docMineralkommunene
download 
Report Transcription
Mineralkommunene
nr. 2 Torsdag 22. januar 2015 Vil ha mineralskatt Løfter groruddalen Det spøker for friskoler Kvalsund-ordfører Ragnar Olsen er beredt til å betale prisen for kobberklondyke – dersom kommunen får noe igjen. Marianne Gjørv jobber med å gjøre Groruddalen i Oslo til et bedre sted å bo. Belastete bydeler i andre storbyer blir også områdeløftet. SIDE 15 Regjeringen vil kreve minst 30 elever for å la friskoler leve. Skoler over hele landet kan bli lagt ned. SIDE 10 Uavhengig av partier og organisasjoner l SIDE 7 A-post Abonnement 29. årgang l Kommunal-Rapport.no Lokalpolitikerundersøkelsen Enda flere positive til reform 70 Berlevåg Hasvik Loppa 56% Flakstad Hamarøy Moskenes Kvænangen Sør-Varanger 60 Kåfjord Nordreisa Storfjord Balsfjord Kautokeino Målselv Bardu Tysfjord 50 Steigen Værøy Røst Sørfold Bodø Fauske Gildeskål Beiarn Lurøy Nesna Dønna Vega Rana Leirfjord 40 Hemnes Herøy Alstahaug Vefsn Hattfjelldal Vevelstad Brønnøy Grane Sømna Bindal Leka Vikna Saltdal Meløy Rødøy Træna 37% Røyrvik Namsskogan Fosnes Høylandet Nærøy Overhalla Grong Flatanger Namsos Osen Namdalseid Snåsa Roan Verran Åfjord Steinkjer Frøya Inderøy Bjugn Verdal Ørland Rissa Leksvik Hitra Levanger Snillfjord Agdenes Trondheim Stjørdal Meråker Aure Malvik Orkdal Hemne Skaun Klæbu Halsa Selbu Melhus Rindal Meldal Tydal Midtre Surnadal Rennebu Gauldal Holtålen Kristiansund Averøy Tingvoll Fræna Eide Gjemnes Sandøy Aukra Molde Haram Midsund Giske Skodje Vestnes Ulstein Ålesund Ørskog Rauma Tynset Os Sunndal Oppdal Herøy Sula Røros Stordal Nesset Hareid Sykkylven Norddal Sande Vanylven Ørsta Tolga Lesja Selje Volda Folldal Stranda Vågsøy Eid Hornindal Dovre Bremanger Alvdal Stryn Sjåk Engerdal Gloppen Flora Sel Rendalen Naustdal Lom Jølster Luster Førde Askvoll Vågå Nord- Ringebu Fron Fjaler Gaular StorSogndal Sør-Fron Hyllestad Høyanger Leikanger Elvdal Årdal Balestrand Solund Vang Øystre Gausdal Øyer Trysil Åmot Gulen Slidre Austrheim Masfjorden Modalen Vik Lærdal Vestre Lillehammer Fedje Etnedal Hemsedal Slidre Ringsaker Radøy Lindås Vaksdal NordNordre Elverum Aurland Aurdal Land Gjøvik Øygarden Meland Osterøy Ål Voss Hamar Gol Løten Våler Askøy SørHol Granvin Ulvik Aurdal Søndre LandVestre Østre Stange Fjell BergenSamnanger Nes Åsnes Kvam Eidfjord Toten Toten Sund Os Fusa Jondal Flå Gran Hurdal Nord-Odal Grue Ullensvang Nore og Uvdal Jevnaker Austevoll Tysnes Krødsherad Ringerike Lunner Eidsvoll Sør-Odal Nannestad Fitjar Kongsvinger Sigdal Kvinnherad Odda Nittedal Ullensaker Tinn Stord Rollag Modum Hole OsloGjerdrum Nes Bømlo Vinje Bærum Skedsmo Etne Eidskog Sauda FlesbergØvre LierAskerLørenskog Rælingen Sveio Nesodden Hjartdal Fet AurskogEikerDrammen Høland Oppegård Enebakk Haugesund Vindafjord Notodden Nedre Røyken Frogn Suldal ÅsSki Trøgstad Rømskog KongsbergEiker Spydeberg Utsira Tysvær Bykle Vestby Seljord Svelvik Hurum Hobøl Tokke Bø Sauherad SandeHolmestrand Askim Eidsberg Karmøy Bokn Finnøy Hof Re Kviteseid Hjelmeland VålerSkiptvedtMarker Horten Moss LardalTønsberg Kvitsøy Rennesøy Rygge Nome Siljan Fyresdal Rakkestad Strand Råde Stokke Andebu Valle Randaberg Stavanger Forsand Nissedal Sandefjord Sarpsborg Skien Nøtterøy Aremark Porsgrunn Sola Sandnes Tjøme Drangedal Fredrikstad Sirdal Bygland Bamble Larvik Klepp Gjesdal Gjerstad Kragerø Hvaler Time Åmli Halden Åseral Vegårshei Hå Bjerkreim Kvinesdal Risør Evje og Eigersund Lund Froland Tvedestrand Hægebostad Hornnes Birkenes Arendal Sokndal Audnedal Iveland Flekkefjord Vennesla Grimstad Songdalen Lyngdal Marnadal Lillesand Farsund Kristiansand Lindesnes Søgne Mandal Lierne 30 29% 20 13% 7% 10 4% 2013 Nesseby Karasjok Tromsø Lenvik Andøy Bjarkøy Tranøy Dyrøy Sørreisa Harstad Salangen Kvæfjord Ibestad Lavangen Bø Sortland Skånland Gratangen Evenes Hadsel Tjeldsund Lødingen Vågan Narvik Vestvågøy Ballangen Øksnes Vadsø Tana 58% Alta Lyngen 47% Flertallet av lokalpolitikere som vil slå sammen egen kommune med andre, fortsetter å øke. Det viser Kommunal Rapports store lokalpolitikerundersøkelse. – Dette er godt nytt, mener kommunalminister Jan Tore Sanner (H). SIDE 4 Kvalsund Skjervøy Berg Torsken Vardø Lebesby Porsanger Karlsøy Båtsfjord Måsøy Hammerfest 49% Smøla Gamvik Nordkapp n Ja n Nei n Vet ikke 0 2015 2014 Kronikk: Sykehjemmene er avanserte medisinske institusjoner. Dette er forsterket etter samhandlingsreformen SIDE 16 EXECUTIVE MBA OFFENTLIG REVISJON Søknadsfrist 15.04.15 NHH.NO/EXECUTIVE 10 · Torsdag 22. januar 2015 Kommunal RappoRt Torsdag 22. januar 2015 · 11 Kommunal RappoRt Tema · mineralkommunene I lille Kvalsund skal gruveselskapet Nussir ASA ha funnet Norges største kobberforekomster gjennom tidene. Miljøvernerne frykter sjødeponi i Repparfjord vil gi ubotelige skader på land og vann og forbereder aksjoner. Gull og svarte fjorder Tonnevis med gruveavfall i Repparfjord skremmer ikke ordfører Ragnar Olsen i Kvalsund. Kommunen vil ha en del av kaka og ber regjeringen ta affære, før industrieventyret sparkes i gang. KVaLsund – Jeg kan fortsatt høre dunkelydene fra fiskebåtene. Det er nostalgi, med gir ordfører Ragnar Olsen i Finn markskommunen Kvalsund, mens han vandrer rundt på det falleferdige fiskemottaket drøye kilometeren fra rådhuset. Ordføreren gir Kommunal Rap port et innblikk i hverdagen fra en svunnen tid. Den gang han som ung gutt leverte fisk ved mottaket, det var yrende liv på kaia og store meng der fisk i Repparfjord. Før folketallet gikk ned, gjennomsnittsalderen opp og arbeidsplassene ut. Ved utgangen av 2014 bodde det ifølge tall fra Norsk statistisk sentralbyrå (SSB) 1.051 men nesker i kommunen; 499 kvinner og 552 menn. – I dag er det lite fisk i Repparfjord, forteller et forbipasserende, eldre ek tepar, som ikke ønsker navnet sitt på trykk. Miljøvernere tror dette hen ger sammen med forrige gruvedrift i fjellområdet Nussir og Ulveryggen på slutten av 70tallet. Nå ligger det an til gjenåpning. I sam me om råde som rundt 10.000 rein trekker til og fra vinter beitene og ut til kalvings og sommer områdene ved kysten, skal gruvesel skapet Nussir ASA ha funnet Norges største kobberforekomster gjennom tidene. Den samlede ressursen for Nussir og Ulveryggen er ifølge selska pet 74 millioner tonn kobbermalm, noe som indikerer driftstid på to ge nerasjoner, gitt uttak på en til to mil lioner tonn kobbermalm i året. Ekteparet fra Kvalsund ønsker ny gruvevirksomhet velkommen, men ikke for enhver pris. De støtter ikke gruveselskapet Nussir ASAs planer om sjødeponi, som innebærer depo nering av hele to millioner tonn gru veavfall årlig i den nasjonalt frede de laksefjorden. Reguleringsplanen har enstemmig støtte i kommune styret, og Kommunaldepartementet har også gitt klarsignal til det de om taler som «kobberklondyke» på sine hjemmesider. Snart kommer det av gjørende svaret fra Miljødirektoratet. Samme problemstilling finnes i Førdefjorden i Sogn og Fjordane, ulemPene Det må aldri bli slik at stor kapitalen og inter nasjonale selskap henter ut naturres sursene og lar dritten bli igjen i lokalsam funnene Ragnar Olsen (ap), ordfører i Kvalsund Positive konsekvenser Vi får igjen arbeidsplasser, inntekter til hver enkelt, skatteinntekter til kommunen, nye arbeidsplasser, bedre helsetjenester, bedre veier Miljøorganisasjonene, reindriftsnæringa og jordmødrene i Finnmark frykter konsekvensene av kobbergruven i Kvalsund. Men bygda forfaller, og mulighetene for kobber-rush gir ordfører Ragnar Olsens ny framtidstro. Kommunen krever at staten innfører mineralskatt. men her har Miljødirektoratet sagt nei til sjødeponi av hensyn til fiskear ter. Nå er det opp til regjeringen om direktoratets vedtak blir siste ord i sa ken. Advarslene Miljøvernere og representanter for fiskerinæringen og reindriftsnærin gen rasler med sablene og gjør seg klare til aksjoner. De frykter kon sekvensene blir katastrofale for liv både i hav og på land. Ifølge Havforskningsinstituttet in neholder Nussiravfallet store meng der kobber, som er giftig for fisk. To uavhengige undersøkelser gjennom ført av Sintef og Det Norske Veritas slaktet i høst rapporten fra Akvaplan Viak som danner grunnlaget for Nus sirs konsekvensutredning om gruve driften. Kritikken går i hovedsak ut på at målingene Akvaplan Viak har gjort, ikke fanger opp strømforholde ne i hele Repparfjord. Dette har også Havforskningsinstituttet påpekt i len gre tid. En rapport fra Norut fra 2011 konkluderer videre med at gruvedrif ten vil bety et betydelig inngrep i sa misk reindrift i regionene. Nylig ble det også kjent at kobbergruva kan in neholde radioaktive stoffer. Men ordføreren velger fortsatt å se mulighetene et kobberklondyke vil gi, både for Kvalsund og regionen. Gruveselskapet lokker blant annet med 150 direkte arbeidsplasser og rundt 500 arbeidsplasser som kon sekvens av kobberdriften. Mineralskatt – Her ligger det verdier for 30-40 50 milliarder kroner, det er enorme summer. Det er viktig at vi nå får ord ninger på plass som kommunen kan nytte seg av, at ikke alt havner i lom ma på gruveselskapet, sier Olsen, og peker mot steinbruddet i det gamle gruveområdet ved Repparfjord. Kommunen har, med plan og byg ningsloven i hånd, lagt til rette for at gruveselskapet skal kunne ta tonne vis med kobber ut av fjellet over flere tiår og deponere avfallet i fjorden. Nå vil den ha noe tilbake. – Det må aldri bli slik at storkapita len og internasjonale selskap henter ut naturressursene og lar dritten bli igjen i lokalsamfunnene, mener ord føreren. Han mener at omlag 1 prosent av brutto omsetning er rimelig kom pensasjon. Etter Nussirs foreløpige beregninger vil det gi kommunen 10 millioner kroner årlig. Så langt har forhandlinger med Nussir om kravet ikke ført frem. – Det ville være galskap hvis kom munene ikke skulle få noe igjen. Man kan sammenlikne det med et tyveri. De (staten eller selskapene) stjeler da fra befolkningen, og det er jeg ikke med på, sier Olsen. Han har støtte fra ordførere i 15 andre mineralkommuner. De mener det er på tide at staten innfører en mineralskatt, liknende beskatningen vi har på olje og vannkraft. De krever videre at kommunenes rolle blir ty deliggjort i lovverk og politikk. 2.500 mrd. Bakgrunnen for kravet fra mineral kommunene er at Norges geologiske undersøkelse (NGU) har kartlagt mi neralforekomstene i landet og me ner det kan være snakk om mineral verdier til nærmere 2.500 milliarder kroner, basert på dagens priser. Det er cirka halvparten av det norske ol jefondet, som i dag er på rundt 4.700 milliarder kroner. Koordinator Jan Sverre Sandstad i prosjektet Mineralressurser i Nord Norge (MINN) ved NGU bekrefter at de nå har et godt grunnlag for at sel skaper skal kunne lete videre etter en rekke metaller og mineraler (se kart). I dag er tre metallgruver i drift. Alle baserer seg på jernmalm: Syd varanger Gruve AS i Kirkenes (Finn mark), Rana Gruber AS i Mo (Nord land) og Titania AS i Sokndal (Roga land). Til sammen står disse bedrifte ne for nesten 1.000 årsverk. I Kautokeino har kommunestyret, av hensyn til reindriften, sagt nei til det svenske gruveselskapet Arc tic Golds planer om ny kobber og gull ut vinning i de nedlagte gruvene i Biedjovággi. sPillet Vi vil ikke spille rus sisk rulett med bar nas helse Annie Henriksen, jordmor og naturverner Jordmor og leder i Naturvernforbundet i Vest-Finnmark, Annie Henriksen, er bekymret for gift fra utslippene i Repparfjord, som igjen påvirker fisken, og som tilslutt havner i morsmelken og skader barna. – Russisk rulett Det er flere positive sider med gruve drift, innrømmer Annie Henriksen fra Kvalsunds nabokommune Ham merfest. – Men vi vil ikke ha mer gift i mors melka. Henriksen representerer Natur vernforbundet i VestFinnmark, den samiske befolkning og Den Norske jordmorforening i Finnmark. Fra fis kehavnen i Kvalsunds nabokommu ne Hammerfest forteller hun at jord mødrene allerede i dag fraråder gra >>> 12 · Mineralkommunene Torsdag 22. januar 2015 vide og ammende i Finnmark å spise fisk mer enn to ganger i uka, på grunn at den høye forekomsten av tungme taller. Henriksen sier det er så lite vi vet om hvordan utslippene vil påvirke helsen til våre barn. Og på en vektskål mener hun barna veier tyngst. – Vi vil ikke spille russisk rulett med barnas helse. Sammen med fisker Jonny Petter sen på MS Havørnen, også han fra Hammerfest, står hun klar til å støtte aksjoner dersom direktoratet nå gir klarsignal til sjødeponi. – Det er mulig gruvedriften pynter på økonomien i Kvalsund, men skade ne på bunnen og sjøen blir i tiår frem over, sier Pettersen. Han frykter at kobberavfallet skal bli ført ut i Finnmarks viktigste matfat og gjøre ubotelig skade for fremtidige generasjoner. Kommunal Rapport Her er mineralpotensialet størst i nord Norges geologiske undersøkelser har siden 2011 fått 120 millioner kroner i statlig støtte for å avklare ressurspotensialet. Så langt har NGU kartlagt over 70 prosent av mineralforekomstene i NordNorge, gjennom MINN-programmet (Mineraler i Nord-Norge). Arbeidet fortsetter i 2015 på et mer detaljert nivå. Utvikling av enkeltforekomster er imidlertid en oppgave for kommersielle bedrifter. – NGU har som oppgave å avklare muligheter og potensial for forekomster som skal hjelpe industrien i gang og gjøre forvaltningen av naturressursene enklere og bedre, opplyser geolog Henrik Schiellerup. Lisa Rypeng, 95894574 [email protected] Finnmark: De viktigste forekomstene av kobber er Nussir i Kvalsund. Områder sør for Varangerfjorden er rik på jernmalm. Lakselv og sørover forbi Karasjok til den finske grensen er det potensial for kobber, nikkel og platinametaller. På Øksfjordhalvøya er det muligheter for funn av nikkel og platinametaller. Nord og nordøst for Kautokeino har potensial for gull. Det er også gull-potensial i et område sør for Kirkenes. Kvarts i Varanger og Kirkenes. Troms: Jern: Belte av jernmalmforekomst som strekker fra Tromsø til sørlige Nordland. Det har blitt jobbet med å avklare gullpotensialet i områder rundt Bardufoss. Stort potensial for nye grafittforekomster i Senja. Stort potensial for marmor og dolomitt på Rolla i Ibestad kommune. Forstår motstanden Ordfører Ragnar Olsen, som gir fra seg ordførerkjedet etter kommunevalget i høst og trekker seg tilbake til tømrer yrket, sier han ikke har noen proble mer med å skjønne motstanden mot naturinngrepene i Kvalsund. – Men ethvert naturinngrep, stort eller lite, har negative og positive kon sekvenser, understreker han. – Vi får igjen arbeidsplasser, inntek ter til hver enkelt, skatteinntekter til kommunen, nye arbeidsplasser, bed re helsetjenester, bedre veier. Alt det et samfunn bidrar til at folk skal kun ne ha det godt. I likhet med ordføreren venter Nus sir-direktør Øystein Rushfeldt spent på svaret fra Miljødirektoratet, som etter planen skal komme i årets første kvartal. Han deler imidlertid ikke ord førerens oppfatning om at mineralut vinning uten mineralskatt til kommu nen kan sammenliknes med et tyveri. – Jeg har ingen kommentar til på standen, men forstår ordførerens po sisjon, sier Rushfeldt. Han sier selskapet støtter bransjeor ganisasjonens forslag til mineralskatt, som innebærer at 25 prosent av den statlige selskapsskatten går til verts kommunen. – Jeg er ikke for å legge nye skatter på et allerede høyt skattenivå i Norge, sier han, og legger til at mineralnærin gen i Norge ikke er så lukrativt at det lønner seg å legge «ekstra bør på byr den». Mandag arrangerte gruveselskapet folkemøte i Kvalsund om temaet «ra dioaktiv stråling fra gruva». Rushfeldt mener det er mye ubegrunnet frykt rundt gruvedriften. – Vi ser saken nærmer seg slutt spurt, og da er det forståelig at noen vil spisse blyanten for å skape opp merksomhet, sier han. Han viser til at Norges geologiske undersøkelser (NGU) har fastslått at nussirmalmen ikke har radioaktivitet ut over det som er normalt i fjell. Når det gjelder Annie Henriksens frykt for tungmetaller i morsmelka, svarer direktøren at det ikke finnes dokumentasjon som støtter påstan den. – Det ligger svært grundige rappor ter til grunn for myndighetenes be slutning. Repparfjord er i dag helt frisk, og det er ingen metaller i næ ringskjeden fra gruvedriften på 70-tal let, slik miljøvernerne hevder. Rushfeldt sier mineralnæringen har dokumentert friske fjorder. – Det er riktig at man forstyrrer bunnmiljøet når man holder på, men etter driften går det fem til syv år og så er miljøet korrigert til normal tilstand. Kartet viser de mest åpenbare mulighetene som NGU ser i dag. Nordland: Større jernforekomst i Mo i Rana. Fauske kommune arbeider med gjenåpningen av kobbergruva i Sulitjelma. Stort potensial for nye grafittforekomster av høy kvalitet i Vesterålen og lenger sør i Nordland. I Vesterålen er det også potensial for apatitt, et råstoff for fosfat. Det er fortsatt et potensial for drivverdige mengder av nikkel i Bruvann, Ballangen. Spesialmetaller som beryllium finnes nordvest for Mo i Rana. Kvarts i Nasafjell i Rana. Talk i Sørfold. Kilde: NGU MINERALSKATT ✦✦Senest i høst løftet statsminister Erna Solberg (H) mineralutvinningen i nordområdene frem som et av de viktigste nasjonale satsingsområdene i tiden fremover. ✦✦Regjeringen har med hjemmel i mineralloven adgang til å fastsette en ressursavgift. ✦✦Det er et økende krav fra mineralkommunene om at de som vil drive gruvedrift i kommunen skal bidra til å fylle kommunekassa gjennom en kommunal mineralskatt. I dag kan kommunene inndrive kroner til kassa med eiendomsskatten. ✦✦Uenigheten om en mineralskatt består i om en slik skatt skal komme i tillegg til det staten krever inn i avgifter og skatt fra slik virksomhet. – Rimelig at kommunene får sin del – Det er svært viktig å få avklart spørsmålet om mineralskatt nå, mener Harald Bergland, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Harstad. Kunne vært rik Dersom mer av ressursverdien ble værende i kommunen, så hadde Fauske vært en rik kommune i dag Harald Bergland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Harstad Harald Bergland mener Kvalsund-ordfører Ragnar Olsen har gode tanker om mineralbeskatning, og stusser over at regjeringen ennå ikke har tatt spørs målet opp. Han sier det er viktig at regjeringen nå tenker langsiktig. – Hvor realistisk er det at kommunene får en gruveskatt på 1 prosent av brutto omsetning? – Det høres rimelig ut, det er ikke alvorlig mye. Hvis det er snakk om en stor forekomst som i Rep parfjord, vil det bli en god slant i kommunekassen. – Er mineraler redningen for Nord-Norge? – Jeg tror det er en ressurs som kan skape verdier og aktivitet - hvis de verdiene blir igjen i de samfun nene som får ulempene, og hvis ulempene ikke er for stor i forhold til verdiene. Det kan hende kostna dene blir så store at det ikke er lønnsomt samfunns økonomisk sett. Bergland har skrevet kapittelet om mineralnæ ringen i boken «Naturressursenes økonomi», som ble utgitt på Gyldendal forlag i fjor høst. I boken omtaler han både Nussir-forekomsten i Kvalsund, Nordic Mining ASAs planer om utvinning av rutil fra Engebøfjellet i Nausdal kommune, forekomste ne av gull og kobber i Bidjovagge i Kautokeino, og Fauske kommunes planer om å gjenåpne gruven i Sulitjelma. «God fordelingseffekt av inntektene fra utvin ningsindustriene er avhengig av streng myndighets kontroll med utvinning og omsetning, skattlegging av utbytte og bruk av skatteinntektene til sosiale for mål», skriver han i kapittelet. – Det er spennende tider, medgir Bergland til Kommunal Rapport. Ettersom mineralforekomstene er en lokal fel lesressurs, er det ifølge Bergland fornuftig å bruke samme beskatningsprinsipper som vi i dag har i ol jesektoren og vannkraft. – Så lenge mineralene er en veldig lønnsom res surs, er det rimelig at en del av verdien går til kom munene. Hvis vi ser historisk på for eksempel Su litjelma, hvor det lenge var gigantiske overskudd, gikk mye av verdiene ut av Fauske. Dersom mer av ressursverdien ble værende i kommunen, så hadde Fauske vært en rik kommune i dag, sier han. Usikkert marked Nussir oppgir gruveselskapet en «break even» - pris på 4-5 US dollar per kg. Men kobberprisen har den siste tiden hatt en markant nedgang. Bergland mener det er vanskelig å si noe om hvor lønnsom mineralsatsingen blir i framtiden. – Det er vanskelig å spå framtiden. Et bredt an vendelsesområde samt at det er påpekt begrenset reserver globalt, trekker imidlertid i retning av en gunstig prisutvikling på kobber. På spørsmål om hva som blir myndighetenes vik tigste oppgave framover, svarer økonomen: – Gjøre gode totalvurderinger. Det er viktig å lyt te til flertallet i Kvalsund kommunestyre, men også ta miljøhensyn. Hvis usikkerheten om miljøkonse kvensene er store, har vi noe som heter «føre varprinsippet». Da må man be om flere undersøkelser om for eksempel dette sjødeponiet. Det kan bety at prosjektet kanskje må utsettes, eventuelt at selska pet pålegges rensekrav eller andre krav som koster for bedriften, men som er en bedre samfunnsmes sig løsning.
