Mange formål – en reform

Transcription

Evaluering av Akershusmuseet
Bård Kleppe, Åsne Dahl Haugsevje og Ole Marius Hylland
TF-rapport nr. 366
2015
Tittel:
Undertittel:
TF-rapport nr.:
366
Forfattere:
Bård Kleppe, Åsne Dahl Haugsevje og Ole Marius Hylland
Dato:
03.09.15
ISBN:
978-82-7401-845-7
ISSN:
1501-9918
Pris:
150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no)
Framsidefoto:
Gamle Hvam museum. Foto: Bård Kleppe
Prosjekt:
Prosjektnr.:
20150610
Prosjektleder:
Bård Kleppe
Oppdragsgiver:
Akershus fylkeskommune
Spørsmål om denne rapporten kan rettes til:
Telemarksforsking
Postboks 4
3833 Bø i Telemark
Tlf: +47 35 06 15 00
www.telemarksforsking.no
Bård Kleppe er utdannet kulturviter fra Høgskolen i Telemark, med master i tverrfaglige
kulturstudier. Han har jobbet som kulturforsker ved Telemarksforsking siden 2008 og er
for tiden også ansatt som stipendiat i internasjonal kulturpolitikk ved Høgskolen i Telemark. Kleppe har gjennomført en rekke større og mindre forskingsprosjekt om kulturpolitikk, museumspolitikk, kunstnere sine arbeidsvilkår og kunstformidling for barn og unge.
Han har publisert evalueringer, rapporter og vitenskapelige artikler om disse emnene.
Åsne Dahl Haugsevje er kulturviter og forsker ved Telemarksforsking. Haugsevje har tidligere arbeidet ved Høgskolen i Telemark, knyttet til masterstudiet i kulturstudier. Hun har
erfaring fra forskning og utredning innenfor flere ulike kunst- og kulturpolitiske emner.
Haugsevje har også erfaring fra prosjektarbeid innenfor kulturminneforvaltning og fra interkommunalt næringsutviklingsarbeid.
Ole Marius Hylland er kulturhistoriker med utdannelse fra Universitetet i Oslo. Han har
hovedfag i folkloristikk og skrev sin doktoravhandling i kulturhistorie om folkeopplysning
på 1800 -tallet. Tidligere har han blant annet arbeidet som foreleser ved Universitetet i Oslo
og som seniorrådgiver i ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum). Han
arbeidet fra 2005 til 2006 som sekretær og skribent for Universitetsmuseumsutvalget (NOU
2006:8). Hylland har arbeidet ved Telemarksforsking siden 2008 og er fagkoordinator for
kulturområdet ved instituttet.
2
Forord
Denne rapporten presenterer resultatene av en gjennomgang og evaluering av Akershusmuseet i
etterkant av museumsreformen. Rapporten fokuserer på dagens og morgendagens museum i større
utstrekning enn på prosessene som førte fram til situasjonen i dag. Arbeidet har pågått sommeren
2015. Rapporten er gjennomført på oppdrag for Akershus Fylkeskommune. Bård Kleppe og Åsne
Dahl Haugsevje har innhentet empiri og skrevet rapporten, Ole Marius Hylland har lest og kommentert. Akershusmuseets ansatte og ledelse har vært svært behjelpelig med å framskaffe informasjon, svare på undersøkelser og være tilgjengelig for intervju. Vi takker for denne hjelpen og håper
rapporten kan være et bidrag til videreutviklingen av museumsarbeidet i Akershus. Vi takker også
Akershus fylkeskommune for oppdraget.
Bø, 15. september 2015
Bård Kleppe
Prosjektleder
3
Innhold
1.
2.
3.
4.
Utgangspunkt og problemstillinger ......................................................................................... 7
1.1
Mandat og problemstillinger ........................................................................................ 7
1.2
Rapportens struktur ..................................................................................................... 8
Metode og empiri.................................................................................................................... 9
2.1
Dokument- og statistikkstudier .................................................................................... 9
2.2
Forenklet bibliografisk gjennomgang ............................................................................ 9
2.3
Nettbasert surveyundersøkelse ................................................................................... 10
2.4
Museumsturné med deltagende observasjon og samtaler ............................................ 10
Museumsreformen og det norske museumslandskapet .......................................................... 11
3.1
Museumsreformen ...................................................................................................... 11
3.2
Museumsfylket Akershus ............................................................................................ 13
Akershusmuseet .................................................................................................................... 15
4.1
Kort om Akershusmuseets historie ............................................................................. 15
4.2
Organisasjonsstruktur og eierskap .............................................................................. 16
4.3
Organisasjonsform og juridiske enheter ...................................................................... 17
4.4
Formål og strategi ....................................................................................................... 19
4.5
Akershusmuseet i tall .................................................................................................. 20
4.6
4.5.1
Samlinger ....................................................................................................... 20
4.5.2
Formidling og besøk ....................................................................................... 22
4.5.3
Ansatte ........................................................................................................... 26
4.5.4
Økonomi ........................................................................................................ 27
Beskrivelse av de enkelte museumsenhetene ................................................................ 30
Strømmen ................................................................................................................... 30
Fetsund Lenser ............................................................................................................ 30
Follo Museum ............................................................................................................ 30
Asker Museum ........................................................................................................... 31
Oslofjordmuseet ......................................................................................................... 31
4
Gamle Hvam Museum ................................................................................................ 31
Urskog-Hølandsbanen ................................................................................................ 32
Linderud gård ............................................................................................................. 32
Ullensaker museum ..................................................................................................... 32
Avistegnernes Hus ...................................................................................................... 33
Aurskog-Høland bygdetun ......................................................................................... 33
Nes Samlinger ............................................................................................................. 34
Eidsvoll museum ......................................................................................................... 34
Lørenskog bygdemuseum ........................................................................................... 35
Skedsmo bygdemuseum .............................................................................................. 35
Lommedalsbanen ........................................................................................................ 36
Rælingen bygdetun ..................................................................................................... 36
Son kystkultursenter ................................................................................................... 36
Hurdal Historielags Samlinger .................................................................................... 37
Oppsummering ........................................................................................................... 37
5.
6.
Erfaringer og vurderinger ...................................................................................................... 38
5.1
Akershusmuseets fortellinger ...................................................................................... 38
5.2
Samlingsforvaltning og bygningsvern ......................................................................... 39
5.3
Dokumentasjon og forskning ..................................................................................... 42
5.4
Formidling .................................................................................................................. 43
5.5
Kommunikasjon og tilgjengelighet .............................................................................. 44
5.6
Kompetanse og ressurser ............................................................................................ 44
5.7
Konsolidering og profesjonalitet ................................................................................. 46
5.8
Konsolidering og frivillighet ....................................................................................... 48
5.9
Skal alle med? ............................................................................................................. 49
Utfordringer og anbefalinger ................................................................................................ 50
Struktur og eierskap ................................................................................................... 50
Akershusmuseets oppgave .......................................................................................... 51
Organisering ............................................................................................................... 51
5
Samlingsforvaltning .................................................................................................... 52
Profesjonalisering ....................................................................................................... 53
Vedlegg ........................................................................................................................................ 54
Survey, gjennomført våren 2015 ................................................................................. 54
Informasjon til informanter ........................................................................................ 56
Referanser .................................................................................................................................... 57
6
1. Utgangspunkt og
problemstillinger
Det norske museumslandskapet har siden begynnelsen av 2000-tallet gjennomgått store omorganiseringer som følge av den nasjonale museumsreformen. For å styrke den faglige museumsvirksomheten, er det satt i gang og gjennomført regionale konsolideringsprosesser der antallet administrative enheter er kraftig redusert. I Akershus fylke ble en konsolidering igangsatt i 2002. I de
neste årene ble en rekke lokale museer i Akershus underlagt det som i 2009 fikk navnet Akershusmuseet. I 2010 ble Follo museum også innlemmet i Akershusmuseet. I dag teller Akershusmuseet i underkant av tjue store og små museer og flere mindre formidlingsarenaer.
Det er tidligere foretatt en gjennomgang av Akershusmuseet. Rapporten fra denne gjennomgangen
(Nordby 2011) tegner et bilde av en organisasjon som har store utfordringer i samarbeidet mellom
sentralleddet og lokalleddene. Nordby skriver blant annet at «det finnes mange eksempler på at
lokalavdelingene direkte motarbeider sentralleddet, eller sentralleddets styring, bl.a. gjennom utstrakt direkte kommunikasjon med politikere og styremedlemmer» (ibid.:16). Dette er sterke ord i
en evaluering, og det tyder på at det har vært store utfordringer knyttet til samarbeid i deler av
organisasjonen. Slike samarbeidsproblemer er imidlertid ikke unikt for Akershusmuseet. I de to
museumsevalueringene Telemarksforsking har gjennomført tidligere (for Telemark museum og
Haugalandsmuseene (Hylland og Kleppe 2011, Hylland 2013a)) var samarbeid mellom sentral
styring og lokale museumsavdelinger en sentral problemstilling. Det var det også i den nasjonale
rapporten utgitt av Norsk kulturråd (Fossestøl m.fl. 2013).
I kjølvannet av Nordbys gjennomgang av Akershusmuseet, ble det utarbeidet et museumspolitisk
grunnlagsdokument for Akershus fylkeskommune (Storsul 2012). Dokumentet bygger blant annet
på intervjuer med personer fra ulike deler av museumsfeltet og peker på noen museumspolitiske
hovedområder og utfordringer for Akershus.
Akershus fylkeskommune hadde en koordinerende rolle i museumsreformen i fylket, og fylkestinget vedtok derfor i 2014 at en ny evaluering av museumskonsolideringen skulle gjennomføres.
1.1 Mandat og problemstillinger
Formålet med dette evalueringsoppdraget er å studere konsekvensene av museumsreformen i
Akershus med utgangspunkt i både nasjonale, regionale og lokale målsettinger.
Den overordnede målsettingen med museumsreformen var at konsolideringen skulle gi en merverdi til museene. Gjennom samarbeid skulle man løfte den profesjonelle driften av museene, samtidig som det lokale arbeidet skulle bestå og helst styrkes. Dette er et springende punkt for konsoliderte museer generelt, også for Akershusmuseet. I Nordby-rapporten ble personkonflikter trukket
fram. Vår rapport er ikke primært en organisasjonsgjennomgang, og vi vil derfor i hovedsak fokusere på konsolideringens foreløpige resultater og konsekvenser og gi faglige råd om hvordan en
videre styrking kan oppnås. Vi har gjennom arbeidet med evalueringen fått forståelse av at Akershusmuseet for tiden arbeider aktivt med å rydde opp i en del forhold som blant annet ble påpekt i
Nordby-rapporten, etablere nye rutiner og skape bedre vilkår for faglig samarbeid og utvikling.
Det er naturlig at det tar tid å omstille en så stor organisasjon som Akershusmuseet, og vi har der-
7
for tatt hensyn til dette i våre vurderinger. Slik vi forstår dette oppdraget er det dermed viktigere å
bidra til å belyse hvordan Akershusmuseet med utgangspunkt i dagens situasjon kan løse sitt samfunnsoppdrag i årene fremover, enn å fokusere på fortidens konflikter og utfordringer.
Et overordnet utgangpunkt for evalueringen har vært å belyse hva konsolideringen faktisk har ført
med seg når det kommer til 1) samlingsforvaltning, 2) forskningsarbeid og 3) formidling. Å si noe
om årsaker til endring er generelt en vanskelig øvelse og innebærer noen metodiske utfordringer.
Et økt besøkstall trenger eksempelvis ikke å skyldes en konsolidering, men kan skyldes helt andre
forhold. Vårt mål med denne evalueringen er likevel å diskutere følgende forhold ved Akershusmuseet:
Samlingsforvaltningen
•
•
•
•
•
•
Rutiner for samlingsforvaltning
Arkiv- og magasinsituasjonen
Bygningsvernet
Sikring av gjenstander og bygninger
Teknisk konservatorarbeidet.
Registreringsarbeid, katalogisering og digitalisering
Forskings- og dokumentasjonsarbeid
•
•
•
Akademisk kompetanse blant de ansatte
Mengden og kvaliteten på dokumentasjonsprosjekter, forskingsprosjekter, publikasjoner og utstillinger
Utveksling og deling av kunnskap på tvers av avdelinger
Formidlingsarbeidet
•
•
•
•
•
•
•
Besøkstall
Pedagogiske opplegg
Opplevelsesverdi og kunnskapsverdi
Museumsavdelingenes identitet utad
Den digitale museumsformidlingen
Museet som møtested
Museet som turistdestinasjoner
1.2 Rapportens struktur
Evalueringsrapporten er organisert i seks kapitler. I kapittel 2 beskriver vi hvordan vi har gått
fram i arbeidet, og hva vårt empiriske materiale består av. Kapittel 3 presenterer hovedtrekkene
ved den nasjonale museumsreformen som danner bakteppet for konsolideringsprosessen i Akershus. I kapittel 4 presenterer vi Akershusmuseet slik det er organisert i dag, og vi gir en kortfattet
beskrivelse av de ulike avdelingene og formidlingsarenaene. I kapittel 5 har vi samlet våre erfaringer og vurderinger av Akershusmuseet. I det siste kapittelet samler vi trådene, peker på de
største og viktigste utfordringene for Akershusmuseet framover og kommer med våre anbefalinger.
8
2. Metode og empiri
Vår gjennomgang av Akershusmuseet har basert seg på fire empiriske kilder: Dokument- og statistikkstudier, en bibliografisk gjennomgang av bøker utgitt av Akershusmuseet eller dets avdelinger, en nettbasert survey-undersøkelse og en besøksturné på 18 av museets avdelinger der vi har
observert museets virksomhet og snakket med ansatte på de ulike avdelingene. Etter vår oppfatning er det empiriske grunnlaget godt for å beskrive dagens situasjon. Det er også denne vi har
valgt å sette fokus på. Grunnlaget for å vurdere endringen som har skjedd gjennom konsolideringsprosessen har vi et svakere grunnlag for å vurdere. Vi har ikke søkt i historiske kilder for å
presentere tidligere prosesser og lignende. Den forrige evalueringen fra Trygve Nordby omtalte
prosessen på et tidligere tidspunkt (2011), derfor har vi valgt heller å rette blikket framover.
2.1 Dokument- og statistikkstudier
De mest sentrale dokumentene vi har gjennomgått er:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Særavtaler mellom Akershusmuseet og avdelingene
Vedtekter for Stiftelsen Akershusmuseet, 2010
Akershusmuseets strategiplan 2013-16
Akershusmuseets forskingsplan 2014-2018
Akershusmuseets rapportering til Norsk kulturråd (og tidligere ABM-utvikling) fra 2009
til 2014
Akershusmuseets årsrapporter for årene 2007-2014
Diverse markedsføringsmateriale utarbeidet av Akershusmuseet og de enkelte avdelingene
St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving
St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014
St.meld. nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv
St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum
Norsk kulturråds museumsstatistikk
2.2 Forenklet bibliografisk gjennomgang
For å vurdere kvaliteten på forskningsarbeidet ved Akershusmuseet, har vi gjennomført en forenklet bibliografisk analyse (jf. Sivertsen 2003) av museets publikasjoner de siste 5 årene. Denne metoden har vi benyttet for å skaffe en oversikt over publiseringens omfang, innhold og faglige nivå,
og for å belyse hvordan utviklingen av forskningsproduksjonen har vært over tid og gjennom årene med konsolideringsprosesser. Et overordnet formål med den bibliografiske analysen er å vurdere i hvilken grad konsolideringen så langt ser ut til å ha bidratt til å løfte forsknings- og dokumentasjonsarbeidet som drives av de faglig ansatte i sentralleddet og ved de enkelte avdelingene.
9
2.3 Nettbasert surveyundersøkelse
Mange av problemstillingene i dette evalueringsoppdraget dreier seg om hvilke konkrete effekter
konsolideringen har hatt til nå. For å avdekke dette på en grundig og balansert måte, har det vært
nødvendig å innhente erfaringer fra mange ulike interessenter, ikke minst fra alle de enkeltpersonene som gjennom arbeid eller verv har god kjennskap til virksomheten på de enkelte avdelingene.
Nettbasert spørreundersøkelse er en effektiv metode som gir mye og rik informasjon, og der
mange ulike interessenter får anledning til å uttale seg.
Undersøkelsen er utarbeidet i nettverktøyet SurveyXact, og sendt ut pr. e-post. Spørsmålene ble
utformet i all hovedsak som åpne spørsmål der respondentene kunne skrive fritt, evt. hoppe over
spørsmål som ikke var relevante for dem. Spørsmålene i undersøkelsen er for øvrig gjengitt bakerst i denne rapporten.
Utvalget av mottakere ble gjort i samråd med oppdragsgiver. Utvalget inkluderte følgende kategorier mottakere:
•
•
•
•
•
•
Ansatte
Styremedlemmer i Akershusmuseet
Styremedlemmer i avdelingsstyrer
Kultursjefer/ansvarlige for kultur i kommune der det finnes museumsavdeling
Kulturkontakter ved skoler som benytter museets tilbud
Representanter for sentrale reiselivsaktører i Akershus
Surveyen ble sendt ut til totalt 193 personer, med en svarprosent på 63 %. Blant de ansatte var
svarprosenten 98 %. Mange av respondentene gav utfyllende svar på de åpne spørsmålene.
2.4 Museumsturné med deltagende observasjon og samtaler
Selv om surveymaterialet gir et godt grunnlag for å besvare mange av problemstillingene i dette
oppdraget, ønsket vi også å danne oss våre egne inntrykk av de ulike museumsavdelingene. Derfor
gjennomførte vi parallelt med surveyundersøkelsen en museumsturné der vi var innom alle museets avdelinger, inkludert mange av de mindre enhetene. Turnéen ble gjennomført av Bård Kleppe
og Åsne Dahl Haugsevje over fem dager i løpet av juni måned 2015. I løpet av disse dagene besøkte vi 18 enheter: Museumsfabrikken på Strømmen, Oslofjordmuseet, Asker museum, Lommedalsbanen, Follo museum, Avistegnernes Hus, Son kystkultursenter, Gamle Hvam museum, Stein Skole, Eidsvoll museum, Ullensaker museum, Skedsmo museum, Lørenskog bygdemuseum, Rælingen
bygdetun, Linderud gård, Fetsund Lenser, Aurskog-Høland bygdetun og Urskog-Hølandsbanen.
Vi tilbrakte ca. 1-2 timer på hvert sted, tok anleggene i øyensyn, besøkte utstillingene og snakket
med ansatte. Formålet med turnéen var dels å skaffe oss en forståelse av hva Akershusmuseet består av og gjøre oss kjent med mangfoldet og hver enkelt avdelings særtrekk og utfordringer, dels
å oppleve hvert enkelt museum slik de framstår for publikum. Hvert museum ble så langt det var
mulig forsøkt besøkt i ordinær åpningstid. En rundreise som dette er et ressurskrevende metodisk
grep, men har uten tvil gitt oss et helt annet utgangspunkt for å vurdere Akershusmuseet, enn dersom vi utelukkende skulle basert oss på andres beskrivelser. Rundreisen har også gitt oss et nyttig
grunnlag i analysearbeidet av surveymaterialet.
10
3. Museumsreformen og det
norske museumslandskapet
Dette kapittelet dreier seg om den bredere konteksten som Akershusmuseet inngår i. Museets arbeid og den omorganiseringen det har gjennomgått er en del av en større museumspolitisk og museumsfaglig sammenheng. Her gjennomgår vi i korte hovedtrekk den nasjonale museumsreformen
og de statlige målsettingene ved museumspolitikken, samt enkelte av museenes utfordringer i forlengelsen av disse. Dette kapittelet er en bearbeiding av et tilsvarende kapittel i en av våre tidligere
rapporter (Hylland og Kleppe 2011).
3.1 Museumsreformen
De norske museene er i dag formet av de prosessene som er knyttet til museumsreformen. Grunnlaget for denne reformen ble lagt ved St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, den såkalte abm-meldingen. Utgangspunktet for reformen lå i et fragmentert, varierende og
lite samordnet museumslandskap. Ved museumsreformens start var antallet museumsenheter over
700, og over 300 av dem fikk tilskudd over Kulturdepartementets budsjett. Målsettingen med reformen ble utdypet i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, kulturmeldingen.
Her beskrives blant annet målene for museumsreformen slik:
Siktemålet er å få til ei institusjonell opprydding, slik at ein i kvart fylke vert sitjande att med
eit mindre tal konsoliderte museum eller museumsnettverk, dvs. einingar med ei så sterk fagleg
og økonomisk plattform at dei på ein meiningsfull måte kan inngå i eit samla nasjonalt nettverk. Tanken er ikkje å sentralisera, og det er lagt vekt på at lokale museum skal bestå som
formidlingsarenaer innanfor ein konsolidert fagleg og institusjonell struktur. Oppsummert er
dei retningsgjevande prinsippa å bevara og styrkja lokalt engasjement og deltaking i kulturvernet, å tryggja fagleg kompetanse på regionalt nivå og å samordna musea i eit nasjonalt
nettverk. (s. 178).
I dag består det statlig støttede museums-Norge av 65 museumsenheter (samt enkelte spesialmuseer som mottar støtte over andre budsjetter). Antallet lokalavdelinger, formidlingsarenaer og separate anlegg er selvsagt langt større, men dette tallet vitner om en drastisk reduksjon i antallet
juridiske enheter med statlig tilskudd. Den statlige ambisjonen med museumsreformen består samtidig i noe langt mer enn en reduksjon i antallet administrative enheter. Den viktigste ambisjonen
har vært knyttet til en faglig styrking av museumsarbeidet i Norge. Denne ambisjonen er rotfestet
i en tro på at større enheter gjør det enklere å utvikle robuste fagmiljøer, og dermed at det faglige
arbeidet i museene kan utvikles og forbedres. I noen grad er det også gitt føringer i forhold til
hvor store og mange de norske museumsenhetene bør være. Det er uttrykt ambisjoner om at hvert
fylke bør ha et sted mellom ett og seks museer. Det er også uttrykt eksplisitt at den enkelte konsoliderte enhet bør ha minimum 8-10 årsverk i faste stillinger.
Et av virkemidlene til faglig utvikling og faglig samordning i museumsreformen har også vært de
nasjonale museumsnettverkene. Det er en statlig ambisjon og føring at alle museene skal delta i
utvikling og drift av ulike nasjonale museumsnettverk. P.t. er det 24 slike faglige museumsnettverk. Fordelingen av fagområder og ansvar for nettverkene er som vist i den følgende oversikten:
11
Nettverk
Ansvarlig museum
Arbeiderkultur
Bergkunstnettverket
Bergverksnettverket
Botaniske hager
Byggnettverket
Drakt og tekstil
Fiskerihistorie og kystkultur
Handverk
Herregårdsnettverket
Kulturlandskap
Kunstnettverket
Kvinnehistorie
Litteraturnettverket
Luftfart
Magasin og bevaring
Medisinsk historie
Minoriteter og kulturelt mangfold
Musikk og musikkinstrumenter
Nasjonalt samisk museumsnettverk
Samtidsnettverket
Sjøfartsnettverket
Skognettverket
Teknologi- og industrihistorie
Norsk Industriarbeidermuseum
Verdensarvsenteret for bergkunst - Alta Museum
Norsk Bergverksmuseum
Naturhistorisk museum
Ryfylkemuseet
Valdresmusea
Museum Vest
Stiftelsen Lillehammer museum
Østfoldmuseene
Musea i Sogn og Fjordane
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Anno museum
Nynorsk kultursentrum
Norsk Luftfartsmuseum
Museene i Sør-Trøndelag
Norsk Teknisk Museum
Oslo museum
Museene i Sør-Trøndelag
RiddoDuottarMuseat
Stiftelsen Lillehammer museum
Norsk Maritimt Museum
Anno museum
Norsk Teknisk Museum
Museumsmeldingen Framtidas museum (St.meld. nr. 49 (2008-2009) sier at museumsreformen
bygger på tre hovedpremisser:
•
•
•
Lokal forankring
Regional konsolidering
Nasjonal nettverksbygging
Dermed er det også uttrykt målsettinger på tre forvaltningsnivåer og tre geografiske nivåer. Museene skal ha en lokal forankring, de skal utvikle større og sterkere museumsenheter på regionalt
nivå, og de skal inngå i et nasjonalt faglig samarbeid innenfor de faglige nettverkene.
De nasjonale målsettingene for museumspolitikken har ligget nokså fast gjennom hele perioden og
gjennom hele prosessen med en nasjonal museumsreform. Det har gjennomgående vært fokusert
på museene som faglige institusjoner med både et vidt spekter av faglige oppgaver og et bredt
samfunnsansvar. Oppgavene og samfunnsansvaret er gjerne samlet under noen faste begrep som
viser spennvidden i museumsvirksomheten. Dette gjelder særlig begrepene forvaltning, formidling
og forskning. I den seneste museumsmeldingen ble disse tre områdene komplettert med et fjerde
begrep – fornying – som nettopp var et forsøk på å begrepsfeste museenes samfunnsansvar. Museumsmeldingen oppsummerer hovedmålene for museumssektoren på denne måten:
Forvaltning: Museenes samlinger skal sikres og bevares best mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publikum og for forskning. Viktige delmål vil være gode sikrings- og bevaringsforhold
samt prioritering og koordinering av samlingene.
12
Forskning: Forskning og kunnskapsutvikling ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling. Et delmål vil være økt forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskapssektoren.
Formidling: Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle.
Det innebærer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt.
Fornying: Gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering, skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle.
Et delmål vil være å utvikle digital forvaltning og formidling” (Ibid.:146).
3.2 Museumsfylket Akershus
Akershus skiller seg ut som fylke i Norge. 54 % av befolkningen bor innfor det som SSB definerer
1
som tettstedet Oslo . I dag omkranses Oslo av Akershus med to regioner på østsiden av byen og
en region på vestsiden av byen. Med dagens kommunestrukturdebatt er det ikke gitt at fylket vil
bestå i sin nåværende form om ti eller tyve år. Det pågår for tiden et arbeid knyttet til mulige regionreformer og endringer i regioninndelinger, og i tidligere utredninger har det blitt tegnet opp
kart der Akershus slås sammen med Oslo og Østfold (Selstad 2004). Hvilken konsekvens en slik
eventuell reform vil ha for museumslandskapet er uvisst, men større regioner åpner for konsoliderte museer som i større utstrekning enn i dag går på tvers av dagens fylkesgrenser.
Den tette tilknytningen til Oslo innebærer også at mange i Akershus reiser til Oslo når de skal delta på et kulturarrangement eller gå på museum. Figur 3-1 viser museumsbesøk pr. innbygger for
Akershus og nabofylkene. Det er grunn til å tro at det høye museumsbesøket i Oslo inkluderer
mange besøkende bosatt i Akershus. Lokaliseringen betyr samtidig at publikumspotensialet til
museer i Akershus er stort.
Akershusmuseet er representert med over 20 avdelinger/formidlingsarenaer i fylket. Likevel er det
flere sentrale museale institusjoner i Akershus som ikke er en del av det konsoliderte Akershusmuseet. Det gjelder Henie Onstad kunstsenter, Oscarsborg festningsmuseum, Forsvarets Flysamling
2
3
Gardermoen , Eidsvoll 1814 og Vitenparken Campus Ås. Vi har ikke blitt bedt om å vurdere den
samlede museumsstrukturen i Akershus, men man kan likevel stille seg spørsmål omkring dette.
1
2
http://ssb.no/223508/tettsteder.folkemengde-og-areal-etter-kommune.1.januar-2014
Museet var tidligere en avdeling under Akershusmuseet.
3
Vår oversikt er basert på institusjoner som har rapportert til Norsk kulturråd i 2015, og inkluderer således de største
institusjonene, men er ikke en komplett oversikt over alle museer.
13
Østfold
0,2
0,3
Betalende
Annet
Akershus
0,2
Hedmark
0,9
Oslo
3,7
0,0
0,4
0,2
3,3
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
Figur 3-1: Museumsbesøk pr. innbygger i Akershus, Østfold, Hedmark og Oslo 2013. Kilde: Norsk kulturindeks 2013.
14
4. Akershusmuseet
Konsolideringen av Akershusmuseet har foregått i flere etapper helt siden 2002. Dette kapittelet er
en gjennomgang av Akershusmuseet slik det er i dag. Kapittelet innledes med en beskrivelse av
Akershusmuseets nåværende organisering. Deretter belyser vi hva som er museets offisielle formål
og strategier. Videre gir vi en oversikt over tallmateriale som er relevant for å beskrive forhold
omkring museets samlingsforvaltning, forskning/dokumentasjon, formidling og kompetanse. For å
komme nærmere en konkret forståelse av hva Akershusmuseet består av og tilbyr, vil vi til sist gi
en kort omtale av hver enkelt museumsenhet.
4.1 Kort om Akershusmuseets historie
Det profesjonelle museumsarbeidet i Akershus startet for alvor på slutten av 70-tallet. Fram til da
hadde den museumspolitiske strategien bestått i å overlate det overordnede ansvaret for museumsarbeidet i fylket til Norsk folkemuseum og andre museer i Oslo (Amundsen 2013b). Da arbeidet da skjøt fart, var det en prosess drevet nedenfra av historielag og lokale museer. For å utløse
statlige tilskudd og for å løfte det faglige arbeidet ved de mange historielag, bygdemuseer og samlinger, så man behovet for et overbyggende fylkesmuseum. I tråd med tidens desentraliserte ånd
fryktet man at fylkesmuseet skulle bli en tung, sentral organisasjon som la sterke føringer for det
lokale arbeidet. Med etableringen av Forbundsmuseet i Akershus forsøkte man å etablere nettopp
dette, en museumsinstitusjon som «skulle yte konkrete og praktiske museumstjenester til lokale
museer og til historielag, men den skulle også ivareta Akershus-perspektivet i sitt arbeid» (ibid.:
39). Allerede her ser vi kimen av den konflikten som har vedvart siden den gang, og som også vil
være sentral i denne evalueringen. På den ene siden var museet tenkt å ha en tjenestegivende funksjon ovenfor de mange lokale initiativene, i stor grad også organisatorisk underlagt disse. På den
andre siden skulle det nye forbundsmuseet «løfte blikket» og ha et overordnet ansvar for museumsvirksomheten i Akershus.
Kari Amundsen fortolker dette som en konflikt mellom en akademisk musealitet og lokal musealitet (Amundsen 2013a). Akershus kulturvernråd, som var en paraplyorganisasjon for lokalmuseer
og historielag, skulle legge rammene for hva forbundsmuseet skulle jobbe med, mens Forbundsmuseet skulle gi råd til hva de samme lokalmuseene skulle arbeidet med. Det framsto som et styringsmessing paradoks at «de samme lokale representantene som i den ene relasjonen til FiA var
museumsfaglig inkompetente, i den andre relasjonen var fagkyndige og skulle være FiA overordnet» (ibid.: 237).
Dette styringsforholdet ble endret med opprettelsen av stiftelsen Akershus Fylkesmuseum i 1992.
Da ble fylkesmuseet organisatorisk endret til en stiftelse, og kulturvernrådets reelle makt over museet ble drastisk svekket. Museet var fortsatt en museumsmessig «Johan uten land», i og med at
museet ikke hadde egne samlinger eller besøksavdelinger. Slik sett var de prisgitt det øvrige museumsarbeidet i fylket. Likevel sto de nå noen friere til å fokusere på oppgaven med å ivareta Akershusperspektivet. De brukte da også mer av tiden sin på generelt museumsarbeid i fylket, i samarbeid med, eller uavhengig av de små museene. Utstillingen «Reisen til Akershus» som åpnet i 2000
var et eksempel på dette.
Med konsolideringsprosessen på begynnelsen av 2000-tallet dreide museets oppgave atter i en ny
retning. De ble nå tilført «land» i den forstand at de fikk det overordnede driftsansvaret for stadig
15
nye enheter. Funksjonen museet hadde hatt som rådgiver og tjenesteleverandør ble samlet under
betegneselen «Museumstjenesten». Selv om avdelingene fortsatt hadde en relativt frittstående rolle
i forhold til det som nå hadde fått navnet Akershusmuseet, ble driften og markedsføringen av disse en vesentlig oppgave. Utover 2000-tallet ble stadig nye museer innlemmet i organisasjonen, og
mye oppmerksomhet ble viet til denne organisasjonsbyggingen.
4.2 Organisasjonsstruktur og eierskap
Akershusmuseet er juridisk organisert som en stiftelse. Styret for stiftelsen ledes for tiden av tidligere fylkesrådmann i Akershus, Harald Horne. Horne er også styreleder i Østfoldmuseene. Til
daglig ledes museet av direktør Cecilie Øien, som ble ansatt i 2014. Organisatorisk har Akershusmuseet en ledergruppe bestående av avdelingsdirektør for museumstjenesten, leder for kommunikasjonsavdelingen, økonomileder samt avdelingsdirektørene ved henholdsvis Asker museum,
Oslofjordmuseet, Follo museum og Fetsund lenser. De to sistnevnte har avdelingsansvar for underavdelinger. Avdelingslederne ved de andre museumsavdelingene rapporterer direkte til direktøren, men de sitter ikke i ledergruppa.
Asker museum
Oslofjordmuseet
Follo museum
Roald Amundsens hjem
Avistegnernes hus
Son kystkultursenter
Fetsund lenser
Våtmarkssenteret
Gamle Hvam Museum
Museumstjeneste
Administrasjon
Urskog-Hølandsbanen
Lørenskog bygdemusem
Styret
Direktør
Nes Samlinger
Kommunikasjon
Eidsvoll Museum
Lommedalsbanen
Linderud Gård
Aurskog Høland bygdet.
Rælingen Bygdetun
Egen stiftelse
Underlagt egen stiftelse
Skedsmo Bygdemuseum
Kommunalt eid
Ullensaker museum
Hurdal H. Samlinger
Fylkeskommunalt eid
Figur 4-1: Organisasjons- og eierskapskart for Akershusmuseet
Akershusmuseet har i dag ikke et juridisk eierskap til noen av avdelingene. Syv av avdelingene er
egne stiftelser, ni av avdelingene eies av vertskapskommunen, mens en avdeling eies av Akershus
fylkeskommune.
Til mange av avdelingene er det også tilknyttet venneforeninger. Disse har noe ulike juridisk struktur, men ingen av disse har eierskap i noen av avdelingene. Felles for disse er at de på frivillig basis
bistår museumsarbeidet. Mange av de ansatte opplever venneforeningene som uunnværlige i sitt
arbeid.
16
4.3 Organisasjonsform og juridiske enheter
En konsolidering innenfor museumsreformen er også i de fleste tilfellene en formell omorganisering som innebærer endring av organisasjonsformer, av avtaler mellom slike, av vedtekter, ansvarsforhold og eiendomsforhold. I den forrige evalueringen av Akershusmuseet konkluderer
Nordby blant annet med at det er en utfordring å samle Akershusmuseet til ett museum, som har
hele 17 separate avdelinger, like mange medlemmer i en ledergruppe og like mange samarbeidsorganer, deriblant eierstyrer, som skal sørge for en dialog mellom tidligere enheter og den sentrale
administrasjonen i museet (Nordby 2011). Vi skal ikke gå detaljert inn på denne delen av organisasjonen i denne evalueringen. Det er likevel verdt å kommentere de formelle avtalene, og de juridiske enhetene som Akershusmuseet består av. En slik gjennomgang foretok vi også i vår evaluering av Telemark museum (Hylland og Kleppe 2011) og Haugalandsmuseene (Hylland 2013a),
men disse problemstillingene synes like relevante i Akershusmuseets tilfelle.
Som beskrevet i forrige kapittel tre består den juridiske enheten Akershusmuseet, som er en stiftelse, av syv stiftelser og ti kommunalt eller fylkeskommunalt eide enheter. Det viktigste dokumentet
som styrer forholdet mellom den overordnede stiftelsen og disse andre enhetene, er den såkalte
konsolideringsavtalen. Denne avtalen er inngått med de fleste eiere, både stiftelser og kommuner.
Konsolideringsavtalen er et svært sentralt dokument for den konsoliderte enheten Akershusmuseet, og på mange måter det enkeltstående dokumentet som konstituerer enheten som ett museum.
Det foreligger ikke en standardkontrakt for alle konsolideringer innen Akershusmuseet, men en
gjennomgang av de avtalene som eksisterer, viser at flere punkter går igjen mer eller mindre uforandret. I konsolideringsavtalen med Follo museum er det særlig to punkt vi vil trekke fram, punkt
3.1 og punkt 7. Disse finner vi også igjen i de andre avtalene. Her kan vi lese følgende:
3.1 Drift og forvaltning
Stiftelsen Akershusmuseet overtar ansvaret for gjennomføring og finansiering av all virksomhet knyttet til drift og forvaltning av Follo museum sine samlinger. Dette omfatter:
Styring og økonomi
Arbeidsgiveransvar
Publikumsrettet virksomhet
Sikring, lagring og vedlikehold av samlinger og anlegg jfr. pkt. 4.2
Tilvekst til samlingene
Kunnskapsproduksjon og forskning
Faglige konsulenttjenester og andre oppdrag
Andre oppgaver.
7. Tilpassing av vedtekter
Stiftelsen Follo museum forutsettes å fatte nødvendige vedtak for å harmonisere og tilpasse
sine vedtekter til innholdet av avtalen, og til det forhold at Follo museums virksomhet
overføres til Stiftelsen Akershusmuseet. I tilfelle det er konflikt mellom vedtektene, er det
Stiftelsen Akershusmuseets vedtekter som skal gjelde.
Det er noen åpenbare utfordringer knyttet til avtaleverket og forholdet mellom de juridisk selvstendige enhetene innenfor Akershusmuseet. Dette gjelder særlig det formelle grunnlaget for styring av museet som en enhet, forholdet mellom denne enheten og de såkalte eierstyrene, samt forholdet mellom flere enheters formål og vedtekter.
Gjennom konsolideringsavtalen med Akershusmuseet har de underliggende enhetene overlatt
drift- og forvaltningsansvar til stiftelsen Akershusmuseet. Det eneste gjenværende formålet er ei-
17
endomsrett. Dermed er formålet til de tidligere enhetene vesentlig endret. Dette ser ikke ut til å
være reflektert i vedtektene til noen av de stiftelsene som nå forvaltes av Akershusmuseet.
Det følgende er eksempelvis formålet til stiftelsen Fetsund Lenser, slik det er formulert deres vedtekter (faksimile fra Stiftelsesregisteret):
Stiftelsen Follo museum har på sin side formulert det følgende formålet (faksimile fra Stiftelsesregisteret):
Disse to formålsparagrafene går ikke nødvendigvis på tvers av det formålet som ligger til Akershusmuseet som helhet. Samtidig er det åpenbart at de ikke reflekterer den vesentlige endringen
som skjedde i og med inngåelsen av konsolideringsavtalen. Som vi har sett medførte denne avtalen
at de tidligere enhetenes formål ble redusert fra å være drivere av et museum til å være passive
eiere av samlinger og anlegg. En stiftelse og et styre som kun har til hensikt/formål å være en eier
har for det første en svært begrenset funksjon, og for det andre er det viktig at både innretning,
vedtekter og konkret arbeid gjenspeiler denne funksjonen. Det ser ikke ut til å være tilfelle pr. i
dag (med forbehold om at Stiftelsesregisteret har tilgjengeliggjort de sist reviderte vedtektene).
Juridisk og organisasjonsmessig representerer Akershusmuseet et ikke utypisk eksempel i museumslandskapet. Samtidig finnes det få paralleller utenfor museumssektoren. Det gjelder organiseringsformen der stiftelser ”ligger under” stiftelser, selv om de pr. definisjon ikke kan være underlagt eller styres av en annen stiftelse. Det gjelder også insisteringen på å skille mellom ”eierstyrer”
og ”driftsstyrer”. Da vi i forbindelse med evalueringen av Telemark museum kontaktet Stiftelsestilsynet for å konsultere en juridisk fagperson der omkring dette, fikk vi til svar at det ikke gir forvaltningsmessig mening å bruke dette skillet. Vi konkluderte dermed med det følgende:
18
Eierstyrebegrepet ser ikke ut til å ha et godt juridisk eller forskriftsmessig fundament. Et styre
for en stiftelse skal sørge for at formålet til stiftelsen blir fulgt, enten dette formålet gjelder museumsdrift, gjenstandsforvaltning, passivt eller aktivt eierskap (Hylland og Kleppe 2011:52) .
Som vi allerede har sett sto det i punkt 7 i konsolideringsavtalen, at det påligger de tidligere museene å harmonisere sine vedtekter så de reflekterer de endringene som er gjort i og med denne avtalen. Det ser i utgangspunktet ikke ut til å ha blitt gjort. Det viktigste med en endring ville vært en
endring av formålet, som er en stiftelses sentrale legitimeringsgrunnlag. Når dette formålet ikke er
endret i vedtektsform, er det vesentlig misforhold mellom de eksisterende, tidligere vedtektene, og
den nye avtalen som er inngått mellom Akershusmuseet og de tidligere museumsenhetene. Dette
skaper et svært uheldig formelt vakuum. Det er også mulig å tolke det slik at siden disse vedtektene ikke er endret, er de heller ikke gyldige på flere området Dette fordi konsolideringsavtalene
eksplisitt sier at det er Akerhusmuseets vedtekter som skal gjelde i de tilfeller der det er konflikt
mellom den underliggende enhetens og Akershusmuseets vedtekter.
4.4 Formål og strategi
Akershusmuseets hovedmål er «å være et profesjonelt fylkesmuseum som setter dagsorden for kul4
turminnevern og samtidsdokumentasjon gjennom forskning, formidling, forvaltning og dialog» . I
gjeldende strategiplan for museet fremholdes det at dette målet skal nås gjennom at museets ansatte skal være inkluderende, kunnskapssøkende og troverdige. Planen understreker også at museet
skal legge vekt på mangfold og lokal forankring, og det skal innta rollen som «aktiv samfunnsak5
tør og dialoginstitusjon med vekt på nytenking, skapende innsikt og kritisk refleksjon» . Akershusmuseet skal, i henhold til strategiplanen som gjelder fram til 2016, ha særskilt fokus på følgende sju satsingsområder:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Det mangfoldige Akershus
Det digitale Akershusmuseet
Kommunalt fokus
Bevaring for framtiden
Videreutvikle samarbeid, kunnskap og formidling
Et effektivt museum
Synlige museer i Akershus
Det første punktet handler om at museet skal være et kompetansesenter for alle grupper av innbyggere i et fylke med en stadig økende og mer sammensatt befolkning. Museet skal satse på å
utvikle nye formidlingsformer, samarbeide med nye grupper, styrke samtidsdokumentasjonen,
styrke fokuset på immateriell kulturarv og arrangementer, og har som mål å nå ut til et mer differensiert publikum. Punkt 2 dreier seg om at museet skal prioritere digital kommunikasjon med
omverden, og medfører satsing på nettutstillinger og dialog i sosiale medier. Punkt 3 innebærer at
museet skal arbeide aktivt ut mot kommuner, fylkeskommunen, frivillige og andre bidragsytere
for å styrke museets og de ulike enkeltavdelingenes ressurssituasjon. Styrking av samlingsforvaltning og arkivarbeid er kjernen i punkt 4. Museet skal fortsette det pågående arbeidet med fellesmagasin, og det skal utvikles planer for forvaltning, sikring, innsamling og samtidsdokumenta-
4
5
Akershusmuseets strategiplan, 2013-16.
Ibid.
19
sjon. Under dette punktet nevnes også Riktig Restaurering Akershus (RRA) som en sentral aktør.
Punkt 5 samler museets satsing på kunnskap og forskning. Satsingen innebærer blant annet tematiske arbeidsgrupper som arbeider på tvers i organisasjonen, felles forskningsprosjekter, skolering
av ansatte og synliggjøring av den kompetansen som finnes i organisasjonen. Det sjette punktet
beskriver museets mål om å utvikle flere, bedre og mer effektive fellesløsninger for ulike sider ved
museets formidling og forretningsdrift. Under dette punktet nevnes også at museet skal ha en god
og inkluderende personalpolitikk. Listens sjuende og siste punkt slår fast at Akershusmuseet skal
styrke sin utadrettede virksomhet og bli mer synlig i offentligheten. Dette arbeidet er det kommunikasjonsavdelingen som har fått ansvar for, og satsingen innebærer blant annet utvikling av en
felles visuell identitet som gir rom for profilering av enkeltavdelinger.
Strategiplanen berører flere sentrale utfordringer knyttet til dagens situasjon ved Akershusmuseet.
De satsingene som er prioritert i planen er, etter vår vurdering, riktige og viktige. Samtidig er dette
en ambisiøs plan som peker på mange krevende arbeidsoppgaver som ikke vil kunne la seg løse
innenfor inneværende planperiode, men som må betraktes som langsiktige. På bakgrunn av vår
kjennskap til Akershusmuseets ulike samlinger og avdelinger, mener vi for øvrig at planen også
burde inkludere en strategi for avhending.
4.5 Akershusmuseet i tall
Hvert år rapporterer museene sin virksomhet inn til Norsk Kulturråd. Dette gjelder alle museer
som får støtte over Kulturdepartementets budsjett, samt museer som får støtte fra andre departementer. I Akershus er Oscarsborg festning et eksempel på det sistnevnte.
4.5.1 Samlinger
Gjenstandssamlingen til Akershusmuseet omfatter i all hovedsak kulturhistoriske gjenstander. Totalt består denne av over hundre tusen kulturhistoriske gjenstander. Selv om tallet er høyt, er ikke
gjenstandsmengden pr. årsverk i museet særlig høyere enn gjennomsnittet for norske museer. Ser
vi på den totale gjenstandsmengden har Akershusmuseet færre gjenstander pr. ansatt enn gjennomsnittet for landet. Fotosamlingen til museet er svært stor. Med over fire millioner fotografier
har museet en fotosamling som er langt større enn tilsvarende museer med like mange ansatte.
Videre har museet også et stort antall kulturhistoriske bygninger. Nest etter Hedmark fylkesmuseum har Akershusmuseet flest kulturhistoriske bygninger i landet. Bygningsmassen, sett i lys av
totale årsverk, er nesten dobbelt så høyt ved Akershusmuseet som den er i landet for øvrig. Det
skal her også legges til at en rekke bygninger er lokalisert på avdelinger der bemanningen er lav.
I tillegg til bygningsmassen har museet også flytende farkoster (15), båter som ligger på land
(129), samt tog i drift som alle krever mye vedlikehold.
Kunsthistoriske gjenstander
Kulturhistoriske gjenstander
Naturhistoriske gjenstander
Arkeologiske gjenstander
Totalt antall gjenstander
20
Norge
Totalt 2014
760428
3728075
10437053
6346950
21272506
Pr. årsverk
197
965
2701
1642
5504
Akershusmuseet
Totalt 2014 Pr. årsverk
850
9
100858
1031
500
5
964
10
103172
1054
Fotografier
Kulturhistoriske bygninger
31907354
4915
8256
1,3
4071441
212
41605
2,2
Det har i de senere årene blitt satset særskilt på samlingsforvaltning, ikke minst med etableringen
av et nytt fellesmagasin. Magasinet er tilpasset gjenstandsoppbevaring og avlaster tidligere desentraliserte magasiner som ofte var lokalisert til antikvariske bygninger. Selv om dette arbeidet har
kommet godt i gang er det fortsatt en stor del av museets samlinger som ikke er tilfredsstillende
oppbevart med tanke på sikring og bevaring. I følge museets rapportering til Kulturrådet er 35 %
av de kulturhistoriske gjenstandene ikke tilfredsstillende oppbevart, mens halvparten av fartøyene
er i en tilsvarende situasjon. 30 % av fotografiene oppbevares også på steder som ikke tilfredsstiller dagens konserveringskrav.
Tabell 4-1: Vurdering av oppbevaringsforholdet til gjenstander ved Akershusmuseet. Kilde: Akershusmuseets
rapportering til Norsk kulturråd.
Svært gode
Kunsthistoriske gjenstander
Arkeologiske gjenstander
Naturhistoriske gjenstander
Fotografier
Farkoster (båter/fartøy/skip)
5
20
Tilfredsstillende
100
60
Ikke tilfredsstillende
Dårlige
25
10
25
50
5
100
50
50
En viktig forutsetning for god samlingsforvaltning er registreringsarbeidet. Dersom gjenstander
skal kunne formidle og fortelle en historie, eller brukes som kilde i vitenskapelig øyemed, er det
avgjørende at det finnes kunnskap om den enkelte gjenstand eller det enkelte foto. Norsk kulturråd holder oversikt over gjenstandsregistreringen ved norske museer basert på årlig rapportering. I
dette arbeidet er det et mål at flest mulig av gjenstandene er tilfredsstillende registrert. I følge
(St.meld. nr. 49 (2008-2009):89-90) innebærer en tilfredsstillende registrering at
opplysninger om objektets betegnelse/tittel/motiv (for foto), tid- og stedfesting, aksesjonsdata,
plassering og tilstand [er nedtegnet]. Objektet skal videre ha et unikt identifikasjonsnummer,
gjengis med fotografi og opplysningene skal innføres i et elektronisk registreringssystem. Det
er en målsetting at opplysninger om gjenstandene i størst mulig grad skal være tilgjengeliggjort
og søkbare over nett.
Det er generelt et stort etterslep i museums-Norge hva gjelder tilfredsstillende registrering av gjenstander. Ved Akershusmuseet har man i større grad enn i landet generelt oppnådd en tilfredsstillende registrering av gjenstandene sine. Man har derimot et større etterslep enn i museums-Norge
generelt når det kommer til digitalisering av foto samt digitalfotografering av gjenstander.
Tabell 4-2: Oversikt over tilvekst og registrering ved Akershusmuseet og ved kulturhistoriske museer i Norge.
Hele tall og prosent (kilde: Norsk kulturråd og Akershusmuseets rapportering).
Totalt i samlingen 31.12.2014
Tilvekst totalt i 2014
Tilvekst i samsvar med planer 2014
Tilfredsstillende registrert i elektronisk format 31.12.2014
Registrert med digital representasjon 31.12.2014
Tilgjengelig på internett med digital representasjon 31.12.2014
Kulturhist. gj.st.
Norge
AM
3774139 77719
46456
83
33880
83
1900737 47511
1130336 12096
602989
8017
Foto
Norge
AM
31909754 4071441
454896
24050
312803
24050
5212667
94094
2868825
65000
2868825
48200
21
Tilvekst i samsvar med planer %
Tilfredsstillende registrert %
Registrert med digitalt representasjon %
Tilgjengelig på internett med digital representasjon %
73 %
50 %
30 %
16 %
100 %
61 %
16 %
10 %
69 %
16 %
9%
9%
100 %
2%
2%
1%
Dersom vi studerer registreringen over tid, finner vi at museet har satset mye på registrering av
gjenstander de siste årene. Særlig har digitaliseringen av samlingene skutt fart. Antallet kulturhistoriske gjenstander som er registrert med digitalt foto, og antallet gjenstander som er tilgjengeliggjort på nettportalen digitaltmuseum.no er doblet i løpet av en tre års periode.
Tabell 4-3: Samlingsforvaltning og registering av kulturhistoriske gjenstander og foto ved Akershusmuseet
2012-2014. Kilde Norsk kulturråd. * Kravene til tilfredsstillende registrering ble skjerpet i 2014.
Totalt i samlingen pr. 31.12
Tilfredsstillende registrert
Registrert med digitalt foto
Tilgjengelig med foto på internett
Tilfredsstillende registrert %
Registrert med digitalt foto %
Tilgjengelig med foto på internett %
Kulturhist. gjenstander
2012
2013
2014
76300
77183
77719
44031
49102 47511*
5920
8881
12096
4332
6472
8017
57,7 % 63,6 % 61,1 %
7,8 % 11,5 % 15,6 %
5,7 %
8,4 % 10,3 %
2012
3878682
73264
44045
36836
1,9 %
1,1 %
0,9 %
Foto
2013
3914928
79602
48248
39300
2,0 %
1,2 %
1,0 %
2014
4071441
94094
65000
48200
2,3 %
1,6 %
1,2 %
4.5.2 Formidling og besøk
Formidlingsvirksomheten ved Akershusmuseet er spredt utover en rekke små og store formidlingsarenaer. Sammenligner vi museet med andre konsoliderte museer i Norge, er Akershusmuseet
det museet som er registrert med flest formidlingsarenaer hos Norsk kulturråd.
Tabell 4-4: Konsoliderte museer sortert etter antall formidlingsavdelinger (kilde: Norsk kulturråd).
Institusjon
Akershusmuseet
Buskerudmuseet
Ryfylkemuseet
Nordlandsmuseet
Anno museum AS
Helgeland Museum
Museum Nord
Jærmuseet
Gudbrandsdalsmusea AS
Vest-Telemark museum
Museum Stavanger AS
Sunnhordland Museum
Setesdalsmuseet IKS
Nordmøre museum, Stiftelsen
Sunnmøre Museum
Hardanger og Voss museum
Nordmøre museum,
Antall formidlingsarenaer
22
21
19
18
18
17
17
14
13
13
13
13
12
12
12
12
12
Formidlingsaktiviteten og publikumstilbudet ved de ulike avdelingene varierer. Oslofjordmuseet
og Asker museum har åpent hver dag og har i tillegg helgeåpent, noen avdelinger har åpent på
vanlig arbeidsdager, mens en rekke avdelinger har sesongåpent om sommeren. For noen avdelinger starter sesongen i mai, andre har primært åpent i skoleferien. Til sist finner vi også noen avde-
22
linger som kun har aktivitet en dag i uken om sommeren, eller som kun holder åpent ved spesielle
arrangementer.
Billettprisene ved Akershusmuseet varierer mellom de ulike avdelingene. Asker museum har gratis
inngang, mens en tur med Urskog-Hølandsbanen koster 100 kroner for voksne. I enkelte tilfeller
er det et rimelig samsvar mellom omfanget av tilbudet som gis og den prisen det koster å komme
inn. Likevel er dette langt fra situasjonen ved flere avdelinger. Basert på våre besøk og vår vurdering av tilbudet som gis opplevde vi prisen som lav på enkelte steder, men som høy andre steder.
Det kan derfor med fordel gjennomføres en kritisk vurdering av prissetting, eller alternativt en
brukerundersøkelse der dette inngår.
Tabell 4-5: Antall åpningsdager og billettpris for formidlingsarenaene ved Akershusmuseet (kilde: Akershusmuseets rapportering til Kulturrådet 2014).
Avdeling
Oslofjordmuseet
Asker Museum
Avistegnernes Hus
Museumsfabrikken Strømmen
Nes Samlinger
Fetsund Lenser
Follo Museum
Aurskog-Høland Bygdetun
Gamle Hvam Museum
Forsvarets Flysamling Gardermoen
Eidsvoll Museum
Skedsmo Bygdemuseum
Rælingen Bygdetun
Linderud Gård
Lørenskog Bygdemuseum
Lommedalsbanen
Feiring Jernverk & St. Pauls gruve
Hurdal Historielags Samlinger
Ullensaker museum
Antall åpningsdager
355
304
280
270
270
178
110
91
90
86
78
75
66
60
44
40
36
22
15
9
-
Pris voksenbillett
40
Gratis
30
20
40
20
50
30
60
90
50
40
10
100
75
20
80
100
30
50
Besøkstallet for Akershusmuseet har de siste årene (2011-2014) ligget rundt 200.000 totalt, hvorav en fjerdedel har vært betalende besøk. Voksne har utgjort om lag 70 % av de besøkende, mens
barn har utgjort om lag 30 % av de besøkende.
23
Tabell 4-6: Besøkstall for Akershusmuseet 2009-2014. Kilde: Norsk Kulturråd.
År
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Enkeltbesøk
voksne
81423
83462
108122
97753
107642
122155
Enkeltbesøk
barn
21032
22219
20156
27354
32636
31175
Gruppebesøk
voksne
24650
16240
33806
44645
21326
29799
Gruppebesøk
barn
27968
18612
30962
28220
27144
33958
Totalt
besøk
155073
140533
193046
197972
188748
217087
Herav
betalende
22429
34952
37708
44224
55807
61116
I Akershus som ellers i landet har de ulike museene ulik karakter, hvilket gjør det problematisk å
definere hva et besøk innebærer. Flere friluftsmuseer, som er åpne for alle, har en rekke besøkende
som kanskje bare spaserer gjennom museets park. Andre museer ligger sentralt plassert slik at
man lett kan stikke hodet innenfor døra uten å løse billett eller se nærmere på samlingene og utstillingene. Tilsvarende finner man også museer som er klart avgrenset slik at nær sagt alle de besøkende må løse billett. Det eksisterer også noe ulike praksiser for telling av publikum. På noen
avdelinger teller man alle som oppholder seg innenfor museumsområdet, ved andre avdelinger er
man mer selektiv i tellingen. Dette virker som en generell tendens i hele museums-Norge, men det
kan likevel være behov for å samkjøre dette innenfor Akershusmuseet, ikke minst dersom man
skal benytte besøk som en kvalitetsindikator for formidling.
Som vi ser av tabellen nedenfor er Fetsund lenser den avdelingen som har det desidert høyeste besøket. Fetsund lenser er et vakkert friluftsområde, ikke minst på grunn av lenseanlegget, og mange
benytter området til turformål. Slike besøk er i all hovedsak inkludert i tellingen. Det betalende
besøket er langt lavere. Her har man kun inkludert personer som har betalt for å se utstillingene
på anlegget.
Asker museum har også et høyt besøk. Her er det gratis inngang. Avistegnernes hus ligger sentralt
plassert i Drøbak. Når museet har salgsutstillinger tar de ikke inngangspenger. Avdelingen har
høy aktivitet, og har også et publikumstilbud på Oscarsborg. Gamle Hvam og Oslojordmuseet har
også et høyt besøkstall. Disse avdelingene har også en høy andel betalende besøk, om lag halvparten av de oppførte besøkende har løst billett. Urskog-Hølandsbanen og Follo museum har også et
godt besøk, begge med en høy andel betalende besøk. Ved Follo museum er alle besøkende oppført som betalende.
I tabell 4-8 ser vi utviklingen i besøk de siste tre årene. De to store avdelingene Fetsund Lenser og
Asker museum og Follo museum har alle hatt en nedgang i besøket. Flere museer hadde godt besøk i 2014. Avistegnernes hus hadde mer enn dobbelt så høyt besøk som de to forhenværende
årene. Gamle Hvam hadde også et godt besøk, det samme hadde Lørenskog bygdemuseum. Oslofjordmuseet økte sitt besøk fra 8500 til 10000 i 2014, mens Urskog-Hølandsbanen har hatt en
jevn vekst gjennom de tre årene. Son kystkultursenter hadde godt besøk i 2014. Det samme hadde
Linderud gård, der besøket i 2012 og 2013 var lavt. Tellerutinene ved Akershusmuseet har imidlertid, ifølge de ansatte, blitt endret ved flere av avdelingene, deriblant Follo Museum. Ved noen
av avdelingene har man enkelte år også inkludert flere publikumsarenaer. Endringene i besøkstall
må derfor vurderes i lys av den konkrete kunnskapen om tellerutiner ved den enkelte avdeling.
24
Tabell 4-7: Besøksoversikt 2014. Kilde: Norsk kulturråd.
Avdeling
Enkeltbesøk
voksne
36200
10977
23500
Enkeltbesøk
barn
14800
9887
400
Gruppebesøk
barn
5000
9059
3500
Totalt
besøk
56000
29923
28900
Herav
betalende
5500
3000
1500
Gamle Hvam Museum
3890
1959
5849
1309
13007
7254
Oslofjordmuseet
3841
4529
1113
5077
5097
10051
9606
5776
7522
Follo Museum
Lørenskog Bygdemuseum
6645
8500
3078
1905
8750
81
8750
8500
7954
856
3939
Nes Samlinger
5115
401
980
400
6896
Eidsvoll Museum
2956
757
3300
1000
1081
5794
3359
Lommedalsbanen
Linderud Gård
2348
2321
149
4440
626
665
5444
5105
5358
1914
Forsvarets Flysamling
Rælingen Bygdetun
Skedsmo Bygdemuseum
Feiring Jernverk
1300
600
1900
1000
4800
4800
2740
2603
1354
1834
250
900
34
409
340
645
90
1831
300
3975
3593
3219
2543
670
1236
1030
278
158
641
656
1733
67
Ullensaker museum
172
35
74
713
994
88
295
5
122155
31175
Fetsund Lenser
Asker Museum
Avistegnernes Hus
Totalsum
Gruppebesøk
voksne
200
29799
33958
1465
300
27
217087
61116
Tabell 4-8: Totalt besøk ved Akershusmuseets avdelinger i perioden 2012 til 2014. Kilde: Norsk kulturråd.
Avdeling
Fetsund Lenser
Asker Museum
Avistegnernes Hus
Gamle Hvam Museum
Oslofjordmuseet
Follo Museum
Nes Samlinger
Eidsvoll Museum
Lommedalsbanen
Linderud Gård
Forsvarets Flysamling Gardermoen
Aurskog Høland bygdetun
Rælingen Bygdetun
Skedsmo Bygdemuseum
Feiring Jernverk & St. Pauls gruve
Strømmen
Ullensaker museum
2012
60000
35018
11300
9312
7158
23150
2013
60000
32516
11230
7119
8501
8267
13550
4331
6461
4010
3817
975
15300
8066
1705
2293
4030
5077
8227
4235
640
9649
5055
3260
3208
2924
1902
250
2123
1869
192
2014
56000
29923
28900
13007
10051
9606
8750
8500
7954
6896
5794
5444
5105
4800
3975
3593
3219
2543
1733
994
300
25
4.5.3 Ansatte
Akershusmuseet har pr. 1. august 2015 84 ansatte fordelt på 70 årsverk. I tillegg har Kulturringen
14 ansatte lærlinger i verneverdige fag, men disse jobber i andre bedrifter. I tabell 4-9 viser vi fordelingen av ansatte, årsverk og gjennomsnittlig antall år de ansatte har jobbet på en av Akershusmuseets avdelinger. Gjennomsnittsansienniteten for alle de ansatte er 8 år, men det er stor variasjon mellom ansienniteten i de ulike avdelingene. Ved Gamle Hvam finner vi en gjennomsnittsansiennitet på nesten 25 år, mens både kommunikasjonsavdelingen og administrasjonen består primært av personer med kort fartstid ved museet. Dette må selvsagt ses i sammenheng med at disse
funksjonene har blitt utvidet i senere tid ettersom organisasjonen har blitt større. Totalt har seks
av de ansatte jobbet i mer enn 25 år ved en av Akershusmuseets avdelinger, mens nær halvparten
av de ansatte har jobbet under fem år på museet.
Tabell 4-9: Oversikt over antall ansatte, antall årsverk og ansiennitet ved Akershusmuseet. Ansienniteten tar
utgangspunkt i hvor lenge de har jobbet på en av Akershusmuseets nåværende avdelinger. * Kulturringen har
i tillegg 14 lærlinger som er plassert ut i ulike bedrifter. Disse er ikke inkludert i denne oversikten.
**Rælingen bygdetun har en person ansatt i en begrenset stillingsprosent. ***Lommedalsbanen har to engasjerte personer. Kilde: Akershusmuseet.
Avdeling
Antall ansatte
Antall årsverk
13
13
7
7
6
5
4
5
6
4
3
2
2
2
1
1
1
2
82
13
11,6
7
6,3
4,6
4
4
4
3,7
3,5
2,5
2
1,3
1
1
0,5
0**
0***
68
Fetsund Lenser
Museumstjenesten
Administrasjonen
Follo Museum
Asker museum
Oslofjordmuseet
Gamle Hvam
Kommunikasjonen
Linderud gård
Urskog - Hølandsbanen
ESU
Kulturringen*
Avistegnernes Hus
Nes samlingen
Lørenskog bygdemuseum
Rælingen Bygdetun
Lommedalsbanen
Totalsum
Gjennomsnittlig
ansiennitet
8,4
9,8
7,0
8,3
7,7
5,4
24,5
4,8
5,5
5,5
3,0
2,5
4,0
5,0
10,0
0,0
8
Utdannelsesnivået ved Akershusmuseet er som følger: Tre personer har førstekompetanse (en av
disse jobber i 12 % stilling), det vil si akademisk kompetanse tilsvarende doktorgrad. 29 personer
har hovedfag, mastergrad eller profesjonsutdanning av lignende lengde. Av disse har ni personer
godkjent konservatorkompetanse. 24 personer har cand. mag., bachelor eller tilsvarende kompetanse, mens 26 personer har utdannelse på grunnskole eller videregående nivå. Blant disse har seks
personer fagbrev.
Tabell 4-10: Oversikt over de ansattes utdannelsesnivå.
Kompetanse
Førstekompetanse
Konservatorkompetanse
Eksamen av høyere grad
Eksamen av lavere grad
Fagbrev
Grunnskole / videregående utdanning
26
Antall
3
9
20
24
6
20
%
4%
11 %
24 %
29 %
7%
24 %
4.5.4 Økonomi
Akershusmuseet hadde i 2014 totale driftskostnader på kr. 76 221 137, og totale driftsinntekter
på kr. 76 670 383. Museet gikk med et underskudd på vel 1,5 millioner i 2014, mens det i 2013
gikk med et overskudd på om lag 600.000. Underskuddet for 2014 forklares i årsregnskapet primært med uforutsette kostnader knyttet til avviklingen av museets ansvar for Forsvarets Flysamling på Gardemoen. Av figur 4-2 kan vi se at en tredjedel av totale driftsinntekter kommer fra staten, 1/3 kommer fra Fylkeskommunen mens 11 % kommer fra kommunene i Akershus, samt
Oslo. 10 % av budsjettet er salgsinntekter inkludert billettpenger.
3%
12 %
37 %
12 %
36 %
Stat
Fylke
Kommune
Andre tilskudd
Billettinntekter
Figur 4-2: Fordeling av inntektene til Akershusmuseet i 2014 (kilde: Årsrapport Akershusmuseet 2014).
I figur 4-3 viser vi prosentvis fordeling av ordinære offentlig tilskudd for de seks siste årene. Vi ser
at den statlige andelen har steget fra 43 til 50 %, mens den fylkeskommunale og kommunale andelen begge har sunket noe. Likevel er det regionale og lokale tilskuddet til Akershusmuseet høyere enn føringene fra staten. I (St.meld. nr. 48 (2002-2003)) kan vi lese at ”Den statlege finansieringa av musea vil skje gjennom direkte tilskot til kvar einskild institusjon, normalt slik at staten
kan dekkja inntil 60 pst. av det samla offentlege tilskotet”.
I tabell 4-11 sammenligner vi nøkkeltall for Akershusmuseet med landsgjennomsnittet, totalt og i
relasjon til statlige tildelinger. Vi ser her at Akershusmuseet har langt flere årsverk pr. tilskuddskrone og langt flere fotografier og kulturhistoriske bygninger. Egeninntektene er noe lavere, det
samme er besøkstallene.
27
Tabell 4-11: Nøkkeltall for Akershusmuseet og Norge sett i forhold til samlede offentlige tilskudd. (Kilde:
Statistikk for museum 2013)
Egeninntekter
Antall årsverk
Besøk (i tusen)
Betalende besøk (i tusen)
Totalt ant. gjenstander
Fotografier
Kulturhistoriske bygninger (pr. 100.000)
Totalt 2013
387390
3907
10950000
5370000
3728075
21272506
31907354
4915
Norge
Pr. 1000 kr. tilskudd
14 %
0,0014
4,0
1,9
1,4
7,7
11,6
1,8
Akershusmuseet
Totalt 2013 Pr. 1000 kr. tilskudd
6693
12 %
117,6
0,0021
107000
1,9
56000
1,0
100858
1,8
103172
1,8
4071441
72,9
212
3,8
100 %
90 %
14%
14%
42%
43%
43%
43%
2014
2013
11%
9%
12%
12%
40%
46%
39%
38%
48%
45%
49%
50%
2012
2011
2010
2009
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
Stat
Fylke
Kommune
Figur 4-3: Fordelingen av driftsmidler mellom de tre ulike offentlige leddene. Kilde: Akershusmuseets årsrapporter.
Dersom vi ser på støtten fra de ulike vertskommunene, finner vi at Asker kommune er den desidert største bidragsyteren (jf. tabell 4-12). Den kommunale støtten til Akershusmuseet er øremerket til de ulike avdelingene, slik at tilskuddet fra Asker kommune er fordelt med 500 000 til Oslofjordmuseet og 2,2 millioner til Asker museum. Tilskuddene fra Vestby, Nesodden, Ås, Oppegård,
Ski og Frogn er øremerket til Follo museum. Det er forståelig at kommunene yter ulik støtte basert
på museumstilbudet som gis i egen kommune. Samtidig bærer dagens praksis mer preg av å være
låst fast i gamle forpliktelser og tidligere tiders museumsstell enn en aktiv lokal kulturpolitikk.
Den største museumsavdelingen i Nes kommune, Gamle Hvam, mottar for eksempel ikke lokalt
tilskudd siden dette tidligere var et fylkeskommunalt ansvar. Sør i fylket bidrar alle Follo kommunene med tilskudd til Follo museum, uavhengig om det finnes en museumsavdeling i deres kommune. På motsatt side av fjorden gir Asker kommune store tilskudd til Asker museum på Hvalstad. Bærum kommune, med kommunegrense tett opp til museet, yter ikke tilskudd til museet.
Praksisen med øremerkede tilskudd vitner om at kommunene ikke forholder seg til Akershusmuseet som et samlet museum med ansvar for hele museumsstellet i fylket. Det er forståelig at kommunene vil gi tilskudd basert på hva de opplever som deres ansvar og hva de mener deres innbyggere får igjen for innsatsen, men dette bør i større grad kunne overlates til Akershusmuseet.
28
Tabell 4-12: Ordinære driftstilskudd til Akershusmuseet fra kommunene i 2014. Kilde: Akershusmuseet.
Kommune
Asker
Eidsvoll
Skedsmo
Sørum
Lørenskog
Ullensaker
Fet
Oslo
Aurskog-Høland
Frogn
Nes
Rælingen
Ski
Oppegård
Bærum
Nesodden
Vestby
Ås
Hurdal
Totalsum
Tilskudd
2 700 607
671 626
512 000
468 000
391 000
374 000
330 000
300 000
295 000
278 355
165 000
150 000
116 044
104 864
100 000
73 188
63 776
60 384
40 000
7 193 844
Tilskudd pr. innbygger
45,3
28,9
9,9
27,4
11,1
11,2
29,5
0,5
18,8
17,8
8,1
8,7
3,9
3,9
0,8
4,0
3,9
3,3
14,5
I tabellen nedenfor viser vi den økonomiske situasjonen til de ulike avdelingene til Akershusmuseet. Fetsund lenser er den avdelingen som mottar mest overføringer fra Akershusmuseet. Her
inngår også tilskudd fra Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet. Follo museum (inkludert underavdelinger) mottar omlag 5 millioner i overføringer fra Akershusmuseet, mens Oslofjordmuseet mottar 4,2 millioner. Vi finner også til dels ulike overføringer til mange av de mindre
bygdetuna og bygdemuseene. Dette skyldes primært forskjeller i øremerkete kommunale tilskudd
til disse.
Tabell 4-13: Samlet budsjett samt overføringer fra Akershusmuseet for de ulike avdelingene. Kilde: Akershusmuseet.
Avdeling
Fetsund Lenser
Follo Museum
Asker museum
Oslofjordmuseet
Gamle Hvam museum
Linderud gård
Ullensaker museum Sør-Gard.
Avistegnernes Hus
Aurskog-Høland bygdetun
Nes samlinger
Eidsvoll Bygdemuseum
Skedsmo Bygdemuseum
Lommedalsbanen
Rælingen bygdetun
Hurdal bygdetun
Egeninntekter
2 400
370
1 010
320
755
872
48
25
655
241
142
145
241
28
293
25
0
Overføring fra AM
10 265
5 077
3 768
4 279
3 098
2 922
2 142
1 988
945
900
802
645
478
687
252
257
145
29
4.6 Beskrivelse av de enkelte museumsenhetene
Beveger man seg inn på nettsidene til Akershusmuseet, vil man raskt forstå at museet består av
mange og til dels svært ulike enheter. Dette inntrykket av bredde og variasjon forsterkes dersom
man går til det skritt å besøke de ulike museene. Gjennom arbeidet med denne evalueringen har vi
tatt sikte på å gjøre oss kjent med flest mulig av museumsavdelingene. De følgende beskrivelsene
er i høy grad basert på våre erfaringer fra disse besøkene, og de mange uformelle samtalene med
ansatte vi har møtt på hvert enkelt sted. Vi har også benyttet museenes nettsider og andre dokumenter, samt surveymaterialet. Rekkefølgen på beskrivelsene følger størrelsen på overføringene fra
Akershusmuseet jf. tabell 4-13.
Strømmen
Hovedsetet for Akershusmuseet finner vi i det tidligere rådhuset i Skedsmo. Bygget ligger sentralt
på Strømmen. Her finner vi administrasjonen, museumstjenesten samt fellesmagasiner for foto.
Her er også Kulturringen 6, som er et opplæringskontor for gamle håndverksfag som ansetter og
formidler læreplasser i slike fag, lokalisert.
Det foregår i liten grad utadrettet virksomhet på Strømmen. I dag begrenser denne seg til noen
skiftende utstillinger samt et pedagogisk opplegg som er en del av introduksjonsprogrammet for
flyktninger.
Fetsund Lenser
Da tømmerfløtinga på Glomma opphørte i 1985 startet en fem års lang fredningskamp som endte
med opprettelsen av Fetsund lenser i august 1990 (Amundsen m.fl. 2013). I disse årene lå lensene
og tilhørende bygninger nærmest urørt, hvilket har medført at museet langt på veg framstår som
et autentisk teknisk anlegg. Fetsund Lenser er fredet og tildelt status som teknisk-industrielt kulturminne. De mottar dermed årlige tilskudd fra Riksantikvaren på i overkant av 3 millioner. En
viktig del av arbeidet ved lensene er knyttet til bevaringen av anleggene. Dette er en stor og vedlikeholdskrevende jobb i og med at mye av materiellet, både båter, lenser og andre tekniske installasjoner ligger i vann. Museet driver også et omfattende formidlingsarbeid. Området ligger sentralt i Fet, med kort reiseavstand fra Oslo, og besøkes hvert år av 60.000 mennesker. I tilknytning
til museet er det også bygd et våtmarksenter som formidler plante- og dyrelivet i Nordre Øyern.
Dette senteret mottar offentlig støtte fra Miljødepartementet. Fløtningshistorien ved Fetsund lenser er grundig beskrevet i boka Stemmer fra elva (Berg og Nordsveen 2012) som museet gav ut i
2012. Fetsund lenser har per i dag 13 ansatte.
Follo Museum
Follo Museum er regionmuseum for kommunene i Follo; Oppegård, Ski, Nesodden, Frogn, Ås og
Vestby. Follo Museums administrasjon er lokalisert til et nyere museumsbygg med utstillingslokaler på friluftsmuseet på Seiersten ved Drøbak, som består av en rekke bygninger fra 1700- og
1800-tallet som opprinnelig har stått andre steder i Follo. Friluftsmuseet med skiftende utstillinger
6
30
Vi har valgt å ikke fokusere særlig på Kulturringens arbeid i denne evalueringen.
er åpent på helårsbasis, og det er jevnlige aktiviteter og arrangementer. Til Follo Museum hører
også Roald Amundsens hjem på Uranienborg og Son kystkultursenter. Museet forvalter også
Tåkeklokka på Elle, Drøbak hjelpefengsel og O.B. Hansens Trykkerisamling. Riktig Restaurering
Akershus er også lokalisert til museet, i lokaler på Seiersten. Museet har seks ansatte på helårsbasis.
Asker Museum
Asker museum, Valstads samlinger, ligger på Hvalstad i Asker kommune, og ble konsolidert i
2006. Kunstneren Otto Valstad og hans kone Tilla donerte i 1949 boligen og eiendommen sin til
Asker kommune. Gaven inkluderte også museumssamlinger. Museet er utviklet omkring Valstads
kunstnerhjem, og har blitt utvidet med flere andre bygninger, blant annet Fusdallåven fra 1800tallet som også gir rom for nyere museumslokaler, museumsbutikk og -kafe, og Labråten som var
Hulda og Arne Garborgs kunstnerhjem. Museet har før øvrig en stor gjenstandssamling og en barokkinspirert hage med et utvalg av Anne Grimdalens dyreskulpturer. Sem sag og høvleri, Albert
Seheims verksted på Sem, Skolemuseet på Jansløkka skole og Strandsitterhuset på Konglungen er
også organisert inn under Asker Museum. Museet er åpent hele året med unntak av juli, og tilbyr
pedagogiske formidlingsopplegg for 4., 5. og 8. trinn i Asker og Bærum gjennom Den kulturelle
skolesekken. En venneforening med 260 medlemmer, derav mange aktive, er en viktig ressurs for
museet, ikke minst på den årlige museumsdagen. Inntektene fra museumsdagen går til venneforeningen, men foreningen yter støtte til ulike tiltak ved museet. Asker museum er med seks ansatte og 30 000 besøk i året, en av de største avdelingene ved Akershusmuseet.
Oslofjordmuseet
Oslofjordmuseet er det nyeste museet i Akershus og ble åpnet høsten 2012. Museet er lokalisert i
et praktbygg til over 60 millioner kroner ved sjøen i tettstedet Vollen i Asker kommune. Etableringen av museet har vært preget av konflikter, økonomisk rot samt noen forsinkelser. I dag består museet av et romslig utstillingslokale, en stor forelesningssal samt butikk og kafe. Utgangpunktet for museet var å huse en fritidsbåtsamling som ble samlet inn på 90-tallet. Denne samlingen utgjør kjernen av museumsvirksomheten. I tillegg har museet som målsetting å formidle
kystkulturen – særlig fritidskulturen – rundt Oslofjorden. I tillegg til båtsamlingen inneholder museet også en påhengsmotorsamling, en utstilling om Oslofjorden, en utstilling om kloakk og utslipp i fjorden samt verksteder der barn kan bygge små strikkbåter. Museet har fire ansatte.
Gamle Hvam Museum
Gamle Hvam Museum består av den tidligere storgården Gamle Hvam i Nes kommune på Romerike. Gården har mest sannsynlig røtter tilbake til eldre jernalder. Anlegget stod lenge til forfall,
men ble reddet og konservert på begynnelsen av 1900-tallet, godt hjulpet av at store arkitekter
som Carl Berner og Arnstein Arneberg løftet det fram som bevaringsverdig (Bauer 2013). Friluftsmuseet åpnet i 1915 og består i dag av en stor svalgangsbygning fra 1729, en hovedbygning
(midtkammersbygning) fra 1820, ei bu fra andre halvdel av 1700-tallet, et steinfjøs, låve m.m. De
fleste bygningene har opprinnelig stått på stedet, men noen er tilflyttet. Museet har en omfattende
gjenstandssamling, ikke minst er landbruksmaskinhistorien godt dokumentert. På låven er det
bygget opp mange ulike tablåer som viser ulike verksteder, yrker og håndverk som var vanlig på
Romerike. Det finnes også en utstilling av leketøy fra 1900-tallet. Museet har også et hageanlegg
31
med en rik plantesamling. Det er lagt ned mye innsats over mange år for å skape et innbydende
miljø der barnegrupper og familier kan være i aktivitet og hygge seg. I sommersesongen er det griser, høns, kalkuner, lam og kaniner på Gamle Hvam. Hovedbygningen huser kafé og landhandleri. Gamle Hvam Museum er innehaver av Olavsrosa, Norsk Kulturarvs kvalitetsmerke. Det er fire
ansatte ved museet, inkludert en egen avdelingsleder.
Urskog-Hølandsbanen, også kalt «Tertitten» er en smalsporet jernbane hvor den ordinære driften
ble nedlagt i 1960. Allerede året etter startet arbeidet med å bevare banestrekningen for museumsformål. Da banen ble nedlagt fantes det hverken bygninger eller sidespor, men i 1987 åpnet man
for kjøring til Sørumsand sentrum der et tilflyttet stasjonsbygg ble satt opp for museumsformål.
Etter dette har det blitt investert i verkstedhaller der et omfattende vedlikehold av togmateriell
pågår nærmest kontinuerlig. Hver søndag i sommersesongen samt utvalgte dager resten av året
kjører toget med passasjerer. Det meste av museumsaktiviteten er bygd opp omkring dette. Museet har tre fulle stillinger og en avdelingsleder i halv stilling. I tillegg er det en aktiv venneforening
som bidrar i arbeidet de dagene toget kjører.
Linderud gård
Linderud gård er en Akergård som ligger innenfor Oslo kommunes grenser, i Groruddalen. Storgårdens historie kan spores tilbake til 1100-tallet som kirkegods og krongods. Mogens Lauritsøn
overtok gården i 1679, og den siste private eieren var statsråd Christian Pierre Mathiesen, kjent
som visjonær landbruksminister 1903-04. Da Mathiesen døde i 1953 hadde gården vært i Mathiesen-familiens eie i 300 år, både som sommerresidens og lystgård og som fast bolig og representasjonssted for flere generasjoner eiere med stor politisk og økonomisk innflytelse på norsk samfunnsliv. Arvingene i familien Mathiesen valgte i sin tid å legge eiendommen og samlingene i inn i
to stiftelser. Det ble på 1950-tallet gjennomført omfattende restaurering av eiendommen og hageanlegget. Den store empire- og barokkpregede hovedbygningen inneholder en samling av verdifulle kunstverk og møbler, og ligger omkranset av et imponerende hageanlegg med park, lindeallé,
damanlegg, eikelund, eplehage, viktoriansk hage og en hasseltunell. Gården har status som fredet,
men har de siste årene vært utsatt for sviktende vedlikehold, og framstår i dag som i forfall. Eiendommen med kunstskatter er heller ikke forsvarlig sikret mot brann, innbrudd og skader. I sommersesongen er Linderud gård åpent for omvisning, og det arrangeres konserter i ballsalen. Det
finnes også en venneforening som bidrar på arrangementsiden. Stiftelsen Linderud Gård ansatte
på 80-tallet en intendant, som flyttet inn på Linderud gård med sin familie. Ekteparet bor der fortsatt. De er i dag aktive i driften og en av dem sitter i styret i Stiftelsen Linderud Gård.
Ullensaker museum
Etablering av et museum i Ullensaker/Romerike har vært en langvarig prosess som har strandet
flere ganger, hovedsakelig på grunn av ulike museumssyn og svak lokal forankring. Et museum
ble først en realitet parallelt med, og delvis på grunn av utbyggingen av hovedflyplassen på Gardermoen (jf. Nicolaysen 2013). Ullensaker museum åpnet i 2005 som en del av det konsoliderte
Akershusmuseet, og er således fortsatt et ungt museum. I dag, ti år etter åpningen, har det fortsatt
ikke i tilstrekkelig grad blitt akseptert lokalt som museet for Ullensaker (ibid.:125). Museet ligger
på Gardermoen ved en av landets eldste militære ekserserplasser, Lilleplassen, anlagt i 1740. Ste-
32
det er av stor militærhistorisk betydning, og inkluderer flere bevarte bygninger fra den gamle militærleiren: et kornmagasin fra 1814, et treetasjes lagerbygg (Depot 148), Telthuset fra 1740, et
sivilt bolighus fra 1800-tallet (Østerrikegata 13), Ballonghuset og Rawindhuset som begge ble
brukt til meteorologiske formål, og Posthuset som også kan ha vært en soldatforlegning. På området står også boligen Furua fra slutten av 1800-tallet som ble flyttet for å gi plass til hovedflyplassen. Furua tilhørte romanimiljøet på Gardermoen, og er fødestedet til Ludvig Karlsen som selv
var romani og kjent som stifteren av Evangeliesenteret. Ullensaker museum formidler i hovedsak
militærhistorie gjennom faste og skiftende utstillinger. I 2015 åpnet en utstilling om henrettelsene i
Trandumskogen under andre verdenskrig. Også andre historier formidles på museet; meteorologifaget, taterhistorie i Furua, skomakerfaget i Østerrikegata 13, og Depot 148 formidler Ullensakers
historie gjennom 10.000 år og luftfartens rolle på Gardermoen. Ullensaker museum er en del av
det såkalte ESU som består av Eidsvoll museum, Skedsmo museum og Ullensaker museum. Tre
helårsansatte tilsvarende 2,5 årsverk deler på arbeidet på de tre ESU-museene, og én av disse ansatte er avdelingsleder for alle tre museene.
Ved siden av Ullensaker museum ligger Forsvarets flysamling Gardemoen. Dette var en del av
Akershusmuseet fram til 31. desember 2014.
Avistegnernes Hus
Avistegnernes Hus (Nasjonalt senter for tegning og ytringsfrihet) ligger i Frogn kommune, nærmere bestemt i Drøbak som har status som friby for forfulgte tegnere. Avistegnernes Hus ble konsolidert først med Follo Museum i 2009, og året etter med Akershusmuseet som en underavdeling av
Follo Museum. Senteret ble stiftet i 1999 av Frogn kommune, flere mediebedrifter og privatpersoner. Formålet var å skape et kompetansesenter for avistegning som kunstform, med et særskilt
fokus på arbeidene til den satiriske tegneren Fredrik Stabel, kjent som mannen bak Norsk Dusteforbund, som bodde i Drøbak de siste tretti årene av sitt liv fram til han døde i 2002. I tillegg til å
samle, bevare og formidle Stabels arbeider gjennom en liten fast utstilling, formidler Avistegnernes
Hus mye annet materiale gjennom en rekke egenproduserte temporære utstillinger, også kunstutstillinger uten spesifikk tilknytning til avistegning. De fleste utstillingene settes opp i galleribygget i
Drøbak sentrum. I sommermånedene arrangerer senteret også utstilling på Oscarsborg. Avistegnernes Hus tar imot elevgrupper fra skoler i Frogn kommune gjennom Den kulturelle skolesekken,
og arrangerer seminarer om avistegning og ytringsfrihet i samarbeid med Norsk Presseforbund,
Fritt Ord og PEN-klubben. To personer er ansatt ved Avistegnernes Hus. Senterets identitet ligger
på sett og vis nærmere et galleri enn et museum, men arbeidet med Stabel-samlingen og med å
skape samfunnsdebatt omkring kunst og ytringsfrihet er det som gjør Avistegnernes Hus til noe
mer enn et rent galleri.
Aurskog-Høland bygdetun
Aurskog-Høland bygdetun er et av mange bygdetun i fylket. I likhet med mange andre bygdetun i
Norge, ble museet opprettet i årene etter 2. verdenskrig etter en felles nasjonal modell der man
flyttet bygninger fra ulike steder i kommunen til et felles tun. Museet er lokalisert i Hemnes, sør i
kommunen. Lokaliseringa har medført at det alltid har vært en utfordring å framstå som relevant
for befolkningen nord i kommunen (Amundsen m.fl. 2013). I dag er bygdetunet først og fremst et
samlingssted for lokalbefolkningen. Mange lag og foreninger benytter seg av bygdetunet i sommersesongen. Fra mai til september har museet vært åpent fra onsdag til søndag. I de siste årene
33
har servering av tradisjonsmat på søndager vært et populært innslag. Museet har to ansatte, hver i
50 % stilling.
Nes Samlinger
Nes Samlinger består av fem ulike anlegg på ulike steder i Nes kommune. Begrepet «samlinger»
kan forville oss til å tro at det her dreier seg om store gjenstandssamlinger eller om friluftsmuseer
eller bygdemuseer som består av bygninger som er samlet inn, flyttet og gjenoppbygget et annet
sted. Nes Samlinger er imidlertid fem ulike museumsavdelinger som står i sine opprinnelige miljøer. Én ansatt daglig leder i full stilling administrerer alle fem visningsarenaer. Anleggene er i
kommunalt eie, med unntak av Auli Mølle som er privat. Nes Samlinger ble konsolidert inn i
Akershusmuseet i 2005.
Stein Skole var i drift som skole for skolekretsen Stein i perioden 1912-1972. Det unike ved skolebygningen er dens innvendige utsmykning, som er utført av Reidar Aulie, Dagfinn Werenskiold,
Henrik Sørensen m.fl. Initiativet til utsmykningen kom fra forfatter Ingeborg Refling Hagen og
Erling Elverhøy som var lærere ved skolen. Både interiøret og skolens pedagogiske plattform var
påvirket av Suttung-bevegelsen. I 2008 ble det såkalt «Gule rommet» utsmykket med illustrasjoner av Egil og Svein Nyhus og tekster av Gro Dahle (Anderson og Berkaak 2013:170ff). Besøkende kan få omvisning i bygningen. Stein Skole har en egen venneforening.
Nes Kirkeruin er restene fra en langkirke i romansk stil fra omkring år 1100 som brant ned i
1566, men ble gjenreist og utvidet til korskirke i 1697. En ny brann rammet kirken i 1854, og
denne gang ble det besluttet å ikke gjenoppbygge. Ruinene er stabilisert og konservert på 1920- og
30-tallet i regi av Riksantikvaren (ibid.:164). Nes Kirkeruin benyttes ofte til vielser.
Funnefoss Industriarbeidermuseum ved Glomma består av tre boliger med uthus. Disse skildrer
arbeiderboligmiljøer fra perioden 1910-1950. Boligene var hjemmene til arbeiderfamilier som
hadde arbeid ved Funnefoss Tresliperi, nedlagt i 1966. Museet prioriterte å dokumentere boforholdene, fordi bevaring av fabrikken med maskinelt materiell ble vurdert som en for krevende
oppgave (ibid.:176).
Arbeidersmåbruket Furuseth er et unikt miniatyrgårdsbruk oppført i årene etter 1909 av en arbeider ved Funnefoss Tresliperi. Anlegget består av bolighus, bryggerhus, stabbur, låve, bygninger for
ku og gris, potetåker og frukthage (ibid.:177). Besøkende kan få omvisning, og en venneforening
står for ulike arrangementer på stedet.
Auli Mølle er bygget i 1909 på et sted der det har vært mølledrift fra 1600-tallet. Mølla var i drift
til 1985, men en av steinkvernene blir fortsatt brukt fra tid til annen. Til anlegget hører møllebolig, uthus og hvilestall for hestene som fraktet korn.
Eidsvoll museum
Eidsvoll museum ble konsolidert i 2011, og består av anleggene Eidsvoll bygdetun, Okkupasjonsmuseet, Bodinsmia, Feiring jernverk og St. Paulsgruva. Eidsvoll bygdetun ligger på Hammerstad i
Eidsvoll kommune. Bygdetunet har hele 29 bygninger og inkluderer landhandleri, storgården
Oppsahl, et våningshus fra Tømte gård, småbruket Klokkerenga, en husmannsplass og en seter.
Alle bygningene, med unntak av Klokkerenga, er flyttet til bygdetunet. Bygdetunet er åpent for
publikum om sommeren, og ellers etter avtale. Sesongansatte viser besøkende rundt på bygdetunet
34
og i Okkupasjonsmuseet som ble etablert av Eidsvoll forsvarsforening i 1994, men som er lokalisert til bygdetunet. Det er tre venneforeninger tilknyttet Eidsvoll museum; én ved bygdetunet, én
ved Feiring jernverk og én ved Okkupasjonsmuseet. Kafedrift, aktiviteter og arrangementer gjennom sommeren er det stort sett venneforeningenes medlemmer som står for. Eidsvold deler ansatte-ressurser med Skedsmo bygdemuseum og Ullensaker museum.
Lørenskog bygdemuseum ligger på Skårer gård; en landlig oase i et urbanisert område preget av
høyblokker og et stort kjøpesenter. Det har vært landbruksdrift på området siden sen vikingtid, og
gårdstunet med hovedbygning, driftsbygning, stabbur, kårbolig m.m. og hage med nyttevekster er
7
representativt for slik gårdstun på Lørenskog var på 1950-60-tallet. Museets historie har sitt utgangspunkt i museumskomiteens og senere også historielagets innsamling av gjenstander fra Lørenskog som pågikk fra slutten av 1930-tallet. Samlingen ble lagret på ulike steder i kommunen.
Fra tidlig 1980-tall har museet hatt permanent tilhold på Skårer gård (Bjelland 2013:69ff). Museumssatsingen på Lørenskog har i perioder vært preget av at man lokalt i liten grad har maktet å
enes om hva museet skal være; et museum eller et grendehus for lokalt foreningsliv (ibid.:76ff).
Den demografiske utviklingen i Lørenskog med stor befolkningsvekst, sterk «gjennomtrekk» av
innbyggere og generelt sett en svært multikulturell befolkning der de færreste har noen tilknytning
til Lørenskog, skaper også utfordringer for museets innhold og kommunikasjon. Hovedbygningen
har konstruerte stueinteriører (sommeren 2015 med Leikarringens Hunars jubileumsutstilling), og
driftsbygningen inneholder faste utstillinger med landbruksrelaterte temaer og skiftende utstillinger. Museet er sommeråpent og med begrenset åpningstid om vinteren. Det er kafe og stedet brukes
til markedsdager, konserter m.m. Lørenskog bygdemuseum ble konsolidert i 2006, og har en ansatt avdelingsleder i 50% stilling.
Skedsmo bygdemuseum
Skedsmo bygdemuseum ble etablert i 1937 på gården Huseby som har vært både storgård, prestegård og fattiggård. Det har sannsynligvis vært gårdsdrift på stedet siden vikingtiden, og trolig
hadde høvdingen på Skedsmo sitt sete på stedet. Bygningsmassen består av en hovedbygning som
er en stedstypisk midtkammersbygning fra etter 1830, grisehus, stabbur fra 1700-tallet, samt tre
tilflyttede bygninger; sagmesterbolig, drengestue og smie. Riksantikvaren har vært engasjert i flere
restaureringsprosesser på Huseby. Lokalt var man i mange år av den oppfatning at Huseby var
fredet, men det har vist seg at det aldri har vært gjennomført et formelt fredningsvedtak for eiendommen. Flere ganger har jordene på Huseby stått i fare for å bli utbygd, men det er først de siste
årene at dette har skjedd (Linde 2013). Det gjenstår å se hvilken betydning nedbyggingen av jordene vil ha for museet. Museumsformidlingen skjer hovedsakelig i hovedbygningen, men det er
også skiftende utstillinger i grisehuset, drengestua og sagmesterboligen. Utstillingene forteller historiene om fattiggården og prestegården, landbrukshistorie og historien om hvordan Skedsmo har
utviklet seg. Huseby gårds venner og andre lokale foreninger står for enkelte arrangementer i løpet
av året, for eksempel Fattiggårdsdagen. Museet deler ansatt-ressurser med Eidsvoll bygdemuseum
og Ullensaker museum.
7
Museumsplan for Lørenskog kommune 2010-2014.
35
Lommedalsbanen
Lommedalsbanen har sin bakgrunn i en liten gruppe privatpersoners engasjement for å samle og
ta vare på jernbanemateriell brukt i virksomhet knyttet til anlegg, gruver, industri, sagbruk, steinbrudd, teglverk, torvmyrer og det norske forsvaret. De første objektene ble samlet inn på 1950- og
60-tallet. Etterhvert kom behovet for et sted å oppbevare og vise fram materiellet, og to grunneiere i Lommedalen i Bærum kommune stilte et areal til disposisjon. Året etter ble de første 45 meterne skinnegang med 600 mm sporvidde lagt. Stiftelsen Lommedalsbanen ble etablert i 1987. Siden er skinnegangen forlenget flere ganger, og flere lokomotiver og annet materiell er samlet inn.
En stasjonsbygning er flyttet til anlegget fra Eid ved Rørosbanen, og det er bygget opp vognhaller,
visitasjonsgrav, kioskbygg og toalettbygg. Langs skinnegangen er det etablert flere stasjoner der en
tidligere ekspedisjonsbod o.a. fra Oslo Østbanestasjon utgjør stasjonsbygningene. For å visualisere
hva materiellet opprinnelig ble brukt til, er det konstruert gruveinnslag m.m. langs sporstrekningen. Besøkende på Lommedalsbanen kan kjøpe billett og være passasjer på strekningen. Ruten
kjøres søndager i juni, august og september, samt en helg i desember da det kjøres tog til «julenissehuset», som er et hus langs banen der barn kan møte nissen. Togmateriellet på Lommedalsbanen var opprinnelig ikke brukt til passasjertrafikk, og passasjervognene er derfor konstruert kun
for museumsvirksomheten. Museet Lommedalsbanen forvalter en omfattende samling togmateriell, men formidlingen utfordres av mangelen på autentisk kontekst. Anlegget drives på dugnad, og
ble konsolidert i 2007.
Rælingen bygdetun
Rælingen bygdetun ligger på det gamle gårdstunet Søndre Fjerdingby som ligger tett på Rælingen
kirke i Rælingen kommune. Hovedbygningen, som er en 1800-talls midtkammersbygning og
stabburet fra samme århundre, er typiske romeriksbygninger, og er i kommunalt eie. I tillegg har
Rælingen historielag som er ansvarlig for driften ved bygdetunet oppført fire andre bygninger som
er dels rekonstruksjoner og dels rene konstruksjoner; en husmannsstue, et landhandleri, et lager
og en utedo. En gammel eik ruver på tunet. Søndre Fjerdingby har en sammensatt og interessant
historie, og hovedhusets interiør og utstilling formidler stedets ulike historiske funksjoner, som
tingsted med en steinkjeller som kan ha fungert som arrest og overnattingssted for presten fra Fet,
i tillegg til gårdshistorien. I tillegg forteller Rælingen bygdetun en rekke andre fortellinger gjennom flere mindre utstillinger om for eksempel skomakerfaget, skolehistorie, landhandelvirksomhet og husmannsliv. Bygdetunet ble konsolidert i 2000, og drives fortsatt på dugnad av historielaget. En ansatt har en liten (HVOR STOR?) stilling ved bygdetunet. I kommunestyremøte
26.08.2105 vedtok Rælingen kommune å si opp avtalen med Akershusmuseet fra 1. januar 2016.
Son kystkultursenter er et lite museum i Son sentrum like ved båthavna. Her har man et lite utstillingslokale med seilbåtmodeller og en liten butikk hvor man også kan få kjøpt kaffe. I tillegg finner man også en tømmerstue fra 1750 der og et lite brannmuseum. Deler av bygningsmassen er
også leid ut til en sølvsmed. Ved brygga ligger det også noen gamle fritidsbåter (regattabåter) som
inngår i utstillingen. Son kystkultursenter er administrativt underlagt Follo museum, og har åpent
tirsdag til søndag i sommerhalvåret.
36
Hurdal Historielags Samlinger er et desentralisert museum som består av diverse gjenstandssamlinger og anlegg på ulike steder i Hurdal kommune, først og fremst Hurdal bygdetun på Garsjøen
skysstasjon fra 1700-tallet og vasshjulssagbruket Rognlisaga fra 1865. Anlegg og samlinger eies av
historielaget. Skysstasjonen og sagbruket er åpent for publikum noen lørdager i sommersesongen,
ellers etter avtale. Hurdal Historielags Samlinger har ingen ansatte.
Oppsummering
Det er store forskjeller mellom de ulike museumsavdelingene, både hva gjelder budsjett, antall
ansatte, formidlingstilbud, åpningstider, størrelsen på samlinger og tematikken og relevansen av
historiene som fortelles. Enkelte av museene framstår som veldrevne steder der historiene som fortelles er interessante og relevante uavhengig om publikum har tilknytning til stedet eller ikke.
Andre museumsavdelinger minner mer om private samlinger og raritetskabinetter der innsamlingen av gjenstander ikke har tatt utgangpunkt i en overordnet plan eller ide. For de besøkende er
omfanget av tilbudene også svært varierende. På noen av avdelingene, slik som Gamle Hvam, kan
man ta med seg familien og tilbringe en dag der, andre avdelinger har man sett i løpet av en liten
time. På noen avdelinger blir man møtt av et vertskap med høy kompetanse og formidlingsevne,
andre steder blir man møtt av personer med lav historisk kompetanse eller liten vilje til å møte
publikum.
Dagens visuelle profilering gjør det vanskelig å se om man har kommet til en avdeling av Akershusmuseet. Dette jobbes det med i skrivende stund. Et mer langsiktig, men nødvendig arbeid må
være å heve profesjonaliteten ved samtlige avdelinger slik at møte med de ansatte også vitner om
at man besøker et faglig basert og profesjonelt museum.
37
5. Erfaringer og vurderinger
Basert på et sammensatt empirisk materiale inkludert besøk på de fleste museumsenhetene, er vårt
generelle hovedinntrykk at Akershusmuseet favner om et stort antall enheter som representerer et
bredt mangfold av museumstyper og -størrelser. Inntrykket er videre at det også er store forskjeller mellom enhetene når det gjelder kvalitet. Akershusmuseet består i dag av noen få sterke enheter som framstår som profesjonelle i alle ledd, og som imponerte oss som besøkende. Samtidig er
det flere avdelinger som framstår som uprofesjonelle og museumsfaglig svake. Noen av de sistnevnte enhetene har åpenbart potensiale for å styrkes, mens andre har i mindre grad et slikt potensiale. Noen få enheter må kunne betegnes som så kritisk svake at det bør tas opp til vurdering
om enheten bør forbli en del av det konsoliderte museet.
I dette kapittelet vil vi vurdere ulike sider ved Akershusmuseets virksomhet.
5.1 Akershusmuseets fortellinger
De ulike museumsenhetene i Akershusmuseet har ulike utgangspunkt og historiske bakgrunner, og
må forstås utfra sine individuelle kontekster. Flere av museene ble etablert som små eller litt større
friluftsmuseer med tilflyttet bygningsmasse i tråd med det «folkemuseumsparadigme» som preget
den norske museumsfremveksten fra 1890-årene og fram til andre verdenskrig (Ågotnes 2007:50f,
Eriksen 2009:69). Andre museer er basert på et ønske om å bevare anlegg og gjenstander i sin
opprinnelige kontekst og formidle den spesifikke historien knyttet til samlingen, gjerne inspirert av
1960- og 70-tallets økomuseumstankegang (jf. Gjestrum og Maure 1988). Atter andre er resultat
av nyere musealiseringsprosesser med andre tematiske fokus.
Ser vi hele Akershusmuseet under ett, blir det tydelig at fortellinger som formidler førindustriell
bondekultur på Østlandet er det som er gitt mest plass, og som formidles på mange av arenaene.
Det er ikke så merkelig, i og med at denne hovedfortellingen danner grunnlaget for mange av museenes eksistens.
Andre tematikker som berøres i større eller mindre omfang er fløtningshistorie, livet under okkupasjonen, lystbåtkultur, overklassekultur, jernbanehistorie, industrihistorie, næringshistorie, avistegning, taterliv, skomakerfaget og en rekke andre håndverksyrker m.m. Flere museer belyser også
konkrete historiske personers liv og virke (Arne og Hulda Garborg, Otto og Tilla Valstad, Anne
Grimdalen, Erling Elverhøy og Ingeborg Refling Hagen, Fredrik Stabel, Roald Amundsen).
Vårt inntrykk er at det er en tendens ved mange av museene, særlig ved de mindre enhetene, at
temavalgene er definert av hva som finnes av gjenstandssamlinger lokalt. Det har resultert i at flere små museer har laget begrensede utstillinger om til dels de samme temaene der man pirker i
overflaten, men ikke makter å gå i dybden. Det kan videre se ut til at det i liten grad finner sted
samarbeid mellom de ulike enhetene om å drive fram mer innholdsrike utstillinger basert på et
bredere gjenstandsmateriale, og utfra hva som tematisk sett burde være relevant å formidle.
Når man velger ut noen fortellinger, vil man samtidig velge bort andre. I Akershusmuseet er det
mange fortellinger som ikke, eller bare i begrenset grad, fortelles. Det gjelder spesielt fortellinger
som tematiserer dagens Akershus, både næringsgrunnlag, befolkningsutvikling, drabantby- og
landskapsutvikling. Dette er fortellinger som angår svært mange innbyggere i fylke og som dermed
38
må anses å være en viktig oppgave for Akershusmuseet å arbeide med. Dersom Akershusmuseets
mandat skal være å ivareta museumsoppgaver for hele Akershus fylke, er dette temaer det bør
fokuseres mer på. Et større fokus på samtidshistorie vil, slik vi vurderer det, også være nødvendig
for at Akershusmuseet skal gjøre seg relevant for nye generasjoner innbyggere med sammensatte
kulturelle bakgrunner.
5.2 Samlingsforvaltning og bygningsvern
Både i samlingsforvaltningen og i bygningsvernet finnes det en rekke stordriftsfordeler som kan
hentes ut gjennom en konsolidering: økt kompetanse, mulighet for å bygge spisskompetanse, fellesløsninger for magasinering og registrering eller gjensidig utnyttelse av gjenstander. Vi skal begynne med det siste først, men la oss dvele litt ved samlingenes betydning. Hvorfor skal museene
samle gjenstander og bygninger? Gjenstandene eller materialiteten har vært en sentral del av museenes arbeid og langt på veg grunnlaget for museene slik vi kjenner dem i dag. Likevel er dagens
arbeid med den immaterielle kulturarven eller den digitale kulturarven tegn som tyder på at dette
uløselige båndet ikke er så sterkt lenger (jf. Hylland 2013b). Flere nye museer har blitt etablert
nærmest uten gjenstandssamlinger. Museenes gjenstandsfokus baserer seg på en forutsetning og en
tiltro til at det er mulig å lese, avkode og fortolke materielle objekter. Den amerikanske historieprofessoren Steven Conn kaller dette «object-based epistemology» (Conn 2000). Målet er altså å
trekke immaterielle verdier i form av formidling, opplevelser og kunnskapsutvikling ut av det materielle. I bunn og grunn impliserer dette at gjenstandene ikke har en verdi i seg selv, kun i møte
med mennesker i samtiden eller framtiden. Dersom museene skal være drevet av kunnskapsutvikling og formidling av denne, må gjenstandene forvaltes som et middel til dette, enten som objekter
for forsking, eller som objekter i en utstilling der disse tilfører fortellingen en ekstra pedagogisk
verdi.
Til et slikt bruk vil en viss mengde godt registrerte gjenstander alltid være hensiktsmessig. Skal
man utvikle eller formidle kunnskap om trau, ja så er det viktig med en tilstrekkelig mengde trau.
Gjennom konsolideringen har tilgangen på gjenstander (potensielt) økt dramatisk. En rekke av de
mindre bygdetuna hadde gjerne et par trau, nå har man tilgang til langt flere. Samtidig vil en naturlig konsekvens av dette være at man etter en faglig vurdering kommer fram til at man har tilstrekkelig med trau til den kunnskapen som skal bygges og formidles på dette feltet. Dette skal vi
komme tilbake til.
Fellesløsninger for magasinering og registrering har vært og er viktig for samlingsforvaltningen på
norske museer. Museumsstellet, særlig på mindre museer, har i mange år slitt med tilfeldig og svak
oppbevaring av gjenstander. Kulturhistoriske bygg, som selv har behov for vern og forvaltning,
har ofte blitt benyttet for å lagre gjenstander. Dette har verken bygget eller gjenstandene hatt særlig godt av. Brannfare, fare for tyveri samt uheldig miljø og klima kan være faktorer som truer
gjenstandene. Ved Akershusmuseet er fortsatt en stor del av gjenstandene lagret i gamle låver og
andre kulturhistoriske bygg. Men med etableringen av fellesmagasinet i Fet i 2008 har en rekke
gjenstander fått et bedre liv. Fellesmagasinet har også avlastet både driftsbygg og kulturhistoriske
bygg, slik at disse kan benyttes mer hensiktsmessig. Fellesmagasinet på Fet har likevel sine begrensninger. Enkelte gjenstander, særlig arkiv, foto og tekstiler stiller andre krav til fasiliteter enn
hva de kulturhistoriske gjenstandene som er lagret i Fellesmagasinet gjør. I inneværende år har det
pågått et større arbeid med å frigjøre lagerkapasitet på Strømmen, slik at lokalene kan huse museets mange fotosamlinger. Fotosamlinger krever særskilte lys og klimaforhold og dermed egnede
lager spesielt til dette. Forfatterne av denne rapporten har ikke inngående kompetanse innenfor
teknisk fotokonservering, men vil likevel hevde at lagerfasilitetene på Strømmen er utilstrekkelige
39
både hva gjelder praktisk håndtering og sikkerhet. Selv om man har gjort en stor jobb på dette
område det siste året, setter de fysiske fasilitetene klare begrensninger for fotoforvaltningen.
Like viktig som lagring og magasinering er registreringen av gjenstander. Som vi så i kapittel 4.5.1
har gjenstandsregistrering og digitalisering av disse blitt intensivert de siste årene. Man har nå systematisk gått gjennom samling for samling med målsetting om å registrere flest mulig av gjenstandene innenfor disse samlingene. I årsmeldingen fra 2013 kunne vi lese at Akershumuseet dette året
hadde prioritert Ullensaker museums samlinger, og at de i inneværende år jobbet med Follo museums samlinger. Det er også en rekke stordriftsfordeler knytet til registrering. Akershusmuseet har
pr. i dag en konserveringsavdeling med både teknisk og kulturhistorisk konservatorkompetanse.
Dette gir grunnlag for en profesjonell vurdering, beskrivelse, fotografering og registrering av gjenstandene. I tillegg har museet profesjonelt (og kostbart) fotoutstyr til dokumentasjonsfotografering av gjenstandene. Til det praktiske registreringsarbeidet har man også ansatt prosjektarbeidere
som kun jobber med registrering. Dette øker nok effektiviteten betraktelig ved at man får personer
som kjenner systemene godt, som finner rasjonelle løsninger for arbeidet og som heller ikke er
heftet med andre arbeidsoppgaver. I registreringsarbeidet har man også inkludert ansatte ved de
ulike avdelingene i registreringsarbeidet. Dette trekkes fram som positivt av mange i surveyen. En
av de ansatte skriver:
Konsolideringen har hatt liten betydning for samlingsforvaltningen inntil nylig. Dette fordi det
enkelte besøkssted selv har ansvaret for forvaltningen og med små personalressurser blir det
ikke prioritert. Nylig har vi iverksatt et forum på tvers i organisasjonen som jobber med forvaltningsoppgaver på dugnadsbasis. Dette har blitt tatt godt imot. De ansatte som jobber med
samlingsforvaltningen får økt sin kompetanse, noe de selv setter pris på, de får et nettverk av
kolleger å trekke på når de trenger hjelp, og avdelingslederne får avlastning med forvaltningsoppgaven.
Selv om samlingsforvaltning kan foregå langt mer hensiktsmessig innenfor en større museumsenhet, finnes det også skjær i sjøen som kan begrense dette potensialet. For det første må begge parter, både den konsoliderte museumsenheten og den avdelingen som enten forvalter eller står som
formell eier for gjenstanden, ha tillit til at arbeidet skjer på en god måte. Fra en tidligere museumsevaluering vi gjennomførte fant vi eksempler på at konservatorer ved sentraladministrasjonen
ble nektet tilgang til en av museumsavdelingenes magasiner. Slike tendenser har vi ikke sett ved
Akershusmuseet. Likevel er det viktig at eierforhold til gjenstandene avklares og knyttes til registreringen av gjenstanden. Samtidig må det være en grunnleggende tillit til at alle avdelinger og
ansatte behandler gjenstandene på en måte som samsvarer med gjenstandens museale verdi.
En annen utfordring knytter seg til avstander. Når gjenstandene ikke lenger er i umiddelbar nærhet til museene som ønsker å bruke dem, kan de fort bli glemt på et sentrallager. Man kan miste
oversikt over det man har når man ikke lenger kan lete gjennom samlingene manuelt. For å motvirke en slik tendens, må registreringen av gjenstander være god, og det må være enkelt for de ansatte å hente ut gjenstander når dette trengs.
Å samle er å velge, men det er også å velge bort, skriver Ole Marius Hylland i en artikkel om avhending (2013b). Med en konsolidering blir dette tema ytterligere aktualisert. Antallet trau kan bli
for stort. I den siste rapporteringen til Norsk kulturråd (for 2014), skal museene rapportere omfanget av sin avhending. Akershusmuseets rapportering viser at det ikke har vært avhendet en
eneste gjenstand i 2013. I årsmeldinger fra tidligere år er heller ikke dette nevnt. Samtidig finner vi
i årsrapportene at tilveksten av nye gjenstander har vært lav, og at enkelte avdelinger sågar har
inntaksstopp. Det er en uheldig situasjon at et museum må innføre inntaksstopp. Dersom museet
får tilgang på interessante og relevante gjenstander, bør ikke fulle magasiner sette en stopper for
40
innsamlingen. I Hyllands artikkel viser han til den nederlandske kategoriseringen av museumsgjenstander som var resultatet av det ambisiøse arbeidet Delta Plan for Preservation of Cultural
Heritage (Deltaplan voor Cultuurbehoud) som ble etablert i 1990. Her tar man til orde for å innføre kategorier for verdsetting og prioritering av kulturarv i fire kategorier, A-D. Kategori A gjenstander er «uerstattelige», mens kategorien D betegner objekter med liten museal verdi. Både C og
D gjenstander kan avhendes. Slike gjenstander kan, om man ønsker det, omprioriteres til rekvisitt/pedagogisk samling i museet, de kan gis bort til andre museer, eller historielag og lignende.
8
For tiden foregår det et prosjekt i regi av Norsk kulturråd på nettopp dette . I Akershusmuseets
situasjon vil det være hensiktsmessig å følge med på dette arbeidet og eventuelt vurdere en slik
gradering av egne samlinger. Samtidig vil muligheten for avhending begrenses av et uavklart eierskap. Som vi allerede har vært inne på, eier Akershusmuseet få av sine gjenstander samtidig som
eierforholdene ikke alltid er like klare. Dette vanskeliggjør avhendingsarbeidet. Dermed vil dette
arbeidet også forsterkes ved en ytterligere avklaring av det juridiske avtaleverket ved museet.
Fra den statistiske gjennomgangen av Akershusmuseet så vi imidlertid at det er antall bygninger
og ikke antall gjenstander som er den store utfordringen for museet. Museet forvalter over 200
kulturhistoriske bygninger, men den bygningsantikvariske kompetansen synes mangelfull. Museet
har ingen bygningsavdeling og få håndverkere med bygningsantikvarisk kompetanse. Det er opprettet et håndverkerforum, men tilbakemeldingene fra surveyen tyder på at dette ikke er særlig
aktivt. En av de ansatte skriver for eksempel:
Akershusmuseet ligger langt bak når det gjelder vedlikehold av bygninger. Forfallet er større
enn vedlikeholdet. Det er svært få håndverkere med kunnskap og bakgrunn til å vedlikeholde.
De fleste gjør "vaktmesterarbeid", dvs. nesten alt annet enn vedlikehold av de gamle byggene.
- Akershusmuseet bør ha som mål, og har mulighet til det, å bli en arena for utdanning av museumshåndverkere. Akershusmuseets avdelinger bør bli det stedet folk oppsøker når de skal
har råd om vedlikehold av gamle hus. I dag går man til byggevarehusene! - Akershusmuseet
må bygge opp kunnskapen blant de ansatte. Ansett folk med kunnskap, og utdanne/utvikle
egne folk.
Gjennom prosjektet Riktig Restaurering gjør Akershusmuseet en stor jobb i å kurse antikvariske
håndverkere i fylket (jamfør vår evaluering fra 2012). Paradoksalt nok sliter museet med å kurse
egne håndverkere og ansette antikvariske håndverkere som kan vedlikeholde egne bygninger på en
tilfredsstillende måte. Mange av respondentene i surveyen trekker fram behovet for flere håndverkere med antikvarisk kompetanse. Dette synspunktet deler også vi. Samtidig må man også vurdere
om museet har for mange antikvariske bygninger. I museets årsrapport kan vi lese at det er søkt
penger fra Kulturrådet til å lage en overordnet plan for vedlikeholdsarbeid og prioritering for
bygninger, tekniske anlegg og hager. Dette mener vi er fornuftig, ikke minst punktet om prioritering. Basert på våre observasjoner fra besøkene på avdelingene er det store forskjeller på den kulturhistoriske «kvaliteten» på bygningene. Selv om det er utenfor vårt mandat og delvis utenfor
vårt kunnskapsområde å gjøre en detaljert vurdering av dette, mener vi at museet bør gjøre klare
prioriteringer av hvilke bygninger som det bør satses på.
8
http://www.kulturradet.no/museumsutvikling/vis-artikkel/-/retningslinjer-for-prioritering-og-avhending-hoyring
41
5.3 Dokumentasjon og forskning
En gjennomgang av Akershusmuseets publikasjoner viser at dokumentasjons- og forskningsvirksomhet skjer i et relativt beskjedent omfang ved institusjonen, og med varierende grad av akademiske ambisjoner. Tidligere forgikk det meste av forskingsarbeidet i regi av fylkesmuseet, i og med
at det var her den akademiske kompetansen var samlet (jf. Amundsen 2013a). Ved de ulike avdelingene har dokumentasjons- og forskingsinnsatsen vært mer varierende.
Noen enkeltstående publikasjoner ser ut til å være resultater av langvarig vitenskapelig arbeid av
god kvalitet. Linderud gård av Kari Greve og Einar Petterson (2013)er gitt ut på et forlag som
praktiserer fagfellevurdering og må dermed sies å være av en høy vitenskapelig kvalitet. Praktverket Stemmer fra elva. Fløtingas historie i Fet av Thoman Støvind Berg (2012) og de to omfattende
verkene Folkeliv i Flakstadkroken og Solid arbe’ av Tom Jøran Bauer (2012, 2014)holder også
etter vår vurdering en høy faglig kvalitet. Her er dokumentasjonen gjort tilstrekkelig rede for,
samtidig som forfatteren har løftet teksten til et analytisk nivå. Det finnes også publikasjoner av
tilsvarende høy vitenskapelig kvalitet der flere fagpersoner ved institusjonen har vært involvert.
Særlig gjelder dette den omfattende antologien I skyggen av nasjonen (Amundsen m.fl. 2013). Boka inneholder en rekke interessante artikler om museumsarbeidet i Akershus. Antologien ble anmeldt i tidsskriftet Nordisk Museologi, og får der god omtale blant annet som et godt refleksivt
bidrag til museologien (Nielssen 2014:157). Bøkene Midt i en hellig åker redigert av Tom Jøran
Bauer (2015) og Complet færdige Huse (Amundsen 2002) kan også trekkes fram i denne sammenhengen.
Flere av publikasjonene som vi har nevnt her er resultater av større registrerings- og dokumentasjonsprosjekter som også er formidlet gjennom utstillinger. Som del av slike prosjekter er det også
gitt ut noen publikasjoner som ser ut til å være gjennomført i henhold til høye faglige standarder,
men som er mindre omfattende i formen, for eksempel de to heftene om skomakervirksomhet i
Ullensaker og meierier i Akershus, begge redigert av Katja Nicolaysen (begge udaterte hefter). Det
er også produsert enkelte relativt omfattende publikasjoner med noe lavere akademiske ambisjoner. Et eksempel på dette er JO-BU. En gang Europas ledende motorsagprodusent (Larsen 2013).
Øvrig produksjon ved institusjonen er preget av å være utstillingskataloger eller andre typer bokprosjekter. Her er kvaliteten varierende.
Sett under ett kan Akershusmuseet og dets enkelte avdelinger vise til en visst omfang av akademiske produksjon. Det kan imidlertid se ut til at det er en håndfull enkeltpersoner som står for
denne produksjonen. Mange av dem er knyttet til fagmiljøet på Strømmen, mens andre er knyttet
til enkelte avdelinger. Som vår gjennomgang av de ulike avdelingene viser er det store forskjeller
mellom avdelingene når det gjelder størrelse, aktivitet og antall ansatte. Dette gjør også at de ulike
avdelingene har ulike forutsetninger for å drive utstrakt vitenskapelig dokumentasjonsarbeid og
forskning. Blant avdelingene peker Gamle Hvam museum seg ut som en avdeling med stor produksjon. Her peker også arbeidet med innsamling og dokumentasjon av gamle hageplanter seg ut
som et viktig bidrag. Andre avdelinger som man med bakgrunn i størrelse og antall ansatte kunne
forvente at hadde en viss produksjon, har enten satset annerledes (for eksempel har Asker museum
satset tungt på formidling) eller har ikke den faglige kompetansen som skal til for vitenskapelig
produksjon (dette gjelder flere avdelinger).
Gjennomgangen av den vitenskapelige produksjonen viser for øvrig at det finnes eksempler på
gode samarbeidsprosjekter mellom enkeltavdelinger og faglige ressurser på foto og dokumentasjon
på Strømmen. Forskningsarbeidet har i mange år vært ledet av Konservatorforum.
42
De siste par årene har Akershusmuseet satset på å styrke forskningsarbeidet gjennom å etablere en
9
forskningsplan, og et større forskningsprosjekt med tittelen Urbane prosesser i Akershus gjennom
500 år startet opp i 2014 og skal avsluttes i 2017.
10
Vår vurdering er at konsolideringen har bi-
dratt til en positiv utvikling for dokumentasjons- og forskningsvirksomheten. Av surveymaterialet
ser vi også at de aller fleste ansatte og andre respondenter som har tilstrekkelig kjennskap til denne delen av Akershusmuseets virksomhet, er av den oppfatning at konsolideringen har vært positiv. En ansatt uttaler seg slik:
Konsolideringen har hatt positiv effekt. Det var riktignok noe samarbeid før konsolideringen
innenfor dette feltet, men det har blitt langt bedre nå med klare prosjekter som sluttføres. Flere
har fått mulighet til å delta og utvikle seg innenfor feltet, samt at det har resultert i en viktig
sosial gevinst da ansatte har blitt langt bedre kjent og tørr åpne seg for hverandre og drøfte
faglige spørsmål. Før satt man «litt på hver sin tue».
Samtidig ser vi at Akershusmuseet har et stykke igjen før forskningsvirksomheten har nådd sitt
optimale potensiale, og at det er mer å hente med en fortsatt aktiv satsing på dette området. Når
vi samtidig vet at mange av museumsavdelingene ikke alene er sterke nok på hverken gjenstandssamling eller faglig kompetanse, viser dette at fagmiljøet på Strømmen er svært viktig i dette arbeidet, og at Akershusmuseet har mye å tjene på å arbeide mer på tvers av avdelingsgrensene.
5.4 Formidling
Etter å ha besøkt 19 av Akershusmuseets formidlingsarenaer, har vi tilegnet oss noe kunnskap
hvordan de besøkende i Akershus opplever møte med disse museene. Vi skal her først si litt om
formidlingsaktiviteten ved Akershusmuseet, deretter skal vi si noe om hvordan museet markedsfører sine anlegg og legger til rette for å tiltrekke besøkende.
Vi har ikke hatt tid til å vurdere de ulike utstillingene nøye, særlig ikke det faglige innholdet. Likevel er vårt generelle inntrykk som besøkende at det er store variasjoner i måten historiene formidles. Et eksempel kan være utstillingen «Den ældste af alle Sysler» ved Gamle Hvam. Dette var
en tradisjonell gjenstandsdrevet utstilling, men med en lekker design, fine tekster og god belysning
var det både innbydende og interessant å se den. Utstillingen «Skudd i mørket» på Ullensaker museum var en mindre utstilling, men også den opplevde vi som god. Naturinformasjonssenteret ved
Fetsund var også en utstilling vi gjerne skulle tatt med familiene våre på.
Som vi tidligere har vært inne på, er flere av utstillingene preget av å være en utstilling av museets
samlinger, uten at man har hatt særlig fokus på det man vil formidle. På Son kystkultursenter har
man for eksempel i tillegg til kystkulturen også inkludert et lite brannmuseum med noen svært få
gjenstander. Bakgrunnen for dette kan vanskelig forstås på annen måte enn at man har hatt noen
få gjenstander fra en brannstasjon, som man ønsket å vise til publikum. Et annet slikt eksempel
var en skoleutstilling i annen etasje på et stabbur. Med et kritisk blikk kan man undres om ikke de
besøkende kan tro at man i tidligere tider innredet stabbur som skolestuer. Ved Oslofjordmuseet
hadde man satset mye på noen få publikumsaktiviteter, ikke minst robåtsimulatoren. Flere av de
andre utstillingene framsto imidlertid som svake, rotete og uprofesjonelle. Ved flere avdelinger er
9
Forskningsplan 2014-2018.
10
Akershusmuseets årsrapport 2014.
43
utstillingene også så små og historiene så begrenset at man som besøkende føler man får lite igjen
for besøket.
Ved flere av avdelingene ble vi møtt av formidlere med stor kunnskap og en brennende interesse
for å formidle den lokale historien. Vi fikk blant annet gleden av å følge en formidler ved Asker
museum når hun hadde med seg en gruppe i Garborgs hjem på Labråten. Disse møtte publikum
på en vennlig, men profesjonell måte som gjør det kjekt å oppsøke et museum. Ved andre avdelinger var møtet med publikum og omviserens kunnskaper langt svakere.
Et godt samarbeid mellom sentraladministrasjonen og den enkelte avdeling vil være en forutsetning for å styrke den utadrettede virksomheten, etter vår mening. Kunnskapen om historiene finner man primært ute på avdelingene, disse kjenner også publikum best og det er de som skal møte
publikum. Samtidig er det viktig at utstillingene har et visst omfang og en viss kvalitet, både innholdsmessig og utseendemessig. Her kan ressurser fra sentraladmirasjonen være nyttig å trekke
inn.
Videre vil også omfanget på avdelingen påvirke besøkspotensialet. Ved Gamle Hvam, Fetsund
lenser, Asker og Follo museum kunne man bruke flere timer på besøket. Her var det mange utstillinger man kunne besøke og parkanlegg som var godt egnet for rekreasjon. Andre avdelinger var
så lite omfangsrike at et besøk kunne gjøres unna på få minutter. Dette oppleves som skuffende
dersom man har satt av tid til et museumsbesøk. Dersom man oppsøker et museum kan det gjerne
være kjekt å spise lunsj eller kaffemat på stedet. Dette er det også lagt opp til på flere steder, man
serverer kaffe og vafler eller gjerne mer avanserte retter. Samtidig bør det være et samsvar mellom
det generelle museumstilbudet og kafetilbudet. På Ullensaker museum og Oslofjordmuseet hadde
man for eksempel flotte kafeer, uten at det var særlig mange besøkende der. På Follo museum sto
elever i kø for å kjøpe is, selv om museet kun hadde to slag å velge mellom.
Det er altså varierende i hvilken grad de ulike avdelingene utnytter sitt formidlingspotensiale. Enkelte avdelinger, slik som Linnerud gård, har et meget stort formidlingspotensiale som ikke er
godt utnyttet. Ved andre avdelinger har man forsøkt å hente ut et formidlingspotensial av en museumsavdeling der grunnlaget i utgangpunktet er noe begrenset.
5.5 Kommunikasjon og tilgjengelighet
For at publikum skal oppsøke museet, må man også nå ut til disse gjennom profilering og markedsføring. Dette arbeidet har lenge vært forsømt, slik at dagens situasjon hva gjelder kommunikasjon har en rekke svakheter. Museet er nå i gang med en prosess på dette område som ledes av
kommunikasjonsavdelingen ved Akershusmuseet. Museet engasjerte i sommer designbyrået Dinamo til å utvikle en helt ny visuell identitet for hele museet. Dette inkluderer trykksaker, nettsider, logo og navn, men også en generell strategi for utadrettet arbeid. Siden dette er et arbeid som
pågår i skrivende stund, er det ikke rett tid for å vurdere dette. Prioriteringen av dette arbeidet
mener vi var svært viktig.
5.6 Kompetanse og ressurser
Oversikten over utdanningsnivået blant de ansatte ved Akershusmuseet (jf. tabell 4-10) vitner om
at organisasjonen har en stab med forholdsvis høy formell kompetanse. 15 % av de ansatte har
konservatorkompetanse (Autorisasjon fra NMF), mens ytterligere 25 % har eksamen av høyere
44
grad. Det er særlig i museumstjenesten vi finner den tyngste museumsfaglige kompetansen. Her
har fem autorisasjon som konservatorer. Likevel er det mangel på en del kompetanse og ressurser
i organisasjonen, både av faglig og administrativ art. Det er også utfordringer knyttet til hvordan
de ulike ressursene er fordelt i organisasjonen, og i hvilken grad de utnyttes på en optimal måte.
Ved flere av de store avdelingene er andelen personer med høyere akademisk kompetanse begrenset.
Det er en utbredt holdning blant de ansatte at det er flere kompetanseområder som bør styrkes.
Flere peker på at det i liten grad finnes ansatte med oppdatert kompetanse på moderne utstillingsteknologi, digitale medier og kommunikasjon mot nye målgrupper. Det etterlyses også mer kommersiell kompetanse og markedsføringskompetanse.
Når det gjelder antikvarisk kompetanse, opplever mange at det finnes en god del kompetanse i
organisasjonen, men at etterslepet på vedlikehold av bygningsmasse og konservering og registrering av gjenstander er så stort at ressursene må styrkes. Flere hilser velkommen sentralleddets planer om å sette sammen et ambulerende team på bygningskonservering. Det etterlyses også mer
kompetanse på sikring, arkiv og forskning.
Situasjonen ved Akershusmuseet i dag er preget av lite flyt av kompetanse og ressurser mellom de
ulike avdelingene. Mange ansatte er knyttet utelukkende til én avdeling. Det er naturlig at folk
som har vært ansatt i mange år ved en avdeling, ikke så lett lar seg flytte omkring. De siste årene
har man imidlertid ved nytilsettinger lagt opp til en noe mer fleksibel tilknytning til de ulike avdelinger og formidlingsarenaer. Likevel er organisasjonen fortsatt preget av dårlig flyt. En ansatt
uttrykker det slik i surveyen:
Det må bli lettere å hente en [medarbeider] fra helt andre deler av organisasjonen dersom det
er rasjonelt for å løse påkommende oppgaver. I dag opplever jeg at den enkelte "sitter fast" på
sin avdeling.
Et grunnleggende problem synes å være at mange av museumsavdelingene ved konsolideringen
har fått egne særavtaler der både personalmessige og økonomiske ressurser er bundet opp. Dette
begrenser mulighetene for en hensiktsmessig og dynamisk allokering av kompetanse og ressurser.
Videre kompliserer det sentralleddets arbeid med å utvikle organisasjonen. I perioden etter at ny
direktør kom på plass har dette arbeidet blitt prioritert, men det gjenstår likevel mer arbeid på
dette området.
For å styrke flyt og samarbeid mellom avdelinger, er det etablert flere faglige nettverk som skal
arbeide mer på tvers. Vi har ikke inngående kjennskap til hvert av de ulike nettverkene, men har
forstått det som at de fungerer i ulik grad. Noen er aktive og produktive, mens andre ikke er aktive.
I et konsolidert museum med mange avdelinger og enheter av ulik størrelse vil det være en avveining om kompetansen skal spres rundt på de ulike avdelingene eller om den i større grad skal samles sentralt og tilbys avdelingene i form av rådgivende og utførende tjenester. Ved Akershusmuseet
har man valgt en mellomløsning der mye kompetanse finnes på avdelingene, mens enkelte typer
kompetanse er lokalisert sentralt på Strømmen. Det er både historiske, geografiske og pragmatiske
grunner til at det er slik. En konsekvens av denne måten å organisere kompetansen på, er at de
store, veletablerte avdelingene med sammensatte fagmiljøer har kompetanse og ressurser til å løse
mange av sine faglige oppgaver på egenhånd uten sentralleddets hjelp. Bistand fra sentralleddet
kan derimot være ønskelig når tyngre oppgaver skal løses, for eksempel større registrerings- og
45
konserveringsoppgaver, implementering av ny IKT og påfølgende opplæring, og ikke minst overordnede administrasjons- og økonomioppgaver.
For at slik bistand skal oppleves som nyttig, er det viktig at kvaliteten på tjenestene er god. Pr. i
dag er det flere eksempler på avdelinger som opplever at sentralleddet på Strømmen ikke innfrir
når det gjelder ressurser og/eller kompetanse og profesjonalitet. Her ser det ut til å gå et skille mellom den museumsfaglige og den administrative virksomheten. Vårt inntrykk er at den museale
fagkompetansen på Strømmen, først og fremst representert ved museumstjenesten, får gode
skussmål fra avdelingene på kompetanse og kvalitet, men at det er kapasiteten det skorter på. Deler av den administrative virksomheten på Strømmen får imidlertid sterk kritikk fra mange hold i
organisasjonen. Mye av frustrasjonen er knyttet til tidligere ledelse og mange ansatte uttrykker
stor optimisme med tanke på de endringer som har vært gjort i ledelsen. Mange ansatte opplever
likevel at administrasjonen på Strømmen fortsatt mangler kompetanse og handlekraft når det
kommer til økonomi og regnskap. Forholdene blir omtalt i sterke ordelag, og det råder stor frustrasjon over at disse funksjonene ikke fungerer. Mange opplever også at det er vanskelig å nå
igjennom med henvendelser vedrørende økonomi. Enkelte vegrer seg også for å ta kontakt. Vårt
inntrykk er at dette er forhold som Akershusmuseet både administrativt, faglig og personalmessig
er skadelidende under.
5.7 Konsolidering og profesjonalitet
Hovedtiltaket i ABM-meldinga var å legge til rette for en faglig kvalitetsreform, kan vi lese i den
siste kulturmeldinga (St.meld. nr. 48 (2002-2003)). Det perspektivet påpekes også i den siste stortingsmeldinga om museer. Her står det at «målet var en struktur der hvert fylke har et mindre antall museer med en så sterk faglig og økonomisk plattform at de kan inngå i et nasjonalt museumsnettverk». (St.meld. nr. 49 (2008-2009)) Videre skriver de at:
Målet med denne meldingen, er å legge til rette for å styrke den faglige dimensjonen i de enhetene som nå inngår i det nasjonale museumsnettverket. Deler av det økonomiske grunnlaget er
allerede på plass. Nå skal utvikling av museene som museumsfaglige kunnskapssentra og solide organisasjoner prioriteres. Museene skal bli i bedre stand til å utvikle seg som profilerte
samfunnsinstitusjoner (samme sted).
Kvalitet og profesjonalitet er altså stikkord som går igjen når man begrunnet museumsreformen
og når man på nytt i 2008 staket ut kursen for museenes videre arbeid. I stortingsmeldinga kan
man videre lese at en slik profesjonalitet og kvalitet skal gjelde i alle ledd, både administrativt, i
dokumentasjons- og forskingsarbeid, i forvaltning av gjenstander, materiell og bygninger og i
formidlingsarbeidet.
Det norske museumslandsskapet beskrives i den siste museumsmeldinga på følgende måte: «Dette
var i stor grad et selvgrodd museumslandskap der private og lokale initiativ har stått
bak»(St.meld. nr. 49 (2008-2009)). En slik beskrivelse passer også godt på museumslandsskapet i
Akershus. Det eksisterte en rekke små museer, drevet av historielag, venneforeninger, kommunalt
ansatte og lokale ildsjeler. Gjennom konsolideringsprosessen i Akershus har man hatt et ønske om
å samle alle disse små museene inn under Akershusmuseet uavhengig av deres størrelse, antall ansatte eller deres museumsfaglige relevans og deres potensiale som formidlingsarena. I kapittel
4.5.2 så vi at Akershusmuseet er det museet i landet med flest besøksarenaer. Spørsmålet vi vil
stille oss her er hvorvidt museet gaper over for mye og om det heller ville vært tjent med å satse
mer på færre arenaer.
46
Det er stor variasjon på den museumsfaglige kvaliteten og det museumsfaglige potensialet i disse.
Enkelte avdelinger forvalter og forteller en historie som er av nasjonal interesse og som samtidig er
tett knyttet til den geografiske lokaliseringen den har. Fetsund lenser er unikt i så måte. Her har
man et godt bevart, nærmest autentisk anlegg som forteller en viktig del av landets historie. Avdelingen har også et stort potensiale som formidlingsarena med vakre omgivelser, god infrastruktur
osv. Noe lignende finner vi ved Asker museum. Historien om Asker-kretsen er en viktig del av
historien om konstruksjonen av Norge som kulturnasjon. Også her finner vi godt bevarte bygninger som på en naturlig måte forteller en interessant historie. Avdelingen har også en beliggenhet som ligger til rette for et stort besøk og man har et utadvendt personale. Dette er begge eksempler på avdelinger som forteller interessante historier på en god måte.
Besøket på Linderud gård var også en overveldende opplevelse. Nasjonalmuseet omtaler i en nettartikkel godset som «Østkantens skjulte perle», det er en beskrivelse vi kan si oss enig i. Her har
man en stor eiendom midt i Oslo sentrum, som forteller historien om overklassens Akershus, om
økonomisk vekst basert på naturressurser, industri og arbeid og om makteliten og deres nettverk.
Linderud gård har slik sett et stort uutnytta potensial til å bli et godt besøkt museum som forteller
en relevant historie.
Som vi allerede har vært inne på, finner vi igjen mange av de samme historiene på flere avdelinger.
Etter å ha besøkt Gamle Hvam, hvor landbrukshistorien tematiseres og formidles på en forbilledlig måte, framstår det som mindre relevant å besøke de andre bygdemuseene som tematiserer dette. Flere av bygdemuseenes landbruksutstillinger viser mange av de samme gjenstandene som man
finner på Gamle Hvam, men historien formidles på en svakere måte.
Slike små historier og små fortellinger finner vi flere av. I og med at museumsavdelingene har noen gjenstander fra krigen, fra et gammelt håndverksverksted eller fra en person som har samlet på
båtmotorer, har det blitt laget små utstillinger som pirker i en liten, og gjerne tilfeldig, del av historien og som formidler dette på en måte som ikke nødvendigvis oppleves så interessant for de
besøkende. Mange av arenaene er også så små at fagmiljøene er begrensede. Det samme er ressursene til å vedlikeholde og presentere bygg og gjenstander på en profesjonell måte, eller å skape et
publikumstilbud som er så godt at turister og befolkningen i Oslo og Akershus oppsøker det. Når
avstandene er så små som de er i Akershus, kan man spørre seg om man har behov for alle disse
og om hvorvidt de er dømt til å forbli en svak versjon av de større avdelingene.
Å samle er å velge, påpekte vi i kapittelet om samlingsforvaltning. Tilsvarende argument kan man
også føre for Akershusmuseet og dets mange besøksarenaer. Fra et regionalt perspektiv kan man
spørre seg om enkelte av de mindre avdelingene har en tilstrekkelig «museal verdi» til å være innlemmet i en profesjonell, statsfinansiert museumsinstitusjon. Akershusmuseet er på mange måter
bundet fast i tidligere og eksisterende museumsavdelinger med begrenset mulighet til å ivareta det
overordnede museumsarbeidet i fylket. «Man har i forsvinnende liten grad vært i stand til å heve
formidlingen opp fra den enkelte avdeling og til de overordnende fortellingene om vår region»,
skriver en av de ansatte i surveyen. En av de eksterne aktørene som benytter det pedagogiske tilbudet ved museet, mener at de ansatte ved museet: «skulle spurt seg selv: Hvordan kan vi samlet
får til et løft? Hvordan kan vi sammen skape en ny giv for museumsarbeidet i Akershus? Hva kan
vi slutte å gjøre, hva skal vi fortsette med, hvilke nye områder skal vi satse på?» Her mener vi informantene har et svært viktig poeng. Når man legger et regionalt perspektiv til grunn og spør seg
hvilket ansvarsområdet et museum for Akershus bør ha, vil svarene trolig avvike mye fra dagens
situasjon, der utgangpunktet har vært de lokale initiativene. Kanskje er det andre historier som
fortjener å bli gjenstand for museal virksomhet? Kanskje er det andre bygg og anlegg som hadde
fortjent en museal forvaltning? Bak mange av dagens museum, både i Akershus og i landet for
47
øvrig, finner vi ildsjeler som har hatt et personlig engasjement for en del av historien. En profesjonalisering mener vi også innebærer at de museale prioriteringene blir profesjonalisert.
Gjennom en prioritering kunne man satset tyngre på noen avdelingene og hentet ut et større potensial der, samtidig som man kunne velge å overlate å overlate ansvaret for enkelte museumsavdelinger til kommunale og frivillige krefter. Kanskje disse hadde et større potensial til vekst i andre
rammer enn et konsolidert museum?
5.8 Konsolidering og frivillighet
Målsettinga med konsolideringa var at alt skulle bli bedre. Profesjonalisering og sentralisering
skulle ikke gå på bekostning av det lokale museumsarbeidet: «Tanken er ikkje å sentralisera, og
det er lagt vekt på at lokale museum skal bestå som formidlingsarenaer innanfor ein konsolidert
fagleg og institusjonell struktur.» (St.meld. nr. 48 (2002-2003)). Dette er ikke uproblematisk. Selv
om mange av de små museene fortsatt består, har de strukturelle endringene også medført en
maktforskyvning. Fra å være autonome museumsenheter med eget styre som selv vurderte hva
som var godt museumsarbeid, har denne vurderingen og denne makta blitt flyttet opp til den konsoliderte enheten. En liten historie fra Telemark kan illustrere dette. På et av fylkets lokale bygdetune hadde de frivillige ildsjelene stor glede av å pynte opp museet for de besøkende. I skogen fant
de kongler og mose som ble til fine dekorasjoner oppi trau og koller. Denne praksisen falt de profesjonelle konservatorene tungt for brystet. Gjenstandene var jo opprinnelig brukt til å oppbevare
melk og brød, ikke kongler og mose. Konservatorene ba dem pent om å fjerne mosen og konglene,
noe de også gjorde, men neste gang de kom innom var mosen igjen på plass.
Historien viser at konfliktene ikke trenger å være av særlig alvorlig karakter. Det kan likevel være
sårt for de frivillige når deres estetikk og deres forsøk på å gjøre museet til et godt sted å være blir
kritisert. Den frivillige sektoren har utviklet seg som en tredje sektor i Norge, i kontrast til markedsbaserte organisasjoner og det offentlige. Ideen om frivillig arbeid og frivillige organisasjoner
ble dannet i en statskritisk kontekst i kontrast til statlige, påtvungne fellesordninger, skriver Håkon Lorentzen (2007:41). Selv om de konsoliderte museene ikke formelt kan anses som statlige
organisasjoner, er de likevel satt til å forvalte en statlig kulturpolitisk målsetting. Frivilligheten
derimot, er ikke motivert gjennom statlige kulturpolitiske målsettinger. Den kan være motivert
gjennom gleden av å presentere sin egen bygd og sin egen historie, interessen for smalsporet jernbane, eller et brennende engasjement for gamle regattabåter. Når denne interessen blir diskreditert
gjennom overordnede strategier basert på museumsfaglige vurderinger, mister trolig mange motivasjonen for å jobbe frivillig på et museum. Dette er selvsagt ikke tilfellet ved alle av avdelingene
til Akershusmuseet. Den gjennomgående tonen er at de ulike avdelingene har stor glede og nytte
av frivillige krefter, og i de tilfellene hvor de frivilliges engasjement korresponderer med museets
målsettinger, får man stort sett et fruktbart samarbeid. I de tilfellene der det konsoliderte museet
ønsker å gå i en annen retning enn hva det frivillige arbeidet har fokusert på, oppstår det imidlertid konflikter. Alternativt svinner det frivillige engasjementet hen.
Ved Akershusmuseet har man, etter vår mening, i liten grad turt å møte denne problemstillingen.
Under mottoet om at «alle skal med» har signalene vært utydelige og styringen svak. Avdelingene
og det frivillige arbeidet har gått sin gang, men det har eksistert en usikkerhet knyttet til hvorvidt
museumsledelsen egentlig ønsker å satse på deres avdeling. Videre har konsolideringens fokus på
profesjonalitet i alle ledd medført at ulike forvaltningspraksiser og administrative rutiner har blitt
innført over hodet på de som jobber ute i avdelingene. Deres livsverden har blitt kolonialisert av
Akershusmuseets systemverden, slik filosofen og sosiologen Jürgen Habermas ville beskrevet det.
48
5.9 Skal alle med?
Spørsmålet man da sitter igjen med er om alle skal med. I Akershus har man i stor grad inkludert
alle museumsavdelinger under den store konsolideringsparaplyen. Det er naturlig å forstå dette i
lys av den historiske utviklingen av museumsarbeidet i Akershus der lokale museum og lokale initiativ var ledende i arbeidet. (jf. kapittel 4.1 og Kari Amundsens to artikler (2013a, 2013b)). I dag
er situasjonen en annen, ikke mist som et resultat av de krava til profesjonalitet som finnes i statlige føringer (jf. bl.a. St.meld. nr. 49 (2008-2009)). Som vi har diskutert i de foregående kapitlene
kan det hende at virksomheten ved enkelte av museets avdelinger ville vært tjent med å ikke være
underlagt den profesjonaliseringa og den museale standarden som skal ligge til grunn for arbeidet
ved Akershusmuseet. Dette kan være avdelinger som har en viktig funksjon som møtested i lokalsamfunnet, men som kanskje ikke har en tilstrekkelig museal relevans sett fra et regionalt eller
nasjonalt perspektiv. Fra et overordnet ståsted, der hensynet til det helhetlige museumsarbeidet i
Akershus skal stå i fokus, kan man også være tjent med å gjøre skarpere prioriteringer. Når ressursene er begrenset, må man prioritere bort noe dersom man skal prioritere noe annet. Skal man
fokusere mer på samtidshistorie, må man nødvendigvis fokusere mindre på andre deler av historien. Vi mener derfor Akershusmuseet vil være tjent med å igangsette en prosess rundt disse
spørsmålene og synliggjøre i sine strategier hvilke avdelinger de ønsker å satse på og hvilke avdelinger som kan leve et bedre liv som en selvstendig organisasjon, gjerne med økonomisk hjelp fra
kommunen og lokalsamfunnet.
49
6. Utfordringer og anbefalinger
Konsolideringsprosessen i Akershus har vært lang og til tider vanskelig. Det har til tider vært store
personalproblemer og vesentlige samarbeidsproblemer. Trygve Nordby konkluderte i den forrige
evalueringen blant annet med at enkelte personer i organisasjonen motarbeidet sentralleddets styring (Nordby 2011:16). Dette har nok satt spor som organisasjonen også vil måtte forholde seg til
i flere år framover.
Selv om det har gått fire år siden Nordby-rapporten ble skreve, eksisterer det fortsatt konflikter
internt i organisasjonen. Men, etter at det i 2014 ble ansatt ny direktør er det en langt større optimisme å spore blant mange av de ansatte. I tråd med Nordbys anbefalinger har ledelsesstrukturene blitt tydeligere. I skrivende stund er det også i gang en prosess knyttet til museets kommunikasjonsstrategi samt en nødvendig opprydding i tidligere avtaler. Det har også de siste årene blitt
ansatt flere nye personer med relevant museumsfaglig bakgrunn. De nye har større tilknytning til
Akershusmuseet og ønsker mer samarbeid på tvers av avdelingene. Felles for disse er også at de
generelt ikke ønsker å forholde seg til tidligere konflikter innad i museet, men heller ønsker å se
framover. Det er for tidlig å foreta en evaluering av de prosesser den nye direktøren har igangsatt.
Den foreløpige tilbakemeldingen fra de ansatte tyder likevel på at dette blir godt mottatt.
Vår overordnede konklusjon i denne evalueringen er at Akershusmuseet i dag har mange forutsetninger for å bli en profesjonell og veldrevet organisasjon, og at den nye kursen nåværende direktør
er i ferd med å stake ut kan bidra til at museet når de målsettingene som er nedfelt i museumsreformen. Likevel er vårt inntrykk at dette ikke er tilfellet pr. dags dato. Museet framstår ikke som
en samlet organisasjon som har vært i stand til å prioritere de oppgaver som et museum for
Akershus bør prioritere. I stedet har man gitt etter for en rekke lokale ønsker og inngått avtaler
med kommuner, stiftelser og enkeltpersoner uten at dette har vært nøye gjennomtenkt. Dette har
medført at det vil være vanskelig for museet å stake ut en kurs og velge en selvstendig, faglig fundert strategi for det videre arbeidet. Akershusmuseet har også foretatt noen satsninger som vi stiller oss undrende til. Etableringen av Oslofjordmuseet har for eksempel bundet opp en rekke midler vi mener kunne vært anvendt på en mer strategisk måte.
Vi skal se nærmere på noen særskilte punkter ved museets virksomhet.
Struktur og eierskap
Flere av de utfordringene vi avdekker i denne rapporten kunne vært løst ved en fullstendig konsolidering der Akershusmuseet overtar eierskapet til avdelingene. Likevel, i en tid der kommune- og
fylkesstrukturer vurderes, vet man ikke hvordan kartet for Akershus vil se ut om 15 år. Dermed er
det heller ikke sikkert at Akershusmuseet vil ha sin nåværende form i all framtid. Et lokalt eierskap til ulike avdelinger er nok derfor naturlig å bevare flere steder. Dette kan også styrke det lokale engasjementet.
Samtidig er konsekvensen av en konsolidering at alt driftsansvar for eiendommer og eiendeler
overføres til Akershusmuseet. Et resultat av dette er at eierne ikke lenger kan påvirke den daglige
driften. Avdelingsledere rapporterer til direktør ved Akershusmuseet, de har ikke ansvar ovenfor
eier. Det må nedfelles i stiftelsenes vedtekter at de kun har eieransvar og det må innarbeides en
50
forståelse blant styrene i disse stiftelsene at de ikke er involvert i den daglige drifta. Dette synes det
fortsatt ikke å være full forståelse for.
En rekke avtaler, både med eierstiftelser, kommuner, privatpersoner og andre må revideres og tilpasses dagens situasjon. I denne prosessen bør Akershusmuseet søke tilstrekkelig juridisk kompetanse slik at de unngår kostbare forpliktelser. Follo Museum er et eksempel på en avdelingen det
er store utfordringer knyttet til. Stiftelsen som eier museet står oppført med en negativ egenkapital
på 5,3 millioner kroner for regnskapsåret 2013 og har store økonomiske forpliktelser ovenfor Asker kommune etter arbeidet med Oslofjordmuseet.
En revisjon av gamle avtaler innebærer også en gjennomgang av avtaler gjort med foreninger og
privatpersoner på de ulike avdelingene. På to av Akershusmuseets avdelinger, Roald Amundsens
hjem og Linderud gård, er det gjort lokale avtaler med forpaktere som bor i selve museumsbygningen. Dette er avdelinger som etter vårt syn har stort formidlings- og besøkspotensial. Dersom
det ikke er et uttalt mål for museet med boende vertskap på disse avdelingene, bør man forsøke å
reforhandle disse avtalene.
Akershusmuseets oppgave
Den todelte oppgaven Forbundsmuseet i Akershus ble tildelt for snart 40 år siden består også i
dag, dog i en noe annen form. På den ene siden er museet først og fremst en samling av mange
store og små museer. Dermed kan man spørre seg om ikke museumsnavnet heller skulle vært i
flertall: Akershusmuseene. Videre betyr dette at Akershusmuseet i sitt arbeid skal og bør ha sitt
fokus på avdelingene og på å styrke disse med deres særtrekk og kvaliteter. De ulike avdelingene
er i dag merkevarer som bør utvikles og bearbeides. Det er dem de besøkende møter. Ut ifra en
slik tanke bør både administrasjonen og museumstjenesten på best mulig måte legge til rette for å
bistå avdelingene. De ansatte på avdelingene må oppleve at deres henvendelser blir behandlet på
en profesjonell måte, og de må kunne stole på at de får den bistand de har blitt lovet.
På den andre siden har Akershusmuseet med sin ledergruppe, sin direktør og sitt styre et overordnet ansvar for å utvikle museumsarbeidet i Akershus. Akkurat som for snart 40 år siden skal de
«ivareta Akershus-perspektivet i sitt arbeid». Med museumskonsolideringen har denne oppgaven
blitt enda tydeligere, men et slikt fokus har etter vårt syn kommet litt i skyggen av de organisatoriske oppgavene som har vært knyttet til konsolideringen. Oppgaven med å utvikle museumsarbeidet i Akershus innebærer å foreta prioriteringer innenfor gjeldende rammer, avgjøre hvilken
retning museumsarbeidet i fylket skal ha, og samtidig være en garantist for at kvaliteten på museumsarbeidet holder et tilstrekkelig nivå. Slike overordnede veivalg er det viktig at sentralenheten
ivaretar. Akershusmuseet som organisasjon er derfor i dag helt avgjørende for at museumsarbeidet
i Akershus foregår etter de kvalitetsstandarder som forventes i statlige føringer (jf. f.eks. St.meld.
nr. 49 (2008-2009)). For at den førstnevnte oppgaven skal forvaltes på en god måte, er det en forutsetning at det er en bred enighet og forståelse for den sistnevnte.
Organisering
Tjenestene som leveres fra sentraladministrasjonen må være av høy kvalitet. Enkelte museer har
opplevd at de økonomiske og administrative tjenestene var bedre da de ble levert av den enkelte
kommune. Sentraladministrasjonen får til dels skarp kritikk fra flere av de ansatte for manglende
kunnskap og oppfølging, samt dårlig samarbeidsklima.
51
Engasjerte medarbeidere er viktig i en organisasjon som Akershusmuseet. Det optimale ville kanskje vært at alle brant like mye for alle avdelinger, men det er nok en utopi. Vi har møtt mange
ansatte som legger ned en stor arbeidsmengde knyttet til «sitt» museum. Dette er svært verdifullt
for Akershusmuseet og en omorganisering av disse, mot deres vilje, ville trolig tatt livet av deres
engasjement. På den andre siden ser vi at man har mye å tjene på å jobbe på tvers av avdelinger.
Ansatte som ikke har vært i organisasjonen særlig lenge, har en mer positiv holdning til dette uten
at dette går ut over deres engasjement. På sikt mener vi det vil være hensiktsmessig å samle de ansatte til noen større enheter. Dette gjelder både for faglig ansatte og for driftspersonell og håndverkere.
Samling av tjenester gir absolutt en rasjonaliseringsgevinst. Flere museumstjenester krever spesialkompetanse som det ikke finnes mye av i regionen. Samtidig kan dette også skape treghet i organisasjonen ved at avdelinger må vente på viktige tjenester når de trenger dette raskt. Særlig før
sommersesongen er for eksempel behovet for produksjon av markedsføringsmateriell stort. I tilfeller der oppgavene ikke forutsetter en særlig museumskompetanse og arbeidsmengden ikke fordeler
seg spredt utover hele året, kan det være vel så effektiv å hente inn ekstern, lokal kompetanse for å
gjøre jobben. Dette forutsetter imidlertid at museet som helhet, samt de ulike avdelingene, har
designmaler og felles standarder som interne og eksterne aktører benytter. Dette utarbeides i skrivende stund og vil trolig bidra til at det utadrettede arbeidet holder en høyere kvalitet i alle ledd.
For at Akershusmuseet skal kunne jobbe mer helhetlig, bør også ordningen med øremerkede
kommunale tilskudd forlates. Det er viktig med en god dialog mellom kommunene og museet,
men vi mener museumsarbeidet ville være tjent med en oppmykning av denne praksisen.
Samlingsforvaltning
Samlingsforvaltningen har fått et betydelig løft etter konsolideringen, ikke minst på grunn av det
nye fellesmagasinet. Et langsiktig fokus på samlingsforvaltning har også medført at man ved
Akershusmuseet har oppnådd en større grad av tilfredsstillende gjenstandsregistrering enn tilfellet
er i landet forøvrig. I skrivende stund gjøres det også et stort arbeid med å frigjøre magasinplass til
foto på Strømmen. Likevel er ikke magasinløsningene på Strømmen optimale. Bygget, slik det
framstår i dag, er ikke godt egnet for oppbevaring av arkiv, foto og tekstiler.
I samlingsforvaltningen er det også viktig å prioritere. Museet bør alltid ha kapasitet til å ta imot
nye gjenstander og samlinger. Da må man også gjøre en samlet vurdering av verdien på gjenstandene man har i dag. For at dette arbeidet skal være mulig, er det viktig å avklare eierforhold og
rettigheter for de enkelte gjenstandene.
Det er en mangel på håndverkere med antikvarisk kompetanse innen bygningsvern. Akershusmuseet har en av de største samlingene av kulturhistoriske bygninger i landet, likevel har de ikke et
oppegående håndverkermiljø. Gjennom satsningen på Riktig Restaurering Akershus har man opparbeidet et populært tilbud til huseiere og håndverkere i fylket (Kleppe 2012). Denne kunnskapen
er i for liten grad spredt internt på museet. Det etterlyses både et aktivt håndverkerforum der
kunnskap og erfaringer kan utveksles, og et ambulerende håndverkerteam som kan jobbe på de
ulike avdelingene. For å oppnå dette må det nye stillinger til, men man må også omdisponere noen
av håndverkerne på avdelingene til å jobbe på denne måten.
52
Profesjonalisering
Konsolideringen innebærer også en profesjonalisering. Pr. i dag har Akershusmuseet noen sterke
avdelinger der utgangpunktet for historiefortelling er godt, der man har kommet langt i formidlingsarbeidet og der museumsavdelingen framstår som et attraktivt museum for de besøkende.
Fetsund lenser, Asker museum og Gamle Hvam er tre eksempler på dette. Videre har man flere
bygdemuseer som forteller til dels den samme historien, men som kan fungere som gode møteplasser i lokalsamfunnene. Dette gjelder også andre mindre samlinger som f.eks. Son kystkultursenter.
Forfatterne av denne rapporten mener Akershusmuseet ville vært tjent med å lage en overordnet
plan for de ulike avdelingene der man gjorde skarpere prioriteringer enn det som er tilfellet i dag.
For flere av de mindre avdelingene kan Akershusmuseets institusjonalisering og deres krav til profesjonalitet medføre at den frivillige motivasjonen forsvinner. Dette kan være avdelinger som er
viktigere som lokale møtesteder enn som kulturhistoriske museer. Ved å overlate ansvaret for disse til frivillige og lokale krefter, kunne de kanskje utvikle seg friere og bedre. Samtidig kunne
Akershusmuseet konsentrert seg om færre avdelinger og styrket tilbudet og arbeidet ved disse.
Man kunne også frigjøre kapasitet til å fokusere på fortellinger som i liten grad blir fortalt i dag.
Det flerkulturelle Akershus, industrihistorien, næringshistorien, historien om drabantbyene og
etterkrigstidas tilflytting er eksempler på dette.
En slik prioritering av anlegg innebærer også at man vurderer hvilke avdelinger som skal ha et fast
publikumstilbud og hvilke avdelinger man i større grad ønsker å bevare som kulturhistorisk dokumentasjon. I dag har for mange av Akershusmuseets avdelinger et for svakt publikumstilbud.
53
Vedlegg
Survey, gjennomført våren 2015
Velkommen til spørreundersøkelsen knyttet til evalueringen av Akershusmuseet
Vi håper du kan dele dine erfaringer og meninger om konsolideringen og hva dette har medført for
museumsdriften. Ikke alle spørsmål er like relevante for alle. Hopp derfor over spørsmål som oppleves
irrelevante. Du kan gjerne bla deg fram og tilbake i undersøkelsen underveis.
På forhånd, tusen takk!
Vennlig hilsen Bård Kleppe, Telemarksforsking
Hvilken tilknytning har du til Akershusmuseet?






Ansatt
Styremedlem i Akershusmuseet
Styremedlem i avdelingsstyre
Kultursjef/ansv. for kultur i kommune der det finnes museumsavdeling
Kulturkontakt ved skole som benytter museets tilbud
Annet, vennligst spesifiser
Hva jobber du med ved Akershusmuseet?





Ledelse / administrasjon
Faglig ansatt
Drift / teknisk
Vertskap / formidling
Annet:
Hvilken avdeling har du primært tilknytning til?










54
Fetsund Lenser
Asker museum
Follo museum
Avistegnernes Hus
Oslofjordmuseet






Gamle Hvam museum
Nes samlinger
Lommedalsbanen
Rælingen bygdetun
Skedsmo bygdemuseum
m/ hovedadministrasjon
Eidsvoll museum
Aurskog Høland bygdetun



Ullensaker museum
Linderud gård
Hurdals historielags samlinger

Annet, vennligst spesifiser
Hvor lenge har du jobbet ved Akershusmuseet?
Beskriv kort ditt arbeid ved eller din relasjon til Akershusmuseet
Hva mener du er de viktigste målene for Akershusmuseet?
Mener du dagens organisering er egnet til å nå disse målene? (utdyp svaret)
I de tre neste spørsmålene vil vi at du skal beskrive de viktigste konsekvensene av konsolideringen for utvalgte områder.
Hvilke konsekvenser har konsolideringen for samlingsforvaltningen?
Hvilke konsekvenser har konsolideringen for forsking og dokumentasjonsprosjekter?
Hvilke konsekvenser har konsolideringen for formidlingen?
På hvilken måte tror du konsolideringen påvirker publikum?
Hva er de viktigste endringene for de ansatte?
Hvordan opplever du, i din posisjon, disse endringene?
Opplever du at dagens organisering av Akershusmuseet er optimal?
Har Akershusmuseet den kompetansen museet har behov for, eventuelt hva mangler?
Opplever du at Akershusmuseets ressurser (økonomiske, menneskelige etc.) utnyttes på
en god måte i dag? (begrunn svaret)
Etter ditt syn, hvor er det potensiale for forbedringer i Akershusmuseets arbeid?
Er det andre ting du ønsker å tilføye?
Takk for at du tok deg tid til å besvare undersøkelsen.
55
Informasjon til informanter
56
Referanser
Amundsen, K. (2002). Complet færdige Huse. Strømmen trævarefabrik - ferdighusproduksjon
1884-1929. Oslo: Bonytt.
Amundsen, K. (2013a). Forbundsmuseet i Akershus. Faglig nav i et nettverk av museer. I:
Amundsen, K., Berkaak, O. A. og Maartmann, C. (red.) I skyggen av nasjonen:
musealiseringen i Akershus. Oslo: Akademika forlag.
Amundsen, K. (2013b). Museum i Akershus (Et historisk tilbakeblikk 1910-1981). I: Amundsen,
K., Berkaak, O. A. og Maartmann, C. (red.) I skyggen av nasjonen: musealiseringen i
Akershus. Oslo: Akademika forlag.
Amundsen, K., O. A. Berkaak og C. Maartmann. (2013). I skyggen av nasjonen. Musealiseringen
i Akershus. Oslo: Akademika forlag.
Bauer, T. J. (2012). Solid arbe'. Håndverk og næring i Nes på 1900-tallet. Hvam: Gamle Hvam
museum.
Bauer, T. J. og m. Gamle Hvam. (2014). Folkeliv i Flakstadkroken : endringer i en akershusgrend
1880-1980. Hvam: Gamle Hvam museum.
Bauer, T. J. r. (2015). Midt i en hellig åker
Berg, T. S. og A. M. Nordsveen. (2012). Stemmer fra elva. Fløtingas historie i Fet. Fetsund:
Fetsund lenser, Avdeling i Akershusmuseet.
Conn, S. (2000). Museums and American Intellectual Life, 1876-1926. Chicago: University of
Chicago Press.
Fossestøl, K., B. Eric og H. Heen. (2013). Organisering av museene. En evaluering av
organisasjonsformer i kjølvannet av museumsreformen. Evaluering. Oslo: Kulturrådet.
Greve, K. og E. Petterson. (2013). Linderud gård. Oslo: Labyrinth Press.
Hylland, O. M. og B. Kleppe. (2011). Det lille i det store. Gjennomgang av organiseringen ved
Telemark Museum. TF-rapport nr. 293. Bø: Telemarksforsking.
Hylland, O. M. (2013a). Å gjete harer og bære staur. Organisering av Haugalandsmuseene.
Rapport 325. Bø: Telemarksforsking.
Hylland, O. M. (2013b). Å samle er å velge. Avhending i teori og praksis - en statusrapport.
Nordisk museologi, 1/2013b.
Kleppe, B. (2012). Godt gjort. Evaluering av Riktig Restaurering Akershus. TF-Notat 23/2013.
Bø: Telemarksforsking.
Larsen, Ø. R. r. (2013). JO-BU. En gang Europas ledende motorsagprodusent. Drøbak: Stiftelsen
Follo Museum.
Lorentzen, H. (2007). Moraldannende kretsløp. Stat, samfunn og sivilt engasjement. Oslo:
Abstrakt forlag.
Nielssen, H. (2014). Bokanmelselse: Kari Amundsen, Odd Are Berkaak & Camilla Maartmann
(red.): I skyggen av nasjonen. Musealiseringen av Akershus. Nordisk museologi, 2/2014.
Nordby, T. G. (2011). Organisasjonsgjennomgang Akershusmuseet. TGN Rapport. Son
Selstad, T. (2004). Sterke regioner. Forslag til ny regioninndeling av Norge, 2004:1. Oslo:
Kommuneforlaget.
Sivertsen, G. (2003). Bibliografiske datakilder til dokumentasjon av vitenskapelige publikasjoner.
En utredning for Utdannings- og forskningsdepartementet, nr 22/2003. Oslo: Norsk
institutt for studier av forskning og utdanning.
St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i
ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet. Oslo: Kultur- og
kirkedepartementet.
St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Oslo: Kultur- og kirkedepartementet.
St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Forvaltning, forskning, formidling, fornying.
Oslo: Kultur- og kirkedepartementet.
Storsul, S. (2012). Museumspolitikk Akershus fylkeskommune
57

Mange formål – en reform

Transcription

Similar documents

Takk til alle dere som gjør en forskjell og bidrar til å skape trygghet

1 - Nannestad Historielag

deltagerliste - Organisationen Danske Museer

Produktblad M14.pdf

Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen.pdf

File - Lillesand by

Generell informasjon - Arkeologisk museum

Last ned Romerike guiden 2015 her

Hilde Holmesland - Det relevante museum