Horst Bentele - Fylkesmannen.no

Comments

Transcription

Horst Bentele - Fylkesmannen.no
Basale smittevernrutiner og
resistente mikrober i kommunale
helseinstitusjoner
November 2015
Horst Bentele
Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet
Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt og Oliver Kacelnik
Basale smittevernrutiner
• Håndhygiene
•
• Hansker, munnbind,
øyebeskyttelse/visir
Håndtering av avfall
og tekstiler
• Rengjøring/desinfeks
• Arbeidsdrakt/frakk
• Renhold og
desinfeksjon av
inventar
jon
•
Pasientplassering
(enerom, isolering)
Håndhygiene
Håndvask med såpe og vann –
i 40-60 sekunder
 utføres når hendene er synlig tilsølte, etter toalettbesøk, alltid
ved utbrudd av mage-/tarm infeksjoner (Cl.difficile, Norovirus).
Hånddesinfeksjon – i 20-30 sekunder
 er førstevalget, benyttes når hendene er synlig rene, raskere å
utføre enn vask med såpe og vann
Håndhygiene teknikk
Ringer og armbåndsur
tre ganger
så mange
bakterier
på hendene.1
dobbelt så hyppig
tarmbakterier
på hendene.1
1.Fagernes M.,Lingaas E. Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcareworkers.
Journal of Advanced Nursing Feb 2011;67(2):297-307.
Håndhygiene til rett tid
*Basert på dette geografiske konseptet har WHO definert 5 indikasjoner for når man må utføre håndhygiene under
pleie/behandling
Indikasjoner for bruk av hansker
1. Sterile hansker – innlegging av langtids urin kateter
2. Usterile hansker – ved kontakt med blod og kroppsvæsker
direkte kontakt med pasient – blodprøvetaking, kontakt med
slimhinner, fjerning av bandasjer, sårstell
indirekte kontakt med pasient - tømming av bekken, håndtering
/rengjøring av instrumenter, håndtering av avfall, flekk
desinfeksjon, håndtering av lukket system
Ikke indikasjon for bruk av
hansker
Bruk av hansker ikke nødvendig ingen mulighet for eksponering for
blod eller kroppsvæsker
direkte kontakt med pasient –
måling av blodtrykk, temperatur og
puls, transport av pasienten
indirekte kontakt med pasient bruk av pasientens telefon,
pasientens dokumentasjon, ved å
bytte sengetøy, ved håndtering av
pasientens møbler
Anbefalt bruk av usterile hanskerHSØ
Nitril
Latex
Vinyl
Ved mistenkt/bekreftet
smitte, kontakt
med biologisk materiale
som f.eks.
blod og kroppsvæsker
Ved mistenkt/bekreftet
smitte, kontakt
med biologisk materiale
som f.eks.
blod og kroppsvæsker
Renhold, tørke opp søl
med liten smitterisiko
Arbeidsoppgaver med
stor belastning på hanskene
Arbeidsoppgaver med
stor belastning på hanskene
Kjemiske desinfeksjonsmidler
Legemiddelhåndtering
Kjemiske desinfeksjonsmidler
Legemiddelhåndtering
Ved kjent eller mistenkt
latexallergi
Kortvarig kontakt som ikke
utsetter hanskene for stor
belastning
Mathåndtering
Ved kjent eller mistenkt
latexallergi
Munnbind
 Engangs produkt, skal kastes etter
bruk!
 Skal dekke både nese og munn
(minst mulig lekkasje langs kantene)
 I arbeid med kjemiske stoffer ved
rengjøring/desinfeksjon.
 Brukes ved dråpesmitte ved
opphold nærmere enn 1 meter av
smittekilden (pasient med produktiv
hoste)
Briller/visir
 I arbeid med kjemiske stoffer ved
rengjøring/desinfeksjon.
 Ved fare for sprut av smitteførende
materiale, blod eller kroppsvæsker
Arbeidstøy skal…
•
Hindre spredning av
bakterier fra personell
til pasient
•
•
Ved direkte kontakt
Via luften
Stellefrakk
 Stellefrakk brukes ved
direkte kontakt med
pasienten
 Engangsfrakk/plastforkle,
 Både stellefrakk,
engangsfrakk og plastforkle
skiftes mellom hver pasient.
Stikkende og skjærende avfall
 EU-direktiv 2010/32
 Utstyr velges etter
risikovurdering
 Det skal benyttes utstyr
med sikkerhetsmessige
beskyttelsesmekanismer
 Stikkende/skjærende avfall
kastes direkte i kanyleboks.
 Beskyttelseshylsen av plast
settes ikke på igjen
Desinfeksjonsmetoder
 Fuktig varme, med temperatur > 85°C
- Sikreste, raskeste, enkleste, den mest miljøvennlige og
økonomiske metode
 Kjemisk desinfeksjon
- Bør bare brukes på utstyr som ikke tåler temp. på 85°C
Desinfeksjonsmiddel skal velges fra listen over godkjente
kjemiske desinfeksjonsmidler utgis av Statens
legemiddelverk
Statens legemiddelverk: desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og
sykepleie, Juni 2014
Alkoholer
• Dreper virus, bakterier og sopp
• Dårlig evne til å trenge inn i
organisk materiale
- brukes kun på rent utstyr/flater
- kort virketid
• Brukes i 70 - 80 % konsentrasjon
PERASAFE
• Dreper virus, bakterier og
sopp
• Instrumenter og overflater
• Virketid - 10 min
VIRKON




NB!!
Clostridium difficile
Virketid: 30 min
Dreper virus, bakterier og
sopp
Instrumenter og overflater
Virketid - 10 min
Forurenset utstyr - 30 min.
Miljøkontroll-Smitteavfall
Håndtering av avfall:
 Restavfall – avfall som ikke er
kildesortert dvs. vanlig avfall
 Matavfall
 Legemiddelavfall
 Farlig avfall – er avfall som ikke
kan håndteres sammen med
forbruksavfall pga. mulig fare for
skade på mennesker eller dyr
 Smittefarlig avfall – samles i
tynne plastposer som lukkes og
fraktes ut fra rommet legges i gul
pose og fraktes til
desinfeksjonsrom
Viktig å bli oppdatert!
e-læringsportal:
- Håndhygiene
- Basale smittevernrutiner
MRSA/ESBL/VRE
• MRSA = Meticillinresistente Staphylococcus Aureus
• ESBL = Extendet Spectrum Betalactamase
Gram-neg bakterier (e-coli, klebsiella …)
• VRE = Vancomycinresistente Enterokokker
Epidemiologiske endringer:
• Sterkt økende forekomst i verden, men også
økende i Norden og Norge
• Økende antall påviste tilfeller
• Ingen økning i andel MRSA av S. aureus funnet i blodkultur
• Økende andel tilfeller utenfor sykehus
• CA-MRSA og LA-MRSA
• ESBL
• VRE (rundt sykehusutbrudd)
Målet med tiltak mot resistente
mikrober
Resistente mikrober skal ikke etablere seg og bli en
fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og
sykehjem
Rettesnor ved utarbeidelse av veilederen og
anbefalinger:
•
Tiltakene skal være faglig forsvarlige og lovlige
•
Tiltakene skal både beskytte befolkningen og
ivareta den enkelte pasients behov
•
Tiltakene skal være gjennomførbare
•
Tiltakene skal være evidensbasert og ha
oppslutning i helsetjenesten
Mrsa-veileder folkehelseinstitutt2008
Smitteverntiltak har bare effekt hvis de er
gjennomførbare!
Tiltak MRSA i kommunehelsetjenesten
• Nøye etterlevelse av basale smittevernrutiner – i
alle helsetjenester og overfor alle pasienter
• I kommunale helseinstitusjoner:
•
•
•
•
Enerom med bad/toalett
Ekstra renhold på rommet og spesielt bad/toalett
Aktiv screening av både personale og beboer ved oppdagelse/innleggelse
Bevisst bruk av beskyttelsesutstyr ved arbeid inne på beboerens rom
Husk munnbind ved fare for oppvirvling av bakterier f.eks. reiing av
sengen!
• Men ikke langvarig isolering!
Screening ESBL/VRE
• Screening før eller ved innleggelse er ikke
anbefalt
• Screening på avdeling bare ved begrunnet
mistanke (f.eks. ble oppdaget på sykehus at en medboer
har hatt ESBL)
• Screening/prøvetaking av ansatte er ikke
anbefalt
(ikke likt med MRSA)
Informasjon!
– Pasientjournal merkes!!!
– Varsling av:
• Behandlende lege
• Sykehus ved innleggelse
• Andre avdelinger eller andre sykehjem ved
flytting
Tiltak
• Beboeren plasseres fortrinnsvis i enerom med
eget bad og toalett
• Personalet følger basale smittevernrutiner
• Beboeren kan bevege seg fritt på avdelingen
• Beboeren bør ikke benytte seg av buffet/
selvbetjent matservering
• Ikke langvarig isolering!
Rengjøring
• Rengjøring av rommet og håndtering av
tekstiler på rommet gjøres i tråd med de
rutiner som ligger under sykehjemmets
retningslinjer for kontaktsmitte
– Rommet rengjøres daglig og det bør legges ekstra
vekt på rengjøring av toalett og av kontaktpunkter
Rengjøring
• Brukte tekstiler
• Tøy fra sykehjem håndteres som smittetøy
vaskes på 85 grader
• Privat tøy en mulighet er: legges i Virkon (men
test ut om tøyet tåler det) vaskes separat på
høyest temperatur dette tøy tåler med forvask.
Håndhygiene
• Det legges spesiell vekt på å gi opplæring i
håndhygiene til personale (både beboerne og
besøkende)
• Legge vekt på og legge til rette for at beboere
og pårørende kan utføre god håndhygiene
Det blir oppdaget en beboer med multiresistente mikrober på sykehjem
MRSA
ESBL
VRE
(*rutine screening ved innflytting er ikke anbefalt. Screening vurderes f.eks. ved tilfeldig funn)
•
Beboere og ansatte
som hadde direkte
kontakt med
beboeren
•
•
Beboere som har
hatt direkte kontakt
Beboere som har
hatt direkte kontakt
Fortrinnsvis enerom med eget toalett
•
•
Tilbyr sanering
Daglig rengjøring
+kontaktpunkter/overfl
ater + munnbind ved
støvproduserende
aktiviteter
•
Ingen sanering mulig
• Daglig rengjøring
+ kontaktpunkter
• Daglig rengjøring og
desinfeksjon av bad
og toalett
•
Ingen sanering mulig
• Daglig rengjøring
+ kontaktpunkter
• Daglig rengjøring og
desinfeksjon av bad
og toalett
Informasjon og Kommunikasjon
• Pasientjournal flagges!
Varsling av:
 Behandlende lege
 Sykehus eller andre sykehjem ved innleggelse/utskrivelse eller overføring
• Ingen langvarig isolering
Basale smittevernrutiner og håndhygiene
Screening
Takk for oppmerksomheten!
Bilde: Horst Bentele; Varanasi 2015

Similar documents