Pasientinformasjon Pasientinformasjon

Medisinsk klinikk
Pasientinformasjon - Leverembolisering
Leverembolisering
bolisering
Hva er leverembolisering?
leverembolisering
Leverembolisering
ering er en behandling som har til hensikt å stoppe oksygen og næringstilførsel til
spredningssvulster i lever ved nevroendokrin kreft.
kreft Målet er at hele eller deler av kreftsvulsten
blir mindre. Ved spredning av svulst i lever vil embolisering ved såkalt angiografi (se neste
avsnitt) kunne stoppe blodforsyningen til den delen av leveren som
om har svulstvev. Emboli er det
samme som blodpropp, og en vil forsøke å ”proppe” igjen blodtilførselen til svulstene ved å
dytte et sukkerstoff inn i blodåren som forsyner svulsten. Svulstvev vil dermed
derme miste
næringstilførselen og krympe.. Når svulsten skades
skades på denne måten, kan større mengder
hormoner gå ut i blodbanen og noen kan merke litt ubehag. Leverembolisering skjer under
innleggelse på sykehus.
Selve leveremboliseringen utføres ved røntgen avdelingen (angiolab).. Et mykt plastrør (kateter)
føres via
ia en blodåre i lysken opp gjennom hovedpulsåren til en arteriegren som går til leveren
(arteria coelica). Arteria coelica er en blodåre som deler seg i greiner og forsyner magesekken,
milten, bukspyttkjertelen og leveren med blod. Via arteria coelica går en videre med et
mikrokateter og oppsøker høyre eller venstre leverarterie. Partikler i kontrastvæsken som
sprøytes inn, stopper sirkulasjonen i blodåren som forsyner svulsten. Du vil få lokalbedøvelse før
katetret føres inn i lysken og selve
s
inngrepet gir derfor svært lite ubehag. Etter emboliseringen
følges du opp på sengeposten.
Hvordan forbereder jeg meg til undersøkelsen?
Kost restriksjoner
Du må faste, altså ikke spise, drikke, røyke eller tygge tyggegummi fra kl 24.00.
24.00
Andre rutiner
Dagen før undersøkelsen vil du få en tynn plastkanyle (venflon) i armen din. Du vil få satt inn et
urinkateter før behandlingen starter. Dette fordi behandlingen strekker seg over flere timer uten
at du kan gå på toalettet, samt at du vil få mye væske intravenøst.
intravenøst. Før behandlingen må du dusje
og barbere lysken.
Samme dag som du skal gjøre undersøkelsen, vil du få en sprøyte med et medikament som heter
Sandostatin. Dette for å dempe virkningen av frigjorte hormonene i etterkant av emboliseringen.
Sandostatin gis èn time før undersøkelsen. Du vil få foreskrevet medikamenter (Zyloric og
Natron),, som hjelper kroppen til å «kvitte seg med døde celler»,, og som gjør urinen mindre sur.
Forsiktighetsregler
Dersom annen sykdom inntreffer før planlagt innleggelse/leverembolisering, vennligst ta kontakt
med avdelingen.
Side 1 av 3
Spesielt til deg som bruker medisiner
Blodfortynnende medisiner
Blodtynnende medisiner kan øke risiko for blødning i forbindelse med behandlingen. Hvis du
bruker blodtynnende medisiner, må du derfor følge retningslinjene som er satt opp under:
BLODTYNNENDE MEDISINER
DETTE GJØR DU FØR DU BLIR INNLAGT
Ticlopidin (f.eks. Ticlid)
Clopidogrel (f.eks. Plavix)
Ticagrelor (f.eks. Brilique)
Dabigatran (f.eks.Pradaxa)
Rivaroksaban (f.eks. Xarelto)
Apiksaban (f.eks. Eliquis)
Warfarin (Marevan)
Tas ikke siste 10 dager før behandlingen.
Tas ikke siste 7 dager før behandlingen.
Acetylsalicylsyre (f.eks. Albyl-E)
Tas ikke dagen før- og selve behandlingsdagen hvis ikke
legen din har bestemt noe annet.
Tas ikke 3 dager før behandling.
OBS: Hvis du bruker Marevan fordi du har fått innsatt
kunstig hjerteklaff, må du ta den som vanlig. Kontakt
avdelingen før du kommer.
Tas ikke siste 7 dager før behandling
Det kommer stadig nye blodtynnende medikamenter med andre navn,- og spør gjerne
legen din om du er i tvil.
Noen pasienter må fortsette med blodtynnende medisiner av spesielle grunner, f.eks. den
første tiden etter innsettelse av stent i hjertets kransårer og skal ikke slutte med
medisinene.
Retningslinjer for andre medisiner
MEDISINTYPE
Pegintron
Sandostatin
Ipstyl
DETTE GJØR DU FØR UNDERSØKELSEN
Dette medikamentet skal du slutte med senest 3 uker før
behandlingen.
Tas som normalt.
Tas som normalt.
Etter undersøkelsen
Hva er det vanligste bivirkningene?
Etter en embolisering er de vanligste bivirkningene noe nedsatt allmenntilstand, kvalme,
oppkast, feber og magesmerter. Feberen har ikke alltid sammenheng med infeksjon, men kan
være en reaksjon på det som skjer i kroppen etter emboliseringen. Alt dette er vanligvis
forbigående.
Side 2 av 3
Hvilke komplikasjoner kan oppstå?
Nyresvikt er en sjelden men kjent komplikasjon. For å forebygge dette, vil du få væske i
blodåren (intravenøst) samt medikamentene Zyloric og Natron. Nyrefunksjonen blir kontrollert
daglig. I sjeldne tilfeller kan det oppstå en såkalt carsinoid krise, dvs. langvarig og kraftig rødme,
pusteproblemer (bronkie konstriksjon) og ustabilt blodtrykk på grunn av stor hormonutskillelse.
Dette skyldes ekstra store mengder hormoner som går ut i blodet fra de ødelagte svulstcellene.
På forhånd har du fått et medikament (Sandostatin) for å forebygge at dette skal skje.
Et innstikk i lysken kan en sjelden gang forårsake infeksjon rundt innstikkstedet eller
blodforgiftning. Andre meget sjeldne komplikasjoner er pussansamling i leveren eller blødning i
innstikkstedet. Det siste forebygges ved sengeleie etter emboliseringen. Det kan også en svært
sjelden gang oppstå leversvikt, hjerteinfarkt og hjerneslag.
Etter undersøkelsen
Det er 3-6 timers sengeleie etter undersøkelsen, med inspeksjon av innstikksted og
kompresjonsbandasje hver ½ time de første 2 timene. Når du kan stå opp av senga, skal det være
med tilsyn av en pleier, og da først 10 minutter på sengekant. Du må oppholde deg i avdelinga de
første 30 minuttene. Du kan spise 1 time etter undersøkelsen, og du skal drikke godt både før og
etter undersøkelsen.
Behandling med Sandostatin og intravenøs væskebehandling vil pågå i de neste 3-7 dagene. Det
vil daglig bli målt drikke og urinmengde, samt blodtrykk, puls, vekt. Det vil også bli tatt
blodprøver. Du vil få nøye oppfølging av personalet på sengeposten etter emboliseringen.
Resultatet
Resultatet av leveremboliseringen vurderes ca 3 måneder etter behandlingen med CT eller MR,
samt ut fra din almenntilstand og hormonnivå i blodet. Noen pasienter kan ha behov for å følges
opp av fastlege med blodprøver en stund etter emboliseringen. Noen ganger må emboliseringen
gjentas på et senere tidspunkt for å få en ønsket god effekt av behandlingen.
Dersom du bruker Pegintron vil oppstart med medikamentet igjen vurderes 3 måneder etter
leveremboliseringen når du kommer til kontroll. Oppstart av Pegintron igjen er avhengig av bl.a.
din almenntilstand, blodprøveresultat samt om det skal gjøres en ny leverembolisering.
Gastromedisinsk seksjon, Gastronyremedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, UNN, Tromsø
Mai 2015
Side 3 av 3