Merknad til forslag om detaljregulering av Sætre sentrum med

Transcription

Merknad til forslag om detaljregulering av Sætre sentrum med
tilhørende bestemmelser datert 26.03.2015.
Vi har mottatt forslag til detaljregulering for Sætre sentrum øst med tilhørende bestemmelser. Vi
ønsker å kommentere på disse planene da vi vil bli sterkt berørt hvis planene realiseres.
Vi slutter oss til kommentarene som er sendt inn av Toieåsen boligsameie og ønsker spesielt å
påpeke forhold knyttet til Malersvennforeningens område.



Planprosessen relatert til Malersvennforeningens eiendom har vært uklar og mangelfull
Vi mener at Malersvennforeningens eiendom bør bevares som friluftsområde og område for
bevaring slik denne eiendommen var regulert frem til 2012
Hvis det tillates bygging på området bør det settes strengere restriksjoner på høyder og
beliggenhet av bygninger
Planprosessen
I områdereguleringsplanen fra 2012 ble det eksisterende «hyttefeltet» omregulert fra friluftsområde
til helårsbolig. Vi ble ikke varslet om denne omreguleringen selv om vi var nærmeste nabo til
Malersvennforeningen.
Den 22.4.2015 mottok vi informasjonsbrev om offentlig høring av forslag til detaljregulering Sætre
sentrum.
I brevet står det: «Enkelte bestemmelser knyttet til boligområdet B, bak malerhjemmet, har falt ut
fra plankartet og bestemmelsene. Dette er lik bestemmelser knyttet til kommende kommuneplan og
disse legges inn i plangrunnlaget før planen legges ut på høring.» Vedlagt brevet var et plankart som
viste at 2 dekar av Malersvennforeningens eiendom var avsatt til boligformål med en BYA på 25%.
For oss, og sikkert også for andre lesere av planbestemmelsene, er det uklart hva den faktiske
reguleringssituasjonen er for dette området. «Hyttefeltet» eller «boligområde B» inngår i noen
tegninger og beskrivelser og ikke i andre. Vår oppfatning er at inkluderingen av boliger på
Malersvennforeningens område er et hastverksarbeid som er tatt med i ettertid og som ikke er
konsekvensutredet.
Den kommende kommuneplanen er ikke godkjent og vi synes det er underlig at man forskutterer
bestemmelser som er foreslått i denne.
Det er også uklart om eiendommen er en del av «sentrum» og om krav forbundet med avstand til
strandlinje gjelder eller ikke?
Dato: søndag 7.juni, 2015
Malersvennforeningens eiendom bør beveres som fritidsområde
Vi mener dette området bør bevares som frilufts- og bevaringsverdig område og ikke bygges ned og
privatiseres/domineres av privatboliger/blokker. Området har et stort potensiale som friluftsområde
for Sætres befolkning og for tilreisende båtfolk.
Tiltak som allerede er gjennomført av Hurum kommune er å åpne opp området og å forlenge
«bystranden». Sætres befolkning har begynt å benytte seg av området.
Med flere boenheter vil privatiseringen av området øke og man reverserer verdien av det området
kommunen har kjøpt for allmenheten.
Restriksjoner på høyder og beliggenhet
Det er i forslag til detaljregulering avsatt 2 dekar til boligformål med en BYA på 25%. For øvrige deler
av Toieåsen er BYA 18% og 12,5% men slik vi oppfatter har man i den foreslåtte kommuneplanen
som ennå ikke er godkjent ønsket forslått økning til 25%. BYA på 25% tilsier samlet grunnareal på
planlagte bygg på til sammen 500 m2 som er nokså sammenfallende (+5-10%) med det samlede
byggearealet av eksisterende «hyttefelt».
Avstanden mellom sjøen og sameiets eiendom er ca. 50-60 meter. De foreslåtte boligene må altså i
hovedsak da ligge innenfor et belte på 35-50 meter fra sjøkanten slik det eksisterende «hyttefeltet»
gjør. Vi mener helårsboliger så vidt nær det bevaringsverdige området og strandsonen er uheldig.
Mønehøyde og gesimshøyde er foreslått på henholdsvis 9 og 7 meter. Det eksisterende «hyttefeltet»
har møne-høyde og gesimshøyde på henholdsvis ca. 3 og 5 meter. Den foreslåtte endringen
innebærer med andre ord en betydelig endring (nesten fordobling) fra den eksisterende situasjonen.
Det fremgår ikke hva referansen for mønehøyden er.
Høyden vil få flere negative konsekvenser. Ny bebyggelse vil bli dominerende i forhold til det
verneverdige bygget og kulturområdet. Avstanden mellom det verneverdige bygget og eksisterende
hytter (nærmeste) er per i dag under 20 meter. Effekten av at de nye byggene også vil ligge høyere i
terrenget forsterker dominansen. Ikke minst sett fra sjøsiden vil dette prege på en svært negativ
måte, idyllen og identiteten som det gamle feriehjemmet og kulturområdet utgjør.
Det fremgår ikke så vidt vi kan se, hvor mange nye boenheter det legges opp til og/eller hvor mange
etasjer (2-2,5?). Det eksisterende hyttefeltet består av 10 enheter (3+4+3) hver på ca. 45 m2 og alle
på grunnplan.
Etter vår mening bør ikke under noen omstendighet det eksisterende «hyttefeltet» erstattes av noe
som er større og mer ruvende.
De foreslåtte høydene er også høyere enn hva sameiets bygg på Toieåsen er (mønehøyde 8m ,
gesimshøyde 5 m) og vil virke dominerende og i betydelig grad redusere utsikt, siktlinjer for
Toieåsens beboere i forhold til dagens situasjon. Høyder bør begrenses gjennom bestemmelse av
kotehøyde slik at eventuelle nye bygg legges ned i terrenget.
Vi registrerer at det er tegnet inn grøntområde (1,2 dekar) nord for det foreslåtte boligområdet.
Dette grøntområdet burde man eventuelt vurdere å flytte helt eller delvis syd for boligområdet slik at
man styrker området rundt feriehjemmet og strandarrangementet. Nye boenheter kan også lettere
tilpasses nord på eiendommen der åsen bak er høyere og «tar av» for synsinntrykket fra sjøen.
Med hilsen
Anne Fosshaug og Erlend Skjold
Berit Meland
Lauvåseveien 33
3475 SÆTRE
Sætre, 06.06.2015
Hurum kommune
Plan og Bygg
HØRINGSUTTALELSE FRA BERIT MELAND VEDRØRENDE
REGULERING/UTBYGGING SÆTRE SENTRUM –CONCEPTOR SITT FORSLAG
ØVRE TORG for lite. For høye bygninger rundt. Riksantikvaren uttalt at Sætre
Gård skal og bør ha lys rundt seg. Ikke bygge 5,5 etg den rekke nærmest Sætre
Gård. Maks 2 etg. Evt ikke bygge det øverste av huset i den rekke, slik blir Øvre
torg større. Hvor ble det av planene om torg hvor markedsboder og nærhet og
utbyttelse av elva ble ivaretatt. Slik jeg har hørt og fprstått var dette høyt på
prioritering fra befolkningen. Godt eksempel på hvor de har lykkes med et godt
Torg med vann, er Asker sentrum foran Kulturhuset: Bygget en vannpyramide i
stein man kan klatre på, med vannspeil rundt. Steiner å hoppe å gå på. Her
samler folk seg og både barn og voksne og ungdommer tiltrekkes dette. Rundt
inærmeste radius står mange benker å fritt slå seg ned på, og i sirkel rundt der
kafeer, og så Kulturhuset majestetisk i en ende. Vi har også et kommunehus med
en sal til møter/foredrag og konserter. Med Øvre torg utvidet mot elva og
gangtraseer i denne delen av sentrum kunne vi knytte Kommunehuset og Sætre
Gård sammen (begge representerer kultur).
BUSS GJENNOM SENTRUM. Lagt opp til buss ned i bebyggelsen med trase rett
forbi Øvre torg og Sætre Gård. Det er underlig å gjøre sentrum mer trafikkert en i
dag. Det blir utrygt for alle myke trafikanter. Bør slik jeg ser det, bevare buss og
gjennomfartsvei slik det er i dag. Beholde bussholdeplass på Øra. Tross
utbygging og båtopplag, bedre plass og tryggere med buss der, enn midt gjennom
sentrum slik tegnet.
BYPARKEN. Tegningene er misvisende. Det kan ikke kalles ”bypark” og det kan
ikke brukes som ”bypark”. Dette er jo privat eid av boligene til høyre for Sætre
Gård (sett fra sjøsiden). Det må settes av grønne arela med lek og
parkaktiviteter på annet areal. Fjern de to signalbyggene ned mot sjøen og dette
er løst, og lavere bygg hele rekken ned nærmest Sætre Gård.
HAGE RUNDT SÆTRE GÅRD er tegnet misvisende. Den er delt opp med
gangveier som ligner offentlige, og verken port eller gjerde rundt er markert. Slik
det er tegnet ser det ut som dette er del av offentlig kommunal park. Det er det jo
ikke! Sætre Gård drives som en stiftelse, og har lukket port inntil Stiftelse med
sine leietagere åpner porten ved arrangementer. Fjerne de to signalbyggene
nede ved brygga. De hindrer utsynet til sjøen og hindrer sollys. Riksantikvaren
fastslått at fra Sætre Gård skal det være fritt utsyn i rett +skrå vinkel mot sjøen.
SIGNALBYGG UT I OVER SJØEN tar all sol og lys for allmenheten. Viser til f.eks
Union i Drammen hvor ”det er dødt” ut mot elva, men ”liv” på torget hvor det er
sollys. Fjerne disse to signalbygg helt, eller trekke de mye lenger bak, ikke utover
sjøen, og ikke mer høyde enn 2 etg. Allmenheten har rett til fri ferdsel langs
sjøkanten på brygge, stein eller strand, i naturlig sol og lys. Ikke gå under en
privat terrasse, i skyggen.
VEI FOR NÆR SÆTRE GÅRD MOT COOP BYGGMIX. Kan det gå gjennomfartsvei
her? Også vei på andre siden coop-bygg som møtes i et slags veikryss midt foran
Øvre Torg. Jeg synes det legges opp til for mye trafikk midt i dette Øvre torgområdet. Holde trafikk oppe på hovedvei.
REKKEFØLGE UTBYGGING sikre fellesarelaer først. Alle grønne lommer. Alle
torg og oppholdsarealer. Alle lekeplasser og aktvitetsrealer. Da forutsetter jeg at
det finnes andre areal til bypark, enn det som i dag er å finne på tegningen. (se
over under pkt”Byparken”.
HØYDE BEBYGGELSE. Maks 2,5 etg. Det er vel regelen ellers, riktignok på
eneboliger, men så hvorfor ikke i Sætre sentrum? Det er åpning mot sjøen og
sollys og gode oppholdsarealer som gir trivsel. Med så høy bebyggelse mener jeg
det ikke blir mulig å få.
STIL. Dette blir jo alltid subjektivt: men jeg synes Sætre sentrum sin nye
bebyggelse burde være i stil lignede de bygg som står fra det opprinnelige Sætre.
Tenker da på Sætre Gård med anneks og badehus, Malerhjemmet, og tidligere
Losen (leste en artikkel i Rha om å gjenskape det bygget: ingen dum ide).
ER DET PENGENE SOM BESTEMMER. Det er i tilfelle synd at Hurum kommune
på en måte ”selger seg”. Det mener jeg kommunen gjør når de sier: ”Vi må ha
flest mulig boliger inn på dette mulige areal”. Det er jo befolkningen sitt sentrum.
Det må gjerne være boliger i sentrum, det er det allerede, men det er mengden
boenheter det nå legges opp til…som så gir for stor byggetettheten og for stor
høyde på byggene, som gjør at jeg reagerer og ikke synes det gir lys, rom,
trygghet og trivsel i sentrum. Det er også antydet i byggeplan at rekkefølgen blir
boligene først og det andre når mulighetene kommer… Hvordan kan den
rekkefølgen gi rivsel i sentrum? Uklart for meg også hva conceptor forplikter seg
til å bygge av arealer som f.eks maritimt område, bryggekant som blir
brukervennlig for befolkningen, grønn beplantning, lek (annet sted enn i
byparken !!!!) Hva skal kommunen gjøre, og når skal kommunen eller conceptor
bygge disse nevnte arealer. Har Hurum kommune i det hele tatt midler til å gjøre
sin del av dette?
Jeg spurte barna mine hva de ville ønske seg i Sætre sentrum: ”Noe vi kan holde på
med, noe aktiviteter. Et sted å være litt”
Med hilsen
Berit Meland
[email protected]
UTVIKLINGSAVDELINGEN
Hurum kommune
Att. Hiwa Suleyman
Nordre Sætrevei 1
3475 SÆTRE
Vår dato:
05.06.2015
Deres dato: 24.04.2015
Vår referanse:
Deres referanse:
2015/39-6
Vår saksbehandler:
Lars Hovland, tlf. 32808664
Sætre sentrum - Hurum kommune - detaljregulering - offentlig
ettersyn - uttalelse om kulturminner
Det vises til oversendelse datert 22.04.2015 med offentlig ettersyn av detaljregulering for Sætre
sentrum i Hurum kommune. Høringsfrist er satt til 07.06.2015.
Buskerud fylkeskommune uttaler seg her om kulturminnehensyn. Vi har også tidligere uttalt oss til
planen i brev datert 05.02.2015 da det ble varslet oppstart av planarbeid.
NYERE TIDS KULTURMINNER
Det er positivt at planforslaget legger vekt på å ivareta Sætres viktige kulturmiljøer og kulturminner.
Videre er det positivt at vår anbefaling om at Sætre gård, Malersvennens hjem og badehuset bør inngå
i hensynssone c) bevaring kulturmiljø (SOSI-kode H570) har blitt tatt til følge. Denne bebyggelsen
bidrar til å gi stedet identitet og tidsdybde. Vi ser imidlertid at badehuset som omfattes av denne
hensynssonen ikke er markert i plankartet. Vi ber om at badehuset markeres som bygg som skal
bevares (tykt omriss).
Som vi bemerket i uttalelsen til varsel om oppstart må ny bebyggelse ta hensyn til Sætre gård som er
en enetasjes bygning. Den eldste delen av hovedbygningen på Sætre gård kan være fra 1700-tallet og
bygningen har høy verneverdi og er på A-lista til Hurum kommunes kommunedelplan for kulturminner
og kulturmiljøer. Planforslaget legger opp til at ny bebyggelse innenfor BS_2 kan få gesims/mønehøyde
på maks 17,7 meter og 5 etasjer. Med de oppgitte byggehøydene vil den nye bebyggelsen bli tre
ganger så høy som Sætre gård.
Vi vurderer at byggehøyden ikke er godt nok tilpasset Sætre gård. Vi vil anbefale at byggehøyden i felt
BS_2 reduseres til maks to etasjer. Vil anbefaler også å vurdere om torget på felt ST_1 utvides noe i
retning mot sjøen. På denne måten vil Sætre gård få mer rom rundt seg og kulturmiljøet vil bli en
tydeligere del av Sætre sentrum.
Det er positivt at hensynssonen inkluderer parkområdet foran Sætre gård, men vi anbefaler at
hensynssonens avgrensning følger hensynsone c) bevaring av kulturmiljø slik den er gitt i Områdeplan
Sætre Øst, vedtatt i 2012. Kartutklippet nedenfor viser dette.
bfk.no
BUSKERUD FYLKESKOMMUNE
Postadresse:
Postboks 3563
NO-3007 Drammen
Side 1 av 3
Besøksadresse:
Hauges gate 89, Drammen
E-postadresse
[email protected]
Telefon
+47 32 80 85 00
Bankkonto
2200.07.13523
Foretaksregisteret
NO 964 951 373
Slik det framkommer av plankartet er hensynssonen rundt Malersvennens hjem lagt nært opp til selve
bygningen. Vi anbefaler at hensynssonen utvides fram til grensen for felt B.
I vår uttalelse til varsel om oppstart ba vi om at det ble knyttet bestemmelser til hensynssone c)
bevaring av kulturmiljø. Disse bestemmelsene har i hovedsak blitt videreført i planforslaget, men
følgende bestemmelse er ikke tatt med:
-
Riving av bevaringsverdig bebyggelse oppført på A-lista er ikke tillatt.
Vi ber om at denne bestemmelsen legges til i planbestemmelsene for kulturminner og kulturmiljøer. I
tillegg ber vi om at bestemmelse 5.9.4 endres til følgende formulering:
-
Eksisterende vegetasjon skal i størst mulig grad bevares innenfor hensynssone c) bevaring av
kulturmiljø angitt i plankart.
AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER
Vi ser at kommunen har imøtekommet våre innspill til planarbeidet i forbindelse med varsel om
oppstart, og har følgelig ingen merknader til planforslaget.
Med vennlig hilsen
Turid Kolstadløkken
Teamleder kulturminnevern
Lars Hovland
rådgiver
Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes uten signatur
Side 2 av 3
Saksbehandlere: Lars Hovland (arkeologi) og Camilla P. Nilsen (nyere tids kulturminner)
Side 3 av 3
Side 1 av 1
Hurum Kommune
Plan og Bygg
Nordre Sætrev 1, Sætre
Sætre 6/6-15
Bård Løtveit
Gamle Kirkevei 18, Klokkarstua
HøringsuttaleseSætreSentrum.
Generelt mener jeg at utbyggelse av dette område med så vidt mange private boenheter vil stå i veien for
befolkningsvekst i Hurum totalt på litt lengre sikt. Trebåtfestivalen som nå i disse dager foregår i Sætre
viser med stor tydelighet at området som åpent og tilgjengelig har store muligheter for at Hurum skal
komme på kartet langt utover kommunegrensene.
Jeg mener at Åsveien som ligger på Sætre opp mot RV 23 er et levende eksempel på hvor utvikling skjer
og hvor næringsdrivende ønsker å etablere sine virksomheter se www.aasveien.no Åsveien er et område
som stadig blir mer aktuelt spesielt nå når RV 23 får et nytt tunnelløp under Oslofjorden, og 4 felt på
begge sider av fjorden.
Når det gjelder bosetning i Hurum har Slingrebekkfeltet blitt realisert på en god og fornuftig måte i et
logisk bo området. Fremtidig bygging av boliger på halvøya generelt bør trekkes opp fra strandsone og
vannkanten og på den måten sørge for at flest mulig har tilgang til fjorden. Bred og raus felles tilgang til
fjorden vil i seg selv være attraktivt for de aller fleste, både mulig nye innflyttere og vel etablerte
innbyggere i Hurum.
Jeg mener også at planarbeidet som ble utført for Hurum Kommune av Asplan Viak for 4-5 år siden bør
hentes opp og studeres nøye. Asplan Viak er ikke utbygger selv og har bred erfaring på planarbeider i
forskjellige kommuner og geografiske områder i hele Norge.
mvh
Bård Løtveit
file:///C:/ephorte/PdfDocProc/EPHORTE-SQL/186225_FIX.HTML
06.06.2015
Høringsuttalelse i forbindelse med utbygging av Sætre sentrum
Side 1 av 1
Undertegnede mener at de to signalbyggene er alt for store og
dominerende. 8 meter høyere enn dagens Losen er fryktelig høyt. At de
i tillegg skal stå på påler ut i vannet gjør at hele strandlinjen blir
ødelagt. Den lille strandpromenaden som er foreslått under byggene er
nesten "latterlig".
Det arealet som er tiltenkt signalbyggene skulle vært gjort om til
parkanlegg slik at hele Sætres og Hurums befolkning kan få gleden av
strandområdet.
Der parkanlegget i dag er foreslått kan man heller bygge boliger og
næringsareal.
Prisene på nybygde leiligheter er i dag så høy at det er svært få som
har råd til å kjøpe de nye leilighetene da husprisene her ute ikke er
høye nok til å finansiere kjøp av leilighet.
Siden det ikke er boplikt her kan det føre til at mange av
leilighetene kan bli ferieboliger og det gir vel ikke mye inntekter
til en kommune med dårlig økonomi.
Tror heller ikke at barnefamilier som ønsker å flytte til Sætre eller
Hurum først og fremst ønsker leiligheter til 3,4 eller 5 millioner
kroner men et hus, 2 mannsbolig eller rekkehus hvor de har
bakkekontakt.
Med hilsen
Anne M. Hoff Cappelen
Morten Cappelen
Ugleveien 8D
3475 Sætre
Sendt fra min iPad
26.05.2015
Sissel Dahl Elde
Gunnaråstoppen 3
3475 Sætre
E-post: [email protected]
Mobil: 90928863
6. juni 2015
Hurum kommune
Plan og bygg
Nordre Sætrevei 1
3475 SÆTRE
KOMMENTARER TIL HØRING – UTBYGGING AV SÆTRE SENTRUM
Planbeskrivelse for utbygging av Sætre sentrum er lagt ut på høring, og jeg kjenner at jeg ikke
kan la være å bry meg. Jeg leser og gransker, sammenligner. Hva er sagt, er det tydelig nok,
hvordan blir dette - og ender opp med å tenke at dette er en gigantisk voldtekt av stakkars lille
Sætre. Jeg har flere spørsmål enn svar, men det er kanskje også til ettertanke – det er faktisk
der jeg er etter utallige timers fundering og gransking av planene.
Det brukes formuleringer, fargelegging og illustrasjoner av høyder som gjør det vanskelig å
forstå hva som blir det endelige resultat. Men i sum er det en ting som står krystallklart for
meg: Sætre vil nå endres for all min levetid, og knust er drømmen om et Sætre som skulle
ligge kranset rundt gamle Losen - med bilfritt torg med brostein, en liten fontene, kanskje
noen vakre trær og krakker til å sitte på. Som en patio eller torg i Frankrike eller Spania.
Drømmerier? Det blir ingen "nusselige småhus" ble det engang sagt - kanskje med et snev av
forakt. Her skal det gjøres lønnsomt, og jeg frykter at det dessverre går på bekostning av hva
folk opplever som et trivelig sentrum. Hvorfor kan vi ikke ha småhus i Sætre sentrum? Ingen
slike forslag er kommet frem, og det er kanskje ingen som engang har tenkt at noe sånt kunne
være mulig. Ingen stiller spørsmål ved hva vi egentlig ønsker oss? Hva som ville gi størst
trivsel, hva som ville gi «her vil jeg bo»-følelsen. Jeg er redd vi kan komme til å angre denne
nedbyggingen av et luftig og lyst sentrum, - angre på at vi ikke tok oss tid til å sørge for at
flere fikk mulighet til å være med og skape et sentrum vi ville storkose oss i. Så kunne heller
boligene spres litt rundt.
Det fremheves at dette handler om en indrefilet som vi nå er så heldige å ha tilgjengelig for
utbygging. En skjærgårdsidyll, der visjonen er «å skape et Sætre sentrum som vil være
attraktivt for å trekke nye mennesker og handel/service til Sætre sentrum, samt å gjøre sjøen
mer tilgjengelig for alle året rundt." Men er dette måten å gjøre det på? Vil det ikke være
mulig å trekke mennesker til Sætre hvis det ikke er svære boligblokker i sentrum. Tror vi
virkelig på dette?
Jeg har studert tegninger, lest og gransket, lest estetisk veileder - og jeg er både trist, bekymret
og kjenner at dette fatter jeg ikke at Sætre og Hurum vil ha. Noen jubler og noen feller en tåre
over disse planene som vil endre Sætre dramatisk. Jeg er av de som har en uro og klump i
magen. Jeg har i det siste studert andre byer og tettsteder jeg har besøkt litt mer nøye enn før.
Ruslet rundt, telt etasjer, sett på hva som oppleves som koselig og innbydende, hva som gir
meg lyst til å sette meg ned, hva som gjør at jeg kunne få lyst til å bo der, handle der, går ut
og spise der - og senke tempoet. Og helt ærlig: det er ikke moderne blokker på 4-5 etasjer som
gir go'følelsen.
Jeg har sett nøyere på noen trivelige småbyer den siste tiden. Ingen av dem har noe i nærheten
av så stor andel høy bebyggelse i strandkanten som det Hurum planlegger i Sætre. Selv ikke
lenger vekk fra strandkanten i disse "byene". Jeg har besøkt Tønsberg, med brygge- og
torgområdet - som de fleste opplever som veldig trivelig, Holmsbu - hvor det yrer av liv om
sommeren, Svelvik, Sande, Drøbak og Son (hvis man ser bort fra en lite vakker blokk i
utkanten). Alle oppleves som trivelige småbyer, med sjarm og god atmosfære. Selv ikke
større og moderne boligområder på Fornebu har særlig høy bebyggelse. Og der er det
vesentlig mer plass enn her i Sætre! Ta en tur og se selv. Tell etasjer og se for deg en blokk på
3, 4, 5 etasjer i Sætre. Og ikke bare en – men mange!
Mine innvendinger til foreslått utbygging av Sætre er i korte trekk at dette er
 for høyt,
 for stort og
 for mye
i et så lite sentrum som Sætre. Jeg mener også bestemt at det heller ikke er godt tilpasset
eksisterende bebyggelse. Det ser ikke innbydende ut – noen synes sikkert det ser kult og stilig
ut, men min første tanke da jeg så tegningene var at det så ut som Sætre kom til å tippe. Det
ble for fremtungt, for massivt og voldsomt.
Det heter at "kulturmiljøet på Sætre Gård skal sikres en tydelig rolle i tettstedsbildet ved
bevaring av grønn akse ned mot sjøen....." Videre at "Omliggende ny bebyggelse skal sikres et
formspråk som respekterer det eksisterende, og innenfor hensynssonen skal mest mulig av
eksisterende vegetasjon bevares så langt det er mulig." Jeg merker meg formuleringen "sikres
et formspråk som respekterer det eksisterende" og undrer meg på hva dette egentlig betyr.
Hva har man ment, hva vil man konkret gjøre/ikke gjøre.... Kun utbygger vet hva som ligger i
dette? Jeg forstår ikke hva det innebærer, og tviler på at mange i det hele tatt får det med seg.
Man ser på illustrasjoner, hører om yrende liv, restauranter, handel, skøytebane, strender og
torg – og lar seg forføre. Vi er alle trøtte av at det ikke skjer noe i Sætre, og mange trekker et
lettelsens sukk over at det endelig skal bli et skikkelig sentrum. Vi har ikke tid eller overskudd
til å lese drøssevis med avtaler, finlese tekster, granske skisser, prøve å forstå hvordan dette
vil bli – og det er lett å resignere, tenke at de vet vel hva de gjør, endelig skjer det noe og det
blir sikkert ikke så verst.
Kommuneplanen fra 2007 beskriver at Hurum skal tilby hyggelige boområder og
stimulerende områder for turisme og næringsutvikling. Ja - dette er vi med på, men trenger
alle å bo i blokk i sentrum? Er det dette vi har drømt om og ønsket oss i alle disse årene mens
vi ventet på at det skulle skje noe positivt i Sætre? Jeg tviler på det. Jeg sørger over at det
faktisk ser ut til at det er denne veien det går. En kystperle som skal bygges ned med altfor
store, altfor dominerende bygg - der den ene skygger for den andre og det er noen få
eksklusive leiligheter som kan kjøpes av pengesterke og kanskje godt voksne tilflyttere. Har
vi forstått hva det er vi eventuelt sier ja til?
Jeg ser på kartene med angivelse av solens gang og skyggene som vil ligge over Sætre. Ett av
kartene viser "September kl 1700". Under bildet er det fremhevet at "bryggene vil bli noe
påvirket.." De kommenterer altså bryggene - mens faktum er at nesten hele sentrum ligger i
skygge. Den ene store lekeplassen ligger faktisk i dyp skygge både kl 1000 og kl 1700 - og i
delvis skygge kl 1400. Samme lekeplass ligger også i skygge både i mars og juli til samme
tider. De andre lekeplassene ligger mye i skygge store deler av året, men ikke så uttalt som
den store plassen mellom de to store blokkene som henger over brygga og ut i sjøen. Se selv,
og tenk over hvordan det vil være å bo i de nederste etasjene og uten utsikt. Jeg merker meg
også at nettopp dette bildet (med et meget skyggelagt sentrum) er utelatt i dokumentet som er
sendt ut på høring. Spesielt! Vanskelig å ikke lure på om dette er gjort med vilje.
Folderen som er sendt til alle husstander (?) viser illustrasjoner, der byggene er "duset" i
fargene og ser usannsynlig lite høye ut ift Losen/Fjordrestauranten. Under punktet «Spørsmål
og svar» i folderen svares det at dette er illustrasjoner og at dette ikke er den endelige
arkitektur. Dette beroliger ikke meg. Vet man ikke helt hva man får og hva man skal vurdere?
Positivt at det skjer noe:
Jeg er glad for at det endelig skal skje noe i Sætre, men jeg får en klump i magen når jeg ser
disse planene. Jeg tror alle ønsker seg mer aktivitet og tilbud i Sætre, at vi alle er mer enn klar
for et mer levende sentrum enn det vi har i dag. Men jeg er veldig i tvil om det er boliger vi
trenger i vårt lille sentrum. Det er positivt med boliger i sentrum, men ikke i det omfang som
er foreslått her.
Vakre Losen forsvant så stillferdig i en tragisk brann. Måten dette ble omtalt på ga meg
frysninger. Det var overskrifter som «Losen brant – åpner for nye muligheter», og ble omtalt
som «Losen-effekten». Skulle nesten tro noen syntes dette var positivt. Det ble aldri noen
diskusjon om hvorvidt dette kunne reddes eller eventuelt bygges opp igjen, og nå får vi altså
moderne boligblokker i stedet. Er det virkelig 4-5 etasjes blokker vi forbinder med
skjærgårdsidyll? Er det dette vi vil ha i Sætre – helt ærlig, hvis vi kunne velge fritt og ikke
penger spilte inn?
Byggene mot sjøen:
Byggene skal skape oppmerksomhet, heter det. Det står også at de vil medvirke til at
strandpromenaden blir atskilt og skjermet fra trafikken i Øraveien. Trafikk? Skal vi ha trafikk
gjennom Sætre sentrum? Strandpromenaden og trapping mot sjøen vil samlet (merker meg det
- samlet!) ha en bredde på 10 meter. "Dette bør oppleves som god bredde": Vel, jeg er ikke så
sikker på at jeg vil oppleve dette som god bredde. Og vær klar over at vi her vil gå under tak.
Støy:
Hva med støy fra brygger, trafikk og restaurant/uteliv, er det tatt med i vurderingene?
Torg ved Sætre gård:
En mulig oase, der jeg har sett for meg et totalt bilfritt område, brostein, blomster og kanskje
et par trær med benker inntil. Og kanskje litt vann, en fontene eller lignende? Et vakkert
blikkfang som gir oss lyst til å bli der litt.
Det fristes med skøytebane og muligens oppvarmede benker (!). Det sies imidlertid ingenting
om at bussen er planlagt å passere rett inntil torget. Skal bussen virkelig gå helt ned i
sentrum? Er det nødvendig? Er alle klar over dette, eller er det gitt inntrykk av at man sitter på
torget uten trafikk forbi?
Bebyggelse/høyde:
Ser illustrasjonene på side 42 og 45, og merker meg at det her er snakk om 5 etasjer - hvor 1.
etasje til og med er litt opp fra bakken Samtidig heter det at det er lov å "bygge inn" på taket
og at det er lov med "installasjoner" som ikke skal gå over 2 meter over maksimal
gesimshøyde. Dette innebærer etter min oppfatning at det er grunn til å anta at husene vil bli
nettopp det - 2 meter over maks gesimshøyder. Merker meg også at det brukes
«gesimshøyder», mens de færreste kanskje er klar over at gesimsen ikke er øverst på hus med
skråtak.. Videre at takterrasser aksepteres med overdekninger og installasjoner (s. 27/28). Jeg
frykter at mange vil få negative overraskelser hvis dette blir virkelighet.
Høyden på 1. etasje mot sjøen er videre angitt å skulle være 5,6 meter. Dette er en betydelig
høyere etasje en det som er normalt for boliger, og en blokk med 3-4 etasjer over dette må
nødvendigvis bli høy. Synes vi virkelig at dette er koselig? Hvordan blir utemiljøet
utenfor/mellom og bak disse blokkene? Blir leilighetene lyse og attraktive, får alle brukbar
utsikt – eller blir noen liggende mye i skygge med utsikt til blokka over veien? Hvordan blir
det å rusle i gatene utenfor, med blokker som er like høye som i større byer?
Prosessen før forslaget
Jeg har bedt om innsyn i dokumenter rundt utvelgelsen av Conceptor. Hvem ble kontaktet,
hvordan ble de kontaktet og hva var det de ble forelagt av muligheter/alternativer. Hva var
oppdraget. Jeg fikk til svar at dette har Hurum kommune ingen dokumentasjon på. Spesielt,
når man sier at de største aktørene i markedet er kontaktet, men kun Conceptor ville tilby.
Hvem sier dette? Er dette ikke kjent for andre enn ledelsen i SUAS AS? Og finnes det ingen
dokumentasjon på noe av dette? Kunne vi tenkt oss at en annen vinkling ville gitt et annet og
kanskje bedre resultat. Vi trenger vel ikke ensartet bebyggelse og kun en utbygger som tar seg
av alt? Veldig lettvint å kunne forholde seg til at de har ansvar for hele utbyggingen, men du
store min så skummelt å overlate hele Sætre i hendene på en utbygger som får boltre seg i den
hensikt å lage noe som blir lagt merke til og som gir penger i kassa.
Oppsummering:
Sætre trebåtfestival går av stabelen i dette øyeblikk, det er lørdag morgen og vi opplevde i går
hvor utrolig koselig de er å rusle i sitt eget nærområde, ta en øl, snakke med kjentfolk, se på
båter, folk, høre musikk – rett og slett nyte en fin sommerdag i Sætre. Og «bildet» av
fremtidige Sætre med kalde, sterile blokker ble bare enda mer grelt. Jeg føler meg desperat,
dette må ikke få skje. Ta til vettet, gå en runde til, la oss få et Sætre som ligner det
opprinnelige. Kjenn etter om det ikke er mulig å tenke annerledes, bringe inn noen flere
tilbydere, få noen til å tegne et annet alternativ og la eventuelt flere få ta seg av utbyggingen!
Sætre viste seg fra sin vakreste side i går, vi har strand, vi har brygger, vi kan rusle rundt, det
er god plass til både folk, telt, båter, konsert osv. Det var så flott å oppleve Sætre i går, og det
svir i hjertet å tenke på at dette skal bygges ned og endres så voldsomt.
Noen tanker til slutt:
Man gjør seg jo noen tanker underveis i denne prosessen, og jeg kaster ut noe av det som har
dukket opp i mitt hode:




Hvordan var det mulig å velge en leder av SUAS AS som er tettest mulig beslektet
med ordfører.
Hvordan kan vi leve med at vi ikke aner hvem som er blitt forespurt om å bygge ut
Sætre, og heller ikke om de er blitt forespeilet samme løsning for utbygging.
Hvorfor har man hatt sånt hastverk at man velger å feie til side et innbyggerinitiativ
som kan tyde på at store deler av innbyggerne ikke ønsker utbygging slik det er
planlagt
Hvem er disse som jubler for utbyggingen, er de så mange som det gis inntrykk av –
og vet de hva de får?



Hvordan er det mulig at man faktisk føler seg litt latterliggjort underveis i et
tidkrevende og intenst arbeid for å forsøke å få bremset farten på dette prosjektet slik
at man sammen kan finne en løsning som alle kan trives bedre med.
Hvordan kan vi ha kun én løsning på bordet, - den gjelder massiv nedbygging av vårt
lille tettsted – i regi av en stor utbygger. Ingen andre alternativer er kommet, og vi får
ikke vite hvorfor.
Er det sant at det er så lite attraktivt å bygge i Sætre sentrum at alle kvier seg, eller kan
det være at oppdraget ikke er helt ærlig presentert?
Jeg føler meg overkjørt, latterliggjort – nesten lurt opp i en situasjon der jeg er maktesløs og
uten stemme. Men jeg prøver enda en gang, og krysser alt jeg har for at noen tar til fornuften
og går en runde til.
Med hilsen
Sissel Dahl Elde
Innbygger i Sætre siden 1987
Høringsuttalelse Sætre Sentrum
Miljøpartiet de Grønne Hurum v/Thomas Pettersen (på vegne av styret) Sammendrag
Sætre sentrum må utvikles med miljø og eksisterende innbyggere i tankene. Miljøhensyn må være et grunnleggende prinsipp i utviklingen av Sætre sentrum. Det må i større grad prioriteres åpne og offentlige rom på østsiden av hovedveien. Utsikten mot sjøen både for gående og kjørende må opprettholdes og forbedres. Vekst i Hurum må skje i form av naturlig utvikling, ved å tilrettelegge for næringsliv og mindre bedrifter. Utviklingen må gjøres over tid, ikke ved å lage et stort boligprosjekt, hvor man i liten grad har kontroll over utviklingen og befolkningsmassen. Planen må ha en sterkere fokus på å utvikle Sætre som et velfungerende handels- og oppholdssted for eksisterende befolkning. Lokale utviklere, entreprenører og håndverkere må prioriteres i utvikling av sentrum, både for å slippe transport av utbyggere, men også for å stimulere lokalt næringsliv. Ved å bygge miljøvennlig og fremtidsrettet, vil man tiltrekke seg en annen befolkningsmasse enn ved å bygge små leiligheter i et tett sentrum. Vi mener at følgende punkter i planbestemmelsene som foreligger bør endres: pkt. 5.1 - Dokumentasjonskrav
● 5.4.1. Utdype renovasjonsløsninger, til å ha krav om kildesortering. ● Materialer brukt i utbygging må være miljøsertifisert, eller mest miljøvennlige alternativ. ● Man må undersøke grunnen for forurensede masser. Om man finner noe av dette, må dette ryddes opp i før byggestart. ● Byggene skal miljøsertifiseres. ● Veier og infrastruktur skal miljøsertifiseres. pkt 5.4 - Estetikk
● Det bør bygges i hht. norske kulturhistoriske bygg, og holde seg unna “nyfunkis”-standard-elementbygg som settes opp over hele landet. pkt 5.8 - Parkering
● Parkering for boligenheter må være under gateplan ● For å skape et bedre sentrum, bør parkering anlegges utenfor selve sentrum og ikke midt i gatene. I new pkt 5.8.5 - Sykkelparkering
● Man skal ha minst 300 sykkelparkeringsplasser for å være rustet til evt. pendlerferge til Oslo, samt minst 2 sykkelparkeringsplasser under tak for hver boligenhet i sentrum ● Det må være mulighet til lading av el-sykkel på minst 20% av sykkelparkeringsplassene som etableres ● Man må etablere minst halvparten av sykkelparkeringsplassene under tak. Disse må være avlåst, for å hindre sykkeltyverier m.m. ● Parkeringsplasser for mopeder / små elektriske motorsykler må tas med under sykkelparkering pkt. 5.8.6 - El-biler
● Minst 20% av offentlige parkeringsplasser bør ha mulighet for lading pkt 7 - Bebyggelse og anlegg
Generelt mener vi at man planlegger for stor bygningsmasse til bolig, og for liten til næring. Man bør ha minst 50% næringsvirksomhet i sentrum. ● Det bør ikke tillates å ha boligenheter i første etasje, for å unngå følelsen av privatisering av sentrum. ● Man må ha krav til varmepumper og varmegjenvinning (Dette står ikke i bestemmelsene i dag) ● Man må ha krav til bygningsteknisk standard, og da helst Norwegian Green Building Council sine BREEAM-NOR-sertifisering ● Man må ta utgangspunkt i norsk materialbruk i bygningsmassen pkt 7 - Bebyggelse og anlegg
● Det må etableres eget sykkelfelt i evt. gater som anlegges. pkt 9
●
●
●
- Grønstruktur
Man må ikke ha lov til å plante svartelistede arter i sentrum. Svartelistede arter som evt. finnes i sentrum, må fjernes. Det må plantes humlevennlige arter. Særlig planting av parklind må unngås. ● Planting av historiske planter som er på evt. rødlister må prioriteres pkt 10.4 - Småbåtanlegg
● Det må etableres anlegg for tømming av kloakk fra båt ● Det må etableres anlegg for vasking av båter under vannlinje på båter, for å kunne ha båter uten forurensende bunnstoff. Denne bør håndtere båter opp til 40-fot, og kan også være en ekstra inntektskilde for kommunen. ● Det bør legges til rette for bygg for lagring av kajakker, sup-brett og seilbrett for bruk av kommunens kajakk-klubber. ● Ved bygging av småbåtanlegg, må bunnen undersøkes og ryddes. ● Ved bygging av småbåtanlegg, må bunnen undersøkes for rødlistede arter. Både dyr og planter. Med vennlig hilsen Miljøpartiet de Grønne Hurum v/Thomas Pettersen (På vegne av styret) Vår dato:
Vår referanse:
Arkivnr.:
Deres referanse:
Saksbehandler:
Innvalgstelefon:
27.04.2015
2015/397
421.4
2014/339
Brede Kihle
32266865
Hurum kommune
Nordre Sætrevei 1
3475 Sætre
Fylkesmannen har innsigelse til forslag til detaljregulering for Sætre
sentrum i Hurum kommune
Hurum kommune har sendt over et forslag til detaljregulering for Sætre sentrum hvor
det skal tilrettelegges for ny sentrumsbebyggelse med tilhørende infrastruktur, grøntarealer og strandpromenade langs sjøen. Planforslaget bygger på vedtatt plan for Sætre
sentrum øst hvor arealdisponeringen for området er fastsatt. Byggeområde BS_7 bryter
med denne planen. Bebyggelsen er foreslått å krage ut over strandpromenaden og delvis
utover sjøarealene. Fylkesmannen mener dette er en løsning som reduserer verdiene av
arealet langs sjøen og fremmer derfor innsigelse til forslaget. Vi viser til nasjonale
føringer for forvaltning av strandsonen og ber kommunen om å trekke bebyggelsen
tilbake i tråd med overordna plan. Vi imøteser nærmere kontakt med Hurum kommune
om det videre arbeidet med detaljreguleringen.
Bakgrunn
Vi viser til brev av 22. april 2015 hvor planforslag for Sætre sentrum er utlagt til offentlig
ettersyn. Planforslaget bygger på vedtatt plan for Sætre sentrum øst fra 2012.
Forslag til detaljregulering omfatter et areal på 143 dekar og legger til rette for oppføring av
blokkbebyggelse med ca 151 boligenheter. Enkelte av byggene kan oppføres i 5 etasjer, hvor
1. etasje er forbeholdt for etablering av næringsvirksomheter. Totalt legger planforslaget opp
til 2050 m2 med næringsareal og 16 900 m2 med boligareal.
Videre er det lagt til rette for ny infrastruktur med veier og fortau. Langs sjøen skal det
opparbeides en strandpromenade og det er regulert inn grøntarealer i form av friområder,
badeplass og naturområde/grønnstruktur. Det er også foreslått et større småbåtanlegg nord for
badeplassen.
Fylkesmannens kommentarer
Vi har i brev av 19. februar 2015 uttalt oss til varsel om oppstart av planarbeid. Vi ba om at
forhold knyttet til støy, klima og energi, naturmangfold, barn og unges interesser,
grøntstruktur, vassdrag, strandsone, landskap og universell utforming ble tilstrekkelig ivaretatt
i tråd med nasjonale føringer.
Videre viste vi til arbeidet med områdereguleringsplanen for Sætre sentrum øst, hvor
Fylkesmannen fremmet flere innsigelse når planen ble lagt ut til offentlig ettersyn.
Innsigelsene var blant annet knyttet til manglende ivaretakelse av strandsonen, men ble senere
Telefon sentralbord: 32 26 66 00
Fax: 32 89 32 36
E-post: [email protected]
Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen
Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen
Internett: www.fmbu.no
Organisasjonsnr.: 946 473 111
Side 2 av 4
trukket etter endringer i planen hvor det ble regulert inn en sammenhengende gangvei langs
sjøen for å ivareta allmenne interesser langs sjøen.
Vi skrev derfor i vår uttalelse til oppstart at vi forutsatte at detaljreguleringen ble utarbeidet i
tråd med overordna plan, slik at interesseområdene til blant annet strandsonen ble ivaretatt.
Natur, landskap og friluftsliv
Vi ser av planforslaget at det er planlagt utfylling i sjøen hvor det blant annet skal opparbeides
en strandpromenade. Vi forutsetter at denne utfyllingen holder seg innenfor rammene i
overordna plan. Opparbeidelse av strandpromenade, som binder viktige grøntarealer ved
badeplassen og torgarealet sammen, mener vi er positivt.
Likevel mener vi at bebyggelse som krager over disse arealene og som i tillegg skal
fundamenteres i sjøen med utstikkende balkonger i front, vil redusere verdien av dette
området. Promenaden forbi byggeområde BS_7 vil nærmest fremstå som en tunell og med
balkonger i front, mener vi dette vil virke privatiserende for området. Dette vil resultere i at
denne delen av promenaden vil fremstå som mindre attraktiv for allmenheten. Vi mener dette
er i strid med nasjonale føringer for forvaltning av strandsonen langs sjøen, og mener at
byggene må trekkes tilbake for å frigjøre arealene langs sjøen.
Det aktuelle området blir brukt til båtopplag i dag og sett i sammenheng med at området skal
transformeres og inngå som en del av det nye Sætre sentrum, mener vi det er uheldig at de
sjønære arealene for dette området er foreslått disponert på denne måten.
Vi viser til Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen
som ble fastsatt ved kgl.res. av 25. mars 2011. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå
uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet langs sjøen er det fastsatt at bygging og
landskapsinngrep ikke skal tillates på arealer som har betydning for andre formål, som for
eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø og landskap. Nye
bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig og utvidelse av eksisterende bygninger
skal skje i retning bort fra sjøen.
Når det gjelder byggehøyder ser vi av saken at byggene er redusert fra 6 etasjer til 4 etasjer
med en inntrukket 5. etasje. Selv om byggehøyden er redusert, mener vi at boligblokkene vil
bryte med dagens bygningsmiljø i Sætre hvor flere av byggene har saltak og en lavere
byggehøyde. De planlagte byggene vil også bli ruvende og hindre utsyn mot sjøen. Vi mener
likevel at det er opp til kommunen som planog bygningsmyndighet å ta stilling til høyden på
de nye byggene og det estetiske utrykket. Vi vil likevel be kommunen om å sikre at de nye
byggene får en plassering slik at viktige siktlinjer ned mot sjøen blir ivaretatt. Dette er en
viktig kvalitet for Sætre sentrum og som bør ivaretas. Vi viser til Den europeiske
landskapskonvensjonen som trådte i kraft 1. mars 2004.
Når det gjelder småbåtanlegget VS_2 som er foreslått nord for badestranda, kan vi ikke se av
saken at dette anlegget er nærmere vurdert. I gjeldende plan er området regulert til
naturområde i sjø og badeområde. I ny kommuneplan for Hurum, hvor et av temaene var å
tilrettelegge for flere småbåtanlegg, er det heller ikke åpnet opp for båtanlegg i dette området.
Kommunen må nøye avveie de ulike interessene i området og se til at det avsettes
tilstrekkelige friluftsområder både for eksisterende befolkning og for den veksten som
planlegges. Vi ber derfor kommunen om å utrede dette nærmere. Vi viser i den sammenheng
Side 3 av 4
til forskrift om konsekvensutredninger § 3 bokstav b, hvor det går frem at detaljreguleringer
på inntil 15 daa som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering skal
vurderes etter vedlegg III.
Utvidelse av småbåtanlegget ved Sætre må også vurderes etter naturmangfoldloven §§ 8-12.
Vi vil spesielt fremheve hvordan kommunen vurderer konsekvensene for naturmangfoldet
som følge av utbyggingsplanene og hvordan denne belastningen er vurdert i forhold til
nasjonale mål om å ivareta et mangfold av naturtyper og arter. Vi tenker da spesielt på
prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010 og utvalgte
naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011.
Klima og energi
Vi vil vise til at det er en nasjonal målsetting å få til energieffektive bygningsløsninger, jf. St.
meld. nr. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk. Videre stiller planog bygningsloven § 3-1
bokstav g krav om at planleggingen skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning. Et viktig tiltak er å satse på alternative oppvarmingsmåter til strøm, for eksempel
varmepumpe, fjernvarme eller bioenergi. Vi minner også om at det i teknisk forskrift
(TEK10) er krav om at minst 60 % av varmebehovet skal kunne dekkes av alternative
varmeløsninger for bygninger over 500 m2.
Vi kan ikke se av saken at dette temaet er nærmere vurdert. Ut fra den betydelige
bygningsmassen som planlegges, anser vi at dette er en mangel ved planforslaget. Vi ber
derfor om at kommunen gjennom reguleringsbestemmelsene setter krav til at området skal
tilrettelegges for forsyning av vannbåren varme, jfr. PBL § 12-7 nr. 8.
Vi anbefaler at det legges opp til vannbåren oppvarming i bygg og anlegg, og at denne
vurderes varmet opp med klimanøytral bioenergi. Bruk av mest mulig tre som byggemateriale
vil også være klimamessig gunstig.
Barn og unge
Når det gjelder barn og unges interesser er det i plankartet avsatt grøntarealer og krav om
opparbeidelse av lekeplasser. Videre er det regulert inn gangveier for å sikre myke trafikanter.
Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser anses med dette å være tilstrekkelig
ivaretatt.
Reguleringsbestemmelser
Reguleringsbestemmelsene henviser ikke til de relevante lovhjemlene i planog
bygningsloven kapittel 12. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å innta slike
henvisninger.
Reguleringsbestemmelsene punkt 7.2 fastslår at minste tillatte kotehøyde på gulv i 1. etasje er
kote +3,0. Videre står det at gesims- og mønehøyde for bygg i BS2-BS8 skal beregnes fra
gulv 1.etg. Fylkesmannen vil påpeke at det følger av TEK § 6-2, fjerde ledd, at kommunen i
plan kan fastsette at «høyder skal måles i forhold til ferdig planert terreng, eksisterende
terreng, gatenivå eller en nærmere fastsatt kotehøyde.» Vi er i tvil om reguleringsplanen er i
tråd med dette. Planbestemmelsen viser til minste tillatte kotehøyde. Kotehøyden er dermed
Side 4 av 4
ikke konkret fastsatt, men kan være høyere enn kote +3,0. Vi oppfordrer derfor kommunen til
å revidere planbestemmelsens ordlyd.
Innsigelse
Fylkesmannen har innsigelse til planforslaget på grunn av mangelfull ivaretakelse av viktige
allmenne interesser langs sjøen i tråd med nasjonale føringer. Vi ber om at byggene som
planlegges innenfor byggeområde BS_7 trekkes tilbake fra sjøkanten i tråd med gjeldende
plan for Sætre sentrum øst.
Vi imøteser nærmere kontakt med Hurum kommune om det videre arbeidet med
reguleringsplanen for Sætre sentrum.
Etter fullmakt
Eli Kristin Nordsiden
Fung. avdelingsdirektør
Brede Kihle
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift
Saksbehandler landbruks- og miljøvernavdelingen: Otto Galleberg
Saksbehandler kommunal-, justis- og beredskapsavdelingen: Brede Kihle, Tone Hau Steines
Kopi til:
Norges vassdrags- og energidirektorat Region Sør
Statens vegvesen
Buskerud fylkeskommune
Postboks 2124
Serviceboks 723
Postboks 3563
3103
4808
3007
Tønsberg
Arendal
Drammen
HURUM KOMMUNE
HururndriPlan
og samfunn
Ar.saksnr.
Til Bygg og planutvalget
Hurum kommune
-
Sætre3/ 6/ 2015
Avtl.:
Kommentar til sak på høring angåendeforeslåtte reguleringsplaner og utbygging av
Sætrehavn og sentrum.
Vi er i utgangspunktet for at Sætrehavn og sentrum må reguleres og bygges ut. Vi er
imidlertid sterkt uenige i det foreslåtte prosjektet.
Vi ønsker mye bredere stranpromenadeog lavere bebyggelse.
Vi synesat boligene utmot sjøen er for høye og massive, noe som dermed også
preger og ødeleggerprofilen av landskapetmot sjøen.Vi mener det er relevant at noe
av området i enmye større avstand enn i de foreslåtte planene til sjøen kan være
boliger med inntil tre etasje.Første etasjekan også være areal for små spesial
foretninger. Boliger / bebyggelsebør være mye lavere og i tråd med resten av
bebyggelseni Sætresentrum.
Den foreslåtte planen gir for lite muligheter for utsikt til sjøen og fører til mye
skygge i området. En bør i denne forbindelse også ta hensyn til at Sætreligger
vestvendt, altså med lite kveldssol i området.
Vi er også imot at det bygges såmange privateide leiligheter på et areal som vi
mener bør være et felles område for Sætresinnbyggere.
Vimener at dette område kan ha uttallige muligheter for rekreasjon for hele Sætres
befolkning og at dette bør ligge nær sjøen som er en viktig del av Sætresidentitet.
Det er svært viktig å føle tilhørighet til hjemstedet og at folk møtes i et hyggelig
nærmiljø.
Vi ønsker derfor en ny plannlegging av området der flertallet av befolkningens
ønsker blir hørt og fulgt opp.
Med hilsen
(261JJ-1
Mette Halvorsen
Erik Sonr
)7
Hans Kristian Elde Gunnaråstoppen 3 3475 Sætre Sætre, 6. juni 2015 Hurum kommune Plan og bygg Nordre Sætrevei 1 3475 Sætre Høringsuttalelse til forslag til detaljreguleringsplan Sætre sentrum datert 26.03.15 Dette er min høringsuttalelse til detaljreguleringsplan datert 26. mars 2015. Uttalelsen består flere selvstendig seksjoner. Noen av seksjonen er begrunnet i forhold til lovverket og jeg har der detaljer angitt referanse til lover, forskrifter eller veiledere der det er tilgjengelig. For andre punkter er dette min subjektive vurdering – på samme måte som forslagstiller gir sin subjektive fremstilling. 1
2
3
4
5
6
7
Planprosess frem til fremleggelse av forslag til detaljregulering Mangelfull eller manglende konsekvensutredning Solstudie i miljødel mangler illustrasjonen som vises mest skygge Støyvurdering er mangelfull Mangel på parkeringsplasser er ikke vurdert i konsekvensvurdering Høyder på bygg ‐ er maksimal høyde 23,7 m? Utforming og arkitektur bidrar ikke til stedsidentitet Høringsuttalelse 1 Hans Kristian Elde Mine høringsuttalelser: 1
PROSESS FORUT FOR DETALJREGULERINGSPLAN ER IKKE I HENHOLD TIL PLAN OG BYGNINGSLOVENS (PBL)§ 5‐1 OG §5‐2 Lovkrav PBL §5.1 sier: Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. PBL §5.2 sier: Det skal legges til rette for dialog i alle faser av planprosessen. Veileder fra departementet Kommunal og Moderniseringsdepartementet har i 2014 utgitt veilederen «Medvirkning i planlegging» ‐ hvordan legge til rette for økt deltagelse og innflytelse i kommunal og regional planlegging etter plan‐ og bygningsloven. Veilederen gir bakgrunn for hvorfor man skal ha medvirkning i planprosessen: Ekstrakt fra veileder: ‐
‐
‐
‐
Kvalitet i plan‐ og beslutningsgrunnlaget. Anvendt på en hensiktsmessig måte kan allmenhetens kunnskap, historieforståelse og engasjement være en ressurs i den lokale planleggingen. Mangfold i samfunnet. Et nyansert og helhetlig kunnskapsgrunnlag er vesentlig for samfunn med større befolkningsmangfold. Eierskap og stedsidentitet Åpne planprosesser ses som en velegnet måte å motiverer folk flest i politikk og planlegging på en mer forpliktende måte. Dette kan bidra til å sikre aksept, engasjement og eierskap fra lokale parter og dermed frigjøre tid og ressurser til de neste fasene i planprosessen. Gjensidig læring og demokratiutvikling. Det er viktig å få med folk flest i medvirkningsprosesser. Dette styrker demokratikompetansen hos den enkelte deltager og fremmer åpne og levende lokalsamfunn. Faktiske forhold Det har ikke vært muligheter mulighet til å påvirke resultatet i planprosessen frem til Conceptor ferdigstilte sitt forslag 26 mars 2015. Frem til denne dato var forslaget generelt ukjent for innbyggere på Sætre. Høringsuttalelse 2 Hans Kristian Elde Innsigelse Planprosessen er ikke i henhold til Plan og Bygningslovens paragrafer 5‐1 og 5‐2. Jeg hevder derfor at planprosessen frem til detaljregulering ble lagt ut til høring er brudd på pbl §5‐1 og 5‐2. 2
MANGLENDE KONSEKVENSUTREDNING ‐ PLAN OG BYGNINGSLOVENS (PBL)§ 4‐2 Lovkrav PBL §5.1 sier: ..planbeskrivelsen skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning –av planens virkning for miljø og samfunn Faktiske forhold ‐
‐
‐
‐
‐
‐
‐
‐
‐
‐
‐
‐
Konsekvensutredningen er utført av forslagstilleren selv og ikke nøytral 3. part med dokumentert kompetanse. Hederlig unntak er trafikkanalyse utført av Asplan‐Viak. Generelt er konsekvensutredningen bare ord og i svært liten grad støttet opp med beregninger og konkrete opplysninger om hva man faktisk vil bygge. I stor grad brukes ord som «antas», «etterstrebes» osv og er dermed svært lite bindende. Konsekvensutredningen er stort sett vektet mot positiv omtale. Negative forhold forbigås og dermed er utredningens faglig kraft redusert.. Det gis ingen vurdering av beboersammensetning (enslige/ par/ familier/ pensjonister/ ferieboliger etc) og eventuelle konsekvenser av skjevfordeling Energibehov eller energikilder er ikke vurdert og det er ikke indikert bygg eller areal for slikt Det angis at energiforsyningen i området er god, men det er ikke underbygget VA‐belastning er ikke angitt og det er heller ikke beskrevet hvordan VA skal besørges. Hvor hentes vann og hvor renses kloakk? Solstudie (september kl 17) viser skygge i nesten hele området. Illustrasjonen er utelatt fra forslaget. Skygge ut over brygger er nevnt som negativt mens skyggelagte lekeplasser ikke kommenteres. Støy fra restaurant/utested/konsertområdet ved Losen er ikke vurdert. Støy fra båthavn er ikke vurdert Støy fra båtrelatert aktivitet på Maritimt torg er ikke vurdert. Dette vil omfatte motorstøy, høytrykkspyling, kjøring med truck osv. Parkeringsbehov er ikke vurdert i konsekvensutredningen, kun i Forslagstillers argumentasjon. Parkering er svært viktig for et kommunesenter som ligger relativt langt ut på landet, og dette understrekes av erfaringer vi har etter at Sætre nærsenter og rådhus kom i drift. Høringsuttalelse 3 Hans Kristian Elde Innsigelse Verken Conceptor, SUAS eller Hurum kommune har utført tilstrekkelig konsekvensutredning av planforslaget. Vi hevder derfor at detaljreguleringsplanen ikke inneholder tilstrekkelig konsekvensutredning etter pbl §4‐2. 3
MILJØ/SOLSTUDIE HAR UTELATT ILLUSTRASJON FOR SEPTEMBER KL 17 Solstudie (september kl 17) viser skygge i nesten hele området. Illustrasjonen er utelatt fra forslaget. Det er mangelfullt at illustrasjonen som viser verste konsekvens utelates. 4
MILJØ/STØY Støy fra restaurant/utested/konsertområdet ved Losen er ikke vurdert. Støy fra båthavn er ikke vurdert Støy fra båtrelatert aktivitet på Maritimt torg er ikke vurdert. Dette vil omfatte motorstøy, høytrykkspyling, kjøring med truck osv. Støy kan gi konflikt mellom beboere og allmenhetens bruk av området. Det er mangelfullt at dette ikke er vurdert. 5
PARKERING Parkeringsbehov er ikke vurdert i konsekvensutredningen, kun i Forslagstillers argumentasjon. Parkering er svært viktig for et kommunesenter som ligger relativt langt ut på landet, og dette understrekes av erfaringer vi har etter at Sætre nærsenter åpnet med bare 70 parkeringsplasser. Analysen fra Asplan Viak indikerer at behovet for Nærsenteret alene er 150 på lørdager. Sætre skal profilere seg på havn, båter og som et vakkert sted å besøke. Besøk, båtbruk og havneaktivitet vil kreve parkeringsareal. Dette er ikke vurdert i konsekvensutredningen. 6
HØYDER PÅ BYGG Forslaget angir maks gesimshøyde til 21,7 m. Maksimal mønehøyde er ikke definert Det tillates (tekniske bygg) med høyde inntil 2 m begrenset til max 20% av arealet. Det betyr at maksimal høyde kan bli 23,7 m. Dette er nær det dobbelte av «Nye Losen» og vil være totalt dominerende. Høringsuttalelse 4 Hans Kristian Elde Det tillates at man bygger tak over uteplass på inntrukket toppetasje. Dette gjør at også inntrukket toppetasje kan fremstå som fullt utbygget. Store og høye bygg vil totalt dominere resterende bebyggelse, gi uønsket skyggevirkning bidra til et kald steinlandskap. Lavere bygg vil gi mindre dominans, mer sol/mindre skygge og bedre byrom. 7
UTFORMING OG ARKITEKTUR En utbygger vil naturlig nok ha fokus på sin økonomi og har da en annen fokus enn kommunens innbyggere. Hurum kommune er innbyggernes verktøy for god utvikling og da må fokus være hva innbyggere trenger og ønsker. I denne planen ser det ut til at kommunen har latt utbygger få frie tøyler og resultatet er ikke til kommunens beste. 7.1 MARITIM IDENTITET Byggenes utforming gir ingen assosiasjon til havn, sjø eller maritime kvaliteter. Jeg oppfatter byggene som tidstypiske bygninger i glass, stål og betong og opplever at man møtes av slike bygg i mange byggefelt. De gir derfor ingen bidrag til stedsidentitet, heller tvert i mot. Bygg med assosiasjon til havn, sjø og maritime kvaliteter har (som oftest) saltak og mønet vendt mot sjø. Kledning med tre gir et «mykere» preg enn glass/stål/betong. Losen og SBF’s klubbhus har saltak, trekledning og møne mot sjø. 7.2 ENSFORMIGHET Planlagt bebyggelse er lagt opp med noen få store blokker som er relativt likt utformet. Dette gir et kjedelig bybilde med manglende variasjon og dermed en fattig opplevelse for både innbyggere og besøkende. Bebyggelse med mindre enheter og større variasjon gir spennende opplevelser i form av forskjellige byrom, gater osv. Gode eksempler på dette finnes dersom man vil lete. Hans Kristian Elde Høringsuttalelse 5 Hans Kristian Elde Side 1 av 1
Høringsuttalelse til Planforslag Sætre Sentrum 05.06. 2015
Jeg er svært kritisk til planforslaget og også saksbehandlingen som har båret det fram.
Planforslaget har grunnleggende brister som klart avdekker fravær av langsiktig strategidersom målet er å tjene Sætre som samfunn i tiden som kommer. Endel av disse manglene er
åpenbare overfor forhold Sætre trenger å løse allerede idag.
Hva saksbehandlingen gjelder så har jeg fulgt prosessen over tid, og da spesielt siden i fjor
høst. Høsten 2014 kom det plutselig en ganske annen virkelighet for dagen enn den Sætre's
innbyggere var blitt forespeilet. Planforslaget var blitt radikalt endret i forhold til sentrale
ankepunkter ved forrige mobilisering fra Sætre's innbyggere, og som den gang førte til
skrinnlegging av planforslag. Dagens planforslag gjenspeilet opprinnelig disse forhold og ble
møtt med forventning blant Sætre's innbyggere. Så har tydeligvis kommunen snudd ryggen tilog "på bakrommet" gjort store endringer som, hvis gjennomført, vil forandre selve identiteten til
det planlagte sentrum som har vært kommunisert!
Dagens planforslag innebærer en neglisjering av en bred opinion og ser ut til å ha vært ført i en
lukket, manipulativ prosess. Det er mitt inntrykk at prosessen har vært drevet igjennom ved
påståelig energi mer enn ved gode argumenter.
Det er vanskelig å forstå at dette planforslaget har gått gjennom uten klar politisk motstand
innad i kommunen!
Uansett vet vi hvordan prosessen har vært ført utad:
Det har fra flere hold de siste seks måneder vært stilt en rekke velbegrunnede, presist
formulerte kritiske spørsmål til kommunen og utviklingsselskapet SUAS;
-spørsmålene har så langt kun blitt møtt med ren propaganda og synsekampanjer på
Facebook!
Det ventes fortsatt på ordentlige svar.
Jeg protesterer mot prosessgangen.
Grundigere utdyping og belegg for mine påstander er å finne bl.a i høringsuttalelser
fra arbeidsgruppen "Respekt Sætre" og i spørsmål stilt over den senere tid fra en rekke av
dens medlemmer.
Forøvrig: Plantegningen som ligger til grunn for dagens planforslag kunne vært grunnlag for en
rekke alternative løsninger som ville kunne tjent Sætre kommune's innbyggere såvel som
Sætre's sommer/båtturister på en god måte i tiden fremover.
Min konklusjon i dag er at dette planforslaget tjener andre interessenter enn Sætre og omegn.
Morten Harket, Sætre.
Sent from iCloud
06.06.2015
Side 1 av 1
Hei
Styret i Hurum Næringsråd behandlet i møte 5. juni reguleringsplan for Sætre sentrum.
Næringsrådet har ingen innvendinger til det foreliggende planforslaget. Det er imidlertid viktig at det blir
tilrettelagt for tilstrekkelig med parkeringsplasser knyttet til næringsvirksomhet.
Vennlig hilsen
Arne Hjorth
Hurum Næringsråd
91838010
05.06.2015
Side 1 av 1
Hei.
Jeg ser at Hurum kommune ønsker mange innspill og tilbakemeldinger i forhold til utbyggingav
av Sætre sentrum, både positive og negative. Jeg tenkte det kanskje var en egen kanal vi skulle
uttale oss gjennom, men skjønner at det er pr. mail som blir den sikreste måten for at det skal nå
frem til de som har noe med det.
Etter min mening er det flott at Sætre blir utbygd og rustet opp. Jeg liker planene, men ønsker
allikevel å komme med en bemerkning i forhold til høyden på blokkene. Ut fra mitt syn hadde det
vært bedre med 3 etager enn 5 etager. Dette fordi det vil ta veldig mye sol med så høye bygg, og
da undrer jeg meg litt over utbygging av stranden og gjestebryggen. Er det gjort noe utredning i
forhold til solforhold her? Jeg kan ikke tenke meg at noen gidder dra til Sætre med båt for å ligge
i skyggen, eller dra på en badestrand uten sol. Jeg leste i Rha at utbygger var så fornøyd, for "...
de hadde bare gått 2 meter over max høyde på gesims". Dette er jo en etasje. Er ikke max høyde
det samme som max høyde? Ville jeg kunne bygd på mitt hus 2 meter over kommunens regler
uten at det ville fått en konsekvens?
Men som sagt, jeg syntes det er flott at det blir utvikling i Sætre. Det beste hadde jo vært at
resultatet tilfredsstilte de aller fleste innbyggerne i kommunen, og etter det jeg har forstått er de
aller fleste for en utbygging. Men at det avhenger litt av høyden på de to blokkene.
Mvh
Helle Haug Hårstad
30.04.2015
Sørøst
Hurum kommune
Nordre Sætrevei 1
3475 SÆTRE
Deres ref.:
Vår ref.:
2015/629-6
Arkiv nr.:
Saksbehandler:
Aase Kristin Eikenæs Marthinsen
Dato:
08.06.2015
Vedrørende offentlig ettersyn av detaljreguleringsplan for Sætre sentrum Hurum kommune - Buskerud fylke
Vi viser til brev av 24.4.2015 vedrørende overnevnte sak, samt e-post av 20.5.2015 fra
saksbehandler Sverre Wittrup i Hurum kommune vedrørende reguleringsplanen.
Kystverket Sørøst registrerer at områdereguleringsplanen ligger til grunn for utarbeidelsen
av planforslaget til detaljreguleringsplanen. Vi bemerker at vi ikke har fått vedtatte
områdereguleringsplan til uttalelse, noe som er uheldig.
Detaljreguleringsplanen legger til rette for etablering av ny småbåthavn vest for badehuset,
slik at badeområdet blir liggende mellom småbåthavna i vest og fergekaia i øst. Vi gjør
oppmerksom på at det er uheldig å etablere badeplass mellom småbåthavn og fergekai, da
det kan gå utover sikkerheten til de badende. Kommunen bør vurdere nøye plasseringen
av badeområdet og ny småbåthavn for å unngå konflikt mellom bading og ferdsel til og fra
småbåthavna. Videre står det i forslag til bestemmelser pkt 10.2 for badeområdet at
”området skal sikres med bøyer eller lignende”. Dersom det i denne sammenheng menes
offentlige badeplasser der en ønsker å beskytte de badende mot ferdsel av fartøy, kan det
etableres spesialbøyer (såkalte ”badebøyer”). Utlegging av spesialbøyer vil medføre at det
er forbudt å ferdes med maskindrevne fartøy og seilfartøy innenfor merkebøyene, jf.
forskrift 15.12.2009 nr 1546 om fartsbegrensinger i sjø, elv og innsjø § 3 annet ledd.
Kystverket Sørøst gjør oppmerksom på at spesialbøyer er sjømerker som følger
internasjonal standard (IALA), og at utlegging av spesialbøyer krever tillatelse fra
Kystverket, jf. havne- og farvannsloven § 19 annet ledd og forskrift 19. desember 2012 nr
1329 om farvannskilt og navigasjonsinstallasjoner. Det må tydelig fremgå av
bestemmelsene pkt.10.2 Badeområde (VB), at utlegging av spesialbøyer krever tillatelse
fra Kystverket etter havne- og farvannsloven.
Vi gjør videre oppmerksom på at det i bestemmelsene til en reguleringsplan ikke kan stå at
motorisert ferdsel på sjø er forbudt/er ikke tillatt/ tillates ikke, da det er havne- og
farvannsloven med tilhørende forskrift som regulerer dette. Det kan imidlertid stå at ”For å
unngå motordreven båttrafikk og annen ferdsel som kan representere fare eller som er til sjenanse
for badende, kan det ut mot fjorden (farvannet)tillates plassert godkjente spesialbøyer for å skjerme
badeplassen.” Kystverket Sørøst ber om at bestemmelsene i pkt 10.2 rettes opp i henhold til våre
merknader.
Vi registrerer videre at område for framtidig ferge i plankartet framstår som arealformål
”farled”. Kystverket Sørøst ber om at arealformålet ”farled” endres til ”ferdsel”, da ”ferdsel”
omfatter både nyttebåt- og fritidsbåttrafikk, jf. reguleringsplanveilederen T-1490.
Sørøst - Havne- og farvannsavdelingen
Sentral postadresse:
Kystverket
Postboks 1502
6025 ÅLESUND
For besøksadresse se www.kystverket.no
Telefon:
Telefaks:
+47 07847
+47 70 23 10 08
Internett:
E-post:
www.kystverket.no
[email protected]
Bankgiro:
7694 05 06766
Org.nr.:
NO 874 783 242
Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson
Kystverket Sørøst minner om at øvrige tiltak som kan påvirke sikkerheten eller
fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunal
havnemyndighet, jf. havne- og farvannsloven § 27 første ledd. Eksempler på slike tiltak er
etablering av flytebrygger. Av den grunn ber vi om at forslag til bestemmelser pkt 10.4
rettes opp til følgende: ”Tiltak i sjø krever tillatelse etter havne- og farvannsloven”.
Vi har ellers ingen merknader til offentlig ettersyn av detaljreguleringsplanen.
Med hilsen
Aase Kristin Eikenæs Marthinsen
Rådgiver
Dokumentet er elektronisk godkjent
Eksterne kopimottakere:
Drammen Havn
Fylkesmannen i Buskerud
Postboks 636, Strømsø
Postboks 1604
3003
3007
DRAMMEN
DRAMMEN
Side 2
Side 1 av 3
Til de eller dem det måtte vedrøre
Innspillet er satt opp punktvis, og gir innsigelser med tilknyttede begrunnelser.
Innsigelse 1
Det er store endringer fra det opprinnelige planforslaget fra 2012, som var et “spiselig” forslag
for stort sett samtlige innbygger. Hvorfor ble dette endret?
Begrunne
Forslaget fra 2012, fremlagt på informasjonsmøtet i samme år, bærer frem og viderefører en
stedsidentitet som helt klart kan knyttes til Sætre; det gjør ikke forslaget som kommer opp cirka
2 år senere. Ifølge leder i SUAS, Tom Bratlie - et selskap som hva man erfarer ble opprettet etter
2012 - endret Losens “bortgang” premissene for utbyggingen. For det første er det en katastrofe
at Losen ikke blir gjenoppbygget, ett av to gjenværende historiske landemerker for Sætre. For
det andre er det en forklaring hinsides all sunn fornuft, ved at dette ene bygget brenner ned til
grunnen, så dramatisk skal endre reguleringsplanen og de voluminøse og arkitektoniske
løsningene. Forklaringen virker rett og slett ikke troverdig.
Innsigelse 2
Den fremskredede prosessen har til tider vært så lukket, at den har ikke på noe tidspunkt vært
åpen for innbyggermedvirkning. Tross et veldig konstruktivt innbyggerinitiativ om nettopp dette.
Begrunnelse
I et så omfattende byggeprosjekt, hvor tilsvarende aldri har funnet sted, og som faktisk favner
om rundt 3.000 beboere, når man ser bort i fra kommunens øvrige innbyggere som ikke har
bostedsadresse på Sætre, vil det være ganske naturlig - i hvert fall sett under respektens himmel
- at SUAS og kommunen tar med stedets innbyggere til medvirkning, når vi snakker om en
fremtid som skal formes, kanskje for all tid.
Innsigelse 3,
Det snakkes hele tiden, fra kommunens ordfører og leder i SUAS, hvis kobling ikke nevnes, at det
hele tiden har vært en demokratisk prosess.
Begrunnelse
Det undrer oss hvilken demokratisk prosess, og hva som ligger til grunn for bruken av dette
begrepet, når prosessen, underveis, har totalt mangel på innsyn, og et konstruktivt
innbyggerinitiativ blir avfeid etter alle arrogansens regler. Både av stedets ordfører og enkelte
kommunepolitikere, hvis navn ikke nevnes. Riktignok var det en demokratisk votering, men det
er ikke der innsigelsen mot de demokratiske prinsipper ligger; innsigelsen ligger på alt som skjer i
forkant. Der åpenhet - eller mangel på sådan - kanskje er det aller sterkeste stikkordet.
Innsigelse 4
Hvorfor så voldsomt hastverk? Det er farlig å komme med beskyldninger om at den nåværende
ordfører og hennes meningsfeller, samt SUAS-leder, Tom Bratlie, har en skjult agenda. Men det
hastverket som kom opp i siste fase, kan faktisk minne om noe slikt - uten å underbygge det
nærmere.
Begrunnelse
Ved at man hadde hensyntatt innbyggerinitiativet og Venstres forslag - med støtte fra SV, SP FrP
og fire uavhengige representanter - ville det i praksis betydd utsettelse på noen uker, slik
som dokumentet også i detalj beskriver. Det at man ikke engang har denne tiden til rådighet, i et
så alvorlig og for stedet, skjellsettende prosjekt, virker både panisk og, mildt sagt, besynderlig.
26.05.2015
Side 2 av 3
Innsigelse 5
Lett salgbare argumenter! Det man legger merke til, nærmest i enhver uttalelse, både fra
kommunalt hold og fra folket i “gata” - som støtter det nåværende prosjektet - er disse altfor lett
salgbare argumentene.
-Nå skjer det endelig noe
-Dette er tøft og stilig (dette er ordførerens egne ord, nærmest i en svovelpredikants fremstilling
på et av møtene vi var på)
-Skjer det ikke noe nå, så skjer det “aldri” noe.
Begrunnelse
Dette er typiske, lett salgbare argumenter, som har en så stort sviktende fundament at det bærer
nærmest ikke linja ut. Alle, i hvert fall nær sagt alle, ønsker utvikling på Sætre, men ordføreren og
hennes politiske meningsfeller, forleder altså befolkning til å tro at dette er siste mulighet, og en
stor gruppe mennesker på Sætre ikke ønsker utvikling. Sier vi ikke ja til dette, går toget en gang
for alle. Det skjønner sikkert de aller fleste reflekterte mennesker at ikke er tilfelle. Jfr. byggingen
av Roma, for å sette det litt på spissen. Hvis det er slik at stilighet og tøft utseende, for dem som
måtte mene det, er et tungtveiende argument i utbyggerdebatten, ja, da har man ikke kommet
særlig tungt inn i materien. Dette handler faktisk om å forme stedet, kanskje for all fremtid. Bare
at ordet tøft og stilig blir brukt som et salgsargument av en ordfører, er betenkelig i seg selv.
Innsigelse 6
Hvordan anbuds- og tilbyderprosessen har foregått, ønsker jeg ikke å spekulere i. Men det at det
finnes kun en eneste tilbyder/utbygger, er et tankekors i seg selv.
Begrunnelse
Man skal vel ikke ha de mest fantasifulle tanker for å skjønne at utbyggerprosjektet, i den form
det nå fremstår, har et enormt risikoelement i seg. Ganske enkelt forklart! Hvis dette hadde hatt
et økonomisk potensiale, ville det vært kamp om å få satt spaden i jorda. Når et utbyggerselskap,
som åpenbart ikke har latt seg friste, beskriver dette prosjektet som et “luftslott uten økonomisk
bærekraft," så skjønner man at det har en viss alvorlighetsgrad ved seg. Conceptor, som har fem
fallerte prosjekter i Sverige, hvor enkelte av stedene har blitt beskrevet som spøkelsestorg, er
eneste utbygger, som de aller færreste, selv de innen entreprenør, noen gang har hørt om, da
må det settes visse spørsmålstegn ved prosjektet og risikoen i sin helhet. På møtet den 23. mars
valgte Coneptors mann å vise unnfallenhet på sin referanseliste, ved at han ikke nevnte så mye
som ett eneste prosjekt i nabolandet.
Innsigelse 7
Det prosjektet som nå ligger på “illustrasjonsbrettet” er en av de største identitetsfraskrivelser vi
noen gang har sett.
Begrunnelse
Å bygge det som tilnærmet ligner på en drabantbyløsning, av alle ting i Oslofjordens vakre
skjærgård, er ikke bare en identitetsfraskrivelse, men det er også et av de største
raseringsprosjekt jeg/vi noen gang har sett mot et lite sted. Når man med frekkhetens nådegave i
tillegg kaller det Skjærgårdsidyll, da mister både ordfører, hennes meningsfeller og tilhengere all
troverdighet. Å se denne uniforme arkitekturen, nok en gang, vitner om både mangel på fantasi
og politisk tilnærmet en kommunistisk løsning - av alle ting pådrevet av partiet Høyre. Når det på
toppen av det hele voldtar et lite sted, med sin voluminøse, overambisiøse byggestil, da er veien
kort til å tenke “prestisjeprosjektet" til ordfører, Monica og hennes mann Tom (tidligere) SUASleder, som bærer etternavnet Bratlie. Jeg strekker det ikke lenger enn dit.
Innbyggerinitiativet favnet om 619 underskrifter. Mest sannsynlig er det bortimot 8 - 900 -
26.05.2015
Side 3 av 3
basert på tilbakemeldinger fra folk som ikke fikk skrevet under - som har sterke innsigelser til
prosjektet i sin nåværende form. Felles for de aller fleste av disse, også de tre undertegnede, er
at vi ønsker en utvikling/utbygging på Sætre, men vi ønsker en realistisk,
identitetsfrembringende (alt annet enn hva som nå er tilfelle), mindre voluminøs og en bevaring
av Sætre som vi kan være stolte av. I aller verste fall, kan vi faktisk stå igjen med ufullendte
betongblokker, hvor leiligheter ikke blir solgt. Det er vel nettopp av denne grunn at det er kun en
utbygger som kaster seg over prosjektet.
Personlig innsigelse
I 2010 flyttet vi fra Nordstrand i Oslo til Sætre i Hurum, nettopp av den grunn at her fant vi
landlige omgivelser og et stille og rolig sted, hvor man kan ferdes i det mer rurale strøk. Med det
prosjektet som nå ligger på “tegnebrettet,” er vi altså i ferd med å bli innhentet av den urbane
fortid. Alt annet enn hva vi hadde forestilt oss, og noen gang hadde blitt sagt fra de folkevalgte.
Det er en følelse av å bli ført bak lyset, noe som er fryktelig trist for begge parter (politikere og
undertegnede), og det inngir jo ikke akkurat til respekt og troverdighet. Når vi på toppen får
forslaget fra 2012 som erklært død og maktesløs, så er jo dette med på underbygge den allerede
frynsete troverdigheten.
Kilder: Conceptors mislykkede prosjekter ligger i samtaler med en av kommunalrådene og det
som har stått skrevet i Nya Wärmlands Tidning. nwt.se
Med vennlig hilsen
Asle Lien (født 0906 1961) bodd på Sætre fra 1962 til 1986, og fra 2010 - frem til nå
Heidi Lien (født 1607 1962) fra Oslo, bodd på Sætre fra 2010 - frem til nå
Magnar Moseng Lien (født 0412 1928) - far til Asle Lien - bodd på Hurum/Sætre fra 1938 - frem
til nå.
26.05.2015
HURUM KOMMUNE
Hurumdrift/Planog samfunn
Dok,nr.
Arsaksnr,
- 5 JUM1201
5
kbae
Mai 2015
Saksbeh.
Høringsuttalelse
ang. Sætre Sentrum
Kommunestyrets
planer om å fylle Sætre sentrum med høye kolosser av noen
boligblokker ser jeg som et grovt overgrep mot landskapet og de som lever her, en
storslått skjending av det som burde vært vårt fellesrom og trivselssted i lokalsamfunnet.
Ikke er det vakkert og ikke er det smart.
Conce tor vil ha ode arkerin sforhold identitetsska ende arkitek ur odt rom for
handlende o rend rke kvalit tene med s o ve eta 'on for å ' re n e Sætre sentrum
attraktivt.
Hvorfor ser jeg ikke dette i planene, som er lagt ut?
Et steds arkitektur
skal kommunisere
med landskapet det bygges inn i, det skal
kommunisere med både historien og nåtiden, og det skal kommunisere med menneskene
som lever der. I disse planene finnes ingen kommunikasjon,
slik jeg ser det, annet enn
med en idè om vekst.
Vi har hørt det før
ordet vekst blir mye brukt av de som styrer landet vårt, men jeg har
ennå til gode å høre en politiker ta ordet trivsel i sin munn. Som vi vet må det god jord
til for at en plante skal vokse og trives. Enhver politiker burde vite, at velferd kun kan
vokse frem på en grobunn av trivsel. Her slår man innbyggerne i hodet med en stor plan
om vekst, i stedet for å skape en god grobunn der veksten kan skje naturlig.
.3egvet det er mange hensyn å ta og meningene er delte, men er man i det hele tatt
interessert i å lytte til dem, som ikke omfavner dette prosjektet? Er ikke de også verdt å
høre på? På debattsidene i RHA kan vi stadig lese protestinnlegg til disse planene. Blir de
lest av dere som vil dette eller rister dere bare på hodet? Innbyggerinitiativet
"Respekt
Sætre" ble i hvert fall lett nok nedstemt. Tas ikke initiativet på alvor? Et positivt initiativ
fra innbyggere som engasjerer seg og som ønsker det beste for sitt lokalmiljø. Kan det
være at dere har sett dere så blinde på dette ene forslaget, at dere stenger av for å se
andre muligheter? ....for det må da finnes andre alternativer, enn dette!
Det er en grunn til at disse blokkplanene blir møtt med motstand.
Hvert og et av argumentene har et dypere lag verdt å lytte til.
Hva som bygges vil påvirke oss alle, så la oss ha et ord med i laget!
La oss bygge et Sætre sentrum, som kommuniserer med oss og kystlandskapet vi er en
del av. La oss bygge et Sætre sentrum, som inviterer oss inn, som forteller oss at vi er
noe verdt og som forteller noe om hvem vi er. Det eneste jeg ser nå er en blind
oppfølging av en trend i tiden...å ødelegge kystlandskap med gedigne betongkolosser,
fordi man tror det er moderne og dermed på sin plass for å fremme en såkalt vekst. Det
finnes ikke originalt eller spennende. Det er mest en kopi av det som bygges overalt.
Det har ingen tilknytning
til stedet og det finnes ikke nyskapende.
Fremtidige
generasjoner vil ikke takke oss for dette. Det de vil takke oss for, er om vi i dag viser
respekt for mennesker og landskap, som gir rom for trivsel og skapende liv.
La oss peke inn mot fremtiden med inspirerte visjoner « DA kan vi få vekst og trivsel.
Min høringsuttalelse
summert
i 5 punkter
Innbyggernes
stemmer kommer for sent inn i prosessen
Hvorfor er ikke befolkningen tatt med i prosessen? Når vi nå får si hva vi mener,
virker det som det er for sent. Er det i det hele tatt mulig å snu? Hvis ikke blir
hele høringen meningsløs. De av befolkningen som har sine innvendinger mot
planene, blir sett på som motstandere av utvikling og de som er for, tør kanskje
ikke annet i frykt for at det ikke skal skje noe. Alt er bedre enn ingenting, er det
nok mange som tenker, men er det riktig å basere et valg på frykt?
Vi har kun ett alternativ å forholde oss til
Med kun ett alternativ blir det ikke noe reelt valg. Kunne kommunestyret
ha
håndtert denne saken på en annen måte for å få på banen et større engasjement
og mer kreativitet?
Arkitekturen
er ikke tilpasset landskapet og miljøet
Conceptor kommer ikke med de lover; Identitetsskapende
arkitektur
og
rendyrking av stedets kvaliteter. Her er det nok helt andre hensyn som råder i
utformingen av forslaget.
Hastverk er lastverk
Vi skal leve med dette valget i tidene fremover. Om man er frustrert fordi det
ikke har skjedd noe før, la ikke det bli grunnen til at man haster seg frem nå' og
tar ukloke valg.
Vis innbyggerne respekt.
Den beste måten kommunestyret
nå kan vise innbyggerne respekt på, er å
stoppe en halv for å lytte. Ta innbyggerinitiativet
"Respekt Sætre" på alvor og la
oss komme i gang med en givende og fruktbar prosess, for å skape det beste vi
kan til glede for oss alle i dag, sammen med spennende fremtidsvisjoner.
Med hilsen fra
Kristin Linde
med håp om å bli hørt
Side 1 av 1
Jeg ønsker med dette å uttrykke min motstand mot de foreliggende planene for utbygging,som jeg
forstår ligger ute til høring.
For det første synes jeg det foreliggende forslaget er lite pent. Det kommer til å ruve veldig i et
landskap som jeg ønsker skal være luftig, preget av at vi er et lite sted ved fjorden. Forslaget ligner
det vi ser i byer og støre tettsteder. Jeg ønsker at Sætre dyrker det særpreget vi har, ikke forsøker å
bli noe vi ikke er. Sætre er et lite sted. Folk som bor her, er enten herfra, eller så har de flyttet hit.
Jeg er selv herfra opprinnelig. Har bodd mange år utenfor kommunen, men har valgt å flytte hjem
igjen. Dette fordi jeg synes det er et vakkert sted geografisk. Den umiddelbare nærheten til sjøen
er deilig, det samme gjelder muligheter for ferdsel både til lands og til vanns. Jeg har ikke flyttet
tilbake hit for å bo i et by-lignende miljø. Da kunne jeg blitt i mer urbane strøk. Jeg ønsker ikke å
gå ned til Sætre å møte 18 meter høye blokker i betong. Det må da kunne være mulig å bygge
lavere og penere?
Jeg synes også at prosessen rundt dette prosjektet ikke virker god. Jeg synes det er preget av
hastverk, og en vilje til å trumfe ting gjennom fra de som ønsker dette gjennomført.
Det siste punktet jeg vil nevne, er at jeg finner det litt rart at det kun finnes en utbygger som har
kommet med et forslag. Hvorfor kunne vi ikke få flere forslag på bordet, for så å velge mellom
dem? Det er hevet over enhver tvil at utbyggingen kunne vært gjort på mange måter. Det er synd
hvis dette ene forslaget skal trumfes gjennom bare fordi det skal skje noe så raskt som mulig. Ja,
det bør skje noe for å revitalisere Sætre, men jeg, og mange med meg har jeg skjønt, ønsker ikke at
Conseptors forslag skal bli en realitet.
Jeg ønsker et Sætre som fortsetter å være seg selv, og som beholder den sjelen som faktisk er her.
Jeg er altså MOT de forelagte planer av utbygging!
Mvh
Line Nordvik
Sjødalsveien 5
Sætre
08.06.2015
Max Vittrup Jensen,
Knatvoldveien 6,
3483 Kana
7. juni 2015
Høringsuttalelse om Utbyggingsavtale for Sætre Sentrum
Som ny-tilflytter til Hurum erhvervserfaring og studie spesialisering innen omstilling av lokal-samfunn,
finner jeg prosessen omkring Sætre Sentrum utbygningen har veldig store muligheter for å bli optimert.
1) Det er påvist av flere framtids orienterte kommuner at om kommunen gjennom parametre for utlisitering
(eventuelt via tinglysing) tydelig definerer funksjon, estetikk, målgruppen kommunen trenger å tiltrekke og
sikre at nye bygg “oppfyller energikrav som er en klasse bedre enn den til enhver tid gjeldende TEK”, er
det mulig å tiltrekke både firmaer og velutdannet familier med stabilitet, barn og bra innkomst. Med andre
ord familier der har bra mulighet for å finne eller oppstarte lokale jobs, framfor å være med til å forøke
Hurum kommunes pendler statistikker, med tilhørende handelslekkasje og Co2 utslipp. Temaer Hurum
kommune beviselig har besluttet å jobbe aktivt for å forminske; ikke forøke.
Jeg foreslår derfor at kommunen re-definerer oppdraget med et sterkt fokus på å utvikle Sætre som et
velfungerende handels- og oppholdssted for innbyggere med lokal tilknytting. Mitt forslag for funksjon av
bygg området er max. 2 etasjer, sadeltakk og kun næringsbygg, alle sertifisert etter regler for “BREEAMNOR Outstanding”.
2) I den offentlige debatt er det ofte påpekt at det er begrenset med utbyggere der vil påta seg jobbet.
Samtidig skal Hurum kommune minske handelslekkasjen.
Jeg foreslår at planene for nærings området i Sætre sentrum (og planlagte beboelse området på Engene)
blir basert på mindre individuelle signalbygg innen miljøbygg.
Dermed vil prosjektet bli overkommelig og attraktiv for alle de mange mindre snekker firmaer i Hurum
kommune, samt skape nasjonal oppmerksomhet omkring ved å bli en del av “Den grønne bølge” Norge
opplever for tiden. Især vil utbyggingen leve opp til kommunens intensjon om at en ”Grønn og bærekraftig
utvikling" skal være et grunnleggende prinsipp i planlegging og utbygging".
Dette vil på en gang løse begge dilemmaene idet det også vil stimulere Hurums lokale økonomi, fremfor at
stort-sett al økonomi forbundet med prosjektet allerede er planlagt til å forsvinne fra kommunen.
3) Om kommunens Energi og Klimaplan 2010-2013 stadig er gjeldene (vanskelig å tro på bakgrunn av
plandokumentene for Sætre Sentrum?) da har Hurum kommune forpliktet seg til å “prioritere gående og
syklende fremfor bil i planarbeidet”. Det er signifikant i denne forbindelse at mer almen bruk av el-sykkel
er av nyere dato end planen.
Jeg foreslår derfor at en attraktiv sykkel-gang bro-trasse forbinder det ny boligområde på Engene,
industriområdet ved Chemring Nobel og det ny Sætre Sentrum, samt minst 300 sikre overdekkede
sykkelparkeringsplasser (med lademuligheter på minst 20% av sykkelparkeringsplassene) etableres i
avventing av pendlerferge til Oslo.
Utover å fremme folkehelse, sikker transport og reduksjon av Co2 vil en sådan lav-bro (med bro-klaffer for
passasje av seilbåde til bukten) fungere som et veldig attraktivt symbol for “Skjærgårsidyllen Sætre”; byen
der ble kjent i Norge for “Grønn og bærekraftig utvikling”.
4) Subsidiering av utbygger gjennom kommune betalte eldre boliger:
Jeg foreslår at kommunen isteden investerer i å stimulere Tofte samfunnet med etablering av eldreboliger
der, evt. gjennom oppkjøp og renovering av eksisterende boligmasse til eldreboliger.
Tofte har det meste av hva trengs for en pensjonist tilværelse og dette vil bidra til jobskapelse innen
omsorgsektoren der og samtidig minske pendler behovet fra Hurums sør-spiss.
5) Om det ikke framgår tydelig nok av ovenstående:
Delegering av valg av funksjon, estetikk, målgruppe til utbygger samt at utbygger selv får mulighet for å
prioritere hvor der først skal bygges inkl. mulighet for å bakke ut ved manglende salg...og dette til en
utbygger med stor historie i igangsatte av ugjennomførte prosjekter mener jeg er ansvarsløst overfor
nåværende og framtidige beboere i kommunen. At prosjektet ytter mer ikke lever opp til Hurum kommunes
egne vedtatte retningslinjer i Energi og Klimaplan 2010-2013 og på flere punkter har unnlatt å følge
minimumskravene stipulert i plan og bygningsloven av 2008 §5-1 ...til tross for at planog bygningsloven
har et uttalt mål å sikre aktiv medvirkning i planprosessene utover minimumskravene... bør være årsak nok
til at dette prosjekt omgående bliver komplett omstrukturert.
Med vennlig hilsen,
Max Vittrup Jensen,
M.Sc. Miljø og Plan
Olav Meland
Midtre Gunnaråsen 16
3475 Sætre
Tel. privat 32 79 14 19
” jobb
32 79 30 36
” mobil 905 51 229
e-post: elsolanline.no
Hurum kommune
Plan og Bygg
3475 Sætre
05.06. 2015
Høringsuttalelse
Planforslag Sætre Sentrum – Conceptor
Generelle kommentarer til mangler ved planforslag og
saksbehandling
o
Plan og planområdet gir begrenset mening uten Øra - området som likevel er gjort til en
forutsetning for planforslaget. Infrastruktur og kapasiteter innenfor planområdet er ikke
fullstendig og funksjonelt uten at området Øra blir tatt i bruk og inn i vurderingen.
Det gjelder særlig trafikk, atkomst og parkering for allmennheten. Det blir derved også
ubestemt i rekkefølgebestemmelsene og totaløkonomien for hvilke arealer og kapasiteter
dette området vil bidra med og ha igjen for tiltenkt utvikling en gang om 10 år eller mer.
o
Planforslagets oppjusterte boligvolum innebærer at boligdelen beslaglegger det meste av
infrastruktur og offentlige arealer, og vi står igjen uten plass og tilgjengelighet til en
sentrumsfunksjon med vekstmulighet. Boligvolumet med tilhørende trafikk og parkering tar
sitt, og resulterer i altfor små og ufunksjonelle byrom og møteplasser . Det er heller ikke
gjort noen vurdering av eller satt av arealer som beskriver en mulighet til å fungere godt
som et sentrum for den planlagte vekst i nærområdet Kongsdelene, Engene, Øra og
Storsand. I det igangsatte planarbeidet i disse andre områdene er det allerede vedtatt som
en forutsetning at det aktuelle planområde skal være det felles fremtidige sentrum. En faglig
analyse og vurdering av den langsiktige utviklingen mangler helt, og skaper en direkte og
vesentlig uoverensstemmelse mellom planforslagene. Maksimal utnyttelse av boligtomter
settes foran en stedsutvikling for et område i vekst.
o
Det er i premissene og begrunnelsen for planforslaget anført som et hovedmål at
sentrumsutbyggingen skal føre til en sunn vekst i innbyggerantall og kommunens
næringsgrunnlag og økonomi. Planforslaget kan ikke underbygge dette, og det er således
ikke samsvar mellom målsettingen og planforslaget. Snarere tvert imot. Selv på kort sikt er
det elementer og prioriteringer i planen som vil bli klart begrensende for områdets
vekstpotensial, demografi og stedets attraktivitet. For et nærområde med et sentrum som
etter planen og med stor sannsynlighet vil fremstå som lite eller middelmådig attraktivt, vil
eiendomsmarkedet og kommunens økonomi bli negativt påvirket. Det er belegg for dette
fra faglig hold og i uttalelser fra regjeringen om kriterier og konsekvenser av god
stedsutvikling.
o
Planprosessen mangler de mest elementære trinn i forberedelser og gjennomføring. En
gjennomføring som har vært kjørt uten innsyn, uten kompetente arbeidsgrupper og totalt
uten innbyggernes medvirkning. Kommunens ansvarlige prosjektorganisasjon fortsetter i
stedet helt til dags dato med offentlig å latterliggjøre initiativ fra en stor andel av
innbyggerne som gjør et forsøk på i det minste å medvirke litt i aller siste reguleringsfase.
Som kanskje eneste norske kommune, ikke bare unnlater Hurum medvirkning, men
gjennom vedtak i kommunestyret er det kunngjort at det ikke trengs og er uønsket.
Som en referanse til hvordan en slik prosess kunne ha vært gjennomført henvises til
begrunnelser Distriktssenter har gitt i sine årlige kåringer av landets mest attraktive sted og
stedsutvikling.
2013 ble kåret Nordheimsund: http://distriktssenteret.no/2013/05/22/juryen-sigrunngjeving-for-norheimsund/
(Kommune stor som Hurum og et tettsted ved fjorden - også med sin Trebåtfestival)
2014 ble kåret Kongsberg: http://distriktssenteret.no/2014/05/20/kongsberg-er-norgesmest-attraktive-sted/
Her kan man i klartekst se bekreftelser på hvorfor vår egen planprosess står til stryk på det
mest fundamentale, som f.eks:
o

Tidlig medvirkning av innbyggere, frivillige, foreninger, entusiaster og
oppfølging av planer og innspill.

Involvering alle aldre – spesielt barn og unge

Møteplasser og byrom utvikles og forstørres videre – beskjæres ikke!

Det lages en sentrumsplan først!

Sentrum skal balanseres med næring, kultur, boliger og møteplasser.

Arkitektur tilpasset stedet og ikke importert fremmedelement eller lavkost .
Flere bidragsytere.

Setter mål til tilbakestrøm av utvandret ungdom

Har man særfordeler med eks. fjordtilgang eller elvebredder gjøres de
maksimalt tilgjengelig og blir møtested alle ønsker seg til og kan bruke.
Avtaler, anbudsprosess og juridiske forpliktelser er til overmål tilrettelagt uten det
nødvendige innsyn og på en måte som det er grunn til å stille alvorlige kritiske spørsmål ved.
Det vises herunder til en egen høringsuttalelse om disse forhold fra den frivillige
ressursgruppen ”Respekt Sætre”.
Forvaltningsmessig er planen kommet til et så sent stadium at dersom ikke planmyndighet
og/eller kommunen selv finner det riktig å gå et steg tilbake i planprosessen, får denne
høringsuttalelsen likevel være et konstruktivt forslag til å forbedre planen innenfor de
rammer som tross alt nå er fastlagt gjennom dagens vedtak. Vedtak som det imidlertid
hersker tvil om er fattet på et korrekt, representativt og gyldig grunnlag.
Konkrete forslag til forbedringer av det fremlagte
planforslaget
Herunder legges til side de innvendingene som er å anføre mot den grunnleggende områdeplan samt
rammer og forutsetninger som ble lagt tidlig i planprosessen, og vi forholder oss til det som regnes
som mulig og anbefalingsverdig å endre med utgangspunkt i de foreslåtte reguleringsbestemmelsene
og tidsplanen. Målsettingen med forslagene som fremmes, er å skape en kvalitativt bedre total
planløsning for de offentlige rom så vel som for bomiljø, samtidig som det bedre ivaretar
sentrumsfunksjonene og kommunens ressursanvendelse i et lengre perspektiv.
Forslag i prioritert rekkefølge:
1. To ”Signalbygg” på bryggeområdet er en privatisering av et
kjerneområde av meget høy verdi for allmennheten.
Disse 2 byggene er kommet til ”utenfor” anbudsrunden og kun av hensyn til den eneste aktuelle
utbyggers egen prosjektvurdering. Bortsett fra en mulig visuell synsing om utseende, tilfører
byggene ikke stedsutviklingen noen positive kvaliteter og opptar tomteområder som har en
fundamental og langsiktig svært høy verdi til bruk for allmennheten og derved stedets
attraktivitet.
Hovedargumentene er:
1.1. Stedets hovedprofil er ”Bryggeaktivitet, Båtliv og strand for allmennheten”.
Planforslaget vil beskjære det allerede begrensede bryggeområdet dramatisk, og det som
gjenstår av maritimt torg er altfor lite til å skape og bevare noe godt fellesrom og
møteplass. Området har en lang tradisjon som møtested for innbyggere fra hele
nærområdet gjennom generasjoner.
Båtforeningen og Seilforeningen er stedets
desidert største enkeltaktivitet, drevet for
og av innbyggere i alle aldre. Det er
innbetalt til kommunen store summer i
årlige tomteleie samtidig som området er
opparbeidet og utvidet ved utfylling ved
dugnad og frivillighet og for leietakers
regning.
86mx29m = 2 500m2
Når det nå finnes nærliggende løsninger for
å flytte båtopplaget og forhåpentlig finne
nye områder for sommerparkering (se
nedenfor), har man endelig muligheten til å
utvikle området til et helårs
møtested/byrom. Heri ligger det absolutt
største potensialet til å gjøre Sætre Havn til
noe mer enn en opplagsplass og livløse
boligblokker. Verdien av dette i det lange
perspektiv vil være klart mye større enn
dagens tomtepris og engangsvederlag fra blokkleiligheter.
Uten disse to ”signalbyggene” vil strandpromenaden som foreslått i planen få en helt annen
verdi og attraktivitet med gode solforhold for opphold og aktivitet.
Det blir også her muligheter og plass til eventuelt å oppføre mindre byggverk i harmoni med de
eksisterende bygg, og som kan betjene allmennheten og forsterke de maritime kvalitetene som
møtested og samlingsplass. Det er ikke andre tilsvarende områder innenfor planområdet.
1.2. Signalbyggene reduserer verdi og kvalitet av bakenforliggende bebyggelse
Dette er de høyeste blokkene som tar sikt, lysforhold og horisont fra øvrige boligblokker.
Uten disse blokkene vil omsetningsverdien for de øvrige bli vesentlig høyere.
1.3. Boligdelen er fordoblet av utbygger og altfor stor.
Ved å ta bort de to signalblokkene blir det også en bedre balanse i andelen leiligheter i
forhold til offentlige rom og tilgjengelighet. 151 boenheter er allerede dobbelt så mange
som det var skissert i det utlyste prospektet. Teknisk/økonomisk må det kunne antas at
ved fjerning av hele blokker med fundament og garasjer, vil totalomsetningen for
utbygger gå ned, men uten at dekningsgraden trenger å endres vesentlig. Engangsbidrag
til kommunen vil reduseres, men det anslås som uvesentlig i forhold til den verdiøkningen
sentrum og stedet vil kunne vinne i kvaliteter og attraktivitet i et litt lengre perspektiv.
Det er ikke forsvarlig kommunal forvaltning å gi utbygger fortrinnsrett til å utvikle et slikt
bryggeområde av så vital betydning for allmennheten og fellesskapet, når det gjøres ut fra
rent forretningsmessige vurdering med sannsynlig negativ nåverdi for kommunen.
Man selger ikke det viktigste fellesarealet med eneste begrunnelse å finansiere en
strandpromenade av tvilsom kvalitet og verdi gjennom et privatisert boligområde!
1.4. Bryggeområdet kan løse noe av behovet for sentrumsparkering
Planforslaget legger opp til minimale parkeringsmuligheter for allmennheten for næring
og ingenting for bryggebesøk og strandbesøk. Uten noen god begrunnelse er dette skjøvet
over til Øra-utbyggingen om kanskje 10 år eller senere. Ved ikke å bygge de to
signalbyggene frigjøres over 2000 m2 hvor det blir en mulighet til å bygge offentlige
sjønære P-plasser under bakken.
Det hevdes gjerne at det blir for dyrt, men siden det allerede er et stort underdekket
behov for parkering og det blir avhengig av parkeringshus for dette på Øra, blir denne
muligheten på bryggeområdet meget aktuell.
Det er innhentet opplysninger om kostnaden for å bygge parkering i parkeringshus
sammenlignet med under bakken. Se vedlagte kalkyle-eksempler.
Det kan eksempelvis på bryggeområdet legges garasjer under bakken på ca 2 500m2 og i
to etasjer. Med anerkjent forholdstall 25m2 pr plass gir dette inntil
200 offentlige P-plasser.
For å sammenligne kostnader hentes følgende fra vedlagte kalkulasjonsnøkkel (Holte Ing.):
Parkeringshus, 3 etasjer, 5300m2 BYA, 680 plasser:
kr 221 000 pr plass
Under terreng, 2 etasjer, 3050m2 BYA, 290 plasser:
kr 238 994 pr plass
Dette viser at det er liten forskjell i kostnaden for å bygge parkeringshus mot det å bygge
under bakken. Reduseres i sammenligningen ovenfor antallet plasser i parkeringshus(til 2
etasjer) til det samme som under terreng, blir hver plass over bakken litt dyrere, og da vil
antagelig forskjellen nesten utlignes helt.
Dette gjør at bryggeområdet også har en betydelig verdi både på kort og på lang sikt i å
løse problemet med sjø- og sentrumsnær parkering, samtidig som Øra spares for
uestetiske parkeringshus når det bygges videre der.
Dette gjør det ytterligere samfunnsøkonomisk ulønnsomt å la de to signalbyggene ta
denne verdifulle plassen ut fra et ensidig spørsmål om utbyggers eiendomsomsetning.
2. Øvre torg er beskåret av trafikkløsningen og får liten offentlig verdi
og tilgjengelighet.
Det øvre torget med nærhet til elva med planlagt vannspeil har hele tiden vært tiltenkt å være et
viktig offentlig område og møteplass med torgaktiviteter, handel og kultur. Plassen har stedets
beste lys og solforhold og har i flere tiår vært et uterom som har vært utstrakt brukt for fest,
messer og lignende. Landskapsarkitektene har også pekt på potensialet for dette elve-nære
området. Planforslaget utnytter ikke mulighetene, og et lite torg er skjøvet mer inn i skyggen og
innestengt av gjennomgangstrafikk.
I det utlagte planforslaget er dette området blitt redusert til et veikryss, som i tillegg skal være
både en lekepark og velkomsten til stedets perle, Sætre Gård.
Torgområdet gjennomskjæres av to-felts trafikkåre med bussrute, ring-sløyfer for boliger og
potensielt høy trafikkbelastning. Parkeringsområdet som opprettholdes foran COOP, vil
ytterligere gjøre dette området mer uegnet som torg enn det noen gang har vært tidligere.
Det kan se ut til at det er parkeringsbehovet til COOP Byggmix som er med på å presse fram
dette.
Forslag til forbedring:
2.1. Trafikk over bro og ringvei med bussrute sperres. All trafikk kommer inn fra Øra og
tilgang til COOP/Avocado parkering ledes fra baksiden i nord.
2.2. Det ansees som helt unødvendig å legge en bussrute inn i boligfeltet. Det er tilstrekkelig
med busstopp på Øra, hvor det kommer til å bli parkeringsmulighet for pendlere og matetransport.
2.3. Den øverste høye boligblokken inntil torget er et hovedproblem for torgmuligheten
samt at den ødelegger lysforhold og bo-kvalitet for de eksisterende leilighetene bakenfor.
Denne blokken skulle helst ikke vært der, men må eventuelt kunne være et lavere bygg
(2 etg ?), 100% viet næring og med vestfront/hjørnet tiltenkt uteservering/vinterhage og
forretninger mot torg.
3. Parkering og trafikk i Sentrum er i dag et stort uløst problem, og
planen gjør problemet større.
Trafikk- og parkeringsanalysen behandler planen som et rent boligprosjekt med litt
næringsarealer uten kompetente vurderinger av sentrumsfunksjonens totale behov. Potensielt
intensiv utbygging i nærområdet til Sætre regnes ikke inn, og ingen varig løsning foreskrives på
den underdekning som er der allerede i dag. Analysen ser heller ikke ut til å ha tatt høyde for
Conceptors oppjusterte boligvolum. Rådmannens notat til formannskapet 02.03.15 beskriver noe
av problemstilingen og situasjonen for dagens behov og erstatning av de arealer som blir bygget
ned.
Alvorlige svakheter ved dagens situasjon og planforslaget med trafikkanalyse:
3.1. Handelssenter og kommunehus har allerede i dag et beregnet offentlig behov på 150
plasser og kun 70 plasser tilgjengelig. Dette underskuddet dekkes i dag ved parkering
utover i planområdet hvor det skal bebygges.
3.2. Trafikkanalysen baseres på en beregning ut fra en eneste 2-timers trafikktelling i 2011!
3.3. Fremskrivningen til 2020 er teoretisk med mange korreksjonsfaktorer og mulige feilkilder,
og tar kun med seg boligblokkene og næringsarealer for bebyggelse i planområdet.
Beregnet ÅDT(årsdøgntrafikk) tar altså ingen høyde for noen fremtidig utvikling av
nærområdet som skal sogne til dette sentrum. Områder med boligpotensial mange
ganger større enn planforslaget. Dessuten forutsetter analysen at Øra er inkludert opp til
en total på 19 000 m2. I det oppjusterte planforslaget er dette omtrent volumet for
sentrum Øst alene, og altså feil forutsetning.
3.4. ÅDT- beregningen legger til grunn kun 311 personer i boliger i 2020 og da med Øra
inkludert. Det stemmer ikke med planforslaget, og dermed underdimensjonert.
3.5. Parkeringsplasser på terreng som er nye som følge av planen, er kun 37 plasser. I tillegg er
det beregnet kun 41plasser (1 stk pr 50m2) under terreng for næring. Terrengplassene vil
dessuten for en stor andel måtte benyttes som korttid for boliger. Forretninger må basere
seg på publikum gående over lange avstander.
3.6. Det er ikke i trafikkanalysen eller parkeringsbehov tatt inn noen plasser for betjening av
båthavn, turister og toppbelastning på bade-dager. Vår, sommer og høst er dette en
trafikkbelastning og parkeringsbehov som er tidvis veldig stort, men samtidig en
forutsetning for stedets funksjon - i helg og høysesong spesielt.
3.7. Det er i en ubestemt fremtid(mer enn 10 år) påvist plass for et parkeringshus på Øra, men
ikke lagt inn i noen områdeplan eller reguleringsplan. Øra-området er dessuten allerede
avsatt til boligformål med et eget trafikk- og parkeringsbehov. Planforslaget er derfor
ufullstendig og kan neppe godkjennes på dette grunnlaget.
Forslag og muligheter for å løse trafikk- og parkeringsutfordringer:
3.7.1. Fjerning av 2 signalbygg på bryggeområdet løser ut areal i en viss utstrekning med
mulighet for offentlig parkering under bakken.
Se pkt 1.1.4. ovenfor.
3.7.2. Krav til utbygger og kommune om vesentlig større andel offentlig parkering under
bakken. Løser ikke hele behovet.
3.7.3. Trafikkbelastningen i hovedgaten vil reduseres ved å stenge gjennomkjøring gjennom
øvre torg.
Se pkt 1.2 ovenfor.
3.7.4. Regulering av Øra med trafikk og tilstrekkelig parkering. Anbefalt lagt under terreng
heller enn i parkeringshus for betjening av nye boliger og felles offentlig parkering. Da
tapes ikke verdien av verdifulle arealer på bakken.
ØRA
3.8. Byggehøyder
og arkitektur er problematisk av flere grunner
Helt tilbake til behandling av arealplan og områdeplaner har det vært klart for alle
involverte politikere og innbyggere at det ikke er ønskelig og forsvarlig for bomiljø og
estetikk å planlegge høybygg i fremre del av sentrum, og særlig ikke i ensformig
blokkbebyggelse. Det var enstemmighet om trehusbebyggelse, gjerne moderne, maritim
arkitektur, men tilpasset blandingen med Losen, Luthergården og Klubbhus. Byggehøyder
2 etasjer +.
Økonomiske hensyn for realisering av flest mulige boliger, alene definert av den eneste
interessent på banen, har nå presset maks etasjer opp til 5,5. Det er lett å forstå
begrunnelsen rent finansielt, men det går like fullt på bekostning av vesentlige kvaliteter
og verdier:
3.8.1. Skyggeforhold for store deler av boligmassen og offentlige rom.
3.8.2. Dramatisk forsimpling av overgangen til Sætre Gård , Byparken og Øvre torg.
3.8.3. Med største høyder på sjøsiden blir inntrykk og fysiske forhold ytterligere forverret.
3.8.4. Arkitekturen som er eksemplifisert i planforslaget er totalt fremmed for vårt
kystområde. Den er heller ikke fremsynt, og det blir en fundamental stil-kollisjon med
de tre eksisterende bygg! De skal også stå i minst 50 år til.
Mot Sætre Gård blir stil og spesielt høyder totalt respektløst!
Den type variasjon og trapping som vises i Estetisk Veileder virker like feilplassert.
Igjen er det totalt boligvolum som gjør stil-valg og variasjon nesten umulig.
Illustrasjoner og perspektivbilder som følger planforslaget er forskjønnet og satt i
perspektiver som fjerner det langt fra virkeligheten, og ingen illustrasjoner tar oss med inn på
bakkenivå. Mest brukt er et ”fly-over”-bilde fra 60-100 meters høyde. Det må kreves mer
realistiske bilder og illustrasjoner. Nedenfor vises eksempel på nyoppførte sentrumsblokker
av den type og dimensjon som nå er foreslått:
Gateløp 12m bredde
Strømmen
Gateløp 21m bredde
Strømmen
Er det mulig å gjøre noe med dette?
Med det aktuelle byggevolumet på en 150x150m tomt er dette vanskelig og en utfordring
som gode arkitekter må ta seg av. Problemet er bare at det er utbyggers kostnadsbilde og
utnyttelseskrav som har fått legge føringene, og arkitektene jobber ofte med bakbundne
hender. Politikerne har heller ikke fått anledning til å sette seg inn i de valgmuligheter som
finnes, og fikk plutselig 26.08.14 forelagt seg noe som var helt forskjellig fra den første
skissen man hadde forholdt seg til og gått ut i markedet med. To dager senere godkjennes i
et telefonmøte de nye rammene og avtalen med Conceptor. En slik planprosess for Sætres
spesielle beliggenhet og sårbarhet har gjort dette misforholdet spesielt tydelig og
problematisk, og innbyggerne reagerer kraftig på nettopp dette.
Låst til den valgte områdeplanen, med de siktlinjer, trafikkårer og arkitektur som ligger i den,
kan muligens følgende forhold i en viss utstrekning forbedre planen:
a)
b)
c)
d)
Fjerning av to Signalbygg på bryggeområdet vil sikre byrom, lavere boligmasse
Trappe ned bygg mer inn mot park og torg
Tillate ekstra etasje i bakre rekke på B54 og B55
Bryte blokkrekken mot Sætre Gård med grønt innhugg delt med Byparken
For ytterligere å understreke problemet med denne type ”utbyggerstyrt urbanisering” vises i vedlegg
nedenfor som eksempel flere ferske bilder fra den nye sentrumsutviklingen i Strømmen. Her er det
variasjoner over typiske ”siste generasjons blokker” med 5,5 etasjer, akkurat slik det planlegges i
Sætre. Dette er realiteten ved det som planlegges. I Strømmen er det heller ikke gitt plass til felles
møterom, og boligkvartalene virker helt døde på en onsdags formiddag. Forretningsarealer er stort
sett tomme og mest i skyggen, og folk haster gjennom i bil. Stor andel kommunale boliger og
overhode ikke et miljø for barnefamilier. Det finnes flere eksempel på samme overgrep andre steder.
Stil, inntrykk og byplan nærmer seg det vi finner mest av i tidligere Øst-Europa fra 1970-80 årene,
bare at de der var mye bedre på å legge blokkene med gode avstander og grønne fellesarealer
mellom.
Må dette kopieres og importeres til vårt sted ved fjorden?
Olav Meland
[email protected]
Til info:
Deltakere i arbeidsgruppen ”Respekt Sætre” leverer sine egne
høringsuttalelser som privatpersoner.
På prosess og saksbehandling har arbeidsgruppen også samlet
seg om en felles uttalelse.
Side 1 av 1
Med vennlig hilsen
Monica Vee Bratlie
Ordfører i Hurum
Fra: Olav Meland - Elsola [mailto:[email protected]]
Sendt: 21. mai 2015 16:57
Til: _Politikere_Kommunestyre_Medlemmer; Monica Bratlie
Kopi: _Politikere_Kommunestyre_Varamedlemmer; _Politikere_Planutvalg_Medlemmer; Georg Smedhus;
[email protected]
Emne: NOTAT vedr. Utviklingsavtale Hurum Kommnue - Conceptor
(Her følger vedlegget som glapp ut!)
Til Hurum kommunestyre og politikere.
Vedlagt oversendes NOTAT fra "Respekt Sætre" vedr. kontraktsforhold knyttet til utlagte forslag til
detaljregulering av Sætre sentrum.
Med bare ca 2 uker igjen til høringsfristen er det et tvingende behov for en rask oppklaring av de forhold
som tas opp i notatet.
mvh
"Respekt Sætre"
v/talspersoner
Bjørn Vik Mjeltebakk
Olav Meland
[email protected]
tel 0047 905 51 229
dir. 0047 32 79 30 36
www.elsola.no
26.05.2015
Grytnesveien 68
3475 Sætre
Høringsuttalelse til detaljreguleringsplan for Sætre sentrum datert 26.03.2015
1.
Helt annet konsept i volum og plassering
Detaljreguleringsplan med Conseptor AS’ forslag til flere 5. etasjers boligblokker plassert i
Sætre sentrum, bl.a. på havneområdet med søyler ut i sjøen, er et helt annet
bygningskonsept og plassert annet sted enn hva Sætres befolkning var blitt informert om
tidligere, bl.a. i 2011 og frem til 2014.
Dette er den utløsende faktoren for den store motstanden det er i Sætre mot planen. Og det
er de såkalte to “Signalbyggene” som har skapt den største vreden. Sætres befolkning føler
seg lurt.
Hurum kommune har ikke ivaretatt informasjonsplikten de har om denne planen fordi de
ikke har arrangert et eneste folkemøte om Conseptors plan, og de har ikke fulgt noen av de
punktene som Kommunal og Moderniseringsdepartementet har utgitt i sin veiledning til
kommunene. (Jf. også PBL § 1 og 2).
2. Folket i Sætre ønsker et nytt Sætre, men ikke 5.etasjers blokker ut i strandsonen
Dette ble klart registrert under underskriftskampanjen (Innbyggerinitiativet) i Sætre, der de
fleste kommenterte nettopp de 5. etasjes “signalbyggene”.
Samtaleemnet i Sætre er for tiden dette byggeprosjektets størrelse og plassering. Alle vil ha
en utbygging og utvikling av Sætre, og havneområdet er sentralt for de fleste.
I denne forbindelse er det viktig å ta et steg utenfor egen kommunegrense og se hva flere
kommuner prioriterer når de skal bygge i nærheten av sjø og vann (strandsonen).
I Oslo, eksempelvis Sørenga og Filipstad, har politikerne gitt klare føringer til arkitektene og
utbyggerne at de ikke skal bygge ut over sjø, men gi stor og romslig område for allmenheten
mellom boligblokker/næring og sjø/strandsonen. Der har arkitektene fått boltre seg med
forslag til forskjønning av områdene mellom boliger og sjø til arrangementer, lek, rekreasjon,
beplantning, m.v.
Dette kan også bli en realitet på havneområdet i Sætre.
Det er mange kommuner som tar dette på alvor nå. Det er politikerne som skal gi utbygger
føringer, ikke omvendt.
Hurum kommune har ikke gitt tilfredsstillende føringer om utbyggingen av Sætre til
Conseptor AS. Derfor har vi endt opp med et konsept som ikke er ønskelig i Sætre.
3.
Felles interesse for næring og allmenheten
Næring og boliger på syd/vest-siden av Øravegen vil få større totalverdi (herunder trivsel og
handel) hvis havneområdet legges såpass åpent at flest mulig folk er tilstede her. Hvis dette
“vrimleområdet” blir for trangt, mister det både sin bruksverdi i forhold til rekreasjon,
arrangementer, lek, osv , og det mister sin verdi og potensiale for handel.
Disse forhold er ikke vurdert eller benevnt i planen.
Videre vil både næring og allmenheten ha større nytte av at det maritime aktivitetsområdet
får fortsette og utvikle sitt potensiale i havneområdet. Dette er utviklende for både den
tiltenkte handel og for allmenhetens trivsel.
Trebåtfestivalen med dets øvrige arrangementer med veteranbiler osv er et godt eksempel
på hvilke muligheter vi har hvis en god del av havneområdet kan spares for utbygging av
blokker.
Båtopplaget som skal flyttes vekk fra havneområdet gir åpninger for de forholdene som er
nevnt her.
Tilbaketrukne, mindre truende boligblokker med forretninger og maritim aktivitet kan bli
vårt utstillingsvindu.
4. Sol/skyggeanalyse
Planens sol/skyggeanalyse dokumenterer klart at “signalbyggene” skyggelegger store
områder.
Rådmannens beskrivelse av nevnte analyse er kun positiv.
Dette samsvarer ikke med analysen.
Sætre, 7. juni 2015
Side 1 av 1
Ønsker å komme med følgende innsigelser til planforslaget for utbygging.
I henhold til tidligere vedtatte høyder og arealutnyttelse blir planlagte bygging for massiv og høyt.
Sætre sentrum blir skyggefult og lite tilgjengelig for Sætres befolkning. Bygging i strandsonen er
også drastisk i henhold til allemannsretten.
Med vennlig hilsen
Sigrid og Torbjørn Normann
08.06.2015
Rolf Cato Olsen
Skatvedtveien 81
3475 Sætre
Telefon: 90135957
E-mail: [email protected]
Offentlig høring av forslag detaljregulering for Sætre sentrum
Innledende kommentarer
Jeg har forsøkt å sette meg inn i saken gjennom 2 møter i Sætre rådhus, innlegg i RHA,
facebookgruppe: ”Hurum Høyre gjør Hurum bedre” og ikke minst gjennom samtaler
med gode naboer på Skatvedt og gode venner i ulike miljøer i Sætre området.
Jeg representer bare meg selv. Så vidt jeg kan bedømme, er stort sett alle enige om at det
er på høy tid at det skjer en utvikling av Sætre sentrum. Stort sett det eneste de fleste, si
7-8 av 10 personer jeg snakker med, setter spørsmålstegn ved er høyden og formen på
byggene mot sjøen med gesims/mønehøgde på 17,7 meter. Dette innlegget vil derfor
hovedsakelig dreie seg om dette.
Byggene mot sjøen
1. Form og størrelse: Basert på det jeg forstår/kan tolke, trenger utbygger denne
type bygg for å oppnå et tilstrekkelig bygg volum for å sikre nødvendig
salg/inntekter for hele prosjektet.
Spørsmål: Hvis dette er riktig, har Hurum kommune sett utbyggers kost/nytte
kalkyler på andre typer bygg? Jeg tror veldig mange tenker på trehus bebyggelse
med saltak på maks. 3-4 etasjer. I Volden i Asker har de fått til dette. Hvorfor er
det mulig der og ikke på Sætre?
2. Salg av leilighetene i byggene: Når jeg ser på tegningene av alle bygningene, vil jeg
tro at leilighetene nærmest sjøkanten med god/rimelig god sjøutsikt vil være
lettomsettelige, mens etterspørselen etter de øvrige leiligheter vil være vesentlig
mindre.
Spørsmål: Hvis utbygger får problemer med å selge de øvrige leiligheter, kan de
da stanse utbyggingen slik at vi kan forvente store forsinkelser/må starte på nytt
igjen?
3. Tidsplan og tidsfrister: I forslag til avtale mellom Hurum kommune og utbygger
refereres det til en tidsplan og tidsfrister i vedlegg pbl § 12-14. Dette finner jeg
ikke.
Spørsmål: Hvilken tidsfrist har utbygger for salg av leilighetene med påfølgende
oppstart og ferdigstillelse av de forskjellige bygg? Jeg er redd for store
forsinkelser grunnet dårlig salg, og lang byggeperiode, som vil prege Sætre
sentrum. Kan dere oversende tidsplan med tidsfrister til meg?
De fremlagte illustrasjoner av byggene
Jeg ankom Sætre sjøveien for noen uker siden. Jeg forsøkte å forestille meg de nye
byggene i forhold til Losen. Losen ruver faktisk ganske mye slik den ligger alene med
sine 3 etasjer. Jeg vil estimere Losen har en høyde på ca. 10 meter. De nye byggene ved
vannkanten vi da faktisk bli ca. 8 meter høyere en Losen. Det ser jo slett ikke slik ut av
illustrasjonene.
Spørsmål: Det må vel være mulig å få laget en mer realistisk illustrasjon av hvordan
dette vil se ut i virkeligheten?
Solstudier
Studiene viser skyggeforhold i mars, juli og september. Det står ikke på hvilket tidspunkt
i månedene skyggeforholdene er beskrevet. Jeg vil tro at byggene vil gi mye skygge over
bryggeområdet i hele perioden midten av august til midten av april, dvs., en meget stor
del av året…
Innkjøpsprosessen
I mitt lange yrkesliv har mitt arbeide i vesentlig grad bestått av innkjøp av varer og
tjenester for Wilh. Wilhelmsens rederier, Norske Skog og Södra. Når det av en eller
annen grunn er kun én leverandør som kan tilby sine varer og tjenester, blir resultatet
dessverre svært ofte slik leverandøren ønsker, og ikke slik innkjøper ønsker. Slik ser
resultatet ut også i dette tilfelle. Da er det svært viktig at innkjøper har et nært forhold
til og kjennskap til leverandøren.
Spørsmål: I følge artikler i media har Conceptor et noe frynsete rykte. Har planutvalget
lagt nok vekt på å finne mer ut av disse ryktene? Kan vi ha full tillit til Conceptor? Hva er
grunnen til at andre leverandører som ble innbudt til å by på prosjektet ikke fattet
interesse mens Conceptor fattet interesse?
Prosessen/konklusjon
For et så stort prosjekt som dette har prosessen ikke vært bra. Politikere kan ikke
forvente at folk flest går inn på kommunens hjemmesider og sjekker emner og tidspunkt
for møter i kommunestyret og planutvalg. Politikerne burde brukt media og/eller
oppdateringer direkte til innbyggerne i langt større grad enn det er blitt gjort i denne
saken.
Siden innbyggerinvolvering i denne viktige saken overhodet ikke dreier seg om
trenering av prosjektet, men kun stiller det vesentlige spørsmål om høghus bebyggelse
helt ned i strandkanten kan være riktig/kan endres, bør politikerne ta dette spørsmål
alvorlig når den endelige avgjørelse skal tas etter høringsprosessen.
Jeg, og de fleste andre jeg har snakket med, stiller store spørsmålstegn om formen
og høgden på spesielt de to byggene mot sjøen og like mye salgbarheten av
leilighetene med redusert/liten sjøutsikt i alle byggene, som kan resultere i store
forsinkelser av prosjektet.
Ressursgruppen ”Respekt Sætre”
Grytnesveien 68
3475 Sætre
5. juni 2015 Hurum Kommune Plan og Bygg Nordre Sætrevei 1 3475 Sætre Høringsuttalelse vedrørende detaljreguleringsforslag for Sætre sentrum ”Respekt Sætre” kommer herved med følgende høringsuttalelse knyttet til saksbehandlingen frem til utsendelse av Conceptors forslag til reguleringsplan for Sætre sentrum. Hovedpunkter: 1. Inngåelse av utviklingsavtale basert på anbudskonkurranse utlyst i Doffin som endte opp med kun 1 tilbyder. 2. Manglende informasjon til alle utbyggere det hadde vært kontakt med om endringer i volum, areal og andre rammer i prosjektet. 3. Kommunens påstand om tilstrekkelig medvirkning fra innbyggerne i tilrettelegging, alternative analyser og arbeidet med rammer og utforming av reguleringsbestemmelsene. 4. Habilitetsspørsmål 1. Inngåelse av utviklingsavtale med Conceptor etter at utlysningen i Doffin endte opp med kun 1 tilbyder. Dette kan være brudd på Lov om offentlige anskaffelser. Hovedintensjonen med Lov om offentlige anskaffelser er at alle anskaffelser skal skje etter en forutgående konkurranse hvor alle tilbydere gis like muligheter. I forskriften § 3‐1‐1 står det at så langt det er mulig skal alle anskaffelser være basert på lik konkurranse. Man skal altså gjøre hva som er mulig for at det skal være en reell konkurranse mellom flere leverandører. Følgende informasjon/dokumentasjon er mottatt fra SUAS og kommunen vedr dette forhold: ‐ SUAS dokumenterer at man i en tidligmarkedsføring i november 2013 hadde kontakt med en rekke mulige utbyggere. ‐ SUAS bekrefter at det ikke ble tatt fornyet skriftlig kontakt med disse da prosjektet ble kunngjort på Doffin i april 2014. ‐ SUAS bekrefter også at det heller ikke på et senere tidspunkt er sendt oppdatert informasjon om de endringer som ble gjort i Formannskapet gjennom vedtak i sak 53/14 vedtatt 9.9.14. Dette vedtaket baserte seg på et notat fra SUAS datert 28.8.14 som omtaler Conceptor sine ønsker om endringer i areal som skulle inngå i fase 1. ‐ Det er ikke dokumentert at det ble tatt kontakt med disse eller andre utbyggere når man så at man kun hadde 1 tilbyder. Høringsuttalelse Side 1 Respekt Sætre Rådmannen konkluderer på sin side i sak 53/14 til Formannskapet at «……kommunens aktører har gjort det som er mulig for å få inn aktører til å utvikle Sætre sentrum….» Dette står i skarp kontrast til det som beskrives ovenfor som klart viser at det kunne vært gjort langt mer for å øke antall tilbydere. Lov om offentlige anskaffelser hindrer ikke SUAS å ta direkte kontakt og oppfordre andre aktuelle tilbydere til å vurdere prosjektet på nytt. Dette burde man gjort all den tid den informasjonen som ble sendt ut i november 2013 var svært forskjellig fra dokumentasjonen som ble lagt ut i kunngjøringen i Doffin. Det blir derfor uansvarlig å konkludere med at andre enn Conceptor ikke viste interesse. Når man ender opp med kun 1 tilbyder burde SUAS og Hurum kommune forstått at noe galt var fatt og satt i verk tiltak for å sørge for en bedre respons fra markedet. For et så stort prosjekt er det da direkte uansvarlig ikke å utlyse prosjektet på nytt, og publisere endrede forutsetninger. Dette er vanlig praksis i andre offentlige virksomheter. For kommunen har prosjektets risiko med dette økt betraktelig. ”Respekt Sætre” hevder at å gå videre i prosjektet med kun 1 tilbyder er et så alvorlig brudd på Lov om offentlige anskaffelser at det må få konsekvenser for den videre behandlingen av forslaget til reguleringsplan. 2. Prosjektets volum, areal og andre rammer ble endret sent i prosessen uten å informere øvrige utbyggere som det hadde vært kontakt med tidligere i prosessen. Dette kan være brudd på Lov om offentlige anskaffelser. Iht Lov om offentlige anskaffelser og forskriften § 8.2 skal endringer i prosjektet bekjentgjøres for alle som har mottatt konkurransegrunnlaget. Respekt Sætre har bedt om innsyn i hvem som hentet ut konkurransegrunnlaget fra DOFFIN. I svarbrev mottatt 3.6.15 henvises ”Respekt Sætre” til å finne ut av dette selv! I vedlegget til utlysningen i Doffin fra april 2014 var det angitt et begrenset trekant‐lignende område med Øraveien i øst, Sætreelva i syd og vest og en linje fra Losen via Sætre gård frem til Sætreelva. Arealets grenser fremgikk tydelig av skisser i vedlegget og det var klart beskrevet at det var dette området utlysningen gjaldt og som skulle bygges ut i fase 1. Høsten 2014, bl.a gjennom vedtak i sak 53/14 i Formannskapet, ble området utvidet etter ønsker fra Conceptor ved at man tok inn et område mellom Øraveien og sjøfronten (deler av dagens opplagsplass for båtene i Sætre Båtforening) samt området bak Malersvennenes feriehjem på et senere tidspunkt. Videre ble det gjort en endring av antall boenheter ift det som var beskrevet i vedlegget til utlysningen hvor det står 50 – 100 boenheter. Nå tillot man opp mot 150 enheter. Altså en dobling. Disse endringene ble utført uten å informere andre mulige utbyggere, eller lyse ut på nytt, og det er heller ikke dokumentert fra SUAS/kommunen at slik informasjon er kunngjort på annen måte. At slike endringer gjøres uten å sørge for at andre utbyggere gjøres kjent med endringene, vitner om manglende kunnskap om kravene i Lov om offentlige anskaffelser. Det vitner også om manglende forståelse for at så store endringer med svært stor sannsynlighet ville øke interessen for prosjektet og at man derfor kunne unngått å stå med bare en tilbyder. Ved å Høringsuttalelse Side 2 Respekt Sætre kunngjøre disse endringene ville man ha sørget for konkurranse om oppdraget, noe som er en av hovedintensjonene i loven. Respekt Sætre hevder at manglende kunngjøring av endringer i volum (antall boenheter) og areal (innlemmelse av areal som ikke var med i utlysningen i Doffin) er et så alvorlig brudd på Lov om offentlige anskaffelser at det må få konsekvenser for den videre behandlingen av forslaget til reguleringsplan. 3. Prosessen for manglende medvirkning for innbyggerne frem til fremlegging av forslag til detaljreguleringsplan for Sætre sentrum er ikke i henhold til Plan og Bygningslovens krav til Medvirkning Lovkrav PBL §5.1 og §5.2 sier: Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning i alle faser av planprosessen. Veileder fra departementet fra 2014 Kommunal og Moderniseringsdepartementet har i 2014 utgitt veilederen «Medvirkning i planlegging». Veilederen beskriver hvordan man kan oppnå Kvalitet i plan‐ og beslutningsgrunnlag, eierskap og identitet samt demokratiutvikling ved å legge til rette for medvirkning i hele planprosessen. Faktiske forhold Respekt Sætre opplever at det ikke har vært mulighet for noen form for medvirkning i utarbeidelse av detaljreguleringsforslag og vi har derfor bedt Hurum kommune om dokumentasjon på innbyggernes medvirkning. Svaret fra Hurum kommune er i korte trekk: ‐
‐
‐
‐
‐
Henviser til arbeidet med områdeplanen (2011) samt pågående høring Presentasjoner i Planutvalg inkludert utsendte sakspapirer Åpent møte i regi av Nærmiljøforum Møte mellom rådmannen og TUT Dialog med Sætre båtforening Respekt Sætre vil påpeke følgende: ‐
‐
‐
Arbeidet med områdeplanen pågikk i 2011. Konseptet i deltaljreguleringsforslaget fra 2015 er svært forskjellig fra konseptet i 2011. Vi nevner noen av forskjellene for å illustrere: o Øra var inkludert i 2011 og er ikke med nå i 2015 o Malerhjemmet var ikke med i 2011, men er med nå i 2015 o Antall boenheter i samme område som det søkes for i 2015 var i 2011 kun 44 (førtifire). Nå i 2015 er antallet ca 150. o Gamle Losen eksisterte i 2011 og dette ga klare føringer. Det er derfor overveldende klart at møter og eventuell medvirkning i 2011 er helt irrelevant i forhold til å ha mulighet til medvirkning på detaljreguleringsforslaget av mars 2015. Møter i Planutvalget er ikke relevant som arena for medvirkning. Ingen tilhørere har talerett. Høringsuttalelse Side 3 Respekt Sætre ‐
‐
Presentasjon av prosjektet i Nærmiljøforumet var 26 mars 2015, og dette er samme dag som Conceptor ferdigstilte sitt forslag til detaljregulering. Dette gir ingen mulighet til medvirkning. Båtforeningen har vært i dialog med Hurum kommune og Conceptor. Denne dialogen har kun omhandlet opplagsplass og brygge/kaiområde. I forbindelse med denne dialog ba Sætre båtforening om at Conceptor/Kommune startet opp generell informasjon slik at innbyggere fikk mulighet til medvirkning, men ingen slike initiativer kom. Det har ikke vært arrangert offentlige møter hvor innbyggere i Hurum/Sætre har fått mulighet til medvirkning i utvikling av plan for Sætre sentrum, verken Conceptor, SUAS eller Hurum kommune har lagt til rette for dette. Vi hevder derfor at planprosessen frem til detaljregulering ble lagt ut til høring er brudd på Plan‐ og Bygningsloven §5‐1 og §5‐2. 4. Habilitetsproblemer har svekket tilliten til valg og beslutninger. Når ordfører i formannskapet er med på innstilling og vedtak om å ansette egen ektemake som leder i SUAS, er dette et klart brudd på vanlig habilitetspraksis og forsiktighetsregler. Når så SUAS styre settes opp med styremedlemmer fra grunneiere og meglerinteresser og gjør vedtak og valg av alternativer som favoriserer dem selv, trår man over grenser. Når rådmannen og Conceptors toppledelse sitter sammen i to selskapsstyrer, kommer uklarhetene rundt Conceptors favorisering og tydelige konkurransefordeler i et tvilsomt lys. Når SUAS styreleder fortsatt sitter og utøver styring av prosessen, og sammen med ektefelle driver prosjektet og høringsfasen som en del av eget partis valgkamp, tennes ytterligere varsellamper. Det er bedt om innsyn i og fremleggelse av dokumentasjon på at det er gjort ekstern juridisk vurderinger av disse forhold, men kommunen har ikke levert noen form for dokumentasjon på at slik vurdering er gjennomført. Vi opprettholder dette kravet. Høringsuttalelse Side 4 Respekt Sætre Det er flere forhold i den innsynsbegjæringen som ”Respekt Sætre” har levert for 4 uker siden og som ikke er besvart. Disse kravene opprettholdes og saken vil bli forelagt Kontrollutvalget. Med vennlig hilsen Ressursgruppe ”Respekt Sætre” Bjørn Vik Mjeltebakk for ”Respekt Sætre” Olav Meland Ine Gjetnes Skancke Morten Harket Stephan Ibsen Hans Kristian Elde Morten Skancke Daniel Ingebretsen Jostein Holdhus Jostein Holdhus Bjørn Vik Mjeltebakk Olav Meland Hans Kristian Elde Høringsuttalelse Side 5 Respekt Sætre Side 1 av 2
Har notert at stadig flere etterspør illustrasjoner som viser dimensjoner som følger av
utbygging i Sætre sentrum. Her er bildene som tydelig viser dimensjonene i forhold
til eksisterende bebyggelse som f. eks. Øraveien 5 hvilket var grunnlaget for tidligere
innsendt innlegg i RHA den 21.04.2015 der det stilles åpent spørsmål til
kommunepolitikerne: "Skal Sentrumsbygget Øraveien 5 kondemneres?" De vedlagte
bilder vil trolig belyse grunnlaget for spøtsmålet. Er det dette man ønsker for Sætre?
Understreker at vi ikke er mot utvijking og vekst, men til hvilken
På vegne av
Ernst Nedrelid
og
Stein Røise
Øraveien 5
3475 SÆTRE
20.05.2015
Side 2 av 2
20.05.2015
HURUM KOMMUNE
Hurum drift/Plan og samfunn
sKsrlr,
:.)o<nr.
Sætre 27.04.15.
2 7 bog2015
S=1.cs
.-)er .
Plan og Bygg, Hurum kommune.
VI, beboerne i sameiet Sentrumbygget,
utbyggingsplanene
Øraveien 5, legger nå inn innsigelse på
i Sætre sentrum.
6 boenheter i bygget, hvor av 5 leiligheter er gjennomgående
i tredje etasje, blir helt stengt
inne om disse planene blir vedtatt.
Vi mister sjøutsikten, solforholdene
verdiforringelse
av boligene. Dette må bli tatt i betraktning
helt kjørt over av planleggere.
Med hilsen
Sameiet Sentrumbygget,
v/ Karin Sørli
Øraveien 5 b
3475 Sætre
blir kraftig redusert, og med dette blir det også en
i videre planer, i det vi føler oss
Side 1 av 3
Forord
Etter å ha vært svært engasjert i Sætre sentrum saken og alle dens fasetter hadde jeg stort ønske
om å levere en omfattende og grundig høringsuttalelse. Dessverre, for denne sakens skyld, har jeg
fått så mange oppdrag i mitt firma siste tre uker at jeg knapp har vært hjemme for å sover. Derfor
blir dette skrevet nå en halv time før «stengetid» og vil inneholde kommentarer mer enn et kanskje
formelt mer riktig dokument.
Prosess
Jeg fattet tidlig interesse for det uttalt ønske om å bygge i sentrum. Bortsett ifra SUAS’ første
presentasjon i Rådhuset som skulle være skissen til en kommende utbygging har skuffelsen vært
stor rundt hele saken.
Først ble jeg bekymret for at havneområdet skulle bebygges, så kom sjokket over hva man ville
bygge (det foreslått plan inneholder), men det som har vært mest skremmende av alt er det som
synes å være en høyst tvilsom saksbehandling, både juridisk og etisk sett.
At man på politisk og administrativt hold uansett vil trumfe saken igjennom gir beklageligvis et
svært dårlig signal til befolkningen.
Bebyggelse
Bortsett fra styrelederen i SUAS, som foraktelig snakker om «nusselige sørlandshus», kan jeg ikke
huske å hørt et eneste menneske uttale seg negativt til, stilen gammel trehusbebyggelse hverken
langs kysten eller i innlandet, representerer.
Derimot er det vel ingen som med hånden på hjerte kan si blokkbebyggelse er pent, romantisk,
naturlig eller i det hele tatt noe som helst estetisk fint.
Jeg har vokst opp i miljøer med blokkbebyggelse om kan skrive under på at det gir en negativ
mental effekt akkurat motsatt av det å oppleve fantastisk natur som gir en flott positiv oppstemthet
og livsglede.
Arkitektene bak Conceptors utbyggingsplaner selger inn utformingen som tidsriktig.
Et eksempel på det politisk korrekte uttrykket «tidsriktig arkitektur», som liksom skal være så
feiende flott, er vel Sætre’s bankbygg. Tydeligvis så forhatt at det til og med på kommunens
talerstol 5 mai iår, ble sagt å være bygdas styggeste bygg. Det er ikke mange årene siden huset
var «riktig».
Hvor lang tid tar det før man angrer på at man ødela , sitat Per Arvid Andersen «den siste perlen i
Oslofjorden» med en drabantby. Conceptors representant synes tydeligvis det er på høy tid å få
det gjort (!).
Når man i tillegg har så dårlig språkforståelse eller er så uforskammet frekk at man kaller
prospektet «Skjærgårdsidyllen» er det så en håper en snart våkner av marerittet og kan riste
drømmen av seg.
Jeg er svært begeistret for Manhattan, men det er ikke pga moderne høye hus. Det er pga av det
som skje på bakkeplan. Der finnes verdens fineste butikker og verksteder for mine interesser,
fantastiske kulturopplevelser, og flotte offentlige rekreasjonsområder.
Det eneste Sætre noen gang kan tilby av det jeg liker «over there» er rekreasjonområder. Uansett
hvor mye noen har bykompleks og ønsker at bygd skal bli til by kan Sætre aldri komme i nærheten
av å bli det en by er for meg.
08.06.2015
Side 2 av 3
Det er påfallende at man ønsker seg nye innbyggere uten å lytte til deres stemmer. En svært stor
del av de som har uttalt sterk skepsis til behandlingen av forlagt plan er nettopp innbyggere som
har flyttet fra by og ut hit fordi de ser kvaliteter og muligheter i bygda som ikke finnes i byen. Da
er det selvfølgelig ekstremt nedslående å oppleve at styrende myndigheter går hodestups inn i noe
man har flyttet (eller flyktet) fra.
Det oppleves som det viktigste av alt har vært å gjøre noe uansett hva det blir.
Det virker som om desperasjonen har fått god hjelp av rådmannens bekymring for lav
befolkningsvekst. Det er vel ikke akkurat mangel på boliger som gjør at man ikke har større
innflytting. Kan det da hjelpe å bygge enda flere boliger i form av blokker? Hvorfor skal folk fra
en virkelig by flytte til Sætre for å bo i blokk?
Næring
De få kvadratmeterne som er satt av til næring i den forlagte planen gir ingen betydelig
arealøkning for ny, spennende eller tiltrekkende handelsaktivitet. Det vil ikke bli mer mangfold
på så liten plass.
Med kommunens videre planer for nye utbyggingsområder vil det presse seg frem nye
handelssteder på andre lokasjoner og det er tvilsomt om man i bilens tidsalder da velger å ta turen
innom det parkeringskaoset som det utvilsomt blir av foreliggende plan. Beboernes biler, planlagt
busstrafikk (!), vareleveranser og eventuelle kunder kommer til å måtte «sloss» om plassen både
på veien og i parkeringslommene. Potensielle kunder vil velge andre enklere varianter og
butikkene vil slite med få kunder og høy husleie.
Målsetting
Isteden for først å definere hvordan man best kan forvalte område for Sætres fremtid, hvem som
skal bo der, hva slags næringsliv man ønsker og hva som skal til for å gjøre stedet attraktivt for
tilreisende og turister, gir man en utbygger fri tøyler, utrolig !!
Deretter er det utbyggers bygg og landskapsarkitektur/sminke som vurderes separat og ikke som et
forsøk på å møte de målene man ville oppnå. Da regner jeg ikke penger i kassa som et godt nok
mål.
Vi, befolkningen, som kommunens «kunder», må kunne stille høyere krav til politisk behandling
av en så viktig sak som utformingen av vårt sentrumshjerte. Hvis man ikke har større mål enn
penger er man virkelig ute å kjøre. Man kan vel i så fall legge ut hele tomta til salgs for en
industribedrift.
Som næringsdrivende må jeg bare si at hvis jeg hadde vært så likegyldig og lettvinn til mine
kunders forventninger, kunne jeg lagt ned virksomheten umiddelbart!
Dette ble bare noen få kommentarer fordi tiden ble for kort. Jeg skulle fortsatt bl.a. om
lys/skygge-analyser, vindkanaler, trafikk, osv.
Takk for at du tok deg tid :-)
Morten Skancke
08.06.2015
Side 3 av 3
08.06.2015
Til Hurum Kommune
Plan og Bygg
Nordre Sætrevei 1
3475 Sætre
Fra Camilla Skagen-Sandvik
Petterstuveien 11
3475 Sætre
Høringsuttalelse
1) Generelt
Først vil jeg bare få uttrykke min enorme bekymring og frustrasjon over de planer som nå
foreligger. Jeg mener dere gjør en gigantisk tabbe som det vil være umulig å rette opp. De planene
som foreligger virker helt mot sin hensikt både når det gjelder å tiltrekke seg innflyttere og å bli et
attraktivt sentrum. Vi trenger besøk for å drive et sentrum det har alle forsøkene på forskjellig drift
vist. Dette sentrumet vil trekke omtrent like mange som Røykensenteret, det vil si ingen. Ikke fordi
det er like lite tiltalende, men fordi vi konkurrerer med attraktive steder som Vollen, Holmsbu og
Drøbak blir det ingen interesse av å kjøre ned hit. Jeg må på det sterkeste beklage at det ikke var
ønske om en innbyggermedvirkning og at dette nå skal bankes igjennom på kortest mulig tid. En
avgjørelse av denne størrelsen fortjener mer tid, og mer involvering. Ikke minst krever den innspill
fra mer enn en utbygger. At ingen andre var interessert er et varsku og bør tas til etterretning.
Dersom dere begynte i andre enden og fikk på plass for eksempel kollektivtransport først, ville det
også ha kommet flere forslag og det ville vært muligheter for en reell medvirkning. Jeg har tenkt til
å fortsette arbeidet med utbyggerne og vil ha svar på hvem som ble invitert og hva slags
begrunnelse de gav for ikke å delta. Dette kan jeg ikke se skal være taushetsbelagt i henhold til
gjeldende lovverk.
2) Positivt
Det har sittet langt inne å skulle kommentere noe positivt i dette forslaget, men jeg må si at mange
av «lokkemidlene» faller i smak. Jeg er glad for at det endelig blir en lekeplass i Sætre, og som
småbarnsmor kunne jeg ønske at det faktisk ble et tilbud til de aller minste. Jeg liker nedtrapping på
bryggekanten og de grønne gatene, selv om jeg skulle ønske de ikke var trafikkert. Jeg liker flere
forslag i de tidlige skissene som ble lagt frem 18.11.14. Det er det nåværende forslaget som
bekymrer meg.
3) Negativt
a) Forslaget ligner ikke lenger på de planer vi ble forespeilet.
Det var de planene som gjorde at vi flyttet hit og at vi rekrutterte tre familier til. De
opprinnelige planene møtte ingen motstand. Det er et sterkt og tydelig signal fra
innbyggerne om at det er utvikling mer i den retning folk ønsker seg.
b) Maks tre etasjer i sentrum.
Slik det ble forespeilet, jamfør punkt a.
Fortetning i høyde er ikke å foretrekke fremfor bebygdareal på et lite sted som dette. Det
setter alt for store spor.
c) Et sentrum som får være sentrum.
Kun en offentlig gate virker ikke gjennomtenkt med tanke på vekst. En så høy andel boliger
er lite heldig for byvekst og allmenn ferdsel.
d) Arkitektur.
«Det skal tilstrebes en arkitektur som kan være identitetsskapende» står det i Estetisk plan.
Da bør det tilstrebes noe som ikke har samme identitet som alle norske byer og bydeler i
Oslo. Hva skal være vår identitet? Dersom identiteten skal harmonere med navnet
Skjærgårdsidyllen Sætrehavn må identiteten tilpasses deretter. Ta inn elementer av
skjærgårsidyll og havn. Velg noe typisk for skjærgårdsidyll og innlem det. Er det en liten
iskiosk utformet i skjærgårdsarkitektur som et innslag ved brygga, eller hvite panelfronter
og saltak mot sjøen, eller noen bittesmå «sjøboder» på rad og rekke ved sjøfronten der vi
kan ha bryggebazar om sommeren. En pir. Hvite stakitt. Google det så ser dere tydelig hva
folk forventer når noe heter skjærgårdsidyll. (Nå vil jeg bare ha poengtert at jeg ikke i
utgangspunktet trenger sørlandsidyllen, men DERE har selv gitt navnet, og dermed noen
forventninger. Gi turistene en grunn til å komme hit, OG gå i land! Hvor ofte tar dere båten
til Lysaker brygge?)
e) Variasjon.
«Variert bebyggelsesuttrykk». Dette kommer på ingen måte frem. Dette er blokker. Mange,
enorme, og for menigmann, like. Gjør noe annerledes! Varier høyde! Maritim arkitektur. Lag
fasader som smale nederlandske kanalhus, bygg et trehus innimellom, ikke vet jeg, men
dette fremstår ikke som variert. Skissene som ble forespeilet i saksdokumentene har mange
gode innspill, men de forsvinner ved det siste utkastet.
f) Identitetsskaper.
«Front mot sjøen skal være en identitetsskaper» (ihht. Estetisk plan). Hva slags identitet er
det vi snakker om her? Signalbyggene må bort. Ingen bebyggelse ut over fjorden. Samme
hensyn som ved Sætre gård også ved sjøfronten. Med en tilbaketrukket bebyggelse vil havna
være mer attraktiv. Å skulle legge til i kjelleren til folk eller rett utenfor folks veranda
oppleves som invaderende for begge parter. Havna må være åpen og imøtekommende. Den
må oppleves som offentlig og tilgjengelig. Offentlig tilgjengelig sjøkant som det tilstrebes er
mer enn bare antall meter fortau. Sjøkanten må OPPLEVES som tilgjengelig.
g) Harmonere med omgivelsene.
Bruk av saltak på alt som skal være sentrum, og maks tre etasjer. Boligblokker, dersom de
må være der, helt i bakgrunnen. Minsker interessekonflikt mellom beboere og
offentligheten. Det vil gi et mildere inntrykk fra vannet, og i offentlige rom. Sentrum blir
allemannseie. Blokkene vil få utsikt over sentrumsbebyggelsen. Det vil fortsatt være
mulighet for attraktive leiligheter over næring. Boligene vil avta i antall men bli mer
lukrative for alle aldersgrupper. Prisene kan bli høyere. Bebyggelsen vil harmonere bedre
med omgivelsene. Flere vil støtte planene. Sjansen for å selge ut alle byggetrinn vil være
mye større. Dette vil også være et godt kompromiss som flere kan enes om.
h) Malerhjemmet
Bevar Malerhjemmet og dens hager. Det synes unødvendig å fortette slik på det nåværende
tidspunkt. Åpenhet mot sjøen er viktig både for de som bor her og for dem som kommer
sjøveien. Sætre vil fremstå som mer inviterende for de som kommer sjøveien dersom alt
ikke er massivt utbygget (hvem kommer hit, hvorfor kommer de hit, hva vil de ha)
Hilsen
Camilla Skagen-Sandvik
x) Mye mer bruk av tre på fasadene
Side 1 av 3
Til
Hurum kommune
Plan og Bygg
3475 Sætre
Høringsuttalelse vedrørende forslag til detaljregulering for Sætre sentrum
Det aktuelle området utgjør selve kjernen av Sætre sentrum, og planforslaget medfører
store konsekvenser for innbyggere og framtidig vekst for sentrum. Kjerneområdet er av
stor allmenn betydning og verdi for innbyggere og tilreisende, og alle forslag til utvikling
bør vise respekt for kulturlandskap så vel som allmennhetens behov for rekreasjon,
handels- og servicenæring.
Dette innspillet omhandler tre punkter i forhold til fysisk bygningsmasse:
• signalbyggene i sjøkanten ved Admiralen må fjernes fra planen av hensyn til
allmenn trivsel og ferdsel, maritim aktivitet, utsyn og utsikt mot sjøen.
Signalbyggene vil endre stedets karakter ved å stenge for utsyn og utsikt, de vil
oppta stor plass på det mest verdifulle fellesområdet og vil kaste lange skygger ut
over bryggene. Den inntegnede strandpromenaden vil ligge i skyggen av disse
byggene mesteparten av dagen og hele kvelden, og vil neppe sies å være et
attraktivt alternativ til friområde. Bygging i strandsonen generelt er ikke å anbefale,
spesielt ikke boliger da dette privatiserer og gjør området utilgjengelig og mindre
attraktivt for allmennheten. Her vil det være stor sannsynlighet for
interessekonflikter mellom beboere og offentlighet, jfr. konflikter i Lysaker og på
Tjuvholmen.
• det må innføres en maksimumsgrense på inntil tre etasjer på alle
boligblokker, og de må ha en slik utforming at de harmonerer med den
eksisterende bygningsmasse. Forslagets høyder på opptil fem etasjer er altfor
høyt og ruvende, og kaster mye skygge, jfr. det utarbeidede solkartet, som viser at
store deler av området vil ligge i skyggen mesteparten av dagen. Det vises også til
et skrekkeksempel med lignende bebyggelse i Strømmen, hvor blokker på 5,5
etasjer med boliger og næringslokaler stenger for lys og utsyn og legger gatene
øde og folketomme.
• antall bygg i det aktuelle området må reduseres. Byggevolumet må betraktelig
ned, slik at det samsvarer og harmonerer med omgivelser og areal. Planforslaget
tar heller ikke hensyn til fremtidige vekstmuligheter, men beslaglegger hele
sentrumsområdet med nesten kun private boliger, slik at en naturlig utvikling av et
fremtidig handelssentrum blir umulig. Den store bygningsmassen vil også oppta
eksisterende parkeringsplasser og vil skape mer trafikkaos i en allerede kaotisk og
svært uoversiktlig parkeringssituasjon.
06.06.2015
Side 2 av 3
Jeg vil i tillegg komme med et innspill angående den store gruppen innbyggere som har
innvendinger til den foreslåtte planen:
Gruppen som sto bak innbyggerinitiativet samlet inn over 600 underskrifter på en uke.
Gruppen rakk å gå til ca. en tredel av alle Sætres husstander, i tillegg til en stand ved
Nærsenteret som fikk lov å stå der i tilsammen tre timer. Ca. 75% av de som ble
kontaktet var skeptiske til utbyggingsplanen og positive til anmodningen om å tenke seg
om i denne saken. Det er all grunn til å tro at dette utgjør et representativt utvalg av
befolkningen, og at gruppen derfor deler sine synspunkter med majoriteten.
Jeg vil avslutte dette innspillet ved å stille meg 100% bak Høyre og Arbeiderpartiet sitt
felles forslag til vedtak (som ble vedtatt) fra Tom Bratlie og Trond Svendsen angående et
tidligere planforslag:
………….. «**Sak 082/02 Forslag til Kommunedelplan for Sætre sentrum**
Forslag til vedtak fra Tom Bratlie og Trond Svendsen:
Den foreslåtte kommunedelsplanen for Sætre sentrum ikke legges ut på høring.
Utviklingsutvalget ber administrasjonen komme tilbake med et nytt forslag hvor følgende
forhold er bedre ivaretatt:
•
Berørte parter må inviteres til en tettere dialog før forslaget legges frem. Med
berørte parter mener vi bl.a. Sætre Båtforening, Hurum Seilforening, Sætre Vel og
handelsstanden på Sætre. Dialogen bør samordnes gjennom Fellesutvalget.
•
Planen bør ha en sterkere fokus på å utvikle Sætre som et vel fungerende
handelssted med sentrumsfunksjoner for eksisterende bebyggelse i Sætre området
og en antatt større utbygging på Storsand. Planen bør i langt mindre grad fokusere
på boligbygging i sentrum.
•
Det må i langt større grad prioriteres åpne og offentlig tilgjengelige rom på østsiden
av hovedveien. Utsikten mot sjøen, både for gående og kjørende må opprettholdes
og forbedres.
Det er et mål for utviklingsutvalget at administrasjonen fremmer et forslag som er godt
forankret hos flest mulig av Sætres befolkning. Utviklingsutvalget ønsker også å bli
informert, og få mulighet til å gi innspill under prosessen………»
Så kan man bare spekulere i hva som skjedde på veien.
Med vennlig hilsen
Ine Birgitte Gjetnes Skancke
Kontaktinfo:
Ine Birgitte Gjetnes Skancke
Mellomdammen 14
3475 Sætre
[email protected]
06.06.2015
Side 3 av 3
Tlf. 91860772
06.06.2015
Side 1 av 2
Hurum kommune,
Jeg viser til offentlig høring av forslag til detaljregulering for Sætre sentrum, med høringsfrist
07.06.2015, og ønsker å komme med en uttalelse.
Det er positivt at arbeidet med utvikling av Sætre sentrum prioriteres, og jeg håper politikerne
kommer fram til et vedtak som gjør at noe kan realiseres.
Debatten har gått i aviser og på sosiale medier, og ut fra det jeg har fått med meg er det entydig:
Vi ønsker utvikling i Sætre sentrum. Spørsmålet er hvilken utvikling, og til hvilken pris?
Bærekraftig utvikling tilstrebes i mange sammenhenger og handler kanskje mer om miljø,
økonomi og sosiale forhold enn om stedsutvikling. Men definisjonen er verdt å merke seg:
"Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende
generasjoner skal få dekket sine behov." Hvordan får vi til dette i Sætre sentrum? Det vil alltid
være ulike syn på hva vi har behov for, og hvem sine behov som skal telle mest. Estetiske
løsninger vil det være like mange meninger om, som vi er personer.
I utgangspunkt virker dagens planforslag gjennomtenkt og fornuftig: Det er lagt vekt på at
området skal være tilgjengelig for alle, byggene blir maks 4,5 etasjer høye, materialbruken skal
være variert, og bebyggelsen skal ikke ha vesentlig negative konsekvenser i forhold til utsikt og
solforhold. Signalblokkene som er tenkt lengst ut mot sjøen, er kontroversielle. Spørsmål om
parkering, tilgang til friområder og plass til maritim virksomhet er mye diskutert. Her er mine
innspill:
Menneskene:
• Vi skal bygge et sted for mennesker over tid, og skal velge et alternativ som er positivt for
hele Sætres befolkning. Selv om det gir kommunen mindre inntekter enn de kunne ha fått,
akkurat for denne tomten.
Bygningene:
• Dropp de planlagte signalbyggene ytterst mot sjøen, til fordel for
grøntanlegg/park/friområde og maritim virksomhet.
• Flere bolighus/blokker kan bygges utenfor sentrumskjernen, senere.
• Solforhold og utsikt, for byggene som settes opp og områdene rundt, må gis stor
oppmerksomhet og er vesentlig for fremtidig trivsel.
Trafikken:
• Parkering gatelangs inne i sentrumsområdet må unngås, og det må lages andre gode
parkeringsmuligheter i nærområdet.
• All behovsvurdering må være reell, og ikke bygget på "minstekrav" - f.eks. antall
parkeringsplasser per leilighet.
• Bussholdeplasser på strategiske steder er viktig, men bussterminalen bør legges utenfor
Sætre sentrum.
Busssterminalen og bussruten er ikke en del av denne planen, men jeg vil likevel komme med et
innspill:
• Bussene kan med fordel gå i "ring" rundt Sætre, for bedre kommunikasjon til flere
boligområder og arbeidsplassene i næringsparken.
20.05.2015
Side 2 av 2
• Ruten kan være: Fra Åros til Sætre, videre til Petterstua, ny holdeplass ved OFT før bussen
kjører ut på R23, og til sist ned fra R23 i retning Sætre - med siste stopp i Åsveien.
• Bussterminalen kan da være i Åsveien (både for Drammens- og Oslobussene), og bussene
kan gå samme vei tilbake: Opp til R23, via ny holdeplass ved OFT, ned til Petterstua, videre
til Sætre og Åros osv.
Med ønske om konstruktiv debatt videre,
Mette Stenwig
Langsethveien 46
3475 Sætre
20.05.2015
Til Hurum kommune, plan og bygg
[email protected]
Høringsuttalelse til reguleringsforslaget for Sætre sentrum.
Næring
Kommuneplanen fra 2007 beskriver at Hurum skal tilby hyggelige boområder og stimulerende
områder for turisme og næringsutvikling, og forutsetter at planområdet utvikles som et
sentrumsområde. I planbeskrivelsen for detaljregulering Sætre sentrum mener forslagsstiller at de
følger dette tydelig opp. Vi mener dette ikke stemmer i det hele tatt. Sætre sentrum blir med denne
planen ikke noe sentrumsområde, da andelen boligareal er altfor høyt og andelen næringsareal er
altfor lavt. Som næringsdrivende er vi svært bekymret for den utviklingen det her legges opp til
med kun 2050 m2 næringslokaler i sentrum. To næringsbygg i sentrum vil slik vi forstår det bli
revet, så netto økning i næringsareal vil kanskje ligge rundt 1500 m2. Sætre nærsenter har 3500
m2. Hvis denne planen går gjennom vil altså sentrum om ca. 10 år være utbygd og fylt opp for de
neste 60 årene, slik at det ikke vil kunne bygges noe mer næring der. Med store planer om
befolkningsvekst og utvikling på Storsand, Engene-Kongsdelene, m.m., vil det være et mye større
behov for næringsareal i framtiden enn det som foreslås nå. Det vil bli nødvendig å legge butikker
og kontorlokaler andre steder enn i sentrum, noe som vil føre til et mer fragmentert sentrum hvor
man i stor grad vil bruke bil til å forflytte seg mellom virksomhetene. Dette kan ikke være gunstig
med tanke på trafikksikkerhet, miljø og god næringsutvikling. Sætre sliter med en stor
handelslekkasje, og vi kan ikke se at den foreslåtte planen vil bidra til å endre dette i positiv retning
for bygda.
Vi mener det burde være langt færre boliger på det aktuelle området av sentrum, og at det burde
være en selvfølge at denne delen av sentrum skal være bilfri.
Nå er nettopp Hurum trebåtfestival ferdig, og må sies å ha vært en gedigen suksess for bygda. Det
er vanskelig å se at det vil være mulig å gjennomføre et slikt arrangement i Sætre med den
utbyggingen som foreslås. Både med tanke på arealet som antakelig vil være for lite, og med tanke
på de framtidige beboere og støy. Mange steder jeg har vært i verden har åpne byareal tilrettelagt
for slike arrangementer. Nå har vi muligheten til dette i Sætre også, men da må det gjøres store
endringer på den foreliggende planen.
Demokrati
Det er synd å se at Hurum kommune ikke har evnet å la befolkningen få ta del i prosessen med
hvordan vårt felles sentrum skal utformes og være i framtiden. Befolkningens innspill fra forrige
runde finnes det her ikke spor av, og en forespørsel til kommunen på medvirkning i denne runden
har ikke gitt noe konkret svar. Dette fordi det ikke har vært noen reell medvirkning. Det er kanskje
symptomatisk når Ordføreren i Drammens Tidende 2. mars 2015 skriver at «Det kommunalt eide
SUAS har vært en suksess fordi vi etablerte en struktur på utvikling i Sætre sentrum som forener
eiendomsutviklernes behov med politikernes ønsker.». Ordføreren er her helt klar på at det er
utbyggers behov og politikernes ønsker som teller. Er befolkningens røst bare til bry? I 2002 (Sak
082/02 Forslag til kommunedelplan for Sætre sentrum) ble et fellesforslag fra Ap og H, foreslått av
Tom Bratlie og Trond Svendsen, enstemming vedtatt. Kort gjenfortalt gikk vedtaket ut på følgende:
Den foreslåtte kommunedelsplanen for Sætre sentrum legges ikke ut på høring. Utviklingsutvalget
ber administrasjonen komme tilbake med et nytt forslag hvor følgende forhold er bedre ivaretatt:
- Berørte parter må inviteres til en tettere dialog før forslaget legges fram, og dette bør samordnes
gjennom Fellesutvalget.
- Planen bør ha en sterkere fokus på å utvikle Sætre som et vel fungerende handelssted med
sentrumsfunksjoner for eksisterende bebyggelse i Sætre området og en antatt større utbygging
på Storsand. Planen bør i langt mindre grad fokusere på boligbygging i sentrum.
- Det må i langt større grad prioriteres åpne og offentlig tilgjengelige rom på østsiden av
hovedveien. Utsikten mot sjøen, både for gående og kjørende må opprettholdes og forbedres.
Dette må kunne sies å være langt unna det vi ser i dag. Hvor ble det av disse tonene om
medvirkning, fellesutvalg, og et åpent og offentlig handelssentrum tilgjengelig for hele
befolkningen? I 2002 fikk Ap og H stoppet en utvikling som gikk helt galt av sted. Nå ser det ut som
begge disse partiene har glemt hva de stod for.
De siste dagene før høringsfristen, så var ikke denne saken å se på nettsidene til kommunen
(http://www.hurum.kommune.no/innholdssider/politikk-og-innsyn/saker-til-horing/). Er dette et
bevisst grep for å få færrest mulig høringsuttalelser?
Vi ser med stor skepsis på at det kun er en utbygger som har kommet med et planforslag. Når man
ser på denne utbyggers renommé fra andre saker, så burde det ringe noen store bjeller innad i
Hurum kommune. Er det gjort en habilitetsvurdering i forbindelse med Rådmannens tette bånd til
Conceptor?
SUAS og flere politikere har vært veldig tydelige på at de ønsker en moderne arkitektur i
utbyggingen av Sætre sentrum. Når vi nå ser kommunen reklamere for seg selv med
«Sørlandsidyll på trappa til Oslo», så synes vi dette viser hvordan mange i kommunen har snakket
med to tunger og forledet folk til å tro det ene, mens de egentlig vil gjøre noe helt annet.
Sørlandsidyll og moderne arkitektur er ikke synonymer. Sørlandsidyll assosieres med hvit
treshusbebyggelse, noe som står i sterk kontrast med de store tunge byggene som
reguleringsplanen foreslår.
Denne saken vitner om et stort demokratisk underskudd i Hurum kommune, og slik kan vi ikke ha
det. Det må ryddes opp ved hjelp av eksterne, og de lover, regler og veiledninger som finnes
innenfor lokaldemokrati må implementeres, sikres og forankres i alt kommunalt arbeid.
Vi er svært positive til at det skjer en utbygging i sentrum, men kommunen og utbygger kan ikke se
bort fra den konteksten det skal bygges i. Slik Hurum kommune selv poengterer er Sætre et
området preget av nettopp sørlandsidyll, og det krever en utbygging som ivaretar Sætres særpreg
og passer inn i omgivelsene.
Et forslag til kommunen
Vi har et forslag til Hurum kommune rundt bruken av Malervennens feriehjem. Dette går ut på å
sette i stand alle de små husene bak hovedbygningen, og tilby disse som feriehus for fattige
barnefamilier. Dette ville videreføre de lange tradisjoner vi har for å stille vårt vakre område til
rådighet for rekreasjon. Det har vært flere slike feriehjem på Hurumlandet, og vi tror befolkningen
ville føle en stolthet over å være med på å bidra til et slikt samfunnsengasjement. For å finansiere
oppussingen av bygningene kan man søke Extrastiftelsen, Gjensidigestiftelsen, Norske kvinners
sanitetsforening, m.m., og så kunne man forespurt f.eks. Røde kors om de ville ta seg av det
praktiske rundt booking og tildeling av leilighetene.
Hilsen
Tanja og Stephan Ibsen
Grytnesveien 49, Sætre
[email protected], 959 38 759
Hurum kommune
Plan og bygg
Nordre Sætrevei 1
3475 Sætre
Kopi til:
Sætre Båtforenings(SBF) medlemmer
Politiske partier
Høringsuttalelse til ”Forslag til detaljreguleringsplanen Sætre sentrum Øst”
Ved SBFs årsmøtet 2015 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som har i mandat å følge opp arbeidet
med å etablere ny opplagsplass og utvidelse av havnen samt gi styret anbefaling om nødvendige
beslutninger og høringsuttalelser. På bakgrunn av dette ble det besluttet i styremøte at
arbeidsgruppen skulle utforme høringsuttalelse på vegne av foreningen. Medlemmene ble
oppfordret i epost 11.05.2015 å komme med innspill. Uttalelsene fra medlemmene viser at det er
forskjellige meninger om arkitektur, utforming og volumer, SBF har derfor valgt å avstå fra å
kommentere dette. Denne uttalelsen er derfor skrevet på bakgrunn av den festeavtalen foreningen
har med Hurum kommune og foreningens formål:
”Sætre Båtforening er en uavhengig sammenslutning av båteiere med formål å skaffe
sine medlemmer en god og sikker båthavn og opplagsplass, og ellers ivareta
fritidsbåteiernes interesser. Sætre Båtforening representerer alle sine medlemmer i saker
som vedrører utbygging og vedlikehold av havna i henhold til leiekontrakt med Hurum
Kommune.”(Hentet fra foreningens vedtekter, 2015)
På bakgrunn av dette har vi valgt å komme med innsigelser, påpekninger og forslag til endringer
innenfor følgende områder:
•
•
•
•
•
•
Privatisering av havneområdet
Parkeringsarealer
Utvidelse av båthavn
Opplagsplass
Bruk av områder rundt klubbhuset og langs sjøen
Illustrasjoner i planforslaget
Privatisering av havneområdet
Det er kjent fra tilsvarende områder med private leiligheter og offentlige områder at de som
kjøper leiligheter på et havneområde selvfølgelig ønsker å ha dette så fredfylt som mulig. Det er
mange eksempler på at det blir forbud mot fisking, bading, musikk og båttrafikk på kvelden og i
helger, spesielt søndager og helligdager da det er mye aktivitet på slike steder. Tilsvarende kan
skje i havneområdet på Sætre.
Sætre båtforening, PB 146 3475 Sætre
Dessuten innebærer den maritime aktiviteten at båter som tas opp spyles med høytrykk som vil
føyke spyle-støv også utenfor området som er avsatt til maritim virksomhet. SBF kan ikke ta
ansvar for at vinduer og terrasser på bygg i havneområdet blir tilgriset.
Maritim virksomhet tilsier bruk av verktøy som lager støy. Det vil trolig skape konflikt med de
leiligheter som ligger i nærheten. Det samme gjelder bruk av løftetruck og mobilkraner.
Videre vil den korte avstanden mellom de ytterste leilighetene og de nærmeste bryggeplassene
kunne bli konfliktfulle ved aktiviteter, rekreasjon og arbeid på båtene samt utsetting av båter på
utkjøringsrampe.
SBF mener at en slik bebyggelse som foreslått(signalbyggene) i havneområdet bør unngås.
Videre må bestemmelsene utformes slik at utbyggingen ikke legger begrensninger på
foreningens drift, havnens funksjoner og miljøet som i dag er på havnen.
PBL 12-7 angir at miljø og forurensning skal vurderes. Dette er ikke gjort i forslaget til plan og
må utredes.
Manglende parkeringsareal i planområdet
Et aktivt båtliv krever parkeringsplasser nær båthavna. Spesielt viktig er det på Sætre der
boligområdene ligger på høydedrag utenfor gangavstand til sentrum og båthavna.
Asplan Viak har estimert et behov for 40 parkeringsplasser på området som er avsatt til maritime
aktiviteter, i tillegg 20 parkeringsplasser ved Losen fjordrestaurant. I forslag til kommuneplan
2015-27 som er til politisk behandling, og som er brukt som grunnlag for å bestemme
utnyttelsesgrad og byggehøyder i den foreslåtte detaljreguleringsplanen står det i bestemmelsene:
”I områder for småbåthavner skal det avsettes plass for min 0,3 parkeringsplass pr båtplass og
min 0,1 sykkelparkering pr båtplass”. SBF har i dag ca. 280 båtplasser innenfor
reguleringsområdet i tillegg til Sætre Marinas ca. 60 plasser og det planlegges ca. 150 plasser
utenfor Malerhjemmet. Totalt 490 båtplasser. Det vil da være behov for å anlegge ca. 150
parkeringsplasser innenfor området iht kommuneplanen. I tillegg vil det være behov for
parkering ved eventuelt hurtigbåtanløp.
Området som er avsatt til maritime aktiviteter har et stort skravert område på midten med
parkering forbudt. Dette fordi området til enhver tid skal være tilgjengelig for utryknings-etaters
tilgang til sjø, løftetruck/kran og bil med tilhenger dersom det oppstår et umiddelbart behov for å
løfte båter på land samt nødvendig manøvreringsareal ved opp - og uttak av båter. Resultatet blir
20 parkeringsplasser på området avsatt til maritime aktiviteter, ikke 40 slik Asplan Viak har
estimert. De andre 20 plassene foreslått ved Losen fjordrestaurant er i konflikt med områdets
næringsvirksomhet som drives på det området i dag.
Behov for parkering tilsier at havneområdet ikke bør bygges igjen. Denne attraktive plassen kan
fint kombineres med parkering, arrangementer, mobile salgsboder, rekreasjon, beplantning, osv.
Videre angir trafikk/parkeringsanalyse at det er et behov for 150 parkeringsplasser ved Sætre
Nærsenter på lørdager. Senteret har bare 70 plasser, dvs. at resterende 80 må parkere andre
steder i sentrum. I sommerhalvåret er det ofte samtidighet for parkeringsbehov i/nær havna og
Nærsenteret.
Disse forhold er ikke tatt inn i parkeringsanalysen og må utredes.
Utvidelsesområde for SBFs båthavn er ekskludert fra reguleringsplanen
Sjø, skjærgård og båtliv er en av de viktigste grunnene for bosetting på Sætre. SBF er til for
Sætres befolkning og drives på dugnad, noe som gjør at vi kan tilby rimelige båtplasser i forhold
til de kommunale og private aktørene i Oslofjord området’. Utbygger ønsker å selge leiligheter
med mulighet til båtplass, og SBF er positiv til å samarbeide om dette. Det eneste reelle området
med tilstrekkelig plass er øst og nord for Kavringen. SBF sendte inn forslag om dette til oppstart
av reguleringsplan for Sætre sentrum 05.02.2015 , men det ble tilbakeholdt fra den politiske
behandlingen. I stedet har Utbygger foreslått å legge ut 3 brygger utenfor Malerhjemmet med
båtplasser for sine 150 leiligheter. SBF mener det er miljømessig uforenlig og ha permanente
båtplasser som nærmeste nabo til Sætre’s badestrand. Videre vil en bryggeutvidelse her
beslaglegge mer av strandsonen enn utvidelse ut fra eksisterende anlegg slik SBF har foreslått.
Bryggeutvidelse her bør begrenses til et minimum og det foreslås derfor å redusere antall
brygger til en. Uansett antall brygger bør disse bestå av minimum 50 % gjesteplasser.
SBF ber derfor om at brygger rundt Kavringen inkluderes i planen, slik det ble foreslått men
holdt tilbake av utbygger.
Opplagsplass
SBF bekreftet på et tidlig tidspunkt i møte med Utbygger og Hurum Kommune at opplagsplassen
i havna blir fristilt så snart Hurum Kommune stiller en ny likeverdig opplagsplass i rimelig
nærhet og dekker alle kostnader ved flytting.
SBF utarbeidet en teknisk spesifikasjon på hva som kreves av en opplagsplass og behovet for
størrelse dersom det også skulle gis plass for båter til de nye 150 leilighetene samt de 60 som er
under bygging og salg i Sætre i dag. Basert på dette er det behov for 10 – 14 mål opplagsplass
etter utbygging av sentrum øst.
Det forslaget som ligger ute for høring foreslår Asplan Viak et båtopplag på 1 mål der
bussholdeplassen på Øra ligger i dag. Forslaget er ikke juridisk bindene, men det bekrefter at
SBFs tekniske spesifikasjon er holdt tilbake for Asplan Viak og derfor ikke lagt til grunn for nytt
båtopplag.
Midlertidig plassering av båtopplag har vært diskutert gjentatte ganger med kommunen og senest
i møte med rådmann og kommunalsjef for plan og bygg den 29. april. Foreningen anser dette
som lite hensiktsmessig da det ikke vil løse de problemene mange har ment det er å ha et
båtopplag i sentrum i dag, og fordi det vil være en stor belastning for foreningens ressurser og
frivillige samt kommunens økonomi. Festeavtalen er blitt vurdert av advokat Erling Høyte der
han sier at foreningen har krav på en permanent løsning og advarer mot å gå for en midlertidig
løsning:
”Den alternative plasseringen skal være permanent i den forstand at den skal ha like
lang løpetid som tilleggskontrakten for øvrig angir, dvs. 2. juni 2040. Foreningen
behøver ikke akseptere andre mellomløsninger i påvente av en endelig løsning, hvilket jeg
for øvrig også vil advare mot”(Erling Høyte i brev datert 06.11.2014)
Årsmøtet i SBF i mars 2015 vedtok at foreningen ikke skal godta midlertidig flytting av opplag.
I henhold til Rådmannen vil en regulering av Oricas område ta 4 – 6 år og deretter må en
opplagsplass ferdigstilles. Dette vil medføre at SBF må kreve oppsettende virkning på enhver
bygging i havna de neste 6 – 8 år med mindre Hurum Kommune kommer med en annen og
raskere løsning på opplagsplass på Orica i henhold til den tinglyste festekontrakten som gjelder.
SBF ønsker et aktivt, positivt samarbeid om permanent løsning for ny opplagsplass på Orica
området.
Vedtak av reguleringsplanen slik den er i forslaget vil påføre kommunen kostnader for etablering
av opplag inklusive vei/bru for adkomst samt tekniske installasjoner. SBF mener at kostnader til
dette er en del av beslutningsunderlaget for reguleringsplanen.
Området rundt klubbhuset
Arealet rundt klubbhuset som grenser mellom planlagt bebyggelse i nord, Sætre elva i sør, sjøen
i øst og Øraveien i vest bes opprettholdt slik det er i dag. Dette innebærer at hele området kan bli
brukt til opplag og parkering for båtforeningens medlemmer. Grøntområder og beplantning må
derfor tas ut av planen. Videre må det ikke legges begrensninger i planen for eventuelle
utvidelser av klubbhuset, oppføring av garasje/naust eller relokalisering av containere fritt
innenfor området.
Betegnelsen ”Maritimt torg” blir misvisende da torg ofte blir brukt om bilfrie oppholdsplasser
med benker og andre aktiviteter. ”Maritim aktivitet” eller ”Maritimt område” er mer korrekt og
krever med det ikke noen videre definisjon enn det som er beskrevet i plandokumentene. Det er
ikke et område for restaurering av gamle båter slik det antydes i planen.
SBF er for øvrig positive til en promenade langs sjøen så lenge det ikke går på bekostning av
parkering og opplagsarealer.
Misvisende illustrasjoner i planforslaget
Det er en bevisst fremstilling av utbyggingen av Sætre sentrum øst som mindre dominerende enn
det vil bli om planene gjennomføres. Spesielt er det benyttet illustrasjoner som er tatt fra
fugleperspektiv og som ikke viser de reelle høydene i forhold til de andre byggene i
havneområdet og de byggene som ligger vest for utbygnings-området. Som eksempel på den
misvisende illustrasjon som Conceptor benytter vises det til brosjyren som er sendt alle
husstander på Sætre. Hovedbildet viser de 2 signalbyggene i båthavna med stor avstand til SBF
klubbhus. Det viser ikke at utsettings-slippen for ”båter på henger” vil gå under verandaene på
det sørlige signalbygget, og det viser ikke utsettingsrampa for båter, men i stedet mennesker
nede ved vannflaten. Signalbyggene er nesten 3 etasjer høyere enn mønet på Losen
fjordrestaurant. Slik det fremstilles ser det ut som at de er nesten like høye. Misvisende
markedsføring er forbudt etter norsk lov og bør rettes opp før politisk vedtak fattes.
Med vennlig hilsen
for styret i Sætre Båtforening
Daniel Ingebretsen
Side 1 av 1
Hei
Sætre Handelsstand behandlet planforslaget i sitt møte den 27. mai.
Handelsstanden har ingen innvendinger til den foreliggende reguleringsplan, men påpeker viktigheten av
tilstrekkelig med parkeringsplasser knyttet til næringsvirksomhet.
Vennlig hilsen
Sætre Handelsstand
Arne Hjorth
Sekr.
91838010
03.06.2015
Sætre Nærmiljøforum
V/Daniel Ingebretsen
Tempelveien 5
3475 Sætre
[email protected]
Hurum Kommune
Plan og bygg
Nordre Sætrevei 1
3475 Sætre
Høringssvar til ”Forslag til detaljreguleringsplan Sætre sentrum Øst”
Å utforme et høringssvar til en så stor sak som detaljregulering av Sætre sentrum øst på vegne
av lag og foreninger i Sætre er ingen enkel oppgave, og i fare for at noen taler på andres
vegne ble det bestemt i medlemsmøte mandag 1. juni 2015 at høringsmyndigheten til forumet
overdras til de respektive foreningene. Dette vil si at lag og foreninger som velger å sende inn
høringsuttalelse må tas like seriøst og vektlegges på samme måte som en eventuell felles
høringsuttalelse fra forumet.
Videre ber vi om at kommunen legger opp til bedre dialog, bedre tid og lengre høringsfrister i
slike reguleringer. Denne reguleringsprosessen har foregått uten reel dialog med forumet, og
den forrige høringen med navn: ”Varsel om oppstart av arbeid med regulering for Sætre
sentrum, Hurum kommune” er kritikkverdig, da forumet først ble kontaktet en uke etter at
ordinær frist var utløpt. I tillegg bærer bearbeidelsen av innspillene preg av hastverk. Minst et
innspill var heller ikke tatt med i dokumentene til politisk behandling.
Med vennlig hilsen
på vegne av Sætre nærmiljøforum
Daniel Ingebretsen
Side 1 av 1
Vi ser frem til utvikling i Sætre sentrum. Men etter å ha lest
referater og dokumenter fra byutviklingskonferanser i Norge
føles det som at en viktig konklusjon er oversett i dette
forslaget:
Skal småbyer og tettsteder fungere må det bygges i et
menneskelig format tilpasset stedets landskap og miljø.
Fem etager og signalbygg gjenspeiler neppe Sætres særpreg;
skjærgårdsidyll.
Før vedtak faller oppfordrer vi alle folkevalgte til å løfte blikket
fra skisser og dokumenter, stille seg ved siden av en 5 etagers
blokk og kjenne på nettopp denne setningen; Nå er jeg med på
å bevare og bygge “Sjærgårdsidyll i Sætre havn”.
Vi er priviligerte i Sætre. Vi er ikke tvunget til å bygge i høyden.
Bevar og tilpass nybygg til Sætres stedsidentitet. Kutt etager og
signalbygg!
Vennlig hilsen,
Øyvind Markussen og Tanja Kobro
08.06.2015
Side 1 av 1
Uttalelse angående utbyggingsplaner for
Sætre sentrum:
Vi vil gjerne - innenfor fristen - uttale
oss om foreliggende forslag: Vi protesterer mot denne
planen, og ønsker en langt mer beskjeden og miljøvennlig
utbygging!
Med vennlig hilsen
Harald Teigen,
Eva Bell,
Sarah Bell,
Sasha Bell
Filtvetveien 71
3480 Filtvet
08.06.2015
Byggeplanen Sætre
Side 1 av 1
hei,
vi mener at det er fint at det skjer noe i Sætre men synes ikke at bebyggingsplanen er så fint. vi er helt imot at det blir
bygget i høyden og vi mister alt vårt utsikt og kan isteden se på en høy leiglighetskompleks. dette var ikke det vi
tenkte oss når vi kjøpte i Sætre.
ikke bygg i høyden men lag heller litt mere Strand og en lekeplass. Gjør Sætre attraktiv for både innbyggere og
tourister. det er plass mange andre steder å bygge leiglighetskomplekser, alt har jo gangavstand.
Som sagt en riktig strand og noen kafeer og restauranter hadde vært fint. noen klesbutikker også men ikke høyt og i en
koselig stil isteden for kald betong.
da har kommunen fortsatt en grunnlag å gjør Sætre til et Touriststed med utleieleiligheter dersom den forventete
tilvækst uteblir. Tilvæksten i dette året var jo heller ikke så veldig mye.
Akkurat det med å bygge i høyden kan dere koste en del innbyggere. dere ta utsikten av mange folk og akkurat
utsikten er jo noe man betaler for i disktriktet. så ikke ødelegg det.
bygg da heller flere leigligheter ved skolene. Da er det masse plass og skoler, fotballbane og fritidsaktiviteter (sport)
vil være i gåavstand som er veldig attraktiv også for unge mennesker som planlegger familie.
så heller tenk litt smart i alle retninger.
Mvh
Jane Thiessen
Simen Skaug
Skansen 17
06.06.2015
Plan for Sætre
Side 1 av 1
Hei,
Vi er svært positive til de nye planene som er til høring og ønsker utbygging velkommen.
Mvh
Familien Woie Eriksen
Plassen 13
Sætre
28.05.2015
Innspill til reguleringsplanforslag for Sætre Øst:
Nærsnes, 07.06.2015
Følgende innspill er undertegnet innbygger bosatt i Røyken kommune, oppvokst på Sætre, og en
potensiell, fremtidig innbygger i Sætre. Jeg har et dypt engsjement for min hjembygd og ønsker
derfor å uttale meg med mine innspill i denne høringen.
Sætre sentrum er arkitektonsik sett etter min smak et trist område uten noen større møte- eller
samlingspunkter for Sætres befolkning, ei heller innbydende for tilreisende. Dette, i tillegg til en lav
befolkningsvekst i kommunen, er gode argumenter for en utvikling, hvis målsetting er å skape høyere
trivsel for innbyggerne, men også for å rekruttere nye innbyggere. Ser man til nabokommunen som
har en høy befolkningsvekst bør det våre realistisk å operere med mål om en vekst også i Hurum
kommune, med Sætre som prioritert område, men jeg tror det essensielt at Sætre utvikles ut fra hva
som er stedets kvaliteter og særpreg. Min mening er at den unike skjærgården og nærheten til sjøen
er det som folk verdsetter i høyest grad blant innbyggere og ikke minst de som skal velge å pendle til
storkommunene til jobb for å bosette seg på Sætre. Jeg har erfor følgende innspill:

Erfaring fra flere sentra tilsier interessekonflikter mellom beboere og
offentligheten/næringsvirksomhet. For å få etablert et sentrum med liv og handel tror jeg det er
viktig å separere boligområder og næringsområder. Det er mange eksempler på at beboeres
ønske om fred og ro kommer i konflikt med bruken av fellesarealene.

Med en intensjon om et sentrum med liv og aktivitet er jeg sterkt kritisk til at sentrum får kun èn
offentlig gate mens de andre gatene i henhold til reguleringsplanen blir rene boliggater.

Man bør regulere for publikumsrettete aktiviteter i alle første etasjer unntatt mot Sætre-elva. Vi
ber også om at forhager tas ut av planen på disse områdene. Gateplan skal ikke privatiseres.
Balkonger skal ikke henge tre meter over gangstrøk.

Bygninger av planlagt høyde vil kunne være medføre et kjølig og skyggefullt sentrum, og estestisk
sett mener jeg at dette bidrar til å frata Sætre kvaliteter som potensielle nye utbyggere vil
verdsette.

Det er trist å se at det er tenkt å tillate bebyggelse ut i sjøen og at strandsonen vil oppfattes som
mindre tilgjengelig. Jeg er sterkt i mot en slik regulering. Hvorfor legger man ikke opp til en lavere
bebyggelse med maks tre etasjer og et landlig uttrykk med trefasader eller annen "landlig"
arkitektur? Jo, det vil ikke lønne seg i samme grad for Conceptor, men kanskje det ville lønt seg
på lengre sikt om kommunen heller finansierte en større del av infrastrukturen ved hjelp av lån,
og at dette ville kunne nedbetales med den veskten som det da blir tilrettelagt for på lengre sikt?
(bebyggelse ala Vollen)

Den største delen av inntektsen til kommunen er ikke selskapsskatt, men personskatt. Med flere
innbyggere vil det selvsagt være behov for flere til å klippe håret på hverandre, men de aller
fleste vil uansett være pendlere til de større nabokommunene som
Asker/Bærum/Drammen/Oslo. Det betyr at folk hver dag befinner seg i mer urbane områder.
Hva får kommunen til å tro at det er urbant miljø som gjør at folk bosetter seg på Sætre, til tross
for lang daglig reisevei?

Jeg ber kommunen vurdere om det kan være sannsynlig at de dyreste leiligheten vil bebos av
pendlere som ikke skatter til kommunen.

Det er forståelig at Sætreinnbyuggere er glad i hjembygda si, men ønsker noe mer liv og
hyggelige møtesteder, men tror vi ikke at de som vurderer å flytte til Sætre verdsetter andre
kvaliteter, sjø, enkelhet, skjærgård og en følelse av å bo i en lite tettsted ved sjøen?

Hvorfor er det ikke gjort en undersøkelse om hvilke verdier som skulle oppfylles for at folk skulle
vurdere å flytte til Sætre?

Jeg mener at de to boligblokkene som ligger syd for Admiralen, B7, må tas ut av planen. Dette
området bør ikke nødvendigvis ligge ubygget på sikt, men må utbygges på en helt annen måte

Jeg mener at det er viktig med en differensiert arkitektur og ikke etablere et byggesett av like
enheter.

Krav om fire meter bred, asfaltert og universelt utformet kyststi kan slå meget uheldig ut, spesielt
i grøntarealet forbi Malerhjemmet. Her må man tenke seg om. Det er krav om minst 4 meter
gangveibredde på brygger før det tillates møblering for uteservering eller opphold. Under de
store byggene i B7 er det vist så smal bredde at det ikke er plass til møblering. Hvor ble det av
uteserveringen vår?
Reguleringsplanen virker uferdig og ikke godt nok gjennomtenkt, og bør bearbeides på mange
punkter før den kan legges ut på høring. Miljømål mangler totalt. Byggehøyder, byggevolumer og
utforming av bygg har nå beveget seg så langt fra den omforente arealstrategien som ble vedtatt i
2006 at det er behov for å stoppe opp og lytte til hva Sætres befolkning har å si om dette.
Det er viktig at politikerne sørger for en regulering som fanger opp intensjonene for sentrum på en
best mulig måte, slik at man ikke ender med et helt annet resultat enn man trodde man vedtok, noe
som har skjedd flere ganger dessverre.
Min mening er at den utbyggingen som er tenkt i Sentrum vil kunne medføre en froholdsvis rask
tilvekst av beboere i Sætre sentrum med forholdsvis lettomsettelige leiligheter, men jeg tror at en
nebygging av strandsonen og en sjelløs urban bebyggelse vil kunne medføre at man kvelder den
potensielle og ønskede veksten på lengre sikt. Hvorfor skal man flytte til Sætre, ha en lang pendlervei
hvis stedet ser ut som et hvilket som helst annet nybyggd område, der flere befinner seg i
umiddelbar nærhet til de store arbeidsmarkedene.
Det er forståeli at Sætres nåværende innbyggere er lei av mangel på møtesteder, mangel på tilbud og
et triveli miljø, men det er viktig at ikke våre politikere våre nå føler seg presset på tid, men tar den
tiden det tar for å lande en bærekraftig utviking som skal gavne nye generasjoner og derfor ikke
beslutter planen slik den nå foreligger.
Med vennlig hilsen
Tonje Lie
Snarveien 2B
3478 Nærsnes
Innsigelse
Jeg fremmer med dette innsigelse til Conseptors planforslag til utbygging av Sætre sentrum på
følgende grunnlag:
Den nye planen ligger ikke innenfor rammene som er fastlagt i den tidligere avgjorte planen fra
2012. Conseptors forslag har nye innholdselementer og innebærer avvik og endringer i forhold til
den opprinnelige planen. Blant annet er bygningsformer, -høyde og -plassering endret,
utbyggingsvolumet er endret og videre detaljering bygger ikke på det opprinnelige forslaget.
Med hilsen
Trude Lund-Henriksen
Sætre 07.06.2015
Til Hurum kommune
Plan og Bygg
Høringsuttalelse
Detaljreguleringsplan Sætre sentrum
Jeg er for en utvikling av Sætre sentrum.
Det jeg ønsker å kommentere er lysforholdene.
Det er ikke samsvar mellom det som sies i Estetisk veileder punkt 1.3: « Bygg og gater skal ha gode
proporsjoner med tanke på sol…» og det som framkommer i Solstudien til planen.
VEDLEGG 4: SOLSTUDIER
« Sol og skyggeforholdene på tomten vil bli påvirket av utbyggingen…… Sætre torg vil også være
solbelyst store deler av dagen, og det er først på vinterstid at plassen kan oppleves helt skyggelagt på
dagtid.»
Det vil være svært uheldig å ha sentrum som er helt skyggelagt på dagtid om vinteren.
Vi trenger ikke bare sol på møteplassene , men også i gatene mellom husene, noe Solstudien tydelig
viser at vi vil få lite av.
« Bryggene vil bli noe påvirket av ny bebyggelse, da særlig på ettermiddagen høst og vinter. Bryggene
vil ha gode solforhold frem til midt på dagen, etter dette vil bryggene delvis ligge skyggelagt.»
Sætre er et nordøstvendt sted og trenger bebyggelse som gir best mulig solforhold slik det står i
Estetisk veileder. De høye husene som er planlagt vil kaste mye skygge og vil gjøre Sætre til et
skyggefullt sted store deler av dagen. Sætre vil etter min mening ikke bli det attraktive stedet det er
og som vi ønsker det skal fortsette å være, med disse høye bygningene.
Lavere hus og bygninger som ikke ligger ut over havna vil ikke ødelegge så mye av lysforholdene.
Med vennlig hilsen
Toril Vandbakk
HØRINGSUTTALELSE UTBYGGING SÆTRE SENTRUM
Trine Kolstad Vegem
5.6.2015
Sætre, et lite tettsted ved fjorden, med utsikt til den vakreste skjærgård i indre
Oslofjord. Her har vi valgt å bo.
TEGNINGER
Det er fremlagt fine plantegninger og flere perspektivskisser.
Få har trening i å lese tegninger, i å kunne se 2.dimensjonale tegninger omgjort
til 3.dimensjonal form. Dermed er lett å mistyde høyder, siktlinjer, utforming og
totalvirkning.
De to mest attraktive blokkene (med utsikt) er trukket ut over sjøen i et
overbygg på linje med Fjordrestaurantens (Losens) ytterste vegg. På
plantegningen er disse overbygningene vist med tynn stiplet linje, og på noen
plantegninger nesten usynlige. Dette gir et veldig galt inntrykk av bygningenes
reelle størrelse.
Overbyggenes lengde og bredde må vurderes nøye for å få et riktig inntrykk av
hva det innebærer mht størrelse, hvor mye som blir liggende i skygge under
overbyggene, på land og til vanns, og hvordan totalvirkningen blir med en slik
løsning som innebærer arealer/gangvei under såpass store overbygninger. Er
dette en god løsning for et attraktivt sentrumsmiljø? Dag og natt?
De foreslåtte bygningsmassene ruver høyt over de ekisterende bygninger, som
vil ligge ganske inneklemt mellom blokkene. Noen av perspektivkissene viser at
høyden på bygningsmassene er voldsomme i forhold til Fjordrestauranten, Sætre
Gård og bolig/legekontorbygget.
BYGNINGSVOLUM.
Sætre sentrum øst er et ganske lite område mellom hovedvei og fjord.
For å få det lønnsomt for utbygger, er i planprosessen høyde og utnyttelsesgrad
øket til det er nå er klemt inn 4 rader med 4-5 etasjers blokker på det
begrensede området.
Mot Sætre Gård er ”presset inn” en blokk ganske tett på gården. Den er riktignok
trappet av i høyden som en tilpasning til den verneverdige gården, men volumet
vil ruve voldsomt så tett på det lave huset.
På plantegning ser det ut som den smale gangveien fra Sætre Gård mot havnen
er skrådd og tar en lite hjørne av Sætre Gårds hage. Hvis det er riktig, er det
muligens en tilpasning for å få byggene så tett på, men kan ikke være korrekt i
forhold til eiendommens vernestatus.
På perspektivskissene kan det se ut som om bygningsmassene består
hovedsakelig av glass, lys og luft. Store blokker bygges vanligvis av mur og
betong, og skissene gir et feilaktig inntrykk av bygningenes ruvende volum.
LYS – SKYGGE.
Perspektivskssene viser sollys nesten overalt. Slik vil det ikke være. Høye hus
kaster skygge. De fleste blokkene er plassert i en øst-vestretning. Dvs de ligger
som en mur mot sør og vil store deler av dagen kaste skygge over sentrum, med
uteområder, kafeer og butikker. De fleste leilighetene vil ligge bak de første
blokkene, ofte i skygge, og uten utsikt.
SIKTLINJER.
Det er laget siktlinjer mellom blokkene slik at sjøen fortsatt kan synes. Dette er
skyggefulle veier, planlagt med trafikk. Langs kantene skal veiene beplantes med
trær. Det er fint, men løv sperrer sikt, slik at siktlinjer blir en feilaktig
benevnelse.
I korridorer mellom så høye bygningsmasser oppstår det lett vindtuneller. Er
det vurdert i forhold til lekeplasser og uteområder?
VEIER OG TRAFIKK.
De fleste av veiene mellom blokkene er planlagt med parkeringsmuligheter på
sidene. Dvs området er ikke bilfritt.
Busstrasé er planlagt å gå gjennom området til/fra Øra. Det lille torvet ved Sætre
Gård er delvis vei som vil bli gjennomkjørt både av buss og biler.
Dette kan ikke kalles fremskritt, men heller en foreldet form for planlegging.
Kollektivtrafikk gjennom et så fortettet boligområde kan ikke være grundig
vurdert.
PARKERING.
Det er planlagt parkering under blokkene til beboeres biler. Etter at Sætre Vest
ble bygget og antall arbeidsplasser og handlende i sentrum har økt er Sætre fylt
av parkerte biler. I Nærsenteret/kommunehuset var det merkelig nok ikke
planlagt parkering verken i kjeller eller på tak. Det er planer om å bygge et eget
parkeringshus i Sætre Øst. For å spare kostnader, har rådmannen foreslått å
kjøpe to eiendommer i sentrum og rive husene. Dersom mine informasjoner er
korrekte er disse husene gamle Sætrehus, med spesiell tømmerarkitektur og en
berikelse for de visuelle miljøet. La oss få beholde dem! At det ev. er begått en
parkeringsplanleggingstabbe i forbindelse med Nærsenteret må ikke
kompenseres av ytterligere riving og forringelse av Sætre sentrum.
SKJÆRGÅRDSIDYLL.
Utbyggingsprosjektet Sætre øst annonseres som skjærgårdsidyll.
Sætre har vært en idyll, og skjærgården er en idyll, som for de fleste vil forsvinne
bak høye blokker. Det vil være noen meget attraktive leiligheter i de få blokkene
som ligger med utsikt mot sjøen. Skjærgårdsidyllen vil etter denne form for
utbygging bli forbeholdt noen få.
Hurum kommune har verken boplikt eller eiendomsskatt, og disse leilighetene
vil for noen passe perfekt til sommerbolig med kort avstand fra byen, båt rett
nedenfor og øyene rett utenfor. Men skatteinntekter blir det i så fall ikke mye av.
HURUM KOMMUNE,
ønsker flere innbyggere, flere skattebetalere og flere arbeidsplasser. Selv med
mange nye butikker, gallerier og kafeer, slik SUAS legger det frem, vil fortsatt
mange innbyggere måtte pendle til jobb. Kollektivtilbudet til og fra Hurum er
dårlig. Hvor mange vil flytte helt hit ut til en drabantby? Det er mange
tilsvarende tilbud nærmere byene.
Kommunene bes om å skaffe flere boliger til flyktninger. Er det vurdert?
SÆTRE SENTRUM har pr i dag 6 spisesteder, 2 matforretninger, Apotek, 3
frisører, 2 klesbutikker, interiørbutikk, byggvarer, båtutstyr, fotograf. Har det
vært gjort noen undersøkelse om hva vi trenger og ønsker?
TREBÅTFESTIVAL. Den nettopp gjennomførte trebåtfestivalen har vært en
suksess, med stor innsats av mange frivillige Sætre- og Huruminnbyggere.
Arrangementet har fått overveldende ros av de mange deltakere med og uten
båt, som har opplevd dagens Sætre sentrum, med vakker beliggenhet, god plass
til besøkende og begivenheter. (Takk for sanden og stranden,)
Med et blokkfyllt sentrum ødelegges mye av det fantastiske skjønære åpne
landskapet, som med små midler kan istandsettes og gjøres pent, og benyttes til
festivaler og andre publikumsattraktive aktiviteter.
Det ser ikke ut i Sætre sentrum med to branntomter og parkering nesten over alt.
Noen tenker at bare det skjer noe, uansett hva, er det bra. Det er svært kortsiktig
tankegang. At noe må skje er vi alle enige om, men forhastede beslutninger kan
ødelegge for generasjoner fremover.
De som har engasjert seg kritisk til den foreslåtte utbyggingen av Sætre sentrum
er ikke useriøse motstandere av vekst og fremskritt, slik det fremstilles av de
ivrigste utbyggingstilhengerne. Ingen er imot utvikling av Sætre, men vi ønsker
ikke en utbygging av en slik dimensjon at det vil ødelegge stedets identitet, ta fra
oss fellesverdier og kontakten med sjøen.
Vi ønsker at våre demokratiske rettigheter blir respektert, og at synspunkter blir
tatt seriøst.
Sætre kan fortsette å være perle ved fjorden, en skjærgårdsidyll, for oss alle.
Med vennlig hilsen
Trine Kolstad Vegem
Høringsuttalelse til reguleringsplanforslag
for Sætre Øst:
Vi vil ha utbygging av Sætre sentrum og vi mener at landskapsplanen har et godt plangrep og kan
legges til grunn for utviklingen av sentrum.
Men reguleringsplanen har store mangler og må bearbeides mye før den kan danne grunnlag for en
god utbygging av sentrum. Det gjelder utforming av bygningsmasse og forholdet mellom sentrum og
bolig, og ikke minst miljø. Vi vil også kommentere saksgang og håndtering av innbyggermedvirkning,
som ikke har gitt grunnlag for en god og skikkelig prosess i en så viktig sak som sentrumsutviklingen i
Sætre.
Saksgang og innbyggermedvirkning:
Plan og bygningsloven legger opp til bred prosess med rom for deltakelse av alle berørte parter.
Denne planen dreier seg om utvikling av et helt nytt sentrumsområde, en av de største utbygginger
Hurum har hatt og helt sikkert den viktigste til nå. Befolkningens engasjement har vært enormt. I
denne saken er det lagt opp til en heseblesende framdrift. Planleggingen startet i september 2014,
og det har gått 7 måneder til det er fremmet en reguleringsplan. Høringsfristen er satt til lovens
minimum. Nå skal høringsforslag gjennomgås, kommenteres og evt innarbeides i planutvalget i løpet
av knappe to uker, slik at planen kan vedtas i ekstraordinært kommunestyremøte 30 juni Det gir
dessverre inntrykk av at planforslaget skal feies gjennom uten at det gis tid til nødvendig bearbeiding
og modning, og det viser at det ikke er vilje til å ta innvendinger og justeringsforslag på alvor.
Vi mener at dette bryter med intensjonene om medvirkning i planog bygningsloven.
Nå har det etter hvert kommet fram at det foreligger en avtale mellom utbygger og kommunen ved
SUAS, som gir begge parter rett til å bryte avtalen dersom planen ikke er vedtatt innen 30 juni 2015. I
dette ligger også selvfølgelig en mer enn reell mulighet for at Conceptor vil kreve erstatning dersom
planen ikke blir vedtatt innen denne datoen. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende. De folkevalgte er
gjennom dette i realiteten bundet på hender og føtter når planen skal vedtas. Vi ber om en
redegjørelse for dette.
En umulig saksbehandlingstid og et positivt vedtak i kommunestyret er nedfelt i kontrakten.
Planmaterialet er både omfangsrikt og komplisert og det er vanskelig å skjønne konsekvenser og
omfang av planen. Det kan ikke forventes at folk flest skal klare å krysslese alle dokumentene som
ofte gir forvirrende informasjon. Byggehøyder og omriss av planlagt bebyggelse er ikke påført planen
og kartgrunnlaget under er for dårlig til at det er mulig å lese seg til hvordan kystlinjen blir endret i
planen. Det framgår ikke av plankartet at det legges opp til at balkonger kan krage ut over viste
byggeområder overalt, og dette vil ha betydelige konsekvenser som det bør redegjøres for i
høringsmaterialet. Det betyr blant annet at utbygger kan la byggene mot sjøen krage 19 meter ut
over strandpromenaden istedenfor 17 meter som vist. Den brede hovedgaten er plutselig ikke
lenger så bred osv. Med glassrekkverk på balkongene blir sentrum ytterligere privatisert.
Planmaterialet har dessuten mange formelle feil og slurvefeil, intensjoner som ikke er lagt inn i
bestemmelsene osv, som ikke har blitt rettet før det ble sendt på høring, selv om dette ble påpekt på
forhånd. Det burde som et minimum blitt avholdt et informasjonsmøte i høringsperioden slik at
konsekvensene av planen kunne blitt forklart for befolkningen, og spørsmål besvart. Det har ikke
vært en debatt om hvilket sentrum vi skal ha, her blir en utbyggers forslag ukritisk lagt til grunn for
planen. Presentasjonsmøtene som har vært avholdt har ikke vært preget av dialog, og ingen kritiske
At en så stor og kontroversiell sak ikke legger opp til reell innbyggermedvirkning er ikke
akseptabelt.
Det henvises til estetisk plan som er gjort juridisk bindende. Når dette dokumentet er fullt av ‘bør’ og
‘tilstrebes’ og ‘kan’, er det ikke verdt mye. Vi mener at denne planen må skjerpes mye før den vedtas.
Forholdet mellom sentrumsfunksjoner og boliger
Utbygging av et helt sentrumsområde krever stor varsomhet og reiser mange problemstillinger.
Forholdet mellom boliger/sentrumsfunksjoner er en av disse.
I et sentrumsområde vil det alltid oppstå interessekonflikter mellom beboere og offentligheten. Den
viktige debatten, hva er sentrum og hva er boliger, er ikke tatt. Det er i planmaterialet vist
publikumsrettede funksjoner i første etasje kun i hovedgate og på tre av fasadene til et bygg i B7.
Ikke mot sjøen. Vi er sterkt kritiske til at sentrum får kun èn offentlig gate mens de andre gatene i
henhold til reguleringsplanen blir rene boliggater. Sætre sentrum skal betjene en voksende
befolkning, med framtidige boliger på Øra, forslag om 1000 enheter på Engene, Storsandutbyggingen
osv. En sentrumsgate, kanskje med eldresenter som beslaglegger en stor del av dette, er for lite til å
få et pulserende sentrum. Vi vil ha arbeidsplasser i sentrum, ikke bare boliger. Det kan ta tid å få inn
virksomhetene, og da er det uheldig at sentrale lokaler er solgt som boliger i mellomtiden.
Det er mange eksempler på at beboeres ønske om fred og ro kommer i konflikt med bruken av
fellesarealene. Her må det være klare føringer i reguleringsplanen. Det må nedfelles i planen at
offentlige arealer er tilgjengelige hele døgnet. Det må innarbeides bestemmelser som sikrer
offentlighetens adgang og bruk av arealene. Skal boligsameiet regulere om det er boliger eller
næring i første etasje og hvilken type leietagere? Skal de stoppe serveringssteder som vil etablere seg
fordi de vil ha ‘fred og ro’? Hvordan er dette tenkt løst? Det er flust av aktiviteter som kan og bør
etableres i sentrum, nær kollektivknutepunkt og nær områder der folk ferdes. Det er en kjent sak at
utbygger tjener mer på boliger enn på næringslokaler, og derfor må dette styres inn i
reguleringsplanen.
Vi ber om at det reguleres for publikumsrettete aktiviteter i alle første etasjer unntatt mot Sætreelva. Vi ber også om at forhager tas ut av planen på disse områdene. Gateplan skal ikke privatiseres.
Balkonger skal ikke henge tre meter over gangstrøk.
Miljø:
I 2015 er det trist å se en sentrumsplan som er så defensiv på miljøkrav. Her er det kun
minimumskravene i teknisk forskrift det legges opp til. Her vil vi sitere fra kommunens egen energi og
miljøplan: For at Norge skal nå sine klimamålsettinger som det fremgår av Regjeringens
Klimamelding, må Lier, Røyken og Hurum kommuner bidra til å gjennomføre tiltak for å redusere
klimagassutslippene på et lokalt nivå. …Kommunal planlegging og virksomhet i Lier, Røyken og
Hurum skal innrettes etter energi- og klimastrategien slik at våre lokalsamfunn ikke belaster kloden
mer enn det som er bærekraftig. Planen er spesifikk når det gjelder arealplanlegging: Miljøføringer i
kommunalt planarbeid, planog bygningsloven og klimahensyn av utbyggingsområder. Regjeringen
har varslet kutt i klimautslippene på 40% innen 2030. Hurum kommune har tilsluttet seg dette.
Byggeindustrien står for 40% av verdens klimautslipp. Vi vil stille spørsmål ved Hurum kommunes
vilje til å følge sine egne vedtatte planer og ber om at energi- og miljøplanen tas på alvor i
utbyggingssaken.
Det stilles krav om miljøoppfølgingsplan, men det er ikke henvist til et miljøprogram som skal følges
opp. Det gir ikke mening. Klimagassregnskap bør være en selvfølge.
Det stilles krav om detaljert utomhusplan først når igangsettingstillatelse skal søkes. Det er for sent i
prosessen, viktige beslutninger er allerede tatt på det nivået. Vi mener at det må foreligge godkjent
utomhusplan før rammetillatelse blir gitt.
Planutvalget ba om grønne tak, dvs tak med beplantning. Det har betydning for avrenning, klima,
co2-utslipp, bier og humler osv. Her er det satt krav om 20 % grønt på flate tak. Hvorfor så lite? Vi
mener at det bør stilles krav om at alle tilgjengelige takflater, også skråtak med vinkel opptil 22% blir
grønne tak. I Frankrike er dette allerede innført som nasjonalt krav.
Parkeringsdekningen for boliger er høy for et sentrumsområde, mens næringsparkering ikke er
tallfestet.
Intensjonen med å bygge tett i sentrum er at folk skal reise kollektivt. Det vanlige er da at kravet til
parkeringsplasser senkes. Vi foreslår at det legges opp til 0,8 parkeringsplasser pr boligenhet, samt
avsettes fem plasser øremerket til en bildelingsordning. En slik ordningen er under etablering blant
annet i Bærum og Drammen. Vi har fått opplyst at hver bildeleplass erstatter 10-15 personbiler. De
innsparte plassene i parkeringskjeller, anslagsvis 60-70 stk, kan bli næringsparkering.
Krav om varme i benker og gangstrøk – det mener vi er uheldig ut fra klimahensyn og et skritt i feil
retning.
Det må stilles krav om bruk av Røykengranitt der det benyttes naturstein i utearealet. Dette kan virke
som en detalj, men for det første er dette viktig for stedstilpassing. Røykengranitt er meget spesiell
og bør ikke erstattes av lys grå importert stein eller rosa ditto for den saks skyld. For det andre
medfører bruk av importert stein mer enn 10 ganger mer utslipp enn lokal stein. Da bør dette ikke
overlates til utbyggers forgodtbefinnende og ønske om å spare.
Vi mener også at det i 2015 må stilles krav om at alle parkeringsplasser i parkeringsanlegg bygges
med muligheter for lading av elbil. Sætre er midt i kjerneområdet for elbiler, og andelene av slike
biler vokser stadig. En framtidsrettet utbygging må ta høyde for dette slik at ikke folk stoppes fra å
kjøre utslippsfritt fordi de ikke har muligheter for ladeplass i boligen.
Arkitektur og bygningsvolumer:
Det er både problematisk og betenkelig at vi ikke har tegninger av hva som faktisk er planlagt bygd.
Vi har blitt fortalt hele veien at illustrasjonene bare viser volumer. Det er ikke sant. Dette er den
bebyggelsen reguleringsplanen er skreddersydd for og som vi kommer til å få dersom vi ikke setter
foten ned.
Estetisk plan beskriver vertikalitet i fasadene, bildene viser bygg som ser ut som kommoder med alle
skuffene trukket ut. Estetisk plan beskriver arkitektur som understreker Sætres identitet, bildene
viser bygg som er til forveksling like alt annet som bygges i Norge akkurat nå, enten det heter Oslo,
Bergen, Nydalen, Strømmen eller Sætre. Sætre skal profileres som kyststed ved at to av disse
femetasjes byggene trekkes 17 meter ut i sjøen. De samme arkitektene ville for 10 år siden profilere
Sætre med et 13 etasjers signalbygg. Det er jo ikke så rart at mange reagerer på dette. Vi etterlyser
en mer offensiv og bevisst holdning til estetikk og arkitektur. Dette er rent ut sagt ganske simpelt,
dårlig arkitektonisk håndverk.
Vi mener at de to boligblokkene som ligger syd for Admiralen, B7, må tas ut av planen. Dette
området bør ikke nødvendigvis ligge ubygget på sikt, men må utbygges på en helt annen måte
I tillegg ber vi om at det settes krav om saltak på flere av blokkene for å gi større variasjon.
Høyder på bygg er satt som høyde fra 1 etg gulv. Dette kan få store utslag fordi parkeringskjeller kan
gi høy første etasje. Høyder på slik bebyggelse må settes som høyder over havet.
Så inneholder planen noen forhold som virker uheldige eller kan gi uønskede konsekvenser:
Universell utforming er behandlet på en skjematisk måte: En hc-plass for båter mener vi er for lite,
dette må formuleres som tilrettelagt hc-plass pr antall båtplass. Vi foreslår en plass pr utstikker samt
en gjesteplass totalt.
Krav om fire meter bred, asfaltert og universelt utformet kyststi kan slå meget uheldig ut, spesielt i
grøntarealet forbi Malerhjemmet. Her må man tenke seg om. Det er krav om minst 4 meter
gangveibredde på brygger før det tillates møblering for uteservering eller opphold. Under de store
byggene i B7 er det vist så smal bredde at det ikke er plass til møblering. Hvor ble det av
uteserveringen vår?
På bryggepromenaden og ved Malerhjemmet kan det med fordel etableres sjøbaserte aktiviteter
som er tilgjengelige for funksjonshemmede. Estetisk veileder bør si noe om dette.
Renovasjon er overflatisk behandlet. Her må vi stille tydelige krav om nedgravde beholdere,
dyprenovasjon. Planen stiller ikke krav til renovasjon fra næring. Dette må løses i avfallsrom eller
kjeller. Hvis dette ikke blir tydelig uttrykt kan vi få containere og åpne avfallsskur fra 150 boligenheter
og diverse næring på gateplan i vårt lille sentrum, med alt det medfører av forsøpling, lukt og ikke
minst plassbeslag.
Vår konklusjon:
Reguleringsplanen bærer preg av hastverksarbeid og lite gjennomtenkte løsninger, og bør bearbeides
på mange punkter før den kan legges ut på høring. Viktige føringer og konfliktområder er ikke belyst,
og planmaterialet er løst formulert på mange punkter og dessuten internt motstridende. Miljømål
mangler totalt. Byggehøyder, byggevolumer og utforming av bygg har nå beveget seg så langt fra den
omforente arealstrategien som ble vedtatt i 2006 at det er behov for å stoppe opp og lytte til hva
Sætres befolkning har å si om dette.
Reguleringsplanen er i praksis det eneste styringsdokumentet kommunen har utenom lovverket. Det
er her politikerne kan komme inn med føringer. Det er derfor viktig at den fanger opp intensjonene
for sentrum på en best mulig måte, slik at man ikke ender med et helt annet resultat enn man
trodde man vedtok, noe som har skjedd flere ganger dessverre. Planavdelingen må ha et sterkt og
entydig verktøy når de skal behandle byggesøknadene også om det kommer inn andre utbyggere.
Vi vil hente fram igjen vedtaket i kommunestyret 2002, da forslag fra Aps Trond Svendsen og Høyres
Tom Bratlie fikk stoppet at kommunedelplan for Sætre ble lagt ut på høring:



Berørte parter må inviteres til en tettere dialog før forslaget legges fram, og dette bør samordnes gjennom
Fellesutvalget.
Planen bør ha en sterkere fokus på å utvikle Sætre som et vel fungerende handelssted med
sentrumsfunksjoner for eksisterende bebyggelse i Sætre området og en antatt større utbygging på Storsand.
Planen bør i langt mindre grad fokusere på boligbygging i sentrum.
Det må i langt større grad prioriteres åpne og offentlig tilgjengelige rom på østsiden av hovedveien. Utsikten
mot sjøen, både for gående og kjørende må opprettholdes og forbedres.
Disse ordene er dessverre fortsatt dagsaktuelle. Vi håper at Høyre og Arbeiderpartiet står
ved dem!
Sætre 06.06.2015
Med vennlig hilsen
Joseph Wagenheim og Merete Haug
Nedredammen 6a
3475 Sætre
Tlf 99640252
[email protected]
Offentlig høring - utbygging av Sætre sentrum
Side 1 av 1
Undertegnede ønsker å komme med følgende kommentarer til forslag om utbygging:
Alle er vel enige om at noe må skje i Sætre, men ikke for en hver pris. Å "tette" hele sentrum med blokkbebyggelse
virker som en lite fremtidsrettet måte å gjøre det på. Uansett hva slags arkitektur man går for, vil dette fremstå som en
liten by midt i et sentrum som burde være bebygget med tanke på nærheten til sjøen. Det er ikke mange som er så
heldige at man har denne beliggenheten, og når man da skal bygge ut hele området, er det viktig å tenke seg om både
en og to ganger først.
Mye kan sies om siktlinjer og arkitektur, i tillegg til høyde og antall bygg, men det mest skremmende med hele planen
er de 2 signalbyggene nede på havna.
Noen betraktninger rundt dette:
Når man er så heldig å ha å fin kystlinje, hvorfor da bygge den ned? Dette er jo et område som for alt i verden bør
holdes åpent, uavhengig om båtopplaget ligger der eller ikke. 2 store betongklosser ut over fjorden vil ikke bare
skjemme utsikten, virke "privatiserende" og malplassert, men vil også fremstå som svært dominerende sett fra fjorden.
Er det slik vi vil at tilreisende skal oppfatte vårt sentrum? Det finnes mange skrekkeksempler rundt omkring hvor
slike ting har ødelagt hele idyllen mot sjøen. Hvorfor ta sjansen på dette? Når byggene står der, er det for sent å angre,
dette gjør man bare en gang.
Skal det bygges noe der, bør det bygges mye lavere, og mindre dominerende.
Hvis man tar bort signalbyggene fra planen, får man også tid til å håndtere flytting av båtopplag på en fornuftig måte
uten at man må ty til midlertidige løsninger som bare skaper misnøye og ekstra kostnader.
Det kan virke som man er redd for å stille ordentlige krav til utbygger i dette tilfellet, i frykt for at hele prosjektet skal
ryke. Men hvis utbygger trekker seg pga dette, kan man faktisk ta en runde til på et senere tidspunkt. Noen ganger er
branntomter og parkeringsplasser bedre enn høyhus ut over fjorden. Høyhus blir vanligvis stående til evig tid.
Mvh
Torbjørn Wulff-Engh
Skansen 23
3475 Sætre
06.06.2015
OFFENTLIG HØRING AV FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR SÆTRE SENTRUM
Fra Helge Wulff-Engh
Skansen 25
Sætre 21 mai 2015
Undertegnede som bor med med utsyn til det aktuelle planområdet ønsker å komme med følgende
kommentarer:
Det kan sies mye om arkitektur og volum i planforslaget, men det skal jeg la ligge og i stedet
fokusere på to hovedområder, nemlig SIGNALBYGG PÅ HAVNA og PLANLAGT BRUK AV ØRAOMRÅDET.
De to påtenkte bygg helt nede ved havna bør fjernes fra planen. Det som har kjennetegnet Sætre er
at vi alltid har hatt en åpen kystlinje.Til tross for at fjordresturanten og bygget til Sætre Båtforening
har kommet til, har det alltid vært mulig å ha en åpen siktlinje fra Malerhjemmet sydøstover mot
Øra-området , selv den tiden på året da opplagsplassen er fyllt opp.
Med to ruvende bygg vil det dette ikke bare bli oppfattet som en blokade langsetter kystlinjen, men
også mot de åpne bryggeanleggene vi har i dag.
Det kan også virke risikabelt at man starter med å nedbygge det mest attraktive området i første
fase.
Hvis man ser på Sætre som tettsted i et langsiktig perspektiv som skal betjene en forhåpentligvis
økende befolkning, vil det være fatalt å nedbygge det åpne området mellom Øraveien og sjøen.
Dette området vil kunne bli Sætre’s viktigste offentlige åpne rom i fremtiden, spesielt for
sommerlige aktiviteter.
Selv om det er prisverdig at området mellom Sætre Gård , Malerhjemmet og hovedbrygga skal være
ubebygd område og at det vil bli en gangvei langs sjøsiden, vil ikke dette kompensere for hva vi
måtte miste i fronten mot sjøen.
Øraområdet. Jeg er klar over at Øra-området ikke er en del av nåværende plan, men de inngrep som
er påtenkt vil i sterk grad berøre Øra-området mht båtopplagsplass og trafikk.
Jeg ønsker ikke en båtopplagsplass i dette området med de trafikkale utfordringer dette vil medføre
når store båter skal transporteres over elven sommer/høst og ellers i året.
Det må være mulig å se Øra-området i sammenheng med å utelate de to byggene mot havna.
Ved da å kunne beholde nåværende opplagsplass i noen år fram til et permanent opplagsløsning er
på plass, unngår man dårlige løsninger som en midlertidig opplagsplass på Øra vil være.
Jeg er veldig opptatt av stedets gamle historie. Sætre sentrum har vært bebygget over 150 år
klattevis og oppdelt og i så måte er det fint å få en helhetlig plan. Men mens de tidligere bygg var
forgjengelige i den forstand at noe gikk tapt ved brann og noe ble revet når behovet endret seg, vil
planlagt utbygging for all framtid fastlåse arealet og ikke kunne reverseres.
Derfor er det vesentlig at man tør fjerne den påtenkte bebyggelsen av to signalbygg ved havnen.
Høringsuttalelse detaljregulering Sætre sentrum
Hurum handikaplag
Hurum handikaplag (handikaplaget) anser det som positivt at det endelig ser ut til å bli en utbygging i
Sætre.
For oss i handikaplaget er det svært viktig å få lov til å delta i vanlig samfunnsliv på lik linje med
ikke-funksjonshemmede mennesker og det er derfor svært viktig for oss vi har tilgang overalt og at
prinsippene om universell utforming (UU) blir ivaretatt over alt.
Nedenfor nevner vi noen områder hvor vi erfaringsmessig vet at UU har en lei tendens til å bli glemt
og vi håper at dette blir tatt med i detaljreguleringen.
1. Trafikk/taxi
Handikaplaget ser positivt på at man innser at biler har en stor nytteverdi for mange og at man i
stedet for å legge opp til et helt bilfritt miljø heller velger å regulere trafikken i området. Mange av
våre medlemmer er avhengig av å bli kjørt helt til døra for å klare å handle og/eller delta på ulike
aktiviteter og vi er glad for at det blir lagt opp til at dette skal være mulig. I tillegg ønsker vi oss en
taxi holdeplass og en taxi venteplass hvor taxien kan vente mens man gjør noen korte ærend. Disse
plassene bør være meget sentralt plassert.
2.
Tilgjengelighet til buss.
Et vanlig problem ved mange bussholdeplasser er at man glemmer å sette av nok plass til å legge ut
bussens rullestolsrampe og plass til at en rullestol kan manøvreres inn på denne rampa. Bussene har
rullestolsrampene plassert på den bakerste døra, dvs midt på bussen og det er svært vanlig at man
støter på benker, søppelbøtter, blomsterkasser, søyler/støttepilarer mm når man skal inn eller ut av
buss med rullestol og i en del tilfeller må bussen kjøres uti veibanen eller på annen måte stå ulovlig
for å kunne ta en rullestol inn i bussen. Dette forsinker bussene og skaper annet bryderi for
sjåførene og i en situasjon hvor altfor mange bussjåfører fra før er uvillige til å ta med rullestoler vil
det hjelpe på situasjonen om man legger bedre til rette for dette enn det som er vanlig praksis
mange steder i dag.
3. Vintervedlikehold
Vinter, kulde, snø og is er et stort problem for mange av handikaplagets medlemmer og vi anser mest
mulig bruk av oppvarmede veier, fortau, plasser, torg osv som en meget stor fordel, både av hensyn
til tilgjengelighet for oss som allerede er funksjonshemmet på en eller annen måte og mhp å
redusere antallet nye bruddskader som oppstår når det er glatt ute.
Hvis man allikevel velger å satse på brøyting og strøing er det viktig at det legges til rette for dette på
en slik måte at ikke brøytemannskapenes eneste mulighet blir å legge snøen på handikapplasser eller
andre steder hvor snøen sperrer for rullestoler. Situasjonen i Sætre i dag er at
forgjengerovergangene ikke kan benyttes av rullestolsbrukere vinterstid pga av brøytekanter som blir
liggende mellom fotgjengerfelt og fortau. Vi ber om at man se på løsninger i forhold til dette slik at
det blir mulig å brøyte annerledes
4. Søyler/støttepilarer
Vi har stor forståelse for at store og tunge bygg må fundamenteres godt og at det også må brukes
søyler/støttepilarer for at bygg ikke skal falle sammen. Slike søyler byr på en del utfordringer i
forhold til plassering og hvordan man skal komme seg forbi slike søyler. Et eks på dette er en slik
søyle utenfor den tidligere blomsterbutikken ved sætre nærsenter, hvor avstand mellom butikken og
søylen er mer enn stor nok til at en rullestol kan passere, men pga at butikken hadde en stor mengde
varer på utsiden av butikken tok disse så stor plass at det var vanskelig å komme forbi med rullestol.
Avstanden mellom søylen og gjerde mot forgjengerundergang er ca 5 cm for liten til at det er mulig å
komme forbi med rullestol. Hvis denne søylen hadde vært flyttet noen få cm hadde problemet ikke
vært der. Vi håper at man ser slike ting på forhånd mens planene enda ligger på tegnebrettet og det
er enkelt å flytte om på slike ting.
5 . Kamp
om plassen på fortauene
Med næringsvirksomhet i 1.etasjene i nybyggene vil det nødvendigvis bli både butikker og
serveringsteder som har et behov for å benytte fortauene utenfor sine butikker til reklameskilt og
tilbudsvarer, fortausrestaurantene har bord og stoler på fortauene som gjestene gjerne flytter lenger
ut på fortauet osv. dette medfører at det blir trangt og vanskelig å komme forbi for mange av våre
medlemmer med og uten rullestoler. Handikaplaget ønsker at man skal se på dette i planleggingen
og f.eks avsette plass til de forskjellige foretakene og se på evt fysiske hindringer som f.eks
kantsteiner ol som utgjør naturlige skiller til fortauene slik at fortauene forblir tilgjengelige også på
dager med mange mennesker ute.
6.
Parkering
Dagens parkeringsforhold i sætre er preget av at folk parkerer etter eget forgodtbefinnende og svært
ofte på en slik måte at man sperrer for rullestolsramper/innganger og f.eks fotgjengerundergangen
mellom sætre vest og øst. I mange tilfelle står disse bilene lovlig parkert og det er et meget sterkt
ønske fra oss at man får orden på parkeringen i sætre slik at man unngår en del av disse stygge
parkeringene.
7.
Handikapvennlig toalett.
Det er i dag mangel på handikapvennlige offentlige/kunde toaletter i Sætre og vi håper at dette
problemet blir løst i forbindelse med utbyggingen av sætre sentrum.
8. Utendørs
scene
Vi har registrert at det har kommet forslag om en utendørs scene og håper at dette blir noe av. Vi
håper at denne i så fall blir universelt utformet slik at det blir mulig for også rullestolsbrukere å være
utøvende artister mm. på ulike små og store arrangement som konserter/revyer mm.

Merknad til forslag om detaljregulering av Sætre sentrum med

Transcription

Similar documents

Statoil - Sund Energy

Oppdragsskjema for bilgodtgjørelse.pdf

Vedtekter for Hurum kommunale kulturskole

A-sak. Forslag til Kommuneplan for Hurum kommune 2015

ryddeliste - Hold Norge Rent

o v e R S i k t S k a l e n D e R 2 0 1 5

HELT PÅ HØYDEN GØY PÅ LANDET DE BESTE STRENDENE

Innkommende merknader