Gruppearbeid Samhandlingskonferansen 2015

Comments

Transcription

Gruppearbeid Samhandlingskonferansen 2015
Gruppearbeid Samhandlingskonferansen.
Gruppe 1:
Fokusområde:
1. Førebygging
Kva må til?
 Begrepsavklaring/ felles definisjonar
 Kunnskap om folkehelsesituasjon og behov, verknad av førebyggande tiltak m.v.
 Rolle- og ansvarsavklaring
 Kompetanseoppbygging og – deling
2. Tverrfagleg oppfølging av pasientar med samansette behov
Kva må til?
 Organisering rundt pasienten, tverrfaglege team
 Individuell plan
 Profesjonar som pasienten treng
3. Kunnskapsutvikling som inkluderer kompetanseutvikling
Kva må til?
 Utvikling av Samhandlingsbarometeret med kobling til Fylkesspegelen
 Samhandling mellom kommunar, helseføretak og utdanningsinstitusjonane
 Forsking
 Nettverk (læring- og meistring), horisontalt og vertikalt
 Gjensidig hospitering: skule- kommune- helseføretak
 Vidareutvikle videokonferansesatsinga
 Gjensidig kunnskapsutveksling generelt mellom helseføretak og kommune
4. Utfordringar:
Kva kan vere trugsmål mot å få dette til?
 For få møtepunkt
 Kulturskilnader
 Økonomi
 Vanntette skott mellom ulike partar
 Profesjonsoppfatningar/- konfliktar
4. Utfordringar:
 For få møtepunkt
 Kulturskilnader
 Økonomi
 Vanntette skott mellom ulike partar
 Profesjonsoppfatningar/- konfliktar
Gruppe2:
1) Rett kompetanse på rett plass. Interkommunalt samarbeid om rekruttering.
2) Rehabilitering - ikkje effektiv nok og målretta nok rehabiliteringstilbod på sjukeheimar. Må få til
interkommunalt samarbeid 3) prehospitale tenester. Først responder, telemedisin, gode
legevaktstenester
Høgskulane bør samarbeide tettare med kommunar og hf for å utvikle relevante utdanninger, både
innholdsmessig på grunnutdanningsnivå og etterutdanningar.
Trugsmål mot å få dette til: ulik problemforståelse, kunnskapsnivået til politikarane er kanskje for
lågt.
Gruppe 3:
Betraktning av det vi har høyrt i dag:
 Ei forskyving av ansvarsdeling og tenesteutføring mellom nivåa
(spesialisthelsetenesta og kommune).
 Fleire oppgåver til kommunane.
 Kommunane har ikkje fått «rusta opp» fort sjølv om vi var «godt førebudd» den
01.01.2012.
- Kapasitetsproblem
- «Nedbygging» av liggedøgn på sjukehus har gått for fort.
 Incentiva/ virkemidla har dei fungert «godt nok».
- Nei seier gruppa.
- Kommunane har teke imot pasientar for å unngå å betale, men har tilbodet i
kommunen vore godt nok????
- Har vi fått pengar til gode som vi kan bruke til å ruste opp tenestene, nei seier
gruppa ????
 Kostnadane har auka i kommunane
- Medisin/forbruksmateriell mv.
- Auka personalutgifter (stort overbelegg på sjukeheimane).
 Samhandlinga og dialogen mellom kommunane og helseføretak
(spesialisthelsetenesta) har blitt betre, vi meiner at vi også ser betring i
systematikken både i høve innleggelse og utskriving, men enno har vi jobb å gjere
her.
- E-melding er sentrale og er svært viktig for å kvalitetsforbedre kommunikasjonen,
vi er godt på veg her og det er veldig bra.
- Fagsystem som «snakkar saman» er ikkje gode nok enno.
- Fellessystem for IP (individuell plan)
 Samhandlingsreforma
- Meste for økonomien og effektiviteten.
- Men også fordelar for pasienten, dei vil ha oppfølgjing i kommunen, heime, når
behandlinga på sjukehuset er ferdig.
- Vi meiner at intensjonane med samhandlingsreforma er gode og at det er rett at
vi har fått samhandlingsreforma – nødvendig.
-
Det må jobbast med systematikken i samhandlinga, den må bli betre, har ein veg
å gå her, prosedyrer, likt system for funksjonsvurdering, når tid pasientar vert
utskrevne m.v.
Konkrete forbetringsområder i vårt fylke, peik på 3 område:
1. Utskriving – når pasienten blir utskriven – ikkje på ettermiddag, ikkje på helg. Dette
må sjåast på.
2. Virkemidlane – har ikkje lukkast med – vi ynskjer oss øyrmerka midlar til å ruste opp
plo- tenesta for å få betre kapasitet, auke kompetansen, styrka og rett kompetanse,
rekruttering m.v. Ikkje berre nok med tilskot til omsorgsbustader og
sjukeheimsplassar.
3. Elektroniske fagsystem som «snakkar saman» - jobbe saman for å få dette til.
Prosjekt, øve påtrykk på leverandørane, myndigheitene slik at lovverk gjev mulegheit
til meir «samsnakking» elektronisk.
Under dette punktet drøfta vi også:
 Ambulerande team - spesialisthelsetenesta ut i kommunane t.d. geriatrisk team m.v.
 Forenkling av avtalestruktur – slå saman avtaler – færre avtaler. 2.
generasjonsavtaler eller skal vi gå rett på 3. generasjonsavtaler, slik vart sagt av T.Åm
og gjort i Danmark.
Trugsmål:
 Økonomi.
 Kapasitet i kommunane.
 Kampen om arbeidskrafta/rekruttering.
Drøfta også her:
 «Ting» går for fort.
 Vanskar med å sette av tid til arbeidet, spesielt for leiarane.
 Fagutvikling kan vere vanskeleg å få til i små kommunar – må samarbeide med fleire
kommunar, etablere fagutviklingsavdeling med fleire kommunar.
Korleis må kommunar, helseføretak og forsking/utdanningsinstitusjonar samarbeide for å
få til dette forbetringsarbeidet:
 Meiner at felles prosjektet med «Storbrukaren av helsetenster» som er tenkt
gjennomført (vedtak i siste koordineringsrådsmøte) kan vere eit viktig prosjekt som
kan gje grobotn for utvikling og samarbeid. Samarbeid HF, Høgskolen og
kommunane, m.fl.
 Utvikle og etablere felles læringsarenaer/-miljø.
 Lage «miljø», samarbeid på tvers av kommunar, på tvers av nivåa – felles fora må
etabler ast.
 Fagnettverka som er etablert er sentrale t.d. fagnettverk eldremelding og fagnettverk
kreft.
Gruppe 4:
-
Drøfting
o Diskrepans mellom ressurstildeling og endring av oppgavefordeling mellom
spesialist- og primærhelsetjenesten. Når primærtjenesten tar over oppgaver, hva
skal da spesialisttjenesten gjøre mer av? Står det i stil med ressurstildeling?
o Manglende kunnskap hos spesialisttjenesten om kommunehelsetjenesten? Er
kommunene redde for å benytte sin kompetanse?
o Fastlegene står litt på siden. Utfordringer ved organiseringen av denne viktige
tjenesten. Hvordan få involvert fastlegene bedre, jf. at den «allmennmedisinske
bøtten» alt er full og vel så det? Andre finansierings- og organisasjonsmodeller mer
hensiktsmessig for fremtidens utfordringer?
o Vurderingene rundt kirurgi sentralisering og indremedisin/geriatri
desentralisering gjenkjennes og erkjennes.
-
Tre konkrete områder for forbedring
o Ambulering og velferdsteknologi. «Tjenesten ut til pasienten». Bruke eksisterende
lokaliteter for poliklinisk virksomhet.
o Egen kommunal «samhandlingsdirektør» i fylket (via KS?) for å gi et jevnere forhold
mellom helseforetaket og kommunene.
o Bedre reelt tverrfaglig samarbeide.
-
Samarbeid kommuner/HF/FU-institusjoner for å få til dette:
o Forpliktende fagnettverk innen prioriterte fagområder
o Relevant fagutviklings- og/eller forskningsarbeid kan og bør utgå fra disse gruppene
o Viktig å få med klinikere fra både spesialist- og primærhelsetjenesten!!!
-
Trusler:
o Ressurser (økonomiske, personell, prioriteringer)
o Tildelte/omfordelte oppgaver må rime med ressurstilgang/-omfordeling. Det
oppleves det ikke å gjøre nå.
o Evne til omstilling er avgjørende, og en stor utfordring.
o Konkret: De private næringsdrivende i primærhelsetjenesten (fastleger og
fysioterapeuter) – sentrale fagpersoner, men rammebetingelsene fordrer ikke alltid
det kommunene og spesialisttjenestene ønsker og trenger. Ovenfor fysioterapeutene
er det også en utfordring med manglende elektronisk kommunikasjon.
Gruppe 5:
Viktige område for konkret forbetring:


Betre kriteriar for når ein pasient er utskrivingsklar. Ulik praksis frå avdeling til avdeling.
Betring av tilbakemelding til tilvisande instans frå psykisk helsevern om pasientar som er i eit
behandlingsforløp. (spesielt frå BUP)
 Betring av tilbod og kompetanse innan eldre medisin
 Betring av samarbeid innad i kommunen og mellom nivå, om individuell plan samt betre
planverktøy
Aktuelle samarbeidsformer:

Gjensidig hospitering, for å betre forståing mellom nivå. Gjeld både mellom kommune og HF
og mellom kommunane.
 Større fokus på å måle/evaluere det vi gjær, vurdere effekt, gjerne i samarbeid med
høgskolen.
Største trugsmål mot å lukkast:



Vanskeleg å rekruttere kompetente fagfolk.
Kommuneøkonomi, tid og ressurser.
Profesjonskamp?
Gruppe 6:
3 prioriterte tiltak for å fremma samhandling.
1. Formalisert samarbeid mellom kommunar, helseføretak og høgskulen for å forenkle
samarbeid om å utarbeide og gjennomføre pasientforløp og anna.
Trugsmål: svak forankring i respektive institusjon/kommune.
b)Inkludere førebygging og rehabilitering i pasientforløpa!
Trugsmål: Kostnad der gevinst kjem langt fram i tid.
2. Kommunane si Koordinerande eining må prioriterast/verte tydlegare. KE fungerar ikkje etter
intensjonane i alle kommunar.
Trugsmål: KE blir ikkje informert i elektronisk informasjonsutveksling (jfr samarbeidsavtale
mellom Helse Førde og kommunane).
3. Prioritera folkehelsearbeid blant barn og unge.
Trugsmål: Auka klasseskille
Gruppe 7:
Vi fokuserte på spørsmål 2 - 4:
Områder for konkret forbetring i vårt fylke.
Grunna stort engasjement i gruppe, så vart det meir enn 3 områder i ikkje prioritert rekkefølge:

Meir utbygde LMS-tilbod i kommunane for å ta ned behovet for meir omfattande tenester, og
støtte opp om brukar si eiga meistringsevne og ressursar så lenge som mogleg
o Helse Førde som bidragsytar og ressurs
o Identifisere tilgjengeleg kommunal kompetanse
o Nytte likemenn og likemannsarbeid frå dei ulike organisasjonane
o








Betre samarbeid med frivillige
 Er det mogleg å nytte kapasitet og kompetansen der betre ?
 Korleis få dette til – sjå til dei som har fått det til
Ta Brukarperspektivet på alvor
o Sentralt spørsmål: «Kva er viktig for deg» ?
o Ta brukar sine eigne ressursar og meistringsevne på alvor
o Trygge pasientane gjennom god målretta, førebyggande og oppfølgande dialog
o Flytte makta til pasienten !
o Fokus på pasienten og funksjonen til brukar er viktigare enn diagnosen/ane brukar har
o Sikre overgangane mellom nivåa med «forsterka saum» og proaktiv tilnærming («vi
tenkje sjølve før HOD gjer det»)
Pårørande som ressurs – vi må bli betre og meir proaktive i forhold til å trygge og støtte opp om
pårørande som ressurs
Behov for meir breiddekompetanse hos spesialistane
o Konkret forslag: 1 sjukehusavdeling som er oppdelt i
1. ei lett avdeling
2. tung pleie
3. intensiv pleie
o Spørsmål: Kan noko av dette vere tilbod som kan ligge i kommunane ?
Kunnskap om motiverande samtale som verktøy for dialog med brukar, pårørande, mellom ulike
fagpersonar, og mellom ulike nivå internt i eigen organisasjon og over forvaltningsnivåa
Utfordringar knytt til utskriving – er dei eigentleg små ?
o Kan det ha med logistikk å gjere ?
o Kan det ha med tidspunktet pasienten kjem heim til kommunen å gjere – at bemanninga
(både kapasitet og kompetanse) er minimal ? Bør kommunane organisere tilbodet med
ei minimums basisteneste døgnet rundt – er det mogleg, og kva skal denne basistenesta
innehalde ?
Reinnlegging
o Viktig å dokumentere kva som årsaka til dette – i dette må ein også kunne vurdere
kriteriane ved utskriving
Avvikshandtering
o Vi må drøfte dette i fellesfora mellom den tenesta som sender avviket og den tenesta
som mottar avviket, evt med ein habil ressursperson/instans som støtte
o Ha fokus på læring av avvik – unngå at ein går i forsvar
Ved behov , så må ambulant team frå føretaket jobbe med brukar ute i brukar sin heim, og i
dialog og kunnskapsoverføring med lokale tenesteutøvarar
Forskings- og utviklingssamarbeid




Å få oversikt over kva som påverkar korleis kommunane klarer å ta imot pasientane ved
utskriving. Viktig at dette vert gjort i fellesskap mellom kommunane og føretaket ! T.d. nytte
eksisterande samarbeidsfora i regi av J.H. Dale, V. Roset og I. Mowatt
Årsaksforhold og kriterier knytt til reinnlegging. Løysingsforslag med utgangspunkt i førre punkt
Avvikshandtering
o Er det avvik som går igjen, og der årsaka ikkje er så openlys, bør ein jobbe meir
utviklings- og forskingsbasert – i fellesskap
Ha fokus på forbetringsarbeid i forhold til dei problemstillingane som vert identifiserte som
viktige å ta tak i, både lokalt og på tvers av organisasjonane
o Måle effekt: kva fungerer og kva fungerer ikkje

Kvardagsforsking er viktig: Forskinga må knytast til/integrerast til handling og tenking i
praksisfeltet – dette vil det som vil vere lettast å få til knytt opp til moglegheiter, ressursar og
driftspress i kommunane
o Måle det ein gjer (dokumentasjon, jf. over)
o NB «Det er krevjande å slutte å gjere det ein gjer», så kultur for endring og læring er
avgjerande
o Systematisk refleksjon og dokumentasjon er viktige verktøy i dette arbeidet
o Er det evt mogleg å tenkje kommunale representantar i deltidsstilling inn i den felles
FOU-avdelinga mellom Helse Førde og Høgskulen for å få nettverk ?
o Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester i Sogn og Fjordane har sjølvsagt ei
rolle her, inkl. senter for omsorgsforsking
Største truslar





Fagrevir og liten endringsvilje
For stort spesialiseringsfokus
Påstand: I dag løyser vi alt for mange ikkje-akutte tilstander innan i helsevesenet med
verkemiddel som er mest eigna i forhold til akuttilstandar ! Det er ikkje berekraftig og det
involverar ikkje brukar og deira meitringsevne og ressursar godt nok, og ein kan risikere å
sjukeleggjere brukaren på ein unødvendig måte i staden for å støtte opp om moglegheiter og
evne til å ta/ha styring over eige liv trass i sjukdom og funksjonsfall
Rekrutteringsvanskar
Demografi
Gruppe 8:
Runde rundt bordet om kva inntrykk som sat etter dagen så langt:
-
-
Få meir eksakte data
Ser «problem» ein vil dokumentere, men mangler ressurser/ kompetanse til å få dette gjort,
kunnskap og kapasitet til å drive med kartlegging/ forsking, vanskeleg å få midlar utan å
kjenne godt til søknadsprosesser
Må ha realisme i forholdet mellom forventningar/ ressurser
Ein må kunne faget, må ha rett kompetanse
Brei utdanning er ikkje nok til å handtere dei daglege utfordringar
Spesialisthelsetenesta (SPHT) må bidra med kompetansebygging
God forvaltning set same krav til systematikk og kvalitet som til forsking: viktig å tenke
gjennom dette/ konsekvenser i praksis
Gjennom god systematikk kan ein løfte faget – auka kvalitet
Det er pasienten sitt helsevesen
Rehabilitering skal vere ALLE sitt fag, og må takast på alvor, ikkje berre fysio/ ergo sitt fag
Kvardagsrehabilitering er ofte fråværande på sjukehusa i dag
Pasienten i sentrum er det viktigaste for god samhandling
God («optimal») organisering av helsetenesta blir svært viktig om ein skal klare å avgrense
veksten
Positivt at ein desentraliserer tilbodet til dei pasientar som treng det mest, kronikarar
Saknar stikkordet Pasientsikkerhet/ trygge tenester, kvar er det fokus blitt av ?
Trygge tenester eit overordna begrep – kompetanse og kunnskap avgjerande
Den demografiske utviklinga tilseier meir oppfølging av kronikarar i kommunane i tett
samarbeid med SPHT
Fagutvikling er å vere nysgjerrig, innføre nytt, og å slutte med noko
DISKUSJON:
-
Brukaren i sentrum
Integrerte tenester
Treng handlingsrom
Læring- og meistring i større grad inn i rehabilitering
Gruppa brukte tid på å diskutere KVARDAGSREHABILITERING
Demografisk utvikling i fylket gjev særskilde utfordring m.a. grunna mange eldre framover –
ein anna utvikling enn t.d. Rogaland, og krev anna tilnærming
Tenestestandarder, for å klare alle oppgåver, definere kva sjukepleiarar kan gjere og definere
kva andre kan/ skal / må gjere
Forventningar som vert skapt på sjukehusa om kva kommunen kan tilby/ utrette for
pasientene er ofte skyhøge i forhold til det kommunen ofte faktisk kan stille opp med
Mange pasientar stoler ikkje på kommunehelsetensta/ fastlege og forlanger å få kome til
spesialisthelsetenesta, utan at det er fagleg grunn
Kompetansebygging,
Bygge legitimitet
PRIORITERE TRE OMRÅDER:
1 KOMPETANSEBYGGING:
- Gjensidig utveksling av kompetanse
- rett kompetanse på rett nivå, kva er godt nok
- spesialistar og alm.praktikere jobbe meir saman, finne gode møtepunkt
- kvalitetssikre kven som skal inn til SPHT
- Felles standarder for fagprosedyrer mellom alle sjukehusa og alle kommunane
- Ingen grunn til at kommunar skal ha ulike prosedyrer for same arbeidsrutiner
2 STYRKE SAMHANDLING
- Framsnakke kvarandre sine tilbod
- Sjukehusa må ikkje love meir enn kommunane kan tilby
3 TRYGGE TENESTER
- Felles standard/ felles mål
- Telemedisin
- Trygge og realistiske tenester
TRUGSMÅL MOT Å LUKKAST:
-
Ulike kulturar, skott mellom faggrupper/avdelingar/ einingar i same kommune/ institusjonar/
sjukehus
Ukultur
Å halde fram som ein har gjort, endringsmotstand
Å vere nøgd, ikkje tenke nytt