Hele opplegget om skogfinnene

Transcription

Skogfinnene som nasjonal minoritet
Forankring
rammeplanverketplane
Rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver
ne
1.1. Barnehagens verdigrunnlag
Barnehagen skal formidle
grunnleggende verdier som
fellesskap, omsorg og medansvar
og representere et miljø som
bygger opp om respekt for
menneskeverd og retten til å være
forskjellige (side 11).
Foto: Ingrid Jackson
Dette opplegget om skogfinnene som nasjonal minoritet er forankret i
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i læreplanene i
Kunnskapsløftet. Forankringen er tydeliggjort i høyre kolonne. Hver
oppgave er videre begrunnet i mål for arbeidet i barnehagen og i
kompetansemål for skolen. Noen mål er gjennomgående for alle
oppgavene, mens andre er knyttet til den enkelte oppgaven. Disse
finner du i sidemargen.
Opplegget er knyttet til skogfinnenes historie og tradisjoner og deres
levekår på Østlandet, særlig på Finnskogen
Hvem er skogfinnene?
Minoriteten heter skogfinner fordi de er etterkommere etter finske
innvandrere som bosatte seg i områder med barskog. De første
skogfinnene kom til Norge tidlig på 1600-tallet. Man regner med at det
finnes flere hundre personer som anser seg selv som skogfinner i Norge i
dag. I tillegg til betegnelsen skogfinner omtaler også en del personer
seg som finner. Utdrag fra Utdanningsdirektoratet 2014; Våre nasjonale
minoriteter. Til ansatte i barnehager og skoler.
Nestekjærlighet, solidaritet,
toleranse og respekt skal være
grunnleggende verdier i
barnehagen (side 12).
1.9. Inkluderende fellesskap med
plass til det enkelte barn
Barnehagen skal være et miljø hvor
ulike individer og ulike kulturelle
ytringer møtes i respekt for det som
er forskjellig. Å belyse ulikhetene og
det som er felles kan gi grunnlag for
forståelse og innsikt. Et møte med
noe som er forskjellig fra ens eget,
gir muligheter for å utvikle en
positiv nysgjerrighet overfor
menneskers og kulturers likheter og
ulikheter (side23).
Kunnskapsløftet
Generell del av læreplanen.
Det integrerte menneske
å kjenne og pleie nasjonal arv og
lokale tradisjonar for å bevare
eigenart og særdrag - og ope møte
andre kulturar for å kunne gledast
av mangfaldet i menneskelege
ytringsformer og lære av kontrastar
(side 8)
å skape medvit om korleis vår tid og
vår kvardag er bestemt av tidlegare
generasjonars val - og om dei
føringar vi legg for kommande
generasjonar (side 8)
Gjennomgående mål
Barnehage
Gjennom arbeid med etikk,
religion og filosofi skal
barnehagen bidra til at barna
-
utvikler toleranse og
interesse for hverandre og
respekt for hverandres
bakgrunn, uansett kulturell
og religiøs eller
livssynsmessig tilhørighet
Skole
Læreplan i samfunnsfag
Kompetansemål etter 4. årssteget
- gje døme på korleis
menneske meiner ulikt, at
møte mellom ulike menneske
kan vere både gjevande og
konfliktfylte, og samtale om
empati og menneskeverd
- gjere greie for nasjonale
minoritetar som finst i Noreg,
og beskrive hovudtrekk ved
rettane, historia og levekåra
til dei nasjonale minoritetane
Hvordan bruke opplegget
Opplegget om skogfinnene som nasjonal minoritet er delt inn i
flere deler. Det kan brukes i sin helhet eller hver del for seg, og
det kan hovedsakelig benyttes både i barnehager og på skoler.
Der enkeltdeler spesielt er beregnet på barnehage eller skole,
er dette tydelig merket.
Til opplegget er det laget en kort film som kan være en
introduksjon. Gjennom filmen kan barna/elevene få et lite
innblikk i historie og tradisjoner knyttet til skogfinner som
nasjonal minoritet.
Opplegg og oppgaver er delvis knyttet til filmen og delvis
uavhengige av filmen. Det er laget refleksjonsspørsmål for å
aktivere barnas forkunnskaper før filmen vises, og oppgaver til
bruk i etterkant.
Dersom barnehagelæreren/læreren velger å benytte deler av
opplegget, for eksempel håndverkstradisjoner i forbindelse
med fagområdet kunst, kultur og kreativitet / faget kunst og
håndverk, kan dette utdypes ved å relatere det til ett eller flere
av de andre oppleggene om skogfinner.
Til hjelp med forarbeidet kan barnehagelæreren / læreren lese
bakgrunnsinformasjon om nasjonale minoriteter generelt og
om skogfinnene som nasjonal minoritet i
Utdanningsdirektoratet 2014; Våre nasjonale minoriteter. Til
ansatte i barnehager og skoler.
Last ned informasjon om skogfinnene som nasjonal minoritet
her.
Last ned hele informasjonsmateriellet her.
Inkluderende fellesskap /tilpasset opplæring
Opplegget om skogfinner i barnehagen og på skolen kan
tilpasses barnegruppa/elevgruppa og lokalmiljøet og ta
utgangspunkt i det enkelte barnets bakgrunn, forutsetninger og
behov.
Dersom det er barn i barnehagen/på skolen med skogfinsk
bakgrunn, er det naturlig å snakke med barnet/eleven og
foreldrene om opplegget på forhånd. Barnehagen/skolen kan
også gjerne involvere foreldrene i arbeidet. Både barnet og
barnets familie kan være en ressurs i opplæringen, dersom de
ønsker å bidra med historier, egne erfaringer og liknende.
Hvis barnehagen/skolen ligger i nærheten av områder hvor skogfinnene tradisjonelt har holdt til, kan
dette styrke oppleggene og gi en ekstra mulighet for fordypning i temaet.
Barnehagen/skolen kan invitere lokale ressurspersoner med særlig kunnskap om skogfinsk kultur og
historie til å fortelle om skogfinnenes tradisjoner og tidligere levemåte. Ligger barnehagen/skolen i
nærheten av Finnskogen, kan dere avtale et besøk ved Norsk Skogfinsk Museum. For kontakt og
omvisning les mer her: http://www.skogfinskmuseum.no/
Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter
I tillegg til
Mål
gjennomgående mål
Barnehage
Mål for fagområdene:
Gjennom
arbeid med
kommunikasjon, språk og tekst
Gjennom arbeid med
skal
barnehagenspråk
bidraogtiltekst
at barna
kommunikasjon,
skal
barnehagen
bidra til at barna
- lytter, observerer
og gir

-
respons
i gjensidig
lytter, observerer
og gir respons
samhandling
med barn
og
i gjensidig samhandling
med
voksne
barn og voksne
videreutviklersinsin
videreutvikler
begrepsforståelse
bruker
begrepsforståelse ogog
bruker
et
et variert
ordforråd
variert
ordforråd
Gjennom arbeid
Etikk,
religion
Gjennom
arbeidmed
med
etikk,
og
filosofi
skal
barnehagen
bidra
til
at
barna
barnehagen
bidra til at barna
-
utvikler
toleranse
og interesse
blir kjent
med religion,
etikk
for hverandre og respekt for
og filosofi som del av kultur
hverandres bakgrunn, uansett
og samfunn
kulturell og religiøs eller
Skole
Samfunnsfag
Norsk
Kompetansemål
etter
2. årstrinn
lese tekstar om
menneske
som
lever under ulike vilkår, og
Muntlige ferdigheter
drøfte kvifor dei tenkjer, handlar
og opplever
hendingar
 lytte
etter, forstå,
gjengiulikt.
og
kombinere informasjon
Kompetansemål etter 4. årstrinn
Oppgaver og aktiviteter
Under presenterer vi oppgaver til elevene og opplegg til bruk i
barnehager og på skoler. Oppleggene er laget med bakgrunn i
Rammeplanens mål for arbeid i barnehagen og i
kompetansemål fra læreplanene i Kunnskapsløftet.
Opplegget om skogfinner tar utgangspunkt i filmen Mattis brev
og relevant materiell om skogfinner som nasjonal minoritet. Du
vil finne oppskrifter, maler og tekster til barna/elevene som
nedlastbare vedlegg til dette dokumentet.
Oppgaver knyttet til filmen; aktivere førforståelse
Denne fasen skal skape undring og gi muligheter for utforsking.
Hva kan barna fra før om temaet? Om barna / elevene på
forhånd har noen forestillinger og kunnskaper som en form for
«knagger», kan det bidra til nysgjerrighet og større motivasjon
for å lære mer.
Samtale
Barnehagelæreren / læreren kan la barna / elevene i fellesskap
samtale om skogfinner som nasjonal minoritet. Samtalen i
barnehagen vil først og fremst være knyttet til det første
spørsmålet.
Skogfinnene er en nasjonal minoritet
 Vet du noe om skogfinner fra før?
 Kjenner du andre nasjonale minoriteter?
 Hva er forskjellen på nye minoriteter og nasjonale
minoriteter? (Latjo Drom, u.d.)


lytte etter, gjenfortelle, forklare
og reflektere over innholdet i
muntlige tekster
bruke et egnet ordforråd til å
samtale om faglige emner,
fortelle om egne erfaringer og
uttrykke egne meninger

uttrykke og grunngi egne
standpunkter og vise respekt for
andres.
Samtale om et bilde
Før filmen vises, kan du la barna/elevene se på et bilde fra
filmen, se bildet under, og sammen idémyldre om hva de tror
historien handler om. Barnehagelæreren/læreren kan sette
barna/elevene på sporet og samtidig sørge for at de får
fantasere og beholde undringen. Aktiviteten egner seg også
etter at de har sett filmen. Forslag til spørsmål knyttet til bildet
er veiledende.
Barnehagelæreren/læreren må vurdere underveis hvilke
spørsmål som er aktuelle for barna ut fra alder og modenhet.
Spørsmålene kan gjøre barna / elevene bevisste på hvilke
kunnskaper de har fra før om temaet. Det kan også gi dem
mulighet til å danne seg et bilde av hva de tror denne filmen handler om. Mange av spørsmålene er
åpne spørsmål. De kan gjøre at du som barnehagelærer / lærer får et inntrykk av forkunnskaper om
emnet. Det finnes ingen riktige eller gale svar på et åpent spørsmål. På den måten kan alle få
mulighet til å komme til orde og formulere sine egne ideer og tanker. Gjennom at samtalen tar
utgangspunkt i barnas / elevenes tanker og svar, kan deres nysgjerrighet og interesse for emnet
vekkes.
Forslag til spørsmål til bildene før filmen vises









Hva ser du i bildet?
Hvor tror du bildet er fra?
Når tror du bildet er fra?
Hva gjør gutten på bildet?
Hvilke klær har han?
Hvordan tror du han har
det?
Hva tror du han tenker?
Hva tror du han gjorde før
dette bildet?
Hva tror du skjedde etter
dette bildet?
Illustrasjon: Daniel Egeland
Lag et VØL-skjema
Skole
VØL-skjema egner seg godt som hjelp til førforståelse på skolen. La elevene fylle ut et VØL-skjema
individuelt, men snakk gjerne om hva de har fylt inn i sitt skjema i fellesskap i gruppa.
En variasjon av VØL-skjema er TØL-skjema. Der bytter man ut Vet med Tror jeg vet
Dette Vet jeg. (Dette TROR jeg
at jeg vet)
Jeg Ønsker å lære
Dette har jeg Lært
Dette har jeg lært kan være avslutningen på hele opplæringssekvensen. I denne sekvensen kan en
samtale om noen av elevene kan ha endret oppfatninger fra det de visste eller trodde de visste fra
før.
Se filmen
Se filmen sammen i gruppa i barnehagen eller på skolen. For at foreldrene skal få innsikt i temaet,
kan det gjerne lenkes til filmen på barnehagens/skolens portal/læringsplattform. Slik kan foreldrene
også få anledning til å se filmen sammen med barna hjemme.
Spørsmål i etterkant av filmen.
Barnehagelæreren / læreren kan benytte spørsmålene og oppgavene under som utgangspunkt for
samtale i gruppa. For barna i barnehagen velger du de enkleste spørsmålene. Spørsmålene kan åpne
for flere spørsmål og gi rom for refleksjon. Kan det også være slik at vi har endret oppfatninger fra
det vi visste eller trodde vi visste fra før?
Spørsmålene kan være til hjelp for å vise om barna/elevene har forstått innholdet og tilegnet seg
kunnskap om skogfinner og noen historiske perspektiver, men også gi elevene en mulighet til å
reflektere over forskjeller og likheter mellom fortid og nåtid.
Språk
 Matti sitter og skriver et brev for moren sin.
o Hvorfor er det Matti som skriver dette brevet?
 På 1700 – 1800-tallet var det en del skogfinner som aldri lærte å lese og skrive. Matti har lært
å skrive på norsk, men hjemme snakker de finsk.
o Hvordan tror dere det er å lære seg å lese og skrive på et annet språk enn norsk?
Historie
 Gutten finner et brev og et skjøte i kista til bestefar.
o
Hva er dette skjøtet?
o
Hvem var Heikki Vappuinen?
o
Hvor kom skogfinnene fra?
o
Hvorfor kom de til Norge?
 I filmen får dere høre om fogden som kom på
besøk.
o Hva er en fogd, og hva var det han ville?
Henrik Vappuinen fikk tillatelse til å
bygge i Midtskogsberget. Plassen
kalles i dag Peistorpet
Opplysningen er funnet i Tingboka for
Solør Østerdalen, 1658. (Rønning,
1999)
Svedjebrenning
 Matti er med faren sin på svedjebrenning. Hva er det de gjør?
 Hvorfor tror dere det ble forbudt med svedjebrenning på 1700-tallet?
 Inne i stua sitter faren og flikker på et par neversko. Disse skoene var spesielt gode å bruke
under svedjebrenning. Hva kan det henge sammen med?
 Hva er never?
 Kjenner du til andre ting som lages av never?
 Finn ut sammen hva en neverkont er.
Formingsoppgave
Barna/elevene kan tegne, male eller forme sine egne inntrykk fra filmen. Eventuelt kan barnegruppa/
elevgruppa finne materiell ute i form av mose, gras, kvister og liknende for å skape et eget
«Peistorp». Dette kan kanskje bli en utstilling i barnehagen/på skolen som foreldrene eller andre
inviteres til.
I tillegg til
gjennomgående mål
Norsk
Muntlig kommunikasjon
-
uttrykke egne
tekstopplevelser gjennom
ord, tegning, sang og andre
estetiske uttrykk
Skriftlig kommunikasjon
-
skrive setninger med store og
små bokstaver og punktum i
egen håndskrift og på
tastatur
Muntlig kommunikasjon
-
samhandle med andre
gjennom lek, dramatisering,
samtale og diskusjon
-
bruke ulike typer notater og
eksempeltekster som
grunnlag for egen skriving
-
skrive fortellende,
beskrivende, reflekterende
og argumenterende tekster
etter mønster av
eksempeltekster og andre
kilder, og tilpasse egne
tekster til formål og mottaker
Skriftlige oppgaver til filmen
Skole
De skriftlige oppgavene skal bidra til å styrke elevenes
kunnskaper om den nasjonale minoriteten skogfinner, gi rom
for refleksjon rundt fortid og nåtid og spørsmål knyttet til egen
identitet. Oppgavene kan gjøres enkeltvis eller i grupper.
Barn i denne aldersgruppen trenger gjerne litt hjelp til å finne
kilder når temaet er ukjent. Læreren kan på forhånd finne fram
gode nettadresser, se under, og hjelpe elevene i gang.
Kort om skogfinner
Betegnelsen skogfinner brukes i dag om etterkommerne etter
finner som utvandret til Sverige fra slutten av 1500-tallet og
videre til det sørøstlige Norge fra 1640-årene. De mest
karakteristiske trekkene ved skogfinsk kultur er språket,
byggeskikken og jordbruksteknikken.
Politikken i Norge og den sterke fornorskingsprosessen
påvirket også skogfinnene, og som følge av det er bl.a. språket
så å si borte. Ingen snakker lenger skogfinsk, selv om noen
enkeltord og ganske mange stedsnavn er bevart.
Siden 1970-årene har det vært en økende interesse for den
skogfinske kulturen, bl.a. økt interesse for undervisning i finsk,
bruk av finske døpenavn og skilting med finske stedsnavn.
Norsk Skogfinsk Museum står sentralt i arbeidet med å ivareta
den skogfinske kulturen. Hver sommer arrangeres
Finnskogdagene på Grue Finnskog, der Finnskogen for en kort
periode proklameres som «selvstendig» republikk.
http://www.finnskogdagene.no/index.php/om-finnskogdagene
Følgende nettsider vil gi et godt innblikk i skogfinnenes historie,
levekår og tradisjoner.
Skogfinske interesser i Norge: http://skogfinner.no/
Norsk Skogfinsk Museum : http://www.skogfinskmuseum.no/
Finnskogdagene: http://www.finnskogdagene.no/
Oppgavene
 Skriv et brev til tidligere slekter
Tenk deg at oldeforeldrene dine bodde i en bygd der både
skogfinske tradisjoner og språk levde side om side med den
norske tradisjonen. Hvilke spørsmål ville du stille til
oldeforeldrene dine?
 Skriv en fagtekst om livet på Finnskogen
Skriv en fagtekst om livet på Finnskogen i Norge de siste 400 årene. Hva har skjedd? Bruk
informasjon fra læreren og andre kilder på Internett til å finne opplysninger. Pass på hvilke kilder du
bruker. Hva er gode kilder?
 Skriv en fortelling om hvordan du tror det er å være skogfinne i dag
 Skriv ferdig brevet til Lina
Mattis skrev brev til søsteren sin Lina, men han ble ikke ferdig med brevet. Hvordan tror du brevet
ble til slutt? Skriv brevet ferdig.
I tillegg til
gjennomgående mål
Barnehage
-
erfarer at grunnleggende
spørsmål er vesentlige, ved at
det gis anledning og ro til
undring og tenkning,
samtaler og fortellinger
-
utvikler toleranse og
interesse for hverandre og
respekt for hverandres
bakgrunn, uansett kulturell
og religiøs eller
Skole
Norsk
Kompetansemål etter 2.årstrinn
-
sette ord på egne følelser og
meninger
skrive enkle beskrivende og
fortellende tekster
-
finne informasjon ved å
kombinere ord og illustrasjon
i tekster på skjerm og papir
Hva ville du tatt med i neverkonten?
I kompetansemål i samfunnsfag etter 4. trinn framheves det at
elevene skal kunne formulere spørsmål om samfunnsfaglege
tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei og kunne skrive
enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke
grunnleggjande fagomgrep. (Kunnskapsløftet, 2006)
I denne oppgaven får elevene mulighet til å reflektere over at
skogfinnene kom til Norge for lang tid tilbake, og at de nå er en
del av det norske samfunnet. Skogfinnene hadde ulike årsaker
til å komme til landet. Dette kan kobles til migrasjon i dagens
samfunn, og årsaker til det allmenngyldige ved at mennesker til
enhver tid har flyttet på seg. Oppgaven benytter en sentral
gjenstand fra skogfinnenes kulturelle arv, neverkonten.
En neverkont er en sekk av flettet never. Den har
vært vanlig i bruk - særlig i områdene rundt
Finnskogen så sent som i 1940-åra. Neverkonten
var praktisk når de skulle på for eksempel
tømmerhogst. Den er like lett som ryggsekker av
nylon og aluminium, har lokk og kunne bæres på
ryggen slik at de hadde hendene fri.
Bjørkenever har spilt en viktig rolle for
skogfinnene og her kan du lese mer om
neverkonten og andre bruksområder for never.
På forhånd trenger barna/elevene innsikt i skogfinnenes
vandring fra Finland. For mer informasjon om skogfinnenes
vandring, se gjerne artikkel om skogfinner i Store norske
leksikon (Store norske leksikon: Skogfinner, 2013). Du finner
mer informasjon under relaterte ressurser på minstemme.
-
presentere et fagstoff
tilpasset formål og mottaker,
med eller uten digitale
verktøy
Samfunnsfag
Kompetansemål etter 4.
årssteget
-
bruke omgrepa fortid, notid
og framtid om seg sjølv og
familien sin
Samtalespørsmål
Mennesker har flyttet på seg til alle tider. Skogfinnene flyttet
opprinnelig fra Finland, og Norge er nå deres hjemland. Også i
dag er det mange som reiser fra hjemlandet sitt til Norge.
Kanskje har noen i klassen bodd i et annet land tidligere?
 Hva ville du tatt med deg hvis du måtte reise til et annet
land?
 Hva tror du er absolutt nødvendig for å overleve?
 Hva behøver vi for å kunne trives?
 Hvilke årsaker er det til å flytte?
 Hvorfor er det mange som forlater hjemlandet sitt? Har alle
samme årsak?



Hva tror dere skogfinnene hadde med seg da de reiste fra Finland eller Sverige til
Norge?
Hvilke kunnskaper tror du de hadde med seg?
Hva slags nytte hadde de av de kunnskapene da de kom til Norge?
I barnehagen
Barnehagelæreren kan ta utgangspunkt i samtalespørsmålene til skole over og tilpasse dem til en
samtale i barnegruppa om det å flytte fra et land til et nytt land. Hva ville være viktig for barna? Hva
ville de tatt med seg hvis de måtte flytte til et nytt land? Er det noen som har flyttet til et annet land?
Er det noen av barna som har flyttet til Norge?
På skolen
Instruksjon til læreren
Klassen deles i grupper med tre til fem elever i hver gruppe.
Hver gruppe får i oppgave å bli enige om tre ting som hver og en kan ta med seg på reisen. Elevene
skal også begrunne sine valg. Gruppene presenterer sine valg og begrunnelsene for de andre
elevene.
Avslutningsvis kan læreren igjen trekke trådene tilbake til skogfinnenes reiser. Sammen kan læreren
og elevene reflektere over om valgene ville vært annerledes dersom de hadde flyttet til et nytt land
fordi det var krig eller hungersnød i landet de bodde i. Hva ville de da tatt med seg?
Instruksjon til elevene
Du må nå reise til et annet land eller et fremmed sted på ubestemt tid. Du begynner reisen din uten å
vite noe om hvor du skal, eller hvor lenge du blir borte. Før du reiser, vet du ingenting om hvor du
skal bo, om du kan få jobbe, gå på skole, bo på hotell, eller hvilke muligheter du har til å få mat eller
tjene penger. Du har fått beskjed om at du bare får ta med deg tre ting. Dere må nå bestemme i
fellesskap hvilke tre ting hver og en får ta med seg.
Individuell oppgave
Tenk deg at du må reise fra hjemlandet ditt og forlate det meste av eiendelene dine. Hva ville du tatt
med deg i neverkonten? Lag din egen pakkliste, begrunn valgene, og skriv en tekst om hvilke
drømmer du har for framtida og det nye livet.
I tillegg til
gjennomgående mål
Barnehage
Gjennom arbeid med Nærmiljø
og samfunn skal barnehagen
bidra til at barna
-
blir kjent med noen historiske
endringer i lokalmiljø og
samfunn
-
utvikler forståelse for ulike
tradisjoner og levesett
Skole
Samfunnsfag
Kompetansemål etter 4. årssteget:
-
kjenne att historiske spor i eige
lokalmiljø og undersøkje lokale
samlingar og minnesmerke
-
bruke atlas, hente ut
informasjon frå papirbaserte
temakart og digitale
karttenester og plassere
nabokommunane, fylka i Noreg,
dei tradisjonelle samiske områda
og dei største landa i verda på
kart
Bli kjent med hvor skogfinnene kom fra.
Oppgaven er først og fremst beregnet på skolen, men kan også
benyttes i forenklet form i barnehagen. I denne oppgaven skal
elevene få kjennskap til hvor skogfinnene kom fra og reiseveien
til Norge. Dette er en viktig del av minoritetens historie.
Skogfinnene kom opprinnelig fra Finland, særlig fra Savolaksområdet, der de livnærte seg som svedjebrukere. Mot slutten
av 1500-tallet var området overbefolket, og det var krig mellom
Sverige og Russland og år med hungersnød. Mange så seg
derfor om etter nye skogområder for å kunne fortsette med
svedjebruk. Finland var den gang en del av Sverige, og hertug
Karl (senere kong Karl 9) i Sverige så muligheten til nye
skatteinntekter i Midt-Sverige. Han inviterte svedjekyndige
finner og gav dem seks års skattefrihet. En del av migrasjonen
fortsatte videre til Österbotten, mens en annen bølge gikk
vestover til Sverige.
På denne måten fikk hertug Karl etter hvert skatteinntekter av
skogsområdene, og stadig flere bosatte seg i grenseskogene
mot Norge.
I 1640-årene kom innvandringen til Norge i gang for alvor.
Finnene slo seg i hovedsak ned langs svenskegrensen fra nordre
Østfold til Trysil, mens en del etter hvert bosatte seg så langt
vest som i Buskerud og Telemark. De fleste som kom, var født i
Sverige. I områdene langs grensen, som etter hvert ble kalt
Finnskogen, ble det finske befolkningsinnslaget så betydelig at
finsk språk enkelte steder var i bruk helt til midten av 1900tallet.
Kilde: Store norske leksikon og Utdanningsdirektoratet 2014:
Våre nasjonale minoriteter.
Se hvor de reiste
Som innledning til oppgaven kan elevene se filmen Mattis brev
Der får vi høre om at skogfinnene reiste fra Finland til Norge,
noen så tidlig som på 1600-tallet. Se filmen under relaterte
ressurser på minstemme.
Start med å se på kartet med reiseruter (vedlegg 30) i
fellesskap. Finn Savolaks og Karelen på kartet og se hvor
skogfinnene har reist.
Sammenlign kartet under fra 1600-tallet med dagens kart.
Foto: Varanger Museum


Hvorfor tror du de har kommet denne veien? Kunne de ha kommet andre veier?
Hva har skjedd med grensene?
Spor etter skogfinsk bosetting.
Fra rundt 1630 begynte skogfinner å innvandre fra Sverige til Norge. I Norge bosatte skogfinnene seg
først og fremst i skogsområder som var ubebodd av nordmenn, særlig på Finnskogen, fra Trysil i nord
til de sentrale delene av Østfold i sør. Det er blitt fokusert mye på Finnskogen, men det er slett ikke
bare på Finnskogen det har bodd skogfinner. I finnemantallet1 fra 1686 kan vi se at finner også har
bosatt seg i Eidsvollstraktene, Oslomarka, Drammensmarka, Aurskog-Høland, Hurdal, Hadeland,
Ringerike, Romerike og øst i Telemark. På slutten av 1700-tallet bosatte skogfinner fra Trysil seg også
i Verdal i Nord-Trøndelag. Kilde: Skogfinske interesser
På Finnskogen finnes det fortsatt mange hundre stedsnavn på skogfinsk. Det kan være både rene
skogfinske navn eller i sammensetning med norsk.
For eksempel: Mostalamb med sammensetning av to skogfinske ord, svart + tjern eller Baskalamb,
lort + tjern.
1
Finnemanntallet 1686 kom i stand som følge av et reskript fra 5. desember 1685 som påla at det ble satt opp
manntall over "alle slags Finner" i hvert fogderi i "Vort Riige Norge".
Manntallet skulle inneholde navn på hver finne, samt opplysninger om hvor mange personer som hørte til
husstanden, om finnene oppholdt seg på stedet med eller uten tillatelse, om bøndene hadde skade eller fordel
av det, om finnen bodde på rydningsplass eller ikke, om han betalte noe for stedet, om han søkte ting og kirke.
Opplysningene skulle sendes Danske Kanselli i København.
Hokkavika, der det første ordet i sammensetningen er skogfinsk og betyr ulv, og det andre ordet er
norsk. Andre eksempler på denne sammensetningen er Borobekken i Trysil. ”Boro” betyr ”bekk. Det
blir altså ”Bekkebekken” og Jurkabakken hvor første ledd betyr bratt. Noen ganger har
fornorskningen gått så langt at navnet kan virke direkte misvisende i forhold til den opprinnelige
betydningen. Eksempel på dette er Bajaneshelga. Det har ingen ting med ”helg” å gjøre, men siste
del i navnet er fornorsket fra ”selkä”, som betyr ”åsrygg”, Bajaneshelga er altså restene etter ei koie
på en åsrygg (Ilstedet, 2012), (Kulbrandstad, 2010), (Utdanningsdirektoratet, 2014).
Elevene kan finne skogfinske navn eller få i oppgave å lete etter spesifikke steder.
På disse nettstedene vil du finne liste over skogfinske stedsnavn i Trysil, Grue, Åsnes og Kongsvinger:
http://www.ildstedet.net/skogfinsk/admin/f_stedsnavn_T.html
http://finnskogen.turistforeningen.no/index.php?fo_id=10107
http://www.finnskogtinget.no/?page_id=30
Elevene kan jobbe sammen i grupper.
Aktuelle kart finnes på dette nettstedet:
http://www.norgeskart.no/?sok=Finnskogen#6/356924/6700772/+hits
 Se på kart, bruk listene med stedsnavn og se om dere finner spor etter skogfinsk bosetting i
området
 Prøv å finne så mye dokumentasjon som mulig på at skogfinnene har levd i det området de
har på kartet sitt.
Elevene kan søke opp kart over det samme området, eller de kan undersøke ulike områder i Norge.
De kan samtidig se om det finnes noe skriftlig dokumentasjon eller bilder i andre kilder, som
dokumenterer skogfinsk bosetting.
Kart over lokalområdet kan brukes der dette er aktuelt. Elevene kan spørre hjemme om
besteforeldrene eller foreldrene kjenner til finske navn på plasser og steder i nærområdet.
Foto: finsk.no
I tillegg til
gjennomgående mål
Læreplan i norsk
Etter 7 trinn
-
-
-
-
-
skrive tekster med klart uttrykt
tema og skape sammenheng
mellom setninger og avsnitt
skrive fortellende, beskrivende,
reflekterende og
argumenterende tekster etter
mønster av eksempeltekster og
andre kilder, og tilpasse egne
bruke digitale kilder og verktøy
til å lage sammensatte tekster
med hyperkoplinger og varierte
estetiske virkemidler
velge ut og vurdere informasjon
fra bibliotek og digitale
informasjonskanaler
kjenne til opphavsrettslige regler
for bruk av kilder
Læreplan i samfunnsfag
Etter 7 årssteget
- diskutere samfunnsfaglege tema
-
-
med respekt for andre sitt syn,
bruke relevante fagomgrep og
skilje mellom meiningar og fakta
bruke digitale verktøy til å
presentere samfunnsfagleg
arbeid og følgje reglar for
personvern og opphavsrett
skrive samfunnsfagleg tekst ved
å bruke relevante fagomgrep og
fleire kjelder
WIKI
I en wiki kan flere elever samarbeide om å skrive en tekst eller
lage en kunnskapsbase om skogfinner som nasjonale
minoriteter og gjennom dette utvikle sin egen kompetanse om
minoritetens rettigheter, historie og levekår. Gjennom arbeidet
har elevene mulighet til å sette seg inn i ulikt kildemateriell som
bilder, filmer og tekst. Wiki egner seg godt for å produsere
sammensatte tekster: Elevene kan sette inn bilder,
animasjoner, videoer og lenker for å illustrere og utdype det de
tar opp i tekstene. Det gjør at de ikke trenger å forklare alt med
ord. De kan velge flere former for presentasjon av denne
oppgaven, f.eks. veggavis, blogg, powerpoint, hefte, osv.
Arbeidet kan derfor bidra til at elevene når følgende
kompetansemål for 7. trinn i samfunnsfag: eleven skal kunne
gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og
beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei
nasjonale minoritetane (Kunnskapsløftet).
Oppgaven
Elevene skal gjennom egne undersøkelser og den
informasjonen de får fra læreren, lage en wiki om skogfinner
som nasjonal minoritet.
For å sikre at elevene forstår hva som forventes i denne
oppgaven, kan noen begreper i kompetansemålet
operasjonaliseres.
Hva menes med:
 Hovedtrekk ved historien?
 Levekår?
 Gjøre rede for?
Oppgaven ivaretar flere av de grunnleggende ferdighetene.
Elevene får trening i digitale ferdigheter gjennom å søke etter,
navigere i, sortere, kategorisere og tolke den informasjonen de
får gjennom ulik kilder på nettet. I arbeidet med wiki må
elevene kommunisere med hverandre muntlig, skriftlig og
digitalt. De skal produsere og publisere egne tekster og lære om
kritisk kildebruk. Ettersom wikitekster ofte er sammensatte
tekster med bilder, videoer og animasjoner flettet inn i teksten,
er regler for kildebruk et viktig tema. Muntlige ferdigheter
oppøves gjennom samarbeid og idémyldring i klassen. Når
elevene henter informasjon fra mange ulike kilder og vurderer
om kildene er relevante og troverdige, øver de også på
leseferdighet.
Organisering
Elevene arbeider sammen i grupper. Gruppene kan få ansvar for å skrive tekster om skogfinnene.
Forslag til temaer:
 reisen til Norge
 tidslinje
 levemåte
 byggeskikk
 runesang og myter
 språk og fornorskning
 skogfinner i dag
 fordommer
Førforståelse
Før elevene går i gang med skriving, kan det være viktig å jobbe med førforståelsen. Hva vet elevene
om skogfinner fra før? Gjennom spørsmålene under kan elevene bli bevisste på temaet før arbeidet
starter i gruppene.
•
•
•
Hva er en nasjonal minoritet? Hvilke nasjonale minoriteter har vi i Norge?
Kjenner du noen som tilhører skogfinner som nasjonal minoritet, eller vet du om noen fra TV,
aviser eller andre medier? Hva sier hun/han/de om sin opplevelse av det å tilhøre denne
minoriteten?
Spør hjemme om dine foreldre eller besteforeldre kjenner til skogfinner. Kan de fortelle om
møter med noen av de nasjonale minoritetene? Skriv ned historien(e) du finner.
Videre kan læreren i denne fasen av undervisningsopplegget gi elevene kunnskap om nasjonale
minoriteter og skogfinnenes historie, og om hvordan de lever i dag. Læreren kan kort skissere dette
for elevene, for eksempel ved hjelp av power point, bilder, film eller lysbilder. Her er
Utdanningsdirektoratets informasjonsmateriell en god kilde. Målet med denne delen av
undervisningsopplegget er at elevene skal få en grunnleggende innsikt i hvordan de ulike nasjonale
minoritetene, blant annet skogfinnene, har opplevd forholdet til storsamfunnet i Norge, både
historisk og i dag, samt kunnskap om hva som kjennetegner deres viktigste tradisjoner og kulturelle
uttrykk.
Innledningsvis kan læreren legge opp til at hver gruppe setter opp et VØL-skjema før selve aktiviteten
starter. Gruppa kan i fellesskap foreslå temaer å fordype seg i.
I arbeidet med wikien skriver elevene sammen. For å nå fram til et ferdig produkt er det nødvendig å
samarbeide. Tekstutviklingen blir annerledes når gruppa samskriver, og elevene må bli enige om
innhold og utforming. Elevene bør på forhånd velge hvordan de skal kommunisere.
Kommunikasjonen kan foregå ved fysiske møter, eller gjennom digital kommunikasjon som e-post,
facebook, skype, twitter, osv. Digital kommunikasjon kan like godt foregå på skolen som hjemme.
Avslutningsvis jobber elevene med å få en sammenhengende og god flyt i teksten. Til slutt kan VØL –
skjemaet tas fram igjen. Hvilke endringer i oppfatningen om nasjonale minoriteter har elevene nå, og
hvilken ny kunnskap om nasjonale minoriteter/skogfinner har de fått gjennom arbeidet med wiki?
Det kan være viktig at sluttresultatet / innholdet i wikien kvalitetssikres av læreren, fordi
læringsutbyttet for eleven er her knyttet sammen med hva han/hun selv har funnet ut på egen hånd
og sammen med andre elever.
Kilder:
Wiki Fetskolene. (u.d.). Hentet fra http://wiki.fetskolene.no/index.php/Wiki.fetskolene.no
Wiki-i-skolen. (u.d.). Hentet fra http://wiki-i-skolen.wikispaces.com/
Wiki til skolebruk. (n.d.). Retrieved from IKT-senteret:
http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/51_wiki_til_skolebruk.pdf
Kildebruk
Elever kan lære at alt som finnes på Internett ikke er like pålitelig. Det er mange wikisider som kan
revideres av nesten hvem som helst. Dette betyr at innholdet på slike sider ikke nødvendigvis er
kvalitetssikret og kan derfor være kilde til upålitelig informasjon. Barn og unge benytter imidlertid
ofte slike sider. Det at de selv får være med på å lage en wiki, kan bidra til de får et mer nyansert syn
på hva en wiki innebærer, og hvor enkelt det er å legge inn informasjon som er både riktig og uriktig.
Læreren kan vise elevene nettsider som er gode og informative, og elevene får mulighet til å
sammenlikne informasjonen på disse sidene med informasjonen på wikisider.
Norsk Skogfinsk Museum på Finnskogen: http://www.skogfinskmuseum.no/ har et særlig ansvar for
informasjon om skogfinnene som nasjonal minoritet. Her kan elever og lærer finne god informasjon
til wikien med lenker til andre nyttige nettsteder.
I tillegg til de
[Sidestolpetittel] mål.
gjennomgående mål
[Sidestolper
passer fint til å trekke ut
Norsk
Samfunnsfag
viktige poenger fra teksten eller
Kompetansemål
etter 7. årstrinn:
Etter 7 trinn
legge til ekstra informasjon for rask
-skrive
formulere
eit
tekster medsamfunnsfagleg
klart uttrykt tema
referanse, for eksempel en tidsplan.
spørsmål,
foreslå moglege
og skape
sammenheng
mellom
og belyse
setninger
De
erforklaringar
vanligvis
og avsnitt
plassert
til venstre,
spørsmålet
gjennom
høyre,
øverst eller
nedersteipå siden.
skrive
fortellende, beskrivende,
undersøking
Men du kan enkelt dra dem til en
reflekterende
argumenterende
-hvilken
plassere
eioghendingsrekkje
som helst
plassering. i
tekster
etter
mønster
historie og samtidav
på tidsline og
eksempeltekster
Når
du
andre
til kilder,
innhold,
og
karter klar til åoglegge
tilpasse
egne
tekster
til
formål
og
klikker
du
her
og
begynner
å
skrive.]
finne og trekkje ut
mottaker
samfunnsfagleg informasjon ved
søk
i digitale
kjelder,
vurdere
bruke
digitale
kilder
og verktøy
til å
funna
og
følgje
reglar
for
lage sammensatte tekster med
nettvett og og
nettetikk
hyperkoplinger
varierte estetiske
virkemidler
velge ut og vurdere informasjon fra
bibliotek og digitale
informasjonskanaler
kjenne til opphavsrettslige regler for
bruk av kilder
Tidslinje
Oppgaven passer for mellomtrinnet
I arbeid med de nasjonale minoritetene generelt, og skogfinner
spesielt, kan tidslinjer være en god måte å gi elevene oversikt
på. Tidslinje kan brukes i mange ulike undervisningsopplegg. Å
la elevene føre en tidslinje mens de leser eller lytter til læreren,
kan være til hjelp for å strukturere, forstå og huske det de
lærer. Tidslinjer kan også være et godt utgangspunkt for egne
presentasjoner. Det finnes mange gode nett-verktøy som gjør
at du kan lage en innholdsrik og detaljert tidslinje som egner
seg til presentasjoner. Du kan legge til bilder, videoer og tekst
og f.eks.benytte Prezi, Creaza e.l. Programmer som word og
exel har også maler for å lage tidslinjer.
Oppgaven ivaretar alle de grunnleggende ferdighetene. Elevene
får trening i digitale ferdigheter gjennom å søke etter, navigere
i, sortere, kategorisere og tolke den informasjonen de får
gjennom ulike kilder på nett. Dersom digitale verktøy benyttes
til presentasjonen, får elevene også trening i å produsere og
presentere oppgaven digitalt. Muntlige ferdigheter oppøves
gjennom samarbeid og idémyldring i gruppen. Når elevene
henter informasjon fra mange ulike kilder og vurderer om
kildene er relevante og troverdige, øver de også på
leseferdighet. Skriftlige ferdigheter ivaretas gjennom den
digitale presentasjonen og i de skriftlige oppgavene knyttet til
tidslinjen. Regneferdighetene oppøves gjennom situasjoner
som involverer tall og størrelser.
Opplegget som presenteres her, er en variant hvor elevene i
fellesskap lager en tidslinje som henges opp i klasserommet på
en klessnor.
Dette trenger du:
 klessnor til å henge opp i klasserommet
 klesklyper
 papir i A5-format
 ressurser om de ulike nasjonale minoritetene (bøker,
Internett-ressurser, bildemateriell, osv)
 kort til registrering av hendelse (under)
Årstall:
Hendelse:
Kilde:
Elevens navn:
Gjennomføring
Lag en tidslinje som viser 5 - 10 viktige hendelser i skogfinnenes historie.
Elevene kan organiseres i smågrupper. Læreren forklarer at de skal lage en tidslinje som viser
historien til skogfinnene. Hver av gruppene noterer ned hver viktig hendelse om minoriteten som de
finner sammen med årstall og kilde, se mal over.
I gruppene sorterer nå elevene det de har funnet etter årstall, og de sammenligner også om ulike
kilder kan ha ulik informasjon om samme hendelse.
Etter at hver gruppe har sortert sine hendelser i riktig rekkefølge, kan det være en idé å la elevene
dele sine funn med de andre i gruppa før de går videre.
Dette kan f.eks. gjøres på denne måten: Heng opp klessnora i klasserommet og start med f.eks. tiåret
etter 1640. Læreren spør om noen av elevene har notert ned en hendelse fra dette tiåret. La elevene
kort snakke seg gjennom de ulike hendelsene. Læreren kan også legge opp til å sammenlikne med
andre hendelser i norsk historie, f.eks. 1814.
Ved å samle inn alle kortene som elevene har notert på, kan alle hendelsene legges i rett rekkefølge.
Kortene kan så deles ut på nytt, ett til hver elev, og elevene kan tegne noe som illustrer denne
hendelsen.
Avhengig av hvor mye tid elevgruppa har til rådighet, kan læreren også la elevene illustrere de ulike
hendelsene, enten gjennom foto de finner i bøker eller på Internett.
Når illustrasjonene er ferdige, kan de festes sammen med informasjonen på kortet og henges opp på
klessnora i riktig rekkefølge.
Foto: NAFO
Skriftlige oppgaver knyttet til arbeidet med tidslinje.
 Skriv om en viktig hendelse
Elevene kan velge ut en av hendelsene på tidslinja og skrive en tekst til. Her kan læreren velge
teksttype etter hva som er aktuelt for gruppa. Under finner du noen ideer til oppgaver.
 Skriv et brev fra fortida.
Eksempler på oppgave:
Tenk deg at du kom i et reisefølge fra Finland på 1600-tallet.
Skriv et brev til deg selv i dag og fortell om livet og opplevelser du har på veien. Bruk tidslinja og ulike
kilder for å få et best mulig bilde.
 Skriv et dikt med utgangspunkt i en eller flere hendelser på tidslinja.
 Lag en presentasjon om skogfinner og presenter for gruppa.
Tidslinje egner seg godt til presentasjoner. Elevene kan planlegge en presentasjon om historien til
skogfinnene i en tidslinje. De bruker tidslinja som manus for å huske hva de skal si, og i hvilken
rekkefølge. De kan også vise tidslinja som et bilde i presentasjonen. Creaza og Prezi er gode
presentasjonsverktøy til denne oppgaven.
 Wiki
Tidslinja kan være et godt utgangspunkt for arbeidet med WIKI. Last ned opplegg om WIKI her.
Kilde: Education world. (u.d.). Hentet fra http://www.educationworld.com/a_lesson/02/lp24803.shtml
I tillegg til
[Sidestolpetittel]
gjennomgående mål.
Skole
Norsk
-
fortelle sammenhengende om
opplevelser og erfaringer
meninger
-
forklare hvordan man gjennom
språkbruk kan krenke andre?
gi uttrykk for egne tanker om
språk, personer og handling i
tekster fra ulike tider og kulturer
-
gi eksempler på og reflektere
over hvordan språk kan uttrykke
og skape holdninger til
enkeltindivider og grupper av
mennesker
Oppgave om fordommer
Skole - mellomtrinnet
Kunnskapsløftet har fokus på det flerkulturelle Norge og arbeid
mot fordommer og rasisme. Derfor kan det være naturlig at de
nasjonale minoritetene inngår når elevene skal arbeide med
dette temaet.
Skogfinnene er en del av det flerkulturelle Norge. Mange av de
nasjonale minoritetene er blitt og blir utsatt for fordommer og
krenkelser. Skogfinnene har også, særlig tidligere, vært utsatt
for dette.
Læreren kan trekke linjer fra hvordan skogfinnene ble møtt av
det norske samfunnet til hvordan vi møter hverandre i dagens
multikulturelle samfunn. Læreren skal kunne møte elevenes
ulike meninger, utsagn og spørsmål og være forberedt på å
møte disse på en hensiktsmessig og klok måte. Elevene skal ha
mulighet til å komme fram med sine synspunkter, samtidig som
læreren har et trygt ståsted i egne kunnskaper og holdninger
omkring temaet. Lærerens rolle blir å avdekke fordommer,
spille på elevenes tanker om annerledeshet, det å holdes
utenfor, og det å kalles ting som sårer.
Samfunnsfag
Etter 7 trinn
-
samtale om kjærleik og respekt,
variasjon i seksuell orientering
og samliv og familie og diskutere
konsekvensar av manglande
respekt for ulikskap
RLE
Etter 7 trinn
-
diskutere rasisme og hvordan
antirasistisk arbeid kan
forebygge rasisme
Norsk
Etter 7 trinn
-
-
-
andres
skrive fortellende, beskrivende,
reflekterende og
argumenterende tekster etter
mønster av eksempeltekster og
andre kilder, og tilpasse egne
mennesker
Kort om skogfinner og fordommer
De første skogfinnene som bosatte seg på Finnskogen, ble godt
behandlet, men etter relativt kort tid kom svedjebruket i
konflikt med andre interesser, først og fremst
sagbruksindustrien. I tillegg ble finnenes svedjebruk gjerne sett
på som noe mystisk, og skogfinnene har derfor ofte blitt
forbundet med magi og mystikk.
Dette var noen av årsakene til skepsis og avstand mellom
bygdefolket og skogfinnene, og ofte møtte skogfinnene en
nedlatende og diskriminerende adferd. Det kunne dreie seg om
latterliggjøring av språket eller levemåten. Samtidig er dette
bildet nyansert. Skogfinnene ble respektert for måten å bruke
naturen og naturressursene på, og i mange tilfelle levde
skogfinner og bygdefolket sammen i gjensidig respekt og
forståelse (Kulbrandstad, 2010).
I kapittelet Den lange veien i heftet Finnene langt innpå skogen
av Rolf Rønning (vedlegg 50) hører vi hvordan Matts opplever
det som vanskelig å komme ned til bygda.
Gjennomføring av oppgaven
Ord og begreper:
Før elevene går i gang med selve oppgaven, kan det være lurt å øve inn sentrale ord og begreper.
Klassen deles i to grupper. Den ene halvdelen av klassen får lapper med ord på, den andre får lapper
med ordforklaringer. Be gruppen mingle med hverandre og gå sammen i par med den de tror de
hører sammen med: ord + forklaring.
I en del av forklaringene finnes dette symbolet: ~ symbolet erstatter ordet som forklares
Ordene som forklares er:
 rasisme
 fremmed
 venn
 toleranse
 sympati
 medfølelse
 fordom
 diskriminering
 nasjonal minoritet
 stereotyp
 respekt
 svedjebrenning
 skogfinne
Refleksjon
Læreren kan ta utgangspunkt i kapittelet Den lange veien i heftet Finnene langt innpå skogen av Rolf
Rønning (vedlegg 50) for å sette i gang refleksjoner om det å holdes utenfor og det å føle seg
annerledes.
Elevene kan sammen reflektere over hvordan fordommer kommer til uttrykk i disse tekstene.
Oppgaven kan gjennomføres i mindre grupper, styrt av en lærer eller i fellesskap i klassen.
Samtale
Etter at elevene har gjennomført mingleøvelsen, kan lærer og elever oppsummere ordene i
fellesskap. Slik kan alle elvene få del i alle ordenes meningsinnhold. Deretter kan de sette seg
sammen i små grupper og drøfte spørsmålene under. Læreren kan oppfordre elevene til å ta i bruk så
mange ord som mulig fra mingleøvelsen.

Hva tenker jeg når jeg leser teksten Den lange veien?

Hva er en fordom?

Hvorfor har vi fordommer?

Hvordan kan fordommer oppstå?

Hvorfor har skogfinner vært utsatt for fordommer og diskriminering?

Hvordan kan vi bekjempe fordommer?

Hva kan JEG gjøre?

Vet du om andre ord som beskriver omtrent det samme som fordom?

Kjenner du til noen som utsettes for rasisme i dag?

Hva er en venn?
Samtalen avsluttes i felles gruppe med at alle kortene med ord og forklaringer henges på veggen. I
tillegg kan hver av gruppene få i oppgave å lage en setning eller et utsagn som handler om skogfinner
og fordommer. Disse plasseres sammen med ordkortene.
Skriveoppgave
For de eldste elevene kan læreren lage en skriftlig refleksjonsoppgave om hvordan ord kan både såre
og glede. Oppgaven er relatert til temaet om skogfinner, og det gruppen har jobbet med i forkant,
men er her fokusert på hvordan eleven selv ville reagere i liknende situasjoner. Oppgavene rundt
«Identitet» kan også være til nytte i dette arbeidet. Opplegget om identitet kan lastes ned på
minstemme under relaterte oppgaver.
Oppgaveteksten
Det er lett å ha fordommer mot andre, og vi kan si vonde ting til hverandre fordi vi har fordommer.
Noen ord husker vi lenge etter at de ble sagt eller kom smygende inn i øret. Noen ord varmer og
gleder oss, andre ord kan såre eller irritere. Kanskje noen angret seg når ordene glapp ut av munnen?
De satte spor.
Skriv en fortelling eller en reflekterende tekst om hvordan ord kan sette spor hos den andre.
Lag en passende tittel.
I tillegg til
gjennomgående mål
Barnehage
Gjennom arbeid med natur, miljø og
teknikk skal barnehagen bidra til at
barna
-
erfarer hvordan teknikk kan
brukes i leken og hverdagslivet.
Gjennom arbeid med
kommunikasjon, språk og tekst skal
-
får et positivt forhold til tekst og
bilde som kilde til estetiske
opplevelser og kunnskaper,
samtaler, og som inspirasjon til
fabulering og nyskaping
-
Skole
Norsk
Etter 2 trinn
-
meninger
uttrykke egne tekstopplevelser
gjennom ord, tegning, sang og
andre estetiske uttrykk
etter 4 trinn
-
-
variere stemmebruk og
intonasjon i framføring av
tekster
lage tekster som kombinerer
ord, lyd og bilde, med og uten
digitale verktøy
etter 7 trinn
-
bruke digitale kilder og verktøy
til å lage sammensatte tekster
med hyperkoplinger og varierte
estetiske virkemidler
Samfunnsfag
etter 7. trinn:
-
-
beskrive roller i eigen kvardag og
undersøkje og samtale om
forventningar som knyter seg til
desse rollene.
bruke digitale verktøy til å
presentere samfunnsfagleg
arbeid og følgje reglar for
personvern og opphavsrett
Digital fortelling
Barnehage
Opplegget kan bidra til å konkretisere sammenhengen mellom
barnas opplevelse av egen identitet og forståelsen av
skogfinner som nasjonal minoritet. Rammeplanen påpeker: Å
belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for
forståelse og innsikt (Kunnskapsdepartementet, 2011).
Digitale fortellinger egner seg godt som aktivitet i barnehagen.
Barna kan eksempelvis bruke et digitalt kamera og ta bilde av
saker og situasjoner rundt seg som de er opptatt av. Det kan for
eksempel være noe som gjør barna glade, triste, redde, osv. For
å ivareta perspektivet om skogfinner kan aktiviteten kobles
sammen med opplegget om identitet.
I barnehagen kan de lage en digital historie både rundt oppgave
1 og oppgave 2. Se oppgavene under.
Den første oppgaven handler om egen identitet, den andre tar
utgangspunkt i hva barna opplever gjennom filmen Mattis´
brev. Til oppgave 2 kan barna og barnehagelæreren sammen
snakke om historien og finne ut hvilke bilder som trengs.
Kanskje kan noen av bildene være fotografier av barna kledd ut
som persongalleriet i historien, gjerne i form av en rollelek, og
det kan være tegninger, malerier eller modelleringer, ev. en
kombinasjon.
Sammen med barnehagelæreren velger barna ut de bildene
som de ønsker å lage en film av. Det kan være lurt å angi hvor
mange bilder som skal være med på forhånd, slik at filmen ikke
blir for lang. Barna kan også skrive, lekeskrive, modellere, tegne
eller male og sette disse sammen med øvrige fotoer til en
bildeserie eller fortelling.
Les mer om å lage digitale fortellinger i barnehagen her
https://iktsenteret.no/ressurser/digitalfortelling#.U798bE2KCkY (Ressurser, u.d.)
Skole
Arbeid med digitale fortellinger kan knyttes både til at elevene
får mer kunnskap om skogfinner og til å reflektere over egen
identitet relatert til oppgaven om identitet.
Oppgaven ivaretar særlig to av de grunnleggende ferdighetene
- digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Elevene får
trening i digitale ferdigheter gjennom å produsere og bearbeide
tekster, bilder og lyd. De må i oppgaven bruke digitale verktøy
som ulike programmer på datamaskinen og digitale kamera. I oppgaven kan de benytte ulike medier
som filmsnutter og musikkfiler på nett og sette dette sammen med egenproduserte elementer til et
produkt. Den digitale historien blir til ved å samhandle med medelevene og læreren. Eleven oppøver
muntlige ferdigheter gjennom utforskende samtaler der elevene og læreren skaper og deler
kunnskap med hverandre.
En digital fortelling bruker strukturen i fortellingen for å skape interesse. Utgangspunktet er at
historien blir fortalt ved hjelp av:
•
bilder
•
fortellerstemme
•
lyd/musikk
Les mer om digital historiefortelling her: http://www.jbi.hio.no/FoU/FoF/kunsten-a-fortelle.html
(Fortell om forskning. En ressurs om digital historiefortelling)
1. Lag en digital fortelling som forteller hvem du er. Aktiviteten er koblet til opplegget om
identitet og de refleksjonene barna/elevene har gjort rundt egen identitet. Opplegget om
identitet kan lastes ned fra relaterte oppgaver på minstemme.
2. Lag en digital fortelling om skogfinnene her. Til inspirasjon kan du gjerne benytte sagnet,
Haltegutten og Porkkalafela (Jensen, 2010). Den digitale fortellingen kan også brukes for å
presentere en kjent skogfinne, f.eks. Nittaho Jussi eller Kaisa Vilhuinen (Svensson, 2011). Se
f.eks Norsk Skogfinsk Museum, relaterte ressurser på minstemme eller
powerpointpresentasjonen. Presentasjonen kan lastes ned her. (vedlegg 44)
Ta gjerne i bruk lokalmiljøet i denne oppgaven. Mange steder i Norge er det kulturminner som kan
knyttes til skogfinnenes historie. Se f.eks. oppgaven om reiseruter og kulturminner.
Det å lage digitale fortellinger egner seg spesielt godt for grupper hvor elevene har ulike ferdigheter i
norsk. Dette kan gi læreren en mulighet for å jobbe spesifikt med språk, og opplegget kan tilpasses
individuelt. Alle kan formidle, selv om de har liten skriveferdighet på norsk. Ved å bruke illustrerende
bilder og fortellerelementer kan kjernen i budskapet komme fram.
Å aktivere elevenes forkunnskaper gjennom utforskende samtaler hjelper dem i det videre arbeidet.
Elevene kan «tenkeskrive» (bruk gjerne tankekart eller tidslinje) noen minutter før de går i gang med
arbeidet med den digitale fortellingen.
Når elevene jobber med produksjon av sine digitale fortellinger, åpner det seg også mange
muligheter for muntlig samhandling.
Arbeidet organiseres gjerne som en workshop som går over en lengre tidsperiode. Siden dette er
relativt omfattende og arbeidskrevende, er det lurt å organisere elevene i små grupper, gjerne ikke
mer enn tre elever i hver gruppe.
For en fullstendig gjennomgang av arbeidet med digitale fortellinger, kan du laste ned en beskrivelse
her. (vedlegg 21 e)
Her finner du en mal for arbeid med storyboard og tips til elevene. (vedlegg 21 d)
I tillegg til
gjennomgående mål
Samfunnsfag
"Hot seat” – en refleksjonsoppgave.
Kompetansemål etter 7. årstrinn:
I denne oppgaven skal elevene ta stilling til utsagn som knytter
an til ulike sider ved skogfinsk historie og tradisjon. Noen av
utsagnene kan være riktige eller gale, mens andre handler mer
om å ta stilling til egne oppfatninger. Elevene må under
aktiviteten forholde seg aktivt til både egne og andres utsagn.
Oppgaven kan også gi læreren en pekepinn på hvor mye
kunnskap elevene har om minoriteten. Den enkelte lærer kan
selv bestemme hvilke av spørsmålene som er mest aktuelle.
-
diskutere samfunnsfaglege tema
med respekt for andre sitt syn,
bruke relevante fagomgrep og
skilje mellom meiningar og fakta
Norsk
-
-
-
lytte til og videreutvikle innspill
fra andre og skille mellom
meninger og fakta
andres
mennesker
Elevene setter seg på stoler i en ring midt på gulvet. Du kan
forklare for elevene at de skal ta et standpunkt til ulike
påstander. Dette gjør de gjennom å sitte i ro på stolen sin hvis
de ikke er enig med påstanden, eller hvis de trenger tid til å
tenke. Gjennom å reise seg og bytte plass med noen, erklærer
de seg enige i påstanden. For å få mest mulig læring ut av
oppgaven kan det være hensiktsmessig å stoppe opp etter hver
påstand, og la noen elever forklare hvorfor de ble sittende eller
byttet plass. (Varanger, et al., 2011)
Før selve oppgaven kan læreren sette seg inn i skogfinnenes
historie ved blant annet gå inn på nettsiden til Norsk Skogfinsk
Museum.
http://www.skogfinskmuseum.no/index.php?name=Lenker.html. Oppgaven egner seg best om
elevene allerede har noe kjennskap til skogfinnene som nasjonal minoritet. De kan f.eks. se filmen
Mattis brev, eller jobbe med oppgaver som tidslinje og/eller wiki
Vær oppmerksom på at oppgaven har utsagn som er uriktige og kan virke provoserende, men som
likevel kan være befestede forståelser hos mange. Det er vesentlig at læreren håndterer
diskusjonene rundt utsagnene på en trygg måte.
Her er det noen eksempler på påstander læreren kan benytte. Læreren kan gjerne finne flere
påstander som oppleves som sentrale for det elevene har arbeidet med.
Påstander
Livet var enklere før
Det er lett å lære et nytt språk
Jeg kan flere språk
Svedjebrenning er vanlig på Finnskogen
Indianere driver med svedjebrenning
Jeg liker å reise/ Jeg liker ikke å reise
Jeg ville flyttet fra hjemlandet mitt hvis det ble krig/matmangel
Jeg kommer aldri til å flytte fra hjemlandet mitt, uansett hva som hender
Jeg har lyst til å prøve å bo i et annet land
Jeg tror vårt land er det beste landet å bo i
Jeg vil reise utenlands på ferie
Det er lett å bli kjent med nye mennesker i andre land
Jeg liker å være ute i naturen
Jeg liker best å bo i byen
Badstubading er en tradisjon som er særlig knyttet til julefeiring
Det er lett for nasjonale minoriteter å fortelle om bakgrunnen sin
I tillegg til
gjennomgående mål
På markedet
Barnehage
Introduksjon
Gjennom arbeid med kunst,
kultur og kreativitet skal
Oppgaven kan bidra til å gi barna/elevene innsikt i finsk
navnetradisjon og kjennskap til skogfinnenes historie og
levemåte.
-
tar i bruk fantasi, kreativ
tenkning og skaperglede
-
utvikler sin evne til å
bearbeide og kommunisere
sine inntrykk og gi varierte
uttrykk gjennom skapende
virksomhet
I tidligere tider var det vanlig med markeder over hele landet,
og slike markeder finnes også fremdeles i ulike varianter. ”I
Elverum, der hvor veiene møtes fra Østerdalen i nord, fra
Hedmarken i vest, fra Trysil og Dalarne i nordøst og fra Solør og
Värmland i sørøst, møttes folk i flere hundre år hver vinter i
mars måned til marked” – skriver Toralv Gjone i boka Grundset
Marked utgitt på Cappelens forlag i 1925. Læreren kan innlede
med å vise/tegne et bilde av hvordan det gikk for seg tidligere,
og hvordan det ser ut på et marked. Hvem kom? Hva gjorde
folk på markedene?
Skole
Samfunnsfag
- skape og illustrere
forteljingar om menneske
som lever under ulike vilkår,
og samanlikne levekår
- kjenne att historiske spor i
eige lokalmiljø og undersøkje
lokale samlingar og
minnesmerke
Mange av skogfinnene tjente til livets opphold ved å tilby ulike
tjenester rundt om på landsbygda, og markedet var en fin arena
for handel med ulike varer. Bjørneskinn var f.eks. en
ettertraktet vare. Bruksgjenstander laget av never har lange
tradisjoner hos skogfinnene, og det er rimelig å anta at disse,
sammen med andre håndverksprodukter, ble solgt på
markedet. Det var også vanlig å handle med matvarer på
markeder. Dersom det var gode avlingsår, er det sannsynlig at
den spesielle svedjerugen også var med på markedet.
 Hvilke andre varer tror elevene at skogfinnene kan ha solgt?
Markedet ga også muligheter for musikk, dans og moro.
Norsk
-
-
opptre i ulike roller gjennom
drama-aktiviteter, opplesing
og presentasjon
uttrykke seg med et variert
ordforråd tilpasset
kommunikasjonssituasjonen
Grundsetmarkedet var i sin glanstid” Østerdalens karneval” –
det var årets store hendelse som andre hendelser ble relatert i
forhold til. Markedet brakte folk sammen, hadde stor kulturell
betydning og var vesentlig i varehandelen.
Her er det mulig å se flere av de nasjonale minoritetene i
sammenheng. Romanifolket/taterne benyttet også markedene
flittig for å selge sine varer. Det er rimelig å anta at skogfinner
og romanifolk/tatere har vært på Grundsetmartn i Elverum.
Kilder:
http://grundsetmartn.wordpress.com/
Nesholen, Birger (2010) Skogfinnene i Norge – historie og
kultur. I: Bolme Moen, Bente og Bonnevie Lund, Anne.
Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Tapir
Akademisk Forlag
Skogfinnenes navnetradisjoner
Skogfinnene var tidlig ute med arvelige slektsnavn. Slike navn oppsto i Øst-Finland antakelig allerede
på 1200-tallet. Innvandrerne fra Savolaks og Rautalampi hadde disse slektsnavnene med seg da de
kom til Finnskogområdet.
Til forskjell fra skandinavisk navnetradisjon fikk gården eller torpet til skogfinnene navn fra de første
som slo seg ned på gården, i stedet for at gårdbrukeren tok navn etter gården han bodde på. Bare
dersom torpet ble forlatt over flere år, kunne de endre navnet. Når en sønn flyttet fra torpet eller tok
over en del av bruket, fikk det nye stedet navn etter sønnen.
Det kan være vanskelig å vite hvor de første slektsnavnene startet. De fleste skogfinske etternavn
kommer fra stedsnavn/gårdsnavn, men utseende, egenskaper eller arbeid har også blitt benyttet.
De eldste finske navnene hadde ofte to vokaler som “oi”, “ui”, “äi” og “ai”. De sluttet ofte på -inen,
som kan forklares med tilhørighet til et sted/en gård. Noen vanlige navn var f.eks. Savolainen, som
Heikki Savolainen - Heikki av Savolaks. Karalainen (fra Karelen) Tossavainen fra Tossavala,
Raatikainen fra Raatikala (Rotberget). Räisäinen, Vaisinen, Havoinen, Honkainen.
Slektsnavn kunne også bygge på egenskaper eller karakteristikker. Suuroinen kommer fra «den
store» ifølge enkelte kilder, Muhoinen kan bety noe sånt som «godhjertet og smilende mann»
Käiväräinen’s navn kommer fra hans krøllete hår og Mulikka var sta som eller kanskje sterk som en
okse. Lehmoinen kommer fra lehmä som betyr ku.
Ved innsjøen Røgden nær grensa
mellom Norge og Sverige står
minnesteinen Rantala. Steinen er
reist til minne om de flittige
skogfinnene og viser en liste over
de finske slektene som innvandret
til området. På steinen finner vi i
dag 431 finske slektsnavn.
Den finske navnekulturen forsvant
blant annet som resultat av at
finske slektsnavn ble fjernet, og at
etternavn basert på fars fornavn
ble fornorsket.
Fornorskingspolitikken på 1800Foto Ingrid Jackson
tallet var preget av negative
holdninger til minoriteter og til
det å snakke andre språk enn norsk. For mange var møtet med skolen vanskelig fordi all undervisning
foregikk på norsk. Flere skogfinske foreldre sluttet derfor å snakke finsk i hjemmet slik at barna skulle
lære norsk. Det å ha finske aner ble oppfattet som negativt, og mange gjorde sitt beste for å skjule og
undertrykke sitt kulturelle og etniske opphav. Mange navn endret seg også fordi norske embedsmenn
hverken kunne skrive eller uttale de kvensk/finske etternavnene.
Informasjon hentet fra nettsiden Skogfinske interesser i Norge. www.skogfinner.no
Opplegget: Drama/rollelek på markedet
Drama/rollelek kan gi barna/elevene en mulighet til å bli kjent med de nasjonale minoritetene og
historien på en utforskende og engasjerende måte. Hensikten med dette opplegget er først og fremst
å lære om nasjonale minoriteter. Drama som kunstfag kommer i andre rekke.
Opplegget om marked kan lages stort eller lite i tråd med det gruppa ellers er opptatt med. Med
enkle grep kan det legges til rette for dramaforløp eller rollelek.
Når barna får roller og mulighet til å kjenne på, utforske og oppleve hvordan det var å leve i en annen
tid, kan dette være med på å skape en større forståelse for tidligere levekår for de nasjonale
minoritetene. Noen barn vil umiddelbart kunne starte å leke, mens andre lettere kommer i gang når
det legges særlig til rette for det. Barna kan f.eks. bruke kostymer, enkle rekvisitter som er
tilgjengelig og noe å handle med. Klær kan være med å gjøre det lettere å gå inn i ulike roller å
leke/dramatisere at de er på markedet. Når man tilfører mer utstyr til leken underveis, vil det kunne
bidra til nye ideer og til inspirasjon til å utvide leken. Markedet egner seg også godt til å introdusere
musikk- og mattradisjoner.
Drama kan ivareta sentrale målsettinger som:
- å skape engasjement og gi opplevelser
- å ivareta en utforskende og skapende læreprosess
- å vekke interesse for og øve opp evnen til konsentrasjon, kommunikasjon og samspill
- å utvikle evnen til empati og innlevelse
- å ivareta humor, glede, spenning og overraskelse
- å åpne opp for forståelse og erkjennelse av lærestoffets innhold og betydning.
(Drama i skolen). http://dramaiskolen.no/sider/tekst.asp?side=12
Hvis barnehagelæreren/læreren ønsker en mer styrt aktivitet, kan hun/han velge å benytte seg av
undervisningsmåten, «lærer i rolle» som er beskrevet under.
For opplegg på skolen kan elevene også benytte spørsmålskort. Læreren lager spørsmålskort til
elevene der elevene fyller inn fiktive navn fra listene med finske navn, se over. Spørsmålene kan være
knyttet til det elevene har lært om skogfinnene. Spørsmålskortet inneholder ett spørsmål og ett svar.
Svaret på kortet er svar på en av de andre elevenes spørsmål. For ideer til hvordan du kan gjøre dette,
se nettutstillingen med oppgaver, Tiet ruijhaan. Vedlegg til lærerveiledning, vedlegg 4:
http://www.tietruijhaan.no/images/Lrerveiledning_norsk1.pdf
Elevene går rundt på en «markedsplass» i klasserommet eller et annet egnet sted og hilser på
hverandre ved hjelp av kortene de har fått utdelt. Deretter forsøker de å finne svar på spørsmålet
som de har på sitt kort.
Ideen til oppgaven er hentet fra Veien til Ruija (Varanger, et al., 2011)
Lærer i rolle
Å personifisere stoffet gjennom en rollefigur er en enkel måte å gi opplevelser og skape engasjement
omkring et lærestoff på.
Ved bruk av lærer i rolle går læreren inn i en rolle som en del av temaet som formidles. Her kan
læreren f.eks være en selger på markedet. Dette er en god måte å lede barna inn i fiksjonen på.
Forløpet kan utvikles sammen, og det gir en mulighet til å gi barna faktiske opplysninger og kunnskap
underveis. Dersom læreren velger å være i rolle, snakker hun/han i jeg-form, og har dermed mulighet
til å skape mer nærhet til stoffet. (Larsen, 1997)
Stillbilde/frys
Oppgaven om å lage et stillbilde eller en fryst situasjon kan bidra til at elevene møter ting som kan
oppleves som vanskelig og ha mulighet til å kjenne på denne .
Her kan f.eks. læreren ta utgangspunkt i kapittelet, Den lange veien i heftet Finnene langt innpå
skogen av Rolf Rønning (vedlegg 50). I fortellingen er det et avsnitt om Matts som forteller om at han
føler seg annerledes når han kommer ned til bygda. Gjennom å delta aktivt i å danne et stillbilde kan
barna kjenne på kroppen hvordan denne situasjonen måtte føles for Matts.
Stillbilde er en betegnelse som blir brukt når personer går sammen og ved hjelp av kropp og uttrykk
former en situasjon og blir stående i den – i en frysposisjon (Larsen, 1997, s. 55)
Barna må snakke sammen, og de må i fellesskap klare å komme fram til uttrykk de er enige om, og
som gir et bilde av den fortellingen de har hørt. I et stillbilde har de mulighet til å uttrykke
stemninger, følelser, samhørighet eller utestengelse.
Stillbilde er en enkel metode for å synliggjøre en vanskelig situasjon. Barna er godt kjent med
fotografier, lysbilder, videobilder og kanskje spesielt bilder tatt med mobilkamera. Dette kan gi dem
gode ideer om hva et stillbilde er. Det kan være et situasjonsbilde som fryses akkurat når det er på
sitt mest spennende, følsomme, morsomme, sorgfylte, eller hva en måtte ønske å fokusere på. (ibid.)
Forslag til tablå.

Start med å lese kapittelet Den lange veien i heftet Finnene langt innpå skogen av Rolf
Rønning. Metoden kan gjøres enkelt ved at barna først diskuterer hvordan de tror Matts
hadde det når han kom ned til bygda for å gå på skolen eller for å gå et ærend.

Barna/elevene organiseres i grupper på 5-6. Hver gruppe velger en som spiller en Matts.
Resten av gruppa utgjør bygdefolket eller de andre skoleelevene. Fortell elevene at de nå
skal illustrere et stillbilde av situasjonen på skolen eller i bygda.

En videreføring av denne oppgaven kan være at læreren ber barna si hvordan de opplever å
være i dette bildet. Her kan de både få fram hvordan Matts følte seg da han ble holdt
utenfor, og de kan også få høre hvordan medelevene eller bygdefolket opplevde situasjonen.

Stillbildet kan videreutvikles ved å la bildet få liv og dramatisere situasjonen. Læreren kan
spørre barna om hva de tror skjer etter at bildet er tatt og la barna spille dette.

Kjenner elevene til liknende situasjoner? Vil noen fortelle om det? Kan det lages et stillbilde
eller en dramatisering av det?
I tillegg til
gjennomgående mål
Dukketeater
Barnehage
Gjennom opplegget om dukketeater har barna/elevene
mulighet til å gå inn i deler av den skogfinske historien på en
aktiv måte. Dette kan gi en større forståelse for historien og
skogfinnenes levekår.
Gjennom arbeid med
kommunikasjon, språk og tekst
skal barnehagen bidra til at barna
-
-
lytter, observerer og gir respons i
gjensidig samhandling med barn
og voksne
bruker sitt språk for å uttrykke
følelser, ønsker og erfaringer, til
å løse konflikter og å skape
positive relasjoner i lek og annet
samvær
-
-
utvikler elementær kunnskap om
virkemidler, teknikk og form, for
å
kunne uttrykke seg estetisk i
visuelt språk, musikk, sang, dans
og drama
-
-
blir kjent med religion, etikk og
filosofi som del av kultur og
samfunn.
Alle barn, både barn i barnehagen og skoleelever, kan ha stor
glede og læringsutbytte av figurteater. Barna må finne ut av
rollene til de ulike aktørene i teateret, ta roller, være
oppmerksomme på de andre aktørene og få mulighet til å vise
hensyn og omtanke i leken. Opplegget gjøres i grupper, og
samspill og samarbeid er sentralt i arbeidet. Ved å lage dukker,
se for seg scener og forløp, gir opplegget en god anledning til å
la elevene ta i bruk sine kreative evner.
Forarbeid
Før aktiviteten starter, kan barnehagelæreren/læreren lese
eller fortelle om skogfinske tradisjoner. Ta gjerne utgangspunkt
i kapittelet Den lange veien i heftet Finnene langt innpå skogen
av Rolf Rønning (vedlegg 50). Barn og voksne snakker sammen
om hvordan historien kan bli til teater. I fellesskap må de finne
ut av hvilke roller som er viktige, hvordan omgivelsene er, og
om de skal lage scene og rekvisitter.
I barnehagen
Under fortellingen er det rom for fabulering og tanker fra
barna. Hvem var personene i fortellingen, hvordan så de ut,
hvilke klær og utstyr hadde de, hva slags hus hadde de på
gården, osv. Fabuleringene kan bidra til at barna velger hvilken
dukke de har lyst til å lage og gi liv til. Slik kan det gjerne bli
flere av samme rollefigur. Det spiller liten rolle, siden hensikten
her er å åpne for fabulering og kreativitet. Personalet kan ev.
lage dukker som representerer flere sentrale skikkelser i
fortellingen.
På skolen
I grupper på fire blir elevene enige om hvilken figur de skal lage.
Hvordan tror elevene at personene i fortellingen så ut, hvilke
klær og utstyr hadde de, hva slags hus hadde de på gården, osv.
Hvis elevene bestemmer seg for å lage scene og rekvisitter, kan
noen grupper få denne oppgaven.
Enkel figurdukke
Dukkene kan lages uten å bruke nål og tråd, og de kan fint lages
alene av litt større barn, eller med litt hjelp av et par
voksenhender for de som trenger det.
Til en enkel fingerdukke trenger du:
mål fortsetter
• en lang pinne med en spisset endekant
Skole
• en isoporkule til hode
• ev. strømper til å tre over isoporkula
Norsk
Etter 2 trinn
uttrykke egne tekstopplevelser
gjennom ord, tegning, sang og andre
estetiske uttrykk
samtale om personer og handling i
eventyr og fortellinger
• et stykke kvadratisk stoff (ca. 34 x 34 cm)
• dukkehår, som ull, garn, hamp eller liknende materiale
• dukkehender laget av tykt papir / kartong
• diverse: en tusj til å tegne dukkeansiktet, noe som passer
som nese, øyne, lim (det beste er å bruke limpistol, men vær
varsom med varmt lim og barnehender!
Etter 4 trinn
samhandle med andre gjennom lek,
dramatisering, samtale og diskusjon
variere stemmebruk og intonasjon i
framføring av tekster
gi uttrykk for egne tanker om språk,
personer og handling i tekster fra
ulike tider og kulturer
Etter 7 trinn
opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og
presentasjon
Kunst og håndverk
Etter 2 trinn
lage enkle gjenstander og former i
papir og tekstil gjennom å rive,
klippe, lime, tvinne og flette
Etter 4 trinn
lage enkle gjenstander gjennom å
strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i
ulike materialer
Musikk
Etter 2 trinn
gi uttrykk for opplevelser gjennom
språk, dramatisering, dans og
bevegelse
Manus og personkarakteristikk
La hver elev skrive ned en personkarakteristikk av sin dukke.
Manus kan lages i fellesskap eller i hver enkelt gruppe. Læreren
kjenner gruppa og kan vurdere hva som passer best. Lag manus
med utgangspunkt i fortellingen. Hvilke replikker skal de
forskjellige ha? Trenger vi en fortellerstemme? De eldste barna
kan selv skrive ned replikkene, mens de yngre barna kan trenge
hjelp til å formulere på papiret.
Spill dukketeater
For noen barn vil et opplegg om figurteater være en leken og
lystbetont oppgave, for andre vil dette skape usikkerhet.
Barnehagelæreren/læreren kan være en støttespiller både i
forkant og underveis i opplegget og være oppmerksom på
barnas behov for støtte.
Figurteater kan være både planlagt og ikke-planlagt. Barna kan
leke seg imellom med dukkene, gjerne også som en aktivitet før
dere går i gang med å planlegge teateret. På denne måten blir
barna kjent med dukkene og hvilke roller de kan ta.
Barnehagelæreren/læreren vurderer hvor aktiv hun/han skal
være i leken. Dersom hun/han velger å holde seg i bakgrunnen,
er det nødvendig å se til at alle barna får mulighet til å delta
med en rolle i leken.
I tillegg til
gjennomgående mål
Barnehage
opplever at kunst, kultur og
estetikk bidrar til nærhet og
forståelse
I badstua
Skogfinnene hadde flere tradisjoner som var annerledes enn
norske. Dette gjaldt blant annet byggeskikken, særlig
representert ved røykstuene. I stedet for å lede røyken og
varmen ut gjennom en skorstein, ble røyken værende igjen
oppunder taket i rommet og sørget for god varme. Bolighus,
badstuer og såkalte rier for tørking av rugavlingene ble
varmet opp på denne måten. Røykovnene ga svært god
varmeutnyttelse. I tillegg hadde hver gård røykbadstue for
badstubad.
Skole
Norsk
lytte etter, forstå, gjengi og
kombinere informasjon
Kunst og håndverk
Etter 2. årstrinn
lage enkle gjenstander og former
i papir og tekstil gjennom å rive,
klippe, lime, tvinne og flette
Etter 4. årstrinn
planlegge og lage enkle
bruksgjenstander
undersøke, visualisere og
presentere hvordan enkle
bruksgjenstander har fått sin
form, fra idé til ferdig produkt
Etter 7. årstrinn
lage enkle bruksformer i ulike
materialer og kunne gjøre rede
for sammenheng mellom idé, valg
av materialer,
håndverksteknikker, form, farge
og funksjon
Foto: Norsk Skogfinsk Museum
Badstuebadingen har vært tradisjon på Finnskogen fra
innvandringen på 1600–tallet og helt fram til i dag. Den gang,
som nå, forbindes badstue med rensing av kroppen. For
skogfinnene var badstubad den mest effektive måten å rense
seg for sot etter en lang dag med svedjebrenning.
Lenger tilbake i den skogfinske kulturen hadde badstua flere
funksjoner. Badstua var et hellig sted, og badstubadet var
like mye en sjelelig renselse som en kroppslig. Her ble de
gjerne født, og her ble de døde lagt. Røyken og den høye
temperaturen hadde en desinfiserende effekt.
Badingen i en røykbadstue skjer først etter at varmen i ovnen
er slukket, og all røyken er luftet ut. Steinovnen har da nok
varme til to-tre timers bading. (Nesholen, Skogfinnene i
Norge - historie og kultur, 2010) (Nesholen, muntlig kilde)
(Finsk.no, u.d.)
Når man bader badstue på skogfinnevis, er badstueris viktig.
Å bruke badstueris er bra for hud og blodsirkulasjon,
dessuten lukter det godt.
Både skogfinner og kvener/norskfinner benyttet badstueris
når de tok badstubad. Du kan lese mer om
kvenenes/norskfinnenes badstutradisjoner på minstemme
under opplegg om kvenene/norskfinnene.
Lage badsturis
Badstulime kan lages av ulike tresorter og er avhengig av hva
slags trær du har tilgang på. For skogfinnene var det mest
vanlig å benytte einer eller bjørk. Bjørk må høstes på
sommerstid når bladene har en læraktig konsistens. Hvis
risene skal brukes om vinteren, henges de til tørk. Einer kan
tas hele året. Noen timer før bruk settes risene i varmt vann.
Foto: Halti kvenkultursenter
Hvordan riset knyttes sammen, er viktig for at det skal holde
fasongen..
Foto: Halti kvenkultursenter
Tråden som risene bindes sammen med, må tvinnes godt.
Foto: finsk.no
Fest deretter trådene i et festestikk. Pass på å stramme
skikkelig. Gjenta
Foto: finsk.no
I tillegg til
gjennomgående mål
Norsk
samtale om hvordan ord og
bilde virker sammen i
bildebøker og andre
bildemedier
presentere et fagstoff
tilpasset formål og mottaker,
med eller uten digitale
verktøy
Magiske symboler
Skole
I kompetansemål i samfunnsfag etter 4. trinn framheves det at
elevene skal kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og
undersøkje lokale samlingar og minnesmerke (KL06) og etter 7.
trinn skal elevene gjere greie for nasjonale minoritetar som finst
i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og
levekåra til dei nasjonale minoritetane (KL06).
I denne oppgaven får elevene kjennskap til skogfinnenes bruk
av magiske symboler på bygninger. For barn og elever som bor i
områder hvor det har vært eller er skogfinsk bosetting, kan
elevene gå ut og observere disse symbolene på bygninger.
Før selve oppgaven kan læreren vise elevene denne
powerpoint-presentasjonen med bilder av ulike magiske
symboler.
Kunst og håndverk
Last ned presentasjonen her (vedlegg 44)
Etter 2. årstrinn
bruke dekorative elementer
fra kunst og kunsthåndverk i
egne arbeider
eksperimentere med form,
farge og rytme i border
Lag et magisk symbol
Etter presentasjon og samtale i fellesskap kan elevene tegne
eller male egne magiske symboler. I kunst og håndverk
fokuseres det på at elevene allerede etter 2. trinn skal
eksperimentere med form, farge og rytme i border.
Etter 4. årstrinn
visualisere og formidle egne
inntrykk i ulike teknikker og
materialer
RLE
Etter 7. årstrinn
samtale om filosofi, religion
og livssyn som grunnlag for
etisk tenkning og kunne
drøfte noen moralske
forbilder fra fortid og nåtid
Foto: Birger Nesholen
Elevenes arbeider kan benyttes på ulike måter. De kan f.eks.
lage en utstilling på skolen, eller læreren kan be elevene
plassere sine arbeider på steder som de tenker det er viktig å
beskytte. Hvis de har sløyd, kan symbolene risses inn i tre.
Opplegget kan gjerne sees i sammenheng med andre opplegg
om skogfinnenes kultur og levemåte.
Skogfinnene har ofte blitt forbundet med magi og mystikk.
Skogfinnenes forhold til magi er noe annet enn det vi forstår
med trolldom. De har hatt en natur- og kulturforståelse som har røtter i en østlig sjamantradisjon
felles for finsk-ugriske kulturer. Den sjamanistiske magien ble utøvet gjennom ritualer, besvergelser
og symboler. Skogfinnene brukte magi som et praktisk redskap I hverdagen. Med hjelp av ulike
former for magi kunne de helbrede og beskytte, eller gardere seg mot krefter som kunne ramme
negativt.
Det fins mange ulike symboler skåret inn i vegger, vinduer og dører: Pentagram, håndomriss og ulike
kors er vanlige. Symbolene ble skåret inn som beskyttelse og ble gjerne plassert på verdifulle
bygninger og steder, som for eksempel låve, stabbur og
stall.
Bekkekverna var viktig for å male kornet til mjøl, og
mengder av sagn, historier og eventyr viser at den var
truet både fra puken i fossen, nissen og mennesker med
kriminelle hensikter. Ofte finner vi magiske symboler på
kvernhus.
Røykbadstua hadde status som en «hellig» bygning for
skogfinnene. Badstua ble ofte brukt til barnefødsler, og
det var selvfølgelig viktig å sikre den med beskyttelse mot
alt naturlig og «overnaturlig» som kunne tenkes å være
trusler mot et nyfødt barn.
Det vanligste og mest utbredte symbolet er
pentagrammet, den 5-taggete stjerna (penta =
gresk for fem) som strekes opp uten å slippe
underlaget. Dette er kanskje også den figuren
som mest blir forbundet med magi, eller som er
best kjent som magisk symbol.
Hender
Omriss av hender er et vanlig symbol i områder med
skogfinsk bosetting. Det er oftest skåret inn på utsiden
eller innsiden av dører og karmer. Merket kan ha vært en
tydelig advarsel til uvedkommende om ikke å gå inn uten
eiers tillatelse, eller like gjerne en advarsel til deg om å gå
ut igjen med like tomme hender som da du kom inn.
Det er ikke lett å tegne et naturtro omriss av en hånd på
frihånd. Det er derfor naturlig å gjøre det ved å legge sin
egen hånd på underlaget og risse rundt.
Ulike varianter av kors er svært vanlig. Enda mer vanlig enn det kjente kristne korset er
andreaskorset, som ser ut som et X. Vi finner også andre varianter av kors, f.eks. solkorset (både det
originale og det speilvendte hakekorset/svastikaen), valknuten (som i dag brukes som symbol for
severdighet) og andre varianter.
Kilde:
Nesholen, Birger: Magiske symboler i skogfinsk kultur 2011. I: Palmquist, Suzanne, Björklund, Monica
og Lahn, Tore; red. En levande Finnskog – vårt felles ansvar. Sluttrapport.
I tillegg til
gjennomgående mål
Barnehage
Gjennom arbeid med natur, miljø
og teknikk skal barnehagen bidra til
at barna
opplever naturen og undring over
naturens mangfoldighet
lærer å iaktta, undre seg,
eksperimentere, systematisere,
beskrive og samtale om fenomener i
den fysiske verdenen
erfarer hvordan teknikk kan brukes i
leken og hverdagslivet
Gjennom arbeid med kunst, kultur
og kreativitet skal barnehagen bidra
til at barna
utvikler sin følsomhet til å lytte,
iaktta og uttrykke seg gjennom
allsidige møter med og refleksjon
over kultur, kunst og estetikk
styrker sin kulturelle identitet og sine
personlige uttrykk
tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og
skaperglede
utvikler sin evne til å bearbeide og
kommunisere sine inntrykk og gi
varierte uttrykk gjennom skapende
virksomhet
Plantefarging
Plantefarging egner seg godt i barnehagen og gir rom for en
aktiv uteskole. Barna blir kjent i nærmiljøet gjennom innsamling
av planter. Plantefarging foregikk ofte ute over åpen ild, og her
kan barna selv eksperimentere og prøve seg fram med
forskjellige planter og ulike ting til farging.
Plantefarging har lange tradisjoner i Norden. Både
kvener/norskfinner og skogfinner har benyttet planter og lav
for å farge ull og garn, og det er en del av vår felles kulturarv
som det er viktig å bevare for kommende slekter. Plantefarging
var ikke spesielt for minoriteten skogfinner, men de har på lik
linje med andre benyttet denne teknikken. Planter som var
tilgjengelig i nærområdet, f.eks. bjørk, røsslyng, blåbærlyng og
reinlav, kan ha vært brukt.
Opplegget kan knyttes til ulike grunnleggende ferdigheter, ikke
minst er de muntlige ferdighetene i fokus. La elevene stille
spørsmål og komme med hypoteser om hva slags planter de
kan bruke, og hvilken farge det gir. Opplegget er knyttet til
arbeidet med nasjonale minoriteter, og læreren kan snakke
med barna/elevene om historien bak og om hvorfor skogfinner
har benyttet plantefarging av ull. Resultatet av utprøvingen kan
systematiseres og presenteres, for eksempel i en rapport eller
et skjema. Slik kan læreren også knytte skriftlige ferdigheter til
aktiviteten.
Dette trenger du
 diverse plantematerialer, bark, sopp eller lav
 ubleket vasket ullgarn (eventuelt ferdig beiset garn)
 bomullshyssing eller bomullsgarn
 kjeler av rustfritt stål eller jerngryte (stort nok til at det er
plass til garnet, planter og vann)
 plastbøtte til å vaske garnet i etter farging
 litermål
 stort dørslag
 rørepinne
 saks
 vekt
 alun (beisemiddel) eventuelt andre kjemikalier for flere
fargenyanser
 vaskemiddel for ull
 plastskje til å måle opp kjemikalier
 termometer som måler opp til 100 *C (dette er ikke
nødvendig, men greit å ha)
 to rundstokker
I tillegg til
gjennomgående mål
Naturfag
Etter 2 årstrinn
-
-
-
beskrive, illustrere og samtale
om egne observasjoner fra
forsøk og fra naturen
stille spørsmål, samtale og
filosofere rundt
naturopplevelser og menneskets
plass i naturen
gjennomføre aktiviteter i
nærområdet for å lære om
naturen og samtale om hvorfor
dette er viktig
Etter 7. årstrinn
-
fortelle om hvordan noen
planter, sopp og dyr brukes i
ulike tradisjoner, blant annet
den samiske, og diskutere om
bruken er bærekraftig
Kunst og håndverk
Design
Etter 2. årstrinn
-
gjenkjenne og beskrive enkle
bruksgjenstander
Etter 4 årstrinn
-
planlegge og lage enkle
bruksgjenstander
Innsamling av planter
Dersom barna/elevene er med på innsamlingen av plantene, får
de se helheten i prosessen og får kjennskap til planter i
nærområdet. Før og under innsamlingen kan det være lærerikt
at læreren snakker med elevene om hvorfor skogfinner kan ha
benyttet denne teknikken til å farge ull og garn.
Hvilke planter kan vi bruke?
Alle planter kan i prinsippet brukes, men alle gir ikke like fine
farger. De gode fargestoffene er som regel godt skjult i blad,
røtter, bark og lignende.
Mange planter gir ulike
nyanser av gulfarge,
mens for eksempel
brennesle gir en lys
beige farge. Bjørk og
marikåpe gir ulike
gulfarger avhengig av
årstid. De kommer tidlig
nok til å gjennomføre
plantefarging om våren.
Røsslyng og reinfann er
høstens planter, som
begge gir sterke og
lysekte gulfarger. For
øvrig er det bare å la
barna plukke det de vil.
Det er spennende å gå
på jakt etter gode
planteemner.
Hvis vi vil ha mer
fargevariasjon, kan vi
bruke lav eller sopp.
Steinlav og forskjellige
kjuker gir en mørk
rødbrun farge, og sopp
kan gi nyanser i både
fiolett og rødt.
Fotoer: Private
Plantene bør samles før september for å gi best farge. Dette er
derfor en aktivitet som egner seg best på våren eller tidlig høst.
Slik gjør du
Del opp garnet i mindre hesper. Bind løst rundt hespen med bomullstråd på fire steder og lag to
løkker med lange ender som kan festes til håndtakene på kjelen. Bomullstråden farges ikke like mye
og gjør det lett å finne tråden etter farging.
Beising og farging
Før elevene setter i gang med farging av garn, bør det beises. Beising av garn vil si å legge garnet i et
bad med oppløste metallsalter som vil binde seg kjemisk til tekstilfibrene og øker pigmentenes
mulighet til å binde seg til fibrene.
Beisingen virker slik at vi oppnår kraftigere og mer lysekte farger.
De vanligste beisemidlene kan kjøpes på apoteket




alun (kaliumaluminumsulfat),
tinn (tinn-2-klorid),
kobber (koppersulfat)
jern (jern-2-sulfat).
Alun og særlig tinn gir lysende og sterke farger til ull og silke, mens kopper og jern gir mørkere farger.
Løs opp 16 gram alun i en liter varmt vann
og rør til alunet er oppløst. Garnet beises i
60 min.
Tilsett 4 liter vann og legg oppi
plantematerialet. Varm opp til 90 °C og
kok fargesuppen i en til to timer. Bark og
kongler vil trenge lengre koketid.
En kuriositet
I gamle dager brukte man urin – helst fra
menn som hadde drukket sterke drikker – for å
farge blått. Blåfargen ble derfor kalt
«potteblå».
Plantene kan godt ligge i suppa til neste
utedag før den siles. Sil fargeløsningen
gjennom et dørslag og over i en annen kjele.
Innfargingen
Garnet som skal farges, skylles i vann og vris lett.
Varm opp fargebadet til ca. 60 C. Garnet skal så
sirkulere ned i fargebadet mellom to kjepper i ca.
5 minutter før det går helt ned i kjelen.
Foto: Privat
Varmen økes til 90 C, og temperaturen holdes i ca. 1
time. Garnet skal holdes under vann og i lett bevegelse
av og til. Garnet får forskjellig valør etter hvor
konsentrert fargebadet er. Garnet kan tas opp
tidligere, men kan da bli noe mindre lysekte.
Foto: Privat
Foto: Privat
Etterarbeid
Garnet skylles 2 – 3 ganger og henges til tørk. Noen sier at eddik i siste skyllevann bevarer fargen
bedre.
Foto: Privat
Hva kan garnet benyttes til?
Aktiviteten, samtalen og prosessen rundt gryta er det viktigste. Å farge garn til større oppgaver er tidog tålmodighetskrevende. Det kan derfor være mest aktuelt å bruke garnet til enkle oppgaver som
veving, fingerstrikking, fingerhekling, dusker og små vevarbeider. For elever på skolen kan det også
være aktuelt å sette små garnprøver inn i arbeidsboka, f.eks. knyttet til hvilken plante, hvilken beis,
hvilken gryte.
Plantefargingen kan med fordel kombineres med opplegget om toving og brukes som dekorasjon på
tovet sitteunderlag eller pulsvarmere. Se opplegg om toving her. (vedlegg
Kilder:
Marta Sæterbakken, Ottestad (muntlig kilde)
Tone Evensen 2005: Oppgave i kunst og håndverk, Høgskolen i Hedmark
I tillegg til
gjennomgående mål
Barnehage
Runesang og magi
Gjennom arbeid med
Musikk
Skogfinnene har ofte blitt forbundet med magi og mystikk.
Skogfinnenes bruk av magi har bakgrunn i den sjamanistiske
naturoppfatningen som er felles for finsk-ugriske kulturer, og er
ingen religion som, for skogfinnene, var i konflikt med en
offisiell religion. Den sjamanistiske magien ble utøvet gjennom
ritualer, besvergelser og symboler, og ble brukt for å helbrede
sykdom og som beskyttelse mot onde makter. Skogfinnenes
runesanger kunne være både religiøse og historieformidlende.
(Utdanningsdirektoratet 2014: 26)
kommunikasjon,
Etter 4 årstrinn språk og tekst
skal
barnehagen
bidra til at barna
- beherske
et sangrepertoar
fra
sjangere
og synge
med
lytterulike
til lyder
og rytme
i språket
og
fokus
på
intonasjon
blir fortrolige med symboler som
tallsiffer og bokstav
-
framføre sang, spill og dans i
samhandling med andre
Gjennom arbeid med
-Kunst,
gjenkjenne
beskrive klang,
kultur ogog
kreativitet
skal
melodi, rytme,
barnehagen
bidra tildynamikk,
at barna
tempo og form
utvikler sin følsomhet til å lytte,
- gjenkjenne norsk og samisk
iaktta og uttrykke seg gjennom
folkemusikk og folkemusikk
allsidige møter med og refleksjon
andrekunst
kulturer
overfra
kultur,
og estetikk
Etter 7. årstrinn
oppfatte og anvende puls,
Etter 2. årstrinn
rytme, form, melodi, klang,
Musisere
dynamikk, tempo og enkel
harmonikk i lytting og
 delta i framføring med sang,
musisering
samspill og dans
framføre sanger og viser fra
Lytteeldre og nyere tid
- komponere
og som
gjøreer
samtale om hva
lydopptakforved
hjelp av
særegent
et musikkstykke,
digitale
verktøy
og hvilke assosiasjoner det kan

gi
samtale om musikkens klang,
melodi, rytme, dynamikk og
tempo
Runesang har røtter 4000-5000 år tilbake i tid, og skogfinnene
som kom vandrende fra Savolaks på 1600-tallet, hadde med seg
denne tradisjonen til Norge.
"Runesang" er direkte oversatt fra finske "runolaulu" og må
ikke forveksles med norrøne runer. Opprinnelig er runo et
germansk ord for hemmelighet og magi, og laulu betyr å synge
eller å synge magisk. (Norsk Skogfinsk Museum, 2014)
De magiske runesangene har ofte et religiøst innhold, til dels
besvergende, men de kan også ha et historisk innhold med
myter som vi finner i for eksempel det finske nasjonaleposet
Kalevala.
Runesangene skulle påvirke maktene i naturen for gode
avlinger, beskyttelse av mennesker og dyr eller være
helbredende.
Det fantes velsignelser til enhver anledning, men skjedde det
alvorlige ulykker, tok de kontakt med tietäjä - den som vet.
Carl Axel Gottlund var den første som nedtegnet de magiske
runesangene, eller besvergelsene, på sin reise gjennom
Finnskogen i 1821. (Norsk Skogfinsk Museum, 2014)
Runesangene har blitt bevart på Finnskogen, og i 2001 ga
Sinikka Langeland og Ove Berg ut CDen Tirun Lirun. CDen
inneholder både besvergelsesruner og episke runer fra
Kalevala. CDen inneholder også gamle opptak av Kaisa
Vilhuinen 1855-1941 som regnes som den siste tietäjä på
Finnskogen. Les mer om runesang her:
http://www.skogfinskmuseum.no/
Lytte til og lage egne runesanger
Gruppa lytter til Rollota, rollota som er en runesang for å få røyken ut av stua, og vepserunen
for å få bort veps. Du kan fortelle barna hva runesang er og tilpasse innholdet til alderstrinn
og nivå i gruppa.
Verseformen til runesangene kalles runometer eller kalevalameter og består av fire trokéer
Bokstavrim og parallellisme er andre typisk trekk ved runesang. Troké er verserytme som
bygger på trykk av én tung og én lett stavelse. Parallellisme eller tankerim er det poetiske
virkemidlet å gjenta det samme, eller det motsatte, tanke flere ganger med ulikt valg av ord
(http://www.wikipedia.org/).
Barna kan jobbe med ulike verseformer, vurdert etter alder og trinn og forsøke å lage sine
egne sanger.
Rollota rollota
Runesang for å få fyr i ovnen og røyken ut av stua . Gjendiktet av Sinikka Langeland.(Nordic Sound)
Rollota rollota
Rollota rollota
Lakea myöten
Opp innunder taket
Torvesta sisällen
Rulle ut lukua
Lakeisesta pihallen!
Høgt over stugua!
Lauloi eräs akka savulle
Sang ei kjerring åt røyken
Talven luku
Runesang mot frostskader (Norsk Skogfinsk Museum, 2014)
Pakkainen Pyron poika,
Talonpoika talleroinen,
Talvet asut aijoilla,
Kesät keikut lähtehissä...
Pukuri Frost,
du snøføykfødte kuldeblåsten,
kuldesønnen.
Vinter'n sitter du på grinda,
sæmmær'n gynger du i lauvet...
Foto: Vigdis Evensen
Vepserune
Runesang mot veps. Gjendiktet av Sinikka Langeland. (Nordic Sound)
Vipsi vapsi vipsi veps,
vesle fuggel,
stekk snuten i sotet,
bit i bark,
bit i ved,
men itte bit mæ
I tillegg til
gjennomgående mål
Barnehage
Gjennom arbeid med natur, miljø
og teknikk skal barnehagen bidra
til at barna
-
opplever naturen og undring
over naturens mangfoldighet
-
opplever glede ved å ferdes i
naturen og får grunnleggende
innsikt i natur, miljøvern og
samspillet i naturen
-
Mattradisjoner
Skogfinnene hadde særegne mattradisjoner, først og
fremst basert på hvilke råvarer som var lett tilgjengelig.
Tyttebær, blåbær og tranebær og annet som de fant i
skogen, var viktig i husholdningen. Fisk som f.eks. gjedde
var også mye brukt. Motti (en slags grøt) og flesk og hillo
(dessert av skogsbær rørt sammen med rugmel eller
havremel) er de mest kjente av de gamle mattradisjonene.
(Kulbrandstad, 2010 og Nesholen, 2010) Dette var, og er
også nå, mat til fint og serveres ved mange turiststeder på
Finnskogen.
Motti og flesk
får erfaringer med og
kunnskaper om dyr og
vekster og deres gjensidige
avhengighet og betydning for
matproduksjon
Skole
Norsk
- lese enkle tekster med
sammenheng og
forståelse på papir og
skjerm
-
-
lese tekster av ulike typer på
bokmål og nynorsk med
sammenheng og forståelse
finne informasjon ved å
kombinere ord og illustrasjon
i tekster på skjerm og papir
Foto: Visit Finnskogen
Slik gjør du:
Kok opp 1 kopp vatn med 1 teskje salt. Hell 2 kopper mjøl
over vatnet. Godt mottimjøl er havre eller bygg som er
malt på gamle bygdekverner og tørket godt, f.eks.
skredmjøl. Mjølet skal dekke vassflata, og vatnet vil da
koke opp i små «vulkaner».
For noen har det vært tradisjon å synge første verset av
«Vår Gud han er så fast en borg», mens de med sleiva
forsiktig soper mjølet over «vulkanene» – og så rører du til
mjølet er blitt til klumper så store som en negl. Hvis du
rører for tidlig, blir mottien rå og stor. Rører du for sent,
blir mottien liten, mjølete og tørr. Fra gammelt av heter
det at «lat kjerring koker god motti», eller også at du skal
rekke på bua og skjære flesk til mottien mens den koker.
Mottien serveres med stekt flesk og fleskefett. 1/4 kg
lettsaltet, fett sideflesk er passe til denne porsjonen.
Tyttebærsyltetøy hører med til retten.
Gjeddekaker
Oppskrift
1 ts pepper
litt reven muskatnøtt
3 fedd hvitløk, finhakket
1 løk, finhakket
1 egg
150-180 g bacon
3 dl melk
1 dl fløte
1 purre, finhakket
Del filetene i litt store biter, strø over salt og la de ligge å trekke en liten time.
Kutt opp baconet i terninger, ha det i food-prossesoren og kjør til den er finhakket.
Ha oppi gjedda og bruk pulsfunksjon til blandingen er grovhakket.
Strø oppi mel, ha i krydder, hvitløk, løk og purre.
Kjør farsen og spe med egg, melk og fløte til du har en litt seig masse med passe konsistens.
Stek gjeddekakene over middels varme i litt godt smør eller på grillen penslet med litt olje.
(Visit Finnskogene, u.d.)
Gransirup
Skogen var viktig for skogfinnene, og behovet for nye skogressurser var utgangspunktet for at de kom
til de norske skogene på 1500-1600-tallet. Skogfinnene benyttet skogens ressurser på ulike måter,
som til svedjebruk og neverhåndverk. Men skogens ressurser har også blitt brukt til mat, til og med
grana kunne benyttes!
Om våren er grana full av flotte, lysegrønne, myke
skudd. Disse unge skuddene kan brukes til veldig mye,
blant annet til å lage deilig granskuddsirup. Utrolig
godt! Sirupen smaker fortreffelig på is, i kakekrem, i
teen, til ost, det er deilig til vilt, på vaffel, på
pannekaker, og noen bruker det utblandet som
hostesaft.
Slik gjør du:
• Finn en gran med ferske myke skudd og plukk så mange du orker (1-2 liter)
• Legg dem i en kasserolle og dekk så vidt med vann
• La det småkoke i 10-15 minutter
• Sil blandingen og mål den opp.
Blandingsforholdet til sukker er:
• 3 deler granavkok
• 2 deler sukker.
Bland granavkoket og sukkeret i kasserollen og la det småkoke til fargen blir rødlig. Sirupen blir
gradvis mørkere i fargen jo lenger den koker. Dette tar litt tid, men pass på - den må ikke bli for tykk!
Den tykner mer når den blir kald. Skum av underveis så sirupen blir blank. Hell den varme sirupen på
rene varme flasker eller små glass. Sett på kork/lokk og oppbevar granskuddsirupen i kjøkkenskapet.
Kilde: http://www.visitfinnskogene.no
Takk!
Vi takker alle som har vært med å bidra til å lage opplegget om skogfinner som nasjonal minoritet. Vi
vil særlig takke Kulturrådet, Birger Nesholen; Norsk Skogfinsk Museum, Rolf Rønning; Skogfinske
interesser i Norge, Bente Immerslund; finsk.no og Frank Diesen; Visit Finnskogene.
Kilder
Education world. (n.d.). Retrieved from http://www.educationworld.com/a_lesson/02/lp24803.shtml
Evensen, T. (2005). Oppgave i kunst og håndverk. Høgskolen i Hedmark. Elverum.
Finnskogdagene. (2014). Retrieved from http://www.finnskogdagene.no/
Finnskogen turistforening. (2014). Retrieved from
http://finnskogen.turistforeningen.no/index.php?fo_id=10107
Finnskogtinget. (n.d.). Retrieved from http://www.finnskogtinget.no/?page_id=30
Finsk.no. (n.d.). Retrieved from http://www.finsk.no/index.php/no/
Fortell om forskning. En ressurs om digital historiefortelling. (n.d.). Retrieved from Kunsten å fortelle:
http://www.jbi.hio.no/FoU/FoF/kunsten-a-fortelle.html
Grundsetmartn. (n.d.). Retrieved from http://grundsetmartn.wordpress.com/
Ilstedet. (2012). Retrieved from http://www.ildstedet.net/skogfinsk/
Jensen, A. L. (2010). Solørboka. Solørforlaget.
Kulbrandstad, L. A. (2010). Hva vil det si å være skogfinne i dag? In A. B. Lund, & B. B. Moen,
Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Kunnskapsløftet. (2006). Retrieved from Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/Lareplaner/
Larsen, A.-M. (1997). Fortellinger og dramaforløp. Cappelen Akademisk.
Latjo Drom. (n.d.). Retrieved from http://old.glomdalsmuseet.no/html/romani/latjo-drom/om.htm
Nesholen, B. (2010). Skogfinnene i Norge - historie og kultur. In A. B. Lund, & B. B. Moen, Nasjonale
minoriteter i det flerkulturelle Norge. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Nesholen, B. (2011). Magiske symboler i skogfinsk kultur. In S. m. Palmquist, En levande Finnskog –
vårt felles ansvar sluttrapport.
Norgeskart.no. (n.d.). Retrieved from
http://www.norgeskart.no/?sok=Finnskogen#6/298025/6738007/+hits
Norsk Skogfinsk Museum. (2014). Retrieved from http://www.skogfinskmuseum.no/
Nærland, M. H. (2009, mai 13). Den siste skogfinnen. Dagbladet. Magasinet på nett. Retrieved from
Skogfinskmuseum: http://www.skogfinskmuseum.no/
Ressurser. (n.d.). Retrieved from iktsnteret.no: https://iktsenteret.no/ressurser/digital-fortelling%20%20.U798bE2KCkY?f[0]=field_content_audience%3A22
Rønning, R. (1999). Finnene langt innpå skogen. Undervisningsopplegg om skogfinnene i Norge
beregnet på barneskolen. Eget trykk.
Skogfinske interesser i Norge. (2011). Retrieved from http://skogfinner.no/
Store norske leksikon: Skogfinner. (2013). Hentet fra Store norske leksikon: https://snl.no/skogfinner
Svensson, F. O. (2011). Møte med finnskoger. Skogfinske besøksmål i Midt-Skandinavia. Värmlands
Museum.
Sæterbakken, M. (n.d.). Muntlig kilde.
Tirun lirun. (2001). Nordic Sound.
Utdanningsdirektoratet. (2014). Retrieved from Undervisningsopplegg: VØL-skjema:
http://www.udir.no/gammeltinnhold/Gamle-lareplanveiledninger/Samisk/Veiledning-tillareplan-i-Samisk-som-forstesprak/Samisk-som-forstesprak-Nordsamisk/7arstrinn/Undervisningsopplegg-TITTEL/
Utdanningsdirektoratet. (2014). Våre nasjonale minoriteter. Til ansatte i barnehager og skoler.
Retrieved from Udir:
http://www.udir.no/PageFiles/89423/Nasjonale_minoriteter_Udir.pdf?epslanguage=no
Varanger, m., Lapin Maakuntamuseo, Nord Troms museum, Kainum Institutti, Norrbottens museum,
& Norrbottens Läns Landsting. (2011). Lærerveiledning. Retrieved from Tiet ruijhaan/veien til
Ruija: http://www.tietruijhaan.no/images/Lrerveiledning_norsk1.pdf
Visit Finnskogene. (n.d.). Retrieved from http://www.visitfinnskogene.no/
Wiki Fetskolene. (n.d.). Retrieved from http://wiki.fetskolene.no/index.php/Wiki.fetskolene.no
Wiki til skolebruk. (n.d.). Retrieved from IKT-senteret:
http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/51_wiki_til_skolebruk.pdf
Wiki-i-skolen. (n.d.). Retrieved from http://wiki-i-skolen.wikispaces.com/
wikipedia. (n.d.). Retrieved from http://www.wikipedia.org/)

Hele opplegget om skogfinnene

Transcription

Similar documents

Bestill undervisningsmateriell helt GRATIS!

førsteamanuensis Tine S. Prøitz

Last ned undervisningsopplegg her

Valgfaget Innsats for andre Ja! til dugnad!

Festningsbyen Kongsvinger og Finnskogen

Program for kommende 1. klassinger våren 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2016

Norsk årsplan for 6.klasse

Valgfaget Reiseliv Friluftsliv i nærområdet

Rammeplan - Troms fylkeskommune

(12) Translation of european patent specification