doc29.05.2015. - Møteinnkalling verneområdestyret - Nasjonalpark
download 
Report Transcription
29.05.2015. - Møteinnkalling verneområdestyret - Nasjonalpark
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tid spunkt : Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Tydal, 705-senteret i Ås 29.05.2015 12:00 – 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post [email protected] eller tlf. 40617001. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ber om at den som melder forfall gir beskjed til sin vara omgående. Rød nål i kartet viser 705-senteret, ligger ved avkjøringen til skolen. Side 1 Side 2 Saksliste Utvalgs saksnr Innhold Lukket ST 10/15 Godkjenning av protokoll, møteinnkalling og sakliste ST 11/15 Valg av to personer til å godkjenne protokollen ST 12/15 Delegert sak DS 1/15 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - Tilatelse til transport med snøscooter - Rolf Harry Røkke ST 13/15 Referat sak ST 14/15 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - utsending av forslag til forvaltningsplan på høring ST 15/15 Eventuelt Side 3 Ar kiv saksnr 2015/1499 2015/2721 ST 12/15 Delegert sak Side 4 Rolf Harry Røkke 7370 BREKKEBYGD SAKSBEHANDLER: MARIT SOPHIE BERGER ARKIVKODE: 2015/1499 - 432.2 DATO: 18.02.2015 SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN LANDSKA PSVERNOMRÅDE - TILATELSE TIL TRANSPORT MED SNØSCOOTER ROLF HARRY RØKKE Søknaden Det vises til deres søknad av 17.02.2015 om bruk av snøscooter på strekningen Torsvollen til Røbekkvollen i Røros kommune i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Det søkes om 5 turer for nyttekjøring (transport av varer og utstyr). Det søkes om 3-årig dispensasjon, med bakgrunn i at dette er et årvisst behov. Søknaden gjelder også for Jon Albert Lien Røkke. Vurderinger i saken, jf. verneforskriften naturmangfoldlovens §§ 8-12 for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde og Fra og med den 21.03.2013 er forvaltningsmyndigheten for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater delegert til verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen. I brev av 17.12.2012 åpner Miljøverndepartementet for at kurante ferdselsaker kan delegeres til verneforvalteren og slik delegasjon ble gitt i sak 2/2013 i Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt i landskapsvernområdet, men det kan etter forskriften for landskapsvernområdet gis tillatelse til visse former for nyttekjøring, og forvaltningsplanen som nå er under utarbeidelse gir utfyllende retningslinjer for dette. Det er en intensjon om å begrense motorisert ferdsel i landskapsvernområdet til et minimum av hensyn til naturmiljø og friluftsliv. § 8. Kunnskapsgrunnlaget Motorferdsel kan gi forstyrrelse på dyrelivet, samt medføre skade på vegetasjonen. Motorferdsel og den støy dette medfører kan også være forstyrrende på friluftslivet. Eiere av hytter og setre har imidlertid et legitimt transportbehov, som må løses på mest hensiktsmessig måte i landskapsvernområdet. Gjennom verneprosessen og forvaltningsplanarbeidet har en kommet til at den mest skånsomme måten å utføre transport på normalt er med snøscooter på snødekt mark. § 9. Føre-var prinsippet Da kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å kunne behandle søknaden, kommer ikke føre-var prinsippet til anvendelse. Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Besøksadresse: Tydal Rådhus Ås i Tydal Telefon: 73 19 90 00 Direktenummer: 406 17 001 Side 5 E-post: [email protected] Web: Org.nr: 974 764 350 § 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning For å redusere den samlede belastning av motorferdselen i landskapsvernområdet er transport generelt styrt til bruk av snøscooter i et definert begrenset omfang langs faste traseer til nyttetransport, mens barmarkstransport, herunder transport i hekke/yngletid, normalt ikke tillates. Dette mener vi begrenser økosystempåvirkningen til et akseptabelt nivå. Begrensningen i antall turer (maks 5 turer pr. boenhet) gjør at den samlete belastning av motorferdsel også vurderes som akseptabel. § 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ikke relevant å vurdere i denne saken. § 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder I Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde er det mye myr og kjøresvak mark. Området har dessuten verdifulle forekomster av både fugler og dyr, som særlig er sårbare i hekke/yngletida. Området brukes også til reindrift. Hoveddelen av reinen drives til Femundsmarka på vinteren, slik at transport på vinterstid er i liten konflikt med reindrifta. Bruk av snøscooter om vinteren på snødekt/frossen mark anses på denne bakgrunn å være en relativt skånsom transportmåte i landskapsvernområdet. Vedtak På bakgrunn av vurderingene over gir Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Rolf Harry Røkke og Jon Albert Lien Røkke tillatelse til bruk av snøscooter fra Torsvollen til Røbekkvollen i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde i Røros kommune, på disse vilkår: 1. Tillatelsen gjelder for inntil 5 turer pr. sesong i vintersesongene 2015, 15/16 og 16/17 for transport av materialer, utstyr, proviant m.m. 2. Det forutsettes at den korteste og mest hensiktsmessige traseen benyttes ved transportene. 3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal returneres til verneområdestyret innen den 1. juni 2017. 4. Siste kjøredag om våren er 1. mai. 5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre. 6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv. Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde, § 3 punkt 5.3e, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til transport av varer og utstyr til hytter, buer og setrer og lignende. Transport skal fortrinnsvis foregå på eksisterende veger og kjørespor eller med luftfartøy eller beltekjøretøy på vinterføre. Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette kreves. Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en slik kjøredag. VERNEOMRÅDESTYRETFOR SKARDSFJELLAOG HYLLINGSDALEN Side 6 SIDE 2 An dre forhold og klageadgang For ordens skyld vil verneområdestyret gjøre oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde og ikke i forhold til motorferdselsloven og forskrift gitt i medhold av denne. Grunneiers tillatelse må også innhentes der dette er påkrevd. Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningsloven påklages til Miljødirektoratet. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen, Fylkesmannen i SørTrøndelag, postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet. Med hilsen Marit Sophie Berger nasjonalparkforvalter Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 1 vedlegg: Kjørebok Kopi: Røros Lensmannskontor Statens naturoppsyn Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Røros kommune Miljødirektoratet VERNEOMRÅDESTYRETFOR SKARDSFJELLAOG HYLLINGSDALEN Postboks 35 Postboks 5672 Sluppen Statens Hus Bergmannsgt. 19 Postboks 5672 Sluppen Side 7 7361 7485 7468 7374 7485 RØROS TRONDHEIM Trondheim RØROS TRONDHEIM SIDE 3 ST 13/15 Referat RS 11/15 Sørsamisk RS 12/15 Skarvan kraftverk - Clemens RS 13/15 Retningslinjer naturmangfoldloven RS 14/15 Senteret sak navn på Hyllingsdalen og Roltdalen nasjonalpark - søknad om bygging av Mølnåa Kraft AS for vurdering av presedens i byggesaker etter § 48 Avslag på søknad om tilskudd i Tydal - avtalenummer - forvaltningsknutepunkt 15010355 Side 8 i 705 VERNEOMRÅDESTYRET FOR Saksfremlegg SKARDSFJELL A OG HYLLINGSDA LEN Arkivsaksnr: 2015/2721-2 Saksbehandler: Marit Sophie Berger Dato: 13.05.2015 Utvalg Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Utvalgssak 14/15 Møtedato 29.05.2015 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - klargjøring av forslag til forvaltningsplan for høringKlargjøring av forslag til forvaltningsplan for høring Vedlegg 1 Forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen - høringsutkast 08.05.2015 2 Kart over kjørespor og traktorveger 3 Tiltaksplan pr mai 2015 Forvalters innstilling Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen ber om at forslaget til forvaltningsplan slik den nå foreligger sendes på høring til berørte kommuner, grunneiere, lag og organisasjoner med en høringsfrist på minst to måneder. I løpet av høringsperioden må det inviteres til et åpent møte om forvaltningsplanen. Sekretariatet bes videre om å oppsummere høringen og å foreslå eventuelle endringer som følge av uttalelsene og å legge dette fram som sak for verneområdestyret. Saks opply sninger og vurdering Påmøtei Verneområdesty ret for Skardsfjellaog Hyllingsdalen,den23.09.2013(sak20/2013) ble detgjort engjennomgangav et utkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjellaog Hyllingsdalen, hvor detble fattetfølgendevedtak: «Verneområdestyret ber omat detblir gjort følgendeendringeri forslagettil forvaltningsplan: 1. I kap.4.3 omreindrift mådeti 2. avsnitttasinn at områdetogsåhar noebruk som beiteområdeomvinteren. 2. I kartvedlegg14 omoppkjørteskiløypermådetangisat løypafra Vauldalenkjøresopp medløypemaskinog ikkesnøscooter. 3. Det sisteavsnitteti kap.4.7 omsøknadsfristerfor motorisertferdseltasut, da detikke Side 9 ansesnødvendigå ha slikefrister. 4. I boksommål for forvaltingen(s. 75) i kap.4.9 omundervisning,formidling og forskning måkulturvernkvalitetertasinn i 2. avsnitt. 5. I kap.5.4 ominformasjonog tilretteleggingmåsisteavsnittpå side80 endres,da detikke er aktueltå vinterbrøyteparkeringsplassen vedTorsvollen. Vinterutfartenstarterpå brøytet parkeringsplasspå Mela og vedHøgvollenog går på østsidaav Hyllingen. 6. I kap.6.2 omlovverk,føringerog forvaltningkommerKnut Tørresdalmedforslagtil avsnittomreindriftsloven,somskalinn. Meddisseendringerkanforslagettil forvaltningsplanfor Skardsfjellaog Hyllingsdalen landskapsvernområde, etterat deter godkjentav Miljødirektoratet,sendespå høringtil berørte parter. Styretber omå få forelagtresultatetfra høringen,og vil ut fra høringsuttalelseneda vurdereendringer/tilpasningeri planen.Planenmåi høringsperiodenogsåleggesfram for det rådgivendeutvalgfor Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde. Det måogså inviterestil et åpentmøteomforvaltningsplanen.» Planenble såretteti henholdtil vedtaketi verneområdest yret og oversendtMiljødirektoratetfor faglig godkjenningi oktober2014.I brevav 30.03.2015fra Miljødirektoratetgis det tilbakemeldingerpåforslagettil forvaltningsplanog planener nåendreti samsvarmeddisse tilbakemeldingene.Ingenav rettingenefra Miljødirektoratetharmedførtvesentligesubstansielle endringeri forhold til planforslagetsomble lagt fram for verneområdesty ret den23.09.2013. Det er kun snakkom språkmessige endringerog mindrejusteringerog oppdateringer. Planener dermedklar til å sendepåhøringtil kommunene,grunneierne,lag og organisasjoner. Side 10 Versjon 08.05.2015 Forslagtil forvaltningsplan for Skardsfjellaog Hyllingsdalen landskapsvernområde med Viglåa,Litlrien, Tjerråøyan,Djuptjønna og Finnfloen naturreservater Side 11 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Innhold Innhold................................ ................................ ................................ ................................ ..........................1 Sammendrag................................ ................................ ................................ ................................ .................5 1 INNLEDNING ................................ ................................ ................................ ................................ ...............6 1.1 VernavSkardsfjellaogHyllingsdalenlandskapsvernområde, med Finnfloen,Viglåa,Litlrien, Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater................................ ................................ ..............6 1.2 Verneområderi Norge................................ ................................ ................................ ........................8 1.3 Soneinndelingav Skardsfjella -Hyllingsdalen................................ ................................ .......................8 1.4 Forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenlandskapsvernområde, med Viglåa,Litlrien, Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater................................ ................................ ..............9 1.4.1Hvorforforvaltningsplan?................................ ................................ ................................ ..........10 1.4.2Hvemutarbeiderforvaltningsplanen?................................ ................................ .......................10 1.4.3Forvaltningsplanenog vurderingetter naturmangfoldlovenskap.II ................................ ........10 2 GENERELL BESKRIVELSE AVSKARDSFJELLA -HYLLINGSDALEN ................................ ................................ .. 11 2.1Områdebeskrivelse ................................ ................................ ................................ ............................11 2.2 Brukshistorie................................ ................................ ................................ ................................ ......12 2.3 Verneformålog forvaltningsmessige utfordringer................................ ................................ ............12 2.4 Naturfagligeverdier................................ ................................ ................................ ..........................14 2.4.1Landskapog geologi................................ ................................ ................................ ...................14 2.4.2Vegetasjonog flora................................ ................................ ................................ .....................17 2.4.3Fugle- og dyreliv................................ ................................ ................................ .........................18 Fugler................................ ................................ ................................ ................................ ...................18 Pattedyr................................ ................................ ................................ ................................ ...............20 Krypdyrog amfibier................................ ................................ ................................ ............................. 21 2.4.4 Kulturlandskap ................................ ................................ ................................ ............................22 2.5.Kulturminner ogkulturhistorie/ /////////////////////////////////////.. 23 3 BEVARINGSMÅL ................................ ................................ ................................ ................................ ..... 235 3.1.Vurderingav kunnskapsgrunnlaget ///////// ///////////////////////////.. 2 Side 1 2 25 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 3.2 Hvorfor bevaringsmål ?................................ ................................ ................................ ......................26 3.3 Vegetasjon................................ ................................ ................................ ................................ .........27 3.3.1 Statusog bevaringsmål................................ ................................ ................................ ..............27 3.3.2 Trusler................................ ................................ ................................ ................................ .........28 3.4 Dyreliv................................ ................................ ................................ ................................ ................29 3.4.1 Statusog bevaringsmål................................ ................................ ................................ ..............29 3.4.2 Trusler................................ ................................ ................................ ................................ .........31 3.5 Ferdsel................................ ................................ ................................ ................................ ...............32 3.5.1 Statusog bevaringsmål................................ ................................ ................................ ..............32 3.5.2 Trusler................................ ................................ ................................ ................................ .......334 3.6 Kvartærgeologiske avsetninger................................ ................................ ................................ .........34 3.6.1 Statusog bevaringsmål................................ ................................ ................................ ..............34 3.6.2 Trusler................................ ................................ ................................ ................................ .........35 4 BRUKERINTERES SER ................................ ................................ ................................ ................................ . 36 4.1.Verneforskriftenog brukenav verneområdet................................ ................................ .................36 4.2.Landbruk– jordbrukog skogbruk................................ ................................ ................................ .... 37 4.2.1Status................................ ................................ ................................ ................................ ..........37 4.3 Reindrift................................ ................................ ................................ ................................ .............42 Temakart................................ ................................ ................................ ................................ .............42 4.4 Naturressurser– sankingav bærog sopp,jakt, fangstog fiskeog ryddingav vegetasjon..............48 4.5 Besøksforvaltning ................................ ................................ ................................ .............................. 51 4.6Tekniskeanlegg,bygningerog inngrep i området................................ ................................ ............59 4.6.1Bygningerog anlegg................................ ................................ ................................ ...................59 4.7Motorisert ferdsel................................ ................................ ................................ ............................. 66 4.8Kulturminnerog kulturlandskap................................ ................................ ................................ ........77 4.9 Undervisning,formidlingog forskning................................ ................................ .............................. 78 5 FORVALTNINGSOPPGAVER OGTILTAK ................................ ................................ ................................ ..... 80 5.1 Oppsyn................................ ................................ ................................ ................................ ...............80 5.1.1Statusog mål................................ ................................ ................................ .............................. 80 5.2 Oppfølgingav skjøtselstiltak................................ ................................ ................................ ..............81 5.3 Overvåkning ................................ ................................ ................................ ................................ .......82 3 Side 13 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 5.3.1Statusog mål................................ ................................ ................................ .............................. 82 5.4. Informasjonog tilrettelegging................................ ................................ ................................ ..........83 6 SAKSBEHANDLI NG................................ ................................ ................................ ................................ ... 85 6.1 Forvaltningsmyndigheter................................ ................................ ................................ ..................85 6.2 Lovverk,føringerogforvaltning................................ ................................ ................................ ........86 6.2.1Verneforskriftene................................ ................................ ................................ .......................86 6.2.2Naturmangfoldloven................................ ................................ ................................ ..................86 6.2.3Forvaltningav verneforskriften................................ ................................ ................................ .. 89 6.2.4Dispensasjonsbestemmelsen ................................ ................................ ................................ ..... 89 6.2.5Forholdettil andrelovverk................................ ................................ ................................ .........90 6.2.6Generelleretningslinjerfor saksbehandling................................ ................................ ..............91 6.2.7Utenforliggendevirksomhet................................ ................................ ................................ ......93 6.2.8Oppfølgingav ulovligheter– håndhevingog sanksjoner................................ ...........................93 7 LITTERATUR ................................ ................................ ................................ ................................ .............95 8 VEDLEGG ................................ ................................ ................................ ................................ ..................97 4 Side 14 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Sammendrag Forvaltningsplanenfor Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde medViglåa, Litlrien, Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater trekkeroppretningslinjerfor behandlingav sakeretterverneforskriftene. Forvaltningsplanenforeslårogsåtiltak for deulike aktiviteteneog brukerinteressene i området.Retningslinjenei forvaltningsplanener genereltikke juridisk bindende,menretningsgivendefor Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde og de fem naturreservatene. Unntaker derforskriftenvisertil forvaltningsplanen. Forvaltningsplanener utarbeideti regi av Fylkesmanneni Sør-Trøndelag.Det tidligere rådgivendeutvalgfor Skardsfjellaog Hyllingsdalenhargitt innspill til planen.Uttalelsertil kunngjøringenav oppstartav forvaltningsplanarbeidet er ogsåvurderti arbeidetmedplanen.I sluttfasenav arbeidetharogså Verneområdestyret for Skardsfjellaog Hyllingsdalenblitt involvert i arbeidet. I arbeidetmedforvaltningsplanenhardetblitt definertenkeltespesielleog sårbare naturkvaliteter. For dissekvaliteteneer detutarbeidetbevaringsmål.Bevaringsmålskal være målbareog skaldefineredentilstandenmanønskerennaturkvaliteti verneområdetskalha. Bevaringsmålene skalfølgesoppog gjøredetletterefor forvaltningenå registrereendringeri naturkvalitetene. Forvaltningsplanenveiervernmot bruk innenfor rammeneav verneforskriftene. Når deter motstridendeinteressermellombruk og vern,skalbrukerinteressene vike til fordel for verneformålet.Dettefølger sentraleretningslinjerog hensiktenmedvernet.”Føre-var-prinsippet” er viktig i forvaltningenav verneområder. Forvaltningsplanenbestårav tre hoveddeler:eninnledningmedbeskrivelseav verneprosess og regelverk,endel sombeskriverdagensstatusi verneområdene og endel sombeskriverhvordan forvaltningenav verneområdene vil bli. Forvaltningsplanenangirbehovetfor tilretteleggingog informasjon.Forvaltningsmyndigheten haret spesieltansvarfor dissearbeidsfeltene,mendetkreves et godtsamarbeidmedandre aktørerog arbeidetkan/børgjennomføresi samarbeidmedStatensNaturoppsynog andre. 5 Side 15 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 1 INNLEDNING 1.1 Vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen lan dskapsvernområde, med Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan, Djuptjønna og Finnfloen naturreservater Arbeidetmedå utredeverni områdetSkardsfjella– Hyllingsdalenstarteti 2002og ble formelt avsluttetmedvernevedtaki januar2009.Bakgrunnenfor å settei gangverneplanarbeidet var NOU 1986:13– Ny landsplanfor nasjonalparker , somkom medforslagtil etableringav nye størreverneområde r, bådenasjonalparkerog landskapsverno mråder.Et av denyeområdenei planenvar Hyllingsdalen.Med bakgrunni NOU 1986:13og høringsuttalelsene til denne utarbeidetregjeringenSt.meld.nr. 62 (1991-92) – ny landsplanfor nasjonalparkerog andrestørre verneområderi Norge. Fylkesmanneni Sør-Trøndelag harværtansvarligfor å utarbeideverneforslaget.Arbeidetmed verneplanenkom formelt i gangdaFylkesmannenmeldteoppstartav planarbeideti brevav 13.12.02om å oppretteHyllingsdalenlandskapsvernområde i Rørosog Tydal kommuner.De berørtekommuneneRørosog Tydal harværtinvolvert i vernearbeidetgjennomdeltakelsei referansegrupper. Den9. januar2009ble Skardsfjellaog Hyllingsdalen landskapsvernområde medViglåa, Litlrien, Tjerråøyanog Djuptjønnanaturreservater opprettetvedKongeligresolusjon.Det totalearealet somer verneter 326,4km2. Størstedelenav arealeti landskapsvernområdet meddefire naturreservater er privat grunn.Andelenstatsgrunnutgjør9 %. Finnfloennaturreservatble vernet21.desember1990, og dekkeret arealpå1.340dekari Røros kommune.Figur 1 viserkart overområdene. 6 Side 16 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Figur 1: OversiktskartoverSkardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde medtilhørende naturreservater 7 Side 17 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 1.2 Verneområder i Norge Opprettelsenav landskapsvernområder og naturreservater hjemleti naturmangfoldloven.I naturmangfoldlovens formål, § 1, heterdetat «Lovens formål er at naturenmeddenbiologiske, landskapsmesssige og geologiskemangfoldog økologiskeprosessertasvarepåvedbærekraftig bruk og vern,ogsåslik at dengir grunnlagfor menneskenes virksomhet,kultur, helseog trivsel, nåog i fremtiden,ogsåsomgrunnlagfor samiskkultur. Videreer detnaturmangfoldlovens §§ 36 og 37 somgir dendirektehjemmelenfor opprettelsenav landskapsvernområderog naturreservater. Verneområdene sominngåri denneforvaltningsplanener verneti medholdav dengamle naturvernlovenav 19. juni 1970, menforvaltningenframovervil skjei medholdav naturmangfoldloven . 1.3 Soneinndeling av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde Påvernekarteter Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde inndelti to soner,A og B (sevedlegg7), i forhold til hvordannoenbrukerinteresser kanutøves, herunderogsåmotorferdsel i denforbindelse. Denviktigsteog lettesttilgjengeligebjørkeskogeni forhold til skogsdrifter i soneB, menssoneA utgjøresav fjellområderog vanskeligtilgjengeligskog.Reglenefor skogsdrifter noemerliberalei soneB. Kap. 4.2. redegjørnærmerefor retningslinjenefor skogsdriftog hogsti deto sonene. Det er noenmindrearealermeddyrkamarki området, og disseligger i soneB. Retningslinjerfor drift av disseskalfastsettesi forvaltningsplanen , jf. forskriftens§ 3 punkt1.2.c. Det er videregenerelttillatt medanleggav sanketrøerog nødvendiggjerdingi soneB (forskriftens§ 3 punkt1.2.d), mensi soneA harreindriftagenerelttillatelsetil å setteopp midlertidigegjerder. 8 Side 18 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 1.4 Forvaltn ingsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen lan dskapsvernområde, med Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan , Djuptjønna og Finnfloen naturreservat er I følgeverneforskriftens§ 5 for Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde, skaldet utarbeidesenforvaltningsplanmednærmereretningslinjerfor forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging,informasjonmv. Forvaltningsplanenskalgodkjennesav Miljødirektoratet. I planeninngårentiltaksplan( vedlegg14). Planenslevetider 10 år. I følgeverneforskriftens§ 8 for Viglåa, Litlrien, Tjerråøyannaturreservatog Djuptjønna naturreservat,kanforvaltningsmyndigheten, eller denforvaltningsmyndighetenbestemmer, gjennomføreskjøtselstiltakfor å fremmefredningsformålet.Det kanutarbeidesforvaltningsplan, somkaninneholdenærmereretningslinjerfor gjennomføringav skjøtsel. Forvaltningsplanener et praktiskhjelpemiddeltil å opprettholdeog fremmeverneformålet.Den skalsamtidigsikreenforutsigbarog enhetligforvaltningav verneområdetvedå gi konkrete retningslinjerom bruk, skjøtsel,informasjonog eventuelltilrettelegging.En forvaltningsplaner genereltikke et juridisk bindendedokument,mengir retningslinjerfor forvaltningenav områdeti henholdtil verneforskriften.Planener derimotjuridisk bindendenårverneforskriftenvisertil forvaltningsplanensretningslinjer.Dettegjelderflere punkteri verneforskriften. Verneforskriftenblir fastsattvedvernevedtaketog dannerrammenfor innholdeti forvaltningsplanen.Gjennomforvaltningsplanenkandetikke gis tillatelsetil tiltak somer forbudti verneforskriften.Likedankanikke tiltak somdeter gitt direkteåpningfor i verneforskriftenforbysgjennomforvaltningsplanen.Forvaltningsplanenskalavklarenærmere hvasomkaneller børtillatesmedutgangspunkti verneverdierog formål. Forvaltningsplanenharet langsiktigperspektiv.Denbørrevideresførstegangetterfem til sju år, deretterhverttiendeår. Det er forvaltningsmyndighetens ansvarå forestårevidering. Bevaringsmålene vil bli reviderti samsvarmednasjonalestandarderfor disseog for overvåkning,uavhengigav tidspunktetfor revisjonav forvaltningsplanen.Dettearbeidetvil være et viktig grunnlagvedrevisjonav forvaltningsplanen. Gjennomplanarbeideter ulike brukerinteresser og problemstillingergjennomgått.Erfaringenfra forvaltningsarbeideti tidenetterat områdetble vernetog vedtakgjort av dettidligererådgivende utvalgfor Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde, harværtmedå dannegrunnlaget for denfremtidigeforvaltningog dispensasjonspraksis. ForvaltningsplanenomhandlerogsåViglåa, Litlrien, Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloen naturreservater. Verneforskriftenfor naturreservatene er strengereennfor landskapsvernområdet, og er tilpassetnaturkvalitetenei området. 9 Side 19 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 1.4.1 Hvorfor forvaltningsplan? Hensiktenmedå utarbeideenforvaltningsplanfor landskapsvernområde t meddefem naturreservatene er å få samlaoversiktoverog behandlingav aktuelleproblemstillinger. Hovedformåletmedforvaltningsplanener å trekkeoppretningslinjerog konkretiserefellesmål for forvaltningen,slik at formåletmedetableringenav verneområdetblir ivaretatt.Det er videre et mål at forvaltningsplanenskaletableregoderutinerfor samarbeidog oppgavefordeling mellomaktørerlokalt, regionalt og nasjonalt.Forvaltningsplanenvil ogsåfungeresomen veilederfor brukereav området,deriblantgrunneiere,kommunerog frivillige organisasjoner. 1.4.2 Hvem utarbeider forvaltningsplanen? Utarbeidingav forvaltningsplanenharskjeddi etterkantav vernevedtakfor verneområdene . Forvaltningsmyndigheten er ansvarligfor å utarbeideforvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten harfram til den21.03.2013ligget hosFylkesmanneni Sør-Trøndelag, somharlagetet utkasttil forvaltningsplan.Den21.03.2013ble Verneområdestyre t for Skardsfjellaog Hyllingsdalenkonstituertog styrethari egensakgodkjenthøringsversjonen av forvaltningsplanen . 1.4.3 Forvaltningsplanen og vurdering er etter naturmangfoldlovens§§ 7-12 Selvom områdeter vernetetterdengamlenaturvernlovenav 1970,skalforvaltningsplanennå utarbeidesetterrammergitt i naturmangfoldloven. For behandlingav dispensasjonssøknader etterverneforskriftenskal demiljørettsligeprinsipperi naturmangfoldloven s §§ 8-12 brukes,jf. § 7. Kapittel 6.2.6utdyperdette. 10 Side 20 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 2 GENERELL BESKRIVELSE AV SKARDSFJELLA HYLLINGSDALEN 2.1 Områdebeskrivelse Verneområde neutgjøret størresammenhengende relativt urørtnaturområdebeliggendei Røros og Tydal kommuner.Verneområde nekanlandskapsmessig grovt settdelesi to: Rien-Hyllingen-bassengetopptil Hyddsjøenog Fjellområdenenordfor Vigelsjøenfram til Skardøra Rien-Hyllingenområdetsbassengbestårav storesjøer,Rien,Hyllingen, Øversjøenog Rihåen medfjell i vest,nordog øst. I nordvestog mot sørvestgårdetrelativt lavedaler.I østgårHyddas dalførenestenjamt overi Grøndaleni Härjedalen. Det dominerendeinnslagetav vegetasjonener devide fjellbjørkeskogenesomblir avbruttav åpnevannflater,nakneåserog fjell, setervollerog storemyrområder.Skoggrensengårmellom 780og 940moh. Hyddfossener enav defå intaktefossenei området.Glommameandrerer i denstore issjøterrassen nedmot Aursunden. Områdenenordog vestfor Vigelsjøenog inn mot Skardøradomineresav høyefjell, Firkantkista (1198moh),Ijsengealta(1525moh)og Skardsfjella(1546moh).Disseharet klart høyalpint preg.SjøenLangener et betydeliglandskapselement i devestligeområdene.I grenseområdet mot østligger destorefjellsjøeneSoenehke jaevreog StoreSkardørsjøenpågodtover1000moh. Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde ligger i kommuneneRørosog Tydal i Sør2 2 Trønderlag,hvorav164,2km i Tydal og 149,7km i Røros. Viglåa, ca.7,2 km2, Litlrien, ca.0,6 km2, Tjerråøyan,ca.0,57km2 og Djuptjønnanaturreservat, ca.4,1 km2, ligger i Røroskommune. Verneområdene dekkertil sammenet arealpå326,4km2. Nedbørsmengden i områdeter påca.660mm pr. år. Årlig middeltemperaturer påca.0 °C. Nedbørskurvener to-toppetmedet primærtmaksimumi juli -augustog et sekundærti januarfebruar.Dettegir stabiltog ganskelangvarigsnødekkeog rikelig nedbøri sommerhalvåret. 11 Side 21 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 2.2 Brukshistorie Verneområde neble tidligerestortsettbrukt til jakt, fangstog fiske i steinaldertiden.I tillegg har reindriftensattsinespori området.Sporetterslåttog setringer mindrefremtredendeinnenfor verneområde neenni lavereliggendeskogtrakternærmerebebyggelsen.Årsakentil at gårdssamfunnet etteralt å dømmeikke harutnyttetområdenelike intensivtsomandrestederkan væremange.Det haraldri værtnoenstorbefolkningi denærmestebebygdeområdene,som Stugudalenog Brekken.Man harmuligenshattsågodtilgangpåutmarksbeiternær gårdsbebyggelsen at detikke harværtnødvendigå utnyttemerfjerntliggendefjellområderi sammegrad.En annenfaktor kanværeat denærmestegårdsområdene trolig alltid harhatten solid interessei jakt- og fangstmulighetene i fjelltraktene,slik at denøkonomiskebasiseni de fjellnærebygdeneharbeståttav flere elementerenngårdsdriftenalene.Områdeneharogsåvært brukt av samiskegrupper,sikkertdokumentertsiden1600-tallet, dadeførsteskriftlige kildene om detteopptrer. Jordbruketharhersomellersi landetgjennomgåttstoreforandringer.Utmarkable utnytteti langt størregradtidligere.Tidligereble myeav foret hentetfra utmarka.Storedelerav Hyllingsdalen ble utnyttet til utmarksslått.De flesteproduktivemyrenei områdethartrolig værtslått. Utmarksslåttenavtokgradvisi intensitetutoverpå1900-tallet, og opphørtehelt på50-60-tallet. Seterbruketpågikktil ca.1970i Rørosog opphørtepåbegynnelsenav 1950-tallet i Tydal. Råvolleni Røroshaddeenperiodefastbosetting.Fangstog fiske var sværtviktig som tilleggsnæringerpådenneplassen.De drevogsåmedturismeog båtutleie.I Hyddkrokenvar det to bruk på1880-tallet. Fastbosettingble detslutt påi 1953,og etterdetharHyddkrokenværtet feriested.PåJonasvollenvar detfastbosettingi reindriftafram mot ca.1960. 2.3 Verneformål og forvaltningsmessige utfordringer Verneforskriften e Verneforskriftene for verneområdene ligger somvedlegg1 - 6. Formål I formålsbestemmelsen e fremhevesområdenesegenart/særtrekk. I landskapsvernområdet er landskapetsentralt.Ogsånaturtyper,vassdrags natur,fjellbjørkeskogog kulturminnerer vesentligei Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde. I detilliggendenaturreservater fremhevesi førsterekkevåtmarksområder medrikt fugleliv. 12 Side 22 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde § 2 Formål FormåletmedSkardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde er å ta varepået størrenaturområde somer relativt lite påvirketav tyngretekniskeinngrep,meddetbiologiskemangfoldsompreger landskapet.Denurørtevassdragsnaturen knyttettil Glommaskilder er herav særligverdi. Fjellbjørkeskogenskalivaretassomenviktig del av landskapsbildet . Vernetomfatterogsåverdifulle innslagav kulturlandskap,kulturminnerog sammenhengen mellomdisse,særligdetallrike samiske kulturminner. Allmennhetenskalgis anledningtil natur- og landskapsopplevelse gjennomutøvelseav tradisjoneltog enkeltfriluftsliv medliten gradav tilrettelegging. Ivaretakelseav naturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdet er viktig for samiskkultur og næringsutnyttelse. Områdetskalkunnebrukestil reindrift. Viglåa naturreservat § 2 Formål Formåletmedfredningen er å bevareet tilnærmeturørtbjørkeskogsområde medsitt biologiskemangfold i form av naturtyper,økosystemer,arterog naturligeøkologiskeprosesser.Områdetharogsåsærskilt vitenskapeligbetydningsomreferanseområde og er egenarteti form av at det er et av demest urskogsnære bjørkeskogsområder i Rørosdistriktet. Ivaretakelseav naturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdet er viktig for samiskkultur og næringsutnyttelse. Områdetskalkunnebrukestil reindrift. Djuptjønna naturreservat § 2 Formål Formåletmedfredningener å bevareet urørtog spesieltvåtmarksområde medsitt biologiskemangfoldi form av naturtyper,økosystemer,arterog naturligeøkologiskeprosesser.Områdetharogsåsærskilt vitenskapeligbetydningsomreferanseområde og er egenarteti form av et rikt fugleliv knyttettil vannog våtmark. Ivaretakelseav naturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdet er viktig for samiskkultur og næringsutnyttelse. Områdetskalkunnebrukestil reindrift. Tjerråøyan og Litlrien naturreservat § 2 formål Formåletmedfredningener å bevareet urørtog spesieltvåtmarksområde medsitt biologiskemangfoldi form av naturtyper,økosystemer,arterog naturligeøkologiskeprosesser.Områdetharogsåsærskilt vitenskapeligbetydningsomreferanseområdeog er egenarteti form av rik forekomstav eutrofe (næringsrike)vierkrattog et rikt fugleliv. Ivaretakelseav naturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdet er viktig for samiskkultur og næringsutnyttelse. Områdetskalkunnebrukestil reindrift. 13 Side 23 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Finnfloen naturreservat Kap III Formåletmedfredningener å bevareet stort,variertmyrsystemi Rørosregionen, medet rikt plante- og dyreliv. Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde er et størrenaturområdesomer relativt lite påvirketav tyngretekniskeinngrepog medet biologiskmangfoldsompregerlandskapet . Den urørtevassdragsnaturen knyttettil Glommaskilder er herav særligverdi. Fjellbjørkeskogener en viktig del av landskapsbildet.Områdetharogsåverdifulle innslagav kulturlandskap, kulturminnerog sammenhengen mellomdisse,særligdetallrike samiskekulturminner.Det er flere gamlehibakkerfor fjellrev i området,og på grunnav ulike forvaltningstiltakharområdeti dagregelmessigtilhold av fjellrev. Litlr ien og Tjerråøyannaturreservat er er egenarteti form av rik forekomstav næringsrike vierkrattog et rikt fugleliv. Viglåa naturreservater egenarteti form av at deter et av demest urskogsnære bjørkeskogsområder i Rørosdistriktet.Djuptjønnanaturreser vat er egenarteti form av et rikt fugleliv knyttettil vannog våtmark.Finnfloennaturreservater egenarteti form av at det er et størresammenhengende myrområdemedet rikt og variertdyre- og planteliv. Aktiv seterdriftinnenforverneområdeter opphørt, menbevaringsverdienav anleggeneer jevnt overhøy,fordi devitner om envirksomhetsomharvært.Somelementeri landskapetviserde hvor manfant grunnlagfor å etablereseterdrift.NedreHyllingsvollen/Flatavollenskiller segut medstorkulturvernverdiut fra sporeneettertidlige tidersaktivitet somfinnesi og rundtanlegget. Kulturminnerrelaterttil jakt og fangsteksemplifisertgjennomboplasserog andreoppholdssteder fra steinbrukendetid, samtfangstanlegger verdifulle elementeri verneområde ne. Videreer det tallrike samiskekulturminnerinnenforverneområde ne. Områdeneer ogsåi dagviktig somvår-, sommer- og høstbeitefor rein.Fratidligeretider er detdokumentertomfattendebruk av området fra nomadiskreindrift gjennomfunn av gamlesamiskeboplasserog melkegroper. 2.4 Natur faglige verdier 2.4.1Landskap og geologi I geologisksammenheng er områdenei Rørosgrovt settdelt i tre medkalkrik fyllitt og Rørosskiferi denvestredel (fra Rienog vestover),dominansav metaarkoseog øyegneisi et midtreparti og granitt/granittiskgneisog metarhyolitti østredel. I Tydal dominerer granitt/granittiskgneisog metarhyolitt,bortsettfra Møsjødaleni sørvest,hvor deter metaarkose. 14 Side 24 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Hovedtrekki landskapet,somvariasjonmellomhøyfjell, vidderog dalerer gjerneet resultatav berggrunnensegenskaperog densutviklingshistorie.For eksempeldannergrunnfjelletsharde bergarterhøyområdenei øst,menslettereeroderbarebergarterfins i lavområdenerundtRien. Mangelandskapselementer kanhasin opprinnelsei fjellkjededannelsen, medoverskyvningerog foldingerav storebergartsflak(dekker)oppåhverandre,forkastningermedmer.Det vi seri dag er bareresterav fjellkjedenetterlangtids nedtæring. Storedelerav Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde er inngrepsfrinatur,slik dette er definertsomnaturområderlengreunnastørretekniskeinngrepenn1 km. Områderover5 km fra tekniskeinngrepkallesogsåvillmarkssone,og storpartenav Skardsfjella-massiveter i denne sonen(figur 2). 15 Side 25 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Figur 2. Kart overinngrepsfrinatur i verneområdene i Skardsfjellaog Hyllingsdal-området.De ulike sonerviseravstandfra størretekniskeanlegg/inngrepsomveier,kraftledninger,regulerte vannog vassdragm.m. Sone1-3 km fra tekniskeinngrep Sone3.5 km fra tekniskeinngrep Soneover5 km fra tekniskeinngrep(villmarkssone) 16 Side 26 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 2.4.2 Vegetasjonog flora Mellom 40 og 50 % av Ridalenog Hyllingsdalener dektav bjørkeskog.De største, sammenhengende områdenemedsnaufjelli Rørosligger i nordøstog østfor Rien.Fjellområdeti sørmellomHyll ingsdalenog Vauldalener meroppdelt,menbotanisk interessant.Mindre lommermedskogfinnesogsåinnoveri fjellet, bl.a.vedvesleHyddsjøenog i sørskråningaav Haftorstøten. I Tydal er områdeti størregraddekketav fjell, og fjellbjørkeskogav noeomfangfinneskun ned mot Langenog i Møsjødalen.I fjellet er vegetasjoneni Tydals-deleni hovedsakfattig, menrikere partierfinnes,for eksempeli Gråsida-området.Fjellbjørkeskogenvariererfra relativt fattig finnskjegg-typetil sværtrike lågurt- og høgstaude typer. De rikesteskogområdene finnesi områdetrundtStorelva,Øversjøenog nordendenav Rien, områdetRihåa,Litjhåa og Finnfloklumpenesøri Nesset,områdetrundtNedreViglåa, Hyllingstjønnaog østendenav Hyllingen. Lite næringskrevende vierkrattopptrerofte i tilknytning til mellomrikemyrtyperog påelve- og bekkebredderoverskoggrensa.Denenesteartenav betydningi busksjikteter lappvierog krattenedekkersomregelmegetsmåarealer.Av størstbetydningi vernesammenheng er de næringsrike(eutrofe)krattenei delaveredeleneav området.Dissefinner vi langskantsonenei ØvreHydda,somrelativt storebestandpåsørdelenav Finnfloenog sommannshøye,nesten ugjennomtrengelige kratt pånordvestsidaav Rienog Øversjøen. Områdeter rikt påmyrer,særligunderskoggrensa.Genereltforekommerderikeremyrtypenei denvestredelen,i sammeområdesomderikereskogtypene,mensfattigemyrerforekommeri østog nord.MyrenevedRien,Hyllingen og Finnfloener meget varierteog omfatterdetmesteav derikeremyrtypersomfinnesi Rørosområdet. Størremyrerfinnesspredtoverheleområdet;de størsteer Finnfloenmellom Rienog Hyllingen (ca.2-2,5 km²) og myrenerundtnordendenav Rien.Mindre myrerfinnesi mengdeopptil ca950m; overdettenivåetblir demersparsomme. Fjella nordfor Hyllingen ligger omtrenti sin helheti sparagmittsonen medunntakav Haftorstøtenog smådolomittkalkfelteri Storhøgdaog rundtVigelsjøen.Fjellvegetasjonen er utpregetnæringsfattig,og lite kravfulle lyng- og lavheiergårtil toppspådeflestefjella. Størstedelenav arealeter dekketav krekling-røsslyng-hei eller blåbærhei.Ryggenebærer vanligviskrekling-greplyng-hei, meni delerav sparagmittområdet er ryggeneuten jord og vegetasjon.Fjellpryd kanopptrerikelig i dennetypen,for eksempelpåHyllingsvola.Størstareal harfattig vegetasjon . Rik fjellvegetasjonfins hovedsakeligpåHaftorstøten,Dagvolaog Gråsida. Sterktkulturpåvirketearealerdekkermegetsmåarealeri Hyllingsdalen,mensbeiting harsattnoe pregpåvegetasjonenmangesteder. Slåttemyrog slåttemarker gitt statussomutvalgtenaturtyper etternaturmangfoldlovens § 52. Beggenaturtypenefi nnesi landskapsvernområdet (sekap.2.4.5) 17 Side 27 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Flererødlistedekarplantearterer funneti verneområdet(tabell1). Av disseharsvartkurlestatus somprioritert art etternaturmangfoldlovens § 23. Huldrestarrer ogsåtil vurderingfor å få denne statusen. Tabell 1. Karplantearterpå rødlistai verneområdet(Kålåset al. 2010). EN = Sterkttruet, VU = Sårbar, NT = Nærtruet. Artsnavn Svartkurle Nigritella nigra Høstmarinøkkel Botrychiummultifidum Huldrestarr Carexheleonastes Sprikesnøgras Phippsiaconcinna Håndmarinøkkel Botrychium lanceolatum Myrtust Kobresiasimpliciuscula Hvitkurle Pseudorchisalbida Jøkelstarr Carexrufina Lappveronika Veronicaserpyllifolia humifusa Dvergsyre Koenigiaislandica Lokalitet Øversjøen Rødlistestatus EN Referanse Elven1978 NedreHyllingsvollen VU GunnarBorgos VU Rohde2003 Skardsfjella VU Gaukbekken NT Moen& Lyngstad 2003 Fondal1958 Myrer i Støveldalenøst for Rihåa,sørvestfor Hyllingsvollen, nordendenav Rien Langvikodden NT Rohde2003 NT Elven1985 Fjella østfor Rien NT Rohde2003 Utløp Tjerråaog NT Sandbekken/Storbekken Rohde2003 Fjella østfor Rien Rohde2003 NT 2.4.3 Fugle- og dyreliv En storvariasjoni naturtypergjør at områdetharet rikt og mangfoldigdyreliv. De områdenesom skiller segut somsværtviktig for faunaeni områdeter Skardsfjella,Møsjødalen,Hyddsjødalen, våtmarksområdene Åbbårholettil Litlrien inkludertvestsidaav Øversjøen,våtmarksområdet mellomStorhåenog Knuglanog Finnfloen.ViderepekerHyddhåen/Storhåen vedTorsvollenseg ut somenviktig rasteplassfår vannfuglerpåvårtrekk,mensViglfjella er leveområdefor jerv og fjellrev. Fugler I denhøgalpineregionener detbarefjellrype og snøspurvsomharfotfeste. 18 Side 28 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 I denmellomalpineregionenfinner vi i tillegg spurvefuglartersomheipiplerkeog steinskvett, samtvadefuglersomboltit. I litt mer«frodig»terrengfinnesogsåheilo. I denlågalpinesonen,i områdermedmyevier-, bjørk- og einerkratt,finner vi lirype, blåstrupe, løvsanger,lappspurvog sivspurv.I tilegg er fjelljo og jorduglekarakterarteri åpnereområderi år medet minimumantallav smågnagere. Fjellbjørkeskogendomineresav løvsangerog bjørkefink, samtgråsisiki år medgodfrøsettingpåbjørka.I myrområdeneog langsvassdragene finneset bredtutvalgav ande- og vadefugler.Rødstilkog enkeltbekkasiner nok devanligsteav vaderne, og mangeparav heilo,vipe, grønnstilk,gluttsnipe,strandsnipe,rugde,småspovehekkerårlig. Av andefuglerer krikkand,brunnakke,toppandog laksandvanligst.Ellershekkerartersomsmålom, svartand,havelle,trane,sandlo,skogsnipe,svømmesnipe, fiskemåke,rødnebbterne, dvergfalk, tårnfalk,haukugleog gulerle(Fylkesmanneni Sør-Trøndelagv/Reinsborg2003,Fylkesmanneni Sør-Trøndelagv/Rohde2003).Periodevishekkerogsåkongeørni området. Av truede,sårbareeller sjeldnefugleartersomer oppførti pårødlista(Kålåset al. 2010)hekker sjøorre,svartand,storlom,jaktfalk, dobbeltbekkasin,fjellmyrløper,brushane(usikkertom den fortsattgjør det),vipe, strandsnipeog fiskemåkeregelmessig.I tillegg hekkertrolig noenpar stjertand,bergandog myrhauknestenårlig, mensstorspove,hettemåke,makrellterne,varslerog stærantageligkanhekkeenkelteår. 19 Side 29 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Tabell 2. Fuglearterpå rødlistasomynglermereller mindreregelmessigi verneområdet.CR= Kritisk truet, EN = Sterkttruet, VU = Sårbar,NT = Nærtruet. Artsnavn Bergand Aythyamarila Myrhauk Circuscyaneus Brushane Philomachuspugnax Stjertand Anasacuta Sjøorre Melanittafusca Svartand Melanittanigra Storlom Gaviaarctica Jaktfalk Falco rusticolus Vipe Vanellusvanellus Fjellmyrløper Limicola falcinellus Dobbeltbekkasin Gallinagomedia Storspove Numeniusarquata Strandsnipe Actitis hypoleucos Fiskemåke Laruscanus Stær Sturnusvulgaris Lokalitet Rødlistestatus Hyllingen,Storhåen VU Hyllingen, VU Finnfloen,Øversjøen Ikke stedsangitt VU Referanse Rohde2003, Reinsborg2003 Rohde2003 Rohde2003 Storhåen NT Reinsborg2003 Fleresteder NT Fleresteder NT Fleresteder NT Minst to kjente territorier Fleresteder NT Finnfloen NT Rohde2003, Reinsborg2003 Rohde2003, Reinsborg2003 Rohde2003, Reinsborg2003 Rohde2003,Tydal kommune Rohde2003, Reinsborg2003 Rohde2003 Fleresteder NT Rohde2003 Ikke stedsangitt NT Rohde2003 Fleresteder NT Fleresteder NT Ikke stedsangitt NT Rohde2003, Reinsborg2003 Rohde2003, Reinsborg2003 Rohde2003 NT Pattedyr Det er observertca. 11 arterav pattedyr innenverneområdet(Fylkesmanneni Sør-Trøndelag v/Rohde2003), menfaunaenav smågnagere er dårlig undersøkt. Av hjortedyreneforekommerelg og rådyrregelmess ig sommerog høst,menhjortenforeløpigmå ansessomstreifendei området.Det er myesomtyderpåat hjortendesenereår er blitt et mer vanlig syn. Hareforekommerjevnt utbredti heleområdet,og beverhytterer påvistflere stederpåRørossida 20 Side 30 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 av verneområdet . Av andreplanteetereforekommer nok deflestesmågnagerartene somer registrerti fjellstrøk i Norge. Ulv, bjørnog gaupekanenkelteår opptrepåstreif gjennomverneområdet.Det foreliggerspredte observasjonergjennomflere år, og spesieltbjørnkannok i storgradhaværttil stedeutenå ha blitt oppdaget.Jervforekommerpermanenti området. Enkeltobservasjoner og sporav jerv blir regelmessigrapportertfra verneområdet.Oterforekommerlangshovedvassdragene. Rødrevfinnespermanenti verneområdetog harbl.a.tatt i bruk gamle fjellrevhi i forbindelsemed yngling.Uttak av rødrevsomet leddi handlingsplanfor bevaringav fjellrev, harmedførtat flere titalls rødrevharblitt skutti randsonentil verneområdetdesisteåra. Fjellrev finnespermanenti Sylan/Skardfjella-området.På svensksidei Sylan-Helagsfjellaer flere ynglingerblitt registrertdesisteåra.Enkeltobservasjoner og sporav fjellrev blir regelmess ig rapportertfra verneområdet.Sylanog Skardfjella/Viglfjellamedtilgrensende fjellområderpåsvensksideer i dagå ansesomenav deviktigsteskansenefor fjellreveni hele Skandinavia. Forsvinnerfjellrevenfra dettefjellmassivetvil detbli sværtlangtmellompopulasjonenei den nordligeog sørligedel av Skandinaviaog farenfor total utryddelsevil bli større. Verneområdet inneholdernoengamlehibakkerfra fjellrev. En bestmulig bevaringav dissestørre sammenhengende fjellområdeneer sværtviktig for å ivaretaleveområderfor fjellreven.Somet leddi handlingsplanenfor bevaringav fjellrev, ble det i 2008sattut individer fra detpågående avlsprosjektet(Dovre)i Sylan.I tillegg drivesstøtteforingav dissebådepånorskog svenskside. Dettearbeidetharnåbåretfrukter,dadetble påvistyngling pånorsksidei Sylanfor førstegang siden1989 i 2011.I 2014var dettre ynglingerpånorskside,meningeninnenforSkardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde. Tabell 3: Patterdyrarterpå rødlistasomynglermereller mindreregelmessigi verneområdet.CR= Kritisk truet,EN = Sterkttruet, VU = Sårbar,NT = Nærtruet. Artsnavn Fjellrev Alopexlagopus Jerv Gulo gulo Oter Lutra lutra Lokalitet Skardfjella-Viglfjella Rødlistestatus CR Heleområdet EN Hydda,Glåma, Viglåa VU Referanse Johansen2003, Tveite1996 Johansen2003, Tveite1996 Johansen2003 Krypdyr og amfibier Av krypdyr og amfibierer firfisle og frosk påvisti verneområdet(Fylkesmanneni Sør-Trøndelag v/Rohde2003). 21 Side 31 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 2.4.4 Kulturlandskap I Skardsfjella-Rien-Hyllingsdalen-områdetharutmarkai mangeår blitt brukt til forhøsting.Innen landskapsvernområdet harstorearealerværtbrukt til utmarksslåttog seterdrift,spesielti områdenenordog vestfor Rien.BådeområdenerundtRienog delerav Hyllingsdalenkan karakteriseressomutpregaseterområder. Lengstmot øst,i indredelerav Hyllingsdalen,har utnyttelsenværtminstog knyttettil områdenei umiddelbarnærhettil setervolleneog bosetningene. Aktiviteten avtok gradvisutoverpå1900-tallet, og etter1950var detslutt på utmarksslåtten.Tradisjoneltseterbrukble noenstederdrevetfram til ca.1970.I dagbestårbruken stortsettav ekstensivtbeiteav sauog rein, medunntakav endel storfe(ungdyr)sombeiter mer intensivtinnenet inngjerdaområdevedStorhåen,nordfor Rien.De flestesetervolleneer i bruk somfritidseiendommerog noenav disseslåsregelmessig(Øien,2011). Etterenkartleggingutført av NTNU Vitenskapsmuseet i 2011påverdifull kulturmarki Skardsfjella-Hyllingsdalenlandskapsvernområde (Øien2011), ble 13 seterlokalitete r vurdertog prioritert. Ingenav setrenei Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde kan kategoriseres somsværtviktige kulturlandskapslokaliteter, tilsvarendeA i DN-Håndbok13 (Direktoratetfor naturforvaltning2006).Likevel inneholderflere av lokalitetenekulturmarkav høyverdi, setabell4, herunderdenutvalgtenaturtypenslåttemark.Rihåvollen,Strikkertvollen og Røbekkvollener delokalitetenesomhardestørstebotaniskeverdieneog somligger nærmest opptil A-lokaliteter,menogsåområdetnordvestfor Hyllingstjønna,Litlkås-vollen, Hyddkroken, Haugavollen,NedreHyllingsvollenog Møsjødalsvollenharstorebotaniskeverdier,og alle representerer lokalitetersomklart faller innenforkategorienviktig kulturmarkslokalitet(B) i DNhåndbok 13. Alle disse9 lokalitetenekanværeaktuellefor tiltak somsikrerdebiologiskeverdiene,mender NedreHyllingsvollenog HyddkrokensammenmedRihåvollen,Strikkertvollenog Røbekkvollen prioriteresspesielt(Øien2011).For lokalitetenHyddkroken er detogsålagetet forslagtil skjøtselsplan(Øien2012). 22 Side 32 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Tabell 4: Samletoversiktoverde13 undersøktekulturmarkslokaliteteneiSkardsfjellaog Hyllingsdalen landskapsvernområde, medprioritet 1 – 3 i forhold til skjøtselog medverdi somnaturtype. Øien(2011) har verdisattendel lokalitetertil B – viktig. Øvrigelokaliteterer ikkeverdisatt,og for disseer verdien dermedlavereennB, dvs.C – lokalt viktig, eller at deikkehar noensærskiltverdi somnaturtype. For de lokalitetenesomer vurdertå ha størstverdi somnaturtypeer detsattverdi B+. Lokalitet Kommune Hevd 1 Møsjødalsvollen 2 Øyvollen 3 Råvollen 4 Strikkertvollen 5 Litlkåsvollen 6 Rihåvollen 7 NedreHyllingsvollen 8 Røbekkvollen Tydal Røros Røros Røros Røros Røros Røros Røros 9 Haugavollen 10 Jonasvollen 11 Hyddkroken Røros Røros Røros 12 Ø for Storhåen 13 NV for Hyllingstjønna Røros Røros Ingen Svak-god Svak-god God Svak-god Svak God Svakingen God-svak Ingen Svakingen God Ingen Prioritet i forhold til skjøtsel 2 3 3 1 2 1 1 1 Verdi som naturtype 2 3 1 B LavereennB B 3 2 LavereennB B B LavereennB LavereennB B+ B B+ B B+ 2.5 Kulturminner og kulturhistorie Kulturminnenesomer registrerti områdetkangrovt delesinn i tre kategorier: 1. forhistoriskekulturminner(steinalder) 2. samiskekulturminner 3. kulturminnertilknytta nyeretids bosetting I henhold til Lov om kulturminner definereskulturminner som alle spor etter menneskelig virksomhet, også lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturminnereldreennfra 1537og samiskekulturminnereldreenn100 år er automatiskfredeti medholdav kulturminneloven. De eldstekulturminneneer boplasserog andreoppholdssteder fra steinbrukendetid. Det er ikke gjort noendateringerav samiskekulturminneri Skardsfjellaog Hyllingsdalen landskapsvernområde, menmedall sannsynligheter deflesteav deregistrertekulturminnene 23 Side 33 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 innenfordeberørteområdeneeldreenn100år og er dermedautomatiskfredeti medholdav kulturminneloven. Det harblantannetblitt registrertfangstgroperog ildstederetterteltboplasseri samiskeområder, somi andreområderer daterttil jernalder.Det vil si at deer minst1000år gamle. Det er ikke mangefunn eller påvisningerav fornminner(eldreenn1537)i området.Disseer imidlertid automatiskfredet.Av bygninger,spor,grensemerkerog steingardersomharblitt observert,er detingensomskiller segut somspesieltverneverdigeenkeltstående elementer. Disseer allikevel bevaringsverdigeelementersomforteller om landskapetsbruk og historie. Alle stederhar”sin” historie.Viktigst for disseområdeneer faktisk historieneom hendelsersom foregikk i ufredsårene1717-1719og flyktningetrafikkeni årene1940-1945.Men dissehistoriene hari liten gradsattigjen fysiskesporetterseg. NedreHyllingsvollen/Flatavollenskiller segut somspesieltverneverdigut fra sporeneetter tidligeretidersaktivitet i og rundtanlegget.Hyddkrokenshistoriesomgårdsanleggi utmarkaer også av storinteresse.Denrepresenterer enmarginalbosettingsomer viktig somdokumentasjon av behovetfor dyrkbarmarki enperiodedabefolkningstalletnåddesitt høydepunkti forhold til hvadatidensdyrkingsmetoderog teknologiutviklingkunnebrødfø.Samtidigrepresenterer den muligenset tidlig anleggfra fastsamiskbosettingi overgangfra reinnomadisme. Når det gjelder samiskekulturminnerog kulturlandskaper det vanskeligå skille ut hva som er mest bevaringsverdigav de jevnt utbredtesamiskekulturminnenei verneområdet.Mange av dissekulturminneneer imidlertid trolig godt over 100 år gamle og dermedautomatiskfredet. Hyllingsdalen fremhevessom et kulturlandskapmed mange samiske kulturminner og stor tidsdybde.LikeledesfremhevesMøsjøensom et viktig områdemed bl.a en registrertgravplass. Videre skiller områdetøst for Gruvsjøklumpen,områdetøst i Hyllingen, områdetsørvestfor Storhyddsjøenog områdetved Knugltjønnasegut medstor tetthetav samiskekulturminner.Det pågår i perioden 2012-2014 et prosjekt om kartlegging av samiskekulturminner i regi av Rørosmuseet. Det antasat dettevil økekunnskapenom samiskekulturminner. PilegrimsleiagjennomSkardøraer ogsåav kulturverninteresse. Dener ogsåmerketsom turistforeningsrutei rutenettettil TrondhjemsTuristforening. 24 Side 34 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 3 BEVARINGSMÅL 3.1 Vurdering av kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget Det finnesrelativt myeeldrebotaniskkunnskapfra området, og dasærligfra Røros-delenav området. Idet naturforholdeneer relativt uendreti desiste10-år, vil ogsåeldrebotaniskkunnskap værerelevanti dag, kanskjebortsettfra kulturbetingaarter,idet tidligerekulturmarkgenerelter undergjengroing. Problemeter at eldreregistreringerofte er lite presisenårdetgjelder stedfesting,slik at detkanværevanskeligå kontrollere/verifiseretidligerefunn. Denbotaniske kunnskapenkankarakteriseressommiddelsgodi Røros-delenav områdetog sommiddelsgodtil dårlig i Tydalsdelenav området. Kulturpåvirkningenpå vegetasjonener barestedvisgodtkartlagt(Øien2011).Spesielt mangelfuller kunnskapennårdetgjelderforekomsterav denutvalgtenaturtypenslåttemyr,som nok harhattstorutbredelsei delavereliggendedelerav området, og daførstog fremsti Rørosdelen. Det er gjort endel fugle- og dyreregistreringeri området,slik at kunnskapenpådettefeltet må karakteriseressommiddelsgod. Bevaringsmålskal normaltlagesi forhold til naturtyperkartlagtetterNiN-systemet(naturtyperi Norge),mendetfinneslite slik kunnskapfor området.Det er kun kulturlandskapsregistreringene pånoensetervollerog kulturmarki tilknytning til tidligerebosettingpåRåvollenog Hyddkroken (Øien2011)somharnoeinformasjonetterNiN-metodikken,og disseregistreringenedekkeren sværtliten andelav verneområdet.Det foreslåshernoenbevaringsmåletterandrekriterier enn NiN-systemet,menbevaringsmålfor områdetmåvidereutviklesetterhvertsomny kunnskap gjør detterelevant. Trusler Truslenemot vernekvalitetenei Skardsfjellaog Hyllingsdalen-områdetmåsamletsettanseså værerelativt små.Det er enbetydeligbygningsmasse i området,mendenneer i hovedsaki de periferedelerog vil ikke økei nevneverdiggradsomfølgeav detforbudmot tekniskeinngrep somvernetinnebærer.Det er ogsået betydeligvolum av motorferdselknyttettil bygningene, mendenneer relativt stabili omfangog er i hovedsakknyttettil et ti-talls fasteveier/traséer. Kulturbetingavegetasjoni områdetholdesi dagi liten gradi hevd,slik at dener truetav gjengroing.Det er gjort registreringav delokalitetersomble ansettå hastørstpotensialefor å ha verdifull kulturmark, meddetresultatat ingenlokaliteterble registrertå ha verdi A, mens9 25 Side 35 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 lokaliteterharverdi B. Områdetansesut fra disseregistreringeneikke å ha sværtviktig verdi som kulturlandskapsområde. Skjøtselav lokalitetenemedverdi B måimidlertid vurderessomen oppfølgingav forvaltningsplanen.Det er liten kunnskapom slåttemyri området.Slik kunnskap børinnhentes,somgrunnlagfor å vurdereskjøtsel.Slåttemyri områdeter nåundergjengroing. Det er ogsåforekomsterav svartelistaarteri området,kanskjei førsterekkecontortafuru.Disse forekomsterbørregistreres og kartfestes,somgrunnlagfor å fjernedem.Nåværendeutbredelse anseså væresåvidt liten at contortafuruikke kansieså utgjøreentrusseli dag. Allmenn ferdseltil fots og påski haret visstomfangi området,og påsenvinterenkanslik ferdsel værenegativfor etableringav detidlighekkenderovfuglenekongeørnog jaktfalk. 3.2 Hvorfor bevaringsmål ? Formåletmedvernetav Skardsfjella-Hyllingsdalener å ta varepået størrenaturområdesomer relativt lite påvirketav tyngretekniskeinngrep,meddetbiologiskemangfoldetsompreger landskapet.Denurørtevassdragsnaturen knyttettil Glommaskilder er av særligverdi. Fjellbjørkeskogener enviktig del av landskapsbildet.Det er ogsåknyttetstore kulturminneinteresser til Skardsfjellaog Hyllin gsdalen,særligsamiskekulturminner.Områdeter dessutenviktig for friluftslivet. Naturreservatene harbiologiskmangfoldi form av naturtyper,arterog naturligeøkologiske prosesser.De omfatterurskogsnære bjørkeskogsområder i Rørosdistriktet,våtmarksområdermed rikt fugleliv og rike forekomsterav eutrofe(næringsrike)vierkratt.Områdeneharogsåsærlig vitenskapeligverdi somreferanseområder. Naturkvaliteter definertsomdenaturtypene,artene,geologienog landskapetsomskalbevaresi et verneområde.For spesifikkenaturkvaliteter kandetdefineresbevaringsmål.Bevaringsmål definererdentilstandenmanønskerat ennaturkvalitetskalha.Bevaringsmålskalværemålbare og kanfor eksempelpresiseresgjennommål for arealeller forekomstav bestemtearter. Hensiktenmedbevaringsmåler å dokumentereutviklingeni populasjonereller arealfor utbredelse.Registreringav bevaringsmåli verneområdene i Norgevil kunne bidratil å heve kunnskapenom utviklingenav denaturkvalitetenesomregistreresog årsakentil observerte endringeri utbredelse. Til hørendeovervåkningsprogram for verneverdier I hvertkapitteler detsattbevaringsmålfor utvalgtenaturkvaliteter.Det målageset konkret overvåkingsprogram knyttettil bevaringsmålene somherbeskrives,somenoppfølgingav 26 Side 36 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 planen. Det er aktueltå revidereovervåkningsprogrammet medtilhørenderegistreringsmetodikk oftereennselveforvaltningsplanen. Tiltak: - Lageovervåkingsprogram 3.3 Vegetasjon 3.3.1 Statusog bevaringsmål En rekkevegetasjonstyper i Norgeer rødlistede(Lindgaardog Henriksen2011). Det må gjøreset arbeide for å se på hvilke av disse som finnes i Skardsfjella-Hyllingsdalen. Verdifull kulturbetinga engvegetasjonfinnes spredt, og de viktigste lokalitetene er Strikkertvollen, Rihåvollen, Nedre Hyllingsvollen, Røbekkvollen og Hyddkroken (Øien 2011). Disse bør forsøkes opprettholdt gjennom et samarbeid mellom forvaltningsmyndigheten,SNO og grunneierne. Svartkurle,høstmarinøkkel,huldrestarrog sprikesnøgraser de fire registrerteartenesomer mest truet i området, men kunnskapsstatusen ansesikke å være så god at det er aktuelt å lage bevaringsmål for disse artene. Svartkurle er registrert ved Øversjøen, men nærmere stedsangivelseer ikke oppgitt. Svartkurleer i hovedsakknyttet til tidligere slåttemyr.Det har vært mye myrslått i området,men vi har liten kunnskapom statusfor naturtypenslåttemyri landskapsvernområdet. Dette bør følges opp med registreringer, som grunnlag for å vurdere skjøtselpå særligverdifulle lokaliteter og som grunnlagfor å vurdereå lage bevaringsmålfor slåttemyr. Høstmarinøkkeler en kulturbetingaart somer registrertpå Hyllingsvollen Nedre.Der drivesdet skjøtselav kulturmarka,slik at artenshabitatholdesintakt. Huldrestarrer registrertflere stederi området.Ved reinventeringerog supplerenderegistreringer sommeren2013,ble artenbaregjenfunnetpå en lokalitet innenforSkardsfjellaog Hyllingsdalen landskapsvernområdepå en lokalitet kalt Tallmyrdalen øst (øst for Hyllbekkvollen). Sprikesnøgras er enfjellplante knyttettil snøleierpåbaserikgrunn. I følgeArtskarter detgjort ett funn av arteninnenforlandskapsvernområdet i Tydal. Det ansesikke å værenoenspesielltrussel mot arteni området, slik at oppfølginggjennombevaringsmålog systematiskeregistreringerikke ansessomnødvendig. 27 Side 37 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Det er plantetnoecontortafurui Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde. Detteer en fremmedart somer uønsketi verneområdet,og somdermedmå fjernes.Det er ikke kjent at den harspreddsegi området. Det er noeplantetgrani ytterkantav verneområdene. Dennekan få ståtil dener hogstmoden,for såå avvirkes.Det skaldaikke plantesgranpånytt, menskogskal få kommenaturlig. Tabell 5. Bevaringsmålfor vegetasjon Naturtype/Art Bevaringsmål Mulige trusler lokale Tiltak Kulturbetinga engvegetasjon ved Strikkertvollen, Rihåvollen, Nedre Hyllingsvollen, Røbekkvollen og Hyddkroken Opprettholderesterav Redusert kulturbetinga beitetrykk og engvegetasjon av fraværav slått. typene D01 slåttemark og D04 naturbeitemark. Fremmedearter Contortafuru skal ikke forekomme innenfor verneområdene Overvåking Vurdere beiting/slått i aktuelle deler i samråd med grunneierne . Rydding kratt. SNO ansvarlig for registrering og rapportering. Hvert 5. år av Spredning, Fjerne contorta I løpetav 5 år. endring av fra området. naturmiljø i contortabestand Tiltak: - Lageoversiktoverrødlistedenaturtyperi verneområdene i Skardsfjellaog Hyllingsdalen, samt lagebevaringsmålfor denaturtyperdetteansesrelevantfor. - Registrereslåttemyr, vurdereskjøtsel. - Framskaffebedrekunnskapom derødlistedeplanteartenesvartkurle,høstmarinøkkel, huldregrasog sprikesnøgras i områdetog ut fra dettevurdereovervåking. - Lageoversiktoverforekomsterav contortafuru,somgrunnlagfor fjerning. 3.3.2 Trusler De lokaletruslenemot deregistrertenaturtypeneog artenei områdetsomikke er kulturbetinga blir vurderttil å værebegrenset.Ferdsel,og særligmotorisertferdselpåbarmark,vil kunnevære entrusselfor vegetasjonen. Kulturbetingavegetasjoner avhengigav beiting, ryddingog slåttfor 28 Side 38 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 å kunneopprettholdes.Derfor kanaktiv skjøtseli form av slått,ryddingog evt beitepåde registrerteforekomstenevurderes. Pgaat svartkurleharrødlistestatussomsterkt truetbørnyregistreringergjøresi områdetfor om mulig å vurdereytterligerebevaringstiltak.Plukking,grov terrengslitasjeog fraværav skjøtselvil væremestnegativtfor dennearten.For høstmarinøkkeler beiting/slåtti områdetaktuelle bevaringstiltak,mensopphørav beitingog slåttvil væretrusselbildet.Huldrestarrfinnesi områdeti følgetidligereregistreringer,menbarei form av eldrebeleggsomikke er nærmere kartfestet.Huldrestarrer påtilbakegangi Norge.Tilbakegangeni desørligesoneneskyldestrolig grøftingav myrene.Tilbakegangeni nordborealsone,somSkardsfjella-Hyllingsdalenligger i, er mervanskeligå forklare,menmangeav myreneharværtslåttemyrersomnåer utsattfor gjengroing.Sprikesnøgras er registrerti Skardsfjella,mennærmerestedsangivelse er ikke oppgitt.Det er derforvanskeligå vurderetrusselbildetfor sprikesnøgras før vi harfått bedre kunnskapom arten. Når detgjelderhuldrestarrer detgjort reinventeringer/nyka rtleggingi 2013, meddetresultatat artener gjenfunnetpåenlokalitet østfor Hyllbekkvollen, mendenfinnespå flere lokaliteteri nærheten , særligi Sølendetnaturreservat(Larsenm.fl. 2013). Klimaendringerog andreutenforliggendefaktorerutgjøren trusselmot utbredelseav noen naturtyper,særligvåteriksnøleier,samtfor sprikesnøgras. Dissefaktorenevil ikke verneforskriftenværei standtil å regulere. 3.4 Dyreliv 3.4.1 Statusog bevaringsmål I Skardsfjella-Hyllingsdalen-områdeter detfuglefaunaensomer bestdokumentert.I tabell2 er detoversiktoverderødlistedefugleartersomynglermereller regelmessigi verneområdet.Av pattedyrforekommerav rødlistedearterfjellrev (kritisk truet)og jerv (sterkttruet). Fjellrevener enav flere trueteartersomdeter utarbeidetnasjonalehandlingsplanerfor, og den 23.01.2015ble fjellrevenenprioritert art etternaturmangfoldlovens § 23. Innenfor verneområdene i Skardsfjellaog Sylanvar detflere ynglingerfram til for ca20 år siden,og nå drivesdetstøtteforingog uttakav rødrevsomtiltak for om mulig å få til reetableringi gamle hibakker.Det er ogsåsattut individer fra et egetavlsprosjektlokalisertpåOppdal.Dettearbeidet harnåbåret frukter, dadetble påvistyngling pånorsksidei Sylanfor førstegangsiden1989i 2011.I 2014var dettre ynglinger.I deter et egetnasjonaltprosjekt, samtogsåsamarbeidmed Sverige,for reetableringav fjellrev i tidligerelokaliteter,serenikke behovfor å haegnetiltak i verneområdetfor dennearten. Forvaltningenav destorerovdyrafølgernasjonaleretningslinjerog planleggesut fra bestandsvurderinger overstørreregioner.Derfor settesikke bevaringsmålfor jerv i denneplanen. 29 Side 39 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Utenomårligeregistreringerav ynglende jaktfalk er detingenkontinuerligetidsseriermhp hekking,observasjonerog lignendeav fugl. Det er derforproblematiskå setteoppspesifikke bevaringsmål.Med etableringenav verneområdervil imidlertid oppsynsordningen kunnebidratil et etablertsystemmedregistreringerpåenkeltearterslik at deti framtidakansettesmer spesifikkemål. Det er i denneplanenvalgt å settebevaringsmålfor fjellmyrløper(nærttruet)og jaktfalk (nært truet).Fjellmyrløperenharet spesielthabitatkrav(bløtmyr)og returnerertil desammeområdene år etterår. Denneartener detfølgelig relativt enkeltå følgeoppmtp bestandsutviklingsamtgjøre nyregistreringerav. Det er førstog fremsthabitatforringelsesomvil væretrusselenfor fjellmyrløperen.Verneområden e faller innenforminstto kjentejaktfalkterritorier.Denneartener sårbarfor ferdseli hekketidaog harogsåværtutsattfor eggog ungerøvingfra mennesker.Tydal kommunehari flere år gjennomførtvideoovervåkingav jaktfalkreir i kommunen. 30 Side 40 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Tabell 6. Bevaringsmålfor dyreliv Art Bevaringsmål Mulige trusler lokale Tiltak Overvåking Jaktfalk To kjente Forstyrrelseved Kanalisering av Innleid hekkeområder reir ferdsel vekk fra personale/SNO skal holdes kjentereirområder Reirplyndring Årlig intakt Unngå fysiske Ulovlig jakt inngrep ved reirområdene Vurdere videoovervåking Fjellmyrløper En kjent Drenering hekkelokalitet bløtmyr og evt nye skal holdesinntakt av Unngå barmarkskjøring i hekkeområdene Innleid personale/SNO . I første omgang registrere om arten fortsatt forekommer. 3.4.2 Trusler Forvaltningenav fjellrev følgerennasjonalhandlingsplanfor arten.Fjellrevenyngleti Sylanfor førstegangsiden1989i 2011,og detgjøresnåforsøkpåå få reetablertfjellreveni degamle hibakkene. I tillegg til at individer er blitt sattut fra avlsprosjektetog støtteforing,er detdesiste vintreneblitt tatt ut rødrevvedåtejaktog sporingsjakt.Denstørstetrusselenfor fjellrevener sannsynligvismerkomplisertefaktoreri fjelløkosystemet,menferdselog forstyrrelseved hibakkenekanhanegativeffekt påarten.Derfor skal turstierikke etableresnærmereenn1 km fra hibakkene. Jaktfalkenynglersåå si årlig i verneområdet.Verneområdetberørerminsttre territorier,og alle av dekjentehekkeplassene besøkessåå si årlig for registreringav hekking.En av destørste truslenefor jaktfalkener forstyrrelsei eggleggingsfasen og rugeperioden.Derfor skalikke turstier/skiløyperetableresnærmerekjentereirhyller enn1 km. For noenår siden var reirplyndringet problem,og derforovervåkesnåreirhyllene(noenmedvideo)medtankepåå virke preventivti forhold til slik virksomhet,samtevt avslørereirplyndrere. Fjellmyrløperenharstatussomnærttruetpårødlista,noesomharsammenheng meden minkendehekkepopulasjon. Trusselenfor denneartenvil væreforringelseav hekkehabitatetsom er bløtmyr.I registrertehekkeområderbørdetfølgelig ikke drivesaktivitetersomkandrenere 31 Side 41 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 fukt. Barmarkskjøringkansettesporsomdrenererfukt og skalfølgelig ikke utøvesoverog i kanteneav hekkelokalitetene. 3.5 Ferdsel 3.5.1 Statusog bevaringsmål Innenforgrenseneav landskapsvernområdet harstoreområderpregav urørtnatur(INON), kun påvirketav mindremenneskeligeinngrepi form av enkelte hytter, reindrift og beitebruk. Den verdienurørtnaturrepresenterer utgjørenbetydeligdel av naturkvalitetenei SkardsfjellaHyllingsdalen.INON registreresgjennomet nasjonaltopplegg,og dettetasderforikke inn her. Figur 2 viserat storpartenav detinngrepsfrienaturområdeti Skardsfjella-Hyllingsdalen-området ligger innenforverneområdene. Verdienav intakteøkosystemerog landskapsromuteninngrep vil værespesieltviktig. Dagensbruk av naturer pregetav dengenerellesamfunnsutviklingenog deter mangeeksemplerpåat vår ferdselleggerigjen spori form av søppel,slitasje,forstyrrelse påvilt i sårbareperioderog overbeskatningav bestander.Det vil væreet mål å minimalisereslike sporettermennesker,og deter derforsattegnemål for urørthet.De deleneav verneområdetsom ligger utenforetablerteturistanlegg/setervoller, vegerog kjøresporvil få høytfokus.Dersomdet blir dokumentertøkt slitasjeeller forsøplingkandetteskyldesendringeri hvordanfolk oppfører segog/eller økt ferdsel.Dettegjelderbådeferdseltil fots, motorisertferdselog ferdselmedhest. Forvaltningsmyndigheten haransvarfor å følgeutviklingeni besøkstall. Landskapog inntrykketav naturi naturtilstandenpåvirkessomnevntav menneskeligferdselog aktivitet. I Sylan-områdeter detetablerthytte- og stinettgjennomTrondhjemsTuristforeningog deter merkedeturlederbådesommerog vinterstid, herunderenturledsomgårgjennomSkardøra nordi Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde . Merking av stierog kanaliseringav ferdselkanværeviktig for å beskytteverneverdiermot slitasjeog kanogsåhaenviss sikkerhetsmessig betydning,særligfor uerfarneog ukjentevandrere.Men merkingkanogså medføreøkt slitasjeog forstyrrelsepåsårbarelokaliteter.Å følgeutviklingenlangsdemerkede stienemedhensynpåslitasjeog forstyrrelsevil kunneværeav betydningbådemedhensynpå urørthetog mangeav bevaringsmålene somer sattpåenkeltarterog naturtyper. For å følgemedutviklingen foreslåsdetå følgeslitasjepåterrenggjennombildedokumentasjon langsstiene. 32 Side 42 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Tabell 6. Bevaringsmåli forhold til ferdsel. Verdi Bevaringsmål Mulige trusler lokale Tiltak Overvåking Landskapsrom Det urørte preget skal Ferdsel, langt fra bevares. forsøpling inngrep – Mer enn 5 km fra tyngreinngrep. Rydde søppel. Intakt Terrengslitasjen skal Ferdsel vegetasjon og være innenfor terreng tålegrensen for Barmarkskjøring vegetasjonen. Erosjon som følge av slitasje skalikke skje Langs merkedestier og SNO mye brukte stier/tråkk ansvarlig skal slitasje måles etter metodikk utviklet for dette. Klopplegging/stensetting av stier. 33 Side 43 SNO ansvarlig for Informasjon om årlig tilsyn og naturvennligadferd rapportering. Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 3.5.2 Trusler Tekniskeinngrepog ferdselvil værehovedtruslenemot denverdienopplevelsenav urørtnatur har.Ferdseli segselver ikke entrusselmot dissenaturkvalitetene,mennårferdselengåroverfra å væresporløstil å forårsakeslitasjeog forsøplingkanopplevelsenav urørt naturbli forringet. 3.6 Kvartærgeologiske avsetninger 3.6.1 Statusog bevaringsmål Verneområdeneer rik på verdifulle kvartærgeologiskeavsetninger som bunnmorener, dødismorenerog breelvavsetninger samtat enmindrerelativt nydannetisbreligger i Skardsfjella. Slike avsetningerkan væreutsattfor slitasjei form av ulike former for ferdsel.Viktige områder med kvartærgeologiskeavsetningerer isbre øst i Nord-Skardsfjellet,nordvestsidenav Nordre Skardsfjell,akslamellom Skarddøraog Villskardsjøen,vestsiden av Skardsfjellaog på flatene nedenfor Skarddøra, Storhåen/Hyddhåen,Hyllingen, Vigelsjøen/Langen/Møsjødalenog Styggdalen. Tabell 7. Bevaringsmålfor kvartærgeolgi. Verdi Bevaringsmål Mulige trusler lokale Tiltak Viktige løsmasseavse tningerpå nordvestsidenav Nordre Skardsfjell,aksla mellomSkarddøraog Villskardsjøen,vestsiden av Skardsfjellaog på flatenenedenfor Skarddøra,Storhåen/ Hyddhåen,Hyllingen, Viglsjøen/Langen/ Møsjødalenog Styggdalen,isbrei Nordskardsfjellet. Terrengslitasjen Ferdsel skal være Barmarkskjøring innenfor tålegrensen for Utvasking avsetningene. Erosjon som følge av menneskelig slitasje skal ikke skje 34 Side 44 Overvåking Langs merkede SNO stier og mye ansvarlig brukte stier/tråkk skal slitasje måles etter metodikk utviklet for dette. Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 3.6.2 Trusler Løsmasseavsetninger er spesieltutsatt for slitasje, bådenaturlig og av menneskeligaktivitet. Også menneskeligferdsel, spesielt barmarkskjøringog ridning vil kunne virke negativt på verneverdienei enkelteområderslik at utviklingen på verdifulle løsmasseavsetninge r foreslås fulgt opp. 35 Side 45 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 4 BRUKERINTERESSER 4.1. Verneforskriften og bruken av verneområdet Her presenteres ulike brukerinteresser somer berørtav verneforskriftene. Verneforskriftene dannerrammenfor hvasomer tillatt innenforSkardsfjellaog Hyllingsdalen landskapsvernområde og tilliggendenaturreservater. Innholdeti bestemmelsene i disse forskriftenemåseesi sammenheng med§ 2 sombeskriverformåletmedvernet. Hvert kapittelinnledesmedenbeskrivelseav statusfor denaktuellebrukerinteressen. Videreer detsattet overordnamål for forvaltningenav denaktuellebrukerinteressen. Detteer medandre ord detrammeverkforvaltningsplanenog forvaltningenskaloperereinnenfor.Videre oppsummeres utfordringersomforvaltningenståroverfor.Dettemunnerut i retningslinjerfor hvordanregelverketskalpraktiseres.Det er viktig å merkesegat forvaltningsplanenikke kangå utoverrammenesomer gitt i verneforskriftene. For hver brukerinteresse presenteres tre «bokser»medhversin farge. Der deter aktuelter tiltak gitt enegenfarge,samtogsådergenereltlovverk presenteres : Rødboks:Mål for forvaltningen Blå boks:Rammerog regelverk Grønnboks:Retningslinjerfor forvaltning og bruk Gul boks:Tiltak i området Lilla boks:Presentasjon av genereltlovverk 36 Side 46 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 4.2. Landbruk – jordbruk og skogbruk 4.2.1Status Jordbrukog beitebruk Jordbruksarealene i Skardsfjella-Hyllingsdalener marginaleog vi finner stort settdyrketmarkog slåttemark i tilknytning til de få setrenei områdetog mindre arealerhelt sørvesti området (omkring håenesør for Torsvollen). Skardsfjella-Hyllingsdalenhar godehusdyrbeiter.I dag er beitemedstorfeog medsaude formene for jordbruksutnyttelsesomharnoeomfang. Det kani fremtidengi behovfor sperregjerderog skille- og sankegjerderi områdetknyttettil beitebruk. I landskapsvernområdet finnesdetflere lokalitetersomharværtbrukt til utmarksslåttog seterdrift,sekap2.4.5.Forvaltningsmyndigheten serdetsomviktig å ta varepådisseområdene. Skogbruk En betydeligdel av verneområde neutgjøresav skogog medskogmenesi dennesammenhengen i førsterekkebjørkeskog.Andretreslagforekommernaturligbareenkeltviseller i mindre grupper.Det ligger noenplantefelti ytterkantav området,hovedsakeligmedgran,mendeter ogsåplantetlitt contortafuru.Bjørk er enettertraktetvedressurs,og følgelig harområdetet potensialefor grunneiernei forhold til vedsalg.Områdersomer særligaktuellei forbindelsemed hogstav bjørk til veder Møsjødalen-området i Tydal og omkringHyllingen og Øversjøen-Rien i Røros. Skogbildetharendretsegmyei detteområdetdesisteårene.Tidligereutmarksbruki form av slåttog beitegaet langtmeråpentskogbildeennhvasomer tilfellet i dag.Beitedyraog stedvis utmarksslåttenholdt ungskogennede.Detteførtetil langtlaveretilvekst enni dag.Etterat utmarksslåttenhelt haropphørtog beitetrykketer sterktredusert,hartilvekstenav bjørk vært megetstor,kanskjespesielti områdenenærmestAursunden,derbeitetrykketvar størst. I delerav Hyllingsdalenhar dettil tider værtenomfattendehogstav bjørk bådetil egetbruk,men ogsåfor salg.En periodeble dethogdstoremengdermedbjørk somble transporterttil Glåmos for videretransportmedjernbane.Det er ogsåhogdbjørk for kolbrenning.Ved Myrmoenvar det et størreanleggfor brenningav kol. Trolig hardetneppei historisktid ståttsåmyeskogi områdetsomi dag, og tilvekstener betydeligstørreennuttaket.Avvirkningenvarierermyeinnenfordeulike eiendommene.De siste 37 Side 47 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 årenehardetværtstørreetterspørselpåvedog bedrepriserpåbjørka,hvilket harøkt interessen for avvirkning. Bjørkeskogener enviktig del av landskapetsart og karakteri områdetog dettemåikke endres gjennomomfattendehogster.Dennaturligedynamikki slike skoger er ogsåviktig for det biologiskemangfoldet.En ønskerderforå utarbeideretningslinjerfor skogbruki områdetsom sikrerat skogbildetbevaresovertid. Verneområdetligger i sin helhetovenforvernskoggrensa . I tillegg vil LevendeSkogsstandarder gjeldefor desomleverervirke til SkogeierforeningaNord.Det er et utgangspunktat bestemmelsene i landskapsvernområdet skal dekkedebehovenserfor tilpasningeri skogbruketi forhold til naturmiljøetog landskapsbildet. Vernskogbestemmelsene i Røroskommuneog Norskskogstandarder brukt somutgangspunkt for derammersomskisseresfor skogbruketi landskapsvernområdet. Pådennemåtenblir det ogsåenklereå forholdesegtil bestemmelsene og retningslinjene,dadebyggerpådesystemer somgrunneierne fra før er fortrolige med. Norskskogstandardgjelderkun for desomleverervirke gjennomSkogeierforeningaNord. I landskapsvernområdet er detbehovfor bestemmelser somgjelderfor alle, noesomer enav årsakenetil at deter foreslåttegnebestemme lserder, samtat deter behovfor andrehensyni landskapsvernområdet enndesomgjeldergenereltfor skogforvaltningenfor bl.a.å ivareta landskapsbildet . Mål for forvaltningen – jordbruk og skogbruk: Prioritertekulturlandskap sområderskalholdesi hevdvedbeitingog skjøtsel, jf. kap.3.2. Skogbrukskalutøvespåenslik måteat fjellbjørkeskogenivaretassomenviktig del av landskapsbildetog for detbiologiskemangfoldet. Rammer og regelverk for landbruk – jordbruk og skogbruk (verneforskriftens vernebestemmelser– sevedlegg1 - 7) Jordbruk Beiting er tillatt bådei landskapsvernområdet og alle fem naturreservater. Vernebestemmelsene for Skardsfjellaog Hyllingsdalen LVO sier at drift og vedlikehold av jordbruksarealeri sone B er tillatt etter retningslinjene i forvaltningsplanen . Vedlikehold av 38 Side 48 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 eksisterendetraktorveierog kjørespori utmarki samsvarmedforvaltningsplaner tillatt. I landskapsvernområdet kanforvaltningsmyndigheten ettersøknadgi tillatelsetil : - Oppføringav bygningerog anleggsom er nødvendigtil jordbruksformål,beitebrukog reindrift. - Uttak av torv til bruk påtak og gammeri landskapsvernområdet . Skogbruk Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde : - - Skogsdriftog hogstav vedi samsvarmedforvaltningsplaner tillatt. Hogstskal skjei form av plukkhogst.Etableringav ny skogskalskjevednaturligforyngelse.Ved uttak i soneA skal60 % ståendekubikkmasseståigjen. - Motorferdseli forbindelsemedskogsdriftog vedhogsti samsvarmedforvaltningsplan er tillatt. - Byggingav skogsveier er forbudt.Det kanettersøknadgis tillatelsetil tilrettelegging for vinterveier for transportav tømmeri soneB. Det er tillatt å bruke trevirketil bål, pølsepinner,lavvostengerosv. Forvaltningsmyndigheten kanettersøknadgi tillatelsetil: - Andreskogbrukstiltakenndesomframgårav førstestrekpunktover. Planting eller såingav trær og annenvegetasjon er i midlertid forbudt . I Djuptjønna,Litlrien og Tjerråøyannaturreservaterer skogenvernet, slik at all uttakav skog er forbudt.Bruk av virke til bål, pølsepinnerog lignendeer tillatt. I Viglåa naturreservater ogsåskogenvernet, mendetkanettersøknadgis dispensasjontil vedhogsttil eksisterendebuerog hytterog til reindriftashyttervedViglsjøen,Hyddsjøenog Røsjøen.I tillegg er bruk av virke til bål, pølsepinnerog lignendetillatt somi deandre naturreservatene . I Finnfloennaturreservater dettillatt medplukkhogstav vedtil grunneiersegetbruk. Nødvendigbruk av snøscooterpåsnødekt,frossenmarki forbindelsemedjordbruks- og skogbruksnæring er tillatt. I tillegg er dettillatt medtømmertransportmedjordbrukstraktor eller hestpåfrossen,snødektmyr og oppkjøringav fastsporfor slik transport. 39 Side 49 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Retningslinjer for forvaltning og bruk - jordbruk : a) Eksisterendefull dyrkamarksomfinnesinnenforområdeti soneB sørfor Torsvollenkan brukesog vedlikeholdespåvanlig måte.Nydyrking er ikke tillatt. b) Det er tillatt å brukealle verneområdene i Skardsfjella og Hyllingsdalentil beite,samt slått og skjøtselpåkulturmarkpåsetervollerog påRåvollenog Hyddkroken,menikke tilsåing, gjødslingmedkunstgjødseleller jordarbeiding/pløyingutenomeksisterende fulldyrka marksomnevnti punkta over. c) Vedlikeholdav bygningerog veier– sekap.4.6 «Tekniskeanlegg,bygningerog inngrep innenforområdet»for retningslinjer. d) Retningslinjerfor motorisertferdseli forbindelsemedjordbrukog skogbruk– sekap.4.7 «Motorisertferdsel» for retningslinjer. Retningslinjer for forvaltning og bruk - skogsdrift i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde Følgenderetningslinjergjelderfor skogsdrift: Bjørkeskogensomendel av landskapsbildetskalbevares.Denskogsdriftsomutøves,måderfor skjepåenslik måteat skogområdene framtrersomå væreskogkledte.Følgenderetningslinjer gjelderfor skogsdrifta: 1. Hogstskalskjesomplukkhogst.I soneB skaldetsettesigjen minst25 utviklingsdyktigetrær pr. dekar.Dissetrærneskalhaenhøydesomer minst50%av gjennomsnittligmaksimal trehøydepåstedet.I tillegg skaldetsettesigjen gjennomsnittligett stormsterkttre pr. dekarsom livsløpstrær,gjernei grupper.Livsløpstrærneskalvelgesblantdeeldstetrærnei bestandet. Livsløpstrærsomdør skalforbli i skogen.Dødvedskalikke tasut. Ved uttaki soneA skalminst 60 % av ståendekubikkmasseståigjen. 2. Spesiellebiotoperi skogenskalivaretas.Spesiellebiotoperkanværereirtrærfor rovfugl meddenærmesteomgivelser,rike kilder mednærliggendeområde,holt av osp,istervier, selje eller rognm.m. 3. Det skalalltid spareset urørtbeltemot snaufjelletog snaukjølerpåminst50 m målt langs bakken. 40 Side 50 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 4. I enkantsonepåminst5 m mot myrermindreenn2 daog 10 m mot størremyrerog vassdrag(bredereenn2 m) skaldetkun tasut enkelt-trærslik at kantsonenopprettholdersin funksjon. 5. Gjenvekstskalskje somnaturligforyngelse.Treslagsskifte,grøfting,sprøytingog planting er forbudt. 6. Byggingav skogsveier forbudt.Skogsdrifti soneB børskjepåfrosseneller godtsnødekt mark,for å reduserefarenfor terrengskader.Dersomskogsdriftskalutførespåbarmarkskaldet leggesvekt påå unngåterrengskadersomer skjemmendeog somkanforårsakevannavrenning og erosjon.I områdermedmyemarkmeddårlig bæreevneog hvor farenfor terrengskaderer stor veddrift i sommerhalvåret, skalskogsdriftskje påfrosseneller godtsnødektmark.Terrengskader etterskogsdriftskalutbedres. 7. I soneB kandetbrukesdeskogsmaskinersomer egnetutenat detblir vesentlige terrengskader , noesombetyrat transportenikke gjør at markdekketkjøresi stykkereller at det blir dypekjørespor. Kjørespormeddybdeover30 cm skalutbedres.Dettetilsier normaltbruk av relativt lett utstyr, pårelativt tørr markog påmarkslagsomer relativt slitesterki forhold til barmarkskjøring . Bruk av snøscoote r i forbindelsemedskogsdriftog vedhogster generelttillatt. I disseretningslinjerligger detindirekte at detkun skalsatsespåstedegnetreslag,noesomi dette tilfellet vil si bjørk.Dettetilsier at plantingav gran,furu, contortaeller andrefremmedetreslag ikke skalskje.I hovedsaker verneområdetavgrensetslik at plantefeltav graner holdt utenfor området.For deeksisterendeplantefelteneav graninnenforområdeter detønskeligat de avvirkes.I praksiskangranplantefeltene stårtil deblir hogstmodnefør deavvirkes.Det skalikke plantesgranpånytt etterat granaer tatt ut, menområdet måfå gro til naturlig.Contortai områdetskaltasut, idet detteer enfremmedart for landetog dermedet fremmedelement i området.En kanhellerikke seat debestandersomfinnesvil væreverdifulle somskogsvirke. SoneA ligger lengreunnaveieri området,og skogenherer dermedmerperiferog vanskeligere tilgjengeligfor kommersielldrift. Samtidiger soneA ogsåi hovedsakdenøvredel av skogbandet,hvor engenereltbørværemerforsiktig i skogsdrifta.Langtransportkanhergi vesentligekjøreskader.I soneA er detderforkun tillat medplukkhogstav ved,slik at minst60 % av kubikkmassenblir igjen etterhogst.Til motoriserttransportav tømmer/vedi soneA er det generelttillatt å brukesnøscootereller annetlett beltegåendekjøretøypå vinterføre. Andreskogbrukstiltaksomdetettersøknadunderpunkt2.5.akangis tillatelsetil er snauhogstav plantefelterav granog contortafuru.Det kanogsåværeaktueltå tillate andrehogstformeri bjørkeskogenenndesomgårfram av retningslinjeneover,dersomdetteer forsvarligi forhold til verneformålet. 41 Side 51 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 4.3 Reindrift Status Det mesteav verneområdetligger innenforRiast/Hyllingreinbeitedistrikt(Gåebriensijte). Den nordligstedelenav områdetligger innenEssandreinbeitedistrikt(Saantisijte). Grensamellom driftsområdenegårgjennomSkarddøra.Reintalletfor Riast/Hyllingog Essandreinbeitedistrikter hari denseneretidenligget påca.4500rein i vinterbestandi beggedistrikter. Områdetnyttesi hovedsaksomsensommer/høst- og høstvinterbeiter,menkanogsåbli brukt somvår- og forsommerland , samtogsånoeom vinteren(sefigur 2 og 3). Om sommerenbrukesi tillegg Kjøliområdetog områdervestovertil Selbukommune.Vinterbeiteområdetligger i Femundområdet , Femundreinbeitedistrikt,i Røroskommune,hvor dyrenevanligvishartilhold i periodendesembertil medioapril. Pågrunnav variasjoneri vær,snøog beiteforholdkan arbeidsoperasjoner og driftsmønsteretvariereendel fra år til år. For øvrig er detflytteområderfor beggereinbeitedistriktenei forbindelsemeddesesongmessige vår- og høstflyttingenetil og fra vinterbeitei Femundreinbeitedistrikt.Reindriftaer avhengigav flytte- og trekkveiermellombeiteområdene. Adgangentil fritt og uhindretå drive og forflytte rein er hjemlet i Lov om reindrift jf. § 22. Temakart Sefigur 2 til 5 for oversiktoverbruksområderfor reindriftai Skardsfjellaog Hyllingsdalen,og oversiktoverflyttleieneog trekkleiene, samtgjerder/anleggog gjeterhytter(kilde: kilden.Skogoglandskap.no) . Mål for forvaltningen: Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde medtilliggendenaturreservater skalkunne nyttestil reindrift. Ivaretakelseav naturgrunnlagetinnenfordisseverneområdene er viktig for samiskkultur og næringsutnyttelse. Rettentil å utøvereindrift reguleresav reindriftsloven. I Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde medtilliggendenaturreservater skaldet kunnedrivesreindrift i samsvarmedreindriftsloven,alderstids bruk og sedvaneinnenfor rammensomsettesav verneforskriften. 42 Side 52 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Figur 2. Kart overreindriftenssesongmessige bruk av Skardsfjella-Hyllingsdals-området omvårenog sommeren . 43 Side 53 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Figur 3. Kart overreindriftenssesongmessige bruk av Skardsfjella-Hyllingsdals-områdetomhøsten, høstvinterenog vinteren. 44 Side 54 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Figur 4. Kart overreindriftenstrekkleier,flyttleier og oppsamlingsområder. Definisjonerknyttettil reindriften: - Reindriftsnæringen og retten til å drive reindrift reguleresgjennom”lov om reindrift” og densforskrifter. Det er særligkapitleneI og III somregulererhvemsominneharretten til å drive reindrift, og hvilke plikter dissehar.Reindriftenskali all hovedsakreguleres gjennomdennelov, menhvis dettekommeri konflikt medverneforskriftenvil verneforskriftenværebestemmende. Med reindriftsanlegg menesgammer,gjeterhytter,gjerdeog sanketrøer.Gjerderog sanketrøer kanværepermanente,vedå ståoppeheleåret,eller dekanværemidlertidigesomfor eksempel arbeidsgjerderfor kalvemerkingog lignende. 45 Side 55 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Figur 5. Reindriftensanleggog gjerderi Brekken-området. Rammer og regelverk for reindrifts næringen(verneforskriftenes «Vernebestemmelser »– sevedlegg1-7) Vernebestemmelsene sierat: - Beiting medrein er tillatt - Det er tillatt med motorferdselfor uttransportav syke/skaddedyr i alle verneområdene bortsettfra Finnfloen NR. Dyret må værelokalisert på forhånd.Kjøretøyetsom brukes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til forvaltningsmyndigheten eller oppsyneti forkant. For Skardsfjellaog HyllingsdalenLandskapsvernområdet er deti tillegg tillatt med: - anleggav sanketrøerog nødvendiggjerding i soneB, samtoppsettingav midlertidige 46 Side 56 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 gjerderi reindrifta i soneA er tillatt. Forvaltningsmyndigheten kanettersøknadgi tillatelsetil : - Oppføringav bygningerog anleggsom er nødvendigetil jordbruksformål,beitebruk og reindrift. For rammer og regelverk for motorferdsel i forbindelse med reindrift, sekap 4.7. Langsriksgrensanordovertil Hyddsjøenog i Skardøraer detanlagtsperregjerdermellomNorge og Sverige(sefigur 5, mengjerdetlangsriksgrensatil Hyddsjøener ikke med). Nord for Hyddsjøener detikke noegjerdepå grunnav at snømengdene herer såstoreat enikke har funnetdethensiktsmessig. Tilgrensendesamebypåsvenskside,Mittådalen,beiterperiodevis innepånorsksidei detteområdet. I forbindelsemed konsesjonenfor utbyggingav Neavassdraget, er TrondheimElektrisitetsverk pålagt å setteopp og vedlikeholdereinsgjerdetlangs grensatil Sverige.Dette gjerdet berører landskapsvernområdet i Skardøra.Det er etablertporter/stigerfor passeringav gjerdenelangsde merkaturistløypene. Forholdetmellomnorskog svenskreindrift, deriblantsperregjerderlangsriksgrensenreguleres gjennomdennorsk-svenskereinbeitekonvensjonen av 09.02.1972.For Sør-Trøndelagfylke, og for desørligedelerav Nord-Trøndelagfylke og Jämtlandslän, gjelderenegengjerdeprotokoll, ratifisert13.12.1971,ogsåomtalti gjerdeprotokollenav 09.02.1972,artikkel 9. Sperregjerdestrekningen somberørerHyllingsdalen,er et norsk, henholdsvissvensk,statlig ansvarnårdetgjelderoppføring,kostnaderog vedlikehold.Det årligevedlikeholdetav den norskegjerdestrekningen foreståsav Reindriftsforvaltningeni Sør-Trøndelag/Hedmark. Reinbeitekonvensjonen er underreforhandlingmellomlandene,og innstilling til ny konvensjon var utetil høringi 2001.17.06.2005ble detvedtattenendringslov,i påventeav at ny reinbeitekonvensjon er påplass. Det er fire gjeterhytteri områdettilknyttet reindrifta, og disseligger vedhenholdsvisViglsjøen, Storhyddsjøen,Røsjøen,Hyllingen og to vedHyddkroken(sefigur 5). Det kanværeaktueltå byggeet sperregjerdemellomreinbeitedistriktenegjennomSkardøra,da aktivitet og forstyrrelserharført til at dyr fra Essandreinbeitedistriktnåletteretrekkerfra Sylanområdetog sørover.Reindriftaharforøvrig ingenkonkreteplanerfor nyeanleggi området,men deter viktig at deeksisterendekanvedlikeholdes.Detteinkludererulike transportbehovfor varer og materielltil gjeterhytter/-buerog Reindriftsforvaltningensbygging/vedlikeholdav sperregjerdet.Det er mulig at behovetfor et gjerdeanleggfor skilling av norskog svenskrein kan 47 Side 57 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 aktualiseresegi framtiden.Det sammegjelderet mulig sperregjerdemellomRiast/Hylling og Essandreinbeitedistrikter. Retningslinjer for forvaltning og bruk - reindrift : a) Midlertidige gjerderskaltasnedetterendtsesong.Alle delerskalsamlesinn og fjernes. Gjerdersomikke er i bruk skalfjernes. b) Lagringav utstyrtil gjerderog lignendebørgjørespåenmestmulig skånsommåte,både av hensyntil behovetfor transportmenogsåav hensyntil synbarheti terrenget. c) Eventuelldispensasjonom oppføringav bygningerog nyepermanenteanleggkankun gis vedpåvistbehov.Forvaltningsmyndighetenskalsettevilkår somivaretaformålet medvernet.Reindriftsforvaltningenskalinvolveresi slike søknader.En eventuellsøknad måinneholdeopplysningerom behovetfor /nødvendigheten av bygningen,samttegning av byggetog kart overlokalisering. Byggetmåogsåværeforankreti distriktsplanenfor reinbeitedistriktet. d) Retningslinjerfor motorferdsel– seegenboksom reindrift underkap4.7.«Motorisert ferdsel». 4.4 Naturressurser – sanking av bær og sopp, jakt, fangst og fiske og rydding av vegetasjon Status Verneområde nehartil delsmegetgodeproduksjonsforholdfor detradisjonelleviltartenesom skogshøns,hareog elg.Somi andredelerav fjellregionenharbestandenav elg hattenkraftig veksti sistehalvdelav forrige århundret.I Rørosligger 8 elgvaldhelt eller delvisinnenfor området.Hyllingsdalenhargodesommerbiotoperfor arten.Vinterstidtrekkerelgenut av området. Tidligerevar rypautvilsomtav størstbetydningi fangstsammenheng. For enkeltevar snarefangst pårypeenviktig attåtnæring.Områdetharfortsattgodebestanderav rype,bådelirype og fjellrype. Småviltjakta i verneområdeti Tydal organiseresav denenkeltegrunneier.Småviltjakta foregårstortsettetterlirype og fjellrype. Noe snarefangstav rypedrivesi Møsjødalsområdet. 48 Side 58 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Opprinnelighaddeområdetbarefiskeartersomvandretinn vestfra,ørretog røye.I begynnelsen av forrige århundreble sik sattut i enrekkevassdragi heleRørosdistriktet.Innenfordette områdetble sik sattut i Lakstjønnaog spreddesegderfranedi Rien. Videreble sik sattut i en del småvannvestog nordfor Dagvolsjøen.I tillegg finneslake,blantanneti Hyllingen. Flereav vanneneer rike påfisk og spesieltfjellvannenenordi områdeter kjent for til delsstorvokstrøye. VerneområdetpåRøroser inndelti fire fiskekortområder: - Aursundfjellstyre NordreRidal og Glommen-Rienfiskeforeninger Hydda-Hyllingen Borga-Vaula 3 privateområder,Gulowsen,Sundvollenog Krokeninngårikke i noekortområde. Fritidsfiskei verneområdeti Tydal organiseresgjennomTydal grunneierlagog Stugudal grunneierlag.Unntattherer Langen,Knugltjønnaog Vigltjønnan,hvor detikke er organisert fiskekortsalg.De områdenesombrukesmester Møsjøen,Skardørssjøan, Villskardsjøen, Rotåsjøen,Viglsjøen,Storhyddsjøenog Soenehkej aevrie,og fisket foregåretterørret,røyeog lake.Til fiske i Møsjøendrivesdetutleieav båterav grunneierne.Fritidsfisketforegår hovedsakeligom sommeren,menisfiskeforegårogså,og damestom våren. En del vannsomfor eksempelDagvolsjøener overbefolketav røye.Her hardetværtdrevetet uttynningsfiske.Bådedenneog til delsGruvsjøenharentett bestandav røye.For å få opp størrelseog kvalitet påfiskenkandetderforværeaktuelt medet uttynningsfiske. En aktuellproblemstillinger å hindresikeni å spresegtil andrevannog vassdrag.Sikener som tidligerenevntikke naturlighjemmehørende herog ogsåut fra miljøhensyner detønskeligå hindreviderespredningog ideeltsettfjernedenfra området.Detteer i dagtrolig mulig bareved rotenonbehandling, hvilket i tilfellet ogsåvil utryddeandreorganismer.Spesieltalvorlig er det dersomsikenkommernedi Hyllingen. Mål for forvaltningen: Uttak av ulike naturressurser skalikke gåut oververneverdienei Skardsfjellaog Hyllingsdalen landskapsvernområde. 49 Side 59 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Rammer og regelverk for sanking av bær, soppog vanlige planter og rydding av vegetasjon (verneforskriftenes «Vernebestemmelser » – sevedlegg1): Vernebestemmelsene sierat: - I Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde skalplantelivetbeskyttesmot skade og ødeleggelse. Innføringav nyearterer forbudt. - I naturreservatene er vegetasjonenfredetmot skadeog ødeleggelse . - Det er tillatt medsankingav bærog matsoppi alle områdene. Forvaltningsmyndigheten kanettersøknadgi tillatelsetil: - Uttak av torv til bruk påtak og gammeri landskapsvernområdet . - Ryddingav vegetasjonvedbuerog hytteri Viglåa naturreservat . - Ryddingav vegetasjonlangsmyebruktestieri Djuptjønnanaturreservat . - Ryddingav vegetasjonvedbygninger,langstraktorveiog myebruktestieri Tjerråøyan og Litlrien naturreservater . Rammer og regelverk for jakt, fangst og fiske (verneforskriftenes «Vernebestemmelser »– sevedlegg1): Vernebestemmelsene sierat: - I landskapsvernområdet , Viglåa naturreservatog Finnfloennaturreservater jakt og fangst tillatt etterviltloven og reindriftsloven. - I Djuptjønnanaturreservater jakt og fangsttillatt etterviltloven og reindriftsloven, unntatt jakt påenderog vadefugl - I Tjerråøyanog Litlrien naturreservater dettillatt medstorviltjakt etterviltloven. - Fiskeog fangstetterlakse- og innlandsfisklovenog reindriftslovener tillatt, unntattbruk av garni perioden1.maitil og med15. augusti Djuptjønna,Tjerråøyanog Litlrien naturreservater. 50 Side 60 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 I viltlovens formålsparagrafheterdet at viltet og detsleveområderskal forvaltesslik at naturens produktivitetog artsrikdombevares.Innenfordennerammekanviltproduksjonenhøstes. Det er de private grunneierneog bruksberettigedesom har jaktrettighetenei SkardsfjellaHyllingsdalen.I storedeler av Skardsfjella-Hyllingsdalener det åpnetfor småviltjakt gjennom kortsalgeller utleie.Kortsalgeter ulikt organisertblantgrunneierne. SamenetilhørendeRiast/Hyllingog Essandreinbeitedistrikterharrett til jakt, fangstog fiske med videretil husbehovi områdetetteralderstids bruk og bestemmelsene i reindriftslovenog folkerettensreglerom urfolk og minoriteter.Disserettigheterkanfortsattutnyttesinnenfor rammeneav vernebestemmelsene for detenkelteverneområdet,jf. blå boksover. 4.5 Besøksforvaltning Status Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde ligger inntil svenskegrensa og omfatterbåde fjell -, skogs- og våtmarksområder. Her er detmuligheterfor flotte naturopplevelsertil fots og på ski, samtjakt, fiske og bærplukking. Hyllingen er myebrukt til padling.Det er få tekniske inngrepi området. Ferdseleni Skardsfjella-Hyllingsdalener konsentrerttil spesielleutfartsområderog til spesielle tider av året.Det er hyttekonsentrasjoner i Stugudalog Vauldalen.Denstørsteutfartstidener påsken,sommerhalvåretetterat turistforeningenshytterharåpnet,og høsten.Om sommerenblir ferdseleni områdetstort settkonsentrerttil vannene. Flereav vanneneer godeisfiskevannog er spesieltpopulærepåettervinteren.Påsvensksidegår detegenisfiskeløypefor snøscooterinn til Hyddsjøen. Verneområd et blir brukt myetil ski/fotturermedutgangspunktfra Nedalshytta,Væktarhauganog Stugudal.Skardsfjellamed Skarddørablir i størregradbrukt ennViglfjella lengersør. Fotturismeni områdettar stortsettutgangspunkti systemetav hytterog turtraseersom Trondhjemsturistforening(TT) driver. TT harbl.a.sommermerkede ruter mellom Stugudal/Vektarhaugen og Nedalshytta,samtmellomStugudal/Vektarhaugen og Skardøra. Sistnevnterutefortsetterpåsvensksidenedtil demningenpåSylsjøen.Organisertferdselmed hestforgårstortsetti utgangspunktfra Nedalshyttaog Håvolleni regi av Dyrhaugridesenter . Rideruterdebrukerer vist i figur 6. 51 Side 61 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Det blir kjørt oppskiløypermedsnøscootereller løypemaskinbådepåTydals-sidaog Røros-sida, og disseløypeneer vist i figur 7 og 8. Figur 6. Kart overridetraséer (gulekorridorer/linjer) brukt av Dyrhaugridesenter. 52 Side 62 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Figur 7. Kart overoppkjørteskiløyperinn motog i Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde i Brekken-området(signalrødetraséer) 53 Side 63 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Figur 8. Kart overoppkjørteskiløyperi Stugudal-områdetog nord i Rien-området(signalrødeog blå traséer).Det vil etter sesongen2014/15ikkelengerbli gitt tillatelsetil å kjøreoppløypafra Gråsidaog østovermotRotåsjøen(rød løype),seretningslinjerfor oppkjøringav skiløyper side73. 54 Side 64 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Mål for forvaltningen: Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelsegjennom utøvelse av tradisjoneltog enkeltfriluftsliv medliten gradav tilrettelegging. Jakt og fiske er omtaltunderkapittel 4.4 om naturressurser. Rammer og regelverk for friluftsliv – ferdsel (Verneforskriftenes «Vernebestemmelser »– sevedlegg1-7) I Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde,Litlrien, Tjerråøyan, Djuptjønna og Viglåa naturreservater gjelder: - All ferdselskalskjevarsomtog ta hensyntil vegetasjon,dyreliv og kulturminner. - Organisertturvirksomhettil fots sålengenaturmiljøetikke blir skadelidendeer tillatt. - Organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten . - Bruk av naturreservatenetil arrangementer er forbudt. - Bruk av trevirketil bål, pølsepinner,lavvostengerosv.er tillatt. - Innenfor nærmereavgrensadeler av landskapsvernområdet kan Miljødirektoratet ved forskrift regulereeller forby ferdselsomkanskadenaturmiljøet. teltleirer, idrettsarrangementereller andre større Ferdselmed hestog sykkel - Sykling og organisertbruk av hesti Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde er baretillatt påveiereller traseersomer godkjentfor slik bruk i forvaltningsplanen. Finnfloen naturreservat Finnfloennaturreservathar ikke egnebestemmelserom ikke-motorisertferdsel.Ferdselmå ta hensyntil at vegetasjonener fredet mot enhverskadeog ødeleggelse.Det er f.eks. ikke tillatt å ta trevirke til bål, pølsepinner,lavvostengerosv, noe som er tillatt i de andre områdene. 55 Side 65 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Definisjon av organisert ferdsel: Ferdselder person,lag, firma eller lignendeplanlegger,koordinerereller arrangerertur for en gruppedeltakere. Dettekan væreen enkelt tur, eller en aktivitet somgjentasog der aktiviteten gjerneer kunngjortpåforhånd.Om dettasbetalteller ikke for deltakelseer ikke av betydning. Organisert ferdsel med søknadsplikt Bestemmelsene om ferdselkani vissetilfeller begrensedenferdselsomellerser tillatt etter friluftsloven, somjo blantannetikke skiller påorganiserteller uorganisertferdsel. Bestemmelsene i verneforskriftenfor landskapsvernområdet betyrikke et forbudmot organisert turvirksomhettil fots sålengenaturmiljøetikke blir skadelidende.Detteblir jo nødvendigvisen skjønnsmessig vurdering,og deter ønskeligå få ulike aktiviteter vurdertav forvaltningsmyndigheten om depotensieltvil kunneskadenaturmiljøet. Organisertferdselsomkanskadenaturmiljøetbetyrorganisertferdselsomf.eks.kanføretil varigeskaderpåvegetasjoneller dyreliv. Spesielti våtmarksområdene kanfunksjonsområdene for fugl væreutsattog føretil reduserthekking.Omfattendeferdselpåtråkksvakeområdersom myrerkanogsåmedføreuheldigeterrengskader. Dersomdetfra arrangørenssideer usikkerhetknyttettil om enaktivitet kanskadenaturmiljøet, anbefalesdetå ta kontaktmedforvaltningsmyndigheten for enavklaring om detkanvære søknadspliktig . Organisert aktivitet uten søknadsplikt Organisertferdselsomikke er forventetå skadenaturmiljøettrengerikke særskilttillatelsefra forvaltningsmyndigheten. Dettekanfor eksempelgjeldemindregrupper(inntil ca.20-25 deltakereeller enskoleklassesstørrelse)somkun ferdeslangseksisterendeveierog stier. Ferdselmed hestog sykkel I flere år hardetværttilbud om organiserterideturerog arrangementi SkardsfjellaHyllingsdalen.Organisertsykkel- og hestetrafikk kansettedypesporog sliter påvegetasjonog stierberegnetfor ferdseltil fots. Organisertesykkel- og rideturermåklareresmed forvaltningsmyndighetog grunneiere.Videreer detønskeligat aktivitetenleggesutenfor etablertestierfor fotturismepga.slitasjefare, jf. naturmangfoldloven§ 10 om samletbelastning. Sykling og organisertbruk av hester baretillatt påveiereller traseersomer godkjentfor slik bruk i forvaltningsplanen.Alle veierog kjøretraséersomer beskreveti tabell11 kanbenyttestil sykling.De veiersomhartraktorveiklasse7 eller 8 i tabell11 er tillatt brukt til organisert 56 Side 66 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 ridning. I tillegg kankjøretraséenfra Viglåa til HyllingstjønnalangsHyllingsdalsveienogså brukestil organisertridning. Kart overslike veier/traseerer vist i vedlegg13. Sykling eller organisertridning utoverdisserammermåhasærskilttillatelse.Uorganisertridning er generelt tillatt i området. Rammer og regelverk for friluftsliv i landskapsvernområdet – tilrettelegging (Verneforskriftens § 3 Vernebestemmelser– sevedlegg1) - Vedlikehold av eksisterendestier, skilt bruer og liknende er tillatt i samsvarmed forvaltningsplan. - Enkeltilretteleggingav for reiselivog turvirksomheti samsvarmedforvaltningsplan. - Oppsettingav skilt og merkingav nyestiermåomsøkes . StiengjennomSkardørai Tydals-delenav Skardsfjella-Hyllingsdalener merketi trådmedDen NorskeTuristforeningsstandardog inngåri stinettettil TrondhjemsTuristforening. I tillegg inngårdennestieni Pilgrimsleia.Turistforeningenharingenhytteri Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde pr. i dag. En eventuellmerkingav nyestierog løyperog oppsettingav skilt og veiviseremåskje etter søknadtil forvaltningsmyndighetenog i samrådmedgrunneierog bruksberettigede. Det samme gjelderbyggingav bruerog klopper.Vedlikeholdav eksisterendestiermedbruer,klopper, varder,merking,skilt og veivisere,kanog børfortsette, slik at denstandardsomvar ved vernetidspunktetopprettholdes . Oppgraderingerkrevertillatelse.Forvaltningsmyndighetene kan stille krav om endringav enkelteruter,dersomdeter konflikter mellomdagensbruk og verneformålet. Eventuellmerkingav turistforeningensskiløyperskalfølge standardergitt av DNT. Vedlikehold av eksisterendestimerkingog vinterkvistingav skiløyperderdetteharværtgjort før vernetidspunktetbehøverikke tillatelse.Suppleringsmerkingom vinterenskalskjemed naturkvist.Etableringav nyemerkedeskiløyperer ikke ønskeliginnenforverneområdetannet ennnårdeter nødvendigfor å ledeferdselenvekk fra bestemteområder. Forskriftens§ 3 punkt1.3.gsierat forvaltningsmyndigheten ettersøknadkangi tillatelsetil enkel tilretteleggingfor reiselivog turvirksomheti samsvarmedforvaltningsplan.Det er i utgangspunktetvanskeligå sefor seghvalokaleaktørerkan væreinteresserti å utvikle av slike produkter,idet vi ikke harhattsøknaderpådettefeltet enda,menfølgendegenerelle retningslinjerkangjøresgjeldende: 57 Side 67 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Retningslinjer for enkel tilrettelegging for reiseliv og organisert turvirksomhet - - - - - - Tiltaket måikke medførenevneverdigmotorferdsel,i hvertfall ikke påbarmark. Tiltaket må ikke medførestørretekniskeinngrepsomnye bygningereller andreanlegg, mensominnredning/omdisponering av eksisterendebebyggelsekanakseptetes. Tiltaket måikke virke negativtinn påkonkretenaturkvaliteter. Nyetableringer av permanente reiselivsanlegg skal som hovedregel ligge utenfor landskapsvernområdet. Midlertidig (ikke permanent/helårs) oppsettingav telt og lavvo kan godkjennes. Merking av eksisterendeumerkedestier, herunderlegging av klopper og bygging av enkle gangbroerkan tillates. Dersom dette ikke er knyttet til DNT-stisystemet,bør merkemetodikkenutarbeidetav Innovativfjellturisme(www.fjellturisme.no) benyttes. Oppgradering/merking av gamleferdselsårersomturstierkangodkjennes. Oppføringav et fåtall gapahuker,bådesom ledd i et konkret reiselivstiltakeller som et friluftslivstiltak for allmennheten . Organiserte/guideteturer for opplevelseri området, både til fots, på ski, rideturer, sykkelturerog padleturerkan tillates. Ved sykling og riding må det benyttestraséersom tålerslik bruk i detomfangsomer aktuelt. Alle veier og kjøresporsomer beskreveti tabell 11kan benyttestil organisertsykling. De veier som har traktorvei klasse7 eller 8 i tabell 11 er tillatt brukt til organisertridning. Unntaketer Hyllingsdalsveien,hvor kjøresporetfra Viglåa til Hyllingstjønnaogsåkan brukestil organisert ridning. Kart over slike veier/traseerfinnesi vedlegg13. Organisertridning utoverdisserammer måhasærskilttillatelse. Reiselivsaktørersom ønsker å drive organisertferdsel (f.eks ridning) utover rammenegitt i forvaltningsplanenskal søke forvaltningsmyndigheteneom særskilt tillatelse. Tillatelsen skal angivilkår knyttettil ivaretakelseav verneformålet. Reiselivsaktørersom bryter vernebestemmelsene kan miste tillatelsen til å drive organisert ferdseli landskapsvernområdet. All ferdselskalta hensyntil reindriften. Ved tvil om organisertferdseler søknadspliktig– ta kontakt med forvaltningsmyndighetenpå forhåndfor avklaringog nærmereretningslinjer. 58 Side 68 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Retningslinjer for friluftsliv og idrett i landskapsvernområdet: - Det skalikke leggesorganiserteidrettsaktivitetersomkrevertilretteleggingi form av ryddingav vegetasjoneller terrengtilpasningerinnenforverneområdene. -O-løp kanettersøknadtillates innenforSkardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde med tilhørendenaturreservater , fortrinnsvisutenfor hekke/yngleperioden15. mai – 15. juli. - Enkeltilretteleggingfor turvirksomhetkantillates. -All ferdselskalskjevarsomtog ta hensyntil vegetasjon,dyreliv og kulturminner. -Aktiviteten skalbærepregav tradisjoneltog enkeltfriluftsliv, medlit engradav teknisktilrettelegging. -All forurensningog forsøplinger forbudt.Avfall skaltasmedut av landskapsvernområdet. - Alle veierog kjøresporsomer beskreveti tabell11kanbenyttestil sykling. - All ferdselskalta hensyntil reindriften. - Ved tvil om organisertferdseler søknadspliktig– ta kontaktmedforvaltningsmyndighetenpå forhånd for avklaringog nærmereretningslinjer. 4.6 Tekniske anlegg, bygninger og inngrep innenfor området 4.6.1Bygninger og anlegg Status Etterkrigenble deti likhet medandrestederi landetogsåhersattoppendel hytter.Hytteneer i storgradkonsentrertlangsHyllingen, Rienog vannenelengernord.Det er ogsåsattopphytterpå endel setervoller.I alt 79 hytter/setrefinnesinnenfor verneområdeti Røros.I Tydal er det registrert3 hytter.To av disseligger pånordsidaav Møsjøenpåsameietmellomeiendommene 190/4og 190/5.Dentredjeligger påsørsidaav StoreSkarddørssjøen like vedriksgrensen,på eiendommen188/5.I tillegg er detoppførtto nausti tilknytning til hyttenevedMøsjøen. Tabell 10 gir oversiktoverbygningenei Tydal. Flereeiendommeri Røroskommunehari en jordskiftesakfått rettighetertil naustutenforegeneiendomog noenav dissenausteneer bygd. Hyttene og naustenebenyttesbåde om sommerenog om vinteren. Det benyttesstort sett snøskuterfor å fraktevarerog bagasjeinn til hyttenepåvinterstid. 59 Side 69 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Det finnes ingen tilgjengelige hytter for allmennheten i verneområdet.Derimot ligger Nedalshytta,somtilhører TrondhjemsTuristforeninglike nord for verneområdet.Det knyttesen del ferdseli verneområdettil dennehytta. Reindrifta har totalt fire gjeterhytter innenfor verneområdet.Langs riksgrensanordover til Hyddsjøenog i Skardøraer detanlagt sperregjerdermellomNorgeog Sverige(sefigur 5). Øyvollenbeitelagharet gjerdefor storfei Ridalen. Det går ei strømledningmed stolper opp til Torsvollen,som går i grensaav områdetøst for Skottvollenog somkrysseroververneområdetderdetgårlangslangsHyddaøstfor Hyddhåen. Det er flere traktorveierog kjøretraséerinnenforverneområdene, og en statusover disseer gitt i tabell 11, samtat de er vist på kart i vedlegg13. Hvilken motorferdselsom tillates langsdisse veierog kjørespor redegjøresdetfor i kap.4.7. Mål for forvaltningen: Nye bygningerog anleggi verneområdene kankun oppføresettertillatelseinnenforrammeneav forskriftenog retningslinjenei denneforvaltningsplanen. Tabell 10: Oversiktoverbygningeri Tydals-delenav Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO. Inngrep/tiltak Hvor GNR./BNR. Eierforhold Verneområde Hytte Møsjøen,nord 189/2 Privat Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO Hytte Møsjøen,nord Sameietmellom Privat 190/4og 190/5 Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO Hytte Store Skarddørsjøen, sør 188/5 Privat Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO Naust Møsjøen,nord Sameietmellom Privat 190/4og 190/5 Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO Naust Møsjøen,nord Sameietmellom Privat 190/4og 190/5 Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO 60 Side 70 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Tabell 11. Oversiktover eksisterendeveier og kjøresporinnenfor verneområdenei Skardsfjella og Hyllingsdalen.Kart overveieneer vist i vedlegg13. Vei nr. Veinavn Hyllingdalsveienmed stikkveitil Røbekkvollen,videretil Vigelåa, kjøresporvideretil Hyllingstjønna. 1 Stikkveitil Røbekkvollen( kl. 8). 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Kjøresporfra Gruvsjøentil Hyddkroken Stikkveitil Gruvsjøvollen Veifra Valsetvollentil 3 hytter ved Storhåenog Litjhåen Traséfra Movollentil Lervahåen med tilhørendeplantefelt Veifra Storelvavollentil storfeinnhegning Veifra Storelvavollentil hytter ved Øversjøen Traséfra Ridalsveientil båthavnved Øversjøen Veifra Tjerråatil Sundet Veifra Ridalsveientil Sundet Veifra Ridalsveienved Nysetervollentil Litjrien Veisørfor Sandbekkenoginn i Litlrien NR Veifra Langvikatil skogteigved Sandvika 14 Traséfra Riosentil Rihåvollen Klassifisering Kommentar Eren gammelhesteveisomer Traktorveikl. 7 til rustet opp. Benyttesi dagsom Blomsterhaugen, traktorvei av grunneierneog ellerstraktorvei kl. 8. rettighetshavernei området. Klassifiseresikkesom Hari lengretid vært benyttet med traktorvei, kun traktor og i seneretid ogsåmed kjørespor ATV. Traktorveikl. 8 Traktorveikl. 8 Sti,klassifiseresikke somvei. Traktorveikl. 8 Traktorveikl. 7 Klassifiseresikkesom vei, kun kjørespor Ønskeom parkeringsplass Traktorveikl. 7 Traktorveikl. 7 Veienslutter omtrent ved Traktorveikl. 8 vernegrensa. Veienslutter omtrent ved Traktorveikl. 7 vernegrensa Traktorveikl. 8 Klassifiseresikkesom vei, kun kjørespor Kunen uthogdtrasé, ingenvei 15 Traséfra Elvavollentil Litjhåen Traktorveiover dyrkamarkog ned til 16 Storhåen Traktorveiklasse8. Veiernedmot Hyddhåenog Hydda, vestretrasegårlitt inn i 17 landskapsvernområdet Traktorveiklasse8. Veii tilknytningtil dyrkamark, som såvidt gårinn i 18 landskapsvernområdet Traktorveiklasse8. 61 Side 71 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 FormåletmedSkardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde er å ta varepået større naturområdesomer relativt lite påvirketav tyngretekniskeinngrep.I henholdtil verneforskriften § 3 punkt1.1 er områdetvernetmot inngrepsomkanendreeller virke inn på landskapetsart eller karakter.Det er forbudmot inngrepsomvegbygning,oppføringog ombyggingav varigeeller midlertidigebygninger,anlegg og innretninger,henstillingav campingvogner,bobilerog maskiner,vassdragsregulering, gravingog påfylling av masse,sprengingog boring,uttakog fjerning av størresteinog blokker,mineralereller fossiler,dreneringog annenform for tørrlegging,nydyrking,nyplanting,bakkeplanering,fremføringav luft- og jordledninger,bygging av bruerog klopper,oppsetting av skilt, opparbeidingog merkingav stier,løyperog lignende. Kulturminnerskalbeskyttesmot skadeog ødeleggelse.Opplistingener ikke uttømmende. Rammer og regelverk for fritidsboliger (Verneforskriftens § 3 Vernebestemmelser– se vedlegg1) Det er tillatt med vedlikeholdav bygningerog andreanlegg.Vedlikehold skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk og tilpasses landskapet.Vedlikehold omfatter ikke utvendig ombyggingeller utvidelse. Det kan søkesforvaltningsmyndighetenfor ombyggingog utvidelseav eksisterendebygningeri landskapsvernområdet, samtgjenoppbyggingav bygninger,anleggog innretningersom er gått taptvedbranneller naturskade . Dettegjelderogsåriving av bygninger. Det kan ettersøknadgis tillatelsetil oppføringav nausti samsvarmedforvaltningsplanen,samt restaurering/gjenoppbygging av seterpåMøsjødalsvollen . Motorferdsel i forbindelse med transport av materialer til vedlikehold og byggearbeidpå bygningerog anleggmå detsøkestil forvaltningsmyndighetenom. Transportenskal fortrinnsvis foregåpåeksisterendevegerog kjøresporeller medluftfartøy eller beltekjøretøypåvinterføre. Rammer og regelverk for turisthytter/stier/skilt/klopper/bruer Vernebestemmelser– sevedlegg1) (Verneforskriftens § 3 Vedlikehold av eksisterendestier, skilt, bruer og liknende er tillatt i samsvar med forvaltningsplanen . Det kan søkesforvaltningsmyndighetenfor bygging av bruer og legging av klopper, samt oppsetting av skilt og merkingav stier. Oppføring av en (1) hytte for allmennhetenkan skje i samsvarmed forvaltningsplanenetter tillatelsefra forvaltningsmyndigheten . 62 Side 72 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Forvaltningsmyndigheten kanettersøknadgi tillatelsetil oppføringav en(1) hyttei landskapsvernområdet for allmennheteni samsvarmedforvaltningsplanen.Byggingenskalskje ettertradisjonellbyggeskikkog skalikke værei strid medverneformålet.Utgangspunktetfor at dennebestemmelsen er tatt inn, er et ønskefra TrondhjemsTuristforening,mendeter ikke nødvendigvisslik at hyttaskalværeei ordinærturistforeningshytteeid av Trondhjems Turistforening.Andreaktørerkanogsådrifte ei slik hytte innenforrammenom at denskalvære til allmennbruk,eks.ei privat drevetturisthytte.Plasseringav ei slik eventuellhyttemåbl.a. vurderesi forhold til et stinetti områdetog detvil værerimelig å vurdereplasseringeni forhold til reindriftasinteresser. Det er hovedsakeligikke ønskeligmednyetekniskeinngrepi verneområdet. Rammer og regelverk for bygninger og andre inngrep til jordbruksformål, beitebruk og reindrift (verneforskriftens § 3 Vernebestemmelser– sevedlegg1) Det er tillatt med oppsettav sanketrøerog nødvendiggjerding i soneB, samt oppsettingav midlertidigegjerderi reindriftai soneA. Det kansøkesforvaltningsmyndigheten om oppføringav bygningerog anleggsomer nødvendig til jordbruksformål,beitebrukog reindrift. Det er fire gjeterhytteri områdetknyttettil reindrifta(figur 5). Langsriksgrensennordovertil Hyddsjøenog i Skardøraer detsperregjerdermellomNorgeog Sverige.Trondheim Elektrisitetsverker pålagtå setteoppog vedlikeholdedettegjerdet,somberørerverneområdeti Skardøra.Ellerser reindriftsforvaltningeni Sør-Trøndelagansvarligfor vedlikeholdav den norskegjerdestrekningen. Rammer og regelverk for energi- og kraftanlegg (verneforskriftens § 3 vernebestemmelser – sevedlegg1) Det er tillatt med drift og vedlikehold av eksisterendeenergi- og kraftanleggog nødvendig istandsettingved akutt utfall. Oppgradering/fornyelse av kraftlinjer for hevingav spenningsnivå og øking av linjetverrsnitt er tillatt når detteikke fører til vesentligefysiskeendringeri forhold til verneformålet. 63 Side 73 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Det kan søkesforvaltningsmyndighetenom oppgradering/fornyelse av kraftledningersom ikke faller underpunkt1.2f. Rammer og regelverk, samt retningslinjer for traktorveier og kjørespor Det er tillatt medalminneligvedlikeholdav eksisterendetraktorveierog kjørespor. Vedlikeholdet skal skje på en slik måte at veien/kjøresporetopprettholder den standard som var på vernetidspunktet , og på en slik måteat vegenikke endrerkarakter.Det vil normalt væretillatt med nødvendiggrusing langs veger som tidligere har vært gruset, men ikke endring til annet dekke som f.eks. asfalt. Vedlikehold omfatter også nødvendig vedlikehold av eksisterende grøfter, samtnødvendigrydding av skog/krattlangs veikantene.Standardhevinger ikke tillatt. Byggingav nyeveierer hellerikke tillatt. 64 Side 74 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Retningslinjer for forvaltning og bruk – nye bygninger i landbruk og reindrift og fritidsboliger : Søknaderom dispensasjonfor nyebygningerknyttettil jordbruk,beitebrukeller reindrift i landskapsvernområdet vurderesi hvertenkelttilfelle påbakgrunnav kriterier sombehov, byggetsstørrelseog funksjon,beliggenhet(områdetsuberørthet) , tilknytning til annen bebyggelse , samtenvurderingav nødvendigheten av bygningen i næringssammenheng . Både nyeog eksisterendebygningerskalpassei denaturligeomgivelsene.De skal haenbegrenset størrelseog hamestmulig ensartetog enkelform tilpassettradisjonellbyggeskikk. Eventuelle nyehyttertil gjeting/tilsyni bufehold eller reindrift skal ikke overstige25 m². Nye hytter til fritidsbruk tillates ikke oppførti verneområdene. Eksisterendehytter somer av en slik størrelseat arealetdekker den funksjon og behov en fritidsbolig er ment å ha, kan ikke påregnedispensas jon for tilbygg. Ved tilbygg skalgrunnflateav hytteikke overstige80 m². Restaurering/gjenoppbygging av setrapå Møsjødalsvollenmå skje innenforrammergitt av både forvaltningsmyndigheten og kulturvernmyndighetene. Uthus og naustskal væreav en beskjedenstørrelse,og ha funksjon som utedo,lagerplassfor redskap,ved, båt m.m. De skal ikke væreisolert eller innredetfor oppholdog overnatting.For nye uthusog nausteller utvidelser/tilbyggsettesmaksstørrelsetil 30 % av hovedbyggregnetut fra størrelsenvedvernetidspunktet,eller maks20 m². Etterjordskiftesakeni Brekkenfra 1953ble heleområdetinndelti delområder.Grunneieresom tilhøreret delområdefikk dafiskeretti vanninnenforvedkommendedelområde.Det ble daogså et organisertfi skekortsalgfor hvertdelområde.Jordskiftetførteogsåtil at flere fikk naustrettigheterpåannenmannsgrunn.Av i alt 29 nauster 14 ennåikke bygd.Jordskiftethar beskrevetnøyaktigbeliggenhetfor disse,jf. brukerrapportenutarbeideti verneprosess en, som beskriverdettenærmere.Innenforretningslinjeneoverkandenaustsomikke er bygdetter søknadtillatesbygd. LikeledeskannausttillatesoppførtvedViglsjøenog vedKnugltjønnai Tydal kommune. All byggingskalværei trådmedlokal byggeskikk. Byggesøknad skal på vanlig måte behandles både etter plan- og bygningsloven og naturmangfoldlovenog inneholdebeskrivelseav tiltaket, en begrunnelsefor behovet,tegninger av bygningen,samtkart somviserplassering. 65 Side 75 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Tiltak: - Lage bedreoversikt over eksisterendebygningerog anleggi verneområdene , spesielti Røros kommune. - Lagebyggeveileder , mednærmereangivelseav hva som menesmedtradisjonellbyggestilfor ulike typerbygninger. - Skaffebildedokumentasjonav traktorveierog kjøretraséer 4.7 Motorisert ferdsel Status I forbindelsemedutøvelseav reindrift og oppsynbenyttessnøskuterpåvintereni landskapsvernområdet og terrengmotorsyklerpå barmark. Det benyttesogsåsnøscoot er etter søknadfor frakt av ved,varerog materialertil hytter,naustog setrerinnenforverneområdene. Ettertillatelseblir detbrukt snøskuterog løypemaskinfor oppkjøringav skiløyperbådei Røros og Tydal kommuner,somberørerlandskapsvernområdet i følgendeområder(seløypenettpåkart i figur 7 og 8): 1. FraVauldaleni Røros 2. Nord i Rien-områdeti Røros 3. I Gråsida/Møsjødalsområdet i Tydal I landskapsvernområdet er detto sjøerderdeter tillatt å benyttemotorpåbåt, Rienog Hyllingen. Ved Rienfinnesflere hytter.Hytteeiernei tillegg til grunneiernebrukermotor påbåt.Øversjøen nordfor Rienblir i praksisbetraktetsomendel av Rien,dadetikke er noenhøydeforskjell mellomdeto sjøene, slik at motorpåbåtogsåer tillatt der. I Hyllingen brukesmotorpåbåtmest til transporttil eiendommenefor rettighetshaverne og i forbindelsemedfiske. Mål for forvaltningen: Holdemotorisertferdseli Skardsfjellaog Hylingsdalenlandskapsvernområde med naturreservatene pået minimum. I utgangspunkteter all motorisertferdseltil landsog til vanns,herunderstartog landingmed luftfartøy,forbudti bådelandskapsvernområdet og naturreservatene. Etterforskriftene (se 66 Side 76 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 vedleggene1-6) er detåpnetfor at nærmerebestemteformerfor nyttekjøringer tillatt og at det kangis tillatelsetil visseformerfor nyttekjøringettersøknad. Det er enintensjonom å begrense motorisertferdseltil et minimum av hensyntil naturmiljøog friluftsliv . Det er et betydeligtransportomfangknyttettil fritidsbebyggelseni området,og dasærligi Rørosdelenav området, somhardeflestebygningene . Storpartenav transportenskjerom vinterenmed snøscooter,mennoetransportskjerogsåpåbarmarkmedtraktor og ATV langstraktorveierog kjøretraséer.I rapporteringentil Direktoratetfor naturforvaltning(nåMiljødirektoratet)for 2012 var omfangetav tillatelsertil hytter/setre21, medi alt 114enkeltturer.3 tillatelsermedi alt 17 turerble gitt påbarmark. 1 tillatelsemed1 tur til transporttil hytteble gitt medhelikopter. Noetransportskjerogsåi forbindelsemedhogstav bjørk til ved,og dafortrinnsvismed snøscooter.Idet det ikke er nødvendigå søkeom motorferdselknyttettil skogsdrift , sålenge drifta er innenforrammenesomer gitt i denneplanen(forskriftens§ 3 punkt5.2.g), harvi ikke oversiktoveromfanget.Viderekjøresdetendel medsnøscooteri reindrift, menherharvi heller ikke oversiktoveromfanget. REDNINGS- OG FORSVARSVIRKSOMHET Rammer og regelverk for rednings- og forsvarsvirksomhet Det er tillatt medmotorferdselvedmilitær operativvirksomhetog tiltak i forbindelsemed ambulanse -, politi-, brannvern-, rednings-, og oppsynsvirksomhet, samtgjennomføringav skjøtsels- og forvaltningsoppgaverbestemtav forvaltningsmyndigheten . Unntaketgjelderikke øvingskjøring. Forvaltningsmyndigheten kanettersøknadgi tillatelsetil øvelses kjøring i Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde og i Viglåa, Djuptjønna,Tjerråøyanog Litlrien naturreservat,for formål nevnt ovenfor. Retningslinjer for redningstjeneste Når detgjelderøvelseskjøringi forhold til redningstjeneste forutsettesdetat detgjelder koordinerteoppleggi regi av politiet og redningstjenesten. Når detgjelderredningstjenestens bruk av snøscooterskalretningslinjeri brevav 31.01.2013fra Miljøverndepartementet (nå:Klima- og miljødepartementet) følges. 67 Side 77 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 HYTTEEIERE OG FASTBOENDE Rammer og regelverk for hytteeiereog fastboende Det er tillatt medmotorpåbåtpåRien(inkl. Øversjøen)og Hyllingen. Det er tillatt medbruk av motorpåbåtfor kjøring til og fra nausteti Litlrien og naustenenord for Åbbårholetog vestfor Øversjøholmen . Det er ogsåtillatt medmotorferdselpåveien nedtil va overStorhåenfor grunneiereog hytteeiere. Forvaltningsmyndigheten kanettersøknadgi tillatelsetil transportav varerog utstyrtil hytter, buer,setrerog lignendei landskapsvernområdet . Transportenskalfortrinnsvisforegåpå eksisterendevegerog kjøresporeller medluftfartøy eller beltekjøretøypåvinterføre. Forvaltningsmyndigheten kanettersøknadgi tillatelsetil bruk av beltekjøretøypåvinterførefor transportav personermedfunksjonsnedsettelse til egenhytte,bu eller seter. For hytterøstfor Litlrien naturreservat(dvs.derdetmåkjøresgjennomreservatet,menderhytta ligger i landskapsvernområdet) kandetsøkesom dispensasjontil bruk av beltekjøretøypå vinterførefor transportav materialer,varerog utstyretterforskriftenfor naturreservatet . I tillegg mådetsøkesfor landskapsvernområdet (seover). Forvaltningsmyndigheten kanogsågi tillatelsetil transportav materialertil vedlikeholdog byggearbeidpåbygninger,anlegg,kloppero.l. Transportenskal fortrinnsvisforegåpå eksisterendeveier og kjøresporeller medluftfartøy eller beltekjøretøypå vinterføre. HYTTER, SETRER OG NAUST Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med hytter og fritidsboliger: a) Det kangis inntil fireårigetillatelserfor transportav varerog utstyrmedsnøscooter på vinterføretil hytter,buer,setrerog lignende.Det sammegjelderbruk av snøscooteri forbindelsemedfrakt av materialer. b) Det gis kun dispensasjoni forbindelsemednyttetransport.Det gis ikke tillatelsetil persontransport. c) For frakt av bagasjeog utstyrtil hyttermedbeltekjøretøypåvinterførekandetgis inntil fem (5) turerperhytteog persesongnåravstandtil brøytetveger påminst2,5 km. Siste kjøredagpåvårener 1.mai.For transportpåbarmarklangsveierog kjøresporvil 68 Side 78 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 vurderingeneværestrengereog detmåkonkretopplyseshvasomskaltransporteresog hvorfor deter nødvendigat transportenmåskjepå barmark. d) Dersomdeter leddi næring(utleie),kandetgis tillatelseutoverde5 turermed snøscootertil egenhytte.Inntektfra dennenæringenmådakunnedokumenteres. e) For frakt av materialertil vedlikeholdog byggearbeidermedbeltekjøretøypåvinterføre eller medtraktoreller ATV påbarmarklangstraktorveierog kjøretraséermåvilkårene for dispensasjonen vurderesi hverttilfelle ut i fra behovog typematerialtransport.Det kanf.eks.væreaktueltå begrensekjøring innenforkonkrettidsrommedantallturerut i fra behov.Ved søknadmåvedlikeholdsarbeidet beskrivesnærmereog behovetfor materialtransportmåhengesammenmeddette.Ordinært,løpendevedlikeholdmed småreparasjoner utløserikke mulighetfor ekstraturerut overdetsomeventueltkangis til ordinærutstyrs- og bagasjetransport. f) Søknadskalprimærtsendesvia utfylt søknadsskjema somkanfåsvedhenvendelseeller hentespåforvaltningsmyndighetens nettsider.Det er viktig å beskrivehvilken trasèsom skalbenyttes(helstinntegnetpåkart), formål medkjøringenog antallturerdeter behov for, og ellersbeskrivesærskiltforhold. g) Forvaltningsmyndigheten kansettevilkår om bl.a.tidsperioderdetikke kankjøresog ellersangitrasèsomskalbenyttes.Ved tillatelsertil motorisertferdselskal detfølgemed kjøreboksomskalføresfør hverenkelttur. Bruk av snøskuteri forbindelse med funksjonsnedsettelse h) Forvaltningsmyndigheten kangi tillatelsetil bruk av snøscooter eller annetbeltekjøretøy påvinterførefor transportav personermedfunksjonsnedsettelse til egenhytte,bu eller seter.Detteskalvurderesstrengt,og deter viktig å skille mellomvarig funksjonsnedsettelse og uførhet/sykdomsomer ennaturligfølgeav alder. i) Ved søknadi forbindelsemedtransportav personermedfunksjonsnedsettelse kreves legeerklæring/konkret vurderingfra legesombekrefterat vedkommendeikke kangåpå ski. j) Ved dennekjøringengjelderdesammevilkår somfor annenkjøring til hyttene(se punktenea, e og f over, somer mestrelevante). Praksisenfor å gi turerskalvære restriktiv.Eventuelldispensasjonog antallturerskalsesi sammenheng meddeturene somgis for frakt av utstyrog bagasje. Det settesnormaltikke krav om bruk av leiekjører,mendensomfår entillatelse,kanvelgeå benytteleiekjørerfor å utføretransporten. 69 Side 79 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Det finnesingengodkjentetraséersomgenerelter åpnetfor kjøring medsnøscooteri området.På svensksidegårdetengodkjentscootertraséfram til Hyddsjøen.Denneer myebenyttetav isfiskere.Spesieltpåettervinterener detsåpassstortrafikk inn til hytter/setereiendommer at deti praksiser et fastscootersporinnoverHyllingsdalenoverHyllingen. Dennetrafikkenhari hovedsakutgangspunktfra Høgvollveien.Noetrafikk gårogsåut fra Torsvollen. OPPKJØRING AV SKILØYPER Rammer og regelverk for oppkjøring av skiløyper Forvaltningsmyndigheten kanettersøknadgi tillatelsetil oppkjøringav skiløyperi samsvarmed forvaltningsplan. Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med oppkjøring av skiløyper a) Ettersøknadkanoppkjøringav skiløyper(skispor)angitti figur 7 og 8 foregåi landskapsvernområdet i perioden15.12til 30.04 og medenslik hyppighetsomer nødvendigfor å opprettholdetilfredsstillendestandardpåløypene. Unntaketer løypafra Gråsidaog østoveri retningRotåsjøen,somdetav hensyntil fjellrev ikke lengervil bli gitt tillatelsetil å kjøreopp.LøypaoverGråsidai Tydal kanav hensyntil reindriftaikke kjøresoppfør etter1. januar. b) Det kangis flerårigetillatelser. c) For løyperi Vauldalen-Brekken-området(figur 7) kanbådesnøscooter og løypemaskin brukestil løypepreparering. d) For løypermerketblått påkartetpåfigur 8 kandetforutensnøscooter ogsåbenyttes løypemaskindersomTydal kommunegir tillatelsetil det.Når deter lite snø,og dermed farefor vesentligterrengslitasjevedbruk av løypemaskin,skalkun snøskuterbenyttes. e) Snøscooternesombrukesbørværemerketmedegenvimpel og kjørendemåværeutstyrt medegetID-kort somviserhvemdekjørerfor. f) Kjøringenmåskjemedhensyntil naturmiljø,friluftsliv og reindrift. 70 Side 80 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 REDNINGS- OG FORSVARSVIRKSOMHET Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med rednings- og forsvarsvirksomhet Klima og miljødepartementet hari brevav 31.01.2013gitt retningslinjerom redningstjenestens bruk av snøsco oteri utmarkog i verneområder,sommåfølges: - - Vurderingeretternaturmangfoldloven§§ 8-12 Tillatelseskalsomhovedregelbaregis til øvingskjøringog kjentmannskjøringsomer leddi enøvingsplan.Brevetbeskriverhvaenslik øvingsplanskalinneholde. Dersomøvingsplanener forankretsentralt(pånasjonaltnivå) hosRødeKors Hjelpekorps,NorskFolkehjelp,Norskeredningshundereller andrelignendestørre redningsorganisasjoner, og planener i samsvarmedvurderingerfra lokal redningssentral, skalforvaltningsmyndigheten normaltgi tillatelsetil kjøring som omsøkti planen,såfremtdetteikke vil stridemot vernevedtakets formål og ikke vil påvirkeverneverdienenevneverdig. Det kanogsågis tillatelsetil motorferdselknyttettil forebyggende redningstjeneste/sikring, sommerking/varslingav rasfare,farlige isforhold og lignende. Slikt arbeidbørogsåvurderesi øvingsplanfor redningsvirksomhet. Det er politiet som skalbedømmeog avgjørebehovog omfangav slike sikringstiltakog besørgenødvendig iverksettelse. Øvingskjøringpåsnøskuterfor genereltå trenepåulike typerterrengskalforegåutenom verneområdene. Ved forsvaretslavflygning børdettashensyntil rein og hekketiderfor fugl i området. REINDRIFT Motorferdseli forhold til reindrift På grunn av forskjellige reguleringer av reindriften, med bl.a. tidsfrister og krav til gjennomføringav ulike arbeidsoperasjoner somkalvemerking,slakting,skillinger og tellinger,er næringeni dag stilt overfor storekrav til effektivitet. Dette gjør at reindriften er avhengigav å nyttemotoriserttransporttil gjeting,samlingtil kalvemerkingog slakting,samtflyttinger mellom beiteområdene.På barmarkgjelder det terrenggåendemotorsyklerog helikopter, og vinterstid snøscootere og helikopter. Videre brukesmotorisertekjøretøy av Trondheim Energiverk i sambandmed vedlikehold av reinsgjerdeti områdetFalksjøen-Skardøra. 71 Side 81 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Rammer og regelverk for motorferdsel i reindrift Det er tillatt mednødvendigbruk av beltekjøretøypåvinterførei forbindelsemedreindrift. Det er tillatt medbruk av beltekjøretøypåvinterførei forbindelsemedinspeksjonog vedlikeholdav reindriftasgrensegjerdemellomSverigeog Norge. Forvaltningsmyndigheten kanettersøknadgi tillatelsetil bruk av luftfartøy i forbindelsemed reindrift. Forvaltningsmyndigheten kanettersøknadgi tillatelsetil bruk av motorkjøretøypåbarmarki forbindelsemedreindrift. Det kangis flerårigetillatelser.Det er et vilkår at tillatelsen koordineresmed,og tasinn i distriktsplani henhold til reindriftsloven,slik at næringenkan utøvespåtilfredsstillendemåte. Forvaltningsmyndigheten kanettersøknadgi tillatelsetil bruk av lett beltekjøretøysomikke settervarigespori terrengetfor kontroll og vedlikeholdav reindriftasgrensegjerdemellom Sverigeog Norge. Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med reindrift a) Vedtattdistriktsplanfor reinbeitedistriktet,i henholdtil reindriftsloven,måsendesinn til forvaltningsmyndigheten og væreoppdaterti forhold til gjeldendelovverk for å utgjøre et faglig grunnlagfor søknadsbehandling medhensyntil motorisertferdselpåbarmark. Om nødvendigmådistriktsplanenoppdateresi samsvarmedderammersomgis for barmarkskjøringetterverneforskriften. b) Det kangis inntil fireårige tillatelsertil bruk av barmarkskjøretøyog luftfartøy ut fra reinbeitedistriktetsbruksreglerog distriktsplan.Detteforutsetterat bruksreglenei kombinasjonmeddistriktsplaninneholderpresisebeskrivelserav kjørebehov;både tidsrom,omfang,arealbrukog typekjøretøy.Fastetrasèer,for eksempelfor inntransport til ulike områder, børkartfestessålangtsommulig. c) Forvaltningsmyndigheten kaneventueltsetterestriksjonerknyttettil for eksempel omfang, kjøretraséer og sårbareområder. 72 Side 82 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 JORBRUK OG SKOGBRUK Statusfor jordbrukog skogbruker gitt i kap. 4.2.1.I dettekapitteletutdypesrammerknyttettil motorferdseli jordbrukog skogbruk. Jordbruk Rammer og regelverk for motorferdsel i jordbruk Det er tillatt medmotorferdselpåinnmarki forbindelsemeddrift av jordbruksarealer. Motorferdselfor transportav syke/skaddedyr er tillatt. Dyret måværelokalisertpåforhånd. Kjøretøysombrukesskalværeskånsomtmot markoverflaten.Det skal gis meldingtil forvaltningsmyndigheten eller oppsyneti forkant. Det er tillatt medmotorferdselpåtraktorveier og langskjøretraséerfor jordbruksformål. Det måsøkesom tillatelsetil motorferdseli forbindelsemedhusdyrholdog transportav utstyr og vedlikeholdav setrerog buersombrukesi forbindelsemedhusdyrhold. Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med utøvelseav jordbruk a) Motorferdselmedbarmarkskjøretøyutenomdyrkamarkmåbegrensestil et minimumav hensyntil verneverdierog annenferdseli området. b) Dersomdetikke er mulig å gi meldingtil forvaltningsmyndigheten eller oppsyni forkant av transportav syke/skaddedyr, mådetgis beskjedi etterkant. c) Det kangis inntil fireårigetillatelsertil motorisertferdseli forbindelsemedhusdyrhold somf.eksutkjøringav saltslikkesteiner. d) Søknaderom utplasseringav saltslikkesteinerbørværekoordinertgjennombeitelagog børinneholdekart medoversiktoverområderog trasèerfor utplasseringav saltslikkesteinerog kjøring. Skogbruk Rammerfor skogsdriftog vedhogsti verneområdene er gitt i kap.4.2.1. I dettedelkapitteletgis rammerfor motorisertferdseli forbindelsemedskogsdrift.SoneA hardenmestfjerntliggende 73 Side 83 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 og høyestliggendeskogeni verneområdet.Pågrunnav langtransportmedfarefor terrengskader settesdetstrengererammerfor motorferdseli skogbruki soneA, genereltslik at barmarkskjøring ikke tillates. I soneB kanogsålettemaskinersomtraktorog letteskogsmaskinerbrukesi skogsdriftapå barmark, forutsattat detikke blir vesentligeterrengskader. Denaktsomhetsommåutøvesi forhold til farenfor kjøreskadervil værestrengereenndensomgenereltgjelderi skogbruket.Er detenbetydeligfarefor at detblir vesentligekjøreskader,skal kjøringenikke finne sted.En skal ikke baseresegpåat deter uproblematisk medkjøreskader,sålengedisseutbedres.Selvlangs utbedretekjøreskaderkandeti detterelativt høytliggendeområdetta tid før kjøreskadenegror til, meddenfarefor utvaskingav jordasomdettegir. Rammer og regelverk for motorferdsel i skogbruk Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde Motorferdseli forbindelsemedskogsdriftog vedhogsti samsvarmedforvaltningsplaner tillatt. Naturreservatene Skogbrukog hogsti Litlrien, Tjerråøyanog Djuptjønnanaturreservater er forbudt, dermedogså motorferdseli denforbindelse. I Viglåa naturreservatkandetettersøknadgis tillatelsetil vedhogst,samttil nødvendig motorferdseli denforbindelse. I Finnfloennaturreservater plukkhogstav vedtil grunneiersegetbruk tillatt, herunder nødvendigbruk av snøscooter.Tømmertransportmedjordbrukstraktoreller hestpåfrossen, snødektmyr og oppkjøringav fastsporfør slik transporter ogsåtillatt. Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med skogbruk og vedhogsti Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde a) I bådesoneA og B er detgenerelttillatt å brukesnøscootereller annetbeltekjøretøypå snødektmarktil skogbruksomer næringsbasert. For vedhogstgjelderdesammerammer somi motorferdselforskriften,detvil si at deter tillatt mednødvendigtransportav ved fra egeneiendomtil fastbopel,mensannentransportav veder søkepliktig. b) I soneA er detforbudtå brukebarmarkskjøretøytil hogstog/ellertransportav virke og 74 Side 84 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 ved. c) I soneB kani tillegg ogsåandrekjøretøyer,eksempelvistraktorog letteskogsmaskiner, brukesi skogsdrift,ogsåpåbarmark.Forutsetningener at utstyretikke gir vesentlige terrengskader . Dettetilsier at bådeutstyr,markasbæreevneog tåleevnei forhold til kjøreskadermåvurderesvedvalg av utstyr.Denaktsomhetsommåutøvesi forhold til farenfor kjøreskadervil værestrengereenndensomgenereltgjelderi skogbruket.Er det enbetydeligfarefor at detblir vesentligekjøreskader,skalkjøringenikke finne sted. Eventuellekjøreskadermårapporterestil forvaltningsmyndigheten og utbedrespåengod måte.Oppsynetskal godkjenneslik utbedringav kjøreskader. d) Ordinærskogsdriftskalikke skjei perioden1. april til 15. juli, av hensyntil fuglersog dyrshekke- og yngletid.Dettegjelderikke plukkhogstav vedi mindreomfang. JAKT OG FISKE Felt elg transporteresnå somoftestut medmotorisertekjøretøyersomulike typerbeltegående kjøretøyer,ATV eller traktor.I landskapsvernområdet er detgenerelttillatt å brukelette beltegåendekjøretøyertil uttransportav felt elg, samtå bruketraktorlangsveierog kjørespor. Klima- og miljødepartementet har avklartat ATV medbelterogsågårinn underbetegnelsen«lett beltegåendemotorkjøretøy» , slik at detteogsåkan benyttes.Forskriftenåpnerikke for bruk av eks.ATV utenbelter, hellerikke påveierog kjørespor.Det kanværeaktueltå tillate bruk av ATV til uttransportav felt elg påeksisterendeveierog kjørespor,ettersøknad,dadettegenerelt er merskånsomtennå bruketraktor. Av og til brukesbåttil uttransportav felt elg. Motor påbåter tillatt brukt påRienog Hyllingen, ogsåi forbindelsemedlovlig jakt, somfor eksempeluttransportav felt elg eller inn/uttransport av utstyrtil jakta. Motor påbåtpåRienog Hyllingen er ogsåtillatt i forbindelsemedfiske og fiskekultivering. Rammer og regelverk for motorferdsel i jakt og fiske Bruk av lett beltekjøretøysomikke settervarigespori terrengetfor uttransportav felt elg og hjort og lett terrengkjøretøyeller traktorpåtraktorveierog kjørespori samsvarmed forvaltningsplaner tillatt. Bruk av motorpåbåtpåRien og Hyllingen er tillatt, og vil dermedogsågjeldei forbindelsemed jakt og fiske. 75 Side 85 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med jakt og fiske: a) Ved utkjøringav felt elg og hjort er dettillatt å benyttelett beltekjøretøysomikke setter varigespori terrenget,somf.eks.jernhest.Klima- og miljødepartementet harogså avklartat ATV medbelterinngåri betegnelsen«lett beltekjøretøy».Påtraktorveierog kjøresporlistet oppi tabell11 og vist i vedlegg13 kandet benyttestraktor.Ettersøknad kanogsåATV (utenbelter)tillatesbrukt langsdesammeveierog kjørespor. b) Det er tillatt å brukemotorpåbåti Rienog Hyllingen, ogsåi forbindelsemedlovlig jakt og fiske. c) Transporti forbindelsemedreparasjonog utskifting av båterer aktueltå tillate etter naturmangfoldloven§ 48. KRAFTANLEGG I Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde er detingentyngrevasskraftutbyggingeller størrekraftlinjer, kun enstrømlinjesomgårtil Torsvollenog somsåvidt berørerområdetsørfor Torsvollen. Rammer og regelverk for motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering/fornyelseav eksisterendeanlegg: Det er tillatt medmotorisertferdseli forbindelsemedakuttutfall påkraftlinjer. Det skalsendes meldingtil forvaltningsmyndigheten etter kjøring, jf § 3 punkt5.2 k. Det måsøkesdispensasjontil motorisertferdseli forbindelsemeddrift, vedlikeholdog oppgradering/fornyelse av eksisterendeanlegg,jf § 3 punkt5.3 h. Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering/fornyelseav eksisterendeanlegg: a) Det kangis inntil fireårigetillatelsertil motorisertferdseli forbindelsemeddrift og vedlikeholdav eksisterendeanleggi verneområdene. 76 Side 86 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 b) Lett beltekjøretøypåvinterførebørbrukesi forbindelsemedmotorisertferdselut til kraftanleggene. 4.8 Kulturminner og kulturlandskap Status Sekapittel2.5 om kulturminnerog kulturlandskap. Mål for forvaltningen: Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde skalforvaltespåenslik måteat kulturminnerog kulturlandskapeti verneområdetivaretas. I henholdtil lov om kulturminnerdefinereskulturminnersomalle sporettermenneskelig virksomhet,ogsålokaliteterdetknytter seghistoriskehendelser,tro eller tradisjontil. Kulturmiljøer er områderhvor kulturminnerinngårsomendel av enstørrehelheteller sammenheng. Detteer enrelativt vid definisjon,somi praksisvil si alle nyeog gamlesporetter folk. Kulturminner eldreennfra 1537og samiskekulturminnereldreenn100år er automatiskfredeti medholdav kulturminneloven. I forskriftens§ 2 (formålet)i Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde stårdetat «Vernetomfatterogsåverdifulleinnslagav kulturlandskap,kulturminnerog sammenhengen mellomdisse,særligdetallrike samiskekulturminner.»Kulturminnerog kulturlandskaper dermedendel av verneverdienei landskapsvernområdet somskalbeskyttesmot inngrepog ødeleggelse . Rammer og regelverk for kulturminner og kulturlandskap (Verneforskriften es «Vernebestemmelser» – sevedlegg1 - 6) Kulturminnerskalbeskyttesmot skadeog ødeleggelsei Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO. All ferdselskalskjevarsomtog ta hensyntil vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 77 Side 87 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Forvaltningsmyndigheten kaniverksettetiltak for å fremmeformåletmedvernet. I Finnfloennaturreservater detikke bestemmelser om kulturminnerog kulturlandskap Retningslinjer for forvaltning og bruk – kulturminner og kulturlandskap : a) Sør-Trønderlag fylkeskommuneog Sametingetskultur- og miljøvernavdeling er regionale kulturminnemyndigheter, og skalinvolveresi alt arbeidi tilknytting til kulturminner. b) Verdifulle kulturminner og kulturlandskapmed tilhørendebygningsmiljø skal i størst mulig grad ivaretasgjennomden forvaltning som utøves. Dette bør utdypes/konkretiseres gjennomå identifiseredeviktigsteobjektene. c) Automatisk frededekulturminner innenfor verneområdenei Skardsfjella-Hyllingsdalen skal i utgangspunktetikke merkesog tilretteleggesfor publikum. d) Ved tillatelsetil vedlikeholdav stier og lignendeeller til bygningsmessige tiltak somforutsetter terrenginngrepsomuttak av torv og stein,skaldetsettesvilkår om at objekterav kulturhistorisk verdi ikke skades. Tiltak: - Lage oversikt over viktige/verdifulle kulturminner i verneområdenei Skardsfjella og Hyllingsdalen. 4.9 Undervisning, formidling og forskning Status Verneområdenei Skardsfjella-Hyllingsdalenhar store verdier bådeinnenfor geologi, flora og fauna,og det er målsettingå styrke overvåkingenav disseverdiene.En utfordring vil væreå leggetil rette for forskning og undervisninguten at detteforringer verneverdieneog kommeri konflikt medvernetsformål. De sisteårenehar det vært stort fokus på fjellreven og artenstruetestatusog arbeidmed å øke bestanden . Gjennomformidling børarbeidetknyttettil forvaltningenav fjellrev bådepå norskog 78 Side 88 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 svensk sidegjøresbedrekjent. Mål for forvaltningen: Innenfor rammen av verneforskrifteneskal Skardsfjella og Hyllingsdalen kunne brukes til undervisningog formidling for læring om naturmiljøet. Dette skal skje uten at det går på bekostningav verneverdienei verneområdene. Det skal leggestil rette for forskning som er viktig for det biologiske mangfoldet og for kulturminnekvalitetene . Rammer og regelverk for undervisning, formidling og forskning (Verneforskriftens «Vernebestemmelser»sevedlegg1 – 6) For bruk av områdeti undervisningog formidling gjelderde sammereglenesomfor friluftsliv, sekap4.5. Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til vitenskapelige undersøkelser etter naturmangfoldlovens§ 48, dersom det ikke påvirker verneverdienenevneverdig (jf. at forskriftenes§ 7 er opphevet). Retningslinjer for undervisning, formidling og forskning For bruk av områdeti undervisningog formidling gjelderdesammeretningslinjersomfor friluftsliv, sekap4.5. For vitenskapeligeundersøkelser og utsettingav truedearter(eller andrearter)i verneområdene skaldetsøkesforvaltningsmyndigheten om dispensasjon.Dersomaktivitetenkanskjeutenfor verneområdet,skaldenleggesutenfor.Ved søknadenskaldetforeliggeendetaljert prosjektbeskrivelse. 79 Side 89 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 5 FORVALTNINGSOPPGAVER OG TILTAK 5.1 Oppsyn 5.1.1Statusog mål Medvernevedtaketoppstårdetbehovfor å førekontroll medverneforskrifteneog at eventuelle dispensasjonsvedtak overholdes.Et effektivt og naturfagligdyktig oppsyner viktig for å kunne følgemedi utviklingeni verneområdene, bådenårdetgjeldernaturtilstandenog brukenav området. Statensnaturoppsyn(SNO)ble opprettetmedhjemmel i lov om naturoppsynav 21.06.1996,og skalivaretanasjonalemiljøvernoppgaverog forebyggemiljøkriminalitet. Statensnaturoppsynhar ansvarfor oppsyni verneområdene i Norge.Lov om naturoppsynhjemleret helhetlig naturoppsyninnenforsærlovenenaturmangfoldloven,friluftsloven, motorferdselloven, kulturminneloven,viltloven, lakse- og innlandsfisklovenog delerav forurensingslovenog fritidsog småbåtloven . StatensNaturoppsynsinekjerneoppgaverer: Å ivaretanasjonalemiljømål Kontroll i forhold til lover,forskrifter og andreregelverk Å forebyggemiljøkriminalitet Veiledningog informasjon Kan/bestillingsoppgaver er: Praktiskeskjøtselsoppgaver av ulik art Registreringog dokumentasjon Viktige oppgaverfor oppsynetblir dermed: Oppsynetskalpåseat bestemmelsene i verneforskriftene overholdes Oppsynetskalbistå/veiledegrunneierevedpraktiskutføringav skjøtselsarbeidbeskrevet i forvaltningsplanen. Oppsynetskalfølgeoppovervåkningsplanfor oppnåelseav bevaringsmålfor verneområd ene, bådefor fugl og vegetasjon. Oppsynetskaldrive informasjonsarbeidog hatilsyn medinformasjonstavler,verneskilt 80 Side 90 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 og grensemerker. SNOskalsamarbeidemedandreetater,herundergrunneiere, fjellstyret,brukere, forvaltningsmyndigheten og politi. Oppsynsvirksomheten skalutformesi samrådmed forvaltningsmyndigheten. Denetablerterutinenfor bestillingsdialogenmellomforvaltningsmyndigheten og SNO videreføres,slik at eni felleskapkanprioritereaktuelleoppgaverfor oppsynet. 5.2 Oppfølging av skjøtselstiltak Eventuellskjøtselskalskjeinnenforrammenegitt i naturmangfoldloven§ 47 (seboksunder). Denstørsteutfordringeni delområdermedkulturlandskapi Skardsfjellaog Hyllingsdalen landskapsvernområde er gjengroing,og å få satti gangskjøtseli deområdenesomer mest verdifulle. De naturfagligeverdienestilstandog trusler,samtforslagtil tiltak er beskreveti kapittel3. Bevaringsmålene for denaturfagligeverdieneog skjøtselsomvil bidratil måloppnåelseer satt oppi kapittel3. Tiltaksplaner sattoppi vedlegg14 medtidsrammerog stipulertekostnader. Naturmangfoldloven§ 47 Skjøtselav verneområder I verneområderetterdettekapittelkanforvaltningsmyndigheten foretaskjøtselog grensemerkingav verneområdet.Forvaltningsmyndigheten skal,hvismulig, inngåavtalemed grunneiereomat denneutførernærmerebestemteskjøtselstiltak.Forvaltningsmyndigheten kan ogsåinngåavtalemedinteresserteorganisasjonereller andreomat disseutførerslike skjøtselstiltak. Somskjøtselkanforetastiltak for å opprettholdeeller oppnådennatur- eller kulturtilstanden somer formåletmedvernet,herundertiltak for å kanalisereferdsel,fjerning av vegetasjoneller fremmendetreslagog restaureringetternaturinngrep.Skjøtselstiltaksominnebærerhøstingav naturligeressursereller envesentligendringi naturtilstandenslik denvar da vernearbeidettok til, jf § 42 (nml) eller § 45 førsteledd(nml), kanikkeskjeetterdenneparagraf. Berørerskjøtselstiltak privat eiendomeller rettigheteri verneområdet,skal eiereneller rettighetshaverensåvidt mulig varslespå forhånd.Økonomiskefordelervedgjennomføringav skjøtselstiltaktilfaller grunneiereneller rettighetshaveren. 81 Side 91 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 5.3 Overvåkning 5.3.1Statusog mål En godforvaltningkreverkunnskapom naturkvaliteteneinnenforverneområdetog tilstandenpå disse.En overvåkningav naturkvaliteteneer nødvendigfor å vurderetilstandog eventueltbehov for tiltak. Det harikke værtgjennomførtsystematiskovervåkningav verneområdene tidligere.En del arbeidble gjort på1970-tallet knyttettil botanikki Rien-Hyllingenområdet(Elven1978). Lignendeundersøkelser, i tillegg til ornitologiskeundersøkelser, ble utført i ØvreGlåma,i forbindelsemedverneplanenfor vassdragpå1980-tallet (Elven& Hveem1986,Bekken1984). Ellersble detgjort ornitologiskeundersøkelser nordi Rieni forbindelsemedutarbeidingav verneplanenfor Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde medViglåa, Litlrien, Tjerråa og Djuptjønnanaturreservater (Fylkesmanneni Sør-Trøndelag2003).Det ble gjennomført registreringeri kulturlandskapetpåendel setervollerog tidligerebosatteplasseri 2010(Øien 2011).Ut fra dissetidligereregistreringeneharvi et utgangspunktfor å kunneovervåke naturkvalitetenei fremtiden.I forbindelsemedutarbeidingav forvaltningsplanener detdefinert bevaringsmålfor utvalgtenaturkvaliteterog for å nådissemådetutføresflere skjøtselstiltaki tida fremover. Overvåkningvil gi svarpåom bevaringsmålene nås.Det måsettesoppenovervåkningsplanmed angittemåle-/tellemetodikk. Personersomskalovervåkemåloppnåelsen måkunnekjenneigjen dekonkreteartene(planterog fugl) somdeter lagetbevaringsmålfor. Oppdragom overvåking måderfor settesbort til personer/institusjoner medkompetanse/kunnskap om denovervåking somskalskje.Noekanutføresav SNO,mennoemåmuligenssettesbort til andrefagmiljøer. Overvåkningenav Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde medViglåa, Litlrien, Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater skalgi økt kunnskapom naturkvalitetene, endringeri tilstand,inkl. somfølgeav menneskeligepåvirkningerog skal gi økt kunnskapom hvordaneventuellskjøtselpåvirkernaturkvalitetene. Overvåkningav Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde medViglåa, Litlrien, Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater skalgi svarpåom bevaringsmålene blir nåddog gi grunnlagfor om skjøtselstiltakenemåjusteres. Utvikling og tilstand i forhold til bevaringsmålene skalevalueresav forvaltningsmyndigheten og tiltak skalsettesinn om nødvendig. 82 Side 92 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 5.4. Informasjon og tilrettelegging Informasjonog holdningsskapende arbeidvil bli stadigviktigere i forvaltning av verneområder. Det er ogsåen sentralnøkkel til å lykkes i samarbeidmellom kommuner,grunneiereog andre brukereav verneområdene. Det blir i Stortingsmeldingnr. 62 (1991-92) pekt på at informasjon og holdningsskapende arbeid er viktig for å skapebedreforståelsefor naturvern generelt,og motiveretil naturvennligframferdbådei og utenforverneområdene. Informasjonensom blir gitt om Skardsfjella-Hyllingsdalenlandskapsvernområde skal bidra til å styre bruken av områdene , slik at vernekvaliteteneikke blir forringet. Ved økendepresspå verneområdenevåre blir det stadig viktigere med informasjontil brukerne.Det viktigste ved informasjonsarbeideter å gi brukerneav verneområdenekunnskapom verdienesom finnes og hvilke krav som er satt til bruken av området.Informasjon kan også med fordel rettes mot skolenei distriktetrundtverneområdene. Utformingenav ute-informasjonskalværei trådmedprinsippenefor naturvennligtilrettelegging. Informasjonskal ikke spresut i terrenget,men gjørestilgjengelig ved sentraleknutepunktsom innfallsportertil landskapsvernområdet og påTuristforeningen s hytter. Det er lagettavlerog plakaterfor verneområdene , somi 2014er satt opppåfølgendesteder: 1. Vauldalen,bådevedhotelletog vedveientil Gruvsjøen 2. Høgvollen 3. Torsvollen 4. Storelvavollen 5. Stugudalcamping 6. Ved Sylsjøvegen,påsvenskside. I tillegg kandetværeaktueltå setteoppinformasjonet stedi Brekkensentrum. Torsvollen er en hovedinnfallsporttil Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde. På Torsvollen har de hatt visse konflikter omkring parkering og ferdsel nært innpå gården og hjorteinnhegninga.Det er derfor utarbeidet en plan for tilrettelegging ved Torsvollen for besøkendei form av parkering,skilting, informasjonsbu,toalett og søppelhåndtering,som er underferdigstillelse.Tankener at eierneav Torsvollen skal ha en vaktmesterfunksjonmed en godtgjørelsefor å se til anleggene . Mye av vinterutfarten i Hyllingen-området starter på parkeringsplassen påMela/Høgvollen(Bakkarya),og gårpåøstsidenav Hyllingen. 83 Side 93 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Forvaltningsmål for informasjon og tilrettelegging: Informasjonsarbeidi og utenforSkardsfjellaog Hyllingsdalenskal bidra til at alle besøkendefår informasjonom naturkvalitetenei områdetog bestemmelsene i verneforskriftene. Informasjonsarbeidet skalbidratil at naturkvaliteteneivaretas. Tilretteleggingfor ferdselskalsikrenaturkvalitetenei verneområdene. Retningslinjer for informasjon og tilrettelegging: All informasjonsmaterialeskal utarbeidesav eller i samarbeidmed eller i forståelsemed forvaltningsmyndigheten . Tiltak: - Ferdigstillep-plass,infobu, søppelkasse og toalettvedTorsvollen.Avklare eierforhold. - Inngå avtalermed Helge Thorsvoll om leie av grunn for p-plassog om drift av plassenmed infobu,søppelkasse og toalett. - Setteoppinformasjonet stedi Brekkensentrum. - Informasjonmot skoleri nærområdet. 84 Side 94 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 6 SAKSBEH ANDLING 6.1 Forvaltningsmyndigheter Ansvaretfor forvaltningenav Skardsfjella-Hyllingsdalenlandskapsvernområde meddefem naturreservat eneinvolvererfølgendemyndigheter: Klima - og miljødepartementet (KLD ) er øverstemyndighetfor miljøforvaltningeni Norge. Departementetharansvaretfor at denmiljøpolitikken Stortingetharvedtattblir gjennomført. KLD er overordnetmyndighetfor forvaltningenav områdervernetetternaturvernloven(senere naturmangfoldloven)og viltloven. Miljødirektoratet er øverstefagmyndighetfor naturvernsakeri Norge.Miljødirektoratethar hovedansvarfor forvaltningav områdervernetetternaturmangfoldlovenog viltloven. Det er Miljødirektoratetsomavgjørhvemsomskalværeforvaltningsmyndighetfor detenkelte verneområde.Miljødirektorateter klagemyndighetpåvedtakfattetav verneområdestyret . Miljødirektoratetskal ogsåveiledeforvaltningsmyndigheten i praktiseringenav verneforskriftene.Forvaltnings- og skjøtselsplanerfor storeverneområderskalgodkjennesav Miljødirektoratet, noesomdermedogsågjelderfor denneplanen. Fylkesmanneni Sør-Trøndelag var forvaltningsmyndighetfor Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsv ernområdeog defem naturreservat enefram til at verneområdestyret overtok,den 21.03.2013 . Fylkesmannener arbeidsgiverfor verneområdeforvalteren. Fylkesmannenhar klagerettpåvedtakfattetav verneområdestyret. Verneområdestyretfor Skardsfjella og Hyllingsdalen somer opprettetav MD (nåKLD) har etterdennyeforvaltningsordningenovertatt forvaltningsmyndigheten fra Fylkesmanneni SørTrøndelagfra og medden21.03.2013.KLD harbestemtat detskalværeet eget verneområdestyre for Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde medtilgrensende naturreservater. Verneområdestyret bestårav politisk valgterepresentanter fra kommunene(en fra hverkommune,dvs.2 repr.), fylkeskommunen(1 repr.)og Sametinget(2 repr.),i alt 5 representanter . Det er tilsatt enverneområdeforvalter , somharsekretariatsfunksjon for verneområdestyret, samtbidrar til å gjennomføredenforvaltningsombestemmesav verneområdestyret. Verneområde forvalterenhar ogsåsekretariatsfunksjonen for nasjonalparkstyret for Skarvanog Roltdalenog Sylan. Behandlingav kuranteferdselssakerer i sak2/2013i Verneområdestyret for Skardsfjellaog Hyllingsdalendelegerttil forvalter. Verneområdestyret haransvarfor å forvalteverneforskriftenei trådmedverneformåletog treffe nødvendigetiltak hvis verneverdiertrues.Forvaltningsansvar for et verneområdeinnebærerbl.a. 85 Side 95 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 rettsligkompetansetil å utøvemyndighetinnenforrammenav verneforskriftene.Denne kompetansener i hovedsakknyttettil dispensasjonsmyndighet og myndighettil å gi utfyllende retningslinjerom forvaltningog skjøtselgjennomforvaltningsplaner.De rettsligerammeneog forvaltningensmulighetfor utøvelseav skjønner desammeuavhengig av hvemsomer forvaltningsmyndighet.Forvaltningsmyndigheten harvidereansvarfor informasjontil grunneiere,rettighetshavere og allmennheten,samtskjøtsel,registreringog dokumentasjonav naturverdier. I sak11/2013i Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalenble detvedtattopprettetet rådgivendeutvalgmedrepresentasjon fra privategrunneierei Tydal og Røros,Aursundfjellstyre, Essandreinbeitedistrikt,Riast-Hylling reinbeitedistrikt,hytteeierforeningene og Forumfor Natur og Friluftsliv i Sør-Trøndelag. 6.2 Lovverk, føringer og forvaltning 6.2.1Verneforskriftene Verneforskriftene harsomformål å opprettholdedentilstandensomområdenevar i ved vernetidspunktet,samtå fremmeverneformålet.Forvaltningsansvaret ligger hos verneområdestyret for Skardsfjellaog Hyllingsdalen, og deter deresansvarat verneforskriften blir forvalteti trådmedtil verneformålet. Verneforskriftenfor Skardsfjella-Hyllingsdalenlandskapsvernområde og defem naturreservatene ligger somvedlegg1 – 6. 6.2.2Naturmangfoldloven Vedtakom vernav Skardsfjella-Hyllingsdalenlandskapsvernområde og defem naturreservatene er hjemleti naturvernloven.Den1. juli 2009trådtenaturmangfoldloven(nml) i kraft og naturvernlovenble opphevet.Selvom naturvernlovener opphevet,gjelderverneforskrifter vedtatti medholdav deninntil kongenbestemmernoeannet,jf naturmangfoldloven§ 77 første punktum. Kapittel II i naturmangfoldloveninneholderalminneligebestemmelser om bærekraftigbruk. Detteinkludererforvaltningsmålfor naturtyper,økosystemerog artersomogsågjelderinnenfor naturreservatet. I tillegg fremgårdetav nml § 7 at vedutøvingav offentlig myndighetskal prinsippenei nml §§ 8 – 12 leggestil grunnsomretningslinjer.Det stilleskrav til at vurderingen skalfremgåav beslutningen.Detteharbetydningvedbehandlingav søknaderom dispensasjon fra verneforskriften. De miljørettsligeprinsipperi naturmangfoldlovener: Kunnskapsgrunnlaget (§ 8) 86 Side 96 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Føre-var prinsippet(§ 9) Økosystemt ilnærmingog samletbelastning(§ 10) Kostnadervedmiljøforringelseskalbæresav tiltakshaver(§ 11) Miljøforsvarligeteknikkerog driftsmetoder (§ 12) Prinsippeneskalvurderesi alle dispensasjonssaker. Det skalframgåav vedtakethvordan prinsippeneharblitt tatt hensyntil og hvilken vekt deter lagt påhverav demi denkonkrete saken.Forvaltningsmålene i §§ 4 og 5 trekkesogsåinn i skjønnsutøvingen. Miljøkonsekvensene av vernetskalvurderesi et helhetligog langsiktigperspektiv,derhensynettil vernetog eventuelt tapeller forringelseav naturmangfoldpåsikt avveies. § 8. Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapskravetinnebærerat all offentlig myndighetsutøvingsomberørernorsknaturskalvære kunnskapsbasert. Kunnskapenskalikke barebaserespåvitenskapeligkunnskap,menogsåpåden erfaringsbaserte, jf. Ot.prp.nr.52s.379-380.I motorferdselsammenheng vil dettegjeldegenerelt, og habetydningfor tillatelsertil kjøring påbarmarkog snødektmark.Kunnskapenkanfor eksempelstammefra kartlegginger,konkretefagligeutredningermv. § 9. Føre-var prinsippet Dersomforvaltningenikke harkunnskapeller tilstrekkeligkunnskapom konsekvensene for naturmangfoldetskalføre-var prinsippetleggestil grunn,senaturmangfoldloven§ 9, videre Ort.prp.nr. 52, s. 380og flg. Føre-var-prinsippeter enretningslinjefor hvordanmyndighetene håndtererusikkerhetom kunnskapsgrunnlaget. Det er derforennærsammenheng mellom kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven§ 8 og føre-var-prinsippeti § 9. Søkesdetfor eksempelom tillatelsetil motorferdseli et antattsårbartområderskjerpeskravettil kunnskapom virkningenav bruken.I detilfeller manharlite kunnskapvil føre-var-prinsippetfå størst betydning.Dersommanmåta beslutningerutenat kunnskaps grunnlageter tilstrekkeligfor å kunnefastslåvirkningenepånaturmangfoldetsier§ 9 at detskal”tas siktepåå unngåmulig vesentligskadepånaturmangfoldet”.Det kanbetyat deti slike tilfeller gis avslagpåsøknadom tillatelse,eventueltat till atelsegis påstrengevilkår. § 10. Økosystemtilnærming og samletbelastning Prinsippeti naturmangfoldloven§ 10 skalsikreat nyepåvirkningerunderleggesen helhetsvurderingav hvilke belastningerøkosystemetvil bli utsattfor. Det innebærerfor detførste at prinsippetikke skalsesisolert,menvurderesi sammenheng meddenmiljøbelastningensom alleredeer skjeddgjennomtidligeretillatelsertil ulike påvirkninger.Detteharsærligbetydning dersommiljøbelastningener vedenkritisk grensehvor selv enliten økning,for eksempeli motorferdsel,vil hastorbetydningfor økosystemet.For detandrevil prinsippetkommetil anvendelseogsåpået førstetiltak i et områdedersomdetkanforventesat mangeframtidige søknaderom dispensasjonfra regelverket i et områdeog antattsamletpåvirkningvil kunnegi 87 Side 97 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 vesentligeeller alvorligeeller uoppretteligeskaderpånaturmangfoldet.I slike tilfeller bør søknaderom tiltak avslås. § 11. Kostnadervedmiljøforringelseskalbæresav tiltakshaver Bestemmelsen er enretningslinjefor forvaltningsmyndigheten. Når dettreffesvedtaksomtillater for eksempelmotorferdseli utmarktrengerikke forvaltningsmyndigheten å velgedenøkonomisk besteløsningenfor tiltakshaverhvis deter klaremiljøgevinster medenlitt dyrereløsning.For eksempelkantiltakshaversøkeom tillatelsetil kjøring påbarmarkfor å fraktebyggematerialertil hyttebygging.Kjøringenkanføretil skaderpåterrenget.I slike tilfeller kan motorferdselmyndigheten i medholdav alminneligeforvaltningsrettsligeprinsipperog naturmangfoldloven§ 11 stille vilkår om at ferdselskalskjevinterstidselvom detteførertil økte kostnaderfor tiltakshaver.Prinsippetkanogsåledetil at detkanstillesvilkår om at detbenyttes helikoptertrafikk dersomskadepotensialet er stort.Det vil ogsåværenaturligå henvisetil verneforskriftensrammerog regelverksomåpnerfor slik transportmedskutereller helikopter, menikke påbarmarkunntattlangsbestemtetraktorveierog kjøretraséer. § 12. Miljøforsvarligeteknikkerog driftsmetoder Bestemmelsen gjeldervalg av driftsmetode,teknikk eller lokalisering«for å unngåeller begrense skader»pånaturmangfoldet,jf. § 12. Det skaltasutgangspunkti slike driftsmetoderog slik teknikk og lokaliseringsom,ut fra ensamletvurderingav tidligere,nåværendeog framtidig bruk av mangfoldetog økonomiskeforhold, gir debestesamfunnsmessige resultater,seOrt.prp.nr.52 s. 382-383.Detteinnebærerat detmåvurdereshvilken løsningmedhensyntil for eksempelhva slagsbruk av motorkjøretøy,tidspunktfor høsting,hvilken lokaliseringsomgir minstskadeosv. sometterensamletvurderinggir debestesamfunnsmessige resultatene. Vurderingav sakeretterverneforskriftenog naturmangfoldloven§§ 8-12 innebæreren differensiertforvaltning,somkanmedføreat sakerav relativt lik karakterkanbli behandletulikt dersompåvirkningenpånaturmiljøetvil væreforskjellig i sakene.Differensiertforvaltninger altsåikke eninnskrenkningav verneforskriften, menet verktøysombidrartil å settefokuspåen grundigog kunnskapsbasert forvaltningspraksis. I praksisvil dettesi at dersomdetomsøkeset tiltak somi utgangspunktetkan trueverneverdiene i verneområdet,såkandeti mangetilfeller gis dispensasjontil tiltaket, mendetkansettesvilkår for dispensasjonen for å redusereskadenpåverneverdiene.Dettekaneksempelvisværetilfelle derforvaltningsmyndigheten stiller vilkår om at omsøktetiltak gis enannenlokaliseringi nærhetenav omsøkte plasseringfor å unngåskadepåverneverdiene,noesomogsåer i samsvar mednml. § 12. Formåletmeddetteer at manskalunngånyeinngrepi sårbareområder.Særligi detilfeller lokaliseringkanendresutenat tiltaketsformål vanskeliggjøres,skalenslik endret lokaliseringforetrekkes. 88 Side 98 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Kunnskapsgrunnlaget somer fremstilt i planensdel 2, i kombinasjonmedrammenesomer lagt i verneforskriften,gir grunnlagfor å vurdereendifferensiertforvaltningspraksisi Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområdemedtilliggendenaturreservater. Differensiertforvaltninger et verktøyfor å settemestmulig spesifikkeog presiseretningslinjerfor forvaltningenav aktuelle bestemmelser i verneforskriftene. 6.2.3Forvaltning av verneforskriften e Verneforskriftene harsomformål å opprettholdedentilstandensomområdenevar i ved fredningstidspunktet, samtå fremmeverneformålene. Det er forvaltningsmyndighetens ansvarat verneforskriftene blir forvalteti trådmedtil verneformåle ne. Hvis verneverdieneforringes,er det forvaltningsmyndighetens ansvarat nødvendigetiltak blir igangsatt.Videreskal forvaltningsmyndigheten behandleog avgjørealle søknader,og eventuellklagepåvedtakskal gå via forvaltningsmyndighete n. Dersomklagenikke tastil følge,sendesdentil Miljødirektoratet for klagebehandling.Forvaltningenav verneområdene skalskjemedet langsiktigperspektiv. Dettestiller storekrav til langsiktigtenkninghosbådededagligebrukerneog forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsplanenfor Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde og defem naturreservatene er planlagtå rullereshvert10. år for å kunne fangeoppeventuelleendringeri verneområdet.Førsterullering børimidlertid finne stedetter5 år dadetkanværenyeproblemstillingersomdukkeroppi denførstedriftsfasenav nye verneområder. 6.2.4Dispensasjonsbestemmelsen Dersomdetsøkesom dispensasjonetterdengenerelledispensasjonsbestemmelsen i verneforskriftenes § 4 eller kap.VIII i forskriften for Finnfloennaturreservat , skalsøknaden vurderesetternaturmangfoldlovens dispensasjonsbestemmelse i naturmangfoldloven§ 48 (se tekstboksunderi dettekap.). Verneforskriftensgenerelledispensasjonsbestemmelse er sattut av kraft, jf naturmangfoldloven§ 77, annetpunktum. Naturmangfoldloven§ 48 inneholderdengenerelleunntaksparagrafen (sekapittel6.2.2).Det går herfrem at detkan gis dispensasjonfra et vernevedtakdersomdetikke stridermot vernevedtaket formål, og ikke kanpåvirkeverneverdienenevneverdig.Beggevilkårenemåværeoppfylt for at dispensasjonen kangis. Miljødirektoratetharutarbeidetet rundskrivsomomhandler forvaltningenav verneforskrifter,hvor følgendesiesom dispensasjonsadgangen: «vilkåretom at tiltaket ikke skal påvirkeverneverdienenevneverdiginnebærerat dispensasjonsadgangen er snever. Det kanbaredispenseresi detilfeller tiltaket vil habegrensetverdi for verneverdiene.Det er mao. i førsterekkebagatellmessige inngrepeller forbigåendeforstyrrelsersomer av stor betydningfor søkersammenholdtmedverneinteressene somomfattesav bestemmelsen. Siktemåleter at verneforskriftenikke uthulesgjennomomfattendedispensasjonspraksis ». 89 Side 99 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Rundskrivetsierviderefølgendeom dispensasjonfor vitenskapeligeundersøkelser: Nyttenav et forskningsprosjektskalvurderesoppmot omfangetav eventuelleinngrep eller tiltak og deulemperforskningenellersmedfører. Forskningsaktivitetsomikke trengerå lokaliserestil et verneområdebørkanaliseres utenforverneområdet. Det vitenskapeligemotivetbakvernetvil kunnebegrunneenmerlempeligeller kurant dispensasjonspraksis nårdetikke er taleom etableringav fasteanlegg(ny infrastruktur) eller terrenginngrepi verneområdene. Uavhengigat detsomfølgerav avsnittetovenforkandetgis dispensasjondersom sikkerhetshensyn eller hensynettil vesentligesamfunnsinteresser gjør detnødvendig.Her presiseresdeti rundskrivetat bestemmelsen først og fremster aktuellfor tiltak av nasjonal betydning.Sakersomharstorlokal interesseeller regionalbetydningvil genereltikke være tilstrekkeligsomgrunnlagfor dispensasjonetterdennebestemmelsen. Naturmangfoldloven§ 48 – dispensasjonfra vernevedtak Forvaltningsmyndigheten kangjøreunntakfra et vernevedtakdersomdetikkestrider motvernevedtakets formål og ikkekanpåvirkeverneverdienenevneverdig,eller dersomsikkerhetshensyn til vesentlige samfunnsinteresser gjør detnødvendig. I avveiningenmellomøvrigevesentligesamfunnsinteresser og hensynettil verneområdetskaldetsærlig leggesvektpå verneområdetsbetydningfor detsamledenettverketav verneområderog omet tilsvarende verneområdekanetablereseller utvikleset annetsted. Tiltakshaverenkanpåleggeså bærerimelige kostnadervedivaretakelsen,opprettelseneller utviklingenav et slikt tilsvarendeområde. Trengeret tiltak tillatelseetterverneforskriftenog etterannetlovverk,kantiltakshavervelgeå søkeom tillatelseparallelt. Vedtakskali sliketilfeller førstfattesetterverneforskriften,dersomikkeannetfølger av verneforskrifteneller forvaltningsmyndighetens samtykke. Søknadetterdispensasjonetterførsteleddskalinneholdenødvendigdokumentasjonomtil taketsvirkning på verneverdiene.I dispensasjonetterførsteleddskalbegrunnelsenfor vedtaketvisehvordan forvaltningsmyndigheten har vurdertvirkningenesomdispensasjonen kanfå for verneverdiene,og hvilkenvektdeter lagt på dette. 6.2.5Forholdet til andre lovverk Forskriftergitt medhjemmeli naturvernlovenog naturmangfoldlovengårsomhovedregelforan 90 Side 100 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 andrelover eller forskrifter dersomdeter ulikhetermellombestemmelsene. Det er ogsåviktig å merkesegat detøvrigeregelverkgjelderi tillegg til verneforskriftenei områdervernetetter naturvernloveneller naturmangfoldloven.I enbyggesakvil manfor eksempeltrengebådeen tillatelseetterverneforskriftenog entillatelseetterplan- og bygningsloven.Ved søknaderom tillatelsetil motorisertferdselvil deti deflestetilfeller værenødvendigmedbådeen dispensasjonettermotorferdsellovenog enetterverneforskriften, samtgrunneierstillatelse. Med få unntakvil verneforskriftenhastrengerebestemmelser vedrørendebruk og tiltak i et verneområdeennannetlovverk. Det er derfornaturligat ensøknadom dispensasjonførstblir behandletetterverneforskriftenav forvaltningsmyndigheten. Verneforskriftenegjelderkun innenfordetenkelteverneområdetsgrenserog begrenserderfor ikke råderettenutenforverneområdet. 6.2.6Generelleretningslinjer for saksbehandling Retningslinjerfor behandlingav sakersomangår deulike brukerinteressene er angitti kap.4. Punkteneunderviserdegenerelleretningslinjenefor all saksbehandlingsomomhandler Skardsfjella-Hyllingsdalenlandskapsvernområde og defem naturreservat ene. 91 Side 101 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 1. Alle søknaderom tiltak somkrevertillatelse/dispensasjon etterverneforskriftensendes forvaltningsmyndigheten. 2. Normaltvil verneforskriftenhastrengerebestemmelser enndetsomgjelderetterannet lovverk.Søknadervurderesderforførstetterverneforskriftenfør deeventueltvurderes etterannetlovverk. Avslagetterverneforskriftenkanikke overstyresav annetlovverk. 3. Nærmereretningslinjerfor saksbehandling er gitt underdeenkeltebrukerinteresser. Det er viktig at eni all saksbehandling gjør ensamletvurderingi forhold til tiltaketsvirkning påalle typerverneverdierog forholdettil øvrigebrukerinteresser. 4. Alle søknaderskalbegrunnes.Det visestil forvaltningslovensbestemmelser og naturmangfoldloven§§ 7 og 48. 5. Søknaderom motorferdseli utmarksendespåegetskjema. 6. Ved bruddpåvilkår i entillatelseskalforvaltningsmyndigheten vurdereom sakenskal behandlespåny medtankepåom vedtaketskalomgjøres.Ved grovebruddbørtiltaket gjøresom slik at tillatelseninndras.Naturmangfoldloven§ 67 gir nærmererammerom disseforhold. Bruddpåvilkår kantilleggesvekt vedbehandlingav nyesøknader. Anmeldelsemåogsåvurderes,jf. punkt8.5 i vedtektenefor verneområdestyret: «Styret har somforvaltningsmyndighetet selvstendigansvarfor å påseat alle brudd på verneforskriftenesomstyretfår kjennskaptil blir rapportert/anmeldttil politiet dersom forholdeter straffbart.» 7. Statensnaturoppsynkanogsåanmeldevedbruddpåvilkår og verneforskrift. 8. Disseskalhakopi av alle vedtak:berørtekommuner,Statensnaturoppsynog Miljødirektoratet. I denenkeltesakmådetvurderesom ogsåandresomkanhasærlig interessei saken skalhakopi. Dettekanværegrunneiere,Reindriftsforvaltningeni SørTrøndelagog Naturvernforbundeti Sør-Trøndelag.Naturvernforbundeter definertsom part(bestemtpånasjonaltnivå) og harderforklageadgang. 9. I sakersomomhandlerkulturminner,skal Sør-Trøndelagfylkeskommuneog/eller Sametingetskultur- og miljøvernavdelinginvolveres. 10. Vedtaketterverneforskriftener enkeltvedtakog kanpåklagesav enparteller annenmed rettsligklageinteresse, jf. forvaltningsloven§ 28. Hvemsomer parteller harrettslig klageinteresse måvurderesi denenkeltesak.Fristenfor å klageer 3 ukerfra dettidspunkt underretningom vedtaker kommetfrem til vedkommendepart,fra dendagen underretningble offentlig kunngjorteller fra dettidspunktenburdehafått eller burdeha skaffetsegkjennskaptil vedtaket,jf. forvaltningsloven§ 29. 11. Miljødirektorateter klageinstansfor alle sakeretterverneforskriften.Klagesendestil forvaltningsmyndigheten, somvurdererom detframkommernyesaksopplysninger som tilsier at vedtaketkanomgjøres.Dersomforvaltningsmyndigheten opprettholdersitt 92 Side 102 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 vedtakskalklagenoversendesM iljødirektoratetfor klagebehandling . Fylkesmannenhar klagerettpåvedtakfattetav verneområdestyret. 6.2.7Utenforliggendevirksomhet Forskriftergitt medhjemmeli naturvernlovenog i naturmangfoldlovengjelderikke for virksomhetenutenforvernegrensene. Det er derforviktig at grunneierne,kommunerog andre offentligeog privateinstanserforvaltertilgrensendeområderpåenslik måteat ikke verneverdieneinnenforet verneområdeblir forringet. I naturmangfoldloven§ 49 er detfastsattensærskiltbestemmelse for virksomhetsomtrenger tillatelseetterannenlov og somkanvirke inn pånaturverdienei et verneområde.I slike tilfeller skaldenaktuellemyndighetenleggevekt påhensynettil disseverdienei vurderingenav om en tillatelsebørgis og vedfastsettingav eventuellevilkår. Bestemmelsene gjelderfor tiltak som skjerutenforverneområdet,for eksempelgjennomutbygging,forurensning,endringi vannstand, dreneringeller vedretningsendringav vassdrag. For virksomhetutenforverneområdene somikke krevertillatelse,vil detværeenaktsomhetsplikt for denenkelte,jf naturmangfoldloven§ 6. detinnebærerat enhverplikter å opptreaktsomtog gjøredetsomer rimelig for å unngåskadepånaturmangfoldet. 6.2.8Oppfølging av ulovligheter – håndhevingog sanksjoner For å ivaretaformåletmedopprettelsenav landskapsvernområdet og naturreservatene er det viktig at lovverketfølgesoppog at overtredelserav lovverketblir sanksjonertgjennomileggelse av straff eller forvaltningsmessige sanksjoner.For å ivaretalovensformål har naturmangfoldloveni kapIX enrekkebestemmelser om håndhevingog sanksjoner. SNOer forvaltningensfeltapparatog kanreageremedanmeldelseeller informasjonderlovbrudd påtreffes.Oppsynetrapporterertil forvaltningsmyndigheten . Fylkesmannener fra 01.01.2011delegertmyndighetetternaturmangfoldlovenkapIX § 69-73, disseer: § 69 Rettingog avbøtendetiltak. Denneparagrafengir myndighetenehjemmeltil å påleggeen ansvarligå stansepågåendeulovlige arbeiderog/ellertreffe vedtakom rettingav detulovlig etablerteforholdet. § 70 Uforutsettemiljøkonsekvenser av lovlig virksomhet. Denneparagrafenrettersegmot forhold somi utgangspunkteter lovlig, mensominnebæreruforutsetteog vesentligekonsekvenserfor naturmangfoldet.Når slik skadeharinntruffet kanmyndighetenepåleggedenansvarligeå treffe tiltak (gjenoppretting)dersomdetkan skjeutensærligulempefor denansvarlige. 93 Side 103 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 § 71-72 Direktegjennomføringog bruk av andreseiendom.Disseparagrafenegir myndighetene mulighettil å sørgefor iverksettingav tiltak for denansvarligesregningnårpåleggetter§§ 69 og 70 ikke blir etterkommet,eller dersomdethasterav hensyntil naturmangfoldeteller detikke kan påvisesnoenansvarlig. § 73 Tvangsmulkter et pressmiddelmyndighetenekanbenyttefor å sikregjennomføringav lovensbestemmelser. Tvangsmulktfastsettesnårenovertredelseer avdekketog påleggom rettingeller unnlatelseav å oppfylle enplikt ikke er etterkommet.Tvangsmulktkanværeet engangsbeløp eller løpendesålengeovertredelsenvarer. Miljødirektorateter myndighetetter§ 74 Miljøerstatningsominnebæreret objektivt erstatningsansvar vedovertredelseav bestemmelser i nml eller i annenlovgivning somfår betydningfor gjennomføringav mål og prinsipperi loven.Dennebestemmelsen bidrartil at mindreovertredelser«avkriminaliseres»og kansanksjoneres av forvaltningenselvutenå gå gjennomrettsapparatet. Detteregnesikke somstraff og er ikke til hinderfor å ileggeandre sanksjoner. § 75 angirstrafferammenfor overtredelserav nantumangfoldlovensomer bot eller fengselinntil ett år eller tre år vedgroveovertredelser. 94 Side 104 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 7 LITTERATUR Anker,M. L. & Stomsvik,K. H. 2003.Kulturminneri Sylanog Hyllingsdalen landskapsvernområder. Sør-Trøndelagfylkeskommune.Rapport30 s. Bekken,J. 1984.ØvreGlomma.Ornitologiskeinteresserog konsekvenserav planlagtutbygging. Kontaktutvalgetfor vassdragsreguleringer, Universitetet i Oslo.Rapport71. Direktoratetfor naturforvaltning:Områdevernog forvaltning. DN - håndboknr. 17 - 2001. Elven,R. 1978.Botaniskeundersøkelser i Rien-Hyllingen-området,Røros,Sør-Trøndelag. Botaniskserie1978-2. Det Kgl. NorskeVidenskabersselskab,Museet,botaniskavdeling. Elven,R. og Hveem,B, 1986.ØvreGlåma.Botaniskeverdierog konsekvenserav planlagt utbygging. Vassdragsforsk. Rapport92. Falkenberg,J. 1983.Samiskebruksområderog stedsnavni Rørostraktene. Åarjel-saemieh – Sameri sør.1982/83:7-28. Fjellheim,S. 1999.Sameri Rørostraktene. Snåsa. Fjellheim,S. og Stångberg,A. 2004.Samiskekulturminnerog kulturlandskapinnaforSylanog Hyllingsdalenlandskapsvernområder. Sametinget,Snåsa:1-20. Fylkesmanneni Sør-Trøndelagv/Andersen,J-E. 2006.Forslagtil Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde medViglåa, Litlrien, Tjerråaog Djuptjønnanaturreservater. Høringsdokument.Fylkesmanneni Sør-Trøndelag,Miljøvernavdelingen.Rapport3-2006. Fylkesmanneni Sør-Trøndelagv/Reinsborg,T. 2003.Ornitologiskeregistreringeri Ridalen, Røroskommune,vårenog sommeren2003.Fylkesmanneni Sør-Trøndelagrapportnr. 1-2003:131. ISBN 82-7540-153-4. Fylkesmanneni Sør-Trøndelagv/Reinsborg,T. og Johansen,T. 2005.Brukerrapport Skardsfjella-Hyllingsdalen,Rørosog Tydal kommuner.Fylkesmanneni Sør-Trøndelag, miljøvernavdelingenrapportnr. 4-2005:1-46. ISBN 82-7540-163-1. Fylkesmanneni Sør-Trøndelagv/Rohde,T. 2003.Naturfagligstatusrapportfor Hyllingsdalen– Flora,fauna,geologiog vassdragsnatur i detforeslåtteverneområdeti Hyllingsdalen. Fylkesmanneni Sør-Trøndelag,miljøvernavdelingenrapportnr. 2-2003:1-34. ISBN 82-7540154-2. 95 Side 105 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 Grenne,T. og Sveian,H. Bergrunnsgeologi,kvartærgeolog i og mineralressurser i denplanlagte nasjonalparkenfor Sylaneog Hyllingsdalen.NGU rapportnr. 2003.034:1-16. ISSN0888-3416. Kålås,J. A., Vi ken,Å., Henriksen,S. & Skjelseth,S. (red.)2010. NorskRødlistefor arter2010– The2010NorwegianRedList for Species . Artsdatabanken, Norway. Larsen,B. H., Gaarder,G., Høitomt,G., Lyngstad,A., Wangen,K. & Wold, O. 2013. Kartleggingav huldrestarri Norgei 2013.Miljøfaglig UtredningRapport2013-40: 1-77 + vedlegg.ISBN 978-82-8138-680-8. Lindgaard,A. og Henriksen,S. (red.)2011.Norsk rødlistefor naturtyper2011.Artsdatabanken, Trondheim. Moen,A. 1998.Nasjonalatlasfor Norge:Vegetasjon.Statenskartverk,Hønefoss.ISBN 8290408-26-9. Røe,G. E. 2001(Red.).Selbuog Tydal – Geologi,gruvedriftog kulturminner– Turbok.Selbu og Tydal Historielag. Øien,D.-I. 2011.Kartleggingav Verdifull kulturmarki Skardsfjellaog Hyllingsdalen landskapsvernområde. – NTNU Vitensk.mus.Rapp.Bot. Ser.2011-2: 1-28. Øien,D.-I. 2012.Forslagtil skjøtselsplanfor Hyddkrokeni Røros.NTNU Vitensk.Mus. Bot. Notat2012-4: 1-9. ISBN 978-82-7126-956-2. 96 Side 106 Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella -Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan, Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015 8 VEDLEGG 1. Verneforskriftfor Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde 2. Verneforskriftfor Litlrien naturreservat 3. Verneforskriftfor Viglåa naturreservat 4. Verneforskriftfor Tjerråøyannaturreservat 5. Verneforskriftfor Djuptjønnanaturreservat 6. Verneforskriftfor Finnfloennaturreservat 7. Oversiktskartmedavgrensningav Skardsfjella og Hyllingsdalenlandskapsvernområde 8. Oversiktskartmedavgrensningav Litlrien naturreservat 9. Oversiktskartmedavgrensningav Viglåa naturreservat 10. Oversiktskartmedavgrensningav Tjerråøyannaturreservat 11. Oversiktskartmedavgrensningav Djuptjønnanaturreservat 12. Oversiktskartmedavgrensningav Finnfloennaturreservat 13. Kart overvegerog kjørespor 14. Tiltaksplan 97 Side 107 Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde i Røros og Tydal kommune Eksisterende traktorveier og kjørespor 330000,000000 0 0 0 0 0 0 , 0 0 0 3 8 9 6 335000 ,000000 340000 ,000000 345000,000000 350000,000000 355000 ,000000 0 0 0 0 0 0 , TEGNFORKLARING 0 0 0 3 8 9 6 Kjøretrase Traktorvei NATURVERNOMRADE Naturreservat Landskapsvernområde Landskapsvernområde med plantelivsfredning 0 0 0 0 0 0 ,0 0 0 0 6 7 9 6 2 4 S V E R I G E ¯ 8 Km UTM rutenett i WGS84, sone 33 Kartgrunnlag: N50 Kartverket Kartproduksjon: Fylkesmannen Sør-Trøndelag Oktober 2014 0 0 0 0 0 0 , 0 0 0 0 0 ,0 0 0 0 6 7 9 6 0 0 0 0 0 0 , 0 0 0 9 6 9 6 0 0 0 9 6 9 6 5 7 8 4 6 9 11 0 0 0 0 0 ,0 10 0 0 0 0 0 ,0 12 0 0 0 2 6 9 6 0 0 0 2 6 9 6 13 14 1 15 0 0 0 0 0 0 , 0 0 0 5 5 9 6 2 16 0 0 0 0 0 0 , 0 0 0 5 5 9 6 17 18 3 0 0 0 0 0 ,0 0 0 0 8 4 9 6 330000,000000 335000 ,000000 340000 ,000000 345000,000000 Side 108 350000,000000 355000 ,000000 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Oktober 2014 VEDLEGG 12 TILTAKSPLAN 201 5 . Gjelder Prioritet 6 Tema Kartlegging overvåking 9 Forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen ikke tiltak knyttet til det enkelte bevaringsmål. og Målrelevans Naturkvaliteter Tiltak Lage liste over rødlistede naturtyper Ansvarlig Styret Kartlegging overvåking og Naturkvaliteter Styret 10 Kartlegging overvåking og Naturkvaliteter 11 Kartlegging og overvåkning Fremmede arter 3 Kartlegging Bygninger og anlegg 16 Kartlegging Naturkvaliteter Framskaffe bedre kunnskap om de rødlistede planteartene svartkurle, høstmarinøkkel, huldregras og sprikesnøgras og vurdere overvåking Lage overvåkingsprogram koblet til bevaringsmål Lage oversikt over forekomst av contortafuru Lage bedre oversikt over eksisterende bygninger og anlegg Registrere slåttemyr og vurdere skjøtsel 12 Informasjon Lage byggeveileder Styret 1 Informasjon Kulturkvaliteter landskap Verneinteresser generelt Produsere og sette opp informasjonstavler på 7 steder Styret / SNO landskapsvernområde . U tkast mai Kommentar Jf. rødlista fra Artsdatabanken. Gjøres av verneområdeforvalter Bygge på eksisterende kunnskap, men noe nyregistreringer er aktuelle Tidsramme 201 6 Kostnad 0 2018 100000 Styret Se beskrivelse av bevaringsmål 2016 0 Styret Sjekk om kommunen har info. 201 6 0 Styret Samarbeid med kommunene og SNO 201 5- 201 7 ? Styret Oppfølging av slåttemyr som utvalgt naturtype Bestille oppdrag fra fylkeskommunen? Styret står for produksjonen, SNO bistår ved opp setting 2017 100000 201 6 30000 201 4 Er betalt og i hovedsak utført Side 109 2 Tilrettelegging Friluftsliv 5 Drift Friluftsliv 7 Informasjon 13 Kulturhistorie Verneinteresser generelt Kulturinteresser 6 Skjøtsel Kulturlandskap 4 Vedlikehold All tilrettelegging 15 Tilrettelegging Friluftsliv 14 Informasjon Verneinteresser og fjellrev 17 Kartlegging Veier 18 Kartlegging Kulturminner Ferdigstille parkeringsplass, infobu og toalett ved Torsvollen Driftsavtale med Helge Thorsvoll om drift av pplass og anlegg ved Torsvollen Utarbeide informasjonsbrosjyre Samle inn kulturhistorisk informasjon knyttet til tidligere bosetting og seterbruk Skjøtsel på de mest verdifulle kulturlandskapsområder Løpende vedlikehold av tekniske installasjoner som tavler, parkeringsplasser m.m. Kartlegging av behov for klopplegging langs stier Info skoleelever om bl.a. fjellrev. Arrangement i friluftslivets år. Skaffe bildedokumentasjon av veier og kjøretraséer Lage oversikt over viktige/verdifulle kulturminner Styret /SN O av tavlene . Noe arbeid skal utføres av Helge Thorsvoll 201 5 Er betalt 201 5 Er betalt for perioden 2015 2019 Oppdrag gitt Trond Haugskott i 2014 Samarb. m ed lokale lag og organisasjoner, samt Rørosmuseet 2014 - 2015 Sluttført 2014 - 2016 Er betalt. Oppfølging av rapport fra NTNU Vitenskapsmuseet Utføres av SNO 201 5- 202 4 30000 pr. år 201 5- 202 4 20000 pr. år Utføres av SNO/innleid kompetanse Innleid kompetanse 2015 3000 0 2015 50000 Styret Styret Styret Styret/SN O Styret/SN O Styret/SN O Styret Styret/SN O Utføres i hovedsak av SNO 2015 - 2017 0 Styret Samarbeid med fylkeskommunen 2019 50000 Side 110
