Med flerspråklige elever i klassen

4/23/2015
En krevende elevrolle
Med flerspråklige elever i klassen
Høgskulen i Volda
23. april 2015
Birgitte Fondevik
Flerspråklige elever trenger å utvikle norskferdighetene
sine samtidig som de skal lære fag.
Flerspråklige elever har gjerne andre språklige og
kulturelle erfaringer enn den type elevbakgrunn skolen er
basert på.
Som gruppe presterer elever med annet morsmål enn
norsk, ikke så bra som elever med norsk som morsmål (jf.
PISA)
Kvalitet i opplæringa – arbeid i grunnskulen observert og vurdert
Livet på pultene – fokus på elevene
Andrespråkslæring
Å lære et andrespråk så godt at det kan fungere som
kunnskapstilegnelse kan ta fra fem til sju år. (Cummins 2000)
Inntil elevene har gode nok norskferdigheter er de best tjent med å ta i
bruk morsmålet for å sikre den faglige og kognitive utviklingen.
(Thomas og Collier 2002)
Andrespråkslæring er påvirket av ytre faktorer (f.eks. organisering og
arbeidsmåter i klasserommet) (Berggreen og Tenfjord 1999).
Andrespråkslæring er påvirket av indre faktorer ved eleven, som
tidligere skolebakgrunn, individuelle forutsetninger og
morsmålsbakgrunn (Berggreen og Tenfjord 1999)
Problemstillinger:
Hva slags aktiviteter er de flerspråklige elevene
engasjert i når de er i klasserommet?
Hvordan organiseres den særskilte
språkopplæringen?
Hva tenker elevene selv om den opplæringen de
får?
1
4/23/2015
Studier av elevenes liv inne i klasserommet
Flerspråklige elever og aktiviteten i klasserommet når det er
fagopplæring
Kvantitative data:
Aktivitet i klasserommet
Klasseromsobservasjoner av 29 flerspråklige elever
Bruker et annet språk enn norsk
14 gutter og 15 jenter
3., 6., og 9. trinnet
10 ulike kommuner og 23 forskjellig klasser
hver elev er observert gjennom en dag
Er uvirksom
Samhandler med medelev
Utfører faglig muntlig aktivitet
Får lærerstøtte
Kvalitative data:
Lytter til medelev
Observasjon av 2 norskgrupper i to uker
Intervju med flerspråklige ungdomsskoleelever
Lytter til lærer
Arbeider med oppgaver
0
lytter til lærer (7-57 %)
er uvirksom (0-46 %)
fagenes egenart, lærere underviser på ulike måter
elevenes norskferdigheter
20
30
40
50
60
Språkets betydning for aktivitetene i
klasserommet
Variasjoner mellom elevene
arbeider med oppgaver (15 – 84 %),
10
Elevene skal være merkedetektiver
Er produktene merket med rett språk?
Stemmer varebetegnelsen med ingrediensene i varen?
Forutsetter bla. at elevene forstår følgende fagord
næringsdeklarasjon, ingrediensliste, nettoinnhold og
varebetegnelse.
2
4/23/2015
Utdrag fra loggen
Læreren samtaler med elevene om sunn og usunn
Flerspråklige elever om sine skoleerfaringer
Dok, 8.klasse, 3,5 år i Norge,
Thailand, viderekomne gr.
Tasanee, 8.klasse, 1,5 år i
Norge, Thailand, nybegynnergr
mat. I samtalens forløp vil læreren fram til ordet
«kruspersille». Elevene klarer ikke å gjette hva det er
hun tenker på. For å hjelpe elevene sier hun:
«Tøflus i Skomakergata var så glad __________ ?»
(Loggutdrag 2, mat- og helsetime, 6 klasse)
Om å lytte til læreren
Intervju med Dok
Birgitte: Hvordan går det på prøvene i for eksempel naturfag?
Dok:
Eg kan ikkje prøvene
Birgitte: Hm, du kan ikkje prøvene. Hva betyr det? At du ikkje kan svare?
Dok:
Ja!
Birgitte: Er det fordi det er vanskelig å skrive ned svar?
Dok: Ja- det er sånn gløymt alt.
Birgitte: Ja- så det er vanskelig å huske når du skal lese?
Dok : Ja.
Birgitte: Hvorfor det da?
Dok : For når eg lese eg forstår ikkje heilt. Hvis eg høre det, eg
forstår meir.
Birgitte: Så hvis du hører det, hvis noen forteller det – da forstår du mer?
Dok: Ja! Hvis eg lese da forstår eg ikkje heilt. Eg bruke å lese
feil, så da forstår eg ikkje.
Dok:
Birgitte:
Dok:
Birgitte:
Dok:
Vanskelig.
Hvorfor det?
Det er sånn mykje vanskelige ord […]
Ho bruke ikkje forklare ting da, berre seie
sånn og sånn.
[…]
Men spør du læreren?
Nei.
3
4/23/2015
Om å bruke thai-norsk ordbok
Birgitte:
Dok:
Birgitte:
Dok:
Birgitte:
Dok:
Bruker du den?
Nei, for eg kan`kje thai.
Kan ikke du lese thai?
Nei.
Men har ikke du lært å lese thai?
Jo da, men eg har glemt alt no.
Intervju med Tasanee
T:
B:
T:
B:
T:
B:
T:
B:
T:
B:
T:
B:
T:
B:
T:
Lett – naturfag er lett.
Forstår du naturfag – så det faget er lettest for deg?
Ja
Hvorfor det?
Fordi det ikkje vanskelege ord
Ikke vanskelige ord?
Nei, fordi eg kan finne i ordbok
Hva det betyr .. hva slags ord da?
Om elektrikk, teknologi, kroppen vår,
Kan du det på thai?
Ja, fordi eg har lært litt før
Så når du bruker ordbok og finner ordet på thai, så vet du
hva det betyr?
Ja – og eg forstår
Betyr det at du bruker mye ordbok?
Ja, men ordbok min har bokmål, men bok,
naturfagbok, dei skriv nynorsk – det er vanskeleg
å finne.
Trekk ved den særskilte språkopplæringen
Like
forutsetninger?
Fra samme land
MEN
- har ulike morsmålsferdigheter
-har ulike skolefaglige
erfaringer
Få elever i klasserommet (4-6)
Trygt og positivt læringsmiljø
Mer muntlig aktivitet
Mer lærerstøtte
Mindre tid på individuelt arbeid
Tar i større grad utgangpunkt i elevenes språklige og
-har ulik motivasjon og
interesse
kulturelle bakgrunn
-tar i bruk ulike
språklæringstrategier
stort fokus på ordlæring
Sammenligninger mellom morsmålet og norsk
MEN lite opplæring i fag
4
4/23/2015
Hvilke fag blir elevene tatt ut av?
Å gå inn og ut av klasserommet
Særskilt språkopplæring på 6. trinn skjer samtidig med at den øvrige klassen får opplæring
i:
Norsk
Matematikk
Samfunnsfag
Engelsk
KRL
Andre fag
35 %
26 %
11 %
10 %
10 %
9%
Særskilt språkopplæring i 9. trinn skjer samtidig med at den øvrige klassen får opplæring i:
KRL
Naturfag
Mate-
Norsk
Engelsk
matikk
15 %
13 %
13 %
12 %
11 %
Samfunns
Program-
-fag
fag til valg -språk
Fremmed
10 %
10 %
7%
Andre fag
10 %
«Så blir det for eksempel lekse som ikkje står på
timeplan. Og så veit eg ikkje om det hvis eg ikkje
spør. Og noke dei har lært, for eksempel det er
mange gonger at dei gjorde noko på timen mens eg
ikkje var der, og så neste time når eg var der, så ga
dei ark og så sa dei svar på desse spørsmåla og gjer
sånn prosjekt. Og så sa eg sa at eg var ikkje der. Han
(faglæreren) bare: «Ok, så bare svar på disse
spørsmålene».
Flamenco
Eg har vore og såg på ”Flamenco” med klassa mi. Der var heile Ungdomsskulen.
Eg trodde det skulle bli kjekt når eg kom, men når eg såg på, var det kjedlig. Eg
satt med Maria og Sudjai. Maria satt på venstre sida av meg, og Sudjai på høgre.
Eg og Maria satt og høyrde på musikk og såg på Flamenco. Det var litt
spennande på begynnelsen, men det blei helt kjedelig om ca. ti-femten minutt.
Mange elevar snakka med kvarandre, og bare nokre såg på skikkeleg. Eg og
Ingeborg lo av lærarar, fordi dei satt og såg på Flamingo, og det var kjempe
spennande for dei. Om nokre minutt la Maria hodet sitt på skuldren min, og eg la
hodet mitt på hodet hennar, og vi skifta mange gangar.
Dama som dansa var kjempe fin, og ho hadde fine klær på seg. Eg likte
ikkje mannen som song, han hadde stygg stemme. Gitaristen har ikkje eg noko
imot. Mannen som song likna veldig mykje på Jesus, men eg trodde at den andre
mannen som spelte gitar var frå Norge. Eg fekk vite at han var frå Spania etter
teateret. Læraren sa det til meg, ho heiter Ingvild.
Når teateret var ferdig, klappa eg og Maria veldig mykje, fordi vi var
glade at den slutta. Så gjekk vi til skulen, og eg hadde norsk undervisning med
Ingvild. Eg var kjempe glad å kome på skulen igjen.
(Irina, tsjetsjensk elev, 8. klasse, 2 år i Norge)
Kartlegging av Skriving nivå 3
Eleven kan lage eit samandrag av noko han eller ho
har sett, høyrt eller lese.
Eleven kan setje opp tekstar på ein oversiktleg måte
ved hjelp av overskrifter, avsnitt og teiknsetjing.
Eleven kan bruke eit variert ordforråd.
Eleven kan uttrykkje kjensler og meiningar i eiga
skriving.
Eleven kan har få ortografiske feil og kan følgje
hovudreglar for bøying av ord og for oppbygging av
setningar.
19
5
4/23/2015
Flamenco
Eg har vore og såg på ”Flamenco” med klassa mi. Der var heile Ungdomsskulen.
Eg trodde det skulle bli kjekt når eg kom, men når eg såg på, var det kjedlig. Eg
satt med Maria og Sudjai. Maria satt på venstre sida av meg, og Sudjai på høgre.
Eg og Maria satt og høyrde på musikk og såg på Flamenco. Det var litt
spennande på begynnelsen, men det blei helt kjedelig om ca. ti-femten minutt.
Mange elevar snakka med kvarandre, og bare nokre såg på skikkeleg. Eg og
Ingeborg lo av lærarar, fordi dei satt og såg på Flamingo, og det var kjempe
spennande for dei. Om nokre minutt la Maria hodet sitt på skuldren min, og eg la
hodet mitt på hodet hennar, og vi skifta mange gangar.
Dama som dansa var kjempe fin, og ho hadde fine klær på seg. Eg likte
ikkje mannen som song, han hadde stygg stemme. Gitaristen har ikkje eg noko
imot. Mannen som song likna veldig mykje på Jesus, men eg trodde at den andre
mannen som spelte gitar var frå Norge. Eg fekk vite at han var frå Spania etter
teateret. Læraren sa det til meg, ho heiter Ingvild.
Når teateret var ferdig, klappa eg og Maria veldig mykje, fordi vi var
glade at den slutta. Så gjekk vi til skulen, og eg hadde norsk undervisning med
Ingvild. Eg var kjempe glad å kome på skulen igjen.
Eg var på ein konsert. Det var på tyrsdag i 21.10.08.
Ei dame danse, ein mann sang og ein mann spele
på gitar. Dame danse veldig godt. Dame hadde på
seg selskapkjole. Mannane hadde på seg
svaaresjorta og buksa. Det var fint konsert.
(Tsjetsjensk elev, 10. klasse, 2 år i Norge)
(Irina, tsjetsjensk elev, 8. klasse, 2 år i Norge)
21
Å skrive i fag
Birgitte: Men kva når du skal skrive i for eksempel
RLE eller naturfag. Korleis synes du det er å
skrive i fag?
Irina: Det er ikkje so vanskeleg å skrive, men det er
vanskeleg å lære fordi det blir mange ord som
eg ikkje forstår… og gamle ord og sånne..
Irina: Det er litt vanskeleg. Det er mange ord som eg
ikkje forstår i KRL, men ikkje så mange, men eg
kan ikkje leite etter ka alle orda betyr…det tar
en måned (ler)..ja, men eg prøve å forstå
Særskilt norskopplæring eller ikke?
Birgitte:
Irina:
Birgitte:
Irina:
Hvis du kunne velge, ville du da være her
(særskilt norskopplæring) eller være inne
i klasserommet?
Her
Her på norskundervisningen?
Fordi der, så dei forklarer ikkje orda som
eg ikkje forstår, men her ho forklarer
alltid.
6
4/23/2015
Oppsummering
Flerspråklige elever løser oppgaver i halvparten av tida i det
ordinære klasserommet
Får mindre fagundervisning enn elever med norsk som
morsmål
Lite bruk av tospråklig fagopplæring
Får norskopplæring i mindre grupper
Undervisningen i klasserommet tar utgangspunkt i de
språklige og kulturelle referanserammene til elevene med
norsk som morsmål
Avsluttende kommentar
Skolene trenger gode praksiseksempler som igjen kan
gi oss ny kunnskap om hvordan lærere kan gi en
tilpasset opplæring som sikrer flerspråklige elever et
bedre læringsutbytte
(Kulbrandstad 2008 og Øzerk 2009)
Lyst til å studere?
Norsk som andrespråk og flerkulturell pedagogikk
(15 + 15 stp)
Videreutdanningstilbud for lærere
Samlingsbasert (4 samlinger høst + 5 samlinger vår)
Litteraturliste:
Studiet gir økt kompetanse i å undervise barn,
ungdom, voksne i en flerspråklig og flerkulturell
læringssituasjon.
www.hivolda.no
Bachmann, Kari E. og Peder Haug 2006. Forskning om tilpasset opplæring. Høgskulen i Volda.
Berggreen, Harald og Kari Tenfjord 1999. Andrespråkslæring. Oslo: Ad notam Gyldendal.
Cummins, Jim 2000. Language, power and pedagogy: bilingual children in the crossfire. Buffalo [N.Y.]: Multilingual
Matters.
Danbolt, Anne Marit Vesteraas, Thor Ola Engen, Anette Hagen, Lars Anders Kulbrandstad, Sigrun Sand, Heike Speitz,
Ingerid Straume og Åse Streitlien 2010. Opplæringstilbudet til minoritetsspråklige innen barnehage og
grunnopplæring. Rapport 01/2010. Notodden: Telemarkforskning.
Grimstad, Birgitte Fondevik og Randi Myklebust 2012. Kåll og fårikål – om flerspråklige elever i individuelt og kollektivt
arbeid. I P. Haug (red.)Kvalitet i opplæringa - arbeid i grunnskulen observert og vurdert. Oslo: Samlaget,194-222
Gibbons, Pauline 2006. Stärk språket, stärk lärandet.Uppsala: Hallgren & Fallgren.
Golden, Anne 2005. Å gripe poenget. Forståelse av metaforiske uttrykk fra lærebøker i samfunnskunnskap hos
minoritetselever i ungdomsskolen. Oslo: UniPub.
Hall, Joan Kelly og Lorrie Stoops Verplaetse 2000. Second and Foreign Language Learning Through Classroom
Interaction, I J.K. Hall og L.S. Verplaetse (red.)Second and Foreign Language Learning Through Classroom
Interaction. Mahwah: Lawrence Erlbaum Associates.
Haug, Peder 2012. Aktivitetane i klasseromma. I P. Haug (red.)Kvalitet i opplæringa - arbeid i grunnskulen observert
og vurdert. Oslo: Samlaget.s. 58-76
Hauge, An-Magritt 2004. Den felleskulturelle skolen. Oslo: Universitetsforlaget
Klette, Kirsti 2003. Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt.
Krashen, Stephen D. og Tracy D. Terrell 1983. The natural approach.Oxford: Pergamon.
Kulbrandstad, Lise Iversen 2003. Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen:
Fagbokforlaget/LNU.
7
4/23/2015
Litteraturliste:
Kulbrandstad, Lise Iversen 2008. Å se språklæring som en aktiv prosess. En studie av systematisk
ordforrådsundervisning i en flerkulturell elevgruppe. NORAND Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning, 2008,
årg. 3 nr. 1, 55-77.
Laursen, Helle Pia 2006. Andetsprogsperspektiver på tematiske mønstre i naturfagundervisningen. NORAND Nordisk
tidsskrift for andrespråksforskning, 2006, årg. 1 nr. 1, 51-72.
Maagerø, Eva 2008. Om grammatikk og fagspråk. Språkdidaktikk for norsklærere, I I. Tonne og M.E. Nergård (red.),
Oslo: Universitetsforlaget, 83-95
Martincic, Jessica 2009. Tospråklig opplæring i grunnskolen. I R. Hvistendahl (red.) Flerspråklighet i skolen. Oslo:
Universitetsforlaget, 69-94.
Norges offentlige utredninger NOU 2010:7Mangfold og mestring.Flerspråklige barn, unge og vaksne i
opplæringssystemet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Olsen, Rolf Vegard og Are Turmo. 2010. Et likeverdig skoletilbud? I M. Kjærnsli og A. Roe (red.)På rett spor - Norske
elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Oslo: Universitetsforlaget.
Palm, Kirsten 2006. Å lære fag på andrespråket – klasserommets praksisformer og minoritetsspråklige elevers
opplæringsbehov. I NOA Norsk som andrespråk 2-2006. Oslo: Novus forlag, 23-40
Rambøll Management 2006. Evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk for språklige
minoriteter.Endelig rapport. November 2006. Oslo: Utdanningsdirektoratet.
Roe, Astrid 2008. Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget.
Ryen, Else 1999. Fagspråk – språk for spesielle formål. I J.E.Hagen og K.Tenfjord (red.) Andrespråksundervisning.
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Thomas, Wayne P. og Virginia P. Collier 2002. A National Study of School Effectiveness for Language Minority
Students' Long-Term Academic Achievement.Center for Research on Education, Diversity & Excellence (CREDE).
Øzerk, Kamil 2009. Læring av lærestoff og utvikling av språk på skolen. I Norsk Pedagogisk tidsskrift 4-2009, 294308.
8