Psykologiske aspekter ved veiledning av

Transcription

1
Hege Gade, Helsepedagog PhD, Senter
for sykelig overvekt i HSØ, Vestfold
3
• Ikke bare fokus på endelig mål! (BMI/røyk-ikke røyk)
• Har atferden en begynnelse og et naturlig
endepunkt? (eksempelvis slik som ved antibiotikakurer)
(Ubehag/glede ved endring?)
• Hvilken atferd skal endres?
• Hvor komplisert er det å endre denne atferden ?
Sentrale problemstillinger i
konsultasjonen
Psykologiske aspekter ved veiledning
av overvektige
fra Hippokrates legeed, ca 425 f.Kr
I renhet og fromhet skal jeg leve og utøve min
kunst. I alle de hus hvor jeg går inn, skal formålet med
mitt besøk være de sykes vel. Jeg skal avholde meg fra
alle skadelige, uhederlige og umoralske handlinger, det
være seg overfor menn eller kvinner, fribårne eller
slaver.
Helsevesenets kjerneoppgave:
Pasientbehandling
4
• Kvaliteten på forholdet mellom pasient og
behandler
Terapeutisk allianse
”Er det så vanskelig, da…?
Kan ikke pasientene bare følge våre råd..??”
7
5
Kasuistikk ”Camilla”
• The lack of significant relationships between health
behaviour knowledge and self-reported health
behaviours is supported by health behaviour
theory which proposes that knowledge alone is
insufficient to elicit behaviour.
(“The knowing-doing-gap”)
En liten huskeregel for oss som vil
fremme helseatferd hos pasienter:
8
6
• Pasienten unngår kanskje å søke hjelp neste
gang
– behandlingstroskap (adherence/compliance)
• Behandling og råd følges ikke opp
• Det er ubehagelig og øker det generelle
stressnivået
Resultater av dårlig kommunikasjon
– pasienten gjør ikke slik hun bør gjøre (lav
behandlingstroskap), fordi hun ikke stoler på / ikke
tror på / misforstår, som igjen fører til lavt (eller
negativt) utbytte av behandlingen
– Psykologien i dette: ATFERD påvirkes av RELASJON
• Pasienten og samfunnet som helhet er tjent
med at slike relasjoner fungerer godt
Pasient og behandler:
Hvorfor er relasjonen så viktig?
– behandler tar det ofte for gitt at pasienten automatisk vil følge rådene
– pasienten kan velge å ikke følge rådene – hvorfor?
• pasientens beslutning
– tillit
– svare på pasientens spørsmål
– varm og omsorgsfull; ikke travel, gretten etc.
• pasientens opplevelse av relasjonen
– behandler repeterer det viktigste
– instruksjoner skrevet ned
– pasienten repeterer instruksjonen høyt for behandler
• alt som er bra for læring er bra for behandlingstroskap
– etiologi, diagnose og atferdsråd
• første bud: pasienten må forstå behandlingsregimet
God kommunikasjon bevirker høy
behandlingstroskap
– kjønn, BMI, etnisitet, sosioøkonomisk status, alder
• Stereotypier
– bekymret behandler førte til at pasienten: husket
mindre, oppfattet sin situasjon som mer alvorlig, var
mer engstelig og hadde høyere puls
– empati er altså ikke det samme som å være
emosjonell
• Emosjonen behandleren uttrykker
– pasienten behandles som et objekt ikke en person
– snakker om, ikke med
• Depersonalisere / objektifisering
Behandlerens bidrag til dårlig
kommunikasjon/relasjon

Unngåelse av ubehag
– Retning
– Intensitet
– Energi
til målrettet atferd
Belønning
• Sult og metthet påvirker spiseatferd
• Motivasjon: Prosess som har innflytelse på
Homeostase i psykologien:
Brukt til å forklare motivasjon
(«movere»)
15
13
Retningsgivende: hva ønsker personen å gjøre
Anstrengelse og innsats; hvor sterkt forsøker personen å arbeide for å nå
målet
Vedvarenhet; hvor lenge forsøker personen å arbeide for å nå målet
Motivasjon inkluderer 3 faktorer:
Motivasjon («Movere») begrepsavklaring
Homeostase:
Hukommelse
Mat og drikke
Spiseatferd
(«Wanting»)
Motivasjon
(«Liking»)
Belønning
Kontroll
16
14
Hvileforbrenning
Fysisk aktivitet
Kroppens tendens til å jobbe for å opprettholde en tilstand av balanse
(Longitudinal Assessment of Bariatric Surgery)
17
19
• Motivasjon og faktisk atferd er nødvendigvis ikke det
samme…
• Det kan være et stort gap mellom pasientens intenderte
atferd og faktiske atferd
Motivasjon og faktisk atferd
Mitchell et al, Obesity (Silver Spring), 2009
• 5000 pasienter
• 39.9% av pasientene brukte antidepressiva før
kirurgi (det mest vanlige medikamentet
etterfulgt av statiner (26.6%) og betablokkere
(17.9%)
• Sub-gruppe med stemningsintoleranse («mood
intolerance»): Svært sensitive for intense
følelsestilstander
Fra LABS-studien
18
20
• Indre atferd
• Ytre atferd
• Atferd viser til menneskets bevegelsesmønstre
og oppførsel.
- Respons på stimuli
-Summen av responser på indre og ytre
stimuli
Atferd
Et spørsmål om graden av viktighet for pasienten:
Hvor viktig er det for pasienten å endre
atferd/oppnå vektreduksjon?
21
sent meg på kurs”, unngå dårlig samvittighet etc)
23
• Ytre motivasjon: At ”trekkeffekten” for handling kommer
fra eksterne faktorer (for eksempel ”fastlegen har sagt det”, ”kona mi har
• Indre motivasjon: At ”trekkeffekten” for handlig kommer
innenfra en selv (for eksempel fra egne interesser og verdier)
Begrepsavklaringer
Indre og ytre motivasjon
• Mye av vår atferd er preget av mer eller mindre
permanente mønstre («patterns»)
• Endring av atferd (sett fra et helsepsykologisk
perspektiv) handler om endring av mønstre
- røyking
- salt i maten
- mosjon
- inntak av frukt og grønt
- «bensinstasjonmat-shopping»
Atferdsendring
• Opplevd selvbestemmelse/autonomi er
en sentral variabel i forbindelse med
indre motivasjon
• Kompetanseopplevelse
• Tilhørighet
Indre motivasjon – viktige variable
24
22
Vi har lyst til å---
”Fastlege sier
vi må endre kostholdet vårt”
Autonom
Kontrollert
Legen sier vi burde…
Selvregulering, mål og varighet
25
– når passer det best for deg å gjøre X – morgen eller kveld?
– hva må til for at du skal gjøre...
• Behandleren forsøker å sette seg inn i pasientens
verden og ta utgangspunkt i denne når han/hun
argumenterer eller gir råd
– Pasienten er ekspert på sitt liv og de følelser og forventninger
som knytter seg til den aktuelle tilstanden
– Behandleren er ekspert på mulige diagnostiske og
prognostiske tiltak og behandlinger
• Pasienten deltar i beslutninger om egen behandling
Pasientsentrert kommunikasjon