Det er best når ALLE er her!

Det er best når
ALLE er her!
Elevnærvær i grunnskolen
Felles rutiner for skolene
Innhold
DEL 1 – DAGLIG ARBEID FOR NÆRVÆR ............................................................................................................. 3
1. Forebygging av fravær ............................................................................................................................... 3
2. Begrepsavklaring ....................................................................................................................................... 3
3. Dokumentasjon og oppfølging av fravær .................................................................................................. 4
4. Permisjoner ............................................................................................................................................... 4
Del 2 – HVA ER ALVORLIG FRAVÆR? HVORDAN FØLGER VI OPP? .................................................................... 5
5. Hva er alvorlig fravær? .............................................................................................................................. 5
6. Oppfølging: Felles rutiner .......................................................................................................................... 5
Fase 1 – Tidlig innsats .................................................................................................................................... 6
Fase 2 – Videre oppfølging ............................................................................................................................ 6
Del 3 – BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR DER MAN IKKE FÅR KONTAKT MED FORELDRE/FORESATTE .................... 7
Del 4 – FELLES MALER ....................................................................................................................................... 8
Kartlegging av skolesituasjonen .................................................................................................................... 8
Kartlegging med informasjon fra foresatte ................................................................................................... 9
Kartlegging med informasjon fra eleven ..................................................................................................... 10
Samtykkeerklæring ...................................................................................................................................... 11
Samarbeidsavtale ........................................................................................................................................ 12
Hjelp for eleven til å strukturere skoledagen .............................................................................................. 13
Del 5 – UTDYPENDE LESING OM SKOLEVEGRING ............................................................................................ 14
Litteratur ........................................................................................................................................................ 18
DEL 1 – DAGLIG ARBEID FOR NÆRVÆR
1. Forebygging av fravær

Plan for et godt læringsmiljø,
inkludert system for kvalitetssikring
og internkontroll

Felles rutiner for gode overganger
mellom barnehage og skole, og
mellom barnetrinn og ungdomstrinn
a. Hvorfor er nærværsarbeid viktig?
Voksne arbeidstakere må melde fravær til
arbeidsgiver fra dag en dersom de ikke
kommer på jobben. Vi har nasjonal
statistikk og felles rutiner for å fremme
voksne sitt nærvær på arbeidsplassen. Det
finnes ikke nasjonal statistikk eller felles
rutiner for elever. Opplæringsloven har
videre få bestemmelser om fravær, jf. § 21.
Med denne veilederen vil Oppegård
kommune sikre at grunnskolene har et
felles, skriftlig system for å dokumentere
og følge opp fravær. Målet er å fremme
elevenes nærvær på skolen og lære dem
hvilke forventninger de vil møte senere i
arbeidslivet.
Foreldre/foresatte
skal
dessuten være trygge på at skolen melder
fra dersom en elev ikke møter opp på
skolen.
Fullført skolegang gir elevene de beste
forutsetninger for å lykkes videre i livet. De
viktigste grunnene til at ungdom ikke
fullfører videregående opplæring er høyt
fravær og/eller svake grunnleggende
ferdigheter. Skoleforsker Thomas Nordahl
har uttalt: ”Dersom jeg skulle velge ett
forebyggende tiltak, så vil det være å få
barna på skolen!”.
b. Hva gjør Oppegård kommune for
å fremme elevenes nærvær på
skolen?
Oppegård kommune har et omfattende
system for å sikre elevenes nærvær på
skolen. Kommunestyrets mål er at elevene
har et nærvær på 93-95 prosent. Utover
kommuneplan og årlige handlingsprogram
har oppegårdskolen blant annet følgende
overordnede
tiltak
for
å
fremme
elevnærvær:


3
Serviceerklæringer for
grunnskoleopplæringen og SFO
Strategisk plan for skoleutvikling
Grunnskolene samarbeider med mange
andre kommunale tjenester for å sikre et
høyt elevfravær på skolene. Eksempler er
PPT, skolehelsetjenesten, barnevernet og
seksjon for nærmiljø.
Follokommunene er dessuten enige om å
felles «modell» for fravær1 som innebærer
at alt fravær skal meldes og følges opp fra
første dag, foruten å føre en restriktiv linje
med hensyn til å gi permisjoner.
Opplæringsloven og læreplanen sier at
hjem og skole har felles ansvar for å
samarbeide om elevenes beste. Dette
skjer
blant
annet
i
skolenes
samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg, og
via gjensidig dialog mellom skolen og det
enkelte hjem.
2. Begrepsavklaring
Det er mange årsaker til at elever har
fravær fra skolen. Fraværet kan være
kortvarig eller langvarig, dokumentert eller
udokumentert, og mer eller mindre
bekymringsfullt. I Oppegård kommune blir
disse begrepene definert som følger:
2.1. Dokumentert fravær
er melding fra foreldre/foresatte
sykdom eller annet.
om
2.2. Udokumentert fravær
er
fravær
uten
foreldre/foresatte.
1
melding
Se «skolenes fellesdokumenter/fravær»
fra
2.3. Høyt fravær
på over 10 prosent, eller fravær opp mot
10 dager i halvåret eller 20 dager i året. Se
del 2 om oppfølging.
2.4. Alvorlig fravær
Det er ingen entydig grense for når
bekymringsfullt skolefravær utvikles til
alvorlig skolefraværsproblematikk, som for
eksempel skolevegring. Bekymringsfullt
fravær kan være både dokumentert og
udokumentert. Grunnskolene i Oppegård
har særskilte og felles rutiner for å
håndtere alvorlig fravær (se del 2).
3. Dokumentasjon og oppfølging av
fravær
a) Foreldre/foresatte melder fravær
om morgenen fra første
fraværsdag.
b) Skolene
informerer
foreldre/
foresatte snarest mulig samme
dag, dersom en elev ikke møter
opp på skolen.
c) Dersom en elev møter på skolen
om morgenen, men har
udokumentert fravær i løpet av
skoledagen, skal skolen også
informere hjemmet.
d) Kontaktlærer og/eller faglærer på
trinnet har ansvar for daglig å
registrere fravær. Det registreres
både dag- og timefravær.
Enkelttimer kan ikke slås sammen
til dager.
4
e) Alt fravær skal dokumenteres
skriftlig
f) Fravær kan føre til nedsatt karakter
i orden, jf. opplæringsloven § 3-5,
siste ledd. Elev og foreldre skal
varsles om dette på forhånd.
g) Fra og med 8. trinn skal alt fravær
føres på vitnemålet.
Eleven/foresatte kan be om at inntil
10 dager av visse typer fravær ikke
blir ført på vitnemålet, jf.
Opplæringsloven § 3-41.
h) Ved høyt/bekymringsfullt fravær
skal kontaktlærer melde fra til
skolens ledelse (se del 2)
i) Dokumentasjon av fravær
oppbevares i elevmappen som
arkiveres ved skolen og sendes til
fjernarkivet etter eleven har gått ut
av grunnskolen.
j) Fravær grunnet innvilget søknad
om permisjon (jf. opplæringsloven
§ 2-11) skal dokumenteres
spesielt. Søknad og svar skal
oppbevares i elevmappen.
4. Permisjoner
Opplæringsloven
§
2-11
sier
at
elev/foresatte kan søke om permisjon fra
grunnskoleopplæringen. Kontaktlærer kan
innvilge søknad om permisjon for inntil én
dag. Rektor kan innvilge permisjon i inntil
to uker av gangen dersom det er faglig
forsvarlig.
Grunnskolene i Oppegård skal være
restriktive med å innvilge permisjon.
Del 2 – HVA ER ALVORLIG FRAVÆR?
HVORDAN FØLGER VI OPP?
5. Hva er alvorlig fravær?
De fleste elever vil i løpet av
grunnskolen ha noe dokumentert
fravær på grunn av sykdom, innvilgede
permisjoner
eller
annet
Også
dokumentert fravær kan være alvorlig.
Det kan være flere og sammensatte
årsaker til bekymringsfullt fravær på
skolen.
Tidlige tegn på alvorlig/bekymringsfullt
fravær kan være:

Høyt dokumentert fravær

Udokumentert fravær (dager og
timer)

Begynnende uregelmessig fravær,
f. eks. at eleven ofte kommer for
sent eller har sporadisk fravær fra
enkelttimer og/eller dager, uten at
fraværet er dokumentert.

5
Tegn på mistrivsel hos eleven, som
utrygghet, innadvendthet, motstand
mot å være ute i friminutt og delta i
andre sosiale aktiviteter, fysiske
plager som vondt i hodet og
magen, psykiske plager som
nedstemthet, samt behov for å
ringe foresatte og gå hjem i løpet
av dagen.

Bekymringer fra foresatte, som for
eksempel informerer om at eleven
ikke vil gå på skolen eller føler at
de må være mye til stede på
skolen og/eller ringe eleven ofte i
løpet av skoledagen. Samarbeid
med foresatte er avgjørende for å
finne gode løsninger.
6. Oppfølging: Felles rutiner
Tiltak skal iverksettes tidligst mulig når
elever viser tegn på alvorlig fravær.
Den enkelte kontaktlærer har ansvar
for å melde tidlig fra til ledelsen når
hun/han observerer at elever kan være
i ferd med å utvikle alvorlig fravær
(fase 1).
Alvorlig fravær er krevende og skal
ikke overlates til kontaktlærere alene.
Skolens ledelse ansvar for å følge opp,
eventuelt i samarbeid med andre
hjelpeinstanser (fase 2).
Tiltak i fase 1 og 2 er presisert på
neste side.
Fase 1 – Tidlig innsats
1. Kontaktlærer og faglærere melder fra
til skolens ledelse ved bekymringsfullt
fravær.
2. Kontaktlærer og rådgiver/inspektør har
et møte med elev og foreldre/foresatte
og kartlegger situasjonene rundt
eleven (se mal 1-3 om kartlegging).
Det lages en plan for videre
oppfølging.
3. Etter fire uker skal det holdes et møte
for å evaluere om det har vært en
positiv utvikling. Dersom eleven,
foreldre/foresatte og skolen er fornøyd,
fortsettes arbeidet på dette nivået. Ved
behov, se mal 6.
Fase 2 – Videre oppfølging
4. Dersom det ikke har vært noen bedring
etter fire uker skal skoleledelsen
innkalle til et møte med PPT,
skolehelsetjenesten og evt andre
instanser. I forkant av møtet skal
skolen innhente skriftlig samtykke fra
foreldrene/ foresatte, samt fra eleven
etter
fylte
15
år
(mal
4
samtykkeerklæring). Foreldre/foresatte
6
skal være tilstede i møet, eventuelt
også eleven.
5. I møtet skal det lages en samarbeidsavtale som underskrives (mal 5).
Avtalen inneholder kortsiktige og
langsiktige
mål
med
en
opptrappingsplan.
Det er viktig å avklare og fordele
ansvarsområder og arbeidsoppgaver i
forbindelse med avtalen. Det kan for
eksempel være behov for flere
samtaler med eleven, kontakt med
helsestasjonens
ungdomspsykolog,
henvisning
til
PPT
og
BUP,
bekymringsmelding til barnevernet,
BUP e.l.
6. Etter ca. fire uker skal det være et
oppfølgingsmøte
som
evaluerer
kartlegging og tiltak så langt Foresatte
innkalles til møte. Eleven bør delta
eller ha en stedfortreder som kan
uttale seg på vegne av eleven. Det er
viktig med hyppig møtevirksomhet
mellom de som skal være involvert i
det videre arbeidet. Videre oppfølging
må vurderes skjønnsmessig i hver
enkelt sak.
Del 3 – BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR DER MAN IKKE FÅR
KONTAKT MED FORELDRE/FORESATTE
Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte etter ubegrunnet elevfravær på mer enn tre
dager, følger skolene følgende prosedyre. Tiltakene skal gjennomføres snarest mulig og
senest innen en uke.
Dersom det ikke
oppnås kontakt
med foresatte/
hjemmet
Skolen iverksetter følgende tiltak:
1. Oppsøker hjemmet
2. Kontakter foresattes nettverk i nevnte rekkefølge for å få
kontaktinformasjon, eller for å få gitt beskjed om at foresatte
må kontakte skolen:
a. søskens barnehage eller skole
b. øvrig familie
c. foresattes arbeidsgiver
NB! Kontakten kan skje uten å nevne personsensitiv
informasjon
3. Kontakter skolens samarbeidspersoner innen PPT,
barnevernet, skolehelsetjenesten
4. Tilskriver hjemmet med informasjon om straffeansvar
5. Informerer skolens kontaktperson i politiet
Barnet er
funnet/mottar
opplæring
Saken avsluttes.
Dersom barnet mottar opplæring i utlandet, skal dette bekreftes
skriftlig av foresatte. Eleven skrives ut av skolen.
Skolen melder til NAV snarest etter 14 dagers fravær (eget skjema).
Barnet er ikke
funnet
Med referanse til tidligere kontakt, sender rektor en
bekymringsmelding til barnevernet. I meldingen skal det gis en
oppdatert beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført og
resultatet av disse.
Rektor kontakter kommunalsjefen, som vurderer grunnlaget for
anmeldelse etter opplæringslovens § 2-1, 5 ledd. Rådmannen
anmelder saken til politiet dersom dette vurderes som hensiktsmessig.
7
Del 4 – FELLES MALER
Mal 1
Kartlegging av skolesituasjonen
1. Kartlegg fraværet, finne mønster i type fravær, hyppighet osv.
2. Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller i fritiden?
3. Vurdering av elevens faglige og sosiale kompetanse.
4. Hvilke skolesituasjoner kan føre til skolevegring og hvilke går bra?
5. Hvilke viktige relasjoner har eleven til jevnaldrende på skolen?
6. Er skolehverdagen organisert, strukturert og forutsigbar for eleven?
(Vedlegg 6 - Skjema for kartlegging av skoledagen)
7. Hvilke tiltak er prøvd ut og hvordan har de fungert?
8. Hvilke tiltak er satt i gang mellom skolen og hjemmet og hvordan fungerer de ?
Har barnet tidligere vært henvist til PPT eller lignende?
9. Andre instanser, beskriv tiltak/samarbeid som har vært igangsatt
8
Mal 2
Kartlegging med informasjon fra foresatte
1. Foresattes opplevelse av elevens trivsel på skolen, hjemme og i fritiden.
2. Foresattes beskrivelse og forståelse av elevens problemer. Er de knyttet til
forhold på skolen, eller er det andre forklaringer?
3. Beskrivelse av eventuell vegringsatferd i hjemmet.
4. Hva gjør eleven når hun/han har fravær fra skolen?
5. Helsemessige årsaker til fraværet?
6. Har det skjedd plutselige endringer i familien som kan forklare fraværet?
7. Har foreldrene eksempler på situasjoner der eleven gikk til skolen likevel. Hva
skjedde da?
8. Kartlegging av foresattes ansvarsfordeling i situasjonen rundt skolevegring.
9. Har familien kontakt med andre hjelpeinstanser?
10. Støttespillere i familiens nettverk?
11. Tiltak som er satt i gang hjemme, hvordan har de fungert?
12. Foresattes ønsker og mål for elevens videre skolesituasjon.
9
Mal 3
Kartlegging med informasjon fra eleven
1. Hvilke fag og aktiviteter på skolen liker eleven?
2. Hvilke situasjoner eller aktiviteter på skolen er vanskelige eller ubehagelige?
3. Hva slags følelser er knyttet til de vanskelige situasjonene?
4. Er eleven bekymret for noe utenfor skolesituasjonen?
5. Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller i fritiden?
6. Hvilke situasjoner utenfor skolen frister mer enn å gå på skolen?
7. Hvilke lærere eller andre voksne har eleven negativt eller positivt forhold til?
8. Eksempler på situasjoner der eleven likevel gikk på skolen, hvorfor?
9. Er skolehverdagen oversiktlig og forutsigbar for eleven?
Bruk skjema for kartlegging av skoledagen.
10. Har eleven gode venner?
11. Elevens ønsker og mål for hvordan skolesituasjonen skal være?
10
Mal 4
Samtykkeerklæring
Jeg/vi samtykker til at ______________________________________
_________________________________ (navn, tittel) deltar i møte med
skolevegringsteamet
(bestående av skole, helsesøster, PP-tjenesten, barnevernstjenesten og
utekontakten) vedrørende___________________________
Dato: ___________
________________
Foresatte
________________
Foresatte
________________
Elev
Dersom foresatte ikke bor sammen, men har delt foreldreansvar, må begge
foreldrene signere. Dersom eleven har fylt 15 år, må eleven signere. I disse tilfellene
holder det at eleven signerer.
11
Mal 5
Samarbeidsavtale
Elevens navn:
Foresatte:
Skole:
1. Langsiktige mål for samarbeidet:
2. Delmål/opptrappingsplan:
(Hvert trinn vil innebære delmål med økte utfordringer for eleven. Delmålene skal
tilrettelegge for mestring. Spesifiser hvor lenge hvert trinn skal vare.)
Delmål/trinn 1: (Fag, situasjoner, dager der eleven deltar, elevens behov for
tilrettelegging eller støtte)
Delmål/trinn 2:
Delmål/trinn 3:
3. Generelle tiltak og ansvarsfordeling:
Kontaktlærer:
Rådgiver:
Foresatte:
Eleven:
Andre involverte:
4. Evaluering:
Det avtales plan for evaluering av måloppnåelse med vekt på elevens mestring av
delmål.
Dato
....................................................
Elev:……………………….. Foresatte:……………………. Skole:………………………
12
Mal 6
Hjelp for eleven til å strukturere skoledagen
(Eleven fyller ut skjemaet i samarbeid med rådgiver/kontaktlær.
Avtalen må tilpasses den enkelte elev.)
JEG VET:
HVOR jeg skal være
HVA jeg skal gjøre
HVOR MYE jeg skal gjøre
NÅR jeg er ferdig
HVA jeg skal gjøre etterpå
13
Del 5 – UTDYPENDE LESING OM SKOLEVEGRING
Hva er skolevegring?
Teksten bygger
på materiale fra
veilederen ”Skolevegring – En praktisk og
faglig veileder” som er utarbeidet av SVT
(skolevegrings- teamet) ved PPT i Oslo.
Årsakene til at et barn/ungdom uteblir fra
skolen over lengre tid er oftest
sammensatte og mangfoldige. Skolen
opplever store utfordringer knyttet til at
barn/ungdom ikke kommer på skolen. Det
er en belastning for foresatte og tjenester
som er involvert rundt eleven. Aller mest er
det en stor belastning for eleven selv, som
mister opplæringen og skolemiljøet som
en av de viktigste sosiale arenaene i deres
liv.
Det er derfor viktig med en grundig
kartlegging av årsaken(e) før tiltak
iverksettes. Se del 3 i denne veilederen.
Forskere diskuterer ulike definisjoner av
skolevegring og viser til at skolevegring
kan ha ulike funksjoner.
Skolevegring har blitt definert på
forskjellige måter. Her presenteres to
definisjoner fra sentrale teoretikere.
Skolevegring er:
«Vegring initiert av barnet mot å gå på
skolen, bli der hele skoledagen, eller en
kombinasjon av begge» (Kearney og
Silverman, 1996:345).
«Vansker med å gå på skolen, assosiert
med følelsesmessig ubehag, spesielt
angst og depresjon» (King og Bernstein,
2001:197).
Skolevegringen kan ha ulike funksjoner.
være uttrykk for et ønske om å unngå
negative opplevelser og/eller oppnå
positive opplevelser.
14
Unngå negative opplevelser:
1. Unngå stimuli som vekker generell
negativ affekt eller emosjonelt ubehag.
Vegringen er ofte ikke knyttet til
spesifikke situasjoner, men eleven
opplever
generelt
ubehag
i
skolesituasjonen.
Dersom
eleven
unngår skolen og dermed også unngår
den
negative
opplevelsen,
opprettholdes og forsterkes atferden. I
noen tilfeller er ubehaget knyttet til
bestemte situasjoner som eleven vil
forsøke å unngå, for eksempel
skolegården, friminutt, medelever eller
lærere.
2. Unngå ubehagelige sosiale situasjoner
eller
evalueringssituasjoner.
Vegringens funksjon er her mer
spesifikt knyttet til unngåelse av
situasjoner der eleven må eksponere
seg sosialt eller bli evaluert, for
eksempel å snakke høyt i klassen,
snakke med medelever eller ha prøver.
Oppnå positive opplevelser:
3. Oppnå oppmerksomhet fra foreldre
eller viktige andre. I dette tilfellet er
vegringens funksjon ikke unngåelse av
en negativ situasjon, men at eleven
oppnår noe positivt, i form av
oppmerksomhet.
Den
positive
konsekvensen vil opprettholde og
forsterke elevens vegringsatferd.
4. Oppnå goder utenfor skolen. Her er
vegringens funksjon også å oppnå noe
positivt. Mer spesifikt kan det være
belønninger eller andre konkrete goder
som for eksempel TV, dataspill, være
med venner, shopping eller rus.
Tidlige tegn på skolevegring kan
være:
Ringer eleven i skoletiden gjentatte ganger
for å sjekke at eleven har det bra

Begynnende fravær hos eleven:

Forsentkomming
Grader av skolevegring:

Sporadisk fravær fra enkelttimer
eller dager.
Oppmøte på skolen er stressende, og
eleven har påskudd for ikke å delta

Tegn på mistrivsel hos eleven:

Er ekstremt innadvendt eller sjenert
Gjentatte episoder med vegrings- atferd
på morgenen, der eleven forsøker å unngå
skolen

Er svært utrygg ved skolestart eller
etter skolebytte, og ordinære tiltak
for å trygge eleven hjelper ikke

Snakker aldri høyt i klassen

Snakker
ikke
med
voksne/
medelever eller kun med utvalgte
voksne/medelever

Viser motstand mot å være ute i
friminutt eller er avhengig av at en
bestemt voksen/medelev er til
stede

Har ofte fysiske
eksempel vondt i
magen
plager, for
hodet eller

Gir nonverbalt eller verbalt uttrykk
for nedstemthet eller redsel,
generelt eller tilknyttet spesifikke
situasjoner på skolen

Trekker seg tilbake fra sosial
interaksjon og/eller skolerelaterte
aktiviteter

Viser utagerende atferd, for
eksempel sinne i situasjoner der
eleven utsettes for krav i
skolehverdagen
Viser motstand mot å delta eller forsøker å
unngå enkelte fag, situasjoner eller
aktiviteter på skolen
Ringer ofte hjem i skoletiden eller ønsker å
gå hjem i løpet av dagen
Bekymring fra foresatte:
Tar kontakt med skolen fordi eleven gir
uttrykk for ikke å ville gå på skolen
Blir værende lenge i leverings- situasjonen
eller vil være med inn i klasserommet
utover det som er ordinære rutiner
Gjentatte episoder der eleven kommer for
sent til skolen
Periodevis fravær eller fravær i enkelte
timer
Gjentagende fraværsdager eller fravær i
timer kombinert med oppmøte
Fullstendig fravær i en bestemt periode av
skoleåret
Totalt fravær fra skolen over en lengre
periode.
Hvordan hjelpe?
Grunnleggende prinsipper for
intervensjon
Tiltak ved skolevegring krever individuell
tilpassing. Elever, skoler og familier kan
være veldig forskjellige og tiltak må
tilpasses deretter.
Tidlig oppdagelse og intervensjon er
avgjørende
for
prognosen
ved
skolevegring. Intensiv oppfølging på et
tidlig stadium vil øke sjansene for en god
prognose
og
være
svært
ressursbesparende på sikt.
Et viktig mål er at eleven skal hjelpes til å
være på skolen i størst mulig grad. I svært
mange
tilfeller
vil
den
viktigste
behandlingen ved skolevegring nettopp
være å hjelpe eleven til å være på skolen
og å opprettholde dagliglivets rutiner.
De fleste elever som vegrer seg for å gå
på skolen, ønsker egentlig å gå og å være
som alle andre, men de greier det ikke.
Skolevegring handler ikke om vond vilje
eller latskap. Tiltak handler ofte om å
fjerne hindringer som er for store, samt å
lære eleven nye måter å møte utfordringer
på. Øvelse gjør mester.
Tiltak ved skolevegring vil ofte innebære
og
senke
kravene
til
eleven
i
situasjoner/fag/aktiviteter
som
eleven
opplever som vanskelige, for deretter å
trappe opp utfordringene ettersom eleven
viser mestring.
å ta seg tid til en samtale vil i seg selv
virke positivt for relasjonen mellom lærer
og elev. Gitt en planlagt elevsamtale, der
relasjonen mellom lærer og elev er på
plass, kan en innledning fra lærer for
eksempel være:
Ofte vil tiltak for elever med skolevegring
innebære at skolen i en periode gir en viss
grad av særbehandling og er fleksible i
forhold til vanlige skolerutiner. For
eksempel at eleven ikke behøver å rekke
opp hånda i timene eller delta i gym.
Særbehandling rettferdiggjøres ved at
dette skal skje i en avgrenset periode og
at det tjener hovedmålet, som er at eleven
skal være på skolen.
«Jeg ønsket denne samtalen fordi jeg har
vært bekymret for deg i det siste. Etter
sommerferien har jeg sett at du har vært
borte flere dager. Jeg har sett at du er mye
alene ute i friminuttene, og jeg synes det
ser ut som om du ikke trives så godt.
Derfor vil jeg gjerne snakke litt med deg og
høre hvordan du har det, og finne ut
hvordan vi kan gjøre det slik at du får det
bedre her på Bommen skole.»
Arbeid med skolevegring krever tett
samarbeid og god informasjonsflyt mellom
elev, skole, hjem og eventuelt eksterne
instanser.
Skolen må raskt ta kontakt med eksterne
hjelpeinstanser ved behov; enten for å få
veiledning til utforming av tiltak eller
dersom en ser at eleven eller familien
trenger oppfølging.
Denne innledningen er god fordi:
Den gir eleven forståelse for tema for
samtalen.
Den uttrykker at læreren har sett eleven
og bryr seg om hvordan han/hun opplever
situasjonen.
Den viser til konkrete observasjoner.
Sjekkliste for samtale med eleven
Kartlegging, samarbeid og tiltak
Målet med en kartlegging er blant annet å:
Avklare vanskebildet til eleven. Handler
det om vegring for noe i eller på skolen,
eller
er
det
andre
mulige
forklaringsmodeller som passer bedre?
Samle informasjon om de ulike faktorene
ved eleven, skolen og hjemmet som kan
tenkes å bidra til skolevegringen eller
opprettholde vansken.
Sammenfatte
informasjon
som
utgangspunkt for å lage en plan for
tiltakene (Thambirajah et al., 2008:59).
Rammer for elevsamtalen
En elevsamtale kan være planlagt eller
spontan. Dersom en skal snakke om ting
som kan være vanskelige for eleven, som
gjerne er tilfellet ved skolevegring, skal en
være i et skjermet rom og ha nok tid. For
noen vil det være nødvendig å bruke en
del tid på å bli kjent og snakke om
dagligdagse ting før en beveger seg over
til spørsmål om det som er vanskelig. Det
16
Still åpne spørsmål som gir eleven
mulighet til å svare noe mer enn ja eller
nei, og som er undrende både i innhold og
måten
de
blir
presentert
på.
Eks:
«Hvordan synes du det var å holde
presentasjon for klassen i dag?»
Gi eleven nok tid til å svare og tål litt
stillhet. Dette kan være en utfordring,
særlig med elever som er veldig stille og
forsiktige.
Når eleven har gitt et svar; stopp opp og
utforsk nærmere det som er sagt uten å
måtte få frem egne tanker og opplevelser.
Oppsummer det eleven sier med jevne
mellomrom, slik at han/hun kan bekrefte
om en har oppfattet riktig, og eventuelt
nyansere
det.
Eks:
«Hvis jeg forstår deg riktig synes du ofte
at det er trist å ikke ha noen å leke med i
friminuttene, mens av og til synes du det
er fint å leke alene?»
For å støtte eleven i å fortelle om
situasjoner og opplevelser er det nyttig å
ta utgangspunkt i konkrete situasjoner. Jo
yngre eleven er, jo mer konkret bør
spørsmålene være.
Eks:
«Da du kom inn skoleporten i dag morges,
hvordan hadde du det da?»
For å støtte eleven i å fortelle
sammenhengende, kan det være nyttig å
tegne opp en skisse av det eleven
forteller.
For å støtte eleven i å uttrykke sin egen
opplevelse kan det være nyttig å
presentere noen alternative mulige
opplevelser og la eleven velge det som
passer.
Eks:
«Noen barn/ungdommer som er borte fra
skolen kan være nervøse for hva de andre
barna vil tenke hvis de kommer tilbake,
mens noen ikke vil tenke så mye på det.
Er det noe du tenker på?»
For å få et best mulig inntrykk av elevens
opplevelse kan det være nyttig å bruke
konkretiseringsmateriale som skalaer.
Eks:
«Du har sagt at du er redd når du skal
holde en presentasjon og når du skal gå
gjennom skolegården om morgenen. Hvis
vi ser på denne skalaen fra en til ti, der ti
er kjemperedd og en bare er litt redd, hvor
redd er du når du skal holde
presentasjon? Hva med når du skal gå
gjennom skolegården om morgenen?»
Bruk nok tid til å fokusere på det som
fungerer, og hva som gjør at det fungerer.
Eks:
«Når er det greit for deg å være på
skolen? Hva er det som gjør at det går bra
i den situasjonen?»
17
Fokuser
på
elevens
mestring
situasjonene som beskrives.
i
Eks:
«I går så jeg at du rakk opp hånda i
mattetimen, selv om du synes det er
skummelt. Det var veldig modig! Hvordan
klarte du det?»
Generelle prinsipper for en god
samarbeidsavtale
Avtalen bør skrives ned. Skriftliggjøring
forplikter i større grad enn en muntlig
avtale.
Avtalen bør inneholde langsiktig mål og
delmål. Det må formuleres målbare delmål
slik at planen kan evalueres. Delmål kan
formuleres i form av en opptrappingsplan
eller som gradvis økende krav til eleven i
skolesituasjonen.
Planen bør inkludere et tidsaspekt på
gjennomføringen av delmålene, og det bør
gjøres en konkret avtale om neste
møte/møteplan.
Tiltak må tilpasses situasjonen, den
individuelle eleven og faktorer ved skole
og hjem.
Planen bør utformes og gjennomføres
med deltakelse fra ledelse og evt.
sosiallærer, kontaktlærer/annen viktig
relasjon for eleven på skolen, elev og
foresatte og evt. andre involverte parter.
Ansvarsfordeling mellom de involverte
partene må være tydelig.
Grad og form på deltakelse fra eleven må
tilpasses individuelt og ut fra alder. Det vil
være naturlig at eldre elever har større
grad av innflytelse på utformingen av
planen enn yngre elever.
Avtalen skal si noe om hva de involverte
partene gjør dersom noen av trinnene i
planen mislykkes. Dette vil innebære en
plan for kommunikasjon mellom partene i
slike situasjoner og eventuelt en plan B.
Litteratur
Kearney, C. A. og Silverman, W. K.
1996). The evolution and reconciliation
of axonomic strategies for school
refusal behavior. Clinical psychology:
Science and Practice, 3, 339 – 3.54
King, N. J. og Bernstein, G. A. (2001).
School refusal in children and
adolescents: A review of the past 10
years. Journal of the American
academy of Child and Adolescent
Psychiatry, 40:2, 197 – 205.
Nittedal kommune: Alvorlig
skolefravær: en veileder for
forebygging og oppfølging, 2010/2011.
Thambirajah, M. S., Grandison, K. J.
og De-Hayes, L. (2008).
Understanding school refusal. A
handbook for professionals in
education, health and social care.
London: Jessica Kingsley Publishers.
Utdanningsetaten (2009). Skolevegring
En praktisk og faglig veileder. Oslo
18