Ny vergemålslov Lillehammer Legene 03.12.2014

Transcription

Introduksjonskurs for nye verger
3.11.2015
www.fylkesmannen.no/oppland
Facebookcom/fylkesmannen/oppland
Hvem er vi?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Odd Harald Mork
Trude Jansen Asskildt
Renate Skarstad
Ingrid Renolen
Oda Bjørge Bringa
Anette Brenden
Sturla Huse
Aud Helen Hølmen
Berit Siring Torsbakken
Annichen Hopland Ødegård
Ny vergemålslov
• Lov og forskrift trådte i kraft 1. juli 2013
• Erstatter lov om umyndiggjørelse fra 1898 og lov om vergemål fra
1927
• Øke respekten for den enkelte hjelpetrengendes integritet, verdighet
og selvbestemmelse
• Skape økt rettsikkerhet og likebehandling
• Minste middels prinsipp
Vergemålsreformen
• Regelverksreform- lov om umyndiggjøring (1889) og lov om vergemål (1927)
oppheves og erstattes av lov om vergemål (2010) med tilhørende forskrift
• Organisatorisk reform- overformynderiene i kommunene avvikles og
Fylkesmannen blir lokal vergemålsmyndighet. Statens Sivilrettsforvaltning
blir sentral vergemålsmyndighet og landsomfattende klageinstans
• Kvalitetsreform- Profesjonalisering av vergemålsområdet, flere profesjonelle
(faste) verger
• Holdningsreform- Større vekt på selvbestemmelse. Endre holdning fra « å
beslutte på vegne av andre» til å « støtte andre i sine beslutninger»
Formål med ny lov
• Formål - sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke
kan handle på egenhånd blir ivaretatt. Dette skal skje med
respekt for den enkelte persons verdighet og integritet.
• Loven tar sikte på å styrke rettssikkerhet, likebehandling og
kvalitet i vergemålsforvaltningen
• Minste middels prinsipp
Minste middels prinsipp
• Gi støtte til å ta egne avgjørelser fremfor å ta avgjørelser på
vegne av
Individtilpasning
• Vergemålet skal i større grad tilpasses den enkelte persons
ønsker og behov
• Mandatet skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier
• Verge kan begjære endring hvis behovet er større eller mindre
enn mandatets innhold
Den enkeltes rett til å bestemme selv
• Den som har verge og ikke er fratatt den rettslige handleevnen, kan
selv bestemme hvis han eller hun er i stand til det
• Den som har samtykkekompetanse skal samtykke når blant annet
disse beslutningene skal tas:
 Skal omfanget av vergemålet endres?
 Skal midler gis bort?
 Skal eiendeler erverves eller selges?
• Som verge kan du ikke foreta disposisjoner dersom den du er verge
for har samtykkekompetanse og motsetter seg det du synes bør
gjøres.
Vilkår for vergemål § 20
Tre grunnvilkår for opprettelse av ordinære vergemål:
1. Personens medisinske tilstand
–
–
–
–
–
Sinnslidelse – herunder demens
Psykisk utviklingshemming
Rusmiddelmisbruk
Alvorlig spilleavhengighet
Alvorlig svekket helbred
2. Ikke i stand til å ivareta sine interesser
- årsakssammenheng mellom 1 og 2
3. Konkret behov
Opprettelse av vergemål - begjæring
Fylkesmannen treffer vedtak om opprettelse eller endring av ordinære
vergemål
Personer med begjæringsrett etter § 56:
personen selv
vergen, ved begjæring om endring
ektefelle/samboer, foreldre, nærmeste livsarving, søsken
behandlende lege/tilsynslege ved helseinstitusjon der
personen er innlagt eller bor
Vergemål med fratakelse av rettslig handleevne besluttes av tingretten §
68
Vergemålets innhold og omfang § 21
Uttrykkelig ta stilling til omfanget:
–
–
–
–
minste middels prinsipp
begrenses saklig?
i tid?
aldri mer omfattende enn nødvendig
Samtykke til vergemål
• Dersom vergetrengende er samtykkekompetent skal han/hun
samtykke til
• Om vergemålet skal opprettes
• Mandatet/omfanget
• Hvem som skal være verge og om Fylkesmannen skal
• Forvalte midler over 2G.
Samtykkekompetanse
• Hvem avgjør samtykkekompetansen?
• Hva innebærer det praktisk å være samtykkekompetent eller
ikke?
• Kan samtykkekompetansen endre seg og hva gjør jeg som verge
hvis jeg er i tvil?
Ulike typer vergemål
1. Vergemål for voksne uten fratakelse av rettslig handleevne (ordinært
vergemål).
2. Vergemål for voksne med fratakelse av rettslig handleevne
(økonomiske og/eller personlige forhold).
3.
Vergemål for mindreårige
4.
EMA
Hvert vergemål skal tilpasses den enkeltes behov.
Ulike typer verger
• Familieverger
• Alminnelige verger
• Faste verger
• Advokater
• Representanter for enslige mindreårige asylsøkere
Hva forventes av vergen ?
• 4-5 timer arbeid per mnd. per vergemål
• Sørge for organisering av praktiske gjøremål
• Ivareta vergetrengende sine interesser i henhold til mandat
• Ikke ansvar for å ivareta pårørende og eller andre sine
interesser!
Vergens mandat
• I vergefullmakten/oppnevningsdokumentet står vergens
mandat/arbeidsoppgaver
• Dette er vergens legitimasjon
• Vanlige oppgaver er å ivareta vergetrengende sine personlige
og/eller økonomiske interesser ( i sin alminnelighet etter
gammel lov)
Verge- et omsorgsansvar?
• Det å være verge for en person over 18 år innebærer ikke noe
praktisk omsorgsansvar for ham eller henne
• Vergen kan kontakte kommunen eller andre aktuelle instanser
som kan hjelpe til med å dekke behovet, dersom det er et
uoppfylt behov. Dersom vergen selv likevel ønsker å bidra, på
frivillig basis, kan han gjøre det. Vergen kan gjerne besøke ham
eller henne og utføre enkle oppgaver, i tillegg til
vergeoppgavene
Vergens rolle
• Hvis personen med verge bor i egen bolig, organisere
vedlikehold
• Vurdere salg/utleie dersom personen med verge ikke bor i
huset
• Gjeldsforhandle ved behov, forliksråd, vurdere behov for
juridisk bistand, bolig og tildelingskontor, psykiske
helsetjenester, møter med off. instanser sammen med eller på
vegne av person med verge
• Ansvar for person med verge sin økonomi. Forsikre eiendom og
eiendeler
Taushetsplikt
• Vergen har taushetsplikt. Det vil si at han ikke kan gi videre
opplysninger om personen han er verge for til uvedkommende
• Av og til kan det være vanskelig å vite hva som omfattes av
taushetsplikten. Det meste av opplysningene om vergetrengende vil
være av personlig art og dermed omfattet av taushetsplikten.
• Taushetsplikten gjelder også overfor foreldre og andre pårørende.
Opplysninger som er nødvendige å gi til en offentlig instans for å
ivareta forholdet til vergetrengende best mulig, vil ikke rammes av
taushetsplikten. Offentlig ansatte har selv taushetsplikt og skal ikke
bringe videre de opplysningene vergen har gitt dem. De skal
dessuten, så langt de har mulighet, gi vergen opplysninger som trengs
for å utføre oppdraget.
Når det ikke finnes pårørende
• Vergen kan gi samtykke til helsehjelp dersom han tror det er
vergetrengendes vilje og denne ikke er i stand til å formidle sin
vilje, jf. lov om pasientrettigheter § 4-6 andre ledd
• Vergen kan samtykke til helsehjelp når vergetrengende ikke er
samtykkekompetent og det fremgår av vergens mandat
Fylkesmannens samtykke
•
•
•
•
Bruk av kapital
Kjøp/salg av eiendom og andre større verdiegjenstander
Forskudd på arv
Gaver
Fylkesmannens rolle
• Opplæring, veiledning og bistandsplikt
• Tilsyn med vergene
• Saksbehandle
• Forvalte midler
Mandatet
• Vergens oppgave er ofte å ivareta den vergetrengende sine
økonomiske interesser
 betale regninger
 forsikre eiendeler
 gjøre eiendeler inntektsbringende
 ivareta den vergetrengende sine økonomiske interesser for øvrig
•



Personlige interesser kan være å
søke om sykehjemsplass
sørge for at vergetrengende har fastlege
se til at tiltak etc. følges opp
Godtgjøring
• Etter § 30 har vergen krav på godtgjøring for arbeidet som
verge og har rett til å få dekket nødvendige utgifter i
forbindelse med vergeoppdraget.
• Faste og alminnelige verger har krav på godtgjøring og rett til å
få dekket utgifter. Godtgjøring og utgifter dekkes i
utgangspunktet av den som er under vergemål dersom han
eller hun har midler til dette. Har ikke personen under vergemål
midler skal dette dekkes av Fylkesmannen etter gjeldende
regler i lov og forskrift.
Faste årlige satser
• Verge i økonomiske forhold – 7500 kr / 3500 kr (fast/alminnelig)
• Verge i personlige forhold – 4500 kr / 2000 kr (fast/alminnelig)
• Både økonomiske og personlige forhold – 10 000 kr / 4000 kr
(fast/alminnelig)
• Unntaksvis timebetaling dersom omfanget av oppdraget tilsier det –
400 kr / 200 kr
• Utgiftsdekning 1000 kr i året eller annet dersom det er dokumentert
Regnskap
Vergen skal sende Fylkesmannen innen 30. april hvert år:
• Fullstendighetserklæring – en årlig bekreftelse fra deg som verge om
at eiendelene er forvaltet i samsvar lov, forskrift og vedtak
• Kontoutskrifter fra de konti du som verge disponerer
• Selvangivelse
• Årsoppgaver for aksjer, obligasjoner, fond og andre verdipapirer som
du som verge disponerer på vegne vergetrengende
Vergenes arkivplikt
• Vergene plikter å samle alle bilag og øvrig dokumentasjon for
alle transaksjoner på vergekonto i 3 år.
• Bilagene oppbevares på en betryggende måte, f.eks. i ringperm
med stigende datorekkefølge, og i samsvar med
kontoutskriftene. Det gjelder også kontantbilag og forklaring på
eventuelle kontantuttak.
• Bilagene oppbevares hos vergen, og ved tilsyn fra
Fylkesmannen kan det kreves at bilagene fremlegges for
kontroll.
Alternativer til vergemål
• Ny vergemålslov regulerer tre ordninger for bistand og støtte:
– Legalfullmakt
– Fremtidsfullmakt
– Vergemål
• Mer selvråderett for den enkelte, avlaste og derved frigjøre tid i
vergemålsmyndigheten til de tunge sakene
• Forvaltning gjennom NAV
Hvor finnes det informasjon?
• www.vergemal.no
Nyttige skjema
• [email protected]
• www.fylkesmannen.no/oppland
 Lokale nyheter og tips
 Kontaktinfo

Ny vergemålslov Lillehammer Legene 03.12.2014

Transcription

Similar documents

Fylkeslege Erlend Aasheim

Nye veiforskrifter er på plass. Hvordan er status generelt på

Presentasjon økonomi og psykologi

Fremtidsfullmakt - hva er konsekvensen uten?

Overformynderiets oppgaver blir overført til

Fremtidsfullmakt som alternativ til vergemål

Her er sanghefte vi hadde

Lokal vergemålsforvaltning

SEBN 0179 Vedlegg – egenerklæring vergemålsloven § 94_1306

Mestrings- kurs - Finnmarkssykehuset

Håndbok for verger

Tvungen forvaltning

nr. 5 – 2015

SKJEMA FOR PLAN OG RAPPORT, DRIFT AV STATLIG MOTTAK