Grønn kremlesnylter etterlyses!

Transcription

Grønn kremlesnylter etterlyses!
Begge foto: Per Marstad
Grønn kremlesnylter etterlyses!
Av Anna-Elise Torkelsen ([email protected]) og Katriina Bendiksen ([email protected])
Ofte finner sopplukkere merkelige sopper – skivesopper
som mangler skiver, skivesopper med «grønne årer»
på undersiden av hatten eller sjampinjonger med rosa
hatter - og tar kontakt med
Soppherbariet på Botanisk
museum for å finne ut hva dette
kan være.
Det er sopper i slekten
soppsnyltere Hypomyces som
er årsaken til at kjente sopper
forandrer utseende. I Norge er det
kjent 8-10 soppsnyltere og syv
har norske navn. Artene snylter
på ulike soppgrupper: kjuker,
rørsopper og skivesopper og
mange er lett synlige på grunn
av sine fargesterke fruktlegemer – grønt, oransje, gul og
rosa.
Dr.Kadri Põldmaa, estisk mykolog og tilknyttet
universitetet i Tartu, arbeider med slekten Hypomyces
og nærstående slekter. Kadri har revidert innsamlet
materiale som tilhører Botanisk museum og har
ombestemt en del av vårt materiale. Hennes revisjoner
viser at norske innsamlinger bestemt til blek riskesnylter
H. lateritius, er to arter, en som snylter på skjeggriske
og blek skjeggriske og en annen art på matriskene.
Det er blek riskesnylter som snylter på matriskene og
danner et kremfarget overtrekk på skivene, mens arten
12
på skjeggriske og blek skjeggriske er H. lithuanicus (=H.
spadiceus). Den sees som et grågrønnbrunt overtrekk og
har ikke norsk navn. Det er gjort flest innsamlinger av
arten som snylter på skjeggriskene.
Så til grønn kremlesnylter H. luteovirens. Denne
irrgrønne, noen ganger nesten svarte snylteren på
kremler er lett kjennelig, med
ca 100 innsamlinger i herbariet.
Men hvilke kremler snylter den
på? Det er spørsmålet Kadri
ønsker å besvare, for det er
sjelden verten er oppgitt og
umulig å se av materialet slik
snylteren forandrer kremlen.
For å finne hvilken/hvilke verter
grønn kremlesnylter har, må
vertskremlen DNA–undersøkes,
og derfor ønsker hun materiale
av snylteren.
Finner du den i høst, så send materialet (helst tørket)
til Naturhistorisk museum, Soppherbariet v/
Katriina Bendiksen, Universitetet i Oslo, Postboks
1172 Blindern, 0318 Oslo med opplysninger om
funnsted (med koordinater), voksested, innsamler og
innsamlingsdato. Materiale som kommer inn i løpet
av høsten sendes samlet videre til Kadri Põldmaa.
Alle lenker, kilder og tips til videre lesning
finner du på bladets nettsider
bladet.soppognyttevekster.no. Hvis du
skanner QR-koden, kommer du dit direkte.
SN - 3/2014

Similar documents