Dro til Indonesia på ube bestemt tid

Transcription

Dro til Indonesia på ube bestemt tid
12 ● NYHETER
LØRDAG 29. AUGUST 2015
HAUGESUNDS AVIS
HAUGESUNDS AVIS
LØRDAG 29. AUGUST 2015
NYHETER ● 13
Familien på fem fra Skjold var lei A4-livet
Dro til Indonesia på ube
bestemt tid
PSYKOLOG: Evalill Bølstad
FOTO: UIO
Karevold.
A4-livet til Heidi
Grunnaleite Byrkja,
Jarle Ersland og
barna Hedda (8), Ailo
(5) og Luka (2) suste
av gårde hjemme i
Skjold. I jor fulgte de
drømmen.
– Snakk
med
barna
Tettere familie og mer tid
sammen er fordeler når
familier flytter til utlandet.
NYHETER
MARTHE SYNNØVE
JOHANNESSEN
[email protected]
D
et er stort sett mellom
28 og 30 grader på den
indonesiske øya Gili Air.
Der har familien på fem fra
Skjold bodd i over åtte måneder.
– Slagordet på øya er «no police no pollution». Alle kjenner
alle og båten er eneste rømningsvei, så det er lite form for
kriminalitet, forteller Heidi
Grunnaleite Byrkja.
På det nye hjemstedet innes
ingen biler. Kun sykler, elsykler og hest.
– Hippietiden ser aldri ut ti å
ha sluppet helt taket. Mentaliteten om de små gleder gjelder
på øya. Folk sier «no worries»
overalt hvor man går, forteller
hun.
SKOLEJENTE: Eldst i lokken og skolejente. Hedda (8) får
hjemmeundervisning.
La drømmen på hylla
Store motsetninger til livet før
da fritiden var fylt opp til randen med lekselesing, matlaging, barnetrim, kor, dagligvareinnkjøp, husarbeid, møter,
teater og trening. Listen til familien er enda lengre.
– Vi prøvde etter beste evne å
følge med mens A4-livet suste
av gårde, sier Grunnaleite Byrkja.
Drømmen om å lytte utenlands var opprinnelig trebarnsmorens. Hun har hatt lere lengre utenlandsopphold i SørAfrika, Ecuador og Bali i forbindelse med studier og sosialt
arbeid. Et liv utenfor Norge
med humanitært arbeid og
mindre hverdagsstress var en
framtidsdrøm. Men så stiftet
hun familie.
– Da vi tok fatt på livet med
barn, hus og arbeid la jeg
drømmen litt på hylla. Vi hadde allerede reist og opplevd en
del, så jeg slo meg til ro med at
det ikke ble med mer enn
drømmen, sier hun.
Pappaperm i utlandet
Men de fortsatte å reise rundt i
verden. For hvert barn tok de
pappapermisjonen i utlandet.
Australia, Hawaii, Thailand, Sri
Lanka og Indonesia. Etter
FULGTE DRØMMEN: Heidi
Grunnaleite Byrkja sin drøm
er å drive med sosialt arbeid
i utlandet. I fanget sitter
minstegutten Luka (2).
STRANDLIV: Ailo (5) og Luka (2) på stranden på Gili Air. Femåringen savner krone-is, men når han er hjemme i Norge savner han Gili Air.
FOTO: PRIVAT
hvert begynte også husets far å
drømme om det samme som
henne.
– Da vi ankom Gili Air i den
siste pappapermisjonsferien
bestemte vi oss for å la drømmen bli virkelighet. Vi forelsket oss med en gang i den lille
øya, sier Heidi. Det måtte bli
Gili Air, øya hun hadde besøkt
både i 2002 og 2013.
– Det er billig, trygt og passe
lite for bygdefolk som oss. Vi
snudde litt på tanken om sosialt arbeid og tenkte at om vi
heller kunne leve av turismen,
så kunne vi jobbe frivillig med
sosialt arbeid i tillegg. Drømmen var vår, det praktiske in-
ner man alltid ut av, mener
hun.
Nå eller aldri
Mer tid sammen med de tre
barna skulle også bli int.
– Barna begynte å bli større
og vi tenkte at et lengre utenlandsopphold passet nå eller
aldri. Aldri hørtes utrolig kjedelig ut, så vi ble enige om at
det måtte bli nå, sier hun.
Dermed la de hus og bil ut for
salg. Jobber og barnehageplasser ble sagt opp og hund og katt
ikk nye hjem. I desember i jor
sto fem spente skjoldabuer på
Sola fem stappfulle koferter
og enveisbilletter i hånden.
På Gili Air sto toromsleiligheten klar. Vennene de hadde
møtt på forrige tur tok dem vel
imot.
Giliøyene består av tre øyer
som ligger like vest for Lombok, en av hovedøyene i Indonesia. Gili Air er den mellomste
og har en omkrets på om lag
ire kilometer. Det er 1.000
fastboende på øya i tillegg til
turister og ansatte i turistnæringen.
Hjemmeundervisning
Hedda og Ailo går på den lokale
skolen og internettskole for
barn som bor i utlandet i tillegg
til at de får hjemmeundervis-
ning. Det innes ikke barnehager på øya, så Luka er hjemme.
Framover konsentrerer de seg
også om ny bedrift. Som så
mange andre på Gili satser også
de på å livnære seg på turisme.
– Bungalower, snorkling og
dykking er god business her.
Det blir stadig mer turisme,
men øya har klart å beholde sin
sjarm. Jarle har kjøpt tomt og
skal bygge bungalower med
bar. Så da blir det mye planlegging og en del jobb framover,
forteller hun.
– Vi skal begge jobbe med det
når den starter, men på sikt har
jeg lyst til å drive med sosialt
arbeid av en eller annen sort.
Skole, barnehjem eller lignende, tenker hun.
Familien blir på Gili Air på
ubestemt tid.
– Vi har lyst til å bli her i to til
tre år, men vi må ta ting som de
kommer, sier hun.
Nå eller aldri:
Aldri hørtes
utrolig kjedelig ut, så vi ble enige
om at det måtte bli nå.
Nyter masse tid i lag
HEIDI GRUNNALEITE BYRKJA
Gili Air
Nå nytes det å ha tid til mer
enn alle de pålagte syslene A4livet krevde.
– Det aller beste med å bo her
er massevis av tid i lag. Det er
null stress, og vi elsker klimaet
og de vennlige folkene. I tillegg
får ungene lære en ny kultur å
kjenne. Det er godt for små og
store å bli minnet på fordelene
og bakdelene med vårt materialistiske samfunn og levestil og
de viktige verdiene i livet. Men
jeg savner venner og familie og
enkelte matvarer. Vinter og ski
og av og til det organiserte og
strukturerte samfunnet, sier
hun og fortsetter:
– Ungene stortrives og har
!
lere ganger sagt at de synes
det er deilig å slippe stresset
hjemme. Da vi måtte skynde
oss ut en morgen for å ta ly til
Malaysia, sa Hedda så int: Nå
er det nesten som å være hjemme mamma!
Ellers savner ungene familie
og venner. Krone-is og ski. Snø
og grovt brød. En dag Ailo (5)
lengtet hjem spurte han om de
ikke skulle reise tilbake til Norge:
– Jeg vil bare hjem to dager
og se vennene mine og spise 14
kroneis. Så vil jeg tilbake til Gili
for når jeg er her savner jeg
Norge og når jeg er i Norge savner jeg Gili.
Ifølge førsteamanuensis ved
psykologisk institutt, Evalill
Bølstad Karevold på Universitetet i Oslo, er det lere ting en
må tenke på før en familie lytter utenlands, enten for en kort
periode eller på ubestemt tid.
– En må forberede barna før
de reiser, når de kommer fram,
før de skal reise hjem og når de
kommer hjem, sier Karevold.
Vis bilder av det nye hjemstedet, barnehage eller skole er rådet fra psykologen. Hvor gamle barna er har mye å si.
– Barn i tidlig ungdom er mer
sårbare enn i barnealder. Barn i
ungdomsalder inner mer støtte i venner. Det er der identitetssøkingen skjer. Når de er
yngre har de størst tilknytning
til foreldrene, sier hun.
Individuelle forskjeller har
foreldrene best kontroll på
selv. Et beskjedent barn trenger mer tid på å komme seg inn
i et miljø og på å justere seg tilbake når de kommer hjem. Og
for noen barn vil det gå bra
uansett. Å dra ut kan ha store
fordeler for familien som enhet.
– Familien vil bli veldig sammensveiset og vil gjerne få mer
tid sammen, sier hun.
Kunnskapsbarnehagen Espira skal lede utviklingen av fremtidens
barnehager. Espira er en del av Academedia som er Nordens ledende
barnehage- og utdanningsaktør. Vi driver i dag 80 barnehager med ca. 2200
medarbeidere og 7500 barn i Norge. På Haugalandet driver vi 12 av disse;
Espira Tjøsvoll, Espira Sletten, Espira Østrem, Espira Veldetun, Espira
Litlasund, Espira Karmsund, Espira Skåredalen, Espira Bråsteintunet,
Espira Bjørgene, Espira Garhaug, Espira Solkroken og Espira Århaug.
Les mer om oss på www.espira.no
Espirabarnehagene på Haugalandet ønsker
Velkommen til nytt
barnehageårD