Matens konsistens - Norsk Logopedlag

Dysfagi hos barn
Del 1: Anamnese og klinisk vurdering
Legitimert logoped Malin Sinding
Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av
barn med spise- og ernæringsvansker
www.oslo-universitetssyksehus.no/spise
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Hva er dysfagi, og hva er normal
spiseutvikling hos barn?
ICD-10
• R13 Dysfagi
• R63.3 Vanskeligheter med inntak og tilførsel av mat
• R63.8 Andre spesifiserte symptomer og tegn med
tilknytning til mat- og væskeinntak
• F98.2 Spiseforstyrrelse i barndommen
• Normal spiseutvikling og munnmotorisk funksjon
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
ICD-10, 10.revisjon – 2015
• Kapittel XVIII (R00-R99) Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og
laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted
• Merk: Dette kapitlet innbefatter symptomer, tegn og unormale resultater av
kliniske eller andre undersøkelser, og ufullstendig angitte tilstander der det
ikke foreligger en diagnose som kan klassifiseres annet sted. Symptomer som
peker forholdsvis bestemt mot en gitt diagnose har fått tildelt en kategori i
ett av de andre kapitlene i denne klassifikasjonen. Kategoriene i dette kapitlet
inkluderer ubestemte tilstander og symptomer som peker omtrent like mye i
retning av to eller flere sykdommer, eller to eller flere organsystemer, uten at
det foreligger undersøkelser som gjør en endelig diagnose mulig. Praktisk talt
alle kategorier i dette kapitlet kan gis tilføyelsen «INA» eller «av ukjent
etiologi» eller «forbigående».
• R13 Dysfagi Svelgebesvær
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Alder
Konsistens
Matvarer
​0 måneder
Flytende mat
Morsmelk, ev. morsmelkerstatning
​1 måned
Flytende mat
Tran, ev. annet vitamin D-tilskudd
6 måneder
Fint moset mat
Poteter, grønnsaker, etter hvert
blandet med kjøtt/fisk, frukt,
bær, grøt. Forsiktig og gradvis
introduksjon av gluten (i bl.a.
hvete og havre), gjerne i
kombinasjon med andre
kornslag.
​6-9 måneder
Økende grovhet på maten
Som over. Etter hvert fullkornbrød i
små biter.
​9 til 12 måneder
Grovt moset/ finkuttet mat
Mat som krever litt tygging.
Fullkornsbrød i noe større biter.
Fra 10 måneders alder kan noe
kumelk brukes i matlaging og
noe yoghurt/ syrnet melk brukes.
​Fra 12 måneder
Vanlig oppdelt mat
Samme mat som familien, men uten
for mye salt. Kumelk, magre
typer anbefales.
Ref: Riktig næring for små mager. Helsedirektoratet.no
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Neuromotor development in an infant
Age
Oral sensorimotor function for feeding
Oral structure
1st month
Suckling < latching. Incomplete lip closure
Nasal respiration. Unable to release nipple
Tongue fills oral cavity. Relatively small mandible
No distinct oropharynx. Larynx high in neck
2nd month
Suckling with active lip movement > latching
Range of movement for jaw. Lip closure
improved.
3rd to 4th month
Introduction of spoon, but nipple feeds only.
Dissociation of movements of lips ang tongue.
Effective and voluntary control of mouth.
Chin tuck does not occur until this time.
5th to 6th month
(transition to feeding
by spoon)
Sucking, but suckling pattern prominent. Start
of weaning. Gag refles on new textures.
Tongue reversal after spoon removal.
Growth of neck. Larynx goes down in neck.
Rhinopharynx closed during swallowing.
7th to 9th month
(cup drinking)
Coordinated lip, tongue and jaw movements.
Movement of lateral tongue over solids. Gag
reflex becomes protective.
10th to 12th month
Self finger feeding. Start of chewing, control of
sustained bite. Closes lips on spoon and uses
them to remove food from the spoon
13th to 18th month
All texture taken. Well-coordinated swallowing
and breathing. Lateral tongue motion. Straw
drinking.
19th to 24th month
Swallows with lip closure. Up-down tongue
movements precise. Rotary chewing.
Independent feeding.
Tongue posteriorization. Growth of vocal tract.
Ref: Ekberg, O. Dysphagia (2012), s. 138. Adapted from Arvedson and Brodsky (2001).
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Sammenfatning spiseutvikling/munnmotorikk
•
I nyfødtperioden virker muskulaturen som en samlet enhet, og
sug–svelg - pust rytmen er dominerende.
•
Fra ca 6 mnd begynner barn å bevege tungen sideveis dersom
maten blir plassert i siden av munnen. Munnhulen vokser og
tungen får større plass til å bevege seg.
•
Fra ca 1 år kan tungen flytte en matklump med jevn bevegelse
mens leppene er lukket.
•
De fleste barn har et tilnærmet ferdig utviklet tyggemønster i
treårsalderen
•
Koordinerte bevegelser ved suging, tygging og svelging er
nødvendig for å unngå at mat feilsvelges.
•
Respirasjon og spising! Hvis barnet må velge mellom å puste eller
å spise….
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Fysiologi
www.dysfagi.se/svaljningsfysiologi
•
•
•
•
Man beräknar att en normal individ sväljer c:a 600 gånger per dygn (350 gånger i vaket
tillstånd varav 200 gånger under måltid och 50 under sömn). Munhåla och farynx
består främst av muskulatur, närmare bestämt 28 pariga muskler samt m.
cricopharyngeus. Ett flertal nerver är också involverade.
Det finns fem motoriska kranialnerver av vikt för sväljning, nämligen 5, 7, 9, 10 och 12.
Det finns fyra kranialnerver för viktig afferent information som smak, känsel, smärta
och temperatur vilka är viktiga för sväljningen. Dessa kranialnerver är 5, 7, 9 och 10.
Kranialnerv 5, trigeminus
Kranialnerv 7, facialis
Kranialnerv 9, nervus glossopharyngeus
Kranialnerv 10, nervus vagus
Kranialnerv 12, nervus hypoglossus
Ref: Ekberg, Olle. Röntgendiagnostiska avdelningen, Universitetssjukhuset
MAS, Malmö
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Anatomiske forhold
Arvedson, J. C. & Brodsky, L. (2002)
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Tverrfaglighet!
www.oslo-universitetssykehus.no/spise
Brosjyrer:
”Fra ernæring gjennom sonde til spising”
”Smelter på tunga”
Team: logoped, barnelege, klinisk ernæringsfysiolog,
psykolog, pedagog, sosionom, sykepleier
(fysioterapeut, ergoterapeut ved behov)
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Dysfagiutredning
1. Anamnese (varselstegn svelgvansker!)
2. Klinisk observasjon: måltidsobservasjon,
spiseobservasjon, evt. vanntest
3. Instrumentell undersøkelse: VFSS eller FEES
• VFSS, røntgen svelgvideofluorskopi
(svelgfilming), VideoFluoroscopic Swallow Study
• FEES: Fibreoptic Endoscopic Evaluation of
Swallowing (ØNH-lege + logoped)
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Pasienter som henvises
 Nevrologiske diagnoser, eks: SMA
 CP
 Downs syndrom – husk stille aspirasjon
 Tumor
 Postoperative svelgvansker
 Sjeldne syndromer, eks: CHARGE, Apert
 Øsofagusatresi
 Lunge: , premature, BPD (Bronchopulmonal
dysplasi), pulmonal hypertensjon
 Hjerte: medfødt hjertefeil
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
1. Anamnese – varselstegn
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Spedbarn: vansker med koordinering sug/svelg/pust
Hoste, kremt i måltider
Hyppige luftveisinfeksjoner og/el pneumonier
(Feber, luftveisproblematikk, sykehusinnleggelser)
Surkling i måltider/etter måltid, surklete ”våt” stemme
etter svelging
Rødme i ansikt, tårer i øyne
Måltidene tar lang tid
Trettbarhet i måltidet
Manglende vektoppgang i kombinasjon med ytterligere
varselstegn (voksne: vekttap)
Diagnose (Down syndrom, SMA, CHARGE, CP), mistanke
om aspirasjon inkl stille aspirasjon
Hypotoni, motoriske vansker
Sikling
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
2. Klinisk vurdering
Måltidsobservasjon
Oralmotorisk
screening, NOT-S
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Oralmotorisk testing, orofaciale test
• NOT - S - Nordisk Orofacialt
Test – Screening (2006)
Bakke M., Bergendal B.,
McAllister A., Sjögreen L., Åsten
P.
• ORIS - Munmotoriskt
funktionsstatus (1996/2008)
Holmberg E., Bergström A.
• SOMA - Schedule for Oral
Motor Assessment (2007)
Reilly S., Skuse D., Wolke D.
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
3. Instrumentell undersøkelse
• FEES – Fibreoptic Endoscopic Evaluation of
Swallowing (ØNH-lege + logoped)
• VFSS - røntgen svelgvideofluorskopi
VideoFluoroscopic Swallow Study
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Behandling, tiltak
• Kompensasjon, tilrettelegging,
konsistenstilpasset mat
• Oralmotorisk trening/lek
www.mun-h-center.se
www.tako.no
 Spise- og drikkeredskaper
 Hjelpemidler, eks Chewy tube
 Se vedlegg, munnmotorisk lek
 Talk tools
 Forebyggende tiltak: oral helse,
vann mellom måltider
• Videre utredning?
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Tiltak spising/ernæring
1. Konsistenstilpasning. Utprøving av konsistenser.
Se brosjyre ”Smelter på tunga”. Ved behov bruk
av grøtpulver eller fortykningsmiddel.
2. Vurdering av ernæringsvei: per os, behov for
nesesonde eller gastrostomi?
www.knappenforeningen.no
3. Videre utredning.
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker
Referanser
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Arvedson JC. & Brodsky L. Pediatric Swallowing and Feeding: Assessment and
management. Second edition. Albany, NY: Singular publishing group, 2002.
Arvedson, JC. Assessment of pediatric dysphagia and feeding disorders: Clinical and
instrumental approaches. Developmental Disabilities Research Reviews; 2008, 14, 118127.
Bakke M, Bergendal B, McAllister A, Sjögreen L, Åsten P. Development and evaluation
of a comprehensive screening for orofacial dysfunction. Swed Dent J 2007;31:75-84.
Casper, J. K. & Colton, R. H. Understanding voice problems. Baltimore, Maryland:
Lippincott Williams & Wilkins, 2009.
Ekberg, O. Dysphagia – diagnosis and treatment. Berlin, Heidelberg: Springer, 2012.
Hartelius L., Nettelbladt U, Hammarberg B. Logopedi. Lund: Studentlitteratur, 2009.
Logemann J. Evaluation and treatment of swallowing disorders. Second edition. Austin,
Texas: Pro-Ed, 1998.
Svensson P. Dysfagi – utredning och behandling vid sväljningssvårigheter. Lund:
Studentlitteratur, 2010.
Dysphagia Research Society www.dysphagiaresearch.org
American Speech-Language-Hearing Association www.asha.org
Knappenforeningen www.knappenforeningen.no
 Se del 2 for ytterligere referanser
Nasjonal komp.tjeneste for hab. av barn med spisevansker