1 VEILEDER FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I BARNEHAGE

RINGERIKE KOMMUNE
Oppvekst og kultur
VEILEDER FOR
MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I
BARNEHAGE OG SKOLE
2015
1
INNHOLDSFORTEGNELSE:
Forord
Lover og begreper
Organisering i Ringerike kommune
Teori og begrepsavklaring
Språkstimulering
Tilskudd til tiltak for minoritetsspråklige barn (barnehage)
Samarbeidspartnere
Foreldresamarbeid
Bruk av tolk
Kartlegging
Tiltak i det pedagogiske arbeidet/læringsmateriale
Overgang barnehage/skole
Nyttige nettsteder
Kilder
Vedlegg
1. Søknad om tilskudd til tiltak (barnehage)
2.a Første samtale med minoritetsspråklige foreldre (barnehage)
2.b Første samtale med minoritetsspråklige foreldre (polsk)
3.a Praktisk informasjon til foreldre med et annet morsmål enn norsk
3.b Praktisk informasjon til foreldre med et annet morsmål…(polsk)
4. Barnets språkhistorikk (barnehage)
5. Tips til språkgrupper, samlingsstund, leken og voksenrollen
6. Overføringsskjema barnehage – skole
7. Overføringsskjema barneskole – ungdomsskole
8. Overføringsskjema ungdomsskole – videregående skole
s. 3
s. 4
s. 7
s.8
s.11
s.12
s.13
s.16
s.18
s.19
s.21
s.23
s.24
s.25
s.26 – 48
s.26
s.30
s.32
s.34
s.38
s.42
s.43
s.46
s.47
s.48
2
FORORD
Ringerike kommune ønsker hvert år et antall nyankomne barn med en annen
språklig og kulturell bakgrunn velkommen.
Det er barnehagenes og skolenes viktigste oppgave å gi alle barna de beste
mulighetene for god læring og positiv utvikling. Gode ferdigheter i norsk språk
er avgjørende for barnas mestring og utvikling.
En flerkulturell barnehage/skole innebærer både utfordringer og muligheter.
Mangfoldet representerer en viktig ressurs som beriker læringsmiljøet og gir et
godt utgangspunkt for liv og virke i et mer og mer internasjonalt samfunn. Det
krever kompetanse hos de ansatte for å kunne forholde seg til dette
mangfoldet.
Denne veilederen skal bidra til å sikre minoritetsspråklige barn i Ringerike
kommune et godt opplæringstilbud. Her finnes felles rutiner, retningslinjer,
arbeidsmåter og vurdering av språkferdigheter som skal bidra til et godt tilbud i
kommunen.
Veilederen er laget med tanke på at den skal være oversiktlig og lett å bruke for
barnehagene og skolene.
Arbeidet med denne veilederen er utført av:
Kari Helleseter – rektor Hønefoss skole
Linn Forbord – rektor Haugsbygd ungdomsskole
Torill Ånesen – barnehagekonsulent
Elisabeth Norli Andersen – styrer Eikli barnehage
Elin Bergvold Johansen – førskolelærer
Mona Loe Haugaa – lærer Eikli skole
Vi ønsker barnehagene, skolene og de ansatte lykke til med arbeidet.
Magnar Ågotnes
Marianne Mortensen
Juni 2015
3
LOVER OG BEGREPER
BARNEHAGELOVEN
§2 Barnehagens innhold
«Barnehagen skal ta hensyn til barnets alder, funksjonsevne, kjønn, sosiale og
kulturelle bakgrunn, herunder samiske barn og kultur”
” Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen
kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt
og kulturelt fellesskap”
Stortingsmelding nr. 41, Kvalitet i barnehagen:
Språkstimulering er en av barnehagens viktigste oppgaver.
Regjeringen har som mål at alle barn bør beherske norsk før de begynner på
skolen.
Barnehagen må kunne tilby barna et rikt språkmiljø, slik at de kan utvikle
språkene sine på en god måte.
Et rikt språkmiljø forutsetter at personalet har god kompetanse innen språk
og flerspråklig het, og kunnskap om hvordan de kan tilrettelegge for god
språkutvikling for alle
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver.
1.9 Inkluderende felleskap med plass til det enkelte barn
” Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter
barnehagen med ulike forutsetninger. Likeverdig barnehagetilbud av god kvalitet
krever derfor individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av
innholdet.
Barnehagens innhold skal utformes slik at det kan oppleves som meningsfylt for
det enkelte barn og gruppen.”
4
OPPLÆRINGSLOVEN.
Hovedregelen er at alle barn og unge som oppholder seg i Norge, har plikt til
grunnskoleopplæring og rett til offentlig grunnskoleopplæring.
Denne regelen gjelder både for norske statsborgere og utlendinger.
Opplæringsloven §2-1 andre ledd lyder som følger:
”Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i
Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når
opphaldet har vart i 3 månader.”
Alle elever, både i grunnskolen og i videregående opplæring skal ha tilpasset
opplæring, jf. Opplæringsloven § 1-3.
Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt
språkopplæring inntil de har gode nok ferdigheter i norsk til å følge den vanlige
undervisningen, jmf. Opplæringsloven § 2-8. Tilbudet om særskilt
språkopplæring vil være særskilt norskopplæring, og i en del tilfeller også
morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Elevene blir kartlagt
kontinuerlig for å vurdere om de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge
den ordinære opplæringa i skolen. Når norskferdighetene er tilstrekkelige,
faller retten til særskilt språkopplæring bort.
Særskilt norskopplæring
Elever som har behov for det, får særskilt norskopplæring
jmfr. Opplæringsloven § 2-8 til de har gode nok norskferdigheter til å følge
ordinær opplæring. På bakgrunn av dokumenterte ferdigheter i norsk fattes det
da et enkeltvedtak. I enkeltvedtaket blir det beskrevet hvilken læreplan som
benyttes, timetallet og organisering av opplæringen.
Skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen i
grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning
innenfor den ordinære læreplanen i norsk.
Morsmål og tospråklig opplæring
I følge Opplæringsloven § 2-8 har om nødvendig elever rett til lese- og
skriveopplæring på morsmålet og/eller tospråklig fagopplæring med det mål å få
nødvendig kunnskap i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Det er
5
en forutsetning at eleven behersker morsmålet godt slik at eleven kan bruke
morsmålet som støtte for å bli bedre i norsk.
Retten til lese- og skriveopplæring på morsmålet og/eller tospråklig
fagopplæring følger retten til særskilt norskopplæring. Det vil si at hvis eleven
har gode nok ferdigheter i norsk til å følge den ordinære undervisningen, har
eleven ikke rett på morsmål og/eller tospråklig fagopplæring.
KUNNSKAPSLØFTET
http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/
LÆREPLAN FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN
http://www.udir.no/kl06/NOR7-01/
http://www.udir.no/kl06/NOR1-04/
http://www.udir.no/kl06/NOR8-01/
FOLKEHELSEMELDINGEN
Se link http://www.ringerike.kommune.no/Documents/Administrasjon/Folkehelsemelding
en%202012-2030.pdf
KOMMUNEPLAN I RINGERIKE
Kommune planen sier: «Gjennom samspill mellom private og offentlige aktører
skal Ringerike videreutvikles som en levende og attraktiv bo- og
næringskommune med stort mangfold og positiv identitet. Hønefoss skal
videreutvikles som bosted for alle befolkningsgrupper”
6
ORGANISERING I RINGERIKE KOMMUNE
I Ringerike kommune har vi i dag 7 familiebarnehager, 11 kommunale barnehager
og 13 private barnehager.
I Ringerike kommune har vi et nettverk for barnehager med minioritetsspråklige
barn. Hver barnehage har sin kontaktperson. Nettverket møtes en gang
annenhver måned.
Koordinerende leder for nettverket er pr juni 2015:
[email protected]
ORGANISERING I SKOLEN:
Elevene har rett til å gå på nærskolen, men kan søke seg inn på
innføringsgruppper på Hov ungdomsskole eller Hønefoss skole.
Ellers organiseres det forskjellig på den enkelte skole. De skolene som har
mange minoritetsspråklige har organisert elevene i grupper ut fra nivået i norsk.
Gruppestørrelsen varierer. Det gjør også antall timer pr uke pr barn.
Innføringsgruppe Hov ungdomsskole.
Hov ungdomsskole har innføringsklasse for enslige mindreårige asylsøkere og
andre nyankommen minoritetsspråklige med behov for begynner opplæring i
norsk. Skolen har rutiner for tilbakeføring til nærskole når det er aktuelt.
Søknadsskjema finner du her:
http://www.ringerike.kommune.no/PageFiles/11971/S%c3%b8knadskjema%20Inn
f%c3%b8ringsklasse%20p%c3%a5%20Hov.pdf
Innføringsgruppe Hønefoss skole
Fra høsten 2015 er det etablert innføringsgruppe for nyankomne minoritets
språklige elever fra 2-7 klasse ved Hønefoss skole. Dette er også et innførings
tilbud i norsk til enslige mindreårige asylsøkere tilhørende barnetrinnet.
Søknadsskjema på Ringerike kommunes nettsider.
7
TEORI OG BEGREPSAVKLARING:
Det å utvikle språk er noe av det viktigste som skjer i barnets liv. Språk er
grunnlag for all kommunikasjon og samhandling. Gjennom språk lærer vi å forstå
oss selv og omgivelsene rundt oss. Språket gir oss identitet, fellesskap og
tilhørighet i det samfunnet vi lever i.
I barnehagen brukes begrepet minoritetsspråklige om alle barn som har et annet
morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk.
Det tar ca. 2 år å lære seg et muntlig språk til bruk i hverdagen.
Det tar opp til 5-7 år å lære et språk (det akademiske språket). Det er dette
språket elevene møter i lærebøkene.
Morsmål:
Det språket du lærer først, det språket du forstår best eller det språket du
identifiserer deg med I den «folkelige definisjonen» heter det at morsmål er
det språket man tenker på, drømmer på.
Barn kan ha foreldre fra to forskjellige land og derfor møte to eller flere språk
allerede fra fødselen. Da kan barnet få to morsmål.
VIKTIG: FORELDRE SKAL SNAKKE MORSMÅLET SITT TIL BARNET. DET
BESTE UTGANGSPUNKT FOR Å LÆRE ET NYTT SPRÅK ER Å HA ET GODT
MORSMÅL.
Se link på 12 ulike språk:
http://morsmal.no/index.php/no/veiledning-til-foreldre2/4371informasjonshefte-barn-i-flersprakige-familier
Tospråklige:
Barnet behersker flere språk enn bare ett morsmål
Flerspråklige:
Barn i Norge som forholder seg til et eller flere språk i hjemmet og som skal
lære seg norsk i tillegg
Minoritetsspråk:
Familiens språk
Majoritetsspråk:
Det språket samfunnet utenfor snakker
8
Suksessivt tospråklig:
Barn som begynner å lære det nye språket mens de allerede har et utviklet
morsmål.
Simultant tospråklig:
Noen barn lærer seg to eller flere språk fra starten av. Foreldre kan ha ulike
morsmål, og de møter begge språkene samtidig.
Den tause perioden:
Det er viktig å vite om at de fleste suksessivt tospråklige barna har en ikke –
verbal periode, de snakker bare morsmålet sitt og ikke andrespråket. Man skal
respektere den ikke – verbale perioden, men varer den opp mot 1 år så må man
kartlegge om det kan være noe annet.
Mange barn som skal lære seg et nytt språk bruker tid på å lære seg å forstå
språket som snakkes rundt dem. Noen av barna prøver å snakke det nye språket
med en gang, mens de fleste lytter til språket i en periode uten at de selv prøver
å snakke det.
Det er viktig å respektere den ikke-verbale perioden, ikke presse barnet, prøv
heller å fange opp barnets kommunikasjon og strategier for å forstå. Den ikkeverbale perioden kan vare cirka et halvt års tid, men skulle denne perioden
strekke seg fram mot ett år, er det grunnlag for bekymring.
Språkblanding:
Låner ord, låner deler av ord, låne lyder, sammensatte, bøyningsendelser, blande
ord fra begge språk i samme setning.
Etter hvert som barnet lærer seg andrespråket bedre, vil de slutte med låningen
eller språkblandingen.
Kodeveksling:
Når personer behersker flere språk og bytter på å snakke språkene i ulike
situasjoner kalles dette for kodeveksling.
Mange to- eller flerspråklige barn bytter på hvilket språk de benytter ut fra
situasjonen de er i.
9
Syntaks – ordstilling:
Syntaks/Ordstilling =Hvordan vi stiller ord sammen til meningsfulle og
grammatisk riktige setninger som formidler mening)
Det å ha kjennskap til ordstilling i norsk og i barnets morsmål, kan gjøre at vi
forstår hvilke vansker det tospråklige barnet kan streve med når det skal
tilegne seg norsk. Rekkefølgen av leddene bestemmer betydningen av setningen.
Norsk = SVO; s=subjekt, v= verbal, o=objekt Per sparker fotball
På arabisk og urdu er det vanlig med VSO – sparker Per fotball
Lyder/uttale:
De norske vokalene u, y, æ, ø og å finnes ikke i mange av verdens språk. For barn
og voksne vil det være lettere å tilegne seg de lydene som finnes på eget
morsmål.
Det indre og ytre språket:
Impressivt språk – er det vi FORSTÅR – det indre språk.
” Pek på eplet” – (barnet peker ut eple)
Ekspressivt språk – er det vi SIER – det ytre språk.
” Hva er det” – (barnet svarer «eple «)
10
SPRÅKSTIMULERING I HVERDAGEN:
Det å lære seg et nytt språk tar tid!
Barn lærer fort, men en planlagt språkøkt hver dag vil nok bedre barnets sjanse
til å tilegne seg et brukbart norsk språk før skolestart.
I tillegg til de formelle/planlagte språktreningene har barn behov for gode
rollemodeller og samtalepartnere i hverdagen.
Det er viktig med bevisste voksne og språkstimulering gjennom
hverdagssituasjoner!
SPRÅKSTIMULERENDE MILJØ:
Den” tredje pedagog” nemlig det fysiske miljøet rundt barnet har stor betydning
for språkinnlæringen hos alle barn.
Hvordan presenterer vi bilder, bøker, konkreter, dokumentasjon, leker, møbler?
Hvor og hvordan har vi samling?
11
TILSKUDD TIL TILTAK FOR MINORITETSSPRÅKLIG BARN (barnehage):
Barn det kan søkes tilskudd for er: Der begge foreldrene til barnet har et annet
morsmål enn norsk, samisk, engelsk, svensk eller dansk.
Det finnes tre ulike tilskuddsordninger:
1. Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder
Det gis et eget statlig tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder Tilskuddet tildeles kommunen ut fra
antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage eller andre organiserte
tilbud som måtte finnes i kommunen (eks opplegg på helsestasjon, barnevern
etc). Antallet minoritetsspråklige barn i barnehage fremkommer av årsmelding
for barnehager per 15.12 hvert år. Barnehagene søker om midler 2 ganger i året,
med søknadsfrist 15. juni og 15. desember. Dette utbetales 2 ganger i året til
barnehagene og eventuelt andre språkopplegg i kommunen.
Kommunen fordeler tilskuddet på bakgrunn av søknader fra den enkelte
barnehage og eventuell annen etat.
Søknadsskjema ligger som vedlegg 1.
2. Integreringstilskudd -tilskudd til barn av nyankomne flyktninger
Dette er et engangstilskudd som NAV søker IMDI om og som skal utbetales til
kommunen. Hvis et nyankommet flyktningbarn får tildelt plass i en barnehage er
det denne barnehagen som skal ha tilskuddet til språkstimulering for dette
barnet. Barnet kan ikke være født i Norge.
Informasjon om tilskuddet finner du her:
http://nafo.hioa.no/nyankomne/nyankomne-0-6/
3. Integreringstilskudd -tilskudd til barn med kjente funksjonshemninger
Her må administrasjonen i samarbeid med flyktningetjenesten i NAV sende inn
søknad til IMDI.
Informasjon om tilskuddet finner du her:
http://nafo.hioa.no/nyankomne/nyankomne-0-6/
12
SAMARBEIDSPARTNERE:
HELSESTASJON:
Helsestasjonen er et tilbud til alle barnefamilier med helseundersøkelser,
samtaler og veiledning av helsesøster, lege og andre yrkesgrupper.
De følger opp barnets utvikling. De tilbyr vaksiner og tar opp temaer som er
aktuelle på ulike alderstrinn. Ved behov kan lege henvise til andre instanser.
Gjennom helsestasjonstilbudet ønsker de at familier med barn skal føle seg
ivaretatt. De jobber for å forebygge sykdom og fremme god helse. Alle familier
med barn mellom 0-5 år får tilbud etter gjeldende helsestasjonsprogram.
Ansatte på helsestasjonen har taushetplikt.
Hver barnehage og skole har sin egen kontaktperson.
Tilbudet er gratis.
Kontaktperson: [email protected]
[email protected]
FLYKTNINGETJENESTEN:
Ringerike kommune skal ifølge flyktningetjenesten et bestemt antall flyktninger
pr år. Her regnes barn med.
Flyktningetjenesten har ikke kjøpt opp egne barnehageplasser.
Flyktningetjenesten har behov for fleksibilitet i forhold til det å få
barnehageplasser.
Kontaktperson i flyktningetjenesten pr: [email protected]
13
PPT:
PPT er en lovpålagt kommunal tjeneste som arbeider med barn og unges utvikling,
trivsel og tilpasning i forhold til hjem, barnehage og skole.
Barn og unge med særskilte behov skal få hjelp fra PPT slik at de sikres gode
opplærings- og utviklingsmuligheter.
PPT skal bistå barnehager og skoler i arbeidet med tilpasset opplæring.
Målgruppen er først og fremst barn og unge i alderen 0-16 år (grunnskolen) og
deres foresatte.
Kontaktperson: [email protected]
BARNEVERN
Målet for arbeidet i barneverntjenesten er at foreldre og barn kan bo
sammen. Barneverntjenesten skal bidra med ulike hjelpetiltak i familien for å
oppnå denne målsettingen. I de aller fleste tilfeller er hjelpetiltak tilstrekkelig.
Vi kan bidra med:
•
Gruppeaktiviteter eks. cross, friluftsliv, sinnemestring, sosial
ferdighetstrening, besøkshjem, barnehage/SFO, hjemmekonsulent,
nærmiljøtiltak, råd og veiledning, foreldreveiledningsgrupper (DUÅ),
bistand i forhold til adopsjon, institusjon/fosterhjem.
Leder i barnevernet: [email protected]
14
LÆRINGSSENTERET FOR VOKSNE
Læringssenteret for voksne tilbyr opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne
innvandrere, grunnskole for voksne og tilrettelagt undervisning for voksne med
spesielle behov.
Læringssenteret har lang erfaring og høy kompetanse på språkopplæring for
innvandrere, inkl. kartlegging og kan derfor brukes som et ressurssenter med
tanke på dette.
Læringssenteret har mange av foreldrene til barna som går i
barnehage/grunnskole. I tilfeller hvor man trenger å forstå mer om barnas
bakgrunn, kan Læringssenteret kontaktes.
Kartleggingsverktøy Læringssenteret benytter: Migranorsk, Rådgiveren, FS
veiledere i tillegg til en del egenproduserte tester. Læringssenterets logoped
utreder også en del elever mht lese- og skrivevansker.
Kontakt: [email protected]
15
FORELDRESAMARBEID
«I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et
spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i
barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske
samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette
forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på
egen kompetanse.» (Rammeplan for barnehager 2011. S.20)
Samarbeidet med foreldrene er alltid viktig i barnehagen. Når vi tar imot
minoritetsspråklige barn i barnehagen er det viktig å fokusere på det målet vi
har felles, nemlig at barna skal oppleve en trygg og utviklende hverdag til
barnets beste. Det er derfor viktig å få til en åpen kommunikasjon helt fra
starten av.
Se vedlegg 2– Første samtalen med minoritetsspråklige foreldre –norsk/polsk.
Denne er viktig å fylle ut sammen med foreldrene en av de første dagene i
barnehagen. Før en samtale må en avklare om tolk er nødvendig.
Gi ut hefte «Barn i flerspråklige familier» som er oversatt til 12 ulike språk http://morsmal.no/index.php/no/foreldre-norsk/3747-barn-i-flersprakligefamilier-oversatt-til-12-sprak
16
TIPS TIL FOREDRESAMARBEID:
 Vis respekt og forståelse.
 Skap trygghet og tillitt.
 Oppfordre foreldrene til å være tilstede i barnehagen den første tiden for å se,
lære om og bli kjent med hva den norske barnehagen er.
 La de få en fast voksenperson som følger opp i begynnelsen.
 Forklar det norske barnehagesystemet i den første samtalen med foreldrene.
Gjennomgå «Praktisk informasjon til foreldre med et annet morsmål enn norsk» se vedlegg 3 – på norsk og polsk






Lær deg litt om landet og kulturen de kommer fra.
Lær deg navnene til foreldrene.
Lær deg enkle ord på morsmålet eller en enkel sang, rim/regle.
Forklar de hvor viktig morsmålet er.
Bruk kroppsspråk, mimikk og enkle setninger i kommunikasjonen med foreldrene.
Bruk andre voksenpersoner i barnehagen som kan morsmålet til foreldrene og
barnet.
 All informasjon bør forenkles – bruk bilder, strek under det viktigste, gi direkte
muntlig informasjon.




Snakk om oppdragersyn – fortell at i Norge har vi null toleranse for vold!
Vær fleksibel – som f.eks. bursdagsfeiringer.
Send MMS eller vis bilder som forteller at barnet har det bra i barnehagen.
Synliggjør arbeidet i barnehagen med bilder, nøkkelord, sanger og rim/regler.
Send med
 Lån bøker på det flerspråklige bibliotek - http://dfb.deichman.no/ på barnets
morsmål. Kan leses sammen foreldrene i forkant før man skal introdusere det i
barnehagen (mange kjente eventyr)
 Ha respekt for mattradisjonene.
 Arranger flerkulturelle uker med fokus på andre land. Få foreldrene til å bidra
med ting til utstilling, musikk, bøker, mat osv. Inviter til catwalk, foreldrekaffe
og utstilling
17
BRUK AV TOLK:
Bruk av tolk kan være nyttig ved den første samtalen og ved foreldresamtaler.
Tolk kan bestilles på http://www.tolkeportalen.no/ (nasjonalt tolkeregister)
GOD BRUK AV TOLK:
 Sørg for å få tolk med riktig dialekt/språk.
 Dersom foreldrene ikke ønsker tolk, informer om at det er
barnehagen som ønsker det for sin del. Vurder om en
kvinnelig eller mannlig tolk skal brukes for å få best mulig
samtale.
 Barn skal ikke brukes som tolk.
 Tolken skal kun oversette, ikke trekkes inn i samtalen og gi
sin mening om temaet, men være nøytral.
 Presenter tolken i begynnelsen av møtet, forklar tolkens rolle
og at han/hun har taushetsplikt.
 Se på samtalepartneren din, ikke på tolken når de snakker.
 Bruk korte, men fullstendige setninger, og gi tolken tid til å
oversette.
 Ta pauser – gi tolken tid til å oversette.
18
KARTLEGGING:
For at alle barn skal få en god språkutvikling er det viktig at barnehagen/skolen
kartlegger først og fremst seg selv og barnehagens/skolens praksis i forhold til
språkmiljø.
Kartlegging er en forutsetning for å kunne gi tilpasset opplæring, i samsvar med
barnets språklige og kognitive forutsetninger.
Når minoritetsspråklige barn skal kartlegges, er det spesielt viktig å ta i bruk
flere kilder fordi verktøyene som brukes i Norge er utviklet og normert for
norske barn.
KARTLEGGING BARNEHAGE:
 «Første samtale med minoritetsspråklige foreldre» - se vedlegg 2.
 «Barnets språkhistorikk» - se vedlegg 4. Skjema som fylles ut og skal
sendes skolen før skolestart.
 «ALLE MED» - et observasjonsmateriell som er et visuelt, lettfattelig
observasjonsskjema der barnets utvikling tydelig kommer fram.
 TRAS - dette kartleggingsverktøyet kan brukes på minoritetsspråklige
barn, men da nivåbasert og ikke etter alderstrinn.
 «4 år – trygg og klar» - et samarbeid mellom helsestasjon og barnehage.
Helsestasjonen innkaller til 4- års undersøkelse hos helsesøster.
 «Språkkista – Boka mi» - Dette er en arbeidsbok som bygger på
språkstimuleringsmateriellet «Språkkista» som inneholder 300 bilder fra
10 ulike temaer som er velkjente i barnehagen.
19
KARTLEGGING SKOLE.
Opplæringsloven sier at kommunene og fylkeskommunene har plikt til å kartlegge
elevenes ferdigheter i norsk før det blir gjort vedtak om særskilt
språkopplæring. I tillegg er det viktig å kartlegge nyankomne ungdommers
skolefaglige ferdigheter. Det kan også være nyttig å undersøke flerspråklige
elevers leseferdigheter på morsmålet. Det er utviklet kartleggingsverktøy for
alle
 Daglig norsk prøven
 Udirs kartleggingsprøve
http://www.udir.no/Upload/Kartleggingsprover/5/UDIR_Kartleggingsmat
eriell_bm_301007.pdf
 http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/
 Tosp – prøven (tospråklig prøve). Kartlegging av ord – og
begrepsforståelse på morsmål og norsk. Finnes på 18 språk – se NAFO sine
sider.
20
TILTAK I DET PEDAGOGISKE ARBEIDET/LÆRINGSMATERIALE
Språkstimulering skal foregå hele dagen, i alle situasjoner som oppstår.
VI MÅ:
 Være gode språkmodeller – ha hverdagslige ord og korte setninger –
samtale ut i fra barnets nivå. Bruk kroppsspråk og forsterk gjerne
språket med tegn.
 Sette ord på og beskrive hva vi gjør.
 Sette ord på det vi ser.
 Ha gode språkomgivelser – både synliggjøre og kunne konsentrere seg.
 La barn få erfaringer og opplevelser med ord ved bruk av alle sanser - Et
ord blir til et begrep når det begripes.
 Bruke musikk, rim, regler, eventyr og sanger. Bruk dette sammen med
konkreter/bilder for visualisering, og bruk gjerne de samme tekstene om
og om igjen.
 Ta utgangspunkt i noe barnet liker å holde på med. Bruk mye konkreter og
bilder som bl.a. utgangspunkt for samtale.
 Bygge på de positive sidene til barna og hva de er opptatt av.
 Være aktive, engasjerte, lyttende og interesserte voksne som tar barna
med i samtalen.
 Aldri rett på barn, men si det riktige tilbake.
SNAKKEPAKKEN:
Egner seg for barn i to til niårsalderen uansett språkferdighet og morsmål.
Skaper motivasjon og lystbetonet bruk av språket.
Gå inn på www.snakkepakken.no for å lese mer om Snakkepakken, eller om de
ulike materiellene. Materiellet kan bestilles på www.riktigeleker.no
21
SPRÅKKISTA:
Språkkista er som navnet tilsier en kiste full av konkret og spennende materiell
som bilder, spill, magnettavle, veiledningshefte og CD med sanger, rim og regler
til bruk som et verktøy og en inspirasjon i det daglige arbeidet med
språkstimulering i barnehagen. Språkkista er utarbeidet av Nina Inseth Bråthen.
SPRÅKKISTA APP:
I Språkkista app finner du ord og begreper bildelagt og innlest på 20 ulike språk.
I tillegg gir appen mulighet for individuell tilpasning, slik at du kan utvikle ditt
eget begrepsbibliotek.
Nyttige tips for gjennomføring av språkgrupper og samlingsstund finner du i
vedlegg 5. Her står det også litt om leken og voksenrollen.
22
OVERGANG BARNEHAGE/SKOLE:
Ringerike kommune har utarbeidet rutiner for overgang mellom barnehage –
barneskole – ungdomsskole – videregående skole. Formålet med overgangsrutiner
er å sikre gode overganger, og å styrke sammenhengen i opplæringen for barn og
unge i Ringerike kommune.
Overgangsrutinene er tilgjengelig på https://www.ringerike.kommune.no og skal
distribueres fra tjenestestedene til ansatte og foreldre/foresatte.
23
NYTTIGE NETTSTEDER:
•
http://www.hioa.no/Om-HiOA/NAFO - Nasjonalt senter for flerkulturell
opplæring.
•
http://nafo.hioa.no/barnehage/filmer/ - Filmer som omhandler språklig
og kulturelt mangfold i barnehagen
•
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Temahefte_o
m_spraklig_og_kulturelt_mangfold.pdf -Temahefte om språklig og
kulturelt mangfold
•
http://www.snakkepakken.no/ - Snakkepakken
•
http://dfb.deichman.no/ - Det flerspråklige bibliotek
•
http://smartped.no/abc/sprakleker.html - Språkleker
•
http://morsmal.no/index.php/no/ - Nettsted for morsmål og tospråklig
fagopplæring
•
http://web3.gyldendal.no/multi/1-4nettoppgaver/ - forberedende
matteoppgaver
•
http://www.imdi.no – Integrerings og mangfolds direktoratet
•
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2009/
velkommen-til-barnehagen-.html?id=611953 – Velkommen til barnehagen kunnskapsdepartementet
•
http://lesesenteret.uis.no/ - Lesesenteret, både for barnehage og skole
•
http://gan.aschehoug.no/nettbutikk/aktuellte-boker%7C%7Cpopulaeretitler%7C%7Csprakkista.html – Språkkista
•
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/temahefte/T
emahefte%20_om_språkmiljø_og_språkstimulering_i_barnehagen_Nynors
k_web.pdf – Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen
•
http://www.udir.no/Upload/barnehage/Pedagogikk/Veiledere/Spr%C3%A
5kveileder/Udir_sprakveilederDIGITAL.pdf?epslanguage=no – Språk i
barnehagen, mye mer enn bare prat
•
www.migranorsk.no
24
•
http://minett.no/ - idebank
•
http://trondheim.kommune.no/content/1117740638/Kartleggingsprover
KILDER:
•
Lov om barnehager
•
Stortingsmelding nr. 41
•
Rammeplan for barnehage
•
Kommuneplanen til Ringerike kommune
•
Handlingsplan for barnehager i Ringerike kommune
•
Overgangsrutiner fra barnehage til skole – Ringerike kommune.
•
NAFO – nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
•
IMDI – inkluderings og mangfolds direktoratet
•
Veileder for arbeid med minoritetsspråklige barn – Hole kommune
•
Minoritetsspråklige barn i barnehage - veileder – Hvaler kommune
•
Minoritetsspråklige – Sørum kommune
25
RINGERIKE KOMMUNE
Oppvekst og kultur
Søknad om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant
minoritetsspråklige barn i førskolealder – barnehageåret 20…….
Søknadsfrist: 15.06 20………/15.12.20……..
KARTLEGGING
1. Barnehagens navn: ...................................................................
2. Antall minoritetsspråklige barn barnehagen legger til grunn for
søknaden:
............... (Oppgi navn på barna i eget skjema som sendes kommunen)
3. Hvis flere enn ett barn; Hvor mange grupper/ avdelinger er de fordelt
på?
...............
4. Antall ulike språk: ............(kan også føres inn i skjema med oversikten
over barna)
Hvilke språk:
................................................................................................................
....................................................................................................................................
5. Kryss av:
Barnehagen søker om tilskudd for våren 20…………
Barnehagen søker om tilskudd for høsten 20……….
Dato :................................ Underskrift/styrer..................................................................
NB!
Fyll ut KORT om søknaden side 2, evaluering side 3 og oversikt over
barn/nasjonalitet/språk side 4.
26
Søknadsperioden – våren/høsten 20………:
Kort om hvilke mål barnehagen ønsker å nå med
språkstimulerende tiltak for minoritetsspråklige barn
(Året 20……. )
1.
Barnehagen har følgende mål og tiltak for det språkstimulerende
arbeidet:
Har barnehagen minoritetsspråklige barn som skal begynne på skolen høsten 2014:
Antall
Kommentar
Hvor mange er skolestartere høsten
2014?
Trenger noen av disse ekstra
språkstimulering for å være forberedt
til skolestart? Og hvorfor?
27
Evalueringsperiode - barnehageåret 20……. . :
Gi en kort evaluering av forrige års
tildelt tilskudd til språkstimulerende tiltak for minoritetsspråklige
barn
(Året 20……)
Barnehagen fikk til sammen kr. .................. Året 20…….
Har barnehagen brukt alle disse midlene:
 Ja / i hovedsak.
 Delvis,
hvorfor:
Gjenstående beløp: Kr. ....................
Beskriv i evalueringen (under) hvordan gjenstående beløp er tenkt brukt.
EVALUERING AV TILTAK – ÅRET 20……
1.
Kort oppsummering av hva midlene er brukt til:
2.
mål:
Beskriv om midlene har gitt måloppnåelse, samt evt om det er gjenstående
28
BARNEHAGENS NAVN:_______________________
NAVN PÅ BARNET
NASJONALITET
SPRÅK
29
VEDLEGG 2:
FØRSTE SAMTALE MED MINORITETSSPRÅKLIGE FORELDRE.
Til bruk i barnehagen når personalet har den første samtalen med foreldrene. Skjemaet
kan legges i mappen til barnet.
Barnehage:
Avdeling/gruppe/base:
Signatur personal:
Dato for utfylling
Personalia:
Barnets etternavn, fornavn, mellomnavn:
Gutt
Jente
Fødselsdato og sted:
Adresse:
Statsborgerskap/fødested:
Morsmål:
Andre land barnet har bodd i:
Ankomst Norge:
Foreldre/foresatte:
Mors navn:
Språk:
Nasjonalitet:
Far navn:
Språk:
Nasjonalitet:
Har barnet søsken?
Navn:
Ja
Alder:
Nei
Har barnet gått i barnehage tidligere:
Ja
Nei
Hvilken barnehage:
Fra dato:
Livssyn - spesielle tradisjoner/høytider:
Merkedager dere feirer:
Har dere behov for tolk:
Ja
Nei
Signatur foreldre/foresatte:
30
SPRÅKBIOGRAFI:
Barnets språk hjemme:
Snakker barnet andre språk:
Hvem snakker barnet morsmålet med:
Hvor bra snakker barnet morsmålet sitt:
BRA
LITT
INGENTING
Er det noe med barnets språk som det er viktig for barnehagen å vite noe om:
Er det spesielle opplevelser personalet bør kjenne til, for eksempel
flykningebakgrunn:
SPRÅKSTIMULERING:
Morsmål: Blir barnet snakket mye med, lest og sunget for, på morsmål?
Del gjerne ut «Barn i flerspråklige familier» (oversatt til ulike språk)
link: http://morsmal.no/index.php/no/foreldre-norsk/3747-barn-i-flersprakligefamilier-oversatt-til-12-sprak
PRAKTISK INFORMASJON:
Bruk gjerne brosjyren «Praktisk informasjon til foreldre med et annet morsmål enn
norsk» (oversatt til ulike språk)
Er det noe barnet ikke kan spise:
Hva liker barnet å spise:
Hva liker barnet å leke med:
Klær som er viktig å ha i barnehagen:
Skal barnet sove i barnehagen:
Bruker barnet smokk, bamse, kos:
Hvem bringer og henter barnet:
Noe annet som er viktig for barnehagen å vite:
Er det forskjeller på oppdragerkultur som kan være viktig å snakke om:
31
PIERWSZA ROZMOWA Z RODZICAMI (POLSK)
Til bruk i barnehagen når personalet har den første samtalen med foreldrene. Skjemaet
kan legges i mappen til barnet.
PRZEDSZKOLE:
DZIAŁ / GRUPA /
PODSTAWA:
PODPIS PERSONEL:
DATA ZAKOŃCZENIA:
PERSONALIA:
NAZWISKO DZIECKA, IMIĘ,:
CHŁOPCZYK
DZIEWCZYNA
DATA URODZENIA, MIEJSCE:
ADRES:
OBYWATELSTWO / MIEJSCE URODZENIA:
JĘZYK OJCZYSTY:
W JAKIM INNYM KRAJU DZIECKO
MIESZKAŁO:
PRZYLOT DO NORWEGII:
RODZICE:
IMIĘ MATKI:
JĘZYK:
NARODOWOŚĆ:
IMIĘ OJCA:
JĘZYK:
NARODOWOŚĆ :
CZY DZIECKO MA RODZEŃSTWO?
IMIĘ:
TAK
WIEK:
NIE
DZIECKO UCZĘSZCZAŁO DO
PRZEDSZKOLA WCZEŚNIEJ:
TAK
NIE
KTÓRE PRZEDSZKOLA:
OD KIEDY:
ŚWIATOPOGLĄD/FILOZOFIA ŻYCIA –
SPECJALNE DNI:
ROCZNICE KTÓRE OBCHODZICIE:
CZY POTRZEBNY JEST TŁUMACZ:
TAK
NIE
PODPIS RODZICÓW / OPIEKUNÓW:
32
BIOGRAFIA JĘZYK:
JĘZYK W DOMU DZIECKA:
CZY DZIECKO UŻYWA INNEGO JĘZYKA:
KTO ROZMAWIA Z DZIECKIEM W JĘZYKU OJCZYSTYM:
JAK DOBRZE MÓWI DZIECKO W JĘZYKU OJCZYSTYM :
DOBRY
TROCHĘ
NIC
CZY JEST COŚ WAŻNEGO W JĘZYKU DZIECKA, O KTORYM PRZEDSZKOLE POWINNO
WIEDZIEC?
CZY SĄ JAKIEŚ SPECJALNE PREZEŻYCIA, DOŚWIADCZENIA, ZDARZENIA O KTÓRYCH
PERSONEL PRZEDSZKOLA POWINIEN WIEDZIEĆ?
STYMULACJA JĘZYKOWA:
JĘZYK OJCZYSTY: CZY DZIECKO DUŻO ŚPIEWA, ROZMAWIA W DOMU? CZY RODZICE
CZYTAJA DZIEC KU?
DEL GJERNE UT «BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER» (OVERSATT TIL ULIKE SPRÅK)
LINK: HTTP://MORSMAL.NO/INDEX.PHP/NO/FORELDRE-NORSK/3747-BARN-IFLERSPRAKLIGE-FAMILIER-OVERSATT-TIL-12-SPRAK
INFORMACJE PRAKTYCZNE:
BRUK GJERNE BROSJYREN «PRAKTISK INFORMASJON TIL FORELDRE MED ET ANNET
MORSMÅL ENN NORSK» (OVERSATT TIL POLSK)
CZY JEST COŚ, CZEGO DZIECKO NIE MOŻE JEŚĆ:
CO LUBI JEŚĆ DZIECKO:
CZYM LUBI BAWIĆ SIĘ DZIECO:
UBRANIA, KTÓRE SĄ WAŻNE, ABY MIEĆ W PRZEDSZKOLU:
CZY DZIECKO POWINNO SPAĆ W PRZEDSZKOLU:
CZY TWOJE DZIECKO UŻYWA SMOCZKA, MISIA:
KTO PRZYPROWADZA I ODBIERA DZIECKO:
CZY JEST COŚ WAŻNEGO, O CZYM PRZEDSZKOLE POWINNO WIEDZIEĆ:
CZY ISTNIEJĄ RÓŻNICE W WYCHOWANIU KULTUROWYM:
33
VEDLEGG 3:
PRAKTISK INFORMASJON TIL FORELDRE MED ANNET
MORSMÅL ENN NORSK
VELKOMMEN TIL BARNEHAGENE I RINGERIKE KOMMUNE!
PLASS I BARNEHAGEN:
Når et barn får tildelt barnehageplass gjelder tilbudet helt til skolestart.
TILVENNING:
Dere får et eget brev med hvilken dato barnet skal begynne på.
Vi i barnehagen ønsker at dere skal oppleve at barnehagen er et trygt og godt
sted å være. Det er derfor viktig at dere som foreldre er med den første tiden.
Dere blir enige med de som arbeider i barnehagen hvor lang tid barnet trenger
dere der.
LEVERING OG HENTING:
Gi beskjed til en av personalet når dere leverer og henter barnet ditt. Ta dere
tid til en prat med personalet og spør når dere lurer på noe. Det er viktig at
dere gir beskjed når andre enn foreldrene skal hente barnet i barnehagen.
FRAVÆR/FRI FRA BARNEHAGEN:
Barnehagen skal ha beskjed når barnet ikke kommer på grunn av sykdom, fridag
eller ferie.
SYKDOM:
Barn skal være hjemme hvis de er syke. Feber, nedsatt allmenntilstand, oppkast
og diare er klare tegn på at de skal være hjemme. Er dere i tvil om barnet er
friskt nok til å gå i barnehagen? Ring og snakk med barnehagepersonalet.
FORELDRESAMTALER:
Alle foreldre med et annet morsmål enn norsk bør ha en foreldresamtale i
starten av barnehageoppholdet. Her utveksles viktig informasjon og et eget
34
skjema om barnets språkhistorie skal fylles ut. Barnehagen kan bestille tolk hvis
det er behov. Alle barnehageansatte har taushetsplikt.
KLÆR:
Barn og voksne er ute en stund hver dag og trenger klær som passer til all slags
vær. Hvert barn får sin egen garderobeplass som foreldrene skal holde orden i.
Alle klær og sko skal merkes med navn.
Klesskift:
TRUSE
SOKKER
STRØMPEBUKSE
BUKSE
GENSER
Barnet skal ha innesko i barnehagen
Klær til utebruk:
REGNTØY
VOTTER
DRESS
SOKKER
STØVLER FLEECETØY/ULL
LUE
35
I NORSKE BARNEHAGER ER DET Å BLI MØKKETE ET TEGN PÅ AT BARNET
HAR VÆRT I AKTIVITET, OG DET SER VI PÅ SOM POSITIVT!
VI ER UTE ALLE ÅRSTIDER, I ALL SLAGS VÆR
MÅLTIDER:
Dette er pålegget som hver dag står på bordet til lunchmåltidet:
SMØR
LEVER/KYLLINGPOSTEI GULOST
MAJONES
KAVIAR
KNEKKEBRØD
BRØD
FISK
BRUNOST
SUR AGURK RØDBETER
VANN
MELK
Til frokost og ettermiddagsmat må barnet ha med mat hjemmefra. Frukt er også
vanlig å sende med fra hjemmet. Melk og vann får de til hvert måltid.
Minst en dag i uken lager barnehagen et varmt måltid
Det er viktig å gi beskjed til barnehagen om det er noe barnet ikke kan spise
X
FØDSELSDAGSFEIRING:
36
Det er tradisjon at barnehagen markerer barnets fødselsdag. Hvordan dette
gjennomføres varierer fra barnehage til barnehage.
Hvis barnet ditt skal sove i barnehagen:
I barnehagen har barn med seg vogn og dyne/teppe hjemmefra som de sover i:
VOGN
DYNE/TEPPE/VOKSIPOSE/PUTE
MYGGNETT/REGNTREKK
Ta med smokk, kosedyr eller lignende som barnet bruker når de skal sove.
SMOKK
KOSEDYR
KOSETEPPE
Gi beskjed hvor lenge barnet ditt skal sove.
DET ER VANLIG I NORSKE BARNEHAGER AT BARNA SOVER UTE I
VOGN.
37
ØNSKER DU MER INFORMASJON OM EN BESTEMT BARNEHAGE?
De fleste barnehagene har egne hjemmesider.
Gå inn på:
http://www.ringerike.kommune.no/Tjenester/Barnehager/Barnehager-i-Ringerike-kommune/
PRAKTISK INFORMASJON TIL FORELDRE MED ANNET
MORSMÅL ENN NORSK (polsk)
WITAMY W PRZEDSZKOLU W RINGERIKE!
MIEJSCE W PRZEDSZKOLU:
KIEDY DZIECKO DOSTANIE MIEJSCE W PRZEDSZKOLU, JEST WAŻNE DO ROZPOCZĘCIA
SZKOŁY
ADAPTACJA, ZAPOZNANIE:
OTRZYMASZ OSOBNE PISMO Z DNIA, W KTÓRYM DZIECKO ROZPOCZNIE PRZEDSZKOLE.
PERSONEL PRZEDSZKOLA CHCIAŁBY ABYŚCIE WIEDZIELI, ŻE JEST TO BEZPIECZNE I
PRZYJAZNE MIEJSCE DLA WASZEGO DZIECKA. DLATEGO JEST TO BARDZO WAŻNE, ABY
RODZICE BYLI RAZEM Z DZIECKIEM W TYCH PIERWSZYCH DNIACH. RAZEM Z
PRACOWNIKAMI PRZEDSZKOLA UZGODNICIE JAK DŁUGO BĘDZIECIE W PRZEDSZKOLU.
PRZYPROWADZANIE I ODBIERANIE:
POINFORMUJCIE PRACOWNIKÓW PRZEDSZKOLA KIEDY, O KTÓREJ GODZINIE
BĘDZIECIE PRZYPROWADZAĆ I ODBIERAĆ DZIECKO. PYTAJCIE W RAZIE POTRZEBY.
WAŻNE ŻEBYŚCIE POINFORMOWALI, JEŚLI KTOŚ INNY ODBIERZE DZIECKO.
NIEOBECNOŚĆ / WOLNE OD PRZEDSZKOLA:
POINFORMUJCIE PRZEDSZKOLE JEŚLI DZIECKO JEST CHORE, MA WOLNE, ALBO FERIE
CZY WAKACJE.
CHOROBA:
DZIECI POWINNY ZOSTAĆ W DOMU, JEŚLI SĄ CHORE. GORĄCZKA, ZŁE SAMOPOCZUCIE,
WYMIOTY I BIEGUNKA TO WYRAŹNE OZNAKI, ŻE ZOSTANĄ W DOMU. JEŚLI NIE MASZ
PEWNOŚCI, CZY TWOJE DZIECKO JEST NA TYLE ZDROWE, BY PÓJŚĆ DO PRZEDSZKOLA
ZADZWOŃ I POROZMAWIAJ Z PRACOWNIKAMI PRZEDSZKOLA.
ROZMOWA Z RODZICAMI:
38
WSZYSCY RODZICE Z JĘZYKIEM OJCZYSTYM INNYM NIŻ NORWESKI POWINNI MIEĆ
ROZMOWĘ NA POCZĄTKU POBYTU DZIECKA W PRZEDSZKOLU. WYMIANE ISTOTNYCH
INFORMACJI I FORMULARZ HISTORII JĘZYKA DZIECKA. PRZEDSZKOLE MOŻE
ZAMÓWIĆ TŁUMACZA W RAZIE POTRZEBY. WSZYSCY PRACOWNICY PRZEDSZKOLA MAJĄ
OBOWIĄZEK ZACHOWANIA POUFNOŚCI.
UBRANIA:
KAŻDE DZIECKO MUSI MIEĆ W PRZEDSZKOLU UBRANIA NA ZMIANĘ ODPOWIEDNIE DO
PÓR ROKU. WSZYSTKIE POTRZEBNE RZECZY NALEŻY UŁOŻYĆ W SZAFCE DZIECKA I
PODPISAĆ. RODZICE MAJĄ OBOWIĄZEK UTRZYMYWANIA PORZĄDKU W SZAFCE
DZIECKA.
UBRANIA NA ZMIANĘ:
MAJTKI
SKARPETKI
RAJSTOPY
SPODNIE
BLUZKI/KOSZULKI
DZIECKO POWINNO MIEĆ KAPCIE W PRZEDSZKOLU
(POPPISANE IMIENIEM)
UBRANIA NA ZEWNĄTRZ:
KOMBINEZON
NA DESZCZ
KOMBINEZON
GRUBE
NA MRÓZ, ŚNIEG SKARPETY
KALOSZE
POLAR/WEKNIANE
KOSZULKI I SPODNIE
39
RĘKAWICW
CZAPKA
W NORWESKIM PRZEDSZKOLU JEST ZUPEŁNIE NATURALNĄ RZECZĄ ZE
DZIECI SIĘ BRUDZĄ, SKACZĄ PO KAŁUŻA CH, BAWIĄ SIĘ ŚNIEGIEM. TO
OZNAKA, ŻE DOBRZE SIĘ BAWIŁY W PRZEDSZKOLU. PAMIĘTAJ, ŻE
DZIECI SĄ NA ZEWNĄTRZ W KAŻDEJ PORZE ROKU, W KAŻDEJ POGODZIE!
POSIŁKI:
TO JEST JEDZENIE, KTÓRE ZAWSZE STOI NA STOLE W CZASIE
POSIŁKÓW:
MASŁO
MAJONEZ
PASZTET
SER ŻÓŁTY
KAWIOR
CHRUPKI CHLEB
RYBA
SER BRĄZOWY KORNISZONY BURACZKI
WODA
MLEKO
CHLEB ZWYKŁY
NA ŚNIADANIE I DRUGIE ŚNIADANIE DZIECKO MUCI MIEĆ JEDZENIE Z
DOMU PODOBNIE OWOCE. MLEKO I WODĘ DZIECI DOSTAJĄ CODZIENNIE
DO POSIKKU.
NAJMNIEJ RAZ W TYGODNIU PRZEDSZKOLE ZAPEWNIA
CIEPKY POSIŁEK
40
BARDZO WAŻNE JEST, ABY POWIADOMIĆ PRZEDSZKOLE O TYM,
CZEGO DZIECKO NIE MOŻE JEŚĆ
X
URODZINOWE TRADYCJE:
ŚWIĘTUJEMY W PRZEDDSZKOLU DZIECI URODZINY, KTÓRE W KAŻDYM
PRZEDSZKOLU JĄ INACZZEJ ORGANIZOWWANE.
JEŚLI TWOJE DZIECKO BĘDZIE SPAŁO W PRZEDSZKOLU:
W PRZEDSZKOLU DZIECKO MUSI MIEĆ SOBĄ WÓZEK, KOKDRE/KOCYK POD
KTÓRYMI BĘDZIE SPAŁO:
W ÓZEK
KOŁDRA/KOCYK/ŚPIWÓR/PODUSZKA/
MOSKITIERA/POKROWIEC PRZECIWDESZCZOWY
WEŻCIE ZE SOBĄ SMOCZEK, PRZYTULANKA/MASKOTKĘ ITP JEŚLI
DZIECKO UŻYWA TEGO, KIEDY ŚPI.
SMOCZEK
MASKOTKA
PRZYTULANKA
41
DAJ ZNAĆ PRACOWNIKOM PRZEDSZKOLA JAK DŁUGO TWOJE DZIECKO
MA SPAĆ
W NORWEGII JEST ZUPEŁNIE NORMALNĄ SPRAWĄ, ŻE DZIECI ŚPIĄ
NA ZEWNĄTRZ
POTRZEBUJESZ WIĘCEJ INFORMACJI? WEJDŻ NA STRONĘ
INTERNETOWĄ RINGERIKE KOMMUNE, NA KTÓREJ SĄ NIEZBĘDNE
INFORMACJE O WIĘKSZOŚCI PRZEDSZKOLI:
http://www.ringerike.kommune.no/Tjenester/Barnehager/Barnehager-i-Ringerike-kommune/
VEDLEGG 4:
VEDLEGG 2.3.3: OPPLYSNINGER OM BARNETS SPRÅKHISTORIKK.
Opplysninger om barnets språkhistorie
Skjemaet fylles ut av foreldre og pedagogisk leder på foreldresamtale
Skjemaet ”opplysninger om skolestarteren”, fylles ut samtidig og disse to må ses i sammenheng.
Begge skjemaer sendes skolen innen 1. oktober/ 1. Mai.
Barnets etternavn, fornavn, mellomnavn (strek under det som brukes til daglig):
Fødselsdato:
Adresse:
Statsborgerskap/fødested:
Morsmål /dialekter/språk som barnet snakker
hjemme eller snakket før ankomst til Norge
Andre land barnet har bodd i:
Ankomst til Norge:
Foreldrenes språk/dialekter:
Mor:
Hvilket/hvilke språk snakkes
hjemme?
Far:
Er det behov for tolking når
foreldrene skal kommunisere
med skolen?
Har barnet søsken? Oppgi gjerne navn og alder
Barnet har hatt barnehageplass i:
Plasstørrelse:
Hvor lenge har barnet gått i
barnehage i Norge?
42
Barnets språkerfaringer i barnehagen
På hvilken måte er morsmålet ivaretatt i barnehagen?
Har barnet deltatt i språkstimuleringsopplegg i barnehagen? (beskriv kort organisering og innhold)
Styrker og utfordringer i forhold til optimal språkutvikling
Forhold i henhold til dette som skolen bør kjenne til?
Forstår og kan gjøre seg forstått. Behersker hverdagsbegrepene som brukes i barnehagen
Kan uttrykke følelser, ønsker og erfaringer.
Kan kommunisere med andre, lytte og samtale.
Kan bruke sitt morsmål der det er relevant og utvikler flerspråklighet.
Har kartlegging med TRAS eller evt. annen kartlegging avdekket styrker eller utfordringer?
………………………………..
…………………………………….
Foresatte
Pedagogisk leder
Vedlegg 5:
SPRÅKGRUPPER:
 EN GRUPPE MED 3 – 5 BARN – MINST EN SPRÅKMODELL.
 DET VIKTIGSTE I SPRÅKGRUPPA ER Å HA DET GØY MED ORD OG MYE LEK.
HOVEDMÅLET ER Å GJØRE NOE POSITIVT I SAMMEN.
 KOM ALDRI TOMHENDT!
 MÅ VÆRE ENGASJERT SELV OG SYNES DET DU GJØR ER GØY.
 SPRÅKGRUPPA BØR HA ET BESTEMT TEMA: FOR EKSEMPEL KROPPEN MIN,
HUSDYR, VENNSKAP.
 HA EN FAST BEGYNNELSE OG AVSLUTNING.
 HA ALLTID NOE SOM ER KJENT FRA GANG TIL GANG.
 SPRÅKPOSEN MED NØKKELORD ER ET FAST INNSLAG HVER GANG. VI
TREKKER NØKKELORD, OG OPPLEVER ORDENE PÅ MANGE FORSKJELLIGE
MÅTER.
 VI SYNGER SANGER/RIM OG REGLER SOM OMHANDLER TEMA.
 VI GJØR AKTIVITETER OG LEKER SOM OMHANDLER TEMA.
 FINNER PÅ TING SOM ENGASJERER OG VI BRUKER ALLE SANSER.
 FØLGER OPP TEMAER, OG PRØVER Å VÆRE I FORKANT AV TEMAER SOM
BARNEHAGEN HAR.
43
 HVIS BARNA BLIR UKONSENTRERTE ELLER DETTER UT, AVSLUTTER DU.
 SPRÅKVEGG SOM VI HENGER OPP NØKKELORD OG OPPLEGGET FOR Å
SYNLIGGJØRE.
DET SOM ER VIKTIG I SPRÅKARBEIDET ER Å JOBBE MED TEMAER I FORKANT
FØR DE SKAL JOBBES MED PÅ BASENE/AVDELINGEN. F. EKS JUL, PÅSKE, HVA
LEKENE HETER SOM VI BRUKER OM VINTEREN OSV. DETTE GJØR DET LETTERE
FOR BARNA Å FØLGE MED NÅR DET BLIR PRESENTERT PÅ AVDELINGEN.
REPETISJON, REPETISJON OG ATTER REPETISJON AV NØKKELORD ER
VIKTIG OG Å BRUKE ALLE SANSER!
SAMLINGSTUNDEN:
 Kom aldri tomhendt til en samling
 Lag en plan/velg et tema for hver måned og over hvem som har ansvaret.
Ta utgangspunkt i barnehagens årshjul.
 Repetisjon og variasjon – bruke alle sanser.
 Ha det gøy – kom med små overraskelser. Barn må se, høre, ta på ting og
gjøre noe med ting.
 Gjør budskapet tydelig ved å bruke mimikk, blikk, variert stemme, gester
og tegn.
 Del gjerne gruppa i to etter interesse og nivå!
 Faste plasser – ha øyekontakt med hvert enkelt barn.
 Nøkkelord – lag en språkvegg hvor dere synliggjør.
 Velg noe du selv synes er gøy og som engasjerer deg.
 Lag språkkasser så slipper du å lete. Innholdet i språkkassene kan være
konkreter, bøker, spill, bilder, nøkkelord, sanger, rim/regler osv.
 Lag eventyrposer med konkreter.
 Bruk snakkepakken i kombinasjon med språkkista!
44
LEKEN:
Gjennom leken oppøver barnet sitt ordforråd og utvider sin begrepsverden.
Barnet lærer gjennom leken, uten at det er seg bevisst at det lærer. Læring
gjennom lek kan godt skje barn i mellom, men en stadig kontakt med voksne vil
kunne berike leken og gi den retning, forutsatt at de voksne forstår hva leken
går ut på.
Barnegruppen er en ressurs, der barna vil lære av hverandre. Språksterke barn
vil her være en støtte for dem som ikke har kommet like langt i språktilegnelsen.
VOKSENROLLEN:
En viktig rolle for oss voksne er å tilrettelegge for leken. Vi må organisere dagen
praktisk og gjøre lekerommene innbydende slik at barn får mulighet til å leke.
Det er viktig at vi er tilstede både psykisk og fysisk slik at vi kan hjelpe den
enkelte i leken. Vi voksne skal være som et stillas som hjelper og støtter de
barna som trenger det.
Dersom vi klarer å gi barna felles opplevelser som inspiserer til felles lek, har vi
gjort mye for å skape et godt sosialt miljø i barnehagen.
45
VEDLEGG 6.
VEDLEGG 2.3.2 - OVERFØRINGSSKJEMA MELLOM BARNEHAGE OG BARNESKOLE
– INFORMASJON OM SKOLESTARTEREN.
Våren:__________________
Barnets navn:______________________
Barnehage:________________________
Født:_________
Avdeling:____________
A. Barnets sterke sider og eventuelle utviklingsområder:
Faglig og skolemessig motivasjon
Språkutvikling og førmatematiske begreper
Sosialt samspill (med for eksempel jevnaldrende, voksne)
Selvstendighet (i for eksempel påkledning - og toalettsituasjon, i lek og læringsaktivitet, i å forstå
beskjeder og motta instruksjoner)
46
B. Annen viktig informasjon om barnet (For eksempel tospråklig barns behov, PP-tjenesten,
sykdommer/allergi)
Sett strek over det som ikke passer for deg:
Jeg samtykker/samtykker ikke til at informasjonen nedtegnet på dette skjemaet overføres fra
_____________ barnehage til __________________________barneskole
Eventuelle vedlegg __________________________________________________________
Dato:
_____________________________
Pedagogens underskrift
_______________________________
Foreldre/foresattes underskrift
Kopi til foreldre/foresatte
Vedlegg 7:
3.1 OVERFØRINGSSKJEMA FOR FORELDRE/FORESATTE, VEDRØRENDE OVERFØRING AV
INFORMASJON MELLOM BARNESKOLE OG UNGDOMSSKOLE
Fylles ut av foreldre/foresatte i forkant av utviklingssamtalen (avslutningssamtalen). Til utfylling av
ytterligere informasjon om eleven og eventuelt samtykke til overføring av personopplysninger.
Skolens navn:
Skoleår:
Kontaktlærer:
Dato:
Elevens navn:
Trinn/gruppe:
Foreldre/foresattes navn:
Ungdomsskolens navn:
Ytterligere nødvendig informasjon om eleven (for eksempel behov i forhold til læringsmiljø,
lærevansker, tospråklig elevs behov, PP- tjenesten, helseopplysninger, motivasjon, sosialt samspill,
selvstendighet, elevens sterke sider og eventuelle utviklingsområder).
Kommentar
47
Samtykke til overføring av personopplysninger (helse, oppførsel og disiplinære forhold).
Ja, jeg samtykker til at personopplysninger overføres fra barneskole til ungdomsskole
 Nei, jeg samtykker ikke til at personopplysninger overføres fra barneskole til ungdomsskole
Dato
Eventuelle vedlegg
Kontaktlærers underskrift
Foresattes underskrift
Kopi til foreldre/foresatte
48
Vedlegg 8:
4.2 OVERFØRINGSSKJEMA FOR OVERFØRING AV INFORMASJON MELLOM UNGDOMSSKOLE OG
DEN VIDEREGÅENDE SKOLE
Taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller
for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker (Forvaltningsloven § 13a nr 1)
Våren:_____________
Elevens navn:__________________________
Født:__________
Ungdomsskole:_________________________
Klasse:__________
Jeg samtykker til at sentral informasjon til beste for mitt læringsmiljø og
læringsutbytte overføres fra rådgiver på ungdomsskolen til rådgiver på den
videregående skole jeg kommer inn på.
Informasjon:
Eventuelle vedlegg __________________________________________________________
Dato:
___________________________
Rådgiver/kontaktlærers navn og underskrift
__________________________
Elevens underskrift
Kopi til eleven og foreldre/foresatte etter elevens samtykke
Eleven er forespurt, men samtykker ikke til at informasjon overføres til den
videregående skolen.
Dato:
___________________________
Rådgiver/kontaktlærers navn
____________________________
Rådgiver/kontaktlærers underskrift
49