tjenestemannsbladet-20151114_009_00_00

Transcription

UTGAVE 9 • 2015
For medlemmer i Norsk Tjenestemannslag
Strever med
plasten
Side 26-33
Pensjonskampen
starter
Side 38-41
Krever nok plass
Frykter ansatte stues sammen i nytt regjeringskvartal.
Side 12-13
www.ntl-magasinet.no
nyhetsbildet
Protesterte mot Tyrkias gjenvalgte president
På valgdagen i Tyrkia, der den sittende presidenten Recep Tayyip Erdogan vant klart,
protesterte kurdere i andre byer i Europa mot
presidentens politikk og for å vise solidaritet
med kurderne.
Europarådets leder Thorbjørn Jagland
oppfordrer de tyrkiske valgvinnerne til å
bygge «et inkluderende samfunn».
– Når den nye regjeringen er dannet, sto-
2 |
N TL-m aga sinet
|
9 -2 0 1 5
ler jeg på at den tar initiativ til å ta tak i de
mange utfordringene Tyrkia står overfor i dag
og bygger et inkluderende samfunn som favner alle dem som ikke stemte sammen med
flertallet, sier Jagland i en uttalelse etter valget.
En seier til AKP og president Recep Tayyip
Erdogan kan øke den dype splittelsen i Tyrkia,
mellom konservative som hyller Erdogan som
sin helt, og sekulære, vestligorienterte tyrkere
som er svært mistenksomme overfor Erdogan,
ifølge Reuters.
– Vi ser fram til å fortsette dialogen og
samarbeidet med Tyrkia på områder som er
viktige for Europarådet, som landets rolle i å
huse over to millioner flyktninger, reform i
rettssystemet og ytringsfrihet, sier Jagland
videre. (NTB) FOTO: SCANPIX
9•2015
•
Vi vil kreve
forhandlinger om
pensjon.
Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat
FOTO: OLE PALMSTRØM
Pensjonskamp
LO-nestleder Tor-Arne Solbakken (t.v.) og
arbeidsminister Robert Eriksson er to av
aktørene som ruster seg til en pensjonskamp som kan ta flere år.
Side 38-41
FOTO: MORTEN HANSEN
NTL Skatts ambassadør
Regiontillitsvalgt Silje Skog i NTL Skatt
Nord er blitt ambassadør for Nord-Norge.
– Jeg vil bruke livet mitt på å promotere
Nord-Norge, sier hun.
Side 10-11
INNHOLD
lages av Stiftelsen LO Media
Adresseendring: Tlf: 23 06 84 00
epost: [email protected]
Besøksdresse: Storgata 33, Oslo
Postadresse: Postboks 8964,
Youngstorget, 0028 Oslo
Telefon: 23 06 83 60
Epost: [email protected]
Internett: www.lomedia.no
Ansvarlig redaktør:
Anders Hauge-Eltvik, tlf: 917 44 392
Desk/layout:
Ole Palmstrøm, tlf: 959 98 782,
Fagredaktør:
Anders Hauge-Eltvik, tlf: 917 44 392
Webmaster: Heidi Kvalø Engelund
Redaksjon:
May Berg, Øystein Bråthen, Morten
Hansen, Nina Hanssen, Anne Siri Renå,
Katharina Dale Håkonsen og
Ole Palmstrøm.
NTL-magasinet redigeres etter redaktørplakaten og pressens
«Vær varsom plakat», og trykkes på svanemerket trykkeri.
Formåls paragrafen vår fi nner du på www.ntl-magasinet.no
Forsidefoto: Ole Palmstrøm
Annonser: Britt Fossum,
Salgsfabrikken, tlf: 900 52 210
Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken
Trykk: Ålgård Offset A/S
Dugnad for flyktningbarna
Pensjonsfloke
Nytt kutt i staten
Nordnorsk ambassadør
Bekymra for arealet
Klare for tariffkamp
Rundtur på Sintef
Bak kulissene
Plasten plager kysten
Intervjuet: Ingeborg Sætre
Pensjonskampen starter
5
6
8
10
12
14
16
20
26
34
38
Prøv vår leserquiz s. 45
9 -2 0 1 5
|
N TL-M AGA SINET
| 3
forbundslederen
John Leirvaag
[email protected]
Norsk Tjenestemannslag
Sentralbord: 23 06 84 00
E-post: [email protected]
(E-posten blir videresendt til rette vedkommende)
Internett: www.ntl.no
Ekstraordinær innsats
Flyktningkrisen i Syria krever en ekstraordinær innsats fra alle de landene som
flyktningene kommer til. Dette er et felles europeisk ansvar og det er et ansvar som
Norge må ta sin del av. Vi må vise medmenneskelighet og være med på den humanitære dugnaden som det er behov for.
Vårt ansvar stopper ikke ved Norges grenser. Krigen i Syria er også vår krig. Hver
dag søker stadig nye mennesker på flukt trygghet og asyl i Norge. De rømmer ikke
bare fra krigen, men også fra en situasjon hvor hjelpen er for liten og når for få. Hvor
godt vi lykkes med å ta imot flyktningene i Norge avhenger av hvor lenge de må bo på
mottak, hvor fort de lærer seg norsk og kommer seg i jobb. Integreringsarbeidet må
skje raskere og vi må mobilisere til nytenkning når det gjelder bosettings- og mottaksmodellen i Norge.
Skal vi lykkes i å ta imot flyktningene på en best mulig måte trenger vi å tenke nytt.
Det må bli lettere for ufaglærte å komme seg i jobb selv om de ikke snakker flytende
norsk på første arbeidsdag. Det må gå raskere å få anerkjent utdanning hjemmefra.
Staten må også vurdere arbeidsrettede tiltak, og sysselsettings- og kvalifiseringsprogrammer. Regjeringen la nylig frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet. Den
største posten er omdisponeringer på bistandsbudsjettet med 4,2 milliarder.
Det er beklagelig at bistand må ta belastningen når Norge skal ta sitt selvfølgelige
ansvar for den tragiske flyktningkrisen som har rammet vår del av verden. Det er
svært uklokt å ramme bistandsmidler som
går til oppbygging av sivilsamfunn, demokratiutvikling og fred. Bistandsmidler fremmer stabilitet og kan være med å forebygge
framtidige flyktningkriser.
••
Historien vil
bedømme om vi
stilte opp for de som
trengte det.
Dette er en krevende situasjon og det er
i slike situasjoner solidariteten settes på
prøve. Historien vil bedømme om vi stilte opp for de som trengte det. NTL har opprettet en egen innsamlingsaksjon i regi av Norsk Folkehjelps MinAksjon-kampanje. På
kampanjesiden kan du selv donere et beløp og sende oppfordringer til bekjente om å
gjøre det samme. Til nå har enkeltmedlemmer og organisasjonsledd bidratt med til
sammen 270 000 kroner, og det er imponerende.
LO-leder Gerd Kristiansen har tatt initiativ til denne dugnaden i fagbevegelsen
med mål om å samle 3 millioner til hjelpearbeidet. Vi i NTL er allerede
med, og jeg oppfordrer alle medlemmer, avdelinger og organisasjonsledd til å fortsatt støtte hjelpearbeidet knyttet til
flyktningkatastrofen i Syria.
4 |
N TL-m aga sinet
|
9 -2 0 1 5
Forbundets ledelse
John Leirvaag, leder, tIf: 23 06 84 02
Kjersti Barsok, 1. nestleder, tIf: 23 06 84 28
Fredrik Oftebro, 2. nestleder, tIf: 23 06 84 04
Anita Busch, hovedkasserer, tIf: 23 06 84 05
Trine E. Stabelfelt, kontorsjef, tIf: 23 06 84 06
Frank Otterstad, adm/IT-rådgiver, tlf: 23 06 84 07
Gruppe tilsettings- og personalsaker:
Dag Ratama, tIf: 23 06 84 22
Siv Anita Hagen, tIf: 23 06 84 23
Lisa Granlund, tIf: 23 06 84 24
Heidi Hoksnes Sørli, tlf: 23 06 84 17
Lena Lyche, forværelse, tlf: 23 06 84 21
Gruppe overenskomst
Tor Erik Granum, tIf: 23 06 84 29
Tove Helvik, tIf: 23 06 84 31
Dag Agledal, tIf: 23 06 84 30
Lena Lyche, forværelse, tlf: 23 06 84 21
Gruppe Stat
Guro Vadstein, Tlf: 23 06 84 25
Thomas Sandvik, Tlf: 23 06 84 26
Vibecke Solhaug, Tlf: 23 06 84 27
Leif E. Helland, Tlf: 23 06 84 14
Samfunns- og informasjonsavdelingen
Ragnar Bøe Elgsaas, tIf: 23 06 84 10
Julie Lødrup, tIf: 23 06 84 45
Torstein Brechan, tIf: 23 06 84 08
Tove Lise Granli, infoansvarlig, tIf: 23 06 84 09
Hallvard Berge, inforådgiver, tlf: 23 06 84 11
Lisbet Bjone, inforådgiver, tlf: 23 06 84 12
Organisasjonsavdelingen
Finn Olav Haga, tlf: 23 06 84 13
Ingerid Marie Utvik, tlf: 23 06 84 15
Eddie Ingebrigtsen, tlf: 23 06 83 58
Kristin Fosse, forværelse, tlf: 23 06 84 16
Tonje Karenina Pettersen (vikar), tlf: 23068403
Kurs og opplæring
Joachim Frivold, tIf: 23 06 84 44
Britt Barlie, studieansvarlig, tIf: 23 06 84 18
Arkiv/ekspedisjon
Jens Rosenquist, arkivansv, tIf: 23 06 84 20
Jo lnge Henriksen, tIf: 23 06 84 19
Regnskapsavdelingen
Lien Tran, tIf: 23 06 84 32
Tove Hermansen, tIf: 23 06 84 33
Kontingentavdelingen
Kontaktes via sentralbord 23 06 84 00
Telefontid: 9.00 - 15.00
E-post: [email protected]
NTLere og FOere i
barnevernstjenesten
bretter opp armene
for å hjelpe de mange
barna som kommer
til Norge som flyktninger nå.
Stiller opp
for flyktningbarna
VIL BIDRA: Geir Nilsen og NTL Familie- og beredskapshjem vil avhelpe situasjonen med mange enslige, mindreårige asylsøkere.
~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto)
[email protected]
Flyktningstrømmen til Norge krever spesielle
tiltak, og medlemmene i Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Fellesorganisasjonen (FO) som
jobber med enslige, mindreårige asylsøkere
stiller opp.
Vil åpne hjemmene. Leder Geir Nilsen i NTL
Familie- og beredskapshjem forteller at hans
medlemmer er villige til å ta inn flere barn i sine
hjem.
– Staten har tilgang på 1500-1600 statlige
familie- og beredskapshjem. Dette er godkjente, profesjonelle mennesker med mange års
erfaring med å takle barn med traumer. Vi har
diskutert muligheten for å ta inn flere barn enn
det ene som er der i dag, for å avhjelpe denne
krisen. Og folk er villige til å stille opp, sier Nilsen.
I år har det kommet over 500 enslige, mindreårige asylsøkere, mot 188 i hele fjor. Disse
barna kommer først til et omsorgssenter, inntil
myndighetene finner en familie de kan bo hos.
Regjeringa oppfordrer folk til å melde seg som
fosterfamilier, men NTLs Geir Nilsen advarer
mot at dette kan bli en voldsom oppgave for
familier uten rutine.
– Jeg vet at det vi foreslår kan fungere, for å
løse akuttbehovet nå. Her har staten en løsning
de ikke har sett selv, sier han.
Nilsen poengterer at det er flere ting som
må på plass for å få det til. Lovverk og kontrakter må endres, og kostnader må kompenseres.
– Om vi skal gi et tilbud til departementet,
skal det være faglig forankra, med økonomien
på plass og med avlastning. Disse barna har
ingen familie i Norge som fosterfamiliene kan
støtte seg på. Så en familie som går inn 100 prosent må ha avlastning, sier Nilsen.
Langturnus. På omsorgssentrene, der barna
først kommer, har NTL og FO inngått en avtale
med arbeidsgiver om at medlemmene deres der
kan gå langturnuser. Nestleder Tone Faugli i FO
sier de ønsker å bidra.
– Den flytkningkrisa vi står overfor nå er
en ekstraordinær situasjon, som krever ekstraordinære tiltak. Da syns vi det er viktig å hive
seg rundt raskt, for å se hvordan vi kan organisere tjenestene og finne en midlertidig løsning
som sikrer en god ivaretakelse av de enslige
mindreårige som kommer, sier hun.
Arbeidsgivere er tydelige på at det er langturnus som trengs for å avhjelpe situasjonen.
De ansatte på omsorgssentrene skal nå kunne
gå to døgn på vakt, før de har sju døgn fri. Faugli sier FO derfor er villige til å gå med på dette
midlertidig, men at arbeidsgiver må begrunne
hvorfor de mener at det å ha samme folk på jobb
gjennom et helt døgn, framfor fra dag til dag, er
den beste løsningen.
– Det er viktig for oss at det er en faglig, og
ikke kun en økonomisk vurdering, som begrunnelse for å ha en slik turnus. Det viktigste er den
faglige kvaliteten og omsorgen disse barna får,
og at HMS-perspektivet blir ivaretatt, sier hun.
For Faugli forsikrer at det ikke står på engasjementet blant medlemmene.
– Våre medlemmer er villige til å ta et ekstra
tak, og situasjonen til enslige, mindreårige asylsøkere er noe FO har vært opptatt av veldig
lenge. Men for at folk skal kunne stå i det over
tid, uten å brenne seg ut, må HMS-perspektivet
inn, sier hun.
9 -2 0 1 5
|
N TL-M AGA SINET
| 5
Anbefaler opprustning
Radonmåling hjemme
En utredning råder kulturminister Thorhild
Widvey (H) til å velge en moderat oppgradering
av Nationaltheatret i Oslo. Utrederne fra Metier
og Møreforsking Molde landet på et alternativ til
1,9 milliarder, som innebærer en opprusting av
Nationaltheaterets hovedscene, en «middels
oppgradering» av amfi scenen og ingen endring
ved Torshovteatret. (NTB)
Hvert år dør rundt 300 nordmenn av lungekreft forårsaket av den radioaktive gassen
radon. Likevel sier to av tre at de ikke har
planer om å sjekke boligen for radonnivå.
Statens strålevern arbeider for at fl ere skal
måle radonnivået hjemme. Seniorrådgiver
Bård Olsen i Strålevernet sier til NTB at
radonmåling ikke krever masse ressurser.
f
– Det er fullt overkommelig, det koster ikke
mer enn 400-600 kroner, du kan bestille
utstyr fra fi rmaer eller kommunen du bor i
og foreta målingen selv, sier han. Tiltak
anbefales når radonnivået i ett eller fl ere
oppholdsrom overstiger 100 becquerel per
kubikkmeter. Radonnivåer skal alltid være
lavere enn 200 Bq/m?. (NTB)
f
Fastslåste forhandlin
Spekter og LO Stat har ikke kommet noen vei i forhandlingene
om pensjon i kultursektoren. – Jeg oppfatter ikke at vi er i en
prosess, sier LO Stat-nestleder Eivind Gran.
~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst)
[email protected]
Forhandlingene mellom LO Stat og Spekter om
pensjonen for ansatte i opera, teater og orkester er
en del av årets mellomoppgjør. Bakgrunnen er at
dagens ytelsespensjon gir høye kostnader for institusjonene. Spekter vil ha de ansatte over på en
innskuddspensjonsordning, mens LO Stat foreslår
en hybridmodell som gir mindre risiko for nivået
på pensjonsytelsene enn innskuddsmodellen.
Diskusjoner. LO Stat har sendt ut en pressemelding som påpeker at en rekke påstander Spekter
har sendt ut i et skriv til sine medlemsbedrifter
er feil. De ansattes organisasjoner har fått Norwegian Insurance Partner (NIP) til å vurdere
påstandene.
– Vi mener Spekters påstander i utgangspunktet er ganske mangelfulle, for å si det diplomatisk.
NIP har tilbakevist mange av av påstandene, sier
Gran, som legger til at dette ikke må tolkes som at
forhandlingene går framover.
– Dette er nødvendig folkeopplysning. Jeg oppfatter ikke at vi er i prosess, konstaterer Gran.
Han mener en overgang til hybridmodellen
ville gitt kulturinstitusjonene en innsparing på
40 millioner kroner allerede neste år.
– Spekter informerer virksomheter, tillitsvalgte og ansatte om at innskuddspensjon er den
beste løsningen for ansatte i kultursektoren. Det
er en konklusjon det er stor faglig uenighet om, og
det ser vi oss nødt til å korrigere, sier Gran i pressemeldingen.
Han synes det er synd at kulturinstitusjoner,
som jobber med neste års budsjetter, er nødt til å
kutte på grunn av høye pensjonsutgifter.
– Spekter har vist liten vilje til løsning, og spiller et høyt spill når de viser uvilje til å møte tilbu-
kravene:
SINET
| N TL-M AGAer
| 9 -2 0 1 5
6 Dette
det vårt, sier Gran.
Står på innskudd. Direktør for kommunikasjon
og samfunnspolitikk Gunnar Larsen i Spekter
bekrefter at det er en vanskelig forhandlingssituasjon.
– En forhandling om ny pensjonsløsning er
kompleks med mange variabler, hvor partene har
veldig ulikt utgangspunkt. For oss og våre virksomheter er det viktig å få en forutsigbar løsning
i en krevende økonomisk situasjon, som også gir
gode pensjonsløsninger for de ansatte, sier han.
Larsen vil ikke kommentere LO Stats tallfesting
av 40 millioner sparte kroner med hybridpensjon
allerede neste år.
– Vi vil ha forutsigbarhet, ikke bare ett år fram
i tid, men flere tiår. Innskuddspensjon er vår
hovedposisjon, og det er 1,2 millioner arbeidstagere som har det og flere virksomheter i Spekter
har gått over til innskuddspensjon, deriblant NRK,
sier han.
LO Stats påpekning av faktafeil i materialet
Spekter har sendt ut, har Larsen følgende kommentar til:
– Det er lite klokt å drive forhandlingsaktivitet
i mediene. Det som verserer av ulike analyser og
vurderinger, hvor svarene man får er avhengig
av hvilke forutsetninger man legger til grunn,
mener jeg det er klokt at partene håndterer i forhandlingsrommet, ikke i mediene, sier Larsen.
Han forteller at Spekter har svart på et brev fra
LO Stat og signalisert initiativ til et nytt møte, hvor
ambisjonen er å komme videre i forhandlingene.
– For virksomhetene begynner det å bli dårlig
med tid, siden flere har en veldig anstrengt økonomi og sitter og legger budsjettene for 2016 nå.
Men så lenge forhandlingene pågår, bruker vi
tiden til å finne en løsning som er god for begge
parter, sier Larsen.
DET HASTER: – Vi bør finne
en pensjonsløsning som gir
forusigbarhet både til arbeidstaker og arbeidsgiver, mener
Margrethe Aaby.
Det haster med å fi nne en løsning
på pensjonsfloken i kultursektoren, mener Margrethe Aaby,
produsent på Nationaltheatret og
NTL-medlem.
~ MAY BERG (tekst) OLE PALMSTRØM (foto)
[email protected], [email protected]
– Vi er på overtid. Vi må finne en løsning
i løpet av neste hovedoppgjør. Det bør bli
1 av 4 sparer rentebonusen
Vil tillate e-sigaretter med nikotin
Rentenedgangen det siste året har ført til at mange har
tusenvis av ekstra kroner å rutte med. Ifølge en undersøkelse av Ipsos MMI, gjort på oppdrag av DNB, har en av fire,
27 prosent, spart pengene, nesten like mange, 23 prosent,
har brukt pengene på forbruk og faste utgifter. En av fem, 20
prosent, har betalt ekstra ned på boliglånet. Rundt 17
prosent har brukt pengene på bolig/oppussing, mens 15
prosent har brukt dem på ferie eller reise. (ANB-NTB)
Regjeringen åpner for å tillate salg av
nikotinholdige e-sigaretter i Norge.
Forbrukerne vil dermed slippe å kjøpe
elektroniske sigaretter med nikotin på
nettet. Om lag 50.000 nordmenn
røyker i dag e-sigaretter, ifølge et notat
om tobakksdirektivet som skal sendes
ut på høring. Men regjeringen vil ha
f
slutt på at e-sigarettrøyking på steder
der røykeforbudet gjelder. I dag er det
opp til eieren av lokalene å tillate, eller
forby, røyking av e-sigaretter. En
rapport fra Folkehelseinstituttet viser
at de nikotinrelaterte farene ved
passiv damping er de samme som ved
passiv tobakksrøyking. (NTB)
f
ger i kultursektoren
en løsning som skaper forutsigbarhet både for
arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Aaby.
Aaby har en historie i NTL som går langt
tilbake. Faktisk var det hun som startet landsforeningen for kulturinstitusjoner tilbake på
70-tallet. Nå er Aaby 70 år og still going strong.
– Jeg kunne godt tenke meg å jobbe til jeg er
72, jeg, sier Aaby, som for tiden vikarierer som
sjefsprodusent på Nationaltheatret.
Aaby mener at dagens situasjon er uholdbar for Nationaltheatret.
– Den økonomiske uforutsigbarheten er et
reelt og stort problem for Nationaltheatret. Slik
det er i dag, kjenner ikke bedriften størrelsen
på pensjonsforpliktelsene fra år til år. Foreløpig har det ikke gått ut over det kunstneriske
innholdet, men det kommer det til å gjøre, hvis
dette fortsetter, sier Aaby.
– Hvordan er stemningen på din arbeidsplass?
– Jeg tror meningene er delte. Jeg tror flertallet av NTL’erne er for en innskuddspensjon,
mens de fleste teknikerne støtter en hybridløs-
ning. Framtidas pensjonsordning er ikke for
meg, så jeg skal ikke gi noe råd om hva man bør
velge. Men vi må finne en løsning som skaper
forutsigbarhet for både arbeidstaker og
arbeidsgiver, sier Aaby.
Hun påpeker at det ikke bare er pensjonsforhandlingene som står i stampe; mellomoppgjøret for ansatte i kultursektoren står fast
sammen med pensjonsspørsmålet.
9 -2 0 1 5
|
N TL-m aga sin et
| 7
– Skattekuttene går utover velferden
FOTO: Anette Karlsen
LO Stat-leder Tone Rønoldtangen mener
milliarder i skattekutt nødvendigvis vil føre til
svekket velferd. – Skattelette av denne
størrelsen får noen konsekvenser på sikt. Og
da er det innbyggernes velferdstilbud det vil
gå utover, sier Rønoldtangen. Hun tror ikke
nordmenn ønsker å svekke velferden mot
noen hundrelapper i skattelette.
– 10 nye milliarder i skattekutt må gå ut over
noe. Pengene hentes ikke fra løse lufta. Fikk
den vanlige nordmann velge, så tror jeg en god
velferdsstat kommer foran en tusenlapp i året
i skattelette. Personskatten er en ting, men
også nye kutt i formueskatten bør bekymre
dem som er opptatt av grunnleggende
tjenester for folk flest, sier hun.
f
– Kutt svekker
fellesskapet
– Regjeringens skattekutt vil gå ut over tjenestene til innbyggerne, sier NTL-leder John Leirvaag, som også er kritisk til
det generelle kuttet i staten.
~~ MAY BERG (tekst)
[email protected]
NTL mener kuttene vil få konsekvenser for
virksomhetenes tjenester til innbyggerne.
Norsk Tjenestemannslag (NTL) mener at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 svekker inntektene til fellesskapet.
– NTL vil ha en sterk og moderne stat som
leverer gode tjenester til innbyggerne. Regjeringens forslag går i motsatt retning med å
prioritere skattekutt. Det svekker fellesskapets
inntekter og vil gå utover tjenestene til innbyggerne, sier NTL-leder John Leirvaag.
Bruke medarbeiderne. NTL påpeker at mange
– Går ut over tjenestene. – Regjeringas skat-
tekutt gir fellesskapet mindre inntekter til å
drive og utvikle velferdstjenestene. Regjeringa
bruker oljepenger for å finansiere skattekuttene. I løpet av tre år har Høyre og FRP-regjeringa svekket statens skatteinntekter med rundt
22 milliarder kroner. Dette er ikke penger folk
flest får glede av – verken gjennom felleskapets
tjenester eller i egen lommebok. Konsekvensene er at det ikke blir nok penger til å finansiere vår felles velferd, sier Leirvaag.
Regjeringen mener offentlig forvaltning har
et potensial for effektivisering, og fortsetter sin
såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som den lanserte i fjor. Også i budsjettet
for 2016 får de statlige virksomhetene et flatt
kutt på 0,5 prosent av sine driftsutgifter, slik
som i fjor.
Dette utgjør et kutt på 1,5 milliarder kroner
totalt.
8 |
N TL-m aga sinet
|
9 -2 0 1 5
statlige virksomheter har vært under kontinuerlig omstilling i mange år. Generelle kutt nå,
uten å vurdere situasjonen i den enkelte virksomhet, vil ramme alle, og de virksomhetene
som har kommet langt i forbedringsarbeidet
spesielt hardt, ifølge NTL.
– Om regjeringen ønsker å forbedre tjenestetilbudet og effektivisere statlig virksomhet
må de bruke medarbeidernes kompetanse til å
finne bedre løsninger. Det stiller NTL gjerne opp
på, sier Leirvaag.
NTL viser til at tidligere års kutt har kostet
flere eldre arbeidstakere jobben, som i Statistisk
Sentralbyrå.
– Dette er dårlig personalpolitikk, og stikk i
strid med ambisjonene om at flere skal stå lenger i jobb.
Leirvaag mener at regjeringens sysselsettingstiltak ikke er tilstrekkelige for å bekjempe
den økende ledigheten. NTL etterlyser motkonjukturtiltak som skaper flere arbeidsplasser.
– Vi trenger reformer som styrker tjenestetilbudet til innbyggerne og sist, men ikke minst,
trenger vi en plan for en grønn og rettferdig
omstilling av norsk arbeidsliv. Det finner vi ikke
i dette budsjettet, sier Leirvaag.
Kritisk: NTL-leder John Leirvaag mener at regjeringens
Regjeringen skal bruke nærmere en milliard
på å digitalisere offentlig sektor. Folkeregisteret, Brønnøysundregistrene, Nav og politiet
skal få bedre digitale tjenester.
– Satsingen skal bidra til å effektivisere
arbeidet i forvaltningen og legge til rette for
flere digitale tjenester til innbyggere og
næringsliv, sier kommunal- og modernise-
FOTO: Sissel M. Rasmussen
En milliard til digitale tjenester i staten
ringsminister Jan Tore Sanner. Regjeringen
viser til at man på denne måten følger opp
Produktivitetskommisjonen rapport, som
påpeker at staten ikke utnytter IKT godt nok.
Regjeringen innfører tiltak som skal gi
bedre gjennomføring av IKT-prosjekter, blant
annet etablering av et digitaliseringsråd og en
ny finansieringsordning.
f
Reaksjoner på budsjettet
Her er noen av reaksjonene etter at regjeringen
la fram sitt statsbudsjett.
~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst)
[email protected]
estøtten noe, men 300 kroner i måneden er ikke nok for å ta igjen at studiestøtten gradvis har blitt mindre
siden århundreskiftet. Momsøkningen i kultur og transport vil spise
store deler av økningen, sier Stian
Juell Sandvik, nestleder i NTL Ung,
som utroper unge til tapere i årets
statsbudsjett.
Regjeringa gir 175 millionar kroner
til fusjonsarbeidet for universiteter
og høgskoler. Dette er 100 millioner
kroner mer enn i 2015
– Regjeringa kutter nemlig også
driftsbudsjettet til alle statlige virksomheter med 0,5 prosent. Dette,
sammen med litt for lite tilskudd til
fusjonen, vil gå utover midler til
forskn ing og utdanning – noe som
igjen kan påvirke kvaliteten, mener
Bakke.
NTL NAV. Nav-budsjettet er ikke godt
NTL Forskningsinstitutter. Lands-
NTL Forsvaret. – Tilsynelatende
kan det se ut som om regjeringen
oppfyller langtidsplanen. Men sett
fra vår side i NTL Forsvaret, er situasjonen en helt annen, sier Tom-Rune
Klemetsen, leder av NTL Forsvaret.
For mens det gis penger til flere
seilingsdøgn, til lengre og hyppigere
flytokt, og flere øvingsdøgn for soldater og offiserer i hær og heimevern,
får Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO) mindre å rutte med.
Til sammen reduseres budsjettene til FLO med tett oppunder 118
millioner kroner.
NTL. I forslaget til statsbudsjett fore-
NTL Ung. – Regjeringen øker studi-
nok for å takle økende ledighet i 2016,
mener NTL NAV.
– Med de store utfordringene Nav
vil få som følge av økt ledighet og
ambisjoner om å løse flere av oppgavene selv, mener vi driftsrammen på
langt nær er tilstrekkelig, skriver
NTL NAV-leder Hanne Nordhaug i sin
vurdering av budsjettforslaget.
NTL NAV mener også at tiltaksbudsjettet ikke gir nok plasser for å
møte den økende ledigheten.
skattekutt vil svekke fellesskapets interesser. FOTO: Anette Karlsen
NTL Universiteter og høgskoler.
foreninga er svært skuffa over at
regjeringa ikke følger opp tidligere
signaler om å styrke forskningsinstituttenes posisjon. Forslaget til
budsjett gir en pengebruk til forsk
ning på 1,01 prosent av BNP, langt
under målet om 3 prosent.
– Færre oppdrag fra industrien
kan lett gi oppsigelser, skriver leder
Pål Kjærstad, som minner om at økt
basisbevilgning til instituttene er
veien å gå.
slår Høyre- og Frp-regjeringen nok
en gang endring av boliglånsordningen til statsansatte. Norsk Tjenestemannslag (NTL) er svært kritisk, og
peker på at regjeringen er i ferd med
å ødelegge boliglånsordningen.
I stedet for at renta beregnes ut
fra statens innlånskostnader skal
rentenivået på boliglån i SPK – og
Statens Lånekasse og Husbanken
– nå beregnes ut fra bankenes innlånskostnader.
Med dette fjerner regjeringen det
korrektivet dette har vært til høye
lånekostnader i utlånsmarkedet.
9 -2 0 1 5
|
N TL-m aga sin et
| 9
– Regjeringa har ingen likestillingspolitikk
FOTO: Kristian Brustad
Nylig la barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) fram sin
likestillingsmelding.
– Her er det mange ord og mye situasjonsbeskrivelse, men lite konkret når det kommer til
handling og tiltak, sa Peggy Hessen Følsvik i
LO. LO har ved flere anledninger kritisert
regjeringas likestillingsprofil:
~~
~~
~~
~~
Reduksjon av fedrekvoten i foreldrepermisjonen fra 14 til 10 uker.
Forslaget om en utvidet adgang til å
overføre fedre- eller mødrekvoten til den
andre forelderen.
Økningen i kontantstøtten.
At endringene i arbeidsmiljøloven vil gå
ut over kvinner spesielt.
Vil bruke livet på å pr
Silje Skog er nyslått «ambassadør» for de tre nordligste
fylkene. Som regiontillitsvalgt for NTL Skatt Nord,
har hun perspektivet fra
offentlig sektor med seg.
~~ ANNE SIRI RENÅ (tekst) MORTEN HANSEN (foto)
anne.siri.rena@lomedia , [email protected]
Silje Skog (33) er sammen med 12 andre unge
voksne nordlendinger valgt ut til å være ambassadør for sin egen landsdel. Det er selskapet
Agenda Nord-Norge, blant annet eid av LO i
landsdelen, som står bak programmet der de
utvalgte i løpet av et år skal lære mer om historie, geografi og næringer i landsdelen. Målet er
å sette Nord-Norge på dagsordenen både nasjonalt og ute i verden.
Kroppen avslører alt. – Ikke sitt og dra i det
lange håret ditt når du er på møte inne hos
arbeidsgiver. Skal du se ut gjennom vinudet, så
gjør det diskret.
Silje Skog demonstrerer ved å la fingrene
skli usikkert gjennom sitt eget lange, mørke hår.
Hun, hovedtillitsvalgt for NTL Skatt Nord, står
i et møterom på et hotell ved Gardermoen flyplass og setter øynene i publikummet som former en hestesko rundt henne. Tilhørerne er
tillitsvalgte fra Skatteetatens 23 avdelinger i
Nord-Norge. Etaten står foran en såkalt kontorstrukturprosess, der halvparten av skattekontorene i landet blir lagt ned. De tillitsvalgte ute
på kontorene skal nå rustes for trøkket som
snart vil møte dem, og akkurat nå trener Silje
Skog sine kamerater i ikke å avsløre usikkerhet
med kroppen. Samlingen foregår på Gardermoen fordi det er langt billigere for nordlendin10 |
N TL-m aga sinet
|
9 -2 0 1 5
ALT FOR NORD: Silje Skog vil bruke livet sitt på å framsnakke sin egen landsdel, uansett hvor skjebnen måtte føre
••
Vi skal utvikle kompetansearbeidsplasser og
øke investeringslysten. En skal ikke behøve å
flytte til hovedstaden for å få en god jobb.
Silje Skog, NTLer og ambassadør for Nord-Norge
Fortsatt drift eller styrt avvikling, er alternativene for AOF. Men styreleder Tor-Arne
Solbakken understreker at det i dag ikke er
noen krise.
AOF har lenge hatt en krevende situasjon
og styreleder Solbakken tok derfor initiativ til
en gjennomgang av eierstrategien.
LO-sekretariatet behandlet saken 19.
FOTO: Ylva Seiff Berge
LO utreder framtida for AOF
oktober og vedtok innstillingen som legger opp
til en grundig gjennomgang av AOFs økonomiske status. Dersom konklusjonen er positiv,
åpnes det for å komme tilbake til LO-sekretariatet med egen sak om å tilføre ekstraordinær
egenkapital. Et eventuelt tilskudd forutsetter
at det gjennomføres et omstillingsprogram
med tidsramme 1. januar 2018.
f
omotere Nord-Norge
frikjøpt hovedtillitsvalgt for å konsentrere seg
om omleggingen. Skog er opptatt av at offentlig
sektor skal bli mer framtidsretta. Når flere
internasjonale borgere kommer til landet, kreves en internasjonalisering også av skatteområdet.
Videre er Skog er omgitt av naturressurser,
og som mange nordlendinger, født med evnen
til ikke å tenke i «Oslo-boksen». Som hun selv
sier:
– Vi skal utvikle kompetansearbeidsplasser
og øke investeringslysten. En skal ikke behøve
å flytte til hovedstaden for å få en god jobb, mener
Skog.
Hun snakker om viktigheten av en sterk
tilstedeværelse av Forsvaret i Nord-Norge, om
maten fra havet, om oppdrettsfisk og olje.
– NTL er kritisk til oljeutvinning i nord. Hva
mener du?
– Jeg mener at vi trenger det, men at vi må
gjøre det mest mulig grønt. Akkurat dette gleder
jeg meg til å lære mer om, sier Silje Skog, og sikter til ambassadøroppdraget.
henne rent fysisk.
ger å samles her enn i deres egen landsdel.
Kompetanse nordover. NTL-magasinet møter
Skog på samme sted for å snakke om ambassadørtittelen. Ambassadørene kommer fra vidt
forskjellige fagfelt, og Skog representerer offentlig sektor. Hun jobber ved skattekontoret i Bardufoss i Troms fylke, for tida hundre prosent
Hurtigruta først. Ambassadørene møttes for
første gang på Hurtigruta i oktober, og i løpet av
ei helg fikk de input fra 26 foredragsholdere. De
lærte om forholdet til Russland, hørte om Bodøs
grønne visjoner og møtte ordførere. Fem samlinger gjenstår.
– Hvorfor ble du valgt ut?
– Jeg er knalltøff! Jeg tør å stikke meg fram
og drives av engasjement, forteller Silje Skog
med litt latter, men uten blyghet.
Oppfordringen om å søke kom for øvrig fra
regionledelsen i Skatt nord. Så ble hun altså valgt
ut som ambassadør blant 112 søkere.
«Kokrolig» tillitsvalgt. – Arbeidsgiver liker
å vippe oss av pinnen i vanskelige situasjoner.
Vi må holde oss «kokrolige» og profesjonelle,
selv om vi innvendig er fulle av følelser, sier Silje
Skog og borer igjen et skarpt blikk inn i publikummet i hesteskoen.
«Tillitsvalgtfella» er når arbeidsgiver push-
er motparten så langt at de blir stresset og sinte,
ifølge Skog. Og disse egenskapene bør ligge
nederst i sekken til de blir helt nødvendige å ta
fram, mener hun.
– Partene skal utfylle hverandre og ha gjensidig respekt, selv om interessene våre ikke
samsvarer, sier Skog.
Jo bedre tillitsvalgte, desto sterkere skatteetat. Etter tre dager på Østlandet mener Silje
Skog bestemt at gruppa reiser nordover som
mer diplomatiske og profesjonelle forhandlere.
Alt for nord. Silje Skog er født og oppvokst i
Sørreisa, to mil fra Bardufoss, der hun bor i dag
sammen med barna på seks og sju som hun har
delt omsorg for, samt hunden. På fritida jakter
hun fugl og studerer jus ved Universitet i Tromsø. Tillitsvalgt- og ambassadørrollen har gitt
henne smaken på utfordringer, nå vil hun videre ut av komfortsonen og fortsette å ha noe i
tillegg til en «vanlig» kontorjobb.
– Blir du i Nord-Norge for alltid?
– Jeg blir der min skjebne tar meg! Men det
er sikkert at jeg vil bruke livet mitt på å promotere Nord-Norge, avslutter Silje Skog, før hun
igjen vender nesa mot skattekameratene sine.
Agenda Nord-Norge
~~
~~
~~
En nordnorsk koblingsarena for næringslivet, skapt av de nordnorske avdelingene av LO, NHO og SpareBank 1.
13 unge nordlendinger fra ulike profesjoner er av selskapet valgt som
«ambassadører», og de skal gjennom et
skolerings- og utviklingsarbeid for å
lære mer om landsdelens historie, geografi og næringer.
Videre skal de trene på å sette NordNorge på dagsordenen.
Kilde: Agenda Nord-Norge
9 -2 0 1 5
|
N TL-m aga sin et
| 11
Krever å få se profitten
FOTO: Tri Nguyen Dinh
SVs Snorre Serigstad Valen foreslår å etablere
et utvalg som skal utrede omfanget av profitt
fra offentlig finansierte velferdstjenester. Han
vil også se på hvordan det kan innføres forbud
mot profitt fra velferden.
Nå får SV støtte fra LO-leder Gerd Kristiansen. – Dette er et godt initiativ, som griper
rett inn i en stor samfunnsdebatt. LO er
opptatt av at de offentlige midlene som
finansierer velferdstjenestene, i sin helhet
skal gå til velferd. Her er det viktig å få alle
fakta på bordet, sier Gerd Kristiansen.
Leder i Finanskomiteen på Stortinget,
Hans Olav Syversen (KrF), mener det klarere
må defineres hvilke velferdssektorer som
eventuelt skal undersøkes.
f
Krever nok plass i ny
Det nye regjeringskvartalet må gi de ansatte nok plass til
å få et godt arbeidsmiljø, mener de tillitsvalgte. Nå krever
de å bli lytta til fremover.
~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst) OLE PALMSTRØM (foto)
I oktober kom Statsbygg med sin anbefaling
til regulering av det nye regjeringskvartalet
. Det vakte reaksjoner hos de tillitsvalgte.
Leder Johannes Groseth i NTL Departementenes Sikkerhets- og Serviceseorganisasjon
og Rita Furuseth Sandberg i NTL Utenriksdepartementet misliker at Statsbygg kniper
inn på arealet i sitt forslag.
Reduksjoner. Statsbygg la opp til 23 kvadratmeter bruttoareal per ansatt, noe som betyr
et arbeidsplassrelatert areal på 14 kvadratmeter, mot 15 som var utgangspunktet.
– Vi er uenige i flere av tilrådingene i rapporten. Statsbygg argumenter for en reduksjon
i arealnorm, men vi mener det verken er tydelig definert hva som inngår i disse arealnormene eller foreligger analyser som dokumenterer at normene er tilstrekkelig for å oppnå
sikre og effektive lokaler for departementssansatte, sier Groseth og Sandberg.
De frykter også at regjeringens beslutning
om faste arbeidsplasser til alle kan bli uthulet.
Arbeidsformer. I et brev til statsråd Sanner
har de tillitsvalgte krevd et møte for å komme
med sine innspill. De sier de ansatte har blitt
en salderingspost i prosjektet.
– Når Statsbygg foreslår å redusere arealnormen, argumenteres det i første rekke
med miljøhensyn og passende byform, mens
arbeidstakernes behov overses, sier de.
Et kartleggingsarbeid av arbeidsprossessene i departementene er nå i gang, men de
12 |
N TL-m aga sinet
|
9 -2 0 1 5
tillitsvalgte mener det burde vært gjort mye
tidligere.
– Arbeidstakerorganisasjonene synes det
er uforståelig at kartleggingsarbeidet ikke
vil være ferdig for de viktige beslutningene
tas, bemerker de.
De frykter en for knapp arealnorm vil
resultere i begrensninger på hvilke løsninger
som er mulig å få til for å sirke de ansatte gode
arbeidsforhold. Begrepet «aktivitetsbasert
arbeidsplassutforming» gjør de skeptiske.
– Det oppfatter vi som i hovedsak åpne
kontorløsninger med sonetilpasning ut fra
oppgaver. Vi er tvilende til at dette for svært
mange vil gi hensiktsmessige arbeidsplasser.
Mange av de ansatte har konsentrasjonsarbeid og håndterer gradert informasjon, minner de om.
En brukerundersøkelse som nylig er gjennomført indikerer også høyere tilfredshet og
effektivitet hos de som har cellekontorer i
dag.
Involvering. Framover krever de tillits-
valgte å bli lyttet til.
– Medbestemmelse og tett involvering av
tillisvalgte er avgjørende i den videre prosessen. Vi mener dessuten at det bidrar til et enda
bedre beslutningsgrunnlag, sier de.
De poengterer at byggene R5 og R6 må
komme som tillegg til nybyggene og dermed
bidra til fleksibilitet.
Oslo KrF har også tatt til orde for at Utenriksdepartementet skal forbli på Victoria
Terrasse. NTL UD er opptatt av at behovene
til de ansattes fysiske arbeidsplass skal oppfylles. Om det ikke er mulig, er de åpen for å
se på alternative løsninger.
KRITISKE: NTLerne Rita Furuseth Sandberg og Johannes
I oktober foreslo EU-kommisjonen at eurolandene skulle opprette nasjonale
konkurransee vneråd. I forslaget understreker
kommisjonen at disse må «fullt ut respektere
den rollen som partene i arbeidsmarkedet
spiller». Den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS) er ikke beroliget av dette.
De mener at kommisjonens forslag legger
FOTO: Torgny Hasås
Frykter EU vil bestemme lønnstilleggene
for stor vekt på lønnskostnadene uten å nevne
andre faktorer som er like viktige for konkurranseevnen, melder Stortingets bibliotek i sitt
nyhetsbrev om EU. – Hvorfor heller ikke et
eget råd som ser på den sosiale situasjonen?
Min frykt er at langtidsvirkningen vil være å
påvirke lønnsfastsettelsen sterkere, sier
Veronica Nilsson i DEFS.
f
tt regjeringskvartal
Nytt regjeringskvartal
~~
~~
~~
~~
~~
~~
~~
I mai 2014 besluttet regjeringen å gjenoppbygge regjeringskvartalet, og at
alle departementer, bortsett fra Forsvarsdepartementet, skal samles.
Seks arkitektfirmaer har lagt fram forslag til nytt regjeringskvartal. En
komité har evaluert forslagene.
Statsbygg leverte nylig sin anbefaling.
Statsbygg og Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal utarbeide
en reguleringsplan for området. På
høring våren 2016.
Prosjektering er planlagt 2016-2018.
Behandling i Stortinget 2019, byggestart i 2020.
Vil tidligst kunne stå ferdig i 2025.
Prisen er tidligere anslått
til 15–16 milliarder kroner.
Kilde: NTB
Statsbyggs anbefaling
~~
~~
~~
~~
~~
~~
Hovedbebyggelsen legges mellom
Møllergata og Grubbegata.
Et nytt byggeområde, felt A, legges mellom
Høyblokka og Deichmanske bibliotek.
De nye byggene skal ha moderate høyder (24 til 48 meter). Høyblokka forblir
høyeste bygning med sine 56 meter.
En park etableres mellom Høyblokka
og Deichmanske bibliotek.
Hovedadkomst til regjeringskvartalet
fra Akersgata.
Utvidet sikkerhetssone. Riksvei 162
(Ring 1) senkes, og alle rampene som
knytter Ring 1 til det omkringliggende
gatenettet, fjernes. Området blir åpent
for fotgjengere og syklister.
Kilde: NTB
Groseth liker ikke at de ansattes areal krympes i for arbeidet til nytt regjeringskvartal.
9 -2 0 1 5
|
N TL-m aga sinet
| 13
Ikke lørdagspost etter 27. februar
FOTO: Pål Andreassen
Lørdag 5. mars blir den første lørdagen hvor
det ikke deles ut post. Selv om den nye
postloven trer i kraft fra 1. januar, har Posten
Norge trengt ekstra tid. – Fra mars 2016 vil
brevene komme i postkassen på mandag i
stedet for lørdag. Åpningstidene for postkontor og post i butikk vil ikke bli påvirket og folk
kan utføre posttjenester og hentet pakker som
før på over 1400 steder over hele landet – også
på lørdager, sier konsernsjef i Posten Norge,
Dag Mejdell. Postkom har vært involvert i
planleggingen, og tror omleggingen fra seks til
fem dagers omdeling vil gå bra.
Samtidig med fjerningen av lørdagsomdelingen, mister Lillehammer og Gjøvik postsorteringen.
f
Forbereder seg på
Forarbeidet til vårens hovedoppgjør er i gang. I Nordland
forventer Glenn Reinholtsen
og Magnus Røkke tøffe tak.
~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst og foto)
[email protected]
Tariffoppgjøret i staten og Spekter starter ikke
før utpå våren 2016, men LO Stats tariffkonferanser ble gjennomført i oktober-november.
I en rekke byer samlet tillitsvalgte seg for å
diskutere utgangspunkt, ønsker og strategier
foran hovedoppgjøret.
Viktig. Magnus Røkke, leder i NTL Universite-
tet i Nordland, og Glenn Reinholtsen, leder i
lønnsutvalget i NTL Skatt Nord, var to av deltagerne på tariffkonferansen i Bodø. De synes slike
konferanser er viktige.
– Vi er under omstilling på universitetet, men
jeg tok meg tid til konferansen likevel. Ambisjonen er å få og gi noen innspill. Jeg har forhandla noen ganger lokalt, og har noen formeninger om hva som kan gjøres annerledes, sier
Røkke.
– Som leder i lønnsutvalget er dette en viktig arena for å få og gi innspill, istemmer Reinholtsen, som poengterer at årets oppgjør må ta
inn over seg situasjonen med nedgang i oljebransjen og stigende ledighet.
TARIFFKAMP: Leder Magnus Røkke (t.v.) i NTL Universitetet i Nordland og leder Glenn Reinholtsen i lønnsutvalget
Press. De forventer et tøft oppgjør, med angrep
på viktige prinsipper fra statens side.
– Jeg tror det er fare for en stor lokal pott, og
et mindre generelt tillegg, med justeringsforhandlinger som er nesten ingenting. Og jeg
forventer diskusjoner om de andre godene, sier
Røkke.
Reinholtsen er heller ikke veldig optimistisk:
– Jeg tror ikke jeg vil gå så langt enda, men
det er nok sannsynlig med et moderat eller lavt
oppgjør. Og jeg er redd det blir en kamp for å få
mye penger på det sentrale tillegget og diskusjoner om de andre godene, sier Reinholtsen.
Det synet deler også Røkke.
– Fellesbestemmelsene, med for eksempel
14 |
N TL-maga sinet
|
9 -2 0 1 5
arbeidstid eller beredskapsvakt er noe jeg forventer press på. Regjeringa har innført en
arbeidsmiljølov som hovedtariffavtalen går
utenpå, og jeg vedder penger på at de vil dytte
hovedtariffavtalen nærmere arbeidsmiljøloven
Da kan det bli mindre overtid og mer gjennomsnittsberegning, for eksempel.
Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm
(Ap) blir nytt likestillings- og diskrimineringsombud etter Sunniva Ørstavik.
55 år gamle Bjurstrøm er utdannet jurist
og kommer fra stillingen som spesialrådgiver i
Klima- og miljødepartementet. Bjurstrøm var
arbeidsminister i den rødgrønne regjeringen
fra 2009 til 2012. Hun overtar som nytt
ombud i januar 2016. Ørstavik vil da være
ferdig med sitt seks år lange åremål som
likestillings- og diskrimineringsombud.
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) er blitt møtt med
kraftig kritikk for sin likestillingspolitikk.
Blant de argeste kritikerne har vært Arbeiderpartiet, det nye ombudets parti.
f
tøft oppgjør
lokale forhandlinger, må det være nok penger
til at det er noen vits å gjennomføre dem.
– Om det blir satt av penger til lokale forhandlinger, bør potten være så stor at den
forsvarer kostnaden og innsatsen som følger
lokale forhandlinger. Når Skatt Nord samles i
Tromsø for å gjennomføre lokale forhandlinger,
koster det fort et par hundre tusen kroner. Om
potten da er på 300 000 kroner, er vi allerede
kommet forbi det punktet der det blir latterlig,
sier han.
For Røkke, som er i en prosess der to høyskoler skal fusjoneres med Universitetet i
Nordland, er dette også et tema:
– For oss, som blir «verdens lengste universitet», med 80 mil mellom institusjonene,
kommer disse kostnadene til å stige for oss
også, sier han.
Forsvarskamp.
til NTL Skatt Nord forventer et tøft oppgjør i staten neste år.
Trynefaktor. Én ting de begge misliker er
lokale forhandlinger.
– Utfra erfaringene, er en større pott sentralt mer rettferdig enn lokale potter. Da har
det en tendens til å bli trynefaktor, sier Røkke.
Reinholtsen mener at om det først skal være
FOTO: Bjørn A. Grimstad
Bjurstrøm blir nytt likestillingsombud
LO Stat-sekretær Dag
Westhrin holdt innledninger i Bodø, og engasjementet gikk både på pensjon og tariffspørsmål.
Den erfarne forhandleren har merket en
holdningsendring i forhandlingene med staten
de siste åra.
– Det er på mange måter en forsvarskamp
vi har drevet med de siste åra. I staten har det
vært ganske stor enighet mellom partene om
å få til sosiale forbedringer i hovedtariffavtalen. Men de siste årene blir krav møtt med
minst ett motkrav, som aldri er forbedringer,
sier han.
Westhrin tror ikke spørsmålet om offentlig tjenestepensjon blir et tema i statsoppgjøret
neste år.
– Det jeg tror kan skje, er at partene avtaler
hvordan prosessen videre skal være. Om regjeringa presser fram reelle pensjonsforhandlinger tror jeg det blir et veldig komplisert oppgjør.
Jeg tror forhandlingene tidligst kan komme i
gang høsten 2016, og at regelverket tidligst kan
være på plass fra 2018, sier han.
Nå starter
tariffprosessen
LO Stats tariffkonferanser er starten på
et løp som kulminerer med enighet eller
streik til våren.
~~ ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst)
[email protected]
LO Stats tariffkonferanse ble avholdt i en rekke
byer i oktober/november. Her møttes tillitsvalgte fra alle medlemsforbundene, og fra statsog Spekter-området.
LO Stat-leder Tone Rønoldtangen understreker viktigheten av tariffkonferansene.
– Det er her LO Stat får inn innspill fra de
tillitsvalgte som sitter ute og forhandler på
arbeidsplassene, og som vet hvor skoen trykker.
Vi tar med oss alle disse innspillene i arbeidet
fram mot utforming av krava, sier Rønoldtangen.
Sammen med representantene fra de ulike
forbundene, utformer LO Stat kravene de stiller
i tariffoppgjøret. I 2016 er det hovedoppgjør,
dermed ligger alt på bordet. Rønoldtangen forbereder seg på mye jobb.
– Dette er det tredje hovedoppgjøret jeg skal
lede, og jeg har nok ikke forberedt problemstillingene som skal diskuteres på tariffkonferansene så nøye som i år. Det blir en krevende vår,
med en arbeidsgiver som ønsker vesentlige
endringer i tariffsystemet i staten, som går på
tvers av det vi ønsker, sier Rønoldtangen.
Mer til lokalpott og fjerning av sentrale justeringsforhandlinger vil Rønoldtangen kjempe
imot.
– Sentrale justeringsforhandlinger er svært
viktige for oss. Et generelt tillegg med en klar
likelønnsprofil likeså. Staten er blant de beste
på lønnsforskjeller mellom menn og kvinner,
og det kommer av at vi styrer utviklinga med
de tre elementene i oppgjøret, sier hun.
I tillegg holder LO Stat fast på sin klare oppfatning av at de lavest lønte skal ha et kronetillegg, mens de høytlønte kan få tillegg i prosent.
Selv om de høytlønte likevel får flere kroner ut
av oppgjøret, får de lavtlønte da en høyere prosentvis økning.
9 -2 0 1 5
|
N TL-maga sin et
| 15
Forsker seg
inn i fram
Forskning utgjør mye av framtidas Norge. Bli med på innsida
av Sintef, Skandinavias største
forskningsinstitusjon.
~ ANNE SIRI RENÅ (tekst) GEIR OTTO JOHANSEN (foto)
[email protected]
tida
TITTER FRAM: Seniortekniker Arnstein Johannesen har
jobbet ved Sintef i 33 år. Her er
han inne på fiskeri- og havbrukslaboratoriet, og titter ut
gjennom maskina som foredler fiskeavfall til Omega 3-olje.
••
NTL må profilere seg som en
organisasjon for forskere og ikke
«bare arbeidere».
GJENGEN: Her er noen av de 160 NTLerne ved
Sintef i Trondheim, utenfor et av forskningsin
stitusjonens lokaler i byen, ikke langt fra Ler
kendal stadion.
Marius Johnsen, NTLs hovedtillitsvalgt i stiftelsen Sintef
– Norsk Tjenestemannslag er mer enn byrå
krati, og det vil vi synliggjøre, sier forbunds
sekretær Tor Erik Granum.
Sammen med Pål Kjærstad, leder for NTL
Forskningsinstitutter, forlater han nå og da
kontorpulten i Oslo for å besøke nettopp forsk
ningsinstitusjoner rundt om i landet. De vil vise
fram «ansiktet bak alle e-postene» som de sen
der ut til medlemmer og tillitsvalgte. En helt
vanlig tirsdag i oktober la de turen til Sintef i
Trondheim, der de møtte
NTL-medlemmer og fikk
omvisning på ulike
avdelinger.
foran oss, altså en perfekt lokasjon for Sintef
Fiskeri og Havbruk.
Trenger medlemmer. Det er også her ved fjor
den Marius Johnsen, NTLs hovedtillitsvalgt i
stiftelsen Sintef, jobber. Vervet har han hatt i
tre år nå, ved siden av å være seniortekniker
ved oljelaboratoriet ved Sintef Miljøteknologi.
160 av de vel 2000 ansatte ved Sintef er orga
nisert i NTL. Flesteparten av de 160 er admi
nistrativt ansatte, og det
er ingen hemmelighet at
NTL ønsker flere med
lemmer.
– Hvordan skal dere
klare å rekruttere flere
Akustikklaben. Svære,
forskere?
røde øreklokker ligger
– Det trengs en skik
klare til bruk og senior
kelig satsing inn mot
ingeniør Frode Hauk
utdanningsinstitusjo
land er rede til å demon
nene, en innsats som
strere autentisk heli
andre forbund legger
kopterstøy. Når klok
PASS PÅ: Ved akustikklaben er det utviklet
ned. Da huker vi tak i folk
kene sitter på ørene er
utstyr som måler hvor mye støy ansatte på
tidlig, erfaringen viser
lyden minimal. Sintef
ulike arbeidsplasser utsettes for.
nemlig at det er vanske
utarbeider flystøyrap
lig å få dem til å bytte når
porter og forskere har i
de først er medlem et annet sted, sier Johnsen,
sommerhalvåret reist rundt på musikkfestiva
som heller ikke liker å «stjele» fra andre forbund
ler og målt støyen som publikum utsettes for.
– for de skal tross alt samarbeide.
Med utstyr fra laben måles mengden bråk de
Videre må NTL profilere seg enda mer som
ansatte på ulike arbeidsplasser må tåle i løpet
en organisasjon også for forskere, og ikke «bare
av en dag, og her utvikles instrumenter for å
arbeidere». Mange kjenner ikke godt nok til
teste kommunikasjon under vann. Kundemas
forbundet, mener Johnsen.
se? Alle arbeidsplasser der det er mye lyd. Statoil
og flyplasser er blant hovedkundene.
Forskning er framtida. – Vi er på full fart fram
mot å bli en høyteknologisk nasjon. FastlandsAlger og Omega. Forbundssekretær Granum,
Norge går så det griner, sier Tor Erik Granum,
som altså er på dagsvisitt i trønderhovedstaden,
og understreker at forskning kommer til å bli
forteller at han blir som en guttunge når han
enda viktigere i framtida. Han mener for øvrig
kommer inn på et laboratorium. Inne på SeaLab
at LO som hovedorganisasjon burde vært enda
tar han et øyeblikk omtrent over for seniortek
mer synlig i den offentlige forskningsdebatten.
niker Arnstein Johannesen når han forteller
Pål Kjærstad skyter inn at han er fornøyd med
om lakselus og alger, og viser fram maskinen
regjeringas forskningspott i statsbudsjettet for
som omdanner fiskeavfall til Omega 3-olje.
neste år. Foran de to herrene som har kommet
Johannesen vet likevel best, han har jobbet her
flyvende inn fra Oslo, sitter noen av Sintefs
i 33 år. Sintef er lokalisert flere steder i byen,
NTLere med kaffekopp og rundstykker. Disse
og vi har nå forflyttet oss fra akustikklaben,
folka er en del av Granums stolthet.
som ligger nærmere Lerkendal stadion i sen
– Jeg er stolt over å tilhøre et forbund som
trum, og ned til Brattørkaia. Her er Trondheims
organiserer alt fra renholdere til forskere, sier han.
fjorden med den lille øya Munkholmen vidåpen
18 |
N TL-m agasinet
|
9 -2 0 1 5
HOVEDTILLITSVALGT: Marius Johansen
står her bøyde over en såkalt gasskromato
graf på analyselabben. Johansen er hovedtil
litsvalgt ved Sintef.
Sintef
~~
~~
~~
~~
~~
STØY: Inne på akustikklaben tester forsamlingen
autentisk helikopterstøy med svære øreklokker.
~~
Skandinavias største uavhengige
forskningsorganisasjon
Spisskompetanse innen teknologi,
naturvitenskap, medisin og samfunnsvitenskap
Har 2.100 ansatte fra rundt 70 land. 53
prosent av forskerne har doktorgrad
Utførte i 2014 5.300 forskningsoppdrag for 3.600 kunder
Er en ikke-kommersiell virksomhet
hvor ingen eiere kan ta utbytte.
Økonomiske overskudd investeres i ny
forskning, vitenskapelig utstyr og
kompetanse
Har partnerskap med NTNU i
Trondheim
9 -2 0 1 5
|
N TL-m aga sin et
| 19
Når nyproduksjonen av
Mozarts «Tryllefløyten» har
premiere i november, har
kostymeseksjonen i
Den Norske Opera & Ballett
allerede forberedt seg i
ett og ett halvt år.
~ MAY BERG (tekst) OLE PALMSTRØM (foto)
Skreddersøm og
20 |
N TL-M AGA SINET
|
9 -2 0 1 5
KOORDINATOR: Cathrine Runhovde er produksjonskoordinator ved kostymeavdelingen ved
Operaen i Oslo.
og tryllekunst
9 -2 0 1 5
|
N TL-M AGA SINET
| 21
Kreativt: - Vi kjøper sko i butikken og tilpasser dem til det designeren vil ha og sangerne kan gå med, sier Marianne Moen på
skoverkstedet.
– Du går rundt bygget på sjøsida. Der marmoren
slutter og asfalten begynner, der er vi, sier Runhovde på telefonen.
Den hvite marmorkolossen skrår ned mot
en speilblank oslofjord, og utenfor sceneinngangen venter Cathrine Runhovde for å slippe oss
inn bak kulissene i vår største og mest prestisjetunge kulturinstitusjon, Den Norske Opera
& Ballett. Inn til de som syr klærne og lager
parykkene. De som legger sminken og kler på
sangerne og danserne.
Omskolert syer. Runhovde har fartstid i operaen helt tilbake til 1991, 17 år før man flyttet fra
slitne lokaler på Youngstorget til praktbygget i
Bjørvika. Hun var 22 år og elev på kjole- og drakt
på Sogn videregående skole, da hun fikk kveldsjobb som påkleder i operaen. Etter å ha tatt svennebrev ble det jobb på systua, først midlertidig,
siden fast.
– Det er en tung jobb å være syer, og etter
hvert bestemte jeg meg for å ta omskolering.
Det ble ett år og noen fag på BI, og da vi flyttet
hit til Bjørvika i 2008 fikk jeg jobb som produksjonskoordinator, forteller hun.
Mange faggrupper. Runhovde er produksjons-
koordinator og NTL-medlem. Operaen har tre
produksjonskoordinatorer som deler prosjektene mellom seg. De koordinerer et sinnrikt
maskineri hvor alt henger sammen med alt:
systua med dame- og herreavdeling, som har
40 syere og fire tilskjærere, modistene, parykkmakerne, maskørene, fargeriet, skoverkstedet,
vaskeriet, kostymelageret, arkivaren og de 16
påklederne.
Produksjonskoordinatorene har ansvaret
for stofflager og stoffprøver, de følger opp produksjonene før og gjennom produksjonsperio22 |
NTL-m aga sinet
|
9 -2 0 1 5
Operaen i Oslo
~~
~~
Den Norske Opera & Ballett har ansatte i 620 årsverk, med drøyt 50 yrkesgrupper representert, fordelt mellom
de kunstneriske kompaniene, tekniske
avdelinger og administrasjonen.
NTL teater, opera og orkester har 61
medlemmer ved Den Norske Opera
& Ballett.
den, bestiller stoffer, fører budsjettet og organiserer etterarbeidet.
– Det høres jo ut som en full jobb, smiler Runhovde, og tar NTL-magasinet med på en rundtur
i kostymeavdelingen. De har jobbet seg igjennom
operaen «Hollenderen» og balletten «Manon».
Nå er de igang med nye prosjekter, blant annet
til den nye operaen «Elysium», og nyoppsetningen av «Tryllefløyten», som har premiere i
november.
Parykk til Tryllefløyten. Maskør og parykkmaker Therese Lia jobber med en parykk til
Tryllefløyten, som skal være klar om to uker.
Med en liten heklenål knytter hun fast et par
blonde hårstrå om gangen til monturen, underlaget for parykken.
– Vi bruker ca. 50 timer på en parykk, litt
avhengig av hvor tykk og forseggjort den skal
være, sier Lia.
I vinduskarmen i det tilstøtende rommet er
parykkene som brukes i den pågående ballettforestillingen «Manon» oppstilt. 120 parykker
og halvparykker, det meste er laget nytt til denne
oppsetningen.
Inne hos modistene er fire modister og en
Se, min kjole: Produksjonskoordinator Cathrine Runhovde viser fram den praktfulle kjolen
til Donna Anna i Mozarts «Don Giovanni».
lærling i ferd med å forberede hodeplagg og
masker til «Tryllefløyten». På systua henger
kostymene tett i tett. Alt er skreddersydd til den
som bekler rollen, men klærne er likevel sydd
for å kunne forandres – «reprisevennlig», som
Runhovde sier. Foret dekker ikke sømmene, slik
at det skal være enkelt å sprette opp og sy om
plaggene.
– Hva er utfordrende i jobben deres?
Tidkrevende: Therese Lia bruker cirka
50 timer på å lage en parykk. Denne skal på
scenen i «Tryllefløyten» i november.
ut av produksjon, finnes det fabrikker som reproduserer stoffer.
Tryllekunst. Eller de kan finne løsningen i
Orden i sysakene: Stoffarkivet ved Operaen i Oslo er tydelig merket med stoffprøver på
utsiden av eskene.
– Det er viktig at de føler seg vel i kostymet,
ellers klarer de ikke prestere. Det kan være en
utfordring når kostymet er veldig rart, sier Runhovde.
Gjøre designeren til lags. Arbeidet med en
– Alle tidsfristene. Å få designeren til å bli fornøyd. At vi ivaretar håndverket selv om det går
fort. At det vi gjør skal være troverdig, men
likevel ikke altfor detaljert. Det er utfordrende
når det skjer skader i balletten, og det gjør det
ofte. Det betyr ofte omrokering av hele rollelista, og kan føre til mye overtid for oss.
Utfordrende kan det også være å få utøverne til å ta på seg de rareste kostymer.
produksjon begynner med en bestilling fra
opera- eller ballettsjefen. Regissøren, eller
koreografen hvis det er en ballett, har med seg
et team bestående av kostymedesigner, scenograf og lysdesigner. Runhovde, fagsjefene og
produksjonsansvarlige jobber tett med kostymedesignerne for å virkeliggjøre deres ideer om
hvordan forrestillingen skal se ut.
Hun viser fram operaens eget stofflager, fullt
av silke, fløyel og ull, knapper og bånd, og et
bibliotek med bokser fulle av stoffprøver fra
fabrikker i Europa og USA, som de bestiller fra.
– Når det kommer til bestilling, viser det seg
om vi har gjort en god jobb med å oppdatere
boksene, så vi vet at leverandørene faktisk har
de stoffene vi er ute etter, sier Runhovde.
Dersom designeren vil ha et stoff som er gått
operaens eget fargeri. Der utføres det tryllekunst med en diger printer, som kan få et tynt
jerseystoff til å se ut som et tjukt strikkeplagg.
Eller kostymemakerne går løs på plaggene med
maling og pensel.
– Hit kommer kostymene nysydde og fine,
og vi gjør dem gamle, brukte og møkkete, sier
kostymemaker Kathrine Dokken.
Skoverkstedet sørger for skotøy til alle på
scenen, og det kan fort bli 100 par sko med kor
og det hele. De kjøper sko og forandrer dem til
det ugjenkjennelige: gjør om, skjøter på, kutter
av, blokker ut og maler. Et par platåsko kan ende
opp som hårete hestesko til Den grønnkledte i
Peer Gynt.
Når en forestilling blir tatt av scenen, pakkes
hele oppsetningen ned. Egenproduserte oppsetninger oppbevares på operaens fjernlager på
Karihaugen, grundig fotografert og dokumentert. Herfra kan de hentes fram igjen for å gå i
reprise.
Magien. Det hender hun får billett til premi-
eren, men ikke alltid. Runhovde kjenner uansett
forestillingene ut og inn fra prøvene hun overværer.
– Og hva med magien i det som skjer på scenen?
– Det er jo litt av jobben min å se at magien
fungerer. Det kan være et nytt silkestoff jeg har
kjøpt inn, eller et stoff som kommer fra fargeriet; hvordan stoffet fungerer på scenen og
hvordan det fanger opp lyset. Det kan være magi
for meg. Innimellom hender det at jeg kan glemme meg helt bort, og bare høre på musikken.
9 -2 0 1 5
|
N TL-m aga sinet
| 23
Flytårna kan bli
lagt ut på anbud
KONKURRANSEUTSETTING: NTL Luftfartens Jostein Kleven og Sissel Bråthen var sammen med andre organisasjoner på møte hos Samferdselsdepartementet.
Regjeringa utreder konkurranseutsetting av flysikringstjenester. NTL prøver å berge Avinor-modellen.
[email protected]
~ MORTEN HANSEN (foto)
[email protected]
Et utenlandsk konsulentselskap driver nå og
utreder hva som må på plass for å konkurranseutsette flysikringstjenester. Den første rapporten kommer i disse dager.
I oktober møtte flere organisasjoner hos
Samferdselsdepartementet for å legge fram sine
syn på den varsla konkurranseutsettinga av
flysikringstjenester som Avinor driver i dag.
Leder Jostein Kleven i NTL Luftfarten møtte
sammen med tillitsvalgt Sissel Bråthen i Avinor
Flysikring AS.
Utredning. I forslaget til statsbudsjett skriver
regjeringen at utredningen skal være ferdig i
løpet av 2016, men ikke noe om når konkurranseutsettinga kan være i gang.
I NTL Luftfarten er de tillitsvalgte bekymra.
– Vi har som utgangspunkt at Avinor-modellen er noe vi må hegne om, det sa også LO på
forrige kongress. Om de vil dele opp underveistjenester eller tårntjenester, mener vi det må
være drivere med samme eier som i dag, sier
leder Jostein Kleven.
I dag er flysikringstjenestene til Avinor i et
24 |
N TL-M AGA SINET
|
9 -2 0 1 5
eget aksjeselskap, men dette er eid av Avinor.
NTL Luftfarten har 50-60 medlemmer i flysikring i dag. Om også AFIS-fullmektiger, som jobber på de minste flyplassene i Norge, skal konkurranseutsettes, blir rundt 150 NTLere berørt.
– Vi er opptatt av at det skal være lik konkurranse, når det først blir konkurranseutsetting,
sier Sissel Bråthen, og legger til at det blir viktig
å fordele infrastrukturen for flysikringstjenestene når de skal konkurranseutsettes.
Bodø. Avinor har også nylig lyst ut en anbuds-
konkurranse på brann- og redningstjenesten
ved Bodø Lufthavn, som skal konkurranseutsettes når Avinor overtar denne fra Forsvaret.
NTLs prinsipielle synspunkt er klart:
– Vi syns vi skal drive alt selv, sier Kleven.
Avinor kommer ikke til å levere inn anbud i
Bodø.
– Vår intensjon er å inngå kontrakt med
ekstern leverandør. Men om ingen i markedet
oppfyller kravene, må vi se på det på nytt, sier
kommunikasjonssjef Kristian Løksa i Avinor
konsern.
– Hvordan ser dere på en konkurranseutsetting
av flysikringstjenestene?
– Om myndighetene ønsker å konkurranseutsette, så skal vi gjøre det vi kan for å levere
gode, konkurransedyktige tilbud, sier han.
Rapporter kommer. Statssekretær Tom Cato
Karlsen i Samferdselsdepartementet skriver i
en e-post at departementet vil gå fram på følgende måte:
«Samferdselsdepartementet har bestilt en
to-delt utredning av konkurranseutsetting av
flysikringstjenester fra det britiske konsulentselskapet Helios. I den første delen, som skal
være ferdig 8. november 2015, skal Helios
utrede hvilke flysikringstjenester som er egnet
for konkurranseutsetting og hvordan konkurransen bør fases inn. Del to skal ta for seg økonomiske og organisatoriske konsekvenser av
konkurranseutsetting, og skal være ferdig 15.
februar 2016. Resultatet av disse to delutredningene vil danne grunnlaget for hvordan man
kan konkurranseutsette, hva man kan konkurranseutsette, og fra når dette kan konkurranseutsettes.»
Flysikring
~
~
~
I dag driver Avinor Flysikring AS
flysikringstjenestene i Norge.
Oppgavene inkluderer tårntjenester på
flyplasser, flygekontrolltjeneste for
trafikken i norsk luftrom og teknisk
infrastruktur for flynavigasjon.
Har over 1000 ansatte og en omsetning på rundt 2 milliarder kroner.
KILDE: AVINOR FLYSIKRING AS
les på frifagbevegelse.no
kommentar
FOTO: OLE PALMsTrøM
Anders Hauge-Eltvik
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Legg pistolen
i bilen
I skrivande stund kan det sjå ut som den
midlertidige væpninga av politiet går
mot slutten. Det er bra. Tjenestemenn
utan skytevåpen er eit av dei beste
kjenneteikna ved norsk politi. Og kanskje
ein verdi som symboliserer noko av dei
beste delane ved det norske samfunnet.
Framtidas pensjon
Ein skal sjølvsagt aldri vere naiv.
Framtidas pensjoner
i støpeskjeen
resultatet av utredningen om framtidig
tjenestepensjon i sektoren. Det skal etter
planen skje i desember.
Les om utredningen på
frifagbevegelse.no
Hybridpensjon, ytelsesbasert pensjon,
innskuddspensjon – det er gode tider for
pensjonsnerder!
I offentlig sektor venter forbundene på
at Arbeidsdepartementet skal legge fram
LO stats årlige konferanse på Gol arrangeres i dagene 17.-19. november.
Vi dekker begivenhetene fortløpende.
Følg Kartellkonferansen
på frifagbevegelse.no
Velferdsprofitt
Profitt på helse
og barnehager
I desember tar Finanskomiteen på
stortinget stilling til sVs forslag om å
utrede omfanget av private selskapers
profitt på velferden.
Frifagbevegelse.no følger tett på
velferdsprofitørene
nyheter | samfunn | politikk | arbeidsliv | lønn og tariff | kultur | debatt
frifagbevegelse.no
FOTO/ILLUsTrAsjON: OLE PALMsTrøM
Konferanse med
roboter, politikk
og flyktningkrisa
FOTO: OLE PALMsTrøM
Kartellkonferansen 2015
Difor er det riktig at politiet har våpen i
bilane sine. Men å ta steget til at politiet
skal ha våpenet ladd på hofta, kan gje ei
uheldig utvikling på sikt. Alle vådeskudda under den midlertidige væpninga er éin ting, lågare terskel for å
avfyre skot ein annan. Det er eit
heidersteikn når utanlandske medium
påpeikar kor lite skot politiet i Noreg
avfyrer, kor få politifolk som blir skadd
av skot og kor få som blir drept av politiet
i Noreg. Det er nærliggande å tru at politi
utan ein pistol på hofta til eikvar tid, er
ein del av årsaken. Mellom 2007 og
2014 blei ingen drept av skudd frå
politiet. I 2014 blei det gjeve 2954
væpningsordrar i politiet, noko som er
ein svak auke frå året før.
Politifolka sjølve er heller ikkje
einstemmige. Det var 71 av 124 delegatar
på Politiets Fellesforbunds landsmøte
som stemte for ei generell bevæpning,
ifølge Universitas. Dei fleste deler
oppfatninga om at vi skal ha eit politi
som er i tett kontakt med innbyggjarane
dei skal beskytte, eit politi som vekkjer
tillit og tryggleik, og verkar konfliktdempande. Ein pistol på hofta gjer ikkje dette
enklare.
•
Det er eit
heidersteikn når
utanlandske medium
påpeikar kor lite
skot politiet i Noreg
avfyrer.
|
|
| | 25
11
9 -2 091 5
-2 0 1 5N TL-m
Te m
aga
a LO
sinSTaT
et
June Grønseth bidrar til miljøkampen
ved å renske strendene i Lofoten for
plast. Fra nyttår får hun hjelp fra FN.
~ NINA HANSSEN (tekst og foto) MAY BERG (tekst)
Plukker pla
st i Paradis
GrAFIKK: ATLAS.NO
•
Vi kan ikke bare sitte i
sofakroken og se at verdenshavene
ødelegges. June Grønseth
June Grønseth går langs strendene i Laukvik i
Lofoten og ser ned. Her, på dørstokken til storhavet, med fjell og holmer, er naturen en del av
livet. I dag tar hun seg ikke tid til å nyte synet
av fjellene som har fått et slør av snø, eller havet
som ennå ikke har blitt opprørt av høststormene.
Grønseth ser etter det havet har lagt igjen i
fjæra, tangen, nedi sanden og helt oppe blant
gresstustene. Nemlig søppelet, som det mektige havet har tatt med seg mange hundre kilometer. Havstrømmene legger fra seg mye søppel i Lofoten, og June gjør mer enn sin skjerv for
å rydde opp. Med det bidrar hun i kampen mot
et globalt problem.
Ildsjel. Grønseth er en av fem ildsjeler som har
fått stipend fra Lofoten Avfallsselskap i år for
å kartlegge marint avfall i regionen. I mange år
har hun og mannen Kyrre ryddet marint avfall
i sitt nærmiljø. Søppel som flyter rundt på verdenshavene har for lengst blitt et stort miljøproblem og mye av avfallet dukker opp langs
Norges kystlinje. Også i vakre Lofoten kommer
det mye avfall inn med havet. Grønseth er opprørt over forsøplingen hun har sett siden hun
flyttet til Laukvik fra Asker.
– Det var da vi fikk resirkulering og sortering
i Asker at jeg begynte å reflektere over hvor mye
plast vi omgir oss med. Familien vår innså at 90
TL-m
a LO
aga
STaT
sinet
| 9|-2 091-25 0 1 5
28 | | TeN m
14
prosent av alt søppelet vårt var plast. Og dette
var umulig å klemme sammen. Tenk om vi kunne
finne opp en søppelbøtte som klemmer flat plasten så det blir mindre voluminøst? spør hun.
Det er ingenting som opprører henne mer
enn å se dyr som sitter fast i plastavfall, eller
bilder av døde fugler med plast i buken. Hun
forklarer at fugler forveksler mat med søppel
og at konsekvensene er fatale.
Sekken fylles raskt. De har plukket enorme
mengder marint avfall og det begynner å bli mye
bedre nå. Men plasten brytes ned til stadig mindre biter, til det ender som mikroplast – altså
plastpartikler som er mindre enn 5 millimeter.
– Jeg er bekymret over de små pastpartik lene
som er i havet som spises av små dyr og sprer
miljøgifter når de igjen spises av større dyr og
ender opp i næringskjeden som også vi mennesker er en del av, sier hun.
For henne gjør det vondt å se at fuglene dør
og at fuglebestanden går ned.
– Før hadde vi tusenvis av lundefugl på
Værøy, nå får ikke fuglene født ungene fordi det
ikke finnes nok tobis (småfisk) her lenger, sier
hun.
Utfordrer politikerne. I oktober vedtok FN sine
bærekraftsmål som er mer forpliktende enn
tusenårsmålene og gjelder fra 1. januar 2016.
Ildsjelene vi møter i Lofoten vet at det haster
med å få på plass mer forpliktende politikk for
å bevare miljøet. Men de er glade for at det nå
skjer noe på den internasjonale scenen. FNs
klimatoppmøte foregår i Paris 30. november
til 11. desember 2015. Målet er å vedta en ny,
juridisk bindende klimaavtale, som skal tre i
kraft i 2020.
Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet er fornøyd med at plastforsøpling kommer
høyere på den politiske agendaen.
– Vi bør få ned bruken av plastposer og blant
annet kan vi lage bioplastposer fremfor plast-
GrAFIKK: MILJøDIrEKTOrATET / NyHETSGrAFIKK.NO
Søppel på havene
~
~
~
En FN-rapport fra 2009 anslår at det
årlig havner ca. 6,4 millioner tonn
søppel i havene, og at det totalt flyter
ca. 100 millioner tonn søppel på
verdenshavene.
Havstrømmene danner i mange
områder store virvler («gyrer») som
samler enorme mengder søppel,
mesteparten plastavfall, som flyter
like under havoverflaten.
«The great pacific garbage patch» i Stillehavet er antakelig den største. Dette
«søppelhavet» har et omfang som er
mye større enn Norges areal.
Mikroplast
~
~
~
~
~
Mikroplast er plastpartikler mindre
enn fem millimeter.
Mikroplast kan være plast som er
brutt ned av vær og vind og fragmentert over tid.
Det kan også være plastprodukter som
tilsettes kosmetikk, såpe tannkrem og
lignende som slipemidler, eller mikroplast i form av fiber fra fleece og andre
plastmaterialer som brukes i klær.
Mikroplasten skylles ut i avløp og
ender ofte i havet.
Mengden av mikroplast i havet vil
hope seg opp over tid og er nærmest
umulig å fjerne fra miljøet med dagens
teknologi.
Tiltaksplaner
~
~
~
poser fra petroleum. Og det
er viktig med ryddeaksjoner
langs kysten. Det er altfor mye
plast som kommer med havstrømmene. Jeg er glad for at
FN nå setter dette med forsøpling i havet på dagsorden. Vi Lars
skal følge opp her hjemme, sier Haltbrekken
han.
Plastforsøplingen og annen forsøpling er et
enormt problem for fisk og fugl som lever i og
ved havet, mener Haltbrekken.
– I Oslofjorden ble det nylig tatt en torsk med en
hel ølboks i magen. Torsken var slapp og nær
døden da den ble tatt, sier han, og oppfordrer til
sanksjoner mot de som forsøpler:
– I de tilfellene man kan finne hvilke selskap
det er som står bak spredningen av mye søppel
må det innføres straffereaksjoner, sier Haltbrekken.
Ildsjelen June Grønseth håper det vil skje en
holdningsendring blant vanlige folk slik at flere
tar sin del av ansvaret. Hun vet at det skal mer
til enn politiske vedtak for å gå fra prat til prak-
~
~
Miljødirektoratet har fått i oppdrag å
utarbeide tiltaksanalyser for marin
forsøpling og mikroplast.
De vil levere sine analyser til departementet 1. mai neste år. Departementet vil
på bakgrunn av disse analysene vurdere
videre arbeid og tiltak.
Direktoratet har frist til 15. desember
2015 for å komme med en overordnet
tiltaksanalyse med virkemidler for å
redusere marin forsøpling.
I tillegg jobber de parallelt med en
anbefaling av virkemidler for å redusere utslipp av mikroplast.
Den siste rapporten vil bli mer konkret
med tiltak og skal overleveres til
departementet 1. mai 2016.
| |
9 -2 0
9 -2
1 5 0 1 5 N TL-m
Te m
aga
a LO
sin
STaT
et
| | 29
15
SkjeMMeR: Plasten dukker opp en rekke
steder og skjemmer den flotte naturen.
sis. Og da må også flere land i Europa innføre
tiltak, som for eksempel pant på flasker.
Kartlegger syv holmer. Sammen med sin mann
har Grønseth i høst kartlagt fem av de syv litt
vanskelig tilgjengelige holmene i nærmiljøet.
De har allerede registrert 12-13 kubikk med søppel på disse holmene. Hun har sett med egne
øyne hvordan fisk og fugler påvirkes av avfallet.
Hun er født og oppvokst på Værøy og har alltid
vært glad i å bruke naturen. Hennes største
lidenskap er å ta bilder av natur og dyr, og hun
bruker gjerne mange dager på et bilde.
– Jeg er opptatt av samspillet mellom fugler
og fisk og hvordan dette henger sammen. Det
burde alle være, sier hun.
Bevisstgjøring. Grønseth klarer ikke å forstå
hvorfor folk bare dumper søppel i havet og hun
er ganske sjokkert over alt hun finner.
– Jeg er skremt av avfall som flyter inn fra
havet. I grove trekk er det plast i ulike varianter.
Husholdningsdunker, plastemballasje, men også
fiskeredskaper og tauverk, forteller hun.
På en spasertur langs stranden som hun
ryddet for fire måneder siden finner vi masse
skrot. Hun tar bilder og registrerer hva som står
på etikettene og på merkene på varene. Hun
ønsker at også vanlige arbeidsfolk blir mer
bevisst på hvor de kaster plast og søppel.
– Vi kommer ingen vei før den delen av
befolkningen som holder hjulene i gang endrer
holdning. Og så må også politikerne begynne å
sette i verk konkrete tiltak. Det er forskjell på
teori og praksis, sier hun.
30 |
N TL-m aga sinet
|
9 -2 0 1 5
Fangarm i havet. Ifølge Monica Kleffelgård
Hartviksen i Lofoten Avfallsselskap (LAS) IKS
er det første året at det er bevilget midler fra
Miljødirektoratet øremerket marint avfall. Hun
synes det er en god start at regjeringen har gitt
7,5 millioner kroner i år og satt av 10 millioner
på statsbudsjettet til dette viktige arbeidet neste
år. For det er enorme utfordringer med forsøpling skjult i verdenshavene og en del av dette
ender også langs kystlinja i Lofoten, som ligger
som en «fangarm» ut i havet.
Junes råd til politikerne
~
~
~
~
Global pant på all plastemballasje som
er til drikkevarer/husholdning
Pantepålegg til bønder for jordbruksplast (rundballplast) og plastbeholdere.
Forby plastposer, helst globalt.Påvirke
produsentene til å velge resirkulerbare
materialer utenom plast
Folkeopplysning om farene for natur
og klima ved å bruke plastartikler
... og råd til oss forbrukere:
~
~
~
~
Dropp plastposen totalt
Resirkuler all plast.
Velg miljøvennlig emballasje
på det du kjøper
Bevisstgjør dine venner på plastens
ødeleggende virkning
•
Bare i år har
vi samlet inn
rundt 24 tonn i
løpet av 74 ryddeaksjoner. Det er
ny rekord. June Grønseth
– Bare i år har vi samlet inn rundt 24 tonn
i løpet av 74 ryddeaksjoner. Det er ny rekord,
forteller hun.
En FN-rapport fra 2009 anslår at det havner
rundt 6,4 millioner tonn søppel i havene årlig,
og at det totalt flyter rundt 100 millioner tonn
søppel i havene. Siden de startet opp med ryddeaksjonene, har de samlet inn til sammen 88
tonn marint avfall i Lofoten. For det meste er
dette gjort på dugnad av lokalbefolkningen i de
fire kommunene LAS har ansvar for.
I tillegg er det store utfordringer med mikroplast i havet som de ikke klarer å kartlegge via
aksjoner fordi det er så smått. Monica Kleffelgård Hartviksen har merket en større
bevissthet rundt denne utfordringen i løpet av
de siste fem årene.
– Når man kjenner konsekvensene ved miljøgifter på ville veier og plastforurensningsproblematikken, så skjønner man at man ikke kan
la være å gjøre noe, sier hun.
Plast samles opp der havstrømmene danner
gigantiske strømvirvler. I fjor plukket de til
sammen 1738 taubiter under 50 centimeter,
1334 drikkeflasker i plast med norsk opphav,
647 bæreposer og 164 sko i de fire kommunene.
ALDRI TOMT: Strender
som June Grønseth ganske
nylig har ryddet, får snart
nytt påfyll av søppel som
kommer inn med havet.
10 prosent er norsk. Sekken som Grønseth har
med begynner allerede å bli tung. Etter fire
timers vandring har hun funnet masse smått
og også registrert en del store gjenstander som
hun ikke får tatt med seg hjem. Dette er et område som hun og Kyrre har ryddet tidligere, men
nå er søpla tilbake. Ikke i så stort omfang som
før, men fortsatt godt synlig. Dessuten har Grønseth lært seg å kjenne lyden av plast som er
tildekket.
«Sklaasj, Sklaasj, Sklaasj.»
– Hør bare, sier hun og stopper plutselig.
Hun tramper ned noen ganger. Det er lyden av
plast vi hører. Gjemt under tang og tare. Grønseth
graver fram to plastdunker. De kommer fra SørEuropa, slår hun fast ved å tolke det som står
på den slitte etiketten. Hun er ikke overrasket.
Ifølge henne kommer det meste av marint
9 -2 0 1 5
|
N TL-m aga sin et
| 31
VARIERT: Søppelet June Grønseth finner langs strendene er i alle fasonger. Mye kommer fra
andre land enn Norge, og en del kommer fra skip.
avfall fra utlandet, men noe stammer også
fra fiskeflåten, som for eksempel tapte fiskegarn og tau.
– Overraskende nok er bare 10 prosent av
brusflaskene norske, resten er utenlandske.
Det betyr kanskje at pant i Norge fungerer?
spør hun.
Grønseth skulle gjerne sett at flere land
innførte pant. Særlig synes hun er det er trist
å reise til Sør-Europa og se alle som drikker
vann av flaske og deretter kaster den.
– Flaskene fra Sør-Europa havner senere
med havstrømmene og finner kanskje veien
helt til Lofoten, sier hun.
Hun sier at bakgrunnen for at de engasjerer seg så mye i lokalsamfunnet er at de ønsker
å påvirke flere.
– Vi ønsker å få enda flere til å få opp
øynene for hva det handler om. Vi skal fjerne
det søppelet som ligger her, men også gjøre
folk bevisst på hvordan dette påvirker oss. Vi
kan ikke bare sitte i sofakroken og se at verdenshavene ødelegges, sier hun.
Bort med plast. – Forby all plast! Hvis du må
ha en pose, så kan du velge en biopose, sier
Grønseth som også er engasjert i WWF.
– Vi må fortsette å få folk i Lofoten til å
rydde. Her er det nok å gå seg en tur og åpne
øynene i nabolaget. Ikke bare på strendene
men også der du bor, jobber, går på skole eller
rundt butikken flyter det sikkert også med
søppel. Hvis ingen plukker dette opp, så havner det også på havet med vinden etter hvert,
advarer hun.
Selv jobber hun og mannen systematisk
med registrering. De tar både korte og lange
turer med båt for å komme fram til holmene.
– Vi ryddet en strandlinje på rundt 5-600
meter på forsommeren, og derfra fylte vi og
tok med oss i land seks gigantiske sekker med
M A LO
aga
STAT
sinet
| 9|-2 09 1-25 0 1 5
32 | | TEN TL-m
18
marint avfall. Vi har brukt mye av vår tid på
å fortelle folket her hva vi gjør og hvorfor. Det
handler om å spre det gode budskap at alle
kan delta, sier hun.
Lever i plasthelvete. – Jeg mener politikerne må kunne stille krav til produsentene
om å produsere miljøvennlig emballasje. For
bare ta våre egne kjøleskap: Her er det mye
plast som ketchup, majonespakker og så
videre. Det er viktig å få produsentene til å
produsere økovennlig emballasje, sier hun.
Mens hun plukker opp en gammel ketchupflaske.
– Jeg har selv plukket 1000 ketchupflasker
fra alle produsenter i verden. Her er ikke Idun
på topp, sier hun.
Det verste hun vet er overemballering.
– Her om dagen kjøpte jeg et minnekort
som var pakket inn i så mye plast at jeg
omtrent måtte bruke boksåpner for å åpne
det. Er dette nødvendig? spør hun, og fortsetter kampen mot plasten i det storslåtte landskapet
FNs bærekraftmål
~
~
~
FNs 17 bærekraftsmål skal gjelde fra
1. januar 2016.
Dette er verdens felles arbeidsplan
for samfunnsutvikling, og som et
grunnlag for prioritert innsats de
neste 15 årene.
Bærekraftsmålene forplikter FNs
medlemsland til å utrydde ekstrem
fattigdom, bekjempe ulikhet og
bremse klimaendringer. Bevaring
og bruk av hav- og marine ressurser
er et eget punkt.
To tilta
Regjeringen skal komme med tiltakspakker mot plast. Naturvernforbundet tror holdningskampanjer vil
fungere bra.
~ NINA HANSSEN (tekst)
[email protected]
Fagrådgiver Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet har ikke noen tro på forslaget om
å forby all plast, men tror nok det kan være
greit å diskutere om plast skal anses som farlig avfall. Han er en av konsulentene som skal
utrede forslagene i de to ulike tiltaksplanene
som regjeringen kommer med neste år.
Holdninger. Schulze har selv vært aktiv i
miljøbevegelsen siden 1987 og har plastavfall som et av sine spesialfelt.
Han er utdannet marinbiolog og medlem
kspakker neste år
i den nasjonale konsultasjonsgruppen for opprydning i forurenset sjøbunn hos Klima- ogmiljødirektoratet.
– Jeg har jobbet mye med miljøavgifter og
er opptatt av å henge bjella på katten og fokusere på det viktigste. Det vi ser er at mye av
marin forsøpling kommer fra Norge og det er
noe vi kan gjøre noe med. Den generelle forsøplingen kommer fra de som driver med båtliv, fra håndverkere eller folk flest. Dette ser
vi tydelig på de seks strendene vi nå overvåker
i Kragerø, sier han.
Han tror ikke folk kaster plast og annet
avfall i havet for å være slemme, men han
skulle ønske at flere brukte søppelbøtta.
– Jeg har sansen for Do-vett-kampanjen i
Oslo og omegn som er en informasjonskampanje for å få folk til å kaste i søppelbøtten
fremfor i do, sier han.
Schulze har stor tro på at det lønner seg
med holdningskampanjer.
– I Sverige bygde de et renseanlegg med fine
filtre, men det kostet en milliard kroner. Da
lønner det seg nok å jobbe med å endre holdninger, sier han.
FN tar grep. Schulze er glad for FNs nye
bærekraftige mål og ser at FNs miljøprogram
nå har sterkt fokus på marint avfall.
– Det skjer mye akkurat nå og det er veldig
positivt. Jeg er veldig glad for å få muligheten
til å jobbe med det som skal bli regjeringens
tiltaksplan for både mikroplast og generell
plast, sier han.
Schulze tror det kan være greit å diskutere
om plast skal anses som farlig avfall.
– Noe av plasten er jo giftig og kan få store
konsekvenser for fisk og fugl som spiser det,
sier han.
I rapporten han var med på å lage for Miljødi-
HOLDNINGER: Fagrådgiver
Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet tror holdningskampanjer er blant de mest effektive tiltakene mot marin forsøpling. FOTO: NATURVERNFORBUNDET/JO STRAUBE
rektoratet kartla de mulige utslippskilder til
mikroplastforurensning av marint miljø. Totalt
volum for norske utslipp fra de såkalte primære kildene er estimert til rundt 8000 tonn
mikroplast, hvorav en betydelig andel vil nå
vannforekomster og hav. Noe slippes også
direkte i sjøen.
– Slitasje fra bildekk og vegmarkering utgjør
alene dannelse av omkring 5000 tonn per år
og er dermed den største kilden, sier han.
Schulze vet ennå ikke hva innholdet i tiltakspakkene blir, men ser det blir viktig også
å se en gang til på dagens forurensingslov.
– Her bør det inn en egen paragraf som
handler om at plast også er et farlig avfall, sier
han.
Og han er enig med June Grønseth i Laukvik
i at produsentene også bør ta mer ansvar.
| |
9 -2 0
9 -2
1 5 0 1 5 N TL-m
TE M
aga
A LO
sin
STAT
et
| | 33
19
intervjuet
En kjærlighetsh
Intense partsforhold har blitt innledet, vennskap
gått tapt. Postkom-tillitsvalgt Ingeborg Sætre
ser seg tilbake og angrer ingenting.
~ ANNE SIRI RENÅ (tekst) MORTEN HANSEN (foto)
Å sitte på hver sin side av bordet, se hverandre i øynene
og ha lange, fortrolige samtaler. Å kunne lene seg tillitsfullt mot den andre.
Scenen er hentet ut fra et – ikke rent ukomplisert –
kjærlighetsforhold; det magiske som oppstår mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker, og som kan føre til godt,
solid partsarbeid.
– Det er noe veldig flott ved dette, sier Ingeborg Sætre,
og blir rent romantisk der hun vandrer langs skogsstien
opp gjennom Nordmarka i Oslo.
Sætre skulle være i hovedstaden i fire år da hun kom
til byen i 1986 som tillitsvalgt på heltid for Den norske
Postorganisasjon. Hun er her fortsatt.
Den lille postspire. Som lita jente fikk Ingeborg Sætre
sitte i skranken og stemple brev på postkontoret på Håvoll
på Sunnmøre, der bestemor Astrid Remmen var bestyrer.
Mor Anna Bjørg Sætre var bestyrer på Vartdal postkontor i nabobygda, far Ivar landpostbud. Flere andre i familien var også postfolk.
– Jeg har aldri følt meg så «important» i hele mitt liv
34 |
24
| |
N
TETL-m
M A LO
aga
STAT
sinet 9 -290-2
1 50 1 5
som da jeg satt der i skranken. Jeg trodde jeg bestemte
alt, forteller Sætre om sin egen spede vei inn i yrket.
Hun sa etter hvert fra seg gymnasplassen, skaffet
seg vandelsattest og startet både i postjobb og på postskolen på Gjøvik. Hver uke gråt hun over at hun var så
langt vekk fra familien, og hver lørdag lukket postsjefen
kontordøra bak seg og lot henne ringe hjem til foreldrene
på Vestlandet.
Helt til topps. Ingeborg Sætre har rød treningsjakke og
uanstrengt pust. Det er vanskelig å si hva som går raskest,
føttene eller kjeften. For noen år tilbake besteg hun Kilimanjaro i Tanzania og kom i knallform. Hun trener fortsatt på seighet, den kommer godt med nå som hun har
blitt president for UNI Post & Logistics, den internasjonale sammenslutningen for over 2,5 millioner postarbeidere fra hele verden. I tillegg til å være forbundssekretær i Postkom. Diplomati er veien å gå i møte med
andre kulturer, mener hun. En skal ha respekt for at andre
velger å gjøre ting annerledes. Selv har hun da heller
ikke helt fulgt den smale sti.
FARTSTID: Noen vil ha det til at Ingeborg Sætre
er den med lengst fartstid i Møllergata 10, altså i
kontorene i Oslo der LO Stats forbund holder
hus, deriblant Postkom, hennes eget. Her er hun
på tur i Nordmarka
istorie
| |
9 -290-2
1 50 1 5 N TL-m
TE Maga
A LOsin
STAT
et
| 25
35
•
Om det så er hermetisering av
plommer folk driver med, så er det
noe helt annet en fagforeningsarbeid,
og det er bra.
Finn tre feil. Da Ingeborg Sætre kom inn i sentralstyret til Den norske Postorganisasjon i
1982, var det lett for mange å peke på tre feil:
hun var ung (27), hun var kvinnfolk og hun satt
i skranken, som var det laveste nivået i postkontorhierarkiet. Selv var hun i sjokk over å få
bli med, og laget på ingen måte revolusjon de to
første årene. Hun var så stille at en kamerat i
sentralstyret, Morten Øye (senere LO Statleder), ga henne beskjed om å begynne å vise
seg fram. Sakte, men sikkert tok hun plass, og
nå virker hun å være helt uunnværlig både for
postfolk og andre. Men veien fram til i dag har
vært langt fra smertefri.
Et liv utenom jobb. Hvor gjorde hun så av all
hjemlengselen? Hun bygde et hus i hjembygda
Vartdal, i nærheten av foreldrene som fortsatt
lever. Om to år blir hun pensjonist og da pakker
hun sammen i leiligheten på Solli plass i Oslo
og drar hjem for godt. Da skal hun gå i Sunnmørsfjella, og utvide sitt allerede fyldige utenlandske turrepertoar. Hun har venner, familie
og tantebarn, hun liker praktisk arbeid og hun
drikker sin vin. Uten alt dette ville hun hatt
panikk nå.
– Om det så er hermetisering av plommer
folk driver med, så er det noe helt annet en fagforeningsarbeid, og det er bra. Å være tillitsvalgt
er altoppslukende, og en dag er også dét over.
Da er det godt å ha noe annet å falle tilbake på,
sier Sætre.
Eget kjøkken. En gang gikk hun gjennom en
liten landsby i Pyreneene, fjellkjeden på grensen
mellom Frankrike og Spania. Her var det en
kirke, og så et postkontor som Sætre naturligvis
stoppet ved og stakk innom. Hun la merke til
døra som førte inn til kjøkkenet. Her hjemme
hadde nedleggelsen av postkontor allerede
startet, og tilhørende kjøkken var så godt som
historie tilbake på 50-tallet. Ingeborg Sætre
forteller at hun blir varm om hjertet hver gang
hun ser et postkontor og en postbil i utlandet,
men er likevel ikke det minste i tvil om at det
var riktig å starte den smertefulle reduksjonen
av kontor på et såpass tidlig tidspunkt, mens
tida ennå var på deres side.
Vennskap som røk. På 80-tallet pekte alle piler
rett opp. For forbundet var det en svær seier å
36 |
26
| |
N
TeTL-m
m A Lo
aga
STAT
sinet 9 -290-2
1 50 1 5
få banket gjennom fast arbeidstid og en lørdagsfri ordning for poststyrere. Et annet viktig
spørsmål var: hvor mange postkontor skal vi
åpne i år? Tida gikk, det ble 1995 – og så begynte nedgangen. Ingeborg Sætre besøkte postkontor der folk var i harnisk over å miste jobbene
sine, de klandret henne for å være med på dette
og vennskap ble knust.
– Det var tøft å gå i bresjen for å bygge ned,
sier Sætre, som for lengst har sluttet å kjempe
med følelser mot de radikale endringene.
Da hun så sine egne, aldrende foreldre betale regninger via nettbank, slo det henne at postkontorenes tid er forbi. Å gå med ræva først inn
i framtida nytter ikke, som hun sier.
Himmel og helvete. Serveringsstedet Ullevålseter er passert med lette steg. Vi har kommet
høyere opp og er på vei mot bord og benk som
Ingeborg Sætre for sitt indre har pekt ut som
hvilested på turen. Hun er opptatt av mat og
drikke, for uten det duger helten rett og slett
ikke. Helter duger heller ikke uten en dose sunn
fornuft og villighet til å skvære opp, mener hun.
– Å være tillitsvalgt er et sant himmel og
helvete, sier Sætre.
Betyr det at kvinnen har en hang til dramatikk? Hun velger å se mer realistisk på det. Helvete kan være ensbetydende med tariffoppgjør
og ikke minst valg i egen organisasjon.
– Valg kan være vonde. Jeg har sett mange
relasjoner bli ødelagt etter valgrunder, og jeg
har opplevd det selv. Det har vært grining så
snørra flakser. Hvis dette ikke håndteres bra
av de involverte, er det bedre å holde seg helt
unna, mener Sætre.
Himmelen, derimot, dreier seg om det intense partsarbeidet. Om byggeklossene som legges
ned og gir resultater dag for dag til det beste for
ansatte. Om alle medlemmer og tillitsvalgte hun
treffer.
Bursdag på Mallorca. I sommer fylte Ingeborg
Sætre 60 år. Hun hadde ikke helt sett for seg at
60 mennesker skulle sette seg på flyet for å feire
henne, og at 35 av disse skulle være fagforeningsfolk. Da hun så utover dem, alle som en,
var det med takknemlighet. Barndomsvenninne Bjørg Sætre satte i en tale – for øvrig på
50-årsdagen for ti år siden – Ingeborg på sporet
av den tidlige, politiske oppvåkningen. For det
UnG oG LoVende: Ingeborg Sætre oppunder
skolealder i Ørsta-bunad og med åpent blikk.
FOTO: PrIVAT
var Ingeborg (7) som med forskrekkelse fortalte at Marilyn Monroe var død, det hadde hun
lest i Sunnmørsposten. Med innlevelse satt hun
på en bruskasse og leste om Sovjetunionen fra
samme avis, og hun underholdt naboungene
Hvem, hva, hvorfor?
Hvem: Ingeborg Sætre (60)
Hva: Forbundssekretær i Postkom og
president for UNI Post & Logistics
Hvorfor: Nyvalgt president for UNI
Post & Logistics, den internasjonale
sammenslutningen for over
2,5 millioner postarbeidere
CV
Ingeborg Sætre. Født 30. juli 1955,
vokst opp på Vartdal på Sunnmøre
VALGT: Ingeborg Sætre ble valgt til president i UNI
Post & Logistics i september, på et årlig møte for
representanter fra hele verden. FOTO: ANDErS HAUGE-ELTVIk
med krigshistorier som hun selv hadde hørt fra
bestemoren. Ingeborg kan ta pusten fra de
fleste, ifølge venninna. I jobbsammenheng kan
hun være hard og bestemt, sier en kollega.
– Jeg er ikke så ofte sint, oftere myk, sier hun
selv.
Humor på engelsk. Lunsjbordet hun har sett
seg ut viser seg å ligge i skyggen, så vi fortsetter
vandringen gjennom Nordmarka mot et annet
serveringssted, Skjennungstua. Men det finnes
ingen grunn til å gå inn og kjøpe noe, for Ingeborg
har sekken full av sveler, syltetøy, kaffe og tyttebærlikør, alt hjemmelaget. Pausen blir lang.
Sætre ropte alltid jippi, iallfall inni seg, når
lokale Postkom-medlemmer inviterte henne til
å holde innledning om tariff. Hun beordret
arrangørene om å servere en solid rett, for uten
mat duger som sagt ingen, særlig ikke når tema
er lønn og lignende. Og hun ble viden kjent for
sin lidenskap, innlevelse og utilslørte humor,
der hun midt i sirkelen av sitt publikum hamret
inn fakta. Nå som hun er valgt til president for
en verdensomspennende postsammenslutning,
skal hun lede komitémøter, og til neste år også
en stor kongress.
– Jeg må lære meg å ha glimt i øyet på engelsk,
sier hun alvorlig.
En gang dristet hun seg til å holde innledning
på dansk i utlandet. Norge står utenfor EU, og
unionen betaler derfor ikke for tolking fra norsk.
Dansk er innafor, men det ble ikke helt flytende,
så hun fikk beskjed om ikke å gjøre dét igjen.
Dette er mitt liv. Vi har kommet fram til Frog-
nerseteren. Utsikten over Oslo er luftig, fjorden
glitrer og snart går t-banen ned til sentrum igjen.
Ingeborg Sætre bærer på en stor klisjé: hun
påstår at hun ikke har hatt én kjedelig dag på
jobben. Og at hun har behov for de få, grå dagene som er, det tilfører intensitet.
I likhet med spenningen ved partsarbeidet.
Der de må gi og ta, og der ingen kan få det de
ønsker seg hundre prosent. Der tillit bygges ved
også å tørre å gå inn i de uformelle rommene. Å
vite at partene skal møtes igjen med rak rygg
neste dag, og at resultatet av møtet betyr så mye
for så mange. Dét er hva kjærlighetshistorien
handler om.
– Du har vært med på mye?
– Jeg må minne meg selv på at dette er unikt.
Dette er livet mitt, mitt A4-liv. Jeg har gitt mye,
og opplevd å få i tifold tilbake. Nei, jeg ville ikke
gjort noe annerledes, sier Ingeborg Sætre, før
hun stempler nok en billett og går ombord.
Utdanning:
~ Niårig ungdomsskole
~ Ett år på samfunnslinja på Møre
Folkehøgskule i Ørsta
Yrkeserfaring:
~ Begynte i Posten på Gjøvik i 1971,
der hun også gikk postskolens trinn 1
(skranke)
~ Ansatt ved Ålesund postkontor
fra høsten 1975
Verv:
~ President i UNI Post&Log Europa og
UNI World Post&Logistic
~ Medlem av UNI Europa Executive og
UNI World Executive
~ Forbundssekretær i Postkom
Tidligere verv:
~ Startet som lokal tillitsvalgt i 1978/79
i Den norske Postorganisasjon
~ Valgt som kretsleder for Den norske
Postorganisasjon, Sunnmøre krets,
våren 1982
~ Valgt inn i Sentralstyret (forbundsstyret) i Den norske Postorganisasjon
på landsmøtet i 1982
~ Valgt som Forbundssekretær i Den
norske Postorganisasjon på landsmøtet i 1986. Har siden vært tillitsvalgt på heltid ved forbundskontoret i
Møllergata 10 i Oslo
~ Nestleder i Postkom fra 2001-2012
| |
9 -290-2
1 50 1 5 N TL-m
Te maga
A Losin
STAT
et
| 27
37
PENSJON: LO Stat-leder Tone Rønoldtangen
og LO-nestleder Tor-Arne Solbakken (t.h.) og
leder John Leirvaag i NTL følger nøye med på
regjeringens arbeid med offentlig tjenestepensjon.
Kamp om offe
~ STIG H. CHRISTENSEN (tekst) ANETTE KARLSEN (foto)
[email protected]
Sahar Azari er opptatt av forutsigbare ordninger, og understreker at en god og trygg pensjon
er en viktig rekrutteringsfordel i staten.
– Vi vil mobilisere de unge til å forstå utfordringene. Pensjon er utsatt lønn. Risikoen må
fortsatt ligge hos arbeidsgiver, ikke hos hver
enkelt arbeidstaker, mener Sahar Azari. NTL
Ung ,som representerer medlemmer under 35
år, vil holde en konferanse til våren, blant annet
med fokus på pensjon.
38 |
N TL-M AGA SINET
|
9 -2 0 1 5
•
Vi vil kreve forhandlinger
om pensjon.
Tone Rønoldtangen,leder i LO Stat
Viktig fordel. Det er ikke uten grunn at mange
har ansett gode pensjonsordninger som en av
de viktigste fordelene ved å jobbe i offentlig
sektor. Ordningene har garantert ⅔ av sluttlønn
og vel så det. Etter fylte 67 år har personer med
full opptjening en gjennomsnittlig pensjon på
rundt 72 prosent av lønna, ifølge LO-økonom
Eystein Gjelsvik. Men pensjonsreformen, som
trådte ikraft 1. janaur 2011, krever endringer
også i offentlig sektor. Blant annet skal all pensjon levealdersjusteres, noe som innebærer at
man må jobbe stadig lenger for å opprettholde
pensjonen da levealderen øker. Dette står fast
etter vedtak i Stortinget.
Offentlig tjenestepensjon er under press. Klarer
fagbevegelsen å sikre gode ordninger for de unge?
– Vi må fortsatt ha 66 prosent av brutto sluttlønn,
sier leder i NTL Ung, Sahar Azari.
ntlig pensjon
Et annet punkt er at pensjonen skal reguleres
lavere enn lønn, nemlig ved fratrekk av 0,75
prosent. Hvis lønna øker med 3 prosent, vil pensjonen altså øke med 2,25. Dette er et problem,
særlig hvis lønnsøkningen er lav, og vil kunne
føre til svekket kjøpekraft for pensjonister. Pensjonistforbundet er mot denne avkortingen, men
foreløpig er det lite som tyder på noen endringer
her.
Garanti eller økt risiko? Problemet framover
gjelder særlig de som er født etter 1963, da overgangsordningene opphører. Aktuelle problem-
stillinger for LO Stat, NTL og de andre er:
~ Vil en eventuell ny offentlig tjenestepensjon videreføres som en livsvarig ytelse?
~ Vil pensjonen fortsatt være på 66 prosent
av sluttlønn?
~ Vil man fortsatt ha 30 års opptjeningstid?
~ Vil tjenestepensjonen være lik for kvinner
og menn, på den måten at begge kjønn får
like mye i årlig pensjon selv om kvinner
lever lenger?
Norsk Tjenestemannslag (NTL) er krystallklare:
~
Ytelsene fra offentlig tjenestepensjon skal
sammen med folketrygden tilsvare minst
66 prosent av brutto sluttlønn ved 65 års
alder og 30 års opptjening.
Teatre, orkestre og operaen. Det går et skille
mellom ansatte direkte i staten og ansatte i statlige virksomheter. Virksomheter som teatre,
orkestre og operaen er medlem av arbeidsgiverforeningen Spekter. De ansatte der har hatt ytelsespensjon, altså vært garantert ⅔ av lønn i
pensjon. Arbeidsgiverne mener den er altfor dyr,
og vil ha en innskuddsordning som ikke garan9 -2 0 1 5
|
N TL-M AGA SINET
| 39
PENSJONSKAMP: Forbundssekretær Ragnar Bøe Elgsaas i NTL (t.v.) og nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet forbereder seg på pensjonskamp.
••
Vi må finne bedre ordninger for
de yngre årganger, men vi har tid til
å vente.
Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær i NTL
terer noen spesiell ytelse. I forhandlingene i vår
la LO Stat seg på en mellomløsning, nemlig hybridpensjon, der risikoen er delt mellom arbeidstaker
og arbeidsgiver. Partene ble ikke enige om modellen, og forhandlingene ble ikke avsluttet. Dermed
blir neste stopp trolig tariffoppgjøret neste år, da
tjenestepensjonen vil være under ordinær revisjon. (Se side 6 og 7).
NRK går for øvrig over til en innskuddspensjon fra neste år. Ytelsespensjonen ble for dyr,
og NRK hadde behov for en mer forutsigbar
økonomi. NTL er ikke overvettes begeistret,
ifølge frifagbeveglse.no. Ifølge forbundsleder
John Leirvaag opplever mange NTL-medlemmer
utenfor staten et press for overgang fra ytelsesordninger til innskuddsordninger.
Erikssons utvalg. Arbeidsminister Robert
Eriksson satte 12. juni ned et utvalg som skal
vurdere nye pensjonsløsninger i offentlig sektor. Utvalget har utsatt leveringa av rapporten,
som nå skal komme i løpet av desember. Etter
dette vil arbeidsministeren vurdere hvordan
regjeringen vil gå videre med saken. Partene
sitter ikke i utvalget, men kan komme med innspill.
– Vi vil kreve forhandlinger om pensjon, sier
40 |
N TL-magasinet
|
9 -2 0 1 5
leder i LO Stat, Tone Rønoldtangen. Men hun
vet ikke når dette kan bli, ei heller om det blir
knyttet til tariffoppgjøret. Hun viser til at også
arbeidstakerorganisasjonene i staten har tradisjon for å forhandle pensjon, selv om dette er
lovbestemt (lov om Statens pensjonskasse), mot
avtalefestet i kommunal sektor. Det er kun AFP
som er tariffestet i staten. I Norge er det i dag
rundt 155 000 statsansatte.
Tone Rønoldtangen vil at kommune og stat
forhandler samtidig, slik at man ikke utvikler
ulike pensjonsordninger som gjør det vanskelig
å skifte jobb.
Anstendighet for sliterne. De som har få år
igjen til pensjonering, har gode overgangsordninger i staten. Også de som er født mellom 1954
og 1958 er sikret, med grunnlovsvern. Slik det
ser ut i dag vil de som er født etter 1958, få dårligere ordninger, og særlig de som er født etter
1963, da overgangsordningene opphører. Jo
yngre, jo mindre del av lønn i pensjon.
Ansvarlig for pensjon i LO Stat, Dag A.
Westhrin, sier til LO-Aktuelt at noe av utfordringen er å sikre en anstendig pensjon for de
som ser seg nødt til å gå av tidlig. Mange lavt
lønnede har slitt seg mer eller mindre ut i jobben,
ikke minst i kommunal sektor. Mange av disse
blir uføretrygdet. Andre klarer å stå til 62 år,
men ikke til 67.
Påslagsmodellen. En hybrid-modell, med en
delt risiko mellom partene, ble i vår ble fremmet
av syv forbund med medlemmer i statlige kulturinstitusjoner, men Westhrin mener den gir
dårligere ytelser enn påslagsmodellen. Heller
ikke innskuddspensjon er aktuelt. Da er en forbedret påslagsmodell, som varer livet ut, å foretrekke, mener han.
Et tilbud fra staten i 2009, en såkalt påslagsmodell, ble avvist av fagorganisasjonene den
gang. Det betyr ikke at påslagsmodellen i seg
Dag Westhrin, LO Stat. FOTO: nina hanssen
Utredningens prinsipper
~~
~~
~~
~~
~~
~~
Den nye ordningen skal være bedre
tilpasset pensjonsreformen.
Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening.
Tjenestepensjon skal beregnes
uavhengig av folketrygda.
Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt
fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
Utredningen skal ikke vurdere hvor
høye ytelsene blir.
Rapporten skal være ferdig i løpet av
desember.
du pensjoneres i Statens pensjonskasse (SPK),
Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Oslo
Pensjonsforsikring (OPF) eller en annen kommunal pensjonskasse. Organisasjonene anser
det som en stor fordel at påslagsordningen er
bygget over samme lest som folketrygden.
Forhandlinger i 2016? I staten er pensjon et
Sahar Azari, leder av NTL Ung.
selv var uspiselig, men at tallene som ble lagt
til grunn, var for lave, med den følge at pensjonen
fra 62 år ble lav, spesielt for de med lav opptjening, forklarer Westrin.
I dagens bruttoordning samordnes folketrygd og tjenestepensjon slik at resultatet blir
en pensjon på minst 66 prosent av sluttlønn.
Påslagsmodellen kalles en nettoordning. Der
legges tjenestepensjon oppå folketrygden, men
uten at disse er samordnet. Resultatet trenger
altså ikke å bli 66 prosent.
Robert Eriksson ønsker en påslagsordning,
og da mer lik den i privat sektor. Resepten er
folketrygd i bunnen med tillegg av tjenestepensjon, som blir høyere jo lenger du jobber. Det er
ingen samordning av de to pensjonene som
sikrer andel av lønn. Fagbevegelsen har kritisert
denne løsningen som dårlig for de som går av
tidlig.
Lik beregning. Arbeidstakerorganisasjonene
i staten – LO Stat, Unio og andre – legger vekt
på at pensjonene er forutsigbare, og viser til at
forventet levealder fastsettes når hvert enkelt
årskull er 61 år i den såkalte påslagsordningen.
Da vet den ansatte hvor mye hun eller han får
i pensjon.
Et annet viktig hensyn for fagorganisasjonene er lik beregning i de ulike pensjonskasser,
slik at pensjonen blir den samme, uansett om
lovspørsmål, og lovarbeid tar tid. Westhrin
tviler derfor på at det kan bli forhandlinger om
pensjon i oppgjøret til våren for LO Stats del. I
kommunal sektor er pensjon avtalefestet. Mye
avhenger likevel av hva som kommer i departementets rapport. Den vil danne grunnlaget
for videre arbeid.
Dag Westhrin ser for seg en mulighet for at
det kan bli forhandlinger høsten 2016. Han tror
statsråden har dårligere tid enn LO Stat og NTL.
Det fins ingen garantier for at dagens regjering
sitter lenger enn til 2017.
Offentlig sektors tjenestepensjonsordning
har overgangsordninger som beskytter pensjonen mot å falle lavere enn 66 prosent av lønn.
Garantien gjelder til 2026, altså de som er født
før 1959.
Disse gode overgangsordningene gjør at LO
Stat ikke har dårlig tid for å forhandle pensjon.
Forbundssekretær i NTL, Ragnar Bøe Elgsaas,
sier det slik:
– Vi må finne bedre ordninger for de yngre
årganger, men vi har tid til å vente. Det gir oss
et bedre utgangspunkt i forhandlingene.
9 -2 0 1 5
|
N TL-m aga sin et
| 41
meninger
Send oss leserbrev til [email protected]. Skriv kort og poengtert. Vi redigerer innleggene for å få på flest mulig meninger.
De fleste innlegg blir lagt i sin helhet ut på www.ntl-magasinet.no, også de som ikke kommer på trykk i bladet.
FOTO: Solfrid Rød
INNSATS: Når historien om Sør-Sudans lange kamp for frihet, likhet og menneskeverd en gang blir skrevet, vil solidariteten som Norge viste gjennom Folkehjelpens
innsats, skinne, skriver artikkelforfatteren.
Norsk Folkehjelps arbeid i Sør-Sudan
Norsk Folkehjelps tidligere generalsekretær Halle Jørn Hanssen ga tidligere i høst
boka med tittelen «På livet løs». Nedenfor følger et utdrag fra et av forordene, skrevet
av Pa’gan Amum, den tidligere generalsekretæren i Det sudanske folks frigjøringsorganisasjon, SPLM.
Da Halle Jørn Hanssen spurte om jeg ville skrive et forord til hans bok om Norsk Folkehjelps
rolle under frigjøringskrigen i Sør-Sudan, husket jeg med én gang en dag i oktober 2013 i Juba.
Da fikk jeg en overraskende telefon fra Halle,
som fortalte at han var i Juba og ville treffe meg
så snart som mulig. Stemmen hans var som
vanlig rolig, men jeg følte likevel at det under
hans ro var engstelse og bekymring.
Jeg forsto at han ikke hadde forlatt den kjølige høsten i Norge og reist til Sør-Sudans brennende hete fordi han skulle ha ferie. Nei, anliggendet var dødsens alvorlig. Han hadde kommet
med et solidaritetsbudskap fra Arbeiderpartiet og Norsk Folkehjelp. De var svært bekymret
for splittelsen i SPLM, og de hadde derfor støttet reisen til den tidligere generalsekretæren i
Folkehjelpen, en gammel venn av SPLM, for å
prøve å hindre at SPLM ble splittet. Dette ville
vært en katastrofe for Sør-Sudan.
Når historien om Sør-Sudans lange kamp for
frihet, likhet og menneskeverd en gang blir
42 |
N TL-m agasinet
|
9 -2 0 1 5
skrevet, vil solidariteten som Norge viste gjennom Folkehjelpens innsats, skinne. Vi i SørSudan har vært et undertrykket folk som har
kjempet mot store og mektige hæravdelinger
under kommando av skiftende autoritære regimer i Khartoum. I denne kampen fikk vi solidaritet og støtte fra et folk som levde langt mot
nord, i Norge.
Folkehjelpen har solidaritet som rettesnor
for sitt arbeid. Det betyr likeverd og respekt for
samarbeidspartnerne. Folkehjelpen er også
annerledes når det gjelder å ta risiko. De fikk
fram nødhjelpen i situasjoner og under forhold
der andre ga opp. Når andre trakk seg ut fordi
bombingen og krigshandlingene ble for truende, ble Folkehjelpens medarbeidere igjen på
slagmarken sammen med dem som led og
trengte hjelp.
Etter John Garangs bortgang ble Salva Kiir
valgt til å lede SPLM. Han har tapt visjonen om
hva frihetskampen en gang dreide seg om. Han
fører krig mot sin egen visepresident Riek Mac-
har som også har tapt visjonen om hva vi en
gang kjempet sammen for. Dette ødelegger menneskene og samfunnet i Sør-Sudan. Flere hundre tusen mennesker har mistet livet. Nærmere to millioner er hjemløse, og 500 000 er
flyktninger i nabolandene.
Denne tragedien kan ødelegge solidariteten
mellom folk i Norge og folk i Sør-Sudan. Jeg er
redd for at dette kan skje. Det er også mange i
Sør-Sudan som har mistet troen på SPLM som
en forandringens kraft for en bedre hverdag for
folk flest. Jeg ber dere være tålmodige. Vi er
mange i Sør-Sudan som kjemper for å stanse
krigen som nå ødelegger landet vårt
I boka tar Halle oss med på en 20 år lang
reise, som dreier seg humanitært arbeid under
svært vanskelige forhold. De som gjorde jobben,
kom fra flere land enn Norge. Noen var fra SørSudan og de afrikanske nabolandene Etiopia,
Eritrea, Kenya og Uganda. Andre kom fra Irland,
Storbritannia, Italia og USA. Innsatsen disse
menneskene gjorde for folket i Sør-Sudan, Nubafjellene og andre steder i Sudan der vi kjempet,
vil for alltid minne oss om de sterke humanistiske verdiene som binder menneskene sammen
på tvers av landegrenser.
Pa’gan Amum
Kurs med søknadsfrist i desember og januar
Alle kursene holdes på Sørmarka kurs- og konferansesenter www.sormarka.no. Kursene er
gratis for NTL medlemmer, dvs. NTL dekker kurs-, reise- og oppholdsutgifter. Søknad sendes via
NTLs hjemmesider www.ntl.no.
Bli kjent med NTL
Organisasjonskunnskap (NTL-skolen trinn I)
Hvor godt kjenner du forbundet ditt? I møte
med andre NTLere får du kjennskap til:
~~ NTLs oppbygging og organisasjonsarbeid
~~ medbestemmelse
~~ lønns- og arbeidsvilkår
~~ fagbevegelsens historie og utfordringer
~~ LO favør medlemsfordeler
~~ verving
Målgruppe: Alle NTLere.
Tid: 11.-15. januar
Søknadsfrist: 4. desember
Forelesere: Joachim Frivold, Vibecke Solhaug, Kjersti Barsok, forbundskontoret, Kjell
Edvard Fixdal, historiker
Medbestemmelse under
HR-ledelse
Nytt kurs! Gjennom innledninger, diskusjon
og gruppeoppgaver deler deltakerne erfaringer fra sine virksomheter. Kurset vil gi
forslag til lokale tiltak og målrettet bruk av
lov- og avtaleverket.
Viktige temaer på kurset:
~~ hvordan løse tvister når medbestemmelsen ikke er reell?
~~ hvordan skjerme medlemmene mot
individualiserte resultatmål?
~~ hvordan jobbe strategisk for å sikre at
medlemmene får bestemme over egen
arbeidshverdag.
Målgruppe: Tillitsvalgte
Tid: 11.-13. januar
Forelesere: Torstein Brechan, forbundskontoret
Lov og rett med NTL
Arbeidsrett (NTL-skolen trinn III)
Bli bedre kjent med arbeidslivets lover og
avtaler. Lær mer om:
rettssystemet
arbeidsmiljøloven
tjenestemannsloven
~~ forvaltningsloven
~~ offentlighetsloven
~~ ferieloven
Tid: 13.-15. januar
Foreleser: Frode Samuelsen, advokat
~~
~~
Omstilling for medlemmer
som ikke arbeider i staten
Nytt kurs! Omstilling kan være mye, oppkjøp, fusjoner, outsourcing osv. og det kan
være vanskelig for de tillitsvalgte å komme
på banen i prosessene. Vi vil derfor sette
søkelys på bl.a:
~~ omstillingsprosesser
~~ tillitsvalgtes rolle
~~ individuelle rettigheter
Målgruppe: Kurset er først og fremst rettet
mot tillitsvalgte og andre som vil ha en rolle
i slike prosesser, men også vanlige medlemmer med interesse for temaet.
Tid: 26.-27. januar
Foreleser: Tove Helvik, forbundskontoret
Bli hørt
På tide å bli sett og hørt?
Da må du lære mer om:
~~ kommunikasjon
~~ hersketeknikker
~~ kroppsspråk
~~ konfliktmestring
Tid: 3.-5. februar
Foreleser: Anne Audum
Et arbeidsliv for alle
arbeidsplassens IA-arbeid. Det kan dreie seg
å tilrettelegging for sykemeldte kollegaer,
inkludering av nye kollegaer med nedsatt
funksjonsevne og å finne tiltak som gjør at
flere velger å stå lengre i jobb.
Du vil lære mer om:
IA-avtalen, arbeidslivssentrets rolle, virkemidler og resultat
~~ inkludering
~~ IA-utfordringer
~~ lov- og avtaleverket
~~ sykefraværsutfordringer
Tid: 8.-10. februar
Søknadsfrist: 4. januar
Forelesere: Vibecke Solhaug og Tove Helvik,
forbundskontoret
På helsa løs?
Tillitsvalgtes rolle i personalsaker
Hvordan tar du tak i en personalsak? Klarer
du å holde deg objektiv og ikke la deg rive
med? Hva kan medlemmet forvente av deg
som tillitsvalgt?
Viktige temaer:
~~ forstå tillitsvalgtes rolle
~~ saksgangen i en personalsak
~~ ulike typer konflikter og hvordan de
utvikler seg
megling mellom arbeidsgiver og medlem med tillitsvalgt i midten
~~ avgrensning mellom vernetjeneste og
tillitsvalgte
Målet er at DU skal være tryggere og bedre
rustet når medlemmet ber om hjelp i en personalsak.
Målgruppe: Tillitsvalgte i NTL
Tid: 8.-10. februar
Søknadsfrist: 4. januar
Foreleser: Lisa Granlund, forbundskontoret
~~
Praktisk IA-arbeid
Hva er en IA-virksomhet? Hva er arbeidstakers plikter ? Hva er arbeidsgivers plikter?
Som tillitsvalgt er det viktig at du er med i
Medlemmer med ikke-vestlig bakgrunn oppfordres til å søke!
Du må logge deg inn på for å melde deg på kursene. Finn kurskalenderen og kurset du ønsker å melde deg på.
Brukernavn: NTL-medlemsnummer, starter med 75, mellom 3 og 9 tegn, kun siffer, ingen punktum, mellomrom eller andre
tegn. Passord: Din fødselsdato, skrevet på formatet ddmmåå, f.eks. 041178. Er det problematisk,
ta kontakt med Kristin Fosse, [email protected] eller Britt Barlie, [email protected].
9 -2 0 1 5
|
N TL-m aga sin et
| 43
Telemark, 1973
Kjært barn har mange navn. Arbeidpartiets
ungdomsorganisasjon har eksistert siden
1903, men fikk navnet Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) i 1927. I perioder har AUF vært
en vaktbikkje. De har bjeffet, protestert, organisert opposisjonsvirksomhet og sagt fra når
partiet gikk gale veier. Som førerhund med
god teft har AUF staket ut ny kurs. Men
FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK
arbeiderhistorikk
moderpartiet har også opplevd ungdomsorganisasjonene som en ufarlig gneldrebikkje.
Og en kan spørre seg om ungdommene har
vært for snille, akkurat som en tilfreds kosehund ved matmors føtter.
Etter det sviende valgnederlaget i 1973
jobbet de to organisasjonene tett. Den ideologiske og sikker hetspolitiske uenigheten besto,
men ble tonet ned. AUF oppførte seg mer som
en tålmodig og strategisk villhund som ventet
på bedre tider. Bildet er av formann Rune
Gerhardsen som presenterer AUFs politikk
på Olavsberget campingplass i Telemark under
valgkampen i 1973.
Tekst: Terje Halvorsen
Andel helt
arbeidsledige
i utvalgte
land.
KILDE: EUROSTAT
6,3 % 7,3 %
9,6 % 4,3 %
44
28 ||
| |9 -29 0-21 50 1 5
N
TE
TL-m
M A aga
LO STAT
sinet
Transport
Hvor mye staten
brukte på de
for skjellige
områdene
i 2014. KILDE: SSB
Post o
g
teleko
m.
Forsvaret
Fengse
l
Grunn
forskn
ing
GRAFIKK: OLE PALMSTRØM / COLOURBOX.COM
statistikk i staten
kryssord
HOVEDSTAD
LUFT
GJENLYD
SMERTE
BIB.
NAVN
TEGN
PINNE
PRON.
DRIKK
Hun kalles også hersketeknikkens
mor. Hvem er dette?
a) Ebba Louise Wergeland b) Penny Red
c) Berit Ås
FUGL
FAKKE
1
Den kalles også arbeidslivets
grunnlov. Vi snakker om ….
a) Hovedavtalen b) Arbeidsmiljøloven
c) Tjenestemannsloven
2
Mangfolds- og integreringskonferansen arrangeres årlig i
a) Bergen b) Trondheim c) Tromsø
HARSK
LEDER
LAND
ALENE
MANI
ROVDYR
GRUNNLAG
3
Når ble Norsk hotell- og restaurant
arbeiderforbund oppløst?
a) 2001 b) 2005 c) 2007
4
Hvilket LO-forbund organiserer
folk i restaurantbransjen i dag?
a) Fellesforbundet b) Fagforbundet
c) Norsk Tjenestemannslag
GRESSMATTE
Hvem skrev Seierherrene?
a) Haakon Lie b) Jo Nesbø
c) Roy Jacobsen
6
Hva heter regjeringens melding
om jernbanereformen?
a) På rett spor b) Stolte spor c) På sporet
7
Hva står HR for?
a) Human Rights b) Health Resources
c) Human Resources
8
SVAR:
TAPPERHET
STOPPER
MORO
ORDNE
MYNT
FLOD
ART.
TONE
SNADDE
FRUKTEN
SPREKKE
SJØSTJERNER
SLAPP
5
1c, 2a, 3b, 4c, 5a, 6c, 7a og 8c
FOTO: CREATIVE COMMONS / WIKIPEDIA
arbeidslivsquiz
KLAGE
KLEDE
KJENTMANN
MAKTER
BANNSKAP
FOT
GNAGER
TALL
Løsningsgaten (farget felt) sendes på postkort til LO Media, Postboks 8964 Youngtorget,
0028 Oslo , eller på e-post til: [email protected]. Merk kortet/e-posten med
«AKTUELL, 0915». Husk å oppgi din egen adresse. Innleveringsfrist: 19. november 2015.
To vinnere får hver sin boksjekk.
NB! I kryssordet i forrige nummer brukte vi bildet som står på trykk i dette nummeret.
det lot seg likevel gjøre å løse kryssordet. Dette nummeret har riktig bilde. Vi beklager
Vinnere fra forrige gang: Nina Aas Tonning, Skien og Atle Fremstad, Agdenes
Riktig løsningsord var: HOVEDSTADEN.
Av Børge Lund
LUNCH©BØRGE LUND, DISTR: WWW.STRANDCOMICS.NO
| |
9 -290-2
1 50 1 5 N TL-m
TE Maga
A LOsin
STAT
et
| 29
45
tid til overs
Les fl ere omtaler og anmeldelser på: www.aktuell.no
Temmer et blodtørstig dyr
H for Hauk
Helen Macdonald
Press, 2015
For fat te re n
Helen Macdonald har
lidenskapelig og vakkert skrevet
om hvordan hun temmer en av
villmarkens mest blodtørstige
rovfugler. Det hele er en sorgre-
b
aksjon på farens død. Hauken
Mabel flytter inn til Macdonald
som isolerer seg fra verden. Hun
blir besatt av å gjøre Mabel tam.
Rovdyrtemming skjerper sansene, og det kommer godt fram i
forfatterens nøyaktige beskrivelser. Men etter hvert som hauken
blir tammere, blir Macdonald
villere.
Boka er en vellykket sjangerblanding hvor forfatteren, som
også er forsker ved Universitet i
Cambridge, forener vitenskap,
praktisk kunnskap og nysgjerrighet i en bok som åpner leserens øyne for hønsehaukens
skjønnhet.
Katharina Dale Håkonsen
Glimrende om oppvekst i Italia etter krigen
«Mi briljante venninne» og
«Historia om det nye namnet»
Elena Ferrante
Oversatt av Kristin Sørsdal
Samlaget, 2015
Elena og Lila er venninner og
vokser opp i 50-årenes fattige Napoli, der vold
og matmangel preger tilværelsen. Jentene er smarte, og blir snart lagt merke til. Lila er uredd og vill,
og setter seg snart i respekt. Elena er den skoleflinke. Jentene utvikler et unikt vennskap, der rivalisering, sjalusi og misunnelse er ingredienser,
sammen med beundring og kjærlighet.
Lila begynner å jobbe som 11-åring, og gifter seg
SPA • BADELAND • RESTAURANTER • PIANOBAR • BOWLING • BARNEDISCO • LEKEROM • TRIMROM
b
46
30 |
som 16-åring . Elena vil lese, lære seg
å argumentere og snakke om verdensproblemer og hevde seg i diskusjoner
med intellektuelle. Snart erkjenner hun
at bakgrunnen fra fattigdommen i
Napoli, med foreldre som knapt kan lese
og skrive, gjør veien fram vanskelig.
Dette er romaner om klassesamfunn og starten
på likestilling mellom kvinner og menn, og mellom
fattig og rik. Det er romaner om 50-tallets Italia
og kjærligheten til en by, og ikke minst er det romaner om et vennskap så sterkt at det overlever det
meste. Det kommer heldigvis to bøker til om Elena
og Lila, i det forfatteren har kalt Napoli-kvartetten.
Liv Lysaker
Anbefalt
Bjørk innfrir
Samuel Bjørk
Uglen
Vigmostad Bjørke, 2015
Under psevdonymet
Samuel Bjørk slo Frode
Sander Øien gjennom med et brak med
kriminalromanen «Det henger en engel
alene i skogen». Boken fikk kjempemottakelse i Norge og internasjonalt, og ble solgt
til 22 land inkludert Tyskland, der den toppet bestselgerlistene tidligere i år. Nå er
oppfølgeren her – og denne leseren er
begeistret. Etterforskerparet Mia Krüger
og Holger Munch har utviklet seg videre,
og selv om saken er komplisert, forfatteren
er ordrik og romanen inneholder alle de
virkemidler man kan tenke seg brukt i en
kriminalroman, synes jeg likevel at dette
er svært spennende lesning, og en godt
gjennomført kriminalroman.
b
Liv Lysaker
Gå ikke glipp av denne
Mons Kallentoft
Til jord skal du bli
Oversatt av Kurt Hanssen
Kagge Forlag, 2015
Etter en liten sving innom en litt
annen del av krimsjangeren, er heldigvis Mons Kallentoft og Malin Fors tilbake i godt, gammelt driv. Peder Åkelund,
en Sverige-demokrat med så rasistiske
meninger at han er ekskludert fra partiet,
blir funnet drept .
Det kan tyde på et politisk motiv, men
så forsvinner 16-åringen Nadja Lundin, og
saken får plutselig mer omfattende perspektiver. Gjerningsmannen finner stor
glede i å leke med politiet i denne saken, og
Malin Fors får hendene fulle.
Samtidig har hun sine egne demoner å
slite med. Alkoholtrangen kommer tilbake
etter hvert som problemene hoper seg opp,
og hun er en håndfull for sjefene ved stasjonen.
Liv Lysaker
b
Weekends, nyttår, vinterferie & påske
Vi på Pers er stolte av å kunne tilby 25% rabatt på
opphold.
Oppgi rabattkoden FIA ved bestilling på www.pers.no
Kontakt oss for gode tilbud på kurs og konferanser i 2015!
Telefon 3202 3000 • www.pers.no - bestill på [email protected]
| |9 -290-21 50 1 5
N
TE
TL-m
M A aga
LO STAT
sinet
NTL Forsvaret: – Krise
RÅD: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) mottar forsvarssjef Håkon Bruun-Hanssens fagmilitære råd.
NTL Forsvaret mener forsvarssjefens beskrivelse
er alarmerende.
[email protected]
~ OLE PALMSTRØM (foto)
[email protected]
Forsvarssjefens fagmilitære råd anbefaler et
«nøkternt» nasjonalt forsvar, som kan løse de
viktigste og mest krevende oppgavene, men som
har «ingen eller liten» robusthet over tid.
Avviser reduksjon. NTL Forsvarets første
reaksjon er at det fagmilitære rådet beskriver
et forsvar i krise.
– Vi mener det kommer av en bevisst underfinansiering sammenlignet med de ambisjonene politikerne har lagt for Forsvaret. En
ytterligere reduksjon av Forsvaret fra dagens
nivå vil bety at vi mister evnen til å forsvare
territoriet vårt, og vi blir prisgitt at NATO til
enhver tid og på svært kort varsel kan forsvare vårt territorium, sier leder Tom-Rune Klemetsen i NTL Forsvaret.
Forsvarssjefen legger vekt på militær styrke i
nord, men NTL Forsvaret mener det fortsatt er
viktig med militært nærver i alle deler av landet.
Ønsker ikke private inn. NTL Forsvaret mener
forsvarssjefen antyder konkurranseutsetting
i Forsvaret ved å skille mellom kjerne- og støttevirksomhet.
– Dermed marginaliseres personell og avdelinger som ikke driver med kjernevirksomhet,
og det blir enklere å outsource denne virksomheten. «Vi og de»-tankegang er ødeleggende for
korpsånd, moral og lojalitet, og vi mener det er
riktig og viktig å beholde støttevirksomhet som
for eksempel logistikk i etaten, sier Klemetsen.
Han avviser blankt outsourcing begrunnet
med at forsvarsansatte har for gode vilkår.
– Dagens ansatte har ikke bare vist, men
også bevist, at til tross for at flere er blitt skviset
bort på grunn av årsverksstyring fra forsvarsdepartementet, så har vi i dag et forsvar som
bidrar hjemme og ute, sier Klemetsen.
Han påpeker at mange år med omstillinger
og store årsverksreduksjoner ikke gir rom for
innsparinger i støtteorganisasjonen for å få økt
operativ evne. Ei heller ved å sette bort oppgaver til sivile aktører utenfor Forsvaret.
– For vi må huske på at dagens ansatte har
en inntjening direkte til Forsvaret – ikke til et
fordyrende mellomledd utenfor. Vi har effektivisert for nærmere 60 milliarder kroner de
seneste ti årene. Nå må dette sparejaget ta slutt,
sier Klemetsen
Totalforsvar. NTL Forsvaret mener også at
økonomi har fått for mye å bety for Forsvarssjefens råd.
– Et utvidet totalforsvarsperspektiv, sammen
med samfunnsøkonomiske vurderinger, er totalt
fraværende, sier Klemetsen.
Han advarer samtidig mot at langtidsplanen
vil få for lite budsjettmidler til å følge opp ambisjonene, og at underbudsjettering og urealistiske mål for effektivisering vil kvele Forsvaret
langsomt.
Nå håper Klemetsen både medlemmer og
andre kommer til å si sin mening om forslaget,
og oppfordrer til å bruke NTL Forsvaret og Norges Offisersforbunds nettsted, www.forsvarslinjer.no.
– Nå har ekspertisen fått sagt sitt. Ansatte
i Forsvaret, soldater og andre er de fremste
ekspertene på sine områder. Nå er tida kommer
for å si i fra til politikerne om situasjonen, sier
han.
9 -2 0 1 5
|
N TL-M AGA SINET
| 47
Aktørnr: 3896560
Returadresse:
Norsk Tjenestemannslag
Møllergata 10
0179 Oslo
NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI
Veil.: 4.199,Kun:
BESTSELGER!
3.699,Inkl. DAB+ og Bluetooth!
Kun:
199,-
DAB+ og FM-radio
CD-spiller
Platespiller
Kassettspiller
USB-lagring/-avspilling
USB minnepinne 8 GB
Kun:
199,-
Reservestift
Kun:
299,-
Platerengjøringssett
Kun:
899,-
Platebord
• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydﬁler fra smartphone eller nettbrett
• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang
• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD
• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter
• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning
• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikeﬁnér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)
For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn
Informasjon og bestilling:
www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

tjenestemannsbladet-20151114_009_00_00

Transcription

Similar documents

Omtale-Klassekampen-NTL-konferansen-2015

NTL Statped Styret 2015

Arbeidsutvalget: Leder Egil Olav Hansen 62 42 35 33 (p

Fakturasvindel presentasjon 191011

Kursen er satt - Universitetet i Oslo

Mini-Gaiden 2015

Ntl 30 år - Tropefugler.no

Sentralposten nr. 2 2015

medieplan - Salgsfabrikken