KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2018

Transcription

DØNNA KOMMUNE
KOMMUNEPLANENS AREALDEL
2014-2018
Planid: 1827 2014001
BESTEMMELSER
RETNINGSLINJER
Inngår i planforslag til første gangs behandling, innstilling til Formannskapet
Bestemmelser datert:
26.6.2015
Dato for siste revisjon:
25.6.2015
Arkivsaksnr:
12/108
1. gangs behandling | SAK-nr:
7.7.2015 | SAK /15
Periode for offentlig ettersyn:
7.7-25.9.2015
2. gangs behandling | SAK-nr:
Planvedtak dato:
Kommuneplanens arealdel for Dønna - Planbestemmelser og retningslinjer
INNHOLD
1. Innledning ............................................................................................................................................ 3
2. Generelle bestemmelser ..................................................................................................................... 3
2.1 Rettsvirkning.................................................................................................................................. 3
2.2 Plankrav ......................................................................................................................................... 3
2.3 Utbygging uten krav om reguleringsplan ...................................................................................... 4
2.4 Krav til nye reguleringsplaner........................................................................................................ 4
2.5 Miljøkvalitet................................................................................................................................... 7
2.6 Krav til uteoppholds- og lekeareal................................................................................................. 8
2.7 Krav om opparbeiding og rekkefølge ............................................................................................ 8
2.8 Utbyggingsavtaler .......................................................................................................................... 9
2.9 Kulturminner ............................................................................................................................... 10
2.10 SEFRAK-bygg, kulturlandskap, kulturmiljøer ............................................................................. 10
2.11 Områder for parkering .............................................................................................................. 10
2.12 Byggegrenser, utbyggingsvolum, funksjonskrav ....................................................................... 11
3. Utfyllende retningslinjer.................................................................................................................... 11
4. Bestemmelser til arealformål ............................................................................................................ 12
4.1 Bebyggelse og anlegg .................................................................................................................. 12
4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ................................................................................ 18
4.3 LNFR-areal for landbruks-, natur-, og friluftsformål, samt reindrift ........................................... 19
4.4 Bruk og vern av sjø og vassdrag m/tilhørende strandsone ......................................................... 23
5. Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner ............................................................................. 26
Planforslag til 1. gangs behandling og offentlig ettersyn
2
1. Innledning
Kommuneplanens arealdel for Dønna består av:
Arealplankart datert 26.5.2015, i målestokk 1:50000 i utskriftsformat A0 med arealbrukskategorier, og
hensynssoner som angir retningslinjer og bestemmelser
Planbeskrivelse som inkluderer ROS-analyse og konsekvensutredning
Planbestemmelsene omfatter:
1: Planformål
2: Virkninger av planen og forholdet til andre planer
3: Generelle bestemmelser
4: Arealdisponering
Plan- og bygningsloven (Pbl.) av 2008 (LOV-2008-06-27-71) er lagt til grunn ved framstilling av
planen. Henvisninger til paragrafer (§) i dette dokumentet viser til denne lov hvis ikke annet er oppgitt.
Kommuneplanens arealdel skal vise bruk og vern i kommunen, og hvordan viktige hensyn og forhold
skal følges opp i reguleringsplaner, enkeltsaksbehandling og gjennom senere forvaltning.
2. Generelle bestemmelser
Lovhjemmel: Pbl § 11-9
2.1 Rettsvirkning
Kommuneplanens arealdel for Dønna er gjeldende i tidsrommet 2014-2018, og gjelder for arealer som
ikke er innenfor gjeldende reguleringsplaner eller innenfor kommunedelplaner for Bjørn og
Solfjellsjøen.
Retningslinjer for bruk av kart og bestemmelser:
Retningslinjene som er gitt i plandokumentene er ikke juridisk bindende. De kan derfor ikke benyttes
som hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen, men er førende for videre planlegging og forvaltning.
Retningslinjene klargjør hvordan bestemmelsene til planen skal forstås, og er førende for saksbehandlingen.
2.2 Plankrav
Lovhjemmel: Pbl § 11-9 nr. 1
a) Krav om utarbeiding av reguleringsplan gjelder for utbygging av alle områder som i arealdelen er
avsatt til utbyggingsformål (Pbl § 11-9 nr. 1).
Tabell 1. Krav om reguleringsplan gjelder for formålene angitt i kommuneplanens arealdel som:
Fritidsbebyggelse, nåværende og fremtidig
Forretning, nåværende og fremtidig
Tjenesteyting, nåværende og fremtidig
Fritids- og turistformål, fremtidig
Råstoffutvinning, nåværende og fremtidig
Idrettsanlegg, nåværende
Andre typer bebyggelse og anlegg
Grav- og urnelund, nåværende
Kombinasjonsformål, bebyggelse og
anleggsformål
BFR og BFRF
BFE og BFF
BOP og BOPF
BFTF
BRU og BRUF
BIA
BAB
BGU
BKBF
3
Retningslinjer:
I.
Pkt. 2.2 i bestemmelsene omhandler i hvilke tilfeller det må utarbeides reguleringsplan før
man kan iverksette bygge- og anleggstiltak. Byggetiltak kan tillates uten krav til utarbeidelse
av ny reguleringsplan dersom tiltakene er i samsvar med gjeldende reguleringsplan og ikke
vanskeliggjør fremtidig utnytting av arealer i samsvar med planens intensjoner.
2.3 Utbygging uten krav om reguleringsplan
Lovhjemmel: Pbl § 11-9 nr. 1 og 11-10 nr. 1
Tiltak i eksisterende områder for utbygging kan unntas fra kravet om reguleringsplan dersom:
a) Det gjelder eksisterende eiendom, som ble fradelt før kommuneplanens arealdel er
vedtatt.
b) Formålet med fradelingen er næring, fritids-, eller boligbebyggelse.
c) Områder har tilgang på nødvendig infrastruktur.
2
d) Arealene ikke overstiger 400 m bruksareal (BRA).
e) Er tilstrekkelig sikret mot fare og støy, og ikke bidrar til dette i nærmiljøet.
f) Har tilstrekkelig avstand til fredete kulturminner.
Hvorvidt fravikelse av kravet om reguleringsplan kan gjennomføres, angis i bestemmelsene til det
enkelte arealformål under kapittel 4.
Retningslinjer:
Intensjonen med bestemmelsene over er å fremme og forenkle nødvendige tiltak i eksisterende
utbyggingsområder, dette ved at det på visse vilkår ikke kreves reguleringsplan før tiltak kan finne
sted.
I.
Tiltak i ikke regulerte områder etter Pbl § 1-6 på eiendommer som var fradelt før planen ble
vedtatt tillates.
Dersom tiltaket ligger innenfor byggegrensen mot sjø i områder for utbyggingsformål og formål
for spredt bebyggelse, gjelder egne krav angitt i kap 4.4.
Fare og støy skal vurderes opp mot kjent kunnskap, og det er derfor viktig at risiko- og sårbarhetsforhold vurderes i et hvert tilfelle.
Dersom arealet som ønskes utbygd ikke skal omfattes av reguleringsplan, skal
kulturminnemyndigheten ha fått forelagt, og uttalt seg til planene før tiltak kan settes i verk jfr.
Kulturminneloven §§ 3, 8 og 9.
II.
III.
IV.
2.4 Krav til nye reguleringsplaner
2.4.1 Barn og unges interesser
a) Barn og unges interesser skal avklares, dokumenteres og sikres ved gjennomføring av alle nye
utbyggingstiltak og planer for utbygging som kan berøre denne gruppen.
Retningslinjer:
I.
II.
Alle berørte parter skal gis muligheten til å være aktivt med i planprosessen og til å øve
innflytelse i alle utbyggingssaker.
Arbeidsform og grad av medvirkning skal være dokumentert.
4
2.4.3 Folkehelse og friluftsliv
a) Nye planer og tiltak skal legge vekt på muligheten for etablering av tiltak som kan bidra til bedre
folkehelse.
b) Befolkningens tilgang til områder for friluftsaktivitet og rekreasjon sikres i planforslaget.
2.4.4 Universell utforming
a) Det skal gjøres rede for universell utforming i nye planer.
b) I alle nye planer skal det søkes medvirkning fra lokale brukergrupper som kan være med på å
sikre ivaretakelse av universell utforming og tilgjengelighet for alle relevante brukergrupper.
c) Kommunen kan stille krav om tilrettelegging av fellesareal som f.eks. badeplass, turtrasèer eller
annet rekreasjonsareal.
Retningslinjer:
I.
II.
III.
IV.
Målet med universell utforming er god tilgjengelighet på alle områder slik at alle skal ha
samme muligheter til personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse, uten
spesiell tilrettelegging eller hjelp.
I planleggingen skal det legges til rette for at utfordringer rundt universell utforming
identifiseres, slik at gode løsninger kan utarbeides.
Områder hvor det legges til rette for besøkende, skal planlegges slik at det oppnås
tilgjengelighet som er lik for alle brukergrupper, og det skal dokumenteres i hvilken grad
tilrettelegging for universell utforming er ivaretatt.
Når det gjelder offentlige områder, skal disse som hovedregel være universelt utformet.
2.4.5 Natur og miljø
a) Ved søknad om tiltak jfr. Pbl § 20-1, skal det utføres vurderinger ift. Naturmangfoldloven, og §§ 812 skal spesielt vurderes ut fra tiltakets type og omfang. Dokumentasjon av artsmangfold og artssammensetning skal også fremskaffes fra Artsdatabanken, og på bakgrunn av dette skal det
kunne fremlegges en vurdering av om et eventuelt planforslag skal omfatte utredninger rundt
naturmangfold og tilstedeværende naturtyper.
b) Ved tiltak og planer hvor det kan være direkte konsekvenser i forhold til vann og vassdrag, skal
NVE kontaktes for uttale.
c) Planer og tiltak skal beskrive forhold, sammenheng og påvirkning på vann og vassdrag, og
eventuelt foreslå avbøtende tiltak som kan gjennomføres for å redusere påvirkningsgraden.
d) Det tillates ikke tiltak som kommer i strid med bestemmelser til forskrift om vernede områder.
e) Dersom planene kan ha direkte eller omfattende konsekvenser for miljø og samfunn, skal
planforslaget avklare og belyse nødvendig behov for miljøoppfølging og miljøovervåkning både
under byggeperioden, men også etter at planen er gjennomført.
2.4.6 Klima, energiforsyning og energihensyn
a) Kommunens energi- og klimaplan er veiledende i forhold til behandling av fremtidige
reguleringsplaner og tiltak.
b) Beste mulige tilpasning og optimalisering av tiltaket i forhold til omgivelsene skal etterstrebes.
Derfor skal tiltak og planer som angir utbygging av bruksenheter for varig opphold beskrives i
forhold til påvirkningen på det lokale klimaet.
c) Nyoppført bebyggelse og andre tiltak skal i størst mulig grad utformes med tanke på
energibesparende løsninger og for bruk av fornybar energi.
5
Retningslinjer:
I.
Muligheter for bruk av fjernvarme/vannbåren varme skal vurderes ved fremtidige større
byggeprosjekt i kommunen.
2.4.7 Risiko- og sårbarhetsanalyse
a) Det skal som ledd i utarbeidelse av reguleringsplan gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som vedlegges alle private og kommunale reguleringsplaner.
Avbøtende tiltak som analysen utleder, skal ivaretas i den videre planleggingen av de aktuelle
områdene.
b) Forhold som skal kartlegges i ROS-analyser er blant annet:
• Natur-, og miljøforhold
• Biologiske ressurser og drikkevann
• Virksomhetsbasert sårbarhet, infrastruktur og sårbare/strategiske objekter
c) Andre forhold som kan skape fare for helse, miljø, ulykker, materielle verdier skal dersom det
anses som nødvendig også omfattes av analysen.
d) Områdene som angir utbyggingstiltak med krav om reguleringsplan, samt fremtidige områder
for spredt bebyggelse skal utredes i forhold til ras/skred og stormflo/havnivåstigning før det
kan gis tillatelse til tiltak.
Retningslinjer:
I.
II.
III.
For utbyggingsområdene i planforslaget er det gjennomført en forenklet ROS-analyse basert
på data i nasjonale kunnskapsdatabaser.
Områder angitt i plankartet som utbyggingsområder der disse ligger innenfor område for fare,
er presentert med hensynssone, og faren må undersøkes videre ved tiltak i disse områdene.
Alle nye reguleringsplaner skal omfatte ROS-analyser, og på bakgrunn av dette avdekkes
områder hvor mer detaljerte ROS-analyser må gjennomføres.
2.4.8 Reindriftsnæringens og samiske interesser
a) Med noen få unntak er alt av landareal i kommunen klassifisert som årstidsbeite, vinterbeite for
Røssåga-Toven reinbeitedistrikt, og med bakgrunn i dette skal hensyn til samisk kultur-, og
næringsutøvelse og samfunnsliv gjøres rede for i forhold til et hvert nytt tiltak.
b) Reindriftsnæringen og Sametinget skal gis muligheten til å uttale seg i forhold til tiltak.
c) Reindriftsnæringen har nylig etablert seg med oppsamlingsområde ved det kommunale lageret
(kommunegarasjen) på Korsmo. Dette området er hovedsakelig på kommunal eiendom, og del av
Gnr. 29, Bnr. 2.
Retningslinjer:
I.
Reindriftsnæringen har nylig etablert seg med oppsamlingsområde/anlegg ved det
kommunale lageret på Korsmo (kommunegarasjen). Dette området ligger hovedsakelig på
kommunal eiendom, samt på del av Gnr. 29, Bnr.2.
2.4.9 Teknisk infrastruktur
a) Tiltak som hjemles i reguleringsplan kan ikke få brukstillatelse før nødvendig teknisk infrastruktur
er etablert.
b) Rekkefølgebestemmelser i reguleringsplan kreves for å sikre at disse forholdene blir ivaretatt i
planleggingen.
6
c) Utbyggingsavtaler kan omfatte de formelle avtaleforholdene rundt hvem som skal dekke utbygging/etablering av den tekniske infrastrukturen.
2.4.10 Trafikkforhold
a) Reguleringsplaner og tiltak skal i størst mulig grad legge til rette for bedrede trafikkforhold for alle
typer trafikanter.
b) Dersom det er avklart at planforslaget vil legge til rette for betydelig økning av årlig døgntrafikk
(ÅDT), stilles det krav om kapasitetsvurderinger og eventuelt i hvilken grad eksisterende kryss og
avkjørsler som omfattes av planen må utbedres.
c) Veier skal prosjekteres og vises på plankart med senterlinje, radier i svinger, samt areal for
skjæringer og fyllinger i forbindelse med veiformålet. Utforming skal skje etter Vegvesenets
håndbøker og normer.
2.5 Miljøkvalitet
Lovhjemmel: Pbl § 11-9 nr. 5 og 6
a) Søknad om tiltak skal redegjøre for, og dokumentere de estetiske sidene ved tiltaket. Kommunen
kan kreve skisser, perspektivtegninger eller lignende dokumentasjon av tiltaket i forhold til
omgivelser og nabobebyggelse, samt at behov for adkomstvei skal dokumenteres og vises i
situasjonsplan/kartskisse. Med i denne dokumentasjonen skal bebyggelsens uttrykk/karakter,
fargevalg, høyde og takvinkel beskrives.
b) Forslagstiller skal også gjøre seg kjent i forhold til biologisk mangfold og landskapsverdier i
området, og gjøre rede for disse ved framlegging av søknad om tiltak. Sammen med søknad om
tiltak, skal det foreligge en vurdering av eventuelt avbøtende tiltak.
c) Tiltakshaver må gjøre seg kjent med mulige kulturminner og arkeologiske funn. Dersom det
foreligger vedtaksfredete objekter i det aktuelle området før eventuelt planarbeid eller tiltak kan
gjennomføres, skal dokumentasjon på dette framlegges kommunen før tiltak, evt. førstegangsbehandling av plan.
d) Skilt, reklameinnretninger og lignende skal godkjennes av kommunen før de eventuelt settes opp.
I avgjørelsen om tillatelse skal gis, skal det bl.a. vurderes og hensyntas om skiltet er skjemmende
eller sjenerende.
e) Forslagsstiller skal ved fremlegging av søknad sikre optimal plassering av bygg og anlegg slik at
utsikts- og solforhold for nærliggende bebyggelse og andre berørte parter bevares best mulig.
Innsyn til området skal også vurderes.
f) Nye boliger skal være tilpasset eksisterende bebyggelse, samt i størst mulig grad gjenspeile
kystmiljø og kystkultur i området med tanke på bygningstype og utforming.
g) Bebyggelsen skal tilpasses terrenget, og det skal ved lokalisering av ny bebyggelse sikres at den
estetiske og funksjonelle kvaliteten.
h) Landskapseffekt og fjernvirkning skal beskrives. Høydedrag og områder med lavere vegetasjon
som lett kan bli eksponert for bebyggelse og siluettvirkning, skal som hovedregel ikke bebygges.
i) Utbyggingsformål i sjønære områder krever at følgende forhold må ivaretas spesielt.
• Materialvalg
• Fargevalg
• Landskap-, og miljøtilpasning
7
Retningslinjer:
I.
II.
III.
Det er viktig å tenke byggeskikk og estetikk i alle typer byggesaker, både for boliger,
næringsområder og ved etablering av infrastruktur.
Det skal vurderes krav om illustrasjonsmateriell i forbindelse med detaljregulering og/eller
utbygging.
Utendørs lagring av materialer, utstyr, bildekk, søppelcontainere og lignende som kan
virke skjemmende for omgivelsene kan bare tillates dersom funksjonene skjermes med
vegetasjon, voll, gjerde, skjermvegger som hindrer innsyn.
2.6 Krav til uteoppholds- og lekeareal
a) Leke og oppholdsareal skal ha en skjermet plassering i forhold til trafikk og støy, og ikke anlegges
i nord-vendte eller skyggelagte områder. Slike områder skal ikke plasseres innenfor faresonen til
høyspent kraftlinje og trafo, og utendørs støynivå skal ikke overstige 55 dB.
b) Arealene skal utformes slik at de gir mulighet for utfoldelse og kreativitet.
c) Ved omdisponering av områder avsatt til felles-, leke-, og friareal, eller andre uregulerte areal som
brukes av barn, skal fullverdige, minst like store og godt egnede erstatningsareal settes av.
d) Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, samt veileder for universell utforming skal legges til
grunn for planlegging av uteoppholds- og lekeareal.
e) Kommunens barnerepresentant skal være høringspart i prosessen rundt planlegging av nye
områder. Det skal legges til rette for deltakelse fra denne brukergruppen, og at synspunktene
kommer frem.
2
f) For frittliggende småhusbebyggelse skal det være minst 25 m uteoppholds- og lekeareal pr
2
boenhet. Uansett hustype skal det i tillegg avsettes minimum 200 m til felles møteplass/
nærlekeplass for hver 10. bruksenhet.
Retningslinjer
I.
II.
III.
Før omdisponering av arealer som i planen er avsatt til friområde/lek, som brukes til, eller
er egnet for lek, skal det gjennomføres en helhetlig kartlegging av lekeplassituasjonen.
Alle offentlige lekeområder skal ha en universell utforming i tillegg til en mest mulig
trafikksikker adkomst.
Større leke- og flerbruksområder bør etterstrebes å legges i tilknytning til eksisterende
turdrag eller andre større grøntområder.
2.7 Krav om opparbeiding og rekkefølge
Kommunen ønsker å legge til rette for å etablere bolig-, og fritidsbebyggelse med høye kvalitetsmessige løsninger slik at samfunnsmessige forutsetninger er innfridd i forkant av at brukstillatelse kan
gis. For å oppnå dette er det utarbeidet kriterier som må være innfridd ved utbygging av alle
formålsområder for bebyggelse og anlegg inkludert underformål og områder for spredt bebyggelse.
a) Følgende skal være etablert/ferdigstilt før ferdigattest kan utstedes:
• Teknisk infrastruktur slik som traseer med vei, vann og avløp, EL/fiber/internett skal
være etablert.
• Områder som skal avsettes til leke- og utendørs oppholdsareal.
• For grønnstruktur kreves areal ikke opparbeidet, men avsatt og definert slik at det
tydelig fremgår hvor disse er lokalisert.
8
b) Fortetting er tatt inn under rekkefølgebestemmelsene for å sikre at fortettingspotensialet blir
utnyttet. Ved fortetting med boliger er det også viktig at forholdet til tilstrekkelig teknisk
infrastruktur vurderes.
c) Ved alle søknader om detaljplanlegging og enkeltsaksbehandling i området under marin grense,
skal behovet for å utrede områdets stabilitet i grunnen før tillatelse kan gis, vurderes særskilt.
Dette med tanke på kvikkleire og annen skredfare.
Retningslinjer
I.
II.
III.
IV.
Ved all planlegging og utbygging skal rekkefølgebestemmelser vurderes for å ivareta
områdenes kvalitet og attraktivitet.
Hvis utbygging av areal for utbyggingsformål skjer på en trinnvis måte, for eksempel ved at
hele feltet ikke ferdigstilles samtidig, kan kommunen kreve at rekkefølgekravet skal deles opp
slik at denne følger den trinnvise utbyggingen. Ved en slik strategi skal det settes tidsfrister for
ferdigstilling av de resterende tiltakene.
Ved utforming av avkjørsler og adkomstveier som omfattes av rekkefølgekravet skal
planlegging og utbygging skje med en utforming som er angitt i Vegvesenets til en hver tids
gjeldende utformingshåndbøker.
Marin grense i Dønna kommune regnes å ha en høyde på 90 moh, og oppdaterte data og
ytterligere informasjon rundt temaet finnes på http://geo.ngu.no/kart/arealis/
2.8 Utbyggingsavtaler
Lovhjemmel: Pbl § 11-9 nr. 2 og 17-2
a) Ved etablering av større utbyggingsprosjekt skal utbyggingsavtaler vurderes.
b) Utbyggingsavtalene kan forhandles og inngås når partene ser felles nytte av en slik avtale med
henblikk på en forutsigbar og hensiktsmessig utbygging av et område.
c) Utbyggingsavtaler kan inngås mellom kommunen, utbyggere og grunneiere, og gjelder i forhold til
gjennomføring av kommunal reguleringsplan.
d) Behovet for utbyggingsavtale med Dønna kommune skal hvis mulig avklares på oppstartsmøtet,
og avtalen inngås formelt etter at planen er vedtatt.
e) Utbyggingsavtaler omfatter krav og forhold som er en forutsetning for at planen gjennomføres i
tråd med kommunale vedtak og intensjoner, og kan være forhold som:
• Skal utføres med hjemmel i bestemmelser gitt i kommuneplanens arealdel eller
reguleringsplan
• Regulering av antall boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og krav til
utforming av bygg/boliger der det er hensiktsmessig
• Kommunens fortrinnsrett til kjøp av boliger til en angitt pris
• I hvilken grad noen av partene skal bekoste tiltak av nødvendig art for gjennomføringen av
planvedtaket, eksempelvis slik som:
− Framføring av teknisk infrastruktur og parkering
− Fri-, og uteområder
− Utforming og kvalitet
− Kulturminner, kulturmiljøer
− Universell utforming
9
2.9 Kulturminner
Lovhjemmel: Kml. §3, 8, 9, 14
a) Lov om kulturminner (Kml.) gjelder uavkortet i hele kommunen, jfr. Kml § 3, 1.ledd: Her må ingen,
-uten at det er lovlig etter § 8, sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte,
forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne
eller fremkalle fare for at dette kan skje.
b) Ingen områder er avklart i forhold til fredete kulturminner dersom dette ikke fremgår eksplisitt. For
hvert område og i hver sak må tiltaket forelegges kulturminnemyndighetene for vurdering om, og
på hvilken måte tiltaket kan gjennomføres.
c) Alle planer med tiltak i sjø må vurderes av NTNU vitenskapsmuseet før det kan gjøres vedtak.
Dette gjelder også tiltak som ikke fremmes gjennom arealplaner. Jfr. Kulturminnelovens § 14.
Kulturminnemyndighet kan kreve marinarkeologiske registreringer for å avklare om utbyggingen
kommer i konflikt med Kulturminneloven, jfr. § 9.
d) Eventuelle kostnader ved kulturminneundersøkelser må bæres av tiltakshaver.
2.10 SEFRAK-bygg, kulturlandskap, kulturmiljøer
Lovhjemmel: Pbl §11-9 nr. 7
a) Kommunen kan kreve at det for bygninger som er del av et bygningsmiljø, har historisk eller
annen kulturell verdi, vurderes med hensyn til bygningsmiljøets originaluttrykk og karakter ved
endring av bygningene.
b) I områder med bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø, enkeltvise eller i sammenheng, stilles
utvidete krav til estetisk tilpasning, byggeskikk og bevaringshensyn.
c) Bestående bygninger kan utbedres, moderniseres og ombygges forutsatt at bygningens eksteriør
med hensyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og farger blir opprettholdt. Ved utbedring,
reparasjon og evt. gjenoppføring, skal opprinnelige bygningsdeler i størst mulig grad tas vare på
og gjenbrukes i sin rette sammenheng.
d) Anlegg og elementer som inngår i kulturminnet skal bevares og kan ikke fjernes uten kommunens
godkjenning.
e) Der planen hjemler ny bebyggelse i tilknytning til/nært verneverdig bebyggelse, og det er digitalisert inn hensynssone som angir kulturlandskap evt. kulturmiljø, kan dette godkjennes under
forutsetning av at områdets miljø- og verneverdi ikke reduseres. Nybygg i eller nært slike områder
skal gis en plassering og utforming i forhold til kvaliteter i eksisterende verneverdig bebyggelse i
området.
f) Innenfor planområdet gjelder særlige hensyn til kulturmiljø og kulturlandskap, og forholdet til
kulturminner er regulert av Kulturminneloven og Plan- og bygningsloven. Kommunen har et selvstendig ansvar for å ivareta kulturminner og kulturmiljø.
2.11 Områder for parkering
Areal som skal avsettes til parkering fordelt på type bolig/tiltak og enhet det skal beregnes ut fra er gitt
2
i tabell 2 under. Arealet skal være 18 m pr. parkeringsplass (6 x 3 meter).
Nr
1
Kategori
Enhet, pr
Leilighet/rekkehus
Boenhet
2
3
4
5
6
7
Enebolig
Fritidsbolig
Kontor
Forretning
Industri
Kirke
Boenhet
Boenhet
2
100 m , BRA
2
100 m , BRA
2
100 m , BRA
Sitteplass
Bil
Minimum 1,5 hvorav 1 i
garasje/carport
Minimum 2
2 stk
2,5
2
2
0,3
Sykkel
2
2
2
1
1
1
0,3
10
8
9
10
11
Restaurant
Hotell/overnatting
Barnehager
Skoler
12
13
Helseinstitusjon
14
Caravanoppstillingsplasser
Lager
Sitteplass+ansatt
Rom+ansatt
Barnehageplass
+ansatt
Ansatt
+elev
Sengeplass
2
100 m , BRA+
lasteareal
oppstillingsplass
0,25
0,5
0,1
1
1
0,2
0,8
1
0,5
1
0,5
2
Retningslinjer:
I.
II.
Ved konsentrert småhusbebyggelse/rekkehus/flermannsboliger, kan det ved søknad vurderes
om noe av arealet som skal avsettes til gjesteparkering kan etableres som felles parkering
(fellesareal)
Når det gjelder parkering for de ansatte jfr. kategori 4-14 i tabellen over, må kommunen foreta
en skjønnsmessig vurdering i enkeltsaker for å tilpasse til de faktiske forhold.
2.12 Byggegrenser, utbyggingsvolum, funksjonskrav
a) Bestemmelser og retningslinjer i forhold til til byggegrenser mot sjø, vann og vassdrag finnes
under kap. 4.4, til formål under bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone.
b) Med mindre annet er angitt i gjeldende reguleringsplan, kan bolig, fritidsbolig eller andre bygg for
bolig/varig opphold ikke oppføres nærmere dyrkamark enn 10 meter.
2
c) Maksimal størrelse på boliger i kommunen er BYA = 500 m . Kravet omfatter eneboliger med
garasje, utvendig parkering, samt medfølgende bygg og konstruksjoner (uthus, terrasse, levegg
m.m.) i LNFR-områder for spredt utbygging.
d) Gjenoppbygging av bygninger og anlegg tillates så sant det ikke er i strid med godkjent
detaljreguleringsplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan.
3. Utfyllende retningslinjer
3.1 Gjenoppbygging av bebyggelse
Dersom bebyggelse blir utsatt for brann eller naturkatastrofe, gis det mulighet til å etablere ny og
tilsvarende bebyggelse. I denne sammenheng forutsettes at det fremskaffes oversikt over risiko- og
sårbarhetsforhold (ROS-analyse) som er gjeldende på stedet, dette for å avgjøre om det vil være nødvendig med avbøtende tiltak ved oppføring av ny bebyggelse.
3.2 Byggegrenser, samt strenghetsklasser ift. avkjørsler fra offentlig vei
Hensyn til naturpåvirkning som stormflo vil måtte tas hensyn til ved søknad om tiltak i den funksjonelle
strandsonen. Det skal påses at allmennheten i så stor grad som mulig har fri ferdsel langs strandlinjen,
dette er viktig med tanke på friluftsliv, ferdsel og tilgang til områder for friluftsliv og rekreasjon.
For utbyggingsområdene som kan bygges ut med hjemmel i kommuneplanens arealdel, dvs. der hvor
det ikke er krav til detaljregulering er byggegrense mot sjø angitt i plankartet.
For LNFR-landbruksområder gjelder det generelle byggeforbudet på 100 meter fra sjøen i strandsonen.
11
Rammeplan for avkjørsler i Nordland, angir holdningsgrader ved behandling av avkjørselssaker langs
vegnettet i fylket. Det angis her at Fylkesvei 809 har mindre streng holdningsgrad, mens Fylkesvei 828
og de resterende fylkesveiene i kommunen har lite streng holdningsgrad. Veiene med holdningsgrad,
strekning og byggegrense er angitt i tabell 3 nedenfor. Statens vegvesen håndterer avkjørsels-, og
byggegrensesaker etter Vegloven.
Veitype
Komm. veier
Fv. 181
Fv. 186
Fv. 187
Fv. 188
Fv. 189
Fv. 189
Fv. 186
Fv. 192
Fv. 194
Fv. 809
Fv. 828
Holdning til
avkjørsler
Lite streng
Lite streng
Lite streng
Lite streng
Lite streng
Lite streng
Lite streng
Lite streng
Mindre streng
Lite streng
Byggegrense
10 meter
20 meter
20 meter
20 meter
20 meter
20 meter
20 meter
20 meter
20 meter
20 meter
50 meter
50 meter
Strekning (*)
Alle
Hilset-Våg
Steinsvikja-Nordøyvågen
Steinsvikja-Sjyskardet
Steinsvika-Stavseng-Titternes
Glein-Stavseng
Åkerøya
Nordøyvågen-Brandsnes-Rølvåg
Koppardal-Sandåker-Hov
Sandåker-Horn
Bjørn-Solfjellsjøen-Glein
Åkviksundet-Bjørn
4. Bestemmelser til arealformål
4.1 Bebyggelse og anlegg
4.1.1 Fritidsbebyggelse nåværende (BFR1-13) og fremtidig (BFRF1-12)
Definisjoner, fritidsbebyggelse:
Fritidsbebyggelse defineres som privateide ordinære fritidsboliger med tilhørende anlegg slik som
uthus, anneks, naust, private kaier og flytebrygger.
Anneks er bygg som tilhører fritidsboligen både avstands- og funksjonsmessig. Det tillates ikke at
annekset fungerer som en selvstendig bruksenhet
Naust er uisolert uthus i strandsonen for oppbevaring av båt og båtutstyr samt fiskeredskaper. Naust
kan ikke innredes og benyttes for varig opphold, som bolig eller fritidsbolig. Det er heller ikke anledning til å bruksendre naust til bolig eller fritidsbolig.
Bestemmelser:
a) Det tillates ikke bebyggelse etablert for utleievirksomhet innenfor formålsområdene. Utleie av fritidsboliger skal lokaliseres til områder for turist- og fritidsformål.
b) Bebyggelsen skal tilpasses tomtens naturlige utforming, samt terreng- og naturpreget som finnes i
området.
c) Det tillates inntil 3 bygg på hver tomt, fritidsbolig + inntil 2 uthus (toalett, skjul/uthus, anneks m.m.)
2
d) Bebygd areal som også inkluderer terrasse, skal samlet sett ikke overstige 200 m .
e) Større inngrep hvor skjæring/fylling avviker mer enn 1,5 meter fra opprinnelig terreng tillates ikke.
f) Opprinnelig vegetasjon skal for bevaring av hovedpreget i landskapet i størst mulig grad bevares.
g) Bebyggelsen på hver enkelt tomt og innenfor samme område skal ha en utforming som samlet gir
et harmonisk og helhetlig preg.
12
h) Innenfor den enkelte tomt og innenfor samme område skal det i hovedsak benyttes lik takvinkel på
bygningene. I områder hvor det står eksisterende bebyggelse, skal den nye bebyggelsen tilpasses
takvinkel på eksisterende bebyggelse.
i) Dersom det fradeles punktfester for fritidsbebyggelse, skal all bebyggelse plasseres innenfor
radiusen til punktfestet.
j) Maksimalt tillatte møne- og gesimshøyde for fritidsbebyggelse er hhv. 11 og 9 meter. For naust,
uthus, anneks og garasje tillates ikke mønehøyder over 5 meter.
k) Dersom flatt tak benyttes på fritidsbolig, skal mønehøyden beregnes ut fra toppen av parapet.
l) Taktekkingen på bygningene skal være av mørke, matte, og ikke reflekterende farger.
m) Frittstående portaler og flaggstenger tillates ikke etablert
n) Inngjerding av fritidseiendom mot beitedyr kan utføres, og vedlikehold av gjerde er hytteeier sin
oppgave.
o) Elektrisitet skal for nye og eksisterende boenheter framføres med jordkabel både for høyspent og
fordelingsnett. Dette gjelder også for TV-, telefon-, og eventuelt fiber-/internettkabler.
2
p) Frittliggende plattinger over 15 m tillates ikke.
q) Plattinger som er etablert i tilknytning til en bygning, inngår i bebygd areal (BYA).
Tabellen nedenfor angir områder i kommuneplanens arealdel som er avsatt til ny fritidsbebyggelse
(BFRF), og samtlige av disse omfattes av krav om detaljregulering. Det antatte potensialet for antall
enheter innenfor de respektive områdene i tabell 4 under er å anse som et grovt estimat, og
detaljregulering vil avklare det endelige antallet nærmere. Områder avsatt til fritidsbebyggelse i
arealdelen som gjaldt 2006-2013, som ikke ble realisert med detaljregulering og utbygging i denne
planperioden (BFR) er vist.
Sted
Karivika
Karivika
Breivika
Hesta, Kuholmen
Hesta, Jektvika
Hesta, Elvmo
Teigstad, Brennvika
Sør-Åkvik
Almvik
Flekkan
Brandsnes
Rølvåg
Slapøya
Almvik, Øyvågen
Innstøyvalen
Nebbsundet,
Klumpan
Rølvåg
Sørøyvågen
Vakkervold,
Åkervågen
Gleinsvigen
Nystad, Kvitneset
Nyheim, Åkervågjen
Langholmen,
Rølvågjen
Mannvika
Valen, Skaga
BFR1
BFR2
BFR3
BFR4
BFR5
BFR6
BFR7
BFR8
BFR9
BFR10
BFR11
BFR12
BFR13
BFRF1
BFRF2
Eks
/
Nytt
F2
F3
F8
F9
F10
F11
F12
F13
F14
F15
F21
F23
F25
Nytt
Nytt
BFRF3
Nytt
7
BFRF4
BFRF5
Nytt
Nytt
10
5
BFRF6
Nytt
5
BFRF7
BFRF8
BFRF9
BFRF1
0
BFRF1
1
BFRF1
2
Nytt
Nytt
Nytt
9
3
10
Nytt
8
Nytt
3
Nytt
8
Navn i
kart
Fritidsboliger
Byggegr.mot
sjø/vassdr.
2
6
3
3
6
0
0
8
3
3
0
5
10
5
3
50 m
Formålsgrense
30 m
30 m
30 m
20 m
20 m
utbygd
Formålsgrense
50
20 m
40 m
30 m
30 m
25 m
Fylkesvei 189
50 m
40 m
50 m
50 m
40 m
40 m
76 nye
49 eksisterende
125 totalt
13
Retningslinjer:
I.
II.
III.
IV.
V.
VI.
VII.
VIII.
2
2
Tomtestørrelse for fritidsbebyggelse skal normalt begrenses fra min. 400 m til maks. 1000 m .
Det bør legges opp til en restriktiv praksis når det gjelder dispensasjoner i områder som
omfattes av 100-metersbeltet til sjø og vassdrag, samt i landbruks-, og utmarksområder.
Oppstartsmøtet vil avgjøre om det skal etableres detaljplan for hele det avsatte området, da
det ikke er krav om at hele området må inngå i samme detaljreguleringsplan.
Ved planlegging av områder for fritidsbebyggelse, bør det vurderes å kreve at bestemmelser i
reguleringsplan omfatter krav om etablering av veglag for å sikre drift og vedlikehold av lengre
adkomstveier til områdene.
Dersom det finnes private drikkevannskilder, brønner og avløpsordninger innenfor området
som skal reguleres, bør planen beskrive disse.
All inngjerding av fritidseiendom skal godkjennes av kommunen.
For eksisterende og lovlig oppført fritidsbebyggelse utenfor detaljregulert strøk og LNFRområder for spredt bebyggelse (ikke planavklart), må det før tillatelse til ytterligere tiltak foreligge innvilget dispensasjon etter Pbl. § 19.
Terrasse/balkong/veranda er konstruksjoner som er innebygget eller tilbygget sammen med
bygning, med høyde over 50 cm over gjennomsnittlig terreng, og inngår i beregning av bebygd
areal (BYA).
4.1.2 Forretninger, nåværende (BFE1), og fremtidig (BFF1-2), jfr. Pbl. § 11-9, nr.5
a) Grad av utnytting innenfor områdene skal ikke overstige 80 % BYA, som også er inkludert
parkeringsareal.
b) Mønehøyde (jfr. TEK10 § 6-2, nr. 2) tillates innen formålene etablert til maksimalt 9 meter.
c) Bebyggelse innen formålsområdene skal tilknyttes godkjent privat eller kommunalt vann- og
avløpsanlegg.
d) For forretningsformål skal samlet forretningsareal enkeltvis, samt utvidelser, totalt ikke overstige
3000 m2.
Retningslinjer:
I.
II.
Området BFE1 omfatter eksisterende forretningsformål slik gjeldende plan angir dette i
området Nordøyvågjen, mens BFF1 og BFF2 er eksisterende forretningsbebyggelse som er
nydigitalisert, hhv. på Åker og Sandåker.
Ved eventuelt utbygging/regulering av område BFF2, må forholdet til registrert kulturminne
16494 Botnmoen vurderes og avklares av kulturminnemyndighet, da rester av hustuft ligger
innenfor eiendommen som omfattes av formålet.
4.1.3 Offentlig eller privat tjenesteyting, nåværende (BOP1) og fremtidig (BOPF1-3). Jfr. Pbl. §§
11-9 nr. 5, og 11-10, nr. 3.
BOP1
Området omfatter Nordvika gamle handelssted, som disponeres av Helgeland museum.
a) Området skal benyttes til kulturelle og museale formål
b) Området omfattes av krav om reguleringsplan ved utbygging, evt. tiltak (Pbl. § 11-9, nr. 1).
14
Retningslinjer, BOP1:
III.
Området BOP1 er ikke utredet med tanke på forekomst av nyere tids kulturminner av regional
evt. nasjonal verdi, slik at disse forholdene må undersøkes eksplisitt ved eventuelt regulering
og utbygging av området
Ved eventuell utarbeiding av reguleringsplan for området BOP1 i Nordvikja, er det viktig at
areal avsatt med hensynssone som flyttlei for rein som går gjennom området avklares med
reindrifts-, og samiske myndigheter, slik at disse på best måte kan ivaretas i planen (Pbl § 119, nr. 8).
IV.
BOPF1
Området omfatter allerede eksisterende bebyggelse og anlegg etablert som offentlig alders- og
sykehjem på Glein.
a) Maksimalt tillatte bebygde areal er 80 % BYA
b) Maksimale mønehøyde over gjennomsnittlig terreng tillates til 9 meter.
c) Det gjelder krav om detaljplan ved omfattende utbygginger, evt. utvidelser av bygningsmassen og
omdisponering av uteområdene innenfor formålsområdet.
BOPF2
Området omfatter allerede eksisterende bebyggelse og anlegg etablert som skole og barnehage på
Stavseng.
a) Det gjelder krav om detaljplan ved omfattende utbygginger evt. utvidelser av bygningsmassene og
uteområdene innenfor formålsområdene.
BOPF3
Området omfatter allerede eksisterende bebyggelse og anlegg etablert som offentlig skole med
barnehage og skolefritidsordning.
a) Det gjelder krav om detaljplan ved omfattende utbygginger evt. utvidelser av bygningsmassene og
uteområdene innenfor formålsområdene.
4.1.4 Fritids- og turistformål fremtidig (BFTF1-4)
a) Tabell 5 under viser 4 nye områder for fremtidig fritids- og turistformål som er lagt inn i planen,
samt hvilke bruksområder formålene er tiltenkt.
Navn
Sted
BFTF1
BFTF2
Akerneset
Skardsvika
Valen,
Valbukta
Valen
BFTF3
BFTF4
15
3
Bruksenheter
3
Byggegrense til
sjø og vassdrag
Fv. 189
30 m
18
X
Angitt i kart
26
-
10 m
daa.
Type
Caravanoppstilling
Utleiehytter
Utleiehytter, sjø-, og
båtanlegg
Caravanoppstilling
b) Områdene skal utnyttes til kommersielle formål som utleie-, og turisthytter. Det tillates ikke private
fritidsboliger innen formålet.
15
c) Samtlige områder med dette formålet omfattes av krav om detaljregulering før tiltaket kan settes i
verk, og foreløpig oversikt over hvilke av områdene som omfatter bruksenheter (bygg for varig
opphold), samt at områdenes størrelse fremgår av tabellen over.
d) Bebyggelse og anlegg i formålet skal tilknyttes infrastruktur for EL, vann og avløp.
e) Utformingen på bebyggelsen skal være moderne og etableres med tilstrekkelig standard for helårs
utleievirksomhet.
f) Utleie av hytter og/ eller leiligheter i områder som i disse reguleringsplanene er avsatt til utleieformål, tillates kun i tilknytning til eksisterende eller nye turistanlegg hvor utleievirksomheten
foregår som en integrert del av turistanlegget.
g) For utleieenheter forutsettes det at disse på lengre sikt ikke utvikles til private hytter.
h) Utleieenheter i områder avsatt til utleiehytter som ikke er integrert i turistanlegg, men som
bygningsteknisk sett kan brukes til hytter og/eller leiligheter, kan ikke seksjoneres eller deles opp
på annen måte.
i) Forhold rundt etablering av flytebrygge-, og sjøanlegg med eventuelle naust/rorbuer og båtplasser
avklares i detaljreguleringsplan.
For områder hvor planen angir formål for campingplasser/caravanoppstilling, gjelder også følgende:
j) Det tillates etablering og drift av campingplasser og caravanoppstilling.
k) Krav til brannsikring skal ivaretas i detaljreguleringsplan, både i forhold til avstand mellom oppstillingsplasser og tilgjengelig slokkeutstyr.
l) Der hvor det skal plasseres vogner med fortelt/spikertelt, tillates disse med areal på inntil 15 m2.
m) Ved campingplassene skal det etableres et felles sanitæranlegg, og det tillates etablert nødvendig
servicebygg.
n) For områdene kan det tillates oppført utleiehytter, og disse skal tilkobles godkjent løsning/anlegg
for strøm, vann og avløp.
2
o) Maksimal størrelse for utleiehyttene skal være inntil 55 m , og antallet utleieenheter skal
begrenses til å utgjøre maksimalt 50 % av det totale antall utleieenheter (herunder caravan-, og
bobiloppstillingsplasser).
p) Detaljreguleringsplan skal angi forholdet mellom parkerings-, og oppstillingsplasser, utleiehytter og
teltplasser.
Retningslinjer:
I.
II.
III.
Fritids- og turistformål som angitt i planen beskriver områder for caravanoppstilling, campingplass utleiehytter og sjøanlegg som skal drives av private i en kommersiell sammen-heng.
Caravanoppstillingsplasser som angitt i planen skal opparbeides og driftes av private.
Som angitt i bestemmelsenes kap 2.11, forutsettes det at detaljreguleringsplan tilrettelegger
areal for parkering av 2 stk. privatbiler i forbindelse med hver oppstillingsplass for campingvogn. Kravet gjelder ikke for innregulering av areal til bobiloppstilling.
4.1.5 Råstoffutvinning nåværende (BRU1) og fremtidig (BRUF1)
a) For områder som formålet angir (BRU1 og BRUF1) skal det før tillatelse til uttak kan gis, foreligge
godkjent detaljreguleringsplan (Pbl 11-9, nr 1).
b) Detaljreguleringsplan skal spesielt omfatte forhold slik som
− omfang av uttaket
− uttaksretningen i terrenget
− i hvilken grad etappevis drift og eventuelt tilbakeføring av delområder hvor drift er avsluttet
skal skje
− støyforhold i området for råstoffutvinning
− eventuelle døgnbegrensninger for aktiviteten
− ivaretakelse av kulturlandskapet
16
c) Plankartet i detaljreguleringsplan skal omfatte adkomst fra offentlig vei.
d) Driftsplan for tiltaket skal utarbeides, og ved avvikling av driften skal det utarbeides plan for tilbakeføring og eventuelt etterbruk av området.
e) I forbindelse med detaljregulering av område for råstoffutvinning på sørsiden av Hågjafjellet, skal
også området SHAF1 for utskipingshavn i sjøen utenfor omfattes av planen.
f) Det kreves økonomisk garanti for tilbakestilling og opprydding av formålsområdet hvis driften av
uforutsette årsaker opphører tidligere enn planlagt.
Retningslinjer:
I.
II.
For å sikre eventuelle kulturminneinteresser i områder for råstoffutvinning, må det ved
oppstart av reguleringsarbeid sendes varsel om planoppstart til kulturmyndigheten i
Nordland (Nordland fylkeskommune). Meldeplikt omfattes av Kulturminnelovens §§ 3 og 8.
Direktoratet for mineralforvaltning skal alltid være høringspart i reguleringsplanprosesser
som angår råstoffutvinning.
4.1.6 Idrettsanlegg nåværende (BIA1-3)
Arealdelen angir bestemmelser for 3 stk. nåværende idretts- og nærmiljøanlegg, henholdsvis på
Medåsen (BIA1), Instøy (BIA2) og Sandåker (BIA3). Ingen fremtidige områder for idrettsanlegg er
regulert inn.
a) Områdene skal benyttes til idrettsformål med tilhørende anlegg.
b) Det kreves detaljreguleringsplan for vesentlige endringer av formålsområdene.
c) Ved eventuell regulering av områder innen formålene eller nye formål til idrettsanlegg, skal det
vurderes i hvilken grad omgivelsene kan påvirkes ift. støy. Dette jfr. pkt. 2.4.7 om vurdering av
ROS-forholdene.
4.1.7 Andre typer bebyggelse og anlegg, nåværende (BAB)
Område for Hatten skytebane (BAB1) hvor formål er videreført som andre typer bebyggelse og
anlegg. Området omfattes også av sikringssone -andre sikringssoner, som regulerer areal for skytebanevirksomhet, samt angitthensynssone, hvor formålet er å ivareta reindriftsnæringens flyttlei.
a) Området innen formålet skal benyttes til skytebane med tilhørende anlegg.
b) Ved omfattende tiltak og utbygginger innen formålet stilles krav om reguleringsplan.
c) Reindriftsforvaltningen skal gis mulighet til å uttale seg i forhold til alle tiltak innen formåslområdet
som kan påvirke flyttleien og forholdene til reindriftens arealkrav i området.
4.1.8 Grav- og urnelund nåværende (o_BGU1-4)
Det er videreført 4 stk. formålsområder som grav- og urnelund. Disse er Dønnes kirke (o_BGU1),
Løkta gravkapell (o_BGU2), Nordvik kirke (o_BGU3) og Hestad kapell (o_BGU4).
a) Formålene angir områder for kirkegård og gravlund som går inn under Lov om kirkegårder.
b) Områdene omfattes ikke av detaljreguleringsplan, men skal det gjennomføres tiltak av vesentlig
art innen formålsområdene stilles det krav til reguleringsplan.
17
4.1.9 Kombinerte formål, fritids-, og turistformål/fritidsbebyggelse, framtidig (BKBF1-2)
Formålet omfatter 2 områder hvor det skal være en kombinert bruk som på en helhetlig måte er rettet
mot turistnæringen, hvor deler av områdene også skal etableres som privat ervervet fritidseiendom/fritidsbebyggelse.
a) Tiltak i områdene BKBF1 og BKBF2 kan ikke gjennomføres før det foreligger vedtatt detaljreguleringsplan, hvor spesielt forholdet til reindriften, landskap og risiko- og sårbarhetsforhold skal
vektlegges.
b) Begge områdene kreves ikke omfattet av samme reguleringsplan.
c) Det kreves for tiltakene innenfor formålsområdene BKBF1 og BKBF2 i størst mulig grad at det
gjennomføres en felles planlegging av infrastruktur inn i områdene. Herunder adkomstvei, vann og
avløpsordninger, samt fremføring av elektrisitet, evt. internett/fiber.
d) Utleie av hytter og/eller leiligheter i områder som i disse reguleringsplanene er avsatt til utleieformål, tillates kun i tilknytning til eksisterende eller nye turistanlegg hvor utleievirksomheten
foregår som en integrert del av turistanlegget.
e) For utleieenhetene som etableres, forutsettes det at disse på lengre sikt ikke utvikles til private
hytter.
f) Utleieenheter i områder avsatt til utleiehytter som ikke er integrert i turistanlegg, men som
bygningsteknisk sett kan brukes til hytter og/eller leiligheter, kan ikke seksjoneres eller på annen
måte deles opp.
Retningslinjer:
I.
Formålet angir og beskriver områder for fritids-, og turistanlegg, hotell, utleiehytter og sjøanlegg som skal drives av private i en kommersiell sammenheng, samtidig som det for deler
av områdene også kan etableres fritidsbebyggelse i privat eie.
4.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
4.2.1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, nåværende
Arealdelen viser eksisterende kjøreveier, samleveier, broer og farleder. Det er for planperioden ikke
regulert inn fremtidige traseer for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ut over et mindre
havneanlegg i forbindelse med område for råstoffutvinning på Glein (SHAF1). Plankartet er også
oppdatert med geometrien som omfatter ferjeleiene på Løkta og Vandve (o_S1-2). Formål for
samferdselsanlegg på Engelsholmen/Nordøyvågen utgår i planen.
a) Det stilles krav om godkjent reguleringsplan før eventuelt nye tiltak etableres.
b) Dersom det skal etableres nye planer, skal eksisterende og nye avkjørsler forsøkes slått sammen
eller saneres.
c) Planlegging og utbygging skal lette overgangen til mindre energikrevende transportformer.
Herunder kommer gang-, sykkel-, og kollektivtransport.
d) Ved eventuelt etablering av nye gang-, og sykkelveier kan det med bakgrunn i anleggets dimensjon og beliggenhet stilles krav om godkjent detaljplan.
e) Ved utforming av anlegg for samferdsel og infrastruktur skal Vegvesenets normer for veiutforming
benyttes.
f) Infrastruktur slik som vann/avløp, strøm, tele, bredbånd, fiber m.m, skal innenfor tettbygd strøk, og
områder/felt som reguleres til fritidsbebyggelse i den grad det er mulig føres fram i veitraséen inn
til området.
18
Retningslinjer:
I.
II.
III.
IV.
Bestemmelser rundt estetikk i planleggingen som i 2.5 gjelder også for samferdselsanlegg
og infrastruktur. Her omfattes også trafostasjoner, andre bygg og anlegg for elkraft, samt
master og traseer. Etablering av slike anlegg kan tillates i samsvar med vedtatt reguleringsplan, ved mindre endring av plan, evt. ved dispensasjon.
Fremtidige utbyggings-, og reguleringsplaner skal vise sammenhengene i forhold til nettet
av forskjellige infrastrukturtyper. Dersom det anses som nødvendig, skal også opprustning
og omlegging av veier, samt utforming av kryss og avkjørsler inkluderes i eventuelt nye
detaljplaner.
Eventuelt fremtidig behov for master oppsatt i et område skal i hovedsak samordnes før
tillatelse til oppsett av master kan gis
Eventuelt framtidig lokalisering av trafoer, nodehus m.m. skal i hovedsak ivaretas i
reguleringsplanprosesser. Det er derfor viktig å drøfte behovet for slike innretninger med
netteier/tilbyder på et tidlig stadium i planprosessen.
4.2.2 Havn, fremtidig (SHAF1)
Planen omfatter et område for havneformål, som utlasterområde for tilstøtende masseuttak på Glein
(Hågjafjellet).
a) Område for fremtidig havn må ikke bebygges før det foreligger godkjent reguleringsplan.
b) Det tillates etablert nødvendig anlegg på land innenfor formålet.
c) Endelig utforming av anlegget avklares gjennom reguleringsplan.
4.3 LNFR-areal for landbruks-, natur-, og friluftsformål, samt reindrift
4.3.1 LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag -nåværende (11-7, nr. 5 a)
a) Områder som i planen er angitt som LNFR-områder skal brukes og sikres brukt som jordbruksskogbruks-, og reindriftsområder, samt områder til friluftsliv og rekreasjon, og som naturområder.
b) Dersom det foreligger et driftsmessig begrunnet behov, kan ny bolig som kårbolig oppføres. Dette
gjelder kun dersom det ikke eksisterer mer enn ett bolighus på eiendommen. Kårbolig kan bare
plasseres på tunet.
c) Eksisterende bebyggelse tillates gjenoppbygd tilsvarende dersom den blir utsatt for brann eller
naturskade.
d) Tiltak på eksisterende fritidseiendom i LNFR-områder omfattes av bestemmelsenes kap. 4.1.1.
e) I tillegg til gårdsdriften kan kommunen etter søknad tillate etablering av bebyggelse/næringsbebyggelse som kan utøve et ekstra næringsgrunnlag for gården. Vilkår for en slik etablering, skal
være at denne typen bebyggelse forutsettes lokalisert i tilknytning til den eksisterende
bebyggelsen på gården.
f) Arealformålet omfatter ikke etablering av veier dersom dette ikke kan dokumenteres med formål
som landbruksvei. I tilfeller det kan være aktuelt å etablere ny vei til fritidsboliger i eldre regulerte
områder eller LNFR-områder med flere hytter, skal endringen hjemles ved endring av gjeldende,
eller utarbeiding av ny reguleringsplan. Det skal tillegges stor vekt å tilpasse veien i forhold til
landbruksareal, og stedlig natur og terreng.
19
Retningslinjer:
I.
II.
III.
Veilederen utgitt av Miljødepartementet; Plan og bygningslov og Landbruk Pluss oppstiller
oversikt som angir om tiltak er å anse som landbrukstilknyttet eller ikke. Tiltak som ikke
faller under landbrukstilknyttet næringsvirksomhet, skal av kommunen videre kunne
vurderes gjennom en dispensasjonsbehandling.
I LNFR-områder hvor det er registrert friluftsverdier, skal det skjermes for tekniske inngrep. Dette utgangspunktet gjelder også ved etablering av spredt ervervsbebyggelse.
Mindre omfattende bygninger og evt. anlegg som legger til rette for landbruks-, og evt.
villmarkstilknyttet erverv, kan imidlertid vurderes på en mindre restriktiv måte.
Kjerneområdene for landbruket er ikke vedtatt og fremstilt med hensynssoner i planen,
men områder av viktighet for landbruket (som fulldyrka, overflatedyrka, innmarksbeite og
dyrkbare areal) skal ivaretas og forutsettes ikke nyttet til utbyggingsformål i planperioden.
I LNFR-områdene (rene landbruksområder og områder for spredt bebyggelse) skal kommunen
benytte Landbruk Pluss aktivt for å legge til rette for landbrukstilknyttet næringsvirksomhet. Tiltak som
etter Landbruk pluss ikke er landbrukstilknyttet næringsvirksomhet, skal videre kunne vurderes i en
dispensasjonssak. Kommunen ønsker videre å kunne tilrettelegge også for annen næringsvirksomhet i
grendene. Dette vil kreve dispensasjon, og ved vurdering av om det skal gis dispensasjon etter Pbl. §
19-2 til spredt ervervsbebyggelse, tillegges følgende retningslinjer vekt:
IV.
V.
VI.
VII.
VIII.
IX.
X.
XI.
Om dispensasjon vil være til hinder for drift av landbruksarealer, eller i konflikt med naturog kulturlandskap med særpreg.
Om tiltaket gir negative virkninger for naboer, for eksempel i form av skjemmende
utelagring.
Om lokaliseringen av bebyggelsen tar tilstrekkelig hensyn til grønnstruktur, etablerte
turveger og løypenett, vilttrekk- og viltlokaliteter og områder benyttet til friluftsformål.
Om tomtens plassering gir god arrondering og klare naturlige eiendomsgrenser.
Tiltaket skal tilpasses omkringliggende bebyggelses størrelse, volum og byggeskikk,
tilpasning til kulturlandskapet og terrengforholdene.
Om adkomstforholdene er tilfredsstillende. Ved nyetablering eller økt bruk av eksisterende
adkomst, skal det samlede trafikkbilde i området vurderes. Dispensasjon skal normalt ikke
gis dersom atkomsten legges over eksisterende tun.
Tilstrekkelig avstand til automatisk fredete kulturminner og kulturmiljøer.
Om tiltaket gir negative virkninger i forhold til støy, forurensning og drikkevann.
4.3.2 Generelt i forhold til spredt bebyggelse
Følgende gjelder for spredt utbygging i LNFR-områder:
a) I områder for spredt bebyggelse er byggegrense mot sjø angitt med juridisk linje i plankartet. I
områder hvor offentlig vei går nærmere sjø enn byggegrensen viser, gjelder det generelle byggeforbudet mellom veien og sjøen (Pbl. § 11-11 nr. 1).
b) Med unntak for spredt næringsbebyggelse gjelder bestemmelsene fradelte og ubebygde eiendommer til formålet
c) Rekkefølgekrav i kapittel 2.7 gjelder for utbygging av spredt bebyggelse.
d) Uten reguleringsplan kan det (jfr. Pbl. § 11-11 nr. 2) tillates etablering av spredt bebyggelse som
enkeltsaksbehandling på følgende vilkår:
• Dersom avstanden i utmarksområder er minimum 150 meter mellom bebyggelsen i
området.
• Oversikt over tillatte antall nye spredte enheter sees i tabell 4 nedenfor.
• Dersom det er flere eiendommer i området, skal tillatelse til etablering av mer enn 1
boenhet på en eiendom vurderes ekstra nøye.
20
e) Offentlige myndigheter skal ha gitt samtykke før etablering av spredt bebyggelse uten reguleringsplan for å kunne ivareta sine sektorinteresser. Disse partene er:
• Statens vegvesen for områder der bebyggelsen berører fylkesveinettet
• Landbruksmyndighetene som skal følge opp at spredt bebyggelse ikke etableres i
områder med fulldyrka og overflatedyrka jord. Forholdet til dyrkbar jord skal også
vurderes.
• Fylkesmannen i forhold til kartlagte naturmiljø, naturtyper og reindrift.
• Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) skal gi samtykke dersom tiltaket ligger i
nærheten av vassdrag, eller at terrengmessig utforming gjør at det kan være usikre geotekniske forhold, fare for skred, flom eller erosjon.
• Kulturminnemyndigheten: For oppfølging av kulturminner på land er Nordland fylkeskommune myndighet, for samiske kulturminner er Sametinget myndighet, og for
kulturminner under vann er NTNU-Vitenskapsmuseet myndighet.
4.3.4 Spredt bolig-, og ervervsbebyggelse i LNFR-områder (LNFR-B)
a) Kriterier som angitt i vedlegg 1 er førende for lokalisering av bebyggelsen.
b) Oppføring av boligbebyggelse på tomt må skje innen 3 år fra fradelingsvedtak og matrikkelbrev er
utstedt.
c) I områder for spredt boligbebyggelse skal bolighus normalt oppføres som frittliggende småhus
med inntil 2 boenheter. Innenfor utnyttelsesgraden for tomten tillates oppført et mindre bygg med
2
bruksareal (BRA) på inntil 15 m i tillegg til garasje/uthus og bolighus.
2
d) Tomt skal minimum være på 800-1500 m , og tomtestørrelse må videre vurderes ut fra et skjønnsmessig perspektiv i forhold til å få tilpasset tomtearealet til den faktiske bruken av tomta.
e) Gesimshøyde tillates til maksimalt til 7 meters høyde, mens maksimal mønehøyde tillates til 9
meter fra gjennomsnittlig planert terreng.
f) Areal som skal avsettes til uteoppholdsareal er angitt i bestemmelsenes kap 2.6, og uteoppholdsarealet skal ha tilfredsstillende solforhold.
g) I byggeområder for frittliggende boliger skal andelen bebygd areal (% BYA) ikke overstige 30 %,
inkludert areal til parkering, garasje/uthus.
h) Antall parkeringsplasser pr. tomt er minimum 2 stk.
i) Plassering av garasje skal være vist på situasjonsplan.
2
j) Garasje/uthus skal bygges i en etasje innenfor et areal på 75 m . Maksimal gesimshøyde tillates
inntil 3 meter, mens mønehøyde tillates inntil 5 meter. Garasje kan tillates med kjeller/sokkel der
terrenget er utformet slik at dette er mulig.
2
k) Frittliggende plattinger over 15 m tillates ikke.
l) Plattinger som er etablert i tilknytning til en bygning, inngår i bebygd areal (BYA).
Retningslinjer:
I.
II.
III.
IV.
Tomtestørrelse og plassering skal sikre god utnytting av formålet, og at arealene kan utnyttes
på en effektiv måte.
Med frittliggende småhus menes: Eneboliger (bolighus med en boenhet), eventuelt med en
hybelleilighet (sekundærleilighet), og tomannsboliger (bolighus med to tilnærmet likeverdige
boenheter).
Det stilles krav til avsatt areal for garasje og parkering.
Terrasse/balkong/veranda inngår i beregning av bebygd areal (BYA).
Planforslaget viderefører lokaliseringen av områder for spredt boligbebyggelse, og tabell 6 nedenfor
angir områdene for spredt bebyggelse og status for utnytting av de enkelte områdene med boliger.
Samtidig vises med parentes hvor mange nye enheter spredt bebyggelse det legges til rette for i
områdene (Pbl. § 11-11, nr. 1)
21
Vandve nord
Navn i
kart
LNFR-B1
Boliger
(nye)
25 (2)
Areal
daa.
1033
Vandve sør
LNFR-B2
12 (1)
1734
Sted/Område
LNFR-B3-4
5 (1)
310
Sørøya-Nordøyvågen
Brandsnes-NordøyvågenJeppvika
Røytvollen/Grønnli
Rølvåg
LNFR-B5
16 (2)
554
LNFR-B6
83 (2)
2244
LNFR-B7
5 (0)
26
Titternesåsen
LNFR-B8
8 (1)
194
Åker-Stavseng
LNFR-B9
61 (4)
823
Åkerøya
LNFR-B10
24 (1)
494
Glein
LNFR-B11
23 (2)
805
Vest for Litl-Gleinsvatnet
LNFR-B12
2 (1)
15
Våg
LNFR-B13
24 (1)
381
Berfjord
LNFR-B14
16 (1)
913
Skei
LNFR-B15
17 (1)
289
Vakkersteinvika-Hatten
LNFR-B16
3 (1)
177
Olfot
LNFR-B17
14 (1)
502
Korsmo
LNFR-B18
5 (1)
188
Almvik
LNFR-B19
7 (1)
294
Høla
LNFR-B20
11 (1)
182
Skaga
LNFR-B21
30 (1)
917
Storvikja
LNFR-B22
4 (1)
141
Hestad
LNFR-B23
15 (1)
438
Teigstad
LNFR-B24
5 (1)
564
Skard
LNFR-B25
4 (0)
219
Sandåker
LNFR-B26
24 (3)
1688
Vallahågjen
LNFR-B27
2 (3)
360
Rundneset-Vollen
LNFR-B28
9 (3)
383
Sund
LNFR-B29
9 (3)
491
Sum
28 omr.
463 (41)
16359
4.3.5 Spredt fritidsbebyggelse i LNFR-områder (LNFR-F1-2)
b) Bestemmelser gitt i 2.5-2.7 rundt estetikk, byggeskikk og miljøkvalitet, samt 4.1.1 om fritidsbebyggelse gjelder for formålet.
c) Ny bebyggelse skal ha farge, form og volum som passer til øvrig eksisterende bebyggelse i
området.
d) Bestemmelsene gitt for utforming av fritidsboliger i kapittel 4.1.1 med retningslinjer gjelder også for
spredt fritidsbebyggelse i LNFR-områdene.
e) Spredt fritidsbebyggelse skal etableres med god/høy standard, og skal i utgangspunktet etableres
med tilgang til infrastruktur som vei, vann, EL og avløp.
22
f)
Tabell 7 under angir områdene med areal og tillatte antall nye fritidsboliger i formålsområdene.
Vågen, Løkta
LNFR-F1
Nye fritidsboliger
1
Nordøyvågen
LNFR-F2
1
1,4
2 omr.
2
14,4
Sted/Område
Navn i kart
Areal
13
4.3.6 Spredt bolig-, og fritidsbebyggelse i LNFR-områder (LNFR-B/F1-2), jfr. Pbl. 11-7, nr 5 b) og
11-11 nr. 2
b) Bestemmelser gitt i 2.5-2.7 rundt estetikk, byggeskikk og miljøkvalitet, samt 4.1.1 om
fritidsbebyggelse og 4.3.4 om boligbebyggelse gjelder for formålet.
c) Tabell 8 under angir områdene med areal og tillatte antall nye enheter bolig-, og fritidsbebyggelse.
Teigstad
LNFR-B/F1
4
Fritidsboliger
(nye)
2
Vandve øst
LNFR-B/F2
3 (1)
2 (6)
271
2 omr.
3 (5)
4 (6)
838
Sted/Område
Navn i kart
Boliger
(nye)
Areal
567
4.3.7 Spredt næringsbebyggelse i LNFR-områder (LNFR-nær), jfr. Pbl. 11-7, nr.5 b) og 11-11 nr.2
a)
b)
c)
d)
e)
Kriterier som angitt i vedlegg 1 er førende for lokalisering av bebyggelsen.
Bestemmelser gitt i 2.5-2.7 rundt estetikk, byggeskikk og miljøkvalitet gjelder for formålet.
Nye områder for næringsbebyggelse i LNFR forutsetter godkjent reguleringsplan.
Spredt næringsbebyggelse skal ikke innebære noen form for risiko for natur, miljø, eller nærmiljø.
Utformingen av bebyggelsen og tiltakets funksjon skal harmonere med omgivelsene.
Retningslinjer:
I.
Med spredt næringsbebyggelse menes næringsvirksomhet som ikke er i direkte tilknytning til
stedbunden næring (landbruk), slik som kontor, industri, lager, forretning m.m.
4.4 Bruk og vern av sjø og vassdrag m/tilhørende strandsone
4.4.1 Generelt om områder langs vann og vassdrag (Pbl. § 11-9, nr. 1 og 11-11, nr. 5)
a) Med mindre annet er angitt i reguleringsplan, bebyggelsesplan, område-, eller detaljreguleringsplan, er det i alle områder som omfattes av planen innenfor en avstand på 50 meter til
hovedvassdrag, ikke tillatt å utføre arbeid og tiltak jfr. Pbl. § 1-6 som kan ødelegge eller forringe
naturverdien til vassdraget (unntak er fasadeendring, evt. riving av tiltak). Forbudet gjelder i LNFRområder, og gjennomsnittlig flomvannstand legges til grunn for avstanden i sonen.
b) Langs øvrige vann og vassdrag i kommunen skal det opprettholdes en inngrepsfri sone som
ivaretar naturelementene og kantvegetasjon på 10 meter. Kantvegetasjon sikres for å opprettholde områdets naturlige tilstand.
c) Våtmarksarealer langs vassdrag og sjøer skal ikke dreneres eller utfylles, og andre vassdragsnære områder skal ikke utsettes for inngrep som kan medføre fare for overflateavrenning
eller erosjon direkte til vassdraget.
23
d) I områder der fylkes-, eller kommunale veier, bygninger, tekniske anlegg eller innretninger ligger
nærmere vann og vassdrag enn 50 meter, innskrenkes sonen til å gjelde arealet mellom tiltaket og
vedkommende vann eller vassdrag.
e) Ombygging av eksisterende driftsbygninger etablert på gårdstun innenfor sonen eller gjenoppføring etter brann eller annen ulykke omfattes ikke av forbudet.
f) Mindre tiltak for å styrke allmenhetens tilgang til å utøve friluftsliv i områdene innenfor sonen kan
tillates.
g) Dersom det planlegges tiltak for anlegg og infrastruktur som vei, bru og parkering med formål som
angitt i f) av mer omfattende karakter i sonen, medfører dette krav om detaljregulering av området.
Retningslinjer:
I.
Vassdrag i kommunen som omfattes av begrepet hovedvassdrag er:
• Olfotvassdraget, fra sjøen til Hilsetvatnet
• Stor-Gleinsvatnet og Skeisvatnet
• Bekk mellom Storvatnet og Rølvågen
• Bekk mellom Altervatn og Storvatnet som er utenfor naturreservatet
• Straumavassdraget
• Er disse hovedvassdragene i Dønna?
II.
Hestadelva er vernet som et anbefalt typevassdrag, og området har utstrakte
kulturminneverdier. Friluftsliv og reindrift er viktig bruk av området, og hele dette området med
nedslagsfeltet til elva er omfattet av verneplan IV for vassdrag.
Ved søknad om tiltak innenfor 50-meterssonen til vann og vassdrag, skal vassdragsmyndighet
(NVE) få søknad på høring før eventuelt tillatelse kan gis.
Vannressursloven oppstiller i § 11 krav til opprettholdelse av tilgrensende kantsoner/vegetasjonsbelter til vassdrag.
Forbud mot tiltak etter Pbl. § 1-6, omhandler i hovedsak etablering av nye frittliggende bygg.
Garasje, uthus m.m. kan etter søknad oppføres innenfor byggegrensen på bolig- og landbrukseiendom dersom de klart inngår i allerede etablerte tun.
III.
IV.
V.
4.4.2 Områder langs sjøen (Pbl. § 1-8, 11-9, nr. 5, og 11-11 nr. 2, 4 og 5)
a) Dersom det ikke foreligger godkjent reguleringsplan, eller annet er angitt ovenfor i bestemmelsene
for utbyggingsformål, tillates ikke etablering av tiltak nærmere sjøen enn byggegrensen som er
angitt i plankartet.
b) For LNFR-landbruksområder er det ikke vist byggegrense i plankartet. Her tillates etter søknad
etablering av bygninger, anlegg og opplag av moderat størrelse til formål for landbruk, reindrift,
fangst, akvakultur, fiske eller annen ferdsel til sjøs.
c) I LNFR-områder for spredt utbygging der veier, bygninger, tekniske anlegg ligger nærmere vann
og vassdrag enn byggegrensen tilsier, innskrenkes sonen til å gjelde arealet mellom tiltaket og
sjøen.
Retningslinjer:
I.
II.
Jfr Pbl. § 1-8 gjelder byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen for områder etter Pbl. § 11-7,
nr. 5 a). En differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen gjennomføres, og de statlige
planretningslinjene er lagt til grunn for bestemmelsene rundt bruk og vern av sjø og vassdrag
med tilhørende strandsone.
Tiltak som omfattes av bestemmelsen må ha en funksjon som gjør at det er påkrevd at de
ligger i 100-metersbeltet.
24
4.4.3 Unntak fra det generelle forbudet om tiltak i 100-metersbeltet (Pbl. § 1-8, 11-11 nr. 2)
a) Bebyggelse som brenner eller utsettes for naturskade kan gjenoppføres i områder nærmere sjø
enn byggegrensen viser.
b) Det kan tillates nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100-metersbeltet langs sjøen for
landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs innenfor byggegrensen der denne er
etablert.
c) Eksisterende spredt bebyggelse innenfor 100-metersbeltet kan etter søknad tillates med påbygg
og tilbygg innenfor formålet.
d) Forbudet i Pbl § 1-8 omfatter ikke områder avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanen, eller
områder som inngår i godkjent reguleringsplan.
e) Ved områder for friluftsliv, rekreasjon og badeplasser, kan det innenfor området som omfattes av
byggegrensen til sjø etter en samlet vurdering tillates etablert mindre tiltak som fremmer og kan
legge til rette for allmenn bruk av området. Slike tiltak kan være toalett, tilrettelegging for
funksjonshemmede etc.
Retningslinjer
I.
II.
III.
Hensyn til naturpåvirkning som stormflo må tas hensyn til ved søknad om tiltak i strandsonen.
Det skal påses at allmennheten har fri ferdsel langs strandlinjen, dette er viktig med tanke på
friluftsliv.
Gjenoppbygging etter brann skal samsvare med tidligere plassering og størrelse, og kan ikke
godkjennes nærmere sjø og vassdrag enn opprinnelig plassering før brann.
4.4.4 Bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn (Pbl. § 11-11, nr. 3)
a) Det tillates ikke utfylling, graving, mudring eller andre tiltak som kan medføre
b) konsekvenser for bunn, vannsøyle eller vannflaten uten at dette er hjemlet i vedtatt
detaljreguleringsplan for området.
c) Områder som ligger i nærheten av tiltaksområdet, som opplever eller kan oppleve vesentlig grad
av forandring, ulempe, eller tap av verdi for allmenn ferdsel eller friluftsliv omfattes også av denne
bestemmelsen.
Retningslinjer:
I.
For reguleringsplaner er det mulighet for å planlegge i flere vertikalnivåer. For planer som
angir sjøretta tiltak gis det mulighet til å angi tiltak under grunnen, på grunnen/vannoverflate,
over grunnen, på bunnen, og i vannsøylen for å oppnå den nødvendige detaljeringen i planen.
4.4.5 Småbåthavn og småbåtanlegg (Pbl. § 11-9, nr. 1, 5)
a) For tiltak innen formålet av en viss størrelse skal det vurderes om det kreves godkjent reguleringsplan før tiltaket kan påbegynnes.
b) Behovet for gjesteplasser skal vurderes
c) Dersom det er rettigheter eller heftelser knyttet til adgangen til småbåtanleggene, skal disse tinglyses på de respektive eiendommene dette gjelder.
d) Ved etablering eller vesentlige utvidelser av område for formålet skal det vurderes i hvilken grad
tiltaket påvirker naturlige verdier slik som biologisk mangfold på land og i vann, eventuelle
kulturminne-, friluftslivs-, og landbruksverdier. Basert på beliggenhet og utforming skal også
tiltaket i størst mulig grad ivareta muligheten for adkomst og ferdsel i strandsona.
25
Retningslinjer:
II.
Bestemmelsene gjelder hovedsakelig i forhold til fritidsformål, slik som småbåtanlegg med
flytebrygger, båtopptrekk og eventuelt kaier som skal tilrettelegges som private anlegg.
Søknad om etablering av tiltak som småbåthavn og -anlegg skal behandles etter Havne-, og
farvannsloven og Plan-, og bygningsloven.
III.
4.4.6 Naustbebyggelse (Pbl. § 11-9, nr. 5)
Det er ikke regulert inn naustbebyggelse i arealdelen i planperioden. Oppføring av naust kan allikevel
tillates etter dispensasjonssøknad, evt. at det etableres reguleringsplan som spesifikt omfatter
naustbebyggelse. For å kunne etablere naust, enten via dispensasjon eller i forbindelse med detaljregulering, krever kommunen at forutsetningene nedenfor innfris.
a) Plassering av naust på situasjonsplan skal medfølge søknad. Her skal avstand til sjø og naustets
vertikale plassering (moh) angis.
b) Naust skal ikke innredes eller benyttes som bruksenhet for varig opphold.
c) Ved etablering av flere naust skal disse så langt det er mulig samlokaliseres.
d) Ved etablering av naust, enten enkeltvis eller ved samlokalisering, skal disse anlegges med en
avstand til sjøen som innbyr til allmenhetens bruk av strandsonen, samt at passasje forbi og langs
sjøen fortsatt skal være mulig.
e) Maksimalt bebygd areal for naust, kan være inntil 50 m2, og skal utføres i tradisjonell stil.
f) Naust som er samlokalisert skal ha likt fasadeuttrykk. Innenfor dette begrepet menes utforming,
størrelse, materialbruk og farge.
g) Taktekking på naust skal være matt og mørk, og veggkledning skal være i rød farge..
h) Takform skal være saltak med 35 til 45 graders takvinkel. Mønehøyde tillates maksimalt til 5
meter.
i) Gavlvegg på naust skal være orientert mot sjøen.
Retningslinjer:
I.
II.
Naust er definert som uisolert bygning for oppbevaring av båt, fiskeredskap og utstyr.
Kommunen skal vurdere om områder for naust skal omfattes av reguleringsplan når fler
enn 4 naust skal samlokaliseres.
4.4.7 Drikkevannskilder (Pbl. 11-11 nr. 3, 6)
a) Ingen tiltak som kan forurense drikkevannskilder tillates.
b) Vannverkseier og tilsynsmyndighet skal gi tillatelse dersom det kreves godkjenning av tiltak i som
er i tilknytning til, eller har annen forbindelse med vannkilde.
Retningslinjer:
I.
II.
Hensynssone er etablert rundt vannkilde, dette for å sikre mot mulig forurensning og inngrep.
Her legges restriksjoner på tiltak og aktivitet.
Drikkevannsforskriften regulerer aktivitet som kan påvirke vannkilden.
5. Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner
Kommuneplanens arealdel for Dønna viser med hensynssoner hvilke hensyn og restriksjoner som har
betydning for bruken av arealet i kommunen. Disse er etter lovens § 11-8 andre ledd bokstav a til f
26
angitt i plankartet som hensynssoner. Tilhørende retningslinjer og bestemmelser er angitt under, og
det kan angis flere soner for samme areal.
Til hensynssonene er det angitt hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder, eller skal gjelde i
medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet som sonen viser.
5.1 Sikring- støy og faresoner
Lovhjemmel: Pbl § 11-8 a)
5.1.1 Sikringssone 110 -nedslagsfelt drikkevann (H110)
Hensynsonen omfatter sikringssone i nedslagsfeltet til Dønna vannverk sin drikkevannskilde,
Ravnskardvatnet. Hensynssonen er angitt med påskrift H110_1.
Bestemmelser til hensynssonen
Innenfor hensynssonen skal drikkevannet sikres ved at:
a) Tiltak eller fysiske inngrep som kan påvirke eller forurense vannkilden, og som ikke har direkte
tilknytning til kilden ikke skal tillates (Pbl. 11-8 a).
b) Alminnelig ferdsel og friluftsliv som skjer uten fare for forurensning av kilden innenfor sonen
skal videreføres uten begrensninger.
c) Det tillates ikke tilrettelegging for økt tilgang og opphold for beitedyr ved kilden.
Det er lokalisert flere vannbrønner og vannkilder i kommunen som ikke er angitt i plankartet. Det må
også i fremtiden tas hensyn til disse slik at de ikke blir forurenset. Dette gjøres best ved at det innenfor
en rimelig avstand til kildene ikke tillates tiltak som kan ødelegge eller forringe vannkvaliteten i kilden.
5.1.2 Sikringssone 190 -andre sikringssoner Sikringssone skytebane (H190)
Hensynssonen angir faresone innenfor området tilknyttet Hatten skytebane, og er vist over land i plankartet med påskrift H190.
Bestemmelser til hensynssonen.
Innenfor hensynssonen, som er sammenfallende med formålsgrensen, tillates ikke annet enn regulær
skytebanevirksomhet.
5.1.3 Sikringssone 190 -andre sikringssoner Sikringssone sjøareal (H190)
Dette er sikringssone som angir Kystverket sitt forvaltningsareal i forbindelse med farleder som hovedled. Hensynssonen ligger over sjøareal og er vist i plankartet med påskrift H190.
Bestemmelser til hensynssonen.
Innenfor hensynssonen tillates ingen tiltak uten at Kystverket har vurdert søknad og uttalt seg.
5.1.4 Faresone 310 -ras- og skredfare (H310)
Hensynssonene er vist med påskrift H310 i plankartet, og angir områder hvor det kan være fare for
skred og ras.
27
Bestemmelser til hensynssonen:
Områder for utbygging av tiltak jfr. Pbl. § 1-6 som er lokalisert under i disse faresone, ras- og
skredfare, må undersøkes og eventuelt godkjennes av fagkyndig instans før bebyggelse, tiltak eller
installasjoner av noen art kan etableres (Pbl. § 11-8, 2 ledd bokstav a, jfr. § 1-6, 1 ledd).
5.1.5 Faresone 320 -flomfare (H320)
Områdene innenfor faresonen er byggeområder, både som bebyggelse og anlegg, og som spredt
bebyggelse. Sonen angir områder i kommunen som ligger lavere enn kvote 4 meter over havet der det
foreligger høydekvoter med ekvidistanse på 1 meter.
a) Bebyggelse, tiltak eller installasjoner i områdene under hensynssonen tillates ikke etablert
dersom det ikke kan dokumenteres at en vurdering i forhold til etablering av nødvendige
sikringstiltak mot stormflo er utført.
b) I områdene i kommunen hvor høydegrunnlaget har 5 meters ekvidistanse, skal det ved
søknad om tiltak i sjønære områder (under kote 5 moh) vurderes og dokumenteres i hvilken
grad området er flomsikkert. Krav som i a) til dokumentasjon og eventuelle sikringstiltak
gjelder.
c) I områder hvor det er vanskelig å vurdere høydeforholdene i forhold til flomfare, kan det
kreves at tiltakshaver etablerer høydegrunnlag av tilfredsstillende kvalitet. Disse kan være nye
høydekvoter, evt. høydemålinger i punkt.
5.1.6 Faresone 370 -høyspenningsanlegg (H370)
I forbindelse med 22 kV høyspentlinjer og høyspenningsanlegg angir faresonen et område 15 meter til
hver side for senterlinjen i høyspentlinjen. Faresonen er i plankartet vist med påskrift H370.
a) Innenfor området som angis av sonen tillates ingen tiltak som ikke er i tråd med formålet til
høyspenningsanlegget.
b) Alle terrengmessige tiltak innenfor og i umiddelbar nærhet til faresonen forelegges og godkjennes av anleggseier. Dette før igangsettingstillatelse kan gis.
c) Dersom anleggsaktivitet med anleggsmaskiner skjer mindre enn 15 meter fra hensynssonen,
skal anleggseier varsles.
5.2 Angitthensynssone
Lovhjemmel: Pbl § 11-8 c
5.2.1 Angitthensynssone 520 -hensyn reindrift (H520)
Dønna ligger innenfor Røssåga/Toven reinbeitedistrikt, og alt landareal i kommunen med unntak av
avsidesliggende øyer, høyfjellsområdene rundt Dønnamannen og Litltinden, samt i tettbygd strøk
(Bjørn, Solfjellsjøen, Skei, Våg, Glein, Åker og Stavseng) er omfattet av reindriftsnæringens vinterbeiteområder.
Reindriftsnæringens areal for flytt- og drivingsleier på sjø og land, sammen med et oppsamlingsområde ved Dalafjell sør for Bjørn er vist med hensynssone H520. Reindriftsloven angir at det i
område omfattet av hensynssone H520 ikke er tillatt med tiltak som kan stenge flyttleiene, og tiltak i
28
eller i nærheten av slike områder kan ikke påbegynnes før tiltakets omfang i forhold til næringen er
avklart med reindriftsmyndighetene.
•
•
•
Flyttleier på land er vist med langstrakt utstrekning og påskrift H520
Svømme,-og transportleier i sjø er vist med fast bredde og er avrundet i begge ender, samt
påskrift H520 svøm.
Oppsamlingsområde på Dalafjell er vist med utforming som omfatter området, og påskrift
H520 opps.
5.2.2 Angitthensynssone 550 -hensyn kulturlandskap (H550)
Hensynssone H550 angir områder hvor det skal tas særlige hensyn til videreføring og bevaring av
kulturlandskaptrekkene i området. I plankartet er 10 viktige kulturlandskap angitt med hensynssone og
påskrift hvor kulturlandskapshensyn skal tas.
Områder angitt med hensynssone hvor hensyn til kulturlandskapet skal tas:
H550_1
H550_2
H550_3
H550_4
H550_5
Homannshågjen
Engesvik
Nordbjørn
Åkerdalen
Nordvik
H550_6
H550_7
H550_8
H550_9
H550_10
Gleinsneset
Dønnes kirke
Kopardal
Børsvika
Hagen
5.2.3 Angitthensynssone 560 -hensyn naturmiljø (H560)
Plankartet angir hensynssone hvor hensyn til naturmiljø skal vektlegges. Hensynssonen har påskrift
H560. Hensynssonen angir område hvor det med hensyn til bevaring av områdets natur-, og
friluftslivskvaliteter ikke bør tillates aktivitet eller tiltak som forringer natur-, frilufts-, landskapsverdier,
bruken av, og tilgangen til området som friluftsområde.
Området ligger innenfor nedslagsfeltet til Verneplan for vassdrag, Hestadelva, hvor det er viktig at
områdets kvaliteter i forhold til bruk som friluftsområde ikke påvirkes eller forringes.
5.2.4 Angitthensynssone 570 -bevaring kulturmiljø (H570)
I områder for bevaring av kulturmiljø skal de viktige historiske trekkene i landskapet og bebyggelsen
bevares. Det tillates ikke omfattende bygge- og anleggstiltak av noen art, eller rivingsarbeid før de
kulturhistoriske verdiene er fullt ut kartlagt. Retningslinjen gjelder for følgende 5 hensynssoner med
formål å bevare viktig kulturmiljø:
H570_1
H570_2
H570_3
H570_4
H570_5
Hestad kapell (på Riksantikvarens liste over særlige verdifulle kirker)
Nordvik kirke (på Riksantikvarens liste over særlige verdifulle kirker)
Hagen på Dønnes gård
Hagen på Kopardal, samt en brennevinskjeller som må sees i sammenheng
Snekkevik skole
29
5.3 Båndleggingssoner
Lovhjemmel: Pbl § 11-8 d
5.3.1 Båndleggingssone 720 -båndlegging etter lov om naturvern (H720)
Innenfor hensynssone -båndlegging etter lov om naturvern, skjer forvaltningen av områdene etter
forskrift fastsatt med hjemmel i Naturmangfoldloven for hvert enkelt av områdene. 2 områder som er
båndlagt etter denne loven er angitt i arealdelen, og disse er vist med følgende påskrift i plankartet:
H720_1
H720_2
Åsvær landskapsvernområde
Altervatn naturreservat
5.3.2 Båndleggingssone 710 -båndlegging for regulering etter PBL
Områder som er båndlagt for fremtidig regulering etter Plan- og bygningsloven er angitt med
båndleggingssone -båndlegging for regulering etter PBL. Arealet innenfor hensynssonene er sikret
ved at tiltak som kan hindre eller vanskeliggjøre planlegging og eventuell utbygging av områdene ikke
tillates.
Båndlegging av sonene i påvente av vedtak etter Plan- og bygningsloven er gjeldende i 4 år fra
vedtaksdato av planen, og kan forlenges ved søknad sendt før utløpsfristen. Når rettsvirkningen for de
båndlagte områdene faller bort, vil bare bestemmelsene for det underliggende arealformålet, som i
begge disse tilfellene er LNFR-landbruksområde, gjelde. Områdene angitt med båndleggingssone 710
er:
H710_1 Et areal på Utøya som båndlegges for fremtidig ilandføringsanlegg for gass
H710_2 Et areal som retningsgivende trasèvalg for ny Fylkesvei 828 fra Skar til Åkvika
sør for Åkvikfjellet
5.3.3 Båndleggingssone 730 -båndlegging etter lov om kulturminner (H730)
Områder som er automatisk fredet etter Kulturminneloven er angitt med hensynssone H730, båndlegging etter kulturminneloven. Hensynssonene er angitt med båndlegginggssonegrense som er lik
sikringssonegrensen for kulturminnet i områder hvor det legges til rette for utbyggingstiltak (som også
inkluderer LNFR-spredt bebyggelse).
Innenfor hensynssonen tillates ikke tiltak som kan utøve negativ påvirkning på automatisk fredete
kulturminner. For øvrig gjelder Kulturminneloven uavkortet i alle andre deler av kommunen.
30
5.4 Detaljeringssone
Lovhjemmel: Pbl § 11-8 f
5.4.1 Detaljeringssone 910 -reguleringsplan skal fortsatt gjelde
Gjeldende reguleringsplaner og detaljreguleringsplaner som videreføres i planperioden er innenforden
enkelte reguleringplans utstrekning, angitt med svart skravur på hvit bakgrunn. Disse planene gjelder
foran kommuneplanens arealdel, og påskriften i plankartet angir den respektive reguleringsplanens
identifikator (plan-ID).
Tabell 9. Oversikt over planer som omfattes av detaljeringssone i plankartet.
Plan ID
1002
1003
1004
1007
1009
1012
Plannavn
Skarberget hytteområde
Stavseng Hyttefelt
Nordøy hytteområde
Bryggevik boligfelt
Moberg Hyttefelt
Holand Hyttefelt
Planvedtak
30.4.2003
16.6.2005
30.4.2003
1.3.1995
13.11.1978
14.5.1985
Plan ID
1034
1036
1038
1040
1041
1042
1014
Selvika hytteområde
30.4.2003
1043
1015
Sjybakken hytteområde
27.10.2000
1044
1016
Valhaugen hytteområde
3.4.2003
1045
1017
Skei Hyttefelt
21.6.2006
1018
Skipåsen hyttefelt
24.4.1990
1047
1048
1019
1020
1022
1025
1026
1027
Lagåsen/Skipåsen hyttef.
Åker boligfelt
Breivika
Nordøyvalen
Klubbnes
Fiskerihavn Høla
Skipneset og utvidelse
Skipåsen øst
Volnes hyttefelt
Torsvik hyttefelt
Sandstrak Hyttefelt
1.10.1998
15.3.1993
26.10.1994
24.6.2005
12.6.1980
6.9.2000
1030
1031
1032
1033
14.12.2004
27.10.2001
27.10.2001
21.6.2005
1049
1050
2009001
2009002
2009003
2010003
2011002
2013001
2013003
Plannavn
Trettøy
Vandve Gnr. 22, Bnr. 23
Vesterheim hyttefelt
Karivika hytteområde
Selvika campingområde
Rigmorhåjen hytteområde
Hovedmagasin m/tilstøtende
nedbørsfelt, Teigstad
Innstøy, del av Gnr. 22, Bnr. 4
Båtnesvågen, del av Gnr. 20,
Bnr. 5
Straumvågen
Stavseng båtforening, Gnr. 6,
Bnr. 1
Stagarneset
Våg hyttefelt
Breivika
Sund hyttefelt
Åkerneset hyttefelt
Vikneset hyttefelt
Høgåsen hytteområde
Nausttofta hytteområde
Fiskerihavn Åkervågen
Planvedtak
30.9.1976
19.12.2006
19.6.2007
25.4.2006
25.4.2006
8.5.2006
1.3.1995
2.10.2007
2.11.2004
25.6.2009
29.9.2009
24.6.2008
5.10.2010
2009
?
15.9.2011
19.6.2012
?
25.2.2014
23.4.2014
31
Vedlegg 1
Kriterier for lokalisering av spredt bebyggelse i LNFR-områder (Pbl. § 11-11 nr. 2)
Lokalisering av de områdene som ikke inngår i område-, eller detaljplan, og er avsatt til spredt
bebyggelse fremkommer av plankartet og tabellene 6, 7, og 8 i bestemmelsene. I det videre er det
angitt hvilke kriterier som skal tillegges særlig vekt når det gjelder lokalisering av bebyggelse i
landbruksområder hvor det er åpnet opp for spredt bebyggelse uten reguleringsplan.
a) Jordlovens §§ 9 og 12 gjelder dersom områder for spredt utbygging ikke er omfattet av reguleringsplan.
b) Bebyggelsens/boligens størrelse og karakter skal tillegges vekt.
c) Ved etablering av bebyggelse skal det opprettholdes tilstrekkelig avstand til automatisk fredete
kulturminner og drivverdig landbruksmark. Dette gjelder alle typer landbruksmark, og en vurdering
i forhold til dyrkbare områder skal også utføres.
d) Tiltaket skal vurderes i forhold til naturmangfoldloven § 8-12.
e) Det skal vurderes om lokalisering av bebyggelsen tar tilstrekkelig hensyn til grønnstruktur,
etablerte turområder og -stier, løypenett, vilttrekk- og viltlokaliteter og områder benyttet til friluftsformål og rekreasjon.
f)
Reinbeitenæringens areal for flyttleier og oppsamling skal hensyntas i planleggingen av ny
bebyggelse.
g) Tomtas lokalisering skal gi god arrondering og klare naturlige eiendomsgrenser.
h) Bebyggelsen
skal
tilpasses
det
omkringliggendelandskap,
kulturlandskap,
eksisterende
bebyggelse og tomtas fysiske utforming i forhold til dette.
i)
Adkomstforholdene skal være tilfredsstillende. Ved nyetablering eller økt bruk av eksisterende
adkomst, skal det samlede trafikkbildet i området vurderes, samt hvordan dette vil påvirkes.
j)
Adkomst tillates i utgangspunktet ikke etablert over dyrkamark.
k) Boligbygging skal skje slik at eksisterende bomiljø, tettsteder og grender/bygdesentre styrkes.
l)
Bygninger og byggeområder skal plasseres slik at lokale energiressurser utnyttes effektivt.
m) Hensyn til lokalklima skal ivaretas ved planlegging av nye områder for bolig og fritidsboliger (bl.a.
plassering og orientering av bygg).
n) Prosjektert vei og godkjennes av kommunen før delingsvedtak/godkjenning av tiltak kan gis. Det
skal legges særlig vekt på utforming i forhold til terrenget og naturlige forhold. Det vil i tillegg
legges ekstra stor vekt å ivareta landbruks-, og utmarksområder, samt de områdene som ligger i
nærheten av disse.
o) Etablering av fritidsbebyggelse som krever store terrenginngrep i områder med bratt terreng og i
områder med myr, skal unngås, da disse er viktige naturelementer som gir en helhetlig
grønnstruktur. Detaljering av tiltaket i forhold til landskap og terreng skal illustreres med
skisser/fotografi evt. visualisering på ortofoto.
p) For naustbebyggelse i områder for spredt bebyggelse vises det til bestemmelsene i kapittel 4.5.
32

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2018

Transcription

Similar documents

SJEKKLISTE FOR BYGGESAK – DRAMMEN KOMMUNE:

Lovlighetskontroll - Saksframlegg med vedtak

KONSEKVENSER AV FEILFØRING I

Sjekkliste - krav til utarbeidelse av reguleringsplan

Varsel om oppstart av detaljreguleringsarbeid for

Kommuneplankart - Vestre Toten Kommune

gran kommune kommuneplanens arealdel bestemmelser og

kart - Hadsel kommune

HANDLINGSPLAN 2015 FOR AVTALT BISTAND

Planbestemmelser 2011-2022