doc2010 A mater
download 
Report Transcription
2010 A mater
123 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER 8.2.3 Opplegg Ved detaljeringen av opplegg er det mange hensyn å ta: Først og fremst må det være tilstrekkelig store flater til å få overført de krefter som skal overføres, og det vil variere med trykkfastheten på oppleggsflaten (stål, betong, mur, Leca). Videre må det med egnet mellomlegg sikres tilstrekkelige kantavstander og rotasjonsmuligheter. Dernest skal det være plass til eventuelle ståldetaljer som armering eller gjengestenger, foruten at det må være adkomst for å sette på eventuelle skiver og muttere, eller for å komme til å sveise. Til sist må det tas hensyn til toleranser, det vil være avvik på elementlengder, montasjen av dem (plassering og skjevstilling), samt avvik på detaljmål som konsolldybde. Derfor kan anbefalinger for minimum oppleggslengder bare være generelle – hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg. Imidlertid har elementprodusentene kommet frem til en del minimum lengder som har vist seg å være fornuftige å holde seg til om man skal unngå vanskeligheter, selv om enkelte tilfelle kan kreve større oppleggslengder enn anbefalt her og i noen tilfelle kan kortere oppleggslengder aksepteres. Hulldekker med høyde inntil 340 mm bør ha minst 100 mm teoretisk oppleggslengde på betong og 80 mm på stål. For høyere hulldekker anbefales minimumsmålene 120 mm og 100 mm. Er det behov for skivearmering i fugen mellom elementenes ender og kant av opp- Figur A 8.15. Typiske oppleggsdetaljer for hulldekker og plane plater. Armering/ bolter i utstøping Sveis Gummi mellomlegg Bru tto o leng pple de ggs- Gummi mellomlegg a) Momentstivt platefeste b) Fritt opplagt hulldekke Gummi mellomlegg Armering i utstøpning Armering/ bolter i utstøping c) Kraftoverføring til strekkbånd i hulldekkskive Gummi mellomlegg d) Plate eller hulldekke innfelt i vegg Armering/bolter i utstøping Gummi mellomlegg d) Hulldekke på innvendig vegg 124 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Innstøpt stålplate Shims, sveises til innstøpt stålplate Innstøpt stålplate i ribbe Innstøpt stålplate på opplegget a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet Innstøpt stålplate i ribbe Innstøpt stålplate på opplegget b) Benyttes når torsjonsmomentet i bjelken må forhindres Stålplate som lask Innstøpt stålplate Innstøpte stålplater Innstøpt stålplate i ribbe Gummiplate eller plastplate Min. 200 Min. 300 Innstøpt stålplate c) Tosidig opplegg d) Kraftoverførende forbindelse for skivekrefter i overkant Hvor sveising ikke er angitt med sveisesymbol, behøver det bare å sveises når det er nødvendig for kraftoverføringen. e) Neseopplegg uten mellomlegg leggsvegg eller bjelke, må fugebredden tilpasses armeringens dimensjon, for eksempel minimum 40 til 60 mm. Ribbeelementer krever 150 mm opplegg, som kan reduseres til 100 mm ved innstøpt stål og på stålopplegg (avhengig av elementtype, oppleggets forventede deformasjoner, horisontalkrefter etc.). Figur A 8.16. Typiske oppleggsdetaljer for ribbeplater. 125 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Mellomlegg på opplegg sentrerer vertikallaster, hindrer kantskader og utjevner trykkspenninger, og bør derfor alltid benyttes. Dette er behandlet i kapittel B18. Tabell A 8.1. Anbefalte mellomlegg for etasjeskillere. Elementtype Type Dimensjon Hulldekker og plane plater Gummi Cellegummi 40 × 4 mm, kontinuerlig 20 × 8 eller 20 × 10 mm, kontinuerlig Ribbeplater Stål Gummi Plast Trefiber t = 4 til 10 mm t = 6 til 10 mm t = 2 × 4 mm, dobbelt t = 2 × 5 mm, dobbelt Forskalingsplater Mørtel Intet Opplegg > 40 mm Opplegg < 40 mm 8.2.4 Skivevirkning Temaet er utførlig behandlet i bind B, punkt 12.4. Dekker som fungerer som skiver overfører alle horisontallaster til de vertikalt avstivende komponentene, som kan være sjakter, veggskiver, momentstive rammer eller fagverk av stål eller betong. Veggskive Horisontale skiver V2 V1 H V3 V4 Sjakt Dekkeskiver kan tenkes å fungere etter flere statiske modeller, i figur A 8.18 er vist et eksempel hvor deler av dekket er utkraget fra vertikalskivene. Det er viktig å etablere de vertikalt avstivende konstruksjonene slik at de ikke introduserer for store tvangskrefter i dekkeskivene. Slike krefter kan føre til uønsket opprissing, sprang i fuger og i verste fall tap av mulighet for skjæroverføring i enkelte fuger. Veggskiver, momentstive rammer og fagverk er gjerne relativt myke vinkelrett på skiveplanet, og det er denne egenskapen som må utnyttes når man Figur A 8.17. Bygg med dekkeskiver som overfører krefter til skivevegger og sjakt.
