Referat 16. oktober

Referat FGU-OA
Emne
Dato
Sted
Til Stede
Ikke til sted
Referent
Kopi til
Fylkesgeodatautvalgsmøte Oslo og Akershus
Tirsdag 16. oktober 2015
Akershus fylkeskommune
Jens Aabø
Statens vegvesen Region øst
An Mai Lee
Hafslund Nett
Grethe Marie Hagbø
Follo (Vestby kommune)
Torleiv Lohne
Nedre Romerike (Lørenskog kommune)
Even Anders Tosterud
Øvre Romerike (Hurdal kommune)
Øyvind Ryen
Bærum kommune
Rolf Bekkhus
Oslo kommune
Rune Alsaker
Oslo kommune
Jon Anders Anmarkrud Fylkesmannen i Oslo og Akershus/L
Jon Haugland
Jernbaneverket
Ingrid Misund
Akershus fylkeskommune
Martin Wesche
Oslo politidistrikt
Anne-Kirsten Stensby
Kartverket Oslo (KVOSL)
Morten Hoff
Kartverket Oslo (KVOSL)
Andreas Dyken
Kartverket Oslo (KVOSL)
Arild Sunde Rinnan
Kartverket Oslo (KVOSL)
Geir Bjørnsen Telenor
Leif Nilsen
Fylkesmannen i Oslo og Akershus/M
Morten Hoff
Alle medlemmer i utvalget
Agenda
1. Velkommen, innledning
2. Referat fra forrige møte 12. mai 2015 (se vedlegg)
3. Kort orientering fra Geodatautvalgsmedlemmene
4. Status Geovekst-samarbeidet/Norge Digitalt, inkludert pågående
prosjekter
5. Plan- og temadata
6. Matrikkel
7. Forvaltning av FKB-data
8. Geodataplan 2016 – 2019
- Tekstdelen
- Handlingsplan
9. Innmeldte saker, inkludert oppfølgingssaker
- Oslo kommune som medlem av FGU
10. Eventuelt, herunder annen aktuell informasjon
11. Neste møte
1. Velkommen, innledning
Anne-Kirsten Stensby ønsket velkommen til utvalgsmøtet, og Ingrid Misund
ønsket velkommen til Akershus fylkeskommune.
Da det var nye representanter til stede, ble det gjennomført en kort
presentasjonsrunde.
2. Referat fra forrige møte 12. mai 2015
- Referatet ble godkjent.
3. Kort orientering fra Geodatautvalgsmedlemmene
Se vedlegg 1
4. Status pågående prosjekter
2013
Følgende prosjekter er avsluttet
• LACHOA31 Romerike 2013
• LACHOA32 Nes 2013
• LACHOA33 Romeriksåsene 2013
• LACHOA34 Asker 2013 (kommunal regi)
• LACHOA35 Aurskog-Høland vann 2013
2014
• LACHOA41 Follo 2014
• Avsluttes når det økonomiske i f m tilbakeføring av midler fra
sentralt hold er avklart (i f m grundig kartkontroll)
• LACHOA43 Ullensaker 2014
• Avsluttes formelt i løpet av kort tid
• LACHOA44 Eidsvoll 2014
• Avsluttes formelt i løpet av kort tid
• LACHOA45 Hurdal 2014
• Avsluttes formelt i løpet av kort tid
2015
• Nedre Romerike 2015
• Består av de kommunevise prosjektene Aurskog-Høland, Sørum,
Fet, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo og Nittedal. FKB-A, -B og –C,
blanding av nykonstruksjon og ajourføring. Noe laser10 5 pkt/m2 i
Aurskog-Høland• Prosjektet tildelt Blom Geomatics AS
• Største utfordringer
• Været
• Tårnet på Gardermoen
• All datafangst unntatt GSD14 i Aurskog-Høland gjennomført innen
fristen
• Bruk av omløpsfoto til FKB-C-konstruksjon i Aurskog-Høland
vurderes.
5. Plan- og temadata

PTU-informasjon v/Arild Sunde Rinnan, KVOSL


o Se vedlegg
Fylkesmannen og Fylkeskommunen ser med bekymring at ordningen med
teknisk kontroll av planer til høring muligens ikke kan utvides til å gjelde
potensielt alle kommunene i fylket grunnet manglende ressurser hos
Kartverket Oslo. Dette behovet ønskes å spilles opp i systemet.
Det var en diskusjon om hvorvidt det er behov for Kartverket å bruke
ressurser på kontroll av data som allerede er kontrollert og funnet «gode
nok» av kommunen. Evt. feil kan da rettes i forvaltingsrundene.
Argumenter mot dette synet var at ikke alle kommunene har ressurser og
kunnskap som skal til får å kontrollere om plandataleveransen fra firma er
opp til standard. Videre, ved å gjøre kontrollen ved høring, sikrer man at
plandataene er vedtatt på best mulig grunnlag og at tid kan bli spart i
forvaltningsrundene. Når det i tillegg er en ordning som hjelper
saksbehandlere hos Fylkesmannen og fylkeskommunen så vil det heve
kvaliteten på plandataene.
6. Matrikkel



Presentasjon v/Anne-Kirsten Stensby, KVOSL
o Se vedlegg
Diskusjon knyttet til MUFer: Kom kritikk om hvordan Kartverket teller
MUFer. Noen mener de bør telle pr. sak. Flere har ikke MUFer og noen
utvalgsmedlemmer tviler på de har gjort det etter boka. Hvorfor skal de
som følger loven få kritikk og de ikke gjør det og har null MUFer får ros.
Til plansje nr 8 i presentasjonen ble det stilt spørsmål om hvilke saker som
kommer fra SSB. Kartverket skal skaffe rede på det.
Aksjonspunkt: Kartverket undersøker hvilken type saker som kommer fra SSB
7. Forvaltning av FKB-data


Presentasjon v/Andreas Dyken, KVOSL
o Se vedlegg
Det vil bli lagt til en lenke på Kartverkets hjemmeside til bygg- og
veivideoer.
8. Geodataplan 2016 – 2019

Det var lite tid igjen til skikkelig gjennomgang av geodataplanen og
handlingsplanen. Et par korreksjoner i HP og et ønske om noen setninger
om sentral forvaltning.

Det som ikke kommer med i tekstdelen i årets GP, vil bli innarbeidet i
neste utgave.
9. Innmeldte saker

Oslo politidistrikt var bedt om å si noe om bruk av og behov for geografisk
informasjon i etaten. Einar Martin Wesche holdt en kort redegjørelse. Se
vedlegg.
10. Eventuelt, herunder annen aktuell informasjon

Oslo politidistrikt hadde spørsmål om de som ND-part kunne benytte seg
av Geovekst-avtalen for flybåren datafangst i krisesituasjoner, eller om
den kun gjelder Geovekst-parter. Kartverket skal undersøke dette.
Aksjonspunkt: Kartverket undersøker spørsmålet om avtalen flybåren
datafangst i krisesituasjoner også kan gjelde for andre enn Geovekst-parter.
11. Neste møte
Onsdag 11. mai 2016
Sted: Statens vegvesen, Helsfyr.
Vedlegg 1: Orientering fra partene
Hafslund Nett (An Mai Lee)
 Hafslund Nett har hatt ett fokusområde den siste tiden, integrering av
Fortum sitt nett inn i vårt. Nesten alt annet har dessverre havnet i skuffen.
Selve integreringen er i mål, men vi jobber ennå med kvalitetsheving av
dataene. Akkurat nå er AMS i fokus, og vil nok være det en del år fremover.
Fylkesmannen i Akershus/L (Jon Anders Anmarkrud)
 Overordnet:
o Utvidelse av OslofjordGIS-samarbeidet. FM i Vest-Agder og FM i AustAgder blir ett embet den 1.1.2016, og vil da inngå i samarbeidet.
o Det er igangsatt et prosjekt med mål om å virtualisere desktop-GISprogramvaren til fylkesmennene. På den måten kan kartdata, modeller
ol. ligge sammen med programvaren og forhåpentligvis redusere
tidsbruken med å tilrettelegge og «lempe» data. Gjenbruk av smarte
løsninger vil også kunne forenkles.
 Landbruk:
o Enklere ajourhold av AR5 med flere datakilder
 NIBIO ønsker nå å tilby en løsning der analyser mot andre
datasett gir mer spesifikk info om hvor AR5 bør ajourholdes:
Byggflater, tilltaksbasen, bygningsmessige anlegg,
matrikkelpunkt og vegdata samt KOSTRA-data er tenkt
implementert i analysen.
o Sentral base for FKB-AR5
 NIBIO jobber for å få etablert en felles sentral base (jfr
Matrikkelen). Denne basen er tenkt satt opp som tilbyder i en
geosynkronisering.
 Test/pilotering fra ultimo 2015. Implementering i 2019?
 Oppslutning fra kommunene er viktigste suksesskriteriet!
(Forenkling for kommunen, fortsatt en lokal kopi – rask
oppdatering.)
Bærum kommune (Øyvind Ryen)
 Årets ajourføring er ut ført av Rambøll. Frist for levering er 9.november,
2015. Ajourføringen ble imidlertid ferdig , og levert 18. august. Dataene ser
bra ut og er i ferd med å bli lagt inn i qms. Vi regner med at alt er oppdatert i
løpet av november.
 Det har vært en omlegging av synkroniseringen mot Kartverket. En ny proxy
har erstattet en server i dmz. Dette har ført til en del utfordringer for IT, men
det skal nå være i orden. Noe testing gjenstår.
 Bærum er om kort tid ute med en oppgradert versjon av webkart-løsningen.
Vi har ventet på utvikling av bl.a. plananalysen og direkte uthenting av data
fra Ms-sql.
 Bærum har inngått en et års avtale med det svenske firmaet Agensy9.
Avtalen gjør det mulig å ta i bruk programmet CityPlanner. Denne
applikasjonen kan vise eksisterende data i 3d, sammen med forslag fra
diverse utbyggere og arkitekter, i en web-løsning.

Vi vurderer å se på bruk av midler til neste års kartlegging, opp mot en
gjennomgang og retting av bygningsbasen. Dette er for en mer korrekt
visning av data i 3d.
Oslo kommune (Rolf Bekkhus og Rune Alsaker)
 Oslo kommunes bidrag er vedlagt som egen pdf-fil
Akershus fylkeskommune (Ingrid Misund)
 Prosjekt «Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i kommunene i
Akershus 2015-2018» er kommet godt i gang.
o Fylkeskommunen har engasjert Oslofjordens Friluftsråd – Inger-Marie
Juel Gulliksen som prosjektkoordinator for prosjektet.
o Følgende kommuner deltar:
 Fase 1 2015-2016: Frogn, Hurdal, Nes, Sørum, Rælingen og
Vestby.
 Fase 2 2016-2017: Aurskog-Høland, Bærum, Eidsvoll, Fet,
Nittedal, Ski, Skedsmo, Ås, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad
o Følgende kommuner ønsker ikke å delta i prosjektet eller har ikke gitt
tilbakemelding om deltagelse; Oppegård, Asker, Nesodden og
Lørenskog og Enebakk.
o På oppstartmøtet for prosjektet i oktober 2015 trakk kommunene opp
flere utfordringer til forvaltning av datasett som ligger i Naturbase.
Statens vegvesen (Jens Kjell Aabø)
 Nye veier
o Som tidligere informert om etableres det et nytt veiselskap «Nye Veier
AS» som skal være operativt snarest mulig etter 1. januar
2016.Selskapet eies av Samferdselsdepartementet og vil ha
hovedkontor i Kristiansand. Oppstartporteføljen består av syv
strekninger med en investeringsramme på cirka 130 milliarder kroner.
Prosjektene vil nå ligge i Sør Trøndelag, Vest Agder og
Hedmark/Oppland. Nye Veier AS sin virksomhet er å forestå utbygging,
drift og vedlikehold av deler av riksvegnettet etter nærmere avtale med
Den norske stat. Veiselskapet vil ha egen portefølje fra 2022. Det er nå
ansatt administrerende direktør, Ingrid Dahl Hovland, som tidligere har
vært ansatt i Statens vegvesen. Etter det vi vet nå så skal de ikke
bygge opp parallell kompetanse innen kartforvaltning, men få data fra
vegvesenet, samt tilgang til NVDB. Forvaltningen og leveranse av
kartdata skal fortsatt skje fra vegvesenet.
 Krav til kartdata.
o Strategi for etablering og kontinuerlig ajourhold er som før i.h.h.t
geodataplanen.
Stort trykk på kvalitet på FKB-data. Konsulentbransjen er veldig
opptatt av at FKB-data, herunder laserdata, ikke er gode nok for
planlegging og prosjektering. Det bestilles landmåling. Dette setter
trykk på det å dokumentere, hva er det vi har, hva kan vi levere. Det
gjelder både FKB-B og FKB Laser. Det fokuseres på punkttetthet på
laserdata og GSD i bildemateriellet for konstruksjon. Det er derfor
veldig viktig for oss i Geovekst å framskaffe god nok dokumentasjon på
hvilken kvalitet FKB-dataene har. Det er samtidig viktig at det arbeidet
som nå foregår med gjennomgang og oppdatering av våre håndbøker
raskt klargjør krav til grunnlagsdata i vegprosjekter. Det jobbes nå
med veileder V770 om krav til modeller i ve prosjekteringen



Handlingsplanen
o Vi forholder oss til geodataplanen og handlingsplanen i vår
budsjettering. Vi forventer at når handlingsplanen har vært behandlet i
regionmøtene og FGU og det kalles inn til oppstartsmøter for neste års
prosjekter så er porteføljen nokså fastlagt.
Ressurser
o Ansatt 2 nye i Oslo. Den ene Linn Fritsvoll skal være geomatikkkontaktperson ute i vegprosjektene på Øvre Romerike og ha ansvar for
vedlikeholdsrunden på vegnettet i Øvre Romerike. Hun vil møte på
regionmøtet hvis vi har prosjekter i det området.
NVDB:
o Skjer veldig mye på data-inn-delen av NVDB. Å få data om mindre
endringer på vegnettet innrapportert er en utfordring. Det er nå
gjort en utvidelse av NVDB 1-2-3. Det har nå blitt et ganske avansert
registreringsverktøy. Kan brukes mobilt. Håndtere SOSI-format og har
tilkoblet GNSS.
Øvre Romerike (Even Anders Tosterud, Hurdal kommune)
 Det vises til brev Kartverket har sendt til Fylkesmannen med kopi til
kommunene, ang. utsatte oppmålingsforretninger.
o Det må finnes en praktisk tilnærming for når endelig merking av
grenser skal være utført ved utsatt oppmålingsforretning. Etter
etablering av eiendommer på regulerte eiendommer kan det gå mange
år før eiendommen blir bebygd. Grensemerking vil i mange tilfeller
være bortkastet arbeid også etter at frist for grensemerking har gått
ut.
Follo (Grethe Marie Hagbø, Vestby kommune)
 Jobber med kartløsning/kommunekart nettlesere som Edge og Chrome ikke
lenger støtter Silverlight. Kunne gjerne tenkt oss en standard for
innsynsløsninger.
 En gis-ingeniør som har begynt i Norkart
 Skråbilder 2015 skal starte med kravspesifikasjon straks. Er det noen som
ønsker å være med? Vi skal også produser ortofoto av bildene. Er det noen
som ønsker å få tilgang til disse bilder og skal disse bilden inn i Norge
digitalt?


Ser positivt på større fokus på temakart. Gjerne inn i avtalen for å sikre
ajourhold og få til større prosjekter. For eksempel kartlegging av
friluftsområder.
Ønsker at utsatte oppmålingsforretning kobles opp mot saker, da det brukes
mest i utbyggingsfelt.
Nedre Romerike (Torleiv Lohne, Lørenskog kommune)
 Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning
Kartverket har skrevet brev til Fylkesmennene der man utrykker
bekymring for det økende antallet matrikkelenheter uten fullført
oppmålingsforretning såkalte MUF’er.
Kartverket ser på det som en prioritert oppgave å følge opp disse sakene,
og henstiller i brevet fylkesmennene til å følge opp kommunene.
Kartverket utrykker i brevet særlig bekymring for alle grunneierne som
ikke har fått den tjenesten de etter loven har krav på.
Kartverket presenterer også en oversikt over antall MUF’er i Oslo og
Akershus, og jeg antar at denne statistikken sammen med tilsvarende for
de andre fylkene utgjør tall- bakgrunnen for kartverkets brev.
På fylkes geodata utvalgsmøtet fredag 16 oktober under agendapunkt
matrikkel kom jeg med tre bemerkninger til brevet og det vedlagte
tallmaterialet. Bemerkningene følger her – på oppfordring.
1. Kartverkets tallmateriale er villedende.
I tabellen er Lørenskog oppført med 122 MUF’er hvorav fristen er
utløpt for 68 av disse. Dette er stygge tall, men heldigvis langt
fra realiteten.
I Lørenskog har vi pr 23.09.15 - 19 saker hvorav 9 er gått over
fristen (+ 1 sak, med 30 teiger hvor oppmålingsforretning er
holdt, og grensene merket men som ikke lar seg matrikkelføre
jfr punkt 3 under).
Avviket mellom kommunens og kartverkets tall, skyldes at
kartverket teller antall teiger (flater i matrikkelen) med UF ikke
antall oppmålingsforretninger. Altså teller de en utsatt
oppmålingsforretning over et seksjonert uteareal med et
fellesareal og 2 eksklusive areal som tre MUF’er. Når man da her
blokker med 30 leiligheter på bakkeplan med hvert sitt
seksjonerte uteareal, og et par rekkehus felt – ja da blir tallen
stygge.
2. Kartverket utrykker bekymring for grunneierne, og at disse ikke
har fått den tjenesten de har krav på. Det er her greit å påpeke
at opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning er noe grunneieren selv har søkt om. Det er ikke noe
kommunen finner på for å avhjelpe kapasitetsproblemer.
Jeg synes kanskje kartverket, også burde være litt bekymret for
alle de grunneierne i kommuner som har 0 eller få
MUF’er. Hvordan kan det ha seg at ingen utbyggere i for
eksempel Asker og Bærum har behov for å opprette eiendommer
med utsatt oppmålingsforretning?
3. De fleste MUF’er i min kommune kommer til ved at store
utbyggere har dårlig tid og ønsker raskt å få etablert
matrikkelenheter som kan selges og belånes. Det som da skjer
er at eiendommen eller seksjonen selges, før endelig oppmåling
og matrikulering finner sted
Vi i Lørenskog forstår ikke hvordan vi skal kunne gjennomføre
disse sakene der rekvirent og hjemmelshaver er ulike. På
matrikkelføringstidspunktet skal det, jf. MF § 27 andre ledd
bokstav a, kontrolleres at rekvirenten har hjemmel til å rekvirere
oppmålingsforretning eller har hjemmel til å kreve
matrikkelføring. Altså – dersom hjemmelsforholdet er endret
skal kommunen nekte å matrikkelføre oppmålingsforretningen.
Spørsmålet er nå hvordan dette stiller seg ved matrikkelføring av
oppmålingsforretning i saker etter MF § 25 – opprettelse uten
fullført oppmålingsforretning, der rekvirent ikke lenger har
hjemmel til å rekvirere.
Dette spørsmålet har jeg stilt kartverket ved overordnet
matrikkelmyndighet, uten at jeg enda har fått et svar.
Poenget er at i tillegg til å skrive bekymrede brev til
Fylkesmannen, burde kanskje kartverket også skrevet brev til
kommunen med litt informasjon om hvordan man i praksis skal
komme i mål med MUFene. Tolkning av lov og forskrift,
adgangene til å leie inn privat hjelp og hvordan dette kan gjøres,
mulighet for hjelp hos nabokommune osv.
Jernbaneverket (Jon Haugland)
 Bemanning: Faggruppe geodata har nylig fått 1 ny stillingshjemmel (økning
fra 5 til 6 årsverk). Rekrutteringsprosessen starter snarest.
 Jernbanereform: Regjeringens stortingsmelding om organisering av
jernbanesektoren - Meld.St. 27 (2014-2015) På rett spor - ble behandlet i
Stortinget 15. juni. Det etableres et jernbanedirektorat med styrende og
koordinerende oppgaver og et infrastrukturforetak som bl.a. skal eie, forvalte,


drifte, vedlikeholde og fornye jernbaneinfrastrukturen, ivareta
byggherrefunksjon, utføre trafikkstyring og eie og forvalte eiendom. Det tas
sikte på at direktoratet og foretaket er virksomt fra 1. januar 2017. Det blir
også lagt opp til gradvis å innføre konkurranse om persontransport med tog.
Kartløsning: Levert av Geodata AS (Geocortex / ArcGIS) og driftes utenfor
Jernbaneverkets IKT-infrastruktur. Klargjort for overgang fra Geocortex for
Silverlight til Geocortex for HTML5. Ønsker å se på intern drift av
kartløsningen og har startet utprøving/testing av ArcGIS Server, Portal for
ArcGIS og Geocortex på intern testserver.
Håndbok for digital planlegging: Skal revideres høsten 2015 / vinteren 2016.
Omfatter grunnlagsdata, grunnlags- og fagmodeller. Faggruppe geodata skal
lede arbeidet med å beskrive/definere grunnlagsdata (beskrivelse av
nåværende situasjon, både eksisterende og supplerende data). Viktig å få
med basisdata, plandata, temadata (DOK) og ulike fagdata. Søker å få et
samarbeid med Statens vegvesen, slik at vår håndbok og deres Håndbok
V770 blir mest mulig lik for felles fag/problemstillinger.
Oslo politidistrikt (Einar Martin Wesche)
 Info om kartbruk i Politiet:
o Mest brukt er de 4 geocashene
 Ortofoto
 Standard kart (N-serien)
 Gråtone (N-serien)
 Hybrid (Ortofoto med N-serie overlegg)
o Under N-serien (N50) i Standard og gråtone har vi noe som høvelig er
tilsvarende til FKB 5000.
o FKB 5000 og 1000 er separate vektorlag som dessverre blir lite
benyttet.
Ønsket om å legge en geocach versjon av FKB 1000, nederst i
Standard- og gråtonekartet er tilstede, men ikke utført.
o Matrikkel/GAB tilknyttet eierdata blir benyttet til å finne eier av boliger
direkte i kartet, det er ønskelig å utvide dette til å finne beboere i
tillegg.
Da vi har mulighet for å søke opp adresse og se hvem som er
folkeregistret der i et separat program, er en løsning for å få dette
direkte fra kartet ikke blitt sett mye på foreløpig.
o En rekke kartløsninger blir benyttet pr i dag. Teleplan og ESRI
programvare er de mest brukte, men for den almene kontorbruker er
det ikke lagt opp veldig gode systemer.Vi jobber med å få opp ArcGIS
Portal for å dekke dette behovet.

Politiet har pr i dag to behov for kartdata som ikke er tilstrekkelig dekket
o Felles kartsymboler for beredskapsetater: Her er det påbegynt ett
arbeid for å se på hva som finnes fra før og hva behovet er ned i detalj.
o
Hvilket nivå en skal legge seg på (hvor detaljert) og hvem som skal
gjøre hva er noe som diskuteres. Representanter fra forskjellige nødog beredskapsetater er tilstede. Kartverket har også en representant.
I forbindelse med geocellenettverk ser vi behov for en felles
grunnpakke med beredskapsdata for de forskjellige aktørene. Det er
behov for en part som kan påta seg ansvaret for å samle inn data fra
de forskjellige aktørene (samt fra andre kilder vi trenger data fra), for
deretter å distribuere beredskapspakka ut igjen til de aktuelle partene.
Dette arbeidet er godt påbegynt ved Stein Moen i samarbeid med (Oslo
kommune?) HV og FMGT.