LESEPLAN FOR RAKKESTADSKOLEN

LESEPLAN FOR
RAKKESTADSKOLEN
INNLEDNING
Rakkestad kommune vedtok i ”Oppvekstplan 2008 – 2012” å utvikle en egen lokal
læreplan for lese- og skriveopplæring fra 1.- 10. klasse. Denne planen er blitt
utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter både fra barnetrinnet
og ungdomstrinnet. Mange har lest utdrag av planen underveis og kommet med
innspill. Alle lærere i kommunen har fått anledning til å komme med innspill ved at et
planutkast har blitt sendt ut på ”høring”. Planen har også vært til vurdering hos
Høgskolen i Østfold.
Planen er en ”minimumsplan” og en ”skal-plan”. Det vil si at alle lærere forplikter seg
til å gjennomføre planen. Det er imidlertid ikke noe i veien for at flere elementer
trekkes inn i opplæringen. På mange trinn og områder vil det sågar være helt
nødvendig.
For at planen ikke skal bli for stor og tung, er det lagt lite vekt på teoretiske
utgreiinger. De ulike tiltakene er også beskrevet på en kortfattet måte. Det er derfor
nødvendig at den enkelte skole og den enkelte lærer forsikrer seg om at en kjenner
innholdet i teoriene og tiltakene og iverksetter opplæring der det er behov.
Planen gjøres gjeldene fra og med skoleåret 2009 - 2010
2
SPRÅKSTIMULERING
Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke
ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære
å lese og skrive, må ha erfart at dette er ferdigheter som er kjekt å kunne.
Vårt språk bygger på det alfabetiske prinsipp. For å komme så langt at vi vet hva det
innebærer, må vi ha oppfattet det muntlige språket. At språket kan deles i setninger,
at setningene kan deles i ord, at ordene kan deles i enkeltlyder (fonemer) og at disse
enkeltlydene kan realiseres i skrift ved hjelp av bokstaver (grafemer).
Skriftspråklig utvikling settes i gang av lesende og skrivende rollemodeller, voksne og
nærpersoner som viser at lesing og skriving er nyttig og morsomt. Veien fram til
denne erkjennelsen går via ulike språkleker som stimulerer språklig bevissthet og
situasjonsavhengig tale.
Språkstimulering/språkleker
Høytlesing
Språkstimulerende aktiviteter
bør dekke:
 muntlig bruk av språket
 leseforberedende
øvelser
 skriftlig bruk av språket
Trene oppmerksomhet.
Hvordan vil vi ha det på vår
gruppe?
Lage regler for
læringsmiljøet.
Beskjeder som gis bør
nivådifferensieres ut fra
elevens språklige nivå
På hvilken måte lærer hver
enkelt elev best?
Lytte til lyder
Hva/hvordan
Hver dag, gjerne 15 – 20 min.
Skape forventning og nysgjerrighet.
Se på forsiden av boka.
Hva/hvem får vi høre om i denne boka?
Samtale med elevene etter at boka er lest.
Rollelek.
Ha skrivekrok med skrivesaker.
Ha alfabetet i stort format i klasserommet.
Gi barna opplevelser, høytlesing, turer som
utgangspunkt for muntlig og skriftlig bruk
av språket.
Skrive seg til lesing. Begynne med skriving
så tidlig som mulig (lekeskriving, lage egne
bøker, pc).
Ved samlingsstund, samtaler, beskjeder,
innlæring av nytt stoff, samarbeid og eget
arbeid.
”Hent boka i hylla” (en-leddet)
”Hent boka i hylla og legg den i sekken”
(to-leddet)
Auditivt – visuelt – taktilt – kinestetisk
Tappe vann, rive papir, hviske osv
Se Frost, Jørgen: Språkleker s. 24 – 41
3
Språkstimulering/språkleker
Hva/hvordan
Lage navnelapper, koble bilde og navn,
skrive forbokstaven til eleven
Tegne/skrive navnet sitt, sortere gutt- og
jentenavn
Begreper i leseopplæringen
La elevene møte skrift ”over alt”. Ha
navnelapper på dør, vegg, tavle, bord osv.
Husk å skille begrepene BOKSTAV – TALL
Leke med rim
Starte med regler og gjenta ordene som
(Språkleker- et fotfeste for
rimer
den skriftspråklige utviklingen) Fortsette videre med rim
Se Frost, Jørgen: Språkleker s. 44 – 79
Leseretning
Følge bildeserier og tekst med både finger
og øye
Setninger og ord.
Arbeide med begrepet setning: Setning er
Vite hva en setning og et ord
en liten fortelling.
er.
Arbeide med begrepet ord: En setning kan
Gjøreord og tingord
deles opp i ord.
Se Frost, Jørgen: Språkleker s. 83 -103
Stavelser.
Klappe ord med to og tre stavelser.
Vite hva en stavelse er.
Se Frost, Jørgen: Språkleker s. 105 – 116
Uttale og muntlig bruk av
Tydelig uttale av lydene og forståelig tale.
språket
Fortelle sammenhengende fra en
opplevelse eller bilde.
Det må være faste fortellerstunder der
eleven føler seg trygg. For at eleven skal
bli en god forteller, må læreren være et
godt forbilde.
Et godt ordforråd er med på å legge et bra
grunnlag for lese- og skriveopplæringa.
Første lyd – framlyd
Arbeid med lydene utvikler fonem -(lyd)
bevisstheten.
Fonembevisstheten er avgjørende for å
lykkes i lese- og skrivopplæringa.
Bruk lyd og ikke bokstavnavn.
Lyder som er lettest å lytte ut er vokalene
og de konsonantene vi kan synge på:
L-S-F-M-N-V
Ordene i starten bør være to- eller
trelydsord bygget opp av
konsonant + vokal + konsonant
Sol, lys, fem …
Se Frost, Jørgen: Språkleker s. 119 – 152
Siste lyd – utlyd
Høre siste lyd i et ord.
Velge enkle lydrette ord: sol, mor, lys…
Se Frost, Jørgen: Språkleker s. 153 – 156
Lyder i ord
Si hvor mange lyder du hører i to- og
trelydsord.
Se Frost, Jørgen: Språkleker s. 161 – 189
Gjenkjenne eget navn, lære
navn på medelever og
lærer/assistent
4
Språkstimulering/språkleker
Språk – skrift
Lære hvordan språklyder
omsettes til bokstaver.
Hva/hvordan
Forstå at ord i talespråket skal stemme
med bokstavene i skriftspråket.
Et fonem er en språklyd.
Viktig at vi i lese- og skriveopplæringa
skiller mellom fonem og bokstaver.
Bokstaver(grafemer) er enheter i
skriftspråket.
Underveis – evaluering
Viktig å videreføre
språkstimulering i hele
småskoleløpet (1. – 4. trinn)
Litteratur:
Se Frost, Jørgen: Språkleker s. 11
Veiledende tidsplaner for første og andre
trinn
Frost, Jørgen: ”Språkleker”
Lundberg, Ingvar: ”God leseutvikling”
5
METODE FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
Lesing er en kompleks prosess som består av to hovedkomponenter, avkoding og
forståelse. Med avkoding menes å forbinde lyd og bokstav. Dette gjelder for alle
alfabetspråk. Begrepet ”å knekke koden” refererer bare til det som kalles ”teknisk
leseferdighet”. Forståelse innebærer å skjønne meningen i teksten, både den
bokstavelige og den som ligger mellom linjene. Avhengig av hvilken prosess man
vurderer som viktigst, har det utviklet seg to modeller for leseopplæring, også kalt
den syntetiske og den analytiske.
Syntetisk: Nedenfra og opp -> S+O+L = SOL
Fokus på avkoding.
Mening og sammenheng bygges opp ut fra enkeltelementer på hvert nivå. Først
lavere nivå med enkeltlyder, så større enheter med ord, setninger osv.
Hjelpe barna med å bygge opp en systematisk avkodingsprosess.
Fast og systematisk fonologi- og bokstavprogresjon.
Analytisk: Ovenfra og ned -> SOL = S+O+L
Fokus på forståelse.
Leseren bruker sine kunnskaper om tekster generelt og kunnskap om tema og
vokabular spesielt, til å identifisere større enheter eller ”nøkler” i teksten. Leseren kan
da mer eller mindre gjette seg til meningen i teksten.
Hjelpe barna til ”å gjette seg til” innholdet i en tekst på en kvalifisert måte.
Teksten skal appellere til nysgjerrighet og skape interesse.
Fastlagt fonologisk progresjon er ikke så viktig.
En kombinasjon av disse to metodene vil være det mest effektive for de fleste.
En forutsetning for å lære å lese er å knytte lyd og bokstav sammen.
Det er helt nødvendig at barnet behersker lydsystemet.
I nyere leseforskning blir lesing sett på som en interaktiv prosess hvor informasjon
nedenfra (dvs. bokstaver og lyder) og ovenfra (dvs. tekstens helhetlige mening)
styrer lesingen. Det er flere prosesser som foregår samtidig, og det er en mengde
faktorer som virker inn på lesingens kvalitet.
I denne første lese- og skriveopplæringa skal elvene lære både store og små
bokstaver.
6
Systematisk lese- og
skriveopplæring
Gjenkjenne, benevne og
skrive alle bokstaver.
Skille mellom vokal og
konsonant.
Lage ord med alle
bokstavene.
Automatisere forbindelsen
mellom fonem (lyd) og
grafem (bokstav)
Lesemetode
Kunne lese og skrive
enkle, lydrette ord
Lese enkel tekst
Lese enkle ord uten
opphold mellom lydene.
Lese setninger med to –
tre ord.
Automatisere forbindelsen
mellom lyd (fonem) og
bokstav (grafem)
Eleven må gjenkjenne
språklyden.
Hva/hvordan
Bruke en kombinert metode med hovedvekt på
lydmetoden.
Begynne med disse bokstavene:
SILOREMA
Passe på at det blir avstand mellom innlæring av
formlike bokstaver: p,b - u,n - t,f
Legge til rette for lekpregede aktiviteter. Skrive til bilder,
skrive egne bøker, lesespill, orddiktater.
(Leseverkene har mange gode metodiske tips)
Lage enkel tekst, begynne med tolydsord.
Gjerne bruke elevenes navn når en lager enkle
setninger.
Velge bøker med lite tekst på hver side. Det skal være
tydelig sammenheng mellom setninger og illustrasjoner.
Høyfrekvente ord
Lære de vanligste småordene som ordbilder: jeg, meg,
deg, og, det osv
Fortsette med de 100 vanlige ordene
(Arbeid med ord)
Lære at noen lyder trenger
flere bokstaver, noen ord
avkodes ikke bokstav for
bokstav.
Bokstavkombinasjonen gj- representerer lyden /j/
Bokstaven e uttales noen ganger som /æ/, andre ganger
som /e/, osv.
(Se Kartlegging av leseferdighet- lærerveiledningen for
2. og 3. klasse)
Skille mellom vokal og
konsonant.
Kunne alle vokalene.
Å kjenne vokalene er viktig i det videre arbeidet med å
dele ord i stavelser.
Skrive forståelige
setninger.
7
Systematisk lese- og
skriveopplæring
Kunne dele lydrette ord i
stavelser.
Kunne fastholde opp til tre
stavelser under skriving.
Kunne variere
oppbygningen av
setninger.
Leseforståelse
Kunne stille spørsmål til
en setning
Automatisering
Trekke sammen lydene
uten opphold. Sikker på
syntesen og anvender
helordsmetoden ved ikke
lydrette småord (jeg, meg,
det, er..)
De 100 vanligste ordene
Hva/hvordan
Regler for stavelsesdeling.
 En stavelse må alltid ha en vokal
 En vokal kan være en stavelse alene
 Dersom det er en konsonant mellom to vokaler,
skal den bakerste vokalen ha konsonanten KAKE
 Dersom det er to konsonanter, skal hver av
vokalene ha hver sin konsonant: LOM-ME
 Dersom det er flere konsonanter, skal den
bakerste vokalen ha flest
 BES-KRIVE // BE-SKRIVE
Det interaktive forholdet mellom avkoding og
forståelse er viktig når eleven jobber med å
danne setninger
 Variasjon i setningene er en språklig oppgave
som krever aktiv forståelse og nøyaktig avkoding.
 Når avkodingen begynner å bli sikker, kan dette
arbeidet begynne.
Lese en kort fortelling/bok og oppfatte innholdet.
Lese en instruksjon og utføre en handling. Eks:
Fargelegg jakka rød og buksene blå.
”Arbeid med å formulere en spørresetning har en
spesiell funksjon i forhold til å utvikle gode strategier
for forståelse (både lytte- og leseforståelse)” sitat
Frost








Litteratur:
Etablere gode lesestrategier.
Lese hver dag.
Øve eleven i å si eller tenke hele ordet (ikke
lyd for lyd)
La de samme ordene bli gjentatt ofte.
Bruk elevenes egne tekster.
Bruk skriftlige oppgaver for å forsterke
lesingen.
Kontroller at nye ferdigheter er automatisert.
Engen, Liv. ”Lærerens ABC. Håndbok i lese- og skriveopplæring”
Lesesenteret: ”Leik og læring. Grunnleggjande lese- og skriveopplæring
på 1. trinn”
Lundberg, Ingvar: ”God leseutvikling” og ”God skriveutvikling”
8
Forslag til høytlesingsbøker for 1. og 2. trinn
Det suser i sivet
Elsas hemmelighet
Hugo og Josefine
Bendik og monsteret under
Den lille prinsen
Pannekakerøre
Farvel, Her Muffin
Boka
Emil i Lønneberget
Den lille muldvarpen som visste
hvem som hadde bæsjet….
 Hull og sønn
 Eventyr










Grahame, Kenneth
Eriksson, Eva
Gripe, Maria
Svingen, Arne
Saint-Exupery, A
Nordquist, Sven
Nilsson, Ulf
Magnum, Trond
Lindgren, Astrid
Holzwarth, Werner
Grytten, Frode
Asbjørnsen & Moe
Forslag til gode bøker for 3. og 4. trinn












Esperanza
Elsas hemmelighet
Dustene
Dustefjerten og den store sommerferieturen
Historien om Oskar
Hunden som smilte
Nattkatten
Svein og Rotta på feriekoloni
Søndagsbarn
Brødrene Løvehjerte
Den hvite stenen
Engler og bukser og huba b
Wegelius, Jakob
Erikson, Eva
Dahl, Roald
Belsvik, Rune
Østgaard, Anne
Stark, Ulf
Scheen, Kjersti
Nicolaisen, Marit
Mebs, Gudrun
Lindgren, Astrid
Linde, Gunnel
Leer-Salvsen
9
LESESTIMULERINGSTILTAK/LESEPROSJEKT
For å bli en god leser, må man lese mye. Mengdelesing er viktig for utvikling av
lesehastighet, ordforråd og for å bli glad i å lese. Det er derfor viktig at en hele
skoleløpet har fokus på viktigheten av, og gleden ved, å lese bøker. Dette er et
ansvar som ligger på alle lærere.
I tillegg til det daglige arbeidet med lesing, har vi ekstra fokus på dette i perioder hvor
vi kjører ulike lesestimuleringsprosjekter.
Trinn
2. – 3.
Tiltak/prosjekt
Damms leseunivers
Ansvarlig
Alle lærere
4.
Fokus på bibliotek
Ikke et utarbeidet prosjekt. Den enkelte
klasse legger opp til utstrakt bruk av
biblioteket, både på skolen og det
kommunale.
Alle lærere
5.
”Leselyst”
Ferdig utarbeidet opplegg med bøker og
arbeidsoppgaver. Det følger også
lærerveiledning med.
Norsklærer
6.
Fokus på bibliotek og lån av bøker
Ikke et utarbeidet prosjekt. Den enkelte
klasse legger opp til utstrakt bruk av
biblioteket, både på skolen og det
kommunale.
Norsklærer
7.
”Vi leser!”
Knyttet til ”Agora 7”, Gyldendal. Fokus på
leseglede og leserutiner.
Norsklærer
10
LESESTRATEGIER/LESEFORSTÅELSE
Lesing består av komponentene avkoding og forståelse. Uten at leseren har forstått,
kan vi ikke snakke om at det har foregått lesing. Arbeidet med å innarbeide gode
lesestrategier kan starte tidlig. Gode lesestrategier vil bidra til at eleven oppfatter,
forstår, reflekterer over, tolker og husker mer av det han/hun leser. Nye strategier
innføres ved gjentatt modellering og utprøving. Hvilken lesestrategi som velges,
bestemmes av hvilken tekst som leses, hensikt og mål med lesingen.
På mellomtrinnet blir det mer og mer viktig å ha fokus på lesing av fagtekster. Det
forventes at elevene skal tilegne seg fagstoff gjennom selvstendig lesing.
Størstedelen av de tekster elevene møter, er fagtekster tilpasset læreplan og
ferdighetsnivå. Vi må derfor gradvis bygge opp elevenes kompetanse på dette
området. Denne kompetansen bygges opp i alle fag, ikke bare norsk.
Det er viktig å understreke at dette er et minimum av strategier som skal innføres på
barnetrinnet. Strategiene innføres på det trinnet som er oppsatt nedenfor og brukes
på alle trinn deretter.
11
Trinn
2.
3.
4.
5.
Tiltak- innføring i strategi
Ansvarlig
Førforståelse
Alle lærere
Samtale om bilder, layout og tekst. Jobbe
mye med å få fram hva elvene kan om emnet
fra før.
Tankekart
Alle lærere
Elevene presenteres for ulike typer
tankekart og hva som er meningen med å
jobbe på denne måten.
BISON- overblikk
Vi tar et overblikk over teksten. Hvordan er
den bygget opp? (Bilder – Innledning – Siste
avsnitt – Overskrift - NB!- ord (ord som skiller
seg ut))
To- kolonnenotat
(f.eks. ”Påstand – argument”, ”Årsak –
virkning”)
”De fire lesehjelperne”/Supersmart
bokmerke
Systematisk opplegg for å trene
leseforståelse. De 4 lesehjelperne bygger på
foregripelse – spørsmål til teksten –
oppklaring – oppsummering. Alle skolene har
hatt flere lærere på kurs der denne metoden
har blitt gjennomgått.
6.
Nøkkelord og notatteknikker
Øve på å finne sentrale ord og begreper i
teksten.
7.
Vedlikeholde innlærte strategier.
Refleksjon over valgt strategi
Viktig at elevene blir bevisste på valg av
strategi, og at de reflekterer over hvilke
strategier som fungerer best for dem selv.
Bakgrunnslitteratur:
Alle lærere
Norsklærer står for
innføringen. Alle
lærere tar dette i
bruk.
Norsklærer står for
innføringen. Alle
lærere tar dette i
bruk.
Alle lærere
Heftet ”Fagbok i bruk”, spesielt artiklene
Engen, Liv og Helgevold, Lise: ”Å lese en fagtekst” og
Helgevold, Lise: ”Les og lær, vi leser fagtekster, tenker,
snakker og skriver”
C. Santa og L. Engen: ”Lære og lære”
12
KARTLEGGING
juni
mai
apr
mars
feb
jan
des
okt
sept
aug
Årshjul
Tidsplan
Kartlegging
Rakkestadskolen
nov
Barneskolene i Rakkestad følger samme opplegg for kartlegging av leseferdighet
etter følgende årshjul:
1.trinn
KTI
Leseklar
Kartleggingsprøve lesing
2.trinn
Leseklar
Kartleggingsprøve lesing
3.trinn
Arbeid med ord
Ordkjedetest
Kartleggingsprøve lesing
4.trinn
Arbeid med ord
Ordkjedetest
5.trinn
Arbeid med ord
Ordkjedetest
Nasjonale prøver
6.trinn
Arbeid med ord
Ordkjedetest
7.trinn
Arbeid med ord
Ordkjedetest
Ansvarlig
Lærer
Lærer
Rektor
Lærer
Rektor
Lærer
Lærer
Rektor
Lærer
Lærer
Lærer
Lærer
Rektor
Lærer
Lærer
Lærer
Lærer
1. og 2. trinn
Lærerne har kontinuerlig underveis kartlegging i form av små tester.
Som utgangspunkt blir ”Leseklar” og direktoratets kartleggingsverktøy brukt.
Arbeid med ord.
Alle resultater av ”Arbeid med ord” - prøver skal føres i elektronisk skjema.
Det foreligger to typer skjemaer, et elevskjema og et klasseskjema.
Det er viktig at kontaktlærer fyller ut skjemaene etter hver test.
For de eleven som scorer nær kritisk grense eller under kritisk grense, skal det
lages en individuell tiltaksplan.
Ansvarlig for individuell tiltaksplan er kontaktlærer, spes.ped. - veileder og
skoleledelsen.
13
Ordkjedetest
Ordkjedetesten er en gruppeprøve som kartlegger elevens ferdighet til å avkode ord.
Testen er standardisert for elever på trinn 3 -10, samt videregående skole og voksne.
Testen er en screeningsprøve, men den ”fanger opp” de elever som har vansker med
ordavkodingen. Testen er lett å bruke, og det tar bare ca. 10 minutter å gjennomføre
hele testen.
Nasjonale prøver.
Alle resultater skal legges inn i PAS. Direktoratets eget
prøveadminstrasjonssystem.
Rektor har ansvaret for å legge inn elever og aktuelle lærere.
Lærerne har ansvaret for å rette og legge inn resultater.
Ansvaret for oppfølging av nasjonale prøver er rektors.
Klassenes resultater må gjennomgås av skoleledelsen og lærer.
Resultatene av nasjonale prøver må brukes til å evaluere den andre lese- og
skriveopplæring ved skolen.
Skoleledelsen og lærer ser på hvilke fokusområder som bør vektlegges i
undervisningen.
Det bør være en tett oppfølging av de elever som havner på mestringsnivå 1 i de
ulike fagene.
Kartleggingsprøver for 1. - 2. trinn (3. trinn 2010)
Ut i fra de resultater som måtte foreligge, skal lærer, spes.ped. - veileder gå
igjennom resultatene.
Resultatene skal brukes på individnivå og skolenivå.
Det bør lages individuell tiltaksplan på de elevene som scorer under kritisk grense,
eller nær kritisk grense.
Resultatene av kartleggingsprøvene må brukes til å evaluere den første lese- og
skriveopplæring ved skolen.
Ansvarlig for den oppfølgingen er skoleledelsen og spes.ped. - veileder.
14
NÅR LESEUTVIKLINGA IKKE GÅR SOM FORVENTET.
Kartlegging
Den kartlegginga som gjelder alle, er beskrevet tidligere i planen. For de som skårer
under kritisk grense på disse kartleggingene, eller der hvor det av andre årsaker er
grunn til bekymring, iverksettes følgende tiltak:



Kontaktlærer og ledelsen vurderer henvisning til PPT
De skolene som har personell med LOGOS - sertifisering, gjennomfører
denne og står selv for eventuell diagnostisering og sakkyndig uttalelse.
Kontaktlærer sørger for at foresatte blir gjort oppmerksomme på muligheten til
å søke hjelpemiddelsentralen om PC. Ledelsen/spes.ped. - ansvarlig bistår
ved utfylling av søknad.
Eleven får datamaskin.
Det er skolens ansvar å sørge for at de elever som får PC fra hjelpemiddelsentralen,
får opplæring i bruk av denne. Denne opplæringa organiseres i Rakkestad ved at det
to ganger i året settes i gang egne kurs. Disse kursene har følgende omfang og
organiseres på følgende måte:
Omfang
5 timer
5 timer
15 min om
dagen i tre
mnd
3 timer
Tema /innhold
Innføring i data
Lagring og henting av dokumenter,
opprettelse og bruk av mapper. Fronter,
Word. Til vanlig blir dette ivaretatt i den
ordinære dataopplæringen
Touch
Innføring i bruk av touch. Innføring i
treningsprogram
Ansvarlig
Datalærer
Klasselærere
LingDys/LingRight
Innføring i bruk av programmene,
øvingsoppgaver der programmene blir brukt.
Touch
Øving i touch
Datalærer
Spes.ped. ansvarlig
Foreldrekurs
Informasjon om hvordan den tildelte
datamaskin kan brukes, organisering av
mapper, bruk av Fronter, øving på touch
hjemme.
Datalærer
Kontaktlærer
organiserer. Her kan
en bruke assistent til
gjennomføring
Datalærer,
spes.ped. ansvarlig
Når denne opplæringen er gjennomført, er det alle lærere som er involvert i
klassen, sitt ansvar å stimulere til bruk av maskinen. Mange elever vil trenge mye
tid og oppmuntring før datamaskinen oppleves som en hjelp til å kompensere for
lese- og skrivevanskene.
15
Lesekurs
For de som ut fra kartleggingen defineres å ha vansker med lesing, iverksettes
intensivt lesekurs. Korte, intensive tiltak for å bedre leseferdighet, har vist seg å
være mer effektive enn om man fordeler resursene på få timer i uka over lang tid.
Omfang
Tema /innhold
1 time om
dagen, 4
dager i uka i 3
mnd
Det legges vekt på repetert lesing.
Lesetekstene tilpasses den enkelte eleven.
Det er en fordel å bruke relevante tekster fra
pensum forøvrig.
Ansvarlig
Spes.ped. ansvarlig og
kontaktlærer
PEDLEX Norsk Skoleinformasjon, heftet ”Lese- og skrivevansker – metode og teori”
KOMPETANSEUTVIKLING

Alle skolene bør ha en som er sertifisert på lesetesten LOGOS. Skolene må
prioritere sertifiseringskurs for disse.

Rakkestad kommune organiserer nødvendig opplæring på de områdene som
skolene, ut fra områdene i leseplanen, melder behov for.

Skoleåret 2009 – 2010 arrangerer Rakkestad kommune kurs for lærere med
særlig fokus på den andre leseopplæringa. Dette kurset ledes av Høgskolen i
Østfold.
16
LESEPLAN FOR UNGDOMSSKOLEN
SPRÅKSTIMULERING
I alle fag skal det legges vekt på det å bruke språket på en riktig måte, samtidig som
at faglærer aktivt bruker språket i fagforståelsen.
LESESTIMULERINGSTILTAK/LESEPROSJEKTER
Trinn
Aktivitet
8.Lesing i skoletiden/ Forfatterbesøk
10.
Bokanmeldelse
Ansvarlig
Norsklærere
Norsklærere
Høytlesing av elever/lærer
Alle lærere
Bruk av bibliotek -lydbøker
Norsklærere
Litterære tekster på nett med spørsmål – Kunnskap.no Norsklærere
Sammensatte tekster (tabeller og skjema)
Alle lærere (sammensatte
tekster som naturlig hører
hjemme under f. eks
matte og natur og miljø,
vektlegges ekstra i disse
fagene.)
Fagtekster
Alle faglærere – det skal
jobbes bevisst med å
gjøre tekster forståelige
for alle elever f. eks ved
bruk av
ordforklaring/”glosebøker”
til de ulike emnene som
det jobbes med.
17
LESESTRATEGIER/LESEFORSTÅELSE
Lesing består av komponentene avkoding og forståelse. Uten at leseren har forstått,
kan vi ikke snakke om at det har foregått lesing. Arbeidet med å innarbeide gode
lesestrategier kan starte tidlig. Gode lesestrategier vil bidra til at eleven oppfatter,
forstår, reflekterer over, tolker og husker mer av det han/hun leser. Nye strategier
innføres ved gjentatt modellering og utprøving. Hvilken lesestrategi som velges,
bestemmes av hvilken tekst som leses, hensikt og mål med lesingen.
Elevene i Rakkestadskolen har også vært gjennom de fleste av disse strategiene i
løpet av barneskolen. Se plan.
Trinn
Tiltak- innføring i strategi
Ansvarlig
Studieteknikk
8.-10.
Norsklærere
Førforståelse
Alle lærere
Samtale om bilder, layout og tekst. Jobbe
mye med å få fram hva elvene kan om emnet
fra før.
Tankekart
Alle lærere
Elevene presenteres for ulike typer tankekart
og hva som er meningen med å jobbe på
denne måten
BISON- overblikk
Vi tar et overblikk over teksten. Hvordan er
den bygget opp? (Bilder – Innledning – Siste
avsnitt – Overskrift - NB!- ord (ord som skiller
seg ut)
To- kolonnenotat
(f.eks. ”Påstand – argument”, ”Årsak –
virkning”)
Alle lærere
Nøkkelord og notatteknikker
Øve på å finne sentrale ord og begreper i
teksten.
Norsklærer står for
innføringen. Alle
lærere tar dette i
bruk.
Alle lærere
VØL-skjema
(Vet - Ønsker å vite – Lært)
Eventuelt andre teknikker
Alle lærere
Vedlikeholde innlærte strategier.
Refleksjon over valgt strategi
Alle lærere
Bakgrunnslitteratur:
Heftet ”Fagbok i bruk”, spesielt artiklene
Engen, Liv og Helgevold, Lise: ”Å lese en fagtekst” og
Helgevold, Lise: ”Les og lær, vi leser fagtekster, tenker,
snakker og skriver”
C. Santa og L. Engen: ”Lære og lære”
18
SKIVEOPPLÆRING
Trinn
8.-10. trinn
Tiltak- innføring i strategi
Sjangerlære
Ansvarlig
Norsklærere
Skriving av mer fagrelaterte tekster
All lærere
KARTLEGGING




Alle
De som ligger rundt kritisk grense, bør/må få tilbud om intensivt lesekurs (må
opprettes kontakt og samarbeid med hjemmet).
Nasjonale prøver
Carlsten/Rådgiveren (under diskusjon)
FORELDREINFORMASJON/FORELDREOPPLÆRING

Hvordan samarbeide om elevens leseutvikling?

www.lesesenteret.no (power-point presentasjon som kan brukes på
foreldremøtet ved oppstart i 8. klasse.)

Ledelsen, kontaktlærer og norsklærer
19
NÅR LESEUTVIKLINGA IKKE GÅR SOM FORVENTET.
Kartlegging
Den kartlegginga som gjelder alle, er beskrevet tidligere i planen. For de som skårer
under kritisk grense på disse kartleggingene, eller der hvor det av andre årsaker er
grunn til bekymring, iverksettes følgende tiltak:



Kontaktlærer og ledelsen vurderer henvisning til PPT
De skolene som har personell med LOGOS - sertifisering, står selv for
diagnostisering og sakkyndig uttalelse.
Kontaktlærer sørger for at foresatte blir gjort oppmerksomme på muligheten til
å søke hjelpemiddelsentralen om PC. Ledelsen/spes. - pedansvarlig bistår ved
utfylling av søknad.
Eleven får datamaskin.
Det er skolens ansvar å sørge for at de elever som får PC fra hjelpemiddelsentralen,
får opplæring i bruk av denne. Denne opplæringa organiseres i Rakkestad ved at det
to ganger i året settes i gang egne kurs. Disse kursene har følgende omfang og
organiseres på følgende måte:
Omfang
5 timer
5 timer
15 min om
dagen i tre
mnd
3 timer
Tema /innhold
Innføring i data. Lagring og henting
av dokumenter, opprettelse og bruk
av mapper. Fronter, Word. Til vanlig
blir dette ivaretatt i den ordinære
dataopplæringen
Touch. Innføring i bruk av touch.
Innføring i treningsprogram
Ansvarlig
Datalærer/faglærer/kontaktlærer
LingDys/LingRight. Innføring i bruk
av programmene, øvingsoppgaver
der programmene blir brukt.
Touch. Øving i touch
Spes.ped. ansvarlig
Foreldrekurs. Informasjon om
hvordan den tildelte datamaskin kan
brukes, organisering av mapper,
bruk av Fronter, øving på touch.
Datalærer/faglærer/kontaktlærer
Kontaktlærer organiserer. Her
kan en bruke assistent til
gjennomføring
Datalærer, spes.ped. - ansvarlig
Når denne opplæringen er gjennomført, er det alle lærere som er involvert i
klassen, sitt ansvar å stimulere til bruk av maskinen. Mange elever vil trenge mye
tid og oppmuntring før datamaskinen føles som en hjelp til å kompensere for leseog skrivevanskene.
20
Lesekurs



Antall timer vurderes i samarbeid med ledelsen.
Organiseres ved at eleven får intensiv leseopplæring individuelt eller i små
grupper
Samarbeid med hjem svært viktig. (Arbeidet på skolen må følges opp i
hjemmet, f. eks gjennom avtaleskjema.)
KOMPETANSEUTVIKLING

Spes. ped - koordinator må prioriteres mht kursing, samt norsklærere.
Generelt bør all faglærere kurses i lesestrategier og skrive- leseopplæring.
21