Ytrebygda. Gnr 106 bnr 6. Litle Milde 39. Klage

Byrådssak
297/15
Ytrebygda. Gnr 106 bnr 6. Litle Milde 39. Klage over avslag på søknad om rivning av bolig og
oppføring av ny enebolig og atkomstvei
IBLA
EBYGG-5210-201420629-15
Hva saken gjelder:
Saken gjelder klage over avslag på søknad om rammetillatelse til rivning av eksisterende bolig og uthus
og oppføring av ny enebolig med ny atkomstvei. Omsøkte tiltak er oppgitt til å ha et bruksareal på 323, 3
m2 BRA. Tomteutnyttelse er oppgitt til å være TU = 17, 46 %. Avslaget ble gitt den 4.11.2014. Vedtaket
ble påklaget av ansvarlig søker Arkitektstudio Elfrida Bull Bene AS på vegne av tiltakshaver Storm
Eiendom AS den 24.11.2014.
Eiendommen er uregulert. Den er i kommunedelplannr. 15740000 stadfestet 2.3.2006 vist som
boligområde i flystøysone 2. I KPA 2010 er eiendommen vist som bebyggelse og anlegg i gul
flystøysone.
Tiltaket krever dispensasjon fra KPA 2010 punkt 1 om plankrav, og fra KPA 2010 punkt 13 da flystøyen
på eiendommen er over tillatt maksimalnivå. Det er ikke søkt om dispensasjon fra KPA 2010 punkt 13.
Søknaden har vært oversendt Fylkesmannen i Hordaland. Det er ikke innkommet svar.
Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i pbl § 21-3, og det er registrert merknader i
saken fra eier av gnr 103 bnr 58, Paul D Field, og eier av gnr 103 bnr 122, Janne Garvik. Merknadene går
i hovedsak på plassering av bygg som gir økt innsyn, samt høy mønehøyde på 8,9 m. Fagetaten har ikke
lagt vekt på merknadene i avslaget da de gjelder forhold hvor tiltaket er i samsvar med gjeldende rett.
Klager gjør i hovedsak gjeldende at tiltaket ikke er i strid med fløystøykravene i KPA 2010 punkt 13.
Tiltak er i følge klager ikke en nyetablering av bolig, men en gjenombygging. Klager viser til at
departementets veileder T-1442/2012 angir at krav om avbøtende tiltak i gul sone kan fravikes dersom de
er uforholdsmessig kostnadskrevende. Gjenoppbygging kan tillates i rød støysone dersom det ikke blir
flere boenheter. Dette tiltaket ligger i ytterkant av gul sone. Med rimelig antagelse vil også
flyvningsrutene endres i fremtiden, noe som vil føre til at støybelastningen på eiendommen reduseres.
Flystøyen overskrider grensen for flystøy med kun 1 Lden DB. Denne forskjellen er i følge klager knapt
hørbar. Klager hevder også at de lokale forholdene på tomten er støybegrensende. Fylkesmannen har
heller ikke kommet med merknader til søknaden.
Det vises for øvrig til klagen i sin helhet.
Fagetaten anbefaler etter vurdering av klagen at vedtak datert 4.11.2014 opprettholdes. Fagetaten er av
den klare oppfatning at omsøkte tiltak krever dispensasjon fra KPA 2010 punkt 13. Det er ikke søkt om
dispensasjon fra denne bestemmelsen. Fagetaten viser til at maksimalt tillatt støynivå på
uteoppholdsarealene er Lden = 55dB. I følge vedlagte støyrapport er støynivået fra flystøy på
uteoppholdsarealene Lden= 56 dB. Flystøyen kommer ovenfra, og siden eiendommen ikke ligger i et
område hvor det er tillatt med uteplass under overbygg, er det i liten grad mulig å skjerme
seg/gjennomføre avbøtende tiltak mot flystøy på uteoppholdsarealer. Da omsøkte tiltak er etablering av
en ny enebolig, er tiltaket omfattet av kravene i KPA 2010 punkt 13.
1
Klager anfører at det i følge veileder T-1442/2012 er tillatt å fravike krav om avbøtende tiltak i gul sone
dersom de er uforholdsmessig kostnadskrevende. Gjenoppbygging kan tillates i rød støysone dersom det
ikke blir flere boenheter. Dette tiltaket ligger i ytterkant av gul sone. Fagetaten har i klageomgangen
gjennomgått veilederen T-1442, sist revidert i februar 2014 og har ikke kunnet finne de uttalelsene i
veilederen som klager viser til. Fagetaten har da heller ikke hatt mulighet til å etterprøve hvilken
sammenheng uttalelsene er fremsatt i, og hvilken type støy uttalelsene er relatert til. Anførselen har
således ikke ført frem.
Fagetaten kan heller ikke hensynta klagers antagelser om fremtiden. I fagetatens vurdering av hvorvidt et
tiltak oppfyller regelverkets krav, bygges det på de støyprognoser som er lagt til grunn i kommuneplanen
og vurderes hvorvidt støyrapporten dokumenterer at kravene som er stilt i KPA 2010 punkt 13 er oppfylt.
Fagetaten kan heller ikke hensynta anførsler om støydemping som følge av lokalforhold på eiendommen
som skog og topografi, så lenge ikke støyrapporten dokumenterer at lokalforholdende faktisk har en
støybegrensende virkning.
Fagetaten viser til at KPA 2010 punkt 13 fastsetter maksimalt tillatt støynivå på eiendommen, og at dette
er et absolutt krav som skal ivareta folkehelsen. Tiltaket er i strid med kravet og det er ikke dokumentert
avbøtende tiltak. Til klagers anførsel om at fylkesmannen ikke har avgitt merknad til søknaden, bemerker
fagetaten at det at fylkesmannen ikke har utalt seg i saken, ikke kan tas til inntekt for at fylkesmannen er
positiv til tiltaket.
Fagetaten er videre av den oppfatning at det ikke foreligger rettslig grunnlag for å dispensere fra
plankravet i KPA 2010 punkt 1, jf. pbl. § 19-2. Å tillate dispensasjon fra plankravet vil vesentlig
tilsidesette hensynet bak bestemmelsen. Gjennom en reguleringsplan vil området utredes slik at det det
kan avgjøres om området er egnet til bebyggelse, hva som i så fall skal til for avbøtende tiltak, og hvilke
prognoser som skal legges til grunn. Fordelene ved å tillate bygging på en støybelastet tomt overgår heller
ikke klart den ulempen det vil være å bygge bolig på en tomt som over tid kan gi beboerne dårlig helse.
Bygging bør eventuelt skje etter at området er skikkelig utredet gjennom planarbeidet.
Det vises for øvrig til fagetatens notat av 30.1.2015 i sin helhet.
Byrådet har vurdert saken på nytt, på bakgrunn av mottatt klage og sakens dokumenter for øvrig, men kan
ikke se at det er grunnlag for å ta klagen til følge.
Byrådet påpeker at maksimalt tillatt støynivå på uteoppholdsarealene er Lden = 55 dB.
Uteoppholdsarealet vil i nærværende sak ha et støynivå på Lden = 56 dB. Klager har anført at forskjellen
er så liten at den knapt er hørbar, og det hevdes at tiltaket ikke er avhengig av dispensasjon. Byrådet er
imidlertid av den klare oppfatning at tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelsen, jf. pbl. § 19-2.
Byrådet viser til at det vil kunne medføre vanskelige grensedragninger og uforutsigbarhet for involverte
parter dersom en skal se hen til størrelsen på overskridelsen ved vurderingen av om tiltaket er avhengig av
dispensasjon.
Byrådet kan ikke vurdere om det skal gis dispensasjon uten at dette er omsøkt, da dispensasjon krever
«grunngitt søknad», jf. pbl. § 19-1. I tillegg til at det vil være i strid med plan- og bygningsloven og
således en saksbehandlingsfeil å gi dispensasjoner uten at det inngitt søknad om dette, vil kommunen
heller ikke kunne belaste tiltakshaver med gebyr for behandling av en dispensasjon som ikke formelt er
omsøkt. At en tillatelse til dispensasjon ikke kan gis uten at det foreligger en begrunnet søknad følger
også av Sivilombudsmannens uttalelse i SOM-2011-2256.
2
Vedtakskompetanse:
I henhold til bystyresak 296/13, jfr sak 294/13, er myndigheten til å behandle klagesaker etter plan- og
bygningsloven, med nærmere angitte unntak, delegert til Komite for miljø og byutvikling. Dersom klagen
ikke tas til følge skal saken sendes til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse.
Byrådet innstiller til komite for miljø og byutvikling å fatte følgende vedtak:
Fagetatens vedtak datert 4.11.2014 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge.
Dato:
25. august 2015
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Martin Smith-Sivertsen
byrådsleder
Henning Warloe
byråd for byutvikling, klima og miljø
Vedlegg: Fagetatens notat av 30.1.2015 med følgende vedlegg:
1. Situasjonskart
2. Oversiktsfoto
3. Situasjonsplan
4. Klage av 25.11.2014
5. Avslag av 4.11.2014
6. Tegninger
7. Bilder
3