og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra

Transcription

Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo
Rapport basert på data fra 2014
Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo
Rapport basert på data fra 2014
Utgitt mai 2015
BARNE- OG UNGDOMSKRIMINALITETEN I OSLO
3
Innhold
Sammendrag�� 6
1 Innledning�� 8
2 Den registrerte kriminaliteten blant barn og ungdom i Oslo�� 11
2.1 Omfanget av barne- og ungdomskriminaliteten�� 12
2.1.1 Gjerningspersoner under 18 år�� 12
2.1.2.Utvikling justert for befolkningsvekst�� 14
2.1.3 Gjerningspersoner 18–22 år�� 15
2.2 Hvilke lovbrudd begår de unge?�� 15
2.2.1 Gjerningspersoner under 18 år�� 15
2.2.2 Gjerningspersoner 18–22 år�� 16
3 Ran og vold blant unge��17
3.1 Ran med unge gjerningspersoner�� 19
3.1.1 Ran og unge ranere i 2014�� 19
3.1.2 Studier av ran og unge ranere i 2013�� 20
3.2 Vold – unge som gjerningspersoner og voldsutsatte�� 21
3.2.1 Vold med unge gjerningspersoner – omfang og utvikling.....�� 21
3.2.2 Unge gjerningspersoner�� 22
3.2.3 Unge utsatt for vold�� 23
4 Unge gjengangere��25
4.1 Unge gjengangere under 18 år�� 26
4.1.1 Antall, alder og kjønn�� 26
4.1.2 De unge gjengangernes straffbare forhold��27
4.1.3 Tilknytning til Norge og Oslo�� 28
4.1.4 De 20 unge gjengangere med flest forhold�� 29
4.2 Unge gjengangere i 2011, 2012 og 2013 - status i 2014��30
4.3 Gjengangere 18–22 år�� 31
4.4 Gjengangere og nettverk��32
5 Unge lovbrytere under 18 år uten bostedsadresse i Oslo. ��33
5.1 Unge lovbrytere uten adresse i Norge��34
5.2 Unge lovbrytere med adresse utenfor Oslo�� 35
4
6 Kriminalitet og rus i sentrum�� 37
6.1 Registrert barne- og ungdomskriminalitet i sentrum��39
6.1.1 Straffbare forhold med gjerningsperson under 18 år�� 39
6.1.2 Gjerningspersonenes bostedstilhørighet�� 40
6.2 Unge i utsatte miljøer i Oslo sentrum�� 41
6.2.1 Unge i kontakt med Uteseksjonen�� 41
6.2.2 Nyanser i gruppen av mindreårige�� 42
6.2.3 Unge voksne�� 42
6.2.4 Bekymringsatferd på tvers av aldersgruppene��43
6.2.5 Utenlandske unge��43
7 Rusmidler og narkotikalovbrudd�� 45
7.1 Rustrender�� 47
7.1.1 Europeiske narkotikatrender��47
7.1.2 Rustrender i Norge��47
7.1.3 Internett som markedsplass for narkotika�� 48
7.2 Narkotikalovbrudd blant unge under 18 år i Oslo��49
8 Barn og ungdom utsatt for kriminalitet i Oslo��51
8.1 Omfanget av barn og ungdom utsatt for kriminalitet�� 52
8.1.1 Unge under 18 år��52
8.1.2 Unge 18–22 år��52
8.2 Kriminaliteten som rammer barn og unge�� 53
8.2.1 Unge under 18 år�� 53
8.2.2 Unge 18–22 år�� 55
9 Utviklingstendenser og utfordringer over tid�� 57
Child and youth crime in Oslo 2014 - summary�� 61
Litteraturoversikt��63
5
Sammendrag
Den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten
■■ Kriminaliteten blant unge under 18 år fortsetter
å synke i Oslo på tross av befolkningsøkningen i
aldersgruppen.
■■ Antall straffbare forhold med gjerningsperson
under 18 år gikk ned med 6,2 % fra 2013 til 2014.
■■ Guttene sto bak 82,8 % av de straffbare forholdene
med kjent gjerningsperson under 18 år i 2014.
■■ 3 av 4 unge under 18 år med straffbare forhold i
2013 ble ikke registrert med straffbart forhold i
2014.
■■ Vinningslovbrudd er den dominerende typen
kriminalitet blant unge. Narkotikalovbrudd blant
unge øker med alderen. Andel forhold som gjelder
vold/trusler er størst blant gutter under 15 år.
■■ Stor nedgang i straffbare forhold som gjaldt ran
med unge gjerningspersoner.
■■ Svak økning i voldskriminalitet blant unge under
18 år – ofte flere unge gjerningspersoner i samme
anmeldelse.
■■ Nedgang på over 10 % i antall gjerningspersoner
og straffbare forhold i aldersgruppen 18–22 år på
tross av stor befolkningsvekst i aldersgruppen.
Unge gjengangere
■■ I 2014 ble det i Oslo registrert 97 unge gjengangere under 18 år, det vil si ungdommer med 4 eller
flere straffbare forhold dette året. Dette er videreføring av flere års nedgang i antall unge gjengangere.
■■ Av de unge gjengangerne i 2013 ble 69,2 % ikke
gjengangere i 2014.
■■ Tilnærmet halvparten av de unge gjengangerne i
2014 hadde ikke blitt registrert med straffbart forhold i Oslo året før.
■■ Over de siste 3 årene har det blant de unge gjengangerne vært en synkende andel uten bostedsadresse i Oslo – 16,5 % i 2014.
■■ I 1 av 3 straffbare forhold med gjerningsperson
under 18 år var dette en ung gjenganger.
6
Sentrumsproblematikk
■■ I 3 år på rad har antall straffbare forhold med
gjerningsperson under 18 år gått ned i sentrumsområdet av Oslo.
■■ Unge lovbrytere uten bostedsadresse i Oslo
begår et flertall av sine lovbrudd i sentrum av
byen, mens Oslobosatte unge primært begår
sine lovbrudd utenfor sentrum.
■■ Liten endring i antall unge under 23 år som Uteseksjonen i Oslo sentrum har hatt kontakt med,
men færre under 15 år og flere jenter i alderen
15–17 år.
Bostedstilknytning
■■ 19,4 % av de unge under 18 år med straffbart
forhold i Oslo i 2014 hadde ikke bostedsadresse
i byen. Andel unge lovbrytere uten bostedsadresse i Oslo har gått ned gjennom de siste 3
årene.
■■ Stadig færre unge under 18 år med lovbrudd i
Oslo er uten kjent adresse i Norge. I 2014 gjaldt
dette 57 unge, derav 2 unge gjengangere.
Rusmidler blant ungdom
■■ Europeiske utviklingstrekk viser at stadig nye
psykoaktive stoffer oppdages brukt som rusmidler, både syntetiske og naturlige.
■■ Den teknologiske utviklingen gir potensial for
et mer skjult narkotikamarked på internett hvor
det også er mulig å skjule sin identitet.
■■ Ny norsk undersøkelse viser nedgang både
blant gutter og jenter i andel ungdomsskoleelever som har drukket seg full gjentatte ganger.
Barn og unge utsatt for kriminalitet
■■ 1786 personer under 18 år ble registrert som offer
i anmeldelser ved Oslo politidistrikt i 2014. Dette
var en nedgang på 7,5 % fra 2013.
■■ I 2014 ble til sammen 3971 personer i alderen
18–22 år registrert utsatt for kriminalitet i Oslo
politidistrikt. Dette var en nedgang på 32,1 %
(1876 personer) fra 2013 og det laveste antallet de
siste 5 årene.
■■ Av alle under 18 som var ofre for fysisk vold var
74,4 % utsatt for vold i nære relasjoner.
«Av de unge gjengangerne i 2013 ble 69,2 % ikke
gjengangere i 2014.»
7
Kapittel 1:
Innledning
Rapportens formål og
avgrensninger
Målet med denne rapporten er å styrke kunnskapen
om kriminalitet og rusproblemer blant barn og unge
i Oslo. Rapporten inngår som en del av SaLTo-samarbeidet mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt
(SLT i Oslo). Dette er et tverretatlig samarbeid om
forebygging av kriminalitet og rusproblemer blant
barn og unge i Oslo. Innenfor rammen av SaLTo har
en slik rapport blitt publisert årlig siden 2006.1
Arbeidet med rapporten har vært ledet av Strategisk
stab, Oslo politidistrikt, og utarbeidet i nært samarbeid med SaLTo-sekretariatet. Uteseksjonen og
Kompetansesenter rus – Oslo (begge Velferdsetaten i Oslo kommune) er sentrale bidragsytere med
kunnskap om rustrender og unge i utsatte miljøer i
Oslo sentrum (i kapittel 6 og 7). Også andre i SaLTosamarbeidet har bidratt til rapporten ved å dele av sin
kunnskap.
Rapporten har til hensikt å understøtte SaLTo sin
målsetting om å utvikle et helhetlig kriminalitetsforebyggende arbeid basert på kunnskap, analyse og
erfaringer. SaLTo har også som eget innsatsområde
å drive metode- og kompetanseutvikling og formidle
kunnskap innen sitt virksomhetsområde. Gjennom
kartlegging av barne- og ungdomskriminalitet og
beskrivelse av tendenser og utfordringer innenfor
rusbruk blant unge i Oslo, søker rapporten å styrke
kunnskapsgrunnlaget for valg av målsetninger og tiltak i det forebyggende arbeidet. Dette inkluderer tiltak for raskt og målrettet å kunne følge opp unge som
har begått lovbrudd, og spesielt de som har begått
gjentatte lovbrudd. Samtidig er noen av rapportens
tema inkludert for å frambringe oppdatert kunnskap
1: Alle SaLTo-publikasjoner er tilgjengelige på nettsiden www.salto.
oslo.no.
8
direkte relatert til SaLTo sine valgte innsatsområder
og tilhørende tiltak. Rapportens redegjørelse for kriminalitet som barn og unge utsettes for, skal understøtte en av SaLTo sine overordnede strategiske målsettinger om å samordne støtte til barn og unge som
er utsatt for kriminalitet. På samme måte inneholder
rapporten kunnskap om kriminalitet i aldersgruppen
fra 18 til og med 22 år for å understøtte arbeidet med
å utvikle gode modeller for det forebyggende arbeidet overfor denne aldersgruppen (jf. SaLTo-samarbeidets definerte målgrupper).
Rapporten legger hovedvekt på barn og unge under
18 år (mindreårige). Personer under 15 år er ikke strafferettslig ansvarlige, men begår likevel kriminelle
handlinger og har behov for oppfølging. Rapporten
inneholder også registrert kriminalitet for aldersgruppen fra og med 18 til og med 22 år. Dette for å
si litt om utviklingen videre etter fylte 18 år, og for
å styrke kunnskapen som ligger til grunn for målrettede tiltak ovenfor ungdom i denne aldersgruppen (jf.
SaLTo-samarbeidets definerte målgrupper).
Metode
Rapporten er i all hovedsak en presentasjon av
kvantitative data fra politiets straffesaksregister
(STRASAK), bearbeidet spesielt for bruk innen
SaLTo-samarbeidet. Av annen kvantitativ data
benyttes befolkningsstatistikk fra Oslo kommune og
«registerdata» fra Velferdsetaten knyttet til deres innsats overfor barn og unge. Med hensyn til sistnevnte,
utfylles disse med fagansattes kunnskap og erfaringer. Beskrivelsen av rustrender bygger på ulike kilder
fra forskningsfeltet nasjonalt og internasjonalt.
All kvantitativ data om barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo er basert på egenprodusert statistikk
laget på grunnlag av manuelle søk i straffesaks-
registeret. Disse søkene er gjort ved hjelp av analyseprogrammet PAL for STRASAK. Basen det søkes i
er dynamisk og oppdateres flere ganger i døgnet.
Uttrekk fra ulike datoer og klokkeslett kan føre til noe
variasjon i tallene (f.eks. grunnet omkoding av saker).
Uttrekkene av kriminalitet begått av barn og unge
er gjort ved å søke ut mistenkte, siktede og domfelte som var under 23 år på gjerningstidspunktet, i
straffbare forhold registrert i 2014 med Oslo politidistrikt som gjerningsdistrikt. Dette betyr at straffbare forhold begått i Oslo av barn og unge som er
bosatt utenfor byen er inkludert i tallmaterialet, mens
straffbare forhold begått utenbys av barn og unge
bosatt i Oslo ikke er inkludert. Både forbrytelser og
forseelser er inkludert blant de straffbare forholdene.
Såkalte undersøkelsessaker er tatt ut av materialet.2
Saker som er foreldet og saker hvor det er et stort
avvik mellom gjerningspersonens nåværende alder
og alder ved gjerning er også tatt ut.
Når det i statistikken henvises til anmeldte straffbare
forhold er dette noe annet enn anmeldelser. Flere
personer kan være mistenkt eller siktet i en og
samme anmeldelse. Her behandles disse som flere
uavhengige forhold, selv om det kun foreligger en
anmeldelse. I og med at det må være en knytning
mellom anmeldelse og person for å kunne avgjøre
hvorvidt forholdene er begått av barn og ungdom,
omhandles her kun de tilfellene hvor (den angivelige)
gjerningspersonen var kjent på det tidspunktet da
uttrekkene fra straffesaksregisteret ble gjort.
Betegnelsene gjerningsperson og lovbryter brukes i
rapporten om personer som har blitt anmeldt og fått
status som mistenkt, siktet eller dømt for straffbare
forhold. Det er viktig å presisere at dette ikke inne2: En undersøkelsessak kan også dreie seg om et straffbart forhold.
I disse tilfellene vil saken på et senere tidspunkt bli kodet om til den
aktuelle lovbruddskategorien.
bærer at personene nødvendigvis er tiltalt eller dømt.
Statistikken gir et bilde av lovbrudd og gjerningspersoner slik dette framtrer på tidspunktet da uttrekkene fra straffesaksregisteret er gjort. For eksempel vil nye unge i ettertid kunne bli identifisert og
eventuelt domfelt for lovbrudd som fant sted i 2014.
Hendelser som i utgangspunket er registrert som én
form for lovbrudd, vil også kunne bli omkodet til en
annen.3 Når det gjelder gjerningspersoners adresse,
er ikke disse alltid verifisert opp mot Folkeregistret
eller andre aktuelle registre. For personer uten norsk
personnummer vil heller ikke alder nødvendigvis
være verifisert.
Uttrekkene av kriminalitet der barn og unge er offer
er gjort på tilsvarende måte, men da ved å søke ut
fornærmede som var under 23 år på gjerningstidspunktet.
Innenfor flere typer av kriminalitet vil det være mørketall, enten fordi de straffbare forholdene ikke oppdages eller fordi de av ulike andre årsaker ikke blir
anmeldt til politiet. Statistikken påvirkes også av i
hvilken grad politiet etterforsker og eventuelt oppklarer anmeldte forhold. Antall registrerte forhold
vil også være påvirket av politiets egen innsats og
prioriteringer. Disse vil kunne endre seg noe over tid.
Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo
Ved inngangen til 2014 var det 634 463 innbyggere
i Oslo. Dette er 10 497 flere enn ved inngangen til
2013, noe som er en økning på 1,7 %. Som tilfellet
har vært i de senere årene var veksten gjennom 2013
3: For mer om kriminalstatistikk og om straffesaksregisteret, se
Sætre, Marianne (2007).
9
tørst i Indre by.4 Ser man på utviklingen de siste 10
årene har veksten i befolkningen vært på 21,6 % for
Oslo som helhet, mens den har vært på hele 33,6 %
for Indre by. Det har samtidig vært en stor økning i
befolkningen i hele Oslo-regionen.
Figur 1 viser at befolkningsøkningen i Oslo i de siste
10 årene har vært 13,4 % i aldersgruppen 10–17 år,
og 39,1 % i aldersgruppen 18–22 år. Med tanke på de
kommende årene bør vi merke oss økningen på 26,8
% i aldersgruppen under 10 år. I Indre by var denne
økningen på hele 49,8 % i denne perioden.
Det forventes fortsatt svært stor vekst i befolkningen
i Oslo. I Oslo kommunes befolkningsfremskrivning til
2035 forventes det i barne- og ungdomsbefolkningen
sterkest vekst i alderen 13–15 år, med en økning på
4: Indre by: Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St.Hanshaugen, Frogner og Sentrum.
ca 38 % eller nærmere 6 500 personer.5 I aldersgruppene 6–12 år og 16–18 år forventes det vekst
på henholdsvis ca 34 % og 35 %. I aldersgruppen
19–29 år er forventet vekst noe lavere.
Befolkningsveksten i Oslo vil fordele seg ujevnt
på bydelene. Særlig fram til 2025 forventes det
sterk vekst i Indre Øst, et område som inkluderer bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og
Sagene. I aldersgruppen 6–18 år tilsier framskrivningene en vekst på ca 70 % i dette området. Den forventede veksten i denne aldersgruppen i øvrige områder av byen varierer fra ca 7 % i
Ytre vest til ca 26 % i Ytre øst i samme periode.6
5: Oslo-speilet nr 1, juni 2014.
6: Oslo kommune (2014).
Figur 1. Befolkningsendring 2004–2014 etter alderskategorier. Indre by, ytre by og Oslo i alt.
Prosent.7
Figur 1
80%
26,8 %
13,4 %
39,1 %
70%
21,6 %
I alt
Ytre by
60%
Indre by
50%
40%
30%
20%
10%
0%
Under 10 år
10–17 år
18–22 år
7: Innbyggertallet er pr 1. januar for hvert år. Utregnet på grunnlag av statistikk fra Oslo kommune (2015).
10
Hele befolkningen
Kapittel 2:
Den registrerte
kriminaliteten blant
barn og ungdom i Oslo
I dette kapittelet presenteres statistikk over unge
gjerningspersoner registrert i Oslo politidistrikt i
2014 og de straffbare forholdene de er anmeldt for.8
Gjerningsperson brukes her om personer som er mistenkt, siktet eller domfelt for straffbare forhold. Dette
innebærer ikke at personene nødvendigvis er formelt
siktet, tiltalt eller dømt (jf. kapittel 1).
2.1 Omfanget av barne- og ungdomskriminaliteten
På tross av vekst i barne- og ungdomsbefolkningen
ble nedgangen i den registrerte kriminaliteten blant
barn og unge under 18 år videreført også i 2014,
målt i antall straffbare forhold med gjerningsperson
i aldersgruppen. Barn og unge under 18 år sto dette
året for 5,2 % av alle straffbare forhold med kjent
gjerningsperson i Oslo politidistrikt.9 Dette er samme
andel som i 2012 og 2013. Andelen har tidligere vært
høyere, og var i 2007 oppe i 8,4 %. Dersom man
inkluderer unge opp til og med 22 år stiger andelen
til 19,4 % av de registrerte forholdene i 2014. Dette
er en litt lavere andel enn i 2013 (20,2 %) og så vidt
lavere enn i 2012 (19,7 %).
2.1.1 Gjerningspersoner under 18 år
Selv om omfanget av registrert kriminalitet gikk ned
blant de unge under 18 år, var det i 2014 noen flere
personer under 18 år som ble anmeldt for lovbrudd
enn det var i 2013. Dette gjaldt 1181 personer i 2014,
mens det tilsvarende antallet i 2013 var 1096 personer. Dette gir en økning på 7,8 %, det vi si 85 flere
anmeldte personer. Økningen kom i aldersgruppen
15–17 år, og da primært blant jentene. Av de under
18 år som ble anmeldt i 2014 var 76,7 % gutter og
23,3 % jenter. I 2007 utgjorde jentene 32,3 %. Etter
8: Registrert per 1. januar 2015.
9: Straffbart forhold, også omtalt bare som forhold, viser til knytningen mellom anmeldelse og mistenkt/siktet. Dersom flere personer
er anmeldt i en og samme anmeldelse regnes dette som ett forhold
for hver av de anmeldte personene.
12
dette har andelen gått jevnt nedover, men økte noe
fra 2013 til 2014.
Det har fra 2006 til 2014 vært en nedgang på 27,6 % i
antall unge under 18 år registrert med straffbart forhold
i Oslo politidistrikt, dvs 451 færre i 2014 enn i 2006.
de som ble registrert i 2013 ikke ble registrert med
straffbart forhold i Oslo 2014.
Disse tallene viser hvor stor utskiftning, eller gjennomstrømning, det er fra år til år når det gjelder unge
som begår lovbrudd i Oslo.
Utskiftninger fra år til år
Blant de 1181 unge under 18 år med straffbare forhold
i 2014 finner vi 196 (16,9 %) som også ble registrert
med forhold i Oslo 2013. Dette vil si at 83,1 % av de
unge under 18 år med straffbare forhold i 2014 ikke
var registrert med straffbart forhold i 2013.10
Det er også slik at 792 (67,1 %) ikke hadde vært
registrert med straffbare forhold i Norge tidligere, og
dermed kan kalles debutanter.
Blant de 1096 under 18 år som ble registrert med
straffbare forhold i Oslo tilbake i 2013 hadde 275
(25,1 %) også forhold i 2014. Dette vil si at 74,9 % av
Antall straffbare forhold
Det ble i 2014 registrert 2068 forhold begått av barn og
unge under 18 år. Dette var en nedgang på 6,2 % (137
forhold) fra 2013. Nedgangen kom i aldersgruppen
15–17 år, mens antallet var stabilt for de under 15 år.
Av forholdene i 2014 ble gutter registrert med 82,8 %
(1713 forhold) og jenter med 17,2 % (355 forhold). Nedgangen i antall forhold fra 2013 til 2014 kom blant guttene, mens det var en liten økning blant jentene. I årene
etter 2007 har jentenes andel av forholdene gått jevnt
nedover, mens det altså i 2014 var en liten økning.
Det har fra 2006 til 2014 vært en nedgang på 29,8 %
Figur 2. Antall personer under 18 år registrert for straffbare forhold i Oslo politidistrikt i årene
2006–2014,
fordelt på kjønn og aldersgrupper. Absolutte tall.
Figur
2
2000
Jenter 15–17 år
1800
Jenter under 15 år
Gutter 15–17 år
Gutter under 15 år
1600
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
År
Gutter totalt
2006
2006
2007
2007
2008
2008
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2012
2013
2013
2014
2014
1162
1216
1092
1159
995
971
1000
882
906
Jenter totalt
470
581
481
423
330
303
237
214
275
Alle under 18 år
1632
1797
1573
1582
1325
1274
1237
1096
1181
10: Registrert pr 1. januar 2014.
13
Figur 3. Antall straffbare forhold i Oslo politidistrikt med gjerningsperson under 18 år i årene
2006–2014, fordelt på kjønn og aldersgrupper. Absolutte tall.
Figur 3
3500
Jenter 15–17 år
Jenter under 15 år
Gutter 15–17 år
Gutter under 15 år
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
År
2006
2006
2007
2007
2008
2008
2009
2009
2010
2010
2011
2012
Gutter totalt
2257
2403
2054
2353
1971
1919
1923
2011
2013
2012
2013
1869
2014
2014
1713
Jenter totalt
688
830
654
627
494
393
329
336
355
Sum totalt
2945
3233
2708
2980
2465
2312
2252
2205
2068
i antall straffbare forhold i Oslo politidistrikt med gjerningsperson under 18 år, dvs 877 færre forhold i 2014
enn i 2006.
Som i tidligere år ble flertallet av gjerningspersonene under 18 år kun registrert for ett straffbart forhold
i løpet av 2014. Det var tilfelle for 70,9 % av gjerningspersonene, en andel som steg litt fra 2013 (da 67,0
%). Fordelingen av antall forhold på den enkelte unge
(tabell 1) har likevel vært relativt stabil over flere år.
Det er forholdsvis få barn og unge under 18 år som
i løpet av et år blir registrert med svært mange straff-
bare forhold. I 2014 ble 97 i denne aldersgruppen
registrert med 4 forhold eller flere. Disse er særskilt
omhandlet i kapittel 4 om unge gjengangere.
2.1.2 Utvikling justert for befolkningsvekst
I denne rapporten telles straffbare forhold som har
funnet sted i Oslo, og ikke alle disse forholdene involverer barn og unge som er bosatt i Oslo. I 2014 gjaldt
19,4 % av forholdene i aldersgruppen under 18 år
noen som ikke var registrert bosatt i Oslo. Når vi har
stor befolkningsvekst i Oslo, er det likevel interessant
Tabell 1. Antall straffbare forhold begått i Oslo politidistrikt av den enkelte ungdom under 18 år i 2014.
Absolutte tall og prosent. N=1181.
Antall forhold
1
2
3–6
7–10
11–20
Over 20
Sum
Antall personer
837
182
126
22
12
2
1181
Andel (%)
70,9
15,4
10,7
1,9
1,0
0,2
100,0
Tabell 2. Antall registrerte straffbare forhold i Oslo politidistrikt pr 1000 innbygger i aldersgruppen
10–17 år i årene 2006–2014.
14
År
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Straffbare forhold
pr 1000 innb
69,7
75,6
62,9
68,4
56,1
51,9
50,0
48,3
44,8
å se utviklingen i straffbare forhold opp mot denne
veksten. I perioden 2006–2014 var det en økning på
9,4 % i antall Oslo-innbyggere i aldersgruppen 10–17
år.11 Samtidig hadde vi i 2014 hele 29,8 % færre
straffbare forhold registrert på denne aldersgruppen
enn i 2006. Målt i straffbare forhold pr 1000 innbygger i aldersgruppen finner vi at dette var 69,7 i 2006
mot 44,8 i 2014. I tabell 2 framkommer tallene også
for årene i mellom. Vi ser av tabellen at nedgangen
i antall straffbare forhold sett i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen har vært stor særlig i de 5
siste årene.
2.1.3 Gjerningspersoner 18–22 år
I 2014 var det 2731 unge fra og med 18 til og med
22 år som ble anmeldt for straffbare forhold i Oslo.
Dette var 329 færre enn i 2013, en nedgang på 10,8
%. Antall jenter med lovbrudd i denne aldersgruppen
var tilnærmet det samme som i 2013, så nedgangen
kom blant guttene. Jentene utgjorde 17,0 % i 2014,
mot 14,8 % i 2013.
Antall straffbare forhold i 2014 med gjerningsperson i denne aldersgruppen var 5606, en nedgang
på 11,4 % fra 2013. I 2013 var antallet 6330 straffbare
forhold. Gutter sto for 86,2 % av disse forholdene,
mens jenter sto for 13,8 %. Nedgangen i 2014 kom
primært blant guttene.
Blant ungdommene med lovbrudd i denne aldersgruppen ble 63,2 % anmeldt for kun ett straffbart
forhold i 2014. Andelen som ble registrert med 1 eller
2 forhold var 81,4 %. Det var 319 personer som ble
registrert med 4 forhold eller flere. Disse omtales
nærmere i kapittel 4 om unge gjengangere.
2.2 Hvilke lovbrudd begår de unge?
2.2.1 Gjerningspersoner under 18 år
Blant unge jenter under 15 år er vinningslovbruddene i stor overvekt (84,5 %), og da særlig naskeri
og butikktyveri. I 2014 utgjorde naskeri og butikktyveri 78,4 % av alle anmeldte forhold for denne yngste
gruppen av jentene, en relativt stor økning i andel
fra 59,3 % i 2013. Andel forhold for vold/trusler er lav
blant jentene i denne aldersgruppen og var på 3,1 %
(3 forhold) i 2014. Jenter under 15 år ble i 2014 registrert med totalt 97 forhold, og antall forhold innen de
ulike lovbruddstypene blir dermed lave.
Også blant gutter under 15 år var det flest vinningslovbrudd (41,6 %), men her var det en større andel
vold/trusler (26,6 %) enn blant jentene. Som tilfellet
er for de yngste jentene, utgjør ikke narkotikaforhold
Figur 4. Registrert kriminalitet i Oslo politidistrikt med gjerningsperson 18–22 år i årene 2010–2014.
8000 forhold og antall personer, fordelt på kjønn. Absolutte tall.
Antall straffbare
7000
6000
5000
4000
Antall personer jenter
3000
Antall personer gutter
2000
Straffbare forhold jenter
Straffbare forhold gutter
1000
0
År
2010
2011
2012
2013
2014
Antall straffbare
forhold
6712
6238
6293
6330
5606
Antall personer
2994
2930
3086
3060
2731
11: Innbyggertallet er pr 1. januar for hvert år. Utregnet på grunnlag
av statistikk fra Oslo kommune (2015).
15
noen stor del av forholdene for de yngste guttene
(3,2 %). I denne aldersgruppen sto guttene bak alle
forhold som gjaldt skadeverk, det vil si 52 forhold
som utgjorde 13,7 % av alle forholdene til guttene.
Blant jentene i aldersgruppen 15–17 år var det også
en stor andel vinningslovbrudd (52,7 %). Naskeri og
butikktyveri utgjorde 45,3 % av alle forholdene, med
en økning i antall og andel fra 2013. Blant jentene i
denne aldersgruppen var det også en økning i antall
forhold for vold/trusler, selv om andelen dette utgjør
var relativt uendret. Antall og andel narkotikaforhold
gikk litt ned. I denne aldersgruppen blir fordelingen
av ulike typer forhold blant jentene mer lik den fordelingen vi finner blant guttene.
Blant gutter i alderen 15–17 år utgjorde vinningslovbruddene 30,5 % av forholdene i 2014, en klar
nedgang både i antall og andel. Blant guttene i
denne aldersgruppen er det færre naskeri/butikktyverier, og flere andre tyverier og ran, selv om antall
ransforhold gikk klart ned fra 2013. Vold/trusler
utgjorde 19,4 %, en liten økning fra 2013 selv om
antall forhold var tilnærmet uendret. Narkotikalov-
brudd utgjorde 23,7 % av forholdene.
I samlekategorien «Andre typer lovbrudd» i
tabell 3 finner vi blant annet ordensforstyrrelser,
skremmende/plagsom oppførsel, seksuallovbrudd
og brudd på henholdsvis Utlendingsloven og Politiloven.
2.2.2 Gjerningspersoner 18–22 år
Blant guttene i aldersgruppen utgjør narkotikalovbruddene den største gruppen av forhold. Andelen
dette utgjorde var uendret fra 2013 til 2014. Blant
guttene var det fra 2013 til 2014 en nedgang både
i antall og andel vinningslovbrudd. Blant jentene
utgjør vinningslovbrudd den klart største gruppen,
og da særlig ulike typer simple tyverier og naskeri.
I denne aldersgruppen utgjør vold/trusler en mindre
andel av forholdene både for gutter og jenter enn
blant de yngre i alderen 15–17 år.
I samlekategorien «Andre typer lovbrudd» i tabell
4 finner vi blant annet skremmende/plagsom oppførsel, seksuallovbrudd og brudd på henholdsvis
Vegtrafikkloven, Utlendingsloven og Politiloven.
Tabell 3. Straffbare forhold i Oslo politidistrikt i 2014 med gjerningsperson under 18 år etter type lovbrudd, fordelt på kjønn og totalt. Prosent.
Type lovbrudd
Under 15 år
JENTER
15–17 år
Alle under 18 år
GUTTER
JENTER
GUTTER
84,5
41,6
52,7
30,5
37,9
Vold/trusler
3,1
26,6
19,0
19,4
19,9
Narkotika
3,1
3,2
16,7
23,7
18,1
Skadeverk
0,0
13,7
0,8
4,9
5,8
Andre typer lovbrudd
9,3
15,0
10,8
21,5
18,4
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
97
380
258
1333
2068
Vinning
Sum
n=antall forhold
Tabell 4. Straffbare forhold i Oslo politidistrikt i 2014 med gjerningsperson 18–22 år etter type lovbrudd, fordelt på kjønn og totalt. Prosent.
Type lovbrudd
Jenter
Gutter
Totalt
Vinning
39,2
20,9
23,4
Narkotika
15,9
24,1
22,9
Vold/trusler
11,9
12,2
12,2
Skadeverk
1,3
2,8
2,6
Ordensforstyrrelser
3,9
5,2
5,0
Andre typer lovbrudd
Sum
n=antall forhold
16
27,8
34,8
33,9
100,0
100,0
100,0
775
4831
5606
Kapittel 3:
Ran og vold
blant unge
To kategorier av lovbrudd utdypes her nærmere med
hensyn til omfang og utvikling, primært blant unge
under 18 år. Disse typer lovbrudd er alvorlige i seg
selv, og de gir også grunn til spesiell oppmerksomhet som faresignal for framtidig kriminalitet og sosial
marginalisering.
Når det gjelder vold inkluderes også data om unge
som har blitt utsatt for vold.
18
3.1 Ran med unge gjerningspersoner
3.1.1 Ran og unge ranere i 2014
Det ble i 2014 registrert 132 straffbare forhold som
gjaldt ran, eventuelt utpressing, med en gjerningsperson under 18 år. Dette var en kraftig nedgang fra
2013, da det ble registrert 227 forhold. Antall ransforhold i aldersgruppen er med dette tilnærmet likt
antallet i 2012 (135).
Ran begås ofte av flere unge sammen, slik at antall
ran (anmeldelser) er betydelig lavere enn antall ransforhold. De 132 ransforholdene i 2014 var knyttet til
41 ran (anmeldelser).12 Det tilsvarende antallet i 2013
var 103, mens det i 2012 var 71. I figur 5 framstilles
utviklingen for ran med ung(e) gjerningsperson(er) i
form av antall anmeldelser, ikke antall forhold. Dette
fordi ran er en type kriminalitet som ofte utøves av
flere sammen, og at en anmeldelse da i større grad
gjenspeiler det vi i dagligtalen kaller «et ran». Figuren viser at det i perioden etter 2005 ikke har vært
registrert et så lavt antall anmeldelser for ran med
gjerningsperson under 18 år, som i 2014. (Se også
kapittel 9 for en drøfting av dette.)
Alle ran med gjerningsperson i denne aldersgruppen dreide seg om ran (eventuelt utpressing) av
person. Det var i 2014 ingen anmeldte ran av butikk,
kiosk eller drosje med gjerningsperson under 18 år.
Det var det heller ikke i 2013.
Enkelte unge ble registrert for flere ran i løpet av
Tabell 5. Unge under 18 år anmeldt for ran i Oslo
politidistrikt i 2014 fordelt etter alder ved siste
registrerte ran. Absolutte tall. N=81.
Alder ved siste ran
Antall personer
12 år
1
13 år
14
14 år
7
15 år
24
16 år
24
17 år
11
Totalt antall personer
81
året. Det ble til sammen registrert 81 ulike gjerningspersoner under 18 år i 2014. Dette er like mange som i
2013 da antall ran (anmeldelser), og også antall ransforhold, var betraktelig høyere. Av de 81 unge mistenkt/siktet for ran i 2014 var 4 jenter (4,9 %).
Tabell 5 viser at det var 22 unge ranere som ennå
Figur 5. Anmeldelser for ran i Oslo politidistrikt med mistenkt/siktet under 18 år i årene 2006–2014.
Antall anmeldelser og antall personer.
120
Anmeldelser
Personer
100
80
60
40
20
0
Anmeldelser
Personer
2006
2006
2007
2007
2008
2008
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2012
2013
2013
2014
2014
70
85
56
101
64
59
71
103
41
81
103
64
101
62
49
78
81
81
12: Basert på «Lokalt arkivnummer» i politiets straffesaksregister.
19
«Ran begås ofte av flere unge sammen, slik at antall ran (anmeldelser) er betydelig lavere enn antall ransforhold. De 132 ransforholdene
i 2014 var knyttet til 41 ran (anmeldelser).»
ikke hadde fylt 15 år. Dette var dobbelt så mange
under 15 år som blant de 81 unge ranerne i 2013. Blant
ranerne i 2014 var det også relativt få 17-åringer.
Flere av de unge ble mistenkt/siktet for ran gjentatte ganger, og 15 personer i aldersgruppen ble
anmeldt for 3 eller flere ran i løpet av året. Ingen ble
anmeldt for mer enn 5 ran. Til sammenligning var det
29 unge under 18 år som ble anmeldt for ran 3 ganger
eller flere i 2013, og 16 som det året ble anmeldt for
5 eller flere ran.
Det var også 81 unge under 18 år som ble anmeldt
for ran i Oslo tilbake i 2013, og blant disse var det 13
som også ble anmeldt for ran i Oslo i 2014. Noen av
disse (7) hadde da blitt over 18 år, mens 6 fortsatt var
under 18 år hele eller deler av året. Det var altså 6 av
de unge under 18 år som ble anmeldt for ran i Oslo i
2014 som også var anmeldt for ran i Oslo i 2013.
3.1.2 Studier av ran og unge ranere i 2013
Det ble tilbake i 2013 registrert en økning i ran med
unge gjerningspersoner, så vel som unge offer for ran.
Ran som involverte barn og unge fikk mye oppmerksomhet i media. Oslo kommune og Oslo politidistrikt
gikk da sammen om å øke kunnskapen om ran med
unge ranere gjennom nye studier. Dette resulterte i
en todelt rapport om ran utgitt av Oslo politidistrikt13
og én rapport spesifikt rettet mot unge ranere utgitt
av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).14
I Oslo politidistrikt sin utdypende studie av ran i
Oslo dette året15 framkommer det blant annet at
ransmiljøer blant unge oppsto rundt enkelte lederskikkelser som samlet unge som var villige til å utføre
ran på deres vegne, eventuelt ble narret og/eller
truet til dette. Disse lederskikkelsene var fryktet av
mange i ungdomsmiljøene og ofte godt kjent av politiet. Dette «hoffet» rundt lederskikkelsene utgjorde
ikke nødvendigvis noe tett nettverk, og sammenset13: Sætre, Marianne og Veslemøy Grytdal (2014a) og Sætre, Marianne og Veslemøy Grytdal (2014b).
ningen av gjerningspersonene varierte fra et ran til
et annet. Flere av de unge ranerne ble av ransmiljøet selv utsatt for ran og/eller trusler om vold, og
måtte søke hjelp eller flytte for å komme seg ut av
den tvangssituasjonen de var i. Rapporten viser også
at det blant unge ranere under 20 år var mange som
hadde en rekke, til dels svært alvorlige, lovbrudd bak
seg i tidligere år. Ran av unge skjedde oftest i forbindelse med offerets fritidsaktiviteter, mens eldre i
størst grad ble offer for det som kalles festrelaterte
ran. Rapporten viser også at mobiltelefon var det
desidert mest utbredte ransobjektet i ranene i Oslo i
2013, og at penger som ransutbytte var mindre vanlig
enn bare 5 år tidligere.
Av NIBR sin kvalitative studie framkom det at de
unge ranerne fra 2013 kan deles inn i to hovedkategorier; unge med store levekårsproblemer og unge
«på feil spor». Personene i begge kategoriene hadde
frafall fra skole og var utenfor arbeidsliv. I begge
kategoriene var det også mange som oppholdt seg
mye i sentrum, særlig rundt Oslo S.16 Som forklaringer på at noen unge begår ran drøftes, i tillegg til
dårlige levekår, betydningen av rusproblemer, innflytelse fra venner og jevnaldrende, kjedsomhet, nettverk og gjenger, økonomisk vinning og ervervelse av
sosial status.
I kapittel 9 omtales noe av den innsatsen som ble
iverksatt mot ran i Oslo.
3.2 Vold – unge som gjerningspersoner og
voldsutsatte
Som det framkommer av figur 6, har antall straffbare
forhold som gjelder fysisk vold med gjerningsperson under 18 år vist en avtagende tendens i Oslo i
årene 2008–2011, for deretter å øke svakt de neste
3 årene. Antall personer som har blitt anmeldt for
fysisk vold i aldersgruppen har vært rundt 200 i
årene 2011–2013, etter å ha vært noe høyre i årene
før. Dette antallet økte noe i 2014. Selv om det ikke er
stor økning i antall forhold eller antall personer fra de
14: Dyb, Evelyn (2014).
15: Sætre, Marianne og Veslemøy Grytdal (2014a).
20
16: Se også kapittel 6.2 om unge i utsatte miljøer i Oslo sentrum.
foregående 3 årene til 2014, kan det være interessant
å se nærmere på denne typen kriminalitet, inkludert
litt mer om gjerningspersoner og de unge som blir
utsatt. Unge under 18 år er prioritert. Vi minner om at
benevnelsen gjerningsperson brukes synonymt med
anmeldt, og altså uavhengig av hva den videre prosessen i rettsapparatet fører til.
Vi presiserer at utvalget her avgrenses til å gjelde
fysisk vold innen det som i straffesakssystemet heter
«liv, legeme, helbred», med tillegg av mishandling i
familieforhold med legemskrenkelse (eventuelt grov
sådan) og vold mot politi eller annen offentlig tjenesteperson. Dermed inkluderes for eksempel ikke psykisk vold, trusler, eller seksualforbrytelser med fysisk
og/eller psykiske overgrep.
3.2.1 Vold med unge gjerningspersoner – omfang
og utvikling
Det ble i 2014 registrert 316 straffbare forhold som
gjaldt fysisk vold med en gjerningsperson under 18
år. Dette var en økning på 34 forhold (12,1 %) fra
2013, et år hvor antallet var lavt historisk sett. Som
omtalt i kapittel 2.2, var det straffbare forhold med
jenter som gjerningsperson som økte i antall fra 2013
til 2014.
I 66 (20,9 %) av forholdene med gjerningsperson
under 18 år, var vedkommende under 15 år. Dette er
et lavere antall (og andel) enn i 2013, da det i 81 forhold (28,7 %) hadde gjerningsperson under 15 år.
Noen ganger er unge sammen om å utøve vold
mot en annen. De 316 straffbare forholdene fordeler seg på 198 anmeldelser, tilnærmet likt antallet i
de 3 foregående årene. Når antall forhold øker uten
at det blir flere anmeldelser, vil det si at det i større
grad har vært flere unge involvert i samme voldshendelse mot én person (altså i én anmeldelse). Ulike
voldsanmeldelser kan for øvrig også være knyttet til
samme hendelse ved at det er flere som blir utsatt
for vold, altså flere offer, eller ved at noen anmelder
«Det ble i 2014 registrert 316 straffebare forhold som gjaldt fysisk
vold med en gjerningsperson under 18 år. Dette var en økning på 34
(12,1 %) fra 2013, et år hvor antallet var lavt historisk sett.»
Figur 6. Fysisk vold i Oslo politidistrikt med mistenkt/siktet under 18 år i årene 2006–2014. Antall
forhold og antall personer.
500
Straffbare forhold
Personer
400
300
200
100
0
2006
2006
2007
2007
2008
2008
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2012
2013
2013
2014
2014
Straffbare forhold
398
408
388
292
306
253
275
282
316
Personer
256
309
303
243
242
203
212
186
234
21
Tabell 6. Unge under 18 år mistenkt/siktet i forhold som gjaldt fysisk vold i Oslo politidistrikt i
2014, fordelt etter alder ved siste forhold. N=234.
Alder ved siste ran
Antall personer
10 år
2
11 år
8
12 år
9
13 år
12
14 år
25
15 år
48
16 år
68
17 år
62
234
hverandre etter en hendelse.17 I 2014 var det hele 17
ganger at 4 eller flere under 18 år ble anmeldt for vold
sammen, og ved 2 tilfeller var det 10 unge under 18 år.
I kun begrenset grad ble de unge under 18 år anmeldt
sammen med noen i aldersgruppen 18–22 år. (Dette
gjaldt i 18 av de 198 anmeldelsene.)
Av de totalt 316 straffbare forholdene som gjaldt
fysisk vold med mistenkt/siktet under 18 år gjaldt
250 (79,1 %) legemsfornærmelser, hvorav 8 med skadefølge (etter strl. § 228, henholdsvis 1. og 2. ledd).
Det var 45 forhold som gjaldt vold av grovere karakter (legemsbeskadigelser etter str. § 229), hvorav ett
med kniv. Forhold som gjaldt legemsfornærmelser så
vel som legemsbeskadigelser, økte i antall fra 2013
til 2014. Det var i 2014 derimot færre forhold som
gjaldt vold mot polititjenestemann eller annen offentlig tjenestemann (13). Det var i 2014 også 3 forhold
som gjaldt forsøk på drap, hvorav 2 forhold gjaldt en
17-åring som i september knivstakk sin far og bror, en
hendelse som fikk mye medieoppmerksomhet.
Hvis man skal se på tid og sted for hendelser som
førte til voldsanmeldelser mot unge gjerningspersoner, synes det mest hensiktsmessig å ta utgangspunkt i antall anmeldelser, og ikke forhold.18 Det
totale antall anmeldelser med (minst) en gjerningsperson under 18 år i Oslo gir da et gjennomsnittlig
antall på 16,5 anmeldelser per måned. Fordelt etter
gjerningstidspunkt utpeker mars måned seg med
flest anmeldelser (26), mens det i månedene juni, juli
og november var 11 eller færre anmeldelser. Fordelingen på årets måneder gir relativt lave tall som ikke
er grunnlag for annen konklusjon enn at vold i denne
aldersgruppen fant sted i alle årets måneder og for
øvrig viser en tendens til å avta i skolens sommerferie. Det kan bemerkes at for aldersgruppen 18–22 år
ser vi ikke denne tendensen til nedgang i sommerferien.
Når det gjelder gjerningssted for voldsanmeldelsene, hadde 58 (29,3 %) av anmeldelsene gjerningssted i Indre by i en av bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka eller Frogner. Dette er en mindre andel enn i
2013, da nærmere halvparten hadde gjerningssted i
Indre by. En uforholdsmessig stor del av anmeldelsene hadde gjerningssted sør-øst i byen, og da særlig i Bydel Søndre Nordstrand. En fordeling på bydeler gir imidlertid små tall som påvirkes av et lite antall
personer og som endres fra år til år. I dette ligger
også at det for mange bydeler dreier seg om svært
få voldsanmeldelser med så unge gjerningsperson i
løpet av et år. Med ett unntak var for øvrig alle Oslos
bydeler gjerningssted i minst én av anmeldelsene.
Tabell 7. Unge under 18 år fornærmet (offer) i forhold med fysisk vold i Oslo politidistrikt i 2014 fordelt
etter aldersgrupper. Prosent og absolutte tall. N=472.
0–2 år
3–5 år
6–8 år
9–11 år
15–17 år
Totalt
33
74
85
67
83
130
472
Andel (%)
7,0
15,7
18,0
14,2
17,6
27,5
100, 0
17: Av de 198 anmeldelsene ser vi ut fra gjerningstidspunkt,
gjerningssted og involverte personer at minst 20 anmeldelser står i
forbindelse med andre anmeldelser, dvs. at man kan si at det totale
antall voldshendelser med gjerningsperson(er) under 18 år ikke
overskrider 178. Samtidig vil ytterligere andre anmeldelser kunne ha
forbindelser til hverandre, for eksempel at en anmeldelse kan gjelde
vold som hevn for en annen anmeldt hendelse.
22
12–14 år
Antall
18: Selv om flere anmeldelser kan knytte seg til den samme episoden/hendelsen, vil antall anmeldelser likevel være et bedre uttrykk
for dette.
«Av disse 472 unge voldsutsatte var det 99 (20,9 %) som hadde
vært offer for vold i saker hvor andre unge under 18 år var gjerningsperson(er). De fleste har altså opplevd å bli utsatt for vold av noen
som er eldre.»
3.2.2 Unge gjerningspersoner
Totalt ble 472 unge under 18 år registrert som offer
for fysisk vold i Oslo politidistrikt i 2014, mot 397 i
2013.. Dette var en økning på 48 (25,8 %) fra 2013. Vi
ser av figur 6 at dette er et høyere antall personer enn
i de 3 siste årene, men lavere enn i årene før det. Av
disse 234 var 39 (16,7 %) jenter.
De yngste som ble anmeldt for vold i 2014 var
10 år på gjerningstidspunktet. Dette gjaldt 2 gutter
som sammen ble anmeldt for legemsfornærmelse
med skadefølge etter at de skal ha kastet stein og
annet på en renholdsansatt på skolen. Av de unge
under 18 år med voldsforhold i 2014 var det 56 (23,9
%) som var under 15 år ved siste forhold. Dette var
færre enn i 2013, noe som betyr at økningen i antall
unge anmeldt for vold fra 2013 til 2014 var knyttet til
gjerningspersoner som var 15 år eller mer ved siste
forhold.
De aller fleste av de unge gjerningspersonene
(94,9 %) hadde bostedsadresse i Oslo. Disse fordeler seg imidlertid svært ulikt på bydelene. I de mest
sentrale delene av byen finner vi bydelene Gamle
Oslo og Grünerløkka som bostedsbydeler for et høyere antall gjerningspersoner enn gjennomsnittet for
alle bydelene. Det er likevel Bydel Søndre Nordstrand
som utpeker seg som bostedsbydel for mange av de
unge gjerningspersonene. Dette er også sammenfallende med bydelsfordelingen av gjerningssted for
voldsanmeldelsene (jf. kapittel 3.2.1). Alle bydelene i
Oslo var bostedsbydel for noen unge som i 2014 ble
anmeldt for vold, men med et mønster som viser et
lavere antall gjerningspersoner bosatt i de vestlige
bydelene.
Det er også bydeler sentralt i Oslo hvor det bor relativt få unge som ble anmeldt for vold dette året. Vi
minner om at bydelene er ulike med hensyn til både
innbyggertall og alderssammensetning i befolkningen.
Noen av gjerningspersonene var gjengangere
anmeldt for vold flere ganger. Det var 9 unge under
18 år som var registrert med 4 voldsforhold eller flere
i løpet av året, hvorav 2 gutter på 17 år hadde 5 forhold hver. Blant de 234 unge under 18 registrert med
voldsforhold, var det samtidig 186 (79,5 %) som kun
hadde ett forhold som gjaldt fysisk vold i løpet av
året.
Blant de 234 unge som ble anmeldt for vold var
det 120 (51,3 %) som også ble anmeldt for andre lovbrudd i løpet av året. Det var 44 (18,8 %) som også
ble anmeldt for narkotikalovbrudd, og 30 (12,8 %)
som også ble anmeldt for ran.
Det er ikke nødvendigvis andre barn eller unge
disse gjerningspersonene skal ha utøvd vold mot.
Omtrent halvparten av alle anmeldelsene med gjerningsperson under 18 år (100 av 198) gjaldt vold
utøvd mot andre under 18 år, mens det i den andre
halvparten var eldre offer.
3.2.3 Unge utsatt for vold
Totalt ble 472 unge under 18 år registrert som offer
for fysisk vold i Oslo politidistrikt i 2014, mot 397 i
2013. Av disse var 294 (62,3 %) gutter. Aldersmessig fordeler disse seg slik at det er flest av de eldste
mindreårige, men samtidig var nærmere 1 av 4 under
skolepliktig alder på gjerningstidspunktet.
Det var 19 av disse unge som ble registrert som
offer for vold 2 ganger i løpet av året, mens for 2 av
dem gjaldt dette 3 ganger i 2014. (Det totale antall
forhold det dreier seg om er dermed 495.)
Når unge utsettes for vold kan dette være av andre
unge eller av voksne. Av disse 472 unge voldsutsatte
var det 99 (20,9 %) som hadde vært offer for vold i
saker hvor andre unge under 18 år var gjerningsperson(er). De fleste har altså opplevd å bli utsatt for
vold av noen som er eldre.
23
I kapittel 8.2 framkommer det mer opplysninger om
hvilke typer fysisk vold de unge var ofre for. En stor del
går under kategorien «mishandling i familieforhold»
(jf. strl. § 219). Dette gjaldt over halvparten av den
fysiske volden som vi viser til her (50,5 % av de 495
straffbare forholdene.) I tillegg vil det også være vold i
nære relasjoner som går inn under andre av straffelovens bestemmelser. Samlet sett innefor alle kategoriene som gjaldt fysisk vold finner vi at 351 unge under
18 år var offer for vold i nære relasjoner i Oslo i 2014
(på grunnlag av status i disse sakene pr 23.03.201519).
Det vil si 74,4 % av alle unge under 18 år som var utsatt
for vold. Vold i nære relasjoner har vært et satsningsområde for både politiet og andre offentlige etater over
de senere årene, og avdekking av denne type vold har
vært en målsetting. Samtidig har registreringspraksis
endret seg, noe som vanskeliggjør sammenligninger
over tid. I saker som gjelder vold i nære relasjoner vil
det kunne være usikkert om et barn har vært utsatt
for fysisk vold. Denne usikkerheten vil også gjenspeile
seg i anmeldelsesstatistikken.
19: I noen tilfeller vil nye opplysninger i straffesaker føre til endringer
i fordeling av slike kategorier gjennom straffsaksprosessen.
24
Kapittel 4:
Unge gjengangere
I det følgende ser vi nærmere på de unge gjengangerne under 18 år, det vil si de som i løpet av 2014 ble
anmeldt for 4 lovbrudd eller flere i Oslo politidistrikt.
Videre ser vi på utviklingen for de som var gjengangerne i de 3 årene før.
4.1 Unge gjengangere under 18 år
4.1.1 Antall, alder og kjønn
Det var 97 personer under 18 år som ble registrert
for 4 eller flere straffbare forhold i Oslo i 2014. Dette
var 23 færre enn i 2013, og det laveste antallet vi har
registrert i SaLTo sin historie. De 97 unge gjengangerne i 2014 utgjorde 8,2 % av de 1181 personene
Tabell 8. Aldersfordeling for unge gjengangere
(4 eller flere forhold) under 18 år i Oslo politidistrikt i 2014 ut fra alder ved siste gjerning.
Absolutte tall og prosent. N=97.
26
Alder
Antall unge
gjengangere
Adel (%)
13 år
4
4,1
14 år
10
10,3
15 år
14
14,4
16 år
35
36,1
17 år
34
35,1
Totalt
97
100,0
Figur 7. Antall unge under 18 år med 4 eller flere forhold per år (unge gjengangere) i Oslo politidistrikt
Figur 7
årene 2007–2014.
150
120
90
60
30
0
År
Antall unge
gjengangere
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
140
117
149
142
132
113
120
97
under 18 år som ble registrert med straffbart forhold
i Oslo dette året.
Av de unge gjengangerne i 2014 var 91,8 % gutter
(89 i antall) og 8,2 % jenter (8). Dette tilsier at antall
jenter gikk ned med 4 fra 2013, mens antallet gutter
gikk ned med 19. Kjønnsfordelingen har i store trekk
ikke endret seg nevneverdig over de siste 5 årene.
(Andelen gutter var for eksempel 84,6 % i 2009.)
Aldersfordelingen for de 97 unge gjengangerne i
2014 framkommer i tabell 8. Det var 14 av de 97 unge
gjengangerne som var under 15 år, mens 83 var 15–17
år (ut fra alder ved siste gjerning). Blant de unge
under 15 år var det noen flere gjengangere i 2014 enn
i 2013, mens nedgangen var stor blant 17-åringer.
Blant de 97 unge gjengangerne i 2014 finner vi 46
(47,4 %) som hadde blitt anmeldt for straffbar handling i Oslo også i 2013. Det vil si at litt over halvparten av de unge gjengangerne i 2014 hadde ikke blitt
registrert med straffbart forhold i Oslo i 2013.
4.1.2 De unge gjengangernes straffbare forhold
Til sammen sto de 97 unge gjengangerne bak 671
straffbare forhold i 2014. Dette utgjorde 32,4 % av de
totalt 2068 forholdene registret med gjerningsperson i denne aldersgruppen. Dette er en mindre andel
enn i 2013.
Tabell 9. Unge gjengangere under 18 år med 4 eller flere straffbare forhold i 2014, fordelt etter antall
straffbare forhold. Absolutte tall og prosent. N=97.
Antall forhold
4
5–6
7–10
11–20
21–30
Sum
Antall personer
27
34
22
12
2
97
27,8
35,1
22,7
12,4
2,1
100,0
Andel (%)
27
Tabell 9 viser fordelingen av antall forhold for de
97 ungdommene med 4 eller flere straffbare forhold i
2014. Det var 27 ungdommer som ble registrert med
4 straffbare forhold, det vil si 27,8 % av de unge gjengangerne. Videre var det 34 (35,1 %) som ble registrert med 5–6 forhold. Det var 14 som ble mistenkt/
siktet for mer enn 10 forhold. Dette er noen færre enn
i 2013 (18), og det var i 2014 heller ingen som hadde
30 eller flere forhold.
Ved inndeling etter ulike typer kriminalitet ble de
97 unge gjengangerne i løpet av 2014 registrert med
til sammen 125 forhold med fysisk vold, 72 ransforhold og 103 narkotikaforhold. Til sammenligning var
tallene for de unge gjengangerne i 2013 som følger:
145 forhold med fysisk vold, 187 ransforhold og 108
narkotikaforhold. Det var særlig antall forhold som
gjaldt ran som gikk ned blant de unge gjengangerne
i 2014. De unge gjengangerne i 2014 sto bak 39,6 %
av de straffbare forholdene som gjaldt fysisk vold
i aldersgruppen, og 54,4 % av ransforholdene. Til
sammenligning sto de unge gjengangerne i 2013 bak
hele 82,4 % av ransforholdene i aldersgruppen. Det
var likevel en relativt stor andel av de unge gjengangerne som ble anmeldt for minst ett ran. Dette gjaldt
34 unge gjengangere i 2014 (35,1 %), mot 50 i 2013
(41,7 %).
4.1.3 Tilknytning til Norge og Oslo
Ikke alle med gjentatte lovbrudd i Oslo er bosatt her.
Figur 8 viser de unge gjengangernes bostedstilhørighet i de siste 6 årene fordelt etter hvorvidt de ved
siste straffbare forhold var registrert med en adresse
i Oslo, en adresse i en annen norsk kommune («utenbys») eller var uten adresse i Norge. Bostedsadresse
kan i noen tilfeller være en institusjon.
Blant de unge gjengangerne i 2014 hadde 84,5 %
«Det var 97 personer under 18 år som ble registrert for 4 eller flere
straffbare forhold i Oslo i 2014. Det var 23 færre enn i 2013, og det
laveste antallet vi har registrert i SaLTo sin historie.»
Figur 8. Unge gjengangere med 4 eller flere straffbare forhold i Oslo politidistrikt i årene 2009–2014,
prosentvis fordeling etter bostedstilhørighet for de enkelte årene.
Figur 8
100 %
80 %
60 %
40 %
Ukjent/utlandet
20 %
0%
Antall personer (N)
28
Utenbys
2009
2010
2011
2012
149
142
132
113
2013
2014
120 97
Oslo
bostedstilhørighet i Oslo. Denne andelen var høy
også i 2013. Det var 13,4 % som hadde bostedstilhørighet i en kommune utenfor Oslo. I tillegg var det 2,1
% som hadde bostedstilhørighet kategorisert som
«Ukjent/utlandet», det vil si de som ikke hadde noen
registrert adresse i Norge. Denne andelen har gått
gradvis nedover fra og med 2011.
Majoriteten av de 97 unge gjengangerne hadde
norsk statsborgerskap (76 personer, 78,4 %). Dette
er tilnærmet samme andel som i 2013, men høyere
enn i 2012 (69, 0 %) og 2011 (54,5 %). De 21 unge
gjengangerne som ikke var norske statsborgere
hadde statsborgerskap fra i alt 16 ulike land.
Av de 97 unge gjengangerne var 52 (53,6 %) født i
Norge. Disse utgjorde en litt mindre andel av de unge
gjengangerne enn i 2013, men tilnærmet den samme
som i 2012. Samlet sett var det 6 unge gjengangere
(6,2 %) uten norsk personnummer. Dette er få, sam-
menlignet med foregående år. I 2013 var det 12 unge
gjengangere uten norsk personnummer.
Som tilfellet har vært i tidligere år var altså majoriteten av de unge gjengangerne i Oslo under 18 år
norske statsborgere. Litt over halvparten var også
født i Norge. Svært få var uten norsk personnummer.
Vi har ikke samlet oversikt over de som er født i andre
land, med hensyn til hvor lenge de har bodd i Norge
og/eller Oslo.
4.1.4 De 20 unge gjengangere med flest forhold
Blant de 20 unge under 18 år som ble registrert med
flest straffbare forhold var det 19 gutter og 1 jente.
I tillegg til alder ved siste registrerte forhold20 viser
tabell 10 hvor mange straffbare forhold de ble registrert med totalt i 2014, og hvor mange forhold hver
enkelt av disse hadde innenfor lovbruddskategoriene ran, fysisk vold og narkotika dette året. Disse
Tabell 10. De 20 unge under 18 år med flest registrerte straffbare forhold i Oslo politidistrikt i 2014,
med diverse opplysninger.
Antall forhold i Oslo
2014
Forhold for
ran i Oslo
2014
Forhold
for fysisk
vold i Oslo
2014
Narkotikaforhold i
Oslo 2014
Forhold
i andre
distrikter i
2014
Totalt
antall
forhold i
Norge
Anmeldt
første
Ung gjengang i
ganger i
Oslo Oslo i 2013
Kjønn
Alder siste
forhold i
Oslo
1
GUTT
17
29
3
5
7
3
37
2009
2
GUTT
17
23
0
5
2
0
29
2008
3
GUTT
14
17
5
2
0
0
17
2014
Nr
X
4
GUTT
17
16
4
4
1
7
25
2011
5
GUTT
17
15
3
1
5
0
22
2012
X
6
GUTT
15
15
0
4
2
0
28
2011
X
X
7
GUTT
17
14
0
7
3
0
23
2008
8
GUTT
17
12
0
3
4
7
32
2010
9
GUTT
16
12
2
4
0
0
20
2010
10
GUTT
14
12
1
3
0
0
17
2011
11
GUTT
16
12
0
0
4
0
19
2010
12
GUTT
17
11
4
3
1
0
13
2013
13
GUTT
16
11
1
0
1
0
14
2013
14
GUTT
14
11
0
1
1
27
56
2009
15
GUTT
14
10
0
3
0
0
16
2012
16
GUTT
17
10
1
0
0
0
10
2014
17
GUTT
16
9
0
2
1
0
9
2014
18
GUTT
15
9
3
1
1
0
12
2009
19
GUTT
16
9
0
1
0
0
9
2014
20
JENTE
16
9
0
1
2
4
13
2014
266
27
50
35
48
421
SUM
X
X
20: Når det gjelder 17-åringene bør det legges til at dette gjelder
siste registrerte forhold i alderskategorien under 18 år. Disse guttene
kan ha fylt 18 år på et senere tidspunkt i 2014.
29
«Det var 18,2 % (24) av de 132 unge gjengangerne i 2011 som også
var gjenganger 3 år senere.»
tallene gjelder straffbare forhold i Oslo. I tillegg
viser tabellen antall straffbare forhold andre steder i
Norge i 2014, det totale antall forhold vedkommende
er registrert med i Norge, hvilket år vedkommende
ble registrert med straffbart forhold i Oslo første
gang, og hvorvidt vedkommende var gjenganger i
Oslo også i 2013.
Disse 20 unge ble i 2014 anmeldt for til sammen
266 straffbare forhold i Oslo. Dette utgjorde 12,9 %
av alle straffbare forhold begått av barn og unge
under 18 år. Dette er en mindre andel enn for de 20
med flest forhold i 2013 (16,6 %). De 10 mest registrerte unge gjengangerne sto for 8,0 % av forholdene
i 2014, mot 11,2 % i 2013.
Ser vi på hele kriminalitetshistorikken var disse 20
unge totalt anmeldt for 421 straffbare forhold i Norge.
Dette er 178 færre forhold enn hva de 20 mest registrerte unge gjengangerne i 2013 var registrert med
totalt. Blant de 20 var det 6 som var gjengangere
også i 2013, og da 14 som ikke var det. Blant de 10
med aller flest forhold var det 5 som var gjengangere
også i 2013.
Blant disse 20 finner vi 18 som var registrert med
bostedsadresse i Oslo, 1 med utenbys adresse og 1
uten fast adresse i Norge.21 Det er 16 av disse 20 som
er norske statsborgere. Det er 12 som er født i Norge.
4.2 Unge gjengangere i 2011, 2012 og 2013
- status i 2014
For de seneste årene har vi data som kan si noe om
hvordan det har gått med de unge gjengangerne i
Oslo når det gjelder lovbrudd i årene som fulgte etter
at de var gjenganger. Figur 9 gir en oversikt over hvor
stor andel av de unge gjengangerne i årene 2011,
2012 og 2013 som ble registrert med henholdsvis
ingen forhold, 1–3 forhold og 4 eller flere forhold i
Oslo i de påfølgende årene.22
21: Vedkommende hadde en midlertidig adresse og oppfølging fra
bl.a. barnevernet.
22: Her inkluderes også forhold etter fylte 18 år.
Figur 9. Unge under 18 år med 4 eller flere straffbare forhold i Oslo politidistrikt i 2011, 2012 og 2013,
prosentvis fordelt etter antall straffbare forhold i de påfølgende årene.
Figur 9
Unge gjengangere i
2011 (N=132)
Unge gjengangere i
2012 (N=113)
Unge gjengangere i
2013 (N=120)
100 %
80 %
60 %
40 %
20 %
0%
1. året etter
2. året etter
Andel uten forhold
30
3. året etter
Andel med 1–3 forhold
1. året etter
2. året etter
Andel med 4 eller flere forhold
1. året etter
Figur 10. Antall unge 18–22 år med 4 eller flere forhold per år (gjengangere) i Oslo politidistrikt årene
2007–2014. Figur 10
500
400
300
200
100
0
År
Antall unge
gjengangere
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
382
339
363
404
343
333
369
319
I 2011 var det 132 unge gjengangere. Av disse ble
25,8 % registrert med 1–3 forhold året etter, mens
16,7 % ble registrert med 4 eller flere forhold også
dette året. Det var 57, 5 % som dette året var uten
straffbare forhold i Oslo. Følger vi de unge gjengangerne fra 2011 inn i 2013, altså 2 år senere, ser vi at
det da var 60,6 % av dem som ikke hadde noe straffbart forhold i Oslo, mens denne andelen steg til 64,4
% året etter det igjen (2014). Andelen med 4 eller
flere forhold gikk ikke noe ytterligere ned fra 2012 til
2013. Det var 18,2 % (24) av de 132 unge gjengangerne i 2011 som også var gjenganger 3 år senere.
Selv om det blant de unge gjengangerne i 2012 var
en større andel som ble gjenganger også året etter,
ser vi det samme mønsteret for disse. I 2013 var 46,1
% av disse uten straffbare forhold i Oslo, en andel
som steg til 55,7 % i 2014.
Samlet sett viser figuren en tendens til at en økende
andel av de unge gjengangerne hadde straffbare forhold i Oslo ett år etter at de var gjengangere. Dette
må trolig sees i lys av at det i disse årene har vært
en stadig større del av de unge gjengangerne som
har vært bosatt i Oslo (jf. figur 8). Tilbake i 2011 var
nærmere halvparten av de unge gjengangerne uten
bostedsadresse i Oslo. Med en svakere tilknytning til
Oslo kan man forvente at flere ikke lenger befinner
seg her i årene etter.
Det bør påpekes at antall personer bak disse prosentandelene er lave, og at et lite antall personer da
gir relativt stort utslag på prosentandelene.
4.3 Gjengangere 18–22 år
I aldersgruppen fra og med 18 år inntil 23 år, ble
det i 2014 registrert 319 personer med 4 eller flere
straffbare forhold i Oslo politidistrikt. Det tilsvarende
antallet i 2013 var 369, altså 50 flere. I gjennomsnitt
har det vært 357 gjengangere i denne aldersgruppen
i årene 2007–2014.
Av de 319 gjengangerne var 88,7 % gutter (283) og
10,3 % jenter (36). Denne kjønnsfordelingen er tilnærmet den samme som i 2013 og 2012.
De 319 gjengangernes alder ved siste straffbare
forhold framkommer av tabell 11 hvor det framgår at
antall personer på hvert alderstrinn var økende med
alder til 21 år, så færre som var 22 år. Vanligvis øker
andel personer med alder, men fordelingen kan variere litt fra år til år.
Til sammen sto de 319 gjengangerne bak 2319
straffbare forhold i 2014. Dette utgjorde 41,4 % av de
straffbare forholdene i denne aldersgruppen. I antall
personer utgjorde gjengangerne 11,7 % av personene
registrert for straffbare forhold i denne aldersgruppen. (Det var totalt 2731 personer med til sammen
5606 straffbare forhold i denne aldersgruppen i
2014.) Både antall forhold gjengangerne er registrert
med, og deres andel av totalt antall forhold i aldersgruppen, gikk ned fra 2013 til 2014.
98 av gjengangerne i denne aldersgruppen var
registrert med 4 forhold, og 66 var registrert med
5 forhold. Til sammen utgjør dette 51,4 % av gjengangerne i aldersgruppen. 20 var registrert med 15
31
Tabell 11. Gjengangere 18–22 år i Oslo politidistrikt
i 2014 fordelt på alder ved siste straffbare forhold.
N=319.
Alder
Antall
gjengangere
Andel (%)
18 år
36
11,3
19 år
67
21,0
20 år
70
21,9
21 år
81
25,4
22 år
65
20,4
Totalt
319
100,0
straffbare forhold eller flere. Det var 2 gjengangere
registrert med over 30 forhold, den ene 31 forhold
og den andre 97 forhold. Til sammenligning var det
ingen unge gjengangere under 18 år som hadde over
30 forhold, den med flest forhold hadde 29.
4.4 Gjengangere og nettverk
Innen SaLTo-samarbeidet vil vi hevde at vi har god
kjennskap til ungdomsmiljøer som primært omfatter
de unge under 18 år, noe som sikres gjennom tett
oppfølging lokalt både fra kommunen og politiet
sin side. Samtidig har vi ingen samlet nettverksanalyse for ungdom på tvers av politistasjonsgrensene
og bydelene. Når det gjelder ungdom over 18 år har
vi ikke det samme innblikket i miljøer eller samme
samordnede kunnskap om enkeltpersoner. Dette er
også knyttet til at både kommune og politi i utgangspunktet forholder seg til disse som en del av voksenbefolkningen, i tråd med lover, regler, føringer og
interne organisatoriske strukturer. Unge over 18 år
har heller ikke plikt til å gå på skole eller til å ta imot
barneverntjenester.
Fjorårets SaLTo-rapport om barne- og ungdomskriminalitet i Oslo (utgitt i mai 2014) inneholdt noe utdypende informasjon om unge ranere i 2013, og viste
blant annet til at flere grupperinger av unge under 18
år som gjentatte ganger begikk ran sammen, delvis
også sammen med unge over 18 år. (Se også kapittel
3.1.2 om de unge ranerne i 2013.) I rapporten pekte vi
samtidig på at det i løpet av dette året ikke var blitt
avdekket noe nytt nettverk som syntes å gjøre forsøk
på å framstå som en «gjeng» med identitetsmarkører
som eget navn eller lignende. Det samme kan sies
etter 2014.
Se også kapittel 6.2 om ungdomsgrupper i sentrum.
32
Kapittel 5:
Unge lovbrytere under
18 år uten bostedsadresse i Oslo
Både i kapittelet om unge gjengangere og barne- og
ungdomskriminaliteten i sentrum har vi sett på unge
lovbryteres bostedstilhørighet og anvendt en inndeling etter henholdsvis ungdom med bostedsadresse
i Oslo, ungdom med bostedsadresse i en annen
norsk kommune (utenbys) og ungdom uten registrert
adresse i Norge (kategorien «Ukjent/utlandet»). Vi
har her tatt utgangspunkt i adressen registrert i straffesaksregisteret, men gjort korrigeringer ut fra andre
opplysninger der dette har framkommet. Adressen
gjenspeiler derfor i utgangspunktet adressen på
gjerningstidspunktet, eventuelt siste lovbrudd hvis
flere. Adresse utenbys kan også vise til en adresse
på institusjon, inkludert asylmottak.
Det eksisterer samtidig noe usikkerhet knyttet til
denne registrerte adressen, så vel som til faktisk
bosted og graden av tilknytning til bostedet. Det vi
i utgangspunktet ønsker å belyse her er at mange
unge er registrert for lovbrudd, og også gjentatte
lovbrudd, i Oslo uten at de framstår med registrert
bosted her. SaLTo-samarbeidet er opprettet primært
for byens bosatte barn og unge, og for de involverte
tjenestene ligger det utfordringer i å tilrettelegge for
at unge som bor utenbys blir fulgt opp i sine hjemkommuner og ikke minst utfordringer knyttet til å
bidra til at unge uten en registrert adresse blir fulgt
opp. Både blant de med en registrert adresse og de
uten, kan det befinne seg barn og unge som reelt sett
ikke har noen avklart og stabil bostedstilknytning.
Det er disse det er størst grunn til å bekymre seg for.
Tabellen viser at 80,6 % av unge under 18 år registrert med lovbrudd i Oslo i 2014 hadde registrert
bostedstilhørighet i byen. Dette betyr at 19,4 % ikke
var registrert bosatt i byen. Den tilsvarende andelen
i 2013 var 22,2 %, og enda litt høyere i 2012 og 2011.
5.1 Unge lovbrytere uten adresse i Norge
Personer som begår lovbrudd i Norge uten å ha noen
registrert adresse her må i utgangspunktet betrak-
34
Tabell 12. Unge under 18 år med lovbrudd i Oslo
politidistrikt i 2014 etter bostedstilhørighet ut
fra registrert adresse. Absolutte tall og prosent.
N=1181.
Antall
Andel (%)
Oslo
Bostedstilhørighet
952
80,6
Utenbys
172
14,6
57
4,8
1181
100,0
Utlandet/ukjent
Totalt
tes som en sammensatt gruppe. De vil kunne ha
ulik tilknytning til Norge, ulikt oppholdsgrunnlag,
ulik grad av familietilknytning og i ulik grad ha noen
bostedstilknytning over hode. Vi vil her blant annet
finne bostedsløse, asylsøkere, tidligere asylsøkere,
illegale immigranter, turister og andre tilreisende
utenlandske statsborgere. Tabellen over viser at
blant unge under 18 år var det 57 unge uten registrert
adresse i Norge som ble registrert for lovbrudd i Oslo
i 2014. Det tilsvarende tallet i 2013 var 60 og i 2012
var det 90.
Disse 57 uten adresse i Norge var registrert med
til sammen 81 forhold, noe som utgjør 3,9 % av alle
forholdene i aldersgruppen.23 Blant disse 57 var 43
registrert med kun ett lovbrudd. Det var 2 som ble
registrert med 4 eller flere lovbrudd (se under).
Ved siste registrerte forhold var 3 av disse 57 under
15 år. Den yngste var 11 år.
Av disse 57 var det 1 som hadde norsk personnummer.24 Det var ingen som hadde norsk statsborgerskap eller noen som var født i Norge. Hele 28 ulike
statsborgerskap er representert blant de 57, hvorav
relativt mange fra EU-land (21, inkludert 10 fra Romania) og fra Nord-afrikanske land (14).
Vi har tidligere sett at det blant 97 unge gjengangere under 18 år i 2014 var 2 uten kjent adresse i
23: Til sammenligning hadde unge uten registrert adresse i Norge
148 forhold i Oslo i 2013 og 183 forhold i 2012.
24: Samlet sett blant alle 1181 registrerte under 18 år med straffbare
forhold i Oslo i 2014 var 77 uten norsk personnummer. Dette antallet
har gått kraftig ned de siste årene.
Norge. I 2013 og 2012 gjaldt dette 8 unge gjengangere. Tilbake i 2011 var det 18. Disse 2 i 2014 utgjør
4,1 % av gjengangerne i denne aldersgruppen, og
kan ikke sies å være overrepresentert blant gjengangerne i forhold til andelen uten kjent adresse
utgjør av registrerte unge lovbrytere under 18 år (4,8
%). Det er altså ikke grunnlag for å si at det er flere
gjengangere blant de uten kjent adresse i Norge enn
blant andre unge lovbrytere, slik tilfellet var i 2011.
5.2 Unge lovbrytere med adresse utenfor
Oslo
Som tilfellet er for de unge uten registrert adresse, er
unge registrert med utenbys adresse også en sammensatt gruppe. De kan ha ulikt oppholdsgrunnlag,
ulik grad av familietilknytning, ulik tilknytning til
Norge, ulik tilknytning til en kommune, eventuelt tilknytning til en institusjon, og i ulik grad ha noen reell
bostedstilknytning. Noen kan for eksempel ha vokst
opp i en familie i en nabokommune, mens andre kan
være asylsøkere som i liten grad har hatt noen tilknytning til noen norsk kommune.
Gruppen av utenbys bosatte unge som begår lovbrudd i Oslo er avhengig av at politiet og de kommunale tjenestene i Oslo har gode rutiner for kontakt
og samarbeid med disses respektive kommuner for
at lovbruddene skal bli fanget opp og de unge skal
sikres oppfølging. Samtidig kan det i denne gruppen
finnes ungdommer som oppholder seg så lite i sin
registrerte bostedskommune at tett oppfølging av
disse i registrert bostedskommune kan bli vanskelig.
Ved å oppholde seg mye av tiden i Oslo kan de unndra seg oppfølging som de burde ha hatt i sine hjemkommuner. Eventuelt kan kontakt med registrerte
bostedskommune mangle helt, som for eksempel for
unge asylsøkere som har valgt å ikke oppholde seg
på det asylmottaket hvor de står registrert.
Av tabell 12 framkommer det at i 2014 var 172
med utenbys adresse blant de unge under 18 år med
straffbart forhold i Oslo. Blant disse var 149 i alderen
15–17 år, mens 23 var under 15 år. Den yngste var 11
år. De fleste av disse 172 hadde bostedsadresse i en
35
kommune i Oslo-regionen, men samtidig var hele 68
kommuner representert. Det var 17 som ikke hadde
norsk personnummer, hvorav 14 var registrert med
asylmottak som adresse.25
Av disse 172 unge med utenbys adresse var 140
registrert med kun ett lovbrudd. Det var 13 som var
unge gjengangere i Oslo dette året, det vil si at de
hadde 4 lovbrudd eller flere.
Blant disse 13 unge gjengangere med en norsk
adresse utenfor Oslo var 2 jenter og 11 gutter. Ingen
var under 15 år ved siste straffbare forhold. Kun 5
var oppført med adresse i Oslos nabokommuner.
Blant de resterende 8 er registrert bostedskommune
spredt utover Sør-Norge. Av de 13 var det 2 som var
registrert med adresse på et asylmottak.
Med hensyn til statsborgerskap var 9 av disse 13
unge gjengangerne norske statsborgere. Blant de 4
utenlandske statsborgerne var det ingen med norsk
personnummer. Antall utenlandske statsborgere
blant utenbys bosatte unge gjengangere i Oslo er
med dette det samme som i 2013, men langt lavere
enn i 2012 (10) og 2011 (23).
Tallene som har blitt framlagt i dette kapittelet knytter seg i noen grad til vanskelige spørsmål om blant
annet omsorg, menneskerettigheter, utlendingspolitikk og juridiske spørsmål i skjæringspunktet
mellom forvaltningslover (utlendingslov) og straffelov.
25: For disse uten personnummer kan alder være basert på hva de
selv oppgir, uten at de har gjennomgått noen aldersundersøkelser.
36
Kapittel 6:
Kriminalitet og
rus i sentrum
Bysentrum brukes av ungdom som møte- og oppholdssted, festarena og turistattraksjon. Ungdommer, så vel som de litt eldre, trekkes til bysentrum fra
andre bydeler, nabokommuner, andre deler av landet
og fra utlandet. Høy konsentrasjon av mennesker gir
også flere muligheter for lovbrudd, og samtidig større
mulighet for anonymitet. Som landets hovedstad og
desidert største by har Oslo særegne storbyutfordringer innen kriminalitets- og rusproblematikk. Det
er ekstra grunn til å rette oppmerksomhet mot dette
i en periode hvor både byen og hele regionen har
stor befolkningsvekst. Samtidig bygges sentrumsområdet ut rent fysisk og deler av byen gjennomgår
ulike endringer som kan forventes å ha betydning
for hvordan sentrum brukes av både unge og eldre.
Dette kan også ha betydning for hvordan kriminalitetsbildet utvikler seg.
I kapittel 6.1 gis en oversikt over omfang og utvikling når det gjelder lovbrudd i Oslo sentrum, med
særlig utdyping av gjerningspersonenes bostedstilhørighet.
I kapittel 6.2 brukes Uteseksjonens registerdata,
kartlegginger og observasjoner for å gi et bilde av
utviklingen i Oslo sentrum når det gjelder utfordringer
knyttet til unge som oppholder seg der, etter bidrag
fra Uteseksjonen ved leder Børge Erdal, teamleder
Mathilde Sanne og miljøterapeut Linda Høgheim.
38
6.1 Barne- og ungdomskriminalitet i
sentrum
6.1.1 Straffbare forhold med gjerningsperson
under 18 år
I SaLTo sin rapport om barne- og ungdomskriminalitet i Oslo i 2011 (utgitt i 2012) ble det definert et geografisk sentrumsområde (jf. figur under), og undersøkt litt nærmere hva slags kriminalitet som der
begås av barn og ungdom under 18 år og hva vi ut
fra søk i straffesaksregisteret kan si om de unge som
begår lovbrudd i sentrum. Dette ga sammenligningsgrunnlag for utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten i dette området.
Den geografiske avgrensingen av sentrumsområdet er skjønnsmessig. Det har blitt tilstrebet å finne
det området hvor unge drar til når de reiser inn til
bysentrum, inkludert områder for shopping og uteliv,
transportknutepunkter og kjente oppholdssteder for
ungdom. Vi har også i stor grad utelukket bomiljøer
som er naturlige områder for lokale nærmiljøtiltak,
da kunnskap om disse gjerne har blitt framskaffet på
nærmiljøplan. De endelige grensene er også avhengig av grensene til de geografiske enhetene «politisoner», da disse brukes for å gjøre utvalg i datamaterialet.
Av de 2068 straffbare forholdene registrert med
gjerningsperson under 18 år i Oslo i 2014, finner vi at
573 fant sted i dette sentrumsområdet. Dette utgjør
27,7 % av alle forholdene i aldersgruppen mot 29,2 %
i 2013, en nedgang på 71 forhold fra 2013. Med dette
videreføres en utvikling som viser at nedgangen i
antall straffbare forhold i aldersgruppen er større i
sentrumsområdet enn utenfor.
Bak disse straffbare forholdene finner vi 421 ulike
gjerningspersoner, mot 379 unge med straffbare forhold i sentrumsområdet i 2013. Antall unge under 18
år med minst ett lovbrudd i sentrum økte altså fra
2013 til 2014, selv om færre forhold fant sted der.
De 421 unge med straffbart forhold i sentrumsområdet utgjør 35,6 % av alle registrert med straffbart
forhold i aldersgruppen under 18 år. Det var altså litt
Bydelsgrenser
over 1 av 3 unge lovbrytere som hadde begått minst
ett straffbart forhold i sentrum. Litt over halvparten (57,6 %) av de med straffbare forhold i sentrum
hadde kun ett forhold der. Det er altså en økning i
antall unge under 18 år med straffbare forhold i sentrum, og en økning i antallet med gjentatte forhold i
sentrum. Det var samtidig en nedgang i antall unge
under 18 år som ble registrert med 4 eller flere forhold i sentrumsområdet, fra 31 i 2013 til 16 i 2014.
Blant straffbare forhold begått av unge under 15
år hadde 98 funnet sted i sentrumsområdet. Dette
utgjorde 20,5 % av forholdene blant de under 15 år,
en andel som er lavere enn i 2013 (35,2 %). Disse 98
forholdene var fordelt på 81 personer, hvorav de aller
fleste hadde kun ett forhold i sentrum før fylte 15 år.
Det var 4 unge som hadde 4 forhold eller flere i sentrumsområdet mens de var under 15 år.
Blant straffbare forhold i aldersgruppen 15–17 år
fant 475 forhold sted i sentrum. Dette utgjorde 29,8
% av alle forholdene i denne aldersgruppen. Dette er
omtrent samme andel som i 2013 (da 31,1 %).
Tilbake i 2011 fant over halvparten av forholdene til
de unge gjengangerne under 18 år sted i sentrumsområdet. Siden har denne andelen gått nedover, og
var i 2014 på 23,1 %.
Tabell 13 viser hvor mange straffbare forhold unge
Figur 11. Kart
over sentrumsområdet.
39
under 18 år ble registrert med i 2014 innen utvalgte
lovbruddskategorier i Oslo som helhet, i det omtalte
sentrumsområdet, og hvilken prosentvis andel forholdene i sentrum utgjør av alle forholdene i denne
lovbruddskategorien.
Tabell 13 viser at en relativt stor del av forhold for
vinningslovbrudd generelt, og naskeri og butikktyveri spesielt, fant sted i sentrum.
I 2014 var det svært få ran med unge ranere i sentrumsområdet, nærmere bestemt 18 ransforhold
forelt på 4 ran (anmeldelser).
Både i antall og andel var det en liten reduksjon
i sentrumsområdet når det gjelder fysisk vold, sammenlignet med 2013. Antall og andel narkotikaforhold i sentrumsområdet var stabilt med 2013. Også
antall og andel forhold som gjelder skadeverk var
stabilt med 2013.
6.1.2 Gjerningspersonenes bostedstilhørighet
Tabell 14 gir en oversikt over hvordan unge under
18 år med ulik bostedstilknytning til Oslo og Norge
varierer med hensyn til hvor i byen deres straffbare
forhold fant sted.
Tabellen viser at 21,0 % av forholdene med gjerningsperson bosatt i Oslo ble begått i sentrumsområdet. Blant de utenbys bosatte var denne andelen
60,6 %, og blant de uten registrert adresse i Norge
var andelen 67,9 %. Oslo-bosatte under 18 år begikk
altså sine lovbrudd hovedsakelig utenfor sentrumsområdet. Her er det lite endring fra 2012 og 2013.
Unge med adresse utenbys og unge uten kjent
adresse i Norge hadde totalt sett færre forhold i Oslo
i 2014 enn i 2012 og 2013, men det er fortsatt slik at
en større andel av deres forhold finner sted i sentrum.
Det kan også legges til at blant straffbare forhold
utenfor sentrum var 91,6 % med gjerningsperson
bosatt i Oslo. Blant forholdene i sentrumsområdet
var 63,5 % forhold med gjerningsperson bosatt i
Oslo. Sammenlignet med 2013 er dette en økende
andel forhold med Oslo-bosatt gjerningsperson
både i sentrumsområdet og utenfor. Tilbake i 2012
hadde flertallet av forhold i sentrum gjerningsperson
som ikke var bosatt i Oslo.
Flere av de unge som begikk lovbrudd i sentrumsområdet kan forventes å være bosatt der, eller i nærheten av området. Blant de 364 straffbare forholdene
begått i sentrum av unge bosatt i Oslo, finner vi at
i 12,1 % av forholdene (44 forhold) er gjerningspersonen bosatt i dette sentrumsområdet. (I 31,6 % av
forholdene er gjerningspersonen bosatt i en av sentrumsbydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, St.Hanshaugen eller Frogner.)
Tabell 13. Utvalgte lovbruddskategorier 2014; antall straffbare forhold i hele Oslo, antall straffbare forhold i sentrum og andel forhold (%) i sentrum av alle i Oslo. Gjelder for gjerningspersoner under 18 år.
Lovbruddstyper
Antall hele Oslo
Antall i sentrum
Andel i sentrum (%)
Fysisk vold
316
73
23,1
Narkotika
374
109
29,1
Ran/utpressing
132
18
13,6
Naskeri og butikktyveri
409
201
49,1
Øvrige simple og grove tyverier
293
110
37,5
Vinningslovbrudd totalt
783
264
33,7
Skadeverk
119
13
10,9
Tabell 14. Straffbare forhold i Oslo politidistrikt i 2014 med gjerningsperson under 18 år; geografisk
område for gjerning etter gjerningspersonenes bostedstilhørighet. Prosent. N=2068.
Gjerningsområde/ Bostedstilhørighet
40
Oslo
Utenbys
Utland/ukjent
Sentrumsområdet
21,0
60,6
67,9
Ikke sentrum
79,0
39,4
32,1
Sum prosent
100,0
100,0
100,0
n (bostedstilhørighet)
1733
254
81
«I 2014 registrerte Uteseksjonen kontakt med 1942 ulike personer
hvorav 873 var under 23 år. Dette er på nivå med tilsvarende tall for
2013.»
6.2 Unge i utsatte miljøer i Oslo sentrum
Selv om unge i all hovedsak benytter sentrumsområdene til aktiviteter som er en naturlig og ønsket del
av bylivet, har Oslo sentrum særlig utsatte områder
hvor også unge er involvert i ulike aktiviteter knyttet
til rus og kriminalitet. Det mer problematiske som kan
knyttes til rus, kriminalitet eller andre faktorer som
kan utløse større og mindre bekymringer rundt unge
i Oslo sentrum blir beskrevet nærmere i denne delen
av rapporten som baserer seg på nøkkeltall og kvalitative beskrivelser fra Uteseksjonen. Sammen med
Barnevernvakten (Barne- og familieetaten) utgjør
Uteseksjonen (Velferdsetaten) en kjerne av Oslo
kommune sin innsats overfor unge og unge voksne
med hensyn til rus og kriminalitet i Oslo sentrum.
Kommunens daglige oppsøkende innsats er
omfattende med patruljevirksomhet alle dager på
dagtid og kveldstid frem til midnatt samt på natt i
helgene. Gjennom systematisk og prosessrettet tilstedeværelse ute, oppfølging av unge og samarbeid
med en rekke andre aktører, får Uteseksjonen unik
innsikt i situasjonen i sentrum samt dybdekunnskap
om de ulike unge det jobbes med, og fører tilsyn med
såkalte utsatte miljø i sentrum uavhengig av alder.
Med et særlig fokus på unge opp til 25 år får Uteseksjonen god innsikt i det problematiske som gjelder
ungdom og yngre voksne, men også god innsikt i
nyansene som alltid finnes.
6.2.1 Unge i kontakt med Uteseksjonen
I 2014 registrerte Uteseksjonen kontakt med 1942
ulike personer hvorav 873 var under 23 år.26 Dette er
Tabell 15. Antall personer (under 23 år) Uteseksjonen har registrert kontakt med i 2014, antall nye
personer og antall personer i oppfølging. Fordelt på aldersgrupper og kjønn. N=873. (Tilsvarende tall
fra 2013 i parentes.)
Antall jenter
Under 15 år
15–17 år
18–22 år
21 (24)
150 (130)
153 (158)
Antall gutter
43 (55)
211 (212)
295 (309)
64 (79)
361 (342)
448 (467)
5 (10)
59 (45)
42 (51)
Nye jenter
Nye gutter
11 (28)
67 (79)
73 (88)
Totalt antall nye
16 (38)
126 (124)
115 (139)
Jenter i oppfølging
18 (15)
73 (84)
93 (98)
Gutter i oppfølging
28 (34)
124 (151)
196 (197)
Totalt antall i oppfølging
46 (49)
197 (235)
289 (295)
26: Tallet representerer alle registrerte personer – inkludert personer
som ikke har et klientforhold til Uteseksjonen. Sistnevnte gruppe
registreres i interne arbeidsnotat som slettes jevnlig.
41
på nivå med tilsvarende tall for 2013. I følgende oversikt framkommer det også hvor mange unge kontakter som var nye for Uteseksjonen og hvor mange Uteseksjonen hadde oppfølgingskontakt med.
Selv om det totale antallet personer det er registrert
kontakt med er lite endret fra 2013, er det likevel noen
endringer innenfor de ulike aldersgruppene av unge,
og gutter og jenter i mellom. Det var i 2014 en nedgang i antall gutter, men en økning i antall jenter. Blant
jenter kom økningen i aldersgruppen 15–17 år. Samlet
sett for gutter og jenter var det nedgang i antall personer under 15 år og blant de i aldersgruppen 18–22
år. Økningen i aldersgruppen 15–17 år var det jentene
som sto for. Guttene utgjorde 63 % av alle registrerte.
Blant de nye Uteseksjonen har vært i kontakt med
er mønsteret tilnærmet det samme. Blant unge som
får oppfølging av Uteseksjonen er det nedgang for
begge kjønn, og særlig i aldersgruppen 15–17 år. Blant
jenter under 15 år var det derimot en liten økning.
Omfanget av mindreårige som det knytter seg
mest bekymring til, kan i noen grad gjenspeiles i
antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten
og i antall etterlyste barn og unge. I 2014 sendte Uteseksjonen 55 bekymringsmeldinger til barneverntjenesten på 41 ulike personer under 18 år. Dette er 10
færre personer enn i 2013. Av de 41 var 8 personer
under 10 år, 6 personer var mellom 10 og 15 år, og 27
personer var fra 15 til og med 18 år.
Uteseksjonen mottok etterlysninger på i alt 295 personer i 2014, hvorav 165 var yngre enn 18 år eller fylte
18 år i 2014. Her var det en nedgang fra 203 i 2013.
I tilknytning til utelivsarenaen i Oslo sentrum fanger Oslo legevakt gjennom tiltaket «Ungdom og rus»
opp flere unge som kommer inn med alkoholforgiftning som oftest på natt i helgene. Dette er ofte unge
som ikke er kjente av Uteseksjonen, men som har
behov for oppfølging lokalt i bydel eller hjemkommune. I 2014 har det blitt avdekket at unge har kunnet kjøpe alkohol ulovlig gjennom et etablert sosialt
samlingssted i Oslo sentrum.
6.2.2 Nyanser i gruppen av mindreårige
Det knyttes ulik grad av bekymring til de unge under
18 år som Uteseksjonen treffer og registrerer kontakt med i Oslo sentrum. Ofte vil enkelte oppsøke
ungdomsmiljøer i sentrum for en kort periode og så
velge disse miljøene bort. Andre unge oppsøker ungdomsmiljø i sentrum for å treffe andre de identifiserer
seg med. Dette kan gjelde for såkalte «alternative»
ungdomsmiljøer som ble beskrevet i en egen kart-
leggingsrapport i 2012.27 Disse miljøene finnes fortsatt, og opptrer i mindre grupperinger blant annet på
Oslo S. Miljøet der ble mindre synlig i en periode med
oppussing av Oslo S, men har tatt seg noe opp igjen
utover høsten 2014.
I perioder rapporteres det om at unge det knyttes
bekymring til i ulike bydeler samles i sentrumsområdene, og at de opptrer i grupper på en slik måte
at det kan oppleves problematisk. Særlig I starten
av 2014 har dette vært rapportert om i tilknytning
til samlingssteder for unge som Oslo S, Storgata,
Vaterlandspassasjen og på Grønland. Enkelte unge
i disse grupperingene knytter det seg stor grad av
bekymring til. Dette kan gå på aggresjon, truende og
voldelig atferd. (I en studie av unge ranere i Oslo i
2013 gjennomført ved NIBR beskrives også en marginalisert gruppe unge som holdt til i sentrum.28) Det er
grunn til å tro at det ofte vil være snakk om unge som
politiet så vel som hjelpeapparatet i egen bydel eller
hjemkommune er godt kjent med, og i noen tilfeller
kan det være snakk om såkalte unge gjengangere.
Det er sjelden at unge under 18 år er aktive i de
etablerte rusmiljøene i Oslo sentrum. I den grad mindreårige påtreffes der er det oftest snakk om unge på
rømmen og/eller som uteblir fra institusjoner hvor de
er plassert blant annet på grunn av kjent rusproblematikk. Identifisering og tilbakeføring til hjem eller
institusjon (i samarbeid mellom flere etater) blir da
en målsetting.
Her er utdrag fra Uteseksjonens patruljerapporter
03.06.2014:
«Får overlappet av annen patrulje at to unge
jenter er observert i kontakt med folk i rusmiljøet. Vi går for å se på T-banen på Jernbanetorget der de befinner seg sammen med
to eldre, garva folk fra rusmiljøet. Undertegnede påpeker at den ene ligner NN, men
får ikke sett noe nærmere for å bekrefte.
Jentene går etterhvert fra de, og mennene
roper da etter dem «Ikke ta alt på en gang
da!» Jentene går inn på banen, vi etter, de
går ut på Grønland og treffer noen gutter
der. Kommer endelig i posisjon til den andre
27: Utheim, Mari Nythun (2012).
28: Dyb, Evelyn (2014).
42
jenta, tar kontakt. Jenta er avvisende, men
sier hun er 17 år. Hun sier hun akkurat har
flyttet hjem fra institusjon i XX. Vi konfronterer med det vi så. Hun sier da at det var
bare venninnen som hadde kjøpt rusmidler,
at hun ikke vil snakke med oss, også løper
hun av gårde. Vi ringer Barnevernvakten og
får da bekreftet at den ene jenta er NN, som
vi for øvrig får vite har rømt fra §4.24. Vi ringer andre patruljer og gir beskrivelse. Ser
dem igjen på Grønland et par timer senere,
og ringer Barnevernvakten som kontakter
politi. Etter en tids spaning med hjelp fra
en annen av våre patruljer og ca ti politifolk i både uniform og sivil, ble jentene tatt
av politiet i krysset Skippergata/Karl Johan.
NN ble kjørt til Barnevernvakten, og vi fikk
etterpå vite at den andre jenta hadde blitt
sendt hjem til mor mot at politiet sendte
bekymringsmelding til Barneverntjenesten.
Vi fikk navn på jenta, og skriver bekymringsmelding. Jentene var sammen med et
par unge menn. Disse ble også tatt hånd om
av politiet.»
6.2.3 Unge voksne
Når det gjelder unge voksne fra 18 til og med 22 år
viser Uteseksjonens tall for 2014 en liten nedgang i
totalt antall det er registrert kontakt med, så vel som i
antall nye kontakter og antall i oppfølging. Med dette
videreføres den utviklingen som fant sted fra 2012
til 2013. Denne gruppen utgjør likevel en vesentlig
gruppe i omfang. Det er grunn til å tro at andelen med
utenbys tilknytning er høyere for denne aldersgruppen. I 2014 fikk 27 personer i denne aldersgruppen
hjelp til hjemreise til hjemkommune og videre oppfølging i samarbeid med lokalt hjelpeapparat. Tilsvarende tall for 2013 var 21.
Uteseksjonen gjennomførte i 2013 en kartlegging
som ga nyttig informasjon om unge voksne (18–25
år) i tilknytning til åpne rusmiljø i Oslo sentrum.29
Blant funnene i undersøkelsen var at personer under
20 år sjelden var aktive i de etablerte rusmiljøene.
Av aller respondentene i undersøkelsen (18–25 år)
hadde 80 % hatt kontakt med barneverntjenesten før
29: Sundsbø, Stine Marit (2013).
fylte 18 år. Kun 10 % av disse mottok oppfølging av
barneverntjenesten etter fylte 18 år. Respondentene
i kartleggingen oppga å ha utviklet alvorlige rusproblematikk allerede, ofte med et blandingsmisbruk og
injisering som vanligste inntaksmåte. En stor del rapporterte om dårlig psykisk helse. De unge opplevde
å bli møtt på rusproblemene, men med tiltak som er
mer tilpasset voksne med lengre ruskarriere. Mange
hadde allerede prøvd ulike behandlingstilbud, og
etterspurte langvarig og tett oppfølging.
Det kan se ut som de unge som opptrer og etablerer seg i de tyngste rusmiljøene og i lavterskeltiltakene har opptrådt i rusmiljøer utenfor sentrum tidligere hvor de ikke har blitt tilstrekkelig fanget opp
av hjelpeapparatet. De har allerede lang tids alvorlig
problematikk når de kommer til sentrum.
Det vil også i denne aldersgruppen være unge som
er tilknyttet andre sentrumsmiljøer enn de åpne rusmiljøene.
6.2.4 Bekymringsatferd på tvers
av aldersgruppene
Gjennom 2014 er det fortsatt i perioder blitt knyttet
stor bekymring til noen enkeltpersoner i ulike ungdomsgrupperinger i Oslo sentrum. Det kan være personer over og under 18 år. Felles er ofte at de viser en
atferd preget av aggresjon, vold og trusler. Dette gjør
det vanskeligere enn ellers å nå inn gjennom frivillighet. Medieoppslag utover høsten og vinteren satte
fokus på særlig Oslo S som en problematisk arena.30
Dialog mellom flere aktører, blant andre politi og
kommune, har vist at det til tider hersker ulike oppfatninger om omfang og problematikk. Samtidig er
ofte tverretatlig innsats av avgjørende betydning.
Gjennom 2014 har det vært noen få, men alvorlige episoder med masseslagsmål blant unge i Oslo
sentrum. I forbindelse med slike hendelser har det
blitt utøvd til dels grov vold. Høy grad av tilstedeværelse, lav terskel for varsling etater i mellom og god
koordinering av ulike tjenester kan forebygge at slike
hendelser skjer og dempe skadevirkningene. Her er
utdrag fra Uteseksjonens patruljerapport 22. april
2014.
30: Eksempler: VG 12.12.2014: «10500 unge bortvist fra Oslo på 3
måneder.» og NRK 17.11.2014: «Ungdommer møtes på Oslo S for å
sloss.»
43
«Slosskamp blant ungdommer i Vaterlandspassasjen. Patruljen gjør første observasjon
av ungdomsgruppen ca kl 22.30. Slik de
oppfattet det var det da tilløp til bråk mellom ungdomsgruppen og en gruppe EMA
gutter. Kl 0010 går patruljen ned til Vaterlandspassasjen. De observerer ca 30–35
ungdommer, flere av guttene er godt kjent
for Uteseksjonen, alder ca 15–20 år. Patruljen kjenner at noen av dem lukter alkohol.
De går ut for å ringe Barnevernvakten, men
blir avbrutt av to gutter som tar kontakt.
Patruljen merker seg at det er en anspent
stemning inne, og velger derfor å holde seg
ved utgangen. Få minutt senere kommer en
av guttene løpende og roper «slagsmål».
Patruljen observerer 30–40 ungdommer
som slåss i området rundt rulletrappene ned
til t-banen mot øst og vest. Den ene i patruljen ringer politi, mens den andre observerer og ringer ambulanse. Flere unge blir
sparket i hode og kropp. Flere blir liggende
nede, bevisstløse. Blant annet en kjent gutt.
Flere av ungdommene trekker seg unna
kampen, og sprer seg rundt lokalet, noe
som gjør at situasjonen blir svært uoversiktlig. Patruljen trekker seg enda lengre
vekk, mot Oslo City. Slosskampen varer ca.
15min…. Den ene gutten blir etterhvert dratt
bevisstløs mot utgangen. Patruljen informerer ungdommene rundt at ambulanse er på
vei. Gutten blir svært aggressiv og kommer
med flere trusler mot patruljen. De trekker
seg da ytterligere vekk fra ungdommene. En
del av guttene forsvinner inn på t-baneområdet og går ned på perrong retning vest.
Politi kommer til området godt bemannet,
med skjold ca 5- 8min etter at ungdommene
er borte. Observasjonene, truslene og den
ekstremt grove volden var meget ubehagelig for patruljen….»
44
6.2.5 Utenlandske unge
Utenlandske barn og unge uten omsorgspersoner
omfattes av de såkalte enslige mindreårige asylsøkere (EMA) og barn og unge blant tilreisende
EØS-borgere. Det generelle inntrykket er at det er
få barn og unge i disse kategoriene i Oslo sentrum.
Dette bekrefter en utvikling vi har sett de siste årene.
Samtidig har Uteseksjonen registrert flere EMA i 2014
enn i 2013. Endringen har skjedd siden forsommeren
da det igjen dukket opp flere EMA i Oslo sentrum.
Uteseksjonen påtraff 19 EMA i 2014, mot 10 i 2013.
Alle disse var gutter i alderen 13 til 17 år. De fleste
er registrert som nordafrikanske. Som i 2013 er det
slik at de fleste oppholder seg kun kort tid i Oslo sentrum. Dette gir liten tid og mulighet for Uteseksjonen
og andre til å jobbe seg inn på den unge, kartlegge
situasjonen og eventuelt kontakte ansvarlig barneverntjeneste. Det er derfor behov for koordinert og
målretta innsats.
Fortsatt rapporteres det om få barn og unge i kategorien tilreisende EØS-borgere i Oslo sentrum. Det er
som tidligere grunn til å tro at det arbeidet og samarbeidet som ulike aktører i Oslo sentrum har etablert
rundt utenlandske barn og unge har medført at det er
fortsatt er færre i disse kategoriene som bruker Oslo
sentrum som oppholdsarena sammenlignet med tidligere år. Det er uansett grunn til å følge nøye med i
utviklingen fremover.
Kapittel 7:
Rusmidler og
narkotikalovbrudd
Befatning med rusmidler kan i seg selv representere
helsemessige og sosiale problemer, og det er også
knytninger mellom rus og kriminalitet. Noen knytninger er åpenbare og direkte, som for eksempel kjøp
og salg av illegale rusmidler og salg av alkohol til
mindreårige. Andre sammenhenger kan være mer
skjulte, slik som økt risiko for å begå eller bli offer
for kriminalitet etter inntak av rusmidler. Behov for
penger til rusmidler kan være et motiv for vinningskriminalitet.
I kapittel 7.1 har Kompetansesenter rus – Oslo ved
spesialkonsulent Bjørnar Bergengen samlet funn fra
noe av den nyeste forskningen om utviklingen av rusbruk blant unge i dag.
I kapittel 7.2 framlegges omfang og utvikling i den
registrerte narkotikakriminaliteten blant unge under
18 år i Oslo.
46
7.1 Rustrender
7.1.1 Europeiske narkotikatrender
I den siste rapporten31 fra det europeiske overvåkningssenteret for narkotika og narkotika-avhengighet
(EMCDDA), fremgår det at den generelle narkotikasituasjonen i Europa er stabil. Det er positive tendenser på noen områder samtidig som det stadig dukker
opp nye utfordringer. Dette betyr at det i et europeisk
perspektiv har blitt gjort fremskritt i forhold til flere
viktig folkehelsepolitiske mål. Dette kan imidlertid
bidra til å overskygge nasjonale forskjeller.
Cannabis er det vanligste illegale rusmiddelet i
Europa. Ifølge rapporten har 13,9 % av unge i aldersgruppen 15–24 år prøvd eller brukt dette rusmiddelet
det siste året. Ser man på langtidstrender for cannabisbruk blant unge voksne (15–34 år), tilsier tallene
fra Norge at antallet som har brukt cannabis har vært
relativt stabilt over noen år. Danmark, Sverige og Finland rapporterer om en oppadgående trend, mens
det i noen land synes å være en nedgang.
Man mener å se en større tilgjengelighet av marihuana i Europa, noe som kan ha sammenheng med
økt tilgjengelighet av lokalprodusert marihuana. I
løpet av de siste 10 årene har antallet beslag av marihuana gått forbi antallet beslag av hasj. Beslaglagt
mengde hasj har gått ned de siste årene, men er
fremdeles betydelig høyere enn beslaglagt mengde
marihuana.32 På et europeisk nivå økte styrken på
både marihuana og hasj mellom 2006 og 2012. Det
oppdages stadig nye psykoaktive stoffer i Europa,
både syntetiske og naturlige, og de vanligste nye
stoffene kommer inn under kategorien syntetiske
cannabinoider. Dette er stoffer som forsøker å imitere
effektene av cannabis.
Samlet sett er kokain, amfetamin og ecstasy
de hyppigst brukte sentralstimulerende midlene i
Europa. Tallene både for bruk av kokain og amfetamin
i landene som har gjennomført undersøkelsen siden
2011 viser en nedgang i bruk. For bruken av ecstasy
har de fleste land hatt stabile eller synkende tall mellom 2007 og 2012. (Her inngår ikke tall fra Norge.) På
markedet i noen land har syntetiske katinoner vunnet
innpass på markedet for sentralstimulerende midler.
Så langt er det begrenset med tilgjengelig informasjon om bruken av disse stoffene. Dette tolkes som et
tegn på at bruken fremdeles er liten. I noen land har
injisering av syntetiske katinoner begynt å bli vurdert
som et problem, og i enkelte land rapporteres det
også om en økning i etterspørselen etter behandling
knyttet til bruk av katinoner.
7.1.2 Rustrender i Norge
Hvert år utarbeider Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) rapporten Rusmidler i Norge.33 Tallmaterialet i rapporten er hentet fra to undersøkelser,
hvorav den ene, Espad, er en europeisk skoleundersøkelse rettet mot aldersgruppen 15–16 år. Den gjennomføres hvert fjerde år i 35 land og de siste tallene
er fra 2011.
Når det gjelder bruk av illegale rusmidler ser rapporten Rusmidler i Norge kun på bruk av cannabis.
Fra ESPAD-undersøkelsen blant 15- og 16-åringer
vises det til en nedgang i cannabisbruken i denne
aldersgruppen etter 1999. Da oppga 12 % at de
noen gang hadde brukt cannabis, og 4 % oppga at
de hadde brukt cannabis den siste måneden. I de
påfølgende undersøkelsene har andelen som oppgir
bruk noen gang og bruk siste måned sunket. Tallene
fra den siste undersøkelsen utført i 2011 viser at 5 %
oppgir at de noen gang har brukt cannabis, og 2 %
har brukt cannabis de siste 30 dagene.
Espad-undersøkelsen viser også nedgang i norske 15- og 16-åringers bruk av alkohol siden 1999.
Da hadde 85 % av ungdommene noen gang drukket alkohol, 78 % hadde drukket alkohol de siste
31: EMCDDA (Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk) (2014).
32: I 2012 ble det beslaglagt 457 tonn hasj, mens det ble beslaglagt
105 tonn marihuana.
33: Skretting, Astrid, Karl Erik Lund og Elin K. Bye (2014).
47
48
12 månedene og 55 % hadde drukket de siste 30
dagene. I de påfølgende 3 undersøkelsene har man
sett en gradvis nedgang for alle tre kategorier. I 2011
hadde 70 % av de spurte drukket alkohol noen gang,
60 % hadde drukket de siste 12 månedene og 35 %
hadde drukket den siste måneden.
Undersøkelsen ser også på hvor mange av ungdommene som er «aktive alkoholbrukere». De aktive
alkoholbrukerne er vurdert ut i fra kriteriene om de
har drukket alkohol mer enn 20 ganger de siste 12
månedene, og om de har drukket alkohol mer enn 10
ganger de siste 30 dagene. Igjen har andelen som har
svart ja gått ned siden 1999. Da hadde 13 % av de
spurte drukket alkohol mer enn 20 ganger det siste
året, og 5 % drukket alkohol mer enn 10 ganger den
siste måneden. I 2011 hadde 5 % av de spurte drukket alkohol mer enn 20 ganger det siste året, mens
kun 1 % hadde drukket alkohol mer enn 10 ganger
den siste måneden. Blant ungdommene som drikker
alkohol har det blitt færre som drikker mye, målt i forhold til om de har drukket 5 drinker34 eller mer. Også
her finner man de høyeste tallene i 1999. Da hadde
50 % noen gang drukket 5 drinker eller mer, og 24 %
hadde gjort det samme 3 ganger eller mer i løpet av
livet. I 2011 hadde disse tallene endret seg til 24 %
som noen gang hadde drukket 5 drinker eller mer, og
13 % som hadde gjort det 3 ganger eller mer.
Den andre undersøkelsen det rapporteres fra i
«Rusmidler i Norge» er rettet mot hele befolkningen i
Norge mellom 16 og 79 år, og er et samarbeid mellom
SIRUS og Statistisk Sentralbyrå.
Dette samarbeidet er såpass nytt at det ennå ikke
har blitt gjort nok undersøkelser til å gjennomføre
sammenligninger mellom dem. Den første undersøkelsen ble gjennomført i 2012. Tallene herfra viser at
det er færrest i den yngste aldersgruppen, 16–24 år,
som drikker ukentlig. Det er flere menn enn kvinner
som har drukket seg beruset i løpet av de siste 12
månedene, og flere i den yngste aldersgruppen. Det
er også i denne aldersgruppen man finner det høyeste antallet personer som har drukket 6 eller flere
alkoholenheter ved en og samme drikkeanledning.
Reduksjon i ungdommers inntak av alkohol kommer
også frem i en undersøkelse som inkluderer skoleelevers helsevaner, foretatt av HEMIL-senteret ved
Universitetet i Bergen i 2014.35 Undersøkelsen foretas
hvert fjerde år blant elever på 6., 8., og 10. klassetrinn
7.1.3 Internett som markedsplass for narkotika
I EMCDDA sin rapport om narkotikatrendene i
Europa36 slås det fast at internett spiller en stadig viktigere rolle i hvordan narkotika selges. Dette skaper
betydelige utfordringer i arbeidet med å stanse forsyningene av både tradisjonelle og nye stoffer. EMCDDA
gjorde i september og oktober 2014 en såkalt Trendspotter-studie av nettmarkedsplasser for narkotiske
stoffer i Europa. Her ønsket de særlig å se på hvilken
rolle sosiale media og apper hadde, online salg av nye
psykoaktive substanser, salg av legemidler, og salg av
narkotiske stoffer på den delen av internett som på
engelsk kalles the deep web.
Det dype nettet defineres som en del av internett
som ikke kan nås gjennom tradisjonelle søkemotorer som Google. Dette behøver ikke nødvendigvis
dreie seg om sider som befatter seg med ulovligheter. Det mørke nettet er en del av dette dype nettet
som bevisst holdes skjult, og ikke kan nås gjennom
standard nettlesere. Programvare som Tor37 har gjort
det mulig å surfe anonymt på internett. I kjølvannet
av dette har det kommet nettbaserte markeder for
våpen, pornografi og narkotiske stoffer.
Personer som har handlet narkotiske stoffer på
denne måten har trukket frem som positivt at det
gir et større utvalg av stoffer, bedre kvalitet, at det er
mer praktisk å handle på denne måten, og at de har
muligheten til å handle fra selgere som har fått en høy
rating av andre kjøpere. Disse markedene har heller
ikke den voldsrisikoen som er knyttet til kjøp og salg
av narkotiske stoffer på gata.
Til nå er mengden av stoff som selges gjennom
disse markedene relativt små. Samtidig hevdes det
at den teknologiske utviklingen har medført at man
kan stå overfor et paradigmeskifte innenfor kjøp og
salg av illegale produkter. Her har selgerne tilgang
34: En drink er regnet som en flaske/boks øl/cider, ett glass/15 cl
vin, ett glass/4 cl brennevin.
36: Mounteney, Jane m.fl. (2015).
35: Helsedirektoratet (2015).
37: Forkortelse for The Onion Router.
over hele landet. Mellom 8. og 10. klasse skjer det en
markant økning i antallet som har drukket seg full 4
ganger eller mer. Siden 2002 har andelen 10. klassinger som har drukket seg full 4 ganger eller mer imidlertid blitt tilnærmet halvert for begge kjønn. Blant
guttene på 10. trinn oppgir 23 % dette i 2002 mot 11
% i 2014. Blant jentene på samme trinn var nedgangen fra 24 % i 2002 til 10 % i 2014. I perioden fra 1998
til 2014 har andelen gutter og jenter som har drukket
seg full 4 eller flere ganger vært tilnærmet lik.
til et verdensomspennende marked, de kan handle
anonymt, og de handler i et miljø med liten risiko.
Samtidig har man også sett at kunder foretrekker
at nettmarkedene/nettbutikkene de handler fra har
et nasjonalt tilsnitt, da dette betyr færre grenser å
krysse før varene er fremme hos mottaker.
Kjøp og salg av rusmidler og legemidler foregår
også på det ordinære nettet. I 2013 var det registrert
651 nettsteder som solgte ulike rusmidler i Europa.
Salg av legemidler over nettet begynte å bli vanlig på
begynnelsen av 2000-tallet. I løpet av disse årene
har det skjedd en endring i produktutvalget til disse
nettapotekene. I begynnelsen ble det i stor grad
solgt produkter som viagra og andre hjelpemidler
mot impotens, slankemidler, midler mot skallethet og
røykesluttprodukter. I de siste årene har man sett en
dreining mot salg av ulike reseptbelagte legemidler
som benzodiasepiner, opiatholdige smertestillende
medikamenter, antidepressiva og antibiotika. Undersøkelser peker i retning av at mange av disse nettbaserte apotekene ikke har de nødvendige godkjennelsene for å selge legemidler.
7.2 Narkotikalovbrudd blant unge under 18
år i Oslo
Det ble i løpet av 2014 registrert 374 narkotikaforhold med en gjerningsperson under 18 år. Dette
var tilnærmet samme antall som i 2013. Enkelte
ungdommer ble anmeldt for narkotika flere ganger
i løpet av året. Totalt ble 279 ulike personer under
18 år anmeldt i 2014, noe som også er tilnærmet likt
antallet i 2013.
Antall anmeldte forhold for narkotika er en dårlig
indikator på omfanget av narkotikabruk blant ungdom eller i befolkningen generelt, da det i all hovedsak er politiet selv som står for anmeldelsene. Statistikken påvirkes dermed i stor grad av politiets valgte
strategier og innsats. Når antall narkotikaforhold
blant unge har vært tilnærmet likt de siste 3 årene
gjenspeiler dette også at politiets strategier og innsats i hovedtrekk har vært uendret gjennom denne
perioden.
Gutter sto for 87,7 % (328 forhold) av narkotikaforholdene, mens jenter sto for 12,3 % (46 forhold).
Denne kjønnsfordelingen er tilnærmet den samme
som i 2013. De yngste som ble registrert med narkotikalovbrudd i 2014 var 14 år på gjerningstidspunktet. Dette gjaldt 15 personer. Sammenlignet med
2013 var det i 2014 flere 16 åringer, og færre 17 åringer med narkotikaforhold.
I alt ble 15 unge under 18 år anmeldt for 3 eller flere
narkotikalovbrudd i løpet av 2014. Dette er færre
enn gjennom de siste 4 årene. De 2 med flest forhold
hadde 7 i løpet av året.
Av de totalt 374 registrerte forhold for narkotika
med en gjerningsperson under 18 år gjaldt 272 (72,7
%) brudd på legemiddelloven. Dette omfatter bruk
og besittelse av narkotika eller dopingmidler i min-
Figur 12. Narkotikalovbrudd begått i Oslo politidistrikt med mistenkt/siktet under 18 år i årene
Figurstraffbare
11
2006–2014. Antall
forhold og antall personer.
500
Straffbare forhold
Personer
400
300
200
100
0
2006
2006
2007
2008
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2012
2013
2013
2014
2014
Straffbare forhold
419
372
336
426
420
345
359
377
374
Personer
289
241
216
254
267
247
274
277
279
49
«I 2013 var det registrert 651 nettsteder som solgte ulike rusmidler i
Europa.»
dre mengder. Det ble registrert 91 forhold for strl.
§ 162, 1. ledd, noe som utgjorde en andel på 24,3
% av alle narkotikaforhold i aldersgruppen. Lovbestemmelsen anvendes oftest ved ved kjøp, salg og
besittelse av narkotika. Det ble registrert 8 forhold
av grovere karakter kodet etter strl. § 162, 2. ledd.
Hvorvidt narkotikaforbrytelsen er grov avhenger av
kvantum. Det ble ikke registrert noen forhold etter
strl. § 162, 3. ledd, den såkalte proffparagrafen. Blant
narkotikaforholdene var det 2 som gjaldt dopingmidler (henholdsvis etter strl §§ 162 b, 1. og 3. ledd).
Fordelingen av forholdene på de ulike straffesakskodene (lovhjemlene) avviker i liten grad fra fordelingen i 2013, men det var da færre forhold av grovere
karakter etter strl. § 162, 2. ledd.
50
Det var fra 2013 til 2014 ingen endring i fordelingen av narkotikalovbrudd som fant sted i sentrumsområdet versus utenfor sentrum. Se også kapittel 6.1
om registrert kriminalitet i sentrum.
Kapittel 8:
Barn og ungdom utsatt
for kriminalitet i Oslo
51
Denne rapporten handler i all hovedsak om kriminalitet begått av barn og unge. Unge kan også være offer
for kriminalitet, noe som er et viktig tema uavhengig av hvem som begår kriminaliteten. Det er også
en overordnet strategi for SaLTo å samordne støtte
til barn og unge som er utsatt for kriminalitet. Når
unge ofre for kriminalitet omhandles i dette kapittelet omfattes både kriminalitet der gjerningspersoner
er andre barn eller unge, der gjerningspersoner er
voksne og der gjerningsperson ikke er identifisert.
8.1 Omfanget av barn og ungdom utsatt for
kriminalitet
8.1.1 Unge under 18 år
I 2014 ble til sammen 1786 personer under 18 år
registrert som ofre for straffbare forhold i Oslo politidistrikt. Dette var en nedgang på 145 personer (7,5
%) sammenliknet med 2013. Med dette brytes rekken av årlig økning gjennom de foregående 3 årene.
Guttene utgjorde 54, 5 % av de kriminalitetsutsatte
unge. Med unntak av 2012 har guttene vært noen
flere i disse årene fra og med 2008.
Blant unge under 15 år var det 949 registrert som
52
offer for straffbare forhold i Oslo i 2014, det samme
antallet som i 2013.
I aldersgruppen 15–17 år var det 837 unge registrert som offer for straffbare forhold i Oslo i 2014, mot
982 i 2013. Det var her en nedgang både blant gutter
og jenter, og størst blant jentene.
Noen blir utsatt for kriminalitet mer enn én gang
i løpet av et år, det ble i 2014 registrert totalt 1923
straffbare forhold med et offer under 18 år i 2014.
Dette var en nedgang på 152 forhold (7,3 %) sammenliknet med 2013. Blant de straffbare forholdene var
det 1023 med offer under 15 år og 900 i aldersgruppen 15–17 år.
Nedgangen i antall forhold og antall personer
under 18 år utsatt for kriminalitet utgjøres i stor grad
av en nedgang i unge utsatt for vinningslovbrudd, og
da særlig tyverier, ran/utpressing og simple tyverier.
Se kapittel 8.2.1.
8.1.2 Unge 18–22 år
I 2014 ble til sammen 3971 personer i alderen 18–22
år registrert utsatt for kriminalitet i Oslo politidistrikt.
Dette var en nedgang på 32,1 % (1876 personer) fra
2013 og det laveste antallet de siste 5 årene. Nedgan-
Figur 13. Antall personer under 18 år registrert som offer (fornærmet) i straffbare forhold i Oslo politiFigur 13
distrikt i årene 2008–2014, fordelt på kjønn og alder. Absolutte tall.
2000
1800
1600
1400
1200
1000
Jenter 15–17 år
800
Jenter under 15 år
Gutter 15–17 år
Gutter under 15 år
600
400
200
0
År
Gutter totalt
2008
2009
2009
2010
2010
2011
2011
2012
2012
2013
2013
2014
2014
950
823
751
859
875
1033
973
Jenter totalt
833
781
638
822
930
898
813
Alle under 18 år
1783
1604
1389
1681
1805
1931
1786
gen var størst blant guttene (35,6 %), og gjenspeiler
betydelig nedgang i den samlede registrerte kriminaliteten i Oslo i 2014. Fra 2012 er nedgangen på 42,3 %.
Noen blir utsatt for kriminalitet mer enn én gang i
løpet av et år, og det ble i alt registrert 4365 straffbare
forhold med et offer i alderen 18–22 år i 2014. Dette
var en nedgang på 33,3 % (2177 forhold) fra 2013. I
54,9 % av forholdene var offeret en jente, mens det i
45,1 % var en gutt. Dette gir en liten nedgang fra 2013
i andel forhold hvor jenter var utsatt.
Nedgangen i antall forhold og antall personer registrert som offer i alderen 18–22 år utgjøres primært av
nedgang i antall utsatt for grovt tyveri fra person på
offentlig sted (lommetyveri) og dernest simple tyverier. Det var totalt sett i Oslo politidistrikt en stor nedgang i antall anmeldelser for lommetyveri fra 2013 til
2014, og dette slår ut på statistikken over kriminalitetsutsatte i denne aldersgruppen. Se kapittel 8.2.2.
8.2 Kriminaliteten som rammer barn og
unge
8.2.1 Unge under 18 år
Den vanligste kategorien av lovbrudd som unge
under 15 år ble utsatt for i 2014 var vold og trusler
(46,0 % av forholdene for begge kjønn samlet sett),
fulgt av simple og grove tyverier (29,8 %). Sammenlignet med 2013 var det i 2014 en noe større andel
vold og trusler blant lovbruddene unge under 15 år
hadde vært utsatt for, og en noe mindre andel tyverier. Dette gjaldt særlig for jentene. Andelen ransforhold sank fra å utgjøre 6,4 % av forholdene blant de
yngste under 15 år i 2013 til 3,0 % i 2014. I antall var
dette en nedgang fra 64 forhold i 2013 til 31 forhold
i 2014. Dette er likevel noen flere enn i 2012 (23 forhold).
Tabell 16 viser til dels store kategorier av lovbrudd.
Mishandling i familieforhold med legemskrenkelse
(strl. § 219, 1. ledd) var det vanligste lovbruddet ofre
53
Figur 14. Antall personer 18–22 år som var offer (fornærmet) i straffbare forhold i Oslo politidistrikt i
årene 2010–2014,
Figur 14 fordelt på kjønn. Absolutte tall.
Gutter 8000
Jenter
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
År
Jenter
2010
2010
2011
2011
2012
2012
2013
2013
2014
2014
2745
3412
4303
3434
2179
Gutter
2152
2664
2580
2413
1792
Totalt
4897
6076
6883
5847
3971
under 15 år ble registrert utsatt for, med 230 forhold.
Dette var 39 flere forhold enn i 2013. Antallet her
gikk litt ned i 2013 etter å ha vært stigende i flere år,
en økning som også må knyttes til innsatsen for å
avdekke denne type forhold.38 Både i 2014 og i de
foregående årene har flere gutter enn jenter under 15
år blitt registrert som offer for mishandling i familieforhold, både med og uten fysisk vold.
Legemsfornærmelser (strl. § 228, 1. ledd) var den
nest største enkeltkategorien av lovbrudd de under
15 år hadde blitt utsatt for (116 forhold mot 108 i
2013). Når det gjelder grovere vold ble det registrert
4 forhold for legemsbeskadigelser (strl. § 229) og 4
for grov legemsfornærmelse med skadefølge (strl. §
228, 2.ledd) i denne aldersgruppen i 2014. Det ble
også registrert en anmeldelse for drap av et barn i
en familietragedie. (Se også kapittel 3.2.3 om unge
utsatt for fysisk vold.) Antall anmeldelser for trusler
med så unge offer er ikke mange i antall, men steg i
2014 til 59 fra 47 i 2013.
I 2014, som i 2013, var grovt tyveri fra person på
offentlig sted (lommetyveri) det tredje vanligste lovbruddet unge under 15 år hadde blitt utsatt for, på
tross av en nedgang her (89 forhold, mot 120 i 2013).
38: I noen grad må økningen også knyttes til endringer i registreringspraksis hos politiet, endringer som tar sikte på at flest mulig
forhold av mishandling skal avdekkes.
54
Det ble registrert 83 forhold med unge under 15
år som offer for seksuallovbrudd, hvorav 62 forhold
gjaldt jenter.
I kategorien «Andre lovbrudd» i tabell 16 utgjør
«Skremmende/hensynsløs atferd» omtrent en fjerdedel av forholdene. Antallet var lavere enn i 2013.
I aldersgruppen 15–17 år var simple og grove tyverier den klart vanligste kategorien av lovbrudd kriminalitetsofrene ble utsatt for, tross en nedgang fra
2013. Andelen var her på 57,9 % for begge kjønn sett
under ett, henholdsvis 60,7 % blant jentene og 55,3
% blant guttene. Deretter fulgte vold og trusler med
en andel på 21,0 % totalt, henholdsvis 17,5 % for jentene og 24,3 % for guttene. Dette er høyere andeler
enn i 2013, og også i antall forhold var det en økning
i denne aldersgruppen både blant gutter og jenter.
I 2013 utgjorde ransforholdene en uvanlig stor
andel av forholdene, men i 2014 gikk disse markant
ned igjen. I antall var det fra 2013 til 2014 en nedgang
fra 90 til 46 forhold for ran med offer i aldersgruppen
15–17 år.
For de enkelte typer lovbrudd innenfor kategoriene
i tabell 16, framkommer grovt tyveri fra person på
offentlig sted (lommetyveri) som det desidert vanligste lovbruddet med et offer i aldersgruppen 15–17 år.
Dette på tross av en nedgang fra 330 forhold i 2013 til
196 forhold i 2014. Den nest vanligste enkelttypen av
lovbrudd i denne aldersgruppen i 2014 var legems-
Tabell 16. Straffbare forhold i Oslo politidistrikt i 2014 med offer (fornærmet) under 18 år etter type
lovbrudd, fordelt på offerets kjønn, alder og totalt. Prosent.
Type lovbrudd
Under 15 år
15–17 år
Alle under 18 år
JENTER
GUTTER
JENTER
GUTTER
29,4
30,1
60,7
55,3
43,0
0,2
5,2
1,6
8,4
4,0
Vold og trusler
40,0
50,6
17,5
24,3
34,3
Seksuallovbrudd
14,0
3,6
6,9
1,3
6,2
Simple/grove tyverier
Ran (og utpressing)
Andre lovbrudd
Sum
n=antall forhold
16,3
10,5
13,3
10,8
12,5
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
442
581
435
465
1923
fornærmelse (strl. § 228, 1. ledd) med 99 forhold.
Dette var en økning på 26 forhold fra 2013.
Det ble registrert 11 forhold for legemsbeskadigelser med et offer i aldersgruppen 15–17 år, ingen med
kniv. (I 2013 ble det registrert 8 forhold for legemsbeskadigelse, hvorav 3 med kniv.) Det ble videre registrert 17 voldtekter eller voldtektsforsøk med et offer
i denne aldersgruppen, hvorav 2 kodet etter strl. §
192, 3. ledd (spesielt grove og krenkende voldtekter).
Tallet på offer for voldtekt i denne aldersgruppen var
13 i 2013, da ingen etter strl § 192, 3.ledd.
8.2.2 Unge 18–22 år
Tyverier utgjør en svært stor del av de lovbrudd som
kriminalitetsofre i alderen 18–22 år utsettes for. Selv
om denne andelen gikk ned i 2014, var den fortsatt
på 67,5 %. For jentene var andelen 71,8 %.
Den nest vanligste lovbruddskategorien ofrene i
denne alderen var utsatt for var vold og trusler (12,9
%). Dette gjaldt både for guttene (16,7 %) og for jen-
tene (9,8 %). Andel vold og trusler gikk opp fra 2013,
da andelen tyverier sank. Antall forhold for vold/
trusler gikk derimot ned (til 12,1 %). Forhold for ran
utgjorde bare en litt mindre andel i 2014 (2,2 %) enn i
2013 (2,9 %). I antall var det imidlertid en nedgang fra
189 til 97 i forhold med fornærmet i aldersgruppen.
Når det gjelder seksuallovbrudd var antall forhold
med offer i denne aldersgruppen uendret fra 2013,
mens andelen av forhold dette utgjorde økte noe.
Tabell 17 viser til dels svært vide kategorier av lovbrudd. Går vi nærmere inn på de enkelte lovbruddstypene ser vi at grovt tyveri fra person på offentlig sted
(lommetyveri) var det klart vanligste lovbruddet som
unge i alderen 18–22 år ble utsatt for. Etter en stor
nedgang i antall forhold på 45,1 % fra 2013, utgjorde
disse forholdene (1808) 41,4 % av alle forhold med
offer i denne aldersgruppen i 2014.
Innenfor vold og trusler var det flest forhold med
offer for legemsfornærmelse etter strl. § 228, 1. ledd
(276 forhold), fulgt av legemsbeskadigelser etter
Tabell 17. Straffbare forhold i Oslo politidistrikt i 2014 med offer 18–22 år etter type lovbrudd, fordelt
på kjønn og totalt. Prosent.
Type lovbrudd
Jenter
Gutter
Totalt
71,8
62,5
67,5
Vold og trusler
9,8
16,7
12,9
Ran
0,9
3,8
2,2
Seksuallovbrudd
3,6
0,3
2,1
Simple/grove tyverier
13,9
16,9
15,3
Sum
100,0
100,0
100,0
n= forhold
2366
1999
4365
Andre lovbrudd
55
strl. § 229 (106 forhold). Av legemsbeskadigelsene var 5 med kniv, ingen med skytevåpen. Det
ble anmeldt 3 forsøk på drap med offer i denne
aldersgruppen. Registrerte offer for mishandling i
familieforhold er relativt få, totalt 37 forhold med
og uten fysisk vold. Sammenlignet med 2013 var
det i 2014 færre forhold med legemsfornærmelser,
og tilnærmet likt antall for legemsbeskadigelser.
Det ble registrert 47 forhold som gjaldt voldtekt og 8 som gjaldt voldtektsforsøk med et offer i
denne aldersgruppen i 2014. Dette var 2 flere voldtektsforhold enn i 2013.
56
Kapittel 9:
Utviklingstendenser og
utfordringer over tid
Faktorer av betydning for barne- og
ungdomskriminaliteten
I årene etter 2008 har vi på tross av stor vekst i befolkningen registrert en jevn nedgang i den anmeldte
kriminaliteten i Oslo med gjerningspersoner under
18 år, en utvikling som også fortsatte i 2014. Vi har
sett den samme tendensen for Norge som helhet og
i andre land i Norden.39 Det må antas at flere faktorer medvirker til denne utviklingen, slik som generell
velstandsøkning, endringer i de unges sosiale liv og
aktiviteter som følge av utviklingen innen kommunikasjonsteknologi, økt medisinsk behandling av unge
med utagerende og/eller antisosial atferd og kulturelle endringer i relasjoner mellom barn og voksne.
I tillegg har vi i Oslo relativt lav ungdomsledighet,
noe som også kan knyttes til at det i Norge er lovfestet rett til videregående opplæring for aldersgruppen
16–24 år. Det har betydning for barne- og ungdomskriminaliteten at Oslo har greid å unngå den store
problematikken rundt kriminelle ungdomsgjenger
som vi ser i flere nordiske byer. I en by i så sterk vekst
som Oslo er det viktig å skape gode nærmiljøer for
unge å vokse opp i, både for nåtidens og framtidens
ungdomsgenerasjoner. Dette stiller krav til byplanlegging, inkludert den geografiske og funksjonelle
utformingen av nye lokalmiljøer som bygges.
Teknologisk utvikling påvirker
kriminaliteten
Utviklingstrender for barne- og ungdomskriminaliteten vil også henge sammen med trender i den
samlede kriminaliteten generelt. Gjennom de siste to
årene har det vært en betydelig nedgang i registrert
kriminalitet i Oslo, primært i form av reduksjon i det
som kan kalles urban vinningskriminalitet. Eksem39 Justisministeriet, København (2014) og Hagstedt, Johanna (2013).
pler på dette er lommetyveri, personran og tyveri fra
bolig. Når disse formene for kriminalitet avtar i en tid
hvor byen vokser, så kan dette være som følge av at
politiet og andre offentlige etater sammen setter inn
en stor, spesifikk innsats mot denne type kriminalitet.
Samtidig kan det være et uttrykk for at kriminaliteten
er i endring i tråd med den teknologiske utviklingen
som fører til at store verdier i mindre grad er å finne i
form av kontanter og verdisaker hos enkeltpersoner,
og samtidig er bedre sikret om de blir stjålet. Etter
at Machintosh sent i 2013 innførte en fjernesperrefunksjon på Iphone sank for eksempel disse mobiltelefonenes verdi betraktelig på helerimarkedet, og
dermed sank også disse telefonenes attraksjon som
tyveriobjekt for de som driver med lommetyveri eller
ran av personer. Den teknologiske utviklingen bidrar
til at vinningskriminaliteten i større grad tar andre
former, for eksempel bedrageri gjennom elektronisk
svindel eller utpressing gjennom bruk av sosiale
medier. I hvilken grad unge, så vel som eldre, bærer
rundt på andre attraktive verdier som vanskelig kan
sikres, vil være av betydning for utviklingen i tiden
framover.
Nedgang i ran etter styrket innsats
I fjorårets rapport om barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo i 2013 ble det viet mye oppmerksomhet
til unge som begikk ran sammen, og unge som ble
utsatt for dette. I 2014 var det, sammenlignet med
2013, en halvering i antall ganger noen under 18 år
ble registrert som offer for ran. Antall anmeldelser
for ran som involverte gjerningsperson(er) under 18
år ble mer enn halvert, til det laveste vi har registrert i SaLTo sin historie. Vi vet også at ran med unge
gjerningspersoner var mer utbredt i årene før 2006,
og da særlig ved årtusenskiftet. Samtidig var det fra
2013 til 2014 ikke noen nedgang i antall unge per-
57
soner under 18 år som ble anmeldt for ran minst én
gang, men de var ikke like aktive. Bildet i 2014 var
heller ikke så preget av nettverk av mange gutter
som utførte gjentatte ran sammen. Sistnevnte kan
også være en indikator på at de nettverkene som var
aktive i 2013 ikke har etablert seg i mer stabile nettverk eller gjengstrukturer.
Det er grunn til å hevde at den innsatsen som Oslo
kommune, Oslo politidistrikt, Konfliktrådet, Kriminalomsorgen og andre samarbeidspartnere i SaLTosystemet satte inn mot ransproblematikken gjennom
2013 og 2014 har vært god. De fleste av de unge
som gjentatte ganger begikk ran i 2013, har ikke blitt
anmeldt for ran igjen i 2014. Mange har fått tett oppfølging for å komme seg ut av miljøer de var knyttet
til. Selv om unge under 18 år bare unntaksvis settes i
fengsel, var det noen som fikk ubetingede fengselsdommer etter ranene.
Som et alternativ til fengselsstraff for unge lovbrytere i alderen 15–17 år med «gjentatt eller alvorlig kriminalitet», ble Ungdomsstraff innført som ny
straffereaksjon fra 1. juli 2014.40 Straffen idømmes
av domstolene, og Konfliktrådet er ansvarlig for
gjennomføringen. Straffereaksjonen bygger på prinsippet om gjenopprettende prosesser («restorative
justice»). Den skal være individuelt tilpasset med
involvering av både private og offentlige nettverk, og
fordrer tett oppfølging i et godt koordinert tverretatlig samarbeid.
Uavhengig av den tverretatlige, primært lokalt
baserte, innsatsen overfor de unge som begikk ran
i 2013, har også Oslo politidistrikt nedsatt en egen
innsatsgruppe mot ran. Dette muliggjør også en
kontinuerlig, systematisk kunnskapsinnhenting om
40 Se Konfliktrådets hjemmeside for både Ungdomsstraff og to
andre strafferettslige reaksjoner som samtidig ble innført; Ungdomsoppfølging for de i alderen 15–18 år med mindre alvorlig
kriminalitet og Oppfølging i konfliktråd som tilsvarende reaksjon
overfor unge over 18 år. (dvs at det i parentes strykes.)
personer som har vært involvert i ran, og om deres
miljøer. Dette gjelder alle aldersgrupper, og bidrar til
at spesifikk innsats kan bli satt inn tidlig.
I forbindelse med økningen i ran blant unge i 2013
initierte Oslo kommune og Oslo politidistrikt to studier av ran i Oslo dette året.41 Disse avdekket supplerende kunnskap om ranene, de unge som ranet og de
som ble ranet, i tillegg til det som framlegges i SaLTo
sine årlige rapporter om barne- og ungdomskriminalitet i Oslo.
Vold og voldsutsatte
Det var i årene 2008–2011 en nedadgående tendens
i antall straffbare forhold som gjaldt fysisk vold med
unge gjerningspersoner under 18 år, og en svakt stigende tendens i de følgende 3 årene. I 2014 var det
også en svak økning i antall unge personer under 18
som ble anmeldt for fysisk vold. Det var i 2014, sammenlignet med 2013, flere unge som sammen utøvde
vold mot en eller flere andre. Noe av dette var knyttet
til masseslagsmål i sentrum, men de fleste tilfeller av
vold som ble anmeldt fant sted utenfor sentrumsområdet. Det aller meste av fysisk vold i denne aldersgruppen er såkalte legemsfornærmelser, men det
finnes også vold av grovere karakter.
Omfanget av fysisk vold med gjerningspersoner
under 18 er ikke større enn at få personers handlinger
vil påvirke det samlede bildet fra år til år. I 2014 fant
en relativ stor andel av den anmeldte fysiske volden sted i Oslo sine sørøstlige bydeler, og personer
bosatt der utgjorde en ganske stor andel av de unge
som ble anmeldt.
Det var i 2014 langt flere unge under 18 som ble
registrert som offer for fysisk vold i Oslo enn det
var unge under 18 år anmeldt for fysisk vold. Antall
offer var 472, 75 flere enn i 2013. I 8 av 10 tilfeller av
anmeldt fysisk vold mot disse unge var gjerningsper41 Publisert i følgende rapporter: a) Dyb, Evelyn (2014), b) Sætre,
Marianne og Grytdal, Veslemøy (2014a) og c) Sætre, Marianne og
Grytdal, Veslemøy (2014b).
«Av de unge gjerningspersonene under 18 år i 2014 var det
bare 16,9 % som ble anmeldt for lovbrudd i Oslo i 2013.»
58
son(ene) over 18 år. I hovedsak fant denne volden
sted i nære relasjoner. Dette er en problematikk som
offentlige myndigheter har satt mye inn på å forebygge gjennom de senere årene, inkludert en innsats
for å avdekke denne type vold. I Oslo politidistrikt
har innsatsen blitt betydelig styrket gjennom blant
annet metode- og kompetanseutvikling, spesialisert
etterforskningsenhet og fagansvarlige på politistasjonene.
Nedgang i unge gjengangere
Etter 2009 har det vært en gradvis nedgang i unge
under 18 år som vi kaller unge gjengangere, unge med
4 eller flere straffbare forhold gjennom året. I 2014
var antallet 97, det laveste antallet registrert i SaLTo
sin historie. Blant de unge gjengangerne var det også
færre som ble registrert med svært mange straffbare
forhold, sammenlignet med 2013. De aller fleste av
de unge gjengangerne hadde adresse i Oslo, og dermed en knytning til et lokalsamfunn. Majoriteten var
norske statsborgere, og svært få var uten norsk personnummer. Siden 2011 har en økende andel av de
unge gjengangerne hatt adresse i Oslo, og en synkende andel har vært uten registrert adresse i Norge.
Med en sterkere tilknytning til et lokalsamfunn øker
mulighetene for tidlig innsats og oppfølging av de
unge gjengangerne innenfor SaLTo-systemet.
Utskiftninger fra år til år
I den foreliggende rapporten finnes det flere uttrykk
for utskiftningen av unge lovbrytere i Oslo fra år til år.
Av de unge gjerningspersonene under 18 år i 2014 var
det bare 16,9 % som ble anmeldt for lovbrudd i Oslo
i 2013. Også de unge gjengangerne skiftes i stor grad
ut fra år til år. Under halvparten av de unge gjengangerne i 2014 var anmeldt for lovbrudd i Oslo i 2013.
En viss del av denne utskiftningen fra år til år vil
trolig kunne tilskrives at flere ikke lenger bor eller
oppholder seg i byen. Når det etter 2011 har en stigende andel Oslo-bosatte og en synkende andel
uten adressetilknytning til verken Oslo eller Norge,
vil man måtte påregne en noe mindre grad av utskifting. Dette framkommer også som en tendens når vi
ser på de unge gjengangerne i årene 2011–2013 og
andelene som er registrert med lovbrudd i de påfølgende årene.
En viss del av utskiftningen fra år til år kan trolig
knyttes til at det ligger til barne- og ungdomskriminalitetens mønster at flere slutter med kriminalitet.
At mange unge gjengangere ikke forblir gjengangere
over flere år kan også sees som en indikator på at
innsatsen overfor unge lovbrytere i Oslo gir resultater.
Unge lovbrytere 18–22 år
I aldersgruppen 18–22 år gikk antall lovbrytere og
straffbare forhold ned med over 10 % fra 2013 til
2014, etter at tallene var relativt stabile gjennom
de 4 foregående årene. Antall gjengangere i denne
aldersgruppen gikk også ned i 2014. Når det i årene
2006–2013 ikke var samme nedgang i denne aldersgruppen som blant de yngre, kan man samtidig
spørre om dette kan knyttes til at det er i denne alderen følgene av rusmisbruk, utdanningsfrafall og marginalisering viser seg tydeligst, og at vi da ikke møter
disse unge med den samme systematiske, kontinuerlige tverretatlige innsatsen som er der for de yngre.
Med en befolkningsvekst på tilnærmet 40 % i denne
aldersgruppen siden 2006 kan man samtidig si at
det er vanskelig å forvente nedgang i kriminaliteten.
I denne alderen er det også mange unge som blir
mobile på egen hånd, og det blir med dette flere uten
god tilknytning til et lokalsamfunn.
Rustrender
Anmeldte forhold for narkotika er en dårlig indikator på omfanget av narkotikabruk blant unge eller i
befolkningen generelt, da det i all hovedsak er politiet selv som står for anmeldelsene. Siden tilsvarende
SaLTo-rapport som denne ble utgitt i 2014 har det
ikke blitt offentliggjort nye relevante omfangsstudier
av unge sin bruk av rusmidler i Oslo. Nyere studier
som gjelder hele Norge generelt viser tendenser til at
det fra rundt årtusenskiftet har vært en reduksjon i
15- og 16-åringers bruk av cannabis og alkohol.
Fra europeisk rusmiddelforskning framkommer
det at den generelle narkotikasituasjonen i Europa
betraktes som stabil. På noen områder er det positive tendenser, mens det samtidig dukker opp nye
utfordringer. Blant disse er stadig nye psykoaktive
stoffer som oppdages brukt som rusmidler. Videre
spiller internett en gradvis større rolle i omsetningen
av narkotika. Kjøp og salg foregår både på ordinært
internett og i det vanskeligere tilgjengelige «deep
web». Sistnevnte gir både kjøpere og selgere større
mulighet for å operere med skjult identitet, med tilhørende redusert risiko for å bli avslørt i omsetningen
av illegale stoffer.
59
Hatkriminalitet og voldelig ekstremisme
Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt
eller delvis er motivert av hat eller negative holdninger på grunn av etnisitet, religion/livssyn, homofil
orientering og/eller nedsatt funksjonsevne. Voldelig ekstremisme – personers eller organisasjoners villighet til å bruke vold for å nå sine politiske,
ideologiske eller religiøse mål – kan være hatkriminalitet, men ikke nødvendigvis. Ekstremisme
kan selvsagt finnes uten at dette tilsier vilje til å
bruke vold, og den kan ta ulike retninger som høyreekstremisme, venstreekstremisme, ekstrem islamisme m.m.
Det er ikke mange unge i Oslo som blir anmeldt
for hatkriminalitet eller voldelig ekstremisme. Like
fullt er det av betydning at et kriminalitetsforebyggende samarbeid som SaLTo på en systematisk
måte har oppmerksomhet rettet mot å avdekke
unge som kan bli utøvere av – eller rammet av –
dette. Konsekvensene av slik virksomhet kan være
omfattende både for enkeltpersoner, for lokalmiljøer og bysamfunnet som helhet.
Dette er komplekse tema med tilhørende komplekse utfordringer når det kommer til forebygging.
Det kreves innblikk i miljøer og potensielle konfliktlinjer, samtidig som personvern og ytringsfrihet skal ivaretas. Ideologiske strømninger med
potensielt farlige krefter kan samtidig være lokale
og globale, og både enkeltpersoner og miljøer kan
påvirkes av hendelser i andre deler av verden.
SaLTo sin nye «Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme 2015–2018» tar
utgangspunkt i at Oslo kommune og Oslo politidistrikt har behov for å samordne og styrke innsatsen
for å forebygge hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant barn, unge og voksne. Handlingsplanen inneholder 27 ulike tiltak med tilhørende
ansvarsfordeling. Oslo politidistrikt har opprettet
en egen etterforskningsenhet for hatkriminalitet,
og koordinatorer/fagansvarlige for innsatsen mot
voldelig ekstremisme både på politistasjoner og
sentralt i politidistriktet.
Unge utsatt for kriminalitet
I 2014 var det i Oslo 145 færre unge under 18 år
registrert som offer for kriminalitet enn i 2013. Det
var primært vinningslovbrudd unge i mindre grad
ble utsatt for. Dette gjaldt særlig tyverier, i tillegg
til ran. Dette er lovbrudd hvor Oslo totalt sett
registrerte en betydelig nedgang i 2014.
60
Vi har over flere år sett at kriminaliteten som de
unge har blitt utsatt for ikke har gått ned i samme
takt som de unges lovbrudd. Det er et uttrykk for
at unge ikke bare er offer for andre unges lovbrudd, men også for voksnes. Dette gjelder ikke
bare vold, som er påpekt over. God oppfølging av
unge som har blitt utsatt for kriminalitet er viktig
uansett hvem gjerningspersonene er, og bør også
inkludere oppfølging av de som opplever utrygghet i nærmiljøet som følge av at andre unge har
blitt utsatt for kriminalitet.
Child and youth crime in
Oslo 2014 – summary
Reported criminal offences among young people
■■ A total of 1,181 persons under the age of 18 were
reported for criminal offences in 2014, up from
1,096 persons reported in 2013.
■■ Persons under the age of 18 were reported for
2,068 criminal offences in 2014, down from 2,265
reported in 2013.
■■ Of the persons under the age of 18 reported for
criminal offenses 76.7% were boys and 23.3%
were girls. The percentage of girls reported has
been gradually falling since 2007, however, in
2014 this number grew.
■■ There has been a significant growth in population in Oslo over the last decade. The number of
reported criminal offenses per 1,000 inhabitants
aged 10–17 was 44.8 in 2014, down from 69.7 in
2006.
■■ Persons under the age of 18 represented 5.2% of
the reported criminal offences in Oslo in 2014.
This is the same as in 2012 and 2013.
■■ The majority of persons under the age of 18 reported
for criminal offences were reported for only one
offence during the course of the year (70.9%).
■■ A total of 2,731 persons in the age group 18–22
were reported for criminal offences in 2014, down
from 3,060 reported in 2013.
■■ Persons in the age group 18–22 were reported for
5,606 criminal offenses in 2014, 724 less then in
2013.
The nature of the crime
■■ The most common crime among boys under the
age of 15 was offences for profit (41.6%) followed
by assault/menace (26.6%). Offences for profit
accounts for 84.5% of the crime among the girls
under the age of 15. Shoplifting alone accounts
for 78.4%. Among the girls 3.1% of the criminal
offences were assault/menace. Drugs account for
less than five percentage of the offences among
both boys and girls in this age group.
■■ Among the girls in the age group 15–17 offences
for profit in general (52.7%) and shoplifting in particular (45.3%) make up for a large part of the criminal offences. Drugs (16.7%) and assault/menace (19.0%) accounts for more than among the
younger girls. Among boys in the age group 15–17
offences for profit accounted for 30.5%, drugs for
23.7% and assault/menace for 19.4%.
■■ The most common crime among boys in the age
group 18–22 was drugs (24.1%). Among girls in the
same age group it was offences for profit (39.2%).
Young repeat offenders
■■ In 2014 there were 97 persons under the age of 18
reported for four or more criminal offences during
the year. Most of these young repeat offenders
were boys (91.8%).
■■ 84.5% of the young repeat offenders had an
address in Oslo. 78.4% were also Norwegian citizens, and 53.6 % were born in Norway.
■■ Among the 97 young repeat offenders we find that
52.6% were not reported for any criminal offence
in Oslo the year before (2013).
■■ Looking back on the young repeat offenders
reported for four or more criminal offences in 2013
we find that 39.2% of these were not reported for
any criminal offence in Oslo in 2014.
■■ A few persons are reported for a high percentage
of the total criminal offences committed by young
people. The twenty persons under the age of 18
that were reported for most criminal offences in
2014 represented 12.9% of the total number of
criminal offences registered in this age group.
Young offenders without registered address in Oslo
■■ 19.4% of the persons under the age of 18 reported
for criminal offences in Oslo 2014 did not have an
officially registered address in Oslo.
■■ 15.5% of the 97 young repeat offenders under
the age of 18 did not have an officially registered
address in Oslo. This percentage has fallen over
the last three years.
61
Drugs among teenagers
■■ European studies call for attention towards ever
new psychoactive substances being used as
drugs, both synthetic and natural.
■■ Technological developments increases the possibilities of anonymity for those who buy and sell
illegal drugs on the internet (deep web).
■■ Studies are indicating a decrease in young Norwegians use of alcohol.
■■ The number of minors in contact with Uteseksjonen, the municipal street-based outreach service
for the center of the city, is reported to be stable.
■■ The number of unaccompanied minor asylum
seekers and children of visiting EEA citizens who
spend time in the city center is still low, even
after a slight increase in the reported number of
unaccompanied minor asylum seekers.
Young victims
■■ From 2013 to 2014 there was an reduction of 7.5%
in the number of persons under the age of 18
registered as a victim of a criminal offence in Oslo
(1,786 victims in 2014). This means the last years
(2011–2013) increase stopped in 2014.
■■ From 2013 to 2014 there was a decrease of 32.1%
in the number of persons between 18 and 22 years
registered as a victim of a criminal offence in Oslo
(6,542 victims in 2013, 3,971 victims in 2014). This
is the smallest number the last five years.
■■ Among all the minors registered in 2014 as victim
of physical violence 74.4 % was a victim of family
related violence.
62
«Among all the minors
registered in 2014 as
victim of physical violence
74.4 % was a victim of
family related violence.»
Litteraturoversikt
Dyb, Evelyn (2014): Unge ranere i den globale byen. En kvalitativ studie. NIBR-rapport 2014:20
Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (2014): Europeisk narkotikarapport. Trender og
utviklinger. Lisboa: EMCDDA. www.sirus.no/publikasjon/
rapporter/2014-2/europeisk-narkotikarapport-2014/
Hagstedt, Johanna (2013): Brottsutvecklingen i Sverige
2008–2011. Rapport 2012:13. BRÅ, Stockholm.
Helsedirektoratet (2015): Nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren. Oslo: Helsedirektoratet. https://helsedirektoratet.
no/Lists/Publikasjoner/Attachments/889/Nøkkeltall%20
for%20helse-%20og%20omsorgssektoren.pdf
Justisministeriet, København (2014): Ungdomskriminaliteten
falder fortsat. http://www.justitsministeriet.dk/nyt-ogpresse/pressemeddelelser/2014/ungdomskriminaliteten-falder-fortsat
Konfliktrådet (2015): Ungdomsstraff og oppfølging. Oslo:
Konfliktrådet. http://konfliktraadet.no/ungdomsoppfoelging.313365.no.html
Mounteney, Jane m.fl (2015): The Internet and drug markets.
Summary of results from an EMCDDA Trendspotter study.
Lisboa: EMCDDA
www.emcdda.europa.eu/attachements.cfm/att_234684_
EN_Internet%20and%20drug%20markets%20study.pdf
Oslo kommune (2015): Folkemengde og endringer. https://
www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/statistikk/befolkning/folkemengde-og-endringer/
Sætre, Marianne og Veslemøy Grytdal (2014a): Ran i den
globale byen 2013. Del 1: Trender i anmeldelser. Oslo: Oslo
politidistrikt.
Sætre, Marianne og Veslemøy Grytdal (2014b): Ran i den
globale byen 2013. Del 2: Anmeldelser og medier. Oslo: Oslo
politidistrikt.
Utheim, Mari Nythun (2012): Innenfor utenfor: en kartlegging
av et alternativt ungdomsmiljø i Oslo sentrum. Uteseksjonens
skriftserie 01/2012. Oslo, Velferdsetaten.
Aktuelle lenker
SaLTo – sammen lager vi et trygt Oslo
www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/prosjekter/salto-sammen-lager-vi-et-trygt-oslo/
Oslo politidistrikt
www.politi.no/oslo/
KRÅD – Det kriminalitetsforebyggende råd
www.krad.no/
Konfliktrådet
www.konfliktraadet.no/
SSB – Statistisk sentralbyrå
www.ssb.no/
Kriminalomsorgen
www.kriminalomsorgen.no/
Oslo kommune (2014): Oslo-speilet nr 1, juni 2014. Oslo
kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. www.oslo.
kommune.no/politikk-og-administrasjon/statistikk/statistiske-publikasjoner/
NOVA – Et forskningsinstitutt ved Høgskolen i Oslo og
Akershus
www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA
Oslo politidistrikt og Oslo kommune (2014): Handlingsplan
mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo 2015–
2018. SaLTo – sammen lager vi et trygt Oslo.
NIBR – Norsk institutt for by- og regionforskning
www.nibr.no/no/
Skretting Astrid, Karl Erik Lund og Elin K Bye (2014): Rusmidler i Norge 2013. Oslo, Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS.
www.sirus.no/publikasjon/rapporter/2014-2/rusmidler-i-norge-2013/
Sundsbø, Stine Marit (2013): Unge voksne – en kartlegging av
aldersgruppen 18–25 år. Uteseksjonens skriftserie 02/2013.
Oslo, Velferdsetaten.
Sætre, Marianne (2007): Analyser av kriminalitet: En innføring
i data og metoder i samfunnsvitenskapelige og strategiske
kriminalanalyser. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
BRAA – Brottsförebyggande rådet
www.bra.se/
Radikalisering - Regjeringen
www.regjeringen.no/nb/sub/radikalisering/id2001759/
Politihøgskolen
www.phs.no
SIRUS - Statens institutt for rusmiddelforskning
www.sirus.no/
63
Notater
64
Notater
65
Prosjektleder og redaktør:
Christina Hofseth, Strategisk stab, Oslo politidistrikt
Bidragsytere:
Bjørnar Bergengen, Kompetansesenter rus - Oslo,
Velferdsetaten, Oslo kommune
Børge Erdal, Uteseksjonen, Velferdsetaten, Oslo
kommune
Mathilde Sanne, teamleder, Uteseksjonen,
Linda Høgheim, miljøterapeut, Uteseksjonen,
Anne Bakosgjelten, Strategisk stab, Oslo politidistrikt
Ove Kristofersen, SaLTo- sekretariatet, Velferdsetaten,
Oslo kommune
Illustrasjon og layout: Millimeterpress, Sara Nygaard og
Merete Dagsgard
Trykk: Grøset
Papir: Tom&otto 230/130 gram silk
ISBN: 978-82-93361-14-5
Takk til alle i Oslo politidistrikt og Oslo kommune som har
delt sin kunnskap med oss.
Oslo kommune
SaLTo-sekretariatet,
Velferdsetaten
Postboks 30, Sentrum, 0101 Oslo
Maridalsveien 3
[email protected]
www.oslo.kommune.no
Oslo politidistrikt
PB 8101 Dep, 0032 Oslo
Telefon 02800
[email protected]
www.politi.no/oslo
ISBN 978-82-93361-14-5
Utgitt mai 2015
Mer informasjon om SaLTo:
www.salto.oslo.no

og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra

Transcription

Similar documents

POLITIET ANMELDELSE

POLITIET POLITIMELDING

Sarpsborg får ny NAV-sjef

151111_NTF_om_VeirenoAS 2

UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand

Les forebyggingsenhetens svar

Deltakarliste fylkesberedskapsrådet 11.06.2015