Klassisk rapport - Sørlandet sykehus

Transcription

Klassisk rapport - Sørlandet sykehus
______________________________________________________________________
Fremtidig organisering av Øyeavdelingen SSHF
______________________________________________________________________
Sørlandet sykehus HF
Rapport
Rapporten er utarbeidet av prosjektgruppe SSHF
Bestiller: Klinikksjef Kirurgi SSHF, Geir Bøhler
Prosjektleder: Avdelingsleder øyeavdelingen SSHF, Jon Erik Slagsvold
ENDRINGSLOGG:
Versjon
Dato
01.2015
05 mars 2015
Endring
Endring utført av
KS
Rapporten er lest og kvalitetssikret av:
Hospitalitet AS Lysaker Torg 25, N-1366 Lysaker www.oecgruppen.no
Overlege og spesialist i øyemedisin Nils Petter Dalaker, Øyeavdelingen Drammen
Overlege og spesialist i øyemedisin Lars Haakon Berger, Sykehuset Østfold
GODKJENT AV:
Hvem og når:
Styringsgruppen:
Adm. direktør:
Godkjent av
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 2 av 29
INNHOLD
1 Konklusjon og anbefalinger ........................................................................................ 4
2 Kriterier for valg av fremtidig organisering ................................................................ 5
3 Bakgrunn ..................................................................................................................... 7
4 Målsetting .................................................................................................................... 7
5 Mandat ......................................................................................................................... 7
6 Organisering av arbeidet .............................................................................................. 7
6.1
6.2
Styringsgruppe .................................................................................................8
Prosjektgruppe .................................................................................................8
7 Øyeavdelingen i dag ....................................................................................................9
7.1
7.2
7.3
Poliklinikken i Kristiansand ..........................................................................10
Stillingshjemler øyeavdelingen SSHF ........................................................... 10
Øyeavdelingen Arendal ................................................................................. 11
8 Fremskrivning av aktivitet og kapasitetsbehov ......................................................... 11
8.1
8.2
Befolkningsutvikling og fremtidig kapasitet ................................................. 12
Geografi .........................................................................................................14
9 Om rekruttering .........................................................................................................14
9.1
9.2
9.3
10
Leger .............................................................................................................. 14
Rekruttering øvrige faggrupper .....................................................................16
Avtalehjemler i Agder ................................................................................... 17
Virksomhetsmodeller .......................................................................................... 18
10.1
10.2
10.3
10.4
10.5
10.6
11
Virksomhetsmodell A .................................................................................... 18
Behandlingstilbud og faglig kvalitet ............................................................. 18
Utfordringer ...................................................................................................19
Fordelene ved modell A ................................................................................ 19
Areal og romprogram i nye lokaler ............................................................... 19
Medisin teknisk (MTU) utstyr .......................................................................20
Virksomhetsmodell B .......................................................................................... 20
11.1
11.2
11.3
11.4
Behandlingstilbud og faglig kvalitet ............................................................. 20
Fordelene ved modell B................................................................................. 21
Areal og romprogram i nye lokaler ............................................................... 21
Medisin teknisk (MTU) utstyr .......................................................................21
12
Øyelegetilsyn til andre avdelinger SSK............................................................... 21
13
Økonomi og økonomiske vurderinger .................................................................22
13.1 Aktivitets - og driftsresultat Øye avdelingen 2012-2014 .............................. 22
13.2 Økonomiske vurderinger ved modellene ....................................................... 23
Alternative modeller ..................................................................................................25
13.3 Hovedtabeller økonomi ................................................................................. 26
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
13.4
Side 3 av 29
Konklusjon økonomi ..................................................................................... 27
14
Synspunkt fra kliniske avdelinger og private øyeleger Kristiansand .................. 28
15
Vedlegg................................................................................................................ 29
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 4 av 29
Sammendrag
Øyeavdelingen har siden 2003 vært organisert med hovedavdelingen i Arendal og poliklinikk i
Kristiansand. Det har over lengre tid vært vanskelig å etablere en stabil og langsiktig
legedekning Kristiansand. Denne problemstillingen har reist spørsmål om det er realistisk å
drive poliklinikk i Kristiansand, og om det beste alternativet er å bygge opp et robust og
langsiktig behandlingstilbud i Arendal.
Et betydelig økende antall eldre vil føre til svært høy etterspørsel av oftalmologisk tjenster i
årene fremover. For Sørlandet sykehus forventes det omlag 70 % økning av
konsultasjonsbehovet fra 2009 til 2030. Forventet behov frem mot 2030 er totalt beregnet til ca
35000-40000 konsultasjoner.
Det har over lang tid blitt utdannet for få øyespesialister i Norge. Dette bidrar til at SSHF siste
årene merker betydelige rekrutteringsutfordringer av øyespesialister. Hovedutfordringen for
videre drift i Kristiansand er legedekningen. Det må beregnes 1-2 nye legeårsverk for å kunne
etablere en stabil og varig drift.
En samlokalisering av øyefaget til et av sykehusene på Agder vil styrke den faglige utviklingen,
og være rekrutterende. Den beste forutsetningen for dette er å etablere miljø med høy kvalitet og
faglig bredde, slik at Sørlandet sykehus både kan rekruttere og beholde leger de kommende år.
Dette vil sikre en solid avdeling i vekst for øyehelsen på Sørlandet i årene fremover slik at man
er beredt på de betydelige økte behovene for oftalomologiske tjenester.
Det legges til grunn i begge modellene at interne tilsyn og øyeblikkelig hjelp videreføres. Det er
ut i fra aktivitetstall siste 3 år beregnet et behov for ca 3 tilsynspasienter pr uke i Kristiansand.
På basis av tilgjengelig informasjon, og hensyntatt usikre beregninger og faktorer, viser
beregningene en høyere årlig kostnad ved å velge modell B enn modell A. Det er pasientreiser
som er det utgjørende faktoren, samtidig som det er noe usikkerhet knyttet til beregningene. Fra
et rent økonomisk perspektiv er det derfor anbefalt å velge modell A. Men, dersom det viser seg
vanskelig å flytte/rekruttere leger, og overføre pasienter fra Arendal til Kristiansand, vil
forskjellen mellom de 2 modellene reduseres kraftig.
1
Konklusjon og anbefalinger
Det er fordeler og ulemper ved begge beskrevne modeller. Alternativene er vurdert ut i fra
faglig kvalitet, helhetlig pasientforløp, tilgjengelighet, samfunnsmessig bærekraft og økonomi.
Modell A med fortsatt drift i Kristiansand har som hovedutfordring å rekruttere og beholde
leger. Legemiljøet blir for lite, oppgavene ikke varierte nok – noe som oppfattes som for lite
stimulerende. Isolert sett er pasientforløpene i poliklinikken i Kristiansand godt planlagte og
gjennomførte. Pasientene har god tilgjengelighet i forhold til ventetid og kompetanse når legen
er til stede. I vurderingen må det legges til grunn at legen arbeider i deltidsstilling og avslutter
sitt arbeidsforhold senest i 2017.
Modell B med en samlet avdeling i Arendal vil ved avvikling av poliklinikken i Kristiansand
kunne samle sin kompetanse, og avdelingen vil kunne videreutvikle et sterkt fagmiljø på et sted.
Fagmiljøet i Arendal har i mange år vært blant de beste og mest innovative i Norge (f.eks. først i
Norge med moderne gråstær kirurgi med Phaco femtosecund laser, flerfokus kunstlinser og
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 5 av 29
irisprotese). Med denne organiseringen vil sikre helhetlige pasientforløp for de fleste
øyesykdommer. Avdelingen har allerede i mange år gitt behandlingstilbud for hele Agders
befolkning, i forbindelse med grå- og grønn stærinngrep, injeksjoner i øyet, operasjoner i øyets
omgivelser eller skjeleinngrep på barn. For de pasienter som i dag får tilbud i Kristiansand, og
som må videreføre behandlingstilbudet i Arendal, er det rimelig å anta at en nedleggelse i
Kristiansand vil føles som er redusert tilbud.
Prosjektgruppen har ikke lykkes med å komme frem til en felles anbefaling i prosjektgruppen
for fremtidig organisering av Øyeavdelingen SSHF. Prosjektgruppens medlemmer fra SSK og
brukerrepresentanten i gruppen går inn for å videreføre virksomhet ved SSK etter modell A, og
mener at det er denne modellen som ivaretar pasienter og sikrer rekruttering og kompetanse på
den beste måten. Poliklinikkens ansatte i Kristiansand støtter denne innstillingen.
Avdelingsleder for øyeavdelingen SSHF og representant avdelingen SSA går inn for modell B,
med samling av hele øyeavdelingens virksomhet i Arendal. Erfaringer viser at en ikke klarer å
rekruttere leger til stilling i Kristiansand. En samling av avdelingen i Arendal vil styrke
rekruttering og utdanning av legespesialister og bygge en fremtidsrettet avdeling med høy
kompetanse og stor bredde i behandlingstilbudet. Dette gjelder ikke minst omsorgen av unge
mennesker; f.eks. med brytningsfeil i øyet og/ eller skjeletilstander. Denne omsorgen er sårbar
ved flere øyeavdelinger i Norge og et utvidet miljø i Arendal vil styrke spesialisthelsetjenesten
til barn ved Sørlandet Sykehus HF.
2
Kriterier for valg av fremtidig organisering
Denne rapporten har valgt å trekke frem et sett av kriterier og drøfter disse i lyes av fremtidig
organisering for øyeavdelingen SSHF.
Kriteriene skal gjenspeile prosjektets mål, og bidra til å skille mellom løsninger som bidrar til,
eventuelt ikke bidrar til, måloppnåelse. Følgende kriterier er benyttet:
1. Faglig kvalitet
2. Helhetlige pasientforløp
3. Tilgjengelighet
4. Samfunnsmessig bærekraft
5. Økonomi
I rapporten vurderes to virksomhetsmodeller; modell A, fortsatt delt virksomhet mellom
Arendal og Kristiansand, og modell B, samling av all øyevirksomhet i Arendal.
Faglig kvalitet
Faglig kvalitet defineres som de egenskaper som gir best kvalitet i behandling av voksne og
barn som har behov for spesialiserte øyehelsetjenester. Det legges vekt på i begge modellene å
ivareta et helhetlig pasientforløp. Som hovedavdeling har Arendal en høyere kompleksitet i
pasientforløpene, og dermed også krav til komplementær kunnskap rundt samme forløp.
Vurderingene tydeliggjør at det ut i fra et faglig synspunkt er riktig å samle hele avdelingen i
Arendal. En avdeling i Sørlandet sykehus HF vil styrke rekruttering og den faglige utviklingen,
og vil ha stor betydning for å kunne rekruttere og beholde spesialister.
Behandlingstilbudet i poliklinikken SSK har høy kvalitet. Spesielt optiker og ortoptist er
selvstendige behandlere, som gjennom flere år har opparbeidet seg solid faglig og
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 6 av 29
forskningsmessig kompetanse. Optiker og ortoptist har i større grad enn tilsvarende funksjoner i
Arendal jobbet selvstendig og uten daglig samarbeid med øyelege. Denne praksisen skyldes
både tradisjon og at det har vært vanskelig å rekruttere leger hver dag. Avdelingens ledelse
ønsker ikke å videreføre denne praksisen, og mener at en avdeling er den beste måten å sikre
faglig kvalitet i behandling på.
Helhetlige pasientforløp
Helhetlige pasientforløp defineres som de egenskaper som bidrar til kontinuitet og sammenheng
i behandling. En målsetning for avdelingen er å ha færrest mulig brudd i
behandlingsoppleggene, god oppfølging av pasientene, og at pasienter og deres pårørende
opplever tilfredshet med behandlingstilbudet. Avdelingens ledelse legger vekt på at helhetlige
pasientforløp best sikres ved samle alle forløpene på ett sted og i et samlet fagmiljø. Selv om
tilbudet i Kristiansand blir opplevd som bra for pasienter som kommer dit, vil ikke et slikt tilbud
samlet sett være tilfredsstillende sett i et helhetlig pasientforløpsperspektiv.
Tilgjengelighet
Tilgjengelighet defineres her som befolkningens tilgang på likeverdige tjenester, reisevei og
opplevelse av nærhet. Det er grunn til å tro at pasienter som i dag får tilbudet i Kristiansand vil
oppleve at tilgjengeligheten til øyehelsetjenester blir svekket fordi at de får en lenger reisevei.
Tilbudet som i dag blir gitt i Kristiansand er i hovedsak spesialisert tilbud til barn, som i liten
grad vil kunne henvises til avtalespesialister i Kristiansand, Søgne, Mandal eller Flekkefjord, og
av den grunn må reies til Arendal.
På den andre side vil en samlet øyeavdeling, med høy kompetanse og et bredt faglig tilbud, gi
befolkningen på Agder tilgjengelighet til øyehelsetjenester på et høyt nivå. Erfaringen viser at
pasienter får færre reiser til øyeavdelingen når de får tilgang på til flere fagpersoner i ”samme
dags forløp”.
Samfunnsmessig bærekraft
Samfunnsmessig bærekraft defineres i denne sammenhengen som effekter en flytting av
virksomhet kan ha, og som kan påvirke samfunnet der virksomheten er lokalisert i dag. Dette
kan for eksempel være behov for økonomiske investeringer, konsekvenser av endringer i
kompetanse- og fagmiljø eller andre endringer i arbeidsmarkedet. Øyeavdelingen i Arendal og
poliklinikken i Kristiansand har over flere år bygget opp sterke fagmiljøer. En eventuell
samlokalisering av øyetilbudet til Arendal vil sikre fortsatt høy kompetanse, og samtidig gi en
stabil og forutsigbar arbeidsplass for ansatte.
En evt. flytting av all virksomhet til Arendal er en sentrering av øyetilbudet i Agder, og som
dermed gir lengre reisevei for store pasientgrupper og for deres pårørende.
En slik flytting vil også medføre en omstillingsprosess for ansatte ved poliklinikken i
Kristiansand. Det er i denne sammenhengen viktig å ivareta dagens ansatte, og legge til rette for
å kunne beholde den kompetanse de har opparbeidet. For ansatte i Kristiansand vil flytting
medføre lengre reisevei og eventuelt utfordringer i forhold til å skaffe seg nytt arbeid.
Økonomi
Økonomi gjenspeiler her målsetningen om driftseffektivitet i pasientbehandlingen, herunder
sambruk av funksjoner, effektiv personellflyt og -utnyttelse. Økonomi og økonomiske
konsekvenser er beskrevet i kap 13.
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
3
Side 7 av 29
Bakgrunn
Arealprosjekt SSHF, SSK har i sine forslag til arealomdisponeringer for de kliniske avdelingene
fått tilslutning til å finne nye lokaler for øye poliklinikkens virksomhet i Kristiansand. Samtidig
har kirurgisk klinikk ved klinikksjef bedt om at det gjennomføres en utredning med tanke på å
samle hele øyeavdelingens virksomhet i Arendal. Øyeavdelingen har siden 2003 vært organisert
med hovedavdelingen i Arendal og poliklinikk i Kristiansand. Det har over lengre tid vært
vanskelig å etablere en stabil og langsiktig legedekning ved poliklinikken. Denne
problemstillingen har reist spørsmål om det er realistisk å drive poliklinikk i Kristiansand, og
om det beste alternativet er å bygge opp et robust og langsiktig behandlingstilbud i Arendal.
Det er sammenfallende interesser mellom arealprosjektet SSHF og fremtidig organisering av
øyeavdelingen. Virksomhetsplanlegging og arealplanlegging påvirker hverandre. Den
virksomhetsmodell som blir valgt for øyeavdelingen vil legge premisser for arealdisponering.
Hvis virksomheten fortsetter som i dag, må det etableres nye lokaler i Kristiansand. Hvis
avdelingen samler all virksomhet i Arendal, må avdelingens areal utvides. Dette kan gjøres ved
å omdisponere noe av arealet som i dag utgjør kirurgisk poliklinikk.
4
Målsetting
Målet for arbeidet er å komme fram til en løsning for øyefaget SSHF, som sikrer en god
pasientbehandling med optimal ressursutnyttelse. Rekruttering av fagpersonell inkludert
øyeleger er avgjørende i løsningsforslaget. I tillegg må løsningen være optimal i forhold til den
økende pågangen av pasienter og derigjennom reduksjon av ventelister og fristbrudd.
Klinikksjefen har bestilt en gjennomgang av virksomheten i Kristiansand. Det må beskrives
behandlingsvolum, type pasienter og hvilke oppgaver som løses i forhold til de andre kliniske
avdelingene ved SSK.
5
Mandat
For å gi riktig beslutningsgrunnlag og sikre bred involvering nedsettes en prosjektgruppe som
skal
 Beskrive dagens situasjon ved øyepoliklinikken SSK og øyeavdelingen totalt sett.
 Komme med forslag til ny driftsmodell etter følgende 2 modeller:
1. Fortsatt drift ved øyepoliklinikk SSK i nye lokaler.
2. Samling av all virksomhet innen øyefaget ved SSA.
I begge modeller må det beskrives arealbehov, bemanning og økonomiske konsekvenser
inkludert pasientreiseutgifter.
6
Organisering av arbeidet
Klinikksjef kirurgisk klinikk, Sørlandet sykehus HF er prosjekteier. Prosjektet er gjennomført
med involvering av egne fagmiljøer og brukerorganisasjoner. Brukerorganisasjoner ble invitert
men har ikke deltatt på alle møtene Prosjektorganiseringen
Illustreres i følgende figur 1.
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 8 av 29
Prosjekteier
Klinikksjef
Kirurgisk klinikk SSHF
Eksterne
rådgivere
Øyelege avd
Drammen
og Fredrikstad
OEC gruppen
6.1
Styringsgruppe
Klinikksjef Kir.klinikk, Prosjektleder
Arealprosjekt SSHF
HTV/HVO
Prosjektgruppe
Avd. l. øyeavd. SSHF (leder)
Repr. øye.pol SSK
Repr. øye avd SSA
HTV, VO
Brukerrepresentant
Repr Eiendomsavdelingen (sekretær)
Styringsgruppe
Navn
Funksjon
Organisasjon
Geir Bøhler
Klinikksjef Kirurgisk klinikk
SSHF
Gunnar Hall Skavoll
Rådgiver / prosjektleder Arealprosjekt SSHF
Tillitsvalgt
SSHF
SSHF
6.2
Prosjektgruppe
Navn
Jon Erik Slagsvold
Erlend Sødal
Pamela Friede
Øyvind Skjekkeland
Nina Roland
Steinar Seltveit
Finn Otto Fjellestad
Arve Vesterfjell
Helge Havåg
Charlotte Wesenberg
Funksjon
Avdelingsleder Øyeavdelingen og leder av
prosjektgruppen
Overlege øyeavdelingen SSA
Ortoptist øye poliklinikken SSK
Overlege, deltidsstilling øyepoliklinikken
SSK
Økonomisk rådgiver, kirurgisk klinikk stab
Verneombud ØNH og Øye pol
Tillitsvalgt
Tillitsvalgt
Eiendomsavdelingen SSHF - sekretær
Brukerrepresentant
Organisasjon
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
SSHF
Victoria S Neegaard, Brit E Gumpen Halland, Ina Beate Bakken, Iren Haugen, Inger Jacobsen, Målfrid
Klomsten Thorsen og Victoria Sillerud Neegaard har deltatt i prosjektmøter.
Prosjektleder er ansvarlig for gjennomføring av prosjektet. Prosjektleder presenterer deretter
prosjektgruppens utredning/rapport for styringsgruppen. Det er gjennomført PRO&KONTRA
analyse. Opprinnelig frist for ferdig rapport og anbefalinger var 15. januar 2015. Frist for
ferdigstillelse av rapport ble sener satt til 6 mars 2015.
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
7
Side 9 av 29
Øyeavdelingen i dag
Dette kapitlet beskriver øyeavdelingens organisering og virksomhet. I forbindelse med
foretaksreformen og omorganisering av sykehusene på Agder til ett foretak, ble det besluttet at
øyeavdelingen SSHF skulle lokaliseres til sykehuset i Arendal.
Avdelingen har i mange år vært en foregangsavdeling innen fremre segment kirurgi. Man var
tidlig ute med phacoemulsifikasjonstreknikken på grå stær og har nå siste årene vært først i
Norge innen moderne irisproteser. Høst 2014 fikk vi etablert en øyekirurgisk treningslab for
leger i spesialisering for å bedre den kirurgiske oppæringen. Våren 2015 er det sendt anbud på
femtosekundlaser for kataraktoperasjoner som første offentlige sykehus i Norden. Det har vært
tradisjon for å legge frem resultater fra avdelingen på møter nasjonalt og internasjonalt.
Innen medisinsk netthinnebehandling er man helt fremme og tilbyr hele tiden det som er
tilgjengelig i et felt hvor utviklingen endrer seg raskt.
Utdanningsavdeling
Øyeavdelingen er utdanningsavdeling for leger i spesialisering. Rekrutteringssituasjonen for
øyespesialister er krevende, og derfor vektlegges utdanning av egne leger som avgjørende for
rekruttering. For å kunne drive god utdanning, er det avgjørende at det til en hver tid er nok
overleger som kan utdanne flere og bedre LIS leger. Slik utvikling er helt nødvendig for den
fremtidige øyehelsetjenesten på Sørlandet.
Bemanningssituasjonen
Avdelingen har hatt stabil bemanning over tid. Dette skyldes bl.a. at overleger har hatt tilbud om
20 % avtalehjemler i tillegg til stilling i avdelingen. Nasjonale bestemmelser gir ikke anledning
til å videreføre denne ordningen for nye overleger. Det er derfor i dag kun tre av overlegene som
har 20 % avtalehjemmel.
Sammenlignet med Helse Stavanger har øyeavdelingen ved Sørlandet Sykehus omtrent
halvparten så mange legeårsverk, gitt befolkningsgrunnlag. Når det gjelder sykepleiere i
poliklinikken er det mer enn 3 ganger så mange stillinger ved SUS som ved SSA. Se tallene i
eget kapittel.
Lav bemanning er en av de store utfordringene for øyeavdelingen. Dagens bemanning er ikke
nok for å håndtere aktivitetsøkningen ved avdelingen. De siste 5 årene har det vært en betydelig
økning i antall henvisninger til avdelingen. Lange ventelister, fristbrudd og for høyt arbeidspress
har preget avdelingen. Injeksjonsbehandlingen gikk fra 0 i 2007 til 1874 injeksjoner i 2014. I
tillegg kommer en betydelig økt mengde kontroller og undersøkelser i forbindelse med denne
behandlingen. Mangel på søkere til ledige stillinger gjør det vanskelig å opprettholde
virksomheten ved poliklinikken i Kristiansand.
Ventetider
Siste året har det vært en ventetid på 14 mnd på katarakt operasjoner, men etter at man startet
opp med kveldskirurgi fra nov 2014 er ventetiden nå i dag 8 mnd.
Det var høsten 2014 nærmere 1300 pasienter som ikke hadde fått sin polikliniske time innen
planlagt tid. Når det gjelder undersøkelser og injeksjonsbehandlinger for AMD, karokklusjoner
og diabetes er dette en stor og voksende gruppe. Disse pasientene har rett til behandling innen 6
uker fra henvisningstidspunkt, ellers får man fristbrudd. I denne pasientgruppen er det flere
fristbrudd ved SSHF. Disse pasientene trenger rebehandling hver 4. til 12. uke med
undersøkelser. Dette omfattes pr i dag ikke av fristbrudd rettigheten, men er like viktig klinisk.
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 10 av 29
Øyeavdelingen har i dag for liten bemanning til å betjene de pasientmassene som har behov for
denne behandlingen.
Uavhengig av fremtidig organisering er det behov for flere undersøkelsesrom ved avdelingen i
Arendal. Mangel på rom hinder for å kunne ta i mot pasienter. Sykepleierne i poliklinikken har
heller ikke flere rom tilgjengelig.
For å bedre på disse utfordringene må arealet til øyeavdelingen utvides betydelig. Man må
planlegge for en avdeling som skal møte den økende eldre befolkningen (se under
epidemiologi).
Det må legges til rette for en avdeling hvor det er attraktivt for ansatte å være, med et faglig
solid, nytenkende og effektivt miljø. Det kreves også betydelig utvidelse av lokaler og
bemanning. (Se under romplan)
7.1
Poliklinikken i Kristiansand
Dette kapitlet beskriver kort hovedoppgaver for de enkelte fagområder i poliklinikken i
Kristiansand. For ytterligere beskrivelser, se vedlegg til denne rapporten. Poliklinikken benytter
6 undersøkelsesrom og operasjonsstue 1 – 2 dager/uke beliggende i sentral poliklinikk, bygg 10.
Behandlingstilbudet i poliklinikken er fordelt på ortoptist, optiker, lege og øyesykepleiere.
Ortoptist
Hovedoppgaver for ortoptist er behandling av pasienter med skjeling, amblyopi, dobbeltsyn,
samsynsproblemer, nystagmus, øyemuskelpareser. (se vedlegg 3)
Optiker
Hovedoppgaver: Behandling av barn med brytningsfeil og amblyopi, albinisme, Down
syndrom, CP, psykosomatiske sammensatte problemstillinger, psykisk utviklingshemmede.
Sykepleier
Forundersøkelse av pasienter før legekonsultasjon: Måling av visus, trykk, øyedrypping,
fundusfoto, OCT, angio, synsfelt, klargjøring til – å assistere ved injeksjonsbehandling,
informasjon til pasientene. Administrere og utføre diabetesscreening.
Bestilling av medisiner, vedlikehold og bestilling av instrumenter og varer, rengjøring av utstyr
og linser, assistere alle behandlere ved behov. (se vedlegg 5)
Lege
Interne tilsyn: Nevrologisk, AFR, pediatrisk, infeksjon, kirurgisk, intensiv, medisin, HABU,
reumatologisk, ØNH, barn i narkose.
Pediatrisk oftalmologi: ROP screening på nyfødt intensiv, strabisme, brytningsfeil og amblyopi.
Medisinsk retina: Utredning og behandling samt oppfølging av retinasykdom. Fotoscreening av
diabetespasienter. (se vedlegg 6)
Sekretær
Mottar henvisninger: Elektronisk og i brevform. Skanner henvisninger og behandler dem
elektronisk i DIPS. Legger henvisninger til vurdering til behandlere og følger opp at dette blir
gjort. Skriving av legejournal.
7.2
Stillingshjemler øyeavdelingen SSHF
Tabell 7.1 Antall stillinger fordelt pr 31.12 2014 - Kristiansand
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Stilling
Optiker
Ortoptist
Sykepleier
Sekretær
Lege
Stillings
hjemler
0,8
1,0
1,8
2,0
1,0
6,6
For
tiden
0,8
0,8
1,8
2,0
0,4
5,8
Side 11 av 29
Fordelt personer
Kommentar
1
1
2 (1,0 + 0,8)
3 (0,7+0,8+0,5)
1
Tabell 7.2 Antall stillinger fordelt pr 31.12 2014 – Arendal
Stilling
Optiker
Ortoptist
Sykepleier
Sekretær
Lege
7.3
Stillings
hjemler
1,4
1
3,3
5,9
9
20,6
For
tiden
Fordelt personer
1,4
1
3,3
5,9
9,4
21
Kommentar
3
1
4
7
11
Øyeavdelingen Arendal
Virksomheten i Arendal har lik kompetanse som i Kristiansand, med ortoptist, optiker,
øyesykepleiere og sekretærer. Avdelingen i Arendal dekker et bredt spekter av oppgaver, som:
















8
Akutte øyeskader og øyelokkskader
Tilsyn fra andre avdelinger
Undersøkelser og operasjon for grå stær, med monofokale, multifokale og toriske linser
Operasjon av små og større periokulære svulster med ulike teknikker og
rekonstruksjoner av øyelokk.
Operasjoner for stillingsfeil av øyelokkene, samt alle andre mindre
øyelokksforandringer
Små og større tåreveis operasjoner
Hornhinneoperasjoner for fjerning av kalkdannelse, slimhinne innvekst
Undersøkelse og operasjon for skjeling samt også botoxinjeksjoner for skjeling
Undersøkelser og injeksjonsbehandling for AMD (aldersrelatert makuladegenerasjon),
karokklusjoner og diabetesmakulaødem.
Oppfølging med å bla foto av diabetespasienter
Glaucomoperasjoner, enten med tradisjonell kirurgi eller med laserbehandling
Botoxbehandling for spasmetilstander rundt øynene
Oppfølging av keratokonuspasienter
Behandling for tørre øyne
Oppfølging og behandling av pasienter med ulike inflammasjonstilstander i øyet
samt andre oppgaver
Fremskrivning av aktivitet og kapasitetsbehov
Dette kapitlet peker på noen faktorer som er med på å påvirke det fremtidige kapasitetsbehovet
for sykehusbaserte øyehelsetjenester. Det gjøres oppmerksom på at det er heftet usikkerhet til
slike vurderinger og hvordan disse faktorene vil påvirke et fremtidig tjenestetilbud. Hensikten
er, med utgangspunkt i dagens kunnskap, å si noe om hva som vil kunne påvirke det fremtidige
øyehelsetilbudet i Sørlandet sykehus HF.
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
8.1
Side 12 av 29
Befolkningsutvikling og fremtidig kapasitet
Befolkningen i opptaksområdet for SSHF øker i perioden 2012 til 2030 med totalt 25,5 %, gitt
SSBs befolkningsprognose for alternativet middels nasjonal vekst (alternativ MMMM):
Tabell 8.1 Fremskrevet folkemengde for Aust-Agder og Vest-Agder. Befolkningsprognose fra SSB
alternativ Middel Nasjonal Vekst
2012
Aust-Agder
2020
2025
2030
0-9 år
13 703
14 838
16 048
17 032
17 472
27,5
10-19 år
15 127
15 024
15 728
17 121
18 151
20,0
20-29 år
13 487
14 260
15 261
15 041
15 390
14,1
30-39 år
14 288
14 741
15 903
17 174
17 607
23,2
40-49 år
15 741
16 631
17 023
17 270
18 208
15,7
50-59 år
14 698
14 957
16 174
17 594
17 751
20,8
60-69 år
12 812
13 662
14 073
14 676
15 911
24,2
70-79 år
6 815
7 816
10 314
11 827
12 377
81,6
80-89 år
3 889
3 785
4 063
5 098
6 964
79,1
90-99 år
927
940
894
910
1 066
15,0
8
17
20
21
21
162,5
111 495
116 671
125 501
133 764
140 918
26,4
0-9 år
22 486
23 838
25 834
27 829
28 680
27,5
10-19 år
24 306
23 965
24 703
26 616
28 409
16,9
20-29 år
23 074
24 656
26 369
25 813
26 173
13,4
30-39 år
22 862
23 153
25 403
27 672
28 399
24,2
40-49 år
24 720
25 451
25 446
25 769
27 518
11,3
50-59 år
21 343
22 523
24 602
26 023
25 796
20,9
60-69 år
17 702
18 786
19 816
21 547
23 548
33,0
70-79 år
10 345
11 532
14 513
16 528
17 640
70,5
80-89 år
6 112
6 153
6 410
7 708
9 982
63,3
90-99 år
1 351
1 405
1 462
1 523
1 715
26,9
23
33
37
37
44
91,3
174 324
181 495
194 595
207 065
217 904
25,0
100 år og eldre
Vest-Agder
2015
Prosentvis
endring
2012-2030
100 år og eldre
I 2012 kom Norsk Oftalmologisk forening ut med KONUS1 rapporten, som er en kartlegging og
utredning av nasjonal status for øyehelse.
Denne tar for seg:
1. Forventet utvikling av befolkningen og ut i fra det forventet behov for
øyehelsetjenester frem mot 2030
2. Beskrive behovet for øyeleger og utdannelse av øyeleger.
Epidemiologi
Endret demografi med økende befolkning og økende antall eldre vil føre til svært høy
etterspørsel av oftalmologisk ekspertise. ennomsnittsalder ved ons ltas on og operas oner
for pasienter med atara t gla om og
er – år. ntall mennes er i orge mellom
– år vil øke med 76 % til 2030, og samme aldersgruppe vil øke ytterligere med 50 % fram
til 2060. Katarakt, glaukom og AMD utgjorde i 2009 70 % av konsultasjonene på
øyeavdelingene i Norge. Diabetesrelatert øyesy dommer forventes å å øke med 20 %. For
resterende diagnoser vil man forvente en ø ning på mellom 13–28 % fram til 2030.2
1
KONUS – rapport 2012
2
KONUS rapporten, Oftalmologisk forening 2012
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Diagnose:
AMD
Gjennomsnittsalder
Ant. konsultasjoner
ved ons ltas on
totalt 2009 (nPr)*:
år):
76
48 838
Side 13 av 29
Framskrivning
antall
konsultasjoner
2030** (ssb
middelvariant):
85 954
Prosentvis endring:
+ 76
Katarakt
75
110 827
195 055
+76
Glaukom
71
150 831
265 462
+76
Diabetes
59
6 116
7 339
+ 20
Karokklusjoner
71
8 393
14 772
+76
Overflatetilstander
47
39 041
44 116
+13
6
23 744
30 392
+28
arn nder
år
Tabell 7.2
samt
2009,
).
For Sørlandet sykehus vil dette gi en utvikling som tilsvarer omlag 70 % økning av
konsultasjonsbehovet fra 2009 til 2030.
Eksempel 1: Konsultasjoner
2010: SSA 15699
2012: SSA 18242 + 6032 SSK = Totalt 24274
Forventet behov 2030: Totalt ca 35000-40000 konsultasjoner
Eksempel 2: Antall henviste pasienter til kataraktoperasjon
2009: 1819 pasienter.
Forventet behov 2030: 3200 pas. x 2 øyne.
Dette innebærer en meget stor økning av øyehelsetjenester på Sørlandet i løpet av få år.
KONUS – rapporten konkluderer med følgende: Framtidig adekvat øyehelsetjeneste kan ikke
ivaretas med dagens kirurgiske kapasitet og antall oftalmologer. Konsekvens av dagens
situasjon kan bli økte ventetider som igjen gir redusert prognoser/ og eller økt forekomst av
irreversibelt synstap for flere sykdomstilstander. Norsk Oftalmologisk F
styrke
opprette flere utdannelsesstillinger og
spesialist/overlegestillinger ved norske ø
kunne imøtekomme allerede økte ventelister og betydelig økende behov
innen oftalmologiske behandlingsbare tilstander.3
3
Konusrapporten 2012 fra Øyelegeforeningen i Norge
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
8.2
Side 14 av 29
Geografi
Sørlandet sykehus HF (SSHF) er hovedsykehus for befolkningen i begge Agder-fylkene. SSHF
har også lokalsykehusfunksjon for kommunene Lund og Sokndal i Rogaland.
Befolkningsgrunnlaget i slutten av 2013 er ca. 290 000 mennesker.4
Hoveddelen av sykehustilbudet er lagt til avdelingen i Arendal, herunder det kirurgiske
behandlingstilbudet. Det medisinske behandlingstilbudet er fordelt på sykehusavdelinger og
avtalespesialister. Det er i dag avtalehjemler i Flekkefjord, Mandal, Søgne, Kristiansand,
Grimstad, Arendal og Risør. Behandlingstilbudet for øye er geografisk ujevnt fordelt, og er i all
hovedsak konsentrert langs kysten. Det er ingen avtalespesialister i indre del av Agder.
Ved kirurgiske tilstander må pasienter reise til Arendal som i dag. Ved en overføring av all
virksomhet til Arendal, vil pasienter fra Kristiansand og pasienter vest for Kristiansand og deler
av Setesdal får lengre reise vei.
9
Om rekruttering
Det er viktig å holde fokus på rekruttering av øyehelsepersonell til Sørlandet sykehus. Øyeleger
er helt avgjørende for å opprettholde og bedre tilbudet innen øyehelse på Sørlandet. Men det er
også rekrutteringsutfordringer i forhold til ortoptister og optikere, samt øyesykepleiere og
øyeoperasjonssykepleiere.
9.1
Leger
Den norske Legeforening har beregnet at for perioden 2007–
må det være ca. 50 % vekst i
antall yrkesaktive øyespesialister for å få alanse mellom tilgang og etterspørsel av
øyespesialister i 2017. I perioden fra
til
le det opprettet
nye årsverk innen
oftalmologi fordelt på 18 LIS stillinger, 3 overlegestillinger og 9 avtalehjemler. Dette utgjør en
ve st på 9 % totalt.
I følge nas onalt råd er en bære raftig tdannings apasitet ansett som ivaretatt ved tall mellom
– når det g elder for oldet mellom antall tdanningsstillinger og spesialist stillinger.
tdannings apasiteten i oftalmologi er per
på 0,25. Utdanningskapasiteten økte i
4
SSHF Utviklingsplan 2030. Prosjektrapport versjon 0.9 – 5.1.2015
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 15 av 29
tidsrommet 1999 til 2011fra 0,19 til 0,25 og er derfor stadig langt under det som ansees som
bære raftig for spesialiteten. ennom årene 2009–2011 er ca. 50 % av nye godkjente
oftalmologer i Norge blitt tilført i form av konverterte spesialister / arbeidsinnvandring fra
tlandet. ette ar medvir et til å å kamuflere en svært lav utdannings kapasitet. 5
Konsekvensen av for få utdannede øyelegespesialister blir synlige ved mindre sykehus. Dette
sammenfaller med betydelige og økte legebehov pga nye og ressurskrevende
behandlingsmetoder (injeksjonsbehandling), og en økende eldre befolkning. Denne utviklingen
gir en rask og tydelig øyelegemangel. Sykehuset på Lillehammer har det vært nødt til å opprette
en vikarstafett hvor man må betale 40 000,- pr uke + reise, og overnatting.6
Legestillinger ved Øyeavdelingen SSHF
Øyeavdelingen er i dag budsjettert med 5,2 legeårsverk, fordelt på 6 personer. En overlege i
Arendal går av med pensjon i løpet av 2015. Det er forventet at en overlege i avdelingen går
over i 100 % avtalehjemmel i løpet av 2015.
Tabell 8.1 Øyelege stillinger SSHF faktisk i bruk
Stilling
Overlege
Overlege
Overlege
Overlege
Overlege
LIS leger
Overleger
Stilling SSHF
40 % *)
80 % x 3
60 %
100 %
100 %
100 % x 4
100 % x 2
SSK/SSA
SSK
SSA
SSA
SSA
SSA
SSA
SSA
Avtalehjemmel
60 %
20 % x 3
40 %
Kommentar
Konstituert i stillingen
Utlyst, men ikke tilsatt
5,2 overlege årsverk/ LIS lege 4 årsverk (3 budsjettert)
*) To dager/uke
Til sammenligning har øyeavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) 11.
overlegestillinger og seks (6) LIS-leger, til sammen 17. legeårsverk. Befolkningsgrunnlaget for
SUS er 330 000 personer. Aktivitet SUS i 2014 var 29.917polikliniske konsultasjoner,
3.077operasjoner og 4.081injeksjoner.
Det har i 2013 og 2014 vært lyst ut 100 % vikariat for øyelege SSK og senere 100 % fast
stilling, med arbeidssted både SSA og SSK. Det var høsten 2014 utlyst 2stk 100 %
overlegestillinger SSA, med noe arbeid SSK.
I desember 2014 var det utlyst en ny 100 % privat avtalehjemmel i Aust-Agder. Til denne meget
attraktive stillingen var det bare 4 søkere. Ingen av disse bodde utenfor vår region, og det var to
interne søkere.
Når det gjelder utdanningsstillinger (LIS) er det stor søknad til disse stillingene.
Erfaringene viser at det er svært vanskelig å få øyelege spesialister utenfor vår region til å søke
stillinger hos oss. Det må derfor ansettes LIS leger som avdelingen utdanner selv, og på denne
måten sikre øyespesialister på Sørlandet fremover.
Øyeavdelingen SSA har markert seg i det nasjonale øyelegemiljøet, og legger vekt på å ta i bruk
nye metoder. Nylig gjorde øyeavdelingen SSA de 5 første irisproteseoperasjonene i Norge. Det
er helt avgjørende at avdelingen opprettholder og viderefører sine faglige ambisjoner for på den
5
6
Konusrapporten 2012 fra Øyelegeforeningen i Norge
Legeleasing.no. Rekruttering leger Lillehammer.
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 16 av 29
måten å gjøre det attraktivt for nye søkere, og sikre en stabil legestab. Dette krever at avdelingen
er organisert slik at det gir en grunnleggende forutsigbarhet om avdelingens eksistens og videre
satsning, at avdelingen kan bygge videre på en faglig og solid plattform som gir anerkjennelse
innen øyelegemiljøet og til en hver tid kan ta i bruk nye behandlingsmetoder.
Stabilitet og forutsigbarhet utvikler sterke fagmiljø og gode forhold på arbeidsplassen.
Avdelingen skal fortsatt legge til rette for en solid og allsidig øyelegeutdannelse og legge til
rette for tidlig kirurgisk utdannelse av LIS. Og det må være nok leger og annet personell for at
man kan drive en god utdannelse av LIS.
I 2014 startet prosessen med å anskaffe femtosecund laser for kataraktkirurgi. Avdelingen vil
med dette være Nordens første offentlige sykehus som anskaffer slikt utstyr. Med dette utstyret
blir avdelingen er en foregangsavdelingen innen kataraktkirurgi.
Høsten 2014 etablerte avdelingen, som første avdelingene i landet, en øyekirurgisk trenings lab.
Dette er en lab som har utstyr som en operasjonsstue hvor man kan gjøre øyeoperasjoner på
griseøyne og kunstige øyne. Dette gjør at den mikrokirurgiske treningen kommer tidligere, og
man kan trene i mye større grad for å kunne bli en god øyekirurg. Dette fremmer gode og
attraktive utdannelsesforhold.
Det er svært viktig for nye øyeleger på sykehus å jobbe i et større fagmiljø. En liten poliklinisk
virksomhet i Kristiansand vil ikke ivareta dette kravet. Og det er stor sannsynlighet for at en slik
organisering vil gi ustabil og sårbar bemanningssituasjon.
9.2
Rekruttering øvrige faggrupper
Det er i dag en ortoptist stilling SSK og en stilling SSA. Det er mangel på ortoptister i dag, og
det er ingen utdannelse for dette i Norge. Det er i dag svært vanskelig å rekruttere ortoptister og
beholde dem over lengre tid. Mer enn halvparten av alle ortoptister i Norge er rekruttert fra
utlandet. Flere sykehus (Trondheim, Tønsberg, Ålesund også Arendal) har hatt problemer med å
få tilsatt ortoptister og få til en til en stabil bemanning for denne gruppen. Spesielt i små byer
har det vist seg at tilreisende ortoptister ikke blir lengre enn maks. to år.
Det har generelt vært vanskelig å rekruttere optikere til sykehusstillinger pga lønnsgapet ifht
private stillinger. Optikere med tilsvarende erfaring som i dag er vanskelig å rekruttere, og det
er kun et fåtall optikere som har mastergrad i pediatrisk optometri, eller erfaring med
undersøkelse og behandling av førskolebarn.
Det er utdannet kun få spesialsykepleiere innen øyefaget, og avdelingene har da betalt
utdanningen for egne sykepleiere for å få denne kompetansen ved sine avdelinger. Ved flere av
landes sykehus utfører spesialsykepleiere injeksjonsbehandlinger, og inngår i rotasjonsordninger
mellom operasjonsavdeling og poliklinikk.
For øyefaget er det viktig å rekruttere / beholde erfarne helsesekretærer med bred kunnskap
innenfor dette fagområdet..
Vurdering
Øyeleger i sykehus bør arbeide og utvikle sine faglige ferdigheter i et større miljø. En
samlokalisering av øyefaget til et av sykehusene vil styrke den faglige utviklingen, og være
rekrutterende. Det er i dag ikke kapasitet til å opprettholde eller øke aktiviteten ved
øyepoliklinikken SSK med bemanning fra SSA. Rekruttering av øyeleger har vært krevende
over lang tid, og avdelingen har derfor måtte utdanne egne spesialister. Den beste forutsetningen
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 17 av 29
for dette er å etablere miljø med høy kvalitet og faglig bredde, slik at Sørlandet sykehus kan
både rekruttere og beholde legder de kommende år.
Øyeavdelingen SSHF må derfor planlegge for 10 overleger og 5 LIS-leger, for å kunne
opprettholde det nasjonalt anbefalte 2:1 forholdet mellom Overleger og LIS i
utdanningsavdelinger. I tillegg er det behov for flere sykepleiere på poliklinikken.. Dette vil
sikre en solid avdeling i vekst for øyehelsen på Sørlandet i årene fremover. Dersom modell B
velges, gir det mulighet for å etablere en større barne oftalmologisk gruppe med 2 ortoptister,
1,5-2 optikere og 1-2 øyeleger i Arendal. Dette vil gi mulighet for et faglig meget solid og
forutsigbart barnemiljø i øyeavdelingen. Og det vil sikre barn med skjeling og synsvansker på
Sørlandet et kvalitetshelsetilbud i fremtiden
9.3
Avtalehjemler i Agder
Øyefaget er i Norge organisert med ca 53 % av årsverkene innen øyefaget som private
avtalehjemler. Øyespesialister i slike stillinger driver en effektiv poliklinisk virksomhet og noe
kirurgi. Mange leger opplever disse stillingene som mer attraktive enn å være ansatt ved en
sykehusavdeling, og fører til at mange går over i denne type stillinger dersom muligheten byr
seg, etter en del år på sykehus.
Når det gjelder avtalespesialister i Agder er det normal bemanning i Agder sett under ett.
Sammenlignet med Rogaland er det omtrent lik bemanning: 25690 innbyggere pr
avtalespesialist i Agder og 26612 i Rogaland.
Ser man på Aust- og Vest- Agder hver for seg er det god dekning av spesialister i Vest Agder,
mens det er underbemannet i Aust-Agder selv med den nye hjemmelen inkludert. Aust-Agder
har 32408 innbyggere pr spesialist mens Vest-Agder har 22700 innbyggere pr. spesialist.
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 18 av 29
10 Virksomhetsmodeller
Dette kapitlet beskriver to alternativer for fremtidig organisering av øyeavdelingen på
Sørlandet sykehus HF, a) hovedavdeling i Arendal og poliklinikk i Kristiansand og b)
samlokalisering av all virksomhet i Arendal. Virksomhetsmodellene er vurdert ut i fra faglig
kvalitet, helhetlige pasientforløp, tigjengelighet og økonomi.
er
Virksomhetsmodell
Øyeavdelingen Sørlandet Sykehus HF
Alternativ A
Fortsatt poliklinisk virksomhet i
Kristiansand – i nye lokaler
Alternativ B
Samle hele øyeavdelingens virksomhet i
Arendal
I mandatet er det bedt om å utrede to virksomhetsalternativ for øyeavdelingen i Sørlandet
Sykehus HF. Det vedlegges romprogram til hver modell.
10.1 Virksomhetsmodell A
Virksomhetsmodell A beskriver fortsatt virksomhet ved øyepoliklinikken i Kristiansand. Det
legges til grunn at behandlingstilbudet som blir gitt i dag, videreføres og utvikles. Det legges
også til grunn at øyepoliklinikkens virksomhet overføres til andre lokaler på sykehusområdet.
Begrunnelsen for dette er at dagens lokaler i sentral poliklinikk blir overtatt av kirurgisk og
ortopedisk poliklinikk.7
I modell A vil bemanningen i Kristiansand videreføres som i dag, og med tillegg til en
overlegestilling. Videre drift med oppbygging av retinabehandling vil kreve to legestilinger pr
dag og tilstedeværelse av LIS lege.8
Det er kommet tydelige signaler fra fagpersoner/behandlere ved SSK at de ikke ønsker å bli
overført til SSA. Det vil i så fall kreve ny rekruttering.
10.2 Behandlingstilbud og faglig kvalitet
Fremtidig behandlingstilbud i øyepoliklinikken i Kristiansand deles inn i tre hovedfunksjoner:
1- Interne tilsyn: Nevrologisk, AFR, pediatrisk, infeksjon, kirurgisk, intensiv, medisin,
HABU, reumatologisk, ØNH, barn i narkose.
2- Pediatrisk oftalmologi: ROP screening på nyfødt intensiv, strabisme, brytningsfeil og
amblyopi.
3- Medisinsk retina: Utredning og behandling samt oppfølging av retinasykdom.
Fotoscreening av diabetespasienter.
Effektive pasientforløp i en strukturert og godt organisert poliklinikk gir høye konsultasjonstall,
og bidrar til at behandlingsfrister overholdes. Det forutsetts tett og godt samarbeid med lokale
private spesialister og øyeavdelingen SSA.
Satsing på pediatrisk oftalmologi vil styrke behandlingstilbudet til barn med strabisme og
brytningsfeil i Agder (optiker og ortoptist) og sikre god kvalitet i det polikliniske tilbudet.
7
Arealprosjekt SSHF, delprosjekt 6: Kir/ort/akuttpol +OU-prosjekt Venteareal/eksp
8
Prinsipper for medvirkning og gjennomføring av omstilling Sørlandet Sykehus HF og Helse Sør-Øst, EkWeb SSHF
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 19 av 29
10.3 Utfordringer
Stabil legedekning og økning av flere legestillinger er nødvendig. Økt legedekning i
poliklinikken vil kunne ta unna store deler av medisinsk retinabehandling i Agder.
I Kristiansand er det i dag 1 lege 2 dager pr uke samt ortoptist og optiker 5 dager pr uke. Dette
er et lite og sårbart fagmiljø. En dyktig spesialist vil fungere bra i en poliklinikk slik det har
fungert til nå. Men om man ansetter nye leger utenfra er det sårbart i forhold til å sikre kvalitet
og trygghet dersom denne legen arbeider alene.
Om legebemanningen på SSK som i dag er 2 dager pr uke ikke styrkes til minimum 2 leger vil
det være sårbart som fagmiljø
En samlet vurdering av modell A er at Kristiansand vil være godt egnet for en
”retinapoli lini ”, og vil kunne lette øyeavdelingen i Arendal for press fra denne store
pasientgruppen og frigjøre tid og ressurser til kirurgisk arbeide. Videre drift vil også kunne
videreføre et godt tilbud til barn med strabisme og brytningsfeil samt tilbud om ROP screening
ved nyfødt intensiv samt mulighet for interne tilsyn fra andre avdelinger Forutsetningen for
videre drift på det nivået som er nevnt ovenfor, er et det må opptrettes to hele overlegestillinger,
og samtidig mulighet for tilstedeværelse av assistentlege fra øyeavdelingen i Arendal.
Injeksjonsbehandling utgjør en betydelig del av den polikliniske virksomheten, og vil øke de
kommende årene. Pasientene ved denne behandlingen i hovedsak eldre, og avhengig av å
komme hyppig til behandling (i snitt ca 7-8 ganger første året og noe sjeldnere siden).
10.4 Fordelene ved modell A
 Ansatte i poliklinikken i dag har lang erfaring og høy kompetanse innenfor sine fag.
Videreføring SSK vil ivareta /beholde erfarne spesialpersonale. Det gir mulighet for å
etablere en retinaklinikk, avdelingen har gode og innarbeidede systemer, og lite fristbrudd.
 Lokal poliklinikk gir tett kontakt med andre avdelinger, fleksibilitet lokalt, og kortere reise vei
for store pasientgrupper med hyppige konsultasjoner pr behandlingsforløp. Her nevnes eldre
pasienter og barn med ledsager.
 Det er kortere vei for pasienter som bor vest for Kristiansand. Disse pasientene vil få lengre
reisevei til Arendal. Videre drift i Kristiansand vil videreføre ordningen med tilsyn til alle
avdelinger ved sykehuset, og bidra til gode øyelegetjenester. Kortere reisevei gir lavere
reisekostnader.
Det er gjennomført Pro-Kontra analyse som er vedlagt rapporten.
10.5 Areal og romprogram i nye lokaler
Romprogrammet videreføres i nye lokaler. Det er behov for til sammen 7 undersøkelsesrom,
hvorav rom til optiker, ortoptist og lege us må ha minst 6 meter lengde. Det må også etableres
egen injeksjonsstue med skyllerom. Oppholdsrom, ekspedisjon og venterom for pasienter,
garderober, WC/dusj etc. inngår også i romprogrammet. Dett er beregnet et behov for ca 180 m2
NTA for å kunne etablere øye poliklinikk i nye lokaler.
Øye poliklinikk benytter arealene i dag 2,7 t/dag pr undersøkelse rom, basert på 5700
polikliniske konsultasjoner/år. Beregningene legger til grunn 7 us. rom, inklusiv injeksjonsstue.
Videreføring av drift i Kristiansand vil kreve et rom til us/lege i tillegg.
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 20 av 29
Utnyttelsesgraden for et us. rom i poliklinikk bør være 5-6 timer. Dette tyder på at dagens areal i
poliklinikken har betydelig kapasitet for aktivitetsøkning uten arealøkning. Dette faktum må
gjenspeiles i fremtidig romprogram.
Øye poliklinikk SSK benytter i dag ca 145 m2 til sin virksomhet. Beregnet areal ved flytting er
ca 180 m2. Hvis ny poliklinikk i Kristiansand øker til 8 us.rom (inklusiv injeksjonsstue og nytt
legekontor) må antall konsultasjoner øke til 13 000/år for å oppnå en utnyttelse pr rom på > 5
timer/dag (5,3 timer). Her må det også beregnes tilsvarende økte inntekter, med mindre dette
betyr en dreining av pasienter fra Arendal til Kristiansand. Dette vil bety økte reisekostnader.
10.6 Medisin teknisk (MTU) utstyr
Medisinteknisk utstyr må overføres til nye lokaler, og det må beregnes kostnader til
montering/demontering for det tunge, gulvfaste utstyret og flyttekostnader. Det må anskaffes ny
us.unit til nytt legekontor.
11 Virksomhetsmodell B
Virksomhetsmodell B beskriver samling av hele øyeavdelingen virksomhet i Arendal. Det
legges til grunn at behandlingstilbudet som blir gitt i dag, videreføres og utvikles for hele
befolkningen på Agder. Utnyttelsesgraden for et us. rom i poliklinikk bør være 5-6 timer.
Beregninger av utnyttelsesgrad skal legges til grunn nå nye areal planlegges, og gjenspeiles i
fremtidig romprogram.
I modell B vil stillingen for overlege, ortoptist, optiker øyesykepleiere og sekretærer bli overført
til Arendal. Ved overføring av virksomhet fra Kristiansand til Arendal, skal hovedavtalens
bestemmelser, gjeldende omstillingsavtale HSØ og omstillingsveileder SSHF følges
11.1 Behandlingstilbud og faglig kvalitet
Begrunnelsen for samling av øyetilbudet et sted er å bygge opp et sterkt og fremtidsrettet
behandlingstilbud til øyepasienter på Agder, og som rekrutterer og beholder legespesialister i
sykehusavdelingen.
Det vil være viktig å planlegge målrettet rekruttering av øyeleger til Sørlandet og da til et felles
fagmiljø et sted. Øyeavdelingens ledelse har tro på å sikre øyeleger til Sørlandet gjennom å
utdanne dem ved egen avdeling. Det vil være attraktivt med et solid fagmiljø, målrettet og
høykvalitets kirurgisk utdannelse og innovative miljø. For å sikre faglig høy kvalitet må vi ha en
velfungerende avdeling med stabil bemanning.
Avdelingens ledelse har ambisjon om å bygge en av de aller beste og største gruppe 2.
avdelingene i landet. Dette vil være med på å sikre befolkningen på Sørlandet en trygg og solid
behandling av øyesykdommene i fremtiden, selv om det vil bli mer reising for pasientene.
Øyefaget er som alle andre fag avhengig av et solid fagmiljø for å sikre høy faglig kvalitet. Det
er en åpenbar styrke å ha lav terskel på å vurdere faglige utfordringer i fellesskap. Dette er i dag
en innarbeidet og selvfølgelig del av det daglige pasientarbeidet ved øyeavdelingen. Et større
fagmiljø har også mer internundervisning, som er viktig for faglige diskusjoner og utvikling. I
tillegg står man ansvarlig overfor hverandre i å utøve faglig høyeste kvalitet. Udanning av LIS
løfter også fagligheten da dette krever at overlegene har «hands on» veiledning i faglige
utfordringer. Det legges til grunn at vakt og interne tilsyn til avdelinger i Kristiansand
videreføres på minst same nivå som i dag.
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 21 av 29
Samlet vurdering av modell B tilsier en samling av all virksomhet i Arendal. Dette vil styrke
avdelingen og pasienttilbudet. En avdeling vil kunne styrke rekrutteringen, og øke mulighetene
for at avdelingen selv kan utdanne sine spesialister.
11.2 Fordelene ved modell B
 Samle fagmiljø på ett sted. Dette har betydning for rekruttering av fagpersonell, og spesielt til
legestillinger. Det er enklere å rekruttere til et større miljø, og det gir mulighet for å bygge
opp et robust fagmiljø på lang sikt. Et større miljø vil kunne utnytte personell på en mer
kostnadseffektiv måte, og bedre utnyttelse av kostbart medisinteknisk utstyr.
 En samlet øyeavdeling vil dekke alle fagområdene innenfor øyefaget på foretaksnivå. Ø hjelp
og tilsyn vil bli videreført på minst samme nivå som i dag.
Det er gjennomført Pro-Kontra analyse som er vedlagt rapporten.
11.3 Areal og romprogram i nye lokaler
Behovet for ombygginger i Arendal er todelt:
Øyeavdelingen har over tid meldt behov for mer areal for virksomheten i Arendal.
Arealprosjektet beregnet vår 2013 en utvidelse av poliklinikken til å koste ca 2 – 2,5 mill kr.
Dette inkluderte også konsekvensarbeider i kirurgiskpoliklinikk som følge av at øye pol overtar
to rom fra denne poliklinikken.
Samling av all øyevirksomhet i Arendal vil øke behovet for us. rom ytterligere med minst 3
rom, til sammen ca 60 m2. Dette er rom i umiddelbar nærhet til øyeavdelingen.
Beregninger viser at arealene i avdelingen i Arendal utnyttes 5,6 timer pr rom per dag med 11
us.rom og 19.000 pasienter/år. Da er ikke operasjonsstuene medregnet. Med et pasientgrunnlag
på 30.000 pasienter pr. år i poliklinikken, vil behovet for us.rom øke med 6-7 rom. Det er ikke
beregnet økning av antall operasjonsstuer utover de to som finnes i poliklinikken i dag.
Ved fremtidige behov for areal, bør ekspansjonsområdet for arealutvidelse ligge i umiddelbar
nærhet av dagens arealer, for å kunne utnytte fag og personellressurser på en hensiktsmessig
måte.
11.4 Medisin teknisk (MTU) utstyr
Det er beregnet at lege us rommet i sentral poliklinikk SSK videreføres for us og interne tilsyn
en dag/uke. Øye behandlingsunit flyttes ikke. MTU for optiker, sykepleier og ortoptist flyttes til
Arendal. Det må anskaffes ny us.unit til nytt legekontor.
12 Øyelegetilsyn til andre avdelinger SSK
Det er svært viktig at øyelegetilsyn til andre avdelinger blir godt ivaretatt i en fremtidig
organisering.
I begge modellene vil øyeavdelingen ha ansvar for å videreføre kravet til interne tilsyn og ø.
hjelp både i Kristiansand og Arendal. ROP pasienter (premature barn) er en spesiell gruppe
pasienter som ikke kan flyttes, og skal undersøkes i avdelingen. I modell B er det vurdert at
tilbud til ROP-gruppen en gang pr uke i Kristiansand bør være tilstrekkelig mengde. Dette
samsvarer med tilbudet på andre større avdelinger. Undersøkelsen gjennomføres i
barneavdelingen. Undersøkelser kan i dag gjøres med et vidvinkelkamera (RETCAM), som tar
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 22 av 29
bilder av netthinnen. I dag er dette en legeoppgave, men det forskes på om det kan erstatte
undersøkelse og at øyelegen bare tolker bildene. Dette kameraet brukes i dag ved
universitetsklinikker for å øke kvaliteten, dokumentasjon, og kunne sikre om det forekommer
gradvise forandringer i øyebunnen hos disse barna. Et slikt kamera bedrer også opplæringen av
leger for denne krevende oppgaven. Dette gjør også at en lettere kan diskutere i fagmiljøet
eventuelle tiltak ut i fra bildene. Dette vil være et fornuftig supplement for økt faglig standard.
Et slikt kamera er ikke avgjørende for disse modellene, men vil være viktigere å anskaffe ved
modell B da dette vil kunne på sikt erstatte noen av screeningundersøkelsene.
I modell B må et us. rom stilles til disposisjon med egen øyeunit for øyelege, for interne tilsyn.
Pasienter som skal ha undersøkelse i narkose, skal ikke flyttes, men settes opp på undersøkelse
tilsynsdagen i Kristiansand. Uti fra aktivitetstall siste 3 år er det i snitt behov for 2-3 interne
tilsyn pr uke i Kristiansand. Et tilbud om tilsyn en dag pr uke i Kristiansand burde derfor være
tilstrekkelig. De fleste tilstandene er ikke akutte og kan meldes inn noen dager i forveien. De
aller fleste tilsyn er på flyttbare pasienter hvor vurderingen ikke haster, men bør gjøres ila 1-7
dager. Disse kan flyttes til Arendal for undersøkelse. I tillegg kan mange tilsyn som regel gjøres
også etter utskrivelse fra hovedavdelingen uten at dette forringer kvaliteten.
Ved akutte tilstander hvor øyevurdering er avgjørende for behandlingen flyttes enten pasienten
til Arendal for undersøkelse eller dersom pasienten ikke kan flyttes kommer vakthavende
øyelege til Kristiansand.
13 Økonomi og økonomiske vurderinger
I dette kapitlet vises de økonomiske resultater for avdelingen, og merkostnaden ved de to
modellene. Avdelingen har hatt økende aktivitet de siste tre år i Arendal. I Kristiansand er
aktiviteten redusert på grunn av legemangel 2014. Som nevnt ovenfor, har avdelingen en
krevende bemanningssituasjon med få leger.
13.1 Aktivitets - og driftsresultat Øye avdelingen 2012-2014
Øyeavdelingens virksomhet er i hovedsak poliklinikk og dagbehandling. All kirurgisk
virksomhet er lagt til Arendal. Aktivitetstallene viser virksomheten knyttet til poliklinikken og
interne tilsyn.
Poliklinikken i Kristiansand hadde i 2012 tilnærmet 100 % legedekning, i 2013 80 % dekning
første del av året og 90 % dekning siste halvår. I 2014 har det vært fast legedekning kun
tirsdager og torsdager, enkelte onsdager samt fredager første halvår. Det har ikke vært
legedekning på mandager. Det blir gjennomført ca 500 injeksjonsbehandlinger ved
poliklinikken SSK /år
Tabell 13.1.1 Hovedtabell for aktivitet fordelt Arendal og Kristiansand9
2012
2013
2014
Arendal
Kristiansand
SUM
19 575
4 839
24 414
9
17 667
5 540
23 207
18 058
5 718
23 776
Aktivitetsdata for Øyeavdelingen er hentet fra Enhet For Virksomhetsdata SSHF. Se vedlagte økonomiske tabeller
som viser ytterlig detaljering.
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 23 av 29
Tabell 13.1.2 Driftsresultat Øye poliklinikk SSK (negativt tall betyr overskudd)
Total oversikt
Øye SSK
Aktivitetsbaserte inntekter
Andre inntekter
Sum driftsinntekter
Lønnskostnader
Varekostnader
Kjøp av helsetjenester
Andre driftskostnader
Interne kostnader
Sum driftskostnader
Driftsresultat
2 012
-6 210 399
-307
-6 210 706
2 969 991
2 159 900
70 035
4 693
5 204 619
-1 006 086
2013
-5 453 186
-460
-5 453 646
3 608 671
2 115 214
170 400
6 303
5 900 586
446 941
2014
-5 779 660
-5 779 660
4 037 511
1 394 394
25 992
87 654
6 237
5 551 788
-227 872
Tabell 13.3 Driftsresultat Øye poliklinikk SSK. (negativt tall betyr overskudd)
Total oversikt
Øye SSA
Aktivitetsbaserte inntekter
Andre inntekter
Sum driftsinntekter
Lønnskostnader
Varekostnader
Kjøp av helsetjenester
Andre driftskostnader
Interne kostnader
Sum driftskostnader
Driftsresultat
2 012
-23 144 499
-1 625 788
-24 770 288
14 916282
10 963 865
1 406
862 196
95 540
26 839 289
2 069 001
2013
-22 949 537
-1 646 848
-24 596 385
17 256 217
12 648 255
8 360
903 779
92 950
30 909 561
6 313 176
2014
-33 031 625
-44 876
-33 076 501
18 891 437
12 429 594
91 178
1 135 202
66 344
32 613 755
-462 746
13.2 Økonomiske vurderinger ved modellene
Forutsetninger
Modell A: For å gjennomføre modell A forutsettes en økning av leger til tilsammen 2 årsverk. I
tillegg forutsettes en LIS lege 2-3 dager pr uke. Det legges også til grunn at legene i Kristiansand vil
inngå i vaktordningen.
Modell B: Det forutsettes at leger fra SSA vil gjennomføre tilsyn i SSK ukentlig. I tillegg forutsettes
innkjøp at RETCAM kamera for netthinnebilder av nyfødte. Avskrivingskostnaden er derfor
inkludert i modell B.
Inntekter
En økning av leger i Kristiansand vil naturlig også medfølge inntekter. I hvilken grad dette er totale
merinntekter for øyeavdelingen ift i dag eller en forskyvning av aktivitet fra Arendal til Kristiansand
er usikkert. Det er grunn til å tro at man på kort sikt vil forskyve Vest Agder pasienter over til
Kristiansand, dersom de har diagnoser som tilsier dette. På lengre sikt vil man kanskje overta noe
mer av det totale pasientgrunnlaget på Agder. I denne beregningen har man ikke hensyntatt en total
merinntekt, men forutsetter en forskyving av pasienter fra SSA til SSK. I 2014 var det 5681
pasientkontakter fra Vest Agder behandlet i Arendal. 39% av disse er kontroller. Det må faglig
vurderes hvilke av disse som evt kunne overflyttes til SSK ved modell A.
Tabellen viser antall pasienter fra Aust og Vest Agder som behandles henholdsvis i Arendal og
Kristiansand.
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Fylker og behandlingsted
ØYE Arendal
Aust-Agder
Vest-Agder
andre fylker
ØYE Kristiansand
Aust-Agder
Vest-Agder
andre fylker
Totalsum
Side 24 av 29
2 012 2 013 2 014
17 667 18 058 19 575
12 759 12 592 13 555
4 564 5 044 5 681
344
422
339
5 540 5 718 4 839
471
500
390
5 029 5 188 4 413
40
30
36
23 207 23 776 24 414
Av tabellen nedenfor ser vi at forbruket pr 1000 innbygger er høyere i Aust Agder enn i Vest Agder.
Dersom man skal øke totalaktiviteten ved øye avdelingen, må pasienter mindre grad bruke private
aktører i Kristiansand, samtidig som det muligens er et rom for noe mer økning i Aust Agder.
Inkluderer man bruk av avtalespesialister, har Aust Agder 20% høyere forbruk av øyespesialister enn
Vest Agder. Noe av forklaringen på lavere forbruk hos Vest Agder pasienter kan være at de henvises
til Rogaland og Vestfold, og dermed ikke fremkommer i tallene her.
befolkning konsultasjoner
forbruk pr 1000 innbygger
Aust Agder
114 767
13 945
121,51
Vest Agder
180 877
10 094
55,81
Dersom man ikke øker merinntekten totalt, vil man måtte flytte leger fra SSA til SSK i modell A.
Erfaring har vist at det har vært vanskelig å rekruttere leger til SSK. Det er derfor grunn til å tro at
man må forvente høyere lønnskostnader for å få til dette. Hvor stort et slikt tillegg vil være, er
vanskelig å estimere, men i beregningene har vi antatt 1 mill høyere per år enn normal lønn for
øyeleger.
Transportkostnader
I modell A kan vi anta at pasienter som i dag behandles i Arendal vi dra til Kristiansand i stedet i den
grad det er faglig hensiktsmessig. Dette vil derfor fremkomme som en innsparing ift dagens
situasjon. Dersom man antar at ca 3000 pasientkontakter kan flyttes til Kristiansand, vil dette kunne
medføre enn redusert kostnad på ca 1,2 mill kroner. Her er det lagt til grunn at hver lege har 20002500 konsultasjoner pr år, og at man ved 2 hele legeårsverk kan øke med ca 3000 ift i dag. Det er
forutsatt at 15 % av pasientene tar taxi, og resten får kollektivtransport eller kjøregodtgjørelse. Det er
naturligvis knyttet stor usikkerhet til dette tallet.
Ved modell B vil det bli en økt transportkostnad for transport av pasienter. Beregningsgrunnlaget er
antall pasienter behandlet ved SSK poliklinikk i 2013 og økt reiseavstand t/r fra avdelingen i
Kristiansand til avdelingen i Arendal. I denne beregningen er det lagt til grunn at alle pasienter skal
overføres Arendal.
Foreløpige beregninger viser at reisekostnader vil øke med ca 2,4 mill pr. år. Dette forutsetter at alle
pasienter får tilbud i Arendal, og at ingen pasienter overføres til avtalehjemler i Kristiansand, Mandal
eller Flekkefjord. Det er knyttet en del usikkerhet til denne beregningen. Det er ikke tatt hensyn til at
pasienter øst for Kristiansand reiser direkte til Arendal, og dermed får kortere reisevei. Det er ikke
gjennomført analyser som viser det reelle transportbehovet de kommende årene. Og det er heller ikke
gjort vurderinger av om det er pasienter som velger å henvende seg til øyeleger i Kristiansand,
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 25 av 29
Søgne, Mandal eller Flekkefjord, når avstanden til øyeavdelingen øker. Men det er grunn til å anta at
reisekostnader ikke blir høyere en det som beregningen viser.
I begge beregningene av transportkostnader er det blitt lagt til grunn at ca 15 % av pasientene har
krav på taxi. Dette er basert på erfaringstall. Barn under 18 blir ledsaget av en voksen, og vi antar at
disse bruker privat bil og får refusjon i form av kjøregodtgjørelse. Pasienter over 67 år forutsettes at
kommer med ledsager, men pasienter mellom 18 og 67 år bruker kollektiv transport. Beregningen
hensyntar rettigheter ift refusjon etter gjeldende regler, samt hensyntatt pasientens egenandeler.
Ombyggingskostnader
Begge virksomhetsalternativene vil kreve bygningsmessige tiltak. I modell A legges det til grunn at
øyepoliklinikken flytter ut av lokalene i sentral poliklinikk og etableres i andre lokaler i somatikk
byggene (bygg10 eller bygg 5). Ombygginger i nye lokaler er beregnet til ca 3 mill kr. Dette
inkluderer bygningsmessige endringer og oppgradering av tekniske anlegg til gruppe 1 status. En
ombygging til nye lokaler vil frigjøre areal for andre fagområder, som dermed vil få en økt inntekt.
Nødvendige ombygginger i Arendal er todelt. I tillegg til nødvendige ombygginger uavhengig av
fremtidig modell, er merkostnader ved samling av øyeavdelingen i Arendal beregnet til 75.000,(kostnader for jordfeilovervåking).
Medisinteknisk utstyr (MTU)
I begge modellene må det beregnes nye behandlingsenheter, ca 600.000,- pr enhet. I modell A må
det bergenes kostnader til montering/demontering og flytting internt SSK. Disse kostnadene er ikke
beregnet.
I modell B må det anskaffes RETCAM kamera for undersøkelse av tidlig fødte barn. Beregnet
kostnad mellom 6 – 800.000 kr. Det er grunn til å tro at et slikt RETCAM kamera vil være ønskelig
også ved modell A pga faglig utvikling.
Personellkostnader
I modell A er det behov for en ny legestilling i Kristiansand med en årlig kostnad på 1,6 mill kr
inklusiv sosiale kostnader. En økning i legeårsverk i Kristiansand har vært ønsket for å få en
hensiktsmessig faglig drift. Hvis avdelingen forutsetter tilstedeværelse av LIS lege 2 – 3 dager/uke,
må det bergenes ”pendler tgifter” i en old til g eldende avtale. Sli e ostnader er eregnet til ca
200.000,-/år. Det legges til grunn at leger i Kristiansand inngår i vakt. Slik deltagelse gir ikke økte
vaktkostnader for avdelingen, men vakttillegget blir fordelt på flere leger.
I modell B må det beregnes ambulerende tillegg for tilsynsfunksjon i Kristiansand en gang pr uke.
Kostnader beregnes til ca 70.000/år.
Dersom man flytter en lege fra Arendal til Kristiansand, vil lønnskostnadene reduseres i Arendal. Da
det er grunn til å tro at det er nødvendig med tillegg, vil dette likevel medføre en netto økt
lønnskostnad som fremkommer av tabellen. Vi har forutsatt 1 mill for et årsverk. På kort sikt må
man betale 1 mill for en helt ny lege, samt 600.000 kr for å dekke opp 60% stilling som ikke er
besatt i dag. Fra 2017 vil tillegget øke til 2 mill pr år for 2 hele legeårsverk. Tabellen viser 3,2 mill
for legeårsverk (1,6 i årslønn+1,6 i rekrutteringstillegg).
Alternative modeller
I mandatet er det ønsket beregning rundt to modeller. Det som dermed ikke er inkludert er en
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 26 av 29
vurdering av hva som ville vært en optimal fordeling av tilbudet mellom Kristiansand og Arendal
med tanke på befolkning og behov. En stor del av pasientene som i dag behandles i Arendal kommer
fra Vest Agder. Man måtte eventuelt ha sett på funksjonsfordeling, kompetanse, utstyr og
pasientgrunnlag. En eventuell annen modell ville ha konsekvenser for legerekruttering,
investeringsbehov og transportkostnader, samt faglig forsvarlig og kvalitet. Dette er utenfor mandatet
til prosjektgruppen, og er ikke inkludert i rapporten.
13.3 Hovedtabeller økonomi
På bakgrunn av betraktninger overfor, kan de økonomiske vurderingene sammenfattes i følgende
tabeller:
Tabell 13.3.1 Hovedtabell økonomi
Modell A
Merinntekter for øyeavdelinger (ved 2 legeårsverk)
3000 konsultasjoner pr lege per år flyttes fra SSA, ingen netto økning
0
Driftskostnader
nytt legeårsverk i Kristiansand inkludert rekrutteringstillegg
redusert lønn i Arendal pga flytting av lege til Kristiansand
ambulerende tillegg for LIS
avskrivinger ombygging (levetid 20 år)
reduserte transportkostnader ift i dag, forutsetter flytting av 3000 pasienter fra SSA til SSK
Totalt årlige kostnader
3 200 000
-1 600 000
200 000
180 000
-1 278 138
701 862
Netto økt kostnad
701 862
Modell B
Driftskost
Tillegg for leger ifm tilsyn i SSK (ambulerende tillegg - ca 1300,- *52 uker)
avskriving kamera (over 5 år)
avskrivinger ombygging (over 20 år)
transportkostnader for pasienter
totalt årlige kostnader/-innsparinger
70 000
160 000
30 000
2 436 131
2 696 131
Netto økt kostnad
2 696 131
13.3.2 Investeringer
Modell A
Hensyntatt grunnleggende forutsetninger:
Investering:
ny behandlingsenhet SSK (for ny overlege)
ombygging i SSK, inkl. opprustning av elektriske anlegg
Total investering
600 000
3 000 000
3 600 000
Modell B
Investering
oppgradering el. anlegg i nye undersøkelserom (25.000,- inkl mva pr rom)
ny behandlingsenhet SSA (for overflytting av overlege)
RETCAM kamera
Total investering
75 000
600 000
800 000
1 475 000
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 27 av 29
I begge alternativene forutsettes det at øye poliklinikken flyttes ut av lokalene de bruker i dag.
Dette er fordi andre avdelinger trenger mer plass i poliklinikken. I modell A flyttes øye pol til
andre lokaler i Kristiansand, noe som vil medføre betydelig investeringsbehov dersom det gjøre
i sykehus lokalene på Eg. En nye lege krever en ny behandlingsenhet sammenlignet med i dag,
samt at det vil medføre en ombygging på minst 3 mill. Denne ombyggingskostnaden kan likevel
ikke ses isolert, da denne flyttingen medfører økt inntekt om andre seksjoner, som trolig vil gi
en betydelig inntektsvekst for spesielt kirurgi og ortopedi. Man kan også tenke seg at øye kan
være i andre lokaler i Kristiansand, f.eks utenfor hovedbygget, eller i sentrum. En slik kostnad
er ikke beregnet. Avskrivinger for en ombygging er inkludert i modell A og B.
I modell B må man gjøre noen ombygginger i Arendal, se tidligere kapittel om areal. Det ønskes
også et RETCAM kamera for undersøkelse av nyfødte pga manglende lege i Kristiansand.
Dersom den faglige utviklingen tilsier det, vil det trolig være behov for et slikt kamera også
dersom man velger modell A. I så tilfelle kan man øke avskrivingskostnaden i modell A med
160.000 per år.
13.4 Konklusjon økonomi
På basis av tilgjengelig informasjon, og hensyntatt usikre beregninger og faktorer, viser
beregningene en høyere årlig kostnad ved å velge modell B enn modell A. Det er pasientreiser
som er det utgjørende faktoren, samtidig som det er noe usikkerhet knyttet til beregningene. Fra
et rent økonomisk perspektiv er det derfor anbefalt å velge modell A. Men, dersom det viser seg
vanskelig å flytte/rekruttere leger, og overføre pasienter fra Arendal til Kristiansand, vil
forskjellen mellom de 2 modellene reduseres kraftig.
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
Side 28 av 29
14 Synspunkt fra kliniske avdelinger og private øyeleger Kristiansand
Det er innhentet synspunkt fra kliniske avdelinger SSK og øyeleger i Kristiansand og Søgne.
For hele dokumentet, se vedlegg 8 og 9.
Medisinsk klinikk
I klinikkmøtet for medisinsk klinikk denne uken, ble flytting av øyeavdelingens virksomhet til
SSA tatt opp. Flere avdelinger på SSK får svært verdifulle interne tjenester/tilsyn fra
Øyeavdelingen, og de er opptatt av at deres behov blir ivaretatt videre etter flyttingen. Dette
gjelder både øyeblikkelig hjelp og dagtjeneste. Det vil være betydelig ulempe for mange pas i
vestfylket å måtte reise helt til SSA for å få poliklinisk tilbud.
Kirurgisk avdeling
På kir avd trenger vi tilsyn av øyelege en sjelden gang. Kan også være aktuelt med operativ
behandling ved multitraumer med øyeskade. I praksis har disse ofte ansiktsskader som sendes til
Ullevål. Utover dette ikke behov.
Øyelegene i Kristiansand: Elisabeth Bakke, Asbjørn Bakken, Carsten Bønnelykke, Hans Jørgen
Fiskaadal, Kjell Hoff og Matthias Fischer:
Øyelege i Søgne: Lise Dannevik
Fremtidig organisering av Øye poliklinikk i Kristiansand
15 Vedlegg
Vedlegg 1:
Vedlegg 2:
Vedlegg 3:
Vedlegg 4:
Vedlegg 5:
Vedlegg 6:
Vedlegg 7:
Vedlegg 8:
Vedlegg 9:
Vedlegg 10
Vedlegg 11
Mandat
Romprogram SSK
Virksomhet for ortoptist SSK
Virksomhet for optiker SSK
Virksomhet for sykepleier SSK
Virksomhet for lege SSK
Virksomhet for sekretær SSK
Synspunkt fra andre avdelinger i Kristiansand
Innspill fra øyelegene i Kristiansand
Pro/kontra vurdering
Økonomiske tabeller
Side 29 av 29