Fra Presseklubben til Roseloftet.

Comments

Transcription

Fra Presseklubben til Roseloftet.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Fra Presseklubben til Roseloftet.
!,'
'1111111111I11III111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111.111111:':IIII!IIII':':':I:.!.II:'!.IIIIII!.tlll:IIIII!III":Iililllllil'
lill"
~8.
Mab kommer ut 1 Kristiansund N. - Postadresse boks 41. Kontor:;:
,,,edre' Enggate 20 IL - Abonnementspris kr. 16,-- pr. år, lØssalgsprisE
i"O Øl't., - Annonsepris kr. 0.32 pr. m/m. - Fåes i kioskene hver lørdag" ~
~llil!JlllIJIIIIIIIIIIIIIII!IJIIIII:I:lrl'I~I:I:I!1111111111111!1!11111I1111111111111111111111111111111111111111111111111!l!lilllll!IIIIIIIII!IIIIIIIII!IIIIIII:I!1111I11!111'11111:111:lil'I'I'I:I'I'I'11
l,
Nr. 21.
Fredag 6. juni.
SN
O
Skavlan fikk
en enda
lengere nese
med Viktor
Ringnes «Sakkunnskap»
Franco har ikke til hensikt for øyeblikket å
fortsette forhandlingene med tronpretendenten
Madrid: Privat til 8. M.
det spanske folk har nå. fått
Også,
beskjed om at Spania glir inn i
SKAVLAN.
det vestlige samarbeide. Fra en trone,
dekket med rød fløyel, meddelte general Franco i den spanske nasjonal,"orsamling at den spanske regjering
har besluttet å inngå en to-sidig økonomisk og militær avtale med USA.
Generalen så frisk og opplagt ut. Han
nevnte ikke konge-problemet i sin tale, og det tas som et tegn på at han
foreløbig ikke har til hensikt å fortsette sine forhandlinger med tronpretendenten. Et medlem av nasjonalforsamlingen hentydet til problemet
ved å rope «Lenge leve Francisco den
første!» - uten at forsamlingens president grep inn.
General Franco uttalte som be-
har l det siste gjort seg grunneIse for Spanias forhandlinger
Dagb!adet
bemerket ved sin holdning til den med USA at Spanias geografiske besvenske Haijby-skandaJt'~ Lørdag
aften 24. ma~ offentliggjorde bladet
under sensasJonelt utstyr en rekke
av de for det svenske kongehus
høyst infamerende påstander som
de svens~e. myndighe~ av gode
grunner hIttil har «hemmeligstempleb. Full av iver etter å tjene en
smu:kll: sum svenske kroner på sin
semlas.!onsjakt sendte bladet utover
de vanlige 50 eksemplarer hele 1000
ekstraeksemplarer
av skandalnummeret til Stockholm. Men bladet fikk lang nese, - det svenske
kioskkompani stanset forsendelsen.
De mange deilige svenske kroner
ble bare en luftig drøm. At bladet
senere har skummet av raseri over
de svenske «diktatur-metoder» er
rimelig, Mindre forståelig og 10gisk er det at bladet samtiJig· jubler av glede over de Gasparis «diktatur-metoder» ved - når han er
blitt i mindretall -,. å ville ved lov
«oppiøse» flertallet!
P~t ~!'
6. årg.
overnasjonal militær myndighet beslående av representanter for USA,
England, Portugal og Spania.
eUer søte, små hemmeligheter.
En fjernelse arv Quisling ville føre til sam·
arbeide med verdifulle personligheter fra
aØe partiet: øc klasser
o
Har USl-\ anlagt Var kongen dlbøyelig til a anta
t,ske Iutw av 10. april 1940?
lil{vidasjonsleire
Med gasskamre
og brennillgsovner
de
vi henviser til Bistors artikkel annet sted i dagens, numI det
mer, gjengir vi her docent Ulrich Noacks rapport til hans fore
,satte. Vi gjør oppmerksom på at den er datert 20. mai 1940.
I forrige uke ble Noack dømt ved retten i Wiirzb:ug for injutier mot redaktør Pechel -Noack hadde beskyldt Pechel for en
'<løgner, bakvasker og historieforfalsker». Pechel hadde nemlig
ovjetkringkastingen og ledende
\. russiske aviser har rettet vold- beskyl4i Noaek før Hitlers og Ribbentrops agent i Norge før og
somme beskyldninger mot USA l
.undft'okkupasjonen. Uder retts saken opptrådte cand. jur. Alf
forbindelse med kommunist-leirene lIartlu&D. som vitne mot Noack. Denne Hartmans «store viten»
i Arizona og Oklahama. Russerne
~r blitt atskillig utnyttet av norske aviser og ikke minst av Dagsier at disse leirene er av samme
~ladet, men rapport fra 20. mai 1940 er ennå ikke blitt offentligtype som nazisteneI'A likvidasjonsleire. Avisen «Den Røde Stjerne», tjort av noen norsk avis og den ble heller ikke lagt fram i retten.
som er hovedorgan for Den Røde Det er verd å merke seg, at Noack anbefaler Hitler å SØke samArme, fører et voldsomt språk og \årbeide med sine æresgjester fra 20. april 1939 bl. a. Viktor Mosier at amerikanerne gjer~ ville
ha tak i tegningene til gasskamre- gens. Noack går også. sterkt ;nn for konsul Ringnes.
Paris: Privat til 8. lVI.
S
liggenhet mellom to utsatte hav, Atlanterhavet og Middelhavet, gjør det
nødvendig for Spania å samordne sine krefter med andre lands. Vi er alle avhengig av hverandre, for en gnist
ne og likvidasjons-ovnene fra en
et sted- kan styrte oss alle sammen ut
Rapporten bærer tydelig preg av å være sk'l"evet med påhol,
dødsleir på Koje-øya. N!\ bygger
l en verdensbrann.
det var de vanlige norske trådtrekkere som var ute
• . de nye leire ette rtysk mønster i 'en penn I mellomtiden forlyder, at den span
Arizona og Oklahoma. De er be- øg gikk. Vi gjengir rapporten som et historisk dokument uten å
ske regjering fortsatt arbeider videre
stemt for alle dem som ikke er
~a stilling til dens innhold.
"
med spørsmålet om '_'anger og proenig i deres aggressive poDtlkk,
blemet Gibraltar. Det antas at spasier Den Røde Stjerne.
Rapporte lyder:
nierne etter å ha sluttet en tosidig
I Washington bemerker man at;
avtale med USA vil være åpne for
United States Bureau of PrIsens
~ For enhver ikke forut inntatt
Ennå om ettermiddagen den 9de aprll
en liknende avtale med England og
holder på å pusse opp en gammel 14:ttager, som har levet i Oslo i de var beundringen for tyskernes miliunder disse fremtidige forhandlinger
leir for fanger fra den annen ver- s~te - to år - og likeledes var til- tære prestasjon fremherskende _,
vil det bli gjort nye forsøk på å løse
denskrig i Florence, Arizona samt sijlde i Oslo - den avgjørende dag parret med forakt og skuffelse over
Gibraltar-problemet på en for begge
en flyplass ved Wickenbur,g" likele- d.lh" 9de april, kan det ikke være noen englendernes utilstrekkelighet. Quis..:rter tilfredsstillende måte. Det sies
des i Arizona, for eventuelt krise- titlom at Quislings proklamering Hngs navn vakte da så stor motvilje
at Spania i første omgang vil være
bruk som interneringssentrer. s.,. statsminister var den umiddelba- at unge nordmenn i tusindvis reiste
tilfreds med å få den formelle suveFlorence-leirer skal brukes som leir ~,åru.k til nordmennenes voksende til landets indre for å slutte seg tll
renitet over Gibraltar hv')retter det
tOr pereoner som overtrer immigra- 1gerSke motstand.
I ",VJng,ens t,ro.pper.
forpakter festningsområ.det til en
sjonsbestemmelsene.
De ville ikke kjempe først og fremst
.', . . '
,
l. ,
,
mot tyl,ljkerne _ men mnt Quisling.
I
Uten. denne ~arole ~~~le m?~iliseimldledid et forhqJ.d !!Qm
I
FOLLE STAD.
Un
&li' de mest krigerske, tor
Li ikke A. si blodtørstige, under
rettsoppgjøret var gener8lkrlgsadvokat Ivar FoUestad.
Vi husker nok hans aktorat
og innlegg i saken mot oberst
Sundlo, en opptreden som selv
«rettsoppgjørets» jurister fant
mlldest talt hårreisende. •• •• •
Men humoristisk var det for
oss bedre vitende a\ lese om hans
drepende kritikk av oberst
Sundlos taktiske disposisjoner i
Narvlk:området. Vi visste jo. at
hr. FoUestads militære viten hver
ken var omfattende eller grundig.
Den besto i ca. ~ måneders
rekruttskole og ca. en IJlåne!ls_
re""'gtD'ientsamling som kadettasiR
rant. Etter denne utdannelse fant
Ii.ok' bAde hans befal og ~
selv at den mUltære løpeba.ne ikke var hans elrentli&"~ felt. Det
senere Iwr l!JKWIUU~" Dl' ,n:IoI!K'I-' UVIIU.a Gibraltar-problemet pa. en Ior Degge
IL.,.. VM" UIIUU"",UU" "uer ...ruu.::. I~y~S ved f Wlcken':'~t ~!."1~ de~nde april, kan det ikke være noen englendernes utilstrekkelighet. Quis _
de svenske «diktator-metode..» er : :orter tilfredsstillende måte. Det sies
dIg.
l'
zona,
or
even
.
e
.......
_
tVIl
om
at
Quislings
proklamering
lings
navn
vakte
da
så
stor
motvilje
rimelig, Mindre forståelig og lo- at Spania i første omgang vil være
Den besto i ca. :Il måneders
~ruk
so~
interneringssentrer.
so
statsminister
var
den
umlddelbaat
unge
nordmenn
i
tusindvis
reiste
gisk er det at bladet samtiJlg jub- tilfreds med å få den formelle suver"'.lH'P.._
. 'ole og ca.. en månedS
orence- eirer skal brukes som leir re
sak til nordmennenes voksende til landets indre for å slutte seg tn
Stiftelsen
norsk Okkupasjonshistorie,
2014
ler av glede over
de Gasparis
«dik- renitet over
Gibraltar hVflretter det
·'regu&eDtsa.mIing som kadetta.S
fOJ:.peJ:50 ner , som overtrer lmmlgra- kri rske motstand.
ngens tropper
tatur-metoder» ved - når han er forpakter festningsomrA.det ·tn en
sjonsbestemmeløene.
,...
. : n....
'.
raDt. Etter denne utdannelse, fant
.. :.....
.. ... _. ,;,
.,.,,' . ,
.
' De ville ikke kJempe først og fremst
blitt i mindretall - å vUle ved lov
BOk' bUe "hans" ,befal og' ~
.
.'
. ,"
,.,' ',' - c . c " ' · ' · , " ,
mbt,:tfIilKeriie..,... men mot QUisling.
«oppiøse» flertallet!
/
Uten denne parole ville mobUise- , selv at denmUltære løpebane ikDet er imidiertid et forhold som
ke var Iums egentlige felt. 'Det
ringsordren vært av liten virkning
er av interesse l forbindelse med
er vel .Ikke for meget å. si at han
og
Kongen
kun
hatt
en
brøkdel
av
de
Dagbladets offentliggjørelse av de
var Fredriksverns dårligste ka..
tropper som han på denne måten fikk
hemmelige svenske dokumenter. detta.splrant det år han lærte ven
Såvidt man vet, er DE-gens Nyheter
dlnger, hAndgrep og fremDagbladets svenske forbindelse. Da
sprang der nede.
gens Nyheter eies av Bonnler-fa.mlSå JaIlgt som til :uigsskolens
.len som har en gammel gås il. pluk"'".
ble på en avgjørende måte bestemt
1. kla.sse kom han ikke.
av tyskernes krav om et· ministerium
ke med Bernadottene, fordi kong
Quisling. Det gies i dag i Oslo StorDet var denne «rekruttskoleCarl Johan gjorde vanskeligheter
tingsmenn som forteller at Kongen
kandidat» som kritiserte oberst
da familiens stamfar l sin tid søkte
var tilbøyelig til å anta de fordrinSundlo, en mann med krigsskole,
svensk stattsborgerrett. Den svenger som ble stillet av den tyske geMilitære høyskole og en mannsske almenhet har gjennom årene
sandt den 10de april - , med unntaalders mllitærpraksis!
med forundring fulgt Dagens Nykelse av kravet om et ministerium
Såvidt jeg vet ble hr. FolIeheters uvilje mot kongehuset, - en
stad etter krigen kaptein. Det
uvilje som merkelig nok er gått i por en som har vært i Årdal førl arbeidsgiver og ikke serlig populær, d r dessuten lå så meget igjen av mo- Quisling. I dette krav lå for all norsk
må vel være en av de minst
arv fra den ene reda.ktør til den
krige.n er. ~et en opplevelse å. er. der plass for alle meninger på. ar-I t rer, maskiner, jernrør, jernbjelker følelse en opphevelse av den norske
kva.liflserte som herr Hauge har
annen.
komme dIt nå Ig~en.
beldermøtene.
.
o annet materiale etter tyskerne at selvstendighet - , idet den norske nautnevnt.
Dagens Nyheter har ganske sikÅrdal er en fJellbygu, urer, fosser
Det var serlig l de første årene da v,rket i disse 7 år har solgt for hen- sjon gjentatte ganger hadde avvist
Den' sagtmodige ,og snille kakert vært sprekeferdig av iver etter og bratte lier. :>et var ~est geiter der var. mangel på ~rbeidsraft at iIllot 30 millioner, og a~ der ennå lig- ham - ved siste valg med 97 pst. dettaspirant Foilestad flJ,i:k aldri
å bringe skandal-historiene til torvS og sauer de leve. av der l gamle da- «landSSVIkerne ble tatt mn ved Årdals g~r veldige materialhauger og Q.lster Mens tyskernes besettelse i vide krethøve til å vise sine militære egen
men torde ikke av hensyn tll kon- ger. Det var små gårder og et grense fabrikkene. Nå er der nok arbeiforkommes så er det vel klart for se ble anerkjent som en uunngåelig
skaper som befalingsmann i krig
sekvensene. Vi har sett hvorledl's løst slit, med lauving og utslåtter opp dere på fabrikkene, men bygningsar- aUe at staten her kunne ha startet en følge av englendernes hensynsløse poeller fred, b,an ble aldri general,
det gikk med Goteborgsbladet Fri over bratte f~ellet. De fleste hus var beidere ?g alle slags fagarbeidere er tllønsterbedrift hvis make det fattige
- Fortsettea .'lUfe :I men derimot generalkrIgsadvokritik som gjenga endel av Dag - små og dårhge, mange nesten som der stadIg mangel på.
Norge aldri har sett Men her som
kat og ~m sA.dan har han aldri
blades meddelelser. Riksadvokaten sæterhytter og folk levet i små kår.
Når man ser på billedet av Nedre overalt har arbelderr~gjeringen laget
spart . på kruttet - særlig. i
Det hjelper lite, om en har aldri så
reiste øyeblikkelig tiltale. SpørsmåMen i dag bygges der villaer og Årdal (Årdalstangen) med alle de rot istedetfor mønster, og herrerne
«rett,soppgjøreb. Men hr. Folielet er så om man har villet forsøke støpes store betonghus og anlegges gamle tyslterbarakkene forstår man, Gerhardsen, Torp &: Co er ingen 0- god vilje, når en kjører bil uten innstads kritikk er ,et av de nå nær
. omveien om Oslo? Dagbladet kan haver der !lyttene sto før. Og du vel- at der er behov for nye hus. Ovenfor pulære arbeidsgivere. Skulle ma -Yæ- sikt og erfaring.
sagt utallige ,ekse~pll'r på ({retts
neppe ha fått sine opplysninger ut dige fabrikker i nedre Årdal: jernverk det billedet viser, er der nå bygget re ondskapsfull og bruke deresnegen
, oppgjøret:::» saklige, og solide
De nsom går i døden for en ide har
av luften, - en avsender mA. det og eletrodefabrikk, i øvre Ardal alu- to fine villabyer med moderne arbei- gamle propagan6aterminilogi måtte
grunnlag.
W. G. L.
for alltid befestet den i sine tilhengejo gjerne ha vært. Og man blir miniumsverk, spyr ut sin røyk og går derboliger for det meste tOlp.annshus,
_ Fortsett
BfdB &
res sinn.
sterkt fristet til A. trekke visse slut for full drift natt og dag. Veien fra dessuten er der støpt fire store punkt
'
e.l
... ninge~·.
Nedre til øvre Årdal, som går gjen- hus i tre etasjer, og en mengde privat
Det tredje punkt l trianglet. Po- nom tre tuneIler, hvorav den leng- hus. Der bygges med andre ord overlitiken i Kobenhavn, brakte e:tdel ste er 800 me1er som en autostrada, alt hvor der er en ledig tomt.
av stoffet søndag morgen 25. mal sementert og moderne, og bussene
Men utenom det å bygge arbeidersom telegram fra Oslo og med Dag~ kjører fram og tilbake fulle av folk. lJoliger, gjør verket, tross sitt veldibladet som den uttrykkelige kilde! r~ye hus bygges på alle hauger. Det ge millionoverskudd lite eller nesten
Man ville gjerne være med l dan- lyder som et eventyr og alt skyldes intet for arbeiderne. I de ferdige bosen, men man skynte seg met. å toe okkupasjonen og de forferdelige ty- liger får arbeiderne en husleie på
sine hender på. forhA.nd. Danmarks skerne, som bygget opp dette nye in- over 100 kr. pr. mnd. Og på tross
umåtelig populære og folkekjære dustristed, men Nord-Europas største a,' at Årdal Verk ifjor hadde et overdronning er Jo datter av den nåvæ- kraftverk, på rekordtid.
skudd på 14,5 og iår 21,6 millioner kr.
,rende svenske konge! Som et lite
Men så er også uttalelsene om ok- har det ennå ikke hatt råd til å inntegn pA. Kobenhavnerpublikumets kupasjonstiden her i Årdal enstem- rede en lesesal eller en skikkelig møreaksjon kan nevnes at PolItikens mig: «Hadde ikke tyskerne kommet tesal for arbeiderne, utenom Folkets
boulevardpregede middagsavis Ek - var Årdal aldri blitt byggeb, er den Hus, som annen hver kveld brukes
strabladet fikk ruter knust etter å vanlige oppfatning.
til kino.
ha brakt liknende telegrammer.
Her arb. mange tidl. NS-folk og manNår man tenker på at staten overHva selve saken angår, forbauser ge av dem er valgt som tillitsmenn i tok Årdal Verk med kra,ftverket, aludet at nettopp Dabladet som, såvidt fagforen. Her er i det hele tatt et miniumsfabrikk, oksyd- og elektrodeman kan forstå, hylder tidens seks- s~eldent godt .:>g kameratslig forhold fabrikk pluss alle bygninger, kaier
uene fl'ihetstrang og slåss mot alle ire110m arbeiderne, på tross av de po- med heisekraner og veien mellom Øvmoralske mørkemenn, skulle bli sA. Htiske oppfatninger, og da 'Itaten er re og Nedre A,rdal helt gratis, og at
dytJig forarget over en handling
som etter straffeloven overhodet Ik
ke er belagt med straff. Det må
her straks tllføyes at der overhodet
ikke foreligger noesomhelst bevis
for bladets påstander, tvertimot av
sa.'!!.ues de på det sterkeste av dem
som nødvendigvis må kjenne sannAlt er havnet på svarteursen
heten.
l
. t IBM
stene på. høyre fløy, og kommuniEr (let visse svenske m~'1ldighet,.per
Mi ano: Pnva ti . •
stene og de ytterliggående sosiaIiSOR,,;:'!'! apptreden bladet vil belyse
Tokio: Privat til 8. M.
og klandre, kunne man være fristet
ommunevalgene i Italia. har avster på. venstre fløy.
til il. spørre hvorfor bladet apsolutt
ør-Koreas statsminister, som danslørt en bemerkelsesverdig poliDe italienske ny-fascistene er ikke
sl.al feie for andres dør? Ville det
.
tisk utviklin'g bort f..... de demo- noen homogen masse. Kjernen reprenet ny regjering for noen få uker
-~
t
d
MSI b
ikke være mer nærliggende å. bruke
'de
kratiske sentrumspartier og til for- sen eres aven nye
- evegelse,
SI n, innleverte
forleden sia aV-I
som betyr MOVI'mento Social Ital'
kosten utenfor mer hjemlige dører?
del
for,
monarkistene
og
ny-fasele dynaIano
skjedsansøkning med den begrun- I
og som foreløbig ledes aven
Def; er nok å bruke kosten på for
bladet, selvom Stortinget. har sagt
neIse at han ikke fikk tilstrekkelig ....- - - - - - - - - - - - - - - misk, men politisk noe uerfaren per- '
støtte l sitt arbeide med å bekjemskyldes «uærlig FN-personale». - sonlighet, professor Augusto de Mar«det s!ste ord».
pe korrupsjonen. Republikkens pre
Han tilføyer at ingen koreanere vil sanich. Bevegelsen omfatter de rene
sident nektet å godkjenne søknale lmnne stjele slike mengder ut- ny-fascister, som støtter seg til det
den og forlangte at han skulle fortstyr medmindre de fikk aktiv as- tidligere fascistiske partis program,
sette. '
sisianse av FN's egne folk.' •• ••
og monarkister, som først og fremst
D or.lI'len er appellert av Harsem,
Forskjellig utstyr og materiell
En offisiell melding går ut på at arbeider for en gjenreisning av konge
men ikke :.V fru Hansson og Alexantil en verdi av nærmere 4·0 millioner
bare i tiden mellom årsklftet og dømmet. Lederen for monarkistene in
der Lange. Utskrift av domme: ble
kroner tllhørende de Forente Nasjo9. feb,ruar i år er det forsvunnet nenfor MSI-bevegelsen er den 46 år
ikke til stillet dem innen ankefristens
ners stridskrefter er i de siste måutstyr til en verdi av 5,1 mlllioner gamle marinekaptein prins Junio Veutløp. Dette gir jo ikke noe lyst bilneder «forsvnnnet» i Sør-Korea. amerikanske dollars i Korea.. Ut- lerio Borghese, som under den annen
Bede av rettsstatens ekspedisjonsevne
Den I!IØr-koreanske innenriksmlnistyret er havnet pA. svartebørsen verdenskrig var sjef for den berømte
Vi skal her i bladet gjennomgå dom- Nedre Ardal med jernverket og elektrodefabrikken og alle de
ster er fremkommet med den oppog derfra. vandret videre til prhrate
gamle
tyskerbarakkene.
men når utskriften foreligger.
siktsvekkende påstand at dette tap
oppkjøpere.
- 7C1rlBettø Sfd6 of j
Brev fra Ardal.
"
\\
Ardaliabrikkene en fin melk'l~kn fo'r staten for:~~:ek~:::ge:::n~Oldning
Men tross de veldige millionoverskudd gjør arbeiderregjeringen
minst mulig for arbeiderrae
SN
O
or
Italia vender seg bort
Sør-Koreas stafs- fra demokratiet
minister går på
grunn av store
korru pSjonsaffærer
FN·folk har stjålet
utstyr og materiell
for 40 mill. kroner
S
Dommen i injurieseken.
Engstelsen for kommunismen har skapt
ny jordbunn for fascismen - Vatikanet
søker kontakt med det nye parti
Ny-fascistene og monarkistene har
sine kontakter i orden i U. S. A.
K
I
...
2
:F'redag6. juni
8. MAI
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
--------~._.------------~-------------------------------
Det dobbelte spill i all politikk.
Forretningsfører
Redaktør
Per B:vtJndbø
Amd"tritt
B. Amken
av In_takapot .. Mal
I
U
!l'IIi~!i:~Ntlll!l:~l'I'n"'!liI!III'llr.I'~llIl1l1~I!I'I:I:""I!I:lI"I:I,.11:u:t;I~
~
:
Hnrsem-sn ken i:!:
seUei- rekord
:;
Docent Ulrich Noaeks rapport om forholdene i den i
·i..
første okkupasjonsmåned er avslørende
it
Den skal ha kostet staten
et betydelig seJta!l.lfret tall.
Sensur av skolebøker
Juryen
Harsem-saken har ~
Et s\'vist angrep i Sverige.
trolig satt ny norsk rekord. il
Fra en upartisk tilskuer, som benevnes Histor, bar vi mottatt den..
Den satt sammen l åtte uker !li Den svenske seksjon av World Jene artikkel. Da det er de historiske saDDheter vi søker, mener vi at
~: : forskjelllge
og måtte bl. a.. høre på 1501;_~_ wish Congress henvendte seg for en
vitner. En rekke ~ tid siden til Statens L!iroboksn!l.ftlhd
denne artikkel har sin berettigelse, såvel som docent {,Tfrich Noacks rap
! jurister som Verdens Gang har for å få en revisjon av de svenske
port til llails overordnede. Vi gjengir derfor begge i dag6ns nummer.
::
snakI.:et med påStår at ingen
skolebøker med hensyn til skildringen
I::
norsk jury tidligere har sittet ! av det jødiske folk og jødedommens
år det gjelder landssvikoppgjøret Bøtenes litenhet skulle ha en bestemt i
sammen så lenge.
! historie. Statens l!l.robøksnemnd· avog hele vår presst: så har der holdning som forutsetning? Selv om;
'"
!!i viste henvendelsen og reagerte sterkt
vært en merkelig enstemmighet. Stor- dette nok kan være medvirkende tror..
Til V d
G
plysnin;;; mot påstanden om at skolebøkene i
jeg
det
ikke
er
hele
sammenhengen.
!
er
ens
angst
op
h
d
~
ting og presse har gjensidig forsikret
den henseende skulle være «nazistl
hinannen og almenheten om hvor ut· Rimeligere er etter mitt skjønn følf::te=
a:~lt :ars~-s:- i ske».
Denne sak har vakt oppmerkmerket hele oppgjøret har vært ..:.. gende:
! lten også være en av de dyr e- ~ somhet
og en innsender· i LO.organet
og dette ensidige biilede har så vært
De ledende menn i dag har ofte - il ste salter for statskassen yom i
prespntert som den allmindelige me- for ikke å si oftest et fangeopphold ; "år rettshistorie kan oppvise. ~ i Stoekholm skriver om den, idet han
ning både utad og innad. Verst. har i Tyskland - eller et opphold i Sve-.. Den endelige utgiftsswn er det ~ i påsken har tatt for seg de bibelske
etter mitt skjønn forholdene i Oslo rige eller England under krigen, som i ennå for tidlig il fastlegge, men ~ beretninger fra folkeSkolen og der
vært, denne store by som ble besatt sin største og nesten eneste kvalifi- il.. allerede nå regnes det med at ~ festet seg ved skildringen «Josua for
av 300 tyske soldater og hvis arbeider kasjon for de stillinger de i dag inn-; den har kostet staten et meget ~ Israel in i lOftets land». Han skriver:
parti-myndigheter fra de aller første tar. Disse menns hele eksistens - i.. betydelig sel{s-sifret beløp, det i «Det står at Herren etter Moses d'd
dage ga tyskernes okkupasjonstrop. alle fall som ledere - er avhengig::: tales om ('.a. 200,000 kroner, men ~ befalte Josua med alt folket å gl. over
per en støtte som gikk langt ut over av at fiksjonen NS og dets landsfor-.. det eksakte beløp vites ikke. Det i Jordan for å ta det lovede lahd l " Haagerkonvensjonsreg1ene (konf. rederi og deres grusomheter oppret-... vil vel antakelig bli forespurt i ~ sittelse. Etter syv års kamp mot lahogså den borgerlige Berggravs Krok holdes, ikke på grunnlag av; nøktern:: Stortinget om denne uttelling. li dets innbyggere hadde israeliterhe
inntatt (okkupert) Kanaan og .1t>!\ua
Skogstur). - De samme kretser har vurdering, men som hysterisk masse' ..
etter frigjøringen vært de strengeste reaksjon. Overfor en nøktern vurde- ~'I"'I:JHiu .. 1I11~:i'l 1'1111'11.1 IIITn:I:unnnlnrnnl~' delte landet (rovet) mellom de tolv
i sin dom over andre og har med ring ville nemlig NS's positive innstammene.. Av beretningen frem glI'
stort held unnertrykket praktisk talt sats til beste for land og folk i en
det at Jos1.la var en av de førSte 11'0enhver opposisjon som gikk i en for- vanskelig tid bli det helt overveiende
periebyggere under det påskudd at
nuftigere, riktigere og mere forson- inntrykk. At der også av NS-folk ble
det ble utført på Herrens befaling.
lig retning. Det har etter min erla· begått dumheter og uheldige ting skal
n skulle ikke tro sine egne øyne, Tenk hvor alle imperlebyggere 1 sering vært en vesensforskjell på Oslo- ikke benektes. Heller ikke at der bl.
når en i«Aftenposten~" leste et nere tider skulle ha vært glade Om
mentaliteten og landet.. mentalitet såkalte NS·folk fantes mere eller min utdrag av domspremissene, hvor det de kunne ha fått verdenshistorien st.
forøvrig både under og ennå mere dre kriminelle typer som ofte brukte står at «Har sem ved sine hensyns- forskjønnet som beretningen om Joetter krigen. Oslo og bymentalitcten NS medlemskap som et påskudd til løse og hemningsløse angrep på retts suas feltslag har b11tt.
har etter mitt Skjønn vært mere OPP' sadistiske eller andre utskeielser. - oppgjøret hadde vans!teliggjort sam«Ja, slik skriver innsenderen og
jaget- har ikke villet Se de falttiske Men vi har hatt det samme også in- funnets bestrebelser på å utjowne den «Fria Ord» føyer til: Ja slikt kan
nen
hjemmefrontens
rekker.
Det
kan
forhold - har vært mere innskrenket
kløft som retsoppgjøret har skapt». man begynne å fundere pl uhder les- mere hysterisk.
i denne forbindelse være nok å påEr ikke denne ;lUalelse en dom
Det er vanskelig å finne en full. peke at to av de statsadvokater som over· «rettsoppgjøret»? Førs graver ningen a v Israels historie. Dog behøgyldig forklaring på Jette forhold som har fungert under landssvikQPpgjøret makthaverne en dyp kløft og nå be- ver man ikke gli. sl langt tilbake som
er meget fjernt fra det vi kaller fri er notoriske sadister (sexuelle psyko- strebber altså de samme mal,thavere Josua. Dagens erobring av Palestina
med fordrivelsen og utarmingen av
opinionsdannelse. Det er jo en kjen,- pater).
seg på il. utjevne kløften? Ja, mon
At der under krigen fra jøssing-hold det? Sitter ikke fremdeles bra men- hundrede tusener av de arabiske inngjerning at en rekke av vA.re bla(,\·
foretakender som f. eks. Dagbladet i ble drevet en bevisst og av de tyske nesker inne på Bjørklangen ? Går byggere er et skuespill som kanskje
Oslo og arbeiderparti bladet Fremti- myndis:heter begunstiget og godkjent fremdeles ikke mangt: NS-folk uten ikke i alle deler er så tiltalende. Men
den i Drammen, som begge ble stan- sjikane og latterliggjørelse av NS og stillinger og må ta småjobber for å om det tales det meg~t lite i den akset som aviser av tyskerne, drevet hva dertil hørte, er et faktum. Det kunne leve? Blir ikke fremdeles NS- tuelle historieskrivning omkring( Is.
ikke ubetydelig tyskerarbeide i sine var under krigen farligere å; være folk nektet stillingc-· på grunn av sitt raels gjenopprettelse.
trykkerier. På den annen side hal' yi NS enn passiv jøssing. Vi tenker da medlemsskap, selv om de er aldri sl
en rekl{e aviser som fortsatte sin avls ikke bare på den gjennomførte boygod t ... kvalifisert for stillingene? Og
virksomhet - i og for seg straffbart kot av alle NS og deres virksomhet. hvis
NS-folk kommer inn igjen i banetter den eneste avisdom som forelig- Som regel ble dette gjennomført me- ker og
liknende, er det ikke så at de
I min art!l<kel om «statskirken og
ger - nemlig Morgenposten - men ~et effektivt og uten motforholdsreg- må begynne nedenfra igjen på en li· rettsoppgjøreb er der falt ut en sethvis saker er blitt avgjort i den stør- ler. Tok en motforholdsregler, var en
ten l0.. n. n? -:"'. Ja, fortsetter ikke for-, nin. g, so~. g.jør det f.ØI. gende avsnitt
ste minnelighet - og visstnok også etter krigen angiver. Men også ens følgeIsene
? Har alle NS fått sine ret- heIt menmgsløst.
med den største mildhet - og i ap- liv var ofte i direkte fare '"'- «en sto tighr:
Der sto i min arti~kel:
ter tilbake?
solut taushet helt mørklagt for offent godt for hugg» for å tale i sagastil.
ser disse dommere av de ulykDa sokneprest LJostvedt, Larv~k,
ligheten - i forhold til annen og at- og en kommer her nærmest opp til kei"Hva
som dette s.k. o:Rettsoppgjør» har talte om Jesu. kja;!rlighet som også
skillig mindre farlig profit0rvirksorn~ 100 tallet skal en ta med de NS·
f·Møter de noen Gang elle dem omfattende . «landsSvikere» ble . han
heL
medlemmer som under krigen ble skaptel'
fradømt stillinger og ikl,e har (denne setnmg er utelatt hos Dem)
Det .>er meg fortalt, at en av våre drept på et mere eller mindre løsak- som
største- aviser i sin tid var villig til å tig .... ofte nok helt manglende grunn annet enn forsorgen å leve av, da de ovetf~lt av Pagbladet med (,ln nedeI-el· fOI' gamle til il. søke andrestillirt- drektlg og lavtliggende artiltel Glsv.
.........
.betale to - 2 millioner sotn en pa,s- lag.
Eller alle dem som «rettsopp·
Ingen som leser det siste u~en .1 ha
sende bot - men det hele ble avgjort
Det kan i denne forbindelse være ger?
med små 150,000. Det var den samrtle a: den største interesse å se hva en gjøreb har knekket, alle dem som lest. det føtste Ran. forstA. . sammenKarl SeelAnd.
avis som 5 år etter krigens slutt iklte av tyskernes ledende menn - for ik- har fått helbreden ødelagt fordi de hengen.
har tålt påkjenningen?
fant å kunne ta inn en unner fullt ke å si den ledende mann sotnmeren ikke
«ReUsoppgjøtebl h.ar vært en ulyk :-._5_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _.......,)1...
navn og helt igjennom saklig og re~­ 1940 -- har å si. Jeg tenke:: her på
ferdig nekrolog over politiinSl>ekt4j- tysketen Noack (inngiftet i innflytel- ke for landet og det skal :::·~~;::e andre
Schønnlng. En mann som riktlgn~k sesrike Oslokretse) , og noen .andre bestrebelser til enn. dem som hittil er
alle med • beste norske. forbin- gjort for å~ få jevnet ut den ~løften.
hadde. vært medlem av NS, men lit·
Arbeiderpartiets store mann,
vislig hadde reddet 100-vis av go'e delser - var «tysk politisk .hjerne» Samfunnet er opprørt over Jøde!)rfølgeIsen, men .er 'kke «rettsoppgjøjøssinger .,- og som så krigens silitt hel' sommeren 1940.
Chr. HornsrUd- lB eiigang:
som Akershusfange - og ble spa:'t
En må i denne forbi~delse være på reb en uhyggelig forfølgelse av egne
~" .... ~~ h::rolr 1n11o 'trl1l"1 'tTø-n !II+ kl"iø'pn de·: rene med at alle tvskere som
i landsmenn.
«Makthaverne glemmer
at t ..en
__ ""
_
::
i
I
N
SN
O
nder finansdebatten 1 Stortinget i april i år understreket Leirfall (b) det faktum, at når det
gjelder prinsiPPu911nnod alls!WoUOllØ uep lO): eue
som man rØrer og skal fØre her i landet, står arbeiderpartiet på den ene side og «vi i oposisjOnen»
på den andre siden. Når man ser tilbake og når
man legger fraksjon merknadene i år ved siden av
hverandre, er de t mest den redaksj one11e utformning som skifter og skiller.
Denne utte.lelse ga arbeiderpartiets parlamentariske fØrer. Gerhardsen, foranledning til å si, at han personlig
ville hilse D.,ed glede om man i stedetfor fire borgerlige partier kunne få ett eller to. Han trodde at hele vårt politiske liv ville vinne pa
det. OPPosis.ionen ville styrkes og den kunne bli mere slagkraftig.
Og regjeringen og regjeringspartiet ville også vinne på å få. en sterkere OPPOsisjon. Han la til: «Hvis det er riktig som hr. Leirfall sa,
at hr. Stmnger blir venstremann bare han snakker nyorsk og herr
pøyum høyremann, hvis han snakker bokmål, så er jo ikke motsetning~ne større enn at de burde kunne overvinnes. Nå bØr vel im1dlert,id oPposis,ionspartiene tenke på at det kanskje vil bli vanskeligCi'e for dem il. bli enig om den selvstendige politikken som de i tilfelle skal fØre, enn å bli enig om '<len kritikk som skal rettes mot
regjeringen. Inntil nå har de hatt lett for å bli enig om alt i retning
av angrep på regjeringen. Det står tilbake å se om de kan bli enig
om en felles politikk)).
Dette er så sant som det er sagt, og når arbeiderpartiets fØrer
l<unne tale så åpent og ironisk om dette, så skyldes det ikke bare
forvissningen om å kunne operere med et sikkert flertall i denne
stortingsperiode, men også hans sunde sans og hans politisl~e lang~
syn. Vi tar hatten av for ham denne gang.
Men det gjør vi ikke overfor fraksjonene i den såkalte borgerlige leir,for der strides de om bagateller på dekk, mens statsskibet
er i havsnc1d. Ja, venstre og det såkalte kristelige folkeparti er så
livende redd for ethvert «borgerlig)) anstrØk, at de mange ganger
går ennog lenger enn de selv innerst inne vil for il. kunne opprett110ldc grel1sesk1llene. Lavik erkjente dette, da han under finansdebatten sa, at «truleg vert det ikkje opposisjonen i Stortinget som
brigdar noko større på den politi ske stoda som me er ine i no, men
tidene kan verta så vanskelige, at dei kan koma til il. gjera det)).
Det er en tålmodig mann som kan si dette. For tidene er kritiske. Det gjelder bare li ha evnen og viljen til å se det. Den sosiale
revolusjon stormer fram ogsynes ikke å kunne stanses. Opposisjonen er vaklende og svak i indre splid og har intet positivt alternativ
å stille opp. Samtidig er folket gått trett, fordi det i de siste syv år
hal' opplevet så mange skuffelser at det beherskes av det-nytter··
ikke mentaliteten.
. Men jo, det nytter! Og veien gar gjennom rasering av de morkne partIgjerder og en ny samling midtad om det som er hovedsaken
idag: Vernet om menneskerettighetene og grunlovens ånd. Imehs
får uHede andre og underordnede saker hvile.
. Nils Collett Vogt sa. en gang: I 1880-årene skulle alt skje senest
imorgen. -"- Vi kan ikke gå· så. raskt tilverks. Vi lever i en slags politiske tåke og fØr den sprer seg blir det ingen samling. Men begyn11els 'n kan gjøres allerede nå, og her minner vi om hva Koestler
sier i sin bok «Gladiatorene)}: «Vandringsmann; husk at det ikke
kan bli noe rettferdig styre, så lenge noen er utestengt fra rettferdigheten)).
.
. .
Disse ord legger vi våre lesere på sinne. Det fØrer mgen vel hlbake til «de gamle, gode dager), og vil man samling, m~ man
l1artdle, me11S det ennå er tid og handle rettferdig mot alle.
vekkerur
18,10 - 21,1>0 - 23,50 ....
24,75 - 25,50 - 27,50 og 34,60
Sendes mot oppkrav.
Urmaker R. Gjessing,
Drammen.
Kr.
Den norske presse og de tyske
I
.....- - - - - - - - - - - - - - spioner som opinionsdannere. ..::
Den politiske tål(e.
19~2.
I
tZ:i:,
!
Harsem-saken.
E
ol
Rettelse.
Det er sagt:
___
~
......
'I_1I~
..
_'L. __
~.L_"
.:1 _ _ _
Sler l :Slll UVA.
..,y-...g, .....LQuv."" ........ •·•
.... --------
,ilt
-
fant-å-kunn~ta - inn--;n--u~ner'
ke iL si den ledende mann sommeren lkke har tall; PIloHoJt:lU1UlIS"''''
navn og helt igjennom saklig og et- 19'0 - har å si. jeg tenker her på· «Retts9ppgjøret» har V!~t,.~n ulyk :-_ _ _ _ _ _ _ _ _....'..
ferdig ... nekrolog over poUtiinspe ør tyaker. en Noack (inngiftet 1 innfly.tel- ke . for lp,ndet og detskal ~---.._.~ andre
Schønning. En mann som rikti ok seerike OSlQkretse), og noen .andre bestrebelser til enn dem som hIttil er
SD!!l:
hadde. vært medlem av NS men e- - alle med 4e beste nOtske, for:bin- gjort feI' 1\ fA. jevnet ut den kløften.
<1
vislig hadde reddet lOO-vi;· av de deIser - var, «tysk politisk ·hJerne» Samfunnet er opp~ørt over jødef?rArbeiderpartiets store mann,
jlilssinger - og som så. krigens sI1l,tt hel' l?.QmJlleren 194Ø.· .. , '.
..
f~lgelsen, men .er 'kke «rettsoppgjøChr. Homsrritr ila etapngi
som Akershusfange - og' ble spa:rt .En må i denne forbindelse være på ret.) en uhyggelig forfølgelse av egne
«Makthaverne glemmer at en
for en tysk kule, kun ved at krig:r de·; rene med at alle tyskere som i landsmenn.
sluttet så tidlig som den gjorde. 1t denne tiden oppholdt seg utenfor sitt Nei vi sier,: Ære vær~ Harsem!
moralsk forbrytelse i da, skahan ble utrensket og ved domstolen s eget land var mere eller mindre di· han skrev vlsste han s.lkkert at a.le
per en ny rettioppfatning linoi'hjelp igjen ble tilKjent sin stillin , rekte tyske spioner. At NOack også som angriper det helhge dyr som
gen som vender seg mot dem
men .allikevel av administrasjonen e lot seg bruke av Koht e: en anhen rettsoppgjøret e: for myndighetene
selv».
holdt utenfor hører med til billed . sak. Noack som sikkert var en klok konsekvent vUle bli lømt .Harsem i::r
VI skulle ønske at dagens makt
Vi finner ikke noen grunn til Dette er et eksempel, - lUen det k
mann og en utmerket kjenner av aile eh modig mann. Det var sikkert ikke
ha.vere la. seg disse ord på siDDe,
ikke å offentliggjøre følgende nevnes lOO-vis' - av liknende ~ m n norske forhold, send-te rapporter tilmYndigl 2tehe hah ville opplyse, de
Og adressen er først og fremst:
erklæring fra major Tryggve kanskje ikke fullt så grelle.
sine foresatte. En av disse nasjonale ,'et nok hvor galt det har vært hand.
Gerhardsen, Gundersen og Hauge, for det er denne treenllthet·
Gran.
Hva kan så grunnen være til den e kom på. avveier, men g-jennQm en av let, men det var almindelige folk han
sela d
28
I 191'12 ensidige holdning fra nesten samtli e våre forbindelser har ,: fått i den -- ville veltke til ettertanke.
som førte til den foikeulykke .
dag OD
~. ~ n· pA. avisers side og denne nesten fan - ~g gjengir den på et annet sted i daNS-medlem fra 1938.
lom det polItlike rettsoppgJør
har jeg be8ø t e s e Det tiske innstilling fra de såkalte lede.- gens avis.
.
____. __
utviklet seg til å bIL
Aker Sykehus,. nerve&lVdelingelnd'ntlsk de kretser innen .for de politiske pat- benne rapport har en dobbelt miS" . 1 gen +"ar'l Mannheirn
VI )(an sitere BOl'll5rud video.
viste seg at Kaare O sen
' so,..
,In
'.
d
både t'l'
.
o
-"" folkeundervis. _
te',«Det
l "11.1'
i ' le 19t5 ·t·ler og eIl ers f ra f oIk og k re tse.
sJon.
en aresse.
l
Jøssmger
D "SlO
lminnel'ge
. er in.~.. makt ·";m
-med den person som rna -JUD
,er vant til å angi tonen?
' _ og til NS medlemmer som ikke
. en a, . l
.,
sikrere tapes· enn den som iilli·
tJenstgjorde som fangevokter - bade
At arbeiderpartiet og dets aviser tk forsto eller ut fra sin egen ærlighet nmg og den modetne nyhetstJeneste
brukes».
.
mester på Mønergaten 19, o~so; av menn vil beholde QUisling og alle Ni': ikke· kunne forstå. det dobbelte spill,
er
st~rft kulturg~:~ :~ms;ir v:r ..._ _ _ _ _ _ _ _ _.......
0
en senere avdød fange - E r ress menn som den store syndebukk f,r som drives i all politikk og som ty.
sær g s o e over~ .
t
å
omsette
denhe
viten
l
11v
..
Ubetil
_ overfor undertegnede ble oppgitt alle sine misgjerninger er forståelig skerne også uten Skrupltr drev. Raoverfo.I' det f.orurohgendel f. ak um
arbeidet viten virker skadei1g· pA.
som den der hadde tilføyet avdøde nok. At borgerlige kretser ikke inzf. porten taler for seg selv.
at disse gode~ istedetfor i. heve
evnen til l VUrdere og sUr i veien
generalkonsul Dletrich Hildisch le - tar en mere objekt.iv holdning kall
ltUIturnivået gJeYUlom sine virkninfor visdo~men. UnderVisning gjør
gemIIg skade under dennes varete~ts ikke annet enn forbause. Nlr det
ger tvert imot !ører med se~ visie
«under-vis». Det er et redilelsftiilt
,pnhold 1 Møllergaten 19 t mai 19,<'
gjelder avisene vegrer en seg for å trø
tegn på utarting og svekkelse. All·
ordspili, men det har en dyp rne~
• .Kaare Olsen tjenestgjorde i fengs- at det kan være det helt igjennom
slags vit~n bibringes massen i. en
l'ling.
let da jeg kom til Møllergaten 19 den mørklagte og milde rettsoppgjør over
n.
hittil UkJent mengde og fullkornJ. Huizinga 1 «Kulturen i fare».
25-26 mal 1945, like etter at Hildlsch for avisene som kan være A.rsaken."
H
menhet, men det skorter på evne
var ført på sykehus. Næss hadde delt
Tr" -.
,,., Tf'C
'f
celle med Hildisch.
Kaare Olsen er fortiden meget syk
&' hans nerver t en sør&'fllig forfa.t'ililiilS.::_ _ _ _ _III'Ii._ii'•.-r.
••b..
fotmel1g har lammet amerikansk
Jror å \tine de a.merikahslfe
~ng. Han gjenkjente meg med det
politikk eller som «The Repor- kOhgreSSmedlemmer for seg har
samme og uttrykte sin glede over å
....1 kk tt
d
..
.
få snakke ut med mt'g. Jeg har aldri
ter» uttrykker det: «Il' o· e ro- en amerikan;,;ke Kina -lobbY '
hatt noe utestående med ham. •• ••
Formos~regJ·
ret».
holdt store mIddager slik at am~
.. Det vitneprov jeg under eds ansvar
'-!
letna-lobbyens
amerikanske rikaherne kumie «fl stifte befremkom med l EMsivating laJ'lDlUUlS
nØkkelmann er Alfred Kohlberg, kjimtskap med kinesiske t1illloi:O
rett 29. aprll dette år var som jeg erst>m er medstifter av (,Atnerioan mater og hØre deres "~#nsp· "n~.
klærte dengang _ en korrekt gjen- •
~
111.1
U: Il<
glvelse av hva ovennevnte Einar ,_.·_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _IiII!lill_ _ _ _ _.•1_..'. . .
1iI!..fII China PoliCY Association.) hViS terl>. ~n av lobbyens repreAen :.
Næss hadde betrodd meg. •• •• ••
I
formanh har vært Clara Booth tanter praIer med at han 1 iøpe~
0810 den 28. mal 1952.
en amerikanske kongress be- endelige status er ikke avgjort L1.1Ce, sotn er gift med utgiveren av det si$te år har bevertet hun~
TRYGGVE GRAN.
vilger hvert år mUiionbelØp ennå Ikke desto mindre inntar av de mektiJ<te magasinet «Time» d1'ede medlemmer av kon gres :I;
til den kinesiske nasjonalistr! - denne regjering en av dt per .. og «L1fe,~. Kahlberg er en mann sen og i hvert faii omvendt halV..
gjering som befinner seg på Fdr. manehte plasser i slkketMtsrå" i sekstiai'ene og har Siden 1915 deleh av dem til ForttlQsa.regJe;.
mosa. Disse penger sendes da og- del: og kan dermed hedlegge veto drevet import av kihesiske bto- ringens synspunkter.
spania vil l{ny~te seg militæx:t t~l de
d
...;
.'
.ld"t
O· h
t h
. a 11
.
vestlige nasJoner, men Vil Ikke så til Formosa og kommer er" mot enhver hal1ding !ta ri~ .. $ detie>r. et .ar gi t am en Ar g
LObbyen opptrer ikKe bare i
endre sitt syn pl demoleratlet, sa ge- etter for en stor del tilbake :til strie tiltross for at den ikke har inntekt a\t 1,5 tnill. dollars. Han Wa$hin~tQn, men blander seg di;.
nera1 Franco ved åpningen av nasjo- USA for å finansiere den såka~te l'oe rike. uhder seg. M&n det for .. var også en tW de fØrste sotn et· reKte i den indre pol1tlkk:ved li
~:t~~rs::~rg~lit~~~e~~a~~?J:n~!d Kina-lobbyen. Dehne lobbys opp hindrer llf.ke at de1111e ri!gj&rihlt tet kri~en fikk bevilget eYsport .. ~1 tilsxudd til «ønslWerdige;, ltaft
de vestlige land inngår som et ledd i gave er å påviltre kongressen tl1 hat stØrre lnl1flyte!Se på indre lisens aV Kuomltahgtegjeringen clfdaters val~fond. Alt dette skjer
vår utenrikspolitikk, sa han, men det å vecfta ytterligere bevi1gnin~r ainerlkask politikk enn noen og er detfor en .fiende av kom- tned penger som den fAr fra kOnville være en fornektelse av dernokra- til F'ormosaregjeringen. tInder - annen regjering i verden, selv .. tllUnistregjerinr:r,en som nå hind ... gtesSen gjennom r011l1.os..relJ.f~!'
~~~~h h~:øv~: p~esilif~in~S:~p:~iad~~ veis anvendes mange av penge.. om den l v1tkellgheten helt o~ ter ham 1 de store forretninger. ringen o~ under agitaSjonen $li
å endre sitt sYn på demokratiet. Det ne til å finansiere spekulasjons- holdent levet' av ameMkllLhslte Han er ustansel1g i aktiVitet, skti rer den ikke pA krUttet. Aihed
politiske partisystem hadde vært Spa og svartebøl'sforretninger og til pehger.
Vet leserbrever, botnbatderer kon Kohlberg sier slledes at han an..
hias svalcest og dekadens og ført til personlig berikelse av medlem _
Det mest fantastiske er at gressmedlemmene, holdet fore.. ser Utenriksminister Acheson for
megen ulykke og korrupsjon. ~ Sam'tidig som han sa dette opplyste han mene av den ledende klikk om- transa.ksjOnene ikke gjennoM - drag di skta.ffør tnaterialer og å Vt:lel'e kommunist olt atltOrea"'
under stor jubel, at Spania 1. juli vil· kring Chiang Kai-slek.
skUes sUk at det kan bli satt en økonomiSk støtta- til aviser og krigen 'Var et avtalt spili mellom
le oppheve rasjoneringen.
Det er det frisinnede amen- stopper for dem. Men. Kiha."lob" talere som vl1 ltå. inn for Chiangs Washingt,on og K.·remI for å ~
kanske tidsskrift «The Reporter>' byens innflYtelse el' for meKtig Sa.k.
~Ussland anledning til §. vende
Bortsett fra at selve saken i høy som forteller dette. TidsSkriftet Ul at det hittil har vært mulig.
Den hjelp som i"ormosa.regje- t1lt-ake til FN.
.
grad kaller ,på oppmerksomheten, er er
forøvrig. utenriksminister ben har gjenno!n lrene engagert ringen 1 å.reneslØp har fått fra.
Det er for oss euto'Peere me"
denne uttalelsen i Arbeiderbladet vel Ach~sons mest loyale støtte, men fremrakende a.merikanske rek.la.- USA beløper seg til store sum - get ufOrståe1i a i amerikansk po'"
verdt A. merke seg, skriver Vår Kil'Il>
ke. Selv hos høyt kultiverte menne. har nå funnet tiden inne til å tnefolk til å tjene sin sak og den mer, det nevnes beløp mellotn litikk, men det er vel ikke' ilOe
ssker li~ger «barbariet» Skjult. Un- fortelle, hvorledes Kuolnintan- ha.r Utbetal~svØ!te beløp på den 3;0 og 5 milliarder dOllars. Ma- som slår USA'II KinapoUtikk, og
dder rolige og harmoniske forhold regjeringen har skapt og kan bt- ne konto. De pro'Paga.ndametoder dame Chiang Kaio-Sjeks SmUkke det er ingen grunn til §. tvile På
kan vi oppføre oss noenlunde ansten~ vare sin maktstilling.
sam den anvender er ganske en.. hustru og hennes nærmeste fa .. riktig-heten av de her refererte
didg. Men pl'Jtselig kan det skje en
eeksplosjon, o,,' en ond avgrunn åpenChiang Kai .. sjekks regjering er kle. EnhVer som tillater seg l mille har anvendt en god pot· opplysninger, da «The Reporter»
barer seg. Dette har kristendommen et av de merkeligste fenomener kritisere Ch!arig lta.l-sjek bUr sjon av disse pengene og har 1 står de politikere raer, som Vu
aldri lagt skjul på. Men det vekker i tidens verdenspolitikk. Den er omgående utskreket soin kom - sine svartebørsfottetnlnger også. ha en ende På dette .styre og
den sterkeste
irritasjon, det
er en_ a nerk'Jen t avend
t og 1o bbyen h ar t a.11r Ute h a tt f·orbinde I
skammelig
nedvurdering
av menne
eIstat er, d·
er- muni $,
se d
me d e klnesi- c; t e 11 M en d et blir neppe gjort noe
ssket, beter det. Hvor mange, doku- lb:ant USA, som det kihesiske 1'1- hjelpere i presae, radio og 1 selve ske kotnmunister. Yangtze 'l'ra - fØr presidentvalget er over. Det
menter trengM egentlig for å. bevise kes lovlige regjering, m~n den kongressen som villi~ befordrer ding OorpOra.tion, hvor 1-1adame er så mange skjær i sjøen, at det
at det er sant?
har ingel1 myndighet oVer det kl disse beskYldninger. En av de Ohiang Kai-sjelt er den største skal megen ·stø.tSmannskUnst tn
Men hvis bare ledende menn en· nesiske territorium. :Formosa. mest ivrige er senator McCarthy aksjonær, sendte således i 1949 å gå klar av dem 1 så overoppø;'Lng innrømmer dette faøtum, da må
deres syn forandres i ganske omfat- lwor den har slått seg ned, til- hvis beskyldninger om kommU" illegalt tinn til kommunistene i hetede tider
tende grad.
hØrer ikke formelt Kina - øyas nisttsk infUtt-a.sjon flere ganger Tientstn.
kan bli noe rettferdig styre, sl lenge noen er utestengt fra rettferdighet.en».
.
. t'l
. Disse
ordnorsk
legger
vi våre lesere2014
på. sinne. Det fØrer mgen vel l ·
Stiftelsen
Okkupasjonshistorie,
bake til «de gamle, gode dager», og vil man sB:tnUng, må man
handle, mens det ennå er tid og handle -rettferdIg mot alle.
Grunnloven
Det er
'k
if
R.
·. 'et·te er men· n· esket
D
,
'
I Arbelder~ladet sk1'lver L. Portz..
solt en kromk om en dokumentsamlling som nylig er utgitt i Tyskland,
Dokumenten~ som ~å an~ees fo; absolutt pålitelige sklldrer l detalJ hva
som foregikk da sudettyskernFJ ble
drevet ut av Tsjekkoslovakia etter
frigjøringen i 1945. Det er en uhyggel1g1ang rekke grusomheter som
her blir rullet opp. Svært ofte giklt
det ut over folksom slett ikke sadde
, vEert nazister deres eneste forbrytelse var at,der~ slekt for lang tid siden
var innvandret fra Tyskland. Portzsolt skriver:
«Normale moralske reaksjoner kom
mer til kort overfor et slikt utbrudd
av hat, hevnlYst og sadisme .•.• Når
det blant de dem.okratiske og humane
tjekkere
som i og for seg ikke har
noen.
påtit~elig tilbøyelighet til fanatisme og grusomhet, fantes en hel "'~1
individer som, kunne reagere på nazismen pA.denn~ måte - da. erbarba.riet
l".Oe som ligger skjult i oss alle: Da
har ingen.,rett til å. dømme andre. Da
gjelder 'det bare Il. anerkjenne: ecco
homo ~ dette er mennesket.»
_.
t. . . . . . . . . . .
Hu",k k(.) nt"n en te' n·
·.I.'....,
Utenl'ikskrnnikk -
"ringen ha.. stor
makt I ... USA
n
SN
':Od
I
O
Herr redakør!
JeØ' leser «Farmand:!>, og selv. om
'" ikke er enig i redaktør H offs
kg ofte
•
t å Y es jeg
~~~f!l~ ~e;n en:e:!e:n~~
s k~ntrast
til meget av det borgerlige, såvel som
t
t rt
<Aften
man så of eser pres e av
d posten» - «Morgenbladet» og an re
«gode norske borgerlige:!> ..viser. - I
nr, 21 av «Fat-mand» begynner redaksjonim med en arttkltel. Den lyder
slik:
«I strid med alt».
"Sl.,nlser~e stater br op-tlllet
"..
~~
prinsipper for lovgivning. • .Blant
«dtøe prinsipper ,~!. srerUg .!tt ~ktire : At loven s ..... veere e'
ør
tIen handling foretas som loven skal
anvendes på. Forutsetningen er at
menneskene ikke kan inDrette seg
etter en lov. de ikke kjenner og 10ven skal Ikke være en felle for hederlige folk.
.
At loven skal vrere lik for alle.
Det som en kal! oppnå, skal enh..!!r
med kvallflkasJoner kUnne ClP..- ·
Det somlkke kan ramme en,. kan
hellet Ikke ramme andre l samme
atllling».
Ja, man gnir se~ uvilkårlig i øynene, - og tror det er «8. Mab, som
man har for seg, Nei. det er virkelig
«Farmand» ~ men så gjelder det jo
også. prisloven og Thagård, og
grunnloven il' ikke ens til alle tider.
Ja, er det ikke rart her i livet, det
kommer an på, med hvilke øyne man
~~~ ~~\f~t~~ b~?; ~~;, i:e s~~~ ~~
dømmes strengt men retferdig,
- -•
, •
....
l?a
Erklæring fra major
Tryggve Gran
er ikke ens
til alle tider
1
«Udemokratisk».
.:0
FredagS. juni 1.952.
g. MAI
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Noack foreslo ensfille fjernelse av Quisling
1
1'er at DeD
Q• ~11M~t)~ mestlS6J.eQ,e
11~:nt'II""I!II"~"IlI~lIlIf'III1l~I'II:tt.!IIII~lf!l
k Il' hl"I~lIll1l1t111f~~IIMiIll~~llltllli~:W-1
ære 'U e ormer S U e an
es ',' ti
ø..
~enoggere""
HARSEM
1118rmeettl
1
,o
.
N~18ch.nGe"ll·
1989,
ori~ntere
1
20 punkter i
sine bØker pA tUsaIl'lmen 530
sider dømt for «beVisSt bak-
vasking av rettsoppgjøret».
I UVIJraftlp idetr fra en Jl'\Ippe n~~ _Ug~. Øatriø Aa.U forblir her
T kl d
h It f
'.
?' ~:~W:~;U::kia:~~~~s:~~ ::Od::: v:u:eerestnb: : : "u:::.-~J~:;
1I1~IIIII"fl'!.~IIII~III~I~"I~""I1~::II1'I~!~I"I~~~I=~~I~"I'!IIIWI~II~I~~~!!I!!~I~!~tll"~
:itt~~,::e~: !"~;r'ba~V:tr:rU::f:e:
.
"
r~~~:!t1::t,~V:
Nansen -- og hvis leder dag er
Norge
Tyskland
Prolessor Harris Aall skulle lå rov til å ~-.~~_e:r::~~;~~:~
::~d!:a=r=~:::
Iftedlem av
sale
krIien
sA må
i
er på grunn av
l, retnb1g
mot ~
siste bok eRettsoppgjørets svarte ftekkern ~90 Sider
-:. Hans
kr.
of?; «Folkedominen overrettssvIketne» 55 Sider
kr. 1,- kan ennå skaffes. Send t>eres be8t1l1jhg g}eiih'btri.
iO,~
_
«8. Mai» og bøkene vil bli Dem omgAende portofritt tllsen6t.
L
'
l
Dresser. sydd eller må •
-;;
overvære det engelske Sjøhol1redømlnes utmerket
~~~_ !::r~~ø~~ = l : r ~!~ ~ =r-.::efuDefJ: : : :
Vi mottar stadig brev fra begeistrede kuiuier. Omtrent alle
lPeltielt. Moren. er ut- Aatls største fortjenes4 er hans
breV inneholder disse ordene: enten var jeg særdeles beld
sammen bru dd Ira en ave
giver av det ty.kvenn1ige mAne4skrlft dens~pelige kamp mot det engelske cUg - eller dere er usedvanlig mnke- dertil sA rimelige prl«UteruiJalkronik:t or Var 10 I.r den tyramll til sjøs. !tans abstr&.kte, det
till d
D
A
l
A l
k
De
·
k
I
h
mest IUlfite utenrikspolitiske kront- VIrkelige liv og hans e,et folk helt ser
Bes
ress e ogs - a v range pra_
omme
Dl
ero b,re de ana ovner
kør
Norsk Rlkllkringkasting inntil fremmede ånd har pl
område ,tUgode. - Sktiv etter tøyprøver og målskjema.
han ble
vekk aven marxist· ydet en folkeretslig bevisføring som
P. SPORSEM KONFEKSJONSFABRIKK - Aukra.
fra
li-
ham
«-
"'~1s.
i
de~te
i
Ports. fra aide 1 -
rikskommisærs hjelp
over propaganda~apparatet __ presse
og kringkasting. Rikskommi. .r skal
i kraft av sin forordningsrett utnevne en justisminister utenfor aåplinishasjon$rådet, som så i kraft av, en
i virkeligheten slett ikke bestlende
kompetanse (rett) skal innkalle en
nllltingsgrenpreget
nasjonalfor$aJll·
ling _ hvis hovedoppgave skal være
å. oppheve forfatningen fra 1814 og gi
Q. og hans lille tilhengerskare mak _
ten.
har vært meget nyttig og verdlfullt
for t)ls. Her kan han brukes videre
Mens Q. tilhørte Fedrelanlblla,et Det Ulåtte være hans livs høy~epunkt
og ble støttet av dette var han en å være vitne til det engelske sJøherretid krigsminister i bondepartlregje- dømmes sammenbrudd.
En ærefull
ringen. lI"or å ha sitt eget parti, brøt innbydelse for ham og Quisling tU føhan i 1933 med bondepartiet og Fed·'e :ørens hovedkvarter - og dernest en
Vårt gode Magnesittbelegg fremdeles pA lager. Bruksanvislandslaget og deltok to gange etter Inspeksjon av de erobrede kanalhav- varen. - Tele!. Krøderen 15 b. paUl ·~Ul139 sapU3s 'uB"l 101 SUIU
hinanden i valgkampen. !tan tok her- ner ver kanSkje . en paSsende fo~ KRBDEREN. FRUKT og BÆR.
under i bruk propø.gandatnetoder som for fJernelse av dlsse for vår innfly
."
i Norge mitte virke mot sin hensikt. tel.e i dette land så. farUge og øde- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Hana panserbU hvis ta~ var innrettr,t leggende menn.
for l kunne brukes som talerstol vak.
.
Har du et gildt foto, eller
te ergrelse og gjorde, har.1 latterlig.
Dl mdre ombygning av Dorsk
helst en film av et slikt, du, er
Då.gen før siste valg kunngjoi'de han
..
satsform
særsItilt gla i og daglig kUnne !I
ere
at hans parti vUle fl sikkert 12 _ o, JiIOhtlkk i retning av en
ønske
å ha for øye på din vegg?
kanskje 20 mandater. RelUltatet ble O tUkrlytning til Tyskland utenrikspoSend det til meg! Jeg lar det I
Allerede tidligere ha.dde hans beste Hu.k og næringspol1t~sk, kan da
medarbeidere forlatt haun idet det f~rst begynde. Med Quu5lings navn vil . forstørre til 18Jt24 cm. og far~e­
legger det i garantert prima
V18te .eg at ,han ble domihert aven VI kun vinne amerikaniserte av profit
kunstutførelse med lys ekte Kos$.I1tlin[f, grønllkollinr4l1' sC)ln han om- begjar domine1'te medløpere -, nettdak oljefarger for kr. 11,60 og
ga seg med Or Solli han kalte «hir- opp ..te elementer som vi forakter ~y­
kr. 13,50 henh.vis for film eller
den». Det var ogs1 andre (runner.
pest. Kun ved endelig og tYdelig fJergammelt bilde. Forstørr. alene
De tilhengere $om han beholdt var neIse av QUisling kan Vi fl et systekr. &,60 og 7,50. Anm. - om mu
oftest indiVider, sotn etter folks me- matl. samarbeide med verdifUlle per
lig - speSielle farger f. eks. pl
ning var eiendommelige, ja sykeU,e. sonUjbeter frø. alle partier og klaser det ikke Sjelden at folk oppklær, hus, dyr e.l. Oppkrav.
De eneste dyktige Of livsnære pereo- ser. be~te ml vlt!re Ylr f.ørste innØarald Hovind, Øolt
fatter navnet NORWAY 10m. et
ner som han henvendte seg tU ved sats hVls vi ønsker å påVirke norsk
i Aust-Agder.
sin regjeringød.li.nru!1se __ eller soin opinions·dannelse.
varemerke for ·ld1ppflsk, dephan ute videre op~nevnte under deres
Den store tilbakeholdenhet
Direktør Arne Bergsvik skr. :
«Make til fargelegging har jeg
fravær slik SOm Jonas Lie og Hvoslef som verdifUlle elementer viser OSS
verre. - Det er ytterat fl som
a'Niste ham forferdet, idet de ikke har .n hovedgrunn i de uklare miliikke sett. Det er utenkelig, at
vet at det egentlig var Norge
bUdene ikke er et vaskeekte forville delta i en regjering som stettet tEerpotitiske forhold mellom Norge og
seg til fremmede bajonetter.
TyakJand. Nettopp på denne uklarhet
gefoto. Jeg skjønner ikke hvorsom V$1'lt den annen verden.krlg
ledes dette er mulig. Slike far.,
byg"r Quisling tilhmgetne si~ agigenyanser! Slik nøyaktighet!
Sine tldll,ere tilhengere
tasjQJl. De statsrettslige konstruksjoGratulerer gamle venn l - og
gjorde Q. j 1937 denne beb1'eidelse: Der (av Aall og delm før nevnt) glr
kunstner.»
«Disse folk lom nå stAr utenfor beve- ut pi at QUisltngpartiet som det eneDette er en smakebit fra
gelsen, arbeider hva ideene nagAr for ste i Oslo vEerende parti kan tUta seg , _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ___
en yterligg-lende «nattsme:. som vi retten til l representere foIkevUjen,
ikke;! vi~ ha i vlr bevegei.e: hverken som legalt organ, fordi partiene er renår det gjelder midler eller mAl. Vi gisfrtrt i justiSministeriet. Den innvil illgen Andsfattig utenlands kopi. vending at partiet ikkf,. hadde en eneDi,se, folk er det -, som satnmen ste 8tortip~abn blir besvart med
med Fedrelandslaget _ ja sanunen at det ville oppnå majoritet i folket søker husholderske eller litt elmed alle aktiVt personli,heter fra tllerede etter 4 ukers opplysningsar- dre barnepleierske fra 1. aug. elalle partier og klaBser er eni, otn at be1de. 'Ut fra det glødende hat som ler noe før. Glad i '>arn og vant
av R. AsTRUP NIELSJlN
Norge etter denne n1vSjlrend. n...jo- hele Nor~ nesten uten unntakelse
11L A
nale t)tstelse tl'enger en fornyelSe a\1 har overlor Qul$lingsfoIk som lands- m&d. barn. 2 stk. 7 år og 72 r.
Boken bUr pA ca. 300 lIcSer
4.t Uldte politiske liV _, og ikke bart for~ere og separatister, må denne - Bill. mrk. «Helst konferanse
i samarbeid med c;te botttrUJe pat- antakelse~t.pes sotn det størst nr. 179.».
•
rikt Ulustrert me4 teanJ.naer or
tier, - men 0pA. med fagfOl"tlnin~e muUte selVbedrag.
foto" pent Ol aollc1 1ml~uuet.
b;~~:V.=V;: 1.\irbUp.ten cles der eD enkel
~entar1!tnen».
• ...t.,.ttl11g. mite A fl. fjilrnet den
sutt opp om. to~
politJlke uklarhet og wpe den enenO Deftis beltIWua med
Når det trots dette
ste ,~~. som er nødvend1g for
ikke lean være tale om QUisling, sl A "pe et varig og vil11g norsk samslcyldes dette visse serlrekk i hans arbeide. I Oslo og i de besatteomrl.kr. 21.00
personlighet. Q. er ltlgen VIrkelig fø- d~r $l' de fl!ste medle~er av stor·
Olaus Ulven: «Lange sky"er~. En
rematur men snarere vaklende og tUlg..S pl'tl1dentskap til.tede. Disse
ull1klter. 'Han har en rtkke sympatl- tUkOlrlmer det, . da Stortinget 1kk~ er «Landssvikers» opplevelser 1 krig og
sIte trekk. Han er pl sitt lIlUitære ge- opp~t, uten VIdere retten til l um~..tJ:ed. Eget forlag. Pris heftet kr. 8,bet en betydelig teoretiker. BaD bar kallute~,Stortinget. Nes~en alle medlerd-/ P1US porto 0,40.
som organtsatQrav NansenHjelpen un mer
Stortinget. ViSStnok ogsl tra
F
der hungersnØden i Russland vist seg de
e besatte områder befinner sig 1 HlCURECA T/W - Annonse og oraDS ar IDaSSeDS . O'MI
anm An rmd or medf.lende natur. Men det besatte omrlde.
lagsagentur ~_ Mari_d~S~eie!.20:~ n~~~·
'
SN
O
litikk, og til en v~ss grad berettiget,
oppfattet man Qwslings maktovertakelse som undergangen for norsk frihet og selvstendighet. Parolen: Heller krig onn Quisling - betød i vir·
keligheten «frihet eller dØden:..
JAtrigert
I. fA kontroll lak klikk.
-I).
Lettelsen da Q. ble styrtet etter en 8
dages aldnllregJerlDg
var uhyre og alminnelig. Men disse 6
dage var tilstrekkelig til l drive konge og regjering -, som hele vinteren
ærlig hadde bestrebet seg for å formidle fred mellom Tyskland og England -, og hvis hele politikk engstelig fulgte den svenske - helt over på
engelsk side. De blodige kamper sotn
var begynt i denne før.te uken øUhne
ikke straks .aVbrytes. At Q. ble demo
bUiseringsminister syntes for mange
på den annen front et tegn på at hans
tilbaltekomet Vå.r plliJllagt og hensikten.
Den I hele Norge mest ha~ maim
(QuIølbag-)
er derfor skyld l tWliilder av tyske
soldaters død. Skulle sA dertil ved
tysk hjelp Q. fl regjeringsmakten i
Norge. så ville tysk politikk belønne en mann med makt - som har
kostet oss flere menneskeliv enn selv
de~
bornerte
pollikeutenrikSmmtster Bec:k. Redselen for at Q.
skal vende tUbake er alminnelig utbredt og er skyld i den, de siste 14
dage, økende misstemning overfor oss
tyskere. Den uvisshet om landets politiske skjebne 8011l skyldes dette forhold har fremkalt en sl sterk forbit·
reIse at Q. pl.Dy trer fram - sl vil
dette bli besvaret lnee blO(lige opptøye;. l:>ette folks måtehold og kold·
blodlghet tatt i betraktnUlg, så betyr
dette meget.
, .
Grunnen til denne bekytnrmg for Q.
ligger 1 hans Ulle tilhenrerakares alttiVltllt. hvis planer pr ut pl med
-
QublliDgs folkerettskyJlcUge rådPver
dr. Harris .Aall, som gjentatt har
gjort sin imiflytelse gjeldende i 1i3erlin _ fortalte meg disse planer og
fremsatte også. teorier om årS$.ken tU
Q. manglende popUlaritet _ tIOe hel~
ler ikke han kunne benekte~, som
røpet en eiendommelig og fol'baU<fende galskap hos denne gatnle mann
sotn ikke pl mange år hat boQ.d l
Norge. Aal mente at Q. stilling under
hans regjeringsdage ~r. bUtt svek.
ket _ da det vl1r blitt kjent at han
ikke Md<ie tY$;kernes tUlld. I Vltkeligheten var årSakssammenhengen
den omvendte. Q. mistet tyskernes
understøttelse pl grunn av den miltro han møtte hos alle befolkningslag.
Denne mistro til Quisling pel1lon had·
de allerede lenge vært sl kjent at det
tyske geaantskap allerede fra desember av hadde advaret mot ham i alle
sine rapporter. Den tyske gesandt
blir nå her kun bebreidet (fra ham
nærstå.ende tysk hold) at han ikke
behandlet denne sak med Itfrre elastisitet og straks lot kongen tA et alternativt forslag.
Hvis tysk p<>l1tikk ørutker en omstUling og omdannelse av ~,t norske
samfunn, må. det skje i retning aven
styrk~se av regjerlngtautoriteten 11keoverfor den gammeldag$e og tungvinte parlamentl.r1Ske styreform og, Slett ikke satse hverken pl QUls1inlS person eller hans pro(l'aJn.
+-
· · b,yd ese.
l
T
, egnIngsInn
Ilt
Underteinecle innbyr herved til
tendes
.
NS
tesn1ng
••
av aksjer 1 et stif-
SAMBANDSTRYKKERIET
hvis formAl skal være A drive trykkerivirksomhet (aVl. og aks!denstrykning) enten ved opprettelse av eget try~k~r1 eller gJennom samarbeid med l gang værende bedrift (eller bedrifter)
innen bl'Stns3en.
Forretningskontoret skal være l Oslo.
Aksjekapitalen sette, tll minst kr. 40,OOO,~ og hØYst kr.
An nnn fnl''':D1t. n6 h+,..,.................." .....1Pcot",,. .. lr,. 1nn _ lvdpn-
Gulvbelegg
jr
næ:m
Kommer man at stykke
sønnonlor Lindesnes
Frontkjemper
:'::id::::Z;\d!
Atter en nagle
i
Eventyret om
«Sol bris»
o, ..
kislen.
H M t·
F ......
. . Konstituerende generalforsamling blir holdt på Forbund~ts
kontor, Kierschowsgt. 5, Oslo, mandag den 30. jUhi 1952 kl. 12.
Oslo 28. mai 1952.
Anders Hafskjold.
Oscar Fr. Egeberg.
Aksel Berger•.•
Øans Rognerud.
11
«8. Mai»s .......____r.o-_ _-:
I
kronikk 6. juni 1952, '
Vi skriver historiens
dom l• dag.
gjøres merksam på at allereue anordningen av 22. jan. 1942 ga ad·
gang til å idømme tap av almen
tillit og bøter inntil 1 million kroner, dels ved siden av frihtttsstraff
eller dødsstraff, dels istedetfor sli·
ke straffer. Ved anordningen av: 3.
sept. 1943 ble makslmalgrenien for
bøter oppheVet.
Videre kom forbUdet mot opphold
i bestemte omrMer, det IiOlidttriske
økonomiske ansvar, økonomisk ansvar mot ektefelle og arvinger, oppløSning tv selskaper, a.~kjedigelse
fra stilling i selskaper etc.
Komiteen: «De tilleggsittaffer
som det her dreier seg om - bøter,
tlllitstap og oppholdsforbud - ml
ansees som mindre v,sentlige i forhold til de strenge straffer som de
eldre bestemmelser gir anvisning
pb. (llvsstl"aff ifl. straffeloVen dødsstraff ift. prov. anordning): -
H' usk
gjentatte imøtegå.eLse
fl enav stadig
påstandene om at lands-
svikanordninge~' har tilbakevirken4
de kraft, har i Stortingets debatter,
triksadv. Arnt%ens, professor Ande
næs' og mange andres innlegg vært
den at anordningen er en fomil·
dende anordning, derfor kan det
ikke tales om tilbakevirkende kraft.
I forrige artikkel hørte Vi at denne
fonnlldelse består i at man il~ke
dømmer alle NS·medlemmer til døden.
På den annen side har Komiteen
med en <særskillt utforming» «innsnevret det straffbare område 110m
er trukket opp ved bestemmelsene
i straffeloven, se nærmere om dette
1 merknadene til § 2 (i landSSvikanordningen) ». Og her ser vi:
«En stor del av landets bedrifter
med en vesentlig del av den arbeidsføre befolkning har direkte eller indirekte arbeidet for okkupasjons.
makter:. Å sette straffemaskinflriet
i sving mot alle disse, lar seg selv·
sagt ikke gjøre. Man kan dog ikke
sette en vesentlig del av det norske
folk på tiltalebenken».
Hvor er her likhet for toven? De
som bygget flyplasser og bunkers,
de som laget våpen, amunisjon og
krigsskip, de k!UJ. man ikke straff"!.
Men gamle Olava, kan man sette
på tiltalebenken.
Hjemmefrontens komite gikk så
over til å rcghe opp de forskjellige
nye straffebestemmelser og skjer.
pelser, som altså. er lovlige, når
man ikke idømmer alle NS·medlem.
mer dødsstraff.
Det er først og fremst de økono.
miske straffer: bot, inndraging og
erstatning, dernest tillitstap. Det
S. 111.
Hans Martinussens Forlag
BEJKiEN.
kontingenten
2 dyktige chaufører
Etter alt dette
må en slå fast: Vi vil for alltid gjøre
nordmennene til våre fiender hViS Vi
sMser på QUililing eller prøver på å
skaffe ham makten. Det blir alminnelig antatt at dette er vår hensikt og dette sammen med de hyppig-e psy·
kologiske feil som våre med forholde·
ne ukjente organer nesten daglig gjør
har skapt et norsk slagord: «Føre·
rens ønSke om å vinne 2'l:ordmennene
blir sabotert av hans egne folk».
og hjelpemann, helst vante tømmerkjørere får fast jobb i V~rmland.
Kjøring året rundt. Kjennskap til Internasjonal lastevoger (ca. 10
tons) med hydraulisk tømmerkranønskelig. Tiltredelse i først~ halvdel av juli f.k. Søknad sendes til S. D. LILLEIDE, Tomtebovagen J..
Tureberg, Stockholm, Sverige.
Frisk sterk pike
får lett god post på Satr.me sted. Alder spiller ingen rolle,
kjennSkap til alm. matiagning nødvendig.
men
litt
Den apostoliske
episkopale kirke
I .. ønsker enhver velkommen
Il
i
til kirkeforenini og judstjenester. Postbox 1306, Oslo.
'l'
tigere avskrekkende og infamer:endE'
karakter.. Istedetfor fengsel er det
derfor bedre som tvangstniddel å gi
rett til å sette domf'e:dte i offentlig
arbeid eller tvangsarbeid». - Men,
kan han ikke opptjene beløp4!t på
den måte, fAr otrestbeløpet derfor
hVile på ham. som gjeld, som fil'
InndriVes . senei'e dersom det åpner
leg" mUlighet tll deb.
Hjemmefrontens komite hadde
som nevnt før gjort et meget grun.
dig arbeid. Bare en liten brøkdel
kan taS med her. SærUg grundig
har koMiteen behand~et fQr:hA.t!.dsdommen over dell gruppe bQ1"8"'!re
som var utsett til skyldObjekt:
«Pet er nok å slA. fast at medlemmene av Nasjohal Samling ved selVe
sitt medlemskap i orgahisasjonen
har overti'ltt straffeloVens § § 86 og
98. Anotdningen glr altsl il~ke uten
for de eldre straffebestemmelser
når den knytter straffa.nsVf,ret til
medl~mi!!kapet» .
Videre: «Nlr anordn11'l.gen knyt.
ter sttaifansvaret direkte til med·
lemskapet i NS.. medfører dette,
som eh. vil foi-itA en veSentlig lettelse Ved retbanVendelsen. For de
medlemm,r som skal dømme. etter
anordningen - og det forut$ettes l
bli den store hovedmasse av dem blir det ikke nødvendig å. undersøke deres forhold med hehblikk på
hver enkelt aVl de pal'agTafer i
straffeloven som fAr anvendelse for
alle NS-medlemmer. 1'!l fellelSe er
det nok å fastslå deres medlemSkap.
Atten aV deres deltakelse kan tas i
betrakthing ved straffeutmA,lingen»
I den franske revolusjonserklæring. art. 13, heter det:
eIngen rnA pl grunn av sin av·
stalI'l.ning, sine meninger el!er Hin
tro bli lagt noe til last, nAr det gjel
der religiøse, filosofiske eller politiske spørsmål».
Paven sa om samme emne i 1949:
d;)et el' en villfarelse it. påst!\. at
et menn.eske kan ansees for skyldir, bate fordi det tilhører en be·
stemt organisasjon. man må gjøre
seg det bry A. Undersøke i hvert en·
keIt tilfelle, om vedkommende har
gj/;/rt seg personlig skyldig ved sin
handling. eller unnlatelse».
itva NS-folk har ytet aV offervilje, uegennytte, hjelpsomhet og
troskap kan ikke forhåndsdømmes
som forbrytelser fordi det skjedde
under NS'auspisier.
Ifølge riksb8.hkpresident Sehachts
bok «Oppgjør» s. 220 ble ikke'
NSt>AP, SA, riksregjeringen etc.
erklært som forbryterske or~nisa·
I!joner derimot SS, SD og Gestapo.
«M"n 'kan nok finne denne avgjørel.
se forståelig, når man betenker at
undC!r det friske inntrykk av seiren
og barmen •. mAtte tIlan kanskje
ta et v{~!t hehByn til det oppdemmede hat og he\'nlysten. DerYed ble
hundredetusender uskyldige !'ammet av mistenkeliggjørelseJ>. PA. side 213 sa Scha.eht dog «.. inntil ved
komm,nde kunne klare l bevise at
han var USkyldig». Som person var
han altså ikke forhA.ndsdømt selv
om han tilhørte Gestapo·organisaljanen. «At tiltalen også ble utvidet
til å 'Jmfatte organisasjonene •• viste seg meget snart A være aktoratets svakeste punkb, 8. 215.
s. 219: <Overmåte tydelig ble det
fastslått i domskonklUSjonen at
ifølge rettsvedtektenes ordlyd. kunne de forskjellige yttrinpr av ideologisk art ikke bli erklært for straff
bare. nlr de ikke hadde vært knyt·
tet til noen hensitker om angrepskrie. od hans egne domspremisser
sto at hans forholdsregler bidro til
at Nazi-Tyskland hurtig gjenmnt
sIn militærmakt. Men for ! bli en
forbrytelse «måtte det kunne påvises, at Scha.eht gjennomførte denne opprustning som et ledd i nazi·
planen om å føre en angrep.ilkrig~.
De subjektive straffbarhetsbetingel·
ser forelå således ikke.
Mt'Jl tilbake til den norske retts-
SN
XVI.
"'~.Y ' ' ' '1' h"'t"C Q ' ........ "". ~........k •.••_.... der er;de fleste medlemmer av ;::n;or.,
I
persoh ig e. . er ingen Vir ehg fø- tinget': presidentskap tilstede Disse
Olaus Ulven: «Lange skygger». En
rernatur, men snarere vaklende o g '
.
.'
.
l is i t,.,; ...
usikker. Han har en rekke sympati- tllkomO'ler det,. da Stortinget ikk~ er «LandssVikers,> opp eve er .... "'6 og
ske trekk. Han er pl sitt militære ge. opPlØSt.... ut~n Videre retten til å Jlln~, fred. Eget forlag. Pris heftet kr. 8,bet en betydelig teoretiker. Han har kalle ~ortmget. Nesten alle medlem.. l
rt 040
,
. i"~
N·· ... ..
mer ~Y Stortinget. viSstnok også. fra p us po o , .
som organ sa...,r av ansetilijelpen un di"" b tt
Ad b f'
i 1 HEURECA T/W • Annonse og For·
der hungersnøden 1 RUssland vist seg e JJ.Ae esa e omr... er emner s g .
.
som en god og medfølende natur. Men det besatte område.
lagsagentur, Mandalsvelen 205, Oslo.
det mangler ham, som hans tidligere
slik
postgiro Knr. 160 82. Tlf. 38 06 08.
partifeller sier, evne til å komme i et
Et
t innkal~ Storting
vennskapelig og fortrolig fdrholdmed har alene de~ f0t!atnmgsmessige ;ett
sine nærmeste medarbeidere. Dertil til å uttale sm mlstillid med den mn·
kommer hans sykelige mistro
og til nl lovlige regjering Nygaardsvold
manglende evne til i en vanskelig stil
- "'ortlt6tte8 'ide ol ling A. fatte en bealutning - og dertil r - -........- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - ,
Viljekraft ,til å gjennomføre det en-I
gang besluttede.
O
hvis formål skal være A. drive trykkerivirksomhet (aVilP og aksidenstrykning) enten ved opprettelse av eget trykkeri eller gjennom samarbeid med 1 gang værende bedrift (eller bedrifter)
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
innen bransjen.
Forretning,skontoretskal være i Oslo.
Aksjekapitalen settes til minst kr. 40,000,--- og hØyst kr.
60,000,-, fordelt pi utbytteberettigede aksjer a kr. 100,- lydende pi navn.
Tegningen foregår i tiden 14.-28. juni 1952 ved henvendelse
til Forbundet, Kierschowsgt. 5, Oslo. Utenbysboende vil på anmodning fi seg tUsendt tegningsskjemaer fra Forbundet. I tilft;llle av overtegning vil reduksjon bli foretatt av innbyderhe etter
beste skjønn.
De tegnede beløp erlegge~ samtidig med tegningen. Inntil sel
skapet er .konstituert blir innbetalte beløp innsatt på tegnernes
nåvn i AlS BØndernes Bank, Oslo.
Av innbyderne er forhåndsteget kr. 3,500,-.
Meddelelser til aksjonærene vil 1kke bli gitt gjennom offent·
lige tidender
Professor Skeie skrev i cLatu;iisvik s. 10 om landssvikanordnin· 8. 112.114.
gen:
Herved hadde man avskåret un«Man skulle vente at dahne an· dersøkelsen av spørsmålet om det i
ordning er en fonnlldende særlov. \let hele tatt besto nOe forbrytersk
Om så var tilfelle, kunne reglene forhOld, alhA. selVe det som ifølge
ha tilbakevirkende kraft. Men hel- vesterlandsk rettspraksis mt beviler Ikke en for:mild~nde straffelov ses.
har Kongen (regjeringen) myndigNorsk lov sier, at for l være
het tn å gi». (uth. her).
hjernf~t til s.traff ml slvel de ob·
Om boten (m11'l.iteboten ble for·
jektlve som ogsl spesielt de subhøyet fra kr. 3,- tll kr. 1000) sa jektiVe stl'affbarhebbetingelser vækomiteen:
re forhånden. Men de subjektive becOm boten ikke blir dekket, Ur tingelser fordrer at NS-fOlk i hand·
den i hvert fall hVile på ham fram· lingsøyeblikket visste at de begiklt
OVer i liveb. Domfeldte kan imidler- landsfo1'l'ederi. Og det er en absurd
tid ift. § 8 bli satt pl tvangsarbeid tanke.
Ved <loV) A. forhåndsdømme samt
til avsoning av boten. Komiteen sa
herom:
lige medlertnner aven stor ideolo«Fengselsopphold har i. det hele l gisk eller politisk bevegelse, er
denne tid mistet meget av sin tid- uhørt i rettshistorien.
stats lovgivning:
Selv etter døden skal forfølgelsen
fortsette. Komlteen sier herom:
«Etter straffelovens § 71 kan
straff ikk" fullb~ rdes etter dom·
feldtclS død. På det område det her
gjelder, vil det ilrke være riktig å
fastholde denne regel for sl vidt an
går idømte bøter. En forbryter bør
ikke på den miten kunne berike si·
ne arvinger. - Utkastet opptar der
Samtidig
for i § 33 denne regel.
faStsettes at dekning kan søkes hos
arvingene ogst\. når det gjelder er·
statningsansvar».
Høymodig begrenser Hjemmefron
ten kravet på hver arVing til den
sum han har arvet.
Til de foran nevnte betenkning-er
fra Hjemmefronten ga deretter Ju·
stisdepartementet i London en serdeles Vidløftig innstUling.
Det fast$lår at:
«Den egenUige straffebestemmelse er forslagets § 2, som fastsetter
gjerningsinnholdet og derved avgrenser den persongruppe som kom
mer inn under anordningen». Alt·
så. i hovedsaken NS-medlemmene.
Departementet gjentok den lange
rekke skjerpelser som anol'4ninren
inneholder i forhold til straffeloven:
«En ny minstesats •. reglene\ om
inndrivning er langt mere effektive.
Helt ny er beatemmeIsen i § 9 om
adgang til å straffe en vrangvillig
bøteskyldnet nied fengsel eller
tvangsarJ:~id inntil 3 år. Foruten
de rettighetstap som er kjent fra
straffelovens § 29 - er medtatt tillitstap, kan etter .:'orslaget idøm·
mes for bestandig eller for et bestemt antall år, dog minst 10 år.
Om· adgang til å ilegge oppholdsforbud som tilleggsstraff - betegner
en:ldere utbygging av straffelovens § 33 etc.»
Om den økonomiskt side. som og·
så ber fikk en bred plass, sa de·
partementet, at det var blitt et folkekrav at landssvikerne skulle straf
fes økonomick «(de), ml ikke gA. ut
av oppgjøret som velstA.ende menn».
«Et iøynefallende uttrykk herfor er
det helt nye begrep «Erstatnings·
direktoratet». «Bortsett fra enkelte
bestemmelser i prov. anordning av
3. sept. 1943 <1m endringer og til·
legg til straffeloven, er det vesent.
lige av stoffet nytt».
Departementet kom inn pA. er·
statningsplikten for NS~nied1em ;;
mer: de «svarer en for a11eog aue
for en for skade som organlaujo;'
nen har voldt-». Ansvaret mltte
bli å. fastsette etter rettenS skjø~,
«dOg. ikke til lavere beløp eM det
medlemm<t etter sine økonomialte
forhold og sine ervervSmuligheter
antas å kunne utrede».
Tll denne bestemmelse anfører vi:
For å kunne presentere for dom';'
stolene et grunnlag for dette *otida.;
riske økonomiske ansvar fikk man 1
1945 en eller annen i F1nan..separt..
mentet til 6. lare en liste, over økonomiske skader voldt ved NUjcmal
Samling,l og denne liste ble lqt tU,
grunn lor erstatningspUkten. Den
anonyme forfatter !1ar kuttet ut tilfeldige poster av statsregnskapet
og forela en regning pl. 281,6· mm.
kroner, nemlig: regjeringen og re"
gjeringSkontorene kr. 30.7 mill., kul,
turdepartementet kr. 32.6 mill., ar..
beidstjenliste og sport kr. 132,3 mUl
idet man bare tok med debetsiden
trafikkdepartementet kr. 18,7 mill:
etc.
'
Spesifikasjonen røper total uvIten
het om eller neglesjering aV okkupasjonstidens jUridiske og økonomi.
ske forhold, og det hele var ikke
undertegnet. øyensynlig bar inpfi
tjenestemann vært vOlig til .. IAn~
sin: signatur til dokumentet. Men
for domstolene var det gyldig bevis.
Om det solidariake økonomiske
ansvar skrev ptofea.or Anden.. 1
<Norsk Sakførerblad» 1940 nr. 2:
q;PøykologiSk sett er UlbUveleen
av soUdarregelen ikke vansketil ,
følge. I de fønte Ar av krigen var
det i mange kretae~ et sterkt ønske
om A. kunne ramme NS-med1em.me";
ne økonomisk. Det var to konltltusjonelle vansker en støtte pl: 1I'or~
budet i Gr~lovens § 97inot tn,,;
bakevirkendelover Ol forbudet i •
104 mot l anvende tap av jOrd Ol"
boslodd som straff. Pl et forholdsvis sent tidspunkt dukket sl tanken
om det solidariske erstatningsansvar opp som det retle Columbi eg,
og ble grepet med berge hender:..
Direktør Lorentz Vogt skrev her
om 1 «Spektrum» 1949 nr. 3 S. 1M:
«Først beslutter man seg til l ta
pengene. Så finner man en begrun7
neIse hvorved man mener l kunne
omgå Grunnloven. Men spek~asjo·
ne: om hvordan man skal kunne
Nr. 21 - 6. årg.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Fredag 6. juni 1952
FORBUNDET FOR SU ;:,eidL OP~'~tEISNING
Forbundet)
Kierschowsgt. 5, OSLO.
Tlf. 37 76 96 - Postgiro 150 28.
>ij:cl:';!1;"·';"'~~~"]_ _ _ _ _ _ _ _ _• • • • • • •_ • • • • • • • •" . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ._
Fra Presseklubben til Roseloftet '------..::_en_~!(_..;;ha;....,.·'r__' ~_væ-r_t_ll_oe_"_p_å_lit_el_ig_d_o_m_m_er_1
· De
- og tilbake igjen.Ardalsbrnkene
-avsløring. Noack foreslo r---------------____________________
.'
Forts. fro.
-
Pressen og klubben
intime, sett
fra en taus iakttagers side
flyter jevnt og lett un- mer seg de 80,000 - er det stadig
Passiaren
der Studenterlundens skyggefulgått tilbake, likeson, forfallet skal
-
Fortsatt fra side 3
[] et ny-fascistiske skred» som Dag- som vant flertallet i Napoli, Bari og
bladet kaller det, har vakt «for- Salerna og som tredoNet sitt stemskrekkelse» på visse hold i Europa og metall fra sist og som med sikkerhet I med alminnelig flertall 0b enten dani Washington. Og Jacob von Thyboer kan sies å få en ennda sørre fram- ne en ny regjering eller kanskje ennå
bedre erklære admillistrasjonsrådet
av alle størrelsesordner er, når disse gang ved det neste parlamensvalg!
Demokratiet er som kjent «frihe- som et forretningsminIsterium inntil
linjer skrives, ivrig opptatt med å
finne «grunnen» tiIvalgresultatene i tens forkjemper»,. folk skal få lo." t.il nye valg som egentlig skal finne sted
å mene hva de VII -- og naturligVIS i oktober. Stortinget og regjeringen
Italia og finne «botemidler».
kunne da oppfordre Kongen (som ikAftenposten konstaterer at demo- også stemme som de vil.
Men nå viser det se~ at i det øye- li har noen oppløsnin:;-srett) til med
kratene bare fikk 40 prosent av stemmene, men tillegger trøstende at de blikk flertallet etter sm beste ~v.er- dtn kongelige familie il, vende tilbake
klarte å «bevare flertallet av manda- bevisning har stemt for ~n politJk~, ti' Oslo og slutte fred med Tyskland;
ter i de fleste byer, bl. a. Roma, ofte de heller vil ba, så får de lkke lov tll Skulle Kongel:. vegre seg, så ville
ved hjelp av valglovens særregler». å ha noen mening lenger! Da skal de- stortinget uten videre ha rett til ogBladet utdyper dette nærmere såle- res partier «oppløses)) og de selv sil å slutte fred.
umyndiggjøres. Da skal de danse etter
des:
'ri den inntil nyvalget i oktober
«Det lyktes de demokraitiske ]lar det «demokratiske>-' mindretalls pipe!
Hvor
mange
ganger
har
vi
ikke
fra
ville
være nok for avslutningen aven
tier å beholde makten i Roma. De
fikk med sine 884,000 stemmer 53 Aftenposten og Dagbladet og de an- fornyeises og foryngelsesprosess - l
mandater i bystyret, kommunist- dre aviser. hørt de storarte~e ord. om . tysk retning __ innen alle partier. _
blokken fikk 314,000 stemmer, men at «folket l valg skal høres». Det-vlres Hvis vi øn3ker en slik utvikling _
bare 16 mandater og ny-fascistene seg nå på .den .mest absurde måte at hvorav ville fremgå et fremtidig for
I. "lrkellgheten bare er flosk- hat renset forbundsforhold, så behøvm. v. 206,000 stemmer og 11 man- o!"dene
ler uten 1l1nhold.
.
k un å s l {'lpe
man fra t ysk SIde
dater.
t de
V el gerne s k a l værs å go d mene d e
.
. k f
t t .
R
.
Det tydelige misforhold mellom so1"..l de «der:1.okratiske» makthavere er, psykologls
oru se nmg:
asen
stemmer og mandater skyldes en re- vil, ellers blir de utstøtt i det ytterste or; hat mot oss og den. jerpå byggengel i valgloven som sier at den
ocr a1t- de.
hets somå tuansvarlig
· flertall
k e, se lvom d e er l
b
k ft enkeltpersod t IT
gruppe som får flest stemmer, der- mør
så iføl e all sunn fornuft burde få be- ner dr~vcr m t e av re es ve a I ~reren l et nært forestående stort hIg
l
med er sikret to tredjedeler av man t
se v.
t . k
bl'kk "1' d d t
"
datene, uansett om (len er i mindre- s emme
Om grunnen til begivenhetene isons.
øye l
.•1 j)~
:
no~&~e
tall blant vel~erne. Det mest i øyne Italia behøver avisene ikke skrive folk mdre og terntonal mtegntcc,
fallende trekk ved val~et i Roma spalt~ opp og' ned. Italienerne har som pan.t på et kommende norsk-tysl,
var at nyfascisten8 o~ monarkiste- gjennom syv år lært hva «demokra- samarbeId.
ne gjorde et veldip," innhlll.'"l.'" i vpl- ti» er, og de ønsker nå orden og faggermassen og nesten t"edohlet sitt styre igjen. Den som har reist i ItaTidspm:ktet for dette
stemmetall i forhold til y:ll!!"f't for lia i de senere år, forundres ikke på kunne passende være det engelsl,e
fire år siden».
noen måte over omslaget. Det måtte sjøherredømmes sammenbrudd €tto'
.. Etter de av Aftenposten opn<;itte komme, og det lar seg ikke stanse at kanalhavnene var erobret og sI:jcrtall skulle altså demokratene i Roma ved demokratiske mindrE'tallsknep og pet blokade også av Englands syd- og
egentlig bare hatt 34 representanter. lurendreieri.
vestkyst var innført. Den nors;,e inmens kommunistene skulle hatt 2R 0[':
Samtidig med meddelelsene fra Ita- tegritet utelukker ikke tyske flåtcny-fascistene 18, d.v.s. at demokra- lia kommer meddelelsene om at situa- støttepunkter, hvis disse ennå betrak
tene ville ha vært i mindretall mot de sjonen i Korea er ladet til bristepunk- tes som nødvendige, idet den største)
to andre gruppers 46 medlemmer. _, tet, med millionarmeer på begge si- bekymring på norsk side gjelder no:'d
Istedetfor 34 representanter fikk de- der, russernes intensifisering av den øst grensen, bevarelsen av Sydvaranmokratene altså - takket være en kalde krig i Tyskland ,det tyske so- ger som del av norsk territorium. -høyst besynderliv og urettferdig- valg sialdemokratis kamp mot generalav- Nord-Norge er kolonialgebet og- frc'1TI
ordning - ialt 53 renresentanter og talen, den franske krig i lndo-China tidsland for Norge. Det besitter store
dermed flertallet! Aftenposten, som som tapper Frankrike for 10 milliar- rikdomme for hvis utnyttelse i en
herhjemme etter fattig leilighet be- der om året, slik at USA må tre støt- fremtidig tysk interessesfære ogsfl vi
kjemper vår eg-en eller rettere sagt tende til med 1 milliard, og meget an- skulle ha den største næringspolitisIce
hr. Oksviks valgordning som ga A- net rystende.
interesse. Fiskerikdommen var allerepartiet stortingsflertall tiltross for at
Vest-Europa og Amerika har i de på den tid da den tyske Hansa i
det har et mindretall i folket bak seg, sannhet fått betale dyrt for sin man- Bergen skapte avsetningsmarkedet,
finner nå for Italias vedkommende gel på forutseenhet. Mot dem griner grunnen til den norske bosetning -.
sin trøst i nettopp en urettferdig velg de to altern[Ltiver: krig eller ølwno- den germanske rases nordligste. Den
ordning! Stort mer grotesk kan bla- misk kaos. Roosevelts nikkedukker norske historie forskning har i motdets politikk ikke bli.
og arvtakere med må virkelig sies å setning til tidligere antihansiatif.k
Dagbladet kan i sin aftenutgave være kommet fra ~.sken i ilden! Og ir_nstilling gjort oppmerksom på at
- Fortsettes fra ~tdø , - )
med heseblesende bokstaver gledes- «demokratiet» har for alle seende det skyldes Hansaens skaping av et
strålende fortelle at de Gasparis min- mennesker avslørt sitt saLne ansikt-=- fast marked, at disses egne kunne
10. motortorpedobåtflotilje og fikk de
befolkes med norske fiskere. Ellers
høyeste tyske og italienske utmerkel- dretall allerede er i full gang med å og sin trøstesløse uduelighet.
ville disse lande dengang tenderet reot
29. mai 1952.
sel' for sin innsats. Hans motspiller forberede en lov som skal oppløse det
ny-fascistiske parti! Altså det parti
Novgorod - og dermed blitt russisk.
Spectator.
er den 69 år gamle marskalk' GraBare ved det store tyske konsurr.marziani, som er «forrederen» BadOJlio's
kets kapitalkraft, kan der skapes en
uforsonlige motstander. Han betrak•
mere intens næringsdrift i Nordtes som den eneste blant nyfascilltene
Norge, hvor der ennå er rom og arsom kan ta opp arven etter Mussobeidsmuligheter for 1 mill. nordmenn
lini.
(også for nordmenn som vil vende tilProfessor de Marsanich gjør" alt
blodig revolusjon var følgen av at
bake fra Amerika) og dette næringssom står i hans :nakt for å holde de
liv kan delvis settes i gang straks.
to fløyer av partiet sammen. D!!t er
ingen lett oppgave, idet den rent ny- underminerte regjeringen ved konflikt om tjnnpri~ene De~ norske næringslivs omstilling til
å tjene tyske interesser ville dermed
fa' cistiske del av bevegelsen bftraktEr mange av monarkistene som forfleste tilhengere blant minearbeider- bli av livsviktig betydning for det
norske folk. Da Kongen og den nåvæVictor Paz Estens.sore ble 16.
n,e.
redere. Men de to fløyer er enige om
rende regjering fremdeles holder
april proklamert so
..
a h"kipmnp håne kOm"11Jn;"t"r OQ"
Tinn o
man kalle dem blodsugere, arbeidskjøpere og kapitalister.
Det er ikke bare de yttre fadeser
og dumheter som gjør at arbeiderne
k:'itiserer, men også at jernbanen tyskerne bygget ved siden av veie!). mel
lom øvre og Nedre Årdal ble ne4Iagt
og skinnene revet opp, noe som har
fordyret transporten veldig. Trinsformeringen av kraften fra kraftstasjonen inn til aluminiumsfabrikken
hadde tyskerne gjort så rommelig at
det ble overført mer kraft enn fabrikken i full drift behøvet, de ,nye eiere
satte inn nye transformatorer og satte kraftmengden ned, slik at det ofte
e" blitt forlite og derav følgende stans
og vanskeligheter. Slike reil kan alle
peke på, men det er ikke bare det arbeiderne ergrer seg over, men all den
smålighet og alt pirkeriet og byråkratiet som utvises overfor arbeiderne i et slik sosialisert statsbedrift, og
som de mener, nettopp der ikke skulle forekomme.
_
Etterhvert som de nye villabyer
skyter opp, begynner alt å anta. bedre og vakrere former, men ennå er alt
sil. uferdig. Nå 7 år etter freden, bor
ey,nå en mengde mennesker og .,_ deriblant en masse familier i barakker.
På Årdalstangen er alle butikkene i
barakker med trange, dårlige lokaliteter og altfor lite varer til så mange
mennesker. Det hele virker så provisorisk. Meget av dette skyldes ledelsen i .kommunen, som tilhører atbeiderpartiet, pampene som har mlkten
går sine egne veier, og synes :! ba
mer interesse for splid og strid enn
for arbeiJernes velferd,
Den norske stat bar i og me .... overtakelsen av Årdal, fått den enestående sjangse til å realisere arbeiderledernes og fagorganisasjonens gamle
slagord, om å skape et kooperativt
statsforetakende, hvori arbeid~rne ble
trukket inn som interessenter, og deres behov tilgodesett men hittil er
d intet som tyder på at de som står
i spissen for det veldige foretakende
som i dag heter Årdal og Sunndals
Verk, vil realisere de gamle fagforeningspiOllerers drøm.
C. L.
SN
de trekroner i den vakre maikveld.
være stort og smertelig: når man
Ikke minst diskuteres i pressekrettenker på klubblokalenes tilstann
ser smertensbarnet Presseklubbens
under den opprindelige ledels~. Det
skjebne.
fortelles at man hai. diskut€rt diI en menneskealder elier to hadde
verSe planer, sammenslutning med
avisfolk i Oslo talt i det vide og bre
brukskunstnere og. andre grupper
de om å lage en presseklubb, et sted
f. eks., og der skal også foreligge
hvor pressefolk kunne, møtes til hyg
et overslag som går ut på at det
gelig samvær, finne avkobling i sitt
trenges 120,000 kr. for virkelig å
enerverende slit og innta sine målgjenskape klubben i tip top form ..tider til en rimelig pris. Det forblev
Det later altså til at de syv demomed de store, fete ord. Ønskedrømkratiske år i høy grad har vært 7
men maktet man ikke å manne seg
magr: år.
opp til å virkeliggjøre ....
Det er 1.ressefolk som sier rett
Så kom okkupasjonsårene.
På ut at det ikke blir skikk på det hetross av disse års kjempemessige
le før den opprindelige leder igjen
vanskelighter lyktes det en av våre
overtar klubben. Men den nærmemest kjente' og initiativrike presseste løsning er vel at den grenseløst
menn '-- riktignolc uhemmet av
tålmodige Rose må overta den hele
«komiteer» og «styrer» - 1'. skape
og fulle ledelse, slik at klubben blir
Presseklubben og fram trylle et
en avdeling av hans eget etablisseklubblokale så vakkert og hensiktsment. Hvis han vil da. Navnet «Romessig at det vakte alminnelig beselofteb> er iallfall fullstendig slått
ull.dring. Hva Presseklubben under
igjennom og brukes av hele nabodens daværende leder kom til å bety laget.
for å lette trykket av okkupasjonen
*'
for den norske befolkning på forGår det dårlig med Den norske
skjellige måter, vil det føre for vidt
Presseklubben, så er det motsatte
å komme inn på her det vil altsam- tilfelle med «storavisen» - vi har
men bli dokumentert i Presseklub- jo som kjent bare en storavis her i
bens historie. Likeledes dens betyd- landet. Menneskene er fra før i dens
ning som et forum for fri og uredd makt
enten som abonnenter eller
meningsutveksling i en censurreden annonsører eller begge deler, et
tid. Det bør kanskje tilføyes at klub
faktum Arbeiderpartiet o~ Regjeben var en helt upolitisk faglig sam ringen står fullstendig maktesløs
menslutning. Klubbens kulturelle
overfor, all partidisiplin tiltross. og kunstneriske aftener var opple- Men i de siste uker har avisen etter
velser av rang, og kunstnere som i den storslagne billedreportasje å
årene etter krigen har vært i rask
dømme også utvidet sitt herredømmarsj mot kunstens tinder, hadde me til også å gjelde dyrene, foresin kunstneriske «dåp» ved diSSe af- løbig hundene og fiskene.
tener. At omgangstonen i klubben
Spøkefulle bemerkninger mellom
lå på et høyt nivå, er det vel overbordene på Pernille går ut på at
flødig å gjøre oppmerksom på. Tak- avisen nå også vil innlemme fugleket være klubbens fremrakende le- ne i folden og at man akter å leie
?er v~r klubbens stilling meget god, den hårdt betrengte Presseklubbeps
l mat 1945 hadde den således en lokaler til en utstilling av flyvende
kontantbeholdning på et ikke ube- kræ og medarbeidere, dog med utetydelig fem-sifret beløp.
lukkelse av folk og liknende arter,
Så kom «befrielsen». I de herlige som lokalene er mindre velegnet
«lovløse", dager. rykket andre og for. Utstillingens clou er annonse«bedre» f .... lk inn i Presseklubben og hønen som legger gullegg, og fjælot som om de var hjemme. Ja, man ren som ble til fem års rettsreferakunne til og med lese i avisene om ter.
klubbens «innvielse»! Det er rent
utrolig. Men alI _ det a l j e r fra
Mens vi nå befinner oss i Pernildenne merkelige tid vil bli behørig les skjød, kan vi ta med et muntert
belyst.
tilrop fra en avismann som vanligSiden dengang er det gått syv år,
vis er godt informert. Han kan forog etter hva de innviede forteller er
telle at Oslos «atom-redaktør» _
det ikke rare greiene med klubben det er bare en slik - er blant de
lenger. Den ligger rent ut sagt på fire offisielt innbudne til olympiasottesengen og kan trekke sitt siste den i Finnland, hvor det ventes at
sukk nårsomhelst hvis da intet ufo?" han vil bli dekorert.· men r;nn"rknr_
l
O
De utstøtte pressefolk setter. søkelyset pao sine dOlnmere
8~
Italia vender
,-
Ti nn og politikk
En
I
Bolivia
USA
"!U'U!, ,nI. I:'Il aVI:;IIlann som vanllg- som s.ar l nans ::naK. ror a 1lO1Oe ae
Siden dengang er det gått syv år, vis er godt informert. Han kan for- to fløyer av partiet sammen. t' et er
telle at Oslos «atom-redaktør» - ingen lett oppgave, idet den r. e nYog etter liva de innviede forteller er
er bare en slik - er blant de fa' cistiske del av bevegelsen ,etrakdet ikke Stiftelsen
rare greiene
med klubben det
norsk Okkupasjonshistorie,
2014
fire offisielt innbudne til olympia- tEr mange av monarkistene som forlenger. Den ligger rent ut sagt på
sottesengen og kan trekke sitt siste den i Finnland, hvor det ventes at redere. Men de to fløyer er enige om
sukk nårsomhelst hvis da intet ufor han vil bli dekorert· med ridderkor- å bekjempe både kom"1unJ.ster og
set av Vitr>. ros. Hans venner har sentrumspartier.
utsett inntreffer. Når dette skrives,
Når ny-fascistene og mona:ldstene
skal det imo:'gen holdes et møte aVl planer om å få Chat Noir-ba~letten
til å møte fram ved avreisen og i det siste har fått vind i seilene skylstyret og etpar meget viktige herde:; det bl. a. to meget viktige politirer til for å diskutere rva i allver- synge: Dra til Helsinki!
ske faktorer:
.
den man skal gjøre.
Fra spøk til alvor. La oss tilslutt
For det første har mange fremståTiltross for at direktør Rose har
vist en enestående elskverdigt.et og et øyeblikk vende tilbake til Presse- ende sentrumsfolk, :.ildels med intergenerøsitet - det hviskes om at han klubben. Det vil sikkert glede alle nasjonal ry, fraternisert med komvåre venner å høre at interesserte munistene. Den tidligerIo statsmini skal ha forstrukket klubben med
lån som nå tilsammen sterkt nær- menn etter en mengde henstillinger ster Nitti, som i dag er 84 år gamfra forskjellig hold arbeider med å mel, og som betraktes som italiensk
rekonstruere og føre videre den politikks «grand old man», har silJeopprinnelige Presseklubben forat de des lat se goppstille på en liste i Rounngå 9g omgå en lov, er ingen
tall!::ike «utstøtte» pressefolk. der rna. hvis kandidater utpekes av ytoppgave for rettslærde, men vel en
kan' finne et hyggelig møtested og terliggående sosialister og Palmiro
fristelse for vinkelskrivere».
igjen få et faglig og selvfølgelig Togliattis Moskva-tro lwmmunister.
Til Hjemmefrontens forslag om
«at den som er fradømt almen tillit helt upolitisk organ som kan ta seg HG-ns eksempel ble fulgt i Napoli av
av deres interesser og visse på - en lang rekke borgerlige, som i det
kan avskjediges av arbeidsgiver som
han er ansatt hOS», sier departemen
trengende spørsmål. Navnet «Pres- siste har ergret seg slik over de Gastet at bestemmelsen er viktig. Den
seklubben» er der. opprinnelige peris klerikale politikk at de har beble dog i1clte tatt med som egen paklubbs eller rettere klubbeiers eien- s+=mt seg for å .erte ' ..~m ved å spilragraf, men i § 11, 7 fikk man med dom og kan selvsagt ikke annekte- le sammen med kommunistene, Engat domstolene kan bestemme at tilres av andre. Det ~r vel også i fø- steIsen for kommunistene, som var
litstap medfører tap av ledende stil
lelser herav at den nye klubbs navn så utbredt bl.:mt sentrumspartiene i
ling i selskaper, altså inngrep
ble endret ved en tilføyelse som for- 1948, har gitt seg en ~od del.
private bedrifters ledelse.
øvrig sjelden eller aldri blir brukt.
For det annet har Vatikanet . . be Om Erstatningsdirektoratet sier
Lokale-spørsmålet er det for tidlig gynt å se seg om etter nye allierte og
departementet at det skal kunne
å si noe nærmere om men klubbens ha~ kastet sitt blikk på ny-fascistene
utferdige forelegg, og for å lette ar
gamle venner og ln'edlemmer vil. og monarkistene. Katolikkene er engbeidet er stillet opp regler om oppselvom lokalene blir noe mer be- stelig over denpolitiake utvikling og
lysningsplikt, rett til gransking av
skjedne, sikkert gjenfinne det gode e. bange for r.t de Gasperis regjerin'1s
forretningsbøker etc.
hjertelag og det eleverte nivå
koalisjon ikke kan klare seg i det
Departementet beskjeftiger seg
Presseklubben.
la
løp uten å søke støtte hos høyre
også særlig· meget med spørsmålet
Blant de saker som venter på sin orienterte partier.
om anordningens forhold til Grunnløsning, er nedsettelsen av et uparVatikanet grep dramatisk in1. 'i det
lovens § 97 om tilbakevirkende
tisk og representativt utvalg som politiske liv for en tid siden, idet lekraft:
kan ta for seg de såkalte presses a- deren av Italias Katolske Aksjon,
«Når en ser hen til førkrigstidens
ker fra 1945. og søke å bringe klar- Luigi Gedda, overrakte de Gasperi et
fortolkning av Grunnlovens § 97
het om de angiverier og mer eller ultimatum med krav om at det ved
kan det reises spørsmål om hvormindre ansvarsløse «uttalelser» fra kommunevalgene overalt skulle stilvidt ikke forbudet mot tilbakevirk«gode» kolleger og andre og, som ler opp antikommunistiske felleslister
ning, gjennomført strikte, vil kunne har brakt så megen ulykke med seg. som skulle omfatte sentrumspartiene,
medføre innskrenkning i de foreSøkelyset bør nå settes på de uan- ny-fascistene og monarkistene. de
slåtte nye bestemmeIsers virksom· svarlige og selvbestaltede «domme- Gasperi forlangte imidlertid i så fall
hetsområde. Forfatterne av utkare» av alle avsl{ygninger som så blanko-fullmakt . ved oppstiIIin~ av
stet har vært fullt oppmerksom på plutselig og modig opptrådte på are kandidater på felleslistene, men (iette
dette forhold. Ved hjelp aven fornaen. Myndighetene kan neppe nek- kunne de to høyrepartiene ikli:e gå
mulering, som på et enkelt viktig ~~l :t ~aklig, verkd~g tutValg adgang med på.
punkt lar spørsmålet stå åpent (§ 61
! gJøre s~g ~e Jen ~ed alt .fore- de Gaspari trodde at dette ville være
i forslaget, som vi kommer inn på lIggende ~krlftlI~ materlale, shk at til gagn for sentrumspartiene mEUl val
senere) og med støtte aven særde- man kan få påvlst og beriktiget al- get viste at det heller ble til skade
les rommelig forståelse av Grunnle eventu:lle misforståelser og klar- for dem.
'
lovens § 97, mener de imidlerUd å
lagt motiver og beveggrunner fra
Professor Marsanichs valg.\(amp
ha unngMt direkte grunnIovskonbegge hold. En rekke. muntlige opp- ble ført Under slagordene: «Red<\ Roflikt.
lysninger b~r også mnhentes, fo;- rna fra kommunisenes tatar-horder!
«Forøvrig reises i motivene spørs uten skrifthge utredninger som til- Redd Italia fra sentrumspartieneS evmålet om hvorvidt det ikke er dels ligger fullt ferdige og venter neløshet'»
grunn til å lempe på. den stramme på upartiskbedøm~else. Både myn
Men ~tterhvert om ny-fascistene
fortolkning av grunnloven under digheter og offenthghet fortjener å og monarkistene går fram, kan de
den foreliggende eksepsjonelle situa få f~lI klarhet om .~le detaljer i det vente å støte på hard er;) motstand. fra
sjon». (uth. her).
traglske spill. Ensldl~hetens tid bør sentrumspartiene, som ennog kan ten
Det nevnte «enkelte viktige nå være slutt. Også ,.en anne:J. part kes å ville bruke lover og rettsappapunkt» går ut på:
av press')ns menn og kvinner bør få rater mot dem _ med mindre VattDersom den straffbare handling
komme tilorde.
kanet griper i~n, hvilket er det sann
er foretatt etter anordningens ikraft
Korr.
synligste.
treden, reiser dette ingen særskilte
Det viser seg nå, at 2 ·dager 'etter
problemer. For det motsatte tilfelle
valgene ;.... gikk man i gang med arhar forslaget valgt den vei uttrykbeidet for å forby det ny-fascistiske
kelig å overlate bedømmelsen av DET ER SAGT:
parti.
grunnlovsspørsmålet til domstole«Hvis vårt «landssvik-oppgjør»s loDet· annet store problem for de
ne».
gikk skulle overføres på forholdene i
Og domstolene sviktet, ikke til- Danmark eller Frankrike etter krigen fremstormende høyrepartiene er tviliten. Det ville jo også ha vært en vell o motstandsbevegelsen sittet på sten mellom «de ekte fascister» og
absurd ide, Hjemmefronten uverdig, tiltalebenken, ikke nazistene. Mot - monarkistene. I denne forbindeJse er
å formode noe sånt, når en høyeste- standsbevegelsen i disse to land var det nylig inntruffet en politisk senrettsdommer var medforfatter av illojal mot de lovlige regjeringer, - sasjon, idet ekskong Umberb, som i
anordningen og andre høyesteretts- men i motsetning til nazistene var de dag lever i landflykighet i Lisboa,
har sendt ut erklæring som fastslår
dommere satt i Hjemmefrontens le- lojale mot demokratiets sak».
han ikke har hatt ~loe å gjøre med
delse, 06 når den fremtidige riksChristian Bay i «Tenk en gang til». marksalk BadogIios forrederi i sepadvokat likeledes var medforfatter.
tlmber 1943. Det er mulig at denne
Departementet gjentok fra «mo- VISDOMSORD.
e~klæring kan bidra til å dempe· mot
tivene»:
Den som virkelig har gjort en god setningsforholdet.
Under så ekstraordinære omstenEtter hv. det opplyses på vel Undigheter taler sterke grunner for å gjerning, hverken venter eller ønsker
å få takk.
derrettet hold har> fe fremstormende
tolke § 97 mindre strengt .. ».
" ( -,
u
.f
-
- -,,-
underminerte re~jerjn~en ved konflikt om tinnpri::,ene
Victor Paz Esten~sore ble 16.
april proklamert som l)resident
i Bolivia etter en blodig påskerevolusjon som kostet 3000 men
nesker livet. Presidenten sier at
han vil gjennomføre det nasjonal
revolusjonære partis reformprogram, men at tinngrvene vil bli
nasjonalisert bare etter grunndige forhåndsstudier.
Denne lille revolusjon har kanskje
større betydning enn vår dagspresse egentlig forstår. Den kan i
mange henseender sammenliknes med
den persiske revolusjon mot britene
og deres utnyttelse av persisk olje,
men det er betegnende at det nye
styre ser seg omkring før det setter
alt på spissen. Derfor kan man vel si
allerede nå at revolusjonen er vellykket.
Bolivia er vel det land i det revolusjonsherjede Sydamerika, som har
lidd mest. Det er få presidenter som
har sittet sin lovlige tid ut.
I 1946 - altså bare for 6 år siden
- ble president Gaulberto Villaroel
hengt i en lyktepæl i hovedstaden La
Paz, mens hans finansminister Paz
Estenssoro flyktet til Argentina og
på den måte reddet livet. Derfra har
han senere drevet en iherdig politikk
for å kunne styrte de revolusjonære,
og det er sikkert et resultat av hans
intriger som førte til påskeoppstanden i år. Han ble i mai ifjor på «lovlig vis», hvis man da kan bruke dette
uttrykk der som her i okkupasjonens
etterfølgende å"r, valst til Bolivias
president med 54,000 av 120,000 stem
mer. Riktignok har Bolivia 3,5 mill.
innbyggere, men deltakere i valget er
bare de, som kan lese og skrive.
Et statskup forhindret Estenssoro
fra å overta makten. Det ble gjennomført aven såkalt militærjunta be
stående av tre generaler og tre oberster i spissen med general Hugo Ballivan som leder. Det er han, som nå
er blitt styrtet. Hæren synes etter
de svære tap å dømme å ha holt på
ham, mens det nesten jevnstore politikorps må ha sluttet seg til opprørerne, som forøvrig har fått sin slagkraft fra partiet MNR, som har sine
fleste tilhengere blant minearbeiderne.
. Tinn og politikk henger nøye sammen i Bolivia. Tinn er landets eneste eksportvare og når prisen er høy
og avsetningen rikelig, går det også
landet godt, men går markedet ned
blir politiske uroligheter ofte følgen.
Og slik var det også denne gang. Etter den første høykonjunktur ved
Koreakrigens innledning begynte USA
å trykke prisene. Det rammet som
man vil erindre først England og senere også Eollivia og da ennå hårdere
I de siste år er eksporten blitt nesten
innstillet, fordi USA ikke ville betale, hva Bolivia forlangte. Dette gikk
ut over tinnminearbeiderne og det
førte til revolusjonen.
Estenssoro har erklært at hans
parti ikke e:r kommunistisk, tvertimot, men revolusjonen er kommet
som en gave til kommunistene som
vel har hatt en umerkelig finger med
i spillet. Iakttakere mener at det er
en viss likhet mellom det nye styre
og Peronstyret i Argentina og at det
er en bevegelse, som i sitt vesen samtidig er fascistisk og til en viss grad
sosialistisk innstillet. Det nevnes i
den forbindelse at en av lederne for
NSDAP i Tyskland, Ernst Røhm, som
Hitler likviderte i 1934, hadde virket
i Bolivia i 30-årene, før han vendte
hjem til Tyskland. Men det sies jo så
meget.
Nå står det tilbake å se, hvorledes
det nye styre kan klare brasene. _
USA er vel også her på ferde med
sin imperialistiske politikk, som føres
helt uavhengig av presidentvalgene.
SN
O
UCJ.;1O)t,..
I
I
I
~:
italienske høyrepartier sine lnternas;'onale forbindelser i orden.
Deres «skygge-utenriksminister»
i.,gen ringere enn den tidligere
.. italienske Dino Grandi, som har
kontakten i orden med USA. Amerikanerne er først og frems~ interessert i :.1. hindre at kommunistene
skaffer seg makten i Italia, og høy
repartiene oppfates som en sikkerhe{'g-aranti for at kommunistene
aldri vil nå, sine er]'jerrige ;.nål.
MSI betraktes som de sikreste an__ -motkommunister i Italia, særlig etterat mange liberale har prostituert
sentrumsblokken ve" å fraternisere
med kommunistene. Det forlyder i
denne forbindelse at man i Washington på ingen måte vil motsette seg
en gjenreisning av monarkiet i Italia,
selv om man håper at dette kan unn··
gåes, idet Europas framtid etter mange amerikanske iakttakeres oppfatning ligger på et høyere plan - Europas Forente Stater - hvor de ikke lenger er rom for nasjonale ~o­
narkier
Til debatten om
Knut Hamsun
o
et blir nå som før utlandet som til
måler Knut Hamsun hans plass
og den respekt han får. Det blir eventuelt utlandet som hindrer at han
blir martyr. Amerika har gått i spis ..
sen.
Han var «tyskvennlig», han hadde
aldri grunn til annet fra den hårde
ungdommen til den ennå hårdere alderdommen. Det ligger i hans karakter at han ikke svikter en venn.
Jeg skal ikke gå inn på hans politiske følelser eller instinkt, den er ett
med hans diktersinn, enhver kan finne klare uttrykk for den i det han
har skrevet. Likesom en kan finne
hengivenheten for Norge, norsk natur, norsk ungdom, norsk språk. Og
den refsende kjærligheten overfor
norsk unatur.
Han så okkupasjonen som et fremprovosert mottrekk, den kunne ikke
endre noe i hans tyskvennlighet. Han
så den som en uavvendelig ulykke en
hadde å avfinne seg med etter folkeretten. Feilvurdering? Det kan ennå
bli på sin plass med overvurderinger
for noen hver. Jeg kjente Knut Hamsuns ønsker og tanker for Norge, svik
var det Heke i dem.
Hamsun var aldri mediem av NS. I
Ikke engang passivt. Han ble dømt
til «kollektiv erstatning» likeve,. For
å oppnå dette resultat s10 de. en krok
på den linjen som hittil var fu:gt. Likesom beløpet også var utover det
alminnelige og representerte alt han
liv kan delvis sette~= i-·g~~g-~t~~ks.
Det norske næringslivs omstilling til
å tjene tyske interesser ville dermed
bli av livsviktig betydning for det
norske folk. Da Kongen og den nåværende regjering fremdeles holder
Nord-Norge besatt, så ville en tysk
besettelse av denne del være en uveSWltlig forutsetning for den politiske
avklaring i det allerede besatte gebet.
Tyskland ville dermed i virkeligheten
bli det samlede Norges beskytter og
enhver bekymring for at dette fremtidsområde skulle tilfalle en anden
(østlig) makt ville falle vekk.
Et tysk tilbud om en slik intlgritet
for Norge,
ja bare erklæringen om at en slik intigritet er henSikten, vil kunne vente
visse norske motydelser. Også i den
stille fjernelse av Quisling ligger et
andet offer, som Tyskland likeeledes l
egen interesse skal tilby nordmennene.
De i de besatte områder
tilstedeværende politiske organer (pre
sidentskap og Storting) skal da tU
gjengjeld føre den politikk som fløt'
antydet. Allerede i den nærmeste
fremtid kan denne dobbelte utvikling
av vår utenrikspolitikk overfor dem,
og deres innenrikspolitikk overfor
oss, planlegges og settes i gang. Veien her er at rikskommisær søker
~ontakt med egnede norske personhgheter under fri meningsutveksling,
som skikken er her hvor ikke uniformen, men kun personiigheten vurderes. Som de beste fra norsk side vil
her naturligvis Førerens æresgjester
fra 20. april 1939 være Fridtjof Heyerdahl i Siemens Norsk A-S Og Viktor Mogens. Begge har allerede siden
verdenskrigen - , ja en kan si hele
sitt liv arbeidet for et tysk-norsk sam
arbeide - og dog er de ekte nordmenn.
Den tredje, kons. Ringnes, er allerede
oppnevnt som forbindelsesm. med de
tyske myndigheter. Fra tysk side ville rikskommisær ha en rekke hjelpere som ville være predestineret tor
denne oppgave.
BismarCk sier,
at de beste råd ikke nytter hvis de
ikke blir utført på den riktige måten. Den riktige måten er nå engang
en talttsak, en følelse som en oppnår
ved årelangt kjennskap til mel11\4!sker
og forhold og den forstleIse en
på denne måten får tor uttrykksfol'
mer og følesett. Slike folks stadige og
personlige råd kan ikke erstatte:! med
noe annet - , og allermlnst med snedige talemåter. Ser en vek!< fra disse
p~ykologiske betingelser bb", en an.
svarlig for eventuelle:: for Tyskland
::.kadelige følger.
'
Den åndelige frynsethet er større
og farligere enn klærnf>s luvslltthet.
eide og mer til. Han er også forsåvidt
en ener. Den medfart han har fått _
og får - i sitt livs siste dager bærer
preg aven personlig hevn og tør
være en kulturnasjon uverdig.
Hamsuns sak er a.vgjort av Høyesterett. Men i menneskers bevissthet
hele verden over er den ikke avgjort.
Her kommer hver dag be-viser på det.
Hamsun sa: «Jeg 1{!t1l vente død
eller leVende».
'
Norholm, 17. januar 19'52.
(i studenterJol «Minerva» nr. l - 521
Nord m Cirspnstens
TrykEe~