Uttalelser - forbundsstyrets innstilling

Transcription

LANDSMØTE EL & IT Forbundet 9.–12. mars
Forslag til dagsordens punkt 5:
Uttalelser og
diverse forslag
Forbundsstyrets innstilling
#organisertarbeidsliv
NOTATER:
Innhold
Forslag nr.: 05-1113
Forslag til uttalelse – Den politiske situasjonen ............................................................................................ 1
Forslag til uttalelse – Energipolitikk ........................................................................................................................ 2
Forslag til uttalelse – Klimakamp er kamp for trygg omstilling ........................................................... 4
Forslag til uttalelse – Solidaritet med det palestinske folk
– anerkjenn Palestina som selvstendig stat .................................................................................................... 5
Forslag til uttalelse – Fagutdanning ...................................................................................................................... 6
Forslag til uttalelse – Pensjonsordningene – fellesskapets viktigste velferdskamp ........... 7
Forslag til uttalelse – Likestilling ............................................................................................................................... 8
Forslag til uttalelse – Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ...................................................... 9
Forslag til uttalelse – Nord-Norgebane ............................................................................................................. 10
Forslag til uttalelse – Ja til demokrati – nei til markedstvang ............................................................. 11
Forslag til uttalelse - Overvåkning ......................................................................................................................... 12
Forslag til dagsordens punkt 5: Uttalelser og diverse forslag, Forbundsstyrets innstilling
NOTATER:
Forslag til uttalelse – Den politiske situasjonen
Nok er nok. Nei til mer høyrepolitikk!
Europa synker stadig dypere ned i en hengemyr av feilslått økonomisk politikk,
brutale innstramminger i velferdsytelser og angrep på demokratiske rettigheter.
Forskjellene øker mellom folk som rammes av krisepolitikken, og en liten gruppe
superrike som tilegner seg en stadig større andel av samfunnets verdiskaping og
formue.
Fornuftig økonomisk politikk, solide statsinntekter, høy produktivitet og omstillingsevne holdt lenge Norge utafor den europeiske krisa. Etter at Høyre og FrP tok
over regjeringskontorene, har regjeringen levert skattelette for dem med høyest
inntekt og formue, omfattende privatiseringer og forsøk på å begrense fagbevegelsens innflytelse og svekking av arbeidstakerrettigheter.
Økonomisk styring, organisert arbeidsliv og offentlig velferd har skapt økonomisk
vekst, små lønnsforskjeller og sosial trygghet. Sterke arbeidstakerorganisasjoner
og samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet har vært en avgjørende
forutsetning for den nordiske modellens suksess.
Den økonomiske eliten utgjør det politiske grunnfjellet til FrP og Høyre, og er viktige
økonomiske bidragsytere for disse partiene. Etter at Høyre og FrP overtok regjeringskontorene, har regjeringen ført en politikk som tjener denne eliten på felt
etter felt. Skattelette for de rikeste, privatiseringer av offentlig eierskap, angrep på
arbeidstakerorganisasjonenes makt, markedsretting av fiskeri- og jordbrukspolitikken og tvangssammenslutning av kommuner er sentrale elementer denne
politikken.
Regjeringen har varslet omfattende privatisering av selskaper og statlige eiendommer. Blant annet vil regjeringen redusere statens eierandel i Telenor, selge
Statskog og det statlige eiendomsselskapet Entra, privatisere Flytoget og veiselskapet Mesta. Regjeringen hevder denne politikken vil føre til «maktspredning».
Men resultatet av regjeringens politikk er ytterligere konsentrasjon av økonomisk
rikdom og makt i hendene på en superrik internasjonal elite. For samfunnet betyr
det reduserte styringsmuligheter, offentlig fattigdom og mindre demokrati.
Offentlig eierskap er et redskap for økonomisk styring, at sentrale eiendommer og
selskaper forblir under nasjonal kontroll og for samfunnsberedskap. Offentlig
eierskap sikrer at sensitiv teknologi og produksjon ikke kommer på uønskede
hender, og at høyteknologiske næringer og bedrifter forblir i Norge. Offentlig
eierskap er også avgjørende viktig for utbygging og kvalitet på livsviktig infrastruktur og for sikre at grunnrenten fra naturressurser kommer hele folket til gode.
Produktivitetskommisjonen som ble nedsatt etter at regjeringen tiltrådte, har
levert sin første rapport. Rapporten kan vanskelig oppfattes som annet enn et
bestillingsverk fra regjeringen. Svekket produktivitetsutvikling er ikke et særnorsk
fenomen, likevel har kommisjonen lett etter særnorske svar. Produktivitetsnedgangen i Norge har i tillegg vært svært beskjeden, med unntak av privat tjenesteyting. Det er vanskelig å forstå hvorfor privatisering av kraftforsyningen,
kommunesammenslåing, ytterligere markedsretting av samferdselspolitikken og
undervisningssektoren er gode svar på produktivitetsproblemene i privat tjenesteyting, slik kommisjonen konkluderer i sin første rapport. Kommisjonenes virkelig-
1
NOTATER:
hetsforståelse og forslag må drives tilbake med kunnskap og politisk debatt, og
forslagene må stoppes med mobilisering av våre medlemmer og brede politiske
allianser.
Høyre- og FrP-regjeringen gir større makt til arbeidsgiver ved å bestemme arbeidstakernes arbeidstid og å ansette midlertidig. Det betyr mer helgearbeid,
perioder med lange arbeidsdager og et voksende antall arbeidstakere med løs
tilknytning til arbeidsmarkedet. Blir forslagene gjennomført, vil det øke ansattes
helseproblemer, øke andelen arbeidstakere som blir arbeidsledige, redusere
kompetansen i arbeidslivet og redusere ansattes inntekt. Til tross for at LO, YS og
Unio gjennomførte en politisk streik som omfattet 1,5 millioner arbeidstakere, og
samlet titusener på manifestasjoner over hele landet, ser det ut til at regjeringen
får flertall på Stortinget for forslagene, takket være partiet Venstre.
Regjeringen gjennomfører disse endringene, som mange andre, uten forsvarlige
utredninger, og uten å ta lønnstakerorganisasjonene med på råd. Dette bidrar
ytterligere til å underminere trepartssamarbeidet. Det er viktig at aksjonsfellesskapet mellom LO, YS og Unio utdypes og føres videre, og at kampen skjerpes fram
mot kommunevalget til høsten, hovedtariffoppgjøret neste vår og stortingsvalget
2017. Fagbevegelsen må mobilisere medlemmene i kampen for å ta tilbake tapt
innflytelse og styrke stillingsvern og beskyttelse mot merarbeid. Vi må også sørge
for at regjeringens lovendringer og privatiseringer reverseres, og at både de rød
grønne partiene går seirende ut av kommunevalget og stortingsvalget.
Forslag til uttalelse – Energipolitikk
Tilgang til rimelig og tilstrekkelig energi er avgjørende for et moderne samfunn.
Norsk energiforsyning har klart dette under skiftende politiske rammebetingelser.
Energiforsyningen er i all hovedsak offentlig eid, med unntak av produksjonsanlegg som er eid av industriselskap og et lite fåtall nettselskap. Det offentlige
eierskapet er historisk bestemt, siden det var kommunene som sørget for at
kommunens innbyggere og næringsliv fikk elektrisitet. Tilsvarende ble statens
eierskap i Statkraft viktig for å sikre industrien krafttilgang.
Det offentlige eierskapet til vannkrafta er også et resultat av at det er noe befolkningen ønsker for å sikre demokratisk kontroll over naturressurser og at inntektene fra vannkrafta kommer hele folket til gode. Dette ble slått fast av stortingsflertallet i 2008, da lovverket som skulle sikre offentlig eierskap, ble strammet inn.
Lovendringene, som sikret full nasjonalisering av vannkraftanleggene, var et svar
på ESAs krav om likebehandling av private og offentlige eiere, og fri kapitalbevegelse.
Eierskapet i energibedriftene har vært relativt stabilt over tid. Kommuner som har
solgt seg ut, har tapt store inntekter, i tillegg til at verdiøkningen har tilfalt kjøper.
Svært mange kommuner er medeiere i energiforsyningen, gjennom kommunalt
eierskap av strømnettet og kraftproduksjonen. Eierskapet sikrer at befolkningen
får andel av utbyttet og den sterke verdiøkningen som har skjedd de siste tiårene.
For kommunene har eierskapet i energibedriftene også betydd viktige kompetansearbeidsplasser i nærområdet, og viktige oppdrag for lokalt næringsliv. For
distriktskommuner er dette en viktig effekt av det lokale eierskapet.
2
Mange av selskapene løser også andre oppgaver for lokalsamfunnet, som for
eksempel bredbånd.
NOTATER:
Regjeringen ønsker åpenbart å privatisere og tvinge fram fusjoner i energiforsyningen. Reiten-utvalgets rapport, som legger opp til å tvinge ut kommunale eiere,
konkurranseutsette drift og vedlikehold i nettet og tvinge selskapene til å rendyrke
virksomheten, ble tatt imot med begeistring. Til tross for mangelfull og til dels
feilaktig faktabeskrivelse, er regjeringen i gang med å iverksette rapportens
forslag. Flere forskriftsendringer er allerede sendt ut av NVE, og flere er under
forberedelse.
EL & IT Forbundet er negative til flere av forslagene til Reiten-utvalget, blant annet
fjerningen av kompetanseforskriften og krav om selskapsmessig og funksjonelt
skille i nettselskapene. EL & IT Forbundet mener regjeringen er i ferd med å endre
energiforsyningen drastisk, uten politisk debatt og demokratisk behandling.
Forbundet krever derfor at implementeringen av rapporten blir drøftet i Stortinget.
Produktivitetskommisjonens første rapport følger opp kampen om privatisering av
energiforsyningen videre. Rapportens forslag om eiermessig skille og endring av
hjemfallsbestemmelsene vil, om de blir vedtatt, føre til privatisering av både
bedriftene i bransjen og kontrollen over norsk naturressurser og inntektene fra
vannkrafta. Kommisjonens viktigste argument er påstanden at kraftbransjen har
svak produktivitet. Påstanden er feil, tall fra SSB viser at det slett ikke er mulig å
påvise dårlig produktivitetsutvikling i bransjen.
EL & IT Forbundet er opptatt av å forsvare offentlig eierskap i kraftforsyningen,
også det kommunale eierskapet. I tillegg til at eierskapet sikrer arbeidsplasser,
inntekter og tjenester til lokalsamfunnet, er det også et viktig redskap for å ivareta
kompetanse, forsyningssikkerhet og beredskap i kraftforsyningen. Offentlig
eierskap over vannkrafta må videreføres basert på konsolideringsmodellen. Kritisk
infrastruktur skal være offentlig eid, det må derfor legges tilsvarende begrensninger på eierskapet til strømnettet som på kraftproduksjonen. Forbundet krever
også at selskapene fortsatt skal være pålagt å ha tilstrekkelig egenbemanning til å
ivareta normaldrift, vedlikehold og beredskap.
Utbyggingen av strømnettet må videreføres. Utbygging og forsterkning av sentralnettet må snarest mulig gjennomføres fullt ut. Situasjonen på Vestlandet og
nordlige deler av Nord-Norge er uholdbar, og stadige utfall i de nordligste fylkene
rammer vanlige husstander og næringsaktivitet.
Ny kraftintensiv grønn industri bør få de samme vilkårene som nåværende kraftintensiv industri.
Dagens kraftoverskudd må anvendes til elektrifisering av olje- og gassaktiviteten
på sokkelen, transport og ny industri. Samtidig må de vedtatte kabelutbyggingene
til Tyskland og England gjennomføres. For å unngå at krafteksport rammer nasjonal aktivitet, må de store vannmagasinene reguleres strengere. Det bidrar til å
sikre samfunnet mot knapphet og prishopp for vanlige husstander og nedstengning av industriproduksjonen.
3
NOTATER:
Forslag til uttalelse – Klimakamp er kamp for trygg omstilling
Omfattende klimaendringer truer menneskehetens framtid. Verdens energiforbruk må dreies bort fra fossile energibærere og over til fornybare ressurser.
Fagbevegelsen må være pådriver for en klimavennlig næringspolitikk og for et
karbonnøytralt samfunn. Løsningen på klimaproblemene forutsetter sterk politisk
styring. Det kan ikke overlates til markedskreftene.
Klimapolitikken kan heller ikke reduseres til et spørsmål om hva folk flest skal ofre,
om hva vi må gi avkall på. Det må først og fremst dreie seg om å skape et bedre
samfunn for alle.
Kampen for reduserte utslipp må derfor gå hånd i hånd med en radikal omfordelingspolitikk.
For å kunne redde klimaet, er det nødvendig med omfattende omstillinger i samfunnet. Aktiviteter som skader klimaet må bygges ned, mens fornybar energi,
energisparing og miljømessige bærekraftige aktiviteter må bygges ut. Dette må
skje på en planmessig måte som opprettholder den enkeltes sosiale og økonomiske trygghet.
Norge og andre industriland har til nå stått for det meste av klimagassutslippene
og har dermed et hovedansvar for å hindre klimakrise. Utviklingsland må gis
mulighet til å utvikle sin økonomi innenfor de rammer en ansvarlig klimapolitikk
setter.
Klimapolitikken er et område med langsiktig perspektiv, men hvor det kan være
fristende for en regjering å skyve problemene og de vanskelige avgjørelsene til
neste stortingsperiode. EL & IT Forbundet krever derfor karbonbudsjett.
Arbeidsfolk og verdens fattige blir de største taperne om vi ikke klarer å hindre
klimakrisa.
EL & IT Forbundet skal arbeide for:
• Klare mål for innenlandske utslippskutt
• At Stortinget vedtar karbonbudsjett – dvs. bindende maksimalgrenser for klimagassutslipp for hver fireårs-periode.
• Erstatte innenlandsk bruk av fossilt brensel med fornybar energi.
• At utvinningstakten i petroleumsindustrien reduseres.
• Økte midler til forskning og utvikling av teknologier for produksjon av ren fornybar
energi.
• Elektrifisering med ren, fornybar energi på sokkelen og i samferdselssektoren.
• Øke andelen fornybar energi gjennom blant annet økt satsing på offshore vind- og
bølgekraft.
• At tungtrafikk overføres fra vei til bane.
4
NOTATER:
– anerkjenn Palestina som selvstendig stat
De politiske utsiktene for fred og etablering av en bærekraftig palestinsk stat er
svakere enn på lenge. Folk i området lever i en apartheidliknende situasjon med
ulike rettigheter for ulike folk.
Hovedhinderet for opprettelsen av den palestinske staten er Israels vedvarende
okkupasjon og skrittvise overtakelse av palestinsk land. Dette er en politikk som
frarøver palestinere grunnleggende rettigheter og er klart i strid med folkeretten.
Palestina må anerkjennes som selvstendig stat. En slik anerkjennelse kan bidra til å
utjevne maktbalansen rundt forhandlingsbordet.
Import av varer fra de israelske bosettingene må forbys. EL & IT Forbundet oppfordrer medlemmer og andre til å boikotte israelske varer, samt å handle palestinske
varer for å bidra til økonomisk utvikling i Palestina.
Norske myndigheter må sikre at statens pensjonsfond og norske selskaper ikke
støtter okkupasjonen gjennom handel med og investeringer i selskaper som har
eller bidrar til aktiviteter på okkuperte områder.
EL & IT Forbundet krever at norske myndigheter fører en politikk som bidrar til:
• at Israel avslutter okkupasjonen av Vestbredden og annekteringen av palestinsk
land
• at blokaden av Gaza oppheves
• at muren rives
• og at Sikkerhetsrådsresolusjonen av 1967 med en tostatsløsning gjennomføres
EL & IT Forbundet vil arbeide for internasjonale sanksjoner av Israel og krever:
• en internasjonal boikott av varer og tjenester fra de okkuperte områdene og av
internasjonale selskaper som bidrar i okkupasjonen av Palestina
• at import og eksport av våpen og andre militære midler til og fra Israel stanses
• at regjeringen tar initiativ til en internasjonal konferanse om boikott og sanksjoner
av staten Israel
• at FN gransker anklagene om krigsforbrytelser og brudd på folkeretten
• at palestinske barn i fengsel settes fri
• at Palestina anerkjennes som en selvstendig stat.
For en medmenneskelig flyktningpolitikk
Utviklingen i Midtøsten for øvrig preges av krig, ekstremistisk vold, politisk oppløsning og grunnleggende brudd på internasjonal og humanitær rett. Mange er internt
fordrevne og i naboland bor millioner i flyktningleirer under kummerlige forhold. I
Middelhavet drukner tusener av mennesker på søken etter en bedre framtid for
seg og sine.
Det internasjonale samfunnet må ta et langt større ansvar for flyktninger fra krig
og ufred enn tilfellet er i dag.
5
NOTATER:
Forslag til uttalelse – Fagutdanning
Det viktigste prinsippet i norsk utdanningspolitikk må være at alle mennesker
sikres samme muligheter, uavhengig av status og bakgrunn.
Frafallet i videregående opplæring er for høyt. Løsningen er ikke å opprette mange
private alternativer utenfor de demokratiske og partssammensatte arenaene som
behandler behov og etterspørsel. Løsningen er å styrke den offentlige skolen med
nok ressurser, både på den tekniske siden og med kvalifiserte og engasjerte lærere.
Rådgivertjenesten både i ungdomsskole, videregående skole og for voksne, må
styrkes betraktelig. Det er viktig for at de som skal velge yrke og utdanning får god
veiledning om mulighetene som finnes, gjerne utradisjonelle valg, og gode råd på
veien i deres livslange læring.
Utdanning er en av de viktigste forutsetningene for å utvikle vårt demokrati.
Demokratiske ideer må holdes levende og det må tilrettelegges for arenaer hvor
alle kan delta i demokratiske prosesser. Skolen må være en slik arena, i samarbeid
med partene i det lokale arbeidslivet. Elever og lærlinger må derfor få reell medbestemmelse, innflytelse og ansvar for eget læringsarbeid. Å øke befolkningens
digitale kompetanse er en viktig del for å utvikle og øke deltakelsen i demokratiet,
slik at en unngår framveksten av et nytt klasseskille i samfunnsdeltakelsen.
Et godt trepartssamarbeid er avgjørende for utviklingen av fag- og yrkesutdanning. Lokalt er et slikt samarbeid nøkkelen til å lykkes med lokale læreplaner,
samarbeid med skole og næringsliv og gjennomføring av sluttvurderinger med høy
kvalitet. De sentrale parter må prioritere arbeidet i faglige råd og ha fokus på å
utvikle læreplaner og utdanningsstrukturer som er i samsvar med arbeidslivets
behov for kompetanse, og den teknologiske og organisatoriske utvikling. Partene
må få en større og avgjørende innflytelse på det faglige innholdet i læreplanene.
Opplæringskontorene er viktige for å sikre dimensjonering og kvalitet i fagopplæringen. Det er imidlertid et demokratisk underskudd i styringen av kontorene.
Arbeidstakerparten er klart underrepresentert og må gis paritet. Opplæringen av
instruktører må styrkes. Alle fagarbeidere, med få unntak, driver med opplæring av
lærlinger og må gis faglig oppdatering og instruktøropplæring.
Deltakere i prøvenemnder må få opplæring i vurderingskompetanse, fylkeskommunene må oppfylle sin plikt til å gi dette. Fagprøven i sin nåværende form er
under sterkt press fra mange kanter. Det vil også være viktig i framtida at det er
partssamarbeidet som er den bærende bjelken i gjennomføring av fagprøver.
Norge trenger flere lærlingeplasser. Framskrivinger viser at vi kommer til å ha et
underskudd på 130 000 fagarbeidere i 2030. Myndighetene, og alle partene i
arbeidslivet, har undertegnet en samfunnskontrakt for å øke antallet lærlingeplasser med 20 prosent. Dette er ikke nok! Myndighetene må i samarbeid med partene
bevilge ressurser og gjennomføre tiltak som er mer effektive enn fagre ord.
Klausuler om aktive lærlingebedrifter og bruk av lærlinger på oppdragene må
innføres i alle fylker og kommuner, og lovfestes.
Fagutdanning og fagbrev må likestilles med studieforberedende og gi rett til å
6
starte på høyere utdanning, uten tilleggskurs. Fagutdanningsveien må likestilles
med den akademiske veien, slik at en kan bygge på utdanningen med nye fag.
Rettigheten fram til et fagbrev må derfor utvides til flere fagbrev. Videre må
tilskuddordningen for voksne lærlinger likestilles med ordinære lærlinger. Inngang
til tekniske studier må tilpasses slik at yrkesfaglige linjer blir likeverdig med allmennfag.
NOTATER:
EUs anbefaling om Europeisk kvalifikasjonsrammeverk (EQF) trådte i kraft i 2008
og Norge innførte «Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring» (NKR) i
2011. NKR er blitt et system som holder enkelte utdanningsnivå og statusen til
videregående opplæring nede, og kan ikke bli et system for livslang læring med
den innretningen det har.
NKR er blitt et system som gjengir det norske utdanningssystemet i stedet for å
vise hvilke kompetanser den enkelte har oppnådd. NKR må endres slik at det blir
reelle læringsutbyttebeskrivelser i henhold til beskrivelsene i EQF og NKR, og at
innplasseringer blir i henhold til kompetanser og ikke utdanningsinstitusjoner.
Norge står overfor en enorm utfordring med å ha nok fagarbeidere i framtida, og
den teknologiske utviklingen på alle områder gjør at vi også må ha fullt fokus på
EVU. Flerfaglighet vil tvinge seg fram på mange områder. Viktigheten av å være
faglig oppdatert og at mulighetene til å gå videre i høyere utdanning eller videreutdanne seg innen eget fagområde, må være reell. Da må vi ha på plass nødvendige
finansieringsordninger og et taktskifte i tilbudene innen EVU må skje snarest.
Forslag til uttalelse – Pensjonsordningene – fellesskapets viktigste
velferdskamp
Ny folketrygd startet fra 1. januar 2011. Det er positivt at alle i prinsippet nå kan gå
av fra fylte 62 år, men mange faller utenfor denne muligheten. Dette gjelder først
og fremst dem som ikke har opptjent nok pensjonsrettigheter (2xfolketrygdens
grunnbeløp) ofte forårsaket av deltidsstillinger, eller at de ikke har Avtalefeste
Pensjon (AFP). Kvinner er overrepresentert blant disse.
De første årskullene kommer godt ut av den nye ordningen, særskilt hvis de kan
kombinere folketrygd med AFP og kan stå i arbeid til de nærmer seg 67 år. Dette vil
endre seg dramatisk etter hvert som levealdersjusteringen spiser opp store deler
av pensjonen og det midlertidige AFP-tillegget forsvinner.
Andelen ansatte med innskuddspensjoner øker. Problemet er at for svært mange
er innskuddene for lave, ordningene er for dyre å administrere, og de er ensidig
styrt av arbeidsgiver.
Den nye AFP-ordningen i privat sektor er et nødvendig verktøy, men den kan gjøres
bedre. Kriteriene for å bli omfattet av ordningen er for strenge og spesielt urettferdig er det at man uforskyldt blir kastet ut av ordningen ved virksomhetsoverføring,
konkurs etc.
Den offentlige tjenestepensjonen er under press fra arbeidsgiverne som tyr til
tariffdumping i form av å skifte arbeidsgiverorganisasjon, og derved går over på
andre dårligere ordninger for de ansatte.
7
NOTATER:
Den offentlige tjenestepensjonen er svært utsatt i forbindelse med levealdersjusteringa etter at overgangsordningene går ut.
EL & IT Forbundet vil
• Arbeide for gode, trygge og forutsigbare pensjonsordninger for alle. Det innebærer at vi vil arbeide for å endre de deler av pensjonsreformen som har negative
konsekvenser for arbeidstakerne og omfatter både levealdersjusteringen og
indekseringen.
• Arbeide for at muligheten til tidligpensjon treffer dem som har behov for å gå av
tidlig. Det innebærer etablering av et tilleggspensjonssystem som gjør dette
mulig.
• Forsvare den offentlige tjenestepensjonen inntil det foreligger et alternativ som
gir den samme garanti som i dag – at man ved full opptjening kan gå av med en
pensjon som tilsvarer 2/3-deler av lønn.
• Kreve avtalerett på innskuddsordninger med formål å få til maksimale innskuddssatser. Vi vil arbeide for at det etableres brede, kollektive ordninger, slik at forvaltningen blir billigere, risikoen mindre og kjønnsnøytraliteten forsterkes. Uføredekning må inn som en obligatorisk del av slike ordninger. Vi vil arbeide for at
innskuddsordninger gir en utbetaling som er livsvarig ved å etablere hybridordninger.
• Forsvare og forsterke AFP-ordningene i offentlig og privat sektor. Vi krever innført
sikringstiltak, slik at rettigheter ikke forsvinner som følge av forhold som den
ansatte ikke rår over.
• Følge opp LO-kongressens vedtak fra 2013 inn i hovedoppgjøret 2016 og i
evalueringen av AFP-ordningene i 2017.
• Den lovbestemte minstesatsen for pensjonsinnskudd i innskuddsordningene
økes fra 2 til 5% av lønn fra første krone.
• Uførepensjoner å inn i alle tjenestepensjonsavtaler.
• Forsvar offentlig uførepensjon med dagens profil og barnetillegg.
Forslag til uttalelse – Likestilling
EL & IT Forbundet skal arbeide for et mer likestilt arbeidsliv og et mindre kjønnsdelt
arbeidsmarked. Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes og spesielt øke kompetansen innen likestilling og utradisjonelle yrkesvalg. Samarbeidet mellom rådgivningstjenesten i grunnskole og den videregående opplæring må forbedres.
EL & IT Forbundet skal være pådriver for at regjeringen satser på systematisk
holdningsskapende arbeid og aktive tiltak for å bedre kjønnsbalansen i utdanning
og arbeidsliv.
EL & IT Forbundet skal fortsatt ha en målsetting om å arbeide for å videreføre,
utvikle og bruke erfaringene fra prosjektet Jenter i Bil & Elektro. Mål er å stimulere
til at flere jenter velger elektrofag som utdanningsvalg.
Likelønn må prioriteres i en helhetlig satsing og hvor økonomisk selvstendighet for
kvinner er en forutsetning. Arbeid til alle og et trygt, godt og inkluderende arbeidsliv, er en forutsetning. Likestillingspolitikk skal stimulere kvinner til yrkesdeltakelse
og menn til økt omsorgsansvar.
En viktig likestillingsutfordring i dag er den store forskjellen mellom kvinner og
8
menn når det gjelder heltid og deltid. Det må legges til rette for en heltidskultur
som stimulerer, særlig kvinner, til heltidsarbeid. Premissene for å bygge heltidskultur må være et arbeidsliv med faste ansettelser og der det er mulig å kombinere
hele stillinger med omsorgsansvar.
NOTATER:
Gode arbeidstidsbestemmelsen er viktig i arbeidet for en helhetskultur.
Det er flest kvinner blant midlertidig ansatte og med forslag fra dagens regjering
om ytterligere økt adgang til midlertidighet, vil det mest sannsynlig ramme kvinner
hardest.
Det er viktig å sikre fortsatt full barnehagedekning og lave priser for alle, på sikt må
slikt bli gratis. Samtidig må det satses på kvalitet. Det gjelder også skolefritidsordningen.
EL & IT Forbundet er mot kutt i fedrekvote og økt adgang til unntaksordninger. Det
er viktig å ha med fedreperspektivet i vurderingen av andre virkemidler, inkludert
kontantstøtte og eventuelle andre forslag som måtte komme.
EL & IT Forbundet er mot kontantstøtte og mener ordningen er et tilbakeskritt for
likestilling i arbeidslivet.
EL & IT Forbundet vil jobbe for et etnisk likestilt, rettferdig samfunn, uten diskriminering, vold og fordommer.
Det skal i enhver sammenheng vises, åpenhet og inkludering for våre underrepresenterte grupperinger uavhengig av seksuell legning, religion, livssyn, etnisitet eller
kjønn.
Forslag til uttalelse – Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
Sosial dumping, brudd på arbeidsmiljøloven, brudd på skatteloven, svart arbeid,
menneskehandel mm. har i mange bransjer blitt en del av arbeidslivet.
Mer bruk av midlertidige ansettelser, utbredt bruk av innleie, ansettelse gjennom
vikarbyrå, der ansatte ikke får lønn mellom oppdrag, samt bruk av tilkallingsvikarer,
brer om seg.
Disse utviklingstrekkene, kombinert med en regjering som vil svekke viktige
bestemmelser i arbeidsmiljøloven, vil gjøre det enda vanskeligere å stanse denne
negative utviklingen.
Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er en trussel mot velferdsstaten og de
grunnleggende verdier arbeiderbevegelsen er bygget på. Medbestemmelse og
innflytelse for tillitsvalgte har gjort at vi i Norge har mindre lønnsforskjeller mellom
ulike grupper i arbeidsmarkedet enn det vi ser i andre land. En utvikling der
arbeidstakere får mindre innflytelse og arbeidsgiverne får enda større makt,
utfordrer dette og gjøre det lettere for useriøse aktører i arbeidsmarkedet å
fortsette sin samfunnsskadelige virksomhet.
EL & IT Forbundet krever at regjeringen tar denne utviklingen innover seg og
9
NOTATER:
legger om kursen i sin arbeidslivspolitikk. Kun gjennom samarbeid med partene i
arbeidslivet og innføring av effektive lover og forskrifter, kan hindre en slik utvikling.
I denne sammenheng spiller «Lov om allmenngjøring av tariffavtaler» en helt
sentral rolle.
EL & IT Forbundet har gjennom prosessen med å allmenngjøre «Landsoverenskomsten for elektrofag» avslørt at regelendringer i allmenngjøringsloven er helt
nødvendig. Tariffnemnda fungerer dårlig, har for stort rom for skjønnsutøvelse,
samt at saksbehandlingstiden er for lang når et krav om allmenngjøring skal
behandles.
Landsmøte i EL & IT Forbundet krever derfor:
• Dokumentasjonskravet i allmenngjøringsloven må bortfalle eller endres, slik at
man lettere kan oppfylle dette.
• Vedtak i Tariffnemnda gjøres for fire år om gangen.
• Innføre saksbehandlingsregler for Tariffnemndas arbeid, slik at de «skjønnsmessige» vurderingene til nemnda blir mindre, eller bortfaller.
• Beviskravet ved forlengelse av et vedtak i Tariffnemnda endres, slik at den part
som krever at et allmenngjøringsvedtak skal bortfalle har bevisbyrden ovenfor
nemnda.
• Utvide solidaransvaret i allmenngjøringsloven til å omfatte profesjonelle oppdragsgivere.
• Innføre tiltak mot enkeltmannsforetak som kun blir brukt for å skjule eller fraskrive oppdragsgiver ansvar i forhold til regler i arbeidsmiljøloven, skatteloven eller
allmenngjøringsloven.
• Skjerpet kamp mot konkursryttere og NUF-selskaper som ofte står bak grove
tilfeller av skatteunndragelser og sosial dumping.
• Arbeidsmiljøloven må styrkes med tanke på å innskrenke ordinære virksomheters mulighet til å bruke vikarbyråer for å bemanne opp virksomheten.
• Styrke arbeidstilsynets økonomiske ressurser og øke antallet ansatte inspektører.
Forslag til uttalelse – Nord-Norgebane
EL & IT Forbundet har på sitt landsmøte den 9 – 12. mars 2015 vedtatt uttalelse om
bygging av Nord-Norgebane.
Jernbane nord for Fauske er viktig for næringsutvikling i Nord-Norge og kunne
overta mye av transporten som i dag foregår på vei. Togtransport gir også miljøgevinst og er derfor viktig for å begrense trailertransport som i dag kjører på E6.
Fiskeindustrien har lenge uttrykt sitt ønske om jernbane for raskere å kunne få
sine produkter ut i verden. Nå kommer også kravet fra petroleumsindustrien som
er voksende i nord, og viser at jernbane burde vært på plass for mange år siden.
En slik stor utbygging blir kostbar, men blir ikke billigere av å vente. Behovet har
vært der lenge. Derfor er det viktig å komme i gang med planlegging og utbygging
som i løpet av 10 – 15 år kan dekke store deler av behovet som er i regionen for
jernbane i Nord-Norge.
10
Jernbane videre til Narvik og Tromsø er positivt for både person- og containertrafikk i regionen, og trolig vil turisme også benytte seg av tog i naturskjønne omgivelser. Det er laget flere utredninger for jernbane i nord, både i 1981 og i 1992, men det
er manglet politisk vilje til gjennomføring. For å være klar for de utfordringer innen
transport og miljø som allerede er utredet, må regionen få større fokus fra politiske
miljøer og bli del av Nasjonal Transportplan (NTP). Planen skal gjelde for perioden
2018 til 2027 og vedtas av Stortinget våren 2017.
NOTATER:
Forslag til uttalelse – Ja til demokrati – nei til markedstvang
Gjennom flere år har den europeiske sentralbanken, EU og Det internasjonale
pengefondet (IMF) påtvunget landene i eurosonen en krisepolitikk basert på
enorme kutt i velferd, storstilt privatisering og svekka vilkår for arbeidstakere.
I land som Helles, Spania og Portugal har dette ført til en dramatisk vekst i fattigdom. Arbeidsløshet på nærmere 30 prosent er vanlig og antallet husløse og folk
som lever under fattigdomsgrensen har steget dramatisk.
Den nyvalgte regjeringen i Hellas ønsker å stanse innstrammingspolitikken fra EU
og IMF for å iverksette et humanitært program i det kriserammede landet.
Det greske alternativet vil innebære en restrukturering av gjelden og en endring av
innstrammingskravene som har fulgt med lånene fra EU.
En rekke politiske ledere i EU har signalisert at den greske regjeringen ikke får
innfridd sine krav. Innstrammingspolitikken skal fortsette. Greske velgeres klare
ønske om en ny retning for Hellas vil ikke bli hørt. Dette er en total mangel på
respekt for det greske valget. Nyliberalistisk politikk skal tvinges gjennom helt uten
hensyn til folkeviljen.
EL & IT Forbundet støtter den greske regjeringen i denne saken og oppfordrer LO
til å jobbe for en sterk solidaritet med det greske folk i internasjonal fagbevegelse.
Også den norske Regjering må vise mer hensyn til det greske folks liv og velferd
enn til renteavkastning på lån fra Statens pensjonsfond.
TISA er den siste i rekken av frihandelsavtaler. Når WTO- og GATS-avtalene ikke
har maktet å åpne for handel med tjenester fullt ut, har 51 stater nå startet nye,
hemmelige forhandlinger om «Trade In Services Agreement» (TISA). Disse i hovedsak rike landene, Norge inkludert, representerer omtrent 70 prosent av alle
tjenester i verden.
Målet er å gi internasjonale selskaper enklere tilgang til tjenester i hele frihandelsområdet. En åpning er også en trussel mot alle som jobber i tjenestesektoren, da
nasjonalstatene kan bli tvunget til å avvikle lover som kan betraktes som handelshindringer. Reguleringer av forbrukerrettigheter, arbeidsmiljø og miljø kan være
eksempel på slike hindringer. Ett av formålene ved avtalen er å beskytte utenlandske investeringer. Intensjonen er at stater kan bli erstatningspliktig overfor selskaper som taper penger på nye reguleringer som innføres.
I tillegg er forpliktelsene i avtalen irreversible. Man bruker begrepet skralle om
forpliktelsene, en kan bare skru til med mer liberalisering, man kan ikke reversere
11
NOTATER:
forpliktelser man har inngått. Dette vil umuliggjøre nye regjeringskonstellasjoner å
rette opp politikk som åpner for privatisering og konkurranseeksponering og
selvfølgelig da undergrave vår demokratiske rett til å føre en nasjonal politikk.
TISA vil regulere mulighetene til å regulere. Avtalen innebærer at en allerede ved
underskrift må detaljert beskrive hvilke tjenester en vil unnta fra den frie markedskonkurransen. Prinsippet ”list it or lose it” innebærer at tjenesten for all framtid vil
være åpen for fri konkurranse. Nye tjenester som kommer etter signering av
avtalen, kan heller ikke unntas fra fri konkurranse.
Det er ikke toll på tjenester, og i motsetning til tradisjonelle frihandelsavtaler er
siktemålet med denne nye typen frihandelsavtaler å fjerne reguleringer som
hindrer storselskapene fritt å ta seg til rette. Ønsket er klart uttrykk: markedsreguleringer – ikke regjeringsreguleringer. Det vil si å overprøve politikken, for
reguleringer er uttrykk for en ønsket politikk. Skrallebestemmelsene skal forhindre
framtidige regjeringer fra å føre en annen politikk enn den regjeringen som ”tilfeldigvis” satt ved makta da avtalen ble undertegnet.
TISA er en trussel mot demokratiet ved at forhandlingene føres i ytterste hemmelighet. Det er ingen debatt om innholdet i forhandlingene. Vi krever full åpenhet om
og innsyn i forhandlingene.
Vi krever at forhandlingene legges på is nå, og at det gjennomføres en konsekvensanalyse av avtalene og at vi får en åpen, brei demokratisk behandling og debatt
før noen så vidtrekkende avtale kan signeres. Avtalen fortjener en like bred debatt
som vi hadde om EU-medlemskapet!
Forslag nr. 05-1123
Forslag til uttalelse - Overvåkning
Justisminister Anundsen har foreslått å endre § 7b i Politiloven og §§ 6 og 2a i
E-komloven. Tiltakene Anundsen mener er nødvendig inkluderer bruk av falske
basestasjoner som potensielt kan benyttes til avlytting av alle mobiltelefoner som
befinner seg innen dekning. Han foreslår dette som et politioperativt tiltak. Det betyr
at politiet kan bedrive systematisk avlytting uten at domstolene skal kontrollere
lovligheten.
EL & IT Forbundet krever at regjeringen lytter til høringssvarene, og ikke legger frem
forslagene slik de er foreslått i høringen! Vi ønsker oss ikke et politi som kan kontrollere borgerne uten at samfunnet har kontroll med bruken. Vi vil minne om Grunnlovens § 102:
«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
Grunnloven er klar, forslagene kan ikke gjøres til lov!
12
Forslag til uttalelse – Den politiske situasjonen
1
Forslag til uttalelse – Energipolitikk
2
Forslag til uttalelse – Klimakamp er kamp for trygg omstilling
4
– anerkjenn Palestina som selvstendig stat
5
Forslag til uttalelse – Fagutdanning
6
Forslag til uttalelse
– Pensjonsordningene – fellesskapets viktigste velferdskamp
7
Forslag til uttalelse – Likestilling
8
Forslag til uttalelse – Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
9
Forslag til uttalelse – Nord-Norgebane
10
Forslag til uttalelse – Ja til demokrati – nei til markedstvang
11
Forslag til uttalelse - Overvåkning
12
Grafisk produksjon: LO Media
EL & IT Forbundets 4. ordinære landsmøte
9.–12. mars 2015 - Oslo Kongressenter, Folkets Hus
#organisertarbeidsliv

Uttalelser - forbundsstyrets innstilling

Transcription

Similar documents

Å Hamna Rorbuer - lofotenferie.com

Han ruver i den blå, spinkle stolen, Inge Strømsnes. Han sitter på sin

kronikk i Vårt Land den 20. mai

Hva slags kompetanse, og hvilke grenser?

Fritt Palestina nr 1, 2015 - Palestinakomiteen i Norge

PDF