Forord

Innledning
Arne Amdal, Henning Fjørtoft og Tale M. Guldal
Dette er andre bind med artikler fra konferansen NOFA4 i Trondheim 2013.
I alle bidragene står elev- og lærerstudentperspektivet sentralt – ved at elevenes
forståelse av tekst eller lesning er tema for studiene, ved at analyser av undervisningspraksis viser hvordan et tydeligere elevperspektiv kan bidra til en utvidet
forståelse av effekten av undervisningen, eller ved at studenters begrepsforståelse både er gjenstand for analyse og utgangspunkt for utvikling av nye undervisningsmetoder.
Kaisu Rättyä skriver i «Språkliggörande och visualisering som metoder för
undervisningen av begrepp» om nye metoder i grammatikkundervisning basert
på et forskningsprosjekt ved to finske lærerutdanningsinstitusjoner. Hensikten var å undersøke hvilke områder innenfor grammatikk som volder størst
problemer for elever på ulike trinn, og hvorfor, og også undersøke nye undervisningsmetoder som tar hensyn til hvordan visualisering bidrar til forståelse.
Lærerstudentenes begrepsforståelse og metalingvistisk kompetanse gir ikke tilstrekkelig kompetanse for framtidig yrkespraksis. Særlig trekker Rättyä fram at
opplæringen på dette området er for overflatisk, og at den ikke gir tilstrekkelig
dybde i begrepsforståelsen innenfor området grammatikk.
Torill Irene Hestetræet presenterer en studie av ordinnlæring i engelsk i to
norske 7.-klasser. Artikkelen gir innsikt i hva lærere tror om undervisning, og
hva de faktisk gjør i klasserommet. Analyser av arbeidet i de to klassene viser
hvordan valg av og arbeid med tekster, bruk av oversettelse og plassering av
elevene i klasserommet er elementer som virker inn på arbeidet med ordinnlæring. Studien bekrefter at det er en spenning mellom hva lærere mener og tror
om undervisning, og den undervisningen de driver i eget klasserom. Studien
bekrefter også funn fra tidligere forskning: at læreboka har en sentral plass i
105628 GRMAT Faglig kunnskap i skole og laererutdanning II 150101.indb 9
07.07.15 11.45
10
Innledning
undervisningen, at lærere utnytter et snevert register av metodiske innfallsvinkler i arbeidet med ordinnlæring, og at mye av undervisningen er lærersentrert
og lærerstyrt.
I «Veje frem i litteraturundervisningen i en nordisk sammenhæng» skriver
Peter Kaspersen om yngre morsmålslæreres veier inn i yrket, og om de ulike
paradigmer som påvirker morsmålslæreres syn på lesing, litteratur og læring.
Som representanter for et humanistisk fagfelt kommer lærerne i konflikt med
en nyttetenkning hos både elever og skoleledere. Kaspersen identifiserer ulike
strategier som lærerne benytter i møte med slike spenninger: resignasjon, didaktisk oppfinnsomhet og fagdidaktisk refleksjon. Han viser også at yngre lærere
er mer orientert mot kognitive aspekter av språk- og litteraturundervisning enn
tidligere generasjoner.
I «Kan läsning vara mer än avkoppling från uppkoppling?» sammenligner
Olle Nordberg hva elever i videregående skole fra avgangskullene i 2000 og 2012
skriver om sin egen lesing. Ungdommers medievaner har gjennomgått store forandringer i denne perioden, og dette kan ha konsekvenser for hva ungdommer
leser. Nordberg viser at «lesing» fortsatt oppfattes av ungdommene som lesing
av tradisjonelle bøker i 2012. Mens elever fra 2000-kullet beskriver litteratur
som kilde til personlig utvikling, perspektivutvidelse og refleksjon, er subjektiv
innlevelse og lesing som avkobling mer sentralt for 2012-kullet. Ungdommenes
lesing har dreid bort fra litterære klassikere og over på sjangeren fantasy.
Zara Hedelin presenterer i «Sant eller falskt?» elevers interesse for bøker som
«handlar om sånt som har hänt på riktigt», ofte i kategorien misery lit. Samtalene
synliggjorde at elevene var i stand til å vurdere sin egen rolle som lesere, kjennetegn ved ulike sjangre og forholdet mellom ulike typer tekster. Hedelin viser at
elevene som deltok i undersøkelsen, har mer kompetanse om tekst og lesing og
grensene mellom fiksjon og ikke-fiksjon enn tidligere forskning har vist.
I «Andraspråksperspektiv på litteraturundervisning» diskuterer Ingrid
Wiklund og Dan Landmark litteraturundervisningens vilkår og muligheter i
en språklig, etnisk og kulturell skolevirkelighet. De viser hvordan postkolonial
og feministisk litteraturteori kan åpne for nye perspektiver på spørsmål om
elevenes kulturelle identitet og verdensoppfatning i klasserommet. En annen
mulighet er å utforske kulturelle grenser og forskjeller gjennom arbeid med
oversettelser og adaptasjoner av kjente verk. Wiklund og Landmark drøfter
105628 GRMAT Faglig kunnskap i skole og laererutdanning II 150101.indb 10
07.07.15 11.45
Innledning 11
også implikasjoner for lærerutdannere som skal forberede framtidige lærere på
undervisning i flerkulturelle og -språklige klasserom.
Jeppe Skotts artikkel «Tilegnelse og deltagelse som metaforer for at lære,
for at undervise og for at lære at undervise» problematiserer skiftet fra ensidig
fokus på elevers individuelle beherskelse til engasjement og deltakelse i faglige
prosesser som problemløsning, resonnement og kommunikasjon i matematikkfaget. Deretter identifiserer han to implikasjoner for lærerutdanningen: Lærerutdanningens innhold og metoder må ligge tilstrekkelig tett på skolen slik at det
blir mulig å trekke veksler på praksiser fra lærerutdanningen i undervisningen.
Samtidig må lærerutdanningen sørge for at studentene får høy faglig ekspertise
slik at de klarer å identifisere hva som er et godt spørsmål eller hva som er en
akseptabel løsning i de fag som det skal undervises i.
Arbeidet med antologien har vært en tidkrevende oppgave, og vi vil gjerne
takke alle parter – forfattere og forlag – for tålmodighet underveis.
Trondheim, juli 2015
Redaktørene
105628 GRMAT Faglig kunnskap i skole og laererutdanning II 150101.indb 11
07.07.15 11.45