Disposisjon manuduksjon straffeprosess høst 2015

20.11.2015
Aina Mee Ertzeid
Fredag 20.november 2015
1
Straffeprosess – i konsentrat
Strafferetten: Hvilke handlinger kan straffes?
Straffeprosessen: Gjennomføring av
straffetrusselen
Regler om etterforskning av mulige straffbare
handlinger og avgjørelse av straffesaker
Behandling i domstolen og dom er nødvendig
for å ilegge straff (unntatt forelegg)
Reglene om behandling av straffesaker skal
sikre en riktig avgjørelse og en tillitsvekkende
og human behandling
2
Oversikt over temaer som
behandles
Kort om etterforskning
◦ Tvangsmidler
Påtaleavgjørelsen
◦ Påtalekompetanse
◦ Krav til påtaleavgjørelsen
Kort om domstolsbehandlingen
3
1
20.11.2015
Bevisførsel
◦
◦
◦
◦
Utgangspunkter om bevisførsel og bevisvurdering
Bevisavskjæring
Vernet mot tvungen selvinkriminering
Opplesning av politiforklaringer
Rettens forhold til påtaleavgjørelsen
◦ Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom
4
Om etterforskning
5
”Case”
Politiet får melding om at en kvinne er
voldtatt på et toalett på et utested
En patrulje rykker ut til stedet
Kvinnen vet ikke hvem gjerningspersonen er
Hun sier at gjerningspersonen dro henne inn
på et toalettavlukke og holdt henne fast mens
han gjennomførte samleie med henne
6
2
20.11.2015
Formålet med etterforskningen
Straffeprosessloven § 224 første ledd:
◦ ”Etterforskning foretas når det som følge av
anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig
grunn til å undersøke om det foreligger straffbart
forhold som forfølges av det offentlige.”
7
Straffeprosessloven § 226
◦ ”formålet med etterforskningen er å skaffe til veie
de nødvendige opplysninger for” …
å avgjøre spørsmålet om tiltale
forberedelse for rettens behandling …
◦ ”Er en bestemt person mistenkt, skal
etterforskningen søke å klarlegge både det som
taler mot ham og det som taler til fordel for ham”
8
Straffeprosessloven § 55 fjerde ledd
Påtalemyndighetens tjenestemenn skal opptre objektivt i
hele sin virksomhet, herunder på etterforskingsstadiet,
når det treffes påtalevedtak og ved iretteføring av saken.
9
3
20.11.2015
Oppfølging case
Hva har skjedd?
◦ Har det skjedd seksuell omgang? Samleie?
◦ Var den seksuelle omgangen oppnådd på en måte
som rammes av straffeloven 2005 § 291 evt andre
bestemmelser?
Hvem er den eventuelle gjerningspersonen?
Har mistenkte handlet med tilstrekkelig skyld
og er mistenkte tilregnelig?
10
Eksempler på etterforskningsskritt
Avhør av fornærmede
Avhør av mulige vitner
Medisinske undersøkelser
Undersøkelse av biologisk materiale
Tekniske undersøkelser
Elektroniske spor (telefoner, bankkort,
videoovervåking mv.)
◦ Evt pågripelse av mistenkte
◦ Avhør av mistenkte
◦
◦
◦
◦
◦
◦
11
Tvangsmidler
Formålet med bruk av tvangsmidler
Eksempler på tvangsmidler
Skranker for anvendelse av tvangsmidler
Regulering av tvangsmidler
12
4
20.11.2015
”Eksamenstips”
Generelt
◦ Hjemmelshenvisning
◦ Innholdet i den rettslige normen – hva skal
vurderes?
◦ Selve vurderingen med grunnlag i oppgavens
faktum
13
Huskeliste ved tvangsmidler
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
Skjellig grunn
Strafferammekrav
Særlige vilkår
Vurdering etter § 170 a
EMK
Grunnloven
Reglene om beslutningskompetanse
14
HRHR-avgjørelse om politiarrest
HR-2015-02103
◦ Betydningen av fire dagers opphold i politiarrest
under full isolasjon
◦ Går gjennom reglene om fremstilling for fengsling
straffeprosessloven § 183 suppleres av blant annet SP
artikkel 9 nr. 3
tidsbruken kan bare unntaksvis overstige 48 timer og
bare såfremt omstendighetene kan rettferdiggjøre det
momenter i vurderingen: hvor lang overskridelse, hvor
alvorlig forbrytelse er det mistanke om, hvor
tidkrevende var det å klarlegge fengslingsgrunnlaget
15
5
20.11.2015
Oversitting i politiarrest
◦ Siktede satt 4 døgn i politiarrest før overføring til
fengsel
◦ Overføring til fengsel skal skje innen to døgn "med
mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig"
mangel på fengselsplass kan være en slik "praktisk
grunn"
◦ Betydningen av isolasjon
ikke brudd på EMK artikkel 8 i den konkrete saken,
blant annet betydning at siktede uansett skulle sitte på
isolasjon iht fengslingskjennelse
16
Påtaleavgjørelsen
17
Hva er en påtaleavgjørelse
Hva innebærer en påtaleavgjørelse?
Påtaleavgjørelser kontra andre beslutninger
av påtalemyndigheten
Eksempler på påtaleavgjørelser
◦
Positive og negative påtaleavgjørelser
18
6
20.11.2015
Oppfølging case
Etterforskningen viser følgende:
Medisinske funn bekrefter samleie
DNA-profil matcher Peder Ås
Peder Ås forteller at de har hatt frivillig samleie
Fornærmede har blåmerker på innsiden av låret og
på underarmen
◦ En annen gjest på utestedet forteller at hun fant
fornærmede gråtende på toalettet og at hun da sa
at hun var blitt voldtatt
◦ Noen vitner forteller at fornærmede har danset med
Peder Ås tidligere på kvelden
◦ Tiltalte er tidligere straffet etter § 195
◦
◦
◦
◦
19
Offentlig påtale
Offentlig kontra privat påtale
Tidligere regler om påtalebegjæring og/eller
vurdering av allmenne hensyn
Straffeprosessloven § 62 a første ledd
◦ «Den offentlige påtalemyndighet skal påtale
straffbare handlinger når ikke annet er bestemt ved
lov»
20
Straffeprosessloven § 62 a annet ledd
«For overtredelse av straffebud med en
strafferamme på 2 år eller lavere kan påtale
unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier
påtale.»
Må ikke forveksles med påtaleunnlatelse etter
straffeprosessloven §§ 69 eller 70 som er
positive påtaleavgjørelser
21
7
20.11.2015
«Ved vurderingen av om allmenne hensyn
foreligger, legges det blant annet vekt på
overtredelsens grovhet, hensynet til den
alminnelige lovlydighet og om den
fornærmede, en annen som har lidt skade ved
overtredelsen eller vedkommende berørte
myndighet ønsker påtale»
22
Krav til påtaleavgjørelsen
Påtalekompetanse
Regler om habilitet
Krav til utformingen av påtaleavgjørelsen
23
Ertzeid: Påtalekompetanse og krav til
påtaleavgjørelser i Jussens Venner nr. 12/2015
◦ Påtalekompetanse
◦ Krav til utforming av påtalevedtaket
◦ Påtalebegjæring og allmenne hensyn
8
20.11.2015
Påtalekompetanse
Oppbygging av påtalemyndigheten
Fordeling av påtalekompetanse
◦
◦
◦
Hvilke typer avgjørelser er regulert i loven
Systemet med utvidet påtalekompetanse for
politijurister
Betydningen av interne retningslinjer
25
Beregning av strafferammen
Politiets kompetanse etter 1-årsregelen i
straffeprosessloven § 67 (2) bokstav a
Hvilke saker må avgjøres av riksadvokaten
etter straffeprosessloven § 65 (1) nr. 2 –
fengsel inntil 21 år
26
Særdeles skjerpende omstendigheter
◦ Hadde større betydning i straffeloven 1902
◦ Fortsatt betydning i straffeloven 2005 § 232 + i
spesiallovgivningen
◦ Straffeloven 2005 § 232 annet ledd:
«Overtredelser som omfatter en meget betydelig
mengde, straffes med fengsel fra 3 år inntil 15 år.
Under særdeles skjerpende omstendigheter kan
fengsel inntil 21 år idømmes»
27
9
20.11.2015
Heving av strafferammen ved «særdeles
skjerpende omstendigheter» anses normalt
som en generell heving av strafferammen, jf.
blant annet Rt. 2007/382
◦ Unntak kan følge av tolkning, se HR-2015-01773
Strafferammen anses for å være 21 år for hele
§ 232 annet ledd, selv om det i det konkrete
tilfellet ikke anses å foreligge særdeles
skjerpende omstendigheter
28
Motsatt i tilfeller hvor heving av
strafferammen beror på konkrete
omstendigheter, eks. straffeloven 2005 § 293
om grov voldtekt
29
«Grove» overtredelser
◦ Straffeloven 2005
Bestemmelsene om simple og grove overtredelser
anses som selvstendige straffebestemmelser
At det finnes en bestemmelse om grov overtredelse
påvirker ikke beregningen av strafferammen for den
simple (vanlige) overtredelsen
◦ Spesiallovgivningen
Hevet strafferamme ved grove overtredelser kan anses
som en generell heving, se Rt. 2009 side 1615
Se også Prop 64 L (2014-2015) punkt 4.9
30
10
20.11.2015
Ankekompetanse
◦ Hovedregelen straffeprosessloven § 68 første ledd
Den som har besluttet tiltale
◦ Unntak straffeprosessloven § 68 annet ledd bokstav
b:
statsadvokaten hvis politiet har tatt ut tiltale etter § 67
(2) bokstav b eller c (og i så fall også for forhold der
politiet har tatt ut tiltale etter § 67 (2) bokstav a
dvs: Hvis kun § 67 (2) bokstav a = politiet har
ankekompetanse
31
Virkningen av kompetanseoverskridelse
◦ Avvisning, jf. anklageprinsippet i
straffeprosessloven § 63
◦ Opphevelse, jf. straffeprosessloven § 343 annet
ledd nr. 2
◦ Reparasjon mulig helt frem til dom, jf. Rt. 1970 side
833 – forutsetter reell vurdering
32
”Eksamenstips”
Hvem har fattet påtalevedtaket?
Hvem har påtalekompetanse for det
lovbruddet tiltalen gjelder ?
Hva er virkningen av
kompetanseoverskridelsen?
Kan kompetansemangelen repareres/er den
reparert?
33
11
20.11.2015
Krav til tiltalebeslutningen
Hensyn
◦
◦
Rammene for rettens behandling av saken
Tiltaltes forberedelse av sitt forsvar
Lovens krav
◦
◦
Straffeprosessloven § 252
EMK art. 6 nr. 3 bokstav a
Hvordan ser en tiltalebeslutning ut?
◦
Tips: søk på underrettspraksis på Lovdata
34
Straffeprosessloven § 252
◦ …
◦ 3) opplysning om hvilket straffebud som påstås
anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det
er av betydning i saken
◦ 4) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse
av det forhold tiltalen gjelder, med opplysning om
tid og sted
35
STATSADVOKATENE I OSLO
setter herved
Peder Ås, f. …, adresse
under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av
Straffeloven 2005 § 291 bokstav a jf. § 292 bokstav a jf. § 293
for ved vold eller truende atferd å ha skaffet seg seksuell omgang, og
den seksuelle omgangen omfattet innføring av penis i skjede- eller
endetarmsåpning og den skyldige tidligere er straffet for handlinger
som nevnt i § 291
Grunnlag:
Lørdag 26. oktober 2013 ca klokken 00.30 i …gaten nr 32 dro han B
inn i et toalettavlukke og holdt henne fast mens han førte han sin
penis inn i hennes vagina. Peder Ås er tidligere straffet for
overtredelse av straffeloven 1902 § 195, jf. Borgarting
lagmannsretts dom av …
Tiltalen er utferdiget etter riksadvokatens ordre
36
12
20.11.2015
Hvor utførlig må
tiltalebeslutningen være?
Rt. 2001/38
◦ Hensynet til å få en praktikabel strafforfølgning må
avveies mot hensynet til rettssikkerhet for tiltalte
◦ Det sentrale rettssikkerhetshensynet er at tiltalte
skal få anledning til å forberede sitt forsvar
◦ Tiltalebeslutningen ikke eneste element, må ses i
sammenheng med bevisoppgaven og sakens
dokumenter
◦ Hvis fortsatt forhold – ikke nødvendig å beskrive
hver enkelt handling
37
Tiltalen gjaldt omsetning av narkotika eller
medvirkning til dette:
◦ ”I tidsrommet fra 27. april 1997 til onsdag 18.
februar 1998 i Østlandsområdet, omsatte han ved
en eller flere anledninger narkotisk stoff, formentlig
heroin, kokain, amfetamin og/eller marihuana, for
til sammen ca kr 700.000,- eller deler av dette
beløpet.”
38
Fra Rt. 2001/38:
◦ ”Karakteren av den medvirkning A var tiltalt for,
fremgår ikke av tiltalebeslutningen. For ordens
skyld nevner jeg at oppbevaringen av narkotika i
seg selv ikke samtidig ble oppfattet som
medvirkning til omsetning. Innenfor de svært vide
rammer tiltalebeslutningen beskriver, var det åpent
hvilken medvirkning for As vedkommende
straffekravet egentlig gjaldt.”
39
13
20.11.2015
Om
domstolsbehandlingen
40
Formålet med domstolsbehandlingen
◦ Grl. § 96: Ingen kan straffes uten etter dom
◦ Avgjøre spørsmålet om skyld
◦ Fastsette straff og andre reaksjoner
Generelle prinsipper for
domstolsbehandlingen
◦ ”Fair trial”
◦ Rettssikker, effektiv, tillitsvekkende
◦ Grunnloven § 95 og EMK art. 6
41
Bevisførsel
42
14
20.11.2015
Utgangspunkter om bevisførselen
Hva er ”bevis”?
Hva er formålet med bevisførselen?
Fri bevisførsel
Bevisumiddelbarhetsprinsippet
Muntlighetsprinsippet
43
Om bevisvurderingen
Fri bevisvurdering
Bevisbyrde
◦ Sammenheng med uskyldspresumsjonen, se Rt.
2014/1292
Beviskravet for skyldspørsmålet
44
Rt. 2005/1353
◦ Prinsippet om at enhver rimelig og fornuftig tvil
skal komme den tiltalte til gode er en bærebjelke i
straffeprosessen.
◦ Kravet gjelder for bevisresultatet som sådan - i vår
sak om A hadde utvist forsett med hensyn til den
omstendighet at det dreide seg om narkotika.
Bevisbedømmelsen beror ofte på en vurdering av
flere momenter som hver for seg kan ha ulik
bevisstyrke. Det kreves ikke at hvert enkelt moment
skal være bevist utover enhver rimelig tvil, så lenge
det etter en samlet vurdering av momentene ikke er
rimelig tvil om konklusjonen.
45
15
20.11.2015
46
Hvilken betydning har det at et bevis nektes
ført?
◦ Straffeprosessloven § 305: Ved avgjørelsen av hva
som er bevist, tas bare i betraktning de bevis som
er ført under hovedforhandlingen.
47
Hensyn som kan begrunne begrensninger i
bevisførsel
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
◦
Kostnader
Tidsbruk
Personvern og tillitsforhold
Andre personers sikkerhet
Offentlige interesser, for eksempel rikets sikkerhet
Vern mot tvungen selvinkriminering
Kontradiksjon
(Bevisets pålitelighet)
48
16
20.11.2015
Ulike regler om bevisavskjæring
Lovfestede vs. ulovfestede regler
Eksempler på mulige grunnlag for
bevisavskjæring
◦
◦
◦
◦
◦
Bevisforbud (eks. taushetsplikt)
Fritak fra forklaringsplikt (eks. § 122)
Feil ved måten beviset er innhentet på
”Unødvendige” bevis (§ 292)
”Belastende” bevis (se § 134, § 301)
49
Ulovlig ervervet bevis
Hva betyr ”ulovlig”?
Utilbørlig ervervet bevis
Rt. 2006 side 582, avsnitt 22
◦ ”Det klare utgangspunktet i norsk rett er at
eventuelle feil ved innhenting av et bevis ikke er til
hinder for at beviset føres.”
50
Læren om ulovlig ervervet bevis
Rt. 1999 side 1269
”Ved vurderingen av om et ulovlig ervervet bevis skal tillates
ført, må det blant annet legges vekt på om føringen av
beviset vil representere en gjentakelse eller fortsettelse av det
rettsbrudd som ble begått ved ervervet av beviset. I tilfeller
hvor føringen av beviset vil representere en gjentakelse eller
fortsettelse av rettsbruddet, må beviset normalt nektes ført. I
andre tilfeller må spørsmålet bero på en interesseavveining.
Ved denne avveiningen må det blant annet legges vekt på
grovheten av den krenkelsen som ble begått ved ervervet av
beviset, om den som satt med beviset pliktet å forklare seg
eller utlevere dette, hvor alvorlig eller viktig saken er, og
bevisverdien av beviset, se for eksempel Rt-1991-616 og Rt1997-795.”
51
17
20.11.2015
Den konkrete vurderingen
◦ ”I dette tilfellet har påtalemyndigheten fått tilgang
til de beviser som er fremskaffet ved bruk av C og
politibetjent D, ved at politiet ikke i tilstrekkelig
grad har respektert den rett mistenkte i en
straffesak har til å forholde seg taus. Denne retten
er et grunnleggende prinsipp for norsk
straffeprosess, og om beviset skulle bli tillatt ført,
vil det etter min mening måtte ses på som en
gjentakelse av den krenkelsens om ble begått ved
ervervet av beviset. Jeg er på dette grunnlag
kommet til at de beviser som er fremskaffet ved
bruk av C og politibetjent D, skulle vært avskåret.”
52
Fremgangsmåten for å vurdere avskjæring av
ulovlig ervervet bevis
◦ Er beviset ulovlig ervervet?
◦ Vil føringen av beviset representere en gjentakelse
eller fortsettelse av det rettsbrudd som ble begått
ved ervervet av beviset?
Hvis ja, beviset må normalt nektes ført
Hvis nei, interesseavveining.
53
Rt.
Rt. 2006 side 582
Uhjemlet ransaking
◦ ”(23): Jeg kan ikke se at det ville innebære noen gjentakelse
eller fortsettelse av det rettsbruddet som skjedde ved
ransakingen om politibetjentene hadde blitt gitt anledning
til å forklare seg om hva de fant ved ransakingen. Det var
tale om våpen og ammunisjon som A ulovlig var i besittelse
av. […]”
◦ ”(24): Etter min mening er det klart at beviset heller ikke
kunne vært avskåret på grunnlag av en interesseavveining.”
54
18
20.11.2015
Utilbørlig ervervet bevis
Rt. 2009 side 1526 (avsnitt 28-29)
◦ Gjaldt skjult opptak av en ”forsoningssamtale”
◦ ”Det har gjennom rettspraksis utviklet seg regler for
bevisavskjæring i tilfeller hvor bevisene er
fremskaffet på ulovlig eller utilbørlig måte. Reglene
er like i straffe- og sivilprosessen, selv om de
konkrete avveiningene kan bli forskjellige i en sivil
sak og i en straffesak. I Rt-1991-616 ble et
videoopptak avskåret fordi det var fremskaffet på
ulovlig måte.”
55
Forts. Rt. 2009 side 1526
◦ ”Det er ikke omtvistet at opptaket I gjorde, ikke er
ulovlig i den forstand at det er straffbart.
Straffeloven § 145 rammer bare opptak av samtaler
man ikke selv deltar i. Av Rt-1997-795 følger det
imidlertid at adgangen til å avskjære bevis også
gjelder der beviset er skaffet på en lovlig, men
likevel utilbørlig måte.”
56
”I tvisteloven er reglene om er utviklet
gjennom rettspraksis, kodifisert i § 22-7.
Bestemmelsen lyder:
◦ ’Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis
som er skaffet til veie på utilbørlig måte.’”
Forarbeidene til tvisteloven § 22-7: Om et
utilbørlig bevis skal avskjæres, beror på en
avveining av krenkelsen det innebærer at
beviset føres, holdt opp mot betydningen av å
få opplyst saken og oppnå en materielt riktig
avgjørelse”
57
19
20.11.2015
HRs vurdering i den konkrete saken:
◦ ”I vår sak er det ikke tvilsomt at opptakene er
fremskaffet på en utilbørlig måte, og at de dermed
kan avskjæres. I avveiningen av om opptakene
likevel skal føres som bevis, vil jeg peke på at det er
illojalt å gjøre bruk av opptak fra en samtale som
var forutsatt å være konfidensiell. … På den annen
side står vi overfor en meget alvorlig kriminell
handling, hvor behovet for en materielt riktig
avgjørelse er tungtveiende. …”
◦ HRs konklusjon: Lydopptakene kunne føres som
bevis
58
Fritak fra vitneplikt
Straffeprosessloven § 122
◦ Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller
nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er
fritatt for vitneplikt
◦ Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også
fraskilte samt personer som lever eller har levd
sammen i et ekteskapslignende forhold
Straffeprosessloven § 235
◦ Er et vitne fritatt for vitneplikt etter § 122 første
eller annet ledd, skal vitnet gjøres oppmerksom på
sin rett før det blir avhørt
59
Dobbelt fritaksgrunnlag
Rt. 2010 side 456
◦ Avsnitt 33: ”Mitt syn er altså at hensynene bak
reglene om fritak fra vitneplikt om nærstående, jf. §
122 og 123, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom den
generelle orienteringen siktede får om at han eller
hun ikke har plikt til å forklare seg. Dersom
forklaringen fra en siktet om familiemedlemmers
forhold skal nektes opplyst fordi det ikke også er
opplyst om straffeprosessloven § 122 og § 123, vil
det skape et unødig hinder for opplysningen av
straffesaker.”
60
20
20.11.2015
Vernet mot tvungen
selvinkriminering
Rett til å forholde seg taus
Rett til ikke å måtte bidra til egen domfellelse
Gjelder ikke bevis som eksisterer uavhengig
av siktedes egen vilje
61
Eksempler på problemstillinger
◦ Bruk av tidligere forklaringer avgitt under
forklaringsplikt
◦ Krav på informasjon om rett til å nekte å forklare
seg
◦ Bruk av skjulte/fordekte avhør
62
Straffeprosessloven § 232
”Før det foretas avhør av mistenkte, skal han gjøres
kjent med hva saken gjelder, og at han ikke har plikt til
å forklare seg.”
EMK art. 6 nr. 1 ”fair trial”
◦ Se for eksempel Saunders mot Storbritannia
63
21
20.11.2015
“The Court recalls that, although not specifically mentioned in
Article 6 of the Convention, the right to silence and the right
not to incriminate oneself are generally recognised
international standards which lie at the heart of the notion of
a fair procedure under Article 6. […]”
“The right not to incriminate oneself, in particular,
presupposes that the prosecution in a criminal case seek to
prove their case against the accused without resort to
evidence obtained through methods of coercion or
oppression in defiance of the will of the accused. In this sense
the right is closely linked to the presumption of innocence
contained in Article 6 para. 2 of the Convention.”
64
◦ Rt. 2003 side 1814 (avsnitt 23-24)
”Når man ikke står overfor en situasjon som i saken fra
1999, men hvor feilen utelukkende består i at politiet
før avhøret ikke har gjort den mistenkte oppmerksom
på at vedkommende ikke har forklaringsplikt, må det
etter min mening – på samme måte som i Khan-saken,
legges avgjørende vekt på om den siktede, i dette
tilfellet A; på ethvert trinn av saken har fått anledning
til å bestride og føre motbevis vedrørende riktigheten
av det aktuelle beviset.
Min konklusjon blir etter dette at hensynet til den
materielle sannhet tilsier at beviset tillates ført fullt ut,
og blir underlagt prinsippet om fri bevisbedømmelse,
og at As interesse i at beviset ikke tillates, ikke er så
tungtveiende at dette bør fravikes.”
65
66
22
20.11.2015
Situasjonsbeskrivelse
◦ Et vitne har forklart seg under etterforskningen.
◦ Under hovedforhandling enten møter ikke vitnet
eller vitnet nekter å forklare seg.
◦ Spørsmålet er om politiforklaringen kan leses opp.
◦ Avgrensning mot spørsmål om opplesning av
siktedes egen forklaring i sak uten andre siktede.
67
Rettslige grunnlag
◦ Straffeprosessloven §§ 296 og 297
◦ EMK art 6 nr. 1 og nr. 3 bokstav d
68
Straffeprosessloven § 296
◦ Første ledd: Hovedregelen om muntlighets- og
bevisumiddelbarhetsprinsippet
◦ Annet ledd: Regulerer opplesning av forklaring fra
vitner som er til stede under hovedforhandlingen
69
23
20.11.2015
◦ Tidligere forklaring kan være
gjengivelse i rettsbok
gjengivelse i politirapport
skriftlig erklæring som vitnet har gitt i anledning av
saken
◦ Opplesning tillatt ved
motstrid mellom vitnets forklaringer
punkter som vitnet nekter å uttale seg om eller
erklærer at det ikke husker
70
Straffeprosessloven § 297
◦ Regulerer opplesning når vitnet ikke er til stede
under hovedforhandlingen
◦ Gjengivelse i rettsbok eller politirapport av
forklaring kan leses opp hvis muntlig avhør ikke er
mulig eller ville medføre uforholdsmessig ulempe
eller utgift
◦ Skriftlig erklæring som vitnet har avgitt i anledning
av saken kan leses opp hvis begge parter samtykker
eller rettslig avhør ikke kan foretas
71
EMK art. 6 nr. 1 «fair trial»
EMK art. 6 nr. 3 bokstav d
◦ «to examine or have examined witnesses against
him and to obtain the attendance and examination
of witnesses on his behalf under the same
conditions as witnesses against him»
Forholdet mellom EMK art. 6 nr. 1 og nr. 3
bokstav d
72
24
20.11.2015
Avsnitt 12 – oppsummering av EMD-praksis:
◦ «Etter praksis fra [EMD] følger det av EMK artikkel 6 nr. 3
bokstav d at det er et vilkår for at en domfellelse
utelukkende eller i avgjørende grad skal kunne baseres på
en opplest vitneforklaring, at tiltalte eller hans forsvarer
enten da forklaringen ble avgitt, eller på et senere stadium
av forfølgningen har fått en passende og tilstrekkelig
anledning til å imøtegå og stille spørsmål til vitnet, se
særlig … Dette gjelder også i tilfeller hvor det er spørsmål
om å tillegge en forklaring fra en tiltalt virkning i forhold til
andre tiltalte, se …. Begrunnelsen er at i forhold til andre
tiltalte har vedkommende rolle som vitne.»
73
Avsnitt 14 – tilleggsvurderingen av fair trial
◦ «I tillegg til at tiltalte må ha fått anledning til
krysseksaminasjon i tilfeller hvor han har krav på
det etter EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav d, er det et
generelt vilkår for opplesning av tidligere avgitte
forklaringer at rettergangen etter en totalvurdering
fremstår som rettferdig, jf. artikkel 6 nr. 1.»
74
Avsnitt 19
◦ Konkret bedømmelse av betydningen av Bs
forklaringer for domfellelsene av E og F – ikke
eneste eller avgjørende bevis
Avsnitt 21
◦ Bedømmelse av betydningen av Bs forklaringer for
domfellelsene av A og D – eneste eller avgjørende
bevis
75
25
20.11.2015
Avsnitt 22 og 23
◦ Adgangen til å stille spørsmål ivaretatt
Avsnitt 24 – tilleggsvurdering av fair trial
◦ Spm om Bs psykiske tilstand da forklaringene ble gitt
◦ Kan forekomme tilfeller hvor vitnet da forklaringen ble
avgitt, var i en slik psykisk ubalanse at forklaringene må
nektes opplest, jf. Rt. 1995 side 1295. Forutsetningen må
være at forklaringen av denne grunn fremstår som lite
pålitelig.
76
Avsnitt 37
◦ Bekrefter at HR i Rt-1994-469 la til grunn at retten
til krysseksaminasjon etter EMK art. 6 nr. 3 bokstav
d ikke gjelder i tilfeller hvor det er press fra tiltalte
som er årsak til at vitnet ikke vil avgi forklaring.
◦ Ikke betydning i den konkrete sak ettersom retten
til krysseksaminasjon var ivaretatt.
77
Rt.
Rt. 2013 side 1412
Oppsummering fra Al-Khawaja og Tahery
mot Storbritannia (EMD-2005-26766) og
Stefancic mot Slovenia (EMD-2005-18027)
Gjelder ikke-møtende vitner
(18): Det … første som må vurderes, er om
det er en god grunn for å tillate opplesning,
altså om det er en god grunn til at vitnet ikke
var til stede under rettssaken og herunder om
alle rimelige tiltak … er satt i verk for å få
vitnet til å møte.
78
26
20.11.2015
«If the conviction of a defendant is solely or
mainly based on evidence provided by
witnesses whom the accused is unable to
question at any stage of the proceedings, his
defence rights are unduly restricted»
«Decisive» – indicating evidence of such
significance or importance as is likely to be
determinative of the outcome of the case.
79
«However, as Article 6 § 3 of the Convention
should be interpreted in the context of an
overall examination of the fairness of the
proceedings, the sole or decisive rule should
not be applied in an inflexible manner.»
«In particular, where a hearsay statement is the
sole or decisive evidence against a defendant,
its admission as evidence will not automatically
result in breach of Articel 6 § 1.
80
•
•
The Court must subject the proceedings to
the most searching scrutiny.
… The question in each case is whether there
are sufficient counterbalancing factors in
place, including measures that permit a fair
and proper assessment of the reliability of
that evidence to take place. This would
permit a conviction to be based on such
evidence only if it is sufficiently reliable given
its importance to the case.»
81
27
20.11.2015
Avsnitt 36 fra Stefancic vs Slovenia og avsnitt
118 i Al Khawaja og Tahery mot Storbritannia
om fair trial vurderingen etter EMK art 6 nr. 1|
◦ «In making this assessment the Court will look at
the proceedings as a whole, having regard to the
rights of the dfence but also to the interests of the
public and the victim(s) that crime is properly
prosecuted and where necessary, to the rights of
witnesses.»
82
Adgang til krysseksaminasjon, ikke
nødvendig at adgangen er benyttet
Rett til å stille spørsmål
Ingen rett til å få svar på spørsmål
Spørsmål må stilles direkte fra forsvarer til
vitnet
83
Rt. 2004 side 1974 avsnitt 13
◦ «[Det kan ikke] være noe vilkår for å tillate
opplesning at vitnet svarer på de spørsmål tiltalte
eller hans forsvarer stiller. Såfremt tiltalte eller hans
forsvarer har fått en passende og tilstrekkelig
anledning til å stille spørsmål til vitnet, må en
forklaring normalt kunne leses opp selv om vitnet
påberoper seg en gyldig grunn til å nekte å forklare
seg eller av andre grunner nekter å svare, jf. blant
annet EMDs avvisningsavgjørelse av 11. mai 1999
Peltonen mot Finland (EMD-1996-30409).»
84
28
20.11.2015
Fair trial
Har siktede på noe tidspunkt hatt anledning til
krysseksaminasjon av vitnet?
Ja
OK
Nei
Eneste eller
hovedsakelig
bevis?
Ja
Nei
Opplesning
problematisk,
men unntak
Ok
Fair trial
Fair trial
85
Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom
86
Rettens forhold til påtalevedtaket
Anklageprinsippet, jf. straffeprosessloven §
63
Gyldig påtalevedtak som
prosessforutsetning
87
29
20.11.2015
Situasjonsbeskrivelse
◦ Domstolen skal ta stilling til om tiltalte har handlet
slik det står i tiltalen, basert på bevisførselen under
hovedforhandlingen
◦ Etter bevisførselen legger retten til grunn et noe
annerledes faktum eller mener at en annen
bestemmelse kommer til anvendelse
Problemstilling
◦ I hvilken grad er retten bundet av
tiltalebeslutningens beskrivelse av faktum eller jus?
88
Identitetsspørsmål i straffeprosessen
◦ Forholdet mellom tiltale og dom
◦ Påtalemyndighetens adgang til å endre
tiltalebeslutningen under hovedforhandling
◦ Spørsmål til lagretten
◦ Rettskraft
◦ Dobbeltstraff
89
Hensyn
◦ Anklageprinsippet
Domstolen kan ikke pådømme noe annet enn det som
er brakt inn for den til avgjørelse
Tiltalebeslutningen trekker opp rammene for saken
Endringer i faktum/juss må ikke medføre at domstolen
pådømmer noe annet enn det som er brakt inn for
pådømmelse
◦ Hensynet til tiltaltes forsvar
90
30
20.11.2015
Straffeprosessloven § 38 første ledd:
◦ Retten kan ikke gå utenfor det forhold tiltalen
gjelder,
gjelder men er ubundet av den nærmere
beskrivelse med hensyn til tid, sted og andre
omstendigheter.
Hva er «det forhold tiltalen gjelder»?
◦ Straffeprosessloven § 252 (1) nr. 4
«En kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det
forhold tiltalen gjelder,
gjelder med opplysning om tid og
sted»
91
STATSADVOKATENE I OSLO
setter herved
Peder Ås, f. …, adresse
under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av
Straffeloven 2005 § 291 bokstav a jf. § 292 bokstav a jf. § 293
for ved vold eller truende atferd å ha skaffet seg seksuell omgang og
omgangen omfattet innføring av penis i skjede- eller
endetarmsåpning og den skyldige tidligere er straffet for handlinger
som nevnt i § 291
Grunnlag:
Lørdag 26. oktober 2013 ca klokken 00.30 i …gaten nr 32 dro han B
inn i et toalettavlukke og holdt henne fast mens han førte han sin
penis inn i hennes vagina. Peder Ås er tidligere straffet for
overtredelse av straffeloven 1902 § 195, jf. Borgarting
lagmannsretts dom av …
Tiltalen er utferdiget etter riksadvokatens ordre
92
POLITIMESTEREN
I
OSLO
setter herved
Peder Ås, f. …
adresse
under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av
I Straffeloven 2005 § 271
for å ha øvet vold mot en annen person
Grunnlag:
Torsdag 1. oktober 2015 ca. kl 05.00 i Stortingsgata 15 slo han Lars Holm to
ganger i ansiktet.
93
31
20.11.2015
Rt.
Rt. 2011 /172
Samme faktiske handling
◦ «For at den faktiske handling i en ny forfølgning
skal anses for å være den samme som en i en
tidligere, må den inngå i samme begivenhet, knytte
seg til samme tidspunkt i hendelsesforløpet og
bestå av de samme eller vesentlig de samme
faktiske omstendigheter.»
94
Rt. 2011/172
◦ ”(19): Også for adgangen etter straffeprosessloven
§ 38 til å dømme for overtredelse av et annet
straffebud enn det som er angitt i tiltalen, er det et
nødvendig vilkår at det er tale om samme faktiske
handling. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig.
Norsk straffeprosess bygger på anklageprinsippet.
For at retten skal kunne dømme etter en annen
straffebestemmelse enn den som er angitt i tiltalen,
må det også stilles krav om at bestemmelsen ikke
har en vesentlig annen rettslig karakter enn den
bestemmelse som er angitt i tiltalen.”
95
Forts. Rt. 2011/172 avsnitt 19
◦ ”… Sentrale momenter ved denne vurderingen er
om straffebudene tar sikte på å beskytte
vesensforskjellige interesser, de grunnleggende
trekk ved gjerningsbeskrivelsene og om det er stor
forskjell på strafferammene, jf. blant annet Rt2006-279.”
96
32
20.11.2015
Rene endringer i faktum
Rene subsumsjonsendringer
Endringer i faktum som medfører endret
subsumsjon/subsumsjonsendringer som
forutsetter et endret faktum
97
Endringer i faktum
◦ «Retten … er ubundet av den nærmere beskrivelse
med hensyn til tid, sted og andre omstendigheter»
◦ Alternativ gjerningsmåte
◦ Fortsatt forhold
98
Endringer i rettsanvendelsen
◦ Straffeprosessloven § 38 annet ledd:
Med hensyn til det straffebud som skal anvendes på
forholdet, er retten ikke bundet av tiltalen eller de
påstander som er fremsatt.
◦ Interesseteoribegrensning
Interesselæren, jf. Rt. 1980/360
Helhetsvurdering, jf. Rt. 1989/1336, Rt. 1994/1264 og
Rt. 2006/279
Annen rettslig karakter, jf. Rt. 2011/172
99
33
20.11.2015
Endringer i faktum kombinert med endret
subsumsjon
Gradslovbrudd
Sammensatte lovbrudd
Sentralt om fokus flyttes til et annet tidspunkt i
hendelsesforløpet
10
0
Lykke til på eksamen!
10
1
34