X - Vennesla kommune

Transcription

VENNESLA
KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget
Dato: 17.09.2015 kl. 9:00
Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til [email protected] eller til Hilde Grundetjern tlf. 38 13 73 32 / 38 13 72 00 Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Det vil bli følgende orientering i møtet:  Orientering om Jegersberg gård Tidspunkt: kl 12.00 SAKSKART Saker til behandling
42/15 15/02090‐1
Orientering om ekstern skolevurdering Moseimoen skole
43/15 15/01949‐1
Reglement for elevpermisjon. Evaluering. 44/15 15/00619‐4 Vennesla kommunes Kulturpris for 2015 ‐ Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 26 andre ledd Vennesla, 08.09.2015 Torhild Bransdal ordfører 1 Saker til behandling 42/15 Orientering om ekstern skolevurdering Moseimoen skole Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/02090‐1 ‐‐‐ Aud Marit Emanuelsen 2 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING
Knutepunktet SØRLANDET
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING
VURDERINGSRAPPORT
MOSEIDMOEN SKOLE
UKE 15 – 2015
TEMA: LÆRINGSMILJØ
Moseidmoen skole
Vurderere:
Rektor:Ellen Rosdahl Tellefsen
Adresse: Askedalsvegen 1
4700 VENNESLA
E-post:
[email protected]
Moseidsmoen skole 7/4 -10/4 2015
-1-
Gerd Helga Stifoss-Hanssen
Sjur Wergeland
Innholdsliste:
1. Forord
2. Fakta om skolen/vurderingstema
3. Vurdering
4. Framtidsbilde
5. Sterke sider
6. Utviklingsområder
7. Videre arbeid
Vedlegg:
1. Deltakere i vurderingen
2. Tidsplan
3. Metoder
4. Tomme maler som har vært brukt i vurderinga
-2-
1 FORORD
Regionalt samarbeid om ekstern vurdering
De syv kommunene i Knutepunkt Sørlandet, Birkenes, Iveland,
Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å
samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. I tillegg deltar Austre
Aust-Agder og Lister-regionen i dette samarbeidet. Ekstern skolevurdering
er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved
vurderingen er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det
er etablert en vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i
Knutepunkt Sørlandet. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn.
Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at
vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk
kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i
vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven §
13-10 som sier at skoleeier skal ”ha eit forsvarleg system for å vurdere
om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system
for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale
kvalitetsvurderingar”.
Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte
fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid
med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som
benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god
praksis (framtidsbilde). Dette vektlegger involvering og
løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som
retning i vurderingsprosessen.
Hva gjør vurdererne?
• Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig
ansvarlig i kommunen
• Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla
Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen
• Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med
skolen, framtidsbilde utarbeides, dvs. kvalitestmål og tegn på god praksis
utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus
på.
• Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives
• Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig
ansvarligi kommunen
• Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bla
Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen
• Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med
skolen, framtidsbilde utarbeides, dvs. kvalitestmål og tegn på god praksis
utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på
• Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives
-3-
Rapporten
På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elever og lærere, møte med foreldre
og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av
vurderingen. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke
utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for
vurderingen; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert
om resultat og skolens plan for oppfølging.
Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag
til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og
metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne
vurderingsarbeidet skolen gjør.
Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging
av rapporten;
• skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen
• skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole
• avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd
• skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt
Modell for skolevurdering
Skolenettverket Ekstern vurdering
Knutepunkt Sørlandet
15.02.2011
Åse Paulsen
Koordinator
-4-
2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA
Moseidmoen skole ligger i Vennesla kommune ved riksvei 454, på Moseidmoen. Avstanden
til kommunens handelssenter er ca. 1 km. Det er godt utbygd gang/sykkelveinett i området.
Skolen har en nærmest perfekt beliggenhet med store grøntområder og kommunens sentrale
idrettsanlegg som nærmeste nabo. Skolen ligger tett opp til et fint naturområde. Skolen har
anlagt lavvo og gapahuk i nærområdet. Områdene blir planmessig brukt i undervisningen.
Skolen ble bygd i 1953, renovert og påbygget 1997 og 2010.
Skoleåret 2014/2015 har skolen ca 253 elever fordelt på 12 klasser fra 1. – 7 klassetrinn.
Elever fra 1.-4. klasse får tilbud om skolefritidsordning. Pr dato har skolen 55 barn i SFO.
Skolen har egen spesialavdeling (Paviljongen) for elever med behov for spesielt tilrettelagt
tilbud.
Personalet består av 22 lærere, 12 assistenter, 1 vernepleier, rektor, inspektør, sekretær.
Skolen har også lærlinger.
Overordnet mål:
”Alle elever får en likeverdig, tilpasset og helhetlig opplæring i en inkluderende fellesskole.
Alle elever skal oppnå grunnleggende ferdigheter og oppleve mestring og utfordring i
skolen.”(fra skolens virksomhetsplan 2012-2018)
Valg av tema.
Skolen tok i forkant av valg av tema Ståstedsanalysen og brukte denne sammen med andre
undersøkelser som grunnlag for drøftinger i personalet. Oppvekstseksjonen i kommunen har
også vært involvert i valget.
Kommunens satsingsområde er inkluderende læringsmiljø. Skolens valg av tema henger tett
sammen med dette. Hovedmålet for satsningen er at alle barn og unge opplever et godt og
inkluderende læringsmiljø som fremmer deres tilhørighet, trygghet, trivsel og læring.
Arbeidet med denne satsingen er igangsatt ved skolen og ekstern skolevurdering vil være et
av verktøyene skolen kan bruke for å finne ut hva det bør settes fokus på videre.
Elevenes faglige og sosiale utvikling påvirkes gjensidig. En vurdering av faktorer i det totale
læringsmiljøet vil gi et bilde av hvordan skolen klarer å legge tilrette for at alle elever
opplever dette på best mulig måte.
Derfor valgte vi temaet: Læringsmiljø.
-5-
3 VURDERING
-6-
4 FRAMTIDSBILDE
Tema: Læringsmiljø
Kvalitetsmål
Elevene er trygge og opplever faglig
utvikling
Personalet tar et felles ansvar for
elevenes faglige og sosiale utvikling
Skolen arbeider bevisst med hvordan
foreldrene kan bidra positivt til
elevenes læring og
utvikling
Kjennetegn på god praksis
•
Elevene er motiverte og opplever mestring i
læringsarbeidet
•
Alle elevene opplever at de tilhører et sosialt
fellesskap
•
Elevene bruker ulike arbeidsmetoder i det
daglige læringsarbeidet
•
Det er god arbeidsro i undervisningsøktene
•
De voksne arbeider bevisst med å utvikle
positive relasjoner mellom elevene
•
På vår skole drøfter vi pedagogiske
utfordringer
•
Lærerne har en felles forståelse av hva som
er god vurderingspraksis
•
Lærerne følger skolens retningslinjer for god
klasseledelse
•
Skolen har gode rutiner for å ta opp
bekymringer med hjemmet
•
Foreldrene opplever at det er lett å ta kontakt
med skolen
•
Elevenes faglige og sosiale utvikling er tema
i foreldresamarbeidet
•
Forventningene mellom hjemmet og skolen
er avklart
•
Skolen har en felles plattform for det
pedagogiske arbeidet
•
Skolen har arenaer for felles refleksjon og
læring
•
Skolen setter av tid til endringsarbeid
•
Beslutninger som blir fattet blir lojalt fulgt opp
av alle ansatte
Vår skole er en lærende organisasjon
-7-
5 TEGN PÅ GOD PRAKSIS
Kvalitetsmål: Elevene er trygge og opplever faglig utvikling
•
Elevene er motiverte og opplever mestring i læringsarbeidet
Foreldre og lærere sier at elevene får oppgaver som er passe vanskelige, og i noen grad
tilpasset sitt nivå. Når vi observerer i klassene, ser vi at det som regel er flere voksne i
klasserommene. Den høye voksentettheten gir gode muligheter til tett oppfølging av elevene.
I noen klasser ser vi også at enkeltelever og små grupper av elever tas ut av klassene og får
undervisning tilpasset sitt nivå; stasjonsundervisning, små kurs etc.
Elevene sier at oppgavene for det meste er passe vanskelige, men uttrykker at de noen
ganger ønsker større utfordringer i basisfag, spesielt i matematikk. De sier videre at de liker
arbeid i de ulike fagene og trives med skolearbeidet.
Lærerne svarer slik i ståstedsanalysen:
18. På vår skole er lærerne bevisste på hvordan de kan motivere elevene i læringsarbeidet
Ståstedsanalysen 2014/2015 - Sum alle undersøkelser 95,5% 4,5% 0,0%
i perioden
19. Elevene er motivert i læringsarbeidet
i perioden
25. Skolen vår tilrettelegger for at alle elevene opplever mestring
i perioden
Konklusjon: Elevene er motiverte og opplever mestring i læringsarbeidet
Kvalitetsmål: Personalet tar et felles ansvar for elevenes faglige og sosiale utvikling
•
De voksne arbeider bevisst med å utvikle positive relasjoner mellom elevene slik at
alle elevene opplever at de tilhører et sosialt fellesskap
Elevene sier at alle har venner på skolen og noen å være sammen med i friminuttene. De
forteller om ordninger med lekevenner, trivselsvakter, læringsvenner, samtaler i klassen i
etterkant av friminutt for å høre at alle har noen å være sammen med. Elevene er opplært til
å ta kontakt dersom noen går alene og spørre om de vil være med å leke. De sier også at de
snakker med læreren om dette i elevsamtalen.
Lærerne bekrefter at de jobber mye med det sosiale miljøet i klassene og det å bygge gode
relasjoner til elevene.
Vi ser mange oppslag i ganger og klasserom som handler om det å være en god venn og ta
vare på hverandre.
Foreldrene bekrefter at dette er at arbeid som skolen legger stor vekt på.
-8-
Rektor viser til skolens plan for klasseledelse og sosiale handlingsplan, som omfatter tiltak
for alle elevene på alle trinn. Planen omfatter både sosiale tiltak, inkludering og integrering.
Positive relasjoner blir vektlagt.
40. Lærerne viser interesse for hver enkelt elev
i perioden
41. Lærerne har en positiv relasjon til hver enkelt elev
i perioden
42. På vår skole arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjoner mellom elevene
i perioden
Konklusjon: De voksne arbeider bevisst med å utvikle positive relasjoner mellom
elevene slik at alle elevene opplever at de tilhører et sosialt fellesskap
Kvalitetsmål: Skolen arbeider bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til
elevenes læring og utvikling
•
Elevenes faglige og sosiale utvikling er tema i foreldresamarbeidet
Foreldrene sier at det er lav terskel for å ta kontakt med skolen. Dette gjelder både lærerne
og ledelsen. Både foreldrene og skolen har flere kanaler for gjensidig kontakt, og bruker
disse jevnlig.
Alle klasser gjennomfører ukeprøver som elevene får med hjem til underskrift .
Alle lærerne gjennomfører elevsamtaler og foreldresamtaler. Dette bekreftes av både elever
og foreldre. Skolen har utarbeidet skjema som brukes både i elevsamtalen og på
foreldresamtalen. Dette handler både om elevens faglige og sosiale ståsted. Det er også satt
opp mål for hva eleven skal jobbe med framover mot neste samtale. Både elever og foreldre
er godt kjent med skjemaet, og sier at det er et nyttig redskap.
Foreldre sier at de får en god orientering om elevenes faglige og sosiale situasjon i
foreldresamtalen.
29. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler
Ståstedsanalysen 2014/2015 - Sum alle undersøkelser
i perioden
100,0
%
0,0%
0,0%
Konklusjon: Elevenes faglige og sosiale utvikling er tema i foreldresamarbeidet
-9-
Kvalitetsmål: Vår skole er en lærende organisasjon
•
Skolen setter av tid til endringsarbeid
Rektor og inspektør sier at det er gjennomført et betydelig endringsarbeid på skolen i de
siste årene. Dette har resultert i plan for Klasseledelse og Sosial handlingsplan med plan for
inkludering og integrering.
Det har også vært jobbet med Lærings- og lesestrategier og Vurdering for læring.
Ledelsen sier at dette arbeidet har vært tema i fellestid på onsdager, samt på trinn og team.
Konklusjon: Skolen setter av tid til endringsarbeid
- 10 -
6 SKOLENS UTVIKLINGSOMRÅDE INNEN VURDERINGSOMRÅDET
Kvalitetsmål: Elevene er trygge og opplever faglig utvikling
•
Elevene bruker ulike arbeidsmetoder i det daglige læringsarbeidet
Elevene nevner flere ulike arbeidsmåter i intervju; læringsvenn, ulike lærings- og
lesestrategier, arbeidsplan, digitale læremidler, stasjonsundervisning og gruppearbeid.
Det er ulikt fra klasse til klasse hvor mange arbeidsmetoder elevene kjenner. På spørsmål fra
oss, sier elevene at de kjenner noen arbeidsmetoder som de brukte før, men at de ikke
bruker dem lenger.
Foreldrene sier de vet lite om arbeidsmetoder. Det er likevel forskjell mellom trinnene hvor
mye informasjon foreldrene får om arbeidsmetodene.
Alle lærerne forteller om mange arbeidsmetoder. I vår observasjon ser vi at forskjellige
arbeidsmetoder brukes i ulik grad.
Rektor sier at skolen har jobbet mye med arbeidsmetoder, men at det ikke foreligger noen
skriftlig plan for arbeidet.
23. I daglig læringsarbeid benyttes varierte arbeidsmetoder systematisk
i perioden
Konklusjon: Varierte arbeidsmetoder benyttes i ulik grad på trinnene, og skolen
mangler et system for dette arbeidet.
•
Lærerne har en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis
Alle elevene forteller at de har læringsmål i fagene på ukeplanene. Vi ser at disse er tydelige,
enkle og konkrete. Vi ser også at målene brukes i den daglige undervisningen. Vi ser videre
at flere lærere bruker mål for timen.
Elevene forteller at de får tilbakemeldinger på arbeidet de gjør. Mange elever sier at de får
tips og råd om hvordan de kan forbedre seg i fagene. På mellomtrinnet får de både skriftlige
og muntlige framovermeldinger. Andre elever sier at de får tilbakemeldinger i form av
honnørord eller vurdering av innsats.
Lærerne forteller om eksempler på vurderinger som gis skriftlig eller muntlig på
mellomtrinnet. De yngste elevene får mye muntlige tilbakemeldinger. Noen lærere involverer
elevene i vurderingsarbeidet ved bruk av egenvurdering eller kameratvurdering.
- 11 -
30. På skolen har vi en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis
i perioden
Fra Udir om Vurdering for læring:
Klasseledelse og vurdering for læring
”Tydelige mål og kriterier for vurderingsarbeidet, tro på at elevene kan nå målene,
motiverende og læringsfremmende tilbakemeldinger og elever som aktive deltakere i egen
læring og vurderingsarbeid er gjensidige faktorer som gir gode forutsetninger for mestring.”
Konklusjon: Lærerne gir tilbakemeldinger til elevene, men det varierer i hvor stor
grad tilbakemeldingene er læringsfremmende og hjelper elevene videre i
læringsarbeidet.
•
Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse
Moseidmoen skole har utarbeidet et dokument for klasseledelse. Dette omhandler følgende
områder: Relasjoner, Læringskultur, Motivasjon og forventninger, Strukturerer og regler og
Felles rutiner.
74. Skolen har retningslinjer for god klasseledelse
Ståstedsanalysen 2014/2015 - Sum alle undersøkelser 70,0% 30,0%
i perioden
75. Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse
i perioden
18. På vår skole kommer lærerne presis til timene
i perioden
19. På vår skole starter timene presis
i perioden
20. Det er god arbeidsro i undervisningsøktene på vår skole
i perioden
0,0%
0,0%
0,0%
0,0%
0,0%
Konklusjon: Lærerne følger i ulik grad skolens retningslinjer for god klasseledelse.
- 12 -
Kvalitetsmål: Vår skole er en lærende organisasjon
•
Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring
Lærerne forteller om en delingskultur i personalet. Lærerne deler erfaringer om ulike opplegg
på trinn og team og i uformelle samtaler på arbeidsrom. De etterspør likevel mer tid til
samarbeid i fag, og at dette settes i system. De sier at lite erfaringsdeling og mangel på
systematisk samarbeid fører til ulik praksis. De nevner spesielt at de trenger mer
kompetanse i pedagogisk bruk av IKT.
Rektor sier at det er satt av tid til dette arbeidet, men ser at det er behov for å se på hvordan
tiden blir brukt. Lærerne sier at mye tid går med til prat, og at de ønsker et større faglig
fokus.
Lærerne uttrykker ønske om å lære av hverandre gjennom besøk i hverandres
undervisningsøkter og erfaringsdeling og refleksjon i etterkant.
Fra Læreplanens prinsipper for opplæringen:
”Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane
kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av
opplæringa.”
92. Lærerne ved skolen har nødvendig kompetanse til å bruke digital teknologi i daglig
læringsarbeid
i perioden
94. Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring
i perioden
Konklusjon: Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring, men lærerne
etterspør systemer for samarbeid som fører til at hele skolen får en mer helhetlig
praksis.
- 13 -
7 VIDERE ARBEID
Seks måneder etter at skolevurderingen finner sted, vil rektor rapportere tilbake til
oppvekstdirektør/skolesjef/skolefaglig ansvarlig om hvordan skolen har arbeidet med
utviklingsområdene sine. Det politiske fagutvalget vil få en orientering.
Vennesla 13. april 2015
Gerd Helga Stifoss-Hanssen
Sjur Wergeland
Skolenettverket eksteren vurdering
Knutepunkt Sørlandet.
Skolenettverket eksteren vurdering
Knutepunkt Sørlandet.
- 14 -
Vedlegg 1
Deltakere i vurderingen
•
•
Interne: Elever, rektor, lærere, assistenter/fagarbeidere og foresatte
Eksterne vurderere
Begrunnelse for valg av informanter
I programmet for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle
skolens aktører. Lærere, rektor, inspektør, elever, foreldre og andre ansatte er
intervjuet.
- 15 -
Vedlegg 2
Tidsplan
Framdriftsplan
Når
Ansvar
Uke 50
Telefonkontakt mellom vurdererne og skolen
Vurdererne
Uke 3
Første møte mellom skolens ledelse og vurdererne.
Møtet gjennomføres torsdag 13.01.2015 kl 09.00.
Pedagogisk personale har gjennomført
Ståstedsanalysen.
Drøfting av tema, som ble: Læringsmiljø
Vurdererne og rektor
Uke 4
Skolen sender vurdererparet ferdig utfylt
Ståstedsanalyse.
Rektor
Uke 5
Vurdererne sender forslag til framdriftsplan og plan
for vurderingsuka til skolen
Vurdererne
Uke 7
Skolen sender relevante dokumenter til vurdererne på Rektor
forespørsel
Uke 7
Vurdererne jobber ut forslag til framtidsbilde og
oversender skolen
Vurderere
Uke 8
Første møte mellom skolens ansatte og vurdererne i
fellestiden onsdag 18.februar kl 14.00.
Vurdererne gir personalet et innblikk i hva ekstern
vurdering er, og i korte trekk hvordan vurderingsuka
blir.
Vurdererne + rektor
Uke 10
Personalet drøfter forslag til framtidsbilde og
sender sine kommentarer og endringsforslag til
vurdererne.
Rektor
Uke 11
Vurdererne sender endelig framtidsbilde til skolen
Vurdererne
Uke 11
Rektor sender ut foreldrebrev om ekstern vurdering til
alle foresatte
Rektor
Uke 12
Vurdererne utarbeider samtaleguider og sender til
rektor, som distribuerer disse
Vurdererne
Uke 12
Rektor lager en kort beskrivelse av skolen. Dette skal
være innledning på rapporten.
Rektor
Uke 13
SISTE FORBEREDELSER før uke:
• Utarbeidelse av endelig timeplan for uke
Rektor+
Vurderere
Uke 15
Se egen plan for vurderingsuka.
Uke 16/17
•
•
Endelig rapport oversendes skolen, skoleeier
og Pedagogisk senter.
Evalueringsskjema til vurdererne
- 16 -
Vurderere
Rektor
Tidsplan for vurderingsuka ved Moseidmoen skole, uke 15
Tirsdag 07.04.2015
08.00-08.25
Kort informasjon om vurderingsuka til personalet
08.45-09.45
Samtale med elever fra 5. trinn
6 elever, 3 gutter og 3 jenter *
09.50-11.00
11.00-11.35
Lunsj
11.35-12.20
Observasjon
12.30-13.30
13.40-14.00
Observasjon
14.10-15.30
Samtale med rektor og inspektør
18.00-19.30
Foreldremøte med FAU og klassekontakter fra alle trinn
Onsdag 08.04.2015
08.30-09.15
Samtale med elever fra 1.og 2. trinn
09.25-11.00
Observasjon
11.00-11.30
Lunsj
11.35-12.30
Samtale med fagarbeidere, assistenter og SFO-leder
12.30-14.10
Samtale med lærere fra 5.-7.trinn.
14.00-15.30
Samtale med lærere fra 1.-4.trinn
15.30-16.30
Torsdag 09.04.2015
08.30-9.15
Samtale med elever fra 3. og 4.trinn
9.15 -12.00
Observasjon
12.00-13.00
13.00
Rapportskriving.
Mandag 13.04.2015
13.00-14.00
Framlegging av rapport for rektor og inspektør
14.30-15.30
Framlegging av rapport for personalet. En representant for
Skolekontoret og leder i FAU inviteres.
- 17 -
Vedlegg 3
Metoder
Dokument- og resultatanalyse
Skolen sender vurdererne diverse relevante dokumenter, for eksempel
virksomhetsplan, ukeplaner, ståstedsanalyse, elevundersøkelsen og resultater fra
nasjonale prøve, plan for inkluderende læringsmiljø, sosial handlingsplan.
Kvalitetsmål og tegn på god praksis
Vurderingsparet utarbeider forslag til et framtidsbilde med kvalitetsmål og tegn på god
praksis. Dette med utgangspunkt i L-06, Opplæringsloven med forskrift og
ståstedsanalysen. Forslag til kvalitetsmål med tegn på god praksis blir drøftet på skolen.
Skolen godkjenner disse.
Samtaleguider
For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for
samtaler med elevgrupper, foreldre, andre ansatte og pedagoger.
Møte med foresatte
En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må
få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderingen har vi hatt
møte med representanter fra FAU.
Møte med rektor og inspektør
Rektor og inspektør har en nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når
konklusjonene i rapporten er klare. Vurdererne har hatt jevnlig dialog med rektor og
inspektør underveis. Dette danner grunnlag for forståelse av skolens nå-situasjon og for
videre arbeid.
Observasjon
Vurdererne observerte på samtlige klassetrinn ved skolen.
- 18 -
Vedlegg 4
Maler som har vært brukt i vurderingen
Spørsmålsguide lærere - læringsmiljø:
Kvalitetsmål
utvikling
elevenes læring og
utvikling
•
Er elevene motiverte og opplever de mestring i
læringsarbeidet?
•
Tilhører alle elevene et sosialt fellesskap?
•
Bruker elevene ulike arbeidsmetoder i det daglige
læringsarbeidet?
•
Er det god arbeidsro i undervisningsøktene?
•
Arbeider de voksne bevisst med å utvikle positive
relasjoner mellom elevene?
•
Drøfter lærerne pedagogiske utfordringer?
•
Har lærerne en felles forståelse av hva som er
god vurderingspraksis?
•
Følger lærerne skolens retningslinjer for god
klasseledelse?
•
Har skolen gode rutiner for å ta opp bekymringer
med hjemmet?
•
Er det lett for foreldrene å ta kontakt med skolen?
•
Er elevenes faglige og sosiale utvikling tema i
foreldresamarbeidet?
•
Er forventningene mellom hjemmet og skolen
avklart?
•
Har skolen en felles plattform for det pedagogiske
arbeidet?
•
Har skolen arenaer for felles refleksjon og
læring?
•
Setter skolen av tid til endringsarbeid?
•
Blir beslutninger som blir fattet lojalt fulgt opp av
alle ansatte?
- 19 -
Spørsmålsguide foresatte - Læringsmiljø:
Kvalitetsmål
utvikling
elevenes faglige og sosiale
utvikling
elevenes læring og
utvikling
•
Opplever elevene en undervisning tilpasset sitt
nivå?
•
Opplever dere at eleven er i et godt klassemiljø?
•
Opplever elevene variert undervisning?
•
Er det god arbeidsro i timene?
•
Opplever elevene at de har en positiv relasjon til de
voksne på skolen?
•
På hvilken måte får elevene vurdering.
•
Skjer vurderingen likt hos alle lærere?
•
Vet eleven hva de skal lære?
•
Preges skolen av god klasseledelse?
•
Er det lett å ta kontakt med skolen?
•
Hvordan skjer kontakten med skolen?
•
Ringer læreren noen ganger hjem?
•
Hva snakkes det om på konferansene?
•
Vet dere hva skolen forventer av dere foresatte?
•
Vet lærerne hva dere forventer av dem?
•
Hvordan får dere være med på å bidra til elevenes
læring og utvikling?
•
I hvilken grad opplever dere at skolen har en felles
plattform for hvordan det skal undervises?
•
Hva opplever dere eventuelt som felles måte å
jobbe på i klassene/innad i klassen?
Hva er spesielt bra på Moseidmoen
skole?
Er det noe som kan bli bedre?
- 20 -
Spørsmålsguide elever - læringsmiljø
Kvalitetsmål
utvikling
elevenes læring og
utvikling
•
Er oppgavene du får på skolen passelig
vanskelige, for lette eller for vanskelige?
•
Har dere et godt klassemiljø?
•
Tror du alle i klassen har venner?
•
Hvilke arbeidsmetoder bruker dere i klassen?
•
Er det god arbeidsro i timene?
•
Hva gjør dere i klassens time?
•
Gjør alle lærerne ting likt?
•
Ringer lærerne deres hjem til foreldrene noen
ganger?
•
Ringer foreldrene deres til læreren noen ganger?
•
Hva snakker dere om i elevsamtalene?
•
Hva snakker dere om på foreldresamtalen?
Hva er spesielt bra på Moseidmoen
skole?
Er det noe som kan bli bedre?
Annet
- 21 -
Spørsmålsguide fagarbeidere og assistenter - Læringsmiljø:
Kvalitetsmål
utvikling
elevenes læring og
utvikling
•
Er elevene motiverte og opplever de mestring i
læringsarbeidet?
•
Tilhører alle elevene et sosialt fellesskap?
•
Bruker elevene ulike arbeidsmetoder i det daglige
læringsarbeidet?
•
Er det god arbeidsro i undervisningsøktene?
•
Arbeider de voksne bevisst med å utvikle positive
relasjoner mellom elevene?
•
Er dere med på å drøfte pedagogiske utfordringer?
•
Følger alle skolens ansatte skolens retningslinjer for god
klasseledelse?
•
I hvor stor grad er dere med på samarbeidet mellom
skole og hjem?
•
På hvilken måte skjer dette eventuelt på?
•
Hva kommer dere med innspill på?
•
Har skolen en felles plattform for det pedagogiske
arbeidet?
•
Deltar dere på arenaer for felles refleksjon og læring?
•
I hvilken grad er dere med på endringsarbeid?
•
Blir det satt av tid til at dere får være med på det?
•
Blir beslutninger som blir fattet lojalt fulgt opp av alle
ansatte?
- 22 -
HANDLINGSPLAN FOR OPPFØLGING AV RAPPORT FOR EKSTEN SKOLEVURDERING
Moseidmoen skole
TIDSROM
EMNE
Aug og hele Arbeidsmåter
året
Mai/juni/
aug/sept
AKTIVITET
GJELDER
ANSVARLIG
Dele gode praksiseksempler. Gi hverandre tips og ideer. Refleksjon over
hvordan vi kan legge opp timene slik at undervisningen er best mulig
tilpasset mangfoldet i gruppa.
Refleksjon felles og i team/gruppe over ulike arbeidsmetoder og effekten
på læring.
Refleksjon over faglig læring og sosial læring.
Arbeidet med dette er sterkt knyttet til satsingen IL og området blir
fokusområde for skolen kommende år.
Alle
Rektor
Teamledere
Alle
Rektor
Teamledere
Retningslinjer for klasseledelse ble samlet i en standard våren 2015.
Gjennomgang av retningslinjene hver høst.
Refleksjon og drøfting over praktisering av disse.
Teamene setter opp et område som skal ha fokus kommende år som
evalueres jevnlig på teamene.
Hver enkelt setter opp et mål for sin egen utvikling.
Medarbeidersamtalen inneholder et mål vedr den enkeltes mål.
Skolevandring med fokus på teamenes fokusområde.
Ledelsen er tydelig i sine forventninger i fht klasseledelse
Alle
Rektor
Inspektør
Ledelsens legger tilrette for mer tid til felles arenaer. Økt tid til
refleksjon, erfaringsdeling, kompetansedeling.
Tilrettelegge for «hospitering» hos hverandre for å lære av hverandre.
Samarbeidstid med assistenter fortsetter.
Sosiallærer har faste møter med noen assistenter.
Området blir fokusområde i IL- satsingen.
Alle
Rektor
Inspektør
God vurderingspraksis- VFL: VFL- planen revidert mai/ juni 2015.
- tilbakemeldinger.
Ny gjennomgang 2015 med fokus på refleksjon over: Hvordan gi gode
læringsfremmende tilbakemeldinger?
Vi reflekterer og drøfter dette felles og i team.
- Tiltak, metode
- Reviderte skjema til utviklingssamtale med foresatte.
Klasseledelse
Mai og
fortløpende
Fra august og Arenaer for refleksjon og
læring
hele året
Oppfølgingsdokument
*IL = Inkluderende læringsmiljø
Ellen Rosdahl Tellefsen, rektor
VFL = Vurdering for læring
20.8.2015
Moseidmoen skole
HANDLINGSPLAN FOR OPPFØLGING AV RAPPORT FOR EKSTEN SKOLEVURDERING
Oppfølgingsdokument
*IL = Inkluderende læringsmiljø
Ellen Rosdahl Tellefsen, rektor
VFL = Vurdering for læring
20.8.2015
43/15 Reglement for elevpermisjon ‐ evaluering Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/01949‐1 ‐‐‐ Harald Føreland 3 Vennesla kommune
Elevpermisjonsreglement
For Grunnskolen i Vennesla kommune
Revidert
2015
Innhold
1.
Målgruppe og innhold. .................................................................................................................... 2
2.
Permisjonsbestemmelsen i opplæringslova .................................................................................... 2
2.1
Permisjon eleven har krav på .................................................................................................. 2
2.2
Permisjon eleven ikke har krav på........................................................................................... 2
3.
Permisjonens varighet ..................................................................................................................... 2
4.
Vedtaket .......................................................................................................................................... 3
5.
Forsvarlighetsvurdering................................................................................................................... 3
6.
Vurderinger av permisjonssøknader. .............................................................................................. 3
7.
Behandling av ugyldig fravær i grunnskolen. .................................................................................. 4
8.
Saksgang ved søknad om permisjon ............................................................................................... 4
9.
Oversendelse av klagesak til Oppvekstseksjonen. .......................................................................... 4
10.
Informasjon til foresatte om reglene for permisjon ................................................................... 5
1
1. Målgruppe og innhold.
Bestemmelsene i avsnitt 3 til avsnitt 11 for permisjon fra lovfestet opplæring, gjelder for alle
grunnskoleelever i Vennesla kommune.
Bestemmelsene skal ikke benyttes i forbindelse med helserelatert fravær.
2. Permisjonsbestemmelsen i opplæringslova
§ 2-11 i opplæringslova gir rammer for elevpermisjoner. Første ledd omfatter permisjoner
eleven ikke har krav på, og andre ledd permisjoner eleven etter søknad har krav på å få.
2.1
Permisjon eleven har krav på
§ 2-11 andre ledd sier:
;͙ͿͨůĞǀĂƌƐŽŵŚƆǇƌĞƌƚŝůĞŝƚƚƌƵƐƐĂŵĨƵŶŶƵƚĂŶĨŽƌĞŶŶŽƌƐŬĞŬǇƌŬũĂ͕ŚĂƌĞƚƚĞƌƐƆŬŶĂĚƌĞƚƚƚŝů
å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for
retten at foreldra sørger for undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den
allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute.» ;͙Ϳ
Denne retten gjeld uavhengig av vurdering om forsvarlighet.
2.2
Permisjon eleven ikke har krav på
§ 2-11 første ledd sier:
;͙ͿͨEĊƌĚĞƚĞƌĨŽƌƐǀĂƌůĞŐ͕ŬĂŶŬŽŵŵƵŶĞŶĞƚƚĞƌsøknad gi den enkelte eleven permisjon i
ŝŶŶƚŝůƚŽǀĞŬĞƌͩ͘;͙Ϳ
Søknader etter første ledd skal gis en todelt vurdering. Skolen må først vurdere om det er
forsvarlig at eleven får permisjon. En slik vurdering kan gi ulikt resultat fra en elev til en
annen. Dersom skolen konkluderer med at det ikke er forsvarlig å innvilge permisjon, skal
søknaden avslås. Sentrale momenter i forsvarlighetsvurderingen er beskrevet i avsnitt 5.
Dersom skolen finner at det er forsvarlig å innvilge permisjon, skal skolen vurdere om det er
andre forhold som påvirker om søknaden kan gis. Dersom skolen konkluderer med at det er
andre forhold som gjør at permisjon ikke kan innvilges, skal søknaden avslås.
Retningslinjer for dette er beskrevet i avsnitt 6.
3. Permisjonens varighet
Opplæringslova sier at maksimal permisjonstid er på to uker (10 skoledager). Ingen er gitt
fullmakt til å gå utover denne grensen.
Permisjon mer enn 10 skoledager per skoleår skal ikke gis til grunnskoleelever i Vennesla
kommune.
2
4. Vedtaket
Vedtak om permisjon fra den lovpålagte opplæringa er et enkeltvedtak, og vedtaksfullmakten
er delegert til skolens rektor.
5. Forsvarlighetsvurdering
Innvilgelse av en søknad om permisjon forutsetter at rektor finner det forsvarlig at eleven er
borte fra skolen i et kortere tidsrom (se avsnitt 2.2). Dette er det første rektor skal ta stilling
til. Viktige momenter her er:



Skolens undervisningsopplegg i permisjonstida
Elevens permisjonshistorikk
Elevens fraværsstatistikk
6. Vurderinger av permisjonssøknader.
Retningslinjene nedenfor sier noe om i hvilke situasjoner rektor kan innvilge permisjon når
det er forsvarlig, og i hvilke situasjoner rektor ikke skal innvilge permisjon.
Det skal ikke innvilges permisjon i perioder med forberedelse til og gjennomføring av:





Statlige kartleggingsprøver
Nasjonale prøver
Kommunale kartleggingsprøver
Eksamener, skriftlig og muntlig
Skriftlige terminprøver
Unntak: Det kan innvilges permisjon i forbindelse med sykdom, dødsfall og begravelse i
familien også i disse periodene.
Det skal normalt ikke innvilges permisjon til ferie.
Unntak: Det kan oppstå spesielle familiesituasjoner som gjør det riktig å innvilge
permisjonssøknader.
Det kan gis permisjon til festpregede familiebegivenheter og deltagelse i kulturelle/idrettslige
konkurranser/stevner inntil 5 dager per skoleår.
3
I tillegg kan det oppstå spesielle familiesituasjoner som gjør det riktig å innvilge
permisjonssøknader.
Det kan innvilges permisjon i forbindelse med sykdom, dødsfall og begravelse i familien også
på dager der det gjennomføres prøver eller forberedelse til prøver.
7. Behandling av ugyldig fravær i grunnskolen.
Dersom elever blir borte fra opplæringen i lengre tid enn det er innvilget permisjon for, eller
blir borte uten innvilget permisjon, er det å anse som udokumentert fravær. Skolen skal da
følge prosedyrer for udokumentert fravær gitt i Utdanningsdirektoratets veileder – Barn som
ikke møter på skole, jfr. veileder fra Udir 12.07.2011.
8. Saksgang ved søknad om permisjon
Alle søknader skal sendes til og besvares ved den enkelte skole. Søknad om permisjon skal
være sendt skolen i god tid før tidsrommet det søkes permisjon for. Søknadsskjema som skal
brukes ved permisjonssøknad skal legges ut på skolens hjemmeside.
Maler for enkeltvedtak og svarbrev ligger som vedlegg til dette dokumentet. Malene skal
legges over på skolens brevark.
Dersom foresatte klager på vedtaket, skal klagen først behandles på nytt på skolen. Dersom
skolen opprettholder sitt vedtak, skal klagen oversendes oppvekstseksjonen. Kopi av
oversendelsesbrev, uten vedlegg, skal også sendes foresatte.
9. Oversendelse av klagesak til Oppvekstseksjonen.
I en klagesak skal følgende dokumenter oversendes oppvekstseksjonen:





Rektors oversendelsesbrev
Foresattes søknad
Rektors begrunnede enkeltvedtak
Foresattes klage
Eventuell annen dokumentasjon.
Oppvekstseksjonen oversender klagen til fylkesmannen for endelig avgjørelse. (Skolen skal
ikke gjøre dette selv).
4
10.
Informasjon til foresatte om reglene for permisjon
Oppvekstseksjonen utarbeider informasjonsskriv til foresatte, og forutsetter at skolene
informerer foresatte om regler og rutiner som gjelder elevpermisjon. Informasjonsskrivet
skal også legges ut på den enkelte skoles hjemmeside.
5
44/15 Vennesla kommunes Kulturpris for 2015 Unntatt etter offentlighetsloven Offl § 26 andre ledd Arkivsak‐dok. Arkivkode. Saksbehandler 15/00619‐4 076 Tove Linda Høgstøl 4

X - Vennesla kommune

Transcription

Similar documents

Kvalitetssikring

PEL PP - HBV WordPress main page

Klasseledelse i Ungdomstrinnsatsingen

Når intensjon møter virkelighet

Se brosjyren som en pdf her

Strategisk plan for skolen

TORSNES SKOLE

Rogalandskonferansen 2011 Program.pdf