Møteinnkalling med saker
Transcription
Møteinnkalling med saker
Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 27.01.2015 Møtested Møtedato Tid Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen 27.01.2015 15:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/15 Informasjon om Kulturaktørene på Oscarsborg 2/15 Oppsummering av Grunnlovsjubileet 2014 3/15 Framdrift i arbeidet med ny Kulturplan 4/15 Deltakelse i Interreg-prosjektet «Ren kystlinje» om marint søppel 5/15 Pilegrimsleden - status i arbeidet 6/15 Riksantikvarens prioriteringsbrev for 2015 7/15 Samarbeid med kommunene - Styrket kommunal kulturminnekompetanse - " Kulturminnekommunen " 8/15 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus Det vil bli gitt orienteringer i forbindelse med sakene 1, 5 og 7/15. 2 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 1/15 15.10.2014 2014/23009-1 Utvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtedato 27.01.2015 Informasjon om Kulturaktørene på Oscarsborg Innstilling - Informasjon om arbeidet til Kulturaktørene på Oscarsborg tas til etterretning. Saksutredning Bak foreningen Kulturaktørene på Oscarsborg (Kapo), står Oscarsborg Operaen, Oscarsborg Akustiske, Avistegnernes Hus og Oscarsborg Centre. Foreningen har et styre der hver av disse aktørene er representert med et medlem og Oscarsborg Operaens leder Anne Felberg er styrets leder og talskvinne. Modellen for å bygge et kulturelt fyrtårn på Oscarsborg er utviklet på bakgrunn av vedtak fra møte i Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse 10.09.2013 sak om Evaluering av pilotene tilknyttet Kunstpolitisk plan, «Foreningen Kulturaktørene på Oscarsborg får et årlig tilskudd på 700 000,- kr over fire år til å utvikle Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn». Kulturoperatørene på Oscarsborg (Kapo) har vært aktive i snart et år. Saken som fremmes er en informasjon om hvordan arbeidet går. Som grunnlag for modellen Kapo ligger det en partnerskapsavtale som definerer formål og innhold, men også forpliktelser, profilering og opphør. (se vedlegg). I denne modellen har Kapo selv en aktiv rolle der de har tatt på seg å utvikle en strategi og markedsplan, budsjett, skape god relasjon til Frogn kommune og Forsvarsbygg og i forhold til private og offentlige aktører. Siden Stein Roger Bull har trukket forsalget til markeringen av 9. april 2015, arbeider Kapo med en slik markering. Bakgrunn og saksopplysninger Når evaluering av Oscarsborg ble lagt fram høsten 2013, la kulturbyrået Mesen som skrev rapporten, vekt på at «det er tatt et initiativ om et samarbeid mellom de lokale aktørene Oscarsborg Operaen, Oscarsborg Akustiske, Avistegnernes Hus og Oscarsborg Centre. De 3 har dannet foreningen Kulturaktørene på Oscarsborg (Kapo), og har som ambisjon å arbeide videre med ideen om et kulturelt fyrtårn på Oscarsborg gjennom å ta seg av felles utfordringer og dele kunnskap og erfaringer». Oscarsborg Operaen har markert seg som en av de ledende utendørsoperaene i Norge. Sist sommer spilte de Rigoletto av Giuseppe Verdi og fikk omtaler som «en stor operaopplevelse» og terningkast 5 og pressen var enig med publikum om at dette var en av sommerens store operaopplevelser. 27. og 28. juni ble Oscarsborg akustiske avviklet for andre gang. Festivalen har den akustiske musikken i fokus, med et bredt og godt program av kjente og nye, spennende artister. På programmet i år var det artister som Sivert Høyem, stjernekampvinneren Silya, festivalfavorittene High as a Kite og Siri Nilsen. På historisk grunn midt i Oslofjorden arrangeres det som blir omtalt som en av Norges hyggeligste festivaler. Avistegneres Hus har vist Tove Janssons bilder fra Mumidalen og Akershus Teater spilte også denne sommeren Kampen om Oscarsborg og Oscarsborg Centre arrangerte en stor kunstutstilling for og med barn i samarbeid med Barnekunstmuseet i Oslo. Kapo har på denne måten bidratt til at nytt publikum har kommet til Oscarsborg og har gjennom de aktivitetene som er beskrevet lagt grunnlag for videre arbeide med å bidra til å gjøre festningen til et kulturelt fyrtårn. Kapo beskriver selv samarbeidet mellom de fire aktørene som svært godt. I 2014 hadde de en felles annonsering for hele Oscarsborg, inkludert Forsvarsbygg og FAKT (Forsvarets avdeling for Kultur og tradisjon). Dette omfattet en busskampanje på bussene i Follo, felles annonsering i pressen og utvikling av en egen hjemmeside. På denne måten ble aktiviteten for hele Oscarsborg synliggjort denne sesongen. Kapo legger vekt på at arbeidet i styret går bra, og at felleskapet har vært til nytte for hver enkelt aktør. Til sammen utgjør KAPO en kompetanse som gjør at den enkelte blir større og kan dra nytte av dette. Kapo prøver å få etablert faste møtepunkt med Forsvarsbygg og Frogn kommune, men også andre kommuner i Follo og nedre Buskerud. De vil skape et nettverk og relasjon til både private og offentlige aktører i kultursektoren. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen konstaterer at arbeidet med å utvikle Oscarsborg til et kulturelt fyrtårn videreføres av Kulturaktørene på Oscarsborg. Det er viktig for Akershus fylkeskommune at kvaliteten på det som presenteres er høyt og at publikum finner veien til Oscarsborg for å oppleve et variert tilbud av kunstneriske opplevelser. Det ser ut som om Kapo er godt på vei med sine ambisjoner om å levere gode opplevelser for det kunstinteresserte publikum i Hovedstadsregionen. Oslo, 12.11.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann 4 Saksbehandler: Øivind Nordal Vedlegg: Partnerskapsavtale mellom Akershus fylkeskommune og Kulturaktørene på Oscarsborg Strategiplan for 2015 – 2018 5 6 7 KAPO – Kulturaktørene på Oscarsborg Strategiplan for 2015 - 2018 Innledning Kulturaktørene Oscarsborg – KAPO - består av Oscarsborgoperaen, Oscarsborg Akustiske, Oscarsborg Centre, Avistegnernes Hus. Styreleder for Kulturaktørene på Oscarsborg er foreningens representant i dialog med Akershus fylkeskommune. Styret består av Anne Felberg, leder, Hans Petter Haaland, nestleder Enzo Finger styremedlem, Erik de la Forest, styremedlem. Oscarsborg skal framstå som et kulturelt fyrtårnet i Akershus. Fantastiske omgivelser muliggjør dette, selv om de samme omgivelsene er den største utfordringen for alle aktørene på øya. Kulturaktørene på Oscarsborg (heretter kalt KAPO) står i spissen for å øke oppmerksomheten rundt kulturtilbudene på øya, deres tilbud og deres forutsetninger for dette arbeidet. KAPO skal også koordinere ønsker og ambisjoner hos medlemmene. Vi vil overfor stat, kommune og fylkeskommune, samt utleier og underleverandører fremstå samlet og dermed ha større tyngde i forhandlinger med omgivelsene vi står overfor, enn om vi står fram hver for oss. Foreningen skal også være en ”tankesmie” for nye idéer for de eksisterende aktørene, samt nytt innhold på Oscarsborg. Nye tiltak og en mer koordinert kommunikasjon vil gjøre at foreningen fremstår markant og solid. Det er inngått egen partnerskapsavtale mellom Akershus fylkeskommune og KAPO for perioden 2014 – 2017, som inneholder fylkeskommunens forventninger til KAPO. Formål • Formålet er og fremme formidling av kunst og kulturopplevelser på Oscarsborg i tråd med intensjonene i Kunstpolitisk plan for Akershus. • Å arbeide for at nye samarbeidspartnere, prosjekter og ideer kan bli realisert på Oscarsborg. • Å arbeide for at KAPO på sikt får en bærekraftig økonomi gjennom å søke samarbeide med både private og offentlige aktører. • Å arbeide for at alle kulturaktørene på Oscarsborg skal få best mulige rammebetingelser. 8 Status for KAPO pr. 01.01.2015 . KAPO inviterte flere samarbeidspartnere til strategiseminar i desember 2014. Deltakerne drøftet her KAPOS styrker, svakheter, muligheter og problemer slik de oppfatter det etter knappe ¾ års drift: Styrker KAPO består av mennesker og organisasjoner som brenner for Oscarsborg som kulturarena. Deltakerne har faglig integritet, samarbeidsvilje og sterke og gode nettverk, med bredde som representerer både ulikhet og mangfold. De er ambisiøse, opplever at de har frihet, og arbeider for en felles, kjent arena som utfordrer dem på både nytenkning og tradisjon. KAPO er forankret lokalt, og de har arrangementskompetanse. Svakheter KAPO kan oppleves som utydelige (med ulike hatter?), har for svak fremdrift, mangler felles drivkraft. Organiseringen er utfordrende, og de har store ulikheter. FAKT er usynlig i grunnlagsdokumentene, og det er ellers for få som er tilknyttet organisasjonen. Beliggenhet og offentlig kommunikasjon er en svakhet. Muligheter Koordinert kommunikasjon/informasjon/PR og felles markedsføring. Felles markedsføring Å gjøre hverandre gode, bli litt større enn hver for oss Utnytte nettverkene Samarbeid og samspill sivil-militær kultur Inspirere lokalt Historieforteller gjennom flere uttrykk Lære av andre, f.eks. Eidsvoll Initiere ny aktivitet på øya Mer aktivitet som kunst og kulturarena Markeringsarrangement, stort og flerfaglig Søke felles midler Felles samarbeidstema: ytringsfrihet Samarbeide med venneforening om prosjekter Samkjøre frivillig-sponsor Pådriver for å fusjonere venneforeningene Etablere en vertskapsordning Bedre kommunikasjonen med egen og tilhørende kommuner 9 Hindringer / Trusler Beliggenhet, parkering Land-øy Lokal forståelse for Oscarsborg/KAPO Langsiktig finansiering Blir seg selv nok Fredet anlegg Arenaene begrenser Ressurser for drift Sentrale momenter som er viktig å ta hensyn til i det videre arbeidet: • Det er behov for et bedre kunnskapsunderlag, og man ønsker å gjennomføre en ringvirkningsanalyse eller egen beregning som skal vise hvem som besøker Oscarsborg i hvilken sammenheng, og hvilke ringvirkninger dette skaper lokalt og regionalt. • Arbeidet må ta hensyn til spesielle forhold; fred og ro, fredning og hensyn til historikken på stedet. Hvor er KAPO om 4 år? Oscarsborg er et kulturelt fyrtårn i hovedstadsregionen KAPO skal være en tydelig, koordinerende og tilretteleggende bidragsyter til Oscarsborg som kulturelt fyrtårn. Vårt arbeid skal bidra til en bedre forutsigbarhet både for publikum og for kulturelle aktører på Oscarsborg. Målet er at hver aktør skal ha en positiv utvikling. Alt fra bedre markedsføring, tryggere rammer, gode samarbeid, nye aktører som kommer til, økt fokus på stedet etc hører med her. Det innebærer at • beslutningstakere (offentlige og private finansieringsaktører og stiftelser) kjenner og forstår KAPOs arbeid og prioriterer Oscarsborg i søknader om ressurser. • Oscarsborg er i stadig vekst og er et prioritert reisemål for et kunst- og kulturinteressert publikum i hovedstadsregionen. Målgrupper Politikere på alle nivåer Kunst- og kulturinteresserte Turister Lokalbefolkningen Andre kulturaktører Kommersielle samarbeidspartnere 10 Mål for 2015 • Sikre at KAPO har en hensiktsmessig organisering gjennom et profesjonelt styre, tilstrekkelig administrativ ressurs og en samlet forståelse for hva som er medlemmenes egne ansvarsområder og hva som er felles utviklings- og ansvarsområder. • Tydelig fordeling av oppgaver som skal løses i KAPO. • Samarbeidsforholdet til FAKT avklares og utvikles. • Å skaffe oss bedre kunnskapsunderlag, og å gjennomføre en ringvirkningsanalyse eller foreta en egen beregning som skal vise hvem som besøker Oscarsborg i hvilken sammenheng, og hvilke ringvirkninger dette skaper lokalt og regionalt. • Framskaffe grunnlagstall fra Forsvarsbygg for å se på utviklingen av omdømme, attraktivitet som turistmål og kulturopplevelser. • Finne, planlegge og gjennomføre felles, målrettede informasjonstiltak som skal fremme publikumsoppslutningen for opplevelser på Oscarsborg. • Forsøke å etablere og utvikle et felles system for kompetente arrangører, primært på frivillig basis. Mål for 2016 • Gjennomføre tiltak med utgangspunkt i de forhold som ringvirkningsanalysen avdekker. • Inngå samarbeidsavtale om transport til arrangementene. 04.01.2015 Ingrid Brattset 11 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 2/15 15.10.2014 2014/22998-1 Utvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtedato 27.01.2015 Oppsummering av Grunnlovsjubileet 2014 Innstilling Informasjon om og oppsummering av det regionale samarbeidet om Grunnlovsjubileet 2014 tas til orientering. Sammendrag Det regionale samarbeidet ble etablert allerede i 2011 og håndtert gjennom en partnerskapsavtale mellom Eidsvoll kommune, Eidsvoll 1814, Akershusmuseet og Akershus fylkeskommune. Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse behandlet 7.6.2011 sak om «Grunnlovsjubileet 2014» her ble det besluttet at «Hovedutvalget anbefaler at inntil 150 000,av tildeling på 500 000,- årlig i perioden 2012 til 2014 brukes til avlønning av koordinatorstilling». Det var enighet om at denne skulle administreres av Eidsvoll kommune. Videre ble det vedtatt at «Prosjektets økonomibehov vil bli vurdert når et endelig programinnhold foreligger». Ved samme møte ble partnerskapsavtale og mandat for arbeidet med Grunnlovsjubileet vedtatt. Mandatet for det regionale arbeidet med Grunnlovsjubileet i Akershus var at det skulle bygge på historie, poltikk og opplevelser. Tiltakene skulle ha en karakter av ikke bare det tilbakeskuende, men også være kommenterende i forhold til egen samtid og vise noe om en mulig framtid i kulturfeltet. Det ble etablert en idégruppe som leverte forslag og idéer til styringsgruppen som fattet vedtak om hvilke programmer og tiltak som skulle realiseres. Dette omfattet i alt 25 tiltak, men det mest omfattende arbeidet var knyttet til festivalene - Grunnlovsfest 10. og 11. mai og Grunnlovsfest 13. og 14. september. Eidsvoll kommune tok på seg rollen å administrere stillingen grunnlovskoordinator, samt regnskaps- og utbetalingsansvar. Direktør Erik Jondell ved Eidsvoll 1814 er veldig fornøyd. Han mener at Grunnlovsjubileets programmer har bidratt til å vise hvilket potensial som ligger i dette området med tanke på å utvikle Eidsvoll Verk til et kulturelt fyrtårn. Ordfører i Eidsvoll kommune Einar Madsen 12 forteller at Grunnlovsjubileet har bidratt til at befolkningen på Eidsvoll føler stolthet over bygda si og at jubileet har forsterket Eidsvolls-identiteten. Grunnlovsfestene fungerte veldig bra og viser det potensial som ligger i området med tanke på å gjøre området i og omkring Mago B og traktorstallen til et kulturelt fyrtårn i Akershus. Saksutredning Styringsgruppen for Grunnlovsjubileet hadde oppsummeringsmøte 3. november og var enige om at Grunnlovsjubileet 2014 ble en stor suksess på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det regionale samarbeidet ble etablert allerede i 2011 og håndtert gjennom en partnerskapsavtale mellom Eidsvoll kommune, Eidsvoll 1814, Akershusmuseet og Akershus fylkeskommune. Arbeidet ble organisert som et prosjekt med oppstart 2011 og skulle vare ut 2014. I dette samarbeidet ble det etablert en idégruppe som leverte forslag og ideer til programmer og tiltak på regionalt nivå. Disse idéene ble levert til styringsgruppen som fattet vedtak om hvilke programmer og tiltak som skulle realiseres. Alle de fire samarbeidende parter har vært representert i både idé- og styringsgruppen og leder for styringsgruppens arbeid har vært Vegard Ellingsen (H). Etter at arbeidet i idégruppen var utført ved årsskiftet 2013/2014 ble det etablert en plan- og koordineringsgruppe som hadde ansvar for å omsette vedtatte program og tiltak til praksis. Dette omfattet i alt 25 ulike programmer og tiltak. Det mest omfattende arbeidet var likevel knyttet til festivalene - Grunnlovsfest 10. og 11. mai og Grunnlovsfest 13. og 14. september. Dette var festivaler med et omfattende arbeid vedrørende forberedelse og gjennomføring. Mange artister, komplisert teknisk logistikk, informasjonsarbeid og ikke minst mobilisering av frivillige aktører. Eidsvoll kommune tok på seg rollen med å administrere stillingen grunnlovskoordinator, samt regnskaps- og økonomiansvar. Samarbeidet med Eidsvoll kommune har fungert godt. Noen prosjekter har blitt dyrere og noen billigere, slik det ofte vil være i slike sammensatte og kompliserte prosjekter. Selv om ikke regnskapet er endelig avsluttet, er det kontroll på at de nasjonale, regionale og lokale arrangementer er gjennomført innenfor tilgjengelige budsjettrammer. Direktør ved Eidsvoll 1814, Erik Jondell, uttrykte på oppsummeringsmøtet at han er veldig fornøyd. Han mener vi har fått mye ut av midlene og at Grunnlovsjubileets programmer har bidratt til å vise hvilket potensial som ligger i dette området på Eidsvoll Verk. Ordfører i Eidsvoll kommune, Einar Madsen, forteller at Grunnlovsjubileet har bidratt til at befolkningen på Eidsvoll føler stolthet over bygda si og at jubileet har forsterket Eidsvolls-identiteten. I kommunestyret har jubileet hatt stort fokus. Kommunen klarte å mobilisere mange frivillige og disse grunnlovsvertene gjorde en ekstraordinært god innsats. Ordfører Madsen la vekt på at disse frivillige også vil kunne være en viktig ressurs i den videre utviklingen av Eidsvoll verk som kulturelt fyrtårn. Grunnlovsfestene fungerte veldig bra og viser potensialet som ligger i området med tanke på å gjøre dette til et kulturelt fyrtårn. Til første Grunnlovsfest i mai kom det mye folk til åpningen av kunstutstillingen 1814 Revisited lørdag 10. mai. Til konserten med Lars Vaular og TRE den 11. mai var det skuffende publikumsoppmøte, noe regn og dårlig annonsering må ta mye av skylda for. I stedet for annonsering satset vi på redaksjonell omtale, til tross for mye omtale gav ikke det tilstrekkelig uttelling. Grunnlovsfest 13. og 14. september var vi heldige med været og det ble gjort omfattende annonsering og mye aktivitet på sosiale medier. Dette bidro nok til at det kom mye folk. Til konserten Eidsivablot kom det publikum fra hele Norden og store deler av Europa. 2 13 Kort gjennomgang av de regionale tiltakene - Utstillingen 1814 Revisited – The Past is Still Present som ble vist i Mago A, Stallgården og Akershus kunstsenter ble en kjempesuksess. I løpet av utstillingsperioden fra 10. mai til 14. september var det 12 000 som besøkte utstillingen. Utstillingen ble omtalt i kunsttidsskrifter som Billedkunst, Kunstforum og fikk besøk fra kunstbienalen i Havanna og China art revue. Utstillingen hadde 18 nye spesialproduserte verk og flere kunstinnkjøpere har vært på besøk, bl.a. Nasjonalmuseet. Utstillingen har nådd et stort publikum og har hatt stor betydning for Akershus kunstsenters renommé som produsent, kurator og gallerist. Etter at utstillingsperioden var over, ble deler av utstillingen vist ved Trafo kunsthall i Asker. - Teaterforestillingen «1814 – Fra Riftdalen til Eidsvoll» ble vist i traktorstallen lørdag 10. mai med to fulle hus. Forestillingen har blitt en suksess og har i tillegg nådd et stort publikum gjennom Den kulturelle skolesekken. De har turnert for alle elever i ungdomsskolen og videregående skole i Akershus. Denne forestillingen ble nominert som en av tre produksjoner til Gullsekken i 2014, en nasjonal kåring av beste DKSproduksjon. Den er også spilt i fylkestingssalen for alle ansatte i Akershus fylkeskommune til stor begeistring. - Folkemusikkforestillingen Kong Nor ble også en suksess, etter to spilte forestillinger ved Grunnlovsfest søndag 11. mai har denne forstillingen turnert alle folkemusikkfestivalene i Norge i løpet av sommeren 2014. Forestillingen har også spilt i mange kulturhus og hadde sin avslutting i operaen i november 2014. - Prosjektet Mote, kulturarv, identitet ble vist i forbindelse med Grunnlovsfest 11. mai. Presentasjonen viste 10 unge designere sitt arbeid med norske tradisjoner, norsk råstoff og norsk identitet. Resultatet av denne utstillingen ble vist på D&A hele sommeren 2014 og det vurderes nå å gjøre dette prosjektet til en del av Den kulturelle skolesekken i Akershus. - TRE ble en flott konsert der musikken ble framført på instrumenter laget av trekunstneren Trond Solberg. Instrumentene var bygget av materiale fra et Lindetre som hadde stått i parken utenfor Eidsvollsbygningen. Musikken var spesialskrevet av komponisten Bjarne Kvinnsland og rap-artisten Lars Vaular. Med tanke på Lars Vaular sin popularitet var det overraskende at det ikke kom flere publikummere, men det må kanskje regnet ta skylda for. Konserten TRE turnerer videre som skolekonsert i Akershus høsten 2014 og våren 2015. - Akershus Teaters produksjon Nasjonen, var et resultat av ønsket om å møte grunnlovsjubileet med ny norsk dramatikk. Forestillingen hadde premiere 28. februar ved Lillestrøm kultursenter og fikk blandet mottagelse fra publikum. Akershus Teater lyktes med å få fram ny norsk dramatikk, og å vise mot og nytenkning i løsning av oppgaven. Da forestillingen ble tatt av plakaten, skyldes det at det ikke var solgt en eneste billett til turneen. Akershus Teater vurderte at det ville være for stor økonomisk risiko med så lite forhåndssalg, og tok beslutning om avlysning etter å ha rådført seg med kulturhusene og andre involverte. Akershus teater valgte i stedet å gå inn som samarbeidspartner i prosjektet «1814! fra Eidsvoll til Riftdalen» med teater Joker. - Lørdag 13. september var det duket til folkefest gjennom Demokratifestivalen og konserten Eidsivablot. Demokratifestivalen trakk mange mennesker der tema var «nye tanker på historisk grunn». Her var det statsministermøte med Kåre Willoch, Kjell 3 14 Magne Bondevik og Thorbjørn Jagland, barneombud Anne Lindboe snakket om FNs barnekonvensjon og seks Fritt Ord-prisvinnere fortalte historier tilknyttet «Ytringsfrihetens pris». - Eidsivablot ble en suksess med et rikholdig program med vikingeleker, vikingeslag, guidede turer til vikingforekomster på Eidsvoll verk, filmvisning, fotoutstilling, akustiske konserter og ikke minst konserten med bandene Wardruna og Enslaved som ur-fremførte bestillingsverket «Skuggsjå» sammen. Denne konserten var godt besøkt og har i ettertid fått mye oppmerksomhet i bransjeblader både nasjonalt og internasjonalt. Dette konseptet er allerede solgt til Midgard historiske senter i Vestfold, og flere utenlandske festivaler vil presentere «Skuggsjå» i løpet av 2015. Det arbeides med å spille inn verket for utgivelse på CD og nett. - Flammepunkt søndag 14. september ble en spesiell opplevelse for alle de frammøtte. Det begynte med at visesangeren Jørn Simen Øverli og Stian Carstensen framførte «sanger rundt opprørsbålet». Det fortsatte med en multimedia-forestilling om opprør og makt og endte med en brennende bil ved Andelva. Denne forstillingen trakk godt med folk og bidro til at dette ble et program til ettertanke. Flammepunkt fortsetter utover høsten 2014 og 2015 med dialogseminarer og refleksjoner omkring opprør og demokratikamp. Utover disse prosjektene har «1814 – frihet, likhet, brorskap» om riksforsamlingen på Eidsvoll turnert i Den kulturelle skolesekken, «demokrati gjennom musikkens stemme» og «hvordan bodde Eidsvollsmennene» vært gjennomført med stor suksess. Vandreutstillingen «Frihet, likhet, brorskap 1814 – 1914 – 2014» blitt vist i en rekke kommuner i Akershus og prosjektet «Lille Storting» der elevene i videregående skole får prøve seg som fulltids politikere i tre dager, trekkes fram som svært vellykkede. Mandatet for det regionale arbeidet med Grunnlovsjubileet i Akershus skulle bygge på historie, poltikk og opplevelser. Tiltakene skulle ha en karakter av ikke bare å være tilbakeskuende, men også være kommenterende i forhold til egen samtid og vise noe om en mulig framtid i kulturfeltet. Vi som har arbeidet med Grunnlovsjubileet i Akershus mener å ha oppfylt dette mandatet. Mange av prosjektene og forstillingene har selvfølgelig tatt utgangspunkt i de historiske hendelsene i 1814, mens andre har hatt en skarp politisk brodd og andre igjen har hatt mer karakter av ren opplevelse. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen er i hovedsak tilfreds med gjennomføringen av Grunnlovsjubileet. De samarbeidende parter Eidsvoll kommune, Eidsvoll 1814, Akershusmuseet og Akershus fylkeskommune har oppfylt mandatet om å lage programmer og prosjekter i skjæringspunktet mellom historie, politikk og opplevelser. Grunnlovsjubileets programmer og prosjekter har vært en god blanding av historiske opplevelser, politiske kommentarer og debatter, samt vist vei framover ved å synliggjøre Eidsvoll verk som opplevelsesarena og kulturelt fyrtårn. Fylkesrådmannen er spesielt fornøyd med at samarbeidet mellom Eidsvoll kommune, Eidsvoll 1814 og Akershus fylkeskommune i forbindelse med Grunnlovsjubileet var meget godt. Dette legger et godt grunnlag for et videre samarbeid omkring Eidsvoll Verk. Oslo, 08.01. 2015 4 15 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øivind Nordal Utrykte vedlegg: Linker til videopresentasjoner: Eidsivablot 13.09.14 http://youtu.be/l_HE51uQ6FA Grunnlovsfest 10.-11. mai 2014 http://youtu.be/lDnqyqU86ag Vedlegg 1 Artikkel i Metal Hammer England 2 Artikkel i Metal Hammer Tyskland 5 16 and Ivar Bjørnsonprepare Einar Selvik son a histor y les Enslaved’s Grutle Kjellson tunes into the runes Wardruna and Enslaved have proved to be the two most mesmerising vehicles for Norway’s rich, spiritual legacy. Now they’ve joined forces and the result will blow your mind. Words: Jonathan Selzer. Pics: Ester Segarra 118 metalhammer.com 17 Glory to the gods: Skuggsjá, gets its world premiere E idsvoll county is a battleground. A few hundred yards from the colonial-style courthouse building where in 1814 the otherwise pretty liberal Norwegian constitution was adopted, declaring “The Evangelical-Lutheran religion remains the public religion of the State”, the pagans are gathering. Stroll down the hill, past pernickety security and onto the small green and you’ll find numerous men and women, many of them dressed in traditional Viking cloth with braided hair and beards, quaffing beer and cheering a group of Viking warriors with swords and somewhat flimsy battle shields going at each other until no man is left standing. The festival is Eidsivablot, conceived as a meeting point between old Nordic and heavy metal culture and host to roaming singers resurrecting ancient folk chants, guided tours to nearby Viking burial grounds, beer tasting (not mead, sadly), Viking battle re-enactments, various traditional games and more modern fare such as a screening of the forthcoming black metal documentary, Blackhearts. The main events, however, are the appearances of Wardruna and Enslaved: two bands who have delved deep into the heart of Norwegian pagan history and lore, channelled their spiritual resonance as if they were tuning forks, and turned long-dormant ghosts into a continuity that can bind the past and the here-and-now into an expression of something incorruptible and timeless. The evening’s pièce de resistance is the world premiere of Skuggsjá, an hour-long piece performed by both bands together that was commissioned as a commentary on the Norwegian constitution’s 200th anniversary. Needless to say, the arts council that offered the grant wasn’t exactly expecting a love letter in return. Ask Skuggsjá’s composers, Enslaved’s Ivar Bjørnson and Wardruna founder Einar Selvik, if they were surprised at being asked to write the piece considering where their spiritual loyalties lie, and they’ll explain that the initial shock quickly gave way to a very strong sense of purpose. “I don’t necessarily support parts of the constitution, at least the part that says we’re a Christian country,” outlines Einar. “And so that was the first thing I thought, that if I take it I need to be honest, and that I’m going to criticise it. The way it was explained to me was that the commission was in the spirit of freedom of speech, and they were aware of Norwegian metal’s opposition to Christianity. So I don’t think it was a surprise, it was calculated on their part.” it’s a great opportunity to both tell people to reflect, and to reflect ourselves. But also to tell a more nuanced version of the history that was written by the ones who came and won, to remember a few of the forgotten heroes from our past, and to reflect on what we can learn from our past, particularly in terms of going from a very inclusive, polytheistic way of thinking to a very exclusive, monotheistic way of thinking. Today we’re challenged with a lot of the same things, where we need to relate eeing as it’s not in the nature of either to different cultures, different beliefs and Enslaved or Wardruna to offer simple, different ways of thinking, and we definitely black and white oppositions, Skuggsjá have something to learn from our pagan past. wasn’t intended just to be a refutation of That’s one of the things that is also important the constitution’s religious edict so much to shed some light on with this piece.” as a personal odyssey into the nature of As well as shedding some light on Norway’s consciousness as it was defined both preforgotten heroes, Skuggsjá also corrects some and post-Christianity. common national perceptions regarding the villains of the piece, not least the opportunist tyrant Olaf II Haraldsson Ivar Bjørnson brings out his internal compass – known today as Olaf The Holy, and in his own time as Olaf The Fat – who played no “Writing this was definitely a journey,” small part in enforcing Christianity on the affirms Ivar, “because you have these feelings population at the turn of the first millennium. and you know you’re opposed to the Christian “He was a torture expert who finally forced letter in the constitution and of course it through very brutally,” says Einar. “So we’re having to relate to it very concretely, you singing in the honour of the guys who finally have to figure out how and why it affects got him, the forgotten heroes. It was a huge your daily life. battle where an army “And I think it goes back to why we started of farmers stood up the band,” he continues. “We both come from against him. the western part of Norway, a little bit further “That’s kind of north of Bergen, so we grew up at the top of been a lot of our fuel the Bible belt. And without the internet you for writing this,” were relating to stuff you could see around Einar continues, you, with evangelical Christians and how that “the provocative affected young people and their kids and how thing of the state it was stealing the intellectual possibilities of of Norway a young person growing up in a setting like continuing to that. You realise how much fear is instilled by tell lies. He has monotheism. So it came back to it at the start his own festival, in many ways, thinking about this, how wrong he has his own it is to install that kind of fear-driven political honorary order and social system at the top level, which is from the king the constitution.” celebrating the “Yeah,” adds Einar, “and so we came up with Enslaved’s biggest butcher the title, which is the Norse word for ‘mirror’ or summons thIce Dale in Norwegian ‘reflecting’, and it’s very rooted into the whole of 70s haird e gods os history.” concept that we want to discuss. Also, I think S “Writing this was definitely a journey” 18 metalhammer.com 119 XXXXX GOING UND ERG R OU N D Eidsivablot’s punters pay the courthouse a friendly visit Fight club, Viking style As Ivar and Einar explain, Skuggsjá does have a narrative, starting from an historical base and moving out into more philosophical and esoteric concerns as the 10 tracks that comprise the piece play out. On a musical level, how did these two very individualistic artists go about combining their powers? “We realised we have the same creative approach,” says Ivar, “in the sense that the music exists; it’s material like wood or stone and it’s more like chiselling away and choosing angles. It’s giving it direction.” “Normally when I work with Wardurna,” Einar explains, “I veil things more, I don’t speak very directly. With Skuggsjá you can’t have a passive approach. You need to attack it from above.” “Maybe we leaned a little bit towards Enslaved and Wardruna keeping both identities,” continues Ivar, “but they’re leaning towards something new. I wouldn’t put it as easily as saying it’s a mix between the two bands, but it is something totally new as well. We had to think anew to make it work. When I started working with it, it was very challenging but very giving as well. We’ve both learned a lot.” W ardruna take the stage at dusk, opener Hagal gradually weaving a fully organic entity out of strings, flutes, spectral voices and subtle, asymmetric, forest-rhythm percussion. The ‘boom-CHICK’ groove of the rarely played Gjarllahorn is so funky it suggest Vikings might have well invented twerking, and throughout Fehu’s serenely delirious dervish, Gaahl’s deep baritone, Lindy Fey Hella’s otherworldly, disembodied wail and Einar’s yearning invocations all becoming mediums as energy flows without a point of origin, the crescendos are so universal that the seven people onstage seem too small a collective to create something so far-reaching. The closing Hervegen sounds simultaneously valedictory and an awakening, a solemn yet sumptuous illumination of the outer realms of consciousness. 120 metalhammer.com “We definitely have something to learn from our pagan past” Einar Selvik looks back in order to move forward You wouldn’t envy any band who had to follow suit, but Enslaved are a font of glory in themselves, the metronomic, rapturous charge-birthing Ruun, the sweeping As Fire Swept Clean The Earth, and a closing Isa all soul-cleansing anthems bristling with a vast, destiny-driven wanderlust. The main event is more mindblowing still, the stage bedecked with musicians whose discipline nevertheless manages to give way to something more than the sum of its parts. A slow, atonal building intro gives way to an edgier sense of tension than you’d expect from both bands as clashing instrumentation and choral passages take on a stark, warlike tone. Skuggsjá proves to be a mightily dynamic beast, building up to delirious and disorientating Sensurround riffs surfing a tantric, Krautrock-style crest and introducing Eastern-style drones as it becomes an all-encompassing feast of the senses that leaves every single one of the thousand or so gathered feeling like they’ve been part of some mystical, out-of-body experience you’ll never quite be able to put into words. Skuggsjá may be bewildering, but it’s complexity resonates with somewhere very close to home. “We have an extremely rich and complicated past,” says Einar, “and the way it’s being portrayed today in schools and elsewhere, instead of trying to understand it and convey it in a meaningful way, they over-simplify it, in a way that makes it impossible to take seriously. That’s sad, and it’s something we need to address.” WARDRUNA AND ENSLAVED WILL PLAY SKUGGSJÁ AT ROADBURN FESTIVAL ON APRIL 9-12, 2015 hes deep Gaahl reac st into the pa Wardruna raise the spir its 19 20 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 3/15 19.11.2014 2014/25399-1 Utvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtedato 27.01.2015 Framdrift i arbeidet med ny Kulturplan Innstilling - Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse tar informasjon om fremdrift i arbeidet med ny kulturplan til orientering. Sammendrag Arbeidet med den nye kulturplan er forankret i kulturseksjonen i Akershus fylkeskommune. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med 6 deltagere. Ledergruppen i avdeling for Kultur, frivillighet og folkehelse er prosjektets styringsgruppe og Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse er en av flere referansegrupper. Mandatet til arbeidsgruppen er å gi forslag til hvordan Akershus fylkeskommune bør forvalte sine ressurser på kulturområdet. For at planen skal ha en helhetlig tilnærming bør den deles i tre, et strategidokument som skal beskrive kulturplanens ambisjoner, visjoner og mål, underlagsdokument som skal gi bredere omtale av kulturlivets utfordringer og et handlingsprogram som rulleres årlig. Det er innledet et samarbeid med analysestaben i Akershus fylkeskommune for å lage et statistisk grunnlag for å analysere hvem den typiske akershusbeboer er. Videre må kulturplanen beskrive noe om bruk av kunst og kultur i forhold til antall besøkende publikum i kulturhus, bibliotek, kino, konserter, teater, utstillinger m.m. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Da hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse 7.10.14. behandlet sak om ny kulturplan, la en vekt på at den nye kulturplanen skal reflektere Akershus fylkeskommunes hovedmål. I diskusjonen omkring den nye kulturplanen ble det også lagt vekt på at den skal omfatte det frie 1 21 kulturlivet, biblioteksektoren og det frivillige kulturliv, og da også Akershus kunstforeningers fellesorganisasjon, Akershus musikkråd og Akershus Amatørteaterråd. I det videre arbeid med kulturplanen vil vi analysere forståelse av den kulturelle «økologi» mellom forvaltning, produksjon, formidling og utvikling. I kulturfeltet er det bred og sammensatt kompetanse innenfor disse områdene, der noen har til oppgave å forvalte kulturen mens andre iverksetter kulturelle tiltak. Kunstnerne lager kunsten og produsentene og kuratorene formidler kunsten i den hensikt at denne skal nå fram til publikum på en best mulig måte. Kulturplanen må avspeile denne kulturelle verdikjeden og den kulturelle «økologien». Organisering av arbeidet Arbeidet med den nye kulturplanen er forankret i kulturseksjonen i Akershus fylkeskommune. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med 6 deltagere. Ledergruppen i avdeling for Kultur, frivillighet og folkehelse er prosjektets styringsgruppe og Hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse er en av referansegruppene. I det videre arbeidet vil vi knytte til oss lederen av dansk Center for Kunst og Interkultur Niels Righolt. Han har arbeidet med kulturplaner i Stockholm, Malmø, region Skåne og nå sist København. Mandatet I arbeid med den nye kulturplan er mandatet til arbeidsgruppen å gi forslag til hvordan Akershus fylkeskommune bør forvalte sine ressurser på kulturområdet. Dette inkluderer å komme med anbefalinger i forhold til prioriteringsområder og satsinger i Akershus fylke. Planens oppbygging For at planen skal ha en helhetlig tilnærming og profil, mener vi at den bør deles i tre deler: 1. Strategidokumentet skal beskrive kulturplanens ambisjoner, visjoner og mål. Denne skal ha et overordnet blikk på utvikling av kulturlivet i vår region. 2. Underlagsdokumentet skal gi bredere omtale av kulturlivets utfordringer. Til dette vil vi bruke en del statistisk materiale, og ta initiativ til dialogmøter med relevante aktører for å hente fram så mye kunnskap som overhodet mulig. 3. Handlingsprogrammet skal beskrive planens prioriteringer og satsningsområder og vi bli den nye kulturplanens styringsdokument som rulleres årlig. Noen utfordringer Planen må ha en relevans for de den angår. Kunstnere og kulturarbeidere i regionen må kjenne seg igjen i planens beskrivelser, anbefalinger og satsningsområder. Planen må også kunne gjelde for morgendagens utfordringer og må dermed gi beskrivelser av endringer og kunne forutse forandringer. Det er til liten hensikt at planen allerede er utdatert når den vedtas. Vi mener det er viktig at planen har en tydelig strategi og en klar visjon og tar opp i seg forståelse av kunstnerisk kvalitet og kunstnerisk produksjon. I «Kulturutredningen – 2014» som kom i 2013 beskrives bibliotekene som en del av den kulturelle grunnmuren i kommunene. Utfordringen vil være å gi beskrivelser av hvordan bibliotekene kan forsterke rollen som opplevelsesarenaer innen kunst og kultur. Dks er en stor satsning i forhold til kunst- og kulturopplevelser for elever i grunn- og videregående skole. En av ambisjonene med Dks er at norske skoleelever får kulturelle referanser som kan være avgjørende for deres framtidige orientering som kulturforbrukere eller kulturutøvere. Kulturplan må gi en beskrivelse av Dks sin plass i kulturutviklingen i Akershus. 2 22 Det frie kulturliv kjennetegnes ved at de ikke har tilknytning til en institusjon eller organisasjon. De er selvdrevet og all kunstnerisk produksjon og innhold bestemmes av gruppen selv. Det er mange grupper innen scenekunst og musikk i Akershus som bør få en plass i den nye kulturplan. Det er viktig å ha en bevissthet om at kunst- og kulturarbeidere kanskje ville ha gjennomført sine prosjekter selv om en kulturplan ikke eksisterte. Kulturplanen må si noe om hvordan kunstog kulturarbeidere kan bedre sine muligheter for utøvelse av kunstnerisk praksis og verdiskapning. Statistisk grunnlag Det er innledet et samarbeid med analysestaben i Akershus fylkeskommune. Analysestaben har kapasitetsbegrensninger på innhenting av data. Vi vil derfor vurdere å bruke f.eks. Norsk Gallup for å designe en spørreundersøkelse slik at vi kan få noen presise data i forhold til den informasjon som er nødvendig. Norsk Gallup kan følge 1500 respondenter i Akershus i en måned for å kartlegge deres kulturvaner. Slik statistikk er det ikke laget i Akershus tidligere. Noen problemstillinger kan være; - Kunnskap om den demografiske sammensetning i Akershus med tanke på kjønn, alder, etnisitet, utdanning, folkehelse m.m. Planenes målsetninger må avspeile den faktiske befolkningssammensetningen i Akershus. (Noen av disse opplysningene har analysestaben allerede). - Kan det lages et statistisk grunnlag for å analysere hvem den typiske akershusbeboer er? Er det noen fellestrekk som sier noe om identiteten til de som bor i Akershus? - Bruk av kunst og kultur i forhold til antall besøkende publikum i kulturhus, bibliotek, kino, konserter, teater, utstillinger m.m. - Oversikt over antall kunstnere i Akershus. Kulturplan må ha fokus på forholdet mellom antall kunstnere, hva de lever av og hvordan kulturpolitikken i fylket kan bidra til kunstnerisk aktivitet og produksjon. - Vi vil også bestille en sammenligning av bruk av kulturtilbud i de ulike regionene i Akershus. Profesjonelt kulturliv versus det frivillige Kulturplanen må si noe om forholdet mellom frivillig og profesjonelt kulturarbeid. Beskrivelsen av dette forholdet trenger noen nye perspektiver. Vanligvis oppfatter en at det frivillige kulturarbeid er noe som foregår i fritiden og som er begrunnet med at det er noe en er interessert i, ofte omtalt som en hobby eller fritidssyssel. Men langt de fleste i det frivillige kulturliv som underviser, er instruktører eller lager utstillinger er utdannede kunstnere som lever av eller har dette arbeidet som ekstrajobb. På denne bakgrunn av en slik beskrivelse, mener vi at måten vi oppfatter forholdet mellom profesjonelt og frivillig kulturliv trenger en oppdatering. Fremdrift i politisk og administrativt arbeid med Kulturplan - Da hovedutvalget for kultur, frivillighet og folkehelse diskuterte saken om ny kulturplan, ble det vedtatt at «representantene involveres underveis i utarbeidelse av planen». Det er foreløpig lagt opp til saker til HU-KFF på møtene 27. januar, 10. mars, 2. juni og 3. november 2015. - Arbeidsgruppen som har ansvar for framdrift i arbeidet med kulturplan vil møtes relativt ofte, en gang i uka fra 1.1. og ut 2015. - Styringsgruppen (ledergruppen) har ansvar for politisk forankring og møtes i begynnelsen av hvert kvartal ut hele 2015. Dialogmøter Det er viktig at involvering fra kunst- og kulturarbeidere i planarbeidet blir best mulig med tanke på videre utvikling og vekst i kultursektoren i Akershus. For at vi skal ha et best mulig 3 23 grunnlag for å utvikle en ny kulturplan, er det lagt opp til en rekke dialogmøter og milepæler. Vi trenger gode prosessdrivere i disse møtene som kan noe om implementering og involvering. Dialogseminarer - Første dialogseminar blir med Akershus Kulturforum 5. februar 2015. Til dette møtet inviteres alle kultursjefer, kulturhusledere og ledere av kunstproduserende virksomheter i Akershus. Fordi det er en god representasjon fra kulturlivet i Akershus i dette forumet, vil dette bli et viktig dialogmøte og en oppstart i arbeidet med kulturplan. Niels Righolt fra København er invitert til å være prosessdriver til dette møtet. - Dialogseminar med Dks-nettverket – medio februar 2015. Her vil det bli lagt vekt på å møte alle kulturkontaktene som arbeider med Dks i kommunene i Akershus. - Dialogseminar bibliotek begynnelsen av mars 2015. Fylkesbiblioteket har arbeidet med å lage en strategiplan for fylkesbiblioteket, denne vil bli arbeidet inn i den nye kulturplan etter dialogmøte mars 2015. - Det skal også arrangeres dialogseminar med de frivillige paraplyorganisasjonene i kulturlivet, kunstnerorganisasjonene og det frie kunst- og kulturfeltet. Det er enda ikke tatt stilling til når disse møtene skal være. Det er igjen avhengig av om vi skal anlegge disse møtene tematisk - om f.eks. scenekunst, musikk, film osv. eller om vi skal anlegge disse møtene sektorvis i forhold til det frivillige, det frie og det organiserte kunst- og kulturliv i Akershus. Milepæler I arbeidet med kulturplan vil det være noen milepæler med hensyn til fremdrift og hva planen skal inneholde og gi anbefalinger om. Vi vil forslå å ha fokus på følgende milepæler: - - - I løpet av våren 2015 vil det bli avholdt en rekke dialogmøter. Disse møtene vil gi svar på mange av de kulturpolitiske utfordringene Akershus som region står ovenfor. Dialogmøtene vil bli den sterkeste indikasjon på innholdet i den nye kulturplan. Oppsummering av dialogmøtene vil foreligge til hovedutvalgsmøte 2. juni 2015. Vi vil gjerne ha et så representativt statistisk grunnlag som mulig. Dette vil det bli arbeidet med i løpet av våren 2015 slik at vi kan legge fram resultatet av denne undersøkelsen også til hovedutvalgsmøtet 2. juni 2015. Vi vil gjerne at arbeidet med Kulturplanen blir så transparent som mulig. Vi vil derfor også legge til rette for en kulturdebatt på sosiale medier. Vi vil invitere kulturdebattanter til å skrive om kulturplaner på blogg, twitter, Facebook, selvfølgelig under redaksjonell kontroll og i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen. Vi forventer at en slik debatt vil kunne fremme gode ideer og forslag som den nye kulturplanen kan dra veksel på. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener at arbeidet med ny kulturplan er godt organisert og tilstrekkelig forankret med prosessen som er skissert i dette saksfremlegget. Mandatet for arbeidet er å gi politikerne et forslag til hvordan Akershus fylkeskommune bør forvalte sine ressurser på kulturområdet. Å dele kulturplanen inn i en strategidel, et underlagsdokument og en handlingsplan synes å være en god løsning for å oppfylle mandatet i arbeidet med ny kulturplan. 4 24 Fylkesrådmannen mener at den foreslåtte tredeling av milepælsplan med dialogmøter, statistisk grunnlag og en kulturdebatt på sosiale medier er en god plan for å få frem relevant og riktig kunnskap i forhold til den nye kulturplanens innhold og anbefalinger. Oslo, 15.12.2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Øivind Nordal 5 25 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 4/15 02.01.2015 2014/24982-3 Utvalg Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Møtedato 28.01.2015 27.01.2015 02.02.2015 Deltakelse i Interreg-prosjektet «Ren kystlinje» om marint søppel Innstilling 1. Akershus fylkeskommune deltar i interreg-prosjektet «Ren kystlinje» om marint søppel. 2. Fylkeskommunen bidrar med et beløp på kr 100 000,- per år over tre år. Beløpet belastes ansvar 715 miljø 3. Fylkeskommunen vil i tillegg bidra med inntil tre ukesverk (112,5 t) per år over tre år. Sammendrag Oslofjordens Friluftsråd (OF) har ved brev av 3. november 2014 henvendt seg til fylkeskommunene, OFs medlemskommuner og nasjonalparkene rundt Oslofjorden med invitasjon til deltakelse i interreg-prosjektet ”Ren kystlinje om marint søppel”, - sammen med svenske, danske og norske partnere. Tema er et videreført fokus fra «Hav møter Land», EUs grenseregionale program for Kattegat – Skagerrak (KASK). Prosjektet omfatter innovasjon, nyskapning, friluftsliv og miljø. Marint søppel er en økende global og nasjonal trussel. Marint søppel truer den marine flora, fauna og den generelle økologien i havet. I tillegg er forsøplingen en trussel mot friluftsliv og lokalt næringsliv. Opprydning i marint søppel er et satsningsområde fra regjeringen i 2015. Marint søppel transporteres med havstrømmer over landegrenser, og et samarbeid om problemstillinger knyttet til marint søppel er nødvendig Vi vet at forsøplingen både har landbasert og marin aktivitet som kilde. Hoveddelen av forsøplingen i indre Oslofjord stammer fra landbaserte kilder i Oslo og Akershus. Fylkesrådmannen tilrår at AFK deltar som partner i prosjektet «ren kystlinje» med 100 000 kr per år og med inntil tre ukesverk (112,5 t) pr år. for perioden 2016 – 2018. 26 Bakgrunn og saksopplysninger Det er et økende fokus på forsøpling og da særlig på marint søppel. Oslofjordens friluftsråd (OF) har invitert fylker, kommuner, fylkesmenn og andre med ansvar for det marine miljø i Østlandsområdet om å delta i et Interreg prosjekt. Målet med prosjektet er å utvikle systemer og metodikk for å forhindre ytterligere forsøpling og å rydde opp i «gamle synder». Prosjektet har skissert følgende arbeidspakker: 1. Fjerne eksisterende marint søppel på strendene, i vannsøylen og på havbunnen 2. Redusere tilførsel av «nytt» søppel fra sjøbaserte og landbaserte kilder 3. Behandling av innsamlet avfall 4. Opplæring og formidling på tema marint søppel 5. Forskning Marint søppel tilføres havet fra både landbaserte kilder og fra aktiviteter til havs. Viktige landbaserte kilder er diffus forsøpling (søppel som etterlates i naturen av enkeltpersoner), industri, villfyllinger og avfallsdeponier. I tillegg kommer det mye søppel med overvann fra avløp og med overflateavrenning under kraftig regnværsperioder og ved snøsmeltingen om våren. I undersøkelser fra Østersjøen er det påvist høye konsentrasjoner av mikropartikler, opp til tusen ganger høyere enn tidligere dokumentert. Mikropartiklene bestod av plast(polyetylen)-pellets, tekstilfibre og sorte partikler (av ulik opprinnelse). Slike plast-pellets finnes også i bilpleieprodukter, vaskemidler og kosmetikk. Mikroplast har et potensial for å overføre miljøgifter til dyr i havet. Det er økende bekymring for at mikroplast som blir spist av dyreplankton og andre små organismer kan overføres til større dyr, slik at både plasten og miljøgiftene transporteres oppover i næringskjeden. Konsentrasjonen av plast-partikler i Østersjøen var på mellom 1.000-100.000 partikler per m3. Mest sannsynlig stammer mye av de sorte partiklene fra vei og dekkslitasje. I Sverige er det anslått at rundt 100.000 tonn asfalt og 10.000 tonn gummi fra dekk slites av hvert år. Disse slitasjeproduktene er utseendemessig svært like de sorte partiklene som er påvist i Østersjøen (Norén, Fredrik 2010). Asfalt inneholder farlige miljøgifter i tillegg har gummi fra bildekk vist seg å være akutt giftig for akvatiske dyr. Langtidseffekter av mikroplastpartikler i marine organismer er hittil ukjent og lite studert. Det er derfor behov for mer kunnskap om hvilken virkning dette har for livet i havet og for oss mennesker. Omkring 20-40 % av det marine søppelet har sin opprinnelse fra aktiviteter i havet. Det kommer i hovedsak fra fiske, offshore, shipping og akvakultur. Og det transporteres med havstrømmer over landegrenser og er derfor et globalt problem og en trussel mot naturverdier, friluftsliv og lokalt næringsliv. Et samarbeid om problemstillinger knyttet til marint søppel er derfor nødvendig. Utredning om prosjektet Oslofjordens Friluftsråd (OF) har vært norsk deltaker i forprosjektet «Ren Kystlinje». Aktiviteter i forprosjektet var bl.a. å finne ut hva det marine avfallet består av, identifisere kilder, se på organisering og finansiering av oppryddingsarbeidet i de ulike landene, samt gjenbruk, gjenvinning og avfallshåndtering. Forprosjektet «Ren Kystlinje» ble finansiert gjennom Interreg IV A (ØKS) og avsluttet 1/92014). Et av målene med forprosjektet var å skaffe partnere til et hovedprosjekt på marint søppel 27 i ny programperiode fra 2015. Både forprosjektet og det kommende hovedprosjekt har en klar grenseoverskridende merverdi. Hovedprosjektet passer trolig inn under tematisk mål 1 for den kommende programperiode i ØKS-KASK området; - å styrke forskning, teknisk utvikling og innovasjon. Målet er å sende inn en søknad i februar 2015. Sotenäs kommune i Bohuslän har meldt at de kan ta rollen som Lead Partner i et kommende hovedprosjekt. Østfold fylkeskommune har sagt ja til å være norsk prosjekt eier. Østfold fylkeskommune har satt av 660.000 kr til prosjektet for alle tre årene. I tillegg er Fylkesmannen i alle Østlandsfylkene invitert uten at disse har tatt en endelig avgjørelse rundt deltagelse. Prosjekteier vil også invitere bl.a. avfallsselskap, hold Norge rent og fagrådet for indre Oslofjord inn i prosjektet i løpet av januar/februar. Problemstillinger og alternativer Da Akershus, sammen med Oslo er den mest folkerike regionen i landet, er bidraget herfra betydelig og AFKs engasjement i prosjektet vil være viktig. Prosjektet berører fler av fylkeskommunens ansvarsområder. Miljø generelt og vannforvaltning i særdeleshet, næring og nyskapning i tillegg til friluftsliv, folkehelse og frivillighet. Vannforvaltning Norge er et nedstrøms-land ved at havstrømmene fører med seg mye marint søppel. Vi vet også at avfall som renner ut med Glomma gjerne ender opp i indre Oslofjord. Arbeidet med vannforskriften og utarbeidelsen av regional vannforvaltningsplan, skal føre til at kommuner og andre sektorer har det administrative verktøyet de trenger for å redusere tilførsler fra land. Ved at fylkeskommunen også engasjerer seg i opprydning og analysering av problemet marint søppel vil vi kunne oppnå gode synergieffekter. Det bør være et mål at prosjektet avklarer hvorvidt mikroplast bør regnes som forurensing eller som forsøpling slik at det kan bli mulig å få på plass ett regelverk for håndtering av dette økende problemet. Næring Programmet det søkes inn under har som mål å styrke forskning, teknisk utvikling og innovasjon og arbeidspakke 2, 3 og 4 gir grunnlag for teknologisk utvikling og nyskapning. Det vil derfor også være aktuelt å involvere næringsseksjonen i arbeidet. Friluftsliv, folkehelse og frivillighet Natur og friluftsliv er et varemerke for Norge, og med en økt statlig satsing på friluftsliv i forbindelse med friluftslivets år 2015, i tillegg til en økt statlig satsing på opprydning i marin forsøpling, vil dette prosjektet også omfavne friluftsliv, folkehelse og frivillighet. Det er viktig at kysten og strandlinja framstår ren og ryddig. På tross av at skjærgårdstjenesten og frivillige organisasjoner gjør en stor innsats med rydding av strender hvert år, er forsøpling av strender et økende problem for friluftslivet i vår region. Prosjektets arbeidspakke 1 vil være særlig interessant for avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. Fylkeskommunes deltagelse i prosjektet Det foreslås tre alternative tilnærminger til forespørselen fra Oslofjordens friluftsråd. 1. Økonomisk og administrativ deltagelse 2. Økonomisk deltagelse 3. Ingen deltagelse 28 Fylkesrådmannens anbefalinger Økonomisk og administrativ deltagelse vil føre til at Akershus fylkeskommune tar en rolle i dette viktige prosjektet. Ansvaret for regional utvikling, miljø, folkehelse og friluftsliv er noenlunde likt fordelt i de skandinaviske landene, og i alle land spiller det regionale forvaltningsnivået den avgjørende rolle. Uten regionene/fylkeskommunenes deltakelse kan en vanskelig få gjennomført dette prosjektet. Vestfold, Telemark og Buskerud fylkeskommuner er positive til deltakelse i prosjektet, og Østfold fylkeskommune er norsk prosjekteier. Fylkesrådmannen anbefaler at Akershus fylkeskommune inngår i prosjektet med økonomisk og administrativ deltagelse. Økonomi I forbindelse med utarbeidelse av søknaden er det gjort kalkyler på aktiviteter i prosjektet. Det er også gjort ulike beregninger etter hvor mange partnere som anslås å slutte seg til prosjektet. Det kan ikke fastslås hva et endelig budsjett blir før det er klart hvem som blir med. Det er sannsynlig at totalbudsjettet vil ligge på 5 000 000 EUR fordelt over tre år på alle tre land. Halvparten av dette kommer fra ERDF (EU) og den norske stat for norske midler. Den andre halvparten fra de deltakende parter. Det er mulig å anvende arbeidstid som egenfinansiering etter gjeldende regler for interreg-prosjekter. Det kan anslås at budsjettet for fylkeskommunene vil ligge mellom kr 100 000,- og 300 000,- pr. år avhengig av graden av involvering. Fylkesrådmannen foreslår at det årlig settes av 100 000 kr fra ansvar 715 miljø til prosjektet «Ren kystlinje» om marint søppel, i perioden 2016-2018. I tillegg er det gunstig at fylkeskommunen deltar aktivt i prosjektet og det foreslås at inntil tre ukeverk pr. år settes av til formålet. Oslo 9.1.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Anja Winger Vedlegg 1 Invitasjon til deltakelse i Interreg-prosjektet «Ren kystlinje» om marint søppel 2 Brosjyre om marint søppel 29 Oslofjordens ”f/2“Ms/a FflflllffSfflCll ]2N0\/201‘ 1933 - 2073: 80 årfor enm; qgtz'[g/'e//‘ge/zig O.r/o_/ford Til 0 0 Fylkeskommunene i Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark OFs medlernskommuner Nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder Sandvika, 3. november 2014 INVITASJON TIL Å DELTA I ET 3-ÅRIG INTEREGPROSJEKT MED SVENSKE OG DANSKE PARTNERE - MARINT SØPPEL LANGS KYSTEN Bakgrunn Marint søppel er et globalt problem og en trussel mot våre naturverdier, friluftsliv og lokalt næringsliv. Marint søppel transporteres med havstrømmer over landegrenser, og et samarbeid om problemstillinger knyttet til marint søppel er nødvendig. Oslofjordens Friluftsråd (OF) har som kjent vært norsk deltaker i forprosjektet «Ren Kystlinje>>(se vedlagte brosjyre). Aktiviteter i forprosjektet har bl.a. vært å finne ut av hva det marine søplet består av, identifisere kilder, se på organisering og finansiering av oppryddingsarbeidet i de ulike landene, samt gjenbruk, gjenvinning og avfallshåndtering. Forprosjektet «Ren Kystlinje» ble finansiert gjennom Interreg IV A (ØKS). Prosjektet ble avsluttet l/9-2014. Strømstad kommune var lead partner. Partnerskapet har i Sverige bestått av kommunene i Bohuslän, Västra Götalandsregionen, KIMO Sverige og Västkuststiftelsen. Fra Danmark deltok KIMO Danmark og ESØ avfallsselskap, mens OF var norsk partner. Nå inviterer vi til et hovedprosjekt. Status Et av målene med forprosjektet har vært å skaffe partnere til et hovedprosjekt på marint søppel i ny programperiode fra 2015. Både forprosjektet og det kommende hovedprosjekt har en klar grenseoverskridende merverdi. Hovedprosjektet passer trolig inn under tematisk mål 1 for den kommende programperiode i ØKS-KASK området; å styrke forskning, teknisk utvikling og innovasjon. Målet er å sende inn en søknad i januar-februar 2015. Sotenäs kommunei Bohuslän har meldt at de kan ta rollen som Lead Partner i et kommende hovedprosjekt. Aktuelle partnere i Norge er fylkeskommuner, kommuner, avfallsselskap, renseanlegg, fylkesmenn, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, vamrregioner, Nasjonalparkene Ytre Hvaler og Færder, Oslofjordens Friluftsråd, Ren Marina, Hold Norge rent, Oslofjordmuseet og private. Adresse: Telefon: E-post: Bankkonto: Gm]. Drammensvei203 67 5549 90 n.<l<>fif(u onlnm-.no 7878 06 09566 1337 Sandvika Nettside: Org.nummer: 0s]<1fim'dL'11.(>1'y 971 454 415 30 4 Som kient krever Interreg-samarbeidet at det finnes en norsk prosiekteier, oggdette må avklares så raskt som mulig. Vi ønsker at fylkeskommunene tar kontakt med hverandre avklare detteèOF bidrar gjerne i den sammenheng. for å Nytten for fylkeskommune, kommuner og fylkesmenn Det er målinger som forteller at en kubikkmeter marint søppel flyteri land i timen langs Bohuslänkysten, døgnet rundt året rundt. Tilsvarende forhold ser vi langs kysten i Ytre Oslofjord og flere steder i Danmark. Marint søppel er på den måten et stort felles problem i regionen. Marint søppel (inkl. mikroplast) er en trussel for bl.a. sjøfugl, pattedyr og fisk, for fartøy og utstyr som skades/ødelegges, samt turistnæring og fiilufislivet. Lead partner, norsk prosjekteier og deltakere Sotenäs kommune i Bohuslän er som sagt villig til å være lead-partner. Det skal også være en norsk prosj ekteier (se avsnitt over). For hver arbeidspakke skal en partner være en arbeidsleder som involveres sterkere enn øvrige partnere. Basert på interesseområder dannes arbeidsgrupper under de forskjellige arbeidspakkene med deltakere fra alle landene. Vi har tillatt oss å antyde en foreløpig ansvarsfordeling: 1. Fjeme eksisterende marint søppel på strendene, i vannsøylen og på havbunnen merge?) 2. Redusere tilførsel av «nytt» søppel fra sjøbaserte og landbaserte kilder (SVerige?) 3. Behandling av innsamlet avfall (Danmark?) 4. Forskning (Sverige?) 5. Opplæring og formidling på tema marint søppel (Norge/ Danmark?) Regionene/fylkeskommunene og vannregionene vil ha en nøkkelrolle som partnere. Ansvaret for regional utvikling, miljø, folkehelse og frilufisliv er noenlunde likt fordelt i de skandinaviske landene, og i alle land spiller det regionale leddet den avgjørende rolle. Uten regionene/ fylkeskommunenes deltakelse kan en vanskeli g tenke å gjennomføre dette prosj ektet. Regionene vil ha med seg fagmiljøer a la Oslofjordens Friluftsråd, Västkuststiftelsen, KIMO Sverige, KIMO Danmark o.a. Disse vil enten være egne partnere eller bli brukt som konsulenter ev. eksperter av regionene. Andre viktige aktører er kommunene, fylkesmenn, nasjonalparker, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, avfallsselskaper, Hold Norge rent, Ren Marina, forskningsinstitusjoner o.l. Hver partner må ta stilling til hvilke arbeidspakker de har interesse av og som man allerede arbeider med. Tidsplan I Norge, Sverige og Danmark arbeides det videre med søknadene i november og desember med tanke på å få fram søknaden i januar-februar 2015. Det betyr at en vil bruke begynnelsen av januar til å justere budsjett og gjøre klar alle offisielle dokumenter. Dersom norske partnere skal bli med i prosjektet må en beslutning om deltakelse skje i begynnelsen av januar. 2 31 Organisering i Norge og økonomi Prosjektet er bredt lagt opp der ryddeaksjoner, identifisering, kartlegging, formidling, sortering, forskning, avfallshåndtering og utvikling av ny teknologi osv vil bety bruk av ressurser. I forbindelse med utarbeidelse av søknaden er det gjort kalkyler på aktiviteter som summeres i arbeidspakkene. Det er også gjort ulike beregninger etter hvor mange partnere vi anslår vil slutte seg til prosjektet. Vi kan ikke fastslå hva et endelig budsjett blir før det er klart hvem som blir med. Det er sannsynlig at totalbudsjettet vil ligge på 5.000.000 EUR fordelt over tre år på alle tre land. Halvparten av dette kommer fra ERDF (EU) og den norske stat for norske midler. Den andre halvparten fra de deltakende parter. Det er mulig å anvende arbeidstid som egenfinansiering etter gjeldende regler for interreg-prosjekter. Fylkeskommunenes bidrag Fylkeskommunenes bidrag kan være ulikt. Dette er avhengig av i hvor stor grad den enkelte fylkeskommune ønsker å engasjere seg i de enkelte arbeidspakkene og om administrative kostnader blir tatt med. Vi vil anslå at budsjett for fylkeskommunene vil ligge mellom 100 — 300 tusen pr. år avhengig av graden av involvering. Kommunenes og øvrige partners bidrag Kommunenes og øvrige partners bidrag kan også være ulikt. Dette er avhengig i av hvor stor grad den enkelte kommune/ øvrige partner ønsker å engasjere seg i de enkelte arbeidspakkene. Nytten for kommunene og øvrige partnere er at de kan få finansiert deler av disse viktige oppgavene via prosjektet. OFs rolle OF er villig til å påta seg oppgaver i det nye prosjektet dersom dette er ønskelig. Vi kan f.eks. tilby oss å være koordinator for fylkeskommunene/ hele det norske partnerskapet om ønskelig og inngå som «ekspert» Vi regner med at dere kommer tilbake til dette dersom det er aktuelt. OF kan selvsagt orientere nærmere om prosjektet og gi mer utfyllende opplysninger om faglig innhold, organisering og budsjett i begynnelsen av januar. Detaljerte arbeidspakkebeskrivelser og budsjett sendes da så langt det foreligger. Vi har dermed kommet til et punkt hvor fylkeskommunene, kommunene og Nasjonalparkene selv må ta en beslutning for et videre løp. Vi avventer nå dette. ` /%l’l/{ ØÅ/flw Liv-Marit Hansen Seniorrådgiver Vedlegg l. Forslag til prosjektinnhold/ arbeidspakker 2. Brosjyre «Mar-int søppel» 3 32 oslofjorden.org Det er der, selv om du ikke ser det. ...havet skjuler ikke alle spor Marint søppel 33 1 Marint søppel - et globalt problem Forsiden: Klove ved Mostranda, Tjøme. Strandryddedag i Bjørnebukta på Håøya. Vinterstormene vinteren 2013 -14 førte enorme menger søppel i land. 2 Norge har 100.915 km lang kystlinje, hvis vi tar med fjorder, bukter og øyer. Det gjør at marin forsøpling er en særlig aktuell problemstilling hos oss. Kystkommuner bruker årlig store summer på strandrydding og avfallshåndtering. En ren strand vil etter få dager med uvær eller hard pålandsvind være fylt med nytt søppel. Og så kan man begynne forfra. Strender med mye søppel kan bety tapte turistinntekter. Marint søppel er dermed dyrt for fjordkommuner og samfunn, men det påvirker også miljø og dyreliv. Hva er marint søppel? Marint søppel kan bestå av nærmest hva som helst. Det er produkter skapt av mennesker som ender i havet, fordi det er kastet ut med vilje, eller som følge av uhell. Det inkluderer avfall fra skip og fiskefartøy, men også søppel fra landbaserte kilder som er fraktet til havet med vassdrag, avløp og vind. Marint søppel skader dyreliv og økosystemer. Hvert år dør eller skades trolig mer enn en million sjøfugl, over hundre tusen marine pattedyr og et ukjent antall fisk over hele verden på grunn av menneskeskapt søppel. Noen kveles fordi de har spist søppel som tetter igjen luftveiene. Noen sulter til døde etter at søppel har satt seg fast et sted i fordøyelsessystemet. Andre dør av sult eller drukner fordi de har satt seg fast i tapte eller forlatte fiskeredskaper. Atter andre påføres dype, smertefulle og til sist dødelige sår fordi en plaststropp eller et tau har festet seg rundt dyret og skjærer seg inn i huden og kjøttet etter hvert som det vokser. Hvordan spres marint søppel? Vind, tidevann og havstrømmer sprer marint søppel over enorme avstander på tvers av landegrenser. Elver fører også store mengder avfall ut i havet. Hvordan kysten og stranden ligger i forhold til vindretning, strøm og elvens utløp har betydning for hvor mye avfall som skylles opp på stranden. Av det marine søppelet som havner i havet, regner en med at 15 % flyter rundt på overflaten, 15 % skylles opp på stranden og 70 % synker til bunns. 60-80% av det som havner i havet kommer trolig fra landbaserte kilder. Plast er den største miljøtrusselen. På verdensbasis ble det produsert 288 millioner tonn plast i 2012. Ti prosent av dette er beregnet å ha endt opp i havet. Plast finnes i nær sagt alt, fra klær, flasker, poser, isopor til ledninger, rør og hjul. Vi legger igjen plastprodukter på strender og dumper ulovlig avfall i havet. Plast fra renseanlegg, fiskeri, skipsfart, rekreasjon, olje- og gassproduksjon ender opp i sjøen. Kystsamfunn og miljøet betaler prisen. Marint søppel har negative økonomiske og sosiale effekter som kostnader forbundet med oppryddingsarbeid langs kysten, skader på båter, tapt fiskeutstyr og reduksjon av kystnaturens estetiske verdi. Havsule på Store Færder, Tjøme, med garnrester av plast 34 rundt halsen. Mikroplast Det tar svært lang tid før plast brytes ordentlig ned i havet. Plast som blir utsatt for sol, bølger, vær og vind over tid vil bli delt opp til mindre og mindre biter til de ender opp som mikroplast (< 1 mm i diameter) Også i produkter.Det finnes også plastprodukter som er laget så små at de allerede er på størrelse med mikroplast. Slike små plastkuler tilsettes produkter direkte og finnes i blant annet bilpleieprodukter, vaskemidler og kosmetikk. Problemet med plastkulene er at de renner ut med vaskevannet. De er så ørsmå at de unngår renseanleggene, og dermed kommer direkte ut i havet. Noen studier tyder på at det som slippes på avløpsnettet i liten grad holdes tilbake. Studier pågår på seks renseanlegg i nordiske land (Sverige, Finland og Island) for å vurdere om husholdninger og dermed avløpsanlegg, er en stor kilde og om det er hensiktsmessig å innføre krav til rensing for å fange opp også mikroplast. Miljøgifter. Mikroplast har et stort potensial for å overføre miljøgifter til dyr i havet. Dette skyldes at når store plastbiter deles opp i mange små plastbiter, dannes det totalt sett flere overflater som miljøgiftene kan feste seg på. Jo mindre plastfragmentene som blir spist er, jo større er potensialet for opptak av miljøgifter i dyrene. Det er økende bekymring for at mikroplast som blir spist av dyreplankton og andre små organismer, kan overføres videre til større dyr som spiser dyreplankton, slik at både plasten og miljøgiftene transporteres oppover i næringskjeden. Vi trenger derfor å vite mer om hvilken virkning dette har for dyrelivet, og for oss mennesker som henter mye av vår mat i havet. Plast som har ligget ute en stund går i oppløsning og brekker opp i mindre og mindre biter og blir til mikroplast. En enkelt tube tannkrem kan inneholde flere hundre tusen kuler med mikroplast. Dette gjelder kjente merker du kjøper i butikken. Mikroplasten kan gå gjennom renseanlegg og havne i sjøen. En nettkampanje forsøker å få folk til ikke å kjøpe fleece. Når produktet vaskes, frigjøres mikroplastpartikler. Noen som kan gjette hvor det havner... 35 3 Marint søppel – Hvor Søppel fra skip og offshore aktivitet? Belysning og el-installasjoner: (1) lyspære, (2) lysstoffrør, (3) kvikksølvholdig kontakt. Beskyttelsesutstyr: (4) vernesko, (5) hjelm. (6) Plastikkfolie (transportemballasje). (7) Fortøyningstrosse. (8) Metalltønner. (9) Plastikkdunker og (10) plastikkbøtter til maling, olje og kjemikalier. (11) «Patron» til industri-smøremiddel. (12) Trepaller. Husholdningsavfall Matavfall: (13) pålegg, (14) løk. Matemballasje av papp, plastikk og glass: (15) plastikkpose, (16) melkekartong o.l., (17) brødpose, (18) smør, (19) Nutellaglass, (20) vinflaske. Plastikkflasker til forskjellige rengjøringsmidler og personlig hygiene, som for eks.: (21) oppvaskmidler, (22) skyllemidler, (23) shampo, (24) etterbarberingsvann. 36 4 kommer søppelet fra? Fiskeri og akvakultur? (25) – (28) Rester av trål, fiskegarn og tau. (29) Trålblåse (store vanntette plastikkuler som ved oppdrift holder trålen åpen). (30) Plastikkurv. (31) Fiskekasse. (32) Lokk til fiskekasse. (33) Ødelagt krabbe- og hummerteiner. (34) plastikkrester fra krabbeteinen. (35) Gummihansker. (36) Regnbukse. Turisme og rekreasjon? (37) Fryseelement til kjølebag. (38) Handlepose. Jakt- og fritidsfiske: (39) Hylster til haglepatroner. (40) Fragment av kunstagn (liten plastikkperle).(41) Sugerør. Plastikkflasker og aluminiumsbokser til drikke: (42) Energidrikk, (43) drikkeyogurt, (44) ølboks. (45) Godteripapir. (46) Ballonger (mange av ballongene stammer trolig fra cruiseskip og «partybåter»). (47) Leketøy, plastikkhåndtak og sykkelpedal. 37 5 OSPAR-stranden i Oslofjorden Rydding OSPAR-stranda på Akerøya som er en eksponert bukt. Innfelt: Litt av fangsten. OSPAR-stranden i Oslofjorden ligger eksponert til mot åpent hav i Ytre Hvaler nasjonalpark. Mengde og type marint søppel som samles opp på stranden skiller seg ikke fra det som samles opp på strender andre steder i Ytre Oslofjord. På den måten gir registreringene et representativt bilde av marint søppel som kommer inn i Oslofjorden. Registreringen startet opp høsten 2011 og blir nå gjennomført en gang i året. Fra hundremeterstranda på Akerøya: Rester av garn eller tauverk. Etter noen år med registrering på Hvaler ser vi at over 90 % av det marine søplet er plast. Dette er søppel som stammer fra husholdning, fiskeri, skipsfart, lystbåttrafikk, marinaer, jakt, renseanlegg og offshore virksomhet. Vi finner små plastbiter, stumper av liner og tau, q-tips, kondomer, damebind, haglepatroner, plastkanner og -flasker, bruskorker og lokk. Tapt fiskeutstyr og garnrester, vodkaflasker, lyspærer, spillolje på kanner, sko, støvler, arbeidshansker, deodorant, forskjellig typer mat- og Mye av søppelet er fra avsendere industriemballasje i plast, medisinsk utstyr, ketchupflasker, langt unna. leker, ballonger, lightere og penner er også vanlig. Eksempler på ting langveis fra er emballasje og melkekartonger fra Sverige, Danmark og Tyskland, fiskekasser fra Storbritannia og flaskepost fra vestkysten av Danmark. Det er en tydelig tendens til at det i sør registreres mer husholdningsavfall, mens det jo lengre man kommer mot nord dreier mer og mer over til fiskerirelaterte avfall. På Svalbard er det anslått at rundt 95 % av søppelet er fiskerirelatert avfall. Uavhengig av antatt kilde til søppel, består majoriteten av strandsøppel som kommer inn på OSPAR-strendene av plast. 6 Bølgene og tidevannet har blandet søppel inn i jordsmonnet. Fakta: • OSPAR står for “Oslo-Paris konvensjonen for bevaring av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet”. • I Norge er det etablert et nettverk av 7 referansestrender som rydder og overvåker marint søppel etter OSPARs metodikk. Av disse ligger 2 på Svalbard og 5 på fastlandet (Kviljo, Rekvika, Været, Sandfjordneset og Akerøya i Ytre Hvaler nasjonalpark). • Norge rapporterte til OSPAR for første gang i 2011. Hovedkategoriene som telles i OSPARs overvåking av marint søppel er plast, gummi, trevirke, metall, medisinsk avfall, glass og sanitæravfall. • Flere OSPAR-land har startet opp «Fishing for litter»prosjekter som innebærer at fiskebåter utstyres med robuste sekker til å samle søppel som havner i trålen. Sekkene leveres kostnadsfritt når båtene kommer i land. I 2012 ble det satt i gang et lignende prosjekt i Troms. • OSPAR-landene har i 2014 vedtatt en handlingsplan for å forhindre og bekjempe marint søppel i det Nordøstlig Atlanterhavet. Handlingsplanen består av flere tiltak som grupperes under: - reduksjon av søppel fra sjøbaserte kilder - reduksjon av søppel fra landbaserte kilder - fjerning av eksisterende søppel fra det marine miljøet - utdanning og formidling om tema marint søppel. 38 Innsats og utfordringer Kasserte fritidsbåter.Det er et problem på flere av friluftsområdene langs Oslofjorden at kasserte fritidsbåter dumpes i sjøen eller hensettes på strendene. Det finnes liten eller ingen oversikt over hvor mange båter som kasseres og som kommer til å bli kassert. Det er behov for bedre oversikt. I dag er anslagsvis under 20 % (ca. 180.000) av norske fritidsbåter registrert i småbåtregisteret. Ressurskrevende. Det er svært vanskelig og ressurskrevende å fjerne avfall som har havnet i havet. Når avfallet i tillegg er brutt ned til mikroplast vil det være tilnærmet umulig. Vi vet fremdeles lite om hvor små biter plasten kan deles opp i, og om mikroplast til slutt vil synke og sedimenteres på havbunnen eller øke i konsentrasjon i vannmassene og på overflaten. Løsningen. For å gjøre noe med dette problemet må vi snu denne situasjonen. Dette kan vi gjøre på to måter: redusere tilførselen av søppel eller fjerne søppel som alt befinner seg i havet. Redusere tilførsel. Det beste er å redusere mengden søppel som Denne båten i Karlsvika, Tønsberg, seiler aldri mer. Båter som blir liggende langs fjorden er et problem man må ta tak i. produseres og forbrukes. Her kan alle bidra, ved å kjøpe produkter som har mindre emballasje eller ved å påvirke produsentene til å lage gjenstander som ikke er så skadelige for naturen. Vi må også påse at søppelet tas forsvarlig hånd om og ikke havner ute i naturen – verken på land eller i sjøen. Fjerning av søppel. Oslofjordens Friluftsråd, Skjærgårdstjenesten, Statens Naturoppsyn, kommunene og flere andre offentlige etater forsøker så godt de kan å holde disse strendene rene og fri for søppel, men det er ikke mulig å dekke et så stort område for disse alene. Men ved hjelp av alle som bor langs kysten kan vi klare å dekke et atskillig større område. Det er allerede mange som hvert år kombinerer trim, friluftsliv og omtanke for naturen ved å delta i strandryddeaksjoner. Kan du se hva dette er? Svar nederst på siden. Vurderer endring i lovverket. Norge vurderer endring i lovverket slik at kystkommuner skal kunne finansiere opprydding av marint søppel over renovasjonsgebyret. Staten må ha en aktiv rolle. Staten må ha en aktiv rolle i kampen mot marin forsøpling. Dette er viktig fordi ev. løsninger trenger både internasjonal samordning og handling i kombinasjon med overordnet bransjemessig finansiering, statelig tilsyn og finansiering (verneområdene), kommunal medvirkning (renovasjonsselskapene) og lokal/ frivillig ryddeaktivitet. Staten bør sitte i førersetet til finansieringsmodeller er på plass som både reduserer tilveksten av marint søppel nasjonalt og internasjonalt, og som sikrer kontinuerlig opprydding av marint søppel som flyter i land. Kan man gjøre noe? Klart man kan! Her er en skoleklasse med på strandryddedag på Nordre langåra i Asker Det er bomullspinner (”Q-tips”). Når de kastes i do, havner de ofte i sjøen. Du finner dem langs store deler av kysten... Voksende problem. Det kan ta flere hundre år før marint søppel brytes ned og blir «borte» i naturen, avhengig av hvilket materiale det er laget av. Plast og andre syntetiske materialer er verstingene. Selv etter at plastgjenstandene er brutt ned i så små biter at de ikke er synlige for det blotte øye, ligger de nede i sedimentene eller svever blant plankton i vannet. Når vi stadig tilfører nytt søppel til havet og lite eller ingenting blir tatt bort, har vi et problem som stadig vokser og blir mer omfattende. 39 7 Oslofjordens Friluftsråd (OF), stiftet i 1933, arbeider for å sikre strender og andre områder langs Oslofjorden for allmennheten. OF har som mål å fremme friluftslivet, samt å verne naturen i og ved fjorden. OF jobber med bl.a. strandrydding, tilrettelegging og drift av friluftsområder gjennom Skjærgårdstjenesten. Tilrettelegging av Kyststier og Kystledhytter er andre arbeidsoppgaver. I tillegg kommer natur- og friluftsveiledning, informasjonsog holdningsskapende arbeid. Fire fylkeskommuner, 30 kommuner og en rekke interesseorganisasjoner er representert i OF. Her utføres et viktig stykke arbeid! Fra OSPAR-registreringen på Akerøya. Hvordan jobber Oslofjordens Friluftsråd med marin forsøpling? •Skjærgårdstjenesten og strandrydding. Skjærgårdstjenesten er kommunenes, fylkeskommunenes, Statens og OF sitt felles verktøy for å drifte friområdene ved fjorden. Skjærgårdstjenesten gjennomfører årlige strandryddinger på våren. •OSPAR-registreringen. Oslofjordens Friluftsråd leder arbeidet med å registrere marint søppel i Ytre Hvaler nasjonalpark og rapporterer til Miljødirektoratet. Arbeidet er et samarbeid mellom Oslofjordens Friluftsråd, Ytre Hvaler nasjonalpark, Statens Naturoppsyn, Skjærgårdstjenesten og Østfold fylkeskommune. •Den nasjonale strandrydderdagen. Oslofjordens Friluftsråd samarbeider med Hold Norge rent om gjennomføring av den nasjonale strandrydderdagen, samt deltar sammen med Hold Norge rent i prosjektet «Marint søppel og deres kilder i Nordiske hav» finansiert av Nordisk Ministerråd. •Formidling og undervisning. Oslofjordens Friluftsråd har utviklet et undervisningsopplegg på tema marint søppel og gjennomfører natur- og friluftsveiledning for skoleelever og lærere ute på strender i Oslofjorden. •Internasjonalt gjennom interregionale prosjekter på marint søppel. Oslofjordens Friluftsråd samarbeider med Bohuslän-kommunene og KIMO Danmark i prosjektet «Ren kystlinje» som finansieres av Interreg IV ØKS. Hva kan DU gjøre? Marint søppel er en trussel mot dyrelivet og miljøet forøvrig. Marint søppel er en økonomisk byrde for samfunnet, fiskere samt andre som lever av havet. Det som havner på stranden ødelegger din og min opplevelse som strandgjest. Så husk: • Legg ikke igjen noe søppel på stranden det ser ikke bra ut, det skader miljøet og andre må rydde opp etter deg. • Hvis du ferdes på havet, sorter søppelet ditt og ta det med i land. • Gjør en ekstra innsats! Mange hundre frivillige, skoler, foreninger og privatpersoner deltar årlig på strandrydding i lokalsamfunnet. • Kjøp produkter som har mindre emballasje og som ikke inneholder mikroplast. • Påvirke produsentene til å lage gjenstander som ikke er så skadelige for naturen. ...og finn ut når vi har strandryddedager! Plast i tiden. Et eksempel på plastforsøpling er haglepatroner. Nå er dette laget av plast, før av papp som ble brutt ned mye raskere - hva med å innføre den gamle teknologien? Mer informasjon om marin forsøpling finnes på nettsidene til bl.a.: Miljødirektoratet, Miljøstatus, Hold Norge rent, OSPAR, FNs miljøprogram (UNEP), KIMO, Ocean Conservancy og 5Gyres Institute. Her bringer Skjærgårdtjenesten søppel, som skoleklassen på Langåra har samlet sammen, i land. Denne brosjyren bygger på folderen «Marint avffald – Havet sletter ikke alle spor» utgitt av KIMO Danmark. Kilde til norsk tekst er hentet fra bl.a. nettsidene til Miljødirektoratet og Miljøstatus. Brosjyren er utgitt med tillatelse fra KIMO Danmark og finansiert gjennom prosjektet «Ren kystlinje» i Interregprogrammet Øresund-Kattegat-Skagerrak. 8 40 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 5/15 11.11.2014 2014/24861-1 Utvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtedato 27.01.2015 Pilegrimsleden – status i arbeidet Innstilling Sak om «Pilegrimsleden – status i arbeidet» tas til orientering. Sammendrag Akershus fylkeskommune har siden 2010 samarbeidet med kommuner, fylker, skoler, frivilligheten og privatpersoner om pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim. I 2010 ble Akershus fylkeskommune med i Riksantikvarens pilotprosjekt på Pilegrimsledene til Trondheim. Dette var et av Riksantikvarens verdiskapningsprosjekter, herunder økonomisk, miljømessig, kulturell og sosial verdiskapning. Prosjektet hadde som hensikt å revitalisere pilegrimsleden til Trondheim, som ble merket i 1993. Dagens arbeid med pilegrimsleden er forankret i fylkestingsvedtak 16.12.2010, og i «Handlingsprogram for kulturminner i Akershus 2013-2018», vedtatt av fylkestinget 18.03.2013. Ved prosjektslutt i 2011 ble arbeidet videreført med å forlenge pilegrimsleden fra Østfold grense og inn til Gamlebyen i Oslo (Folloleden). I Gamlebyen starter Vestleden, som går gjennom Bærum, og Østleden, som går over Romerike til Trondheim. I Akershus er det pilegrimsleder i alle regioner. Pilegrimsledsarbeidet har sitt utspring i kulturminnevernseksjonen, og ledene skal være den røde tråden gjennom kulturlandskapet og forbi kulturminner. Pilegrimsleden har kontaktflater mot en rekke fagfelt i fylkeskommunen, så som folkehelse, småskala næring, frivilligheten, friluftslivet, landbruket og reiselivet. Regionale målsettinger Det er et mål å gjøre Akershusdelen av pilegrimsleden til den best merkede og med de beste tjenestetilbudene, gjennom blant annet god formidling av kulturminner og varierte overnattingstilbud, og være en pådriver for lokalmat og småskalanæring i pilegrimssatsingen og bidra til å utvikle gode suvenirprodukter. Vi ønsker å fokusere på regional bruk (dagsbruk), og tilrettelegging for viktige regionale målsettinger som friluftsliv og folkehelse. Sett fra et 41 regionalt perspektiv er det like viktig med dagsturer for folkehelsa som å gå til Trondheim. Vi ønsker å fremme frivillighetens og publikums bruk av og eierskap til ledene. Vi har som mål å gjøre pilegrimsledene våre til et attraktivt reiselivsprodukt. Pilegrimsleden i et nasjonalt perspektiv. I Destinasjon Norge, Nasjonal strategi for reiselivsnæringen, slåes det fast at pilegrimsledene i Norge er nasjonale kulturminner i levende bruk. Pilegrimsledene skal være gode veier å gå gjennom norsk natur og kultur, preget av verdier som er grunnleggende for menneskets eksistens og som åpner for en indre vandring. Pilegrimsledene skal tas vare på som en viktig del av den europeiske kulturarven og gi et unikt møte med norsk natur, kultur, tro og ettertanke. For reiselivsnæringen kan pilegrimsleden bidra til ytterligere utvikling av bærekraftig reiseliv for økt verdiskaping, produktivitet og flere levedyktige distrikter. I Statsbudsjettet for 2015, tildelingen til Riksantikvaren heter det at arbeidet med Pilegrimsleia vil bli prioritert. Pilegrimsleden i internasjonalt perspektiv Pilegrimsledene gjennom Danmark, Sverige og Norge fikk status som Europeisk Kulturvei gjennom Europarådets kulturveiprogram i mai 2010. Akershus fylkeskommune deltok i nordisk nettverk for pilegrimsleder, finansiert av Nordisk kulturfond. Deltakere var fra Hærvejen - Viborg Turistbureau Danmark, KlarälvprosjektetTorsby kommune, Vadstena Pilgrimscentrum Sverige - Pilegrimsleden i Akershus, Hedmark og Oppland fylkeskommuner, samt Regionalt pilegrimsenter Oslo og midlertidig Nasjonalt pilegrimssenter. Nettverkets formål var å studere problematikk og infrastruktur knyttet til pilegrimsledene i respektive land. Arbeidsoppgaver Bygge infrastruktur Fra 2010 og fram til i dag har det vært en kraftig oppdatering av merking og tilrettelegging langs våre pilegrimsleder. Det er gitt tilskudd til broer og andre tiltak for lette ferdselen. Det er arbeidet aktivt for å få til flere herberger og småskala overnattingssteder. Et møysommelig arbeid for å gjøre leden kjent for mulige tilbydere og samarbeide med prosjekter som «Ressurssenteret for eldre landbruksbygg» og B&B prosjektet i Skedsmo er i ferd med å bære frukter og flere tilbydere har vist interesse for å starte opp. Behovet for overnatting og annen infrastruktur vokser proporsjonalt med at antallet som bruker ledene vokser. Åpne stabbur og andre bygninger for pilegrimer er muliggjort gjennom tilskudd fra Akershus fylkeskommune, i kombinasjon med betydelig egeninnsats av eiere og andre tilskuddsordninger som for eksempel Norsk kulturminnefond. Fondet er pålagt å prioritere herberger langs pilegrimsleden. Vi har fulgt opp herbergene med praktisk hjelp til markedsføring gjennom for eksempel å utvikle logo og stempel til pilegrimspass. Akershus fylkeskommune har i tillegg bidratt aktivt til å forbedre det nasjonale merkesystemet gjennom å insistere på kvalitet, som for eksempel å bruke emaljeskilt, og å utvikle nye og bedre merker så som retningsanvisende merke. Formidling av kulturminner langs pilegrimsleden Akershus fylkeskommune har hatt flere skiltprosjekter på kulturminnene langs ledene våre, og planlegger flere. Disse prosjektene har fått tilskudd fra Riksantikvaren. 42 Vi har bidratt inn i spleiselaget ved å matche Gjensidigestiftelsens skiltprosjekt «Penger til merking» fra 2015. Det betyr at frivilligheten kan søke penger til merkinga av pilegrimsledene i Akershus fra 2015 Flere og bedre herberger Vi har gitt tilskudd til flere nye herberger og til å forbedre eksisterende herberger. Snekkerstua på Risebru i Ullensaker er i dag satt i stand med midler fra AFK og Kulturminnefondet og har i dag seks sengeplasser. Solåsen pilegrimsgård i Son har fått tilskudd til utbedringer. Stabburet på Ullereng gård ved Leirsund vil åpne for overnatting våren 2015, med midler til istandsetting fra Akershus fylkeskommune. Pr i dag er fylkeskommunens prosjektleder for pilegrimsleden i kontakt med flere interessenter som planlegger mulig gårdsovernatting. Vi ønsker å fokusere videre på infrastrukturen for vandrerne. Overnatting og herberger har fortsatt høy prioritet, men også krakker og rasteplasser, vann, ly i gapahuker, toalettfasiliteter ol. I 2015 åpner det tre nye rasteplasser langs ledene. Reiselivsaspektet arbeides det med gjennom Akershus reiselivsråd og Visit-selskapene våre. Gjøre leden kjent Akershus fylkeskommune har gått flere veier for å gjøre ledene kjent. Vi har produsert vandreguide i samarbeid med Regionalt pilegrimsenter Oslo, brosjyrer, deltatt på arrangementer med visitselskapene i Akershus og Akershus reiselivsråd, og besøkt Hafengeburtstag i Hamburg med pilegrimsstand. En annen måte å gjøre ledene kjent på er forskjellige samarbeidsprosjekter, som både skaper oppmerksomhet og eierskap. Som eksempel på denne type prosjekter er samarbeidet med Nannestad videregående om å utvikle «pilegrimens urtepølse». Logoen til pølsa er basert på den eneste kjente stavkirkeportalen i Akershus, Imshaug kirke. Vi har hatt samarbeid med høyskolen i Akershus om prototyper på produkter, emballasje, suvenirer mm. Gjennom denne type prosjekter bygger vi opp kunnskapen om pilegrimsleden hos yngre mennesker og de får et eierskap til ledene. På denne måten bygger vi opp en idebank til bruk for småskala næring i fylket. Vi har samarbeidet med bibliotekene på Romerike om en utstilling som viser middelalderens pilegrimer som kulturspredere. Dette var naturlig nok en vandreutstilling. Denne har også vært vist hos Riksantikvaren, i Skedsmo Rådhus og i fylkeskommunens resepsjon i Galleriet. Vi har gitt tilskudd til frivilligheten som ønsker å bruke ledene til turer og arrangementer. Dette skaper lokal forankring og gjør ledene kjent i lokalmiljøet. Samarbeid med fylkeskommunene langs ledene Samarbeidet med Hedmark og Oppland og delvis Trøndelagsfylkene går tilbake til starten av prosjektet og har vært fruktbart og godt. Samarbeidet med Oslo og Buskerud har derimot vært fraværende. På tross av at begge fylkene har godkjente leder, bevilger de ikke penger inn i arbeidet med merking, markedsføring og bygging av infrastruktur. De deltar heller ikke inn i nettverksarbeidet rundt satsingen. I skrivende stund har Buskerud tatt initiativ til et møte for å revitalisere sin led gjennom Ringerike (vestleden), og signaler tyder på at også Oslo kan være på glid. Østfold fylke er i ferd med å bygge opp sin led fra grensen til Akershus i Follo og i retning Svenskegrensen. Her har vi et utmerket samarbeid, blant annet om et felles informasjonsskilt på 43 grensen mellom de to fylkene og workshop om verdiskapning med utgangspunkt i pilegrimsledene i 2015. Vestfold ønsker å koble seg til Vestleden i Bærum. Dette arbeidet forutsetter at Buskerud tar ansvar for både sin godkjente led og en ny led. Det forutsetter også at kommunen i Asker og Bærum ønsker en slik led, og at Akershus fylkeskommune ønsker å ta ansvar for en fjerde led. I skrivende stund foreligger ingen formelle henvendelser om dette temaet til fylkeskommunen. Samarbeid med kommunene Akershus har åtte kommuner med godkjente pilegrimsleder. Initiativet til å delta i satsingen kom fra romerikskommunene og Bærum. Samarbeidet med kommunen er av varierende grad og intensitet. Tettest er samarbeidet med Skedsmo, Ullensaker, Vestby og Bærum, hvor vi er i dialog om å få til formaliserte avtaler om merking og skjøtsel. Prosjektlederen deltar i prosjektet «Kulturminnekommunen» og andre fora for å informere om arbeidet med pilegrimsleden og å bygge nettverk mot kommunene. Vi har valgt å arbeide operativt med merking, og prosjektlederen har vært i felt med kommunens folk i Skedsmo, Ullensaker, Bærum, Eidsvoll og Vestby. Det har vært en viktig erfaring for å få til en kvalitativ god og enhetlig merking og å få infrastrukturen til å fungere. Det gir kunnskaper om ledenes beskaffenhet, og man treffer publikum og mulige tilbydere. Et biprodukt av denne måten å jobbe på er at vi får et stort antall fotografier som brukes til å markedsføre leden gjennom sosiale medier, brosjyrer, vandreguide, nettsteder og messer. Samarbeid med Regionalt pilegrimsenter Oslo og Nasjonalt pilegrimsenter i Trondheim. Regionalt pilegrimsenter i Oslo er et av fem sentra etablert langs Gudbrandsdalsleden, og er vår viktigste samarbeidspartner. Senterets rolle er å legge til rette for vandring langs ledene i regionen og komplementerer de oppgavene som Akershus fylkeskommune har i forhold til ledene. Vi samarbeider om markedsføring, arbeide med frivilligheten, arrangementer og merking. Det permanente Nasjonale pilegrimsenteret ble etablert med statlige midler i 2013. Sentret er under oppbygging og har valgt en høy internasjonal profil. De er blant annet ansvarlig for nasjonal og internasjonal markedsføring, merkemanual, forvaltning av logo, kart mm. Samarbeidet har vært noe hemmet av at sentret ennå ikke har funnet sin form og etablert de mest hensiktsmessige samarbeidsstrukturene vis à vis de regionale sentraene og fylkeskommunen. Utviklingen i bruken av leden Bruken av ledene er vanskelig å dokumentere; mange går i dag under «radaren» fordi de bl. a overnatter deler av turen til Trondheim i telt. Men det ser likevel ut som bruken stadig øker. Størst er den regionale bruken, som for eksempel den kulturelle skolesekken, historielagene og menighetene sine turer. Tallene under viser utviklingen i antall registrerte vandrere år for år (hentet fra Regionalt pilegrimsenter Oslo, foreløpig årsrapport 2014): Antall langvandrere utsendt av Pilegrimssenter Oslo 2010: 15 2011: 78 2012: 165 2013: 157 2014: 238 (vel 50% økning fra 2013) Antall gjestedøgn/overnattinger 2012: 620 2013: 600 44 2014: 700 Antall organiserte vandringer i regionen: 2012: 61 2013: 92 2014: 110 Antall pilegrimer som har vandret: 2012: 2818 2013: 3093 2014: 3700 (en økning på 20% fra 2013) Fra 2012 til 2014 er det registrert pilegrimsvandrere fra 24 land. Majoriteten er norske, tett fulgt av tyskere. Som tallene viser, er volumet forsiktig økende år for år. Det er viktig at man tenker langsiktig og ser at det tar tid å bygge opp ledene. Langs de spanske pilegrimsledene til Santiago de Compostela så man også en forsiktig utvikling de første årene, før bruken fikk en markant økning. Ressursbruk og prioriteringer/arbeidsoppgaver for årene som kommer Fylkeskommunens innsats knyttet til pilegrimsleden har vesentlig bestått i at en rådgiverressurs har vært øremerket dette arbeidet, som har omfattet utviklingsarbeid, oppfølging av de nasjonale, regionale, kommunale og frivillige samarbeidspartene, formidlingsoppgaver og fysisk merkearbeid og tilrettelegging. I tillegg har det vært gitt støtte til etablering av herberger, produktutvikling og annet knyttet til ledene. Volumet på dette har vært økende ettersom pilegrimsleden har blitt mer etablert og kjent. Pilegrimsleden har til nylig vært et enmannsprosjekt, ved at arkeolog Ola Rønne fra kulturminnevernseksjonen har forestått alle oppgaver. Nå er det etablert en bredere gruppe innenfor kulturminnevernseksjonen, bestående av produktdesigner Hanne Huseby og arkeolog/formidlingsansvarlig Elisabeth Knutsen. Vi ønsker å ha fortsatt fokus på infrastruktur og å stadig forbedre og supplere merking. Herberger vil ha høy prioritet også i årene som kommer. Samarbeide med kommunene og å formalisere avtaler for merking og skjøtsel vil prioriteres. Fra 2015 vil det være mulig for frivilligheten å søke penger fra Gjensidigestiftelsen for å merke pilegrimsleden. Vi ønsker i økende grad å knytte andre typer produkter til satsingen, så som lokalmat, lokale produkter og opplevelser langs og i nærheten av ledene. Fylkesrådmannens anbefalinger Deltagelsen i det nasjonale prosjektet Pilegrimsleden-St. Olavsvegene til Trondheim gir muligheter for småskala reiseliv og lokalmat. Formidlingen av kulturminnene langs ledene tilfører autentisitet og meningsinnhold til de som bruker ledene, det være seg langvandrere eller lokal bruk. Ledene har et folkehelseperspektiv og er en del av friluftslivstilbudet i fylket. Arbeidet med å etablere ledene og gjøre dem kjent har resultert i en gradvis økning av bruken. Fylkesrådmannen mener at det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på oppbyggingen av et slikt tilbud, og anbefaler at redegjørelsen om arbeidet med pilegrimsledene tas til orientering. 45 Oslo, 20. november 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ola Rønne 46 1 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 6/15 05.01.2015 2014/22885-2 Utvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtedato 27.01.2015 Riksantikvarens prioriteringsbrev for 2015 Innstilling 1. Riksantikvarens prioriteringer for kulturminneforvaltningen i 2015 tas til orientering. Prioriteringene samsvarer godt med Akershus fylkeskommunes egne planer og prioriteringer. 2. Akershus fylkeskommune stiller seg fremdeles bak de nasjonale 2020-målene, men understreker at de er urealistiske så lenge ikke staten følger opp med en tilstrekkelig økonomisk satsing. Akershus fylkeskommune oppfordrer statlige myndigheter til enten å avsette nødvendige ressurser eller revidere målene. 3. Akershus fylkeskommune er positiv til foreslåtte ansvarsoverføringer fra Riksantikvaren til fylkeskommunene, men vil peke på at de ikke følges opp med overføring av ressurser. Fylkeskommunen forutsetter at Riksantikvaren foretar en mer helhetlig gjennomgang av ansvarsdelingen og de ressursmessige konsekvensene. 4. Fylkesrådmannen bes om å legge frem en sak om oppfølging av Riksantikvarens fredningsstrategi mot 2020, når denne foreligger. Saken skal belyse aktuelle fredninger for Akershus sin del, skissere en fremdriftsplan og anslå ressursbehovet. 5. Fylkesrådmannen bes om å legge frem en sak om oppfølging av Riksantikvarens prosjekt Krigens kulturminner. Saken skal redegjøre for tiltak for formidling, registrering, vern og forvaltning av kulturminner knyttet til den tyske okkupasjonen og den kalde krigen, i samarbeid med kommunene, eiere og frivilligheten, samt hvilke ressurser som vil kreves. Sammendrag Fylkeskommunen mottar et årlig prioriteringsbrev fra Riksantikvaren. Brevet tar utgangspunkt i at Riksantikvaren og fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet i fellesskap forventes å nå de nasjonale målsetningene på kulturminnefeltet frem mot 2020. Forventningene 47 til fylkeskommunen gjennomgås ut fra føringene som følger av de nasjonale målene og statsbudsjettet for 2015. Brevet er delt i en generell del og en del som er spesifikk for Akershus fylkeskommune, basert på våre innspill. Denne saken redegjør for og kommenterer Riksantikvarens prioriteringer i den generelle delen. For del to vises det til prioriteringsbrevet. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger og problemstillinger Riksantikvaren viser i prioriteringsbrevet til statsbudsjettet for 2015, og de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging som er gitt i kongelig resolusjon. Disse gir følgende prioriterte områder: Styrke arbeidet med kunnskapsløftet for kulturminneforvaltning Arbeide videre med overføring av oppgaver fra sentral til regional kulturminneforvaltning Styrke rapporteringsrutinene for tilskuddsordningene Mer målrettet og effektivt fredningsarbeid Riksantikvaren peker også på de nasjonale miljømålene som legges til grunn for kulturminnevernets prioriteringer: Tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast. Innan 2020 skal det ligge føre oversikter over verneverdige kulturminne og kulturmiljø for kvar kommune som grunnlag for å prioritere eit utval som skal takast vare på. Eit prioritert utval automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020. Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan 2020. Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020. Prioriteringsbrevet ble sendt ut før statsbudsjettet var vedtatt. Opprinnelig budsjettforslag ga kulturminnevernet en nominell økning på 0,9 %. De betydeligste omprioriteringene var 20 mill. kr til brannsikring av stavkirker og tette trehusmiljøer, mens tilskuddsposten for tekniske og industrielle anlegg, der Fetsund Lenser er ett av 14 anlegg som får støtte, ble kuttet med 8 mill. kr (ca. 15 %). Øvrige poster ble videreført eller svakt redusert. Ved Stortingets behandling ble tilskuddspostene for kulturminner i privat eie økt – fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap med fem mill. kr (4 %), fartøyvern og fartøyvernsentrene med fem mill. kr (8 %), og Norsk Kulturminnefond med ti mill. kr (15 %). Tilskuddene til fredete kulturminner i privat eie forvaltes av fylkeskommunene, de øvrige ordningene er statlige. Riksantikvarens hovedprioriteringer Prioriteringsbrevets generelle del angir fem hovedprioriteringer for kulturminneforvaltningen i 2015. Disse er omtalt nedenfor, med kommentarer om Akershus fylkeskommunes oppfølging. 1. Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen Kunnskapsløftet tar sikte på å modernisere og effektivisere kulturminneforvaltningen og skaffe bedre oversikt over verneverdiene, først og fremst gjennom å styrke kommunenes kunnskap og kompetanse. Kulturminneplaner, digitale registre og lett tilgjengelig informasjon står sentralt. Satsingen ses også i sammenheng med overføring av oppgaver og styrking av den regionale kulturminneforvaltningen. For 2015 nevnes særlig fylkeskommunenes rolle som pådriver og veileder for å ansvarliggjøre kommunene og sikre økt kompetanse, samt Riksantikvarens arbeid med en kulturminneportal med integrert tilgang til relevante digitale kilder. 48 Fylkesrådmannen mener at Riksantikvarens prioritering samsvarer med fylkeskommunens egen satsing. «God offentlig forvaltning og godt samarbeid som grunnlag for utvikling og verdiskaping» er ett av ni hovedtemaer i handlingsprogrammet til regional plan for kulturminner og kulturmiljøer, og «Samarbeid med kommunene om kulturminnevern» et prioritert tiltak. Det vises til egen orienteringssak om prosjektet «Kulturminnekommunen». 2. Delegering av arbeidsoppgaver Stortingsmelding 35, Framtid med fotfeste, slår fast at Riksantikvarens direktoratrolle skal videreutvikles, og at ansvar etter kulturminneloven skal overføres til regional kulturminnemyndighet; nærmere dem som eier og forvalter kulturminnene. Riksantikvaren ønsker i 2015 å delegere følgende til regionalforvaltningen: Forvaltning av omgivelsene til ikke-kirkelige middelalderbygninger Forvaltning av omgivelsene til fredet statlig eiendom Forvaltningen av vernede fartøyer (utvalgte fylkeskommuner med kompetanse på feltet) Myndighet til pålegg om retting av ulovlige tiltak knyttet til automatisk fredete kulturminner Ny ansvarsfordeling i visse saker etter kulturminneloven (§ 8, tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner) Riksantikvaren ønsker å legge til rette for ytterligere delegering knyttet til automatisk fredete arkeologiske kulturminner, og ser på mulighetene for å forenkle og effektivisere dagens forvaltningsrutiner. Riksantikvaren vil tilrettelegge for digital tilgang til sine arkiver, og peker på viktigheten av at regionalforvaltningen videreutvikler og styrker sin kompetanse, fagmiljø og kapasitet. Fylkesrådmannen er i utgangspunktet positiv til at ansvar overføres til regionalt nivå, og mener det kan gi enklere forvaltning og mer effektive prosesser. Fylkeskommunen har kompetanse til å løse de omtalte oppgavene, med unntak av fartøyforvaltningen, som i dag er lite relevant for Akershus (få av de listeførte fartøyene er hjemmehørende her). Selv om oppgavene neppe er svært ressurskrevende i seg selv, vil fylkesrådmannen likevel peke på at det ikke overføres ressurser for å ivareta ansvaret, og at en slik «bit-for-bit»-ansvarsoverføring fra staten ikke synliggjør ressursbehovet. Dette er tatt opp med Riksantikvaren, som varsler at det vil komme en mer helhetlig gjennomgang. Fylkesrådmannen understreker at dette må følges opp. 3. Tilskuddsforvaltningen Tilskuddspostene på statsbudsjettet går i all hovedsak til bevaringsprogrammene som skal bidra til å nå 2020-målene. Fylkeskommunen forvalter post 71, tilskudd til fredete kulturminner i privat eie. I følge prioriteringsbrevet kan det også gis tilskudd til spesielt verneverdige ikkefredete kystkulturminner, kulturmiljøer og landskap, og det oppfordres til å vurdere om det finnes slike formål som bør prioriteres. Prioriteringsbrevet angir en rekke krav til kvalitetssikring av fylkeskommunens saksbehandling og utført istandsetting og rapportering: Kulturminnedatabasen Askeladden skal tas i bruk for oppfølging og rapportering. Tilsagn om tilskudd skal følges opp med tilsagnsbrev og ev. dispensasjonsvedtak som gir tilstrekkelig detaljert grunnlag for styring av utførelsen. Nye presiseringer av bruken av midlene skal følges opp. Tiltakene skal følges opp underveis. Om det ikke er tilstrekkelig oppfølgingskapasitet, kan 5 – 15 % av tilskuddsbeløpet brukes til antikvarisk byggeledelse og dokumentasjon. Det skal leveres økonomisk rapport og rapport med bilder fra arbeidet. Hele tilskuddet skal ikke utbetales før det foreligger sluttrapport eller rapport fra årets aktiviteter. 49 Akershus fylkeskommune forholder seg til dette, men fylkesrådmannen vil påpeke at det er en kapasitetsmessig utfordring å sikre god nok oppfølging av istandsettingen. Deler av tilskuddene kan benyttes til prosjektledelse på eiers hånd, men fylkeskommunen har ikke anledning til å bruke av disse til egen oppfølging. Fylkesrådmannen må også fastslå at de årlige tildelingene av statlige midler til istandsetting er for små til at det nasjonale målet om normalt vedlikeholdsnivå for samtlige fredete bygninger kan nås innen 2020. Tabellen nedenfor viser tildelingen til fredete kulturminner i private eie i Akershus fra 2006-14: 2006 – 7.5 mill. kr 2007 – 7,7 mill. kr 2008 – 6,6 mill. kr 2009 – 7,8 mill. kr (tiltakspakke i forbindelse med finanskrisen) 2010 – 1,0 mill. kr 2011 – 2,9 mill. kr 2012 – 3,7 mill. kr 2013 – 3,1 mill. kr 2014 – 3,0 mill. kr Totalbehovet i Akershus er vanskelig å anslå, men må antas å være minst 50 mill. kr for de private bygningene alene. Enkelte prosjekter har hatt kostnader i størrelsesorden ti mill. kr. Årlig søknadssum utgjør om lag ti til tolv mill. kr. I tillegg kommer kommunalt og statlig eide bygninger. Ut fra dette må det legges til grunn at 2020-målet minst vil kreve tredobling av de årlige tilskuddene. Tilsvarende er det dessuten helt nødvendig med en økt satsning på utdannelse og kompetanseheving for håndverkere som kan utføre arbeidet. 4. Fredningsarbeidet Arbeidet med fredningsstrategien er i sluttfasen. Denne skal angi hvordan man innen 2020 når målet om at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljøer er vedtaksfredet. Nye fredninger skal i all hovedsak rette opp de største manglene i dagens fredningsliste, og strategien vil angi prioriterte temaer. Utvelgelse av kulturminnetyper for fredning og oppstart av fredningssaker skal skje i nært samarbeid mellom Riksantikvaren og regionalforvaltningen. Eierens ønsker og behov skal vektlegges. Riksantikvaren ønsker at regionalforvaltningen, i følgende rekkefølge, prioriterer å avslutte pågående fredningssaker å oppheve eller igangsette ordinær fredningssak for alle midlertidige fredninger som hovedregel bare igangsette nye fredningssaker når disse faller inn under fredningsstrategiens prioriterte temaliste å bidra til å kartlegge det regionale kunnskapsgrunnlaget for etterreformatoriske, arkeologiske kulturminner Akershus fylkeskommune er i ferd med å fullføre alle igangsatte fredningssaker. En sak sendes i disse dager til sluttbehandling i kommunen og Riksantikvaren (Handelshuset, Drøbak), og én forventes sluttført i løpet av kommende år (hage og landskap omkring Froen gård, Frogn). Det foreligger pr i dag ingen aktuelle nye fredningssaker i Akershus. Når Riksantikvarens fredningsstrategi er vedtatt, vil det bli lagt frem en sak om vår oppfølging av denne. 5. Bemanning Riksantikvaren er bekymret for manglende kapasitet i regionalforvaltningen, særlig knyttet til nyere tids kulturminner. Bemanningen vurderes som kritisk lav i mange deler av regionalforvaltningen, og Riksantikvaren oppfordrer sterkt til å styrke den. 50 I Akershus går en stor del av saksbehandlingskapasiteten til løpende forvaltningsoppgaver både når det gjelder automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Det er som nevnt kapasitetsmessige utfordringer knyttet til god nok oppfølging av istandsetting av fredete anlegg, spesielt med tanke på 2020 målene. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en vurdering av behovene ved kommende satsinger som fylkeskommunen forventes å følge opp, slik som oppfølging av fredningsstrategien og Riksantikvarens satsing på krigens kulturminner. Det foreslås å legge frem egne saker om dette. Nye statlige retningslinjer for fakturering av § 9-arbeid (oppfølging av den arkeologiske undersøkelsesplikten) har utløst behov for å tilføre fylkeskommunale midler til feltenheten, som til nå har vært finansiert av tiltakshaverne (1,2 mill. kr i 2015). Nye og potensielt mer omstendelige krav til budsjetteringen kan også gi økt ressursbehov på saksbehandlersiden. Riksantikvaren varsler nå at man pr i dag ikke vet når Klima- og miljødepartementet vil la de nye retningslinjene tre i kraft. Øvrige tema som Riksantikvaren vil informere om I tillegg til hovedprioriteringene redegjør Riksantikvaren for en rekke andre temaer. Fylkesrådmannen kommenterer enkelte av dem her, og viser for øvrig til prioriteringsbrevet. Metallsøkere Riksantikvaren konstaterer at økt metallsøkeraktivitet kan gi arbeidsbelastning for regionalforvaltningen, at man ser utfordringene og følger utviklingen tett. Akershus fylkeskommune har i 2014 utarbeidet egne retningslinjer for metallsøkere, og er i god dialog med deler av miljøet. Vi har imidlertid tatt opp behovet for samordning fra Riksantikvarens side, for å få mer enhetlig praksis i fylkene. Plan- og bygningsloven Riksantikvaren peker på plan- og bygningsloven som viktigste virkemiddel for å redusere tap av kulturminner, i tillegg til samarbeid, informasjon, rådgivning og tilskudd. Regionalforvaltningen oppfordres til å bidra til at kommunene bruker loven for å sikre kulturminneinteressene. Kommunale kulturminneplaner og verktøy som landskapsanalyse og kulturhistorisk stedsanalyse fremheves særskilt. Fylkesrådmannen viser her til vår satsing på samarbeidet med kommunene, som det redegjøres for i en egen sak. Innsigelser Klima- og miljødepartementet ønsker klargjøring av hva som er nasjonale og vesentlige regionale kulturminneinteresser og innslagspunktet for innsigelse, og vil også stille større krav til begrunnelser. Riksantikvaren er i dialog med departementet om dette, og vil sammen med regional kulturminneforvaltning se på hva som er nasjonale kulturminneinteresser og hvilke grep som kan tas for at planprosessene er rasjonelle og effektive og samtidig resulterer i gode planer som ivaretar kulturarven. Fylkesrådmannen imøteser dialogen med Riksantikvaren om dette, både med hensyn til det prinsipielle og i enkeltsaker, men vil fremheve at Akershus fylkeskommune fremmer få innsigelser ut fra kulturminnehensyn. Det meste løses i samarbeid med kommunene og tiltakshaverne. Hva som er nasjonale og viktige regionale kulturminneinteresser defineres på en hensiktsmessig måte gjennom fylkeskommunens administrative og politiske prosesser. Planstrategier for perioden 2015-2019 Riksantikvaren påpeker viktigheten av å forankre arbeidet med regionale og kommunale kulturminneplaner i egne planstrategier, og anmoder regionalforvaltningen om å påpeke dette også i høringsuttalelsene til kommunale planstrategier. 51 Verdiskaping Riksantikvarens tilskuddsmidler til verdiskaping utgjør ca. 8 mill. kr i 2015. Pilegrimsleden, Kultur- og naturreise og igangsatte prosjekter som leverer gode resultater vil bli prioritert. I Akershus fikk bare Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger støtte i 2014, etter at støtten til Riktig Restaurering Akershus opphørte i 2013. Tilskuddene til Pilegrimsleden kanaliserer Riksantikvaren til det nasjonale nivået, og fylkeskommunens satsing drives for egne midler. Fylkesrådmannen viser til egen orienteringssak om pilegrimsleden. For 2015 vil fylkeskommunen søke om fortsatt støtte til Ressurssenteret. Det også bli søkt om tilskudd til utviklingsprosjektet «Mulighetenes arena (Nordre Øyeren), med henvisning til Riksantikvarens anbefaling om partnerskap mellom kulturminneforvaltningen, andre offentlige aktører, eiere, næringsliv, frivillige og kunnskapsmiljøer. Krigens kulturminner Kulturminner fra andre verdenskrig blir et satsingsområde for kulturminneforvaltningen i 201516. Riksantikvaren skal gjennomføre prosjektet Krigens kulturminner, som gjennom formidling, registrering og vern- og forvaltningstiltak skal løfte fram kulturminnene knyttet til både den tyske okkupasjonen og den kalde krigen. Fylkeskommunen og kommunene vil få en sentral rolle. Fylkesrådmannen mener dette vil være en viktig satsing også i Akershus, og foreslår at det legges frem en sak om oppfølging av prosjektet. Friluftslivets år Friluftslivets år 2015 gir en anledning til å synliggjøre kulturminnenes betydning i friluftslivet. Riksantikvaren oppfordrer til å finne regionale og lokale arrangementer som er egnet til dette. Akershus fylkeskommune samarbeider allerede med kommuner, historielag og andre om skilting og tilrettelegging av kulturhistoriske turstier. Fylkesrådmannen mener dette arbeidet kan styrkes, ikke minst gjennom ytterligere intern samordning av kulturminnearbeidet og fylkeskommunens egne satsinger innenfor friluftsliv og folkehelse. Askeladden Riksantikvaren jobber kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle den nasjonale kulturminnebasen Askeladden, og ber om innspill fra fylkeskommunene. Fylkesrådmannen vil peke på at særlig kommunene har ment at funksjonaliteten er for dårlig. Sett fra fylkeskommunens side ligger den største utfordringen i å kontrollregistrere innførslene. Disse er til dels gamle, ufullstendige og unøyaktige, og ikke gode nok som redskap for saksbehandlingen. Slik kontrollregistrering er ressurskrevende, og det statlige bidraget utgjorde i 2014 kun 40.000 kr. Fylkeskommunen har de siste årene brukt om lag en tredels årsverk på dette, og dekker knapt én kommune pr år. Særlige utfordringer for regionalforvaltningen i Akershus Riksantikvaren har bedt fylkeskommunene omtale de viktigste satsingene og de særskilte utfordringene i arbeidet for å oppfylle de nasjonale målene frem mot 2020. I annen del av prioriteringsbrevet gjengir Riksantikvaren innspillene fra Akershus, og kommenterer disse. Fylkesrådmannen viser til side 7-11 i prioriteringsbrevet, og vil her bare omtale Riksantikvarens bekymring for manglende fremdrift i fredningssaken knyttet til Froen. Fylkeskommunen vil bli bedt om å trekke saken dersom det ikke er tydelig framdrift innen 1.april 2015. Saken om fredning av hagen og landskapet omkring Froen er gammel. Ulike utstrekninger av fredningsområdet har vært vurdert og forkastet, og i perioder har det vært lite fremdrift. En medarbeider er nå i gang med å fullføre saken. Det har vært dialog med Frogn kommune om 52 tilstrekkelig vern kan sikres gjennom regulering, men ettersom kommunen ikke ser seg i stand til å prioritere dette, vurderer fylkeskommunen det som nødvendig fullføre fredningen. Saken er prioritert, og vil bli fulgt opp i dialog med eier, kommune og Riksantikvaren. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen anbefaler at hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse tar Riksantikvarens brev av 4. desember 2014 om prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2015 til orientering. Fylkesrådmannen mener Riksantikvarens prioriteringer stemmer godt overens med fylkeskommunens egne målsetninger i ØP og i regional plan for kulturminner. Riksantikvarens prioriteringer bygger i stor grad på de nasjonale 2020-målene, som ble vedtatt ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (2004 – 2005) «Leve med kulturminner», og videreført i Meld. St. 35 (2012-2013) «Framtid med fotfeste». Det er ingen motsetning mellom disse målene og Akershus fylkeskommunes egne, og vi bør fremdeles innrette våre prioriteringer i henhold til dem. Fylkesrådmannen må likevel påpeke det manglende samsvaret mellom de nasjonale målene og ressursene, og at staten fremdeles ikke viser vilje til den økonomiske satsingen som må til for å nå målene. Oslo, 13. januar Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ingeborg Hvidsten Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Prioriteringer for kulturminneforvaltningen i 2015 53 W o2és'3b \ SAKSBEHANDLER INNVALGSTELEFON TELEFAKS Ingunn Holm Å V RREF. 14/01953-38 ARK. +47 22 94 04 04 +4798202305 DERES REF- Forvaltningsarkivet 311.1 DERE5 DATO [email protected] www.riksantikvaren.no VÅRDATO 04.12.2014 Akershus fylkeskommune Postboks 1200Sentrum 0107OSLO Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2015 Den regionale kulturminneforvaltningen og Riksantikvaren skal i fellesskap nå nasjonale mål på kulturminnefeltet fram mot 2020.Dette er Riksantikvarens årlige brev som viser våre prioriteringer, og våre ønsker og mål for samarbeidet med regional kulturminneforvaltningi 2015.Brevet er delt i en generell del og en del som er spesifikk for den enkelte fylkeskommune eller Sametinget. Forslag til statsbudsjettet for 2015,Stortingsmelding 35 (2012-13)Framtid medfotfeste og nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som er gitt i kongelig resolusjon, Iigger til grunn for følgende prioriterte områder: 0 Styrke arbeidet med Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen 0 Arbeide videre med overføring av oppgaver fra sentral til regional kulturminneforvaltning 0 Styrke rapporteringsrutinene for tilskuddsordningene 0 Mer målrettet og effektivt fredningsarbeid Føringer fra statsbudsjettet for 2015 I statsbudsjettet står målene for resultatområde 2 Kulturnzinneogkulturnziljø, med tilhørende indikatorer. Når det gjelder budsjettsituasjonen for kulturrninnefeltet for 2015,har vi valgt å sendeut dette prioriteringsbrevet før budsjettet er endelig vedtatt. Vi må ta forbehold om dette. I framlagt budsjett er det en styrking av tilskudd til brannsikring av stavkirker og tette trehusmiljøer. Denne posten er prioritert opp med 20 millioner, noe som er svært positivt. Det er ellers ingen løft på tilskuddsposter. Tilskuddsposten for tekniske og industrielle anlegg kuttes med 8 millioner og i tillegg et mindre kutt på verdensarvposten. Det er ellers ingen betydelig budsjettendringer og det er derfor nødvendig å gjøre gode prioriteringer for 2015. Årets prioriteringer fra Riksantikvaren er gjort for å bidra til en effektiv og moderne kulturminneforvaltning på alle nivåer. Hovedprioriteringer Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen Kunnskapsløftet er en omfattende satsing for å modernisere og effektivisere kulturminneforvaltningen, og få oversikt over verneverdige kulturminner. Forutsetninger for å få til dette, er å styrke kunnskapen og kompetansen om kulturminner i kommunene ved at kommunene lager kulturminneplaner, å få denne kunnskapen inn i digitale registre og å gjøre Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 ° Pb. 8196 Dep. ° 0034Oslo - T1f:22940-100 - www.ra.no A: 26493 54 2 informasjonen lett tilgjengelig for de ulike forvaltningsnivåene. Kunnskapsløftet må også ses i sammenheng med overføring av arbeidsoppgaver kulturminneforvaltningen. og styrking av den regionale For 2015 vil vi særlig nevnte følgende satsinger: 0 Fylkeskommunene har en viktig rolle som pådriver og veileder for å sikre økt kompetanse i kommunene ved at det utarbeides kommunale kulturrninneplaner, og ansvarliggjøre kommunene på kulturminnefeltet. 0 I 2015prioriterer Riksantikvaren arbeidet med en kulturrninneportal som skal gi integrert tilgang til digitale kilder som er nødvendige for forvaltningen av kulturminnene. På toppen av denne integrasjonsløsningen ønsker vi å utarbeide nettbaserte verktøy som vil forenkle saksbehandlinga. Fylkeskommunene vil bli fortløpende orientert om framgangen i arbeidet med kulturminneportalen. Delegering av arbeidsoppgaver Riksantikvaren har gjennomført et prosjekt i 2013og 2014 for å vurdere delegering av flere oppgaver til fylkeskommunene. Arbeidet har sin forankring i Stortingsmelding 35, Framtid med fotfeste, som bl.a. sier at Klima- og rniljødepartementet vil videreutvikle Riksantikvarens rolle som direktorat og overføre større ansvar etter kulturminneloven til regional kulturrninnemyndighet. På den måten legges ansvaret nærmere dem som eier og forvalter kulturminnene. En delegering av myndighet fra nasjonalt nivå til regionalt nivå vil kunne ha stor betydning for utøvelse av nasjonal kulturrninnepolitikk. I den grad det er snakk om vesentlige endringer, betinger dette en ny gjennomgang av ansvarsforskriften til kulturminneloven. Riksantikvaren ønsker i løpet av 2015å delegere følgende oppgaver til regionalforvaltningen: 0 Forvaltning av omgivelsene til profane middelalderbygninger 0 Forvaltning av omgivelsene til fredet statlig eiendom 0 Forvaltningen av flåten av vernede fartøyer til utvalgte fylkeskommuner som kan dokumentere kunnskap på feltet 0 Myndighet til å gi pålegg om retting av ulovlige tiltak knyttet til automatisk fredete kulturminner, 0 jf. kulturminneloven § 8 tredje ledd ny ansvarsfordeling i visse saker etter kulturminneloven se også avsnitt om arkeologi lenger ut i dette brevet) § 8 (tidligere prøveprosjektet, Riksantikvaren arbeider med en kulturmjnneportal som bl.a. våre arkiv og Askeladden skal være tilgjengelig via. Regionalforvaltningen vil få tilgang til vårt arkiv gjennom denne plattformen innen utgangen av 2015.I påvente av dette vil Riksantikvaren bidra med overendelse av materiell der dette er nødvendig i saksbehandlingen. Det kan komme avklaring av ytterligere oppgaver i endelig brev For å sikre en faglig god forvaltning er det viktig at regionalforvaltningen videreutvikler og styrker kompetanse, fagmiljø og kapasitet. Delegeringen vil følges opp av Riksantikvaren gjennom retningslinjer, kurs og veiledningsmateriell i løpet av 2015. Tilskuddsforvaltningen Tilskuddspostene på statsbudsjettet går i all hovedsak til bevaringsprogrammene som skal bidra til å nå de nasjonale miljømål. I tråd med oppfølging av forvaltningsrevisjon i 2013har Riksantikvaren, i samarbeid med flere fylkeskommuner, utviklet en ny tilskudds- og rapporteringsfane i kulturrninnebasen Askeladden. Fra 1.1.2015skal denne løsningen erstatte Riksantikvaren Dronningensgate - Direktoratet for kulturminneforvaltning 13 0 Pb. 8196 Dep. 0 0034Oslo 0 Tlf: 22 94 04 00 0 www,ra,no A: 26493 55 3 manuell føring i regneark Askerapp for bygninger som inngår i Bevaringsprogram for fredete bygg i privat eie (FRIP). Gjennom systematisk oppdatering av tilstandsregistreringer i Askeladden vil dette gi en bedre oversikt over den totale tilstanden til fredete bygninger i privat eie. Det planlegges sentrale kurs og det vil bli gitt kurs/ opplæring i den enkelte fylkeskommune på forespørsel. Deler av post 71 kan benyttes til spesielt verneverdige kystkulturminner, kulturmiljøer og landskap selv om de ikke er fredet. Riksantikvaren oppfordrer Regionalforvaltningen til å vurdere om det er slike formål som bør prioriteres. Ved istandsetting av fredete bygninger i privat eie forventer Riksantikvaren at regionalforvaltningen sikrer kvaliteten i saksbehandling, utført istandsetting og rapportering Ved at: 0 Regionalforvaltningen tar ibruk Askeladden for oppfølging av tilskudd og rapportering av tiltak og prosjekter som har fått tilskudd. 0 Alle tiltak som får tilskudd skal være registrert i Askeladden med tilstandsgrad før istandsetting. Tilsagn om tilskudd skal være fulgt opp med tilsagnsbrev og ev. dispensasjonsvedtak som gir tilstrekkelig detaljert grunnlag for styring av utførelsen. 0 Regionalforvaltningen setter seg inn i, og følger opp nye presiseringer i forhold til bruken av midlene i kommende tilsagnsbrev. 0 Regionalforvaltninger følger opp istandsettingstiltakene underveis. Om det ikke er tilstrekkelig oppfølgingskapasitet kan 5 - 15 % av tilskuddsbeløpet brukes til antikvarisk byggeledelse og dokumentasjon. 0 Det leveres økonomisk rapportering og en rapport med bilder fra det fysiske arbeidet selv om ikke alle skader på bygningen er reparert. Hele tilskuddet til eier skal ikke utbetales før det foreligger en sluttrapport eller en rapport fra årets aktiviteter. 0 At ingen tiltak anses sluttført uten at ny tilstandsregistrering er registrert i Askeladden. Dette for å sikre kulturminneforvaltiiingens grunnlag for vidererapportering. De samme prinsipper bør følges av Sametinget når det gjelder den del av Post 71 som overføres til og forvaltes av Sametinget som del av Bevaringsprogmmmet for samiske kulturminner. Valg av tilskuddsobjekter bør ta utgangspunkt i resultatene fra registreringsprosjektet for automatisk fredete samiske bygninger. Fredningsarbeidet Arbeidet med fredningsstrategien har pågått over år og er nå i sluttfasen. Strategien skal anbefale retning for hvordan kulturminneforvaltningen skal løse de nasjonale målene som regjeringen og Stortinget har satt for kulturminnepolitikken og fredningsarbeid. Strategien skal blant annet legge rammer for kulturminneforvaltningens fredningsarbeid fram mot 2020. Viktige prinsipper er blant annet at nye fredninger i all hovedsak skal supplere der fredningslisten har de største manglene ved at strategien inneholder en liste med prioriterte tema. Utvelgelse av kulturrninnetyper for fredning og oppstart av fredningssaker skal skje i et nært samarbeid mellom Riksantikvaren og regionalforvaltningen. I utvelgelsen av hva som skal fredes og omfanget av fredningen skal blant annet eierens ønsker og behov vektlegges. l fredningsstrategien del C presenteres prioritert liste over temaer som skal være utgangspunkt for nye fredninger fram mot 2020.I fredningsstrategien del 2, handlingsplan, er det listet opp en rekke arbeidsoppgaver for 2015. Riksantikvaren ønsker at regionalforvaltningen, i følgende rekkefølge, prioriterer: 0 å avslutte pågående fredningssaker, jf. fylkenes egne framdriftsplaner fra våren 2014 0 å oppheve eller igangsette ordinær fredningssak for alle midlertidige fredninger Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 - Pb. 81% Dep. I 0034Oslo - Tlf: 22 94 04 00 - www.ra.no A: 26493 56 4 0 som hovedregel bare å igangsette nye fredningssaker når disse faller inn under fredningsstrategiens prioriterte temaliste å bidra til å kartlegge det regionale kunnskapsgrunnlaget for etterreformatoriske, arkeologiske kulturminner Som en oppfølging av Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2014 (fjorårets brev) har Riksantikvaren mottatt rapportering fra alle fylkeskommunene om fredningsarbeid og pågående fredningssaker. Riksantikvaren ønsker en dialog med hver enkelt fylkeskommune om oppfølgingen av fredningssakene. Dersom framdriften for den enkelte sak endres i forhold til innsendt framdriftsplan, ber vi om rapportering på dette. Landsvernepluner i statlig sektor,forskriftsfredning Riksantikvaren skal sluttbehandle forskriftsfredning av verneplaner for mange departementer, bl.a. for Klima- og rniljødepartementet, Kulturdepartementet, Kommunal- og Statsbygg og Statkraft. Riksantikvaren vil oppfordre moderniseringsdepartementet, regionalforvaltningen til å være aktive i høringsprosessene som vil komme i 2015. Regionalforvaltningen har kunnskap om lokale og regionale forhold som ikke Riksantikvaren kjenner til. Bemanning Riksantikvaren er bekymret for manglende kapasitet i regionalforvaltningen, særlig når det gjelder arbeidet knyttet til nyere tids kulturminner. Her er bemanningen, etter Riksantikvarens vurdering kritisk lav i mange deler av regionalforvaltningen. Direktoratet vil sterkt oppfordre til å gjennomføre en styrking av bemanningen på dette feltet. Øvrige tema som Riksantikvaren vil informere om Arkeologi Riksantikvaren ønsker å legge til rette for ytterligere delegering knyttet til automatisk fredete arkeologiske kulturminner. I dialog med Klima- og miljødepartementet ses det på løsninger for å forenkle og effektivisere dagens forvaltningsrutiner. l perioden hvor dette utredes vil prøveprosjektet med delegert myndighet videreføres i sin nåværende form med ett unntak; Buskerud fylkeskommune og Sametinget vil på nytt bli invitert til å delta i den midlertidige ordningen. Regional kulturminneforvaltning har levert gode høringsuttalelser til forslaget til retningslinjer for budsjettering av undersøkelser knyttet til kulturminneloven § 9-, jf. § 10. Riksantikvaren tar sikte på å bearbeide dette materialet for oversendelse til departementet før jul i år. Vi er foreløpig ikke kjent med når Klima- og miljødepartementet vil la de nye retningslinjene tre i kraft. Så langt har Riksantikvaren mottatt få saker som faller inn under ny ordning for tilskudd til drenering av landbruksjord. Fylkeskommunene oppfordres til å gjennomføre registreringer i slike områder dersom potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner vurderes som høyt. Ved konflikt med automatisk fredete kulturminner og vedtak om dispensasjon for gjennomføring av tiltaket vil kostnader til arkeologiske undersøkelser dekkes av staten. Riksantikvaren viderefører innsatsen på skjøtsel og tilrettelegging av bergkunst og andre BERG og automatisk fredete arkeologiske kulturminner gjennom bevaringsprogrammene BARK (jf. nasjonale miljømål 2.2). Riksantikvaren - Direktoratet for kulturrninneforvaltning Dronningensgate 13 ° Pb. 8196 Dep. ' 0034 Oslo ' T1f:22940400 A: 26493 ° www.ra.no 57 5 Riksantikvaren vil også bemerke at direktoratet ser utfordringene med økt metallsøkeraktivitet, og at dette kan føre til en arbeidsbelastning for regionalforvaltningen. Vi følger denne utviklingen tett. Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å nå målet om å redusere tap av verneverdige kulturminner, i tillegg til samarbeid, informasjon, rådgivning og tilskudd. Riksantikvaren ønsker at regionalforvaltningen bidrar til kommunenes bruk av plan- og bygningsloven for å sikre kulturminneinteressene, ikke minst gjelder dette arbeidet med å lage kommunale kulturminneplaner. Det er også viktig at regionalforvaltningen bruker verktøy som landskapsanalyse, kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE) og NBl-registeret. Riksantikvaren mottar gjerne korrigeringer, suppleringer og begrunnelser til dagens NB!-tekster og delområder. I årene som kommer forventes det en sterk befolkningsvekst i og rundt de største byene, derfor er det ønskelig med en kritisk gjennomgang av NBl-områdene her. Innsigelser Klima- og rniljødepartementet ønsker en klargjøring av hva som er nasjonale og vesentlige regionale kulturminneinteresser og hva som er innslagspunktet for innsigelse. Dette for å følge opp rundskriv H-2/ 14 om innsigelse og kommunal- og moderniseringsminister Ian Tore Sanners brev av 19. februar 2014om behovet for raske og effektive planprosesser. Riksantikvaren er i dialog med Klima- og rniljødepartementet om avklaring og definering av begrepet nasjonale kulturminneinteresser, og tydeliggjøring av det som forstås som innslagspunktet for innsigelse. Riksantikvaren vil sammen med regional kulturminneforvaltning se på hva som er nasjonale kulturminneinteresser, hvilke grep som kan tas for at planprosesser skal være rasjonelle og effektive og samtidig resultere i gode planer som ivaretar kulturarven. Det vil framover også bli stilt større krav til begrunnelser for kulturminneforvaltningens innsigelser. Planstrategier for perioden 2015-2019 I 2015starter arbeidet med nasjonale, regionale og kommunale planstrategier for perioden 20152019.Det er viktig at arbeidet med regionale og kommunale kulturminneplaner forankres i planstrategien. Riksantikvaren anmoder regionalforvaltningen om å påpeke dette også i sine høringsuttalelser til kommunale planstrategier. Verdiskaping Tilskuddsmidlene til verdiskaping for 2015utgjør ca. 8 mill. kr. Pilegrimsleden, Kultur- og naturreise og igangsatte prosjekter som leverer gode resultater, vil bli prioritert. Verdiskapingsarbeidet bør sikte mot langsiktig forvaltning av kulturminner, kulturmiljøer og landskap og sees i sammenheng med 0 andre satsinger innen kulturminneforvaltningen, bl.a. kulturmiljøfredninger, Verdensarv mv, slik at virkemidlene understøtter hverandre, 0 regionale nærings- og utviklingsstrategier slik at kulturminneinnsats kobles med bruk av regionale utviklingsmidler, kompetansetiltak, næringsnettverk mv, 0 plan- og utviklingsarbeid i kommunene slik at kommunale kulturrninneplaner og -tiltak blir en positiv faktor for næringsutvikling, medvirkning, engasjement og lokale ressurser mv. Verdiskapingsarbeidet har gode forutsetninger for å lykkes der kulturminneforvaltningen inngår partnerskap med andre offentlige aktører, eiere, næringsliv, frivillige og kunnskapsmiljøer. Regionalparkene er en interessant måte å organisere slike partnerskap. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 ° Pb. 8196 Dep. ° 0034 Oslo - Tlf: 22 94 04 00 - www.ra.no A: 26493 58 6 Krigens kulturminner Kulturminner fra andre verdenskrig blir et satsingsområde i kulturminneforvaltningen i 2015 og 2016. I 2015skal Riksantikvaren gjennomføre prosjektet Krigens kulturminner. Prosjektet skal løfte fram kulturrninnene knyttet til krig, både den tyske okkupasjonen og den kalde krigen. Holocaust og minnene etter de utenlandske krigsfangene er også en del av denne satsingen. . Videre skal prosjektet rette oppmerksomheten mot områder av krigshistorien som har vært fortiet eller glemt. Dette skal gjøres gjennom formidling, registrering og vern- og forvaltningstiltak. Fylkeskommunen og kommunen vil få en sentral rolle i prosjektet. Arbeidet vil også gjøres i samarbeid med andre sektorer, museer, kunnskapsinstitusjoner og frivillige. Aktivitetene skal foregå parallelt i hele perioden 2014-2016,men registreringene må ha nådd et visst nivå før det arbeides med utvalg for vern. Regionalt registreringsarbeid bør være tilpasset vårt arbeid i løpet av 2015. Muligheter for tilsyn med kulturminnene Riksantikvaren oppfordrer fylkeskommunene og Sametinget til å benytte muligheten med at Statens naturoppsyn (SNO) kan ha tilsyn med kulturminner. Riksantikvaren minner om at dialogmøter mellom SNO og regional kulturminneforvaltning skal finne sted i 2015.I dialogmøtene avtales samarbeidsprosjekter om tilsyn med -, eller registrering av kulturminner. SNO inviterer til bestillingsdialogmøter der kulturminneforvaltningen kan legge fram ønsker om hvilke kulturminner det skal føres tilsyn og kontroll med eller hvor det bør gjennomføres registreringer eller skjøtselsoppgaver. Bestillingsdialogmøtene foregår årlig, som regel i desember. SNO vil vurdere hvilke prosjekter som kan la seg gjennomføre innenfor tildelte ressurser. I løpet av våren året etter gir SNO tilbakemelding om hvilke prosjekter som kan gjennomføres innenfor deres tildelte ressurser. Friluftslivets år 2015er Friluflslivets år. Dette er en anledning til å synliggjøre kulturrninnenes betydning i friluftslivet. Riksantikvaren oppfordrer kulturminneforvaltningen til å vurdere hvilke regionale og lokale arrangementer som er egnet til dette. Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse er Riksantikvarens prosjekt for å identifisere landskap av nasjonal kulturhistorisk interesse. Kommuner, eiere, næringsaktører mv. får et tidlig og tydelig signal om at landskapene bør forvaltes med høy grad av aktsomhet, samtidig som verdiene i landskapet kan utviklingsmuligheter. I 2014ble forprosjekt gjennomført i Hordaland og Østfold, i nært samarbeid med fylkeskommunene. vil i 2015 Riksantikvaren sluttføre arbeidet i Hordaland og Østfold samt gå videre i to nye fylker. Da trenger vi samarbeid med de aktuelle fylkeskommunene og Sametinget. Vi kommer tilbake med en nærmere invitasjon, men tar gjerne imot henvendelser fra interesserte allerede nå. Kulturminneforvaltningen og landbruket Riksantikvaren ønsker at regionalforvaltningen bistår landbruksavdelingen hos fylkesmannen, kommuner og grunneiere med faglige råd i bruken av virkemidlene i landbruket generelt og deltar aktivt i forvaltningen av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket spesielt. Evalueringen i 2014 viste at denne satsingen er vellykket, men i noen områder er det ønskelig med sterkere involvering og faglig rådgivning fra kulturminneforvaltriingen. I 2015vektlegges spesielt utvikling av nytt rapporteringssystem og områdespesifikke mål. Sektoravgift under Olje - og energidepartementet. Post 70 Bidrag til kulturminnevern Sektoravgift for kulturminnevern er en ordning som ble innført i 2008for å dekke kostnader til arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Det er konsesjoner gitt før 1960der det ikke ble gjort Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 - Pb. 8196 Dep. ~ 0034Oslo ° Tlf: 22 94 04 00 - www.ra.no A: 26493 59 7 arkeologiske undersøkelser ved utbygging, som omfattes av ordningen når konsesjon skal fornyes eller vilkårene revideres. Konsesjonæren betaler et beløp basert på størrelsen på produksjonen i reguleringsmagasinet, og pengene stilles til disposisjon for kulturminneforvaltningen. Riksantikvaren forvalter sektoravgiftsordningen. Forvaltningsmuseene og fylkeskommunene/ Sametinget gjennomfører prosjektene i felt. Så langt er det bare et fåtall saker, som er berørt av ordningen, der det har vært gjennomført arkeologiske undersøkelser. Det gjelder Vinstravassdraget og Tesse, begge i Oppland, samt Byglandsfjord i Aust-Agder. For Skjerka i Vest-Agder ligger det an til at det blir oppstart av prosjekt i 2015.Riksantikvaren er i dialog med fylkeskommunen og berørte forvaltningsmuseer om dette. Midlene til Skjerka ble avklart i revidert nasjonalbudsjett i 2014,noe som også omfatter Selbusjøen. I forslag til Statsbudsjettet for 2015 er Møsvatn og Årdal meldt inn. Når det blir aktuelt tar Riksantikvaren kontakt med regional kulturminneforvaltning og respektive forvaltningsmuseer om eventuelle prosjekter i Selbusjøen, Møsvatn og Årdal. Askeladden Riksantikvaren jobber kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle den nasjonalt kulturminnebasen Askeladden. Vi ber om tilbakemelding på funksjonalitet som kan forbedres og forslag/ behov for ny funksjonalitet. Avslutningsvis vil vi minne om de nasjonale miljømålene som legges til grunn for kulturminnevernets prioriteringer: 2.1 Tapet av verneverdige kulturminne og kulturmiljø skal minimerast. Innan 2020skal det ligge føre oversikter over verneverdige kulturminne og kulturmiljø for kvar kommune som grunnlag for å prioritere eit utval som skal takast vare på. 2.2 Eit prioritert utval automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020. 2.3 Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan 2020. 2.4 Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå Særlige utfordringer for regionalforvaltningen innan 2020. i Akershus Ovenfor er det vist til sentrale føringer innen kulturminneforvaltningen. Det er flere måter å nå målene på, og det er ønskelig at den enkelte regionalforvaltning, innenfor lover og forskrifter, kommer med sine egne løsninger. Andre satsingsområder kan selvfølgelig også vektlegges, men skal ikke fortrenge arbeidet som relaterer seg til nasjonale mål med tilhørende indikatorer. Vi har bedt fylkeskommunen spille inn særlige satsinger og utfordringer. Akershus har spilt inn følgende: De nasjonale målene nås ikke uten kraftig økonomisk opptrapping, større arbeidskapasitet i kommunal og fylkeskommunal kulturminneforvaltning og økt kompetanse innenfor ulike fagfelt. 1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller skal minimeres. Viktige satsinger: Riksantikvaren Dronningensgate - Direktoratet for kulturminneforvaltning 13 ' Pb. 8196 Dep. - 0034 Oslo 0 Tlfz22 94 04 00 - www.ra.no A: 26493 60 8 1. Prosjektet Kulturrninnekommunen: Utvikle samarbeidet med kommunene og styrke deres kunnskaper og kompetanse gjennom dagsbesøk til samtlige, kurs/ seminarer, nettverk og bistand til planarbeid. Utfordringer: 0 Ressurser til kartlegging og verdivurderinger. 0 Oppfølgingskapasitet i kommunene. 0 Varierende kommunal politisk vilje til å prioritere kulturminnehensyn foran utbygging. 2. Utvikle modell for bedre og tidligere avklaring av kulturminneverdiene i vekstområdene. Utfordringer: 0 Ressurser til å etablere nødvendig oversikt, både for nyere tids og automatiske fredete kulturminner. Finansieringssystemet for å avklare de automatisk fredete kulturminnene er basert på at kartleggingen først skal skje ved utarbeidelsen av de enkelte reguleringsplanene. 0 Sterkt behov for å oppdatere Askeladden. Kommunal oppdatering av Askeladden mht. verneverdige kulturminner hemmes av at kommunebrukeren er komplisert. 0 Hindre at registrerte verdier degraderes/ glemmes når de konkrete kommunale planene utarbeides, ved at kulturminnefaglig kompetanse ikke trekkes tidlig nok inni planarbeidet. 3. Videreføre og styrke samarbeidsprosjekter som bygger kompetanse, interesse og forståelse hos håndverkere, eiere, kommuneansatte, folkevalgte og allmennhet. Utfordringer: 0 Ressurser til slikt arbeid. 0 Håndverkeres manglende prioritering av ubetalt og ikke-meriterende kompetansebygging. 0 Uklarhet om hvilke tjenester en offentlig finansiert tjeneste kan tilby i det private markedet. 0 Videreføring av Ressurssenterets virksomhet etter endt prosjektperiode. 4. Tilskudd til eiere av verneverdige bygninger. Skilt- og skjøtselsmidler brukes for å bevisstgjøre. Utfordringer: 0 Ressurser til slikt arbeid. 0 Optimalt samvirke med de andre tilgjengelige tilskuddsordningene. 2. Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Viktige satsinger: 1. Tilskuddsordningen: Avhengig av årlige tildelinger. Akershus fylkeskommune vil utvikle bedre kriterier for tilskuddene. Utfordringer: 0 De økonomiske ressursene. Mangel på håndverkere med god nok kompetanse. Manglende fylkeskommunal Utydelige føringer kapasitet til å følge opp prosjektene godt nok. om tilskuddsnivået hvor stor kostnadsandel - hva som kan defineres som merkostnader, og Akershus fylkeskommune kan dekke. 2. Utvikling av håndverkerkompetanse, jf. punkt 3 ovenfor. 3. Bedre kontakt med private eiere. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltriing Dronningensgate 13 0 Pb. 8196 Dep. 0 0034 Oslo 0 Tlf: 22 94 04 00 0 www.ra.no A: 26493 61 A 9 Utfordringer: 0 Manglende kapasitet til å skaffe god nok oversikt over hvordan eierne ivaretar sine fredete bygninger og anlegg, og til å rådgi dem med hensyn til riktig ivaretagelse. 0 Oppfølging av brudd skjer i liten grad, Akershus fylkeskommune må gå via Riksantikvaren og er usikre på videre håndtering. 3. Et representativt Viktige satsinger: utvalg kulturminner og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020. 1. Følge opp Riksantikvarens fredningsstrategi, når denne er klar. Når garnle fredningssaker avsluttes, vil anslagsvis én til to nye fredninger pr år fram til 2020 være realistisk nivå med dagens ressurser. Utfordringer: 0 I alt fem til ti nye fredninger retter ikke opp skjevhetene i tilstrekkelig grad, hverken innad i Akershus eller som bidrag nasjonalt. 0 Manglende ressurser til innsats innenfor etterreformatorisk arkeologi. 0 Nye fredninger vil legge beslag på ressurser til oppfølging. 0 Terskelen for å igangsette fredningssaker er høy, ettersom de er tid- og arbeidskrevende, medfører omfattende restriksjoner og utløser begrensede tilskuddsmidler. 2. Fredning er det eneste vernegrepet som kan initieres fra kulturminnemyndighetens side. Kommunene må bevisstgjøres om mulighetene for å sikre vern gjennom plan- og bygningsloven. Utfordringer: 0 Kommunene prioriterer planer for utbygging, ikke for vern. 0 Prosesskravene er de samme for verneplaner som for planer som legger til rette for store endringer og omfattende nyutvikling. 0 Ingen tradisjon for/ ressurser til at kulturminneforvaltningen initierer planarbeid. 0 Formelt vern for kulturminner i områder som ikke reguleres, blant annet de mange i LNF-områder/ Marka, må sikres gjennom kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer. Dette forutsetter at kommunedelplan for kulturminner, med registrerte og utvalgte objekter, samordnes med kommuneplanen. Kommunene viser varierende vilje til dette. Riksantikvarens kommentarer Riksantikvaren vil bemerke at Akershus fylkeskommune har oppnådd en rekke gode resultater i løpet av 2014. Det er stor interesse rundt i kommunene for muligheten til å øke egen kulturrninnekompetanse, gjennomføre planarbeid/ kartlegging/ verdisetting, og at kommunene blir bedre i stand til selv å ivareta viktige kulturminner. Samarbeidet med Riktig Restaurering Akershus, Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger og Fortidsminneforeningen viser stor etterspørsel etter økt kunnskap og kompetanse. Akershus fylkeskommune har lang erfaring for et godt og positivt samarbeid med kommuner, utbyggere og eiere, når det gjelder undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9. Det er gledelig at fylkeskommunen prioriterer å arbeide med kompetanse i kommunene gjennom prosjektet Kulturrninnekomrnunen. Riksantikvaren ser at det også kan ligge utfordringer i dette arbeidet, men en aktiv satsing vil gode resultater. Å gi tidlige og tydelige avklaringer av kulturminneverdiene i vekstområdene er en svært god strategi for å sikre kulturrninnene også i områder i sterk vekst, som Akershus har mange av. Riksantikvaren ser utfordringen når det gjelder automatisk fredete kulturminner, det er viktig å i alle fall bruke eksisterende kunnskap aktivti det overordnede arealplanarbeidet. Riksantikvaren Dronningensgate - Direktoratet for kulturminneforvaltning 13 ' Pb. 8196 Dep. ° 0034 Oslo ° Tlf: 22 94 0400 ' www.ra.n0 A: 26493 62 ø 10 Vi mener at det er svært viktig å samarbeide med kommunene for å utnytte mulighetene som ligger i plan- og bygningsloven. Dette arbeidet har fylkeskommunen prioritert i prosjektet Kulturmirrnekommunen og flere kommuner har mottatt midler både fra fylkeskommunen og Riksantikvaren for å lage kulturrninneplaner. Akershus fylkeskommune har også arrangert kurs for kommunene om kulturminneplaner med bidrag fra Riksantikvaren. Videre har Frogn kommune opprettet stilling for byantikvar med tilskuddsmidler fra Riksantikvaren i to år. Vi håper denne stillingen vil føre til større bevissthet i kommunen om viktige kulturrninneverdier, og at byantikvaren blir en god samarbeidspart med øvrig forvaltning. Vi har en intensjon om at slike antikvarstillinger i kommunene blir en del av den permanente kulturminneforvaltningen, innenfor rammene av plan- og bygningsloven (slik det allerede er i flere kommuner). Det er bra at Akershus fylkeskommune satser på å få mange krefter til å trekke sammen når det gjelder restaurering av gamle hus. Her er Riktig Restaurering Akershus en god satsing, men det er store utfordringer også her. Når det gjelder satsing på håndverkskompetanse, kan det også være erfaringer å hente fra andre fylker, som for eksempel Oppland og Aust-Agder. Når det gjelder målet om at fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå midler til dette. innen 2020, så arbeider Riksantikvaren også for at det skal bli tilstrekkelige Kulturminneforvaltningen skal så langt som mulig være behjelpelig med råd og veiledning for eiere/ brukere som vil gjøre tiltak på fredete bygninger. Dette vil kunne forebygge lovbrudd. Tiltak som krever dispensasjonsbehandling håndteres i henhold til Rundskriv - 27.9.2013 om enklere og raskere dispensasjonsbehandling. Dersom forvaltningen ser at det er gjort ulovlige tiltak på fredet byggverk eller anlegg, skal forholdet anmeldes, jf. Riksantikvarens retningslinjer for anmeldelse. Anmeldelse bør begrenses til de mer alvorlige overtredelsene av kulturminneloven. En anmeldelse bør følges opp med henvendelser til politiet om etterforskningen og tilbud om møte / befaring og annen utfyllende informasjon. Er man i tvil om forholdet bør anmeldes, skal spørsmålet forelegges Riksantikvaren. Forhold som har kommet for dagen i forbindelse med Fredningsgjennomgangen anmeldes ikke. Forutsatt tilstrekkelig ressurser i fylkeskommunen, mener Riksantikvaren at ambisjonen om en til to nye fredninger i året er et greit nivå, når fylkeskommunen har fullført de fredningene som allerede er igangsatt. Riksantikvaren jobber med å forenkle rutinene for fredningsarbeid og utarbeide maler for dokumenter. I Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2014 fra Riksantikvaren til regionalforvaltningen av 28.11.2013 ba Riksantikvaren Akershus fylkeskommune om å gjennomgå sine fredningssaker og vurdere hvorvidt de skulle gjennomføres eller avsluttes. Riksantikvaren ba videre om rapportering med konklusjoner og begrunnelse for den enkelte sak. Rapporten skulle inneholde en realistisk framdriftsplan for gjennomføring i sakene som fylkeskommunen beslutter å videreføre. Akershus fylkeskommune har i 2014oversendt tre saker til Riksantikvaren for sluttbehandling og vedtak, og det er svært positivt. Fylkeskommunen har nå følgende saker under behandling: § Oppstartdato Drøbak Askautrudgården,handelshus 15 23.11.2007 Offentlighøring3.7.2014 Frogn 15, 19 30.3.2001 Forslag på høring 1.2.2003 Kom. Fredningssak Froen gård Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminne-forvaltning Dronningensgate 13 - Pb. 8196 Dep. ° 0034Oslo - T1f:22 940400 videre arbeid A: 26493 ° www.ra.no 63 I Riksantikvaren er svært bekymret for manglende framdrift i saken knyttet til Froen. Froen må ha hatt tydelig framdrift, i motsatt fall vil Riksantikvaren be fylkeskommunen innen 1.april 2015 trekke saken. Riksantikvaren ser fram til et godt samarbeid med Akershus fylkeskommune i 2015. hilsen Kopi til: Riksantikvaren Dronningensgate Klima- og miljødepartementet, - Direktoratet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo for kulturminneforvaltning 13 - Pb. 8196 Dep. ° 0034Oslo ° Tlf: 22 940400 A: 26493 ° www.ra.no 64 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 7/15 11.11.2014 2013/13032-34 Utvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtedato 27.01.2015 Samarbeid med kommunene – Styrket kommunal kulturminnekompetanse – «Kulturminnekommunen» Innstilling Sak om «Kulturminnekommunen», samarbeid med kommunene og arbeidet med styrket kommunal kulturminnekompetanse i Akershus, tas til orientering. Sammendrag Prosjektet «Kulturminnekommunen» fokuserer på kommunenes nøkkelrolle innenfor kulturminnevernet. Målsettingene er styrket kommunal kulturminnekompetanse, og det legges opp til økt samarbeid med kommunene om kulturminnevern. Prosjektet er forankret i Handlingsprogrammet for kulturminnevern vedtatt i fylkestinget 18.03.2013 og Riksantikvarens satsning på Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen. I Akershus innebærer satsningen stimulering til utarbeidelse av kulturminneplaner / kommunedelplan for kulturminner, besøk til alle 22 kommunene med gjensidige orienteringer og dialog om kulturminnevern, forslag til kompetanseopplegg og nettverk for kommunene og informasjon om kulturminneforvaltning til kommune- og fylkespolitikere. Bakgrunn og saksopplysninger Forankring av arbeidet I Handlingsprogram for kulturminner 2013-2018, vedtatt i fylkestinget 18.03.2013, handler Tema 1 om hvordan den offentlige forvaltningen i felleskap kan legge til rette for et godt kulturminnevern og styrke kulturarven som en ressurs for samfunnsutviklingen. Et prioritert tiltak er Samarbeid med kommunene om kulturminnevern. Handlingsprogrammet sier videre: For å sikre god forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer er det nødvendig med god kompetanse og kunnskap om kulturminnevern. Ved å styrke samarbeidet med kommunene og komme tidlig inn i prosesser kan man bidra til at kulturminner blir brukt mer aktivt som ressurs i utviklingen av tettsteder og lokalsamfunn. Parallelt med dette har Riksantikvaren en satsning på kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen fram mot 2017. Kommunene er hovedaktører i forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer gjennom arbeidet med plan- og bygningsloven. Riksantikvaren 65 bidrar med økonomisk støtte til fylkeskommunene for å styrke samarbeidet med kommunene. Akershus har mottatt kr 200 000,- til dette arbeidet, som benyttes i 2014. Videre bidrar Riksantikvaren med 100 000,- til de kommunene som starter opp arbeid med registrering av kulturminner eller kommunedelplan for kulturminner. Kulturminnekommunen Satsningen er i Akershus kalt «Kulturminnekommunen» og er organisert som et internt prosjekt med prosjektleder, prosjektgruppe og styringsgruppe innenfor kulturminnevernseksjonen. Prosjektet har følgende konkrete tiltak: Stimulere til utarbeidelse av kulturminneplaner / kommunedelplan for kulturminner i kommunene Besøk til alle kommunene i Akershus Utarbeide kompetanseopplegg og stimulere til nettverksbygging mellom kommunene Utarbeide informasjonsopplegg for politikere Kulturminneplaner / kommunedelplan for kulturminner Gode kommunale kulturminnevernplaner er svært viktig for forutsigbarhet og for en god, effektiv og smidig samhandling mellom kommunene og fylkeskommunen. I Akershus er det stor aktivitet knyttet til utarbeidelse av kulturminneplan / kommunedelplan for kulturminner i 2014. Alle kommunene har enten utarbeidet plan, er i gang med eller har vedtatt å starte opp arbeid med slik plan. 11 kommuner arbeider med eller ruller kulturminneplan. To kommuner gjenstår uten plan eller igangsatt planarbeid, men de har i løpet av 2014 vedtatt å igangsette slikt arbeid. I tillegg til Riksantikvarens økonomiske bidrag til kommuner som utarbeider kommunedelplan for kulturminner, gir fylkeskommunen 75 000 kr. I 2014 har tre kommuner fått tilskudd fra disse ordningene. Kommunebesøk Kulturminneseksjonen i fylkeskommunen arrangerer kommunebesøk til alle kommunene i løpet av 2014 og 2015. Fra fylkeskommunen deltar i utgangspunktet leder for kulturminneseksjonen, prosjektleder og prosjektgruppe for Kulturminnekommunen, og eventuelt andre saksbehandlere for den aktuelle kommunen. Kommunene velger selv sine deltagere, og som regel møter saksbehandlere og ledere innenfor plan- og byggesak, kultur og i noen tilfeller eiendom / teknisk drift, landbruk og kirkelig fellesråd. Kulturminnevern berører ulike fagområder i kommunene, også som eier / forvalter av verneverdige eiendommer. Hensikten med kommunebesøkene er å ha dialog og gjensidig orientering mellom saksbehandlere i kommunene og fylkeskommunen, og å gå igjennom lovverk, roller og samarbeidsrutiner knyttet automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Kommunene kan benytte anledningen til å ta opp aktuelle problemstillinger og presentere planer og utfordringer knyttet kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. Arbeidet med kommunedelplan for kulturminner er et naturlig tema å ta opp. Fylkeskommunen vil i løpet av 2014 ha gjennomført besøk til åtte kommuner; Bærum, Fet, Oppegård, Nannestad, Nittedal, Ski, Rælingen og Lørenskog. Kommunene gir tilbakemeldinger om at de opplever møtene er nyttige, og at det er positivt at det rettes fokus mot dette fagområdet. Videre påpekes at møtene bidrar til dialog om kulturminnevern på tvers av fagfelt og forvaltningsnivåer. Det er svært nyttig at man blir bedre kjent, og det er lettere å ta kontakt ved behov. Det settes opp oppfølgingspunkter med konkrete tiltak/samarbeidsprosjekt etter hvert møte. Eksempler på dette er samarbeid om mulighetene for istandsetting av husmannsplassen Garlaus i Bærum via Riktig restaurering Akershus (RRA), om samarbeid om registrering av 66 rester av sagbruksvirksomheten i Nordbydalen i Rælingen og et mulig pilotprosjekt for god tettstedsutvikling ved Oppegård stasjonstettsted. Kompetanseopplegg og nettverk Det er stor variasjon i kommunenes kompetanse innenfor kulturminnevern. Noen få kommuner har egne stillinger med ansvar for kulturminnevern, men de fleste kommunene har ikke det. I forbindelse med oppstartmøtet i prosjektet Kulturminnekommunen 7. januar 2014, ble det foretatt en enkel spørreundersøkelse om kommunenes kompetansebehov. Videre ble det opprettet en referansegruppe med representanter fra kommunene som skulle gi innspill til kompetanseopplegg og nettverkssamarbeid. Referansegruppa hadde møte 6.mai 2014. Under gjengis innspillene i prioritert rekkefølge: Plan- og bygningsloven og ulike temaer knyttet til kulturminnevern Praktisk / teknisk bygningsvern Kulturlandskap Verneverdi i tettsteder Utarbeidelse av kulturminneplan / kommunedelplan for kulturminner Tilpasningsproblematikk Byggeskikk Kulturminneloven – fredete kulturminner Lokalhistorie Kulturhistorie for Akershus Arkeologi Prosjektgruppa i Kulturminnekommunen har vurdert innspillene og kommet med forslag til konkret opplegg for kompetanseopplegg og nettverk. De er også vurdert i lys av kapasitet og ressurser som fylkeskommunen og kommunene har til rådighet for dette feltet. Prosjektgruppa foreslår at nettverk/samarbeidsforum og kompetanseopplegg ses på under ett: Akershus fylkeskommune etablerer ett overordnet nettverk for kulturminnevern hvor alle kommunene i fylket er representert med minst en person (gjerne flere). Afk administrerer og driver nettverket. I regi av det overordnete nettverket arrangeres to til fire samlinger i året med faglig innhold Kommunene kan danne mindre nettverk seg i mellom. Det settes av tid til nettverksdannelse mellom kommunene på de overordnede samlingene. Det opprettes en mailingliste med kontaktpersoner til nettverket fra kommunene. Akershus fylkeskommune administrerer lista og sender ut aktuell informasjon til nettverket Fordi så mange kommuner er i gang med å utarbeide plan/ kommunedelplan for kulturminner, har vi i 2014 arrangert to dagskurs for kommuner som er i gang med dette arbeidet, 8. april og 30.oktober. Kurset 8.april var i utgangspunktet for ansatte i fylkeskommunen, men vi valgte å invitere de kommunene som er i gang med planarbeid, og 12 deltagere var med fra kommunene. Til kurset 30.oktober ble alle kommunene invitert, og 40 deltok fra kommunene. Begge kursene ble arrangert i samarbeid med Riksantikvaren. Informasjon til politikere Innen utgangen av 2014 er det planlagt å utarbeide et forslag til informasjon om kulturminneforvaltning til politikere i kommune- og fylkespolitikere. Varighet Tiltakene foreslås iverksatt i 2015 og med videreføring også i 2016. Deretter foreslås en evaluering av prosjektet Kulturminnekommunen. 67 Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler at hovedutvalget tar saken om «Kulturminnekommunen», samarbeid med kommunen og arbeidet med styrket kommunal kulturminnekompetanse i Akershus, til orientering. Oslo, 16.01.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ingeborg Hvidsten 68 Saksfremlegg Dato: Arkivref: Saksnr 4/15 8/15 3/15 11/15 3/15 05.01.2015 2014/15979-3 Utvalg Fylkesting Fylkesutvalg Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Eldrerådet Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato 09.02.2015 02.02.2015 27.01.2015 26.01.2015 28.01.2015 28.01.2015 27.01.2015 26.01.2015 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus Innstilling Saken tas til orientering. Sammendrag Akershusstatistikk 1/2015 omhandler personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Hensikten med heftet er å bidra til økt kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere mangfoldet i gruppen samtidig som vi peker på generelle trekk der det er mulig. Personer med innvandrerbakgrunn omfatter innvandrere (som selv har innvandret til Norge) og norskfødte som har to innvandrerforeldre. Disse utgjør 17 prosent av befolkningen i Akershus (tall per 1.1.2014). De største gruppene er personer med bakgrunn fra Polen (12 907 personer), Sverige (6 141 personer) og Pakistan (6 138 personer). I heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til personer med innvandrerbakgrunn som er bosatt i Akershus. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig. 69 Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus og tar for oss disse statistikkområdene: - botid - landbakgrunn - kjønns- og alderssammensetning - utdanningsløp og utdanningsnivå - sysselsetting - inntektskilder og økonomisk velferd - valgdeltagelse og politisk representasjon - innenlands flytting. Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere. Mye av informasjonen i dette heftet er hentet fra åpne kilder som Statistisk sentralbyrå (SSB), Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid, inntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting. Vi har også bestilt statistikk på landbakgrunn på kommunenivå fra SSB. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen håper dette heftet bidrar til større kunnskap om personer med innvandrerbakgrunn, og anbefaler at heftet tas til orientering. Oslo, 6.1.2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Bergjordet Vedlegg: 1 Akershusstatististikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus Vedlegg 1 Akershusstatistikk 1/2015 Personer med innvandrerbakgrunn i Akershus 70 AKERSHUSSTATISTIKK 1/2015 PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I AKERSHUS 71 Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Hedmark Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Hurdal Eidsvoll Oppland Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nittedal Gjerdrum Buskerud Nes Skedsmo Sørum Bærum Oslo Lørenskog Fet Rælingen Asker Aurskog-Høland Nesodden Oppegård Frogn Ås Enebakk Ski Vestfold Vestby Østfold 72 Forord Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten Forord er drevet av innflytting til fylket av personer med innvandrerbakgrunn, både gjennom tilflytting direkte fra utlandet (innvandring), og gjennom innenlands tilflytting. Akershus har hatt en sterk befolkningsvekst de senere årene. Mye av denne veksten Ierdette temaheftet i serien Akershusstatistikk ser vi nærmere på den delen av gjennom drevet av innflytting til fylket av personer med innvandrerbakgrunn, både befolkningen i Akershus som selv har innvandret til Norge, eller som tilflytting. har to foreldre tilflytting direkte fra utlandet (innvandring), og gjennom innenlands som har innvandret til Norge. I dette temaheftet i serien Akershusstatistikk ser vi nærmere på den delen av Mye av informasjonen i dette heftet erinnvandret hentet fra åpne kildereller somsom Statistisk befolkningen i Akershus som selv har til Norge, har to foreldre sentralbyrå (SSB), Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og som har innvandret til Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI), men på noen områder har vi sett behov for Mye av informasjonen dette heftet ergjelder hentet regional fra åpne statistikk kilder somknyttet Statistisk spesialbestilt statistikk ifra SSB. Dette til botid, sentralbyrå (SSB), Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og inntekt, lavinntekt, utdanningsnivå, videregående opplæring og innenlands flytting. Utlendingsdirektoratet (UDI), på noen områder har vi sett behov for Vi har også bestilt statistikk påmen landbakgrunn på kommunenivå fra SSB. spesialbestilt statistikk fra SSB. Dette gjelder regional statistikk knyttet til botid, Hensikten med dette heftet er å bidravideregående til økt kunnskap om personer med inntekt, lavinntekt, utdanningsnivå, opplæring og innenlands flytting. innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig si noe kort og fra generalisert om en så Vi har også bestilt statistikk på landbakgrunn pååkommunenivå SSB. sammensatt befolkningsgruppe. I dette heftet forsøker vi derfor å presentere Hensikten dette heftet er åsom bidra økt kunnskap omtrekk personer med mangfoldetmed i gruppen samtidig vitil peker på generelle der det er mulig. innvandrerbakgrunn. Samtidig er det vanskelig å si noe kort og generalisert om en så Vi tar gjerne befolkningsgruppe. i mot tilbakemeldinger, forslag tilforsøker forbedringer og ønsker om andre sammensatt I dette heftet vi derfor å presentere temahefter Innspillsom kan vi sendes mangfoldet ii fremtiden. gruppen samtidig pekertil på[email protected] generelle trekk der det er mulig. Heftet er tilgjengelig for nedlasting påforslag www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikkVi tar gjerne i mot tilbakemeldinger, til forbedringer og ønsker om andre og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/. Vi viser også til Akershus temahefter i fremtiden. Innspill kan sendes til [email protected] fylkeskommunes styringsdokument for mangfold 2014-2017 som er relatert til dette Heftet All er tilgjengelig forstatistikk nedlasting www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikkemne. spesialbestilt frapå SSB er også tilgjengelig i og-kart/om-statistikktjenesten/statistikkhefter/. Vi viser også til Akershus http://statistikk.akershus-fk.no fylkeskommunes styringsdokument for mangfold 2014-2017 som er relatert til dette emne. All spesialbestilt statistikk fra SSB er også tilgjengelig i http://statistikk.akershus-fk.no Oslo, 09. januar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann Oslo, 09. januar 2015 Tron Bamrud fylkesrådmann 73 74 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5 2. Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner 9 3. Asylsøkere 13 4. Bosetting og integrering av flyktninger 15 5. Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus 19 6. Utdanning 27 7. Deltagelse i arbeidslivet 35 8. Inntektskilder og økonomisk velferd 43 9. Valg og politisk representasjon 49 10. Innenlands flytting 55 11. Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn 59 12. Holdninger til innvandring og innvandrere 61 Kilder 66 Vedlegg - 10 største bakgrunnsland per kommune 67 75 76 1. Innledning Innhold i heftet I dette heftet presenterer vi i hovedsak statistikk knyttet til bosatte personer med innvandrerbakgrunn. Vi omtaler også asylsøkere og personer som kun er i Norge på korttidsopphold i forbindelse med arbeid. Først i heftet ser vi på innvandring til og utvandring fra Norge, samt innvandringsgrunner, asylsøkere og prosessen med å bosette flyktninger. Deretter ser vi på bosatte personer med innvandrerbakgrunn i Akershus: - botid landbakgrunn kjønns- og alderssammensetning utdanningsløp og utdanningsnivå sysselsetting inntektskilder og økonomisk velferd valgdeltagelse og politisk representasjon innenlands flytting. Til slutt i heftet tar vi for oss framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn i Akershus, samt befolkningens holdninger til innvandring og innvandrere. Der det er mulig presenteres statistikk på kommunenivå, delregionnivå eller fylkesnivå. På flere områder er det kun nasjonal statistikk tilgjengelig. De fleste tabeller er fargelagt for å gjøre det enklere for leseren å finne høye/lave verdier og se eventuelle mønster i tabellene. Fargeleggingen er tilpasset innholdet i hver enkelt tabell. Personer med innvandrerbakgrunn er en sammensatt gruppe Bak begrepet «personer med innvandrerbakgrunn» ligger to hovedgrupper: - personer som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og personer som har foreldre som innvandret til Norge (norskfødt med to innvandrerforeldre). Gruppen «innvandrere» er klart størst av disse. I mange sammenhenger er det nyttig å skille mellom disse to gruppene, og det gjør vi også i noen grad i dette heftet. Enkelte statistikker dekker også kun innvandrere. Som regel omtaler vi likevel disse to gruppene samlet. I stedet for å skille mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har vi mange steder valgt å skille mellom personer med innvandrerbakgrunn etter landbakgrunn. Uansett hvilken inndeling vi bruker er det viktig å huske at mangfoldet blant personer med innvandrerbakgrunn er stort. 77 Sosioøkonomiske indikatorer er sentrale For befolkningen for øvrig ser man at sosioøkonomiske indikatorer (utdanning, inntekt og tilknytning til arbeidsmarkedet) henger sammen med andre indikatorer. Barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status gjør det bedre på skolen, har høyere valgdeltagelse og lavere risiko for å motta økonomisk sosialhjelp – for å nevne noen eksempler. Dette vil også gjelde for personer med innvandrerbakgrunn. Når personer med innvandrerbakgrunn skårer dårligere på en indikator trenger ikke gruppens innvandrerstatus i seg selv å være forklaringen. Det kan like gjerne henge sammen med at gruppen generelt sett har lavere sosioøkonomisk status enn resten av befolkningen. Begreper som «innvandrere» skjuler et stort mangfold og innvandrerstatus alene vil derfor ha begrenset forklaringskraft. Sentrale begreper Personer med utenlandsk bakgrunn En rekke grupper med utenlandsk bakgrunn oppholder seg til enhver tid i Norge uten at de omfattes av begrep som «innvandrer» eller «personer med innvandrerbakgrunn». Blant disse er: - Asylsøkere som venter på svar på asylsøknaden. Asylsøkere med avslag på søknaden men som fortsatt oppholder seg her. Personer som er i Norge på kortere opphold (mindre enn seks måneder). Dette er særlig aktuelt for personer fra innen EU/EØS, men også personer fra andre land kan havne i denne kategorien ved kortere arbeidsopphold i Norge. Personer som arbeider i Norge, men som ikke bor her fast (pendlere). Turister og andre besøkende. Asylsøkere Asylsøker er en person som på egenhånd har oppsøkt landet og bedt om beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i folketallet før de har fått oppholdstillatelse og omfattes derfor ikke av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14 og Norge er forpliktet til å gi opphold til asylsøkere som har et reelt beskyttelsesbehov. Personer med innvandrerbakgrunn Denne kategorien omfatter innvandrere samt norskfødte med to innvandrerforeldre: - - «Innvandrer» er en person som er født i utlandet som har innvandret til Norge. Det er også en forutsetning at personen har to foreldre som er født i utlandet. Utenlandsadopterte inngår ikke i innvandrerbegrepet da det er adopsjonsforeldrenes fødested og ikke biologiske foreldres fødested som regnes med. «Norskfødt med to innvandrerforeldre» er personer som selv er født i Norge, men hvor begge foreldrene er født i utlandet og har innvandret til Norge. Begrepet dekker kun personer som er bosatt i Norge. Bosatte Personer som kommer fra land utenfor Norden vil bli regnet som bosatt når de har gyldig oppholdstillatelse og oppholdet varer i minst seks måneder (eller er planlagt å vare så lenge), selv om oppholdet for øvrig er midlertidig. Tilsvarende seks-måneders 78 regel gjelder for flytting fra Norge til et land utenfor Norden. Når det gjelder personer som kommer fra andre nordiske land samt flytting til et annet nordisk land gjelder ikke alltid denne seks-måneders regelen. Det er kun bosatte personer som omfattes av begrepet «personer med innvandrerbakgrunn». Flyktning Personer som har kommet til Norge og fått oppholdstillatelse grunnet flukt. Den største andelen flyktninger kommer som asylsøkere, men Norge mottar også en liten gruppe overføringsflyktninger/kvoteflyktninger. - Overføringsflyktninger/kvoteflyktninger får oppholdstillatelse ved ankomst og kommer til Norge gjennom organisert uttak. Stortinget bestemmer hvert år hvor mange kvoteflyktninger vi skal ta i mot i Norge. En asylsøker som får oppholdstillatelse er ikke lenger asylsøker, men innvandrer med fluktbakgrunn – eller flyktning. Norge er gjennom menneskerettighetserklæringen forpliktet til å ta imot asylsøknader og gi opphold til asylsøkere dersom de har et reelt beskyttelsesbehov. Innvandringsgrunn Siden 1989 har norske myndigheter registrert innvandringsgrunn for alle ikkenordiske statsborgere, uavhengig av om personene trenger å søke om opphold i Norge eller ikke. Innvandringsgrunner deles inn i fire hovedtyper, arbeid, flukt, familie og utdanning. Arbeidsinnvandring Innvandring hvor arbeid er oppgitt som innvandringsgrunn. Personer fra andre nordiske land kan fritt flytte til Norge ved kun å melde flytting til folkeregisteret. Personer fra andre land i EU/EØS har også rett til å arbeide, bo og studere i Norge. Forutsetningene er blant annet at man registrerer seg innen tre måneder, og har midler til å forsørge seg selv mens man er i Norge. Etter fem år kan man få varig oppholdsrett. Personer fra resten av verden må normalt sett ha tilbud om en jobb i Norge før de kan søke om oppholdstillatelse grunnet arbeid. Familieinnvandring Når vi i dette heftet snakker om familieinnvandring mener vi all innvandring som skjer på grunn av familierelasjoner til personer som er bosatt i Norge. Personer fra EU/EØS som bor og arbeider i Norge kan hente familien sin til landet uten å søke om dette (men personene har registreringsplikt). Utenlandske statsborgere fra andre deler av verden kan kun flytte til Norge etter søknad om familiegjenforening. De siste årene har over halvparten av familieinnvandringen kommet fra andre land i Europa og er derfor ikke regulert av norske myndigheter. Flukt som innvandringsgrunn Flukt som innvandringsgrunn gjelder kun personer med status som flyktning (se over). Utdanning som innvandringsgrunn For å kunne innvandre til Norge med utdanning som innvandringsgrunn må personene ha fått tildelt studieplass og kunne dokumentere at de har midler til livsopphold. Utenlandske statsborgere kan i visse tilfeller motta støtte fra Statens lånekasse for utdanning. I tillegg fastsetter Kunnskapsdepartementet en kvote for 79 studenter fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, Øst-Europa og Sentral-Asia som får studieopphold og studiefinansiering. Det forutsettes at disse studentene planlegger å reise tilbake til hjemlandet etter endt utdanning. Landbakgrunn/landgruppe For personer som selv er født i utlandet er det (med noen få unntak) eget fødeland som bestemmer landbakgrunn/landgruppe. For personer som er født i Norge er det foreldrenes fødeland (morens fødeland der mor og far ikke er født i samme land). EU/EØS etc. I en del tabeller er EU/EØS etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter land i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Afrika, Asia etc. I en del tabeller er Afrika, Asia etc. oppgitt som landbakgrunn. Denne gruppen omfatter land i Afrika, Asia, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa unntatt EU/EØS. Flytting Når vi snakker om flytting på kommunenivå vil flytting enten være mellom to norske kommuner (innenlands flytting) eller mellom en norsk kommune og utlandet (innvandring/utvandring). Flytting på fylkesnivå/delregionsnivå er flytting mellom en kommune som ligger i fylket/delregionen og en kommune som ligger i et annet fylke/delregion (innenlands flytting), eller mellom en kommune som ligger i fylket/delregionen og utlandet (innvandring/utvandring). 80 2. Innvandring, utvandring og innvandringsgrunner Innvandring, utvandring og nettoinnvandring Både innvandring til og utvandring fra Norge har variert over tid. I dag kommer flest innvandrere fra Polen, Sverige, Litauen og Danmark, mens personer fra USA var blant de største innvandrergruppene tidlig på 1970-tallet. Tallene for utvandring har vært mer stabile, med unntak av utvandring til Sverige. Antall personer som innvandrer til Norge minus personer som utvandrer gir tall for nettoinnvandringen. Figur 1 viser nettoinnvandring fra utvalgte land i perioden 1967 til 2013. Det var sterk vekst i nettoinnvandringen fra Polen fra 2003 og Litauen fra 2006. Figur 1: Nettoinnvandring til Norge 1967 – 2013, utvalgte land Kilde: SSB, tabell 07822 Det er særlig innvandring fra og utvandring til Sverige som har variert over tid. Dette kan forklares med at arbeidsmarkedet mellom Norge og Sverige er mer sammenvevd enn mellom andre land, og økonomiske konjunkturer har truffet Norge og Sverige på ulike tidspunkt. Norge hadde på slutten av 80-tallet både høy arbeidsledighet og boligkrakk, noe som sammenfaller med en rekordhøy utvandring til Sverige. En tilsvarende konjunkturnedgang kom først på begynnelsen av 90-tallet i Sverige. Nettoinnvandringen fra Sverige varierer mye fra år til år og enkelte år har det vært flere som flytter til Sverige fra Norge enn motsatt vei. 81 Arbeid har vært vanligste innvandringsgrunn de siste årene. Figur 2 viser ikke-nordiske innvandrere bosatt i Norge per 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og innvandringsår. Figur 2: Innvandrere fra ikke-nordiske land bosatt i Norge 1.januar 2013 etter innvandringsgrunn og innvandringsår. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell 07113 Det har vært en kraftig vekst i arbeid som innvandringsgrunn etter utvidelsen av EU i 2003. Familie var vanligste innvandringsgrunn de fleste år frem til 2006, men er nå den nest vanligste årsaken til innvandring. Denne kategorien omfatter familiegjenforening etter søknad i tillegg til annen innvandring som har familiegjenforening som formål. De siste årene har over 50 prosent av innvandrere med familie som innvandringsgrunn kommet fra land i Europa, omtrent 25 prosent har kommet fra Asia, mens litt over 10 prosent har kommet fra Afrika. Økningen i innvandringen til Norge de siste årene er i all hovedsak knyttet til arbeids- og familieinnvandring fra Europa. Det har vært liten endring i flukt som innvandringsgrunn over tid, mens utdanning har hatt en stabil men svak vekst. Akershus har høyere andel arbeidsinnvandrere enn landsgjennomsnittet Tabell 3 viser fordelingen av innvandringsgrunner blant bosatte innvandrere per 1.januar 2012. Tallene omfatter kun ikke-nordiske statsborgere som innvandret i 1990 eller senere. Andelen arbeidsinnvandrere er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, og klart høyere enn i Oslo. Andelen flyktninger i Akershus er lavere enn landsgjennomsnittet, og også lavere enn i Oslo. Gjerdrum utpeker seg som en kommune med høy andel arbeidsinnvandrere og lav andel familieinnvandrere og flyktninger, mens Ås har høy andel innvandrere med utdanning som innvandringsgrunn. Rælingen har høyest andel innvandrere med familie som innvandringsgrunn, mens Ski og Skedsmo har høyest andel flyktninger. 82 Tabell 1: Innvandrere fra ikke-nordiske land som innvandret i 1990 eller senere, bosatt per 1.januar 2012, etter innvandringsgrunn (andeler) Arbeid Familie Flukt Utdanning Bærum 35,5 35,6 19,4 8,4 Asker 35,6 37,8 19,3 6,2 Asker og Bærum 35,5 36,3 19,4 7,7 Vestby 26,9 41,0 25,9 5,2 Ski 25,3 41,2 28,4 4,2 Ås 26,5 32,9 14,2 25,2 Frogn 33,0 41,6 18,0 6,0 Nesodden 31,7 40,5 18,0 8,8 Oppegård 26,1 41,2 26,3 5,8 Enebakk 37,2 40,9 16,8 3,3 Follo 28,2 39,4 21,8 9,6 Aurskog-Høland 46,7 41,7 9,3 1,2 Sørum 43,2 38,3 13,1 4,3 Fet 44,5 35,6 15,5 3,5 Rælingen 24,6 47,7 22,8 4,3 Lørenskog 28,2 42,2 24,5 4,1 Skedsmo 25,9 42,7 27,1 3,2 Nittedal 40,6 40,6 12,4 5,6 Nedre Romerike 31,5 42,1 21,8 3,7 Gjerdrum 56,1 28,6 10,3 3,4 Ullensaker 30,7 43,4 21,6 3,3 Nes (Ak.) 33,7 39,9 22,1 3,0 Eidsvoll 35,2 45,6 14,2 3,9 Nannestad 41,7 40,4 12,4 3,7 Hurdal 31,6 42,7 10,3 13,7 Øvre Romerike 35,3 41,8 18,0 3,6 Akershus 32,8 39,5 20,4 6,2 Oslo 26,3 43,6 21,1 8,1 Norge 31,3 39,4 22,3 5,9 Kilde: IMDi. Utdanningsgrunn «annet» og «uoppgitt» er utelatt i tabellen. Disse to kategoriene utgjør til sammen mellom 1,9 og 0,6 prosent i kommunene i Akershus. 83 84 3. Asylsøkere Asyl er et fristed for personer som har rett til internasjonal beskyttelse. Retten til å søke asyl er nedfelt i menneskerettighetserklæringens kapittel 14. Asylsøkere er personer som uanmeldt kommer til et annet land og søker myndighetene om beskyttelse. Asylsøkere inngår ikke i offentlig statistikk da de ikke blir formelt bosatt i landet før asylsøknaden er innvilget. Når en asylsøker får innvilget oppholdstillatelse er han/hun ikke lengre asylsøker, men flyktning. Dublin-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island, Sveits, Liechtenstein og Norge som regulerer hvilket av disse landene som har ansvaret for å behandle søknaden om beskyttelse. Dublin-forordningen sier at en asylsøker i hovedsak skal få sin søknad behandlet i det landet innenfor EU/EØS han først søkte asyl. 20,7 prosent av alle behandlede asylsøknader i Norge frem til november 2014 endte med at asylsøkeren ble sendt tilbake til et annet land innen EU/EØS for å få sin søknad behandlet der. 66,5 prosent av asylsøkerne får oppholdstillatelse I følge FN søkte totalt 621 000 personer om asyl i 2013 og 500 000 av disse søkte asyl i et europeisk land. Samme år søkte nær 12 000 personer asyl i Norge. Dette var en økning fra 9 800 personer i 2012, men et godt stykke unna rekordåret 2009 da 17 200 personer søkte om asyl i Norge. Rundt 70 prosent av asylsøkerne er menn. Tabell 2 viser antall beboere i mottak i Norge i november 2014, fordelt på landbakgrunn (de ti største gruppene, 908 statsløse personer er holdt utenom). Den største gruppen er fra Eritrea, fulgt av Somalia, Syria, Etiopia og Afghanistan. Tabellen viser også at den største gruppen, når man ser på antall søknader mottatt frem til og med november 2014, kommer fra Eritrea, fulgt av Syria. Tabell 2: Antall beboere i mottak i november, 2014, antall mottatte og behandlede søknader januarnovember 2014 og andel realitetsbehandlede søknader som ble innvilget. Nasjonale tall Innvilget opphold, Antall beboerer Antall søknader Antall søknader andel av på mottak i mottat jan-nov behandlet jan- realitetsbehandlede november 2014 2014 nov 2014 søknader Eritrea 4 288 Somalia 1 785 Syria 1 664 Etiopia Afghanistan 2 814 2216 95,7 773 884 65,3 1 821 1 297 98,5 1 071 329 258 75,0 886 500 535 64,7 72,8 Sudan 865 781 351 Irak 566 170 156 37,1 Iran 542 93 152 43,3 Russland 377 209 243 10,8 335 370 4,5 10 712 9 328 66,5 Nigeria Alle 208 14 751 Kilde: UDI 85 66,5 prosent av realitetsbehandlede asylsøknader ble innvilget opphold i perioden januar til november 2014. Med realitetsbehandlede søknader mener vi i denne sammenhengen de søknadene som gjenstår når vi ser bort fra asylsøkere som blir sendt ut etter Dublinregelverket, som blir sendt til andre trygge tredjeland eller har trukket søknaden sin. Den høyeste andelen innvilgede asylsøknader blant de ti største landgruppene finner vi blant personer med bakgrunn fra Syria og Eritrea. Lavest andel med innvilget opphold finner vi blant personer fra Russland og Nigeria. 5 400 personer ventet på bostedskommune ved utgangen av 2013 Ved utgangen av 2013 bodde det 16 300 personer på asylmottak i Norge. Av disse ventet 15 prosent på svar på søknad om oppholdstillatelse fra UDI. 13 prosent av beboerne hadde fått avslag på søknaden, men hadde klaget på avslaget og ventet på at klagen skulle behandles. 33 prosent av beboerne (5 400 personer) hadde fått oppholdstillatelse og ventet på å bli bosatt i en kommune. Den største gruppen beboere på asylmottak hadde fått endelig avslag på søknaden og hadde derfor plikt til å reise ut av Norge. Dette gjaldt 35 prosent av beboerne ved utgangen av 2013 (5 700 personer). Av de som ventet på svar på søknaden om oppholdstillatelse, hadde 84 prosent ventet mindre enn et halvt år (UDI, årsrapport 2013). Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak til bosetting var ved utgangen av november 2014 8,1 måneder (IMDIs månedsrapport for november 2014). Asylmottak i Akershus I november 2014 bodde 14 751 personer på asylmottak i Norge. 576 av disse bodde på asylmottak i Akershus (UDI). Det er i prinsippet valgfritt å bo på asylmottak. Hvis asylsøkeren ikke ønsker å bo på mottak vil imidlertid han/hun ikke motta noe annet botilbud eller økonomiske ytelser fra det offentlige mens søknaden er til behandling. Tabell 3: Asylmottak i Akershus, type mottak, antall plasser og antall beboere i september 2014 Bjørnebekk statlige mottak Dikemark statlige mottak for asylsøkere Hvalstad avlastningstransitt Skedsmo statlige mottak Totalt Antall beboere i november Maksimalt 2014 antall plasser Kommune Type mottak Ås Ordinært mottak 177 200 Asker 126 150 Asker Ordinært mottak Transittmottak for enslige mindreåringe 99 110 Skedsmo Ordinært mottak 174 182 576 642 Kilde: UDI 86 4. Bosetting og integrering av flyktninger Flyktninger er personer som har kommet til landet og fått opphold på grunn av flukt. Den største gruppen flyktninger kom som asylsøkere, men Norge tar også imot overføringsflyktninger/kvoteflyktninger gjennom FN-systemet hvert år. Bosetting av flyktninger i Akershus Når en flyktning har fått opphold i Norge skal vedkommende bosettes i en kommune. IMDi anmoder kommunene om å bosette et gitt antall flyktninger hvert år, men kommunene står fritt til å vedta hvor mange de ønsker å bosette. Det gis statlige tilskudd for å dekke kommunale utgifter som følger av bosettingen av flyktninger. Beregningsutvalget for kommunale utgifter til bosetting mv, fant i 2012 at kommunenes utgifter var høyere enn tilskuddene fra staten (IMDi). Målet om rask bosetting innebærer at flyktninger skal bosettes i en kommune innen seks måneder etter at de har fått innvilget oppholdstillatelse. For enslige mindreårige er målsettingen innen tre måneder. Månedsrapporten for bosetting for september 2014 viser at så langt i 2014 ble 49 prosent bosatt innen seks måneder og 79 prosent innen ett år etter vedtaket. Blant mindreårige asylsøkere ble 68 prosent bosatt innen tre måneder og innen ett år var alle bosatt i en kommune. Selv om ventetiden for flertallet ikke er så lang, er det fortsatt 21 prosent som venter lengre enn et år på å få tildelt en bostedskommune (UDI, årsrapport 2013). Tabell 4 viser tall for bosetting av flyktninger i Akershus. I perioden 2006 – 2013 ble 3 379 flyktninger bosatt i en kommune i Akershus. Oslo og Akershus hadde færre bosatte flyktninger per 1000 innbygger enn landsgjennomsnittet. Vedtak om antall bosatte flyktninger i Akershus utgjorde 71,4 prosent av anmodet antall bosettinger i 2013. Dette er lavere enn i Oslo (91,8 prosent), men høyere enn landsgjennomsnittet (66,5 prosent). Bærum, Ås, Nesodden, Oppegård, Sørum, Nittedal og Nes vedtok i 2013 å bosette like mange som de var anmodet om, mens Enebakk kun vedtok å bosette 33,3 prosent av anmodet antall. Rælingen, Ski, Hurdal og Lørenskog vedtok alle å bosette mindre enn halvparten av det de ble anmodet om. Ås, Frogn, Nittedal og Skedsmo bosatte til slutt flere enn de ble anmodet om i 2013, mens ingen ble bosatt i Hurdal. Flest bosatte i perioden 2006 til 2013 per 1000 innbygger hadde Skedsmo (8,1). Oppegård (7,9), Ski (7,7) og Nes (7,3). Færrest bosatte per 1000 innbygger hadde Ullensaker (2,7), Gjerdrum (3,2) og Enebakk (3,2). Alle kommuner i Akershus bosatte færre flyktninger enn landsgjennomsnittet (8,3). 87 Tabell 4: Bosetting av flyktninger i 2013 og i perioden 2006 – 2013 Anmodning om å bosette flyktninger 2013, antall Bærum Vedtak om å bosette flyktninger 2013, antall Bosatte i 2013 per tusen innbyggere 1.1.2013 Faktisk bosetting i 2013, antall Bosatt per 1000 innbygger (1.1.2013) 2006-2013 Faktisk Vedtak vs. bosatte vs anmodning i anmodning i Bosatt prosent 2013 prosent 2013 2006-2013 135 135 91 0,8 100,0 67,4 662 5,7 Asker 70 50 46 0,8 71,4 65,7 399 6,9 Vestby 30 15 17 1,1 50,0 56,7 102 6,5 Ski 50 20 39 1,3 40,0 78,0 226 7,7 Ås 15 15 22 1,3 100,0 146,7 117 6,7 Frogn 15 10 19 1,2 66,7 126,7 102 6,6 Nesodden 20 20 18 1,0 100,0 90,0 122 6,8 Oppegård 35 35 26 1,0 100,0 74,3 206 7,9 Enebakk 15 5 4 0,4 33,3 26,7 34 3,2 Aurskog-Høland 20 10 12 0,8 50,0 60,0 68 4,5 Sørum 15 15 14 0,9 100,0 93,3 81 5,0 Fet 15 10 9 0,8 66,7 60,0 41 3,8 Rælingen 26 10 13 0,8 38,5 50,0 110 6,7 Lørenskog 50 22 20 0,6 44,0 40,0 214 6,2 Skedsmo 70 60 76 1,5 85,7 108,6 410 8,1 Nittedal 15 15 19 0,9 100,0 126,7 88 4,0 Gjerdrum 15 10 5 0,8 66,7 33,3 20 3,2 Ullensaker 20 15 11 0,3 75,0 55,0 85 2,7 Nes 20 20 17 0,9 100,0 85,0 144 7,3 Eidsvoll 20 15 19 0,9 75,0 95,0 82 3,7 Nannestad 15 10 10 0,9 66,7 66,7 53 4,6 Hurdal 10 4 0 0,0 40,0 0,0 13 4,8 Akershus 696 521 507 0,9 71,4 73,0 3 379 5,6 Oslo 490 450 444 0,7 91,8 90,6 3 144 5,0 9 909 6 589 6 460 1,3 66,5 65,2 41 843 8,3 Norge Kilde: IMDi. Introduksjonsprogrammet Når kommunen har gjort vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om et introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet skal styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Flyktninger, og personer som har fått innvilget familiegjenforening med en flyktning har både rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet. Programmet skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv, og forberede vedkommende på deltakelse i yrkeslivet. Programmet er helårlig og på full tid, med varigheten på inntil to år (kan forlenges til tre år ved særlige grunner). Personer som deltar i introduksjonsprogrammet mottar introduksjonsstønad. Norske kommuner har mulighet til å velge ulike former for organisering av introduksjonsprogrammet for flyktninger. I Akershus har halvparten av kommunene i 2014 valgt å legge ansvaret for introduksjonsprogrammet i NAV, mens den andre halvparten av kommunene har lagt introduksjonsprogrammet utenfor NAV (til et kommunalt flyktningkontor eller til voksenopplæringen) (Hernes og Tronstad 2014) 88 1 131 personer deltok i introduksjonsprogram i Akershus i 2013 1 131 personer i Akershus deltok i introduksjonsprogrammet i 2013. 4,5 prosent av disse (209 personer) avbrøt programmet på grunn av lønnet arbeid. 2,9 prosent (33 personer) avbrøt introduksjonsprogrammet på grunn av ordinær utdanning (SSB, tabell 08437). Tabell 5 viser hvor stor andel som deltar på ulike tiltak i introduksjonsprogrammet. Det er mulig delta på flere av tiltakene samtidig slik av summen av andelene på de ulike tiltakene overstiger 100. Tabell 5: Deltakere i introduksjonsprogrammet etter ulike tiltak i ordningen (andel) i 2013 Norge Menn Akershus Kvinner Menn Kvinner Norskopplæring med samfunnskunnskap 86,8 88,5 83,8 85,2 Språkpraksis 31,4 30,2 25,5 24,7 Godkjenning av utdanning 2,7 2,2 3,1 1,9 Arbeid offentlig 7,9 4,5 7,3 3,4 Arbeidspraksis 14,9 12,2 14,2 12,9 1,4 0,8 0,7 0,9 Kurs i regi av kommune/stat 26,8 25,9 12,2 13,6 Grunnskole 18,0 13,6 11,1 14,9 Yrkesprøving Fag i videregående skole Annet Antall deltakere i alt 3,4 2,2 6,0 4,1 44,6 45,3 28,1 21,8 6 756 6 925 549 582 Kilde: SSB, tabell 08437, andelene er beregnet av Akershus fylkeskommune. Tabellen viser at det er flest deltagere som får norskopplæring med samfunnskunnskap og at andelen er litt høyere blant kvinner enn blant menn. Språkpraksis er nest vanligste tiltak. Kurs i regi av kommune/stat er mye vanligere tiltak i Norge samlet sett enn i Akershus, mens fag i videregående skole er mer vanlig i Akershus. Kommunene står fritt til å lage tiltak de vurderer som nødvendig. Kategorien «annet» inneholder derfor mange ulike tiltak med få deltagere. Andelen med slike tiltak er mye lavere i Akershus enn i Norge samlet sett. Resultater fra ordningen varierer fra kommune til kommune Hensikten med introduksjonsordningen er å hjelpe flyktningene over i lønnet arbeid eller ordinært utdanningsløp (utover grunnskole) og den nasjonale målsetningen er en andel på minst 55 prosent. I 2013 gikk 47 prosent av deltagerne direkte over i arbeid eller utdanning. I tillegg gikk 37 prosent over til andre kvalifiseringstiltak gjennom NAV eller grunnskoleopplæring (IMDi). I tabell 6 presenteres resultater for introduksjonsprogrammet for kommunene i Akershus. Blant de 14 personene som avsluttet introduksjonsprogrammet i Rælingen i 2013, gikk hele 86 prosent direkte over i utdanning eller arbeid. Rælingen har gjennomgående hatt gode resultater av introduksjonsprogrammet. Vestby gjorde det også godt i 2013 da 83 prosent gikk rett over i utdanning eller arbeid. I Asker og Nes gikk 67 prosent direkte over i utdanning eller arbeid i 2013, men Nes har gjort det bedre enn Asker de fleste år. I 2013 hadde Ski, Oppegård, Ås, Nesodden, AurskogHøland og Frogn et dårligere resultat enn den nasjonale målsetningen om 55 prosent med direkte overgang til arbeid eller utdanning. De fleste av disse kommunene hadde imidlertid veldig få deltagere i 2013 og er derfor sårbare for tilfeldig variasjon. 89 Tabell 6: Resultater for introduksjonsprogrammet 2010-2013 2013 Andel over i Antall arbeid eller deltakere utdanning avsluttet direkte etter eller avsluttet avbrutt program program 2012 Andel over i Antall arbeid eller deltakere utdanning avsluttet direkte etter eller avsluttet avbrutt program program 2011 Andel over i Antall arbeid eller deltakere utdanning avsluttet direkte etter eller avsluttet avbrutt program program 2010 Andel over i Antall arbeid eller deltakere utdanning avsluttet direkte etter eller avsluttet avbrutt program program Rælingen 85,7 14 58,8 17 75,0 12 42,9 7 Vestby 83,3 12 0,0 6 0,0 5 57,1 7 Nes 66,7 18 76,9 13 80,0 5 66,7 6 Asker 66,7 30 68,3 41 65,4 26 66,7 18 Skedsmo 64,3 28 37,5 32 33,3 18 40,0 20 Lørenskog 62,5 24 50,0 16 40,0 10 33,3 9 Bærum 61,1 54 57,1 35 68,2 22 64,1 39 Ski 43,8 16 63,2 19 ** 64,3 14 Oppegård 42,1 19 50,0 20 60,0 60,0 15 Ås 33,3 9 ** 20,0 5 Nesodden 28,6 7 ** Aurskog Høland 25,0 8 14,3 Frogn 0,0 7 20,0 5 42,9 Sørum ** 33,3 9 83,3 6 ** Nannestad ** 33,3 6 ** ** Fet ** 33,3 6 * * Ullensaker ** ** ** 25,0 Hurdal ** * * * Nittedal ** * ** * Enebakk ** * * ** Eidsvoll ** ** * ** ** ** 7 ** Gjerdrum ** ** Kilde: IMDi. * Ingen deltaker avsluttet program dette året ** Unntatt offentlighet pga. fire eller færre som avsluttet programmet 5 ** * * ** ** 7 8 90 5. Personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Akershus Personer med innvandrerbakgrunn er personer som er bosatt i Norge og som selv er innvandrer eller er født i Norge av to innvandrerforeldre. 17 prosent av befolkningen i Akershus har innvandrerbakgrunn Tabell 7: Andel og antall innvandrere, norskfødte med to innvandrerforeldre og alle personer med innvandrerbakgrunn per 1.1.2014 Norskfødte med to innvandrerInnvandrere, foreldre, andel av bef. andel av bef. Alle personer Norskfødte med med to innvandrerinnvandrerbakgrunn, Innvandrere, foreldre, andel av bef. antall antall Alle personer med innvandrerbakgrunn, antall Bærum 15,8 2,9 18,7 18 768 3 402 22 170 Asker 15,2 2,7 17,9 8 845 1 590 10 435 Asker og Bærum 15,6 2,8 18,4 27 613 4 992 32 605 Vestby 11,9 2,2 14,1 1 902 345 2 247 Ski 12,4 3,0 15,4 3 671 888 4 559 Ås 16,5 2,9 19,4 2 957 520 3 477 9,3 1,4 10,6 1 450 215 1 665 Nesodden 11,4 1,4 12,8 2 088 260 2 348 Oppegård 11,2 2,3 13,5 2 937 611 3 548 Enebakk 10,8 2,1 12,9 1 146 224 1 370 Follo 12,0 2,3 14,3 16 151 3 063 19 214 9,2 1,2 10,4 1 419 187 1 606 Sørum 12,8 2,5 15,4 2 169 428 2 597 Fet 11,5 2,2 13,7 1 274 241 1 515 Rælingen 15,8 4,9 20,7 2 650 828 3 478 Lørenskog 17,6 6,2 23,8 6 106 2 138 8 244 Skedsmo 17,4 5,5 22,8 8 895 2 803 11 698 Nittedal 11,1 3,0 14,1 2 482 672 3 154 Nedre Romerike 14,8 4,3 19,2 24 995 7 297 32 292 Gjerdrum 11,4 1,4 12,8 716 90 806 Ullensaker 15,4 3,8 19,2 5 003 1 228 6 231 Frogn Aurskog-Høland Nes 9,1 1,2 10,4 1 844 249 2 093 Eidsvoll 10,0 2,0 12,0 2 262 453 2 715 Nannestad 13,2 2,2 15,4 1 546 253 1 799 7,6 0,5 8,1 205 14 219 Øvre Romerike 12,1 2,4 14,4 11 576 2 287 13 863 Akershus 14,0 3,1 17,0 80 336 17 639 97 975 Oslo 23,9 7,2 31,1 151 722 45 893 197 615 Norge 12,4 2,5 14,9 633 110 126 075 759 185 Hurdal Kilde: SSB tabell 07108, 07110 91 Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus. Innvandrere utgjør 14,0 prosent av befolkningen i Akershus og andelen varierer fra 7,6 prosent i Hurdal til 17,6 prosent i Skedsmo. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 3,1 prosent av befolkningen i fylket. Andelen varierer fra 0,5 prosent i Hurdal til 6,2 prosent i Lørenskog. Akershus har en mye lavere andel personer med innvandrerbakgrunn enn Oslo (31,1 prosent), og noe høyere andel enn Norge samlet sett (14,9 prosent). SSB har sett nærmere på personer med innvandrerbakgrunn i 13 kommuner i Norge og 7 bydeler i Oslo. Blant kommunene i Akershus så de på Asker, Bærum, Lørenskog og Skedsmo og fant en høyere andel personer med innvandrerbakgrunn i eller nær sentrum enn ellers i kommunene (Høydahl, 2014). Botid blant innvandrere Tabell 8 viser innvandrere1 bosatt i Akershus 1.januar 2014 fordelt på verdensdeler og botid. For de fleste verdensdeler er det høyest andel med botid over 10 år. Unntaket er EU-land i Øst-Europa. Blant innvandrere fra Afrika er det omtrent like mange med kort botid som med lang botid. Tabell 8: Innvandrere etter botid og verdensdel per 1.1.2014. Akershus Norden minus Norge VestEuropa minus Norden EU-land i ØstAsia med ØstEuropa Europa minus EU Tyrkia Afrika NordAmerika Sør- og og MellomOseania Amerika Alle land Botid 0-4 år 22,3 28,0 61,7 19,6 24,0 37,7 25,2 24,5 34,5 Botid 5-9 år Botid 10 år og over 12,3 20,0 27,7 22,0 16,8 22,0 13,4 19,2 20,1 65,5 52,0 10,7 58,3 59,1 40,3 61,4 56,3 45,4 Botid 0-4 år 2 423 2 274 12 556 1 167 6 019 2 352 406 527 27 724 Botid 5-9 år Botid 10 år og over 1 336 1 622 5 634 1 309 4 217 1 375 215 413 16 121 7 123 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk 4 221 2 174 3 467 14 795 2 512 989 1 210 36 491 Andeler Antall Det samme mønsteret finner vi igjen i alle delregioner i Akershus. Tabell 9 viser at det generelt er en lavere andel med lang botid og høyere andel med kort botid på Øvre Romerike enn i de andre delregionene. Botid er ikke interessant for norskfødte med innvandrerforeldre da botid vil være lik personenes alder. 1 92 Tabell 9: Personer med innvandrerbakgrunn etter botid og verdensdel per 1.1.2014. Delregioner i Akershus Norden minus Norge VestEuropa minus Norden EU-land i ØstØstEuropa Asia med Europa minus EU Tyrkia Afrika NordAmerika Sør- og og MellomOseania Amerika Alle land Botid 0-4 år 20,4 28,2 57,0 20,6 32,4 34,4 27,2 29,6 35,3 Botid 5-9 år Asker og Botid 10 år Bærum og over 12,4 17,2 32,3 22,2 17,7 20,0 11,3 20,4 20,9 67,3 54,6 10,7 57,2 49,9 45,5 61,5 50,1 43,8 Botid 0-4 år 18,6 26,8 58,3 17,5 28,1 41,5 23,3 22,1 33,1 Botid 5-9 år Botid 10 år og over 11,4 18,5 26,7 17,8 17,1 24,0 14,1 17,8 19,1 70,0 54,7 15,0 64,6 54,9 34,5 62,6 60,1 47,8 Botid 0-4 år 24,0 26,8 65,0 19,8 16,0 36,6 20,9 20,7 31,9 Botid 5-9 år Botid 10 år Nedre Romerike og over 12,5 23,5 25,4 23,4 15,3 23,9 18,2 17,7 19,4 63,5 49,7 9,6 56,8 68,7 39,4 60,9 61,6 48,7 Botid 0-4 år 29,8 32,7 67,6 20,1 23,7 42,0 26,1 22,7 40,2 Botid 5-9 år 13,2 Botid 10 år Øvre 57,0 Romerike og over Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 26,0 23,9 25,0 19,4 18,6 15,2 21,0 20,9 41,2 8,5 54,9 56,9 39,4 58,7 56,3 38,8 Follo Polakker er største landgruppe i Akershus Personer med bakgrunn fra Polen, Sverige og Pakistan var de tre største landgruppene i Akershus per 1. januar 2014. Det var de samme tre gruppene som var størst i 2013. Tabell 10: Største bakgrunnsland per 1.1.2014. Akershus Bakgrunnsland Antall bosatte per 1.1.2014 Polen Sverige Pakistan Litauen Iran Vietnam Danmark Irak Tyskland Filippinene 12901 6141 6138 4280 4003 3773 3555 3480 3083 3038 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. I vedleggene sist i dette heftet er det tabeller som viser de største landgruppene i hver kommune i Akershus. Fullstendig oversikt over landgrupper i kommunene i fylket finnes i vår tabellbank 93 Tabell 11: Bakgrunnsland med størst vekst i antall bosatte 2013-2014. Akershus Bakgrunnsland Vekst 2013-2014, antall Polen Litauen Pakistan Filippinene Romania Russland Eritrea India Iran Somalia 1316 522 354 289 255 232 226 210 210 188 Vekst 2013-2014, prosent 11,4 13,9 6,1 10,5 31,5 10,9 20,8 10,8 5,5 8,7 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Veksten i antall personer fra 2013 til 2014 var størst blant personer med bakgrunn fra Polen (1316 personer) og nest størst blant personer med bakgrunn fra Litauen (522 personer). Innvandringen fra Litauen har de siste år vært så sterk at innvandrere fra Litauen nå er den tredje største bosatte landgruppen i Norge (fjerde største i Akershus). Blant de ti landene med størst vekst i antall personer var den prosentvise veksten størst blant personer med bakgrunn fra Romania (31,5 prosent, 255 personer) og Eritrea (20,8 prosent, 226 personer). Figur 3 viser hvor stor andel personer med bakgrunn fra de seks største landbakgrunnene utgjør av alle personer med innvandrerbakgrunn i kommunene i Akershus. Figuren viser at gruppene bosetter seg ulikt og at det er til dels stor variasjon mellom kommunene i fylket. Polen er største bakgrunnsland i alle kommuner, med unntak av Lørenskog og Skedsmo. I noen kommuner utgjør personer fra Polen også en svært stor andel av alle innvandrere. Det gjelder særskilt i Aurskog-Høland (26,8 prosent), Gjerdrum (26,0 prosent), Nannestad (21,1 prosent) og Fet (20,6 prosent). Kommuner med en høy andel polakker har gjerne også en høy andel fra Litauen. Andelen svensker er høyest i Frogn (11,4 prosent), Nesodden (10,7 prosent) og Hurdal (9,6 prosent). Hurdal har også en høy andel personer med bakgrunn fra Danmark, sammenlignet med andre kommuner (9,1 prosent). Personer med bakgrunn fra Pakistan er den største gruppen i Lørenskog (13,4 prosent), mens personer fra Vietnam er den største gruppen i Skedsmo (10,7 prosent). Kommunene på Nedre Romerike har den høyeste andelen personer med bakgrunn fra disse to landene. 94 Figur 3: De seks største landbakgrunnene i Akerhsus per 1.1.2014, vist som andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn i den enkelte kommune Seks kart inn her - kart 1 og 2 ved siden av hverandre osv (rekkefølgen er viktig) Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 95 Færre barn og eldre blant personer med innvandrerbakgrunn Figur 4 viser at fordelingen mellom kvinner og menn varierer mellom landgrupper. Det er flest menn (63 prosent) i landgruppen «EU-land i Øst-Europa», og flest kvinner (58 prosent) i landgruppen «Sør- og Mellom Amerika». Personer med bakgrunn fra Afrika har den jevnest kjønnsfordelingen. Figur 4: Kjønnsfordeling blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus per 1.1.2014, etter verdensdel Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Figur 5 og 6 viser befolkningspyramider for ulike landgrupper. Blant personer med innvandrerbakgrunn er det lavere andel eldre og yngre personer enn i befolkningen totalt. Dette henger blant annet sammen med den økte arbeidsinnvandringen de siste årene. Figur 5: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn og hele befolkningen (vist som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for 1.1.2014. Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Figur 6 viser at personer med bakgrunn fra andre nordiske land har en høyere andel eldre enn andre landgrupper. Blant de som er 70 år og eldre er andelen kvinner klart høyere enn andelen menn. Noe av det samme mønsteret ser vi blant personer med bakgrunn fra Vest-Europa uten Norden. Det er vanligere for nordiske innvandrere, og innvandrere fra Vest-Europa, å få barn med nordmenn enn for andre innvandrergrupper. Disse barna vil ikke ha innvandrerbakgrunn da en av foreldrene 96 ikke er innvandrer. Dette er noe av forklaringen på at det er relativt få barn i disse to landgruppene. Befolkningspyramiden for EU-land i Øst-Europa viser tydelig effekten av arbeidsinnvandringen fra denne regionen de siste årene, særlig for menn. Forskjellen mellom kvinner og menn er veldig stor for denne landgruppen. Det er stor overvekt av menn mellom 20 og 49 år, mens det er en klar overvekt av kvinner over 70 år. For Øst-Europa unntatt EU-land, Afrika og Asia med Tyrkia er bildet mer likt befolkningen samlet sett, men med lavere andel personer over 60 år. Figur 6: Befolkningspyramider, personer med innvandrerbakgrunn delt inn etter landbakgrunn (vist som andel av befolkningen innenfor hver gruppe). Tall for 1.1.2014. Akershus Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. 97 98 6. Utdanning Barnehage 91,3 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år i Akershus gikk i barnehage i 2013. Tilsvarende andel blant minoritetsspråklige barn1 var 79,0 prosent, en differanse på 12,3 prosentpoeng. Forskjellen i andel barn med barnehageplass blant alle barn og minoritetsspråklige barn i Akershus er litt under landsgjennomsnittet, men det er store variasjoner innad i fylket. Tabell 12: Andel barn i barnehage 2013 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til Andel barn 1-5 innvandrerbarn år med 1-5 år, ekskl. barnehageplass utvalgte land* Differansen1 mellom andel minoritetspråklige barn med barnehageplass og andel barn totalt med barnehageplass Andel minoritetsspråklige barn i barnehagen (av barn totalt) Bærum 90,0 78,0 -12,0 13,8 Asker 91,0 75,8 -15,2 13,8 Vestby 94,3 88,4 -5,9 12,3 Ski 91,1 81,9 -9,2 12,5 Ås 93,2 80,1 -13,1 15,1 Frogn 89,1 70,2 -18,9 7,6 Nesodden 94,1 71,4 -22,7 6,1 Oppegård 92,6 80,6 -12,0 9,4 Enebakk 86,4 67,5 -18,9 8 Aurskog-Høland 87,5 55,8 -31,7 7,4 Sørum 86,8 68,0 -18,8 12,1 Fet 86,5 68,5 -18,0 9,8 Rælingen 92,0 76,9 -15,1 16,8 Lørenskog 97,3 98,0 0,7 22,1 Skedsmo 89,0 80,5 -8,5 21,2 Nittedal 93,0 78,2 -14,8 8,8 Gjerdrum 94,6 80,0 -14,6 9,2 Ullensaker 95,9 85,5 -10,4 14,9 Nes (Ak.) 92,1 69,0 -23,1 7,4 Eidsvoll 91,6 73,5 -18,1 9,2 Nannestad 87,9 69,5 -18,4 11 Hurdal 87,8 50,0 -37,8 4,6 Akershus 91,3 79,0 -12,3 13,3 Oslo 85,0 77,0 -8,0 26,8 Norge 90,0 76,8 -13,2 13,2 Kilde: SSB tabell 04909 *Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Minoritetsspråklige barn er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. 1 Andel minoritetsspråklige barn i forhold til innvandrerbarn ekskl. utvalgte land* minus andel barn totalt sett. 1 I denne sammenhengen betyr minoritetsspråklig at barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk 99 I Lørenskog er andelen barn med plass i barnehage faktisk noe høyere blant minoritetsspråklige barn enn blant alle barn samlet sett. Størst forskjell har Hurdal hvor 87,8 prosent av alle barn, men bare 50 prosent av minoritetsspråklige barn går i barnehage – en differanse på hele 37,8 prosentpoeng. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen varier fra 4,6 i Hurdal til 22,1 i Lørenskog. Grunnskole Tabell 13 viser at øvrig befolkning har bedre resultater i grunnskolen enn både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Forskjellen mellom jenter og gutter er noe større blant øvrig befolkning. Statistikken over grunnskolepoeng viser stor stabilitet over tid. Det samme mønsteret ser man på resultatet av nasjonale prøver. Tabell 13: Grunnskolepoeng, 2013. Nasjonale tall Begge kjønn Gutter Jenter Innvandrere 34,9 33,3 36,7 Norskfødte med innvandrerforeldre 38,9 37,2 40,6 Den øvrige befolkning 40,5 38,5 42,6 Kilde: SSB tabell 7497 Hvordan barn presterer på skolen varierer med foreldrenes utdanning for alle grupper. Figur 7 viser resultater fra nasjonale prøver i regning for 9.klasse etter innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå. Nivå 1 er laveste faglige nivå på nasjonale prøver. Figur 7: Resultat av nasjonale prøver (andel på hvert mestringsnivå) i regning for 9.klasse etter innvandrerstatus og foreldrenes utdanningsnivå, 2013. Nasjonale tall Kilde: SSB tabell 07170 100 I alle tre grupper er andelen som er på nivå en eller to lavere blant elever med foreldre som har universitetsutdanning eller høyskoleutdanning enn den er blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning. På samme måte er andelen elever som er på nivå fire eller fem høyere blant elever med foreldre som har høyere utdanning enn blant elever med foreldre som ikke har slik utdanning. Videregående skole Elever med annet morsmål enn norsk og samisk For skoleåret 2014 – 2015 oppga 3 379 av 23 770 søkere til videregående skoler i Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk. Antallet ligger sannsynligvis høyere, da ikke alle søkere ønsker å oppgi at de har et annet morsmål. De største morsmålsgruppene blant søkerne var urdu, polsk, kurdisk og dari (ett av de to offisielle språkene i Afghanistan). De aller fleste elever med annet morsmål enn norsk og samisk søker om ordinært opptak, men noen grupper blir oppfordret til å søke om individuell vurdering2. De som søker om individuell vurdering kan få tilbud om ordinær skoleplass, studiespesialiserende utdanningsprogram som er tilpasset minoritetsspråklige (alle trinn) eller forberedende vg1 for minoritetsspråklige. Saksbehandlingen omfatter vurdering av om søkerne oppfyller kravene til videregående opplæring og vurdering av utenlandske vitnemål. Tabell 14 viser antall søkere som fikk tilbud om skoleplass etter individuell vurdering, fordelt på ulike programområder. Til skoleåret 2014-2015 ble 413 personer tatt inn etter individuell vurdering, hvorav 107 fikk tilbud om plass på ordinære utdanningsprogram. Tabell 14: Elever med annet morsmål enn norsk og samisk som ble tatt inn i vgs etter individuell vurdering, per programområde. Akershus Ettårig forberedende Vg1 for minoritetsspråklige 2013-2014 2014-2015 162 149 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 1. år 48 72 Ordinære Vg1 83 107 293 328 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 2. år 56 33 Studiespesialiserende for minoritetsspråklige, 3. år 41 52 390 413 Sum Vg1 Sum Kilde: Akershus fylkeskommune. Deltagelse i videregående opplæring Blant 16-18 åringer som deltar i videregående opplæring i Akershus har 13,2 prosent innvandrerbakgrunn (7,9 prosent innvandrere og 5,3 prosent norskfødte med to innvandrerforeldre). Akershus har en lavere andel innvandrere og høyere andel norskfødte enn landsgjennomsnittet, og andelen med innvandrerbakgrunn er til sammen litt lavere i Akershus. Blant delregionene er det høyest andel med innvandrerbakgrunn på Nedre Romerike og lavest i Follo. Nedre Romerike har klart høyest andel norskfødte blant delregionene i fylket. 2 Personer med utenlandsk grunnskolevitnemål eller uten dokumenterte norskkunnskaper, samt elever som tidligere har deltatt i tilpassede tilbud for minoritetsspråklige elver, oppfordres til å søke om individuell vurdering. 101 Tabell 15 viser hvor stor andel av 16-18-åringene som deltok i videregående opplæring per 1.januar 2014. Hvis man ser bort fra innvandrere med kort botid (0 til 4 år) har Akershus en høyere deltagelse enn landsgjennomsnittet. Innvandrere har lavere deltagelse i videregående opplæring enn norskfødte og øvrig befolkning og deltagelsen øker generelt med botid. Ser man bort fra innvandrere med kort botid er det en tendens til høyere deltagelse blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. enn EU/EØS etc. Det er imidlertid relativt få innvandrere og norskfødte i den aktuelle aldersgruppen med bakgrunn fra EU/EØS etc. slik at tallene må tolkes med varsomhet. For Akershus samlet sett er deltagelsen noe høyere blant menn enn kvinner, unntatt for innvandrere med kort botid (0 til 4 år) med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og norskfødte med samme landbakgrunn. Tabell 15: Deltagelse i videregående opplæring blant personer 16-18 år. Andel av befolkning 16-18 år. 1.januar 2014 Innvandrere med botid 0-4 år EU/EØS etc.* Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Innvandrere med botid 5-9 år Afrika, Asia EU/EØS etc.** etc.* Innvandrere med botid 10 år og mer Afrika, Asia EU/EØS etc.** etc.* Øvrig befolkning Norskfødte Afrika, Asia EU/EØS etc.** etc.* Afrika, Asia etc.** Begge kjønn 42,4 34,3 81,1 86,5 92,6 93,2 87,8 94,5 94,2 Kvinner 46,2 28,6 76,7 84,4 100,0 94,5 84,6 95,2 93,4 Menn 38,3 37,7 87,0 89,4 87,5 92,0 91,3 94,0 94,9 Begge kjønn 45,5 30,9 87,1 90,6 84,2 90,1 77,8 91,1 94,2 Kvinner 52,0 37,1 84,6 93,8 72,7 86,7 69,2 91,3 94,3 Menn 40,0 26,1 88,9 87,5 100,0 92,9 85,7 91,0 94,1 Begge kjønn 60,0 45,8 97,2 84,4 88,2 89,8 91,4 95,0 94,4 Kvinner 59,6 54,7 100,0 80,0 85,0 88,4 81,3 96,1 94,5 Menn 60,4 38,8 95,5 88,7 92,9 91,1 100,0 93,8 94,4 Begge kjønn 63,3 29,2 87,9 93,7 77,3 93,8 92,3 95,9 94,3 Kvinner 50,0 34,4 95,0 86,7 84,6 100,0 100,0 100,0 94,3 Menn 72,4 25,0 76,9 100,0 66,7 88,6 85,7 92,1 94,3 Begge kjønn 52,2 36,1 87,6 87,8 86,3 91,5 87,1 94,4 94,3 Kvinner 52,1 39,6 87,0 85,0 85,5 91,7 82,0 95,6 94,1 Menn 52,2 33,6 88,2 90,8 87,2 91,3 92,1 93,2 94,5 Begge kjønn 56,6 42,0 85,4 85,7 85,5 88,9 89,3 91,8 93,7 55,1 44,8 87,1 85,5 84,8 89,3 88,7 92,3 93,7 58,1 40,0 83,8 85,9 86,1 88,5 89,9 91,3 93,7 Hele landet Kvinner Menn Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Stor variasjon i gjennomføringsgrad Tabell 16 viser hvor stor andel av elevene som startet videregående opplæring i 2008 som fullførte utdanningen i løpet av 5 år. Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. har generelt høyere gjennomføringsgrad enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc., men antall personer i gruppen er lavt og tallene er derfor sårbare for tilfeldig variasjon. Innvandrere har generelt lavere gjennomføringsgrad enn norskfødte som igjen har noe lavere gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning. Gjennomføringsgraden blant innvandrere øker i liten grad med botid frem til botid på 10 år eller mer. Gjennomføringsgraden er for de fleste grupper høyere blant kvinner enn blant menn. Særlig stor forskjell mellom kjønn er det blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Norskfødte kvinner med slik landbakgrunn hadde litt høyere 102 gjennomføringsgrad enn øvrig befolkning, mens gjennomføringsgraden blant menn var langt lavere. Tabell 16: Andel og antall gjennomført videregående opplæring i løpet av fem år, 2008-2013 Innvandrere med botid 0-4 år EU/EØS etc.* Akershus Andel Norge Akershus Afrika, Asia EU/EØS etc.** etc.* Øvrig befolkning Norskfødte Afrika, Asia EU/EØS etc.** etc.* Afrika, Asia etc.** 57,1 52,0 72,7 48,5 60,0 65,6 75,0 68,6 74,9 Menn 71,4 39,7 75,0 32,8 36,4 59,6 76,9 58,7 70,3 Kvinner 42,9 66,7 66,7 63,8 78,6 73,7 73,3 80,3 80,0 Begge kjønn 63,0 48,9 62,9 49,3 66,0 61,8 79,1 65,6 72,0 Menn 61,1 41,5 50,7 42,9 57,6 53,9 73,4 57,0 67,7 Kvinner 64,9 56,8 75,0 55,3 72,4 70,6 84,3 75,2 76,6 Begge kjønn 16 10 6 175 88 87 65 27 38 607 266 341 8 6 2 90 36 54 66 22 44 580 243 337 15 4 11 101 38 63 59 31 28 453 208 245 21 10 11 106 47 59 190 88 102 1288 586 702 4244 2105 2139 40754 19877 20877 Menn Begge kjønn Norge Afrika, Asia EU/EØS etc.** etc.* Innvandrere med botid 10 år og mer Begge kjønn Kvinner Antall Innvandrere med botid 5-9 år Menn Kvinner Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Deltagelse i høyere utdanning Tabell 17 viser at andelen norskfødte med to innvandrerforeldre som tok høyere utdanning var høyere enn for innvandrere og øvrig befolkningen i 2013. Dette gjelder både kvinner og menn og i alle aldersgrupper. Tabell 17: Studenter (19-34 år) som andel av befolkningen, fordelt på alder, kjønn og innvandrerstatus.2013. Nasjonale tall Norskfødte med to innvandrerforeldre Øvrig befolkning Innvandrere 19-24 år 25-29 år 30-34 år Befolkningen totalt Begge kjønn 16,2 40,6 35,9 33,7 Menn 13,6 35,5 29,2 27,5 Kvinner 18,8 46,1 43,0 40,1 Begge kjønn 8,4 20,4 17,0 15,0 Menn 7,6 19,4 14,9 13,3 Kvinner 9,2 21,3 19,3 16,8 Begge kjønn 4,3 7,9 7,1 6,4 Menn 3,4 7,6 5,5 4,9 Kvinner 5,3 8,3 8,9 7,9 Kilde: SSB tabell 7497 Andelen som tar utdanning har økt i gruppen norskfødte med to innvandrerforeldre samt den øvrige befolkningen siden 2009. Andelen innvandrere som tar høyere utdanning har vist en svak nedgang i perioden. Nedgangen gjelder først og fremst menn i alderen 19-24 år. 103 Høy andel innvandrere med lang utdanning fra universitet/høyskole Tabell 18 viser utdanningsnivået i befolkningen (16 år og eldre) i Akershus per 1.januar 2014. 23,8 prosent av innvandrerne i fylket har ingen eller ukjent utdanning. Andelen innvandrere med kun grunnskole er lav, noe som kan tyde på at mange med ukjent utdanning har lav eller ingen utdanning. Andelen er klart høyere blant menn enn blant kvinner. 11,0 prosent av innvandrerne har utdanning på høyere nivå ved universitet eller høyskole, mens 20,0 prosent har utdanning på lavere nivå ved slike utdanningsinstitusjoner. Andelen med høy universitetsutdanning/høyskoleutdanning er større blant innvandrerne enn i resten av befolkningen. 43,6 prosent av norskfødte med to innvandrerforeldre har kun grunnskole og andelen er høyere blant menn enn blant kvinner. 6,6 prosent har utdanning på høyere nivå fra universitet og høyskole, og 16,9 prosent har utdanning på lavere nivå fra slike utdanningsinstitusjoner. 40,7 prosent av den øvrige befolkningen har videregående skole som høyeste utdanning. 24,5 prosent har kun grunnskole. Andelen med utdanning på lavere og høyere nivå ved universitet/høyskole er henholdsvis 24,4 og 9,9 prosent. Befolkningen i Akershus har generelt et høyere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet alle grupper, inklusive øvrig befolkning. Tabell 18: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014. Akershus Andeler Kvinner Innvandrere Grunnskole Videregående skole Universitet/høyskole, lavere nivå Universitet/høyskole, høyere nivå Ingen eller uoppgitt utdanning Norskfødte med to Grunnskole innvandrerforeldre Videregående skole Universitet/høyskole, lavere nivå Universitet/høyskole, høyere nivå Ingen eller uoppgitt utdanning Øvrig befolkning Grunnskole Videregående skole Universitet/høyskole, lavere nivå Universitet/høyskole, høyere nivå Ingen eller uoppgitt utdanning Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Menn 20,9 23,2 24,3 11,5 20,1 39,2 31,1 20,8 6,8 2,2 24,0 39,7 28,0 7,8 0,4 Antall Begge kjønn Kvinner 20,3 25,7 16,1 10,6 27,3 47,6 30,1 13,3 6,3 2,6 25,0 41,8 20,7 12,1 0,5 20,6 24,5 20,0 11,0 23,8 43,6 30,6 16,9 6,6 2,4 24,5 40,7 24,4 9,9 0,5 Menn Begge kjønn 35 703 38 399 74 102 2 605 2 790 5 395 189 805 183 922 373 727 Tabell 19 viser tilsvarende tall for delregionene i Akershus (kun begge kjønn). Det er delregionale forskjeller i Akershus, men mønsteret er det samme for alle grupper. Asker og Bærum har lavere andel med grunnskole og videregående skole enn de andre tre delregionene og en høyere andel med utdanning ved universitet og høyskole. Øvre Romerike har høyest andel med grunnskole og videregående skole, og lavest andel med utdanning ved universitet og høyskole. Kjønnsfordelte tall på delregionsnivå er tilgjengelig i vår tabellbank. 104 Tabell 19: Utdanningsnivå i befolkningen (16 år og eldre), etter innvandrerstatus, 1.januar 2014 Asker og Bærum Innvandrere Norskfødte Øvrig befolkning Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Grunnskole 16,3 19,9 24,5 23,2 Videregående skole 23,3 24,2 25,2 26,4 Universitet/høyskole, lavere nivå 22,2 21,6 18,2 16,5 Universitet/høyskole, høyere nivå 15,1 12,5 7,8 6,4 Ingen eller uoppgitt utdanning 23,0 21,7 24,4 27,5 Grunnskole 39,5 40,6 45,4 49,7 Videregående skole 30,3 30,5 30,6 31,0 Universitet/høyskole, lavere nivå 19,4 18,3 16,0 12,9 Universitet/høyskole, høyere nivå 8,2 7,7 6,0 3,4 Ingen eller uoppgitt utdanning 2,6 2,8 1,9 2,9 Grunnskole 16,1 23,4 28,7 33,5 Videregående skole 34,4 41,5 43,8 45,5 Universitet/høyskole, lavere nivå 31,5 25,0 21,1 17,0 Universitet/høyskole, høyere nivå 17,4 9,7 6,0 3,6 0,5 0,4 0,4 0,5 Ingen eller uoppgitt utdanning Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Andel overkvalifiserte Andel personer som har fullført høyskole- eller universitetsutdanninger av minst fire års varighet og har et yrke som ikke krever høyere utdanning kan brukes som indikator for andel overkvalifiserte sysselsatte3. Tabell 20: Andel overkvalifiserte, etter innvandrerstatus, alder og kjønn. 2012. Nasjonale tall Innvandrere fra EU/EØS etc.** Innvandrere fra Asia, Afrika etc.** Hele Øvrig befolkning befolkningen Alle aldersgrupper 22,7 27,3 4,5 7,8 Under 30 år 41,5 24,1 10,5 13,8 30-39 år 27,6 24,0 5,1 9,5 40-49 år 16,1 29,4 3,0 6,0 50-59 år 16,4 32,0 2,6 5,7 60 år og over 10,2 34,0 2,9 4,3 Menn 20,1 22,6 3,7 6,4 Kvinner 25,7 32,5 5,6 9,9 Kilde: Villund 2014 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 20 viser at 27,3 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika etc. var overkvalifisert i 2012. 22,7 prosent av innvandrerne fra EU/EØS etc. og 4,5 prosent av øvrig befolkning var overkvalifisert. Andel overkvalifiserte synker med alder blant innvandrere fra EU/EØS og øvrig befolkning, men øker med alder blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. og kvinner er oftere overkvalifisert enn menn. Det har vært en synkende andel overkvalifiserte fra Asia, Afrika etc. i perioden 2007-2012, mens andelen overkvalifiserte innvandrere fra EU/EØS etc. har økt (Villund 2014). 3 Overkvalifisering kan også defineres som å ha fullført minst ett års høyere utdanning og samtidig ha et yrke som ikke krever høyere utdanning. Denne definisjonen vil gi et mye høyere tall for overkvalifiserte. Tallene inkluderer ikke statsansatte, selvstendig næringsdrivende, småjobber samt innvandrere uten registrert utdanning. 105 106 7. Deltagelse i arbeidslivet Fem prosent av alle sysselsatte i Norge er fra EU-land i Øst-Europa Figur 8 viser andel sysselsatte1 i Norge etter landbakgrunn. 83,7 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn (2 254 574 personer). 5,0 prosent har bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa (134 601 personer), 3,4 prosent fra Asia (92 064 personer) og 3,1 prosent har bakgrunn fra andre nordiske land (83 123 personer). Figur 8: Andel sysselsatte (15 – 74 år), etter landbakgrunn. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell 08435 Tall for Akershus viser at 83,9 prosent av alle sysselsatte har norsk bakgrunn (249 183 personer)- Dette er omtrent som landsgjennomsnittet. 9,0 prosent av sysselsatte i Akershus har bakgrunn fra EU/EØS etc.2 (26 597 personer) og 7,1 prosent har bakgrunn fra Afrika, Asia etc.3 (21 107 personer). Andelen fra Afrika, Asia etc. er noe høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet, mens andelen fra EU/EØS etc. er noe lavere (SSB tabell 07285). Nasjonale tall viser at den største gruppen nordmenn jobber i helse- og sosialtjenester (20,2 prosent) og varehandel (14,4 prosent). Blant personer med bakgrunn fra Norden jobber det flest innen helse- og sosialtjenester (16,2 prosent), bygg- og anleggsvirksomhet etc. (14,7 prosent) og varehandel (11,4 prosent). For sysselsatte med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa er arbeid innen bygge- og 1 Sysselsatte er definert som bosatte personer (fra 15 – 74 år) som har utført inntekts-givende arbeid av minst én times varighet i referanseuken samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes og personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte (Kilde: SSB, informasjon om registerbasert sysselsettingsstatistikk). 2 EU/EØS etc. omfatter EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. 3 Asia, Afrika etc. omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand samt Europa utenom EU/EØS. 107 anleggsvirksomhet vanligst (26,3 prosent)4. Personer med bakgrunn fra Vest-Europa og Nord-Amerika har mye den samme bransjemessige sysselsettingen som personer bosatt i Norge, men med høyere andel i teknisk tjenesteyting, personlig tjenesteyting og undervisning og en lavere andel innen helse- og sosialtjenester. Blant personer med bakgrunn fra Asia er det en høyere andel som er sysselsatt i overnattings- og serveringsvirksomhet (14,7 prosent) enn i andre landgrupper. Blant personer fra Afrika er det en høy andel som arbeider innen helse- og sosialtjenester (31,2 prosent), men også innenfor forretningsmessig tjenesteyting og transport er andelen sysselsatte høyere enn ellers i befolkningen (SSB tabell 08435). Sysselsettingsgrad Sysselsettingsgraden er andel av befolkningen som er registrert sysselsatt. De som ikke er sysselsatt kan være registrert arbeidsledige, studenter uten jobb ved siden av studiene, uføre eller være uten inntektsgivende arbeid av andre grunner (herunder hjemmearbeidende med omsorg for barn). I dette avsnittet omtaler vi også differansen i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn og mellom ulike landgrupper. Differansen i sysselsettingsgrad finner vi ved å ta sysselsettingsgraden for en av gruppene minus sysselsettingsgraden for gruppen vi vil sammenligne med. Høy sysselsettingsgrad blant innvandrere bosatt i Akershus Tabell 21 viser at innvandrere i Akershus har en høyere sysselsettingsgrad enn landsgjennomsnittet, noe som særlig skyldes at innvandrere fra Afrika og Asia etc. har en høyere sysselsettingsgrad i Akershus enn i landet for øvrig. Innvandrere har generelt en lavere sysselsettingsgrad enn befolkningen resten av befolkningen, men forskjellen i sysselsettingsgrad varierer mye fra kommune til kommune. I Hurdal og på Nesodden har innvandrere en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning og forskjellen mellom disse gruppene er også liten i Nannestad og Nittedal. Innvandrere fra EU/EØS etc. har en høyere sysselsettingsgrad enn innvandrere fra Afrika, Asia etc. i alle kommunene i Akershus. Nasjonale tall viser at innvandrere fra Norden har høyest sysselsettingsgrad, også høyere enn befolkningen for øvrig. Innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og VestEuropa har også en høyere sysselsettingsgrad enn øvrig befolkning, men lavere enn innvandrere fra Norden (SSB tabell 09837). 4 Det er ikke uvanlig for personer med innvandrerbakgrunn å arbeide gjennom firma som driver utleie av arbeidskraft. Personer som arbeider på slike kontrakter registreres i næringen «formidling og utleie av arbeidskraft» uavhengig av hvilken bransje man jobber i. Andelen som faktisk arbeider innenfor særlig bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting (herunder renhold) kan derfor være større enn tabellen viser. 108 Tabell 21: Sysselsettingsgrad (personer mellom 15 – 74 år) etter kommune og landbakgrunn, i prosent av hver gruppe og differanse i sysselsettingsgrad. 2013 Differanse i sysselsettingsgrad1 mellom innvandrere og befolkningen Befolkning Innvandrere Innvandrere eksl. Innvandrere ekskl. fra EU/EØS fra Afrika, Innvandrere Innvandrere (prosentpoeng) etc.* Asia etc.** Differanse i sysselsettingsgrad2 mellom innvandrere fra Afrika/Asia etc.** og EU/EØS etc.* (prosentpoeng) Vestby 70,1 65,7 -4,4 72,6 58,8 -13,8 Ski 70,7 63,8 -6,9 72,6 56,5 -16,1 Ås 70,7 65,6 -5,1 71,7 60,0 -11,7 Frogn 68,8 65,8 -3,0 71,2 56,2 -15,0 Nesodden 68,4 68,9 0,5 74,9 57,7 -17,2 Oppegård 70,6 63,6 -7,0 73,2 54,0 -19,2 Enebakk 70,1 67,0 -3,1 70,9 61,7 -9,2 Bærum 72,0 66,3 -5,7 74,3 57,7 -16,6 Asker 70,7 66,6 -4,1 73,1 58,6 -14,5 Aurskog-Høland 68,4 64,3 -4,1 67,8 54,0 -13,8 Sørum 72,0 69,6 -2,4 73,2 63,8 -9,4 Fet 71,3 67,8 -3,5 71,0 61,7 -9,3 Rælingen 72,5 67,7 -4,8 76,9 61,8 -15,1 Lørenskog 69,9 64,5 -5,4 72,3 60,0 -12,3 Skedsmo 70,8 62,0 -8,8 71,1 57,2 -13,9 Nittedal 71,5 70,6 -0,9 75,7 64,2 -11,5 Gjerdrum 73,6 70,8 -2,8 75,5 56,8 -18,7 Ullensaker 71,4 68,1 -3,3 75,0 61,6 -13,4 Nes 68,8 63,9 -4,9 72,0 52,9 -19,1 Eidsvoll 68,4 64,6 -3,8 71,1 56,5 -14,6 Nannestad 70,6 70,2 -0,4 75,1 62,6 -12,5 Hurdal 66,1 66,3 0,2 71,6 56,9 -14,7 Akershus 70,7 65,9 -4,8 73,2 58,6 -14,6 Oslo 72,5 61,7 -10,8 74,1 54,3 -19,8 Hele landet 69,5 63,1 -6,4 73,0 54,1 Kilde: SSB, tabell 07285 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 1 Sysselsettingsgraden for innvandrere minus sysselsettingsgraden for befolkningen eksl. innvandrere. 2 Sysselsettingsgraden for innvandrere fra Afrika, Asia etc. minus sysselsettingsgraden for innvandrere fra EU/EØS etc. innvandrere -18,9 Stor variasjon i sysselsettingsgrad mellom kvinner og menn Menn har generelt en høyere sysselsettingsgrad enn kvinner. Tabell 22 viser at forskjellen mellom kjønnene er mindre enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra EU/EØS etc. i Akershus, mens forskjellen er større enn landsgjennomsnittet for innvandrere fra Afrika, Asia etc. For befolkningen eksklusive innvandrere er forskjellen mellom kjønnene litt under landsgjennomsnittet. Ingen av kommunene i Akershus utpeker seg med gjennomgående stor eller liten forskjell i sysselsettingsgrad mellom kjønn. Det er verd å merke seg at Frogn har omtrent lik sysselsettingsgrad blant kvinner og menn med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens Nannestad og Hurdal har høyere sysselsettingsgrad blant kvinner enn menn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. 109 Tabell 22: Sysselsettingsgrad (personer mellom 15 – 74 år) etter kommune, landbakgrunn og kjønn, i prosent av hver gruppe, og differanse i sysselsettingsgrad1 mellom menn og kvinner, år 2013 Befolkningen ekskl. innvandrere Menn Innvandrere totalt Kvinner Menn Innvandrere fra Innvandrere fra EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.* Kvinner Menn Kvinner Menn Differanse i sysselsettingsgrad1 mellom menn og kvinner (prosentpoeng) Bef. Innekskl. inn- vandrere Kvinner vandrere totalt Innvandrere fra EU/EØS etc.* Innvandrere fra Afrika, Asia etc.** Bærum 73,5 70,5 72,5 60,0 77,7 69,8 65,3 51,8 3,0 12,5 7,9 13,5 Asker 72,9 68,6 71,6 61,3 76,0 69,2 64,6 53,6 4,3 10,3 6,8 11,0 Vestby 73,2 66,9 68,1 63,1 73,4 71,3 60,9 57,0 6,3 5,0 2,1 3,9 Ski 72,4 69,0 67,6 59,7 75,6 68,5 59,5 53,8 3,4 7,9 7,1 5,7 Ås 72,7 68,7 70,1 60,0 74,0 68,4 66,1 53,4 4,0 10,1 5,6 12,7 Frogn 71,6 66,1 67,9 63,7 71,5 71,0 60,2 53,3 5,5 4,2 0,5 6,9 Nesodden 70,2 66,6 72,7 65,1 78,2 71,3 60,6 55,5 3,6 7,6 6,9 5,1 Oppegård 72,2 68,9 67,8 59,4 76,0 69,9 57,7 51,0 3,3 8,4 6,1 6,7 Enebakk 72,9 67,3 70,1 63,4 73,0 67,9 65,2 58,7 5,6 6,7 5,1 6,5 Aurskog-Høland 73,4 63,1 68,1 59,5 70,6 63,2 56,1 52,8 10,3 8,6 7,4 3,3 Sørum 75,7 68,3 73,3 64,8 75,3 69,6 69,0 59,4 7,4 8,5 5,7 9,6 Fet 73,6 69,0 71,5 63,0 72,8 68,0 68,1 56,3 4,6 8,5 4,8 11,8 Rælingen 75,3 69,7 74,1 60,9 78,8 73,8 70,0 55,1 5,6 13,2 5,0 14,9 Lørenskog 72,0 67,9 68,5 59,9 73,0 71,1 65,1 55,3 4,1 8,6 1,9 9,8 Skedsmo 73,5 68,0 67,1 56,3 71,8 69,9 63,8 51,3 5,5 10,8 1,9 12,5 Nittedal 73,0 69,9 75,1 65,2 78,3 71,4 69,4 60,1 3,1 9,9 6,9 9,3 Gjerdrum 76,1 71,1 75,5 62,3 78,3 68,6 62,0 52,7 5,0 13,2 9,7 9,3 Ullensaker 74,9 67,7 73,0 62,7 78,8 69,4 65,8 58,0 7,2 10,3 9,4 7,8 Nes 72,3 65,1 69,3 58,2 75,0 67,5 57,8 49,6 7,2 11,1 7,5 8,2 Eidsvoll 71,9 64,7 68,9 60,3 74,7 66,2 58,6 55,0 7,2 8,6 8,5 3,6 Nannestad 74,7 66,3 73,7 65,7 78,6 68,7 62,2 63,0 8,4 8,0 9,9 -0,8 Hurdal 66,9 65,2 70,0 62,6 77,0 65,5 55,2 58,3 1,7 7,4 11,5 -3,1 Akershus 73,1 68,3 70,7 60,6 75,8 69,5 64,2 53,9 4,8 10,1 6,3 10,3 Oslo 73,8 71,2 66,7 56,1 76,0 71,5 60,4 48,3 2,6 10,6 4,5 12,1 Norge 72,1 66,9 67,9 57,7 76,3 68,2 58,2 50,3 5,2 10,2 8,1 7,9 Kilde: SSB, tabell 07285 *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. 1 Sysselsettingsgraden for menn minus sysselsettingsgraden for kvinner i den aktuelle landgruppen. Sysselsettingsgraden varierer med botid Figur 9 viser sysselsettingsgrad for personer etter botid (0 til 7 år). Sysselsettingsgraden er på nasjonalt nivå, men vi har valgt ut de 15 største bakgrunnslandene i Akershus (per 1.1.2014) i tillegg til alle innvandrere samlet sett. Hvordan sysselsettingsgraden varierer med botid varierer mellom landgrupper. Botid har lite å si for sysselsettingsgraden til personer fra Sverige og Danmark, og er også av mindre betydning for personer med bakgrunn fra Polen, Litauen og Storbritannia. Dette henger sammen med at det er mange arbeidsinnvandrere fra disse landene. Botid har mye å si for personer med bakgrunn fra Afghanistan, Filippinene, Vietnam, Iran, Irak og Somalia. Innvandrere fra disse landene er i stor grad flyktninger, og det er derfor naturlig at sysselsettingsgraden øker med botid. Botid har også en del å si for personer fra Tyskland og Russland. Sysselsettingsgraden øker en del frem til 2 års botid for personer fra Pakistan og Sri Lanka, men etter to års botid er sysselsettingsgraden for disse mer stabil. 110 Figur 9: Sysselsettingsgrad etter botid (0 til 7 år) per 1.1.2014. Nasjonale tall Kilde: SSB, tabell 07284 111 Vanligere å etablere eget firma blant personer med innvandrerbakgrunn Personer med innvandrerbakgrunn utgjør 17,0 prosent av befolkningen i Akershus i 2013, mot 25,8 prosent av etablererne i næringslivet. 14,3 prosent av etablererne er fra EU/EØS etc. mens 11,5 prosent er fra Asia, Afrika etc. (etablerere bosatt i utlandet er holdt utenfor). Tabell 23: Etablerere i næringslivet i 2013 fordelt på næring og landgruppe (andeler). Akershus andel etablere Norge EU/EØS etc.* Asia, Afrika etc.** Bergverksdrift og utvinning 70,3 17,6 Bygge- og anleggsvirksomhet 46,9 Varehandel, reparasjon av motorvogner 74,6 Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Antall etablere 12,2 74 47,6 5,5 435 8,4 17,1 346 56,0 8,8 35,2 159 31,9 12,8 55,3 47 Informasjon og kommunikasjon 88,2 5,7 6,1 279 Omsetning og drift av fast eiendom 80,4 2,0 17,6 51 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 85,9 8,2 5,9 631 Forretningsmessig tjenesteyting 56,9 25,7 17,4 276 Undervisning 86,4 7,6 6,0 317 Helse- og sosialtjenester 78,6 8,7 12,8 345 Kultur, underholdning og fritid i alt 88,4 6,0 5,6 319 Alle næringer 74,2 14,3 11,5 3 503 Kilde: SSB, tab 07291 (kun næringer med mer enn ti nyetableringer i 2013 er tatt med). *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer fra Norge utgjør den største gruppen etablerere i de fleste næringer. Innen bygge- og anleggsvirksomhet utgjør personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. den største gruppen, mens personer fra Asia, Afrika etc. utgjør den største gruppen innen overnattings- og serveringsvirksomhet. Flest svensker blant lønnstakere på korttidsopphold Personer som oppholder seg i Norge i perioder på under seks måneder, eller som ikke bor i Norge i det hele tatt men reiser daglig inn i landet for å arbeide, regnes ikke bosatt i Norge. Det kan gjelde personer som pendler til arbeidet i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen, eventuelt også over flere år. I 4.kvartal 2013 var det 90 248 lønnstakere på slike korttidsopphold i Norge. Tilsvarende tall for Akershus var 10 120 personer. Over halvparten av disse har bakgrunn fra Norden og det er i hovedsak snakk om personer fra Sverige. 23,4 prosent hadde bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og polakker er klart størst gruppe blant disse. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har Akershus en høyere andel nordiske statsborgere og en lavere andel personer fra EU-land i Øst-Europa. Andelen fra Asia er også høyere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Statistikken tar utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i. 112 Figur 10: Fordelingen av lønnstakere på korttidsopphold etter landgrupper. Tall per 4. kvartal 2013 Kilde: SSB, tab 08070 42,7 prosent av lønnstakere fra Norden er her på korttidsopphold Tabell 24 viser hvor stor andel av lønnstakerne innenfor hver landgruppe som ikke er registrert bosatt i Norge for utvalgte fylker. Statistikken tar utgangspunkt i personenes landbakgrunn (fødeland) og ikke i hvilket land personene bor i dag. 3,7 prosent av alle lønnstakerne som arbeider i Akershus er ikke bosatt i Norge. Dette er noe høyere enn landsgjennomsnittet på 3,3 prosent. 42,2 prosent de som arbeider i Akershus og har bakgrunn fra andre nordiske land er ikke bosatt i Norge. Det samme gjelder 18,4 prosent av personene med bakgrunn fra Vest-Europa ellers og 17,2 prosent av personene med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa. Andelen lønnstakere på korttidsopphold fra EU-land i Øst-Europa, Øst-Europa ellers og NordAmerika/Oseania er lavere i Akershus enn i Norge samlet sett. Tabell 24: Andel lønnstakere på korttidsopphold av alle lønnstakerne innenfor hver landgruppe. Tall per 4.kvartal 2013 Alle land Norden ellers VestEuropa ellers EU-land Østi ØstEuropa Europa ellers NordAmerika, Oseania Asia Sør- og MellomAmerika Afrika Akershus 3,7 42,1 18,4 17,2 2,6 3,8 2,4 1,2 2,5 Oslo 3,8 38,1 12,0 21,9 2,5 6,3 1,8 1,4 1,8 Norge 3,3 42,7 18,3 25,3 4,4 9,1 2,3 1,6 2,1 Kilde: SSB, tab 08070 113 114 8. Inntektskilder og økonomisk velferd Arbeidsinntekt er dominerende inntektskilde Tabell 25 viser inntekten til ulike befolkningsgrupper fordelt på inntektskilder. Inntekt knyttet til arbeid (yrkesinntekt) utgjør 71 prosent av inntekten til befolkningen samlet sett. Inntekt knyttet til kapital (renter på bankinnskudd, aksjeutbytte etc.) utgjør 5 prosent av befolkningens inntekt. Ulike overføringer (sykepenger, alderspensjon, uførepensjon, sosialhjelp etc.) utgjør 24 prosent av inntekten til befolkningen samlet sett. Tabell 25: Inntektskilder, prosent. 2012. Nasjonale tall Personer med Personer med bakgrunn fra EU/EØS bakgrunn fra Afrika, etc.* Asia etc.** Alle personer med innvandrerbakgrunn Hele befolkningen Yrkesinntekter 71 78 84 70 Kapitalinntekter 5 2 2 2 Alderspensjon 9 2 3 1 Uførepensjon 4 2 1 4 Arbeidsavklaringspenger 2 3 1 5 Sosialhjelp i alt 1 2 0 5 Andre overføringer/ytelser 9 10 8 Kilde: SSB, tabell 10491 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 14 Personer med innvandrerbakgrunn fra EU/EØS har høyest andel av inntekt fra arbeid (84 prosent). De har også lavest andel av inntekt fra overføringer. Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har omtrent like stor del av sin inntekt fra arbeid som befolkningen totalt, men har noe større andel av inntekten sin fra overføringer og tilvarende mindre fra kapitalinntekter. For befolkningen samlet sett utgjør alderspensjon den største overføringen, fulgt av uførepensjon. Blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp de to største enkeltytelsene, fulgt av uførepensjon. For personer med innvandrerbakgrunn samlet sett og personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. er det kun små forskjeller mellom ytelsene. Økonomisk velferd Figur 11 viser medianinntekt1 etter skatt per forbruksenhet for kommunene i Akershus (gjennomsnittet for hele befolkningen i Akershus=100). Inntekt per forbruksenhet er en vanlig måte å måle inntekt på når man ønsker å se på husholdningers økonomiske velferd. Dette inntektsmålet tar hensyn til at større husholdninger trenger større inntekter enn små for å ha tilsvarende levestandard, samtidig som at store husholdninger har noen stordriftsfordeler2. 1 Medianinntekt er inntektsbeløpet som deler inntektsfordelingen i to like store grupper etter at inntekten er sortert etter størrelse. Det vil være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten. 2 Her benyttes EU-skalaen. Første voksne i husholdningen gis vekt lik 1, andre vekt lik 0,5 og barn under 17 år vekt lik 0,3. Husholdningens samlede inntekt deles deretter på summen av vektene i husholdningen. I en husholdning med to voksne og to barn må husholdningsinntekten (etter skatt) være 2,1 ganger så høy som i en husholdning som består av en enslig for at 115 Figur 11: Medianinntekt per forbruksenhet (EU-skala). 2012. Hele befolkningen i Akershus=100 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. Øvrig befolkning har gjennomgående en høyere medianinntekt per forbruksenhet etter skatt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., som igjen har en høyere inntekt enn personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Både inntektsnivået og forskjellen mellom gruppene varierer mye fra kommune til kommune. Høyest inntekt målt på denne måten blant personer uten innvandrerbakgrunn finnes i Bærum. Oppegård har den høyeste inntekten blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens personer fra Afrika, Asia etc. har høyest inntekt i Sørum og Fet, tett fulgt av Nittedal. personene i husholdningene skal ha samme økonomiske velferd (husholdning med en enslig har vekt lik 1, mens en familie på to voksne og to barn har vekt lik 2,1 (1+0,5+0,3+0,3)). 116 I Sørum har personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. en høyere inntekt enn personer med bakgrunn fra EU/EØS etc., mens forholdet er motsatt i alle andre kommuner. Forskjellen mellom disse to gruppene er størst i Frogn, Oppegård og Hurdal. Samlet sett er det størst differanse i inntekt mellom de ulike gruppene i Bærum, Asker, Frogn og Oppegård. Nannestad, Sørum, Aurskog-Høland og Fet har minst forskjell i inntekt mellom gruppene3. Vedvarende lavinntekt Omfanget av absolutt fattigdom i Norge er begrenset. Når vi snakker om fattigdom i norsk sammenheng er vi derfor opptatt av relativ fattigdom – altså om man har mindre midler til rådighet enn «folk flest». Personer med vedvarende lavinntekt er her definert som personer som tilhører husholdninger som i gjennomsnitt i løpet av tre år har hatt mindre enn henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale medianinntekten målt per forbruksenhet. Tabell 26 viser andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt definert som henholdsvis 50 og 60 prosent av den nasjonale medianinntekten (målt per forbruksenhet) i perioden 2010 til 2012. Akershus har en lavere andel med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet for alle grupper. Det er særlig blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med vedvarende lavinntekt er lavere i Akershus enn landsgjennomsnittet. Andelen er klart høyere for personer med innvandrerbakgrunn enn for øvrig befolkning. For flertallet av kommunene er det blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. at andelen med vedvarende lavinntekt er høyest. Hvis man legger 50 prosent av medianinntekten som grense for lavinntekt varierer andelen med vedvarende lavinntekt fra 0,5 prosent til 2,6 prosent i den delen av befolkningen i Akershus som ikke har innvandrerbakgrunn. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS varierer andelen fra 4,8 prosent til 14,1 prosent, mens andelen varierer fra 7,8 til 17,5 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Velger man å legge inntektsgrensa på 60 prosent av medianinntekten vil en høyere andel ha vedvarende lavinntekt. Blant personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. øker andelen fra 9,7 til 15,4 prosent i Akershus samlet sett. Andelen men vedvarende lavinntekt øker fra 10,3 til 20,7 prosent blant personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og fra1,6 til 3,9 prosent i øvrig befolkning. 3 Samlet differanse er her summen av forskjellen i inntekt mellom innvandrere fra EU/EØS etc. og øvrig befolkning, mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og øvrig befolkning, og mellom innvandrere fra Afrika, Asia etc. og innvandrere fra EU/EØS etc. 117 Tabell 26: Andel personer som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive studenter. 2010-2012 EU/EØS ect Asia, Afrika ect EU 50 Øvrig befolkning EU 60 EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 20,2 Bærum 10,1 15,8 9,3 1,8 3,5 Asker 10,3 16,3 11,5 23,2 1,8 3,7 Vestby 7,1 9,9 10,5 22,6 1,5 4,0 Ski 8,1 14,1 9,4 19,9 1,2 3,6 27,7 Ås 14,1 17,7 17,5 2,6 5,5 Frogn 11,5 15,8 15,0 24,8 1,7 3,8 Nesodden 8,2 12,4 12,3 19,5 2,2 4,8 Oppegård 7,1 9,2 11,6 22,5 1,2 2,8 16,8 9,6 16,2 8,1 1,5 3,9 Aurskog-Høland 12,8 22,3 12,1 26,8 1,9 6,3 Sørum 11,3 19,3 9,8 20,4 1,3 3,4 Fet 12,2 18,2 10,8 16,6 1,0 3,3 16,5 Enebakk Rælingen 7,9 14,4 8,0 1,1 3,0 Lørenskog 9,6 14,4 9,1 18,5 1,4 3,5 Skedsmo 11,0 17,6 9,1 20,1 1,4 3,6 9,0 13,9 10,3 17,8 1,1 3,1 24,4 Nittedal Gjerdrum 4,8 12,7 15,9 0,5 2,8 Ullensaker 7,5 14,6 11,2 22,1 1,6 4,1 Nesodden 6,9 14,5 14,8 23,0 1,6 4,7 Eidsvoll 7,0 14,1 13,6 23,9 1,9 5,5 11,8 17,9 7,8 21,8 1,5 3,9 - 12,2 - 33,3 2,6 7,4 9,7 15,4 10,3 20,7 1,6 3,9 11,0 18,0 15,2 29,4 2,0 5,7 Nannestad Hurdal Akershus Norge Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 27 viser tilsvarende tabell for personer under 18 år. Akershus har en lavere andel barn med vedvarende lavinntekt enn landsgjennomsnittet, særlig for barn med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. I befolkningen samlet sett har personer fra Afrika, Asia etc. den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt. Blant barn er bilde noe annerledes og for litt over halvparten av kommunene er det barn med bakgrunn fra EU/EØS som har den høyeste andelen. 118 Tabell 27: Andel personer under 18 år som tilhører husholdninger med vedvarende lavinntekt, eksklusive studenter. 2010-2012 Personer med bakgrunn fra EU/EØS etc.* Personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.** Øvrig befolkning EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 EU 50 EU 60 Bærum 11,6 20,8 7,9 23,4 1,5 2,8 Asker 13,1 25,7 10,2 26,6 1,5 3,0 Vestby 18,8 23,2 13,6 31,2 1,5 3,7 Ski 9,5 14,6 10,2 24,8 1,1 3,1 Ås 19,1 26,0 10,8 24,8 2,2 4,5 Frogn 20,8 27,8 20,0 33,0 1,3 2,9 Nesodden 15,5 22,3 13,7 21,4 2,0 4,3 Oppegård - - 13,6 27,7 1,0 2,1 Enebakk - 30,5 8,8 20,1 1,0 3,1 Aurskog-Høland 20,4 37,8 12,9 32,3 2,1 6,0 Sørum 15,4 28,7 11,3 23,9 1,3 3,1 Fet 13,3 21,3 15,5 20,9 1,1 2,9 Rælingen 11,8 25,9 7,9 18,0 0,8 2,6 Lørenskog 7,5 13,6 8,4 20,2 1,4 3,3 Skedsmo 17,2 30,7 8,9 22,7 1,1 3,1 Nittedal 12,4 19,4 12,5 21,7 0,7 2,9 - 14,6 - - 0,0 2,2 Ullensaker 8,7 22,4 14,0 29,6 1,9 4,0 Nesodden - 21,9 17,9 26,8 1,5 4,6 Eidsvoll - 13,5 16,3 29,8 1,6 5,1 Nannestad - 18,4 7,7 30,3 1,8 3,1 Hurdal - - - - 4,1 9,3 Akershus 12,3 22,4 10,2 24,2 1,4 3,3 Norge 13,6 25,3 17,6 37,1 1,7 4,6 Gjerdrum Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Afrika, Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 119 120 9. Valg og politisk representasjon Valgdeltagelse For å ha stemmerett ved Stortingsvalg må man være norske statsborgere og ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret1. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg har utenlandske statsborgere stemmerett hvis de har vært registrert bosatt i Norge i minst tre år sammenhengende på valgdagen. For nordiske statsborgere er det ikke krav om 3 års botid, men de må ha innvandret til Norge før 30.juni i valgåret. Tallene for valgdeltagelse er fra SSBs valgundersøkelse og det vil være en viss usikkerhet knyttet til disse tallene2. Usikkerheten øker når tallene fordeles på alder, kjønn og region. I dette kapittelet omtaler vi i hovedsak tall på nasjonalt nivå. For valgdeltagelsen i befolkningen totalt sett er det ingen usikkerhet. Kommunestyre- og fylkestingsvalg Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 deltok henholdsvis 64,5 prosent og 59,9 prosent av befolkningen. Valgdeltagelsen i Akershus lå litt over landsgjennomsnittet. Tabell 28: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall Verdensdel Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn 26-39 år 40-59 år 60 år og eldre Alle aldre Europa 22,5 29,8 43,7 60,2 41,7 Afrika 31,8 46,4 51,9 51,5 46,6 Asia 32,3 37,0 48,7 45,9 41,9 - 42,4 48,4 59,1 51,5 23,0 44,0 46,0 50,9 43,2 - - 42,4 66,0 53,0 Totalt 29,3 37,0 47,5 55,0 42,7 Europa 15,7 25,7 35,1 49,3 31,2 Afrika 36,6 31,2 50,0 37,4 37,2 Asia 24,6 29,5 36,5 27,7 30,8 - 33,3 49,2 51,1 43,3 Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika Oseania Utenlandske statsborgere 18-25 år Nord- og Mellom-Amerika Sør-Amerika Oseania Totalt 16,6 26,7 34,9 24,3 28,5 - 42,1 40,4 47,1 42,5 19,6 27,1 36,5 47,3 31,9 Kilde: SSB tabell 09395 Når det gjelder kommunestyre- og fylkestingsvalg er det naturlig å skille mellom norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere. Blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var valgdeltagelsen (for begge valgene 1 I tillegg må man ha vært registrert bosatt i Norge innenfor de siste ti årene. Man kan beholde stemmeretten utover disse ti årene, men man må da selv kreve dette. 2 I slike undersøkelser spør man bare en liten del av befolkningen (utvalgsundersøkelse). Personer som deltar i undersøkelsen velges på en slik måte at man i størst mulig grad sikrer at resultatene fra undersøkelsen kan si noe om hele befolkningen og ikke bare om dem man har spurt. Det vil alltid være større usikkerhet knyttet til undersøkelser enn statistikk som baserer seg på fulltellinger. SSB oppgir ikke detaljert informasjon om størrelsen på usikkerheten i disse valgundersøkelsene. 121 samlet) 42,7 prosent. 31,9 prosent av stemmeberettigede utenlandske statsborgere deltok i valget. Tabell 29: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011. Landgruppene med flest stemmeberettigede personer i 2011. Nasjonale tall Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn Antall stemmeValgdeltagelse berettigede Utenlandske statsborgere Antall stemmeValgdeltagelse berettigede Pakistan 50,4 18 292 43,7 3 368 Vietnam 35,6 13 506 - - Iran 34,4 10 416 - - Irak 39,5 10 395 22,5 4 985 Bosnia-Hercegovina 30,8 9 277 17,9 2 798 Somalia 50,2 9 111 50,5 3 905 Tyrkia 34,1 8 622 23,2 2 266 Sri Lanka 57,2 7 273 - - Kosovo 18,0 6 776 - - Filippinene 42,0 6 065 36,0 2 735 Polen 43,5 4 614 8,0 24 868 Danmark 74,0 4 056 44,9 18 038 Russland 31,0 3 968 25,6 5 990 Thailand 39,0 3 333 32,5 5 242 Sverige 62,3 3 006 38,5 35 894 Tyskland 64,5 2 933 38,6 12 852 - - 46,1 10 116 Storbritannia Kilde: SSB tabell 09395 Tabell 29 viser den nasjonale valgdeltagelsen for norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere for landgruppene med flest stemmeberettigede. Deltagelsen er større blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn enn blant utenlandske statsborgere, med unntak for Somalia. Valgdeltagelsen blant personer med bakgrunn fra Somalia har økt kraftig siden 2007 (fra 35,5 prosent til 50,5 prosent blant utenlandske statsborgere og 37,6 til 50,2 prosent blant norske statsborgere). Stortingsvalg I stortingsvalget 2013 deltok 52,6 prosent norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, og 78,2 prosent av befolkningen totalt med stemmerett. Valgdeltagelsen blant personer med innvandrerbakgrunn i Akershus var noe høyere enn landsgjennomsnittet (55,4 prosent). 122 Tabell 30: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i 2013. Etter verdensdel og alder. Nasjonale tall 18-25 år 26-39 år 60 år og eldre 40-59 år Alle aldre Europa 39,9 44,4 60,0 65,5 55,1 Afrika 48,8 52,2 57,6 47,1 53,2 Asia 44,4 49,6 54,0 50,0 50,4 Nord- og Mellom-Amerika 43,8 55,0 63,9 70,7 63,3 Sør-Amerika 34,7 56,5 58,9 52,8 53,6 Oseania 30,0 40,0 70,4 72,3 62,6 Totalt 43,7 49 56,6 58,8 52,6 Kilde: SSB tabell 08328 Tabell 30 viser at valgdeltagelsen ved stortingsvalget i 2013 var økende med alder. Dette gjelder imidlertid ikke Sør-Amerika og Afrika hvor valgdeltagelsen er høyest i aldersgruppen 40 til 59 år. Personer med bakgrunn fra Nord- og Mellom-Amerika og Oseania hadde høyest valgdeltagelse, mens personer med bakgrunn fra Asia hadde lavest deltagelse. Tabell 31: Valgdeltagelse blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn ved Stortingsvalget i 2009 og 2013 og endring 2009-2013 (prosentpoeng). Landgruppene med flest stemmeberettigede personer i 2013. Nasjonale tall 2009 2013 Endring 2009Antall stemmeAntall stemme2013, Valgdeltagelse berettigede Valgdeltagelse berettigede prosentpoeng Pakistan 55,2 16 586 52,0 20 668 -3,2 Vietnam 36,4 12 718 49,2 14 689 12,8 Irak 48,6 8 425 43,0 13 279 -5,6 Somalia 52,8 7 029 58,2 12 409 5,4 Iran 52,4 9 327 48,8 11 617 -3,6 Bosnia-Hercegovina 36,8 8 845 49,0 10 059 12,2 Tyrkia 41,6 7 999 48,4 9 728 6,8 Sri Lanka 63,2 6 645 58,5 8 348 -4,7 Kosovo 25,2 5 984 28,5 7 660 3,3 Filippinene 53,2 5 459 56,9 6 992 3,7 Marokko 51,5 4 318 45,5 5 370 -6,0 India 60,0 4 217 53,0 5 205 -7,0 Polen 61,5 4 518 61,0 5 027 -0,5 Russland 54,0 3 329 51,5 4 981 -2,5 Afghanistan 50,0 1 821 53,5 4 953 3,5 Chile 54,5 4 294 51,5 4 900 -3,0 Danmark 79,4 4 218 80,5 4 049 1,1 Thailand 53,0 2 770 52,5 4 031 -0,5 Kina 36,5 2 695 39,7 3 491 3,2 Sverige 80,9 3 021 74,9 3 207 -6,0 Tyskland 73,9 2 870 80,9 3 118 7,0 Kilde: SSB tabell 08328 Tabell 31 viser at valgdeltagelsen var størst blant personer fra Tyskland, Danmark og Sverige ved Stortingsvalget i 2009 og 2013. Lavest valgdeltagelse hadde personer 123 med bakgrunn fra Kosovo. Størst vekst i valgdeltagelsen fra 2009 til 2013 var blant personer med bakgrunn fra Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Begge disse landene hadde lav deltagelse i 2009. Størst nedgang i deltagelsen var blant personer med bakgrunn fra India, Sverige, Marokko og Irak. Kvinner har høyere valgdeltagelse enn menn Kvinner har generelt høyere valgdeltagelse enn menn, men det er stor variasjon mellom landgrupper og fra valg til valg. Tabell 32 viser valgdeltagelsen blant stemmeberettigede personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, Akershus og hele landet ved de to siste valgene. Forskjellen mellom kvinner og menns valgdeltagelse i Akershus er om lag på landsgjennomsnittet for kommunestyret- og fylkestingsvalg, men høyere enn landsgjennomsnittet for Stortingsvalg. Tabell 32: Valgdeltagelse ved kommunestyret- og fylkestingsvalget i 2011 og Stortingsvalget i 2013, Akershus, Oslo og hele landet, fordelt på kjønn Kommunestyret- og fylkestingsvalget 2011 Utenlandske statsborgere Differansen mellom Menn Kvinner menn og kvinner Menn Stortingsvalget 2013 Norske statsborgere med Norske statsborgere med innvandrerebakgrunn innvandrerbakgrunn Differansen mellom Differansen mellom Kvinner menn og kvinner Menn Kvinner menn og kvinner Akershus 30,2 37,2 7,0 40,1 42,9 2,8 52,3 58,2 5,9 Oslo 32,7 35,6 2,9 46,2 50,0 3,8 52,1 56,2 4,1 Hele landet 28,9 35,2 6,3 41,3 44,1 2,8 50,2 54,8 4,6 Kilde: SSB, tabell 08361, 08566 og 08625 Tabellen viser også at ved stortingsvalg er valgdeltagelsen blant personer med innvandrerbakgrunn høyere i Akershus enn i Oslo og hele landet, både for kvinner og menn. Ved kommunestyret- og fylkestingsvalget er bildet mer sammensatt. Listekandidater til kommunestyrevalget Tabell 33: Listekandidater til kommunestyret valget i 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de største partiene og alle partier samlet. Andel av listekandidatene. Nasjonale tall Norge EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** 2007 2011 2007 2011 2007 2011 Arbeiderpartiet 96,7 92,7 1,1 3,8 2,2 3,5 Fremskrittspartiet 98,1 94,3 1,1 4,6 0,8 1,1 Høyre 97,9 93,3 1,1 5 1 1,7 Kristelig Folkeparti 97,8 93,9 1 3,4 1,2 2,7 Senterpartiet 99,1 96,7 0,5 2,5 0,4 0,9 Sosialistisk Venstreparti 93,9 88,5 2,2 6,3 3,9 5,2 Venstre 97,2 92,3 1,4 5,5 1,4 2,2 Rødt 92,5 85,5 2,4 7,5 5,2 7 Alle partier 97,2 92,9 1,2 4,6 1,6 2,5 Kilde: SSB, tabell 06532 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tabell 33 viser at det var en høyere andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i 2011 enn i 2007. Det særlig er andelen fra EU/EØS etc. som har økt. Senterpartiet hadde lavest andel listekandidater med innvandrerbakgrunn i både 2007 og 2011, mens Rødt og SV har høyest andel. 124 Medlemmer i kommunestyret og fylkestinget Det er få folkevalgte med innvandrerbakgrunn på Stortinget, men i kommunestyrer og fylkesting er det en høyere andel. Tabell 34 viser medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011. De fleste partier har en lavere andel medlemmer med innvandrerbakgrunn som ble valgt inn enn de har listekandidater med slik bakgrunn. Det var en nedgang fra 4,2 til 0,8 prosent i andel medlemmer i kommunestyret fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og andelen holdt seg på 0,8 ved valget i 2011. Andelen fra Afrika, Asia etc. har økt fra 1,1 i 2003 til 1,3 i 2007 og videre til 1,7 i 2011. Blant partiene hadde Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet høyest andel fra Afrika, Asia etc, mens Venstre hadde høyest andel fra EU/EØS etc. Tabell 34: Medlemmer i kommunestyret etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter landbakgrunn og parti for de største partiene. Andel av medlemmer. Nasjonale tall Norge EU/EØS etc.* Afrika, Asia etc.** 2003 2007 2011 2003 2007 2011 2003 2007 2011 Arbeiderpartiet 94,6 96,8 95,7 4,0 0,8 0,9 1,5 2,4 3,5 Fremskrittspartiet 92,9 98,3 98,6 6,1 1,3 0,8 1,0 0,4 0,6 Høyre 94,6 98,6 97,8 4,2 0,8 0,9 0,9 0,6 1,4 Kristelig Folkeparti 95,9 99,2 99,1 3,6 0,5 0,6 0,5 0,3 0,3 Senterpartiet 97,6 99,7 99,6 2,4 0,0 0,4 0,0 0,3 0,1 Sosialistisk Venstreparti 90,6 93,1 95,0 6,1 2,2 0,8 3,3 4,7 4,1 Venstre 95,6 98,6 98,6 3,7 0,5 1,1 0,7 0,9 0,3 Andre lister 94,8 98,7 98,2 4,4 0,4 1,3 0,8 0,9 0,5 Alle Partier 94,6 98,0 97,5 4,2 0,8 0,8 1,1 1,3 1,7 Kilde: SSB, tabell 04980 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. Tall for medlemmer i fylkestinget viser også en nedgang i andel medlemmer med bakgrunn fra EU/EØS etc. fra 2003 til 2007 og en økning for andelen med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. i samme periode. Fra 2007 til 2011 var det ingen endring i tallene. Tabell 35: Medlemmer i fylkestinget etter valget i 2003, 2007 og 2011, etter. Andel av medlemmer. Nasjonale tall 2003 2007 2011 93,5 97,9 97,9 EU/EØS etc.* 5,8 0,7 0,7 Afrika, Asia etc.** 0,7 1,4 1,4 Norge Kilde: SSB, tabell 4996 *EU/EØS, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. ** Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EØS, Oseania utenom Australia og New Zealand. 125 126 10. Innenlands flytting Innenlands flytting er i denne sammenhengen flytting fra en kommune til en annen. Flytting innad i kommunene er holdt utenom. Nettoflytting er differansen mellom innflytting og utflytting. Hvis en kommune har flere utflyttere enn innflyttere vil nettoflyttingen bli negativ. Tallene for nettoflytting forteller om flyttingen bidrar til vekst eller reduksjon i folketallet for den aktuelle befolkningsgruppen. Personer med innvandrerbakgrunn gir høy nettoflytting til fylket Figur 12 viser nettoflyttingen til Akershus i perioden 2011 til 2013, fordelt på landbakgrunn. 46 prosent (1 367 personer) hadde ikke innvandrerbakgrunn (dvs landbakgrunn Norge), 39 prosent (1 176personer) hadde bakgrunn fra Afrika, Asia etc. og 15 prosent (449 personer) hadde bakgrunn fra EU/EØS etc. Personer med innvandrerbakgrunn sto totalt for 54 prosent av nettoflyttingen til fylket i perioden. Figur 12: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, 2011-2013 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. Det er lite som skiller delregionene i fylket hvis man ser på nettoflytting samlet sett, men det er stor variasjon hvis man deler opp nettoflytting etter landbakgrunn. Figur 13 viser fordelingen av nettoflyttingen etter landbakgrunn i fylkets delregioner i perioden 2011-2013. En høy andel av innenlands nettoflytting til Asker og Bærum og Follo er knyttet til personer uten innvandrerbakgrunn. Follo har også en relativt høy andel av sin nettoflytting fra personer med bakgrunn fra EU/EØS etc. mens Asker og Bærum har en liten andel av sin nettoflytting knyttet til denne gruppen. Asker og Bærum har derimot en høy andel fra Afrika, Asia etc. Nedre Romerike utpeker seg med en meget høy andel av sin innenlandske nettoflytting knyttet til personer med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. (75 prosent), mens Øvre Romerike har den jevneste fordeling av nettoflytting etter landbakgrunn. 127 Figur 13: Innenlands flytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, delregioner 2011-2013 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand Stor variasjon i nettoflytting mellom kommuner i Akershus Tabell 36 viser innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn for kommunene og delregionene i Akershus i perioden 2011-2013 (3-årig gjennomsnitt). Tabellen viser stor variasjon mellom kommunene, også innenfor samme delregion. Alle kommuner, minus Ski og Enebakk, har hatt positiv samlet innenlands nettoflytting i perioden. Ski, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo og Nannestad har hatt en negativ nettoflytting blant personer uten innvandrerbakgrunn (det vil si at flere har flyttet ut av kommunen enn inn). 128 Tabell 36: Innenlands nettoflytting fordelt på landbakgrunn i Akershus, kommuner og delregioner 2011-2013. 3-årig gjennomsnitt EU/EØS etc.* Norge Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus 268 173 441 149 -52 117 152 54 111 -70 460 89 84 30 -54 -134 -54 115 75 27 95 111 190 -43 12 391 1367 Afrika Asia etc.** 20 14 34 27 4 10 26 29 39 22 158 32 18 44 29 -17 -14 22 114 -9 24 38 52 34 5 143 449 189 80 269 5 38 -34 5 5 37 28 85 18 64 9 85 153 232 21 583 -2 113 39 40 44 3 237 1173 Befolkningen totalt 477 267 744 181 -10 94 183 88 187 -20 703 140 165 83 60 2 164 157 772 16 231 187 282 35 19 770 2989 Kilde: SSB, spesialbestilt statistikk. *EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. **Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand . 129 130 11. Framskrevet folketall for personer med innvandrerbakgrunn SSB lager framskrivinger av antall innvandrere i Norge som en del av sine befolkningsframskrivinger. De har imidlertid publisert regionale framskrivinger kun en gang. Tallene i dette kapittelet er hentet fra SSBs framskrivinger av folketallet i Norge 2011-2040, publisert i 2011 (for befolkningen samlet) og 2012 (regional fordeling av personer med innvandrerbakgrunn). Framtidig folkemengde i Akershus er en funksjon av antall fødte og døde, samt innflytting (fra andre steder i Norge eller fra utlandet). Innflyttingen er vanskeligst å anslå og særlig innvandring kan endre seg mye på kort tid. Når det gjelder gruppen «personer med innvandrerbakgrunn» må man i tillegg ta hensyn til at kun barn hvis begge foreldrene selv er innvandrere skal inngå i gruppen. Man må med andre ord gjøre noen antagelser knyttet til hvor stor andel av innvandrerkvinnene som får barn med personer som ikke er innvandrere da disse barna ikke skal regnes med. Dette gjør befolkningsestimater for personer med innvandrerbakgrunn ekstra usikre. Hvor mange personer med innvandrerbakgrunn bor i Akershus i 2030? Andelen personer med innvandrerbakgrunn i Akershus økte fra 14,0 i 2011 til 17,0 prosent i 2014. I SSBs middelalternativ fra 2011 øker andelen til 21,8 i 2020 og til 26,3 i 2030. Det er lett å tenke at en slik vekst i andel er liten med tanke på utviklingen de siste tre årene. Veksten i andel personer med innvandrerbakgrunn de disse årene har i all hovedsak vært drevet av arbeidsinnvandring fra EU-land og det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan dette vil utvikle seg videre. Et høyt innslag av unge mennesker gir grunn til å anta fortsatt vekst (gjennom fødselsoverskudd), men samtidig kan de økonomiske konjunkturene snu med det resultat at mange av våre arbeidsinnvandrere velger å utvandre igjen. Tabell 37: Framskrevet folketall, personer med innvandrerbakgrunn i Akershus. Antall og andel av befolkning 2011 Antall 2020 2030 2040 Andel av befolkning Antall Andel av befolkning Antall Andel av befolkning Antall Andel av befolkning Middelalternativet 76 549 14,0 137 793 21,8 187 608 26,3 216 981 28,3 Høyalternativet 76 549 14,0 150 036 23,1 230 638 29,8 307 838 34,7 Lavalternativet Kilde: Texmon 2012 76 549 14,0 124 544 20,3 154 874 23,4 165 202 24,2 Høyalternativet til SSB fra 2011 ga en folkemengde på 773 95 i Akershus per 1.januar 2030. Akershus Fylkeskommune har i 2014 laget en egen befolkningsprognose som tilsier en folkemengde på 761 295 personer ett år før, noe som er veldig nærme utviklingen i SSBs høyalternativ fra 2011. Skulle SSBs høyalternativ fra 2011 slå til vil personer med innvandrerbakgrunn i Akershus utgjøre 29,8 prosent av befolkningen i 2030. 131 132 12. Holdninger til innvandring og innvandrere Sammensatte holdninger til innvandring i befolkningen 49 prosent av befolkningen er helt eller delvis enig i påstanden «vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge»(IDMi). Ser man nærmere på ulike grupper innvandrere er imidlertid befolkningen mer positivt innstilt. Innvandring grunnet flukt Integreringsbarometer (IMDi) viser at 55 prosent av befolkningen mener at Norge bør ta i mot flere flyktninger som har behov for beskyttelse. SSB har et lignende spørsmål i sin holdningsundersøkelse. I 2014 svarte 18 prosent at flyktninger og asylsøkere bør få lettere adgang til opphold i Norge. Dette var en sterk vekst fra tidligere år. 50 prosent svarte at adgangen til opphold burde være som i dag. Figur 14: Svar på spørsmål knyttet til flyktningers adgang til å få opphold og om Norge bør ta i mot flere flyktninger med behov for beskyttelse Kilde: SSB tabell 08783 og IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014 Tall fra IMDi viser også at mens 55 prosent mener Norge bør ta i mot flere flyktninger som har behov for beskyttelse er det kun 41 prosent som mener at deres egen kommune burde bosette flere. Andelen som ville stilt seg positive til asylmottak i nærområdet er enda lavere (36 prosent). Arbeidsinnvandring Tall fra IMDi viser at befolkningen synes å være positivt innstilt til arbeidsinnvandring også fra land utenfor EU. På spørsmål om personer som er tilbudt arbeid i Norge skal få komme hit for å arbeide uansett hvilket land de kommer fra, svarte 78 prosent at påstanden «passer ganske godt» eller «passer helt» med egen oppfatning. 80 prosent svarer at påstanden om at arbeidsinnvandrere fra Øst- 133 Europa gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv «passer ganske godt» eller «passer helt» med egen oppfatning. Befolkningen er i det store og det hele positivt innstilt til innvandrere Figur 15 under viser andel som er helt eller nokså enig i en rekke påstander om innvandrere i SSBs holdningsundersøkelse. Figur 15: Andel som oppgir at de er helt eller nokså enig i syv påstander om innvandrere Kilde: SSB, tabell 08778 De fleste ønsker at innvandrere skal ha samme mulighet til arbeid som nordmenn og at innvandring er positivt for samfunnet. Samtidig mener nesten halvparten av respondentene at innvandrere bør forsøke å bli så like nordmenn som mulig. Det er også en betydelig andel som mener at innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet (28 prosent) og at innvandrere flest misbruker velferdsordninger (29 prosent), men andelene har sunket de siste ti årene. Figur 16 viser andelen som svarer ja på tre spørsmål knyttet hvorvidt det ville vært ubehagelig å få en innvandrer som nabo, som hjemmehjelp eller som svigersønn/svigerdatter i SSBs holdningsundersøkelse. Det er få som opplever det som ubehagelig å få en innvandrer som nabo eller hjemmehjelp. 23 prosent syns det ville vært ubehagelig om man hadde en sønn eller datter som ville gifte seg med en innvandrer, men andelen har sunket fra 40 prosent i 2002 til 23 prosent i 2014. 134 Figur 16: Spørsmål om følt ubehag dersom man får en innvandrer som nabo, hjemmehjelp eller svigersønn/svigerdatter. Andel som svarer ja Kilde: SSB, tabell 05916 I integreringsbarometeret (IMDi) oppgir 57 prosent at de ikke ville valgt en skole for sine barn der et flertall av elevene hadde innvandrerbakgrunn Samtidig sier 68 prosent at hvis skolen har gode resultater har andel innvandrerbarn ingen betydning for skolevalget (andeler som svarer at utsagnene passer helt eller ganske godt). Vanligst å ha kontakt med innvandrere på jobben Figur 17 viser hvor stor andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike arena i SSBs holdningsundersøkelse. Generelt har kontakten med innvandrere økt i perioden 2002- 2014. Det er i arbeidslivet, blant venner og kjente og i nabolaget de fleste har kontakt med innvandrere. 35 prosent oppgir at de har kontakt med innvandrere på en arena, 20 prosent på to og 10 prosent på tre ulike arena. 135 Figur 17: Andel som oppgir at de har kontakt med innvandrere på ulike arena Kilde: SSB, tabell 08784 Integrering IMDi spør i sin undersøkelse om befolkningens syn på integreringen av innvandrere. I 2013 svarte 41 prosent at de syns integreringen fungerer ganske dårlig (31 prosent) eller meget dårlig (10 prosent). 21 prosent svarte ganske bra, mens kun 1 prosent svarte meget bra. Fra 2012 til 2013 var det en nedgang i andel som oppga at integreringen fungerte ganske dårlig og en økning i andel som svarte «verken eller» på dette spørsmålet. Figur 18: Hvor godt eller dårlig passer følgende påstander med din oppfatning? Problemer med integrering av innvandrere skyldes…. (andel som svarer «passer helt»/ «i stor grad» eller «passer ganske godt»/ «i noen grad») Kilde: IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014 På spørsmål om hva som er årsaken til problemer med integreringen av innvandrere svarte 87 prosent mangelfull innsats fra innvandreres side i 2012, mens 73 prosent mente årsaken lå hos myndighetene og 68 prosent hos den øvrige befolkningen (se figur 18). 51 prosent mente det skyldes diskriminering av innvandrere. I den siste 136 utgaven av integreringsbarometeret endret IMDi kategoriene fra «passer helt/ganske godt/ganske dårlig/ ikke i det hele tatt» til «i stor grad/noen grad/liten grad/overhodet ikke». Det er vanskelig å si om endringene i andel fra 2012 til 2013 skyldes en endring i holdninger eller at respondentene oppfatter de nye svarkategoriene annerledes enn de gamle. IMDi spør også om hva befolkningen mener er viktig for å være godt integrert i det norske samfunnet. Respondentene ble bedt om å velge tre kriterier. Figur 18 viser hvor stor andel som valgte de ulike kriteriene i 2012 og 2013. I 2013 oppga 71 prosent at det å kunne forsørge seg selv og sin familie var viktigst for å være godt integrert, mens 70 prosent oppga at det var viktigst å ha gode norskkunnskaper. I 2012 var gode norskkunnskaper klart den hyppigst oppgitte indikatoren (80 prosent). Andelen som krysset av for å ha arbeid, ha norske venner og å ikke bli diskriminert var noe lavere i 2013 enn i 2012. Andelen som mente det å dele grunnleggende verdier i det norske samfunnet økte fra 38 prosent i 2012 til 53 prosent i 2013. I den siste undersøkelsen ble spørsmålet omformulert fra «å dele et sett av grunnleggende verdier» til «å dele grunnleggende verdier i det norske samfunnet». Dette kan ha bidratt til at flere krysset av for dette alternativet og den store økningen fra 2012 til 2013 er derfor vanskelig å tolke. Figur 19: Spørsmål: Hva mener du er viktig for å være godt integrert i det norske samfunnet? Sett kryss for de tre kriteriene du syns er viktigst Kilde: IMDi, integreringsbarometeret 2013/2014 137 Kilder Hernes, Vilde og Tronstad, Kristian Rose (2014): Komparativ analyse av introduksjonsprogram i Norge, Sverige og Danmark. NIBR-rapport 2014:19 Høydahl, Even (red), (2014): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 13 kommuner. Rapporter 2014/23, Statistisk sentralbyrå Texmon, Inger (2012): Regional framskrivning av antall innvandrere 2011-2040. Rapporter 2012/11, Statistisk sentralbyrå UDI, årsrapport 2013 http://www.udi.no/statistikk-og-analyse/arsrapporter/arsrapport-2013/ UDI, månedsrapport for busetting, november 2014 http://www.imdi.no/Documents/Rapporter/Bosetting/Manadsrapport_nov_2014.p df Villund, Ole (2014): Overkvalifisering blant innvandrere, 2007-2012. Rapporter 2014/28, Statistisk sentralbyrå 138 Vedlegg – 10 største bakgrunnsland per kommune1 Asker og Bærum Bærum - totalt 139 land med 3 eller flere personer Asker - totalt 117 land med 3 eller flere personer 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 Polen 3192 3506 314 1603 1675 72 4,5 Sverige 1491 1522 31 2,1 Sverige 736 764 28 3,8 Iran 1050 1110 60 5,7 Somalia 512 518 6 1,2 Filippinene 889 1007 118 13,3 Danmark 433 430 -3 -0,7 Pakistan 862 909 47 5,5 Pakistan 416 426 10 2,4 Danmark 857 867 10 1,2 Iran 331 381 50 15,1 Storbritannia 789 775 -14 -1,8 Tyskland 369 361 -8 -2,2 Irak 735 723 -12 -1,6 Storbritannia 322 349 27 8,4 9,8 Polen Russland 614 707 93 15,1 Litauen 277 337 60 21,7 Afghanistan 590 617 27 4,6 India 267 320 53 19,9 20 763 22 170 1407 9 775 10 435 660 6,8 Alle land 6,8 Alle land 1 Av personvernhensyn oppgir SSB kun bakgrunnsland med 3 personer eller mer. Alle kommuner har personer med bakgrunn fra andre land enn det vi får spesifisert fra SSB. «Alle land» i tabellen inkluderer alle personer med innvandrerbakgrunn– uavhengig av bakgrunnsland. 139 Follo Vestby - totalt 71 land med 3 eller flere personer 2013 Polen Ski - totalt 118 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 170 221 51 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 30 Polen 411 427 16 3,9 Somalia 171 169 -2 -1,2 Sverige 315 328 13 4,1 Sverige 151 168 17 11,3 Irak 313 315 2 0,6 Danmark 120 113 -7 -5,8 Kosovo 273 298 25 9,2 Irak 123 111 -12 -9,8 Pakistan 232 269 37 15,9 Tyskland 119 111 -8 -6,7 Danmark 167 169 2 1,2 Kosovo 83 87 4 4,8 Litauen 160 167 7 4,4 Filippinene 81 85 4 4,9 Iran 156 161 5 3,2 Pakistan 71 80 9 111 136 25 22,5 12,7 Somalia Vietnam 71 78 7 9,9 Vietnam 133 136 3 2,3 Alle land 2 121 2 247 126 5,9 Alle land 4321 4560 239 5,5 Ås - totalt 103 land med 3 eller flere personer 2013 Frogn - totalt 68 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i 2014 ant. pers. prosent Polen 303 355 52 Sverige 191 202 11 Litauen 127 159 Tyskland 148 Etiopia 142 Danmark Vekst i Vekst i 2014 ant. pers. prosent 185 192 7 3,8 5,8 Sverige 185 189 4 2,2 32 25,2 Danmark 128 121 -7 -5,5 158 10 6,8 Tyskland 93 94 1 1,1 146 4 2,8 India 92 90 -2 -2,2 120 131 11 9,2 Somalia 75 73 -2 -2,7 Iran 115 128 13 11,3 Litauen 60 69 9 15 Irak 109 103 -6 -5,5 Storbritannia 60 60 0 0 Pakistan 122 102 -20 51 51 0 0 Kina 100 97 -3 38 44 6 15,8 3 235 3 477 242 1 602 1 665 63 3,9 Alle land 17,2 Polen 2013 -16,4 Filippinene -3 Afghanistan 7,5 Alle land 140 Nesodden - totalt 81 land med 3 eller flere personer 2013 Oppegård - totalt 92 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 Polen 241 257 16 6,6 Polen 290 338 48 16,6 Sverige 241 252 11 4,6 Pakistan 286 295 9 3,1 Danmark 158 170 12 7,6 Sverige 268 286 18 6,7 Tyskland 170 166 -4 -2,4 Danmark 166 172 6 3,6 Storbritannia 107 112 5 138 137 -1 -0,7 Somalia 77 76 -1 -1,3 Somalia 111 125 14 12,6 Litauen 57 71 14 24,6 Tyskland 114 117 3 2,6 Thailand 61 71 10 16,4 Irak 109 116 7 6,4 Filippinene 60 67 7 11,7 Vietnam 111 116 5 4,5 Romania 54 64 10 18,5 Litauen 79 112 33 41,8 2 191 2 348 157 3 288 3 548 260 7,9 Alle land 4,7 Iran 7,2 Alle land Enebakk - totalt 60 land med 3 eller flere personer 2013 Polen Vekst i Vekst i 2014 ant. pers. prosent 217 254 37 17,1 Pakistan 90 97 7 7,8 Litauen 82 90 8 9,8 Sverige 75 83 8 10,7 Tyskland 51 61 10 19,6 Iran 53 59 6 11,3 Danmark 39 41 2 5,1 Andre 42 40 -2 -4,8 Russland 38 39 1 2,6 Filippinene 40 38 -2 -5 1 259 1 369 110 8,7 Alle land 141 Nedre Romerike Aurskog-Høland - totalt 51 land med 3 eller flere personer 2013 Polen 390 Sørum - totalt 69 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 2013 431 41 10,5 Polen 27,6 Litauen Litauen 152 194 42 Sverige 114 123 9 Tyskland 93 103 10 Thailand 68 69 1 Danmark 49 49 0 0 Iran Andre 43 43 0 0 Sri Lanka Romania 19 39 20 105,3 Danmark Myanmar 36 38 2 Latvia Alle land 31 32 1 1 424 1 606 182 7,9 Pakistan 10,8 Sverige 1,5 Tyskland 5,6 Afghanistan 3,2 Filippinene 12,8 Alle land Fet - totalt 54 land med 3 eller flere personer 2013 353 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 409 56 15,9 290 326 36 12,4 117 149 32 27,4 138 147 9 6,5 126 113 -13 -10,3 102 105 3 2,9 92 101 9 9,8 81 86 5 6,2 56 67 11 19,6 59 64 5 8,5 2 319 2 597 278 12,0 Rælingen - totalt 79 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i 2014 ant. pers. prosent 2013 Vekst i Vekst i 2014 ant. pers. prosent Polen 235 312 77 32,8 Polen 337 382 45 13,4 Litauen 135 156 21 15,6 Vietnam 323 329 6 1,9 Sverige 94 99 5 286 301 15 5,2 Tyskland 90 82 -8 -8,9 Pakistan 257 290 33 12,8 Danmark 58 57 -1 -1,7 Irak 127 148 21 16,5 Vietnam 42 49 7 16,7 Sverige 131 138 7 5,3 Pakistan 51 49 -2 -3,9 Litauen 106 107 1 0,9 10 India Andre 40 44 4 Kosovo 47 43 -4 Sri Lanka 35 43 8 1 351 1 515 164 Alle land 5,3 Iran 95 102 7 7,4 -8,5 Afghanistan 88 100 12 13,6 22,9 Danmark 77 87 10 13 3 167 3 478 311 9,8 12,1 Alle land 142 Lørenskog - totalt 107 land med 3 eller flere personer Pakistan Skedsmo - totalt 109 land med 3 eller flere personer 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 1046 1107 61 5,8 Vietnam 1155 1246 91 7,9 Polen 700 731 31 4,4 Pakistan 1078 1136 58 5,4 Sri Lanka 604 644 40 6,6 Polen 872 932 60 6,9 Vietnam 586 602 16 2,7 Irak 766 778 12 1,6 Iran 402 407 5 1,2 Iran 654 674 20 3,1 Tyrkia 354 357 3 0,8 Sri Lanka 592 627 35 5,9 Litauen 266 356 90 33,8 Afghanistan 501 528 27 5,4 Sverige 306 299 -7 -2,3 Sverige 451 451 0 0 India 249 262 13 5,2 Litauen 346 371 25 7,2 Kosovo 196 213 17 8,7 Tyrkia 331 340 9 2,7 7 727 8 245 511 11 022 11 698 680 6,2 Alle land 6,6 Alle land Nittedal - totalt 75 land med 3 eller flere personer 2013 Vekst i Vekst i 2014 ant. pers. prosent Polen 294 380 86 29,3 Pakistan 255 270 15 5,9 Sri Lanka 253 262 9 3,6 Sverige 193 199 6 3,1 Vietnam 195 184 -11 -5,6 Litauen 140 163 23 16,4 Danmark 138 143 5 3,6 Tyskland 101 100 -1 -1 Filippinene 95 87 -8 -8,4 India 89 85 -4 -4,5 2 906 3 155 224 7,7 Alle land 143 Øvre Romerike Gjerdrum - totalt 38 land med 3 eller flere personer 2013 Ullensaker - totalt 90 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 Polen 205 210 Litauen 107 114 7 Sverige 62 53 -9 -14,5 Sverige Island 36 41 5 13,9 Litauen Andre 37 39 2 Irak 27 32 5 18,5 Vietnam Tyskland 32 32 0 0 Kosovo Danmark 34 32 -2 -5,9 Danmark Filippinene 23 24 1 4,3 Sri Lanka Romania Alle land 5 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 2,4 Polen 608 732 124 6,5 Pakistan 530 543 13 2,5 451 445 -6 -1,3 323 376 53 16,4 325 335 10 3,1 264 294 30 11,4 203 227 24 11,8 187 201 14 7,5 178 183 5 2,8 5,4 Irak 14 19 5 35,7 Bosnia-H* 792 807 15 1,9 Alle land 20,4 164 183 19 11,6 5 689 6 231 529 9,3 * Bosnia- Hercegovina Nes - totalt 68 land med 3 eller flere personer 2013 Eidsvoll - totalt 81 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 20,3 Polen 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 Polen 251 302 51 389 453 64 16,5 Litauen 205 225 20 9,8 Litauen 206 206 0 0 Russland 121 119 -2 -1,7 Pakistan 123 147 24 19,5 Sverige 102 104 2 2 Sverige 131 145 14 10,7 Thailand 94 102 8 116 123 7 6 Tyskland 104 102 -2 -1,9 Thailand 110 119 9 8,2 Danmark 91 94 3 3,3 Danmark 100 101 1 1 Iran 76 85 9 11,8 Irak 84 81 -3 -3,6 Filippinene 67 74 7 10,4 Tyskland 68 77 9 13,2 Bosnia-H* 82 73 -9 75 75 0 0 1 898 2 092 182 2 444 2 715 251 10,3 Alle land 8,5 Filippinene -11 Russland 9,6 Alle land * Bosnia- Hercegovina 144 Nannestad - har 53 land med 3 eller flere personer 2013 Hurdal - totalt 23 land med 3 eller flere personer Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 2013 Vekst i Vekst i ant. pers. prosent 2014 Polen 328 380 52 15,9 Polen 11 22 11 100 Litauen 135 159 24 17,8 Sverige 23 21 -2 -8,7 94 127 33 35,1 Danmark 21 20 -1 -4,8 Sverige 118 123 5 4,2 Tyskland 23 19 -4 -17,4 Filippinene Pakistan 105 120 15 14,3 Thailand 11 11 0 0 Thailand 94 99 5 5,3 Estland 4 8 4 100 Tyskland 59 64 5 8,5 Brasil 8 8 0 0 Danmark 53 49 -4 -7,5 Litauen 4 7 3 75 Sri Lanka 37 46 9 24,3 Afghanistan 6 7 1 16,7 Somalia 44 43 -1 -2,3 Nederland 6 7 1 16,7 Alle land 1 608 1 799 174 201 218 17 8,5 10,8 Alle land 145 Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Schweigaards gate 4, 0185 Oslo Sentralbord: 22 05 50 00 [email protected] www.akershus.no Design/layout/print: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, sentraladministrasjonen Januar 2015 146