Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig

Transcription

Hvaler kommune
Den framtidige skolen på Hvaler
- langsiktig, moderne og likeverdig
Høringsdokument
Oppsummering av kommunens saks- og utredningsarbeid
om fremtidig skolestruktur og høringsprosess
2014-11-17 Oppdragsnr.: 5142300
Oppdragsnr.: 5142300
Dokument nr.: 2
- langsiktig, moderne og likeverdig | Høringsdokument
Revisjon: J03
J05
19.01.2015
Vedtak og begrunnelse fra kommunestyre
11.12.2014
saklo
J04
21.11.2014
Mindre justeringer
saklo/ tegre ew/junor
dl
J03
17.11.2014
Mindre justeringer
saklo/ tegre ew/junor
dl
J02
14.11.2014
Ferdigstilling
saklo/ tegre junor
dl
D01
13.11.2014
For godkjenning av oppdragsgiver
saklo/ tegre junor
dl
Rev.
Dato:
Beskrivelse
tegre
dl
Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.
Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
Norconsult AS | Pb. 1199, NO-5811 Bergen | Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen
x:\nor\oppdrag\bergen\514\23\5142300\5 arbeidsdokumenter\høringsdokument\høringsdokument j06.docx
2014-11-17 | Side 2 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J03
Innhold
1
Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød
9
1.1
Politiske vedtak
9
1.1.1 Vedtak i Kommunestyret 09.10.2014:
9
1.1.2 Vedtak i Kommunestyret 11.12.2014:
9
1.2
Formålet med et høringsdokument
10
1.3
Utredninger – det faglige grunnlaget
10
2
Framdrift og prosess
11
2.1
Framdrift
11
2.2
Metode og prosess
11
2.2.1 Hva skal høres?
11
2.2.2 Hvem skal høres?
12
2.2.3 Hvor finner jeg informasjon
12
2.2.4 Egen nettside lanseres på informasjonsmøtet februar 2015.
12
2.2.5 Offentlig informasjonsmøte
13
2.2.6 Hvordan komme med innspill
13
3
Plan, behovs- og tjenestefokuset
14
3.1
En grunnskoletjeneste som samsvarer med de langsiktige linjene i
Kommuneplanen
14
3.2
En grunnskoletjeneste bør støtte opp under kommunens lokalsentre og
styrke disse sentrene med tjenester og innhold
15
3.3
Utnytte eksisterende og funksjonell skolekapasitet
15
3.4
Sikre mest mulig like og rettferdige skoletjenester
16
4
Det organisatoriske og pedagogiske fokuset
17
4.1
Skolestørrelse og læring – Er det en sammenheng mellom
skolestørrelse og kvaliteten på elevens læring?
17
4.2
Store skoler er bedre rustet for faglig robusthet, økt fleksibilitet, bedre
kompetanseutvikling og attraktive arbeidssteder (rekruttering)
18
4.3
Sikre et konsistent grunnskoleløp og gode overganger for elevene
19
4.4
Skolene skal sikre trygghet, trivsel og læringsutbytte – vil
strukturendringer påvirke dette?
20
4.5
SFO tilbudet i en samlet skole er vurdert til å gi større fordeler
21
4.6
Andre pedagogiske og organisatoriske moment som blir behandlet og
omtalt i delutredningene:
21
4.7
Konklusjon arbeidsgruppa Skole
22
4.8
Vurderte spesialpedagogiske fordeler og ulemper med en samlet
kombinert skole på Rød
23
4.9
Utdanningsforbundets tilråding
24
5
Økonomisk fokus (investerings- og driftskostnader)
25
5.1
Bygningsmessig tilstand og tiltaksbehov
25
5.1.1 Tilstand for alle tre skoler
28
2014-11-17 | Side 3 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J03
5.1.2 Tiltak
29
5.2
Skyss
31
5.3
Investeringer
33
5.4
Lønnsomhet
35
6
Nærmiljøfokuset
37
6.1
Hvaleridentitet
37
6.2
Attraktivitet
38
6.3
Nærmiljø
39
6.4
Andre synergietableringer
41
6.5
Konklusjon kultur
42
6.6
Avstander
43
7
Etterbruksfokuset
45
7.1
Nærmiljø - brukere av skoleanlegg etter skoletid
45
7.2
Etterbruk kommunal/ privat
46
7.3
Etterbruk - salg
48
8
Vedlegg
49
8.1
Skole- og barnehageutredningen 2013 (intern): Hovedutredning og
delutredninger:
49
Skoleutredning 2014 (ekstern): Felles barne- og ungdomsskole på
Asmaløy (Norconsult) – rapport med vedlegg:
49
8.2
2014-11-17 | Side 4 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J05
Sammendrag
Dette høringsdokumentet prøver å gi en konsentrert oppsummering fra
kommunens tidligere saks- og fagutredninger i 2013, samt Norconsults rapport
om konsekvensene med etableringen av en felles 1-10 skole på Asmaløy (Rød)
i 2014. Det henvises til fagrapportene under hvert tema og fokusområde senere
i høringsdokumentet.
Hvilke momenter bør være avgjørende for valg av skolestruktur og hvilke
momenter bør veie tyngst i den lokale debatten om eventuelt å gå fra tre skoler
til en felles kombinert 1.-10. skole på Asmaløy?
Det er ingen fasitsvar på hva som bør veie tyngst og hvilke faktorer som bør
styre vurderingene av valget til løsning, fordi skolestruktur er utelukkende et
lokalpolitisk valg. Det er opp til kommunen selv å bestemme hvordan den
kommunale grunnskolen er organisert og innrettet. Således står kommunen fritt
til å avgjøre lokaliseringen av skolene utfra de momentene og argumentene
som lokalt prioriteres.
For rådmannen er det avgjørende å sikre at beslutningsgrunnlaget og
saksutredningen er tilstrekkelig utredet og opplyst - og gir svar på de spørsmål
som kommer opp i den påfølgende lokale debatten.
Det er særlig tre hovedmotiv og tre fokusområder som er tema for de fleste
kommunene i Norge - når skolestruktur drøftes lokalt:
 Et pedagogisk og organisatorisk fokus - fordelene og ulempene med et
større elev- og fagmiljø
 Et økonomisk fokus – kostnadseffektiv opplæring og rimeligere byggdrift i
mer moderne skoleanlegg
 Nærmiljø- og folkehelsefokuset – Hva er konsekvensene for de
lokalmiljøene som mister nærskolen? Hva betyr dette for skyss, reisevei og
reisetid, mv?
Dokumentet prøver å sortere og kategorisere de viktigste faktorene som bør
vurderes og vektlegges i forbindelse med valg av ny skolestruktur. Noe av
informasjonen er bearbeidet og enkelte områder går en ned i detaljer for å sikre
økt informasjon på visse områder. Særlig gjelder dette konsekvensene for
nærmiljøene ved en eventuell nedleggelse av Åttekanten og Floren skoler.
2014-11-17 | Side 5 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J05
Hovedutfordringen for de kommunale grunnskoletjenestene kan litt enkelt
oppsummeres slik:
Rett bygg – på rett sted – til rett tid – til rett pris
Høringsdokumentet er ikke uttømmende på fokusområder og momenter som
bør vektlegges i vurderingen av valg av ny skolestruktur. Rekkefølgen er tilfeldig
og er ikke gradert etter prioritet.
Seks hovedfokus blir omtalt slik på bakgrunn av kommunens tidligere
skoleutredninger:
1. Plan-, behovs- og tjenestefokus. Hvordan sikre nok skolekapasitet på rett
sted i et langsiktig perspektiv.
2. Organisatorisk og pedagogisk fokus.
3. Bygningsmessig fokus. Hvilke skoleanlegg bør Hvaler ta med seg inn i
framtiden. Hva er tilstanden av bygningsmassen i dag. Hva er tiltaks- og
investeringsbehovet på dagens bygningsmasse. Hvordan sikre
miljøeffektive bygg med godt samsvar mellom pedagogikk og bygg.
4. Økonomisk fokus (investerings- og driftskostnader). Hvilken løsning er
mest fordelaktig og som sikrer effektiv skoledrift i moderne skoleanlegg.
5. Etterbruksfokus. Hvilken potensiale har eiendommene på Hauge og
Skjærhalden?
6. Nærmiljø- og folkehelsefokus. Hvilken rolle spiller skolene i sine
respektive nærmiljø og skoleområder. Hva blir konsekvensene ved
nærmiljøene rundt Åttekanten og Floren skoler om kommunen legger ned
disse skolene?
Den nåværende skolestrukturen i Hvaler, med to barneskoler og en
ungdomsskole, ble etablert i 2006, og avløste de tre tidligere 1-10 skolene.
Hvalers skolehistorie har vært preget av løsninger der alle årstrinn har vært
samlet på den enkelte skole. Dette var tilfelle på de tidligere grendeskolene, og
ble videreført da Åttekanten og Floren sto nybygde i 1968-69, samtidig som niårig grunnskole ble etablert på Hvaler. På dette tidspunktet valgte flere
kommuner å bygge egne ungdomsskoler, mens Hvaler valgte å etablere to
skoler med alle årstrinn samlet, inkludert ungdomstrinnet. Dette ble videreført
da Asmaløy skole ble etablert i 1987, etter at elevtallet hadde økt ut over
kapasiteten til Åttekanten skole. I 1997 ble skolestart-alderen senket fra 7 til 6
år, og alle de tre Hvalerskolene omfattet etter dette ti årstrinn, fram til den felles
ungdomsskolen ble etablert i 2006.
1-10 skolen representerer følgelig ikke noen fremmed organiseringsform på
Hvaler. Størrelsen på en eventuell ny 1-10 skole representerer imidlertid noe
nytt i Hvalersamfunnet. Samtidig vil en eventuell overgang til én skole berøre
utfordringer knyttet til lokalisering.
2014-11-17 | Side 6 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J05
Valg av skolestruktur på Hvaler dreier seg om valg av to alternativer:
Videreføring av den strukturen vi har nå, eller samling av alle årstrinn i én skole.
Avveiing av disse to alternativene berører en rekke forhold med vidtrekkende
konsekvenser for Hvalersamfunnet. Dette dreier seg om selve skoletilbudet,
men berører samtidig flere andre forhold: Hvordan sikrer vi best at elevens
læringsutbytte ivaretas i framtidas Hvaler? Hva vil etablering av en eventuell ny
skole koste, og hva vil det koste å videreføre dagens løsning? På hvilken måte
påvirker valg av skolestruktur dagens bosettingsmønstre på Hvaler? Hvordan
påvirker valg av skolestruktur attraktivitet for nye innflyttere? Vil en eventuell ny,
større skole åpne for å samlokalisere skolen med tjenestetilbud som vi i dag
ikke har på Hvaler? Hvilke strukturer er robuste nok til å «stå» gjennom nye og
endrede utfordringer for kommunene, kanskje også endringer som omfatter
andre administrative strukturer enn det dagens kommuneinndeling innebærer?
De arbeidsgruppene som har stått bak delutredningene (se kap.1.3), har blant
annet drøftet disse spørsmålene. Med unntak av barnehage-utredningen,
inneholder hver av delutredningene en konklusjon knyttet til strukturvalg.
Delutredningenes konklusjoner er sammenfallende, ved at alle anbefaler
at Hvaler etablerer én samlet 1-10 skole.
Utredningen viser en klar anbefaling om at Hvaler kommune må gjøre nye
strategiske valg for å sikre en fremtidig god oppvekstsektor. I tråd med
sammendraget ovenfor er det faglig tilrådelig å gjøre dette gjennom en 1-10
skole, samtidig som barnehagesektoren bør gjennomgå en vurdering for å sikre
forutsigbarhet. Dette vil innebære følgende viktige trinn:
1. Forprosjektering og stedsanalyse
Sette av ressurser til forprosjektering av en samlet 1-10 skole. Som viktig ledd i
forprosjekteringen bør det foretas en stedsanalyse av mulig plassering på
Rød/Asmaløy, for å finne den mest gunstige lokaliseringen som om mulig åpner
for nyskaping og evt tilknytning til kystlandskapet. Skolekonseptet (punktet
under) er en av premissleverandørene i dette. Det kan samtidig være
hensiktsmessig å gjennomgå lokaliseringen av kommunens barnehager, med
tanke på å finne løsninger som kan styrke likeverdige konkurransevilkår og
stablititet.
2. Konseptutvikling
Det anbefales at det utarbeides et godt konsept for 1-10 skolen. Denne må
klargjøre ambisjon, kvalitetsmessig merverdi, organisering, driftsform og
driftsøkonomi. Konseptet vil kunne gi innspill underveis i forprosjekteringen vedr utforming og arkitektur, plassering i landskapet og infrastruktur rundt
skolen. Det er viktig at konseptet tar opp i seg gode tilleggsetableringer som
kan understøtte skoleformålet og styrke merverdien i etableringen. 1
Barnehagesektoren anbefales også å gjennomføre en konseptutvikling for å
møte fremtidige endringer.
1
Slike alternative synergietableringer er beskrevet i delutredningen om samfunnsutvikling.
2014-11-17 | Side 7 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J05
3. Nærmiljøanalyse for lokalsentra
Samtidig med forprosjektering bør det gjøres en nærmiljøanalyse av
kommunens lokalsentra (Hauge/Utgårdskilen, Ødegård, Rød, Skjærhalden).
Dette med hensikt å ivareta gode nærmiljøer, til tross for at skoleelementet
økes eller opphører på disse stedene. Intensjonen med analysene er å finne
gode løsninger og etterbruksformer for bygg og arealer, slik at nærmiljøene
ivaretas og gjerne utvikles positivt. ”Nærmiljøregnskapet” bør være en naturlig
del av beslutningsprosessene.
2014-11-17 | Side 8 av 49
Dokument nr.: 2
1
1.1
Revisjon: J06
Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød
Politiske vedtak
Kommunestyret har i oktober 2014 vurdert behovet for en høringsrunde av skolestrukturen.
Kommunen har bedt Norconsult om å bistå i å utarbeide et samlende høringsdokument og en plan
for høringsprosessen. I november utarbeidet Norconsult forslag til høringsdokument og prosess for
høringen. Kommunestyret vedtok høringsdokument og prosess i desember 2014.
1.1.1
Vedtak i Kommunestyret 09.10.2014:
Med bakgrunn i Skole- og barnehageutredningen 2013 med delutredninger og
Skoleutredningen - Felles barne- og ungdomsskole på Asmaløy 2014, gir kommunestyret
rådmannen i oppdrag å fortsette det påbegynte utredningsarbeidet for bygging av en felles
barne- og ungdomsskole i nær tilknytning til Hvalerhallen.
Rådmannen bes å gjennomføre en høring som kan sikre at brukere av skolene og nærmiljø
blir involvert når det skal tas viktige veivalg for skolen og Hvalersamfunnet. Rådmannen
utarbeider et høringsdokument som legges til offentlig høring. Elevråd, foreldreråd, ansattes
organisasjoner og nærmiljø oppfordres spesielt til å uttale seg.
1.1.2
Vedtak i Kommunestyret 11.12.2014:
Kommunestyret vedtar forslag om metode, prosess og tidsplan i høringsprosessen i forhold
til bygging av en felles barne- og ungdomsskole på Rød. Rådmannen bes legge ut det
endelige høringsdokument i januar 2015.
Begrunnelsen fra tidligere vedtak i kommunestyret 09.10.14 følger saken under pkt 1.1 i
høringsdokumentet:
«Kommunestyret ser nytten av en videre utredning i 2015 med sikte på å vedta prosjektering
i 2016 for enten renovering av de tre eksisterende skoler eller bygging av en skole.
Kommunestyret er i behov av å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget før endelig vedtak
fattes. Det må sikres at flest mulig blir involvert nå når viktige veivalg skal foretas vedrørende
utviklingen av skolen og Hvalersamfunnet. Informasjon, kommunikasjon, involvering og åpne
prosesser er helt avgjørende for å lykkes med å oppnå gode veivalg. Uansett hvilke veivalg
som vedtas, er det kommunestyrets ansvar å sørge for demokratiske og kunnskapsbaserte
prosesser og beslutninger.»
2014-11-17 | Side 9 av 49
Dokument nr.: 2
1.2
1.3
Revisjon: J06
Formålet med et høringsdokument
•
Komplementere og oppsummere eksisterende grunnlagsinformasjon
•
Gi supplerende informasjon innen enkelte tema – for å øke detaljeringsgraden
Utredninger – det faglige grunnlaget
Kommunestyret i Hvaler har gjennom planstrategien i 2011 bestilt et planarbeid for fremtidig
utvikling av skoler og barnehager. Arbeidet har resultert i 2 rapporter som er lagt til grunn i politiske
behandlinger.
Skole- og barnehageutredningen 2013
Skole- og barnehageutredningen har i tråd med kommunestyrets bestilling hatt som formål å gi
innsikt i de ulike hensyn som må vurderes når Hvaler kommune skal beslutte hvilken utvikling og
struktur som skal satses på, og investeres i for fremtiden. I dette ligger blant annet å vurdere
gunstige og mindre gunstige virkninger av å ha mange eller få skoler og barnehager, og hvor
avgjørende kvalitet og plassering kan være. Virkninger i denne sammenheng kan eksempelvis
være læringsutbytte, faglige miljøer, rekruttering, trivsel, Hvaler-identitetsdannelse, tilflytting og
attraktivitet, nærmiljø, kulturtilbud og økonomi. Økonomiargumentet er først og fremt knyttet til
vedlikehold og investeringer, siden våre skoler nå ligger likt i forhold til utgifter pr barn,
sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner (KOSTRA 2012).
Skoleutredning 2014
Etter politisk behandling av Skole- og barnehageutredning har kommunen bedt Norconsult om en
ren skoleutredning for to strukturmodeller:
1. Modell med en sentralisert barne- og ungdomsskole, lokalisert ved nåværende Hvaler
ungdomsskole.
a) Utrede konsekvenser for nærmiljø Hauge og Skjærhalden når barneskolene nedlegges.
b) Utrede muligheter for gjenbruk av de to skolebyggene på Åttekanten og Floren.
c) Stipulert salgssum for de to skolene.
2. Modell med fortsatt drift av Åttekanten og Floren barneskoler, og nåværende Hvaler
ungdomsskole.
Utrede kostnader for nødvendig rehabilitering av de tre skolene.
2014-11-17 | Side 10 av 49
Dokument nr.: 2
2
2.1
Revisjon: J06
Framdrift og prosess
Framdrift
nov 14
des 14
jan 15
febr 15
mars 15
mai 15
juni 15
•Høringsdokument med forslag til høringsprosess utarbeides innen 17.november
•Høringsdokumentet behandles i Kommunestyret i desember 2014
•Lansering av høringsdokument og nettside for skoleutredningen
•Offentlig informasjonsmøte
•Sluttperiode høring (mars/ april, totalt 6-8 uker)
•Evaluering og saksfremlegg for kommunestyret
•Behandling i kommunestyret
2.2
Metode og prosess
2.2.1
Hva skal høres?
Hvaler kommune vurderer å etablere en samlet kombinert 1-10 skole på Asmaløy (Rød) i
tilknytning til eksisterende skoleanlegg og Hvalerhallen.
Det betyr at barnetrinnene ved Floren skole (1-7) på Skjærhalden og Åttekanten skole (1-7) på
Hauge eventuelt skal overføres til nytt skolested på Asmaløy.
Fremtidig bruk eller salg av eiendommene på Hauge og Skjærhalden må vurderes i forhold til
økonomi og samfunnsbehov.
2014-11-17 | Side 11 av 49
Dokument nr.: 2
2.2.2
Revisjon: J06
Hvem skal høres?
Alle skal få anledning til å bli hørt. Fremtidige skolebrukere (FAU barnehager), dagens
skolebrukere (FAU, SU og elevråd) og eksterne brukere av skolebygget etter ordinær skoletid
oppfordres spesielt til å uttale seg.
2.2.3
Hvor finner jeg informasjon
Informasjonsmøte - all informasjon skal være tilgjengelig etter at informasjonsmøtet i februar
2015 er avholdt.
Høringsdokumentet – dokumentet legges ut for offentligheten i Rådhuset. Alle skoler, barnehager
og organisasjoner som er brukere av skolelokalet i dag vil i tillegg få tilsendt høringsdokumentet
per post.
2.2.4
Egen nettside lanseres på informasjonsmøtet februar 2015.
Det etableres en egen nettside for høringsprosessen. Nettsiden skal være dynamisk og oppdatert
med siste gjeldende informasjon. Kongsvinger kommune har gjennomført en slik høringsprosess i
forbindelse med ny ungdomsskole og etablert en velfungerende nettside. Eksempel fra
Kongsvinger er her brukt i illustrasjonene:
•
Nettsiden skal være lett
tilgjengelig for alle, for å gi
innsyn i all informasjon om
saken (rapporter, politiske
vedtak mm.).
•
Nettsiden skal gi muligheten
for innspill og kommentarer.
Innspill og kommentarer som
er sendt inn vil ikke legges ut
for offentligheten.
•
Nettsiden skal ha link til egen
Twitter-konto
2014-11-17 | Side 12 av 49
Dokument nr.: 2
2.2.5
Revisjon: J06
Offentlig informasjonsmøte
Det gjennomføres ett folkemøte i Hvalerhallen for å gi Hvaler befolkningen anledning til å få samlet
informasjon om saken, anledning til å stille spørsmål og veien videre.. Møtet annonseres i
lokalavisen med opplysning om offentlig transporttilbud til møtet.
2.2.6
Hvordan komme med innspill
Alle som ønsker å komme med innspill eller kommentarer
kan
•
sende disse skriftlig til:
Hvaler kommune
Storveien 32
1680 Skjærhalden
Merk brevet med: Høring om skolestruktur på Hvaler
•
sende innspill og kommentarer via nettsiden
www.den framtidige skolen på Hvaler.no
Alle henvendelser sorteres og evalueres etter høringsfristens slutt. Det er kun skriftlige
henvendelser som behandles.
2014-11-17 | Side 13 av 49
Dokument nr.: 2
3
Revisjon: J06
Plan, behovs- og tjenestefokuset
2
Kilder: Skoleutredningen (2013), Delutredning Samfunnsutvikling .
All kommunal tjenesteproduksjon handler om en mulig optimal organisering av tjenestene som gir
best kvalitet til lavest kostnad. Hvaler kommune ønsker en optimal utnyttelse av sine skolebygg,
slik at hver skole betjener det elevtallet som skolen er bygd og dimensjonert for.
3.1
En grunnskoletjeneste som samsvarer med de langsiktige linjene i
Kommuneplanen
Organiseringen og dimensjoneringen av
grunnskoletjenestene må samsvare med
føringene og de langsiktige linjene i
Kommuneplanen.
Skolene må lokaliseres der hvor elevene
bor og kommer til å bo i fremtiden.
I figuren ser vi et kart (delutredning
samfunnsutvikling s. 10.) som viser
fremtidig boligutbyggingspotensiale for
Hvaler, angitt ved størrelse på de røde
feltene. Tallene angir totalt antall
byggemuligheter pr sted – og i parentes
hvor mange som allerede er ferdig
regulert og klare for bygging. Det er Rød som har et vurdert størst utbyggingspotensial med 329
mulige byggetomter i kommuneplanen, hvorav 72 av disse er ferdig regulert (klar for
2
Skole og barnehageutredning 2013, delutredning Samfunnsutvikling er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe:
Leder av arbeidsgruppa:
Øvrige medlemmer :
Heidi Vildskog, ass. rådmann
Anna Auganes, virksomhetsleder plan og miljø
Håvard Skaaden, rådgiver plan- samfunnsgeograf
Bernt Erik Larsen, næringssjef og leder nasjonalparken
Ottar Johansen, pedagog Hvaler ungdomsskole
Paul Henriksen, folkehelsekoordinator
Tora Klevås, kommunikasjonsrådgiver
Amund Bjørke, nestleder Tjenester for barn og unge
Arnt Otto Arntsen, rådgiver i kommunal teknikk
Karin Gullhav, brukerrepresentant Floren skole
Camilla Aasen, brukerrepresentant Asmaløy bhg
Bjørn Kenneth Andersen, brukerrepresentant Hauge bhg
Jeanette Andersen, brukerrepresentant Hauge bhg
2014-11-17 | Side 14 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
byggesøknad). Videre er det også et stort utbyggingspotensial i området rundt Skjærhalden.2/3 av
elevene i Hvaler skolen er bosatt vest for Løperen og noe i underkant av 1/3 på østsiden
(Hovedutredningen s. 8). Den samme trenden er gjeldende for barnehagebarna, men med en noe
mindre andel barn i øst som skal inn i skolen, mens andelen fra vest er økende.
3.2
En grunnskoletjeneste bør støtte opp under kommunens lokalsentre og
styrke disse sentrene med tjenester og innhold
Sitat fra delutredning Samfunnsutvikling s. 23,24:
«Ut fra gjeldende kommuneplan, har kommunen 4 lokalsenter; Skjærhalden, Rød, Ødegårdskilen,
samt Hauge og Utgårdskilen. Skjærhalden er i tillegg områdesenter og kommunesenter.
Kommuneplanens føringer for lokalisering av eksisterende og fremtidig infrastruktur, service- og
aktivitetstilbud, og føringer for lokalisering av nye boliger, innebærer at kommunens skole- og
barnehagetilbud bør lokaliseres i, eller meget nær, eksisterende lokalsentra. Dette prinsippet vil
være avgjørende uansett valg av skolestruktur.»
«Med utgangspunkt i de fire eksisterende lokalsentra er det først og fremst Rød på Asmaløy og
Skjærhalden på Kirkeøy som peker seg ut som aktuelle lokaliseringsalternativer. Røds fortrinn i
forhold til Skjærhalden er plasseringen, som er noe mer sentral i forhold til alle brukergruppene.
Skjærhalden peker seg på sin side ut med både kommunesenterfunksjonen, større tetthet av
aktivitets- og servicetilbud og en mer tradisjonell og særpreget stedskvalitet. Dersom barnefamilier
fortsatt skal bo på de østre øyene antas det at skole på Skjærhalden vil være av betydning.»
«Lokalisering av skole og lokalisering av nye boliger er forhold som henger tett sammen.
Kommuneplanen forutsetter at minst 90 % av boligveksten på Hvaler skal foregå innenfor de fire
etablerte lokalsentrene; Skjærhalden, Rød, Ødegårdskilen, samt Hauge og Utgårdskilen (regnes
som ett lokalsenter).»
«Både av hensyn til behovet for fremtidig boligvekst tilknyttet skolene, og av hensyn til
transportbehov, energiforbruk og kommunal ressursbruk er det nødvendig at kommunens skole- og
barnehagetilbud lokaliseres i, eller meget nær, eksisterende lokalsentra. Dette prinsippet vil være
avgjørende uansett valg av skolestruktur.»
3.3
Utnytte eksisterende og funksjonell skolekapasitet
Strukturutredninger handler i første rekke om å finne løsninger som utnytter og optimaliserer
eksisterende skoleanlegg i kombinasjon med ny kapasitetsutbygging. I Hvaler kommune er det
særlig Floren skole som har en høy og god utnyttelsesgrad.
Skolen vil med dagens prognosebane ha for liten kapasitet på lang sikt til å imøtekomme
elevtallsveksten og vil ha behov for ut- og ombygging.
Åttekanten skole har noe ledig kapasitet og kan ta imot flere elever.
Hvaler ungdomsskole er den grunnskolen i kommunen som har mest ledig kapasitet i dag og i hele
prognoseperioden. Skolen har plass til flere elever. Uteområdet er stort og variert. Hvaler
ungdomsskole er det skoleanlegget med størst elevkapasitet.
2014-11-17 | Side 15 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
700
Elevtallsprognoser for 1-10 årstrinn: SSB 2014-2030
600
579
500
477
477
469
470
464
460
514
488
496
483
484
475
556
525
505
513
454
449
491
466
454
400
300
Hele grunnskole SSB Middels
Hele grunnskolen SSB Lav
Hele grunnskolen SSB høy
200
100
0
2012
Figur 1:
3.4
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
3 prognosebaner for Hvaler kommune (SSB Lav, Middels og Høy). Historisk elevtallsutvikling tilsier
et elevtallsgrunnlag som ligger mellom SSB middels og SSB høy. Dette innebærer økt tilflytting av
flere elever og prognosen gir grunnlag for å dimensjonere en felles 1-10 skole på Asmaløy for ca.
500 elever på lang sikt – eller som en felles 2 parallell 1-10 skole.
Sikre mest mulig like og rettferdige skoletjenester
Den kommunale tjenesteproduksjonen skal ta utgangspunkt i å gi likeverdige tjenester til elevene.
Elever med særlige behov sikres økte ressurser gjennom enkeltvedtak og etter likt lovverk. I norsk
grunnskole har tjenestefokuset vært koblet til innholdet i skolen – ved at alle elevene følger
oppsatte og like læreplaner, selv om at det er stor variasjon innad i kommunen på klassestørrelse,
lærertetthet, bygningskvalitet og andre eksterne forhold. Det er ofte slik at små skoler har færre
elever pr. lærer, mens store skoler har mindre lærertetthet ved at klassene er større.
2014-11-17 | Side 16 av 49
Dokument nr.: 2
4
Revisjon: J06
Det organisatoriske og pedagogiske fokuset
3
Kilder: Delutredning Skole og Delutredning Spesialundervisning 4.
4.1
Skolestørrelse og læring – Er det en sammenheng mellom skolestørrelse
og kvaliteten på elevens læring?
Et mye drøftet tema i skolestrukturendringer er skolestørrelse. En ny samlet 1-10 skole i Hvaler
kommune, vil etter prognosene ligge mellom 470 – 510 elever fram til 2030. Dette elevtallet er
basert på en positiv og optimistisk prognosebane som innebærer at tilflyttingen til kommunen må
øke – sammenlignet med dagens situasjon.
Det er i dag ingen øvre grense for hvor store grunnskoler kommunene kan etablere, men når
elevtallet ved en grunnskole blir større enn 450 elever, bør kommunen ha tenkt gjennom hvor store
enheter de vil ha i fremtiden. Opplæringsloven råder kommunene om ikke å etablere skoler større
enn 450 elever, men dette er et råd som er «sovende» og som ikke tar innover seg de
demografiske sentraliseringsendringene i Norge de siste 20 årene. I folkerike områder bygges det i
dag flere og flere grunnskoler med mellom 500 og 800 elever.
I delutredning Skole blir dette vurdert. Konklusjonen til arbeidsgruppen viser at skolestørrelse bare
har en liten betydning for kvaliteten på elevens læring.
3
Skole og barnehageutredning 2013, delutredning Skole er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe:
Leder av arbeidsgruppa
Øvrige medlemmer
4
Svein Syversen, virksomhetsleder Hvaler Oppvekst og Kultursenter
Rita Wiborg, virksomhetsleder Åttekanten skole
Bjørn Tore Schulstad, virksomhetsleder Floren skole
Ragnhild Stai Amundsen, tidligere utdanningsdirektør FMØ
Cathrine Aasgaard Eide, brukerrepresentant Floren skole
Berit Ailin Nilsen, brukerrepresentant Hvaler u.skole og Brekke bh
Skole og barnehageutredning, delutredning Spesialundervisning er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe:
Øvrige medlemmer
Astri Engblad, kommunalsjef oppvekst og kultur.
Barbro Thorbjørnsen Bjørck, spesialpedagogisk veileder Hvaler ungdomsskole.
Hanne Sveum Holm, brukerrepresentant Floren skole og JONAS
Guro Tendal, leder av Psykologisk Pedagogisk tjeneste (PPT) for Fredrikstad og Hvaler kommuner.
Tom Erik Olsen, representant for Østfold fylkeskommune. Leder av PPT for videregående skole, avdeling
nedre Glomma region.
Barne - og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) var invitert til å delta, men hadde ikke anledning.
Cathrine Bergheim har fått tilsendt spørsmål og har hatt mulighet for å spille inn synspunkter til rapporten.
Representanter fra barnehagene deltok på møte 2. april 2013. Til stede:
Bård Johnsen, pedagogisk leder Brekke barnehage.
Grete Lemme Abrahamsen, virksomhetsleder Brekke barnehage.
Bianca Smereczniak, vernepleier Hauge barnehage.
Ida Levnang, pedagogisk leder Huser naturbarnehage.
Kirsten Elvsveen, virksomhetsleder i Asmaløy barnehage.
2014-11-17 | Side 17 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Delutredning skole s. 7 skriver bla. slik om skolestørrelse og læring:
«Når det gjelder sammenhengen mellom skolestørrelse og
læringsutbytte for elevene, bør vi følgelig også ha en viss
oppmerksomhet på at skolene kan bli uhensiktsmessig små. Også når
det gjelder dette spørsmålet, foreligger en viss uenighet blant forskerne.
Thomas Nordahl (professor i ped., Høyskolen i Hedmark) har gjennom
undersøkelser dokumentert at både læringsmiljø og læringsbytte blir
dårligere om skolene blir for små. Nordahl viser til at danske forskere
har kommet fram til tilsvarende konklusjon. Det foreligger imidlertid
uenighet om hvilket elevtall som innebærer at skolene er «for små»:
Nordahl konkluderer med at grensa ser ut til å ligge på 60-70 elever.
Han henviser til at danske forskere konkluderer med at grensa ligger på
100-120 elever.»
«Arbeidsgruppa ser det som bekymringsfullt at læringsutbyttet over noe tid fremstår som forskjellig
ved dagens to barneskoler, særlig når det gjelder de to grunnleggende kompetansene lesing og
regning. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at et likeverdig læringsutbytte sannsynligvis kan
ivaretas bedre i en samlet 1-10 skole. En samlet 1-10 skole vil få et betydelig høyere elevtall enn
dagens tre skoler. Arbeidsgruppa tror ikke at dette høyere elevtallet i seg selv vil svekke
læringsmiljøet og læringsutbyttet til elevene. De forskningsresultatene som det er henvist til over,
kan tvert i mot tyde på at begge forhold vil kunne bedres i en skole med rundt 450 elever.
Om den nåværende skolestrukturen videreføres, må arbeid med å etablere et likeverdig
læringsutbytte mellom de to barneskolene vektlegges. Dette fordrer tettere og mer forpliktende
samarbeid mellom skolene enn det er mulig å få til i dag. Da må det avsettes ressurser til et
samarbeid på tvers av skolene, som dagens rammer ikke åpner tilstrekkelig for.»
4.2
Store skoler er bedre rustet for faglig robusthet, økt fleksibilitet, bedre
kompetanseutvikling og attraktive arbeidssteder (rekruttering)
Arbeidsgruppen som utarbeidde delrapporten om de pedagogiske og organisatoriske sidene ved
en eventuell etablering av en samlet grunnskole i Hvaler.
I delutredningen kan vi lese at: «Arbeidsgruppa ser det
overveiende sannsynlig at det strukturalternativet som
utgjør den største enheten (en samlet 1-10 skole) vil
være best egnet for å ivareta høy faglig og
utviklingsmessig kompetanse i lærerpersonalet.
Samtidig mener arbeidsgruppa at denne organiseringa
vil øke mulighetene for rekruttering av høyt kompetente
medarbeidere til Hvalerskolen. Konklusjonen bygger på
de analysene og forskningsresultatene som er gjengitt
over.
2014-11-17 | Side 18 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Arbeidsgruppa har først og fremst vurdert lærerkompetansen, som er helt avgjørende for elevens
læring. Vi mener imidlertid at skolen i tillegg må ha tilgang på høy kompetanse innen flere fagfelt
som ligger utenfor lærerkompetansen (f. eks. innen IKT, psykologi, miljø, kultur, bibliotek). Små
skoler har erfaringsvis problemer med å få tilstrekkelig tilgang til slik kompetanse.
Arbeidsgruppa vil også peke på at kvaliteten på framtidas skole i Hvaler i stor grad vil være
avhengig av skolens ledelse. Det vil uansett bli krevende å rekruttere gode skoleledere til Hvaler.
Arbeidsgruppa ser det som sannsynlig at en nyetablert, moderne skole av det omfanget som 1-10
alternativet representerer, vil kunne fremstå som attraktivt også i denne sammenhengen.
I dagens skolestruktur oppleves det allerede som utfordrende å rekruttere nye lærere. Dette
forholdet gjelder særlig Floren, som ligger lengst unna befolkningskonsentrasjonene i Nedre
Glomma-regionen.»
4.3
Sikre et konsistent grunnskoleløp og gode overganger for elevene
I delrapport skole (s.12 og utover) oppsummerer arbeidsgruppa slik om disse vurderingene:
«For Hvalers vedkommende ser arbeidsgruppa det som sannsynlig at en samlet 1-10 skole best
kan ivareta en god sammenhengende opplæring av elevene. En slik organisering vil medføre
etablering av et skoleleder-team, der medlemmene i større grad enn i dag kan spesialiseres innen
ulike felt. Dagens struktur innebærer at mange identiske og tidkrevende arbeidsoppgaver må
utføres på tre steder, blant annet forberedende budsjettarbeid, løpende regnskapskontroll,
tertialrapportering, virksomhetsplanlegging og årsmeldinger. Arbeidsgruppa antar at det også for
skoleeiernivået vil være betydelig enklere og mer effektivt å forholde seg til en stor skole enn de tre
som utgjør dagens skolestruktur på Hvaler. Samtidig anses det at alternativet med to eller tre små
1-4 skoler vil medføre motsatte effekter.
Arbeidsgruppa registrerer videre at de tre Hvalerskolene har vektlagt sammenhenger i elevenes
læringsarbeid ulikt. Dette kommer dels til uttrykk i forskjellig vektlegging av arbeid med de
grunnleggende ferdighetene, og noe varierende oppmerksomhet om sammenhengen i elevenes
individuelle læringsutbytte over flere år. Slike variasjoner kan observeres mellom de enkelte
skolene, og kan i tillegg påvises internt på den enkelte skole. Arbeidsgruppa vil f.eks peke på at
det i overgangen fra barneskole til ungdomsskole har vært lagt vekt på trivselsmessige og
trygghetsskapende forhold, og at dette ser ut til å fungere tilfredsstillende. Det foreligger imidlertid
liten eller ingen sikring av at kjennskap til elevenes individuelle læringsarbeid og – utbytte ivaretas
på samme måte når elevene begynner på ungdomsskolen. Til en viss grad gjør samme forhold seg
gjeldende ved overgang fra 4. til 5. trinn (fra «småskoletrinn» til «mellomtrinn») på barneskolene.
Også her er det sannsynlig at både konsistens i læringsarbeidet til elevene og kritiske overganger
mellom forskjellige aldersnivåer vil kunne ivaretas bedre i en samlet 1-10 skole.
I dag er informasjon om den enkelte elev ikke uten videre tilgjengelig fra barneskole til
ungdomsskole. Så lenge et barn overføres fra en skole til en annen, forutsetter overføring av all
relevant informasjon at foresatte først gir samtykke til dette. I Hvalerskolen begrenses derfor
informasjonsflyten mellom barneskole og ungdomstrinn i hovedsak til overføring av digitale
elevmapper (personalia) for de elevene der foresatte gir slikt samtykke. I tillegg gjennomføres det
møter mellom lærere fra barneskolen og ungdomsskolen, der det gis generell informasjon om den
enkelte klasse. Overføring av barn med særskilte behov ivaretas på individuell basis etter
samtykke fra foresatte. Arbeidsgruppa antar at kunnskap om læringsutbyttet og læringsstrategiene
til den enkelte elev vil kunne ivaretas bedre gjennom hele det 10-årige skoleløpet i en samlet 1-10
skole.
2014-11-17 | Side 19 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Arbeidsgruppa konkluderer følgelig med at sammenhengene i læringsløpet til den enkelte elev vil
kunne ivaretas bedre på en samlet 1-10 skole enn det som er tilfelle med dagens løsning. En skole
som samler 5-10 trinn vil kunne oppnå samme effekter for disse alderstrinna, men vil samtidig
medføre en skarpere etablering av et «småskoletrinn» på to eller tre små 1-4 skoler. Dette
oppleves å være i konflikt med begrunnelsen for å avvikle skillet mellom småskole- og mellomtrinn i
gjeldende læreplan. Dette skillet ble opplevd uhensiktsmessig i forhold til sammenhengen gjennom
de første 7 åra på barnetrinnet, og avspeiles også i den nye lærerutdanninga (spesialisering fra 1.
til og med 7. trinn).»
4.4
Skolene skal sikre trygghet, trivsel og læringsutbytte – vil
strukturendringer påvirke dette?
Arbeidsgruppen drøftet dette temaet slik i delutredning skole: «Det er en vanlig oppfatning at
elevenes psyko-sosiale læringsmiljø er bedre på små skoler, og at større enheter preges av
«tøffere» og mer konfliktpreget elevmiljø. Denne oppfatningen støttes imidlertid ikke entydig av
forskning. Spørsmålet om sammenhengen mellom skolestørrelse og elevtrivsel er kommentert
under spm. 2, jfr. Thomas Nordahls dokumentasjon av at både læringsmiljø og læringsbytte blir
dårligere om skolene blir for små. Fra Hvalerskolene er vi kjent med at enkeltelever som «faller
utenfor» de sosiale strukturene i disse relativt små enhetene, har få alternative tilknytningspunkter.
Samtidig viser Elevundersøkelsen at elevene på de tre Hvalerskolene gir gjennomgående positive
tilbakemeldinger på trivsel, forholdet til lærerne sine og lav registrering av mobbeproblematikk.
Arbeidsgruppa ser ingen entydig konklusjon på spørsmålet om hvilket strukturvalg som i størst
grad vil fremme elevenes læringsmiljø. Dagens skolestruktur oppfattes å ivareta deler av de fem
forutsetningene for godt læringsmiljø på en hensiktsmessig måte. Arbeidsgruppa registrerer
samtidig at samarbeidet mellom hjem og skole har variert på de tre skolene, og at det kan synes
som om graden av «kultur for læring» er etablert i noe varierende grad på de tre skolene. Det er
grunn til å tro at mange foresatte – særlig på barneskolene - vil oppleve bekymring for om forholdet
2014-11-17 | Side 20 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
til en samlet 1-10 skole vil oppleves som like «nært» som i dagens struktur. Samtidig foreligger
altså forskningsresultater som peker på at både læringsmiljø og læringsutbytte er lavere ved små
skoler enn ved større.
Arbeidsgruppa konkluderer følgelig ikke med at strukturvalg alene er avgjørende for elevens
læringsutbytte. Arbeidet med å etablere gode relasjoner mellom elever og lærere, god
klasseledelse, vektlegging av «kultur for læring» og et godt samarbeid mellom hjem og skole må
følgelig vektlegges uavhengig av strukturvalg. Arbeidsgruppa ser det som mulig å oppnå dette
både innenfor den nåværende strukturen, og i en samlet 1-10 skole. De to eller tre skoleenhetene
på 1-4 trinnene som følger av «mellomløsningen» vil imidlertid bli så små at det foreligger risiko for
at både læringsmiljø og læringsutbytte kan bli skadelidende. Arbeidsgruppa anbefaler følgelig ikke
dette alternativet.»
4.5
SFO tilbudet i en samlet skole er vurdert til å gi større fordeler
Arbeidsgruppa sine vurderinger oppsummeres slik i delutredning skole s. 18:
«SFO-arealene må bygges nye, og kan tilpasses de særskilte SFO-aktivistene på en
hensiktsmessig måte. Dette vil gjøre det mulig å tilrettelegge for mer allsidige aktivitetstilbud enn
det som er tilfelle i de mindre enhetene, samt en økt differensiering i forhold til SFO-barnas nivå og
interesser.. Arbeidsgruppa antar også at et større volum vil gi muligheter for et mer allsidig
arbeidsmiljø og større faglige utviklingsmuligheter for fagarbeidere og assistenter.
4.6
Andre pedagogiske og organisatoriske moment som blir behandlet og
omtalt i delutredningene:

Sårbarhet i små og store skoler
«Dagens struktur innebærer at enkelte elever sliter med å danne sosiale relasjoner med
andre elever, fordi antall elever på samme årstrinn er få. En samlet 1-10 skole vil føre til at
valgmulighetene øker, og at sannsynligheten for å «falle utenfor» i sosiale sammenhenger
blir redusert»

Økt fleksibilitet
«Et større elevgrunnlag vil medføre økte muligheter for å etablere fleksible elevgrupper
innenfor de forskjellige fagområdene og på tvers av årstrinn enn det som er tilfelle i dag.
Dette vil kunne medføre økt tilrettelegging for tilpasset opplæring» (Hovedutredningen 2013
s.15 /Delutredning spesialundervisning)
2014-11-17 | Side 21 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
«Utredningene peker i tillegg på at det er overveiende sannsynlig at kommunens utfordring
med mange vedtakstimer innen spesialundervisning kan håndteres bedre, om ressursene
kan samles». (Hovedutredningen 2013 s.22 )
«En samlet skole vil gjøre det mulig å tilrettelegge for tilgang til både bredere og mer
spesialiserte læremidler for elever med særskilte behov enn det dagens struktur gir
muligheter for.» (Hovedutredningen 2013 s. 16 / Delutredning spesialundervisning)

Omstilling og endring

Mål- og resultatstyring gjennom færre enheter og mindre «kontrollspenn»
«Dagens struktur har tre forskjellige «skole-ledelser». Dette kan medføre at de forskjellige
skolene tolker rettighetsforhold og lovverk ulikt. Dette kan medføre at elever med rett til
spesialpedagogisk opplæring møtes på forskjellig måte. Én samlet skole med én ledelse vil
redusere mulighetene for slike variasjoner» (Hovedutredningen 2013 / Delutredning
spesialundervisning).
4.7
Konklusjon arbeidsgruppa Skole
«Arbeidsgruppa har begrenset sitt arbeid til å gjelde de rent skolefaglige utfordringene, slik det er
presisert i mandatet. Konklusjonen under tar utgangspunkt i dette, og tar ikke hensyn til forhold
som økonomi, barnehagestruktur, kultur, spesialundervisning eller samfunnsfaglige spørsmål.
Disse forholdene er drøftet av andre arbeidsgrupper.
Vurderingene under de forskjellige spørsmålene, omfatter i liten grad eventuelle endringer for
ungdomsskolens vedkommende. Årsaken til dette er at alle de tre aktuelle strukturene medfører at
ungdomstrinnet blir organisert slik det er i dag. Dette trinnet vil følgelig ikke omfattes av endring i
organiseringsform. Ungdomstrinnet vil likevel berøres indirekte av strukturvalgene, ved at de tre
strukturene etter arbeidsgruppas oppfatning gir forskjellige forutsetninger for et sammenhengende
og konsistent skoleløp gjennom alle de ti grunnskoleårene.
Arbeidsgruppa vil også peke på dagens struktur, med to barneskoler og en ungdomsskole, på
mange måter har vært tjenelig de årene den har eksistert. Når arbeidsgruppa likevel konkluderer
med å anbefale en annen løsning, skyldes dette en overbevisning om at dagens struktur ikke er
den best egnede når det gjelder å møte framtidige utfordringer i Hvalerskolen.
Innledningsvis (Jfr. spm. 1, FORELØPIG VURDERING) pekte arbeidsgruppa på følgende:
«Etter arbeidsgruppas vurdering har de overordnede mål og føringer i opplæringsloven mer med
skolekultur og verdier å gjøre enn med skolestruktur. Likevel spør vi oss om det store
samfunnsoppdraget som ligger i å ruste barn og unge for framtida er vanskeligere for en liten skole
med få ansatte enn for en noe større skole, som vil kunne ha en større kompetansebredde i
personalet.»
Arbeidsgruppa har oppsummert hvert av de enkelte mandatspørsmålene i en konklusjon i forhold til
strukturvalg. I noen grad har arbeidsgruppa pekt på at den problemstillingen som reises i
spørsmålet ikke kan knyttes entydig til valg av skolestruktur. I alt overveiende grad er
spørsmålskonklusjonene likevel sammenfallende i retning av å anbefale en framtidig skolestruktur i
Hvaler basert på en samlet 1-10 skole, slik det antydes i den foreløpige oppsummeringen i
innledningen. Arbeidsgruppa har ikke funnet forhold som tilsier at det vil være klokt å basere en
framtidig struktur på «mellomløsningen» som forutsetter at det etableres to eller tre små 1-4 skoler.
2014-11-17 | Side 22 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Arbeidsgruppas oppsummerende konklusjon bygger på vektlegging av tre forhold, som anses
særlig viktige:
1. Skoleeier plikter å legge til rette for et likeverdig skoletilbud i kommunen. Arbeidsgruppa
ser det som sannsynlig at etablering av en samlet 1-10 skole vil redusere mulighetene for
variasjoner i læringsutbytte mellom skolene i kommunen, og øke sannsynligheten for et
konsistent og likeverdig tilbud til alle elevene.
2. Arbeidsgruppa ser det som sannsynlig at størrelsen på dagens tre skoler vil gjøre det
vanskelig å sikre robuste fagmiljøer med tilstrekkelig kvalifiserte medarbeidere i
Hvalerskolen i løpet av relativt få år. Vi opplever allerede nå at det er krevende å rekruttere
lærere med ønsket kompetanse til skolene i Hvaler. Arbeidsgruppa har vist til at en stor
andel av lærerne i kommunen vil fratre i de nærmeste årene, og at nyrekruttering vil skje i
en skjerpet konkurransesituasjon med betydelig underdekning av nyutdannede lærere.
Arbeidsgruppa ser det som sannsynlig at en større, samletenhet vil øke mulighetene for å
etablere lærerkollegier der både faglig spisskompetanse og nødvendig bredde kan
ivaretas.
3. En eventuell samlet 1-10 skole vil (med dagens elevtall) omfatte om lag 450 elever.
Arbeidsgruppa ser det ikke som sannsynlig at denne størrelsen i seg selv vil påvirke
læringsmiljø og læringsutbytte negativt. Det er vist til forskningsresultater som indikerer at
det motsatte kan være tilfelle.
4.8
Vurderte spesialpedagogiske fordeler og ulemper med en samlet
kombinert skole på Rød
Under er det vist til konklusjonene i delutredning Spesialundervisning s. 16 og 17.
Ulemper:

Et større miljø krever planlegging av arealene slik at elevene opplever trygghet og føler
seg sett og ivaretatt.

Selv med god planlegging og tilrettelegging vil antakelig både foresatte og elever kunne
oppleve usikkerhet og utrygghet ved å samle alle elevene i en skole.
2014-11-17 | Side 23 av 49
Dokument nr.: 2

Revisjon: J06
Selv om det faglige, spesialpedagogiske tilbudet med all sannsynlighet vil bli bedre i et
større fagmiljø, kan tanken på å gi slipp på et lite og kjent miljø virke urovekkende
Fordeler:
4.9

Elevgrunnlag samles og det gir større fleksibilitet enn begge de andre modellene. Det
oppstår flere muligheter for samhandling og tilrettelegging i forhold til barns behov.

Et større samlet elevgrunnlag vil kunne gi elever med spesielle behov større mulighet for å
bygge sosiale relasjoner til andre medelever.

Faglig miljø blir styrket på alle trinn av at fagkompetanse samles, noe som vil kunne sikre
bedre tilpasset opplæring.

Spesialundervisningskompetansen blir på ett sted og dette vil kunne gi et styrket fagmiljø.
Vi ser at i en modell med en skole vil Hvaler kommune ha grunnlag for å bygge opp et
spesialpedagogisk team som kan gi veiledning til ansatte i skolen, elever og foresatte. I
tillegg vil et slikt team kunne være en ressurs for barnehagene. Et slikt miljø kan gi større
mulighet for å ivareta de elevene som i dag mottar undervisning utenfor kommunen.

Det er lettere å få til pedagogisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling for lærerne fordi
kompetansen i personalet vil være bredere og dypere, mer kompetanse som kan deles.

Antall lærere som kan gå av med pensjon i løpet av en tiårsperiode er urovekkende høyt.
Vi må lage pedagogiske miljøer som vil være attraktive å jobbe i for lettere å rekruttere og
sikre gode fagmiljøer og aldersblanding i personalet. Et større kollegium med rom for
egenutvikling, spennende og varierte arbeidsoppgaver kan være en riktig vei å gå.

Skolen blir mindre sårbar ved sykdom og fravær, dette er spesielt viktig for elever som er
avhengig av struktur, forutsigbarhet og relasjoner.

Denne strukturen vil sannsynligvis gi elevene et likeverdig opplæringstilbud, en skole med
en ledelse, et kollegium og felles muligheter for organisering innenfor skolen areal.

Større tilgang til differensiert undervisningsmateriell på alle trinn. Dette vil gi bedre
muligheter for tilpasset opplæring noe som vil komme alle elvene til gode ikke bare elever
med spesielle behov.
Utdanningsforbundets tilråding
Behandling i Administrasjonsutvalget 23.09.2014:
Sjur Dolve (Utdanningsforbundet) fremmet følgende uttalelse:
Utdanningsforbundet Hvaler har behandlet skolestruktursaken organisasjonsmessig og det har
vært stor enighet blant medlemmene. Utdanningsforbundet Hvaler stiller seg bak konklusjonene i
begge utredningene, om fordelene ved å samle skolene.
Wenche Wroldsen (Fagforbundet) fremmet følgende uttalelse:
Fagforbundet kan ikke være med på å støtte opp under Rådmannens forslag på det nåværende
tidspunkt. Vi er usikre på hvordan den økonomiske situasjon for HK er fremover, noe som mulig
kan få konsekvenser for våre ansatte.
2014-11-17 | Side 24 av 49
Dokument nr.: 2
5
Økonomisk fokus (investerings- og
driftskostnader)
Kilder: Delutredning Økonomi
5.1
Revisjon: J06
5
og Skoleutredningen 2014 (Norconsult)
Bygningsmessig tilstand og tiltaksbehov
Skole- og barnehageutredningen 2013 (delrapport Økonomi) konkluderer med at barneskolene er
helt i sluttfasen av sin byggetekniske levealder og vil ha behov for tyngre rehabilitering i tiden
fremover. Ingen av byggene tilfredsstiller dagens krav til universell utforming, byggeteknisk og
energiøkonomi. Disse kravene vil tre i kraft ved ev fremtidige omfattende utbedringer. Mesteparten
av bygningsmassen har små muligheter for fleksible romløsninger noe som også setter
begrensninger i bruken av byggene. Det mangler spesialrom for ulike formål. Flere av rommene i
bygningsmassen benyttes i dag av flere personer enn forutsatt.
Arbeidsgruppen er enig om å anbefale strukturvalget med å samle alle skolene til én skole.
Delutredningen økonomi har sett på de 4 viktigste kostnadene ved en sammenslåing av skolene:
Investering, FDV-kostnader, lønnsutgifter og skysskostnader. Tallene er gjennomgått av
Norconsult i 2014 og justert noe opp, bl.a. på grunnlag av faktisk tilstand i eksisterende
bygningsmasse, og ved å inkludere MVA og usikkerhetsmarginer. Nøkkeltall for
beregningsgrunnlaget i 2014 kan sammenstilles på følgende måte.
Investeringskostnader (inkl. MVA og usikkerhet på 20%):
Nybygg
Ombygging (tung rehabilitering)
Tilpasning (lett rehabilitering)
Riving/ sanering
FDVU-kostnader (basert på gjsn. 2012)
35 700,-/ m2
25 500,-/ m2
12 750,-/ m2
3 400,-/ m2
875,-/m2/år
Investeringsutgiftene for nybygging av en samlet skole for 500 elever, ble i delutredning Økonomi i
2013, grovt estimert til å bli om lag 230 millioner kroner. Summen bekreftes i Norconsults
kostnadsberegning i mulighetsstudien som konkluderer med 209mill. for 1-10 skole og 220mill for
oppgradering av alle tre skolebygg.
5
Skole og barnehageutredning 2013, delutredning Økonomi er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe:
Øvrige medlemmer
Kurt Skarning, økonomisjef, leder av arbeidsgruppa
Jan Aspheim, virksomhetsleder Kommunalteknikk og Eiendom
Jon Edgar Johansen, FDVU ingeniør
Ellen Andresen, konsulent
Svein Syversen, virksomhetsleder HOK
2014-11-17 | Side 25 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Delutredningen Økonomi peker på flere viktige momenter som påvirker budsjett og fremdrift for
investeringsbehovet:
Offentlige krav og tilsyn
Bygging og bruk av skoler, barnehager, omsorgssentre, svømmehaller, rådhus, kulturhus m.m. er
omfattet av en rekke lover og forskrifter. Arbeidstilsynet, helsetilsynet, branntilsynet, el-tilsynet,
forurensingstilsynet, bygningstilsynet og fylkesmannen fører alle tilsyn med at kommunen følger
reglene. Hvert tilsyn kommer med sine pålegg til kommunen etter å ha vært på besøk. De mange
påleggene må ses i sammenheng og kommunen må prioritere hva man skal gjøre først. Det kan
f.eks. være viktigere/- riktig å stoppe en vannlekkasje på taket enn å montere nytt
ventilasjonsanlegg.
Generalitet, elastisitet og fleksibilitet
Definisjoner:
En skoles elastisitet handler om evnen den har til å møte vekslende behov for arealer, f.eks.
muligheten for enten å dele opp arealene i bygningen i separate bruksenheter eller å bygge på
bygningen for å øke arealet.
En skoles generalitet handler om evnen den har til å møte vekslende funksjonelle krav uten å
forandre fysiske egenskaper.
En skoles fleksibilitet handler om evnen den har til å møte vekslende funksjonelle krav gjennom å
forandre egenskaper, dvs muligheten til å foreta bygningsmessige eller tekniske endringer i
bygningen på en enkel måte.
I anleggets levetid må det påregnes nye undervisnings- og arbeidsformer, noe som stiller store
krav til fleksibiliteten i bygget. Anlegg må over tid kunne tilpasses nye krav og nye brukere. Om
elevtallet i framtiden vil øke, må det være tilrettelagt for en utvidelse av anlegget.
Plan og bygningsloven
Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift «TEK
10» inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny
plan og bygningslov med forskrifter trådte i kraft 1. juli 2010.
Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng
med planlegging og oppføring av nye skoler og barnehager,
samt rehabilitering av eksisterende bygg. Loven gir sterke
føringer for blant annet energibruk og for universell
utforming.
Delutredningen økonomi redegjør for romsituasjonen og den
bygningstekniske standarden som ikke er tilfredsstillende
hverken på energibruk eller universell utforming.
Utredningen viser også til levetidsvurderinger og
investeringsbehov i løpet av de nærmeste 10 årene.
2014-11-17 | Side 26 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Norconsult har i 2014 gjennomgått eksisterende bygningsmasse og utarbeidet en teknisk
tilstandsanalyse som understreker delutredningens vurderinger og konklusjoner.
Tilstandsanalysen som er vedlagt skoleutredningen 2014 konkluderer med vurdering av
tilstandsgrad og tilpasningsevne i henhold til Standard NS3424:2012 og en grov kostnadskalkyle
av investeringstiltak som må påregnes gjennomført i løpet av de kommende 15 år. Kostnader er
beregnet i henhold til Standard NS 3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt», konto 1-6;
prosjektkostnad ekskl. utomhusarbeider og ekskl. generelle og spesielle kostnader (f.eks. MVA).
Tilstandsgrad -definisjoner
For skolene er det oppgitt en overordnet tilstandsgrad. Tabellen nedenfor angir referansenivået
som er lagt til grunn når man angir tilstandsgraden etter NS3424:2012.
Tabell 1: Tilstandsgrad og referansenivå.
Farge
kode
Tilstandsgrad
Referansenivå
Enkel oppsummering:
TG 0:
Ingen avvik
Ingen mangler. Meget god teknisk tilstand. Stort sett nye anlegg
uten feil.
TG 1:
Mindre eller moderate avvik
Noen feil eller mangler. Tilfredsstillende tilstand.
TG 2:
Vesentlig avvik
Middels store feil eller mangler. Utilfredsstillende tilstand
TG 3:
Stort eller alvorlig avvik
Store feil eller mangler. Dårlig tilstand.
Tilpasningsdyktighet -definisjoner
Med bygningsmessig tilpasningsdyktighet menes egenskaper skolebygningene har til å endre
planløsning, endre bruk til annen funksjon eller mulighet til utvidelse.
Tabell 2: Kriterier for tilpasningsdyktighet.
Vurderingskriterier
Klasse 0
Klasse 1
Klasse 2
Klasse 3
Fargekode
Lastkapasitet
Lastkapasitet ikke
kontrollert. Antatt bygget
etter TEK 97 eller TEK 10.
Mest trolig små muligheter
for økt belastning.
Lastkapasitet ikke
kontrollert. Antatt
bygget etter TEK 97
eller TEK 10. Mest
trolig små muligheter
for økt belastning.
Lastkapasitet ikke
kontrollert, vanskelig å
vurdere. Mest trolig
små muligheter for økt
belastning,
forsterkninger må
utføres.
Lastkapasitet ikke
kontrollert,
vanskelig å vurdere.
Mest trolig ingen
muligheter for økt
belastning.
Spennvidder og
bærende
vegger
Åpne arealer og store
spennvidder. Redusert bruk
av indre bærevegger.
Dels åpne arealer.
Deler av bygget med
store spennvidder
med integrerte
søyler. Redusert bruk
av indre bærevegger.
Mindre åpne flater.
Små spennvidder og
sekundær bæring.
Bruk av bærende
innervegger
Små spennvidder.
Tett mellom
bærende elementer.
Stor bruk av
bærende
innervegger, små
rom.
Dekkehøyder
3,5 m eller mer. God plass
for føringer.
3,5 m eller mer. God
plass for føringer.
Mindre enn 3,5 m.
Redusert plass for
Mindre enn 3,0 m.
Liten plass for
2014-11-17 | Side 27 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
(netto)
5.1.1
føringer. Nedsenkede
områder må benyttes
føringer.
Nedsenkede
områder må
benyttes
Tilpasning
tekniske
installasjoner
Lett tilgjengelig og mulighet
for utskiftning/tilpasning og
føringsveier
Delvis tilgjengelig og
mulighet for
utskiftning/ tilpasning
og føringsveier
Vanskelig med
utskiftning/ tilpasning
og føringsveier uten
store inngrep
Umulig eller svært
vanskelig med
utskiftning/
tilpasning uten store
inngrep.
Typiske bygg
Bygg fra 1990-tallet - 2014
Bygg fra 1990-tallet 2014
Bygg fra 1890 – 1920.
Bygg fra 1970 – 1990
tallet
Bygg fra 1890 –
1920. Bygg fra 1930
– 1960 tallet.
Tilstand for alle tre skoler
Tilstandsvurdering for skolene er utarbeidet av Norconsult i egen detaljert rapport, som er vedlagt
skoleutredningen 2014. Tilstandsrapporten vurderer nødvendig omfang av rehabilitering for å
ivareta lovpålagte krav. Denne rapporten er av overordnet karakter, og er ikke en komplett
tilstandsanalyse etter NS3424:2012.
Floren skole
Bygning
Byggeår/endringer
TG
TD
A
2006
0
1
Areal BTA er basert på tegningsunderlag
B
1967/1982/1997
2
1
TG = Overordnet tilstandsgrad for skolebyggene
C
1967/1982/1997
2
1
TD =
D
1967/1982/1997
2
1
E
1967/1982/1997
2
1
F
2008
1
2
G
1984
2
1
Bygning
Byggeår/endringer
TG
TD
Å
1968/1997
2
1
F
1971/1997
3
2
P
1981/1997/2014
2
2
Tilpasningsdyktighet for skolebyggene
Åttekanten skole
Hvaler ungdomsskole
Bygning
Byggeår/endringer
TG
TD
A
1987/1997/2012
1
2
B
1987/2012
1
2
C
1987/2012
1
2
D
1987/2012
1
2
E
1987/2001
2
1
2014-11-17 | Side 28 av 49
Dokument nr.: 2
5.1.2
Revisjon: J06
Tiltak
I skoleutredningen 2014 illustrerer Norconsult gjennom mulighetsstudier hvordan eksisterende
bygg kan tilrettelegges eller en ny 1-10 skole kan tenkes planlagt på Asmaløy. Mulighetsstudiene
er illustrerte med plankonsepter, arealberegninger og beskrivelse i rapporten.
Alternativ 1 – tre skoler
Illustrasjonene nedenfor viser at tiltak for tilrettelegging av skolene i dette alternativet i stor grad vil
kunne foretas innenfor eksisterende bygningsmasse. Det er kun på Åttekanten skole at bygg F
(gymsal) erstattes med ny bygningsmasse. Skolene vil etter ombygging ha arealer og rom som kan
sammenlignes med en samlokalisert skole på Asmaløy. Samtidig vil det være en realitet at
utforming og plassering av skolefunksjonene har større begrensninger innenfor eksisterende
fysiske rammer enn det man vil kunne få til i et nybygg på Asmaløy. Fellesfunksjoner som ofte
danner «hjertet» i skolen kan ikke være sentrale i skolehverdagen fordi de ligger i desentraliserte
bygningsvolumer. Fordeling av skolefunksjoner i flere uavhengige bygnigsvolumer (spesielt på
Hvaler ungdomsskole) skaper pedagogiske begrensninger på samarbeid og sambruk internt.
Figur 3 og 4:
Figur 5:
Floren og Åttekanten skole etter ombygging. Skolenes potensielle samlingspunkt, her
markert som «hjertet i skolen» ligger desentraliserte.
Hvaler ungdomsskole etter ombygging. Skolens potensielle samlingspunkt, her markert som
«hjertet i skolen» ligger desentralisert.
2014-11-17 | Side 29 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Alternativ 2 – en skole
I Alternativ 2 vises det to mulige utbygginger av en 1-10 skole på Asmaløy. Alternativ 2a baserer
seg på størst mulig gjenbruk av eksisterende bygningsvolumer, mens 2b illustrerer muligheten til et
mere kompakt bygningsvolum som også vil gi noe mere arealbesparelse.
Begge alternativene bygger rundt et felles «hjerte» i skolen, der fellesfunksjoner samles og gjøres
tilgjengelig for alle klasser og eksterne brukere på ettermiddag og kveld.
Figur 6:
Alt. 2a Situasjonsplan/ 1-10 skole (Ombygging av bygg A-E og tilbygg). Skolenes samlingspunkt,
her markert som «hjertet i skolen», ligger sentralt mellom trinnarealene og i tilknytning til
fellesfunksjoner som bibliotek og gymsal.
Figur 7:
Alt. 2b Situasjonsplan/ 1-10 skole (Nybygg og ombygging av bygg E). Skolenes samlingspunkt,
her markert som «hjertet i skolen», ligger sentralt mellom trinnarealene og i tilknytning til
fellesfunksjoner som bibliotek og gymsal.
2014-11-17 | Side 30 av 49
Dokument nr.: 2
5.2
Revisjon: J06
Skyss
Delutredning Økonomi vurderer og oppsummerer kostnadsbildet i forbindelse med skyss som
følger:
Elever har etter opplæringsloven rett til skoleskyss når skoleveien blir lang, er særlig farlig eller
vanskelig. For elever i 1. klasser er skyssgrensen 2 km, mens den for 2. – 10. klasse er 4 km. I
tillegg er det en grense for hvor lang gangavstand eleven kan ha fra hjemmet og til offentlig
transportmiddel før eleven har krav på særskilt skyss på denne strekningen. Grensen for elever i 1.
klasse er satt til 1 km, mens den for elever i 2. – 10. klasse er 2 km. Den tidligere anbefalte totale
reisetiden mellom hjem og skole for elever i grunnskolen er ikke lengre gjeldene.
Det er vanskelig å si hva som er akseptabel reisetid for elevene. Tidligere var maksimal anbefalt
reisetid én vei (inkludert gangtid, ventetid, transporttid) for elever lovregulert til 45 min. for elever på
småtrinnet, 60 min. for elever på mellomtrinnet og 75 min. for elever på ungdomstrinnet, men
denne anbefalingen er ikke lenger styrende for kommunene. Merk at elevenes reisetid også
inkluderer gang- og ventetid på transportmiddelet. De fleste elevene som er bosatt lengst fra
skolene i dag har fått innvilget skyss.
De fleste elever i Hvaler har relativt sett kort skolevei. Det er likevel ikke slik at kommunen kan
sende elevene dit kommunen ønsker. Nærhetsprinsippet i opplæringsloven § 8-1 første ledd (refr.
kap. 2) må legges til grunn for alle forslag om endringer i skolestruktur. Forskrift om
opptaksområde må holde seg innenfor en rimelig tolkning av ordlyden i loven.
Ingen elever i Hvaler kommune vil få reisetid som er over de tidligere anbefalte maksimale
reisetidene. I Hvaler er det derfor ikke først og fremst reiselengden, men heller smal og trafikkfarlig
skolevei som er den største utfordringen, og da spesielt for de yngste elevene. Nødvendige tiltak
for å bedre sikkerheten langs den nye skoleveien bør på samme måte som bygningsmessige
tilpassinger gjennomføres før elever flyttes til en annen skole. Alternativt kan gratis skyss på grunn
av farlig skolevei vurderes.
Tabell 3: Tabellen under viser fordeling av elever som fikk skoleskyss i 2012 på hver enkelt skole.
Dagens modell:
Antall elever
Antall skysselever
Floren skole
159
105
Åttekanten skole
145
80
Hvaler ungdomsskole
149
128
453
313
2012
Skyssutgifter Hvaler
2012
ordinær skoleskyss
2 802 000
taxi spesialundervisning
491 483
Totale skyssutgifter
3 293 483
Alle tall i hele kroner
2014-11-17 | Side 31 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Norconsult har i sin rapport 2014 vurdert og estimert behov for skyss. I 2012 hadde 313 elever
skoleskyss til en kostnad på ca. kr. 2,8 mill. fordelt på tre skoler. Norconsult beregner i sine
kostnadsanslag at 368 elever ville hatt behov for skyss ved en eventuell samlet 1.-10. skole på
Asmaløy (Rød) – til en kostnad på ca. kr. 3,3 mill. i 2012 kroner. Dette utgjør en merkostnad på ca.
kr 490.000 pr. år – sammenlignet med dagens modell. Aggregert over 15 år utgjør dette isolert sett
ca. 7,4 mill. i merkostnader for skoleskyss for en samlet skole på Asmaløy.
Skysskostnader antas i følge Norconsults beregninger å være lavere enn fagutredningens rapport
(økonomi) fra 2013. Norconsults estimat er lagt til grunn for videre beregninger. Merk at Norconsult
også har økt elevtallet i sine beregninger for en samlet 1.-10. skole til 502 elever og basert
skyssbehovet utfra et elevtall som fremkommer mot slutten av prognoseperioden.
Tabell 4: Estimat av skoleskyss-situasjon, Norconsult 2014
Situasjon 2012
Situasjon 1-10 skole (2027)
Antall
elever
Antall elever
med
skysstilbud
Andel i
skysstilbud
per skole
Antall elever
Antall elever
med
skysstilbud
Andel i
skysstilbud
per skole
Floren
159
105
34 %
168
150
89 %
Åttekanten
145
80
26 %
141
141
100 %
Hvaler
149
128
40 %
193
77
40 %
SUM
453
313
502
368
Ordinær
skoleskyss
Skysskostnad pr elev
2 802 000,00
Ny kostnad
skoleskyss
3 291 858,00
8 952,08
2014-11-17 | Side 32 av 49
Dokument nr.: 2
5.3
Revisjon: J06
Investeringer
Investeringsbehovet som her er estimert viser kostnader for oppgradering av bygningsmasse til
godkjent teknisk tilstand og tilrettelegging til dagens arealkrav for skolebygg (Norconsult 2014).
Investeringskostnader for alle tre skoler estimeres til
219,9 mill.inkl. MVA
3 781
5 632
699
916
48,2 mill
143,6 mill
25,0 mill
3,1 mill
219,9 mill
12,8 mill
Tabellen viser investeringsbehovet for alle tre skoler.
Kostnaden er beregnet som prosjektkostnad inkl MVA (25%)
og usikkerhetsmarginer (20%). Rente- og kapitalkostnad er
beregnet med 30 års løpetid.
10 112
86,9 mill
42,4 mill
193
502
Hvaler ungdomsskole
Sum
5 148
5 148
3 484
1 664
-
-
44,4 mill
-
70,0 mill
3,1 mill
42,0 mill
168
Åttekanten barneskole
2 562
2 345
-
1 646
699
916
-
25,0 mill
59,2 mill
3,8 mill
2 322
297
2 619
141
Floren Barneskole
2 619
Tabell 5:
10 329
Omfattende
ombygging
Omfattende ut- og
4,1 mill
ombygging
Omfattende
ombygging med ny
MULTI- og MINO5,0 mill
avd. Areal per juni 14
inkuderer kultur- og
fritidsarealer.
3,7 mill
63,0 mill
-
KapitalInvestering
kostnad pr år Merknad
s-kostnad
(NOK)
Sanering
Nybygg
Areal
Ombyggin
BTA iht
Tilpasning
Nybygg Sanering Tilpasning Ombygging
g
mulighet
sstudien
Konsept 1 Videreføring av
dagens situasjon
Dimensjone
Areal BTA
rende
elevtall jf. pr. juni 14
prognose
Type tiltak (m2)
Anslått investeringskostnad inkl. MVA (NOK)
Alt.1 - Estimert investering – alle tre skoler
2014-11-17 | Side 33 av 49
502
Sum
5 148
5 148
8 688
8 688
2 915
2 915
2 233
2 233
502
5 148
Dimensjone
Areal BTA
rende
prognose
502
5 148
-
56,9 mill 114,8 mill
209,0 mill
209,0 mill
-
12,1 mill
12,1 mill
Nybygg for 5.10.klasse, mindre
KapitalInvestering
s-kostnad
(NOK)
37,2 mill
37,2 mill
Sanering
8 190
2 915
569
3 837
1 664
37,2 mill
5,7 mill
194,3 mill
11,3 mill
Areal
KapitalOmbyggin
Investering
BTA iht
Tilpasning
Nybygg Sanering Tilpasning Ombygging Nybygg Sanering
g
s-kostnad
mulighet
(NOK)
sstudien
8 190
2 915
569
3 837
1 664
37,2 mill
5,7 mill 194,3 mill
11,3 mill Nybygg for 1.-
Type tiltak (m2)
* I tillegg kommer inntekter fra salg av Floren og Åttekanten, estimert til maks 9,5mill.
Sum
Hvaler 1-10 skole
Konsept 2.B - ny 110 skole på
Asmaløy
B
3 217
3 217
Nybygg
Areal
Ombyggin
BTA iht
Tilpasning
Nybygg Sanering Tilpasning Ombygging
g
mulighet
sstudien
Type tiltak (m2)
* I tillegg kommer inntekter fra salg av Floren og Åttekanten, estimert til maks 9,5mill.
502
Hvaler 1-10 skole
(Rehabilitering A-E og
Dimensjone
Areal BTA
rende
prognose
A
Konsept 2.A - ny 110 skole på
Asmaløy
A
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Alt.2 - Estimert investering – 1-10 skole
T
Tabell 6:
Tabellen viser investeringsbehovet for begge
alternativene. Kostnaden er beregnet som
prosjektkostnad inkl MVA (25%) og usikkerhetsmarginer
(20%). Det er også tatt hensyn til utgifter ifbm.
midlertidig skolebygg for paviljong C som må rives i
Alt.2B før bygging. Rente- og kapitalkostnad er beregnet
med 30 års løpetid.
Investeringskostnader for Alt. 2
oppsummeres som følger:
A
1-10 skole og rehabilitering av paviljonger (A-D)
209 mill inkl. MVA
B
1-10 skole og sanering av paviljonger (A-D)
194,3 mill inkl. MVA
I tillegg kommer salgsinntekter fra Floren skole
og Åttekanten skole som kan avhendes (kfr.
kap. 7.3)
2014-11-17 | Side 34 av 49
Dokument nr.: 2
5.4
Revisjon: J06
Lønnsomhet
Investeringsbehovet for alle tre skoler er oppsummert til 220mill., mens en 1-10 skole på Asmaløy
estimeres til 209 mill. Som enkelinvestering kan forskjellen synes å være mindre lønnsom, men
lønnsomheten vises først etter noen år. Norconsult har sett på investering, FDV-kostnader og
skyss for lønnsomhetsvurdering. I tillegg har arbeidsgruppen for Skole- og barnehageutredningen
2013 sett på eventuell virksomhetsbesparelse ved en sammenslåing av skolene.
Virksomhetskostnader
Tabellen viser at de årlige lønnsutgiftene ved en samlet 1-10 skole vil kunne ligge om lag 4
millioner kroner lavere enn de samlede lønnsutgiftene ved dagens tre skoler.
Fagutredningene viser at en samlet 1-10 skole vil kunne etableres med reduserte lønnsutgifter til
lærerstillinger, stillinger til skoleledelse og til skoleassistenter. Potensialet for reduserte
lønnsutgifter en mindre for SFO og merkantil stillinger.
Lønnsutgiftene omfatter også sosiale utgifter.
Areal
Arealbehovet for skolene er grovt programmert og estimert av Norconsult basert på erfaringstall fra
andre barne- og ungdomsskoler.
Nettoarealbehovet for tre individuelle skoler er mye større enn ved en samlokalisering. Dette
skyldes i stor grad at spesialrom kan benyttes av flere og dermed utnyttes bedre. I henhold til
tabellen nedenfor vil en felles 1-10 skole ha et arealbehov som er ca 2900m2 BTA lavere enn
behovet for 3 individuelle skoler. Tilgjengelig areal i dagens bygningsmasse er til dels enda høyere
(se rapport Skoleutredning 2014).
Tabell 7: Teoretisk arealbehov for skole. En felles 1-10 skole vil gi en arealbesparelse på ca 2900m2 BTA.
Norconsult 2014
Floren
skole
SUM NETTOAREAL Skole
Åttekanten
skole
Hvaler
ungdomsskole
1-10 skole
1479
1284
1551
3000
0
0
135
135
350
350
356
356
SUM NETTO AREALBEHOV
1829
1634
2042
3491
SUM BRUTTO AREALBEHOV inkl. idrettshall
(NETTO* gjsn. B/N faktor 1,43)
2615
2337
2920
4992
SUM NETTOAREAL Særskilt tilrettelagt opplæring
(STO)
SUM NETTOAREAL Idrettshall
(sal/ gard/ birom)
Investeringer + FDV + virksomhetskostnader + skyss
Sammenstillingen nedenfor (også vedlagt skoleutredning 2014) viser at en stor investering som
reduserer areal gir besparelser på 100-120 mill. over en tidsperiode over 15 år, dvs. en årlig
besparelse på ca 8 mill.
Kostnader til vedlikehold er i skoleutredning 2014 estimert med en gjennomsnittskostnad per m2
bygg. Den faktiske arealbruken i eksisterende eller ny bygningsmasse gjør derfor store utslag i
2014-11-17 | Side 35 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
vurdering av FDVU-kostnaden. Det er i denne rapporten ikke tatt med betraktninger av
virksomhetskostnader i forbindelse med vedlikehold av 3 skolelokaliseringer eller 1
skolelokalisering. Dette er en faktor som ikke er prissatt her, men som allikevel kan være en
reduserende faktor ved en samlokalisering.
I skolerapport 2014 er det for eksempel for Åttekanten skole estimert en FDVU-kostnad på 2,2 mill.
(inkl. MVA og usikkerhet) Kommunens tekniske rapporter for skolen viser til et allerede planlagt
budsjett for 2015 med bygningstekniske tiltak for 1,1mill i tillegg til branntekniske krav som er
avdekket i ekstern rapport 2014 med tiltaksbehov estimert til 1,4 mill. EL-teknisk rapport viser til
133 tiltak der av 29 alvorlige tiltak (prisgruppe over kr 10.000). Inklusive MVA. og
usikkerhetsmarginer summeres dette beløpet uten EL-tiltak allerede til 3,75 mill for 2015.
FDVU-kostnader i eksisterende bygningsmasse er normalt relativ stabile hvert år ved at det kun
flikkes og utbedres enkeltelementer med ulik levealder. For nybygg derimot vil FDVU-kostnadene
ligge på et normalt lavt nivå i 20-30 år før levealderen på enkeltelementer begynner å kreve økte
vedlikeholdskostnader.
Slike forhold avdekkes kun gjennom en usikkerhetsanalyse med LCC for en lengre tidsperiode (20,
30 eller 60 år).
Det er lagt til grunn at investeringene i skolesektoren må finansieres ved låneopptak. Årlige
kapitalkostnader vil da være avhengig av de betingelsene kommunen klarer å få på sine lån.
Følgende er lagt til grunn for beregningene:
Kapitalkostnad er basert på annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente: Dette vil gi kr 58
000,- i årlig kapitalkostnad for hver million som er investert.
Tabell 8: Virksomhetskostnader + FDV + investeringer + skyss. Over en planperiode på 15 år vil Hvaler
kommune spare 100-120 mill. ved å investere i en 1-10 skole på Asmaløy. Salgsinntekter (se kap.
7.3) er ikke medtatt i denne beregningen. Virksomhetskostnader belyser kun skoledriftsrelaterte
utgifter inkl. spesialundervisning dvs. kostnader til KOSTRA-funksjonen undervisning.
2014-11-17 | Side 36 av 49
Dokument nr.: 2
6
Revisjon: J06
Nærmiljøfokuset
6
Kilder: Delutredning Samfunnsutvikling , delutredning Kultur for barn og unge
6.1
7
Hvaleridentitet
Utvikling av barn og unges Hvaleridentitet er et viktig aspekt i god samfunnsutvikling. Hvordan vil
ulike strukturvalg kunne påvirke dette?
I delutredningene avgrenses spørsmålsstillingen til en evaluering av en eller tre skoler.
6
Øvrige medlemmer :
7
Skole og barnehageutredning 2013, delutredning Kultur for barn og unge er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe:
Øvrige medlemmer :
Thomas Holmen Olsen, avd.leder Kultur.
Rune Edvardsen, leder av Hvaler idrettsråd.
Dag Willien Eriksen, kommunalsjef kultur i Fredrikstad.
Svein Helge Treimo, fylkeskommunens kulturavdeling.
Torkel Øien, Norsk kulturskoleråd.
Hilde Rebnor Sperlin, brukerrepresentant fra Hauge barnehage.
Sindre Hillesdal, brukerrepresentant fra Hauge barnehage.
2014-11-17 | Side 37 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Avgrensning av spørsmålet
En grunnleggende problemstilling for drøfting av ulike strukturvalg og disses konsekvenser for barn
og unges Hvaleridentitet er knyttet til definisjonen av «Hvaleridentitet». Vi legger til grunn at det er
den felles Hvaleridentiteten – i motsetning til identitet knyttet til spesifikke øyer og steder – som
skal beskrives og drøftes i forhold til ulike strukturvalg.
En felles Hvaleridentitet må beskrives ved hjelp av de egenskaper, verdier og andre faktorer som
er felles og viktige for den store og varierte gruppen mennesker som bor på Hvaler.
Drøftinger og konklusjoner
Nedenfor vises en oppsummerende tabell over hovedkonklusjoner knyttet til spørsmål om
Hvaleridentitet. Drøftingen og teorigjennomgang, som danner grunnlag for konklusjonene følger i
teksten under tabellen:
Struktur
Konklusjon
1Nåværende
skolestruktur:
Med å beholde nåværende struktur vil identiteten ivaretas i den
form for stedsidentitet som finnes i dag. Denne identiteten er i
stor grad er knyttet til en enkelt øy, grend eller skolekrets, og
barna får liten grad felles Hvalerreferanse før de begynner på
ungdomstrinnet – dersom de ikke er aktive innen
fritidsaktiviteter, lag og foreninger.
3-En samlet
skole
Felles Hvaler-identitet kan ivaretas og videreutvikles både for
barn og foreldre fra barna starter i skolen i 1. trinn. Modellen
bidrar til styrking og videreutvikling av felles Hvaleridentitet
uten «polarisering» til lokalsentertilhørighet.
Et felles Hvalerskolekonsept vil gi grunnlag for sterkere
utvikling av felles identitet i tråd med Hvalers særpreg og
egenart.
For styrking av felles Hvaleridentitet er det fordelaktig av
skolen er en nyetablering og legges på et sted som kan være
positivt og samlende for alle.
6.2
Attraktivitet
Hvaler kommune ønsker å være attraktive som bokommune og er opptatt av at også barnefamilier
etablerer seg her. Hvordan vil ulike strukturvalg kunne påvirke dette?
For å kunne ta stilling til parameter attraktivitet er det avgjørende å tydeliggjøre hvem det er
kommunen ønsker å være attraktive for. I dette avsnittet drøfter vi attraktivitet først og fremst for
tilflyttende barnefamilier, selv om valg av skolestruktur også vil kunne ha ringvirkninger ift
attraktivitet for andre potensielle tilflyttere.
2014-11-17 | Side 38 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Attraktivitet angis av forskningsinstanser å bestå av flere ulike variabler, men hvor de mest
fremtredende er; boligbygging, arbeidsmarked, størrelse, vekst i tilstøtende områder, kulturindeks,
kafetetthet, utdanningsnivå. De tre viktigste preferansene innen attraktivitet i Norge har i mange år
vært boligbygging, arbeidsmarked og vekst. Flyttemotiver som oppgis i forskningen (funn i
Østfold/Vestfold) er noe av det samme – hvor de sterkeste motivene for flytting er familie, bolig,
sted/miljø og arbeid. (Telemarksforskning, 2011 og 2012)
6.3
Struktur
Konklusjon
1Nåværende
skolestruktur:
Hvaler kommune har mellom 1,6 og 2% tilflytting p.t., men det
er ikke gitt at dagens attraktivitet opprettholdes ved å ikke
endre på noe. Spesielt på litt sikt vil dette kunne vise seg,
siden preferansene hos foreldre endres, og fokus på likeverd
og kvalitet i skoletilbudet øker.
3-En samlet
skole
En nyetablering av en samlet skole vil antagelig bidra til høyere
attraktivitet enn i dag, dersom skolen samtidig utvikles og
profileres som en skole med sterk identitet, likeverdig tilbud og
god kvalitet. En slik kommunal satsning på skole er i seg selv
omdømmebyggende for kommunen. Lokaliseringen av en slik
skole må hensynta småbarnsfamilienes logistikk (SFO), slik at
ikke attraktivitetsgevinsten ved nysatsing forringes ved at
skolen ligger «for langt» unna for potensielle tilflyttere til de
ulike lokalsentra.
Nærmiljø
Et godt oppvekst- og nærmiljø består av flere elementer som eksempelvis lekeområder,
friluftsområder, demografi, nærhet til handel og servering, kollektivtransport, trygghet, stier og
gatebelysning, estetikk, skoler og barnehager, osv. Hvordan vil ulike strukturvalg kunne påvirke
opplevelsen av et godt nærmiljø?
Skole/barnehage og nærmiljø påvirker hverandre gjensidig, men på ulike måter. Skoler og
barnehager benytter seg av nærmiljøet sitt, og har nytte og glede av interaksjon med samfunnet
rundt. Tilgjengelighet til omgivelsene er viktig, men avstand er ikke nødvendigvis avgjørende
dersom infrastrukturen er god. Nærmiljøene har på sin side utbytte av å ha skolen i omgivelsene,
men først og fremst etter skoletid hvor anleggene er sosiale arenaer. Barns tilstedeværelse i
omgivelsene er viktig for opplevelsen av et godt nærmiljø.
2014-11-17 | Side 39 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Nedenfor vises en oppsummerende tabell over hovedkonklusjoner knyttet til spørsmål om
nærmiljø. Drøftingen og teorigjennomgang, som danner grunnlag for konklusjonene følger i teksten
under tabellen:
Struktur
Konklusjoner
1Nåværende
skolestruktur:
Opprettholder dagens situasjon ift synergi mellom nærmiljø,
barnehage og skole, og opprettholder skoler og barnehagers
funksjon som en av mange faktorer som utgjør et nærmiljø.
3-En samlet
skole
Nærmiljøet rundt en samlet 1-10 skole vil trolig oppleve denne
etableringen som en berikende faktor, spesielt etter skoletid
dersom skolebygget og anlegget legger til rette for dette.
Skolenedleggelser andre steder vil kunne oppleves negativt i
starten, men konsekvensene må derfor kompenseres med
avbøtende tiltak slik at «nærmiljøregnskapet» blir nøytralt.
Konsekvensene oppleves trolig mindre for steder med mange
andre nærmiljøelementer på plass, enn for nærmiljøer med få
andre elementer.
Fraværet av barneskole i et lokalsenter vil på sikt kunne medføre
endret demografisk sammensetning på disse stedene, endret
mønster i beboelse. Dog vil samtidig nærvær av barnehage være
viktig å beholde.
2014-11-17 | Side 40 av 49
Dokument nr.: 2
6.4
Revisjon: J06
Andre synergietableringer
Hvalersamfunnet er avhengig av å foreta prioriteringer, investeringer og etableringer som ikke bare
ivaretar primærformålet – men som kan skape positive ringvirkninger og synergier utover dette.
Kan ulike investeringer (knyttet til strukturene) være relevant å vurdere i en slik sammenheng?
Dette spørsmålet forutsetter en større etablering som beskrevet i skolestrukturalternativ 3 – med en
samlet 1-10 skole, og spørsmålet avgrenses derfor til å omhandle dette alternativet.
Det finnes flere ulike potensialer knyttet til at en slik skole tenkes utviklet i sammenheng med andre
kommunale og/eller private investeringer. Arbeidsgruppen har tatt med i vurderingen at det er på
langt nær alle «tilleggsinvesteringer» som gir like god synergi for skoleformålet – og derfor er ikke
alle tenkelige kombinasjoner vurdert, men kun dem som gruppen antar kan gi fordelaktig synergi.
Bakgrunn for en slik tilnærming er spørsmålets oppfordring til å se hvilke elementer som kan gi en
opplevelse av at den nye skolestruktur innebærer noe mer enn summen av den eksisterende. Skal
det investeres i nye bygninger må effekten for Hvaler-samfunnet være merkbar også for
innbyggere som ikke er brukere av skolenes tjenester, og dersom eksisterende skoletilbud skal
nedlegges må også de som mister «sin» skole oppleve at det nye skoletilbudet er noe mer, og
bedre, enn den samme skolen på en ny adresse.
Vi legger til grunn at dersom synergieffekter av merkbar betydning skal kunne oppnås, er valg av
skolestruktur 3 nødvendig. Videreføring av eksisterende skolestruktur (alt 1) legger i liten grad til
rette for etableringer som kan utløse vesentlige synergieffekter.
Valg av lokalisering for ny skoleetablering i samsvar med struktur 3 blir avgjørende for hvilke
samlokaliseringer som kan være aktuelle.
Modeller med lokalisering på Rød / Asmaløy vil være mest aktuelt for etableringer som i størst grad
retter seg mot fastboende innbyggere i kommunen og som dreier seg om kommunens egen
virksomhet. Etableringer som har en mer utadvendt, markedsrettet og regionalt orientert profil kan
fordelaktig plasseres med utgangspunkt i Skjærhalden / Kirkøy.
Arbeidsgruppen mener at at skolebegrepet kan tenkes bredt, og at man kan se for seg
henvendelse til grupper nokså langt utenfor vanlige elever og deres foreldre. Samlokaliseringer kan
nok være mulige innenfor alle de tre alternative modellene avhengig av hvilke konkrete tiltak man
drøfter, men forslagene under er antagelig betinget av alternativ 3, dvs en samlet skole.
Det er grunnleggende at ulike modeller peker på ulike mulige og anbefalte plasseringer.
Brukergrupper og hvem tilbudet henvender seg til vil være en av flere faktorer som vil medvirke til
valg av lokalisering.
Det er også vesentlig å avgjøre hva man på et overordnet nivå ønsker å oppnå med en
samlokalisering. Det kan på den ene siden dreie seg om samlokalisering for å styrke skoleformålet,
på den andre siden kan man se samlokalisering av skole og andre funksjoner som et bidrag til at
de andre funksjonene faktisk blir etablert. Det er også avgjørende å ta stilling til hvor store
ambisjoner kommunen skal ha, og kan ha – her er det mulighet for å tenke både «small»,
«medium» og «large».
2014-11-17 | Side 41 av 49
Dokument nr.: 2
6.5
Revisjon: J06
Konklusjon kultur
Arbeidsgruppen for delutredningen Kultur for barn og unge har gjennomført egne møter og et åpent
møte for kommunale og frivillige kultur- og idrettsorganisasjoner. Det åpne møtet hadde 21
deltagere.
Mandatet for arbeidsgruppen var:
Barn og unge i Hvaler skal tilbys et bredt kulturtilbud både i barnehage, skole og SFO, og i form av
tilbud på fritiden. Vil de forskjellige strukturvalgene påvirke muligheten for videre utvikling av slike
kulturtilbud på forskjellig måte?
Arbeidsgruppen konkluderer som følger:
På bakgrunn av det arbeidet som er utført i arbeidsgruppa og med den konklusjon vi har fra det
åpne møte ligger en klar anbefaling i retning av en skole.
En skole vil gi mulighet for å gi gode kulturtilbud og idrettstilbud både innenfor og utenfor ordinær
skoledag.
Ved å ha all aktiviteten samlet på et sted vil gevinster i utnyttelse av personal, instruktører og
ledere kunne bidra til økt aktivitet. Bedre og mer utnyttelse av økonomi vil helt klart kunne legges til
grunn da logistikk, forflytning og utnyttelse av ressurser, både i rene penger og personer,
effektiviseres.
For å legge til rette for å øke kultur og idrettsaktivitet på Hvaler er det behov økt areal til formålet.
Det trengs 2 innendørs treningsflater (i dag har vi en i Hvalerhallen), tilrettelagt scene (dagens
scene er en del av idrettsanlegget og kulturskolen og er derfor lite anvendelig for teateraktivitet og
konserter), bibliotek, svømmehall samt div. utearealer som skatepark, frisbeegolfbane, løp og
styrketrening områder, kunstisflater etc.
Med en felles skole og utvidelse av lokaler for kultur og idrettsaktivitet vil samarbeidet mellom
barnehage, skole, SFO, kultur og idrettslivet optimaliseres og effektiviseres. Alt vil da ligge til rette
for maksimal mulighet for økt aktivitet.
Et godt tilbud vil muligens også kunne påvirke attraktiviteten på tilflyttingen til Hvaler.
En konsekvens etter det åpne møte, som ble avholdt, blir at Hvaler Kommune tar initiativ til
etablering av et forum. Dette forumet vil samle alle som er opptatt av barn og unges tilbud om fritidog idrettsaktiviteter. Forumet vil kunne koordinere og øke samarbeide på tvers av idretten og
kulturaktivitetene, utnytte muligheten og forhåpentlig gi en større aktivitet. Dette forumet vil
igangsettes høsten 2013.
Det er viktig å kunne få etablert tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne.
Det har vært tema i flere råd og utvalg og må innarbeides både i en struktur og må også bli en del
av tema for det nye forumet som kommer på plass.
Med en riktig overgang mellom skole/SFO og kultur-/idrettstilbud, vil tidsklemma til
foreldre/foresatte bli redusert. Det blir da viktig å legge til rette for at barn og unge blir ivaretatt
mellom de ulike tilbudene.
Tilpasse offentlig transport til behovet er selvsagt ønskelig, men dette byr på utfordringer med
lange avstander og spredt bebyggelse. Det er likevel ønskelig å kunne ta det med i det videre
2014-11-17 | Side 42 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
arbeidet for å vurdere ulike sider rundt dette. Utbygging av gang og sykkelstier vil kunne minske
behovet for offentlig transport for en del av brukerne.
Transportbehovet i forhold til aktivitet for barnehagebarn må ivaretas slik at denne gruppen også
kan utnytte muligheten i et slikt anlegg.
Arbeidsgruppa mener at en slik stor strukturendring på sikt vil kunne være med på å øke aktiviteten
og livskvaliteten.
6.6
Avstander
Skoleskyss i Hvaler kommune tilbys i dag ikke bare elever som bor 4km eller mere fra skolen, men
også til de som ikke har tilrettelagt skolevei (farlig skolevei pga. mangel på fortau eller gang- og
sykkelvei).
Floren barneskole har elever fra Asmaløy, Kirkøy og de søndre øyene. Totalt er det i dag 105
elever som har krav til skyss. Det antas at de fleste skysselevene kommer fra Asmaløy. Asmaløy
hadde tidligere en egen barneskole og hvis man regner 15 elever pr barnetrinn kan det være opp
mot 105 elever fra Asmaløy. Det estimeres 15 elever fra de søndre øyene og tilsvarende mange
kommer muligens fra nordlige deler av Kirkøy (få tettsteder her).
Med en ny 1-10 skole på Asmaløy vil altså minimum 50% av elevene fra Asmaløy som utgjør ca.
2/3 av dagens skysselever falle fra skyssbehovet (50% kan ha akseptabel skolevei).
Ca. 89% av Floren elevene vil ha krav på skyss til en felles barne- og ungdomsskole på Asmaløy.
Åttekanten barneskole har elever fra Spjærøy, Vesterøy og Papperøy. Totalt er det i dag 80
elever som har krav til skyss. Det må regnes med at alle (100%) elever her vil ha krav om skyss til
Asmaløy.
Hvaler ungdomsskole har 40% skysselever i dag og de vil fortsette å få skyss (ingen endringer for
ungdomsskolen)
2014-11-17 | Side 43 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Det er korte avstander mellom skolene på Hvaler. En ny samlet skole på Rød vil for enkelte elever
innebære en økt reiseavstand på 8 km for elever ved Åttekanten skole og 10 km for elever ved
Floren skole – en vei. I økt reisetid vil dette gi opp til 15 min. (når av- og påstigninger inkluderes)
mer reisetid for enkelte elever – en vei.
Samtidig vil elever på barnetrinnet - som bor på Asmaløy og i områdene rundt Rød, få en kortere
reisevei enn i dag.
Tabell 9: Reiseavstandsvurdering, 1881 Veibeskrivelse
Reiseavstand
Tilleggsreise for elever ved
Åttekante og Floren skoler
Åttekanten
Floren
Rød, Asmaløy
8 km / 11 min
10 km / 9 min
Disse endringene må karakteriseres som fullt ut akseptable og blir vurdert til å være godt innenfor
opplæringslovens begrep om akseptabel reisetid.
2014-11-17 | Side 44 av 49
Dokument nr.: 2
7
Revisjon: J06
Etterbruksfokuset
8
9
Kilde: Delutredning samfunnsutvikling og Kultur for barn og unge , Skoleutredning 2014
(Norconsult)
7.1
Nærmiljø - brukere av skoleanlegg etter skoletid
På Åttekanten skole er det gymsalen som benyttes etter skoletid av eksterne. Det er ikke registrert
faste eksterne brukere av andre lokaler. På Floren skole foregår det gitarkurs og korsang i
skolebygget, mens gymsalen (samfunnsdelen) benyttes til mange ulike sosiale arrangement/ kafe
og idrettsaktiviteter. Det er gymsalene som synes å være det mest etterspurte arealet for eksterne
brukere etter skoletid. Delutredningen Kultur oppsummerer behov for aktivitetsflate på følgende
måte:
Idretten har i dag en utfordring med å få nok spilletid på riktige spilleflater for blant annet håndball,
innebandy, bueskyting og barneidrett. Idrettens ønske om utvidet hallflate gjør seg mer gjeldene
når behovet om mer aktivitet innenfor kjernetiden for barn og unge drøftes.
Det å kunne få mer spille og treningsflater samt en ny sceneløsning vil kunne gi et stort løft for
idrett og kulturlivet og bli én samlende kultur og ressurssenter for hele Hvalersamfunnet. Ved å
lage en skole som bygges sammen med arenaer for kultur og fritidsaktiviteter, vil dette løse
skolens behov for slike arealer. Det gis da også større muligheter for at kultur og idrettsaktivitetene
effektivt kan brukes inn i skole og SFO tilbud.
8
Øvrige medlemmer :
9
Skole og barnehageutredning 2013, delutredning Kultur for barn og unge er utarbeidet av følgende arbeidsgruppe:
Øvrige medlemmer :
Thomas Holmen Olsen, avd.leder Kultur.
Rune Edvardsen, leder av Hvaler idrettsråd.
Dag Willien Eriksen, kommunalsjef kultur i Fredrikstad.
Svein Helge Treimo, fylkeskommunens kulturavdeling.
Torkel Øien, Norsk kulturskoleråd.
Hilde Rebnor Sperlin, brukerrepresentant fra Hauge barnehage.
Sindre Hillesdal, brukerrepresentant fra Hauge barnehage.
2014-11-17 | Side 45 av 49
Dokument nr.: 2
7.2
Revisjon: J06
Etterbruk kommunal/ privat
Delutredningen Samfunnsutvikling (2013) behandler etterbruken av eiendommene på Hauge og i
Skjærhalden med fokus på kommunal eie og utvikling. Forslagene til etterbruk er ikke tatt til
nærmere vurdering eller drøfting. Dette er forslag som eventuelt kan initieres både av kommunene
og/eller private. Intensjonen med denne oversikten er for å belyse en enkel vurdering for hvilke
type tiltak som kan være aktuelle – eller ikke aktuelle - for de ulike stedene.
Hvilke alternative planformål – kunne teoretisk vært aktuelle for våre barnehager og
skoleeiendommer?
Ideer til mulig etterbruk for barnehage- og skoleeiendommer basert på workshop i arbeidsgruppen
for samfunnsutvikling den 27.02.13. Planavdelingen har vurdert samtlige ideer basert på
parameterne senterstruktur/kommuneplan, behov og egnethet.
Det understrekes at oversikten inneholder usorterte ideer, og at den på ingen måte er uttømmende
i forhold til alle potensielle etterbruksformål. Vurderingene er basert på hva
kommuneplanen/senterstrukturen åpner for. Dette er gjort både i lys av hva kommuneplanstatus i
dag åpner for i dag og hva vi vurderer som sannsynlig at det kan endres til dersom dagens formål i
kommuneplanen ikke sammenfaller med det foreslåtte tiltaket. Det er også lagt til grunn en
vurdering av behovet for de ulike forslagene, samt en vurdering av i hvilken grad de ulike
eiendommene er egnet, herunder lokalitet og bygningsmasse, til den foreslåtte etterbruken.
Forslagene til etterbruk er ikke tatt til nærmere vurdering eller drøfting. Dette er forslag som
eventuelt kan initieres både av kommunene og/eller private. Intensjonen med denne oversikten er
for å belyse en enkel vurdering for hvilke type tiltak som kan være aktuelle – eller ikke aktuelle - for
de ulike stedene. Dette kan fungere som en rettesnor i en eventuell senere drøfting for vurdering
av alternativ etterbruk for barnehage- og skoleeiendommene.
Åttekanten
Forslag til etterbruk
Senterstruktur/
kommuneplan
Behov
Eiendommens egnethet
En videreføring/
tilrettelegging for
kunstmiljøet på
Hauge
I tråd med
senterstrukturen.
Det er behov for
et samlingspunkt
sentralt på Hauge.
Særlig vil dette
behovet forsterkes
dersom skolen
flyttes.
Pdd drives
kunstaktivitetene i mer
eller mindre organisert
form. Den uorganiserte
og tilfeldige formen kan
være en del av
karakteren som holder
liv i en slik næring. Det
er med andre ord
usikkert om en særskilt
tilrettelegging vil hjelpe.
Med modifikasjoner og
tilrettelegging kan dette trolig la seg
gjøre. Åttekanten-bygningen har
spesiell karakter og historie.
Lokaliteten er egnet.
Omsorgsboliger
I tråd med
senterstrukturen.
Det vil bli et økende
behov for
omsorgsboliger på
Hvaler.
Usikkert om ”indrefileten” på Hauge
bør avsettes til omsorgsboliger.
Hauge ”sentrum” bør være en
sosial møteplass, dette vil være
viktig for ha et bærekraftig sosialt
nærmiljø på Hauge. Lokaliteten
vurderes som uegnet.
2014-11-17 | Side 46 av 49
Dokument nr.: 2
Revisjon: J06
Floren
Forslag til etterbruk
Senterstruktur/
kommuneplan
Behov
Eiendommens egnethet
Satellitt for forskning
I tråd med
senterstrukturen. Et
slikt tiltak villet kunne
passe i
kommunesenteret.
Usikkert. Pdd. er ikke
dette et etterspurt
behov.
Egnet. En slik etablering som
sikkert vil utløse behov for en
viss mengde arealer til
parkerings osv, er egnet i
”randsonen” av Skjærhalden
sentrum.
Fiskerirelatert
virksomhet
Det avhenger av
innholdet i
virksomheten. Dersom
det kan kobles opp mot
forskning og utvikling,
er det egnet. Dersom
mer industriorientert, er
det ikke i tråd med
senterstrukturen.
Usikkert. Pdd. er ikke
dette et etterspurt
behov.
Andre formål enn hva dagens
bygninger legger opp til – vil
kunne utløse et krav om større
endringer og tilpasninger.
Omsorgsboliger
I tråd med
senterstruktur
Det vil være et
økende behov i
Hvaler generelt
Egnet lokalisering i randsonen
av Skjærhalden sentrum.
Parkeringshus
For så vidt i tråd med
senterstrukturen. Men
det er avsatt areal i
Hvileberget og
Kristinefjellet til dette
formålet.
Det er behov for
parkeringsplasser i
Skjærhalden
Skolebygninger lar seg ikke
ombygges til parkeringshus.
Selve lokaliteten for parkering
kan være egnet.
Ny skole
I tråd med
senterstrukturen.
Det er behov.
Det er egnet, men må utvides.
Sentrumsformål boliger, forretninger,
næring, tjenesteyting
I tråd med
senterstrukturen.
Det vil på sikt være
behov for arealet til
dette formålet i
Skjærhalden, som er
kommunesenteret.
Dersom dette formålet skulle
være aktuelt, er det påregnelig
at det må gjøres endringer med
bygningsmassen. Lokaliteten er
egent.
Nasjonalparksenter
I tråd med
senterstrukturen.
Dersom kommunen
ønsker et
nasjonalparksenter er det behov.
Dersom dette formålet skulle
være aktuelt, er det påregnelig
at det må gjøres endringer med
bygningsmassen. Lokaliteten er
egnet.
Næringslivslandsby
I tråd med
senterstrukturen
Det kan på sikt være
behov for
næringslokaler.
Omfanget av
etterspørselen er
imidlertid usikker.
Lokalitet er egnet.
Bygningsmasse må tilpasses.
2014-11-17 | Side 47 av 49
Dokument nr.: 2
7.3
Revisjon: J06
Etterbruk - salg
Åttekanten skole bygg F er i svært dårlig tilstand og anbefales revet. Tilbudet for brukerne av
gymsalen etter skoletid blir da borte og må vurderes erstattet med tilbud i andre lokaler. Norconsult
har innhentet ekstern faglig vurdering for å vurdere salgspotensialet. For Åttekanten estimeres det
en salgsverdi av tomt og resterende bebyggelse på ca 1,5mill. Ved en omregulering til bolig/ delvis
bolig – med klare føringer fra kommunen – vil salgsverdien forbedres.
For Floren skole estimeres det en salgsverdi på totalt 6,7 - 7,8mill. (skoletomt, samfunnshuset og
parkeringsplass). Ved nærmere vurdering ansees det som mest hensiktsmessig å beholde
samfunnshuset i kommunens eie og selge eventuelt bare skoletomten som estimeres med en
salgsverdi på 2,9 - 3,3 mill.
Salgsverdiene (fra DnB næringsmegling) av eiendommen på Hauge og Skjærhalden
estimeres å være samlet mellom 4,8 – 9,3 mill.
2014-11-17 | Side 48 av 49
Dokument nr.: 2
8
8.1
Revisjon: J06
Vedlegg
Skole- og barnehageutredningen 2013 (intern): Hovedutredning og
delutredninger:

Delutredning Skole

Delutredning Samfunnsutvikling

Delutredning Økonomi

Delutredning Kultur for barn og unge

Delutredning Spesialundervisning

Delutredning Barnehage
Delutredning for barnehage ble også utarbeidet, men er ikke omtalt i dette dokumentet
8.2
Skoleutredning 2014 (ekstern): Felles barne- og ungdomsskole på
Asmaløy (Norconsult) – rapport med vedlegg:

Tilstandsrapporter

Økonomi

Mulighetsstudier – arealer og tegninger
2014-11-17 | Side 49 av 49

Den framtidige skolen på Hvaler - langsiktig

Transcription

Similar documents

side 25 - NCE Smart Energy Markets

En historisk reise i ord og toner

Hvaler prestebolig – et nypusset

Øyhoppingsbrosjyre (pdf)

Expressen

Hvalerakevitt - Aquavit Digital

Lever du med vold? - Fredrikstad kommune

Medlemsblad 2015 - Norsk kongelig Lutefisklag