Styresak 73-15 Vedlegg 2

Transcription

Rapport fra arbeidet i Idéfasen
Prosjekt:
Ny poliklinikk og dagbehandling
Vedlegg til rapport fra Idéfasen, våren 2015.
Side 1 av 51
Endringslogg
Versjon
Dato
1.0
13.06.15
1.1
23.06.15
Endring
Utkast endelig rapport
Revidert etter behandling i
styringsgruppemøte i Program for
poliklinikk
Side 2 av 51
Endret av
Torkjel Landås
Torkjel Landås
Innhold
1
Vedlegg: Kartlegging av pasientforventninger og -erfaringer ...................................................4
1.1
Pasientforventinger og erfaringer – Før ankomst til sykehuset ........................................5
1.2
Pasientforventinger og erfaringer – Ved ankomst på sykehuset ......................................8
1.3
Pasientforventinger og erfaringer – Under og etter konsultasjon/behandling .................11
2
Vedlegg: Nærmere om elektronisk steds- og orienteringsveiledning .....................................15
3
Vedlegg: Nærmere om elektronisk selvinn- og utsjekk ..........................................................16
4
Vedlegg: Merkantile funksjoner ..............................................................................................19
4.1
Nøkkelutfordringer og tiltak for merkantile funksjoner.....................................................19
4.2
Forbedringstiltak for å understøtte samhandling om resepsjoner ...................................21
4.3
Merkantile funksjoner: Innspill vedrørende videre arbeid med organisasjonsform .........22
5
Vedlegg: Nærmere om utforming av standardrom .................................................................24
6
Vedlegg: Felles dagpost .........................................................................................................25
7
Vedlegg: Rengjøring og desinfeksjon av skop........................................................................30
7.1
Aktuelle krav og retningslinjer vedrørende rengjøring og desinfeksjon ..........................30
7.2
Oversikt over skopvaskemaskiner og tørkeskap ............................................................34
7.3
Utfordringer med dagens rengjøring og desinfeksjon av skop .......................................35
8
Vedlegg: Intervensjonssenter og forskningspost ....................................................................37
8.1
Arealbehov Intervensjonssenter......................................................................................37
8.2
Arealbehov forskningsposten ..........................................................................................41
9
Vedlegg: Aktivitetstall undervisning og opplæring ..................................................................43
10 Vedlegg: Gruppebasert opplæring av pasienter og pårørende ..............................................44
11 Vedlegg: Utforming av areal for anestesi og oppvåkning .......................................................47
12 Vedlegg: Utforming av areal for preoperativ poliklinikk ..........................................................48
13 Vedlegg: Nærmere om Aktiv forsyning ...................................................................................49
14 Vedlegg: Hovedtrekkene i kartleggingen av nærhetsbehov ...................................................50
Side 3 av 51
1 Vedlegg: Kartlegging av pasientforventninger og erfaringer
Spørreundersøkelsen ble i all hovedsak utfylt av pasient selv, men i noen tilfeller av pårørende på
vegne av pasient. Undersøkelsen ble jevnt besvart av menn og kvinner. Tre fjerdedeler av
besvarelsene var fra pasienter som hadde vært på vår poliklinikk/dagbehandling tidligere og av
disse hadde 78 % vært her 3 eller flere ganger1. Formålet med dagens time var utredning (28 %),
behandling (21 %) eller kontroll (48 %). De som besvarte var i all hovedsak ikke for tiden innlagt
pasient ved sykehuset. Rundt 42 % hadde fått innkalling til time via tekstmelding og halvparten av
disse fikk påminnelse via tekstmelding 3 dager før timen. Aldersfordeling var som følger:
Overordnet resultat fra den kvantitative delen viser at den største andelen av pasientene er i stor
eller svært stor grad fornøyde med ulike områder. I midlertid er det gjennomgående en viss andel
som oppgir at de kun i noen grad, i liten grad eller i svært liten grad er fornøyde. For å forenkle
beskrivelsene omtaler vi i det videre denne andelen som andel «i mindre grad». Vi mener andel
som oppgir «i mindre grad» synliggjør et forbedringspotensial, og ser på hvordan denne varierer
opp mot andel som oppgir «i stor eller svært stor grad».
1
Prosenter og andeler som oppgis tar utgangspunkt i «valid prosent». Denne prosenten inkluderer ikke de respondentene
som ikke hadde svart på det aktuelle spørsmålet. Dette utgjør i hovedsak en mindre andel av besvarelsene.
Side 4 av 51
1.1
Pasientforventinger og erfaringer – Før ankomst til sykehuset
Før ankomst til sykehuset fremheves lang ventetid på å få vite at henvisning er vurdert og lang
ventetid på å få time. 37 % oppgir at de i mindre grad opplevde at de fikk time raskt nok. For de
mellom 20 til 39 år var denne andelen hele 58 %.
Side 5 av 51
En stor andel svarer at innkallings- og rettighetsbrev fra sykehuset er lett å forstå og inneholder
nødvendig informasjon. Flere ønsker likevel at både brevene og SMS fra sykehuset gir bedre
informasjon om:
 Hva timen gjelder, hva som skal skje, inkludert eventuelle forberedelser/prøvetaking
 Hvem timen gjelder
 Hvor en skal møte opp
 Telefonnummer for kontakt ved behov
I hvilken grad opplevde du at brev fra sykehuset:
I liten eller svært liten grad
Var lett å forstå
(Antall besvart = 654)
I noen grad
I stor eller svært stor grad
Ikke aktuelt
Inneholdt den informasjonen du trengte I noen grad
for å finne frem til rett sted til rett tid
Inneholdt nok informasjon om
forberedelser og undersøkelser
2%
7%
84 %
8%
2%
7%
84 %
Ikke aktuelt
7%
9%
I noen grad
9%
73 %
Ikke aktuelt
10 %
32 % oppgir at de i mindre grad synes det er enkelt å nå frem per telefon. Andelen er høyere for
enheter i SB (37 %) enn enheter utenfor SB (26 %). Flere har skrevet kommentarer om
manglende tilgjengelighet på telefon. Hele 73 % oppgir at de ikke kjenner til
www.vestlandspasienten.no. Av de som oppgir at de kjenner nettsiden er det hele 62 % som ikke
finner informasjon på den som er viktig før timen.
I hvilken grad opplevde du:
At det var enkelt for deg I liten eller svært liten grad
å nå frem pr telefon?
(Antall besvart som det var I noen grad
aktuelt for = 435)
12 %
At det var enkelt for deg I liten eller svært liten grad
hvis du ville bytte time?
(Antall besvart som det var I noen grad
aktuelt for = 379)
9%
20 %
68 %
11 %
79 %
Oppsummert:
Under er en tabell som oppsummerer innspill vi har fått vedrørende hva brukere forventer før
ankomst til sykehuset. Disse er sammenstilt med gjengående innspill vedrørende hva brukerne
faktisk erfarer. Spesielt vil vi fremheve følgende forbedringspunkter som gikk igjen:
 For lang ventetid på å få time
 Informasjon ikke tilpasset behov i forkant av time, ikke spesifikk på hvor, hva, når og til
hvem
 For lite tilgjengelige på telefon, vanskelig å melde behov for endring
 Mange som ikke kjenner til våre nettløsninger, eller som opplever å ikke finne informasjon
der som de trenger i forkant av timen
Resultatene utgjør et viktig grunnlag som vil brukes i det videre arbeidet med fremtidig poliklinikk
og dagbehandling.
Side 6 av 51
Før ankomst til sykehuset: Oppsummering gjengående tilbakemeldinger
Forventinger
Erfaringer
•
•
•
•
•
•
•
•
Positive tilbakemeldinger
• «Fikk både brev og SMS, bra!»
• «Fikk brev med all info jeg trengte»
• «Effektiv og oversiktlig SMS, gjorde det lett å
huske timen, og de gangene det var kontakt
per tlf, var det veldig profesjonelt, hyggelig og
høflig. All honnør»
• «Veldig bra, ringer den ene dagen, kommer inn
den neste»
Få rask time hos fastlegen
Få svar på mine spørsmål
Få oversikt over mine valgmuligheter
Få vite hva jeg kan forvente meg videre
Bli raskt henvist videre fra fastlegen ved behov
Slippe å måtte «mase» og «purre»
Vite status på min henvisning
Klar informasjon fra sykehuset, som gir flere
svar enn nye spørsmål
• Individtilpasset mulighet for direkte kontakt
med spesialist ved behov
• Mulighet til å forhåndsbestille
assistanse/hjelpemidler ved ankomst
• God informasjon om mine reisemuligheter
Forbedringspunkter
• «Ventetiden var 1,5 år og det manglet
kommunikasjon»
• «Nå er det januar. Jeg skulle hatt time i
oktober»
• «Ventet i 3 måneder på svar om at henvisning
hadde blitt vurdert»
• «Jeg fikk 6 forskjellige brev om time, men fikk
ordnet det gjennom telefon…»
• «Kontaktinfo er ikke lett tilgjengelig på helsebergen.no»
• «Hvorfor gjør man ikke standardbrevene både
mer hyggelige og mer informative?»
• «SMS/Brev bør inneholde informasjon om»:
o «Hva timen gjelder, hva som skal skje»
o «Hvem av våre barn timen gjelder»
o «Eventuelle forberedelser»
o «Info om evt. prøvetaking»
o «Bygg og etasje jeg skal til»
o «Hvor resepsjonen er»
o «TLF-nr jeg kan ringe ved behov»
• «Måtte ta bussen til poliklinikken for å få en
time da telefon var nytteløst»
• «Etter 45 minutters ventetid kom det
opptattsignal»
• «Jeg har sikkert ringt 50 ganger de siste to
dagene før noen tok telefon»
• «Har forsøkt i flere dager - gjerne over 1 time
om gangen og det er aldri noen som svarer.
Utrolig fortvilende situasjon»
• «Mens jeg venter på dere, må jeg sjonglere og
holde familie, venner og diverse prosjekter på
jobben i løse luften. Det er ikke bare dere som
har koordineringsproblemer»
• «Slik Haukeland planlegger nå er det helt
umulig å legge planer med venner eller familie
på fine dager»
Side 7 av 51
1.2
Pasientforventinger og erfaringer – Ved ankomst på sykehuset
Ved ankomst til sykehuset er det mange innspill vedrørende utfordrende parkering, noe som også
fremkommer ved en høy andel som oppgir at det i mindre grad var enkelt å finne parkering.
De fleste opplever at det er enkelt å finne frem til rett sted, men 22 % oppgir at det i mindre grad
var enkelt å finne frem. Denne andelen er høyere for pasienter som er her for første gang (30 %)
og for de som besøker enheter i SB (25 %) enn andre enheter (21 %). Det er flere innspill om
uklar skilting, forvirrende korridorer og at det er vanskelig å finne resepsjoner. Flere nevner også
manglende tilrettelegging for fremmedspråklige.
At det var enkelt å finne
parkering?
(Antall besvart som det var
aktuelt for = 441)
41 %
I noen grad
25 %
34 %
At det var enkelt å finne frem I liten eller svært liten grad
til rett sted på sykehuset?
I noen grad
(Antall besvart som det var
aktuelt for = 643)
7%
15 %
77 %
En stor andel opplever at personell en treffer i resepsjonen er imøtekommende.
21 % oppgir at det i noen til svært stor grad er ventetid ved registrering. Denne andelen er høyere
for pasienter i SB (24 %) enn andre enheter (20 %). Resultatet er tilsvarende for ventetid ved
utsjekk, men med en litt høyere andel som opplever høy ventetid. Videre er det flere innspill på at
resepsjoner og ventesoner ikke er utformet på en måte som sikrer at personlige opplysninger blir
behandlet konfidensielt.
Når det gjelder utforming av ventesoner oppgir 33 % at ventesonen i mindre grad er egnet og
komfortabel. Denne andelen er høyere for pasienter i SB enn andre enheter. Halvparten av
pasientene som besøkte 2. etg i SB oppgir at ventesoner i mindre grad er egnet og komfortabel.
Det er flere innspill om manglende informasjon om ventetid, dårlige stoler, gjennomgangstrafikk
og lite tilbud for å bli aktivisert som bruker.
Side 8 av 51
At de som møtte deg i ekspedisjonen var
imøtekommende?
(Antall besvart som det var aktuelt for = 663)
3%
I noen grad
6%
91 %
At personlige opplysninger ble behandlet I liten eller svært liten grad
konfidensielt slik at andre i
I noen grad
ekspedisjonen/venterommet ikke hørte det?
(Antall besvart som det var aktuelt for = 511) I stor eller svært stor grad
85 %
7%
At venterommet/ventesonen var egnet og
komfortabel?
6%
9%
I noen grad
26 %
67 %
Oppsummert
Under er en tabell som oppsummerer innspill vi har fått vedrørende hva brukere forventer ved
ankomst til sykehuset. Disse er sammenstilt med gjengående innspill vedrørende hva brukerne
faktisk erfarer. Spesielt vil vi fremheve følgende forbedringspunkter som gikk igjen:
 Vanskelig å finne parkering
 Vanskelig å finne frem til rett sted
 Hensyn til personvern ikke godt nok ivaretatt ved innsjekking og venting
 Lite mulighet for å bli aktivisert som bruker, mye passiv ventetid
 Ventearealer ikke spesifikt utformet for venteformål
 Venting og kø på sykehuset, lite informasjon om forventet ventetid og evt. forsinkelser
og dagbehandling.
Side 9 av 51
Ved ankomst på sykehuset: Oppsummering gjengående tilbakemeldinger
Forventinger
Erfaringer
• Møte et godt inneklima – ventilasjon, lukt, lyst,
luftig, rent og hygienisk
• Finne et godt mattilbud
• Få rask tilgang på nødvendige hjelpemidler
ved behov
• Bli tatt imot av imøtekommende personell
• Få bekreftelse på at jeg har kommet rett
• Ha tilgang til personer å kontakte
• Få hjelp dersom jeg trenger det
• Ha gode referansepunkter for hvor jeg er
• Klare å finne frem selv!
• Ivaretakelse av mitt personvern
• Vente minst mulig, få informasjon om forventet
ventetid
• Ha tilgang på gode sittegrupper med mulighet
for avskjerming og ro
• Gode, rene stoler, tilgang til toalett og drikke,
gjennomtenkt utsmykning
• Ha tilgang på relevant informasjon om min
sykdom
• Ha tilgang på oppdatert lesestoff
• «Jeg ble imponert og glad - over hennes blide
og profesjonelle vesen og måten hun møtte
oss på»
• «Slitte lokaler, men de ansatte virker som
veldig effektive mennesker»
• «Jeg synes dere gjør en kjempejobb! Unntak
finnes, men de er det: Unntak!»
Forbedringspunkter
• «Jeg brukte 40 min på å finne parkering, blir
forsinket til timen» (mange innspill på dette)
• «Røyking ved inngang: Dette er en ekstra
belastning for kreftpasienter på cellegift» «Det
er som regel en lidelse å gå inn der»
• «Ikke tilgang på rullestol ved ankomst»
• «Det er noko med korleis ein blir møtt i ein
allereie vanskeleg situasjon»
• «Mye rot på huset, litt her og der og her igjen»
• «Vanskelig å finne frem til rett sted»
• «Fant ikke resepsjon»
• «I am not Norwegian, difficult to understand
where to go»
• «Rakk vi timen? Nei da. Det var feil blå stripe.
Hvordan i all verden skal vi vite at det er feil blå
stripe?»
• «Et sikkert tegn på at jeg er kommet i rett
etasje, er at klokken på forsiden av
handikapdoet alltid er kvart over to»
• «De lange korridorer er ikke lett å komme
gjennom når man bruker krykker. Vi måtte leie
rullestol»
• «Min tid er like verdifull som andres. Jeg vil
ikke tilbringe min siste tid som en ventende
tulling på Haukeland»
• Det er ikke mulig å snakke uten at andre hører
hele sykdomshistorien»
• «Resepsjonsområdet er svært lite egnet for
personlige opplysninger»
• «Vanskelig å finne noen å spørre om ventetid.
Ble usikker på om jeg var rett registrert»
• «Det er trist at Helse Bergen ikke har råd til
forheng, skikkelige stoler osv.»
• «Kan det ikke lages et litt hyggeligere
venterom?»
• «Ubehagelig å sitte i ventesonen=gangen,
mange passerende»
• «Lektyren i venterommene er elendig, så sant
man ikke er en husmor i 60-årene»
• «Ikke bra å bli ropt opp i ventesonen»
Side 10 av 51
1.3
Pasientforventinger og erfaringer – Under og etter
konsultasjon/behandling
Det er flere innspill fra pasienter og pårørende som opplever å komme for sent inn til timen.
26 % oppgir at de i mindre grad kommer inn til avtalt tidspunkt. Det er også innspill på manglende
forberedelse, blant annet at prøvesvar/røntgenbilder/materiell ikke er klargjort. Majoriteten av
pasienter opplever likevel å møte godt forberedt helsepersonell.
At du kom inn til timen til avtalt tidspunkt?
I noen grad
12 %
At nødvendige prøvesvar og røntgenbilder
var klare?
I noen grad
6%
At helsepersonell du møtte var forberedt og
informert om din sykdom og din situasjon? I noen grad
14 %
74 %
16 %
78 %
4%
7%
89 %
Det er innspill om forbedringsmuligheter vedrørende hvordan helsepersonell kommuniserer til
pasient. De fleste har en god opplevelse av kommunikasjonsform, men rundt 15 % opplever i
mindre grad å få nok informasjon om sine plager/diagnoser og videre behandling.
At helsepersonell snakket til deg slik at du
forsto dem?
I noen grad
At du fikk nok informasjon om din
diagnose/dine plager?
At du fikk nok informasjon om den videre
behandlingen?
1%
4%
95 %
5%
I noen grad
11 %
84 %
5%
I noen grad
10 %
85 %
Side 11 av 51
Vedrørende spørsmål relatert til brukerinvolvering er den største andelen i stor eller svært stor
grad fornøyd. Imidlertid opplever 16 % at de i mindre grad blir involvert i avgjørelser som angår
egen behandling. Videre oppgir 27 % at de i mindre grad får nok informasjon om
opplæringsmuligheter for ivaretakelse av egenomsorg. Det blir gitt innspill fra enkelte på
opplevelse av lite tid til god kommunikasjon, samt ønske om større grad av dialog.
At du ble involvert i avgjørelser som angikk din
behandling?
7%
I noen grad
9%
84 %
At du fikk nok informasjon om relevante
opplæringsmuligheter for ivaretakelse av egenomsorg
I noen grad
og mestring?
11 %
16 %
73 %
De fleste pasientene opplever at utformingen av konsultasjons- og behandlingsrommene er
tilpasset sitt behov. Imidlertid er det rundt 10 % som oppgir at rommene i mindre grad var
tilpasset sitt behov. Det er også tilbakemeldinger som fremhever at pasienter møter svært dyktige
medarbeidere, men kun OK behandlingsarealer.
Det kan spesielt synes å være et forbedringspotensial vedrørende tilgang til egnet hvileareal ved
behov etter behandling. Av pasientene dette var aktuelt for oppgir 42 % at de kun i mindre grad
hadde tilgang til ett hvileareal. Denne andelen er spesielt høy for pasienter som besøker enheter
lokalisert i 1. eller 2. etasje i SB (56 %).
At utforming av konsultasjons- og/eller
behandlingsrom var tilpasset ditt behov?
At det var tilgang til egnet hvileareal?
3%
I noen grad
8%
90 %
16 %
I noen grad
26 %
58 %
For de det var aktuelt for opplever henholdsvis 50 % og 40 % i noen til svært stor grad ventetid
på å få tatt blodprøver og/eller røntgen. Pasienter som besøker enheter i SB oppgir lavere grad
av ventetid på røntgen, enn pasienter som besøker enheter utenfor SB. Det gis også uttrykk for at
en bør få mer informasjon om prøvetaking og røntgen i forkant av besøket til sykehuset. Det
synes også å være en del pasienter som mener at timer og undersøkelser bør bli bedre
koordinert.
Ventetid for å få tatt blodprøver?
Ventetid for å få tatt røntgen?
50 %
I noen grad
26 %
24 %
60 %
I noen grad
23 %
17 %
At alle timer og undersøkelser ved
sykehuset var godt planlagt og koordinert? I noen grad
Side 12 av 51
6%
17 %
77 %
Oppsummert
Under er en tabell som oppsummerer innspill vi har fått vedrørende hva brukere forventer under
og etter konsultasjon/behandling. Disse er sammenstilt med gjengående innspill vedrørende hva
brukerne faktisk erfarer. Spesielt vil vi fremheve følgende forbedringspunkter som gikk igjen:
 Forsinkelser inn til time, eller at noe ikke er forberedt
 Utforming av konsultasjons- og behandlingsrom som i varierende grad ivaretar pasienters
behov
 Mangel på egnet areal for de som trenger hvile og observasjon etter behandling
 Type, mengde og informasjonsform ikke alltid tilpasset pasienters behov
 Ikke nok tid til god informasjon
og dagbehandling.
Side 13 av 51
Under og etter konsultasjon/behandling: Oppsummering gjengående tilbakemeldinger
Forventinger
Erfaringer
• Møte forberedt personell, som vet hva jeg har
fått vite. Ikke gjenta meg
• Informert og forberedt helsepersonell som
kjenner meg og min sykehistorie
• Bli sett og tatt på alvor. Oppleve en dialog, ikke
en monolog
• Informasjon om mine valgmuligheter
• Stole på at legen ivaretar det faglige, men
involverer meg i avgjørelser
• Informasjon om hva som skjer videre og hvem
jeg skal forholde meg til
• Tilpasset informasjon (type, mengde) avhengig
av min situasjon
• Ved beskjed om en alvorlig sykdom, ha tilbud
om noen å snakke med
• Tilgang på hvileområde, ved behov
• Enkel utregistrering
• God forventningsavklaring både før, under og
etter kontakt
• God innsats, tidlig
• Koordinering av besøk, men mulighet til å
velge «hvor mye på samme dag»
• Kontinuerlig møte tilstrekkelig kunnskap
• Klare tidsrammer
• Å treffe samme person hver gang er «over
forventing»
• Ta ansvar for egen behandling og mestring.
Kunnskap om å håndtere en hverdag med
sykdom
• Få oppfølging eller behandling andre steder
enn på sykehuset
• «Det er godt å bli husket fra gang til gang»
• «Ble møtt med respekt og likeverdighet, noe
som er svært godt å føle for en pasient»
• «Blitt bedre siste tid»
• «Jeg fikk utmerket god service da dere
koordinerte mine timer, slik at det ble ett og
ikke to besøk»
• «Oppi all elendighet er det faktisk godt å
komme inn til dere» (Kreftpasient)
• «Eksepsjonelt!»
• «Fantastisk behagelig og forklarende lege»
• «Det er slik jeg vil og ønsker vårt helsestell å
være»
Forbedringspunkter
• «Har aldri kommet inn til rett tid. Det er
regelen, ikke unntaket»
• «Alltid ca 1 time for sent inn»
• «Lang ventetid på lege»
• «Flinke folk, men kun OK behandlingsrom»
• «Møtte til time, men materiell manglet. Fikk ny
time»
• «10 minutters forberedelse hadde nok gjort en
stor forskjell»
• «Behandler var ikke forberedt, spurte meg om
hvorfor jeg var der»
• «Opplever gang på gang at det blir ingen tid til
god informasjon»
• «Snakker til tider over hodet ditt med mye
fremmedord»
• «Etter 8 månader med behandling har eg aldri
fått spørsmål om korleis eg eigentleg har det»
• «Legen burde informert mer om hva hun
gjorde underveis i undersøkelsen»
• «Bare husk å behandle folk som dere selv vil
bli behandlet»
• «Jeg syntes ikke det er greit å bli behandlet av
forskjellige leger hver eneste gang jeg skal på
kontroll»
• «Han håndhilser, ny lege. Er det lege #15 jeg
har hilst på?»
• «At jeg kan komme til legen min for endelig å
få vite, få beskjed om at røntgen ikke har
beskrevet bildene mine for så å bli sendt hjem»
• «Timer blir avlyst samme dag som de skal
være, timer blir flyttet og avtaler brutt»
• «Lang ventetid ved betaling»
Side 14 av 51
2 Vedlegg: Nærmere om elektronisk steds- og
orienteringsveiledning
Ved ankomst til sykehuset kan pasienten møtes av elektronisk oversiktskart som både med
stemme og interaktiv grafikk hjelper pasienten å finne vei. Kart og anvisninger kan leses høyt for
pasienten (med mulighet for flerspråklighet), kan skrives ut eller kan lastes over på pasientens
mobil – se eksempel fra sykehusmiljø her: Link. Prosjektgruppen har sett nærmere på ulike
løsninger for elektronisk steds- og orienteringsveiledning, og har ut over de som er nevnt over
også funnet følgende eksempler som illustrerer mulighetene:
• http://virtuellklinikk.medicus.no/
• Hjelp til orientering 2
Prosjektgruppen har også sett litt nærmere på nye løsninger med navigeringshjelp for blinde og
svaksynte, basert på google maps, beacons og bluetooth. Løsningene er enda på et tidlig
stadium for utprøving og det vil ta tid til de har større utbredelse. Prøves ut bl.a. ved London
undergrunn og SF Airport. Se bl.a. disse linker:
• Hjelp til orientering for blinde/svaksynte
• London Underground
Universell utforming er et grunnleggende krav ved utforming av alle elektroniske løsninger. Det
må være mulig for person i rullestol å betjene en eventuell infokiosk, den bør kunne betjenes med
kun en vilkårlig hånd, den bør ha en holder for stokk eller krykke, og mulighet for lydbasert dialog
og stemmestyring. Andre vesentlige hensyn gjelder svaksynte. For øvrige krav til utforming vises
til DIFI http://uu.difi.no/veiledning.
En løsning for innendørs navigering og innendørs kart på pasienters/pårørendes private
mobil/nettbrett/pc er tatt i bruk ved St. Olavs hospital i Trondheim. Vi har vurdert den til å være for
komplisert å få til å fungere i byggene våre på Haukelandsområdet gitt dagens tekniske og
bygningsmessige forutsetninger. Sykehuset har langt færre basestasjoner for trådløst internett
både ute og inne enn det løsningen krever for at navigeringen kan fungere. Tiltaksområdet kan
være aktuelt å vurdere nærmere under forutsetning av at det i sammenheng med andre løsninger
blir besluttet å bygge ut antall basestasjoner. Dersom f.eks. antall basestasjoner skal bygges ut
for å håndtere løsning for sporing av mobilt MTU må det i den sammenheng vurderes om samme
infrastruktur danner tilstrekkelig grunnlag også for innendørs navigering.
Side 15 av 51
3 Vedlegg: Nærmere om elektronisk selvinn- og utsjekk
Elektronisk selvinn- og utsjekk
Kompetansenettverk for sykehusplanlegging (KNS), som eies av Helsedirektoratet og de
regionale helseforetakene) har gitt SINTEF i oppdrag å utvikle metoder for evaluering av
sykehusprosjekter. Det er nylig utarbeidet en rapport som har evaluert dimensjoneringsgrunnlag
og brukbarhet ved poliklinikker i St. Olav hospital, fra byggefase 1 og 22. I denne rapporten
beskrives erfaring fra fysiske og prosessuelle løsninger som fungerer og ikke fungerer i den
daglige driften av poliklinikker, med referanse til funn ved flere sykehus. Som utgangspunkt for
kartleggingene ble det definert viktige «berøringspunkter» for pasienter som har betydning både
for fysiske løsninger, kvaliteten i tjenesten, effektiv pasientlogistikk og arbeidsprosesser i
poliklinikkene. «Berøringspunktene» er illustrert i figur under.
Et sentralt «berøringspunkt» som beskrives er selvinnsjekking. De konkluderer med at
selvinnsjekking er:
 «en god løsning både for ansatte og pasienter og fremmer effektive pasientforløp»
 «ut i fra pasientens ståsted er et selvinnsjekkingssystem enkelt å bruke»
 «en god løsning for å fremme konfidensialitet slik at navn på pasienter ikke blir ropt opp,
men pasienten får informasjon om at de er registrert og hvilket rom de skal møte opp på
direkte på sin mobiltelefon»
 «det finnes også innsjekkingsmoduler med betalingsterminaler i noen sykehus, noe som
reduserer behov for ekspedisjonsfunksjoner ytterligere»
 «har også effekt på ventearealer. Pasientene er ikke avhengig av å sitte på et sentralt
venteområde for å bli «ropt opp», men kan bevege seg fritt og får melding på sin
mobiltelefon om når og hvor de skal møte til konsultasjon, evt. om det er forsinkelser»
De fremhever også noen forbedringspunkter:
 «legge inn muligheter for selvinnsjekk for flere enheter på samme innsjekkingsmodul»
 «til tross for bruk av selvinnsjekking må pasienten allikevel registrere seg i ekspedisjonen
i tillegg ved noen av poliklinikkenhetene»
2
SINTEF A26665 rapport 2015: Utvikling av metoder for evaluering av sykehusprosjekter. Et casestudie fra St. Olavs
Hospital, poliklinikker i byggefase 1 og 2
Side 16 av 51

«det er et stort potensiale for å videreutvikle dette og utnytte potensialene i ny teknologi»
Automater for selvinnsjekk har de siste årene fått noe utbredelse i Norge. Bruken er raskt
voksende. I Norge ble automater for selvinnsjekk først tatt i bruk ved St. Olavs hospital, og har nå
blitt implementert ved Nordland sykehus og det nye Sykehuset Østfold. Nordland sykehus ser på
løsningen som en forutsetning for ny poliklinikk, og det samme gjøres i Østfold: Link
Automater for selvinn- og utsjekk vil kunne muliggjøre at pasienten registrer seg ved ankomst og
mottar informasjon. Registreringen kan gjøres ved f.eks. strekkode fra innkallingsbrevet eller
inntasting av fødselsdato og navn. Det kan benyttes berøringsskjerm eller tastatur. Løsningen
kan integreres med pasientens mobiltelefon. Alternativt kan det skrives ut papir med info til
pasienten. Pasienten kan informeres ved ankomst om hvilket venteareal han skal gå til, og
løsningen kan kombineres med stedsveiledning som tidligere nevnt. Kommunikasjon med
pasienten kan gjøres via pasientens egen mobiltelefon eller med utskrift av papir som pasienten
tar med seg. For pasient uten egen mobiltelefon kan innkalling til undersøkelse gjøres via
infoskjermer med bruk av et nøytralt pasientnummer. Flerspråklighet er en mulighet. For øvrige
krav til utforming vises til DIFI http://uu.difi.no/veiledning.
Løsningen må være integrert med DIPS, slik at personell som mottaksbehandler pasienter til
enhver tid vet når pasienten har ankommet. SMS varsling kan benyttes for å kalle inn til timen når
lege er klar, for å informere om evt. forsinkelser, eller for å gi orienteringsveiledning. Eksempelvis
kan dette muliggjøre å kalle inn en pasient som helsepersonell vet er ankommet, dersom en
annen pasienttime utgår.
En effektiv avslutning av besøket som ivaretar pasientens behov for informasjon og veiledning
om forventet videre forløp er en viktig del av totalopplevelsen. Avslutning omfatter i mange
tilfeller tildeling av ny time, og pasienten skal betale egenandel. Det bør utformes en løsning for
egenbetaling som i størst mulig grad må være enkel for pasienten å bruke. En kan tenke seg at
automat for selvinnsjekk også benyttes som betalingsautomat. Dette kan i prinsippet gjøres på to
ulike måter, enten ved at pasienten etter undersøkelse går tilbake til automaten og foretar
betaling, eller ved at pasienten allerede ved innsjekk trekker sitt bankkort som deretter belastes
etter at undersøkelsen er avsluttet. Begge løsninger krever at det foretas beregning av en samlet
betaling for pasienten umiddelbart etter undersøkelsen. Den siste løsningen, der bankkort er
trukket på forhånd, vil være å foretrekke dersom det er stor avstand mellom automaten og
behandlingsrommet. Hvis en velger å plassere automater for selvinnsjekk i en fremskutt posisjon,
slik at samme automater brukes for flere poliklinikker, vil det være ønskelig å unngå at pasienten
må gå tilbake til automaten for å betale. For mange pasienter vil selv korte avstander være
besværlige. Enkle betalingsløsninger på mobil er underveis og må også vurderes i prosjektet
fremover. Muligheter for elektronisk selvinn og -utsjekk må også sees i sammenheng med
smidige løsninger for tildeling av ny time for pasienter dette er aktuelt for.
Det stilles store krav til universell utforming av stasjon for selvinnsjekk / infokiosk. Det må være
mulig for person i rullestol å betjene kiosken, den bør kunne betjenes med kun en vilkårlig hånd,
den bør ha en holder for stokk eller krykke, og mulighet for lydbasert dialog og stemmestyring.
Andre vesentlige hensyn gjelder svaksynte.
Automatene bør fysisk lokaliseres ut fra hensyn til pasientflyt. Automater må også ivareta
spesielle behov fra ulike brukergrupper, eksempelvis rullestolbrukere.
For mange pasienter vil selvinnsjekk ved automat oppleves like selvsagt som å registrere seg på
flyplass – de pasienter som trenger bistand fra personell bør fortsatt få det. Det må sikres
veiledning for de pasienter som opplever løsningen krevende.
Elektronisk opplysning om ventetid / køsystem
Side 17 av 51
Flere studier viser at pasienters opplevelse under venting signifikant påvirker tilfredshet og
opplevelse av servicekvalitet, spesielt ettersom venting ofte er forbundet med en økonomisk og
psykologisk kostnad. Undersøkelser viser at opplevelsen av ventetid er en av de faktorer som har
størst innflytelse på pasientopplevelsen3. Selv om ventetid kan minimeres gjennom god
planlegging må en ofte påregne en viss ventetid, enten på grunn av forsinkelser, fordi pasienten
møter for tidlig eller fordi det kan være ventetid mellom to undersøkelser. For pasienten har det
stor betydning å være informert om og fortløpende bli oppdatert om aktuell ventetid. Det er
ønskelig å kunne informere pasienten om forventet ventetid ved innsjekk og underveis i forløpet
dersom forsinkelser oppstår.
Informasjon kan f.eks. gis ved automat for selvinnsjekk, til pasientens mobil eller via elektroniske
informasjonstavler i venteområdet. En del pasienter kommer lenge før det avtalte tidspunkt pga.
transport, og erfaring fra andre sykehus viser at dette gir et stort rom for raskere avvikling av
ventetid fordi pasienter som har registrert seg kan tilkalles til timen når det er praktisk mulig.
Løpende oppdatert informasjon om ventetid vil kunne medføre mindre behov for ventearealer,
ettersom pasienter kan velge å oppholde seg andre steder, uten å være redd for å «miste
plassen i køen». Pasienten kan eksempelvis forflytte seg i lokalene, f.eks. til kafe, toalett og
tilsvarende.
3
Literature study summarized in CEMS Business Project, Haukeland Hospital: Creating the outpatient clinic for the future
through customer satisfaction and organizational efficiency (2014)
Side 18 av 51
4 Vedlegg: Merkantile funksjoner
4.1
Nøkkelutfordringer og tiltak for merkantile funksjoner
Nøkkelutfordring
Tiltak
Varierende henvisningspraksis medfører
TIPS-prosjektet
feil inngang og merarbeid
 Tips som dukker opp i systemet til fastlegene
 Mange henvisninger inneholder for lite
ved henvisning
informasjon og/eller kommer feil
 Det er utarbeidet en forskningspublikasjon
 Ofte vanskelig å se om det er en
 Er implementert for en del grupper av
henvisning eller noe til vurdering
fastleger
 Henvisningsskjemaer er til tider uklare og
Innføring av pakkeforløp
kompetansen på «riktig henvisning»
 Mulighet for å forbedre
varierer
pakkeforløpshenvisningene
 Mye papirhenvisninger, mer
ressurskrevende
Utfordrende planlegging av aktivitet
Alle Møter: Bedre planlegging og
 Varierende tid fra henvisning er mottatt til gjennomføring av poliklinikk
den er vurdert
 Identifisere mulighetsområder for å bedre
kapasitetsutnyttelse gjennom bedre rutiner
 Unødvendig replanlegging og avbestilling
for planlegging og booking av timer
av timer krever ressurser
 Sikre at vurdering av henvisning gjøres innen
 Variasjon i aktivitet gjennom dagen,
forutsigbar tid
utfordrende kapasitetsstyring. Ledig
kapasitet på deler av dagen, men veldig
 Mulig å redusere andel som replanlegges av
høy aktivitet på andre tider, ofte midt på
interne årsaker?
dagen
 Identifisere mulighetsområder for bedre
 Hvordan håndtere behovet for akutt
planlegging av akutt poliklinisk virksomhet
poliklinikk?
Lite oversiktlig informasjon for pasient og Alle Møter: Nye brev, maler og fraser
manglende tilgjengelighet på telefoni
 Redusere antall maler som benyttes og
 Lite hensiktsmessige innkallings- og
forenkle forvaltningen. Sikre at innholdet er i
rettighetsbrev til pasienten
henhold til juridiske retningslinjer, er
medisinsk forankret og lett forståelig for
 Pasienten mottar ikke informasjon
pasientene. Sikre god forventningsstyring
som er tilpasset behovet i forkant av
Alle
Møter: Vestlandspasienten.no
en poliklinisk time, for mye
informasjon og ikke spesifikk på
 Vestlandspasienten er en nettportal for
hvor, hva, når og hvem
pasientene, hvor pasientenes planlagte
polikliniske timer og innleggelser vil vises.
 Ikke oversikt over alle oppsatte timer
Portalen er en integrert del av Min side på
ved innkalling
www.helsenorge.no. Pasienten logger inn
 Pasientene vet ikke hva de skal
med elektronisk ID og får en oversikt over
forvente når de kommer til sykehuset
sine timeavtaler. Pasienter vil se planlagte
 Mangelfull informasjon øker risiko for
timeavtaler og innleggelser og få mulighet til
at pasienter kommer for sent, eller
å laste ned disse til sin elektroniske kalender
ikke møter
Alle
Møter: SMS ved tildeling av time
 Vanskelig for pasient å melde behov for

Fra
3. november 2014 vil pasienter motta
endring, øker risiko for at pasienter
SMS
ved tildeling av time. SMS sendes 24
kommer for sent, eller ikke møter
timer
etter at tildelt time er registrert i DIPS,
 Pasienter opplever at vi er lite
mellom
klokken 07.00 og 16.00 i hverdager
tilgjengelige på telefon, stor variasjon i
og helligdager som havner på en ukedag
telefoniløsninger
Alle Møter: Håndtering av innkommende
Side 19 av 51
Nøkkelutfordring
Tiltak
telefoni
 Kartlegge muligheter for å forbedre
tilgjengelighet på telefoni
Lite helhetlig oversikt over rom, utstyr,
Alle Møter: Avansert oppgaveplanlegging
personell og timer
 Mulighet til å planlegge og styre arbeidstid og
 Vanskelig å ha oversikt over rom, utstyr,
arbeidsoppgaver i Gat, samt kunne dele
pasient, personell og støttetjenester ved
denne informasjonen med øvrige
booking og endringshåndtering
interessenter på en enkel og effektiv måte
 Integrasjon mellom vaktliste i Gat, timebok i
DIPS, Outlook og intranett for bedre oversikt
over planlagte ressurser og aktiviteter
Ny poliklinikk og dagbehandling
 Kartlegge IKT-muligheter på lengre sikt.
Innmeldt Prosjektidé «Elektronisk
ressursstyrings-, bookings- og
sporingssystem»
Mange resepsjoner, tidvis kø, utfordrende Ny poliklinikk og dagbehandling
å ivareta personvern
 Kartlegge IKT-muligheter. Innmeldt
 Spesielt i SB er det mange resepsjoner,
Prosjektidé «Selvinnsjekk for pasienter med
mange steder å henvende seg, lite
mulighet for elektronisk egenbetaling,
oversiktlig for pasient/pårørende
opplysning om ventetid, køsystem og
 Det er ofte store avstander mellom
orienteringsveiledning ved ankomst»
resepsjon og ventesone, pasient finner
 Mulighetsstudie: Resepsjonsløsninger i ny
ikke frem eller trenger bistand
poliklinikk og dagbehandling
 Det er tidvis kø i resepsjoner, både for
pasienter på vei inn og på vei ut
 Pasienter som skal avgi personlig
informasjon opplever at hensyn til
fortrolighet ikke blir godt nok ivaretatt
 Det er variasjon i hvordan pasient mottas,
og hvilke oppgaver som tillegges
resepsjon
Side 20 av 51
4.2
Forbedringstiltak for å understøtte samhandling om resepsjoner
Arbeidsoppgave i
resepsjon
Innsjekke pasient,
bekrefte riktig
ankomst
Veilede pasient/andre
videre
Gi informasjon om
evt. ventetid
Utsjekke pasient,
motta betaling og
bestille
pasienttransport
Tildele evt. ny time –
hvordan håndtere
dette best mulig?
Forbedringstiltak for å muliggjøre samhandling

Sikre en enkel og effektiv kontroll på om pasienter møter til time. Per i
dag er det ulike oppmøtelister for ulike enheter, for å kunne holde oversikt
uten å ha for lange lister. En bedre løsning for dette vil kunne legge til
rette for bedre samhandling på tvers av fagområder. Må sees i
sammenheng med prosjektkandidat vedrørende «selvinn- og utsjekk»
som også omhandler muligheter for bedre oppmøtekontroll
 Sikre felles mottaksrutiner slik at pasienter og pårørende opplever å bli
møtt på en imøtekommende og lik måte ved ankomst og utreise fra
poliklinikk og dagbehandling
 Elektronisk løsning for «selvinn- og utsjekk» vil påvirke antall pasienter
som trenger bistand til registrering og dermed dimensjonering av
resepsjoner
 Elektroniske løsninger for registrering av informasjon før ankomst til
sykehuset. Mulighet for å korte ned innsjekkingstid
 Arkitektonisk utforming bør legge til rette for at brukere i størst mulig grad
uten assistanse klarer å finne frem selv
 Prosjektkandidat vedrørende «selvinn- og utsjekk» som også omhandler
muligheter for elektronisk steds- og orienteringsveiledning
 Vurdere å innføre rollen «pasientvert» som kan veilede til rett sted for de
som trenger det
 Minimere behov for venting
muligheter for løpende oppdatert informasjon om ventetid
muligheter for elektronisk selvutsjekk og betaling
 Sikre riktig koding på det som skal betales
 Sikre gode løsninger for bestilling av pasienttransport/andre behov
Når pasient skal ha ny time et stykke frem i tid, tildeles dette ofte ikke ved
utsjekk, men i etterkant, gjerne av personell som jobber med
ventelistehåndtering og booking. For pasienter som skal ha ny time innen kort
tid tildeles dette ofte i dag ved utsjekk. Tildeling av ny time ved utsjekk er et
eksempel på en oppgave som ofte beskrives å kreve mer spesialisert
kompetanse, spesielt ved behov for koordinering av flere
timer/støttetjenester/tolk o.l. For å samhandle om resepsjoner må vi finne
gode løsninger for håndtering av timetildeling ved utsjekk, i den grad det bør
gjøres ved resepsjon. Eksempler på muligheter kan være:
 Definere i hvilke tilfeller det å sette opp ny time skal gjøres i en resepsjon,
og når dette skal håndteres på en annen måte enn i en resepsjon
 Definere rollen/oppgaver en skal håndtere når en betjener resepsjon
 Definere rollen/oppgaver en skal håndtere når en jobber med
ventelistehåndtering og booking. Vil kreve større grad av
spesialkompetanse på ulike fagområder
 Etablere gode arbeidsområder for merkantile som jobber med
ventelistehåndtering og booking, eksempelvis lukkede arbeidsområder i
bakkant av resepsjon. Nærhet til resepsjon kan bety mulighet for å bistå
ved behov for mer spesialisert kompetanse i resepsjon
 Se på muligheter for elektronisk melding fra lege til en merkantil som
jobber med ventelistehåndtering og booking. Pasient får
oppfølgingsbrev/ny time fra denne personen, evt. får beskjed om at ny
time snarlig fremkommer på «vestlandspasienten.no»
 Prosjektkandidat vedrørende «Elektronisk ressursstyrings, bookings- og
sporingssystem» vil kunne legge til rette for en mer standardisert prosess
som muliggjør økt samhandling om timetildeling
Side 21 av 51
4.3
Merkantile funksjoner: Innspill vedrørende videre arbeid med
organisasjonsform
Det er variasjon i hvordan merkantile funksjoner er organisert i Helse Bergen i dag. En variant er
at merkantile utgjør en egen seksjon/enhet i en avdeling som ledes av en kontorleder. En annen
variant er at merkantile er organisert sammen med annet personell, og ledes av en
sykepleierleder. Momenter som spesielt fremheves å fungere bra per i dag vedrørende
organisering av merkantile funksjoner er:
 Flere enheter fremhever at samhandling på tvers av enheter fungerer godt
 Ulik organisering av merkantile funksjoner kan reflektere ulike behov i ulike enheter, og
det gis uttrykk for at merkantiles tilstedeværelse og arbeid fungerer som et «lim» i
avdelingenes daglige drift. Merkantile er sentrale for å ivareta god pasientflyt
 Helsesekretærer omfavner nye oppgaver og er positive til oppgaveglidning
 De merkantile har god kompetanse som er aktuell for den enkelte avdelingen
Av hensyn til pågående endringsaktiviteter i «Alle møter» det kommende året har vi i begge
prosjektene rettet fokuset mot tiltak som vil legge til rette for bedre og mer helhetlige
arbeidsprosesser for merkantile funksjoner. I senere faser vil det være naturlig å se nærmere på
forbedringsmuligheter vedrørende dagens og fremtidig organisering. Et nøkkelspørsmål vil være
å se om det er behov for å endre på hvordan vi er organisert i dag. Gode strukturer og tilrettelagte
forhold for samhandling, kan være et alternativ til å endre organisasjonsform.
I litteraturstudiet som analyserte forbedringsmuligheter for fremtidig poliklinikk og dagbehandling
fremheves det at samlokalisering alene, ikke er tilstrekkelig for å realisere optimal samhandling4:
“What has become evident is that the simple physical co-location of services has no way to work
efficiently unless the whole system around the co-located facilities changes, meaning that the
whole health care system is integrated. … relevant improvements can only emerge when physical
co-location is matched with a plan of resource sharing, team work among staff members, and a
system for flaw-less information circulation, is made”
Samlokalisering fremheves i litteraturen å være et steg i riktig retning for å realisere bedre
forutsetninger for samhandling, men en må også se på en rekke andre organisatoriske forhold. Vi
vil fremheve følgende viktige nøkkelmomenter vedrørende videre arbeid med organisasjonsform:
 Gode arbeidsprosesser: Organisasjonsform skal understøtte behov i arbeidsprosessene.
Følgelig må alternative organisasjonsformer evalueres opp mot hva som best sikrer
gode, enkle og standardiserte arbeidsprosesser for like oppgaver, og tilstrekkelig
spesialisering av oppgaver med ulike behov
 Klare ledelses- og kommunikasjonslinjer: En effektiv drift i en fremtidig løsning for
poliklinikk og dagbehandling er avhengig av klare ledelses- og kommunikasjonslinjer.
Alternative organisasjonsformer må evalueres opp mot hva som best understøtter god
kommunikasjon mellom ulike yrkesgrupper, eksempelvis leger, sykepleiere og merkantile,
og gir klare prioriteringslinjer
 Tverrfaglig samhandling: Alternative organisasjonsformer må evalueres opp mot hva som
best sikrer gode forhold for tverrfaglig samhandling
 Fleksibilitet: Organisasjonsform skal sikre gode forhold for samhandling om
nøkkelressurser som personell, areal, utstyr osv. Alternative organisasjonsformer må
evalueres opp mot hva som best vil kunne sikre sambruk av ressurser, og dermed øke
fleksibiliteten på ulike tider av døgnet, og redusere sårbarheten ved eksempelvis fravær,
mangel på areal osv.
4
Literature study summarized in CEMS Business Project, Haukeland Hospital: Creating the outpatient clinic for the future
through customer satisfaction and organizational efficiency (2014)
Side 22 av 51


Bredde- og spisskompetanse: Større grad av samorganisering trenger ikke nødvendigvis
å bety behov for større breddekompetanse. Ulike funksjoner kan betjenes av ulike roller,
med ulike kompetansekrav. Alternative organisasjonsformer må evalueres opp mot hva
som best sikrer at vi beholder og utvikler generell kompetanse og spisskompetanse. Det
er også viktig å legge til rette for oppgaveglidning/deling
Godt arbeids- og fagmiljø: Alternative organisasjonsformer må evalueres opp mot hva
som best sikrer at vi har et attraktiv, lærende og utviklende arbeids- og fagmiljø
Organisasjonsformer for merkantile funksjoner må også sees i sammenheng med organisering av
andre funksjoner. Videre arbeid vedrørende må koordineres med pågående tiltak i prosjektet
«Alle Møter».
Side 23 av 51
5 Vedlegg: Nærmere om utforming av standardrom
I det følgende beskrives det som prosjektgruppen tenker bør kjennetegne utformingen av et
standard konsultasjonsrom. Utforming må understøtte det behov som oppstår ut fra
kjerneaktivitetene som skal utføres på standardrom. Eksempler på viktige kjerneaktiviteter:
 Samtaler
 Kliniske undersøkelser
 Enkle prosedyrer
 En-til en undervisning/ opplæring
 PC-arbeid
Vi har sett på muligheten for å utforme standardrom ut fra en modell med fire definerte områder i
rommet. Under er et eksempel på en skisse som kan brukes som utgangspunkt for videre arbeid.
Det viktigste er prinsippet om at rom kan standardiseres, og gjerne med ulike faste områder.
Figur: Standardrom ut fra en modell med fire definerte områder i rommet
Område 1: Vask/garderobe
 Inkludert desinfeksjon og avfallshåndtering
 Hygieniske prinsipper ifht til hvor vask er plassert
 Plassering av dør er viktig for mulighet til å kunne trille inn/ut seng /båre. Evt skyvedører
Område 2: Pasientplass
 Undersøkelsesbenk/stol med tilgang begge sider
 Sitteplasser til både pasient og pårørende
 Mulighet for avskjerming for å ivareta personvern
Område 3: Dokumentasjon
 Skrivebord/kontorstol med pc
 Ikke for stor skrivepult (blir lett mye rot)
 Behandler må kunne se info på skjerm som pasienten ikke skal se. Behandler ha
mulighet til å kunne dele info på skjerm med pasienten og de pårørende, selv når
pasienten ligger eller sitter på behandlingsbenk
 Behandler bør ikke ha rygg mot pasienten ved bruk av PC
 Skjerm på vegg på noen rom
Område 4. Forsyning
 Modulskap og evt. traller med utstyr med alt man trenger i løpet av dagen. Skille mellom
uren og ren tralle
 Ikke for mange skap, bare plass til det som er definert skal være på et standard rom.
 Gjennomgående skap kan være nyttig. Obs: lydgjennomgang både mht støy og
ivaretagelse av personvern
Side 24 av 51
6 Vedlegg: Felles dagpost
Kartlegging – mai-juni 2015. Hvilke pasientkategorier/grupper kan egne seg på en felles
dagpost?
Prosjektgruppen har definert to hovedkategorier av samlokalisert aktivitet aktuell for felles post:
 Observasjon: Pasienter har gjennomgått ulike prosedyrer, undersøkelser, inngrep og
annet, og har behov for observasjon, tilsyn og omsorg av kompetent personell i en
tidsperiode før de kan reise hjem. Ved observasjon/overvåking etter anestesi knyttes
pasienter til egne anestesi/oppvåkningslokaler
 Behandling: Visse typer behandling (eks infusjoner) som krever at pasient må være i
sykehuset flere timer men ikke har behov for døgnplass og som kan samordnes på tvers
av fagområder med tanke på areal, utstyr, kompetanse
Det er spesielt noen pasientkategorier vi ikke har inkludert i tallene ovenfor, men som på sikt kan
vurderes om aktuelle for en felles dagpost – disse er merket med grå tekst.
Medisinsk avdeling; medisinsk undersøkelse
Aktivitet/
prosedyre/
pasientkategor
i
OBSERVASJO
N
Endoskopi
(både
medisinske og
kirurgiske
pasienter)
Estimert
volum:
-poliklinikk
-sengepost
Leverbiopsi
2-3 pas/ uke
Ascitestapping
2 pas/måned
Med + Kir:
Ca 15 pas/dag
= 75/uke
Hva skal
utføres på en
felles
dagpost?
OBSERVASJ
ON
Blødningsobservasjon,
sedert.
Opphold 1 til 3
timer.
Hvor utføres
aktiviteten pr
i dag?
Arealbehov
Behov for seng/stol
Kompetanse som
kreves av
personell på
dagpost
Eget rom
(Dormatoriet)
på med us
Ordinær sykepleiekompetanse
Blødningsobse
rvasjon,
sedert.
Opphold
minimum 6
timer.
Observasjon
under
tømming av
dren.
3-4 timer.
Trenger
ultralydapparat
Eget rom på
med us eller
på sengepost.
Ofte på
korridoren på
sengeposten.
Både
prosedyre og
observasjon
utføres på
sengepost
Ikke kritisk at areal er
helt integrert med
prosedyrerom. Noen
trenger en
seng/hvilestol. Kan
oppholde seg sammen
med andre pasienter
helt integrert med
prosedyrerom. Alle
trenger seng. Kan
oppholde seg sammen
med andre pasienter
helt integrert med
prosedyrerom. Trenger
stol, mulig noen trenger
seng. Kan oppholde seg
sammen med andre
pasienter
BEHANDLING
Ingen
relevante
Side 25 av 51
Medisinsk avdeling; Poliklinikk
Aktivitet/
prosedyre/
pasientkategori
OBSERVASJON
Cristabiopsier
Fjerning av ulike
kateter.
Hickman og
dialysekateter
BEHANDLING
Infusjonspasienter
-Blodtransfusjoner
Pasienter kan
komme fra ulike
fagenheter i
sykehuset, ikke
bare medisin
Infusjonspasienter
-Biologiske
legemidler
Infusjonspasienter
- Antibiotika; inntil
2-3 ganger per dag
Cytostatika iv
Sondeernæring
(spesielt i oppstart
av behandling)
Estimert
volum.
- poliklinikk
- sengepost
Ca 6/uke
Ca 2/uke på
poliklinikk
6-8 /uke
(onsd, torsd
og fred)
Ukjent ant av
disse på
sengepost
Hva skal utføres
på en felles
dagpost?
OBSERVASJON
Blødningsobservasjon
1-2 timer.
Lokalbedøvet
Blødningsobservasjon
1-2 timer.
Lokalbedøvet
BEHANDLING
Bestille blod.
Legge venflon og
gi infusjon.
Observasjon.
Totalt 4-6 timer
Hvor utføres
aktiviteten pr i
dag?
Arealbehov
Behov for
seng/stol
På prosedyrerommet, her ligger
også pasienten
etterpå
Anestesi-personell
(utpost) fjerner på
et prosedyrerom.
Etterpå ligger pas
på prosedyrerommet
Seng. Kan ligge
på fellesrom
På poliklinikk og
sengepost
Stol. Kan være
på fellesrom
Seng. Kan ligge
på fellesrom
IBD: 25/uke
Legge venflon og
gi infusjon.
Observasjon
Skjer i poliklinikken
Stol. Kan være
på fellesrom
Har pr i dag
hvis behov for
AB x 1;
ca 1/uke
På sengepost
(dagpas):
6 /dag =
30/uke
Ca 4-5/uke
(1000/ år på
hemat)
På sengepost
og med us
Ønsker en
ernæringspol. med lege
og spl
Legge venflon og
gi infusjon.
Observasjon
På poliklinikk og
sengepost
(grunnet behov for
behandling etter
kl.15)
Stol.
Kan være på
fellesrom.
NB ta hensyn til
evt hvis smitte
Legge venflon og
gi infusjon.
Observasjon
Legge ned
sonde.
Opplæring av
pas. Prøve ut
sondemat
På poliklinikk og
sengepost
Stol. Kan være
på fellesrom
På med.us og
sengepost?
Side 26 av 51
Kompetanse som
kreves av
personell på
dagpost
NB - Fjerning av
Hickman gjøres pr
i dag på mange
sengeposter ved
sykehuset; mulig
potensiale at disse
kan utføres på
felles dagpost (?)
Selve infusjonen
krever ordinær
sykepleierkompeta
nse.
Sykepleier
KEF
Klinikk Hode Hals
Aktivitet/
prosedyre/
pasientkategori
OBSERVASJON
Endoskopi (bronko/
oesophagoskopi)
Estimert
volum
- poliklinikk
- sengepost
Hva skal utføres
på en felles
dagpost?
Hvor utføres
aktiviteten pr i
dag?
Arealbehov
Behov for seng/stol
Prosedyren
foregår pt på
dagkir/SOP.
Hvile/
observasjon på
korridor.
integrert med prosedyrerom. Noen trenger en
seng/hvilestol. Kan
oppholde seg sammen
med andre pasienter
Observasjon av
blødning og
respirasjon - 1 til
3 timer.
Hvile/
observasjon på
korridor.
integrert med
stol. Kan oppholde seg
sammen med andre
pasienter
integrert med
stol. Kan oppholde seg
sammen med andre
pasienter
OBSERVASJON
Observasjon av
blødning og
respirasjon
1 -3 timer.
Botoxinjeksjon/
hyaluron
25/mnd =
6/uke
ikke så
mange pr i
dag men
forventer
økning
20 /mnd =
5/uke
Fjernet
fremmedlegemer
35 /mnd =
8/uke
Observasjon etter
fjernet fremmedlegeme
(eks.nesetamponade)
Hvile/
observasjon på
korridor.
28 /mnd =
7/uke
Lokalbedøvelse
30 min
observasjon
2 timer
observasjon
Sitter på stol i
korridor
Lokal bedøvelse
Unntaksvis behov
for observasjon i
etterkant, gjerne
eldre pas
BEHANDLING
Legge venflon og
gi infusjon.
Observasjon
Poliklinikk
Polikliniske opr:
-Conchotomi
m/radiobølge
(tidligere
gjennomført på
dagkir)
-mer omfattende
conchotomi
Pr i dag har dagkir
en del småinngrep
som pol.klinikk skal
overta, eks biopsier
BEHANDLING
Infusjoner
- antibiotika
Sondeernæring
(spesielt i oppstart
av behandling)
4-5/uke
1/uke
Ikke noen i
poliklinikk pr i
dag
Ca 2/uke på
sengepost
som kunne
egnet seg for
dagpost
Kompetanse som
kreves
Usikkert om disse vil ha
behov for dagpost
Oppvåkningsavd
På sengepost i
dag
Stol/fellesrom
På sengepost
Stol/fellesrom
Side 27 av 51
Sykepleier
KEF
Kvinneklinikken – gynekologisk seksjon
Aktivitet/
prosedyre/
pasientkategori
OBSERVASJON
Polikliniske
pasienter som har
vært til enkel
dagkirurgi eller
enkel prosedyrer,
for eksempel:
slyngekonisering
Ascitestapping
BEHANDLING
Infusjoner –
antibiotika,
Infusjoner –
blodtransfusjoner
Infusjoner- jern
Estimert
volum
- poliklinikk
- sengepost
7 -9 pr uke
1 pr uke:
noen uker
ingen, andre
uker flere.
På sengepost
pr i dag
2-3/ uke, egnet
for
dagbehandling
2-4 pr uke
(Mest
kreftpasienter)
2/mnd
Infusjoner – væske
ved Hyperemesis
2 pr uke
Cytostatika
infusjoner
30 -35 pr uke
Hva skal
utføres på en
felles dagpost?
OBSERVASJON
Hvile 1-2 timer
Observasjon
under tømming
av dren. 3-4
timer. Trenger
ultralydapparat
BEHANDLING
Legge venflon og
gi infusjon.
Observasjon
Legge venflon og
gi infusjon.
Observasjon
Legge venflon og
gi infusjon.
Observasjon
Legge venflon og
gi infusjon.
Hvor utføres
aktiviteten pr i
dag?
Arealbehov
Behov for
seng/stol
Kompetanse som
kreves
Undersøkelsesrom
(behov for GU benk
og en del utstyr til
selve prosedyren)
Stol
Fellesrom
Sengepost
Ikke kritisk at areal
er helt integrert med
prosedyre-rom.
Trenger stol, mulig
noen trenger seng.
Kan oppholde seg
sammen med andre
pasienter
På sengepost
Stol
Fellesrom
På sengepost
Stol
Fellesrom
På sengepost
Stol
Fellesrom
På sengepost JA
Stol i fellesrom NB
NB; mulig at disse
pas går til BUSP
På eget rom/enhet
på gyn sengepost
Kirurgisk klinikk
Aktivitet/
prosedyre/
pasientkategori
OBSERVASJON
etter
Steinknusing
Estimert
volum
- poliklinikk
- sengepost
Hva skal utføres
på en felles
dagpost?
Hvor utføres
aktiviteten pr i dag?
Arealbehov
Behov for
seng/stol
Stol- nærhet til
prosedyre-rom
Fellesrom
Stol
Fellesrom
OBSERVASJON
5/ uke
Hvile 2-3 timer
etter prosedyre
Observasjon på
prosedyrerom?
Polikliniske
pasienter som har
vært til enkel
poliklinisk opr som
ikke krever
anestesi*
Cystoskopi(urologi)
Estimert
10 pr uke (i fremtiden)
(estimert)
fra pl.kir og
kar.kir
Hvile 1-2 timer
Hvile/Observasjon på
prosedyrerom/
korridor
Angio-pasienter
(**se kommentar)
40 /år
BEHANDLING
Infusjon
– blod
På sengepost:
1-2/uke
Ikke behov for
observasjon i
etterkant. Rett
hjem
Observasjon
(blødningsfare) 46 timer
BEHANDLING
Legge venflon og
gi infusjon.
Observasjon
Prosedyre på
røntgen og
observasjon på
sengepost (post 4)
Seng
På fellesrom
På sengepost i dag.
Behov for å bruke
helger
Stol
Fellesrom
Side 28 av 51
Kompetanse som
kreves
Infusjon
- antibiotika og
væskebehandling
Sårstell
-aktivitet på tvers
av fag (pl.kir, kar,
OT, hud)
8-10 pas pr
dag = 40/uke
(fordelt på 4
sengeposter)
Økende
volum
Legge venflon og
gi infusjon.
Observasjon
På sengepost i dag.
Behov for å bruke
helger
Eks. vac
behandling
Sårbehandling tar
tid; både pr gang
og over lengre
periode.
Poliklinikk og
sengeposter. Også
behov i helg
Stol
Fellesrom
* Kommentar fra plastikk.kir: Alle som pr i dag opereres i lokalbedøvelse kan reise like etter prosedyre; ca 2000/år
**Ca 10 angiopasienter i aktive uker (=40/år). Usikkert om disse er egnet for en felles dagpost. Gitt forutsetningene om
kompetanse etc 10 år frem i tid kan de muligens være det.
Ortopedisk klinikk
Aktivitet/
prosedyre/
pasientkategori
OBSERVASJON
etter
Sutur av achillessene
Estimert
volum
- poliklinikk
- sengepost
BEHANDLING
Ingen aktuelle
Hvor utføres
aktiviteten pr i
dag?
Arealbehov
Behov for
seng/stol
Observasjon på
sengepost etter
prosedyre
Observasjon på
sengepost etter
prosedyre
Liggestol
Kompetanse
som kreves
OBSERVASJON
1-2 pr. uke
Biopsi
Vertebroplastikk
Pasienter fra
dagkirurgisk *
Hva skal utføres på
en felles dagpost?
Observasjon mtp
blødning
2 pr. mnd
Sengepost
Sengepost
Stol el. seng
avhengig av
sted på
kroppen
Seng
BEHANDLING
*En del pasienter går og til sengepost fra dagkirurgen og ligger der 1-2 timer da de er operert sent på dagen og
dagkirurgen stenger kl. 17. Disse pas har ikke lenger behov for overvåkning av spesialspl. ,men trenger litt tid før de drar
hjem. Gunstig hvis de kunne ligget 1 t på felles dagpost
Side 29 av 51
7 Vedlegg: Rengjøring og desinfeksjon av skop
7.1
Aktuelle krav og retningslinjer vedrørende rengjøring og desinfeksjon
Offentlig regelverk og veiledere
Renhold og håndtering av medisinsk utstyr er regulert i flere aktuelle lover og forskrifter, bl.a.:
Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)
 Forskrift om smittevern i helsetjenesten. FOR-2011-06-24-30
 Lov om medisinsk utstyr. LOV-2011-12-16-1396
 Forskrift om medisinsk utstyr. LOV-2008-12-19-110
 Lov mot vern av brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)
 Lov om legemidler mv (Legemidderlloven) LOV-2011-06-24-28 (LOV-1992-12-04-132).
Forskrift om kjemiske desinfeksjonsmidler til bruk i helse- og sykepleie. Kjemiske
desinfeksjonsmidler må godkjennes av Statens legemiddelverk
 AML LOV-2012-01-27-9 (LOV-2005-06-17-62). Kap.4. Krav til arbeidsmiljøet
 Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen.
(Kjemikalieforskriften). FOR-2001-04-30 nr 443
 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.
(Internkontrollforskrift). FOR-2011-12-02-1148
 Lov om helsepersonell mv (Helsepersonelloven) LOV-2011-06-24-30 (LOV-1999-07-0264). Kap. 2 §4 Forsvarlighetskravet
 Lov om spesialisthelsetjenen (Spesialisthelsetjenesteloven) LOV-1999-07-02 nr 61. Kap
2 Ansvarsfordeling og generelle oppgaver, kap 3 Særlige plikter og oppgaver
 NS-EN ISO 15883-serien (totalt 6 deler, her omtales de som er sentrale for endoskopi)5
o Del 1: NS-EN ISO 15883-1:2009. Vaskedekontaminatorer - Del 1: Generelle
krav, termer, definisjoner og prøvinger (ISO 15883-1:2006)
o Del 2: NS-EN ISO 15883-2:2009. Vaskedekontaminatorer - Del 2: Krav og
prøvinger for vaskedekontaminatorer med termisk desinfeksjon for kirurgiske
instrumenter, anestesiutstyr, kar, redskaper, glasstøy osv. (ISO 15883-2:2006)
o Del 4: NS-EN ISO 15883-4:2009. Vaskedekontaminatorer - Del 4: Krav og
prøvinger for vaskedekontaminatorer med kjemisk desinfeksjon for termolabile
endoskop (ISO 15883-4:2008)
o Del 5: CEN ISO / TS 15883-5:2005 Washer-disinfectors - Part 5: Test soils and
methods for demonstrating cleaning efficacy (ISO/TS 15883-5:2005)
 Smittevernloven veileder kap.5
 Ny standard for vaskedekontaminering NS-EN ISO 15883
Lokale retningslinjer - Link
Overordnede retningslinjer for sterilforsyningen i Helse Bergen er nedfelt i et eget
styringsdokument som administreres i EK
Infeksjonskontrollprogram for Helse Bergen - Link
Hygienehåndboken gir retningslinjer for rengjøring og desinfeksjon av medisinsk utstyr.
02.1.5.1HB10.1-01 Organisatoriske forhold (I bruk). Det er spesielt pkt. 7.5 - 7.6 - 7.7 som må
sees på, og som evt. må revideres.
5
«Rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og endoskopiak tilleggsutstyr innen gastroenterologi». NSF/FSG
Nasjonale faglige anbefalinger 2012
Side 30 av 51
Smittevernplan Helse Vest RHF 2012 – 2015 - Link
Som delplan til smittevernplanen er det tatt inn et eget dokument om Kvalitet og samordning av
sterilsentralene i Helse Vest 2006 – 2008.
Regional kirurgiplan Helse Vest 2013 – 2017 (Helse Vest 10.04.2013) - Link
Planen omtaler ikke sterilforsyning eksplisitt, men fremhever målsettinger innenfor
pasientsikkerhetsområdet. Ved systematisk gransking av journaler for 1400 pasienter som hadde
vært innlagt ved somatiske sykehus i Helse Vest i 2010, ble det funnet 195 skader hos 182
pasienter. I hele materialet peker legemiddelrelaterte skader, infeksjoner og fall seg ut. Blant de
alvorlige skadene utgjør trombose/emboli og blødninger over en fjerdedel av alle skader.
Det er en målsetting å halvere tallet på skader innen fem år og fjerne de alvorlige skadene.
Tiltak for å redusere infeksjonsrisikoen vil også omfatte rutiner for rengjøring og sterilisering av
medisinsk teknisk utstyr.
Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering
Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering ble opprettet i 2012 og er lokalisert til Oslo
Universitetssykehus ved Smittevernenheten på Rikshospitalet. Opprettelsen er hjemlet i Forskrift
nr. 1706, 17.2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og
nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Kompetansesenteret skal bistå alle deler av
helsevesenet og med kvalitetssikring av dekontaminering av medisinsk utstyr, opprette nettverk
og drive kartlegging av virksomheten. Kompetansesenteret har et formalisert rådgivningsansvar
lokalt ved OUS, men har ikke utarbeidet nasjonale retningslinjer for dekontaminering.
Internasjonale ordninger
Det foreligger i begrenset grad vitenskapelig dokumentasjon omkring dekontaminering og
sterilisering av medisinsk utstyr, også i internasjonal sammenheng. Det er likevel utarbeidet flere
standarder og veiledninger innenfor dette området:
 Europarådet fastsatte 14. juni 1993 Council Directive 93/42/EEC, Direktivet for medisinsk
utstyr (MDD). Nasjonale retningslinjer i flere land bygger på dette direktivet
 National Health Service (NHS) I Storbritannia har utarbeidet egne retningslinjer
(guidelines) for dekontaminering av medisinsk utstyr (CFPP 01-01, mars 2013) - Link
 Institute of decontamination sciences har etter hvert utviklet seg til å bli en anerkjent
organisasjon i Storbritannia, som fokuserer på infeksjonsrisiko forbundet med bruk av
medisinsk utstyr - Link
 Dansk standard, DS 2451-13:2010 - Styring af infektionshygiejne i sundhedssektoren, Del 13: Krav til genbehandling af steriliserbart medicinsk udstyr, beskriver krav til
forebygging av infeksjoner relatert til bruk av steriliserbart medisinsk flergangsutstyr.
Kravene bygger bl.a. på relevante krav fastsatt i relevante europeiske standarder og
henviser til Europarådets Direktiv 1993/42/EC
 Den Danske Kvalitets Model (DDKM) har utarbeidet flere spesifikke standarder innenfor
hygieneområdet, blant annet DDKM - 1.5.4 Procedurer og arbejdsgange ved
genbehandling af medicinsk udstyr, tekstiler og inventar (4/5)
Oppsummering av NSF/FSG Nasjonale faglige anbefalinger 2012 - Link
Opplæring:
Personalet skal ha grunnleggende teoretisk og praktisk opplæring i fleksible endoskops
oppbygging og dets funksjoner. Videre skal det gis regelmessig opplæring i håndtering,
rengjøring og desinfeksjon av fleksible endoskop og tilleggsutstyr. Ny opplæring med
dokumentert kompetanse må fullføres for nye modeller av endoskop og VD
(vaskedekontaminator her for endoskop) når de blir introdusert i avdelingen. Det skal i avdelingen
finnes skriftlige beskrivelser for alle prosedyrer som utføres, inkludert håndtering av tilleggsutstyr.
Transport
Sikker håndtering og transport av fleksible endoskop før og etter bruk er viktig.
Side 31 av 51
Det anbefales at transport av endoskop skal foregå slik at man unngår skade, forhindrer
rekontaminering av endoskop før bruk og unngår smittespredning til omgivelsene etter bruk.
Metoden som anbefales, er å bruke lukket container på transporttralle. Containeren må være
tydelig merket med rent/urent og være av hensiktsmessig størrelse tilpasset endoskopet. Det
finnes engangs plasttrekk som dekker containeren og samtidig gir tydelig merking med rent/urent.
Dette gir sikkerhet for dem som skal rengjøre utstyret og reduserer risiko for at endoskop som
ikke ennå er rengjort, blir brukt til ny pasient. Det kreves opplæring og samarbeid fra brukerne for
at dette skal fungere optimalt.
Dekontamineringsrom for endoskop
Prosesser og oppgaver som må ivaretas er mottak, kontroll, vedlikehold, rengjøring, desinfeksjon,
tørking, pakking og lagring av gastroenterologiske endoskop og tilhørende utstyr. Utforming av
rommet / rommene er avhengig av om planløsningen er basert på enkeltrom eller todelt rom. To
separate rom, et urent og et rent, gir best arbeidspraksis for inndeling av prosessene. Dette gir
bedre atskillelse og forebygger rekontaminering av utstyr. Todørs gjennomstikksmodeller av VD
(vaskedekontaminator) for fleksible endoskop og annet kirurgisk utstyr vil være en optimal løsning
mellom slike rom. Kapasitetsberegning: Utgangspunktet for kapasitetsberegning må være antall
pasienter og undersøkelser som skal utføres daglig. Dette innebærer en totalvurdering av hvilke
typer arbeidsoppgaver som skal utføres til hvilken tid, utforming av tilhørende arbeidsområder og
antall endoskop og tilhørende utstyr som skal håndteres. Det må tas høyde for stans ved service
og vedlikehold og stans ved feil og reparasjoner. Utarbeidelse av en tidstabell for de forskjellige
arbeidsoppgavene, VD og andre maskiners prosesstid og tilgjengelighet, vil gi et bilde av
reprosesseringstiden. Tiden som brukes til endoskopet igjen er tilgjengelig vil indikere antall
endoskop og antall VD for fleksible endoskop som er nødvendig for å utføre ønsket program.
Andre maskiners tilgjengelighet og tidsbruk vil indikere nødvendig tilgjengelig mengde av annet
utstyr. Det må sørges for tilstrekkelig lagerkapasitet. Knapphet på utstyr vil kunne resultere i høy
slitasje og skadeforekomst, vanskeliggjøre kontroll og medføre sårbarhet når det gjelder ønsket
kapasitet. Åpningstid, bemanning, maksimalt intervall mellom reprosessering av lagrede
endoskop, antall VD og fleksible endoskop og hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres i rommet,
vil avgjøre total kapasitetsbehov for rommet.
Krav til vanntrykk og vannkvalitet
Krav til vanntrykk, temperatur og gjennomstrømning av vannforsyning må være kompatibel med
VDs krav, når alle maskiner er i bruk samtidig. Drikkevann kan inneholde både mikroorganismer
og en lang rekke kjemiske stoffer, slik som ioner, mineraler og organiske stoffer. Disse kan
påvirke rengjøring og desinfeksjon slik at prosessene ikke virker som forutsatt og
mikroorganismene overlever. Kvalitetskravene til vann varierer med formålet og VD produsentenes spesifikasjoner. Forskjellige krav til vannet i de ulike deler av prosessen, vil kreve
forbehandling avhengig av vannkvaliteten på stedet. Drikkevann kan benyttes til manuell forvask
av fleksible endoskop. Prosessvann er vann brukt til maskinell rengjøring og desinfeksjon av
fleksible endoskop, og det krever ofte forbehandling med filtrering, demineralisering eller andre
metoder for å tilfredsstille kjemiske og mikrobiologiske krav. De strengeste krav til prosessvann
gjelder siste skyllevann som ikke skal ha mer enn 10 bakterier per 100 ml, og helst mindre enn 1
bakterie per 100 ml. Vannet skal være fritt for Legionella, Pseudomonas aeruginosa og
mykobakterier. Innholdet av endotoksiner bør ikke være høyere enn 30 IE/ml. Periodisk testing av
siste skyllevann med dyrkning og angivelse av hardhetsgrad er anbefalt.
Krav til VD for fleksible endoskop
VD for fleksible endoskop må oppfylle følgende basale kriterier i henhold til NS-EN ISO
15883:2009:
 Del 1: Generelle krav, termer, definisjoner og prøvinger
 Del 4: Krav og prøvinger for VD (vaskedekontaminatorer) med kjemisk desinfeksjon for
termolabile endoskop: Desinfeksjon i VD er en absolutt nødvendighet for tilfredsstillende
dekontaminering av endoskop og endoskopisk utstyr. Det sikrer en validert og
standardisert dekontamineringsprosedyre og reduserer personalets kontakt med
kjemikalier og smittestoffer
Side 32 av 51
Ifølge definisjonen i NS-EN ISO 15883-serien skal en VD rengjøre og desinfisere medisinsk utstyr
i et lukket system. Rengjøring er en påkrevd del av dekontamineringsprosessen og VD må derfor
kunne utføre rengjøring, desinfeksjon, skylling og tørking.
Tørking og lagring av fleksible endoskop og tilbehør
Fleksible endoskop må behandles med ekstra forsiktighet når de tas ut av VD og er rene og
varme. Unngå at endoskopet kommer i kontakt med kontaminerte flater. Tørking og oppbevaring i
tørkeskap med kontinuerlig gjennomblåsning av sterilfiltrert luft anses å være beste praksis. Bruk
av tørkeskap tillater økt lagringstid for endoskopene før de må gjennomgå ny
reprosesseringsprosedyre før bruk. Selv om endoskopet ved avsluttet dekontaminering bare
inneholder en eneste bakterie, kan antallet etter 3 timer teoretisk allerede ha økt til omkring 500
bakterier, og etter 4 timer til omkring 10.000 bakterier. Derfor anbefales det at endoskop som er
oppbevart utenfor godkjente tørkeskap mer enn 3-4 timer dekontamineres før gjenbruk.
Sporbarhet og dokumentasjon
Hvert endoskop skal ha en unik identifiseringskode. Det enkelte endoskop må identifiseres og
registreres med henblikk på sporbarhet. Sporbarhet innebærer at:
1) det skal være mulig å dokumentere hvilke pasienter endoskopet tidligere har vært brukt på
2) hvert steg i rengjørings- og desinfiseringsprosessen blir registrert
3) det er mulig å vite hvor endoskopisk utstyr til enhver tid befinner seg i systemet
Sporbarhetssystemet skal i tillegg inkludere navn på personer som har utført hvert trinn i
dekontamineringsprosessen. Til dette anbefales et elektronisk datastyrt system. Dersom dette
ikke finnes, må man ha et manuelt system for loggføring. Det har imidlertid sin begrensning, og
minstekrav som loggføres i pasientjournalen skal være endoskoptype, serienummer på
endoskopet og dato.
Side 33 av 51
7.2
Oversikt over skopvaskemaskiner og tørkeskap
ETD maskiner
Type
ED Flow GETINGE
ETD 3 Olympus
ETD 3 Olympus
ETD 3 pluss Olympus
ETD 3 pluss Olympus
ETD 4 pluss Olympus
Wassenburg medical device wd
440
440
440
Antall Lokalisering
3 Medisinsk undersøkelsesavdeling
KK, gynekologisk
1 operasjonsavdeling
1 KSK, Kirurgisk seksjon 1
1 KSK, Hode/hals-seksjon (HH)
1 ØNH, poliklinikk
1 KSK, Thoraxkir. seksjon (TKS)
1 Kirurgisk avd. poliklinikk, urologi
Lungeavdeling, poliklinikk og
1 dagpost
1 dagpost
Tørkeskap/Oppbevaringskabinetter
Type
Antall
Olympus VanVliet
1
Olympus VanVliet
1
Olympus VanVliet
1
Olympus VanVliet
1
Wassenburg Medical device D300
Wassenburg Medical device D300
Getinge fd8
Labcaire EsC10
1
1
2
2
Lokalisering
ØNH, poliklinikk
KSK, Kir. 1 Kar
KSK, Kir. 1 Kar
KSK, Dagkir./thoraxkir. seksjon,
støtte
dagpost
Kirurgisk avd. poliklinikk, urologi
Medisinsk undersøkelsesavdeling
Medisinsk undersøkelsesavdeling
Side 34 av 51
7.3
Utfordringer med dagens rengjøring og desinfeksjon av skop
Oppsummert fremheves følgende identifiserte nøkkelutfordringer med dagens løsninger for
rengjøring og desinfeksjon av skop for poliklinikk og dagbehandling:





6
7
Kompetanse og opplæring: Ufullstendig rengjøring og desinfeksjon av fleksible
endoskop representerer en risikofaktor da fleksible skop kan være potensielle
smittekilder til infeksjoner hos pasienter som gjennomgår endoskopisk prosedyre.
Infeksjonsoverføring skjer ved at endoskop og/eller tilleggsutstyr enten har vært
mangelfullt rengjort, eller ved sviktende desinfeksjonsprosess. I tillegg nevnes behov for
rekontaminering etter desinfeksjon, mangelfull tørking og lagring. Metoder og
instrumenter til rengjøring/rengjøring og desinfeksjon er etter hvert blitt svært avanserte,
og kompleksiteten øker med antall arbeidsinnganger på skopene.
Vaskedekontaminatorer krever spesiell plassering, vannkvalitet, integrert utstyr, kontroll
og vedlikehold. Det kreves spesialkompetanse hos de som skal utføre arbeidet, noe som
medfører omfattende opplæring. Ulike vaskedekontaminatorer krever ulike prosedyrer og
kompetanse for vask. Dette resulterer i at det kan være utfordrende å opprettholde
nødvendig lokal kompetanse ved en spredt lokalisering av maskinparken og variasjon i
type maskin som brukes
Vedlikehold av vaskedekontaminatorer: Kvalitetsaspektet tilsier at utstyret må være
underlagt et systematisk kontroll- og vedlikeholdsprogram. Vaskedekontaminatorene er til
dels utdaterte. Det krever et omfattende service- og vedlikeholdsprogram for å holde
denne maskinparken operativ. De fleste enheter har kun én vaskedekontaminator.
Dersom maskinen svikter, oppstår det en kritisk situasjon. En desentralisert løsning kan
innebære mer fragmentering av ansvar for kontroller og vedlikehold av utstyr. Det er
nødvendig med spesialkompetanse innen sterilteknikk for å ivareta dette momentet
Anskaffelser av vaskedekontaminatorer: Internrevisjonsrapporten fra 20136 påpeker at
vaskedekontaminatorer er kostbare i innkjøp og nyanskaffelser prioriteres ulikt i forhold til
behov fra de enkelte enhetene
Arealer: Stadig mer aktivitet på poliklinikkene krever endringer i tilpasning og
tilrettelegging av egnede lokaler. I dag er det flere enheter som har problemer med å
finne tilstrekkelig plass til rengjøring/desinfeksjon av utstyr. Rengjøring foregår i de fleste
tilfeller på skyllerommet. Skyllerommene er ikke alltid designet eller tilrettelagt for
rengjøring av ulike typer medisinsk utstyr, spesielt når det gjelder endoskop, men er i de
fleste tilfeller «flerbruksrom». Manglende skille mellom uren og ren sone blir derfor en
utfordring. Økt bruk av medisinsk utstyr utløser behov for flere vaskedekontaminatorer,
men det er ofte ikke plass på de eksisterende skyllerommene.
Vannforsyning: Vaskedekontaminator skal også ha en vannforsyning som er i tråd med
krav som er fastsatt av produsent, jf. NS/EN ISO 15883-1:2009, 5.23. Når vann blir
liggende igjen i skopet danner dette grobunn for bakterier. Denne risiko kan reduseres
ved å benytte Reversert Osmosevann (RO). RO vann har en aggressiv rengjørende
effekt under rengjøring og vil i noen grad kunne være med på og fjerne biofilm. I et internt
notat7 vises det til at selv om installering av RO vann er dyrt vil en på sikt spare dette inn
igjen sett i lys av at dagnes filtre koster 6000,- og må manuelt skiftes hver 14 dag året
rundt. Utgjør i tillegg RO vann en bedret pasientsikkerhet i reprosesseringsøyemed bør
installering av dette diskuteres videre. Etter faglige vurderinger er det gitt innspill på at
det bør installeres RO vann ved alle steder hvor det installeres ETD maskiner (etter hvert
er det mange steder). En samlokalisering av rengjøring og desinfeksjon vil kunne bidra til
Rapport Revisjon av Fleksible skop i Helse Bergen Revidert Inkl. delrapport23_04_2013
Notat til medisinsk undersøkelse Fleksible skop
Side 35 av 51


lavere evt. utgifter på installasjon av RO vann, dersom dette alternativt vil måtte
gjennomføres ved alle steder hvor det er ETD maskiner
Oppbevaring og transport: De fleste skopene oppbevares hengende i skap som er
tilpasset for oppheng av endoskop. Internrevisjonsrapporten fra 2013 påpeker at det ikke
finnes standardiserte felles rutiner i Helse Bergen når det gjelder lagringstider,
bruksrekkefølge, antall ganger skopene har vært brukt, osv. Den enkelte avdeling har
laget sine egne rutiner for å håndtere de logistiske utfordringene knyttet til denne
praksisen. Det vises til forekomster der skopene blir lagret i skap i inntil 2-3 måneder uten
å bli vasket. Det vises også til at det ikke finnes standardiserte felles rutiner for transport
av fleksible skop. Noen steder transporteres skopene i egne bakker med sterilt
plastdekke, andre steder brukes vanlig grønt operasjonsklede. I enkelte tilfeller bæres
skopene utildekket
Sambruk: En spredt skopivirksomhet legger i mindre grad til rette for sambruk av
personell, vaskedekontaminatorer, servicefunksjoner og lagringskapasitet/logistikk
Side 36 av 51
8 Vedlegg: Intervensjonssenter og forskningspost
8.1
Arealbehov Intervensjonssenter
NÆRMERE BESKRIVELSE AV AREALBEHOVENE FOR FUNKSJONENE I
INTERVENSJONSSENTERET:
I dette avsnittet vil vi gi en nærmere beskrivelse av hvilke funksjoner som er tiltenkt i IVS samt
arealene disse i utgangspunktet krever.
De funksjonene som vi vil omtale nærmere er.

SAMROM

Granskingsrom

Lab for EUS og avansert endoskopi

Lab for ekstern UL intervensjon

Lab for UL-styrt terapi og molecular imaging
SAMROM:
”SAMROM” er ett samhandlings-, visualiserings- og kommunikasjonsrom der flere ulike
spesialister kan komme sammen og drøfte vanskelige pasientkasus ved hjelp av sanntids 3D
visualisering og analyse med bruk av virtual reality interaksjon og storskjermer. Her kan det også
være aktuelt å inkludere funksjonalitet for såkalt ”remote collaboration”, dvs. muligheter for å
koble sammen flere storskjermer og/eller arbeidsstasjoner over datanett på en slik måte at alle
som deltar i en samhandlingssesjon opplever at de løser problemer i en felles gruppe, uansett
hvor man befinner seg i verden.
Målsetninger for SAMROM
 Etablere en arena for samhandling der vanskelig pasientkasus kan drøftes blant
ulike spesialister støttet av avansert bildeteknologi (3D, 4D, VR, telemedisinske
applikasjoner)
 Støtte til selve intervensjonslaboratoriene (inkludert hybrid operasjonsstue)
 Tilrettelegging for utvidet samarbeid på tvers av disipliner og fagområder
 Enklere tilgang til pasientdata og referanseinformasjon og samstilling av
bildedata
 Aktuelt i forhold til et regionalt granskningssenter for radiologi – ”second opinion”.
 Beredskapsmessige forhold
 Bedre samhandling med eksterne og fjerntliggende enheter
 Knytte basalforskere og ingeniører tettere inn i klinikken
 Kursvirksomhet
Funksjoner som skal støttes i et SAMROM:
o Samhandling med andre medisinske miljø
o Avansert bildeopptak
o Avansert bildeanalyse
o Avansert bildebehandling
o Avansert visualisering
o Bildestøttet intervensjon
Side 37 av 51
o
o
Programvareutvikling og evaluering
Preoperativ planlegging og visualisering
Arealbehovet for Samrommet er 70 m2. Dette rommet kan med stor fordel også brukes av
tverrfaglige team for å planlegge behandling av ulike kreftformer i pakkeforløpene, til samarbeid i
forskergrupper og til regulære undervisningsformål av spesialistkandidater og studenter.
GRANSKNINGSROM:
Arealbehov på min 30 kvm. Det bør ligge i umiddelbar nærhet til SAMROM og skal brukes av
blant annet leger, fysikere og IKT personell. Behov for 4 granskningsstasjoner (GS) og 4
arbeidsstasjoner (AS)
LAB FOR EUS OG AVANSERT ENDOSKOPI:
Her vil en samle kliniske og forskningsmessige prosedyrer som baserer seg på avanserte
endoskopiske og endobronkiale prosedyrer med bruk av endoskopisk ultrasononografi (EUS),
transbronkial ultrasonografi (EBUS)og/eller røntgengjennomlysning.
Bedre pasientbehandlingen gjennom å sentralisere avanserte aktiviteter som per i dag er spredt
over flere avdelinger. En sentralisering vil føre til forbedring av logistikk, pasientflyt, og raskere
beslutningsvei og tilgang til intervensjon.
Økt forskningsaktivitet på etablerte undersøkelsesteknikker og utvikling og etablering av nye
endoskopibaserte minimal-invasive kirurgiske teknikker innenfor medisinsk, kirurgisk og
radiologisk gastroenterologi, lungemedisin, ØNH og palliativ medisin i Helse Vest regionen.
Undervisning av helsepersonell for utøvelse av og utvikling av faget avansert endoskopisk
diagnostikk og terapi innenfor flere fagfelt.
Fungere som referansesenter for avansert EUS/EBUS og endoskopi.
Brukeravdelinger/interessenter:
Etablerte aktiviteter som i dag drives spredt på medisinsk undersøkelse, radiologisk avdeling og
lungeavdelingens /ØNH / kirurgiske poliklinikker. I tillegg kommer mer eksperimentelle
endoskopiske teknikker som er kjente, men ikke er etablert i Norge i dag.
Aktuelle undersøkelses/estimat på behandlingsvolum:
Medisinsk avdeling og Nasjonalt Senter for Ultralyd i Gastroenterologi:
 Endoskopisk Ultrasonografi (EUS), ca 250-300 undersøkelsers per år hvorav ca
80-100 er invasive prosedyrer. De fleste av sistnevnte kategori bør gjøres ved
Intervensjonssenteret.
 EUS veiledete cystedrenasjer, (8-12 / år)
 Endoskopier i narkose, barn i samarbeid med Barneavdelingen, HUS.
 PEG, PEG-J sonde
 Endoskopiske Mucosale / Submucosale reseksjoner av tumor, få prosedyrer,
forventes økt aktivitet.
 Enteroskopi
 Blokking av stenoser og strikturer i øvre og nedre GI-traktus
 Pacemaker innleggelse, ca 10-20/år
 TIPS: 5-15/år
 Krevende endoskopisk hemostase.
Kirurgisk klinikk:
 Stenting av øsofagus, kolon, og duodenum
Side 38 av 51

ERCP (ca 150-200/år) flertallet innebærer diagnostiske og terapeutiske
prosedyrer blant annet steinekstraksjon, papillotomi eller stenting. Omloag5-10%
av ERCP bør gjøres ved IS-II.
 RF behandling av leversvulster,- ekstern tilgang ca 30/år
Lungeavdelingen:
 Endobronkiale ultralydveiledete finnålsaspirasjoner (EBUS) (diagnostikk)
 Stenting av bronkier
 Laserbehandling (tumor debulking)
 Avansert billednavigasjon for transbronkial tumordiagnostikk
ØNH-avdelingen:
 Stentinnleggelse på trachealstenoser (ØNH)
 Ekstraksjon av fremmedlegemer (ØNH + Gastro = sant)
Bygningsmessig vil hvert av to behandlingsrom være på ca 55-70 m2. De vil ligge samlokalisert
med et mindre arbeidsrom/observasjonsrom på ca 20-30 m2 med data, kommunikasjons- og
skrivefasiliteter i mellom samt vindu inn mot behandlingsrommene. Dette blant annet for at
personer skal kunne følge undersøkelsene uten fysisk å være i rommet. Rommenes størrelse er
valgt ut i fra det utstyrsbehov man ønske å lagre i umiddelbar nærhet til undersøkelsene og
behovet for å kombinere ulike typer endoskopiutstyr, røntgenutstyr og utstyr for generell anestesi.
Intervensjonsrommene bør ha dobbeltdører på 3 sider for raskere logistikk av pasienter og
teknisk utstyr. Ventilasjonen i rommene må være adekvat for å kunne håndtere varme fra utstyr.
Mellom intervensjonsrommene skal der være et felles forberedelsesrom for personale (skifte
klær, vask, etc.).
Intervensjonsrommene skal utstyres litt forskjellig med tanke på å tilpasse dem best til
brukergruppene i dag og i fremtiden.
Prinsippskisse for samlokalisering av intervensjonsrom A+B
Intervensjonsrom A+B
Forberedelsesrom
Søyle
Arbeidsrom/obs.rom
Seng
Gjennomslysing
Side 39 av 51
LAB FOR EKSTERN ULTRALYDINTERVENSJON
I dag gjøres alle ablasjoner av leversvulster på operasjonsstue, men dette er ikke nødvendig fordi
en stor del av disse kan gjøres med ekstern UL uten å åpne pasienten. Det er behov for å legge
inn et avlastende kateter (TIPS) hos en del pasienter med langt kommet skrumplever. Nasjonal
kompetanse innen pacemaker implantasjon på magesekk er under oppbygging ved Haukeland
og opplegg for UL-veiledet innleggelse og kontroll utarbeides. En del pasienter som skal ha
PEG/PEJ kan ikke gastroskoperes og UL metode for dette er prøvd i utlandet og ønskes å
etableres her. Biopsier av vanskelig tilgjengelig vev av ulike slag vil også ha behov for høygradig
presisjon, som kan oppnås med avansert posisjonssensor systemer.
LAB FOR UL-STYRT TERAPI OG MOLEKYLÆR IMAGING
Ultralyd har den fordelen at veien fra "bench to bedside" er meget kort. Man har i stor grad
mulighet til å anvende samme type skannere og transdusere i dyreeksperimentelle studier (særlig
store dyr) og på pasienter slik at nye metoder hurtig kan etableres i klinikken. Imidlertid er det i de
senere årene også kommet dediserte ultralydskannere (Visualsonics) for små dyr (mus og rotter).
Bruk av mikrobobler og målstyrt leveranse og frisetting av bioaktive mikrobobler står sentralt i
denne lab’en.
Deler av denne virksomheten kan/bør gjøres på Vivariet, og som da vil fungere som en satellitt.
LAB FOR ELASTOGRAFI OG STRAIN IMAGING
Strain imaging er blitt en viktig del av evaluering av pasienter med ulike sykdommer, bl.a.
svulster, betennelser og infarkter. Kartlegging av vevets elastisitet og bevegelighet med strain
imaging metoder utgjør et viktig supplement til ordinær avbildning og kan bli viktig som preoperativ/intervensjonell utredning.
Denne lab kan vurderes som satellitt ved NSGU / Med.us.avd..
Arealbehov og nærhetsbehov
Dette arealbehovet viser til kjernen i IVS. De andre funksjonene som ligger til satellittene i IVS
benytter seg av eksisterende areal- og har således ikke behov for ekstra areal.
Intervensjonsrom A + B (EUS og endoskopi)
ca. 150 m2
Kontrollrom/møterom
ca. 30m2
Granskningsrom
ca. 30 m2
UL Forskings- og utviklings lab (3x20)
ca. 60 m2
LaB for avansert visualisering og bildeanalyse
ca. 20m2
Datarom
ca. 20m2
SAMROM
ca. 70 m2
Kontorareal (4x12)
ca 50 m2
Lagerareal
ca. 50 m2
SUM arealbehov
ca. 480 m2
netto
Side 40 av 51
8.2
Arealbehov forskningsposten
Det viktigste enkelttiltaket for FoU-virksomheten er å sørge for at Poliklinikkprosjektet
inkluderer forskning og innovasjon som en naturlig del av driftsmodellen. Det må settes
av ressurser i form av tilstrekkelig dedikerte lokaler bemannet med særskilt kompetent
studiepersonell i de samlede planene. FoU-avdelingen har innarbeidet dette i sitt
langtidsbudsjett.
Kliniske intervensjonsstudier – utprøvningsenhet/forskningspost
Romtype
Innredning/krav
Antall
Undersøkelsesbenk og behandlingsstol
samt pult for klinisk monitor eller lege.
Sengekanal over undersøkelsesbenk.
Poliklinikkrom som skal kunne benyttes til
tidligfasestudier (fase 1-2) må ha mulighet
for direkte observasjon fra kontorplass for
studiesykepleier (internasjonalt krav).
Dette vil normalt tilfredsstilles gjennom
vindu mellom poliklinikkrom og
vaktrom/kontorplass for studiesykepleiere.
6 senger fordelt på flere sengerom med
Sengerom
bad
Intervensjonsrom Et eget intervensjonsrom etter intensivrom
standard med 3 intervensjonssenger.
Rommet må være utstyrt med særskilt
god ventilasjon, ha tilgang til strøm for
tyngre instrumentering som mobil CT. Det
er også viktig at dette rommet har lett
tilgang til laboratorium med sluse. Dette
rommet gir mulighet til sambruk med
intervensjonsavdelinger som kirurgiske
avdelinger, radiologisk avdeling, samt
kliniske avdelinger for hjerte og
gastromedisin.
LAFT-benk mv. jf. ventilasjonskrav, med
Laboratorium
tilgang til to undersøkelsesrom (sluse).
Nærhet til pasienter er sentralt ved
prøvetaking for biomarkører og for
forberedelse av biologiske preparater og
celleterapi-preparater. Pga. særskilte krav
ved gjennomføring av kliniske
intervensjonsstudier kan ikke felles
laboratoriefasiliteter benyttes.
Lager/utstyrsrom Hovedregelen er at legemiddelfirma/
industrisamarbeidspartner leverer eget
utstyr til bruk i den enkelte studie. Flere
Poliklinikkrom
Side 41 av 51
6
Sum
estimert
areal
100 m2
3
60 m2
1
50 m2
1
40 m2
1
40 m2
Kjøkkenfasiliteter,
skyllerom og
deltakertoalett
Kontorplass/
observasjonsrom
studier vil pågå i parallell og det vil ofte
være flere dager/uker mellom pasienter i
enkelte studier. Det er derfor mye utstyr
som til enhver tid må oppbevares i
umiddelbar nærhet til senge- og
poliklinikkrom.
I en del studier inngår en
ernæringskomponent/diett og det er
behov for egen kjøkkenfasilitet. Denne
fasiliteten kan ikke deles. I andre studier
er pasientene så lenge inne til behandling,
og gjerne utenom vanlig frekvens på
avdelingen/klinikkene at det er behov for å
tilberede mat til pasienter. Deltakertoalett
vil blant annet benyttes til prøvetaking mv.
Studiesykepleiere – 12 kontorplasser. De
fleste kontorplassene må ha direkte
innsyn til poliklinikkrom og sengerom
(internasjonalt krav til tidligfasestudier).
20 m2
Kontorlandskap
Sum utprøvingsenhet (nettoareal, eksklusivt resepsjon/korridorer, besøksog personaltoaletter mv)
100 m2
390 m2
Til sammenligning har for eksempel Universitetssykehuset Nord-Norge 5 pasientrom og
kontorplasser til 11 sykepleiere, mens Oslo universitetssykehus har 29 sykepleiere på
utprøvingsenheten. Mer informasjon finnes på: http://www.norcrin.no. De planlegger
også utvidelser for å ivareta bestillinger fra departementet.
Øvrige arealbehov for forskning og innovasjon
Romtype
Innredning/krav
Antall
Arbeidsplasser
Arbeidsplasser for forskere/overlege,
ordinære kontorplasser (Gjerne i landskap
hvor plasser kan bookes etter behov.)
Behov for møter med sponsorer/industrien,
kliniske monitorer, møter med innovasjonsog kontraktspartnere. Tre møterom av ulik
størrelse, f.eks. 20 m2 x 2 og 30 m2 x 1.
8
Sum
estimert
areal
100 m2
3
70 m2
Møterom
170 m2
Sum øvrig forsknings- og innovasjonsareal (nettoareal, kjøkken/lunsj, besøksog personaltoaletter mv.)
Totalt estimert arealbehov: 560 m2
Side 42 av 51
9
Vedlegg: Aktivitetstall undervisning og opplæring
Aktivitetstall (2014) i Helse Bergen for ulike kategorier kandidater i formelle utdanningsløp som
skal ha undervisning og opplæring i sykehuset
Kategori
Aktivitetstall; Relevans for undervisning i poliklinikkantall stud/år dagbehandlingsareal
(2014)
Fagutdanning/
videregående opplæring
Ulike kategorier lærlinger
Andre (ex helsesekretærelever)
Bachelornivå
Sykepleiestudenter*
Fysioterapistudenter
Ergoterapistudenter
Radiografstudenter
Bioingeniørstudenter
Andre
Masternivå profesjonsutdanning
Medisin studenter*
Psykologistudenter
Helsepersonell i
videreutdanning
Sykepleiere videreutdanning
(eks anestesi*, intensiv,
operasjon*, kreft*, psykisk
helse, jordmor)
Tverrprofesjonell, psykiatri og
rus
Fysioterapi master
Andre
Turnus
Turnusleger
Turnusfysioterapi
Spesialisering
Leger i spesialisering (LIS)*
Psykologer i spesialisering
Hospitanter
Ulike kategorier ferdig utdannet
helsepersonell fra bla
komm.helsetjenesten
110
Aktuelt for noen grupper
850
600
28
14
128
35
60
700
*Stor relevans og stort volum
Knyttet til radiologiske tjenester
Knyttet til lab.tjenester
650
30
400
*Stor relevans og stort volum
350
*Stor relevans på enkelte enheter
34
28
30
25
5
535
410
125
*Stor relevans, særlig i spesialisert utredning og
behandling
Har pr i dag
ikke samlet
tall på disse
I økende grad relevant
Side 43 av 51
10 Vedlegg: Gruppebasert opplæring av pasienter og
pårørende
Lærings- og Mestringssenteret i Bergen (LMS) er et senter for gruppebasert opplæring av
pasienter og pårørende. Senteret er et samarbeid mellom Helse Bergen og Haraldsplass
Diakonale Sykehus og skal støtte sykehusenes opplæring av pasienter og pårørende, gjennom å:
 bidra til helhetlige tilbud innen læring og mestring bygget på brukermedvirkning hvor
brukererfaring og fagkunnskap er sidestilt
 ha en koordinerende rolle i forhold til alle læringstilbud i sykehusene
 være en møteplass på tvers av fagmiljø og brukerorganisasjoner
 styrke helsepersonells kompetanse
 være et informasjonssenter
Målgruppe for læringstilbudene ved LMS er pasienter (og pårørende) som har en kronisk
langvarig helseutfordring eller nedsatt funksjonsevne hvor målsettingen er at pasienten skal få
utvidet innsikt om egen situasjon og bli styrket i mestring av hverdagen. For kronisk syke kan det
å lære å leve med sykdommen være like viktig som medisinsk behandling.
Læringstilbudene ved LMS blir utviklet i nært samarbeid med de ulike fagmiljøene på sykehus og
brukerorganisasjonene. Det er utviklet en standardisert samarbeidsmodell for å planlegge,
gjennomføre og evaluere læringstilbudene samt opprettet en kursdatabase med oversikt over alle
kurstilbud.
Aktivitet
For å kunne delta på gruppebaserte kurs kreves det henvisning fra fastlege til LMS. Henvisning
vurderes av medisinsk ansvarlig lege og utløser DGR for den enkelte avdelingen. Kurs regnes
som poliklinisk/dag behandling.
I 2014 gjennomførte klinikkene i HB (somatikk og psykiatri) sammen med LMS 152 gruppebasert
undervisning (kurs) for pasienter og pårørende fordelt på 324 dager. Gjennomsnittlig beregnes 20
pasienter pr kurs med kursvarighet 1-2 dager.
Aktivitetstall pr avdeling /klinikk ila 2014
1
Avdeling /klinikk
Kirurgisk klinikk
Lungeavdelingen
Medisinsk avdeling
Nevrologisk avdeling
Nevrokirurgisk avd
Hode-hals klinikken
Delsum
Ant pasienter i gruppebasert opplæring
721
53
26562
65
182
94
3122
ReHab Nordås
Barneklinikken
Hudavdelingen
Kreftavdelingen
Medisinsk genetikk
Smerteklinikken (KSK)
Delsum
148
132
12
280
37
70
679
Endokrinkirurgisk (31), karkirurgisk (10), plastikk-kirurgisk (19) og urologisk (12)
Side 44 av 51
2
Dette inkluderer også pumpekurs dia 1 som gjennomføres i poliklinikken
Ulike pasientorganisasjoner/ brukerorganisasjoner benytter også LMS-lokalene til opplæring,
selvhjelpsgrupper, kurs, trening og møteaktivitet på ettermiddag- og kveldstid. I 2014 var det
gjennomført 606 slike arrangement.
Areal
LMS er lokalisert i Ulriksdal 2 (ved innkjøringen til Haraldsplass Diakonale Sykehus) og har pr i
dag 600 m2. Arealene er innredet slik at det er godt tilrettelagt for gruppebasert undervisning
både i klasserom, treningsrom og kjøkken. Lokalitetene består pr i dag av:
 2 undervisningsrom (ca 30 m2/rom) med plass til 28 deltagere på hvert.
 6 grupperom med plass til 6-8 deltagere. Ett grupperom med plass til 14.
 Kjøkken til opplæring og demonstrasjon som også fungerer som lunsjareale for
kursdeltagerne, som en viktig del av kurs (relasjon- og nettverksbygging )
 Treningsrom 40-50 m2
 Toaletter og garderobe
 Kontorer til ansatte
Treningsrommet benyttes av fysio- og ergoterapeuter som en del av kursvirksomhet.
LMS har hensiktsmessige lokaler per i dag som utnyttes optimalt. Utnyttelsesgrad på dagtid
(kl.08-16) er på 80-100 %. På ettermiddag/kveld er det ikke fasilitering fra HB ansatte men
lokalene benyttes mye av Brukerorganisasjonene. Hvis siste års utvikling fortsetter vil det være
behov for flere undervisningsrom og grupperom i nær fremtid.
Nærhetsbehov
Plasseringen av LMS utenfor sykehusområdet til Helse-Bergen kan by på utfordringer. LMS skal
serve de ulike kliniske avdelingene som arrangerer kurs, og dette medfører at ansatte må farte en
del mellom ulike lokalisasjoner på sykehusområdet. Pasientene gir imidlertid uttrykk for at det er
en stor fordel at kurslokalene ligger utenfor det de vanligvis oppfatter som «sykehuset» og som
kan gi assosiasjoner knyttet til ubehagelig behandling og vonde erfaringer. Det å gjennomføre
kurs i fine, lyse lokaler som er plassert litt utenfor sykehuset gir gode rammer for de lærings og
mestringsprosessene som skal igangsettes på kursene.
Trender
Innen pasient og pårørende opplæring har man pr i dag utnyttet elektroniske verktøy for dårlig og
LMS arbeider for å bedre dette:
 LMS ønsker å utvikle e-læringsverktøy og plattformer for pasientopplæring og har etablert
et samarbeid med e-læringsteamet i HB ang disse planene.
 Senteret har i samarbeid med Regionalt kompetansesenter for arveligkreft gjennomført
en RCT-studie hvor en nettbasert pasientopplæring har vært intervensjonen.
 I samarbeid med medisinsk avdeling har LMS fått samhandlingsmidler (2015) til å teste ut
en pilot for nettbasert opplæring av IBS (Irritabel tarmsyndrom) pasienter.
Nettbaserte ressurser vil bli viktige supplement til gruppebasert kursaktivitet på LMS.
En grundig og etterprøvbar evaluering av aktiviteten ved senteret er også påkrevd i det videre
arbeidet.
Grenseoppgang mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjeneste
Iflg Spesialisthelsetjenesteloven har helseforetakene veiledningsplikt overfor
kommunehelsetjenesten og Samhandlingsreformen og oppfølging av denne (Tjenesteavtalene8)
beskriver at sykehuset skal understøtte og gjøre kommunen i stand til å følge opp
8
Tjenesteavtale (med eksterne samarbeidsparter) nr.2, 6 og 10
Side 45 av 51
pasienter/pårørende for å sikre at pasientene får et kvalitativt godt tjenestetilbud på beste
effektive omsorgsnivå. Det er beskrevet at partene skal samarbeide om å forebygge sykdom og
tilby lærings- og mestringstilbud som bidrar i individuelle rehabiliteringsprosesser for store
pasientgrupper og brukere som har behov for endring av levevaner. Spesialisthelsetjenesten skal
tilby gruppebasert opplæring som en del av pasientforløpet, og vil bruke Lærings- og
mestringssenteret som læringsarena. Mindre pasientgrupper skal få lærings- og mestringstilbud i
spesialisthelsetjenesten.
I den kommunale helse- og omsorgstjenesten er lærings- og mestringstjenester i en
oppbyggingsfase som følge av samhandlingsreformen. Organiseringen av kommunale læringsog mestringstjenester varierer. De kan for eksempel være knyttet til egne lærings- og
mestringssentre eller frisklivssentraler, frisklivs- og mestringssentre, lokalmedisinske sentre eller
helsehus. Den kommunale virksomheten skal bygge videre på etablerte tjenester i
spesialisthelsetjenesten, men skal i større grad være rettet mot store diagnosegrupper og
diagnoseuavhengige tilbud med fokus på «å leve med» langvarige helseutfordringer
Helse Bergen og våre 23 samarbeidskommuner har et etablert LMS-nettverk som ser behovet for
å utarbeide særavtaler i samarbeids/tjenesteavtalene mellom kommunene og foretak. Avtalene er
pr i dag ikke tydelige nok og vil ikke i stor nok grad initiere etablering av flere kommunale læringsog mestringstilbud.
Side 46 av 51
11 Vedlegg: Utforming av areal for anestesi og
oppvåkning
Utforming av operasjons-/prosedyrestuer
Stuer der en skal ha narkose må ha størrelse tilsvarende operasjonsstue. For å gjennomføre en
narkose forsvarlig må en ha plass til anestesiapparat, sprøytepumper, overvåkingsenhet og et
assistansebord i umiddelbar nærhet. Det må være plass til å skyve pasient fra benk til seng. En
må kunne bevege seg fritt rundt pasienten; anestesi på én side og ved hodeenden, de som skal
utføre prosedyrer på andre siden og i fotenden.
Med referanse til kapittel om dagkirurgi og inndeling av dagkirurgi i fire ulike nivå, anbefales
følgende størrelser på stue:
Nivå dagkirurgi
Dagkirurgi avansert
Dagkirurgi enkel
Anestesi
Narkose
Sedasjon/narkose
Størrelse
50-60 kvm
50-60 kvm
Lokalbedøvelse
Stue
Operasjonsstue
Prosedyrestue – krever mer
utstyr og personell
Prosedyrestue
Poliklinisk operasjon
avansert
Poliklinisk operasjon
enkel
Lokalbedøvelse
Prosedyrestue
25-30 kvm
(avhengig av
prosedyre)
30 kvm
Merk at størrelse kan variere i forhold til type seng/benk og utstyr som brukes. Det er vesentlig å
legge til rette for god lagerplass utenfor operasjons-/prosedyrestue. Per i dag er det en utfordring
at de fleste rom blir brukt som lagerplass og rommene blir da lite funksjonelle.
Utforming av oppvåkningsareal
Pasienter som har hatt befatning med anestesipersonale bør i hovedsak overvåkes i etterkant.
Avhengig av anestesitjeneste som er gitt vil det kreve ulik grad av overvåkningsareal og ressurser. Krav til utforming for pasienter som har fått narkose:
 Minimum 220 cm per seng fra skjermvegg til skjermvegg for vanlige postoperative senger
 2,5 senger/postoperative plasser per operasjonsstue
 Gjennomsnittlig oppvåkningstid: 2 timer
 En oppvåkningsenhet kan ha et større antall senger på samme areal så lenge det er godt
tilrettelagt med skjerming og mulighet for å isolere pasienter som har behov for det.
Detaljer rundt dette bør diskuteres i neste fase.
Side 47 av 51
12 Vedlegg: Utforming av areal for preoperativ
poliklinikk
En preoperativ poliklinikk krever mest enkle konsultasjonsrom til sykepleiermottak, journalopptak,
konsultasjon med lege, anestesi og fysioterapeut. Mye av dette kan sambrukes, med visse
unntak:
 Konsultasjonsrommet der pasienten skal treffe operatør kan kreve ulikt utstyr avhengig
av fagområde. For eksempel vil Kvinneklinikken ha behov for en GU-stol og Hode/hals vil
trenge larynx-undersøkelse
 Kvinneklinikken har behov for et større rom til Pasientskolen, der 5-7 pasienter får
informasjon samtidig fra fysioterapeut og sykepleier. Hos Ortopedisk klinikk gjøres dette i
dag individuelt.
 Ved behov for hjerte- og lungetilsyn anbefales det at pasienten forflytter seg til den
respektive avdeling for å unngå å duplisere kostbart utstyr.
I tillegg til konsultasjonsrom kreves:
 Fordi pasientene er på preoperativ poliklinikk i flere timer er det behov for et tilrettelagt
venteareal der aktiviteten kan koordineres og pasientene kan ha tilgang til drikke og noe
mat. Nærhet til toalett er også viktig
 Merkantilt personale trenger et noe skjermet areal for å bidra med registrering i DIPS,
faktura og koordinering av hotell og transport for pasienter
 Koordinerende sykepleier følger opp pasienter i forkant per telefon og trenger et
tilrettelagt areal for dette.
Side 48 av 51
13 Vedlegg: Nærmere om Aktiv forsyning
Oversikt over polikliniske enheter som har Aktiv forsyning per februar 2015:
 LKB, poliklinikk
 Kirurgisk avdeling, poliklinikk, akutt- og gastro, barnestue
 Kirurgisk avd. poliklinikk, akutt- og gastrokirurgi
 Kirurgisk avdeling, poliklinikk, karkirurgi
 Kirurgisk avd. poliklinikk, urologi
 ØNH poliklinikk
 Barneklinikken, poliklinikk
 Kreftavdeling, poliklinikk
 Nevrologisk avdeling, poliklinikk
 Hudavdeling, poliklinikk
Før en eventuell innføring av aktiv forsyning for de enheter som ikke har dette per i dag,
bør følgende utredes nærmere i det videre arbeidet:
 Beregninger av kost/nytte før innføring av tiltak (krav til investering vs årlig
gjennomsnittlig besparelse). Tidligere gjennomførte analyser viser til en positiv
økonomisk besparelse av innføringen. Det argumenteres også for at aktiv forsyning virker
som en god arbeidsform, og en løsning for fremtiden i form av at det legger til rette for at
man direkte kan koble seg til eksterne leverandører som kan ta ansvar for varepåfylling.
Det er også tilrettelagt for andre systemer enn Merida, slik at ved behov for nytt system
blir det begrenset omfang av omleggingskostnader9
 Konkretisering av standard sortiment i forhold til type/mengde/forbruksmønster som skal
forsynes hver enhet. Se på mulighet for kundetilpassede prosedyrepakker som
inneholder alt en trenger til en viss type aktivitet. Se på mulighet for sambruk av
lager/varer på tvers av enheter, der hvor hensiktsmessig
 Beregninger av fremtidig arealbehov for lager/forsyningsruter ut fra forventing om vekst i
aktivitet. Dette må koordineres med prosjekt «Varelevering og sentrallager HUS» som
pågår og ser bl.a. på behov for areal Sentralforsyningen i forhold til endringer
bygg/organisering
 Løsninger for aktiv forsyning bør også sees i sammenheng med økt og forbedret
standardisering av standard konsultasjons- og behandlingsrom. Økt standardisering vil
kunne tilrettelegge for en rekke fordeler for forsyningsfunksjoner:
o Bedre tilgang og lettere forsyningslogistikk, samt enkelt å se hva som mangler
(ingen rot, kun nødvendig utstyr er på rommet, fast plass for hva som skal være
hvor, opprettholdelse av ryddighet til enhver tid)
o Behov og mulighet for gjennomgående modulskap og traller med utstyr (eks: toskuffe system til forbruksvarer og sterile engangsartikler, samt prosedyrepakker)
o Behov og mulighet for medisinkabinetter (mest til tabletter), som er mindre
arealkrevende
o Mulighet for å skille mellom urent og rent
o Mulighet for vareflyt gjennom egne forsyningsganger, heller enn rene soner
9
Analyse av Full Tom prinsippet (aktiv forsyning), 2008
Side 49 av 51
14 Vedlegg: Hovedtrekkene i kartleggingen av
nærhetsbehov
Hovedpunkter vedrørende nærhetsbehov for enheter vi forslår ikke bør være prioritert inn i
en samlokalisert løsning i Sentralblokkens 2. etasje
Enhet
Beskrivelse
Hud
 Lokalisert i Hudbygget siden 2009
avdelingen
 Mindre volum av pasientforflytning til/fra andre kliniske enheter
 Noen pasientgrupper med synlige hudsykdommer kan innebære spesielle
konfidensialitetshensyn
 Høyt internt nærhetsbehov for effektiv logistikk for personell mellom pol/dag og
sengepost som også er i bygget
 Mindre grad av mulighet for sambruk av utstyr med andre enheter
Yrkes
 Lokalisert i Konrad Birkhaugs hus (Gamle medisin B)
medisinsk
 Mindre volum av pasientforflytning til/fra andre kliniske enheter
avdeling
 Høyt internt nærhetsbehov for å ivareta tverrfaglig samarbeid der det meste av
pasientbehandlingen/utredningen skjer på YMA. Mindre grad av forflytning for
kliniske personell til andre enheter
 Mindre grad av mulighet for sambruk av utstyr med andre enheter. YMA har
arealkrevende og dyrt utstyr (provokasjonskammer og trykkamre) som vil være
kostnadskrevende å flytte
Revmato Lokalisert i Gamle Hovedbygg
logisk
 Pasienter har forløp som går innom sykepleier/lege og videre til fysio/ergo
avdeling
samme dag, som også er lokalisert i Gamle Hovedbygg
sengepost i bygget
Øye Lokalisert i Augebygget
avdelingen
sengepost som også er i bygget. Mindre grad av forflytning for kliniske
personell til andre enheter
 Mindre grad av mulighet for sambruk av utstyr og areal med andre enheter.
Stort volum av spesialisert og plasskrevende stasjonært utstyr (eks. laser,
øyelegeunit) som brukes i nærmest alle konsultasjoner, dermed stort behov for
spesialrom
Avdeling for  Lokalisert i Parkbygget, relativt nytt bygg
kreftbehand  Samlet stor virksomhet. Selv med relativt nytt bygg vil areal bli en begrensning
ling og
gitt forventet vekst i aktivitet
med. fys.
 Viktig internt nærhetsbehov for effektiv logistikk for personell mellom pol/dag
og sengepost. Har sengepost lokalisert i Parkbygget og SB
Nevrologisk  Lokalisert i Gamle Hovedbygg
avdeling
sengepost som også er i bygget. Nærhetsbehov til Revmatologisk avdeling i
samme bygg og henviser en del pasienter til Nevrologisk. Høyt nærhetsbehov
til Fysioterapitjenester som også har en stor virksomhet i bygget
 Mindre grad av mulighet for sambruk av utstyr. Generell poliklinisk nevrologi
trenger normalt sett ikke spesialutstyr utover en Dopplermaskin (ultralyd). KNF
har spesialutstyr som kun brukes av KNF. Søvnsenter har spesialutstyr som
kun brukes av Senter for søvnmedisin
 Tema må sees i sammenheng med planer om et eventuelt Nevrosenter, ref.
Arealplan for Helse Bergen 2013-2016
Side 50 av 51
Enhet
Lungeavdelingen
Hjerteavdelingen
Beskrivelse
 Lokalisert i U.etg i SB, samt i 2. etg i Gamle Hovedbygg
 Samlet stor virksomhet. Høyt internt nærhetsbehov for å ivareta tverrfaglig
samhandling i egen poliklinikk og dagbehandling
 Arealene i poliklinikken er relativt nye og det er gitt innspill på at lokalene og
plasseringen er hensiktsmessig
 Nærhetsbehovene for Lunge pol er først og fremst innad i poliklinikken og
Resp.fys, dernest til Radiologisk avdeling. For lungekreftpasienter vil det
sannsynligvis i økende grad være behov for CT ved oppfølging, CT er per i dag
lokalisert vegg-i-vegg med Lunge pol
 Skopi: Lunge pol har to spesialrom der det blant annet utføres skopivirksomhet
og perkutane prosedyrer, anslagsvis 1300 prosedyrer pr år. Mesteparten av
disse foretas med lokalbedøvelse. Det er gitt innspill på at det ikke vil være
hensiktsmessig å flytte denne aktiviteten ut av Lungeavdelingen da det er stort
volum, aktiviteten skjer i kombinasjon med øvrig poliklinikkaktivitet og tester på
resp.fys lab, samt at det er tett integrert i forskningen som foregår i Lunge pol
arealet. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å flytte kompliserte
anestesiologiske problemstillinger, som også krever dedikert personell fra
KSK, til en samlokalisert løsning for skopivirksomhet
 Lungeavdelingen vil inkluderes i videre analyser når det gjelder samordning av
rengjøring og desinfeksjon av skop
 Videre vil Lungeavdelingen inkluderes i arbeidet knyttet til Intervensjonssenter
 Hjerteavdelingens poliklinikk (Hjerte pol) er lokalisert i 1. etg i SB
 Samlet stor virksomhet. Høyt internt nærhetsbehov for å ivareta tverrfaglig
samhandling i egen virksomhet, både når det gjelder diagnostikk og
behandling (både polikliniske og inneliggende pasienter og volumene er store).
 Mindre grad av mulighet for sambruk av utstyr og areal med andre enheter.
Mye spesialutstyr og spesialisert areal som vil være svært kostnadskrevende å
flytte. Av større installasjoner kan det nevnes at de har 1 CT og 6
gjennomlysningslaber (derav 3 invasive laber, 1 pacemaker operasjonsstue, 1
vanlig el. fys lab. samt 1 magnetstyrt el. fys.lab.). Det er svært kostnads- og
arealkrevende å flytte denne type utstyr
 Hjerteavdelingen vil inkluderes i arbeidet knyttet til Intervensjonssenter.
Vår ramme, slik vi forstår den, er at tung volum intervensjon som radiologiskog hjerteavdelingenes kateterbaserte intervensjoner ikke flyttes fysisk
Side 51 av 51

Styresak 73-15 Vedlegg 2

Transcription

Similar documents

Behandling og oppdagelse ved SUS, Akuttpost for første

Avdeling for unge voksne 2015

Organisasjonskart Psykiatrisk divisjon 2015

Raskere tilbake gastro - Lovisenberg Diakonale Sykehus

Organisasjonskart

Organisasjonskart_HNT [Kompatibilitetsmodus]

Presentasjon av klinikk for rus

Organisasjonskart for avdeling DPS pr april 2015

Organisasjonskart Medisinsk klinikk

Informasjon til pasient og pårørende på B4 Orkdal Sjukehus