2015 Grunnkurs- Elementær mikrobiologi

Comments

Transcription

2015 Grunnkurs- Elementær mikrobiologi
Grunnkurs i dekontaminering 5. november 2015
Elementær mikrobiologi
Bente Cecilie Borgen
Rådgiver, Avdeling for smittevern
2
Mikroorganismer
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
3
Størrelsesforhold*
1 mm
1/5 mm
1/20 mm
1/100 mm
(1000 µm)
(200 µm)
(50 µm)
(10 µm)
*syltynn nålespiss
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
4
Utbredelse
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
5
Mikroorganismer er til nytte ……
Mikroorganismer (spesielt bakterier):
• er med på å beskytte oss mot sykdom
• bryter ned døde planter og dyr til ny næring og vekst
• viktig del av fordøyelsen
• brukes blant i brødbakst, produksjon av ost ‐ yoghurt ‐ øl ‐ alkohol ‐
antibiotika, vaksiner etc.
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
6
…….. og til besvær
Mikroorganismer kan forårsake
infeksjon og alvorlig sykdom
• penetrasjon av barrierer (hud, slimhinner, tarmepitel)
• gjennom forurenset mat og drikke
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
7
Inndeling av mikroorganismer
Virus Bakterier
Mikroskopiske sopper
Protozoer
Alger
Prioner (infeksiøst agens/ smittestoff)
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
8
Virus
• Størrelse: 0,02‐ 0,3 µm* (20‐300 nm).
• Kan ikke sees i vanlig lysmikroskop.
• Virus er avhengig av en annen levende celle for å
leve og formere seg.
• Virus bruker vertens celler til å formere seg selv. • Etter oppformering frigjøres virus fra cellen og kan infisere nye celler.
* 1000nm = 1µm = 1/1000 mm
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
9
Virus ”livssyklus”
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
10
Ulike virustyper
• Runde, avlange, mangekantede, små og store.
• Arvemateriale kan være DNA eller RNA –
dobbelttrådig eller enkelttrådig.
• Virus kan være med eller uten yttermembran
(lipidlag).
• Virus med membran er mindre motstandsdyktig mot ytre påvirkninger enn ”nakne” virus som mangler yttermembran.
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
11
Bakterier
• encellede (prokaryote) mikroorganismer
• størrelse : 0,5 ‐ 5 µm* * 1µm = 1/1000 mm
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
12
Mikroskopiske sopper
• Gjærsopp
– encellede, runde eller avlange
– formerer seg ved knoppskyting eller formeringssporer • Muggsopp
– flercellede
– formerer seg ved sporedannelse
• Dermatofytter
– lever på keratin som finnes i hud, hår og negler
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
13
Protozoer
• Encellede eukaryote mikroorganismer
• Mange tusen forskjellige arter ‐
blant annet humane parasitter som:
Giardia lamblia
Trichomonas vaginalis
Toxoplasma gondii
Malaria (Plasmodium)
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
14
Bakterier (bakterie under deling)
•
•
formerer seg selvstendig ved todeling inndelt i familier/arter etter form, fargbarhet, vekstkrav, biokjemiske egenskaper etc.
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
15
Formering
20 minutter 3 timer 6 timer
1 døgn →
→
→
→
2 bakterier
512 bakterier
262 000 bakterier
4. 700. 000.000.000.000.000.000
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
16
Form og anordning
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
17
Fargbarhet (Gram‐farge)
Gram negative bakteriers cellevegg farges røde
Yttermembran
Lipoprotein
Peptidoglykan
Cytoplasmamembran
Gram positive bakteriers cellevegg farges blå
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
18
Gram positive kokker i blod forstørret 1000 x
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
19
Gram negative staver i blod forstørret 1000x
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
20
Bakterier forstørret ~ 25 000 x
Legionella
E.coli
Streptokokker
Stafylokokker
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
21
Normalflora
Hud
Nese Munn
Svelg og spiserør
Magesekk og tarmer
Ytre deler av urinveier/ genitalia
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
22
Normalflora
”Bakterier vi normalt ikke blir syke av”
•
•
•
Finnes i stort antall på huden og på mange av slimhinnene våre.
Bidrar til å beskytte oss mot infeksjon av sykdomsfremkallende mikroorganismer.
Sammensetningen av bakterier varierer fra sted til sted på kroppen. Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
23
Hudens bakterieflora
Midlertidig bakterieflora
Permanent hudflora (normalflora) Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
24
Patogene bakterier
• Bakterier som kan forårsake sykdom kalles patogene – mange av disse er også en del av normalfloraen i ulike lokalisasjoner.
• De sykdomsfremkallende er bare en liten del av de bakterier som finnes i naturen.
• Motstandskraft mot infeksjoner svekkes av bl.a. alder, nedsatt immunforsvar, graviditet etc.
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
25
Infeksjon og sykdom
•
Smittekjeden –
–
–
–
–
•
Smittestoff
Smittekilde Mottaker Inngangsport Utgangsport
Smitte –
–
–
–
–
Direkte kontakt Luftbåren Fekal‐oral
Inokulasjon
Intrauterin
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
26
Eksempler på mikroorganismer og sykdom
Mikroorganisme
Sykdom
Stafylokokker
Streptokokker
Pneumokokker
Meningokokker
Escherichia coli
Salmonella, Camphylobacter
Gjærsopp Hudinfeksjoner
Halsbetennelse, hudinfeksjoner
Influensa, Rhinovirus
Parotittvirus Hepatitt A, B og C
Papillomavirus
Norovirus
Lunge‐, øre‐ og bihulebetennelse Hjernehinnebetennelse
Urinveisinfeksjon (blærekatarr)
Tarminfeksjon
Soppinfeksjon i munn (trøske) og genitalia
Forkjølelse
Kusma
Leverbetennelse
Vorter
Diare, oppkast
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
27
Inkubasjonstider*
•
•
•
•
•
•
•
Forkjølelse Influensa Vannkopper Hepatitt A (gulsott) Hepatitt B HIV Prioner
*Inkubasjonstid = tid fra smitte til sykdom
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
1 ‐ 2 dager
2 ‐ 4 dager
2 ‐ 3 uker
ca. 25 dager
ca. 75 dager
5 ‐ 15 år
6 mnd – 30 år
28
Bakterienes ”forsvarsmekanismer”
1. Sporedannelse
2. Biofilm
3. Antibiotikaresistens
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
29
1. Bakteriesporer
• Enkelte bakterier kan danne sporer.
• Sporene er en spesiell overlevelses‐
mekanisme som gjør dem svært motstandsdyktige. • De kan overleve i årevis uten noen form for næring.
• Tåler tørke, varme, bestråling og giftstoffer – inkludert mange desinfeksjonsmidler.
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
30
Sporedannelse
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
31
2. Biofilm
•
er et belegg av bakterier som er festet til et underlag
• kan dannes på medisinsk utstyr som katetre og trakealtuber, i vannrør, i kjøletårn etc. • tarmsystemets indre overflate har også en form for biofilm
• er årsak til glatte steiner langs vann og bekker. Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
32
3. Antibiotikaresistens
Resistente bakterier er bakterier som
motstår virkningen av antibiotika.
•
•
MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) Multiresistente mykobakterier
(tuberkulose)
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
33
Påvisning av mikroorganismer
Mikroskopi Immunologiske metoder Lysmikroskop /
Elektronmikroskop
Flytende / faste medier Cellekulturer Påvisning av antigen/antistoff
Molekylære metoder Massespektrometri
PCR (Polymerase Chain Reaction)
MaldiTof
Dyrkning Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
34
Dyrkning
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
35
Bakteriekolonier på agarskål med blod
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
36
Legionellakultur under UV‐lys
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
37
Muggsopp på agarskål for sopp Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
38
Mikroorganismers overlevelsesevne
utenfor kroppen
Streptokokker: Stafylokokker: E.coli
Mykobakterier (tuberkelbakterier)
Sporedannende bakterier: Hepatitt B: HIV : Norovirus: 1)
som sporer 2)
i inntørket blod på overflater
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015
uker
måneder
måneder
år årevis (1)
> 6 mnd (2)
1 uke (2) / ~ 4 uker (3)
12 dager
3)
i blod i sprøyter 39
Takk for oppmerksomheten !
Grunnkurs i dekontaminering 05.11.2015