Innkalling og saksdokumenter til møte i høgskolestyret 230915

Transcription

Vår ref.: KK
Lillehammer, 16. september 2015
Innkalling til møte i Høgskolestyret 23. september 2015
Til:
Kari Broberg, Jan Grund, Synnøve Brenden, Peter Nicolai Arbo, Trine Løvold Syversen, Geir
Haugsbakk, Ingrid Tvete, Øyvind Tønnesson, Tore Maritvold, Heidi Christoffersen og Fredrik Strand
Oseberg.
Kopi:
Anja Rynning Veum, Dag Harald Claes, Audun Løhre, Svanhild Sørensen, Ola Dahl, Monica Breiby,
Hans Anders Hanslien, Kari Ringi, Lasse Heggedal, dekaner og seksjonsledere, hovedtillitsvalgte og
hovedverneombud, Studentsamskipnaden i Oppland og Lillehammer studentorganisasjon.
Tid:
Onsdag 23. september 2015 kl. 10-15. Lunsj serveres kl. 12.
Sted:
Høgskolen i Lillehammer, møterom Ø-201 på plan 2.
Med vennlig hilsen
Kathrine Skretting
Rektor
Geir Bergkastet
Direktør
Vedlagt saksliste
Høgskolen i Lillehammer, postboks 952, 2604 Lillehammer. Telefon: 61 28 80 00. Faks 61 28 81 40. E-post: [email protected] www.hil.no
Dagsorden
1.
Godkjenning av innkalling og dagsorden
2.
Godkjenning av protokoll fra møtet i høgskolestyret 11. juni 2015 (vedlagt)
3.
Hendt siden sist
4.
Referatsaker
41/15
a
Utkast referat fra avdelingsstyremøte DNF 4.6.15
b
Supplerende tildelingsbrev fra KD av 22.06.15 – revidert nasjonalbudsjett, kap. 260
post 50 og 70 – nye studieplasser i 2015
c
Notat fra Fylkesmannen i Oppland av 24.06.15 vedr. gjennomgang og
framtidstanker om Dialog StatBedrift + HiLs svar på fylkesmannens forslag
d
Høringssvar til KD av 13.08.15 om endring av modell for styring og ledelse med
mer i universitetsog høyskoleloven. Jf e-post til styret av 17/8
e
Referat fra Studienemndsmøte 27.08.15
f
Referat fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 31.08.15
g
Brev fra KD av 31.08.15; Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings og
forskerstillinger av 9. februar 2006 nr. 129 – jf referatsak 28/15p
h
Brev fra UHR av 07.09.15 vedr. forslag til medlemmer til nytt styre for
Norgesuniversitetet + HiLs svarbrev av 14.09.15
i
Høringsbrev fra KD av 08.09.15 – forslag om endringer i forskrift om opptak til
høyrere utdanning
j
Brev fra NOKUT av 10.09.15 vedr. tilsyn med utdanningene
barnevernspedagog, sosionom og vernepleier
k
På rektorfullmakt i perioden:
1. Sammensetning av sakkyndig komité for vurdering av søkere på stilling som
stipendiat innen veiledning (APS/BUK). 29/5-15
stipendiat innen barnehageped. (APS/BUK). 29/5-15
3. Sammensetning av sakkyndig komité for vurdering av søknad om opprykk
til professor (APS) – 25/8-15
hovedlærer klipp, dokumentarregi og produsent (DNF). 25/8-15
postdoktor (ØKORG). 26/8-15
5.
Beslutningssaker
42/15 Oppdatert strategi for Høgskolen i Lillehammer
43/15 Nytt styre for HiL – eksterne representanter
Unntatt offentlighet i hht § 14 i Offentlighetsloven
44/15 Oppnevning av rekrutterings- og nominasjonskomité for valg til høgskolestyret
45/15 Godkjenning av utlysningstekst og oppnevning av innstillingskomité pro-/
viserektorstillinger
46/15 Regnskap 2. tertial - Ettersendes
47/15 Revidert budsjett pr 2. tertial 2015
48/15 Møteplan for høgskolestyret 2016
6.
7.
Orienteringssaker
49/15 Status forskningsbygg og arbeidet med å forbedre arealsituasjonen
50/15 Etatsstyring 2015, tilbakemelding fra KD og oppfølging
51/15 NTNU-fusjonen og konsekvenser for studentsamskipnaden i Oppland (SOPP)
Eventuelt
52/15 Eventuelt
Møtedato
Saksansvarlig
Saksbehandler
Arkivreferanse
41/15:
41/15
a
b
c
d
e
f
g
h
i
j
k
23.09.15
Rektor
KK
-
Referatsaker
Utkast referat fra avdelingsstyremøte DNF 4.6.15
Supplerende tildelingsbrev fra KD av 22.06.15 – revidert
nasjonalbudsjett, kap. 260 post 50 og 70 – nye studieplasser i 2015
Notat fra Fylkesmannen i Oppland av 24.06.15 vedr. gjennomgang og
framtidstanker om Dialog StatBedrift + HiLs svar på fylkesmannens
forslag
Høringssvar til KD av 13.08.15 om endring av modell for styring og
ledelse med mer i universitetsog høyskoleloven. Jf e-post til styret av
17/8
Referat fra Studienemndsmøte 27.08.15
Referat fra Læringsmiljøutvalget (LMU) 31.08.15
Brev fra KD av 31.08.15; Forskrift om ansettelse og opprykk i
undervisnings og forskerstillinger av 9. februar 2006 nr. 129 – jf
referatsak 28/15p
Brev fra UHR av 07.09.15 vedr. forslag til medlemmer til nytt styre for
Norgesuniversitetet + HiLs svarbrev av 14.09.15
Høringsbrev fra KD av 08.09.15 – forslag om endringer i forskrift om
opptak til høyrere utdanning
Brev fra NOKUT av 10.09.15 vedr. tilsyn med utdanningene
barnevernspedagog, sosionom og vernepleier
På rektorfullmakt i perioden:
1. Sammensetning av sakkyndig komité for vurdering av søkere på
stilling som stipendiat innen veiledning (APS/BUK). 29/5-15
stilling som stipendiat innen barnehageped. (APS/BUK). 29/5-15
3. Sammensetning av sakkyndig komité for vurdering av søknad om
opprykk til professor (APS) – 25/8-15
stilling som hovedlærer klipp, dokumentarregi og produsent
(DNF). 25/8-15
stilling som postdoktor (ØKORG). 26/8-15
Side
1-2
3-6
7-14
15
16-18
19-20
21-22
23-24
25-30
31-32
33-37
REFERATSAK 41/15 a)
Utkast Referat fra avdelingsstyremøte torsdag 4. juni 2015
Den norske filmskolen, Stenderups kontor
Til stede: Karsten Meinich, Kifrik Martin, Sveinbjörn Baldvinsson, Leif Brynildsen og Thomas
Stenderup
Meldt avbud: Eva Dahr, Jon Carlstedt og Liv Sørlien.
Saksliste:
10/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden
Vedtak: Avdelingsstyret godkjenner innkalling og dagsorden.
11/15 Godkjenning av referat fra avdelingsstyremøte 26. februar 2015
Vedtak: Avdelingsstyret godkjenner referat fra 26. februar 2015
12/15 Regnskap januar-april 2015
Thomas presenterte avdelingens økonomi for perioden januar-april 2015, inkl. avsetninger
for eksamensfilm både på bachelor og på master
Vedtak: Avdelingsstyret tar regnskap for januar-april 2015 til etterretning.
13/15 Kvalitetsrapport 2014
Kvalitetsrapporten er ført i pennen av undervisningsleder for bachelor. NOKUT skal ha
tilsyn på HiL i november. Kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) i undervisning er ikke optimalt
tilrettelagt på Filmskolen. KU er noe mange hovedlærere gjennomfører "privat", dvs. dette
utviklingsarbeidet foregår i bransjen, og altså utenfor Filmskolens rammer. Våre lærere har
ikke forskningstid eller planlegging av "forskningsbasert" undervisning. Vi mangler ca. 25
% lønnsmildler for å kunne skaffe hovedlærerne rom til KU-arbeid innenfor arbeidstiden.
Avdelingen ønsker flere av HiLs stipendiater. Vi har ett i dag. Det arbeides nasjonal for å få
Phd-navn på plass. Det kan være aktuelt med et phd-samarbeid med KihO og MHS.
Vedtak: Avdelingsstyret godkjenner kvalitetsrapporten for 2014.
14/15 Moderniseringsplanen
o Opptak bachelor og master er i avsluttende fase; herunder oppstart av master og nye
bachelorlinjer (DVD og kreativ dokumentarregi) samt rigging av lokaler på
Lillehammer og i Oslo.
o EVU er ikke nevnt med et ord i Filmmeldingen som kom forrige uke. Filmskolen
hadde kommet med et høringsforslag til EVU, og bl.a. hvordan denne kunne sees i
sammenheng med masteren. NFIs tilbud til bransjen og Dnfs EVU-plan overlapper
ikke. Men det ble altså ikke prioritert. Spørsmålet kan være om EVU skal ligge
under Kulturdepartementet eller Kunnskapsdepartementet. Årlige kostnader for
Filmskolens foreslåtte EVU-program er på 5,5 millioner. Skal vi strategisk sett, sette
i gang med flere kurs, også med eksterne samarbeidsparter (Dramatikerforbundet
oa.)? Slik vil både bransjen og politiker kan se hva EVU kan være. Utfordrer
Filmforbundet; andre satser for profesjonelle som deltar i studentproduksjoner (etter
mønster fra skuespillerforbundet)? Et EVU-program vil også være viktig for
masterstudiene.
o Øvrig punkter i moderniseringsplanen: grunnutdanning, spillutdanning (i samarbeid
med Gjøvik) og oppgradering av KU-arbeidet ved skolen (se sak 13/15).
1
Grunnutdanningen ville være en volumutdanning, og vil trenge nye, egne lokaler.
Avdelingen prioriterer arbeidet med utvikling av KU.
Vedtak: Styret tar status for moderniseringsplanen til orientering.
15/15 Orienteringssaker v/dekan
 Studentproduksjoner:
o PP8 er rett før ferdigstilling med visning i Oslo 16/6.
o Samling på Møn: en uke med kick off for eksamensfilm for regi- og
manusstudentene med Rumle og Sveinbjörn. I tillegg var det en lektor som
"lekte" med dem. Skolen har bestemt sammensetningen på 1.trianglene for
eksamen (på bakgrunn av ønsker). Mandag 15/6 pitcher de. Deretter settes resten
av teamene (etter ønsker fra studentene). Dette er første gang Filmskolen går inn
og bestemmer sammensetningen av eksamensteamene.
o Til høsten skal teamene gjøre en "eksamensfilm"-test (skal ikke være med i den
endelige filmen).
o "Bygg et bilde". Foto og PD.
o Legge ut på studentbloggen?
 Post-doc prosjekter:
o Erik Poppes prosjekt går mot slutten, og skal presenteres for Filmskolen og
bransjen. Film, refleksjon, manus og regikonsept - e-bokprosjekt?
o Niels Pagh Andersen - e-bok "Orden i kaos". Han skal foreta en reise der han
samtaler med regissører han har arbeidet med, for å forsøke å "gjenskape" den
dialogen de hadde "den gang".
o Einar Egeland samarbeider med nevropsykologer.
 Stipendiater:
o Cecilie Semec holder work-shops for tiden, som er en del av hennes prosjekt
"Det moderne filmbildet".
o Rafal Hanzl blir HiL-stipendiat. De digitale manipulasjoners betydning for
filmfortelling. Skal også arbeide på DVD-linjen.
 Nye ansettelser samt professoropprykk ved Filmskolen.
 Strukturen i Universitets- og høyskolesektoren. Bestilling fra KD: Norges estetiske
universitet (med f.eks. MHS, KhiO, Arkitekthøyskolen og Dnf); og det pekes på at det
forutsetter samlokalisering.
 Ny rektor på HiL; oppsummering fra dialogmøte 22/5-15. Filmviter fra Trondheim.
 Valg av ansattrepresentanter til styret. Foretas etter sommerferien.
Forslag til vedtak: Styret tar sakene til orientering.
16/15 Beramming av neste styremøte
I september/oktober. Endelig dato og innkalling kommer over sommerferien.
Referent Maria Bang,
04.06.2015
2
2
REFERATSAK 41/15 b)
Ifølge liste
Deres ref
Vår ref
Dato
14/5309-
22.06.2015
Supplerende tildelingsbrev – revidert nasjonalbudsjett, kap. 260 post 50 og 70 – nye
studieplasser i 2015
Det vises til Stortingets behandling av Innst. 360 S (2014-2015), jf. Prop. 119 S (2014-2015)
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 der det ble vedtatt å øke
bevilgningen for kap. 260 post 50 og 70 knyttet til opprettelsen av om lag 500 nye
studieplasser ved universiteter og høyskoler. Regjeringen legger vekt på å bidra til å skape et
omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Hovedvekten av
studieplassene som tildeles, er innenfor sentrale fagområder som støtter opp under dette
målet, nemlig helsefag, realfag og teknologi.
En studieplass er definert som 60 studiepoeng, det vil si at Kunnskapsdepartementet forventer
en aktivitetsøkning tilsvarende en heltidsekvivalent per tildelt studieplass. Det presiseres at
midlene som er bevilget til nye studieplasser skal medføre at flere studenter får et tilbud om
høyere utdanning. Dersom senere rapportering fra institusjonen og tall fra Database for
statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at forutsetningene for bevilgningene ikke er
innfridd, vil bevilgning for senere år ikke kunne påregnes. Departementet vil følge opp at
institusjonene dimensjonerer sitt totale studietilbud i tråd med bevilgninger til nye
studieplasser, og at nye studieplasser kommer i tillegg til allerede eksisterende studieplasser.
3
Postadresse
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Kirkeg. 18
http://www.kd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90*
Org no.
872 417 842
Universitets- og
høyskoleavdelingen
Saksbehandler
Magnus K. Worren
22247758
UiT
HiB
HBV
HiNT
Side 2
20
10
UiN
UiS
HiHe
HiL
HiT
HiÅ
HiM
UiB
UiO
HiG
HiOA
15
NTNU
15
10
10
10
UiA
5
NMBU
HSH
15
20
HiHa
15
20
Studieplasser per institusjon
Strategiske studieplasser, kat. D, 4 år
Rettsvitenskap, master, kat. E, 2 år
Realfag og teknologi
Internasjonal beredskap, kat. E, 3 år
Brannsikkerhet, master, kat. C, 2 år
år
Strategiske studieplasser, kat D, 4 år
3 år
5-årig teknologisk utdanning, kat. D, 5
Ingeniør (undervannsteknologi), kat. E,
Helsefag
Informatikk, master, kat. C, 2 år
Fiskehelse, master, kat. C, 5 år
Vernepleie, kat. E, 3 år
Tannpleie, kat. D, 3 år
Sykepleie, kat. E, 3 år
Klinisk ernæringsfysiologi, kat. D, 5 år
Fysioterapi, kat. D, 3 år
Bioingeniør, kat. D, 3 år
Fordeling på institusjonsnivå, plasser
Annet
10
10
40
50
20
40
30
60
20
20
15
15
20
45
15
25
10
10
24
54
10
20
5
5
15
15
5
5
10
10
10
10
10
10
30
45
5
20
20
20
HBet.
5
5
HDiak.
5
5
LDH
20
20
TOTAL SUM
519
4
Rapportering
Departementet viser til kravene om økonomirapportering i tildelingsbrev til statlige
universiteter og høyskoler og tilskuddsbrev til private høyskoler for 2015, og ber for øvrig om
at det rapporteres særskilt på bruken av midler knyttet til studieplasser i Årsrapport (20152016) innen 15. mars 2016.
Fordeling av midler til nye studieplasser 2015
På bakgrunn av tabell med fordeling av nye studieplasser gjengitt over innenfor fagområdene
helsefag, realfag og teknologi, og annet, samt de strategiske studieplassene som ikke er
fagfordelt, blir fordelingen av midlene som følger:
Kroner
Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske
universitet
Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i
logistikk
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Harstad
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen Stord/Haugesund
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Ålesund
Høgskolen Betanien
Høyskolen Diakonova
Lovisenberg diakonale høgskole
Side 3
395 000
2 140 000
1 580 000
2 685 000
670 000
840 000
1 747 500
987 500
335 000
1 989 000
730 000
280 000
502 500
197 500
335 000
335 000
395 000
2 025 000
700 000
790 000
167 500
167 500
670 000
5
Med forbehold om Stortingets årlige vedtak om statsbudsjettet tar Kunnskapsdepartementet
sikte på å videreføre bevilgningene til studieplasser i framtidige budsjetter.
Med hilsen
Hedda Huseby (e.f.)
avdelingsdirektør
Magnus K. Worren
seniorrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Kopi: Riksrevisjonen
6
Side 4
REFERATSAK 41/15 c)
Dato: 24.06.2015
NOTAT
Avdeling
Til
Arbeidsgruppe Dialog Stat/bedrift (nedsatt på forrige styremøte)
Fra
Christl Kvam
Kopi
Antall vedlegg
1
Arkivref
Sak
Gjennomgang og framtidstanker om Dialog Stat/bedrift
Bakgrunn.
Høsten 2003 fremmet Fylkesmannen i Oppland et diskusjonsnotat til representanter for regional stat
med fokus på ”Relasjonsbygging mellom statlige og private virksomheter”. I et oppfølgende møte
2004 konkluderte deltakerne med at dette kunne være en interessant tilnærming for statlig sektor i
Oppland i forhold til næringslivet. Gjennom en tettere dialog og vilje til endring, ønsket statsetatene å
styrke sitt omdømme som gode tilretteleggere for næringsutvikling i Oppland. NHO Innlandet gav stor
støtte til satsingen. I Vestfold var et lignende prosjekt allerede i gang med gode resultater. Januar 2006
var Dialog StatBedrift - prosjektet en realitet.
Prosjekteiere er Fylkesmannen i Oppland, NAV, Statens vegvesen, Skatteetaten, Mattilsynet,
Arbeidstilsynet, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer og Forsvarets Kompetansesenter
KKIS.
Fra bedriftene og NHO sin side var dette utgangspunktet for arbeidet:
Kontaktflaten og den gjensidige avhengigheten mellom offentlig sektor og næringslivet er økende. Etterlevelse av
offentlig regelverk og tjenester kan i mange tilfeller innebære ressursbruk for bedriftene, for eksempel når det
gjelder opplæring, innsikt og forståelse av regelverk, rutiner og systemer. Staten er dermed en viktig
premissleverandør for næringslivets virksomhet og konkurranseevne. Dette gjelder også utforming og
gjennomføring av sektorpolitikk på områder som mange bedrifter møter i hverdagen, jf. figur nedenfor.
7
Side 1 av 7
F:\felles\Ledelsen med stab\Høgskolestyret\2015\230915\Referatsaker\notat statbedrift ferdig.docx
Det er etablert særskilte prosjekter for å fremme samarbeid og dialog mellom stat og næringsliv i fire fylker;
Oppland, Buskerud, Vestfold og Østfold. Prosjektene er etablert på fylkesmennenes egne initiativ.
Et fellestrekk for prosjektene har vært ambisjonen om å bedre forståelsen, samspillet og samarbeidet mellom
statlige virksomheter og næringslivet gjennom etablering av regionale nettverksarenaer. Hensikten har vært å
legge til rette for et mer konkurransedyktig næringsliv og økt verdiskaping i de respektive fylkene. Det er bl.a.
satt fokus på følgende:
• Levere raske og forutsigbare tjenester av god kvalitet (effektiv saksbehandling)
• Opptre profesjonelt og løsningsorientert med god informasjon og smidig håndtering av regelverket
• Øke tilgjengeligheten på tjenestene
• Møte næringslivet for å etablere dialog
• Samhandling og koordinering mellom ulike statlige virksomheter på områder med gjensidig avhengighet,
slik at de statlige etatene fremstår som en samlet forvaltning overfor næringslivet
• Sette fokus på kompetanseutvikling og erfaringsutveksling på tvers av sektorgrenser og/eller mellom statlige
virksomheter
• Bidra til holdningsendringer og gjensidig respekt som følge av bedre innsikt i hverandres arbeid, herunder
bedre forståelse for sektorens roller og rammevilkår
• Redusere rommet for skjønn gjennom økt kunnskap om regelverk og praksis på tilsynssiden
Finansiering er avtalt slik (pr.år):
FMOP
NAV
Statens vegvesen
Skatt øst
Mattilsynet
Cyberforsvaret
Arbeidstilsynet
HiL
HiG
Subtotal
164 000,164 000,164 000,82 000,82 000,82 000,82 000,41 000,41 000,902 000,-
ikke innbetalt for 2015
Restbeløp 2014 214 488,(Dette beløpet er dratt med fra 2012 da det var en vakanse før Ingjerd ble tilsatt)
Totalt
1 116 488,-
Status nå:
Det mangler pr i dag innbetaling fra NAV, Vegvesenet, Arbeidstilsynet, Skatt øst og Mattilsynet.
Forbrukt til nå, inkl Ingjerds lønn, er 444 102,- Dette er i henhold til prognose.
8
Side 2 av 7
I handlingsprogrammet for 2015 som ble vedtatt i styremøte den 27.11.2014, er det budsjettert med
225 000 i drift. Pr nå er 112 000,- brukt. Dette er også i henhold til prognose. Det gjenstår noen
satsinger som må vurderes.
9
Side 3 av 7
Vurderinger av resultater
Lederkonferansen – god møtearena hvor deltakerne har ulike opplevelser av nytteverdi annet enn
nettverksdelen av arrangementet.
Mattilsynets informasjonsmateriell ut mot småskalaprodusenter - gjennomført
Samordning av RSA ved Høyskolene i regionen – uklart hvordan dette blir i fremtiden med ulik
organisering og tilknytning av høyskolene fra 1.1 2016.
Arbeid mot svart økonomi/svart arbeid – god arena for å spre informasjon og drive
holdningsskapende arbeid hos alle aktørene som deltar i dialog stat/bedrift.
Det er i løpet av årene gjennomført mange enkelt prosjekter og tiltak som ikke omtales her. Det er
foretatt underveis evalueringer fra Opplands side og nasjonalt på dialog Stat/bedrift.
Framtidstanker.
Det ble i første styringsgruppemøte hvor ny fylkesmann deltok fremmet forslag om å finne en annen
form for samarbeid mellom de statlige aktører enn dagens modell. Erfaringene tilsier en annen
organisering ettersom det i for liten grad har vært mulig å få til det ønskelige resultatet mot
næringslivet.
Spørsmålet blir derfor om arenaen bør opprettholdes for å sikre god dialog mellom de statlige
aktørene i regionen eller om det er andre arenaer for dette som er der i dag eller som bør utvikles.
Pr. i dag har Fylkesmannen følgende arenaer hvor statlige aktører treffes:
Fylkesmannen driver:
 NAV Forum
 Samhandlingsforum
 Tilsynsforum
 Integrerings-/asylforum
 Fylkesberedskapsråd
 Årlig etatsjefmøte
 Dialog StatBedrift
Utfordringer vi bør se på og konkludere på:



Gruppen som møtes fredag bør ta stilling til videre drift av dialog stat/bedrift/ alternativt avvikling.
Videre bør gruppen se hvilke erfaringer og tiltak som bør prioriteres i et videre samarbeid
Hvilken organisering ser vi for oss at dette krever?
10
Side 4 av 7
Oppsummering av diskusjonen i arbeidsgruppens møte den
26. juni 2015.
Deltakere:
Kjell Haugen, Inge Moen, Sigurd Tremoen, Christl Kvam
Haavard Ingvaldsen kunne ikke delta, men hadde gitt innspill til gruppen i forkant av
møtet.
Gruppens diskusjon tok utgangspunkt i utsendt notat, deltakernes egne erfaringer med arbeidet,
evalueringsrapportene og de tre problemstillingene fremsatt i notatet.
Konklusjoner:
1. Dialog stat/bedrift avvikles innen utgangen av 2015. Deltakerne fullfinansierer dialog
stat/bedrift slik budsjettet er lagt ut 2015.
2. Fylkesmannen legger frem en vurdering av allerede etablerte arenaer for samordning av
statlige regionale aktører med deltakere og målsetninger med disse.
3. RSA ved høyskolene er høyskolenes ansvar og følges opp av høyskolene selv.
4. Deltakerne i dialog Stat/bedrift kommenterer/utfyller fylkesmannens oppsummeringer med
eventuelle arenaer som de opplever savnes og supplerer med egne relevante. Dette sendes
inn til fylkesmannen innen 1.september 2015
5. Fylkesmannen oppsummerer innspill og sender dette ut som bakgrunnsdokument for styrets
formelle behandling av dialog stat/bedrifts framtid på første styremøte i høst.
11
Side 5 av 7
Dagens møteplasser i regi av Fylkesmannen (FM).
Benevnelse/navn
Tids
punkt
Januar
Frekven
s
1
Deltakere
Mål/Effekt
Mulig utvikling
Vestoppland og SørGudbrandsdal
jordskifterett,
Lillehammer museum,
Nord-Gudbrandsdal
tingrett, Valdres tingrett,
Gjøvik tingrett, SørGudbrandsdal tingrett,
Sykehuset Innlandet
Gjøvik,
Revmatismesykehuset,
Sykehuset Innlandet
Lillehammer, Nansen
Fredssenter, Sykehuset
Innlandet hovedkontor,
Nansenskolen, Norges
Forskningsråd, Oppland
Sivilforsvarsdistrikt, NVE
ØST, IMDi Indre øst,
UDI, Statens kartverk ,
Mattilsynet, Bufetat,
Region Øst, HV-05,
Cyberforsvaret,
Cyberforsvarets
Transformasjons- og
Kompetanseavdeling,
Innovasjon Norge ,
Kriminalomsorgen
Hedmark og Oppland
friomsorgskontor,
Biskopen i Hamar,
Høgskolen i Gjøvik ,
Høgskolen i Lillehammer
, Vestoppland
politidistrikt ,
Gudbrandsdal
politidistrikt,
Arbeidstilsynet Indre
Østland , NAV Oppland,
Skatt Øst,
Forbrukerrådet Hedmark
Oppland Romerike,
Statens vegvesen Region Øst
Nettverks
arena
-gir god oversikt
over regionale
aktører
Deles i to møter som
avholdes på samme
dag:
a. Ett møte som
i dag med alle
etatssjefer
b. Etterfulgt av
ett møte med
dialog
Stat/bedrift
deltakere inkl.
politiet
Kan holdes i mars.
Møte omtalt i b.bør ha
som mål å gjennomgå
oppdragene gitt den
enkelte aktør for å
identifisere mulige
synergier i regionen.
Nav Forum
Vår/
høst
2
FM, KS, og
NAV
Avvikles og tas inn
som en del av et
utvidet
integreringsforum
Samhandlings
forum
Juni
1
FM, Sykehus
Innlandet, KS,
NAV, FK
Tilsynsforum
Vår
høst
2
Arbeids
tilsynet,
Mattilsynet,
FM,
Nettverksarena,
Informasjonsutveksling,
Oppfølging av
NAV-reformen,
felles satsinger
mellom FM og
NAV.
Nettverksarena,
informasjonsutveksling,
oppfølging av
samhandlingsreformen
Nettverksarena,
informasjonsutveksl
ing, samordning av
statlige tilsyn, felles
metodebruk,
utviklingsprosjekter
, m.m.
Etatssjefsmøte
Integrerings
forum
3
IMDI, UDI,
NAV, FM,
Nettverksarena,
informasjonsutveksl
Koordineres i
fremtiden med FM i
Hedmark
Vårmøtet med
etatssjefer
Høstmøtet med
operativt nivå
Rådmannsutvalget,
UDI og IMDI har vært
observatører
Bør utvides til
Husbanken
12
Side 6 av 7
Fylkesberedskapsrå
det
Landbruksforum
Vår
Høst
Kl. 10001400
2
3 ganger
i året
Politiet, KS
ing vedr.
asylmottak,
bosetting og
integrering.
Forsvaret,
Sivilforsvaret,
Politiet,
Telenor, Eidsiva
(KDS), SIHF,
110-sentralen,
Biskopen,
FORF, JBV,
SVV, KS, KFB,
Mattils., NAV,
OFK
Felles
situasjonsforståelse.
Kunnskap om
hverandres
kapasiteter og
kapabiliteter.
Personlig kjennskap
gjør det enklere å ta
kontakt
Innovasjon
Norge, OFK,
FM,
Bondelaget.
Bonde og
småbrukarlaget
og KS
Pålagt gjennom
Kgl.res.
Overordnede,
strategiske
tema/diskusjoner
om landbruk/
landbrukspolitiske
spørsmål
Vårmøtet rendyrkes
for
informasjonsutvekslin
g om satsinger,
erfaringer, kapasiteter
mv, høstmøtet blir
stort sett en øvelse.
Behov for mer
strategisk tenking.
Større aktivitet fra
faglagene
13
Side 7 av 7
Fra: Geir Bergkastet
Sendt: 14. august 2015 10:25
Til: Hagaseth, Ingjerd Thon; [email protected]; '[email protected]';
[email protected]; [email protected]; [email protected];
Stikbakke, Carl Christian ([email protected]); Tremoen, Sigurd; 'Vaishnavi, Vivek'
([email protected]); [email protected]
Kopi: Kvam, Christl; Lund, Asbjørn
Emne: SV: Notat til styret i dialog stat/bedrift
Hei!
Høgskolen i Lillehammer slutter seg også til innspillene fra arbeidsgruppen.
Mvh
geir
Med vennlig hilsen
____________________________
Geir Bergkastet
Direktør
[email protected]
Telefon: 61 28 83 89
Mobil: 91 83 93 81
Fra: Hagaseth, Ingjerd Thon [mailto:[email protected]]
Sendt: 8. juli 2015 11:17
Til: [email protected]; '[email protected]'; [email protected];
[email protected]; [email protected]; Geir Bergkastet; Stikbakke, Carl
Christian ([email protected]); Tremoen, Sigurd; 'Vaishnavi, Vivek'
([email protected]); [email protected]
Kopi: Kvam, Christl; Lund, Asbjørn
Emne: Notat til styret i dialog stat/bedrift
Hei
Viser til sak 02/15 der det ble nedsatt en gruppe for å se på det videre arbeidet med Dialog
StatBedrift. Vedlagt følger notat fra fylkesmannen og oppsummering av møtet i denne gruppa 26.
juni. Fylkesmannen ber om tilbakemeldinger fra styrets medlemmer på dette innen 28. august.
Det er også ønske om å avvikle et ekstra styremøte i begynnelsen av september (jfr sak 02/15), og
det er foreslått 10.9., alternativt 1.9. Også fint å få en tilbakemelding på dette.
Ingjerd
14
REFERATSAK 41/15 d)
Ledelsen
Vår saksbehandler
Geir Bergkastet, tlf.
[email protected]
1 av 1
Vår dato
13.08.2015
Vår referanse
15/00905-2
Deresdato
Deresreferanse
KD- Kunnskapsdepartementet
Boks8119Dep.
0032 OSLO
Høring om endring av modell for styring og ledelse med mer i universitets og høyskoleloven
Det visestil Kunnskapsdepartementets
høringsbrev«Endringav modell for styring og ledelsemed mer
i universitetsog høgskoleloven»,som ble sendtpå høring26. juni. Med den knappehøringsfristenhar
det dessverreikke vært mulig å behandlesakeni et møtei høgskolestyret.Høringssvaretfra Høgskolen
i Lillehammerbaserersegpå skriftlige innspill fra høgskolestyret.
Høgskoleni Lillehammerer i hovedtrekkpositivetil forslagenesom fremmes.I og med forslagetom
at departementet
overtaroppnevningenav samtligeeksternestyremedlemmer,
ønskervi som en
regionalhøyskoleå understrekebetydningenav at høyskolestyretogsåhar representanter
fra regionen,
for å ivaretahøgskolens behovfor kompetanseom regionaleforhold og utfordringer.
Med hilsen
Høgskoleni Lillehammer
Ledelsen
KathrineSkretting
Rektor
Geir Bergkastet
Direktør
15
Postadresse
Høgskoleni Lillehammer
Ledelsen
Postboks952
2604Lillehammer
Besøksadresse
Gudbrandsdalsvegen
350
2624Lillehammer
E-post
[email protected]
Telefon
+47 61 28 80 00
www.hil.no
Telefaks
+47 61 26 07 50
Organisasjonsnummer
975264793
REFERATSAK 41/15 e)
Referat fra studienemndsmøte 27. august 2015
Tilstede: Jens Uwe Korten (Leder), Anne Marie Røisehagen (APS), Fredrik Graver (DNF), Iben Kardel
(Studiedirektør), Arve Thorsberg (Studieadm), Ricardo Lugo (ASV), Svein Bergum (ØKORG,
vararepresentant), Sigbjørn Hernes (Administrasjonen), Stephan Riis (Studentrepr), Alexander Milde
(Student vararepr.), Emil Henningsmoen (Student vararepr).
Forfall: Kim Nicolay Branstad (Studentrepr), Sveinung Berild (ØKORG)
Møtetidspunkt: kl 12.00-14.00, Ø-201
Referent: Arve Thorsberg
Dagsorden
Til dagsorden: Alexander Milde er i tillegg til vararepresentant for studentene i studienemnda også
fagpolitisk ansvarlig i LiSt (Lillehammer Studentorganisasjon). Han ønsket å kunne ha muligheten for
å delta på aktuelle studienemndsmøter i kraft av stillingen som fagpolitisk ansvarlig. Dette hadde
møtet ikke noe imot.
Referat fra studienemndsmøte 21. mai 2015: Ingen kommentar
Vedtakssaker
SN-sak 24-15 Ny studieplan Master i treningsfysiologi, 120 sp, ASV. Godkjenning før oversendelse
til NOKUT
Stian Ellefsen fra Idrettsseksjonen presenterte søknaden i møtet.
Vedtak:
Studienemnda godkjenner studieplan og søknad slik at den kan sendes NOKUT for videre behandling.
Kommentar fra møtet:
- Pensuminnholdet i ForskSmi er artikkelbasert og bør trolig utvides noe i søknaden til NOKUT.
SN-sak 23-15 Ny studieplan Master of Science in Sport, Exercise and Performance Psychology (Joint
degree), 120 sp, ASV. Godkjenning før oversendelse til NOKUT
Studieleder Ricardo Lugo presenterte søknaden i møtet og fratrådte under vedtaksbehandlingen av
søknaden.
Vedtak:
Studienemnda godkjenner studieplan og søknad slik at den kan sendes NOKUT for videre behandling.
Kommentar:
- Det kom inn en kommentar om mindre endringer før oversendelse NOKUT. Studieleder
merket seg dette i møtet.
16
SN-sak 25-15 Orienteringssaker
a) Opprettelse av utvalg for høgskolepedagogikk – Styresak
Vedlegg: Fra styreprotokoll 11. juni 2015
b) Revisjon av PSY1004 Examen philosophicum for psykologi
Endringene består i realiteten av en liten reduksjon i størrelse på eksamensoppgave og små
justeringer av tekstinnholdet i emnebeskrivelsen (fra emnensvarlig Terje Ødegaard):


Eksamen er samlet i én 14 dagers hjemmeoppgave, inntil 2000 ord, basert på to
innleveringsoppgaver (inntil 1400 ord) og pensummateriale.
Tidligere skulle to innleveringsoppgaver (på inntil 1400 ord) begge bearbeides etter
kommentert godkjenning, for et samlet omfang på 3000 ord. Dette stiller store krav til
oppgaveutformingen, men medfører at studenten ikke kan levere en ubearbeidet versjon
av innleveringsoppgaven og gir forhåpentligvis et samlet sett forhøyet læringsutbytte.
c) Endring av emnenavn på emne Aktivitetspedagogikk til Aktivitetspedagogikk og
trenerrollen (Bachelor i idrett, ASV)
Endringen passer bedre til kunnskapsmålene i emnet. Ellers ingen endring av emnet.
d) Endringer på ba vernepleie (både heltid og deltid) for kullet som starter til høsten
Her hadde studieleder fremmet en sak med endringer i arbeidskravsbeskrivelser:
 Endring av arbeidskrav i emne 1 Vernepleierfaget, yrket og yrkesrollen Fra 7 til 8
arbeidskrav.
 Endring av arbeidskravsbeskrivelse i emne 3 Helse, omsorgsideologi og miljøarbeid.
Nåværende tekst: Legemiddellære og -regning skal være godkjent før utstedelse av
vitnemål.
Det skal endres til: Legemiddellære og -regning må være godkjent før oppstart på 3.
år.
Begrunnelse: Legemiddelregning er vanskelig, og vi har en stor strykprosent. Dette
er et problem som gjelder alle studier med legemiddelregning, ikke bare på HiL. Av
den grunn har vi i noen år hatt en praksis der studentene har hatt mulighet til å ta
prøven også på 3. studieår. De langt fleste klarer det på 3. året. Men vi har nå hatt
enkelte studenter som ikke har fått godkjent dette arbeidskravet før de har fullført
hele studiet. Vi ser det som faglig uheldig at studenter kan gjennomføre studiet i
sin helhet, og ende med ikke å ikke bli autorisert vernepleier. Videre ser vi at
studenter som ikke får godkjent dette i løpet av 2. år; får feil fokus mht å konsentrere
seg fullt ut om emner i 3. året da de har dette arbeidskravet hengende over seg. Vi
mener derfor at studenter som ikke har klart det i sitt 2. studieår, må stoppes inntil
arbeidskravet er godkjent.
Studiet vil legge til rette for at studentene gjennom 2. år får flere muligheter for å
gjennomføre dette arbeidskravet.
17
Merknad fra møtet: Studienemnda ber om at saken om endring av arbeidskravene i Emne 3
blir lagt frem på nytt, og da som vedtakssak i neste møte. Bakgrunnen er at det ikke var klart
i møtet om de endringene som er foreslått også har vært diskutert med berørte
studentgruppe. Innstrammingen kan være viktig for enkeltstudenter.
e) E dri g av av på studiu fra Ledelse av prosesser til Ledelse av tverrfaglige prosesser
(SELL/ØKORG, 30 sp)
Endringen innebærer ingen annen endring av studieplanen
f)
Rangeringsreglement for Ba psykologi
Jens Uwe Korten godkjente 14. juli 2015, på fullmakt som leder av studienemnda
Rangeringsregelverk for innpass til 2. og 3. studieår ved Bachelor i psykologi. Herved
godkjenner jeg på fullmakt fra studienemda.
Karakterrangering skjer gjennom bestått 1.studieår (årsstudium).
g) Status planlegging av studiekvalitetsdagene 2015
Oppdatert nettside for arrangementet finnes her:
http://www.hil.no/studiekvalitet/studiekvalitetsdagene Statuttene for læringsmiljøprisen er
også lagt inn på nettsiden.
18
REFERATSAK 41/15 f)
Møtereferat LMU (temamøte Læringsmiljøprisen 2015)
Tid: 31.08.2015 kl. 12.15-13.15 Sted: Møterom N-501
Faste medlemmer som møtte:
Navn
Kim Nicolay Branstad
Ingrid Tvete
Jens Uwe Korten
Ibrar A. Manzoor
Unni Øygard
Funksjon
Leder
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Representerer
ST
FA
FA
ST
ST
Funksjon
Varemedlem
Varemedlem
Varemedlem
Varemedlem
Representerer
ST
ST
ST
FA
Varemedlemmer som møtte:
Navn
Charlotte Gliddi
Mari Øverland
Ina Vestvik
Iben Kardel
Sekretær Esben Dybvik
Saksnr.
Innhold
BS 21/15
Godkjenning av innkalling og saksliste
Innkallingen og sakslisten ble godkjent
BS 22/15
Studentenes læringsmiljøpris 2015
Jens Uwe Korten innledet om studiekvalitetsdagene og studentenes læringsmiljøpris, som denne
gangen handler om internasjonalisering.
Utlysningen ble vedtatt
Prisen bekjentgjøres på web, Fronter, Facebook(List/SOPP/HiL) og Instragram (List/SOPP/HiL) og ved
egen flyer vedlagt programmet til studiekvalitetsdagene. Sekretær får i oppgave å utarbeide tekst
som egner seg i de ulike medier, og sørge for at prisen bekjentgjøres.
Læringsmiljøutvalget ber studieledere om å informere de tillitsvalgte om studentens læringsmiljøpris
så snart som mulig. Læringsmiljøutvalget ber de tillitsvalgte om å informere studentene.
Blant de innkomne forslag trekkes et gavekort på 500 kroner.
Jurymøte avholdes 30. september, prisen overrekkes 6. oktober kl. 11 i aud. A.
19
BS 23/15
møteplan høsten 2015
Følgende møteplan ble vedtatt
Mandag
14. september kl. 08.30-09.30
Onsdag
21. oktober
Fredag
27. november kl. 12-13
kl. 10-11
20
REFERATSAK 41/15 g)
Universiteter og høyskoler
Tjenestemannsorganisasjonene i
universitetsog høyskolesektoren
Deres ref
Vår ref
Dato
14/3868
31.08.2015
Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings og forskerstillinger av 9. februar
2006 nr. 129
Høy kompetanse hos det faglige personalet, tilpasset de enkelte UH-institusjonenes oppgaver,
profil og ambisjon, er et viktig virkemiddel for å øke kvaliteten innen høyere utdanning og
forskning. Som et ledd i dette arbeidet fastsatte departementet 17. august 2015 endringer i
forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Endringene, som vil
tre i kraft 15. september 2015, er nå er lagt ut på Lovdata. Forskriften er fastsatt etter høring
av berørte parter.
Den reviderte forskriften innebærer blant annet at:
 Opprykk til høyere stillingsnivå kan som hovedregel bare gis på bakgrunn av
kompetansevurdering av en bedømmingskomité institusjonen selv har oppnevnt.
Institusjonene kan også godkjenne opprykk basert på kommisjonsvurderinger foretatt
ved annen institusjon/annen institusjons avdeling.
 Bestemmelsen om at det ved kunngjøring av ledig stilling på lavere nivå enn
førsteamanuensis og førstelektor skal opplyses om at det er adgang til å søke om
opprykk til førsteamanuensis og førstelektor oppheves.
 Institusjonen/avdelingen kan fastsette generelle stillingskrav til de enkelte
stillingstypene utover minimumskravene i forskriftens §1-2 til § 1-7.
 Overgangsordninger mellom de to karriereveiene oppheves.
21
Postadresse
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Kirkeg. 18
Telefon*
22 24 90 90*
Org no.
872 417 842
Universitets- og
høyskoleavdelingen
Saksbehandler
Inger Wætnes
+47 22 24 77 62

Ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast
stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til
førstelektor eller førsteamanuensis.
For en nærmere beskrivelse av endringene vises det til høringsbrevet 20. januar 2015.
Under høringen ble det tatt opp enkelte andre forhold som ikke var omtalt i høringsbrevet.
Noen av høringsinstansene hadde spørsmål til den praktiske siden når det gjaldt adgangen til å
godkjenne opprykk basert på kommisjonsvurderinger utført ved annen institusjon.
Departementet vil presisere at en slik godkjenning må være basert på en generell godkjenning
av alle bedømminger ved den andre institusjonen/avdelingen. Det er ikke anledning til å
akseptere enkeltsøknader. Følgelig må den andre institusjonen ha minimum tilsvarende krav
til kompetanse for en stilling som det arbeidsgiverinstitusjonen har.
Vi vil også gjøre oppmerksom på at når institusjonene/avdelingen nå gis adgang til å fastsette
generelle krav til kompetanse utover minimumskravene i forskriftens § 1-2 til §1-7, må slike
generelle krav gjelde over tid for alle ansettelser og opprykk ved institusjonen/avdelingen.
Kravene må gjøres kjent for ansatte og søkere.
Enkelte høringsinstanser har gitt uttrykk for at det er ønskelig at det åpnes for at
dokumentasjon skal kunne sendes elektronisk i stedet for i papirutgave. Departementet har
ingen innvendinger mot en slik fremgangsmåte dersom institusjonene ønsker det og
dokumentasjonen egner seg for dette.
Endringsforskriften er lagt ut på følgende lenke:
https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2015-08-17-963
Med hilsen
Jana Weidemann (e.f.)
avdelingsdirektør
Inger Wætnes
seniorrådgiver
Kopi: Riksrevisjonen
UHR
22
Side 2
REFERATSAK 41/15 h)
UHRs medlemsinstitusjoner
Deres referanse:
Vår referanse:
Vår dato:
15/173-4
07.09.2015
Forslag til medlemmer til nytt styre for Norgesuniversitetet
Universitets- og høgskolerådet (UHR) er bedt av Kunnskapsdepartementet om å foreslå
medlemmer og varamedlemmer til nytt styre for Norgesuniversitetet.
Norgesuniversitetet er et nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet. Organets
overordnede mål er å stimulere til utvikling og bruk av teknologi for læring og fleksible
studietilbud i høyere utdanning, og fremme utdanningssamarbeid mellom høyere utdanning
og arbeidsliv gjennom bruk av læringsteknologi. Se vedlagte mandat for ytterligere
informasjon.
Perioden for det sittende styret utløper 31. desember 2015 og nytt styre vil bli oppnevnt fra og
med 1. januar 2016. Styrets funksjonsperiode er normalt fire år, med unntak av
studentrepresentantene som oppnevnes for to år om gangen.
Styret har følgende sammensetning:
a. Tre medlemmer oppnevnt etter forslag fra UHR, hvorav ett medlem oppnevnes som
styreleder
b. Ett medlem oppnevnt etter forslag fra Nettverk for private høyskoler
c. Ett medlem oppnevnt etter forslag fra Fleksibel utdanning Norge
d. To medlemmer oppnevnt etter forslag fra organisasjonene i arbeidslivet
e. Ett medlem oppnevnt etter forslag fra Norsk studentorganisasjon
For hver av de fem gruppene oppnevnes et tilsvarende antall varamedlemmer.
Vi ber med dette UHRs medlemsinstitusjoner om å komme med forslag til medlemmer og
varamedlemmer til Norgesuniversitetets styre innen 9. oktober 2015.
Vennlig hilsen
Alf Rasmussen
generalsekretær
Nina Widding
kontorsjef
Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UHR og er derfor ikke signert.
Vedlegg:
Mandat for Norgesuniversitet
23
Postadresse:
Stortorvet 2
NO-0155 Oslo
Telefon: +47 40 91 49 69
[email protected]
www.uhr.no
Org.no: 997 058 925
Saksbehandler:
Nina Widding
[email protected]
Telefon: 92 23 15 19
From:
Sent:
To:
Cc:
Subject:
Geir Bergkastet
14. september 2015 11:47
'Universitets- og høgskolerådet'
Kathrine Skretting
15/01258-1 - Forslag til medlemmer til nytt styre for Norgesuniversitetet
Høgskolen i Lillehammer viser til brev fra UHR av 7.9.2015.
Høgskolen i Lillehammer foreslår prorektor Jens Uwe Korten til styret i Norgesuniversitetet. Korten er i
dag styreleder i Norgesuniversitetet. Korten har lang erfaring med ledelse i UH-sektoren, blant annet
som dekan og 8 år som prorektor ved HiL med ansvar for utdanningsvirksomheten.
Med vennlig hilsen
____________________________
Geir Bergkastet
Direktør
[email protected]
Telefon: 61 28 83 89
Mobil: 91 83 93 81
24
REFERATSAK 41/15 i)
I følge vedlagte liste
Deres ref
Vår ref
Dato
15/2016
08.09.2015
Høringsbrev - forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning
Kunnskapsdepartementet fastsetter forskrift om opptak til høyere utdanning
(opptaksforskriften) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og
høyskoler, jf. §§ 3-6, 3-7 og 4-9. Departementet vurderer normalt en gang i året behovet for
endringer i opptaksforskriften.
1. Forslag om endringer
Departementet har mottatt flere forslag om endringer i opptaksforskriften fra universiteter og
høyskoler. Forslagene er vurdert i samråd med Samordna opptak (SO).
Departementet tar sikte på at forslagene som ikke innebærer endringer av betydning for
elevers fagvalg i videregående opplæring, skal tre i kraft fra og med opptaket til studieåret
2016-2017. Mindre tekniske endringer i forskriftsteksten er innarbeidet i vedlagte utkast, men
omtales ikke i dette brevet.
Forsøksordninger med spesielle opptakskrav til enkelte studier
I brev av 18. juni 2014 (vår ref 14/2334) inviterte departementet universiteter og høyskoler til
å fremme forslag om forsøksordninger med spesielle opptakskrav til flere studier. Fristen for å
fremme eventuelle søknader var 15. oktober 2014. Etter ny vurdering er departementet
kommet til at også forsøksordninger bør hjemles i opptaksforskriften. De fremmes derfor som
forslag om forskriftsendringer i dette høringsbrevet.
25
Postadresse
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Kirkeg. 18
Telefon*
22 24 90 90*
Org no.
872 417 842
Universitets- og
høyskoleavdelingen
Saksbehandler
Inger Johanne
Christiansen
22 24 76 74
Flere av søknadene om forsøksordninger omfatter karakterkrav til studier ved
enkeltinstitusjoner. Disse omtales særskilt i teksten nedenfor under aktuelle bestemmelser.
Dette gjelder
 Forslag om forsøk med karakterkrav i norsk for opptak til sykepleierutdanning ved
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Forslaget er lagt inn som nytt punkt i
§ 4-2. Spesielle opptakskrav til enkelte helse- og veterinærfag
 Forslag om forsøk med karakterkrav i norsk for opptak til journalistutdanning ved
HiOA. Forslaget er lagt inn som nytt punkt under § 4-10. Spesielle opptakskrav til
diverse fag .
 Forslag om forsøk med karakterkrav i engelsk for opptak til engelskspråklige
utdanningsprogram ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Forslaget foreslås lagt til ny § 4-8. Spesielle opptakskrav til engelskspråklige
utdanningsprogram
Nye krav for opptak til realfagsstudier, informatikk og lektorutdanninger i realfag
Flere av søknadene (Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UiT – Norges arktiske
universitet) indikerer at de fastsatte opptakskravene til realfagstudier og beslektede studier
ikke gir tilstrekkelig faglig grunnlag for å gjennomføre slike studier. Dette gjelder også
enkelte informatikkstudier ved UiO og lektorutdanning i realfag ved de aktuelle
institusjonene. Etter en helhetlig vurdering foreslår departementet derfor å heve
opptakskravene til slike studier. Forslagene innebærer krav som kan påvirke valget av
programfag som elevene i videregående opplæring (VGO) skal gjøre i januar/februar første
året i VGO. Opptakskravene må være kjent for elevene når de velger programfag. Derfor må
endringer i opptakskravene varsles i god tid før de iverksettes. Departementet foreslår på
denne bakgrunn at nye opptakskrav iverksettes fra og med opptaket til studieåret 2018 – 2019.
Det vises til omtale av forslagene under kapittel 4 (§§ 4-3 og 4-7) om spesielle opptakskrav.
Universitetet i Bergen har i tillegg bedt om en åpning i opptaksforskriften for å kunne kreve
motivasjonsbrev av søkere til enkelte studier. De forutsetter ikke at et motivasjonsbrev skal
telle ved opptak. Etter en vurdering er departementet kommet frem til at det ikke vil være
naturlig å legge dette inn i forskriften som et opptakskrav. Departementet minner om at
institusjonene selv har fullmakt til å fastsette arbeidskrav og lignende, og foreslår at fagmiljø
som ønsker det selv kan legge inn krav om motivasjonsbrev ved studiestart.
2. Nærmere om de enkelte forslagene
Kapittel 3. Unntak fra krav om generell studiekompetanse
§ 3-4. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte arkitektur og
tekniske fag
Universitets- og høgskolerådet (UHR) ved Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) har
revidert og vedtatt ny fagplan av 2014 for forkurs til ingeniør- og maritime fag. UHR ber om
at henvisningen til ny fagplan erstatter gjeldende tekst i opptaksforskriften. Departementet
mener at søkere som har bestått forkurs frem til i dag fortsatt skal være kvalifisert for
Side 2
26
teknologiske studier. Det foreslås derfor at henvisning til ny fagplan føyes til i gjeldende
bestemmelse, jf. vedlegg.
§-3-6. Unntak fra kravet om generell studiekompetanse for opptak til enkelte kunstfag
Departementet har vurdert flere søknader om endringer og viser til at generell
studiekompetanse skal være det normale opptakskravet til høyere utdanning. Det foreslås nå
kun noen få tekniske endringer, jf. vedlegg.
Kapittel 4. Spesielle opptakskrav
§ 4-2. Spesielle opptakskrav til enkelte helse- og veterinærfag
Departementet har tidligere ikke fastsatt spesielle opptakskrav for bachelorstudier i ernæring.
Universitetet i Bergen (UiB) mener at det må forskriftsfestes at kravene for slik
bachelorutdanning skal være de samme som for integrerte masterstudier, jf.bestemmelsens
første punkt. Universitetet i Agder (UiA) har søkt om samme opptakskrav for
ernæringsstudier på bachelornivå som for bioingeniør- og reseptarutdanning (bachelor i
farmasi), jf. andre punkt. Sekundært ønsker UiA de samme kravene som UiB nå har foreslått
å forskriftsfeste.
Samordna opptak har opplyst at det kun er UiO som tilbyr integrerte studier på nivå med
mastergrad i ernæring. De øvrige institusjonene som tilbyr ernæringsstudier har dette på
bachelornivå eller etter 3+2-modell. Samordna opptak har påpekt at NMBU tilbyr et
bachelorstudium i matvitenskap og ernæring som de har definert som realfag. Departementet
viser til prinsippet om at tilnærmet like studier bør ha samme opptakskrav, og ber
høringsinstansene vurdere alternative opptakskrav til bachelorstudier i ernæring som er
skissert i vedlegget.
Karakterkrav for opptak til sykepleierutdanning
HiOA har søkt om en forsøksordning med karakterkrav 3 – tre – i norsk (393 årstimer eller
tilsvarende) for opptak til sykepleierutdanning. Begrunnelsen er at studenter som tas opp vil
ha et bedre utgangspunkt for å fullføre studiet, fordi studiet krever evne til både muntlig og
skriftlig kommunikasjon. Høgskolen forventer at dette vil sikre økt kvalitet og
gjennomstrømning i studiet.
Departementet foreslår at HiOA får anledning til å sette karakterkrav som foreslått i norsk ved
opptak til sykepleierutdanningen. Ordningen skal evalueres etter tre år. Departementet
forutsetter at karakterkravet innebærer at gjennomsnittet av karakterene i norsk skal være 3,0.
Det foreslås et nytt punkt i forskriften, jf. vedlegg.
§ 4-3. Spesielle opptakskrav til informatikk, realfag, natur- og miljøfag
UiB, UiO og UiT Norges arktiske universitet har bedt om å få prøve ut spesielle opptakskrav
til noen realfagsstudier. Forslaget innebærer at det stilles krav om matematikk R2 fra VGO.
Av hensyn til oversiktlighet i regelverket og fordi tilnærmet like studier bør ha samme
opptakskrav, foreslår departementet en felles forsøksordning, jf. vedlegg.
27
Side 3
De nye opptakskravene innebærer at samfunnsfaglig matematikk (S1 og S2) ikke lenger
godkjennes som grunnlag for opptak til realfagsstudier ved UiO, UiB, UiT Norges arktiske
universitet, og informatikkstudier ved UiO. De tre universitetene vil evaluere forsøket etter at
de har virket i tre – fire år.
§ 4-4. Spesielle opptakskrav til arkitektur- og teknologiske fag
Det vises til omtale av endringer i § 3-4 om nytt revidert forkurs for 3-årig ingeniørutdanning
og integrert masterstudium i teknologiske fag. Endringene innlemmes i alle punktene i § 4-4
der forkurs er nevnt som kvalifiserende for opptak. Det gjelder tredje, fjerde og sjuende punkt.
Det foreslås at søkere med revidert forkurs må ha karakteren C eller bedre i matematikk fra
dette forkurset for å få opptak til Integrert masterstudium i teknologiske fag ved NTNU.
§ 4-6. Spesielle opptakskrav til enkelte hotell og reiselivsfag
Første punkt bachelorstudium i hotelledelse foreslås strøket. Dette innebærer at det fra og
med opptak til studieåret 2016-2017 kun vil kreves generell studiekompetanse for opptak til
dette studiet. Samtidig har Universitetet i Stavanger søkt om at en kvote på inntil 50 prosent
av studieplassene reserveres for søkere som dokumenterer minimum ett års relevant praksis.
Departementet tar sikte på å innvilge denne søknaden med hjemmel i § 7-3 som gir
departementet fullmakt til å fastsette kvoter.
§ 4-7. Spesielle opptakskrav til pedagogiske fag
Basert på Innst. 339 S (2014-2015), jf. Dokument 8:98 S (2014-2015) har Stortinget vedtatt
følgende: "Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utdanningsinstitusjoner som ønsker
det, får muligheten til å gjennomføre opptaksintervjuer for kandidater til lærerutdanningen."
Vedtaket foreslås implementert ved at det fastsettes et nytt andre ledd i første punkt. Det er i
tillegg gjort teknisk endring.
Som følge av endringene i § 4-3 foreslås endringer i bestemmelsene for opptak til 5-årig
lektorutdanning i realfag ved, UiB, UiO og UiT Norges arktiske universitet.
§ 4-8. Spesielle opptakskrav til engelskspråklige bachelorprogram ved NMBU - NY
NMBU har søkt om å få innføre en forsøksordning med karakterkrav i engelsk for opptak til
sine engelskspråklige bachelorprogram, jf. vedlegg. Forsøket skal evalueres etter fire år.
§ 4-9. Spesielle opptakskrav til enkelte kunstfag
Studier i dansekunst er ført inn i listen. I tillegg er det gjort tekniske endringer i forbindelse
med at tidligere NISS nå er en del av Westerdals-ACT.
§ 4-10. Spesielle opptakskrav til diverse fag
Bachelorstudium i tolking i offentlig sektor ved HiOA foreslås lagt inn i listen over studier
der søkerne må bestå opptaksprøve. Det er i tillegg foreslått tekniske endringer knyttet til
omstrukturering av studier ved Høgskolen i Lillehammer og som følge av Westerdals-– Oslo
School of Arts, Communication and Technology har fusjonert med tidligere Nordisk Institutt
for studio og Scene (NISS).
Side 4
28
Høgskolen i Oslo og Akershus har søkt om en forsøksordning med karakterkrav i norsk for
opptak til bachelor i journalistikk. Høgskolen mener at dette karakterkravet skal gjelde for alle
søkere. Departementet mener at HiOA bør få muligheten til å prøve ut dette og foreslår et nytt
punkt i § 4-10, jf. vedlegg. Karakterkravet i norsk innebærer at gjennomsnittet av karakterene
i faget skal være 4,0.
UiT Norges arktiske universitet har søkt om forsøksordning med spesielle opptakskrav til
ettårig studium i Arktisk naturguide. Departementet mener at de foreslåtte kravene er rimelige
for dette studiet og foreslår at de legges inn forskriften. Dette forslaget vil ikke anses som en
forsøksordning.
Kapittel 7. Rangering av søkere ved opptak
§ 7-1. Generelt om rangering og kvote
Det foreslås å forskriftsfeste forutsetningen om at eldre søkere går foran yngre søkere ved
rangering etter alder. Dette har hittil vært uttrykt i merknadstekst til bestemmelsen.
§ 7-2. Kvote for førstegangsvitnemål og ordinær kvote
Særlig evnerike elever i VGO har nå mulighet til å fullføre på to år, mot normalt tre år. For å
unngå misforståelser foreslås det å endre ordlyden i første ledd.
§ 7-7. Karakterforbedringer
Etter dagens bestemmelser kan elever forbedre sine karakterer mens de er i VGO og likevel
komme i kvoten for førstegangsvitnemål. Til grunn for bestemmelsen ligger forutsetningen
om at elevene normalt bruker tre år i VGO. Siden det nå er adgang til å fullføre VGO på to år
kan det bli spørsmål om disse elevene skal få mulighet til å forbedre karakterene etter at de
har fått vitnemål og fortsatt komme med i kvoten for førstegangsvitnemål. Departementet ber
om høringsinstansenes syn på dette.
§ 7-13. Rangering på grunnlag av særskilt vurdering
I første ledd går det frem at:" Grunnlag for opptak etter særskilt vurdering kan være at annet
morsmål enn norsk, sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å
anta at søkerens karakterpoengsum etter bestemmelsene i §§ 7-5 til 7-7 ikke gir et riktig bilde
av søkerens kvalifikasjoner."
I rundskriv F-01-15, side 20, er det lagt inn følgende merknad til denne bestemmelsen: "I alle
tilfeller skal lærestedene ta med i vurderingen hvorvidt søkeren har fått den tilrettelegging
han/hun har krav på jf. Opplæringslova med forskrifter. "
I forbindelse med årets opptak har departementet fått flere henvendelser fra pårørende til
søkere med dysleksi med spørsmål om forståelse og anvendelse av forskriftsbestemmelsen og
merknaden. Departementet mener at det ikke er grunnlag for å gjøre endringer/presiseringer i
forskriftsteksten. Departementet inviterer imidlertid høringsinstansene til å redegjøre for
dilemmaer knyttet til anvendelsen av bestemmelsen og gi innspill til eventuelle
endringer/presiseringer i merknadsteksten.
Side 5
29
§ 7-14. Rangering på grunnlag av opptaksprøve
HiLs bachelorstudium i film og TV innlemmes i merknadene slik at det fortsatt kan rangeres
søkere til slike studier med grunnlag i opptaksprøve alene.
Opptaksintervju til lærerutdanningen, jf.ovenfor under kapittel 4, § 4-7.
Departementet bestemmer om en opptaksprøve kun skal være kvalifiserende, om
opptaksprøven skal gi poeng og om opptak skal skje med grunnlag i opptaksprøven alene,
eller med grunnlag i en kombinasjon av ordinær poengberegning (jf. §§ 7-1 til 7-13 i
opptaksforskriften). Ved tidligere anledninger er begrepet opptaksprøve i forskriften definert
til også å omfatte intervju.
Departementet minner om at institusjoner som ønsker å benytte intervju ved opptak til
lærerutdanninger i tillegg til de fastsatte poeng- og karakterkravene må gjøre rede for i
hvilken grad de mener at intervju skal telle ved opptaket. Departementet vil før iverksetting av
intervju som del av opptaksgrunnlaget, gi regler for hvordan dette skal telle ved opptaket.
3. Høringsfrist
Vi ber om eventuelle merknader innen mandag 16. november 2015.
Departementet ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale
løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2438863 Høringsuttalelser er
offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert.
Med hilsen
Toril Johansson
ekspedisjonssjef e.f.
Inger Johanne Christiansen
seniorrådgiver
Vedlegg
30
Side 6
REFERATSAK 41/15 j)
Drammensveien 288
Postboks 578,
1327 Lysaker
Tlf: 21 02 18 00
Faks: 21 02 18 01
[email protected]
www.nokut.no
Universiteter og høyskoler i henhold til vedlagte liste
Saksbehandler: Åshild Kise
Dir. tlf:
Vår ref:
15/520-1
Deres ref:
Vår dato:10.09.2015
Deres dato:
Tilsyn med utdanningene barnevernspedagog, sosionom og vernepleier
Innledning
I Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd beskrives utfordringene for en rekke helse- og
sosialfaglige utdanninger, herunder for utdanningene barnevernspedagog, sosionom og
vernepleier (BSV-utdanningene). Universitets- og høgskolerådet har på oppdrag fra
Kunnskapsdepartementet gjennomført et oppfølgingsprosjekt i perioden 2013-2015 med formål å
styrke kvaliteten og relevansen i utdanningene.
NOKUT vil i løpet av høsten 2015 videreføre denne prosessen gjennom å starte tilsyn med
BSV-utdanningene. Tilsynet vil omfatte 35 utdanninger ved 16 institusjoner, jf. liste over aktuelle
universiteter og høyskoler. I tillegg til ordinært tilsyn tar NOKUT sikte på å samle de involverte
institusjonene til felles seminarer med representanter fra bl.a. Forskningsrådet, arbeidslivet,
studenter og sakkyndige for å bidra til å utvikle kvalitetsfremmende tiltak for disse utdanningene.
Nærmere om NOKUTs tilsyn
Formålet med tilsynet er å bidra til at samfunnet generelt og studentene spesielt har tillit til at
institusjonene til enhver tid ivaretar utdanningskvaliteten på en tilfredsstillende måte.
Når NOKUT fører tilsyn, er det også for å stimulere til at institusjonene har løpende
oppmerksomhet på utdanningskvaliteten. Dette skal bidra til at forhold som ikke er
tilfredsstillende, raskt og effektivt rettes opp. De første trinnene i tilsynet er derfor innsamling av
informasjon, dialog og utvikling. Dersom det viser seg at dette ikke er tilstrekkelig, kan NOKUTs
styre vedta å iverksette revidering av aktuelle utdanninger.
NOKUT vurderer om studiene tilfredsstiller kravene i FOR 2013-02-28 nr 237: Forskrift om tilsyn
med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften).
NOKUTs nettsider har mer informasjon om tilsyn med eksisterende utdanninger:
http://www.nokut.no/no/Universitet-og-hoyskoler/Kvalitetssikring-og--utvikling/Tilsyn-medeksisterende-studietilbud/
Innsamling av informasjon
I tilsynet med BSV-utdanningene vil NOKUT på ordinær måte starte med å innhente mer
informasjon om de 35 utdanningene. Dette vil NOKUT gjøre ved å be institusjonene redegjøre for
31
utdanningenes studieplaner med særlig vekt på læringsutbytte og arbeidslivsrelevans. Videre vil
institusjonene bli bedt om å redegjøre for fagmiljø og FoU-aktivitet knyttet til utdanningene.
NOKUT vil i dette tilsynet oppnevne sakkyndige komiteer til å vurdere om studieplaner, fagmiljø
og FoU-aktivitet ved BSV-utdanningene fyller kravene i studietilsynsforskriften.
NOKUT tar sikte på å komme tilbake med nærmere informasjon om tilsynet i løpet av
oktober/november 2015.
Øystein Lund
avdelingsdirektør
Hege Brodahl
seksjonssjef
Kopi:
Kunnskapsdepartementet
Forskningsrådet
Universitets- og høyskolerådet
32
REFERATSAK 41/15 k 1-5)
33
34
35
36
37
Møtedato
Saksansvarlig
Saksbehandler
Arkivreferanse
42/15:
23.09.2015
Rektor
Oppdatert strategi for Høgskolen i Lillehammer
1. Forslag til vedtak
Med de innspill som fremkom i møtet slutter styret seg til innretting, rammer og prosess for
strategiarbeidet.
2. Sammendrag
Hvorfor strategiprosess:
- Formalbegrunnelse: Den gamle strategien er i ferd med å gå ut
- Nye rammebetingelser i og med Stortingsmelding 18 «Konsentrasjon for kvalitet.
Strukturreform i universitetsog høyskolesektoren».
HiL-styret bør på møtet 23.09. legge noen rammer for strategiprosessen, og skissere noen
prinsipper for hvordan den skal gjennomføres.
3. Saksframlegg
3.3.1 Rammer for prosessen: Mål i Stortingsmelding 18
A) Utdanning og forskning av god kvalitet
B) Robuste fagmiljø
C) God tilgang til kompetanse og utdanning over hele landet.
D) Regional utvikling
E) Verdensledende fagmiljø
F) Effektiv ressursbruk
HiL har nettopp mottatt KDs oppsummering av styringsdialogen (se sak 50/15). Høyskolen
gjør en god figur på flere felt, blant annet studier og økonomiforvaltning, men har også
betydelige forbedringspotensial. Vi er knallgode på F, men har ikke mye å skryte av på E.
Aktive på D, men potensialet er større og det bør ambisjonene våre også være. C er viktig for
oss, og vi er glad for at dette målet er eksplisitt uttrykt. Når det gjelder B, kunne det vært
verre, men vi har flere sårbare miljø. Når det gjelder A, er ikke departementet fornøyd med
forskningen, og ser vi nedenfor, på indikator 8, er ikke internasjonaliseringen vår all verdens.
1
De indikatorer på måloppnåelsene KD vil bruke er også opplistet i stm. 18:
1. Andel og antall årsverk i førstestillinger
2. Søkning til høyere utdanning – studentrekruttering sier noe om utdanningens
attraktivitet og mulighet for robuste fagmiljøer
3. Gjennomføring i høyere utdanning
4. Studentenes tidsbruk, rapportert i Studiebarometeret
5. Publisering, dvs. antall publiseringspoeng ved institusjonene og i de ulike fagmiljøene,
publiseringspoeng per faglig stilling og om det publiseres i internasjonale kanaler
6. Eksterne forskningsinntekter fra Forskningsrådet og EU
7. Størrelse på doktorgradsutdanningene, dvs. antall doktorgradsstudenter og antall
avlagte doktorgrader
8. Internasjonal orientering, dvs. internasjonalt samarbeid i form av felles
forskningsprosjekter og sampubliseringer, felles utdanningsprogrammer og
studentutveksling
9. Samspill med samfunnet, dvs. bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), antall
kommersialiseringer og omfang av etter- og videreutdanning
I tillegg mål og indikatorer omhandler stm. 18 strukturendringene - fusjoner, som er viktig
for KD i forhold til kvalitetsheving, kanskje først og fremst med tanke på robusthet. HiL ble
gitt anledning til å fortsette alene i meldingen inntil videre, men utover høsten er det blitt
stadig klarere at en fase to i strukturprosjektet kommer ganske raskt. (se vedlagte
oppsummering fra rektor i HiL-nytt 11.09.)
Meldingen presenterer fusjoner som et kvalitetstiltak. Vi må anta at hvis vi ikke leverer til
våre eieres tilfredshet på kvalitetsindikatorene, vil presset mot fusjonering øke.
Det er ikke nødvendigvis så galt, men vi bør be om tid, blant annet for å gi de som fusjonerer i
første runde, anledning til å utvikle noen gode administrative ordninger og datasystemer for å
lette fusjoneringen. I fase 2 bør man kunne lære av det som er utviklet i fase 1.
3.3.2 Tanker om fusjon/allianse per 14.09.15
Etter at Prosjekt Innlandsuniversitetet strandet, og regjeringens fusjonspolitikk var presentert,
startet HiL under sin forrige ledelse samtaler med Høgskulen i Volda og Høgskolen i Molde –
ikke om fusjon, men om en forpliktende allianse. Påtroppende rektor hadde behov for å
bremse ned allianseplanene og sette seg nærmere inn i hva alliansen skulle bestå i og skjønne
gevinstene ved den. Rektor ble også tidlig i august kontakt av rektor på Høyskolen i
Hedmark, og rektorene hadde uforpliktende samtaler om fusjonspolitikk og strategi. Hils
rektor har siden tiltredelsen ført en politikk som i korthet går ut på å snakke med alle de
ufusjonerte institusjonene om strategier i en fusjonstid, og har hatt gode diskusjoner med
Høyskolene i Volda og Molde. Det er imidlertid stor bevegelse i disse spørsmålene. 7-8
september kalte statssekretær Bjørn Haugstad inn til seminar på Vestlandet, og inviterte
institusjonene til fusjonering innen 1/1 2017. Kort tid etter kom Universitetet i Bergen på
banen og ville ha et nært og forpliktende samarbeid med Kunstskolen i Bergen, Høyskolen i
Bergen, Norges handelshøyskole og Høgskulen i Volda.
HiLs ledelse ser i øyeblikket to mulige alternative strategier. At HiL skal bli stående alene er
ikke en av dem når/hvis nær sagt alle andre fusjonerer. Ledelsens vurdering er at vi vil bli for
små og uinteressante, og tape på sikt tape i konkurransen om studenter og forskningsmidler.
2
A) Regionstrategien: Finnes det fortsatt et særegent høyskoleoppdrag? Hvis JA, ligger det
nok i det regionale ansvaret. Høyskolene kan i en felles organisasjon bli institusjoner
som danner en motvekt mot urbaniseringstendensene. Høyskolene skal generere
kunnskap som er til nytte for regionene, og bli ekstra gode på regionalt samarbeid.
Skal dette være en realistisk strategi, kreves volum. HiHM og HIL vil antakeligvis
være for små til å kunne ivareta en slik profil alene. Men det er et viktig mål i St,. 18 å
sikre god utdanning og FoU-virksomhet over hele landet. Høyskolene kan bli dyktige i
å konkretisere og virkeliggjøre dette målet.
B) Universitetsstrategien. Mange av de gjenværende høyskolene vil bli slått sammen med
universiteter, eller de vil kunne oppnå en slik status relativt raskt. De vil ha tilknytning
til universitetene i de store byene. HIL lykkes ikke godt nok med forskningen, ifølge
våre eiere i den siste tilbakemeldingen på styringsdialogen. Å søke samarbeid med et
universitet eller en institusjon som snart vil bli det, vil kunne styrke HiL
forskningsmessig.
3.3.3 Prosess
1) Lære av erfaringene: Vi har lagt bak oss en omfattende prosess for å lage
Innlandsuniversitetet. HiL har også diskutert felt hvor en Øst-Vest allianse (HIL,
HIVolda, HIM) vil styrke virksomheten, for eksempel når det gjelder effektiv
ressursbruk og høyere kvalitet innen felt som internasjonalisering og markedsføring).
HiLs ledelse er innstilt på å dra i gang en strategiprosess med vekt på å kartlegge våre
styrker og svakheter. Basert på dette og vurdert mot målene i stortingsmeldingen, vil
vi stake ut kursen framover, også med hensyn til spørsmål om fusjon/allianse og med
hvem. HiL bør være aktive i tiden framover når det gjelder å samtale med mulige
partnere langs de akser som er nevnt ovenfor, og vil foretrekke en modell med aktivt
og forpliktende samarbeid eller allianse som eventuelt utvikler seg videre, opp mot et
raskt fusjonsvedtak.
2) Strategiprosessen bør legges opp bredt. Vi ønsker synspunkter fra våre medarbeidere
og studenter, fra fagmiljøene, men også fra eksterne samarbeidspartnere, ikke minst
fra regionens folk.
3) Strategiprosessens grenser bør være tydelige. Alt skal ikke vendes om, men vi
forholder oss til våre eieres mål i stm. 18. Vi skal fortsatt ha signaturutdanninger –
utdanninger vi nærmest er alene om i nasjonal sammenheng (Den norske filmskolen er
kroneksempelet), og bærebjelkestudier, hvor vi bidrar til å utdanne for den norske
moderne velferdsstaten og bygge kompetanse i sentrale yrker og kunnskapsfelt. Vi
skal være en regional høyskolen, som bidrar i utviklingen av vår region. Hvordan vi
skal gå fram for å lykkes med dette, vet vi allerede en del om, men det skal
konkretiseres og tydeliggjøres i den nye strategien.
4) Prosessen starter for alvor i og med styrets vedtak den 23.09. hvor rammene for den
nye strategien legges. Strategiske spørsmål har imidlertid blitt diskutert på et
dekanmøte og et lederseminar allerede. Vedtak om ny strategi bør fattes på styremøtet
i mars/april. Styret bør diskutere saken en gang til før endelig vedtak.
3
Vedlegg 1: Rektors leder i HiL-nytt 11.9.15
Strategier i en fusjonstid
Det skjer mye i UogH-sektoren for tiden. I slutten av mars la regjeringen fram
Stortingsmelding 18, hvor man sa seg fornøyd med de fusjoner som var planlagt og/eller i
gang: NTNU, med Høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag, Høgskolen i Buskerud
og Vestfold med Høgskolen i Telemark, samt sammenslåinger i Nord-Norge. HiL hadde
under forrige ledelse startet samtaler med Høgskulen i Volda og Høyskolen i Molde – ikke
om fusjon, men om en forpliktende allianse. Som påtroppende rektor hadde jeg et behov for å
bremse ned allianseplanene. Jeg trengte å sette med nærmere inn i hva alliansen skulle bestå i,
og skjønne gevinstene ved den. Den måneden jeg har vært på jobb som rektor, har jeg lagt
opp til en politikk som i korthet går ut på å snakke med alle de ufusjonerte institusjonene om
strategier i en fusjonstid. Det trodde jeg var en OK politikk, ettersom Stortingsmelding 18
hadde akseptert HILs alenestatus, selv om meldingen er klar på at det kunne komme en runde
to.
Runde to kom både fort og kraftig. Under Jazzfestivalen i Molde i slutten av juli ble
statsråden bedt om å kommentere en HIL, HIV, HIM-allianse. Han svarte at bare tiltak som
førte til færre institusjoner var av interesse for ham. Ikke desto mindre opprettholdt rektorene
ved disse tre institusjonene sine planer om å møtes til samtaler den 7. september. Vi var i ferd
med å bestille billetter, da det viste seg at alle høgskolene på Vestlandet var innkalt til et
seminar om UogH-struktur med KD-statssekretær Bjørn Haugstad, nettopp den 7. og 8.
september. De eventuelle alliansepartnerne måtte dermed avlyse sitt planlagte møte, men ble
isteden innkalt til et møte for de ufusjonerte høyskolene, totalt 8 i tallet. Møtet ble arrangert
av Universitets- og høgskolerådet, ved nestleder Ole Gunnar Søgnen, rektor ved Høgskolen i
Bergen, den 3. september. Tre av oss deltok på telefon.
Møtet var interessant. Alle var innstilt på nærmere samarbeid, og vi diskuterte om det fortsatt
fantes et særskilt høyskoleoppdrag, og hva det eventuelt gikk ut på. Den regionale rollen, vårt
regionale ansvar: kunne vi utvikle det bedre i fellesskap? Kunne dette utgjøre en plattform for
nærmere samarbeid? Jeg merket meg også at HiB var opptatt av sitt nære samarbeid med UiB.
De understreket at dette var deres plan A. Før statssekretærens seminar hadde jeg et kort
telefonmøte om allianseideen med Volda og Molde. Gikk det an å gjøre den mer konkret? Det
klarte vi ikke før Voldarektoren måtte løpe på Vestlandsseminaret. Etter seminaret
kommenterte Volda at fusjonstrykket ikke var minsket. Sittende regjering vil fortsatt ha færre
institusjoner i norsk UogH-sektor. Alle Vestlandsinstitusjonene ble invitert til å delta i et
prosjekt med sikte på fusjon per 1.01. 2017.
I går kom så nyheten om at Universitetet i Bergen innbyr Høyskolen i Bergen, Høyskolen i
Volda, Norges Handelshøyskole og kunstskolen i Bergen til et nært og forpliktende
samarbeid. UiB er klare på at de ønsker Volda inn av faglige grunner. Samarbeidet skal bidra
til å styrke forskning og utdanning på Vestlandet. På sett og vis minner dette om
allianseideen. Det ser ut som om UiB inviterer til et sterkt og forpliktende samarbeid. Det
snakkes ikke om fusjon, men hva vil eierne mene?
Og hva betyr dette for HiL? Hvordan vil det påvirke vår situasjon hvis nær sagt alle
institusjonene omkring oss slår seg sammen eller samarbeider forpliktende med andre? Dette
må diskuteres nøye i alle ledd i tiden framover.
4
Møtedato
Saksansvarlig
Saksbehandler
Arkivreferanse
44/15:
23.09.2015
Rektor
LPM
Oppnevning av rekrutterings- og nominasjonskomité
for valg til høgskolestyret
Høgskolestyret oppnevner følgende medlemmer til rekrutterings- og nominasjonskomité for
valg til høgskolestyret:
 Førsteamanuensis Astrid Halsa, oppnevnt etter forslag fra
tjenestemannsorganisasjonene.
 Professor Yngve Nordkvelle, oppnevnt etter forslag fra fagavdelingene.
 Rådgiver Marita Hagen Stok, oppnevnt etter forslag fra fagavdelingene og
Fellesadministrasjonen.
2. Sammendrag
I samsvar med Valgreglement for Høgskolen i Lillehammer fastsatt av høgskolestyret
11.06.15, legges det fram en sak hvor styret oppnevner en nominasjons- og
rekrutteringskomité for valg av medlemmer til styret valgt av og blant høgskolens
medarbeidere. Komitéen skal bestå av 2 representanter for medarbeidere i undervisnings- og
forskerstillinger etter forslag fra hhv. tjenestemannsorganisasjonene og fagavdelingene, og en
representant fra medarbeidere i tekniske- og administrative stillinger etter forslag fra
fagavdelingene og Fellesadministrasjonen.
3. Saksframlegg
Høgskolens valgreglement for valg til høgskolestyret ble revidert i styremøte 11.06.2015. I
det reviderte valgreglementet ble det tatt inn en bestemmelse om at det skal oppnevnes en
rekrutterings- og nominasjonskomité med følgende mandat:
 på et kollegialt og selvstendig grunnlag arbeide aktivt for å få frem kandidater samt
motta forslag på kandidater til styreverv
 se til at kandidater som blir innstilt overfor valgstyret, oppfyller kriteriene for å stille
som kandidat
 Innstille et tilstrekkelig antall kandidater som gjenspeiler bredden i organisasjonen,
overfor valgstyret
Forslag på medlemmer til komitéen fremmes etter reglene i reglementet. De foreslåtte
medlemmene har alle lang fartstid og/eller god oversikt over høgskolens medarbeidere,
oppgaver og organisasjon.
1
Møtedato
Saksansvarlig
Saksbehandler
Arkivreferanse
45/15:
23.09.2015
Rektor
GB/LPM
Godkjenning av utlysningstekst og oppnevning av
innstillingskomité for pro-/viserektorstillinger
Alternativ 1:
1. Med de innspill som fremkom i styremøte godkjenner høgskolestyret de fremlagte forslag
til utlysningstekster for:
 En 100% stilling som prorektor for utdanning med faglig ansvar for
utdanningsvirksomheten
 En 50% stilling som viserektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid
2. Rektor gis fullmakt til å redigere teksten i tråd med innspillene.
3. Det oppnevnes et innstillingsutvalg med følgende sammensetning:
 Rektor (leder av utvalget)
 1 dekan oppnevnt av rektor
 1studentrepresentant oppnevnt av LiSt
 1 representant for ansatte utpekt av tjenestemannsorganisasjonene i felleskap
4. Innstilingsutvalget skal utføre følgende oppgaver:
 Bidra til leting og kartlegging av aktuelle kandidater
 Vurdere kandidater
 Foreta innstilling til tilsetting i rangert rekkefølge til styret
5. Rektor gis fullmakt til å beslutte om det skal benyttes ekstern bistand i
rekrutteringsprosessen.
Alternativ 2:
1. Med de innspill som fremkom i styremøte godkjenner høgskolestyret de fremlagte forslag
til utlysningstekster for:
 En 100% stilling som prorektor for utdanning med faglig ansvar for
utdanningsvirksomheten og administrativt ansvar for den studieadministrative
virksomheten.
 En 50% stilling som viserektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid
2. Rektor gis fullmakt til å redigere teksten i tråd med innspillene.
3. Det oppnevnes et innstillingsutvalg med følgende sammensetning:
 Rektor (leder av utvalget)
 1 dekan oppnevnt av rektor
 1studentrepresentant oppnevnt av LiST
 1 representant for ansatte utpekt av tjenestemannsorganisasjonene i felleskap
4. Innstilingsutvalget skal utføre følgende oppgaver:
 Bidra til leting og kartlegging av aktuelle kandidater
 Vurdere kandidater
 Foreta innstilling til tilsetting i rangert rekkefølge til styret
5. Rektor gis fullmakt til å beslutte om det skal benyttes ekstern bistand i
rekrutteringsprosessen.
1
2. Sammendrag
Styret vedtok i sak 20/15 at det skal det lyses ut en stilling som prorektor innen utdanningsområdet og
en stilling som prorektor for området forskning-/kunstnerisk utviklingsarbeid. I beslutningsgrunnlaget
til styret ble begge stillingene beskrevet som 100% stillinger, dvs en økning av dagens
viserektorstilling innen forsknings-/kunstnerisk utviklingsarbeidsområdet fra 50% til 100%. I saken
som nå legges frem foreslår rektor at denne stillingen utlyses som en 50% stilling som viserektor, dvs
med samme stillingsbrøk som dagens viserektorstilling. Til grunn for forslaget ligger en vurdering av
hva som er en hensiktsmessig ressursdisponering til toppledelse på dette området gitt høgskolens
størrelse og øvrig kompetanse i rektoratet på området. Rektor vil senere vurdere hvilke grep som
eventuelt bør gjøres for å styrke forskningsområdet blant annet på bakgrunn av de analyser som
fremkommer i det pågående arbeidet med en forskningsmelding. Til grunn for forslaget ligger også at
stillingen videreføres som en faglig stilling uten personalog økonomiansvar.
For stillingen som prorektor for utdanningsområdet legges det frem to alternative utlysningstekster
som er reflektert i de to alternative vedtaksforslagene. Et alternativ er å videreføre stillingen som en
faglig stilling uten personalog økonomiansvar. Et annet alternativ er å gi denne stillingen
administrativt ansvar for studieadministrasjonen. Saken har vært drøftet i ledergruppen og det er
argumenter for og i mot begge modeller og mye taler for at begge modeller vil fungere. Saken vil bli
drøftet med de tillitsvalgte 17.9.2015.
3. Saksframlegg
3.1 Prorektorstilling for utdanning
Administrasjonen har vurdert fordeler og ulemper ved de to alternativene. I tillegg er det
innhentet erfaringer fra andre institusjoner, blant annet Høgskolen i Hedmark hvor prorektor
for utdanning har det administrative ansvaret for studieadministrasjonen – en ordning som
deres rektor er positiv til. Det er imidlertid andre ulikheter i organiseringen som gjør at deres
erfaringer ikke nødvendigvis er fullt ut overførbar. Blant annet har de valgt en modell der
direktør er rektors stedfortreder. Administrasjonen legger opp til at prorektor for utdanning
skal være rektors stedfortreder. Vi tror det er fornuftig for å sikre faglig legitimitet.
Administrasjonen tror videre at begge modeller vil fungere. Dagens modell – der prorektor
har det faglige ansvaret, mens direktør har det administrative ansvaret har fungert godt.
Hovedargumentene som administrasjonen har vurdert for og i mot å legge administrativt
ansvar til prorektorstillingen kan oppsummeres som følger:
Styrker og svakheter ved en modell der prorektor har det administrative ansvaret for
studieadministrasjonen
Styrker/muligheter:
- Direkte tilgang til lederverktøyene personal og økonomi, herunder utforming av
handlingsplaner.
- En linje fra studiedirektør til toppledelse, i dag er det to (direktørlinjen – og
prorektorlinjen).
- Modellen er klar og forståelig og solid ved endringer i persongalleri.
Svakheter/trusler:
- Prorektorstillingen blir for mye administrasjon/drift og for lite
strategi.(Studieadministrasjonen er høgskolens største administrative seksjon med 25
medarbeidere / 22 årsverk)
2
-
Studieadministrasjonen havner utenom fellesadministrasjonslinjen som direktør har
koordinerende ansvar for.
Begge modeller vil kreve god kommunikasjon i rektors sentrale ledergruppe som består av
prorektor, viserektor og direktør.
I ledergruppens drøftinger av saken har det også blitt spilt inn modeller hvor prorektor gis
ansvaret for SELL, biblioteket og IT-tjenesten. En videre utvidelse av prorektors
administrative ansvar vil imidlertid ytterligere kunne svekke prorektors mulighet til å være en
strategisk støttespiller for rektor. Dette er derfor ikke videre vurdert.
3.2 Viserektorstilling for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid
Forslaget er i hovedsak redegjort for under pkt 2 Sammendrag. Når det gjelder
stillingsbenevnelse velger administrasjonen å foreslå å videreføre viserektorbegrepet. Det er
ingen tung analyse som ligger bak forslaget, men i og med at prorektorstillingen for utdanning
vil være rektors stedfortreder, kan bruk av viserektor være hensiktsmessig i
kommunikasjonen.
Når det gjelder ivaretakelse av oppgavene til viserektor i tidsrommet fra Yvonne Fritze fratrer
funksjonen 1.10.15 og til viserektor er tilsatt, vil oppgavene bli fordelt ved at professor Eva
Bakøy leder phd.utvalget, mens rektor vil lede Forskningsutvalget.
3.3 Utlysning av stillingene som pro- og viserektor
Styret har i S-sak 20/15 besluttet at stillingene som pro-/viserektor opprettes og at de som
tilsettes, tilsettes på åremål. Stillingene er ikke beskrevet i universitetsog høgskoleloven
hverken i tilfelle av valgt eller tilsatt rektor. Dette innebærer at det er opp til institusjonen selv
både å opprette, og å fastsette innhold og krav til stillingene.
De beslutningene som tas med hensyn til ansvar, myndighet og oppgaver i stillingen har
betydning for hvilke kvalifikasjoner som kreves/er ønskelig i stillingene. I og med at det er
ønskelig at styret drøfter ansvar og myndighet før det besluttes legges det fram to alternative
forslag til utlysningstekst for prorektor utdanning; en hvor prorektor har en rendyrket faglig
lederrolle, og en hvor stillingene også er personalog administrativ leder for det
studieadministrative området. For begge alternativene legges det til grunn at stillingen etter
delegasjon fra rektor, har et overordnet faglig ansvar for utdanning og studiekvalitet ved
høgskolen. For viserektorstillingen legges det til grunn at den kun har et faglig ansvar for
høgskolens forskning og kunstneriske utviklingsvirksomhet.
3.3.1 Kvalifikasjonskrav
Med bakgrunn i stillingenes faglige og strategiske rolle foreslås det at det stilles et absolutt
krav til høy faglig kompetanse (førstekompetanse), og erfaring fra høyere utdanning og FoU.
Videre foreslås det at erfaring fra internasjonalisering vektlegges for begge stillingene. God
organisasjonsforståelse og forståelse for lederrollen legges inn som ferdigheter den som
tilsettes må ha. For prorektor utdanning foreslås det at erfaring fra utdanningsledelse og
arbeid med studiekvalitet og læringsmiljø vektlegges. Dersom stillingen også skal tillegges et
personalog administrasjonsansvar bør relevant ledererfaring som også inneholder personalog økonomiansvar tillegges vekt. For pro-/viserektor forskning foreslås det at erfaring fra
akkvisisjonsarbeid og eksternt nasjonalt og internasjonalt FoU-samarbeid vektlegges.
Stillingen som viserektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid inneholder i tillegg et
3
krav om egen forskningsvirksomhet, primært innenfor høgskolens satsningsområder.
3.3.2 Stillingsinnhold
Som nevnt ovenfor skal stillingene ha et overordnet faglig ansvar. Dette innebærer at det
forventes at de som tilsettes i stillingene er pådrivere for utvikling av høgskolens
kjernevirksomhet i tråd med de beslutninger som foretas av styret, og etter delegasjon av
oppgaver og myndighet fra rektor. Det foreslås at oppgavebeskrivelsen i stillingsutlysningen
legges på et overordnet nivå, og at rektor gjennom delegasjon fastsetter en oppgavefordeling
innenfor toppledergruppen som bl.a. avklarer hvem som skal inneha lederfunksjon for ulike
utvalg mm.
3.3.3 Rekrutteringsprosessen
Prorektor skal på samme måte som rektor, tilsettes i fire-årig åremålsstilling jf. UH-loven § 64, og kan inneha stillingen i maksimalt to perioder. Viserektor er ikke omtalt i UH-loven, men
administrasjonen tolker bestemmelsen analogisk og legger dermed til grunn at bestemmelsen
også vil omfatte stillingen som viserektor. Tilsetting foretas av styret på grunnlag av
innstilling fra et innstillingsutvalg. Det er styret selv som fastsetter innstillingsutvalgets
sammensetning, jf. UH-loven § 11-1 (3).
Innstillingsutvalget foreslås sammensatt etter samme modell som ved dekanansettelser, dvs.
med rektor som leder, en ansattrepresentant oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene i
fellesskap og en studentrepresentant oppnevnt av List. I tillegg foreslås det å oppnevne en
dekan som medlem av utvalget. Oppnevning skal gjøres slik at begge kjønn er representert i
utvalget. Det foreslås videre at innstillingsutvalget i tillegg til å foreta vurderinger av søkere
og innstille for tilsetting, skal bidra aktivt i å lete etter og kartlegge kandidater.
Rektor gis fullmakt til å beslutte om det skal benyttes ekstern bistand i rekrutteringsarbeidet.
4
Vedlegg 1:
«Lillehammer - læring og opplevelser for livet»
Høgskolen i Lillehammer er en fremgangsrik høgskole med en spennende fagportefølje og et
godt miljø. Høgskolen tilbyr en rekke studier innen film- og TV-fag, sosialfag, reiselivsfag,
økonomi-, administrasjons- og ledelsesfag og samfunns- og kulturfag. Høgskolen har 4
satsingsområder innen tjenesteinnovasjon, oppvekst, audiovisuelle medier og idrett og har 3
godkjente doktorgradsprogram i tillegg til et stipendiatprogram for kunstnerisk
utviklingsarbeid. Høgskolen ligger i et vakkert parkmiljø ca. 5 km nord for Lillehammer
sentrum og har ca. 4800 studenter og ca. 400 medarbeidere.
Lillehammerregionen er et attraktivt sted å bo med blant annet fantastiske
vintersportsmuligheter og et rikt kulturtilbud.
Prorektor for utdanning
Høgskolen i Lillehammers utdanningsvirksomhet har hatt en positiv utvikling over flere år,
med god søkning og jevn studentvekst. Nasjonale undersøkelser viser gode resultater innenfor
studiekvalitet og studenttilfredshet. Våre utdanninger skal kjennetegnes av arbeidslivsrelevans
og vise innovative og internasjonale perspektiver.
Vi søker nå etter en prorektor for utdanning som ønsker å bidra til å nå våre mål.
-------
Alternativ 1 (faglig leder)
Prorektor for utdanning skal





Ha det faglige lederansvaret for høgskolens samlede utdanningsvirksomhet etter
delegasjon fra rektor, herunder ansvar for kvalitet i undervisning, læringsmiljø og
studieprogram
Være en pådriver for utviklingsarbeid innenfor ansvarsområdet
Delta aktivt i arbeidet med strategi- og handlingsplaner
Lede utvalg etter delegasjon fra rektor
Fremme nasjonalt- og internasjonalt studiesamarbeid
Stillingen rapporterer direkte til rektor og er del av rektors sentrale ledergruppe. Prorektor for
utdanning er rektors stedfortreder.
Andre oppgaver kan tillegges stillingen ved behov.
5
Kvalifikasjoner
Høy faglig kompetanse på førstestillingsnivå er et krav. Det er i tillegg krav om erfaring fra
høyere utdanning. Det forventes at prorektor behersker både norsk og engelsk, skriftlig og
muntlig.
Det er ønskelig med relevant erfaring fra følgende områder:





utdanningsledelse
pedagogisk utviklingsarbeid
internasjonalt studiesamarbeid
utdanningspolitisk arbeid
ledelse av endringsprosesser
Vi ønsker at du er en pådriver for utvikling, er engasjert og har evnen til å engasjere og
inspirere andre til å arbeide mot felles mål. Du må ha gode relasjonelle ferdigheter og kunne
vise god organisasjonsforståelse og forståelse for lederrollen.
Alternativ 2 (faglig og administrativ leder m/personalansvar)
Prorektor for utdanning skal







Ha det faglige og administrative lederansvaret for høgskolens samlede
utdanningsvirksomhet etter delegasjon fra rektor, herunder ansvar for kvalitet i
undervisning, læringsmiljø, studietilbud og studieadministrasjon
Ha økonomi og personalansvar for det studieadministrative området
Være en pådriver for utviklingsarbeid
Fremme nasjonalt- og internasjonalt studiesamarbeid
Styre studieadministrative ressurser og sikre en effektiv administrasjon som støtter
opp under kjernevirksomheten
Stillingen rapporterer il rektor og inngår i rektors sentrale ledergruppe. Prorektor for
utdanning er rektors stedfortreder.
Kvalifikasjoner
Høy faglig kompetanse på førstestillingsnivå er et krav. Det er i tillegg krav om erfaring fra
høyere utdanning. Det forventes at prorektor behersker både norsk og engelsk, skriftlig og
muntlig.







utdanningsledelse
pedagogisk utviklingsarbeid
internasjonalt studiesamarbeid
utdanningspolitisk arbeid
personalledelse
økonomistyring
ledelse av endringsprosesser
6
vise god organisasjonsforståelse og forståelse for lederrollen.
Felles tekst uavhengig av alternativ 1 eller 2
Høgskolen tilbyr





en spennende og utfordrende lederjobb ved en høgskole i utvikling
en attraktiv boregion med nærhet til natur, urbane miljøer og et aktivt kultur- og
idrettsmiljø
engasjerte kolleger og et godt arbeidsmiljø.
Et fint campus, flott beliggende i landlige omgivelser med kort avstand til
Lillehammer sentrum
medlemskap i Statens pensjonskasse som blant annet gir gode pensjons- og
forsikringsordninger
Stillingen lønnes og innplasseres i stillingskode XXXX, etter kompetanse og erfaring.
Prorektor for utdanning tilsettes på åremål for fire år med mulighet for fornyelse (re-tilsetting)
en gang (inntil 8 år til sammen). Det inngås avtale om tilsetting i annen stilling, eventuelt
inntil 2 års etterlønn etter statens regler etter utløp av åremål. Den som ansettes må være
forberedt på at det kan bli endringer i selve stillingen som følge av eventuelle organisatoriske
endringer.
Hvordan søke
Vi ber om at du registrerer søknad elektronisk via "Søk stillingen" til høyre i annonsen.
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det
er derfor et personalpolitisk mål ved HiL å oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Høgskolen I Lillehammer er IA-virksomhet og vil så langt det er mulig legge
arbeidsforholdene tilrette for personer med redusert funksjonsevne.
Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søkere
anmoder om at dette ikke gjøres. Anmodning om unntak fra offentlighet må grunngis.
Søkere vil bli kontaktet dersom høgskolen ikke kan følge anmodningen (jf. off.loven § 25).
Kontaktperson
Rektor Kathrine Skretting
Telefon (mobil): +47 951 36 364
E-post: [email protected]
Vi ønsker deg velkommen som søker til Høgskolen i Lillehammer.
7
Vedlegg 2:
«Lillehammer - læring og opplevelser for livet»
Høgskolen i Lillehammer er en fremgangsrik høgskole med en spennende fagportefølje og et
godt miljø. Høgskolen tilbyr en rekke studier innen film- og TV-fag, sosialfag, reiselivsfag,
økonomi-, administrasjons- og ledelsesfag og samfunns- og kulturfag. Høgskolen har 4
satsingsområder innen tjenesteinnovasjon, oppvekst, audiovisuelle medier og idrett og har 3
godkjente doktorgradsprogram i tillegg til et stipendiatprogram for kunstnerisk
utviklingsarbeid. Høgskolen ligger i et vakkert parkmiljø ca. 5 km nord for Lillehammer
sentrum og har ca. 4800 studenter og ca. 400 medarbeidere.
Lillehammerregionen er et attraktivt sted å bo med blant annet fantastiske
vintersportsmuligheter og et rikt kulturtilbud.
Viserektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid
Forskningsvirksomheten ved Høgskolen i Lillehammer er fokusert rundt satsningsområdene
innovasjon i tjenesteyting, oppvekst, film og fjernsyn og idrett. Høgskolens mål er at alle
satsingsområdene skal være blant de ledende miljøene i Norge og ha internasjonale
nedslagsfelt, samtidig som ny forskningsbasert kunnskap skal øke kvaliteten i undervisningen
og bedre innovasjonstakten i nasjonal og regional virksomhet.
Stilingen som viserektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid utgjør 50 % og kan
kombineres med annen forskerstilling eksternt eller internt.
Viserektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid skal







Ha det faglige lederansvaret for høgskolens forskningsvirksomhet og kunstneriske
utviklingsarbeid, etter delegasjon fra rektor
Være en pådriver for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid
Bidra til utvikling av forskerutdanningene
Fremme nasjonalt- og internasjonalt forskningssamarbeid
Arbeide målrettet med akkvisisjon og for å øke andelen eksternfinansierte prosjekter
Stillingen rapporterer til rektor og inngår i rektors sentrale ledergruppe.
Kvalifikasjoner
Høy faglig kompetanse på førstestillingsnivå er et krav. Det stilles krav til egen
forskningsaktivitet - primært innenfor ett eller flere av høyskolens satsningsområder, og god
kjennskap til undervisnings- og høyskolesektoren. Det forventes at viserektor behersker både
norsk og engelsk, skriftlig og muntlig.
8




forskningsledelse og/eller ledelse av kunstneriske utviklingsprosjekter
nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid
utvikling av forskerutdanning
forskningsadministrasjon
vise god organisasjonsforståelse.
Høgskolen tilbyr





en spennende og utfordrende lederjobb ved en høgskole i utvikling
en attraktiv boregion med nærhet til natur, urbane miljøer og et aktivt kultur- og
idrettsmiljø
engasjerte kolleger og et godt arbeidsmiljø.
Et fint campus, flott beliggende i landlige omgivelser med kort avstand til
Lillehammer sentrum
medlemskap i Statens pensjonskasse som blant annet gir gode pensjons- og
forsikringsordninger
Stillingen lønnes og innplasseres i stillingskode XXXX, etter kompetanse og erfaring.
Viserektor tilsettes på åremål for fire år med mulighet for fornyelse (re-tilsetting) en gang
(inntil 8 år til sammen). Det inngås avtale om tilsetting i annen stilling, eventuelt inntil 2 års
etterlønn etter statens regler etter utløp av åremål. Den som ansettes må være forberedt på at
det kan bli endringer i selve stillingen som følge av eventuelle organisatoriske endringer.
Hvordan søke
Vi ber om at du registrerer søknad elektronisk via "Søk stillingen" til høyre i annonsen.
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det
er derfor et personalpolitisk mål ved HiL å oppnå en balansert alders- og
kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Høgskolen I Lillehammer er IA-virksomhet og vil så langt det er mulig legge
arbeidsforholdene tilrette for personer med redusert funksjonsevne.
Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søkere
anmoder om at dette ikke gjøres. Anmodning om unntak fra offentlighet må grunngis.
Søkere vil bli kontaktet dersom høgskolen ikke kan følge anmodningen (jf. off.loven § 25).
Kontaktperson
Rektor Kathrine Skretting
Telefon (mobil): +47 951 36 364
E-post: [email protected]
Vi ønsker deg velkommen som søker til Høgskolen i Lillehammer.
9
Møtedato
Saksansvarlig
Saksbehandler
Arkivreferanse
23.09.2015
Rektor
JAA
-
47/15:
Revidert budsjett pr 2. tertial 2015
Styret tar kommentarene til det reviderte budsjettet for 2015 til etterretning. Styret vedtar at for
2015 økes de budsjetterte kostnadene med 5 millioner kroner fra 438,7 til 443,7 millioner
kroner, som finansieres ved økning i eksterne inntekter med 4,3 millioner kroner og 0,7 million
kroner med bruk av tidligere års mindreforbruk.
2. Sammendrag
Det legges til grunn at budsjettet minimum skal revideres ved utgangen av hvert tertial. Basert på
avdelingene og enhetenes innspill foreslås det for 2015 å øke kostnadene med 5 millioner kroner.
Økningen er i all hovedsak knyttet til økt eksternfinansiert aktivitet og styrking av bemanning til
anvendt IKT i undervisningen. Kostnadene foreslår derfor finansiert gjennom eksterne inntekter
(4,3 millioner kroner) og tidligere års mindreforbruk (0,7 million kroner). I saksframlegget er det
knyttet kommentarer til enkelte av høgskolens aktiviteter og virksomhetsområder.
3. Saksframlegg
Opprinnelig
budsjett
2015
Sum Inntekter
434 868 076
Revidert
budsjett
2015 pr 2.
tertial
439 381 000
Lønn
-289 413 802 -289 955 286
Andre driftskostnader
-139 311 418 -143 798 414
og avskrivninger
Investeringer
-9 984 800
-9 966 800
Sum Kostnader og
investeringer
-438 710 020 -443 720 500
Resultat
-3 841 944
-4 339 500
Endring
4 512 924
-541 484
-4 486 996
18 000
-5 010 480
-497 556
Som det fremgår av tabellen ovenfor er det i det reviderte budsjettet for 2015 et budsjettert
resultat på minus 4,3 millioner kroner, noe som er 0,5 million kroner høyere enn opprinnelig
budsjett. Økningen i inntektene og kostnadene i revidert budsjett, er i stor grad knyttet til
eksternfinansierte prosjekter høgskolen har fått i løpet av året. I tillegg er lønnskostnadene økt
med 0,7 million kroner knyttet til å styrke bemanningen for å legge til rette for bruk av IKT i
undervisningen.
Høgskolen har mottatt tilsagn om støtte fra KUF-fondet og Oppland fylkeskommune til phdprogrammene og innovasjonssatsingen. Disse midlene er ikke mottatt pr 2. tertial, men vi
arbeider med å avklare formalitetene knyttet til midlene slik at disse mottas i 3. tertial. Midlene
fra KUF-fondet utgjør om lag 20 millioner kroner fordelt over 5 år. Bevilgningen skal gå til å
finansiere stillinger hvor rekrutteringen til stillingene skjer i 2015 og lønnskostnadene påløper
fra og med 2016. Tildelingen i 2015 utgjør derfor kun 0,2 million kroner mens den øker til om
lag 6 millioner kroner i 2016.
Oppland fylkeskommune har gitt tilsagn om 4,4 millioner kroner til to stillinger i to år og 2
millioner kroner i driftsmidler knyttet til innovasjonssatsingen. Under gitte betingelser er det gitt
tilsagn om 7,6 millioner kroner for ytterligere tre år. I påvente av ressursavtalen mellom
fylkeskommunen og høgskolen er midlene for 2015 ikke mottatt. Inntektene er så langt ikke
innarbeidet i budsjettet for 2015, da det antas at deler av bevilgningene i 2015 vil bli benyttet i
2016.
I det opprinnelige budsjettet for 2015 ble bevilgningen til bygningsmessig drift redusert med 1
million kroner knyttet til redusert strømpris og forbruk. Ut i fra forbruk og strømpris så langt i
2015, ser det ut til at det er realistisk med en ytterligere besparelse knyttet til strøm i
størrelsesorden 1 – 2 millioner kroner. Dette er ikke innarbeidet i det reviderte budsjettet og vil
bidra til å redusere det budsjetterte underskuddet tilsvarende.
Høgskolen har startet forhandlinger med SIVA om leie av lokaler i Fakkelgården. Det er
budsjettert med 3 millioner kroner til økt husleie i budsjettet for 2015. Kommer vi fram til
enighet om leievilkårene vil lokalene ikke være innflyttingsklare før tidligst januar 2016. Vi
ønsker likevel å opprettholde bevilgningen til økt husleie i 2015, men at denne da avsettes som
«buffer» til å finansiere fremtidig husleieøkning og investeringer knyttet til inventar og utstyr i
de nye lokalene.
Vi har ikke mottatt informasjon fra TVF som tilsier endringer i forutsetningene knyttet til
restruktureringen av studiene på TVF i forhold til opprinnelig budsjett. Tilsvarende gjelder for
oppstart av master i audiovisuelle fortellinger på filmskolen. Oppstarten ble forskjøvet ½ år i tid
som vil gi tilsvarende forskyvning av både kostnader og inntekter til 2016, og slik sett ikke vil ha
effekt på resultatet i forhold til opprinnelig budsjett for 2015.
Vi har hatt en gjennomgang av budsjettet knyttet til investeringer innen IKT-infrastruktur, og ser
at det kan bli krevende å gjennomføre planlagte tiltak i 2015 innenfor IT-seksjonens opprinnelige
budsjettramme. Det er antydet et merforbruk i størrelsesorden 1 million kroner i 2015. Vi har
likevel valgt å ikke foreslå endringer i rammen i revidert budsjett og legger opp til at
merforbruket finansieres gjennom omdisponeringer av midler innenfor den ordinære
budsjettrammen til fellesadministrasjonens og bygningsmessig drift.
Møtedato
Saksansvarlig
Saksbehandler
Arkivreferanse
48/15:
11.06.2015
Rektor
GB
Møteplan for høgskolestyret 2016
1. Styret legger følgende møteplan til grunn for styremøtene i 2016:
Møte 1:
Møte 2:
Møte 3:
Møte 4:
Tirsdag 16. februar (eventuelt med styreseminar fra 16. til 17. februar)
Torsdag 10. mars
Tirsdag 26. april
Tirsdag 14. juni
Møte 5:
Møte 6:
Møte 7:
Tirsdag 27. september
Tirsdag 25.oktober
Tirsdag 13. desember
Møtetidsramme er fra kl. 10-15, med unntak ved styreseminar.
2. Endelig møteplan fastsettes så snart nytt høgskolestyret er valgt/oppnevnt.
3. Saksframlegg
Møteplanen som foreslås tar blant annet utgangspunkt i de rapporteringstidspunkter vi antar vil gjelde
i 2016. I og med at det både skal velges og oppnevnes nytt styret fra 1.12016 må planen kunne
revideres for en best mulig tilpasning. Samtidig er det av betydning for planlegging av øvrig
virksomhet at høgskolen har en tentativ møteplan for høgskolestyremøtene.
1
Møtedato
Saksansvarlig
Saksbehandler
Arkivreferanse
23.09.2015
Rektor
GB/JAA
-
49/15:
Status forskningsbygg og arbeidet med å forbedre
arealsituasjonen
Styret tar saken til orientering.
2. Sammendrag
Styret har avsatt midler i budsjettet de to siste årene for å finansiere økt husleie for leie av nye
lokaler i et forskningsbygg og midlertidige lokaler i påvente av nytt bygg. Parallelt er det
nødvendig å utvikle eksisterende bygningsmasse, både for å tilpasse eksisterende lokaler til
dagens og fremtidens behov og for å oppnå mer effektiv arealutnyttelse. I løpet av høsten er det
ønskelig å få avklart om det er realistisk å få finansiert et nytt forskningsbygg på campus, både
kostnadene til husleie og drift og hvilke leietakere utover høgskolen som er aktuelle. Vi må også
avklare så fort som mulig hvordan vi skal løse arealsituasjonen frem til et nytt bygg kan tas i
bruk. Vi har startet forhandlingene med SIVA om leie av lokaler i Fakkelgården, men det er
foreløpig ikke oppnådd enighet om betingelsene.
3. Saksframlegg
Forskningsbygg
Det har i lengre tid vært arbeidet med å få etablert et forskningsbygg på campus.
Utstillingsplassen, som er en mulig utbygger for SIVA, har skissetegnet et bygg på ca 3000 kvm
hvor høgskolen vil være den største leietakeren med omtrent halvparten av arealene. For å
fullfinansiere bygget trengs det flere leietakere. Til tross for at det har vært arbeidet lenge og
målrettet har vi i liten grad lykkes å få andre aktører til å forplikte seg til å flytte inn. Noe av
årsaken er at det estimerte husleienivået ligger over det leietakere må betale for nåværende
lokaler. NINA, som i dag holder til i Fakkelgården, er en av aktørene som har signalisert at de
ikke kommer til å flytte. Østlandsforskning ønsker samlokalisering, men økt husleie er krevende
for en virksomhet som de siste årene har gått med underskudd. Østlandsforskning vil imidlertid
delta i samtalene med utbygger. NAV Oppland har signalisert at de ønsker å leie noen
kontorplasser.
Det er SIVA som eier Fakkelgården og arbeidet så langt har vært basert på at forskningsbygget
skal bygges i området sør for Fakkelgården. Det planlegges å etablere en innendørs gangbro som
knytter det nye bygget sammen med høgskolens bygg.
Høgskolen har i budsjettet for 2014 og 2015 innarbeidet 3 millioner kroner hvert år til fremtidig
husleieøkning. Endelig nivå på husleie og driftskostnader vil bli avklart i de videre
forhandlingene med utleier, men foreløpige estimater tyder på at de årlige kostnadene blir
høyere. For å komme videre i arbeidet med å realisere bygget, kan det i løpet av høsten bli
nødvendig at høgskolen inngår avtale/intensjonsavtale om leie av lokaler i bygget. Saken vil i så
fall bli lagt frem for styret med en kostnadsanalyse.
Vi legger opp til at leietakere og kostnadene knyttet til husleie og drift avklares i løpet av høsten.
Det er viktig å få en avklaring om realisering eller ikke, slik at vi eventuelt kan se etter andre
alternativer for å løse høgskolens arealsituasjon.
Leie av lokaler i påvente av nytt bygg på campus
Det vises til sak 35/14 Leie av lokaler i påvente av nytt bygg på campus hvor styret gjorde
følgende vedtak:
1. Styret gir direktøren fullmakt til å inngå avtale om leie og drift av midlertidige
arealer til kontorarbeidsplasser og/eller undervisningsrom. Varigheten på leieavtalen
ses i sammenheng med planene for nytt forskningsbygg på campus.
2. De økonomiske konsekvensene av leie av nye lokaler i påvente av nytt bygg,
innarbeides i revidert budsjett for 2014 som behandles i september og i
langtidsbudsjettet for 2015 – 2017 som behandles i desember.
I styresak 23/15 gjorde styret følgende vedtak:
Styret beslutter å gå videre i forhandlingene med SIVA om leie av lokaler i Fakkelgården.
Direktør gis fullmakt til å signere intensjonsavtalen om leie av lokalene. Den endelige
leieavtalen inngås når kostnadene til leie og drift av lokalene er avklart. Det forutsettes at de
totale kostnadene til leie og drift av lokalene finansieres innenfor de budsjetterte midlene til
fremtidige husleieøkning.
Høgskolen er i dialog med SIVA om betingelsene for å leie om lag 1600 kvm i Fakkelgården og
mottok i juni utkast til leiekontrakt, herunder kostnadene for leie og drift av lokalene. Høgskolen
har innhentet juridisk bistand til å gjennomgå kontraktsforslaget og benyttet eksterne rådgivere
til å konkretisere våre krav til luft, kjøling, solavskjerming mv basert på kravene i Tek10. Vi har
også bedt om at leieperioden harmoniseres med resterende leieperiode for høgskolens nåværende
bygningsmasse (om lag 7 år). I skrivende stund har vi ikke fått tilbakemelding fra SIVA på vårt
tilsvar på kontraktsforslaget som vi oversendte 24. juni. Vi må derfor forberede oss på å finne
andre løsninger, enten ved å sette opp et midlertidig bygg på campus eller å leie lokaler nærmere
sentrum.
Arealeffektivisering i eksisterende bygningsmasse
Høgskolens bygningsmasse leies av Statsbygg og er i stor grad utformet slik de ble ombygget
etter OL. Dvs at lokalene er utformet basert på behovene og de tekniske løsningene fra 90-tallet.
Bruken av lokalene er vesentlig endret de siste årene, både knyttet til arbeidsmåter og økt
aktivitet.
Parallelt med å leie nye lokaler vil vi gjennomføre prosesser for å tilpasse eksisterende lokaler til
fremtidens arbeidsformer og mer effektiv arealutnyttelse. Dette svarer også på departementets
kommentar i etatsstyringen 2015, ref sak 50/15. Vi vil ta utgangspunkt i ett eller flere områder i
bygget for å høste erfaringer med alternativ disponering av lokalene, og det vil benyttes ekstern
bistand for å gjennomføre prosessene. Dette vil også være en nødvendig del av forberedelsene til
å reforhandle husleieavtalen med Statsbygg når avtalen går ut i 2013, slik at lokalene får en
utforming som er fremtidsrettet ved oppstarten på en eventuell ny leieperiode.
Møtedato
Saksansvarlig
Saksbehandler
Arkivreferanse
23.09.2015
Rektor
GB/JUK
-
50/15:
Etatsstyring 2015. Tilbakemelding fra KD og
oppfølging
Styret tar saken til orientering.
2. Sammendrag
Tilbakemeldingen fra departementet fra årets etatsstyring er overveiende positiv. I denne
orienteringen vil vi trekke frem de områdene vi må arbeide med i tiden fremover. I tillegg til
tilbakemeldingen gjennom etatsstyringen vil det å sikre oppfylling av kvalitetskriteriene som
fremgår i St.Meld 18 være de viktigste parameterne å styre etter.
3. Saksframlegg
Administrasjonen har valgt å legge frem saken som en tabell som viser sektormålene, KDs
positive tilbakemelding, områder som krever oppfølging samt oppgavefordeling når det
gjelder oppfølging.
Området
Sektormål 1
utdanning
Positiv omtale
 Det synes å være god sammenheng mellom profilene på
utdanningene som tilbys og forsknings- og
utviklingsarbeidet.
 Det er positivt at HiL har hatt en særskilt vektlegging av
robuste fagmiljøer med tydelig prioritering av
satsingsområder og organisering av masterstudiene i
større programmiljøer.
 Departementet har merket seg at høyskolen rekrutterer
godt, til tross for at totalt antall søkere har gått ned i de
senere årene.
 Departementet har også merket seg resultatene fra
Studiebarometeret som støtter opp under inntrykket av
at studentene på de fleste utdanningsprogrammene
jobber bra og at de er fornøyd med
studieprogrammene.
 Departementet merker seg at andelen studenter på
bachelorutdanning ved HiL som gjennomførte på
normert tid gikk opp fra 2013 til 2014, og at andelen
ligger godt over gjennomsnittet for høgskolesektoren.
 Høyskolens mål om utvikle innovasjons- og
entreprenørielle perspektiver i utdannings- og
forskningsvirksomheten er gode tiltak for å styrke
høyskolens arbeid med verdiskaping og omstilling.
Oppfølgingsbehov
Oppfølgingsansvar
1. Det er viktig at høyskolen ser fagmiljøene i sammenheng
og departementet ser frem til en redegjørelse for
videreføringen av utviklingsarbeidet knyttet til
fjernsynsutdanning, og hvordan miljøene rundt film og
fjernsyn i fremtiden vil kunne utvikle seg sammen.
Rektorat/ledelse
2. Når det gjelder andelen studenter på masterutdanning
som gjennomfører på normert tid, ligger dette fortsatt
betydelig under gjennomsnittet. Departementet
forventer at styret sammen med høyskolens ledelse
jobber videre med tiltak for å bedre
gjennomstrømningen både på bachelor- og
masterstudiene.
3. Departementet er opptatt av at høyskolen skal
nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i Horisont
2020 og Erasmus+ samt øke den samlede
internasjonaliseringen på utdanningsområdet sitt.
Styret
Prorektor
Styret
Prorektor
Området
Sektormål 1
FoU
Positiv omtale
 Høyskolen arbeider strategisk for å styrke FoU-arbeidet
blant annet gjennom å etablere forskningsgrupper,
styrke den administrative kompetansen og kapasiteten
for å følge opp eksternt finansierte FoU-prosjekter og
etablere tilskuddsordning for EU-prosjekter.
 Høyskolens beslutning om å skrive en
forskningsmelding synes å være et hensiktsmessig tiltak
for å analysere forskningsaktiviteten og for å
identifisere målrettede tiltak for å øke den
vitenskapelige publiseringen.
 Høyskolens vektlegging på profesjonsrettet FoU- arbeid
synes å være riktig vei å gå for høyskolen.
 Det er positivt at høyskolen kan vise til en liten oppgang
i forskningsrådsmidler.
 Høyskolens mål om utvikle innovasjons- og
entreprenørielle perspektiver i utdannings- og
forskningsvirksomheten er gode tiltak for å styrke
høyskolens arbeid med verdiskaping og omstilling.
 I sterk konkurranse fikk høyskolen i 2014 kontrakt om å
utvikle og drifte Nasjonalt kunnskapssenter for
kulturnæringene på oppdrag fra Kulturdepartementet.
Oppfølgingsbehov
Oppfølgingsansvar
4. HiLs høye andel førstekompetente faglig ansatte,
kombinert med doktorgradsprogramporteføljen tilsier at
høyskolen burde ligge på et høyere publiseringsnivå.
Viserektor
5. HiL ligger fremdeles under snittet blant høyskolene, og
bør ha ambisjoner om å heve seg betydelig på området.
Viserektor
6. Departementet er opptatt av at høyskolen skal
nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i Horisont
2020 og Erasmus+.
Viserektor
Området
Sektormål 2:
Forskning og
utdanning for
velferd,
verdiskaping
og omstilling
Positiv omtale
 HiL synes å ha et omfattende og godt samarbeid med
regionale og kommunale aktører samt regionalt
arbeidsliv innen alle høyskolens satsingsområder.
 Høyskolen kan vise til høye inntekter fra bidrags- og
oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) per faglig ansatt, og
det er positivt at majoriteten av midlene kommer på
høyskolens satsingsområder.
Oppfølgingsbehov
Oppfølgingsansvar
7. HiL har en viktig samfunnsrolle i kunnskapsbasert
formidling til brukere og allmennheten. Departementet
ser frem til å høre mer om dette arbeidet i neste års
årsrapport.
Rektorat/ledelse
 HiL har en viktig samfunnsrolle i kunnskapsbasert
formidling til brukere og allmennheten.
Sektormål 3:
God tilgang til
utdanning
 HiL rapporterer at høyskolen i 2014 har hatt en betydelig
EVU portefølje som er utviklet på oppdrag og i
samarbeid med arbeids- og næringsliv.
8. Tilstandsrapport 2015 viste til at HiL har et svært
beskjedent fleksibelt tilbud sammenlignet med andre
institusjoner i statlig sektor. Høyskolen oppfordres til å
utvikle planer for å øke høyskolens fleksible
utdanningstilbud.
9. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell
utforming og individuell tilrettelegging for studenter som
trenger det.
Prorektor
Studiedirektør
Området
Sektormål 4:
Effektiv,
mangfoldig og
solid høyere
utdanningssek
tor og
forskningssyst
em
Positiv omtale
Oppfølgingsbehov
 HiL har en langsiktig budsjettplan som er koblet til
institusjonens bemanningsplaner,
studiepoengprognoser og investeringsbudsjett.
Planlegging har styrket høyskolens økonomiske
handlingsrom.
10. I stortingsmeldingen viser regjeringen til at
departementet fremover vil ha kontakt med andre
institusjoner for å avklare deres plass og rolle i den
framtidige universitetsog høyskolesektoren.
Departementet vil komme tilbake til dette.
 Departementet mener det er positivt at styret har
oppmerksomhet mot økonomistyring, noe som er viktig
for å støtte institusjonens utviklingsstrategi.
11. Det er iverksatt flere tiltak som blant annet å
implementere et mentorprogram i 2015 med siktet på
å bidra til at flere kvinner kvalifiserer seg til
førstestillinger. Departementet forventer at tiltakene
vil ha en konkret effekt i de kommende årene på
rekrutteringen av ansatte med førstekompetanse, og
særlig en økning i andelen kvinner i førstestillinger.
12. Departementet vil presisere at det er viktig at
institusjonen arbeider videre med planer for god og
effektiv bruk av eksisterende bygg og utstyr. Nye
læringsformer, arbeidsformer og arbeidsredskaper ikke
minst innenfor IKT, krever og legger til rette for nye
måter å planlegge og sikre arealeffektivitet.
Departementet vil oppfordre HiL til å sørge for
funksjons- og behovsanalyser som legger til rette for en
fremtidsrettet og god utnyttelse av campus.
13. HiLs vurdering av styring og kontroll kommer ikke
tydelig frem i årsrapporten, herunder hvorvidt
institusjonen oppfyller kravene i henhold til
økonomireglementet. Departementet mener
institusjonen kan forbedre rapporteringen på dette.
Oppfølgingsansvar
Rektor
Styret
PO-direktør
Direktør
Styret
Økonomidirektør
Området
Positiv omtale
Øvrige
tilbakemeldinger
 Høgskolen i Lillehammer hadde flere lærlinger i forhold
til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr.
oktober 2014.
Oppfølgingsbehov
14. Departementet forutsetter at styringssystem for
informasjonssikkerhet implementeres og at det
rapporteres på dette innen 1. januar 2016.
15. Departementet forventer at høyskolen fortsatt skal bidra
til at sektoren når målsettingen om økt antall lærlinger i
oktober 2016.
Vedlegg: Etatsstyring 2015, brev fra departementet av 23.06.2015
Oppfølgingsansvar
It-direktør
PO-direktør
Etatsstyring 2015 – Tilbakemeldinger til Høgskolen i
Lillehammer (HiL)
Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske
prioriteringer og utfordringer
Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning og forskning
Utdanning
Høyskolens overordnede strategiske områder er innovasjon i tjenesteyting, oppvekst,
audiovisuelle medier og idrett. Det synes å være god sammenheng mellom profilene på
utdanningene som tilbys og forsknings- og utviklingsarbeidet.
I 2014 ble det besluttet å opprette en ny master i film-audiovisuelle fortellinger. Det første
kullet skal etter planen starte opp høsten 2015. Det er også gjennomført et større
utviklingsarbeid på fjernsynsutdanning for å sikre utdanningens fremtidige relevans i en
bransje som er i stadig endring. Det er viktig at høyskolen ser fagmiljøene i sammenheng og
departementet ser frem til en redegjørelse for videreføringen av utviklingsarbeidet knyttet til
fjernsynsutdanning, og hvordan miljøene rundt film og fjernsyn i fremtiden vil kunne utvikle
seg sammen.
Det er positivt at HiL har hatt en særskilt vektlegging av robuste fagmiljøer med tydelig
prioritering av satsingsområder og organisering av masterstudiene i større programmiljøer.
Departementet har ellers merket seg at planen for 2015 er fortsatt satsning på idrett og de
audiovisuelle fagmiljøene.
Departementet har også merket seg at tidligere SAK-prosesser har resultert i utviklingen av et
felles masterprogram med Høgskolen i Gjøvik, og videre satsing på felles
høyskolepedagogisk kompetanseutviklingsprogram med Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i
Hedmark.
I sterk konkurranse fikk høyskolen i 2014 kontrakt om å utvikle og drifte Nasjonalt
kunnskapssenter for kulturnæringene på oppdrag fra Kulturdepartementet. Det går ellers frem
av årsrapporten til høyskolen at de har hatt stor nytte av utdanningsmeldingen som ble laget i
2013/2014. Høyskolen jobber bevisst med sikte på å øke gjennomstrømmingen på masternivå
og rapporterer at de begynner å se positive utslag.
Departementet har merket seg at høyskolen rekrutterer godt, til tross for at totalt antall søkere
har gått ned i de senere årene. Departementet har også merket seg resultatene fra
Studiebarometeret som støtter opp under inntrykket av at studentene på de fleste
utdanningsprogrammene jobber bra og at de er fornøyd med studieprogrammene.
Riksrevisjonen har undersøkt studiegjennomføring i høyere utdanning. Rapporten ble lagt
frem 21. mai 2015. Undersøkelsen viser at gjennomstrømmingen i høyere utdanning er for
lav. Departementet merker seg at andelen studenter på bachelorutdanning ved HiL som
1
gjennomførte på normert tid gikk opp fra 2013 til 2014, og at andelen ligger godt over
gjennomsnittet for høgskolesektoren. Når det gjelder andelen studenter på masterutdanning
som gjennomfører på normert tid, ligger dette fortsatt betydelig under gjennomsnittet.
Departementet understreker at det er den enkelte utdanningsinstitusjon selv som har ansvar
for å legge til rette for at studentene gjennomfører på normert tid. Departementet forventer at
styret sammen med høyskolens ledelse jobber videre med tiltak for å bedre
gjennomstrømningen både på bachelor- og masterstudiene.
Departementet viser til at det er fastsatt kandidatmåltall for enkelte helsefag og for
lærerutdanninger. Vi har merket oss at høyskolen har overoppfylt (62/57) tallene som er
fatsatt for vernepleierutdanning.
FoU
Høyskolen arbeider strategisk for å styrke FoU-arbeidet blant annet gjennom å etablere
forskningsgrupper, styrke den administrative kompetansen og kapasiteten for å følge opp
eksternt finansierte FoU-prosjekter og etablere tilskuddsordning for EU-prosjekter.
Departementet savner en omtale av høyskolens nasjonale og internasjonale FoU-samarbeid.
Samarbeid nasjonalt og internasjonalt er viktige tiltak for å styrke forskningen ved høyskolen
ytterligere.
Høyskolen har hatt en reduksjon i antall publikasjonspoeng per faglig ansatt de siste årene.
Andelen nivå 2-publikasjoner steg fra 2013 til 2014. Høyskolens beslutning om å skrive en
forskningsmelding synes å være et hensiktsmessig tiltak for å analysere forskningsaktiviteten
og for å identifisere målrettede tiltak for å øke den vitenskapelige publiseringen. HiLs høye
andel førstekompetente faglig ansatte, kombinert med doktorgradsprogramporteføljen tilsier
at høyskolen burde ligge på et høyere publiseringsnivå.
Høyskolen har ph.d.-program innen innovasjon og tjenesteyting i offentlig og privat sektor,
barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling, deltar i kunstnerisk stipendiatprogram og
har i samarbeid med NTNU et ph.d.-program i audiovisuelle medier. Departementet merker
seg at høyskolen uteksaminerte sine første egne ph.d.-kandidater i fjor og at høyskolen
arbeider for å sikre tilstrekkelig antall studenter i programmene.
Departementet merker seg at profesjonsfag utgjør en stor del av høyskolens FoU-aktivitet.
Høyskolens vektlegging på profesjonsrettet FoU- arbeid synes å være riktig vei å gå for
høyskolen.
Det er positivt at høyskolen kan vise til en liten oppgang i forskningsrådsmidler. Samtidig
ligger HiL fremdeles under snittet blant høyskolene, og bør ha ambisjoner om å heve seg
betydelig på området.
HiL hadde ingen regnskapsførte midler fra EU i 2014. Regjeringen har besluttet at Norge skal
delta fullt ut i Horisont 2020 og forventer at institusjonene utvikler strategier for hvordan de
best kan utnytte mulighetene som ligger i rammeprogrammet. Departementet er opptatt av at
høyskolen skal nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i Horisont 2020 og Erasmus+ samt
2
øke den samlede internasjonaliseringen på utdanningsområdet sitt. Departementet merker seg
at høyskolen har som mål for neste år å øke andelen av eksternfinansierte forskningsprosjekter
fra Forskningsrådet og EU.
Sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling
HiL synes å ha et omfattende og godt samarbeid med regionale og kommunale aktører samt
regionalt arbeidsliv innen alle høyskolens satsingsområder. Høyskolen har blant annet blitt
medlem og kompetansepartner i NCE Raufoss.
Høyskolen kan vise til høye inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) per
faglig ansatt, og det er positivt at majoriteten av midlene kommer på høyskolens
satsingsområder.
HiL har en viktig samfunnsrolle i kunnskapsbasert formidling til brukere og allmennheten.
Departementet ser frem til å høre mer om dette arbeidet i neste års årsrapport.
Høyskolens mål om utvikle innovasjons- og entreprenørielle perspektiver i utdannings- og
forskningsvirksomheten er gode tiltak for å styrke høyskolens arbeid med verdiskaping og
omstilling.
Sektormål 3 God tilgang til utdanning
Livslang læring er viktig for å legge til rette for fornying, tverrfaglighet og innovasjon i
samfunns- og arbeidsliv. Utdanningstilbudet skal legge til rette for tilgang til nødvendig
arbeidskraft og kompetanse i alle deler av landet. HiL rapporterer at høyskolen i 2014 har hatt
en betydelig EVU portefølje som er utviklet på oppdrag og i samarbeid med arbeids- og
næringsliv. Likevel viste Tilstandsrapport 2015 til at HiL har et svært beskjedent fleksibelt
tilbud sammenlignet med andre institusjoner i statlig sektor. Departementet registrerer at
høyskolen har gjennomført en omfattende oppgradering av teknisk infrastruktur med sikte på
å kunne tilby mer fleksible utdanninger. Høyskolen oppfordres til å utvikle planer for å øke
høyskolens fleksible utdanningstilbud.
Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne
mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker institusjonenes
ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Dette er en
del av institusjonens arbeid med studiekvalitet. Alle universiteter og høyskoler må sikre at
studenter med nedsatt funksjonsevne får kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt
i studentenes reelle behov. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og
individuell tilrettelegging for studenter som trenger det.
Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og
forskningssystem
I Meld. St. 18 (2014-2015) beskriver regjeringen ambisjoner for utvikling av universitetsog
høyskolesektoren i Norge. For å nå målene, ser regjeringen behov for større og mer solide
fagmiljøer. I stortingsmeldingen beskrives det mulige sammenslåinger slik at universitetsog
høyskolesektoren får færre, men mer solide institusjoner. Slik kan styrene for institusjonene
disponere de samlede ressursene og utvikle utdanning og forskning av høyere kvalitet.
3
I stortingsmeldingen viser regjeringen til at departementet fremover også vil ha kontakt med
andre institusjoner for å avklare deres plass og rolle i den framtidige universitetsog
høyskolesektoren. Departementet vil komme tilbake til dette.
Andelen kvinner i dosent- og professorstillinger ved HiL ligger under gjennomsnittet
for sektoren, selv om det har vært en marginal økning i andelen fra 2013. Høyskolen uttaler at
trenden over de siste årene viser at målsettingene om økt kvinneandel synes vanskelig å
oppnå. Det er iverksatt flere tiltak som blant annet å implementere et mentorprogram i 2015
med siktet på å bidra til at flere kvinner kvalifiserer seg til førstestillinger. HiL peker selv på
at høyskolen vil stå overfor rekrutteringsutfordringer når det gjelder førstekompetanse i årene
som kommer i likhet med andre institusjoner i sektoren. Departementet forventer at tiltakene
vil ha en konkret effekt i de kommende årene på rekrutteringen av ansatte med
førstekompetanse, og særlig en økning i andelen kvinner i førstestillinger.
HiL har en langsiktig budsjettplan som er koblet til institusjonens bemanningsplaner,
studiepoengprognoser og investeringsbudsjett. Planlegging har styrket høyskolens
økonomiske handlingsrom. Departementet mener det er positivt at styret har oppmerksomhet
mot økonomistyring, noe som er viktig for å støtte institusjonens utviklingsstrategi.
Departementet merker seg at styret ved HiL anser det som en prioritert oppgave å arbeide for
en utvidelse av høyskolens arealer. Departementet vil presisere at det er viktig at institusjonen
arbeider videre med planer for god og effektiv bruk av eksisterende bygg og utstyr. Nye
læringsformer, arbeidsformer og arbeidsredskaper ikke minst innenfor IKT, krever og legger
til rette for nye måter å planlegge og sikre arealeffektivitet. Departementet vil oppfordre HiL
til å sørge for funksjons- og behovsanalyser som legger til rette for en fremtidsrettet og god
utnyttelse av campus.
Departementet registrerer at internkontroll er et pågående arbeid høyskolen jobber med og at
høyskolen deltar i samarbeidsforumet i regi av Direktoratet for økonomistyring. HiLs
vurdering av styring og kontroll kommer ikke tydelig frem i årsrapporten, herunder hvorvidt
institusjonen oppfyller kravene i henhold til økonomireglementet. Departementet mener
institusjonen kan forbedre rapporteringen på dette.
Øvrige tilbakemeldinger
Departementet forutsetter at styringssystem for informasjonssikkerhet implementeres og at det
rapporteres på dette innen 1. januar 2016.
Departementet viser til tildelingsbrevet for 2015 og regjeringens mål om økning av antall
lærlinger i statsforvaltningen. Departementet har i den forbindelse uttrykt en forventning om
at universitetene og de statlige høyskolene samlet sett har økt antall lærlinger med 50 pst. i
forhold til 2014 innen utgangen av 2016. Høgskolen i Lillehammer hadde flere lærlinger i
forhold til sin størrelse enn gjennomsnittet i sektoren pr. oktober 2014. Departementet
forventer at høyskolen fortsatt skal bidra til at sektoren når målsettingen om økt antall
lærlinger i oktober 2016.
4
Møtedato
Saksansvarlig
Saksbehandler
Arkivreferanse
51/15:
23.09.2015
Rektor
GB
NTNU-fusjonen og konsekvenser for
Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP)
Tatt til orientering.
2. Sammendrag
Fusjonen som Høgskolen i Gjøvik (HiG) står foran får konsekvenser for organiseringen av
studentvelferden ved HiL ved at Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) betjener både HiG
og HiL.
En arbeidsgruppe sammensatt av styreledere og direktører ved de berørte samskipnadene har
utredet ulike modeller. Notatet fra arbeidsgruppen følger vedlagt sammen med HiLs
høringssvar til utredningen.
Ved høringsfristens utløp har de fleste høringsinstansene utenfor Oppland anbefalt en modell
som innebærer at virksomhetene som studentsamskipnaden i Oppland driver i Gjøvik og
Studentsamskipnaden for Sunnmøre driver i Ålesund utfisjoneres fra henholdsvis SOPP og
Studentsamskipnaden for Sunnmøre, mens virksomheten i Gjøvik og Ålesund fusjoneres inn i
Studentsamskipnaden i Trondheim. Departementet har bedt om at modellen for studentvelferd
ved Nye NTNU iverksettes allerede fra 1.1.2016.
På styremøte 23. september vil adm. dir i SOPP, Monika Solberg, komme å orientere om
saken.
Vedlegg 1:
Studentvelferd ved «Nye NTNU» - En utredning for organiseringen av
studentvelferden ved fusjonerte NTNU mottatt 14.8.15
Vedlegg 2:
Høringssvar fra HiL på arbeidsgruppens utredning av 26.8.15
Vedlegg 3:
Organisering av studentvelferd for studenter i Gjøvik og Lillehammer,
brev fra SOPP til KD av 11.9.15 med styrevedtak fra SOPP av 11.9.15
1
Vedlegg 1
Studentvelferd ved «Nye NTNU»
En utredning for organiseringen av
studentvelferden ved fusjonerte NTNU
Studentsamskipnaden i Oppland
Studentsamskipnaden for Sunnmøre
Studentsamskipnaden i Trondheim
INNHOLDSFORTEGNELSE
I.
Bakgrunn for utredning
a. Bakgrunn s. 2
b. Sammensetning og mandat s.2 – 3
II.
Kort om dagens tilbud ved SOPP, SfS og SiT
a. Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) s. 3 – 5
b. Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) s. 5 – 6
c. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) s. 6 – 7
III.
Nøkkeltall s. 7
IV.
Rammebetingelser s. 7 – 8
V.
Vurderingskriterier s. 8 – 9
VI.
Modelloversikt s. 9 – 10
a. Modell 1: Studiestedene tilhører hver sin lokale samskipnad/ de
eksisterende samskipnadene opprettholdes s. 10
b. Modell 2: Fusjon; SOPP og SfS slås sammen med SiT s. 10
c. Modell
3:
Fisjon
–
fusjon;
sammenslåing
av
samskipnads-
virksomhetene i Ålesund og Gjøvik med SiT s. 11
d. Modell 4: Outsourcing; SiT overtar samskipnadsansvaret for «Nye
NTNU», og outsourcer aktivitetene til SOPP og SfS s. 11
VII.
Modellvurderinger
eksisterende samskipnadene opprettholdes s. 11 – 12
b. Modell 2: Fusjon s. 13 – 15
c. Modell 3: Fisjon – fusjon s. 15 – 17
d. Modell 4: Outsourcing s. 17
VIII.
Fremdriftsplan s. 17 – 18
IX.
Veien videre s. 18
X.
Vedlegg
Vedlegg 1: Tabell 1 – Hovednøkkeltall
Vedlegg 2: Brev fra Kunnskapsdepartementet
1
I.
Bakgrunn for utredning
a. Bakgrunn
Januar 2015 ble fusjonen mellom Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST),
Norges Teknisk- Naturvitenskapelig Universitet (NTNU), Høgskolen i
Gjøvik (HiG) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) vedtatt av styrene ved de
respektive
utdanningsinstitusjonene.
Strukturmelding
18;
Konsentrasjon
Fusjonen
ble
for kvalitet
–
senere omtalt i
Strukturreform i
universitetsog høyskolesektoren, før den ble vedtatt ved av regjeringen
19.juni 2015.
I
strukturmelding
18
sies
det
om
studentsamskipnadene
at
«Kunnskapsdepartementet mener at det er hensiktsmessig at en
institusjon i utgangspunktet kun skal betjenes en studentsamskipnad, med
mindre det er særlige hensyn som gjør at det er formålstjenlig med en
annen
løsning.»
Videre
i
strukturmeldingen
oppfordres
studentsamskipnadene som berøres av strukturendringene i universitetsog høyskolesektoren, om å enes om rammene for eventuell sammenslåing
av studentvelferden så snart som mulig og ha en klar tidsplan for
sammenslåing.
Kunnskapsdepartementet
fatter
endelig
vedtak
om
sammenslåing.
På bakgrunn av dette, og på bestilling fra styringsgruppen- og
prosjektgruppen for fusjonsprosjektet ved NTNU, til Studentsamskipnaden i
Trondheim, ble det opprettet en arbeidsgruppe som sammen skulle utrede
modeller for organiseringen av studentvelferden ved «Nye NTNU1».
1
«Nye NTNU» brukes som begrep for å tydeliggjøre at det gjelder studentvelferden for de studenter og
studiesteder som omfattes av fusjonen.
2
b. Sammensetning og mandat
14.april 2015 hadde arbeidsgruppen sitt første møte hvor det ble enighet
om fire modeller som skulle utredes, og en plan for fremdriften i arbeidet
ble lagt.
Arbeidsgruppen består av styrelederne fra SOPP, SfS og SiT; Elise
Arnheim, Malin Ek Bråtene og Knut Jørgen Vie, respektivt, samt
samskipnadenes administrerende direktører; Monika Solberg, Jan Henning
Egset og Knut Solberg. SiT stilte også med prosjektsekretær fra og med
gruppens andre møte, 27. mai 2015; Kristine Iversen.
Gruppen har i alt hatt tre møter og ett telefonmøte.
Som et ledd i NTNUs fusjonsprosess ble det etablert en styringsgruppe
hvis ansvar var å ivareta og gjennomføre oppgaver i forbindelse med
fusjonen. Under styringsgruppens møte 18.mars 2015, ble følgende vedtatt
om organiseringen av studentsamskipnader:
«Styringsgruppa forutsetter at Studentsamskipnaden i Trondheim, i nært samarbeid med de
øvrige berørte samskipnader og KD (Kunnskapsdepartementet, red.anm.), utreder saken
videre.»
I forkant av arbeidsgruppens andre møte, 27.mai 2015, hadde samtlige av
studentsamskipnadstyrene styremøter, hvor det ble orientert om gruppens
arbeid. Følgende vedtak ble referert:
Studentsamskipnaden i Oppland:
«Styret har drøftet situasjonen rundt fusjonsvedtaket mellom HiG og NTNU. Styret har gitt
innspill til prosessen og ber administrasjonen spille en aktiv rolle for å sikre et godt fremtidig
studentvelferdstilbud ved HiG og HiL.»
Studentsamskipnaden i Trondheim:
3
«Konsernstyret slutter seg til opplegg og framdriftsplan for å ivareta studentvelferden ved «Nye
NTNU». Konsernstyret vil på grunnlag av utredningen fatte beslutning om valg av modell.
Konsernstyret forutsetter tett dialog og innspill fra aktuell interessenter og tett kontakt med
styringsgruppa for fusjonen.»
«Styret i SfS har gitt innspel til prosessen og meiner at SfS må spele ei aktiv rolle for å gi
studentane i Ålesund eit godt velferdstilbod i «Nye NTNU». Styret vil understreke at det er
viktig at velferdstilbodet til studentane ved Høgskulen i Volda ikkje vert svekka i det nye
landskapet for høgre utdanning i Noreg. Styret ber om å bli informert om og involvert i arbeidet.»
II.
Kort om dagens tilbud ved SOPP, SfS og SiT
a. Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP)
Kort introduksjon til SOPP
Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) skal ivareta studentenes
velferdsbehov og tilrettelegge for lik rett til utdanning. SOPP har et godt og
nært samarbeid med studentene og utdanningsinstitusjonene, og jobber
kontinuerlig for å forbedre og videreutvikle velferdstilbud til studentene.
SOPPs visjon er «Landets mest fornøyde studenter». SOPP jobber for
studentene og jobber aktivt for at studentlivet skal bli enklere og bedre på
Gjøvik og i Lillehammer. Overskuddet fra forretningsdriften går direkte
tilbake til studentene og studentvelferden.
SOPPs verdier skal gjenspeile virksomhetens kultur og prioriteringer, og
være ledende i hvordan de ansatte skal forholde seg til hverandre og
omgivelsene – Serviceinnstilt, Omsorgsfull, Positiv og Profesjonell.
SOPP er organisert i 5 utøvende enheter; SOPP Bolig, SOPP Kantine,
SOPP Helse, SOPP og Print, Bok og SOPP Barnehage. SOPP bidrar med
4
økonomisk støtte og opplæring til foreninger og lag for studentene i Gjøvik
og Lillehammer. SOPP er en aktivt aktør i forhold til planlegge og
gjennomføre
studentrettede
aktiviteter
i
samarbeid
med
utdanningsinstitusjonene og studentorganisasjonen.
Dagens tilbud
Bolig – 1044 boliger på Lillehammer og 528 boliger på Gjøvik. Det bor
1700 personer hos SOPP, hvorav ca. 200 av disse er internasjonale
studenter.
Mat – per i dag drifter SOPP en kantine ved HiG, og en kantine og en
kaffebar ved HiL. Vi tilbyr god mat med høy kvalitet til studentvennlig
priser. Tilbudet videreutvikles kontinuerlig for å imøtekomme studentenes
behov
og
ønsker.
SOPP
kantine
kommer
svært
godt
ut
i
prissammenligning med de andre studentkantinene.
Studenthus – Studenthusene er viktige møteplasser for kultur og
studentlivet.
SOPP
drifter
studenthusene
«Huset»
ved
HiG
og
«Studenten» ved HiL, mens det er studentene selv som skal skape
aktivitet og innhold i studenthusene.
Idrett – Institusjonen har tilrettelagt treningsrom for studentene ved begge
institusjonene. SOPP har bidratt til å etablere ny idrettshall ved Høgskolen
i Gjøvik som står klar til bruk høsten 2015. Studentene ved HiG er ved
bruksavtale sikret rett til bruk av idrettshallen.
Barnehager – SOPP har to barnehager med ca. 57 barnehageplasser. Vi
opptatt av å være nettverksskapere hvor barn og voksne knytter nye
vennskapsrelasjoner. Vi gir eksamensgaranti.
Helse – SOPP tilbyr et bredt helsetilbud gjennom helsesøster,
rådgivningstjeneste og studentrelevante kurs. Fra studiestart 2015 vil også
studenten
få
tilbud
om
psykolog.
SOPP
har
også
gode
helserefusjonsordninger for studentene.
5
Støtte til studentforeninger – vi gir opplæring og økonomisk støtte for å
bygge opp og styrke studentfrivilligheten i Lillehammer og Gjøvik.
b. Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS)
Kort introduksjon til SfS
Studentsamskipnaden for Sunnmøre(SfS) skal bidra til at studentane «har
det godt» på Sunnmøre og bidra til at fleire ønsker å studere i Ålesund og
Volda. I samarbeid med studentane skal SfS utvikle velferdstilbod, varer og
tenester dei har behov for. SfS har som visjon «å gjere studiekvardagen
komplett» og skal sette studenten i første rekke ved å tilby kjernetenester
og produkt av høg kvalitet til konkurransedyktige prisar. Overskotet av SfS
sitt virke skal bidra til å sikre og vidareutvikle velferdstilbodet til studentane.
Per i dag er SfS organisert i Eigedom, Kantine, Barnehage, Bokhandel og
Velferd. Under Velferd ligg helsesøster, rådgjeving, psykolog, studenthus
og refusjonsordningar. I tillegg til dette kjem tilskot til lag og organisasjonar.
Dagens tilbod
Mat – per i dag driftar SfS 3 kantiner med ca. 800 sitteplasser. Vi satsar på
mat med god kvalitet til konkurransedyktige prisar. Samanlikna med dei
andre studentsamskipnadane kjem vi prismessig svært godt ut.
Bustad – det bur 850 personer hos SfS, der ca. 200 av desse er
internasjonale studentar. Det er fokus på å utvikle gode og trygge bumiljø. I
dei seinare åra har vi bygt nye bustader i Ålesund, medan bustadane i
Volda er bygt på 70 og 90 talet.
Idrett – SfS har ikkje eigne treningssenter, men har avtalar om
studenttrening hos Stamina. Vi støttar også studentidrettslaga økonomisk.
6
Høgskulen i Ålesund har gymnastikksal og Høgskulen i Volda har
idrettsbygg med salar og symjehall.
Barnehagar – SfS har ein barnehage i Volda. I Ålesund dreiv vi barnehage
fram til sommaren 2015.
Helse – SfS har utvikla gode helsesøsterordningar, rådgjevingsteneste og
psykologtenester. I tillegg har vi gode refusjonsordningar.
Støtte til studentorganisasjonar – vi gir økonomisk støtte for å bygge
opp under studentorganisasjonar i Ålesund og Volda.
c. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT)
Kort introduksjon til SiT
Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) skal bidra til at studentene trives i
Trondheim og at flere ønsker å komme hit. I samarbeid med studentene
skal SiT utvikle velferdstilbud, varer og tjenester de har behov for.
Identiteten til SiT beskriver hvordan vi ønsker å være, og er forkortet til
huskeregelen «SIN BIT»: Spesialist på studentenes behov, Ideell;
studentvelferd er vårt hovedmål og Nøktern; vi sløser ikke med
studentenes penger. Studenten er Betydningsfull, for både SiT og
studentmiljøet, Inkludert i studentmiljøet gjennom de møteplassene vi tilbyr
og Trygg på livet som student; vi skal være et sikkerhetsnett som hjelper
og samarbeider.
Per i dag er SiT organisert i tre utøvende enheter; i) SiT Bolig, ii) SiT Kafe
og iii) SiT Velferd. Under SiT Velferd faller bl.a. rådstjenestene, idrett,
psykologene, helsesøstrene, legesenter og refusjonsordningen. I tillegg til
dette
kommer
også
SiTs
sponsorordning.
Hvert
år
inngår
SiT
sponsoravtaler med foreninger og lag for studentene i Trondheim, med
inntil 1 million kroner. Det er kulturstyret som behandler søknadene og
tildeler midler – våren 2015 ble det delt ut ca. 700 000 kroner. Videre
7
inngås det også direkte samarbeidsavtaler med noen av de større
studentorganisasjonene som Studentersamfundet, UKA, Internasjonal
Studentfestival i Trondheim (ISFiT), Quak! og Fadderutvalget på Dragvoll.
Dagens tilbud
Mat – per i dag drifter SiT 15 kantiner, tre storkiosker og tre kaffebarer,
med til sammen ca. 4200 sitteplasser. Det satses på mat som er laget fra
bunnen av, og konseptene videreutvikles kontinuerlig for å imøtekomme
studentenes behov og ønsker.
Bolig – det bor 5400 personer hos SiT, hvorav ca. 1000 av disse er
internasjonale studenter. Det er fokus på å utvikle gode bomiljø, med bl.a.
aktivitetshus. I de senere årene er det også bygd mye nytt, og her har det
vært satset på miljøvennlige-, og innovative- og tekniske løsninger.
Idrett – SiT drifter i dag tre idrettssenter og ett treningsstudio, og har om
lag 15 000 medlemmer. SiT Idrett tilbyr et bredt utvalg av gruppetimer,
egentrening, treningsveiledning og personlig trener, samt diverse haller og
klatrevegger. SiT har et unikt samarbeid med NTNU og Norges største
idrettslag, NTNUI, om et bredt tilbud til de som driver idrett og de
studentene som kun ønsker å trene.
Barnehager – SiT har tre barnehager med ca. 280 barn. Barnehagene har
utviklet en rekke tjenester tilpasset studentforeldres behov.
Helse – SiT har over tid utviklet et bredt helsetilbud for å møte de
helseutfordringene som vi avdekte hos studentene gjennom Helse- og
trivselsundersøkelsen (SHoT). Tilbud som har vært et resultat av dette har
blant annet vært økt fokus på- og bevilgning til psykolog- og
helsesøstertjenester, lykkepromille- prosjektet og et økende kurstilbud.
Støtte til studentforeninger – SiT tilbyr kursing, opplæring og økonomisk
støtte for å bygge opp under studentfrivilligheten i Trondheim.
8
III.
Nøkkeltall
Tabell 1 i vedlegg 1 gir en oversikt over SiT, SOPP og SfS sin nåværende
situasjon og drift, samt regnskapstall per 31.desember 2014. Hensikten
med dette er å gi interessenter og Kunnskapsdepartementet god
bakgrunnsinformasjon.
IV.
Rammebetingelser
Rammebetingelsene for driften av studentsamskipnadene har endret seg
betydelig og er under stadig utvikling.
Noen av de største utfordringene ansees av gruppen for å være:
-
Endring i høyere utdanningsstruktur
-
Endring i adferden og studentenes behov
-
Teknologi
-
Økt konkurranse og krav til effektiv drift
-
Internasjonalisering
Under utvikling- og gjennomføring av en eventuell endring i organiseringen
av studentvelferden, er det viktig at dette tas i betraktning for at løsningen
skal være bærekraftig.
V.
Vurderingskriterier
Under utredningsgruppens andre møte, 27.mai 2015 i Gjøvik, ble det
enighet om å vurdere de fire modellene opp mot syv vurderingskriterier.
De syv kriteriene er som følger:
i)
Studentstyring
Dette
punktet
går
på
organiseringen
av-
og
samspillet
med
studentdemokratiene på studiestedene.
9
ii)
Samspill med lokale samarbeidspartnere
Dette kriteriet ser på samspillet til studentsamskipnadene med lokale
aktører, herunder bl.a. fylkeskommune, kommune og lokalt næringsliv.
iii)
Kompetanse og effektiv drift
Dette kriteriet er en vurdering av studentsamskipnaden drift og mulig
kompetanseendring under de forskjellige modellene.
iv)
Oversiktlighet
Dette punktet ser på organisasjonens oversiktlighet, og hvor lett det vil
være for ansatte og studenter å vite hvor og hvem de skal henvende seg
til.
v)
Utdanningsinstitusjonenes innflytelse og samspill
Dette kriteriet vurderer utdanningsinstitusjonenes innflytelse og samspill
med studentsamskipnadene.
vi)
Likeverdig studentvelferd
Forskrift om studentsamskipnaders kapittel 3, §8, fjerde ledd ligger til grunn
for vurderingen av hva som legges i begrepet et «likeverdig velferdstilbud»:
«Studentsamskipnadene skal tilpasse studentvelferdstilbudet etter de lokale studentenes ønsker og
behov, samt øvrige lokale forutsetninger, som tilbudet på stedet, for øvrig, inntektsgrunnlag for
tjenestene og studentsamskipnadens økonomi.»
Gruppen har også basert seg på Likestillings- og diskrimineringsombudets
sin definisjon av «likeverdige tjenester» når dette punktet er blitt utredet:
«Likeverdige tjenester handler ikke om å behandle alle likt, men om å
- Ta hensyn til at folk er ulike
- Tilpasse tilbudet etter folks behov
[…]Likeverdige tjenester til alle betyr ikke like tjenester til alle. Det betyr tilrettelagte tjenester for
den enkelte og for ulike grupper.»
10
vii)
Risiko
Dette kriteriet tar for seg vurderingen av eventuelle risikoer for
studentsamskipnadene, studenter og
ansatte som medfølger et gitt
modellvalg.
VI.
Modelloversikt
Under utredningsgruppens første møte, 14. april på Gardermoen, ble fire
modeller for organisering av studentvelferd ved «Nye NTNU» vurdert som
aktuelle, og det ble bestemt at disse skulle utredes videre. De fire
modellene det i første omgang var enighet om å utrede var:
i)
Studiestedene tilhører hver sin lokale samskipnad/ de eksisterende
samskipnadene opprettholdes
ii)
Fusjon; SOPP og SfS slås sammen med SiT
iii)
Fisjon – fusjon; sammenslåing av samskipnadsvirksomhetene i Ålesund
og Gjøvik med SiT
iv)
Outsourcing; SiT overtar samskipnadsansvaret for «Nye NTNU», og
outsourcer aktivitetene til SOPP og SfS
I
Stortingsmelding
18;
Konsentrasjon
for
kvalitet
står
det
at
«Kunnskapsdepartementet mener at det er mest hensiktsmessig at en
institusjon i utgangspunktet kun skal betjenes av én studentsamskipnad,
med mindre det er særlige hensyn som gjør det formålstjenlig med en
annen løsning». Arbeidsgruppen vurderte derfor at de 4 foreslåtte
modellene
kunne
være
alternative
modeller
for
organisering
av
studentvelferden ved «nye NTNU». Kunnskapsdepartementet skriver i brev
av 19. juni (se vedlegg 2) at de vurderer det som mest hensiktsmessig at
en institusjon i utgangspunktet skal betjenes av én studentsamskipnad. De
skriver videre at det er opptatt av at det etableres en enhetlig organisering
av studentvelferden ved NTNU. Modell iv vurderes da ikke lenger som et
reelt alternativ, og er derfor ikke utredet i rapporten. Modell i gir likevel et
godt sammenligningsgrunnlag, og er derfor blitt belyst. Modell ii og modell
11
iii er nå de aktuelle modeller for organisering av studentvelferden ved «Nye
NTNU.
eksisterende samskipnadene opprettholdes
Denne modell betyr ingen endringer i dagens organisering av de
forskjellige studentsamskipnadene og de vil operere som før. Denne
modellen krever tre fristasjonsavtaler/ samarbeidsavtaler, og NTNU vil
måtte forholde seg til tre samskipnadsstyrer. Valg av denne modellen vil
også muligens bety ulik semesteravgift for NTNU- studentene, avhengig
av hvilken by de studerer i. Den lokale brukerstyringen og tilbudet vil
være basert på den lokale samskipnadens tilbud – i samarbeid med
studentene.
Denne modellen har blitt vurdert som lite aktuell, men gir som nevnt
tidligere, et godt sammenligningsgrunnlag for de to modellene som er
blitt vurdert som aktuelle.
b. Modell 2: Fusjon; SOPP og SfS slås sammen med SiT
Denne modellen innebærer en fusjon mellom SOPP, SiT og SfS, og vil
resultere i én stor samskipnad for flere institusjoner. Studiestedene i
Lillehammer og Volda vil også bli betjent i denne modellen.
c. Modell 3: Fisjon – fusjon; sammenslåing av samskipnadsvirksomhetene i Ålesund og Gjøvik med SiT
I denne modellen vil SiT ta over studentsamskipnadsvirksomhetene i
Ålesund og Gjøvik. Dette betyr at SOPP og SfS må fisjonere ut sin
12
virksomhet i Gjøvik og Ålesund. Studiestedene i Volda og Lillehammer
vil fortsatt bli betjent av studentsamskipnadene SOPP og SfS, mens
studiestedene i Ålesund og Gjøvik vil bli betjent av SiT.
Bruken av metode ved den tekniske gjennomføringen må vurderes.
d. Modell 4: Outsourcing; SiT overtar samskipnadsansvaret for «Nye
NTNU», og outsourcer aktivitetene til SOPP og SfS
I denne modellen vil SiT overta studentsamskipnadsansvaret for «Nye
NTNU», og outsource studentvelferden i Gjøvik og Ålesund til
henholdsvis SOPP og SfS.
I brev fra Kunnskapsdepartementet, jf. tidligere punkt og vedlegg 2, er
ikke denne modellen lenger å vurdere som et reelt alternativ til
organiseringen av studentvelferden ved «Nye NTNU».
VII.
Modellvurderinger
a.
Modell 1: Studiestedene tilhører hver sin lokale samskipnad/
de eksisterende samskipnadene opprettholdes
i.
Studentstyring
Studentene velger lokalt til styrene. NTNU er representert i alle tre
styrene. Denne modellen betyr en videreføring, i stor grad, av
nåværende ordninger for medvirkning.
ii.
«Korte veier» når det gjelder påvirkning, samarbeid og tilrettelegging
av
best
mulig
studentvelferd
lokalt.
Ledelse
og
beslutningsmyndighet ligger lokalt. Fellestiltak for studentene vil skje
13
i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og næringsvirksomhet,
kommune, fylkeskommune, organisasjoner og lignende.
iii.
Basert på de enkelte samskipnadene slik de er i dag, og gir ingen
endring i kompetansenivå som følge av organisering. Eventuelt
samarbeid vil skje gjennom nye og eksisterende fora. Kan gi
konstruktiv konkurranse studentsamskipnadene i mellom.
iv.
Oversiktlighet
Modellen vil være uklar, organisatorisk sett, og krever at
studentsamskipnadene samordner innsatsen, spesielt i forbindelse
med kommunikasjon av velferd.
v.
NTNU har et klart ansvar for læringsmiljø og har et overordnet
ansvar for studentvelferden. Med dette som utgangspunkt, må de
engasjere seg på hvert av studiestedene. Dette gjøres blant annet
ved at NTNU sitter i de enkelte styrene.
NTNU må bidra gjennom fristasjonsavtaler/ samarbeidsavtaler og
tilskudd, og de må definere et basisnivå for studentvelferd.
Det vil være tre samskipnadsstyrer som NTNU må samspille med l.
vi.
Studentvelferd er basert på lokale forhold, og beslutninger tas lokalt.
Identitet
mot
«regional»
utdanningsinstitusjon
og
en
lokal
samskipnad.
vii.
Risiko
Denne modellen krever minst omstilling for studentsamskipnadene.
Modellen gir NTNU en kommunikasjonsutfordring, da kanskje
14
spesielt i forhold til opplevde og faktiske ulikheter på kvalitet og
bredde av velferdstilbudene.
Ingen risiko for at samarbeidsavtale med Fagskolen Innlandet
avsluttes.
b.
Modell 2: Fusjon
i.
Studentstyring
Kan resultere i mindre innflytelse fra mindre studiesteder, da
avstanden til beslutningstakere økes. Større velferdsavgjørelser
sentraliseres, men det åpner for lokal påvirkning på basisnivået.
ii.
Fare for mindre lokalt fokus og tilstedeværelse fra toppledelse for
samskipnaden. Mulighet for tap av kontakt med beslutningstakere,
lokalt.
Avhengig av organisering, kan denne modellen medvirke til større
påvirkningskraft, lokalt, og gir studentsamskipnaden et større
forhandlingskort.
iii.
Denne modellen vil kunne bidra til et større og mer samlet fagmiljø,
og vil resultere i en spissing av kompetanse. Modellen åpner for
mulighet for stordrift. På grunn av den geografiske avstanden
mellom byene kan ledelsen og drøftingen av «satellittene» bli
krevende. Modellen gir mer rom for innovasjon og bruk/ utvikling av
teknologi. Vil gi samskipnaden en større forhandlingsstyrke. Bidrar
til kompetanseutveksling.
15
Det kan være fare for mindre fleksibilitet i utførelsen av oppgaver,
lokalt. Dette krever gode ledelse- og driftsmodeller for å løses på en
god måte.
iv.
Oversiktlighet
Implementeringen av denne modellen vil gi en enhetlig struktur; én
samskipnad for NTNU, som også ivaretar studentvelferden til de
andre
Modellen
krever
flere
fristasjonsavtaler, og det må bygges opp et studentdemokrati som
ivaretar alle.
Denne organiseringen vil bidra til en mer oversiktlig og styrket
samskipnadsstruktur.
viii.
De øvrige utdanningsinstitusjonene kan miste innflytelse. Det vil ikke
være mulig med representasjon i styret fra alle institusjonene, noe
som
forutsetter
at
det
etableres
gode
samarbeidsavtaler
utdanningsinstitusjonene imellom og med studentsamskipnaden,
som sikrer innflytelse, kontaktmøter og arenaer.
v.
Koordineringen av velferdstilbudene for de som er tilknyttet NTNU
blir
enklere, men tilbudet hos de ulike institusjonen kan bli
ulikt på grunn av ulikt bidrag fra institusjonene.
Modellen kan bidra til en profesjonalisering av studentvelferden. Vil
gi en utfordring i forhold til opplevd ulikhet og faktiske forskjeller på
16
kvalitet og bredde av tilbud. Dette krever arbeid med å skape aksept
for ulike løsninger på grunn av ulike lokale forhold.
vi.
Risiko
Denne modellen for organisering betyr en svært omfattende prosess
som vil kreve mye i forbindelse med kommunikasjon, internt og
eksternt, av endringer og omstillinger. De geografiske avstandene
mellom hver studieby forsterker både behovet for en god
kommunikasjonsstrategi og utfordringen rundt
gjennomføringen
organisatoriske
av
dette.
endringer,
Prosessen
og
det
er
utviklingen
krever
en
også
reell
og
store
risiko
at
studentsamskipnadene kan miste kompetanse. Det kan være en
risiko for at all bestemmelsesmakt flyttes til Trondheim, og de
mindre campusene kan oppleve organiseringen som mer hierarkisk.
Organisasjonsidentiteten til studentsamskipnadene som ligger i
Volda og Lillehammer kan bli utfordret da de ikke omfattes i NTNU
fusjonen. Det vil også være en risiko for at samarbeidsavtalen med
Fagskolen Innlandet ikke videreføres under denne modellen.
Valg av denne modellen krever at det aktivt arbeides for å hindre at
det oppstår problematikk rundt organisasjonelle kulturforskjeller.
Videre kreves det av ansatte at de setter seg inn i nye systemer, og
implementerer dette i arbeidet. Herunder er det en risiko for at
ansatte opplever at de overtar dårligere systemer enn de som er blitt
brukt før.
Da
strukturen
for
organiseringen
av
de
gjenværende
utdanningsinstitusjoner ikke er bestemt, medfører valg av denne
modellen en reell risiko for samme problematikk som i tilfelle
Bodø/Narvik. Her hadde studentsamskipnaden i Narvik nettopp blitt
fusjonert inn i Studentsamskipnaden for Nordland (Bodø). Som et
17
resultat av Strukturmelding 18 valgte Høgskolen i Narvik å tilslutte
seg Norges Arktiske universitet (Tromsø). Som en følge av dette ble
det besluttet at samskipnaden skal overføres til Norges Arktiske
Studentsamskipnad. Det gjennomføres nå en prosess der Narvik
fisjoneres ut av Samskipnaden for Nordland, kort tid etter at de er
fusjonert inn.
c.
i.
Modell 3: Fisjon – fusjon
Studentstyring
I denne modellen har Volda og Lillehammer full styring i sine
studentsamskipnader og høyskoler, mens Gjøvik og Ålesund
ivaretas
av
NTNU-systemet.
Videre
kan
løsningen
med
Velferdstinget (VT) videreføres, med tydelig fokus og spissing mot
studentvelferd
ved
«Nye
NTNU»
og
de
andre
Studentene har igangsatt arbeidet for hvordan de skal organisere
studentdemokratiet ved «nye NTNU».
ii.
Vil gi studentsamskipnaden i Trondheim flere samarbeidspartnere å
forholde seg til.
Også denne modellen har en risiko for et mindre lokalt fokus og
tilstedeværelse fra toppledelsen i samskipnaden. Modellen gir større
påvirkningskraft, lokalt, og et større forhandlingskort.
18
iii.
I stor grad gir denne modellen samme utfordringen som i modell for
fusjon. Den gir altså et større og mer samlet fagmiljø og enhetlige
rutiner, samt en spissing av kompetanse. Også her er det en fare for
mindre fleksibilitet i utførelsen av oppgaver, og det er også her
essensielt med gode ledelse- og driftsmodeller.
Modellen
åpner
også
for
studentsamskipnaden større
muligheter
for
stordrift,
gir
forhandlingsstyrke og åpner for
kompetanseutveksling – men i mindre grad enn det som ville vært
under modell for fusjon.
iv.
Oversiktlighet
Også dette punktet er likt det som er under modell for fusjon;
modellen gir en enhetlig struktur, med én studentsamskipnad for
NTNU. Studentvelferden for Volda og Lillehammer ivaretas lokalt.
For «Nye NTNU» må det bygges opp et studentdemokrati som
ivaretar alle.
Sammenlignet med modell for fusjon, gir denne modellen en enklere
oppgave i forbindelse med kommunikasjon- og koordinering av
velferdstilbud.
Modellen kan gi bedre fellesskapsfølelse blant studentene ved
NTNU, men også ved høgskolene i Lillehammer og Volda., da det
blir et en-til-en forhold mellom samskipnad og institusjon.
19
v.
NTNU
har
betydelig
innflytelse,
og
sitter
tett
på
studentsamskipnaden. Høgskolene i Volda og Lillehammer vil ha lik
innflytelse over sine studentsamskipnader.
I denne modellen har utdanningsinstitusjonene mulighet til å
prioritere kun egne studenter.
vii.
Et basistilbud for studentvelferd og semesteravgift bestemmes for
de som er innenfor NTNU, og tilsvarende for høgskolene i
Lillehammer og Volda.
vii.
Risiko
Denne modellen er også krevende organisatorisk. Den tekniske
gjennomføringen med utskillelse av virksomheten i Gjøvik og
Ålesund medfører gjennomføring av en rekke formaliteter
Som i modellen for fusjon vil det være en rekke utfordringer knyttet
til omstilling, det må derfor være et sterkt fokus på kommunikasjon
eksternt og internt. Det vil bli et større system og nye og enhetlige
rutiner, og andre systemer vil kunne gi en følelse av større avstand
og mindre fleksibilitet.
d.
Modell 4: Outsourcing
Modell for outsourcing er ikke blitt utredet. Jf. kapittel VI:
Modelloversikt, punkt d.
20
VIII.
Fremdriftsplan
Rapporten vil behandles av studentsamskipnadenes styrer og oversendes
Kunnskapsdepartementet for behandling i midten av september 2015.
Interessentenes uttalelser og studentsamskipnadstyrenes anbefalinger blir
en del av rapporten som vedlegg.
Det er satt mål om at valgt modell skal være operativ fra og med 1.januar
2016, samme dato som NTNU fusjonen. Samskipnadene vil ha nytt
fellesmøte raskt etter modellavgjørelsen er tatt, for å legge en
fremdriftsplan for den operative gjennomføringen 1.januar 2016, og
prosessene etter dette. Det åpnes for at Kunnskapsdepartementet deltar
på dette møtet.
IX.
Veien videre
Uansett
hvilken
modell
som
blir
vedtatt
for
organiseringen
av
studentvelferden ved «Nye NTNU», vil en god gjennomføring være
avhengig av at alt av formaliteter blir ivaretatt, samt gir rom for påvirkning
og innflytelse fra ansatte, studentene og institusjonene som påvirkes av
endringer.
Tett kontakt med Kunnskapsdepartementet vil være nødvendig for en god
og bærekraftig gjennomføring av en eventuell endring i dagens
studentsamskipnadsoppbygging i Gjøvik, Lillehammer, Ålesund, Volda og
Trondheim.
X.
Vedlegg
Vedlegg 1: Tabell 1 – Hovednøkkeltall
Vedlegg 2: Brev fra Kunnskapsdepartementet
21
Vedlegg 1.
2014
Tabell over nøkkeltall for SiT, SfS og SOPP
Studentsamskipnaden i
Trondheim (SiT)
Studentsamskipnaden
for Sunnmøre (SfS)
Trondheim (Totalt)
Totalt
33'846
Studentsamskipnaden
i Oppland (SOPP)
Ålesund
Volda
Totalt
Gjøvik
5'828
8'444
3'124 (HiG)
219 (FI)
5'078 (HiL)
NTNU
HiST
BI
Jusstudentene v/
Folkeuniversitetet
Campus Kristiania
DMMH
Høgskulen i
Volda
Høgskulen i
Ålesund
Høyskolen i Lillehammer
Høyskolen i Gjøvik
Fagskolen Innlandet
Henrykte studenter – felles
engasjement
SfS skal gjere studiekvardagen komplett
Landets mest fornøyde
studenter
Antall studenter
Tilknyttede
institusjoner
Visjon
KTI totalt
67 % (2014)
62 % (2014)
69 % (2014)
Semesteravgift,
høst 2014
510,-
450,-
420,-
Sum driftsinntekter
504'206,-
76'153,-
130'472,-
55'678,-
4'525,-
12'788,-
2'384'658,-
326'632,-
573'948,-
813'738,-
78'689,-
142'929,-
Årsresultat
Total kapital
EK
Lillehammer
BOLIG
Trondheim (Totalt)
Totalt
Ålesund
Volda
Totalt
Gjøvik
Lillehammer
5'439
908
373
535
1'810
603.5
1206.5
16 %
15.60 %
16.50 %
15.00 %
23 %
19 %
25 %
1'586'479,-
286'000,-
500'295,-
179'315,-
14'004,-
27'225,-
Søknadsfrist er 15.mai.
De yngste studentene får
fortrinn. Ellers i
året fordeles HE løpende
Søknadsfrist er 15.april for
nåværende studenter,
1.juni for nye studenter.
Fortløpende tildeling
mellom 1.august og 1.juni
Løpende etter 1.mars
En måned fra dato til dato.
To måneder fra den
15., eller siste dag
i måneden.
En måned fra dato.
Trondheim (Totalt)
Totalt
Totalt
Gjøvik
Lillehammer
3
1
(planlagt
kaffebar i
nybygg
2017)
2
Antall hybelenheter
Dekningsgrad
Bokført verdi
Vedlikeholdsfond
Boligtildeling
Oppsigelsestid
KANTINE
Antall serveringssteder
21
3
Ålesund
2
Volda
1
Omsetning eks.
fristasjon
108'000'000,-
17'088'429,-
20'826
Bruttofortjeneste
60 %
55 %
56 %
Resultat
- 3'114'390,-
816'000,-
114'000,-
Handlekurv
plassering
14
2
3
Kaffeklubben- kopp: 69,betaler 12,- per
kopp
Dagskort, kantine: 80,frokost, lunsj og
middag
Frokostabonnement: 250,per måned
Kaffeavtale/ kaffekort
Middagskort: 580,- (10
middager)
Kaffiavtale/ kaffikort
Frokost/ lunsj pakke:
25,(2 stk, kaffe/ te/ melk og
en frukt)
Rabattordninger
Fruktabonnement: 250,- per
semester, en
Suppekort
frukt om dagen
Fruktdeal: 10,- for 2
VELFERD
Trondheim (Totalt)
Totalt
Ja – dropp inn
Ja – dropp inn
Ja – dropp inn
Rådgiver
Ja – dropp inn
Ja – dropp inn og
timebestilling
Ja – timebestilling
Legetjenester
Bydelslegesenter - andre får
akutt hjelp om det haster
Nei
Helsestasjon
Fruktdeal: 10,- for 2
Ålesund
Volda
Totalt
Nei
Gjøvik
Lillehammer
Delvis via
helsestasjon
for ungdom
Timebestilling.
Registreringssamtale er
gratis (med psykolog/
psykisk sykepleier, klinisk
Timebestilling.
sosionom).
150,- per samtale for de fire Registreringssamtale med
første samtalene
psykolog er gratis. 320,Psykologtjenester
per samtale, opptil 1'092,Tannlege
Nei – tannlegeliste
Nei
Timebestilling.
Mål om å ha på plass
tilbud om psykolog til
studiestart 2015. Beløp
på egenandel er ikke
bestemt enda
Nei – liste over tannlege
Fra høsten
2016
Fra høsten
2016
Tannlege: SiT betaler 250,av studentenes
utgifter til tannhelsesjekk.
Nødvendig tannlegebehandling (lystgass/
narkose) krever henvisning
fra lege eller psykolog.
Egenandel 2000,-. Ved
kostnader som overstiger
2000,- (EA) refunderes det
75 % av påfølgende
Når beløpet er 50%
kostnader. Maks 4000,- i
av egenandelen i
året.
folketrygden, får du
refundert det
Offentlig lege: registrert hos overskytende.
HELFO. Egenandel på
350,-. SpesialisthelseHelsefond: opptil
tjenester listet opp under
10'000,- (EA 1000,-)
HELFO egenandelstak 2.
Egenandel 350,40 % på noen tannbehandlinger
Fire helsesøstre er ansatt i
SiT. Ambulerende
Stød til kjøp av briller
tjeneste på de ulike
Refusjonsordning campusene
Fysioterapeut og
kiropraktor
Kurs
Treningstilbud
Ja – utstrakt: Ta ordet, tidsplanlegging, stressmestring,
medisinsk yoga, sjenert?,
selvutvikling, depresjonsmestring, sorg- og
livsmestring, passe sunn,
motivasjon og endring.
Dekker folketrygdens
godkjente egenandel
hos lege, psykolog,
poliklinikk og røntgen,
blå resept, medisinsk
utstyr, opptil
frikortgrensen; 2'185,-
Lykkepromille-prosjektet
Ja – begrenset
Ja – begrenset:
eksamensboost, ta ordet
kurs, eksamensmestringskurs
Tre idrettssenter og ett
treningsstudio
Treningstilbud i samarbeid
med Stamina
Høgskolen i Ålesund har
Treningsrom på HiG og
HiL.
Tilgang til idrettshall for
egen gymnastikksal
Høgskulen i Volda har
idrettsbygg med saler og
svømmehall.
studentlag Gjøvik
SiT bistår NTNUI i driften av
idrettslaget, administrativt
og økonomisk. NTNUI har
23 koier og én storhytte,
som studentene kan benytte
seg av
Annet
SiT har ansatt en
frivillighetskoordinator, som
arbeider tett opp mot
studentdrevne lag og
foreninger. Herunder
arrangeres kurs, og det
blir gitt veiledning og
Naust og båter til utlån for
rådgivning
studenter
BARNEHAGE
Trondheim (Totalt)
SOPP bidrar med
økonomisk støtte og
opplæring til foreninger
og lag for studentene i
Gjøvik og Lillehammer
Totalt
Ålesund
Volda
Totalt
Antall barnehager 3
1
0
1
2
Antall barnehageplasser
254
41
0
41
57
Eksamensgaranti; både for
studentforeldre med barn i
våre barnehager, og de som
ikke har barn hos oss
Gjøvik
Lillehammer
Gjøvik
Lillehammer
Eksamensgaranti
Lørdagsåpent
Lørdagspass i
eksamens-tiden
Student
spesifikke
tiltak
Kulturverksted
Åpen barnehage
Helgeavlastning
BOKHANDEL
Trondheim (Totalt)
Totalt
Foreldrekaffe
Ålesund
Volda
Totalt
Driver selv/ antall
butikker
Nei
1
1
0
2
N/A
6'241,-
6'241,-
0
19'617,-
Årsresultat
N/A
122,-
STUDENTHUS
Trondheim (Totalt)
Totalt
Ålesund
Antall
Studentdrevet;
Studentersamfundet
2
Studenthuset Studenthuset
Banken
Rokken
2
1
1
Gjøvik
Lillehammer
Huset
Studenten
Driftsinntekter
- 94,Volda
Totalt
Det er ønskelig at det gjøres rede for det konkrete innholdet i forslagene og særlig at forhold
knyttet til overdragelse av eiendeler, rettigheter og forpliktelser fremkommer,
jf. studentsamskipnadsloven § 2.
Vi ønsker dere lykke til med det videre arbeidet.
Med hilsen
Toril Johansson (e.f.)
ekspedisjonssjef
Monja Marie Evdahl
seniorrådgiver
Kopi til:
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Ålesund
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Side 2
Vedlegg 2
Studentsamskipnaden i Trondheim
Studentsamskipnaden i Oppland
Deres ref
Vår ref
Dato
15/3227-
19.06.2015
Organisering av studentvelferden til studentene ved NTNU
Vi viser til kongelig resolusjon 19. juni 2015 om sammenslåing av Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og
Høgskolen i Ålesund. De fire institusjonene organiseres som en institusjon fra 1. januar 2016
med navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Som det fremgår i Meld. St.18 (2011-2015) Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i
universitetsog høyskolesektoren som ble behandlet av Stortinget 11. juni, må organiseringen
av studentsamskipnadene vurderes i sammenheng med endringer i strukturen i universitetsog
høyskolesektoren. Det ansees som hensiktsmessig at en institusjon i utgangspunktet kun skal
betjenes av én studentsamskipnad.
Departementet er opptatt av at det etableres en enhetlig organisering av studentvelferden for
studentene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Vi ber om at Studentsamskipnaden i Trondheim, Studentsamskipnaden i Oppland og
Studentsamskipnaden for Sunnmøre fortsetter dagens prosess med utredning av alternativer
for organisering av studentvelferden for NTNU-studentene og forelegger for departementet et
eller flere forslag til organisering som kan tre i kraft fra 1. januar 2016. Forslagene bør
forespeiles departementet i god nok tid til at vedtak om sammenslåing med virkning fra
1.januar 2016 kan fattes.
Postadresse
Postboks 8119 Dep
0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Kirkeg. 18
Telefon*
22 24 90 90*
Org no.
872 417 842
Universitets- og
høyskoleavdelingen
Saksbehandler
Monja Marie Evdahl
22 24 77 55
Vedlegg 2
Arbeidsgruppen for utredning av organiseringen av studentvelferd ved «Nye
NTNU
v/prosjektsekretær Kristine Iversen
[email protected]
Lillehammer 26. august 2015
Høringsrunde – Studentvelferd ved «Nye NTNU» - høringssvar fra Høgskolen i
Lillehammer
Det vises til invitasjon til høringsrunde angående rapporten fra Arbeidsgruppen for utredning
av organiseringen av studentvelferd ved «Nye NTNU» mottatt 14. august 2015.
Den korte høringsfristen medfører at Høgskolen i Lillehammers (HiL) høringssvar er
behandlet administrativt, og er således ikke drøftet i høgskolestyret.
I høringsinvitasjonen blir vi bedt om å gi tilbakemelding på følgende:
i) Hvilken av modellene de foretrekker og hvorfor
ii) Tilbakemeldinger på utredningen
iii) Råd og innspill til prosessen videre
Innledende vurderinger og avgrensninger
Vi vil innledningsvis understreke at vår erfaring med SOPP – som en samskipnad som har
betjent både HiG og Hil, er meget gode. For eksempel har geografisk nærhet gjort det mulig å
la samme SOPP-team dekke studieoppstarten både på Gjøvik og i Lillehammer. Likeledes er
en ny psykologtjeneste i ferd med å starte opp for å betjene både HiL og HiG.
Det er viktig for oss at den løsningen som blir valgt, blir minst like god som det vi har hatt til
nå. Utfordringene knyttet til studentvelferd øker. Blant annet viser undersøkelser behov for
sterkere innsats knyttet til helsetjenester, spesielt innen psykisk helse. Det er derfor av stor
betydning at studentsamskipnaden som betjener våre studenter er solid nok og har
tilstrekkelig kompetanse og finansiell kapasitet til å møte disse utfordringene. Høgskolen i
Lillehammer ønsker fortsatt å ha en samskipnad som har ambisjon om å ha de mest fornøyde
studentene i landet.
Ad i) Foretrukken modell
Når Høgskolen i Lillehammer ikke gir noen anbefaling av modell nå, er det fordi
konsekvensene av de ulike modellene for studentvelferdstilbudet ved de institusjoner som
ikke inngår i Nye NTNU, er for svakt belyst i den foreliggende rapporten. Det er grunn til å
anta at de fire modellene, evt andre modeller som ikke er belyst, vil innebære forskjeller i
samskipnadens finansielle evne til å tilby studentvelferdstjenester ved HiL. Dette er etter HiLs
oppfatning et så avgjørende poeng at det vil være useriøst å gi vår anbefaling før dette er
analysert.
Vi mener videre at også modell 4 har potensialet til å bli en god løsning, og skulle gjerne sett
at denne modellen var grundigere drøftet.
1
Ad ii) Tilbakemeldinger på utredningen
Som nevnt under i) mener vi at det må gjøres et grundigere utredningsarbeid før konklusjoner
trekkes. Det videre utredningsarbeidet bør i langt større grad vise konsekvensene av de ulike
modellene for samtlige utdanningsinstitusjoner som blir berørt. Vi synes at den foreliggende
utredningen i for liten grad viser perspektivet fra de institusjonene som ikke inngår i Nye
NTNU. Utredningen er videre mangelfull når det gjelder å vurdere de juridiske og finansielle
konsekvensene av de ulike modellene.
Vi skulle gjerne sett at modell 4 også ble drøftet. Den ville gjøre det mulig å bygge videre på
det etablerte SOPP-samarbeidet som omfatter HiL og HiG – et samarbeid som oppleves
kvalitativt godt og ressursmessig effektivt.
Ad iii) Råd og innspill til prosessen videre
Vår anbefaling er at prosessen gis bedre tid slik at viktige forhold og konsekvenser av de ulike
modellene blir beskrevet og analysert. Vi anbefaler derfor at prosessen med strukturendringer
utsettes til 1. januar 2017 og at utredningsarbeidet fortsetter frem til våren 2016 med ny
høringsrunde og etterfølgende behandling i samskipnadenes styrer. En grundigere utredning
må også sikre de berørte parter en lengre høringsfrist, minimum 6 uker.
Vi kunne videre tenke oss en nærmere begrunnelse for hvorfor modell 4 vurderes å være
uhensiktsmessig. Vi ønsker også en avklaring av hvordan prosesskostnadene knyttet til
strukturendringene skal fordeles og dekkes mellom samskipnadene og eventuelt om KD vil
stille midler til rådighet.
Med vennlig hilsen
Kathrine Skretting
Rektor
Geir Bergkastet
Direktør
Kopi: Studentsamskipnaden i Oppland
Lillehammer studentorganisasjon
2
Vedlegg 3

Innkalling og saksdokumenter til møte i høgskolestyret 230915

Transcription

Similar documents

SAMTYKKEERKLÆRING FOR PUBLISERING AV BILDER AV

Referat grenmøte TELEMARK 24. oktober 2015

Brosjyre BA psykologi - Høgskolen i Lillehammer

Nero Nytt klikk her for å lese den - Nedre Romerike Handicapidrettslag

Resultater NM i TeppeCurling 12.-13. Oktober 2013.

Psykososial omsorg under og etter en krise

oktoberutgaven

Vedtak om sammenslåing av Studentsamskipnaden i Buskerud og

Klikk her for og lese

Stillingsbeskrivelse Anleggsleder