AKEVITTFABRIKKEN PÅ LANGESTRAND

Transcription

AKEVITTFABRIKKEN PÅ LANGESTRAND
n BRENNERIHISTORIE
I DEN GAMLE JERNVERKSBYDELEN
LANGESTRAND I LARVIK LIGGER ET
UNIKT PAKKHUS SOM VAR EN DEL
AV ET BRENNERIANLEGG FRA 1820.
PAKKHUSETS FREMTID ER
IMIDLERTID UVISS.
AKEVITTFABRIKKEN PÅ
LANGESTRAND
TEKST: BENDIK BJERKNES
På idylliske Langestrand i Larvik ligger
det tett med vakre gamle trehus side om
side med ett av landets eldste og viktigste
jernverk – Fritzøe verk. I disse historiske
omgivelsene finner man også en av Norges
eldste industrielle brenneribygninger:
Vestregata 15 A. Det tidligere brenneriets
pakkhus (oppført i 1824) fungerer i dag
som bolighus, og skiller seg ut fra Lange­
strands øvrige bebyggelse.
Unikt brenneri
Sprit, arbeidsfolk og bedehus
Ottersen Steen var kjøpmann, sønn av en
18 AQUAVIT 4|2011
FOTO: BENDIK BJERKNES
Før de første industrielle brenneriene ble
etablert rundt 1820, var spritproduk­sjonen
i Norge preget av småskalaproduksjon
til eget bruk. Det er vanskelig å si nøyak­
tig hvilke sprittyper som ble produsert,
men sannsynligvis var akevittproduksjon,
eller en forløper, blant anleggets hoved­
geskjefter.
Dessverre er ingen av de tidligste ek­
semplene på industrielle brennerier bevart
i særlig grad. På Jegersborg, også i Larvik,
lå det for eksempel et annet brenneri fra
samme periode – der er det kun et orig­
inalt tømmerskjelett igjen som vitner om
fordums spritdunst. Vestregata 15 er der­
for det best bevarte eksempelet vi har fra
de tidligste brenneriene – faktisk mangler
denne bygningstypen på Riksantikvarens
fredningsliste.
Det gjenværende pakkhuset har blant
annet et særegent dobbelt bjelkelag mel­
lom andre etasje og loftet – disse skal nå
fjernes for å få mer takhøyde på loftet.
Husets opprinnelige uthengende gavl for
innlasting er fortsatt intakt. Gavlene ble
antagelig brukt til å heise inn korn. Langs
den ene langveggen finner man også en
opprinnelig svalgang – riktignok «inn­
pakket», men fortsatt bevart.
Pakkhuset var en del av et større anlegg
knyttet til en industrielt drevet brenneriog malteribedrift etablert i 1820. Bren­
nerianlegget ble etablert og drevet av en
Joseph Ottersen Steen, og spritproduk­
sjonen ble holdt gående i over 20 år.
VESTREGT 15A: Det gamle pakkhuset i dag.
hammermester og forpakter av Fritzøe
Mølle – som ligger tvers over Farriselven
for det gamle jernverksområdet i Ham­
merdalen. Fra 1820 drev han også malteri,
og importerte korn til produksjonen, sam­
tidig som han handlet litt med kornvarer
i forbindelse med mølledriften. Brenneri­
gründeren var dessuten byggherre, og lot
oppføre flere gårdsanlegg og bolighus i
datidens «Laurvig». Den godeste Steen
forærte også brenneriets nabotomt til
Enighets kirke – dermed fikk den stats­
autoriserte åndelighetens høyborg direkte­
utsikt til sin mer jordiske nabo sprit­
brenneriet (som en skjebnens ironi skulle
et bedehus senere ta over deler av tomten
til det da nedlagte brenneriet).
Da den driftige Joseph Ottersen Steen
døde i 1834, var han en rik mann: Ti barn
delte halve arven, og enken Sibylle fikk
andre halvdelen. Hun beholdt brenneriet
som hun drev selv, inntil hun forpaktet
det bort til sønnen Hans Christian Steen
i 1838.
Ifølge gamle takster opphørte bren­
neriet rundt 1843, og i 1848 gikk anlegget
over til jernverkseier Michael Treschow
– grunnet gryende oppgangstider og
større etterspørsel etter jern var det nem­
lig et voksende behov for arbeider- og
funk­sjonærboliger i tilknytning til Fritzøe
Jernverk.
Bærekraftig brenneri?
Brenneriet på Langestrand har altså gått
gjennom en rekke forvandlinger siden
Steens dager. Da det var brenneri og malt­
eri, hadde anlegget tre store bygninger og
noen mindre. Alle hadde funksjoner knyt­
tet til driften. I våre dager, hvor visjonen
om et bærekraftig næringsliv står sterkt,
er det også interessant å se at brenneriets
produksjonssystem var basert på en slags
kretsløpstankegang: Vestregata 15 hadde
stall og fjøs i første etasje med pakkhus
og lager for korn og dyrefor i etasjen over.
Malterivirksomheten medførte naturlig
nok en del kornavfall som ikke kunne
brukes i produksjonen, men som egnet
seg desto bedre til dyrefor på grunn av
næringsverdien.
Når det gjelder Vestregata 15s videre
skjebne, er den uviss. Forrige eier fikk
tillatelse til å gjøre omfattende endringer
i bygget. Men før dette ble gjennomført,
overtok en ny eier den historiske bygnin­
gen, og hva som vil skje med kjøpmann og
brennerigründer Joseph Ottersen Steens
gamle pioneranlegg, er dermed uvisst.
n