Terje Wold lageth,nytf lu rve- leven om elverumsfbllmakten

Comments

Transcription

Terje Wold lageth,nytf lu rve- leven om elverumsfbllmakten
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
se .,
..
~
OG
--'
NR. 10 - 11 -
();jS:
14. ÅRGANG
::>
a. >
P> m
..-
(l)
Gi
;;JC/l
c1-
o
LØSSALG 1 krone·~ ~
LØRDAG 10. APRIL 1965
.
--------------------------------------------------------·--------·-----------------------------------.m ~
Terje Wold lageth,nytf lu rveleven om elverumsfbllmakten
"'t
Hors de Combat:
FRA I(ULTURFRONTEN
Som N eri Valen forlengst har karakterisert som et propagandafoster
oppfunnet av riksrådsforhandlerne
svikdornstolene forøvrig senere i all stillhet droppet og
erstattet med det fullstendig
./ØK
uholdbare og ujuridiske begrep de kalte «parlamentarisk nødrett». Ikke underlig
altså at en fremdeles synes
en trenger avlivede.
Herr Harald Franklin Knudsen
I det siste har vi opplevet
!_!_!!_l!_!_!!_i
pr. ·Larvik.
nytt bikkjeslagsmål både om
denne «Elverumsfullmakten»
og om litt av hvert annet av
uhumskhetene på «motstandkammerset». Det er selveste
Mallge takk for dittrH:tig hyggelige, brev
høyesterettsjustitiarius, Lonjeg mottok fra deg forleden dag. Jeg ser du har sltrevet en
artikkel omtrent med det samme emnet i et av de siste nu,ulucr
donregjeringens justisminisav "Folk og Land". Jeg tror1kke du IH:r rett i det ....du sier?t
ter og den nidkjære Arbeijeg har "avsløret" sannheten o", den s<l.kalte Elverwas-fullma.(t •
derpartimann, Terje W o l d,
. Sallnheten olll.:riilg den sakaI te Elvel'ums'.
som har trampet i klaveret.
~~~~~~~~~~~~v~~~~~~ Under et jubelmøte ianledBrevet hvor Wright skriver om «den såkalte» Elverumsfullmakt. ning av de tredve års Arbeiderpartisrtyre vi kan takDen berømmelige Elve- er om replikkvekslen mellom ke de borgerlige partier for, rums.fullmakten late~isann- Hambro og St::aY.. 1(å El~e: .~O~.,;~;~~~tit.iar·
SN
O
CARL P. WRlGHT
','
'\'
~nj~~~'t1~~t=: ser- ~ ~ ~-h=e:;aiit'; ~~~ ~!~~v~~~r:sfull==
avlivet av historikere og av
stortingsmenn som selv de]tok i hint berømmelige møte
på Elverum 9. april 1940. Vi
kan n~vne uttalelser av bl.
a. stortmgsmennene Førre og
Wright, gjengitt tidligere i
FOLK OG LAND, og vi kan
nevne referatet fra st?rtingsmøtet som bekrefter riktighete~ av det storting~mennene SIer. Men det hJelper
alt sammen ikke det spor.
Den «Elverumsfullmakten»
som skal ha gitt Londonregjeringen fullmakt til alle u-
med den oppfatning av Elve- ten», eller for å tale med
rumsfullmakten som efter- DAGBLADET: «Nesten enhvert har dannet seg».
da mer partipolitisk bevisst
Men likevel syne~ altså u- i sin smål!g~et er Terje Wolds
tysket å være udødelig, noe forsøk pa a redusere Elvesom sikkerlig henger sam- rurns-fullmakten. Og dette
men med dette at London- gjør landets øverste sjef for
regjeringen uttrykkelig be- Høyesterett, som nettopp efgrunnet sin rett til å utstede ter
krigen
understreket
de såkalte landssvikanord- fulmaktens UVUrderlige psyninger med denne «fullmak- k?logiske og moralske betydten». En. påstand som lands-Inmg for motstanden, selv om
lovlighetene dukker opp igjen
som troll aven eske hver
gang landsvikoppgjørets fedre kommer i vanskeligheter
- og det skJ'er jo ikke så
sjelden.
Professor Castberg blir
stadig tatt til inntekt for
«retts»oppgjørets holdbarhet
og han har sagt og skrevet
så meget selvmotsigende tåkeprat at det ikke faller
vanskelig å finne noe som
passer. Men på ett punkt har
han iallfall uttalt seg klart .
nok og det gjelder «Elverumsfullmakten». Om den
sier han at «det faktiske forhold er at den beslutning
som ble foreslått av Stortingets president overhodet ikke ble satt under votering».
Og selveste Annæus Schjødt,
urettens nidkjære vokter, si-
I
1 annonsen ,har vi tillatt oss å skifte litt på krigsforbryterne
d'
ropagan a mnen
kunstsektoren.
X
P
.
Inei,
det er ikke noe godt bilde, men det vesentlige er at
o En.
~ønd~g :tter~iddag Istemm~n .fylte en ~ed ubeslar VI tIlfeldig pa radIOen og Ihag. Na Ja, det er Ikke alle
en skurrende stemme lyder forundt å ha runde og tiltaut i værelset. Den bringer lende mikrofonstemmer. Men
tanken hen på sandpapir, det slo oss snart at det ikke
Forts. side 16
bare var klangen på stem~ -~
men vi ikke likte, det var vel
så meget ord ene den forStatsm.inis~~r Johan Nygaardsvolds beretning om Den norske RegjeringBi met.
virksomhet fra 9. april 1940 til 25. juni 1945. \
r"'l St t'
~l
t
or mge .
Jeg har herved den ære å oversende beretning om Den norske Regjerings
\'irksomhet fra 9. april 1940 til 25. juni 1945.
I møte i Elverum 9. april 1940 fattet Stortinget enstemmig følgende
beslutning:
«S tor ti n g e t be m y n d i g er Reg j er ing en t i l, inn t i Ide t
tid s p u n k t kom mer da Reg j er ing e n og Sto r t ing e t s Pre s iden t ska p e·t ter kon f er ans e inn k a Il er Sto r ti n g ett i l nes t e
ord i nær e møt e, å var eta rik e t sin ter ess e r og tre ff e de a y.
gjøreiser og de beføyelser på Stortingets og Regjeringens
veg nes o m m å ans e esp å kre v d a v hen syn t i l l and e t s sik k e rhet o g fra m tid.»
r...~~""""'
___
~-"'
__
--'~""""
Nygaardsvoldregjeringen påberoper seg den «enstemmig vedtatte»Elverumsfullmakt.
Et kikk i programmet fortalte oss at det var en lektor
Borch San ds d a len som
holdt «filmkåseri». Disse
våre statsinstitusjoner har
en egen evne til å finne frem
merkelige folk til å behandle
de forskjellige sider av
kunstlivet,tenkte vi. Høys~
sannsynlig har mannen ikke
skygge av rede på film. I og
for seg er det intet diskriminerende i dette. Manglende faglig viten har ganske
ofte vært betraktet som kriteriet på en god norsk filmanmelder. Dette gjelder også
delvis på andre av kunstens
områder. Vi husker godt at
det om en kjent, avdød musikkanmelder ble sagt at han
ikke kunne høre forskjell på
Forts. side 2
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Poujadistene
TERRORBOMBINGEN AV
TYSKE BYER
«VI SKAL ANGRIPE FLYKTNINGENE -
o
SÆRTRYKK PA ENGELSK
I.
Poujadister? hva er nu
det?
I Frankrike hadde etter
den 2. verdenskrig de politiske pamper herjet med
landet og dets økonomi ut
fra hver enkelt pamps eller
hans partis egeninteresser.
Det resulterte i en galopperende inflasjon, som tilslutt
bragte francen ned i en verdi av 2 øre ~orsk mynt. Forholdet er bh~t betegnet s0I?«franske
tilstander»
til
skrekk og advarsel for noen
hver.
General de Gaulle gjorde
sitt første forsøk på å bringe
d
ls d
ilbak
or en og ve tan
t
e,
men var den gang for tidlig
ute. Han viste seg å ha den
.
•
Sjeldne evne a kunne vente.
Il.
En over skatter og litt av
hvert i de herskende tilstander
fortvilet
alminnelig
mann, krove.rten P~)Ujade,
fant ut at nu fIkk merugmann
ta ~f~ære. H~n startet et nytt
polItisk parti som etter ham
.,
ble kalt poujadistene. Det
hadde intet politisk program,
kun det ene formål å stemme mot, hva de fant uriktig
eller uheldig, uansett hvor
det kom
.fra
.
-»
AV PROFESSOR LYDER L. UNSTADS STUDIE «VIDKUN QUISLING - THE NORWEGIAN ENIGMA»)
O
i Susquehanna University Studnes for mai 1959 er nu
Om eftermiddagen 14. fe-r Angrepet på Chemnitz var
sendt ut ay det amerikanske universitet.
flybesetninger instruert og planlagt med 329 firemotors
Det er en utmerket orientering fra nøytralt hold for
briefet for et nytt flyangrep. bombefly i første bølge, deriutlendinger som ikke forstår norsk, og bør få mest mulig
De samme besetninger del- blant 120 Halifax og Lanspredning.
tok i terrorangrepet på caster-fly fra 6. bomberflåte.
Vi har skaffet) oss et antall tilsalgs og frembyr disse for
Dresden natten før.
Tre timer senere skulle den
kr. 6,- fritt tilsendt mot forskudds1betaling over vår postOffiseren som fordelte kor- brennende by atter angripes
giro 150 28. Eller kr. 50,-for 10 stkr.
tene og innsatsrnålene og av 388 nye firmotors fly.
Ekspederes kun mot forskuddsbetaling;
som instruerte besetningene Angrepet ble fra alliert synsfra 1. britiske bomberfl'ate punkt en fiasko. På grunn av
uttalte ordrett (gjengitt i lavt skydekke og de tyske
FOR B U N DET FOR SOS I A L O P PRE I S N ING
oversettelse) :
nattjagerej 118 ialt, klarte
POSTBOKS 3214 - O S L O - POSTGIRO 1 50 28
«Til natten er Chemnitz ikket engelskmennene
t •å bkon_ .."....,. ..,...,...,...,....,...,...,...,....,. ...,.._...,..,...,...,..,....,. ..,....,....,. ../ ..,....,...,...r.,.
a tyen .
målet deres. Vi skal angri- Dsent rebrIe kangtretpe P718
pe flyktningene som nu e
ease ca
onn
«Planlagt i England forferdelige nazistene.
sprengbomber og ca 730 000
Tidligere har «FOLK OG
særlig samler s~g der ef- brannbomber over Ch~mog utført derfra 1»
LAND» omtalt filmen «Sannt?r angrepet pa Dresden '+~ D g d
• fl
.'
heten om hak'ekorset". Et
siste natb.
ru"",. a en erp~ øy amen"
kanerne et kraftIg bombeanDet later til at «The par smarte svenske jøder
Slik ble flybesetningene grep på byen.
Heroes» themselves har fått hadde fra «ukjente kilder»,
fra 1. britiSke bombeflåte Jernbaneanleggene i Chemmere enn nok av det usmake- det het seg at disse befant seg
instruert av sin innsatsoffi- nitz led stort sett ingen
lige statsunde.rs~ttede film- bak jernteppet, fått tak i enser ved briefingen:
skade. Byen ble derimot
foretagende pa Rjukan. I all del filmmateriale som efter
«Chemnitz er en by sterkt skadet. Det bl.e dog in:
fall skriv~r en som kaller passende klipping og fiksing
ca 60 km vest for Dresden gen brannstJorm slIk som l
seg «aksJo~sleder Vemork kunne fortelle et forutsetog et meget mindre mål. ?resden. Over I?resden stod
~943» : Joaclml!. Røn~eber~ ningsløst. pU?likum sann1 en stort oppslatt artIkkel l heten slIk seIerherrene ønD ere fl yr d I' t 'matt f or a• l flere dager en Ildsøyle mot
DAGBLADET
M'
t
I
drepe alle flyktninger som himlen, ca 7.000 meter høy.
.
: « me an- sker den skal være. Filmens
kan være kommet !seg ut
Som en kurositet kan nevker. gjelder Vemork-sabo- 'opphavsmenn fikk stor og
av Dresden. Dere får med nes at under angrepet på
tasJen, ~g det foreko~mer økonomisk glede av sitt inide s,amme ,bombelaster Dresden natten før, navigerte
m.eg at filmopptak~ne ~lgger tiativ. Var det ikke,95 land
som igår, og hvis angrepet en formasjon på 40 firemopa ~ensen av histonef?r- herr Borch Sandsdalen for.ma tt bl'Ir l'k
Il
kk
t torsl fly fra 398 bombefly
falskrung.
synes bmyndlgI e ve y e
.
h t
• Jeg
R'uk
d b talte oss at filmen var blitt
d t .• k
. d _ feil, og gjennomførte sitt an.e ene pa J an ure e solgt til? Intet under at de
som elgar, ommer e
• p
. d f.
Ill.
fIlmselskapet som takk for'
.
re ikke til å gjøre flere be- grep pa rag lSte en or pa
PouJ·adestiltak vekket fol- . f'h
'.
to smarte svensker fIk. k blod
.
D
d
gjest
rl
eten
og
som
ekstrao
t
k
l
t
søk ved den ruSSIske fron- res en.
ket selvom han selv ikke b l'
f
. pa ann, s rang e sammen
ten).
I
EMILIUS.
ko~ til å spille noen per f eta mgn or tortd ~glgs~e, endel nytt stoff fra sin «usonlig rolle Den forbaused~ tOkrsYt~eDl tmt en mVe ø kenake kjente kilder», og resultatet
~'i- .... 'i-'i-......~..,'&-'i-..,~,..,'%..,~'®..,'®'®,.,..,"''®VI...,,.,''''®''''''''''®'®'®...'''''''''''''''~,
.
es.
e e er emor - - bl f'l . K· f b t
»
«demokratiske» . verden ~les·Ø[email protected] slik den ikke foree l men« n~ or ry ere ,
vitne til at det fransk to1k~kk l;)' ··········'.";,.·7=""~,'i!>',;;~~""c, ~er.L~-w*~:j<:>r..;::~.i~
val g t e general de Gaulle
For den som ellers måtte
..~
.til sin enestyrer d.v.s. mo- h t ilt • FOLK OG LAND get han htt over at endel. av
o
.'.
d
a v . I?a
s stoffet fra «Sannheten» gikk
nark, f or a gjenreISe or en fremstIllmg av hele tungt- . .
. d
rI
og velstand. ' etter pampesty- vannsaksjonen som sabota- 19J7nllt hen nye 1 mnl:- ikmakD
k·
Ik'··
. terla e
ar øyensy 19
e
Nedenstående! særbestemJ a, d e tt e var d e g od e kes
ret. -er som vel
Jent y - t'
sJehandlmger
ham et
særdeles
k
t utført
. av
. bn-. vær t rl·khold'g
1 nok -- men
meIse er håndskrevet i en nordmenns husleibetingelser
.
IS e ~g.en er? gjengir VI dette var dog bagateller i
husleiebok i ;Lille Markevei etter at freden i landet brøt
IV.
noen ImJ.er tIl fra Rønne- forhold til den store misjon
i Bergen og gjaldt i nokså ut. Det kunne være fristenDet er ganske interessant b~rgs artikkel: «Uten ova- filmen hadde ved å gi den
lang tid. Om den gjelder de å spørre disse samme å være vitne til at historien sJ?ner av noen art, men med oppvoksende ungdom en
fremdeles er ikke undersøkt. nordmenn hvor mange slike gjentar seg. Det er folket som RJukan-gu!tenes .ønske om høyst påkrevet orientering
Men llrimelig er det vel ik- leiebetingelser det ble stillet ser sine interesser best var~- g?d. tur. tIl Sve~lge startet om de historiske sannheter.
ke, så opp i stry som det dem under krigen, da det tatt aven god mann, nar V\ tllbaketl~ren til E~gland. Og igjen slo det oss: Disse
heilnorske fremdeles er snart var farefullere å ta inn folk det i v i r keI i g het e n Var OP~~sJond va~ tYPlS~ ~or må da være forholdsvis skrø20 år etter at freden brøt ut som helst ville leke gode selv er satt utenfor uansett ~a~g.e l nen. e tS a~
pelige siden de trenger til
her i landet.
nordmenn og på alle vis hvor meget der snakkes om us :~an e g
~
d slik ustanselig å males opp
Mannen som hadde fått gjorde det vanskelig for alle demokrati.
omr~f e, t Pd anfa g I ng an og opp igjen. Det skulle vel
nedenstående skrevet i sin de andre i landet som visste
Det turde muligens være og u ør er ra».
allikevel ikke ligge et aldri
husleiebok har aldri drevet hvorledes et hærtatt folk bruk for en liten Poujade RJUUUUUUUUUUfJUl:3U>:JtJUuuo:t så lite grann av dårlig sampolitikk og har aldri vært skal oppføre seg i et land annetsteds også? o F: eks. i
vittighet bak ved denne evige
politisk interessert. Men han som har underskrevet be- rettsvesenet her pa bJerget?
svartmaling av de overvunne
var en god og velmenende tingelsen i Geneveavtalen. Er For ikk<; å tale om før kromotstandere? Tvilen om at
kristen som også hadde slekt det ikke noen som skjemmes nen ogsa her er kommet ned
Forts. fra side J
de muligens ikke alle var
og venner blant «landssvi- eller har de bitt hodet av all i 2 øre, førkrigsmynt.
Enkevalsen og «Lover den slike djevler i menneskekerne». Nå, det vi$te ikke skam? Og huseierne i BerO. H.
Herre». Til gjengjeld gjorde skikkelser må effektivt ryd«de gode nordmenn», for han gen. Har de evnen t il å
denne egenskap ham høyt des unna. Og for all pris må
hadde ingen slike der, men skamme seg? De som alle
kvalifisert som foregangs- hylene døyve enhver antydlangt derfra. Nå, denne man- de andre der og andre steder
(j
mann for den nye atonale ning om at man kanskje
nen måtte altså underskrive hyldet russerne, som de simusikk.
burde se litt nærmere på
el1er~ fi~~ han ikke bo len- ~e~ syn~s å ha fått et !;torn
Det gikk imidlertid fort og~å den seirende parts
ger l. leillghet:n han h~dde 1 SIden
Eller har de ik~e
Størst av alle ting er dette: opp for oss at hva man enn krlgsforbryt~re.
.
hatt 1 mange ar før krigen. det, nar A.-pakten er bhtt
heltemot i n,eder/ag..
kunne si om den kåserende
Med darlIg skjult glede
Han måtte altså skrive un- deres neste håp?
D;n som sVIkteto d~ VI tapte lektor så var det hevet nevnte lektoren hvor reduder Og det han underskrev'
star med skam pa selrens dag.
t'·l t h
d
t·l· serte de tapende lederne virH err re d a kt ør, f·a f
al
o
f ane l't
over VI
a . an varbl" en 1 .. SIde
, 15.
pa• .var følgende:
rem
- D u som SVI'k tet da var
d·
Forts.
.
. le disse tåpelige gjerningene
rød av blod ble hugget ned: 1 ver 19 som var
ltt VlSt
«LeIeforholdet opphører tIl t'l d
d
d
Et
·kk k l ' · ·
ham av dem som hadde ut- ..".._.".._._._._._."..".._._.".."
fraflytting innen fjorten da- 1 <~ e go e nor menn».. ~ esa I selrens tIme
pekt ham
h . d t'
. t
tertIden kan ha godt av a leJublende du være med.
.
FOLK OG LAND
ger VIS e vI~er seg a un- se om dem når vi er farne
Den som faller under fanen:
Hans emne for dagen var
På grunn av påsken blir
dertegned~ har omgang med herfra. Og det er dette de
ikke ble han overvunnet ~ ~ilmen «Krigsforbrytere», og
tyskvennlige personer eller t
. k l l
I
.
mgen skal klage pa den form det nå tre uker til neste
tidligere oppsagte leieboere ror VI s a g emme .
neI f] ans Inn sat s var for «orientering» herr lek- nummer
av FOLK OG
en seier,
LAND.
Til
gjengjeld har vi
av den grunn).
L.
evig ære har han funnet!
toren ga sine lyttere. Det
formelig luktet svovel når laget et dobbeltnummer den2
FOLK OG LAND
LØRDAG 10. APRIL 1965
KAI NORMANN
han la som best i vei om de ne gang.
I
SN
I
Fra «de gode nordmenn»'s
storhets tid
I
Man n d ms p røve n
;11.
l
'
::;! :t
t
iS.
t
1
KULTURFRONTEN
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
FOLK
OG
Bok om Quislin;:
Nok en ufrivil- I
LAND
Redaktører:
".._ _U.A.V.H.E.N.GI.G.P.O.L.IT.I.SK_P.U.B.LI.K.A.SJ.O.N_ _
ODD MELSOM, ansvarlig
ALEXANDER LANGE
,lli
Av den kjente britiske publisist Ralph Hewins
g' er kJ'.en nelse
VERDENS GANG fortel- et amerikansk forlag og det
ler at det i nær fremtid vil var meningen den skulle
komme to bøker om Vidkun komme på norsk på Cappelnoe VG også
Quisling. Den ene er «en ens Forlag psykologisk st'!ldie» av Ben- nevner. Imidlertid har vi
jamin Vogt, som efter hva hørt med krav på påliteligbladet meddeler skal komme het at Cappelens Forlag har
hos Aschehoug «antagelig droppet utgivelsen da det
viste seg at forfatteren ikke
tidligst i høst».
Om den annen bok fortel- fulgte de vanlige veier med
Vi lever i jubileenes tid. Arbeiderpartiet har nettopp
ler bladet at den er forfattet ensidig nedrakking av Quisfeiret dagen da Bondepartiet for tredve år siden forærte det
«aven engelskmann. Sist- ling.
nevntes navn er Ewins.
maktens tøyler efter en av de motbydeligste hestehandler
A
,!:'OSTEN er ,.kanHan har oppholdt seg her i skj e e ':;m begeistret for
som har foregått i norsk politikk. Og akkurat når våre lesere
landet i hele vinter, har dre- forfatteren heller lenger nu.
får dette nummer av bladet er en opptatt med å minnes revet med intervjuer og underFOLK OG LAND vil brinsultatet av Arbeiderpartiets maktovertagelse og de borgersøkelser blant' annet blant ge en fyldig omtale av boken
lige partiers manglende politiske forstand: 9. april 1940.
Quislings meningsfeller - på basis av den engelske utog efter hva ryktet forteller, gave i neste nummer og vi
Det er såvisst ikke uten grunn at Terje Wold knytter
blir boken å oppfatte som et mottar også bestillinger på
okkupasjonstidens nasjonale fornedrelse sammen med Apdefensorat. Vi nordmenn denne engelske utgaven. Prifestdagen, og ser en det i denne sammenheng, så er det også
skal aldeles ikke ha begrepet sen er 47 kron~r. Det dreier
Quisling, synes den engelske seg om en stor, illustrert bok
forståelig at Einar Gerhardsen foretar kollektiv innmeldelse
forfatter å mene».
på hele 384 sider.
av Kong Haakon og hans hus i Arbeiderpartiet.
Vi kan korrigere VG's
Men ellers kan nok dagens Arbeiderparti ikledt fåreopplysninger derhen at forpelsen narre de unge og uopplyste som ikke vet bedre med
fatteren heter Ralph Hewins
og at han er en vel kjent
sin historieskrivning og sine festtaler. De som selv har oppengelsk
publisist med en
levet dette parti i dets røde glansperiode vet bedre.
rekke bøker bak seg. Han
akkord med
De vet at dengang for tredve år siden da Bondepartiet
Ihar også helt fra vetdensgav Arbeiderpartiet den politiske makt og ære, så la ikke
krigens tid vært knyttet til
dagens avblekede rødegardister skjul på hva de stod for.
Forsvarerne av landssvik- kjente britiske aviser som
• de og deres avd ød e k oIleger erkl ærte ·apent og I'herd'Ig oppgJøre
. t pIeIe:
' g]er:
. ne a• an- EXPRESS
DAlLY MAIL
Y
Bade
B· d og
f DAlL
9
'1
Det heter så smukt at det
at deres parti bygget på marxismen - altså på Karl Marx' fø~e som «beVIS» I?a ~t den 1940 og ~nd:r e d:~ så:~[;e skal være ro om «rettsopplære, på kommunismen. De erklærte at arbeidenle intet klrItgt StO~. bl7 h1Ø9Y4toldelll.gk aV-1 befrielse i 1945 var han i gjøret». Men kan ,man egent. .mtet annet h a dd·
u e l ]um
at
fedreland hadde, de sa at arbeiderne
e a ta- sfortsatte
at det norskeI eve
fly- Norge som representant,f or lig vente
"
. en som mener•
pe enn sine lenker og de drev åpen antimilitær agitasjon våpen deltok i krigshandli,n-IDAIL y MAIL. For noen tid seg ~skyldig døn;t ~kal .sla
.
•
. .
•
. siden omtalte AFTENPOS- seg til ro med det. HIstOrIen
rundt omknng pa ekserserplassene. Soldatene skulle Ikke gene ,-:, delVIS ogsa mot ::;itt 'TEN -h
d
kan fortell, e mange eksemp"
•
.
t land' ? I' 'Il
'k
am, meget rosen e og
slåss mot en ~ventuell fiende. men vende våpnene mot sme ege..
.. m~?m ommer bebudet at han skulle skrive 'ler på at den uskyldig dømte
offiserer. En av de fremste antimilitære agitatorer var par- en ~mIdle~l~ til ~ flum'pe.~t I en bok om Quisling. Det er har kjempet i årevis, i betiets egen forsvarsminister. Og militærnektere var de så å kme llst~nnd oe en: t oehelrdJo tI -Idenne bok som nu er ferdig gynne,lsen tilsynela, tende helt
e a l sa greI a o es yr
. l'
forgjeves for tilslutt å få
si hele bunten av dagens Arbeiderpartiledere med selveste på all løgnen og alle for- og som I sutten av denne
..'
.
,
k .
MORGEN Imåned vil foreligge på det oppreISnmg. Dette bør v l
I vansDnEITngekne.
Ol d ~ kJ'ente Londonforlag W H huske på selvom det mange
dagens statsminister i spissen.
BLA
ommer
sa
e es
l
t
Dette måtte naturligvis med u'Svikelig konsekvens føre k d f
o·
d tAllen.
Den kommer ogsa~ pa.. ganger ser noks°a mørkt u.
~ a e O! a mnrømme at e
Vi kan bare tenke på kaptil et norsk 9. april straks de store europeiske stater kom Ikke odreIet seg om noe «norsk
tein Dreyfus. Han ble som
opp i krigerske forviklinger. Koldblodig kalkulerte våre fl yvapen» , me~ h,a:e <?m
kjent uskyldig dømt til livsehikelige britiske venner med Norges marxistiske avmakt og norske flyvere l ~r~tIsk t]e- medjøs~ingers store ra:seri varig fengsiel for landsforfremkalte den tyske motaksjon. La tyskerne spre sine kref- neste og under brItISk kom- ikke engang ble satt under ræderi i 1894. Dengang var
ter og svare på vår okkupasjon av Narvik med en okkupa- mando. B1ad~t forteller om votering - vel fordi en full det bare hans bror og noen
et besøk av SJefen for RAF makt utover grunnlovens be- få av hans aNer nærmeste
sjon av Oslo, noterer den britiske generalstabssjef Sir Ed- Fighter Command, luftmar- stemmeIser ville vært i alt som trodde på hans uskyld
mund Ironside i sin offentliggjorte dagbok. For «det finnes sjall Sir Douglas Morris og for åpenbar strid med kon- Men etterhvert ble det fler~
ikke noe norsk forsvar». Nei, det gjorde ikke det, takket skriv~r omha~: «Sir Doug- stitusjonen.
og flere. Saken ble tatt opp
være jubilantens innsats og de borgerlige partiers evneløse las: væref k]en~ av m~n~e
I steden opptrådte da den igjen i 1898 og 1899, men
unnfallenhet. Enda billigere enn hin Biblens Esau solgte nor .enn
f dra slnkP~no e nyinnmeldte kamerat Haakon med negativt resultat. Da
som
slef oro eNnors
Jager· og ~nnul e rte k as t e t d en uredd~ f ranBondepartiet sin nasjonale førstefødselsrett.
fl
th e W
Id d agen, d
erpa
yverne . pa
or
ea
hele den enstemmige stor- ske forfatter Errule Zola
Stillet ansikt til ansikt med krigsfaren og resultatet av under krIgen».
tingsbeslutning om å for- seg inn i kampen for
sin politikk, klamret :så de politiske fallenter seg til den
handle med tyskerne ved på Dreyfus og mot unnfallenhet
treske britiske, overfallsmann, brøt den proklamerte nøyeget;'- hånd. å si det berøm- og korrupsjon. Menodet gikk
t rt t I t o
bT
d t ril
Tt
f
mehge «nei» som hans efter- med Zola som· sa mange
ra I e og unn o a mo Ilsere e i e mil ære orsvar som over. Men denne frykt- følger nu er på Elverum for andre som kjemper for sannhadde overlevet Arbeiderpartistyret. Det var kanskje den- somhet førte i all fall til å feire.
het og rett. Han ble stillet
gang kong Haakons opptagelse i Arbeiderpartiet - den Ger- legenden om det stortingsVi har selv så pas!s nasjo- for retten og dømt. Zola var
hardsen snakket om på jubileet forleden - foregikk efter møte hvor «regjeringen fikk nal æresfølelse at det ikke er imidlertid en modig herre, og
at hans tidligere overadjutant hadde beredt veien som Ar- fulmakt til å dra utenlands» oss mulig å slutte oss til lot seg ikke stoppe, men fortbeiderpartiets forsvarsminister?
(un~e~forstått Eknkglatnd). Fkor Ofestly~enh dOdg fgrkat!uklanht~net' sattttse kka mP7nl' 900g6 ef~kdkeliDg ved
regJermgen sna e gans e g VI a e a J!S
ape re sa en l
I ' reyJo, vi synes det er slik nær sammenheng mellom min- riktig om utlandet, dog ikke på at både ulvene i fåre- fus oppreisning.
net om maktovertagelsen og minnet om 9. april at en like om det i Elverum fjerne klærne og de ekte borgerlige
Derfor, vær utholdende i
godt kunne slått festlighetene sammen. Litt pinlig var det England, men om det nære får ogSlå hadde skaffet seg litt kampen for sannhet og rett!
og lokkende Sverige. «Selv, av denne følelse, slik at Og vi er de forfattere, advonaturligvis at den regjering en blant annet feirer hin 9. om den norske regjering må Ibegge jubileums-forestillin- kater og andre som går i
april forsøkte å stikke av fra det hele og søkte avskjed da gå over i Sverige», sa Ny-! ger var blitt avlyst. Da bresjen for oss stor takk
elendigheten veltet inn over landet. Og særlig heltemodig g~ardsvold
forhå~ningsfult hadde. en. jo ogs~ unngått å skyldig. Etterhvert vil. nok
var det jo heller ikke å overlate folket i tysk vold mens de pa det berømmehge Elve- ryke I harene pa hvera~dre antallet ~v de~ som k]emselv snek seg lang
k
. t d f å fid
rumsmøte, hvor den full- om hvem som opptradte per for var sak l Norges Stor.
.
s svens egrensen Ise en or
ø ge en makt som selv Terje Wold mest ulovlig og m~t ukon- ting også øke.
naturlIge vel for tapre landssoldater Gudbrandsdalen nord- nu underkjenner til sine stitusjonelt i hin mørke tid.
R.
O
Med en svært enli.el tulipan
SN
I
i
''
Gå aldri på
uretten
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
OLAF HOLM:
Tanker ut fra årene
1940 - 1945 - 1965
For r æ der en· Il
Av KAI NORMAN N
SN
O
fylgje ei anna linje enn
hittil. Difor ville han
stø framlegget om ei
fredsslutning med Tyskland. Politisk var situasjonen no heilt ein annan enn om morgenen og
me kom no heller ikke forbi å skilja oss med kongen.
Han understreka dette
med å segja: «No er det
slutt med jussen, det er
politikk det gjelder». Og
når situasjonen var den
ville han tilrå å senda
telegrafisk oppmoding til
kongen om å abdisere. Han
Administrasjonsrådet sammen med den tyske sendemann Braue.r
baud seg til å gå til den
sv~nske minister og røkja
«You are a humbug, sier
møtet anses tilstrekkelig i
etter om det ville væra
Mr. Pickwick».
denne forbindelse:
høve til å få sende et slikt
«Berggrav laget et uttelegram.
Etter Quisling fikk landet
kast til de framlegg fra
Eg ser no for meg Pål
et administrasjonsråd og en
'de
med
fullmakt
Berg
sitjande på ein stol T ysk erne satte opp et minnesmernorsk Sl
tysk rikskommissær til å stybo
d
fra
riksrådet
til
å
slutte
rtme
vindauga i ChalriS- ke over Norges avdøde nøytralilet
re. Det første vakte den rømfred med Tyskland. Ingen
tensens kontor og h de ved Jøssingfjord
te konges forargelse uten at
denne talen. Den gjorde
man hørte og heller ikke se-/ av de andre som hadde
vore
med
i
møtet
hjå
Delet sterkt inntrykk på oss
nere har hørt noe om, hvorbriigge
hadde
forstått
han
alle».
Der var ved 2. verdensledes han hadde tenkt seg
på
den
måten.
Og
ingen
av
Il.
dkrit'
gs utkbrufdldk en ting som
at landet skulle styres, etter
presidentskapet var samd
.
. . . : nors e o var enig om,
at han hadde satt seg selv og
med Berggrav i at det
Stortingets. henstillmg til sa enig at diskusjon var
regjeringen utenfor. Etter en
ville
være
ønskelig
med
kongen
<?m a. ta ko~ekven- overflødig: vi ville være
forsikring fra rådet om, at
fredsunderhandlinger no. sen av.sm krig og SIn :flukt nøytrale. Det hadde vi full
det skulle administrere lanDerimot studde Pål Berg og abdISere, re.sulterte l det anledning til, sikret som vi
det på hans vegne, døde denframlegget.
Berggrav heldt o~erfor Sto;tmget frek~e var både ved folkeretten og
ne striden bort.
ogso fram, at det fylgde syaz-, at han Ikke kunne SVl- ved internasjonal anstendigFor å få en stabil ordning
av seg sjøl at med ein ke det norske folk! Av hetsfølelse. De små, militært
ble der opptatt forhandlinger
fredsslutning no kunne s~e~kene ble han tvung~t s~ake stat:rs rett ~il nøytramed rikskommissæren om et
ikkje kongen koma tilba- til a late .som h~n førte sm lItet og til garanti mot en«Riksråd». I disse forhandke og den heldigste ord- (forunderlige) kng.
l'
hver form for aggresjon fra
lingerne deltok på Stortingets
ni~g ville vera at han abNordmennene er
år- stormaktenes side er - rent
diserte frivillig. I det vi- hundre~enes løp blitt så bortsett fra de inngåtte
vegne presidentskapet.
dare
ordskifte bad Pål vant tIl ~remmede konger, traktatmessige forpliktelser
Neri Val en, medlem av
Berg
fylkesmann
Christen- at de. tar hva. som helst for en appell til «de stores»
presidentskapet har i «var-I
sen formelt om ordet (si- god fISk og reIser statuer for ridderskap og ære som
den» 18/12-47 offentliggjort
den vi var samla på Chris- hvem ~om helst, bare han er «gentlemen».
sine dagboksoptegnelser fra
tensens kontor) og Pål utlendmg.
Nu da det norske folk
møtet. Det ble holdt på fylBerg
heldt
eit
innlegg
i
Ill.
snart
skal .til å feire 20kesmann Christensens. konhøgtidelige former. Inn.
årsdagen for frigJ'øri gen
tor. Tilstede var presidentDe fortsatte forhandlmger
«n
»,
haldet var at situasjonen
.•
. var det å ønske at ikke festskapet, Christensen, Harute i verda med Frankri- om et riksrad ble pluts:lIg rusen måtte blinde ø nene
bekk, Berggrav (selvfølgel;ig)
kes
nederlag førde med avbru~t av den tyske ~lks- for de faktiske kjen~gjerog Paal Berg. Følgende del
seg at ogso me måtte kommISsær. Der er ~ke ninger som er historisk
av Neri Valens referat fra
fremkommet noen forklarmg d k ' t rt
d t
på dette uventede skritt, ~ ~I?e~ e 'k~g s?m e. ~men den tør være, at da nu s e~ IgvlS ~kk e g~r ant ah ~administrasjonsrådets med- fe t ra br lf ~ U ~n falsk e e
lemmer viste seg blottet for es en IT or øye, a
og
c~vilcourage og blint lystret
r!kskommissærs anvisninger,
sa passet det. kanskje best i
hans kram a beholde det.
Rådet oppløste på hans vink
hæren. Det har ikke destomindre (inntil fornylig) vært
god latin i «patriotiske» kretser, at landet efter 8/6 fremdeles befant seg i krigstilstand.
Det står å lese i hver
eneste landssvikdom, at retten fant det bevist ( !) at tiltalte visste eller måtte vite,
at landet befant seg i krig
med Tyskland. Dette gikk·
altså over administrasjonsrådets f o r s t a n d . · ·
I
Bound for England -
FOLK OG LAND
-
-
LØRDAG 10. APRIL 1965
I
I
IV.
Nu er det så, at herrene Reichskommissar
Forts. side 15.
Terbo~en
hul. At man ikke vil ta seg
disse kjennsgjerninger ad
notam - og trekke konsekvensene av dem - er en
alvorlig sak, som kan ha fatale følger for det norske
folks fremtid.
Enhver nordmann burde
ha fulgt så godt med i alt
som gjelder sitt eget fedrelands historie at han - eller
hun ikke lar seg kaste
blår i øynene av dem som
søker å tåkelegge faktiske
kjennsgjerninger som ikke
bare har historisk interesse,
men hvis rekkevidde inn i
fremtiden de av oss som vil
se er klar over.
Norge kunne ha oppretholdt sin nøytralitet i 1940
- slik som hele det norske
folk dengang ønsket og fordret hvis vår regjering
ikke hadde tapt hodet under
det engelske press for å
tvinge oss inn i krigen på
Englands side. Altmarkaffærenb vIal ruten. all tvil en
prøve a ong, neI, verre: en
bevisst og planlagt provokasjon for å presse oss inn i
krigen på Vestmakt-siden.
De ansvarlige på franskengelsk hold var klar over
at nu ut1ø~eQo ,tY~",;m9Y:
aksjon. Da vil den britiske
løve brøle, den britiske flåte
«beskytte» Norge. Please,
trust in England!
Hvorfor taug de norske kanoner i Jøssingfjord? D~n­
gang for 25 år siden?
Tausheten er svaret, svar
nok!
Den norske regjering hadde
en avtale med Er:gland, eller
~en. var totalt mko~p~tent
til a mestre en krISesltuas'
At d t 'kk bl
k tt
Jon.
eie
e s u
eller utskutt torpedoer i
Jøssingfjord betød efter
intern~jonal lov at Norge~
nøytralItet hadde opphørt a
eksistere. Dermed var Tyskland berettiget til å gripe
inn. Denne skjebnesvangre
norske «unnlatenhet» (som
kostet oss okkupasjonsårene
og mange tap av norske liv)
var faktisk en krigshandling,
rettet mot vitale tyske interesser. Dette handlingsforløp viste at Norge gav efter
for vebnet britisk påtrykk
uten å gjøre motstand med
alle til rådighet stående
midler.
Det har vært anført at
«overmakten» var for stor,
nordmennene
ville
blitt
skutt sønder og sammen,
norske liv ville ha gått tilspille. Dette er imidlertid
intet argument i et slikt tilfelle -- i selve fedrelandets
skjebnetime,
Ville engelskmennene ha
skutt når de ble beskutt?
som De kjente folkeretten. Ville
«de gode» skaffet oss på halsen
Forts. side 15.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Goran Assar Oredsson:
Den som Vårherre vil straffe
••
19..pl'ef ihteu. til ud.. ~g
blir slagen med blindhet
Mordet pJ hundretusener av tyske soldater er hittil usonet. Scener
som diss.e med bestialsk nedslaktede tyske soldater var det nok av
både i øst og i vest i 1945/46. Er disse mord foreldet?
Det var uhyre nedslående
å se at en flerhet av de såkalte «folkets kårne» var
med på å underskrive en
henvendelse til Den tyske
Forbundsrepublikk om å forlenge foreldelsesfristen for
krigsforbrytelser, begått av
nazistene - fra 20 til 30 år,
Historiens dom over disse
underskrivere, som har gjort
SN
O
Pansar-Meyer ingår i DN:s
artikel och till bUden foljer texten :
«Han står en vagkrok, i slarvig och dekorativ militar snitsighet, lite smutsig och ovårdad, alIs inte reglementsenlig
kladd. Och han har geviir i
handen - som general - vilket gor ett djupt intryck och
gjorde ett annu djupare intryck
då. Kan man tanka sig någonting mer fjarran från begreppet
skrivbordsgeneral an denne unge
general med gevar i naven . . .
Pansar-Meyer var idealtypen
for den nye Waffen-SS-offi·
ceren, sådan Hitler ville ha honom: inte av gammal officersslakt, utan son till en gruvarbetare, inte produkt av någon
kadettskola, utan fore detta
polis, sedan upptackt som militar naturbegåvning i strids.
vimlet, snabbt befordrad, generaI vid 32 års ålder. Han hade
ingen preussisk pol ityr, sjalvfallet Ingen boklig bildning:
en man av folket som duade
soldaterna, naturligtvis ytter.
ligt popular, liten och vessle-
o En soldat ska lyd a blint
Bi.i.~tf!
T~d. Moll~1·g. Jag hal'
Hist era synpunktel' l SE
nl" l om den svenske tiversten,
som heordrat en pluton soldater
samt en' fanrik att knastående
lyssna Ull ett tio mlnuter lAngt
straff tal.
Er in!:'tallnlng 'tllJ det skedda
al' bara att beklaga och vittnar
om hur atmosfaren i ett .demokratlskt. land nedbryter och for·
vekUgar .sjalen, Det al' svårt att
forstå \'ad det egentllgen al' som
red. Moberg finner s1!. upproran·
de I den har historien, men an·
teIgIlgen ar det kanslan av disciplin, lydnad och auktoritart becstimmande, 110m stoter rcd. Mo-
j lIst
b~rg,
For mig al' det helt naturligt
atl soldater skall lyda !)ffieel'al'l:'
blint och om tivel'stcn i fr1!.ga
onskat se solda~erna krala pa
magen fl'amfOl' sig skulle dl' lyd a
\Itan frågOl".
Bildtidningen SE ar svenska
veckopressens
mest
spridda tidning. Upplagan
bediknas till 1/2 milj. Om
man bet anker att tidningen
finnes i alla Hi!srum, konditorier, frisorsalonger osv.
forstår man att tidningen lases av minst ett par milj.
låsare varj eveeka.
SE:s arbetsmyra nr. 1 år
otvivelaktigt red. Rune Moberg. En saker och bitande
penna.Ibland kan man låsa
hans ledareartiklar med stort
gillande och finna dem vara
vågat rattframma i motsats
till ovrig svensk massmedia.
Under årens lopp har Moberg et flertal gånger rikt at
slag mot Nordiska Rikspartiets existens. Sammanstallt
undertecknadis
verksamhet
som svar till «Folkets Rost
- insandare» etc.
Allt nog gott och val, MEN
MOBERG AR INTE DEN
SOM LATER DEN ANGRIPNA SAGA SIN MENING. Lasaren finner har
avbildat en insandare ur SE
av den 28 jan. Mobergs
«svar» lyder\ «HEIL OREDSSON». Genom detta svar får
MlIital"tji\n~l!{i)r-ingen skall gl).
I'a svenska pojkar tlll !!.ve!1ska
man - man som skaU kunna
'fOrsvara vårt samhalle och vål't
folk mot fikst och framst den
kommunistiska anstormnlngen.
Sndana som l·ed. Moberg gor sannl'l'Ugen Inte denna uppgift lattare genom att beklaga sig ovel'
en sjdan bagatell som att ·10
aoldater I 10 mlnuter har fått
sW på kna framfOr en overste.
Nej, demokratin med sin egolsm
nch sitt satt att skjuta ov!:'r ett
land,; skotsel på majoritetens
anonyma massa ar domd att gå
under.
Mlnrtl'om lir ett nytt, »tolt
SV('I'lge, dar folket har ('.vekts
lIpp lir sin bckvama ansvarsloshH (lch likgiltlghet.
.t.
S\'AIt: " .. Il Or"d"""n!
~
~~~~~~b~~~ffi~
ger til det gamle testamenSå långt Dagens Nyhet~r. tets hevngjerrige setning om
Någon battre beskriv- at «jeg Herren din gud er
ning om min och natio- en nidkjær gud som gjennalsocialismens idealtyp av gjelder fedres misgjerninger
officer kan inte åstadkom- på barn i 3dje og 4de ledd»,
mas. Namnas kan, att in- vil sikkert ikke bli meget
gen ~atio~ i va;lden kan smigrende.
upPvlsa ,?ogra~~fror st~Samtidig ser det ut til at
p~de offlCe~ar~ an TredJ~ de fullstendig har glemt de
RIkets stabsbk. Det eJ humanitære bud i det nye
blott gavs order, utan testamente, hvor det blant
foljde officerarna sina sol- annet står: «Du skal ikke
dater i anfallet och for- gjøre mot andre hva du
svaret. Keitels sista ord ikke vil andre skal gjøre
vid avrattningen i Niirn- mot deg».
berg:
At de har satt seg ut over
«Mer an två miljoner vår vesterlandske sivilisatyska soldater dog for sitt sjons fremste etiske rettsland fore mig. Nu går jag prinsipper om at ingen lov
att forena mig med mina skal
ha
tilbakevirkende
soner, alla for Tyskland». kraft, faller jo i tråd med
I
SE:s låskrets det intrycket,
att jag ar en van av «knafallsorder» och allman underkastelse. For att klargora
att så inte ar fallet sande jag
foljande insandare till Moberg:
«SE:s lasekrets kan genom detta Mobergs svar få
uppfatningen, att jag tillhor dem som accepterar
ordern om knafall infor
en overste. En handelse
om vilken det skrivits
mycket i pressen. Jag vare
sig uttalat mig for eller
emot denna ordergivning
och amnar inte hellre gora
det nu. Jag kanner handelsen for lite och den saknar mitt intresse.
Hur en officers upptradande overenstammer med
min politiska uppfattning,
kan detta inte mera klart
besvaras an genom att
namna namnet på tvenne
nationalsocialistiska officerare ROMMEL' och
PANSAR-MEYER.
Den
forre ar vål bekant, om
den senarevill jag citera
Dagens Nyheter av den 10
maj 1962. En stor bild av
I
deres befatning med det såkalte rettsoppgjør, hvor de
måtte gi lover med tilbakevirkende kraft for derved å
kunne ramme sine politiske
motstandere hårdere enn de
bestående lover tillot,
Rettferdighet har før vært
ansett som et av menneskets
høyverdigste
egenskaper,
men hva skal man si om sli-
I
Forts. side 11
rettsnorm for sine motstandere enn for sine venner.
Man kan ikke se annet enn
at de nærmer seg med raske
skritt jungelstadiet, som de
også arbeider for å få gjeninnført i Afrika, med kraftigstøttefra Rusland og
Kina.
Der er to gamle ordsprog
som ofte blir gjentatt og
som så å si er blitt kanonisert. Det ene er: «Enhver
får feie for sin egen dør» og
det annet: «Du skal ikke
kaste med sten, når du selv
sitter i glasshus».
Med disse ordsprog for øye
burde folkets kårne tenke
litt over hvordan de vil
håndheve foreldelsesfristen
overfor sine egne krigsforbrytere, som for eksempel
'.""."".""'''''.''''.''''.'''''_.''''.''''.''''.''''.''''.J Gulosten, som fikk audiens
hos kong Haakon efter å
ha myrdet to vergeløse tyske
krigsfanger, eller Skrikerudmorderne, som for simpel
vinnings skyld snikmyrdet
noen jødiske flyktninger som
hadde betrodd seg i deres
varetekt. Det må vel bero
på en forglemmelse at de
ikke fikk audiens.
I samme åndedrett bør
man vel også minnes Asbjørn Sunde som for øvelsens skyld begikk en rekke
\ mord og andre krigsforbry1 telser og som visstnok også
ble beæret med en audiens
hos kong Haakon.
Det ser ut som om folkets
kårne ikke så meget bekymrer seg om forbrytelsens art
som om hvem som har utført
forbrytelsen. De springer suForts. side 11
FOLK OG LAND
5
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Sk~ld
o;: Sonin;:
DEN BRITISKE TURIST F. T. P. VEALE GRANSKER «VAR TIDS NØKKELPROBLEM»
2. TO DJEVELSKE PLAN,ER
MED EN SOVJETSOLDAT
I VERDENSKRIGEN
For FOLK OG LAND av armeneren Jerwand Dshanian
nettsmøtet «i begynnelsen
av mars J 942» som Snow har
6. Kampen for vann.
massiv naturlig festning,
uttalt seg så knapt om. Dette
.
men det var bare vanlige
møte hvori det ble besluttet
Krigsfeber~n raste over- bunkers med jordvegger,
at de fordervelige ideer fra alt, og meldir:gene om store sprengt ned i fjellet, og gav
den forskrudde hjernen til tap, ~ydet pa at e~ stor utseende av å være bare
Churchill-vennen, den dunk- offe~slv og motoffenSIv var stein med jordlag over, og
le Lindemann (for nok en satt l g~ng.
• rent strategisk var det nok
gang å sitere Snow) «måtte . Jeg fIkk mere enn nok a riktig å beskytte telegraf- og
omsettes i virkelighet med gjøre ved m?rseapparatet. telefonsambandet i. et slikt
alle anstrengelser som lan.- ~elegrammer tIl og fra øk~e kamuflert tilfluktsrum, men
det maktet».
tIl det tre.dobbelte, og mI? det var på den annen side en
Bare om en av de allerede venn. L~mldse ?g Jeg arbeI- dårlig løsning, for det var unevnte hendelser, Pearl Har- d.et l vart a~ ~ved,. og mulig for oss soldater å
bour, kan det hevdes at som f~ nesten Ikke tId til å holde ut der i lengre tid. resultat av undersøkelser i spISe engang. Og tørsten ble Det fantes ikke vann i disse
den senere tid er nu alle verr~ og v:erre, og vann fan- jordhulene, og vi ble helt
vesentlige fakta kjent. Når tes ikke l nærheter;t på de avhengig av tilførsler fra feltdet gjelder de andre, så er svære steppe~e og l. dalene. kjøkkenet, både av vann og
Verdenskrigens hovedpersoner
. sannheten fortsatt mer eller D~t nødvendig~te til felt: mat, og kjøkkenet lå gjerne
mindre fordunklet av krigs- kjøkkenet
ma~e.. hente::; minst 1 km. borte. - Det var
.
tidens løgneventyr. Histori- langt unna, og VI fIkk bare 1 også lett for fienden å opp(Fortsatt fra forrtge nummer) den». ~an betraktes som e~ kerne vil utvilsomt forske lit;r vann
mann, som dage denne trafikken frem og
Jernteppet av diskret taus- uofflSlell fortsettelse hvon videre i mange år ennu og matte rekke til to-tre dager. tilbake gjennom kikkerter.
het som hindret enhver høydepunktet. av denne så- diskutere spørsmålene før en
Tyskerne oppdaget sta~s- Vi var glad når det kom
drøftelse av terrorluftimgre- ~alte . strategISke luftoffen- alminnelig akseptert klarhet kvarteret og telegrafen var, regn, for det ble da litt
pene og andre ubehagelige SIV skildres.
er utarbeidet.
vi ble bombet fra artilleri og vann, selv om vi måtte leget e; i den siste tid blitt
temaer ble sønderrevet i
Alle disse spørsmål er av ~y, og faren ø~te for. hyer ge oss ned og drikke denne
1961. Ikke som følge av tål- kjent sa meget om luftan- stor interesse for alle de time og hvert mmutt. VI fikk blanding av jord og vann.
modig forskerarbeide aven grepene i ann~n v~rde~krig lærde som er beskjeftiget ordre. om å flyt~e standplas- Men tørsten ble jo enda
lærd historiker men ved en at det bare star lite tilbake med studiet av annen ver- sen var et par kilometer mot verre i solsteken.
tilfeldig komm~ntar av den for ~!ori~erne ~ gjøre, denskrig, men man kan ikke øst, men først mått: vi g~ tilJeg husker fremdeles natkjente vitenskapsmann og nemlI~ a gJe~omg~ de. om- si om noen av dem at de har bake 10 -.15 km. mIdt ~a da- ten til 1ste mai, da tyske
romanforfatter C. P. Snow i fangsn~e kJennsgJerrunger en direkte virkning på nu- gen, og sa rykk: frem til den fallskjermtropper
tilintethans -lille skrift «Science and og avgjøre hva, om over- værende hendelser. Til hvil-I nye plassen l belgmørke gjorde feltkjøkkenet vårt,
Government» (på tysk «Poli- hode~ noe, kan anfø~es som ket resultat historikerne kom- midt på. natte~. ?ette var og drepte hele kjøkkenpersotik hinter verschlossenen formildende omste~digheter. mer tilslutt ,med hensyn til nødvendig for .a VIllede tys- nalet. Da fikk vi .hverken
Turen, Wi$enschaft und At. professor Lmd~mann karakter og mål hos Frank- kern~l. så de ~eble kla~ vått eller .~. ~eg. satt.yed.
Staatsfiihrung», Stuttgarter spIlte en ledende rolle l den- lin D. Rosevelt, Joseph Sta- over v~r nye poSISjon. Ua V1 morseapparatet og sendfeen
Verlagsanstalt 1961), som ne. forbrytelse m~t menne~- ljn og Winston Churchill, kom til den nybygde bun- melding til staben om ~en­
han forfattet da han stillet keligheten er d?tmgen strid s~ endr7r ~et intet ved ~en k~r~~, var alle offIserene fra Ine besett~lse .av om~adet,
opp mot hverandre ytelsene o~ lenger. I ~~lken .utstrek- kJennsgJern:mg at SovJet- diVlSJonssta~en samlet der som foregikk sa plutsehg og
til to rivaliserende fysikere. nmg planen ImIdlertId stam- samveldet som følge av deres IIl:ed s~bssJ~fe~ oberst stille, som det overhodet var
Siden dette skrift ble ut- met fra ham selv, eller om samvirke er blitt en av ver- SJaposmkov l spIssen.
mulig å gjennomføre en
gitt for to år siden er korte han bare overt?k den f~a dens to største makter, i
Efter besiktigelse av bun- operasjon. Da hørte vi lyden
utsnitt av det blitt sitert på andre og bearbeIdet den VI- område langt større enn keren, ble det besluttet at av bråkende stemmer på
alle verdens skriftsprog. Her dere, må fremdeles tfo;- USA og i styrke dets rival telegraf- og telefonavdelin- tysk, som ingen av oss forkan det være nok å minne skes. Mange huller l var som må tas alvorlig. På gen skulle holde til der, og stod, de kom nærmere og
leseren om Snows ord, at «i vite~ må fremdele~ fylles, samme måte forblir det en staben besatte en lignende nærmere, og vi 25 mann begynnelsen av mars 1942» speSIelt. samrr;tensetnmgen av kjennsgjerning, hva man nu bunker to hundre meter stabssjefen Solovev og andre
godkjente det britiske krigs- det kngskab.mett der, .son; mener om Sir Winston Chur- borte, og begge bunkerne lOffiserer trakk oss lenger og
kabinett et forslag som var Snow avslører, beslutt;t a
Forts. side 13
ble satt under streng bevokt- lengere innover i stenhulen,
innlevert av professor Linde- godta planen .. Den us;nmkening. Det hele så ut som en 'som virket som en lang og
mann og hvoretter det iste- d~ sannhet blIr ka~l.sk.Je først
mørk tunnel. Straks efter ble
denfor angrep mot militære kjent efter offen~lIggJ~relse~
stedet vi forlot, opplyst av
mål
skulle
konsentreres av den. omf~ngsrike blOgr~fI
batterilyskastere, men de
bombeangrep fra luften mot over SIr Wmston ChurchIll
oppdaget ikke noe tegn på
den tyske arbeiderklasses som hans !'lønn Rnndolph
at noen var der. Vi hadde
boligkvarter, fordi det ved sammen med en stor stab av
kuttet alle kablene og tatt
flyvning mot tettbebodde ar- medarbei~ere for tide~ fre~med alt utstyret. Etpar tysbeiderkvartaler ville kunne deles s~ver.•FortrolIg SIer
kere med håndgranater og
oppnås en høyere prosent man pa forhand at dette
maskinpistoler kom ned i
blodsutgydelse for hvert monumentalver~ sol? ombunkeren, og ropte noe på
tonn sprengstoff (Side 44 i fatter månge bmd VII mnetysk men de så oss ikke for
den tyske utgave).
h~lde så å si daglige opptu~elen gikk i sik-sak: og
Da fortsatte dementier og tegnelser fra fødslen til døvi satt musestille 100 m.
hemmeligholdelse var umu- den av «alle tiders største
derinne.
liggjort, ble seks måneder engelskmann», det vil si alle
Tyskerne gikk opp jgjen,
efter Snows skjebnesvangre hans handlinger og alle de
og alt var stille. Kaptein Soavsløringer hele histo~en .om ~tore tanker som !al~ ham
lovev rettet revolveren mot
bombete,rroren offenthggJo:t Inn. Det er ~eget a ~ape at
SOVoss, og gav ordre om videre
under ht1en «The strategIc denne fO~~Igelse ~hr. oppJETinnrykning i tunnelen, stille
Air Offensi:re 1939-45» ay fylt~ f~r l. sa fall VII Yl ~aSOLog lydløst. «Den som ikke
det k?ngelige statstrykke~. turlIgvlS ~k: bare fa VI~e
DAadlyder ordren, skyter jeg»
Den Inneholdt en utførlIg hva det star l den hemmelITER
sa han. Ingen av oss mukket
oppregning av fakta fra ge korrespondanse mellom
naturligvis og kort efter
offisielle akter og statistik- den amerikanske president
stanset ha~ oss. Vi fikk en
. ker so~ .skapte forferdelse. og Sir. Winston ~hurchi1l,
hvil, og tildelt 100 gr. sukker
Den tidlIgere nevnte bok men ogsa hva det tIldrog seg
hver. Det var den siste rest
«The Destruction of Dres- i dett skjebnesvangre kabi-.\
vi hadde, og vi hadde ikke
SN
O
P:·
.n
:u
I
·6
FOLK OG LAND
LØRDAG 10. APRIL 1965
Forts. side 12
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
NS og kristendollllllen
ARMINIUS:
Nasjonalsosialistiske bevegelser rundt ~ verden
Og et apropos ti I artiklene om Antikrist
FOR ROCAMBOLE ER TY DELIGVIS IKKE DØD!
Algerie før han flyttet tilbake til Frankrike. I slutten av juli ifjor ble Yves
J eanne sammen med flere
andre prominente partimedlemmer arrestert av de
bl l l tt ft
Gaull e. D 7 e øs a e ~r
et langvarIg forhør, men viI
bli stillet for retten tiltalt
for «sammensvergelse mot
statsautoriteten».
I samme forbindelse kan
det nevnes at Colin Jordans
franskfødte hustru også er
blitt blandet opp i disse aksjoner fra de franske myndigheters side på grunn av
sitt arbeide som forbindelsesoffiser mellom den britiske
og den franske bevegelse.
En kjent NS-kvinne har arbeidet med en bok hun har kalt «Som emigranter
i eget land». Hun har manuskriptet på det nærmeste ferdig nu og har skrevet
under pseudonymet Sundra Sand. Som et apropos til de artikler FOLI( OG
LAND i den senere tid har bragt omkring begrepet ANTIKRIST bringer vi
med forfatterinnens samtykke et avsnitt av boken, som hun har kalt «Nasjonal
Samling og kristendommen»:
SN
O
I året 1933 kom ca. 8-10
gode og rettsskafne menn
sammen
med
VIDKUN
News
QUISLING
ddt f
Ol
of the
°
me
e orma
a utforme N. S. - bevegelsens
WORLD
program. Un~er et ~v. m~e­
UNION
ne ~om det til adskIllIg dlSkusJon, da paragrafen om
OF
den kristne tro sk!llle beNATIONAL
han~es. «Det er. sa mange
p~Ier som skIlter med
SOCIALISTS
krIstendommen og ~y~ter
National So:~l:lIIorcanisations
seg med d~n», osa Qui.slmg.
throuchout the world
«Ja, men VI ma ha knstenCommander
dommen med i vårt proLinc:oln Rockwell
gram», fremhevet blant anDeput)' Commander
net
garnisonsprest Kjeld
Colm Jordan
I Argentina
Stub. De fleste tilstedevæNasjonalsosialistiske orga- rende sluttet seg da til og lot
nisasjoner er forbudt i Ar- til å være enige i dette syn
gentina i dag, men ikke på nødvendigheten aven
Det er. rart å ~e .hvorledes desto mindre eksisterer det spesiell
kristendomspara...
den nasJonalsoslalt;'me so~ en
illegal
avdeling
av graf. Og så ble til slutt
en skulle tro var sa grundig WUNS: Frente Nacional-Iparagrafen utformet med
død og begraven og som en Socialista Argentino.
Ifølgende ordlyd: KRISTEN~:l .verden har hetset mot
For ikke lenge siden ble, DOMMENS
GRUNNVERl artler frern:dele.s blusser opp det holdt en sensasjonell DIER VERNES.
rundt omkrmg 1 verden - hemmelig konferanse med
Slik ble den stående urørt,
utenom Tyskland v~l å mersom hele programmet for
ke. For der overvakes borøvrig, fra 1933 til 1945. Da
ge~e av en ~a~g re~e ~em- .
så Quisling ble statssjef i
melIg
pohtlOrgamsasJo~er
Norge, var noe av det første
og der. styrer de demokra!Ishan gjorde å tilrettelegge en
k; seIerherrer med hard
plan for å øke antallet av
hand.
undervisningstimer i religion
Vi har tidligere omtalt
i skolene. Han ønsket også
Lincoln Roc~wells amer~langt større bevilgninger til,
kanske og Colm Jordans bnKirkedepartementet og man- pekollegiet, for personlig å
~iske nazipartie:r: Me~ det
ge flere kirker og kirkesogn i 'overvåke at disse tiltak virmnskrenker seg ikke til det.
INorge. Ja, han var så ivrig Ikelig ble gjennomført. Og
for å få satt dette igjennom dette var bare en av mange
\at han selv bestemte seg for viktige foranstaltninger for
I Frankrike
ble det dannet en underavlå sitte som medlem av bis- å bygge opp igjen alt det
deling av WUNS (den nasjosom kulturbolsjevismen hadnalsosialistiske verdensorga}uuouuuuuuuUUUUtJO:UUUUUI. de revet ned i landet vårt.
nisasjon) i 1963. Den omfatpublisitet for partiet i presse,
Under okkupasjonen kom
ter foruten Frankrike, Luxkringkasting og fjernsyn. Det det meg en dag for øret at
embourg, og de fransktalenDen tinge Eichmann
har ellers vært stadige opp- I der ble drevet en utstra~t
de deler av Belgia og Sveits.
"
tøyer omkring partiet. Med- skremse1:spropa~anda, særlIg
Lederen er Yves ~eanne. ledende argentmske tids- lemmene er blitt overfalt av over for NS-kvmner og møHan ~r av normanmsk a~- ~krifter og aviser av lederen organiserte bander.Pfeiffer ~re l!tover l~ndsbygdene og
s~a~nmgQ og deltok son: frI- for FNSA ledsaget av Adolf i stod nylig tiltalt for påstått l smabyene l Norge. Denne
vIllIg pa østfronten 1 . en Eichmanns sønn. Som avise-I' bombeattentat mot en syna- gikk ut på at nu måtte
fransk Waffen-~S-avdeling Ine har meddelt driver nu goge men ble frifunnet for Ikristenfolket innen Nasjonal
under verde~s~rlgen. ~a~ politiet klappjakt på d e n '
Forts. side 12
Samlings rekker sannelig
opholdt seg sa l mange ar l unge Eichmann. Denne ervåkne til erkjennelse og
klærte under pressekonfehurtigst mulig trekke seg ut
.
ransen sin sterke tro på naav partiet. Det ble blant
sjonalsosialismen og dens
annet påstått at - de selv,
fremtid. Han fordømte den
deres menn, fedre, brødre og
jødiske makt over Argentina
barn bar «dyrets merke» på
og opplyste at hans far
sine armer og på sitt hode.
før han ble kidnappet hadde
Der ble da stor oppstandelse
skrevet ned sannheten om
på grunn av denne listige
den påståtte utryddelsen av
propagandaen. Noen få ble
jøder i Tyskland. Han avhelt vettskremt og mange
slører heri, sa han, løgnen
andre ble meget betenkte.
om de 6 millioner.
Jeg fant da at tiden var inne
til å lage et foredrag som
I Chile
kunne berolige sinnene og
finnes det også en seksjon
påvise falskheten av disse
av WUNS, nemlig Partido
påstander.
N acionalsocialista
Chileno,
Som så ofte før når jeg
hvis leder er Franz Pfeiffer.
stod overfor slike ansvarsI begynnelsen av fjoråret
fulle oppgaver, ba jeg GUD
gav Pfeiffer pressekonferanom å inspirere meg og gi
ser i Valparaiso og Santiago,
meg forstand til å løse dem
Y'IIes Jeanne
Franz Pteitter
Inoe som resulterte i stor
på den riktige måte. Jeg be-
I
I
gynte da å lese i Bibelen om
disse ting og særlig om uttrykket «dyrets merke» slik
som det er beskrevet i Johannes' Apenbaring. Ved et
tilfelle (eller kanskje det
ikke var et tilfelle?) kom jeg
til å feste min oppmerks()mhet vea. det 12. kapitel i
Apenbanngsboke~. Der fortell~s det om «kvmnen» (som
bekJent et. symbolsk. uttrykk
for den krIstne memghet) ath~n skriker i barnsnød o~
rna flykte fra «Dragen» ut l
ørkenen. Mens jeg leste videre falt mine øyne på vers
14, som jeg her vil sitere
ordrett:
«Og den store ørns to vinger ble gitt til kvinnen, for
at hun skulde flyve ut i ørkenen til sitt sted, hvor hun
får sine føde en tid og tider
og en halv tid, borte fra
slangens åsyn».
Ørnens to vinger blir der
altså beskrevet som et beskyttende symbol for den
kristne menighet på jorden.
Det er Ørnen som skal
hjelpe kvinnen i hennes nød
når dragen truer med å
sluke henne. Jeg vet ikke i
hvilken grad di$e forutsigeIser er festet til noen bestemt tidsepoke i vår verdens historie. Men det ble
Fort!. side 12
FOLK OG LAND
7
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Redaktor Nils Rydstrom:
BREV FRA ISLAND:
NATIONALISMENS PRIMARA UPPGIFT Det islandske flagg ved
Churchills begravelse
SN
O
och fordringsbevis, i sig sjiilva har något varde, och att
man, som innehavere av tillracklig mangd darav, kan
Søndag 14. februar 1965
undandraga sig det produkti- kunne en lese følgende i Isva arbetet ener tjansten. Ett lands største avis «Morgundrastiskt exempel kan for- bladid» :
klara detta forhållande annu
VAR DET DET ISLANDbattre. Of ta kunna vi lilsa i
SKE FLAGG?
dagspressen om att den eller
den genom något brott, stOld
I skildring i «Manchester
eller falsarium, !tomrnit over
Guardian» 4. februar av
en summa betalningsmedel.
Sir Winston Churchills beDet brukar rora sig om begravelse fortenes lett overlopp från några hundra eller
satt:
tusenkronor vid ett enkelt
«Da kanonvognen, som ble
inbrott till flere hundra tutrukket av tette rekker av masen, ja, miljoner, vid forrinegaster, gled forbi minnesfalskningsbrott eller någon
merket
for dem som falt i forannan form av «svindlande
rige verdenskrig, hvor Churchill
affarer » .
Betalingsmedel
ved mange anledninger hadde
som på detta satt slapps ut i
stått bak sin monark, flammet
cirkulationen utan att - i
det i farver langs gaten, da
likhet med blodkropparna av
franske, norske, danske, holsyre-sattningen i lungornalandske - og et islandsk forst ha «syresatts» eller
flagg, båret av menn som hadgetts nytt varde genom en
de kjempet i sin nasjons motarbetsprestation eller tjanst . standsbevegelse, ble ~enket til
SEDAN DET NATIONAL- vad som. menas.. med natio- måste ofrånkomligen verka i
ære og i ærbødighet».
SOCIALISTISKA Tyskland nell: nahon~ll ar den .eller penningvardesforsamrande
Vi hadde ingen motforlorade andra varldskriget, de person~r mom en natlOns- riktning. Sak samma med 0standsbevegelse på Island
och alla dess ledande man valuta~mrade,. som ha~ ?e-, skaliga affarsvinster och anstamplades som «krigsforbry- nomskadat den bedrag~l~a nan profit, jamte slarv och
og d erf or er d e t l' kke mu lig at en islending, som
tare», har det begrepp som mammonskulte~ och bh.Vlt slOseri med egendom och arhar kjempet i en slik, har
innefattas i ordet national- medvetna om SItt personhga betstid gentemot samhallet.
væI1 i London på Churchills
ism i otillbOrligt hog grad ansvar for vården av valuFor att annu battre forstå
be
1 d g med et
misskrediterats, motarbetats tan o. utfor en daglig pro- detta behover vi blott spinna
. grave .ses a
.
och skjutits i skymundan. duktiv arbetsprestation.
vidare på tanken och stalla
Islandsk flagg. Dette mmh
t 'd
Varfor ? - På grund av moEtt sakert te~ken på b~t- frågan : hur skulle det gå
ner oss om
vor 1 en:
ralisk indignation over «de fallig
nationalekonomlsk med vår valuta om helt
forandrer seg, for hadde VI
tyska forbrytelserna» ? Ja, sam~allsmor~n ~nom en nati- plOtsligt halften av medborhatt en motptandsbevegelh
rt ot
ill d
kanske bland de fåkunniga, on ar en standlgt rullande garna i vår nation bleve tjuse, v· e en a væ . m·
som inte kanner till fakta i inflation eller penningvarde- var och bedragare och den
den engelske besettelse av
målet, men alla som blivit forsamring, som vi nu har andra halften som en foljd
~andet. I sin tid. protesterte
medvetna om vår tids fana,- sedan många år i vårt land. darav slutade arbeta?
islandske myndIgheter mot
tiska mammonskult forstår
Inflationen ha~ s~kerligen Samma dag detta sker ar vår
at engelskmenn~ne besatte
att det i grund och botten ett mycket skadllgt Inflytan- valuta ej vard mer an vilka
landet, ~e.t var J~ et klart
finnes endast en orsak till de på vårt sjalsliv, ty i eko- andra papperslappar som
brudd pa m~ernasJonale 10hatet mot den tyska natio- nomiskt avse ende finnes in- helst !
ver. Bror til den berømte
nalsocialismen: den var den gen som helst ro, alla, som
Må det var en tankeforfatter
Sommers et
storsta kulmination i natio- ut!or ar"?ete. och o tjanster, stallare for alla «inflationsMaugham, LOird Maugham,
nalekonomisk samhaILsmoral m~te standlgt .halla !lP?'- experter » att brottsligheten
som. var Lord Ch.an~e~lor,
som någonsin forekommit i marksamheten rlkta~. p.a 10- inom vår nation varit under
d.v.s. den hø~este Jundl~ke
kand historisk tid.
ne- och kostn~~s~oJnmgar standig och oavbruten ok- em~e~mannl~hamber1aH:s
Nationalekonomisk:. sam- ?ch fr<l;~~ressa hOJrun~~r och ning sedan den demokratiska
regJermg og m~en sæ:hg
hallsmoral ar sakerhgen en ater hOJnmgar. Det ar ett segern i andra varldskriget !
venn av C~urchill, beviste
ovan
ordsammanstallning oavbru~et kri~stillstånd o~h
De som minns forhållan~t okkupasJon~n av Island
som behovde fortydligas. Men sannerhgen lcke ~ o for dena under de fOI'lSta krigsl~ke var e~ mmdre brudd
vi skola i stallet be~rakta or- folkgemenska:p ?ch forstaelse åren, då nastan alla litade
pa internasjonale lover enn
den pation och naho~.ell: o av varandras aSlkter och pro- på en tysk seger, och hela
noen av de brudd s~m noNagot som ofta forblgas b l e m . .
vår nation som en man och
en av de tyske kngsfor~
eller fortiges i samband ~ed
Många olika met~der ha en kvinna' satte en ara i att
brytere ble dø~t for l
anvandandet av ordet nahon rekomm~nder?-ts
for
att arbeta och strava for natiNiirnberg. Churchill hadde
ar det faktum att med en stoppa mjlahonen, m~n de onens viilfard och forsvar,
nation avses ej i forsta hand flesta a~ dessa s.k. «nahona}- marker den oerhorda skillett visst folk, en viss ras el- ekonomlska e~perter» gar naden mer an de yngre ge- nerationerna, som ej vet om
ler något bestamt landområ- som katten krmg den heta
annat an den demokratiska
de utan en nation ar forst groten - och inte utan orsak,
epokens tanklosIa segeryra.
och framst en samling indivi- ty det branns verkligen om
-, Och nu efteråt, sett i minder familjer och samver- man kommer for nara den
nets och erfarenheternas: ljus,
k~de provinser, stater eller mest inflations&.:ivande fakråder det ingen tvekan om
lan som anvander sig aven torn: ranteprofIten.
Men
att mycket starka impulser
ge~ensani valuta for utby te takning for ranteprofiten ~as
till nationalekonomisk.{ s'amav varor och tjånster.
i regel ut av de produktIvt
hallsmoral åt alla håll utSåsom vi forut vid flera arbetande med tvång, varfor
strålade från det då starka
tillfallen framhållit ar en na- vi sakerligen kunna draga
I
och segerrika nationalsociations valuta intet annat an den slutsatsen att inflatiolistiska Tyskland. Så snart
checkar utstållda med fol- nens grundorsak helt enkelt
det 1943 blev klart att Tyskkets arb ete och prestations- beror på att praktiskt taget
land skulle komma att forformåga, eller natiOnaIPro-, alla har en felaktig uppf~t­
lora borjade demoralisedukt, som vårdetackning. ning om vår valuta. Man mringstendenser att ge sig
Darmed har vi också klarlagt billar sig at penningar, guld
tillkanna.
!
Forts. side 13
LØRDAG 10. APRIL 1965
FOLK OG LAND
8
hovedansvaret for besettelsen av Island. Nu er det
ingen som tenker på at
denne foranstaltning var
nødvendig både for islendinger og engelskmenn,
bortsett fra lovbestemmelser. Derfor er det ingen
grunn til å furte over at et
islandsk flagg virkelig ble
senket til ære for Churchill
på den måte «Manchester
Guardian» forteller. Det
ville være interessant å
vite om dette er rett og
hvem som bar flagget _»
Dette er et bruddstykke av
«Brever fra Reykjavik» som
kommer i «Morgunbladid»
hver søndag. Det er ingen
hemmelighet at «Re.ykjavikurbref» som regel bhr skrevet av I~la~ds .førs~eminis­
ter dr. Juns BJarm Benediktsson, tidligere justis- og
utenriksminister og nuværende for~ann for Is!ands
største partI, høyreI?artIet.
Jo, der fvar
Ik noen
. DIslandske
k
motstands o
l
anmar.
De var efter manges begreper <:fordansket». Men, det
var SIkkert mange flere som
var i Hirden, Schalburgk
t
Sikk h..... liti.et
orpse r
er eLO:>po ..... '
Abwehr, SS og på frontene.f
Russland, Jugoslavia, i ma.
fl
t d r blant
rmen og ere s e e
t skere og «forrædere».
y H f ? Har vi ikke her
fått ~~:r~? Tidene forandrer
seg Var det rart at islendinge~e på Europas fastland
protesterte mot den engelske
besettelse av deres land dengang? Den var jo ulovlig.
Island har ikke militær og
her hjemme var det ikke
stort å gjøre. Men noen av
dem som var ute forsøkte.
Da vi endelig kom hjem, var
det masse mennesker som
mente at de som vant hadde
rett. Kanskje _ _ _
Det eir lenge siden jeg var
blant dere. Hilsen til alle
venner fra Akershus, VictoriJa
Terasse, Bergens kretsfengsel Knappen og Espeland
fa~geleire. Nu, heldigvis sluttet oppholdet på Espeland.
Jo, dere hadde gode «hvilehjem» i Norge dengang og
«rekreasjonen» var slik at en
undres på at helsa ikke er
verre.
«Island».
Arkitekt
HUSTAD
Brrumsvn. 5 - ø. Ullern
Telefon 556129 - Oslo
AVERTER I
FOLK OG LAND
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
NIELS :'HELSEN, København:
Det gamle og det nye Tyskland
Kamp og Lidelse gennem
Sejre og Nederlag. Det første
tyske Rige, det hellige romerske Rige af tysk Nation
bliver til og går langsomt til
Grunde. En Stund synes alt
at skuI de bryde sammen under Napoleons militære Sejr~ for 150 Ar siden. En ny
Epok~, der får sit Udtryk i
det bismarcke Kejserdømme,
gror frem. Men Jernkansleren
havde forceret den politiske
Udvikling, hvoraf et Rige
skal b:yg&,es; han manglede
det vigtIgste: Menigmand, o «~yndig~et~~e vil rydde
Folket som en samlet Hel- pp l de! JUrIdIsk~ ~gress»,
hed. Riget bestod, trods Hel- !to~9~e3t v;n osloaVIs l febru:
te mod og Sejr, ikke sin Ild- ~ d .' ette var skrevet l
prøve under den første Ver- a. e nm~ av noe~ oppryddenskrigs Ofre. Efter Nød og nmgsaksJoner angaende fory dmygelser opnaaede Tysk- e~dede lover som Odelstinget
land Fred ved Versailles- fJernet da. Statsråd Jens
Traktaten af 28. Juni 1919, Haugland. uttalte blant annet
men en Fred med umen- at det. v~le være særdeles
neskelig hårde Betingelser. ønsk~lIg a ~oreta slike oppEn af Optimisme præget rydrungsaks~or:er med jevne
Periode begyndte med det mellomr~m l tIden framover.
Tredie Rige. En Drøm om
Det lIgger nær å spørre
Frihed og Enhed blev til- hvordan det forholder seg
v~jebragt og skabte et nyt :~. alle . u&,resslove~ so~
LIV. f?r Nationen. National- 19401m~~eJn~rInge~ sadde l
. o~ VI hus~er ga
socIahsmen, der skabte alt, de
hvad der var stort og rigt, l dnorske. rlømlmg~me l ~ngder var den Kilde, hvoraf al, a~ seg se v en sak~lt blgatysk Styrke og Dåd sprang Ir;::o~ som bIde udtøvet l. «nødsfrem - og som gav den tys-. ~l:k e» ~e
e farhg~ enke And dens Flugts Vidde og:t d e kvm~er. Ja sa~en,
dens. skabende Kraft - var If o o de\ og l norske aV:Iser
et oghmrende Middel til at nå I eC: e~\tI ~a~e om «farlIge»
Malet: FOLKETS ENHED
g. se. VInner.
OG DETS VILJES KONBlgamIloven er kanskje
CENTRATION. Adolf Hit- ryddet bort?
ler havde gjort den gamle
Og hva. med de andre
tyske Drøm om Enhed og samhøve-leIe ulover som ble
F~hed til sit Livs højeste utspekulert under hygge~ig
M~l. Han har skabt en And, ~amvær med e?gls~e kYl~hVIS Kraft fornemmes så f er, og menn far VI ogsa Sl,
længe det tyske Fo,lk har et or ~et ha~ v~rt stort skryt
Modersm~l. Og alene af den og bll~er l aVIsen~ når norGrund VII hans Indgriben i. s~e kVInner har gitt seg hen
d~t tyske Folks Skæbne hl engelske mannfolk.
blIve b~ste~m~nde for Tysk«M~d lov skal land byglan~ HIstOrIe l den kommen- ges, el med ulov ødes», heter
de TId.
et gammelt prøvet ordspråk.
Hvis man overhodet kan En ~å med full rett kalle anbegribe det gamle og det nye o.rdnmg~r, straffelover med
Tyskland, må man forstå tilbakeVirkende kraft, plynd-
O
Den utbombede Kolnerdomen
Under
JURIDISK UGRESS
SN
Overskriften «Det macht».
fjerde Rige», skriver det I Foranlediget ved den af
danske Dagblad «BØRSEN» i Konrad Adenauer udviste
en ledende Artikel den 21. Sparso?lmelighed er Tysk~ebruar 1.958, at det europæ- land Idag i Stand til at oplske Kontment har mistet den træde som Kreditor overfor
dominerende Stilling i Ver- sin tidligere Fjende, FrankdensI?o~itiken. Men Bladet gør rig, og sin deciderede ModsamtIdIg opmerksom på· at stander og Besejrer, StorbriTysklar:d idag påny er en tannien. Det forbausende er,
europæ~sk Stormagt. Som en at dette Resultat er nået siaf de vlgtigste Grunde hertil der: 1948, da Landet lå hen i
anføres at Vesttysklands tid- Rumer og Fattigdom efter
ligere Forbundskansler, Le-I «Hitlers ød~læggende Krig».
deren af det kristeligt-demo-! Hvor hurtIgt et Land kan
kratiske Parti (C.D.U.) Kon-I 0v:e~inde Følgerne af et
rad ~denauers Regering,mlhtær.t Ned~rlag, fremgår af
holdt Igen og atter igen på Frankngs HIstorie i forrige
den Opbygning af Tysklands Arhundrede. Den franske Remilitære Magt, som skulde gering havde længe med
have fundet Sted under Lan- Skinsyge set hen til Preusdets Medlemskab af Nordat- sens voksende Magi. Otto
lantpagten. Niels Nørlund, Ivon Bismarck fremkaldte ved
der fra 1946 var Korrespon- Esmer-Depechen af 13. Juli
dent i Tyskland, med fast! 1~70 Frankrigs KrigserklæStation i Berlin, skriver i sin ~ rmg. I Almindelighed troede
Bog :<Kampen om Tyskland» ~an a! den franske Hær var
(Berlmgske Forlag 1950): 1 en glImrende Forfatning, og
«Jeg mener, at en internatio- nok skulde vise sig Preusnal, vesteuropæisk Hær un- serne . overlegen, men dette
der Atlant-pagten er den ret- var mgenlunde Tilfældet.
te Vej _ en kombinert fri- Klampen åbnedes i Saarvillig og udskrevet Styrke, briick, ?-vor Franskmænder bekostes af A-pagtens dene seJrede. Dog KrigsFond og står under en inter- lykken vendte sig, for tilnational Kommando. Så snart sidst at resultere i VaaRammen er skabt for en så- benstillstanden 28. Januar.
dan Organisation, bør Vest- Den 1. Marts 1871 kom Fredstyskland optages i Atlant- præliminærerne i Stand. Frepagten som fuldt ligeberetti- den sluttedes 10. Maj i.
get Medlem». Og der tilføjes: Frankfurt am Main. Tysk«Tyske Officerer, der er ud- land fik Elsass, største Delen
dannet af Rigskansler Adolf af Lothringen, samt 5 milliHitlers Wehrmacht, må nød- arder Francs i Krigsomkostvendigvis sidestilles i Stabe- ninger.
ne med Office~er fra de
Det tyske Riges Historie
Hære, der beseJrede Wehr- viser os et Folk gennem
I
Forts. side 13
Iringslover
med bøter, inndragninger, og erstatning for
ulover, eller ugresslover. Og
videre Særdomstoler med uhyggelige idødsstraffmetoder.
Alle disse ulikhetsbestemmeIser for norske borgere
med. stygge diskrimineringsutøvmger er i adskillig utstrekning praktisert den dag
i dag.
Når sannhetskjærlige NSfolk og andre skikkelige folk
forlanger revisjon av «rettsoppgjøret», blir det sammen
med hatske uttrykk erklært
for «rett og rettferdig», og
henvist til historiens dom
- Stortingsvalg til høst~n
må vi huske på '
I den utmerkede artikkel
«Historieskrivning» i nr. 4
av Folk og Land iår, skisserer Kai Normann opp historiens dom der han blant
annet sier:
« - Umoralske mennesker
forbrøt seg ofte mot historiens . lover og den kom uvegerlIg da historien satte disse
mennesker på plass og dømte dem for historiens sanne
domsto~. Deres offeres hevn
kunne Ikke nå dem, men histori.en kunne. (Og måtte,
fordI det er dens gudgitte
oppgave). -»
Alle ~ somoer straffet for
«landssvIk» rna glede oss over
at historiens dom blir i vår
fulle favør. Det er en ufravikelig 1ivslov.
Skal vi så slå oss til ro og
v:nt.e på hist~riens dom? Nei,
pa mgen mate. Det er vår
soleklare plikt å arbeide
mens det er dag. Det vil si
mens vi lever. Til en hver
stund må og skal vi være den
hårde kjerne som forlanger
landsvikugresslovene ryddet
bort. Noe annet vil være å
ta skade på sin sjel.
Edvard Gjermund.
Daglig friske blomster
BloDnsterforretning
SYNNØVE LIE
Kranser til alle priser
Frognerveien 30, Oslo
Tlf. 442230
Adolf Hitler
FOLK OG LAND
9
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Varldsfaran
Hvorfor russerne
erobret Berlin
Den selvdetroniserte
norske juriststand
godogora sig sin «ratt» ur de
realisationsvarden, som darI en tid da hele den v e s t - .
.
Hamsun, opphevet.
vid kunna uppstå.
lige verden fremdeles gråter
Før SISt~ verden~k~g ~ar
En markenS odlare resp. en over Berlinmuren og jamrer det vel mgen. offIsIell m3) Opphevelse av økonoforetagare, som igångsat- over den russiske ondskap, s~a?S som nød. sa stor almenmisk kollektivt ansvar
ter skapande och produk- kan det ha sin interesse å tillIt som .vare domstoler.
for passive medlemmer
tiv . verksamhet har ingen friske opp igjen hvorfor rus- Det v~r :vel mtet symbol som
av det fra 1933 lovlige
garanti att odlingen skall serne overhodet sitter i Ber- var. s~ høyt aktet ~om fru
politiske parti Nasjonal
foroka grodan eller giva lin idag.
'Jus~ltia,
rettferdIghetens
Samling.
lon for produktionen. De I en bok av Siindermann, gudinne .. - Damen med vekvilka bygga grunden for alIas som kom på det tyske Druf- ten og bm~et for øynene.. .
4) Oppreisning for samtliexistens får finna sig i fel-Verlag «Fotsdam 1945,.
Idag derImot, er de~ vel mge passive medlemmer
att bara forlusten av utebli- het det om den militære stil- gen ~tand so.m. e~ gJenstand
av dette lovlige parti?
·
·d
kanske
mIS·sva··xt
.
.
.
.
1
for
sa
stor
mIStillIt
som
netgro
..
ven
a,
, lmg l Berlmrummetl sutten
.. .
Ja, hvorfor .
ikke .
kVItIte seg
Lagger du pengar på ett resp. uteblivandet av arbets·1 1945 .
topp Junststanden hos nær
ddt l·k . l t d t
·
d
av
a
p
n
.
100
000
t·dl·
ed!
me
e
l
l
as
en
somk re
bor d ,sa• k an d
u eJ - om u ersatting for utford produk.
l . 1gere m emmer åk 1
...
befaller aldrig så intensivt - tion.
«I Hitlers beslutning om av Nasjonal Samling, og hos s a te :ettsopp~Jør VIr elg
åstadkomma, att de forokar.
..
å søke sin ende i Berlin og de mange ganger hundretu- er, ved a ta de frre oven nevsig. Graver du ner dem i
Maste desa .samhallets
hermed å muliggjøre en sener pårørende og venner te saker opp s?m ?en begynmarken, så kommer de abso- ~dpelare upp~~na . me~el
kampløs fremrykning til av NS-folk.
nende renoyasJon:.
.
lut inte att vaxa - om du f~r att k;mna utfora sm. garrikshovedstaden for de ved
Det er et smertelig faktum
Det er ik~e tilra~e~g å
an aldrig så hetsigt onskar mng, da vakar samhallets
Elben stående amerikanere å måtte fastslå at etter 1945 handle mot sm samVittighet,
det.
s~rangas~ . la~ar for att utsamt i den amerikansk~ og det i fredstid, måtte nevn~ s~ Luther da han ~le innkalt
Ty penningar ar absolut lanerna mtIll slSta blo~dro?ledelses bevisste beslutning te dame stort sett veie uten til forhør p. g. av .sm «vran~steril a tingestar helt i saknad pen s~ll ~~a utkrava sm
om ikke å gjøre bruk av øyebindet.
l~re» som ble var statsreliav de egenskaper, vilka kan- l~genli~a «~att». De;as. «nytdenne mulighet, ser vi idag Fra tid til annen etter det- glon.
neteclma naturens egna ma- tIga». g~rmng .. b.estar JU enutgangspunktet for Berlins te år har et fåtall juristsvaler En fransk psykiatriker, dr.
terial, vilka manskligheten i dast l lIte bokf~rmgsarbete.
daværende skjebne og det ønsket å gjenopprette damens Baruk, overlege ved Maison
ovrigt betjanar sig av. PenI ung. 5.000 ar har nu dessenere Berlin-problem. Ge- og dermed standens frynsete Nationale de Charenton i Pagar kunna absolut ej av egen sa samhallets vidunderliga
neral.EisenhowersstanSved rykte. Men de har vært for ris hevder i sin bok, at eninneboende kraft tillvaxa i lagar agt bestånd. Varfor då
Elben (et brohode som var få og heller sent ute. Og vi hver som bryter med rettstorlek och antal.
forvåna sig over att de bakdannet over Elben ved så intet til dem i samlet ak- ferdighetens og humanitetens
Endast genom stiftandet av om
utlåni~gsmaskineriet
Magdeburg ble til og med sjon i de tider da det såkalte lover, utsetter seg for den fa- .
speciallagar har det varit v:r~samma f~n~nsfu~starna
rømmet igjen), står i på- rettsoppgjør skulle fore i re å rammes aven høyst
mojligt att forvandla pennin- h~:lg~nom ~lIVIt varldens
fallende motsetning til Stortinget. - Delvis innsats egenartet lidelse som består
gar till det obarmhjartiga ut- maktIgaste, vilka kunna beamerikanernes vanlige ope- blir nærmest en schødting av i en uutholdelig indre dom,
plundringsinstrument,
om_o h~ndla ~anders' oc~ fo~ Oden
rative forholdsregler under en rettferdig sak fordi sjele- - en dom så uutholdelig, at
kring vilket sedan tusentals pa de..satt, ~om bast okar dede siste krigsuker».
vask nå engang må gjennom- den svært ofte fortrenges
år. ~llt har i ..varlden roter~r. ras varldsfo~ogen~eter?
I dagspressen for 31. janu- føres perfekt, om en skal ~li g.jennom en sl~gs ytterst !te~
DatIdens bast sammanklt- ..Endast tot~!mflatlOnen kan ar ble det meldt fra Was,.. venner med seg selv og SItt tlg forsvarsaksJon som elIffiltade organisation kunde ge- vacka samhaIlets skapande hington at den amerikanske familienavn. Selvrespekten er nerer denne plagsomme fønom att skanka den ~tyrande och 'producer~nde medborga-/ senator Robertson hadde sagt nemlig og vil alltid væ~e, et lelse fr~ ~evi~stheten, m:n
makten storartade vardepre- re ti? ~e aktlOner, som ku~- i senatet at president Roose- menneskes mest verdIfulle denne elImmasJon er bare hlsenter forvara sig lagenlig na forhmdra ~et t?talsl~ve~, velt «som øverstkommande- eie. Også for juristmennesker. synelatende og skyldfølel~ens
ratt att genom utlåning av som annars ar malet for fl- rende for USA-hæren hadde Vårt samfund lider under de forsvinnen er bare en illupengar (resp. faregångare) nansfurstarnas planer.
beordret at man skulle gi rettstilstander som fikk hevd sjon: Følelsen varer ved kabelastade med haga tidsbeStockholm den 16/3 1965. sovjethæren sjansen til å er- etter 1945. Og selvsagt, når muflert og ubevisst og blir
stamd~ rantor igångsatta
ERHARD FLIESBERG.
~ajoriteten i befolkningen på den. måten bare så meget
plundnng av skapandes och
,,-----,-----,.----- gJennom en bundet presse og fryktelIgere.
producerandes arbetsresulkringkasting og et taust pres- Dr. Baruk er såvel på vitat, varigenom dessa samhaIteskap skal tvinges til å tro, tenskapelig som eksperimenlets livsviktiga medborgare
at en minoritet skal være å tell grunn kommet frem til
farvandlades till under penbetrakte som dårligere me;n- samvittighetens grunnleggenningens slavpiska dignande
nesker enn dem selv.
de betydning med oven nevntralar.
Hvorfor forlanger ikke en te konsekvenser.
Samtidigt tillkom de lagar,
samlet juriststand iallfall som
Når vi tenker på alle de
som alt jamt åtnjuter lagarnas
en begynnelse:
hysteriske forsvarsaksjoner i
strangaste skyddsverkan. En1) D.
.
anledning av begått rettssvik
var galdenar, som ej inom
NSommedrl over passSa1vgte i de siste 20 år, kan vi alle
'. k
r·
..
-me emmer av
avtald tId an e: agga . ranetter deres død o hevet understreke riktigheten av
tor och avbetalmng tvmgas
h l?~ t . den franske nerveleges konatt lata långivaren ur galdesom k entt u Ykr ~g?e l klusjoner om skvldfølelsens
narens avriga egendom tillnors . re spra SiS .
vesen.
.
2) DomIhen over nasjonalABB.
eiendommen,
Knut
FORLOVELSESRING)(l:{):{){):{){~
SPECIALEN
TANNLEGE MAAMOEN
tillbyr moderne, garantert 14
obre den twske hovedstad».
Hansleensgt. 2
karat stemplet hlndarbeidede
General Eisenhower hadde
ringer fra kr. 95,- pr. par.
alt sommeren 1947 bekreftet
Tlf. 444333
Sender pr. postoppkrav portoat· de amerikanske tropper
fritt over hele landet. Desshadde kunnet nå Berlin to
uten + 50/0 rabatt pl grunnuker før den røde hær.
prisen.
TANNLEGE
Senatorens henvisning til
SKRIV EFTER RINGMAL !
en uttrykkelig ordre av preMARTIN KJELDAAS
sident Roosevelt om å overRingene blir sendt straks jeg
Hansteensgt. 2
late russerne rikshovedsta-.
får bestillingen.
Tlf. 447554
frikjenner riktignok
Det eneste østens og Vestens makter er enige om er å fortsette den
Gullsmedmester
den umenneskelige behandling av de gjenlevende tyske ledere. l hverken Eisenhower eller
N:N~~O-O-.eN:>.-..~..........-..~
Thorvald A. Olsen
Spandaufengsletbevokter en stor militærstyrke - avvekslende fra Roosevelt-efterfølgeren TruSkaltegaten 20 11/ Metodistkirke". hver av okkupasjonsmaktene 3 fanger: Hess, Speer og Ba/dur 11. man, for Roosevelt døde som ANNELISE PAROW
Schirach. Sistnevnte, den poetisk anlagte ungdomsfører og senere kjent 9. april 1945 mens
TANNINNSETNING
Bergen
Gauleiter i Ostmark har nettopp gjennomgått alvorlige øyen opera- kampen om Berlin trådte inn
Trondheim
sjoner og holder pJ å bli blind, men ut slipper han ikke. Her er i sin avgjørende fase først 22.
10
FOLK OG LAND
hans lo sønner, som aJler nådigst har fått lov til å besøke sin far april.
------------
SN
O
I
ø-4l.........
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
••
l!lppet 6JUW.
-
Den som Vårherre -
nas bajonetter. Vid visteise
Forts. fra side 5
,Etter krigens slutt er der botasjehandlinger, mord, ran
i bst- oeh Vastberlin mitt verent over et av humaru- utkommet så mange skrifter av banker og butikker osv.
under murbyggandet aug tetens fremste bud «at alle med vitnefaste utsagn om blev oppskrytt som helter i
1961 kunde jag oeh min skal være like for loven» og terror og mord på tyske stedet for som forbrytere
be.:li.nfodda
hustru
med det kan vel komme av at de krigsfanger begått av fransk- både i henhold til folkerett
glad.Je not~:a huro 9 av 10 selv sålenge har forbrutt seg menn, englendere og ameri- og strafferett, og når folk
~erlmare f~rklarade vad de mot dette bud, at de er kom- kanere, at man ikke har lov ikke har større respekt for
amnade gora med Willy met i vane med å dra et til å tro at norske stortings- sin doktorgrad enn at de
~randt den dag Tyskland glemselens slør over alt som menn er helt ubekjent med nedverdiger seg til falsk hi~ter regeras av .~yskar.
det ikke er beleilig å huske disse fakta.
storieskrivning, så er det na.~en o r:dak~or
Moberg om sine venners misgjerAt de norske stortings- turlig at ungdommens illugl~ds sa ~ogt over ett brev ninger.
menn kan være i den grad sjoner brister, når de littt
fran en tIodubbel «wennerDe har jo i denne forbin- enfoldige at de kan tro at efter hvert oppdager at de
s~r6ma~.e» .at~. han ofrar två deIse et ganske enestående en sådan henvendelse vd bli er ført bak lyset.
sidor for mforande oeh un- præjudikat i glemsomhet da tillagt noen som helst vekt
Da en NS-mann i sin tid
derdårugt genmale. Jag ar Nygaardsvold
Koht
og viser en hårreisende mangel appellerte sin dom sendte
.
. '
o
d
'
mot s tOan d are t'll
l d en pol'ltiSL]ungberg
hadde glemt at pa
vur eringsevne. De
un- han en l:engere
redegjørelse
Goran Assar Oredsson, ~a regimen i Sverige, men de hadde parafert kapitula- dervurderer de intelligente til den advokat som ble ham
Jag flyr inte fegt till ett an- sjonsdokumentet av 10. juni mennesker i utlandet med anvist. Advokaten svarte
nat land, trots anbud darom 1941.
sunn reflekteringsevne som blant annet at man ikke tvilNågra veekor har gått se- från många lander, dar alla
Når tre menn i så frem- uvilkårlig vil spørre seg selv te på tiltaltes objektivitet i
dan denna insandare skieka- kampmedel skulle stå till tredende stillinger har så om hvilke motiver som lig- sin embetsførsel, men at det
des Moberg oeh den har inte !pitt forfogande. TY JAG dårlig hukommelse, selv når ger bak denne henvendelse. eneste som kunne virke forin!orts. Det står tydligt ALSKAR MITT FOSTER- det gjelder det viktigste Svaret vil bli lite smigrende mildende ved straffeutmåklart, att angripna skall for- LAND.
dokument som er underskre- for de norske stortingsmenn. lingen var om han kunne påmenas ratten till genmale
Ofta laser jag Mobergs vet i Norges historie siden Man må i all fall lete med vise gjerninger hvor han har
oeh forsvar. Darfor sander ledare med forsvar for :for- grunnloven ble underskrevet lys og lykte efter edle moti- motarbeidet NS. Til dette
jag foljande
foljda enskilda. Så sker aven i 1814, så kan man ikke ven- ver. I ethvert. land har man fikk
advokaten
følgende
i ovrig demokratisk press. te av noen stortingsmen, at en uvitende hop som arbei- svar: «Det vil sikkert øve
UPPN A BREV TILL Blottare, homofiler t. o. m. de skal være av noen høyere der mere eller mindre mål- sin mektige folkeoppdragenRED. MOBERG
barnamordare och ligister åndskvalitet enn de nevnte bevisst for bolsjevismen og de virkning når norske rettsDet passar redaktor Mo- offras det spaltmeter av for- regjeringsmedlemmer, hver- den hvite rases undergang instanser fortsetter med å
berg utmarkt att som svar svar for. MEN NATIONAL- ken med hetisyn til rett- og som ved sine stadige utøve straffeutmålingen efter
på vissa insandare svara med SOCIALISTER som stallas ferdssans, logikk eller hu- demonstrasjoner og resolu- så sunne prinsipper. På en
hanvisningar om Nordiska på «bar baeke» finns det kommeIse.
sjoner appellerer til den u- mere rasjonell og radikal
Rikspartiet, mig personligen inget forsvar åt. Ur våra
«De har vel tenkt som så: vitende masse i andre land. måte kan man ikke få under~ller den verksamhet som arkiv kan jag hamta 100-tals «hva for en klokker sømme- Det er beklagelig at norske gravet folkets moral. Efter
under min ledning bedrives. av sådana manrusk06den. lig er for en bisp fordømme- s~ortingsmenn i foreliggende hva jeg daglig leser i avisene
MEN det passar inte redak- Senast i dagarna blev en lig».
tilfelle har tatt initiativet er farten i denne retning uror Moberg att infora gen- hederlig svensk arbetare med
Der kreves en god porsjon fra disse samfundsnedbry- påklagelig. I dette får jeg vel
male från oss. Jag tror inte FAC~FbRENINGENS IN- av freidighet for ikke å bru- tende krefter.
si som reven om rogneatt detta. bottnar i någon GRIPANDE avskedad från ke et sterkere uttrykk til i . Det ville ha vært ønske- bærene: «Høyt henger de
feghet eller svarsløshet från sin anstallning darfor att han rettferdighetens navn å for- lI? om Heradstveits inter- og sure er de».
Eder sida, utan orsaken till råkat namna att han var lange foreldesfristen forlen- vJu med den forhenværende
Ennu har jeg tross mitt
Edert handlande ar ringa medlem i Nordiska Rikspar- g~t. fra 20. til 30 år for na- tyske fo~varminister F'ra~tz fengselsopphold bevart litt
sjalvstandighet i egenskap tiet! En hederlig karl oeh zlstIske kngforbrytere, sam_IJO~ePh Strauss kunne ha m- av min selvaktelse, og jeg
av bonnieranstalld. Att tjana god arbetskamrat blev av tidig som de samme herrer spIrert de norske stortings~ vil at mine barn skal gå
framlingarna i vårt land in- skedad genom påtryekningar har avslått søknader fra for- menn til litt eftertanke. Ikke gjennom livet med høyreist
nebar ju klart saljandet av från den faekforening som henværende medlemmer av først og f::emst på grunn av hode og ikke ~ behøve å
sin egen handlingsfrihet, gor han tillhort i 15 till 20 år.
Nasjonal Samling om gjen- Heradstvelts mere eller min- skamme seg over sin far».
tjanaren till framling i sitt
Då finner vi inga banno- opptakelse av sine retts- dre taktfulle spørsmål, men
Med hensyn til de tiltaeget land som sett honom/ artiklar i SE eller den demo- saker under påberopeise av mer som følge av Strauss' gende ungdomsforbrytelser
henne foda,s.
kratiska pressen. Den demo- at sa~en var foreldet, skjønt svar om at. ~n forle.nge~se av ~an man vel si at eplet faller
oErneIlertid har j?-g. vissa krati Ni herr Moberg så de? Ikke var mere enn 4 il for:ldelsesfns~en l ~ilfelle lkoke langt fra sta~men, og
ganger kunnat skånJa en fhogt prisar.
5 ar gamel.
ogsa burde gjelde kngsfor- nar stammen praktiserer en
personlig djarvhet oeh EGEN
Men vi vet tt' g "d _ Hva er det for slags rett_lbrytelser utøvet mot tyskere. så iøynefallende dobbeltTA~~E-f!5rmåg?- i. vad Ni ologi segrar au:an l~:~ lre~. ferdighetssans og. logikk de
Er d:. no:sk; . stortings- moral så uteblir ikke følsknvlt, sa att Jag Just dar- Alla de k
t
. '7
nevnte underskrIvere er i \ menn VIllIg tIl a Imøtekom- gene.
.. t ro tt o
...
amra er
l
o de Ikke
.
me et event ueI tgjensi
'
'd'19h ets
F
f or
pa. mOJhgheten
att Nordiska Rik
t' tvlinom
t'
. b eSl'tte.tse
av, nal'
raO
vart synspunk t som
få forsvara saker oeh ting i se offras k spar ae" ~tn~~ samtidig forlanger straff for ~rav. Kan de tenke seg mu- NS-folk som har vært utEder Folkets-Rost-spalt. Men fortruppen ~mmer a b
I de
krigsforbrytere
blant lIgheten av at det også er satt for det såkalte rettsstår det nu klart for mig va en fo 'o ~. som d anar Tysklands motstandere som andre enn jøder som kan oppgjør og som ennå lider
att jag felbedomt Edert djar- gegr E r Vgar ommakn e se- er skyld i Katynmordene, være på jakt efter krigsfor- under følgene av dette, bør
t" k d
.
o
. n se er som ommer
bo b
b t
?
. 'kk
b kl
k
va ~~l ant" edioehh Vissa man att betyda verklig frihet for atom fm fen over Hiroshi- rb::e.
k v: ~. e e' ag~ at onorksl e
av sJa vs an g et. Jag fin- vårt folk.
rna,
oS orbombene
over
var en g~ng. en svens SOl' m&,smenn pa en sa e . aner detta klart uppenbarat i
I SE
9 t l R't-Ol
Hamburg og Dresden og den konge som sa tIl sm bror «at tant mate overfor den øvnge
SE nr 6, dal' Ni upplåter Hitle ,~ k ~~ /
?- o.~ umenneskelige tilintetgjørel- du var full se det går over, verden avslører sin sanne
Tl!A sidor om ett brev fråIl avske~staIO t~ll te :{:r f~l~et sen av 1,200 O~O tyskere un- men. at du var dum ~et går oppfatning om lov 0% r:tt og
Willy Brandt.
f b 1945 R't-Ol l"
der dødsmarSjen fra Jugo- aldri. over». Ellers far man o~ m~ralbegreper l sm alMed ens forstår jag var- ~t I' f H·.tl I t ~ ~ ommer slavia Tsjekkoslovakia og vel sl.at ethvert folk er selv mmnelIghet.
H. P.
for mina genmalen ej inforas ha re d' .1 ers a
. a. att Polen.
skyld l det styre det har.
. SE . J ag ar
..
e. O '
Ingen rnao f orb ause seg - - - - - - - - - - - I
JU.en.motsats till anP sal
lands- oeh folkforradaren k « dO er. som :tn gang mt~
over de mange ungdomsfor
Kristne Venner
Willy Brandt som ar en di- kun. ~ a~~~ ~ e~ en sroa
bryteiser som man daglig lerekt kopia av Walter UI- on: or l
ys arna,. en flamtande forsok att gora ser om i avisene. Ungdom- H d
brieht. Denne «overborg- k?rndor med tysk befolk- Englands dodgravare Lill- men er gjennomgående idealy::
mastare» flydde fegt från ~~~lt~eh tysk kultur. o~h som britao,iens fader Winston listisk instillet. De må ha Kristne Venner møtes den
Nationalsocialismens Tysk- ~ran~~ ~~kl~~d fftt al~=~ Churchill till «vår tids idealer å s.e opp til og :fter- første fredag hver måned i
land 1933lOehverkade mot sitt hela sitt land till
hjalte».
leve. D~ VII gjerne se SIr; f~r Colletsgate 43. Etter en tale
fosterland oeh med folk f r å n . .
ryssarna,
Med detta oppna brev 10- s?m et. Ide~l og faren pa sm er det bevertning og anledframmande la:q.d. Han åter- VAD AR IDAG ENGLANDS var jag både Eder oeh mig SIde gjør SItt. jtt~rste for å ning til selskapelig samvær.
vande till Tyskland, liksom STORORDIGA
LbFTEN sjalvatt aldrig mera «tyn- opprettholde II~usJo~en. Når
.
Ulbrieht, 1945 kladd i fien TILL POLEN VARDA».
ga» Eder post med några under .0kkupasJonstId~n .fOlk
MøtetId' kl. 19,30.
dens uniform oeh stottar sig
Detta kan oekså Ni red genmalen.
som gjorde seg skyldIg l saannu idag på segermakter- Moberg besinna i Edra I
Goran Assar OredJsson
--:;L-;Ø~R~0~A-;:::;G:-:-1O::-.-A-;-;::P:;::-R::;IL;-:-1-:9-;65::-----:F=-O=-L-K-O-G-L-A-N-O---l-J
SN
O
Forts. fra side 5
SE:s skrammande reportage om ligistelementens
utbredande
terrorverksamhet vid bl. a. T-banestationerna sager val aven
redakt6r Moberg att en
ny tid måste komma. En
n~ anda oeh livsåskådning
maste komma till makten
i vårt land. Detta ar endast Nordiska Rikspartiet
maktiga att åstadkomma.
Vår tid kommer, var så
saker red Moberg.
...1:._1_ h"l
.
N oruiliA
a snmg
ve:~erU
I
~~!n~re~~j~~mle
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
MED EN SOVJETSOLDAT Forts fra side 6
undersøke tunnelen, kom og
fortalte, at det var funnet
en utgang, som førte opp til
lys og luft, og en mann var
gått avsted for å underrette
staben om hvor vi var. Og
dette var heldigvis sant, for
ikke lenge efter kom en
tropp soldater og offiserer
fra divisjonsstaben,
det
beste
av alt var at deog
hadde
Nasjonalsosialistiske
I
Forts. fra side 7
NS og kristendommen
Forts, fra side 7
befatning med denne affære,
botasjehandlinger og de sånoe haop om aO fao noen tl'lmeg i alle
fall klart
dengang kalte
.
som lå så langt tilbake i t
i
'<lll'kvl·derl'nger".
" Senere
fø"sler VI' hadde ingen forat
det
var
nettopp
dette
vi
da
«freden"
skyllet
l'nn
den som 1958. Partiet utgir
"
bindelse med staben, og var
nu var midt oppe i. Jeg prø- over oss, og folk igJ' en fikk
en avis som heter Cruz Ga- ve t a Itsao·l ml'tt f ore d rag a° lov å snakke med oss, opphelt isolert, så vi visste ikke
noe om hva som foregikk
rna da (Hakekorset) og som berolige sinnene ved å klar- levet jeg hvordan vi hadde
selges i kioskene.
l egge d e tt e. D
' t ne levet i to adskilte verdener.
deroppe pa° J·orden. Sukkeret
en kns
satte vi tillivs med en gang,
I Australia
kirke og de åndelige veilede- Men når jeg forsøkte å forsultne som vi var, men med
Det
nasjonalsosialistiske re, som skulle ha forsvart klare noen av de andre hvor
A
' h e t en
motvilje for vi ble kvalme
parti i ~ ustra1"la h a dd e 1'f'JOl' memg
mo t. d ragen, Ioppriktige og edle våre motiav søtsmaken, og tørsten ble
sommer nådd så stor utbre- hadde som så mange ganger, ver hadde vært under førerenda verre. «Vann, vann» med sep mat ,0[5 van~.
deIse at fjernsynet tok et fø:: i hi~torien tatt feil o~ Iskapet av en ~ann, som ga
ropte noen av oss - «vi må
Og sa k~m VI opp. 1 .dagens opptak i partiets hovedkvar- sv!ktet l farens stund. Sa seg selv både i liv og død for
ha vann !». Vi var fortvilet, ~ys og fnsk luft IgJen, og ter. Imidlertid ble dette for matte GUD bruke ørnen og det folk han elsket så var
og snakket i ørske bare om flkk o ro~ende ord, og lø~ter meget for vis:se kretser. Det ørnens kraft til å beskytte det som å stå over f~r en mur
iskaldt vann. Et par mann om a ~h deko::ert me? kngs- ble satt i gang en hetsbølge den. Jeg så for meg alle de av manglende evne til forståble sendt avgårde for å lete ~edc:lJer og fme greIer .. ~or rettet mot partiet og som unge, fr~villige fra Europas else. Dette gjorde meg så
efter vann i tunnelen, og vi v.ar l~nsats under en. krItIsk følge av den foretok politiet forskJellIge land og fra andre hjertebedrøvet, men det oppandre satt der og diskuterte SItuaSJon, og for at VI hadde en husundersøkelse i hoved- verdensdeler, som drevet av stod allikevel intet hat fra
mange rare utveier for å r~ddet
alt utstyr~t,
og kvarteret. Det påstod efterpå e~ ~ndre kraft o~ over be- min side. Som pionerer må
komme oss ut av dette grav- ~mdret at tyskerne fIkk tak å ha funnet både våpen og vlsmng samlet seg l Europas man jo være tålmodige og
kammeret for å forene oss l. teleg::~mmer med her~me- sprengstoff der.
Lederen hjerte for å dra ut og gi si- kunne vente!
med våre styrker. Vi var jo hge ml~ltære ordrer. VI bl~ Arthur Smith ble av den ne liv i kampen mot den rø*
klar over at vi ikke kunne t~mm. ehg forundret, da VI grunn arrestert og dømt til de drage i øst. «Ingen har
D
f kk se at det var samlet en
et synes her på sin plass
holdt ut mange dager her l
.
.
6 måneders fengsel.
større kjærlighet enn den ° .
hel del soldater og offIserer
I S Af'k
a mmne om noe som skjedde
særlig uten vann. Vi nærmet
Il
d
o t d t So
ør- rI a
som setter sitt liv til for sine langt borte fra vårt fedreoss døden for hver time og av a e gra er pa se e. a
venner». Ære være deres l d
fikk vi høre at to mann
Den
nasjonalsosialistiske
an ganske kort tid efter at
og hvert minutt. Våre lepper skulle skytes offentlig, fordi b eveg
l 'l S ør- Af'k
'
e se
n a b estO~r minne!
d den russI'ske revol
uSJon
var
og tunger hovnet opp og de hadde sovnet på post un- av to grener som samarbelJeg tok foredraget me brutt ut. I det sydlige Eurosprakk, det så vi tydelig på der vakttjeneste hos staben. der under ledelse av ~enerc:l meg og reiste fra bygd til pa levet der nemlig da en
hverandre, og vi ble helt hy- Dermed fikk tyske fall- Rudman: Anglo-.Nordlc Um- bygd og fra by til by i Nor- mann, en kristen personligsteriske ved tanken på vann. skJ' ermtropper operere fritt i on og B oerenaSle. L e d eren fge ogd la NS
disse
f Iktanker frem
'Il het som me d kl arsyn og
Vi hørte ikke noe til de to området uten at det ble slått er gammel nasJon
. alsosla
. l'ISt hor
e
o
som
VI
' røs t h øre
f
d
l e mannsmo t io t sm
som var gått ut, heller i k k e '
fra før krigen og han har sett øre, og or em som se v høyt utover den kristne veren lyd ovenfra. Men plutse- alarm..
venner og kampfeller bli var troende mennesker eller den. Hans navn var Leo XIII,
Iig hørte vi et svakt rop derSelvsa~t ble det sendt kastet i konsentrasjonsleir av våken! interess.ert i vårt for- og han kalte fra sin paveinne i tunnelen, vi kunne fors~erk~mgerd d~. ct;u~ t ble Smuts' krigsregjering. Han hold. tIl den ~s~ne okultur.
stol alle kristne nasjoner til
ikke tyde ordene, men noen ,opp ag~,o og e m .re ys- og menn som den nuværende oGJennom c: le e ar s~m ~r et samlet korstog mot den
av oss gikk nærmere, og så kerne l oa ful~øre ~ll~e pla- justisminister John VOl'lSter, ,gatt, det e.r JO snart
ar Sl- røde drage i øst. Hensikten
hørte vi alle tydelig: «Vann ner om a omnnge s a en og J. von Moltke av Gråskjor- den, har Jeg tenkt pa. hvor- med dette korstog var å befri
- vann». Alle tendte fyr- erobre telegraf og tele!on- tene og mange andre fra dan de ~o~ var helhJertede de kristne brødre i Russland
stikker, og gikk efter lyden, s~mband~t. ~en de k~m Ikke grupper som Ossewabrand- og oppr.~tIge NS-folk, fy~t og stanse det forferdelige
luften ble tyngre og tyngre å t~dsnok tIl ~ stan.;:e flel1 dens wag (O. B.) og South African av pOSItIve, bygg~nde og som han ante ellers ville
puste i, men vi merket det t~lbaketr~km~g, sa han. k?m! National Party er vel kjente gode tanker og hensl~ter for komme. Men det ble allikenesten ikke i gleden over ut- tIlba~e. tIl sme egne lInJer. med disse konsentrasjonslei- ~ol~ og land, egenthg levet vel som ropet fra en ensom
sikten til en vanndråpe.
SamtIdIg som han hadde rene. Ellers har general RUd-Il Sln egen rene uskyldsver- root i ørkenen!
brutt inn i høyre flanke på man stått i spissen i mange den. Lan~, langt vekk. fra
Efter den siste verdens«Kampen for vann»
frontlinjen til et av våre re- aksjoner og hans liv har ofte oss, fra vare tanker og smn, krigs blodige avslutning lød
Da vi endelig fikk tumlet gimenter. Og nå skulle den- vært i fare som følge av hans ~evet det et sydende ?g opp- atter et tydelig og modig
oss frem til det stedet det ne eksekusjonen foretas i politiske innstilling. Han vå- konstruert hat, omkrmg oss, kristent budskap ut over
skulle være vann, stod de to vårt påsyn - til skrekk og get blant annet å protestere som selv om VI n?k merket verden. Også denne gang
soldatene der og smilte glad, advarsel.
mot nedslaktningen av bri- det den ~ang, sa fortonet kom ordene fra en enkelt
men vi ble sørgelig skuffet.
De to unge soldatene ble tiske soldater i Palestina av d~t s~g alhkevel ~'Om en ~- mann, den daværende og uDet var ikke vann som vi ført frem, den ene 20 år, zionistiske terrorister og han ~lrkehghet. Men oVI ~unne JO forglemmelige pave, Pius
hadde fantasert om, ingen den andre 22, med ansikter utgav også Zions vises pro- Ikke helt unnga a merke XII. Høyt og tydelig proteolle, ingen dam, og ingen som var likbleke av redsel, tokoller. Naturligvis ble han hvord~n dette hat gav seg ut- sterte han mot Ntirnbergbekk, det var bare fuktig- og med tårene strømmende da fremstillet som noe av et s~ag gJenn?m en. hekseblan- domstolens
urettferdighet
heten på steinveggene i nedover kinnene.
monstrum. En gang fikk han dmg av mIstro, Isfront, sa- og grusomheter.
tunnelen. Men det var da ' Divisjonskommissaren les- en bombe kastet inn i huset ~",,,,~,,,~~'@,'@,'@,"''@,'i\lA-'@,'@,
Allerede i året 1917 sendte
noe vått i all fall, så vi te opp anklagen. «Disse to sitt, en annen gang ble det
Gud oss i sin store kjærlighet
~demte oss tett inn til stein- er kujoner og forrædere. åpnet ild mot bilen hans på Sven Salicath kampen gåen-len advarsel, idet en hjelpende
,nassivet" og suget av alle Mens vi sovjetborgere for- en øde vei. Terroristene de. Han er leder for Dan- hånd ble rakt oss fra him'{refter for å fukte de tørre svarer fedrelandet mot de undslapp begge ganger.
marks National Socialistiske ,melen. Den kom fra den
leppene og tungene våre. Vi tyske fascister, har de begått
Arbejder Parti, som også ut-I Hellige Jomfru, Jesu Kristi
brød oss ikke om at vi fikk en stor forbrytelse. De har
Danmark
gjør en seksjon av WUNS.
mor, som åpenbarte seg for
3tØV og skitt i munnen, det sovnet under vakttjeneste,
bør vel også nevnes i den
Partiet ble som kjent de tre små gjeterbarna i
1jaldt bare å redde seg fra mens fascistene rykket frem, forbindelse. Der holder en grunnlagt av dr. Frits Clau- Fatima i Portugal.
Hun
:1 tørste ihjel.
mot staben vår». Og til I gammel
nasjonalsosialist sen og fikk valgt inn 3 med- møtte dem en dag oppe i
Vi studerte på hvor denne slutt forkynte han: «KUjO-I_,....;,_ .. ~_,·'"
lemmer av den danske riks- fjellene hvor de som vanlig
cuktigheten i tunnelen kom ner og forrædere får høyeste
dag i 1939. De var repre- gikk og gjetet sine sauer.
dødsdom
fra, men vi hadde ikke straff hos
. oss
I
sent e rt d er t'l
l S l u tt en av G'Jennom d'Isse usk y Id'1ge
10en redskaper til å bryte ved skytmg.»
.
verdenskrigen da dr. Clau- små sendte hun blant annet
'øs fjellet, og kanskje finne . Og dommen ble øyebhkkesen og mange, mange andre et budskap til kirken om at
3n 'vannåre. Det ergret oss, hg eksekvert. To soldater
,ble arrestert. Dr. Clausen en ganske spesiell bønn skulnen vi var samtidig sjele- med maskinpistoler fyrte
døde i fengslet to år senere, Ile bedes for Russland alene.
"'lade over at vi kunne leske løs og meiet ned disse to
Partiet ble gjenopprettet un- i Hun sa at hvis det ble man;ss på disse sparsomme stakkarane, som sikke~'t hadder det gamle navn i 1952' ge nok som var frivillig til
!8nndråpene, og redde oss de vært uten søvn 1 f~ere
og benytter også fortsatt det å være med i denne forbøn- foreløbig i all fall.
døgn und;r de. ~ekhske
gamle program. Det ble gjort Inens tjeneste, så ville folket
Time efter time kjempet kampene pa frontlInJene.
forsøk på å få erklært det u- og styresmaktene i Russland
'.1i på denne måte for de
Og nå stod tusener av
lovlig, men det førte ikke til :omvende seg og det ville bli
.Isle vanndråpene, og for å deres landsmenn 'Og så 'på
noe. Salicath, som vel ikke fred på jorden. Til slutt
',omme litt til krefter igjen, denne redselsfulle avrettmhar noen stor flokk med seg 'minnet hun om at vi ikke
'nens vi håpet på et under og gen.
nu, utgir et stencilert blad ,måtte glemme å ære henne,
lt redningen skulle komme.
Likene ble hevet på en
som en fortsettelse av det som alle slekter skulle prise
)g våre bønner ble hørt, en lastebil, som kjørte avgårde
gamle hovedorgan F ÆDRE-I salig. Denne beretning gjorsoldat som hadde vært med å sikkert for å kaste dem
LANDET. Navnet er det II de et dypt inntrykk på meg
ut ett eller annet sted på
samme.
en protestant fra det
12
FOLK OG LAND
,markene ()mkring.
Sven Salicath
Forts. side 13
Høye Nord.
•
O
L
I
SN
29
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
lch var auch dabei
Skyld
-
l d et 1'11
'
,
Forts fra side 6
I e bI'lags blad
«Suchllcht»
som medfølger tIdsskriftet
.
'
IChilIs
karakter og ydelser at
NAT ION EUROPA forteller en ung mnsender
'
.
f'
ad'
.
'd
d' f
.
.. om hvorledes han d e t b ri't'ISk
e ImperIUm alt
~t tg var t S~rt me sm ar om nasjonalsosIalIsmen og det tredje fra hverandre under hans
f'lke. Faren sa Ikke sJ. meget mot ham, men sJ. sJ. rart pJ. ham, skriver ledelse og aldri mere kan
han. Nu er hans far død og i hans skrivebordskuff fant han et dikt bli sammenføyet.
"an hadde skrev,et. «Slik tenkte altsJ. den gamle mann», skriver sønIkke
om k
noen 'avt ddisse
. oI
nen og føler seg bJ.de litt beskjemmet og litt angerfull, Vi synes spø~;n~ an man Sl ~
erdes
d'k
li
d'
d' o
'
opp armg er av avg]øren e
l let e: s .ansten tg og a~ et gIr sa g~dt, mn~rykk av hva «vi gamle» betydning. Franklin D. Rooføler bade I Tyskland og I Norge at VI gjengir det. De av vlire lesere sevelt kan ha vært en forsom
og de andre
får heller ISilagen macchiavellisk
h forstår litt tysk vil sikkert ha glede av det'
d
.
k renkeoppe over det:
sme , Japanerne an være
I blitt provosert til å over-
kh, einer von Alten, die noch leben,
Will mich aus dies em Schmutz der Zeit erheben
Und kiinden, was ein Leben lang uns trieb
Und dessen Abglanz meinem Herzen blieb.
Ein Meer von Schlamm erstickte Glanz und Licht,
Verrat und Liige hatten mehr Gewicht,
Mit rohen Kraften einer Welt gepaart,
Die nie des edlen W ollen inne ward
Dem wir gehorchten, unverzagt und ;reu.
Mein letzter Stolz bleibt: ich war auch dabei.
Forts, fra side 9
Idet greske og det nord'ISk e
L
'Hedenskab og Muhammedanandets tagen Stilling til I.
I l
Kristendommen. På den tid ISmen, sams VerdensreliØda Benediktinermunken Ans- o~. For den menn:skehge
gar (810-65) blev udnævnt ~]erne, der er Samlmgsstetil Ærkebiskop i Hamborg og det
hvdor
en m re
ea lOn mø
es
Breme~, forstod Germanerne med de udefra kommende
endnu ikke Lærens dybeste I I dt k
.
Tanker; dertil var den altfor n ry , ~ynes den kristne
forskellig fra alt det som de Læres Se]r over Hedenskaagtede og ærede. Folket hav- btet
at reducere
Menn.esket
fra
a være
en sund
og tapper
de lært at lytte opmerksomt Sk b'
t'l t br
til Naturens Stemmer at ef- k
n~?g, l a
lYe en ynterforske Meningen ~ed alt e 19 av:e ..
hvad der skete ude omkring
I ~at~lclSm.en er der d?g
i Dyre- og Planteverdenen, ~n ~ temnmg. Petersklrder dannede en Enhed hvor Ken l t ~ er udsm:ykket med
hemmelighedsfulde
Tråde l un~ v;r ler af Mlch.elangeknyttede alle Væsener sam- o.
a ae, en af Hø]renæsmen. Og så blev der prædiket sanc~ns stø~~t~ KUAnskt:nekre,
om en Gud der lod sig kors- var enne
IrF es 'dr lte5 t.
orts. SI e 1 ,
fæste og Korsfæstelsen
var i Rom en Slavedød - .
Hensigten med en sådan Forkyndel se var dem ganske
ubegribelig. Det lå heller ikke for dem, at vende højre
Kind til, når nogen slog dem
Forts. fra side 8
på den venstre. Men lidt efNar det galler synen på
ter lidt smeltede så de ger- och uppfattningen om penmanske Idealer sammen med ningar eller guld, och deras
de Kristelige, men ganske vardetackning, skiljer sig det
vist på den Måde, at det var tyska folket avservart från
de germanske der omvurde- det svenska. I Tyskland har
rede de kristelige. Kristen- man sedan långa tider tilldommen genspejlede i Ger- baka forstått att det verkliga
manien ikke den orientalske vardet ligger i naturtillgånmen den nordiske Sjæl.
'garna och arbetsprestatioAdam Gottlob Oehlenschla- nen. Detta ar ingjutet i hela
ger sondrende mellem fire den tyska folksjalen och beReligioner: Kristendommen, traktas som en sjalvklar sak,
som alle forstår mer eller
~~ mindre medvetet. I vårt land
råder det rakt motsatta forpublikasjonen
NATIONA- hållandet. Har har mam-.
LIST NEWS omorgansisert monskulten i sann mening
og har tatt navnet National kulminerat under den demoSocial Union of Irland. Den kratiska segeryrans tid. Denhar underavdelinger i for- na okanda kult har den abskjellige deler av landet og soluta makten, aran och harhar også en utenlandsk sek- ligheten. Den svenska natiosjon åpen for irlendere. Den- nalismen har darfor en helt
ne heter «The Wildgeese». annan uppgift an dagens tysNATIONAL NEWS skriver ka .. - Den svenska nynatioat N. S. U. L har antatt et nahsmens stora uppgift ar
o~ dBrænRdPuknt~tet,
I
t
&
NATIONALISMENS
O
o hehres Losungswort: ein Volk, ein Rich,
Ein Fiihrer - und ein Schwert mit gutem Streich
Und eine Fahne schwarz und weiss und rot
Mit einer Rune, die dem tl'bel droht Der Traum der Vater - endlich Wirklichkeit Zwolf Jahre lang - o unvergessne Zeit Was sind die Schatten schon an deinem Licht.
Verlogne Welt, der es an Glanz gebricht Sie mass den Adel nur mit der Gewalt
Und nahm uns Ehre, Sitte und Gestalt
Bewusst und hasserfiillt, und gab dafiir
Uns ihren Abschaum: Skiavensinn und Gier Und eine Meute von gekauften Knechten,
Die ihre Wut am eignen Blute rachten.
falle Pearl Harbour, eller
terrorluftangrepene kan, som
Lidell Hart erklærer «ha
vært den mest barbariske
metode for krigføring som
Europa har opplevet siden
mongolernes innfall». Selv
om den rådende oppfatning
.
II
h"
av d Isse e er et alvt dusm
lignende spørsmål blir oppgitt, så vil det la historiens
fremtidige løp uberørt. Alle
forsøk på å betrakte disse temaer i et nytt lys har faktisk
støtt på heftig motstand,
men bare fordi den rådende
mening om hvert enkelt tilfelle er en ytterligere bekreftel~e . P~ a~ annen ,;erdenskng l sm mnerste k]erne var en kamp mellom godt
og ondt: Dennoe påstand støtter seg ikke pa underordnede
argumenter som eksempelvis
hine at Franklin D. Roosesevelt var en idealist av reneste vann, at japanerne var
forræderske orientalere eller
at man må betrakte terrorluftangrep SQm en human
krigføringsmetode fordi de
uttrykkelig var ment til å
bringe fiendtlighetene til en
rask ende. Tesen om at annen
verdenskrig var en kamp
mellom mørkets makter og
lysets barn grunner seg utelukkende på de kjennsgjerninger som førte til utbruddet av krigen i september
1939.
___________________
Det gamle og det nye
SN
Zwolf Jahre - hoffnungsvoller Anbeginn Gliickhaft ein jeder Tag und voll Gewinn.
Der Deutsche, iiberdriissig hohler W orte,
Pacht wieder zu und wirkt an seinem Orte.
Er schaut den anern mutig ins Gesicht
Und fordert sich sein Recht und seine PHicht.
Die Achtung steigt, das Schwert w1ichst in der Hand.
1m Morgenglanze steht das Vaterland.
1m Morgenglanze steht das Vateland.
I?ie Kiinste bliihn - es tiillen sich die Wiegen
Sl.e zeugen heut noch wieder tausend Liigen.
Em frohes Volk schart sich um seine Fahnen
Erlost und frei und wiirdig seiner Ahnen.
'
Was ,sind die Schatten schon an jenen Tagen Fiir jedes Volk in Freiheit leicht zu tragen.
Die kleine Schar der Lumpen schwieg gelahmt.
Der offne Gegner wurde bald beschamt
Und kehrte still ins Vaterhaus zuriick.
Und Tage kamen voller Glanz und Gliick.
Ein Volk - ein Reich - klang es durch deutsche Lande,
O Osterreich ,es fielen deine Bande,
Vom Nordseestrande bis zum Memelstrom
Vom Bohmerwalde bis zum Stefansdom '
Erschollen wieder frei die alten Lieder
Und namenloses Gliick ergrift die Brfrder
Di.e eben noch ein fremdes Joch ertrugen.'
DIe Glocken klangen und die Herzen s4lugen.
Ein Volk -- ein Reich - o unvergessne Stunden Gedenk ich eurer, bluten tausend Wunden.
Der Hass der Feinde wuchs ins Grenzenlose.
Das Schicksal mischte seine dunklen Lose.
Erstanden war der Bau in Herrlichkeit.
Doch in den Griinden wiihlten Lug und Neid.
Vernichtung wollten sie und Acht und Bann.
Und dieses Wissen trug der grosse Mann
Mit schwerem Herzen durch die langen Nachte.
Er rang mit seinem Gotte um das Rechte.
Er sah das Ende des Aones nahen
lndes die Schurken nur den Gegn;r sahen :
Das Deutsche Reich - ihm galt ihr Hassgeschrei.
Da schlug ein Gott den Menschenwahn entzwei.
nasjonalsosialistisk program
som tar sikte på en gjenfødeise av Irland i overensForts. fra side 12
stemmeise med dets gamle
tradisjoner. Ungdomsorganisasjonen
Irish
National
I Irland
er den tidligere organisasjon Youth arbeider også i nær
Nationalist Union, som utgir kontakt med N. S. U. I.
NasJo onal~oso
1° tO k
~ la IS IS e
Und kiihne Siege zierten Deutschlands Farben Und Helden, zahllos, seinem Ruhme starben.
Doch unwert war Europa dieser Grosse.
Es sah voll Hass des Heiligen Reiches Blosse.
Die Rachsucht liess ihm Rast nicht und nicht Ruh.
Sie stiess verblendet mit dem Dolche zu.
Da ward das Schicksal des Aons besiegelt.
Die letzte Rettungspforte stand verriegelt.
Und unter irrem Hass - und Sieggeschrei
Brach das Gefiige dieser Zeit entzwei.
Hass, Wahn und Liige und die blinde Gier :
Nun ist die Schreckensherrschaft dieser vier.
Zerstiickelt und geschandet liegt das Reich Und donnernd ruft die Rache: wehe euch,
Euch wird sle bald das gleiche Schicksal geben.
WENN DEUTSCHLAND FALLT
DANN SOLL DIE ERDE BEBEN.
'at mot;rbeta mamm~~sk~l­
ten. Nagon annan v~g hll
Sann folkgemenskap an den
som går over den. beseg~ade
mammoonskul~en f~nnes lcke.
Alla maste lar a SIg att varenda medlem aven nation,
som nått medveten ålder, har
ansvar for vården av vår valuta, och att denna vård forpliktar till dagligt arbete.
Och de makthavande i samhallet, vilka de an aro borde
skata nationens ekonomiska
angelagenheter på ett sådant
satt att internationella storsvindiare icke ges mojlighet
att profitera på detta ansvarsmedvetna arbet~. Stora
varden slussas årligen ut
från vårt land på grund av
inflationen genom att vår
valuta standigt minskar i
varde medan valutan hå,lLs
stabil i andra lander. Men
denna form av «Svindlande
affiirer», på godtrogna manniskors bekastnad, lar man
inte ut i Sveriges Radio-TV!
I
FOLK OG LAND
13
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
gid
Danmarli.s 9. april 1940
/-evt
,,~~
\
Også der handlet man bak nasjonalforsamlingens rygg
på dette tidspunkt var egnet til orlov, fik jeg at
vide, at den aktion, man
ventede sydfra, udelukkende gjaldt Norge og
ikke Danmark, så søværnskommandoen så ingen anledning til at ændre sit
tilsagn til den pågjældende. Jeg var nærmest målløs over en sådan beredskabsinstilling, og lidt senere meddelte jeg samtlige
transportofficerer at al orlov indtil videre var suspendert. Derved kunde jeg
på en diplomatisk måde
standse også denne omstridte orlov. Det var den
8. april. Næste dag fik
den pågældende officer
speciel forholdsordre som
forbindelsesofficer til tyskerne i anledning af invationen ... Nu gikk det slag
i slag. Det berømte «Oprop», Kongens formaning
til loalitet og lydighed og
korrekt optræden, den korte kamp ved grænsen ... »
På side 167 skriver han
videre:
«Den 9. april og ugerne
der gik forud herfor, ble
jo som bekendt den mærkelige modsætning til riksdagens klart udtalte vilje
av 19. januar, at landet
skulle forsvares. Denne
linje blev i en uforståelig
grad svigtet da ministeriet
Stauning-Munch ikke i
handling fulgte rigsdagens
klare vedtagelse, men vel
snarere tværtimod. Mobilisering blev der ikke foretaget, men til tider en
svækkelse af et i forveien
yderst svagt forsvar . . . .
Opfattelserne af Kongens
bud om loyalitet måtte uvægerlig gå hver sine veje. .
Regeringen kunne faktisk
sende for ekSempel iSchalburgfolkene afsted med
løfte om militær tilbake-
BEN! AMIN VOGT overrasker stadig verden med vidtgåen- t egenskap at lysstrålene bryde forstdelre når det gjelder okkupasjonstidens hendelser. I ,tes i det og gjør en synFARMAND for 13. februar har han efterfølgende artikkel kvervet. Ikke så underlig da
under den overskrift 'V'i har angitt. Bortsett fra at han med 1.1- at noe har måttet gå i knas.
rette beskylder Quisling for å ha invitert 11'skerne iil å okktt*
pere Norge, mens han ikke nevner de h~rrer som irwiterte
Vi bestemte oss for å sette
engelskmennene lil det og som dermed også la landet åpent forræderi-stemplet på bortfor tyskerne (og hvis galt h1dde gått også for rUSJerne), .lå må imot hundre tusen landsvi si at hans resonnement er både sunt og riktig.
menn. Blant «vi» var mange
som i den første tid arbeidet
på tyske anlegg til god fortjeneste. Blant «vi» var også
svært mange andre hvis nasjonalfølelse var betydelig
mer dempet under krigen
enn den ble efterpå.
Våre <dorrædere» med familier utgjord~ en 7-8% av
vår befolkning. Sammen med
tyskerarbeidere og andre
som ikke ble trukket til ansvar på grunn av for eksempel bevisvanskeligheter er vi
kanskje oppe i den dobbelte
prosentsats. En drøy dose
for et folk som jubler sin
frihet ut i vilden sky hver
17. mai!
I følge med denne iver
efter selvfornedrelse har løpt
en konstrasterende iver efter
selvforherligelse. Hvor var
ikke vår hjemmefront storartet! Idrettsfolket, lærerne,
Høyesterett! Jo, meget glim~~"'~~~"''''[email protected],''' rende arbeide ble utført. Megen lidelse ble utholdt. Atskillige liv gikk tapt.
Og allikevel, - la oss forsøke å holde oss på jorden!
#> ':.n
•. ~
En som ikke har forsøkt det
'.,
,;
.............
er h.r.advokat Alf Nordhus
'-~
'"
i en kronikk i «Arbeiderbla.
det» for kort tid siden. Han
nevner med forakt sin kollega Albert Wieseners kritikk
av menn som Pål Berg, Erik
Solem, Ferdinand Schjelderup og Terje Wold. Nordhus
fortsetter: «Det er menn av slik st yrke, personlig uavhengighet,
t'oleranseevne og fedrelandsfortjeneste at noen imøtegåelse av Wiesener ville være utilbørlig».
Disse menn skal altså være
hevet over kritikk, særlig da
venden i rækkerne igen.
Wieseners.
Det er ikke med noen særN ogle mente hvad de 10vede, andre sagde, at de
mennesker måtte vel kunlig glede man tar for seg de
fire utmerkede menn og
ne forstå, at regeringen
deres fire utmerkede egenhandle de under tvang . . .
skaper, men det er nødvenJ eg vil snarere sige, at
dig i dette tilfelle å sette adder blev handlet under
vokat Nordhus på plass, og
stor indbyrdes uenighed.
de fire inn på deres riktige
Så kunne man bagefter
. plass. Dette være sagt ikke
slagte eller hædre de folk
... til forkleinelse for deres
der overlevede kampene DieARABISCHEN STAATEN
'·1' gode - ofte fremragende
mod
kommunisterne
i
innsats forøvrig.
øst - afhængig af utvikPål Berg bragte mer forlingen - og intil da lade
""~. virring inn. i norske hjem
endog den kommanderen,
,enn kanskJe noen annen
de general inspicere korpnordmann under krigen ved
set . . .
,Bundestyskland har kommet fint ut d kjøre i det siste. Presset av sin takketale til Quisling for
Folkets flertal slutt.ede USA. foretok det i årrekker hemmelige våpenleveranser til det ag- dennes «fedrelandssinn» og
længe op om samarbeids-, gress/ve Israel. Da dette ble avslørt, truet araberstatene med mot- (Pål Bergs) medvirkning til
linien sameksistensen forholdsregler, hvorefter Erhard fluksens annulerte den hemmelige at tyskerne overdro Quisling
med besættelsesmagten våpenleveranseavtale. Efter nytt press fra USA og Israel, bestemte å demobilisere de norske
og danske arbejdere drog man seg som en kompensasjon til å godkjenne Israel som stat ved styrker mens vi ennu var i
frivillig afsted for at bygge å ta opp diplomatiske forbindelser med landet. Hvorefter araber- kamp. Gode grunner har
for tyskerne, både her i statene på sin side erklærte at godkjente Vesttyskland den stat de ofte vært anført for Bergs
landet og i Tyskland og anså illegal, så godkjente de til gjengjeld det Ulbrichtregime som handlemåte.
Bedre imot.
ved Norges vestkyster. Bundesrepublikken anser illegalt. Nokså logisk, skulle en synes. Men er hans «styrke» hevet
Det var een stor forvir- Ikke rart at DEUTSCHE WOCHEN-ZEITUNG bringer ovenståen- over tvil ?
ring».
de karikatur av Erhards ritt som jockey for Israel.
Erik Solem var på mange
Vanskeligheten ved det og forløyet enn vår egen i
store norske rettsoppgjør var :.nånedene umiddelbart efter
at det store norske folk selv det tyske overfall. Mens et
sat~
i et gla~shus. Ikke titall her og et hundretall
bare er det notorisk at vårt der førte en ujevn kamp,
største politiske parti og J strømmet tusener til tyske
dets ledende menn var langt anlegg og gjorde kampen
inne på forræderiveien i for- enda mer ujevn.
bindelse med den russiske
Vårt styre og vi selv
revolusjon og Komintern. hadde satt døren på vid gap
Men dertil var hele det nor- for en angriper. Quisling inske folk uvillig til å påta viterte ham inn. Det siste
seg de offer i mellomkrigs- var naturligvis meget verre
tiden som krevdes for å opp- enn det forste. Overlagt mord
retthol?e vår selvstendighet. er en grovere forbrytelse enn
Aldn har vel n?ecfolk vært uaktsomt drap. Men begge
ll:er ~orberedt pa a forsvare dele er ille.
sm .fnhet ~nn vart før den 9.
Under slike omstendigheaprIl. Aldri har vel noe styre ter kan det være rimelig å
opptrådt mer uansvarlig i sin spørre med skriften om hvem
l~delse av. ~t fol~ selvsten- som vil kaste den første sten.
dighetspohtIkk. SJelden har Svaret hos oss har vært envel n~en nasj~n vist seg mer keIt: ca. 3 % million.
lamslatt, forvIrret, forfusket Glass har som kjent også den
O
I
SN
På det danske Frimodts
Forlag kom det i 1961 en bok
som vakte adskillig oppsigt
fordi den kom inn på brannfarlige emner. Det var Kai
Hammerichs «Af mit livs
drama».
Vi synes det fremgår temmelig klart av boken at politikerne, eller kanskje rettere sagt visse politikere, før
9. april hadde inngått en avtale om en fredelig tysk besettelse. Sannsynligvis var
dette skjedd efter forhåndskonferanse med britiske ledere. En slik besettelse passet nemlig inn i de britiske
Skandinavia-planer. Britene
ønsket som kjent selv å
sette seg fast i Nord-Norge
og Vest-Norge, mens tyskerne skulle engasjere seg i
Sør-Norge. Derved fikk man
hånd over malmen fra Kirunavarre, samtidig som en
fikk opprettet en front i
Skandinavia istedenfor i
Frankrike, og dermed fikk
en også en tilsiktet splittelse
av de tyske styrker. På samme måte som den danske regjering gjorde sin avtale med
tyskerne, er det temmelig
opplagt nå at bestemmende
kretser i Norge sluttet en
lignende avtale med engelskmennene om ikke å legge
hindringer i veien for de britiske planer og å hindre at
det ble ydet norsk motstand
mot britiske okkupasjonsforetagende.
Derav
den
manglende mobilisering i
begge land. I Danmark gikk
det efter planen, mens det
gikk helt galt i Norge. Der
kom tyskerne før engelskmennene helt nord til Narvik
og den manglende mobilisering vendte seg mot opphavsmennene. Det er i denne
forbindelse grunn til å merke seg at generalstabssjefen
bLe) avvist temmelig bryskt
av kong Haakon med sine
intime engelske forbindelser
da han i begynnelsen av
april 1940 krevet mobilisering.
Men om Danmark skriver
altså Hammerich på side 145
i sin bok:
«Et lille eksempel giver
i en nøddeskal billedet af
den uklarhet der rådede i
tiden før besættelsen. En
af mine transportofficerer
ønskede orlov et par dage
før 9. april. Jeg afslog af
hensyn til situationens tilspidsning. Så opnåede han
æværnskommandoens tilladeIse og måtte gerne rejse nogle dage til LollandFalster. Da jeg henledte
søværnskommandoens: opmærksomhet på, at jeg
hverken mente den burde
gribe ind i den interne
tjeneste utenom chefen,
eller mente, at situationen
14
FOLK OG LAND
I
J'.i, -
I
I
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
K UlJ TURFRONTEN
Det gamle-
Forræderen Il I
Forts. fra side 13
ForlJ. fra Jide 4
vedkommende. Dermed fikk
Det var svare til lovord D tt
k't kt . k M t
e e ar l e oms e es er- Berg og Berggrav har gitt han liv i presteskape~ og
ket i rettssalen i motsetning herr Sandsdalen øste ut over værk er et Tempel, der er et seg selv attest for at deres I ku. nne ved dettes (ubevIsste)
til hvor kjekke og kjepphøye Ifilmen
«Krigsforbrytere». Udt k f d nk1
k
de var dengang de stod på Det gnistret av ros. Vi vet i k - l' ry
L or. u V e,d ugrans
. h '1e- ord lel'lighetsvlS' har «dob- hjelp forpur.re, at .det ble
l VI
høyden av sin makt. Og han Ike om han etter nesten ao ha kIge ove
M l enk er en,
o
d - belt, bunn». De har k'anskJ'e no. e av. rikskommIssærens
en
ennes
et
ma
van
kunne fortelle at publikum fullført manuskriptet fikk
S b l
M t're det. Den avdøde maJ'estet har hJemreIse.
gennem
ym
o
ernes
IX
l
mottok denne kontrastvirk- samme følelsen som sa ig re-.
d
h . d F ysl l1- aOpebart trodd det, sl'de'n stor~
elSme:
en
op
øJe
e
ø
,e
korset
og
medalJ'
e
for
borgerQ
~,~,,'
h
f
h
f
d
ning med «munterhet».
daktør Thv. Ber n o t a se, der er inderligt forbundet
umumg a dd' e strak s eUndres på om disse mun- han engang på sine gamle med Forestillinger, som ikke dyd ikke uteble. For andre ter sin tilbakekomst fra
tre herrer ville ha vært like dager var sendt ned i Aulaen <river Forklaring på noget- stiller det seg kanskje noe Tyskland gjenopptatt det,
. t ernasJo.
o~
..
· d e h a dd e t ømt f or ao anmeIde en m
muntre h VIS
somhelst, fordi de ikke ud- tvilsomt dette med den dob- som h
an O
ansa f
or '
sm mISJon,
nederlagets bitre kalk,' var nal mesterpianist. Etter en trykker noget, der ejer vir- belte bunn i dette og andre å holde okkupanten innenfor
blitt mishandlet og var ut- orgie av rosende superlati-, kelig Magt til at knytte Fæ- tilfener.
folkerettens grenser under
matteIsen nær på grunn av ver s~ntes Bernhoft han for nomerne sammen. Myrra og
V.
en okkupasjon. (Vår daværsult og mangel på søvn?
' skam skyld måtte helle en æteriske Olier, der afbrænFor videre å ha fritt spill, e?-d~ kronprins. hadde i SItatsHerr lektoren har - for-. smule malurt i begeret. - des, giver en Duft, og en aro- forviste
rikskommissæren rad l Tromsø gitt uttrykk for
håpenhlig for ham intet «Hvis vi skulle innvende noe matisk krydret Luft, hvis Quisling til Tyskland. Han at også han anså det som sin
personlig kjennskap til disse mot dette deilige, gudbenå- Indvirkning på Næsens Lug- synes å ha forstått Quisling oppgave). .
o
ting. Men det har vi. Vi gjen- dete spill», skrev han til slutt, teorgan løfter Sindet op i en og hans mål bedre, enn hva
Det e.r l dag fas.tslatt av
kaller i erindringen en juni- «så måtte det være at meste- højere Sfære. Den trætte dennes landsmenn inntil den- forstandIge og redelige mendag i det Herrens år 1945 da ren spilte vel meget på de Sjæl beruses af et Drømme- ne dag - 25 år efter _ har nesker som søker sannheten,
vi måtte møte for en såkalt sorte tangenter».
skær fra et Rum, der ingen kunnet prestere.
og kun den, uansett hvorle«dommer» som skulle avsi
Det var slutningsbildene i Grænser sætter, men hvor
des den smaker, at Norge
forlenget fengslingskjennel- filmen herr lektoren ikke Ambra, Røgelse og Moskus,
..
VI...
slapp langt lettere fra okkuse. På grunn av nattlig an- var fornøyd med. De viste tung og sød, forener Andens
Qulslmgs forvlsmng resul- pasjonen enn noe annet tyskgrep fra myriader av blod- de mishandlete legemer av og Sansernes Glød.
terte i, at h~n o kom tilbake okkupert land. Det skyldes
tørstige veggedyr hadde vi de overvunne tyske lederne
Efter Reformationens Ind- m~d. man?at ti! a erstatte a~- ene og alene Quisling (ikke
på 30 døgn knapt lukket et etter den bestialske heng- føreIse i Danmark i 1536, mmlstrasJonsradet og ennVI- Vårherre som kongen utøye. Vi formelig svaiet så ut- ningen. Disse bildene bur~e måtte Kirkegængerne sidde i dere ~ed løfte om at riks~- trykte d~nne kjennsgjerning)
mattet var vi av mangel på ha vært sløyfet, mente ka- en Kirke uden anden U d- kommIssæren. ~ulle forl~te på tross av alle de vanskesøvn. Vi skulle ta meget feil søren.
smykning end kalkede Væg- landet 17. mal pafølgende ar. ligheter som ble lagt ham
'kk
d
t
t'dl'
t
I
D
k
t
t
f
d
tl'g
t
skalbemerover- l' ve'I' en. '
om l 'e elIgere om a e as e ormo en lege. Kirken blev fra at være Rikskommissæren
for disse utsikter ha
te lattermilde publikum ville altfor avslørende lys over de et Symbol på en oversanselig ket til en av sine medarbeiDer lever mange mennesha fått et anfall av munter- seirende forkJ'empere for V d
nket ed pao et
ker i Norge idag, som skyler en, sæ
'n
dere, at han skulle sørge for
het ved synet av vår bedrø- ,kultur og menneskeverd.
vulgært og l avt N've
u Den å gJ'øre Quisling umulig i der Quisling sitt liv. Til ham
l a.
De salmesyngende seier- blev præget af KUN at være hans landsmenns øyne. Det løp alle, slekt og venner, når
velige skikkelse. Herr «dommeren» følte imidlertid kun herrer som skulle «befri ver- en borgerl'19 I nst't
l u t'lOn, d en har han gJ' ennomført så en ener annen av hans motforakt og tiltalte oss i en hån- den for frykt». Som avskaf- redueeredes til en Bygning
standere var kommet i vanlig og uforskammet, tone. fet konsentrasjonsleirene ved til Afholdelse af Gudstjenes- genialt, at det henger igjen skeligheter overfor okkupanEn liten forsmak på «seier- å putte hundretusener bra te . I Nutiden er Oldtidens i «d~ gode nor~enr:» den ten og det stod om livet.
herrenes justis» .. Gudene ~et /mennesker i dem, utsa~t for Kraft og Styrke forsvundet ; dag l dag og daglIg gjør seg Quislings reaksjon var alltid
hvordan det ville ha gatt terror, sult og alskens yd- i Stedet for breder moralsk me:kbart, s71vom «argumen- den samme: «De er nordhvis vi. var~!~t. møtt med ,mygelser. Som gj~ninnførte Svaghed og smægtende Us- t~sJ.onen». mnskrenker seg menn, vi må hjelpe dem».
sympati og forstaeIse. Etter «rettstaten» ved a trampe selhed sig i Folkgmasserne. til l~vektIve~.
På den annen side kostet
å ha blitt trukket gjennom alle gjeldende lover j støvet Det heroiske Menneske er
Rlkskom!ll1ssærens første de kongelige samvittighetssølen og offentlig uthengt og i stedet i all hast laget blevet forvandlet til en Sla- trekk var a holde en stor ta- skrupler og «historiens mest
som en forbryter så ville vi gemene hevn-dover» for å vesjæl med ,Trællens Psyke le hvo~u?der ha~ oppløste ansvarsløse krigserklæring»
n~ppe h~ t~lt .det. Nå falt .de: kunne få ram på så mange og Ufrihed i Tale og Adfærd. all~ ~olIhske :t:>artIer unn~att over 10000 nordmenn livet.
oss heldIgvIS Ikke vanskelIg a mennesker som overhodet
Det er den Ejendommelig- QUlslu~gs NaSJonal. ~amI1l1g, Der forekommer ikke et
svare den arrogante «dom- mulig. Seierherrenes justis. hed ved den menneskelige e~ skritt som 9Ul~lmg for- eneste menneskeliv på kremer» med den samme iskul- Som på det mest utspekuler- Psyke, at den krampagtig, gJeves forsøAkte a h.m~e.
ditsiden
ikke engang
de han viste oss. Vi hadd. e te forfulgte titusener av sine og som det synes tankeløst, . Dermed for «patriotIsmen» professor Skaneke.
l alle værende og vordende
fordelen aven god samvlt- landsmenn og bragte dem ut tumler med de Problemer politiske pamper, for nu så
Olaf Holm.
tighet.
i fortvilelse og økonomisk der ligger udenfor Sanserne~
det ut til å gå på deres leve- ~~......,.,......
)()()()O:{)O:{'J{){):():{){){){):{){){){ ruin. De edle seierherrer som Område. I Stedet for at søge brød løs. Det siste moment
knuste nazismen ved selv å ind i sit eget Indre, og der
o
forsøge at fI'nde LøsnI'ngen gjorde
seg (Helge
dog ikke
gjeldenmater
en u t merk e t d ommer annektere alle vrangsidene
d
'd
de innen
Krohgs)
5.
_
og på alle måter en første- ved den. Som den ag l ag på de Gåder som den meta- k l
ed 'tt t txT
at de i stedet fysI'ske Verd'en gemmer, ret- o onne I? SId uSOs o a mgkSkl asses nordm ann. Men h an hikkek forstår
d
k t' t
d o
sentrum Innen e
nors e
ledet saken mot Quisling på ar nust emo ra le ve a ter Mennesket Opmærksomdl
d t
R'k
(Forts. fra side 4)
.
f
t
t
d'
.
me
emmer
av
e
av
en så subjektiv måte at både mn øre tvang og sas IrIge- heden mod Foreteelser, der k '
Ad . . tl s-_ de ha tatt ansvaret og preaktor og forsvarer åpenbart ring i lange baner. Som har af nærliggende Grunde und- ?mm:s~~r og tt :rm~ r~ stigetapet ved en så grov
følte seg plaget. Bør ikke knust de frie kunstnere med drager sig dets metodiske sJhonsrHa ed' lOPkPre e ~ Neu - nøytralitetskrenkelse, mord
.
.'
k
or- på norske marinefolk som
hans «personlIge
uavhenglgsme «ut
va I
g» og
« U It urrao d » Undersøgelser. Ingen kender se e anI e s ammer
d tt In '1'
het» være gjenstand for dis- hvis eneste hensikt er tvang. de Kræfter der virker bag- wegen. ~nc:m
e fe tmllJø med folkerettslig forpliktel.
V·l var mege t l an gt f ra noen ved d
' Ile og psyk'IS- brøt
patrIOtismen
ørs
. fedrelands
ku.sJon?
e materIe
o
945 T'I
.
. øs
Id se forsvarte SItt
Ferdinand Schjelderup var venn av de Goebbelske me- ke Reflektioner og Tilkende- varedn 1
. o l gtJengJe nøytralitet?
. l ser. Men all'1gevel d an- har
D et tror Jeg
.
sao ensporet"l sm omt
a eI
avt od
er 'mnen k unstlivet. Den give
f r enh vært tsamege
t
..mer
li ut
1'kk'
e. N'
el,
overlærer Haug at han tapte avdøde kulturminister hadde ner, og dette gælder især ar Ig, øyrøs e og selg ve . -det tror jeg ikke! Britene
saken mot denneS' enke inn- en ulykksalig hang til å blan- for Religion og Kirke, enVIII.
stod i 1940 ikke sterke nok
for sin egen høyesterett. de seg inn i filmer, teater- hver tidsalders AuktoriteRikskommissærens neste til å våge å trosse verdensUdadelig «objektivitet».?
forestillinger og annen kunst, ter sig ganske diktatorisk skritt var å blande seg opp i opinionen, de kalkulerte nok
Terje Wold var medlem og diktere forandringer som nogle Begreber og Forestil- den begivenhet, som er kalt for realistisk kalt til blant
av den regjering som ble tatt sjelden betød forbedringer. linger, som de forlanger at «Statsakten på Akerhus». annet å ville gi Tyskland så
på sengen den 9. april. Uan- Vi opplever imidlerti? idag deres Samtid skal aeeeptere Han troppet opp med et mer gode kort på hånden bare for
gripelig
«fedrelandSfortje- at det Goebbelske diktatur i Lighed med selvindlysende og mindre forblommet an- å befri krigsfangene på «Altneste» ?
er nesten silkehansker i for- Aksiomer.
grep p~ biskop Berggrav, mark». _ _ Som det gikk,
Vi bør fare varsomt med hold til den voldsmentalitet
Hele den tyske Sjæls Var- som var Slaken fullstendig u- kunne britene anføre at Norde store ord om oss selv, om Isom de offentlige kunstdiri- me og Dybde i Kampen mod
ge ikke hadde vist vilje til å
v~r krig og v.år kri~si~nsa~s·l· gerere her represen:erer.
~irkens
. V:rdsliggørelse
fors.vare sin nøytralitet _
VI bør kanskje ogsa VIse htt
La 'Oss grundig fa avsløre abenbarede SIg l det 12. Ar- hed, uden at Sindets Ro for- altså var stilltiende innformer toleran~e overfor alle I nazismen, ropte lektoren ut hundrede i ,HILD~GARD styrredes af Lærdom, udfol- stått. Papirprotest er ingen
dem som VI har dømt, og I i eteren.
FRA BINGEN s MystIk. Det de de hendes Sjæl sig spon- protest.
som efter vår mening ikke I
tyske Folks religiøse Geni tant, kun optaget af de indre
Forts. side 16
var fullt så fremragende som
Leve demokraturet !
gav sig hos hende tilkende i Oplevelser.
vi selv».
Hors de Combat.
al sin Styrke. I Cellens StilNIELS NIELSEN.
FOLK OG LAND
15
Forts. fra side 2
I
i
I
SN
O
I
I
I
Tan ker
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
«Elverumsfull makten»
(Forts. fra side l)
ikke førte frem, kom underden rent juridisk kan tvist es handlinger i gang om et riksom dens betydning». (Tenk råd for å få en avtale med
det da!)
tyskerne om et norsk styre KONG F ARUK DØD.
skarpt fordømt Ulbrichts
Vi skal ikke her ta noe utenom Quisling.
Også ekskong Faruk av tilsagn om finansiell støtte
standpunkt til striden i roNår det gjelder Elverums- Egypt har forlatt verdens- til Kairo, noe som han sa
senes leir, aller minst til for- fullmakten til regjeringen, scenen og det er vel kanskje ville true freden i det nære
del for det vi har trDdd var har det foregått en tilsvaren- best for alle parter at det østen alvorlig. Videre kritien av gullguttene i landssvik- de omvurdering.
ikke sies for meget om hans serte han at 75 tidligere naoppgjørets
redselskabinett,
Framlegget fra president liv og innsats. En treffende sjonalsosialister i dag har leTerje Wold. Men vi vil gjer- Hambro med fullmakt til bemerkning av denne kvin- dende stillinger innen SEDne yde et bidrag til nok en regjeringen ble ikke formelt nekjære spiller fortjener dog regimet. Blant andre nevnte
gang, og denne gang fDrhå- vedtatt av StDrtinget i Elve- å overleve: «Om noen år han handelsminister Merkel,
pentlig definitivt, å få avli- rum. Men det er ingen tvil vil det bare være fem kon- kulturminister Bentzien og
vet denne «Elverums-full- Dm at deI1som det var blitt ger. Den i England, samt landbruksminister Reichelt.
makten» SDm hele den po- votering, ville framlegget hjerter, spar, kløver og ruter
*
litiske dagspresse i OSID nå være blitt enstemmig ved- kDnge».
AVSLØRENDE
igjen samler seg gråtende tatt (Førre mente nDe annet.
UTTALELSER.
rundt. Og kan vi gjøre det Vår bemerkning). At det ik- SONETYSKLAND
Og når vi først er inne på
bedre enn ved å sitere litt av ke kDm til vDtering, kan væ- I UNADE.
avslørende ziDnistuttalelser,
det en av stDrtingets davæ- re et uhell, men det henger
Presidenten fDr «Ameri- så la oss ta med hva presirende presidenter fDrteller helst sammen med at Stor- can Jewish CDngress», rabo '
~"'~..".,..,"'......
Dm stDrtingsmøtet på Elve- tinget sa det slik som preSl- biner dr. JDachim Prinz har
rum 9. april 1940. Det er dent Hambro sa (uthevet av [email protected],~
r,...-.J
Neri Val en fra Venstre vi oss): «Stortinget bekrefter
sikter til. Han skreven rek- alene ved sin bes~lutning den sagt under møtet i Elverum,
ke artikler i VARDEN i de- generelle adgang til å gi selvsagt ikke begrenset StorForts. fra side 15
sember 1947 og røpet der provisDriske
anDrdninger tingets kDmpetanse.
Det tlyske «'Overfall» fulgte
mange ting som ikke var gDd SDm regjeringen har i den
- - 9. april - som logisk følge.
latin i de kretser SDm hadde tid da StDrtinget ikke er
Først efter at riksrådsfor- Hvem ble overrasket? Den
slått ring om landssvikDpp- samlet». Det var således u- handlingene 17. juni med dengang sDvende - og fremgjøret. Artiklene var skrevet nødvendig å gjøre et slikt avsnittet om Elverumsfull- deles, den dag i dag sDvende
på nynDI1sk, men dessverre vedtak. Og dersDm vedtaket makten var blitt kjent i Lon- - nDrske almenhet! Ikke
har vi ikke selve 'Originalen skulle ha hatt rettsvirkning, don, blir det i regjerings- 'Opplyst av statsmakten, ikke
fDr oss her, bare en avskrift måtte det ha vært gjort i meddelelsen av 24 juni pro- 'Orientert om situasjonen!
i en nDkså 'Overflødig Dver- helt andre former enn SDm etpagandert med den fullmakt Hvor var fDrresten våre fagsetteise til bokmål, foretatt vanlig stDrtingsvedtak. (Ut- som Stortinget gav regje- folk, de som eide lDvbøkene,
aven jurist, så nDen tvil om hevet av oss).
ringen i møtet i Elverum. de som kjente den interinnhDldets riktighet kan det
En annen ting er det at (Uthevet av oss). Selv i KDn- nasjDnale rett?
neppe være. Og så gir vi 01'- denne «fullmakten» mDralsk gens radiDtale 26. august, der
Tyskerne kDm fDrdi de
det til Neri Val en.
'Og prDpagandamessig hadde han også refererer fra stor- følte seg tvunget til det.
Hans private vurderinger den største verdi fDr regjer- tingsmøtet i Elverum, er det Deres planer til besettelse
må tas med en klype salt, si- ingen i krigens år og med ikke nevnt noe om fullmak- av Norge (et vågsDmt skritt
den han både skulle spill~ rette(!) ble nyttet i kampen. ten.
som også tvang dem til å
«gDd nDrdmann» og undFra først av ble fullmak*
besette Danmark) var utarskylde sin deltagelse i riks- ten ikke brukt i propagandaHele den fullmakt SDm beidet ene og alene med den
rådsfDrhandlingene. Men de en. Den er således ikke LDndonregjeringen påbero- forutsette siutasjon for øye,
faktiske
kjennsgjerninger nevnt av regjeringen ved per seg fDr de ulovlige an- at NDrge ikke under engelsk
han legger frem er klare proklamasjonene her i lan- ordninger med tilbakevirken- påtrykk var villig til å opnDk:
det. Heller ikke i opprDpet de kraft den gav fDr å ram- retholde streng nøytralitet.
«Når mange, til og med av den 7. juni fra TrDmsø er me de pDlitiske motstandere Det var i Tysklands interesstortingsmenn, nå efter kri- nevnt noe Dm fullmakten.
i NS og bortlede oppmerk- se ikke å svekkes på andre
gen kan være i tvil om hva
- - sDmheten fra eget mislige fronter ved innsats i NDrge
stDrtingsmøtet i Elverum
Første gang det ble tale fDrhDld, er altså et rent og (sDm på langt sikt bandt
vedtok, er det et resultat av om denne spesielle fullmakt skjært prDpagandafoster, la- stDre trDppestyrker i NDrge)
den nDrske propagandaen i fra Stortinget til regjeringen get av de nDrske forhandlere, såfremt Norge fDrble nøykrigens år. For de pDlitiker- under riksrådsfDrhandlinge- SDm ville avsette både denne tralt.
ne SDm fDrsommeren 1940 ne, var den 16. juni om kvel- regjering 'Og kDngen, :fDr å
Det norske folk - som nu
var med under riksrådsfor- den. Dr. Delbriigge var da ha et lite trumfkort på hån- igjen skal til å feire befrihandlingene, stod det helt helt ukjent med fullmakten den i spillet mDt tyskerne, elsen fra tysk besettelse klart - 'Og det ble ofte nevnt - fra Elverumsmøtet. Dette nDe som sannelig kunne væ- burde i egen interesse sette
at Stortinget i Elverum var fremgår klart av Berggravs re påkrevet efter at admini- seg grundig inn i det foreenig om å ville ha en avtale referat fra møtet, side 10-11. strasjonsrådet i månedsvis liggende histDriske materiale,
med tyskerne SDm Danmar,
Jeg husker godt at politi- villig hadde tjent okkupan- spørre seg selv og spørre
deI1Som man bare hadde kom- kerne var på det rene med tens interesser.
statsmaktene:
met utenDm Quisling (Jfr. i at det ikke var votert over
Det er ellers interessant å
Lar det seg i k k e
denne
forbindelse
Orvar fullmakten i Elverum, og atlnotere seg at når høyeste- gjøre i dag å erklære Norge
Sæthers artikkel i forrige fullmakten heller ikke var i jrettsjustitiarius Terje Wold nøytralt - utenfor en evennummer). SDm bakgrunn for konstitusjonelle former. (Ut-/- alias eksjustisministeren tuell kommende stormaktsriksrådsforhandlingene hører hevet av oss). Referat fra med bigamiloven i sin krig?
også med at kort tid efter StDrtingsmøtet i Elverum ble dDmmergjerning - slik som
Kan man rope et «Nei!»
Elverumsmøtet kDm under- lest opp i plenumsmøtet. Men for
eksempel
da
det og påberope seg det tyske
handlinger i gang i Oslo om /med vilje gjorde man over- gjaldt
frDntkjemperbarnas overfall? Eller peke mot
å få Quislingstyret bDrt. Og fDr tyskerne et nummer av penger - lufter sin krigs- Sovjetsamveldet med
en
Høyesterett i samarbeide med spørsmålet, for ved å gDd- propaganda pregede 'Og be- gestus som gjør ord overfløtyskerne oppnevnte Admini- kjenne at fullmakten bort- tente 'Oppfatning av lDV og dige? Sørgelig at JDhan
strasjonsrådet. I den okku- falt å vinne fordeler i kDnge- rett, da er det ikke kny å Scharffenberg. er død, han
perte del av landet - og ef- spørsmålet.
høre hverken fra presse eller sang i sin tid ut i selve
tersom okkupasjDnen skred
I Bind III side 29 (U. K.), fra «kretsen», men når han «MDrgenbladet», men nu er
frem, i en stadig større del er det pekt på at ingen av for en gangs skyld legger det vel bare (det ikke nDk
- var det et sterkt ønske dem som var med i de norske frem faktiske kjennsgjernin- leste!) FOLK OG, LAND
og et krav om å få rådslagninger om formid- ger som denne gang om SDm står åpent fDr det frie
en avtale med tyskerne dagen den 17. juni, reiste «Elverumsfullmakten»,
da ord - nu i disse dager hvor
(uthevet av oss) om nDrsk spørsmålet Dm StDrtingets karakteriseres han i borger- befrielsesrusen riktig skal
styre i landet. De pDlitiske kompetanse efterat Elve- lig presse efter fortjeneste, få slippe til enda engang.
partier gjDrde det de kunne rumsfullmakten var gitt. - både når det gjelder juridis- For alt vi vet kan det bli
for å hDlde Administrasjons- Grunnen var at politikerne ke 'Og politiske kvalifikasjo- siste gang.
rådet oppe, men da arbeidet så det slik at det som var ner.
Kai Normann
*
SN
O
T k
ane
I
denten for verdenszionistor
ganisasjonen, dr. Nahum
Goldmann sa ved åpningen
av verdenszionistkongressen
i Jerusalem ved årsskiftet.
Vi gjengir efter «Chicago
Tribune»: «Goldmann sa at
faren (den største trussel
mot det jødiske fDlks eksi
stens) ligger i de nuværende
forhDld i de fleste land hvor
jødene har like rettigheter
og helt har trådt inn i folkets
liv». Det later altså til at ZiD
nistene nu SDm før har bruk
for antisemitismen. Ellers
skrev «Jerusalem PDSt» ved
åpningen
av
kDngressen
at «en jøde SDm bidrar
til 'Oppbyggingen av Israel
ikke gjør annet enn å
betale den skatt han skylder
den jødiske nasjDn han tilhører». Jøder fra USA og
andre ikke-israelske jøder
«bør være oppmerksDm på
at Israel ikke er nDen fattig
fetter SDm mari hjelper når
man enten er stDlt over ham
eller synes synd på ham.
Israel og DiaspDra (utenfDr
Israel) er uadskillelige og
like viktige elementer i en
enhet: det jødiske folk. Ingen vil overleve uten den
annen».
*
AFRIKA NØDVENDIG.
I et fordrag fDr vitenskapsmenn og politiker~~_LMainz_._
erklærte general AdDlf Heusinger, tidligere generalinspektør fDr Bundeswehr og
fDrmann i NATO-militærkDmiteen:. «Hvis
Afrika
går tapt vil VesteurDpa ikke
lenger være til å holde». Og
han sa videre at Afrika nu
mere enn nDensinne dekker
EurDpas åpne flanke. «Det
ville derfDr være. farlig om
vi tyskere ble utmanøvrert
av denne verden», føyet han
til. Samtidig ville PD:rten til
det indiske hav bli åpnet for
SDvjet og spranget over til
Sør-Amerika bli lettet.
AVERTER 1
FOLK OG LAND
~--------------_.
FOl..K OG LAND
Kierschowsgt. 5, Oslo 4
Telefon 377696
Boks 3214 - Sagene
Ekspedisjonstid: Tirsdag til
fredag fra kl. 10 til kl. 15.
Mandag og lørdag holdes
kontorene stengt.
Redaktør Melsom kan bare
påregnes truffet efter forutgående avtale.
Abonnementspriser:
Kr. 40,- pr. år, kr. 20,pr. halvår i Skan.-linavia. Utlandet kr. 25,- pr. halvår.
I nøytralt omslag innenlands: Kr. 50,- pr. h,
kr. 25,- pr. halvår.
Løssalg kr. 1,00.
Bruk postgironr. 16450.
Utgiver AfS Folk og Land