18-15 Mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital HF

Sentral stab
Administrasjonsavdelingen
SAKSFREMLEGG
Sak 18/15
Mottaksfunksjoner St. Olavs Hospital HF - Organisering
og dimensjonering – Fase II
Utvalg:
Dato:
Saksansvarlig:
Saksbehandler:
Arkivsak:
Arkiv:
Styret for St. Olavs Hospital HF
04.06.2015
Stein Kaasa
Johan Fredrik Skomsvoll
14/1524-23
350
Innstilling
Styret ber om at dagens modell for mottaksfunksjoner ved St. Olavs Hospital videreutvikles
med større vektlegging på at pasienter går direkte fra kommunehelsetjenesten til
spesialavdelinger. De pasienter som ikke er klart diagnostisert (klassifisert) av fastlege eller
legevaktslege skal henvises til Hovedmottaket eller en av de andre akuttmottak for å kunne
gjøre rask og presis vurdering for god og effektiv pasientbehandling. Samhandlingen
mellom spesialavdelinger, akuttmottakene og kommunehelsetjeneste bør styrkes.
Styret ber direktøren vurdere utredningens anbefalinger i framtidig arbeid med
forbedringsprogram, langtidsbudsjett og årsbudsjetter.
Styret ber om å få egne saker med konkrete forslag til løsninger med hensyn til:
a. Handlingsplan for bedre samarbeid med primærhelsetjenesten om den
akuttmedisinske pasienten. Frist 01. 07. 2016.
b. Dimensjonering av observasjonspost og en samlet løsning for akuttmottak og akutt
ortopedi i Akutten- og hjerte-lungesenteret. Frist 01. 07. 2016.
c. Vurdering av en samling av tung overvåkning og hovedintensiv i Akutten- og hjertelungesenteret.
d. Rapport med forslag til tiltak vedrørende mottaksfunksjoner innen psykisk
helsevern. Frist 01.07.2016
VEDLEGG
1. Delrapport - Fase II
2. Saksfremlegg og protokoll fra ASU 26.05.2015
3. Drøftingsprotokoll 26.05.2015
Relevante dokumenter:
1. Delrapport – Fase I, styrebehandlet 30.10.2014
2. Styrevedtak 27/14, 30.10.2014
BAKGRUNN
Vedrørende organisering av prosjektet og oppsummering vises til delrapport I. Styret
vedtok i sak 33/13 (Samhandlingsreformens betydning for sykehuset), å utrede
mottaksfunksjonene ved St. Olavs Hospital. Det er et klart mål for St. Olavs Hospital å bidra
til at pasienter som trenger utredning og behandling på sykehuset, får rask og presis
diagnostikk og rett behandling på rett sted til rett tid. Det er også et mål å bidra til at
pasienter som ikke trenger utredning og behandling på St. Olavs Hospital får alternative
tilbud i andre helseforetak eller i kommunehelsetjenesten. Det er en rekke forhold som
tilsier at vi bør se på hvordan sykehuset er organisert, utrustet og bemannet for å ivareta
befolkningens behov for akutte helsetjenester.
Mandat for fase II i mottaksfunksjoner
Styret vedtok i sak 9/14 i mars 2014 i fase I å utrede dimensjonering og organisering av
mottaksfunksjoner. I første omgang skulle man beskrive dagens situasjon og hva man
skulle gå videre med i fase II. I sak 27/14 den 30. okt 2014 la man fram følgende innstilling
som grunnlag for det videre arbeid i fase II:
«Administrerende direktør anbefaler Styret å gå videre med fase II som legges fram for
Styret 1. juni 2015. Fase II bør utrede tiltak for å bedre dimensjonering og organisering av
mottaksfunksjonene ved St. Olavs Hospital, og at følgende problemstillinger utredes for å
sikre god pasientflyt for pasienter som henvises som øyeblikkelig hjelp:
1. Hvordan kan mottaksfunksjonen og pasientflyten for øyeblikkelig hjelp-pasienter bedres
gjennom:
o Utvikling og implementering av standardiserte pasientforløp
o Styrket faglig kompetanse
o Bedre tilgang til kliniske støttetjenester
o Tilpasset dimensjonering og bedret funksjonalitet av observasjonsposten
o Videreutvikling av barnemottaksfunksjonene
o Styrket traumemottak
2. Hvordan videreutvikle tilbudet til ustabile indremedisinske pasienter
3. Hvordan videreutvikle og integrere mottaksfunksjoner for pasienter innen rus med
somatikk på en hensiktsmessig måte
4. Utrede om bedre samhandling med kommunene kan påvirke omfanget av henvisninger
til sykehuset
5. Hvordan sørge for at befolkningen i Orkdalsregionen får et godt akuttmedisinsk tilbud
6. Hvordan kan IKT-tjenester bidra til og understøtte best mulig pasientflyt»
FAKTISKE OPPLYSNINGER
Det vises til delrapport fase I og vedlagte sluttrapport/delrapport fase II med forslag til
tiltak.
DRØFTING
Intensjonen med fase II i prosjekt mottaksfunksjoner er å sikre god pasientflyt, god kvalitet,
god pasientsikkerhet og god ressursbruk for pasienter med behov for akutt hjelp. En av
hovedutfordringene er dagens kapasitet sett i relasjon til den forventede
befolkningsveksten.
Det er forventet at antall nordmenn > 67 år vil øke fra ca. 700 000 i dag til over 1 million i
løpet av de neste 15 årene. Økningen i antallet eldre vil øke behovet for både akutte og
elektive henvisninger til St. Olavs Hospital. Flere eldre medfører også flere som har behov
for døgnopphold i sykehus. I 2011 hadde ca 30 % av alle nordmenn i aldersgruppen 80-89
minst 1 døgnopphold i sykehus i løpet av dette året.
Befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har som prognose at befolkningen
i Midt-Norge vil øke fra ca. 700 000 i dag til ca. 850 000 i 2040, hvorav halvparten av denne
befolkningsveksten vil tilfalle kommuner St. Olavs Hospital Øya og Orkdal har
lokalsykehusansvar for i Sør-Trøndelag.
Legger man til grunn det registrerte antall ø-hjelpsinnleggelser i hver aldersgruppe
innenfor dagens organisering og tilbud om helsehjelp, vil man forvente at antall øhjelpshenvendelser til Øya stiger fra ca 59 000 i dag til ca. 71 000 de neste 15 år (i 2030).
For Orkdal Sjukehus vil økningen være fra 9777 i 2014 til 10900 i samme tidsperiode fram
til 2030.
Hvordan skal man møte denne kapasitetsmessige utfordringen?
For å understøtte primærhelsetjenesten slik at de kan håndtere sine pasienter selv må
spesialisthelsetjenestekompetanse være lett tilgjengelig. Man antar at nye tekniske
løsninger kan benyttes for å legge til rette for bedre kommunikasjon og oppgavefordeling
mellom spesialist og kommunehelsetjenesten.
For å bedre dagens tilbud og for å møte fremtidens behov for ø-hjelp vil vi videreutvikle
dagens modell for mottaksfunksjoner ved St. Olavs Hospital HF. I denne modellen vil man
legge til rette for å øke pasientstrømmer direkte fra kommunehelsetjenesten til
spesialavdelinger der det er faglig riktig og hensiktsmessig. Det er også ønskelig å
videreutvikle det diagnostiske døgnobservasjonstilbudet som er etablert i Hovedmottaket.
Hvorfor ønsker vi at flere pasienter skal kunne sendes direkte til spesialavdeling ?
Ved en riktig diagnostisering (klassifisering)prehospitalt vil pasientene få en rask
behandling på rett sted til rett tid. Man unngår unødvendige forsinkelser i hovedmottaket.
Eksempler på dette er hjerteinfarkt, slag og tilstander innen ØNH og øye. Forutsetningen er
at avdelingene har lagt til rette for dette både mht logistikk, kapasitet og kommunikasjon
med kommunehelsetjenesten.
Hva skal til for at flere pasienter kan sendes direkte til spesialavdeling ? Dersom man i
større grad har definerte prosedyrer for diagnostikk/klassifisering som en del av
standardiserte pasientforløp, vil flere kunne følge slike forløp med bedre kvalitet og avklart
logistikk, diagnostikk og behandling. Spesialavdelinger og poliklinikker må i større grad
legge til rette for å motta akutt syke pasienter direkte på avdeling. Det må utvikles og
etableres standardiserte pasientforløp med basis i fastlegens eller legvaktslegens
henvisningskriterier og relevant forutgående klinisk vurdering og utredning. Det er behov
for bedre gjensidig informasjonsutveksling og beslutningsstøtte.
Pasienter med uavklarte tilstander bør henvises til Hovedmottaket for diagnostikk og
behandling. Målet er at pasientens tilstand avklares raskt i mottaket. Videre behandling
skjer enten poliklinisk eller overføring til observasjonspost eller spesialavdeling. Et godt
samarbeid med den kommunale legevakttjenesten er avgjørende og dette innebærer en
god faglig dialog med bruk av alternative tiltak til innleggelse i sykehus
Hvordan skal sorteringen av pasienter foregå og hvem har ansvaret prehospitalt ?
Det er mulig å tenke seg at primærhelsetjenesten får et større ansvar for klassifisering og
fordeling av pasientene i samarbeid med sykehuset. Gjennom tilgjengelig kompetanse for
vurdering av kliniske forhold og resultater av diagnostiske undersøkelser kan flere
pasienter avklares raskere og komme til rett adresse ved sykehuset. De med avklarte
tilstander går til spesialavdelinger. For å bedre både kapasitet og kvalitet i sorteringen av
pasienter før innleggelse i sykehus bør sykehuset vurdere å bistå i større grad med
tilgjengelig og fremskutt kompetanse innen diagnostikk og behandling i de moderne
interkommunale legevaktordninger.
Det bør etableres en handlingsplan som operasjonaliseres i standardiserte pasientforløp i
samarbeid mellom kommunene og sykehuset.
Det må inviteres til et samarbeid med kommunene for innholdet i mange av de forslåtte
tiltak i rapporten. Det må utvikles prosedyrer for håndtering av symptomgrupper i
kommunale akutte døgnplasser (KAD). Sykehusleger i akuttmottak må kunne henvise til
KAD, men beslutning om bruk tilligger den som har den medisinske myndighet for KAD,
DVs i praksis legevaktslegen.
En plan for utvikling og implementering av standardiserte pasientforløp (SPF) i den
akuttmedisinske kjeden må lages i samarbeid med kommunene. Et SPF som er
implementert og etterlevd sikrer vitenskapsbasert/kunnskapsbasert praksis og behandling
med god kvalitet til rett tid, dvs god pasientflyt.
Det må lages et beslutningssystem for få forebygge og håndtere utfordringen «fullt
akuttmottak». Tilstedeværende og tilgjengelig kompetanse og rask diagnostikk og
behandling vil sikre bedre pasientflyt. De 5 overlegene i akuttmottaket vil spille en viktig
rolle i veiledning og koordinering og kontakt med kommunal legevakt.
En optimal ressursbruk må sikres gjennom å ha gode bemanningsplaner og en god
ressursutnyttelse av sengeplasser i observasjonsenheten. Dette krever god ledelse og
styring samt et system som overvåker ressursbruken og kapasiteten i observasjonsenheten
til en hver tid. Det er foreslått hvordan en bedret funksjonalitet og kapasitet av
akuttmottaket og observasjonsenheten kan organiseres og plasseres samt nødvendig
kapasitet på kliniske støttetjenester som bildediagnostikk og laboratorietjenester. I
observasjonsenheten bør det etableres senger for rusakuttpasienter. Et revidert SPF for
ruspasienter må implementeres hvor grenseoppganger og samhandling mellom rus,
psykiatri og somatikk er klargjort.
Barnemottaket planlegges å styrkes på lang sikt med ressurser og en arealmessig endring
som krever utredning, og som må sees i lys av andre endringer i Kvinne-barnsenteret.
Med tanke på å ytterligere heve kompetansen og skape bedre koordinering av de med
alvorlige skader (traumer) etter ulykker, bør det etableres en tilfredsstillende vaktordning
og et kompetanseutviklingsprogram ved St. Olavs Hospital.
Innen ortopedi er det behov for å etablere flere SPF av typen «fasttrack». SPF innen
ortopedi har vist gode resultater innen hoftebrudd.
Orkdal Sjukehus
Orkdal Sjukehus har i dag akuttmottak og mottar øyeblikkelig hjelp-pasienter innenfor
indremedisin, kirurgi og ortopedi. St. Olav, Øya er et universitetssykehus og har et mer
utviklet og differensiert akuttmedisinsk tilbud enn Orkdal. Avstanden mellom de to
enhetene er ca 4 mil. Utviklingen de senere år har gått i retning av at mer av det
akuttmedisinske tilbudet også for Orkdalsregionen, gis på Øya. Samtidig er det fortsatt stor
virksomhet i Orkdal. Styret ga den 26.02.2015 følgende oppdrag til administrerende
direktør med hensyn til fremtidig oppgavefordeling Orkdal/ Øya:
«Framtidig driftsmodell for Orkdal Sjukehus utredes. Hovedføringen er at sykehuset skal
være et senter for planlagt kirurgi for hele universitetssykehuset kombinert med å være et
bredt og godt spesialisthelsetjenestetilbud til befolkningen i sykehusets tradisjonelle
nedslagsfelt.
Utredningen skal foreslå konkrete løsninger innenfor;
o Elektiv kirurgi
o Poliklinisk aktivitet
o Behov for senger innenfor andre fagområder som kreft og indremedisin
o Øyeblikkelig hjelp-fordeling mellom Orkdal og Øya, og forslag til endring i fordeling av
senger mellom disse lokasjonene
o Minimalisere dublering av vaktteam mellom Orkdal og Øya»
Forbedringstiltak for Orkdal Sjukehus vil bli utredet og lagt fram for Styret før sommeren
2016. Nasjonal helse og sykehusplan legges frem for Stortinget høsten 2015. Denne vil
sannsynligvis gi generelle føringer for innhold og faglige krav for det akuttmedisinske
tilbudet ved lokalsykehus. Et grunnleggende prinsipp for befolkningen i Orkdalsregionen
bør være at den får et likeverdig akuttmedisinsk tilbud som befolkningen i
Trondheimsområdet. Faglig bredde, spisskompetanse og tilgang på moderne medisinsk
teknologi er ikke det samme på Orkdal Sjukehus som på St. Olav Øya. Vi vil utrede hvordan
vi kan sikre en optimal bruk av Orkdal sjukehus samtidig som befolkningen tilbys en
fremragende akuttmedisinsk behandling
Vi merker oss at den lokale diskusjonen i Orkdalsregionen nå dreier seg om akuttberedskap
eller ikke akuttberedskap. Direktøren finner derfor grunn til å peke på at Styrets oppdrag er
mer balansert, bl.a. å se på fordelingen av øyeblikkelig hjelp mellom lokasjonene. Det
forslaget som fremmes til sommeren 2016 vil forsøke å svare på det mandatet som er gitt.
Organisering av tung overvåking og hovedintensiv må vurderes.
Det indremedisinske fagområdet har avdekket et behov for en egen medisinsk overvåking,
en tung overvåking (TOV). Det er behov for en bedre overvåking og behandling av ustabile
indremedisinske pasienter med f.eks. forgiftninger, sepsis(alvorlig
infeksjon/blodforgiftning) eller andre tilstander med påvirkning av viktige livsfunksjoner. På
kort sikt kan indremedisinsk TOV lokaliseres sammen med sengepost i medisinsk klinikk.
Foreløpig utredning taler for dette hvor man har gevinster av en samdriftsløsning med en
medisinsk sengepost. På lang sikt må TOV struktur generelt analyseres og utredes med
tanke på mulige samlokalisering av medisinsk og kirurgisk TOV i akuttaksen i
hjerte/lungesenteret.
IKT må styrkes for å understøtte en best mulig informasjonsflyt, pasientlogistikk og klinisk
beslutningsstøtte i den akuttmedisinske behandlingskjeden. Dette skal skje i et samarbeid
med Helse Midt-Norge i henhold til plan for regional IKT utvikling.
RISIKOVURDERING
De foreslåtte tiltak vil bidra til en bedre pasientflyt, raskere og mer presis diagnostikk og
behandling og en bedre ressursbruk. Dette er viktig momenter i den akuttmedisinske
kjeden for å sikre god kvalitet og god pasientsikkerhet.
En styrket overvåkings- og behandlingsmulighet for alvorlige syke pasienter med
indremedisinske tilstander i form av etablering av en TOV vil bedre pasientsikkerheten.
ØKONOMISKE KONSEKVENSER
Forslagene vil bidra til en mer optimal ressursutnyttelse.
Eventuelle økonomiske konsekvenser vil avhenge av konklusjoner i delutredninger og inngå
i langtidsplaner og langtidsbudsjettarbeidet
KONKLUSJON
Administrerende direktør foreslår at dagens modell for mottaksfunksjoner ved St. Olavs
Hospital videreutvikles med større vektlegging på at pasienter går direkte fra
kommunehelsetjenesten til spesialavdelinger. De pasienter som ikke er klart diagnostisert
(klassifisert) av fastlege eller legevaktslege skal henvises til Hovedmottaket eller andre
akuttmottak for å kunne gjøre rask og presis vurdering for å sikre god og effektiv
pasientbehandling. Samhandlingen mellom spesialavdelinger, akuttmottakene og
kommunehelsetjeneste bør styrkes.
Administrerende direktør vurderer nærmere utredningens anbefalinger i framtidig arbeid
med forbedringsprogram, langtidsbudsjett og årsbudsjetter.
Administrerende direktør foreslår å legge fram konkrete forslag til løsninger for styret med
hensyn til:
a. Handlingsplan for bedre samarbeid med primærhelsetjenesten om den
akuttmedisinske pasienten. Frist 01. 07. 2016.
b. Dimensjonering av observasjonspost og en samlet løsning for akuttmottak og akutt
ortopedi i Akutten- og hjerte-lungesenteret. Frist 01. 07. 2016.
c. Vurdering av en samling av tung overvåkning og hovedintensiv i Akutten- og hjertelungesenteret.
d. Rapport med forslag til tiltak vedrørende mottaksfunksjoner innen psykisk
helsevern. Frist 01.07.2016