Byrådets forslag til budsjett 2016 og

Transcription

Byrådets forslag til budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019
0
Innholdsfortegnelse
Kapittel 1 – Byrådsleders forord.............................................................................................................. 3
Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2016 og økonomiplan for 2016 – 2019 ........................... 4
Om budsjett og økonomiplan.................................................................................................................. 6
Netto driftsbudsjett fordelt på ansvarsrammer 2016-2019 ................................................................... 8
Investeringsoversikt 2016-2019 .............................................................................................................. 9
Kapittel 2 – kommunens tjenestetilbud ................................................................................................ 11
Byrådsleders kontor .............................................................................................................................. 12
1001 Byrådsadministrasjon ........................................................................................................ 12
Byrådsavdeling for finans ...................................................................................................................... 15
1101 Administrative tjenester.................................................................................................... 16
1102 Bygg.................................................................................................................................... 22
1107 Folkevalgte ........................................................................................................................ 25
Byrådsavdeling for utdanning ............................................................................................................... 27
1201 Skole .................................................................................................................................. 30
1202 Barnehage ......................................................................................................................... 38
1203 Forebyggende helse ........................................................................................................... 44
1204 Barnevern .......................................................................................................................... 48
1205 Flyktningtjenesten ............................................................................................................. 53
Byrådsavdeling for helse og omsorg ..................................................................................................... 56
1302 Sosialtjenesten ............................................................................................................................. 60
1303 Pleie og omsorg ................................................................................................................ 66
1304
Boligtiltak .......................................................................................................................... 84
1305
Kommunehelse ................................................................................................................. 88
Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett .......................................................................................... 91
1401 Kultur ................................................................................................................................. 92
1402 Idrettstilbud....................................................................................................................... 94
1403 Kirke og trossamfunn ........................................................................................................ 95
1404 Næring ............................................................................................................................... 96
Byråd for byutvikling ............................................................................................................................. 97
1501 Byutvikling ......................................................................................................................... 99
1502 Bydrift .............................................................................................................................. 103
1503 Brann og redning ............................................................................................................. 106
1504 Vann og avløp .................................................................................................................. 108
Øvrige fellesrammer .................................................................................................................... 114
Kapittel 3 - Utfordringer og økonomiske rammebetingelser .............................................................. 115
Befolkningsutvikling og demografikostander ...................................................................................... 116
Frie inntekter ............................................................................................................................... 118
Eiendomsskatt ............................................................................................................................. 119
1
Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift .................................................................... 120
Langsiktig gjeld ............................................................................................................................ 121
Kapitalutgifter.............................................................................................................................. 123
Kommunale foretak og IKS .......................................................................................................... 126
Investeringer ....................................................................................................................................... 127
Byrådsavdeling for Finans ........................................................................................................... 127
Byrådsavdeling for Utdanning ..................................................................................................... 129
Byrådsavdeling for Helse og omsorg ........................................................................................... 131
Byrådsavdeling for Næring, kultur og idrett................................................................................ 133
Byrådsavdeling for Byutvikling .................................................................................................... 134
Appendix 1 – Tilskuddssatser 2016 for ikke-kommunale barnehager ................................................ 144
Appendix 2 – Betalingssatser 2016 ..................................................................................................... 145
Appendix 3 – Gebyrregulativ 2016 ...................................................................................................... 161
Appendix 4 – Detaljert oversikt over ansvarsrammene ...................................................................... 181
Forside:
Lærer som underviser. Foto: Edvard Kristiansen
Illustrasjon av nye Otium bo- og velferdssenter: HRTB Arktitekter
Illustrasjon av Tromsøbadet: Asplan Viak
2
Kapittel 1 – Byrådets forord
Dette er siste budsjett som det sittende byrådet leverer. Dette er bygd opp rundt samme lest som de
foregående budsjettene. Det betyr i klartekst at byrådet har fokus på kommunens primæroppgaver,
samtidig som det investeres smart for tiden fremover. Mantraet har vært «å holde igjen på drift for å
investere i fremtiden».
Anslaget er at kommunen for 2016 vil få om lag 3,66 milliarder kroner i frie inntekter. Det er en
økning på 159 millioner kroner fra revidert budsjett i 2015. Dette er ment til å dekke kostnader som
pris- og lønnsvekst, men også kostnader ved økt innbyggertall.
Ut fra statens anslag på frie inntekter og andre indikatorer kan vi se at dagens regjering ikke har rørt
nevneverdig med fordelingsmodellen – i hvert fall har ikke Tromsø kommet dårligere ut enn hva vi
gjorde med den forrige regjeringen.
Det foreliggende dokumentet er årsbudsjett for 2016, og (økonomiplan) virkningene av 2016budsjettet utover i fireårsperioden. Budsjettrammen for Pleie og omsorg vil i løpet av
økonomiplanperioden for første gang passere milliarden. Denne rammen var på 662 millioner kroner
i 2011. Dette er klare tegn på at byrådet over tid, har styrket kommunens tjenestetilbud.
De borgerlige har stått hardt på å ikke øke eiendomsskatten. Tvert om. Ønsket har vært å kutte i
eiendomsskatten. Byrådet har ikke denne gang funnet økonomisk rom for å senke skatten, men den
foreslås da heller ikke økt. Tankegangen bak er at man da kun velter utgifter ut på befolkningen, uten
at man samtidig skjerper og effektiviserer organisasjonen - og at man dermed ender opp å være like
langt når skatten er tatt inn.
Da byrådet overtok var det et prosjekt som hette «Trippel F» som sto for Forebyggende, Folkehelse
og Friluft. Dette prosjektet avfødte Tromsømarka. Også budsjettet fro 2016 legger opp til å fortsette
suksessen, og sågar utvide prosjektet til andre bydeler.
Byrådet er opptatt av at offentlige midler skal brukes effektivt, og at kommunen omstiller seg for å
kunne tilby tjenester som er attraktive for innbyggere. Dette vises i satsinger på et nytt og
omfattende omstillingsprosjekt som tar sikte på betydelige omdisponeringer av ressurser for å
frigjøre kapital til å håndtere driftskonsekvensene av de nye investeringene. Det er lagt inn effekter
at dette prosjektet fra etter sommeren neste år.
Byrådet har hele veien forsøkt å gjøre budsjettdokumentet mer lesbart. Vi mener vi er kommet langt
på vei. Som i fjor følger selve budsjetteringen inndeling i byrådsavdelinger. Dernest kommer
investeringsoversikten bak i dokumentet. Det er et håp at både tallene, satsningsområdene,
investeringene, andre forslag og opplysninger kommer godt frem.
God lesning!
Øyvind Hilmarsen
Byrådsleder
3
Byrådets forslag til vedtak av årsbudsjett for 2016 og økonomiplan for
2016 – 2019
1. Skattøret for 2016 fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak.
2. Utskriving av eiendomsskatt for 2016.
Det utskrives eiendomsskatt på alle eiendommer i Tromsø kommune.
Eiendomsskatten for 2016 skrives ut med skattesats 3,0 promille for boligeiendommer og 5,4
promille for alle andre typer eiendommer.
Bunnfradrag for godkjente boenheter settes til kr. 200 000,-.
Etter eigedomsskattelova § 7a skal det innvilges fritak for eiendomsskatt for så vidt gjelder
private barnehager og skoler, som ikke driver på kommersielt grunnlag. Videre kan
eiendommer som eies av stiftelser eller organisasjoner som ivaretar kommunens gavn eller
tarv og som ikke driver på kommersielt grunnlag, herunder idrettsanlegg som er åpne for
alle, av kommunestyret innvilges fritak for eiendomsskatt.
Eiendomsskatt og kommunale eiendomsavgifter forfaller til betaling 1.4. og 1.10.
3. Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2016.
4. Kommunale avgifter og gebyrer vedtas i henhold til appendix 2 og 3
5. Ansvarsrammene vedtas i henhold til tabell 2 Hovedoversikt – drift.
6. Byrådet gis fullmakt til å fordele budsjetter til resultatenhetene.
7. Byrådet gis fullmakt til å fordele fellesposter ut på ansvarsrammene. Dette gjelder
lønnsøkning, pensjon og arbeidsgiveravgift, samt reguleringer av teknisk art.
8. Tromsø Havn kommunale foretak får kompensasjon for utgifter som følge av økt
arbeidsgiveravgift fra 5,1 prosent til 7,9 prosent.
9. Aurora Kino IKS sin husleie for 2016 settes til kr. 5.160.000 ,-.
10. Investeringer vedtas i henhold til tabell 12 Hovedoversikt – investering.
11. Lånerammen for ordinære investeringer settes til 676 millioner kroner i 2016. Låneopptak for
ordinære investeringer for perioden 2017 – 2019 settes til henholdsvis 606,8 millioner
kroner, 402,8 millioner kroner og 202,9 millioner kroner.
4
12. Til finansiering av nybygg / anskaffelser søkes opptatt lån i år 2016 på til sammen 1 022,5
millioner kroner. Lån fordeler seg slik:
.
Lån til ordinære investeringer:
640,8 mill. kr.
Lån til VA-sektoren:
133,7 mill. kr.
Startlån, Husbanken:
200,0 mill. kr
Lån boliger
48,0 mill. kr
13. Tromsø kommunes trekkrettighet (kassekreditt) for 2016 settes til 150 millioner kroner i
Sparebank1 Nord-Norge.
5
Om budsjett og økonomiplan
Hovedoversikten i budsjett og økonomiplan er bygget opp etter ansvarsrammer som ble gjort
gjeldende i k-sak 139/14. Årsbudsjettet og økonomiplanen vedtas på 25 rammeområder.
Rammeområdene defineres som «Ansvarsrammer». En ansvarsramme er summen av et antall
ansvar/enheter hvor kommunale oppgaver og ressursinnsats knyttes til konkrete brukergrupper.
Ansvarsrammene fokuserer altså på hvilke typer behov de underlagte ansvarene/enhetene skal
dekke, og hvilke typer kommunale tjenester ansvarene primært er rettet inn mot.
Under følger oversikt over kommunens ansvarsrammer fordelt på byrådsavdeling.
Tabell 1 Kommunens ansvarsrammer fordelt på byrådsavdeling
Ansvarsramme
1001
1101
1102
1103
1104
1105
1106
1107
1201
1202
1203
1204
1205
1302
1303
1304
1305
1401
1402
1403
1404
1501
1502
1503
1504
Ansvarsramme
Byrådsavdeling
Byrådsadministrasjon
Administrative tjenester
Bygg
Frie inntekter
Diverse fellesutgifter
Renter og avdrag
Interne finanstransaksjoner
Folkevalgte
Skole
Barnehage
Forebyggende helse
Barnevern
Flyktningtjenesten
Sosialtjenesten
Pleie og omsorg
Boligtiltak
Kommunehelse
Kultur
Idrettstilbud
Kirke og trossamfunn
Næring
Byutvikling
Bydrift
Brann og redning
Vann og avløp
Byrådsleder
Finans
Finans
Finans
Finans
Finans
Finans
Finans
Utdanning
Utdanning
Utdanning
Utdanning
Utdanning
Helse og omsorg
Helse og omsorg
Helse og omsorg
Helse og omsorg
Næring, kultur, idrett
Byutvikling
Byutvikling
Byutvikling
Byutvikling
Budsjettfordelingen etter ansvarsramme, innebærer at hver enhets ansvarsbudsjett lenkes mot det
firesifrede ansvarsrammebegrepet, som utgjør de politiske rammeområdene. Videre lenkes disse
igjen mot de seks byrådsavdelingene. Dette sikrer at det er en direkte relasjon fra enhetene på
laveste nivå og opp til kommunestyrets budsjetteringsnivå.
6
Kommunestyrets fordeling av ressurser på politikkområdene blir da som følger:
Figur 1 Kommunestyrets ressursfordeling på politikkområder.
Byrådet er videre delegert myndighet til å forvalte kommunestyrets politiske rammer.
Byrådsavdelingene har da også direkte oppfølgingsansvar for underlagte ansvarsrammer.
Ansvarsrammestrukturen sikrer at det er en direkte ansvars- og kontrollrelasjon mellom
kommunestyrets vedtatte ansvarsrammer, og byrådsavdelingenes budsjettoppfølgingsansvar.
Budsjettoppfølging- og rapporteringsstrukturen fra enhetene til kommunestyret er som følger:
Figur 2 Tromsø kommunes budsjettoppfølging- og rapporteringsstruktur
7
8
Netto driftsbudsjett fordelt på ansvarsrammer 2016-2019
Tabell 2 Hovedoversikt – drift. Viser kommunens budsjett og økonomiplan fordelt på ansvarsrammer.
Ansvarsramme
Revidert
2016
2017
2018
2019
budsjett 2015
1001 Byrådsadministrasjon
50 368 630
50 767 000
50 767 000
50 767 000
50 767 000
1101 Administrative tjenester
125 864 072
112 505 000
83 505 000
83 505 000
83 505 000
1102 Bygg
230 638 437
234 184 000
231 184 000
231 184 000
231 184 000
1103 Frie inntekter
-3 506 605 000 -3 665 660 000 -3 704 470 000 -3 790 920 000 -3 855 210 000
1104 Diverse fellesutgifter
16 122 618
94 834 000
96 685 000
92 457 000
92 673 000
1105 Renter og avdrag
319 861 411
331 593 000
343 870 000
420 953 000
478 788 000
1106 Interne finanstransaksjoner
-119 366 057
-93 832 000
-74 150 000
-118 285 000
-133 456 000
1107 Folkevalgte
25 718 819
23 490 000
25 790 000
23 490 000
25 790 000
1201 Skole
680 910 532
688 966 000
691 066 000
691 296 000
692 706 000
1202 Barnehage
598 906 439
611 930 000
624 930 000
637 930 000
650 930 000
1203 Forebyggende helse
39 909 290
41 416 000
41 416 000
41 416 000
41 416 000
1204 Barnevern
137 119 879
138 858 000
138 858 000
138 858 000
138 858 000
1205 Flyktningtjenesten
0
0
0
0
0
1302 Sosialtjenesten
106 843 166
109 099 000
105 099 000
105 099 000
105 099 000
1303 Pleie og omsorg
940 848 104
963 799 000
987 399 000 1 034 199 000
1 038 899 000
1304 Boligtiltak
-15 604 001
-16 537 000
-16 537 000
-16 537 000
-16 537 000
1305 Kommunehelse
73 944 209
78 047 000
78 047 000
78 047 000
78 047 000
1401 Kultur
104 951 900
106 409 000
106 409 000
106 409 000
106 409 000
1402 Idrettstilbud
11 260 840
12 060 000
12 060 000
12 060 000
12 060 000
1403 Kirke og trossamfunn
26 876 407
28 259 000
28 259 000
28 259 000
28 259 000
1404 Næring
8 212 340
8 237 000
8 237 000
8 237 000
8 237 000
1501 Byutvikling
34 111 097
33 525 000
33 525 000
33 525 000
33 525 000
1502 Bydrift
66 816 965
66 830 000
66 830 000
66 830 000
66 830 000
1503 Brann og redning
42 289 903
41 221 000
41 221 000
41 221 000
41 221 000
1504 Vann og avløp
0
0
0
0
0
SUM RAMMER
0
0
0
0
0
9
Figuren under viser korrigert netto driftsbudsjett for 2016 fordelt på byrådsavdelinger. Fordelingen
er fratrukket rammene 1103, 1104, 1105, 1106 for å synliggjøre budsjettfordelingen mellom
kommunens politikkområder.
155,0
141,6 50,8
370,2
1 134,4
1 481,2
Byrådsleders kontor
Byrådsavdeling Finans
Byrådsavdeling for Utdanning
Byrådsavdeling Helse og omsorg
Byrådsavdeling Næring, kultur og idrett
Byrådsavdeling Byutvikling
Figur 3 Driftsbudsjett 2016 fordelt på byrådsavdelingene.
Investeringsoversikt 2016-2019
Tabell 3 Investeringsbudsjett for 2016-2019 fordelt på byrådsavdelinger
(Beløp i 1000 kr)
Byrådsavdeling
1504 Vann og avløp
Sum utgifter ordinære investeringer
2016
102 287
251 700
253 000
317 000
211 653
133 700
1 269 340
2017
77 250
214 000
570 000
240 200
99 575
149 500
1 350 525
2018
77 250
36 250
405 500
136 500
85 575
163 600
904 675
2019
71 850
50 000
160 000
38 500
71 575
142 300
534 225
2016-2019
328 637
551 950
1 388 500
732 200
468 378
589 100
4 058 765
10
Investering 2016-2019
Helse og omsorg
1 389
Næring, kultur og idrett
732
Vann og avløp
589
Utdanning
552
Byutvikling
468
Finans
329
0
200
400
600
Figur 4 Investeringer i perioden 2016 – 2019, fordelt på byrådsavdelinger.
800
1 000
1 200
1 400
1 600
Kapittel 2 – kommunens tjenestetilbud
Kapittelet inneholder beskrivelse av kommunens ansvarsrammer og de tjenester som inngår i
rammene. Den enkelte ramme innledes med en tabell som gir oversikt over hvordan
ansvarsrammens budsjett for 2016 fremkommer. Likeartede tiltak i tabellen er aggregert, og en kort
beskrivelse av elementene i de aggregerte tiltakene kan ses i tabellen under. En detaljert beskrivelse
og oversikt over aggregerte tiltak finnes i appendix 4. Ansvarsrammene beskriver videre den enkelte
sektors hovedutfordringer, utviklingstrekk og byrådets prioriteringer for 2016.
Aggregerte tiltak
1. Tidligere års vedtak: Tiltak som er vedtatt i tidligere økonomiplaner med beløpsendringer i
økonomiplanperioden.
2. Tekniske endringer: Tiltak som er av teknisk karakter som eksempelvis generell prisjustering,
lønnsvekst og særskilte bevilgninger gjeldende for foregående budsjettår.
3. Netto effektivisering/styrkning: Vedtatte effektivisering/innsparing/rammereduksjon og
vedtatte styrkninger i økonomirapport.
11
12
Byrådsleder: Øyvind Hilmarsen (H)
Politisk rådgiver: Markus Akselbo Johansen (H)
Kommunaldirektør: Per Limstrand
1001 Byrådsadministrasjon
Oversikt ansvarsramme 1001
Byrådsadministrasjon
1001
2 016
2 017
2 018
2 019
Netto ansvarsramme før tiltak
50 368 630
50 368 630
50 368 630
50 368 630
350 000
298 370
500 000
350 000
298 370
500 000
350 000
298 370
500 000
350 000
298 370
500 000
-750 000
398 370
-750 000
398 370
-750 000
398 370
-750 000
398 370
50 767 000
50 767 000
50 767 000
50 767 000
Tidligere års vedtak
Tekniske endringer
Netto effektivisering/styrking
Byrådets forslag til nye tiltak
Internasjonalt arbeid
Sum tiltak
Netto ansvarsramme etter tiltak
Ansvarsramme 1001 inkluderer byrådene, politisk rådgivere og kommunaldirektører. Byrådsleders
kontor er rapporteringsansvarlig for rammen.
Byrådsleders kontor har i tillegg til staben ved byrådsleders kontor, og hvor
kommunikasjonsavdelingen inngår, også kommuneadvokatens kontor som er en egen resultatenhet.
I tillegg til overnevnte inngår også driftsbudsjettet til kommunaldirektørene i denne rammen.
Byrådsleders kontor leverte for 2014 et avvik på 500 000 kroner. For 2015 er det iverksatt tiltak som i
sum vil sørge for at driften er tilpasset rammene, men man kan fremdeles ikke si sikkert om tiltakene
får uttelling tidsnok til at årets mål oppnås.
De primære oppgavene for byrådsleders kontor er å ivareta en koordinerende funksjon mellom de
ulike byrådsavdelingene. Kontorets kompetanse og tjenester innen kommunikasjon, juridisk
rådgivning, kommuneadvokatkontoret samt byrådets sekretariatsfunksjon er felles funksjoner som
benyttes av ulike deler av virksomheten. Sekretariatsfunksjonen ivaretas gjennom sekretariatet for
politiske råd og utvalg, samt kvalitetssikring av de formelle rammene i saker som leveres fra
avdelingene til politisk behandling. I tillegg til dette har kontoret en statsviterfunksjon samt en
overordnet beredskapsfunksjon.
Juridisk rådgivning
Kontoret har en stillingsressurs knyttet til juridisk rådgivning for byrådet. I tillegg gir kontoret juridisk
rådgivning opp mot andre avdelinger, som ikke har egne jurister. En oversikt av saker for 2014 viser
at byrådsavdeling for utdanning i 2014 har hatt behov for juridisk rådgivning tilsvarende en 50%
stilling, avdeling for helse 30% og avdeling for næring, kultur og idrett 20%. For å kunne opprettholde
denne rådgivningen, vil det i perioden være behov for opprette ytterligere en stilling som juridisk
rådgiver ved byrådsleders kontor.
Videre bør det jobbes med å etablere en ytterligere samordning og koordinering av den juridiske
rådgivningen som ligger i den enkelte avdeling hvor det ikke er egne juridiske fagmiljøer. Dette vil
styrke den internjuridiske rådgivningen i virksomheten, og har en naturlig plassering på byrådsleders
kontor. Dette vil ikke kreve ytterligere ressurser enn de ressursene som er fordelt på avdelingene,
men krever altså en annen type organisering enn i dag.
Kommunikasjon
Kommunikasjonsstrategi for Tromsø kommune ble vedtatt våren 2015. I tråd med strategien skal
avdelingen også jobbe mer med kommunikasjonsrådgivning ut mot avdelingene. Per i dag er det
økonomiske ressurser knyttet til dette i avdelingene, blant annet byutvikling. Det bør i perioden
vurderes om ytterligere midlene bør dras inn fra rammene, og brukes til å styrke antall rådgivere i
kommunikasjonsavdelingene med en stilling.
Annonseprosjektet ble vedtatt i Økonomiplan 2015-2018, og ble finansiert ved å trukket inn midler
fra alle ansvarsrammene, og lagt til rammen for byrådsadministrasjonen. Tiltak vil bidra til en
målrettet, samkjørt og kostnadseffektiv annonsering. Annonseprosjektet videreføres som i dag, og i
henhold til den 2-årige prosjektplanen.
Oppreisningsprosjektet
Prosjektet avsluttes i løpet av våren 2015. Det skal imidlertid vurderes om ordningen skal gjenåpnes,
på bakgrunn av at det er kommet inn ytterligere søknader etter at søknadsfristen var gått ut.
Økonomiske midler til dette vil da være eventuelle utbetalinger av oppreisning samt administrative
kostnader knyttet til saksbehandlingen.
Internasjonal rådgiver
Kommunestyret vedtok under behandling av Økonomiplan 2015-2018 at stilling som internasjonal
rådgiver skulle holdes vakant i 2015. Innsparingstiltaket videreføres i planperioden og vil være et
varig tiltak. Kommunen vil miste noe ivaretakelse av vertskapsrollen, samt noe av
gjennomføringskraften i internasjonal strategi. Med satsningsområdene i den nye internasjonale
strategien som ble vedtatt våren 2015, vi imidlertid mye av dette likevel ivaretas gjennom
næringsavdelingen. Det forventes en besparelse på 750 000 kroner.
Kommuneadvokaten
Kommuneadvokaten er kommunens prosessfullmektig og bistår med juridisk rådgivning ut mot
avdelingene. Kontorets primære oppgave er prosessoppdrag for avdelingene, og i mindre grad
rådgivning.
Kontoret journalførte totalt 274 saker i 2014, mot 204 i 2013. I 2012 ble det journalført totalt 155
saker, mot 114 i 2011. Saksmengden har med andre ord økt betydelig de siste fire årene.
Økningen skyldes først og fremst flere barnevernssaker for fylkesnemnda. Dette gir en dobbel effekt,
ettersom så å si samtlige slike saker også bringes inn til prøving i tingretten. Det er ikke grunn til å tro
at det vil bli færre slike saker i årene som kommer. Bemanningen har ikke vært justert i tråd med
saksøkningen, noe det i perioden vil være behov for.
13
Det er videre bestemt at Tromsø Havn KF skal benytte kommuneadvokaten, noe det ikke har vært
tradisjon for tidligere. Tromsø Havn KF sitt behov for juridisk bistand anslås å kunne fylle minst en
halv stilling. Deler av merkostnadene ved dette kan tas inn gjennom internfakturering.
14
Byrådsavdeling for finans
Byråd: Jonas Stein (V)
Politisk rådgiver: Peter Reinholdtsen (H)
Kommunaldirektør: Oddgeir Albertsen
Hovedfokuset for byrådsavdeling for finans i 2016 vil være å bidra til at Tromsø kommune i 2016 i
enda større grad holder seg til de vedtatte rammene i driftsbudsjettet. Det er avgjørende for
kommunen at de økonomiske rammene som er gitt av kommunestyret følges.
Veiledningsteam
I kommunestyremøtet i mai ble det vedtatt at det skal opprettes et veiledningsteam på tre rådgivere,
som skal bistå enheter som har store økonomiske avvik og høyt sykefravær. Dette teamet blir
fullfinansiert i dette budsjettforslaget. Det er ikke slik i Tromsø kommune at det er hele sektorer som
sliter med de økonomiske rammene. I altfor stor grad er det enkelte enheter som gjerne over tid
melder økonomiske avvik. Veiledningsteamet handler om å kunne tilby erfaring fra beste praksis i
kommunen, og gi lederne verktøy gjennom god rådgivning for hvordan det kan gjøres.
OU-prosjekt
Kommunestyret vedtok i økonomiplanen 2015-2019 at det skal gjennomføres et større
omorganiseringsprosjekt i Tromsø kommune for å se hvordan kommunen kan drifte smartere og mer
effektivt enn det som gjøres i dette. De administrative kostnadene ligger inne i dette budsjettet. Det
samme gjør de forventede gevinster (fra andre halvår 2016)
Digitalisering
De siste årene er det gjort store investeringer i digitalisering av Tromsø kommune. Satsingen på ny
digital teknologi har allerede spart Tromsø kommune for flere millioner kroner og bidradd til raskere
og mer effektiv drift. Det er helt avgjørende at denne satsingen fortsetter. I dette budsjettet skjer det
gjennom en styrkning på 1,5 millioner på fellespost IT. Dette er blant annet kostnader til lisenser som
brukes av ansatte i hele kommunen.
15
16
1101 Administrative tjenester
1101
2 016
2 017
2 018
2 019
125 864 072
125 864 072
125 864 072
125 864 072
-27 200 000
-56 200 000
-56 200 000
-56 200 000
Tekniske endringer
1 370 928
1 370 928
1 370 928
1 370 928
10 000 000
10 000 000
10 000 000
10 000 000
-250 000
-260 000
200 000
-750 000
1 500 000
-370 000
500 000
500 000
300 000
1 100 000
-250 000
-260 000
200 000
-750 000
1 500 000
-370 000
500 000
500 000
300 000
1 100 000
-250 000
-260 000
200 000
-750 000
1 500 000
-370 000
500 000
500 000
300 000
1 100 000
-250 000
-260 000
200 000
-750 000
1 500 000
-370 000
500 000
500 000
300 000
1 100 000
Sum tiltak
-13 359 072
-42 359 072
-42 359 072
-42 359 072
112 505 000
83 505 000
83 505 000
83 505 000
Redusert husleiekostnader AMT
Reduksjon årsverk Arkivtjenesten
ASSS samarbeidet
Reduksjon årsverk IT-tjenesten
Fellespost IT
Reduksjon årsverk Kemner
Veiledningsteam helårseffekt
OU-prosjekt helårseffekt
Halvt årsverk Regnskapstjenesten
Reversere nedstyring servicekonsulenter
Arbeidsmiljøtjenesten
Beskrivelse
Arbeidsmiljøtjenesten (Bedriftshelsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet) bistår og yter
lovpålagte oppgaver i henhold til Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter for arbeidsgiver /
enheter og ansatte i Tromsø kommune. Følgende krav stilles til at AMT besitter:




Arbeidsmedisin/arbeidshelse
Yrkeshygiene
Ergonomi
Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø
Utviklingstrekk
Det har vært en økende bruk av tjenester fra AMT fra 814 registrerte aktiviteter i 2012 til 1747
registrerte aktiviteter i 2014. Det er behov for nye tjenestetilbud i fremtiden som følge av utvikling
av nye forskrifter, særlig relatert til vold og trusler om vold, samt krav til reaksjoner i
utdanningssektoren ved mobbing av elever i skolen. Enhetene i Tromsø kommune har fortsatt et
utviklingspotensial med å nyttiggjøre seg av bistand fra AMT. Reglene for gjennomføring av
helsekontroller er innskjerpet for utvalgte grupper. Det vil medføre flere årlige kontroller.
AMT har siden 2012 dekket husleiekostnader over eget budsjett ved bruk av avsatte lønnsmidler.
Konsekvensen har vært manglende mulighet til å foreta økning av bemanningen ved enheten i
henhold til vedtatt plan ved etablering av AMT.
Dagens bemanning er et absolutt minimum i forhold til organisasjonen Tromsø kommunes behov og
enhetens behov for å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Enheten utfører således også kun lovpålagte
oppgaver.
Tjenesten har moderate muligheter for å kunne foreta besparelser. Det meste av driftsmidlene er
bundet opp i faste lønninger. Det arbeides med å flytte tjenesten fra dyre lokaler i dag til rimeligere
lokaler. Det forutsettes at dette vil gi en besparelse på kr 250 000 i 2016.
Arkiv og dokumenttjenesten
Arkiv dannes for å sikre at kommunen for all ettertid kan dokumentere sine vedtak og tiltak, for å
sikre innbyggerne i kommunen adgang til viktig informasjon om kommunens planer og virksomhet,
for å sikre at innbyggerne kan dokumentere egne rettigheter og eiendom og trygge personlig
rettsikkerhet, samt for å sikre at kommunens historie kan skrives i fremtiden.
Fundamentet for regelverket om arkiv er arkivloven. Men det er en rekke andre lover og forskrifter
som også berører arkiv. Noen av de viktigste er forvaltningsloven med forskrifter (regulerer adgangen
til visse typer arkivmateriale gjennom bestemmelser om taushetsplikt og partsinnsyn),
offentlighetsloven med forskrifter (sikrer allmennheten tilgang til forvaltningens saksdokumenter,
journaler og lignende registre (arkivmateriale)), personopplysningsloven med forskrifter (behandling
av personregistre i offentlig og privat virksomhet samt andre typer personopplysninger når disse
behandles i elektronisk form), sikkerhetsloven (bestemmelser om dokumenter (arkivmateriale)som
må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner), eForvaltningsforskriften (regler for kommunikasjon i
elektronisk form samt bestemmelser for behandling og arkivering av elektronisk signerte
dokumenter - Inneholder og føringer for rutiner og prosedyrer knyttet til arkivdanningen) samt
mange andre særlover som helselovgivningen, sosiallovgivningen m.fl.. Disse lovene gir føringer i hva
som skal dannes av materiale, mens arkivlovene med forskrifter legger føringer for hvordan dette
skal arkiveres.
Pr. dags dato mangler Tromsø kommune en plan for arkivdriften. Mangelen på arkivplan setter spor i
hele organisasjonen og kommunen har mottatt krav om utarbeidelse av denne i flere tilsynsrapporter
fra Statsarkivet og i et varsel fra Byarkivet.
Utviklingstrekk
27. august 2014 ble digitaliseringsprosjektet vedtatt i kommunestyret. Digitaliseringsprosjektet tar
utgangspunkt i to perspektiver:
1. Det «indre» perspektivet (digital arbeidsflyt i organisasjonen Tromsø kommune med
offentlig-offentlig samarbeid)
2. Det «ytre» perspektivet (digital samhandling mellom organisasjonen Tromsø kommune og
innbyggerne i kommunen)
17
I prosjektets indre perspektiv skal en ta for seg alle de manuelle arbeidsflytene og erstatte disse med
digital arbeidsflyt både intern på rådhuset og med ytre enheter. Her skal en etablere og komplettere
systemer som understøtter dette.
Digitale arbeidsflyter er effektivt og tidsbesparende, men vi må sikre at dokumenter som faller inn
under arkivloven fanges opp og bevares for ettertiden. Problemene med utviklingstrekkene innen
digitaliseringen og dagens sak- og arkivsystem (samt drift av Arkiv og dokumenttjenesten) er todelt.
Arkivdelene og enhetene som er knyttet til den «full»-elektroniske delen ikke kan stole på
dokumentenes autentisitet og integritet grunnet manglende rutiner. Det andre problemet er at det
er flere enheter som benytter ESA som arbeidsverktøy og database for registrering av journalposter,
men som fremdeles arkiverer sine dokumenter på papir. Dette setter stopper for
effektiviseringseffektene en ønsker å oppnå både med tanke på «indre» og «ytre» prosesser.
Innbyggerne har allerede fått tilbud om å benytte flere ulike typer av digitale skjemaer som er
integrert med ESA, men om noen søker tillatelse til noe gjeldende fyrverkeri vil brann og redning
motta det elektronisk, men må i følge arkivloven arkivere skjemaet på papir ettersom deres arkiv er
papirbasert. Dersom en har papirarkiv kan en ikke velge å arkivere noe digitalt. Da må alt bevares på
papir. Samme problemstilling vil forekomme ved intern kommunikasjon mellom enheten internt.
Kommunens arkiv- og dokumenttjenesten er i en utfordrende ressurssituasjon. Tromsø kommune
mangler IKT-kompetansen vi trenger for å gjennomføre uttrekk og avlevering, samt mottak og
vedlikehold av det elektroniske materialet.
Byrådet er likevel av den oppfatning at tjenesten må bidra til innsparing, noe som innebærer et kutt
på 250 000 kroner på rammen. Situasjonen er slik at arkiv og dokumenttjenesten per 2015 har tre
vakante stillinger som det ikke er gitt anledning til å lyse ut. En reduksjon fra 9 til 8.5 årsverk vil
medføre at tjenesten må kutte i oppgaver tjenesten utfører overfor andre byrådsavdelinger.
Budsjett- og finanstjenesten
Budsjett- og finanstjenesten er nyopprettet tjeneste fra 2014 og underlagt byrådsavdeling for finans.
Tjenesten har det operative ansvaret for utarbeiding, implementering og oppfølging av kommunens
budsjett og økonomiplan. Tjenesten er aktiv deltaker i sentrale utredninger og analyser, og bidrar
med løpende rådgivning, opplæring og kompetanseheving av kommunens enheter. Tjenesten
ivaretar kommunens deltakelse i ASSS-nettverkene innen økonomifaget og inngår i finansdirektørens
controllergruppe.
Tjenesten har i dag 12 ansette som bistår og veileder enheter i drifts- og investeringsøkonomiske
spørsmål innen økonomirapportering, tallbudsjettering og regnskapsføring. Tjenesten utarbeider
analyser, beregninger og prognoser for samtlige fagområder i kommunen. Med økte krav til
økonomistyring i organisasjonen vil vi også i 2016 søke å videreutvikle tjenesten som en sentral
kompetanseenhet innen økonomi. Dette innebærer fokus på utvikling av gode styrings- og
rapporteringsverktøy for kommunens enheter. I tillegg skal tjenesten være en kvalitativ støttespiller
til fagområdene i økonomispørsmål, samt et aktivt kontrolledd i byrådets internkontrollsystem.
Innkjøp og fakturatjenesten
Tjenesten består av flere mindre team. Det er egne team for: Innkjøp med teamleder, inngående
fakturabehandling, utgående fakturering privatrettslige krav, utgående fakturering / behandling
eiendomsavgifter og inkasso. I tillegg ligger systemkonsulent for økonomisystemet under denne
tjenesten.
Utviklingstrekk
18
Det er flere og flere tjenester som får sine fakturaer produsert og fulgt opp av tjenesten. Til nå har
økningen i antall fakturaer blitt håndtert ved endring i interne arbeidsprosesser og ved bruk av IKT
hjelpemidler. Et generelt utviklingstrekk er at det innenfor tjenestens arbeidsområder satses på å
forenkle arbeidsprosesser ved bruk av IKT hjelpemidler. Det gjenstår å få fram gevinstrealiseringen i
dette arbeidet. Oppstartsproblemer med nye teknologiske løsninger gjør det vanskelig å iverksette
allerede vedtatte innsparinger.
Tjenesten er god på de oppgaver som primært skal utføres, men utfordringen er at man skulle hatt
kapasitet til å korte ned på tiden en henvendelse/forespørsel blir liggende før den er ferdig
behandlet.
IT-tjenesten
IT-tjenesten har ansvaret for å drifte de fleste IT systemene som de ansatte i Tromsø kommune
benytter. 20 driftsteknikere, 6 rådgivere og 6 lærlinger sørger for at de ansatte i Tromsø kommune
har tilgang til over 200 datasystem daglig. Ansvaret er delt opp i drift av IT-tjenesten, fellesutgifter
administrasjonen og fellesutgifter grunnskole.
Digitalisering av kommunen fører til at et større antall av manuelle prosesser nå har blitt digitalisert.
Nettbrett og mobiltelefoner er nå svært utbredt i den kommunale organisasjonene. Denne trenden
har ført til at størrelsen på det trådløse nettet vårt har blitt mangedoblet i løpet av de siste årene.
Vi tar i bruk stadig nye digitale hjelpemidler særlig innenfor helse og omsorg som skal effektivisere
hverdagen til de ansatte i denne sektoren slik at denne sektoren skal driftes så økonomisk som mulig.
Dette fører til at vi får en helt annen bruk at en infrastruktur og en driftsavdeling som egentlig er
rigget for administrativt IKT bruk.
IT-tjenesten har allerede redusert lønnsbudsjettet med en stilling. Driftsressursene er dermed på et
absolutt smertenivå med hensyn til å opprettholde forsvarlig, stabil drift. Dette betyr at tjenesten i
liten grad har evne til å foreta utviklingsarbeid.
Byrådet ser behov for effektivisering og legger til grunn en rammereduksjon på 750 000 kroner. Det
dekkes gjennom redusere kapasitet på Datahjelp-tjenesten med en besparelse på 250 000 kroner.
Konsekvensen vil være økt svartid/ventetid på IT-tjenester. Videre vil serviceavtalenivå med eksterne
reduseres med tilsvarende 400 000 kroner. Ved å redusere dette avtalenivået vil vi måtte gå ut på
det åpne markedet for å skaffe oss deler når en feilsituasjon inntreffer. Vi kan ikke lengere være
sikker på å ha systemene våre i drift igjen i løpet av 24 timer. Byrådet foreslår videre å redusere
antall kvalitetssystemer. Det legges opp til å redusere dette til ett system. Dette gir en
besparelseseffekt på 100 000 kroner.
Samtidig ønsker byrådet å styrke fellespost IT etter mange års med ubalanse mellom aktuelt
driftsnivå og bevilgninger. Posten styrkes med 1,5 millioner kroner.
Kemneren
Kemnerens arbeidsfelt er omgitt av et meget omfattende regelverk. Kemneren blir nøye kontrollert
av skatteetaten som stiller strenge krav til arbeidet som utføres og resultatoppnåelse. Etter innføring
av nytt skatteregnskap / innfordringssystem for noen år siden har kontoret fått bedre rutiner og har
effektivisert noe av sitt arbeid. Dette sammen med god organisering og prioritering, er noe av
årsaken til at enheten ikke har hatt behov for økning av antall ansatte de siste årene.
Overskuddet i 2014 skyldes at det ikke ble tatt inn vikarer ved sykefravær.
19
Kemnerens ressurser vil være tett knyttet mot samarbeidet med skatteetaten. Byrådet ser allikevel at
Kemneren har og må effektivisere sin virksomhet. Det kan skje ved utgiftsreduksjon eller
inntektsøkning. Kravet er satt til 370 000 kroner.
Personaltjenesten
Personaltjenesten har ansvar for saksbehandling, råd- og veiledning overfor byrådet,
byrådsavdelingene og enhetene. Personaltjenestens hovedarbeidsområder: Omstilling,
arbeidsmiljøutvikling, sykefravær/IA-arbeid personaladministrasjon /lov- og avtaleverk, sykelønn,
lønn, forhandlinger, systemansvar for personal- og lønnssystem samt fagopplæring (lærlinger).
Tjenesten består av 20 ansatte. Tjenesten har store utfordringer på opplæring / utvikling på de ulike
områdene som vi representerer i et tverrfaglig perspektiv. Det kreves at vi må ha et stabilt personale
med riktig fagkompetanse på alle felt.
Personalomstilling
Flere ansatte får derfor tilbud om vikariater eller prosjekter inntil man kan tilby permanent løsning.
Andre velger frivillig fratreden med sluttvederlag, AFP m/omstillingstillegget, studier, eller andre
tiltak i henhold til retningslinjene for personalomstilling. Personalomstilling i dag er derfor en langt
større utfordring enn tidligere. Dette er en særlig utfordring for assistenter innenfor pleie- og
omsorgs-sektoren, barnehagesektoren, men også andre yrkesgrupper som ikke har kompetanse som
etter-spørres når stillinger blir ledig. Dagens budsjett innenfor området er på 1,67 millioner kroner.
Det er på langt nær tilstrekkelig. Ut i fra erfaringer så langt i 2015, og utfordringer fremover hva
angår nedstyring som medfører overtallighet bør omstillingsposten være rundt 5 millioner kroner.
Byrådet ser likevel ikke at det er økonomisk handlingsrom for en større bevilgning til omstilling.
Regnskapstjenesten
Regnskapstjenesten har over flere år gjennomført en betydelig effektivisering av tjenesten. Mange
ansatte er gått over i pensjonistenes rekker uten å ha blitt erstattet. Dette har vært tatt som
nedstyring over kommunens budsjetter. De ansatte er i liten grad gitt mulighet til større faglig
oppdatering og rammene for drift har vært knappe over tid.
Det er knyttet utfordringer til budsjett 2015 og avviksrapportering. Prognose etter tiltak i 2015 vil
blant annet være å holde en stilling vakant. Det vil ikke være mulig å kutte mer på driftssiden i 2016,
uten direkte konsekvenser i internkontroll og regnskapsarbeidet. Tjenesten har gjennomført
nedstyringer over flere år.
I forbindelse med saksbehandling av ny moderasjonsordning av foreldrebetalinger for barnehage,
foreslår byrådet å styrke tjenesten med et halvt årsverk.
Andre tiltak innenfor byrådsadministrasjonen
Byrådet har vedtatt å etablere et veiledningsteam, som følge av dette styrkes bevilgningen gitt i 2015
slik at den får helårseffekt. Det gir en økning på 500 000 kroner. Midlene vil gå til å lønne tre stillinger
som vil drive med direkte oppfølging av enheter i forhold til økonomistyring og personalhåndtering.
Temaet vil også ha en sentral rolle i arbeidet med å styrke internkontrollen ute i avdelingene.
OU-prosjektet som allerede var initiert i budsjett for 2015 må styrkes med prosjektmidler slik at
bevilgningen får helårseffekt. Dette gir en økning på 500 000 kroner. Midlene vil gå til å drive
prosjektet fram til og med 2017, herunder å lønne en prosjektledelse.
20
Byrådet ser også at OU-prosjektet forventes å gi en besparelseseffekt for 2016 med 15 millioner
kroner. Besparelsene forutsettes fordelt ut på byrådsavdelingene i 2016. Fra 2017 forventes denne
besparelseseffekten samlet å utgjøre 45 millioner kroner.
I forbindelse med arbeid med digitalisering ble alt av merkantile ressurser (intern service) fjernet fra
byrådsavdelingen og rådhuset. Det har vist seg vanskelig å fjerne alle ressurser med bakgrunn at
digitaliseringen tar mer tid enn forutsatt, en rekke arbeidsoppgaver har vist vanskelig å digitalisere og
behovet for et intern serviceapparat er synliggjort. Byrådet ser derfor at denne nedstyringen ikke har
latt seg gjøre i praksis. Tiltaket reverseres derfor. Det bevilges 1,1 millioner kroner til å dekke lønn for
disse funksjonene.
I forbindelse med vurdering av deltakelse i ASSS-samarbeidet (aggregerte styringsdata mellom
samarbeidende storbykommuner), vurderte byrådet den videre deltakelse som viktig. Utfordringen
har vært manglende bevilgning av midler til deltakelse i samarbeidet. Tiltaket foreslås derfor styrket
med 200 000 kroner.
21
22
1102 Bygg
Oversikt ansvarsramme 1102 Bygg
1102
Tekniske endringer
Økt fakturering Utbyggingstjenesten
Energibesparelse Byggforvaltning
Sum tiltak
2016
2017
2018
2019
230 638 437
230 638 437
230 638 437
230 638 437
3 895 563
3 895 563
3 895 563
3 895 563
-350 000
0
-350 000
-3 000 000
-350 000
-3 000 000
-350 000
-3 000 000
3 545 563
545 563
545 563
545 563
234 184 000
231 184 000
231 184 000
231 184 000
Utbyggingstjenesten
Prosjekt har ansvar for byggeadministrasjonen, utredning, planlegging og gjennomføring av
kommunale byggeprosjekt. Årlig investeringsramme varierer normalt mellom 300 og 400 millioner kr.
Eiendomskontoret forvalter og utvikler kommunens grunnareal og ivaretar ansvar for frem
forhandling av utbyggingsavtaler. Innenfor fellesområdet areal og utbygging ligger inntekter for
festetomter, langtidsavtaler tomteleie, avtale med Tromsø parkering samt festeavgift til
opplysningsvesenets fond. Dette er fellesinntekter/utgifter for kommunen og er derfor skilt ut i et
eget fellesansvar.
Utviklingstrekk
Tjenesten har over flere år hatt behov for nyrekruttering og det har vært en viss utskifting av personale.
Tjenesten er inne i en mer stabil situasjon på bemanningssiden. Det har gjort at det arbeides
systematisk med pågående prosjekter både på eiendomsrelaterte områder og på
utbyggingsprosjekter. Fortsatt har tjenesten utfordringer i forhold til bruk av eksterne konsulenter
versus egne ressurser på prosjektledelse. Tjenesten har også mer enn før behov for å systematisere
arbeidet med utbyggingsprosjektene.
Økonomi
Prosjektlederne er lønnet over investeringsbudsjettet. Utbyggingstjenesten får bestilling av
utredninger av nye prosjekt som ikke har investeringsmidler eller som ikke kan belastes investering.
Det følger ikke midler med bestillingene. Utbyggingstjenesten har pr nå ikke midler til slike
utredninger. Disse er kostnadsberegnet til 1 mill.kr. Byrådet ser ikke at det er rom for en slik bevilgning.
Kommunen selger årlig festetomter, dette medfører stadig synkende festeinntekter.
Inntektsbortfallet utgjør kr 1 000 000,-. Gapet mellom reelle inntekter og budsjetterte inntekter har
økt for hvert år og gir et urealistisk inntektsbudsjett. Byrådet innstiller på at det gis årlig
kompensasjon for bortfall av festeinntekter tilsvarende 1 million kroner i planperioden.
Driftskonsekvenser på nybygg vil i årene fremover utgjøre en økning på FDV kostnader med hhv 6,5
mill.kr i 2017, 16,5 mill. kr i 2018 og 18,7 mill.kr i 2019. Konsekvensene av dette på nybygg blir lagt
inn i økonomiplanen.
Det forutsettes også utbyggingstjenesten skal øke faktureringen til andre for 350 000 kr pr år.
Byggforvaltningen
Byggforvaltningen består av to underavdelinger. Forvaltningen med byggforvaltere holder til på
Rådhuset, mens «Byggdrift» er lokalisert på "Slottet" på Skattøra. Byggforvaltningen ivaretar
kommunens eieransvar innen forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av kommunale bygg og boliger
på tilsammen ca. 450.000 m², og utfører i tillegg en del mindre prosjekter for å rehabilitere bygg. Vi
bistår også Utbyggingstjenesten med utvikling (U) av kommunens eiendommer, inkludert å ivareta
driftsrelaterte spørsmål i prosjekter. Bygg er kommunens viktigste del av infrastrukturen, og som
forvalter av bygg ivaretar vi både ansattes, brukeres og øvrige innbyggeres behov i kommunen. Vi
skal være rådgiver for kommunens beslutningstagere i alle spørsmål som handler om disponering av
bygg, herunder sikre kommunens verdier.
Utviklingstrekk
Kommunen har en blanding av både gamle og nye bygg, med overvekt av gamle og umoderne bygg.
Samtidig har kravene til HMS og dokumentasjon gjennom internkontroll økt dramatisk, noe som er
svært ressurskrevende.
Kommunen har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Rehabilitering finansieres ofte over
investeringsbudsjettet. Utviklingen har en negativ virkning for byggenes verdiutvikling, samt
brukernes opplevelse i det daglige. En konsekvens av manglende vedlikehold er økte kostnader til
reparasjoner og en dramatisk økning av akutte problemer i byggene.
Det har vist seg vanskelig å rekruttere driftspersonell med rett kompetanse til å ivareta
vaktmesterfunksjonen, og ved å samle noen av disse i en teknisk driftsavdeling kan vi gi effektiv
støtte til vaktmestrene. Teknisk drift har også ansvaret for kommunens SD-anlegg, der over 100 bygg
styres og overvåkes via et sentralt driftssystem.
Byggforvaltningen vil arbeide videre med de anbefalinger som lå i revisjonsgjennomgangen fra
KomRev NORD som ble gjort i 2014.
Det finnes et betydelig innsparingspotensialet på energi, og vi har fremmet et forslag om å
gjennomføre investeringer via EPC-kontrakter (Energy performance contract), dvs investeringer med
garantert innsparing. Erfaring med slike kontrakter gir grunnlag for å estimere innsparinger på over
30 % i de byggene man investerer. Med et forbruk på ca. kr 50 millioner kroner de siste år vil en
investering i f.eks. 20 % av porteføljen tilsi besparelser på ca. 3 millioner kroner i året. Dette er et
konservativt anslag. En anbudsprosess vil gi eksakte tall på innsparingspotensialet.
Økonomi
Med bakgrunn i det potensialet som ligger i gjennomføring av EPC-kontrakter ønsker byrådet og
gjennomføre et prosjekt som i gir 3 mill.kr i innsparing fra 2017 og framover. Byrådet er også opptatt
av at byggforvaltningen klarer å gjennomføre en utskiftning av kompetanse ved naturlig endringer i
arbeidsstokken og innenfor egne økonomiske rammer.
Fagrent
Økning av renholdsareal
Fagrent er kommunens renholdenhet som har alt av daglig renhold i lokaler som huser kommunens
virksomhet. Alt etter endringer i bygningsmassen må bemanning justeres. Varslet økning av areal fra
2015 til 2016 tilsvarer tre nye renholds stillinger. Dette tilsvarer en årlig kostnad på 1,6 millioner
kroner.
23
Effektivisering
For å møte krav om effektivisering og kostnadskutt planlegger enheten å satse på opplæring og
kursing i nye renholdsmetoder som vil gi en innsparingseffekt over tid. Samlede kostnader til dette
arbeidet anslås i 2016 til kroner 1 million kroner. Det foreslås oppretting av en ny stilling som
opplæringsansvarlig som en del av denne satsningen, noe som vil ha en årlig kostnad på 650 000
kroner.
Videre vil omlegging av driften utløse behov for revidering av bemanningsplan og renholdsplaner.
Kostnader knyttet til kjøp av program/tjenester fra ekstern leverandør i forbindelse med denne
gjennomgangen anslås til kr 200.000.
Kostnader i forbindelse med konkurranseutsetting
I 2016 står Fagrent overfor en mulig overtallighet grunnet konkurranseutsetting av sone 4
(Fastlandet). Bemanningsbehovet fra 1.1.2016 ligger cirka 25 årsverk lavere enn dagens bemanning.
Omstillingsprosess pågår fremdeles, og det er i skrivende stund ikke avklart hvor lenge en
overtallighet vil vare eller hvor mange ansatte dette vil gjelde. Erfaringsmessig har man en naturlig
avgang per år på vel 10 årsverk, store deler av overtalligheten kan dermed løses ved naturlig avgang i
løpet av 2016 dersom en ikke kommer til andre løsninger. Naturlig nok vil dette medføre større
lønnskostnader enn budsjettert.
Overtallighet vil i det vesentlige løses gjennom frivillig fratreden med sluttvederlag. Det forutsettes
her at disse helt eller delvis skal dekkes av enheten selv. Det anslås at kun deler av sluttvederlagene
blir finansiert i 2015. Gjenstående sluttvederlag som må utbetales i 2016 vil kunne beløpe seg til 2-3
millioner kroner. Et sluttvederlag kommer i snitt på kroner 180.000.
Enheten har som mål å bli konkurransedyktig i forhold til private leverandører av renholdstjenester.
Fagrent planlegger en effektivisering der en vil se hen til de krav som stilles til leverandør av sone 4.
Dette innebærer at en også i det videre må redusere antall ansatte, men dette tenkes gjennomført
ved naturlig avgang. Signaler fra kommuneledelsen går ut på at enheten kan bruke 2016 og 2017 på å
redusere sine kostnader.
En påregner også en del kostnader knyttet til utstyr, kjøretøy og lignende tilhørende sone 4 som
enheten vil dra med seg inn i deler av 2016.
Økonomi
Enheten vil måtte gjennomgå en betydelig omstilling med til dels betydelige kostnader. Byrådet
vektlegger at enheten må ta disse kostnadene innenfor egen ramme ettersom den selv påpeker
muligheter for effektivisering av tjenesten.
24
25
1107 Folkevalgte
Oversikt ansvarsramme
1107 Folkevalgte
2016
Tekniske endringer
2017
2018
2019
25 718 819
-2 300 000
321 181
25 718 819
0
321 181
25 718 819
-2 300 000
321 181
25 718 819
0
321 181
-250 000
-250 000
-250 000
-250 000
Sum tiltak
-2 228 819
71 181
-2 228 819
71 181
23 490 000
25 790 000
23 490 000
25 790 000
Opphør Brusselkontor
Satsingsområder/mål for ansvarsrammen:
 Rasjonell drift av folkevalgte organer
Ansvarsrammen for folkevalgte omfatter kommunestyrets virksomhet med tilhørende kontroll og
tilsynsorganer. Videre omfatter dette ordførerens administrasjon samt frikjøpte komiteledere.
Driften av komiteene tilhører også denne ansvarsrammen.
Kommunestyret
Kommunestyret har 43 medlemmer og er kommunens øverste organ og trekker opp hovedlinjene i
den politikken som skal føres. Det er kommunestyret som bestemmer hvordan byen og kommunens
tjenester skal utvikles. Kommunestyret har det øverste økonomiansvar og fordeler pengene
kommunene har til rådighet gjennom budsjettprosessen hver høst. Kommunestyret har også
oppgaven med å føre tilsyn og kontroll med kommunens virksomhet.
Det avholdes også årlig kommunestyrer for barn og unge. I forkant av kommunestyret i januar
avholdes Ungdommens kommunestyremøte og i forkant av kommunestyret i april avholdes Barnas
kommunestyre.
Komiteer og utvalg
Komiteene har innstillingsrett til Kommunestyret. Komiteene har ikke vedtaksmyndighet, men kan
avgi uttalelser i saker som legges fram av byrådet og skal føre tilsyn med organer som er underlagt
komiteens ansvarsområde.
Det er oppnevnt følgende komiteer i Tromsø kommune; Byutviklingskomiteen, Finans- og
næringskomiteen, Helse- og omsorgskomiteen, Utdanning-, kultur- og idrettskomiteen.
Tromsø kommune har følgende utvalg; Arbeidsmiljøutvalget, Forretningsutvalget, Klageutvalget,
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Tromsø eldreråd.
Eldrerådet
Eldrerådets funksjonstid følger kommunestyrets valgperiode. Eldrerådet er uavhengig og
partinøytralt, og er et rådgivende organ i saker som eksempelvis gjelder levekår for eldre og saker
som rådet mener vedgår kommunen.
Eldrerådet har ansvar for markering av Den Internasjonale eldredagen 1. oktober. I tillegg til
servering og underholdning på kommunens sykehjem, er det arrangement for eldre på Rådhuset, på
Heracleum og på institusjonene i distriktet med hjelp fra lokale pensjonistforeninger.
Kostnadsbesparende tiltak
Med bakgrunn i kommunens pressede økonomiske situasjon har det også inne rammen for
folkevalgte, vært behov for å ha fokus på kostnadsbesparende tiltak.
Tromsø kommune har avtale om samarbeid med North Norway European office (Brusselkontoret).
Målet er å øke synligheten både i Tromsø og i Brussel, i EU-spørsmål og i områder som er sentrale for
Tromsø kommune. European Office skal belyse utviklingstrekk i EU særlig med betydning for Tromsø
kommune, byens næringsliv, universitetet og for hele regionen på europeisk nivå.
Tatt kommunens økonomiske situasjon i betraktning, ser ikke Byrådet at det per tidspunkt er rom for
å videreføre denne avtalen. Det foreslås derfor at avtalen termineres fra og med 2016. Dette vil gi en
årlig besparelse på 250 000 kroner, og vil ikke ha konsekvenser for den kommunale
tjenesteproduksjonen.
26
Byrådsavdeling for utdanning
Byråd: Anna Amdal Fyhn (H)
Politisk rådgiver: Sondre Leiros Bendiktsen (H)
Kommunaldirektør: Kari Henriksen
Byrådsavdeling for utdanning består av samtlige resultatenheter innenfor skole- og
barnehagesektoren inklusiv Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæringen, samt
Barneverntjenesten, Forebyggende helsetjenester og Flyktningetjenesten.
Forebyggende helsetjenester
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende
arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år. Enheten har også ansvar for drift av
Helsestasjon for ungdom, Vaksinasjonskontor og to Familiens Hus med Åpne barnehager.
Helsestasjonstjenesten
Avtalen om kjøp av jordmortjenester er sagt opp fra UNN fra medio 2015 og kommunen har
opprettet 2,5 kommunale jordmorstillinger. Nå vil sårbare grupper få mer oppfølging i svangerskapet
og samarbeidet med fastleger skal vektlegges i tillegg til spesialisthelsetjenesten Unn HF Nord. Dette
er en positiv dreining i svangerskapsomsorgen.
Skolehelsetjenesten
Unge etterspør mer tilgjengelig helsesøstertjeneste. Selv om ungdom i hovedsak har det bra og trives
både med skole og foreldre, så viste undersøkelsen Ungdata i Tromsø 2014, at mange unge sliter
psykisk og med stressrelaterte plager.
Skolehelsetjenesten har de siste årene sett endring av helseproblemer fra den tradisjonelle
somatiske problematikken til i større grad psykiske vansker og atferdsproblemer hos barn og unge.
Skolehelsetjenesten fikk derfor en styrking i 2015 og det ble opprettet totalt 7 helsesøsterstillinger,
samt at det er vedtatt innført obligatorisk helsesøstertime fra skoleåret 2015/2016. Dette vil få
helårseffekt i 2016. Midler til dette er langt inn i økonomiplanen.
Det er fortsatt et ønske om søke å styrke kommunes tilbud i de videregående skolene for å støtte
flere unge med helsesamtaler og oppfølging for å forhindre frafall. Et prosjekt er igangsatt på statlige
midler for å gi elevene her bedre tilgjengelighet til helsesøster og tid for mer tverrfaglig for å
forhindre frafall i 2015. Det knytter seg store forventninger til dette prosjektet.
Barnevern
I likhet med foregående år er utviklingen i behovet for barneverntjenester nasjonalt, så vel som
lokalt, bekymringsfull. Utover de åpenbare økonomiske implikasjoner for samfunnet så har denne
utviklingen også sosiale implikasjoner for samfunnet vårt. Den opplevde økningen i antall
barnevernsaker er etter byrådets oppfatning et uttrykk for at vi som samfunn står overfor store
utfordringer med hensyn til å arbeide forebyggende med risikoutsatte barn og unge.
Barneverntjenesten arbeider kun med lovpålagte oppgaver og har strenge lovpålagte krav med blant
annet tidsfrister. Barneverntjenesten rapporterer på oppfølgningen av disse kvartalsvis til
fylkesmannen og hvert halvår til BLD.
For at tilstrømningen til barneverntjenesten skal kunne avta eller stabilisere seg er det viktig at det i
kommunen tenkes helhetlig og tverrfaglig. Implementeringen av BTI vil føre til at det etableres en
27
helhetlig og tverrfaglig tiltakskjede for avhjelpe barna og familien. Det vil likevel ta tid før en ser
effekten og resultatene av dette.
Etablering av en fremtidig Barne- og familieenhet i kommunen vil være et steg i riktig retning for å få
til en ny organisering av tjenestetilbudet til utsatte barn og unge.
Skole
Byrådet er opptatt av å sikre langsiktighet i skolepolitikken og prioriterer derfor å videreføre de
målrettede satsingene på etter- og videreutdanning av lærere, digitale læremidler og tilpasset
opplæring.
Lærerne er, i likhet med byrådet, opptatt av å høyne lærernes kompetanse. Det viser deltakelsen
både på etter- og videreutdanningstilbud i regi av kommunen. Realfag har vært et prioritert
fagområde. I plan for etter- og videreutdanning i Tromsøskolen 2013-2016 legges det opp til at inntil
50 lærere skal få tilbud om videreutdanning hvert år. Våren 2015 søkte 112 lærere videreutdanning
og av disse har 70 takket ja til studieplass.
De tre siste årene har vi innenfor etterutdanningen satset stort på å øke skolenes kompetanse om
dysleksi. Totalt har 150 lærere og skoleledere deltatt i denne etterutdanningen. I tillegg har rundt
109 tatt etterutdanning innen dyskalkuli. Denne satsingen fortsetter.
Tromsø kommune er med i det statlige prosjektet for satsing på realfag. Fra departementet er det
kommet melding om at timetallet i naturfag på 5. – 7. trinn skal økes med èn time fra og med
skoleåret 2016/2017.
I tillegg har kommunen fått 8 mill kr i veksttilskudd. Byrådet ønsker at 1 mill av disse midlene skal
brukes til styrking av realfag, bl.a. gjennom økning av tilskudd til Vitensenteret, slik at skoletilbudet
der kan utvides.
Barnehager
Kommunen har hatt god barnehagedekning de siste årene. Alle rettighetsbarn har fått tilbud om
barnehageplass, og i tillegg har stadig flere ikke-rettighetsbarn fått plass. Det ble gjort tiltak i
økonomiplan 2015-2018 for å redusere overkapasiteten og tilpasse antall barnehageplasser til
forventet behov. Blant annet er fem avdelinger/baser i fire kommunale barnehager midlertidig holdt
stengt.
I disse prognosene er det ikke tatt hensyn til vedtatt bosetting av 70 flyktninger fra Syria, jfr.
kommunestyre-sak 102/15. Det er anslått at dette vil medføre et behov for ca. 20 barnehageplasser i
2015 og ytterligere 20 plasser i 2016. Det vil si at nedgangen i behovet for barnehageplasser i 2016
sannsynligvis ikke vil bli så stor.
Tromsø kommune har ett hovedopptak per barnehageår, og eventuelle ledige plasser gjennom året
fylles opp fortløpende.
Kommunen har de siste årene styrket arbeidet med kvalitet i barnehagen med innføring og
implementeringen av nytt lokalt planverk. Det er vedtatt en Kvalitetsplan for de kommunale
barnehagene, gjeldende for perioden 2012-2016.
Det er også vedtatt plan for kompetansetiltak, etter- og videreutdanning for perioden 2015-2020.
Målet er å redusere andelen ansatte med dispensasjon fra utdanningskravet ved å utdanne flere
barnehagelærere, øke andelen ansatte med fagbrev i barneog ungdomsarbeiderfaget, styrke
kompetansen hos ufaglærte assistenter og videreutdanne barnehagelærere innenfor utvalgte
fagområder. Dette er et arbeid som må gjennomføres med uforminsket styrke i planperioden.
28
Det er stort fokus på faglig utvikling og kvalitet i barnehagene. Til dette kreves kompetente og
tydelige ledere. For å sikre faglig utvikling og kvalitet i barnehagene er det derfor nødvendig med
fortsatt fokus på lederutvikling. I tillegg til kompetanseheving av ledere er det behov for å styrke
leder- og administrasjonsressursen i de største barnehagene.
Flyktningtjenesten
Bosetting- og integreringsarbeidet er finansiert av statlige midler. Det følger med statlige
integreringspenger for hvert individ – og midlene mottas over en femårsperiode forutsatt at individet
blir boende hele tiden i kommunen. Ved flytting i perioden overføres penger til
sekundærkommunen.
Enheten er selvfinansierende både med hensyn til drifts- og klientbudsjett. I 2014 hadde enheten en
inntekt på kr. 108,5 millioner og en kostnad på kr. 94,7 millioner. Årsaken til det positive resultatet
var hovedsakelig mange familiegjenforeninger.
Det er Stortinget som fastsetter rammene for flyktning- og integreringspolitikken. Stortinget legger
også rammer for kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven og gjennom
fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet kommunene får når de bosetter flyktninger.
Det bosettes 125 nye personer inkl 10 enslige mindreårige flyktninger jfr vedtak gjeldende for 2014 –
2016. Kommunestyret behandlet imidlertid sak om bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 – Ksak
102/15 og det ble gjort bl.a. følgende vedtak:
«Det vil være mulig å fremskaffe boliger, barnehageplasser og personell til å ivareta skole,
helsetjenester og tjenester fra NAV. Innenfor dagens økonomiske ramme har kommunene ikke
mulighet til å ta i mot ekstra flyktninger uten at kommunen får dekket alle økte utgifter tl dette fra
Staten.
Tromsø kommune gir tilbakemelding til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om at
Tromsø kommune påtar seg å bosette 195 flyktninger (deriblant 70 fra Syria) i 2015 og 2016, under
forutsetning av at alle økonomiske kostnader til dette dekkes av Staten». Dette vedtaket vil kreve
god planlegging og oppfølging i hele planperioden.
Det er grunn til å tro, med bakgrunn i den flyktningkrisen vi nå opplever, at det vil bli behov for
økning i antall plasser for enslige mindreårige flykninger i Tromsø. Dette er et arbeid som må
vurderes tidlig i planperioden.
29
30
1201 Skole
Oversikt ansvarsramme 1201 Skole
1201
Tekniske endringer
2016
2017
2018
2019
680 910 532
4 055 468
680 910 532
4 055 468
680 910 532
4 055 468
680 910 532
4 055 468
Elevtallsøkning
Tilskudd Vitenskapssenteret
Inntektsgraderte SFO-priser
2 000 000
1 000 000
1 000 000
4 100 000
1 000 000
1 000 000
4 330 000
1 000 000
1 000 000
5 740 000
1 000 000
1 000 000
Sum tiltak etter tiltak
8 055 468
10 155 468
10 385 468
11 795 468
Netto ansvarsramme
688 966 000
691 066 000
691 296 000
692 706 000
Satsingsområder:
 Etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere.
 Tidlig innsats og tilpasset opplæring Læringsmiljø
 Skolebasert vurdering
 Digitalisering og pedagogisk bruk av IKT i undervisningen.
 Læringsmiljø
Grunnskolen i Tromsø består av 39 skoler fordelt på 34 enheter. Pr 1. september 2015 var det 5971
elever på barnetrinnet og 2374 elever på ungdomstrinnet, til sammen 8345 elever. Høsten 2015 har
2650 barn plass i SFO. Dette tilsvarer 74 % av alle elever fra 1.-4. trinn.
Voksenopplæringa gir grunnskoleopplæring til ca. 40 voksne deltakere på dagtid. Dette er i hovedsak
ungdom over 16 år. Voksenopplæringa gir spesialundervisning for voksne og har ansvar for to
kommunale logopeder. I tillegg går rundt ca.200 innvandrere og flyktninger på ulike norskkurs og
kurs i samfunnskunnskap på dagtid. På kveldskursene gis det norskopplæring til asylsøkere i mottak,
og til betalende arbeidsinnvandrere. Våren 2015 var det ca. 100 deltakere på de ulike kveldskursene.
Antallet deltakere på norskkurs varerier.
Føringer for tjenesten i planverk og vedtak
Lov om grunnskolen med forskrifter gjelder for hele tjenesteramma. I tillegg har læreplanverket
forskriftstatus. I læreplanverket ligger Fag- og timefordelingen som fastslår hvilke fag det skal
undervises i og hvor mange timer det skal undervises i hvert fag. Tromsø kommune følger
minstetimetallet.
Virksomheten ved Voksenopplæringa følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for
nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og tilbud om fem fag i eksamensretta grunnskole for
voksne etter Opplæringsloven Kap. 4. § 4-1 Rett til grunnskoleopplæring for vaksne og § 4-2 Rett til
spesialundervisning på grunnskolens område.
31
Det legges også føringer gjennom statlige utredninger, rundskriv og stortingsmeldinger. Her kan
nevnes St.mld. 22 (2010-2011) om ungdomstrinnet og Plan for skolebasert kompetanseutvikling på
ungdomstrinnet 2013-2017.
Det er også kommunale føringer, blant annet Kommuneplanens samfunnsdel, Program for
inkludering og godt oppvekstmiljø for minoritetsspråklige barn og ungdom, samt ulike kommunale
handlingsplaner som for eksempel Strategiplan mot mobbing og Kvalitetutviklingsplan for skolene.
Nevnes bør også Strategidokumentet Kompetanse for kvalitet som omhandler kompetanseplan for
lærere.
Analyse
Fra ASSS-rapporten – Tjenesteprofilen for 2014
140
ASSS - Grunnskole 16.03.2015
Snitt nettverk = 100
127
120
100
94
88
80
118
109
108
106
127
93
115
108
94
87
108
95
95
92
84
77
109
103
98
60
40
20
0
104
100
Res.bruk ifh. Net.utg. per
til behov
elev
Tromsø
93
115
110
118
95
104
103
Gr.st. 1-10
Andel spes.
u.v.
Årstimer
spes.u.v.
Sykefravær
NP5 snitt
andel 2-3
NP8 snitt
andel 3-5
NP9 snitt
andel 3-5
Snitt ASSS
Høyest ASSS
99
98
Eksamen snitt Vurdering for
3 fag
læring
Lavest ASSS
Kommentar fra KS:
Netto driftsutgifter per elev til grunnskoleundervisning er som gjennomsnittet i nettverket når vi ser
på regnskapstalla direkte. Men kommunene har forholdsvis lavt utgiftsbehov. Når vi korrigerer for
dette, blir beregnet ressursbruk høyere i Tromsø enn for snitt ASSS. Utgiftene har økt de siste tre
årene også når vi justerer for prisvekst, med 2,72 prosent fra 2012 til 2014. Det er kun Oslo som har
hatt en sterkere vekst i utgiftene per elev. De forholdene som påvirker utgiftsnivået er skolestørrelse,
gruppestørrelse, sykefravær og personalet alderssammensetning. I Tromsø er det mange faktorer
som kan forklare høye utgifter. Kommunen har færrest elever per skole og langt lavere
gruppestørrelse på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn enn gjennomsnittet for nettverket. For 1.-4. trinn
derimot er gruppestørrelsen omentrent som gjennomsnittet. Det høye sykefravær kan også bidra til
høye utgifter. Sykefraværet i Tromsø er høyest i nettverket.
Spesialundervisning
Flere elever får spesialundervisning i Tromsø enn for gjennomsnittet i ASSS-kommunene. 8,6 prosent
er nest høyeste i nettverket. Tromsø har i flere år ligget over gjennomsnittet og trenden har vært en
økning de siste årene. På 1.-4. trinn er andelen elever med spesialundervisning 4,7 prosent, altså
under gjennomsnittet for ASSS. 5.-7. trinn har en andel på 10,3 %, det er 1,5 % over gjennomsnittet.
Når det gjelder 8.-10. trinn er andelen 12,6 prosent. Det er 2,7 prosent over snittet og det er her
økningen har vært størst fra 2013 til 2014. Elever med spesialundervisning får flere timer hver. De får
141, mot gjennomsnittet som er 128. De siste tre årene har antall timer økt.
Gruppestørrelse og skolestørrelse:
Tromsø har gruppestørrelse under gjennomsnittet for både 5.-7. og 8.-10. trinn. Mens for 1.-4. trinn
er gruppestørrelsen som gjennomsnittet for ASSS. Gruppestørrelsen er relativt stabil de siste tre
årene. Tromsø har de minste skolene i nettverket med i gjennomsnitt 214 elever per kommunalt
grunnskole. Gjennomsnitt i ASSS-kommunene er 328 elver per skole.
Læringsresultater, nasjonale prøver og eksamen:
Elevenes læringsresultater ligger over gjennomsnittet på 8. trinn og har gjort det over flere år. I 2013
gikk resultatene noe ned for 8. trinn, men det er en styrking av resultatene igjen i 2014. På nasjonale
prøver på 9. trinn har Tromsø bedre læringsresultater enn gjennomsnittet for nettverket helt tilbake
til 2010. Etter en nedgang i 2013 er resultatene styrket igjen i 2014. Når det gjelder eksamen 10. trinn
har kommunen hatt resultater som gjennomsnittet eller noe over gjennomsnittet for landet i mange
år. I 2015 lå Tromsø på landssnitt i engelsk, 0,1 under snitt i matematikk og 0,2 over snitt i norsk
hovedmål.
Sykefravær:
Sykefraværet i skolen i Tromsø var 9,6 prosent i 2014. Dette er høyeste sykefraværet i nettverket og
liten nedgang fra 2013. Snitt sykefravær i nettverket er 8,1 prosent.
Utviklingstrekk innen sektoren
Elevtallsutvikling
Elevtallet i Tromsø er stigende. Prognosene viser at elevtallet vil øke med om lag 200 elever i løpet av
økonomiplanperioden 2016-2019. Den største økningen kommer i de sentrumsnære områdene. På
de fleste skolene vil det være bygningsmessig kapasitet til å ta i mot denne økningen. Flere elever vil
bety økt behov for delinger, økt etterspørsel etter PPTs tjenester, økt behov for SFO-plasser osv.
Størst press synes det å bli på sentrale skoler som Bjerkaker, Prestvannet og Gyllenborg. Dette vil
kunne gi utfordringer på investeringssiden.
Ved skolestart skoleåret 2015/2016 forventes en økning i elevtallet på 31 elever totalt. Det er en stor
økning på småtrinnet, mens det er en liten nedgang på mellomog ungdomstrinnet. For skoleåret
2016/2017 ser det ut til at økningen i totalt elevtall fortsetter.
Ungdomstrinnet
Ungdomsskolene i Tromsø ble høsten 2014 med i den nasjonale satsingen på ungdomstrinnet.
Satsingen er forankret i den nasjonale Strategien Motivasjon og mestring for bedre læring – felles
innsats på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Målet er å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet
mer praktisk og variert, og tiltakene skal gi elevene bedre opplevelse av mestring, økt motivasjon og
læring. Et viktig fokus i strategien er å skape et tettere profesjonsfellesskap på den enkelte skole.
Som et ledd i dette arbeidet er det tilsatt en utviklingsveileder, som i tillegg til Tromsø kommune
også betjener Balsfjord, Karlsøy og Svalbard. Dette er et engasjement som varer i fire år, og stillingen
er finansiert av statlige midler.
PPT
Ventetid på å få fagperson i PPT er fire måneder både på barnehage og skole. Antall henvisninger på
skole og barnehage er like stor som fjoråret. Økt antall henvisninger på skole skyldes stor økning i
antall henvisning siden høst 2014. Flere av disse sakene har vært av en så vidt alvorlig karakter at de
måtte tas akutt, eksempelvis alvorlig skolevegring. I tillegg til at PPT-ansatte arbeider med like mange
individhenvisninger som før bruker alle ansatte i tillegg mellom 15-20% av sin arbeidstid på
systemarbeid og forebyggende arbeid i Ressursteam på skole og barnehager. Alle stillinger i PPT vil
være besatt innen 20 juni. Med antall henvisninger som allerede venter på saksbehandler, samt de
32
som erfaringsmessig kommer i juni, tilsier prognoser at ventetid dessverre vil være om lag 4 måneder
også etter felles ferie. Dette til tross for at alle stillinger vil være besatt i juni.
PPT jobber for tiden også mye med å få på plass rutiner i Ressursteam knyttet til arbeid med
spesialpedagogisk tiltakshjul både i barnehage og skole.
Voksenopplæringa
Antall søknader til grunnskole for voksne har vært relativt stabilt de siste årene. Minoritetsspråklig
ungdom utgjør den største deltakergruppa. Voksenopplæringa har også spesialundervisning for
voksne. Fra 2016 vil Voksenopplæringa sette i gang kurs i grunnleggende regning for voksne dersom
det er voksne som har dette behovet. Grunnskoletilbud og spesialundervisning tilrettelagt for voksne
finansieres over det kommunale budsjettet fordi kommunen har ansvar for disse områdene i henhold
til opplæringsloven. Fra 2013 har Voksenopplæringa hatt ansvar for realkompetansevurdering på
grunnskolens område. Så langt er det snakk om 4-5 kandidater pr. år.
Voksenopplæringa har krav på seg om å sette i gang norsk – og samfunnskunnskapsundervisning for
bosatte flyktninger og innvandrere innen en viss frist. Antallet deltakere avspeiler det antallet
flyktninger og innvandrere kommunen bosetter. VO starter klasser minst 3 ganger i året. Størrelse og
antall på klasserom er avgjørende for hvor mange elever som kan starte innen fristen. Det er også
ønskelig at noen asylsøkerklasser kan gå på dagtid. Det er avhengig av romkapasitet.
Kostnader til transport
Kostnadene til transport av skoleelever har økt de siste årene. Dette skyldes i første rekke at Troms
fylkeskommune har lagt om sine rutiner knyttet til kommunenes refusjon av utgifter til transport av
funksjonshemmede, men også transportkostnader knyttet til IFK, samiskklasser, private skoler og
generell transport til andre skoler enn nærskolen.
Økte lønnskostnader
Fra høst 2015 er det kommet nye og høyere kompetansekrav til tilsetting i skolen. Samtidig får de
første lærerne med 5-årig masterutdannelse tilsetting i skolen. Dette betyr ansatte med høyere
lønnsinnplassering enn tidligere. Kommunen bør derfor være forberedt på høyere kostnader til
lærere i årene som kommer.
Andre utviklingstrekk
Det er i dagens samfunn knyttet stor oppmerksomhet til skolen og elevenes læringsutbytte. Dette
kommer blant annet til syne gjennom oppslag i media og oppmerksomheten rundt kvalitative
målinger i skoler som nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen med særlig fokus
på mobbing. Skolene merker i tillegg en betydelig større etterspørsel etter særskilte tjenester, som
for eksempel spesialundervisning og språkopplæring.
Det er et økt tilsynsfokus i skolen både sentralt og lokalt. I 2014 gjennomførte kommunerevisjon
kartlegging av spesialundervisning, tilrettelagt opplæring og ressursbruk i Tromsøskolen. Sentralt har
Utdanningsdirektoratet startet et felles nasjonalt tilsyn på ulike sider av skolenes virksomhet. Dette
tilsynet vil vare til og med 2017. Disse tilsynene er nyttige i forbedringsarbeidet i skolene, noe som
også kan føre til kostnadskrevende endringer.
På landsplan oppleves en økning i antall barn med til dels store hjelpebehov i skolene. Dette er
eksempelvis barn med store medisinske hjelpebehov, og barn med store psykiske vansker som blant
annet gir seg utslag i skolevegring og uønsket atferd. Denne samme tendens ser man også i Tromsø.
Det vil derfor være behov for en styrking av hjelpetilbudet for denne gruppen elever.
33
Antall elever med behov for flerspråklig opplæring er i sterk vekst. Høsten 2014 var det en økning på
ca. 70 undervisningstimer til morsmålsopplæring, sammenlignet med høsten 2013.
Antall elever med særskilt norskopplæring i grunnskolen
År
Antall
2010
153
2011
190
2012
204
2013
251
2014
284
Hva er vi gode på – og hva kan vi bli bedre på?
Elevene i Tromsøskolen oppnår gode resultater. Dette vises både på eksamensresultat og resultater
på nasjonale prøver. Sammenlignet med øvrige ASSS-kommuner oppnår elevene i Tromsø resultater
på og over snitt.
Kvalitetssystemet for oppfølging av skolene
Byrådsavdelingen har et godt system for å følge opp ledelsen ved skolene i henhold til kravet i
opplæringslovens § 13-10, samt kravet til internkontroll. Systemet innbefatter bl.a. en årlig rapport
og oppfølgingssamtaler. Høsten 2014 tok skolene i bruk VOKAL - et digitalt system for skolens egen
vurdering av resultater og læringsutbytte.
IKT i skolen
Det har de siste tre årene vært satset ambisiøst for å nå målsettingen om at Tromsøskolen skal være
fremst på IKT i Norge. Sentralt i denne satsingen er en nettbasert IKT plan som beskriver
kompetansemål i digitale ferdigheter og digital dømmekraft for elever fra 1.-10. trinn. Gjennom dette
skal elevene sikres en funksjonell digital kompetanse uavhengig av skole og lærer. I tillegg er det
kommet på plass systemer for regelmessig oppdatering og fornying av skolenes datapark, både til
lærere og elever. I 2013 og 2014 innebar dette også å utruste barneskolene med interaktive tavler.
Eksempelvis vil alle elever i ungdomsskolen ha egen pc ved skolestart 2015, mens barneskolen vil ha
et mylder av ulike digitale verktøy.
Det trådløse nettverket er utbygd med full dekning på ungdomsskolen, og ferdigstilles på
barneskolen i løpet av 2015. For å sikre at lærerne som underviser i Tromsøskolen har god digital
kompetanse kurses det kontinuerlig i kjernekompetanse. Det er etablert en videoressurs kalt
«Tromsøtuben» med instruksjonsvideoer for både lærere og elever. I tillegg gjennomføres det en
lokal IKT-konferanse for lærere i kommunen med fokus på praktiske øvelser i «workshops». Ved
skolestart høsten 2015, vil det også lanseres en digital «Tromsøpakke» for nytilsatte lærere. Et
konsept for å utvikle og kvalitetssikre digital kompetanse for lærere som skal jobbe i Tromsøskolen.
Kompetanseheving
Tromsø kommune har skoleledere med høy kompetanse. Mange har tatt rektorskolen og våren 2014
fullførte flere masterutdanning i utdanningsledelse. I tillegg har flere av våre skoleledere blitt
engasjert av Utdanningsdirektoratet til ulike veilederoppdrag.
Lærerne er, i likhet med byrådet, opptatt av å høyne lærernes kompetanse. Det viser deltakelsen
både på etter- og videreutdanningstilbud i regi av kommunen. Realfag har vært et prioritert
fagområde. I plan for etter- og videreutdanning i Tromsøskolen 2013-2016 legges det opp til at inntil
50 lærere skal få tilbud om videreutdanning hvert år. Våren 2015 søkte 112 lærere videreutdanning
og av disse har 70 takket ja til studieplass.
34
De tre siste årene har vi innenfor etterutdanningen satset stort på å øke skolenes kompetanse om
dysleksi. Totalt har 150 lærere og skoleledere deltatt i denne etterutdanningen. I tillegg har rundt
109 tatt etterutdanning innen dyskalkuli. Denne satsingen fortsetter.
Universitetsskoleprosjektet
Tromsø kommune ved byrådsavdeling for utdanning har siden 2010 samarbeidet med Universitetet i
Tromsø (UiT) om Universitetsskoleprosjektet. Formålet med prosjektet har vært å svare på de
utvidede kravene til praksis som den nye 5-årlige lærerutdanninga ved UiT fordrer – dette gjennom
et tett og forpliktende samarbeid mellom partene. Prosjektet skulle i utgangspunktet avsluttes ved
utgangen av 2013, men byrådet har vedtatt å delta i en prosjektfase 2 som vil foregå fra 2014-2017. I
2015 har åtte skoler status som universitetsskoler.
Realfagsatsing
Tromsø kommune er med i det statlige prosjektet for satsing på realfag. Fra departementet er det
kommet melding om at timetallet i naturfag på 5. – 7. trinn skal økes med èn time fra og med neste
skoleår.
I tillegg har kommunen fått 8 mill kr i veksttilskudd. Byrådet ønsker at 1 mill av disse midlene skal
brukes til styrking av realfag, bl.a. gjennom økning av tilskudd til Vitensenteret, slik at skoletilbudet
der kan utvides.
Bedre tverrfaglig innsats ( BTI )
Bedre tverrfaglig innsats, BTI (k-styret 101/12) er en modell for tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid
som skal sikre en helhetlig og koordinert innsats overfor barn, unge og familier det er knyttet
bekymringer til. Tromsø kommune er pilotkommune sammen med 7 andre kommuner i regi av
Helsedirektoratet.
I prosjektperioden (oppstart oktober 2012) har man jobbet med å systematisere, tilpasse, få på plass
juridiske rammer, rutinebeskrive og avklare ulike forhold som påvirker det tverrfaglige samarbeidet.
Det er produsert en håndbok for BTI som inkluderer en beskrivelse av juridiske rammer,
handlingsveiledere, definisjonen av ulike møter i kommunen, beskrivelser av faste møter og
strukturen i tverrfaglig samarbeid. Det er også laget en verktøykasse, oversikt over ulike tiltak, samt
brukermanual for elektronisk stafettlogg. Høsten 2014 deltok i overkant av 400 ansatte på
opplæringsdager i BTI, og med dette startet implementeringsarbeidet i kommunen. Våren 2015 ble
det etablert tverrfaglige møteplasser i tilknytning til barnehager og skoler.
Implementeringsarbeidet pågår for fullt, og det er behov for å følge det tett også i 2016 for å sikre at
denne satsingen får ønsket effekt for barn, unge og deres familier. Dette gjennom tett oppfølging av
de etablerte strukturene og rutinene, videreutvikling av modellen og den elektroniske løsningen for
samhandling. BTI må også sees i sammenheng med arbeidet med jobbe frem en ny organisering for
arbeidet med barn og unge, jf. Økonomiplan 2015.2018, budsjettvedtak 15.
Tromsø kommune vil kunne søke midler til å fortsette utviklingsarbeidet av BTI også i 2016.
Styringsgruppa for prosjektet anbefaler en videreføring av prosjektet.
Hva kan vi bli bedre på?
Tilpasset opplæring og tidlig innsats
Tilpasset opplæring er en rettighet for alle elever hjemlet i opplæringslovens § 1-3. Tiltak for
tilpasset opplæring kan være knyttet til flere ulike tiltak, som for eksempel styrkings- og delingstimer,
gruppestørrelser, lærerkompetanse, læringsstrategier, tidlig innsats, vurderingspraksis, mv.
Tilbakemeldinger fra skolene er at dersom man lykkes med tilpasset opplæring, vil dette kunne bidra
til en reduksjon av behovet for spesialundervisning. Kommunerevisjonen la høsten 2014 fram en
rapport om hvordan skolene arbeider med tilpasset opplæring og spesialundervisning. Denne
rapport er et nyttig innspill i det videre arbeidet.
35
ASSS-rapporten viser at andelen elever som får spesialundervisning er betydelig høyere på mellomog ungdomstrinnet enn på 1. – 4. trinn. Denne forskjellen burde vært mindre.
Mobbing
Tromsø kommune holder et tydelig og vedvarende fokus på området mobbing i sin
kvalitetsoppfølging mot skolene, jfr. opplæringslovens § 13-10. Fra skoleåret 2013-2014 har Tromsø
kommune deltatt med tre skoler i det nasjonale prosjektet Bedre læringsmiljø. Dette har gitt
kommunen et løft i forhold til arbeidet med elevenes læringsmiljø og mobbing. I det videre arbeidet
må det gjøres en innsats for å spre de erfaringer som er gjort i prosjektet og kompetansen som er
opparbeidet. I juni 2014 vedtok kommunestyret Strategiplan mot mobbing for barnehager og skoler i
Tromsø kommune. Planen har et tydelig mål om nulltoleranse mot mobbing og beskrivelse av tiltak
for å nå målet. I det videre arbeidet med mobbing, må planens implementeringsarbeid ha et tydelig
fokus og oppmerksomhet
Tverrfaglig samarbeid
Det er behov for et sterkere tverrfaglig samarbeid med andre sektorer som har barn og ungdom
innenfor sitt fagområde. Dette gjelder blant annet i forhold til tiltak knyttet til barn og unge som har
behov for helsefaglig assistanse i skoledagen. Et av de områdene en ser størst økning på, er knyttet til
skolevegringsproblematikk. På dette feltet er det helt nødvendig med bred tverrfaglig innsats.
Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme
Behov 2016
Det er behov for at rammen styrkes med 2 millioner kroner i 2016 for å takle elevtallsøkningen. Dette
for å kunne videreføre dagens tjenestetilbud. Elevtallsutviklingen vil i 2016 føre til en økt kostnad på
2 millioner kroner. Tabellen nedenfor illustrerer helårseffekten av prognostisert elevtallsøkning for
årene 2016-2020.
Skoleår
Elevtall
Elevtallsøkn.* Budsjettår Våreffekt
Høsteffekt
Helårseffekt
2015/2016
8391
31
2016
700 000
1 300 000
2 000 000
2016/2017
8464
73
2017
1 900 000
200 000
2 100 000
2017/2018
8477
13
2018
300 000
-70 000
230 000
2018/2019
8472
-5
2019
-90 000
1 500 000
1 410 000
2019/2020
8566
94
2020
2 200 000
2 600 000
4 800 000
2020/2021
8667
101
2021
3 600 000
Prognose elevtall: Extens
*Effekten av elevtallsøkning innbefatter kun kostnaden til grunnressurs og ikke kostnader til for
eksempel skoleskyss, skolebygg, særskilte elevtilbud osv.
Tabellen viser at det ved skolestart 2015 er en elevtallsøkning på 31 elever. Helårseffekten av denne
økningen er på 1,2 millioner kroner. Av dette får vi en våreffekt 2016 (7/12) som utgjør 700 000
kroner. I tillegg får vi en høsteffekt (5/12) av økningen på 73 elever ved skolestart 2016 som er på 1,3
millioner kroner (helårsvirkning 3,2 millioner kroner).
I tillegg til en forventet økning som beskrevet over er det i september en uklar status for
flyktningsituasjonen. Dersom kommunen skal ta imot 70 flyktninger i 2015 og 70 i 2016 og det meste
av dette er barnefamilier, vil dette medføre behov for en utvidelse av ordningen med
innføringsklasser (IFK). I dag er det kun Krokelvdalen skole som har ledige plasser i sin IFK. Tromstun
skole bør øke sin kapasitet fra 20 til 30 elever. Det er greit arealmessig, men krever økte
lærerressurser i størrelsesorden 1,2 – 1,5 mill kr.
36
På barnetrinnet vil det trolig være nødvendig å etablere en ny innføringsklasse. Aktuelle steder skoler
vil kunne være Sandnessund, Slettaelva eller Stakkevollan skole. Kostnadene for et IFK med plass til
30 elever vil ligge på 2,8 mill kr.
Økt timetall 5. – 7. trinn
Departementet melder at timetallet på 5.-7. trinn skal økes med èn time fra neste skoleår.
Høsteffekten av dette for 2016 vil være på om lag 2 mill kr, mens helårseffekt fra 2016 vil være ca 5
mill.
37
38
1202 Barnehage
Oversikt ansvarsramme 1202 Barnehage
1202
Tekniske endringer
Tilskudd til private barnehager
Nedgang i barnetall/redusert behov
Inntektsgradert foreldrebetaling helårseffekt
Gratis kjernetid (helårs)
Sum tiltak
2016
2017
2018
2019
598 906 439
2 200 000
2 223 561
598 906 439
2 200 000
2 223 561
598 906 439
2 200 000
2 223 561
598 906 439
2 200 000
2 223 561
13 000 000
-8 000 000
1 800 000
1 800 000
13 023 561
26 000 000
-8 000 000
1 800 000
1 800 000
26 023 561
39 000 000
-8 000 000
1 800 000
1 800 000
39 023 561
52 000 000
-8 000 000
1 800 000
1 800 000
52 023 561
611 930 000
624 930 000
637 930 000
650 930 000
Satsingsområder:
 Tilpasning av antall barnehageplasser i forhold til endring i behov.
 Gjennomføre plan for kompetansetiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personell.
Barnehagerammen omfatter kommunale og private barnehager, samt barnehagemyndigheten.
Føringer for tjenesten
Tjenesten er styrt av Barnehageloven med forskrifter, herunder forskrift om Rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver. Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009) «Kvalitet i barnehagen»
legger også føringer for tjenesten.
Kommunen har ansvar for at det er tilstrekkelig med barnehageplasser, slik at alle med lovfestet rett
gis barnehageplass. Retten til barnehageplass er definert i barnehagelovens § 12. Her er regelen at
en har rett til barnehageplass for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august i det året det
søkes om barnehageplass. Kommunen har ansvar for finansiering av private barnehager og dette
styres av «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale
barnehage».
Basert på lov og forskrift er det utarbeidet lokalt planverk som: Kvalitetsplanen 2012-2016 for
kommunale barnehager i Tromsø, Kompetanseplan 2013-2016 for kommunale barnehager i Tromsø
Plan for kompetansetiltak, etter- og videreutdanning for ansatte i kommunale barnehager 2015-2020
Analyse av sektoren
Barnehagedekning
Tromsø kommune har ett hovedopptak per barnehageår, og eventuelle ledige plasser gjennom året
39
fylles opp fortløpende. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall barn med barnehageplass:
Årsmelding
Årsmelding
Årsmelding
Prognose
15.12.12
15.12.13
15.12.14
15.12.15
2205
2130
1958
1827
2225
2254
2287
2346
144
139
140
143
Antall barn med barnehageplass
Kommunale barnehager
Private barnehager
Familiebarnehager
Sum
4574
4523
4385
Herav ikke-rettighetsbarn
100
150
265
Årsmeldingen per 15.12.12 viser barnetallet for barnehageåret 2012/2013, osv.
4316
230
Kommunen har hatt god barnehagedekning de siste årene. Alle rettighetsbarn har fått tilbud om
barnehageplass, og i tillegg har stadig flere ikke-rettighetsbarn fått plass. På grunn av for høye
befolkningsprognoser fra SSB hadde kommunen stor overkapasitet på barnehageplasser i 2014/2015,
og dermed fikk omtrent alle ikke-rettighetsbarn tilbud om plass. Det ble gjort tiltak i økonomiplan
2015-2018 for å redusere overkapasiteten og tilpasse antall barnehageplasser til forventet behov.
Blant annet er fem avdelinger/baser i fire kommunale barnehager midlertidig holdt stengt.
Basert på disse tiltakene er antall barnehageplasser redusert til 4316 for barnehageåret 2015/2016.
Det var forventet at dette ville medføre en reduksjon i tilbudet til ikke-rettighetsbarn, og at ca. 60 av
disse barna ville være uten plass høsten 2015. Tall fra opptakssystemet viser at nedgangen i
barnetallet har vært større enn forventet. Dermed vil omtrent alle barn som har søkt om plass med
oppstart før årsskiftet få tilbud om plass, inkludert ikke-rettighetsbarn. Det betyr at ca. 230 ikkerettighetsbarn har fått plass, hvorav ca. 70 er i kommunale barnehager og ca. 160 er i private
barnehager.
6000
Beregnet utviklingen i aldersgruppene 1-2 , 3-5 og 1-5
år i Tromsø kommune. Tall per 1. januar hvert år.
Kilde: SSB 2014 MMMM
5000
4000
3000
Sum 1-2 år
2000
Sum 3-5 år
Sum 1-5 år
1000
2040
2038
2036
2034
2032
2030
2028
2026
2024
2022
2020
2018
2016
2014
0
Oppdaterte befolkningsprognoser fra SSB for økonomiplanperioden 2016 – 2019 viser at det
forventes en nedgang i barnetallet høsten 2016 på ca. 60 barn. Høsten 2017 forventes å være
tilnærmet uendret, og fra høsten 2018 til 2023 forventes det en gjennomsnittlig økning på ca. 80
barn per år. Tromsø kommunes eget prognoseverktøy «Kompas» viser samme trend, men har lavere
40
nedgang i 2016 med 36 barn i sin prognose.
I disse prognosene er det ikke tatt hensyn til vedtatt bosetting av 70 flyktninger fra Syria, jfr.
kommunestyre-sak 102/15. Det er anslått at dette vil medføre et behov for ca. 20 barnehageplasser i
2015 og ytterligere 20 plasser i 2016. Det vil si at nedgangen i behovet for barnehageplasser i 2016
sannsynligvis ikke vil bli så stor.
I henhold til «Barnehagebehovsplanen 2013 – 2016» vil det være store utfordringer med å finne
tomter til nye barnehager. Det er derfor viktig at det fortsatt fokuseres på etablering av barnehager
for å kunne møte fremtidige behov.
Hva er vi gode på og hva kan bli bedre?
Tromsø kommune har de siste årene styrket arbeidet med kvalitet i barnehagen med innføring og
implementeringen av nytt lokalt planverk. Det er vedtatt en Kvalitetsplan for de kommunale
barnehagene, gjeldende for perioden 2012-2016. Fokusområdene er barnehagen som lærings- og
danningsarena, inkluderende fellesskap, dokumentasjon og vurdering. Videre har kommunen en
Kompetanseplan for kommunale barnehager, gjeldende for perioden 2013-2016.
Hovedsatsningsområder i kompetanseplanen er kompetanse knyttet til fokusområdene i
kvalitetsplanen samt ledelse, medarbeiderskap og IKT. Det er også vedtatt plan for kompetansetiltak,
etter- og videreutdanning for perioden 2015-2020. Målet er å redusere andelen ansatte med
dispensasjon fra utdanningskravet ved å utdanne flere barnehagelærere, øke andelen ansatte med
fagbrev i barneog ungdomsarbeiderfaget, styrke kompetansen hos ufaglærte assistenter og
videreutdanne barnehagelærere innenfor utvalgte fagområder. Det er også utarbeidet egen IKTstrategi for barnehagene.
Det er stort fokus på faglig utvikling og kvalitet i barnehagene. Til dette kreves kompetente og
tydelige ledere. For å sikre faglig utvikling og kvalitet i barnehagene er det derfor nødvendig med
fortsatt fokus på lederutvikling. I tillegg til kompetanseheving av ledere er det behov for å styrke
leder- og administrasjonsressursen i de største barnehagene.
ASSS-tall
Dekningsgrad
Andel barn 1-2 år med barnehageplass
Andel barn 3-5 år med barnehageplass
Andel minoritetsspråklige barn
Kvalitet
Oppholdstimer per årsverk komm.bhg
Andel godkjente barnehagelærere
Andel menn i barnehagene
Medarbeidertilfredshet
Brukertilfredshet
Tromsø
2012
Tromsø
2013
Tromsø
2014
Gj.snitt
ASSS 2014
92,4
99,4
74,0
91,6
99,5
85,0
91
99,5
82,0
80
96,8
77,4
13146
36,3
15,9
4,4
4,6
13264
38,4
15,9
4,4
4,9
12790
37,9
15,6
4,4
4,9
13304
35,6
10,6
4,8
5,3
Kommunen har en høy andel av barn med barnehageplass sett i forhold til innbyggere 1-5 år. En
sammenligning med kommunene i ASSS-nettverket viser at Tromsø har høyest dekningsgrad både for
1-2 åringer og for 3-5 åringer. 82 % av minoritetsspråklige barn 1 – 5 år som bor i kommunen, går i
barnehage. Dette er høyere enn gjennomsnittet i ASSS-nettverket som er på 77,4 %. Andel barn 1 – 2
år med barnehageplass og andel minoritetsspråklige barn har gått litt ned i 2014. Dette kan ha
sammenheng med endring i kontantstøtteordningen.
Oppholdstimer per årsverk sier noe om voksentettheten i barnehagene, det vil si antall barn per
voksen. I 2014 hadde Tromsø kommune en høyere voksentetthet enn gjennomsnittet i ASSSnettverket. Kommunen hadde overkapasitet på barnehageplasser i 2014, slik at enkelte barnehager
har hatt færre barn i barnegruppene og dermed viser tallene økt voksentetthet.
Andel godkjente barnehagelærere i Tromsø kommune ligger over ASSS-gjennomsnittet, men andelen
dispensasjoner i kommunen angir likevel at kommunen trenger flere ansatte med pedagogisk
utdanning. For barnehageåret 2014/2015 ble det i Tromsø kommune innvilget 25 dispensasjoner fra
utdanningskravet, 13 i private barnehager og 12 i kommunale. Dette er en nedgang i forhold til i fjor.
Andelen av menn i barnehagene ligger over ASSS-gjennomsnittet. Tromsø kommune ligger lavest i
ASSS-nettverket når det gjelder medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet.
Tromsø kommune har det høyeste sykefraværet i ASSS-nettverket. I 2014 var ASSS-snittet 12,5 %
mot Tromsøs 16,7. Det arbeides kontinuerlig med ulike tiltak for å redusere sykefravær, og styrking
av lederfunksjonen vil kunne være et viktig tiltak.
Kvalitetsindikatorene gir dermed et noe variert bilde. ASSS-tallene viser at Tromsø kommune har en
høy andel barnehagelærere, og høy voksentetthet, noe som kan ha en positiv effekt på kvaliteten.
Samtidig ligger Tromsø under snitt når det gjelder medarbeidertilfredshet og brukertilfredshet. Et
høyt sykefravær kan bidra negativt til kvaliteten. Manglende vedlikehold av barnehagebygg kan også
ha en negativ innvirkning. Blant annet er kontorforholdene til de ansatte i barnehagen av variabel
kvalitet slik at gjennomføring av planleggingstid for pedagoger blir krevende.
Barnehagerammen kompenseres for lønns- og prisvekst i kommunale barnehager, mens tilsvarende
økning i tilskuddssatsen til de private barnehagene må legges inn som tiltak. Barnehagerammen må
også justeres i henhold til utviklingen i barnetallet og endring i behovet for barnehageplasser. I tillegg
må barnehagerammen kompenseres for den nye nasjonale ordningen for redusert foreldrebetaling
og gratis kjernetid som ble innført høsten 2015.
Behov 1 – Årlig økning i tilskuddssats til private barnehager
Tilskuddssatsen til private barnehager økes hvert år på grunn av lønns- og prisvekst i kommunale
barnehager. Dette er lovpålagt i henhold til Forskrift om likeverdig behandling (…), og årlig økning er
beregnet til ca. 13 millioner kroner.
Behov 2 – Befolkningsutvikling / redusert barnetall
Antall barnehageplasser har blitt redusert fra høsten 2015. Helårseffekten for 2016 medfører et
redusert rammebehov på ca. 8 millioner kroner.
Behov 3 – Inntektsgradert foreldrebetaling og gratis kjernetid
I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 235 millioner kroner til innføring av nasjonal ordning for
reduksjon i foreldrebetalingen. Den går ut på at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 % av
inntekten sin for en barnehageplass fra og med 1. mai 2015. Barnehagerammen ble i 2015 styrket
med 2,2 millioner kroner. Helårskostnaden i 2016 vil utgjøre ca. 4 millioner kroner, og rammen må
derfor styrkes med 1,8 millioner kroner.
Fra 1. august 2015 ble det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4 – 5-åringer i familier med
41
inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Kommunene fikk en økning i revidert nasjonalbudsjett
2015 på 51 millioner kroner, og for Tromsø utgjorde dette ca. 800 000. Barnehagerammen er ikke
kompensert for kostnaden knyttet til gratis kjernetid i 2015, og må derfor styrkes tilsvarende
helårskostnaden for 2016 med 1,8 millioner kroner.
Totalt må barnehagerammen styrkes med 3,6 millioner kroner. Kommunene kompenseres for dette
gjennom rammeoverføringen.
Behov 4 - Styrking av barnehagenes ledelse
Kommunestyret vedtok i sak 54/14 «Organisering av sentrumsbarnehagene» at ekstra pedagogisk
eller administrativ ressurs i barnehager med 5 og 6 baser skulle vurderes i forbindelse med
økonomiplanen. Ekstra ressurs i de største barnehagene vil kunne styrke arbeidet med blant annet
faglig oppfølging og veiledning av personale. Dette vil gi økt faglighet, mer kompetanse og bedre
kvalitet, noe som igjen kan påvirke mestring, trivsel og arbeidsmiljø. I tillegg vil en ekstra ressurs
knyttet til barnehagen gi fagleder mer tid til ledelse og organisasjonsutvikling. Det vil kunne gi en
positiv effekt på sykefraværet, og medføre reduserte vikarkostnader.
Styrking av ledelsen og administrasjonsfunksjonen i de største barnehagene vil utgjøre 6 halve
stillinger, dvs. 3 årsverk. Beregnet kostnad vil være ca. 2 millioner kroner per år. En slik økning vil
også medføre økning i tilskuddet til de private barnehagene med tilsvarende beløp. På grunn av
endring i forskriften vil dette først få konsekvenser for tilskuddet to år etter at tiltaket er iverksatt i
de kommunale barnehagene. Total kostnad for tiltaket er derfor 2 millioner kroner de to første
årene, deretter 4 millioner kroner per år. Byrådet finner ikke rom for å prioritere dette tiltaket.
Behov 5 – kontorplasser til pedagogisk personale
Det ble i 2011 gjort endringer i arbeidstidsbestemmelsene (SFS2201) for pedagogisk personale i
barnehage. Arbeidstidsavtalen åpner blant annet opp for at planleggingstiden til barnehagelærerne
skal være mer bundet til arbeidsplassen. I nemndskjennelsen fra januar 2014 fastslår nemdas leder
følgende: «Det er en leders ansvar å legge til rette for at timene kan bli brukt som forutsatt og at de
fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende når tiden nyttes». I tillegg har Arbeidstilsynet slått fast at
kravene til kontorplasser for barnehagelærere skal være det samme som for andre yrkesgrupper.
Disse kravene er hjemlet i arbeidsmiljøloven, samt i arbeidsplassforskriften.
Kontorforholdene til de ansatte i barnehagene er av meget variabel kvalitet og det er store behov for
opprustning i mange barnehager for å kunne tilfredsstille disse kravene. Det bør startes et arbeid
med å kartlegge kontorforholdene i alle barnehagene. Dette vil danne grunnlag for videre arbeid
med å oppgradere barnehagene med tilfredsstillende kontorarbeidsplasser for de ansatte. Eventuelle
kostnader knyttet til dette vil bli lagt frem i neste økonomiplan.
Oversikt over nye tiltak
42
43
Nr Ansvarsramme 1202 – barnehage
1 Årlig økning i tilskuddssats private bhg
2 Nedgang i barnetall - redusert behov
for barnehageplass
3 Inntektsgradert foreldrebetaling og
gratis kjernetid 4-5 åringer
Sum nye driftstiltak
2016
2017
2018
2019
13 000 000
26 000 000
39 000 000 52 000 000
-8 000 000
-8 000 000
-8 000 000
-8 000 000
3 600 000
8 600 000
3 600 000
21 600 000
3 600 000
34 600 000
3 600 000
47 600 000
Innsparingstiltak
Det foreslås ingen innsparingstiltak for barnehagerammen. Høsten 2015 forventes det at tilnærmet
alle barn får tilbud om plass, inkludert ikke-rettighetsbarn. Dette er i tråd med byrådets politiske
plattform, som uttrykker at alle barn skal ha lik tilgang til barnehageplass uavhengig av når på året
barnet er født.
Nedleggelse av barnehageplasser til ikke-rettighetsbarn, vil bety nedleggelser av kommunale
barnehageplasser. De to siste årene har det vært flere nedleggelser av kommunale barnehager og
avdelinger. Ytterligere nedleggelser vil være uheldig både for de ansatte og omdømmet til de
kommunale barnehagene. Kommunen kan bli sett på som en lite attraktiv arbeidsgiver og det kan bli
vanskeligere å rekruttere kvalifisert bemanning. Det vil også kunne medføre at foreldre ikke ønsker å
velge kommunale barnehager.
I tillegg viser prognosene at behovet for barnehageplasser vil øke igjen om et par år, og det vil være
lite hensiktsmessig å legge ned kommunale barnehageplasser og si opp ansatte kun basert på et
kortsiktig perspektiv.
Tverrfaglig arbeid
Barnehagene har et undervisningsprogram (UKI 47/13) vedrørende arbeidsmodell for tverrfaglig
samarbeid overfor barnehagebarn. Det er til enhver tid 8 barnehager med i undervisningsopplegget
og disse deltar i tre år før nye barnehager rulleres inn i programmet. Modellen omhandler
teoriundervisning, lesesirkler og tverrfaglige samarbeid med blant annet helsestasjon, barnevern og
PPT.
Bedre tverrfaglig innsats, BTI (KS 101/12) er en modell for tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid som
startet i de kommunale barnehagene høsten 2014 gjennom samlinger og kompetanseheving. I 2015
jobbes det med systematisering og implementering av rutiner og strukturer, ta i bruk tverrfaglige
møteplasser der blant annet helsesøster, PPT og barnevern møter. Det igangsettes elektronisk
løsning for samhandling med foreldre og andre aktører (elektronisk stafettlogg). Høsten 2015 vil også
de private barnehagene få denne opplæringen. Det er utarbeidet et nettbasert kurs for å styrke
kompetansen om vold og overgrep i nære relasjoner i barnehage og skole.
I 2015 ble det innført ressursteam knyttet til forebygging og tidlig innsats. Dette er et samarbeid
mellom barnehager og PPT, hvor målet er riktig tiltak så tidlig som mulig til barn i risiko.
44
1203 Forebyggende helse
Oversikt ansvarsramme 1203 Forebyggende
helse
1203
Tekniske endringer
Helårseffekt helsesøstertimen
Tilbakeføring Kroken/Tr.dalen helsestasjon
Sum tiltak
2016
2017
2018
2019
39 909 290
-300 000
39 909 290
-300 000
39 909 290
-300 000
39 909 290
-300 000
356 710
356 710
356 710
356 710
850 000
600 000
1 506 710
850 000
600 000
1 506 710
850 000
600 000
1 506 710
850 000
600 000
1 506 710
41 416 000
41 416 000
41 416 000
41 416 000
Satsingsområder:
 Styrking helsestasjonsog skolehelsetjenesten.
 Flytting av Sentrum helsestasjon til nye lokaler
 Online timebestilling Vaksinasjonskontoret
Beskrivelse av enheten
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende
arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år, ved å forebygge sykdom og skade og
fremme god fysisk og psykisk helse. Enheten har også ansvar for drift av helsestasjon for ungdom.
Tvibit, Tromsø Vaksinasjonskontor og to Familiens Hus med Åpne barnehager.
Føringer for tjenesten
Følgende lover, planer og vedtak gir føringer for kommunehelsetjenesten og Forebyggende
helsetjenester:
 Lov om helse - og omsorgstjenester av 1.1.2012 § 3-2 og § 3-3
 Folkehelseloven av 1.1.2012 § 5
 St. meld nr. 47, Samhandlingsreformen
 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog
skolehelsetjenesten nr. 450 med tilhørende veileder
Analyse
Mange nye lovpålagte oppgaver er tillagt tjenesten uten at det følger med ekstra ressurser.
Eksempler på dette er nye nasjonale retningslinjer for veiing og måling, nye vaksiner i
barnevaksinasjonsprogrammet (Rotavirus), systematisk oppfølging av premature, helseundersøkelse
med tanke på kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og kartlegging av psykisk helse/rus/vold i nære
relasjoner i helsestasjonsarbeidet. BCG-vaksinering av nyfødte utenlandske spedbarn er overført fra
spesialisthelsetjenesten til kommunen fra 1. juli 2014. Nye retningslinjer for barselomsorgen (2014)
med tidligere utskrivning etter fødsel gir økt press på helsestasjonstjenesten for å imøtekomme
kravet om tidlig hjemmebesøk. Enheten kan ikke implementere alle nye oppgaver uten å redusere på
annet tilbud til barn og unge. Flere anbefalte helsestasjonskonsultasjoner er allerede skåret ned på
og fraviker fra anbefalt program. Vaksinasjonskontoret har siste året fått ekstra
vaksinasjonsoppgaver med BCG-vaksiner til studenter.
Unge etterspør mer tilgjengelig helsesøstertjeneste. Foreldrene tar oftere kontakt med helsesøster
når de opplever behov for mer oppfølging sine barn/unge. . En ny trend er at ungdomsforeldre
etterspør foreldreveiledningstilbud i kommunen. Selv om ungdom i hovedsak har det bra og trives
både med skole og foreldre, så viste undersøkelsen Ungdata i Tromsø 2014, at mange unge sliter
psykisk og med stressrelaterte plager. Skolehelsetjenesten har de siste årene sett endring av
helseproblemer fra den tradisjonelle somatiske problematikken til i større grad psykiske vansker og
atferdsproblemer hos barn og unge. Det er områder i kommunen som kan se ut til å ha større
utfordringer enn andre, eksempelvis fastlandet. Levekårsrapporten fra Tromsø understøtter dette.
Helsesøstre rapporterer om mange barn som opplever mobbing og andre som sliter med vansker
etter foreldrekonflikter og samlivsbrudd. Mange barn lever i 50/50 % bo-fordeling mellom far og
mor. Det rapporteres om flere og vanskelige foreldrekonflikter hvor helsepersonell må søke råd hos
jurist i kommunen.
Kommunepsykologen for barn og unge bruker mest tid individrettet arbeid. Det blir mindre tid som
tiltenkt stillingen til å styrke det forebyggende arbeidet med psykisk helse for barn og unge i
kommunen. Andre enheter enn helsetjenesten etterspør mer kompetanse på psykisk helse.
Skolehelsetjenesten ser behov for å drive flere grupper for elever som har opplevd samlivsbrudd i
familiene. En positiv trend er større tverrfaglig samarbeid om barn og unge. Det krever mer tid og
tilstedeværelse i ansvarsgrupper og samhandling med andre tjenester, men reduserer direktetid i
kontakt med barn, særlig i skolene hvor en i større grad kunne samarbeide med skolen om
helsefremmende og forebyggende tiltak, da mer på systemnivå for hele målgruppen.
Hva er vi gode på og hva kan bli bedre?
Enheten har personell med høy kompetanse, deltar i tverrfaglige prosjekter og involverer andre
enheter med målgruppen barn og unge. Personalet har vist stor fleksibilitet for innsatsområder hvor
deres kompetanse etterspørres. Samarbeidet innad er godt. Rekruttering av personell er bra.
Sykefraværet har vært relativt lavt over flere år. Her er likevel rom for forbedringer på enkelte
tjenestesteder.
Det har vært utfordringer i enheten på Sentrum helsestasjon med dårlige lokaler som har medført
utflytting i perioder og omlegging av driften. Helsestasjonen har nå midlertidig flyttet ut av
Torgsentret etter 20 års leie til Hvilhaug. Ansatte på helsestasjonen har vist stor innsats, fleksibilitet
og velvilje og har stått på for å holde driften gående på tross av problemene.
Det er gode tilbakemeldinger fra brukerundersøkelser fra helsestasjonen og i ASSS-sammenheng
kommer Tromsø ekstra godt ut. Enheten har over flere år vist endringsvilje og ta nye metoder i bruk
for å være ajour med dagens krav for å arbeide kunnskapsbasert og målrettet. Nye samtale verktøy
som «Psykologisk førstehjelp» er tatt i bruk for å hjelpe barn og unge med å få fram egne tanker og
følelser om forhold og livshendelser.
Enheten har god erfaring med samarbeid med forskningsmiljøet ved universitetet i Tromsø, spesielt
institutt for psykologi. Det har medført tjenesteutvikling og større kompetanse på sped- og småbarns
helse, psykisk helse i svangerskapet og til ungdom ved Psykhjelpa. Dette samarbeidet skal
videreutvikles til et forsøk med «psykhjelp» for gravide og den første tiden etter fødsel. Enheten har
mange prosjekter som bidrar til god tjenesteutvikling. Samarbeid med forskningsmiljøer gir oss mer
45
kompetanse og fagutvikling samtidig som tiltakene blir evaluert vitenskapelig. Praksis i tjenesten er
mer og mer kunnskapsbasert og evidens basert.
Tilgjengelighet til publikum på vaksinasjonskontoret kan bli bedre og det jobbes fortsatt med onlinebestilling for brukerne.
Helsestasjonstjenesten
Avtalen om kjøp av jordmortjenester er sagt opp fra UNN fra 1.juli 2015 og vi har ansatt 2,5
kommunale jordmorstillinger. Nå vil sårbare grupper få mer oppfølging i svangerskapet og
samarbeidet med fastleger skal vektlegges i tillegg til spesialisthelsetjenesten Unn HF Nord. Dette er
en positiv dreining i svangerskapsomsorgen.
Helsestasjonen har ikke fått som forventet elektronisk meldingsutveksling og får derfor mange avvik
på grunn av rutinesvikt fra UNN i utsending av fødselsepikriser. Elektronisk meldingsutveksling ville
sikret at sårbare familier får tidlig hjembesøk og tidlig innsats. Kortere liggetid etter fødsel og nye
nasjonale retningslinjer for barselomsorgen vil kreve en ekstra oppfølging etter fødsel med fordeling
av hjembesøk av jordmor og helsesøster.
ASSS-tall for gjennomført hjembesøk innen 14 dager etter hjemkomst (2014) er på 84 % som er like
opp under målsettingen med 85 %. Etter innføring av kartlegging av foresatte(mødre) med tegn på
barseldepresjon, har enheten gitt et bedre tilbud til målgruppen for å sikre god relasjon og
tilknytning foreldre/barn. Helsesøstre, kommunepsykolog og familiens Hus samarbeider om tiltak og
oppfølgingen. En kompetent ambulant foreldreveileder er startet opp i vår for å gi foreldreveiledning
og oppfølging i hjemmet for foreldre som kan ha problem med å nytte gjøre seg gruppetilbud.
Familiens Hus med Åpen barnehage
Brukerundersøkelser tilsier at dette har stor betydning for familiers sosiale nettverk, støtte og trivsel i
sped- og småbarnsperioden. I Familiens Hus inngår en Foreldreveiledningsbank med flere aktuelle
program for foreldreveiledning og foreldrekurs. Helsestasjoner, skoler og barnehager melder inn
behov til Foreldreveiledningsbanken. Mestringsgruppen «Blues Mothers» er utviklet i Familiens Hus
(for mødre med tegn på barseldepresjon) og er videreført som et fast tiltak i Familiens Hus. Det
samme er Familiegruppa, et tilbud til familier hvor foresatte har slitt med sin psykiske helse.
Skolehelsetjenesten
Skolehelsetjenesten kan komme tidlig inn og sette inn tiltak for å hjelpe barn/unge med begynnende
vansker av medisinsk, sosial og psykisk karakter. Samhandlingsreformen legger også til grunn av det
er behov for å satse sterkere på forebygging og innsats tidligere i et sykdomsforløp. Det er særlig i
barneskolen helsesøster har fått mange og nye oppgaver. Samtidig har flere barn behov for
støttesamtaler og mer oppfølging på grunn av psykiske vansker og foreldrenes
konflikter. Helsesøstre har fått mange koordinatoroppgaver til individuelle planer (IP). Det tar tid fra
mer grupperettet og helsefremmende oppgaver i skolene og tilgjengeligheten til elever.
Skolehelsetjenesten skal i større grad kunne arbeide system rettet sammen med skolen om felles
oppgaver som arbeid mot mobbing og program som «Psykisk helse i skolen». Det er vedtatt innført
obligatorisk helsesøstertime i skolene fra og med skoleåret 2015/2016.
Helsesøstre i den videregående skole, rapporterer at de møter unge med psykiske vansker med tegn
på angst/depresjon, søvnproblemer, selvskading og relasjonsproblematikk. De sliter med
konsentrasjon og mangler motivasjon for skolen. Frafall fra videregående skoler er ofte resultat av
slike forhold. Samarbeidet med de fylkeskommunale skolene er godt. Det er fortsatt et ønske om
søke å styrke kommunes tilbud i de videregående skolene for å støtte flere unge med helsesamtaler
og oppfølging for å forhindre frafall. Et prosjekt er igangsatt på statlige midler for å gi elevene her
bedre tilgjengelighet til helsesøster og tid for mer tverrfaglig for å forhindre frafall i 2015.
46
Helsestasjon for ungdom, Tvibit er et godt lavterskeltilbud for unge. De fleste brukerne er ca 16-17
år. Vi ser likevel flere unge som har droppet ut av skole, er arbeidsledig, lærlinger eller nylig tilflyttet
til Tromsø som søker helsestasjonens tjenestetilbud. Det viser et behov for lavterskeltilbud til flere
unge over 20 år som står utenfor skole, utdanning og arbeid. Ansatte gjør en stor innsats i små og
uhensiktsmessige lokaler, men er ser fram til nye lokaler i Brannstasjonsprosjektet. Om flytting blir
realisert i 2015, vil noe ekstra kostnader kunne påregnes. Dette vil søkes finansiert over egen ramme
i tillegg til årlige statlig bevilgning til helsestasjon for ungdom på om lag kr 150.000.
Tjenesten driver i hovedsak kun med lovpålagte oppgaver og er av den grunn problematisk å gjøre
store rasjonaliseringstiltak. Likevel er alle konsultasjoner nøye gått gjennom for å finne rom for å ta i
bruk kartleggingsverktøy uten å måtte redusere på andre tilbud. Dette har helsestasjonsvirksomheten klart. Når en har tatt ut noen av anbefalte konsultasjoner, har helsestasjonene fortsatt
en dag pr uke til drop-in timer. Enheten har holdt så lave driftskostnader som mulig og stillinger
holdes vakant i deler av året når dette er mulig.
Alle distrikts helsestasjoner er nå nedlagte uten at det har medført noen større vansker for brukerne.
Dette gir noe reduserte driftsutgifter på skyss/reisetid.
Det arbeides fortsatt med tilgjengelig online-bestilling til vaksinasjonskontoret i samarbeid med Itavdelingen i kommunen. Effektivitet kan økes med inntak av flere pr dag med tilbud om vaksinering
om den tekniske siden kan løses. Forventet innsparing ble ikke tatt fullt ut i 2015.
Sentrum helsestasjon skal inn i Austad AS sine lokaler i 2016. Areal vil bli tilpasset og mer
hensiktsmessig for sin drift etter lang tid med dårlige lokaliteter. Selv om vaksinasjonskontor,
minoritetshelsepersonell vil samles sammen med helsestasjonsdriften og jordmorsenteret, vil leiepris
bli høyere enn i Torgsentret. Forrige års beregning av leiepris lå på 500.000 kroner i merutgifter.
Dette forventes å kunne dekkes innenfor rammen på grunn av noe statlig medfinansiering, spesielt
for asylant- og flyktningehelse.
Behov 2016
Obligatorisk helsesøstertime
Innføring av obligatorisk helsesøstertime for å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid blant
barn og unge i våre skoler, er et positivt tiltak. Det ble i Kommunestyret den 27.mai 2015 vedtatt å
øke rammen med 650 000 kroner for innføring av tiltaket i 2015. Den årlige kostnaden er på 1,5
millioner kroner. Det er derfor behov for å styrke tjenesten med ytterligere 850 000 kroner i
planperioden for å få helårseffekt av tiltaket.
Tjenesten i et tverrfaglig perspektiv, hvordan kan tjenesten bidra overfor andre?
«Bedre tverrfaglig innsats» BTI krever tid for personell i skolehelsetjenesten for å delta i utvidet
ressursteam både i skoler og barnehager. En utsettelse av ansettelser i skolehelsetjenesten vil måtte
gå ut over det tverrfaglige samarbeidet som i neste ledd går ut over barn og unges beste. Skolene
etterspør mer helsesøsterressurser nettopp til dette arbeidet og til mer tid for samarbeid om
oppfølging av enkeltelever.
Vi har erfart at kommunepsykologen i enheten har bidratt positivt med kompetanseheving inn til
barnehager. Det bør vurderes om psykolog ressurser kan avsettes til veiledning og undervisning for
andre grupper som har ansvar for barn og unge. En mulig løsning er en samfinansiering over flere
enheter i byrådsavdelingen for å få dette til.
47
48
1204 Barnevern
Barnevernstjenesten
1204
Tekniske endringer
Byrådets forlag til nye tiltak
Reduksjon i antall årsverk
Sum tiltak
2016
2017
2018
2019
137 119 879
137 119 879
137 119 879
137 119 879
600 000
1 200 000
1 800 000
1 800 000
1 739 000
-879
1 739 000
-879
1 739 000
-879
1 739 000
-879
-600 000
-1 200 000
-1 800 000
-1 800 000
1 738 121
1 738 121
1 738 121
1 738 121
138 858 000
138 858 000
138 858 000
138 858 000
Satsingsområder:
 Tilpasse tjenesten i henhold til forventet vekst i antall barn under omsorg.
 Fokus på samarbeid med andre tjenester for å forebygge/redusere antall
omsorgsovertakelser.
Barneverntjenestens klienter er barn og unge under 18 år. Barneverntjenesten har videre et
lovpålagt ansvar for ettervern og oppfølging av ungdom mellom 18 -23 år dersom ungdommen
samtykker til dette og tiltak er iverksatt før fylte 18 år.
Barneverntjenesten er en enhet med til sammen 84,5 årsverk. Økningen i årsverk siste årene skyldes
regjeringens styrking av barneverntjenesten samt at tjenesten selv har styrket bemanningen med
oppfølging av barn under omsorg, samt ansatt egne tilsynsførere. Tjenesten er organisert i 4
operative avdelinger samt en ressursavdeling. Tjenesten etablerte i 2011 en ressursavdeling som
utfører og koordinerer hjelpetiltakene som utføres i familiene. Ettersom Bufetat fra 01.07.12 har
sluttet med å gi bistand i form av hjemmebaserte tjenester, dvs hjelpetiltak, har dette vist seg å være
en svært proaktiv og riktig etablering. Med nevnte endringer fra Bufetat vil det i tiden fremover
medføre et hovedansvar for den kommunale barneverntjenesten å implementere ny metodikk og
ikke minst utføre tiltakene i hjemmene. Tjenesten er for øvrig organisert i henhold til problematikk
og barns alder som gjør at kunnskap og kompetansen til tjenesten spisses og at barn og unge skal få
riktig hjelp til rett tid.
Barneverntjenestens arbeid er hjemlet i lov om barneverntjenester. Våren 2013 ble det lagt frem og
vedtatt endringer i barnevernloven, loven er igjen under revidering. Det er gjort noen tydelige
verdimessige grep i tillegg til endringer av finansieringsansvaret og faglig samhandling mellom stat og
kommune. Blant annet har kommunale egenandeler ved plasseringer i institusjon og sentre for
foreldre og barn med økt med 70 % fra 2013 til 2015. Endringene i finansieringsansvaret ble gjort for
å stimulere kommunene til å plassere flere i fosterhjem i stedet for institusjon. Samtidig er det et
paradoks at Bufetat ikke er i stand til å levere et tilstrekkelig antall fosterhjem.
Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren igangsetter nå arbeidet med en stortingsmelding om
fosterhjem, den første i sitt slag. Flere rapporter de siste årene peker på utfordringer i
fosterhjemsomsorgen. Meldingen skal bidra til en bedre og mer stabil hverdag både for fosterbarna
og fosterfamiliene. Det nedsettes videre et lovutvalg som skal se på hvordan barnevernloven fra
1992 kan forenkles. Loven og forskrifter har blitt endret en rekke ganger og regelverket fremstår
derfor som usammenhengende og lite oversiktlig. Dette vil bedre rettsikkerheten for barna og gjøre
loven mer tilgjengelig. Det er videre varslet at flere store og mellomstore kommuner skal kunne delta
i et forsøksprosjekt der kommunene får overført flere statlige arbeidsoppgaver, prosjektstart vil være
i 2016. Hvilke oppgaver som det statlige barnevernet (Bufetat) utfører i dag og som skal ivaretas av
forsøkskommunene i prosjektperioden, er så langt ikke avklart. Regjeringsplattformen er
utgangspunktet for de utredningene som nå gjøres om endringer i barnevernet og overføring av
oppgaver må ses i sammenheng med dette.
Om dette vil få økonomiske konsekvenser i økonomiplanperioden er for tidlig å si på nåværende
tidspunkt.
Avvik og sanksjonering:
Barneverntjenesten arbeider kun med lovpålagte oppgaver og har strenge lovpålagte krav med blant
annet tidsfrister. Barneverntjenesten rapporterer på oppfølgningen av disse kvartalsvis til
fylkesmannen og hvert halvår til BLD. Fylkesmannen gjennomførte i 2013 tilsyn i barneverntjenesten
barn under omsorg der det ble påpekt avvik. Barneverntjenesten har fremdeles utfordringer med å få
lukket disse avvikene. I 2014 hadde tjenesten oversittelser på tidsfrister i undersøkelsessaker der
tjenesten var i møte med fylkesmannen vedr. saken. I 2.kvartal i 2015 er tjenesten ajour og
overholder disse tidsfristene. Fylkesmannen kan sanksjonere avvik med bøter til kommunen og har
tidligere gjort dette i 2007. KomRev Nord har gjennomført en systemrevisjon av barneverntjenesten
våren 2014 som omhandler det forbyggende barnevernet i Tromsø kommune, om saksbehandlingen
ved barneverntjenesten er i henhold til regelverket samt interkontrollen i enheten. Rapporten skal
politisk behandles våren 2015.
Hva er vi gode på, hva kan vi bli bedre på?
Meldinger:
I 2014 var det en nedgang i antall meldinger med 14 % sammenlignet med 2013. Ved utgangen av
mars 2015 er nivået likt tilsvarende periode i 2014.
Undersøkelser:
Tromsø kommune har over år hatt flest barn med barnevernundersøkelser sammenlignet med andre
kommuner i ASSS nettverket. I april 2013 startet barneverntjenesten et «mottaksprosjekt» hvor
formålet er å effektivisere, systematisere og arbeide kvalitativt bedre med de meldingene tjenesten
mottar. I 2014 var det en nedgang i antall opprettede undersøkelser med 13.5 % i forhold til 2013 .
Dette er en ønsket retning med arbeidet med meldinger til barneverntjenesten.
Hjelpetiltak:
Fra 2011 til 2013 har det vært en betydelig nedgang av barn med hjelpetiltak i hjemmet.
Fylkesmannsrapporteringene viser at det i 2014 var det en nedgang i antall barn med hjelpetiltak på
9,2 % i forhold til 2013. Dette er en ønsket retning med tanke på at Tromsø kommune over år har
hatt flest barn med hjelpetiltak i ASSS nettverket. Likevel ligger Tromsø kommune fortsatt høyest av
sammenlignbare storbykommuner. Det er i skrivende stund ikke tilgjengelig tall for 2014 fra ASSS
nettverket.
Omsorg:
49
Fra 2011 til 2012 har antall nye barn under omsorg økt med 17 %. Fra 2012 til 2013 har det vært en
ytterligere økning med 14 %. I 2014 ble 27 nye barn under omsorg av Tromsø kommune, noe som er
en nedgang på 16 % i forhold til rekordåret 2013. Nivået er likevel likt gjennomsnittet for de siste fire
årene. For 2015 forventes det at antall nye barn under omsorg vil ligge rundt 2014 nivå. Det er antall
barn under omsorg som er den største kostnadsdriveren i tjenesten. Nye omsorgsovertakelser er
arbeidskrevende, både i forhold til fosterhjemsgodkjenninger og etablering og oppfølging av barn i
nye familier. De nye sakene krever dermed store personalressurser i tillegg til de direkte kostnadene
til fosterhjem og institusjonsplasser.
Analyse:
Sammenlignet med andre ASSS kommuner har barneverntjenesten en høyere andel barn med
barneverntiltak enn gjennomsnittet. Barneverntjenesten har også et høyere antall barn under
omsorg enn gjennomsnittet. Det kan stilles spørsmål ved om terskelen for å få hjelp fra
barneverntjenesten i Tromsø kommune er for lav, og at antall omsorgsovertakelser er for høyt
sammenlignet med praksis i andre sammenlignbare kommuner.
Figuren viser Tromsøs score på kriteriene som inngår i produksjonsindeksen for Barnevern 2013.
Barneverntjenesten opplever at samarbeidet og samhandling med andre enheter fortsatt byr på
utfordringer når barneverntjenesten vurderer det riktig å henlegge en melding eller en undersøkelse,
eller etter en periode trekke seg ut for å henlegge en barnevernssak.
For at tilstrømningen til barneverntjenesten skal kunne avta eller stabilisere seg er det viktig at det i
kommunen tenkes helhetlig og tverrfaglig. Implementeringen av BTI vil føre til at det etableres en
helhetlig og tverrfaglig tiltakskjede for avhjelpe barna og familien. Det vil likevel ta tid før en ser
effekten og resultatene av dette. En forklaring til nedgangen til antall bekymringsmeldinger i 2014
kan kanskje forklares ved arbeide i faser før en sender en melding.
Sykefravær/nærvær:
I 2013 var sykefraværet i barneverntjenesten på hele 19,7 %. I 2014 var fraværet redusert til 13.4 %.
Barneverntjenesten har av den årsak iverksatt ulike typer tiltak i løpet av 2014 og 2015 for å styrke
nærværet med de merkostnader det innebærer. Det høye sykefraværet i 2013 har førte til etterslep i
50
arbeidet med lovpålagte arbeidsoppgaver og således avvik ved den siste halvårsrapporteringen til
Fylkesmannen i 2014. Sykefraværet så langt i 2015 er høyere enn i samme periode i 2014, men det
forventes at sykefraværet skal reduseres da flere med langtidsfravær er på vei ut av tjenesten.
Handlingsrom innenfor rammen:
KOSTRA funksjon 244 drift har i hovedsak økt som følge av lønnsoppgjørene. Fra 2013 til 2014 ser vi
imidlertid en større økning i driften. Dette skyldes i hovedsak midlertidig styrking av saksbehandlere,
reduksjon i sykelønnsrefusjoner som følge av redusert fravær, og økte kostnader til tolketjenester.
Kostnadene til F 251, barneverntiltak i familier har hatt en nedgang siste tre år. Dette er i tråd med
tallene som viser at antall barn med tiltak har blitt redusert, men fremdeles høyest i ASSS nettverket.
Kostnadene til F 252 Barneverntiltak utenfor familier (barn under omsorg), har økt hvert år i takt med
antall nye omsorgsovertakelser, samtidig som det har vært en stor økning i kommunale egenandeler
siste to år.
Regnskap per KOSTRA funksjon
F 244 Barneverntjenester (drift)
F 251 Barneverntiltak i familier
F 252 Barneverntiltak utenfor familier (barn under omsorg)
Sum
2012
2013
2014 Prognose 2015
45 159 000 45 951 000 53 276 000
52 000 000
13 575 000 9 726 000 8 974 000
7 380 000
51 901 000 62 013 000 74 021 000
79 000 000
110 635 000 117 690 000 136 271 000
138 380 000
Tabellen viser utviklingen i kostnader per KOSTRA funksjon i perioden 2012-2015.
Enheten ønsker større fokus på skolevegring i Tromsø kommune for å unngå plasseringer av ungdom
i regi av barneverntjenesten. Enheten ønsker videre en avklaring på gråsonesaker mellom
barneverntjenesten og tildelingskontoret. Dette da det er en grunnleggende uenighet om fortolkning
av loven og hvem og hvilke klienter som skal være i barnevernets portefølje. Dette antar vi kan
medføre at enkelte klienter kan få like bra eller bedre oppfølging fra helse og omsorg til en langt
lavere kostnad enn plasseringer fra barneverntjenesten som er svært kostbare. Dette tatt i
betraktning refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester inne pleie og omsorg.
Nye behov:
Tjenesten må styrkes årlig med kr. 7 millioner i økonomiplanperioden til klient- og driftskostnader, og
da i all hovedsak tilknyttet barn under omsorg av Tromsø kommune. I den sammenheng er
igangsatte endringer og kommende endringer i statlig barnevern Bufetat, en faktor som øker
kommunens utgifter – jfr. Kommunestyre-sak 96/14. Det forutsettes at Barneverntjenesten starter et
nytt budsjettår med en ramme som er reell i forhold til de lovpålagte tjenester og oppgaver som skal
utføres. Dette for å stabilisere tjenesten og unngå å komme i samme situasjon med høyt sykefravær
og store avvik. Med de skisserte nye behovene vil Barneverntjenesten under dagens kjente
forutsetninger ha en ramme som oppleves å ligge på et riktig nivå. Byrådet finner ikke rom for å
prioritere dette tiltaket.
Effektiviseringstiltak:
Barneverntjenesten er en førstelinjetjeneste som arbeider med lovpålagte oppgaver og tjenester
hvor det i liten grad er mulig å redusere tjenesteomfanget, eller på annet vis redusere det
klientorienterte forbruket. Nye tiltak er iverksatt og tjenesten arbeider fortløpende med å utarbeide
nye effektiviseringstiltak som ikke går ut over lovpålagte oppgaver og tjenester.
51
52
I økonomiplan for 2015 – 2018 ble det vedtatt at barnevernstjenesten skulle få en økning på et
årsverk per år fra 2016 til 2018. Dette var på bakgrunn av økt saksmengde og oppfølging knyttet til
økningen i nye omsorgsovertakelser. Som innsparingstiltak foreslår byrådet at dette tiltaket fjernes.
Beskrivelse av tiltak
Virkning og konsekvens
Kan medføre avvik på lovpålagte
oppgaver som kan sanksjoneres
Vedtatt økning i økonomiplan 2015ved bøter fra fylkesmannen. Det
2018 oppheves. Gjelder økning med ett
vil også kunne medføre økt
årsverk per år fra 2016 til 2018.
sykefravær og mulige
erstatningskrav i fremtiden.
Fra år
Beløp
2016
600 000
2017
1 200 000
2018
1 800 000
1205 Flyktningtjenesten
Satsingsområder:
 Sikre langsiktighet og forutsigbarhet i fulltidstilbudet til deltakere i introduksjonsprogram.
 Langsiktighet og forutsigbarhet i boligtilbudet.
 Tettere samarbeid med NAV og fylkeskommunen for tidligere å avklare flyktningers
helsesituasjon samt medbrakt kompetanse.
Målgruppen er nyankomne flyktninger med oppholdstillatelse, som bosettes etter forutgående
avtale med Integrasjons- og mangfolds direktoratet. (Asylsøkere og deres søknad om beskyttelse er
en statlig oppgave. Kommunen har begrensede plikter i forhold til denne målgruppen ss. barnevern,
helsetjenester, skolegang etc.)
Enheten har 26 ansatte fordelt på to avdelinger, hver ledet av en avdelingsleder. Avdelingene har
henholdsvis enslige mindreårige og voksne flyktninger med og uten familie som målgrupper.
Enheten framstår i store trekk som en koordinerende og kartleggende enhet – der man i neste
instans kjøper tjenester fra andre kommunale enheter ss. språkopplæring, kultur, barnevern,
forebyggende helse, barnehage osv. I tillegg kjøpes også tjenester fra private leverandører ss. Røde
Kors og Troms Produkt.
Bosetting- og integreringsarbeidet er finansiert av statlige midler. Det følger med statlige
integreringspenger for hvert individ – og midlene mottas over en femårsperiode forutsatt at individet
blir boende hele tiden i kommunen. Ved flytting i perioden overføres penger til
sekundærkommunen.
Enheten er selvfinansierende både med hensyn til drifts- og klientbudsjett. I 2014 hadde enheten en
inntekt på kr. 108,5 millioner og en kostnad på kr. 94,7 millioner. Årsaken til det positive resultatet
var hovedsakelig mange familiegjenforeninger.
Føringer for tjenesten i planverk (kommuneplan, sektorplaner, lovverk) og vedtak.
Det er Stortinget som fastsetter rammene for flyktning- og integreringspolitikken. Stortinget legger
også rammer for kommunenes integreringsarbeid gjennom introduksjonsloven og gjennom
fastsettelse av størrelsen på integreringstilskuddet kommunene får når de bosetter flyktninger.
Flyktninger som bosettes etter avtale med staten i Tromsø kommune nyter godt av det kommunale
tjenestetilbudet enhver borger av kommunen har rett på. I tillegg har den voksne delen av
målgruppen rettigheter og plikter etter introduksjonsloven.
Tromsø kommune har plikt til å sørge for at flyktninger og deres familiegjenforente får individuell
opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og at de får tiltak som forbereder dem til arbeidslivet.
Det bosettes 125 nye personer jf kommunestyrevedtak gjeldende for 2014 - 2016.
Den statlige etterspørselen etter bosettingsplasser i Tromsø kommune varierer fra år til år. Den til
enhver tid gjeldende asyl- og flyktningpolitikken er sterkt førende for statens etterspørsel overfor
kommunen. Det er viktig fra kommunens side å ta høyde for at reell etterspørsel om bosettinger
møtes med tilhørende kostnadssvarende ressurser både i fht bemanning og kjøp av tjenestetilbud til
målgruppen.
Tromsø kommune er en av flere etterspurte bosettingskommuner i Nord-Norge. Integrasjons- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ”lovet” at Tromsø kommune også i framtiden vil være en etterspurt
53
bosettingskommune både på grunn av kommunens bemannings- og økonomiske organisering av
bosettings- og integreringsarbeidet, samt på grunn av det kommunale tilbudet som finnes innen
helse og utdanning.
Kommunestyret behandlet sak om bosetting av flyktninger i 2015 og 2016 – Ksak 102/15. Det ble
gjort bl.a. følgende vedtak:
Det vil være mulig å fremskaffe boliger, barnehageplasser og personell til å ivareta skole,
helsetjenester og tjenester fra NAV. Innenfor dagens økonomiske ramme har kommunene ikke
mulighet til å ta i mot ekstra flyktninger uten at kommunen får dekket alle økte utgifter tl dette fra
Staten.
Tromsø kommune gir tilbakemelding til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om at
Tromsø kommune påtar seg å bosette 195 flyktninger (deriblant 70 fra Syria) i 2015 og 2016, under
forutsetning av at alle økonomiske kostnader til dette dekkes av Staten.
Dette vedtaket vil kreve god planlegging og oppfølging i planperioden.
Bofellesskapet for enslige mindreårige Flyktninger (EMF)
Harmoni Bofellesskap for EMF er en avdeling under Flyktningtjenesten. Bofelleskapet ledes av
avdelingsleder, og det er 8 ansatte i døgnkontinuerlig turnus i fellesskapet. Bofellesskapet er et
frivillig botilbud for ungdom fra 15 til 18 år. Det er plass til 13 beboere i bofellesskapet, og botiden er
fra 1-2 år. Etter endt botid i bofelleskapet flytter ungdommen ut i egen bolig.
Det er grunn til tro, med bakgrunn i den flyktningkrisen vi nå opplever, at det vil bli behov for økning i
antall plasser for enslige mindreårige flyktninger i Tromsø. Dette er et arbeid som må vurderes
igangsatt tidlig i planperioden.
Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på?
Staten ved IMDi har sagt at Tromsø kommune er gode på kommunal organisering av bosettings- og
integreringsarbeid.
Flyktningtjenesten i Tromsø er egen enhet, den er selvfinansierende og den har klare resultatmål i
forhold til målgruppen. Flyktningtjenesten har også indikatorer som viser hvorvidt
integreringsarbeidet leder til økonomisk selvstendiggjøring og dermed økonomisk bidragsyting til
lokalsamfunnet.
I NOU 2011:7 (Velferd og migrasjon) omtales dagens voksenopplæringstilbud til målgruppen.
I Tromsø kommune arbeider Voksenopplæringa og Flyktningtjenesten mer og mer i retning av å
imøtekomme NOU’ens påpekninger. Stikkordet er individrettet språkopplæring og arbeidsplassen
som språktreningsarena.
Rasjonaliseringstiltak/effektiviseringstiltak innen tjenesten
Forutsatt at enheten holder budsjettet og målgruppen får de lovpålagte tilbudene så synes det ikke å
være behov for rasjonalisering. Effektiviseringstiltaket er som tidligere nevnt et mer målrettet
språkopplæringstilbud.
Flyktningtjenesten er selvfinansierende både med hensyn til drifts- og klientkostnader.
Handlingsrommet er tilstrekkelig – og kommunen oppfyller det krav til tjenestetilbud og
tjenesteorganisering som staten fordrer gjennom de økonomiske overføringene.
54
Tjenesten i et tverrfaglig perspektiv, hva kan tjenesten bidra overfor andre
Flyktningtjenesten er i store trekk en koordinerende enhet, der man via internkjøp fra andre
kommunale enheter gir målgruppen det lovpålagte tjenestetilbudet.
Flyktningtjenestens etterspørsel hos andre enheter bidrar til en ”normalisering” av målgruppen i det
lokale samfunnsbildet: målgruppen er borgere på lik linje med andre og integreres og inkluderes i
dette bildet. Det diametralt motsatte ville være opprettelsen av særenheter og særtilbud hvilket ville
bidra til en stigmatisering av flyktningene.
55
Byrådsavdeling for helse og omsorg
Byråd: Kristoffer Kanestrøm (Frp)
Politisk rådgiver: Kristian Wilsgård (Frp)
Kommunaldirektør: Eva T. Olsen
Byrådsavdeling for helse og omsorg består av etat for sykehjem, etat for hjemmetjenester, etat for
oppfølgingstjenester og etat for helsetjenester, og i tillegg enhetene Tildelingskontoret,
Boligkontoret og NAV Tromsø. Byrådsavdelingen omfatter ansvarsrammene sosialtjeneste, pleie
og omsorg, boligtiltak og kommunehelse.
Satsingsområder:
 Flere boliger – for alle brukergrupper
 Styrking rus og psykiatri – tjenester og boliger
 Styrke tilbudet til psykisk utviklingshemmede – dagtilbud og boliger
 Riktig dimensjonert omsorgstrapp med flere dagsenterplasser
 Flere ansatte med fagkompetanse i hele stillinger
 Kvalitetsutvikling i tjenesten
Innledning
Byrådet legger frem et helse- og omsorgsbudsjett som møter fremtidens behov gjennom betydelige
investeringer. Det skal bygges langtidsplasser i bo- og velferdssenter, korttids- og
rehabiliteringsplasser i helsehus og ulike boligprosjekter til personer med utviklingshemming og
mennesker med rusproblemer og psykiske helseutfordringer. I tillegg foreslår byrådet å bevilge 240
millioner kroner i økonomiplanperioden til anskaffelse av nye boliger for personer som er
vanskeligstilte.
Byrådet er opptatt av at innbyggerne i Tromsø skal motta helse- og omsorgstjenester av god kvalitet.
Arbeid med kvalitetsutvikling skal derfor være et hovedsatsingsområde for byrådsavdelingen. I fjor
opprettet byrådet en egen stilling som kvalitetsrådgiver i byrådsavdelingen. Det har over lengre tid
vært jobbet med en kvalitetsplan som vil danne rammeverket for kvalitetsarbeidet fremover.
Kvalitetsplanen viser til prioriterte satsningsområder; Legemiddelrutiner, ernæring, fallforebygging,
tvang og makt, etikk, dokumentasjon og smittevern/hygiene. Et annet viktig fokusområde er rutiner
for avviksrapportering. Det er positivt at det synes å være en god kultur blant ansatte for å
rapportere avvik i Kvalitetslosen.
Ny organisering av byrådsavdelingen i etatsmodell ble iverksatt våren 2015. Med styrket lederkraft
ønsker byrådet å oppnå forbedringer på områder som fag- og kvalitetsutvikling, samordning og
koordinering, styring og økonomioppfølging.
Det er satt i gang oppfølging av PWC-rapporten for best mulig ressursutnyttelse. Det er i så måte
gledelig å registrere at sykefraværet i byrådsavdelingen går ned. Tallene etter 2. kvartal i år viser et
sykefravær totalt i byrådsavdelingen på 9,4 %. Det er en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra samme
kvartal i fjor.
56
Byrådet har et mål om å redusere uønsket deltid og få flere ansatte i hele stillinger. Det er igangsatt
et eget prosjekt på heltid/deltid. Siden 2011 har andelen variable årsverk blitt redusert.
Behovet for helse- og omsorgstjenester øker. Samtidig er det knapphet på helse- og sosialpersonell.
Det må derfor fokuseres på rekruttering og kompetanse. Det er et mål å øke andelen ansatte i
tjenesten med fagkompetanse. I 2011 hadde vi 69 % ansatte med fagkompetanse. Nå har 77 % av de
ansatte i tjenesten fagkompetanse, noe som er en betydelig forbedring og som plasserer Tromsø
over gjennomsnittet i ASSS-nettverket.
Det må tenkes nytt for å møte morgendagens omsorg på en bærekraftig måte. Byrådet vil i større
grad utvikle tjenester som støtter opp under forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Satsingen
innen hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og innovasjon i tjenesten skal derfor videreføres. De
laveste trinnene i omsorgstrappen må bygges ut, slik som for eksempel dagsenterplasser.
Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030 er det sterkeste
plandokumentet vi har for å utvikle de fremtidige helse- og omsorgstjenestene. Strategien handler
ikke bare om bygg, men om velferdsteknologi, frivillighet, kompetanseutvikling og en godt
differensiert omsorgstrapp for alle brukergrupper – samtidig som den legger vekt på folkehelse og
god byutvikling. Tett oppfølging av strategien er viktig, særlig i forbindelse med de kommende
økonomiplanprosesser.
Fritt brukervalg er innført i hjemmetjenesten. Brukerne kan velge mellom Tromsø kommune, Privat
omsorg nord eller Prima omsorg. Hjemmetjenester gis i brukernes hjem og er både private og
personlige tjenester. For byrådet er det derfor en selvfølge at brukerne skal kunne velge mellom
ulike utførere. Konkurransen vil kunne gi mer fokus på kvalitet i tjenesten.
Satsingsområder i budsjettet
Byrådet foreslår en årlig økning i antall sykehjemsplasser gjennom hele økonomiplanperioden.
Mellomveien 100 renoveres høsten 2015 til midlertidig bruk. I 2016 og 2017 skal det driftes 24
korttidsplasser i bygget. Dette muliggjør både en kapasitetsøkning, samt at midlertidige
ekstraplasser ved sykehjemmene vil bli avviklet.
Helsehuset driftes fra 2017. Mellomveien og korttidsplasser på Seminaret vil inngå i helsehuset.
Samtidig foreslår byrådet at det opprettes nye institusjonsplasser på Seminaret. Fra 2018 har
byrådet lagt inn drift av Otium bo- og velferdssenter.
Byrådet foreslår 2,2 millioner kroner i 2016 og 3,6 millioner kroner fra 2017 til opprettelse av flere
dagsenterplasser for eldre.
I forbindelse med regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet vil Tromsø kommune motta 4,8
millioner kroner i 2016. Byrådet foreslår at dette brukes til styrking av den kommunale rus- og
psykiatritjenesten, drift av nye botiltak, styrking til frivillige organisasjoner samt finansiering en
prosjektlederstilling for implementering av ny barneog familieenhet for bedre samhandling rundt
barn og unge i risiko.
Leiligheter i Blomliveien er renovert for målgruppen rus og psykiatri sommeren 2015. Byrådet
foreslår at det settes av midler fra 2016 til å gi tjenester i botiltaket.
57
Byråden for helse og omsorg signerte i sommer kontrakt med Blå Kors om bygging og drift av 12 nye
omsorgsboliger for personer med rusavhengighet i Tromsdalen. Byggestart er ventet i nær fremtid
og byrådet foreslår å legge inn nødvendige driftsmidler fra 2017.
Byrådet foreslår i tillegg at det bygges 10 nye omsorgsboliger øremerket psykisk helse og ytterligere
10 omsorgsboliger øremerket rus, med driftsmidler på totalt 8 millioner kroner fra 2018.
I budsjettet er det lagt inn ekstra driftsmidler i 2016 og 2017 for avlastningstilbudet til personer med
utviklingshemming som tidligere ble gitt i Nansenvegen i forbindelse med at dette må driftes i to
lokasjoner frem til ny avlastning er ferdig på Bymyra.
Byrådet har fremmet et eget boligprogram for personer med utviklingshemming. Blant annet skal
det i tråd med boligprogrammet bygges et nytt bofellesskap, og byrådet foreslår å sette av
driftsmidler fra 2017.
Byrådet foreslår å bygge ny barnebolig på Gimle i tilknytning til ny barnehage for barn med
funksjonshemming. De fire barneboligplassene på Selnes flyttes til Gimle, og i tillegg opprettes det
to nye barneboligplasser. Dette muliggjør drift av fire nye avlastningsplasser på Selnes. Byrådet
foreslår å sette av driftsmidler til halvårsdrift i 2017 og full drift fra 2018.
I budsjett 2015 er det satt av midler til oppstart av nytt dagaktivitetstilbud for personer med
utviklingshemming på Kvaløysletta. Byrådet foreslår å sette av 2,8 millioner i 2016 til drift.
Fra 2016 settes det av midler til økt husleie i forbindelse med av NAV flytter i nye lokaler, og fra 2017
settes det av midler til nye lokaler for hjemmetjenesten på Tromsøya.
Byrådet foreslår å styrke ergoterapitjenesten med ett årsverk fra 2016.
Byrådet foreslår 2,8 millioner kroner til nye sykepleierårsverk på legevakta i forbindelse med krav i ny
akuttmedisinforskrift samt 0,5 millioner kroner til innfasing av nytt nødnett.
I budsjettforslaget tas det også høyde for en fortsatt timevekst i hjemmetjenesten i årene fremover.
Investeringer innen helse og omsorg
Byrådet satte i gang planlegging av Otium bo- og velferdssenter våren 2012. Investeringsbeslutning
ble tatt i kommunestyret i juni, og kostnadsrammen på 785 millioner kroner er innarbeidet i byrådets
budsjettforslag. Ferdigstilling av Otium er forventet i 2018. Det innebærer en tidsbruk på seks år fra
start til slutt, noe som er normalt for byggeprosjekter av tilsvarende størrelse.
Nytt helsehus i Breivika med 60 korttidsplasser ligger også inne i forslaget til investeringsbudsjett.
Anbudskonkurranse er gjennomført og byggestart forventes i 2016. Helsehuset skal inneholde
korttidsplasser, døgnrehabiliteringsplasser og senger for akutt heldøgns omsorg.
Planlegging av ny avlastning på Bymyra for personer med utviklingshemming er i gang. Midler til
dette kom inn i økonomiplanen i fjor, og disse er videreført i byrådets forslag til budsjett.
58
Behovet for boliger til personer med utviklingshemming er stort, og byrådet har satt av midler til
bygging av et nytt bofellesskap for denne gruppen, i tråd med boligprogrammet for personer med
utviklingshemming.
Det er et stort behov for boliger innen rus og psykiatri. Byrådet foreslår at det settes av 51 millioner
kroner til nye omsorgsboliger øremerket rus. I tillegg foreslår byrådet 51 millioner til nye
omsorgsboliger øremerket psykisk helse.
Byrådet har i sommer signert avtale med Blå kors om bygging og drift av 12 nye omsorgsboliger for
rusavhengige. Midler til drift er lagt inn i budsjettet.
Byrådet foreslår også å sette av 30 millioner kroner til bygging av ny barnebolig på Gimle i tilknytning
til ny barnehage for funksjonshemmede.
Kommunestyret har vedtatt boligpolitisk handlingsplan. Byrådets mål er å anskaffe 440 nye boliger
for vanskeligstilte frem mot 2019. Den avsatte rammen på 33 millioner kroner årlig til anskaffelse av
sosiale boliger foreslås økt til 60 millioner kroner per år – totalt 240 millioner i økonomiplanperioden.
Byrådet er opptatt av at de de kommunale boligene spres og integreres i ordinære bomiljø.
Startlån er viktig for at flere skal settes i stand til å eie sin egen bolig. Byrådet foreslår at
lånerammen for startlån økes til 200 millioner kroner i 2016.
Samarbeid med Stiftelsen kommunale boliger
Nytt krisesenter skal bygges av Stiftelsen kommunale boliger. Nødvendige avklaringer er foretatt
mellom kommunen, krisesenteret for Tromsø og omegn og Stiftelsen kommunale boliger. Byrådet
forventer byggestart i løpet av vinteren.
Hardbrukshuset skal bygges i regi av Stiftelsen kommunale boliger. Tomt er valgt og det forventes at
bygging kan settes i gang i løpet av våren 2016.
Byrådet vil også overdra en tomt slik at Stiftelsen kommunale boliger kan realisere et prosjekt med
nye boliger for vanskeligstilte.
Frivillig og ideell sektor
Byrådet anerkjenner det gode sosiale arbeidet som drives av frivillige og ideelle organisasjoner i
Tromsø. Byrådet foreslår å videreføre alle de faste tilskuddene over sosialtjenesterammen.
Som et ledd i satsingen på rus og psykisk helse foreslår byrådet å øke tilskuddet til Kafe X med
500 000 kroner, øke tilskuddet til Fontenehuset med 300 000 kroner og øke tilskuddet til
Gatemagasinet Virkelig med 100 000 kroner.
Det foreslås også å gi Sjøtun sanitetsforening et tilskudd på 500 000 kroner for oppstart og utvikling
av prosjektet «Hjemmehospice» der døende kreftpasienter gis mulighet til å være hjemme.
59
60
1302 Sosialtjenesten
Sosialtjenesten
1302
2016
Tekniske endringer
2017
2018
2019
106 843 166
0
355 834
106 843 166
-4 000 000
355 834
106 843 166
-4 000 000
355 834
106 843 166
-4 000 000
355 834
Økt husleie NAV
Økt tilskudd kafe X
Økt Tilskudd virkelig
Økt tilskudd Fontenehuset
1 000 000
500 000
100 000
300 000
1 000 000
500 000
100 000
300 000
1 000 000
500 000
100 000
300 000
1 000 000
500 000
100 000
300 000
Sum tiltak
2 255 834
-1 744 166
-1 744 166
-1 744 166
109 099 000
105 099 000
105 099 000
105 099 000
Satsingsområder:



Hjelpe flere unge inn i arbeid gjennom ny organisering av NAV-kontoret og vilkår om
aktivitet for mottakere av økonomisk sosialhjelp
Nye lokaler for NAV Tromsø
Styrke de frivillige og ideelle organisasjonene
Kort beskrivelse av tjenesten
NAV har som oppgave å bedre levekårene for personer som er vanskeligstilt, bidra til sosial og
økonomisk trygghet, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet.
Hovedoppgaven for det kommunale tjenesteområdet er å bidra til at flere kommer ut i arbeid og
videreutvikle arbeidet på fattigdomsområdet samt sikre god forvaltning av Lov om sosiale tjenester i
NAV.
Tromsø ligger fortsatt godt under ASSS-snittet på mange av styringsindikatorene i tjenesteprofilen.
Tromsø ligger lavest i ASSS på: netto driftsutgifter til sosialtjenesten, netto driftsutgifter til
økonomisk sosialhjelp og gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp
som viktigste inntektskilde. Tromsø har få mottakere av kvalifiseringsstønad, og det har i en årrekke
vært en lav andel av mottakerne som har gått til arbeid/utdanning etter endt program. I 2014 har det
skjedd en positiv utvikling ved at flere har avsluttet KVP, ved at de kommet inn i arbeid/aktivitet eller
gått over på riktig ytelse. Kommunen har høyest sykefravær blant ASSS-kommunene.
NAV Tromsø har vekst i antall mottakere av økonomisk stønad, herunder økning i utbetaling av
økonomisk sosialhjelp til dekning av livsopphold og til dekning av boutgifter. Tromsø kommune har et
anstrengt boligmarked og mangel på utleieboliger. I tillegg til disse utfordringene er
arbeidsledigheten på landsbasis økende, og sannsynligvis gjelder dette også arbeidsmarkedet i
Tromsø, noe som vil medføre at flere vil ha behov for ytelser fra NAV.
Utsatte barnefamilier: Av de som mottar økonomisk sosialhjelp i Tromsø, har 20 % forsørgeransvar og
mange har flere barn.
Boliger til personer som er vanskeligstilt: Antall personer med vedtak om midlertidig bolig har vokst
kraftig de siste årene. I 2014 ble det fattet 699 vedtak om midlertidig bolig, fordelt på 198 husstander.
Boligsituasjonen i Tromsø er vanskelig og flere grupper presses til å søke om midlertidig bolig. Mange
av brukerne er gjengangere pga. mangelen på langsiktige botilbud og begrenset tilgang på andre
kommunale oppfølgingstjenester. Med økningen de siste årene, har kontoret begrenset kapasitet til
slik oppfølging. Brukerne blir dermed værende i midlertidige løsninger, noe som gir merarbeid for NAV
Tromsø, og for Boligkontoret.
Ungdom: Tromsø kommune har ei ung befolkning, og opp mot 40 % fullfører ikke videregående
opplæring. Utbetalinger til sosialhjelp i kroner til ungdom representerer 12 – 15 % av de totale
utbetalingene. Årsaken er at utbetalinger av sosialhjelp til ungdom brukes som stimuleringsmidler, for
at ungdom skal kunne delta i aktiviteter og være i arbeidsretta tiltak eller beholde skoleplass.
Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på
NAV Tromsø når målkravet om å få brukerne over til arbeid. Tre av fem av de med nedsatt arbeidsevne
var fortsatt i arbeid etter 6 mnd.
Handlingsrom med tilgjengelig driftsramme (nye tiltak)
Utbetaling av økonomisk sosialhjelp øker over hele landet. Tromsø er en kommune i vekst, og med
befolkningsveksten øker også gruppen med behov for økonomisk stønad og midlertidig bolig.
Den nye organiseringen av NAV kontoret vil bidra til at flere av brukerne får en hensiktsmessig
behovsvurdering og at de som er nærmest arbeid vil kunne få overgang til arbeidsretta tiltak eller
overgang til arbeid. NAV Tromsø vil satse mer på kartlegging og avklaring av brukerne, for å gi
tjenester etter den enkeltes behov.
Kommunestyrets vedtak om å innføre vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling av økonomisk
stønad til livsopphold er under iverksettelse. Dette tiltaket samt foretatt organisasjonsendring i NAV
Tromsø vil kunne bidra positivt til at flere kommer ut av sosialhjelp og over i arbeid eller til statlig
ytelser og dermed redusere sosialhjelpskostnadene. Styrkingen av NAV på 4,5 millioner kroner i
økonomirapport 1 videreføres i budsjett for 2016.
NAV Tromsø ønsker å styrke lavterskeltiltaket «Aktiv ungdom». Ungdomsteamet startet i februar 2015
et tiltak for ungdom under 25 år. Tiltaket har hatt svært god effekt og mange ungdommer har kommet
seg over i arbeid, ut i arbeidspraksis eller i videre avklarings- og arbeidsforberedende tiltak.
NAV Tromsø gjør nå flere vurderinger knyttet til barnefamilier, og yter stønad til aktiviteter og utstyr
slik at barn kan delta i de samme aktiviteter som andre barn.
61
Et til tiltak for å møte utfordringene på det stramme boligmarkedet er at byrådet har innført garanti
for depositum til private utleiere. Garantien kan hjelpe flere inn på det private boligmarkedet fordi
garantien også dekker eventuelle skader og andre omkostninger utover ubetalt husleie.
NAV Tromsø har ikke nok ressurser til å ha god oppfølging av de med midlertidig bolig, og det er søkt
tilskuddsmidler for å styrke «bo-team» som både skal fatte vedtak om midlertidig bolig og ha
oppfølging mot mer varige løsninger.
Byrådet ser følgende behov som viktige tillegg til budsjettet i 2016, økonomiplanen 2016 – 2019.
Økt ramme til økonomisk sosialhjelp
Det har vært en økning i utbetaling av økonomisk sosialhjelp fra 2013 til 2014, og veksten fortsetter
inn i 2015. Både antall brukere og dekningsgrad til livsopphold og boutgifter har økt. Flere deltakere
er tatt inn i kvalifiseringsprogrammet som også bidrar til økte utgiftene på kort sikt. KVP er en
lovpålagt tjeneste og en rettighet for brukere som fyller vilkårene.
Økningen i arbeidsledigheten på landsbasis vil på sikt også merkes i Tromsø ved at flere vil ha behov
for ytelser fra NAV.
NAV anslår at rammen til økonomisk sosialhjelp bør styrkes med minimum 5 millioner kroner.
Kostnadene til økonomisk sosialhjelp er imidlertid vanskelig å forutberegne, samt at effekten av
aktivitetsplikt til sosialhjelpsmottakere er usikker.
Byrådet finner derfor ikke rom for slik styrking, men vil komme tilbake med nærmere vurdering i
økonomirapport 1 neste år.
Kostnader forbundet med flytting/investering
NAV Tromsø skal i desember 2015 flytte inn i nye lokaler i Grønnegata 122. Det vil medføre
kostnader til investeringer og økt husleie.
Byrådet foreslår å sette av 1 millioner kroner til økte leiekostnader fra og med 2016.
62
63
Tilskudd til frivillige organisasjoner
Byrådet ønsker å satse på frivillig sosialt arbeid. Alle tilskudd videreføres og indeksreguleres i 2016.
Byrådet vil også i 2016 styrke tjenester til rus og psykisk helse, og det foreslås derfor en økning i
tilskuddene på 500 000 kroner til Kafe X, 300 000 kroner til Fontenehuset og 100 000 kroner til
Gatemagasinet Virkelig.
Oversikt
Søker
Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep
(SMISO)
Gatejuristen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Virkelig
Kafe X – Rusmisbrukernes interesseorganisasjon
Aktiv på dagtid – Troms idrettskrets
Stiftelsen Kirkens bymisjon
Home Start Familiekontakten v/ Stiftelsen Kirkens
bymisjon
Kirkens SOS v/ Stiftelsen Kirkens bymisjon
Fontenehuset
Tromsø Røde Kors
Huset – Kirkens sosialtjeneste
Alternativ til vold
Selvhjelpsstiftelsen
Brukerbasen
Sjøtun Sanitetsforening
Total
Tilskudd
Søknad
Bevilgning 2016
2015
2016
450 000
525 000
463 000
521 000
109 000
206 000
493 000
527 000
435 000
549 000
600 000
120 000
300 000
1 200 000
600 000
435 000
549 000
536 000
112 000
306 000
1 000 000
542 000
448 000
565 000
96 000
96 000
1 221 000 2 160 000
518 000
518 000
613 000
613 000
1 694 000 1 694 000
300 000
800 000
1 485 000 1 700 000
0 5 500 000
9 217 000 15 250 000
99 000
1 521 000
533 000
631 000
1 743 000
309 000
1 528 000
500 000
10 36 000
Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO)
SMISO er et lavterskeltilbud for personer som er berørt av seksuelle overgrep. Tilbudet er 80 % statlig
finansiert. Tromsø kommune er vertskommune. Nytt vellykket tilbud i 2015 har vært undervisning til
elever i 6. klasse. Tilbudet er under evaluering og videreutvikling. Hver lokale krone i tilskudd utløser
fire statlige kroner. Det søkes om økning i tilskuddet fra kommunen til 525 000 kroner.
Gatejuristen
Gatejuristen er et alternativt rettshjelptiltak for mennesker med rusproblemer. Tilbudet finansieres
av Justisdepartementet, Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og private. I 2016 vil det bli
særskilt fokus på de yngste i målgruppen. Det kommunale tilskuddet ble økt med 50 000 i 2015. Det
søkes om en økning av tilskuddet til 600 000 kroner.
Jusshjelpa i Nord Norge
Jusshjelpa tilbyr gratis juridisk bistand til befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark og har som mål
å fylle «tomrommet» mellom andre rettshjelpsordninger bl.a. gjennom oppsøkende virksomhet.
Gjeldssaker er et prioritert område. Det søkes om økning av tilskuddet til 120 000 kroner.
Virkelig
Foreningen Gatemagasinet Virkelig søker om videreføring av tilskudd som låses i husleie for
organisasjonens lokaler. Foreningen deler også ut klær, sko og husgeråd. Foreningen har en
anstrengt økonomi. Det søkes om økning av tilskuddet til 300 000 kroner. Byrådet foreslår at
tilskuddet til Gatemagasinet Virkelig økes med 100 000 kroner.
Kafe X – Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
Kafe X eies av RIO og er en brukerstyrt kafe som drives av tidligere rusavhengige. Hovedmålgruppen
er mennesker i rehabilitering for ruslidelser/psykiske helseproblemer. Kafeen drives i samarbeid med
Marborg og Tromsø kommune og skal bidra til å skape og opprettholde rusfrie nettverk, arrangere
felles sosiale aktiviteter, arbeidstrening m.m. Det søkes om en oppjustering av det faste tilskuddet til
1 200 000 kroner for å sikre et stabilt aktivitetsnivå og drift. Byrådet foreslår å øke tilskuddet med
500 000 kroner, noe som innebærer en fordobling av tilskuddet.
Aktiv på dagtid – Troms idrettskrets
Aktiv på dagtid er et allsidig aktivitetstilbud, tilpasset mennesker med ulike forutsetninger for
aktivitet. Målgruppen er personer mellom 18-67 år som er helt eller delvis utenfor arbeidslivet og
mottar en trygdeytelse. Troms idrettskrets ønsker å videreføre og utvikle tilbudet. Det søkes om
økning av tilskuddet til 600 000 kroner.
Stiftelsen Kirkens bymisjon
Stiftelsen Kirkens Bymisjon Tromsø har til formål å fremme tiltak som bidrar til å virkeliggjøre kirkens
oppdrag med særlig henblikk på mennesker i vanskelige livssituasjoner i Tromsø. De søker primært
om økonomisk støtte for å kunne opprettholde aktivitetene innenfor frivillighet/frivillighetssentral,
Home Start/Kirkens SOS
Home Start Familiekontakten/forebyggende barnevern, demokratiutfoldelse/integrasjon, rusomsorg
og Kirkens SOS/krisetelefon for mennesker i selvmordsnære situasjoner. Det søkes om samme
tilskudd som fjorårets, indeksregulert. Det søkes videre om støtte til
demokratiutfoldelse/Kvinneloftet og natteravnene uten at søknadsbeløp er oppgitt. Det er heller ikke
gitt bevilgning til disse formålene tidligere.
Fontenehuset
Fontenehuset er et inkluderende fellesskap for mennesker med psykiske helseproblemer. Antallet
medlemmer har økt i 2015. Det søkes om en oppjustering av tilskuddet med om lag 75 % til
2 160 000 kroner for å bedre kunne følge opp medlemmene i ut i jobb/utdanning og sikre
tilretteleggertilbud fra NAV. Byrådet foreslår at tilskuddet økes med 300 000 kroner.
Tromsø Røde Kors
Tromsø Røde Kors har ansvar for å drive Røde Kors aktivitet i Tromsø kommune. Røde Kors sitt
oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Tromsø Røde Kors arbeider for å
motvirke ensomhet og ekskludering, skape trygge oppvekstsvilkår og forebygge vold og konflikt i
byen. De driver videre en frivillighetssentral for eldre, besøkstjeneste, arbeidstrening, leksehjelp,
gatemegling m.m.. Røde Kors er også en beredskapsorganisasjon og en støtteaktør for norske
myndigheter. Organisasjonen fikk en økning i tilskuddet på 200 000 kroner i 2015.
Det søkes om samme tilskudd som fjorårets, indeksregulert.
Huset – Kirkens sosialtjeneste
Huset er ett oppfølgingssenter der målgruppen er personer med rusavhengighet og som er kommet
ut av institusjon eller fengsel. Huset søker om samme tilskudd som fjoråret, indeksregulert.
64
Alternativ til vold (ATV)
Etablering av ATV i Tromsø er et resultat av et samarbeid mellom ATV, Barne- og
likestillingsdepartementet og Tromsø kommune og ble etablert i 2011. Tilbudet fokuserer primært på
behandlingstilbud til kvinner og menn over 18 år, som utøver vold i nære relasjoner, og som har
bosted i Tromsø kommune. Behandlingen er poliklinisk. Kommunens tilskudd indeksreguleres årlig.
Selvhjelpsstiftelsen
Selvhjelpsstiftelsen tilbyr et behandlings, habiliterings- og rehabiliteringstilbud til pårørende og
rusavhengige i Tromsø. Stiftelsen skal videre bidra til tverrfaglig samarbeid og økt kompetanse
innenfor rusfeltet. Stiftelsen ønsker også å utvikle to ulike boligtilbud, ett høyterskeltilbud for
rusavhengige og ett temporært boligtilbud for pårørende.
Stiftelsen fikk et kommunalt tilskudd på 300 000 kroner i 2015 etter å ha vært ute av den faste
tilskuddordningen en tid. Tilskuddet søkes økt til 800 000 kroner i 2016.
Brukerbasen
Marborg og Tromsø kommune har avtale om drift av ett høyterskel, rusfritt korttids- og
oppfølgingstilbud etter institusjon og fengsel for ¾ brukere årlig. Tiltaket kan vise til gode resultater.
Avtalen utløper ved årsskiftet og forutsettes reforhandlet. Tilskuddet søkes økt med om lag 15 % til
1 700 000 kroner.
Sjøtun Sanitetsforening
NKS Kløverinstitusjoner og Sjøtun Sanitetsforening har søkt om tilskudd for et prøveprosjekt om å
starte opp hjemmehospice i Tromsø kommune. Hjemmehopsice vil gi oppfølging til alvorlig kreftsyke
og døende som ønsker å være mest mulig hjemme. Byrådet foreslår å bevilge 500 000 kroner for å
bidra til oppstart og utvikling av prosjektet.
65
66
1303 Pleie og omsorg
Oversikt ansvarsramme 1303 PLO
1303
Tekniske endringer
2016
2017
2018
2019
940 848 104
5 350 896
940 848 104
5 350 896
940 848 104
5 350 896
940 848 104
5 350 896
6 900 000
1 300 000
7 000 000
0
0
0
0
10 000 000
1 300 000
7 000 000
47 600 000
-47 600 000
10 100 000
0
14 000 000
1 300 000
0
47 600 000
-47 600 000
14 100 000
117 000 000
18 000 000
1 300 000
0
47 600 000
-47 600 000
14 100 000
117 000 000
Nedleggelse plasser/overført til Otium
0
0
-87 000 000
-87 000 000
Ekstra kostnader flytting til Otium
0
0
5 000 000
0
Estimert timevekst
Nye Windows lisenser
Mellomveien 100
Driftskostnader Helsehuset
Nedleggelse plasser/overført til Helsehus
Institusjonsplasser seminaret
Driftskostnader Otium
Avlastningsplasser Bymyra
3 000 000
3 000 000
-500 000
-500 000
Barneboliger gimle (4 + 2 nye )
0
0
2 300 000
4 600 000
Selnes avlastningsplasser (4 ledige plasser etter
barneboliger)
0
0
0
3 400 000
Bofelleskap Bymyra
0
4 000 000
8 000 000
8 000 000
-10 000 000
-10 000 000
-10 000 000
-10 000 000
2 200 000
3 400 000
3 400 000
3 400 000
12 omsorgsboliger til personer med ruslidelser
0
4 100 000
4 100 000
4 100 000
10 boliger psykisk helse
0
0
4 000 000
4 000 000
10 boliger rus
0
0
4 000 000
4 000 000
Innsparingstiltak PWC rapport.
Blomlivegen 24 og Blomlivegen 8 – 10
Forebyggende arbeid rus
700 000
0
0
0
Vekst Rus og Psykiatri
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
Dagaktivitetstilbud Kvaløya
2 800 000
2 200 000
2 200 000
2 200 000
Dagsenter for eldre
2 200 000
3 600 000
3 600 000
3 600 000
Nye lokaler hjemmetjenesten Tromsø-øya
0
1 000 000
1 000 000
1 000 000
Sum
22 450 896
46 050 896
92 850 896
97 550 896
Sum tiltak
22 450 896
46 050 896
92 850 896
97 550 896
963 299 000
986 899 000
1 033 699 000
1 038 399 000
Satsingsområder:





Årlig økning i sykehjemsplasser
Drift i Mellomveien 100 fra 2016
Flere dagsenterplasser for eldre
Nytt dagaktivitetstilbud for utviklingshemmede
Styrking rus- og psykisk helse
Beskrivelse av sektor
Pleie- og omsorgsrammen omfatter etat for hjemmetjenester, etat for sykehjem og etat for
oppfølgingstjenester. Målgruppen er personer med behov for helse- og omsorgstjenester.
Føringer for tjenestene i planverk og vedtak
Nyere nasjonale bestemmelser og retningslinjer som har innvirkning på Tromsø kommunes utvikling
av helse og omsorgstjenester:
 Samhandlingsreformen St. meld nr.47 (2008 – 2009) trådte i kraft i 2012
 Kommunereformen St. 14 (2014 – 2015)
 Fremtidens primærhelsetjeneste St.meld. nr. 26 (2014 – 2015)
Samhandlingsreformens motivasjon er å skape et bærekraftig helsevesen som henger sammen og gir
helsetjenester der folk bor, med mer forebygging for å begrense sykdom, og et bedre
finansieringssystem i fremtiden. I den forbindelse har stortinget vedtatt to nye lover som grunnlag
for ny nasjonal helse og omsorgsplan.
 Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011)
 Ny lov om folkehelse (folkehelseloven) (2011)
Gjennom Nasjonal helse og omsorgsplan legger regjeringen den politiske kursen for helse og
omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet.
Kommunereformens mål er å få større, mer robuste kommuner med større makt og myndighet.
Dette ses på som nødvendig for å møte morgendagens utfordringer blant annet innenfor helse og
omsorgstjenesten.
Fremtidens primærhelsetjeneste omhandler forslag til hvordan den kommunale helse- og
omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Forslagene omhandler
tiltak som skal legge til rette for en flerfaglig og helhetlig kommunal helse- og omsorgstjeneste, med
god kvalitet og kompetanse.
Den 1. mai trådte ny akuttmedisinforskrift i kraft. Blant de kravene som har umiddelbar effekt er krav
til responstid ved legevaktssentralen. Dette kravet vil kreve økt bemanning, som igjen vil øke
utfordringene med arealer på legevakta.
I 2016 trer kravet om kommunale senger for øyeblikkelig hjelp i kraft. Tromsø kommune vil, i
samarbeid med Karlsøy kommune, etablere disse i et helsehus nært UNN.
67
Tromsø kommune har en rekke planer innen helse og velferd som bygger på overordnete nasjonale
bestemmelser og retningslinjer. En av de viktigste planene er Strategi for utvikling av eiendommer til
helse og omsorg i Tromsø mot 2030. Boligpolitisk handlingsplan (2015-2018) og vedtak (byrådssak
209/14) om ny organisering av helse- og omsorgstjenesten er også sentral.
Fremtidige utgiftsbehov
Tabellen under viser utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 67-79, 80-89 år og 90 år og
over, 2008-2020:
Antall personer over 67 år forventes å øke med 29 prosent frem mot 2020. Den aller eldste
aldersgruppen, de over 90 år, vil øke med 16 prosent.
Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I
utgiftsutjevningen i inntektssystemet forutsettes at kommunene blir kompensert fullt ut for
forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter blant annet pleie og
omsorg, kommunehelse og sosialtjeneste.
Kommuneproposisjonen for 2016 varsler om frie midler til rus- og psykisk helse i forbindelse med
regjeringens satsing på rusfeltet. Tiltaket vil sikre forebygging, styrking av frivillige organisasjoner og
styrking av boligtilbudet innenfor rus- og psykisk helsefelt.
Utvikling i tjenesten
Det er gjort to store analyser av tjenesten det siste året, herunder faglig og økonomisk analyse av
tjenesteområder i pleie og omsorg utført av PWC og analyse av utvikling av de vedtaksbaserte
tjenestene de siste årene.
Byråden har gjennomført en analyse av utvikling i de vedtaksbaserte tjenestene de siste årene.
Analysen viser at kommunen har mangel på langtidsplasser i sykehjem.
For å kunne opprette dagens nivå på langtidsplasser i en tid med stadig flere eldre må kommunen
etablere i snitt 10 nye sykehjemsplasser hvert år. I tillegg må kommunen etablere i snitt 4
omsorgsboliger med heldøgns bemanning.
68
Når det gjelder timebaserte tjenester vises utviklingen i søylediagrammet under:
Timeutvikling 2010-14 aldersfordelt
8 000
6 000
4 000
2014
2 000
2010
0
0 - 6 7 - 17 18 - 30 31 - 49 50 - 66 67 - 74 75 - 79 80 - 84 85 - 90 90 +
Totalt har timetallet økt med rundt 10 000 timer på 5 år. Dette er en økning på 44 %. En stor del (69
% i 2014) av vedtakstimene går til personer under 67 år. Det er også i denne aldersgruppen økningen
er størst.
Noe av forklaringen til økningen ligger i befolkningsendringer, noe i andelen av befolkning som får
tildelt tjenester, og noe ligger i antall timer som gis til hver bruker. Årsaken til de 10 000 timene med
økning vises i tabellen under:
2500
Forklaring på endring i timetall aldersfordelt
2000
Totaleffekt
1500
1000
Endring timer pr
tjenestemottaker
500
0
-500
0 - 6 7 - 17 18 - 31 - 50 - 67 - 75 - 80 - 85 - 90 +
30 49 66 74 79 84 90
Endring andel i
aldresgruppen som får
tjenester
-1000
For gruppen over 67 år har det vært en reduksjon i andelen av befolkningen som får tjenester (rød
del av søylene). Dette må oppfattes som en innstramning i tildelingen. Unntaket er aldersgruppa over
90 år der det har vært en dreining fra institusjonsplass til timebaserte tjenester i omsorgsbolig eller i
privat hjem.
Grunnene til økningen i tjenestetildelingen i den yngre brukergruppen kan være flere. Det kan dreie
seg om økt fokus på diagnostikk med påfølgende rettigheter til tjenester, økt kjennskap til
kommunale tjenester og utfordringer i å sikre samordning mellom alle instanser som er aktive
overfor denne aldersgruppen. Dette dreier som om både skole, barnehage, PPT, barnevern,
helsesøster/skolehelsetjeneste, BUP, kommunale omsorgstjenester osv.
69
Hvorvidt dette representerer en økning i sykeligheten i aldersgruppen er ikke kjent.
Det kan være at klimatiske forhold med lang vinter og dårlig framkommelighet medfører økt behov
for tjenester. Tromsø kommune har et flateinnhold på 2524 km2, som er kun 8 km2 mindre enn alle
de andre ni ASSS-kommunene til sammen. Dette gir store avstander og en spredt befolkning med de
utfordringer det medfører.
I følge sammenligninger med de andre 9 store kommunene i Norge (ASSS) ligger Tromsø kommune
med en dekningsgrad på institusjonsplasser for innbyggere over 80 år på 20,2 mens gjennomsnittet
for ASSS er 16,8. Dersom vi sammenligner med de andre kommunene i Troms og Ofoten (se tabell
under) som har UNN (Narvik/Harstad/Tromsø) som lokalsykehus ser vi at Tromsø ligger relativt lavt i
forhold til de fleste nabokommunene.
60
40
20
0
Torsken
Dyrøy
Berg
Kvæna…
Karlsøy
Skånland
Balsfjord
Nordrei…
Lenvik
Kvæfjord
Gratang…
Salangen
Kåfjord
Tjeldsund
Evenes
Skjervøy
Narvik
Bardu
Lavangen
Tromsø
Sørreisa
Målselv
Tysfjord
Lyngen
Antall institusjonsplasser pr innbygger
over 80 Troms/Ofoten
Det arbeides godt med forebygging og rehabilitering i hjemmetjenesten, og et eget
kompetanseprogram i hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi er utviklet og igangsatt i 2015.
Arbeid med barn og unge er styrket gjennom tverrsektorielt samarbeid og deltakelse i
læringsnettverket «God samhandling barn og unge».
Innsatsen omkring frivillig arbeid er også styrket gjennom en tettere samhandling med frivillige
organisasjoner.
Satsningsområder for bedre økonomistyring og bærekraft
Befolkningen i Tromsø vil i årene fremover både øke i antall og i alder. Dette vil stille store krav til
helse- og omsorgssektoren. For å møte disse kravene har kommunen en del satsningsområder
innenfor økonomistyring og bærekraft.
På oppdrag av byråden har PWC gjennomført en faglig og økonomisk analyse av tjenesteområdene
pleie- og omsorg. På bakgrunn av overnevnte analyser foreslår byråden følgende tiltak for
effektivisering av tjenesten:
70
Målemetode/
indikator
Tallfesting av mål for
budsjettperioden
Sikre samsvar mellom vedtatt og utført
tjenestetid
(Gjennomgang av porteføljen. Avstemme
vedtak og utførte tjenester. Sterkere fokus
på kontroll og sammenhengen mellom
produksjon og økonomi)
Sikre samsvar mellom aktivitet og
bemanning
(Ny turnusmodell utarbeides, turnuser
gjennomgås, det ses på fleksible løsninger
og en fleksibel bemanning)
ATA-tiden økes
(Gjennomgang og reduksjon av bruk av tid
på møter, rapporter og tilrettelegging. Se
på alternative måter å gi rapport på for å
sikre kontinuitet for tjenesten til bruker. )
Redusere kostnader knyttet til sykefravær
(Fokus på nærversprosjekter, psykososialt
arbeidsmiljø, medarbeiderskap og
arbeidsorganisering)
Øke effektivitet gjennom reduksjon av
deltidsstillinger.
Måle utført tjenestetid og
sammenligne med vedtatt
tjenestetid ved bruk av
digitale hjelpemidler.
Gjennomføring av
undersøkelse i 2016.
Alle enheter gjør en
gjennomgang og justerer
turnuser
Alle enheter har gjennomgang
en gang hvert halvår.
Tidsstudie der ansikt til
ansikt tid og indirekte tid
måles
ATA tid skal økes fra 43 % i
2014 til 45 % i 2016, og 50 % i
2019.
Sykefraværet måles.
Sykefravær skal reduseres
med 2 % fra 2015 til 2019.
Reduksjon av antall ansatte
per årsverk
Reduksjon av rekrutterings- og
opplæringskostnader
Reduksjon av antall ansatte
per årsverk nye ansatte inn i
lønnssystemet i 2016
sammenlignet med 2015.
Øke andelen personer med
helsefaglig utdannelse.
Antall personer i
deltidsstillinger skal
reduseres.
Nye ansatte skal reduseres fra
300 til 200 personer inn i
lønnssystemet i perioden
2015-2019.
Delmål er gjennomsnittet i
ASSS nettverket, fra 69 % til
73 % i 2019.
Øke andelen med helsefaglig utdannelse
Andre satsingsområder for økonomisk bærekraft:
Oppfølging av strategi for utvikling av eiendommer
Byråden følger opp strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg mot 2030. Byråden har
satt i gang arbeid med helsehus, bo- og velferdssenter, barneog avlastningsbolig, botiltak for
mennesker med psykiske lidelser og rusavhengighet, botiltak for personer med utviklingshemming og
dagsenter for eldre og mennesker med utviklingshemming, samt arbeidstiltak for ulike grupper. Det
vises til egen sak om oppfølging av strategien.
Innovasjon og velferdsteknologi
Det rettes en stor innsats mot velferdsteknologi, innovasjon og tjenesteutvikling i pleie og omsorg.
For å kunne møte framtidens utfordringer i helse- og omsorgstjenesten, utnytte ressursene best
mulig, og gi våre brukere tjenester av god kvalitet er det nødvendig med innføring av ny teknologi og
utvikling av nye arbeidsformer. Det jobbes med dette både i velferdsteknologiprosjektet og prosjekt
Innovasjon i helse og omsorg. Prosjektene innbefatter innføring av elektroniske kjøre- og
71
arbeidslister, elektroniske nøkkelbokser og økt ansikt- til ansikts tid i hjemmebaserte tjenester.
Videre innføring av velferdsteknologiske hjelpemidler som sengematte, elektronisk medisindispenser
og digitalt tilsyn på natt, med mer.
Velferdsteknologisatsingen må fra 2016 over fra prosjekt til drift. Kommunen kan ikke regne med å få
statstilskudd på samme nivå som i de to siste årene.
Innføring av ny teknologi krever utredning, utprøving av ulike teknologiske løsninger og
investeringsmidler.
Økt bruk av teknologiske løsninger som mobil profil som krever bruk av nettbrett fører til økte
lisensutgifter på 1,3 millioner kroner, samt utgifter til innkjøp av et stort antall nettbrett som krever
økte investeringsmidler til helse og omsorg på investeringer på IT-tjenestens budsjett.
For å lykkes med innovasjon og velferdsteknologi er det viktig at man i fremtiden setter av midler til
utredning, utvikling og drift.
Folkehelsearbeid
I 2012 kom Folkehelseloven som gir kommunen et klart ansvar i folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid
er en kommuneovergripende oppgave. Byrådet og kommunestyret har tidligere i år vedtatt planen
Trygge eldre, med en rekke konkrete og gode tiltak, eksempelvis fallforebygging, brannforebygging
og sandstrøing.
Det er behov for en folkehelsekoordinator til å koordinere og drive folkehelsearbeidet framover.
Konkrete arbeidsoppgaver vil være både oversiktsarbeid, samarbeid med fylkeskommune og statlige
myndigheter, tiltak i planen Trygge eldre, og arbeid med å bli og være trygt lokalsamfunn.
Folkehelsekoordinator vil i kommunen kunne lede en gruppe som arbeider med folkehelse.
Frivillig arbeid
Byrådet er opptatt av frivillig arbeid, og det er vedtatt at det skal legges frem en frivillighetsmelding.
Denne vil blant annet si noe om hvordan Tromsø kommune kan samordne den frivillige innsatsen og
bidra til at fokuset i frivilligheten kommer innbyggerne til gode. Det er behov for ressurser til å drive
det frivillige arbeidet.
Hverdagsrehabilitering
Gjennom satsing på hverdagsrehabilitering ønsker byråden å bidra til å styrke brukernes grad av
egenmestring og dermed et lavere behov for kommunale tjenester.
Nasjonale erfaringer og evaluering fra Tromsø-prosjektet (kommunestyresak 215/14) viser at
hverdagsrehabilitering har positiv effekt både for brukere, ansatte og for kommuneøkonomien.
Erfaringer viser en stor reduksjon av samlet bistandsbehov med vedtakstimer, og foreløpige
beregninger viser at kommunen kan spare opptil 9,2 millioner kroner i løpet av fire år, da med en
innsats på tre årsverk. Byrådet har i 2015 styrket innsatsen med 1,5 millioner kroner. I tråd med
nasjonale føringer ønsker byrådet å styrke innsatsen ytterligere.
72
Kvalitet
Helse- og omsorgssektoren i Tromsø kommune skal levere tjenester av god kvalitet, og det arbeides
med å forbedre og utvikle kommunens kvalitetssystem i forhold som kvalitetskontroll,
kvalitetssikring, kontinuerlig utvikling og forbedring. Arbeid med nye systemer og ny organisering for
å gi god nok kvalitet på tjenestene er særdeles viktig og vil ha stort fokus i kommende år.
Byråden har satt i gang arbeid med kvalitetsplan som vil danne rammeverket for kvalitetsarbeid
framover. Planen beskriver hvordan det skal arbeides med kvalitet på ulike områder. Kvalitetsplanen
viser til prioriterte satsningsområder; Legemiddelrutiner, ernæring, fallforebygging, tvang og makt,
etikk, dokumentasjon og smittevern/hygiene. Et annet viktig fokusområde er rutiner for
avviksrapportering.
Legemiddelhåndtering blir et særlig viktig prioriteringsområde da dette er årsak til alvorlige feil i
helsevesenet, og flere av satsningsområdene kan knyttes opp mot riktig bruk av legemidler.
Kompetanse og rekruttering
I fremtiden vil personellbehovet innenfor helse- og omsorgstjenesten være større enn tilgangen.
Om helsetjenesten ikke klarer å innovere seg fram til nye løsninger, må hver fjerde ungdom på
landsbasis måtte velge helse- og sosialfaglig utdanning for å dekke behovet i 2025, og hver tredje i
2035.
Tromsø kommune har over flere år hatt en andel ansatte med fagkompetanse på 69 %. Byråden har
derfor satt i gang et arbeid for å høyne andelen ansatte med fagutdanning. Vi ser positive resultater
av dette arbeidet. Tromsø kommune har nå økt til 77 % med fagkompetanse, noe som er en
betydelig forbedring og som plasserer Tromsø over gjennomsnittet i ASSS-nettverket.
Byråden har også satt i gang et arbeid for å redusere deltidsstillinger og turnover. Vi ser resultater av
dette i form av at andelen ansatte i små deltidsstillinger reduseres og det blir flere ansatte i større
stillinger og 100 % stillinger.
Diagrammet under viser endringer i antall deltidsstiller hittil i år.
73
74
25
Endring i stillingsstørrelser fra Desember 2014 til August 2015
19
20
18
15
Antall stillinger
10
4
5
4
0
4
0
0
-5
-5
-10
-9
-15
-20
-20
-25
-30
Endring
-23
Stillingsstørrelse
1 % til
9,9 %
10 % til
19,9 %
20 %til
29,9 %
30 %til
39,9 %
40 % til
49,9 %
50 %til
59,9 %
60 %til
69,9 %
70 % til
79,9 %
80 % til
89,9 %
90 %til
99,9 %
100 %
0
-20
-23
-5
19
-9
4
4
0
4
18
Andelen stillinger med stillingsstørrelse under 40 % er redusert mens andelen er økt for
stillingsstørrelse over 40 %.
Siden 2011 er også andelen ansatte i variable stillinger gradvis redusert.
Det må også fokuseres på at ansatte i pleie og omsorg får kompetanse på viktige områder som
forebygging og rehabilitering, velferdsteknologi, kreft, kols, psykisk helse og demens.
Videre skal Strategiplan for kompetanse og rekruttering i pleie og omsorgstjenesten rulleres.
Etat for hjemmetjenester
Etat for hjemmetjenester består av fire resultatenheter, og står for 43 % av budsjettet til sektoren og
hadde rundt 540 årsverk i 2014.
Tjenesten innbefatter hjemmesykepleie, praktisk bistand, dagsenter for eldre, trygghetsalarm,
matombringing og omsorgslønn. Målgruppen er personer med nødvendige pleie- og omsorgsbehov i
hjemmet. Hjemmetjenesten skal sikre at befolkningen får et forsvarlig og kvalitativt godt tilbud.
Etaten har også ansvar for aktivitetstjenester for eldre og dagsenter for personer med
funksjonsnedsettelser.
Forhold som demografiske endringer og samhandlingsreformen krever en omfattende omstilling i
tjenesten. Tiltakene må i tråd med nasjonale føringer i større grad legge til rette for at brukerne blir
en ressurs i eget liv gjennom tidlig innsats, forebygging og rehabilitering. Regjeringens strategi for
innovasjon i kommunesektoren peker på kommunenes ansvar for å finne frem til gode måter å
organisere og utvikle tjenestene sine på.
Tjenesten er preget av en stor vekst, totalt om lag 41 % de siste fire årene. Denne økningen har
bestått av befolkningsøkning, økning i andel tjenestemottakere og økning i timer per
tjenestemottaker.
Tabellen under viser total timeutvikling i hjemmetjenesten i perioden 2010-2014.
Det er også en stor økning i de yngre brukergruppene. De mellom 75-90 år utgjør tallmessig den
største gruppen, likevel gis den største andelen av tjenester til brukere under 67 år. Denne
tendensen er økende.
Kommunen har en hjemmebasert omsorgsprofil, men har relativt få omsorgsboliger og svært få
tilgjengelige korttidsplasser (oppholdsdøgn). PwC sin hypotese er at når det oppstår «flaskehalser» i
deler av tjenesten vil dette gi uheldige konsekvenser for «pasientstrømmen». Brukere med
potensiale for rehabilitering blir liggende for lenge på sykehus og pasientgrupper med komplekse
tjenester blir betjent av hjemmetjenesten. Dette medfører økt timevolum og økte
opplæringskostnader i hjemmetjenesten. I tillegg er lavterskeltilbud som dagsenter for dårlig utbygd.
Samhandlingsreformen har bidratt til større utfordringer for hjemmetjenestene. I likhet med
utviklingstrekk i landet for øvrig er pasientene som UNN melder utskrivningsklare til kommunen
sykere enn før samhandlingsreformen. Pasientene har mer alvorlige, mer behandlingskrevende og
komplekse sykdomstilstander. På samme tid er det flere utskrivninger og økt tempo i
utskrivningsprosessene. Tjenesten er med andre ord blitt mer kompleks, noe som også stiller større
krav til kompetanse hos de ansatte. Dette er svært utfordrende for tjenesten.
En annen og viktig utfordring er lange avstander i distriktstjenestene. Det er eksempler på at
hjemmetjenesten bruker to til tre timer kjøring for å gi ti minutter med tjenester. Dette gir
turnustekniske utfordringer, og fører til høye kostnader.
75
Det er behov for å styrke lavterskeltiltak som dagsenter. Videre er det behov for nytenkning og
innovasjon, herunder satsning på velferdsteknologiske løsninger og annen tilrettelegging for
mestring og selvstendighet. Som tidligere nevnt er det satt i gang ulike prosjekter for å jobbe med
dette.
For å møte fremtidige utfordringer knyttet til befolkningsvekst og nye oppgaver planlegger byrådet
følgende nye tiltak:
Nytt dagsenter for eldre
Formålet med dagaktivitetstilbud er å bidra til fellesskap og meningsfull aktivitet. Dagsentrene for
eldre drives av hjemmetjenesten. Tidligere utredninger (se kommunestyresak 143-13) viser at
dekningsgraden på dagsentrene er lav. Det er mange personer på venteliste og de som har tilbud har
få dager vurdert opp mot faglige anbefalinger. Det er behov for å bygge ut dagaktivitetstilbudet for
eldre.
Byrådet foreslår å sette av midler til etablering av 20 dagsenterplasser for eldre personer over 65 år
med demens og andre kognitive funksjonsnedsettelser. 2,2 millioner kroner i 2016, og 3,6 millioner
kroner fra og med 2017.
Timevekst
På bakgrunn av befolkningsutviklingen forventes det en fortsatt timevekst i hjemmebasert tjeneste
de kommende år.
Nye lokaler til hjemmetjenesten Sentrum.
Hjemmetjenesten Sentrum har etter 20 år vokst ut av sine lokaler og det er behov for nye lokaler og
parkeringsplasser for tjenestebiler.
Byrådet foreslår å styrke rammen med 1 millioner kroner årlig til leiekostnader for nye lokaler til
hjemmetjenesten sentrum.
76
Etat for sykehjem
Etat for sykehjem omfatter fem sykehjem, og har rundt 500 årsverk. Tjenesten er et heldøgns
boligtilbud som innbefatter en helhetlig pleie- og omsorgstjeneste. Målgruppen er personer som ikke
får dekket sitt daglige behov for pleie og omsorg i hjemmet eller i omsorgsbolig.
I Tromsø kommune er sykehjemmene lokalisert til Tromsøya, Kvaløya og fastlandssiden.
Kapasitet
Utviklingen i sykehjem de siste årene er preget av at Tromsø kommune mangler kapasitet på
institusjonsplasser. Konsekvensen av denne situasjonen er at gjennomsnittsalderen i sykehjemmene
går ned. Det er yngre pasienter med demens og uro som prioriteres, mens somatisk syke eldre i
større grad tildeles plass i omsorgsbolig.
Følgende er utviklingen i antallet institusjonsplasser i Tromsø kommune:
Antall institusjonsplasser
410
400
390
380
370
Antall institusjonsplasser
360
350
340
330
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
I disse tallene ligger langtidsplasser, rehabiliteringsplasser, korttidsplasser og også ekstraplasser
etablert de siste årene.
Tromsø kommune har siden 2012 etablert cirka 40 nye institusjonsplasser. Mellom 15-20 av disse
plassene er etablert gjennom å gjøre enkeltrom om til dobbeltrom, eller ved å ta i bruk arealer som
ikke er laget for dette formålet.
77
78
Sykehjem
Ordinære
plasser
Kvaløysletta sykehjem
70
Mortensnes sykehjem
56
Tromsøysund sykehjem
24
Sør-Tromsøya sykehjem
84
Kroken sykehjem
76
Jadeveien sykehjem
40
Seminaret
23
Ekstraplasser (5 ekstern leverandør og 9
kommunale plasser)
Totalt
Plasser i
ekstraordi
nære
lokaler
Ekstra plasser ved at
enkeltrom er gjort om til
dobbeltrom
Totalt
antall
plasse
r
1
71
4
60
24
5
89
2
78
40
6
29
12
405
14
371
20
Kommunens egne beregninger viser at pga. det økende antallet eldre må kommunen etablere 10 nye
sykehjemsplasser hvert år. Den økte sykeligheten for pasientene på sykehjem kan tyde på at det i
tillegg er en effekt av økt overlevelse av akutt sykdom og dermed økt andel med kroniske
sykdommer. Det ovennevnte estimatet kan derfor være lavt.
79
Framskrivning behov for langtidsplasser sykehjem
inkludert framskrivning av behov for omsorgsboliger
500
Otium
450
Jadeveien
400
Kvaløysletta
350
300
Sør-Tromsøya
250
Mortensnes
200
Kroken
150
Framskrivning basert på
dekningsgrad 2013
Inkl omsorgsboliger
100
50
0
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022
Basert på fremskrevet behov må Tromsø kommune øke antallet institusjonsplasser raskt. Byrådet har
derfor besluttet å etablere 24 midlertidige institusjonsplasser ved Mellomvegen. I tillegg skal
kommunen etablere fire KAD senger i 2015, og fem i 2016.
Etablering av omsorgsboliger eller seniorboliger kan redusere behovet for institusjonsplasser.
På bakgrunn av overnevnte har byrådet vedtatt at planlegging av renovering og ombygging av Kroken
sykehjem skal starte snarest. Byråden ønsker at modell «demenslandsby» vurderes i denne
sammenheng.
For å møte den fremtidige befolkningsendringen og nye oppgaver planlegger byrådet følgende tiltak:
Nye institusjonsplasser
Tromsø kommune har i dag mangel på institusjonsplasser. Det vises til kommunestyresak 81/14 og
105/15.
For å imøtekomme behov i økonomiplanperioden foreslår byråden å opprette 24 midlertidige plasser i
Mellomvegen 100 i 2016, frem til Helsehuset er på plass, antatt ferdigstilt 2017. I 2018 er Otium med
137 plasser forventet ferdig. I forbindelse med ovenstående vil ekstraplasser og sengeplasser i
eksisterende sykehjem reduseres og byrådsavdelingen for helse og omsorg legger en «kabal» for
flyttinger av sengeplasser mellom ulike institusjoner.
Den reelle veksten i institusjonsplasser vil bli slik:
2016
2017
Reell økning av
institusjonsplasser
20
15
2018
23
2019
0
80
Etat for oppfølgingstjenester
Etat for oppfølgingstjenester består av fire enheter og hadde rundt 400 årsverk i 2014. Etaten består
av Rus- og psykiatritjenesten, Omsorgstjenesten Langnes, Omsorgstjenesten Sørøya og store deler av
Kvaløya hjemmetjeneste.
Etaten har ansvar for tjenester til personer med rus- og psykiske lidelser, utviklingshemming og
utviklingsforstyrrelser. I dette inngår hjemmebaserte tjenester, institusjonstjenester i form av barneog avlastningsboliger, arbeids- og aktivitetstilbud, lavterskel helse- og rehabiliteringstilbud i
sosialmedisinsk senter (SMS) og forebyggende lavterskeltilbud i Utekontakten. Etaten gir et
omfattende tjenestetilbud til barn og unge.
Etaten består av tjenestetilbud som er spesialisert på bakgrunn av oppgave og målgruppe. Etaten vil
ha et helsefokus og samarbeid med spesialisthelsetjenesten i tråd med samhandlingsreformen og et
sosialfaglig fokus blant annet for å fremme mestring, selvstendighet og deltakelse.
Tjenester til personer med utviklingshemming og nedsatt funksjonsevne:
På landsbasis er den kraftige økningen i antallet yngre brukere et av de mest slående utviklingstrekk i
helse- og omsorgssektoren, noe som genererer økt behov for tjenester. Flere har behov for et
sammensatt tjenestetilbud, eksempelvis støttekontakt, avlastning, arbeids- og aktivitetstilbud og
bolig. Det er en stor utfordring, både faglig, organisatorisk og økonomisk, å etablere gode og
samordnede tjenestetilbud for disse gruppene.
Tromsø kommune har en økende andel barn og unge med store og sammensatte hjelpebehov, der
barn og unge med psykiske lidelser, ADHD og andre utviklingsforstyrrelser øker mest. Det er en
tiltagende tendens til at flere og flere barn og unge i skjæringspunktet mellom barnevernstjenesten
og helse og omsorg, overføres fra barnevernstjenesten til helse og omsorg for videre oppfølging.
Antall utviklingshemmede har økt de senere år og vil medføre økte behov for tiltak og tjenester i
årene framover. Unge med utviklingshemming skal ha mulighet til å flytte i egen bolig så tidlig som
mulig etter myndighetsalder og ha et tilbud om arbeid eller dagaktivitet. Betydelig økning i levealder
for utviklingshemmede og en ung befolkning betyr at de fleste som bor i omsorgsboliger i dag og
mottar tjenester vil gjøre det i mange år framover. Samtidig kommer nye brukere til som vil ha behov
for bolig og hjemmebaserte tjenester.
Det er utarbeidet «Boligprogram for utviklingshemmede 2015-2018» (kommunestyresak 53/15).
Boligprogrammet skal være et redskap for å håndtere veien fra planverk til handling, og synliggjøre
konkrete løsninger og framgangsmåter for å anskaffe boliger.
Rus- og psykisk helse:
Innenfor rus- og psykisk helsefeltet har det vært en kraftig vekst i antall brukere og tildelte timer i
2014, der den største økningen er innenfor bo-oppfølging. De største utfordringene er knyttet til
utskrivning, bosetting og oppfølging av personer med rus- og psykisk lidelse (ROP). Kortere
81
døgnopphold i sykehus/DPS medfører at pasientene skrives raskere ut og har større behov enn
tidligere. Tilbudet dreies mot de ressurskrevende brukere og en større andel av årsverkene inngår i
boligene med fast personell. Dette går på bekostning av ønsket utvikling som er å dreie tjenestene
mot dagaktivitets- og arbeidstilbud. Kartleggingen som gjøres i Brukerplan viser at Tromsø kommune
skårer lavt på arbeid og aktivitetstilbud til mennesker med rusavhengighet.
Regjeringen varsler gjennom «Fremtidens primærhelsetjeneste» at det tas sikte på å innføre
betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse- og rus fra 2017, samt at
kommunene må ha på plass øyeblikkelig hjelp døgn- tilbud også for ruspasienter.
I kjølvannet av den Boligpolitiske planen og på bakgrunn av at de største utfordringene på dette
feltet er knyttet til mangel på boliger og differensierte bo- og tjenestekonsepter er det iverksatt et
arbeid med utarbeidelse av et eget boligprogram for rus- og psykisk helsefeltet. Programmet vil gi en
oversikt over framtidige behov over en 10 års periode, og angi en gradvis opptrapping.
Byråden har bedt om en utredning av mottak- og oppfølgingssenter (MO), og dette arbeidet er
igangsatt.
Det er behov for å styrke tjenesten generelt, herunder timebaserte tjenester, arbeids- og
aktivitetstiltak og bo-oppfølging. Det er også her behov for nytenkning og innovasjon, og
oppfølgingstjenesten inkluderes også i tiltak i regi av eksempelvis velferdsteknologiprosjektet.
For å møte fremtidige utfordringer knyttet til demografi og nye oppgaver planlegger byrådet
følgende nye tiltak:
Barne- og avlastningsbolig
Bymyra:
Det opprettes 10 barne- avlastningsboliger på Bymyra, herunder 8 avlastningsplasser og 2
barneboligplasser. Imidlertid kan dette endres på ut fra behov til enhver tid. Tilpassede lokaler vil
redusere behov for personalressurs, sammenlignet med dagens driftsnivå. Merkostnad for
midlertidig drift etter avvikling av Nansenvegen er stipulert til 3 millioner kroner per år.
Byrådet foreslår å sette av 3 millioner kroner i 2016 og 2017 frem til Bymyra står klart.
Selnes:
Når 4 barneboligplasser overføres fra Selnes til barnebolig Gimlevegen, skal disse plassene benyttes
til avlastningsformål. Dette betyr at det til sammen blir 8 avlastningsplasser på Selnes, hvor 4 av disse
er nye plasser. Det forvente halvårsdrift i 2019.
Byrådet foreslår å sette av 3,4 millioner kroner i 2019.
Boliger til personer med utviklingshemming
Barnebolig Gimlevegen:
6 boliger til barn med omfattende behov. 4 av disse plassene overføres fra Selnes, noe som tilsvarer
en økning på 2 nye plasser.
82
Byrådet foreslår å sette av 2,3 millioner kroner i 2018 (halvårsdrift), og 4,6 millioner kroner i 2019.
Bofellesskap for personer med utviklingshemming:
8 omsorgsboliger. Samlokaliserte boliger med personalbase. 3 personer som har hatt plass på
Nansenvegen før avviklingen er tiltenkt her. Lokalisering er under utredning.
Byrådet foreslår å sette av 4 millioner kroner i 2017 (halvårsdrift), og 8 millioner kroner i 2018 og
2019.
Boliger til personer med rus- og/eller psykiske lidelser:
Blomlivegen 24:
Renovering av leiligheter i Blomlivegen er ferdig. Det er behov for flere årsverk grunnet økte
hjelpebehov. Målgruppen er personer med psykiske lidelser og personer med tidligere
rusavhengighet som er i rehabilitering.
Byrådet foreslår å sette av 2,2 millioner kroner i 2016, og 3,4 millioner kroner i 2017, 2018 og 2019.
Blå kors:
12 omsorgsboliger til personer med ruslidelser. Avtalen er signert og byggestart påregnes høsten
2015. Byrådet foreslår å sette av 4,1 millioner kroner fra og med 2017.
10 boliger til personer psykisk helse:
Byrådet foreslår å sette av 4 millioner kroner fra 2018 til drift av overnevnte boliger.
10 boliger rus:
Byrådet foreslår å sette av 4 millioner kroner fra 2018 til drift av overnevnte boliger.
Dagaktivitetstilbud for personer med utviklingshemming
Dagaktivitetstilbud med 10 plasser for personer med utviklingshemming og annen kognitiv svikt.
Kommunestyrevedtak 15/14 vedtok at det skulle foretas en utredning omkring nytt
dagaktivitetstilbud på Kvaløya.
Byrådet foreslår å sette av midler til etablering av et nytt dagaktivitetstilbud på Kvaløya. 2,8 millioner
kroner i 2016, og 2,2 millioner kroner i 2017, 2018 og 2019.
Utvidelse av Slottet
Slottet er et arbeidstilbud til personer med behov for tilrettelagte arbeidsplasser. I kommunestyresak
15/14 framgår det at behovet for denne type arbeidsplasser er stort. Arbeidstilbudet holder til i lite
egnede lokaler på Nordøya som etter hvert er blitt for trang til å huse de arbeidsoppgaver tiltaket har
ønsker og muligheter til å påta seg. Over en 2-3 års periode kan tilbudet utvides med 15 nye
arbeidsplasser, pluss hospiteringsplasser for elever fra videregående skole. Det forutsetter leie av økt
areal i nye lokaler inntil regulering og planlegging av industriområdet på Nordøya er avklart. Det er
viktig at arbeidstilbudet inkluderes og inngår i de framtidige planene for Nordøya. Leie av nye lokaler
krever en leie på om lag 800 000 kroner første driftsår. Videre vil leiesummen dekkes helt, eller delvis
av inntekter som genereres gjennom salg av tjenester.
83
84
1304 Boligtiltak
Boligtiltak
1304
Tekniske endringer
Sum tiltak
2016
2017
2018
2019
-15 604 001
-932 999
-15 604 001
-932 999
-15 604 001
-932 999
-15 604 001
-932 999
-932 999
-932 999
-932 999
-932 999
-16 537 000
-16 537 000
-16 537 000
-16 537 000
Satsingsområder:


Det bevilges 240 millioner kroner til anskaffelse av nye boliger for vanskeligstilte i
økonomiplanperioden – en økning fra 33 millioner per år til 60 millioner per år
Rammen for startlån økes til 200 millioner kroner
Kort beskrivelse av tjenesten
Kommunen har føringer i lov om helse- og omsorgstjenester og lov om sosiale tjenester i NAV som
tilsier at kommunene skal gi bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette betyr ikke at
kommunen er forpliktet til å ha et boligkontor slik det er organisert og med de fullmaktene som er
gitt kontoret.
Boligkontorets mandat og arbeidsoppgaver er forankret i de fullmaktene som kommunestyret har
delegert til byrådet, og som igjen er videredelegert fra byråden for helse og omsorg. Dette innebærer
at Boligkontoret sitt ansvarsområde er:






Tildeling og utleie av kommunale utleieboliger inklusiv boliger øremerket rus og psykiatri og
flyktningeformål
Innleie av boliger i det private leiemarkedet for framleie
Forvalte låne- og tilskuddordningene for kjøp og utbedring av boliger
Saksbehandle statlig bostøtteordning og tildele kommunal bostøtte
Boligsosial planlegging
Boveiledning
En av målsettingene i Boligpolitisk handlingsplan er «nok og riktige boliger til å dekke
befolkningsveksten». I handlingsplanen framgår det at de boligsosiale utfordringene fortsatt er store.
Videre framgår det at utfordringene skal møtes ved å etablere flere boliger for vanskeligstilte, og
følge opp disse for å gjøre dem i stand til å bo og beholde egnet bolig. Kommunens handlingsrom skal
økes gjennom anskaffelse av kommunalt eide boliger, boliger med tildelingsrett og innleide boliger. I
tillegg skal så mange som mulig settes i stand til å leie eller eie egen bolig.
85
Etterspørselen av kommunale boliger er fortsatt høy. Dette gjelder både ordinære utleieboliger og
midlertidige boliger etter vedtak fra NAV Tromsø.
I 2014 og så langt i 2015 har det vært en positiv utvikling i antall boliger til disposisjon. Nesten hele
denne positive utviklingen skriver seg fra innleie av boliger fra private eiere for framleie. Det er
Flyktningtjenesten som i hovedsak er tilgodesett med disse boligene slik at de allerede i juli 2015 har
boliger nok til å fylle opp nyetableringen for hele 2015. I sommer annonserte kommunen både om
kjøp av boliger samt boliger med tilvisningsrett. Responsen var ikke som ønsket, men det planlegges
oppfølging med annonsering om kjøp av boliger som ferdigstilles senere i byggeperioden.
Utviklingen de siste årene har vært som følgende (inkludert omsorgsboliger, boliger med
tildelingsrett og innleide boliger)
Antall boliger
2010
1251
2011
1103
2012
1175
2013
1125
2014
1176
Aug. 2015
1199
Ved utgangen av 2014 disponerte kommunen 16,1 boliger (inkludert omsorgsboliger mv) pr 1000
innbyggere mot 15,7 i 2013. De sammenlignbare kommunene ligger i gjennomsnitt i overkant av 20
boliger pr 1000 innbyggere. Byrådet har som målsetting i boligpolitisk handlingsplan at Tromsø
kommune skal løfte seg opp på gjennomsnittet av de sammenlignbare kommunene. Det vil si at det i
økonomiplanperioden må anskaffes cirka 440 kommunalt disponerte boenheter.
I hht Lov om sosiale tjenester i NAV har kommunen plikt til å framskaffe midlertidig bolig for den som
ikke har noen sted å bo kommende natt. Det er NAV Tromsø som fatter vedtak, mens Boligkontoret
har det økonomiske ansvaret og forestår framskaffelse av boligene. Utviklingen for midlertidige
boliger er også godt beskrivende for de voksende utfordringene i boligsektoren.
Antall husstander i midlertidig botilbud
Antall husstander med botid mer en 3 mnd
Antall husstander med barn
Antall husstander med barn med botilbud mer enn 3 mnd
Antall husstander i natthjem
Million kroner brukt på midlertidig bolig
2012
108
14
3
2
0
2013
149
48
17
5
0
2,98
2014
198
66
31
0
87
8,02
Veksten i etterspørselen av midlertidig bolig har fortsatt så langt i 2015. Per mars ble det brukt 2,3
millioner kroner mot kr 1,1 millioner kroner på samme tidspunkt i 2014. I mai 2015 ble Boligkontoret
tildelt 4 millioner ekstra til dekning av merutgifter i 2015. Boligkontoret har også lyktes med å skaffe
ytterligere 13 samlokaliserte hybler som brukes til formålet og gir lavere kostander samt mer stabile
boforhold for den bostedsløse.
Økningen i antall bostedsløse i midlertidig bolig har også medført at Boligkontoret bruker 3,5 årsverk
på framskaffelse av boliger og håndtering av brukerne. Dette binder opp ressurser som tidligere ble
brukt til å håndtere ordinære søkere og leietakere av kommunale boliger. Denne gruppen blir ikke
lenger fulgt opp på tilfredsstillende vis. Boligkontorets søknadsmasse har økt dramatisk de siste
årene. Sammen med kompleksiteten som mange av søkerne representerer, har dette medført økt
arbeidspress for personalet som til en viss grad er kompensert gjennom utvikling av økt kompetanse
samt bedre rutiner og system. Imidlertid representerer økt arbeidspress, og sikkerhetsmessige
utfordringer grunnet mer krevende kunder, store utfordringer med dagens bemanning.
Det er en målsetting å forsøke å integrere flest mulig i «vanlige» bomiljø. Da må Boligkontoret i
enkelte tilfeller gi beboere mulighet til å bo i borettslag og tilsvarende bomiljø. Dersom
integreringen ikke lykkes kan det representere betydelige utfordringer da de skaper stor uro i
naboskapet, og det kan kreve flytting av disse leietakerne. På den annen side har Boligkontoret ikke
tilstrekkelig handlingsrepertoar til å framskaffe annen egnet bolig i alle disse tilfellene. Behovet for
forsterket bolig (hardbrukshus) er påtrengende. Det er også et sterkt voksende behov for midlertidig
bolig for personer med utfordringer knyttet til rus og/eller utagerende adferd.
Tromsø kommune har påtatt seg å bosette 125 flyktninger per år de kommende 2 årene. I tillegg
kommer 70 ekstra flyktninger fra Syria begge årene. Selv om en stor del av disse skal bosettes ved at
de skaffer seg egen bolig i det private boligmarkedet, må et betydelig antall boliger framskaffes via
Boligkontoret for at man skal klare å nå måltallene.
Ekstrabevilgningen i sammenheng med økonomirapport 1 i mai har medført at vedlikehold av boliger
kan holdes på samme nivå som de seneste år. Dette nivået er imidlertid for lavt til å holde tritt med
slitasjen i boligene. For å kunne klargjøre ledige boliger er det derfor et stort behov for å tilføre
budsjettmidler til vedlikehold. Styrket vedlikehold vil være god driftsøkonomi i forvaltning av de
store realverdiene som boligene representerer for kommunen.
Mangel på boliger med tjeneste for målgruppen psykiatri medfører at mange ikke får et
tilfredsstillende boforhold. Konsekvensene for noen av disse er hyppige innleggelser på UNN. Boliger
for denne målgruppen krever standard risikoklasse 6. Dette betinger oppgradering av ellers egnede
boliger som det ikke finnes vedlikeholdsmidler til. Alternativt at det bygges tilrettelagte boliger med
base for formålet.
Hva er vi gode på og hva kan vi bli bedre på
Bolig er en grunnleggende forutsetning for at andre enheter skal kunne gi tilfredsstillende
tjenestetilbud og realisere sine målsettinger. Dette innebærer at Boligkontoret har tett samhandling
med mange andre kommunale enheter. Selv om det er godt samarbeid med samarbeidende enheter
oppleves det likevel at Boligkontoret ikke innfrir forventingene i tilstrekkelig grad. Dette gjelder både
antall boliger, samt riktige boliger som er godt nok vedlikeholdt.
Sett fra Boligkontorets ståsted er det viktig å få vurdert om det er optimal organisering av boligene i
forhold til forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og utleieregime.
86
Handlingsrom med tilgjengelig budsjettramme (nye tiltak)
I økonomimelding 1 for 2015 uttrykker Boligkontoret bekymring knyttet til den store
kostnadsveksten pga. den økte etterspørselen av midlertidige boliger, og at dette går utover
vedlikehold av boligene.
Startlån og boligtilskudd er viktige virkemiddel til å hjelpe vanskeligstilte personer inn i
boligmarkedet som eiere av egen bolig. Etterspørselen er fortsatt stor. Boligkontoret har til
disposisjon 100,2 millioner kroner i startlån til utlån for boligkjøp i 2015. Forbruk av startlån per mars
er nesten like stort som hele 2014. Årsaken tilskrives at mange flere enn forutsett har klart å finne
bolig innenfor den økonomiske ramme som de har fått til disposisjon i sitt forhåndstilsagn om lån.
Byrådet foreslår å øke lånerammen til 200 millioner kroner årlig.
For å møte nåværende og fremtidige utfordringer er det behov for en styrking til følgende nye tiltak:
Vedlikeholdsetterslepet
Det er behov for å innhente vedlikeholdsetterslepet. Byrådet har imidlertid ikke funnet rom for dette
i budsjett 2016. Dette må vurderes i forbindelse med neste økonomiplanbehandling.
Økt låneramme startlån
Økt låneramme til startlån betyr at flere kan få kjøpt seg egen bolig. Dette innrettes mot kommunale
leietakere og vanskeligstilte. Dette stimulerer også til økt boligbygging. Boligkontoret har for lang
saksbehandlingstid pga. manglende saksbehandlingskapasitet i forhold til etterspørsel. Dette
tilskrives også at det er voksende antall søkere som må ha særskilt oppfølging i søknadsprosessen.
På grunn av økt etterspørsel av startlån foreslår byrådet å øke lånerammen til 200 millioner kroner.
Økt låneramme til kjøp av boliger
Byrådet følger opp målsettingene i Boligpolitisk handlingsplan.
Byrådet foreslår å øke lånerammen til anskaffelse av nye boliger for vanskeligstilte fra 33 millioner
kroner per år til 60 millioner kroner per år.
87
88
1305 Kommunehelse
Kommunehelse
1305
2016
2017
2018
2019
Tekniske endringer
73 944 209
202 791
73 944 209
202 791
73 944 209
202 791
73 944 209
202 791
Ny akuttmedisinforskrift
Obligatoriske kurs ift. nødnett
Sum tiltak
2 800 000
500 000
4 102 791
2 800 000
500 000
4 102 791
2 800 000
500 000
4 102 791
2 800 000
500 000
4 102 791
78 047 000
78 047 000
78 047 000
78 047 000
Satsingsområder:




Nytt helsehus i Breivika
Nye sykepleierårsverk til legevakten
Styrke ergoterapitjenesten med et årsverk
Innfasing av nytt nødnett
Etat for helsetjenester
Etat for helsetjenester omfatter Allmennlegetjenesten og Rehabiliteringstjenesten, og hadde rundt
275 årsverk i 2014.
Allmennlegetjenesten omfatter legevakta, fengselshelsetjenesten og helsetjenesten i sosialmedisinsk
senter (SMS). I tillegg har Allmennlegetjenesten avtale med 70 privatpraktiserende fastleger fordelt
på 13 legekontor. Fengselshelsetjenesten er et dagtilbud som i sin helhet finansieres av statlig
øremerket tilskudd.
Rehabiliteringstjenesten omfatter ergo- og fysioterapitjenesten, Seminaret korttid og rehabilitering,
Frisklivssentralen (FLS) og interkommunalt Lærings- og mestringstilbud (LMT). I tillegg administreres
ordningen med driftstilskudd for privatpraktiserende fysioterapeuter. Tjenesten arbeider med
forebygging, behandling, rehabilitering og habilitering, og gir tilbud til brukere i alle aldre.
Allmennlegetjenesten
Dagens legevaktlokaler ble bygget i 1995. Etter den tid har behovet for legevaktstjenester endret seg
betydelig, og legevakta har behov for nye lokaler. Ny legevakt skal utredes i forbindelse med
etablering av det nye helsehuset, byggetrinn 2.
Ny akuttmedisinforskrift stiller nye krav til tjenesten. Blant annet stilles det krav om at 80 % av
henvendelsene skal besvares innen 2 minutter. Videre må kommunen sørge for at legevakten er
organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart. I tillegg må det før
nødnettet tas i bruk gjennomføres obligatorisk opplæring av ansatte på legevakta.
Rehabiliteringstjenesten
Det ses en økende etterspørsel av helsetjenester generelt som følge av flere innbyggere i
kommunen, flere flyktninger og samhandlingsreformen. Det er spesielt stor vekst i antall barn og
unge med behov for tjenester som følge av lettere psykiske lidelser, ME, ADHD, lymfeødem og andre
problemer der fysioterapeut og ergoterapeut må følge opp.
Tromsø har lav score på indikatoren årsverk av ergoterapeuter, og lå 12 % under ASSS-snittet i 2013.
Ergoterapitjenesten registrerer større etterspørsel og får lengre ventelister og flere ventetidsbrudd,
spesielt i forhold til barn. Det er i dag 2 årsverk ergoterapi for barn, og denne tjenesten må styrkes.
Helsetjenester til flykninger
Tromsø kommune tar imot rundt 125 flyktninger hvert år. Flyktningene er en sammensatt gruppe,
men en del av disse kommer fra områder med vanskelige levekår. Resultatet er økt forekomst av
både psykiske og somatiske plager/lidelser.
Helse- og omsorgstjenesten i kommunen stiller med egen legeressurs for disse inntil de har fått
etablert seg og kan benytte seg av det ordinære tjenesteapparatet. Men det er også en erfaring at en
del av disse har behov for mer omfattende helse- og omsorgstjenester ut over det som sektoren har
fått tildelt av midler spesielt for denne gruppen.
Dette gjelder både pleie- og omsorgstjenester og tjenester innenfor rehabilitering.
Byrådet er opptatt av at sykehjemmene skal ha god kvalitet og anser sykehjemslegefunksjonen som
svært viktig (se byrådssak 330/13). Det satses derfor på at legene skal integreres i sykehjemmets drift
og kvalitetsutvikling. Det skal bli større sykehjemslegestillinger og på sikt planlegges det en overlege
for hvert sykehjem.
For å møte fremtidige utfordringer er det behov for en styrking til følgende nye tiltak:
Helsehuset:
Etablering av 60 plasser.
Nye sykepleierårsverk til legevaktsentralen
Ny akuttmedisinforskrift stiller krav om at 80 % av henvendelsene skal besvares innen 2 minutter.
Det vil derfor være nødvendig å øke bemanning og kompetanse.
89
Byrådet foreslår en styrking av rammen på 2,8 millioner kroner.
Nødnett
Nødnett etableres på Legevakta høsten 2015.
Byrådet foreslår å sette av 0,5 millioner kroner for å ivareta nye oppgaver knyttet til etablering av
nødnett.
Ergoterapeut barn - 1 årsverk
Ergoterapitjenesten har stor etterspørsel for tjenester til barn.
Byrådet foreslår å styrke tjenesten med 0,6 millioner kroner til ett nytt årsverk.
90
Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett
Byråd: Vanja Terentieff (H)
Politisk rådgiver: Sondre Leiros Bendiktsen (H)
Kommunaldirektør: Bjarte Kristoffersen
Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett (NKI) omfatter enhetene Kultur og Idrett (KI), Kulturskolen
(underlagt KI), Kulturhuset (underlagt KI), Servicetorget, Biblioteket og Næring. Budsjettet til NKI
innbefatter også lovpålagt tilskudd til Kirkelig fellesråd og til andre tros- og livssynssamfunn (ca 18%
av budsjettet).
I valgperioden fra 2011 til 2015 har byrådsavdelingen redusert sin ramme med mer enn 20 millioner
kroner og har kuttet 21 årsverk. I årets budsjett foreslår byrådet en styrkning av budsjettet på 2,4 %
fra 151,3 til 155 millioner kroner. Endringene fra 2015 til 2016 er hovedsakelig økt ramme til Kirke og
trossamfunn, Hålogaland Teater, Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester, tilskudd/tjenester til NM på
ski, reversering av nedstyring i kantinedriften og nedstyring på Servicetorget.
I tillegg til rammen som kommunestyret vedtar har NKI inntekter på ca. 50 millioner kroner gjennom
brukerfinansiering av kultur- og idrettstilbud, og andre eksterne tilskudd.
Etter flere år med kutt i budsjettene og omorganisering av enhetene er det i 2016 tid for
konsolidering og innkjøring av ny organisasjonsmodell.
I økonomiplanperioden legges det opp til store investeringer innenfor næring, kultur og idrett.
Tromsøbadet på Templarheimen vil representere den viktigste investeringen som er gjort for
idretten i Tromsø siden Tromsøhallen ble realisert på 1980-tallet. Her planlegges også klatrehall,
turnhall, og idrettsbarnehage. Våren 2016 starter arbeidet med en normalhall på Storelva, og i
samme tidsrom vil den gamle brannstasjonen være klar som nytt hus for Kompetansesenter for
rytmisk musikk, Tvibit og Helsestasjon for Ungdom. Dette er den største satsningene på ungdom og
kultur som er gjort i Tromsø noensinne.
91
92
1401 Kultur
Oversikt ansvarsramme 1401 Kultur
1401
Tekniske endringer
Avvikle trykkeriet
Tilskudd til NOSO
Tilskudd til HT
Sum tiltak
2016
2017
2018
2019
104 951 900
104 951 900
104 951 900
104 951 900
1 057 100
1 057 100
1 057 100
1 057 100
-1 200 000
1 200 000
400 000
1 457 100
-1 200 000
1 200 000
400 000
1 457 100
-1 200 000
1 200 000
400 000
1 457 100
-1 200 000
1 200 000
400 000
1 457 100
106 409 000
106 409 000
106 409 000
106 409 000
Ansvarsrammen består av resultatenhetene Biblioteket, Kulturskolen, Servicetorget, Kulturhuset og
Kultur og Idrett. Kultur og Idrett ble i 2015 omorganisert til en etatsmodell med enhetene Kultur og
Idrett, Kulturskolen og Kulturhuset.
Kultur og idrett
Byrådsavdelingen har i 2015 gjennomgått en omorganisering og er nå en etat bestående av Kultur og
idrett, Kulturhuset og Kulturskolen. Fordelen er at hele Kultur og idrettsområdet nå er samlet, og evt.
nye satsinger kan gjøres gjennomgående i hele kultur og idrettsområdet. Kultur og idrett jobber med
å løse en del av utfordringene som kom frem i ungdata-undersøkelsen som ble publisert høsten
2014. Etaten planlegger flere prosjekter som det skal arbeides med over tid; organisering av
fritidstilbudet i bydelene og distriktet med bydelen Kroken som pilot, styrke barn og unges
mediekompetanse og arbeide med å systematisere arrangørkompetansen i Tromsø. Når det gjelder
arrangement arbeides det også med en arrangementsstrategi som skal styrke Tromsøs rolle som
arktisk hovedstad. Støtte til et Ski NM i Tromsø i 2016 vil bygge opp under denne merkevaren. Etaten
vil også arbeide med innholdsdelen i Storelvahallen som skal inneholde både bibliotek,
ungdomsklubb og idrettshall. Den store satsingen i 2015 vil være den gamle brannstasjonen hvor det
må arbeides med å få en gjennomført drift og gode tilbud til ungdom og kulturnæringsaktørene som
skal ha sitt tilholdssted her.
Økt kommunal andel HT/NOSO
Som følge av økning i statsbudsjettet økes kommunens tilskudd til Hålogaland Teater og Nordnorsk
Opera- og Symfoniorkester styrkes Kultur og Idretts ramme med henholdsvis. 0,4 og 1,2 millioner
kroner
Frivilligmillionen
I budsjettet for 2014 ble det innført en «frivilligmillion» på en million kroner til frivillighet rettet mot
barn og unge innenfor kultur og idrett. Den ble finansiert som en engangsøkning gjennom bruk av
Tromsø kommunes disposisjonsfond. Fra og med 2015 ble denne budsjettposten gjort permanent.
Frivilligmillionen har blitt brukt til å støtte opp mange store og små tiltak – se oversikt over diverse
tilskudd 2015 her.
Kulturskolen
I januar 2015 ble det gjort en omorganisering av Kulturskolen. Fagsentrene Kulta, Rådstua og
Kunstskolen ble en del av Kulturskolen. Samordning av tjenestetilbudet vil også for 2016 være
prioritert. Herunder vil brukerbetalingen bli harmonisert og det er ønskelig med en enhetlig og
fornuftig betalingsstruktur. De fleste arbeiderne i fagsentermodellen har gått over fra
korttidskontrakter til faste stillinger og fagsenterledere til avdelingsledere. Dette utgjør om lag kr
200.000 i nye lønnskostnader. Kulturskolen vil fortsette å arbeide for bydelskulturskoler slik at
elevene kan tilbys kulturskoletilbud i deres nærmiljø. Dette tilbudet koster om lag kr 500.000 kroner
pr. bydel med forutsetning av at skolene kan benyttes som læringsarena uten ekstra kostnader for
Kulturskolen. Kostandene er knyttet opp mot ekstra stillinger i Kulturskolen for å undervise i
bydelene.
Kulturhuset
Kulturhuset drives i balanse etter flere år med negative driftsavvik. Besøkstallet vil i 2015 være på
omtrent 60.000 gjester. Målsetningen er å servere et godt og variert tilbud, men samtidig tilpasse
aktivitetsnivået i henhold til en forsvarlig økonomi. Kulturhuset fikk i løpet av 2015 på plass nye
stoler, og hovedscenen framstår nå som frisk og ny.
Biblioteket
Reduksjon med 850.000 kroner fra 2015 med påfølgende tiltak videreføres (stillingsreduksjoner,
redusert bok- og mediebudsjett og reduksjon av aktiviteter). Selvbetjent åpningstid som ble innført i
mars 2015 er blitt en suksess. Ordningen gir brukerne tilgang til alle folkebibliotek i kommunen fra
07.00 – 22.00 alle dager. Kommunestyret har bevilget midler til ny bokbuss. Bussen er bestilt og
forventes levert i løpet av 2016. Den vil bedre tilbudet til barn og ungdom i kommunens ytre
områder, samt Karlsøy og deler av Balsfjord. Biblioteket har startet arbeidet med å organisere driften
for på best mulig måte være i stand til å betjene et nytt bibliotek vedtatt bygget i tilknytning til
flerbrukshallen på Storelva. Et nytt bibliotek forutsetter økte driftsmidler fra 2017.
Servicetorget
Servicetorget iverksatte ny organisering fra 01.02.2015 for å optimalisere kundebetjeningen og
sårbarheten ut fra de ressursene som er til rådighet. Sentralbordet har opphørt som egen funksjon. I
stedet er det opprettet førstelinje hvor alle på Servicetorget håndterer inngående telefoni med
unntak av noen få tilpasninger. Videre er det innført kølappsystem for Servicetorget, slik at ett
årsverk som håndterte skranken er frigjort fra skranken og benyttes som servicekonsulent. Fokuset i
2016 vil være forenkling/digitalisering av de tjenester Servicetorget leverer til innbyggerne, samt
hvordan bistå innbyggerne i forhold til digitale løsninger.
For 2016 har byrådet foreslått å nedstyre 1,2 millioner kroner ved å avvikle trykkeriet. Vi foreslår
imidlertid at denne nedstyringen kompenseres ved at trykkeriet innfører internfakturering av enkelte
tjenester for tilsvarende beløp.
93
94
1402 Idrettstilbud
Idrettstilbud
1402
Tekniske endringer
2016
2017
2018
2019
11 260 840
-100 840
11 260 840
-100 840
11 260 840
-100 840
11 260 840
-100 840
NM på ski
900 000
900 000
900 000
900 000
Sum tiltak
799 160
799 160
799 160
799 160
12 060 000
12 060 000
12 060 000
12 060 000
Idrett og friluftsliv angår de fleste av kommunens innbyggere. Til sammen har idrettslagene i Tromsø
53.000 medlemskap. Tilrettelegging for idrett og friluftsliv er uvurderlig i forhold til
sykdomsforebyggende arbeid, men har også et stort næringspotensial. Gjennomføring av nasjonale
og internasjonale arrangementer genererer betydelig verdiskapning på arrangørstedene.
Kommunestyret vedtok i sak 94/14 en ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2014-2017.
Satsningsområdene fra den planen danner grunnlag for byrådets økonomiplan og prioriteringer.
I 2016 vil det være fokus på å få iverksatt vedtakene om Tromsøbadet med klatreanlegg,
Storelvahallen og rulleskiløypa på Storelva. Videre vil det jobbes med planprosessen for TUIL Arena,
turnhall på Templarheimen, samt skianlegget i Grønnåsen. Planlegging av byggetrinn 2 på
Templarheimen med en oppgradering av Tromsøhallen bør iverksettes i 2016. Drift av Storelvahallen
og ungdomsklubb forutsetter økte driftsmidler fra 2017.
Anleggssituasjonen
Hallene i Tromsø kommune drives intensivt. Gymsalene er nå åpnet på en rekke skoler for å kunne
imøtekomme en stadig økende etterspørsel. I 2016 vil vi utrede muligheten for også å åpne
skolebyggene for kulturaktiviteter. Høy aktivitet gir stor slitasje, både på bygg og utstyr. Mange
anlegg drives av frivillige lag og foreninger. De små kommunale tilskuddene både til investering, drift
og til kjøp av utstyr er derfor svært viktige for idretten, det samme er frivilligmillionen.
Idrettsrådet gjør en god jobb for idretten i Tromsø. De gjør også en svært viktig jobb for kommunen
ved å forestå fordeling av treningstimer til lagene i de kommunale haller og gymsaler.
95
1403 Kirke og trossamfunn
Oversikt ansvarsramme 1403 Kirke og
trossamfunn
1403
2016
2017
2018
2019
Tekniske endringer
Sum tiltak
26 876 407
1 383 472
-879
1 382 593
26 876 407
1 383 472
-879
1 382 593
26 876 407
1 383 472
-879
1 382 593
26 876 407
1 383 472
-879
1 382 593
28 259 000
28 259 000
28 259 000
28 259 000
Beskrivelse av tjenesten - føringer i plan- og lovverk
Ramme 1403 inkluderer tilskudd til Kirkelig fellesråd og til andre tros- og livssynssamfunn.
Kommunen er pålagt gjennom Kirkeloven å yte tilskudd til Kirkelig fellesråd. Satsene for kommunalt
tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn fastsettes i statsbudsjettet på grunnlag av de årlig
budsjetterte utgiftene til Den norske kirke etter fradrag for inntekter og visse utgifter, herunder
merutgifter som følge av fredede eller vernede kirkebygg og utgifter til kirkegårder, krematorier og
gravkapeller.
Kirkelig fellesråd driver den kirkelige virksomheten i Tromsø kommune. Kirkelig fellesråd består av to
medlemmer fra hvert menighetsråd i kommunen, en representant valgt av kommunen og en prost
eller annen prest som oppnevnes av biskopen. Fellesrådet har ansvaret for bygging, drift og
forvaltning av kirker og kirkegårder. Videre er det deres oppgave å anskaffe og drive preste- og
menighetskontorene, samt ansettelse og nedleggelser av egne stillinger. Det er Kirkelig fellesråds
oppgave å tilby nødvendig utstyr for konfirmasjonsopplæringen. De yter også administrativ hjelp til
prostene etter tilskudd fra staten.
Etter Kirkeloven er det kommunen som har ansvaret for å finansiere Kirkelig fellesråd. Etter
budsjettforslag fra Kirkelig fellesråd, yter kommunen midler til å finansiere kirker og kirkegårder, til
stillinger i kirken og i fellesrådet, driftsutgifter til fellesråd og menighetsråd, samt kontorhold for
prester. Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsundervisning skal også innbefattes.
Budsjettet skal legge grunnlag for at soknene kan holde de gudstjenester som biskopen forordner og
at de kirkelig ansatte har tilfredsstillende arbeidsforhold. I tillegg kommer annen kirkelig aktivitet
som undervisning og kirkemusikk.
96
1404 Næring
Oversikt ansvarsramme 1404 Næring
1404
Tekniske endringer
Sum tiltak
2016
2017
2018
2019
8 212 340
8 212 340
8 212 340
8 212 340
24 660
24 660
24 660
24 660
24 660
24 660
24 660
24 660
8 237 000
8 237 000
8 237 000
8 237 000
Over halvparten av ramme 1404 er i realiteten disponert før året har startet. Visit Tromsø får et
tilskudd på ca 2,5 millioner kroner, vi overfører ca 2 millioner kroner til Balsfjord kommune ifbm
felles landbruksforvaltning og diverse utviklingslag/bydelsråd får ca 0,5 millioner kroner. Da gjenstår i
underkant av fire millioner kroner til å fremme øvrig næringsvirksomhet i Tromsø kommune.
For 2016 vil fokuset for næringsavdelingen være å følge opp Strategisk næringsplan som ble vedtatt i
2015, legge til rette for arrangementsturisme i samarbeid med Kultur og idrett, samt jobbe for å få
etablert ulike næringsklynger i regionen. Det vil også bli jobbet med en samarbeidsavtale med
Stiftelsen Kystens hus.
Byråd for byutvikling
Byråd: Britt Hege Alvarstein (FrP)
Politisk rådgiver: Tom Erik Forså (FrP)
Kommunaldirektør: Øystein Nermo
Byrådsavdeling for byutvikling omfatter rammene 1501 Byutvikling, 1502 Bydrift, 1503 Brann og
redning og 1504 Vann og avløp.
Hovedtrekk
Hovedutfordringen i økonomiplanperioden er fortsatt å tilpasse aktivitets- og tjenestetilbudene til
begrensede rammer. Målrettede tiltak, fokus på kostnadsnivået, prioritering innenfor de økonomiske
rammene, og samtidig opprettholde et kvalitativt godt tjenestetilbud er avgjørende. Hovedfokuset
ligger på de lovpålagte oppgavene, og nøkternhet i driften skal være det førende prinsipp.
Byrådets budsjett for økonomiplanperioden legger stramme rammer for driften i teknisk sektor. Et
nedtrekk på 4,2 millioner kroner er skjerpende for en sektor som opplever stor kostnadsvekst og
demografikostnader i form av nye infrastrukturovertakelser til drift og vedlikehold. En by i stor vekst
og spennende utvikling medfører større press på planforvaltningen og tekniske driftstjenester.
Samtidig medfører byveksten større behov for vedlikehold av kommunal infrastruktur for å sikre flyt
og effektivitet i transportsystemet. For å forvalte og drifte en by i vekst, er det nødvendig å ta grep
for å sikre riktig bruk av ressursene. Behovet for å sluttføre prosjektet tekniske tjenester, vil kunne
bidra med driftsmessige synergieffekter utover i perioden. Dette vil gi muligheter for å effektivisere
og samordne den tekniske verdikjeden i Tromsø kommune bedre. Prosjektet vil være en kritisk
suksessfaktor for å skape en bærekraftig forvaltning- og drift av kommunens tekniske tjenester på
lang sikt.
Byrådet erkjenner at veksten også medfører et sterkt ansvar for videreutvikling og tilrettelegging av
infrastruktur. Skal flyt i transportsystemet opprettholdes, og transportfordelingen bidra til en god
byutvikling, må det legges til rette slik at fremkommeligheten styrkes.
Samferdsel
Til tross for begrensede driftsrammer vil byrådet fortsette opptrappingen i samferdselssektoren.
Vintervedlikeholdet er fortsatt utfordrende og her har kostnadsveksten vært betydelig de senere år.
Bydrift vil derfor få styrket rammen til vintervedlikeholdet med 2,5 millioner i 2016. Byrådet
erkjenner at behovene for fortsatt satsing på samferdsel er nødvendig i en by i vekst. Både bydelene
og Tromsøs omland har behov for samferdselstiltak som trygger og styrker lokalmiljøene. Det er
byrådets mål at byutviklingspolitikken skal bidra til selvstendige og bærekraftige bydeler og distrikter
hvor folk flest kan ferdes på en trygg og rasjonell måte. Oppgradering veier løftes opp på et historisk
nivå i økonomiplanperioden hvor den samlede satsingen er på 117 millioner kroner. Bevilgningene
bidrar til å stoppe forfallet og tilrettelegger for innhenting av etterslepet, jamfør statusrapporten fra
2006 «den viktige livsnerven». Byrådet viderefører også satsingen på trafikksikkerhetstiltak og sikker
skolevei med 16,48 millioner kroner i økonomiplanperioden. Her vil tiltakene prioriteres i
sammenheng med arbeidet i Transportnett Tromsø og utarbeidelsen av delprosjektet kommunal
transportplan.
Byrådet ønsker også å satse på gang- og sykkeltilrettelegging for å bidra til å nå målene i KVU
«vegvalg Tromsø». Løpende bevilgninger til nærmiljøtiltak, gang og sykkel skal bidra til at
trafikkveksten skal tas av alternativer til bilen. I bydelene vil fortsettelse av markaprosjektet i
97
bydelene Kvaløya og Tromsdalen ligge inne i perioden for å ferdigstille infrastruktur til nytte og
rekreasjon. Tiltakene skal senke terskelen gang- og sykkeltransport.
Alle transportsegmentene forventes å samordnes i Kommunal transportplan for Tromsø (KTP) som
skal gi en bedre strategisk integrering og tydeligere prioritering.
98
99
1501 Byutvikling
Byutvikling
1501
2016
2017
2018
2019
Tekniske endringer
34 111 097
-186 097
34 111 097
-186 097
34 111 097
-186 097
34 111 097
-186 097
Redusere konsulentkjøp
-400 000
-400 000
-400 000
-400 000
Sum tiltak
-586 097
-586 097
-586 097
-586 097
33 525 000
33 525 000
33 525 000
33 525 000
Satsingsområder:
 Ny kommuneplan for en by i vekst
 Transportnett Tromsø
 Positivitet og JA-holdning
 Rask og effektiv plan- og byggesaksbehandling
Byutvikling
Enheten driver først og fremst myndighetsutøvelse med ansvar for all planlegging etter plan- og
bygningsloven, behandling av reguleringsplaner og byggesaker, ansvar for matrikkelføring, oppmåling
og et bredt spekter av karttjenester. Oppgavene er i det vesentlige lovpålagte, styrt av tidsfrister, og
det knyttes store krav og forventinger til leveranse fra enheten. Enheten har også regelmessig ansvar
for oppfølging av ulike prosjekter.
Enheten har generelt fokus på kvalitet og effektivitet, og ser at utvikling av et godt overordnet
planverk er viktig. Vi ser behov for styrket fokus på strategi og overordnet planlegging, og godt
samarbeid med andre enheter/tjenesteområder er avgjørende for god oppgaveløsning.
Finansiering
Rundt 60 prosent av byutviklingsenhetens aktivitet er finansiert av gebyrinntekter og eksterne
prosjektmidler. De øvrige om lag 40 prosent av enheten sitt budsjett bevilges gjennom
budsjettrammen. Full gebyrfinansiering er ikke mulig, da enheten også gjør en rekke oppgaver som
ikke kan gebyrlegges.
I 2015 foretas en gjennomgang av gebyrregulativet for å sikre at dette er fullt ut i samsvar med
selvkostprinsippet, og at regulativet fanger opp endringer i lovgivning som igjen får betydning for
gebyrsatsene. Dette blir fremmet som egen sak til politisk behandling.
Økonomi
Byutvikling har gjennom flere år hatt reell reduksjon i budsjettrammen. Arbeidsoppgavene endrer
seg noe over tid, men både arbeidsmengden, myndighetskrav og kvalitetskrav øker. Tidligere års
reduksjoner er håndtert ved tilfeldige vakanser i forbindelse med turnover m.v, og ved kontinuerlig
effektivisering. Dette har latt seg gjennomføre da enheten preges av godt samhold, høy arbeidsmoral
og positivt engasjement blant medarbeiderne - noe som gjenspeiler seg i lavt sykefravær. Dette
muliggjør god og fleksibel utnytting av tilgjengelig arbeidskapasitet. For 2015, etter at vi har snudd
alle steiner, sitter vi igjen med et innsparingskrav via vakanser på 1,4 millioner kroner, noe som tas
inn i 2015.
Byutvikling holder nå på med en gjennomgang av gebyrregulativet. Dette vil bli lagt fram som en
egen sak til politisk behandling i løpet av høsten 2015. Regulativet har i prinsippet ikke vært endret
på mange år – kun prisjustert og noen få marginale endringer pga endringer i lovverk m.m.
Gebyrregulativet trenger derfor en større gjennomgang, da utviklingen av kostnadsprofilene for
tjenestene har vært annerledes enn det som gjenspeiles i dagens regulativ. En del av tjenestene
prises rett og slett for lavt, noe som i klartekst betyr at tjenestene subsidieres over Tromsø
kommunes driftsbudsjetter. Vi ser også at en del av gebyrene er lave i forhold til sammenlignbare
kommuner. Det foreslås derfor at en liten del av subsidieringen tas inn gjennom forestående revisjon
av gebyrregulativet.
Byutvikling har behov for et handlingsrom i størrelsesorden 0,5-1 million kroner årlig for å kunne
sikre ressurser til nødvendig utrednings- og analysearbeid i forbindelse med egen planlegging. Dette
kan for eksempel være innkjøp av konsulenttjenester eller innleie av spesialkompetanse i kortere
perioder.
Plan og regulering
I 2015 sluttføres arbeidet med revisjon av kommuneplanens, samfunnsdel og arealdel. Da frigjøres
ressurser til videre planarbeid, herunder fokus på områdeplanlegging, samarbeid med Universitetet
om utvikling av Campus og tilstøtende områder, i tillegg til at kommunedelplan Sentrum bør
revideres.
Videreføringen av konseptvalgutredningen "Veivalg Tromsø" er i full gang gjennom transportnett
Tromsø, som er et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, Statens Vegvesen og Troms
fylkeskommune. Arbeidet skal være ferdig i løpet av 2015 og skal danne grunnlag til både revidert
nasjonal transportplan og til en bymiljøpakke for Tromsø i 2016. Dette grunnlaget inneholder blant
annet ny forbindelse til Kvaløya, ny tverrforbindelse i tunnel, ny kollektivplan og ny gang- og
sykkelstrategi.
Gjennom prosjektet «Hvor går Tromsø» har Byutvikling arbeidet for økt åpenhet, medvirkning og
innovasjon i planlegging. Dette prosjektet har hovedsakelig vært finansiert gjennom Fremtiden byer,
og avsluttes i mai 2015. Det er ønskelig å kunne videreføre prosjektet i 2016 i en eller annen form, og
det arbeides med å finne aktuelle finansieringskilder.
100
Byggesak
Byggesak er selvfinansiert. Ingen signaler som tilsier at dette ikke og
Effektiviseringstiltak
Byutvikling gjennomgår selvkostområdene og gebyrregulativet i 2016 med følgende siktemål: korrekt
prissetting og korrekt begrunnelse for prissetting av gebyrene samt økt egenfinansieringsgrad av
selvkostområdene. Legges fram som egen sak.
Det pågår/igangsettes tre ulike digitale prosjekter i 2015-2017, nemlig SvarUT, automatisering av
Infoland og kartpakkene, samt eByggesak – nytt sakssystem for byggesaksområdet. For å
gjennomføre disse effektiviseringstiltakene. Effekten av de to første begynner vi å ta ut allerede i
2015 og 2016 kapasitet frigjøres i staben. Prosjektet eByggesak kan vi forvente effekt av i løpet av
2017 – dersom vi får fremdriften i dette slik vi ønsker.
Park og veg
Beskrivelse av sektoren
Faggruppe Park og veg forvalter, utvikler og bygger kommunens veger, fiskerihavner/ distrikts kaier
samt tekniske anlegg tilknyttet disse, friområder, lekeplasser, uteareal, torg og plasser. Bydrift
ivaretar driftsansvaret for park- og veganleggene.
Føringer i planverk
Gjeldende kommuneplan legger opp til en årlig befolkningsvekst på 1,2 % frem til 2018.
Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel stiller krav om at utbygging av nye områder ikke skal
skje før teknisk infrastruktur, kollektivtilbud, gang- sykkelveger, skoler, barnehager osv. er etablert.
Både kommuneplanen og sentrumsplanen gir utfordringer i forhold til grunnerverv, sikring av
grøntareal og etablering og utvikling av infrastruktur.
I tillegg til de behov som fremkommer i kommunens egne planer, definerer andre offentlige
myndigheter betydelige krav til kommunal eiendom. Det kommer stadig nye reformer, lover og
forskrifter som blir gjeldende for enten eksisterende eiendomsmasse eller med krav om å etablere
nytt areal.
Statusbeskrivelse
Kommunens budsjettramme innenfor samferdsel og park har i en årrekke vært lav i forhold til
behovet. Dette har resultert i et stadig større vedlikeholdsetterslep. Vedlikeholdsetterslepet innen
samferdsel utgjør i dag, avhengig av ambisjonsnivå, i størrelsesorden 400 – 500 millioner kroner.
Dersom etterslepet skal stoppes må det avsettes om lag 25 millioner pr. år. Det foreligger ikke
fullstendig status for parker og uterom, men tilstanden på en del sentrale parkareal, skolegårder,
barnehager og lekeplasser er mange steder meget dårlig.
En viktig forutsetning for å oppnå forbedring av standarden i kommunen er at det i større grad enn i
dag i arbeides mer med langsiktige planer og ulike vedlikeholdsstrategier. Det er viktig at det i
perioden blir arbeidet med å kartlegge status og tilstand, slik at det kan legges fram gode planer og
strategier som grunnlag for politiske beslutninger. Derfor arbeides det nå med å få frem en plan med
101
konkret handlingsprogram for utvikling og vedlikehold av det kommunale vegnettet samt tilslutning
til vegdatabasen NVDB (Norsk vegdatabank)
Forvaltningsoppgavene innen park og veg er økende som følge av økende befolkning, fortetting og
dermed også økt bruk og slitasje. Utviklingen av veger, fortau og andre fellesarealer, parker etc bør
legges inn i samlet plan slik at man også oppnår større grad av samkjøring med andre kommunale
utbyggingsoppgaver. Det samarbeides godt med Vann- og avløpsavdelingen om fellesprosjekt og dette
gir kommunen mer igjen for investeringen.
Det er stort behov for kompetansetilførsel innen elektro. Denne kompetansen bør tillegges Park og
veg som forvalter av elektroinstallasjoner, veglys og utebelysningsanlegg i friområder etc.
Utviklingstrekk og handlingsrom i planperioden
Befolkningsøkningen, statlige føringer og pålegg fra offentlige myndigheter vil i årene fremover bidra
til at kommunens park- og vegarealer vil øke, som igjen vil binde opp midler til forvaltning, drift og
vedlikehold. Samtidig vil slike føringer styre bruken av tilgjengelige midler. Med økende privat
utbygging av bolig og industri områder vil dette stille kommunen overfor store utfordringer.
Fokuset på folkehelse og barn og unges inaktivitet stiller oss overfor nye utfordringer mht
tilrettelegging av offentlige utearealer. Tromsømarka prosjektet og andre friluftsprosjekt fremstår
som gode i denne sammenheng.
Satsningsområder og prioriterte tiltak
Den økonomiske situasjonen til kommunen tilsier at det i utgangspunktet kun vil være rom for helt
nødvendige tiltak, dvs. fokus på helse, miljø og sikkerhet og lukking av pålegg fra offentlige
myndigheter. Det er viktig at investeringene gir positiv effekt på driftsbudsjettet eksempelvis med
utskifting av eldre veglysarmatur til LED teknologi.
Driftstiltak
Driftsbudsjettet innenfor tjenestene park og veg er ikke dimensjonert til å ivareta normale drift- og
vedlikeholdstiltak. Budsjettet brukes i hovedsak til vintertjenester som igjen er svært uforutsigbare
mht vær og snømengder. Dette medfører at det i liten grad er midler til å ivareta sommertjenestene.
For å få bedre kontroll på denne situasjonen bør driftsbudsjettet deles opp slik at vintertjenestene
isoleres i budsjettet.
102
103
1502 Bydrift
Oversikt ansvarsramme 1502 Bydrift
1502
2016
2017
2018
2019
Tekniske endringer
66 816 965
1 013 035
66 816 965
1 013 035
66 816 965
1 013 035
66 816 965
1 013 035
Redusere antall årsverk
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
13 035
13 035
13 035
13 035
66 830 000
66 830 000
66 830 000
66 830 000
Sum tiltak
Satsingsområder:
 Asfaltering og oppgradering av kommunale veger.
 Rasjonell og god vinterdrift
 Sikre en god teknisk beredskap og hurtig respons.
Bydrift har faglig ansvar for gater, veier inkludert sideareal, parker, friluftsområder. Antall innbyggere
øker og samfunnet utvikles. Nye areal tas i bruk og etablert infrastruktur settes under press. Dette gir
store utfordringer knyttet til drift og vedlikehold.
Det er ingen direkte lovmessige pålegg om eksistensen av Bydrifts tjenester. Men når tjenestene
tilbys, er kommunen direkte og indirekte underlagt en rekke reguleringsordninger. Det gir
økonomiske føringer. I et moderne bysamfunn, er fravær av særlig samferdselstilbudet helt
utenkelig. For velvære og trivsel, er hele ansvarsområdet en nødvendighet i et moderne samfunn.
Analyse og utviklingstrekk
Fordel: Gode asfaltprogram er politisk vedtatt, og midler er gitt forvalter. Asfalteringen har
oppgradert deler av flere veier. Forbedringspotensial: 1) Etablerte installasjoner er i forfall, og
trenger vedlikehold. 2) Veier, fortau, gang- og sykkelstier, turstier etc bygges uten at Bydrift er
garantert tilført midler. 3) Inflasjonen er regelmessig større enn kompensasjon. F eks: Reforhandling
av rammeavtaler med næringslivet kompenseres ikke fullt ut. Konsekvensen er at midler til egendrift,
reduseres krone for krone. Flere brøytekontrakter skal ut på nytt anbud. Markedet er vanskelig. 4)
Bydrift har lav bemanning, men har ikke stivnet på et statisk antall. 5) Planlagt vedlikehold er
opphørt og det gjennomføres vridning fra sommerdrift og vedlikehold, til betalt anleggsaktivitet.
Egenfinansieringen av driften er økende. Regnskapet har på tross av høy egenfinansiering de siste
årene, vist et merforbruk. 6) Generell velstandsutvikling i samfunnet skaper et forventningspress.
Bydrift klarer ikke å levere i henhold til disse forventningene. 7) Budsjettmessig mismatch har både
ført til et eskalerende etterslep, men også til økte årlige driftsutgifter.
Hva er vi gode / kan bli bedre på
Sektoren er bl a gode på: I) Akutt håndtering av hendelser. II) Ta vare på arbeidsmiljøet. III)
Samarbeid med egne politikere. IV) Levere riktige og gode tjenester sammenlignet med ASSS
kommunene. V) Vi er løsningsorientert, har allsidig praktisk erfaring, meget god lokal kunnskap og er
faglig dyktig.
Forbedringspotensial: A) Veilede publikum på en mer proaktiv måte. Det er prøvd ut et nytt
elektronisk meldesystem i direkte kommunikasjon med den enkelte innbygger i 2015. Vi er inne i en
prøveperiode med et nytt flåtestyringssystem. Det må videreutvikles. B) Politisk vedtak om å levere
til en gitt standard på brøytingen, og derved uavhengig av budsjettet. C) Optimalisere det
økonomiske tidspunktet for utskiftning av kjøretøy og utstyr.
Rasjonalisering/effektivisering
Bydrift har et kontinuerlig fokus på rasjonalisering og effektivisering. Blant annet er bemanningen
redusert med ca 1/3 de siste 10-12 år på tross av økt ansvar og høyere krav. Nå skal antall ansatte
ytterligere ned. Politisk «drahjelp» vil være nødvendig for å hente ut ytterligere gevinster av
betydning. Det være seg ny forpliktende kommunal samhandling/organisering, ikke drift av nye tiltak
uten tilsvarende budsjettøkning, og at alle kommunale aktører forholder seg til kommunestyrets
vedtatte priser for tilgang til tjenester, arealer etc.
Bydrift ønsker å ta i bruk verktøyet NVDB (norsk veidatabank) i samarbeid med veieier/forvalter.
Dette vil bedre mulighetene for å holde oversikt over status i sektoren. Politisk er det de siste år både
organisatorisk og systematisk lagt bedre til rette for å kunne «hente ut» en noe større økonomisk og
rasjonell stordriftsfordel.
Handlingsrom
Budsjettsituasjonen har stort sett forverret seg år for år, og er kritisk. Handlingsrommet er
ikkeeksisterende etter en normal vurdering. Anleggsdriften Bydrift utfører om sommeren istedenfor
vedlikehold, sikrer driftsmidler til annen aktivitet. Avtalte tjenester til Vann og avløp bidrar også til å
redusere merforbruket.
Bevilgningen har i mange år ikke holdt til å ivareta alle deler av driftsansvaret. Planlagt vedlikehold
skjer i utgangspunktet ikke. Noe oppgradering skjer årlig over kapitalbudsjettet, i hovedsak ved
tildelinger til forvalter. I flere år har vi klart å øke inntektene våre ved å tilby sideaktiviteter utenfor
kjernevirksomheten vår, til andre kommunale enheter. Disse aktivitetene gir ikke lenger store nok
økonomiske bidrag til å kompensere for lave bevilgninger til kjernevirksomheten.
For å bidra til budsjettbalanse i 2016 vil enheten iverksette nedstyring av antall årsverk. Flere
ansatte vil i 2015 og 2016 gå av med pensjon. Ytterligere to stillinger foreslås holdt vakant i
2016. Dette vil kunne gi nærmere 1 million kroner i årlig innsparing.
Konsekvensen vil bli en vanskeligere driftsituasjon ved å skulle opprettholde samme mengde arbeid
med stadig færre ansatte. Dette vil påvirke skiftordning (begrenset vaktordning i helger), HMS og
sykefravær, samt at enheten blir mer sårbare ved stor langvarig snøfall med tanke på å sikre
fremkommelighet på veier.
Tverrfaglig perspektiv
Bydrift utfører tverrfaglige tjenester til mange andre enheter. Oppdrag ut over kjernevirksomheten,
må det betales for. Det er viktig at kommunale stordriftsfordeler, som langt på vei forsvant de siste
10-15 årene, kan gjenvinnes f.eks ved etablering av et teknisk ressurssenter.
104
Bydrift har kompetanse og utstyr til å gi innbyggere og kommunale enheter flere tjenester. Per
tidspunkt har enheten ikke økonomiske muskler til å ta et slikt grep. Det samme gjelder eventuelt
interkommunalt samarbeid.
Bydrift deltar i ASSS-samarbeidet som nedlegger et kvalifisert arbeid for å muliggjøre en økonomisk
sammenligning de store byene i mellom.
Bydrift har gjennom mange år ikke vært istand til å utføre vedlikehold på ansvarsområdet, og hatt en
mer begrenset drift enn ønsket og etterspurt. En bør derfor i planperioden vurdere om en større
andel av virksomheten bør utføres i egenregi, i et presset privatmarked.
105
106
1503 Brann og redning
Oversikt ansvarsramme 1503 Brann og redning
1503
Tekniske endringer
2016
2017
2018
2019
42 289 903
-118 903
42 289 903
-118 903
42 289 903
-118 903
42 289 903
-118 903
-700 000
-250 000
-700 000
-250 000
-700 000
-250 000
-700 000
-250 000
Sum tiltak
-1 068 903
-1 068 903
-1 068 903
-1 068 903
41 221 000
41 221 000
41 221 000
41 221 000
Oppsigelse av tilgjengelighetsavtale
Reduksjon i antall administrative årsverk
Satsingsområder:
 Forbedret arbeidsmiljø
 Fremtidsrettet organisering
 Riktig dimensjonering
Brann og redning har 81 ansatte og består av forebyggende avdeling, beredskapsavdeling samt 110sentral i tillegg til en økonomisk administrativ stab.
Tromsø er vertskommune for 110-sentralen, som er finansiert av andeler fra de 17 kommunene som
er tilknyttet sentralen og som utgjør Troms politidistrikt.
Føringer i planverk
Enhetens oppgaver framgår av Brann- og eksplosjonsvernlovens § 11. Hovedoppgavene vil være
forebygging, feiing, tilsyn, informasjon, samt innsats og redning ved brann og ulykker.
I tillegg fastsetter Forurensningsloven oppgaver knyttet til beredskap mot akutt forurensning på land
og sjø.
Organisering og dimensjonering framgår av Forskrift om organisering og dimensjonering av
brannvesen. Av forskriften framgår minimumskrav til bemanning både for beredskap og
forebyggende oppgaver.
Analyse/Utviklingstrekk
Brann og redning har ROS-analyse og forslag til ny brannordning til evaluering. Det stilles stadig
høyere kvalifikasjonskrav til brannmannskapene, noe som gjenspeiles i ny brannordning. Dersom den
blir vedtatt av kommunestyret, vil det få følger for driftsbudsjettet. ROS-analysen omfatter
fagområdene og ikke administrasjonen.
Stortinget besluttet i juni 2011 at nødnett skal bygges i hele Norge for å bidra til økt sikkerhet for
befolkningen. Tromsø Brann og redning og 110-sentralen vil bli tilknyttet nødnettet i 2015. Staten vil
dekke kostnadene til utbyggingen og investeringer til radioterminaler. Kommunene har fra medio
2013 bekostet personellkostnader i forbindelse med regional og lokal prosjektledelse.
Brann og redning har et faglig sterkt miljø, og leverer en god og sikker tjeneste til innbyggerne i
Tromsø kommune. Enheten har store økonomiske utfordringer, samt at det arbeides med
forbedringsprosjektet innen arbeidsmiljø.
Handlingsrom
Brann og redning laget i april 2015 en økonomisk analyse hvor man ser på ytterligere innsparing av
driftskostnadene. Fokusområdene er lovpålagte tjenester, samarbeid med andre tjenesteområder,
sykefravær og alternativ organisering. Grunnet strenge føringer for tjenesten er handlingsrommet
begrenset, men for å oppnå budsjettbalanse i 2016, foreslås det iverksatt tiltak for 950 000 kroner,
gjennom oppsigelse av tilgjengelighetsavtale med de ansatte i tillegg til at 0,8 årsverk holdes vakant.
Tjenesten i tverrfaglig perspektiv
Brann og redning har døgnkontinuerlig tjeneste. Å se hvilke muligheter dette gir i et tverrsektorielt
perspektiv, vil vært interessant. Det er også mulig å se på bedre utnyttelse av ressursene innenfor de
andre områdene innenfor byrådsavdeling for byutvikling.
Brann- og redningstjenesten er avhengig av biler og annet utstyr for å få utført sine tjenester, og
disse har begrenset levetid. Dimensjoneringsforskriften stiller krav til at brannvesenet skal disponere
egnet og tilstrekkelig utstyr med høy driftssikkerhet til innsats ved de branner og ulykker som kan
forventes, herunder transportmidler til lands og til vanns, pumper, slanger og annet slokkeutstyr.
Ifølge ny brannordning bør det i tillegg gjøres følgende investeringer innen kort tid: Ny utrykningsbil,
oppdatering av depoter, innkjøp av ny båt, oppdatering av redningsbilen samt innkjøp av to nye biler
til forebyggende.
107
1504 Vann og avløp
Satsingsområder:
 Trygg og sikker vannforsyning
 Opprettholde en god vannkvalitet
 Ivareta et tilfredsstillende avløpsmiljø
 Bedre samordningen mellom infrastukturenhetene.
Hovedmål vannforsyning: «Alle mottakere av drikkevann fra kommunal og privat vannforsyning skal
til enhver tid forsynes med nok vann av drikkevannskvalitet»
Hovedmål avløpshåndtering: «Avløpsvannet skal håndteres på en slik måte at det ikke oppstår
miljøskade og sjenerende forhold i de sjøområder, vassdrag og stedlige masser som benyttes som
resipient for avløpsvannet»
Satsningsområder
Enheten vil ha fokus på trygg og sikker vannforsyning gjennom fokus på nedbørfelt, vannkilder,
damanlegg og vannbehandling. Videre utbygging av hovedstrukturen til Tromsø vannverk for å
opprettholde en god vannkvalitet og tilstrekkelig vannleveranser til en by som vokser. Vi må unngå
miljøskade og sjenerende forhold i sjø og vassdrag gjennom fokus på god avløpsrensing og forsvarlig
slamhåndtering Ivareta et tilfredsstillende avløpsmiljø. Det utarbeides strategier som sikrer
etablering av en fornyelsestakt på vann- og avløpsnettet som reduserer eller aller helst fjerner
fornyelsesetterslepet, og bedre samordning mellom infrastrukturenhetene
Beskrivelse av sektoren
Vann og avløp har ansvaret for Tromsø kommunes vannforsyning og avløpsbehandling, og er
kommunens viktigste næringsmiddel- og miljøbedrift.
Hovedoppgaven for Vann og avløp i Tromsø er å tilrettelegge for robust kritisk infrastruktur
etterhvert som byen vokser. Den generelle utfordringa i Tromsø kommune er som ellers i landet, et
for høyt vanntap, sikring av vannkilder mot forurensning og styrket leveringssikkerhet. For
avløpstjenesten er tilsvarende utfordringer knyttet til mye fremmedvann i ledningsnettet, samt
ivaretakelse av god resipienttilstand gjennom avløpsrensing. Gjennom deltakelse i et
landsomfattende «benchmarkingprogram» kan kommunen følge tilstand og status både i forhold til
egen utvikling og til tilsvarende vann- og avløpsenheter omkring i landet.
Utfordringer
I foreliggende forslag til kommuneplanens arealdel for perioden 2015-2026 legges det opp til
betydelig byvekst. Dette vil både legge press på eksisterende infrastruktur og utløse behov for
nyinvesteringer. For å tilfredsstille disse utfordringene sammen med hovedmålsettingene, må
investeringstakten fortsatt holdes på et relativt høyt nivå de nærmeste årene. Måloppnåelsen er
spesielt utfordrende med de økonomiske rammer som enheten legger til grunn i
I arbeidet med hovedplanen frem til 2030, ser vi en noe redusert investeringstakt utover i
planperioden. Målet er at økningen av anleggsverdiene og avskrivningene skal snu og reduseres.
Dette kan imidlertid bli forstyrret av krav om sekundærrensing i Tromsø, noe som vil kreve betydelige
investeringer og derigjennom økte gebyrer. Investeringsrammene er oppdatert i tråd med status på
ny hovedplan for vann og avløp 2015-2030 per april 2015.
108
Vannforsyning
Hovedfokus i økonomiplanperioden er rettet mot leveringssikkerhet hvor etablering av
høydebasseng med tilhørende vannbehandling- og ledningsanlegg er sentralt. Prosjektet er påført
mange forsinkelser underveis, men forventes å stå ferdig mot slutten av økonomiplanperioden.
I perioden 2017-2019 starter også arbeidet med å øke leveringssikkerheten på fastlandet gjennom
bl.a. å forlenge høytrykksforbindelsen sør på Tromsøya over på fastlandet. Disse arbeidene
planlegges avsluttet i 2020, og store deler av traseene på land vil bli samordnet med avløp gjennom
omlegging fra felles- til separatsystem.
I 2015 ferdigstilles hovedvannledningene til Kroken og Tønsnes. På grunn av uforutsette hendelser og
stor kostnadsøkning er dette prosjektet oppsummert i egen politisk sak. Den viktige
hovedvannledninga fra Simavika har passert 40 år, og vil kreve ekstra kvalitetsoppfølging i årene
fremover. I tillegg vil fokus være rettet mot dammer og vannkilder. For å ivareta kravet om
økonomisk nedstyring er enkelte prosjekter skjøvet litt ut i tid. Enkelte vedlikeholdsaktiviteter vil
reduseres, noe som på lengere sikt kan få uheldige konsekvenser.
Avløpstjenesten
I tiden fremover vil fokus rettes mot et stabilt fungerende transportnett. I dette ligger også reduksjon
av overvann(vann fra tak, vei og plasser) og fremmedvann (innlekking av sjø- og grunnvann,
lekkasjevann fra vannledningsnettet og innkobling av bekkeløp). Økte nedbørsmengder, stigende
hav og stormflo vil både hver for seg, og særlig sammen, kunne føre til økte forurensningsutslipp og
økte tilbakeslags- og flomskader. For å løse disse utfordringene er etablering av separate spillvannog overvannssystemer en sentral oppgave. Ved å fjerne overvann og fremmedvann fra
avløpssystemene reduseres overløp og kostnader til vedlikehold og drift av ledningsnett,
pumpestasjoner og renseanlegg. Fornyelse av ledningsnettet på Mortensnes/Sjømannsbyen er
eksempel på en slik avløpsstrategi. Imidlertid vil enkelte av disse prosjektene skyves noe ut i tid for å
redusere investeringer på kort sikt. Man utsetter også overføringen av avløpet fra Kaldfjord til
Kvaløysletta og videre til Langnes. Kravet om økonomisk nedstyring vil påvirke omfanget av
forebyggende vedlikehold. Dette kan få negative konsekvenser på sikt. For distriktene vil det fortsatt
være fokus på spredt avløp.
Slamtømming
Per i dag er det 3070 abonnenter tilknyttet slamavskillere i kommunen. Tømmingen utføres for
kommunen av privat entreprenør etter anbudsrunde. Status per i dag indikerer ingen økning av
slamtømmegebyrene ut over kommunal deflator. Det er knyttet noe usikkerhet til krav, metode og
kostnadsnivå for mottak og behandling av slam i tiden fremover.
Mottak og sluttbehandling av avløpsslam
Mottak og sluttbehandling av avløpsslam fra kommunale avløpsrenseanlegg og private slamavskillere
skjer pr april 2015 til Perpetuums avfallsanlegg på Stormoen I Balsfjord kommune. I nærmeste
fremtid vil det bli gjennomført en ny anbudskonkurranse for mottak og sluttbehandling, og det er
derfor knyttet noe usikkerhet til krav, metode og kostnadsnivå for mottak og behandling av slam i
tiden fremover. Dette kan påvirke gebyrnivået både på avløp og slamtømming.
Forurensningsmyndighet
Vann og avløp ivaretar også forurensningsmyndigheten i kommunen for kapittel 12 i
forurensningsforskriften (mindre anlegg). Dette omfatter utslippstillatelse for nyanlegg, samt
endringer og kontroll av eksisterende anlegg. Alle registrerte slamavskillerne ble gjennom
«miljøløftet» tilstandsvurdert og posisjonsbestemt. Vann og avløp er nå ferdig med registrering og
109
statusrapport er sendt ut til abonnentene. Det neste store prosjektet er statusregistrering av
kommunens 2586 eiendommer uten formelt registrert avløp hvor ca halvparten av dette arbeidet
allerede er utført.
Vann og avløp utøver også forurensningsmyndighet for avløpsanlegg inntil 10.000 pe
(personekvivalenter) med utslipp til sjø, samt utslipp av oljeholdig avløpsvann og påslipp av
industrielt avløpsvann. Forurensningsmyndigheten regnskapsføres som en egen tjeneste. Det er
imidlertid en utfordring å oppnå full kostnadsdekning innen dette området.
Økonomi og gebyrutvikling
Ved gebyrberegningene er det lagt til grunn en kommunal deflator på 3%, samt forventet utvikling
for kalkulasjonsrenten (SWAP+0,5%) i henhold til tabell 2. For 2016 er det kun vanngebyret som må
økes utover deflatoren:
 Vanngebyr 6%
 Avløpsgebyr 3%
 Slamtømmegebyrer 3%
 Forurensning- og andre gebyrer 3%
Tabell 1. Eksempel på årsgebyr for vann, avløp og slam
2
Eksempel på VA gebyrer for 120 m bolig
Vanngebyr 120m2 bolig
2
Avløpsgebyr 120m bolig
Slamtømmegebyr bolig
2015
2016
inkl mva inkl mva
endring
2015-16
inkl mva
endring
2015-16
kr 2 620
kr 2 778
kr 157
6,0 %
kr 3 202
kr 3 298
kr 96
3,0 %
kr 1 802
kr 1 856
kr 54
3,0 %
Gebyrnivået for vann og avløp følger gjennomsnittsnivået i Norge for de kommuner det er naturlig å
sammenligne seg med. I 2016 vil de tunge investeringene i 2014 og 2015 på vann slå betydelig ut på
gebyrene som tidligere signalisert. Investeringer som var lagt inn i budsjettene tidligere er kommet til
full utførelse disse årene. Mens man i perioden 2010-2013 brukte over 200 mill kr mindre enn
opprinnelig budsjettert, kom dette igjen i 2014 og 2015. I tillegg har ekstrakostnadene i forbindelse
med sprenglegemer og undervannsras for sjøledningene til Tønsnes og Kroken, økt
investeringskostnadene ut over budsjett. Diagram 1 viser gjennomført og planlagt investeringsnivå i
perioden 2008 -2019.
110
111
Diagram 1. Investeringsnivå i perioden 2008-2019 (hele 1.000kr)
200 000
180 000
160 000
140 000
120 000
100 000
80 000
60 000
40 000
20 000
0
Oppr. Inv-budsjett
Justert inv-budsj
Forbruk
Gebyrutjevningsfondet for selvkostområdet VANN ligger an til å være rundt 20 mill kroner ved
utgangen av 2015. Gebyrene er beregnet slik at man bruker av fondet jevnlig over
økonomiplanperioden. Dette medfører at gebyrinntektene er lavere enn kostnadene. Det er viktig å
sikre at dette gapet ikke blir for stort slik at man unngår for store gebyrøkninger når fondet går mot
null. Rentenivået (kalkulasjonsrenten) ser imidlertid ut til å holde seg lavt en stund fremover, noe
som er den enkeltfaktoren som påvirker gebyrnivået mest på kort sikt. Etter hvert som
anleggsverdiene øker, og derigjennom rentekostnadene, vil gebyrnivået bli mer og mer styrt av
rentenivået/kalkulasjonsrenta. Prognosene som er lagt til grunn i april 2015 kan endre seg i løpet av
året, noe som igjen nødvendiggjør justering av gebyrutsiktene før gebyrene fastsettes endelig for
2016. Ved å ta hensyn til alle påvirkningselementer per april 2015 viser kalkylen en økning av
vanngebyret i 2016 på totalt 6 % inkludert forventet deflator på ca 3 %. Diagram 2 viser
realendringen av gebyrene i perioden 2012-2018. I perioden 2017 til 2020 er det lagt inn en gradvis
økning av kalkulasjonsrenta fra 2% til 4% (tabell 2). Dette er hovedårsaken til gebyrøkninga i samme
periode utover kommunal deflator.
Avløpstjenesten viser en generell økning av driftskostnadene knyttet til økte reparasjoner, tette
avløp og vedlikehold som blant annet skyldes stor utbyggingsaktivitet. I dette ligger også et økende
antall driftspunkter i form av flere pumpestasjoner og anlegg for avløpsrensing. Omlegging til mer
proaktivt vedlikehold (for eksempel oftere spyling av ledningsnettet) har økt driftskostnadene på kort
sikt, men vil gi gevinster i et lengere perspektiv. I det kommende budsjettet er disse aktivitetene styrt
noe ned for å redusere driftskostnadene. Dette sammen med at enkelt prosjekter skyves noe ut i tid
gjør at man unngår realøkning av avløpsgebyrene.
Høy andel kapitalkostnader er en gjennomgående utfordring for vann- og avløpstjenesten i Norge.
For Vann- og avløpsøkonomien i Tromsø kommune vil 1% endring i kalkulasjonsrenten utgjør over 7%
på gebyrene dersom en slik endring skal tas inn umiddelbart. Restverdien av anleggsmidlene
(rentegrunnlaget) øker til 1,8 milliarder i økonomiplanperioden. Flere vann- og avløpsenheter/
kommuner tar nå en større del av ledningsfornyelse (renovering) direkte over driftsbudsjettet, noe
som begrunnes i kontinuerlig vedlikehold og ledningsfornyelse i uoverskuelig framtid. Følgene av en
slik dreining vil øke gebyrene i nåtid, men vil medføre lavere totalkostnader på sikt. Samtidig
reduseres rentefølsomheten gjennom en lavere kapitalkostnadsandel. Avgrensningen mellom
påkostning(investering) og vedlikehold(drift) følger kommunal regnskapsstandard (KRS) nr 4.
Tromsø kommune bør derfor sterkt vurdere å øke vann- og avløpsgebyrene generelt for at større
andel av renovering av ledningsnettet kan tas over driftsbudsjettet, noe som i liten grad er
innkalkulert i dag.
Diagram 2. Prisjustert gebyrendring i perioden 2012-2019
Andre momenter
Tromsø kommune har vært en aktiv medspiller og bidragsyter for at VA-faget skal bli bedre kjent og
at derved flere studenter velger en VA-faglig studieretning. Utviklinga går i riktig retning og man ser
at studenttallene innen VA-fagene er høyere enn på mange år. Det er viktig å fortsette innsatsen
med å markedsføre VA-fagene samtidig som man må fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i et
fortsatt stramt arbeidsmarked.
Som monopolbedrift har Vann og avløp et spesielt ansvar for fokus på effektiv drift og ressursbruk.
Både KOSTRA og BedreVA (benchmarking) gir oss et godt bilde av hvordan enheten fungerer i forhold
til andre tilsvarende virksomheter rundt om i landet. Brukt på riktig måte er disse
rapporteringsfunksjonene nyttige hjelpemiddel og gode insitament til bedre drift og økt effektivitet.
Diagram 3. Gebyrutvikling og selvkostfond i perioden 2009-2030
112
113
Tabell 4 Totaløkonomi for VA (Vann, avløp og slam i økonomiplanperioden 2016-2019)
Totaløkonomi VA (Vann, avløp, slam)
" - " angir inntekter/positiv verdi
Balanseposter
Anleggsregnskap restverdi per 31.12
Regnsk
2014
Budsjett
2015
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
1 320 470
1 488 836
1 560 957
1 646 375
1 744 615
1 819 668
Opprinnelig inv.budsjett
Investeringsutgifter
187 582
222 500
133 700
149 500
163 600
142 300
Driftsutgifter
Kapitalkostnader
Sum kostnader
92 168
83 321
175 489
96 305
82 655
178 960
98 332
89 743
188 075
99 335
100 549
199 884
100 349
116 076
216 425
103 943
129 954
233 897
-164 303
-176 668
-186 059
-196 585
-208 651
-224 745
Årsresultat (går mot fond)
11 186
2 292
2 016
3 299
7 774
9 152
Gebyrutjevningsfond IB
Gebyrutjevningsfond UB
-44 842
-33 656
-33 530
-31 238
-31 238
-29 222
-29 222
-25 923
-25 923
-18 149
-18 149
-8 997
Inntekter
114
Øvrige fellesrammer
Frie inntekter 1103
Rammetilskudd
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Sum frie inntekter
2016
-1 676 820 000
-1 858 840 000
-130 000 000
-3 665 660 000
Diverse fellesutgifter 1104
Netto tjenesteramme før tiltak
Tekniske endringer
2 015
16 122 618
78 711 382
94 834 000
Renter og avdrag 1105
Renteutgifter andre långivere
Renteinntekter
Avdrag lån
Overførte byggelånsrenter
Ref.fylkeskommunen-Nytt fylkesbibliotek
Renter videreformidlingslån Husbanken
Renter etableringslån og utbedringslån
Avtale Isbergan
Tromsø havn KF
Ref. reform-97, investeringer
Ref. eldreomsorg-investeringer
Ref. rentekomp. skoler
Refusjon skoler/basseng
Utbytte kommunale foretak
Sum renter og avdrag
Interne finanstransaksjoner 1106
Fordelte renter av restverdi
Fordelte renter av restverdi
Disponering av tidl. års
overskudd
Bruk av disposisjonsfond drift
Avsetning til disposisjonsfond til
driftsformål
Avskrivninger
Motpost avskrivninger
Overføring til Tromsø Havn
Aurora Kino IKS avg. fritt
Sum interne finanstransaksjoner
2017
-1 687 610 000
-1 884 860 000
-132 000 000
-3 704 470 000
2016
124 000 000
-10 000 000
235 799 000
0
-577 000
-14 000 000
14 000 000
600 000
1 500 000
-3 530 000
-6 039 000
-6 960 000
-3 200 000
0
331 593 000
2018
-1 730 670 000
-1 926 250 000
-134 000 000
-3 790 920 000
2 016
16 122 618
80 562 382
96 685 000
2017
118 000 000
-8 000 000
251 829 000
0
-569 000
-17 300 000
17 300 000
600 000
1 500 000
-3 460 000
-5 950 000
-6 880 000
-3 200 000
0
343 870 000
2019
-1 756 210 000
-1 963 000 000
-136 000 000
-3 855 210 000
2 017
16 122 618
76 334 382
92 457 000
2 018
16 122 618
76 550 382
92 673 000
2018
175 200 000
-8 000 000
271 734 000
0
-558 000
-28 600 000
28 600 000
550 000
1 500 000
0
-6 573 000
-8 200 000
-4 700 000
0
420 953 000
2019
187 000 000
-6 000 000
315 539 000
0
-551 000
-31 800 000
31 800 000
520 000
1 500 000
0
-6 440 000
-8 080 000
-4 700 000
0
478 788 000
2016
-14 848 000
-14 919 000
0
2017
-18 421 000
-17 503 000
0
2018
-25 915 000
-23 230 000
0
2019
-32 784 000
-28 000 000
0
-200 000
0
0
30 034 000
0
603 000
-804 000
0
231 617 171
-290 862
171
540 000
-5 160 000
-93 832 000
252 718 489
-316 358 489
288 177 888
-353 300 888
340 867 421
-408 115 421
540 000
-5 160 000
-74 150 000
540 000
-5 160 000
-118 285 000
540 000
-5 160 000
-133 456 000
Kapittel 3 - Utfordringer og økonomiske rammebetingelser
I dette kapitlet gjennomgås hovedtallene i byrådets forslag til økonomiplan 2016-2019. Her omtales
sentrale inntekts- og utgiftsposter, økonomisk status i inneværende år, ressursbruk i tjenestene og
utfordringer de nærmeste årene som følge av befolkningsendringer. Dersom ikke annet er angitt, er
alle tall oppgitt i hele millioner.
Tromsø kommunes økonomi har gjennom flere år hatt stramme økonomiske rammebetingelser, og
det har vært arbeidet aktivt for å skape en sunnere balanse mellom kommunens driftsutgifter og
driftsinntekter. Kommunen har stort behov for å skape et økonomisk handlingsrom for å møte
fremtidig befolkningsvekst, økte driftsutgifter og investeringer i teknisk og sosial infrastruktur. Med
økt befolkningsvekst følger også økt behov for tjenester, både i form av nye lovpålagte tjenester og
politiske prioriteringer. Det er derfor viktig at arbeidet med kostnadsbesparende tiltak forsetter også
inn i kommende økonomiplanperiode.
Regnskap for 2014 viste et negativt brutto driftsresultat på om lag 14 millioner kroner, hvor
rammeområdene tilknyttet kommunal drift hadde et merforbruk på 34 millioner kroner. I budsjettet
for 2015 er det budsjettert med brutto innsparinger på vel 47 millioner kroner, noe som på lengere
sikt vil gi kommunen økt handlingsrom. På kort sikt er likevel de økonomiske utfordringene
overhengende, og det negative handlingsrommet fra 2014 fortsetter også inn i 2015. Byrådets
Økonomirapport 1 for 2015 viser et prognostisert merforbruk før tiltak på drift, på vel 70 millioner
kroner.
Dagens driftsnivå er for høyt og ytterligere kostnadsbesparende tiltak må derfor iverksettes. Dette
gjelder både kutt i tjenesteproduksjonen og sektorstrukturelle endringer. Som en del av
budsjettarbeidet har byrådet igangsatt arbeid med karlegging av mulige innsparinger og
effektivisering av kommunens tjenesteproduksjon. Arbeidet er gjennomgående for hele
kommuneorganisasjonen og målet er å identifisere både sektorspesifikke og sektorovergripende
tiltak.
Kommunens frie inntekter ble i 2014, 25 millioner kroner lavere enn opprinnelig budsjett, grunnet
sviktende skatteinntekter både lokalt og nasjonalt. Den negative utviklingen på nasjonalt nivå
fortsetter også inn i 2015 og regjeringen nedjusterte forventet vekst i skatteinngang i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett fra 5,6 % til 4,6 %. For å delvis kompensere kommunene for sviktende
skatteinntekter, økte regjeringen de generelle rammeoverføringene med vel 850 millioner kroner.
For Tromsø utgjorde dette rundt 11,5 millioner kroner.
I kommuneproposisjonen for 2016 legger regjeringen opp til en vekst i kommunenes frie inntekter på
mellom 4 og 4,5 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst på mellom 1,5 % og 1,7 %.
Forslaget til regjeringen gir om lag samme realvekst i de frie inntektene som i gjeldende
økonomiplanen. Det er derfor grunn til å anslå kommunens inntektsvekst i 2016 til om lag 130
millioner kroner. Regjeringen har angitt føringer på hva kommunene bør bruke inntektsveksten til.
Dette gjelder 400 millioner kroner til styrking av rusomsorgen, 200 millioner kroner til helsestasjonsog skolehelsetjenesten og 400 millioner kroner til et mer fleksibelt barnehageopptak. I tillegg skal
inntektsveksten dekke kommunens utgifter til lønnsoppgjør, demografisk utvikling og økte
pensjonskostnader. Det må derfor presiseres at selv om kommunen får en inntekstvekst i 2016 vil
ikke handlingsrommet øke, da inntektene er bundet opp i eksisterende tjenesteproduksjon.
115
116
De økonomiske utfordringene for Tromsø kommune er også knyttet til investeringsbehov og økte
utgifter til renter og avdrag til å betjene en voksende gjeld.
Gjeldsveksten i norske kommuner er utfordrende, og dette gjelder også for Tromsø. Et ambisiøst
investeringsprogram med tilhørende låneopptak i økonomiplanperioden vil føre til at gjelden vokser
betydelig. Lånegjelden vil etter hvert komme på et nivå som medfører at utgifter til renter og avdrag
binder opp en betydelig andel av framtidige inntekter, og dermed begrenser kommunens
handlingsrom i årene som kommer. Nye investeringer medfører også økte utgifter til drift og
vedlikehold. Høy gjeld gjør dessuten kommunen mer sårbar for framtidige renteøkninger. Under
vises kommunens utvikling i lånegjeld i økonomiplanperioden 2016-2019.
Lånegjeld
5,25
4,303
4,25
4,554
4,567
3,837
3,25
Lånegjeld
2,25
1,25
0,25
2016
2017
2018
2019
Figur 5 Utvikling i netto lånegjeld i økonomiplanperioden (i mrd.kr).
Med en forventning om fortsatt vekst i befolkningen, og spesielt i eldrebefolkningen, vil det være
behov for betydelig investeringer også etter 2019. Ekstraordinært vedlikehold og rehabilitering av
kommunale bygg vil også kreve investeringsmidler i mange år framover.
Befolkningsutvikling og demografikostander
Avsnittet oppsummerer forventet befolkningsutvikling i økonomiplanperioden, og er basert på
Kommunenes Sentralforbunds rapport «ASSS-nettverket 2015».
Tromsø kommune hadde per 1.7.2015 en befolkning på 73 343 personer. I Tromsø kommunes
prognose etter basisalternativet, som er innrettet med en veksttakt lik SSB sitt
middelalternativ, forventes det at kommunen når 80.000 innbyggere i år 2028. De siste ti
årene har kommunen hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på vel 1,5 prosent, og de neste ti årene
forventes det en gjennomsnittlig årlig vekst på i underkant av en prosent. For Tromsø utgjør dette
om lag 650 flere innbyggere pr år. Forventninger om avtagende vekst begrunnes med nedgang i
nettoinnflytting på nasjonalt nivå. Det forventes at dette også vil gjelde for Tromsø.
Befolkningsveksten i de ulike delene av kommunen avhenger både av befolkningens sammensetning,
flyttinger og det boligbyggeprogrammet som er lagt inn som grunnlag i
prognoseforslaget.
117
Tromsø kommune har i dag en relativt ung befolkning, noe som forventes å bli til dels videreført også
i prognoseperioden. Kommunen vil imidlertid få en noe mer alderstung befolkning. Av ASSSkommunene forventes det at Tromsø vil ha den høyeste veksten i aldersgruppen 67 år og over.
130
125
120
115
110
105
0-5 år
100
6-15 år
95
67 år +
90
85
80
75
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021
Figur 6 Utvikling i folketall i Tromsø innenfor aldersgruppene 0 – 5 år, 6 – 15 år og 67 år og over. 2009-2021. Indekser.
2015 = 100 SSBs fremskrivningsalternativ MMMM)
Antall personer 67 år og over forventes å øke med 28 prosent frem mot 2021. Dette tilsvarer om lag
2 080 personer eller om lag 350 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall personer 67 år og over opp med
1 639 personer.
Antall barn 0-5 år forventes å øke med 5 prosent fra 2015 til 2021. Dette tilsvarer en økning på om
lag 270 barn eller om lag 45 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i aldersgruppen 0-5 år ned med
86.
Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 3 prosent. Dette tilsvarer en økning på om
lag 240 barn eller om lag 40 per år.
Innenfor aldersgruppen 67 år + er det aldersgruppen 67-79 år som forventes å vise sterkest vekst.
Antall personer i aldersgruppen forventes å øke med 32,5 prosent frem mot 2021. Dette tilsvarer en
økning på om lag 1790 personer eller om lag 300 per år. Fra 2009 til 2015 økte antall personer 67-79
år med 1 526 personer.
Demografi
Kommunens utgifter påvirkes av den demografiske utviklingen. For å beregne kostnadene
kommunen får knyttet til denne utviklingen tas det utgangspunkt i inntektssystemets
kostnadsnøkler, som gir uttrykk for det objektive behovet til kommunen. Demografikostnadene viser
hvor mye brutto driftsutgifter må øke i årene fremover gitt at kommunen viderefører standard og
dekningsgrad på samme nivå som for landsgjennomsnittet i 2015 og forutsatt at produktiviteten er
konstant.
Figurene nedenfor viser et anslag på hva demografikostnadene i årene 2016-2021 vil bli i Tromsø og i
hvilke aldersgrupper demografikostnadene forventes å øke mest.
118
50 000
45 000
40 000
35 000
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
-5 000
-10 000
2016
2017
2018
2019
2020
2021
Grunnskole
Pleie/oms
Barnehager
Øvrige
Sum
Figur 7 Forventet vekst i kommunens demografikostnader i perioden 2016-20201
Frem til 2021 tilsier forventet befolkningsutvikling i Tromsø at brutto driftsutgifter må øke med om
lag 6,5 prosent for å kunne videreføre standarder og dekningsgrader fra 2015.
Anslått i 2015-kroner er det i gjennomsnitt behov for å øke driftsutgiftene med om lag 38 millioner
kroner årlig i neste seksårsperiode for å kunne videreføre tjenestetilbudet. Av dette kan i snitt om lag
26 millioner kroner årlig henføres til pleie og omsorg, om lag 5 millioner kroner til grunnskole, om lag
4 millioner kroner til barnehage og 3 millioner kroner til øvrige sektorer.
Av demografikostnadene i 2016, er forventet at rundt 27 millioner kroner knytter seg til sektorene
grunnskole, pleie og omsorg, helsetjenester, sosiale tjenester, barnevern og barnehager.
Frie inntekter
Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (på alminnelig inntekt og formue),
eiendomsskatt, og andre ikke-øremerkede statlige tilskudd.
I kommuneproposisjon for 2016 legges det opp til en vekst i frie inntekter på om lag 4 milliarder
kroner. Byrådet har på bakgrunn av dette lagt til grunn samme nominelle årlige realvekst som i 2016 i
119
Tabell 5 Beregnet vekst ut fra budsjett og prognose regnskap 2015
(tall i mill.kr)
Vedtatt
budsjett 2015
Revidert
budsjett 2015
(avrundet)
Prognose
regnskap 2015
(av-rundet)*
Beregnet 2016
budsjett
Rammetilskudd
1 607,3
1 589,3
1 601,4
Skatt
1 782,5
1 790,5
1 799,9
Sum frie inntekter
3 389,8
3 379,8
3 401,3
(avrundet)
Beregnet avsetning lønnsvekst ihht. anslag deflator i 2016
Demografikostnader 2016
Økte pensjonskostnader
Fleksible barnehageopptak/moderasjonsordning/gratis kjernetid
Akuttmedisinsk forskrift
1 676,8
1 858,8
3 535,6
Endring i
forhold til
prognose
regnskap 2015
75,4
58,9
134,3
Realvekst frie inntekter
78
27
15
12
2,8
-0,5
* inkluderer prognose jfr. økonomirapport 2
Kommunens realvekst i frie inntekter fra prognose regnskap 2015 til budsjett 2016 er om lag 134
millioner kroner. Når det tas hensyn til lønnsvekst, økte demografikostnader, forventet økning i
pensjonskostnader og nye oppgaver så er realveksten i frie inntekter negativ.
Tilskudd som fordeles i inntektssystemet
Rammetilskudd fremkommer som summen av innbyggertilskuddet, regionalpolitiske tilskudd,
særskilte tilskuddene og omfordelingstilskudd. Byrådet har som grunnlag for vekst i frie inntekter i
økonomiplanperioden videreført nominelt den årlige realveksten som er forventet i 2016.
Nord-Norge-tilskudd og skjønnstilskudd er begrunnet ut fra regionalpolitiske hensyn. Tilskuddene
skal bidra til et bedre tjenestetilbud og høy kommunal sysselsetting i områder med et
konjunkturavhengig næringsliv. Nord-Norgetilskuddet gis som et kronebeløp per innbygger med
geografisk differensierte satser.
Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning
Innbyggertilskuddet med utgiftsutjevning baseres i 2016 på befolkningstall per 1. juli 2015. Alle
kommuner får innbyggertilskudd. Innbyggertilskuddet er et fast beløp som for 2016 utgjør kroner 22
852 per innbygger. Tilskuddet blir så korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov mellom
kommunene ut fra ulike objektive kriterier (utgiftsutjevning). Uttgiftsutjevningen er en ren
omfordeling, slik at det som blir trukket fra en kommune blir delt ut til andre kommuner.
Rammetilskuddet korrigeres videre av lokale forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene
(inntektsutjevning). Inntektsutjevningen, som blir foretatt løpende gjennom budsjettåret, baseres på
innbyggertall per 1. januar 2016. Den endelige fordelingen av rammetilskuddet til den enkelte
kommune vil derfor ikke være klart før i februar 2017.
Eiendomsskatt
Byrådets forslag innebærer en videreføring av skattebelastningen for alle eiendommer.
Eiendomsskatt utliknes for alle eiendommer i kommunen, som ikke etter lov, eller kommunestyrets
vedtak er gitt fritak. Kommunestyrets fritak er beregnet til om lag 5 millioner kroner som er tatt
hensyn til ved utarbeidelse av budsjettet.
Inntekten fra eiendomsskatt kan reduseres ved å øke bunnfradraget eller redusere promillesatsen.
Motsatt vil en reduksjon av bunnfradrag eller økning av promillesats hver for seg eller i lag øke
inntekten. Med dagens satser belastes over halvparten av alle eiendommer, de fleste
boligeiendommer, mellom kr. 1 000 – 3 000 pr. år i eiendomsskatt. En økning i promillesats uten at
bunnfradraget endres vil medføre en kostnadsforskyvning for denne gruppen. En endring av
bunnfradraget vil endre sammensetningen i gruppen av eiendommer med midlere skatt, ved at store
eiendommer med flere bunnfradrag kommer rimeligere ut enn hva sammenlignbare eiendommer
uten flere bunnfradrag vil oppleve. Dagens ordning later til å ha betydelig større aksept i
befolkningen enn da bunnfradraget var større.
Det er ikke lagt inn økning i skattøret for perioden. Den framtidige økningen i skatteinntekten skyldes
tilvekst av bygninger som medfører øking i takstgrunnlagene.
En reduksjon av promillesatsen, uten at bunnfradraget endres, vil utgjøre om lag 17 millioner kroner
for hver 0,5 promille. For en gjennomsnittlig boligeiendom (slik denne er definert i KOSTRA
sammenheng) vil en slik endring utgjøre i overkant av 500,- kr. pr. år. Flere bunnfradrag vil redusere
grunnlaget for beregningen og også kostnadseffekten ved regulering av promillesatsen.
Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift
Lønns- og prisvekst for kommunale varer og tjenester (deflator) i økonomiplanen framskrevet med
2,9 % fra 2015 til 2016. Kommunal deflator er beregnet med utgangspunkt i prognoser gitt i Norges
Banks pengepolitiske rapport nummer 2/15. Kommunen kompenseres for økte kostnader knyttet til
lønns- og prisvekst gjennom rammetilskuddet. Rammeoverføringene justeres her med deflator.
Vektig av lønnsvekst og prisveksten på kommunale varer og tjenester kan ses i tabellen under.
Tabell 6 Forventet lønns- og prisvekst 2016
Lønnsvekst
Varer/tjenester
Deflator
2015
3,3 %
2,5 %
3%
Vekt
0,67
0,33
1
2016*
3,1 %
2,5 %
2,9 %
Vekt
0,67
0,33
1
* Deflator anslag for 2016
Tromsø kommunes ansvarsrammer justeres i henhold til prosentsatser i tabellen over. Deflatoren
benyttes også i hovedsak for den generelle prisjusteringen av kommunale avgifter og gebyrer.
Unntaket fra dette er selvkostgebyrene.
Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene
I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger fra
selskapene og egne beregninger lagt til grunn. Beregningene gir følgende satser for 2016
(arbeidsgivers andel).
120
121
Tabell 7 Arbeidsgivers premieandel i de ulike pensjonsordningene.
Pensjonsordning
Arbeidsgivers andel
TKP (Tromsø kommunale pensjonskasse)
16,64 % av brutto lønnsutgift
KLP
SPK
Arbeidsgiveravgift
Sats for arbeidsgiveravgift videreføres og er i 7,9 % i 2016.
Langsiktig gjeld
Utvikling og sammensetning av lånegjeld
Byrådet har budsjettert med et låneopptak på 1056 mill. kr. i 2016. Den skattefinansierte andelen er
imidlertid på 641 mill. kr. i 2019 vil den skattefinansierte delen av lånegjelden være på 4.567 mill. kr.
Finansforvaltningen i Tromsø kommune skal sikre stor forutsigbarhet i netto finanskostnader som
mulig. I tillegg til å ivareta den daglige likviditetsoppfølging skal finansforvaltningen ivareta
låneopptak og forvaltning av gjeldsportefølje samt plasseringer av langsiktige finansielle aktiva. Til
flere av de større investeringsprosjektene er det knyttet renterefusjonsordninger og gjennomgangen
av finansforvaltningen settes først fokus på dette før det redegjøres for utviklingen i langsiktig gjeld,
kapital utgifter og kapitalinntekter. Til slutt knyttes det noen kommentarer til kommunens
likviditetsutvikling.
Tabell 8 Nye låneopptak 2016-19 (i mill.kr)
2016
Lån - Ordinære skattefinansierte
investeringer
Lån – Vann og avløp
Lån – Boliger
Startlån
Sum nye låneopptak
2017
2018
2019
640,8
587,9
393,5
202,2
133,7
48,0
200,0
1 022,5
149,5
48,0
200,0
985,4
163,6
48,0
200,0
805,1
142,3
48,0
200,0
592,5
Deler av denne økningen i lånegjeld er knyttet opp til inntektsgivende investeringer. Det gjelder blant
annet låneopptak til;
- Vann og avløp og (VA) hvor renter og avskrivninger delvis dekkes av kommunale avgifter
- Statlig rentestøtteordning til skolebygg og svømmebasseng
- Startlån i Husbanken som kun er en videreformidling av lån.
Låneopptak til ordinære investeringer må dekkes av kommunens frie inntekter. Det er en målsetning
om å målsetning om å stabilisere og redusere årlige kapitalutgifter.
Sammensetning av kommunens lånegjeld vil i økonomiplan 2016-19 se slik ut;
122
Tabell 9 Sammensetning lånegjeld 2016-19 (i mrd.kr)
2016
Ordinære investeringer
(skattefinansierte)
VA- området
Startlån
Lån med renterefusjon
Sum lånegjeld
2017
3 837
1 290
875
382
6 384
2018
4 303
1 371
1 106
368
7 148
2019
4 554
1 464
1 343
358
7 719
4 567
1 538
1 585
348
8 038
Figur 8 Utvikling i lånegjeld 2015-2018
Rentekompensasjon for investeringer
Tromsø kommune mottar rentekompensasjon fra staten gjennom ulike ordninger. Følgende
ordninger, med ett samlet beregningsgrunnlag pr 31.12.15 på 393,8 mill.kr, gjelder;
-
Investeringer i grunnskolen – reform 97
Investeringer innenfor eldreomsorg
Investeringer vedrørende skoleutbygging / opprustning
Investeringer i skolebygg / svømmebasseng
Tabellen nedenfor antatt utvikling i rentestøtte. Det er budsjettert med 2 % rente i 2016-2017 og 3 %
rente i 2018-2019.
Tabell 10 Rentekompensasjon investeringer (i mill. kr)
2016
Refusjon grunnskolen
Refusjon eldreomsorg
Refusjon skoleutbygging
Refusjon skolebygg /
basseng
SUM
2017
2018
2019
-3,5
-6,9
-4,6
-3,5
-6,9
-5,9
-8,2
-5,8
-8,1
-4,9
-3,2
-5,0
-6,5
-6,5
-18,2
-21,3
-20,5
-19,5
Renteinntekter
Det er budsjettert med 2,0 % rente i 2016 og 2017, mens det forventer noe høyere rente utover i
perioden og man budsjetterer derfor med 3 % i årene 2018-19 på kommunens plasseringer. Det
forventes årlige renteinntekter på 10 mill.kr i 2016,8 mill.kr i årene 2017-18 og 6 mill. kr. i 2019.
Nedgangen er på grunn av gjeldende bankavtale med god innskuddsrente som går ut og høyere
investeringsaktivitet som vil prege likviditeten.
Årlige renteinntekter er til enhver tid avhengig av likviditetsutvikling, og for kommunens del blir det
mer utfordrende likviditet på bank på grunn av høyere investeringsaktivitet. Det er store
byggeprosjekter i årene framover, og likviditeten kommer til å bli enda mer presset. Det er derfor en
målsetning å legge til rette for fremtidig økonomisk drift som styrker kommunens likviditet de neste
årene ved hjelp av årets låneopptak tas opp tidlig i året.
Byggelånsrenter
Byggelånsrenter føres som en del av anskaffelseskosten for investeringen, og krediteres som
finansinntekt i driftsbudsjettet. Høyere investeringsnivå medfører at byggelånsrentene øker i årene
2016-19 til tross for lave renteanslag i årene framover. Det budsjetteres med byggelånsrenter på om
lag 4,5 mill.kr i 2016, med en stigning til hhv. 5,5 mill.kr i 2017, 6,5 mill.kr i 2018 og 7,5 mill.kr i 2019.
Kapitalutgifter
Renteanslag
Renteanslaget fastsettes til 2,0 % i 2016-17, mens for årene 2018-19 budsjetteres det med 3 %. Dette
gjelder for nye låneopptak, og for eksisterende lån med flytende rentebetingelser. Renteanslaget er
basert på forventet rentebane fra Norges Bank, samt de forventninger som ligger i rentemarkedet
fremover. Det er forventet noe høyere rentenivå på sikt, men det knyttet stor usikkerhet til
fremtidige renteanslag fordi det vanskelig å anslå hvilke konsekvenser gjeldskrisen i resten av verden
og redusert økonomisk vekst vil ha på norsk økonomi i de neste årene. Det er priset inn 1-2 rentekutt
i 2015 og 2016. Lånerenten til kommunene ser ut til å kommet til et minimum. I dag får kommunene
et påslag på 0,3-0,4 % til flytende kortsiktig rente. Årsaken er delt, ene grunnen er investorer har
kommet til et minimum på hvilke rente de ønsker å plassere sin ledig kapital, og det andre er stor
risiko knyttet til makroøkonomien. I Norge er oljeprisen lav, inflasjon svak, svak kronekurs og
gjeldsvekst blant husholdningene er høy. Ute i verden preges turbulensen med frykt for svakere
vekst i Kina og myndighetens evne til å håndtere problemene.
Kommunen må også gjøre nye sikringer de neste årene på grunn av økt investeringsaktivitet og
gjeldende sikringer som løper ut, som også vil utgjøre et påslag i margin på flytende rente.
123
Figur 9 Norges Bank rentebaneprognose for perioden 2016-2019
Avdragstid
Kommunelovens § 50 nr 7a) regulerer hvor store årlig avdrag en kommune må utgiftsføre. Hver
kommune skal betale avdrag i en slik grad at avdragstiden på kommunes lån er lavere enn
gjennomsnittlig veid levetid på kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte.
Det foreslås å benytte forenklet metode for beregning av årlige avdrag. Metoden tar utgangspunkt i
forventede årlige avskrivninger, fremtidig lånegjeld og kommunens samlede anleggsmidler.
Under vises en oversikt over beregnet avdrag ekskl. startlån i perioden 2016-19 (i mill.kr)
2016
Budsjetterte avdrag:
235,8
2017
251,8
2018
271,7
2019
315,5
Byrådet har sett seg nødt til og utgiftsførte avdrag i 2016-19 til ett minimum iht. kommunelovens
regler. Økte årlige avskrivninger samt høye årlige låneopptak gjør at utgiftsførte minimumsavdrag
stiger langt sterkere enn det som ligger til grunn i gjeldende økonomiplan.
Opprydding havnebasseng – Tromsø Havn KF
Tromsø kommune har forpliktet seg og dekke kapitalutgifter tilknyttet lån på om lag 25 mill.kr som
Tromsø havn KF opptar til opprydding av havnebassenget. Prosjektet medfører at kommunen må
dekke om lag 1,5 mill.kr årlig i kapitalutgifter til prosjektet.
Samlede kapitalutgifter
124
125
Tabell nedenfor oppsummerer utvikling i kapitalutgifter for 2016-19.
Tabell 11 Netto renter og avdrag (i mill.kr)
Renteutgifter inkl. startlån
- Avtale finansiering, Skredsikring Isbergan
- Avtale finansiering, Opprydding havnebasseng
- Avtale finansiering, Fylkesbibliotek
- Fordelte byggelånsrenter
- Renteinntekter inkl. gebyrinntekter
- Mottatte renter Startlån
Netto renteutgifter
Sum avdragsutgifter
Netto gjeldsavdrag
Totale netto renter og avdrag
2016
137,9
0,6
1,5
-0,6
-4,5
-10,0
-14,0
110,9
235,8
235,8
346,7
2017
135,1
0,6
1,5
0,6
-5,5
-8,0
-17,3
107,0
251,8
251,8
358,8
2018
202,9
0,6
1,5
1,6
-6,5
-8,0
-28,6
163,5
271,7
271,7
435,2
2019
218,5
0,5
1,5
0,5
-7,5
-6,0
-31,8
175,7
315,5
315,5
491,2
Netto renteutgifter stiger fra 2016 til 2019 på grunn av høy lånevekst kombinert med forventninger
om høyere rentenivå fra og med 2018, samt større årlige avdragsbelastninger.
Premieavviket påvirker likviditeten
Budsjett- og regnskapsforskifter pålegger kommunestyret et særlig ansvar for å sikre at kommunen
har så god likviditet at løpende forpliktelser kan dekkes. Tromsø kommune har i dag ikke problemer
med likviditeten noe som bl.a skyldes stor beholdning av både ubrukte lånemidler og ubrukte
avsetninger til fond.
Tromsø har på linje med andre kommuner likviditetsmessige utfordringer knyttet til
regnskapsmessige føringer av pensjon. I 2002 innførte kommunaldepartementet ordning med
premieavvik, som oppstår ved at kommunene betaler mer i premie til pensjon enn det som
regnskapsmessig utgiftsføres. Premieavviket i kommune-Norge har økt betydelig de senere år og
utgjør nå i underkant av 30 milliarder kroner per utgangen av 2014. Det gjør at den daglige likviditet
ofte er svakere enn det som fremkommer når man isolert sett ser på kommuneregnskapet. I Tromsø
har premieavviket steget og var ved utgangen av 2014 på 233 millioner kroner.
Kommunale foretak og IKS
Tromsø kommune har et kommunalt foretak, Tromsø Havn.
Kompensasjon for arbeidsgiveravgift
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift medfører at kommunale foretak får kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgiften fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. Kommunene får kompensert for ny
avgiftssats gjennom skjønnstilskuddet. Kompensasjonen tar utgangspunkt i faktiske lønnsutgifter for
året 2014. Kompensasjon til foretak i 2016 utgjør 540 000 kroner.
Aurora Kino IKS
Tromsø kommunes tilskudd til Aurora Kino IKS, som kompensasjon for anslått verdi på gamle Fokus
kino, opphørte fra og med budsjettåret 2013. Aurora Kinos årlig netto husleie til Tromsø kommune
ble derav fra 2013 satt til 5,16 millioner kr. Den årlige husleien videreføres nominelt og utgjør altså
5,16 millioner kroner i 2016.
126
Investeringer
Byrådsavdeling for Finans
IKT-investeringer (prosjekt 1962)
I budsjettforslaget for 2016 er det lagt inn investeringer i IKT for 18,2 millioner kroner. Investeringene
fordeler seg på skolesektoren med 8,8 millioner kroner og helse- og omsorgssektoren med 5,8
millioner i utstyr. I tillegg kommer ytterligere satsing på grunninvesteringer i sentral
datainfrastruktur. Kommunens satsing på velferdsteknologi og IKT i skolen er satsingsområder i hele
Bredbånd distrikt (prosjekt 1975)
Utbygging og drift av bredbåndsnett for innbyggere og næringsliv i de distriktsområdene i Tromsø
kommune som ikke ble dekket i forrige utbygging. Utbyggingsperiode er 2016 og 2017, med full drift
innen utgangen av 2017. Kostnadsramme 36 mill. kroner hvorav kommunens andel er 9 mill. over to
år. Statens tilskudd er 27 millioner kroner.
Nytt arkivsystem (prosjekt 1171)
Kommunens arkivsystem i dag – ESA er i utgangspunktet et utdatert system som ikke innehar de
sikkerhetsfunksjoner som kreves etter dagens lovgivning. Dagens system er heller ikke et helhetlig
system for hele kommunen. En betydelig del av arkivdanningen i kommunen skjer i manuelle
separate arkiver hvor det arkiveres fysisk ute på tjenestestedene.
Dagens arkiv og dokumentasjonssystem er ikke et heldekkende system for Tromsø kommune. Det
har heller ikke tilstrekkelig sikkerhet innebygget til å dekke kommunens behov for
dokumenthåndtering. Det må det etableres et prosjekt som ivaretar målsettingen om å anskaffe et
arkiv- og dokumentasjonssystem som sikrer at kommunen følger gjeldende lovgivning knyttet
forvaltning, arkivdanning og personsikkerhet. Et system må også dekke behovet for hele Tromsø
kommune.
Det vil være en svært omfattende prosess å etablere et slikt system. Det vil kreve mange års
planlegging. Det bør derfor etableres en prosjektorganisasjon som får i oppgave å gjennomføre en
kartlegging av behov og kravspesifikasjoner, gjennomføre en anbudsrunde og ivareta
implementering av nytt system. Til å lede prosjektet tilsettes det en prosjektleder lønnet av
prosjektet for 4 år. Det foreslås bevilget 16 mill fordelt over 4 år.
Ivaretakelse brannkrav (prosjekt 6189)
Den løpende bevilgningen til ivaretakelse av brannkrav videreføres. Denne budsjettposten omfatter
lukking av avvik etter branntilsyn (offentlig pålegg).
Strakstiltak bygg (prosjekt 4418*)
Dette prosjektet gjelder handicaptilpasning i eksisterende bygg, i hovedsak skolebygg.
Oppgradere VA-anlegg i distriktet (prosjekt 4456)
Dette er avløpsanlegg som i forhold til gebyrøkonomien defineres som privat selv om det er
kommunen som eier dem. Det er å regne som en annen stikkledning fra et kommunalt bygg.
Det foreligger pålegg om å oppgradere 11 VA-anlegg i distriktene. Først ut er Berglund med et
kostnadsestimat på 2,5 millioner med frist til å utføre tiltaket innen 2016. Kostnadsestimatet for de
andre 10 tiltakene er foreløpig ikke klar.
127
Når anleggene er satt i stand kan en drøfte overdragelse til VA. Dette betyr at alle abonnenter må
betale vanlige offentlige avløpsgebyrer.
Energi-miljø- og klimatiltak (prosjekt 4404*)
Det legges opp til gjennomføring av EPC-prosjekter (energisparekontrakter).
For tiden gjennomføres fase 1 (prosjektutvikling, anbud og analyser/kartlegging) som dekkes av
prosjekt 4404. Når fase 1 er ferdig vil et forslag til konkrete investeringer og kostnader fremmes for
kommunestyret for bevilgning i egen sak. EPC-prosjekter skal gi garanterte besparelser i
energikostnadene, normalt 30%. Dette dekker også renter og avdrag. Det første prosjektet
forutsettes å dekke ca. 80.000 m2 (10 bygg).
Grunnerverv / erverv av bygg- og boliger (prosjekt 6137)
Grunnerverv utgjør en kontinuerlig prosess, årlig foretas et stort antall grunnerverv til fortausprosjekter og v/a sektoren. Denne prosjektbevilgningen dekker erverv som ikke er finansiert over
egne prosjekt pga. behov for utvidelse av eksisterende tomter til skoler, barnehager o.a.
Sikringsprosjekter friområder og strandområder
Etablering av veger og stier i strandområdene og friområdene har stor betydning både for trivsel og
folkehelse. Prosjektene som prioriteres inngår i handlingsplanen for sikring av friområder og
strandområder som kommunestyret vedtok i 2008, og følger de tiltak som prioriteres av Park- og veg.
Utvikling av kommunale eiendommer (prosjekt 6141)
Kommunen eier flere større utbyggingsområder til bolig og noen mindre, samt en større (Tønsnes), til
næring. Det er vesentlig at kommunens utbyggingsområder utvikles med et tosidig fokus. Det vil
tilrettelegges egne arealer for etablering av bygg til offentlig/privat tjenesteyting og til boligtyper
kommunen har et særlig ansvar for å få etablert. I tillegg er det utbyggingsområder som kan
reguleres og tilrettelegges for salg.
Utbyggingsavtaler (prosjekt 6032)
Det årlig bevilgede beløp på ca. kr. 2 mill., kan kommunen bidra med overfor private utbyggere, til
etablering av nødvendig infrastruktur. Akkumulert bevilgning på 6,12 mill. kr. må disponeres til
delvis offentlig- / delvis privat finansiering av ny internvei som er under regulering på Langnes og til
øvrige forpliktelser knyttet til infrastruktur som fremkommer av kjøpekontrakt med hhv. Coop/Jekta
og IKEA.
Kjøp av tomtearealer (prosjekt 6035)
Tromsø kommune og Troms Fylkeskommune har inngått en intensjonsavtale om makebytte av
betydelige arealer. De konkrete eiendomsoverdragelsene vil ventelig gjennomføres i løpet av 2015,
og vil for kommunens del dekkes over dette prosjektet. Kommunen vil bl.a. sikre seg areal til
utvidelse av Borgtun skole. Hvilke summer dette vil medføre avklares suksessivt, da eiendommene er
under taksering.
Løpende bevilgning på kr. 40 mill. årlig videreføres i perioden og finansieres med tilsvarende salg av
eiendommer.
Grunnerverv / innløsning (prosjekt 6137*)
Som en konsekvens av at det i reguleringsplaner (også private planer) avsettes areal til friområde,
offentlige bygg, vegformål o.l. kreves disse innløst. Så fremt plan- og bygningslovens krav i så måte er
oppfylt, har grunneier krav på at kommunen overtar arealene og betaler for disse. Det foreligger p.t.
et slikt innløsningskrav, som er under juridisk vurdering. Det foreligger sannsynlighet for at
kommunen må foreta innløsning.
128
Etablering av veger og stier i strandområdene og friområdene har stor betydning både for trivsel og
folkehelse. Kommunen kan få statlige tilskudd til erverv av Folkeparken, arbeidet med ny regulering
av dette viktige friområdet er igangsatt. Det foreligger og behov for erverv på toppen av øya, som
ledd i gjennomføring av Tromsømarka-prosjektet.
Utvikling av kommunale eiendommer (prosjekt 6141*)
Når det gjelder tilrettelegging av boligområder er det inngått et samarbeid om med Arnestedet AS
om utvikling av Einerhagen. Det skal fremmes ny reguleringsplan med høyere utnyttelse. Det er
innhentet konsulentfirma for regulering av 2 mindre kommunale tomter i Hamna til boligformål.
Reguleringsarbeidet påbegynnes i mai 2015. I samarbeid med Skjelnan Utbygging AS utarbeides nå
reguleringsplan for området nord for Skjelnan skole. Planarbeid for Mortensnes forutsettes igangsatt
til høsten etter at kommuneplanens arealdel er vedtatt.
Pga. begrensede prosjektleder-ressursene på Eiendomskontoret, har disse frem til nå i hovedsak blitt
brukt til å ferdigstille arbeidet med industriområdene Nordøya øst, Maritimt Industriområde (MIO),
mens Skattøra er ferdig regulert. Reguleringsplan er fremmet for den nordligste delen av MIO,
endelig forslag er sendt til byutvikling og er under behandling. Planforslaget forutsettes lagt til
offentlig ettersyn i løpet av april 2015. To tomter er allerede solgt, to er under utvikling, mens en er
klar for salg. Arealene på Nordøya selges i hovedsak som ikke ferdig utfylt sjøgrunn. Det er kun brukt
midler til planlegging.
Byområder omreguleres til annet formål og nye funksjoner, dette stiller krav til god byomforming. I
området sentrum sør/Strandvegen har det pågått forberedende arbeid med regulering med sikte på
salg av kommunale arealer. Det har vært ført dialog med Aker Solutions, Statsbygg og Arthur
Buchardt. Utbygging av området er krevende med ulike planer og aktører, samt komplisert
infrastruktur som krever mye omlegging. Området må påregnes fullstendig omdannet i løpet av få år,
prosessene i dette området er ikke fullført. Det er brukt midler til planlegging, takseringer og
rådgivende ingeniøroppdrag.
Langs hele Stakkevollvegen skjer store endringer. Mange private planområder er under utvikling,
utbygging av de private områdene må koordineres med kommunens prosjekt på Stakkevollvegen.
Kostnader til veg- og fortaus-utbygging fordeles mellom kommunen og de private eierne, og
forhandles i utbyggingsavtalene i fortløpende forhandlinger med utbyggerne. Det vil fremmes en
prinsippsak om fordeling av kostnader mellom private og kommunen, når det er gjennomført mer
detaljert kostnadsberegning av vegutbyggingen.
Den kommunale andelen finansieres over Tromsøpakke III.
Brensholmen skole – restaurering (prosjekt 2025)
Ny sak om alternativ rehabilitering/ nybygg i oktober 2015, deretter konkurranse på prosjektering
med valg arkitekt/ rådgivere.
Forprosjekt med totalentreprisegrunnlag ferdig 2. kvartal 2016. Konkurranse totalentreprise etter
ferien med valg entreprenør nov/ des. 2016. Med forventet byggetid på 14-15 måneder er skolen
ferdig mars 2018.
Økonomi
Alternativ 1 vil ha en rammekostnad på 107,4 millioner kroner. Alternativ 2, ny skole i henhold til
Kunnskapsskolen, men med redusert innspill vil ha en rammekostnad på 134,2 millioner kroner. Det
129
siste alternativ, nybygg i henhold til Kunnskapsskolen med alle innspill medtatt og for 125 elever vil
ha en rammekostnad på 150,7 millioner kroner.
Avsatte midler i økonomiplanen fremskrevet til juli 2015 gir 8,7 % økning, dvs. til totalt 105,6
millioner kroner. For dette beløp vil det være mulig å bygge ny skole på eksisterende skolegrunn og
basert bruk av eksisterende fundamenter med bruttoareal 1750 m2 inklusiv nye garderober for
basseng på bakkeplan. I dette tilfellet vil ikke skolen bygges i henhold til Kunnskapsskolens prinsipp.
Valg av dette alternativet medfører at det ikke vil være mulig å utbedre/rehabilitere gymsal og
svømmebasseng. Det vil heller ikke være tilstrekkelige økonomiske rammer til å rive gammelskolen.
Byrådet har vedtatt å gå inn for å rive eksisterende skolebygg og bygge ny skole på eksisterende
tomt. Skolen bygges i henhold til Kunnskapsskolen med elevtall på 100 elever. Brutto areal for
nyskolen er satt til 1900 m² med rammekostnad kr 134 250 000. Gymsal og basseng utbedres i
henhold til tilstandsrapporter.
Sommerlyst skole (prosjekt 203001)
Det er stor aktivitet på byggeplassen. Bygningen er tett, og det pågår arbeid innvendig og på fasade.
Fremdriften er pr i dag i henhold til planen med overlevering til byggherre 30. mai 2016. Utomhus vil
bli ferdigstilt høsten 2017. Det er pr i dag ingen signaler på at kostnadsrammen vil bli overskredet.
Ramfjord skole - tak/fasader (prosjekt 2031)
Budsjetterte midler vil bli disponert til innleie av rådgivere for å prosjektere tiltaket som må
gjennomføres. Prosjektet er noe forsinket. Restaureringen av tak og fasader forventes utført i 2016
innenfor ei ramme på 14 millioner kroner.
Solneset skole - utvidelse(prosjekt 2032)
I sak 45/15 i kommunestyret 25.03.15 er det vedtatt at det må utredes hvorvidt det er mulig å utvide
arealene på Solneset skole samtidig med at provisoriet erstattes. Strukturmeldinga «Skolestruktur
barneskoler Tromsøya» definerer et behov for å øke skolens kapasitet til 350 elevplasser mot dagens
200. Utvidelse av skolekapasitet er nødvendig for at det skal kunne åpnes for detaljregulering for
boligareal overfor skolen (plan 1571).
En utvidelse av kapasitet vil i stor grad medføre arealøkning utover en ren erstatning av lokaler i
paviljong som skal fjernes. Kunnskapsskolen er vedtatt som grunnlag for utvidelse, noe som også
generer andre arealrammer. Det er stor kostnadsusikkerhet knyttet til eventuelt kjøp av avsatt tomt
til skoleformål overliggende eksisterende skoletomt. Tidligere bevilgning var ikke tilstrekkelig for det
utvidete prosjektet som er vedtatt.
Ferdigstilling med prøvedrift er planlagt første kvartal 2018 og ferdigstilling uterom sommer 2018. En
sikrere fremdriftsplan legges frem etter prosjektering forprosjekt er ferdig og når entreprenør er på
plass. Prosjekteringsgruppe er kontrahert og utredning er påbegynt. Det jobbes frem et forprosjekt
og utlysning av konkurranse for totalentreprise er satt til starten av 2016.
Ersfjordbotn skole (prosjekt 2037)
Arbeid med vurdering av utbygging/ombygging er iverksatt. Kostnadsbehov utarbeides i forhold til
dette. Bevilgningen fra 2015 er overført til 2016.
Ungdomsskole Storelva
Det foreslås oppført ny ungdomsskole på ledig kommunal tomt på Storelva. Skolen må ha en
kapasitet på 540 elever, og bygges i tråd med de føringer som ligger i Kunnskapsskoledokumentet for
Tromsø kommune.
130
I henhold til prognosene og flyttemønstret, vil elevtallet på ungdomstrinnet passere 500 elever ca. år
2018. Kapasiteten på Kvaløysletta skole er 360 elever. Skolen har i dag 349 elever, mens 90 elever
har sitt skolested på Storelva skole på grunn av manglende arealer ved Kvaløysletta skole.
Presset på barneskolene sør på Kvaløysletta er økende. Særlig gjelder dette Kaldfjord, Storelva og
Selnes skoler. Ved bygging av ny, felles ungdomsskole vil det utløses ledige arealer ved barnetrinnet
på Storelva skole, noe som vil kunne bedre situasjonen også ved naboskolene
Arealer og kostnader er basert på nye Sommerlyst skole.
Normalhall - Storelva skole (prosjekt 2035)
Kommunestyret vedtok 27.5.2015 å gi en tilleggsbevilgning på 35,2 millioner kroner for å kunne
realisere normalhallprosjektet på Storelva. Total kostnadsramme er 70,2 millioner kroner. I tillegg til
den idrettslige delen, etableres det fellesarealer hvor det også legges til rette for en bibliotekfilial og
fritidsklubb. Det vil være fokus på sambruk av arealer. Konkurransen om utførelse er berammet
utlyst i løpet av høsten, med en kontrahering av entreprenør rundt årsskiftet. Byggestart skjer til
våren.
Utførelsen er planlagt som en totalentreprise, hvor prosjektering og utførelse skjer delvis parallelt.
Normalhallen skal stå ferdig i løpet av første halvdel av 2017. Fremdriften er i rute og i tråd med
politiske føringer.
Barnehage for funksjonshemmede barn (prosjekt 2330)
Det er gjennomført prekvalifisering av tilbydere til en totalentreprise (entreprenør og rådgivere) til
oppdraget. Prosessen er videreført med to tilbydere. Disse er i gang med utarbeidelse av tilbud for
barnehage og barnebolig. Tilbudet leveres siste del av oktober 2015. Planlagt byggestart første
halvdel 2016.
Sikkerhetstiltak uterom barnehager (prosjekt 2332)
Barnehagegjerder som er råtne eller for lav fjernes og erstattes med helt nye gjerder. I tillegg
benyttes tildelte midler til utskifting av lekeapparater som ikke tilfredsstiller krav i
sikkerhetsforskriften. Det foreslås bevilget 7 millioner kroner i perioden 2016-2017 utover
bevilgningen i 2015 på 5 millioner kroner.
Byrådsavdeling for Helse og omsorg
Nytt sykehjem – Otium (prosjekt 300101*)
Otium bo og velferdssenter detaljprosjekteres og bygges innenfor en økonomisk ramme på 785,50
millioner kroner. Dette finansieres gjennom tilskudd fra Husbanken på 258 millioner kroner, MVAkompensasjon på 157 millioner kroner og et kommunalt lån på 370 millioner kroner.
Forprosjektet ble presentert i juli 2015 er helt i tråd med programmering og funksjonskrav som har
fulgt prosjektet siden avsluttet skisseprosjekt. Prosjektet har ikke økt i omfang og alt er ferdig
definert i henhold til arealer og funksjoner slik at det ikke er behov for endringer av vesentlig eller
økonomisk karakter i detaljprosjektet.
Forprosjektet er levert komplett med tegninger, beskrivelse og kostnadskalkyle og ble lagt fram for
styringsgruppen 13.07.2015. Kostnadsestimater etter forprosjektet er på 785,5 millioner kroner i
samlet prosjektkostnad.
131
På bakgrunn av prisstigning, økt infrastrukturkostnader i forbindelse med VA samt andre faktorer
som inventar, utstyr og velferdsteknologi ble budsjettrammen i prosjektet økt etter vedtak i
kommunestyret august 2015. Prosjektet skal stå ferdig i 1. kvartal 2018.
Helsehus (prosjekt 3100)
Det har vært tilbudskonkurranse på totalentreprise med innlevering 24. august. Konkurransen
resulterte i at det kun kom ett tilbud på helsehuset.
Tilbudet viser bruttoareal på 5800 m2 og har en tilbudssum på 130 millioner kroner ekskl. mva. Det vil
knytte seg usikkerhet til omfang/ størrelse og hva totalentreprisen vil koste da det ikke har vært
brukergjennomgang av tegninger/beskrivelser samt at samhandlingsfase gjenstår.
Med utgangspunkt i normale satser på reserver /marginer er det på nåværende stadium beregnet at
totalkostnaden kommer på 248 millioner kroner.
Fremdrift
Tilbudet viser at byggetid fra oppstart samhandlingsfase er på 71 uker. Innstilling med politisk
beslutning på valg tilbyder er planlagt til okt. 2015. Samhandlingsfase frem til mars/april 2016.
Prosjekterings- / søknads fase frem til juni mnd. Oppstart grunn/ fundamentarbeider juni/ juli 2016.
Forventet ferdigstillelse mai 2017. Prøvedrift 1 år til mai 2018.
Økonomi
Det er avsatt 205 millioner kroner til helsehuset. Sak om valg av tilbud og vedtak på ny
kostnadsramme planlagt okt 2015. Foreløpig totalkostnad basert på tilbud viser 248 millioner kroner.
Basert på prosjektets planlagte fremdrift vil budsjettmidlene fordeles slik at hovedtyngden av
kostnadene kommer fra 2. kvartal 2016 og til og med 1. halvår 2017.
Avlastningsplasser (prosjekt 3150) / Bofellesskap Bymyra (prosjekt 3160)
Disse prosjektene er avhengig av regulering av området. Området er stort og ligger sentralt til med
mange trafikktilknytninger og tekniske anlegg, det trengs derfor en overordnet plan for Bymyra.
Prosjektene har vedtatte rammer på hhv 51 og 41 millioner kroner med sluttbevilgning i 2017. Det er
forutsatt etablert 8 brukerplasser på hvert av prosjektene.
Sikringstiltak Helse- og omsorgsbygg (prosjekt 3074)
Prosjektbeskrivelse og forberedelse av anbudsprosess for installasjon av sprinkleranlegg i helsebygg
planlegges gjennomført slik at prosjektet kan igangsettes på Mortensnes i 2015. Prosjektet
planlegges utført i 2015 og 2016.
Nødstrøm helsebygg i distriktene vil også planlegges i år og settes i bestilling for utførelse i 2015.
Gjelder Havtun, Sjursnes og Lakselvbukt.
Kjøp av boliger sosiale formål (prosjekt 4040)
Det er avsatt 60 mill. kr. årlig i økonomiplanperioden. Boligkontoret har levert bestilling til
Utbyggingstjenesten på kjøp av fire boenheter i Teaterkvarteret, oppføring av seks boenheter i Roald
Amundsens gt., samt kjøp av en boligseksjon i Kuttersvingen. Boligene som kjøpes er pt. under
kontrahering, mens utarbeiding av grunnlag for anbudskonkurranse er startet opp. Den resterende
bevilgning etter disse investeringene muliggjør kjøp av ytterligere boenheter i år, antallet er foreløpig
usikkert. Tilgangen på borettslagsleiligheter er foreløpig begrenset, men vil gi størst antall leiligheter.
Barnebolig Gimle (prosjekt xxxx)
Det foreslås bygd 6 barneboliger på Gimle for barn med omfattende funksjonsnedsettelser. 4
barneboligplasser flytter fra Selnes. Det legges til grunn at kapasiteten utvides med 2 nye plasser. Til
sammen 6 boliger derav 4 i drift.
132
Den medisinske utviklingen gjør at flere for tidlig fødte med store og sammensatte funksjonsvansker
berger livet og kommer hjem til foreldre. Dette er barn som kan være avhengig av medisinsk teknisk
utstyr i forhold til respirasjon, ernæring, medisinering, suging av slim og akutt pustestans. Det er barn
som ofte har behov for kontinuerlig overvåking. For disse familiene kan barnebolig, eller omfattende
avlastning være det eneste aktuelle tilbudet. Noen barn har så særskilte omsorgsbehov at løsningen
for familien kan være at barnet bor utenfor foreldrehjemmet. Barnebolig vil være en tjeneste som
tilbys når omsorgsbyrden er av en slik karakter at det ikke er tilstrekkelig med andre helse- og
omsorgstjenester.
Det beregnes at hver bolig koster 5 millioner kroner, med en samlet kostnadsramme 30 millioner
kroner. Forutsatt ferdigstilt i 2017.
Omsorgsboliger rus (prosjekt xxxx)
Boligpolitisk handlingsplan peker på behov for flere differensierte boliger til personer med ruslidelser
og flere rusfrie trenings-/etterverns boliger. Handlingsplanen er imidlertid lite konkret på utforming,
lokalisering og typer boliger. Det er derfor igangsatt et arbeid med å utarbeide et «Boligprogram boliger til personer med psykiske - og/eller ruslidelser». Formålet med boligprogrammet er å
operasjonalisere prinsippene i forannevnte strategiske planverk. Det må anskaffes flere boliger til
målgruppen i økonomiplanperioden.
Det beregnes etablert 10 boliger og at hver bolig koster 5 millioner kroner, med en samlet
kostnadsramme 51 millioner kroner. Forutsatt ferdigstilt i 2019.
Omsorgsboliger psykisk helse (prosjekt xxxx)
Boligpolitisk handlingsplan peker på behov for flere differensierte boliger til personer med psykiske
lidelser. Dette blant annet med bakgrunn i samhandlingsreformen og utskriving av personer fra
sykehus med omfattende hjelpe- og oppfølgingsbehov. Handlingsplanen er imidlertid lite konkret på
utforming, lokalisering og typer boliger. Det er derfor igangsatt et arbeid med å utarbeide et
«Boligprogram - boliger til personer med psykiske - og/eller ruslidelser». Formålet med
boligprogrammet er å operasjonalisere prinsippene i forannevnte strategiske planverk. Det må
anskaffes flere boliger til målgruppen i økonomiplanperioden.
Det beregnes etablert 10 boliger og at hver bolig koster 5 millioner kroner, med en samlet
kostnadsramme 51 millioner kroner. Forutsatt ferdigstilt i 2019.
Utlån startlån Husbanken (prosjekt 0900)
Økt låneramme til startlån betyr at flere kan få kjøpt seg egen bolig. Dette innrettes mot kommunale
leietakere og vanskeligstilte. Dette stimulerer også til økt boligbygging. Boligkontoret har for lang
saksbehandlingstid pga. manglende saksbehandlingskapasitet i forhold til etterspørsel. Dette
tilskrives også at det er voksende antall søkere som må ha særskilt oppfølging i søknadsprosessen.
På grunn av økt etterspørsel av startlån foreslår byrådet å øke lånerammen til 200 millioner kroner.
Byrådsavdeling for Næring, kultur og idrett
Utvikling Templarheimen (prosjekt 5050*)
Tilbud på entrepriser er mottatt. Prosjektering av badet går kontinuerlig med detaljløsninger og
samhandling med entreprenører. Områdeplan under utarbeidelse hos Byutvikling, Utbyggingstjenesten følger opp i henhold til fremdrift. Anlegget har en stipulert størrelse på ca. 14
000 m2, det inkluderer utleieareal til klatrelubben. Utleiearealer for kontorer og treningssenter er
133
tatt ut av Tromsøbadet og videreføres i byggetrinn 2 – Barentshallen. Kostnadsramme er satt til kr
690 millioner inklusiv klatrehall. Rammen vedtatt i kommunestyre i august, sak 131/15.
Ombygging brannstasjon (prosjekt 5047)
Produksjon følger fremdriftsplan, liten forsinkelse i forbindelse med innvendige arbeider, tekniske
installasjoner, sluttdato 04.03.16 overholdes. Arbeidet går overordnet sett i henhold til fremdrift,
innvendig rivning og utvendig rivning er ferdig. Fasadearbeider er godt i gang og montering av
ytterste fasadesjikt med perforert stålplate påbegynnes medio september. Innvendige arbeider er
også godt i gang både i henhold til tekniske installasjoner og oppbygging av rom. Det foregår fortsatt
detaljprosjektering parallelt med produksjon på byggeplass. Sluttprognose for arbeidet ligger
innenfor budsjett.
Krematorium, seremonilokale og driftssentral (prosjekt 590310)
Styringsgruppen har i møte 16.06.2015 besluttet å legge sak fram for kommunestyremøtet
26.08.2015 på bakgrunn av et vel gjennomarbeidet og kvalitetssikret forprosjekt og avholdt
totalentreprisekonkurranse. På bakgrunn av de innkomne tilbudene måtte budsjettrammen i
prosjektet økes.
I henhold til Kommunestyrevedtak den 26. august 2015 slås prosjektene krematorium med
seremonirom, prosjektnummer 5903 og driftssentral, prosjektnummer 5908 sammen til ett prosjekt
«Sandnessund krematorium med seremonirom og driftssentral».
Sandnessund krematorium med seremonirom og driftssentral detaljprosjekteres og bygges, i henhold
til alternativ 2 i K- styresaken, innenfor en økonomisk ramme på 87 millioner kroner, dette betyr en
økning av rammen på 10,8 millioner kroner, herav økt låneramme på 8 millioner kroner.
Fremdrift: planlagt oppstart september 2015 – ferdigstillelse 4. kvartal 2016.
Templarheimen Idrettspark, byggetrinn 2
Storhall Templarheimen (prosjekt xxxx)
Tromsøbadet er planlagt ferdigstilt i 2018. Det neste steget i utviklingen av Templarheimen
idrettspark er bygging av en flerbruksarena og rehabilitering av Tromsøhallen. Flerbruksarenaen skal
være en hall som i hverdagen og til trening og aktiviteter inneholder tre aktivitetsflater
(håndballbaner). I forbindelse med kamper og publikumsarrangementer kan den, med enkle grep,
rigges om til en kamparena med fleksible tribuner og plass for ca. 3000 tilskuere. Arenaen skal også
kunne brukes som konsertscene. Tromsøhallen rehabiliteres og bygges om til en treningshall med
fokus på friidrett. Tromsøhallen er pr. i dag i relativt dårlig forfatning. En vurdering på rehabilitering
av eks. hall, kontra rivning og bygging av ny hall tilpasset ny flerbruksarena må gjøres.
Investeringsbehov for flerbruksarena ca. 300 – 350 mill. kr. Rehabilitering Tromsøhallen, evt. nybygg
ca. 100 – 150 millioner kroner. Tromsøhallen må en komme tilbake til i forbindelse med økonomiplan
2017-2020.
Oppgradering Kulturbygg (prosjekt 5051)
Det foreslås avsatt 29,5 millioner kroner til kulturbygg i økonomiplanperioden. Rådstua ligger inne
med et kostnadsoverslag på 16 millioner kroner hvorav 50 % er eksternt finansiert. Utover dette
gjelder bevilgningen Kulturhuset (orkestergrav, trekk og stoler) og Verdensteatret.
Byrådsavdeling for Byutvikling
En stor andel av Byutviklings prosjekter, og spesielt de som knyttes til Park og veg, ligger inne med
faste årlige bevilgninger.
Løpende investeringer innen park og veg fordeler seg de nærmeste år som følger:
134
Nærmiljø og lek (prosjekt 5437*)
Tildelte midler benyttes som egenandel i spillemiddelsøknader for fysiske aktivitets- og lekearealer.
Kommunen har om lag 80 lekeplasser. Avsatte midler benyttes i hovedsak til oppgradering av
minimum en stor lekeplass pr. år fordelt på bydelene.
Tur- og trimstier (prosjekt 5438*)
De neste 2-3 år vil tildelte midler benyttes til fortsettelse på turvegbyggingen i Kroken og på Kvaløya.
Midlene inngår som egenandel i spillemiddelsøknader.
Tromsømarka/ marka (prosjekt 5442*)
Tromsømarkaprosjektet avsluttes i 2015 med ferdigstillelse av Charlottenlund. Det er vedtatt at
prosjektet skal spres til bydelene og budsjettmidler vil da inngå i planleggingen av Kvaløya og
fastlandet i videreføring av turvegbygging og tilrettelegging for friluftsliv og aktivitet, og ses da i
sammenheng med prosjekt 5438 (Tur- og trimstimidler).
Deretter vil det være behov for mindre oppgraderinger.
Parker og plasser (prosjekt 5445*)
Avsatte midler fordeles i hovedsak på to prosjekter. Planlegging og prosjektering av forlengelse av
gågata til Kirkegata samt tilhørende Kirkeparkens byrom og Rambergan park med nye fortau og
snarvegforbindelse til minnesmerke og arealene på oversiden av fjellskrenten.
Opparbeidelse av utfartsparkering (prosjekt 6925*)
Gjeldende plan avsetter 2,5 millioner kroner pr år til opparbeidelse av utfartsparkeringsplasser.
Kostnader til eiendomserverv eller grunneieravtaler, prosjektering og utførelse er varierende, men i
hovedsak om lag to millioner kroner pr plass.
Renovering skolegårder (prosjekt 6973)
Med bakgrunn i rapport om tilstand på skolenes uterom foreslås det bevilget løpende fem millioner
kroner slik at de tre til fire mest nedslitte skolegårdene kan renoveres i årene fremover.
Skolegårdene er viktige arenaer også utenom skoletid og fungerer som nærmiljøanlegg. I dette
perspektivet vil vi også med andre midler (nærmiljømidler, spillemidler, trafikksikkerhet skoleveg),
kunne iverksette tiltak som vil gi områdene et sårt tiltrengt løft.
Trafikksikkerhet og skoleveg (prosjekt 6731*)
Området rundt Hamna skole er nå ferdigprosjektert og vil bli satt ut på anbud for gjennomføring i
2015. Områdene rundt Solneset skole og Borgtun vil bli planlagt for utførelse de påfølgende år.
Tilrettelegging sykkel (prosjekt 5446)
Det er stor gevinst, både miljømessig og driftsmessig for kommunen dersom flere velger å benytte
sykkel som daglig transportmiddel. I forbindelse med forlengelse av sykkelbyperioden med ett år
foreslår vi at det legges inn en fast løpende bevilging til fysiske tilretteleggingstiltak rette mot sykkel.
Forslaget begrunnes med behovet for kontinuerlig iverksetting av fysiske tilretteleggingstiltak, i hele
kommunen, også etter prosjektperioden.
Ny asfaltering, oppgradering veger (prosjekt 6772)
Prioriterte tiltak innenfor, skilting, ny asfaltering og oppgradering av veger og fortau. Det utarbeides
lister i samarbeid med Bydrift slik at de planlagte tiltakene gir god driftsmessig effekt i alle deler av
byen. Bevilgningen på 31 millioner kroner årlig videreføres.
Enkeltstående prosjekt med egne vedtak om bygging:
135
Tromsøpakke 3 (prosjekt 6001*)
Byggestart er beregnet til vår 2015 og det vil da være behov for å rekvirere midler fra Tromsø veg.
Prosjektet står overfor store utfordringer i henhold til koordinering mot utbyggerne på sjøsiden både
med hensyn til avtaler og rent anleggsteknisk.
Fortau Mortensnes (prosjekt 6945)
Utskifting av VA ledningsnettet på Mortensnes er delt i 4 faser. Første fase går fra Erling Kjeldsens
veg til Maskinistvegen og her er det bevilget midler til også å bygge fortau. Arbeidene er lyst ut på
anbud og vil bli kontrahert i løpet av høsten for planlagt oppstart januar 2015. Det er ikke fortau
langs busstraseen i de påfølgende fasene av VA renoveringen og det vil være god samkjøringseffekt
ved å bygge fortau samtidig.
Ny internvei Langnes (prosjekt 6946)
Det planlegges oppstart av regulering av den nye internvegen fra Giæverbukta til Ørnevegen, i
samarbeid mellom kommunen, Statens Vegvesen og private utbyggere. Innledningsvis kontraheres
rådgivningsfirma for reguleringsoppdraget i løpet av høsten. Private utbyggere har ansvar for
regulering og opparbeiding av deler av strekningen. Vegen forutsettes ferdigstilt 2016.
Utbedring bru Gyllenborg (prosjekt 6924)
Gyllenborg bro/støttemur Petersborggata må bygges på nytt innen en periode på 4-9 år. Det legges
inn prosjekteringskostnader i 2016. Det er fra FAU ved Gyllenborg skole kommet ønske om
over/undergang fra Clodiusbakken til skolegården ved Gyllenborg skole over den sterkt trafikkerte
Petersborggata. Dette kan utredes i forbindelse med planleggingen av ny bro/støttemur. Bevilgning
foreslås i forhold til ferdigstillelse 2018. Prosjektet har ei økonomisk ramme på 8 millioner kroner.
Fløya-Fjellheisen (prosjekt 6974)
Området rundt Fløya er et svært mye brukt friluftsområde av både fastboende og turister, og
Fjellheisplatået er kanskje Tromsøs utsiktspunkt nummer 1. På grunn av den tunge bruken er terreng
og stisystemer svært nedslitt. For å ta vare på områdets opplevelseskvaliteter, øke attraktiviteten og
sikkerheten, hindre latente brukerkonflikter, samt ta vare på sårbar fjellflora, foreslås det å
igangsette et tilretteleggingsprosjekt i samarbeid med Ishavskysten friluftsråd, der kommunen har
hovedansvar for noen tiltak, friluftsrådet for andre.
To større delprosjekter i kommunal regi foreslås: 1) Steinsti opp aksla, 2) Tilrettelegging på
fjellheisplatået. Begge delprosjekter er med i Handlingsprogrammet til Kommunedelplan for idrett og
friluftsliv 2014-2017. Steinstien vil det kunne søkes tippemidler på. Det er gjennomført et folkemøte
sammen med friluftsrådet der ideene ble presentert, til entusiasme fra de frammøtte. Både
Fjellheisen og Visit Tromsø ønsker tiltakene velkomne.
Møteplasser og infrastruktur Stakkevollan (prosjekt 6970)
Området preges av stort forfall og dette er godt dokumentert. Ved dette prosjektet ønskes det å
avsette midler til nærmiljøtiltak og oppgradering av veier. Det ønskes også et løft på arealene rundt
de offentlige bygninger og veier. Samlet investeringsbehov innenfor den foreslåtte rammen vil
fremkomme i en analyse av området som utarbeides høsten 2014.
Varmeanlegg Storgata (prosjekt 6971) og Forlengelse gågata/Storgata (prosjekt 6967)
Gatevarmeanlegget ble etablert sammen med VA-renovering og helhetlig opparbeidelse av gågate i
forbindelse med by jubileet i 1994. Gågata AS driver gatevarmeanlegget for gårdeierne. Det er
avholdt møte med Gågata AS der de informerer om at anlegget ikke lenger kan driftes med glykol
136
grunnet store vannlekkasjer. Skiferdekket er også et gjentagende driftsproblem. Det er etablert
kontakt med Kvitebjørn varme AS om mulighetene for å samkjøre varmeanlegget i Storgatbakken,
Gågata samt foreslått forlengelse av gågata til Kirkegata. En utskifting av varmeanlegget vil medføre
nyetablering av toppdekket og det er kostnader i forbindelse med dette som foreslås.
Prostneset park, havneterminal
Andel av park og infrastruktur som del Prostneset terminal jfr. utbyggingsavtalens der
Amundsenparken og den nye plassen inngår i området. Det er lagt opp til at kommunen dekker 50 %
av de ca. 4000 m2 torg, fortau og veg beregnet med høy standard a kr 10.000,-. Med andre ord
legges til grunn at kommunens andel blir 20 millioner kroner.
Bussterminal Prostneset (prosjekt xxxx)
Kommunestyret har i sak 114/15 (jun. 15) vedtatt utbygging og finansiering av Prostneset
Havneterminal. Prosjektet realiseres er i regi av Tromsø Havn KF foruten om bussterminal som er
ansett som kommunalt ansvarsområde.
Tromsø kommune har i henhold til vegloven ansvar for tilretteleggelse for infrastruktur for
kollektivtransport og tilhørende uteområder.
Anslåtte prosjektkostnader for bussterminal er beregnet til 57,4 millioner kroner hvorav anslagsvis 20
millioner kroner av dette finansieres gjennom fylkeskommunale tilskuddsordninger –
RDA/RUP/Belønningsordning Samferdsel.
Stigebil Brann og redning (prosjekt 6125)
Byvekst og nye høyhus krever relevante redskaper og utstyr i forbindelse med redningsoppdrag og
ved brann. En stigebil kan være enhetens viktigste verktøy på fasader eller takbranner. Begrensning
av takbranner over et større areal krever ofte innsats fra to sider. Enhetens risiko og
sårbarhetsanalyse påpeker dette spesielt. Dagen eneste stigebil/lift er 15 år gammel og trenger trolig
omfattende service neste år.
Deltidsstasjoner/Branngarasjer utenfor bykjernen
En etablering av to strategisk plasserte branngarasjer med utstyr og mannskaper vil kunne bidra
positivt på dette området ved at vi får mer mannskap og utstyr tilgjengelig. Tromsø Brann og redning
har derfor valgt å fokusere på området branngarasjer framfor den ovennevnte økningen av
mannskap på hovedstasjonen i vår kostnadsoversikt. Det legges til grunn etablering av en
branngarasje i Ramfjord i 2017 og en i Ersfjordbotn i 2016, anslåtte kostnader 3,7 millioner kroner.
Ny tankbil Brann og redning (prosjekt 61xx)
Tromsø Brann og redning disponerer kun en tankbil. Særlig i distriktet, men også i bynære strøk er
det avdekket store hull i leveringen av slokkevann. Med et slikt utgangspunkt eller ved parallelle
hendelser er beredskapen urovekkende dårlig.
For å redusere risiko og for å oppfylle Brann og eksplosjonsvernloven foreslås innkjøpt ny tankbil i
2016.
Biler og maskiner Bydrift (prosjekt 6101)
Bydrift har et investeringsprogram fra 2016 til og med 2019 som må sees i sammenheng med de krav
som stilles til effektiv drift av gater, veger og uterom. I tillegg legges det økonomiske
lønnsomhetskriterier til grunn for utskifting av biler, maskiner og utstyr.
Kjøp av biler (prosjekt 6105)
Investeringsmidlene brukes til innkjøp av nye biler samt å innløse eksisterende leasingkontrakter.
137
Utskifting biler hjemmetjenesten (prosjekt 6107)
Dette er løpende bevilgninger og eller bevilgninger videreført fra gjeldende økonomiplan.
Geo-datautstyr Byutvikling (prosjekt 6041)
For å sikre oppdaterte maskin- og programvare til kart og oppmålingstjenestene, foreslås løpende
bevilgning med 0,8 millioner kroner pr år.
138
139
Hovedoversikt investeringer pr prosjekt
Tabell 12 Hovedoversikt – investering. Budsjettskjema 2B - forslag til investeringsbudsjett for perioden 2016-2019.
Prosjekt - tekst
IKT - fordelingspost
Flytting skytebane
Bredbånd distrikt
Ivaretakelse brannkrav
Strakstiltak bygg
Energi-miljø- og klimatiltak
Oppgradering VA-anlegg distrikt
Generelt grunnerverv
Utvikling av kommunale eiendommer
Utbyggingsavtaler, bidrag infrastruktur
Kjøp av tomtearealer
Nytt arkivsystem
Sum utgifter Finans
Barnehage funksjonshemmede
Sikkerhetstiltak uterom
Tilpasning barnehage Vikran
Sommerlyst skole
Ramfjord skole - tak/fasader
Ersfjordbotn skole-oppgradering
Normalhall Storelva skole
Solneset skole, utvidelse
Brensholmen skole
Ungdomsskole Storelva
Sum utgifter Utdanning
Otium
Helsehus
Avlastningsplasser
Bofellesskap Bymyra
Sikringstiltak Helse-og omsorgsbygg
Omsorgsboliger rus
Omsorgsboliger psykiatri
Barnebolig Gimle
Kjøp av boliger, sosiale formål
Sum utgifter Pleie og omsorg
Tromsøbadet
Ombygging gamle brannstasjon
Krematorium/seremonilokale/driftssentral
Oppgradering bygg
Rådstua
Storhall Templarheimen
Sum utgifter Næring, Kultur og idrett
Tur og trimstier
Nærmiljøtiltak/lekeplasser
Tromsømarka-/marka
Parker og plasser
Biler og maskiner bydrift
Kjøp av biler
Utskifting biler hjemmetjenesten
Utbedring bro Gyllenborg
Opparbeidelse utfartsparkering
Tromsøpakke 3
Fortau Mortensnes
Ny internveg Langnes
Trafikksikring/aksjon skoleveg
Renovering skolegårder
Fløya-Fjellheisen friluftsområde
Sykkeltilrettelegging, fysiske tiltak
Forlengelse gågata/Storgata
Møteplasser/infrastruktur Stakkevollan
Oppgradering varmeanlegg Storgata
Stip. tot.
kost.
løp. Bev
vedt 2015
forsl 2016
0
880
2 300
5 300
0
880
2 300
5 300
0
880
2 300
5 300
3 100
9 150
2 120
40 000
4 000
77 250
3 100
9 150
2 120
40 000
4 000
77 250
3 100
9 150
2 120
40 000
4 000
71 850
8 000
2 000
0
0
0
0
27 000
0
0
12 000
75 000
85 000
5 000
214 000
0
10 000
21 250
5 000
36 250
0
0
0
50 000
50 000
335 500
3 000
300 000
95 000
50 000
40 000
0
0
5 000
5 000
8 000
0
0
0
0
46 000
46 000
922 000
33 000
105 000
5 000
60 000
253 000
25 000
60 000
570 000
60 000
405 500
60 000
160 000
650 000
105 000
87 000
22 000
16 000
350 000
1 230 000
73 000
80 000
21 300
8 000
500
0
182 800
219 000
25 000
60 000
3 500
9 500
0
317 000
225 000
0
5 700
3 500
6 000
0
240 200
133 000
0
0
3 500
0
0
0
3 500
0
136 500
35 000
38 500
577 000
25 000
65 700
14 000
15 500
35 000
732 200
løp. Bev
løp bev
17 000
Løp.bev.
Løp.bev
Løp.bev
Løp.bev
8 000
Løp bev.
23 000
27 800
31 000
løp bev
løp bev
4 000
løp bev
8 000
2 000
17 000
2 060
3 090
3 000
5 000
8 500
5 000
3 500
2 120
3 180
3 000
2 060
8 700
5 085
3 600
2 500
5 750
5 000
1 000
4 120
0
0
3 000
0
0
2 000
2 600
5 750
10 000
29 905
4 240
5 100
2 500
3 090
8 000
2 000
15 000
2 120
3 180
3 000
2 060
8 700
5 085
3 600
1 000
2 600
0
10 000
2 120
3 180
0
2 060
8 700
5 085
3 600
6 000
2 600
0
0
2 120
3 180
0
2 060
8 700
5 085
3 600
0
2 600
0
0
8 480
12 720
6 000
8 240
34 800
20 340
14 400
7 000
10 400
5 750
20 000
4 240
5 100
1 500
3 090
0
0
0
4 240
5 100
0
3 090
0
0
0
4 240
5 100
0
3 090
0
0
0
16 960
20 400
4 000
12 360
8 000
2 000
15 000
70 200
120 000
134 250
375 000
1 105 450
785 500
205 000
51 000
41 000
24 000
5 000
1 000
121 500
10 000
3 000
32 200
30 000
25 000
190 000
251 700
42 000
25 000
1 000
1 000
3 000
100 000
85 000
0
Sum 20162019
5 000
355 000
14 000
7 000
5 000
0
142 000
4 000
0
24 000
5 000
3 000
forsl 2019
10 400
39 000
12 000
18 400
5 000
4 500
880
2 800
5 300
1 300
3 100
14 887
2 120
40 000
4 000
102 287
forsl 2018
10 400
9 000
løp.bev.
løp.bev
løp.bev
2 500
Løp.bev.
Løp.bev
Løp.bev.
Løp.bev.
16 000
21 600
0
4 500
850
2 200
5 150
1 200
3 000
3 113
2 060
40 000
0
83 673
forsl 2017
51 000
51 000
30 000
0
44 200
5 000
4 500
3 520
9 700
21 200
1 300
12 400
42 337
8 480
160 000
16 000
328 637
32 000
7 000
1 000
148 500
10 000
3 000
44 200
115 000
131 250
60 000
551 950
743 500
180 000
50 000
40 000
3 000
51 000
51 000
30 000
240 000
1 388 500
140
Prosjekt - tekst
Oppgradering veier
Geo-data utstyr Byutvikling
Landfester flytekaier
Brannstasjon sjøretta del
Brann og redning deltidsstasjon Ramfjord
Brann og redning deltidsstasjon Ersfjord
Brann og redning ny tankbil
Bussterminal Prostneset
Prostneset park, havneterminal
Sum Byrådsavdeling Byutvikling
Vann og avløp
Sum vann (egen spesifikasjon)
Sum Avløp (egen spesifikasjon)
Sum investeringer pr tjenesteområde:
1504 Vann og avløp
Sum utgifter ordinære invest.
Finansiering:
Salg av fast eiendom
Salg av varige driftsmidler
Statstilskudd
Spillemidler
Refusjon fra private
Tilskudd fra private
Tilskudd fra fylkeskommunen
RDA-midler
Bruk av lån
Bruk av lån bhager
Bruk av lån boliger
Bruk av lån VA
Mva-kompensasjon investering
Sum finansiering ordinære invest.
Formidlingslån (Startlån)
Utlån
Bruk av husbanklån
Avdrag/innfrielser Husbanken
Mottatte avdrag/Innfrielser
Stip. tot.
kost.
Løp.bev
5 100
vedt 2015
18 000
2 000
forsl 2016
forsl 2017
forsl 2019
10
25 000
800
1 000
4 023
73 530
1 500
3 500
57 900
2 000
211 653
10 000
99 575
8 000
85 575
71 575
79 000
89 000
104 900
107 200
63 500
65 000
44 700
44 600
56 400
78 800
83 673
190 000
105 000
182 800
73 530
144 000
779 003
102 287
251 700
253 000
317 000
211 653
133 700
1 269 340
77 250
214 000
570 000
240 200
99 575
149 500
1 350 525
77 250
36 250
405 500
136 500
85 575
163 600
904 675
71 850
50 000
160 000
38 500
71 575
142 300
534 225
-40 000
0
-49 200
-8 000
-10 050
0
-5 000
-4 700
-386 231
0
-26 600
-144 000
-105 222
-779 003
-40 000
0
-98 000
-21 800
0
0
-7 600
-45 000
-676 017
0
-48 000
-133 700
-199 223
-1 269 340
-40 000
0
-229 150
-25 200
0
0
-400
-35 000
-606 805
0
-48 000
-149 500
-216 470
-1 350 525
-40 000
0
-117 440
0
0
0
0
-10 000
-402 855
0
-48 000
-163 600
-122 780
-904 675
-40 000
0
-40 000
-8 200
0
0
0
0
-202 895
0
-48 000
-142 300
-52 830
-534 225
2015
70 000
-70 000
2016
200 000
-200 000
2017
200 000
-200 000
2018
200 000
-200 000
2019
200 000
-200 000
62 000
-62 000
65 000
-65 000
67 000
-67 000
70 000
-70 000
75 000
-75 000
2 500
1 500
3 500
57 900
20 000
31 000
800
forsl 2018
31 000
800
31 000
800
2 500
Sum 20162019
118 000
3 200
1 000
4 023
2 500
1 500
3 500
57 900
20 000
468 378
364 600
0
224 500
328 637
551 950
1 388 500
732 200
468 378
589 100
4 058 765
0
-160 000
0
-484 590
-55 200
0
0
-8 000
-90 000
-1 888 572
0
-192 000
-589 100
-591 303
-4 058 765
Sum 20162019
800 000
-800 000
0
277 000
-277 000
141
Tabell 13 Budsjettskjema 2A
Beskrivelse
Investeringer i anleggsmidler
Ordinære investeringer
Vann og avløp
Utlån (startlån) og aksjekjøp
Avdrag på lån (startlån)
Avsetninger
Styrking av likviditetsreserve
Styrking av underdekning
Andre avsetninger
Årets finansieringsbehov
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler:
Ordinære lånemidler
Lån VA-sektor
Lån med rentestøtte
Bruk av lån selvfinansierende
Bruk av lån barnehager
Lån fra Husbanken
Inntekter fra salg av anleggmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på utlån og refusj
Salg av aksjer
Andre inntekter
Mva-kompensasjon investeringer
Sum ek stern finansiering
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av avsetninger
Bruk av ubundne kapitalfond
Bruk av bundne kapitalfond
Bruk av likviditetsreserven
Sum finansiering
Udekket/udisponert
Regnsk
2014
Budsjett
2015
573 640
188 172
98 680
21 326
75 097
945 051
211 800
150 281
62 000
0
33166
956 915
1 402 298
195 410
188 172
660149
211800
Budsjett
2016
Budsjett
2017
Budsjett
2018
Budsjett
2019
1 135 640
133 700
200 000
65 000
1 201 025
149 500
200 000
67 000
741 075
163 600
200 000
70 000
391 925
142 300
200 000
75 000
0
0
0
1 534 340
0
0
0
1 617 525
0
0
0
1 174 675
0
0
0
809 225
606 805
149 500
0
48 000
0
200000
40 000
289 750
67 000
0
0
216 470
402 855
163 600
0
48 000
0
200000
40 000
127 440
70 000
0
0
122 780
202 895
142 300
Sum 2016-2019
98 680
208 696
5 093
105 351
150281
158000
16250
62000
53171
854 573
131832
676 017
133 700
0
48 000
0
200000
40 000
172 400
65 000
0
0
199 223
1 393 362
1 534 340
1 617 525
1 174 675
809 225
0
0
0
8936
0
1 402 298
0
0
0
0
0
1 534 340
0
0
0
0
0
1 617 525
0
0
0
0
0
1 174 675
809 225
0
0
0
0
0
3050
69176
923 749
33 166
48 000
200000
40 000
48 200
75 000
52 830
3 469 665
589 100
800 000
277 000
0
0
0
0
5 135 765
1 888 572
589 100
0
192 000
0
800 000
160 000
637 790
277 000
0
0
591 303
5 135 765
0
0
0
0
0
0
5 135 765
0
Vann og avløp Investeringsbudsjett 2016 - 2019
Økonomiplanen og investeringsbudsjettet gjenspeiler tiltak i overordnede politisk vedtatte
plandokumenter som «Hovedplan for vann og avløp 2015-2030» vedtatt i kommunestyret den
26.08.15.
Prioritering og gjennomføring av en del prosjekter er i mange tilfeller styrt av eksterne krefter og
aktører. Treffsikkerheten til fremdriften og prosjektbudsjettering kan derfor variere noe fra år til år.
Strammere økonomiske krav medfører også at enkelte prosjekter skyves noe ut i tid i forhold til
opprinnelig planlagt oppstart. I 2014 og 2015 kom flere «tunge» prosjekter til utførelse. Uforutsette
hendelser og forsinkelser kan medføre at noe av forbruket blir forskjøvet til utførelse og utbetaling i
2016.
Vann er det desidert viktigste næringsmidlet i samfunnet og må derfor ha høy kvalitet og sikkerhet.
Blant annet er det et sterkt fokus på to uavhengige hygieniske barrierer mot forurensing av
drikkevannet samt leveringssikkerhet og robusthet i vannforsyningen gjennom videre utvikling av
hovedstrukturen til Tromsø vannverk.
Det største prosjektet i arbeidet med hovedstrukturen i perioden er høydebasseng med UVdesinfeksjonsanlegg nord på Tromsøya. I prosjektet inngår også adkomstvei, ledningsanlegg og
vannfordelingshus (G1 og G2) som forventes å være ferdig i løpet av 2015. I tillegg til prisstigning er
prosjektet blitt en del dyrere enn opprinnelig kostnadsberegnet. Oppdatering av totalprosjektet og
selve basseng og vannfabrikk legges frem som egen sak i løpet av 2015. Prosjektet forventes å være
ferdig i økonomiplanperioden.
I perioden 2017-2019 starter også arbeidet med å øke leveringssikkerheten på fastlandet gjennom
blant annet å forlenge høytrykksforbindelsen sør på Tromsøya over til fastlandet. Disse arbeidene
planlegges avsluttet i 2020, og store deler av traseene på land vil bli samordnet med avløp gjennom
omlegging fra felles- til separatsystem.
Fornyelse av vann- og avløpsnettet vil være en av hovedaktivitetene gjennom hele planperioden, og i
perioden 2016-2018 vil dette blant annet omfatte Mortensnesområdet, Th. Widdings veg og Vales
veg. Fornyelse av ledningsnett er kostnadskrevende og må i størst mulig grad samordnes med andre
tiltak som fjernvarme, avfallssug, kabelsanering og tiltak på vegsektoren.
Rensedistriktet til Langnes renseanlegg står overfor en betydelig utvidelse med overføring av
avløpsvann fra sentrale deler av Kvaløya inklusiv Kaldfjord. Disse arbeidene starter opp i 2018 med
planlagt sluttføring innen utgangen av 2021. Mottak- og slambehandlingsanlegg på renseanlegget på
Langnes er skjøvet noe ut i tid til slutten av økonomiplanperioden, og tilpasses framdriften i arbeidet
med overføring av avløpsvann fra Kvaløya til Langnes renseanlegg.
I distrikts-Tromsø vil hovedfokuset innen vannforsyning være knyttet til økt hygienisk
leveringssikkerhet ved eksisterende kommunale vannverk, mens tilsvarende hovedfokus innenfor
avløpshåndtering vil være knyttet til oppgradering av avløpsbehandlingen og optimalisering av
utslippene ved eksisterende kommunale avløpsanlegg.
142
143
INVESTERINGSBUDSJETT FOR VANN OG AVLØP 2016-2019
Tema refererer seg til hovedplan for vann og avløp 2015-2030 vedtatt i k.styret den 26.08.15
Økopl
Økopl
2016
2017
INVESTERINGSBUDSJETT FOR VA 2016-2019 (ØK.PLAN)
131 000 149 000
Økopl
2018
163 000
Økopl
Sum
2019
2016-2019
142 000
585 000
VANN Sum Investeringsbudsjett
86 000
104 000
107 000
64 000
361 000
AVLØP Sum Investeringsbudsjett
45 000
45 000
56 000
78 000
224 000
9 200
9 000
11 000
12 000
41 200
9 000
0
9 000
0
9 000
2 000
9 000
3 000
36 000
5 000
200
0
0
0
200
40 200
40 000
57 000
50 000
63 000
45 000
14 000
0
174 200
135 000
200
7 000
18 000
14 000
39 200
31 600
6 900
32 600
100
26 700
0
33 000
0
123 900
7 000
Mortensnes del 2/3
Th. Widdingsveg
Vales veg
Fornyelsesbehov utløst av anleggsaktivitet hos veG-/fjernvarme/kabel Samordning
4 000
5 000
0
4 000
7 000
7 000
4 000
0
8 000
0
0
0
12 000
12 000
15 000
4 000
4 000
4 000
4 000
16 000
Anleggsbidrag utløst av utbygingstiltak knytet til realsiering av reguleringsplaner
Andre tiltak knyttet til oppfølging av tema 5
3 000
8 700
3 000
7 500
3 000
7 700
3 000
26 000
12 000
49 900
Tema 6: Kildebeskyttelse, vannbehandling og distribusjon
5 000
5 400
6 300
5 000
21 700
Oppgradering kommunale distriktsvannverk (Balsnes/Vikran, Kattfjord, Oldervik
og Skulsfjord
3 200
0
0
0
3 200
0
4 000
5 000
3 500
12 500
VANN
Tema 2: Nedbørfelt, vannkilder, damanlegg og vannbehandling
Oppfyllelse av damforskriften
Konskevenser av god desinfeksjonspraksis (GDP) - Tromsø vannverk
Øvrige tiltak
Tema 3: Hovedstruktur Tromsø vannverk
Nord-Tromsøya høydebasseng
Tema 5: Fornyelse av VAO-nettet
Mortensnes del 1
Konskevenser av god desinfeksjonspraksis (GDP) og ROS- Distriktsvannverk
OPPSUMMERING FORNYELSE VANN
OPPSUMMERING NYINVESTERINGER VANN
AVLØP
Tema 4: Avløpsrensing og slambehandling
Resipientundersøkelsen Tromsøysundet og Sandnessundet
Optimalisering av utslippsarrangementet fra Tomasjord RA
Langnes RA - Mottak spyleslam/septikslam + containerlager/-vask
Øvrige tiltak avløpsrensing og slambehandling
Tema 5: Fornyelse av VAO-nettet
Mortensnes del 1
Mortensnes del 2/3
Th. Widdingsveg
Røstbakken-Mellomvn-Jens Olsens gt
Vales veg
Fornyelsesbehov utløst av anleggsaktivitet hos veg-/fjernvarme/kabel samordning
Anleggsbidrag utløst av utbyggingstiltak knyttet til realisering av
reguleringsplaner
1 800
1 400
1 300
1 500
6 000
31 600
54 400
32 600
71 400
26 700
80 300
33 000
31 000
123 900
237 100
2 000
8 900
23 500
26 000
60 400
900
500
0
6 000
0
3 500
300
0
10 000
0
600
1 000
1 900
17 000
3 000
13 000
12 700
31 000
18 200
37 500
33 100
28 000
45 000
143 600
6 900
100
0
0
7 000
3 500
4 000
4 000
0
11 500
5 000
0
100
7 000
0
7 000
0
1 000
8 000
0
7 000
0
12 000
8 000
15 100
4 000
4 000
4 000
4 000
16 000
1 200
3 000
3 000
3 000
3 000
12 000
15 000
8 000
8 000
31 000
62 000
Tema 7: Avløpsrensing, utslippsoptimalisering og slambehandling
Avskjærende avløpsanlegg Sjurelv
5 500
3 000
4 500
7 000
20 000
5 400
0
0
0
5 400
Nye slamavskillere og utslippsarangement Ersfjord, Ramfjord og Oldervik
0
100
0
3 000
1 400
3 100
5 300
1 700
6 700
7 900
37 500
7 500
33 100
11 900
28 000
28 000
45 000
33 000
143 600
80 400
OPPSUMMERING FORNYELSE AVLØP
OPPSUMMERING NYINVESTERINGER AVLØP
Appendix 1 – Tilskuddssatser 2016 for ikke-kommunale barnehager
I henhold til forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale
barnehager, § 4, 3. ledd, skal kommunen kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at
årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn.
144
Appendix 2 – Betalingssatser 2016
Betalingssatser
2016
145
Generelt
Betalingssatser 2016, er et vedlegg til økonomiplanen for 2016-2019, og viser prisfastsettelsen på de
kommunale tjenestene som tilbys. Dokumentet blir vedtatt som en del av årsbudsjettet
2016. Dokumentet oppdateres årlig med nye satser. Økning på 2,9 % gjelder prisstigningen, mens
endringer utover dette er en reell justering av satsene.
Enkelte satser er fastsatt etter selvkostkalkyler, som for eksempel vann, avløp og feiing.
Barnehagesatsene følger maksimumspriser i samsvar med regjeringens forslag til statsbudsjett.
I skrivende stund er ikke statsbudsjettet for 2016 lagt fram, det betyr at anvendt deflator er lokalt
forankret og makspriser barnehager foreløpig ikke er presentert.
Andre satser har et lovverk som styrer prisøkningen, som husleie på eksisterende boliger og
vaksinasjonskontoret.
Innhold
Nr
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
Tjeneste
SFO
Kommunale barnehager
Kulturskolen
Middagspriser omsorgstjenesten
Egenbetaling hjemmebaserte tjenester
Trygghetsalarmer
Egenbetaling institusjonsopphold
Kommunalt Lærings- og mestringstilbud
Kommunal Frisklivssentral
Gebyrer vaksinasjonskontoret
Bibliotek
Utleiepriser idretts- og svømmehaller
Feieavgifter
Avgifter vaktsentralen
Gravlundsgebyrer
Betalingssatser leie av torg og plasser
Kommunale boliger
Vann- og avløpsgebyrer
Byutvikling
146
147
Avgifter og egenbetalinger i Tromsø kommune for
2016
Type betalingssats
1. Skolefritidsordning
100% plass - 23 timer/uke.
50% plass - 12 timer/uke
30 % plass(distr.skoler) – 7 t/uke
Vedtatt Forslag
Endring
sats
sats
Endring %
Merknader
2015
2016 beløp
fra
2015
2690
1760
940
2768
1811
967
78
51
27
2,9 Pr mnd
2,9 Pr mnd
2,9 Pr mnd
2. Kommunale barnehager
100% plass, 45 timer pr uke – eldste barn
2580
0,0 Pr mnd
100% plass, 45 timer pr uke – 2 søsken
1810
0,0 Pr mnd
100% plass, 45 timer pr uke – 3 søsken
770
0,0 Pr mnd
90% plass, 40,5t. uke - Eldste barn
2450
0,0 Pr mnd
90% plass, 40,5t. uke - 2 søsken
1710
0,0 Pr mnd
90% plass, 40,5t. uke - 3 søsken osv.
730
0,0 Pr mnd
80% plass, 36t. uke - Eldste barn
2320
0,0 Pr mnd
80% plass, 36t. uke - 2 søsken
1620
0,0 Pr mnd
80% plass, 36t. uke - 3 søsken osv.
700
0,0 Pr mnd
2065
0,0 Pr mnd
1445
0,0 Pr mnd
615
0,0 Pr mnd
1805
0,0 Pr mnd
1265
0,0 Pr mnd
545
0,0 Pr mnd
1550
0,0 Pr mnd
1080
0,0 Pr mnd
460
0,0 Pr mnd
1290
0,0 Pr mnd
900
0,0 Pr mnd
390
0,0 Pr mnd
1030
0,0 Pr mnd
720
0,0 Pr mnd
310
0,0 Pr mnd
775
0,0 Pr mnd
545
0,0 Pr mnd
235
0,0 Pr mnd
Kjøp av enkeltdager / dropp inn
260
0,0 Pr dag
Gebyr – for sen henting
1030
0,0 Pr 3.gang
Makspris fra regjeringen ifm statsbudsjettet okt 2015
For deltidsplasser betales % - vis av full sats + deltidstillegg. For 90 % plass utgjør deltidstillegget 5 % av
makspris, og øvrige plasser 10 % av makspris.
Kost beregnet etter selvkost i den enkelte barnehage vil komme i tillegg.
148
Type betalingssats
Vedtatt Forslag
Endring
sats
sats
Endring %
Merknader
2015
2016 beløp
fra 2015
3. Kulturskolen
Elevbetaling barn og ungdom
Elevbet.voksne over 26 år
Ensembleavgift
Instrumentleie
3900
4600
693
1200
4013
4733
713
1235
113
133
20
35
2,9
2,9
2,9
2,9
100
108
103
111
3
3
2,9
2,9
46
47
1
2,9
56
58
2
2,9
3657
3763
106
2,9
2219
2283
64
2,9
185
396
396
396
396
190
407
407
407
407
5
11
11
11
11
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
185
190
5
2,9
1188
1222
34
2,9
1980
2037
57
2,9
3168
3260
92
2,9
3960
4075
115
2,9
322
331
9
2,9
4. Middagspriser i omsorgstjenesten
Utbrakt middag – (normal porsjon inkl.dessert)
Utbrakt middag – (stor porsjon inkl.dessert)
Utbrakt middag for de med inntekt under 2G (normal
porsjon inkl.dessert)
Utbrakt middag for de med inntekt under 2G (stor
porsjon inkl.dessert)
Kost abonnement – omsorgsboliger(frokost, middag,
kvelds)
Kost abonnement – omsorgsboliger, kostpris for de
med inntekt under 2G
5. Egenbetaling for hjemmebaserte tjenester
Type avgift (G = grunnbeløp i folketrygden kr.85 245,pr.1.5.2013)
Gruppe 01 (-2G) pr. time
Gruppe 02 (2G-3G ) pr time
Gruppe 05 (5G-) pr time
Gruppe 01 (-2G) ab.maks kr. 175 pr mnd og kr. 2100 pr
år)
Gruppe 02 (2G-3G ) ab.f.o.m. 3 timer pr mnd
(timeprisx3)
(timeprisx5)
(timeprisx8)
Gruppe 05 (5G-) ab.f.o.m. 10 timer pr mnd
(timeprisx10)
6. Trygghetsalarmer
Trygghetsalarm - leie pr mnd. jfr. skjermingsregelen
Pr år
Pr år
Pr år
Pr år
149
Type betalingssats
Vedtatt Forslag
Endring
sats
sats
Endring %
Merknader
2015
2016 beløp
fra
2015
7. Egenbetaling for institusjonsopphold og dagsenter
Fastsettes med hjemmel i forskrift om vederlag for
opphold i institusjon.
Korttidsopphold pr døgn maksimalsats
Dag/nattopphold i institusjon pr døgn
Dagopphold dagsenter for eldre inkl. transport og mat
Egenbetaling for transport dagsenter for
funksjonshemmede pr. tur
Langtidsopphold, 75 % av inntekter inntil folketrygdens
grunnbeløp fratrukket fribeløp,
og 85 % av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp.
146
76
142
150
78
146
4
2
4
2,9
2,9
2,9
27
28
1
2,9
Gratis
50
100
Gratis
50
100
0
0
0,0
0,0
Gratis
50
100
Gratis
50
100
0
0
0,0
0,0
230
150
115
250
160
120
20
10
5
8,7
6,7
4,3
80
60
115
85
65
120
5
5
5
6,3
8,3
4,3
80
60
75
85
65
80
5
5
5
6,3
8,3
6,7
8. Kommunalt Lærings- og mestringstilbud
Kurs for likemenn og frivillige
Temabaserte kurs pr. gang
Langvarige kurstilbud pr. mnd.
9. Kommunal Frisklivssentral
Deltakelse på Frisklivssentral
Temabaserte kurs pr. gang
Langvarige kurstilbud pr. mnd.
10. Gebyrer vaksinasjonskontoret
1 gangs konsultasjon:
familiekonsultasjon
voksne
barn over 7 år og studenter
Oppfølging ved samme reise:
voksne
barn/studenter
familiekonsultasjon
Andre:
enkel konsultasjon
enkel kons. Studenter
setting av medbragt vaksine
150
Type betalingssats
Vedtatt Forslag
Endring
sats
sats
Endring %
Merknader
2015
2016 beløp
fra
2015
11. Bibliotek
Gebyr for sein levering:
Voksenavdeling: 1. purring
Voksenavdeling: 2. purring
Barneavdeling: 1. purring
Barneavdeling: 2. purring
Tapte/ødelagte lånekort, bøker og medier:
Bøker/medier tilhørende voksenavdelingen
Språkkurs voksenavdelingen
Bøker/medier tilhørende barneavdelingen
Erstatte tapt lånekort, voksne
Erstatte tapt lånekort, barn
Utleie av lokale:
Arrangement – lokalleie til institusjoner, lag og foreninger pr
time
Lite PA-anlegg pr døgn
Vakthold og arrangementstøtte(ny)
60
120
30
60
60
120
30
60
0
0
0
0
0,0
0,0
0,0
0,0
440
1150
250
40
10
450
1150
260
45
15
10
0
10
5
5
2,3
0,0
4,0
12,5
50,0
375
375
0
400
400
400
25
25
6,7
6,7
640
320
659
329
19
9
2,9
2,9
5900
6071
171
2,9
1850
640
Etter
avtale
1904
659
Etter
avtale
54
19
2,9
2,9
12. Idretts- og svømmehaller, gymsaler og skolebasseng,
rom, arealer, utstyr
Normalhall 23x45m, og svømmehall m/25 m basseng (ikke
Alfheim):
Gjelder for hel hall:
Stakkevollan/Kroken/Gyllenborg/Tromsdalshallen/Tromstun
og 1/3 Tromsøhallen
Arr. og stevner - generelle kulturorg pr time voksen
Arr. og stevner - generelle kulturorg pr time barn u/ 18 år
Trening - bedriftsidrettslag/mosjonsgruppe/utenbys lag 1
t/uke hel sesong
Kommunale etater, stat, fylkeskomm. og ikke idrettslige
arrangement og lignende pr. time
Trening enkelttimer helger/høytidsdager
For messer og større arrangementer
151
Type betalingssats
Sportshall Kroken 13, 77m x 34m:
Arr. og stevner - generelle kulturorg pr time voksen
Arr. og stevner - generelle kulturorg pr time barn u/ 18
år
Trening - bedriftsidrettslag/mosj.gr./utenbys lag 1 t/uke
hel sesong
Kommunale etater, stat, fylkeskomm. og ikke idrettslige
arrangement og lignende pr. time
Trening enkelttimer helger/høytidsdager
Gymsaler/svømmebasseng under 25 m:(diverse
gymsaler ,se Utleiesentral)
Arrangement - alle lag og foreninger pr time
Arrangement - alle lag og foreninger pr time
Gymsaler: Trening – idrettslag over 18 år/ bedr.idr.lag/
mosj.gr./ utenbys lag 1 t/uke
Kommunale etater, stat, fylkeskommune, ikkeidrettslige arrangement og lignende pr. time
Trening enkelttimer hverdager
Svømmebasseng under 25 m pr time voksen
Svømmebasseng under 25 m pr time barn under 18 år
Svømmebasseng under 25 m: Trening – idrettslag over
18 år/ bedr.idr.lag/ mosj.gr./ utenbys lag 1 t/uke hel
sesong
Tromsøhallen:
1/3 av hallen - stat, fylkeskomm. o.a. pr time
2/3 av hallen - stat, fylkeskomm. o.a. pr time
Hele hallen - stat, fylkeskomm. o.a. pr time
1/3 av hallen per. time voksen
1/3 av hallen per time u/18 år
2/3 av hallen per t voksen
2/3 av hallen per time u/ 18 år
Hele hallen per. time voksen
Hele hallen per time u/18 år
Leie foajé m/kjøkken pr. time
Vedtatt Forslag
Endring
sats
sats
Endring %
2015
2016 beløp
fra 2015
Merknader
495
509
14
2,9
265
273
8
2,9
3700
3807
107
2,9
1500
490
1544
504
44
14
2,9
2,9
285
293
8
2,9
2650
2727
77
2,9 Hel sesong
595
270
400
200
612
278
412
206
17
8
12
6
2,9
2,9
2,9
2,9
4000
4116
116
2,9
1840
1893
2500
2573
3100
3190
640
659
320
329
1120
1152
550
566
1600
1646
830
854
Etter
Etter
avtale
avtale
53
73
90
19
9
32
16
46
24
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
152
Type betalingssats
Vedtatt Forslag
Endring
sats
sats
Endring %
Merknader
2015
2016 beløp
fra 2015
Gjelder alle bygninger:
Treningsrom arrangement pr time
Treningsrom: Trening – idrettslag over 18 år/
bedr.idr.lag/ mosj.gr./ utenbys lag 1 t/uke
Treningsrom trening enkelttimer pr time
Garderobe m/dusj arrangement pr. time
Møterom/undervisningsrom pr. time
Spinningrom m/sykler (Tromstun o.l)
Danserom (Tromstun o.l.)
Styrketreningsrom
(Tromstun,Tromsøhallen,Gyllenborg o.l.).
Auditorium /Stakkevollan pr time.
Overnatting pr. person pr. natt
Utleie til loppemarked eller lignende i særskilte
arealer:
Vestibyler/garderober, eller tilsvarende arealer
(hele haller og gymsaler betales i hh.t satsene for
disse)
Kunstisbanen:
For islegging utenom sesong fastsettes leien med de
faktiske utgifter.
Leie av banen pr time voksen arrangement inklusiv
prep.
Leie av banen pr time u/18år arrangement inklusiv
prep.
Leie av kafe/selskapslokaler pr time
Leie av kafe, (over 25 år) 1 fredag/lørdag til
lørdag/søndag u/renhold, eller etter avtale
Leie av kafe, (over 25 år)1 fredag til søndag
u/renhold, eller etter avtale
Renhold pr. time
Ved åpen bane billett voksen
Ved åpen bane billett barn
Klippekort voksen
Klippekort barn
Leie av skøyter
Sliping av lengdeløps skøyter (tillegg v/ekstra arbeid)
Sliping av hockey og danse skøyter
170
1260
170
220
145
570
175
1297
175
226
149
587
5
37
5
6
4
17
2,9 Hel sesong
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
350
360
450
463
340
350
55
57
etter
etter
avtale
avtale
10
13
10
2
2,9
2,9
2,9
2,9
930
957
27
2,9
600
617
17
2,9
300
290
309
298
9
8
2,9
2,9
3700
3807
107
2,9
5250
520
55
20
470
260
50
130
85
5402
535
57
21
484
268
51
134
87
152
15
2
1
14
8
1
4
2
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
153
Type betalingssats
Utleiesentralen:
Stoler (ved større antall etter avtale)
Bord (ved større antall etter avtale)
Mobil gjesteseng pr. døgn
Megafon
Lite PA-anlegg pr døgn (2 høyttalere og forsterker)
Mellomstor PA pr døgn. (2 Høytaler)
Mixer
Leie av sceneelementer, pr. element
Leie av amfi ekskl.. frakt, montering/demontering
Prosjektører og annet AV-utstyr
Stativer alle typer
Mikrofon alle typer
Gelender
Trappesystemer
Leie av sceneelementer inkl frakt, mont/demont.
pr.elem
Mobilscene 9/6.7 m ca 61 m2 m/tak etc. døgn
inklusiv montering Strømkoplinger etc. tillegg, eller
etter avtale.
Utrykning pr mann time. Overtid/bevegelige
helligdager kommer som tillegg.
Renhold etc. pr time
Leie av Anna-dukke
Kaffecontainer
Startpistol
Synkedukke
Sukkerspinnmaskin pr døgn
Popcornmaskin pr døgn
Flaggstenger
Flagg og vimpler
Kabler
Strømskap 32A (eller etter avtale)
Strømskap 63A (eller etter avtale)
Vedtatt Forslag
Endring
sats
sats
Endring %
Merknader
2015
2016 beløp
fra
2015
23
70
90
170
360
1750
400
375
Etter
avtale
Etter
avtale
Etter
avtale
Etter
avtale
Etter
avtale
Etter
avtale
24
72
93
175
370
1801
412
386
1
2
3
5
10
51
12
11
0
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
Etter
avtale
Etter
avtale
Etter
avtale
Etter
avtale
Etter
avtale
Etter
avtale
16800
17287
487
2,9
520
520
150
260
260
150
700
1000
fra 230
fra 92
etter
avtale
570
795
535
535
154
268
268
154
720
1029
fra 230
fra 92
etter
avtale
587
818
15
15
4
8
8
4
20
29
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
17
23
2,9
2,9
154
Type betalingssats
Lysrigg
Premiepaller
Isprepareringsmaskin inklusiv sjåfør
Transport m/ sjåfør pr. time
Vedtatt Forslag
Endring
sats
sats
Endring %
Merknader
2015
2016 beløp
fra 2015
Etter
Etter
avtale
avtale
fra 240 fra 241
Etter
Etter
avtale
avtale
720
741
21
2,9
Offentlig bading v/ Alfheim og Stakkevollan
svømmehall:
Voksne fra 18 år (1 time)
Barn fra 5-18 år (1 time)
Studenter og vernepliktige med legitimasjon
Pensjonister og uføretrygdede med legitimasjon
Barn under 5 år
Kun dusj eller badstu voksne
Håndklær utleie
Klippekort voksne
Klippekort barn
Klippekort studenter, pensjonister, uføretrygdede
Sesongkort voksne:
Sesongkort 3 måneder (gjelder i alle svømmehaller)
Sesongkort 12 måneder(gjelder i alle svømmehaller)
Sesongkort barn:
Sesongkort studenter ,pensjonister, uføretrygdede:
Hele sv.hallen per time (sv.klubber kr 520.) Komm.
etater, stat, fylkeskomm. og lignende
Solarium ( pris pr 6 min)
Tilrigging av bord, stoler etc. ved arrangement.
Badebursdag 2 timer inklusiv garderobetid
75
45
50
50
77
46
51
51
2
1
1
1
2,9
2,9
2,9
2,9
55
25
670
380
450
57
26
689
391
463
2
1
19
11
13
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
970
1600
2400
998
1646
2470
28
46
70
2,9
2,9
2,9
520
770
1350
535
792
1389
15
22
39
2,9
2,9
2,9
750
1150
1750
772
1183
1801
22
33
51
2,9
2,9
2,9
1250
15
235
55
1286
15
242
57
36
0
7
2
2,9 Pr time
2,9
2,9
2,9
155
Type betalingssats
Vedtatt
Forslag
Endring
sats
sats
Endring %
Merknader
2015
2016 beløp
fra 2015
Ishall:
For islegging utenom sesong fastsettes leien med
de faktiske utgifter.
Leie av isflate voksen arrangement inklusiv prep.
45min
Leie av isflate u/18år arrangement inklusiv prep.
45 min
760
782
22
2,9
380
391
11
2,9
329
9
2,9
Etter
Etter
Leie av kafe/selskapslokaler arrangement helg pris avtale
avtale
Ved åpen hall billett voksen
60
62
Ved åpen hall billett barn
40
41
Klippekort voksen
440
453
Klippekort barn
270
278
Leie av skøyter
50
51
Sliping av hockey og kunstløpskøyter
90
93
Tilrigging
250
257
Leie av hjelm
35
36
Leie av pingvin/isbjørn e.l.
50
51
2
1
13
8
1
3
7
1
1
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
4631
391
3602
278
154
131
11
102
8
4
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
1500/2500 1500/2500
750
772
1250
1286
750
772
520
535
22
36
22
15
2,9
2,9
2,9
2,9
Hall uten is
Leie av kafe/selskapslokaler pr time
Etter
avtale
Etter
avtale
320
Hella:
Hellastua arrangement 1 dag u/renhold, eller
avtale.
Hellastua pr. time
Bryggeloftet 1 dag u/renhold, eller etter avtale
Bryggeloftet pr. time
Overnatting ekstra mobil seng, eller etter avtale
Leilighet 109, 2. etg.ekskl/ inkl loft (pr. seng kr
400,-), 6/ 10 sengeplasser
Leilighet 109, 1 etg. 3 sengeplasser
Leilighet »Stabburet», 1 etg. 5 sengeplasser
Leilighet »Stabburet», 2 etg. 3 sengeplasser
Renhold/tilrettelegging pr time, eller etter avtale
4500
380
3500
270
150
156
Type betalingssats
Vedtatt Forslag
sats
sats
Endring
Endring %
Merknader
2015
2016 beløp
fra
2015
Skansen 1 hverdag u/renhold, eller etter avtale
Skansen 1 fredag/lørdag til lørdag/søndag u/renhold,
eller etter avtale
3700
3807
107
2,9
5000
5145
145
2,9
Skansen fredag til søndag u/renhold, eller etter avtale
7000
7203
203
2,9
310
319
9
2,9
Leie av truck uten sjåfør
440
453
13
2,9
Leie av truck m/ sjåfør
950
978
28
2,9
Leie av arbeid pr. arbeidstager
Leie av maskin (fra oppgitt beløp, øvrig etter
vurdering)
520
535
15
2,9
460
473
13
2,9
Pipe 1-2 etg.
332
332
0
0,0
Pipe 3-4 etg.
474
474
0
0,0
Pipe over 4 etg.
1/2 pipe (vertikal-/horisontaldelt enebolig, der to
enheter deler ett pipeløp)
659
659
0
0,0
166
166
0
0,0
79
79
0
0,0
Bedriftsovervåkning, tilknytningsavgift
4000
4000
0
0,0
Bedriftsovervåking, årsavgift høy sikkerhet
7188
7188
0
0,0
Skansen:
Skansen pr. time (ved inntil 4 timer, ellers dagsleie)
Maskiner og mannskap:
For leie av utstyr/booking av haller/lokaler etc, se
www.tromso.kommune.no utleiesentralen.
Ved bestilling
[email protected] ,
Kultur og idrett Driftsseksjon 77 79 00 30, faks 77 79
01 01, vakttelefon kveld/helg 41 63 10 00
13. Feieavgifter
Ordinære feieavgifter:
Feieavgift per år:
14. Avgifter 110-sentralen:
Brannvarsling – egen og andre kommuner, pr
innbygger
157
Type betalingssats
Vedtatt Forslag
sats
sats
Endring Endring %
2015
2016 beløp
fra
2015
Merknader
15. Gravlundsgebyrer
Gravferdsavgift utenbysboende
Urnenedsettelse utenbysboende
Festeavgift pr grav pr år, innenbysboende
Festeavgift pr grav pr år, utenbysboende
Bruk av kirke/kapell: Begravelse/bisettelse av
utenbysboende/ikke medlemmer av Den norske
kirke
Tilrettelagt grav for utenbysboende(muslimsk
gravfelt, Sandnessund)
6150
2100
300
500
6300
2150
307,50
515
150
50
7,50
15
2,4
2,4
2,5
2,9
4150
4250
100
2,4
25000
25625
625
2,5
138
255
207
142
262
213
262
59
29
98
201
710
1310
1065
15000-30000
30000-50000
7500-15000
15000-30000
1310
290
145
485
1000
2130
3930
3195
255
57
28
95
195
2,9
2,9
2,9
0
0
0
0
2,9
2,9
2,9
2,9
2,9
200
530
100
17500
206
545
103
18008
2,9
2,9
2,9
2,9
1030
2725
515
18008
3090
8175
2500
2573
2,9
35
24
36
25
2,9
2,9
16. Leie av torg, plass,komm. grunn
Stortorget - liten plass 9m2
Stortorget – stor plass m/bil 34m2
Strandtorget - Inntil 20m2
Leie av 1/2 Stortorget
Leie av 1/1 Stortorget
Leie av 1/2 Strandtorget
Leie av 1/1 Standtorget
Storgata – salgsplass 10m2
Strømuttak & strøm 16A
Strømuttak ved kun bruk av vekt el betal.term.
Strømuttak & strøm 32A, gatekj./kjøl/ frys
Strømfordelingsboks 1 X 63A & strøm
Liten INFO-plass torget (organisasjon med statsstøtte) – med / uten strøm
Juletresalg- 68m2
Info.plass i Storgt / Erling Bangsunds plass 10m2
Sirkusplassen
* Leie av kommunal grunn for park sept-apr av
tilhenger mv. ca 30 kvm
* Leie av kommunal grunn. Inntil 50m2 pr uke
Behandlings-gebyr 300 kr pr søknad +
*Leie av kommunal grunn. 50m2 og mer +
Behandlings-gebyr 300 kr pr søknad pr uke
3930
870
435
1455
3000
158
Type betalingssats
Vedtatt
sats
2015
Forslag
sats
Endring
Endring %
Merknader
2016 beløp
fra 2015
Grave-gebyr
Behandling av arbeids-varslingsplan
300
309
2,9
Behandlingskompensasjon pr utstedt gravemelding 3 m
utenfor regulert trafikkareal
575
592
2,9
1700
1749
2,9
Behandlingskompensasjon pr utstedt gravemeld i og
inntil 3 m utenfor regulert trafikkareal
17. Husleier kommunale boliger
1.For nye husleiekontrakter som inngås i løpet av året
reguleres
husleia m/ tillegg i hht til kommunal deflator. Det vil si
økningen på 2,90 %.
2.For kommunalt ansatte skal husleien være 10 %
høyere enn
regulativleien. For denne gruppen økes husleien
ytterligere 10 % årlig ut
over den fastsatte botida på ett år.
3.Leieobjekter med kostnadsdekkende husleie skal
prisjusteres iht punkt
4.For nye kontrakter fastsettes garasjeleien til den pris
som er fastsatt
av det enkelte borettslag. For garasjer tilhørende
ordinære kommunale
boliger økes leieprisen på samme måte for leiesatsene
for øvrig.
5.For leietakere der kommunen betaler for elektrisk
oppvarming og lys
skal det betales strøm pr kvm som justeres årlig i hht
indeksen for elektrisk
kraft, pluss administrasjonskostnader
159
18. Vann- og avløpsgebyrer
Enhet
Vanngebyrer:
Vann, bolig bruksareal
Vedtatt Forslag Endring Endring
2015
2016
2015-16 2015eks mva eks mva eks mva 2016
kr
kr
m2
kr
17,47
18,52
1,05
6,00 %
Vann, bolig leieareal
m
2
20,37
21,59
1,22
6,00 %
Vann, forretning/kontor
m2
29,11
30,86
1,75
6,00 %
Vann, rest/verkst/skoler
m
2
52,40
55,54
3,14
6,00 %
Vann, lager/forsaml
m2
17,47
18,52
1,05
6,00 %
Vann, basseng
m3
11,64
12,34
0,70
6,00 %
Vannmåler
m
3
11,64
12,34
0,70
6,00 %
Akonto vann dette år
m3
11,64
12,34
0,70
6,00 %
616,50 634,38
2466,00 2537,52
3326,09 3422,54
17,88
71,51
96,46
2,90 %
2,90 %
2,90 %
Stenging
Stenging/åpn.vannl. (timepr)
Stenging/åpn.vannl. (dagtid)
Stenging/åpn.vannl. (overtid)
time
stk.
stk.
Tilknytningsgebyr vann
Vannmålerleie (årlig)
Diameter t.o.m. 25 millimeter
26 - 50 millimeter
51 - 150 millimeter
større enn 150 millimeter
Kommunal avlesing av vannmåler (hvis målerkort ikke
leveres)
Avløpsgebyrer
Avløp, bolig bruksareal
1,00 pr
1,00 pr
eiendom eiendom
stk.
stk.
stk.
stk.
237,27 244,15
461,51 474,89
1415,82 1 456,88
3195,37 3 288,04
0,00 %
6,88
13,38
41,06
92,67
2,90 %
2,90 %
2,90 %
2,90 %
stk.
894,34
920,28
25,94
2,90 %
m2
21,35
21,96
0,62
2,90 %
Avløp, bolig leieareal
m
2
24,90
25,62
0,72
2,90 %
Avløp, forretning/kontor
m2
35,57
36,60
1,03
2,90 %
Avløp, rest/verkst/skoler
m
2
64,03
65,88
1,86
2,90 %
Avløp, lager/forsaml
m2
21,35
21,96
0,62
2,90 %
Avløp, basseng
m3
14,23
14,64
0,41
2,90 %
Avløp, måler
m
3
14,23
14,64
0,41
2,90 %
Akonto avløp dette år
m3
14,23
14,64
0,41
2,90 %
160
Enhet
Tilknytningsgebyr avløp
Vedtatt Forslag Endring Endring
2015 eks 2016 2015-16 2015mva
eks mva eks mva 2016
kr
kr
kr
1,00 pr
eiendom
1,00 pr
eiendom
0,00
0,00 %
Slamavskillere (septik)
Tømming slamavskiller, bolig pr. år
stk.
1442
1 483
41,81
2,90 %
Tømming slamavskiller, fritidshus pr. år
stk.
721
742
20,91
2,90 %
stk.
Etter
medgått
tid og
tømt
mengde
3348
3 445
97,08
2,90 %
Tømming slamavskiller større enn 7 m3
m3
680
700
19,71
2,90 %
Mottak råslam
m3
233
240
6,77
2,90 %
stk
3595
3 699
104,24
2,90 %
stk
7388
7 602
214,24
2,90 %
stk
1515
1 559
43,94
2,90 %
stk
3595
3 699
104,24
2,90 %
stk
3595
3 699
104,24
2,90 %
stk
2099
2 160
60,86
2,90 %
stk
2892
2 976
83,87
2,90 %
stk
5289
5 442
153,38
2,90 %
stk
7655
7 877
222,00
2,90 %
stk
8942
9 201
259,30
2,90 %
Ekstratømming slamavskiller (bolig og fritid)
Ekstraordinære tømmeoppdrag
Utslippstillatelse (ikke mva pliktig)
Utslippstillatelse, saksbehandlingsgebyr 1 - 49 PE
(Forurens.forskr. kap.12)
Utslippstillatelse, saksbehandlingsgebyr over 49 PE
(Forurens.forskr. kap.13)
Forenklet behandling av utslippstillatelse
Påslippstillatelse og saksbeh. oljeavskillere
(Forurens.forskr. kap.15 )
Påslippstillatelse og saksbeh. fettavskillere
(Forurens.forskr. kap.15A )
Kontrollgebyr (ikke mva pliktig)
Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere.
Fritidsbolig
Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere 1 - 49
PE
Saksbehandlings- og kontrollgebyr slamavskillere. Anlegg
50-100 PE
101-500 PE
over 500 PE
Appendix 3 – Gebyrregulativ 2016
Gebyrregulativ
2016
Forskrift om gebyrregulativ vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 § 33-1:
For behandling av
 Planforslag og konsekvensutredning
 Bygge- og delingssaker
 Refusjon
Gebyrer vedtatt med hjemmel i eierseksjoneringslovens § 7 og
lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) § 32, forskriftene § 16:
 Seksjonering
 Kart
 Oppmålingssaker
161
INNHOLDSOVERSIKT
Kap.
Emne
1
FELLESBESTEMMELSER
2
PLANFORSLAG OG KONSEKVENSUTREDNINGER
3
BYGGE- OG DELINGSSAKER
4
ULOVLIGE TILTAK – TILSYN
5
SØKNAD OM ANSVARSRETT OG LOKAL GODKJENNING AV FORETAK
6
HEISER OG LØFTEINNRETNINGER
7
DELINGSSAKER
8
REFUSJON
9
BELIGGENHETSKONTROLL AV TILTAK
10
OPPMÅLINGSSAKER OG MATRIKKELFØRING
gebyr for arbeid etter matrikkelloven § 32, forskriftene § 16
11
SITUASJONSKART
12
KART OG FASTMERKER
13
SEKSJONERING
14
ANDRE GEBYRER
162
1
1.1
FELLESBESTEMMELSER
Betalingsplikt
Det skal betales gebyr etter dette regulativ for de tjenester og oppgaver kommunen utfører innenfor
byutviklingssjefens myndighets- og ansvarsområde.
1.2
Beregningstidspunkt
Gebyr beregnes etter den sats som gjelder på det tidspunktet fullstendig planforslag, søknad eller
krav foreligger.
1.3
Faktureringstidspunkt og innfordring
Alle gebyr forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Tidspunkt for fakturering av gebyret
fremkommer under beskrivelsen av den enkelte type søknad eller planforslag. Der dette likevel ikke
fremkommer skal det så langt som mulig benyttes forskuddsfakturering.
Hovedkategorier faktura:
1. Forskuddsfaktura:
Gebyr som faktureres før søknad er behandlet eller oppdrag er utført.
2. Etterskuddsfaktura:
Gebyr som faktureres etter at vedtak er fattet eller oppdrag er utført.
Innfordring
Ved for sen betaling påløper morarente, jfr. Lov om rente ved forsinket betaling, samt purregebyr, i
henhold til gjeldende regler. Faktura som ikke blir betalt sendes til inkasso for tvangsinnfordring.
1.4
Gebyr beregnet på anvendt tid
For gebyr som ikke kan fastsettes på annen måte, eller skal beregnes etter medgått tid – jf.
regulativet, skal en bruke følgende timesatser for gebyrfastsettelsen:
A. Kontorarbeid
Saksbehandler
kr
1.010,B. Feltarbeid
Saksbehandler
Målelag (1.010,- + 70% tillegg)
1.5
kr
kr
1.010,1.710,-
Gebyr for sak som trekkes
Når en tiltakshaver eller rekvirent er årsak til at en behandling av søknad blir avbrutt, skal det betales
i forhold til det saksbehandlingsarbeidet som er lagt ned. Ved beregning benyttes reglene i pkt 1.4.
Normal mottakskontroll anses i denne sammenheng ikke som saksbehandlingsarbeid.
163
1.6
Nedsettelse av gebyr
Når særlige grunner foreligger kan byutviklingssjefen etter skriftlig søknad sette ned gebyret.
Personlige/sosiale forhold regnes ikke som særlig grunn.
Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen.
1.7
Klageadgang
Gebyrfastsettelse i den enkelte sak i samsvar med regulativets satser, eller den fastsatte timesatsen,
kan ikke påklages.
Kommunens fastsettelse av gebyr etter medgått tid og/eller medgåtte utgifter, samt avslag på
søknad om nedsettelse av gebyr, kan påklages til Fylkesmannen i Troms etter reglene i plan- og
bygningsloven § 1-9. Klage på gebyr utsetter ikke betalingsfristen.
164
165
2
2.1




PLANFORSLAG OG KONSEKVENSUTREDNINGER
Generelt
Gebyret uttrykker kommunens kostnader ved behandling av reguleringsplansaker. Ressursbruk i
form av rådgivning, konsekvensvurderinger og saksforberedelser avhenger av plansakens
omfang, jf. pkt. 2.3 Gebyrsatser for reguleringsplaner
Gebyr etter dette kapittelet faktureres forslagsstiller.
Innfordringsmetoder går frem av pkt. 1.3 i kapittel 1.
Ved betalingsmislighold kan kommunen innstille behandlingen av planen inntil gebyr er betalt.
2.1.1 Betalingstidspunkt for planforslag og konsekvensutredninger
Gebyret for reguleringsplaner, mindre reguleringsendringer og konsekvensutredninger skal være
betalt før saken legges frem for politisk behandling.
2.1.2 Folkemøter
For annonserte folkemøter som Byutvikling arrangerer i tilknytning til private planforslag betales kr
13.200,- i gebyr.
2.2
Fritak for gebyr
Følgende forslag til reguleringsformål er fritatt for arealgebyr:






Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur som skal være til offentlig formål, jf. pbl. § 12-5 nr. 2, jf. §
2-7 nr. 14. Unntaket gjelder kun for den del som ikke skal bebygges.
Friområder som skal være til offentlig formål, jf. pbl. § 12-5 nr. 3, jf. § 12-7 nr. 14. Unntaket gjelder
kun for den del som ikke skal bebygges.
Områder for naturvern, jf. pbl. §§ 12-5 nr. 5
Grav- og urnelunder, jf. pbl. § 12-5 nr. 1
Friluftsområder, jf. pbl. § 12-5 nr. 5
Vern av kulturmiljø eller kulturminne, jf. pbl. § 12-5 nr. 5, dersom bevaringshensynet er til hinder for
ny arealbruk, eller arealutvidelser eller totalfornyelse (hovedombygging), eller dersom gebyret vil
være til hinder for vurdering av bevaringsmessige aspekter.
I distriktet skal det ikke betales arealgebyr for bolig- og næringsarealplaner som er under 10
daa. Med distriktet forstås området utenfor pendlergrensen anvist i kommuneplanens
arealdel for distriktet – temakart ”Pendlersone” på Kvaløya og Tønsvikelva og Kalvebakkelva
på fastlandsida.
2.3
Gebyrsatser for reguleringsplaner
Samlet gebyr for reguleringsplaner blir summen av pkt. A, B og eventuelt C og D.
A) Behandlingsgebyr
kr
62.000,-
B) Arealgebyr etter planområdets areal
B 1 For arealer til og med 5.000 m²
B 2 For arealer over 5.000 m² til og med 10.000 m²
kr
kr
kr
36.500,67.000,94.500,-
166
B 5 For arealer over 20.000 m² betales et tillegg på
for hvert påbegynt arealintervall på 1.000 m²
C) Bygningsgebyr etter bebyggelsens areal
Det skal betales gebyr for arealer som ligger både over og under terreng
innen planområdet. Både eksisterende bebyggelse som skal bli stående og ny
bebyggelse skal regnes med. For hver m2 bruksareal (BRA) skal det betales et
tillegg
kr
kr
122.000,3.100,-
kr
6,65 pr m2
D) Tilleggsgebyr
Byutvikling kan kreve et tilleggsgebyr per time, jf 1.4 dersom forslagsstiller fremmer endringsforslag
underveis.
E) Annet
Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak og før den legges ut til offentlig ettersyn, skal det faktureres etter
medgått tid. Det samme gjelder når en sak må anses som uaktuell som følge av manglende oppfølging
av saken fra forslagsstiller.
Dersom kommunen utvider planområdet, skal det kun betales gebyr for den del forslagsstiller ønsker å
regulere.
2.4
Gebyrsats for mindre endringer, § 12-14
For mindre endringer av plankart eller bestemmelser
2.5
kr
23.600,-
Konsekvensutredninger
For planer som faller inn under Forskrift om konsekvensutredning (FOR-2009-06-26-855), skal det
betales et tilleggsgebyr som tilsvarer behandlingsgebyr 2.3.A
3.
3.1





BYGGE- OG DELINGSSAKER
Generelt
Gebyr beregnes etter den sats som gjelder på det tidspunktet fullstendig søknad foreligger.
Gebyr faktureres tiltakshaver etterskuddsvis.
Alle gebyr forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato.
Ved for sen betaling påløper morarente, jfr. Lov om rente ved forsinket betaling, samt
purregebyr, i henhold til gjeldende regler. Faktura som ikke blir betalt sendes til inkasso for
tvangsinnfordring.
Ved betalingsmislighold kan kommunen utsette å treffe vedtak om igangsettingstillatelse,
midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest inntil fastsatt gebyr er betalt.
3.1.1 Reduksjon i gebyr
Ved overskridelse av fastsatt saksbehandlingstidsfrist reduseres gebyret, jf pbl § 21-7, 1.ledd i.f.
3.1.2 Gebyr ved avslag
 Dersom en søknad om tiltak fører til avslag, betales fullt gebyr i henhold til regulativet for
vedkommende tiltak.
 Dersom det innen tre måneder etter avslag fremmes ny eller revidert søknad om samme eller
tilsvarende tiltak, reduseres nytt gebyr med 50 % av det gebyret som ble betalt ved første gangs
behandling.
3.1.3 Gebyr beregnet på anvendt tid
For gebyr som ikke kan fastsettes på annen måte, eller skal beregnes etter medgått tid – jf.
regulativet, skal en bruke følgende timesatser for gebyrfastsettelsen: kr 1.010,3.1.4 Arealberegning
Ved beregning av bruksareal - BRA (NS 3940) regnes summen av samtlige etasjers bruksareal, inklusiv
kjeller, parkeringsareal og lignende.
3.1.5 Forhåndskonferanse
For forhåndskonferanse, jf pbl § 21-1, betales et gebyr på kr 2.020,-.
3.1.6 Innhenting av skredrapport
Dersom kommunen skal innhente skredrapport fra NGI, betales et gebyr på kr 530,-. I tillegg belastes
tiltakshaver med kostnadene ved skredrapporten.
3.1.7 Gebyr for sak som trekkes
Når en tiltakshaver eller rekvirent er årsak til at en behandling av søknad blir avbrutt, skal det betales
gebyr etter anvendt tid. Normal mottakskontroll anses i denne sammenheng ikke som
saksbehandlingsarbeid.
3.1.8 Nedsettelse av gebyr
Når særlige grunner foreligger kan byutviklingssjefen etter skriftlig søknad sette ned gebyret.
Personlige/sosiale forhold regnes ikke som særlig grunn.
Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen.
3.1.9 Klageadgang
Gebyrfastsettelse i den enkelte sak i samsvar med regulativets satser, eller den fastsatte timesatsen,
kan ikke påklages.
167
Kommunens fastsettelse av gebyr etter medgått tid og/eller medgåtte utgifter, samt avslag på
søknad om nedsettelse av gebyr, kan påklages til Fylkesmannen i Troms etter reglene i plan- og
bygningsloven § 15. Klage på gebyr utsetter ikke betalingsfristen.
3.1.10 Overgangsbestemmelser
For tiltak som i henhold til overgangsbestemmelser i ny plan- og bygningslov § 34-4 skal behandles
etter tidligere regler, gjelder gebyrregulativ av 1.1.2010.
3.2
Tiltak som krever søknad og tillatelse, plan- og bygningsloven § 20-1
3.2.1 Enebolig uten sekundærleilighet
Bruksareal
Ett -trinn
BRA ≤ 100 m²
100 < BRA ≤ 200
BRA > 200 m²
11.180,17.740,22.410,-
Rammetillatelse
10.070,15.980,20.180,-
Igangsettingstillatelse(r)
3.590,3.590,3.590,-
3.2.2 Bolig med flere leiligheter, inkludert tilbygg/påbygg hvor det etableres nye boenheter
Bolig med
Ett -trinn
Rammetillatelse
Ig. nr. 1
Ig. nr 2
flere leilighet
T.o.m. 3 roms
10.270
9.240,2.800,3.590,leilighet
pr. leilighet
pr. leilighet
pr. leilighet
pr søknad
Større enn 3
15.850,14.400,3.170,3.590,roms leilighet
pr. leilighet
pr. leilighet
pr. leilighet
pr søknad
3.2.3 Andre nybygg, tilbygg og påbygg
Gjelder andre søknadspliktige tiltak etter § 20-1, inkludert tilbygg eller påbygg, der det ikke etableres
nye boenheter. Ved kombinasjonsbygg som inneholder boligdel anvendes pkt. 3.2.2 på boligdelen og
pkt. 3.2.3 på annet areal.
Bruksareal (BRA)
Grunntakst
RammeIgangsettings- Igangsettingsm²
ett -trinn
tillatelse
tillatelse
tillatelser
nr. 1
deretter
< 30 m²
3.590,3.590,2.800,3.590,4.270,3.870,2.800,3.590,30 < BRA  50
7.650,6.870,2.800,3.590,50 < BRA  100
14.540,13.120,2.800,3.590,100 < BRA  200
29.480,26.550,5.890,3.590,200 < BRA  400
42.920,38.660,8.580,3.590,400 < BRA  700
55.980,50.390,11.180,3.590,700 < BRA  1000
BRA > 1000 m²
+ 18.660,+ 16.810,+ 3.710,+3.590,pr. påbegynt
500 m²
pr. påbegynt
500 m²
pr. påbegynt
500 m²
168
169
3.2.4
Søknadspliktige fasadeendringer § 20-1, c)
Søknadspliktige fasadeendringer på boliger med inntil 3 boenheter, fritidsboliger,
garasjer, uthus, samt driftsbygninger ol mindre enn 100 m2
Søknadspliktige fasadeendringer på større bygninger og boliger over 3 enheter
Tillegg for fasadeendringer i områder med bevaringsverdig bygningsmiljø, mot
offentlige byrom i sentrum og i sentrale deler av Storgata
3.2.5
+ 3.590,-
Beløp i kr
3.590,-
Tekniske installasjoner – oppføring, endring og reparasjon, § 20-1, f)
Vann- og avløpsanlegg, ventilasjonsanlegg, kulde- og varmepumpeanlegg,
brannalarmanlegg og lignende
Oppgradering brannsikkerhet i bestående bygg, med ny prosjektering
Private vann- og avløpsledninger
Offentlige vann- og avløpsledninger : Trasélengde ≤ 5 km
Offentlige vann- og avløpsledninger : Trasélengde > 5 km
Nedgraving tanker/tanker på terreng (slamavskillere, oljetanker o.l.).
3.2.7
5.980,-
Bruksendring § 20-1, d), g)
Bruksendring uten bygningsmessige endringer
For bruksendring som medfører oppdeling av bruksenheter, etablering av nye
boenheter eller som omfatter tilbygg/påbygg, betales gebyr som for tilsvarende nytt
tiltak etter satsene i pkt. 3.2.2/3.2.3
For bruksendring som medfører bygningsmessige endringer innenfor en bruksenhet
eller sammenføyning av bruksenheter, betales 50 % av grunntakst for tilsvarende nytt
tiltak dersom endringen er søknadspliktig, jf. pkt. 3.2.1-3.2.3 med minstegebyr kr
3.590,-
3.2.6
Beløp i kr
2.020,-
Beløp i kr
3.590,9.010,3.590,5.400,9.010,3.590,-
Parkeringsplasser, § 20-1, l)
Egen søknad – Parkeringsplass t.o.m. 10 biler.
Egen søknad – Parkeringsplass for mer enn 10 biler.
Beløp i kr
3.590,5.610,-
170
3.2.8
Anlegg o.l. § 20-1, l)
For behandling av søknad om anlegg av lekeplasser, idrettsanlegg, veg, kaier o.l. betales ett gebyr ut
fra det arealet disse utgjør.
Areal inntil 500 m²
500 < areal ≤ 1000 m²
Areal > 1000 m²
3.2.9
Beløp i kr
3.590,5.610,9.350,-
Vesentlige terrenginngrep, § 20-1, k)
Vesentlig terrenginngrep – tiltaksklasse 1
Beløp i kr
7.470,14.930,22.410,-
3.2.10 Øvrige søknadspliktige tiltak etter § 20-1
Øvrige tiltak (eks. damanlegg, basseng, støttemurer, skilt, reklame,
støyavskjerming, grave – og fyllingsarbeider o.l.).
Riving av tiltak, § 20-1 e)
Våtrom i henhold til byggesaksforskriften § 2-2
Beløp i kr
3.590,3.590,2.390,-
3.2.11 Endring av tillatelse før tiltak tas i bruk
Satsene gjelder pr. endringssøknad. Dersom endringssøknad medfører økt bruksareal, eller økning i
antall leiligheter, skal det beregnes tilleggsgebyr for økt areal eller antall leiligheter etter pkt 3.2.1 3.2.3.
Endringssøknad – søknadspliktige tiltak.
Beløp i kr
3.590,-
3.2.12 Tiltak som krever dispensasjon
Dispensasjon
Dispensasjon med høringsrunde
Beløp i kr
3.590,7.180,-
171
3.3
Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av
tiltakshaver, plan- og bygningsloven § 20-2
3.3.1
Mindre tiltak på bebygd eiendom, byggesaksforskriften § 3-1
Mindre byggearbeid, forskriften § 3-1, a-e
Mindre frittliggende bygg under 15 m², mindre utvidelse av veranda og
andre mindre tiltak
3.3.2
3.590,1.010,-
Alminnelig driftsbygning i landbruket, byggesaksforskriften § 3-2
Driftsbygninger i landbruket, 100 m2 < BRA  500 m²
Driftsbygninger i landbruket, 500 m2 < BRA  1000 m²
Driftsbygninger i landbruket, BRA > 1000 m2, pr påbegynt 500 m2
3.3.3
Beløp kr
Beløp kr
7.470,14.940,+ 7.470,-
Midlertidige tiltak, § 20-2, c
Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg, mindre enn
500 m2 som ikke skal plasseres for lengre tidsom enn 2 år
Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg, større eller lik 500 m2,
som ikke skal plasseres for lengre tidsom enn 2 år
Beløp kr
3.590,7.180,-
4
ULOVLIGE TILTAK – TILSYN
4.1
Tiltak i strid med plan- og bygningslovgivningen
4.1.1
For oppfølging av tiltak som utføres i strid med gitt tillatelse i medhold av pbl, skal det
betales gebyr for medgått tid etter timesatsen fastsatt i pkt 3.1.3.
4.1.2
For oppfølging av tiltak utført uten tillatelse i medhold av plan- og bygningslov-givningen,
skal det betales gebyr for medgått tid etter timesatsen fastsatt i pkt 3.1.3.
4.1.3
Ved søknad om godkjenning av et ulovlig tiltak, skal det betales to ganger gebyr i hht
regulativet for tilsvarende tiltak.
Dersom søknaden er sendt uten forutgående oppfølging fra bygningsmyndighetenes side,
eller søknad sendes innen 3 måneder etter at bygningsmyndighetene i brev fastslo at tiltaket
er ulovlig, skal det betales 1 ½ ganger gebyr i hht regulativet for tilsvarende tiltak.
Dersom tiltakshaver ikke søker om å få godkjent et ulovlig oppført tiltak, skal det likevel
betales ett fullt gebyr for tiltaket etter regulativets satser.
4.1.4
Gebyr etter pkt 4.1.1. og 4.1.2. faktureres etterskuddsvis og dokumenteres med timeliste.
Ved omfattende saker kan gebyr faktureres fortløpende. Gebyr etter punkt 4.1.3 faktureres
når vedtak treffes, eller det er avklart hva tiltaket gjelder.
4.1.5
Faktura utstedes og sendes til tiltakshaver/hjemmelshaver.
4.2
Gebyr ved tilsyn
4.3.1
Generelt
4.3.1.1 Det skal betales gebyr for tilsyn som følge av brudd på eller manglende oppfyllelse av
bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven.
4.3.1.2 Gebyr beregnes etter medgått tid med timesats fastsatt i regulativet pkt 3.1.3.
4.3.1.3 Gebyr ved tilsyn etter medgått tid faktureres fortløpende og dokumenteres med timeliste.
Gebyr etter punkt 4.3.3 faktureres når tilsynet avsluttes med rapport.
4.3.1.4 Gebyret faktureres som hovedregel tiltakshaver. Dersom kommunen finner det klart at ett
eller flere foretak med ansvarsrett kan holdes ansvarlig for regelbruddet, kan gebyret
faktureres vedkommende foretak.
4.3.1.5 Dersom det gjennom slikt tilsyn avdekkes at det ikke har skjedd regelbrudd, skal det ikke
betales gebyr. Eventuelt betalt gebyr refunderes.
4.3.1.6 Det skal ikke betales gebyr for tilsyn som iverksettes av kommunen av eget tiltak.
4.3.2
Tilsyn ved arbeid i strid med plan- og bygningslovgivningen
4.3.2.1 For tilsyn ved tiltak som utføres i strid med gitte tillatelser, vilkår i tillatelser eller øvrige
bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen betales gebyr etter medgått tid.
4.3.2.2 Ved avholdt befaring betales fast gebyr kr 3.030,-,- (3 x timesatsen) pr befaring. I tillegg
betales reiseutgifter.
4.3.2.3 Gebyr for sakkyndig bistand, pbl § 25-2, 2. ledd, betales etter medgåtte utgifter.
4.3.3
Tilsyn ved brukstillatelse/ferdigattest
4.3.3.1 For tilsyn ved anmodning om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest der vilkårene for
brukstillatelse eller ferdigattest ikke er oppfylt, betales gebyr etter medgått tid.
172
173
4.3.3.2 For tilsyn som følge av at vilkår i midlertidig brukstillatelse ikke er oppfylt innen fastsatt frist,
betales gebyr etter medgått tid.
4.3.3.3 For tilsyn ved anmodning om ferdigattest mer enn 3 år etter at tiltak er tatt i bruk, betales
gebyr etter medgått tid.
5
SØKNAD OM ANSVARSRETT OG LOKAL GODKJENNING AV FORETAK
Beskrivelse
For lokal godkjenning av foretak som ikke har sentral godkjenning innenfor
omsøkte ansvarsområde/funksjon
For søknad om personlig godkjenning
For søknad om ansvarsrett – pr. foretak
Kommer i tillegg til lokal/personlig godkjenning
For våtrom inngår foretaksgodkjenning i gebyrsatsen angitt i punkt 3.2.10
6
Beløp i kr
2.390,2.390,480,-
HEISER OG LØFTEINNRETNINGER
Beskrivelse
Saksbehandling og utstedelse av driftstillatelser for nye heiser, ombygginger
og større reparasjoner av eksisterende heiser.
Installasjon av enkel trappeheis for bevegelseshemmede i bolig
Kommunal saksbehandling etter sikkerhetskontroll utført av Norsk
heiskontroll.
Beløp i kr
3.600,1.800,2.510,-
I tillegg kommer gebyr for ansvarsrett og evt. lokal godkjenning jf. kap. 5.0 i dette regulativ
7
DELINGSSAKER
7.1
Deling av grunnareal etter pbl § 20-1 bokstav m, jf § 26-1
Type
A
B
C
D
E
F
G
H
Beskrivelse
Beløp i kr
Fradeling av byggetomt som er helt i samsvar med plan.
3.140,Fradeling som pkt. A, men bebygd parsell
2.530,Fradeling av byggetomt i regulert område som samsvarer med
arealbruken, men hvor tomtedeling, utnyttelsesgrad, atkomstløsning,
m.m. som ikke er avklart i plan (f. eks. fortettingssaker).
7.030,Fradeling som pkt. c, men bebygd parsell
5.030,Fradeling av byggetomt som krever dispensasjon og/eller full høringsrunde
11.970,Fradeling av bebygd parsell som krever dispensasjon og/eller redusert
høringsrunde.
5.030,Fradeling av areal med redusert høringsrunde som ikke krever
dispensasjon
4.190,Fradeling av areal som ikke er byggetomt og hvor høringsrunde er
unødvendig (f. eks. tilleggsparseller)
3.020,-
174
Type
I
Beskrivelse
Fradeling etter pkt. H som krever dispensasjon
Beløp i kr
6.610,-
Delingssaker ut over en arealenhet faktureres med 20 % av grunntakst pr. enhet.
Dette gjelder samtlige punkter A - H
7.2
Avkjørsler
Beskrivelse
Behandling av søknad om nyanlegg, utvidet bruk og flytting av avkjørsler
8
Beløp i kr
2.000,-
REFUSJON
8.1
Behandling av refusjonssaker
Dette kapitlet omhandler behandling av krav om refusjonsutligning i henhold til pbl. (1985) kapittel
IX, og ny pbl. (2008) kapittel 18 etter ikrafttredelse.
Satsene tar utgangspunkt i antall parter. Med part forstås eier(e)/fester(e) av eiendommen
innenfor avgrensingen av totalt refusjonspliktig areal – jf. pbl. § 49, jf. ny § 18-6.
8.2
Faktureringstidspunkt og utlevering av vedtaksdokumenter
Refusjonssaker faktureres på tiltakshaver ved foreløpig beregning av refusjon (jf. § 18-8).
Fordelingsnøkkel utleveres når faktura er betalt.
Antall parter
1–5
6 – 10
11 – 25
26 – 50
Flere enn 50
9
Beløp i kr.
31.470,42.450,58.930,80.880,103.660,-
BELIGGENHETSKONTROLL AV TILTAK
Beskrivelse
Beliggenhetskontroll av tiltak. Gebyr beregnes i forhold til medgått timeforbruk og
timesatser som angitt i pkt. 1.4.
10
OPPMÅLINGSSAKER OG MATRIKKELFØRING
Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens § 32, forskriftene § 16)
Tromsø kommune har lokal forskrift som utsetter fristen for gjennomføring av
oppmålingsforretninger i vinterhalvåret. Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriftens §
18 første ledd løper ikke i perioden 15. november til 1. mai. Kommunen utfører likevel
175
oppmålingsforretning uten ugrunnet opphold dersom de klimatiske forholdene ligger til rette
for det. Jf. matrikkelforskriften §§ 18 og 19.
10.1 Oppretting av matrikkelenhet
10.1.1
Beskrivelse
Oppretting av grunneiendom og matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn
areal fra 0 – 250 m²
Kr
16.430,areal fra 251 – 500 m²
Kr
21.730,areal fra 501 – 2000 m²
Kr
24.380,areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da
Kr
1.900,Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende tomter der det foreligger
digital vektorisert reguleringsplan og som rekvireres samtidig gis det
følgende reduksjon i gebyr 10.1.1:
fra tomt nr 6 til tomt nr 10: 15 %
fra tomt nr 11: 25 %
10.1.2
Oppretting av uteareal på eierseksjon
Gebyr for tilleggsareal pr. eierseksjon
areal fra 501 – 2000 m²
areal fra 2001 m² – økning pr. påbegynt da.
Kr
Kr
kr
kr
16.430,21.730,24.380,1.900,-
Oppretting av anleggseiendom
areal fra 0 – 2000 m2
areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da.
Oppmåling utført av Tromsø kommune pr. time
(Hvis måledata mangler fra søker)
kr
kr
23.690,3.700,-
kr
1.710,-
10.1.4
Oppretting av punktfeste
kr
10.1.5
Innløsing av festeeiendom
For festeeiendom med klarlagte, koordinatbestemte grenser faktureres
det 60% av satsene i pkt. 10.1.1
For festeeiendom uten klarlagte, koordinatbestemte grenser faktureres
det etter pkt 10.1.1
10.1.6
Registrering av jordsameie
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter
medgått tid
10.1.7
Matrikkelføring av matrikkelenhet i saker utført av andre off. enheter
Gebyr for matrikkelføring pr. matrikkelenhet 3 x rettsgebyret
10.1.3
7.230,-
176
10.1.8
10.1.9
Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning
Viser til 10.1.1, 10.1.2, 10.1.4 og 10.1.5. I tillegg kan komme
tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretningen
kr
4.450,-
Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må
avvises eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede
hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 10.1, 10.2, 10.3 og
10.4
10.2 Grensejustering
Beskrivelse
10.2.1 Grunneiendom
Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres
med inntil 5% av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En
eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av
eiendommens areal før justeringen
kr 6.980,areal fra 251 – 500 m²
kr 10.780,off. samferdsel over 500 m²
kr 15.440,10.2.2 Anleggseiendom
For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³
areal fra 251 – 1000 m2
Oppmåling utført av Tromsø kommune pr. time
kr 12.690,kr 15.230,kr
1.710,-
10.3 Arealoverføring - tilleggsareal
10.3.1
Beskrivelse
Grunneiendom
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres.
Arealoverføring utløser dokumentavgift
Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret
på
Flere arealoverføringer i samme sak = 50 % rabatt
10.3.2
Anleggseiendom
kr
kr
16.430,21.730,-
kr
1.900,-
177
For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet
til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum
kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for
sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et
sammenhengende volum.
areal fra 501 – 2000 m²
arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører en økning av gebyret
på
Oppåling utført av Tromsø kommune pr. time
kr
kr
kr
16.430,21.730,24.380,-
kr
1.900,-
kr
1.710,-
10.4 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er
koordinatbestemt ved oppmålingsforretning
10.4.1
Beskrivelse
Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved
oppmålingsforretning
For inntil 2 punkter
kr
For overskytende grensepunkter, pr. punkt
kr
4.450,960,-
10.4.2
Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinat-bestemt ved
oppmålingsforretning
For inntil 2 punkter
kr
7.230,For overskytende grensepunkter, pr. punkt
kr
2.410,-
10.4.3
Klarlegging av rettigheter
Gebyr faktureres etter medgått tid.
10.5 Utstedelse av matrikkelbrev
Beskrivelse
Satsene reguleres til enhver tid av matrikkelloven, jfr lovens §16.
Pr 1.11.2012 er satsene slik:
Matrikkelbrev inntil 10 sider
Matrikkelbrev over 10 sider
kr
kr
175,350,-
11
SITUASJONSKART OG PLAN- OG BYGGESAKSDOKUMENTER M.V. I
INFOLAND
Dersom utarbeiding av situasjonskartet krever ny oppmåling av eiendomsgrenser i marka, kommer i
tillegg gebyr for kartforretning etter satser som angitt i pkt. 10.4.
Dokumentene bestilles i nettbutikken www.Infoland.no.
Beskrivelse
A
MEGLERPAKKE 1 - produktene nedenfor merket a
kr
B
MEGLERPAKKE 2 - produktene nedenfor merket b
kr
1.550,600,-
178
SITUASJONSKARTPAKKE – situasjonsplan + produktene merket c
kr
a+c
Grunnkart – med og uten ortofoto og VA - ledninger
kr
a+c
Gjeldende reguleringsplan / reguleringsbestemmelser
kr
a
Pågående regulering – inntil 300m fra eiendom. m/pågående plans ID
kr
b
Bygningsdata – byggetillatelser m.v. fra arkivene. Manuell levering
kr
b
Godkjente bygningstegninger – fra arkivene. Manuell levering
kr
b
Ferdigattest / brukstillatelse - fra arkivene. Manuell levering
kr
Matrikkelbrev – det offisielle matrikkelbrevet. Manuell levering
kr
Matrikkelrapport og –kart. – Automatisk generert rapport for eiendommen fra
kr
1.350,230,335,285,255,255,255,305,750,-
kr
200,-
C
a+c
tilgjengelige datakilder (inkl matrikkel). Rapporten er tilpasset hhv A og C.
c
Naboliste – Pdf kvitteringsliste og psv/xls flettefil. m/kartutsnitt
Produkt merket a og c produseres maskinelt og leveres normalt innen 30min fra bestilling, uavhengig av
kommunens åpningstid.
Prisene er inkl provisjon til Ambita a.s. for salg gjennom nettbutikken, og mva. Det tas forbehold om
endring i provisjon og mva-satser.
Produkter som bestilles manuelt vil bli fakturert med en times arbeid pr bestilling/leveranse, timesats
jfr pkt 1.4. Likevel ikke lavere enn 1,5 ganger prisen i nettbutikken.
12
KART OG FASTMERKER
12.1 Kart
Ved kjøp av kart erverves en disposisjonsrett til kartet/datasettet. Dette er rett til å benytte
produktet til intern/privat bruk. Rett til eksemplarframstilling; publisering; distribusjon; og/eller
markedsføring er ikke inkludert og krever særskilt avtale.
12.1.1 Digitale kartdata
Bestilles elektronisk via Internett. Se Kart- og byggesaksbutikk på Tromsø kommune sine
hjemmesider.
Ved spesielle tilfeller kan dette gjøres manuelt:
For digitale kartdata og ortofoto kopiert direkte fra kartbasen og levert på CD eller E-post:
kr 470,- og kr 12,50 pr. 1000m2 , minstepris kr 1.250,- inkl mva
12.1.2 Digitale plan- og temadata
For digitale plandata og andre temadata kopiert direkte fra kartbasen og levert på CD eller E-post: kr
470,- og kr 12,50 pr. 1000m2 , minstepris kr 1.250,- inkl mva
12.2 Fastmerker
Opplysninger om kommunens fastmerker med beliggenhet, nøyaktighet, koordinatsystem,
transformasjon m.v. fås ved henvendelse til [email protected]
12.2.1 Etablering av nye fastmerker
Gebyr beregnes i forhold til medgått timeforbruk og timesatser som angitt i pkt. 1. 4.
13
SEKSJONERING
Gebyr for seksjoneringssaker er en funksjon av rettsgebyret. Dette fastsettes årlig av Stortinget.
Opplysning om størrelsen kan fås ved henvendelse til Tromsø kommune, Servicetorget eller til NordTroms tingrett. I tillegg til gebyrsatsene nedenfor skal det betales tinglysningsgebyr.
Tinglysningsgebyret tilbakebetales dersom seksjoneringstillatelse ikke blir gitt.
13.1
13.1.1
13.1.2
13.1.3
13.1.4
14
Behandling av seksjoneringssaker
Beskrivelse
Uten befaring. Der det ikke foretas befaring betales et gebyr på 3 x rettsgebyret
Med befaring. Der det foretas befaring betales et gebyr på 5 x rettsgebyret
Trukket sak og avslag. Ved trukket sak - og der tillatelse ikke blir gitt – kreves 50 % av fullt
gebyr.
Måledokument. For utarbeiding av særskilt måledokument over tilleggsdeler i tomt betales
gebyr som for oppmålingsforretning, jfr 10.1.3.
ANDRE GEBYRER
14.1 Vann og avløpsgebyrer
Opplysninger om vann- og avløpsgebyrer, gebyr for utslippstillatelser, kontrollgebyr for avløpsanlegg
mm kan fås ved henvendelse til:
Tromsø kommune, Vann og avløp, Skippergt. 35 – 39, Postboks 2513, 9272 TROMSØ
tlf. 777 90 000
Eller: Servicetorget, Rådhuset, 9299 TROMSØ tlf. 777 90 000
14.2 Tinglysning av erklæringer
Tinglysingsgebyret innkreves av Kartverket. Opplysninger om tinglysninger kan fås ved henvendelse
til:
Tromsø kommune, Byutvikling v/ Geodatakontoret, Rådhuset, 9299 TROMSØ
tlf. 777 90 000
Eller Tinglysningstelefonen på tlf.: 08700 åpen 0900 – 1500 mandag til fredag,
epost [email protected]
14.3 Tinglysning av skjøte
Det kreves tinglysningsgebyr pr. skjøte. I tillegg kommer dokumentavgift i forhold til kjøpesummen.
Dette gebyret innkreves av Kartverket. Opplysninger om tinglysning av skjøte kan fås ved
henvendelse til tinglysingstelefonen 08700 eller til:
Fast eiendom:
Kartverket Tinglysning, 3507 Hønefoss
For borettslag: Kartverket Ullensvang, 5788 Kinsarvik
14.4 Skredfarevurderinger
Nærmere opplysninger om skredfarevurderinger m/kostnader kan fås ved henvendelse til:
Tromsø kommune, Byutvikling v/byggesak, Rådhuset, 9299 TROMSØ, tlf. 777 90 000
179
14.5 Behandlingsgebyrer etter jordloven og konsesjonsloven
Opplysninger om behandlingsgebyr etter jordloven og konsesjonsloven kan fås ved henvendelse til:
Balsfjord kommune, Plan og næring, Rådhusgata 11, 9050 STORSTEINNES
tlf. 777 22 000 epost [email protected]
180
Appendix 4 – Detaljert oversikt over ansvarsrammene
181
181
Oversikt ansvarsramme 1001 Byrådsadministrasjon
Tiltakstype
1001
Netto ansvarsramme
Revidert
budsjett 2015
50 368 630
2 016
50 368 630
2 017
2 018
2 019
50 368 630
50 368 630
50 368 630
1 Tilbakeføring stilling vakant internasjonal rådgiver
ksak 226/14
750 000
750 000
750 000
750 000
1 Kjøp av tjenester ifm. eierskapsutøvelse
ksak 226/14
-400 000
-400 000
-400 000
-400 000
-630
-630
-630
-630
271 000
271 000
271 000
271 000
28 000
28 000
28 000
28 000
500 000
500 000
500 000
500 000
1 148 370
1 148 370
1 148 370
1 148 370
Internasjonalt arbeid
-750 000
-750 000
-750 000
-750 000
Sum
-750 000
-750 000
-750 000
-750 000
398 370
398 370
398 370
398 370
50 767 000
50 767 000
50 767 000
50 767 000
2 Avrunding
2 Netto prisjustering
2 Overheng lønnsoppgjør kapittel 4
3 Boligkoordinator helårseffekt
Diverse tiltak
Sum tiltak
Netto ansvarsramme
182
Tiltakstype
1
1
1
3
2
2
2
1101
Nærværsprosjektet
OU prosjekt, ekstern finansiering
Effektivisering/omstilling
Fordeling OU
Avrunding
Netto prisjustering
Overheng lønnsoppgjør kapittel 4
Diverse tiltak
Revidert
budsjett 2015
2 017
2 018
2 019
125 864 072
-2 200 000
-25 000 000
0
10 000 000
125 864 072
-2 200 000
-55 000 000
1 000 000
10 000 000
125 864 072
-2 200 000
-55 000 000
1 000 000
10 000 000
125 864 072
-2 200 000
-55 000 000
1 000 000
10 000 000
-72
976 000
395 000
-15 829 072
-72
976 000
395 000
-44 829 072
-72
976 000
395 000
-44 829 072
-72
976 000
395 000
-44 829 072
-250 000
-260 000
200 000
-750 000
1 500 000
-370 000
500 000
500 000
300 000
1 100 000
2 470 000
-250 000
-260 000
200 000
-750 000
1 500 000
-370 000
500 000
500 000
300 000
1 100 000
2 470 000
-250 000
-260 000
200 000
-750 000
1 500 000
-370 000
500 000
500 000
300 000
1 100 000
2 470 000
-250 000
-260 000
200 000
-750 000
1 500 000
-370 000
500 000
500 000
300 000
1 100 000
2 470 000
Sum tiltak
-13 359 072
-42 359 072
-42 359 072
-42 359 072
112 505 000
83 505 000
83 505 000
83 505 000
Redusert husleiekostnader AMT
Reduksjon årsverk Arkivtjenesten
ASSS samarbeidet
Reduksjon årsverk IT-tjenesten
Fellespost IT
Reduksjon årsverk Kemner
Veiledningsteam helårseffekt
OU-prosjekt helårseffekt
Halvt årsverk Regnskapstjenesten
Reversere nedstyring servicekonsulenter
Sum
125 864 072
Ksak 226/14
Ksak 226/14
Ksak 226/14
2 016
183
Oversikt ansvarsramme 1102 Bygg
Tiltakstype
1102
2 Avrunding
Revidert
budsjett 2015
230 638 437
2 016
2 017
2 018
2 019
230 638 437
230 638 437
230 638 437
230 638 437
-437
-437
-437
-437
2 229 000
2 229 000
2 229 000
2 229 000
667 000
667 000
667 000
667 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
3 895 563
3 895 563
3 895 563
3 895 563
Energibesparelse Byggforvaltning
-350 000
0
-350 000
-3 000 000
-350 000
-3 000 000
-350 000
-3 000 000
Sum
-350 000
-3 350 000
-3 350 000
-3 350 000
3 545 563
545 563
545 563
545 563
234 184 000
231 184 000
231 184 000
231 184 000
2 Endret festeavgiftsgrunnlag
Diverse tiltak
Økt fakturering Utbyggingstjenesten
Sum tiltak
184
Oversikt ansvarsramme 1107 Folkevalgte
Tiltakstype
1107
2 016
2 017
2 018
2 019
25 718 819
25 718 819
25 718 819
25 718 819
-2 300 000
0
-2 300 000
0
2 Kontrollutvalget
-819
100 000
-819
100 000
-819
100 000
-819
100 000
215 000
215 000
215 000
215 000
7 000
7 000
7 000
7 000
-1 978 819
321 181
-1 978 819
321 181
-250 000
-250 000
-250 000
-250 000
Sum tiltak
-2 228 819
71 181
-2 228 819
71 181
23 490 000
25 790 000
23 490 000
25 790 000
1 Justering valgår
2 Avrunding
Diverse tiltak
Revidert
budsjett 2015
25 718 819
Opphør Brusselkontor
185
Oversikt ansvarsramme 1201 Skole
Tiltakstype
1201
2 Avrunding
Revidert
budsjett 2015
680 910 532
2 016
2 017
680 910 532
2 018
680 910 532
2 019
680 910 532
680 910 532
-532
-532
-532
-532
-73 000
-73 000
-73 000
-73 000
4 129 000
4 129 000
4 129 000
4 129 000
4 055 468
4 055 468
4 055 468
4 055 468
Elevtallsøkning
2 000 000
4 100 000
4 330 000
5 740 000
Tilskudd Vitenskapssenteret
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
Inntektsgraderte SFO-priser
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
Sum
4 000 000
6 100 000
6 330 000
7 740 000
Sum tiltak
8 055 468
10 155 468
10 385 468
11 795 468
688 966 000
691 066 000
691 296 000
692 706 000
Diverse tiltak
186
Oversikt ansvarsramme 1202 Barnehage
Tiltakstype
1202
2 016
2 017
2 018
2 019
598 906 439
598 906 439
598 906 439
598 906 439
2 200 000
2 200 000
2 200 000
2 200 000
327 000
327 000
327 000
327 000
-439
-439
-439
-439
1 897 000
1 897 000
1 897 000
1 897 000
4 423 561
4 423 561
4 423 561
4 423 561
Tilskudd til private barnehager
13 000 000
26 000 000
39 000 000
52 000 000
Reduksjon i barnetall
-8 000 000
-8 000 000
-8 000 000
-8 000 000
Inntektsgradert foreldrebetaling helårseffekt
Gratis kjernetid (helårs)
1 800 000
1 800 000
1 800 000
1 800 000
1 800 000
1 800 000
1 800 000
1 800 000
Sum
8 600 000
21 600 000
34 600 000
47 600 000
13 023 561
26 023 561
39 023 561
52 023 561
611 930 000
624 930 000
637 930 000
650 930 000
1 Kompetansetiltak, rekruttere/stabilisere
2 Avrunding
Diverse tiltak
Revidert
budsjett 2015
598 906 439
226/14
Sum tiltak
187
Oversikt ansvarsramme 1203 Forebyggende
helse
Tiltakstype
1203
1 Sammenslåing Kroken/Tr.dalen helsestasjon
2 Avrunding
Diverse tiltak
Revidert
budsjett 2015
39 909 290
226/14
2 016
2 017
2 018
2 019
39 909 290
39 909 290
39 909 290
39 909 290
-300 000
-300 000
-300 000
-300 000
-290
-290
-290
-290
84 000
84 000
84 000
84 000
273 000
273 000
273 000
273 000
56 710
56 710
56 710
56 710
850 000
850 000
850 000
850 000
Helårseffekt helsesøstertimen
Tilbakeføring Kroken/Tr.dalen helsestasjon
600 000
600 000
600 000
600 000
Sum
1 450 000
1 450 000
1 450 000
1 450 000
Sum tiltak
1 506 710
1 506 710
1 506 710
1 506 710
41 416 000
41 416 000
41 416 000
41 416 000
188
Oversikt ansvarsramme 1204 Barnevern
Tiltakstype
1204
1 Økt antall årsverk
3 Avrunding
Revidert
budsjett 2015
137 119 879
226/14
2 016
137 119 879
600 000
-879
1 424 000
2 017
2 018
2 019
137 119 879
137 119 879
137 119 879
1 200 000
1 800 000
1 800 000
-879
1 424 000
-879
1 424 000
-879
1 424 000
315 000
315 000
315 000
315 000
2 338 121
2 938 121
3 538 121
3 538 121
Reduksjon i antall årsverk
-600 000
-1 200 000
-1 800 000
-1 800 000
Sum
-600 000
-1 200 000
-1 800 000
-1 800 000
1 738 121
1 738 121
1 738 121
1 738 121
138 858 000
138 858 000
138 858 000
138 858 000
Diverse tiltak
Sum tiltak
189
Sosialtjenesten
Tiltakstype
1302
Revidert
budsjett 2015
106 843 166
2 Avrunding
2 016
2 017
2 018
2 019
106 843 166
106 843 166
106 843 166
106 843 166
-166
-166
-166
-166
185 000
185 000
185 000
185 000
171 000
171 000
171 000
171 000
0
-4 000 000
-4 000 000
-4 000 000
355 834
-3 644 166
-3 644 166
-3 644 166
1 000 000
1 000 000
1 000 000
1 000 000
Økt tilskudd kafe X
500 000
500 000
500 000
500 000
Økt Tilskudd virkelig
100 000
100 000
100 000
100 000
Sum
300 000
1 900 000
300 000
1 900 000
300 000
1 900 000
300 000
1 900 000
Sum tiltak
2 255 834
-1 744 166
-1 744 166
-1 744 166
109 099 000
105 099 000
105 099 000
105 099 000
1 Midlertidig styrking sosialtjenesten
Diverse tiltak
ksak 226/14
Økt husleie NAV
Økt tilskudd Fontenehuset
190
Oversikt ansvarsramme 1303 Pleie og omsorg
Tiltakstype
1303
2 Avrunding
Diverse tiltak
Estimert timevekst
Nye Windows lisenser
Mellomveien 100
Helsehuset
Nedleggelse plasser pga helsehus
Institusjonsplasser seminaret
Driftskostander Otium
Nedleggelse plasser pga Otium
Ekstra kostnader flytting til Otium
Avlastningsplasser Bymyra
Barneboliger gimle (4 + 2 nye )
Selnes avlastingsplasser (4 ledige plasser etter barneboliger)
Bofelleskap Bymyra
Innsparingstiltak PWC rapport.
Blomlivegen 24 og Blomlivegen 8 – 10
12 omsorgsboliger til personer med ruslidelser
10 boliger psykisk helse
10 boliger rus
Forebygende arbeid rus
Vekst Rus og Psykriatri
Dagaktivitetstilbud Kvaløya
Dagsenter for eldre
Nye lokaler hjemmetjenesten Tromsø-øya
Sjøtun sanitetsforening
Sum
Sum tiltak
Revidert budsjett 2015
940 848 104
2 016
2 017
2 018
2 019
940 848 104
-104
597 000
4 754 000
5 350 896
940 848 104
-104
597 000
4 754 000
5 350 896
940 848 104
-104
597 000
4 754 000
5 350 896
940 848 104
-104
597 000
4 754 000
5 350 896
6 900 000
1 300 000
7 000 000
0
0
0
0
0
3 000 000
0
0
0
-10 000 000
2 200 000
0
0
0
700 000
1 000 000
2 800 000
2 200 000
0
500 000
17 600 000
10 000 000
1 300 000
7 000 000
47 600 000
-47 600 000
10 100 000
0
0
0
3 000 000
0
0
4 000 000
-10 000 000
3 400 000
4 100 000
0
0
0
1 000 000
2 200 000
3 600 000
1 000 000
500 000
41 200 000
14 000 000
1 300 000
0
47 600 000
-47 600 000
14 100 000
117 000 000
-87 000 000
5 000 000
-500 000
2 300 000
0
8 000 000
-10 000 000
3 400 000
4 100 000
4 000 000
4 000 000
0
1 000 000
2 200 000
3 600 000
1 000 000
500 000
88 000 000
18 000 000
1 300 000
0
47 600 000
-47 600 000
14 100 000
117 000 000
-87 000 000
0
-500 000
4 600 000
3 400 000
8 000 000
-10 000 000
3 400 000
4 100 000
4 000 000
4 000 000
0
1 000 000
2 200 000
3 600 000
1 000 000
500 000
92 700 000
22 950 896
46 550 896
93 350 896
98 050 896
963 799 000
987 399 000
1 034 199 000
1 038 899 000
191
Oversikt ansvarsramme 1304 Boligtiltak
Tiltakstype
1304
2 016
2 017
2 018
2 019
-15 604 001
1
-980 000
47 000
-15 604 001
1
-980 000
47 000
-15 604 001
1
-980 000
47 000
-15 604 001
1
-980 000
47 000
Diverse tiltak
-932 999
-932 999
-932 999
-932 999
Sum tiltak
-932 999
-932 999
-932 999
-932 999
-16 537 000
-16 537 000
-16 537 000
-16 537 000
2 Avrunding
Revidert
budsjett 2015
-15 604 001
192
Oversikt ansvarsramme 1305 Kommunehelse
Tiltakstype
1305
2 Avrunding
Diverse tiltak
Ny akuttmedisinforskrift
Obligatoriske kurs ift. nødnett
Ergoterapeut barn - 1 årsverk
Sum
Sum tiltak
Revidert
budsjett 2015
73 944 209
2 016
2 017
2 018
2 019
73 944 209
-209
47 000
156 000
202 791
73 944 209
-209
47 000
156 000
202 791
73 944 209
-209
47 000
156 000
202 791
73 944 209
-209
47 000
156 000
202 791
2 800 000
500 000
600 000
2 800 000
500 000
600 000
2 800 000
500 000
600 000
2 800 000
500 000
600 000
3 900 000
3 900 000
3 900 000
3 900 000
4 102 791
4 102 791
4 102 791
4 102 791
78 047 000
78 047 000
78 047 000
78 047 000
193
Oversikt ansvarsramme 1401 Kultur
Tiltakstype
2
2
2
2
1401
Avrunding
Drift Rådhuskantine
Netto prisjustering
Overheng lønnsoppgjør kapittel 4
Diverse tiltak
Avvikle trykkeriet
Tilskudd til NOSO
Tilskudd til HT
Sum
Sum tiltak
Netto ansvarsramme
Revidert
budsjett
2015
2 016
2 017
2 018
2 019
104 951 900
104 951 900
-900
600 000
93 000
365 000
1 057 100
104 951 900
-900
600 000
93 000
365 000
1 057 100
104 951 900
-900
600 000
93 000
365 000
1 057 100
104 951 900
-900
600 000
93 000
365 000
1 057 100
-1 200 000
1 200 000
400 000
400 000
-1 200 000
1 200 000
400 000
400 000
-1 200 000
1 200 000
400 000
400 000
-1 200 000
1 200 000
400 000
400 000
1 457 100
1 457 100
1 457 100
1 457 100
106 409 000
106 409 000
106 409 000
106 409 000
194
Oversikt ansvarsramme 1402 Idrettstilbud
Tiltakstype
1402
2 016
2 017
2 018
2 019
11 260 840
11 260 840
11 260 840
11 260 840
2 Avrunding
Diverse tiltak
-840
-145 000
45 000
-100 840
-840
-145 000
45 000
-100 840
-840
-145 000
45 000
-100 840
-840
-145 000
45 000
-100 840
NM på ski
Sum tiltak
900 000
799 160
900 000
799 160
900 000
799 160
900 000
799 160
12 060 000
12 060 000
12 060 000
12 060 000
Revidert
budsjett 2015
11 260 840
195
Oversikt ansvarsramme 1403 Kirke og trossamfunn
Tiltakstype 1403
2 Avrunding
1 Avdragsfritak Kirkelig fellesråd
Diverse tiltak
Sum tiltak
Revidert budsjett 2015
2 016
2 017
2 018
2 019
26 876 407 26 876 407 26 876 407 26 876 407 26 876 407
-879
-879
-879
-879
ksak 223/12
1 383 472 1 383 472 1 383 472 1 383 472
1 382 593 1 382 593 1 382 593 1 382 593
1 382 593
1 382 593
1 382 593
1 382 593
28 259 000 28 259 000 28 259 000 28 259 000
196
Oversikt ansvarsramme 1404 Næring
Tiltakstype
1404
2 Avrunding
Revidert
budsjett 2015
2 017
2 018
2 019
8 212 340
-340
25 000
8 212 340
-340
25 000
8 212 340
-340
25 000
8 212 340
-340
25 000
Diverse tiltak
24 660
24 660
24 660
24 660
Sum tiltak
24 660
24 660
24 660
24 660
8 237 000
8 237 000
8 237 000
8 237 000
8 212 340
2 016
197
Oversikt ansvarsramme 1501 Byutvikling
Tiltakstype
1501
2 017
2 018
34 111 097
-97
-213 000
27 000
-186 097
34 111 097
-97
-213 000
27 000
-186 097
34 111 097
-97
-213 000
27 000
-186 097
34 111 097
-97
-213 000
27 000
-186 097
Redusere konsulentkjøp
-400 000
-400 000
-400 000
-400 000
Sum
-400 000
-400 000
-400 000
-400 000
Sum tiltak
-586 097
-586 097
-586 097
-586 097
33 525 000
33 525 000
33 525 000
33 525 000
2 Avrunding
Diverse tiltak
Revidert
budsjett 2015
34 111 097
2 016
2 019
198
Oversikt ansvarsramme 1502 Bydrift
Tiltakstype
1502
2 Avrunding
Diverse tiltak
Revidert
budsjett 2015
66 816 965
2 016
2 017
2 018
2 019
66 816 965
838 000
-965
176 000
1 013 035
66 816 965
838 000
-965
176 000
1 013 035
66 816 965
838 000
-965
176 000
1 013 035
66 816 965
838 000
-965
176 000
1 013 035
Redusere antall årsverk
Sum tiltak
-1 000 000
13 035
-1 000 000
13 035
-1 000 000
13 035
-1 000 000
13 035
66 830 000
66 830 000
66 830 000
66 830 000
199
Oversikt ansvarsramme 1503 Brann og redning
Tiltakstype
1503
2 Avrunding
Diverse tiltak
Revidert
budsjett 2015
2 017
2 018
2 019
42 289 903
-903
-224 000
106 000
-118 903
42 289 903
-903
-224 000
106 000
-118 903
42 289 903
-903
-224 000
106 000
-118 903
42 289 903
-903
-224 000
106 000
-118 903
-700 000
-250 000
-950 000
-700 000
-250 000
-950 000
-700 000
-250 000
-950 000
-700 000
-250 000
-950 000
Sum nye tiltak
-1 068 903
-1 068 903
-1 068 903
-1 068 903
41 221 000
41 221 000
41 221 000
41 221 000
Oppsigelse av tilgjengelighetsavtale
Reduksjon i antall administrative årsverk
Sum
42 289 903
2 016

Byrådets forslag til budsjett 2016 og

Transcription

Similar documents

Fra Reglement for byrådet §2-2 Dannelse av

Klikk her for returskjema

Ikke fullstendig søknad, Byplan

Møteprotokoll 171214.pdf

Laksevåg. Gnr 138 bnr 318. Østre Breivikskjenet

Delegasjon av fullmakt til å behandle klagesaker

Vi tar tiden på alvor - Nesbru videregående skole

Fjell kommune SAKSDOKUMENT Kommuneplanen sin