Økonomiplan 2015-2018

Comments

Transcription

Økonomiplan 2015-2018
Kongsvinger kommune
Konkurransedyktig regionsenter i vekst
Budsjett 2015
201
Økonomiplan
2015-201
2018
Vedtatt i kommunestyret 11.12.14
1
1
Kommunestyrets vedtak.......................................................................................................................... 3
2
Rådmannens innledning ........................................................................................................................ 11
3
Målkort og strategier ............................................................................................................................. 15
4
Organisering .......................................................................................................................................... 17
5
Organisasjon og medarbeidere ............................................................................................................. 19
6
Tjenesteområde SAMFUNN................................................................................................................... 20
7
Tjenesteområde OPPVEKST ................................................................................................................... 27
8
Tjenesteområde HELSE OG OMSORG.................................................................................................... 31
9
Økonomi ................................................................................................................................................ 36
10
Nøkkeltall ........................................................................................................................................... 62
2
1 Kommunestyrets vedtak
KONGSVINGER KOMMUNE
SKAL BEHANDLES I
Utvalg
Formannskap
Møtedato
11.11.2014
Saksnr
072/14
Saksbehandler
KAMO
Hovedarbeidsmiljøutvalget
13.11.2014
018/14
KAMO
Formannskap
25.11.2014
086/14
KAMO
Kommunestyret
11.12.2014
091/14
KAMO
Administrasjonsutvalget
11.12.2014
004/14
KAMO
Saksansv.:
Karin Nagell
Arkiv:K1-151
: Arkivsaknr.: 14/2482
Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018
Vedlegg:
Særutskrift sak 48-2014-budsjett.pdf
Budsjett fellesrådet 2015
Betalingsregulativ 2015 - rådmanns forslag 051114
Økonomiplan 2015-2018 - rådmannens utkast
Økonomiplan 2015-2018 - rådmannens utkast
Saksopplysninger:
I henhold til kommuneloven § 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som minst
skal omfatte de fire kommende budsjettår.
Formannskapets innstilling legges ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret fatter sitt vedtak på formannskapets innstilling og eventuelle innkomne merknader.
Kontroll og tilsyn
Kontrollutvalget har lagt frem forslag til budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet i kommunen. I kontrollutvalgsforskriften heter det at utvalgets forslag til budsjettramme skal følge formannskapets innstilling til kommunestyret.
Kirkelig fellesråd
Kirkelig fellesråd foreslår å øke festeavgiften til kr. 220,- pr. grav pr. år.
Kremasjonsavgiften settes til kr. 3100,- for innebygdsboende og for utenbygdsboende kr. 4100,-.
Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet slik det fremgår av ’Gravferdslovens § 21.
Hovedtrekk i forslag til statsbudsjett, rammebetingelser
3
Regjeringen legger i forslag til statsbudsjett opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 mrd. kr.,
hvorav veksten i kommmunenes frie inntekter utgjør 3,9 mrd. kr. For Kongsvinger kommune gir dette en vekst på 25
mill. kr.
Denne veksten skal dekke:
• Brukerstyrt personlig assistanse blir rettighetsbasert
• Likebehandling barnehager, opptrapping mot 98 % - helårsvirkning
• Minstekrav foreldrebetaling barnehage
• Innføring av valgfag for 10. trinn på ungdomsskolen - helårsvirkning
• Økt kommunal egenandel og tilsyn barnevernsinstitusjoner - helårsvirkning
• Rus og psykisk helse - styrking
• Styrking helsestasjon- og skolehelse- og jordmortjenesten
• Utdanning av deltidsbrannpersonell, videreføring
Kommunene kan også søke om midler til:
• Rentekompensasjonsordning for skole, svømmeanlegg og kirkebygg
• Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser
• Tilskudd til bygging av utleieboliger
I økonomiplan 2015-2018 har rådmannen lagt følgende budsjettforutsetninger til grunn:
• Planen er fremstilt i nominell 2015-kroneverdi
• Staten dekker fullt ut lønns- og prisvekst i planperioden.
• Estimert lånerente er lagt inn med 3 % for formålslånene. Kongsvinger kommune har en 5-årig fastrenteavtale
på 389 millioner kroner til rente på 3,93 % som utløper i september 2016.
• Det er lagt inn avsetning til rentefond med 1 % i 2015-2018.
• Redusert arbeidsgiveravgift fra 14,1 % til 10,6 %.
• Eiendomsskatten er indeksjustert med 7 millioner kroner med virkning fra 2015 som følge av indeksregulering
av eiendomsskattegrunnlaget.
• Kommunens pensjonsutgifter reduseres med 2,3 millioner kroner fra 2015. Dette skyldes at pensjonsfond som
var opparbeidet i Storebrand, er benyttet til å betale pensjonspremien. Som igjen medfører redusert premieavvik og nedbetaling av dette. I tillegg gir nye uførepensjonsregler nedgang i pensjonskostnad.
• Ny skole er lagt inn med en netto utgiftsbelastning på 7,4 millioner kroner fra 2017.
• Klargjøring av midlertidig skole i F-blokka. 12 mill. kr. i driftsutgift 2015
• Kommunen står overfor krevende utviklingsarbeid som forutsetter tilstrekkelige ressurser til prosess- og prosjektledelse, rådgivning og ledelse i enhetene. Ytterligere nedskjæringer i støttefunksjoner anbefales derfor ikke
gjennomført.
• Det er satt i verk og vil bli satt i verk nye tiltak for å redusere antall brukere som mottar sosialhjelp. Arbeid for
sosialhjelp og at satsene for økonomisk sosialhjelp beholdes på 2014-nivå er to nye tiltak i 2015.
• Driftsrammene til kommunens selskaper er justert med deflator dersom ikke annet er vedtatt.
• Samhandlingsreformen. Medfinansiering spesialisthelsetjenesten opphører fra 01.01.2015.
• Krisesenteret planlegges med nybygg og tilpasses nytt lovverk og krav til universell utforming.
Vurdering:
Statsbudsjettet for 2015 gir kommunen en vekst i frie inntekter på 25 mill. kr. Kongsvinger kommune har på tross av
dette en utfordrende økonomisk situasjon. Det fremlagte budsjettet gir et netto driftsresultat i 2015 på 0,6 % og er
langt under kravet til sunn kommuneøkonomi på 3 %. Det er i budsjettet avsatt et mindreforbruk på 6,9 mill. kr. til
disposisjonsfond i 2015.
Rådmannen ønsker derfor at de økte inntektene skal bidra til flere arbeidsplasser, befolkningsvekst og styrking av
barns og unges oppvekstvilkår, og slik bidra til fremtidig sunn kommuneøkonomi.
4
Det er rådmannens klare standpunkt at kommunens utfordringer ikke kan løses av økonomiske virkemidler alene.
Kongsvinger kommune som organisasjon er helt avhengig av økt innovasjon. Fokus må dreies fra ensidig tjenesteleveranse til aktivisering av innbyggernes ressurser for å skape tjenester av større verdi og effekt.
I sak 70/14 Gjennomgang av Kultur og Fritidsenheten ble det skissert tiltak for å oppnå budsjettbalanse i enheten.
Denne saken ble utsatt og foreslått løst gjennom budsjettbehandlingen. Rådmannen har ikke rukket å foreta noen
nye vurderinger om dette i budsjettdokumentet, men endringer i betalingsregulativet er innarbeidet i regulativet.
Eiendomsskatt
Det fremmes egen sak parallellt med budsjettsaken og punktet om eiendomsskatt i budsjettvedtaket er derfor tatt
ut.
For øvrig vises det til hoveddokumentet Budsjett 2015 – Økonomiplan 2015-2018.
Rådmannens
INNSTILLING
1. Rådmannens utkast til Budsjett 2015 – Økonomiplan 2015–2018 og Betalingsregulativ for 2015 vedtas.
2. Garantiramme for sosiale hjelpetiltak settes til kr. 1 mill.
3. Kassakreditt opprettholdes med inntil kr. 50 mill.
4. Kommunestyret godkjenner låneopptak til formidlingslån i Husbanken på inntil kr. 30 mill.
5. Kommunestyret godkjenner investering i anleggsmidler for inntil 143,373 mill. kr. og nytt låneopptak til investeringer på kr. 40 mill i 2015.
6. Satsene for økonomisk sosialhjelp beholdes på 2014-nivå
7. Forslag til tilskudd for private barnehager:
• 100 % driftstilskudd pr heltidsplass små barn 185.897,• 100 % driftstilskudd pr heltidsplass store barn 89.215,• 100 % kapitaltilskudd pr heltidsplass
9.500,- (nasjonal sats)
8. Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet slik:
• Festeavgiften pr. grav pr. år
kr. 220,• Kremasjonsavgift for innebygdsboende
kr. 3 100,• Kremasjonsavgift for utenbygdsboende
kr. 4 100,11.11.2014 Formannskap
FS-072/14
Innstilling:
Saken tas til orientering.
Innstillingen var enstemmig.
13.11.2014 Hovedarbeidsmiljøutvalget
HAMU-018/14
Innstilling:
Hovedarbeidsmiljøutvalget tar Rådmannens utkast til budsjett for 2015 til orientering.
Innstillingen er enstemmig.
25.11.2014 Formannskap
Forslag fra Ap, fremmet av Egil Andersen:
1. Gratisprinsippet for lag og foreningers bruk av kommunale idrettsannlegg/haller for barn og ungdom
under 19 år videreføres som dagens ordning.
2. Øke budsjettrammene tilsvarende tap av leieinntekter.
3. Dekkes ved bruk av disposisjonsfondet.
Forslaget falt med 6 ( H 2, PP 1, Frp 1, Tjugum, Sp 1 ) mot 3 ( Ap 3 ) stemmer.
5
Forslag fra AP, fremmet av Stig Holm::
1. Kr 1 000 000 brukes til forebyggende tiltak blant ungdom. Tas fra tilskudd NAV-sosialpenger.
2. Rådmannen bes fremme en sak innen 1.mars 2015 ift hvordan de 656 000, overført barn og
ungeenheten, skal disponeres for å styrke skolehelsetjeneste og jordmortjenesten.
3. Gjeninnføre barnehagegarantien med 2 opptak i året.
4. Sosialsatsene for 2015 økes i takt med prisstigningen
5. Gjeninnføre frukt og grønt i skolen (kr 396000). Tas fra disposisjonsfondet.
Forslaget pkt 3, 4 og 5 falt med 6 ( H 2, PP 1, Frp 1, Tjugum, Sp 1 ) mot 3 ( Ap 3 ) stemmer.
Fellesforsalg H – Frp - PP, fremmet av Odd Hennig Dypvik, H:
i.
ii.
iii.
iv.
Redusert eiendomsskatt
Redusert inntekt skog
Tilskudd tennishall
Gratis halleie for barn/ungdom også etter kl 20
Jfr. Sak KS 070/14, innstillingens pkt.1, kulepunkt
1 ( Dette må oppdateres i betalingsregulativet)
v. Redusere ramme NAV
Øke ramme omsorg (demens og
velferdsteknologi)
Redusere overføring disposisjonsfond
2015
-3100
-570
-1000
-500
2016
-3100
-570
2017
-3100
-570
2018
-3100
-570
-500
-500
-500
1000
-1000
1000
-1000
1000
-1000
1000
-1000
5170
4170
4170
4170
Neg.fortegn = Red.inntekt/økt kostnad
Pos. Fortegn= økt inntekt/red.kostnad
FS-086/14
Innstilling:
1.
Rådmannens utkast til Budsjett 2015 – Økonomiplan 2015–2018 og Betalingsregulativ for 2015 vedtas med
følgende endring:
Betalingsregulativet:
a. Under overskriften ”Utleie av gymsaler” skal teksten rettes til: Idrettshaller og gymsaler stilles gratis til disposisjon for aktiviteter for barn og ungdom under 19 år.
Budsjett 2015 – Økonomiplan 2015-2018:
b.
c.
Kr 1 000 000 brukes til forebyggende tiltak blant ungdom. Tas fra tilskudd NAV-sosialpenger.
Rådmannen bes fremme en sak innen 1.mars 2015 ift hvordan de 656 000, overført barn og
ungeenheten, skal disponeres for å styrke skolehelsetjeneste og jordmortjenesten.
d.
i.
ii.
iii.
iv.
v.
2.
Redusert eiendomsskatt
Redusert inntekt skog
Tilskudd tennishall
Gratis halleie for barn/ungdom også etter kl 20
Jfr. Sak KS 070/14, innstillingens pkt.1, kulepunkt 1
( Dette må oppdateres i betalingsregulativet)
Redusere ramme NAV
Øke ramme omsorg (demens og velferdsteknologi)
Redusere overføring disposisjonsfond
Garantiramme for sosiale hjelpetiltak settes til kr. 1 mill.
6
2015
-3100
-570
-1000
-500
2016
-3100
-570
2017
-3100
-570
2018
-3100
-570
-500
-500
-500
1000
-1000
5170
1000
-1000
4170
1000
-1000
4170
1000
-1000
4170
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Kassakreditt opprettholdes med inntil kr. 50 mill.
Kommunestyret godkjenner låneopptak til formidlingslån i Husbanken på inntil kr. 30 mill.
Kommunestyret godkjenner investering i anleggsmidler for inntil 143,373 mill. kr. og nytt låneopptak til investeringer på kr. 40 mill i 2015.
Satsene for økonomisk sosialhjelp beholdes på 2014-nivå
Forslag til tilskudd for private barnehager:
•
100 % driftstilskudd pr heltidsplass små barn 185.897,•
100 % driftstilskudd pr heltidsplass store barn 89.215,•
100 % kapitaltilskudd pr heltidsplass
9.500,- (nasjonal sats)
Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet slik:
•
Festeavgiften pr. grav pr. år
kr. 220,•
Kremasjonsavgift for innebygdsboende
kr. 3 100,•
Kremasjonsavgift for utenbygdsboende
kr. 4 100,-
Punkt 1a-1c ble gjort enstemmig.
Punkt 1d. i ble gjort med 5 ( H 2, PP 1, Frp 1, Tjugum ) mot 4 ( Ap 3, Sp 1 ) stemmer.
Punkt 1d. ii ble gjort enstemmig.
Punkt 1d. iii ble gjort med 6 ( H 2, PP 1, Frp 1, Tjugum, Sp 1 ) mot 3 ( Ap 3) stemmer.
Punkt 1d. iv–v ble gjort enstemmig.
Punkt 2-8 ble gjort enstemmig.
11.12.2014 Administrasjonsutvalget
Fagforbundet etterlyste trepartsamarbeid og hadde følgende kommentarer:
I kommunestyrevedtak fra 2007 ble det vedtatt av Kongsvinger kommune ikke skal ha stillingshjemler på
under 50%
De ønsker økt grunnbemanning på Holt. *For mye* for en å styre Austmarka og Holt
Det bør mer midler til Kultur. Økonomien gir usikkerhet hos ansatte
Servicekontor bør bygges snarest, og de ansatte bør få bedre sikkerhet
HR-kontoret bør få ekstra bemanning. Sårbart nå.
Ledelsen ved HDO bør styrkes
ADM-004/14
Vedtak:
Formannskapets innstilling tas til orientering.
11.12.2014 Kommunestyret
Aino Strandseter Bekken, Ap, ble innvilget permisjon før behandling av denne saken.
Ungdomsrådet v/Stian Sønsterud uttalte seg i saken.
Stig Holm, Ap, foreslo følgende punkter:
1.
Gratisprinsippet for lag og foreningers bruk av kommunale idrettsanlegg/haller for barn og ungdom
under 19 år videreføres som dagens ordning.
2.
Øke budsjettrammene tilsvarende tap av leieinntekter.
3.
Dekkes ved bruk av disposisjonsfondet.
4.
Kr 1.000.000 brukes til forebyggende tiltak blant ungdom. Tas fra tilskudd NAV-sosialpenger.
5.
Rådmann bes fremme en sak innen 1.mars i følge hvordan de 656.000 kr overført barn og
ungeenheten skal disponeres for å styrke skolehelsetjenestene og jordmortjenesten.
6.
Gjeninnføre barnehagegarantien med 2. opptak i året.
7.
Sosialsatsene for 2015 økes i takt med prisstigningen.
8.
Gjeninnføre frukt og grønt i skolen kr 396.000, midlene tas fra disposisjonsfondet.
9.
Øke eiendomsskatten, midlene kr 4.mill overføres kultur.
Pkt 1 – 3 ble forkastet med 21 ( H 6, PP 4, Tjugum, Frp 4, Krf 1, V 2, Sp 2, Ap 1 ) mot 9 ( Ap 9 ) stemmer.
Pkt 4 - 5 ble forkastet med 18 ( H 6, PP 4, Tjugum, Frp 4, Krf 1, V 2 ) mot 12 ( Ap 10, Sp 2 ) stemmer.
7
Pkt 6 ble forkastet med 20 ( H6, PP 4, Tjugum, Frp 4, Krf 1, V 2, Sp 2 ) mot 10 ( Ap 10 ) stemmer.
Pkt 7 ble forkastet med 21 ( H 6, PP 4, Tjugum, Frp 4, Krf 1, V 2, Sp 2, Ap 1 ) mot 9 ( Ap 9 ) stemmer.
Pkt 8 ble forkastet med 18 ( H 6, PP 4, Tjugum, Frp 4, Krf 1, V 2 ) mot 12 ( Ap 10, Sp 2 ) stemmer.
Pkt 9 ble forkastet med 21 ( H 6, PP 4, Tjugum, Frp 4, Krf 1, V 2, Sp 2, Ap 1 ) mot 9 ( Ap 9 ) stemmer.
Odd Hennig Dypvik, H, foreslo følgende endringer:
1.c endres til: Kr 656.000 overført til Barne- og ungeenheten skal benyttes til å styrke
helsesøsterfunksjonene i skolehelsetjenesten.
1.d,v endres til:
Redusere ramme NAV
Avsette demenskoordinator
Forebyggende tiltak barn/unge- rådmannen legger fram
egen sak om hvordan dette skal disponeres
2015
1500
-650
-850
2016
1500
-650
-850
2017
1500
-650
-850
2018
1500
-650
-850
Nytt pkt 1 e: I betalingsregulativet tas gebyrer for vann og avløp ut inntil disse er behandlet på nytt, jfr sak
088/14.
Verbalforsalg fra Kjell Arne Hanssen, Frp:
Kommunestyret ber rådmannen om at man innen idrettsdelen av kulturbudsjettet avsetter kr 30.000 til
driftstøtte til drift av løypemaskin i Kongsvinger kommune.
Inger Noer, V, fremmet følgende fellesforslag fra H, PP, Frp, V, og Krf :
Rådmannen bes arbeide for at det etableres en innføringsklasse for nyankomne fremmedspråklige
ungdommer på en av de videregående skolene i Kongsvinger.
Det vurderes samtidlig om det kan være hensiktsmessig å avvikle rehabiliteringsplassene på
Roverudhjemmet og heller etablere en interkommunal rehabiliteringsavdeling i 7.etasje på sykehuset.
Dette kan gi bedre kvalitet på rehabiliteringen og frigjøre korttidsplasser som igjen kan redusere
kostnadene knyttet til ferdigbehandlede pasienter på sykehuset.
Det bør utredes å etablere en bysykkel-ordning etter mønster fra Skedsmo-kommune.
Investeringer:
Bygging av Servicetorg utsettes 1 år.
Elveamfiet utsettes
Det kjøpes ikke nettbrett til barnehagene.
Margrethe Haarr, Sp fremmet følgende forslag:
• Økt ramme omsorg. Rådmann bes fremme en sak innen 1.mars 2015 ift. Hvordan den økte rammen
innen omsorg skal disponeres for å styrke demensomsorg.
• Økt ramme til forebyggende tiltak ungdom. Rådmann bes fremme en sak innen 1.mars 2015 ift
hvordan disse midlene skal disponeres.
Thor Ringsbu, Krf, fremmet følgende fellesforslag fra H, PP,Frp, V og Krf:
1. Det er økende behov for en gjennomgang av gjeldene planer både for området Sentrum Nord og
området Sentrum Syd. Sentrum Syd prioriteres. Rådmannen bes innarbeide dette i arbeidsoppgavene i
planperioden.
2. I løpet av planperioden må det skje en nøyere vurdering av behovene for institusjonsplasser inne
helse- og omsorgssektoren. Den demografiske utviklingen tilsier nye institusjonsplasser både innen
demensomsorgen og aldersomsorgen. Rådmannen bes starte en slik vurdering.
Verbalforslag fra Øystein Østgaard, H:
Kr 100.000 avsettes til gang og sykkelvei på Austmarka. Kostnaden finansieres gjennom investering på
veger/parkering.
8
Verbalforslag fra Iran Morovati, Ap:
Tillegg i pkt 2. Samt 50 % mannlig stilling som sykepleier eller vernepleier for å ivareta
minoritetsutfordringer i skolen.
Ordet ”innføringsklasse” byttes ut med ”en 2-språklig fagarbeider i det første året”.
Forslaget falt med 21 ( H6, PP 4, Tjugum, Frp 4, V 2, Sp 2, Krf 1, Ap 1 ) mot 9 ( Ap 9 ) stemmer.
KS-091/14
Vedtak:
1.
Rådmannens utkast til Budsjett 2015 – Økonomiplan 2015–2018 og Betalingsregulativ for 2015 vedtas med
følgende endring:
Betalingsregulativet:
a. Under overskriften ”Utleie av gymsaler” skal teksten rettes til: Idrettshaller og gymsaler stilles gratis
til disposisjon for aktiviteter for barn og ungdom under 19 år.
Budsjett 2015 – Økonomiplan 2015-2018:
b. Kr 656.000 overført til Barne- og ungeenheten i statsbudsjettet skal benyttes til å styrke
helsesøsterfunksjonen i skolehelsetjenesten.
c.
i.
ii.
iii.
iv.
v.
d.
e.
f.
g.
h.
i.
j.
Redusert eiendomsskatt
Redusert inntekt skog
Tilskudd tennishall
Gratis halleie for barn/ungdom også etter kl 20
Jfr. Sak KS 070/14, innstillingens pkt.1, kulepunkt 1
( Dette må oppdateres i betalingsregulativet)
Redusere ramme NAV
Ansette demenskoordinator
Forebyggende tiltak barn/unge-Rådmannen legger frem
egen sak om hvordan dette skal disponeres
Redusere overføring disposisjonsfond
2015
-3100
-570
-1000
-500
2016
-3100
-570
2017
-3100
-570
2018
-3100
-570
-500
-500
-500
1500
-650
-850
1500
-650
-850
1500
-650
-850
1500
-650
-850
5170
4170
4170
4170
I betalingsregulativet tas gebyrer for vann og avløp ut inntil disse er behandlet på nytt, jfr sak
088/14.
Rådmannen bes arbeide for at det etableres en innføringsklasse for nyankomne fremmedspråklige
ungdommer på en av de videregående skolene i Kongsvinger.
Det vurderes samtidlig om det kan være hensiktsmessig å avvikle rehabiliteringsplassene på
Roverudhjemmet og heller etablere en interkommunal rehabiliteringsavdeling i 7.etasje på
sykehuset. Dette kan gi bedre kvalitet på rehabiliteringen og frigjøre korttidsplasser som igjen kan
redusere kostnadene knyttet til ferdigbehandlede pasienter på sykehuset.
Det bør utredes å etablere en bysykkel-ordning etter mønster fra Skedsmo-kommune.
Investeringer:
• Bygging av Servicetorg utsettes 1 år.
• Elveamfiet utsettes
• Det kjøpes ikke nettbrett til barnehagene
Kr 100.000 avsettes til gang og sykkelvei på Austmarka. Kostnaden finansieres gjennom investering
på veger/parkering.
Det er økende behov for en gjennomgang av gjeldene planer både for området Sentrum Nord og
området Sentrum Syd. Sentrum Syd prioriteres. Rådmannen bes innarbeide dette i
arbeidsoppgavene i planperioden.
9
k.
l.
m.
n.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
I løpet av planperioden må det skje en nøyere vurdering av behovene for institusjonsplasser inne
helse- og omsorgssektoren. Den demografiske utviklingen tilsier nye institusjonsplasser både innen
demensomsorgen og aldersomsorgen. Rådmannen bes starte en slik vurdering.
Økt ramme omsorg. Rådmann bes fremme en sak innen 1.mars 2015 ift. Hvordan den økte
rammen innen omsorg skal disponeres for å styrke demensomsorg.
Økt ramme til forebyggende tiltak ungdom. Rådmann bes fremme en sak innen 1.mars 2015 ift
hvordan disse midlene skal disponeres.
Kommunestyret ber rådmannen om at man innen idrettsdelen av kulturbudsjettet avsetter kr
30.000 til driftstøtte til drift av løypemaskin i Kongsvinger kommune.
Garantiramme for sosiale hjelpetiltak settes til kr. 1 mill.
Kassakreditt opprettholdes med inntil kr. 50 mill.
Kommunestyret godkjenner låneopptak til formidlingslån i Husbanken på inntil kr. 30 mill.
Kommunestyret godkjenner investering i anleggsmidler for inntil 143,373 mill. kr. og nytt låneopptak til investeringer på kr. 40 mill i 2015.
Satsene for økonomisk sosialhjelp beholdes på 2014-nivå
Forslag til tilskudd for private barnehager:
•
100 % driftstilskudd pr heltidsplass små barn 185.897,•
100 % driftstilskudd pr heltidsplass store barn 89.215,•
100 % kapitaltilskudd pr heltidsplass
9.500,- (nasjonal sats)
Avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste av grav fastsettes av kommunen etter forslag fra fellesrådet slik:
•
Festeavgiften pr. grav pr. år
kr. 220,•
Kremasjonsavgift for innebygdsboende
kr. 3 100,•
Kremasjonsavgift for utenbygdsboende
kr. 4 100,-
Punkt 1a ble gjort enstemmig.
Punkt 1b ble gjort med 28 ( H 6, PP 4, Frp 4, Tjugum, V 2, Krf 1, Ap 10 ) mot 2 ( Sp 2 ) stemmer.
Punkt 1.c i-iv, ble gjort enstemmig.
Punkt 1 c, v. ble gjort med 28 ( H 6, PP 4, Frp 4, Tjugum, V 2, Krf 1, Ap 10 ) mot ( Sp 2 ) stemmer.
Punkt 1 d – g ble gjort enstemmig.
Punkt 1 h, 1.kulepunkt ble gjort med 21 ( H 6, PP 4, Frp 4, Tjugum, V 2, Sp 2, Krf, 1, Ap 1 ) mot 9
( Ap 9 )stemmer.
Punkt 1 h, 2-3.kulepunkt ble gjort enstemmig.
Punkt 1 i-n ble gjort enstemmig.
Punkt 2-8 ble gjort enstemmig.
10
2 Rådmannens innledning
2.1
Utfordringer i planperioden
Kongsvinger er en bykommune med mange muligheter. Kongsvinger er tett på den regionen i Europa som vokser mest (Oslo-Gardermoen). Infrastrukturen til Kongsvinger er under stadig utbedring.
Det er timesavganger med tog til og fra Oslo, og ny 4-felts vei mellom Kongsvinger og Skarnes åpner høsten 2014. Kommunen har både lave priser på tomter og boliger, og det er god plass til større
etableringer. Kongsvinger byr på byliv og på rolig liv på landet for de som ønsker det.
Samtidig har Kongsvinger store utfordringer, spesielt i et langsiktig perspektiv:
•
Kommunen og regionen har mistet mange arbeidsplasser, og analyser viser at den negative utviklingen vil fortsette om det ikke settes inn radikale tiltak. Rådmannen vurderer dette som ett
av de mest kritiske utviklingstrekkene for Kongsvinger og regionen.
•
Innbyggertallet i Kongsvinger øker, men veksten er lavere enn landsgjennomsnittet.
•
Befolkningssammensetningen i kommunen er skjev ved at det er flere over 67 år og færre i yrkesaktiv og fertil alder enn i landet for øvrig. Denne trenden vil forsterkes ytterligere de kommende årene. Innflyttingen bidrar dessuten i for liten grad til å utjevne skjevheten i befolkningsstrukturen.
•
Kongsvinger har større utfordringer på levekårsiden enn landet for øvrig. Det er også store variasjoner innad i kommunen.
•
Kongsvinger har hatt bedre læringsresultater de siste årene, men fortsatt har kommunen dårligere resultater enn landsgjennomsnittet, og utdanningsnivået er lavere i Kongsvinger enn i landet
for øvrig.
Statsbudsjettet for 2015 gir kommunen en vekst i frie inntekter på 25 millioner kroner. Kongsvinger
kommune har på tross av dette en utfordrende økonomisk situasjon. Rådmannen ønsker derfor at de
økte inntektene skal bidra til flere arbeidsplasser, befolkningsvekst og styrking av barns og unges
oppvekstvilkår, og slik bidra til fremtidig sunn kommuneøkonomi.
Det er rådmannens klare standpunkt at kommunens utfordringer ikke kan løses av økonomiske virkemidler alene. Kongsvinger kommune som organisasjon er helt avhengig av økt innovasjon. Fokus
må dreies fra ensidig tjenesteleveranse til aktivisering av innbyggernes ressurser for å skape tjenester av større verdi og effekt.
2.2
Rådmannens anbefalinger for å møte utfordringene
Kommunestyret har vedtatt det overordnede målet: Kongsvinger skal være et konkurransedyktig regionsenter i vekst.
11
For å nå det overordnede målet og for å møte de utfordringene kommunen står overfor er det avgjørende med en aktiv innsats både fra kommunestyret, kommuneorganisasjonen, kommunens innbyggere og regionen. Nedenfor oppsummer rådmannen de viktigste anbefalingene for kommunen i
planperioden 2015-18:
1. Flere arbeidsplasser
Kongsvinger kommune jobber aktivt med næringsomstilling gjennom K+ og Hedmark Kunnskapspark. Kommunen må imidlertid sammen med næringslivet og resten av regionen igangsette enda flere tiltak som kan bidra til flere arbeidsplasser. Rådmannen anbefaler at det settes av
midler til arbeidet med næringsutvikling og arbeidsplassvekst. Avklaring av hvilke tiltak kommunen og regionen skal satse på skjer gjennom det pågående Byregionprosjektet og Regionrådet.
2. Flere innbyggere
Videreutvikling av bysentrum, bydeler og bygder vil skape økt bolyst, stolthet og engasjement i
befolkningen. Hovedsatsningene i planperioden for å oppnå dette er:
a. Utvikle byparken, rådhusplassen samt trappeamfi ved Kongssenteret for å skape et attraktivt og levende sentrum.
b. Utvikle kulturlivet og idretten gjennom å støtte og stimulere frivillig innsats
c. Videreutvikling av gode tjenester gjennom kontinuerlig fokus på innovasjon som skal bidra til å aktivisere den enkeltes ressurser
3. Forbedre læringsresultatene og forbedre barns og unges fysiske og psykiske helse
Den viktigste innsatsen for å nå målet gjøres hver dag av foreldre, pedagoger og helsepersonell.
For å styrke satsningen vil rådmannen i planperioden:
a. Bygge ny ungdomsskole
b. Videreføre Vennersbergprosjektet, hvor målet er å teste ut nye arenaer for samarbeid
med innbyggerne og nye tverrfaglige tiltak for å skape økt læring og mestring
c. Innføre felles pedagogisk plattform i skole og barnehage
4. Øke forutsetningene for å ivareta den enkeltes helse og funksjonsnivå
Kommunene må bidra aktivt til at innbyggerne i størst mulig grad blir i stand til å ivareta helse
og funksjonsnivå. Koordinert innsats på tvers av alle tjenester er det området kommunen har
mest ugjort og mest å hente. Dette gjelder i forhold til forebyggende arbeid, folkehelsearbeid og
tidlig innsats i alle livsfaser, fra jordmortjenesten til arbeidet med hverdagsmestring for eldre. I
planperioden skal kommunen:
a. Videreutvikle de tverrfaglige tjenestene for barn og unge. Målet er at familier, barn og
ungdom gjennom samskaping med kommunen, skal bli i stand til å mestre egne liv best
mulig
b. Trappe opp arbeidet med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Å lykkes med
hverdagsrehabilitering er en forutsetning for at kommunen også i fremtiden skal kunne
opprettholde løftet om å gi heldøgns omsorg til de som virkelig trenger det.
12
c. Ytterligere styrket innsats for å få flere innbyggere i arbeid og aktivitet
5. Regional utvikling
Kongsvinger må ta et større ansvar for et velfungerende samarbeid i regionen, for å legge til rette for vekst og utvikling blant annet gjennom Byregionprosjektet og Destinasjon Sør-Hedmark.
2.3
Økonomiske prioriteringer for å nå kommunens mål
I tillegg til midler som er bundet opp til drift, prioriterer rådmannen i budsjettet tiltak som skal bidra
til å nå kommunens mål, herunder:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
2.4
Styrke arbeidet med næringsutvikling og økning i antall arbeidsplasser
Ny ungdomsskole
Styrke heldøgns omsorgsboliger (hdo) med tilstrekkelig og riktig bemanning for å gjøre det mulig å bo i egen bolig livet ut
Flere i arbeid og aktivitet
Fortsette satsning på innbyggerinitiativ
Styrke arbeidet med forebygging i forhold til barn og unge
Utvikle kompetanse om innovasjon og praksisendring innenfor tjenesteleveransene
Styrke IKT og fagkompetanse innenfor oppveksttjenestene
Investere i utbygging av rådhusplassen, byparken og trappeamfiet ved Glomma
Virkemidler for å nå målene
Rådmannens anbefalinger av strategier og tiltak for å nå kommunens mål er en del av en langsiktig
dreining mot en bærekraftig kommune – et konkurransedyktig regionsenter i vekst. Kongsvinger
kommune skal skape mestring, stolthet og engasjement gjennom utvikling og involvering av innbyggernes ressurser.
En endring mot et konkurransedyktig regionsenter i vekst vil, i tillegg til en dreining av økonomiske
ressurser, kreve:
•
Ledere som
- skaper tillit til overordnede mål og prosesser
- har kompetanse til å iverksette og gjennomføre prosesser og som bidrar til å prioritere tiltak
og innsats
- involverer medarbeidere og innbyggerne i å utvikle tjenestene
- utvikler strukturer og systemer som understøtter arbeidet med å nå målene
•
En organisasjonskultur hvor vi kontinuerlig leter etter forbedringer for å øke verdien av tjenestene for brukerne. Dette skal skje gjennom utvikling av LEAN-kompetanse og aktivt medarbeiderskap
13
-
Nye og innovative løsninger i en prosess med å utvikle nye ideer, realisere og spre dem slik at de
gir merverdi for samfunnet og innbyggerne. Innovasjon handler om å lete etter løsninger som gir
større effekt for innbyggerne. Innovative løsninger krever:
-
at innbyggerne og brukerne får være med å definere behov og løsninger
utvikling av reell tverrfaglighet, hvor målet, gjennom samskaping, er å finne løsninger som er
til det beste for innbyggerne
evne til å stille nye spørsmål som utfordrer eksisterende praksis og som gir nye og relevante
svar
evne til å forankre prosesser og løsninger både politisk og administrativt
erkjennelse av at nye løsninger vil innebære brudd med eksisterende praksis
en kultur hvor målet alltid er å oppdage og aktivisere innbyggerens egne ressurser
en kultur med aksept for å gjøre feil i arbeidet med å finne neste praksis
digitale løsninger der dette er mulig, for å oppnå mer effektive prosesser og bedre tjenester,
for eksempel videreutvikling av kommunens web, mobilt barnevern og velferdsteknologi
Dette er et krevende utviklingsarbeid som forutsetter tilstrekkelige ressurser til prosess- og prosjektledelse, rådgivning og ledelse i enhetene.
Kongsvinger, 3. november 2014
Torleif Lindahl
Rådmann
14
3 Målkort og strategier
Hovedmål: Konkurransedyktig regionsenter i vekst
Delmål
S
A
M
F
U
N
N
Indikator
Befolkningsvekst over landsgjennomsnittet
Befolkning 31.12
Antall boenheter igangsatt hvert år
Kongsvinger skal bli mer attraktiv for handel og opplevelser
Besøk kulturbygg
Sysselsatte innen overnatting/servering
Omsetning detaljhandel (mill kr)
2
Antall m igangsatt, alle formål innenfor
sentrumsplan
Hver enhet har gjennomført ett nytt
tiltak som stimulerer til frivillig innsats(%)
Stolthet og engasjement skal
videreutvikles gjennom aktivt
og godt samspill mellom
innbyggere, næringslivet og
kommunen, som skal være en
positiv JA-kommune
Næringsutvikling og vekst i
arbeidsplasser skal skapes
gjennom et aktivt og forpliktende samarbeid mellom
enkeltpersoner, bedrifter,
Hedmark kunnskapspark,
fylkeskommunen og
Kommunen
Antall arbeidsplasser
Antall ideer til arbeidsplasser vurdert
Antall inkubatorideer
Rangering nærings-NM
Byregionprosjektet videreføres
Arbeidspendling til Oslo/Akershus
Arbeidspendling inn til Kongsvinger
Resultater
Resultatmål
2012
2013
2015
2018
17 638
33
17 825
37
18 000
75
19 000
150
135
1 604
277000
127
1 630
285000
130
1 700
300000
140
1 900
4 300
1 500
4 000
4 000
90
95
8 800
80
20
150
Ja
1 500
2 850
8 430
120
30
233
8 214
95
31
165
1 222
2 815
1 221
2 755
8 400
80
15
165
Ja
1 250
2 800
1,9
1,9
2,0
2,1
2,1
2,2
2,2
2,2
2,3
2,3
2,3
2,4
3,0
3,2
3,8
39,7
2,8
3,3
3,8
38,0
3,0
3,4
3,8
39,0
3,1
3,5
3,8
40,0
45
22
60
30
Kongsvinger skal ta en aktiv,
ledende rolle i det regionale
utviklingsarbeide, og være en
del av den vekstkraftige Osloregionen
T
J
E
N
E
S
T
E
R
Barn i Kongsvinger skal ha
læringsresultater minst lik
landsgjennomsnittet og andelen som fullfører høyere utdanning skal være lik landet
for øvrig
Innbyggernes forutsetninger
for å ivareta helse- og funksjonsnivå skal økes
•
Nasjonale prøver – 5 trinn (skala 1-3)
- regning
- lesing
- engelsk
Eksamensresultater 10 trinn (skala 1-6)
- matematikk
- norsk
- engelsk
Grunnskolepoeng
Antall brukere som har fullført 12-ukers
kurs ved frisklivs- og mestringssentralen
og som fortsetter i selvstyrte grupper
Andel brukere som, etter 6 mnd, har
redusert bistandsbehov som følge av
hverdagsrehabilitering
Andel sosialhjelpsmottakere
O
R
G
Attraktiv arbeidsplass
Medarbeiderundersøkelse (skala 1-6)
Jobbnærvær
Stillingsstørrelse
Andel høyskoleutdannede (årsverk)
Ø
K
Økonomisk handlefrihet
Brutto driftsresultat (%)
Netto driftsresultat (%)
15
3,4
60 %
3,6
80 %
3,5
90 %
3,3
4,6
91,8 %
75 %
56 %
< 4,6
< 91 %
75 %
56 %
4,7
93 %
82 %
58 %
4,7
93 %
85 %
60 %
3,4
1,4
4,8
3,3
4,5
2,0
4,5
2,0
3.1
Strategier
Kommunestyret vedtok i Strategimelding 2015-2018 følgende strategier for å nå de overordnede
målene:
1. Kongsvinger sentrum skal videreutvikles slik at byen blir mer levende og moderne
2. Kongsvinger kommune skal fortsatt prioritere næringsutvikling og tilrettelegge for gründervirksomhet
3. Kongsvinger kommune skal være en pådriver for å korte reisetiden til Oslo og for å bedre de
offentlige kommunikasjonstilbudene i Kongsvinger og til og fra Kongsvinger
4. Kongsvinger kommune skal ha økt fokus på involvering og dialog i forhold til utvikling av
Kongsvingersamfunnet og for å skape mestring hos den enkelte innbygger
5. Kommunen skal bidra til å utvikle gode møteplasser i både by, bydeler og bygder for å stimulere
til lokalt engasjement og lokalt forankrede tiltak
6. I samarbeid med resten av regionen skal Kongsvinger kommune jobbe for å skape økonomisk
vekst
7. I samarbeid med resten av regionen skal Kongsvinger kommune profilere fritidstilbud, regionens
attraksjoner og botilbud. Sammen har regionen mer å tilby enn hver kommune for seg
8. Kongsvinger kommune skal prioritere tidlig innsats hos barn og unge for å bedre folkehelse og
læringsresultater i kommunen
9. Det skal legges vekt på tilpasset opplæring, varierte læringsmetoder og aktiv
foreldremedvirkning i barnehager og skoler
10. Arbeidet med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring skal styrkes og intensiveres for å sikre
at flest mulig får muligheten til å være aktive i eget liv og bo lengst mulig hjemme.
11. Tross merinntekter på 20-22 millioner, på grunn av distriktstilskudd og redusert
arbeidsgiveravgift, kreves det en fortsatt stram økonomistyring og styrking av økonomiske
reserver
12. Merinntekter skal brukes til investeringstiltak som bidrar til å skape befolkningsvekst og utvikle
barns og unges oppvekstvilkår
16
4 Organisering
4.1
Politisk struktur
Kongsvinger kommunes politiske styringsstruktur er formannskapsmodellen med tre komiteer og
planutvalg.
Kommunestyre (33)
Kontrollutvalg (5)
Formannskap
klagenemnd
(9)
Komitè
Oppvekst
(9)
4.2
Komitè
Helse og omsorg
(7)
Komitè
Næring/kultur/miljø
(7)
Planutvalg (9)
Administrativ struktur
Kongsvinger kommune er administrativt organisert i to fullmaktsnivåer: Rådmannen og
enhetslederne.
Rådmannen er kommunens øverste og formelle administrative leder. Til daglig utgjør rådmannen
og kommunalsjefene rådmannsnivået. Kommunen
Kommunen er inndelt i tre tjenesteområder. Kommunalsjefene har ansvar for hvert sitt tjenesteområde.
Det er fire støtteområder. Ledere for støtteenhetene er på rådmannens vegne daglig leder på komko
munenivå innenfor strategi, service, økonomi og HR. Leder for
for støttetjenestene opptrer alltid på
rådmannens vegne, men kan ikke treffe vedtak som overstyrer kommunalsjefer og enhetsledere, med
mindre slik myndighet er gitt i enkeltsaker. Støttelederne inngår i rådmannens overordnede lederlede
team sammen med kommunalsjefene.
jefene.
Enhetsleder har det overordnede og formelle ansvaret for og innenfor sin enhet. Enhetsleder rapra
porterer til kommunalsjefen som er vedkommendes overordnede. Enhetsleder kan delegere fullful
makter videre til teamledere når dette er hensiktsmessig for å nå enhetens mål når det gjelder tjetj
nester, personal- og økonomiforvaltning. Enhetslederne inngår i rådmannens utvidede ledergruppe.
17
Organisasjonskart
RÅDMANN
Torleif Lindahl
Økonomi
Strategi-Komm.
Karin Nagell
Lars Gillund
HR
Service-Forvaltning
Tove Hendnes
Siri N Hansen
HELSE-OMSORG
Kommunalsjef
Marianne Birkeland
OPPVEKST
SAMFUNN
Kommunalsjef
Unni Strøm
Kommunalsjef
Rune Lund
Aktivitet og bistand
Tråstad skole
Austmarka skole
NAV
Birger Bråthen
Berit Johnsrud
Britt-Marie Paulsson
Steinar Andersen
Austmarka og Holt
omsorg
Vennersberg skole
May Wolden
Hanne S Wang
Brandval
oppvekstsenter
Helse og rehabilitering
Anne Christine RingstadNerli
Langelandhjemmet
Skyrud
Ann Chr Wästlund
Teknisk forvaltning
Lena Andersson
Mari Anne Rapstad
Marikollen barnehage
Holt skole
Kultur og fritid
Liv Sutterud
Jørgen B Gundersen
Stig Fonås
Sentrum barnehage
Langeland skole
KKEiendom
Jorunn Arnesen
Tommy Seigerud
Uno Frivoll
Sentrum HBT
Vangen barnehage
Marikollen skole
Linda Aarskog
Inger L Sandstad
Magnus Olsen
Roverud omsorg
Vinger barnehage
Roverud skole
Mary Kordahl
May E Solheim
Paul Inge Tønseth
Barn og unge
Anne Regi Ring
18
5 Organisasjon og medarbeidere
5.1
Nøkkeltall
Enheter
Fast
ansatte
Faste
årsverk
Stillingsstørrelse
Høyskoleutdannede
Lærlinger
Medarbeiderundersøkelse
Jobbnærvær
3. kvartal
2011
28
1208
944
78 %
51,8 %
17
-
92,8 %
2012
25
1288
973
76 %
52,2 %
18
4,6 av 6
92,0 %
2013
23
1248
942
75 %
54,4 %
10
-
94,2 %
2014
23
1209
957
79 %
56,1 %
11
5.2
93,5 %
Delmål, strategier og tiltak
Delmål 1: Innovativt og helsefremmende lederskap
•
Utarbeide felles, overordnet utviklingsstrategi for alle ledernivåer med hovedfokus på målrettede og innovative strukturer og prosesser
•
Gjennomføre felles lederutvikling med strategisk innhold for hele rådmannens utvidede ledergruppe
•
Utvikle profesjonelle team- og fagledere gjennom intern lederskole
•
Oppnå en score på minst 4,5 av 6 i medarbeiderundersøkelse (2012: 4,4 av 6)
Delmål 2: Myndige medarbeidere med motivasjon og kompetanse til å mestre økende utfordringer
•
Øke andelen høyskoleutdannede i alle tjenesteområder
•
Legge til rette for at høyskoleutdannede og fagarbeidere får utvikle sin kompetanse videre
•
Legge til rette for at medarbeidere uten fagutdanning får ta fagbrev
•
Være en attraktiv lærebedrift med minimum 1 lærling pr 1000 innbyggere
•
Utvikle LEAN-kompetanse og medarbeiderskap som verktøy for bedre tjenester
•
Oppnå en score på minst 4,6 av 6 i medarbeiderundersøkelse (2012: 4,5 av 6)
Delmål 3: Helsefremmende arbeidsmiljø med høyt nærvær og godt arbeidsmiljø
•
Øke jobbnærværet gjennom systematisk arbeidsmiljøinnsats på alle arbeidsplasser (arbeidsmiljøkartlegging, planer, tiltak)
•
Utvikle en heltidskultur og redusere antall ufrivillig deltidsansatte i samarbeid med tillitsvalgte
•
Oppnå en score på minst 5,0 i medarbeiderundersøkelse (2012: 4,9 av 6)
19
6 Tjenesteområde SAMFUNN
6.1
Ansvarsområder
Tjenesteområde SAMFUNN omfatter tekniske tjenester, kultur- og fritidstilbud, kommunale NAVtjenester og eiendomsforvaltning. I tillegg kommer oppgaver innenfor overordnet planlegging, bistand til næringslivet og by- og samfunnsutvikling.
6.2
Status, utfordringer og tiltak
Befolkningsutvikling
Selv om Kongsvinger de siste årene har hatt befolkningsvekst, ligger veksten fremdeles under
landsgjennomsnittet. Figuren under viser en positiv utvikling av innbyggertallet hvert år siden 2008.
Som i landet for øvrig har dette sammenheng med høy innvandring til Norge. En viktig forklaring til
at befolkningsveksten ikke har vært enda større er at fødselsunderskuddet reduserer effekten av
innflyttingen til kommunen.
200
Personer
150
100
50
0
-100
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
-50
Fødselsunderskudd
Folketilvekst
Figur: Endring i folkemengde pr år.
Siden 2008 har innbyggertallet i kommunen økt med til sammen ca. 500 personer. Figuren nedenfor
viser en stadig skjevere aldersfordeling i samme periode, ved at økningen i antall innbyggere nesten
i sin helhet har kommet i aldersgruppen 67-74 år.
Personer i %
140
120
100
80
2008
2009
2010
2011
2012
2013
0-18 år
19-66 år
67-74 år
75 år og eldre
2014
Figur: Endring i folketall etter alder (i prosent).
20
Øke attraktiviteten
For å få til den ønskede samfunnsutviklingen er det fortsatt nødvendig å motvirke både skjev alderssammensetning og store levekårsutfordringer. Kommunen må forsterke eksisterende og igangsette
nye tiltak som bidrar til å etablere flere arbeidsplasser, få flere i arbeid, utvikle Kongsvinger til en
levende og moderne by og øke innflyttingen av voksne med høyere utdanning.
Kongsvinger kommune må øke sin attraktivitet, både som bosted, som et sted å etablere og utvikle
bedrifter og som besøksmål. Skal man oppnå vekst, oppfordrer Telemarksforskning v/Knut Vareide
kommunene til å jobbe med ulike tiltak som bidrar til å øke de ulike typene attraktivitet, illustrert i
figuren nedenfor.
Figur: Attraktivitetsmodellen (Vareide).
En rekke faktorer bidrar til økt attraktivitet, og det er summen av disse faktorene som avgjør om man
oppnår vekst. Ressursene som kommunen, innbyggerne, næringslivet og nabokommunene rår over
er mer enn tilstrekkelige til å øke attraktiviteten, hvis ressursene trekker i samme retning.
Byregionprosjektet
Kongsvinger kommune deltar sammen med de øvrige kommunene i Glåmdalen i utviklingsprogrammet for byregioner. Regionen gjennomfører nå et forprosjekt hvor det settes fokus på hvordan vi skal skape økt vekst i regionen. Arbeidet i den første fasen vil munne ut i en søknad om deltakelse i fase 2 våren 2015. Målet er at regionen da skal kunne søke på tilskuddsmidler til konkrete
prosjekter som skal skape vekst. Hovedfokuset i Glåmdalsregionen vil være hvordan man kan skape
flere arbeidsplasser, blant annet gjennom bedre samspill og økt attraktivitet.
21
-
I 2015 vil kommunen sammen med resten av regionen søke om opptak i byregionprosjektets fase 2.
Næringsutvikling
Flere arbeidsplasser er helt avgjørende for at Kongsvinger og regionen skal få en positiv samfunnsutvikling. I både Glåmdalen og Kongsvinger har antall arbeidsplasser blitt vesentlig redusert i årene
etter finanskrisen i 2008, mens Hamarregionen og landet for øvrig har hatt en stor vekst.
Figur: Arbeidsplassutvikling 2005 - 2012 på regionnivå, fylket og landet
Utviklingen i antall arbeidsplasser i Kongsvinger går frem av tabellen nedenfor. Antall arbeidsplasser i regionen har ikke vært lavere enn de siste 15 årene.
Antall arbeidsplasser i Kongsvinger
9200
9000
8800
8600
8400
8200
8000
7800
2006
2007
2008
2009
2010
2011
Figur: Arbeidsplassutvikling 2006 - 2013 i Kongsvinger
22
2012
2013
Kongsvinger kommune må prioritere næringsutviking høyt også de neste 4 årene gjennom en videreføring av det næringspolitiske omstillingsarbeidet. En meget vellykket tilrettelegging for gründere
og oppfølging av ideer har gjort at Kongsvinger klatrer i Nærings-NM. Dette arbeidet videreføres
ved at kommunens førstelinjetjeneste inngår som en integrert del av K+. I omstillingsarbeidet vil
det bli lagt mer vekt på at antall arbeidsplasser i regionen øker, enn at de nødvendigvis havner i
Kongsvinger. I planperioden bør det også ses nærmere på hvordan næringsarbeidet kan styrkes og
samles for hele regionen. Kommunen må fremover ta en mer offensiv rolle i å utnytte mulighetene
for etablering av flere statlige arbeidsplasser og bedrifter.
Det jobbes med flere konkrete bedriftsetableringer som kan gi et større antall arbeidsplasser. Et eksempel er planarbeidet som nå igangsettes for å avklare om, og hvordan, det kan etableres en ny
godsterminal på Granli.
-
Næringsmessig omstilling videreføres i perioden, med førstelinjetjenesten som en integrert del av et samlet hjelpeapparat.
De settes av ressurser for å igangsette ytterligere tiltak som kan bidra til arbeidsplassvekst.
Byutvikling
For å øke Kongsvingers attraktivitet er byutvikling et viktig grep. For å utvikle Kongsvinger som en
levende og moderne by med gode møteplasser har kommunen de siste årene oppgradert flere byrom
og bygater. I 2013-2014 ble Glommengata ferdigstilt, og gjennomføringen av en fargeplan for
Glommengata er påbegynt. I planperioden foreslås det å videreføre arbeidet med å øke kvaliteten på
gater og plasser gjennom å etablere trappeamfi ved Kongssenteret, planlegge og igangsette en felles oppgradering av rådhusplassen og byparken (inkludert en fast scene på skoleplassen), samt oppgradering av nedre del av Storgata.
Planarbeid for Kongsvinger stasjon er igangsatt, og en mulighetsstudie vil foreligge tidlig i 2015.
Dette vil danne grunnlag for å utarbeide reguleringsplan i 2015 og for å investere i ny kollektivterminal i 2017. Det vil samtidig bli tilrettelagt for at deler av stasjonsområdet kan fortettes med sentrumsbebyggelse og boliger.
Revidering av sentrumsplanen og nye reguleringsplaner blir viktig for å realisere kommunale og
private initiativ for utvikling av sentrale områder i byen. Utvikling av Midtbyen er et av områdene
hvor det er behov for å avklare hvordan fortetting skal gjennomføres.
I kommende planperiode skal en revidering av hovedsykkelvegnettet vurderes som grunnlag for
prioritering av nye tiltak, inkludert vurdering av ny gang- og sykkelvegbro over Glomma. En ny forbindelse over Glomma vil være et viktig grep i et byutviklingsperspektiv og bør forsøkes realisert i et
spleiselag med Statens vegvesen og andre.
23
- Oppgradering av byrom og bygater i sentrum videreføres gjennom å etablere trappeamfi og oppgradering av
rådhusplassen, byparken og Storgata.
- Det settes av planleggingsmidler for å utarbeide prioriterte arealplaner.
- Ny gangbru over Glomma utredes for å avklare plassering, kostnader og finansiering.
Samferdsel
Utvikling av gode samferdselsløsninger mot Oslo-området er viktig for at Kongsvinger skal være en
del av den stadig voksende Osloregionen. Utfordringen når det gjelder jernbane er å få redusert reisetiden ned mot en time, noe som bl.a. krever investeringer i krysningsspor og sanering av planoverganger. Politisk må man fortsette å utøve stort trykk for å påvirke neste nasjonal transportplan når
det gjelder investeringer til Kongsvingerbanen og E16, samt jobbe for å redusere prisen på togbillettene inn mot Oslo.
- Det politiske arbeidet for å få Kongsvingerbanen og E 16 inn i nasjonal transportplan prioriteres.
- Det samme gjelder arbeidet med å påvirke slik at prisen på togbilletter til Oslo reduseres og for å få et løft
på bybussen i Kongsvinger.
Boligbygging
De siste tre årene er det i snitt bygd 35 boliger pr år, mens snittet tidligere har vært 90 boliger pr år.
Kongsvinger har et godt og variert tomtetilbud for eneboliger og småhus, men det er behov for flere
leilighetsprosjekter i byens sentrale deler. Det vil gi en større bredde i boligtilbud, samtidig som det
også er viktig for å oppnå mer liv og røre i sentrum. Som tidligere nevnt foreslås det satt av planleggingsmidler for å tilrettelegge for fortetting og boligbygging.
-
Bygging av Tryggve Stokkes veg gjennom et spleiselag med grunneiere gjennomføres i planperioden for å
legge til rette for boligbygging.
Innbyggerinitiativ
Samarbeid med innbyggerne bør prioriteres som et av de viktigste virkemidlene for å utvikle
Kongsvingersamfunnet. Frivillige, borettslag, velforeninger, private aktører og enkeltindivider bør i
enda større grad ta ansvar for og få muligheten til å drive prosesser og gjennomføre tiltak og tjenester selv. Dette innebærer at kommunen skal legge til rette for og stimulere til aktive bidrag fra befolkningen.
Vennersbergprosjektet og Øvrebyen/Festningen er viktige og gode eksempler på hvordan organisasjoner, lag og foreninger og innbyggerne selv kan være med å ta ansvar for utviklingen av sin bydel.
-
Kommunen skal ved å tilby møteplasser, rådgivning og stimuleringsmidler bidra til å fremme gode private
initiativ.
-
Fokus på Vennersbergprosjektet og Øvrebyen/Festningen videreføres i planperioden.
24
Flere i arbeid og aktivitet
Arbeidsledigheten øker både nasjonalt og lokalt. I tillegg har andelen sysselsatte blitt redusert med
5 % de siste 6 årene. Færre sysselsatte øker omfanget av ytelser og brukere av kommunale tjenester.
Årsakene til denne utviklingen er sammensatt, men økende ledighet, gjeldsproblematikk og dårlig
helse er særlig innvirkende. Mange brukere står langt unna arbeidsmarkedet, og mange har behov
for gjeldsrådgivning.
Etterspørselen etter sosialhjelp er sterkt knyttet til konjunkturendringer i samfunnet og påvirkes
særlig av mulighetene og utviklingen på arbeids- og boligmarkedet. Kommunen opplever nå en negativ utvikling i antall sosialhjelpsmottakere, med økende andel ungdommer. En relativt stor del av
de nye søkerne har hjelpebehov utover ordinær «jobbsøkeroppfølging».
For mange av innvandrerne som står utenfor arbeidslivet er den største utfordringen dårlige norskkunnskaper og manglende kunnskap om arbeidsmarkedet.
For å møte disse utfordringene vil rådmannen igangsette flere parallelle tiltak som til sammen skal
gi økt aktivitet og flere i arbeid.
-
Innføre arbeid for sosialhjelp
Satsene for økonomisk sosialhjelp beholdes på 2014-nivå.
Ungdomssatsning: 90 % av alle unge mellom 18-24 år skal ha aktivitetsplan. Ingen under 25 år skal være
uten arbeid, utdanning eller aktivitet.
Barnefamilier gis prioritert oppfølging
Prosjekt «Ungdomssatsning i Glåmdalsregionen» videreføres
Prosjektering av nye norskopplæringsmodeller for innvandrere
Boligsosialt arbeid
Kommunen har fortsatt store uløste utfordringer innenfor det boligsosiale området. Dagens samlede
boligmasse i forhold til vanskeligstilte personer er kartlagt i 2014, og konklusjonen er at dagens
boligmasse ikke tilfredsstiller de utfordringer kommunen står overfor.
Demografien er i endring, og kommunen står overfor en vesentlig økning i antall eldre i de nærmeste tiårene. For å møte denne utfordringen bør kommunen være aktiv med hensyn til tilrettelegging
av boliger, slik at innbyggerne kan bo lengre hjemme.
Tilrettelegging av boliger kan finansieres med tilskudd fra Husbanken, og tjenesteytende enheter vil
få en mer aktiv rolle med å informere brukere om tilskuddsordninger og teknologiske hjelpemidler
som kan lette hverdagen for den enkelte innbygger.
-
Det fremmes sak om hvordan viktige utfordringer innenfor det boligsosiale området skal løses.
25
Kultur og fritidstilbud
En vesentlig årsak til at Kongsvinger oppleves som en attraktiv kommune, er bredden og kvaliteten i
det samlede kultur- og fritidstilbudet i kommunen. I 2015 vil det bli gjennomført flere tiltak for å
overholde tildelt budsjett. For å unngå store reduksjoner i omfanget av kulturtilbudet, er det valgt ut
tiltak som bidrar til å øke inntektene. For Kongsbadet er det foretatt endringer i åpningstidene.
Fokuset vil være å bistå lag og foreninger og skape attraktive tilbud til innbyggerne gjennom fleksible løsninger og god markedsføring av de kommunale tilbudene.
-
Kommunen skal ha et tydelig og økt fokus på hvordan frivillig kulturliv kan dyrkes og stimuleres.
Fremtidsrettet eiendomsforvaltning
Det gjennomføres ytterligere omstillingstiltak innen drift av kommunale eiendommer, ut over det
som ble gjennomført i 2012. Det forventes, gjennom de tiltak som iverksettes blant annet innenfor
renhold, vesentlige reduksjoner i driftsutgifter. De reduserte utgiftene vil bli prioritert på økt vedlikehold av byggene.
-
Innsatsen på vedlikehold av kommunale bygg økes.
26
7 Tjenesteområde OPPVEKST
7.1
Ansvarsområder
Tjenesteområde OPPVEKST omfatter barnehager, grunnskoler, skolefritidstilbud (SFO), voksenopplæring (GIV), Barn- og ungeenhet (BUE) med barnevern, helsestasjonstjeneste (inkl. barnefysioterapi),
pedagogisk-psykologisk tjeneste og pedagogisk tiltakstjeneste (inkludert logopedtjeneste).
7.2
Status, utfordringer og tiltak
Visjon for oppveksttjenestene er: ”Gi tilbud som bidrar til å gjøre barn og unge i Kongsvinger til vinnere i
en verden med økt globalisering.”
Felles satsninger og fokus for oppvekst
For at enhetene skal stå rustet til å gi et mest mulig helhetlig og likeverdig tilbud til alle barn og
unge i Kongsvinger er strategiske tiltaksområder valgt for å realisere visjonen:
•
Ledelse
Det er innført en modell med teamledere i alle enheter for å sikre en praksisnær ledelse og iverksetting av kommunens vedtatte føringer for oppvekst. Det gjennomføres et felles lederutviklingsprogram i 2015.
•
Pedagogisk plattform
I forbindelse med planleggingen av ny ungdomsskole er det utarbeidet en pedagogisk plattform
som er felles for hele oppvekst. Den pedagogiske plattformen danner grunnmuren for en praksis
som fremmer læringstrykk og læringsutbytte. Pedagogikk, tverrfaglighet, ledelse og samarbeid
med elever og hjem skal hvile på denne grunnmuren. Den pedagogiske plattformen vil bli implementert i 2015.
•
Kompaniskap
I dette ligger bl.a. videreutvikling av de tverrfaglige tjenestene for barn og unge. Målet er at familier, barn og ungdom gjennom samskaping med kommunen skal bli i stand til å mestre egne liv
best mulig. Dette betyr at kommunens tjenesteapparat skal jobbe med å aktivisere den enkeltes
ressurser for å skape gode betingelser for læring og god fysisk og psykisk helse.
Med bakgrunn i de data man har om barns utvikling og elevers læringssituasjon og læringsutbytte,
er det i 2014 utviklet tre gjennomgående fokusområder:
•
•
•
Regning som grunnleggende ferdighet
Guttefokus og bedre læringsresultater for gutter
Sosial kompetanse og god helse
Barn og elevers rettigheter skal ivaretas ved å opprette et forvaltningsteam som fatter de fleste
enkeltvedtak innen oppvekst. Dette skal styrke kvaliteten på saksbehandlingen og sikre et mer likeverdig tilbud.
Strategisk kompetanseplan for oppvekst skal vedtas og følges opp av årlig tiltaksplan. Rekruttering og videreutvikling av kompetanse innenfor alle faggrupper vil da bli mer målrettet.
27
-
Ny ledelsesmodell og pedagogisk plattform implementeres i hele oppvekst
Arbeidet med å utvikle tverrfaglig kompaniskap videreføres.
For å sikre barn i Kongsvinger størst mulig læringsutbytte videreføres de 3 gjennomgående fokusområdene
innen oppvekst.
Kompetanseplan for oppvekst vedtas.
Familieperspektivet
Kongsvinger kommune skal bidra til å aktivisere den enkeltes ressurser for å skape best mulige betingelser for læring og god fysisk og psykisk helse. Kommunen har mye spisskompetanse både innen
Barn- og ungeenheten, i skolene og barnehagene. I framtida blir det viktig at denne kompetansen
spiller sammen med barna og familiene for å finne løsninger som skaper mestring.
Kongsvinger kommune vil tidlig i løpet av 2015 utarbeide et nytt mandat for tverrfaglig innsats og
tverrfaglige tjenester for barn, ungdom og familier. Det må avklares hvilke mål og krav som skal settes
til slike tjenester. Organisasjonsgjennomgangen av BUE har tydeliggjort at det også må foretas avklaringer når det gjelder:
-
observasjon av barn for å avdekke avvik
ansvar for oppfølging av avvik
prioritering av tiltak
ulike faginstansers rolle når det gjelder oppfølging og tiltak
Avklaringene skal tydeliggjøre roller og ansvar og sikre en praksis som aktiviserer barns, ungdoms og
familiers ressurser. Målet er at familier, barn og ungdom gjennom samskaping med kommunen blir i
stand til å mestre egne liv best mulig.
Aktiv foreldremedvirkning og felles fokus på helse og læring er forutsetninger for at barna skal lykkes.
Kommunen må ta utgangspunkt i fakta fra levekårsundersøkelsen gir oss og samtidig bygge på den
erkjennelsen som ligger i pedagogisk plattform: ”Alle kan og vil lære”. Dette innebærer oppfølging
basert på den enkeltes families behov.
I Vennersbergprosjektet skal det prøves ut ulike tiltak og metoder for samspill mellom familier og
fagprofesjoner, og mellom profesjonene. Det er i tillegg fokus på nærmiljøets betydning for barnas
oppvekstmiljø. De erfaringer man høster gjennom blant annet utvikling av aktive møteplasser vil bli
videreført til andre enheter innen oppvekst.
-
Det etableres et nytt mandat for tverrfaglig arbeid rettet mot barn og unge i Kongsvinger.
Det gjennomføres en avklaring av roller og ansvar i forhold til tverrfaglig arbeid i Kongsvinger.
Vennersbergprosjektet videreføres.
Barnehagen
Alle som har rett på barnehageplass får det i Kongsvinger. I tillegg får mange av søkerne som ikke har
rett, barnehageplass i løpet av året. Andel barn i barnehage har de siste årene stabilisert seg på i
overkant av 90 % av alle 1-5-åringene.
Barnehagen er en viktig arena for sosial og språklig utvikling og danner et viktig grunnlag for øvrig
læring. Gode læringsresultater i skolen og høy gjennomføringsgrad i videregående skole er derfor
nært knyttet til det arbeidet som gjøres i barnehagene.
28
Barnehagene har så langt hatt få konkrete indikatorer på kvalitet. Alle barnehagene har nå innført et
felles kvalitetssystem – PULS barnehage. Som en del av dette er det utviklet kvalitetsindikatorer for
tre felles fokusområder. Barnehagene skal ut fra disse vurdere hvilket nivå de er på, og utarbeide
konkrete tiltak for å bedre kvaliteten. Etter hvert skal det utarbeides kvalitetsindikatorer til alle områder som er beskrevet i rammeplanen. Målet med systemet er å identifisere tiltak og praksis som fører
til bedre kvalitet.
Kongsvinger kommune innfører IPad som pedagogisk verktøy i alle kommunale barnehager. Målet er
å øke bredden i bruk av pedagogiske virkemidler allerede fra barnehagen.
Alle barn skal sikres god tilrettelegging i barnehagen og om nødvendig spesialpedagogisk hjelp som
en del av fokuset på tidlig innsats.
-
Antall barnehageplasser opprettholdes.
IPad innføres som et pedagogisk verktøy i barnehagen.
Det systematiske kvalitetsarbeidet i barnehagene videreføres og videreutvikles.
Grunnskolen
Kongsvingerskolen har bedret sine læringsresultater. For ytterligere bedring av resultatene vil rådmannen i gjennomføre følgende i planperioden:
-
Arbeide systematisk med kvalitetsutvikling bl.a. gjennom bruk av PULS skole. Dette arbeidet har
ulike målsettinger som å heve læringsresultatene, å minske forskjellene mellom skoler gjennom å
dele beste praksis og å minske forskjellene mellom gutter og jenter. Lykkes man med dette, vil vi
få en jevnere kvalitet på opplæringa og flere elever vil ha grunnlag for å gjennomføre et ordinært
løp i videregående opplæring.
-
Satse på tverrfaglig samarbeid for å forhindre at elever får høyt fravær og velger bort skolen allerede i grunnskolealder.
Forskning og erfaring viser at læringsresultater bedres ved økt kvalitet på tilpasset opplæring, som gir
mindre omfang av spesialundervisning. I Kongsvinger er andelen elever med spesialundervisning nå
på ca. 5 %, noe som er i samsvar med nasjonalt mål. Å opprettholde et lavt nivå på spesialundervisning krever et sterkt fokus på tilpasset opplæring og inkludering.
Varierte læringsmetoder er en form for tilpasset opplæring. Det utvikles nå regionale fagplaner i alle
fag. Målet er at skolene i regionen i fellesskap konkretiserer læreplanene og gir innspill mht. organisering, arbeidsmåter og vurdering.
-
Skolene jobber med systematisk kvalitetsutvikling. Målet er å dele beste praksis og utvikle praksis som øker
læringsresultatene.
Regionalt utviklede fagplaner implementeres i alle fag på alle skoler.
For å sikre økt læring er IKT et nødvendig verktøy i skolehverdagen. Samtidig er bruk av digitale verktøy en av de fem grunnleggende ferdighetene i skolen. Elevene må sikres større tilgang til digitale
verktøy, og det må sikres mer likhet mellom skolene. Det er viktig at IKT prioriteres økonomisk ikke
bare ved innkjøp av utstyr. Det er viktig med nødvendig opplæring av medarbeiderne for å sikre bruk
som gir økt læring. Den digitale satsningen i skolen gjennomføres trinnvis. I første omgang satses det
på nettbrett til alle elever på 8. trinn og alle lærere på ungdomstrinnet. Det satses også på oppbygging av infrastruktur på alle ungdomsskoler, som da vil være rustet for nettbrett til alle elever.
29
For å få til en langsiktig utvikling, må kommunen få på plass en felles IKT-strategi for oppveksttjenestene, slik at det blir likeverdighet uavhengig av hvilke skole man går på. Denne strategien må også
klargjøre satsinger i barnehagen og på barnetrinnet.
-
Det innføres nettbrett for alle 8.-klassinger i 2015. Satsningen utvides i 2016-18.
Det utarbeides en felles IKT-strategi for oppvekst.
For ungdomstrinnets del anses realiseringen av den nye ungdomsskolen som avgjørende. Den vil sikre
alle elevene på ungdomstrinnet et likeverdig tilbud når det gjelder fremmedspråk og valgfag, et robust sosialpedagogisk støtteapparat i form av tilstedeværende helsesøster og miljøterapeut og en god
og fleksibel språkopplæring for flerspråklige elever.
-
Bygging av ny ungdomsskole vil gi et avgjørende løft for læring og utvikling på ungdomstrinnet.
Voksenopplæring
Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter (GIV) gir tilbud til elever og voksne fra Kongsvinger
som trenger opplæring utover ordinær grunnskolealder – det være seg grunnskoleopplæring for
voksne, spesialundervisning for voksne og norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
-
Det legges opp til enda bedre samarbeid mellom Kongsvinger kommune, NAV og GIV med hensyn til kartlegging for å gi personer med behov et riktig opplæringstilbud, slik at de er godt rustet til å begynne på og
gjennomføre videregående opplæring.
30
8 Tjenesteområde HELSE OG OMSORG
8.1
Tjenesteområdet
Helse- og omsorgstjenestenes formål er å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom og nedsatt funksjonsevne. Videre skal tjenestene sikre at den enkelte får mulighet til å leve og
bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Tjenester som gis, primært for personer
over 18 år, er blant annet frisklivs- og mestringstilbud, praktisk bistand, hjemmesykepleie, avlastning,
tidsavgrenset eller varig bolig med eller uten døgnkontinuerlig bemanning, samt avlastning for foreldre med funksjonshemmede barn.
8.2
Status, utfordringer og tiltak
Mål og strategi
Kongsvinger kommune har som mål å bedre innbyggernes forutsetninger for å ivareta egen helse- og
funksjonsnivå. Strategi for å nå målet er at arbeidet med hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring
skal styrkes og intensiveres for å sikre at flest mulig får muligheten til å være aktive i eget liv og bo
lengst mulig hjemme.
Morgendagens brukere
De fleste fremskrivninger tyder på at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle
aldergrupper og ha et mer sammensatt omsorgsbehov. Veksten har vært størst blant de som er under
67 år, med fokus på langvarige og kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelse og psykiske og sosiale
problemer (antall tilfeller med hjerte- og karsykdommer, kroniske lungelidelser og kreft er stigende)
Morgendagens brukere vil leve lenger og møte alderdommen med blant annet bedre økonomi, bedre
helse og helt andre materielle forhold enn noen generasjoner før dem. Det er viktig å ha et helhetlig
syn på morgendagens brukere. De har ikke bare sykdommer, men også ressurser de skal bruke til å
mestre eget liv.
Kommunens målsetting for fremtiden er å heve terskelen for å få hjelp, ved i større grad å utvikle
tjenester som støtter opp under forebygging, aktivisering av den enkeltes ressurser og rehabilitering
slik at flere bedrer sine forutsetninger for å kunne mestre eget liv. Morgendagens omsorgstjenester
skal legge til rette for at innbyggernes ressurser mobiliseres på nye måter slik at de kan være en
styrke for hverandre.
Ved å legge til rette for at flest mulig kan bo hjemme lengst mulig, kan kommunen holde sitt løfte om
at de som har behov for døgnkontinuerlig pleie og omsorg får et tilbud med forsvarlig kvalitet.
-
Det skal innarbeides en praksis som sikrer hverdagsmestring for alle brukergrupper i tjenesteområdet.
Det igangsettes et kompetanseutviklingsprogram for sikre implementering av ny praksis
Det gis lederstøtte for å styrke lederne i å dreie praksis
31
Hverdagsmestring
Å mestre dagliglivets aktiviteter gir trygghet og økt livskvalitet. Det å oppnå mestring av og i eget liv
kan kreve ett, to eller flere tiltak. Figuren nedenfor illustrerer hvordan hverdagsmestring er navet i
tjenesteområdet. Tiltakene rundt er ikke uttømmende, men viser kompleksiteten i hva som skal til for
å nå målet om hverdagsmestring.
Kulturendring
Koordinering
Endringsledelse
Hverdagsrehabilitering
Kompetanse
Hverdagsmestring
Friskliv og
mestring
Velferdteknologi
Brukermed-
Boligtilpasning
8.3
virkning
Hverdagsmestring
Friskliv og mestring
Risikofaktorer som tobakk, alkohol, usunt kosthold, fedme og fysisk inaktivitet påvirker hver for seg,
eller sammen, forekomsten av sykdom. Etablering av frisklivs- og mestringssenter er et svært viktig og
dokumentert folkehelsetiltak. Slike senter er lavterskeltilbud som gir brukeren mulighet til å endre
livsvaner og med det bedret mestring av eget liv. Det legges stor vekt på involvering av brukerne.
Tilbudet finansieres av prosjektmidler.
-
Det opprettes tilbud om 12 ukers kurs for personer med den kroniske lungesykdommen KOLS.
Målet er at 50 % av de som får tilbud om kurs skal fortsette i selvstyrte grupper.
Kreftkoordinator bistår kreftpasienter i nært samarbeid med hjemmetjenesten, senteret, fastlegene og
sykehuset for å tilrettelegge slik at så mange som mulig kan få en trygg og best mulig hverdag til
tross for en alvorlig sykdom. Det skal gis tilbud om å få pleie og omsorg ved livets slutt i eget hjem.
-
Kreftkoordinator dekkes av prosjektmidler i 2015. Det anbefales at tjenesten dekkes av driftsmidler fra 2016.
32
Det tilbys dagsenter for personer med psykiske lidelser, funksjonshemming og eldre med somatiske
sykdommer eller demens. Psykiatrisk dagsenter viderefører dreiningen mot et mer brukerstyrt tilbud.
Dagsenter for psykisk utviklingshemmede har dreid praksis slik at helsepersonell følger bruker fra
boligen til dagtilbudet. Dette er en praksis som videreføres. Dagsenter for eldre med somatiske lidelser vil bestå med en dag i uken. Det er størst økning i behov for å gi et tilbud til personer med demens, og det er derfor åpent fire dager i uken. Det søkes særlig å gi yngre med demens et individuelt
og meningsfylt tilbud for å unngå institusjonsplass. Det er et tett samarbeid mellom hjemmebaserte
tjenester og demenskoordinator for å sikre at de kan bo hjemme så lenge som mulig.
-
Dagtilbudet for demente videreføres
Hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering- og mestring er innført i hjemmetjenesten, det er utviklet en egen modell for
å organisere tjenestene. Kongsvingermodellen forutsetter tverrfaglig samhandling. Hverdagsrehabilitering er tidlig, tidsavgrenset innsats i den enkeltes hjem der bruker setter seg mål om hvilke
hverdagsaktiviteter som skal trenes opp igjen etter funksjonsutfall. Det handler om å bli trygg i sin
nye situasjon. Målet er at brukere blir så selvstendige at behovet for hjemmetjenester reduseres eller
bortfaller.
Hjemmetjenesten i sentrum ble styrket i budsjettet for 2014. For 2015 skal kompetansen heves
ytterligere slik at praksisendringen blir innført i hele hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering er
delvis finansiert av prosjektmidler (Aktiv omsorg), og kommunen deltar i et forskningsprosjekt som
sluttføres i november 2015. Det vil bli gjort en evaluering av praksisendringen på bakgrunn av
resultater fra forskningen.
Kulturending, kompetanseutvikling og kobling til velferdsteknologi er primære satsninger for 2015. I
kompetanseløftet inngår blant annet kunnskap om virkemidler for å tilrettelegge boliger som
grunnlag for rehabilitering. I planperioden vil det være behov for å styrke modellen med ergoterapeut
og fysioterapeut.
-
Hverdagsrehabilitering skal gi langvarig mestring og målet er at brukeren etter gjennomføringen skal ha et mindre
tjenestebehov etter 6 måneder, dvs. redusert antall timer med tjeneste.
Psykisk utviklingshemmede
Å mestre egen hverdag skaper trivsel og har stor betydning for de som har en medfødt funksjonsreduksjon. Det er avgjørende at det jobbes målrettet med å utvikle ferdigheter som er viktige for brukeren.
Det har vært en økning av brukere som har vedtak om bruk av tvang og makt, det vil si adgang til å
bruke inngripende tiltak ved bestemte atferdsformer. Det jobbes for å redusere behovet for bruk av
tvang, og den faglige kulturen skal utfordres i enda større grad. I tillegg er det behov for å vurdere om
boligene er tilstrekkelig egnet til brukerne. God plass til bevegelse er avgjørende for enkelte. Innføring av turnus med lange vakter har bidratt til økt aktivitet og trivsel for brukerne. Det er gjennomført
33
en endring i drift av dagtilbudet. Helsepersonell fra boligene er nå sammen med brukerne i dagsenteret. Alt dette videreføres.
-
Dagens bruk av boliger skal vurderes
Gjeldende praksis i enheten må evalueres og gjennomgås kritisk. Det må blant annet rettes større fokus på
målrettet miljøarbeid, organisering og bruk av velferdsteknologi
Psykiatri og rus
Det er gjennomført en stor omstilling innenfor fagområdet, og nye tilbud er opprettet. Dette gjelder
boligtilbud med tilsyn til aktive rusmisbrukere og til personer med psykiske lidelser i behov av heldøgns omsorg, samt tilbud til brukergruppen i frisklivs– og mestringssenteret. Dimensjonering av
boligtilbud til aktive rusmisbrukere synes å være for høy, da flere av boligene til enhver tid står tomme. Boliger og tiltak til målgruppen innen psykiatri og rus er spredt over flere steder i kommunen, og
det er en utfordring å gi tilsyn på en ressursvennlig måte. En arbeidsgruppe har vurdert hvordan ressursene vil kunne nyttes bedre ved å samlokalisere tjenestene. I tillegg vil det bli utarbeidet en ny
plan for psykisk helse som vil være klar i 2015. Ruspolitisk handlingsplan skal revideres i 2015.
-
Sak om samlokalisering av boligtilbud vurderes i 2015
-
Plan for psykisk helse legges frem i 2015
Ruspolitisk handlingsplan revideres i 2015
Bolig med døgnkontinuerlig tilsyn
Hverdagsmestring innebærer at det skal være mulig å bo i tilrettelagte boliger så lenge som mulig,
inkludert i omsorgsboliger med fast tilknyttet bemanning (hdo). Det er nødvendig å sikre tilstrekkelig
og riktig bemanning. Praksisendringen er i ferd med å gi ønsket effekt. Det vises ved at flere i hdo har
økt behov for pleie og omsorg. Det er derfor utarbeidet et system for å vurdere riktig ressursnivå. Dagens ressurser er ikke tilstrekkelige for å ivareta det økte behovet for tjenester og budsjettet bør styrkes.
Sykehjemmene skal sikres kompetanse for å ivareta de aller sykeste, både innen lindrende pleie, demens, rehabilitering og psykiatri. Kommunen har per dato ikke kapasitet til å ta imot utskrivningsklare
pasienter samme dag eller dagen etter at de er meldt til kommunen. Det skal arbeides for å vurdere
om dagens fordeling av langtids- og korttidsplasser er den mest hensiktsmessige. Det vil også bli vurdert om det er mulig å differensiere deler av hdo-tilbudet.
Fordeling av lang- og korttidsplasser og hdo-plasser, samt lokalisering av disse, skal vurderes.
Velferdsteknologi
Velferdsteknologi vil bidra til at flere kan bo hjemme i trygge omgivelser. Teknologi kan aldri erstatte
menneskelig omsorg, men den kan bidra til å gi et bedre liv. Kommunen har gjennomført en pilot for
å teste ut velferdsteknologi, og erfaringer viser at teknologien er umoden og i liten grad klar for bruk.
Det ble gjort gode erfaringer med bruk av nettbrett i hjemmetjenesten i sentrum, men på grunn av
ustabile nett i regionen var erfaringene ikke like gode utenfor bysonen.
34
Kongsvinger kommune vil sammen med Glåmdalskommunene jobbe videre med å utvikle kompetanse
og teste mulige velferdsteknologiløsninger.
-
Nettbrett innføres i deler av hjemmetjenesten
Mobilnettverket i regionen må økes
-
Det er vedtatt i politisk sak at det settes av midler til kompetanseutvikling knyttet til velferdsteknologi
Det arbeides videre med bruk av velferdsteknologi i et regionalt samarbeid
Krisesenteret
Kongsvinger kommune overtok ansvaret som vertskommune for Glåmdal krisesenter i 2014. Det
eksisterende bygget er ikke universelt utformet, og byggtekniske krav medfører at et nybygg er den
beste løsningen.
-
Nybygg av Glåmdal krisesenter settes i gang i 2015
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformens intensjon er at vi skal forebygge mer og reparere mindre. Reformen har også
lagt opp til at flere oppgaver er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Dette krever betydelig kompetanseheving på en rekke områder, og dette er krevende for kommunen. Det er etablert
et regionalt prosjekt som ivaretar en rekke av disse kompetansebehovene, det er tilbud om kurs, nettverk og videreutdanning innen aktuelle fagområder.
Alle kommuner i Norge er pålagt å etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp med mulighet for døgnopphold innen 2016. Et slikt interkommunalt tilbud er allerede etablert i Sykehuset Innlandets lokaler
(7 etasje) som et samarbeid mellom kommunene Eidskog, Sør-Odal, Nord-Odal, Grue og Nes.
Glåmdal interkommunale legevakt åpnet i nye lokaler i 2014, samtidig med innføring av nytt nasjonalt
nødnett. Ny forskrift for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er ute på høring, og ny legevakt
innfrir forskriftens nye krav med små justeringer.
-
Prosjekt kompetanseheving videreføres
Tilbud om kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold og legevakt videreføres
Fengselshelsetjeneste
Kongsvinger fengsel utvides i 2015 med 20 nye plasser. Det vil bli tilført midler for å følge opp helsetjenestene.
35
9 Økonomi
9.1
Rammebetingelser og planforutsetninger
Statsbudsjettet 2015
Regjeringen legger i statsbudsjettforslaget opp til en vekst i kommunesektorens samlede inntekter i
2015 på 6,2 milliarder kroner, der veksten i kommunenes frie inntekter utgjør 3,9 milliarder kroner.
For Kongsvinger kommune gir dette en vekst i rammeoverføring på 25 millioner kroner.
Denne veksten skal dekke:
• Brukerstyrt personlig assistanse blir rettighetsbasert
• Likebehandling barnehager, opptrapping mot 98 % - helårsvirkning
• Minstekrav foreldrebetaling barnehage
• Innføring av valgfag for 10. trinn på ungdomsskolen - helårsvirkning
• Økt kommunal egenandel og tilsyn barnevernsinstitusjoner - helårsvirkning
• Rus og psykisk helse - styrking
• Styrking helsestasjon- og skolehelse- og jordmortjenesten
• Utdanning av deltidsbrannpersonell, videreføring
Kommunene kan også søke om midler til:
• Rentekompensasjonsordning for skole, svømmeanlegg og kirkebygg
• Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser
• Tilskudd til bygging av utleieboliger
Rammebetingelser og kort tilbakeblikk
Andel skatt og netto inntektsutjevning ligger i Kongsvinger på 94 % av landsgjennomsnittet. Kongsvinger kommune har dermed noe lavere økonomisk handlingsrom enn mange andre kommuner. Dette
krever at kommunen har et sterkt fokus på innovasjon og effektivitet for å finne løsninger for å sikre
innbyggerne et godt tjenestetilbud.
Kongsvinger kommune var i årene 2005-2009 i ROBEK-registeret på grunn av et misforhold mellom
inntekter og utgifter og manglende reserver til å takle ekstraordinære situasjoner. Gjennom omstillings- og sparetiltak fikk kommunen snudd utviklingen, og etter avlagt regnskap for 2010 fikk Kongsvinger melding fra Fylkesmannen om at kommunen var meldt ut registeret.
Inntektsnivået og rammene for prioriteringer er imidlertid fortsatt de samme. I økonomiplan for 20132016 ble det vedtatt en reduksjon i budsjett 2013 på 20,4 millioner kroner økende til 27,2 millioner
kroner i 2015 i prosjekt Omstilling 2012. Dagens situasjon er belyst i Tertialrapport II-2014 og viser at
det fortsatt er for høy drift i forhold til inntektene.
Perspektiver for økonomiplanperioden
Erfaringene fra 2014 er at budsjettdisiplinen i tjenesteområdene i hovedsak er god, og at driften er
krevende innenfor dagens økonomiske rammer. Spesielt gjelder dette ved økte behov og flere brukere
36
innenfor de rettighetsbaserte tjenestene som brukerstyrt personlig assistanse, ressurskrevende brukere, barnevern og sosialbidrag.
Det er anbefalt at kommunene skal ha et netto driftsresultat på 3 % for å ha en sunn kommuneøkonomi. Dette er midler som dels bør brukes til finansiering av kommende investeringer, dels til oppbygging av driftsreserver for å gjøre kommunen mindre sårbar for uforutsette hendelser. For Kongsvinger innebærer dette at netto driftsresultat burde vært ca 35 millioner kroner.
Med det fremlagte budsjettforslaget legger rådmannen opp til et netto driftsresultat på 0,6 % i 2015.
Vedtak i sak KS-091/14 netto driftsresultat på 0,2 % i 2015.
2013
Kongsvinger
2010
Netto dr.res. I % av brutto driftsinntekter
Netto lånegjeld pr. innbygger konsern
Netto lånegjeld i % av br. driftsinnt.konsern
0,5 %
45 805
2011
1,4 %
51 393
2012
2013
KOSTRAgruppe 7
Gj. snt.
Hedmark
Landet
u/Oslo
1,9 %
3,3 %
2,1 %
2,4 %
2,4 %
52 876
57 042
49 274
49 857
53 608
78,6 %
83,3 %
80,9 %
84,6 %
77,4 %
66,5 %
75,0 %
Disposisjonsfond i % av br. dr.inntekt konsern
4,1 %
3,4 %
3,2 %
4,1 %
7,5 %
9,3 %
5,7 %
Eiendomsskatt i % av brutto dr.innt. konsern
Netto driftsutgifter, adm. og styring i % av totale
netto driftsutgifter
2,7 %
2,6 %
2,6 %
2,6 %
0,9 %
3,3 %
2,8 %
9,2 %
9,4 %
8,1 %
8,6 %
8,2 %
8,1 %
8,0 %
Ovenstående tabell viser at kommunen ligger høyt i forhold til sammenlignbare kommuner når det
gjelder lånegjeld og har samtidig vesentlig lavere beholdning av disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter. Kommende planperiode med økning av gjeldsmassen og samtidig bruk av disposisjonsfond
vil forverre dette bildet betydelig.
Kongsvinger kommune vil fortsatt være en lavinntektskommune. Dette innebærer at det er veksten i
frie inntekter (skatt og rammetilskudd), uavhengig av kommunes egen skatteinngang, som i det alt
vesentlige har betydning for hvilke frie inntekter som kan legges til grunn i kommunens budsjett. Lavinntektskommunenes muligheter for å påvirke eget inntektsnivå på kort sikt ligger i første rekke på
om en ønsker å skrive ut eiendomsskatt og til hvilket nivå.
Det vil fortsatt være helt nødvendig med stram økonomistyring og stor oppmerksomhet rettet mot
hensiktsmessige effektiviseringstiltak.
Befolkningsutvikling og kommunens inntekter
I inntektssystemet for kommunesektoren legges folketall per 1.7. året før tildelingsåret til grunn for
fordeling av rammetilskudd og utgiftsutjevning. Når det gjelder inntektsutjevningen kommunene i
mellom, beregnes dette ut i fra folketall per 1.1. i tildelingsåret. Befolkningsutviklingen vil ha stor
betydning for hvilke frie inntekter Kongsvinger kommune kan påregne de nærmeste årene.
37
Planforutsetninger
I økonomiplan 2015-2018 har rådmannen lagt følgende budsjettforutsetninger til grunn:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Planen er fremstilt i nominell 2015-kroneverdi
Staten dekker fullt ut lønns- og prisvekst i planperioden.
Estimert lånerente er lagt inn med 3 % for formålslånene. Kongsvinger kommune har en 5-årig
fastrenteavtale på 389 millioner kroner til rente på 3,93 % som utløper i september 2016.
Det er lagt inn avsetning til rentefond med 1 % i 2015-2018.
Redusert arbeidsgiveravgift fra 14,1 % til 10,6 %.
Eiendomsskatten er indeksjustert med 7 millioner kroner med virkning fra 2015 som følge av regulering av eiendomsskattegrunnlaget.
Kommunestyret vedtok i sak KS-091/14 reduksjon av eiendomsskatten med 3,1 millioner kroner.
Kommunens pensjonsutgifter reduseres med 2,3 millioner kroner fra 2015. Dette skyldes at pensjonsfond som var opparbeidet i Storebrand, er benyttet til å betale pensjonspremien. Som igjen
medfører redusert premieavvik og nedbetaling av dette. I tillegg gir nye uførepensjonsregler nedgang i pensjonskostnad.
Ny skole er lagt inn med en netto utgiftsbelastning på 7,4 millioner kroner fra 2017.
Klargjøring av midlertidig skole i F-blokka. 12 mill. kr. i driftsutgift 2015
Kommunen står overfor krevende utviklingsarbeid som forutsetter tilstrekkelige ressurser til prosess- og prosjektledelse, rådgivning og ledelse i enhetene. Ytterligere nedskjæringer i støttefunksjoner anbefales derfor ikke gjennomført.
Driftsrammene til kommunens selskaper er justert med deflator dersom ikke annet er vedtatt.
Samhandlingsreformen. Medfinansiering spesialisthelsetjenesten opphører fra 01.01.2015.
Krisesenteret planlegges med nybygg og tilpasses nytt lovverk og krav til universell utforming.
Nedenstående tabell viser hva som kommer til økning i budsjettet i planperioden. Det er tiltak fra
statsbudsjettet, i henhold til tidligere vedtak og endringer og nye tiltak.
38
2015
2016
2017
2018
-17 509
0
0
0
1 000
-1 000
1 000
-1 000
-100
300
-300
300
700
-700
Statsbudsjettet:
Avvikling medfinansiering spesialisthelsetjenesten
-23 425
Brukerstyrt Personlig Assistanse, rettighetsbasert
1 013
Ungdomsskolene, helårsvirkning valgfag 9. og 10. trinn
1 719
Frukt og grønt i skole avviklet, helårsvirkning
-396
Skolehelsetjeneste, helsestasjon og jordmor
656
Egenandel / tilsyn barnevern, helårsvirkning
500
Rus og psykisk helse
656
Kompensasjon dobbeltrom institusjon, helårs
62
Komp foreldrebet barnehage
-442
Minstekrav foreldrebetaling barnehage
534
Økt likebehandling 96-98
1 614
Sum statsbudsjettet
I henhold til tidligere vedtak:
Valg
Bruker og medarbeiderundersøkelser
Taksering eiendommer
-4 300
Taksering eiendommer gjenstående arbeid i 2015
1 000
-1 000
Skolebokprosjektet, K-sak
250
-250
Saksbehandler teknisk, K-sak
750
Vold i nære relasjoner, tiltak
50
Kompetanseutvikling velferdsteknologi KS 040/14
100
Sum tidligere vedtak
-1 250
-1 950
Endring drift og nye tiltak:
Pensjonskostnad, netto
-2 348
Grunnlovsjubileet
-500
Husleie Fjellgata
-1 335
Levekårskartlegging
150
Barnehager, etterslep likebehandl.+plasser i andre kommuner
-759
Private skoler,økte utgifter spes.ped.
200
Nettbrett 8-trinn og barnehage
230
5 500
HR, kompensasjon for tapte innkt +økte utg. forsikring
160
Inventar og utstyr. Fra investering til drift
450
Planleggingsmidler
400
Kompetanse og lederutvikling Oppvekst
614
-614
Kompetanseutvikling - prosesstøtte innovasjonsprosjekter
500
-500
Arbeid for sosialhjelp
1 000
Økte sosialhjelpsutbetalinger. Red med 1,5 mill KS-091/14
2 500
Vedlikehold/oppgradering F-blokka
12 000
Styrking Holt hdo
2 600
Næringsutvikling
1 000
17.mai-arrangement
-12 000
150
Vedtatt i sak KS-091/14:
Redusert eiendomsskatt
3 100
Redusert inntekt skog
570
Tilskudd tennishall
1 000
Gratis halleie for barn/ungdom også etter kl. 20
500
Ansette demenskoordinator
650
Forebyggende tiltak barn og unge
850
Sum nye tiltak
Sum endringer
39
-1 000
25 017
-8 614
-1 335
0
6 258
-10 564
-635
-700
9.2
Driftsbudsjett
Driftsresultat
Det er for 2015 budsjettert med et netto driftsresultat på 0,6 %. Dette er langt unna målet KS har satt
for sunn kommuneøkonomi, men likevel det kommunen klarer oppnå i dagens situasjon.
Vedtak i sak KS-091/14 netto driftsresultat på 0,2 % i 2015.
Hovedtall kommunens driftsbudsjett 2015-2018
Sum driftsinntekter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Resultat eksterne fin.trans.
Netto driftsresultat
Avsetninger og bruk av avsetn.
Regnskapsmessig mindreforbr.
R 2013
1 150 224
1 094 635
55 589
-50 242
37 932
-13 176
10 216
B 2014
1 155 107
1 129 432
25 675
-57 057
-3 522
3 522
0
2015
1 163 517
1 131 495
32 022
-58 960
1 758
54
1 812
2016
1 165 915
1 121 006
44 909
-59 280
14 325
54
14 379
2017
1 165 915
1 120 362
45 553
-65 528
8 721
54
8 775
2018
1 165 915
1 119 638
46 277
-66 821
8 152
54
8 206
Resultat forbedres betydelig fra 2015 til 2016. Dette skyldes engangsutgiften på 12 mill. kroner i
2015 til klargjøring av midlertidig skole i F-blokka. I 2017 øker finansutgiftene med finansieringen av
ny ungdomsskole.
Oversikt over netto driftsresultat korrigert for premieavvik de siste årene viser med all tydelighet at
forholdet mellom inntekter og utgifter knyttet til driften er i ubalanse og at kommunen er langt unna
målet om 3 % netto driftsresultat.
R. 2010
R. 2011
R. 2012
R. 2013
Netto driftsresultat
5 254
14 183
20 663
37 932
Netto premieavvik utgift-/inntektsført
7 444
30 845
19 199
-25 566
-2 190
-16 662
1 464
-0,2 %
-1,6 %
0,1 %
Korrigert netto driftsresultat
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter
korrigert for premieavvik
40
B. 2014
B. 2015
63 498
-3 522
1 245
-4 767
1 758
-5 556
7 314
5,5 %
-0,4 %
0,6 %
Budsjettskjema 1A
R 2013
340 914
463 703
31 164
199
25 896
861 876
B 2014
346 901
490 366
31 470
191
32 393
901 321
2015
358 185
487 911
35 370
197
32 771
914 434
2016
358 185
490 309
35 370
197
32 771
916 832
2017
358 185
490 309
35 370
197
32 771
916 832
2018
358 185
490 309
35 370
197
32 771
916 832
Renteinntekter og utbytte
Gevinst finansielle instrumenter
Renteutg., provisjoner og andcre fin.utg.
Tap finansielle instrumenter
Avdrag på lån
Netto finans innt./utg.
9 841
11
30 506
0
29 107
-49 761
8 369
8 292
8 592
9 092
9 492
32 141
34 139
34 092
34 833
35 236
33 085
-56 857
32 918
-58 765
33 585
-59 085
39 592
-65 333
40 882
-66 626
Til dekning av tidligere regnskm.merforbruk
Til ubundne avsetninger
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere regnsk.m.mindreforbr.
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
0
12 596
19 244
5 208
500
12 944
-13 188
0
11 085
3 302
10 216
4 093
3 607
3 529
0
869
900
0
0
1 823
54
0
869
900
0
0
1 823
54
0
869
900
0
0
1 823
54
0
869
900
0
0
1 823
54
Overført til investeringsbudsjettet
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift
Regnskapsmessig mindreforbr.
14 528
784 399
774 183
10 216
7
847 986
847 986
0
853 911
852 099
1 812
843 422
829 043
14 379
842 778
834 003
8 775
842 054
833 848
8 206
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
Driftsinntekter
Skatt og rammetilskudd
Kommunens frie inntekter består av et rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet skal bidra
til utjevninger i kommunenes inntekter, slik at forutsetningene legges til rette for at kommunene kan
gi likeverdige tjenestetilbud til innbyggerne. Dette skjer gjennom innbyggertilskudd, inntekts- og
utgiftsutjevning.
Innbyggertilskuddet er et fast beløp pr. innbygger på kr 22 425 for 2015. For å kunne gi et likeverdig
tjenestetilbud til innbyggerne omfordeles skatteinntektene mellom kommunene gjennom inntektsutjevning. Gjennom utgiftsutjevning kompenseres kommunene for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Indeks høyere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er
høyere enn landsgjennomsnittet. For Kongsvinger er den 1,01307 i 2015 og kommunen får tilført 11,6
millioner kroner i ekstra midler.
41
Innbyggertilskudd
Utgiftsutjevning
Saker med særskilt fordeling
Inntektsgarantiordningen
Skjønnstilskudd
Distriktstilskudd
Rammetilskudd
Skatt og inntektsutjevning
Anslag på frie inntekter
2012
364 302
51
8 503
-1 212
3 900
2013
382 284
3 182
1 474
-1 079
3 400
2014
403 388
4 157
2 053
-1 087
3 100
375 544
394 906
770 450
389 261
416 599
805 860
411 611
430 550
842 161
2015
399 789
11 613
-19 754
-1 130
2 100
8 949
401 567
444 872
846 439
Det store trekket i saker med særskilt fordeling skyldes at kommunen er trukket for fordelen med redusert arbeidsgiveravgift fra 14,1 % til 10,6 % med 21 mill. kr.
Innbyggertilskuddet er redusert fra 2014 fordi de midlene kommunen fikk i rammetilskuddet i 2014 til
medfinansiering av spesialisthelsetjenesten på sykehuset, nå er trukket ut igjen i fra 2015.
42
Spesifisering av utgiftsutjevning i rammetilskuddet
Bruk av folketall 1.7.
Indeks
Antall 2014 2014
Tillegg/fradrag
2014
Antall 2015
Utgifts-behovsindeks 2015
1000 kr
0-1 år
2-5 år
6-15 år
Tillegg/ fradrag i
utgiftsutj 2015
1000 kr
521
0,7450
-1 135
328
0,7845
-1 001
533
0,8497
2 002
0,9117
-15 618
732
0,8287
-17 821
-20 631
1 969
0,916
-20 222
1 538
0,956
-778
16-22 år
1 562
0,9860
-237
23-66 år
10 011
0,9788
-1 611
10 071
0,9783
-1 718
67-79 år
1 963
1,3391
13 802
2 280
1,3355
12 571
80-89 år
733
1,1937
11 204
746
1,209
11 922
over 90 år
117
0,9872
-477
164
1,0966
3 684
1
0,6710
-6 046
1
0,6733
-6 228
Sone
102 687
1,4714
4 972
101 401
1,4419
4 835
Nabo
32 109
1,0335
353
32 270
1,0165
181
0
1,4104
981
1,416
1 034
Basistillegg
Landbrukskriterium
-
Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia
118
0,9064
-633
121
0,845
-1 079
Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand
113
1,0131
10
143
1,0177
13
Flytninger uten integreringstilskudd
502
1,1645
610
517
1,1364
520
Dødlighet
151
1,3053
10 971
140
1,275
10 393
Barn 0-15 med enslige forsørgere
652
1,1118
1 032
523
1,1385
1 331
Lavinntekt
562
0,8306
-838
623
0,8216
-917
Uføre 18-49 år
369
1,7415
2 688
454
1,6332
2 362
Opphopningsindeks
1
1,0589
651
1
1,1081
1 209
Urbanitetskriterium
122 952
0,8269
-2 440
126 251
0,8277
-2 471
PU over 16 år
Ikke-gifte 67 år og over
Barn 1 år uten kontantstøtte
Innbyggere med høyere utdanning
1 Kostnadsindeks
68
1,1284
4 625
71
1,1317
4 988
1 494
1,4158
14 185
1 609
1,4448
15 963
245
0,6726
-7 960
120
0,8567
-3 468
2 603
0,6946
-4 706
2 951
0,7083
-4 472
1,00495
4 062
1,01307
10 834
2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr
4 062
10 834
3 Nto.virkn. statl/priv. skoler
105
779
4 Sum utgiftsutj. mm (2+3)
4 167
11 613
Da statstilskuddet til barnehage ble innlemmet i rammetilskuddet, ble det opprettet nye indikatorer
for å beregne den enkelte kommunes utgiftsbehov for å dekke den nasjonale barnehagegarantien.
Overføringene blir basert på indikatorene barn 2-5år, Barn under 1 år uten kontantstøtte og Innbyggere med høyere utdanning. Som denne oversikten viser får Kongsvinger kommune trekk på alle disse
indikatorene
Eiendomsskatt
I år gjennomføres det en omtaksering av eiendommer i Kongsvinger. Omtaksering skal normalt skje
hvert 10. år, i Kongsvinger skjedde forrige omtaksering i 2004.
Omtaksering innebærer at alle eiendommer fra og med 2015 får en oppdatert skattetakst som eiendomsskatten regnes ut fra. Hensikten er å rette opp skjevhetene fra forrige omtaksering.
43
Takseringen ferdigstilles for alle eiendommer i januar 2015. Skattegrunnlag og promillesats vil derfor
bli endelig fastsatt i kommunestyremøtet i februar. Kommunen er forpliktet til å vedta eiendomsskatten i forbindelse med budsjettet, men har anledning til å endre promillesats m.m. også etter nyttår
(finans.dep. 1996).
Rådmannen har pr 1. november ikke et tilstrekkelig grunnlag til å antyde hva skattegrunnlaget kan
forventes å bli. Før kommunestyrets behandling i desember vil det imidlertid foreligge et vesentlig
bedre grunnlag.
Inntektene fra eiendomsskatten er i budsjettet foreslått økt med 7 mill kr. Omtakseringen gir grunnlag
for å øke inntektene som følge av at skjevheter rettes opp og at alle skattepliktige eiendommer nå blir
taksert.
Kommunestyret vedtok i sak KS-091/14 reduksjon av eiendomsskatten med 3,1 millioner kroner.
Driftsutgifter
Pensjon
Det skilles mellom den pensjonspremien som kommunen blir fakturert, og den beregnede pensjonskostnaden som bokføres i driftsregnskapet. Differansen mellom disse størrelsene er premieavviket.
Kongsvinger kommune nedbetaler premieavviket i henhold til forskrift over 15 år til og med 2011,
endret til 10 år med virkning fra 2012 og 7 år med virkning fra 2014. Akkumulert premieavvik pr.
31.12.13 er 88 377 mill. kroner.
Premieavviket føres årlig som en inntekt eller utgift i driftsregnskapet, og gir en ”forbedring” eller
”forverring” av regnskapsresultatet som ikke er relatert til selve driften av kommunen. For regnskapsåret 2013 ble det utgiftsført 13,6 mill. kroner i premieavvik i driftsregnskapet. I budsjett 2015 er det
lagt inn en inntektsføring av premieavvik på 13,7 mill kr og nedbetaling av akkumulert premieavvik på
19,2 mill. kroner.
Årsaken til utgiftsført premieavvik i 2013 er at deler av pensjonskostnaden i 2013 ble dekket ved bruk
av premiefond. Premiefond er fondsmidler knyttet til pensjonsordningen, og kan kun benyttes til betaling av pensjonspremie. Årsaken til det store beløpet fra premiefond i 2013 er at det ble brukt lite av
fondsmidlene i foregående år. Også i 2014 vil deler av pensjonspremien dekkes av premiefond, mens
vi foreløpig ikke vet om det blir fondsmidler i 2015.
I tillegg til pensjonspremien er det et årlig egenkapitalinnskudd i KLP som belastes investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskuddet for 2015 er anslått til 2,9 mill kr pr år. Beløpet belastes ubundne kapitalfond.
R. 2010
R. 2011
R. 2012
R. 2013
Premieavvik inntekts-/utgiftsføres årlig
11 262
35 942
27 890
-13 585
Akkumulert premieavvik
63 681
94 520
114 068
88 377
3 818
5 097
8 691
11 981
Årlig nedbetaling av akk. Premieavvik
44
B. 2014
16 953
89 622
15 708
Oversikt over budsjett innenfor tjenesteområdene:
R 2013
B 2014
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
17 335
32 495
17 731
35 990
35 818
36 666
21 480
36 166
21 748
35 710
21 024
35 710
21 863
10 397
12 072
10 333
12 050
10 534
12 050
10 534
12 050
10 534
12 050
10 534
82 090
76 126
95 068
80 230
80 042
79 318
Kultur- og fritidsenheten
Nav Sosial
Teknisk forvaltningsenhet
KKEiendomssenhet
SUM SAMFUNN
22 494
45 704
20 703
46 574
20 811
51 022
20 561
51 022
20 105
51 022
20 105
51 022
13 138
7 355
17 339
7 898
14 915
6 392
13 915
5 877
13 915
5 877
13 915
5 877
88 691
92 514
93 140
91 375
90 919
90 919
Tråstad ungdomsskole
Holt ungdomsskole
Roverud barne- og ungdomsskole
Langeland skole
Vennersberg skole
Austmarka barne- og ungdomsskole
Marikollen skole
Brandval oppvekstsenter
Marikollen barnehage
Sentrum barnehage
Vinger barnehage
Vangen barnehage
Kongsvinger barnehage
Glåmdal PP-senter
Barn- og ungeenheten
Kongsvinger ungdomsskole
SUM OPPVEKST
23 700
20 438
23 774
21 010
24 579
21 110
24 579
21 110
24 579
21 110
24 579
21 110
19 288
25 377
19 113
25 589
19 505
25 704
19 505
25 704
19 505
25 704
19 505
25 704
23 488
11 457
21 620
12 642
21 255
12 357
21 255
12 357
21 255
12 357
21 255
12 357
22 815
14 119
23 014
14 722
22 754
14 351
22 754
14 351
22 754
14 351
22 754
14 351
7 913
14 343
7 428
11 207
7 031
10 531
7 031
10 531
7 031
10 531
7 031
10 531
12 769
7 491
12 157
6 359
11 156
5 991
11 156
5 991
11 156
5 991
11 156
5 991
0
2 520
47 967
470
0
51 878
0
230
54 454
0
230
54 454
0
230
54 454
0
230
54 454
0
172
313
927
927
927
253 685
251 155
73 589
Helse og rehabilitering
Roverud omsorgsenhet
55 658
31 250
Austmarka omsorgsenhet
Langeland og Skyrud omsorgsenhet
69 375
37 647
Hjemmebaserte tjenester Kongsvinger
Aktivitet og bistand
55 589
SUM HELSE OG OMSORG
323 108
75 367
52 432
52 432
52 432
52 432
56 704
30 581
58 219
33 233
58 219
33 233
58 219
33 233
58 219
33 233
68 229
37 638
68 207
37 860
68 207
37 860
68 207
37 860
68 207
37 860
52 746
52 746
52 746
52 746
Rådmannsenheten
Strategi og kommunikasjon
HR
Økonomi
SUM ADM. OG STØTTEFUNKSJONER
OVERFØRINGER ADMINISTRASJON
OVERFØRINGER SAMFUNN
OVERFØRINGER OPPVEKST
OVERFØRINGER HELSE
SUM OVERFØRINGER
FINANS
Totalt regnskapsm. mindreforbruk
52 696
321 215
251 321 251 935
302 697 302 697
251 935 251 935
302 697 302 697
11 244
14 751
11 114
15 895
11 524
16 372
11 524
16 372
11 524
16 372
11 524
16 372
58 619
1 686
67 658
-176
71 700
-179
77 200
-179
77 200
-179
77 200
-179
86 300
94 491
99 417 104 917
-833 876
-835 501
0
0
45
104 917 104 917
-843 455 -845 533 -839 285 -837 992
-1 812
-14 379
-8 775
-8 206
Det er i budsjettet lagt til grunn statens føringer med en prisvekst på 2,4 % og en gjennomsnittelig lønnsvekst på 3,3 %. Lønnsoppgjør 2014 er budsjettert sentralt og vil bli fordelt enhetsvis
etter at oppgjøret er ferdig.
Rådmannen har hatt som mål å få til så ”riktige” rammer som mulig, men for enkelte vil det likevel oppleves som at rammen ikke står i forhold til tjenesten som utøves. Rådmannen vil kontinuerlig følge opp enhetene, slik at tjenesteproduksjonen tilpasses rammen som er gitt.
Diagrammet viser hvordan driftsutgiftene er fordelt mellom tjenesteområdene i budsjett 2015.
9.3
Enhetenes budsjett 2015 og plan for 2016-2018
Administrasjon og støtteområder
Rådmannsenheten
Endringer 2015:
KS-091/14
Endringer 2016:
Endringer 2017:
Endringer 2018:
R 2013
B 2014
B 2015
B2016
B 2017
B 2018
17 335
17 731
35 818
21 480
21 748
21 024
Bruker og medarbeiderundersøkelse
-100
Kompetanseutvikling velferdsteknologi
100
Valg
1 000
Grunnlovjubileet
-500
Levekårskartlegging
150
Vold i nære relasjoner
50
Næringsutvikling
1 000
F-Blokka vedlikehold/oppgradering
12 000
Planleggingsmidler
400
Kompetanseutvikling
614
lederutvikling oppvekst
Tilskudd tennishall
1 000
Ansette demenskoordinator
650
Forebyggende tiltak barn/unge
850
Bruker og medarbeiderundersøkelse
Valg
Levekårskartlegging
F-Blokka vedlikehold / oppgradering
Kompetanseutvikling lederutvikling oppvekst
Tillsudd tennishall
Bruker og medarbeiderundersøkelse
Husleie Fjellgata
Valg
Bruker og medarbeiderundersøkelse
Valg
46
300
-1 000
-150
-12 000
-614
-1 000
-300
-456
1 000
300
-1 000
Rådmannsenheten spesifisert på kostnadssted:
Rådmannsenheten
RÅDMANNSKONTORET
RÅDMANNSSTAB
POLITIKERE
VALG
SAMFUNN
OPPVEKST
LÆRLINGER OPPVEKST
HELSE
Sum
Service og strategi
Endringer 2015:
Endringer 2016:
Endringer 2017:
B 2015
4 475
0
4 356
1 024
19 985
2 730
1 018
2 230
35 818
B2016
4 775
0
4 356
0
6 985
2 116
1 018
2 230
21 480
B 2017
4 019
0
4 356
1 024
6 985
2 116
1 018
2 230
21 748
B 2018
4 319
0
4 356
0
6 985
2 116
1 018
2 230
21 024
R 2013
B 2014
B 2015
B2016
B 2017
B 2018
32 495
35 990
36 666
36 166
35 710
35 710
21 863
408
500
-500
-456
12 072
Tapte inntekter
Personforsikringer
10 397
Økonomi
Endringer 2015:
B 2014
4 546
0
4 287
2
5 086
1 313
991
1 506
17 731
Ikt skole
Kompetanseutvikling
Kompetanseutvikling
Husleie Fjellgata
HR
Endringer 2015:
R 2013
4 501
101
4 816
615
2 798
1 615
1 004
1 885
17 335
12 050
12 050
12 050
12 050
10 534
10 534
10 534
40
120
10 333
Inventar og
utstyr felles
10 534
450
Tjenesteområde Samfunn
Kultur- og fritid
Endringer 2015:
KS-091/14:
Endringer 2016:
Endringer 2017:
Nav Sosial
R 2013
B 2014
B 2015
B2016
B 2017
B 2018
22 494
20 703
20 811
20 561
20 105
20 105
17. mai
Skolebokprosjektet
Gratis halleie for barn og unge
Skolebokprosjektet
Husleie Fjellgata
150
250
500
45 704
46 574
-250
-456
51 022
Endringer 2015:
Arbeid for sosialbidrag
Sosialbidrag
1 000
4 000
KS-091/14:
Sosialbidrag reduseres
-1 500
Teknisk forvaltning
Endringer 2015:
13 138
17 339
KS-091/14
Taksering eiendomsskatt
Saksbehandler
Redusert inntekt skog
Endringer 2016:
Taksering eiendomsskatt
Kke - Kongsvinger kommunale eiendomsenhet
7 354
Endringer 2015:
Reguleringsplan Sæter
Endringer 2016:
Reguleringsplan Sæter
14 915
51 022
51 022
51 022
13 915
13 915
13 915
5 877
5 877
-3 300
750
570
-1 000
7 898
6 392
5 877
-500
-500
47
Tjenesteområde Oppvekst
Kongsvinger ungd. skole
R 2013
0
Endringer 2015:
Ledelse
Endringer 2016:
Ledelse
Tråstad ungdomsskole
Endringer 2015:
23 700
B 2014
172
Endringer 2015:
23 774
24 579
-755
530
577
-411
-128
Endringer 2015:
Endringer 2015:
21 010
21 110
-755
530
577
-274
-122
19 113
377
34
Frukt og grønt
-93
25 589
Rektor / inspektør
Teamledelse
Endringer 2015:
23 488
Endringer 2015:
21 110
21 110
21 110
19 505
19 505
19 505
25 704
25 704
25 704
21 255
21 255
21 255
12 357
12 357
12 357
27
25 704
388
21 620
21 255
Rektor / inspektør
Teamledelse
Omfordeling
-775
375
726
Innføringsklasse
-750
Austmarka barne- og ungdomsskole11 457
24 579
-845
525
Omfordeling
Vennersberg skole
24 579
83
19 505
Valgfag
Omfordeling
25 377
24 579
750
Nettbrett - leasing Hikt 8. trinn
og alle lærere u-skole
Langeland skole
B 2018
927
76
Rektor / inspektør
Teamledelse
Valgfag
Omfordeling
Frukt og grønt
Nettbrett - leasing Hikt 8. trinn
og alle lærere u-skole
Roverud barne- og ungdomsskole 19 288
B 2017
927
614
Rektor / inspektør
Teamledelse
Valgfag
Omfordeling
Frukt og grønt
Nettbrett - leasing Hikt 8. trinn
og alle lærere u-skole
20 438
B2016
927
-97
Innføringsklasse
Holt ungdomsskole
B 2015
313
12 642
12 357
Valgfag
Omfordeling
188
-464
Frukt og grønt
-53
Nettbrett - leasing Hikt 8. trinn
og alle lærere u-skole
48
14
Marikollen skole
Endringer 2015:
R 2013
22 815
B 2014
23 014
Rektor / inspektør
Teamledelse
Endringer 2015:
Endringer 2015:
14 722
14 351
Omfordeling
Økt foreldrebetaling barnehage
14 119
-26
-41
Endringer 2015:
7 913
7 428
Økt foreldrebetaling
Endringer 2015:
Endringer 2015:
14 343
11 207
Økt foreldrebetaling
Endringer 2015:
Glåmdal PPS
Endringer 2015:
Barn og unge
Endringer 2015:
14 351
12 769
7 031
7 031
7 031
7 031
10 531
10 531
10 531
10 531
11 156
11 156
11 156
5 991
5 991
5 991
0
0
0
230
230
230
54 454
54 454
54 454
-84
5
12 157
Økt foreldrebetaling
10 nettbrett - leasing Hikt
11 156
-110
10
45
7 491
6 359
5 991
Økt foreldrebetaling
5 nettbrett - leasing Hikt
-66
5
Teamledelse
408
0
Kongsvinger barnehage
14 351
5
Teamledelse
Vangen barnehage
14 351
-67
5 nettbrett - leasing Hikt
Vinger barnehage
B 2018
22 754
5
5 nettbrett - leasing Hikt
Sentrum barnehage
B 2017
22 754
27
5 nettbrett - leasing Hikt
Marikollen barnehage
B2016
22 754
-825
525
Omfordeling
Brandval oppvekstsenter
B 2015
22 754
470
Teamledelse
-470
2 520
0
Husleie Digerudvegen 1
47 967
0
230
230
51 878
54 454
Skolehelsetjeneste / jordmor
Egenandel / tilsyn barnevern
656
500
Helsetjenester mottaket
400
49
Tjenesteområde Helse og omsorg
Overføringer
Revisjonen
Glåmdal sekretariat Iks
Kontrollutvalget
Kirkelig Fellesråd
Trossamfunn
Glåmdal Brann Iks
Ungdomsråd
Voksenopplæring
Overføring til barnehagene
Spes.ped. andre kommuner
Private skoler
Eldres råd
Funksjonshemmedes råd
Overformynderiet
Krisesenteret
Boligstiftelsen
R 2013
B 2014
B 2015
B2016
B 2017
B 2018
2 218
0
506
7 771
749
14 751
58
1 040
51 144
4 706
1 671
96
49
260
1 882
-601
1 828
357
169
8 004
756
15 895
103
1 018
60 278
4 887
1 372
71
73
0
0
-320
1 883
368
173
8 321
779
16 372
106
1 048
63 878
5 048
1 620
72
76
0
0
-327
1 883
368
173
8 321
779
16 372
106
1 048
69 378
5 048
1 620
72
76
0
0
-327
1 883
368
173
8 321
779
16 372
106
1 048
69 378
5 048
1 620
72
76
0
0
-327
1 883
368
173
8 321
779
16 372
106
1 048
69 378
5 048
1 620
72
76
0
0
-327
Overføringer til selskaper og råd er økt med statsbudsjettets deflator 3 %.
Glåmdal Brannvesen IKS
Økningen fra 2014 til budsjett 2015 er etter enighet med Grue kommune. Økningen er 3 % fra
2014, men selskapet får beholde fordelen av redusert arbeidsgiveravgift i 2015 slik at den reelle
økningen i ramme er beregnet til 6,4 %.
50
Overføring til Ikke-kommunale barnehager
Fra og med 2015 er det endring i grunnlaget for beregning av overføringer til Ikke-kommunale
barnehager. Endringen innebærer helt konkret at det er regnskapet for 2013, og ikke budsjettet
for 2015 som nå er utgangspunktet for beregningen. Endringen innebærer en større forutsigbarhet for de Ikke-kommunale barnehagene i og med at satsene ikke lenger endres gjennom
året. For Kongsvinger kommune sin del betyr dette at satsene for overføringer går ned i forhold
til 2014, noe som blant annet skyldes bruk av premiefond til dekning av pensjonskostnader.
Prognose for regnskap 2014 tilsier at satsene i 2016 igjen vil øke.
9.4
Finans
Signalene fra markedene og Norges Bank er at det kan forventes lav rente i hele planperioden.
Det er i budsjett for 2015 lagt til grunn en lånerente på 2,3 % formidlingslån og forretningslån
som dekkes av eksterne. Formålslån er beregnet med en lånerente på 3,0 % hele planperioden,
og dette belaster kommunens driftsbudsjett i sin helhet. Pr. oktober 2014 har kommunen en
flytende rente på 2,1 %.
Kommunen vil i planperioden øke sin lånegjeld fra 981 049 mill kr. til 1 230 425 mill kr. Hovedårsaken til økningen er investering i ny ungdomsskole. Av lånemassen er 389 mill. kr. bundet i
en fastrente på 3,92 % til september 2016. Rådmannen anser derfor ikke at det er vesentlig risiko i forhold til fremtidige rentekostnader knyttet til gjeldsmassen. I 2014 og delvis i 2015 finansieres nye investeringer av ubrukte lånemidler.
Det legges i planperioden opp til vesentlige låneopptak som vil binde opp en stor del av kommunens midler i lang tid fremover.
Nedenstående tabell viser forventet gjeldsutvikling for kommunen i kommende planperiode.
51
2015
2016
2017
2018
Formidlingslån
Avdrag
Nytt låneopptak
Saldo
151 487
-8 211
30 000
173 276
173 276
-9 725
30 000
193 551
193 551
-11 241
30 000
212 309
212 309
-12 757
30 000
229 553
Forretningsmessig gjeld
Avdrag
Nytt låneopptak
Saldo
181 302
-5 213
176 089
-5 213
170 876
-5 126
165 750
-5 213
176 089
170 876
165 750
160 537
Formålsgjeld
Avdrag
Nytt låneopptak
Ny ungdomsskole
Saldo
648 260
-27 705
34 000
654 555
-28 272
42 700
842 505
-35 469
32 800
654 555
668 984
668 984
-34 179
38 700
169 000
842 505
Formidlingslån
Forretningsmessig gjeld
Formålsgjeld
173 276
176 089
654 555
193 551
170 876
668 984
212 309
165 750
842 505
229 553
160 537
839 835
1 003 921
1 033 411
1 220 564
1 229 925
Samlet gjeld
839 835
Formidlingslån belaster ikke kommunens regnskap. Avdrag og utlån føres i investeringsregnskapet. Innbetalt avdrag utover det kommunen selv betaler i avdrag føres i et gjeldsavdragsfond. Fondet kan benyttes enten til videre utlån for å redusere nye låneopptak, eller til
å foreta ekstra nedbetaling av eksisterende lånemasse. Kommunen mottar mer i innbetalt
rente enn egen rentebelastning på innlånet fra Husbanken.
Forretningsmessig gjeld finansieres via eksterne (leie)inntekter.
Formålsgjeld finansieres via kommunens frie inntekt
52
Fondsreserver 2015
Ubundne Disposisjonsfond
Disposisjonsfond
Ungdomsarbeid
Utviklingsfond
per 31.12.2013
per 03.11.2014
24 421
30 544
92
92
558
558
Brannsikringstiltak Øvrebyen
1 820
1 820
Storebrandfondet
3 500
3 500
10 317
10 317
Integreringsmidler
5 889
5 889
Eldrepenger
1 989
1 989
48 586
54 709
36 622
35 067
Kapitalfond
18 653
0
Salg av aksjer og eiendommer
15 647
15 647
HEAS-midler
Rentefond
Saldo
Bundne driftsfond
Saldo
Ubundne investeringsfond
45 033
45 033
Salg bolig- og næringstomter
3 365
2 274
Tomteutvikingsfond
4 050
4 050
Glommengata øvre del
1 656
0
Føsker/Klætta industriområde
812
0
Avsatt momskompensasjon
685
0
1 551
0
91 452
67 004
15 785
15 436
Diverse mindre fond
Saldo
Bundne investeringsfond
Saldo
•
•
Disposisjonsfond og ubundne investeringsfond kan fritt disponeres av kommunestyret,
men det er viktig at midlene ikke omdisponeres før prosjektene er avsluttes. Disposisjonsfond kan disponeres både i drift og til investeringer, men investeringsfond kan bare
benyttes til investeringer.
Bundne driftsfond og bundne investeringsfond kan kun benyttes til det formålet midlene
er gitt til. Dette gjelder som oftest midler fra staten som er øremerket spesifikke prosjekter. Det kan også være midler fra andre kommuner, fylket eller fra private. Kommunestyret kan ikke omdisponere bundne fondsmidler.
Av ubundne investeringsfond er det brukt midler til å forskuttere tilskudd til finansiering av
ishallen. Midlene, 13,5 mill. kr., vil bli tilført fondet igjen når kommunen mottar tilskuddet.
53
Grunnlagsdata økonomiplan 2015-2018
2015
Befolkning 01.01
2016
2017
2018
17 828
Deflator
3,0 %
Lønnsvekst
3,3 %
Prisvekst
2,4 %
Renteutvikling, årlig gjennomsnitt
3%
54
2015 kr
2015 kr
2015 kr
3%
3%
3%
Hovedoversikt drift – Budsjett 2015 – Økonomiplan 2015 - 2018
R. 2013
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer/tj som inngår i tj.prod.
Kjøp av tj. som erstatter tj.prod.
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Brutto driftsresultat
Finansinntekter
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
Finansutgifter
Renteutg., prov. og andre fin.utg.
Avdragsutgifter
Ny ungdomsskole, økt driftskostnad
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Res. eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr.
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
Overført til investeringsregnskapet
Avsetninger til disposisjonsfond
Avsetning til disposisjonsfond renter
Avsetn. årets mindreforbruk
Avsetninger til bundne fond
Sum avsetninger
B. 2014
2015
2016
2017
2018
45 605
88 522
151 832
463 703
25 896
2 389
340 914
31 164
199
1 150 224
42 357
88 882
114 923
490 366
32 393
7 624
346 901
31 470
191
1 155 107
45 324
88 911
113 472
487 911
32 771
1 376
358 185
35 370
197
1 163 517
45 324
88 911
113 472
490 309
32 771
1 376
358 185
35 370
197
1 165 915
45 324
88 911
113 472
490 309
32 771
1 376
358 185
35 370
197
1 165 915
45 324
88 911
113 472
490 309
32 771
1 376
358 185
35 370
197
1 165 915
530 044
159 400
161 009
153 704
100 379
32 585
-42 486
1 094 635
530 888
168 530
163 098
167 772
109 612
27 860
-38 328
1 129 432
549 861
163 635
181 022
165 408
82 181
28 696
-39 308
1 131 495
550 359
163 751
165 669
170 908
80 931
28 696
-39 308
1 121 006
550 359
163 751
165 025
170 908
80 931
28 696
-39 308
1 120 362
550 359
163 751
164 301
170 908
80 931
28 696
-39 308
1 119 638
55 589
25 675
32 022
44 909
45 553
46 277
9 852
185
10 037
8 369
150
8 519
8 292
165
8 457
8 592
165
8 757
9 092
165
9 257
9 492
165
9 657
30 506
29 107
32 141
33 085
34 139
32 918
34 092
33 585
666
60 279
350
65 576
360
67 417
360
68 037
31 844
35 206
7 375
360
74 785
32 373
36 445
7 300
360
76 478
-50 242
32 585
37 932
-57 057
27 860
-3 522
-58 960
28 696
1 758
-59 280
28 696
14 325
-65 528
28 696
8 721
-66 821
28 696
8 152
5 208
500
12 944
18 652
14 528
12 596
0
19 244
46 368
10 216
4 093
3 607
17 916
7
11 085
0
0
3 302
14 394
0
0
1 823
1 823
0
869
1 812
0
900
3 581
0
0
1 823
1 823
0
869
3 412
10 967
900
16 148
0
0
1 823
1 823
0
869
8 775
0
900
10 544
0
0
1 823
1 823
0
869
8 206
0
900
9 975
10 216
0
0
0
0
0
55
9.5
Investeringer
Det er registrert en rekke behov for utbedringer og oppgraderinger av kommunens bygg og anlegg. Videre er det behov for anskaffelser som bidrar til utvikling og innovasjon for å imøtekomme morgendagens behov. Kommunens økonomiske handlingsrom er begrenset. Finansieringsbehov dekket med økte låneopptak bør begrenses og vil øke kommunes finansutgifter.
Investeringsbehovet må løses ved planmessig arbeid og nødvendige prioriteringer.
Prioriterte investeringer innarbeidet for årene 2016-2018 angir behov, men er ikke bindende på
samme måte som investeringsbudsjett for 2015. Det årlige investeringsbudsjettet vedtas for ett
år av gangen og er dermed årsavhengig og bindende med tilhørende finansiering. Årlige bevilgninger er nødvendig for å kunne pådra utgifter i budsjettåret. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille krav til balanse og realisme. Når man gjennom året får høyere/lavere investeringskostnader enn budsjettert eller det påløper andre kostnader det ikke er
budsjettert med, må budsjettet justeres med enten økte eller reduserte bevilgninger og dermed
også redusert/økt finansieringsbehov. Eventuelle merverdiavgiftsrefusjoner og anleggsbidrag
kommer til fradrag som egenfinansiering på prosjektet. Tall oppgitt i hele tusen, netto eksklusive merverdiavgiftskompensasjon.
Rådmannens forslag til investeringsramme:
Budsjettskjema 2B
Investeringsbudsjett (hele tusen kr.)
Til investering anleggsmidler
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
132 748
179 120
177 250
40 000
Merverdiavgift
26 313
35 920
34 050
7 200
Inventar/utstyr
600
600
600
600
3 100
3 100
3 100
2 400
10 800
Fordelt slik:
IKT
Kultur og fritid
1 325
Kommunale bygg og eiendommer
29 300
15 000
15 000
Ungdomsskole
48 000
100 000
104 000
Krisesenteret
7 500
Servicetorg
5 000
Sentrumsutvikling
7 000
7 000
7 000
7 000
Veger/Parkering
9 350
12 500
8 500
8 000
Avkjøring SIVA
GPS-utstyr / andre investeringer
5 000
260
56
4 000
Finansieringsplan for investeringer, budsjettskjema 2A 2015-2018:
Økonomiplan 2015-2018 Investeringer
med finansiering
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer (1)
Kjøp av aksjer og andeler (2)
Avdrag på utlån (3)
Avsetninger (4)
Finansieringsbehov
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
B 2015
B 2016
B 2017
B 2018
132
30
2
8
179
30
2
10
177
30
2
11
40
30
2
13
748
000
868
000
120
000
868
000
250
000
868
000
000
000
868
000
Sum 20142018
529
120
11
42
118
000
472
000
173 616
221 988
221 118
85 868
702 590
87 600
172 700
137 400
62 800
460 500
Nytt låneopptak
34 000
142 700
107 400
32 800
316 900
Ubrukte lånemidler
23 600
Startlån
30 000
30 000
30 000
30 000
120 000
26 313
8 500
35 920
10 500
34 050
11 500
7 200
13 000
103 483
43 500
122 413
219 120
182 950
83 000
607 483
51 203
173 616
0
2 868
221 988
0
38 168
221 118
0
2 868
85 868
0
95 107
702 590
0
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdr.' utlån og refusjoner (5)
Andre inntekter (6)
Sum ekstern finansiering
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av avsetninger (8)
Sum finansiering
Udekket/udisponert
23 600
Inventar og utstyr
Beløpet skal dekke opp inventar- og utstyrsbehovet samlet for hele kommunen. Etablert praksis
på gjenbruk og omplassering av inventar og utstyr bidrar til å redusere investeringsbehovet.
Investeringsrammen holdes konstant i hele planperioden.
Kultur og fritid
Investeringsrammen innenfor dette området foreslås øket for å dekke nødvendige oppgraderinger og etterspurte løsninger i det offentlige rom. Det er prioritert tilpasninger mot selvbetjente løsninger som radiomerking av medier i biblioteket. Dette vil gi mulighet for økt åpningstid med selvbetjening fra lånetagerne uten økt personalressurs. Tilsvarende er løsningen ”Åpen
is” i ishallen hvor adgang til isen skjer via en tilpasset selvbetjent betalingsløsning. Rammen
skal også dekke utstyr som skal bidra til aktiviteter i fritidsklubben, basisutstyr til haller og anlegg og oppgradering av lys- og lydutstyr. Det er ikke funnet rom for midler til piano, flygel
IKT
Innen IKT området vil det være vesentlig å starte arbeidet med utskifting av teknologisk plattform i skolene. Forskning, marked og egne erfaringer tilsier at det er riktig å satse på nettbrett
som digitalt læremiddel. I 2015 legges det derfor opp til en innføring av dette som hjelpemiddel for alle lærere i ungdomsskolen. Erfaringer tilsier også at hver elev bør ha sitt eget nettbrett. For å starte en slik innføring vil det i 2015 bli gjennomført nødvendig oppgradering av
infrastruktur og anskaffelse av nettbrett til alle elever i 8. trinn. Skolenes elevadministrasjonssystem vil bli oppgradert og utvidet. Dette er en nødvendighet for å møte lovkrav.
57
Kommunens saksbehandler- og arkivsystemer er kjernen for all rasjonaliserende digitalisering.
For å kunne utvikle og effektivisere både interne rutiner og kommunikasjonsløsninger ut mot
publikum anskaffes Web-sak fokus og Mobil barnevern.
Det ble i 2014 satt i gang et arbeid for å flytte over kommunens telefoniløsninger til en fellesløsning for alle HIKT kommunene. Dette arbeidet vil bli ferdigstilt i 2015. Det vil også bli
gjennomført oppgradering av datarom og infrastruktur på enkelte lokasjoner.
Kommunale bygg og eiendommer
Kommunen har en betydelig eiendomsmasse som skal forvaltes og vedlikeholdes. Det er fortsatt
et betydelig behov for oppgradering av kommunens bygg. Kommunens økonomiske handlingsrom er begrenset, og det vil derfor fortsatt være et behov for prioritering av tiltakene. Prioritering av tiltakene vil være lukking av avvik i forhold til lover og forskrifter, teknisk verdisikring,
samt reduserte driftskostnader.
Brannsikkerhet
Kommunen startet i 2012 en større satsing på brannsikkerheten i sine bygg. Tiltakene består av
å lukke avvik. Dette arbeidet har vært prioritert de senere år. De vesentligste tiltakene i 2015 vil
gjelde brannsikring av Langeland skole, Vennersberg skole, Langelandhjemmet, Rådhusteateret,
samt bygg 2 på Sæter. Videre i planperioden er rådhuset og Austmarka skole prioriterte tiltak
Energiøkonomisering
En rekke av kommunens bygninger har stort potensial for reduksjon av energibruk gjennom
ulike typer energieffektiviserende tiltak som isolering, skifte av ventilasjonsanlegg, etablering
av sentralt driftsovervåkingsanlegg m.m. I 2015 prioriteres utskifting av varmesystem på Roverudhjemmet. Videre i planperioden er Roverud barne- og ungdomsskole, Langeland skole, Austmarka barne- og ungdomsskole og Holthallen prioritert.
Oppgraderinger
Prioriterte tiltak i 2015 vil være anleggsarbeid rundt Marikollen skole, samt ferdigstillelse av
nødstrøm på Austbo.
Øvrige tiltak
Kongsbadet trenger tiltak for rustutbedring, og er innarbeidet i 2015. Det er videre inntatt etablering av servicetorg i rådhuset og bygging av nytt krisesenter på Hov i budsjettet for 2015. Videre i planperioden er det lagt inn tiltak knyttet til oppgradering innvendig i rådhuset, kunstgress og øvrige tiltak på Gjemselund, samt toalettanlegg ved Sigernessjøen.
Servicetorg
Prosjektet er utsatt fordi det ble dyrere enn forutsatt etter å ha vært ute på anbud. Servicetorg
blir derfor satt opp igjen i 2015.
Vedtatt utsatt i sak KS-091/14.
58
Ny ungdomsskole på Tråstad
I økonomiplan 2013-2016 ble det lagt inn en finansiering av prosjekt ”Ny ungdomsskole og
Kulturkvartalet”. Tiltakene under Kulturkvartalet gjelder strakstiltak i rådhuset og rådhusteatret
samt ekstra tiltak i rådhusteatret med bl.a. HC-toalett og brannsikring. Disse tiltakene ligger nå
inne i de årlige investeringene til KKEiendom, og i Økonomiplan 2015-2018 presenteres derfor
ny ungdomsskole som et eget prosjekt.
2017
Ny Ungdomsskole
250 000
Sum investering eks. mva, 2013-verdi
14 000
Prisjustert til 2015-kroner
264 000
Sum investering eks. mva, 2015-verdi
Finansiering:
Bruk av fondsmidler
-45 000
Nedskriving aksjekapital Kongsvinger Park
-28 800
Salg bolig- og hyttetomter (inkl. tomteområdet Gjemselund)
-20 000
-1 500
Salg forretningslokaler i "hybelhuset"
168 700
Låneopptak
Økte driftskostnader/reduserte inntekter:
Årlige avdrag lån 169 mill over 40 år
4 225
Lån over 40 år med 3 % rente, 5 mill i år 1 ned til 4, 6 mill i år 5
4 750
Tapt renteinntekt fondsmidler
1 800
Økning skoleskyss
2 000
Reduserte utgifter/økte inntekter
Statlig rentekompensasjonsordning årlig i 5 år, 3,5% rente
-1 400
Reduksjon av FDV kostnader knyttet til et nytt skolebygg
-2 000
Reduserte skolefaglige kostnader ved valg av 1 ny skole
-2 000
7 375
Total økning driftskostnader etter investering
Teknisk forvaltning
Sentrumsutvikling
Elveamfi
Utbygging av elveamfi ved Kongssentret er et prosjekt for å øke byens attraktivitet og kontakt
med Glomma. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Sektor Eiendom, som også planlegger å
utvide serveringen ved Kongssenteret i etterkant. Prosjektet var opprinnelig tenkt gjennomført i
2014, men er utsatt til 2015.
Vedtatt utsatt i sak KS-091/14.
Rådhusplassen – Byparken – Scene
Miljøet rundt Rådhusplassen - Byparken er et sentralt område i Kongsvinger som i dag mangler
gode tilbud for å skape liv og røre. En prosess er igangsatt for å få frem forslag til hvordan
Rådhusplassen kan omformes til en levende og moderne møteplass som lokker mennesker til å
59
bruke plassen på ulike måter. Grønt, belysning, sitteplasser, kulturinnslag, universell utforming,
lek, bruk av vann, trafikkfritt miljø og fleksibilitet er eksempel på elementer som er aktuelle.
Byparken foreslås utviklet som en aktivitetspark tilrettelagt med gode tilbud for fysisk aktivitet
for både barn og voksne. På skoleplassen mellom Sentrum videregående skole og Rådhusplassen foreslås å kunne få en åpen, permanent scene. Dette til bruk for store og små arrangementer og konserter (for eksempel ”Byfesten”). Det vil bli fremmet en sak som avklarer hvilke tiltak
som prioriteres gjennomført det enkelte år.
Festningsavenyen
Festningsavenyen er et begrep som inneholder en ambisjon om å skape økt attraktivitet, løfte
sentrale deler og binde sammen byens kjerne og festningen. I forbindelse med vegvesenets
ombygging av Storgata - Brugata - Parkvegen i planperioden vil det være aktuelt at kommunen
bidrar til en ytterligere kvalitetsheving av byrommene inntil gatene.
Gang- og sykkelbru over Glomma
Et forprosjekt foreslås i 2014 for å utrede muligheter og alternativer rundt å binde sammen
byen med en gang- og sykkelbru over Glomma med tilknyting til Gjemselund område.
Veger og parkering
Sykkelby
Sykkelbyprosjektet ble startet opp og sluttført i 2013 med spleiselag mellom kommunen og
Fylkeskommunen. Prosjektet er videreført i perioden 2014 - 2017 med tilskudd fra fylket på kr
500 000.
Trafikksikring
Det settes av midler til belysning på sentrale skoleveger, samt etablering av fartsreduserende
tiltak som opphøyde gangfelt og fartshumper i boligområder nær skoler.
Standardheving veg
Det er planer om å forsterke og utbedre viktige grendeveger. Det skal dessuten asfalteres flere
grusveger i sentrumsområder i Kongsvinger by og Roverud. Det utarbeides detaljert oversikt
over hvilke veger som skal prioriteres i perioden. Det er påvist en del mangler på bruer på
kommunale veger som bør utbedres i perioden.
Standardheving veg etter VA
Givas har i sin handlingsplan endret fokus fra nyanlegg til oppgradering av eksisterende vannog avløpsnett i Kongsvinger. Dette innebærer at kommunen er med å oppgradere veien samt
overvannssystemet på de aktuelle strekningene for å takle fremtidige klimautfordringer.
Utskifting av lysarmaturer for kvikksølvpærer
Det blir slutt på å produsere kvikksølvpærer i 2015 og kommunen har sikret seg et lite lager
med kvikksølvpærer. Men det er nødvendig å fortsette arbeidet med å utbedre de 1600 lyspunk60
tene som ikke ble tatt i forrige utbedringsrunde (2005). Utbedringer er nødvendig for å unngå at
større strekninger og områder etter hvert skal bli mørke. Prosjektet for utskifting av alle armaturer er beregnet til 8 mill og foreslås gjennomført fordelt på 4 år fremover til en kostnad av 2
mill per år.
Bolig- og næringsutvikling
Føsker - Kletta området får etablert strøm, tele og veglys, slik at ledige kommunale næringstomter blir mer attraktive for salg. Det er tidligere etablert vann- og avløp til området.
Parkeringsplasser i Fjellgata oppgraderes med bruk av bundne fondsmidler.
Forlengelsen av Trygve Stokkes veg ned til E16 planlegges og klargjøres til bygging. Det gjenstår å bli enig med utbyggere om et spleiselag med kommunen for å få bygget vegen.
Vedtatt i sak KS-091/14: kr. 100 000 avsettes til gang og sykkelvei på Austmarka. Kostnaden
finansieres gjennom investering på veger/parkering.
Andre investeringer
GPS Utstyr kart og oppmåling
Nåværende GPS utstyr for bruk til kart og oppmålingstjenester er 11 år gammelt og utslitt. En
investering i nytt utstyr er derfor en nødvendighet i 2015.
61
10 Nøkkeltall
Samfunn
Kongsvinger
Prioritering
2013
Landet
u/Oslo
Gruppe 7
2010
2011
2012
2013
Netto driftsutgifter pr. innbygger
1 423
1 411
1 419
1 480
1 493
1 908
NAV
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per
innbygger 20-66 år
3 552
3 518
4 090
4 117
2 516
2 957
Kultur
Samferdsel
Netto driftsutgifter i kr. pr. innbygger,
samferdsel totalt
630
708
648
675
714
864
Kommentar: Kongsvinger kommune har lavere inntekter enn kommunene i KOSTRA-gruppe 7. Dette innebærer at
nettoutgiftene til Kongsvinger innen ulike virksomheter bør være lavere. Utgiftene til kultur økte i 2013, slik at de nå
er på samme nivå som gruppe 7. Kongsvinger kommune sine utgifter til sosialtjenesten er vesentlig høyere enn
kommunene i gruppe 7. Kommunene i gruppe 7 har hatt en høyere prosentvis økning i utgifter de siste årene.
Sammenlignet med andre Hedmarkskommuner er utgiftsnivået omtrent det samme.
Dekningsgrad
Teknisk forvaltning
Lengde kommunale veier og gater i km.
Pr. 1 000 innbygger
Sykkel, gangveier/turstier mv. m/kommunalt
driftsansvar pr 10 000 innbygger (kilometer)
2010
2011
2012
2013
Gruppe 7
10,2
10,2
10,1
10
7,4
31
31
32
33
16
Landet
u/Oslo
13
NAV
Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66
år, av innbyggere 20- 66 år
6,1
6,0
5,6
6,0
3,7
3,8
Kommentar: Kongsvinger er en stor kommune i areal og har av den grunn vesentlig flere km veg. Andelen personer
med behov for sosialhjelp er vesentlig høyere i Kongsvinger enn de øvrige kommunene i gruppe 7.
Levekårsutfordringene i Kongsvinger er større.
Produktivitet
Gjennomsnittelig saksbehandlingstid,
byggesaker (dager)
Gjennomsnittelig saksbehandlings-tid,
kartforretninger (dager)
Brutto driftsutgifter i kr. pr. km. Kommunal vei
og gate
2010
2011
2012
2013
47
75/31
38/15
30/28
67
ikke data
51
57
Gruppe 7
Landet
u/Oslo
76 517
84 371
78 506
102 679
120 728
84079
Kommentar: Saksbehandlingstidene etter plan- og bygningsloven har økt noe. Saksbehandlingstidene innen
landbruk har økt vesentlig, grunnet vakante stillinger. Kongsvinger kommune har vesentlig lavere utgifter pr km veg,
noe som bidrar til et lavere vedlikeholdsnivå.
2010
2011
2012
2013
Gruppe 7
Landet
u/Oslo
Besøk i folkebibliotek pr innbygger
6,5
6,8
6,6
7
3,3
3,8
Samferdsel
Andel kommunale veier og gater med fast
dekke
Andel parkeringsplasser skiltet for
forflytningshemmede pr 10 000 innbygger
43,3
44,4
44,9
46,1
61,3
63,5
Kvalitet
Kultur
15
15
15
13
14
15
Kommentar: Kongsvinger har et meget velfungerende og populært bibliotek. Med både et høyt besøkstall og stort
utlån. Kombinasjonen mellom utlån og andre aktiviteter bidrar til de gode resultatene.
Andre
Arbeidsplasser - antall
2010
2011
8 293
8 223
2012
2013
Gruppe 7
Landet
u/Oslo
8430
3,4 %
Kommentar: Antall arbeidsplasser øker igjen etter flere år med nedgang. Arbeidsledigheten i Norge er
på 2,6 %. Blant de større kommunene hadde Sarpsborg størst ledighet med 3,9 %. Ledigheten i
Kongsvinger var på 3,4%.
Arbeidsledighet - årsgjennomsnitt i prosent
3,6 %
3,5 %
62
3,0 %
Oppvekst
Kongsvinger
Prioritering
Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i
kroner, barnehage
Netto driftsutgifter til grunnskolesektor,
per innbygger 6-15 år
Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år,
barnevernstjenesten
2010
2013
Gruppe
Landet
7
u/Oslo
2011
2012
2013
111 143
117 400
115 234 114 949
119 018
85 488
90 188
93 248
96 546
92 166
98 670
9 869
10 506
10 071
10 674
6 917
7 162
-
Kommentar:
BARNEHAGE: Kongsvinger nærmer seg gjennomsnittet i gruppe 7 og landet i netto driftsutgifter for
barnehagedrift. De siste to årene har kommunen hatt en økning på 4%, mens gruppe 7 og landet har hatt en
økning på 11%. Overgang til nasjonal garanti for å få barnehageplass, har gitt redusert drift . Strukturendring for
å oppnå innsparing er ikke effektuert grunnet at fylkesmannen opphevet vedtak. Nytt vedtak må derfor utredes
og fattes.
GRUNNSKOLE: Det har vært kostnadsutvikling i samsvar med gruppe 7 og landet. Prioritering av skole og
målsetting om læringsresultater har vært tydelig. Skolestrukturen i kommunen påvirker kostnaden noe som
framgår når hver skoles drift framstilles. Lærertetthet i gjennomsnitt viser ikke det faktum at gruppestørrelsen
mellom skolene varierer mye. Dette er forhold som vises i Kvalitetsmeldingen.
BARNEVERN: Kongsvinger har i løpet av de siste to år hatt en økning på kun 2% mens gruppe 7 og landet har
hatt en økning på 16%. Kongsvinger har imidlertid en kostnad som er 50% høyere. Dette har blant annet
sammenheng med at vi har større andel av barn på tiltak enn landsgjennomsnittet. Det er også et etterslep som
det tar tid å snu i forhold til barnas rettigheter i forhold til alder.
63
Dekningsgrad
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
Andel elever i grunnskolen som får
spesialundervisning
Andel barn med barnevernstiltak ift.
Innbyggere 0-17 år
Gruppe
7
2013
Landet
u/Oslo
2010
2011
2012
90,5
93,5
91,4
90,5
89,9
90,8
8,1
8,5
5,4
5,4
7,6
8,4
7,2
7,1
6,7
6,5
4,7
Kommentar:
BARNEHAGEPLASS: Andel barn med barnehageplass har sunket, men vi ligger litt over gruppe 7 og litt under
landet. Dette har sammenheng med endring i barnehagegarantien, men alle søkere med rett til plass etter
nasjonal garanti har fått tilbud om plass.
SPESIALUNDERVISNING: Kongsvinger har hatt en kraftig nedgang fra 8,5% til 5,4% mens gruppe 7 og landet
barn har en svak nedgang til henholdsvis 7,6% og 8,4%. Nedgangen har sammenheng med en bevisst satsing
på tilpasset opplæring i stedet for spesialundervisning i tråd med forskningsbaserte anbefalinger. Det er også i
dette lyset resultater må ses. Kongsvinger har en langt større andel elever som får karakterer enn landet for
øvrig.
BARNEVERN: En svak nedgang fra 7,1% til 6,5% de siste to år, men Kongsvinger har fortsatt 40% større andel
av barn med barnevernstiltak enn landet. Barnevernet mener dette har sammenheng med levekårsforhold og
også at vi får til en god meldepraksis.
Gruppe
7
Produktivitet
Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per
barn i kommunal barnehage
Korrigerte brutto driftsutgifter til
grunnskole, skolelokaler og skoleskyss,
per elev
Gjennomsnittelig gruppestørrelse, 8-10
årstrinn
128 528
166 274
152 969
88 709
95 951
96 077
15,2
15,6
15,8
Landet
u/Oslo
171 696 156 733
163 939
99 984
94 634
101 830
16,0
15,6
14,3
Kommentar:
BARNEHAGE: Kongsvinger har hatt en kraftig økning på 12%, mens gruppe 7 og landet bare har hatt en økning
på 3%. Dette har sammenheng med at barnegruppene etter tilsyn, ble redusert for å oppfylle presisering fra
sentralt hold om pedagognormen. For Kongsvinger ble det ved dette færre barn å fordele utgiftene på og
økningen ble som vist.
GRUNNSKOLE: Kongsvinger ligger i perioden litt over gruppe 7, men på landsgjennomsnittet. Små enheter
tilsier en dyr skolestruktur.
64
Gruppe
7
Kvalitet
Gjennomsnittelig grunnskolepoeng
Andel elever med direkte overgang fra
grunnskole til videregående opplæring
Andel av 6-åringer som fortsetter i SFO
andre året
Stillinger med fagutdanning i barnevernet
per 1 000 barn 0-17 år
Andel undersøkelser i barnevern med
behandlingstid over tre måneder, prosent
Landet
u/Oslo
37,7
36,5
39,7
38,0
40,0
98,1
95,8
97,6
98,5
98,3
98,0
87,3
93,5
76,6
97,1
94,1
95,0
3,7
4,1
4,2
4,4
3,3
3,8
21,0 %
24,4 %
17,9 %
66,5 %
27,1 %
Kommentar:
GRUNNSKOLEPOENG: Etter en økning av læringsresultater i 2012 - til nær landsgjennomsnittet er resultatene i år lavere, men fortsatt nest best gjennom tidene. Resultatene vil variere - men
trend over tid er viktig. Det som er tydelig er forskjellen på jenter og gutter og behovet for å satse
på guttene er vedtatt.
Andel av elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring har økt jevnt for
Kongsvinger opp til 98,5% siste år. Vi ligger nå litt over gruppe 7 og landet. Alle elever fra 10. trinn
søkte inntak på videregående opplæring.
SFO: Etter siste brukerundersøkelse ble det satt i gang tiltak for å bedre kvaliteten i SFO.
Samarbeid med idretten og nytt bygg på Langeland er eksempler. Kongsvinger har nå større andel
brukere enn gruppe 7 og landet.
BARNEVERNET: Kongsvinger ligger over gruppe 7 og landet. Det er en bevisst satsing på
fagutdannede, og det har når sammenheng med antall barn med tiltak. 2013 var et år med mange
fristoverskridelser pga. problemer med å få tak i kvalifiserte vikarer og i tillegg var det økning i
antall meldinger.
65
Helse- og omsorg
Kongsvinger
Prioritering
Tjenester til hjemmeboende - andel av netto
driftsutgifter til pleie og omsorg
Institusjoner - andel av netto drfitsutgifter til
pleie og omsorg
Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten
Netto driftsutgifter pr innbygger i kroner, pleieog omsorgstjenesten
2013
Landet
Gruppe 7
u/Oslo
2010
2011
2012
2013
49
50
51
51
50
50
47
46
46
47
46
45
1 630
1 661
1 730
1 715
1 928
2 159
13 357
14 470
15 213
15 248
12 831
15 541
Kommentar:
Andel netto driftsutgifter til hjemmeboende er likt med landsnittet u/Oslo og kostragruppe 7, men andel brukt til institusjon
viser at det har vært en vekst.
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner viser at kommunen finansierer mer med tilskudd enn andre kommuner (Brutto
driftsutgifter er høyere enn i Kostragruppe 7)
Dekningsgrad
Legeårsverk pr. 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten
Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere
Andel plasser i enerom i pleie og
omsorgsinstitusjoner
Andel innbyggere over 80 år og over som er
beboere på institusjon
2010
2011
2012
2013
Gruppe 7
Landet
u/Oslo
8,0
8,0
7,9
9,0
9,2
10,1
8,7
8,7
8,6
9,4
7,9
8,9
94,7
94,7
94,8
90,1
79,2
81,7
13,1 %
13,3 %
14,0 %
12,7 %
12,2 %
13,5 %
Kommentar:
Det er tilsatt lege i øyeblikkelig hjelp døgntilbud og fysioterapeut i prosjekt "aktiv omsorg". I tallet er fysioterapeuter med privat
driftsavtale medregnet.
Andel beboere over 80 år er redusert. Det er fattet vedtak i kommunestyret om at ingen med langtidsplass skal ufrivillig dele
enkeltrom.
Produktivitet
Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av
hjemmetjenester
Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr.
kommunal plass
2010
2011
2012
2013
175 508
185 117
172 994
181 874
Gruppe 7
201 799
Landet
u/Oslo
221 185
770 756
689 055
825 400
865 592
973 563
975 280
Kommentar:
Kommunen ligger lavt fordi det er flere mottakere som blir tildelt færre timer. Kommunen yter tjenester med lavere
bistandsbehov en andre sammenlignbare kommuner.
I
2012 ble det rapportert feil antall plasser i barneavlastning, og det er derfor riktig at det i 2013 er registrert 6 færre plasser.
66
Kvalitet
2010
2011
2012
Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem
0,26
0,24
0,23
Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem
Andel plasser i brukertilpasset enerom med eget
bad/wc
0,14
0,13
0,12
94,7 %
94,7 %
94,8 %
Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold
Andel årsverk i brukerrettede tjenester
m/fagutdanning fra videregående skole
8,6 %
8,6 %
9,2 %
Samhandlingsreformen
2010
2013
Gruppe 7
0,43
0,21
0,37
0,32
90,10 %
14,20 %
Landet
u/Oslo
0,46
0,36
79,20 %
81,70 %
17,50 %
18,60 %
75,0 %
51 %
57 %
58 %
78,0 % 76,0 %
Kommentar:
Kommunen har en god boligstandard i institusjoner med en høy andel enerom med eget bad/wc. Den prosentvise reduksjonen
fra 2012 til 2013 kan forklares ved at det er en økning i antall som deler rom på korttidsavdelingene.
Kommunen har en høy andel ansatte med fagutdanning. Dette sikrer at flere kan ta ansvarsfulle oppgaver og gi en tryggere og
bedre tjenester for brukerne.
2011
2012
Antall liggedøgn i sykehus for utkrivningsklare
pasienter
2013
Gruppe 7
223
559
Landet
u/Oslo
Utviklingshemmede
Antall brukere i utetjenesten i Aktivitet og
bistandsenheten
Antall kap. 9 -vedtak i Aktivitet og
bistandsenheten
29
29
32
41
6
7
7
11
Kommentar:
Det er en betydelig økning i antall liggedøgn på sykehus som utløser betalingsplikt. I 2012 løste kommunen
dette ved å ta imot flere enn det normerte antall langtidsplasser (jfr. politisk vedtak). Det ble åpnet 5 nye HDOplasser i desember 2013, som totalt sett gir økt mulighet til å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehuset.
Antall brukere i utetjenesten har økt med 9. Dette har blitt løst innenfor dagens rammer, da det ofte er brukere
som ikke ønsker å benytte seg av det antall timer de har vedtak på.
Administrasjon
2013
Kongsvinger
2009
Brutto driftsutgifter, adm. og styring i
% av brutto driftsutgifter
Netto driftsutgifter, adm. og styring i
% av totale netto driftsutgifter
Lønn adm. og styring i % av totale
lønnsutgifter
Brutto driftsutgifter pr. innbygger i
kroner, adm. og styring
Netto driftsutgifter pr innbygger i
kroner, adm. og styring
Lønnsutgifter pr. innbygger i kroner,
adm. og styring
Brutto driftsutgifter til funksjon 120,
administrasjon i kroner pr. innbygger
2010
2011
2012
2013
KOSTRAgruppe 7
Gj. snt.
Hedmark
Landet
u/Oslo
6,9 %
6,8 %
8,0 %
6,4 %
6,5 %
6,7 %
6,3 %
6,4 %
9,5 %
9,2 %
9,4 %
8,1 %
8,8 %
8,3 %
8,1 %
8,1 %
7,2 %
7,2 %
8,1 %
7,3 %
6,9 %
7,0 %
7,2 %
6,9 %
3 466
3 673
4 547
3 836
4 184
4 210
4 731
4 527
3 089
3 300
3 982
3 603
3 957
3 822
4 229
4 109
2 045
2 291
2 666
2 567
2 690
2 660
3 374
2 910
2 752
2 840
3 356
2 780
3 060
3 197
3 441
3 423
67
68