Miljøoppfølgingsprogram -teknisk notat

Comments

Transcription

Miljøoppfølgingsprogram -teknisk notat
Teknisk notat
Til:
AT Terminal AS
v/
Kopi til:
Nils Aakre
Svein Ove Nyvoll
Dato:
2015-07-03
Rev.nr. / Rev.dato:
Dokumentnr.:
0/
20150318-02-TN
Prosjekt:
Herreterminalen
Utarbeidet av :
Prosjektleder:
Bente Havik
Bente Havik
Kontrollert av:
Paul Sverdrup Cappelen
Miljøoppfølgingsprogram for utfylling ved Herreterminalen
Innhold
1
2
3
Innledning
1.1 Forurensningsnivå og forurensningskilder
1.2 Sjøbunnsforhold
Miljøoppfølgingsprogram
2.1 Kontroll av utfyllingsmasser
2.2 Bruk av siltgardin
2.3 Overvåking av partikkelmengde i vann
Referanser
2
2
2
2
3
3
3
5
Kontroll- og referanseside
NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT
NGI.NO
Hovedkontor Oslo
PB. 3930 Ullevål Stadion
0806 Oslo
Avd. Trondheim
PB. 5687 Sluppen
7485 Trondheim
T 22 02 30 00
F 22 23 04 48
[email protected]
BANK
KONTO 5096 05 01281
ORG.NR 958 254 318MVA
p:\2015\03\20150318\leveransedokumenter\teknisk notat\20150318-02-tn\20150318-02-tn herreterminalen_miljøoppfølgingsprogram.docx
ISO 9001/14001
CERTIFIED BY BSI
FS 32989/EMS 612006
Dokumentnr.: 20150318-02-TN
Dato: 2015-07-03
Rev.nr.: 0
Side: 2
1
Innledning
AT Terminal AS ønsker å forlenge kaien ved Herreterminalen, beliggende i Herre i
Bamble kommune. På grunn av geoteknisk ustabilitet i massene, må det etableres en
motfylling under vann. Utfyllingen er tenkt utført med fyllmasser fra et pukkverk rett på
andre siden av fjorden. Massene skal dumpes fra lekter.
1.1
Forurensningsnivå og forurensningskilder
Sjøbunnen i området ble kartlagt av NGI i juni 2015 (NGI, 2015). Kartleggingen viste
at sedimentene var forurenset av TBT, dioksiner, PAH og PCB. I henhold til
Miljødirektoratets klassifisering av sedimenter tilsvarer påviste konsentrasjoner at
sedimentene er av moderat til svært dårlig kvalitet. Konsentrasjonene er imidlertid
generelt lavere enn hva som er påvist i sedimenter andre steder i Frierfjorde n.
Forurensningen i sedimentene skyldes sannsynligvis utslipp fra industrivirksomhe t.
Frierfjorden har gjennom mange år vært forurenset av utslipp fra Herøya, og det har vært
registrert høye konsentrasjoner av dioksiner i sedimentene i hele Frierfjorden.
1.2
Sjøbunnsforhold
Naturforholdene på sjøbunnen som skal fylles ut er preget av bløt, sandig silt. Nærmest
Herreelva og inn mot kaien består sedimentene av flis.
2
Miljøoppfølgingsprogram
Under etablering av motfyllingen vil det være nødvendig med tiltak for å begrense
partikkelspredning av forurenset sjøbunn, samt en kontinuerlig overvåking under
anleggsfasen. Normalt vil målet til miljøoppfølgingen være at tilgrensende områder skal
forbli upåvirket av aktiviteten på tiltaksområdet. I dette tilfellet er det sannsynlig at
tilgrensende områder har tilsvarende eller større forurensningsgrad (sedimentene i
Frierfjorden er generelt sterkt forurenset), og dermed vil miljømålet hovedsakelig være
å begrense transport av forurensning til frie vannmasser.
Oppfølgingsplanen vil også ta hensyn til Herreelva som et laksevassdrag. Det er lite
trolig at det forekommer stor partikkeltransport mot strømningsretningen til elva, men
det kan forekomme en saltvannsgradient (kompensasjonsstrøm) som skyver sjøvann opp
elva i det nedre sjiktet av vannprofilet.
For å hindre spredning av forurensning til omgivelsene under arbeidene, vil følgende
avbøtende tiltak gjennomføres under anleggsfasen:
•
Verifikasjon og kontroll av at utfyllingsmassene er rene.
p:\2015\03\20150318\leveransedokumenter\teknisk notat\20150318-02-tn\20150318-02-tn herreterminalen_miljøoppfølgingsprogram.docx
Dokumentnr.: 20150318-02-TN
Dato: 2015-07-03
Rev.nr.: 0
Side: 3
•
•
Bruk av siltgardin under utfylling på forurenset sjøbunn, for å hindre spredning
av forurensede partikler.
Måling av turbiditet.
En beskrivelse av oppfølging for de ulike tiltakene er gitt i det følgende.
2.1
Kontroll av utfyllingsmasser
Det er planlagt å benytte masser fra et pukkverk rett over fjorden, nord for
Herreterminalen, til utfyllingen. Massene transporteres på lekter direkte fra pukkverket
og til utfyllingsstedet.
Det må etableres et system for kontroll av massene, for å sikre at de er rene og at de ikke
inneholder syredannende bergarter som svartskifer (dette er ikke å forvente ut ifra
geologiske berggrunnskart over området, på ngu.no). Systemet vil inneholde følgende
elementer:
•
•
•
Forhåndsdokumentasjon av massene.
Visuell kontroll av massene ved mottak.
Prøvetaking og analyse av stikkprøver.
Utlegging vil foregå fra lekter. Lasting til lekter og manøvrering av lekter inn og ut av
siltgardinen(e) (kap. 2.2), skal gjøres på en slik måte at spredning av partikler minimere s.
2.2
Bruk av siltgardin
For å hindre spredning av forurensede partikler utenfor tiltaksområdet, vil det bli
benyttet siltgardin under deler av utfyllingsarbeidet. Det vil bli benyttet en eller flere
gardiner under utfylling av det første laget som legges på forurenset sjøbunn (kap. 2.3.2).
Disse kan enten dimensjoneres og monteres slik at de dekker hele utfyllingsområde t,
eller de kan suksessivt flyttes til det området der aktuell utfylling pågår.
Når utfylling skjer fra lekter, kan valg av både type siltgardin og antall gardiner, påvirke
arbeidene. Ettersom lekteren kommer fra andre siden av fjorden, vil den ha behov for å
komme seg forbi siltgardinen. Det er derfor behov for å kunne åpne og lukke
siltgardinen. Det må etableres strenge retningslinjer for å sørge for at tiden den er åpen
minimeres.
2.3
Overvåking av partikkelmengde i vann
Turbiditet i vannmassene 150 m utenfor utfyllingsområdet vil bli målt for å sikre at det
ikke foregår uønsket spredning av partikler utenfor tiltaksområdet. Dette vil enten
utføres med kontinuerlige (automatiske) målinger på ett vanndyp, eller med manuelle
p:\2015\03\20150318\leveransedokumenter\teknisk notat\20150318-02-tn\20150318-02-tn herreterminalen_miljøoppfølgingsprogram.docx
Dokumentnr.: 20150318-02-TN
Dato: 2015-07-03
Rev.nr.: 0
Side: 4
målinger i hele vannprofilet 2 – 3 ganger pr. dag. Behov og hyppighet vil vurderes
fortløpende.
2.3.1
Grenseverdi ved tildekking av forurenset sjøbunn
Under denne fasen av utfyllingen foreslås det en grenseverdi for turbiditet i vannmass e ne
på 10 NTU over bakgrunnsverdi. Utfyllingen stanses dersom aktiviteten medfører at
grenseverdien overskrides i mer enn 60 minutter. Dersom utfyllingen gir vedvarende
eller gjentatte overskridelser og spredning ut av utfyllingsområdet, skal arbeidsrutine r
vurderes og årsaksforhold og behov for tiltak avklares. Dersom overskridelsen skyldes
andre forhold enn utfyllingen, er det ikke nødvendig å stanse arbeidene. Overskridelse r
skal avviksbehandles.
2.3.2
Grenseverdi ved utfylling på rene masser
Etter at utfyllingsområdet er dekket med 0,5 m rene masser, vil videre utfylling skje uten
siltgardin. I denne fasen vil risiko for spredning av forurensede partikler være minima l,
ettersom utfyllingen vil skje med og på rene masser. Eventuell spredning vil derfor
forårsakes av rene partikler.
På denne bakgrunn foreslås det en grenseverdi på 25 NTU over bakgrunnsverdien for
turbiditet i vannmassene 150 m utenfor utfyllingsområdet. Eventuell spredning av rene
partikler vil bidra til å dekke til forurensede sedimenter utenfor tiltaksområdet, og vil
ikke ha negative konsekvenser med hensyn til forurensning.
Utfyllingen stanses dersom aktiviteten medfører at grenseverdien overskrides i mer enn
60 minutter. Dersom oppvirvling gir vedvarende eller gjentatte overskridelser og
spredning ut av utfyllingsområdet, skal arbeidsrutiner vurderes og årsaksforhold og
behov for tiltak avklares. Dersom overskridelsen skyldes andre forhold enn utfyllinge n,
er det ikke nødvendig å stanse arbeidene. Overskridelser vil avviksbehandles.
Rutiner med hensyn til måling av turbiditet osv. vil beskrives i mer detalj i en
miljøteknisk kontrollplan som vil bli utarbeidet for anleggsarbeidene.
2.3.3
Oppfølging under tiltaksfasen
For at siltgardinen skal fungere som en akseptabel barriere, kreves det oppfølging og
vedlikehold av siltgardinen. Det må utnevnes en kontrollperson som har ansvar for
jevnlig oppfølging under anleggsfasen.
Det skal også utarbeides en miljøteknisk kontrollplan som beskriver rutiner for
miljøoppfølging i henhold til gitte krav og håndtering av avvik.
p:\2015\03\20150318\leveransedokumenter\teknisk notat\20150318-02-tn\20150318-02-tn herreterminalen_miljøoppfølgingsprogram.docx
Dokumentnr.: 20150318-02-TN
Dato: 2015-07-03
Rev.nr.: 0
Side: 5
3
Referanser
NGI (2015)
Herreterminalen. Prøvetaking av sediment – Datarapport og forslag til tiltak. NGIrapport 20150318-01-R, datert 2. juli 2015.
p:\2015\03\20150318\leveransedokumenter\teknisk notat\20150318-02-tn\20150318-02-tn herreterminalen_miljøoppfølgingsprogram.docx
Kontroll- og referanseside/
Review and reference page
Dokumentinformasjon/Document information
Dokumenttittel/Document title
Miljøoppfølgingsprogram for utfylling ved Herreterminalen
Dokumentnr./Document No.
20150318-02-TN
Dokumenttype/Type of document
Distribusjon/Distribution
Dato/Date
2015-07-03
Teknisk notat / Technical note
Begrenset/Limited
Rev.nr.&dato/Rev.No.&date
0 / 2015-07-03
Oppdragsgiver/Client
AT Terminal AS
Emneord/Keywords
Forurenset sediment, utfylling i sjø, miljøoppfølgingsprogram
Stedfesting/Geographical information
Land, fylke/Country
Telemark
Havområde/Offshore area
Kommune/Municipality
Bamble
Feltnavn/Field name
Sted/Location
Herretermialen
Sted/Location
Kartblad/Map
Felt, blokknr./Field, Block No.
UTM-koordinater/UTM-coordinates
Sone: Øst: Nord:
Dokumentkontroll/Document control
Kvalitetssikring i henhold til/Quality assurance according to NS-EN ISO9001
Rev/ Revisjonsgrunnlag/Reason for revision
Rev.
0
Originaldokument
Dokument godkjent for utsendelse/
Document approved for release
2015-04-24, rev. 02
Egenkontroll
av/
Self review by:
2015-07-02
Bente Havik
Sidemannskontroll av/
Colleague
review by:
Uavhengig
kontroll av/
Independent
review by:
Tverrfaglig
kontroll av/
Interdisciplinary
review by:
2015-07-03
Paul S. Cappelen
Dato/Date
Prosjektleder/Project Manager
3. juli 2015
Bente Havik
Skj.nr. 043 n/e
NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for
forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr
ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet,
konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som
byggegrunn og byggemateriale.
Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi – Bygg, anlegg og
samferdsel – Naturfare – Miljøteknologi.
NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i
Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas,
USA og i Perth, Western Australia.
www.ngi.no
NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre
for research and consulting within the geosciences. NGI develops
optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of
soil, rock and snow and their interaction with the natural and built
environment.
NGI works within the following sectors: Offshore energy – Building,
Construction and Transportation – Natural Hazards – Environmental
Engineering.
NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch
office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and
in Perth, Western Australia
www.ngi.no
Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller
autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten
bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette
dokumentet.
Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål
enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke
reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke.
Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI.
Neither the confidentiality nor the integrity of this document
can be guaranteed following electronic transmission. The
addressee should consider this risk and take full responsibility
for use of this document.
This document shall not be usedin parts, or for other purposes
than the document was prepared for. The document shall not
be copied, in parts or in whole, or be given to a third party
without the owner’s consent. No changes to the document
shall be made without consent from NGI.