Politikk Rett Samfunn

23.11.2015
Problemstilling
Forholdet mellom politikk, rett og samfunn
Rettssosiologi JUS4122
Rett, politikk og samfunn
Politikk
Rett
Samfunn
Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning
24. September 2015
Oversikt
Begrepet «politikk»
• Politikk, rett og samfunn
• «… et kompleks av verdier, idealer eller
ideologier (av økonomisk, sosial eller
moralsk natur), samt den rekken av
prosesser for disse verdiene blir
implementert av offentlige autoritative
apparat for å gjelde hele samfunnet, via
skapelsen av rettsregler.»
– Begrepene «politikk» og «rett»
– Grensene mellom politikk og rett
– Forholdet mellom politikk, rett og samfunn
• Rettsliggjøring
• Lovers virkning
Cotterrell 1997, fra Hammerslev 2013
Grensen og skillet mellom rett og
politikk
Begrepet «rett»
• «Det samlede system av formelt vedtatte
regler i et samfunn, de institusjoner som i
siste instans har ansvaret for utøvelsen av
disse reglene eller kontrollen med at de blir
fulgt, og ikke-formelt vedtatte regler basert på
såkalt sedvanerett»
• Rettens rolle i politikken
• Politikkens rolle i retten
Mathiesen 2011
1
23.11.2015
Rett og politikk som system
• Systemteori – samfunnssystemer som
funksjonell differensiering
Økonomi
Massemedia
Systemteori
Religion
Rett
Politikk
Kjærlighet
Kunst
Teknologi
–
–
–
–
Systemer avsondret fra samfunnet
Systemer som kommunikasjon
Systemets rasjonalitet og binære kode
Systemer som autopoiesiske, operasjonelt
lukkede og selv-reproduserende
– Interaksjon mellom system: irritasjon, ikke-kausalt
– Forholdet mellom systemene
Habermas
Grensen og skillet mellom rett og
politikk
• Politikken «innleiret» i retten
• Politikkens rolle i retten
– Tette bånd mellom rett og politikk
– Vanskelig å skille rett og politikk fra hverandre
– Dog: rettslig autonomi, som særpreger retten
• Skiller den fra politiske diskurser
–
–
–
–
Skjønn ved tolkning og rettsanvendelse
Rett som uttrykk for makt
Rettens fleksibilitet overfor politikk
Utydelige skiller mellom politiske
lovgivningsprosesser og retten
• Rett som integrert del av maktutøvelse
• Rett som et maktspørsmål
• Rettens påvirkning av politikken
• Rettens rolle i politikken
Forholdet mellom politikk, rett og
samfunn
Rettsliggjøring
•
•
•
•
• Om Makt- og demokratiutredningen
• Begrepet «rettsliggjøring»
• Beskrivelsen av rettsliggjøring i Makt- og
demokratiutredningen
• Kritikken av maktutredningen fra Kristian
Andenæs
Forutsetninger for hverandre
Funksjonsforskjeller
Interagerer
I et spenningsforhold med hverandre
– Rettens rolle i politikken
– Rettslige aktørers rolle i politikken
– Faktiske beskrivelse
– Normativ og teoretisk forståelse
2
23.11.2015
Makt- og demokratiutredningen
Om Makt- og demokratiutredningen
• Mandat: «(…) vilkårene for det norske
folkestyret og endringene i disse.»
• Minskende deltagelse i og interesse for
politiske prosesser
• Endring i partistrukturen
• Mindretallsparlamentarisme
• Fragmentering av statlig sektor –
statskapitalisme
• Forfeilet likestillingsarbeid
• Rettsliggjøring
• Maktforståelse
• Demokratiforståelse
• «Folkestyrets forvitring»
Begrepet «rettsliggjøring» i MDU
Internasjonalisering
• Stadig flere områder i samfunnet blir regulert
gjennom lover. Domstolers og andre
rettsorganer får økende betydning på
bekostning av folkevalgt myndighet.
• Internasjonale handelsavtaler og EU-/EØSrett
– Internasjonaliseringen binder Norge til
overnasjonalt regelverk og overnasjonale
domstolers fortolkning
– Nasjonal rettighetsfesting
– Politiske interesser blir formulert som rettskrav
• Rettsliggjøring fører til maktforskyvning.
– Utvikling av regler – «lex mercantoria»
– Internasjonal lovgivnings- og
avgjørelseskompetanse
• Internasjonale menneskerettigheter
– Internasjonal avgjørelseskompetanse
– Utvidet rettighetsvern
Nasjonal rettighetslovgivning
Interesser som rettskrav
• Rettighetslovgivning
• Avveininger mellom rettigheter foretas av
domstoler
– Eksempelvis helserettigheter, rett til utdannelse,
rett til barnehageplass
• Grupperettigheter
• Interessekamp som rettskrav
– Eksempelvis urfolksrettigheter
3
23.11.2015
Virkning av rettsliggjøring
Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese
• Maktforsyvning fra politikk til domstol/
«retten»
• Kritikk av det empiriske grunnlaget
–
–
–
–
–
Innskrenkning av politisk handlingsrom
Båndleggelse av lokalt selvstyre
Utilsiktede former for ulikhet
Økt etterspørsel etter advokattjenester
Avgjørelser i «lukkede rettsrom»
Domstolenes virksomhet
ÅR
Sivile dommer i HR pr år
1900 – 1935
200-450
1950-tallet
90-140
1960-tallet
90-110
1970-tallet
70-90
1980-tallet
60
1992
97
2002
61
– Domstolenes virksomhet har ikke økt
– Juristene har mindre innflytelsesrike stillinger
innen forvaltningen, og mer i næringslivet
– Rettsliggjøring i form av rettighetslovgivning har
lite effekt
– Rettsliggjøring innebærer ikke faktisk forflytning
av makt fra politikere til retten, men fra
profesjoner til politikken
Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese
• Kritikk av det normative og teoretiske
grunnlaget
– Normativ forståelse av demokrati
– Forståelse av forholdet mellom rett og politikk
• Teoretisk
• Faktisk
– Praktisk deltagelse i lovgivningsprosesser
– Økt kompleksitet i samfunnet
– Håndheving av lovgivning
Kritikk av kritikken av MDU
Oppsummering rettsliggjøring
• Forståelsen av maktforskyvelse
• Betydningen av domstolsprøving
• Ulikhet ved regelhåndhevelse
• Hva er rettsliggjøring
– Rettighetsfesting
– Differensiering av lovgivningen
• Kritikken av rettsliggjøringstesen
• Forholdet mellom rettsliggjøring og øvrige
teorier om politikk, rett og samfunn
4
23.11.2015
Lovers virkning
Hushjelplovundersøkelsen
• Hvordan virker lover i samfunnet?
• Hushjelploven av 1948
• Representativ intervjuundersøkelse
• Aubert, Eckhoff, Sveri 1952
• Historisk bakgrunn
• Sentrale undersøkelser
• Konkrete elementer av betydning for lovers
virkning
• Funn
–
–
–
–
Lite kunnskap om loven
Loven endret i liten grad praksis mellom partene.
Mange kjente reglene, men ikke loven
Svak sammenheng mellom kunnskap om loven
og etterlevelse av den
Hushjelplovundersøkelsen (forts.)
Rettshjelpsundersøkelser
• Årsaker til manglende etterlevelse
• Undersøkelser av «udekket
rettshjelpsbehov»
– Fordel ved manglende etterlevelse for begge
parter
– Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og
praktiske forhold
– Svake sanksjonsmuligheter
– Lovens symbolske funksjon viktigst ved
vedtagelsen
• Oppsøkende rettshjelpsarbeid, kombinert
med forskning
–
–
–
–
Oslo – Eskeland/Finne Rettshjelp 1971
Troms – Johnsen Retten til juridisk bistand 1987
Oslo – Rettshjelp 1991
Oslo – Rettshjelp 2001
Rettshjelpsundersøkelser (forts.)
Om lovers virkning
• Funn
•
•
•
•
•
•
•
– Stort, udekket rettshjelpsbehov
– Størst rettshjelpsbehov hos svakerestilte grupper
– Latent behov
– Begrenset effekt av juridisk bistand – kunne ikke
håndtere underliggende sosiale problemer
Loven, dens innhold og form
Lovens rettslige kontekst
Myndigheters håndhevelse
Individers holdning til loven
Lovprosessen
Formidling av loven
Strukturelle forhold ved lovers virkning
5
23.11.2015
Oppsummering
• Forhold rett og politikk
• Rettsliggjøring
• Lovers virkning
6