Nye kirkebøker - WordPress.com

1998
Medlemsblad for DIS-HAUGALAND
Årgang 3 Nr 7
Nye kirkebøker
Det er flere år siden siste fotografering av kirkebøker, men likevel har vi fått en hel del ”nye” i det siste.
Våren 1998 fikk vi supplementet som går inn i vårt århundre for Nord-Rogaland og Sunnhordland, men dessverre er
der fremdeles noen prestegjeld som så vidt har passert 1900, det avhenger litt av når bøkene ble påbegynt/avsluttet.
Oversikt over disse henger på oppslagstavlen på biblioteket.
Og så har vi kjøpt inn noen ”gamle”.
Vi har manglet en del av Hardanger, og fått erfaring for at enkelte ruller må lånes fra Bergen stadig vekk. Så nå har vi
både Fusa, Fana, Hosanger m.m.
Nedenfor en kort oversikt:
Som dere ser, er her noen lakuner i årstallene, men det er stort sett dekket av det vi har fra før!
God jakt!
Haugesund, 6. august 1998
Turid Skimmeland
Fana
1719-1828, 1816-36, 1829-1877, 18881900 Dekkes av rullene HF 808-809,
NB6 og NOR 1-387.
Evanger
1855-1917 finnes også på NOR 1-387
Fjell
1900-1918 (fra døde 1914) på NOR
1-869
Os
1781-1808, 1816-1873 er på HF 979 og
NB 21
Fusa
1861-1938. Strandvik sogn 1861-1896.
Hålandsdalen sogn 1861-1938. Fusa
sogn dekkes av HF 924, NOR 1-393394 og NOR1-869
Ulvik
Førde
(i Sunnfjord) 1720-1764 finner vi på
HF 924.
1718-1725, 1740-1792, 1798-1853,
1870-78 (f.)
1855-1908. Ulvik
1853-1901. Granvin
1855-1899. Eidfjord
alt sammen på HF 336-337 og
NB 30, NB 31 og NOR 1-413
Hamre
(Hammer) 1872-1881 og 1881-1898
(til gifte 1891) er på NOR 1-394 og
NOR1-869.
Herdla
1859-1888 finnes på HF 948
Hornindal
1876-1894 – også på HF 948
Innhold
Hosanger
1750-1848 – hoveddelen på HF 948949
Masfjorden 1850-1875 (fra gifte-) finner
vi på NB 21
Vaksdal
Vik
1881-1900, Eksingedalen
1878-1938. Stamnes
på samme rull som Ulvik:
NOR 1-413
(i Sogn) 1727-1740 også på HF 337
Diverse
Litt mere om den Hollanske arven.
Karmøybuer som ble perster i Amerika
Ordliste med tydninger til tingbøker fra Rogaland
side 2
side 3
side 4
side 6
Haugaland
Side 2
Bruk av Scanner for behandling og arkivering av bilder .
Høstens første medlemsmøte hadde
stort fremmøte og viste at interessen
fremdeles var på topp.
Vi fikk en interessant gjennom-gang
om Slektsforum Karmøy sitt arbeid
med kirkebok/kildebok registrering.
Hvor det ble presentert mulighetene
som deres egen utviklede database
program hadde og hvilke fremtidige
utbyggings muligheter som kunne
bygges inn i dette.
Vi i Dis Haugaland ble også
oppfordret til å delta aktivt i dette
arbeidet og at Slektsforum Karmøy
ville stille sitt utviklede database
program til rådighet for oss.
De av oss som vil være med på dette
registreringsarbeidet opp-fordres til
å ta kontakt med styret, slik at vi kan
få en oversikt over hvor mange som
er interessert og kanskje få
organisert dette på en fornuftig måte.
Møtet ble som vanlig avsluttet med
kaffe og diskusjoner rundt bordene.
Ovennevnte er temaet for neste medlemsmøte på Havnaberg den
12. Oktober.
Elektronisk billedbehandling er på vei inn som et hjelpemiddel til å ta
vare på gamle bilder, og i forbindelse med slektsregistreringen, er det
mange som også ønsker å ta vare på bilder av sine forfedre og andre
familiemedlemmer.
I den senere tid er ytelsen øket og prisen falt kraftig på elektroniske
scannere og dette betyr at dette hjelpemiddelet er tilgjengelig for stadig
flere av oss.
I den forbindelse er det naturlig at også DIS-Haugaland ser på hvilke
muligheter bruk av scannere har, og prøve å vise dette i praksis.
Temaet vil ikke bli belyst av noen ekspert, men vi vil forsøke å ta med
2-3 scannere med nødvendig tilbehør og vise billed- og tekstbehandling
i praksis.
Det vil si at det er god anledning til å ta med egne bilder og få disse
scannet inn og kopiert over på disketter, for senere bruk. Slike bilder
kan da knyttes til personopplysninger i ditt eget slektsprogram eller
benyttes i et tekstbehandlingsprogram.
Har du noen bilder du ønsker kopiert, ta disse med og et passende antall
disketter. Husk at et bilde som lagres elektronisk kan ta betydelig plass
på en diskett.
Velkommen til neste medlemsmøte 12.oktober kl. 1900 på Havnaberg.
SISTE:
Vi arbeider også med å få en
foredragsholder, som kan fortelle om
skanning. Det er fremdeles litt
usikkert om vi får dette til.
INTERNET
Møteplan høsten 1998.
Ut på nettet.
Mandag 12 okt. Kl. 1900
Sted: Havnaberg Eldresenter
Tema: Bruk av Scanner for digital behandling og arkivering av bilder.
Tips om skanning, bilderedigering, lagring og mye mere:
Mandag 9 nov. Kl. 1900
Sted:Havnaberg Eldresenter
Tema: Birger Lindanger holder foredrag
bl.a. om sitt arbeide med bygdebok for
Bokn.
Mandag 14 des. Kl. 1900
Sted: Havnaberg Eldresenter
Tema: Ikke fastsatt.
http://www.scantips.com
Se spesielt om hvordan du kan restaurere dine gamle sort/hvit fotos som kanskje også har et stygt brettmerke!
http://www.scantips.com/restore.html
Styret i DIS-HAUGALAND
Formann/sekretær:
Hans Gangstø, Udlandsvingen 34,
5500 Haugesund, Tlf. 52735203
E-mail: [email protected]
Styremedlem/Kasserer:
Arne Kjell Øverland, Sørhaugt. 111.
5500 Haugesund.
Tlf. 52724204/94251681
E-mail: [email protected]
Styremedlem:
Per Helgesen, Hervikv. 2 Solvang,
5500 Haugesund, Tlf. 52713356
E-mail: [email protected]
Styremedlem:
Turid Skimmeland, Sørhaugleite 11,
5500 Haugesund, Tlf. 52729724
E-mail: [email protected]
Styremedlem:
Steinar Oddenes
Stavangergt. 26
5500 Haugesund, Tlf. 52714840
[email protected]
HaugalaNd
Side 3
DEN HOLLANSKE ARV, HOLLENDERE, SKOTTER
OG UTSIRA.
Det er med interesse jeg har lest innleggene til Turid S. angående etterkommere
av skotter / hollendere og den hollanske arven. En av etterkommerne av Pieter
Teyler, avdøde Harry Gundersen fra Haugesund, samlet en del opplysninger om
saken og dette bringer jeg videre slik at noen kanskje kan ha nytte av
opplysningene og noen kan kanskje korrigere eller ha tilleggsopplysninger om
dette.
Som kilder til disse opplysningene har Harry Gundersen brukt Harald Gaard`s
ættebok om Utsira, rettsprotokoller, manntallslister og fru Alesandra
Morgenstierne i Oslo.
Han skriver at de to hollendere kom til Utsira etter et forlis med en koffardifarer
på Sola stranden. Dette skjedde 10.10.1690. ( Dette forliset er skildret i en sang
skrevet av Th. Kingo, saml.verk,bind 1). Ombord på fartøyet befant seg
Stiftsamtsmann i Bergenhus, Lauritz Lindenow med sin datter og sin høyedle og
velbaarne Deline Lutzow og hennes søster jomfru Ide Lutzow. Ombord skulle
også to hollendere være, det er kanskje litt usannsynlig at disse to skulle fare til
Utsira. Undersøkelser av rettsprotokoller etter forliset bekrefter dette.
Lindenow,hans frue og datter omkomved forliset , mens jomfru Ide overlevde.
Av manntallslister over Utsira fra 1701 står det ikke oppført hollendere. Derimot
i lister over sjømilitært mannskap fra 1706 står det oppført på Utsira 2 fra
Holland. Disse er trolig fiskeoppkjøpere som har slått seg ned her og det er disse
som skal være brødrene Teyler. De må således ha kommet til Utsira etter 1701.
Dette var da Abraham Teyler som bosatte seg i Norvika og Pieter på Klovning.(
At dette skulle være Pieter er vel galt tatt fødselåret 1702 i betraktning, men det
kan ha vært en av de andre brødrene som nevnt under.) For å undersøke dette og
prøve å få en oversikt må vi gå tilbake i tid til Scotland.
Thomas Teyler ( Taylor ?) var født i Scotland. Han var silkefabrikant av yrke og
av ukjent grunn flyktet han til Holland. Han ble gift med Terinkje van
Kershoven. De var bosatt i Haarlem eller Bloemental og Thomas opprettet et
museum i Haarlem. Deres sønn var Ole Thomas Teyler (Taylor ?). Han utvandret
fra Scotland til Holland, om dette skjedde sammen med foreldrene eller senere
vites ikke. Denne skotteslekten kan føre langt tilbake, bl.a til den 14. Earl av
Lochell ( Loch Eil ? ) i Scotland.
O.T.T. hadde 7 barn : Isaac, Abraham,Marie, Lisbeth, Terinkje, Mayke og Pieter.
Hvis det er riktig som Turid S. skriver i artikkelen 13.04.98 at Pieter var født i
1702, er det feil at det var Pieter som var ombord ved forliset på Solastranden i
1690 .
Eldste sønn av O.T.T. Isaac ble gift med Maria van der Hulst og disse hadde
sønnen Pieter van der Hulst som var født i 1702. ( Kan dette være en
sammenblanding med Pieter nevnt over ?).
Sistnevnte Pieter ble gift med Helene Veynans Verchane og de fikk to barn som
døde bare 2 og 4 år gamle. Pieter v.d.H. døde således barnløs og det skal være
han som er testator til den hollanske arven , en arv fra Scotland ifølge et
testament fra 1721.
Pieter Teyler giftet seg på Utsira med en Johannesdatter og de fikk sønnen
Johannes Pieterson som ble født i 1714 ,og han ble gift med Berte Knutsdatter,
disse bosatte seg på Osnes og fikk datteren Anna Johannesdatter f. 1745. Av
dette følger det at det kan ikke være riktig med fødselsår 1702 for Pieter Teyler.
Hvis det er noen som har opplysninger / korreksjoner er jeg takknemlig for
tilbakemelding.
Hilsen
Bjørn Carlsen, e-mail : [email protected]
Besøk av Otto Jørgensen - Brother’s Keeper’s
representant i Norge !
Otto Jørgensen er, som de fleste gjerne vet, den som har best kontakt med John
Steed, som har utvikletslektsprogrammet Brother’s Keeper. Otto Jørgensen har
sine røtter i Haugesund og den 12.oktober er det gode muligheter for at han
kommer til å avlegge et besøk på medlemsmøtet i DIS-Haugaland.
De som benytter dette slektsprogrammet vil i såfall ha en unik anledning til å
diskutere muligheter med dette programmet og ta opp spørsmål som har dukket
opp underveis.
Jeg er ute etter etterkommere av Dorthea f. Mikalsen
og Ragna f. Mikalsen - sistnevnte født 2/10-1901.
Disse to søstrene er født på Vandve på Helgeland og
flyttet til Haugesund, hvor de etter all sannsynlighet
er blitt gift. Kan noen hjelpe meg?
Vennlig hilsen,
Randi Nilsdotter Olsen
Neståsvn 3a 8011 Bodø
Tlf 75584475
Fra Hawaii har vi fått følgende etterlysning:
Søker opplysninger om Jakob Larsson d. 1842 67 år
Bømlo. Han var gift med Synneva Hallvardsdtr som
var noen år yngre enn Jacob.
Jakob var den første som ryddet gård som var kalt
Kallevik plassen (søndre Kallevikjo). Senere tok
ungene navnet Kallevik.
Vi er takknemlige hvis noen har opplysninger om
dette ekteparet.
Tusen takk. mvh Haakon
Hakon Bjerke
[email protected]
Hei !
Her som eg bur heiter det HØYDALEN. Ligg i
Flora kommune i Sogn og Fjordane fylke. Vi holder
på med ei bok her, og skulle gjerne vite meir om
desse folka;
NILS ERIKSEN OSLANDSBOTTEN -GRIMELID
og HELENE THORESDATTER kjem til
VIKJA i HØYDALEN kring 1909.
Helene kjem frå Sveen i Sundhordaland medan Nils
kom frå Grimelid øvre.
Helene var født kring 1867 medan Nils var født
kring 1861.
Desse to fekk ni barn sammen
a Andrine født 1887 på Karmøy
b Thomas født i 1890 i Askvoll
c Johanne Elise født 12.06.1893 i Oslandsbotten
d Jenny Jørgine født 30.10.1895 samme sted
e Daniel Andreas født 12.07.1898 samme sted
f Ingeborg Amanda født i 1901
g Bergoth Ragnhild født 30.04.1905
h Reinert Elias født 08.06.1907
Desse står det om i Askvoll bygdebok band II side
12 og band III side 230 Ved folketellingen 1900
budde denne familien i Oslandsbotn og bestod av
Helene og Nils pluss barna a-e
Nils og Helene hadde VIKJA frå 1909 til 1922 Da
flytta dei det vi veit til HAUGESUND
Kan de hjelpe meg å finne desse og ev.
etterkommarar i Haugesundsdistriktet !
Helsing
Eli Bolette Høydal Tyvold
[email protected]
Haugaland
Side 4
Karmøybuer som ble prester i Amerika.
fortsatt fra forrige nr.
Peder Tangjerd
Ordinert 1888.
Han var fra Åkra og født 29.okt. 1864.
Foreldre: Hans T. Og Anna (f. Pedersen).
Han gikk på Ryfylke amtskole 1878-1879. Hauges minne
og Luther seminar i Kristiania 1882-1887. Utvandret
1888 og ble prest i Eau Claire, Wisconsin, 1894. Lærer i
pastoralteologi ved U.C. seminar fra 1909-10. Visitator
fra 1899-1902, konstitusjonskom. 1896, misjonskom.
1904-1908, inndelingskom. 1908, forlagskom. 1910,
foreningskom. 1911, direktør Luther hospital i Eau Claire
1908
Han var forfatter av ”Vidnetjenesten” og ble valgt til
redaktør av ”Lutheraneren” og hadde denne siste stillingen til han døde.
I dødsmeldingen ga Wm. Ager, som personlig hadde kjent
han i mange år, et vakkert ettermæle i ”Reform”.
1890 giftet han seg med Anna Christine Lovise Prytz.
Albert Mandius Mannes
Ordinert 1903 i Hauges synode. Født 7.januar 1879 på
Mannes, foreldre: Aanen M. Og Karine (f. Sevland).
Utvandrer 1884, leste ved høgskolen i Roland, Iowa,
1894-95 og Red Wing seminar 1895, 1899, 1900 og 1903.
Prest i La Crosse, Wis., i 1903, Beresford, S.Dakota
1904-1907, Yankton, S. Dakota 1907-1910, Mr (!). Vernon 1910, skolekom. 1912. Formann Bethseda barnehjem
1906-1909.
1903 giftet han seg med Anna Marie Holten.
Jørgen Emil Akre
Ordinert 1913 i Den forenede kirke.
Fdt 24. Sept. 1886. Foreldre: Hans Salvesen og Karine (f.
Tønnessen Aakre).
Han ble butikkbetjent i Kopervik 1902, gikk på Framnes
ungdomsskole 1903, Volda seminar 1904-1905. Utvandret 1905 og leste ved St. Olav College 1906-1909, U.C.
seminar 1910-1913,.
Giftet seg med Hannah Aasmundsson i 1913.
Hans Jacob Mortenson (Aadland)
Ordinert 1891 i Den forenede kirke.
Han var født på Ådland 19.jan. 1860 av foreldre
Morten Gundersom Aadland og Anne Karine Johannesen Aadland.
Gikk på Kopervik lærerskole 1876-1877. Utvandret
1884 og studerte ved Augsburg seminar 1885-1891.
Prest i Aberdeen, Wash. 1891-1892, Mankato,
Minn. 1893-1899, Lamberton, Minn. 1899-1905.
Augsburgs seminars kasserer 1905-1907, prest i
Wegdahl, Minn. 1908.
Bestyrer Lamberton barnehjem 1898-1905. Bethseda
home kom. 1905. Zionsforeningens sentral kom.
1910.
1891 giftet han seg med Christine Olsen Strand.
Lars Jacobsen Odland.
Ordinert 1897.
Født på Ådland 4.juli 1869, foreldre Jacob Gregoriussen Aadland og Bertha (f. Gundersen Hillesland).
Utvandret 1885 og leste ved Tilford Collegiate acad.
Fra 1890-1893.
Cedar rapids business college 1894. Red Wing seminar 1894-1897…
Chicago Luth. Seminar 1904.
Prest i Clark, S. Dacota 1897-1903.Chicago 1904.
Frost, Minn. 1905-1908. Grand Forks,
N. Dakota 1909-1910.
Wallace, S.Dakota 11910-1914. Clark, S. Dakota
1914. Common-skolelærer i Benton county, Iowa
1892-1894.
Ble 1896 gift med Clara Olivia Quam. Hun døde i
1908, og 1911 giftet han seg med Christine
Dorothea Wee.
HaugalaNd
Side 5
Adolf Cornelius Odland
Født på Odland 25. Mai 1886, foreldre Ole E.Odland og
Kirsitane (f. Jacobsen Stol).
Utvandret 1902 og kom først til Roberts county, S.
Dakota. Flyttet derfra høsten 1906 til Canada hvor han
fikk fritt regjeringsland. I 1910 giftet han seg med Emilia
Anderson (f. Liknes). Han begynte på Augsburg seminar
i 1914 og tok teologisk embetseksamen 1919. Ble ordinert som prest av formann J.R. Lavik i Wadene, Sask.,
Canada den 3. Aug. 1919.
Ole E. Aadland
Var født 6. Oktober 1886 på Aadland. Foreldre Erik
Kristoffersen og Ellen Karine (f. Liknes). Han reiste til
Amerika 1919 og kom først til Hankinson, N. Dakota,
men høsten 1906 flyttet han til Canada og tok seg
homestead nær Stringfield, Sask. Han leste ved Brodersamfunnets bibelskole i Wahneton og siden Augsburg
seminar. 1921 ble han ordinert til prest av Brodersamfunnet. Han har betjent mange menigheter i og omkring
Everett, Washingon.
1918 ble han gift med Lina Walderhaug.
Hagbart Mandius Hemmingson
Var ordinert i Frikirken 1911.
Han var født 15 nov. 1875 i Skudeneshavn, foreldrene
var Hans Andreas Hemmingsen Langaker og Rebekka
(f. Gottschalk). Utvandret 1886 og frekventerte Augsburg
seminar.
Ble 1911 prest i Waubay, S. Dakota.
Nils Elias Wikre
Ordinert i Skand, Augustana 1869. Født 8.des. 1842 på
Vikre av foreldre Elias Eliassen Vikre og Karine (f.
Jacobsen).
Gikk på Kopervik lærerskole 1862-11863. Utvandret
1866 og var ved Augustana seminar i Paxton fra 18671869. Prest i Christiania, Minn., Running Valley ,
Wisc., Maplebau, Minn., Colfax, Wis.
Visitator i årene 1878,82, 86, 97 og 1902.
Han giftet seg med Bertha Serine Hage i 1865.
Hun døde 1889 og han ble senere gift med Agnethe
Roseth.
Peter Thompson (Sandve)
Født 28 mars 1875, foreldre: Torge T. Sandve og Anna
(f. Christopherson).
Utvandret 1843, og ordinert i Elling synode 1863.
Prest i Ossian, Iowa, Dawson, Minn., Eldste i Ellings
synode fra 1895-1898. Formann i årene 1883, 86, 95, 97.
Han døde 17. Mars 1913, 98 år gammel.
Han var gift med Gurine Larson 1846 og hun døde 1903.
Han var en av de første emigranter som reiste til
Amerika fra Karmøy.
John Risdall
Født på gården Risdal ca. 1846, foreldre Johannes
Risdal og Guri.
Han utvandret i 1867 eller –68.
Han fikk sin utdannelse på et av de danske seminarier
og tilhørte den Danske evangeliske kirke i Amerika.
Han arbeider i menigheter ved Washoo, Nebraska.
Der er ikke mer opplysninger om han.
Peder M. Fosse
Ordinert i Frikirken 1901. Født i Skudeneshavn den
29.jan. 1869. Foreldrene var Haaver Fosse og Ragnhild (f. Pedersen Alvaberg).
Han utvandret 1885 og var ved Augsburg seminar
1896-1901.
Prest i Cloquet, Minn. 1901-1904. I Poulsbo, Wash.
1904-06, Veblen, S. Dakota 1907-10, Everett, Wash.
1911-1913, eattle 1914.
Han var farmer nær Dagsland, Alberta, og samtidig
landagent for Canada pacific jernbanen.
Betjente også Skudenes menighet, Strongfield, Sask. i
1917, midlertidig.
Flyttet senere til Washington. Han inngikk ekteskap
med Ragnhild Mørk omkring 1890.
Håper forkortelsene som er brukt på statene i USA er
forståelige?
Et seminar = presteskole.
Stort sett har forfatteren av artikkelen brukt frekventerte om tiden de enkelte var ved skolene. Det betyr
egentlig ”besøkte hyppig”, antagelig innebærer det
at de bare var der kortere tid om gangen?
Om notatene om den enkelte er korte, blir en full av
beundring for disse mennene som reiste hjemmefra
og viste så mye vilje og initiativ til å nå sine mål.
Men det er litt rart å se at nesten alle ble gift med
norske kvinner, og de fleste ser ut til å være fra
Karmøy!
Haugesund 10. april 1998
Turid Skimmeland
Haugaland
Side 6
Ordliste med tydingar til Rogalands tingbøker 1613-25 (Serie A band I og Serie B band I)
Utarbeidd av Ola Aurenes og Per Thorson og gjennomsedd av rettshistorisk kommisjon.
Stavanger 1957
Stungen "d"
Stungen "t"
Sammensatt "oe"
Stungen (?) "ø"
= /edd/
= /th/
= /oe/
= /ø/
A
almeg:te = almegtigste
actum anno, die et
loco ut supra = (lat.), gjort (fastsett) i det året, på den dagen og den staden som er nemnt ovanføre.
adferd = av gn. atfer/edd/ (atf/ø/r), utsøking, utleggstaking.
Jfr. neste ord.
adferd ting = av gn. atfarar/th/ing, ting som gjev ein
kravsmann rett til utsøking hjå skuldmannen. I gn. tid fór
heile tinglyden av stad og gjorde utsøkinga - difor har adferd
ting kunna få same tyd. som adferd (sja førre oppslagsordet).
På 1600-talet var det berre futen (el. lensmannen) med vitne
som panta ut.
adkomst = rett, heimel.
advare = varsla.
afføre = føra bort, draga av med.
afkynde = kunngjera, gjera kjent for ålmenta.
afsigt = rettsleg avgjerd, dom.
afskaffe = senda av stad.
afsone = lida for; afsone med fogden, gjera opp med futen ein
skyldnad til å svara bot til staten, utan å krevja dom i saka.
afstene = merkja av med deildesteinar.
afstille = jamna bort, semja.
afstyre = avstyra, hindra frå vald.
aftag = 1. avtak (nedslag) i skulda på ein gard; 2. det å taka livet
av ein, dråp; 3. eitkv. som er avteke el. fråskilt. Gn. aftak, dråp.
afvekst = sjå aavokster
afvige = fara bort.
aggerkielffue = (fordsk.), åkerkjelve, ekre.
agstedvey = aksterveg, køyreveg.
ahnfred, annfred = rettsferie i onnetidene; gn. annfri/edd/r.
Medan den varde, måtte dei ikkje halda ting eller stemna i
rettssaker. Etter den Norske Lovbog (1604) var annfreden frå
toketysdag (andre tysdagen etter påske) til 14 dagar føre
jonsokdagen, og frå 8. juli til krossmess om hausten (14.
september).
albryste = sjå aalbryste.
album = (lat.), lita sylvmynt, kvitt (1/3 skilling).
amage = gjera krav på, lysa odelsrett til; gn. ámálga, ámága.
andmark, anmark = andmarke, buskap, bøling; Ryf. annmarkje, annmark, Jæ. ammarkje.
andtid = sjå anntid.
angaa = byrja, taka til.
angelegen = (ty.), viktig, som er mykje om å gjera.
angerløs = fri for straff el. ansvar; jfr. gn. angrlauss,sorgfri.
anmark = sjå andmark.
anntid, andtid = onnetid; finst enno på Jæ. i tyd. annsemd
("ha anntid mæ noge", Ross).
anse = taka omsyn til.
ansar = tilsvar, motsvar, forsvar (i rettssaker); gn. andsvar.
arilds tid = den eldgamle tida, fyndeheimen.
atferd = sjå adferd.
B
*be:te, *be:tt, *be:tte = benevnt/benevnte
bem:te = bemeldte
bardskjær, badskjær = av ty. Bartscherer, eig. skjeggeklyppar,barber. Barberen var samstundes sårlækjar, kirurg (dei
vanlege lækjarane dreiv ikkje med kirurgi).
bedacht = (ty.), ettertanke, omtanke.
bedage = gjeva omrøme el. frist.
bede = (fordsk.), beite.
behag = hugnad, tykkje; paa junkerens behag, i von om at
junkeren går med på det.
bekjende = seia, melda, vitna, vedgå.
belangende = (ty.), med omsyn til.
beligge = gjera med barn.
bepligte = binda (seg til).
berørt = nemnd, omtala.
besidde retten = sitja i retten.
beskikkelse = det å senda to mann av stad med eit spørsmål
som dei skal ha svar på med det same.
besolding = løn til herfolk.
besove = d. s. s. beligge.
beste mand = eig. den som er av høgast stand. Når to eller
fleire åtte ein gard saman, hadde den som åtte størst part, retten til å bygsla bort garden. Om to åtte like stor part, skulle
beste mannen bygsla bort. Men åtte dei like mykje kvar og var
dertil like gode menn, skulle dei vera saman om å bygsla bort
HaugalaNd
Side 7
(så etter den Norske Lovbog VI,1).
bestyrke lagretten = auka talet på lagrettemenn.
besværge = bry, plaga; mlt. besweren (vanl. dsk.besvære).
bevøst = medvitande; ty. bewusst (dsk. bevidst).
bidde = (fordsk.), bite, stovebjelke, stor tverbjelke mellom
sideveggene i røykstove; gn. biti.
bile = tømmermannsøks (vanl. nyn.).
bismer = bismar, stongvekt.
bjorgard = bjorhole, hus som bjoren ("beveren") har bygt.
blaffert = (lågt.), hyllebørse (leike for born).
blodvide = (eldre dsk.), 1. det å såra einkv. til blods, 2.
bøter for såvore brot.
bo = (fordsk.), bu, gjesterom, der dei òg har klede, kister
o. s. b. Bu i denne tyd. har Jæ., Ryf. og Shl.
boel = bol, bustad, gard; gn. ból.
bogered = eid med handa på ei heilag bok (bibelen); gn.
bókarei/edd/r.
boløxe = buløks, ved- el. skogøks; gn. boløx, buløx.
bonestad = bønstad, bøn, søknad; gn. b/oe/narsta/edd/r.
(Forma bonestad kjem eig. av gn. bóna(r)sta/edd/r, som
ikkje er oppskrive frå den gamle tida, men som må ha
funnest (gn. bón = b/oe/n).
borddisk, borisch = tretallerk; gn. bor/edd/diskr. "Borisk"
er ei tiljamna bygdemålsform, som enno lever i Shl. I
gamalt Ryf.-(Vikedals-)mål finst borrusk.
borege = (fordsk.), burækje, buråk, feveg; rækje (rægje) er
jærbu-ord (sjå Aasen).
bosleden = (fordsk.), busliten, som ikkje har gard å bu på.
Botolphi dag = Botolvsmess, 17. juni; gn. botolfsmessa.
Etter den Norske Lovbog (I, 1) skulle lagtinget i Stavanger
haldast på St. Botolphi og ved krossmess om hausten.
brede = (tjøre)bræda.
brevbrot = bot for å bryta føresegn i kongebrev; gn. bréfabrotssekt (om gjerninga: bréfabrot).
brevsynt = som kan lesa handskrift (vanl. nyn.).
brig = brik, låg bordvegg.
bryllupsgjerd = mest nytta om kostnaden med å halda
bryllaup. Jfr. gn. bru/edd/laupsger/edd/, det å halda bryllaup, og nyn. bryllaupsgjerd, tillaging til bryllaup. brøike,
brøcke = bot til øverheita; mlt. broke (breke).
buisot = busott, sjukdom på buskapen (bui, buskap, Jæ.,
Dal., VAgd. o. a. st.).
busty mend = bustemenn, unge folk som bed om hjelp til
å setja bu, serleg om korn ("beda i buste").
bygdefled = bygdefløtt, det at noko vert kjent i bygda.
bygfør, bygslande; bygfør fra Norem, d. e. Noreim har
bygsleretten. "Bygfør" må vera eit eldre norsk byggjefør,
jfr. neste ord.
bygge = bygsla, leiga bort; gn. byggja. Denne tyd. av byggja lever enno i Sætesdal. Noko vanlegare er byggja seg,
steda seg, taka teneste; såleis i Rog. (gldgs.) o. a. st. Jfr. i
den Norske Lovbog: bygge eller feste jord eller gaarde bort.
bygsel = det å leiga bort ein gard på leiglendingsvilkår. Ordet er òg nytta om innfestingssummen (første bøxell) og om
treårs-avgifta (thride aars bøxell).
byxelmand = bygslemann, jordleigar; her oftast: den som
har retten til å bygsla bort jord.
bøde = bøta, lækja; gn. b/oe/ta.
C
centiere = sjå sentiere.
circumstantier = omstende, tilhøve; lat. circumstantia.
citation = stemning.
citere = stemna; lat. citare.
compan = kompån, felage, kar; gn. kumpánn (kompánn) av
mlt. kumpan (sein lat. companio).
condition = vilkår; lat. conditio.
consorter = (flt.), 1. jamlikar; stallbrør; 2. medeigarar, medinteressentar (lagsbrør). Lat. consortes.
contentere = gjera nøgd; sein lat. contentare.
D
dag = omrøme, frist; gn. dagr, d. s. Denne tyd. av dag lever
enno i sume målføre.
daler = dalar. I skattebrev frå 1608 og 1610 er verdet av 1
dalar = 4 mark danske. Kongebrev frå 16. november 1619,
20. februar 1621 og 16. august 1622 set 1 riksdalar in specie
= 6 "slette" mark eller 96 skilling.
dannemand, dandemand = fagnamann, heidersmann.
defekt = veile, lyte; lat. defectum.
defendere = (lat.), verja, forsvara.
dilation = utsetjing, utdrying; lat. delatio.
dielle = deild, skifteline; gn. deili (flt.).
diellesten = deilestein (deilde-), merkestein.
digt = tett; ty. dicht.
domrov = (eig. "domsbrot"), bot for å bryta ein dom. Etter
den Norske Lovbog (I,6) var bota 4 mark til kongen og 1
mark til motparten.
dorchschou = doggsko, skoning på enden av eit skaft; gn. d/
ø/ggskór.
draabeløs = dropfri, fri for takdrop.
drøver, drøber = draug, dauding; gn. draugr.
døl = dul, nekting. Når det ikkje var lovlege vitne, kunne
den saksøkte nekta, men nektinga galdt ikkje utan han styrkte
henne med eid. nektingseid (gn. dularei/edd/r). I småsaker
var det nok at han svor åleine, men jamnast laut han ha nokre
med seg, anten to, fem el. elleve, etter som saka var stor til.
Sume av medsveriarane nemnde futen opp, resten fekk den
saksøkte velja sjølv (sjå den Norske LovbogVII, 14 -16). Den
saksøkte fekk ein frist til å greia med eiden. - Gjøre sin døl,
gjera nektingseid.
dølbrosten = vart den som skulde "gjøre sin døl" (sjå førre
ordet (døl)), når han ikkje fekk eiden gjord på lovleg mate, t.
d. for di han ikkje fekk medsverjarar.
fortsett neste nr.
Haugaland
Side 8
Kjenner DU noen som er interessert i slektsgransking?
B
Dis Haugaland er foreningen for alle
som driver med slektsgransking,
enten en er gammel eller ung.
Alle som er interessert er velkommen til å delta på våre møtekvelder.
Se ellers inne i bladet om møtested
og tema.
Returadresse
DIS-HAUGALAND
Hans Gangstø
Udlandsvingen 34
5500 Haugesund
Per Helgesen
Tlf. 52713356