Årsplan 2015 16 - Bergen kommune

Transcription

Årsplan 2015-2016
Lyngfaret barnehage
INNHOLD
Forord
Barnehagens innledning
Kap 1
Omsorg
Kap 2
Danning
Kap 3
Lek
Kap 4
Læring
Kap 5
Barns medvirkning
Kap 6
Inkluderende fellesskap
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Kap 13
Antall, rom og form
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Kap 15
Plan for overgang barnehage - skole
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Kap 17
Vurdering
Forord
Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt
ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for
barnehagen, samt kommunale satsinger.
Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret.
Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner
grunnlag for samhandling gjennom året.
Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil
arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i
samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir
informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes.
Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i
barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet.
BERGEN KOMMUNE
Fagavdeling for barnehage og skole
Barnehagens innledning
Velkommen til Lyngfaret barnehage
«Med leken i sentrum «
Bergen kommune sin felles visjon er : «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle
barn»
Barnehagens visjon:
• Vi vil bidra til å skape gode holdninger/verdisyn hos barn, noe som er med på å
bestemme hvilket samfunn vi får i morgen.
• Vi vil bidra til å skape en god barnehage for barn som trenger særskilt hjelp og støtte,
da skaper vi en utmerket barnehage for alle barn.
Lyngfaret barnehage er en 4 avdelings barnehage med lange tradisjoner og et stabilt
personale som har jobbet i barnehagen i mange år. Vi har et læringssyn som tar
utgangspunkt i at barn i førskolealder lærer her og nå og gjennom lek. Dette medfører at vi
som personalgruppe må være bevisst og aktivt deltagende i alle situasjoner og øyeblikk i
løpet av dagen. Vi må kjenne rammeplan og lovverk og utnytte hvert lille øyeblikk i samspill
med det enkelte barn og barnegruppen. Dagsrytmen er laget med henblikk på at barna hver
dag får god tid til lek og stor grad av medvirkning. Samtidig som den ivaretar barnas behov
for ro og god tid til måltider og hvile.
Barnehagen har i alle år hatt barn med spesielle behov og barn fra ulike kulturer. Vi arbeider
bevisst med at vi er alle unike og spesielle uansett hvem vi er, hvor vi kommer fra. Vi ønsker
å møte alle som den de er med respekt og toleranse. Mangfold er positivt.
Barnehagen har 40 års jubileum 15.april 2016. Dette vil sette sitt preg på barnehagen
barnehageåret 2015-2016. Vi vil allerede fra august 2015 begynne prosessen med å
planlegge en forestilling til denne dagen, vi vil trekke inn barna, foreldrene og hele
personalgruppen til en brainstorming. Vi ønsker å ta frem bilder og historier, ha tilbakeblikk
både på vår historie og på barnehagenes utvikling generelt. Vi har mange i personalgruppen
som har jobbet i barnehagen over lang tid, fra 1978, mange begynte på 1980 tallet og flere i
1993 da barnehagen ble utbygget med 2 småbarnsavdelinger. Videre har vi nå flere foreldre
som gikk i barnehagen som barn, og besteforeldre som har sittet i styret. Så utgangspunktet
for en flott markering er det aller beste.
Vi vil trekke dette inn i alle fagområdene og i foreldresamarbeidet. Vi gleder oss til å se hva
det blir til.
Kvalitetsoppfølging
Vi skal i oktober 2015 ha kvalitetsoppfølging fra fagavdelingen med spesielt fokus på:
Del 1: Vurderingskonklusjon/skisse 2013
Del 2: Pedagogisk relasjonskompetanse
Del 3: Barns læring gjennom medvirkning.
Hensikten med kvalitetsoppfølgingen er i følge fagavdelingen :
- Oppfølging av vurderingskonklusjon/skisse fra 2013,
- Dialog og refleksjon om kompetent personal i møte med det lærende barnet og barns
læring gjennom medvirkning
- Fastsette vurderingskonklusjon som grunnlag for videre kvalitetsarbeid.
Fokus på kompetanseheving på lek, læring og barnehagens samfunnsmandat. Forrige
kvalitetsoppfølging var i 2013 og dette var meget nyttig for oss. Vi fikk tilbakemelding på hva
vi gjør bra og hva vi har som forbedrings potensiale. Vi skåret høyt på veldig mange områder,
men hadde også selvfølgelig noen områder til forbedring. Vi har siden kvalitetsoppfølgingen
fra 2013 arbeidet systematisk med det vi hadde til forbedring og vi er på rett vei. Vi har
jobbet med vurdering, vi har forbedret innhold i månedsrapporter og hatt diskusjoner på hva
disse skal inneholde. Vi har våren 2015 sendt ut en brukerundersøkelse for å finne ut hva
foreldrene mener om månedsrapportene, og om det er ønskelig at vi fortsetter arbeidet
med disse rapportene. Resultatet viste at foreldrene ønsket dette og at de var fornøyde med
innholdet. Vi ser fram til ny kvalitetsoppfølging oktober 2015.
Kompetanseheving
Barnehageåret 2014-2015 har vært et år preget av gode kurs både internt og eksternt. Vi har
en kompetansehevingsplan som har fungert meget godt. Vi har satset på at hele
personalgruppen får de samme kursene. Når dette ikke har vært mulig, har de som har vært
på kurs formidlet innholdet til resten av personalet. Dette sammen med at hver avdeling har
hatt ansvar for et faglig innlegg om hvordan den avdelingen driver sitt arbeid og hvorfor. Her
har vi erfart at alle bidrar med et høyt faglig nivå og dette vil vi fortsette med kommende
barnehageår.
De pedagogiske lederne deltar i en kursrekke om ledelse som går over 3 år, noe som er
meget nyttig. Vi har også internt oppfølging i samspillsmetoden dialog knyttet opp mot
lederne.
I 2015-2016 vil vi fortsette satsing på språk og vi har prosjektmidler til barnehagens eget
språkutviklingsprosjekt «Språk har vinger». Her vil vi satse på opplæring av personalet i bruk
av det flotte språkmaterialet vi har kjøpt inn og laget selv.
Pedagogisk relasjonskompetanse vil også være i fokus, det er jo kanskje det viktigste
redskapet vi har i vårt arbeid med barna. Voksenrollen og hvordan vi er i møtet med barna.
Kap 1
Omsorg
Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk
forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. En omsorgsfull relasjon
er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle
situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og
påkledning (Rammeplanen (RP): 15).
Mål:
• Tilknytning
• Barn og foreldre skal hver dag føle seg velkommen til barnehagen, vi som
personalgruppe skal vise med hele oss at akkurat ditt barn betyr mye for oss.
• Foreldre skal ha stor medvirkning til hvordan sitt barns hverdag i barnehagen skal
være. F.eks i forhold til måltider, påkledning, søvn/hvile. Vi må møte foreldre og barn
med respekt.
• At barnet skal ha stor medvirkning i hvordan dets hverdag skal være.
• At barnet blir i stand til etter hvert å kjenne seg selv og lære sin egen kropp å kjenne
på alle nivå. Alle barna skal kunne stole på de voksne, at de blir hørt og sett og tatt
på alvor.
• At hvert barn skal vite at de er god nok samtidig som vi utfordrer barna til mestring
og til å ta tak i utfordringer
• Alle voksne har ansvar og omsorg for alle barna i barnehagen slik at barna vet at de
alltid blir ivaretatt både fysisk og psykisk, selv om ikke avdelingspersonalet er i
nærheten.
Metode:
• Dagsrytmen er utformet på en slik måte at barnas behov for faste rutiner ved måltid,
hvile er ivaretatt.
• God tid til måltidene og stell, samspill mellom barna, samspill mellom barn og voksne
skal være i fokus. Personalet skal være lyttende og nær. Personalet skal sørge for at
barnet er stelt, mett og fornøyd.
• Personalet tar foreldrenes ønsker om barnets behov for stell på alvor og
tilrettelegger for individuelle løsninger. F eks at barnet sover flere ganger om dagen,
at det skal ha grøt utenom barnehagens måltider o.l.
• De voksne skal lytte til at barnet f eks sier: Nå er jeg mett, jeg orker ikke denne
skorpen, jeg vil ha vann – ikke melk.. Eller at 1 åringen skubber vekk maten, snur
hodet og signaliserer at det ikke vil ha mer.
Jeg fryser ikke, jeg vil ikke ha denne genseren på, jeg kan gå uten oljebukse – jeg skal
ikke leke med vann. Vi skal sammen med det enkelte barn veilede og bevisstgjøre
barnas behov, samtidig som vi skal være ansvarlige voksne. Eks.: Barnet kan ikke gå
ut i t skjorte om vinteren bare fordi det har lyst.
• Sette positive grenser og være tydelige voksne.
• Si til barnet: Jeg er så glad for å se deg. Gi det en klem i forbifarten. Når barnet
strever med en oppgave – oppfordre og være tilstede og si: dette klarer du, prøv
igjen. Legge opp til at barnet mestrer.
• Hvis barnet får omsorg er det i stand til å gi omsorg.
Vurdering:
• Dette er et område som ligger som en grunnmur for alt vi gjør i barnehagen. Det er
den voksne som har ansvaret for en god relasjon. Vi mener at vi i barnehageåret
2014-2015 har nådd målene vi har satt oss og metodene er godt egnet til å nå disse
målene. Vi endrer ikke mye på målene og metodene så lenge de viser seg å fungere
godt. Det er en pågående prosess, nye barn, foreldre og voksne. Vi må videreføre
•
kunnskapen til dette barnehageåret – møte barn, foreldre og hverandre med respekt
og omsorg.
Vurdering av hvordan vi som personalgruppe gir barnet og barnegruppen omsorg er
ledelsesgruppens ansvar. Vi skal gi tilbakemelding underveis i hverdagen og ta opp
ting i hverdagen hvis vi ser behov for det. Eks: hvis et barn ikke er vasket eller har
vasket seg rundt munnen etter et måltid, så tar vi opp viktigheten av rutiner på
dette. Eller at en i personalet krevde at et barn måtte spise opp maten sin, enda det
er tydelig at det ikke vil. Ta diskusjonen på dette enten personlig eller på
avdelingsmøte. Ledergruppen har lederoppfølging i Samspill metoden Dialog . Dette
foregår både i gruppe med hele lederteamet og med individuelle samtaler med
veileder. Dette har vært meget nyttig og vi er tryggere på å gå inn i diskusjoner om
enkeltepisoder som har oppstått. Lederne er blitt mye bedre til å ta opp sårbare
eller vanskelige problemstillinger og dette igjen styrker alle i personalgruppen til å
bli tryggere til å ta opp episoder de ikke forstår eller er enige i. Vi har dermed i fått
meget gode diskusjoner og i større grad felles forståelse for arbeidet med barna og
den viktige voksenrollen vi alle innehar.
Kap 2
Danning
Danning er en kontinuerlig prosess som bl annet handler om å utvikle evne til å reflektere
over egne handlinger og væremåter. Danning skal skje i tråd med barnehagens
verdigrunnlag og legge grunnlag for barns mulighet til aktiv deltagelse i et demokratisk
samfunn. R pkap.2.1
Mål:
•
•
•
•
•
•
•
•
At vi voksne skal ha evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Vi skal
være bevisst at vi er rollemodeller.
At vi som personalgruppe oppfører oss skikkelig overfor hverandre, viser barna at vi
kan snakke skikkelig til hverandre, selv om vi f eks er uenige. Vi må også f.eks kunne
gå til barna å si at: " vet du at der tok jeg feil fordi at…. Eller "der var jeg god som
klarte å lese den bruksanvisningen. Jeg synes nemlig det er veldig vanskelig å tolke
slike ting". "Det var dumt av meg å si nei til at du fikk hente vann, jeg hørte ikke
skikkelig etter hva du skulle bruke det til. Klart du kan få vann".
At barna skal bli i stand til å reflektere over egne handlinger – i begynnelsen i
samspill med voksne.
Barnehagen skal være et mobbefritt miljø
At barna skal unne hverandre f.eks opplevelser, nye klær og leker.
Gi barna mange eksempler på hva en demokratisk avgjørelse er og at de blir
komfortable med å innordne seg et flertall.
At barna får erfaring med at de blir hørt og at det de kommer med er viktig. At de
betyr noe i et fellesskap.
At barna blir bevisst hvordan ta vare på naturen, gjenvinning og gjenbruk.
Metode:
• Vi må reflektere sammen med barnet enten det gjør ting rett eller galt. "Hvorfor tror
du Per ble glad når du sa at han hadde fin bukse på seg?" "Hvordan tror du Lise har
det nå når du sa at du ikke ville være med henne?"
•
•
•
•
•
•
Vise barna at det nytter å samarbeide - at flere er sterkere enn 1. For eksempel at vi
sammen med barna henter små pinner. Vi tar hver vår pinn og brekker den. Det gikk
jo lett. Så prøver vi å brekke 2 pinner sammen, det var litt vanskeligere. Hvis vi tar
mange pinner sammen, blir det umulig å brekke dem. Sammen er vi sterk.
Gi barnet forståelsen av at det er i en sammenheng, et felleskap. Gi dem erfaringer
på hvordan f eks barnets ønske noen ganger må vike for en gruppes ønske og sette
ord på dette. tar f eks en flertallsavgjørelse.
Personalet skal være skolert på hvordan motvirke mobbing, være tilstede der barna
er og konfrontere dem med deres handlinger og veilede dem. Det er spesielt
uoversiktlig i ute leken og vi må ikke tro at mobbing ikke kan forekomme i vår
barnehage. Spesielt viktig med tilbakemelding fra foreldre hvis barnet endrer adferd.
Bruke aktivt heftet fra Utdanningsdirektoratet: Barns trivsel – voksnes ansvar i dette
arbeidet. Det inneholder gode forslag til refleksjon og samarbeid.
Gi barna erfaringer og hjelpe dem til å f.eks si: « Kjusa deg som fikk være med på
turen i dag. Neste gang er det min tur, jeg gleder meg. « «Du er heldig som har fått
den fine buksen»
La barna være med på avgjørelser, f eks om vi skal ha samlingsstund i dag eller ikke.
Vi voksne må vise at det er viktig å ta vare på ting, leker, møbler, huset,
utelekeplassen, naturen, at vi har fokus på f.eks gjenvinning, kunne sette ting i større
perspektiv. "Skal vi prøve å reparere denne leken sammen?" "Se der har noen kastet
boss i naturen, hva skal vi gjøre med det?"
Gjenbruksuke i samarbeid med og etter ønske fra foreldrene.
Vurdering:
• Mål og metoder er gode og vi har også dette barnehageåret jobbet mye med
holdninger og hvordan vi er med hverandre. Vi har opplevd situasjoner som raskt
kunne utviklet seg til mobbing hvis vi ikke hadde grepet tak i det. Samarbeidet med
foreldrene er uvurderlig i slike sammenhenger.
Et eksempel er at grupper av barn har vært ute etter andre, også barn på skolen som
går forbi. Gode samtaler med barna i «fredstid» har vært meget nyttig, da kan en
lettere nå inn til hvordan de tenker og hvorfor de handler som de gjør. Vi har erfart
at barna da blir mer bevisste på sine handlinger, de kan f.eks si: «Jeg klarte å
stoppe!», «Jeg gjorde ikke make». Vi ser i hverdagen at vi trenger å være tett på
barna for veiledning av episoder som oppstår og dette har båret frukter.
• Lederteamet har ansvar for å gi tilbakemelding til hvordan personalgruppen
utnytter hver lille episode med barna. Ta opp situasjoner som oppstår enten det er
med personalgruppen og deres måte og være med hverandre på eller med hvordan
vi er overfor barna. Dette skal skje underveis gjennom hele barnehageåret. Vi mener
at vi gjør dette og vi har fått mange gode diskusjoner på avdelingsmøtene. Ikke
minst fordi at det virker som stadig flere i personalgruppen tør å ta opp for
eksempel ting ped.lederene gjør og som de ikke er enige om.
Denne kunnskapen tar vi må oss i det kommende barnehageåret som en del av en
lærende organisasjon.
Kap 3
Lek
Barnehagen skal gi barn muligheten for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og
aktiviteter. (Barnehageloven §2 barnehagens innhold, 2.ledd.)
Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har en egenverdi og er en
viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy
kompetanse og engasjement. Det er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan
uttrykke seg gjennom. (Rammeplan kap.2.2)
Mål:
•
•
At alle barna hver dag får god tid til lek
At barnehagen klarer å tilrettelegge for variert lek tilpasset alder, kjønn,
funksjonsnivå
• At personalet sørger for at alle barn lærer seg lekekoder i rollelek, planlegging og
evne til å forhandle.
• Tilrettelegge for mye og god rollelek.
• At barna lærer seg egenledelse. Det er å utvikle evne til å være aktiv og
selvstendig i en oppgave.. Egenledelse er en samlebetegnelse på overordnete
funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer adferden vår. Rollelek
utvikler egenledelse.
• At det på småbarn gis rom til tumlelek
At personalet bruker den økte kunnskapen vi har fått om lekens betydning for
barnas utvikling.
Metode:
• Dagsrytmen er laget slik at barna hver dag får mange timer til lek både ute og
inne.
• På småbarnsavdeling er det god gulvplass, mange leker av samme sort. På større
avdelinger er der flere rom, flere leker. Alt er plassert slik at barna kan nå, hente
og velge hva de vil leke eller leke med.
• Oversiktlighet og faste plasser for byggelek, rollelek, formingslek
• Et ryddig rom gir inspirasjon til god lek.
• Tilrettelegge for rollelek, få tak i rekvisitter og ting som utvikler leken i samarbeid
med barna.
• Tilrettelegge for regellek
• Tilstedeværelse evt delaktig i leken. Være der barna er så langt det er mulig.
• Holde oss oppdatert og holde vedlike kunnskapen vi har fått gjennom de mange
flotte kursene vi har fått og den lange erfaringen flere i personalgruppen
etterhvert har.
Vurdering:
Vi har dette barnehageåret blitt enda bedre på å tilrettelegge for barnas lek, og vi har
spesielt sett i uteleken at kreativiteten har blomstret. Hyttebygging av stokker og pinner,
laging av steingjerder og mye kreativitet og samarbeid har oppstått. Noen barn planla på
papiret og laget arkitekttegninger osv. Leken er fortsatt det viktigste redskapet vi har for at
barna skal ha en god og lærerik hverdag. Målene og metodene endrer seg ikke mye fra år til
år, det er viktig at vi ser an gruppen og enkeltbarna og tilrettelegger for at leken og
kreativiteten får den plass den skal ha i hverdagen. Så diskusjonene i begynnelsen av
barnehageåret er viktig. Hvordan er akkurat denne gruppen – hva skal vi ha fokus på – hva
skal vi ta vekk av leker, tilføye osv. Hva kan vi som personalgruppe bidra med.
Vi gir gjennom dagsrytmen barna god tid til lek. Diskusjonene og det å gi hverandre
eksempler på hva barn lærer gjennom lek – f.eks i rolleleken - det å forhandle, lede,
innordne seg, planlegging osv. er svært nyttige for oss. Vi har blitt enda mer bevisste på
hvordan vi tilrettelegger for god lek, hvordan og når vi må inn å veilede f.eks i konflikter
mellom barna osv. Må vi avbryte leken ved fruktmåltidet, eller kan vi legge måltidet inn i
leken. F.eks når en gruppe barn er på lillerommet og leker, kan vi godt ta inn fruktfatet og la
det bli en del av leken. Dette vil vi fortsette med.
Avdelingsmøtene har vært og er fortsatt viktige til å diskuterer og vurdere barnas lek.
Pedagogisk leder har ansvar for å sette ord på og knytte eksempler opp mot teori slik at alle
får større forståelse for hvor viktig leken er for barns utvikling. På personalmøtene har hver
avdeling gjennom et lite foredrag gitt eksempler på god lek og hvorfor den har oppstått og
blitt videreutviklet. Vi har i tillegg til teori belyst dette gjennom bilder og video. Dette har økt
bevisstheten hos personalet ytterligere og gjort til at alle i personalgruppen har blitt mer
aktive
Vi har sett avansert rollelek på småbarn og mange eksempler på hvordan de stadig blir mer
inkluderende mot barn som ønsker å være med i leken.
Vi tilrettelegger for fysisk lek, rydder vekk møbler og sørger for at der er mye rom for dette.
Bruk av trampoline, tummelumsk og musikk….
Kap 4
Læring
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De
skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven § 1 Formål, 2.
ledd)
Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et
godt grunnlag for livslang læring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom
barn og personale. Støtte og utfordring gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og
materialer kan fremme læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen.
Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer
avgjørende. (Rammeplan kap. 2.3)
Lyngfaret barnehage har et læringssyn som tar utgangspunkt i at barn i førskolealder lærer
her og nå og gjennom lek og imitasjon.
Mål:
• At personalet kan nok om barns utvikling og om hvordan de lærer på ulike
alderstrinn
• At alle i personalgruppen forstår at det er her og nå barnet lærer og utnytter hvert
lille øyeblikk i samspill med barnet.
• At barna i barnehagen ønsker å lære nye ting, blir nysgjerrig. At det er gøy å lære.
• At de får lov å være med i prosesser om hvor og hvordan vi innhenter informasjon
• At barna er trygge og derfor kan være mottagelig for læring.
• At det ikke er farlig å feile
• At barna skal ha automatisert grunnbevegelsene, rulle, åle, krype, hoppe, hinke og
løpe.
• At barna får mye erfaring med å gjøre flere bevegelser og sang samtidig.
Metode:
• Personalet kurses fortløpende i samspill metoden Dialog.
• Sette av god tid på avdelingsmøter til å diskutere og komme med eksempler på
hvordan vi voksne tilrettelegger for læring i enkelte situasjoner, f.eks under
påkledning, måltid osv. Gjerne knytte det opp mot teori.
• Personalet må være obs på når barnet undrer seg over noe, lytte til hva det tenker og
videre gjerne hente litteratur om emnet, gå på internett sammen med barnet.
Kanskje barnet kan fortelle i samlingsstunden om hva de har funnet ut.
• La små barn få imitere hverandres bevegelser f.eks når de sitter ved bordet. En
begynner gjerne å banke på bordet, de andre følger etter. En begynner gjerne å si
da,da – de andre gjentar osv.
• Lære barna sosiale spilleregler og lekekoder. Eks: Gjør sånn, si det. Husker du i går da
du ikke fikk være med å leke, da ble du lei deg. Nå har Per det sånn som du følte i går.
Kanskje han kan være onkel som kommer på besøk fra Oslo?? Tror han har med seg
noe i vesken sin.
• Sansemotoriske øvelser som er med på å fremme læring. Tilrettelegge for at småbarn
får daglige øvelser i grunnbevegelsene som åle, rulle og krype slik at disse blir
automatisert. Da er de i større grad rustet til læring av mer avanserte bevegelser.
Tilrettelegge for øvelser som kryssing av midtlinjen og symmetriske bevegelser som
er med på å hjelpe hjernehalvdelene til samarbeid. Helst daglig stimulering av de 3
grunnleggende sansene – vestibulær, taktil og kinetisk sans.
Vurdering

Samspillmetoden Dialog. Alle pedagogiske lederne har de siste årene gått på
lederutvikling i Dialog. Det er utrolig nyttig og vi blir stadig bedre.
Vi ser at samspillmetoden Dialog har vært nyttig læring for personal gruppen. Vi
reflekterer mer over egen praksis. Det at vi kan korrigere hverandre og oss selv uten
at det blir sett på som kritikk. Det å tørre å vise barnet at vi som voksne også feiler
og har problemer med oppgaver. Men at det nytter å si ifra. Vi har barna i fokus.




Vi får stadig større bevissthet i hele personalgruppen om hvordan barn lærer. Dette
gjør det mer spennende i hverdagen og alle er blitt bedre på å utnytte hvert lille
øyeblikk av undring når barna oppdager nye ting, når de vil vite hvorfor det?
Kurs om lekens betydning for barns læring har vært meget inspirerende. Ikke minst
det at det i større grad er knyttet opp mot rolleleken og hjernens utvikling. Vi har
alltid visst at leken er viktig for barns læring, men den kursrekken vi har hatt har
virkelig gitt oss større innsikt og forståelse for dette.
Så målene og metodene er etter vår mening gode og nyttige i det daglig arbeidet. Vi
ser at vekslingen mellom tema presentert i mer formelle situasjoner som
samlingsstund og grupper og det at vi som personalgruppe klarer å knytte det opp
mot hverdagssituasjonene med enkeltbarna, fungerer meget bra. Men vi har dette
året begynt en diskusjon i forhold til 5 års gruppen og hvilken form den skal ha. De
senere årene har vi opplevd at mange barn har ønsket oppgaver som er typisk
førskolemateriellbasert og at vi gjerne har blitt litt lite bevisste på hvordan denne
gruppen har utviklet seg. Så barnehageåret 2015-2016 skal vi bli bedre på å tilpasse
innhold og form til barna. Vi har planer om mer praktiske oppgaver knyttet opp mot
utbedring av et spesielt uteområde som skal rustes opp. Her vil barna få en aktiv
deltaking i alle forberedelser, planer og gjennomføring. Og vi ser at spesielt 5 års
gruppen dette året vil ha stor glede av dette arbeidet.
Vi har materiale og leker, sanger, historier lett tilgjengelige for barna som er knyttet
opp mot det vi har i fokus. Da lærer barna og vi treffer hver og en der de er. Videre
trekker vi ut de barna som trenger spesiell «trening» . De opplever det som positivt
og står gjerne i kø for å være med på «treningsloftet».
Kap 5
Barns medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
(Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning)
Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen.
(Rammeplan kap. 1.5)
Vi har valgt å se barns rett til medvirkning gjennom et dialog og demokratisk perspektiv.
Mål:
• At alle barn skal få medvirkning i forhold til sin alder og modenhet.
• At personalgruppen i størst mulig grad vil evne å utøve dette i samspill med barna i
all aktivitet gjennom dagen
• At barna skal få medvirkning i planarbeidet i barnehagen
Metode:
• Samspillmetoden Dialog. At vi lytter til det barnet sier/gjør og tar det på alvor
• Dagsrytmen gir rom for stor valgfrihet og egenaktivitet.
• Samarbeid med foreldrene om hvordan deres barn ønsker å ha det.
• At noen barn hvis de ønsker det kan få gå inn tidligere enn de andre og være alene.
• At barna noen ganger får velge f.eks om de vil være med i samlingsstunden eller ikke.
•
•
•
At der i noen sammenhenger blir stemt over om vi skal ha samling eller ikke.
Flertallsavgjørelser.
At de voksne på småbarnsavdeling er gode på å tolke kroppsspråk og nonverbalt
språk slik at også de minste får medvirkning i sin hverdag.
Ta barna aktivt med i planarbeid.
Vurdering
- Vi mener at barna har stor grad av medvirkning i egen hverdag. Dagsrytmen gir rom
for at barnet kan velge hva det vil bruke tiden til. Videre har personalet blitt mye
bedre på å si ja og se muligheten i motsetning til begrensingen. Eks: ”Kan vi få gå
inn?” spør en gruppe barn. Vi har bare vært ute en halv time.... Stadig flere i
personalgruppen kan nå si JA, det går vel greit. Dere klarer dere jo fint alene. Men gir
dem så litt instruksjoner på hvilke rom som er greit å bruke.
- Mål og metoder står som før, da vi ser at de fungerer godt. Det har vært en lang
prosess , det å balansere mellom det barnas ønsker, barnas behov og grensesetting.
Det å være tydelig voksne. Dette er utrolig viktig å finne ut når en skal si ja, når en
skal si nei. Vi blir stadig bedre på at barna får innflytelse på egen hverdag, samtidig
som de vet hvor grensene går. Så de slipper å bruke unødvendige krefter på å
«styre « oss voksne både foreldre og personalet på situasjoner de ikke trenger å
forholde seg til. Eks – Det er mamma eller pappa som bestemmer at nå skal vi gå
hjem.
 Stadig flere i personalgruppen uttrykker at der er lettere å se barnet og avvike fra
regler og faste rutiner. Lytte til hva barnet faktisk sier.
 På småbarnsavdelingene viser personalet stor innsikt i å tolke barna og har stor
forståelse for barna.
 I årsplanarbeidet tar vi hensyn til det barna sier og mener når vi planlegger for neste
år .
 5 års gruppens forslag til områdeforbedring på utelekeplassen startet forrige
barnehageår og vi så hvordan det inspirerte barna å bli tatt med i en prossess som
skulle bli til noe ordentlig og virkelig. Dette arbeidet fortsetter vi med og gleder oss til
det.
Kap 6
Inkluderende fellesskap
Barn under opplæringspliktig alder er ikke en ensartet gruppe, og barn møter barnehagen
med ulike forutsetninger. Likeverdige barnehagetilbud av god kvalitet krever derfor
individuell tilrettelegging av tilbudet og lokal tilpasning av innholdet.
I følge rammeplanen kap1.9 skal barnehagen være et miljø hvor ulike individer og ulike
kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig.
I Lyngfaret barnehage har vi en visjon som sier følgende: Vi vil bidra til å skape gode
holdninger/verdisyn hos barn, noe som er med på å bestemme hvilket samfunn vi får i
morgen. Vi vil bidra til å skape en god barnehage for barn som trenger særskilt hjelp å støtte
da skaper vi en utmerket barnehage for alle barn.
Barnehagen har barn fra ulike kulturer, barn med spesielle behov og vi har som mål at vi er
alle likeverdige. Rettferdighet er når utbyttet er likt.
Mål:
• At alle barna i barnehagen skal føle tilknytning til Lyngfaret barnehage og oppleve at
de er likeverdige uansett hvem de er, hvilke bakgrunn de har.
• At alle barn skal ha likt utbytte av barnehagetiden enten de er funksjonsfrisk eller har
nedsatt funksjonsnivå.
• At de blir trygge barn som stoler på seg selv, egne tanker og handlinger. At de er god
nok.
• At barnehagen har et variert lekemateriell som viser mangfold
• Opplegg for 5 års gruppen som tar utgangspunkt i flerspråklige barn og som kan
brukes over lengre tid. Språk har vinger.
Metode:
• Bli kjent med at vi er forskjellige enten det er hudfarge, språk, eller at en ikke kan gå,
snakke, noen er god på en ting, andre på noe annet osv. Være åpen og ikke være
redd for å snakke om hvordan vi er.
• Noen barn trenger mer trening og spesiell oppfølging enn andre. Tilrettelegge for
enetrening og smågrupper der dette er nødvendig. Fortelle barn som synes at det er
urettferdig at bare Per får gå på bading 2 ganger i uken, men ikke de. Være åpen og
fortelle hvorfor, eks han trenger trene i vannet for å få sterkere muskler. Han kan
ikke gå, det kan dere...
• Trekke treningsopplegg inn i gruppen, f.eks lære gruppen en sang som 1 barn øver
på, ha munnmotoriske øvelser i samlingsstunden
• Ta «normalbarn» med i treningsopplegg til enkeltbarn.
• FN sin barnekonvensjonen henger på veggen og vi samtaler med barna om hva som
står der.
• Vi ønsker å markere hele FN uken . Med flagg , smaker fra ulike land , sang og dans .
Vi har barn representert fra mange ulike kulturer.
• Barna blir kjent med de kulturene som finnes på den enkelte avdeling. Vi henger opp
alle flaggene fra land representert i barnehagen eks på døren inn til hver avdeling
• De som kommer fra andre kulturer enn den norske, har gjerne bilde sitt hengene på
flagget. Dette er veldig positivt, særlig på de minste avdelingene.
• Vi synger sanger fra de landene som er representert på avdelingen. Eks Fader Jacob
som finnes på de aller fleste språk. Ellers samarbeider vi med foreldrene slik at vi
lærer oss sanger.
• Vi teller til 10 på mange språk.
• Vi har prosjektor på hver avdeling, slik at det blir lett for alle i gruppen å se når vi går
på internett og henter inn informasjon om den enkelte kultur.
• Fellessamling på huset med innslag og opptredener fra alle kulturer.
• Vi har eks etniske dukker på alle avdelingene
• Frigjøre en pedagog til å lage pedagogisk opplegg for førskolebarn som har
flerspråklig bakgrunn. Prosjektmidler.
• Kurs og innkjøp som kan støtte dette opplegget.
Vurdering:
Vi mener at vi er god på inkludering og at vi hatt og har et grunnsyn/verdisyn som
gjenspeiler seg i positiv samhandling med alle i barnehagen, barna, foreldrene, personalet
imellom og ellers andre som kommer innom. Vi får mye tilbakemelding på at dette er det
noe vi er god på. Vi jobber meget bevisst med dette, tar opp ting underveis når vi ser at noe
”skurrer”. Det at alle skal føle seg inkludert, er ikke noe som kommer av seg selv. Vi har
jobbet mye med rolleavklaring og hvor ting hører hjemme. Hvem som skal si hva til hvem
også videre.
Dette er et tema som alltid vil ha høy prioritet hos oss.
Vi skal kommende barnehageår fortsette med dette på alle nivå i organisasjonen. Vi ser at
der blir stadig flere barn fra ulike kulturer, og ser på dette som både spennende en
utfordrende.
Det viktigste for oss er at vi er i stand til å møte hver og en som de er uansett kultur eller
funksjonsevne. Vi er alle forskjellige og unike.
Å respektere forskjelligheter er en del av barnehagens verdigrunnlag.
Vi har kjøpt inn dukker, spill, bøker som viser mangfold.
Barnehagen søkte og fikk prosjektmidler til vårt eget prosjekt «Språk har vinger» . Dette er
et prosjekt som tar utgangspunkt i å utvikle og systematisere språkinnlæring for flerspråklige
barn spesielt og for alle barn generelt. En pedagog har blitt frikjøpt av prosjektmidlene
enkeltdager og har i samarbeid med styrer hatt ansvaret for innkjøp av materiell, satt teori i
penn og har ledet utviklingen av prosjektet. Vi har også systematisert det materiellet vi har
og målet er å få til et opplegg som er tilpasset vår barnehage med de ressursene vi har både
av materiell og menneskelige ressurser. Vi har allerede gode erfaringer med dette og har fått
nye midler dette året. De vil vi bl a bruke til oppfølging av pesonalet på bruken av det
materialet vi har fått.
Fagområdene
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.
(Barnehageloven § 1 Formål, 2. ledd)
Barnehagen har gjennom arbeidet med rammeplanen erfart at fagområdene fra kap. 7 til og
med kap. 13 griper inn i all aktivitet gjennom daglige gjøremål. Det er viktig å se barnet i en
helhet, at vi ikke deler opp kunnskapsformidling gjennom fag, men bruker hverdagen og
mulighetene som oppstår i øyeblikket til å få i gang samtaler. Det er da vi treffer hvert enkelt
barn der de er. Vi blir likevel nødt til å presentere fagområdene etter kapitler.
Barnehageårene 2013-2014 og 2014-2015 har vi i samsvar med Bergen kommune sin
satsing hatt spesielt fokus på antall, rom og form satt i sammenheng med estetiske fag. Vi
har dratt med oss satsingen fra tidligere år på natur, miljø og teknikk som en naturlig del av
barnehagehverdagen.
Kap 7
Kommunikasjon, språk og tekst
Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon
foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et
budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et
godt muntlig språk. (Rammeplan kap.3.1)
Mål:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
At barna får gode redskaper til å kommunisere med hverandre
At alle barna skal få muligheten til å utvikle en god språkforståelse og et godt språk.
At vi tilrettelegger for et godt og stimulerende språkmiljø
At alle barna daglig blir lest for.
At barna blir kjent med biblioteket.
At barna blir lyttet til og tatt på alvor
At barna får tid og anledning til å fortelle om ting de er opptatt av.
At hele personalgruppen er bevisst hvordan de snakker og bruker språket overfor
barna.
At vi bygger opp språket systematisk fra det nære til det fjerne. Eks benevning av
kroppsdeler, klær, familie, hus og hjem osv.
At barna skal bli kjent med begreper fra matematikken – at vi bruker korrekte
benevnelser på form, farge og funksjon. Eks, ja dette en firkant som er gul
At barna får kunnskap om begreper knyttet opp mot kap 3 og 4 i boken « Med
mattebriller i barnehagen» som handler om rom og retning og målinger. Eks : I,
innerst, under, mellom, bakover, høyt, ytterst, øverst, oppi osv. Kort, lett, bred, varm,
kald, tyngre enn, flere enn, høyere enn, bredere enn, meter, minutter, timer,
sekunder osv.
Lære barna forskjellen på tall og bokstaver.
At barna skal bli kjent med hvilke arter blomster, trær insekter som finnes innenfor
barnehagens område. Eks: Overbegreper som insekter, blomster, trær, sopp, osv
Underbegreper som skrukketroll, edderkopp, hvitveis, karse, kastanje, bjørk,
fluesopp, kantarell osv. Videre at de blir kjent med hva som er spiselige planter som
surblad, brennenesle.
At personalet har stor forståelse for nonverbalt språk.
At personalet blir bedre kjent med nye barnebokforfattere
At barna skal bli presentert for god barneboklitteratur.
At barna blir kjent med Torbjørn Egner sitt forfatterskap
Personalgruppen skal bli kjent med og bli aktiv bruker av det nye språkmateriellet i
forbindelse med «Språk har vinger».
At barna blir trygg på tekster og sanger til 40 års jubileum i april.
Metode:
• Bruk av bl.a Tras som observasjonsredskap
• Samspill metoden Dialog.
• Bruke måltider og påkledning for alt det er verdt til å stimulere språk, sette ord på
pålegg, klær osv.
• At vi setter ord på følelser og på situasjoner barna opplever. Eks fra småbarnsavd:
”Nå gikk mamma på jobben. Jeg ser at du ble lei deg når mamma gikk. Vil du ha litt
trøst? Mamma kommer tilbake og henter deg når du har lekt, spist og sovet og lekt
litt til. Jeg ser at du er lei deg.” Barnet peker på en leke og sier ææ. ”Det er en bil, vil
du ha bilen og leke med? Du kjørte med bil til barnehagen i dag sammen med
mamma. Bilen kjører..”
• Spill og bøker er lett tilgjengelig. Undre oss sammen med barna over tekst og bilder i
boken. Hva betyr det tror du?
• Besøk på bibliotek.
• Lese samme boken mange ganger.
• Tilrettelegge for at barna forteller innholdet i bøker, eventyr.
• Bruk av konkreter i bøker og eventyr. Vi har laget kofferter med konkreter knyttet
opp mot Ludde bøker, Emma bøker, Albert Åberg, Mamma Mø m/flere. Dette er med
på å øke språkforståelsen, særlig for små barn og barn som er flerspråklig.
• På grupperommet loftet har vi språkmateriell og bibliotek hvor vi kan spille og lese
uforstyrret.
• Sansemotoriske øvelser som øker forståelsen for begreper, hukommelse, øvelser
som tvinger hjernehalvdelene til samarbeid (eks: klappeøvelser – alle symmetriske
bevegelser) All motorisk aktivitet fremmer språkutviklingen – gir barna erfaringer
med rom og retning
• Begreper i kap 4 fra boken «Med mattebriller i barnehagen» henges opp i
barnehagen på plakater i garderobene, slik at også foreldre/foresatte får sett hvilke
begreper det nå jobbes med.
• tegn til tale, særlig på småbarnsavdelingene.
• Bruk av rim og regler, noe som er med på at barnet forstår forskjell på innhold i ord
og ordlyd.
• Barna har et kort med navnet sitt på. Bak på kortet har barna hvert sitt rim. Disse
kortene blir brukt ved måltid og samling. Barnet må finne navnet sitt.
• Alfabetet henger på veggen, pluss tallrekken fra 1 til 20 på de store avdelingene og
fra 1 til 5 på småbarn.
• Kims lek. Gjenstander, leker blir gjemt under teppe. En gjenstand blir tatt vekk,
barnet skal finne ut hvilken.
• Barnehagen har Ipader med gode apper til språkutvikling
• Overbegrep læres inn. Bilder av grønnsaker, blomster, insekter, dyr, sopp, farger,
form, leker, transportmidler, møbler osv. ”Kan jeg få bildet av fluesoppen?” ”Kan jeg
få rød farge?” ”Kan jeg få blomkål?” «Kan jeg få gul sirkel»
• Lese Hakkebakkeskogen av Torbjørn Egner
 Sette av tid til at personalet blir fulgt opp i bruk av det nye språkmaterialet bygget
opp gjennom prosjektet «Språk har vinger».
 Gjennom hele barnehageåret jobbe med sanger og tekster som skal brukes på
jubileumsforestilling i april.
Vurdering:
Bruk av Tras gir oss noe kunnskap om barnas språklige utvikling , og vi bruker det som et
redskap for oss voksne til å bli mer bevisste på hvilke områder vi trenger å tilrettelegge for
mer stimulering. Et eksempel fra i år er at vi opdaget at mange barn i 5 års gruppen ikke
kunne fortelle gåter og vitser. Dette hadde sin årsak i at vi faktisk ikke hadde tilrettelagt for
dette. Da vi gjorde det, var det mange av barna som mestret dette etter kort tid.
Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig
aktivitet lærer barn verden og Språk, tekst og kommunikasjon er kanskje det mest
grunnleggende av alle fagområdene. Vi har hatt spesiell fokus på dette i mange år, og vil dra
nytte av kursing og satsing på dette i fremtiden. Det har kommet «under huden» på
personalet og vi må være bevisste på å videreføre dette til nytt personalet. Personalgruppen
har blitt mer bevisst hvordan vi selv snakker. Vi har kunnet i større grad korrigere hverandre i
hverdagen uten at det har blitt tatt som kritikk da alle har fått større forståelse for hvor stor
betydning det har at vi er rollemodeller.
Samspillsmetoden dialog er et viktig redskap.
Språket knyttes opp til alle fagområdene , men i barnehageåret som gikk ble det spesielt
knyttet opp mot antall, rom og form og estetiske fag. Vi jobbet bevisst med begreper innen
matematikken som tok for seg tall og antall, former og mønstre. Avdelingene samarbeidet
om å kurse hverandre, vi laget opplegg for alle aldersgruppene og samarbeidet på tvers.
Dette førte til en helhet i barnehagen, alle barna fikk mer eller mindre de samme
kunnskapene, uavhengig hvilke avdelinger de gikk på. Vi fikk ideer av hverandre, delte
kunnskap og ble inspirert av hverandre. Dette barnehageåret vil vi fortsette dette arbeidet
Språkkoffertene ble brukt mye, konkreter knyttet opp mot historier og fortellinger ser vi er
nyttige for barnas forståelse av innholdet i bøker. Det å kombinere sansemotorikk,
matematikk, estetiske fag opp mot språk har vært meget nyttig.
Fram mot karnevalet og sommerfesten ble det satt fokus på bergenske sang rim og regler.
Dette var noe alle barna så ut til å like og selv de med lite norsk deltok med « liv og lyst».
Bergenske sangleker er stimulering av sansenes samarbeid, rom og retningsøvelser og
koordinering.
På småbarnsavdeling lærte de seg bevegelsene og melodien før ordene kom. Nye ord og
begreper ble knyttet opp mot konkreter både i kostymene og kulissene.
Alf Prøysen har blitt godt kjent for barna, både hans historie og hans sanger, rim og regler.
På sommerfesten ble hans sanger sammen med bergenskulturen hovedtema.
Det har vært meget positivt å ha en forfatter i fokus gjennom et helt år, det vil vi fortsette
med til neste år.
Etter å ha observert at barna har hatt problemer med å fortelle og gjenfortelle så har de på
stor avdeling latt barna få lage egne bøker. Først lagde de en bok, så fortalte de en historie
til en voksen som skrev den ned i boken. Tegninger ble det også laget . Mye god
språkinnlæring ble gjort her og barna synes det var stas å høre sin egen fortelling lest opp.
Ellers vil vi kommende barnehageår ta for oss det siste kapittelet i boken «Med mattebriller
på». Vi vil i den forbindelse knytte det mer opp mot fagområdet «Kropp, bevegelse og
helse». Tema i det siste kapittelet er målinger. I 5 års gruppen har de hatt ulike fysikk forsøk
hvor dette har vært ett av temaene. Dette vil en og jobbe videre med neste barnehageår.
Ellers kan vi ikke få sagt ofte nok hvor viktig litteraturen og gode bøker, fortellinger er for
barnas utvikling av et godt språk. Så daglige lesestunder både i liten og stor gruppe blir
fortsatt viktig. Vi ser imidlertid at språket er i endring og at enkelte barn har en tendens til å
utelate ord fra setningene. De kan for eksempel si: «Kor lenge kommer mamma» Dette er
noe vi tar med oss og vil jobbe med dette kommende barnehageår. Lydering er også noe vil
ha fokus på.
Dette barnehageåret har barnehagen fått prosjektmidler til et prosjekt som vi har valgt å
kalle «Språk har vinger». Prosjektmidlene har blitt brukt til å kjøpe inn ulikt materiell til å
bygge opp språkkofferter og materiell til ulike tema som for eksempel «kroppen vår». En av
personalet ble frikjøpt til å lage et system for dette på loftet. Materialet til de ulike temaene
vil bli samlet i en hylle og alle kan komme og hente materialet en har bruk for under de ulike
temaene. Her vil det være ideer til samlingstunden ,over ,underbegreper ,spill, bøker ,
sanger osv. Vi har fått nye midler til i det kommende barnehageår, og dette arbeidet vil
fortsette.
2 av personalet har og vært på kurs i « Det store språkspranget». Det kurset tok spesielt for
seg barn med flere språk og hvilke utfordringer de har i henhold til å lære seg norskspråket.
Kurset tok og for seg «vanlige problemstillinger» i henhold til hvordan barn lærer språk og
hva det blir viktig for oss voksne å legge merke til. Dette er noe som har vært til nytte for oss
alle og er noe vil bygge videre på i kommende barnehageår.
Kap 8
Kropp, bevegelse og helse
seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og
kunnskaper på mange områder. (Rammeplan kap.3.2)
Lyngfaret barnehage har i mange år jobbet med sansemotorisk stimulering, helt fra
begynnelsen av 1980 tallet. Spesielt sammenhengen mellom språk og motorikk har vært i
fokus.
Mål:
• Utvikle grunnleggende bevegelsesformer. Barna skal automatisere grunnbevegelser
som rulle, åle, krype, hoppe, hinke, galopp, løpe.
• Styrke barnas sanseoppfatning, språkoppfattelse og identitet. Barna skal bli stimulert
på de 3 grunnleggende sanser. Vestibulærsansen, kinestetisk sans (muskel og ledd
sans) og den taktile sans (berøringssansen)
• At barna får erfaring med å bevege seg i rom/retning.
• Skape trygghet, selvtillit og glede ved å bevege seg
• Stimulere følelser, fantasi, logisk og kreativ tenking
• Fremme samarbeid
• Trene konsentrasjon og evne til å følge regler
• Alle barna skal være ute hver dag.
• Bevisstgjøre barna på egen helse. Hva er sunn mat/ usunn mat, hvorfor trenger vi
aktivitet/hvile, hva skjer om vi vi fryser og har for lite klær på ute, hva kan støy og
høye lyder gjøre med kroppen, stress – hva er det.
• Bevisstgjøre foreldre om hva som er stress for barna
• Tilrettelegge for dager som er gode for barna med mye egenaktivitet og lite stress.
•
Lære barna nødnumrene
Metode:
• Oppfordre og tilrettelegge for at de minste barna daglig skal rulle, åle og krype.
• Spesielle treningsopplegg for de av barna som trenger ekstra stimulering og øving.
• Sanger er laget som stimulerer de 3 grunnleggende sansene og til å øve på å hoppe,
hinke, klappe osv. Bevegelsene i disse sangene blir lært inn.
• Samarbeidsøvelser
• Alle symmetriske bevegelser er viktige for at hjernehalvdelene skal samarbeide.
Derfor må vi daglig tilrettelegge for sanger med bevegelser som f.eks klapping.
Småbarnsavdelingene er ekstra bevisste på hvor viktig det er at barna skal klappe
mye.
• Øvelser i temaet rom/retning, gå baklengs, sidelengs, over , under hindringer osv.
• Tilrettelegge for lek. All lek er vestibulær stimulering
• Barnehagen har en flott naturtomt med skog, knauser og bakker. Barna skal daglig
utfordres til å bevege seg i ulendt terreng
• At barna får snurre på dissen og snurrer karusell
• En dagsrytme som tar vare på barnas behov for hvile og regelmessige måltider hvor
der er satt av god tid. Vi snakker med barna på en slik måte at de etterhvert lærer seg
selv og kroppen sin å kjenne. Når barnet sier at det er mett, må vi respektere dette
og ikke tvinge dem til å spise opp. Det samme gjelder klær, når de sier de er varm og
vil kle av seg osv.
• Har 2 frukt og grønt måltider hver dag
• Har et lunsjmåltid med mest mulig sunt pålegg og brød med grønt til. Snakke med
barna under måltidet om hva det inneholder.
• Måltidet har en fin ramme og det er satt av god tid.
• Lære barna reglen om nødnumrene.
Vurdering:
Vi har gjennom mange år arbeidet spesielt med sansemotorisk stimulering. Vi ser at det å
jobbe systematisk med dette, har stor betydning for barnas utvikling. Det å vite hvorfor det
er viktig f.eks at barna klapper i hendene, at all symmetrisk bevegelse tvinger
hjernehalvdelene til samarbeid – har gjort at vi har fått et annet syn på de vanlige tingene
barna gjør. At det er viktig at vi stimulerer til at barna får automatiserte bevegelser osv.
Vi har et flott uteområdet og dette blir brukt for alt det er verdt. Vi har hinderløype i skogen
og området ellers har ikke mange, store lekeapparater som ville tatt opp plass for fri lek. Vi
har også karusell som stimulerer vestibulærsansen. Diskusjoner om hva som er farlig for
barn spesielt ute i naturen har der vært mange av. Vi har forskjellige grenser både blant
personalet og foreldre. Vi blir vel aldri helt enige, men har kommet til at hver og en må stå i
situasjoner som oppstår. Skal barna få snurre på dissen, skal barna få gå på taket til
lekehuset osv. ? Men det er virkelig verdt å vente på den dagen et barn for første gang
mestrer å komme opp på taket på lekehytten. Den gleden og mestringsfølelesen er så stor at
det er en fryd å være vitne til.
Gymmen er ukens høydepunkt for spesielt 2, 3 og 4 åringene som bytter på å gå annenhver
uke. Her stimuleres motorikken gjennom tilrettelagte aktiviteter som hinderløyper,
regelleker, sangleker. Samarbeidsøvelser som f.eks fallskjermen er også veldig bra. Gymmen
er også bra til å ta imot kollektive beskjeder, innordne seg en gruppe og oppleve glede av et
fellesskap .
Leirplassen er en ukentlig opplevelse for 5 års gruppen, og den har et oppkomme av
motoriske utfordringer for barna. Klatring, ballansetrening, snekring og utforsking av
naturen. Det å oppleve naturens forandringer så nært innpå seg. Underlaget foandres alt
etter vær og vind, hvordan er det å gå på mose, på røtter, i myr, på snø osv.
Det at stadig flere barn blir stresset er alarmerende. Vi i barnehagen har et stort ansvar for
at vi i hvert fall ikke blir med på at barna opplever stress.
Småbarnsavdelingene har dette barnehageåret brukt sansemotorikk mer aktivt enn tidligere.
Barna kryper, åler og ruller, de har tilrettelagt for sansemotoriske øvelser og sanger.
Samarbeidet på tvers av avdelingene med 2 års grupper.
Dette barnehageåret har vi også hatt fokus på Bergenskulturen med bla sangleker, noe som
har fenget barna. Her er det mange sanger som har avanserte klappeleker og disse har
mange bevegelser som er symmetriske og stimulerer hjernehalvdelene til samarbeid.
Samarbeid, koordinasjon og glede.
Innenfor feltet matematikk, har vi jobbet mye med rom/retning, noe som også bevisstgjør
kroppen i forhold til rommet. Det at barna skal mestre og få mye erfaring med å bevege seg i
rommet, er også forebyggende for bl a skrive og lesevansker.
Vi ser at flere fagområder faller inn under fagområdet Kropp, bevegelse og helse , Bla.
matematikk , språk, kultur, kreativitet, natur m.fl. Barna lærer bedre ved å gjøre ting
motorisk, og vi vet f.eks at enkelte skoler gir barna ekstraundervisning i sansemotorikk hvis
barnet har problemer med matematikk. Så er igjen det å se fagområdene i en sammenheng
viktig.
5 års gruppen fikk et tilbud om et ukes kurs: Trygghet i vannet, vanntilvenning,
førstehjelp/livredning på tampen av barnehageåret, noe som var et meget godt opplegg i
regi av Vestkantsvømmerne. Hver dag i en uke, med tildeling av diplom ved ukens slutt.
Fantastisk og viktig tiltak som vi håper vi kan få delta i også til neste år.
Vi ser at det arbeidet som gjøres med barna i fagområdet Kropp, beveglse og helse er på
rett vei, og vi vil opprettholde de fleste mål og tiltak som står i dette barnehageåret.
Som en dansk psykolog sa: «Det er farligere med et hull i utviklingen, enn et hull i hodet».
Kap 9
Kunst, kultur og kreativitet
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg
estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til
samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer
med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse,
eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.
Vi har hørt at dette fagområdet har mindre og mindre fokus i mange barnehager og i
førskolelærer utdanningen.. Det er meget viktig at det er mangfold og tilrettelagt for at
barna får estetiske opplevelser. Vi ønsker spesielt å knytte dette fagområdet opp mot
antall,rom og form og barns språklige utvikling . Dette året vil også barnehagens 40 års
jubileum prege en stor del av dette fagområdet.
Mål
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Barna får oppleve kunst og kultur
Ha fokus på barns tegneutvikling
At barna i hele barnehagen får skape noe i fellesskap. I år, samarbeid med barna –
utbedre område ved leveggen, sandkassen.
Barnekulturen som overføres fra stor til liten, fra avdeling til avdeling.
La barna få undersøke ulike naturmateriale som finnes i barnehagen, ta på, føle på.
Prosessen er viktig
At barna får oppleve forskjellig materiale og får utforske disse.
Knytte dette fagområde opp mot andre fagområder.
At barna lærer sanger, dans, rim og regler.
At barna får glede av å skape ting selv.
At barna får glede av bøker, både fakta og skjønnlitterære.
At barna blir trygge nok til å stå på scenen til 40 års jubileet.
At barna får delta i prosessen med forberedelser til jubileet både når det gjelder
kulisser, kostymer og innhold.
Metode:
• Gå på forstillinger på bibliotek, teater, musikkstunder og gallerier. Invitere inn i
barnehagen andre fagpersoner/ kunstnere f.eks musikere, tømrere, skuespillere,
rappere…
• Gi barna tilgang til ulike typer materialer til å tegne på og med. Type papir, tekstiler ,
tykke,tynne penner,pensler etc
• Knyttet opp mot årstider, lager vi bilder og kunst på alle avdelinger. Disse blir hengt
opp skikkelig og estetisk. Vi skaper noe felles, men som likevel blir forskjellig.
• Undre oss sammen med barna i ute tiden. Være tilstede, hente informasjon om det vi
finner.
• Barna tar bilder av det de ønsker .
• Forme i lekedeig, modell kitt, male, tegne, klippe, perle….
• Hente inn det de finner f.eks av sopp, blomster, strå, steiner, busker, blad, bær. Ta
bilder av trær, småkryp. .
• Tilrettelegge for snekring i barnehagen
• Forundringskasse med tredimensjonale ting f.eks korker, streng, planker, spiker,
knapper, stoff, papp, eggekartong, doruller, hyssing, embalasje, trebiter, trelim osv.
• Lage teater
• Lage bilder av former
• Lese skjønnlitterære bøker som f.eks Morgentåkedalen,
• Synge sanger, ringleker, dans…
• Tema på karnevalet knyttes opp mot det vi jobber med dette året.
• Lage forestilling til sommerfesten med dette som tema. Lage kulisser, kostymer, .
velge sanger osv.
• Barna er deltagende og aktivt med i planarbeidet med 40 års jubileet.
Vurdering:
Gjennom hele dette året har vi jobbet aktivt for å tilby barna et kreativt leke og læringsmiljø.
Vi mener målene er oppnådd og metodene fungerer godt. Vi har hatt spesielt fokus på Alf
Prøysen sine sanger og regler og den Bergenske kultur med sanger, sangleker og tilbud
knyttet opp mot disse temaene. Vi har vært på forestillinger på Barnas hus om Alf Prøysen
sin diktning samtidig som vi har vært på byvandring i Bergen sentrum hvor vi har både tatt
«Beffen», sett på kulturhistoriske bygninger og kunst. Vi har lært mange sanger og leker i
barnehagen, laget kulisser, lært om Alf Prøysen som barn og hans historie. Vi har jobbet med
dette gjennom hele barnehageåret, og på karnevalet i februar og på sommerfesten i juni ble
dette synliggjort ved kostymer, kulisser, sanger, rim og regler. Det er en god form som vi har
erfaring med gjennom mange år. Det gir fellesskap, samhørighet og utvisker også forskjeller
blant barna i forhold til tilgang til f.eks kostymer.
Videregenerelt sett har vi prøvd å få til en progresjon fra barna er 1 år til de begynner på
skolen og vi synes vi har lykkes godt med det.
På småbarnsavdelingene får barna det første møte med ulike typer materialer som
fargeblyanter, tusjer, maling mm. De får presentert de første sangene, rim og regler og ulik
type musikk. Vi klapper, gjør bevegelser og danser. De får høre enkle eventyr, bøker og
filmer, de opplever den første rolleleken.
De får de første opplevelser ute i naturen, opplever sand, vann, snø, kongler, steiner,
blomster, fugler, småkryp.
Alt de får presentert er med på å inpirere barnas fantasi og kreativitet. Dette har vi sett mye
av dette året.
Vi har prøvd å spille på barnas nysgjerrighet og initiativ og legge til rette for at de får leke og
prøve ut de materialene de ønsker.
På de store avdelingene er barna mer kjent med materialene, barna der viderutvikler bruken
av opplevelser av det de ser, opplever, gjør,lager, bygger og leker. Både prosessene og
produktene blir mer avanserte og detaljerte. Vi så dette godt i byggeleken som oppstod på
utelekenplassen og varte gjennom store deler av året.
Det som påvirker barnas kunst, kultur og kreativitet er opplevelser og holdninger barna får
hjemme med familien og i barnehagen sammen med barn og voksne.
I barnehagen gir vi dem fellesopplevelser i samlingsstunder, fellessamlinger, på turer i og
utenfor barnehagen i naturen, nærmiljøet, i bydelen og byen vår.
Også opplevelser, fortellinger, musikk og dans, klær og mat fra andre land og kulturer.
Bergenskulturen hadde vi i fokus dette året, og det var utrolig inpirerende både for barn og
vokse, foreldre og ikke minst besteforeldre som kjente til og hadde opplevd det samme som
barn. Familiene fra andre kulturer fikk et innblikk i Bergenskulturen og vi opplevde at
«broer» ble bygd.
Hjemme får barna andre opplevelser fra ferieturer, familetreff, gatemiljø og innspill og ideer
fra eldre søsken osv. Alt dette påvirker barna og gir dem inspirasjon.
Videre ser vi at årstidene, fester og høytider påvirker barnas opplevelser i kunst, kultur og
kreativitet.
Eksempler på barnas kreative uttrykk ser vi i barnas tegneutvikling. Når barna er 1 år ommer
de første strekene og gleden av å se noe på arket er stor. Når barna er 5-6 år, er tegningene
ofte detaljrike og de uttrykker ofte noe de sett eller opplevd.
I sandkassen har 1 åringen glede av å øse, spade opp i en bøtte og så tømme det ut igjen.
Mens de eldste har en plan og sanden kan bli til de flottese byggverk som hus, slott, broer,
kanaler, kaker og middager av ulikt slag ofte pyntet med kongler, blomster, pinner og
steiner. De yngste ser også dette, får ideer og utvikler sin kreativitet.
I sang, dans og bevegelse så voi også mange eksempler dette året på barnas første møte
med sangen der de ofte klappet begeistret etter sangen var ferdig, de vugget frem og tilbake
når de hørte musikk eller nikket med hodet. De gjenkjente sangene og etter hvert lærte seg
tekstene og bevegelsene. Helt til de er klare om noen år til å være med på fremføring på
sommerfesten, der de synger og danser og tør å stå frem på scenen sammen med de andre
barna på avdelingen. Da er det fantastisk og rørende å se hva de har klart å få til på sitt nivå.
Vi har også i år invitert ulike fagpersoner, musikere og skuespillere til barnehagen. Spesielt
Anne Marthe Håvikbotn som er musikkpedagog for de minste, har inspirert både små og
store med sine sanger, rytmer og dans. De små har lært de store nye sanger og regler –
spennenede at det går den veien.
Biblioteket har vært brukt med jevne mellomrom både til eventyrstunder og til lån av bøker.
Generelt når vi har et tilbakeblikk på året som gikk, mener vi at vi i stor grad har klart å
gjennomføre målsettingene.
Kap 10
Natur, miljø og teknikk
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags
vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk.
Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap,
årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en
bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen
og mellom mennesket og naturen.
Mål:
•
•
•
•
•
•
•
•
Barna skal bli kjent med naturen innenfor barnehagen sett i forhold til årstider,
hvilke trær, småkryp, sopp, busker, steinsorter, blomster, bær, fugler
Barna skal bli bevisst hva som hører til/ikke hører til i naturen
La barna bli kjent med gjenbruk og gjenbruksstasjoner.
Gi barna erfaringer med arve klær, gi vekk klær.» Gammelt for deg, er nytt for meg.»
Opprettholde miljøstasjon i samarbeid med barna.
At personalet opprettholder kunnskap på tekniske ting, data, foto, ipad og apper
At personalet har ansvar for at barna får god opplæring i databruk
At barna blir kjent med husholdningsapparater som oppvaskmaskin, vaskemaskin ,
mix master osv.
Metode:
•
Innenfor barnehagens område: Følge tuntreet vårt i en års syklus. Ta bilde, henge på
veggen. Snakke med barna om endringer i forhold til årstider. Forteller om
fotosyntesen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Vær i forskjellige årstider. Lage vær hjul. Måle nedbør, hva skjer med snøen når den
blir tatt inn i varmen. Hva er hagl...
Høstfest
Plukke boss, snakke om hva som hører til/ikke hører til i naturen
”Å så, for senere å kunne høste”: Barnehagen har 1 epletre, 2 plommetrær.
Så blomster, poteter og sukkerter.
Gå på gjenbruksstasjon med 5 års gruppen, finne noe vi trenger til opprusting av
terassen vår.
Arrangere en gjenbruksuke i samarbeid med foreldre
Har god tilgjengelighet til tekniske hjelpemidler både til barn og voksne
Lage I-movie med barna
La barna ta bilder i hverdagen
Digital tavle på avdeling Lyngen, prosjektorer på alle avdelinger.
Vurdering:
Tidligere år har natur, miljø og teknikk vært et av satsingsområdene til Lyngfaret barnehage.
De siste to årene har vi fokusert på nye satsingsområder. Likevel har vi hele tiden jobbet
systematisk med emnet og knyttet det opp mot for eksempel matematikk som var
hovedsatsningsområdet vårt sist år. Lek er et viktig satsingsområde hos oss og det er naturlig
å knytte natur, miljø og teknikk opp mot leken.
Natur:
Vi er heldige som har et flott utemiljø innenfor barnehagen, med blanding av etablerte
lekeapparater og naturtomt. Ikke minst sistnevnte område gir unike muligheter til å utfordre
seg motorisk og leke med naturens egne «lekeapparater». Det å balansere på steiner og
trestubber, bygge hytter av kvist og greiner og ikke minst kunne klatre i akkurat passe store
trær gir verdifull tilnærming til det å seg selv og naturen å kjenne. For de yngste barna er det
spennende å utforske det ulendte terrenget i trygg avstand til den kjente utelekeplassen.
Barna har også i år brukt «skogen» aktivt, gjennom hele året. Vi har fulgt årshjulet, fulgt
trærnes endring i takt med årstidene, sett på sopp og studert insekt/småkryplivet både
innenfor og utenfor barnehagens område. Sammen har barn og voksne undret seg over det
som skjer i naturen, året rundt og over alt spennende liv som hører til der. Alle avdelingene
har faste turdager og vi har vært «gode» på å komme oss på tur uavhengig av været. Vi har
plukket høstblader, kvister, steiner og kongler som vi har brukt i formingsaktiviteter og lek.
Femårsgruppen har jobbet særlig med tema vann og gjort mange eksperimenter.
Miljø:
Fokuset med å ta vare på miljøet har vi fortsatt og på tur har vi hatt med oss bossposer og
samlet inn boss vi fant på veien. Også i barnehagen uteområde, har barna fått på
plasthansker og plukket boss i poser. Sammen har vi fundert over hva som hører til i naturen
og hva som ikke gjør det. Barna har etter hvert fått god oversikt over dette. Miljøstasjonene
på avdelingene opprettholdes og kildesortering er blitt en del av de daglige rutinene for
både store og små i barnehagen. Youghurtbegere, makrell- og leverposteibokser og
melkekartonger blir skylt og sortert i ulike beholdere. Papp og tegnepapir har egne «bossspann» og alle barna vet hvor det forskjellige avfallet skal kastes. Barna hjelper også til med
å rydde ut av oppvaskmaskinen og dekke på til måltidene. De henter melk og pålegg i
kjøleskapet og is i fryseren, når det er fester.
Teknikk:
Den digitale tavlen og prosjektorene har blitt aktivt brukt i samlingsstund og 5-års gruppe og
ellers til film (til jul og `bursdager) og musikkvideoer. Ellers er vi så heldige at vi har fire Ipader på huset som barna, sammen med oss voksne, får disponere visse dager i uken. Her
stimuleres både språket og matematikken i tillegg til teknikken. Vi har fått nye apper som
både omhandler språk og naturfag (småkryp/insekter). Sammen med barna bruker vi også
internett aktivt til å finne ut av ting vi lurer på. I år hadde vi vi bildepresentasjon på
sommerfesten (for foreldrene) og en av storavdelingene hadde laget Imovie, der barna
deltok gjennom å lese inn kommentarer til filmen.
Vi har også kameraer på hver avdeling og barna får låne disse og ta bilder selv. Her er det
mange imponerende og morsomme resultater,- barneperspektivet kommer tydelig fram
gjennom motivene de velger!
Ut i fra målene vi satte oss for dette barnehageåret innenfor emnet, er vi godt fornøyd med
det vi har gjennomført.
Kap 11
Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og
preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen
tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og
europeisk kultur. Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse,
likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som
er forankret i menneskerettighetene. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt
samfunn. (Rammeplan kap. 3.5)
Lyngfaret barnehage har barn fra ulike hjem, kulturer, og religioner. Det er foreldrene som
har hovedansvar for barnas verdimessige oppdragelse, og som i første rekke skal lære barna
hva som er riktig og hva som er galt, og ellers veilede dem i viktige livssynsspørsmål. Det er
også i første rekke foreldrene som gjennom sitt levesett og sine livsholdninger blir modeller
for barnas verdiorientering. Barnehagens oppgave er å støtte foreldrene og fremholde
verdier som er grunnlaget for samfunnets virke som: respekt for menneskeverd og natur,
åndsfrihet, ærlighet, rettferdighet, nestekjærlighet, likeverd, toleranse, tilgivelse, respekt for
liv og tillit til samfunnets fellesskap.
Vi har lang tradisjon i barnehagen på å se barn, foreldre, hverandre for den vi er. Vi jobber
mye med hvordan vi er med hverandre på alle nivåer i organisasjonen. Vi mener at vi som
personalgruppe har ansvaret for å få til et godt samarbeid med alle foreldre og skal ikke
komme i forsvar når vi får kritikk. Det er et godt utgangspunkt for at vi kan komme alle i tale
om viktige spørsmål som livssyn, religion osv.
Vi må være ærlige, se løsninger og ikke hindringer og være villige til å inngå kompromisser.
Vi får stadig mer kunnskap om de forskjellige kulturer og religioner som vi har i barnehagen.
Mål:
•
•
•
•
•
•
At barna får respekt for hverandre uansett for hvem eller hva de er. At de
respekterer forskjelligheter.
Gi barn fra ulike hjem, kulturer, religioner støtte for sin kulturelle egenart, gi dem
innsikt i og forståelse for andres kultur og religion.
Gjennom samvær og lek med barna vil personalet oppdra barna i tråd med nevnte
grunnverdier som respekt for menneskeverd og natur, ærlighet, rettferdighet,
nestekjærlighet osv.
Vi vil fastholde at det finnes ulike svar og ulike syn, en at alle skal respekteres for det
de velger å tro på.
Barnehagen skal vise respekt for de forestillinger og holdninger som barna bringer
med seg hjemmefra. Barna må oppleve at foreldrenes tro og livssyn aksepteres.
At barna får respekt for liv i naturen.
Metode:
• Snakke åpent og ærlig om at vi er forskjellige. Noen er god på en ting, andre på noe
annet. Han har ikke mer enn 2 fingre på hånden, han ble født sånn. Vil du kjenne på
hvordan det er å leie ham? Hun kan ikke gå fordi.. osv. Han er brunere i huden enn
deg fordi han kommer fra et land som heter Gambia. Der er de fleste mørke i huden
fordi det som kalles pigment beskytter kroppen mot den varme solen.
• Personalet setter seg skikkelig inn i barnas kulturbakgrunn.
• Vi vil markere tradisjoner i det norske samfunnet som jul, påske
• Vi vil markere nasjonaldager til de landene som er representert på hver avdeling.
• Vi vil markerer 17.mai spesielt.
• Oppslag på hver avdeling av FN s barnekonvensjon
• Flagg fra de nasjoner som finnes i barnehagen henges på døren inn til hver avdeling.
• Foreldresamtaler - toveis kommunikasjon hvor foreldre formidler det som er viktig
for dem i barneoppdragelsen og hva som vi som personalet tenker om verdier og
religion.
• Personalet vil alltid prøve å svare enkelt, åpent, ærlig og fordomsfritt på direkte
spørsmål fra barna.
• Bøker/litteratur og sanger fra de ulike kulturer
• Lære oss sanger fra de ulike kulturer, barna som ønsker det kan opptre for de andre
barna osv.
• Se på kunst og bilder fra de forskjellige kulturer, gå på nettet sammen med barna,
vise filmer og bilder fra deres hjemland.
• Undre oss sammen med barna om det barna er opptatt av.
• Se på livet i naturen rundt barnehagen, hvordan ta vare på naturen
• Hvordan behandle små innsekter, makker o.l Hva skjer om vi fjerner all barken rundt
en trestamme.
Vurdering:
Vi mener målene og metodenevi har er gode redskaper for oss voksne til å komme
barn og foreldre i møte når det gjelder etikk og religion. Så vi kommer ikke til å endre
noe på disse det kommende barnehageåret.
Vi er og har vært opptatt av å skape gode holdninger blant barna; oppdra barna i tråd
med grunnverdier, som respekt for hverandre, ærlighet og rettferdighet – det å skape
gode holdninger i hele barnegruppen. Vi har spesielt satt fokus på det å dele, hjelpe,
vise hensyn, vente på tur, og dele gode ord med hverandre. Vi vil med dette være i
forkant for mobbing/terging. Vi har brukt de daglige situasjonene, som lek, måltid,
garderobe, også samlingsstunden til å formidle/lære barna om det å respektere og ta
hensyn til hverandre. Vi har snakket om det å være forskjellig – noen har brunt hår,
noen lyst hår, noen er brune og noen hvite.
Gjennom det at vi har satt fokus på de ulike kulturer/land som barna representerer, har
bidratt til at barna har fått en større forståelse for at noen i barnegruppen kommer fra
forskjellige land, og at i de ulike landene er det annerledes enn i Norge. Som f.eks. at
det finnes andre dyr der, andre frukter og planter, også at alle landene har sitt flagg.
Vi har lært oss noen sanger, blant annet Fader Jacob på forskjellige språk. Vi har
merket at barna liker at vi forteller om deres land/kultur, og at det er med på å gi dem
stolthet og glede over å kunne noe som vi ikke kan, f.eks snakke et annet språk.
«Tenk at du kan snakke et annet språk enn oss»!! Vi har merket at mange barn vegrer
seg for å snakke sitt språk i barnehagen, og vi prøver å gjøre dem stolte av sitt land,
sitt språk og kultur. Barna har fått kjennskap til de kristne høytider og tradisjoner (jul
og påske). Vi er åpen, og tar på alvor barnas spørsmål, tro og undring, vi lytter på det
de har å fortelle. Vi har snakket om det at der er ulike livssyn (noen tror, og noen ikke)
– ulike svar og ulike syn. Vi har også snakket litt om at der er forskjellige religioner –
altså at vi her i Norge tilhører den kristne tradisjonen, mens andre kan tilhøre Islam.
Vi har merket at jo mer kunnskap barna får om et tema, jo flere spørsmål/undring. Vi
har prøvd å svare så godt vi kunne, men det er også viktig å stille spørsmål tilbake til
barna; ”hva tror du”? , og slik kan vi undre oss sammen. Barna undrer seg om de store
ting, men de fleste spørsmål og undring går på de nære ting. ”hvor kommer vannet i
springen fra?”
Kap 12
Nærmiljø og samfunn
Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og
erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter
verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap
om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og
levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.
Barnehagen ligger i naturskjønne omgivelser med turstier og nærområde er flittig i bruk.
Hver tirsdag og onsdag går grupper av barn på tur i området og vi gjør oss kjent med det.
Etterhvert er det kommet mange kulturtilbud i nærområdet. Biblioteket er flittig i bruk og vi
prioriterer kulturtilbud som kommer i nærmiljøet. Vi har fått tillatelse til å lage leirplass ved
Storavatnet av grunneier mot at vi tar vare på området, ikke spikrer og sager i levende trær
og bevisstgjør barna på hvordan vi tar vare på naturen.
Mål.
• Barna skal bli stolt av nærmiljøet sitt, det å bo i Loddefjord.
• Barna skal bli kjent med naturen i barnehagen
• Barna skal få kunnskap om Loddefjord, Alvøen, Håkonshella, Laksevåg bydel, Bergen.
• Se på hvor barna bor og husene de bor i (arkitektur)
• 40 års jubileum med fokus på nærmiljø og byen vår
Metode:
• Lære Loddefjordsangen
• Gå på nettet og til litteraturen og se på hva som har skjedd av utvikling i Loddefjord.
• Turer i nærmiljøet tett på barnehagens område; i skog og mark, i tettbygde strøk,
oppsøke adressene til barna, se på husene: hvem bor i høyblokk, lavblokk, rekkehus,
hageleilighet, enebolig. Bruk av skolens gymsal, bruk av bibliotek, fotballbanen, SFO`
uteområde.
• Turer i omkringliggende og bynære strøk. Årlig tur til Lyderhorn som er 1 av 7byfjell.
Lyderhorn med utsikt over ”hele nærmiljøet”. Vi kan her se på avstander og
sammenhenger. Turer i Alvøskogen, leirplass for 5 åringene ved Storavatnet. Alvøen
papirfabrikk som laget papir til bl.a pengesedler.
• Årlige turer til byen for ulike aktiviteter. Se på Bryggen, Fløybanen, fisketorget,
Akvariet, museer.
• Lære Bergenssangen.
• Lære om barnehagens historie fra 1976 til 1993, 1993 til 2015.
Vurdering:
Dette er jo et fagområde som vi naturlig jobber mye med, og mål og metoder er gode
retningslinjer for oss og kommer til å stå videre. Det å ha fokus på hvem vi er, hvor vi bor, at
det regner mye i Bergen, at vi bor i Loddeford. Vi har i media og gjennom musikken sett at
mange fra Loddefjord har blitt kjent pga den musikken de har laget. Dette har barna fått
med seg og mange har fått en felles musikkinteresse med foreldrene. De er blitt stolte av å
komme fra Loddefjord. For noen år tilbake ble der arrangert kulturarrangement ”5071
Loddefjord” og dette har barna fått med seg. Vi har barn fra ulike kulturer og dette gjør til at
barna får kjennskap til samfunn og kulturer utenfor Loddefjord – Norge. De blir kjent med
mangfold på en positiv måte.
Spesielt positivet dette barnehageåret var at vi jobbet spesielt med bergenskulturen med
ringleker, sangleker og sanger, rim og regler. Vi snakket om hvordan det var å vokse opp i
Bergen i «gamle dager» , hadde kostymer som kjuagutter og småtøser. Vi tok tur til sentrum
og opplevde Knøsesmauet, bryggen og «Beffen». Spesielt fikk vi tilbakemelding fra
besteforeldre som synes det var så kjekt med at barnebarna kunne de samme sangene som
de sang når de var små.
Ellers fikk vi tur til Lyderhorn, Storavannet, «trolleskogen», til badeplass ved Bjørndals
skogen akvariet og Bergen sentrum. Det er kjekt med fellesutflukter, med det er de i daglige
små turene som barna gjerne har mest utbytte av. Det nære er ofte det beste. ( Knyttet opp
mot de minste)
Kap 13
Antall, rom og form
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på
jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler
barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen
utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.
Mål:
•
At barna skal utvikle matematisk kompetanse
•
At de skal lære forskjell på tall og bokstaver
•
At de skal knytte tall opp mot mengde.
•
At matematikk er gøy
•
At barna skal se forskjell og lære sirkel, firkant, rektangel, trekant.
•
At barna får evne til symbolisering
•
At barna får begreper innenfor temaet rom og retning
•
At barna får begreper og praktiske øvelser innenfor temaet målinger.

At barna i løpet av barnehagetiden skal bli presentert for de 4 områdene kapitlene i
boken «med mattebriller på «. –Tall og antall – Form og mønster – Rom og retning
-Målinger .
Metode:
•
Tall opptil 5 knyttet opp mot mengde, henger på veggen på småbarnsavdelingene.
Eks tallet 1 knyttet opp til 1 bil, tallet 2 til 2 biler osv.
•
Tall opptil 20 knyttet opp mot mengde henger på stor avdeling
Barna på stor avdeling samles i garderoben før samling. Der står antall barn på tavlen
hver dag. Vi ser på tallet om hvor mange vi er i dag, og knytter det opp mot barna
som sitter i garderoben. Hvor mange er her i dag, hvem er ikke her og hvor mange er
det? Hvis vi er 15 barn og skal være 19, hvor mange er da vekke?
•
Hvor mange gutter, jenter, voksne.....
•
Sansemotorisk trening i gruppe. Rocke ring på gulvet. Når musikken stopper skal vi ha
•
4 føtter inni i ringen. Når musikken stopper skal vi ha 2 hoder og to hender i ringen.
•
Osv, osv. Rom og retningsøvelser. Være tung, lett, skyve hverandre.
•
Ved måltid hjelper barna å dekke på. På hvor mange er vi i dag? Kan du gå på tavlen å
•
se? Vi er 17 barn i dag og hvor mange kopper og fat må vi ha da? Kan du telle hvor
•
mange som sitter på det bordet og dekke på der..
•
Puslespill og spill med tall knyttet opp mot mengde.
•
Sanger om tall og telling.
•
Bøker med tall knyttet opp mot mengde
•
Se på avstander, måle, veie. Hvilken kopp er der mest melk i –helle like mye melk i
•
kopper som har forskjellig størrelse osv.
•
Fysikkforsøk i 5 års gruppen
•
Rollelek. Ved at et barn f.eks i leken finner en kost som barnet later som er en hest,
•
viser dette at barnet har evnen til at noe (kosten) representere noe annet (hesten).
Denne evnen til symbolisering er viktig for at barnet senere lærer at et skrevet ord
f.eks at bokstavene s,t,o,l kan representere en virkelig gjenstand – stolen. At et
skrevet tall kan representere en gitt mengde.
Apper om tall, mengde, ..
Boken «Med mattebriller på» - kapittel 4
Vurdering:
I barnehageåret 2014-2015 har vi fortsatt det gode arbeidet vi startet på i fjor. Fokuset har i
år blitt flyttet fra tall, antall og form til rom og retning. Detter er det tredje kapittelet i boken
«med mattebriller på «. Selv om vi har flyttet fokus har vi selvsagt også fortsatt med de to
andre emnene som er blitt en del av de hverdagslige rutinene våre.
Vi teller barn i garderoben- Hvem er her ,hvem mangler ? Hvor mange gutter /jenter /voksne
er her idag?
Barna er kjempeflinke til å hjelpe til og tellejobben er det ordensbarna som får. Vi ser på de
skrevne tallene opp mot mengde.
Barna liker også godt å dekke bordene til frokost og lunsj også her får vi inn masse telling.
Former og mønstre er også blitt en del av barnas vokabular . Vi kan høre barn si « i dag har
jeg strippete genser på meg « jeg har hjerter på sokkene mine «. Barna bruker dermed
begrepene i spontantalen sin. Dette er det veldig kjekt for oss å høre.
Når det gjelder rom og retning har de voksne vært veldig bevisst sin egen språkbruk og vært
nøye med å bruke de riktige begrepene. Plasseringsord som under, over ved siden , av etc
har blitt brukt så ofte som mulig for at barna skal lære de og kjenne og også forstå
betydningen av dem. Når vi ber barna og å hente noe er vi alltid bevisst på ordbruken vår.
F.eks kan du hente tusjene i nederste skuffen bak på storerommet. Når barna utelater
«småordene» gjentar vi det barna sier, men på den riktige måten uten å gjøre dem bevisst
på at de har sagt noe feil. F.eks sier veldig mange barn «Hvor lenge kommer mamma? «Vi
gjentar Hvor lenge er det til mamma kommer? Vi ser at det tar tid før barna tar til seg
småordene og vi må gjenta gang på gang helt til det sitter hos barna. Dette tar tid og vi fikk
derfor ikke byttet emnet til målinger, men har måttet fortsette med rom og retning gjennom
hele året. Plakater med sentrale ord er hengt opp i garderobene og på avdelingene.
Vi opplevde at emnet rom og retning var noe mer diffust enn de 2 første kapitlene og har
derfor også hatt litt større vanskeligheter med å «definere» alt vi har gjort innenfor emnet.
Vi har imidlertid sett en god utvikling hos barna og det er det viktigste. Forståelsen for
beskjeder der barna må orientere seg i rommet eller i forhold til hverandre har blitt
betraktelig bedre. F.eks ved opprop til samling hvor vi roper opp med plasseringsord: Den
som sitter ved siden av …. kan gå. Eller den som sitter imellom……kan gå . I begynnelsen slet
barna med å ta disse beskjedene, men nå er de blitt kjempeflinke.
Vi har lekt tampen brenner, Haien komme, Kom alle mine barn, tante Floke, teppelek og
Kims lek. Dette er alle leker som hvor det settes krav til barnas evne til å orientere seg i
rommet i forhold til de andre barna. . Lekene har en naturlig progresjon i forhold til alder vi
begynner med teppelek og Kims lek på småbarnsavdelingene og utvider vanskelighetsgraden
etter hvert som barna blir større. Vi går på «gymmen» fra småbarnsavdelingen av og
sansemotorikk på «gymmen» er god trening for rom og retningsansen til barn. Barna får
hver dag god trening i å orientere seg i rommet både ute og inne. De er stadig i bevegelse.
De løper, hopper, hinker, krype, klatrer og danse. Hele tiden må de ta hensyn til de andre
barna, de voksne og omgivelsene rundt seg.
Hvor høyt må jeg løfte foten for å komme over den stokken? Hvor langt må jeg bøye meg for
å komme under bordet? Hvor fort kan jeg sykle rundt den svingen for ikke å velte på
sykkelen?
I 5 års gruppen har vi jobbet med mer spesifikt med skriveretning på arket, «speiling« av
figurer, tegning etter instruksjon fra den voksne. Oppgaver knyttet til begrepene størst,
minst, høyest, lavest, lengst og kortest. Vi har sett stor utvikling hos barna på disse
områdene.
Utallige hytter er blitt bygget både ute og inne. Her samarbeider både barn og voksne med å
finne den rette størrelsen på materialet for at konstruksjonen skal holde. F.eks hvor lang må
stokkene være for at de skal rekke opp til taket? Hvor stor må den være for at alle skal få
plass? De minste begynner å bygge hytter av tepper hvordan kan det bli en hytte av et teppe
og et bord? Spørsmålene er mange men sammen med barna undrer vi oss.
Vi opplever at systematisk arbeid med boken «Med mattebriller på» har vært veldig viktig i
bevissgjøringen av personalet i arbeidet med matematikken. Mange har fått en «aha»
opplevelse av hvor mye matematikk det er i barnehagen på alle alderstrinn hver eneste dag .
Matematikk er gøy og boken «med mattebriller på» har gitt oss en fellesplattform og
inspirasjon til å jobbe systematisk med matematikken i barnehagen.
Kap 14
Kultur/tradisjoner
Lyngfaret har lange og gode tradisjoner som vi har tatt med oss helt fra barnehagen åpnet i
1976. Vi har personalet som begynte i barnehagen i 1978 og oppover, samt noen som har
gått i barnehagen som små. Vi har og foreldre som har gått i barnehagen og har gode minner
fra ulike arrangement. Dette gjør til at tradisjoner står sterkt.
Følgende arrangement er blitt tradisjon:
Høstfest, FN markering, Luciafest, nissefest, julefest, fastelavenskarneval, påskeverksted i
regi av foreldre, påskemåltid, 17.mai fest feires 16.mai og sommerfest.
Foreldre er invitert på Lucia feiring og sommerfesten. Påskeverksted arrangeres av og for
foreldre/barn/søsken.
I april 2016 vil det bli 40 års jubileumsforestilling
Mål:
• Formidle barnehagens historie.
• Skape god atmosfære
• Knytte fellesskap mellom barn/ansatte både avdelingsvis og helhetlig på huset
• Knytte fellesskap hjem/barnehage.
• At barna får oppleve det å glede seg til arrangementer som for noen har vært
positive opplevelser fra tidligere, og for andre fortoner seg til å bli noe nytt og
spennende. Eks. ”Å, jeg gleder meg sånn til julefesten i barnehagen. Tror du nissen
kommer i år og?”
• At rammen i arrangementene er stort sett de samme hvert år, men at innholdet er
høyst varierende.
• At innholdet skapes ut fra de impulser og det menneskelige mangfold som
barnegruppene og personalet representerer der og da.
• At arrangementene er tilpasset alder
Metode:
• Sette ned arbeidsgrupper gjerne sammen med barn, foreldre, besteforeldre der det
går an til å arbeide frem forestilling april 2016 i anledning 40 års jubileet.
Samle bilder fra 1976 og frem til i dag.
Lage t-skjorter som vi kan ha på oss til forestillingen
Velge ut sanger, dans og musikk
Finne lokale
Lage utstilling
• Eldre barn formidler tradisjoner videre til yngre barn og nye barn som kommer til
barnehagen
• Vise bilder fra tidligere arrangement. ”Se der er pappaen din når han var liten”. Se
der var nissen i fjor. Var han litt skummel? Husker du at du var elefant på
sommerfesten i fjor? På påskeverkstedet var ingen av personalet der, men alle
mammaene og pappaene var der sammen med dere. Var det litt rart?
• Hva skal vi vise på sommerfesten i år? Sammen med barna jobber vi frem innholdet
dette året.
Vurdering:
Vi har stadige diskusjoner om de ulike arrangementene. Skal vi kutte ut noen, er vi gode nok
på å dra barna med i forberedelser og innhold osv, men barna har uttrykt at fest og
arrangementer er gøy!! Det er spennende, av og til litt skummelt på forhånd. Men etterpå
hører vi i gangene en glede og engasjement for det som har vært. ”Jeg klarte å synge,
Jorunn”!!! ”Jeg fikk det til.” ”Så du at mammaen så på meg”? ”Nissen var jo grei – han var
ikke farlig” ”Jeg var litt redd for påskeharen, men jeg fant et av eggene han hadde mistet. Da
ble han glad”
Tradisjonene står sterkt i Lyngfaret barnehage samtidig som vi hele tiden vurderer og
fornyer innholdet på de ulike arrangementene.
Så de er nok kommet for å bli – noe som vi vil dra med oss inn i den store 40 års
forestillingen.
Kap 15
Plan for overgang barnehage - skole
Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge tilrette for barnas overgang fra
barnehage til skole .
Med dette som utgangspunkt har Bergen kommune utarbeidet et forslag til plan som alle i
kommunen kan følge og evt utbedre med små varianter.
Mål:
• At barna skal få en best mulig overgang fra barnehage til skole
• At barna skal få se og oppleve hva skole er før ferien. Gjerne også SFO.
• At barna det siste året før skolestart skal få være i 5 års gruppen som skal forberede
dem på en noe mer strukturert hverdag enn vi ellers i barnehagen.
• At barna skal få en god følelse av å være i en strukturert sammenheng og at de får en
følelse av å mestre ut fra sitt nivå.
•
•
•
•
•
•
At de har lært å skrive navnet sitt og holde en blyant rett.
Kunne ta en kollektiv beskjed
At de har lært regellek og regler i spill.
At de kan se tallene på en terning uten å måtte telle.
At de tør å stå frem
At de kan lytte til andre.
Metode:
• Samarbeidsavtale med Vadmyra skole, Lyngfaret og Vadmyra barnehage.
• Samarbeid med alle skolene barna skal begynne på. Møte med ped.leder og lærer
ved Vadmyra skole, telefonkontakt med enkeltskoler, informasjon om barnet blir gitt
muntlig etter avtale med foreldre/foresatte om hva som skal formidles.
• Førskoledag og foreldremøte på skolen før skolestart.
• Uformelt besøk på SFO og skolen
• Lærerne på Vadmyra kommer på besøk til 5 års gruppen sammen med 2 barn som
går i 1.klasse.
• Fellestur med 1. klassene på Vadmyra skole og førskolegruppen i Vadmyra
barnehage.
• 5 års gruppe som forbereder barna på en noe mer strukturert hverdag enn vi ellers
har i barnehagen. 1 gruppedag og 1 turdag i uken.
Vurdering:
Samarbeidet mellom barnehage/skole har de siste årene blitt mye bedre. Vi har gjennom
mange år samarbeidet med Vadmyra skole om fellesarrangement på 16.mai. Ellers har vi
også med denne skolen hatt overføringsmøter. Vi har innhentet tillatelse fra alle foreldre
om at vi kan formidle til skolen hvordan akkurat deres barn er i utviklingen, sterke og
svake sider. Dette gjelder også barn som skal til andre skoler enn Vadmyra. Dette gjøres
da ofte over telefon. All informasjon til skolene er muntlig, hvis ikke foreldrene ønsker
det skriftlig. Når det gjelder barn med spesielle behov blir papirer som IU planer og
rapporter oversendt skolen i etterkant av overføringsmøter. Dette arbeidet vil fortsette
fremover.
Barna har etter hvert utviklet en tradisjon der 5 års gruppen har fått veldig høy status.
Barn som er yngre gleder seg lenge på forhånd til å begynne i 5 års gruppen. Når
sommerferien er over og det er deres tur sier flere første dag etter ferien at nå er jeg
begynt i 5 års gruppen. Selv om vi ikke starter opp før i september. Dette forteller oss
hvor viktig denne gruppen er blitt for barna. Vi har de senere årene gitt barna mye
større grad av medvirkning og klart å lytte til det de mener og deretter i samarbeid med
barna lagt opp opplegg for innholdet og formen i 5 årsgruppen. Det vil vi fortsette med
til neste år.
Kap 16
Samarbeid barnehage – hjem
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
(Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd)
Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og
verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi
foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og
invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir
sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen må være lydhør
for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen
av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg.
Nedfelt i i FNs barnekonvensjon og barneloven 8.april 1981 nr.7.
Foreldrene har ansvaret for barns oppdragelse /danning.
Mål:
•
•
•
•
Å drive barnehagen i nært samarbeid med hjemmet.
At foreldre føler trygghet i forhold til barnehagen
Å få til et gjensidig samarbeidsforhold
At barnehagen er medvirkende til å gi foreldre råd, veiledning og inspirasjon i
barneoppdragelsen
• Sørge for at foreldrene får innflytelse når det gjelder hvordan sitt barn skal ha det
• Sørge for at foreldrene får innflytelse i årsplanlegging og vurderingsarbeid.
Foreldremedvirkning.
Vi vil få presisere:
• At det er barnehagens ansvar å få til et godt foreldresamarbeid
• At det er foreldrene som har hovedansvaret for barns oppdragelse/danning
• At barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet med hjelp og støtte til
foreldrene
• At barnehagen representerer et komplimenterende miljø i forhold til hjemmet
• Barnehagen må vise respekt for ulike familie former og kulturer.
Metode:
• Daglig kontakt foreldre/personal (høyt prioritert)
• 2 foreldresamtaler (toveiskommunikasjon om barnets utvikling). Hvis foreldre eller
barnehagen ønsker oftere, er det rom for det.
• Foreldremøter. Valg av foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalg SAU og
arbeidsutvalg foreldreråd, FAU. Videre informasjon om drift, aktuelle emner og
temaer.
• Det årlige foreldremøtet er delt i 2. På våren avholdes et introduksjonsmøte for nye
familier, slik at de har etablert et forhold til personalet, lokalene og gjensidige
forventninger til praktisk samspill før barnets oppstart i barnehageåret. Til høsten
avholdes et felles møte i regi av barnehagestyrer og forrige års leder for FAU.
• Fau oppfordrer til direktekontakt mellom familiene og de pedagogiske ledere ved
hverdagslige hendelser/og eller innspill til forbedringer.
• Sau ivaretar de store linjene som f.eks årsplanen og etterlevelsen av denne.
• Sosialt samvær i barnehagen med foreldre, søsken, besteforeldre. Lucia,
sommerfest, evt teaterstykker barna har laget osv.
•
•
•
Dugnad ved behov og årlig ”åpen familiedag” arrangert i barnehagens lokaler i regi av
foreldrenes arbeidsutvalg FAU. Påskeverksted
Brukerundersøkelse for foreldre i regi av Bergen kommune.
Brukerundersøkelse fra barnehagen
Vurdering:
Vi mener vi har et generelt godt samarbeid med foreldrene i barnehagen.
Vi får ofte tilbakemelding fra foreldre om at vi er åpen for foreldres ønsker og behov når det
gjelder sitt barn. Vi tilrettelegger for individuelle løsninger så langt vi kan. Vi er ikke redde for
kritikk, så vi oppfordrer alle som ønsker en endring av noe slag til å komme med det.
Foreldrene i FAU har vært meget aktive og kommet med gode forslag til oss som vi har
jobbet videre med . Spesielt samarbeid om gjenbruk gleder vi oss til å fortsette å jobbe
videre med .
Kap 17
Vurdering
Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over
barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og
utvikling.
Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som
barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Et etisk
perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid.
Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til
kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer.
Vurderingsarbeidet i Lyngfaret skal foregå underveis gjennom hele barnehageåret. Vi tar
utgangspunkt i at alle har et ansvar for å ta opp ting og episoder som er spesielt bra, mindre
bra eller dårlig. «Hvordan synes du at du har oppfylt det vi sa vi skulle gjøre i årsplanen?» er
spørsmål hver avdeling har diskutert, og vi har oppsummert året som har gått. Vi synes alle
at årsplanen og det arbeidet vi gjør betyr mye for barnehagen. Vi arbeider systematisk, og
erfarer dermed at i enda større grad enn før klarer å ha barnas medvirkning i fokus. Vi
opplever at vi har et solid og godt fundament for vår praksis og er stolte av det arbeidet vi
gjør.
Det tar tid å gå i dybden og få alle barn og voksne med på det som skjer. Det at vi har felles
mål er spennende og inspirerende. Vi vil også i den kommende perioden bruke lærende
møter og ha tilbakeblikk på det vi har gjort. Dele erfaringer og opplysninger med hverandre
og sammenfatte hvor vi står nå. Dette blir utgangspunktet for det videre arbeidet. Lærende
møter, er en god metode både i forhold til vurdering og refleksjon. Vi har erfart at denne
måten å jobbe på har gjort det lettere å holde fokus på én sak om gangen og i tillegg gitt rom
for å gå i dybden på enkelttema. Dette gjelder på de fleste områdene men vi har fokusert
spesielt på samarbeid på tvers av avdelingene, barns medvirkning, leken, satsingsområdene
og vurderingsarbeid.
Nytt fra 2014 er at vi har laget et «vurderingsskjema» som både kan brukes til å vurdere
arbeid innad på avdelingene og for barnehagen som helhet. Skjemaet har et enkelt oppsett
som skal gjøre det lettere å skriftliggjøre vurderingen og dermed også i enda større grad
synliggjøre den pedagogiske dokumentasjonen. Disse skjemaene er ment å brukes gjennom
hele året og i denne perioden vil satsningsområdet matematikk bli særlig vektlagt i forhold til
skriftlig vurdering.
Sansemotorikken har også dette året vært flittig brukt på avdelingene og i gymsalen på
Vadmyra skole. Vi observerer fortsatt mange barn i spontan sansemotorisk lek ute, i
garderoben og ellers på avdelingene. Karusellen ute stimulerer vestibulærsansen – den
viktigste grunnleggende sansen vi har. Spesiell trening med små grupper knyttet opp mot
enkeltbarn har vært meget nyttige.
Leken har stått i sentrum på alle avdelingene og en flott kursrekke 2012 – 2013 var meget
inspirerende. Vi har sett at spesielt rollelek, byggelek/konstruksjonslek og regellek har vært
på et meget høyt plan dette året. Med tanke på satsningsområdet matematikk ønsket vi å ha
lekemateriell som kunne bidra til å styrke den matematiske kompetansen og samtidig
oppmuntre og inspirere til konstruksjonslek og samarbeid mellom barna. Vi gikk derfor til
innkjøp av magnetiske «byggeformer». Magnetene, som enkeltvis er formet som trekanter,
kvadrater og sirkler (hjul), kan settes sammen og danne utallige former og størrelser. Dette
ser vi fenger barna og de hjelper og utfordrer hverandre i forhold til å skape ulike bygg og
former. Vi vil kjøpe inn enda flere av disse, da de er så flittig i bruk.
Matematikk: Det at hele personalet har fått ta del i samme kursrekke, er meget positivt. Alle
opplever at vi fikk et kunnskapsløft. Rollelekens betydning for barns utvikling av hjernen,
hvordan den stimulerer barnas egenledelse har vært inspirerende.
Noen i personalgruppen har også deltatt på en kursrekke i regi av Bergen kommune, som
konkret omhandler matematikkens plass i barnehagen. Den nye kunnskapen, og tips og
ideer fra kurset har gitt inspirasjon til videre arbeid med temaet, samtidig som vi ser at vi
gjør mye bra allerede.
Kunst/kultur og kreativitet knyttet opp mot matematikken har gjort personalet mer bevisst
på hvor mye matematikk det er i en vanlig barnehage hverdag men også hvordan den kan
flettes inn i prosjekter barnehagen jobber med. eks . når det bygges hytte i skogen , lages
forestillinger til karneval og sommerfest og ikke minst i sang og musikk.
Lyngfaret barnehage
Lyngfaret 13 5172 Loddefjord
tlf:53034570/75
www:bergenkommune.no/lyngfaret barnehage
e-post:[email protected]

Årsplan 2015 16 - Bergen kommune

Transcription

Similar documents

Pedagogisk satsingsområde 2015/2016

Evaluering av: Oktober Akka Vi ser at for barna sin skyld er det best

Plan 1. halvår 2015

Andungen barnehage - Kristiansand kommune

Referat - Bakken familiebarnehage

AKTIVITETSPLAN BARNEHAGE ÅRET 07 / 08

Her kan du lese referat fra den avdelingsvise delen av foreldremøtet

Årsplan - Martina Hansens Hospital

Her kan månedsposten for august 2015 åpnes