Foredrag MS september - oktober -15.pptx

MS og logopedi
Vanlige logopediske problemstillinger personer med multiple sklerose har innen
svelg og kommunikasjon
Av Hogne Jensen MNLL
RNNK AS / Troms logopedtjeneste
S
”The only thing I like better than talking
about Food is eating”
- John Walters
Logopedi i helsevesenet
S  For logopeder som jobber innen helse og rehabilitering utgjør
pasienter med MS en utfordrende gruppe
S  Hvilke problemstillinger og symptomer er normalt avhengig av
S  Progredierende
S  Relapsing,Remitting MS (attakvis)
S  To utfordringer er gjengangere uavhengig av type MS
S  Kommunikasjonsvansker
S  Utydelig tale
S  Stemmevansker
S  Svelgvansker
Tale
S  Vår tale starter i hjernen, går veien om lungene og
stemmebåndene før det ender opp ut munnen via
artikulatorene
S  I flytende tale er det store kognitive prosesser i tillegg til rundt
100 muskler som er involvert
S  En enorm prosess som krever presisjon og sømløs koordinering
S  Formidler mye non-verbal informasjon
S  Sterkt knyttet til selvbilde og identitet
Kommunikasjonsvansker hos
personer med MS
S  Handler ikke om å «ikke vite det riktige ordet»
S  Selv om at det for noen pasienter er kognitive faktorer som
spiller inn
S  Er som regel motorisk forstyrrelse
S  Hjernen gir beskjed, men musklene reagerer ikke som de skal
S  Snøvlete tale
S  Stemmevansker
S  Ataksi (Forstyrrelse av muskelsamarbeidet)
S  Symptom ved ulike lidelser i lillehjernen
S  Hypotoni
S  Skjelvinger
S  Ofte komorbid med svelgvansker
Vanlige diagnoser knyttet til
kommunikasjonsvansker
S  Spastisk dysartri
S  Den motoriske funksjonen til talemuskulatur/artikulatorer (og
koordineringen) er rammet
S  Perifer dysartri
S  Når talevanskene kommer av manglende luftstrøm
S  Dyskinetisk eller ataktisk dysartri
S  Når talerytme og snøvlete tale er hovedsymptomer
Behandling
S  Varierer etter hvilken vanske man har
S  LSVT
S  Artikulasjonstrening
S  Oromotorisk trening
S  Intonasjons- og talerytmetrening
S  Respirasjonsøvelser
S  Fonologisk bevisstgjøring
S  Kommunikasjonsveiledning til pasient og pårørende
Svelg
S  Består av 4 distinkte faser
S  Pre-oral fase
S  Oral fase
S  Faryngal fase
S  Øsofagal fase
S  Svelgsynergi
S  Utgjør sammen en helhetlig
prosess som krever sømløs
kollaborasjon for å fungere
Svelg forts.
S  Svelgprosessen involverer 5 (+2 i forkant av svelg) hjernenerver og
rundt 50 muskler fra maten nærmer seg leppene til svelget er
gjennomført, deriblant
For å ta i mot mat
Lateral pterygoids
Geniohyoids
Mylohyoids
Fremre mage av digastric
musklene
Masseter
Medial pterygoids
Orbicularis oris
Genioglossus
For å bearbeide mat
Parotid kjertler
Submandibular kjertler
Lateral pterygoids
Superior, longitudinal &
Transversus Buccinators
Inferior tungemuskulatur
For å overføre til neste
fase
Superior, longitudinal
levator velipalatini
Superior constrictor
Tensor velipalatini
Orbicularis oris
Buccinators
Hyoglossus
Inferior tungemuskulatur
Faryngal fase
Aryepiglottic
Palatoglossus
Superior constrictor
Hyoglossus
Transversus
Styloglossus
Tensor velipalatin
Levator velipalatini
Fremre mage av digastric
musklene
Mylohyoid
Geniohyoid
Thryroepiglottic
Thryoarytenoids
Transverse arytenoid
Oblique arytenoids
Lateral cricoarytenoids
Middle constrictor
Inferior constrictor
Cricopharyngeus
Med andre ord…
Ikke rart det går galt enkelte ganger…
S
Svelgvansker
S  Svelgvansker kalles på fagspråket dysfagi (fra det greske
ordet phagein som betyr «å spise»)
S  Periodevise vansker med å svelge er helt normalt
S  Regelmessige vansker er derimot ikke normalt
S  Regelmessig er ingen fast betegnelse, men vil som oftest bety
flere ganger pr. uke.
Dysfagi
S  Mer utbedt enn mange er klar over
S  Forekomst blant slagpasienter: ≈50-75%
S  Forekomst blant pasienter som gjennomgår stråling mot hode/nakke:
≈60-70%
S  Forekomst blant ALS pasienter:≈ 90%
S  Forekomst blant Parkinsonpasienter: ≈70-90%
S  Forekomst blant beboere på sykehjem: ≈ 70%
S  Forekomst blant pasienter med MS: ≈ 30-40%
S  Også vanlig hos pasienter med CP, Huntington, Alzheimers,
mitokondriesykdommer mm.
S  En vanlig årsak til pneumoni på sykehus og på institusjoner
Symptomer
S 
Dysfagi er ikke bare å sette mat i
vranghalsen
S 
S 
S 
Hoste er det mest åpenbare symptomet,
men ikke det eneste
S 
S 
S 
S 
S 
S 
S 
Vondt å svelge
Tungt/vanskelig å svelge
En følelse av å ha mat som sitter fast bak
brystbenet
Globusfølelese (klumpfølelse) i hals
Sikling
Lungebetennelse
Ukontrollerte lekkasjer fra munnhule
ned i svelg
S 
S 
S 
S 
S 
S 
S 
S 
Vansker med å åpne/lukke munnen eller
bearbeide mat
Heshet eller “fuktig stemme”
Tilbake føring av mat til munnhule
Hyppig halsbrann
Ufrivillig vektnedgang
Kvelningsfornemmelse
Være nødt til å tilpasse mat / unngå
visse mattyper
Bruke lang tid (30 min eller mer) ved
måltider
Dehydrering
mm.
Hvordan diagnostiserer man
svelgvansker
S  Klinisk vurdering
S  Instrumentell vurdering
S  Hjernenerveundersøkelse
S  Videofluroskopi
S  Anamnese
S  FEES
S  Kliniske tester
S  Timed Water Test
S  TOMMASS
S  Hostereflekstesting
S  Manometri
I Norge bruker man oftest
S  Klinisk vurdering
S  Anamnese
S  Hjernenerveundersøkelse
S  Vanntest
S  Instrumentell vurdering
S  Videofluroskopi
S  Utføres på de fleste større sykehus i tillegg til hos Sunnaas som
tilbyr eget dysfagiopphold med utredning
Hva gjør man med
svelgvansker?
S  Vanlige responser i møte med svelgvansker
S 
S 
S 
S 
Endring av positur
Bruk fortykningsmiddel
Tilpass måltider
PEG normalt i tilfeller med svært nedsatt funksjon og høy risiko
S  Kompenserer for vansken, men behandler ikke
S  Ikke en løsning på vanskene, men kompensatoriske tiltak.
S  Burde brukes som en siste løsning eller sammen med andre tiltak
for å bedre funksjon
Behandling
S  Lite utbredt og relativt få personer som jobber målrettet med
behandling av dysfagi
S  Metodene er ofte preget av manglende dokumentasjon
S  Vanligst er fysikalske øvelser rettet mot oromotoriske ferdigheter
og svelgmuskulatur
Lite målrettet
Ofte uhensiktsmessig bruk av øvelser basert på tidligere erfaringer
S  Det har fungert tidligere så det burde fungere igjen
S  Overdreven bruk av styrkeøvelser hos pasienter som ikke nødvendigvis
har behov for det
S  Kan i enkelte tilfeller forverre vanskene
S 
S 
Behandling forts.
S  Alternativer til styrketrening er lite utbredt, men de eksisterer
S  Ferdighetstrening
S 
McNeill
Ferdighetstrening med biofeedback
BiSSkiT
S  NMES (VitalStim)
S  rTMS
S 
S  Mye er fremdeles nytt og relativt ukjent territorium til tross for at enkelte
fremgangsmåter gir mer lovende resultater enn andre
S  Studier som ser på klinisk erfaring er oftere positiv til effekt av behandling
Kan man gjøre noe med
svelgvansker?
S 
S 
Det korte svaret er…
S 
Vi kan ikke være helt sikker, men sannsynligvis ja
S 
S 
Klinisk erfaring tilsier at rehabilitering fungerer
Forskning tilsier at det er noe effekt
S 
Men det er vanskelig å si nøyaktig hva som fungerer, i hvilke situasjoner det fungerer eller hva som gir best effekt
Vår tilnærming ved Kurbadet og TLT er
S 
Å ta pasienten på alvor.
S 
Det er ikke alltid at man svelger feil på riktig tidspunkt
S 
Gjøre en detaljert klinisk utredning
S 
Henvise til instrumentell vurdering ved behov
Se på helheten rundt svelgprosessen
S 
S 
S 
Veilede pasienter og pårørende
Velge tilnærminger som reduserer risiko og øker ferdigheter
S 
S 
Biofeedback i kombinasjon med ferdighetstrening er ofte å foretrekke foran konvensjonelle øvelser
Andre tilnærminger ved behov
Andre logopediske
arbeidsområder relatert til MS
S  Ofte relatert til facialisparese eller nedsatt funksjon i
ansiktsmuskulatur
S  Orofacial
S  Stimulering
S  Opptrening
S  El-Stim
S  NMES
For mer informasjon
S  www.kurbadet.no
S  www.tromsologopedtjeneste.no
S  https://goo.gl/iKFtrH (Innføring i dysfagi fra helse sør-øst)
S  http://www.sunnaas.no/pasient/behandlingstilbud/
svelgevurdering-dysfagiopphold-for-barn-og-voksne
S  http://www.asha.org/public/speech/swallowing/
Swallowing-Disorders-in-Adults/