TRÆNA - Norges geologiske undersøkelse

?1118 1111. 2.0N
TRÆNA
BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE
GENERALKART
AV
J. REKSTAD
'
MED 4 PLANCHER, ENGLISH SUMMARY OG ET KART
¦0
031,0 1925
I KOMMISSION HOS H. ASCHEHOUG & CO
i
NORDLANDSBANEN
ParaeJ Sunnan . Grong
MK6kB GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 125
TRÆNA
BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE
GENERALKART
AV
J. REKSTAD
MED 4 PLANCHER, ENGLISH SUMMARY OG ET KART
-0^
081.0 1925
I KOMMISJON HOS H. ASHEHOUG & CO.
&3&GSS ST^rrp :?.«#?
HUI
Innkols.
Innledning
Den geologiske kartlegning
Litteratur
Overflaten
Berggrunnen
Lagede bergarter
Malmforekomster
Isskuring og flyttblokker
Huler
Strandlinjer og terrasser
Bebyggelsen
English Summary
5
6
6
7
13
17
21
22
24
28
32
33
InnlellninZ.
Kartbladet
Træna
omfatter
kyststrekningen
67°
K^ n. br. Det
strekker
sig fra
Sandnessjøen ifrasyd66til[tilMeløy
prestegjeld i nord. Mot øst når det til de ytre deler av fjor
dene Ranen, Sjona og Melfjord. Alsten når med nordenden
innenfor kartbladets grense. De større øer forøvrig innen denne
del av kystområdet er fra syd til nord Dønna, Tomma, Hand
neB»y, I^ovuncien, Lurøy, Alderen, I^eBtmannGV l, Træna, Nesøy,
Gjerøy, Rødøy og Bolga. Kysten kranses her av et belte ser.
holmer og skjær, som har en bredde av 40 til 50 km. De
lengst utBtikken6e deler av dette 3kjNrBarclBbelte er Floholmen i
syd, Trængruppen og Myken lengere mot nord.
l)e Btsrre ser er for 6et meBte nsie oz opfylte av fjell.
?a Donna nar BalecleB eie nsieBte fjell op til 8)8 m. 0. n., pa
til 916 m., pa I^ancinezsv til 594 m., pa l^ovun6en til
619 m., pa
til 689 m., pa
til 962 m., pa tteBt
mannsv til 568 m., pa Urgena til Z36 m., pa I^eBov til 248 m.,
pa (-jersv til 159 m., pa liscisv til 440 m. oz pa Lolza til 339
m. I^2Btlanciet er 038 a opfvlt av fjell. ?a nor^Bicien av Vef
86nfjorcl nar
op til 909 m., pa SBtBi6en av
3ilatinclene op til 95 l m. oz l^iatinclene til 935 m.
1 Således skrives navnet på det nye kart. Om dette er riktig synes tvilsomt. Befolkningen heroppe kaller øen Hæssmona, og på Nesøy kaller
folket fjellet på Hestmannøy for Mona. Sett fra vest, fra Nesøy, har
det også megen likhet med en manke. Navnet Hestmannen på fjellet
er ikke gammelt og enda yngre er følgelig sagnet om Hestmannen og
Lekamøya.
6
Den geologiske kartlegning.
Kartleggningen begyntes her i 1898 og har været fortsatt
i årene 1899, 1900, 1901, 1910 og 1913. Professor J. H. L.Vogt
har kartlagt strøket omkring Sandnessjøen, det nordlige av
Dønna og Rødøy. Forfatteren har kartlagt den øvrige del av
området.
Litteratur.
Leopold von Luc», som reiste opover langs kysten av Nord
land sommeren 1807, har i sitt verk, Reise durch Nor
wegen utid Lappland, nogen bemerkninger om de geolo
giske forhold i denne egn.
I 1814 reiste Vargas Bedemar fra Trondhjem nord
over langs kysten til Finnmark. I sin reisebeskrivelse:
Reise nach dem hohen Norden durch Schweden, Norwe
gen und Lappland har han også nogen geologiske iaktta
gelser fra Lurøy og Rødøy.
Re u sch, Det nordlige Norges geologi, N. G. U. 1891.
O. A. dc>«i>l^i.M33^>l har her gitt en kort oversikt over de geo
logiske forhold på kyststrekningen fra Alsten til Meløy.
J. H. L. Vogt, Søndre Helgeland, N. G. U. nr. 29, 1900 inne
holder iakttagelser fornemmelig over kvartærgeologi fra
Dønna og Tomma.
J. Rekstad, Beskrivelse til kartbladet Dønna, N. G. U. nr. 37
62, 1912.
Ox^^L,
— 1914.
Det norBke geozr. BelBk. arb. 1913
J. Rekstad, Helgelands ytre kystrand, N. G. U. årb. 1915.
K. E. Sahlstrom, Om den glaciale erosionen å den norska
strandflaten, Geolog. Foren. Forh., B. 36, Stockholm 1914.
C. W. Carstens, Norske peridotiter I, Norsk geol. tidsskr.
B. V.
Fridtjof Nansen, The Strandflat and Isostasy, Vidensk. selsk.
skr. 1921.
7
Overtlaten.
I KvBtbeltet kar man et Btort tall ser, kolmer 03 BkjNr
Bom danner en KranB, 8a leia meilem fallandet oz «rekken
i Bmult vann. De Btsrre ser er i rezelen koie, menB de
mindre likeBom kolmene oz BkjNrene kar rinze kside over
KavNaten. Det lave parti av KvBtbeltet korer til den overNate
form, man nar kalt BtrandNaten. Vi rna imidlertid ikke kermed
forbinde begrepet en plan tlate. Lt blikk pa kartet viBer, nvor
ledeB denne vrimmel av ser, kolmer oz BkjNr li^zer Bpreclt om
i kavet tilclelB med detvcleli^e c!vd6er imellem.
Oxaals arbeide Trænlandet ledsages av et dybdekart over
kyststrekningen av nordre Helgeland, som viser dette sær
deles godt.
Lekkenet mellem Urgena oz I^ovunclen kar BalecleB en
dvbcle av 438 m. uncler kavNaten. Mellem 3kibat3VXr,
oz l<alnolmen zar der en dvprenne inn av temmelig jevn dvbde
360—385 meter.
oz Osnna Ar der en dvp
renne av dvbde 200—250 meter. Djupna mellem 3kibatBvser
oz ?lokolmen kar en dvbde av 300—360 meter. Lekkenet
(la3V33rfjord mellem <^aBvser oz 3teinan kar en dvbde av 200
—220 meter oz 3ildsvfjorden mellem 3ildsv. 3ewv 03 3taulen
200—330 meter.
I det Bmale OsnneBBund mellem Donna oz I^ersv er dvb
den over 150 meter.
Mellem 3teinan o^ Varsv er der en kjelformet innBenk
nin^, kvor dvbden er 287 meter. Leirfjorden mellem
oz faBtlandet kar en dvbde av 340 meter, Lllvanzen mellem
Donna 03 fallandet 220—275 meter. IVlellem Donna i veBt
oz Lokta 08 I^omma i oBt kar man et baBBenA KviB dvbde kol
der 3IF mellem 300 oz 350 meter. I^anenhord kar i Bin ytre
del, fra Byd for ?eov til midt for l^eppelberF en dvbde av
375—440 meter, menB den utenfor ved kanBkjNr avtar til
under 200 meter. 3jona kar Byd for 3ilavaz en dvbde av 420
meter, derfra tiltar dvbden innover 32 den nord for oBtenden
av
er 575 meter, oz lender inne zar den ned til
640 meter under KavNaten. 3tizsjord mellem Lurov o^
ren kar en dvbde av 335—360 meter.
8
HleNem kelsv og Kvitvser gar cier en Bmal clvprenne i
Bvcllig retning med clvbcle 200—240 meter. GBt for 3elveer er
cler et langBtrakt baBBeng mccl clvbcle op til 400 meter. I clen
ytre clel av IVlelfjorcl. fra KangBunc!sv og innover til miclt for
nar man et Btort baBBeng med clvbcler op til over
400 meter. ?ra clette baBBeng gar cler ut en gren i nordlig
retning mellem I^enga og (^jerov. nvor dvbden nolcler Biz mel
lem 375 oz 400 meter. I^ra Kvar«3v norciover pa e»BtBiclen av
l^eBtmannsv er cier et lan^trakt bgBBenz mccl clvbcler 220—
254 meter.
Otervserfjorclen mellem l^sclsv i Bvcl oz
i nord nar en clvbcle av 300—350 meter.
oz Oterveer
Man har her i skjærgardsbeltet en rekke basseng, hvis dyb
der for det meste ligger mellem 200 og noget over 500 meter.
Forholdene er ganske analoge med dem i kystbeltet ved Søndre
Helgeland. l
Bassengene grupperer sig ikke i rekker som undersjøiske
daler, men ligger spredt om i kystbeltet i alle mulige retninger.
Hvis landet her tenkes hævet omkring 200 meter høiere enn
det nu ligger, vilde alle skjærgardens øer, holmer og skjær på
Helgelandskysten danne sammenhengende fastland, og de dy
pere basseng vilde danne innsjøer på dett? fastland. Der kan
ikke være tvil om at de tleßte av disse basseng ligger omgitt
av fast berg, de er, hvad man kaller Klippebaßßenz. Ser vi
på deres gruppering og retningen av deres lenzcleutZtrekninz,
så er det iøinefallende, at de i sitt anlegg må være eldre enn
istiden. Man har her fornemmelig to system av innsenkninger.
Det ene av disse har lengderetning ONO—V3V til O—V, det
annet SSO— NNV til S—N. Det første system følger for det
meste strøkets retning og foldningsaksene, mens clet annet føl
ger retningen av et utpreget sprekkesystem i berggrunnen. Den
herskende skuringsretning derimot går, som kartet også viser,
mot VNV— NV. Innsenkningene nar altså en fra isens hoved
bevegelse ganßke avvikende retning, følgelig må vi anta, at de
har eksistert før istiden, om enn mindre dypt uthulet enn nu.
Deres store dybde, 200—500 meter under havflaten, taler også
1
Rekstad, Helgelands ytre kystrand, s. 9— 15.
9
for at de må være eldre enn istiden. Så dype basseng kan
ikke være utgravet under istiden. Det mk også erindres, at
vi her befinner oss nær isdekkets grense og nær avfallet mot
det store havdyp. Erosjonen mk her. ha været mindre, fordi
både mektigheten og bevegelsen hos isdekket her var mindre.
Et bevis herfor har vi også i dybdeforholdene i vore fjord
bassenger. Disse er alle grunnere i sine ytre partier og har
sine største dybder temmelig langt inne.
3kulcle daBBenzene i Bin nelnet vsere iBticlenB verk, Mr vi
rent urimelig Btore verciier for iBenB eroBjon; ti 6ereB civbcie,
200—500 meter, zir kun et mal for ciifferenBen mellem eroBjo
nen, nvor clen nar vseret Bte»rre oz minclre. 3elv om vi rez
ner civbden av innBnittene fra toppen av fjellene til dunnen av
b2BBenBene. kar vi encia ikke cien neie BtsrrelBe av eroBjonen.
ozBa fjelltoppene er un6er iBti6en dlitt 6enuclert.
LaBBenBet mellem Urgena 03
nar en civbcie av
4)8 meter. I^ovuncien nar op til 619 m. 0. n. 03 I^rsena til 336
meter. Ovbclen ner fra fjelltoppene til bunnen av baBBen^et
blir cia over 7l)t)t) mete^. LaBBen^et pa «38t8iclen av I^eBtmannGV
nar en civdcle av 254 meter o^ elet ne»ieBte av Gen nar op til
568 meter. Ovbclen blir cia i Bin nelnet over Fl)l) mete^. 3tiB>
fjorcien mellem I^ursv oz
er 360 meter clvp. Det nsieBte
av I^ursv nar op til 689 m. 0. n. 03 av
til 962 m.
ven neie civbcie blir altB2 ner over /^t)o mete^. LaBBen^et
mellem vsnna oz 'lomma nar en civbcie av 350 meter, oz ciet
nsie3te av Tromma nar op til 916 meter, ven neie clvbcle blir
cia ner 7^66 mete^.
nar en civbcie av 340 meter,
oz fjellet 3torklubben pa clenB BvciBicie nar op til 673 meter,
altBa blir clen nele civbcie ner over 7000 mete^.
Ytre clel av
nar en civbcw 2v 440 meter, vet
nsieBte fjell pk Bv6Bicien, Linociet, nkr op til 842 meter 03
ttam2rsvffeii pk norclBicien til 764 meter, vvbclen fra fjelltop
pene til bunnen av ba^enzet blir aitBk nenimot /^t)t) mete/'.
3jona nar en civbcie av 640 meter o^ fjellene pk clenß
Bicier nkr op til 1020 meter, ven nele clvbcie blir altßk /661)
mete/-. Ytre ciei av
er 410 meter clvp oz fjellene pk
Biclene nkr op tii 968 meter, vvbclen fra fjelltoppene til baßBenzetß bunn blir altßk 7^7F mete^. Laß3enzet norcl for liocisv
10
er 350 meter dypt, og fjellene på Rødøy når op til 440 meter.
Den hele dybde blir her 790 meter.
Dybden av cle 9 anfsrte baBBeng ligger mellem 800 og
!660 meter, og clen gjennemBnittlige clvb6e blir 1175 meter.
Det BeeB ogBa nerav, at clvbclen av innBenkningene blir
Bte»rre inne i fjortene enn lengere ute i KvBtbeltet.
3avel anorclning Bom climenBjoner noB innBenkningene ner
taler mot. BvneB elet mig, at cle i Bin nelnet Bkulcie vsere clan
net uncier iBti6en. De rna vsere anlazt ticilizere. men er blitt
utclvpet oz omformet veci iBticlenB eroBjon. l.anc!etB overflate
var veci iBticienB bezvnnelBe ikke jevn ; men clen nacicle en vecl
cienuclaBjon oz forvitring utmoclelert form. De teeren^e krefter,
forvitring oz rinnen6e vann nacicie i tic!enB Isp Bkaret neci cialer
og baB3eng, nvor berggrunnen var le»Bere eller naclcle Bvak
netBlinjer Bom BprekkeBVBtem eller fork2BtningBBoner.
forkaBtninger nar Bpillet en rolle for utviklingen av lan
6etB relief i clenne egn, nar jeg ticlligere ' fremnevet.
I^3ng3 I^eGVBunclet, Bom i e>Btnor6e»Btlig retning cieler
vser. nar man en Bone av KalkBtenBbrekcie. Dette viBer at
Bunclet felger en forkaBtningBBone.
?a Osnna nar man vec!
og i (Het Bkar, Bom over
3kjNrer e»en i norcjve3tlig retning mellem boBte6erne 3kar og
linviken, forkaBtninger 8e sg. 4 og 5 I. c. De fslger ner BtroketB
retning,
forkaBtning av lignencle karakter optrecler Bv6veBt
lor Lje»rnB markecjBplaBB. l^er markere 3forkaBtningen vecl en
brekcieBoN6.
Over Onsv gar en fork3BtningBlinje i norci-nor6veBtlig ret
ning. ?a e»BtBiclen av sorka3tningen er Btrsket likelspencle mcci
clen, nvorimot ciet pa veBtBiclen Btar omtrent lo6clrett pa forkaBt
ningBlinjen. Vi6ere norciover i fortBettel3en av one»yenB forkaBt
ningBlinje 6anner orekken veBtenfor I^ure»v en Bkarp markert
linje opover til forbi 3srvNr (86 kartet). GeneB e»Btencler er
ner orclnet etter en linje, Bom om cle Bkulcle vsere Bkaret over.
Over clen lille s 3vine»v vecl Bvclßpißßen av Lursv gar cler
en forkaßtning i retning 30—^V eller 8a noget nser loclclrett
i J. Rekstad, Beskrivelse til kartbladet Dønna, N. G. U. årb. for 1904.
nr. 4, s. 10—13.
1
pk onsvenß. Ved forka3tninßen der er berzet opknußt til en
brekcie, oz inne i Bpalten Beeß ner tallrike
pa
ve^en. 3vdsßtßiden av Bpalten er Bunket i fornold til den
annen Bide.
Flere av innsenkningene her synes efter sin form og sitt
rettlinjede forløp å følge forkastninger eller bruddsoner. En
av de merkeligste av disse er den innsenkning, som fra Sjona
nord for Handnesøy går i nordlig til nord-nordvestlig retning
opover mellem Alderen og Lurøy og videre nordover på øst
siden av indre Kvarøy, Hestmannøy og Selsøyvær til Blek
vær. Den har en samlet lengde av over 40 km., med svakt
buet forløp.
Dernest vil vi betrakte strandflaten. Denne overflateform
har for kysten av Helgeland været studert av en rekke for
skere, hvorav kan nevnes: J. H. L. Vogt, Fr. Nansen, K. E.
Sahlstrom, J. Oxaal og forf. (se litteraturfortegnelsen).
3trancltlaten ner (ianneB av en vrimmel ser, nolmer oz
BkjNr me 6Btsrre 03 minclre clvp innimellem. 30— 100 meterB
clvdcler er almincieliz mellem dem.
Dessuten nar vi de større basseng, hvis dybder ligger
mellem 200 og op til over 500 meter. Høiden av øene, som
hører til strandflaten, zaar op til 30—50 meter over havflaten.
Pl. I, fig. 1 og 2 viser typiske billeder fra strandflaten paa Hel
geland.
pa cle Bte»rre ser nar man nsit oprazencie fjell. OiBB6 rna
opfatte3 80m czenucia3jonBreBter. De nar motBtatt Bavel navetB
abraBjon Bom iBtid6N3 Bkurinz.
Innen Btran6flaten zar Bom nevnt forcivpnin^ene neci til
100 meter under navNaten 03 sene ra^er 30—50 meter op
over den. Der er alt3a en nsideforBkjell av omtrent 150 meter,
nvilket Bkulde Bvare til eroBjonBdifferenBen ner Biden Btrand
klatenB dannelBe. Den nar altBa vseret underka3tet en betvdeliz
eroBjon. Det Bom zjsr, at den kan erkjenne Bom et gammelt
plan, dannet ved navetB abraBjon, er at toppnsiden av sene 82
nozet nser er den Bamme, 30—50 meter.
Da Btrandtlaten vißer Biz Bkuret av ißen o^ nar vseret underKaßtet en 8a vidt Btor ero3jon, rna den vXre eldre enn Bißte
av3nitt av ißtiden. pa den annen Bide zisl' det at toppen av
12
øene når op til såvidt samme høide, at vi ikke kan legge dens
dannelse så langt tilbake som til tertiærtiden. Om erosjonen
hadde et så vidt langt tidsrum å virke i, måtte den ha frem
bragt en større forskjell i øenes tophøide, betinget av bergar
tenes vekslende hardhet. Dens dannelse synes derfor med størst
rimelighet a måtte henlegges til en interglacialtid.
De fokkere, Bom i clen BiBte ticl nar Btuciert Btranciklaten,
er kommet til nozet avvikencle opkatninzer mccl nenBvn til clenB
clannelBe.
' antar Bale6eB 3 forBkjellize BtranclNate
nivåer. I^o av cliBBe lizzer over clen nuvNrencle navtlate o^ ett
uncler clen. Det ovre nivå lizzer pa l-lelzelancl i omkring 30
m. o. n. 08 elet lavere i B— lo meter. Det uncler navtlaten liz
zer kor elet meBte minclre enn 10 meter uncler clen, oz elet nar
pa KvBten av I^elzelancl en mezet Btor utbreclelBe. I-lan nen
lezzer clannelBeBticlen kor cli3Be 3 forBkjelliBe Btranclklater til tre
korBkjellize inter^lacialticler.
Bom nar Btuclert kornolclet, er imicllerticl enize om at
Btranciklaten eller Btranciflat6ne er elclre enn BiBte avBnitt av iz
ticlen, nvilket o^Ba iBBkurinzen pa clen avzir et Bikkert vicineB
bvrcl om.
ela lizzer clenB cianne!Be 8a viclt lan^t tilbake i
ticlen. at clen vecl eroBjonen oz cle tserencie krekter rna vsere
blitt ikke 8a litet omformet. Det kremtre6encle klåte nivå pa
l^el^elancl i B— lo meterB nsicle nar ekter min opkatninz katt
Bin nuvXrencie korm i elet ticlBrum ekter iBticlen, cia lanclet ner
Ia neciBenket. 3elve berzzrunnen er ikke 8a jevn. Den nar
korclvpninzer oz oprazencle KnauBer. l>lar lanclet ner viBer 3iz
8a jevnt, kommer ciet av, at lGBmaterialet uncler lancletB Benk
ninz er blitt Bkvllet necl i korclvpninzene oz jevnet utover. ?2
ciet Nate utbrecite clekke av le»3materiale nar cler. ekter at lanclet
kom op over navtlaten, ciannet Biz utBtrakte myrer. 3tor ut
breclelBe nar cliBBe pa neie KvBtBtrekninzen ner.
De Bte»rre baBBenB (200 til over 500 meter clvpe) i Btrgnci
klaten rna vsere elclre enn clenne. OereB betvcleli^e civbcle rez
net kra toppene av kjellene vecl clereB Bicler (8e koran) viBer at
cliBBe baBBenz mg vNre elclre enn iBticlen.
cle i
Bitt anlezz lanzt tilbake i jorclenB niBtorie.
1
Nansen, The Strandflat and Isostasy, s. 217—226.
13
De nsie hell innen clettte omrkcle er for elet meBte BpiBBe.
3om ekBempler nerpk kan nevne3 tronfjellene (3e l^. O I^l.
nr. 62, pl. VOB VIII). fjellene pk Dsnna (8e
<^.
nr. 37,
Nz. 2 i LeBkrivelBe til kartblaclet Donna), tomma (3e Nz. 2.
pl. I), nvor tomm3kjevelen razer op til 916 meter. Den BeeB
pk NBkenavet lan^t utenfor trona. Vecl
er cler.
Bkvel pk
Bom pk fa3tlanclet en rekke nsie BpiB3e fjell,
ve ne»ie3te av cliBBe nkr op til nenimot llX>o meter. Lt av cle
vakreBte, men ikke ciet ne»ie3te av tjellene ner er okBtincien.
l^i^. l, pl. 11, viBer et billecie av clen 86tt fra e»Bt, fra (-jervalen
i Nelfjorci. ?a I^eBtmanne»v nar man clen KarakteriBtiBke
mann, 80M er 8k vel kjent.
ViBBe fjell beBtar av nkrcle bergarter, zranitt eller BneiB,
80m zjsr, at 6e nar kunnet no!6e Btanc! mot eie clenucleren6e
krefter.
Berggrunnen.
(Granitt inntar en detvcleli^ clel av KartetB område. ?a faBt
lanciet pk 3vclBicien av I^anenfjord er clen clen fornerBkencle
derzart. l^ele elet nsie parti av
3om clanner 6e 3vv
3e»Btre, beBtkr av granitt. ?k Osnna er cier manze Bt«3rre oz
minclre injekBjoner av
i
cler. 3korpa 0F »ene
i Bvc! for Donna beBtkr for ciet meBte av granitt. <^kBVNr, 3ki
bktBVNr 03 BtsrBteclelen av
beBtkr av zranitt.
Løkta og det høie av Hugla er granitt. Mellem Sjona og
Melfjord er granitten forherskende. Alderen og Lurøy består
for det meste av granitt. Kvarøyan er for største delen granitt.
I det østlige av Hestmannøy har man granitt i Ambåtta og ved
Selsøy. Rangsundøy og Renga består for det meste av granitt
likesom også Rødøy. I Gjerøy og i øene vest for Rødøy har
man granitt. Det nordvestlige av Solvær og en del av Lovund
været består av granitt. Hele ørekken fra Måvær over Sør
nesøy til Lyngvær og Nesøy til Myken og Valvær er granitt.
Bolga, Svinvær, Bolgvær og 3nven består av granitt.
(Granitten ner er for elet meßte lyß, clelß
clelß rsclliz.
I regelen er clen preßßet, 8k cien vißer fremtreclencle benkninz.
Denne Beeß 3k k 8i overalt pk kaßtlanclet 03 er 033avel utviklet
14
på øene. Her kan nevnes Alsten, Dønna, Alderen, Hestmannøy
og Træna som eksempler herpaa. På Lurøy er den 8a frem
tredende, at Leopold von Buch betegner bergarten som gneis
i Lurøyfjellet (1. c, I, s. 305). Den har ofte såkalt porfvrißk
struktur med store feltspatkrystaller. Man har sådan granitt
over store strekninger av fastlandet såvel sønnenfor Ranen
fjorden som nordenfor. På øene er porfyrisk struktur iakttatt
hos granitten på Dønna, på Løkta, på Hugla og i Lovundværet.
Denne granitt fører ofte hornblende og brun titanitt. Enkelte
steder inneholder den sort turmalin. Ofte inneholder den også
mikroskopiske krystaller av apatitt. En lysegrå til rent hvit
facies av granitten er iakttatt flere steder. Den fører ofte kun
lys kaliglimmer, og biotitt optreder kun rent underordnet i den.
Hvor denne granitt er sterkt presset, får den et utseende, som
meget minner om en lys sparagmitt.
henover Donna kan Boner fslBeB Bgmmennen^en6e i 3troKet3 retninz av cien porfvriBke oz av clen IvBe granitt. I en
Bone tverBover Donna fra 3anclBtrak til 3kjaneBet nar man cien
porfvriBke granitt. Not BvciveBt kan 6enB fortBettelB6 fslBeB i
eie Bma oer oz nolmer pa norclBicien av 3taulen. GBtenfor
Donna kommer cien izjen i
oz i ttu^la.
Ln annen Bone av Bacian zranitt
over Donna fra ocicien
Bv6veBt for 3ka^a til <^ulBneBet, 08t for OjeBfjorclen. Not By6
veBt nar man c!en3 fortBettelBe i 3ilclovFruppen. GBtenfor Donna
fortBetter cien over l^okta mellem Koddercial 03 t-lorn. Den
porfvriBke zranitt ner er en Z2NBke vakker berbart. Uen cien
nar nittil inzen viciere anvencielBe funnet.
Ved Kobberdal på Løkta er der brutt litt av den. Stenen
herfra er anvendt til søiler og pilarer i Carlsberg glyptotek,
Kjøbenhavn (se Nørregaard, Naturlige Bygningssten, s. 564
og 582).
Nellemma3Ben i bergarten er temmelig mork, rik pa biotitt
08 nornblencie. De Btore kelt3patkrvBt2ller nar kjottroci far^e,
8a berzarten kar et KontrgBtrikt oz livlig farzeBpill.
De 1v36 facieB av granitten pa Donna innenolcier okte zra
nat. ?a zrenBen av cien Bee3 Nere BteclB cliBten, clannet Bom
kontaktmineral i eie tiiBtstencie Bkifre.
15
På Nesøy og på indre Kvarøy har man syenittiske par
tier i granitten. På Kvarøy smuldrer bergarten temmelig sterkt
op i overflaten til grus. Pegmatittiske ganger av granitt har
man flere steds. Ved bunnen av Kvina i Lurøy prestegjeld
har der været forsøkt drift på feltspat i sådanne ganger. Sær
deles hyppige er ganger av pezmatitt i Ravnøy og i Sakrisøy
i 3kibatBvser; men feltspaten her er så innsprengt med kvarts,
at det vil være vanskelig a få den skjeidet ren.
I I^uBsv i
er 6er et linBeformet parti av labraciorBten
inne i granitten, v^v me»rke mineraler innenolcier cien kun litt
diotitt. Ler^arten er derfor nNBten rent nvit. k^eltBpaten i cien
er nove6B2keliB labraclor me 6litt ancieBin. Den viBer kun ude
tvclelize preBBfenomener. Dette er 6et eneBte Btecl innen om
rådet, nvor Bacian derzart er iakttatt.
Gabbro- og /lombienckebe/^az-t. Gabbro optreder i o^rup
pen Solvær. Den består her av plagioklas (vesentlig labrador),
pyroxen og hornblende. Den har utøyet en fremtredende kon
taktinnvirkning på den tilstøtende KalkBten og skifer. Gabbroen
her inneholder ofte større og mindre bruddstykker av KalkBten.
På dagflaten far den et hullet og poret utseende, idet kalk
stenen tæres bort av kulsyreholdig vann. Gabbroen i Solvær
gjennemsettes av granittganger, den må derfor være eldre enn
granitten.
I b^onolmen, Kjerva oz 3karBsva pa BvdBiden av Donna
optreder der en maBBiv, nozet preBBet mork berbart, Bom beBtar av pi3ziokl3B nornblende oz tildel3 oZ3a av no^et biotitt.
Det er en baBiBk eruptiv berbart, en amNbolitt.
Olivinsten. olivinßten, tildelß med kromjern og Kleberßten,
optreder i en rekke linseformede partier, særlig i betydelig
antall i Lurøy, Rødøy og Meløy prestegjeld. Carstens har i
det citerte arbeide petrografisk undersøkt og beskrevet de fleste
av disse forekomster ved Hestmannøy og Selsøyvik i Rødøy
prestegjeld. Til dette arbeide kan derfor henvises. På Hand
nesøy i Nesna prestegjeld er der to små kupper av serpentin
bergart. Den ene av disse ligger noget nær midt på sen. på
vestsiden av Stokkavatn. Her er to små knauser, som står i
sammenheng, ved siden av hinannen. Bergarten i dem er
trådig serpentin, som inneholder knuter av veksten, hoved
16
sakelig bestående av talk. Omtrent midtveis mellem gårdene
Valla og Handsteinen på nordvestsiden av Handnesøya er den
annen kupp ragende op av skifrene. Den består av en lik
nende trådig serpentin som den ved Stokkavatn.
I I^arzfjell pa Onov er cler et leiekormet parti av Berpentin.
optrecler der i betvcleliz menzcie o^ ozBa nozet tre
molittaBdeBt, men clenne er for elet meBte narcl oz Btiv. pa
BvciBi6en av
er 6er en kupp av olivinBten omtrent
miclt mellem
o^ 3teinBlan6 oz en minclre
av Bamme berbart omtrent l km. veBt for Hlol6viken.
3om foran nevnt lizzer cler man^e kupper av olivinBten i
eznen ve<^ l^6Btmannsv. I I^amberzet pa 6et norcilize av
mannsv raker, Bom navnet Bier, olivinBtenen op i en avrundet
koll. Den beBtar av olivin oz enBtatitt mccl KromjernBten. ?a
l^63tmannsv nar man viclere olivinBten i VeBter«vnakken, vec!
(^rsnvika Bamt i BvclBic!en av l^6Btmannen, nor 6for Vazen.
pa norciBic!en av l^eBtmannsv er 6er olivin3ten me 6enBtatitt
oz kromjern i kaunoimen. ?a ve3tBi6en av Gen er cier olivin
3ten i VeBter«3VBkjNret, i liaunolmen oz i
pa Bv6Bicien av sen, i Lukknv o^ i Kalvnolmen. I I^amberzet o^ i
Kalvnolmen nar cier vseret brutt ut nozet Kromjern3ten.
?a BvciBicien av ?>le3e>v nar man olivin3ten i L^enolman,
oz vecl 3el3svvikBunciet er cler Nere kupper av olivin3ten mccl
enBtatitt oz kromjern. Den Bt«3rBte av ciiBBe nar man pa Ljsrnsv,
Bv6 for 3elB«3vvik. 3om nvppiz er tilfellet mccl olivinBtenB
kuppene ner er clen i Lje»rn«2v omzitt av en Bone av norn
blenclederzart. Denne dlir i clen ytre clel av Bonen 8a Bkifri^.
at clen far karakter av en NornblencleBkifer. I norclenclen av
3e18«3v er cler en kupp av olivinBten, Bom Ka!le3 GrnBtolen.
l^erfra Bkal
verk for omkring 60 ar Bielen na clrevet ut
litt kromjern. 3icien nar cler, Baviclt viteB, inzen clrift vseret.
pa I^sclsv er cler nozen kupper av olivinBten (8e kartet);
men cien Bte»r3te clel av Gen beBtar av rsclli^ zranitt. I Lolz
v^r nar man 0^32 et par kupper av olivinBten. I LBjekolm3n,
pa Bv6Biclen av l^eBsv, Bj6nnemB6tteB olivinBtenen av en pez
matittzanz, nvilket viBer, at clen rna vsere elclre enn zranitten.
4
17
Lagede bergarter.
Glimmerskifer danner berggrunnen over store strekninger
av kartets område. Det låge land på Alsten, på begge sider av
Leirfjorden, ved Meisfjorden og Ulvangen består i stor utstrek
ning av glimmerskiferavdelingen med mektige innleiringer av
kalksten. Langs sydsiden av Ranenfjord nar man en brem av
den. Nesnahalvøen består for en stor del av glimmerskifer.
Det nordlige av Hugla og Handnesøy næsten i sin helhet er
opbygget av glimmerskifer. Langs kysten på Tomma går der
soner av sådan bergart, og den nordlige del av Dønna består
for en stor del av glimmerskifer. Av øene vestenfor Dønna
består Vandved, Slapøy og Havsteinen for det meste av glim
merskifer.
Likeså nar man glimmerskifer i det sydøstlige av Åsvær.
I Lurøy prestegjeld er der zlimmerBkifer ved Aldersundet i
Onøy og i Sjonøy samt ute i det ytterste KvBtbelte i Zolvser
og i Selvær. Hvor granitt støter inn til FlimmerBkiferen, som
i Løkta, i Skorpa, i Herøyan og ved Aldersundet, er der tall
rike større og mindre flak av glimmerskifer innesluttet i gra
nitten. Glimmerskiferen inneholder almindelig granat. Tildels
er den rent full av sådanne. Almindelig inneholder den også
kvartslinser og kvartsknuter. Foruten kaliglimmer fører glim
merskiferen her ofte biotitt, undertiden også hornblende. Disten
er et mineral som ofte finnes i kvartsknuter i glimmerskiferen,
og staurolitt har man flere steder, som på Alsten og i det syd
lige av Havnøy, i kontaktsonen mot granitten.
I 3olvNr nar man o^Ba nozet mere fremtreclencie kontakt
omvan^linZ pa
mot eie tilBte»ten6e eruptiver. 3kiferen
er ner ti!6elB omvan6let til nornfelB, oz i 6en KrvBtallin3ke
KalkBten optrecler ner knuter de3taencle av Kalk3ilikater, norn
blende 08 B^nat, til6elB ozBaa Kvart3.
Gneisbergart har man her fornemmelig, hvor skiferavde
lingen er sterkt gjennemsatt av granittganger, eller på grensen
mot de større granittfelter. Egentlig er den å opfatte som en
sterkere omvandlet facies av glimmerskiferen. Der er ikke
nogen fremtredende grense mellem glimmerskiferen og gneisen,
men sukcessiv overgang. Gneisen fører likesom glimmerskiferen
Norges Geol. Unders. Nr. 125.
¦
2
¦¦':.
'
-
•
--.
18
almindelig granat. Den aclBkiller sig foruten ved sin større felt
spat-gehalt også ved at den er mere Bl'ovkrvBt2llinBk og tykkBkifrik enn glimmerskiferen. Gneisen optreder på de større
øer som Dønna, Løkta, Hugla, Tomma, Lovunden og Hest
mannøy. De høie fjell p2 Løkta og Hugla består av granitt,
mens de på de øvrige av de nevnte ser består av gneis.
På fastlandet er der et parti gneis på østsiden av Sundet
langs grensen mot det store granittfelt i Toven. I halvøen på
sydsiden av Ranenfjord optreder der gneis såvel langs grensen
mot granitten som inne i den (se kartet).
På sydsiden av Melfjorden er der et rett. stort område av
gneis. Tildels treffer man tynne lag av krystallinsk kalksten
innleiret i gneisen.
Krystallinsk kalksten og marmor har betydelig utbredelse
også i denne del av Nordland. I det sydøstre hjørne av kartet
er der på sidene av Sundet, såvel på fastlandet som på Alsten,
store masser av kalksten og marmor. Strøket er her NO—SV
med sydøstlig fall. Kalkstenssonen fortsetter herfra i sydvestlig
retning til Kvalnes ved Vefsenfjorden (sønnenfor kartets grense).
I nordøstlig retning kan den følges forbi Tjærstad, Kviting,
Nyland og Vatnet. Innen dette område har man ved Hellesvik
og ved Tjærstad ganske vakker, hvit marmor.
Vecl 3ancineB 03 i
pa
er cler kalkBten. Denne kommer i^jen frem pa norclveBtBiclen av I^eir
fjorcien, dvor clen kan folzeB BammennenBencie lanzB neie fjor
clen oz viclere i norcl«3Btliz retninz opover til
oz 3kar.
Vecl 3kar nar man bacle nvit o^ oranze^ul marmor; men
clen er for elet meßte temmeliz zrovkorniz. I elet norclliZe av
I^er«3van, i 3taulen, i 3ele»v o^ i 3il6e»van nar man Kalkßten,
Bterkt zjennemßatt av clen tilßte»tenc!e granitt, l^enover Osnna
zar cier i Btre»ketß retninz, norcle>Bt —Bvclv6Bt, Nere benker av
Kalkßten.
Olfotvatn oz Oglßvaz zar cler en 82clan benk
2V betv6eliz mektizket. Vecl Gvvkzen N2r M2N Kalkßten oz
M2rmor p 2bezze Bicler 2v vkzen. I^erfr2 K2N clen fe»iße3 Bam
mennenzen6e tverßover sen til LerHorclen oz Oje3fjorclen. I^en
over 3kazalanclet zar cler Btriper 2V Kalkßten vecl 3k2z2z2rclene
oz i elet norclliZe 2v 3kazalanclet. I^ra I^orclviken zkr cler en
Bone 2V K2lkßten oz M2rmor over sen til Vkz oz (^lein. I
19
denne Bone nar man ved Kammarken linkorniz, kvit marmor.
V^d 3kei er der en tvkk benk av Kalkßten oz pk det nordlige
av Donna Nere Badanne. ?a I^skta er der ved Kobberdal de
tvdelize maß3er av kvit Kalk3pat-M3rmor, 3tstende inn til den
ner optredende porkvrißke granitt. Ln analvße av denne mar
mor vißer en
av KulBur kalk pa nozet over 98
Den
er temmeliz zrovkorniz oz innenolcier Bkjell av zratitt Bamt en
keite ditteßma Krvßtaller av Bvovlkiß.
Lengere nord på Løkta har man kalksten ved Breivik og
ved Hovsvågen.
På begge sider av Meisfjorden og ved bunnen av Ulvan
gen har man lag av kalksten, og fra Velsvåg pa sydsiden av
Ranen går der et mektig lag KalkBten innover til I^avon^bulcten.
Herfra fortsetter den oppe i fjellet innover til op for Neppel
berg. Ved Randalen, sønnenfor fjellryggen ved Neppelberg,
har man lag av kalksten, som må være fortsettelsen av kalk
stensbeltet Leirfjorden—Skar. I Nesnahalvøen er der oppe i
fjellet lag av kalksten i skiferen. Vikholmen består av glim
merskifer og hornblendeskifer med lag av krystallinsk kalksten.
På Hugla har man lag av kalksten og marmor. Her optreder
også kalksten innesluttet i granitten oppe i fjellet (se kartet).
En prøve av gråblå marmor fra Vik pa Hugla er blitt analysert.
Den inneholdt over 90 % kulsur kalk og næsten 6 % kulsur
magnesia.
?a norclBiclen av l^ancineBe»va
cler en benk av Kalk3ten
fra
til op for l^anciBteinen, en annen fra 3tokkavatn
i Bv6veBtliz retning til op for l^anclne3. Ved
pa
nar man to benker av KalkBten oz marmor. Den syre
av cliBBe nar en mekti^net av omtrent 20 meter. I denne op
treder der et lazformiz parti av jernmalm, veBentliz bejaende
av jern^lanB.
i den er rent underordnet.
I det dalfsre, Bom
fra I'onBvik til
?or3land, zar der et laz av ru3tfarzet Kalk3ten.
er
det den BvaknetBlinje, den mindre motBtandBdvktiBe KalkBten
danner, Bom betinzer det dvpe innBnitt ner i fjellma3Ben.
I^lte i gruppene Zolvser oz
nar man Kalkßten oz
marmor. I
danner k^esvßundet en rett zrenzelinje mel
lem granitten pa den ene Bide 0^ 3kiferen oz Kalkßtenen pa
20
clen annen. !^anz3 3vcl«33tßiclen av Bunclet er Kalkßtenen opknußt
ti! en drekcie. Derav kan vi Be, at Bunclet folder en korkaßt
nin^B3one.
I «gruppen 3olvNr er cler betv6e!ige ma3Ber av Krv3tal
linBk Kalk3ten oz marmor, k^ra 3<3r-3olvXr zar cler 3alecleB et
clrag av KalkBten i BvclveBtlig retning ekter neie vseret. slange
granittganger gjennemtrenger KalkBtenen ner. l^or elet me3te
fslger 6e Btr«ket3 retninz.
I Moflaget og Lunderøy er der også ganske mektig kalk
sten. Lengere mot vest, i holmegruppen syd for Svenningen,
er der mange flak av kalksten innesluttet i granitten.
I 6en nolme, Bom liz^er mellem I^orcl- oz 3e»r-3olvXr,
nar man 6olomitt-marmor.
l^ra Kvitvser Bsrover tii I^iBvg3r Btrekker cler Bi^ en zruppe
av kolmer. I cliB3e er 6er KalkBten, Bterkt zjennemBatt av zra
nitt.
Bom i Kvitvser, blir granitten 8a overveiende, at
KalkBtenen kun optrecler Bom Nak i clen.
I gruppen 3elvXr, norcinorcl^t for I>Nna, er cler en
kelte la^ av en zulliF, KrvBtallinBk KalkBtei^, innleiret i 6en ner
optreclencle
Vecl
nar man betvclelize laz av Kalk3ten. l^ra
I^ien Be>rover til VaBBvatnet zar cler et laz av KalkBten i fjellBiclen (8e kartet). Dette forjetter fra VaBBvatnet Bsrover til
3vartvatnet. I aBen Bvcl for garden
er cler Btore maBBer av
KalkBten.
er clen utviklet Bom marmor. Oenzanz mar
mor-BpekulaBjonen var Bom BterkeBt, i 90-arene av forrige ar
nunclre, var ciet pa tale a bezvnne drvtninz ner. Marmoren
ner er nvit av farze; men clen innenolcler ofte en 6el zlim
merBkjell.
Op for zarclene ilderen, pa sen av Bamme navn,
6er
en benk av Krv3tallinBk KalkBten (8e kartet).
/^c>nZlam6sat optrer innen KartetB omracle i enkelte Bma
partier.
?a elet 3vcllize av
Bv6veßt kor
nar man
et laz konglomerat pa zren3en mellem zlimmerßkiferavclelinßen
0Z clen overlizzencle zneiß. Knollene i elet beßtar noveclßakeliz
av KvartBit, oz cle er Bterkt utvalßecle parallelt me 6la^Naten.
Lin6emi6let i elet er kalknolciiz. ?a elet norcllize av I^uzla,
21
ca. l'/2 km. Bvdveßt for garden
er der over den ner op
tredende Kalkßten et kalkkonglomerat av omtrent 5 meterß mek
tignet. Knollene i elet består kor en del av KvartBit; men ner
8268 og3k nogen av granitt. Oppe pk fjellet Byd for VeißV2g
Baeß et Nak av liknende konglomerat, inne3luttet i granitten ner.
Malmforekomster.
?k elet e»Btlige av lomma, vecl gkrden ?orBland. er cler en
sorekom3t av jernmalm, tter optreder to lag av malm, av
nvilke det undre nar en mektignet av omtrent 5 meter. Det
er innleiret i KrvBtallinBk kalklen. Nalmen beztar av jernglanB
med litt magnetitt. Den gjennemBnitt!ige genalt av jern er op
gitt til 40 a/n og fo3forgenalten til 0,25
vet Gvre malmlag
nar en noget min6re mektignet. sagene kan ke»lge3 Nere dun
6re meter i lengten, 83 ner er ikke udetvclelige kvantiteter.
pa 6et nordlige av vsnna nar man ve 6I^Glvag og 3e»r
vågen en annen farekom3t av jernmalm. Nalmlagene ner nar
en mektignet av fra 3 til 6 meter; men malmen, Bom ve3entlig
be3tar av magnetitt, er fattig. Den opgiveB a Bkulle inneno!6e
omkring 30
jern.
I 3msraBen, omtrent 2 km. s^o kor Lelancl ve 6I^eir
fjorclen. er cler en leiekormig gang mellem Kalk3ten og Bkifer.
OenB Btre>k er 0 10"
langen fsrer magnetkiB og d!vglanB
med litt BGlv, 82mt noget Bjnkdlencle. I miciten av 80-aarene
i forrige arnuncire dlev ner clrevet ut litt malm, men med
dårlig reBultat. (langen ligger omtrent 2/4 km. fra grenBen mot
granittfeltet i norcl.
Ved
norde»Bt for bunnen av NeiBsjord, nar der
veeret Bkjerpet pk en liten gang av Kopperki3; men forekomBten BvneB 2 vNre übetvdelig.
I en pegmatittgang pk NeBe>v optreder der knuter av mag
netitt. sor omkring 30 ar Biden blev der Bkjerpet; men foreKom3ten viBte Big 32 fattig, at den ikke kunde driven
Kromjern nar man pa Nere Bteder Bammen med olivinBten. Det optreder Bom linßeformede partier inne i olivin3tenen.
?ra Grnßtolen ved 3el3svik blev der i 60-2rene av forrige kr
nundre drevet ut litt krommalm, Bkvidt viteß for
verk3
2
regning. Der har også været drift på krommalm ved Ram
berget på Hestmannøy, på Kalvholmen sør for denne ø og pk
Rauholmen vest for den; men det er kun Bmk kvantiteter, det
dreier sig om, nogen hundre tons.
På kisforekomster har der været skjerpet på flere steder;
men de har vist sig så übetydelige, at drift ikke har kunnet
komme igang på dem. En av disse forekomster har man på
Teistholmen sydvest for Måvær ute i Trænfjorden. Der er
her en gang, som fører magnetkis, kopperkis og blyglans. En
analyse av kisen herfra, som er utført ved Trondhjems tek
niske skole, viser en liten gehalt av sølv.
Leliz^enneten pk en liten nolme ute i 8k k 8i åpent nav,
nvor man kun kan komme ilan6 pa riktig Btille 80mmercia^er,
zjor ciet van3keliz k utnytte forekomBten.
I VeBter«3vnakken pk veBtBicien av
oz i ytre
l<varov nar cler vseret foretatt BkjerpninZ pk forekomBter av
KopperkiB; men 6iBBe ByneB k vsere udetv6elize.
Isskuring og flyttblokker.
På frittliggende steder går skuringsstripene i vestlig til nord
vestlig retning eller noget nær loddrett på kystlinjen; men i
fjordene, sundene og dalene følger de i det vesentlige disses
lengderetning. Lovundværet og Åsvær er de ytterste deler av
kysten, hvor isskuring er iakttatt. På Træna derimot, som lig
ger lengst ute ved havet, kunde sådan ikke finnes. Man kan
imidlertid ikke herav slutte, at isdekket ikke skulde na nådd
ut til Træna. Her er også enkelte forhold, som taler for, at
isdekket må ha nådd hitut. Man finner således på Træna flytt
blokker av op til 50 m.3s størrelse av porfyrisk granitt, som
mk være kommet hit fra innlandet. Blokker av sådanne di
mensjoner kan kun tenkes ført frem til de steder, hvor de nu
ligger, 20— 30 meter over havflaten, av breis. Videre viser
formen av Trænfjellene (se pl. III), at de må være blitt ut
moclelert, mens de som nunatakker stakk op av isdekket.
til at ner ikke kan pkvißeß iß3kurinz, mk vsere,
at lan6et lengere ticl enn innenfor nar li^et utßatt for forvit
rinz; ti ißclekket Bmeltet forßt bort kra clen ytre Kvßtran6. ?or3t
23
Benere blev lanclet innenfor skritt, dertil kommer davetß Bterke
eroßjon nerute, nvor
Btar pa i neie Bin vel6e. Der
vecl kan ißenß Bkurinz vsere blitt utßlettet.
foruten llvttblokker av eznen3 bergarter NnneB ner ikke
fa av bergarter, Bom ikke KjenneB i faBt berz no^et BteclB i
I^orcllan6. ttvppjz3t av cli33e kremmecle dlokker er en rsclbrun
BanclBten. Llokker av Baclan delart er almin6eliz lan^3 KvBten
av
men cle er 0332 funnet innover i lanclet op til
en nsicle av 600 meter over navtlaten. Dette viBer, at cle ikke
kan vsere tran3portert av clriviB. De rna anta3 a vsere kommet
e»3tenfra, 6en vei Bkurin33retninBen anvi3er.
er elet
vel a anta, 6e er kommet fra Zverize. Vecl
03
vecl
er cler 033 afunnet blokker av en re»6brun por
fyr, 80m rna anta3 a Btamme fra 3veri3e.
Blokker av rombeporfyr og flint finnes langs hele kysten
av Nordland. Særlig nar Edv. Havnø, en meget interessert
mann i Rødøy, samlet mange av disse blokker og innsendt
prøver derav til den Geologiske Undersøkelse. Flinteblokkene
får man ikke sjelden op fra havbunnen med fiskeredskaper,
idet de er blit hengende fast i dem. Man nar fått dem op fra
op ti! 200 favnes dyp. Da de således rett hyppig kan fåes op,
må de være almindelig utbredt på havbunnen langs kysten.
Det er ved sine fremspringende takker flinteblokkene blir hen
gende fast i fiskeredskapene, og vi skjønner derav, at en op
fisken av dem ma bero på, så a si, et lykketreff.
Llokkene av rombeporsvr Btammer fra l<rißtianiafe!tet,
clerom kan cler ikke vsere tvil. De rna VNre fsrt av clriviß
opover lanzß Kvßten ; men 6et er pakallencle, at ißberz nar kun
net cirive Bavi6t lan^B Kvßten av Ve3tlanclet 03 I^or6lancl pa
en tici, 6a breen fra Krißtianiasjorclen kalvet 8a Bterkt ut i navet,
80M blokktran3porten bserer vi6neßbvrcl om. Oißße blokker er
funnet op til 50 meter over nuvserencle navßtan6 pa Leka,
Ve^a 08 Osnna. I_lncler makßimum av Benkninz vecl Blutninzen
av i3ticlen Ia lanclet der 90— l l0 meter clvpere enn i nuticlen.
cle Mollußkßkaller, Bom er funnet i terraßßene ner, kan vi
Be, at klimatet, clen^an^ lanclet var nevet til 50 meterß koten,
var omtrent Bom nuticlenß. Llokkene kan fsl^eliz ikke vsere
fsrt lan^B Kvßten av clrivi3 uncler Bacianne Klimatißke fornol6.
24
Det må være tidligere, da klimatet var koldt og landet dypere
senket, at disse blokker er blitt transportert. Det må erindres,
at de isberg, som førte blokkene, Btakk dypt i vannet. Hvor
de strandet, 3ank blokkene. Derfor gir finnestedene os kun
en undre grense for havnivået.
«uler.
Ute vec! KvBten NnneB ner en rekke nuler ciannet av bren
ninzen, cienzanz lan6et la clvpere ne6Benket enn i nuticlen. De
NsBte av 6i836 li^er i Bamme ne»icie Bom 6e e»verBte Btrancl
linjer. De er blitt utnulet etter BprekkeBV3tem i ber^runnen.
?a Urgena er 6er et Btort antall nuler. Ox^^i^l omtaler
l? Ba6anne ner. Den Bt»r3te oz beBt kjente av cjiBB6 er Kirke
nelleren. Ifsl^e Baznet Bkal clen na vseret benyttet til kirke.
Lefolkninzen nar imicllerticl ikke viBt tracli3jonen Bvn6erliz
reBpekt; ti c!e nar nu i lanz tic! benvttet nulen Bom Bommer
fje»B. Denne nule nar ogBa Blike 6imenBjoner, at cien kuncle be
nvtteB til kirke. Den er nemlig 43 meter lan^, 5 meter bre6,
oz vtter3t nar clen en ne»icle uncler taket av 32 meter. Denne
avtar innover, 8a 6en inner3t er omtrent 20 meter,
Btor
Btenblokk, 80m razer op inne i nulen bserer navnet prekeBtolen.
De, 80m vil normere zjsre Biz bekjent mccl kulene pa
kan nenvi3eB til ox^^i.'3 avnancllinz.
Lunnen i Kirkenelleren lizzer vecl clazapninzen 38m.0.n.
oz innerBt 44 m.
?lere av kulene pa Urgena lizzer i clenne noicie; men ner
NnneB ozBa noMn noiere, nelt op til 70 meter over navklaten.
nar 088ano^en i lavere nivåer ner. LaveBt av cliBBe liz
zer Latnelleren me 6bunnen 25 m. o. n. savnet Bkal cien na
fatt, forcli clen benvtteB Bom batne»Bt av eie ngermeBt boencle.
På Dørvær, en gruppe av høie øer nordøst for Træna,
er der to huler a la Torghatten, som går tvers igjennem, en
på Buøya og en pa Ørkja. Hulen på Buøya (se fig. 2. pl. II)
er størst. Den er dannet etter en sprekk i granitten med ret
ning SV— NO, og den nar en lengde av omtrent 100 meter.
1
Oxaal, Trænlandet, s. 5—22.
25
Lunnen li^er i den 3vdveßtre daApninz 57 meter 03 i clen
nords3tre 53 meter over kavNaten.
pk l^leBsv er der Nere kuler oz en rekke Bkar oz kloster,
80M mk vsere dannet ved KavetB ero3jon. ?iz. 1, pl. IV, vizer
Bidene i ett 3adant Bkar pa det 3vdlize av I^eBsva. Lerzarten
ner er en rodlig granitt, 3om BpalteB op loddrett 03 vannrett.
Lkter 6i3Be Bpalteretninzer nar navet arbeidet Biz inn 03 tildelB
dannet eiendommelige former, Bom frittBtaende Be»iler.
av
6i3Be nar en korm, Bvm minner om ett batror. Den kallen
derfor Btvret.
Lengderetningen av skar og huler på Nesøya er NNO—
SSV. Skarene og kløftene må ansees for de mere fremskredne
trin av havets erosjon, hulene som begynnerstadiet. Av hulene
på Nesøya kan nevnes: Karihulen og Vesle Karihulen, som
begge ligger på den sydlige del av øen. Omtrent midt på øen
er der en hule nord for Sørnesøy-gårdene og én pa den nordre
del av øen, syd for Nordnesøy-gårdene.
Ve3le Karinulen dar en lenzcle av nenimot 100 meter;
men clenB inclre clel er Z2N3ke zmal. Lunnen i clenne Bom i
Nere av nulene pa I^eBsv 6ekke3 kor 6et me3te av et tvkt laz
av 83ueZje»cl3eI. I^e»i6en av bunnen i VeBle Karinulen er 88
m. 0. n.
pa tteBtmanne»v er cler tre Bte»rre 03 Nere mindre kuler.
I BvciBiclen av
gar cler en kule pa Bkra neclacl innover
i fjellet, fslzencle Bprekker pa
mellem zneiBen 03 clen
over lidende granitt. I^ulenB lenzcle er 105 meter oz nsiclen
i cienB midtparti omkring 25 meter. ttulenB bunn li^er ved
da^apningen 92 m. 0. n. . men merker ekter navetB eroBjon BeeB
pa berzve^ene 10 meter nsiere eller op til 102 meter over
navNaten.
I BvdBiden av fjellet
er der en betydelig kule.
KviB bunn lizzer omtrent 100 m. 0. n.
I veBtBiden av tte3tmannen nar man en Btor kule, 3om
er dannet ekter en loddrett Bpalte med retninz 3V—^lo eller
pa det nserme3te loddrett pa 3tre»ketB retning. Denne kule er
omtrent 100 meter lanz. 0F den kar fremtredende merker etter
KavetB eroBjon kelt inn til det inner3te. Lunnen i innzan^en
av kulen li^zer 72 m. 0. k., oz Kulen3 kside er 50—60 meter.
26
I Bvdenden av ilderen zar der en dalformiz KIM i nordliz
retning. DenB Bider er NX3ten loddrette oz den ender 80m en
kule i fjellvegen. I^oran kulen er der en Btor ur Bom Btam
mer fra, at taket i det forreBte parti av nulen er Btvrtet ned.
Lunnen av denne kule liz^r i omtrent 100 m. o. k.
På Bolga skal der if. Helland, Nordlands amt. I, s. 209
være en 20 meter lang hule. På den store ø Dønna nar man
flere huler. Op for Åkvik pa det sydlige av øen er der tre
sådanne. Deres bunn ligger omkring 90 m. o. n. Foran dag
åpningen ligger der store voller av ur, som er styrtet ned fra
taket ytterst i hulene. Den største, som er dannet på en spalte
i bergarten, glimmerskifer, har en lengde av omtrent 30 meter.
Ved Skagavågen, sydøst for Åkvik, er der to huler i omtrent
samme høide som de ved Åkvik. De er utarbeidet av bren
ningen mellem de steilt-stående lag av en tynnskifrik gneis.
I 6en Bv6veBtre Bicle av 3korpa, veBt for 3anclneBBjsen. er
der to Bma nuler i nivå med den derværende Btrandlinje eller
i 100 m. o. n.
I det veBtlize av 'lomma er der ved
'lommeide 4
iinzerformede topper, Bom KalleB Lidebelzene. Den veBtlize av
diBBe, Bom er den nsieBte, kar en nside av omtrent 200 meter
oz den SBtlize. Bom er den la^te, omtrent 160 meter.
I den Ke»ieBte av l^idebelzene er der to nuler. Den ene
av diBBe zar inn i den bratte fjellveg pa Bvdve3tBiden. siz. 9
i beBkrivelBe til kartbladet Donna (I>l. <^. I_j. nr. 37) viBer et
billede av de to veBtlize Lidebelze Bamt dazapninzen av nulen.
Denne danner en vid portal med utover nen^ende tak. Inn
over Bmalner den raBkt av. OenB bunn lizzer 94 m. o. k.
I nordveBtBiden av den Bamme topp er der ved denB fot
en nule med zanBke tran^ dazapninz. Det er Bavidt man liz
zende pa maven kan krype inn. Innenfor vider den Bi^ ut, 82
noiden zal' op til omkrinz 5 meter. Dazapmnzen li^er 25
m. o. n.
ozßa pa fallandet kar man Badanne kuler. Op for zar
den
den ve3tlißßte odde pa Bydßiden Ny l^anenfjord
er der 5 Blike kuler, dannet pa loddrette Bpalter i zranitt. I^iz.
8, l. c. vißer et billede av dem. Dereß bunn liger 8a no-
27
i nivå mccl cien kervserende Btran6linje eller i om
trent 100 m. 0. n.
Op kor zarclen I'onne 3i Lur«^ pre3teBjel6 er cler en Btor
nule. Denne Nnne3 omtalt noB K^ri-l.
2, pl. IV, viBer
et dillete av clenne nuleB clazapninz.
I dens forreste parti er bredden og ne»i6en omkring 20
meter. Innover smalner den av, og innerst er den så smal,
at man ma krype for å komme frem. Den nar en lengde av
170 meter, og dens retning er ONO. Den følger strøket hos
de loddrett stående lag av en glimmerrik gneis. Bunnen i
hulen ligger i omtrent 100 m. 0. n.. og den dekkes i stor ut
strekning av rustbrun sand. På veggene sees der merker av
havets erosjon op til 110 m. 0. h. Foran dagåpningen er der
ved Tonneshulen som på sydvestsiden av Torghatthullet en dal
formet innbuktning i fjellsiden.
omtrent 2 km. lengere mot norcl er cler ve6 zarclen l^jerB
vik i I^Gclsv preBteBjelcl en nule, Bom KalleB QjerBviknulen.
Den nar en lenzcle av 50 meter, drecl6en nolcler 3iz omkrinz
10 meter, oz nsi6en vek3ler mellem 6 oz l 0meter. Den ke»l
zer Btrsket3 retninz, Bom ner er V 10° 3—o3—0 10° 51.
Da^apnin^en vencler mot ve3t. ttulenB dunn er clekket
av brun 3ancl, 03 ciet nsi6Bte av dunnen lizzer 105 m. 0. n.
I clen brune Bancl paa bunnen av I'onneB- oz QjerBviknulen
fant63 nvite—zulnvite knuter av narBalt (^ (^O^ 18 1^0).
Mineralet clanner BilkeFiinBencle tracler. Det er lett opl^eli^ i
vann 03 nar alunartet Bmak. De omboencle kaller elet 0333
alun 03 benvtter elet til bei3nin3.
t^n clalformet innBenknin3 fe»rer kra veBt inn til ojerBvik
nulenB clazapnin^. Lt par liznencle inn3enknin3er lsper paral
lell mccl clen til nulen fgrencle. De encler mot e»Bt Bom klufter,
cler Bvne3 a vNre frem3tatt vecl at taket er Btvrtet inn KO3
nuler, enzanz clannet ner.
l Jens Kraft, Topogr. stat. Beskr. over Kongeriget Norge, VI 2, s. 302.
28
strandlinjer oz terraBBer.
Ln rekke Btrandlinjer markerer der den dvpe Benkninz av
landet ved Blutninzen av iBtiden. 3trandlinjene Btammer for
det meBte fra den tid, landet Ia dvpeBt nedsenket. ?erra3Bene
er vnzre 03 lizzer da lavere enn Btrandlinjene. OiBBe er oft6Bt
innBkaret i faBt berz, oz c!e er dannet under et koldt klima.
Nedenfor anfe»re3 det ne»ieBte nivå (fra den dvpeBte Benk
ninz) av strandlinjer oz terraBBer
m.
Leirfjorden.
Forslandsdalen.
116
Forslandsåsen
109
Valberg
98
Herøy prestegjeld.
Holand, Dønna. .
93
QulBta6kjell,,,
92
95
Lkorpa.
Nesna prestegjeld.
Angersnes— Fagerviken
101
99-101
Terrasse i dalen 2 km. øst for Forsland, bestående av leir uten Stener.
Strandlinje i fast berg i sydøstsiden av åsen
mellem gårdene Forsland og Nyland.
Terrasse i åpen situasjon i åssiden nordøst
for gården Valberg.
En strandvoll omtrent 1 km. sydvest for gården Holand. Den danner den øvre grense
for en skrånende strandflate.
Strandlinje i fast berg.
Strandlinje i fast berg i østsiden av Gulstadfjell.
Strandlinje i fast berg (granitt) i øst- og sydsiden av øen Skorpa.
strandlinje lor det meBte i kaBt berz i en
lenzde av 10 km.
strandlinje i SBtBiden av
malt av
Tomma
95
Handnesøy
94
Strandlinje på det sydlige av øen, mellem
gårdene Handnes og Dilleren.
sila
96
Aldersundet
Brattland . . .
90
96
I'erraB3e, nviB forside be3tar av vaBket
o^ runde Btener. Inne mot fjellBiden liz.
Zer Bkarpkantede 3tenblokker.
I'erraB3e, be3taende av morenemateriale.
lerraB3e i overflaten av en Btor morene.
29
m.
Lurøy *)
100
Onøy
Okstind *)
93
107
VaBBvatnet
114
Ås*)
115
Strandlinje i fast berg (granitt) på vestsiden
av Lurøy.
Strandlinje i fast berg på vestsiden av øen.
Strandlinje i sydvestsiden i foten av Okstinden.
Strandvoll av runde Stener 1 km. nordenfor
Vassvatnet.
Flate, hvis forreste kant består av en voll
av runde stener.
117
I'sri'a33e.
Qlvikvatn*)
En del av stri•andlinjene i Lurøy prestegjeld ligger påfallende høit, så
eie ikke riktiz paBBer inn i iBoba3enettet.
Oi33e er i tabellen deteznet me 6°^).
Høidene er 1for det meste målt med aneroid; men da den
nærliggende havfllate danner utgangspunktet, kan de ikke være
beheftet med nogyen større feil.
Nedenfor aniføres høiden av de lavere terrasse-nivåer, som
er iakttatt lan3B lk< ysten her:
m.
3an6ne3 — Btranci .
l^a^erviken
m.
m. m.
61
..
Sommerset, Leirfj.
Forslandsdalen,
Leirfjord
Angersnes
Herøy prestegjeld.
Hæstad, Dønna . .
N. Bjørn
„
Lillevik— Hildset,
Dønna
m. m.
Terrasse.
Terrasse, bestående av fjæregrus i
overflaten, under av leir med
skjell.
Øvre kant av en bred terrasseflate.
25
En terrasse, omkring 2 km. lang.
20 En strandbanke av fjæresand med
skaller av Mya truncata.
Øvre kant av utstrakte flater av
skjellsand med leir under.
32
82
Forsland, Tomma.
Alsøyvågen „
Svalenget, Hugla.
Stamnes prestegjeld.
Nyland, Leirfjord.
Vatnet— Sommerset, Leirfjord ....
m.
33
Gvre kant av Btor terra3BeNate.
88
78 66
87
I'erraB3e av leir me 6navBkjell.
Ovre kant av bre 6 3kranen6e
Btran6kiate.
75
78
I'erraB3e ve 6Vatnet i 78 m. oZ en
stor terraBBe mellem Vatnet oZ
BommerBet i 66 m.
22 I'erraBBe.
59
Øvre kant av bred strandflate.
Ved N. Bjørn er der to terrasser,
i 78 og 70 m. o. h.
59
En strandvoll i skaret
Lillevik og Hildset.
70
mellem
m. m. m. m.
Skar— Einviken,
Dønna .........
m.
m. m.
59
Donna. . . .
25
VeBt3icien av O^n-
mannen
Øyvågen, Dønna .
Solfjell,
„ .
Holand,
„
Gulstad,
„
25
30
30
3!
47
Strandvoll i skaret mellem Einviken og Skar.
Strandvoller og øvre kant av terrasser i denne høide.
Terrasse.
Strandvoller.
Strandvoll.
Terrasse.
Terrasse.
lønnes.
25
Bkei, Donna
3keisvatn, Donna.
urøy prestegjeld.
Træna
24
I^ovun6en
30
44 34,29
28,27
Lurøy
Alderen
Stuvland
64
60
Tonnes
Hestmannøy
53
Gverste av Ltran6danke I>/2 km.
sydvest for Bkei.
18 terrasse.
16 I skaret mellem Trænstaven og
Breitind stor strandvoll i 24 m.
Terrasse i 16 m.
Stor strandvoll, kalt Lundevorren.
20
Strandvoller og terrasser på vestsiden av Lurøy.
Øvre kant av bred terrasse.
Strandvoller ved Stuvland, på vestsiden av Alderen.
18 Øvre kant av en stor strandflate.
Terrasse i skaret mellem Hestmannen og Ambåtta.
Som det sees av foranstående tabell fordeles de lavere
terrasser i 7 nivåer. Foruten disse har man det øverste eller
strandlinje-nivået og et lavere i omkring 10 meters ne»icie over
nuværende havstand, ialt altså 9 forskjellige nivåer.
Av de skjell, som er funnet i de øverste terrasser, kan vi
se, at klimatet var koldt, da landet lå så dypt senket. Ved
Fagerviken har man således i 82 meters terrassen, eller 19
meter under strandlinjen, Yoldia arctica som karakter-art.
I l^orßlanc!B<Halen nar man i 87 meterß terraß3en, eller 29
meter uncler Btranclljnje-nivaet, en arktißl( fauna. ' 3ammen me6
1
Se Rekstad, Beskrivelse til kartbladet Dønna, N. G. U. nr. 37, IV, s. 21.
31
Bkjellene Nnneß der Bkurte Btener i leiret. Derav kan vi Be,
at 6et er et i3navßleir.
nu rna klimatet pa zanßke kort
ticl na blitt betvcieliz milciere; ti pk Dsnna Nnner man i 60
meterß nsi^e, eller 33 meter uncler Btrancjlinje-nivaet, en fauna, l
Bom er Karakterißert veci arter 8om:
Lucina borealis.
Cardium echinatum.
„
edule.
Venus gallina.
Dette tvcier pa KlimatiBke fornolc! omtrent Bom nuticienB.
I 6e terra33er, Bom li^er 20—30 meter over nuticlenB
navniva, Nnner man en fauna, 3om viBer, at 6e mk vsere avBat
un6er a6Bkilli^ mildere KlimatiBke fornold enn nuticienB.
Nan Nnner i 6i836 terraB3er arter, Bom ikke lengere kan
leve vecl KvBten ner.
Baclanne kan nevner
Hinnites pusio.
Psammobia vespertina.
Thraca villosciuscula.
Den f«ZrBte av 6i3Be arter
ikke funnet lengere norci enn
i eznen vec! Lin^alBsjor6en. menB cle to BiBtnevnte er funnet
nelt op til LrikBVNr pa nor6Bicien av 3altensjor6en. Vi rna
nerav anta, at aretB mic!6eltemperatur uncier cienne mil6e ti6
var over 2° <!!. nsiere enn i nuti6en.
Skaller av bløtdyr, særlig muslinger og snegler, finnes her
ofte innen det område, havet tidligere dekket. Fornemmelig
finnes de i betydelig mengde i de lavere nivåer av den gamle
havbunn, det vil si fra 50 meters høide og ned til nuværende
strandlinje. Mange steder som på Dønna, på Tomma, på Lurøy
og på Hestmannøy danner skjellsand i stor utstrekning jord
bunnen under matjorddekket.
I den Geologiske Undersøkelses skrifter nr. 29, 37 og 62
finnes en rekke forekomster av havskjell fra det her omhand
lede område beskrevet. Til disse kan der henvises.
'
L. c 8. 24.
32
Det vilde ikke vsere overkommelig, og er neller ikke ne»d
vendig a underBske alle forekomBter av Badanne Bkjell.
KnneBteder i de forBkjellige nivåer vi3er faunaen 3karakter, 8a
man derav kan Blutte, under nvilke kornold avBetninzen nar
funnet Bted.
På nogen værharde steder ute ved kysten optreder her
sandflukt innen strekninger, hvor man har yngre skjellsand.
Av steder, hvor flyvesand her er iakttatt, kan nevnes: ved Brei
viken og ved Sandstrak på Dønna og ved Tommeide og i Fin
vikdalen på Tomma. Her kan man også se, hvorledes tlvve
sanden under Bin utbredelse har begravet torvlag.
Bebyggelsen.
Innen det område, zeneralkartet
omkatter, lizzer
alle do3teder lavere enn 3trandlinjenjvaet. Det dvrkede areal
er inn3krenket til det belte av KvBten, Bom navet tidligere nar
dekket, forden beBtar ner for det meBte enten av navavlei
ringer eller av myrjord. Denne er dannet, efterat landet blev
nevet op av navet. Uvrjorden nar Bom rezel til underlag enten
navavleirinzer (leir eller 3and) eller faBt berz. Norenejord op
treder ner kun underordnet, l^lavavleirin^ene beBtar delB av
leir oz delB av Band. Ofte er de opblandet med BkjellBmulder,
8a man kar en mer^elnoldiz jord. l-^er NnneB ozBa innen denne
del av vort land betvdeli^e 3trekninzer av jord vel Bkikket for
opdvrkninz, Bom nu lizzer 82 B<)6t Bom übenvttet.
nar
BNrli^ Btore Btrekninzer av Badan jord pa Dsnna, pa I^omma
oz ved Leirfjorden, k^or det meBte er det myrjord med nav
avleiringer til underlaz.
er Bom rezel ikke dvpe, 3a
<iet er lett a fa dem drenert. Kalk er ner let adgang til. OelB
tenner man mergelleir og delB mergel3and i navavleiringene.
Ofte tinner man merzelen under myrene, oz pa manze 3teder
nar man KalkBten i Btore maBBer.
I^vdvrkninzen nar nok i de Benere ar vseret ikke übetv
deliz; men ner Btar ennu mezet tilbake, fsrenn det dyrkbare
land er utnvttet.
ur
summar^.
The region described is situated on the co2Bt of l^lortnern
Norway between 66 and 67 N. L. It con3iBtB for the most
part of islands and skerries. Only few protruding parts of the
M2inl2nc! Btretcn into tne 2nnexec! map. The region is moun
tainous, see the pl. I, 11, 111 and IV. The highest mountains
on the mainland arise to 951 m. above sea level and on the
islands to 962 m. Most of them have Alpine forms, and some
of tnem, as the l^eBtmann and the I'rXn-mount2inB, are charac
teristic.
Between the islands there are basins 200 500 metres deep
below sea level. Were tniB coast likteci 150 metres, it would
form a continuous land with 2 great many lakes in the basins.
clepreB3ionB cieponcj on tne qu2litieB ok tne rockB.
limit3 det>veen tne zr2nite 2nci tne Be6iment2rv rock32re otten
placeB sor clepreB3lon3. Vanere tne rocl<B 2re mucn fiBBurecl,
ciepreBBionB kollo^v Buen NBBureci
Osten tne ciepreB3ionB
sollys tne ciirectionB ok tne 3trike.
The rocks. Of igneous rocks granite, gabbro and peri
dotite occur here. Granitic rocks occupy 2 large area of the
region, and the greater part of the high mountains consists of
granite. This i8 younger than tne adjacent Btr2tiliecl rocks. The
granite intersects the BcniBt3 in ciikeB and veinB, and it con
tains in many places fragments of the adjacent limestone and
schists.
It N2B wr^elv 2 BcniBto3e or
Btructure, 2ncl it i3
for tne moBt p2rt li^nt-coloureci. ItB cnief conBtituentB are wnite
to reciciiBn selBp2r 2nci quart?. Ziotite 2nc! norndlencie occup
Norges Geol. Unders. Nr. 125.
3
BA^^ ST^^^MP
¦
&
*
34
onlv Buborciinatelv.
part of tne
N2B 2 porpnvritic 3truc
ture. I^2rze crvBt2l3 ok felBpar gre Bcattere6 tnrouzn tne
M283. 3ucn porpnvritic zranite occur3 on tne iBlanclB of De>nna,
I^Gkta 2ncl l^uzla ancl on tne mainlancl at kanen anci 3jona.
Gabbro and amphibolite occur in bosses on the islands.
The gabbro in Solvær is younger than the adjacent crystalline
limestone and schist. These have been metamorphosed at the
contact with the gabbro.
Peridotite forms several bosses. Connected with this rock
here also occur chromite and soapstone. Partly as on Hest
mannøy chromite and olivine are intergrown to a rock (dunite).
The bosses of peridotite are particularly numerous on Hest
mannøy and at Selsøvik in the parish of Rødøy.
I^ne Be6imentarv rocl<B os tne region gi-e mic2-3cni3tB, AneiBB,
crv3talline limeBtone, 6olomite an 6 marble. Mca-BcniBtB an6
limeBtone extenc! over a larze area. 'sne mica-BcniBtB otten
contain drown
3ometirne3 in conBi6erable numberB. In
Borne place3 tnev 2130 contain cvanite ancl Btaurolite. Nuen of
tne mica-BcnlBt3 contain lime-carbonate.
I^averB of impure zrapnite lzrapnite-BcniBtB) occur in 3ome
p!aceB in tne mica-BcniBtB.
zneiBB, <^eBiznatecl on tne map, 13 onl^ 2 more meta
morpnoBecz mocliNcation os tne mica-BcniBt3, ane! it i8commonlv
mucn interBectecl by cjikeB ancl veinB of tne
'sne !imeBtone na 3alwavB a crvBtalline Btructure. V^nen
pureBt it formB 2 wdite to ZraviBn marble >vnicn for tne moBt
part i 8 3ome>vdat lar^e-^raineci. 'sne lime3tone osten containB
a percentaze of mazne^a.
tne maBneBia i 8BuMcient at
nancl, it form 3 02rdonate of lime, ma^neBian lime3tone
or ciolomite.
'snick be63 of con^lomerate occur at a couple of p!aceB adove
tde limeBtone 3trata in tne iBlanc! of l^u^la. 'sne pebbleB of
tne rock conBiBt for tne moBt part of quart?, an 63ome of
tnem are of zranite. 'sne matrix in >vnicn tnev are imbeclcleci
con3iBt3 ok limeBtone.
Ore 6eposit3. >X laver of iron-ore lnematite ane! ma^
netite) occur3 on tne ea3tern Bi6e of tne i3lancl of 'somma. 'sne
35
ore contains according to analysis on an average 40 % of Fe
and 0,25 « u of P.
Iron-ore occurs also at Rølvåg, in the northern part of
the island of Dønna. The are-bearinz vein3 nere have a thick
ness of 3 to 6 metres, but the ore is poor (about 30 %
of Fe).
A vein of pyrrhotite and galena with a small percentage
of silver occurs at Smøråsen, about 2 km. to the NNE of
Leland.
In
an 6at 3el3ovik tnere are 3everal doBBeB
of periciotite anci Berpentine. l^enBe3 of cnromite occur in tneBe
sormerlv nave deen >vorkecl.
Glacial striation. The glacial striation varies in di
rection between West and Northwest. The movement of the
ice has been nearly perpendicular to the coast-line Lovundvær
and Åsvær are the outmost places of the coast where ice-worn
surfaces of rock have been observed. In the Træna such are
not founci; but great erratic3 from tne mainlanci occur nere.
Some of these have a volume of up to 50 m3.m 3. So great erra
tics can not nave been transported by floating ice; but they
must have been carried by glaciers.
>X 3a remarkable keature mav be mentionecl tne occurrence
of erratic block 3 from 3>ve6en, blockB of linomben-porpnvrv
from tne KriBtiania territorv, ane! of Nint.
erratic3 of l^nomben-porpnvrv anci of Nint are prob
ablv tranBporteci by clristinz ice-ber^B 6urin^ tne BubmerBion of
tne lan6.
daveB were >vorke6 out by tne >vave 3 on tiBBureB in tne
rock 36urinz tne 3ubmerBion. 3ucn cav6B occur on tde iBlanc!B
of I>XN2, of >ieBGV, of
os I'omm2 2nci os OSNN2
Hncl on tne mainlanci at (Ijer3vik, at
anci 2t
3ever2l of tne caveB are of wr^e climen3lonB.
tne
02ve of I'onneB N23 2 lenAn ok 170 metre3 2nc! 2 bre2tn 2ncl
nei^nt 2t it3 moutn of 2bout 20 metreB.
os tne caveB lic
on a level witn tne nizneBt raiBecl beacne3 wnicn >vere formeci
ciurin^ tne
3ubmer3ion os tne lancl after tne Ice >Xze.
terrace3 occur nere belo>v tne nizneBt raiBed be2cneB.
36
They are distributed into seven levels. The highest of these
contain remnants of marine mollusca which indicate that a cold
climate was prevailing during their formation.
As the land rose the climate grew mill^el-, and wnen the
sea stood at the terraces 20—30 metres above the present sea
level, the climate >vaB milcier tnan no>v. From tnat time it has
grown colcier as the land rose.
Trykt 6. april 1925.
Norges Geol. Unders. Nr. 125.
?I. I.
£
«a
en
v
CD
O
"S
a
>
c
«
C/ 2
>
v
g
"o
Æ
c
53
s
v
_S
Q
s
E
o
o
s
I
"o
co
i:
t;
C
i:
c
I
s
5
cv
N
bi
Norges Geol. Unders. Nr. 125.
?1. 11.
Fig. 1. Okstinden ved Aldersundet, sett fra øst, fra Gjervalen.
Fig. 2. Hullet gjennem fjellet på Buøya i Dørvær, sett fra sydvest mot
nordøst. Bergarten er granitt.
Norges Geol. Unders. Nr. 125.
PI. 111.
M
'5
Q.
sy;
ed
M
e
u
j5
"33
5
aj
en
">
00
co
£
o
«3
Q
G
1I
>.
cm
V
c
—
13
c
g
ca
a.
Norges Geol. Unders. Nr. 125.
?I. IV.
Fig. 1. Parti av sidene i et skar på det sydlige av Nesøya.
Fig. 2. Tonneshulen dagåpning. I forgrunnen et parti av den post
glaciale strandflate, hvorpå Tonnesgårdene ligger.
NORGES GEOLOGISKE
UNDERSØKELSE
! !. 250000
ræna.
7°
*Su>rboen
Meloy
1
• Bjebnk.•1
Tenholman j '
'X
£
? Sveebom
-^v
\
¦
i
i + Zjosboen,
J *
* Torskjimtlmiom
, Torslej
A
'
„
sMohl
'
"Mota
y
Kmusthttan+
I Rmmyr *¦
Finskjærvanrf
.
.'•«-.
Flatner* l <
tøtSlganrvær . .
*
Veshy^^ '
'
.
.
>
„-,
.
^-^^^
.1-
•¦
.H^^«.
•
'•.
*
.c°««^<.
tfr*&?'
.sfomai*«ei*«e
'
r<w.
"v
.-aesoullesa
.
&
W)
m
00
d 'JO
I .
•0
""
Donær *
:-
.-^ «i s^*s Ve\w
(V^B
rßmiPsiindoy
PC
2. ,^.-.
60
TR.ENA
JKLI • . .- *
.
¦
L
\**fé t&F*tt*m * *-*\^: .
.-.v""
1\ ¦ "
¦
*
Stemsla
si.
0'
i
¦*»tj
*
w
»
0
i
Floholman . ff* ildshl
m
*Vaag\
»
\s 3
* huniVboen
$
"a.
'MOS;,
<"
tSkjortlhl
nboen
é
/z^^^
.'
30'
0°
30'
»
x»/»?»'»» ¥kp
l°6st Og
Utglt av Norges Geografiske Opmåling 1985.'
Granitt
1:25U
10
i
Ekvidistanse 50
Gabbro
Kalksten og marmor
Serpentin og
Olivinsten
»
o,s
*J. Rekstad: Træna, Os
Glimmerski'fer
ii
/
3 1925"
"*
<* ? &
Skuringtstriptr
Malmforekomster
¦