docDagbladet-innstikk 17.09.2015
download 
Report Transcription
Dagbladet-innstikk 17.09.2015
ANNONSE ANNONSE Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MARS 2015 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO PÅ NETT! Les hvordan massasje kan hjelpe eldre. ET AKTIVT LIV. Erik Gjendem trosser sykdommen MS. s.4-5 TA MIGRENETESTEN! Mange kan ha migrene uten å vite det. s.14 I SAMARBEID MED Nevrologiske sykdommer Vilde Lenning fikk hjernesvulst som 7 -åring «Jeg var redd for å bli sykere, jeg var redd for å dø og fortsatt kan jeg kjenne på angsten hvis jeg får vondt i hodet.» Hjelp oss å bekjempe barnekreft Barnekreftforeningen er en frivilling, landsdekkende organisasjon. Vi er en pådriver ovenfor myndigheter og sykehus for å bedre forholdene og rettighetene for barn med kreft og deres familier. Vi gir håp, styrke, mot og glede. www.barnekreftforeningen.no Send SMS barnekreft til 2160 og gi 100 kr. 2 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet NYHETER MEDIAPLANET LES MER PÅ HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO Mestring Aktiv rehabilitering kan hjelpe deg tilbake i arbeid. Les hvordan og få gode tips. Leger ved OUS er i ferd med å gjennomføre en ny studie som gir enkelte pasienter med hjernesvulst, en ny mulighet. Video Annenhver dag får et barn kreft i Norge. Fire av fem overlever kreften. Se barnekreftforeningens nylanserte video. HJERNEHELSE utfordringer og muligheter En av tre får sykdommer i hjernen og nervesystemet. Dette er sykdommer som rammer i hele livsløpet og ofte fører til betydelig funksjonstap og redusert livskvalitet. Allikevel er kunnskapen om hjernesykdommer begrenset og satsingen både innen forskning og behandling underprioritert. I år markeres det europeiske Hjerneåret for å sette fokus på hjernesykdommer. Mange av disse sykdommene kan forebygges, men da trengs det målrettet satsning. Hjernen er den mest komplekse strukturen som vi kjenner til og utgjør fundamentet for vår tilværelse som bevisste, unike og tenkende individer. Hjernen i stadig forandring Hjernen endrer seg og det dannes nye nerveceller hele livet. Trening, sunt kosthold og trivsel er viktig for hjernehelsen. Alt man opplever setter fysiske spor i hjernen. Trening er bra for hjernen, enten det er fysiske eller mentale oppgaver. Det kan for eksempel være å lære seg et nytt språk eller begynne med en ny hobby. Da skjer det plastiske endringer i hjernen. Det dannes flere kjemiske kontaktpunkter og nettverk. Motivasjon er svært viktig for all læring. I og med at hjernen er så påvirkelig, vil den også endres av skaFølg oss på delig påvirkning. Høyt blodtrykk, røyking, høyt kolesterol, inaktivtet, usunt kosthold og fedme har ugunstig innvirkning på hjernen og kan medvirke til hjernesykdommer som demens og hjerneslag. Mange tenker kanskje at sykdommer i hjernen kan man ikke gjøre noe med. Men det er mulig å trene opp igjen tapt funksjon. Hvis man for eksempel trener opp igjen kraftsvikt i en arm etter hjerneslag, dannes nye kontaktpunkter mellom nervecellene og hjernevev som ligger tett inntil det skadede området kan ta over funksjon til hjernecellene i det skadede området. Evnen til slik tilpasning er størst i den første tiden etter skaden. Det er derfor vikitig å komme raskt i gang med trening etter en skade. Nye typer behandling Det skjer en stadig utvikling i behandlingen av hjernesykdommer. I det siste året har det vært et stort gjennombrudd i slagbehandling der blodproppen kan fiskes ut fra hjernen med kateter. Men det er behov for videre forbedringer, facebook.com/MediaplanetNorge Anne Hege Aamodt Leder i Norsk nevrologisk forening, overlege ph.d. FOTO: NORSK NEVROLOGISK FORENING Hjernen endrer seg og det dannes nye nerveceller hele livet. Trening, sunt kosthold og trivsel er viktig for hjernehelsen. @MediaplanetNO Mange kommer for sent til behandling. Det er behov for en nasjonal informasjonskampanje rettet mot både befolkningen og helsevesenet. Også blant en rekke kronisk nevrologiske sykdommer som epilepsi, Parkinsons sykdom og multippel sklerose (MS) er det skjedd stor utvikling de senere årene. Nye behandlingstyper utvikles og gjør det enklere for mange å leve et aktivt liv med MS som om lag 10 000 nordmenn er rammet av. Det finnes i dag en rekke behandlingsmuligheter for å bremse sykdomsforløpet for pasienter med den vanligste MS-formen, den såkalte attakvise. Men det finnes fortsatt ingen effektiv behandling for dem som ikke har denne formen, men som blir gradvis dårligere. Hjernen i fokus i år En av de største utfordringene innen hjernesykdommer er demens hvor vi fortsatt ikke har noen effektiv behandling. Det er i dag over 70 000 nordmenn med demens, og tallene er forventet å stige i årene som kommer. Flere av risiko@Mediaplanet_no faktorene for Alzheimers sykdom er det mulig å gjøre noe med, for eksempel høyt blodtrykk og overvekt. Det kan bremse utvikling av sykdommen. Likeledes kan mental og fysisk trening forsinke utviklingen. Livsstil «midt i livet» har konsekvenser for risikoen for utvikling av Alzheimers sykdom sent i livet. Og jeg vil understreke at livsstil midt i livet innarbeides tidlig i livet. En hjernesykdom som mange opplever at har for lav prioritet, er migrene og annen hodepine. En prosent av befolkningen lever med kronisk hodepine. Dette har store konsekvenser både for hver enkelt som rammes, deres nærmeste og medfører stort sykefravær. Bedre forebygging og behandling for de som plages av hodepine vil gi mange bedre helse og redusere helsekostnadene. Gjennom Hjerneåret er det en rekke foredrag og andre arrangement for å spre informasjon om og sette fokus på hjernehelse og hjernesykdommer. Mer informasjon om hva som skjer i Hjerneåret, finner du på www.nevrologi.no. Q Resirkuler gjerne avisen Prosjektleder: Tina Birkeland ([email protected]) Adm.dir.: Sebastian Keta Redaktør: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Henrik Vorkinn Designer: Emma Wirenhed Distribusjon: Dagbladet, September 2015 Trykkeri: A Media Repro: Bert Lindevall Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Forsidebilde:Anne Høydal VELKOMMEN TIL VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Et helhetlig menneskesyn – et helhetlig helsebegrep Sykdom eller funksjonsnedsettelse kan ramme oss alle i alle faser av livet. Dette kan føre til et behov for rehabilitering på spesialisthelsetjenestenivå. VHSS gir tilbud både til barn, unge, ungdom og voksne. Erfaring forteller oss at rehabilitering i grupper sammensatt av personer med ulike utfordringer har god effekt. Vårt tilbud ivaretar en helhetlig tilnærming til rehabiliteringsprosessen både fysisk, psykisk og sosialt. Vi legger særlig vekt på aktivitets- og deltakelsesaspektet som er av vesentlig betydning for alle menneskers fysiske, psykiske og sosiale utvikling. Natur og friluftsliv VHSS – en faglig spydspiss VHSS ligger i naturskjønne omgivelser i Fauske kommune i Nordland fylke, ved inngangen til Sjunkhatten nasjonalpark. Vi er opptatt av å formidle friluftsliv som et lavterskeltilbud med stort mangfold, og som rehabiliteringsinstitusjon er vi spesielt opptatt av å skape gode naturopplevelser for mennesker med funksjonsnedsettelser. VHSS er en privat, non-profitt og ideell stiftelse som har levert tjenester innen spesialisert habilitering og rehabilitering helt siden 1982. I 2012 ble vi godkjent som forskningsinstitusjon og fikk også ansvaret for å etablere Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser, med særlig fokus på aktivitet og deltakelse. Valnesfjord Helsesportssenter TILBUD 2015: Barn, unge og ungdom (døgn) Ř Intensive treningsopphold med allsidig aktivitetsfokus - for barn/unge med ulike funksjonsnedsettelser og diagnoser Ř Tett dialog og samhandling med lokalt tjenesteapparat og skole Ř Egne diagnoseopphold - for barn/unge med CP - for barn/unge med revmatisk syk dom og hypermobilitetssyndrom - for barn/unge med overvekt Temaopphold Ř Vinteraktivitetsopphold Ř Aktivitetshjelpemiddelkurs barmark og vinter Ř Friluftskurs barmark og vinter Ř Sykkelkurs Ř Ridekurs Ř Svømmekurs Unge voksne/voksne (dag og døgn) Ř Rehabiliterings- og mestringsopphold for personer - i habiliteringstjenestens målgrupper - med sykelig overvekt - som er operert for overvekt - som har hatt hjerneslag eller traumatisk/ervervet hjerneskade - med ulike nevrologiske lidelser og sykdommer - med ryggmargskade - etter kreftsykdom - etter hjertesykdom - med KOLS eller andre luftveislidelser - med inflammatoriske revmatiske sykdommer - med muskel-/skjelettplager eller ikke-inflammatoriske sykdommer Henvisning/søknad Fremmes av helsepersonell til den regionale vurderingsenhet i ditt distrikt. For Helse Nord-region sende henvisning / søknad til; Regional Vurderingsenhet for somatisk rehabilitering i Nord-Norge (RVE Nord) Rehabiliteringsklinikken UNN HF Postboks 1 · 9038 TROMSØ Tlf: 776 27 235 eller 776 69 434 For mer info om VHSS Valnesfjord Helsesportssenter Østerkløftveien 249 8215 Valnesfjord Tlf: 756 02 100, E-post: [email protected] Hjemmeside: www.vhss.no Facebook: https://www.facebook. com/valnesfjordhelsesportssenter 4 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FOTO: HÅVAR FALCK-ANDERSEN Gerd Hoff benytter seg av viktig hjelpemiddel for å kunne ha en mer normal hverdag på tross av sitt kognitive problem. Pasienter blir usikre og mister selvtillit Mennesker som har en nevrologisk sykdom kan oppleve kognitive problemer eller kommunikasjonsvansker. Det er viktig at de får hjelpemidlene de trenger for å mestre hverdagen. K Av: Pia Beate Pedersen ognisjon er prosessene som foregår i hodene våre. Dersom du ikke kan ta til deg eller forstå informasjon, og mangler evnen til å hente informasjonen frem igjen, så har du et kognitivt problem. Mange får en nevrologisk sykdom i voksen alder. Når disse Mona Falck Lines har hatt god funksjon tidligere, blir dette Hjelpemiddelet funksjonstap. Da er det viktig å skaffe konsulent i Cognita. FOTO: HÅVAR FALCK-ANDERSEN hjelpemidler, forteller hjelpemiddelkonsulent i Cognita, Mona Falck Lines. − Med riktige hjelpemidler kan disse menneskene fortsette å mestre ting de klarte før. Pasientene blir usikre og engstelige av å for eksempel ikke kunne forstå klokka lenger. I tillegg kan de ha problemer med å forstå en tekst de leser. Med hjelpemidler kan klokke og kalender visualiseres. De kan også få lest opp en tekst med en syntetisk stemme, som hjelper pasientene med å forstå. Det finnes dagsplaner, påminnere og annen spesialprogramvare som leveres på nettbrett og på smarttelefoner, noe som betyr at de fortsatt kan lese aviser, og holde kontakten med familie og samfunnet rundt seg. Et personlig problem Hvis du er blitt lam i et ben så forstår alle at du trenger et hjelpemiddel, men å slite med kognisjonen er mye vanskeligere å få øye på. − Folk rundt deg kan tro at du er blitt dum, men det er du jo ikke. Det er viktig at pårørende er oppmerksomme, og søker om hjelp hvis de ser at det er nødvendig. NAVs hjelpemiddelsentral låner ut hjelpemidlene gratis, men noen må søke om det, for pasientene selv er ofte ikke i stand til å fremsette dette ønsket. Derfor er det et stort underforbruk av hjelpemidler for kognisjon og kommunikasjon, avslutter Falck Lines. Q Aktiv med MS 53 år gamle Erik Gjendem har levd med multippel sklerose i over tjue år. Han er aktiv og mobil både til lands og til vanns takket være sterk vilje, stahet og en stor dose kreativitet. Av Pia Beate Pedersen D et tok fire år å stille diagnosen, det hele startet med litt prikking i fingrene. - Jeg holdt på i verkstedet mitt, skulle sveise noe greier, og så begynte det å prikke i venstre hånd. Litt sånn som når foten sovner. Jeg hadde fått noen svakere, elektriske støt og trodde det hadde med det å gjøre. Så gikk jeg å la meg da kvelden kom, og da jeg våknet morgenen etter prikket det i hele armen. Det bare fortsatte å spre seg, tilslutt prikket halve kroppen. Det var veldig rart, det var virkelig nøyaktig halve kroppen, som om du hadde trukket en strek med en linjal. Gjendem dro til legen, som først vurderte muligheten for hjerneblødning. Rådet var å ta det med ro i noen dager, for å se hvordan det hele utviklet seg. Det ble bare verre og verre. - Den venstre armen falt helt ut, jeg mistet kontroll over muskulaturen og så forsvant dypleddsfølelsen; jeg visste ikke hvor armen min var. Det tok omtrent tre måneder med trening før styrken og følelsen kom tilbake. Så dukket det opp andre steder på kroppen, i en periode var han blind, og på et tidspunkt sluttet det ene benet å virke. Men Gjendem lot seg ikke stoppe av det. - Jeg er en trassig person, jeg vil at ting skal virke, så jeg fortsatte å sykle de tre kilometerne til jobb. Det andre benet fungerte jo. Jeg sykemeldte meg ikke, jeg klarte jo å jobbe. Men jeg var veldig urolig. Var et sjokk En stund trodde legene at han hadde reagert på et flåttbitt, og så lurte de på kvikksølvforgiftning. Men tilslutt, fire år etter de første tegnene, fikk han diagnosen, og det slo ned som en bombe. - Jeg jobbet med MS- pasienter på Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO 5 Med hundespann som hjelpemiddel - Etter hvert klarte jeg å stå så lenge at jeg skaffet meg en tre hjuls- sparkesykkel, og i dag har jeg to hunder som trekker meg rundt i den sparkesykkelen, sier Erik Gjendem. FOTO: ENDRE GJENDEM Hjelpemiddelsentralen, og mange av dem kunne knapt bevege seg, så jeg ble veldig redd for at også jeg skulle havne der. Det jeg lengtet aller mest etter i den perioden var å finne noen som var eldre enn meg med den samme diagnosen, et menneske som fungerte godt med sykdommen. Gjendem ble etter hvert dårlig til fots, og fikk en elektrisk rullestol. Men han syntes det ble klønete å bare bruke denne rullestolen til å forflytte seg med, så da begynte han like gjerne med hundekjøring. - Jeg trente den første hunden ved at jeg kjørte rullestolen mens hun løp ved siden av. Da lærte hun start og stopp og høyre og venstre. Så begynte jeg å stå mens jeg kjørte rullestolen. Etter hvert klarte jeg å stå så lenge at jeg skaffet meg en tre hjuls- sparkesykkel, og i dag har jeg to hunder som trekker meg rundt i den sparkesykkelen. Det fungerer fint, hundene er veldig flinke til å oppføre seg i trafikken, og rundt folk. Ville enda lenger Men det holdt ikke for Gjendem. Han ville forflytte seg på større områder enn det hundespannet tillot. I og med at han bor ved kysten i Arendal slo det ham at en båt ville kunne gi ham enda større bevegelsesfrihet. Jeg tror jo at jeg har det mye bedre nettopp fordi jeg er så aktiv, og er så mye ute. Jeg har en sterk vilje. - Jeg hadde ikke noe særlig forhold til båt, men begynte å se meg rundt etter noe som kunne fungere. Først vurderte jeg en RIB, men falt tilslutt ned på en Pioneer Multi 3. Det er jo en minikopi av en landgangsbåt. Jeg kan legge ned hele fronten og trille i land med rullestolen, så nå kan jeg dra ut på øyene med bikkjene. angrepet enn meg, jeg tror ikke alle har mulighet til å trene så mye som jeg gjør. Men jeg tror jo at jeg har det mye bedre nettopp fordi jeg er så aktiv, og er så mye ute. Jeg har en sterk vilje. Som Jan Eggum sier i sangen Heksedans: ’- Stahet er hans styrke’. Det kan jeg kjenne meg igjen i. Q Stahet er styrken Han har et bra liv, men han kvier seg for å briljere fordi han klarer seg så godt. - Denne sykdommen arter seg så forskjellig fra person til person. Det er mange andre som er mye sterkere Les flere interessante artikler om MS på: hjernenognervesystemet.no Kurs mot et høyere mål PERSONER MED MULTIPPEL SKLEROSE SEILER I DISSE DAGER VERDEN RUNDT MED BÅTEN ”OCEANS OF HOPE”. Det finnes noen prosjekter som er vanskelig å si nei til. Det kan også være vanskelig å si nei til ildsjeler som får drømmer til å skje – som fryktløst reiser ut på jordomseiling med kurs mot et høyere mål. Kanskje er det også fordi vi gjenkjenner en del av oss selv i ”Oceans of Hope”. Da vi i Biogen Idec, i 1978, satte oss som mål å endre livet for personer med multippel sklerose, stod vi også overfor en reise som var full av utfordringer. Vi har hatt klare mål, og med en kombinasjon av innovasjon og vitenskapelig nysgjerrighet, har vi kommet i havn gang på gang. Det er derfor vi tør å si at det fortsatt er et hav av håp for personer med multippel sklerose. Du kan følge det seilende beviset på www.sailing-sclerosis.org. Biogen Idec er offisiell partner i ”Oceans of Hope” – et dansk prosjekt, som tar med personer med multippelsklerose på etapper av en jordomseiling. Formålet er å vise en annen side av multippel sklerose og inspirere pasienter og pårørende verden over. Turen ble påbegynt i København i juni 2014 og forventes avsluttet i januar 2016. Jordomseilingen omfatter 50 destinasjoner fordelt på fem kontinenter og 24 land. Seilasenskjer i mindre etapper som varer fra to til fem uker. ALL-NO-0130 Det er nå mulighet for norske MS pasienter å delta på seilasen! Besøk hjemmesiden til «Ocean of Hope»: www.sailing-sclerosis.org/oceans-of-hope/ Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet 6 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO MEDIAPLANET NYHETER FOTO: CATOSENTERET SaeboFlex er en dynamisk håndortose med et fjærsystem som posisjonerer hånden i en gunstig stilling for grep. Arm bør prioriteres like høyt som ben Anne-Linn Kristiansen Monica Ekornes Logoped Klinisk ernæringsfysiolog DYSFAGI Når svelgefunksjonen svikter Etter et slag fokuseres det mye på å komme seg på beina. Da kan man miste viktig tid til rehabilitering av hånd og arm. Av Tom Backe M an tenker ikke så mye over det når man er frisk, hvor viktig samspillet mellom hendene er. Det kan bli utfordrende hos slagpasienter, hvis ikke opptrening av arm og hånd prioriteres tilstrekkelig, forteller ergoterapeut ved CatoSenteret i Son, Turid Fossen. - Mitt inntrykk er at arm- og håndtrening fra en tidlig fase ikke alltid prioriteres like høyt som det å komme seg opp i stående og gående. Man kan få svært redusert funksjon etter et slag, og det er mye som skal trenes opp. Det legges naturligvis mye vekt på å komme seg på bena, men pasienter forteller at det ikke alltid blir like mye trening på arm og hånd. Da er mye verdifull tid gått. Det er i den tidlige fasen at man har størst potensial til forbedring. Det vil for mange bli en betydelig begrensning hvis man bare har én fungerende arm. Mye kan gjøres med trening Det varierer hvor krevende det er å trene opp en arm etter et slag. Det avhenger blant annet av hvilke deler av hjernen som er rammet og hvor fort man kommer til sykehus. Mye kan trenes opp igjen, men mange må leve med følgetilstander. - Det har ikke vært så mange treningsmetoder for de med dårligst arm- og håndfunksjon tidligere. Ett av tiltakene vi kan bruke nå er noe som heter SaeboFlex. Dette er en dynamisk håndortose med et fjærsystem som posisjonerer hånden i en gunstig stilling for grep. Pasienten klarer ofte å bøye fingrene noe, og da hjelper fjærsystemet med å strekke de ut igjen. Det er ofte det å strekke ut fingrene som er vanskeligst. Denne muligheten med å trene aktivt selv er ikke bare viktig rent fysisk. - Dette er veldig positivt for motivasjonen. Fra å ikke kunne få til noe med hånden, til å klare å gripe og slippe, skaper en opplevelse av mestring som er veldig viktig. Q Dysfagi er en tilstand som gjør at pasientene får problemer med å svelge mat og drikke på en trygg måte. Tilstanden rammer ofte pasienter som har fått nevrologiske sykdommer og er spesielt vanlig etter hjerneslag. Bevisst svelgtrening ved hjelp av logoped er en av behandlingene, men det er også svært viktig å tilpasse kostens konsisten kosten. - De første tegnene på dysfagi er gjerne hosting og kremting ved inntak av mat og drikke. Kremtingen er med på å rense stemmeleppene som er siste skanse før lungene. Hvis det kommer mat og drikke i luftveiene vil man kremte og hoste, og etter hvert får man gjerne lungebetennelse, forklarer Anne-Linn Kristiansen som er logoped på Oslo Universitetssykehus. Merker ikke at de feilsvelger Ved visse nevrologiske tilstander kan pasienten ha mistet sensibiliteten i svelget, og dermed ikke merke at de svelger feil. Dette kalles stille aspirasjon, og leder gjerne til lungebetennelse. - Alt for mange kommer alt for sent til behandling, og det er ikke bra. Derfor er det samtidig godt å se at for eksempel alle pasienter som kommer til slagavdelingen på Ullevål nå screenes og at det blir gjort en vanntest. Finner sykepleieren vansker, blir pasientene henvist til logoped i en tidlig fase, sier Kristiansen. Dysfagi rammer ca. 65 prosent av slagpasienter, men er en mulig konsekvens av svært mange ulike sykdommer. For å nevne noen - traumatisk hodeskade, hjernesvulst, cerebral parese, operasjoner i hode og hals, kreft, demens, Parkinson, multippel sklerose, og ikke minst ALS, med fler. Viktig for livskvaliteten Tverrfaglighet er viktig for å få en best mulig behandling. Når svelgfunksjonen er vurdert finner logopeden ut hva slags konsistens det skal være på maten, mens ernæringsfysiologene sørger for at pasientene får nok næring. - Mange sliter med å få i seg nok mat og drikke. Mens maten ofte må moses med stavmikser eller gaffel, er det også sånn at for eksempel vann blir vanskelig å drikke og må fortykkes med fortykningsmidler. De fleste ønsker nok å spise vanlig mat, men det finnes også gode ferdig fortykkede måltider og drikker der konsistensen er tilrettelagt. Fordelen med disse er at der er både næringsinnholdet og konsistensen kjent, forklarer Monica Ekornes som er klinisk ernæringsfysiologpåOsloUniversitetssykehus. I de vanskeligste tilfellene kan ikke pasientene spise selv i det hele tatt og da får de ernæring via en sonde isteden. Noen kan også trenge det i tillegg til det de klarer å spise og drikke selv. - Det er viktig å ha fokus på å fortsatt ha matglede og at pasienten kan ha et godt liv selv om de opplever svelgvansker og det kan vi få til med god veiledning. Svelgvansker påvirker ikke bare pasientenes livskvalitet, men også familien rundt, sier Ekornes. Resten av livet Pasientene må diagnostiseres riktig slik at de får mat med riktig konsistens. - Vi må huske på at for mange blir dette et prosjekt som varer livet ut, og derfor lager vi en plan som sørger for at pasientene får i seg nok ernæring etter at de opplever svelgvansker. I tillegg er det viktig at vi følger med på hvordan sykdommen påvirker eller forverrer svelgvanskene over tid, avslutter Ekornes. Q Fresubin® 2 kcal Creme Næringskremer til bruk ved sviktende svelgefunksjon Fresubin® 2 kcal Creme er proteinrike næringskremer med konsistens tilpasset til bruk når svelgefunksjonen svikter (dysfagi). Fresubin® 2 kcal Creme kommer i 5 ulike smaker og tilfører alle essensielle næringsstoffer i en konsistens som er mulig å svelge selv ved sviktende svelgefunskjon. Fresubin® 2 kcal Creme produktene er «Næringsmiddel til spesielle medisinske formål» og kan dekkes på blå resept ved dysfagi. Produktene kan bestilles på apotek eller hos bandagist. Spør også etter andre Fresubin® produkter med konsistens tilpasset sviktende svelgefunksjon. Fresenius Kabi er markedsledende leverandør av kliniske ernæringsprodukter til intravenøs og enteral bruk. Personer som har hatt et opphold på sykehus og ikke vært i stand til å spise eller drikke tilstrekkelig, har med stor sannsynlighet fått et produkt fra Fresenius Kabi. Fresenius Kabi Norge AS Postboks 4646 Nydalen 0405 Oslo www.fresenius-kabi.no NY etikett www.tintkom.no | O.nr.: 2119 Av: Pia Beate Pedersen HJELPEMIDLER FOR KOGNISJON OG KOMMUNIKASJON Cognita utvikler og selger hjelpemidler til mennesker med kognitive utfordringer. Vi er opptatt av at du, og den du bryr deg om, skal kunne kommunisere og bli forstått. COGNITASS er et kognisjonshjelpemiddel for tid, påminnelser og hukommelse, struktur og opplesing av tekst. GRID2/GRIDPLAYER på nettbrett er en universell løsning for kommunikasjon med tekst/ symboler eller foto. Betjenes med berøringsskjerm, alternative mus eller øyestyring. T: 22 12 14 50 cognita.no Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet 8 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO MEDIAPLANET NYHETER FOTO:ANNE HØYDAL Tove Nyenget Fagansvarlig i Kreftforeningen FOTO: ØYVIND BJØRKUM Seneffekter hos barn med hjernesvulst fører til ensomhet Barn som går gjennom operasjon, stråling og cellegiftkurer sliter med seneffekter. Dette kan gjøre barna veldig ensomme. Av Pia Beate Pedersen H vert år er det mellom 35 og 40 barn under femten år som får svulst i sentralnervesystemet, og da i hovedsak hjernen. Disse går gjennom en svært krevende behandling, og etter endt behandling sliter de gjerne med seneffekter, forteller fagansvarlig på kreft hos barn og unge i Kreftforeningen, Tove Nyenget. - De kan få konsentrasjonsvansker, lærevansker og hukommelsesproblematikk, og veldig mange sliter med fatigue. Dette skaper en ensomhet hos barna som er rammet. De sliter med å være i store forsamlinger, de faller utenfor mange aktiviteter etter skoletid, og etter hvert blir de sittende mye alene. Fikk hjernesvulst som syvåring Da Vilde var 7 år gammel fikk hun diagnosen hjernesvulst. Nå er Vilde 20 år, hun er kvitt kreftsvulsten og studerer på Universitetet i Agder. Hun lever tilsynelatende normalt, men sliter fortsatt med senskader. Må tilrettelegges Det er foreldrene som kjenner sine barn best, og det er viktig med et samarbeid mellom fagmiljø, skole og foreldre. - Det er veldig viktig å lytte til hva foreldrene har å si, det er de som ser endringene hos barna. Dette må helsepersonell og lærere ha respekt for, det er viktig at alle spiller på lag. Det kreves kompetanse ute i kommunene, det er veldig varierende hvor mye oppfølging barna får. Vi anbefaler alltid familiene som er rammet til å kontakte Øverby Kompetansesenter. De har svært god kompetanse på ervervede hjerneskader og kan derfor hjelpe familiene til å få til et godt tilbud i hjemkommunen. Behandling av barn med kreft er utfordrende, og det har vært mye diskutert i fagmiljøene. - Det kan være etisk vanskelig, fordi et barn får seneffekter av stråling, i og med at hjernene ikke er ferdig utviklet. Vi redder kanskje barnets liv, men vi må samtidig ta innover oss hva slags liv det er vi redder dem til. Det er også viktig at disse barna følges opp jevnlig, over tid, fordi vi vet at Q hjernekapasiteten endrer seg over årene. Sliter med sens mulig. Men jeg har Av Tom Backe D et var ganske dramatisk, sier Vilde der hun tenker tilbake på hva som skjedde den gangen hun fikk diagnosen hjernesvulst. Det startet med at hun hadde mye vondt i hodet, og det ble egentlig bare verre og verre. Fastlegen henviste henne til CT-røntgen, og da gikk ting fort. - Jeg husker at jeg ble hentet på skolen og kjørt rett til sykehuset, for de hadde sett noe på røntgenbildene. Klinikken På sykehuset avdekket MR-undersøkelsen en hjernesvulst rett ved hypofysen og to væskefylte cyster, forteller hun. Kunne ikke operere Vilde ble lagt inn veldig raskt og skulle opereres, men hjernesvulsten lå vanskelig til. Kirurgene var redde for følgeskadene som kunne oppstå hvis de forsøkte å fjerne svulsten og valgte derfor å ikke gjøre noe med den. De tømte cystene, og det hjalp ihvertfall litt på trykket i hodet og gjorde at hun fikk litt mindre hodepine. - Svulsten vokste veldig sakte, så i mange år gikk jeg til jevnlige kontroller, men uten at det ble foretatt noen inngrep eller behandling. Helt frem til 2009, da hadde jeg blitt fjorten år, og svulsten var nå blitt så stor at den måtte behandles på en eller annen måte, minnes hun. Løsningen ble en metode der man bruker protonstråling. Denne behandlingen gjøres ikke i Norge og derfor reiste Vilde, moren og faren til Uppsala for behandling. - Fem dager i uka i to hele måneder var jeg til behandling, og etter disse to månedene var mye av svulsten faktisk borte, men det var www.smartbrain.no 9HG$NHUVHOYDL2VORƬQQHUGXT((*VSHVLDOLVWHQRJ1RUJHVIUHPVWH1HYURIHHGEDFN WUHQLQJVVHQWHU9ÀUHPHWRGHUVRPKMHUQHPÀOLQJT((*9(3(.**65KMHUQHWUHQLQJ 1HYURIHHGEDFN=6FRUH/RUHWD1HYURIHHGEDFNRJKMHUQHVWLPXOHULQJW'&67$&6 RJ6RWHUL[+'W'&6KDUGRNXPHQWHUEDUHƪHNW5HVSRQGHQWHUPHUNHUVRPUHJHO UHVXOWDWHUHWWHUVHVMRQHUIRUHWYDULJUHVXOWDWJMHQQRPIÓUHUPDQYDQOLJYLV PHOORPVHVMRQHU9LKDUJRGHUIDULQJPHGÀUHGXVHUHV\PSWRPHUYHGIHNV ADHD Afasi etter slag Angst Austisme / Asberger Depresjon Kronisk utmattelsessyndrom Lærevansker Rusmisbruk Spillavhengighet Søvnproblemer Traumatiske hodeskader 9LKDUQÀLQWURGXNVMRQVWLOEXGSÀKMHUQHVWLPXOHULQJRJWLOE\UKDOYSULVIRUDOOHQ\HSDVLHQWHU6MHNNYÀUHKMHPPHVLGHUIRUPHULQIRUPDVMRQ 7D.RQWDNWTlf. 22 35 60 00_)DFHERRNSmartbrain_([email protected] /HVPHURPRVVSÀwww.smartbrain.no Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO 9 FOTO: JON-HALVDAN LENNING Legene ville ikke operere. I 2003 ble Vilde ble lagt inn og skulle opereres, men hjernesvulsten lå vanskelig til. Kirurgene var redde for følgeskadene som kunne oppstå hvis de forsøkte å fjerne svulsten og valgte derfor å ikke gjøre noe med den. FOTO: JON-HALVDAN LENNING skader - Jeg er en positiv og ambisiøs person og jeg ønsker å leve så normalt som r permanente senskader som jeg kommer til å slite med. ikke før ved juletider i fjor at jeg fikk beskjed om at svulsten var helt borte og at jeg faktisk var kreftfri, forteller Vilde. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Psykisk tungt I høst startet Vilde markedsføringsstudier på Universitetet i Agder og tilsynelatende lever hun et normalt liv. Men det stemmer ikke helt med hvordan hun har det, for hun sliter med senskader og det vil hun gjøre resten av livet: - Da jeg fikk hjernesvulsten fikk jeg også et veldig lavt energinivå, det gjorde at jeg fikk tilpasset under- visningen da jeg var yngre med kortere skoledager, ble hentet og kjørt med egen skoleskyssordning og fikk tilrettelagt undervisningen med lydbøker siden det å lese var et energisluk. Det er litt på samme måten nå også, for jeg blir veldig fort sliten og derfor studerer jeg på halv tid, ellers ville jeg ikke klart det. Men sykdommen medfører også store psykiske belastninger. Da jeg var liten og fikk diagnosen startet jeg hos psykolog. Jeg var redd for å bli sykere, jeg var redd for å dø og fortsatt kan jeg kjenne på angsten hvis jeg får vondt i hodet, for da klarer jeg ikke å la være å Behandling av svulsten. Da Vilde var 14 år måtte hun dra til Uppsala i Sverige for å få protonstråling, en behandling som ikke fantes i Norge. Det psykiske er mye vanskeligere enn mange tror og tenker på. Det gjelder både i forhold til depresjon og angst, men også det sosiale. tenke på at det kan være en ny svulst, forteller hun. Rent sosialt var det heller ikke så lett, for når andre barn gikk ut for å leke etter skolen, eller spurte om hun ville være med hjem, så orket hun ikke. Det medførte at de etterhvert sluttet å spørre om hun ville være med. - Det psykiske er mye vanskeligere enn mange tror og tenker på. Det gjelder både i forhold til depresjon og angst, men også det sosiale. Vi hadde noen samlinger og turer med Barnekreftforeningen hvor vi både reiste til Kongeparken og Eurodisney, det var veldig gode tiltak for meg, for da traff jeg mange likesinnede som slet med de samme tingene. Så normalt som mulig - Jeg er en positiv og ambisiøs person og jeg ønsker å leve så normalt som mulig. Men jeg har permanente senskader som jeg kommer til å slite med. Siden kroppen ikke lenger produserer hormoner spiser jeg også et arsenal med piller hver dag. Allikevel skal jeg gjennomføre utdannelsen og håper at jeg kan få en jobb som er tilpasset mitt aktivitetsnivå, sier Vilde til slutt. Q Lurer du på noe om kreft? Hos oss kan du snakke med fagpersoner enten du er kreftpasient, pårørende eller helsepersonell. > Hva skjer med følelser og familieliv? > Hvordan skal jeg gå frem i møte med Nav eller helsevesenet? > Hva skjer etter behandlingen eller hvis den ikke virker? Kreftlinjen har mer enn 25 års erfaring og bred kompetanse innen kreftomsorg. Hos oss treffer du sykepleiere, sosionomer og jurister som du kan snakke med. Alle har taushetsplikt og tjenesten er gratis fra fasttelefon. Ukjent terreng? Åpningstider: mandag–torsdag: 0900–2000, fredag: 0900–1500 Vi snakker norsk og engelsk – og somali og polsk på tirsdager kl. 1500–2000. Ring 800 57338 (800 KREFT) eller chat med oss på kreftforeningen.no 10 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FOTO: ALERIS V. PROF. FRODE WILLLOCH. BLOGG Olav Førde Informasjonsfaglig leder i MS-forbundet FOTO: MS-FORBUNDET O Påviser hjerneforandringer tidlig Figuren viser amyloidnedslag projisert på hjerneoverflaten hos en pasient med mild kognitiv svikt, der farge-intensiteten tilsvarer binding av flutemetamol til amyloid (rød>gul>grønn>blå).Ovenifra til venstre framstilling av høyre hjernehalvdel sett fra siden, venstre hjernehalvdel sett fra siden, høyre hjernehalvdel sett fra innsiden, venstre hjernehalvdel sett fra innsiden, hjernen sett forfra, hjernensett bakfra, hjernen sett ovenifra og hjernen sett nedenifra. Av Pia Beate Pedersen Nyere forskning gjør det mulig å påvise endringer i hjernen på et mye tidligere stadium enn man har vært i stand til før. Dette vil kunne gjøre det mulig å forebygge og forsinke utviklingen av Alzheimers sykdom. Vi lever lenger, men demens og andre hjernesykdommer rammer like tidlig som før. Alzheimers sykdom er den suverent viktigste årsaken til demens, og sykdommen rammer stadig flere. I løpet av de neste 20 årene vil antall mennesker med demens mer enn dobles. En forskergruppe ved Akershus universitetssykehus, ledet av professor Tormod Fladby, har bidratt til nye, viktige oppdagelser innen demensforskningen. - Vi er nå i stand til å påvise hjerneforandringer så mye som 20 år før demens. Problemet vi har hatt før er at vi ikke har kunnet påvise sykdommen før det har vært for sent. Det vil si at pasienten allerede har fått en hjerneskade som ikke lar seg reversere, forteller Fladby. En krevende sykdom Tormod Fladby Professor, Akershus universitetssykehus FOTO: GEIR LINDHJEM Det er rundt 60 000 mennesker i Norge som har demens. I tillegg er det en god del flere som har predemenstilstander. Man kan ikke si med sikkerhet hvor stor denne gruppen er, men omtrent to tredjedeler av forløpet til en demenssykdom skjer før demensen inntreffer, og ut fra dette vil et enkelt regnestykke tilsi at dobbelt så mange er predemente. Å forhindre eller utsette utvikling av demens vil ha svært stor samfunnsnytte. Et menneske som får Alzheimers får endret personlighet, et dårligere og dårligere funksjonsnivå, og en redusert evne til egenomsorg. Det er en svært krevende sykdom, både for den som blir syk og de pårørende som ofte også blir syke fordi de blir utslitt. Fortsatt et stykke frem Resultatene som forskningsprosjektet til Tormod Fladby har gitt, vil kunne få stor betydning for pasienter med Alzheimer i fremtiden. Det er tidkrevende arbeid, og professor Fladby er forsiktig med å spå når pasienter vil få nytte av forskningen. - Det er nylig presentert resultater som dokumenterer at behandling mot plakkdannelse bremser utvikling av Alzheimers sykdom, så lenge den startes i nøye diagnostiserte pasientgrupper tidlig i utviklingen – før demens, men effekten er foreløpig liten. Dette er utprøvende behandling. Den må gjentas i større pasientgrupper, men funnene gir sterk motivasjon til å fortsette, forbedre og utvikle behandlingen, samt diagnostisere og starte behandling tidligere. Vi nærmer oss målet, men forskning rundt tidlig diagnostisering, og utprøving for å finne medikamenter som virker best mulig er minst like viktig nå, forteller han. Fladby poengterer at disse resultatene kommer som følge av mange forskningsgruppers iherdige innsats over flere år. - Dette er et felt som mange internasjonale grupper har jobbet med i mange år. Vi har kollegaer i USA og Sverige, og de fleste andre vestlige land som jobber med denne type problemstillinger. Vi har også jobbet med dette i mange år, og vi har publisert mye på dette med å vise hvordan hjerneforandringer kan påvises tidlig for å kunne predikere demens. Vi har bidratt, og gjort noen nye oppdagelser som har brakt forskningen videre, avslutter Fladby. Q lav Førde, Informasjonsfaglig leder i MS forbundet vil gjennom fire uker gi deg innsikt i en sykdom som er svært utbredt i Norge. Vi følger blant annet en ung manns ferd fra Lindesnes til Nordkapp og historien om hvordan Elin Holand (41) gikk fra å bare greie å gå 200 meter før hun måtte sette seg i rullestolen til å fullføre «Melkesyra», en tre kilometer lang kraftprøve! Henrik Peersen Generalsekretær, Epilepsiforbundet FOTO: EPELEPSIFORBUNDET G eneralsekretær Henrik Peersen vil gi deg en innføring i hva det vil si å ha epilepsi og sykdommens bredde. Vi får lese om hvordan enkeltmennesker vinner over sykdommen på forskjellige måter, men det alle har til felles er en god dose stahet og motivasjon. "*")$"#"()* &1)" "-#'((,!%# +(*+"+)#'%# ()*$)!%$)!)# !'(*(*$+'())((,!*( Studiekoordinator Erna Utnes Telefon: 94 13 91 67 (tirsdag og torsdag kl. 12-15) [email protected] "()+$' Studiekoordinator Reidun Meling Telefon: 51 51 29 47 / 975 34 161 (hverdager kl. 09-15) [email protected] Dersom du har lagt merke til endringer i hukommelsen i løpet av det siste året og du lurer på om det er et normalt resultat av aldring eller noe mer alvorlig, kan du være interessert i å delta i en klinisk forskningsstudie. Denne studien undersøker om et medikament under utprøving kan bidra til å forsinke utviklingen av det som kan være svært tidlig Alzheimers sykdom. For å delta, må du: .+/'#""%#%1' .))*!%##"((&'%"#'#$()))1' .$+$$""')#"#"#(%#!$"#&1()*(0! (#) "
"%&&()*&'%(,'$ Prosjektet innebærer bl.a. undersøkelse og testing av hukommelse, billedundersøkelser av hjernen, blodprøver m.m. Du vil bli fulgt opp i ca. 2 år med jevnlige studiebesøk hos spesialist. Du vil få detaljert informasjon om hva en evt. deltagelse i legemiddelstudien vil medføre for deg. AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Bo hjemme så lenge som mulig? Å BO HJEMME ER VIKTIG FOR DE FLESTE For mange eldre, og personer med demens kan dette by på utfordringer. Abilia har hjelpemidler og gode løsninger innen tid- og hukommelse, omgivelseskontroll og varsling som kan bidra til å gjøre hverdagen enklere. FORGLEMMEGEI er en elektronisk kalender som viser dag og dato i et display. Et nyttig hjelpemiddel for den som er usikker på hvilken dag det er, og som vil slippe å spørre andre. MEMOPLANNER er en digital kalender for den som trenger hjelp til å huske avtalte aktiviteter og tider og strukturere sin dag, uke og måned. En unik funksjon med Memoplanner 11 er at den kan fjernbetjenes via internett. Dette gjør at det er mulig å foreta innstillinger, også for den som skal hjelpe. HANDI er en aktivitetskalender med tilpasset programvare. Den viser god oversikt over dagens gjøremål og gir påminnelser med tekst, bilde, lyd og vibrasjon. Andre funksjoner kan kobles til en aktivitet slik at et telefonnummer, en adresse eller en veibeskrivelse kommer opp når aktiviteten starter. Vi arrangerer inspirasjonsdager, kurs og seminar rundt om i landet. Se vår hjemmeside for mer informasjon, eller ta kontakt med oss! ABILIA AS Tel 23 28 94 00 | [email protected] | www.abilia.no 12 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET NYHETER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK BLOGG Rolf J. Ledal Nestleder, Hjernesvulstforeningen FOTO: THOMAS ETHOLM Skal blogge for å øke oppmerksomheten rundt hjernesvulst Hjernesvulstforeningen har som formål å bidra til økt kunnskap rundt det å leve med diagnosen hjernesvulst. Nå starter de blogg. Av Pia Beate Pedersen D et er rundt tusen personer som rammes av hjernesvulst i Norge per år. Hjernesvulstforeningen er en pasientforening som arbeider for økt kunnskap, både hos de som er rammet, deres pårørende, medisinsk personell og befolkningen for øvrig. Bloggen er et ledd i dette, forteller nestleder Rolf J. Ledal. - Vi skal både gjøre oppmerksom på at Hjernesvulstforeningen finnes, og vi skal forsøke å påvirke politisk. Blant annet jobber vi mot NAV for å få bedre tilrettelegging for de som har hatt hjernesvulst, som skal tilbake i arbeid. Blogger om nye muligheter Det som har hatt størst betydning for folk er likepersonstjenesten som består av ressurspersoner for folk som blir syke, og deres pårørende, fortsetter Ledal. - Vi skal fortelle mer om denne i bloggen, i tillegg skal vi blogge om ulike behandlingsmuligheter. Blant annet så ønsker vi at Norge skal ta i bruk nye metoder, spesielt innen Q stråleterapi. Les bloggen på hjernenognervesystemet.no Tester en ny behandling. Medikamentene som benyttes i studien målrettet angriper konsekvensene av selve genfeilen. Ved å nøytralisere genfeilen håper man at pasientene vil kunne leve lenger uten vesentlige bivirkninger. NY STUDIE Medikamentell behandling mot hjernesvulst Av Tom Backe Ved Oslo universitetssykehus er de i ferd med å gjennomføre en ny studie som gir enkelte pasienter med hjernesvulst mulighet til utprøvende medikamentell behandling. Pasientene blir neppe kvitt sykdommen, formålet er at behandlingen skal gi dem et så normalt og godt liv så lenge som mulig. - En hjernesvulst er ikke en hjernesvulst, sier Petter Brandal som er fagansvarlig overlege for denne pasientgruppen ved Radiumhospitalet. Spredning fra kreft Han sikter til at de fleste svulster i hjernen ikke har oppstått i hjernen, men er svulster som kommer som følge av spredning fra kreftsykdom andre steder i kroppen. En av de vanligste typene hjernesvulst er hjernehinnesvulst, eller meningeom, som i de fleste tilfeller er godartet og som enten ikke skal behandles eller behandles og kureres med operasjon alene. - I den andre enden av skalaen har vi en svulsttype som heter glioblastom, en svulstsykdom man ikke kan bli kurert for og som dessverre har en dårlig prognose. Problemet med disse svulstene er at de vokser infiltrativt inn mellom normale hjerneceller, noe som medfører at de ikke lar seg operere bort. Man har per i dag heller ingen annen behandling som kan kurere pasienter med glioblastom. I denne nye studien som er internasjonal og gjøres i samarbeid med et legemiddelselskap, sjekker vi om svulstene har en spesifikk genfeil. Hvis svulsten ikke har denne feilen er ikke pasienten aktuell for studien, forklarer Brandal. Årsaken er at medikamentene som benyttes i studien målrettet angriper konsekvensene av selve genfeilen. Ved å nøytralisere genfeilen håper man at pasientene vil kunne leve lenger uten vesent- lige bivirkninger, selv om de ikke nødvendigvis blir kurert. Krevende studie Spesielt ved denne studien er at man kan inkludere pasienter med mange forskjellige krefttyper, forutsetningen for å få behandling er at de har den spesielle genfeilen. Man vet at det bare er rundt to prosent av pasientene med glioblastom som har genfeilen i svulsten, så etter å ha screenet cirka 50 pasienter er det foreløpig bare èn norsk pasient som har kommet med i studien. - Denne internasjonale studien er derfor svært krevende, mange pasienter skal screenes for hver som kan få behandling. Ved å kunne tilby denne behandlingen til de pasientene som vi ikke har annen behandling for, håper vi at de kan leve et relativt normalt liv med sykdommen noe lenger enn de ellers ville ha gjort, sier Brandal til slutt. Q <ĂŶ ƉĞƌƐŽŶĞƌ ŵĞĚ ŶĞǀƌŽůŽŐŝƐŬĞ ƐLJŬĚŽŵŵĞƌ ĨĊ ƌĞĚƵƐĞƌƚĞ ƐLJŵƉƚŽͲ ŵĞƌĞƚƚĞƌŽƉƉƚƌĞŶŝŶŐŽŐďĞŚĂŶĚůŝŶŐŝǀĂƌŵƚŬůŝŵĂ͍WĊ>ĂŶnjĂƌŽƚĞĞƌ ĚĞƚƐƚĂďŝůƚŽŐďĞŚĂŐĞůŝŐŬůŝŵĂ͕ŵĞŶŚǀĂĞƌŐŽĚĞŚĞůƐĞƌĞŝƐĞƌ͍ WĊĂƐĂƐ,ĞĚĚLJĞƌďLJŐͲ ŶŝŶŐĞƌŽŐƵƚƐƚLJƌƚŝůƉĂƐƐĞƚ ƐůŝŬĂƚĚƵƐŽŵŐũĞƐƚŬĂŶ ŶLJƚĞĚŝŶĨĞƌŝĞ͘ĞĂŶƐĂƚƚĞ ŚĂƌůĂŶŐĞƌĨĂƌŝŶŐŽŐŐŝƌ ŐŽĚŝŶĚŝǀŝĚƵĞůůƐĞƌǀŝĐĞ͘ Ͳ&ĊƌũĞŐďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͍ :Ă͕ĨLJƐŝŽƚĞƌĂƉĞƵƚĞŶĞƚŝůďLJƌ ďĞŚĂŶĚůŝŶŐĞƚƚĞƌŐũĞůĚĞŶͲ ĚĞƌĞŐůĞƌĨŽƌƌĞĨƵƐũŽŶĨƌĂ ,ĞůĨŽ͘/ƚŝůůĞŐŐǀŝůĞƚƐƚĂďŝůƚ ǀĂƌŵƚŬůŝŵĂŝŵĂŶŐĞƚŝůĨĞůͲ ůĞůŝŶĚƌĞƐLJŵƉƚŽŵĞƌ͘ sŝŶƚĞƌĞŶĞƌƐŽŵĞŶŐŽĚ ŶŽƌƐŬƐŽŵŵĞƌŵĞĚůƵĨƚͲ ƚĞŵƉĞƌĂƚƵƌƉĊϭϴͲϮϱΣ͘ /ƚŝůůĞŐŐĞƌĚĞƚůĂǀůƵĨƚĨƵŬͲ ƚŝŐŚĞƚŽŵĚĂŐĞŶ͘ Ͳ,ǀĂŵĞĚƵƚĨůƵŬƚĞƌ͍ ƵƐƐƚƵƌĞƌŵĞĚŶŽƌƐŬƚĂůĞŶĚĞ ŐƵŝĚĞĞƌŝŶŬůƵĚĞƌƚŝŽƉƉŚŽůͲ ĚĞƚ͘/ƚŝůůĞŐŐĨŝŶŶĞƐǀĞůǀčƌĞͲ ƚŝůďƵĚƐŽŵĂŶƐŝŬƚƐͲŽŐ ŬƌŽƉƉƐďĞŚĂŶĚůŝŶŐĞƌ WƌŝƐĨƌĂŬƌϵ͘ϵϵϬ /ŶŬů͘ĨůLJ͕ƚƌĂŶƐĨĞƌ͕ŚĞůƉĞŶƐũŽŶ͕ ĂŬƚŝǀŝƚĞƚĞƌŽŐďƵƐƐƚƵƌĞƌ͘ Norges Massasjeforbund Søk godkjent terapeut på våre sider Tlf.: 22 33 10 90 www.massasjeforbundet.no 14 HJERNENOGNERVESYSTEMET.NO Denne temaavisen er en annonse fra Mediaplanet MEDIAPLANET INYHETER TEST INNSIKT Espen Saxhaug Kristoffersen Lege og forsker ved Ahus og Universitetet i Oslo. FOTO: ØIVIND LARSEN, UIO Kan ha migrene uten å vite det Hvis du sliter med hodepine er det viktig at du får riktig diagnose. Av Pia Beate Pedersen M igrene er en anfallspreget hodepine som vanligvis o p p t re r i den ene halvdelen av hodet, og er pulserende og bankende. Den ledsages gjerne av kvalme og oppkast, i tillegg til lyd- og lysskyhet. Et anfall varer gjerne fra en til tre dager, og de fleste vil ikke fungere i denne perioden. Den ’normale’ hodepinen, spenningshodepinen, er en lavgrads, pressende hodepine hvor personen vil fungere noenlunde i det daglige. Hyppig forekomst Man vet ikke hva som er årsaken til migrene, men det er en arvelig komponent; de fleste som får migrene har noen i slekten med den samme diagnosen. Forekomsten er forholdsvis hyppig i befolkningen: mellom 15 og 18 % av kvinner lider av det, mens det er mellom 6 og 8 % av mennene som har diagnosen. Man tror hormonelle faktorer bidrar til at det er rundt dobbelt så mange kvinner som har migrene. Migrene er underdiagnostisert, og det er et problem, forteller lege og forsker Espen Saxhaug Kristoffersen ved Ahus og Universitetet i Oslo. - Migrene er invalidiserende for den enkelte og bidrar til sykefravær for samfunnet. Tilstanden er sannsynligvis underbehandlet og det er mange som har mye vondt i hodet som ikke vet at de har migrene. Det er viktig å at disse får korrekt diagnose, fordi de kan få riktig anfallsmedisin og eventuelt forebyggende medisin. Brukt på rett måte kan disse medisinene bidra til en bedre hverdag for mange. Overforbruk av smertestillende Uansett om man har hyppig migrene eller spenningshodepine så er det essensielt at man får stilt riktig diagnose, sånn at man får riktige behandling. - Halvparten av de som sliter med kronisk hodepine har en blandingshodepine som ytterligere forverres ved et overforbruk og feil bruk av smertestillende, sier Kristoffersen. - Kutter man ned på smertestillende hos disse pasientene så vil tilstanden forbedres. Derfor er det viktig at pasienter får informasjon og at fastlegen er informert om alle reseptfrie medisiner de bruker. Q Les mer om migrene på hjernenognervesystemet.no BEHANDLING AV HODEPINE OG MIGRENE EFFEKTIV MED BOTOX OG XEOMIN $QGUHWLQJYLHUöLQNHWLO Behandling av svette med Botox/ Xeomin eller med medikamenter. Utredning av årsaker til hodepine og ansiktssmerter. Demping av skjevheten ved ansiktslammelse Demping av spyttproduskjon med Botox/Xeomin Behandling av lermus Behandling av kramper Alt innen Øre, nese og hals sykdommer 2PIDWWHQGHNRPSHWDQVHLQQHQ Øyelokksplastikk Nesekirurgi Utstående ører Facelift Kosmetisk behandlng )ºúHNNVMHNNRJIºúHNNIMHUQLQJ Botox/Xeomin Filler (Restylane, Teosyal, Belotero og andre) Medisisnk Peeling Dyp mikroneedling Trådløft Fjerning av blodårer Arrkorreksjoner %HKDQGOLQJDYVYHWWHPHG%RWR[;HRPLQHOOHUPHGPHGLNDPHQWHU All undersøkelse, behandling og oppfølging gjøres av legespesialist. Lang erfaring med utredning av hodepine, ansiktsmerter og bruk av Botox. )¸öHNNVSHVLDOLVWHQ )¸öHNNVMHNNRJIMHUQLQJÚ%RWXOLQXPWR[LQÚ)LOOHUÚ3HHOLQJRJP\HPHU Privat klinikk, ingen ventetid, enkel timebestilling og mer informasjon og priser:ZZZIRöHNNLQIR SMS: 47818028, Email: [email protected] SKREDDERSYDD ERNÆRING TIL DIN HUND OG KATT Vi har utvalget!
