Demensomsorg – AOF Haugaland

Transcription

Demensomsorg – AOF Haugaland
NOKUTs tilsynsrapporter
Demensomsorg
AOF Haugaland
Januar 2015
NOKUT kontrollerer og bidrar til kvalitetsutvikling ved fagskolene. Dette gjør vi blant annet ved å
godkjenne nye fagskoletilbud. Fagskoleutdanning er en yrkesrettet utdanning på et halvt til to år, som bygger
på videregående skole eller tilsvarende realkompetanse. Betegnelsen fagskoleutdanning er beskyttet gjennom
fagskoleloven. For å kunne bruke betegnelsen fagskoleutdanning, må utdanningstilbudet være godkjent av
NOKUT. Alle fagskoletilbud må tilfredsstille nasjonale kvalitetsstandarder. NOKUT godkjenner også
institusjonenes interne system for kvalitetssikring.
Tilbyder/Utdanningssted:
AOF Haugaland
Utdanningstilbudets navn:
AOF Haugaland
Nivå/fagskolepoeng:
30
Undervisningsform:
Stedsbasert
Sakkyndige:
Gerd Karin Nylund og Siri Homelien
Dato for vedtak:
5. januar 2015
NOKUTs saksnummer
14/517
www.nokut.no
Forord
Fagskoleutdanning er yrkesrettet utdanning som bygger på fullført videregående opplæring eller
tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanning har et omfang på minst et halvt år og maksimalt to år
som heltidsutdanning. Betegnelsen fagskoleutdanning er beskyttet gjennom fagskoleloven. For å
kunne bruke betegnelsen fagskoleutdanning, må utdanningstilbudet være godkjent av NOKUT.
Vurderingsprosessen starter med at en tilbyder søker NOKUT om godkjenning av et utdanningstilbud.
Søknaden blir først gjenstand for en innledende vurdering, for å avklare om forutsetningene er til stede
for videre behandling jevnfør fagskoletilsynsforskriften § 3-1NOKUTs «Retningslinjer for
kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning», kapittel 4. I den innledende
vurderingen ser NOKUT blant annet på om styringsordning og reglement er tilpasset
utdanningstilbudet og om tilbyder har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring.
Søknader som tilfredsstiller forutsetningene for behandling blir videre vurdert av eksterne, uavhengige
sakkyndige oppnevnt av NOKUT. De sakkyndige vurderer søknaden opp mot de faglige kravene i
fagskoletilsynsforskriften §§ 3-2 – 3-8.17 likeverdige faglige kriterier nedfelt i NOKUTs
retningslinjer, kapittel 7.
Til den sakkyndige vurderingen har NOKUT oppnevnt:
 Gerd Karin Nylund
 Siri Homelien
Når de sakkyndige har funnet at ett eller flere av de faglige kriteriene ikke er oppfylt på en
tilfredsstillende måte, sendes et utkast til tilsynsrapport (kapittel 3 i denne rapporten) til tilbyder for
kommentarer. Tilbydere kan da påpeke mangler eller misforståelser i de sakkyndiges innstilling.
NOKUT tillater i tillegg mindre justeringer. De sakkyndige vurderer tilbakemeldingen fra tilbyder, før
NOKUT konkluderer og fatter endelig vedtak.
I denne rapporten er alle vurderingene som danner grunnlag for godkjenningen samlet. Tilbyder
plikter å gjennomføre utdanningstilbudet slik det fremgår av denne rapporten og søknaden som ligger
til grunn. Studenter kan lese rapporten for å få inntrykk av hvilken utdanningskvalitet de kan forvente.
Yrkeslivet og andre samfunnsgrupper kan også orientere seg om den sluttkompetansen studentene
sitter igjen med, og innholdet i utdanningen.
Lysaker, 5. januar 2015
Terje Mørland
direktør
i
Innhold
1
Informasjon om søkeren................................................................................................... 1
1.1
2
3
4
Informasjon om tilbyder og utdanningen .................................................................... 1
Innledende vurdering ....................................................................................................... 1
2.1
Oppsummering ............................................................................................................ 2
2.2
Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (§ 3-1) .......................... 2
2.3
Konklusjon etter innledende vurdering ....................................................................... 4
Sakkyndig vurdering av utdanningen ............................................................................. 5
3.0
Oppsummering ............................................................................................................ 5
3.1
Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (§ 3-1) .......................... 5
3.2
Læringsutbytte (§ 3-2) ................................................................................................. 8
3.3
Utdanningens innhold og oppbygning (§3-3) .............................................................. 9
3.4
Undervisningsformer og læringsaktiviteter (§ 3-4) ................................................... 13
3.5
Fagmiljøet tilknyttet utdanningen (§ 3-5) .................................................................. 17
3.6
Eksamen og sensur (§ 3-6) ........................................................................................ 20
3.7
Infrastruktur (§ 3-7) ................................................................................................... 21
3.8
Konklusjon etter sakkyndig vurdering ...................................................................... 22
Tilsvarsrunde................................................................................................................... 24
4.1
Søkerens tilbakemelding............................................................................................ 24
4.2
Sakkyndig tilleggsvurdering ...................................................................................... 27
4.1
Endelig konklusjon fra sakkyndig komité ................................................................. 27
5
Vedtak .............................................................................................................................. 27
6
Dokumentasjon ............................................................................................................... 28
Vedlegg 1 ................................................................................................................................. 29
ii
1 Informasjon om søkeren
1.1 Informasjon om tilbyder og utdanningen
AOF Haugaland søkte NOKUT 15. september 2014 om godkjenning av demensomsorg som
fagskoleutdanning. Utdanningen er på 30 fagskolepoeng som gis på deltid over ett år. Undervisningen
vil gis ved AOF Haugaland i Haugesund, Sauda, Ølen, Karmøy og Suldal, og det er søkt godkjenning
for inntil 20 studenter ved hvert studiested.
Søker har allerede ti godkjente fagskoleutdanninger:
 Helse, miljø og sikkerhet
 Kroniske sykdommer hos voksne og eldre med fokus på diabetes, hjertesvikt og kols
 Psykisk helsearbeid
 Helse, aldring og aktiv omsorg
 Kreftomsorg og lindrende pleie
 Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse/utviklingshemming
 Rehabilitering
 Spesialpedagogikk og flerkulturelt arbeid
 Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helsearbeid
 Omsorg for mennesker med nevrologiske lidelser
NOKUT har gjennomgått søkers hjemmesider, www.aof-haugaland.no. Tilbyder gir ikke informasjon
om utdanningen som de har søkt godkjenning for på hjemmesidene. Informasjonen er i samsvar med
søknadens innhold og godkjenningsstatus i NOKUT. Det som står på hjemmesidene om tidligere
godkjente utdanninger og opptakskrav til utdanningene stemmer overens med informasjonen NOKUT
har. Hjemmesidene inneholder ikke informasjon som kan føre til misforståelse om bruk av
fagskolebegrepet.
2 Innledende vurdering
Teksten i dette kapittelet er NOKUTs administrative vurdering av de grunnleggende forutsetningene
som må være oppfylt for kunne tilby fagskoleutdanning. Noen av kravene vurderes både av NOKUTs
administrasjon, og den sakkyndige komiteen. Der det forekommer «vi» i kapittel 2, er det et uttrykk
for NOKUTs administrasjon. Paragrafene i parentes i overskriftene henviser til tilsvarende paragrafer i
fagskoletilsynsforskriften. Teksten i boksene er fra fagskoletilsynsforskriften.
Fra og med søknadsrunden med frist 15. februar 2014, vurderer vi om utdanninger oppfyller kravene i
forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften). Vi vurderer også
tilbyders kvalitetssikringssystem, styringsordning og reglement i lys av den nye forskriften, selv der
tilbyder har fått dette godkjent før forskriften trådde i kraft.
Vi gjør oppmerksom på at vurderingen av tidligere godkjente kvalitetssikringssystem,
styringsordninger og reglement vil være begrenset. NOKUT kan derfor senere påpeke feil og mangler
dersom vi ved et fremtidig gjennomsyn avdekker det, selv om vi i denne søknadsrunden skulle finne at
kvalitetssikringssystem, styringsordninger og/eller reglement tilfredsstiller kravene.
1
2.1 Oppsummering
NOKUT har tidligere godkjent tilbyders system for kvalitetssikring, og funnet styrevedtekter og
reglementet tilfredsstillende. Etter innledende vurdering har søknaden gått videre til et
sakkyndigpanel. Panelet har vurdert om læringsutbyttebeskrivelsen i søknaden er utformet i tråd med
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Sakkyndigpanelet konkluderer med at
søknaden er egnet for videre sakkyndig behandling.
2.2 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (§ 3-1)
2.2.1
Krav i fagskoleloven med forskrifter
(1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav:
a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om
de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse.
b) System for kvalitetssikring
c) Organisasjon og ledelse. Det er tilbyders styre som er ansvarlig for utdanningen.
d) Studentenes læringsmiljø og rettigheter.
e) Vitnemål.
f) Reglement. Reglementet skal fastsette studentenes rettigheter og plikter, og være utformet
slik at det sikrer lik og upartisk behandling.
g) Klageinstans. Styret selv fastsetter regler for klagebehandling. Minst én student skal være
medlem i klageinstansen.
Vurdering
Grunnlag for opptak
Forhold rundt ordinært opptak og opptak på grunnlag av realkompetanse er klart beskrevet i
reglementet, søknaden og studieplanen, og virker gjennomarbeidet. Grunnlaget for opptak til
utdanningen ansees å være de relevante kvalifikasjonene på nivå 4 i NKR.
System for kvalitetssikring
Tilbyder fikk sitt system for kvalitetssikring godkjent av NOKUT 11. juli 2011, jf. NOKUTs sak
11/242. I fagskoletilsynsforskriften stilles det tydeligere krav til systembeskrivelsen, og til at tilbyder
skal sette mål for kvaliteten i utdanningen. Vi har vurdert om systembeskrivelsen på en
tilfredsstillende måte ivaretar de nye kravene. Vi har også vurdert om årsrapporten tilfredsstiller
bestemmelsene § 5-1 (5) med merknader.
Tilbyder har gjort endringer i sitt kvalitetssikringssystem i tråd med kravene i
fagskoletilsynsforskriften. Tilbyders system for kvalitetssikring samt vedlagt årsrapport oppfyller
NOKUTs krav på en meget tilfredsstillende måte.
Organisasjon og ledelse
NOKUT har tidligere funnet styreordningen tilfredsstillende, jf. NOKUTs sak 11/416.
2
Studentenes læringsmiljø og rettigheter
Søknaden dokumenterer på en tilfredsstillende måte hvem som har ansvar for de oppgaver som er
beskrevet i fagskoleloven § 4, og som påvirker studentenes rettigheter. Det kommer tydelig frem at
styret har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø.
Vitnemål
Tilbyders mal for vitnemål inneholder all nødvendig informasjon. Vitnemålet tilfredsstiller kravene i
fagskoleloven med forskrifter.
Reglement
Reglementet er tidligere funnet tilfredsstillende, jf. NOKUTs sak 12/137.
Klageinstans
I fagskoletilsynsforskriften stilles det krav om at det skal være en studentrepresentant med personlig
vara i klageinstansen. Hos tilbyder er en særskilt klagenemnd klageinstans.
Reglementets bestemmelser for behandling av klager er i tråd med bestemmelsene i forvaltningsloven.
Det fremgår både av styrevedtektene samt i reglementet og søknadene at styret oppnevner
klagenemnd. Kravet er tilfredsstillende oppfylt.
Konklusjon
Ja, kravene er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
2.2.2 Samarbeid med yrkesfeltet
(2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at
utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet.
Vurdering
AOF Haugaland dokumenterer at de har samarbeid med aktører i yrkesfeltet som sikrer at
utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Det fremgår av søknaden og dokumentasjonen
at samarbeidet omfatter utvikling, gjennomføring og evaluering av utdanningen.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
2.2.3 Praksisavtaler
(4) For utdanninger med praksis skal det foreligge avtaler som regulerer vesentlige forhold av
betydning for studentene.
3
Vurdering
Det foreligger mal for praksisavtale samt en oversikt over aktuelle praksissteder. I malen for
praksisavtale reguleres vesentlige forhold som er av betydning for studentene, som for eksempel
fagskolens og praksisveileders oppfølging og veiledning av studentene. Tilbyder har inngått skriftlig
samarbeidsavtaler med fem kommuner, som også omfatter samarbeid om praksisplasser.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
2.2.4 Fagskolepoeng
(5) Utdanningen skal ha et omfang av 30, 60, 90 eller 120 fagskolepoeng.
Vurdering
Utdanningen er på 30 fagskolepoeng og gis på deltid over ett år.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
2.2.5 Arbeidsmengde for studentene
(6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom 1500-1800 timer per år.
Vurdering
Det totale antall arbeidstimer for utdanningen er 836 timer. Dette er innenfor rammen for en
fagskoleutdanning på 30 fagskolepoeng.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
2.3 Konklusjon etter innledende vurdering
Tilbyder oppfyller NOKUTs krav på en tilfredsstillende måte. Søknaden går videre til sakkyndig
vurdering.
4
3 Sakkyndig vurdering av utdanningen
Teksten i dette kapittelet er de sakkyndiges vurdering. Der det forekommer «vi», er det et uttrykk for
de sakkyndige. Paragrafene i parentes i overskriftene henviser til tilsvarende paragrafer i
fagskoletilsynsforskriften. Teksten i boksene er fra fagskoletilsynsforskriften.
3.0 Oppsummering
En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at andelen personer med demens sannsynligvis vil bli fordoblet i
løpet av 35 år. Begrenset tilgang på kvalifisert personell er en av mange utfordringer i dagens helseog oppvekstsektor. Fagskoleutdanning innenfor demensomsorgen kan høyne den yrkesetiske
standarden og være et initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med
tjenesteyter, brukere og pårørende på lokalt plan.
Det stilles krav til utdanningstilbyder for Fagskole for helse- og oppvekstpersonell for at studenten
skal kunne tilegne seg kunnskap, ferdigheter og kompetanse innenfor demensomsorgen som har
relevans for bruker, kollegaer, pårørende, egenutvikling og for samfunnet. Ikke minst blir fokuset på
samspill og samhandling mellom tjenesteyter, bruker, pårørende og det tverrfaglige miljøet avgjørende
i denne videreutdanningen.
Søknadens kvalitet ligger i samsvar mellom søknad og studieplan, og at søknaden følger de gjeldende
retningslinjer og er på riktig nivå. Vi ser at det er svært viktig at studentene allerede før studiestart får
et realistisk bilde av hva en slik utdannelse kan tilby, men også vil kreve av den enkelte student.
Tilbyder har utarbeidet en studieplan som er oversiktlig og informativt oppbygd, men utdanningens
faginnhold/emner og begrepsbruk er mangelfull i forhold til hva som kreves i dagens demensomsorg.
Tilbyder må også utbedre det pedagogiske opplegget, undervisningsformer og vurderingsformer.
3.1 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (§ 3-1)
3.1.1 Opptak
(1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav:
a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om
de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse.
Vurdering
Opptakskrav er beskrevet både i søknaden, skolens reglement (paragraf 2) og i studieplanen (s.7).
Fagskoleutdanningen ligger på et tertiært nivå. Tilbyder beskriver de formelle opptakskravene til å
være fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som helsefagarbeider, hjelpepleier eller
omsorgsarbeider. Kandidater som søker opptak på bakgrunn av realkompetanse må være over 19 år,
og må ha enten fagbrev som aktivitør, bestått teori til fagprøve innen helse- eller omsorgsfaget og
relevant praksis, fem års praksis, eller kompetanse tilsvarende VG3 Helsefaget. Med relevant praksis
5
menes arbeidsoppgaver innen helse- og omsorgsfaget, offentlig eller privat. Tilbyder presiserer at
søkere som tas opp på bakgrunn av realkompetanse ikke vil kunne søke autorisasjon innen helsefag
etter bestått avsluttende eksamen.
Vi mener at tilbyder gjennom sine krav kan vurdere søkere på en tilfredsstillende måte, og ivaretar
søkers rettigheter, og prinsipper for likebehandling mellom søkere, på en god måte. Grunnlaget for
opptak er i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte.
3.1.2 Samarbeid med yrkesfeltet
(2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at
utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet.
Vurdering
Tilbyder beskriver samarbeid med yrkesfeltet i søknaden, og har lagt ved tidligere undertegnede
intensjonsavtaler med henholdsvis Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn, Vindafjord, Sveio, Suldal og
Sauda kommune. AOF Haugaland har revidert intensjonsavtalene som er inngått med henholdsvis
Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Suldal og Sauda kommune for å tilpasse disse til nye krav i
fagskoletilsynsforskriften. Disse avtalene ble ettersendt 15. september 2014. Tilbyder vil revidere de
øvrige intensjonsavtalene i løpet av året.
De samarbeidsavtalene som er inngått omfatter samarbeid om praksis, hospitering, ekskursjon,
gjesteforelesning, evaluering og utvikling av studier, innspill om lærere, forelesere og sensorer,
synliggjøring av fagskoleutdannelsen og kompetanseheving av virksomhetens ufaglærte og faglærte
medarbeidere. I tillegg samarbeider tilbyder med helseforetakene og fagorganisasjonene i regionen om
utvikling, gjennomføring og evaluering av utdanningene.
Tilbyder har tidligere inngått intensjonsavtale for praksis med Haugesund Sanitetsforenings
Revmatismesykehus AS, og disse avtalene skal også revideres. Ifølge tilbyder avholdes det årlige
møter med ni av ti kommuner på Haugalandet samt Helseforetakene i Regionen. Samarbeidet har
ifølge tilbyder resultert i opprettelse av 13 godkjente fagskoleutdanninger, mange ufaglærte har startet
på videregående opplæring og temakurs avholdes.
Vi mener at tilbyder har et bredt og godt samarbeid med yrkesfeltet som sikrer studentenes
læringsutbytte og yrkesfeltets behov for kompetanse.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte.
6
3.1.3 Standarder, konvensjoner og avtaler
(3) Utdanninger som reguleres av nasjonale eller internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler
skal tilfredsstille kravene i disse.
Det foreligger ingen nasjonale krav og eller internasjonale forpliktende avtaler som er førende for
utdanningen.
3.1.4 Praksisavtaler
(4) For utdanninger med praksis skal det foreligge avtaler som regulerer vesentlige forhold av
betydning for studentene.
Vurdering
Praksis er en obligatorisk del av utdanningen. Tilbyder har lagt ved mal for praksisavtale. Her
beskrives hva avtalen innebærer, fagskolens ansvar, fagskolens oppfølging og veiledning av studenten,
krav til kompetanse hos virksomhetens praksisveileder, praksisstedets ansvar, oppfølging og
veiledning av studentens praksisveileder på praksisplassen, læringsutbyttet for praksis for
fagskoleutdanningen, arbeidskrav for praksisperioden, taushetserklæring, økonomiske forhold,
kontaktpersoner og til sist andre vilkår i avtalen. Tilbyder har levert en oversikt over aktuelle
praksisplasser for fagskoleutdanningen som viser til samarbeidsavtaler og praksisavtaler med
kommuner og praksissted. Tilbyder har inngått skriftlig samarbeidsavtaler med fem kommuner om
helse og oppvekst, der avtalen blant annet omhandler samarbeid om praksisplasser.
I studieplanen beskrives praksis under punkt 4.2.5. Der står det beskrevet at tilbyder er ansvarlig for å
skaffe relevante praksisplasser, og at det vil inngås skriftlige praksisavtaler mellom AOF Haugaland
og aktuelle praksisplasser.
Vi mener at tilbyder sannsynliggjør at praksis er gjennomførbart og at de læringsaktivitetene som
foregår utenfor fagskolen er tilstrekkelig kvalitetssikret.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
3.1.5 Arbeidsmengde for studentene
(6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom 1500-1800 timer per år.
Vurdering
Utdanningen har en samlet normert studietid på et halvt år, men tilrettelegges som et deltidsstudium
over ett år. Undervisningen vil skje fem kvelder/måned a fire timer. I studieplanen beskrives fire
emner og omfanget av disse, totalt 38 uker / 836 timer deltid.
7
Emne 1: Felles innholdsdel
8 uker
40 timer
6 fagskolepoeng
Emne 2: Fagspesifikke emner 18 uker
90 timer
12 fagskolepoeng
Emne 3: Praksis
4 uker
120 timer
4 fagskolepoeng
Emne 4: Fordypningsemne
8 uker
182 timer
8 fagskolepoeng
Utdanningen vurderes til å ha tilstrekkelig omfang som helhet, og omfanget i de enkelte emnene
vurderes riktig vektet. Omfanget virker også rimelig med tanke på det læringsutbyttet studieplanen
legger opp til. Oversikten over emner og omfang i studieplanen vil sikre nødvendig forutsigbarhet for
studentene.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte.
3.2 Læringsutbytte (§ 3-2)
Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal
beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført
utdanning, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.
NOKUT gjennomfører i 2014 et forsøk hvor vi deler den sakkyndige vurderingen av en
godkjenningssøknad i to. I den første delen vurderer et sakkyndigpanel om læringsutbyttebeskrivelsen
(LUB) i den aktuelle søknaden er utformet i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang
læring (NKR), og konkluderer med om søknaden er egnet for videre sakkyndig behandling.
Teksten i 3.2.1 er sakkyndigpanelets vurdering. Der det forekommer «vi», er det et uttrykk for panelet.
Teksten i 3.2.2 er sakkyndig komités vurdering. Der det forekommer «vi», er det et uttrykk for
sakkyndig komité.
3.2.1 Sakkyndigpanelets vurdering
Vurdering
Struktur
Læringsutbyttebeskrivelsen er delt inn i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse,
og deskriptorene er plassert under riktig kategori.
Nivå
Læringsutbyttebeskrivelsen ligger samlet sett på nivå 5.1 i NKR.
Utformet som kompetansebeskrivelse
Læringsutbyttebeskrivelsen er utformet som en kompetansebeskrivelse, altså hva kandidaten skal
kunne, vite og være i stand til å gjøre ved fullført utdanning.
8
Faglig innhold/profil
Læringsutbyttebeskrivelsens innhold er mer fagspesifikt enn de generelle beskrivelsene i NKR, men
ikke så spesifikt at en hvilken som helst endring i utdanningen vil måtte føre til endring i
læringsutbyttet. Læringsutbyttebeskrivelsen er egnet til å kommunisere med yrkesfeltet og andre
utdanningsinstitusjoner, og gir noe innsikt i utdanningens faglige innhold og profil.
Læringsutbyttebeskrivelsen er egnet til å skille mellom ulike studier.
Noen av deskriptorene blir noe omfattende og tungleste. Dette gjelder for eksempel deskriptoren
«Studenten forstår betydningen av å legge til rette for gode omsorgstiltak for personer med demens og
forstår betydningen av at ressurser og faglig kunnskap benyttes på en mest mulig hensiktsmessig og
rettferdig måte for pasient og samfunn». Innholdet er godt og forståelig, men tilbyder bør vurdere om
det går an å omformulere læringsutbyttebeskrivelsen slik at den kan kommunisere bedre både med
utdanningssøkende og arbeidsgivere. Beskrivelsen kunne godt være mer konsekvent i bruken av
begrepene «personer» og «pasienter».
Konklusjon
Ja, læringsutbyttebeskrivelsen er i tråd med NKR.
3.2.2 Sakkyndiges vurdering
Samlet sett vurderer vi at fagskoleutdanningen tilbyder beskriver ligger på riktig nivå, nivå 5, Fagskole
1. I søknaden og studieplanen beskriver tilbyder at utdanningens læringsutbytte og innhold er
utarbeidet med utgangspunkt i NOKUTs godkjente studieplaner innenfor demensomsorg, Demensplan
2015 og i samarbeid med fagfeltet. Vi vurderer at læringsutbyttet er svært relevant for yrkesfeltet i dag
og fremover med tanke på befolknings- og demensframskrivningen.
Læringsutbyttebeskrivelsen i søknaden og i studieplanen samsvarer etter vår oppfatning.
Læringsutbyttebeskrivelsen er utformet forståelig, konkret og realistisk, og den innehar tilstrekkelig
informasjon. Tilbyder har lagt ved vitnemål i sin søknad, der læringsutbytte er beskrevet i form av
kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Dette vil etter vår vurdering gi arbeidsgivere
tilstrekkelig informasjon om hva studenten kan, vet og er i stand til å gjøre etter endt utdanning.
Tilbyder følger det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Beskrivelsene dekker alle de deskriptorene
som er relevante på riktig nivå i NKR.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte.
3.3 Utdanningens innhold og oppbygning (§ 3-3)
3.3.1 Utdanningens navn
(1) Utdanningens navn skal være dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir.
9
Vurdering
Utdanningens navn er demensomsorg. Vi mener at navnet er dekkende for innholdet og det
læringsutbyttet utdanningen gir. Navnet er dessuten allerede etablert i sektoren.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte.
3.3.2 Utdanningens innhold
(2) Utdanningens innhold skal være egnet for å nå læringsutbyttet.
Vi viser til vurderingen under kapittel 3.3.3.
3.3.3 Utdanningens emner
(3) De ulike emnene skal til sammen bidra til at studentene oppnår utdanningens totale
læringsutbytte.
Vurdering
Studiet er delt opp i fire emner: To teoriemner, ett praksisemne og ett fordypningsemne. I studieplanen
(s. 8) er læringsutbyttet for hvert enkelt emne beskrevet i en tabell som gir oversikt over oppbygningen
av studieforløpet, fordeling av timer til selvstudium og obligatoriske skoleaktiviteter innenfor hvert
emne samt hvilke temaer som tas opp innenfor de ulike fagspesifikke emnene. I studieplanen (s. 13)
beskrives også utdanningens innhold fordelt på emner og temaer.
I søknaden har tilbyder lagt ved en tabell som viser sammenhenger mellom Nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk 5.1, overordnet læringsutbytte, læringsutbytte for emnene og emnenes
innhold. Ifølge tilbyder skal læringsutbyttet for hvert enkelt emne i sum dekke alle overordnede
læringsutbytter for fagskoleutdanningen demensomsorg. Tilbyder har vært i kontakt med sine
samarbeidskommuner med hensyn til blant annet lengde og omfang på utdanningen. Valg av emner er
ifølge tilbyder i samsvar med studieplaner i tilsvarende utdanninger som tidligere er godkjent av
NOKUT, Demensplan 2015, samt i samarbeid med arbeidslivet.
På grunn av studiets omfang har emne 1 et kortere omfang enn de andre fagskolestudiene, og derfor
også færre temaer, ifølge tilbyder. Vi vurderer at sammensetningen og oppbygningen av emner og
temaer i utdanningen på overordnet nivå er egnet for at studentene kan oppnå læringsutbyttet. Vi ser at
emne 1 har mindre omfang i antall timer, men vi ser ikke hvordan dette kan begrunnes i studiets
omfang. Og hva menes med «de andre fagskolestudiene»? Tilbyder må begrunne hvorfor studiet har et
mindre omfang, og presisere hvilke temaer som er utelatt i emne 1 og hvordan dette vil påvirke
studentenes læringsutbytte.
I studieplanen står det beskrevet at tema i emne 1 skal danne felles grunnlag for alle
fagskoleutdanninger i helse- og oppvekstfagene. Emnet omfatter fagområdene arbeidsformer og
10
metoder, helse- og oppvekstfagene i samfunnet, etikk, kommunikasjon og samhandling, stats- og
kommunalkunnskap samt sosiologi og psykologi. I læringsutbyttebeskrivelsene under kunnskap
beskriver tilbyder at studenten skal ha innsikt i og kunne anvende lover og forskrifter som regulerer
tjenesten. De skal også kunne finne frem aktuelt fagstoff som belyser en yrkesfaglig problemstilling.
Sett i sammenheng med vår vurdering som beskrevet over, må tilbyder beskrive hvordan studentenes
læringsutbytte kan ivaretas med mindre omfang i tid og færre temaer i emne 1.
Emne 2 er fagspesifikt og omhandler temaer som demens, kartlegging, utredning og dokumentasjon,
behandling og miljøterapi, demens og helse, pårørende og frivillighet og etikk. Vi vurderer at emnene
og temaene i store trekk er dekkende, men vi har enkelte kommentarer og mener at det foreligger noen
mangler:
 Vi vil anbefale tilbyder å inkludere et tema om normal aldring som grunnlag for å forstå
sykdom.
 Emne 2a, med temaet utfordringer-utfordrende atferd, dekker ikke vanlige symptomer ved
demens. Alderspsykiatriske symptomer ved demens er en vesentlig problemstilling i et
demensforløp, og dette må tilbyder få tydeligere frem i beskrivelsen av emnets læringsutbytte.
 Vi vil også anbefale å ta inn begrepet «velferdsteknologi» under 2c fordi dette er helt sentralt
når det gjelder innovative tjenester og morgendagens omsorg.
 Videre må tilbyder erstatte begrepet «regler» med et mer presist begrep, for eksempel
«lovverk som regulerer» samtykkekompetanse og bruk av tvang ved manglende
samtykkekompetanse.
 Vi vil også anbefale at tilbyder erstatter begrepet «pasienter» med «personer med demens», da
dagens demensomsorg er personorientert.
 Under ferdigheter i studieplanen (s. 16) står det at studentene skal kunne anvende blant annet
VIPS, Marte Meo og DCM. Dette er metoder som krever fordypning og sertifisering. Vi ber
derfor tilbyder om å omformulere læringsutbytte til at studenten «skal kunne anvende
prinsipper fra personsentrert omsorg gjennom kunnskap om metodene VIPS, Marte Meo og
DCM».
 Videre mener vi at kommunikasjon er et vesentlig tema i demensomsorgen, både når det
gjelder personer med demens og deres pårørende. Både realitetsorientering, validering og
reminisens som kommunikasjonsform må komme frem i læringsutbyttebeskrivelsen.
Emne 3 er praksis. Læringsutbytte for praksis har fokus på kunnskap om tverrfaglig samarbeid, tidlig
innsats og behandling av demens, og hvordan kunnskapen skal anvendes i møte med personer med
demens og deres pårørende. Under generell kompetanse må tilbyder inkludere pårørende i
læringsutbytte. Vi begrunner dette med at pårørende er essensielle personer i den demensrammedes
liv. Samtidig er demens ofte betegnet som en pårørendesykdom med begrunnelse i den
omsorgsbelastningen mange opplever.
Emne 4 er fordypning i et selvvalgt emne innenfor demensomsorgen. Emnet skal være praksisrettet,
forankret i relevant teori og være knyttet til praksis og ett eller flere temaer i utdanningen. Vi mener at
læringsutbyttebeskrivelsen er oppfylt på en tilfredsstillende måte for dette emnet. Studenten vil få
mulighet til å fordype seg både gjennom teori og praksis. Teori vil gi studenten nødvendig forståelse
for sykdommens utvikling og hvordan denne påvirker personen som er rammet og deres pårørende,
slik at studenten i praksis selvstendig kan vurdere og gjennomføre miljøtiltak, anvende gjeldende
lovverk, og involvere og støtte pårørende.
11
I studieplanen (s. 32–34, vedlegg 11 og 12) omtales obligatorisk og anbefalt litteratur, aktuelle
offentlige dokumenter, temahefter, informasjonshefter, rapporter og aktuelle nettadresser. Vi vurderer
litteraturen som relevant og dekkende. Tilbyder må være konsekvent med hvordan referanser føres i
studieplanen.
Vi vurderer at de ulike emnene til sammen ikke vil bidra til at studentene oppnår utdanningens totale
læringsutbytte.
Konklusjon
Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må
 begrunne hvorfor studiet har et mindre omfang, presisere hvilke temaer som er utelatt i emne 1
og hvordan dette vil påvirke studentenes læringsutbytte.
 inkludere begrepet «alderspsykiatriske symptomer ved demens» i læringsutbyttebeskrivelsen
 erstatte begrepet «regler» med «lovverk som regulerer» under «kunnskap» i emne 2
 erstatte ferdigheten «kunne anvende ulike behandlings- og miljøterapeutiske metoder og
verktøy» med «studenten kan ta i bruk prinsipper fra personsentrert omsorg ha kunnskap om
metodene VIPS, Marte Meo og DCM»
 inkludere og tydeliggjøre kommunikasjon som en metodisk tilnærming i læringsutbyttet
 inkludere pårørende i læringsutbyttet under generell kompetanse i emne 3
 være konsekvent med hvordan referanser føres i studieplanen
Tilbyder bør
 inkludere tema om normal aldring under emne 2
 ta inn begrepet «velferdsteknologi» under emne 2c
 erstatte begrepet «pasienter» med «personer med demens», da dagens demensomsorg er
personsentrert
3.3.4 Studieplanen
(4) Studieplanen skal tydelig vise utdanningens innhold og oppbygning.
Vurdering
Studieplanens innhold er innledning, mål for fagskoleutdanningen, opptakskrav, utdanningens
organisering og vurderingsform, vurderings- og eksamensordningen, innhold i utdanningen
demensomsorg og vedlegg (program for praksis, vurderingsskjema praksis, retningslinjer for
praksisplass, retningslinjer for prosjektrapport, vurderingskriterier for praksisrapport, mal for
obligatorisk emneoppgave, retningslinjer for fordypningsoppgave, mal for fordypningsoppgave,
vurderingskriterier for fordypningsoppgaven, karaktergradene i fagskolestudiet, obligatorisk litteratur,
anbefalt tilleggslitteratur).
Oppbyggingen av studieplanen viser både hvilke emner utdanningen består av og utdanningens
progresjon. Tilbyder har ikke beskrevet innholdet i studieplanen i søknaden, og vi må lete oss frem for
12
å kunne vurdere om studieplanens innhold er tilfredsstillende oppfylt. Vi ber om at tilbyder utbedrer
dette. NOKUT stiller som krav til tilbyder at søknaden skal vise til sidetall i studieplanen når det
gjelder beskrivelse av studieplanens elementer. Tilbyder må også begrunne hvordan utdanningens
oppbygning og struktur bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet.
Det er ved foreløpig gjennomgang noen mangler vi vil peke på:
Under «Innhold i utdanningen» er de ulike emnene beskrevet. Emne 1, 3 og 4 i studieplanen
inneholder temaer innenfor emnene, antall uker og læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter, generell
kompetanse, arbeidskrav, vurderingsform og litteratur med antall sider). I emne 2 beskrives ikke
arbeidskrav og vurderingsform. Dette må tilbyder utbedre.
I søknaden skriver tilbyder at erfaring fra andre fagskoleutdanninger danner grunnlag for oppbygging
av studiet demensomsorg. Planen gjennomgås av fagskoleansvarlig kompetanserådgiver ved
studiestart, og faglærer/veileder vil utarbeide fremdriftsplaner med utgangspunkt i studieplanen.
Faginnhold og mål for de ulike modulene vil være retningsgivende for fremdriftsplanen. Studieplanen
legges ut på læringsplattformen It`s Learning.
Tilbyder bruker ulike referanseformer i studieplanen, og tilbyder må være konsekvent i denne.
Konklusjon
Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må
 beskrive innholdet i studieplanen, og henvise til sidetall i studieplanen for de ulike momentene
som skal inngå
 begrunne hvordan utdanningens oppbygning og struktur bidrar til at studentene oppnår
læringsutbyttet
 beskrive arbeidskrav og vurdering under emne 2 i studieplanen
 etablere og benytte en standard for litteraturhenvisninger i studieplanen
3.4 Undervisningsformer og læringsaktiviteter (§ 3-4)
3.4.1 Det pedagogiske opplegget
(1) Utdanningen skal ha et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av
studentene både som gruppe og individ.
Vurdering
Tilbyder skriver at studentene i alle teoriemnene gjennomfører gruppearbeid og individuelt arbeid. Når
studentene jobber med gruppeoppgaver har faglærer ansvar for oppfølging av studentene. Faglærer er
hovedansvarlig for det faglige innholdet i utdanningen. Veiledning i formulering av
veiledningsgrunnlag før praksis, vurdering og tilbakemelding på emneoppgaver, praksisoppgaver og
fordypningsoppgave er faglærers ansvar. Studentene arbeider i basisgrupper, som skal være produktog prosessorienterte, fokusere på gruppedynamikk og være redskap for vekst og utvikling. Tilbyder
13
beskriver ikke faglærerens rolle som veileder i forbindelse med oppgaveskriving, eller hvor stor
ressurs som er avsatt til veiledning og oppfølging. Begrepet oppfølging blir brukt om denne viktige
arbeidsoppgaven som faglærer har.
Tilbyder skriver at praksis skal gi rom for faglig utvikling og refleksjon, og være veiledet av
praksisveileder. På hvert praksissted må det være en praksisveileder som har relevant fagbakgrunn for
fagskoleutdanningen. Praksisveileder skal delta på studentens midt- og sluttvurdering.
Faglærerne/fagskoleansvarlig kompetanserådgiver har også et oppfølgingsansvar for studentene i
praksisperioden, og vil delta på studentens midt- og sluttvurdering. Tilbyder beskriver ikke
faglærernes/fagskoleansvarlig kompetanserådgivers veiledningsansvar for studentene i praksis. Dette
gjelder både praksis på annen avdeling enn der studenten arbeider, og den veilederrollen skolens
ansatte har i forbindelse med utviklingsarbeid/endringsarbeid på egen arbeidsplass. Faglærer er intern
sensor når studentene gjennomfører muntlig høring/redegjørelse ved avsluttende fordypningsoppgave.
For å hindre frafall legger fagskolen opp til tett kontakt med studentene, og oppmuntrer og motiverer
dem til å fortsette studiet. Det jobbes med å styrke studentenes mestringsfølelse for å opprettholde
motivasjon og hindre frafall. Det er hyppig kontakt mellom studenter og fagskoleansvarlig
kompetanserådgiver via læringsplattformen It`s Learning. Tilbyder beskriver at It`s Learning brukes
for å besvare både praktiske spørsmål og spørsmål av administrativ karakter, og til å legge ut
informasjon. Tilbyder beskriver ikke hvordan læringsplattformen brukes for å veilede studentene når
de arbeider med individuelle oppgaver og gruppeoppgaver.
Studentene kan kontakte fagansvarlig kompetanserådgiver via mobiltelefon.
Konklusjon
Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte
Tilbyder må
 beskrive faglærers rolle som veileder i forbindelse med oppgaveskriving, og hvor stor ressurs
som er avsatt til dette arbeidet
 beskrive veilederrollen faglærerne/fagskoleansvarlig kompetanserådgiver har når studentene
er i praksis og når studenten gjennomfører utviklingsarbeid/endringsarbeid på egen
arbeidsplass samt hvor stor ressurs som er avsatt til dette arbeidet
 beskrive hvordan læringsplattformen It`s Learning brukes for å veilede studentene når de
arbeider med individuelle oppgaver og gruppeoppgaver, og hvor stor ressurs som er avsatt til
arbeidet med veiledning via It`s Learning
3.4.2 Undervisningsformer og læringsaktiviteter
(2) Undervisningsformer og læringsaktiviteter, herunder eventuell praksis, skal være tilpasset
læringsutbyttet som skal oppnås.
14
Vurdering
Tilbyder skriver at fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere
med høy yrkesetisk standard. Etter endt utdanning skal kandidatene kunne ta initiativ til å planlegge,
organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Videre skal de ha etablert et
grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Det legges til rette for erfaringsbaserte
læringsformer for at studentene skal nå læringsutbytte. Tilbyder legger vekt på arbeidsformer som
fordrer aktiv deltakelse fra studentene, og undervisningen skal knyttes opp mot studentenes egne
erfaringer og problemstillinger fra fagfeltet. Arbeidsformene skal utvikle studentenes evne til å
samarbeide, ta initiativ, kommunisere og til å få forståelse for og respekt for andres fagfelt. Det
opprettes basisgrupper som studentene skal samarbeide og motta veiledning i.
Det skal brukes ulike pedagogiske tilnærminger som rollespill, øvelser, samtalegrupper,
oppgaveseminar, veiledende grupper og forelesninger. Det vil bli brukt metoder som prosjektarbeid og
problemløsende læring. Et pedagogisk prinsipp gjennom studiet er at studentene har ansvar for egen
læring. Dette innebærer at studentene viser initiativ, tar ansvar for et felles læringsmiljø og aktivt
oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Tilbyder skriver i forbindelse med ansvar for egen
læring at faglærers rolle er å tilrettelegge for læring og støtte/veilede studentene i læreprosessen.
Videre skriver tilbyder at ansvar for egen læring som pedagogisk prinsipp innebærer aktiv
samhandling med andre aktører i læringsmiljøet for å kunne hente ut og nyttiggjøre seg av
læringspotensialet i miljøet. Tilbyder må beskrive faglærers/veileders rolle når studentene arbeider
med prosjekter og problemløsende metoder slik at studentene oppnår læringsutbyttet.
Praksis er en obligatorisk del av studiet som er viktig for at studentene kan nå læringsutbytte.
Læringsutbyttebekrivelsene for praksis er beskrevet i studieplanene under emne 3.
Læringsutbyttebeskrivelsene er tydelig definert, og beskrevet på en hensiktsmessig måte slik at
studentene oppnår læringsutbytte. Studentene får fire timer veiledning i praksis. Det vil si i snitt én
time veiledning i uka. Dette er tilfredsstillende for å sikre at studentene får god oppfølging. Studentene
gjennomfører praksis i emne 3, etter at de har fullført emne 1 og 2. Det er hensiktsmessig å legge
praksis på dette tidspunkt i utdanningen. Studenten har da fått et godt grunnlag for nyttiggjøre seg
læringsutbytte i emne 3 for videre å nå læringsutbytte i emne 4.
Fullført praksis vurderes med karakteren bestått/ikke bestått. Her vurderes det om studenten har nådd
læringsutbytte og har de nødvendige kvalifikasjoner for å arbeide innen fagfeltet. Når studenten
gjennomfører et endrings-/utviklingsarbeid på egen arbeidsplass har arbeidsgiver ansvar for å legge til
rette for veiledning. Studenten sikres studentstatus, og hensikten er at studenten synliggjør sin
kompetanse innen egen organisasjon og oppnår læringsutbytte som er beskrevet i
læringsutbyttebeskrivelsene. Endrings-/utviklingsarbeid vurderes med karakteren bestått/ikke bestått.
Praksistiden vil utgjøre 124 timer (4 uker), inkludert veiledning. Vi mener at tidsomfanget på praksis
er for kort til at studentene kan nå læringsutbytte og bli vurdert i praksis. Vårt forslag er å utvide
praksisen med én uke, slik at praksisperioden er på fem uker. Praksisperioden vil da utgjøre halvparten
av tiden for praksis på ettårige fagskolestudier, der praksisperioden er ti uker. Tilbyder skriver at det i
studiet legges vekt på vekselvirkning mellom teori og praksis for å synliggjøre at dette henger
sammen. Vi mener at praksisperioden er en viktig del av utdanningen og at fem uker vil være
hensiktsmessig for å nå læringsutbytte for praksis og for å synliggjøre sammenhengen mellom teori og
praksis. Dette har sammenheng med at variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå
helhetlig kompetanse, både som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
15
Ved fare for at studenten får karakteren «Ikke bestått» og ikke innehar nødvendig kompetanse for å
kunne oppnå læringsutbyttet, skal veileder ta kontakt med skolen for å drøfte og iverksette tiltak. I
heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis står det at studenten skal få beskjed om at hun/han står i
fare for å få karakteren «Ikke bestått» tre uker før avsluttet praksisperiode, det vil si etter én ukes
praksis. Vi mener at fagskolen må vurdere om fagskoleansvarlig/praksisveileder har tilstrekkelig
vurderingsgrunnlag til å vurdere at studenten står i fare for å få karakteren “ikke bestått” etter bare én
ukes praksis. Vi anbefaler at tilbyder forlenger perioden på en uke som vurderingsgrunnlag for å si at
studenten står i fare for å få karakteren “ikke bestått”, eventuelt til to uker.
I søknaden og studieplanen står det at skolens faglærere skal følge opp studentene i praksis. Når
studenten gjennomfører praksis på eget arbeidssted, skal fagskolen sammen med virksomheten
definere når studenten er i praksis og når studenten er i vanlig arbeid. Tilbyder må beskrive faglæreres
veiledningsansvar i forbindelse med gjennomføring av studentenes praksis, samt når studenten
gjennomfører praksis på egen arbeidsplass og skal arbeide med et utviklingsarbeid/endringsarbeid.
I søknaden og i heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis brukes begrepet vurdering og evaluering i
forbindelse med midtveis- og sluttvurdering. Tilbyder må konsekvent bruke begrepet vurdering der det
dreier seg om utføring av vurderingsarbeid. Heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis må justeres ut
i fra at denne utdanningen er lagt opp til å være et studium som gir studentene 30 fagskolepoeng.
Konklusjon
Nei, vesentlige mangler gjør at kravet ikke er tilfredsstillende oppfylt.
Tilbyder må
 øke tidsomfanget på praksisperioden til minimum fem uker slik at studentene kan nå
læringsutbytte for praksis og få nok tid i praksis til at det kan gis vurdering
 beskrive faglærers/veileders rolle når studentene arbeider med prosjekter og problemløsende
metoder, slik at studentene oppnår læringsutbyttet
 justere heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis ut i fra at utdanningen er et studium som
gir 30 fagskolepoeng
 beskrive faglæreres veiledningsansvar i forbindelse med gjennomføring av praksis når
studenten er i praksis
 beskrive faglærers veilederansvar når studenten gjennomfører praksis på egen arbeidsplass og
skal arbeide med et utviklingsarbeid/endringsarbeid
 bruke begrepet «vurdering» konsekvent i heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis der det
dreier seg om utføring av vurderingsarbeid
Tilbyder bør vurdere å forlenge praksisperioden på en uke som grunnlag for vurdering for å kunne si
at studenten står i fare for å få karakteren “ikke bestått” i praksis.
16
3.5 Fagmiljøet tilknyttet utdanningen (§ 3-5)
3.5.1 Undervisningspersonalets sammensetning og kompetanse
(1) Undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse skal være tilpasset
utdanningen slik den er beskrevet i studieplanen. Undervisningspersonalet må samlet ha følgende
kompetanse:
a) Formell utdanning minst på samme nivå som det undervises i, innen det aktuelle
fagområdet eller nærliggende fagområder. For nye fagområder der det ennå ikke tilbys
tertiær utdanning, kan langvarig yrkespraksis erstatte formell utdanning.
b) Pedagogisk kompetanse relevant for utdanningen. Minst én person skal ha formell
pedagogisk utdanning og erfaring, og et særlig ansvar for utdanningens pedagogiske
opplegg.
c) Digital kompetanse relevant for utdanningen.
d) Relevant og oppdatert yrkeserfaring.
Vurdering
Pedagogisk ansvarlig (fagansvarlig kompetanserådgiver) har tilfredsstillende kompetanse til å ivareta
det pedagogiske opplegget. Hun er hjelpepleier, vernepleier, har PPU, videreutdanning i miljøarbeid,
videreutdanning i tverrfaglig veiledningspedagogikk og videreutdanning i IKT for lærere. Hun er
ansvarlig for koordinering av studiet, og har avsatt ressurser til veiledning og oppfølging av lærere og
studenter i ca. 10 % stilling for dette studiet. Hun har videre ansvar for samarbeid med kommunene og
praksisstedene samt for å skaffe praksisplasser og gjennomføre veilederkurs for eksterne veiledere. Vi
vurderer at fagansvarlig rådgiver har kompetanse til å ivareta arbeidsoppgavene som er beskrevet i
søknaden. Hun har helsefaglig og pedagogisk utdanning, og har også utdanning i IKT.
Det vil være to lærere tilknyttet studiet, som sammen med skolens fagskoleansvarlig
kompetanserådgiver vil ha ansvar for oppfølging i praksis. Flere fagpersoner/gjesteforelesere vil
undervise i de ulike emnene. Alle har veiledererfaring/undervisningserfaring, og fagskoleansvarlig
kompetanserådgiver har formell veilederkompetanse og praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Også
en av de andre lærerne som er tilknyttet studiet har PPU. Undervisningspersonalet er stabilt og har
arbeidet ved skolen i 4–5 år. De har erfaring med undervisning, læringsaktiviteter, metodearbeid og
veiledning. De har kompetanse som ligger høyere enn det nivået det undervises i. Flere i
undervisningspersonalet har også videreutdanning i geriatri. Alle som underviser på studiet har digital
kompetanse.
Kravspesifikasjonene er tilpasset utdanningen. Undervisningspersonalet har relevant og oppdatert
yrkeserfaring. Det gjennomføres lærerseminar for lærerne, og på årlige møter diskuteres pedagogisk
metodearbeid. I dag er det ca. 15 faglærere tilknyttet de ulike fagskolestudiene. Samtlige kan brukes
som vikarer ved sykefravær. Ved oppstart av studiet blir det gjort avtale med de som er mest aktuelle
som vikarer. Samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund er påbegynt i den hensikt å utveksle
undervisningspersonell.
Det vil bli avholdt lærerseminar for lærerne ved fagskolen. Pedagogikk og metodearbeid er temaer
som tas opp på dette lærerseminaret.
Vi vurderer at undervisningspersonalets sammensetning og kompetanse er tilfredsstillende sammensatt
og tilpasset utdanningen slik den er beskrevet i studieplanen.
17
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
3.5.2 Praksisveiledere
(2) For utdanninger med praksis skal eksterne praksisveiledere ha kompetanse til å veilede og
vurdere studentene i praksis.
Vurdering
På hvert praksissted må det være en praksisveileder som har relevant fagbakgrunn for
fagskoleutdanningen. Studentens praksisveileder skal enten ha gjennomført og bestått tilsvarende
utdanning eller ha en 3-årig helseutdanning på høgskolenivå. Praksisveileder skal delta på studentens
midt- og sluttvurdering. Vi vurderer dette som tilfredsstillende kompetanse for å veilede studentene
som tar dette studiet slik at de kan nå læringsutbytte.
Tilbyder skriver at fagskolen gjennomfører innføringskurs i veiledning for å sikre at virksomhetens
praksisveiledere har tilstrekkelig kompetanse i å veilede og vurdere studentene i praksis. Fagskolen
gjennomfører også et årlig møte for å kvalitetssikre samarbeidet med praksisfeltet og for å evaluere og
videreutvikle praksisplassordningen. Fagskoleansvarlig/ praksisveileder fra skolen har møte med
veileder i praksis tidlig i praksisperioden, og deltar ved midtvurdering og sluttvurdering.
Veilederne får tilsendt veiledningsmateriell elektronisk eller på papir. Når studentene gjennomfører
praksis på eget arbeidssted definerer fagskolen, sammen med virksomheten, når studenten er i vanlig
arbeid og når studenten er i praksis. Det arrangeres tre timers fagseminar for praksisveilederne en gang
per år. Hensikten er å skape gode relasjoner mellom fagskolen og praksisfeltet. Fagskolen arrangerer i
tillegg et møte i året for å kvalitetssikre samarbeidet, og evaluere og videreutvikle praksisordningen.
På dette møte står også faglige oppdateringer på agendaen. Se også 3.1.4 og 3.4.1. Vi vurderer at
eksterne praksisveiledere ut fra det som er beskrevet har kompetanse til å veilede og å vurdere
studentene i praksis.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
3.5.3 Undervisningspersonalets størrelse og stabilitet
(3) Undervisningspersonalet må være stort og stabilt nok til å gjennomføre fastsatte
læringsaktiviteter.
Vurdering
Det skal være to lærere tilknyttet undervisningen i dette studiet. Det vil bli brukt gjesteforelesere i
spesifikke emner. Dette begrunnes med at studiet skal gjøres praksisnært. Gjesteforeleserne har
dybdekompetanse i ulike områder i demensomsorg. Tilbyder opplyser at undervisningspersonalet er
18
stabilt. En lærer vil være hovedansvarlig for hvert emne. 15 lærere er knyttet til fagskoleutdanningen.
Lærerne brukes også som vikarer ved sykefravær. Det gjøres avtaler med de lærerne som er mest
aktuelle som vikarer ved studiets oppstart. Skolen har også et samarbeid med Høgskolen
Stord/Haugesund, hvor en av hensiktene er å utveksle undervisningspersonell.
Forhåndstallet mellom undervisningspersonalet og studenter er angitt til 1:20. Dersom det er tatt inn
flere enn 20 studenter suppleres antall lærertimer med 1/20. Årsverksinnsatsen knyttet til dette tilbudet
utgjør 50 % stilling.
Vi mener at undervisningspersonalet er stort og stabilt nok til å gjennomføre fastsatte
læringsaktiviteter.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte
3.5.4 Faglig ansvarlig
(4) Utdanningen skal ha en faglig ansvarlig med formell faglig kompetanse. Faglig ansvarliges
oppgave er å sikre at studentene gjennomfører utdanningen som beskrevet i planen og oppnår
læringsutbyttet. Faglig ansvarlig må være tilsatt hos tilbyder i minimum 50 prosent stilling.
Vurdering
Tilbyder skriver at fagskolens fagansvarlig kompetanserådgiver har som en av sine hovedoppgaver å
ha tett dialog med lærere og studenter. Fagansvarlig kompetanserådgiver har tilfredsstillende formell
utdanning, og har ressurser til å følge opp at utdanningen gjennomføres som planlagt, at
praksisveilederne, time- og gjestelærere følges opp, og til å besvare spørsmål fra studentene. Gjennom
planlegging og dialogmøter med lærerne gis det veiledning og opplæring i undervisningsmetoder,
læringsutbyttebeskrivelser og vurdering. Det gis en innføring i studieplanens innhold og i studiets
læringsutbyttebeskrivelser. Fagansvarlig kompetanserådgiver har ansvar for at lærerne har kjennskap
til studieplanen og skal påse at studieplanen brukes i opplæringen. Hun har også ansvar for at ansatte
lærere har kompetanse i studiet de skal undervise i, og for at undervisningspersonalet skal være stabilt
over tid. Fagansvarlig kompetanserådgiver har kapasitet til å følge opp utdanningen slik at den
gjennomføres som planlagt, og at praksisveilederne samt time- og gjesteforelesere følges opp og er
tilgjengelig for spørsmål fra studentene.
Vi vurderer at utdanningen har en faglig ansvarlig med formell faglig kompetanse. Faglig ansvarlig
kan ut fra tilbyders beskrivelse sikre at studentene kan gjennomføre utdanningen som beskrevet i
planen, og at de oppnår læringsutbyttet. Faglig ansvarlig er tilsatt hos tilbyder i 100 % stilling.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
19
3.6 Eksamen og sensur (§ 3-6)
3.6.1 Eksamens- og vurderingsordningene
(1) Eksamens- og vurderingsordningene skal være egnet til å vurdere om læringsutbyttet er
oppnådd.
Vurdering
Studentene skal levere et skriftlig arbeid som danner grunnlaget for vurdering av hvert emne (emne 1
og 2). Det skriftlige arbeidet er en emneoppgave. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på
grunnlag av innlevert arbeid, og det settes karakter for hvert emne. Karakterskalaen som benyttes er
A-F. Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for fellesemnet og de fagspesifikke emnene.
Minimum halvparten av oppgavene skal være individuelle. Studentene skal i sine besvarelser vise
forståelse for de helsefaglige aspektene i teksten og begrunne og drøfte disse.
Studentene har rett til å delta i vurdering av egen praktisk dyktighet. Dette er en læresituasjon som er
godt egnet for refleksjon og veiledning. Vurdering av praksis skal gjenspeile om studenten har nådd
læringsutbytte i Emne 3 praksis. I studieplanen finnes skjema for vurdering av praksis på side 22, som
viser hvilke læringsutbytter studentene når. I følge tilbyder skal praksisrapport/prosjektrapport vise at
studentene har nådd læringsutbyttet for praksis, og rapporten skal vurderes med karakteren «Bestått» /
«Ikke bestått». Denne rapporten vurderes av faglærer.
Studentene leverer et skriftlig arbeidskrav etter hvert emne med utgangspunkt i målene for emnet.
Tilbyder må gjøre det tydelig at det er læringsutbyttet som skal måles når karakterer for det enkelte
emne gis, og ikke målene i emnene. I forbindelse med fordypningsoppgaven skriver tilbyder at
sluttkarakteren kan justeres opp eller ned med to karakterer, avhengig av i hvilken grad studenten
mestrer å forsvare oppgavens faglige innhold og nivå i forbindelse med muntlig eksaminering.
Fordypningsoppgaven må også vurderes ut fra om studentene når læringsutbyttene, både de
overordnede læringsutbyttene og læringsutbytte for det enkelte emne.
For å gå opp til eksamen/fordypningsoppgaven må studenten ha godkjent praksis og bestått kravene i
teori. Eksamensarbeidet er en skriftlig fordypningsoppgave. Det skal også gjennomføres en muntlig
høring på arbeidet som er utført. Sluttkarakteren kan justeres to karakterer opp eller ned ut i fra hva
studenten presterer ved muntlig høring. Eksamen vurderes etter skalaen A-F, og oppgaven sensureres
av en ekstern og en intern sensor. Fordypningsoppgaven gjennomføres etter oppsatt mal for
prosjektskriving, og kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Studentene skal vise om de har
oppnådd læringsutbyttet. Arbeidsmåtene i studiet skal gjenspeiles i eksamensformen.
Vi vurderer at eksamens- og vurderingsordningene er egnet til å vurdere om læringsutbyttet er
oppnådd.
Konklusjon
Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.
Tilbyder må gjøre det tydelig at det er læringsutbyttet som skal måles når karakterer for det enkelte
emne gis.
20
3.6.2 Sensorenes kompetanse
(2) Sensorene skal ha kompetanse til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd.
Vurdering
Ekstern sensor har bachelor i sykepleie og videreutdanning i geriatri. Hun har erfaring fra
undervisning og veiledning. Sensor har kompetanse i bruk av digitale verktøy.
Fagskolens kompetanserådgiver oppnevner sensorer eksternt og internt. Ekstern sensor blir gjort kjent
med karakterskalaen, læringsutbyttebeskrivelsene og studieplanens innhold. Ved uenighet mellom
sensorene avgjør ekstern sensor karakteren. Det er utarbeidet krav til sensors kompetanse for å sikre
det faglige nivå på vurderingen. Det er utarbeidet et skjema for evaluering av eksamen som fylles ut i
etterkant av eksamen. Dette gjøres for å sikre at arbeidet utføres på en faglig forsvarlig måte.
Vi vurderer at sensor har kompetanse til å vurdere i hvilken grad læringsutbytte nås.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
3.7 Infrastruktur (§ 3-7)
Tilbyder skal ha lokaler, utstyr, informasjonstjenester, administrative og tekniske tjenester, IKTressurser og arbeidsforhold som er tilpasset utdanningen, og som utgjør et forsvarlig lærings- og
arbeidsmiljø for studenter og ansatte.
Vurdering
Undervisningen er lagt til ulike videregående skolers lokaler i Rogaland fylkeskommune. I Haugesund
har AOF Haugaland topp moderne lokaler.
Det er lagt til rette for bruk av IKT. Studentene skal ha bærbar PC, noe som framgår i studieplanen.
Læringsplattformen som brukes er It`s Learning. Kopimaskin er tilgjengelig for studentene.
Studentene har tilgang til offentlige bibliotek. Høgskolen Stord/Haugesund ligger i nærheten, og
studentene kan benytte fagbiblioteket der.
Kurssenteret har tilgang til datamaskiner. Veiledning og brukerstøtte er også tilgjengelig, og AOF
Haugaland har kompetente veiledere som underviser i IKT. Studentene får tilbud om opplæring i bruk
av læringsplattformen, og det legges opp til gode muligheter for å innhente informasjon.
I Sauda benyttes klasserom ved den videregående skolen. Rommene har plass til 20 studenter. Det er
tilgang til grupperom og til nettverk. Skolen har filmsal med utstyr, og studentene har tilgang til
offentlig bibliotek.
21
I Ølen har AOF Haugaland undervisningen lagt til Ølen videregående skole. Undervisningsrommene
har plass til 20 studenter. Det er tilgang til grupperom, og fagskolen har tilgang til skolens nettverk.
Studentene har tilgang til offentlig bibliotek og tilgang til bibliotek ved Høgskolen Stord/Haugesund.
På Karmøy har AOF Haugaland undervisningen lagt til Kopervik videregående skole.
Undervisningsrommene har plass til 20 studenter. Det er tilgang til grupperom, og fagskolen har
tilgang til skolens nettverk. Studentene har tilgang til offentlig bibliotek og bibliotek ved Høgskolen
Stord/Haugesund.
I Suldal har AOF Haugaland undervisningen lagt til Sauda videregående skole.
Undervisningsrommene har plass til 20 studenter. Det er tilgang til grupperom, og fagskolen har
tilgang til skolens nettverk. Studentene har tilgang til offentlig bibliotek og bibliotek ved Høgskolen
Stord/Haugesund. Skolens filmsal kan benyttes.
Fagskolen bruker læringsplattformen It`s Learning. Lærere og studenter får tilgang til
læringsplattformen og tilbud om opplæring. Faglærere legger ut informasjon til studentene på
læringsplattformen og henviser til aktuelle lenker. Undervisningslokalene har projektor.
Vi vurderer at tilbyder har lokaler, utstyr, informasjonstjenester, administrative og tekniske tjenester,
IKT-ressurser og arbeidsforhold som er tilpasset utdanningen, og som utgjør et forsvarlig lærings- og
arbeidsmiljø for studenter og ansatte.
Konklusjon
Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
3.8 Konklusjon etter sakkyndig vurdering
Utdanningen anbefales ikke godkjent.
Tilbyder må
 begrunne hvorfor studiet har et mindre omfang, presisere hvilke temaer som er utelatt i emne 1
og hvordan dette vil påvirke studentenes læringsutbytte (§ 3-3)
 inkludere begrepet «alderspsykiatriske symptomer ved demens» i læringsutbyttebeskrivelsen
(§ 3-3)
 erstatte begrepet «regler» med «lovverk som regulerer» under «kunnskap» i emne 2 (§ 3-3)
 erstatte ferdigheten «kunne anvende ulike behandlings- og miljøterapeutiske metoder og
verktøy» med «studenten kan ta i bruk prinsipper fra personsentrert omsorg ha kunnskap om
metodene VIPS, Marte Meo og DCM» (§ 3-3)
 inkludere og tydeliggjøre kommunikasjon som en metodisk tilnærming i læringsutbyttet (§ 33)
 inkludere pårørende i læringsutbyttet under generell kompetanse i emne 3 (§ 3-3)
 være konsekvent med hvordan referanser føres i studieplanen (§ 3-3)
 beskrive innholdet i studieplanen, og henvise til sidetall i studieplanen for de ulike momentene
som skal inngå (§ 3-3)
22














begrunne hvordan utdanningens oppbygning og struktur bidrar til at studentene oppnår
læringsutbyttet (§ 3-3)
beskrive arbeidskrav og vurdering under emne 2 i studieplanen (§ 3-3)
etablere og benytte en standard for litteraturhenvisninger i studieplanen (§ 3-3)
beskrive faglærers rolle som veileder i forbindelse med oppgaveskriving, og hvor stor ressurs
som er avsatt til dette arbeidet (§ 3-4)
beskrive veilederrollen faglærerne/fagskoleansvarlig kompetanserådgiver har når studentene
er i praksis og når studenten gjennomfører utviklingsarbeid/endringsarbeid på egen
arbeidsplass – og hvor stor ressurs som er avsatt til dette arbeidet (§ 3-4)
beskrive hvordan læringsplattformen It`s Learning brukes for å veilede studentene når de
arbeider med individuelle oppgaver og gruppeoppgaver, og hvor stor ressurs som er avsatt til
arbeidet med veiledning via It`s Learning (§ 3-4)
øke tidsomfanget på praksisperioden til minimum fem uker, slik at studentene kan nå
læringsutbytte for praksis og få nok tid i praksis til at det kan gis vurdering (§ 3-4)
beskrive faglærers/veileders rolle når studentene arbeider med prosjekter og problemløsende
metoder, slik at studentene oppnår læringsutbyttet (§ 3-4)
presisere hvordan læringsplattformen It`s Learning kan brukes for å veilede studentene når de
arbeider med prosjekter og problemløsende metoder, slik at de oppnår læringsutbyttet (§ 3-4)
justere heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis ut i fra at utdanningen er et studium som
gir 30 fagskolepoeng (§ 3-4)
beskrive faglæreres veiledningsansvar i forbindelse med gjennomføring av praksis når
studenten er i praksis (§ 3-4)
beskrive faglærers veilederansvar når studenten gjennomfører praksis på egen arbeidsplass og
skal arbeide med et utviklingsarbeid/endringsarbeid (§ 3-4)
bruke begrepet ”vurdering” konsekvent i heftet Fagskoleutdanning avtale for praksis der det
dreier seg om utføring av vurderingsarbeid (§ 3-4)
gjøre det tydelig at det er læringsutbyttet som skal måles når karakterer for det enkelte emne
gis (§ 3-6)
Tilbyder bør
 inkludere tema om normal aldring under emne 2 (§ 3-3)
 ta inn begrepet «velferdsteknologi» under emne 2c (§ 3-3)
 erstatte begrepet «pasienter» med «personer med demens», da dagens demensomsorg er
personsentrert (§ 3-3)
 vurdere å forlenge praksisperioden på en uke som grunnlag for vurdering for å kunne si at
studenten står i fare for å få karakteren «ikke bestått» i praksis (§ 3-4)
23
4 Tilsvarsrunde
NOKUT mottok den 15. desember 2014 tilbakemelding fra søkeren på de sakkyndiges vurdering av
utkast til tilsynsrapport.
Under presenterer vi søkerens tilbakemelding på den sakkyndige vurderingen, samt de sakkyndiges
tilleggsvurdering av de opprinnelig underkjente kravene.
4.1 Søkerens tilbakemelding
Tilsvarsskjema fra AOF Haugaland på Fagskole Demensomsorg – saksnummer 14/517-10
Søkers tilbakemelding på 3.8, side 23 og 24, konklusjon fra de sakkyndige på «må» punkter.
Søker har valgt å nummerere de enkelte «må» prikkpunktene fra 1 til 22.
Prikkpunkt 1. Etter å ha vurdert innholdet på ny opp mot LUB, har vi valgt å ta inn de tema som vi i
utgangspunktet hadde utelatt. Vi ser at dette vil gi studentene et bedre grunnlag for å nå
læringsutbyttet, selv om noen av temaene blir tatt opp igjen i emne 2 og 3 (blant annet
brukermedvirkning og etikk). Dette har medført endring i timetall i Emne 1. Endringene er merket
med gult i studieplanen – se side 8 og15 i vedlegg 1.
Prikkpunkt 2. Begrepet «alderspsykiatriske symptomer ved demens» er tatt inn i studieplanen og
merket med gult, pkt. 2a, side 17 og i skjema sammenhengende LUB, kunnskap, emne, side 1,
vedlegg 2.
Prikkpunkt 3. Under «Kunnskap» i emne 2 er begrepet «regler» erstattet med «lovverk som
regulerer». Merket med gult, side 18 i studieplan og side 2 i sammenhengende LUB, kunnskap,
emne.
Prikkpunkt 4. Ferdigheten «Kunne anvende ulike behandlings- og miljøterapeutiske metoder og
verktøy» er erstattet med «Studenten kan anvende prinsippene i personsentrert omsorg og ha
kunnskap om metodene VIPS, Marte Meo og DCM». Endringen er merket med gult side 18 i
studieplanen og side 3 i sammenhengende LUB, ferdighet, emne.
Prikkpunkt 5. Vi har inkludert og tydeliggjort kommunikasjon som en metodisk tilnærming i
læringsutbytte. Endringene er merket med gult. Se side 18, emne 2, kunnskap i studieplanen og side
1 skjema sammenhengende LUB, kunnskap, emne.
Prikkpunkt 6. Under generell kompetanse, emne 3, side 21 og i sammenhengende LUB side 5, har
vi inkludert «pårørende» i læringsutbyttet, merket med gult.
24
Prikkpunkt 7. Vi beklager at vi ikke har vært konsekvent med hvordan referanser er ført i
studieplanen. Ordet «modul» er endret til «emne» og «mål» er endret til «læringsutbytte, merket
med gult, side 5,8, 34 og 35.
Prikkpunkt 8. Når det gjelder beskrivelse av innhold og henvisning til sidetall i studieplanen, beror
kravet på en feilvurdering fra sakkyndig komité. Tilbakemelding fra NOKUT er at punktet utgår.
Prikkpunkt 9. Sakkyndiges tilbakemelding er tatt til etterretning. I tillegg til beskrivelsen i søknaden
påpekes følgende: Gjennom hele studiet vil utdanningens faglige innhold være knyttet tett opp til
den kompetanse studentene bringer med seg og den praktiske erfaringen de innehar fra
videregående opplæring og fra yrkeslivet. LUB synliggjør at studentene vil kunne anvende
kompetansen tilegnet i utdanningen direkte i yrkeslivet. Faglitteraturen i utdanningen bygger på den
kompetansen studentene har fra videregående opplæring og gjenspeiler den faglige fordypningen
studentene vil ha etter endt fagskoleutdanning. Det er således en klar sammenheng mellom
opptakskravet, det faglige innholdet i utdanningen og læringsutbyttebeskrivelsene. Vi vil videre
påpeke at Emne 1 danner felles grunnlag for vår godkjente fagskoleutdanning «Ernæring i pleie- og
omsorgstjenester» som også gjennomføres på deltid over ett år.
Prikkpunkt 10. Under emne 2 i studieplanen er det satt inn arbeidskrav og vurdering, markert med
gult på side 19.
Prikkpunkt 11. Det er etablert en standard for litteraturhenvisning i studieplanen, markert med gult
under Emne 1, side 16, Emne 2, side 19-20, emne 3, 21 og emne 4, side 23 og obligatorisk og
anbefalt litteraturliste, vedlegg 11 og 12 i studieplanen.
Prikkpunkt 12 og 13 er slått sammen. Faglærers rolle som veileder i forbindelse med
oppgaveskriving inkludert avsatte ressurser, samt veilederrollen faglærer/fagskoleansvarlig
kompetanserådgiver har når studentene er i praksis og når de gjennomfører
utviklingsarbeid/endringsarbeid på egen arbeidsplass inkludert avsatte resurser, er beskrevet i et
eget nytt punkt i studieplanen kalt Veiledning - Student- og veilederrollen. Punktet er merket med
gult. Se side 10 og 11.
Prikkpunkt 14. It’s Learning brukes aktivt i den kontinuerlige veiledningen av studentene når de
arbeider med individuelle oppgaver og gruppeoppgaver. I eksempelvis arbeid med emneoppgaver,
praksisrapport eller fordypningsoppgaven, kan studentene sende inn og få
veiledning/tilbakemelding på spørsmål vedrørende oppgaven. Dette kan være faglige spørsmål og
drøftinger eller oppgavetekniske spørsmål. It’s Learning benyttes også i samarbeidet mellom
student og veileder for å utnytte avtalt veiledning på en god måte. Studentene anbefales å sende inn
spørsmål og utfordringer de har i forbindelse med oppgaven i forkant – dette for at veileder skal
kunne være godt forberedt til den timeplanlagte veiledningstimen. Veiledning via It’s Learning er
definert som en del av arbeidet som er tillagt stillingen som faglærer og skjer kontinuerlig.
Prikkpunkt 15. Antall uker i praksis er endret fra fire til fem uker. Endringen fremgår av
studieplanen på side 8, 9, 20 og 21, og er markert med gult. Dette vil gi studentene en bedre
mulighet til å oppnå læringsutbytte for praksis, samt også gi veileder et bedre grunnlag for
vurdering. Avtalen for praksis forplikter praksisstedet å gi studentene veiledning gjennom hele
25
studiet. Det legges opp til en midt- og en sluttvurdering der studenten, veileder i praksis og
faglærer/kompetanserådgiver fra AOF er tilstede.
Prikkpunkt 16. Faglærers/veileders rolle i forbindelse med prosjekter og problemløsende metoder
slik at studentene oppnår læringsutbyttet er beskrevet og markert med gult på side 9 i studieplanen.
Prikkpunkt 17. Siden dette punktet ikke er beskrevet i tilsynsrapporten, men bare tatt inn som et
prikkpunkt i konklusjonen, er vi noe usikre på hvordan vi skal melde tilbake. Vår beskrivelse er
dermed gjort med utgangspunkt i det vi antar at dette punktet omhandler.
Prosjekter og problemløsende metode i forhold til It’s Learning er i denne sammenheng knyttet til
studentenes obligatoriske arbeidskrav. Altså de oppgaver som vurderes opp mot LUB og
karaktersettes. I den forbindelse benyttes It’s Learning både til informasjon om hvilke tema
studentene skal ha fokus på i oppgaveskrivingen, men også som et innleveringsverktøy. Alle
obligatoriske oppgaver skal levers inn via It’s Learning sitt «oppgaveinnleveringssystem», hvor
faglærer har mulighet for å kommentere, gi tilbakemeldinger og veiledning under veis – samt å sette
karakter. I forkant av dette arbeidet ligger LUB som et grunnlag, og gjennom kommunikasjonen via
It’s Learning blir studenten veiledet og bevisstgjort i å ta i bruk kunnskap, ferdigheter og generell
kompetanse i arbeid mot å oppnå overordnet læringsutbytte. Beskrivelse av dette er markert med
gult og lagt inn i punkt 4.2.4, på side 11 i studieplanen.
Prikkpunkt 18. For å synliggjøre at studiet gir 30 fagskolepoeng, har vi i under «Følgende
arbeidskrav gjelder for praksisperioden», første prikkpunkt, justert praksis fra ti til fem uker,
merket gult, se avtale for praksis vedlegg 3.
Prikkpunkt 19 og 20. Vi har slått sammen prikkpunkt 19 faglærers veiledningsansvar i forbindelse
med gjennomføring av praksis når studenten er i praksis på annen arbeidsplass og prikkpunkt 20
faglærers veiledningsansvar når studenten gjennomfører praksis på egen arbeidsplass og skal
arbeide med et utviklingsarbeid /endringsarbeid. Faglærers/kompetanserådgivers rolle er den
samme for begge typer praksis. Dette er beskrevet i studieplanens punkt 4.2.6 og markert med gult
på side 12.
Prikkpunkt 21. Der ordet «evaluering» var benyttet i heftet «Fagskoleutdanning avtale for praksis»
har vi konsekvent innført ordet «vurdering», markert med gult i avtale for praksis.
Prikkpunkt 22. I alle avsnitt i studieplanen som omhandler karaktersetting (gjelder emneoppgaver,
praksisrapport/prosjektrapport og fordypningsoppgave på de steder i studieplanen der dette
beskrives) har vi tydeliggjort at det er læringsutbytte som skal måles når karakteren for det enkelte
emne og fordypningsoppgaven settes. Endringene er markert med gult i studieplanen på sidene 12,
13, 14, 16, 19 og 21, vedlegg 5, side 29 og vedlegg 9 side 33.
Søkers tilbakemelding på konklusjon fra de sakkyndige, side 24, på «bør» punkter.
Prikkpunkt 1. Under emne 2 i studieplanen har vi inkludert tema «normal aldring». Se gul
markering side 17, punkt 2a. Nødvendig litteratur vil bli tatt med i litteraturoversikten (emne +
vedlegg) før studiet igangsettes.
26
Prikkpunkt 2. Under emne 2 i studieplanen har vi tatt inn begrepet «velferdsteknologi». Se gul
markering på side 17, punkt 2c. Nødvendig litteratur vil bli tatt med i litteraturoversikten (emne +
vedlegg) før studiet igangsettes.
Prikkpunkt 3. Begrepet «pasient» er erstattet med «personer med demens» gjennomgående i hele
studieplanen og i Skjema sammenhengende LUB.
4.2 Sakkyndig tilleggsvurdering
NOKUT mottok den 15. desember 2014 tilbakemelding fra søkeren på de sakkyndiges vurdering av
utkast til tilsynsrapport. Tilbyder har i sitt tilsvar utbedret de underkjente kravene, både må- og
børpunktene, på en slik måte at studentene får en utdanning som er forutsigbar og som har nødvendig
faglig kvalitet. Studieplanen fremstår nå som oversiktlig for studentene, og er tilpasset dagens krav til
og utvikling av demensomsorgen. Omfang og innhold av emner og temaer samsvarer nå med
læringsutbyttebeskrivelsen og arbeidskravene. Studiets innhold når det gjelder arbeidskrav og
vurdering av studenten er lagt på et realistisk nivå. Lærer/veileders rolle er tydeliggjort.
Undervisningsformer og læringsaktiviteter er nå tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. Når det
gjelder føring av referanser i studieplanen, er dette utbedret av søkeren, men denne er fortsatt ikke
konsekvent (emne 2 fraviker fra de andre emnene). Vi anbefaler at søker tar en siste gjennomgang før
studieplanen publiseres for studentene. Under punkt 4.3.2 i studieplanene, anbefaler vi at tilbyder
korrekturleser avsnitt nummer to, for å tydeliggjøre innholdet for studentene.
Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.
4.1 Endelig konklusjon fra sakkyndig komité
Utdanningen anbefales godkjent.
5 Vedtak
NOKUT ved direktøren anser de faglige kravene for godkjenning av utdanningen demensomsorg, 30
fagskolepoeng stedbasert undervisning, ved AOF Haugaland som oppfylt. NOKUT godkjenner derfor
utdanningen.
Vedtaket gjelder utdanningen som er beskrevet i søknaden av 15. september 2014 og i
tilsynsrapporten. Vedtaket gjelder for følgende studiesteder:
 Haugesund
 Sauda
 Ølen
 Karmøy
 Suldal
27
Vedtaket er fattet med hjemmel i
 lov om fagskoleutdanning § 2

forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning §
5-1 (1) (heretter NOKUT-forskriften)
6 Dokumentasjon
Rapporten er skrevet på bakgrunn av
 søknad datert 15. september 2014, NOKUTs saksnummer 14/517-1
 tilsvar datert 15. desember 2014, NOKUTs saksnummer 14/517-12
28
Vedlegg 1
Sakkyndig komité
Kravene til sakkyndige står oppført i fagskoletilsynsforskriften kapittel 2. De sakkyndige skal vurdere
om søker oppfyller kravene for godkjenning av fagskoleutdanning, jf. fagskoletilsynsforskriften
kapittel 3.
Den sakkyndige komité har bestått av følgende medlemmer:
 Lektor Gerd Karin Nylund, Storhamar videregående skole
Nylund er utdannet sykepleier med videreutdanning innen psykiatrisk sykepleie, og har hovedfag i
yrkespedagogikk fra Høgskolen i Akershus. Hun har erfaring fra sykepleiefaglig veiledning, sykepleie
til eldre, ledelse, palliasjon og pedagogisk seminar. Nylund har arbeidet som sykepleier, og som
assisterende sykepleiesjef i Ringsaker kommune. Siden 1990 har hun vært ansatt som lærer ved
grunnutdanning innen hjelpepleie, omsorgsfag og fagskoleutdanninger innen psykiatri, veiledning og
eldreomsorg. Hun har videre deltatt i EVUK-prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom kommune,
høyskole og fagskole. Nylund har erfaring som kursleder, og fra arbeid med utvikling av læreplaner
samt høringsarbeid vedrørende fire rammeplaner for utdanning på fagskolenivå, og hun er
hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund. Nylund har vært sakkyndig for NOKUT flere ganger
tidligere.
 Prosjektleder Siri Homelien, Oslo kommune
Homelien har master i helsefremmende arbeid, er utdannet sykepleier med videreutdanninger i
aldersdemens og prosjektledelse. Hun har bred arbeidserfaring fra sykehus, sykehjem og som
koordinator for demensomsorg ved bydel St. Hanshaugen, og har arbeidet som avdelingssykepleier og
oversykepleier ved St. Hanshjemmet. Fra 2006 til 2008 var hun fagansvarlig for videreutdanning i
aldersdemens ved Lovisenberg diakonale høyskole. Hun har arbeidet ved Vern for eldre i Oslo
kommune, og har vært prosjektleder for henholdsvis Demensfyrtårn ved Utviklingssenter for
sykehjem og for Prosjekt utredning av kommunal kompetansetjeneste rehabilitering i Oslo kommune.
I dag arbeider hun med prosjekt hverdagsrehabilitering i Helseetaten i Oslo kommune. I nåværende og
tidligere stillinger har hun arbeidet aktivt med veiledning og undervisning av helsepersonell,
pårørende, brukere og studenter. Homelien har vært sakkyndig for NOKUT flere ganger tidligere.
Sakkyndige skal ikke ha oppgaver ved fagskolen eller ha andre tilknytninger til tilbyder som kan
medføre inhabilitet. De sakkyndige har erklært at de ikke er inhabile i saken.
Søkerinstitusjonen har fått anledning til å uttale seg om NOKUTs forslag til sakkyndige, og har ingen
merknader.
29