18i - Sørfold kommune

Transcription

Sørfold kommune
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Møteinnkalling
Kommunestyret
Ungdomshuset på Strøksnes
18.06.2015
10:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 68 50 00 eller epost: [email protected].
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Gruppemøter forutsettes avholdt på forhånd. Møtet vil foregå ute, så vi anbefaler klær etter
værforhold.
Møtet starter med orientering ved Steinar Strand om friluftslivets år.
Det vil bli omvisning fra Hege Ruud, og matservering fra Heges Matopplevelser.
Protokoll fra driftsutvalget ettersendes/legges frem på møtet.
Møteplan for høsten 2015 vil bli fremlagt i møtet.
Side1
Side2
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
PS 38/2015
Referater
RS 35/2015
Protokoll kommunestyret 27.05.2015
RS 36/2015
Bekymringsmelding vedrørende redningsbil
RS 37/2015
Svar angående redningsbil
RS 38/2015
Høring - forslag om endringer i helligdagsloven for
å tillate søndagsåpne butikker
RS 39/2015
Utviklingsprogram for byregioner deltakelse i fase
2 Saltdal kommune
RS 40/2015
Forberedelse tilstandsrapport grunnskolen i Sørfold
kommune 2014
RS 41/2015
Endringer i arbeidsmiljøloven 2015
PS 39/2015
Politiske saker
PS 40/2015
Dekning av utgifter til frigjøringsjubileet 2015
PS 41/2015
Strategiplan for kulturskolen og
distriktsmusikerordningen 2015-2018
PS 42/2015
Budsjettregulering - iverksetting budsjettreduksjon
PS 43/2015
Avtale om legevaktsamarbeid
PS 44/2015
Strukturendringer 2015
PS 45/2015
Søknad om serveringsbevilling
PS 46/2015
Investeringer overført fra 2013 til 2014
PS 47/2015
Finansforvaltning 2014
PS 48/2015
Regnskap 2014
PS 49/2015
Årsmelding 2014
PS 50/2015
Spørretimen
Side3
PS38/2015Referater
Side4
Møteprotokoll
Sørfold kommune
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Kommunestyret
Rådhussalen, Sørfold Rådhus
27.05.2015
10:00
Følgende faste medlemmer møtte:
Funksjon
Navn
Leder
Lars Kr. Hansen Evjenth
Medlem
Turid Johansen Willumstad
Medlem
Gisle Hansen
Medlem
Anne Lise Nordvik Arntzen
Medlem
Idar Mohaug
Medlem
Erling Pedersen
Medlem
Tommy Pedersen
Medlem
Anne Lise Lillegård
Medlem
Kolbjørn Mathisen
Gunhild K. Johansen
Medlem
Medlem
Heidi Johansen
Medlem
Sten-Robert Hansen
Karl Ingar Simonsen
Med lem
Medlem
Roy Larsen
Liv Edle Refhaug
Medlem
Medlem
Bente Anne Grovassbakk
Medlem
Jannike Moen
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Funksjon
Ralph Edward Creedy
MEDL
Unn-Karin Pedersen
MEDL
Finn Arve Moen
MEDL
Renate Storeide
MEDL
Følgende varamedlemmer
Navn
Tor Ankjell
Stig Elvebakk
Hans Arvid Kristiansen
Nina Fredriksen
Re resenterer
AP
SP
SP
AP
SP
FRP
AP
AP
AP
AP
FRP
AP
AP
AP
SV
Representerer
AP
AP
AP
møtte:
Møtte for
Unn-Karin Pedersen
Finn Arve Moen
Renate Storeide
Ralph Edward Creedy
Re resenterer
AP
AP
AP
Merknader
Tommy Pedersen ble innvilget permisjon fra kl. 12.30, under behandling av PS 34/2015,
35/2015 og 30/2015
Side5
Møtet startet med presentasjon av sluttrapport pleie- og omsorg v/ Bedriftskompetanse,
Rune Devold og Kathy Kristensen.
Kjellaug Bendiksen orienterte om årsmelding og regnskap 2014.
Fra administrasjonen
Navn
Orjan Higraff
Kjellaug Bendiksen
Lillian Martinussen
motte:
Stillino
Radmann
Okonornisjef
Sekretær
Underskrift:
f
#
La.4-~kt,
Lars Kr. Hansen Evjenth
Anne Lise Nordvik A
Side6
.en
olbjørn Mathisen
Saksliste
Utvalgs-
Innhold
Lukket
saksnr
PS 28/2015
Referater
RS 26/2015
Protokoll kommunestyret 14.04.2015
RS 27/2015
Nasjonale og regionale samferdselsprioriteringer
Salten
RS 28/2015
Revisors beretning
RS 29/2015
Orientering om kirkevalget 2015 - brev til
kommunene
RS 30/2015
Høringsnotat - forslag til endringer i energiloven
RS 31/2015
Høringssvar - Energiloven
RS 32/2015
Invitasjon til møte angående kommunereform
RS 33/2015
Barnehagedekning på Nordsia
RS 34/2015
Særutskrift - Ny stikkledning m.m. Sørfold
sykehjem
PS 29/2015
Politiske saker
PS 30/2015
Oppgradering journalsystem
PS 31/2015
Revidering overordnet samarbeidsavtale og
vedtekter for Overordnet samarbeidsorgan
PS 32/2015
Skjenkeavgifter 2015
PS 33/2015
Søknad om bevilling for salg av drikk med høyst
4,7 volumprosent alkohol
PS 34/2015
Nordsia oppvekstsenter, barnehage 2015/2016.
PS 35/2015
Kommunereformen - nye oppgaver - tema
PS 36/2015
Søknad om serveringsbeviling
PS 37/2015
Spørretimen
i
PS 28/2015 Referater
Saksprotokoll i Kommunestyret - 27.05.2015
Behandling
økonomisjef Kjellaug Bendiksen orienterte om årsmelding og regnskap for 2014. Det er av
ulike årsaker forsinkelser i sluttføringen av årsmelding og regnskap for 2014. Det ser nå ut til at
både driftsregnskapet og investeringsregnskapet går i 0.
Kommunestyremøtet 18.06.2015 blir i Kjelvika. Det lages papirversjon av innkalling og øvrige
møtepapirer. Papirversjon av årsmelding og regnskap vil komme tilsendt i forkant av møtet.
Side7
RS 26/2015 Protokoll kommunestyret 14.04.2015.
Gisle Hansen SP bemerker at det er en uklar henvisning i protokollen til kommunestyret. Det
gjelder PS 19/2015 Eierskapsmelding Sørfold kommune. Her vises det i vedtaket til et
arbeidsmøte i formannskapet. Eierskapsmeldingen og merknader rundt denne kommer ikke klart
frem av hjemmesiden.
RS 31/2015 Høringssvar —energiloven.
Forslag fra Gisle Hansen SP: Siste setning i høringssvaret korrigeres til (...)det
regnskapsmessige skillet i selskapene.
Det fremkom ingen merknader til de øvrige referatsakene.
Vedtak
Referatsaker med innspill tas til etterretning.
RS 26/2015 Protokoll kommunestyret
14.04.2015
RS 27/2015 Nasjonale og regionale samferdselsprioriteringer
i Salten
RS 28/2015 Revisors beretning
RS 29/2015 Orientering
om kirkevalget
RS 30/2015 Høringsnotat
RS 31/2015 Høringssvar
RS 32/2015 Invitasjon
- forslag til endringer
i energiloven
- Energiloven
til møte angående kommunereform
RS 33/2015 Barnehagedekning
RS 34/2015 Særutskrift
2015 - brev til kommunene
på Nordsia
- Ny stikkledning
m.m. Sorfold sykehjem
PS 29/2015 Politiske saker
Saksprotokoll
i Kommunestyret
- 27.05.2015
Behandling
Rådmannen ønsket avklaring angående skrivemåte til skole på Nordsia. Det har oppstått
uklarheter om det skal skrives Nordsiden, Nordsia eller Nordsida.
Kommunestyret valgte skrivemåte Nordsia oppvekstsenter.
Vedtak
Skrivemåte for skolen ble Nordsia oppvekstsenter.
Enstemmig vedtatt.
Side8
PS 30/2015 Oppgradering
journalsystem
Behandling
Det oppsto usikkerhet angående opplysningene i rådmannens innstilling rundt finansieringen av
journalsystemet. Dette b1e avklart med saksbehandler underveis i møtet. Riktige tall under
rådmannens innstilling skal være «Finansieres ved redusjon av ansvar familiehjelper:
10100.3105.232 - kr 40.000.
Bruk av fond 25100204 Familiehjelper - kr 40.000.»
Vedtak
Formannskapet innstiller til Kommunestyret å godkjenne anskaffelse av jounalsystem til
Legekontoret, kr 80 000,Finansieres ved redusjon av ansvar familiehjelper: 10100.3105.232 - kr 40.000.
Bruk av fond 25100204 Familiehjelper - kr 40.000.
Rådmannens innstilling med korrigerte tall, enstemmig vedtatt.
PS 31/2015 Revidering overordnet
Overordnet samarbeidsorgan
samarbeidsavtale
og vedtekter for
Behandling
Det fremkom ingen endringsforslag.
Vedtak
Sørfold kommunestyre slutter seg til endringer i Overordnet samarbeidsavtale og vedtekter for
Overordnet samarbeidsorgan som er skissert i saken:
I overordnet samarbeidsavtale: Nytt avsnitt 3 i avtalen pkt 5 og ny avtaletekst pkt 6.
I vedtektene for Overordnet samarbeidsorgan: Endringer i §3 —representasjon.
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
PS 32/2015 Skjenkeavgifter
2015
Behandling
Merknad fra Sørfold arbeiderparti: «skjenkeavgifter benyttes til rusforebyggende prosjekter for
ungdom i Sørfold»
Vedtak
Kommunestyret fastsetter bevillingsgebyr for 2015 som følger:
Side9
Coop Nordland, Prix Straumen kr 8 640,Styrkesnes Handel kr 1 480,Liras Butikk AS kr 2 400,Kobbelv Vertshusdrift AS kr 4 400,Merknad fra Sørfold arbeiderparti: «skjenkeavgifter benyttes til rusforebyggende prosjekter for
ungdom i Sørfold»
Rådmannens innstilling, med merknad fra Sørfold arbeiderparti:
Enstemmig vedtatt.
PS 33/2015 Søknad om bevilling for salg av drikk med høyst 4,7
volumprosent alkohol
Behandling
Vedtak
Det innstilles til kommunestyret, med hjemmel i LOV 1989-06-02 nr 27: Lov om omsetning av
alkoholholdig drikk m.v (alkoholloven) § 1-7, å gi bevilling for salg av drikk med høyst 4,7
volumprosent alkohol til følgende:
LI Strøksnes Handel v/ Ann kristin Olafsen. Styrer for bevilling Ann Kristin Olafsen.
Salgstiden er fra kl. 08:00 og til kl. 20:00 på hverdager og fra kl. 08:00 til kl. 18:00 på dager før
søn- og helligdager, unntatt dagen for Kristi Himmelfartsdag hvor det kan omsettes etter regler
for vanlig ukedag.
Salg og utlevering av alkoholholdig drikke i gruppel, skal ikke skje på søn- og helligdager, 1.
og 17. mai, valgdager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunevalg og folkeavstemminger
vedtatt ved lov.
Rådmannens innstilling, enstemmig vedtatt.
PS 34/2015 Nordsia oppvekstsenter, barnehage 2015/2016.
Behandling
I forbindelse med oppretting av barnehagen er det nødvendig å vite hvor stor bemanning
barnehagen skal ha.
Rådmannens forslag til åpningstid i barnehagen er slik:
åpningstid 0730-1530 - 1,3 årsverk. og at lærere ved skolen må hjelpe til
åpningstid 0800-1400 - 1 årsverk og at lærere må hjelpe til
Side10
Bemanningen ved Nordsia oppvekstsenter er nå på 10.45 årsverk fra høsten 2015.
Vedtak
Sørfold kommune vil tilby barnehageplass for søkerne til Nordsia oppvekstsenter fra høst 2015.
Nåværende Leirfjorden skole må bygges om til å kunne drive barnehage.
Åpningstid 0730-1530 - 1,3 årsverk. og at lærere ved skolen må hjelpe til
Bematmingen ved Nordsia oppvekstsenter er nå på 10.45 årsverk fra høsten 2015.
Rådmannens innstilling, med Rådmannens tilfoyelser angående åpningstider,
Enstemmig vedtatt.
PS 35/2015 Kommunereformen - nye oppgaver - tema
Saksprotokoll i Kommunestyret
27.05.2015
Behandling
Saken ble lagt fram for kommunestyret til diskusjon.
Følgende mandatet fra arbeidsgruppa ble delt ut i møtet:
Innstilling fra AU arbeidsgruppa kommunereformen til kommunestyret den 27. mai:
Sørfold kommunestyre gir kommunens representanter som møter som sonderingsutvalg(valgt av
kommunestyret) i møter med andre aktuelle kommuner og kommunens representanter i Salten
Regionråd mandat som det framkommer nedenfor.
Mandatet til sonderingsutvalget og mandatet til kommunens representanter i Salten Regionråd
skal utøves innen rammene til mandatet for kommunens arbeidsgruppe for kommunereformen
som er nedsatt av kommunestyret.
Mandat kommunens arbeidsgruppe kommunereformen:
Arbeidsgruppa skal bidra til å formidle kunnskap om prosessene rundt kommunereformen til
befolkning og folkevalgte.
Arbeidsgruppa skal bidra til og lede nødvendige utredninger for å fremskaffe et nødvendig
kurmskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget skal være slik at innbyggerne og folkevalgte kan ta
stilling til veivalg i forhold til kommunestruktur på et faktabasert kunnskapsgrunnlag så langt
dette er mulig våren 2016.
Dette faktagrunnlaget skal presenteres innbyggerne før en rådgivende folkeavstemning
gjennom folkemøter og andre tjenlige informasjonskanaler. Resultat av rådgivende
folkeavstemning og kunnskapsgrunnlaget skal danne grunnlag for kommunestyrets veivalg for
Sørfold kommune etter 2016.
Hovedalternativer å utrede for Sørfold kommune skal være:
Mulighetene for Sørfold kommune til å bestå som egen kommune.
Muligheten for en indre Salten modell.
Side11
3) Storkommunemodell
Salten, der Bodø er med.
Utredningen skal kunne brukes som et kunnskapsgrunnlag for å utvikle samfunnsdelen i
kommuneplanen dersom kommunestyret våren 2016 velger å bestå som egen kommune.
Dersom kommunestyret velger alternativ 2 eller 3, skal kunnskapsgrunnlaget være grunnlag for
forhandlinger med eventuelle parter i en ny større kommune.
Mandat sonderingsutvalg og for kommunens representanter i Salten Regionråd:
Sørfold kommune ønsker primært at modell 2 og 3 utredes videre i regi av Salten Regionråd.
Dersom dette ikke er mulig kan en utrede sammen med andre, men da skal kommunen være
representert i både styringsgrupper og arbeidsgrupper.
Alternativ 1 utredes av kommunen selv. Der det er formålstjenlig hentes kunnskap rundt dette
alternativet inn via andre faginstanser/ kompetansemiljø for eksempel LVK.
I forhold til konsekvenser i forhold til kommunens kraftinntekter brukes LVK sammen med
andre LVK kommuner der det er mulig.
Oppgavemeldingen.
Sørfold kommune forutsetter følgende prinsipp for å overta oppgaver fra andre forvaltningsnivå.
1) Nye oppgaver må være fullfinansiert på en realistisk måte.
2) Nye oppgaver som fordrer samarbeid mellom flere kommuner, må forutsettes løst i samarbeid
mellom likeverdige parter.
Særskilt viktige tema for utredningsarbeidet:
Kommunal tjenesteproduksjon og organisering av denne.
Arbeidsliv(herunder
BAS tenking).
Samferdsel og infrastruktur(relatert til BAS tenking og tilgjengelighet for innbyggerne).
Kraft.
Eierskap.
Næringsliv.
Kommunestyret ønsket følgende punkter tilføyd:
Demokratiperspektivet
Kommunens ansatte
Inntektssystemet
Pensjon
Erfaringer fra andre kommuner og prosesser fra andre land.
Vedtak
Innstilling fra AU arbeidsgruppa angående mandat kommunereformen, med kommunestyrets
merknader, enstemmig vedtatt.
Side12
PS 36/2015 Søknad om serveringsbeviling
Behandling
Vedtak
Heges Matopplevelser AS ved Hege Kristin Ruud innvilges serveringsbevilling med forbehold
om positivt høringssvar fra Skatt Nord i sin uttalelse om vandel.
PS 37/2015 Spørretimen
Behandling
Spørsmål fra Erling Pedersen SP:
Det har vært en henvendelse angående biblioteket og bemanning. Hva gjøres her? Det er ansatt
en person i 50% stilling, men oppgavene tilsier at det er mer jobb enn 50% stilling. Er det mulig
å tilby 100% stilling inntil videre?
Rådmannen svarer: Bibliotekssjefstillingen er holdt vakant ut året 2015. Det er riktig at det er
50% stilling i dag med ansvar for bibliotek. Adinistrasjonen er i en vurderingsfase jfr et
budsjettvedtak om reduksjon i driftsbudsjettet. Det vil komme opp en sak til Kommunestyret på
dette. Det er en utfordring å drifte med 50%. Etter lov skal det være ansatt biblioteksjef, men
størrelse på stillingen er en vurdering som må tas. Rådmann tar opp situasjonen internt.
Spørsmål fra Sten-Robert Hansen FRP:
Hva er status angående bassenget? Vil det åpnes til høsten?
Rådmannen svarer: Sintef er engasjert for å finne årsaksforhold og gi en faglig vurdering for å
avklare ansvarsforhold. Det er per nå uklart hvem sitt ansvar det er. Den juridiske vurderingen
sier vi mulignes ikke har noen god sak ved en eventuell rettssak. Vi må muligens ut på nytt
anbud for å utføre utbedringer, og en kan påregne at bassenget kanskje ikke åpner til høsten. Det
er et budsjettspørsmål. Målsettingen er å sette i gang så snart konklusjonen er klar og penger
bevilget.
Hva gjør Sørfold i forhold til mottak av flyktninger?
Ordfører svarer: Det var diskutert i formannskapet. Det som ble sagt der var at det er ønskelig
med et møte med IMDI og Husbanken for å se på hvilke muligheter som finnes.
Rådmannen: Administrasjonen utformer et brev til departementet med redegjørelse for hvordan
Sørfold jobber med saken.
Vedtak
Spørsmål med svar tas til orientering.
Side13
Sørfold kommune
Ordføreren
Straumen 21.mai 2015
Bekymringsmelding.
Jeg er ad administrativ vei blitt kjent med at redningsbilen i Sørfold er tatt ut av aktiv tjeneste på grunn
av manglende teknisk godkjenning. Manglende teknisk godkjenning av bilen skyldes etter det jeg har
brakt i erfaring manglede midler til teknisk kontroll.
Redningsbilen har vært en spydspiss i mange aksjoner, da den har hatt utstyr som kan brukes i en
tidlig fase og har kunnet ta med seg mannskaper. På grunn av lange avstander, utgjør forskjellen i
kjørehastigheten på denne bilen og den ordinære brannbilen en vesentlig tidsdifferanse.
Sørfold har lange avstander og spesielt nordsiden av kommunen ligger langt unna. I et folkemøte på
Leirfjorden skole for vel et år siden, der representanter fra dere deltok, ble denne bekymringen tatt opp
av representanter fra grendeutvalgene i området.
Sørfold har E6 med mange tuneller, noe som også utgjør en betydelig risikofaktor. Området i
nordenden i kommunen tilhører et område der avstanden er lang til både Straumen og Innhavet.
Området er derfor spesielt krevende.
Vi ber om at det i første omgang tas grep slik at eksisterende bil kan komme på veien igjen. I neste
omgang ber vi om at en vurderer å plassere ut en redningsbil som er mer moderne.
Håper på snarlig tilbakemelding eller dialog om dette.
Med vennlig hilsen
Lars Kristian Hansen Evjenth
Ordfører Sørfold kommune.
Side14
Saksbehandler: Fred-Ove Opsjøn
E-post: [email protected]
Sørfold kommune v/ordfører
Lars Kristian Hansen Evjenth
Vår ref: - FO
Deres ref:
Bodø 9. juni 2015
Bekymringsmelding vedr. redningsbil.
Grunnen til at redningsbilen ikke opprettholdes som en resurs i beredskapen, er den
heving av kvalitet, standard og kapasitet som følge av anskaffelsen av ny
mannskapsbil til Sørfold. Ut fra bilens alder og tilstand og endrede behov, er det ikke
økonomisk forsvarlig med reparasjon og heller ikke ut fra et faglig ståsted nødvendig
å videreføre dette konsept.
Tidligere mannskapsbil hadde ikke kapasitet til å medbringe tilstrekkelig med
mannskap, materiell, slokkevann osv. som var dekkende for behovet ved brann- og
redningsinnsatser. Redningsbilen ble derfor en resurs for å sikre tilstrekkelig
kapasitet og mobilitet i innsatsleddet.
Den nye mannskapsbilen har en standard som representerer innsatskapasitet på et
nivå høyt over det som tidligere bilpark hadde samlet sett.
Vår vurdering ved valg av konsept for anskaffelsen av den nye mannskapsbilen, var
at dette dekket kapasitets og ressursbehovet ved de fleste hendelser. På grunn av
store avstander i kommunen, betyr dette at effektiv innsats kan iverksettes
umiddelbart ved fremkomst uten at man er avhengig av støttekjøretøy.
Ved eventuelle behov for tilleggsressurser, kan dette rekvireres fra vår stasjon på
Fauske.
Mannskapene ved Sørfold stasjon er holdt løpende orientert i forbindelse med
anskaffelsesprosessen.
.
Med hilsen
Fred-Ove Opsjøn
Varabrannsjef
SALTEN BRANN IKS
Dronningens gate 56, 8006 Bodø, Tlf: 75 55 74 05, Faks: 75 55 74 08,
e-post: [email protected], Internett: www.saltenbrann.no, Org.nr: 990 565 325
Side15
SALTEN BRANN IKS
Dronningens gate 56, 8006 Bodø, Tlf: 75 55 74 05, Faks: 75 55 74 08,
e-post: [email protected], Internett: www.saltenbrann.no, Org.nr: 990 565 325
Side16
Fwd: Høring
Side 1 av 1
Fra: Ordfører Sørfold Kommune[[email protected]]
Dato: 09.06.2015 13:41:04
Til: Bente Storaker
Tittel: Fwd: Høring
----- Videresendt melding ----Fra: "Ørjan Higraff" <[email protected]>
Til: "Ordfører Sørfold Kommune" <[email protected]>
Sendt: 3. juni 2015 15:55:22
Emne: Høring
Politisk sak. Lager du høringsuttalelse
Med hilsen
Ørjan Higraff
Rådmann Sørfold kommune
-----Opprinnelig melding----Fra: [email protected] [mailto:[email protected]]
Sendt: 3. juni 2015 16:11
Til: [email protected]
Emne: Dokument skannet fra Rådmannskontoret
Vedlagt er dine skannede dokumenter fra Xerox 7545 på Rådmannskontoret
Filtype til vedlegg: pdf, Flersiders
Plassering av flerfunksjonsmaskin: machine location not setEnhetsnavn:
xrx_0000aafa842cVed spørsmål, kontakt IT-avdelingen
Side17
file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/85674_FIX.HTML
09.06.2015
Side18
Side19
Side20
Side21
Arkiv:
Sørfold kommune
Arkivsaksnr:
2015/377-1
Saksbehandler: Rita Rønnebu
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Kommunestyret
Utvalgssak
9/2015
40/2015
Møtedato
09.06.2015
18.06.2015
Forberedelse tilstandsrapport
Rådmannens innstilling
Driftsutvalget bearbeider og føyer til egne mål og skoleeiers vurdering i tilstandsrapport for
grunnskolen i Sørfold kommune og rapporten legges fram for kommunestyret 18. juni 2015.
Driftsutvalget velger følgende fokusområder for grunnskolen i Sørfold kommune og som det
ønskes rapportering på for skoleåret 2015/2016:
 Psykososialt skolemiljø
 Folkehelse
 Samarbeidsutvalgene/skolemiljøutvalgene
 Fysisk skolemiljø
Driftsutvalget ber om at det blir lagt fram et årshjul for arbeid med
tilstandsrapport/kvalitetsmelding høst 2015.
Driftsutvalget vil ha fokus på hjem-skole samarbeid og at det blir en felles skolering av alle
medlemmene i FAU fra grunnskolen i Sørfold kommune og av de politiske representanter i SU
høst 2015.
Saksopplysninger
Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og
rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig
rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at
styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til
kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på
en god måte.
Side22
Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, jf. opplæringsloven §
13-10 andre ledd.
Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men
skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres
vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes
målsetninger som danner grunnlag for vurderingen.
Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne.
De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, inneholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal
derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området.
Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av
elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring
fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.
Vurdering
Side23
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Fredag 24. april, 2015
Tilstandsrapport for
grunnskolen, Sørfold
kommune 2014
Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og
rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten
Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten.
Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte)
Ja
Nei
Organisasjonene
Ja
Nei
Skoler
Ja
Nei
Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja
Nei
Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen
Nei
Ja
Lovkravet
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport
om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at
styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til
kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god
måte.
Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste
ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i
privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i
disse skolene.
Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten:




Kommuner
Fylkeskommuner
Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12
Private skoler med rett til statstilskudd
Side24
Innhold i tilstandsrapporten
Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men
skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres
vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger
som danner grunnlag for vurderingen.
Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De
dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor
benytte andre kilder for datainnhenting på dette området.
Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes
ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund.
Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.
Kvalitetsvurderingssystemet
Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille
informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en
kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren.
Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god
kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på
opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren.
Det generelle systemkravet
Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av
oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10
andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll
omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer
omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke.
Personvern
Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare
opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller
personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale
indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller
personopplysningsloven.
Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som
ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk.
Side 2 av 27 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. april 2015
Side25
Innhold
1.
Sammendrag.......................................................................................................................4
2.
Hovedområder og indikatorer .............................................................................................5
2.1.
Elever og undervisningspersonale .....................................................................................5
2.1.1.
Antall elever og lærerårsverk .....................................................................................5
2.1.2.
Lærertetthet ............................................................................................................6
2.2.
Læringsmiljø ..................................................................................................................6
2.2.1.
Støtte fra lærer ........................................................................................................ 7
2.2.2.
Vurdering for læring ................................................................................................. 7
2.2.3.
Læringskultur ..........................................................................................................8
2.2.4.
Mestring..................................................................................................................9
2.2.5.
Elevdemokrati og medvirkning ................................................................................. 10
2.2.6.
Mobbing på skolen.................................................................................................. 11
2.2.7.
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)....... 12
2.3.
Resultater .................................................................................................................... 13
2.3.1.
Nasjonale prøver lesing 5. trinn................................................................................ 13
2.3.2.
Nasjonale prøver lesing ungd. trinn .......................................................................... 15
2.3.3.
Nasjonale prøver regning 5. trinn ............................................................................. 18
2.3.4.
Nasjonale prøver regning ungd. trinn ........................................................................ 20
2.3.5.
Nasjonale prøver engelsk 5. trinn ............................................................................. 22
2.3.6.
Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn ........................................................................ 24
2.3.7.
Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ............................................................... 25
2.3.8.
Grunnskolepoeng ................................................................................................... 26
2.4.
Gjennomføring.............................................................................................................. 27
2.4.1.
2.5.
Overgangen fra grunnskole til VGO........................................................................... 27
Eget kapittel................................................................Feil! Bokmerke er ikke definert.33
3.
System for oppfølging (internkontroll) ............................. Feil! Bokmerke er ikke definert.34
4.
Konklusjon ....................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.35
For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9.
Side26
1. Sammendrag
Side27
2. Hovedområder og indikatorer
2.1.
Elever og undervisningspersonale
Om Elever og undervisningspersonale
Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten:


tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet)
lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn)
2.1.1. Antall elever og lærerårsverk
Antall elever
Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle
skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til
grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne
elever som får grunnskoleopplæring.
Årsverk for undervisningspersonale
Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til
undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning.
Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet
og 656 timer på ungdomstrinnet.
I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning.
Det er ikke satt lokale mål for lærertetthet eller antall årsverkfor undervisningspersonale i Sørfold
kommune. Et tidligere vedtak tilsier at det ikke skal være flere enn 12 elever pr. kontaktlærer
Sørfold kommune skoleeier | Fordelt på periode
Offentlig | Alle | Begge kjønn | Grunnskole
Indikator og nøkkeltall
Talet på elevar
Årsverk for undervisningspersonale
2010-11
2011-12
2012-13
2013-14
2014-15
259
268
267
257
248
37,4
41,5
42,7
41,9
39,9
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, 2010-2015
Side28
2.1.2. Lærertetthet
Lærertetthet 1.-7. trinn
Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.1. 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes
med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på
undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som
tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.
Lærertetthet 8.-10. trinn
Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10.
8. 10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes
med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på
undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som
tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter
Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet
Sammenlign geografisk
Offentlig | Alle | Begge kjønn | Periode 2014-15
2014
| Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
2.2.
Læringsmiljø
Om Læringsmiljø
Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å
gjennomføre
føre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i
Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra
Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal.
I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser
æringsmiljøindekser obligatoriske:
Side29







Støtte fra lærer
Vurdering for læring
Læringskultur
Mestring
Elevdemokrati og medvirkning
Mobbing på skolen
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3
2 3 ganger i måneden eller oftere (prosent)
2.2.1. Støtte fra lærer
Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1
1-5. Høy verdi betyr
positivt resultat.
Lokale mål:
Sørfold kommune sine skoler må legge vekt på at den enkelte elev skal opplever støtte i skolehverdagen
slik at de får utnyttet sitt potensiale.
otensiale.
Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
2010-11 2011-12 2012-13
13 2013-14 2014-15
Sørfold kommune skoleeier - Støtte fra lærerne
3,7
4,6
Kommunegruppe 06 - Støtte fra lærerne
4,2
4,4
Nordland fylke - Støtte fra lærerne
4,2
4,4
Nasjonalt - Støtte fra lærerne
4,3
4,4
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Støtte fra lærer, 2010
2010-2015
2010-11 2011-12 2012-13
13 2013-14 2014-15
Sørfold kommune skoleeier - Støtte fra lærerne
4,0
3,6
Kommunegruppe 06 - Støtte fra lærerne
4,0
4,0
Nordland fylke - Støtte fra lærerne
3,9
4,0
Nasjonalt - Støtte fra lærerne
3,9
4,0
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Støtte fra lærer, 2010
2010-2015
Skoleeiers egenvurdering
2.2.2. Vurdering for læring
Side30
Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy
verdi betyr positivt resultat.
De fire prinsippene i vurdering for læring:
1.
2.
3.
4.
Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
Får råd om hvordan de kan forbedre seg.
Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.
2010-11 2011-12 2012-13
13 2013-14 2014-15
Sørfold kommune skoleeier - Vurdering for læring
3,6
4,0
Kommunegruppe 06 - Vurdering for læring
3,7
3,8
Nordland fylke - Vurdering for læring
3,8
3,9
Nasjonalt - Vurdering for læring
3,8
4,0
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering for læring, 2010
2010-2015
2010-11 2011-12 2012-13
13 2013-14 2014-15
Sørfold kommune skoleeier - Vurdering for læring
3,4
3,4
Kommunegruppe 06 - Vurdering for læring
3,3
3,3
Nordland fylke - Vurdering for læring
3,2
3,2
Nasjonalt - Vurdering for læring
3,2
3,2
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering for læring, 2010
2010-2015
2.2.3. Læringskultur
Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre
feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5.
5. Høy verdi betyr positivt resultat.
Side31
Lokale mål:
Det er viktig å ha en kultur der elevene er positive til å prestere og at det er greit å uttrykke
forventninger til hverandre. I det ligger også at det er lov gjøre feil.
2010-11
2011-12
2012-13
13
2013-14
2014-15
Sørfold kommune skoleeier - Læringskultur
2,5
4,2
Kommunegruppe 06 - Læringskultur
3,5
4,0
Nordland fylke - Læringskultur
3,6
4,0
Nasjonalt - Læringskultur
3,8
4,1
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Læringskultur, 2010
2010-2015
2010-11
2011-12
2012-13
13
2013-14
2014-15
Sørfold kommune skoleeier - Læringskultur
3,3
3,1
Kommunegruppe 06 - Læringskultur
3,3
3,7
Nordland fylke - Læringskultur
3,3
3,7
3,4
3,7
Nasjonalt - Læringskultur
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Læringskultur, 2010
2010-2015
2.2.4. Mestring
Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på
skolen.Skala: 1-5.
5. Høy verdi betyr positivt resultat.
Lokale mål:
Sørfold kommune er opptatt av at mestring
m
gir økt motivasjon og bedre læringsutbytte. Det sentrale
budskapet er at en mer praktisk, variert, relevant og utfordrende skole skal øke elevenes motivasjon og
læring.
2010-11
2011-12
Sørfold kommune skoleeier - Mestring
Side32
2012-13
2013-14
2014-15
3,5
4,0
Kommunegruppe 06 - Mestring
3,9
4,0
Nordland fylke - Mestring
4,0
4,0
4,0
4,1
Nasjonalt - Mestring
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Mestring, 2010
2010-2015
2010-11
2011-12
2012-13
2013-14
2014-15
Sørfold kommune skoleeier - Mestring
4,0
3,9
Kommunegruppe 06 - Mestring
3,9
3,9
Nordland fylke - Mestring
3,9
3,9
Nasjonalt - Mestring
3,9
4,0
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Mestring, 2010-2015
2.2.5. Elevdemokrati og medvirkning
Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli
være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.Skala: 1-5.
1
Høy verdi betyr positivt
resultat.
Lokale mål:
Skolen i Sørfold skal legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg og valg av
utdanning og fremtidig arbeid.
201011
201112
2012
201213
201314
201415
Sørfold kommune skoleeier - Elevdemokrati og
medvirkning
3,1
3,9
Kommunegruppe 06 - Elevdemokrati og medvirkning
3,6
3,8
Nordland fylke - Elevdemokrati og medvirkning
3,6
3,7
Nasjonalt - Elevdemokrati og medvirkning
3,7
3,8
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Elevdemokrati og medvirkning, 2010
2010-2015
Side33
201011
201112
2012
201213
201314
201415
Sørfold kommune skoleeier - Elevdemokrati og
medvirkning
3,0
3,0
Kommunegruppe 06 - Elevdemokrati og medvirkning
3,2
3,2
Nordland fylke - Elevdemokrati og medvirkning
3,1
3,2
Nasjonalt - Elevdemokrati og medvirkning
3,2
3,2
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Elevdemokrati og medvirkning, 2010
2010-2015
2.2.6. Mobbing på skolen
Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at
de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og
samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at
de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen.
Lokale mål:
Alle elever i skolen har rett til å oppleve et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.. Skolen i
Sørfold skal ha nulltoleranse mot mobbing. Og det skal legges vekt på forebygging. Ved varsling av
mulighet for krenkelser eller mobbing, skal det raskt iverksettes tiltak.
2010-11 2011-12 2012-13
13 2013-14 2014-15
Sørfold kommune skoleeier - Mobbing på skolen
1,7
1,1
Kommunegruppe 06 - Mobbing på skolen
1,4
1,3
Nordland fylke - Mobbing på skolen
1,4
1,3
Nasjonalt - Mobbing på skolen
1,3
1,2
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Mobbing på skolen, 2010
2010-2015
2010-11 2011-12 2012-13
13 2013-14 2014-15
Sørfold kommune skoleeier - Mobbing på skolen
1,2
1,2
Kommunegruppe 06 - Mobbing på skolen
1,3
1,3
Nordland fylke - Mobbing på skolen
1,3
1,3
Side34
Nasjonalt - Mobbing på skolen
1,3
1,2
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Mobbing på skolen, 2010
2010-2015
2.2.7. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3
2 3 ganger i
måneden eller oftere (prosent)
Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden
eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen
andelen elever som har
krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger
i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli
mobbet.
Sørfold kommune skoleeier
er | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
201011
201112
2012
201213
201314
201415
20,0
0,0
Kommunegruppe 06 - Andel elever som har opplevd mobbing
2-3
3 ganger i måneden eller oftere (prosent)
8,0
5,7
Nordland fylke - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3
2
ganger i måneden eller oftere (prosent)
7,0
4,9
Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3
2
5,3
4,7
Sørfold kommune skoleeier - Andel elever som har opplevd
mobbing 2-3
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har opplevd mobbing 2
2-3 ganger i måneden
eller oftere (prosent), 2010
2010-2015
201011
201112
2012
201213
201314
201415
Kommunegruppe 06 - Andel elever som har opplevd mobbing
2-3
5,5
6,1
Nordland fylke - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3
2
5,3
5,4
Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3
2
5,0
4,7
Sørfold kommune skoleeier - Andel elever som har opplevd
mobbing 2-3
Side35
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden
eller oftere (prosent), 2010-2015
2.3.
Resultater
Om Resultater
Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som
gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.
I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske:



nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning
standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk
grunnskolepoeng
Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten:

nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn
2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn
Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den
grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan:
1. finne informasjon
2. forstå og tolke
3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål:
Det er nevnt i strategiplanen for grunnskolen i Sørfold at det er et mål å ha resultat på eller over
landsgjennomsnittet.
Side36
Sørfold kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15
2014
| Grunnskole
2014
| Grunnskole
Side37
2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn
Nasjonale
ale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for
den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget.
De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan:
1. finne informasjon
2. forstå og tolke
3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold
mestringsnivåer,, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
2014
| Grunnskole
Side38
2014
| Grunnskole
Side39
2014
| Grunnskole
2014
| Grunnskole
Side40
2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn
Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for
den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag.
De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:



tall
måling
statistikk
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse
sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de:




kan
kan
kan
kan
løse en gitt utfordring
løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
vurdere om svarene er rimelige
ha effektive strategier for enkel tallregning
Side41
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn
n | Periode 2014-15
2014
| Grunnskole
Illustrasjonen er hentet
fra Skoleporten
2014
| Grunnskole
Side42
2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn
Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den
grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale
prøvene i regning dekker tre innholdsområder:



tall
måling
statistikk
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse
sammenhenger. Dette innebærer at de:




forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring,
kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
kan vurdere om svarene de får er rimelige
kan vise effektive strategier for enkel tallregning
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5.
5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
2014
| Grunnskole
fra Skoleporten
Side43
2014
| Grunnskole
fra Skoleporten
2014
| Grunnskole
Side44
2
| Grunnskole
Illustrasjonen er
hentet fra Skoleporten
2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn
Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene
i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn)
er knyttet til disse ferdighetene:





finne informasjon
forstå hovedinnholdet i enkle tekster
forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid
forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen
skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
Side45
2014
| Grunnskole
Offentlig
tlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15
2014
| Grunnskole
Side46
2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn
Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene
i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene for
ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene:





finne informasjon
forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere
beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
forstå bruken av grunnleggende regler
regler og mønstre for grammatikk og setningstyper
er et mål på spredningen
redningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
2014
| Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra
Skoleporten
Side47
2014
| Grunnskole
Illustrasjonen er
hentet fra Skoleporten
2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk
Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør
sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon
informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget.
Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:






1
2
3
4
5
6
uttrykker
uttrykker
uttrykker
ker
uttrykker
uttrykker
uttrykker
at
at
at
at
at
at
eleven
eleven
eleven
eleven
eleven
eleven
har
har
har
har
har
har
svært lav kompetanse i faget
lav kompetanse i faget
nokså god kompetanse i faget
god kompetanse i faget
meget god kompetanse i faget
svært god kompetanse i faget
Karakterskalaen er 1-6.
6. Beste karakter er 6. Karakterene
Karakterene vises som gjennomsnitt.
Lokale mål
Avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer bør ikke være større enn 0,5 karakterpoeng.
Side48
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Periode 2013-14 | Grunnskole
Sørfold kommune
skoleeier
Kommunegruppe
06
Nordland Nasjonalt
fylke
Norsk hovedmål skriftlig
eksamen
3,2
3,3
3,3
3,4
Norsk hovedmål standpunkt
3,7
3,8
3,9
3,8
Matematikk skriftlig
eksamen
2,8
2,8
2,8
3,0
Matematikk standpunkt
3,7
3,6
3,4
3,5
Engelsk skriftlig eksamen
4,0
3,5
3,6
3,7
Engelsk skriftlig standpunkt
3,8
3,9
3,9
3,9
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Karakterer - matematikk, norsk og engelsk, 2013-2014
2.3.8. Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer.
Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som
summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.
Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.
Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.
Lokale mål:
Det er på grunnskolepoeng elevene konkurerer med andre elever på for å komme inn i videregående
opplæring.
200910
201011
201112
201213
201314
Sørfold kommune skoleeier - Grunnskolepoeng,
gjennomsnitt
39,0
42,1
41,5
39,5
39,1
Kommunegruppe 06 - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt
40,4
40,9
40,3
40,7
40,3
Nordland fylke - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt
39,8
39,8
39,9
39,9
40,3
Nasjonalt - Grunnskolepoeng, gjennomsnitt
39,8
39,8
39,9
40,0
40,3
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng, 2009-2014
Side49
2.4.
Gjennomføring
Om Gjennomføring
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring.
Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet
anbefaler skoleeiere å ta med denne
enne indikatoren: Overgang fra GS til VGO
2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO
Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra
grunnskolen.
Lokale mål:
I de siste år har flere og flere elever tatt i mot og gjennomført videregående opplæring.
Offentlig | Alle | Begge kjønn | Grunnskole
2009 2010 2011 2012 2013
Sørfold kommune skoleeier - Elever (16 år) som er registrert i
videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole
88,2
95,2 90,0 100,0
Kommunegruppe 06 - Elever (16 år) som er registrert i videregående
opplæring samme år som avsluttet grunnskole
97,4
97,9 95,7
98,0
97,7
97,7 97,8
97,9
Nordland fylke - Elever (16 år) som er registrert i videregående
opplæring samme år som avsluttet grunnskole
Nasjonalt - Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring
samme år som avsluttet grunnskole
Sørfold kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, 2009
2009-2013
Side50
Sørfold Kommune
v/Ordføreren
Arbeids- og Sosialdepartementet har fremmet forslag om en ny generell adgang til midlertidig
ansettelse, uten vilkår for inntil tolv måneder, kombinert med forslag om begrensninger i
arbeidsmiljøloven § 14 - 9.
Regjeringen foreslår nå store endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige
ansettelser (§ 14-9), som kan få alvorlige konsekvenser for arbeidstakere og hele arbeidslivet.
Etter dagens arbeidsmiljølov jobber allerede mange midlertidig, men nå vil regjeringen åpne
for at arbeidsgivere kan ansette hele 15 % midlertidig uten begrunnelse. Den grunnleggende
regelen om at midlertidige ansettelser ikke skal skje i bedriftens ordinære virksomhet fjernes.
Dette er å angripe selve bunnplanken i et organisert arbeidsliv som er grunnlaget for trygghet,
verdighet og frihet for arbeidsfolk.
Uten fast jobb blir det større usikkerhet, mer jobbutrygghet og en vanskeligere hverdag.
Lovforslaget betyr at makt flyttes fra den ansatte og over til arbeidsgiver. Som midlertidig
ansatt blir det vanskelig å planlegge for framtida, siden arbeidsgiver avgjør lengden på
jobbavtalen, og om du eventuelt får forlengelse. Du får sannsynligvis heller ikke lån i banken
til boligkjøp. Alle vet vi at arbeidsmiljø og lønn er dårligere for midlertidige ansatte, og de får
mindre opplæring og utdanning. Det blir vanskeligere å få lån til å etablere seg. Dette gir
større usikkerhet for den enkelte. Dette vil ramme ekstra hardt unge i etableringsfasen.
En samlet fagbevegelse går mot lovendringene som regjeringen nå foreslår. Arbeidstilsynet
påpeker i sin høringsuttalelse at lovendringene kan føre til mer sykdom, stress og ulykker.
Tilsynet frykter også at lovendringene vil legge til rette for mer arbeidslivskriminalitet.
I regjeringens egen lovproposisjon står det: «En har ikke kunnet finne økt effekt på
sysselsettingsnivået generelt ved økt adgang til midlertidige ansettelser eller endret
stillingsvern.» «Forskningen tyder på at midlertidige ansatte opplever større problemer med
arbeidsmiljø og helse sammenlignet med fast ansatte og viser klart at disse i mindre grad får
delta i opplæringstiltak finansiert av arbeidsgiver.»
Forskning fra FAFO og OECD dokumenterer at økt adgang til midlertidige ansettelser ikke
skaper økt sysselsetting. Det skaper kun flere midlertidige stillinger på bekostning av tidligere
faste stillinger. Forskning viser også at mange midlertidige ansatte kan utgjøre en
sikkerhetsrisiko, og at midlertidig ansatte utsettes for større helserisiko og press enn faste
ansatte.
I Sørfold kommune har vi en utfordring med å holde på gode fagfolk og rekruttere nye. Om
bare seks år vil Norge mangle over 11.000 lærere. I 2030 vil vi mangle 38.000 årsverk innen
Fagforbundet Sørfold
Rådhuset
8226 Straumen
[email protected]
Side51
Tlf: 75 68 50 20
Fax: 75 68 50 21
Mobil til HTV: 95 74 71 25
pleie- og omsorgsyrkene hvis dagens utvikling fortsetter. Mangelen på barnehagelærere er
stor i kommuner landet rundt. I denne situasjonen trengs det mer enn noen gang seriøse
arbeidsgivere som tilbyr sine ansatte verdige lønns- og arbeidsvilkår. Økt bruk av
midlertidighet er det motsatte av dette.
Vi mener at forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven, kan oppsummeres med at mange på
sikt vil oppleve et skifte fra trygge til utrygge jobber. Kombinasjonen mellom jobb og
privatliv blir også vanskeligere. Det vil føre til mer økonomisk utrygghet for de som kanskje
trenger trygghet aller mest.
Fagforbundet Sørfold har alltid ment at Sørfold Kommune har vært en ansvarlig og seriøs
arbeidsgiver, der trygg eldreomsorg, gode skoler og gode kommunale tjenester for
befolkningen har hatt hovedprioritet. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være. Vi ønsker at
Sørfold Kommune skal ha en arbeidsmiljøpolitikk som gir trygghet og stabilitet for
arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Det oppnår man ikke gjennom økt bruk av midlertidige
ansettelser. Dersom et flertall på stortinget allikevel vedtar regjeringens forslag om
midlertidighet, ber vi Sørfold Kommune som arbeidsgiver likevel fortsette dagens praksis
med faste ansettelser og reelle vikariater.
Fagforbundet Sørfold mener at kommunestyret står fritt i å vedta en personalpolitikk, som
ikke utnytter lovens maksimalgrense, i forhold til midlertidige ansettelser. Vi er av den
mening at kommunestyret bør ha en ansvarlig og offensiv personalpolitikk, slik at kommunen
framstår som en seriøs og attraktiv arbeidsgiver. Vi skal heller ikke endre praksis i forhold til
midlertidige ansettelser, selv om loven åpner for det.
Straumen den 18.februar 2015
Med vennlig hilsen
Odd Kåre Bernhardsen
Gunnbjørg J. Olufsen
Leder
HTV
Rådhuset
8226 Straumen
[email protected]
Side52
Tlf: 75 68 50 20
Fax: 75 68 50 21
PS39/2015Politiskesaker
Side53
Sørfold kommune
Arkiv:
X01
Arkivsaksnr:
2014/137-13
Saksbehandler: Bente Braaten
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
72/2015
40/2015
Møtedato
02.06.2015
18.06.2015
Dekning av utgifter til frigjøringsjubileet 2015
Formanskapet innstiller til kommunestyret å dekke utgifter til markering av frigjøringsjubileet
2015, totalt kr. 36.862. Beløpet belastes disposisjonsfond og tilføres ansvar 5025.
Saksprotokoll i Formannskap - 02.06.2015
Behandling
Vedtak
Formannskapet innstiller til kommunestyret å dekke utgifter til markering av frigjøringsjubileet
2015, totalt kr. 36.862. Beløpet belastes disposisjonsfond og tilføres ansvar 5025.
Saksopplysninger
I år er det 70 år siden frigjøringen etter 2. verdenskrig. Med dette har markeringen av 8. mai
vært mer omfattende enn vanlig, og det har også vært arrangementer før og etter denne dagen.
Side54
En komité bestående av representanter for Nordlandsmuseet, Sørfold Lokalhistorielag og
Sørfold kommune har hatt ansvaret for å sette sammen program for markeringen i Sørfold, og
dette omfattet følgende arrangementer:
Foredrag om grenseloser i Sørfold v/ Ole Henrik Fagerbakk:
På aktivitetshuset Bakeriet på dagtid 5. mai og på kveldstid 19. mai, begge med fullt hus og ca.
50 personer på hver. Foredrag om grenseloser også på Kobbelv Vertshus om kvelden 8. mai,
sammen med utdeling av minnemedaljer og kulturinnslag. Publikum: Ca. 100.
Markering i Røsvik kystfort v/ Røsvik skole. (Dette arrangement ble fullt og helt planlagt og
gjennomført i regi av Røsvik skole)
Markering på Helland på dagtid 8. mai, med tale, ungdomsappell og minikonsert v/
kulturskolen. 9. klassene var spesielt invitert. Publikum: Ca. 25.
Foredrag om krigsjernbanen i nord på Kobbelv Vertshus 28. mai v/ Finn Rønnebu,
Nordlandsmuseet. Publikum: 79.
« Fangeleirene langs krigsjernbanen i Sørfold», guidet busstur 31. mai, også her med Finn
Rønnebu som guide. Deltakere: 21 betalende, 5 medvirkende og komité.
Utgifter:
Oppussing minnestøtter Helland (polsk og sovjetisk) v/ Koloritt marmorbrudd A/S: Kr. 15.000
Nordlandsbuss: Leie av buss 31. mai:
kr. 8.300
Foredrag om grenselosene, 3 ganger a kr. 1.000:
kr. 3.000
Kranser og blomster, Skogholt A/S:
kr. 5.000
Bevertning 8. mai, Kobbelv Vertshus:
kr. 8.074
Bevertning 19. mai:
kr.
269
Kjøring:
kr.
369
Sum utgifter:
kr. 40.012
Inntekter:
21 betalende deltakere busstur a kr. 150, kr. 3.150.
Nettoutgift: Kr. 36.862.
Nordlandsmuseets dekker utgifter til foredragsholder 28. mai og guide busstur 31. mai.
Vurdering
Markeringen oppsummeres som meget vellykket og med god oppslutning.
Fokusområder har vært fangeleirene, grenselosene, krigsjernbanen og minnemedaljer, og både
yngre og eldre har vist stor interesse for temaene og arrangementene.
Siden det ikke er satt av midler til denne markeringen i budsjettet, og siden utgiftene er
engangsutgifter og ikke varige driftsutgifter, legges denne saken fram med anmodning om
dekning gjennom disposisjonsfond.
Grunnen til at denne saken ikke legges fram før nå, er at nøyaktig oversikt over utgifter og
inntekter foreligger først nå.
Side55
Arkiv:
Sørfold kommune
Arkivsaksnr:
2015/376-1
Saksbehandler: Bente Braaten
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
12/2015
59/2015
41/2015
Møtedato
09.06.2015
19.05.2015
18.06.2015
Strategiplan for kulturskolen og distriktsmusikerordningen 2015-2018
Vedlegg
1 Plandokument, strategiplan for kulturskolen og distriktsmusikerordningen 2015-2018
Driftsutvalget innstiller til formannskap og kommunestyre å vedta den foreliggende strategiplan
for kulturskolen og distriktsmusikerordningen 2015-2018.
Behandling
Det fremkom følgende merknader:
Side 6. 1 avsnitt etter kulturskolen og skoleverket tas ut.
Side 7. Siste avsnitt tas ut nederst på siden.
Side 8. 1 avsnitt tas ut.
Side 12. Merknad navn – må profilere Sørfold.
Vedtak
Sørfold formannskapet godkjenner strategiplan for kulturskolen 2015-2018 med følgende
merknader:
Side 6. 1 avsnitt etter kulturskolen og skoleverket tas ut.
Side 7. Siste avsnitt tas ut nederst på siden.
Side 8. 1 avsnitt tas ut.
Side 12. Merknad navn – må profilere Sørfold.
Side56
Enstemmig vedtatt.
Saksopplysninger
Den første strategiplanen for kulturskolen ble utarbeidet og vedtatt for 2012-2015. Senere ble
kun handlingsprogrammet rullert for 2013-2016.
Nå er hele plandokumentet revidert. Både for å få med distriktsmusikerordningen i planen, og
fordi noen sentrale føringer er endret, bl.a. ble det nye gratistilbudet kulturskoletimen ikke
iverksatt som forespeilet fra sentralt hold.
Planen inneholder både en beskrivelse av dagens forhold, samt mål, satsningsområder og tiltak.
Vurdering
Etter at Nordland fylkeskommune gikk over til søknadsbasert tilskudd til kommuner med
distriktsmusikere, er det stilt større krav til målsettinger og satsningsområder for den utøvende
virksomheten. Da er det også naturlig at dette forankres i kommunale planer, og dette er noe av
bakgrunnen for at denne utgaven av strategiplanen omfatter både kulturskolen og
distriktsmusikerordningen.
Et overordnet mål er at alle barn og unge som ønsker det, skal få en plass i kulturskolen.
Som det framgår av planen, er det også et mål å videreutvikle Ungdommens Kulturmønstring og
unge arrangører, med aktivitet hele året, ikke bare en årlig «happening».
Her ønsker vi å knytte tettere bånd og styrke samarbeidet mellom kulturskolen, Ungdommens
Kulturmønstring, Den kulturelle skolesekken og annet ungdomsarbeid, som for eksempel
ungdomsklubbene.
De siste årenes økte satsing på band og det nye tilbudet lyd – og sceneproduksjon er konkrete
tiltak i denne forbindelse.
Kulturskolen er uten tvil et vesentlig element når vi omtaler Sørfold som kulturkommune, og det
samme gjelder distriktsmusikerne.
Gjennom strategiplanen har vi en intensjon om å sette oss stadig nye mål for denne
virksomheten, og spille på lag med det frivillige kulturliv, skoler og andre samarbeidspartnere
for å oppnå disse målene i fellesskap.
Side57
Strategiplan for kulturskolen og
Strategipl
distriktsmusikerordningen 2015 – 201
2018
«For
For kunsten er mer enn et fag, den er mere enn kallet
for utvalgte få – den er formende kraft i oss alle…»
André Bjerke.
Sørfold kommune, mai 2015
Side58
1.
Innledning og utgangspunkt .............................................................................................. 3
Lovverk og nasjonale målsettinger...................................................................................................... 3
Sørfolds fortrinn .................................................................................................................................. 4
Dagens situasjon.................................................................................................................................. 5
2.
Kulturskolen i lokalsamfunnet........................................................................................... 5
Visjon og målsetting for kulturskolen ................................................................................................. 5
Kulturskolen som ressurssenter.......................................................................................................... 6
Kulturskolen og skoleverket ................................................................................................................ 6
Kulturskole og barnehagene ............................................................................................................... 6
Kulturskolen og andre kommunale enheter ....................................................................................... 7
Kulturskolens betydning for identitet og tilhørighet .......................................................................... 7
Kulturskolen og likestilling................................................................................................................... 7
3. Aktiviteter og organisering................................................................................................... 7
Undervisningslokaler........................................................................................................................... 7
Kompetanse og personalutvikling....................................................................................................... 8
Elevkonserter og opptredener ............................................................................................................ 8
Kulturskolens egne konserter ............................................................................................................. 8
Evaluering............................................................................................................................................ 9
Interkommunalt samarbeid ................................................................................................................ 9
Kommunereformen............................................................................................................................. 9
4.
Distriktsmusikerne ............................................................................................................. 9
5.
Kulturskolen og fremtiden ............................................................................................... 10
Utfordringer ...................................................................................................................................... 10
Nye fag............................................................................................................................................... 10
6.
Strategier, satsningsområder og tiltak ............................................................................ 11
Kulturskolen ...................................................................................................................................... 11
Distriktsmusikerne............................................................................................................................. 11
2
Side59
1. Innledning og utgangspunkt
Musikkskolen ble startet opp i 1979, og Sørfold ble vertskommune for regionmusikere samme år.
Musikkskolen bygget på en helhetstanke som omfattet grunnskole, musikkskole og frivillig musikkliv.
Kor og korps var valgfag i skolen, og kommunen ble etter kort tid en foregangskommune for
musikkopplæring.
Sørfoldmodellen ble et begrep i statlige utredninger.
Kommunen var relativt sent ute med å utvide fra musikkskole til kulturskole, og Sørfoldmodellen ble
etter hvert forlatt.
Elevtallet i kulturskolen var stabilt høyt i mange år, men synkende mot tusenårsskiftet. I dag er det
igjen meget høyt.
Fra 2009 er kulturskolen en del av kulturenheten. Den lå tidligere under
skoleetaten/opplæringsetaten, og en periode etter 2000 var den også midlertidig organisert som
egen enhet.
Kulturskolen ivaretar et mangfold av uttrykk, som har som oppgave å utvikle ferdigheter, kreativitet
og sosial kompetanse. Dette er grunnleggende for livsmestring.
Denne strategiplanen skal være et redskap for å utvikle kulturskolen, slik at alle barn og unge som
ønsker det skal få et tilbud der. Den skal også vise hvordan økt samarbeid mellom kulturskolen, UKM,
distriktsmusikerne, Den kulturelle skolesekken og andre aktører kan styrke barne – og
ungdomskulturen og øke trivsel og tilhørighet hos de unge.
Og den skal være et redskap for å utvikle distriktsmusikerordningen, slik at denne blir et godt tilbud
til kommunen og regionen.
Lovverk og nasjonale målsettinger
Opplæringsloven § 13-6: Kulturskole er lovpålagt fra 1998:
«Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk
– og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og
kulturlivet elles.»
I stortingsmelding nr. 40 heter det:
«….det bør være et mål å få opprettet musikk – og kulturskoletilbud i alle
kommuner, og at disse skal omfatte minst 30% av alle barn og unge i skolepliktig
alder. Dette skal være aktiviteter som favner om både musikk og andre kunst – og
kulturuttrykk».
Kulturskoleløftet – Kulturskole for alle, 2010.
«Et hovedpunkt i denne utredningen er å sikre et forsterket og likeverdig
kulturskoletilbud for flere barn til en rimelig pris, med særlig fokus på mulighetene
som ligger i styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og SFO».
3
Side60
Norsk Kulturskoleråd utarbeider rammeplan for kulturskolen. Her er et sammendrag av de viktigste
elementene i denne: Kortversjon rammeplan
Oppsummering: Lovverk og nasjonale målsettinger sier at alle kommuner skal ha et
kulturskoletilbud. Dette skal aktivisere minimum 30% av barn og unge i skolepliktig alder.
Kommunene bør fokusere på hvordan kulturaktiviteter kan integreres i en helthetlig skoledag. De bør
også ha fokus på kvalitet.
Sørfolds fortrinn
Distriktsmusikerne. Sørfold har vært vertskommune for regionmusikere siden 1979, som senere (ca.
1990) fikk betegnelsen distriktsmusikere. Ordningen sikrer topp kvalifiserte lærere i kulturskolen,
som samtidig kan brukes fleksibelt til prosjektarbeid og skapende virksomhet, og være
fødselshjelpere for forestillinger i skoler og kulturskole. De kan være støttespillere og coacher som
gjør at både elever, skoler og frivillig kulturliv tør å satse litt ekstra.
Profesjonelle musikere som også er lærere er til stor inspirasjon for mange elever. Det å ha
distriktsmusikere som også har en stor del undervisning i sin stilling, gjør at vi i Sørfold har mulighet
til flere lærere, og dermed større aktivitet og flere og større konserter med elevene våre.
Samtidig tilfører utøverdelen gode og inspirerende opplevelser for lokalsamfunnet og regionen.
Ungdommens Kulturmønstring har utviklet seg til en betydelig aktør i kulturlivet. Den aktiviserer en
høy andel av barn og unge i og utenfor kulturskolen, og skal utvikles videre til en merkevare og et
miljø. Ungdommens kulturmønstring skal være en aktør gjennom hele året og ha et godt samarbeid
med ungdomsklubbene.
Andre kunstnere. I lokalsamfunnet finnes ytterligere 3 kunstnere som vi på prosjektbasis har
mulighet til kreativt samarbeid med, både i forbindelse med distriktsmusikernes aktivitet og
kulturskolens større prosjekter
Danseinstruktør Anna Karolina Repnik. Hun er tilknyttet kulturskolen i 20%, og har kompetanse på
dans, bevegelse og koreografi.
Sissel Horndal er forfatter, grafisk designer, illustratør og billedkunstner. Hun har også kompetanse
innenfor animasjon. Hun er tilknyttet kulturskolen som lærer i tilbudet kreativt verksted.
Eirin Edvardsen er profesjonell forteller. Hun har også utdanning i teaterpedagogikk, og har et
særegent kunstnerisk uttrykk som forener fortellerkunst og teater.
I forhold til kommunestørrelsen har Sørfold tilgang på uvanlig høy og bred kunstnerisk kompetanse.
Når vi i tillegg disponerer ca. 20% av den regionale sceneinstruktøren i likhet med de øvrige
kommunene i indre og nordre Salten, bør forholdene ligge til rette for å trekke inn disse kunstnerne i
inspirerende og nyskapende prosjektarbeid.
Historie og tradisjon. Kulturskolens og kulturlivets historie er også et fortrinn og en inspirasjonskilde.
Som nevnt ble Sørfoldmodellen løftet fram som modelleksempel rundt 1980, og 1987 deltok 10% av
befolkningen som utøvere da Sørfold var markeringsdistrikt under Festspillene i Nord-Norge.
4
Side61
Og Sørfold har fostret uvanlig mange som satser profesjonelt innenfor musikk og teater.
Hjemhenting av mange av disse til en tusenårsmarkering som vil bli husket lenge skaffet kommunen
spalteplass i VG og prosjektstøtte fra Norge 2000 som eneste kommune i Salten.
Dagens situasjon
Elevgrunnlag pr. 1.01 2015:
Antall elever i Grunnskolen: 256
Antall elever i Kulturskolen: 138.
Plassen i kulturskolen beholdes til den sies opp skriftlig. Denne ordningen er tidsbesparende for
kulturskoleleder, og bidrar til økt kontinuitet.
Antall årsverk: 3,35 til undervisning, 0,5 til administrative oppgaver. Sistnevnte inkluderer ansvar for
kulturskolen, adminstrasjon/produsentansvar for distriktsmusikerne og koordinator for Den
kulturelle skolesekken. I tillegg ligger begge korpsdirigentstillingene i kulturskolen. Hver av disse er
på 18%.
Det tilbys undervisning i følgende fag/instrumenter fra høsten 2015:











Sang
Fløyte
Trompet, trombone, althorn
Gitar, bass
Trommer
Piano/keyboard
Band
Dans
Hiphop for gutter (Nytt tilbud)
Lyd- og sceneproduksjon (Nytt tilbud)
Kreativt verksted
2. Kulturskolen i lokalsamfunnet
Visjon og målsetting for kulturskolen
Alle barn og unge som ønsker det, skal få et tilbud i kulturskolen. Dette skal fremme glede i
skapende virksomhet, personlig vekst og kunstnerisk utvikling hos elevene, og opplæringen skal være
i samsvar med elevens evner og forutsetninger.
Dette skal blant annet komme til uttrykk i konsertvirksomhet.



Kulturskolen er et pedagogisk tilbud, som skal stimulere til læring og holde høy kvalitet.
Kulturskolen skal være en vesentlig del av barn og unges oppvekst.
Minst 50% av elevene i grunnskolen skal gå i kulturskolen.
5
Side62


Kulturskolen skal gi barn og unge inspirasjon og opplæring slik at de kan være
pådrivere til å øke egeninitiativet hos ungdom. Dette ved hjelp av samarbeid mellom
Kulturskolen, Ungdommens Kulturmønstring, ungdomsklubbene og Den Kulturelle
Skolesekken og
Vi ønsker at så mye som mulig av kulturprosjekter for barn og unge skal utvikles under
kulturskolens paraply. Denne skal være stor og inkluderende og gi rom for alle typer uttrykk.
Konkrete resultatmål for hvert år utarbeides i forbindelse med budsjettet og evalueres i
årsmeldingen. For 2015 gjelder følgende mål:





”Musikalske minner” - Elevkonserter på sykehjemmene høst 2015
Barnehagebesøk med musikk til de minste
Stor julekonsert i desember
Kulturskolefestival i februar
Vårkonsert/ utstilling
Kulturskolen som ressurssenter
Kulturskolen i Sørfold skal:




Være et ressurs – og kompetansesenter for det frivillige musikk – og kulturliv i kommunen, f.
eks. skaffe noter, produksjonsassistanse o.l.
Være en ja-kulturskole som er synlig og aktiv
Spille på lag med det frivillige kulturliv og arbeide for at alle innbyggerne har et kulturtilbud
«Lese» samfunnsutviklingen og i tråd med nasjonale målsettinger, skape nye tilbud og
aktiviteter som lokalmiljøet har behov for.
Kulturskolen og skoleverket
Pr. i dag er undervisningen i kulturskolen lagt til skoletiden ved skolene i Røsvik, Leirfjorden og
Mørsvik. Dette gjør at elevene kan følge vanlig skoleskyss, og dette er også en fordel for
organiseringen av lærernes arbeidsdager. Dermed er det også enklere å få til et fruktbart samarbeid
mellom kulturskolens lærere og lærerne i grunnskolen.
Samarbeidet mellom kulturskole og alle grunnskolene bør styrkes og videreutvikles.
Stikkord for dette:




Tilby assistanse og samarbeid ved elevkonserter, forestillinger og tilstelninger i skolenes regi,
også større prosjekter.
Samarbeide om det nye kulturskolefaget lyd – og sceneproduksjon (jfr. valgfaget sal og scene
i grunnskolen). Dette kan videreutvikles til arbeid med studio/lydopptak, videoproduksjon og
flerkameraproduksjon
Samarbeid om felles bruk av lokaler og utstyr
Kulturskoleleder inviteres til rektormøter
Kulturskole og barnehagene
Barn i barnehagen er for unge til vanlig plass i kulturskolen. Men kulturskolen kan bidra til å formidle
kulturaktiviteter til barnehagene, og sørge for at de får oppleve profesjonell kultur. I 2014 ble det gitt
6
Side63
et tilbud om danselek for barnehagebarn under Kraftfestivalen, og dette var vellykket og bør
videreføres.
Kulturskolen og andre kommunale enheter
Kulturskolen skal samarbeide med andre kommunale enheter. Særlig viktig i denne forbindelse er
konsertbesøk ved institusjonene. Samtlige institusjoner skal besøkes hvert år.
Kulturskolen og distriktsmusikerne bør være et førstevalg når kommunen har behov for konsert og
kulturinnslag ved konferanser, møter, offisielle åpninger etc.
Kulturskolens betydning for identitet og tilhørighet
Å gi rom for livsglede og trivsel hos barn og unge er en av de aller viktigste oppgavene vi står overfor.
Kulturaktivitet handler om livskvalitet. Men det handler også om identitet og tilhørighet.
Deltakelse i kulturskolen og kulturprosjekter skal styrke de unges bånd til hjemkommunen, og bidra
til at de ønsker å bli i kommunen eller komme tilbake etter endt utdanning.
Kulturskolen og likestilling
De fleste kulturskoler preges av tradisjonell kjønnsfordeling når det gjelder elevenes valg av
instrument/fag. Slik er det også hos oss. Så kan man spørre: Spiller det noen rolle, er ikke poenget at
de unge må få velge selv?
Kulturskolerådet har en stipendordning som har tittelen Drømmestipendet, der ungdom oppfordres
til å fortelle om sin drøm. Vi ønsker at alle skal følge sin drøm, men i dagens samfunn er det fortsatt
slik at fordommer og stereotyper begrenser valgene og står i veien for noen av drømmene.
I 2015 står de fleste dører åpne for jentene. De kan kjøre truck, spille bass og danse ballett. Om de
velger annerledes eller tradisjonelt møter de få eller ingen fordommer. Guttene, derimot, kan ikke
bevege seg særlig utenfor det tradisjonelle før de opplever fordommer.
I likestillingsarbeidet må det derfor være guttenes tur til å få fokus.
Som et konkret tiltak har kulturskolen lansert egen dansegruppe for gutter i skoleåret 2015/2016.
Dette kan være et skritt i riktig retning.
3. Aktiviteter og organisering
Undervisningslokaler
Kulturskolen har sin base på Rådhuset, men undervisningen er desentralisert og foregår på samtlige
skoler. Det undervises også på Bakeriet, i ungdomsklubben på Straumen, i musikkbingen, på
biblioteket og i et møterom på Rådhuset i tillegg til storsalen.
Med denne spredningen er det vanskelig, for ikke å si umulig, å utvikle kulturskolen som sosial arena
og møteplass.
7
Side64

Kulturskolen må skaffes lokaler for undervisning og øving på Straumen, og også et lager for
noter, instrumenter etc., primært i tilknytning til Rådhuset. Dette bør innarbeides i planer for
tilbygg/lager ved Rådhussalen. Jfr. vedtatt økonomiplan, der dette tiltaket er oppført i 2017
Kompetanse og personalutvikling
Kulturskolens tilbud og aktiviteter skal være tuftet på høy kompetanse og kvalitet. Det må tilstrebes
at personalet har høyskoleutdanning eller tilsvarende realkompetanse samt engasjement og
personlig egnethet, og at kulturskolen fremstår som attraktiv ved rekruttering av nye medarbeidere.

Kulturskolen skal stimulere til kurs og faglig oppdatering for de ansatte, og sørge for at de får
nødvendig opplæring. Dette gjelder også deltidsansatte timelærere, som må innlemmes i
faglig samarbeid og teamarbeid
Elevkonserter og opptredener
Kulturskolen har de senere årene styrket sin synlighet og deltakelse i lokalsamfunnet. Vi har skapt et
årshjul som vi former vår virksomhet ut fra:

Barnehagebesøk og «Musikalske minner» i oktober, julekonserter i desember,
Kulturskolefestival i februar, UKM i mars, skolekonserter i april og vårkonsert i mai-juni.
Elevopptredener består av både egne kulturskolekonserter og medvirkning i andres arrangementer,
og de består av små og store prosjekter.
Dette mangfoldet er viktig å ta vare på. Vi må gi arenaer å opptre på for de yngste og nybegynnerne,
samtidig som viderekommende og ambisiøse elever skal sikres utfordringer. Å få tilbud om å være en
del av en stor forestilling med lyd og lys, gir en unik opplevelse av profesjonalitet. Dette inspirerer
også unge som ikke spiller, synger eller danser til å være med og skape noe flott og vakkert. Alle unge
i kommunen skal få tilbud om å oppleve dette.
Kulturskoleelever deltar ved en rekke anledninger, og dette skal opprettholdes og videreutvikles.
Dette omfatter eksempelvis:







Lørdagskonsert på biblioteket på Straumen og Torsdagskonsert på biblioteket i Røsvik.
Medvirkning ved gudstjenester i hele kommunen
Tirsdagstreff på Bakeriet
Bygdekvelder
Kafékonserter på Kobbelv vertshus, Møteplassen på Styrkesnes.
Konserter på eldresenter/sykehjem
Konserter i skolene og barnehagene
Ungdommens Kulturmønstring og Kraftfestivalen skal være utstillingsvinduer for kulturskolen.
Kulturskolens egne konserter
Kulturskolens konserter kan deles inn i 3 kategorier:

Store konserter med vekt på samspill. Dette er jul- og vårkonserter med rød tråd, der alle
kulturuttrykkene vi har er med på å forme den til en stor og flott forestilling. En blanding av
musikk, dans og kreativt verksted. Vi skal involvere unge med i alle ledd.
8
Side65


Mindre konserter. Eksempelvis kulturskolefestivalen, der vi har konserter rundt om i hele
kommunen slik at alle som vil, får spille/synge det de selv ønsker på sitt eget instrument,
uansett hvilket nivå de befinner seg på. Alle kunstuttrykk er med, og alle som har lyst skal få
prøve å være konferansier og få en enkel tekst som ufarliggjør det å snakke foran mange.
Skole, barnehage- og institusjonskonserter. Skolekonserter som fungerer som
rekrutteringskonserter i samarbeid med korpsene. Barnehagekonserter, små konserter med
de minste, for de minste og besøk på sykehjemmene med «musikalske minner», der ei lita
gruppe drar rundt med musikk som har en gjenkjennende verdi.
Evaluering
Det er en forutsetning for enhver organisasjons utvikling at den løpende evaluerer sin virksomhet,
slik også for kulturskolen. Og her er det ikke bare skoleeier og ansatte som skal medvirke: «Kunden»
og dennes foresatte må også på banen.

Ved avslutningen av hvert skoleår tilbyr læreren en samtale med elev og foresatte. Samtalen
skal dreie seg om lærerens og elevens innsats og arbeid, samt samarbeid med hjemmet.
Interkommunalt samarbeid
Gjennom Salten kultursamarbeid er det inngått et forpliktende samarbeid mellom kulturskolene i
regionen. Kulturskolerektorene i Salten har jevnlige møter, og ansvaret for disse rullerer mellom
kommunene. Dette samarbeidet vil bli utviklet videre, og det kan være aktuelt at to kommuner går
sammen om å ansette en timelærer på et instrument eller fag.
Dette fordi en større stillingsprosent styrker mulighetene for å få godt kvalifiserte søkere, men det
kan også tenkes at enkelte tilbud vil ha såpass lav etterspørsel at det er naturlig å samarbeide over
kommunegrensene.
Kommunene har innført felles søknadsfrist, og dette er 1. mai.
Kommunereformen
Både kulturskolen og distriktsmusikerordningen må inngå i utredningsarbeidet som pågår i
forbindelse med kommunereformen. Uansett kommunestruktur må et variert tilbud opprettholdes.
4. Distriktsmusikerne
Sørfold har tre stillinger som distriktsmusikere. Disse har for tiden følgende besetning: Sang, piano og
trompet. Den utøvende delen utgjør 50% for to av stillingene. Den tredje består av 37% utøvende, 18
% korpsdirigent og 45 % undervisning.
Distriktsmusikerordningen er finanisert gjennom søknadsbasert tilskudd fra Nordland
fylkeskommune, (292.500 kroner i 2015), inntjening/salg samt kommunal egenandel.
Eksternt salg er med på å finansiere en stor del av distriktsmusikernes stillinger.
Hovedmål for den utøvende virksomheten:

Gi befolkningen gode kulturopplevelser av høy kvalitet.
9
Side66



Etablere, opprettholde og utvikle forbindelser med eksterne samarbeidspartnere i kulturlivet
i regionen. Dette er med på å gi godt innsalg og formidling av musikertjenester av høy
kvalitet.
En vesentlig del av produksjonene skal ha barn og unge som målgruppe, både gjennom Den
kulturelle skolesekken, barnehagene og åpne konserter.
Denne virksomheten skal inspirere barn og ungdom til egenaktivitet og kreativ utfoldelse –
gjennom arenaer som kulturskolen og Ungdommens Kulturmønstring.
5. Kulturskolen og fremtiden
Utfordringer
Kulturskolen står foran flere viktige utfordringer. Vi skal her nevne fire punkter.




Mange barn og unge er med på en rekke aktiviteter. Foreldreinnsats i kulturskolen er ofte
utfordrende, og foreldre har begrenset tid til å støtte opp. Kulturskolen skal være en
støttespiller for det øvrige kulturliv, ikke en konkurrent. Så langt det er mulig må kulturskolen
legge til rette for at barn og unge kan være aktive på flere områder.
Kulturskolen må holde tritt med den teknologiske utviklingen og den digitale hverdagen.
Dette kan innebære alt fra bruk av sosiale medier i PR/ – informasjonsarbeidet til bruk av ny
teknologi i undervisningen. Dette er også en viktig strategi for å beholde og rekruttere
ungdom til kulturskolen. Her er det viktig å ha det utstyr som behøves for denne type
undervisning.
Kulturskole for alle. Dette er tittelen på kulturskoleløftet. Dette betyr ikke at alle skal gå i
kulturskolen, men at terskelen for å kunne delta skal være lav og at alle skal kunne søke om
plass. Samtidig skal kulturskolen stimulere til talentutvikling, og det kan være en utfordring å
ivareta begge disse momentene. Samarbeid med grunnskole og på tvers av
kommunegrensene, kan være en mulighet for å gi tilbud som fremmer utvikling av våre
talenter.
Barn og unge har høyest prioritet. Men vi ønsker å kunne tilby noe til alle aldersgrupper,
også eldre.
Nyefag
Dagens tilbud i kulturskolen er listet opp. Når det gjelder nye fag, ser vi det ikke som realistisk å
utvide personalressursene. Nye tilbud må derfor holdes innenfor dagens ramme.



Sceneteknikk står på planen fra høsten 2015. Vi planlegger en videreutvikling av dette mot
studio/lydopptak, flerkameraproduksjon etc. Det å kunne se og høre konserter og
forestillinger i opptak er både læring og motivasjonsfaktor
Tilbudet kreativt verksted er lagt opp på en måte som gir rom for stadig fornyelse og
videreutvikling. Skoleåret 2015/2016 står animasjon, fotografikk, collage og foto på planen.
Drama/teater står ikke på timeplanen i dag. Dette er et savn, men som nevnt er det neppe
rom for stillingsressurs som teaterlærer. Derfor baserer kulturskolen seg på samarbeid med
Kjelvikspillet og andre prosjekter, som omfatter teaterverksted etc. Her har regionens
sceneinstruktør en sentral rolle.
10
Side67
6. Strategier, satsningsområder og tiltak
Vi har beskrevet mål og visjoner, aktiviteter og tilbud. Nå skal vi forsøke å samle trådene og
oppsummere i noen strategier og satsningsområder for 2015-2018:
Kulturskolen
Unge arrangører er et satsningsområde. I samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolene,
Ungdommens kulturmønstring, ungdomsklubbene og den kulturelle skolesekk jobber vi med
å videreutvikle dette konseptet. Vi ønsker å kjøpe en digital mikser slik at lydopptak til
studiobruk blir mulig å få til. Dette som en forlengelse av tilbudet Lyd- og sceneproduksjon
som vi ønsker å starte i samarbeid med grunnskolen.
Stor kulturskoleforestilling hvert år. Denne skal samle, profilere og inspirere de unge fra hele
kommunen til ulik kunstnerisk utfoldelse og i stor grad ha unge med i alle ledd av produksjonen. Alt
fra musikk, dans, kreativt verksted og unge arrangører er med på å gjennomføre denne forestillingen.
I 2016 planlegges nyoppsetning av musikalen «Marg og bein, kjærlighet over stokk og stein».
Arbeidet fram mot dette startes høsten 2015.
Ungdommens kulturmønstring skal være en helårlig aktør som i samarbeid med kulturskole,
ungdomsrådet og ungdomsklubbene, skal være med på å skape ung aktivitet i kommunen. Ved den
lokale UKM-forestillingen skal unge være med i alle ledd av produksjonen. Dette skal være et
ungdomsstyrt prosjekt, men ha støtte og coaching av kulturskolens lærere.
Det skal gis et årlig tilbud om teaterkurs. Selv om vi ikke har egen dramalærer i kommunen, skal
barn og unge få mulighet til å få en smak av denne kunstformen. Dette for å inspirere de unge til å
delta på Kjelvikspillet og andre oppsettinger i lokalsamfunnet, samt gi dem trygghet til å stå fram og
snakke i en hver forsamling.
Barnehagene skal få tilbud om workshop i danselek med fremvisning. Og kulturskolen skal besøke
dem med små konserter.
Hvert år skal de eldre på institusjonene få besøk av kulturskolens elever med «musikalske minner».
Fagplaner og reglement for kulturskolen skal revideres. Dette ses i sammenheng med Norsk
kulturskoleråds nye rammeplan for kulturskolen som er under utarbeidelse. Denne har tittelen
«Mangfold og fordypning»
Distriktsmusikerne
Godt innsalg av forestillingene «Opera Grandiosa» (1-7 trinn), «Ramsalt Opera»( voksen), «De nære
ting»(eldre), «Mysteriet i ura»(1-7 trinn) med Kalle og Tralle og tilslutt «Kalle og tralle og
skrotorkesteret»(barnehager)
Eldre på institusjonene skal få årlige besøk av distriktsmusikerne og få et konserttilbud, selv om de
ikke kommer seg til konsertsalen. Også avdeling for demente skal ha besøk og oppleve «gylne
øyeblikk».
11
Side68
Vi ønsker å finne et nytt, betegnende navn på Distriktsmusikerne i Sørfold, slik at de blir en
merkevare som alle vil ha. I Rana heter gruppen «KammeRana» og i Sortland er det «Ensemble Blå»
Vi skal videreføre samarbeidet om produksjoner både med lokale kor, korps og orkestre. Også
kontakten med større aktører som vi samarbeider med skal vi opprettholde. Disse er
Nordlandsmuseet og Nordnorsk Opera og symfoniorkester.
Vi skal være med og støtte aktiviteten som Salten brass har, og være pådriver for at det viktige
arbeidet med å profilere korps og messinginstrumentene fortsetter.
12
Side69
Sørfold kommune
Arkiv:
151
Arkivsaksnr:
2014/534-35
Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen
Saksfremlegg
Utvalg
Administrasjonsutvalget
Formannskap
Kommunestyret
Arbeidsmiljøutvalg
Utvalgssak
13/2015
67/2015
42/2015
9/2015
Møtedato
02.06.2015
02.06.2015
18.06.2015
10.06.2015
Oppvekst, jf budsjettets tiltaksliste pkt 6 og 13 reduseres med kr 1 744 000,Vaskeri, jf budsjettets tiltaksliste pkt 7 reduseres med kr 115 000,Omsorg, jf budsjettets tiltaksliste pkt 18 kr 3 044 000,Helse, jf budsjettets tiltaksliste pkt 18, kr 0
NAV jf budsjettets tiltaksliste 1 kr 390 000,Stab/støtte/enheter, jf budsjettets tiltaksliste pkt 23, ingen reduksjon i 2015.
Servicekontor ansvar 1215, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, reduseres med kr 250 000,Landbruk ansvar 1103, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, reduseres med kr 200 000,Bibliotek ansvar 5015, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, reduseres med kr 550 000,-
Kr 1 000 000,- på kjøpsposter reduseres prosentvis på alle ansvar tilføres investeringsbudsjettet på
«Standardheving kommunale veier».
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 02.06.2015
Behandling
Det ble ikke fremmet endringsforslag i Forhold til rådmannens innstilling.
Side70
Vedtak
Kr 1 000 000,- på kjøpsposter reduseres prosentvis på alle ansvar tilføres investeringsbudsjettet på
«Standardheving kommunale veier».
Enstemmig vedtatt.
Behandling
Vedtak
Kr 1 000 000,- på kjøpsposter reduseres prosentvis på alle ansvar tilføres investeringsbudsjettet
på «Standardheving kommunale veier».
Side71
Saksopplysninger
I Kommunestyrets behandling og vedtak av budsjett for 2015, ble det lagt inn reduksjon i form
av tiltaksliste. Det ble også vedtatt økt bevilgning til veivedlikehold finansiert med reduksjon
kjøpsposter og reduksjon stilling.
I dette saksframlegget beskrives punktene som omhandler stillingsreduksjoner i tiltakslisten og
vedtaket om veivedlikehold.
Rådmann har nå utarbeidet forslag til hvordan reduksjonen skal fordeles og iverksettes på
enhetene og ulike ansvar i budsjettet.
Vurdering
Det beskrives nedenfor hva som er gjort med de ulike tiltakene i budsjettets balanseringsliste, og
Kommunestyrets vedtak om bevilgning til veivedlikehold.
Følgende tiltak på balanseringslisten er iverksatt:
Budsjettets balanseringsliste pkt 6: «Oppvekst – strukturendring/generell reduksjon – 6
årsverk»
Budsjett 2015:
Budsjett 2016:
kr - 1 729 172,kr - 3 312 419,-
Rådmann har i arbeidet med reduksjon hatt fokus på å imøtekomme budsjettreduksjonen i større
grad enn antall årsverk.
Reduksjonen iverksettes og overføres til ansvar som beskrevet nedenfor.
Mørsvik oppvekstsenter
Ca 3 årsverk legges ned:
Ansvar 2041 reduseres med kr 700 000,Resterende årsverk overføres til Nordsia oppvekstsenter.
Leirfjorden skole
0.8 årsverk legges ned
Ansvar 2030 reduseres med kr 143 000,Resterende overføres til Nordsia oppvekstsenter.
Ved Nordsia oppvekstsenter blir bemanningen 10,45 årsverk.
Dersom det vedtas å etablere barnehage ved Nordsia oppvekstsenter, må det opprettes/beholdes
1 årsverk knyttet til denne. Reduksjonen blir da lavere.
Straumen skole
0,7 årsverk assistent legges ned fra 1.8.15.
Ansvar 2060 reduseres med kr: 150 000,-
Side72
Røsvik skole
0,5 årsverk legges ned
Ansvar 2050 reduseres med kr 130 000,Straumen barnehage
1 årsverk assistent legges ned fra 1.8.15
Ansvar 2760 reduseres med kr 223 000,Besparelse er på kr 1 344 000,Dette forslaget medfører at det ikke balanserer med kr 383 000,- Rådmann vil foreta en
ytterligere gjennomgang og til høsten legge frem forslag om tiltak.
Budsjettets balanseringsliste pkt 7: «Vaskeri»
Kommunens vaskeridrift settes ut på anbud. Stipulerte besparelser på kr 500 000,Rådmannens forklaring:
Det er av kapasitetshensyn i administrasjonen ikke iverksatt anbudskonkurranse. Rådmann
vurderer også dette opp mot oppdrag til vekstbedrift.
Stillingsrammen knyttet til vaskeriet reduseres med 0,25 årsverk på ansvar 3356. Besparelse kr
115 000,Manglende reduksjon er på kr 385 000,Budsjettets balanseringsliste pkt 13: «Vakanse/reduksjon ekstra stillinger»
Budsjett 2015:
kr – 1 236 882,Budsjett 2016:
kr – 487 195
Fra balanseringslista:
Bibliotek: Vakanse biblioteksjef. Ansvar 5015/10100 reduseres med 250 000,Omsorg administrasjon: 0,4 årsverk midlertidig ledig stilling holdt vakant. Ansvar 3301/10100
reduseres med kr 100 000,Straumen barnehage:1,8 årsverk i vakanse 2015. Ansvar 2760/10100 reduseres med 500 000,Rådmann innstiller på
 Budsjett på Bibliotek ansvar 5015 reduseres,- se også pkt 23 stab/støtte/enheter. I
budsjettet er det lagt inn halvårsvirkning på ledig biblioteksjefstilling. Den settes i
vakanse ut året noe som gir helårsvirkning. Derfor kan budsjettet reduseres med totalt
550 000, Straumen barnehage reduseres med 400 000,- se også pkt 6 – «Oppvekst» der foreslås å
legge ned 1 årsverk. Rådmann anser at de to punktene til sammen blir uforholdsmessig
stor reduksjon på barnehagen.
 Omsorg ansvar 3301: Situasjonen har endret seg fra budsjettet ble lagt, og punktet utgår.
 Landbruk ansvar 1103 reduseres med kr 200 000,- grunnet vakanse i stilling.
 Ansvar 1215 Servicekontor legges ned 50% vakant stilling. Iverksatt fra 1.2.2015.
Budsjett reduseres med kr 250 000,Total reduksjon i 2015 er på 1 300 000,-
Side73
Budsjettets balanseringsliste pkt 18: «Omsorg/Helse/NAV – strukturendring/reduksjon – 2
årsverk/vikarbruk»
Budsjett 2015:
kr - 3 549 437,Budsjett 2016:
kr - 3 549 437,Rådmann har i arbeidet med reduksjon hatt fokus på å imøtekomme budsjettreduksjonen i større
grad enn antall årsverk. Det er derfor foreslått reduksjon på ett årsverk, og resten er foreslått
reduserte utgifter.
 Barnevern ansvar 3240/13301 opphold i institusjon reduseres kr – 250 000, På bakgrunn av regnskapstall for 2014 finner rådmann å kunne redusere budsjettet på
NAV ytterligere med kr 140 000, Sørfold sykehjem ansvar 3355/11141, tilsynslege reduseres med kr 60 000, Sørfold eldresenter ansvar 3373/11141 tilsynslege reduseres med kr 60 000, Hjemmetjenesten, redusert tilbud sommeren 2015. Ansvar 3380/10400 reduseres med kr
40 000, Nedleggelse stillinger tilsvarende 0,75 årsverk kr 385 000,- fordeles slik:
0,42 årsverk på ansvar 3380
0,11 årsverk reduksjon på ansvar 3360
0,11 årsverk reduksjon på ansvar 3355
0,11% årsverk reduksjon på 3373.
 Sørfold eldresenter ansvar 3373 reduksjon vikarutgifter på ulike poster med kr 900 000, Sørfold sykehjem ansvar 3355 reduksjon vikarutgifter på ulike poster med kr 900 000, Hjemmetjeneste Nord ansvar 3360 reduksjon vikarutgifter på ulike poster med kr
250 000, Hjemmetjeneste Sør ansvar 3380 reduksjon vikarutgifter på ulike poster med kr
450 000,Besparelsen er beregnet til 3 435 000,I forhold til tiltakslisten mangler reduksjon på kr 115 000,Budsjettets balanseringsliste pkt 23: «Stab/støtte/enheter – strukturgjennomgang/generell
reduksjon 2 årsverk»
Budsjett 2015:
Budsjett 2016:
kr – 624 609,kr – 1 249 219,-
Rådmann innstiller på følgende:
 1 årsverk i omsorg legges ned som følge av omorganisering lagt fram i egen sak. Det
foreslås der at man slår sammen Sørfold eldresenter og Sørfold sykehjem til én
institusjon med felles ledelse. Hjemmetjeneste Nord og Hjemmetjeneste Sør slås
sammen til én enhet under felles ledelse.
Gir effekt i 2016.
 1 årsverk innenfor Kulturenheten legges ned. Det arbeides fortsatt med hvilke stilling(er)
som berøres og hvilket ansvar som skal reduseres. Gir effekt i 2016.
 50% stilling ved Servicekontoret legges ned. Stillingens besparelse i 2015 er lagt inn på
pkt 13 vakanse i stilling. Derfor legges ikke inn besparelse her.
Side74
I 2015 er det i realiteten ingen reduksjon/besparelse.
Sum totale besparelser er kr 6 293 000,- mot budsjettert på tiltakslista kr 7 638 000,-
Vedtak om økt bevilgning til veivedlikehold
Kommunestyrets vedtak: «Kommunale veier tilføres kr 1.000.000 pr år i perioden. Inndekning
slik fra drift: Kr 250 000 besparelse reduksjon stilling på rådhuset og kr 750 000,- fra
kjøpsposter.
Rådmann innstiller på at dette iverksettes slik:
 Kr 750 000,- kjøpsposter fordeles prosentvis på alle ansvar.
 Reduksjon 50% stilling ser rådmann ingen mulighet for å iverksette i 2015. Foreslår
derfor at kjøpsposter reduseres ytterligere med kr 250 000,Kr 1 000 000,- tilføres investeringsbudsjett «Standardheving kommunale veier»
Side75
Sørfold kommune
Arkiv:
G21
Arkivsaksnr:
2013/773-13
Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
70/2015
43/2015
Møtedato
02.06.2015
18.06.2015
Avtale om legevaktsamarbeid
Vedlegg
1 Samarbeidsavtale om legevaktsamarbeid
2 Rapport fra arbeidsgruppa
1. Kommunestyret vedtar å inngå avtale om etablering av Indre Salten Legevakt etter
vertskommune modell regulert etter Kommuneloven §28-1b, mellom kommunene
Saltdal, Sørfold og Fauske, med Fauske kommune som vertskommune.
2. Kommunestyret ber rådmannen fullføre prosessen med vertskommuneløsning i.h.t
kommunelovens § 28, slik den vedlagte avtalens tekst angir.
Behandling
Saksopplysningene er ikke klare. Denne tas i et ekstraordinært forannskapsmøte. Møtedato er
ikke fastsatt. Saken utsettes.
Vedtak
Saken utsettes.
Enstemmig vedtatt.
Side76
Saksopplysninger
Denne saken ble ikke behandlet i Formannskapet grunnet saksframlegget ikke var ferdig
utarbeidet av styringsgruppa da Formannskapet hadde møte. Derfor utsettelsesvedtaket fra
første behandling i Formannskapet som følger saken til Kommunestyret.
Saksframlegg og vurderinger nedenfor er utarbeidet av styringsgruppa og legges nå frem for
Kommunestyret.
Fauske og Sørfold kommuner har samarbeidet om legevakt fra ca. 1985. Avtalene mellom
kommunene har ikke vært revidert. Saltdal kommunestyre gjorde i sak PS 19/14 Legevakt i
Saltdal – alternative modeller, 8. mai 2014, slikt vedtak:
1) Saltdal kommune ønsker snarest mulig å innlede samarbeid med Fauske og Sørfold
kommuner for å sikre forsvarlig legevakttjeneste til sine innbyggere.
2) Endelig forslag til samarbeidsavtale legges fram for kommunestyret til behandling og
godkjenning.
3) Det er en forutsetning at Saltdal sykehjems eksisterende KAD plasser opprettholdes og
sikres forsvarlig legetilsyn. Bl.a. må bakvaktsordning vurderes/avklares i denne
sammenheng.
4) Det forutsettes at et evt. legevaktsamarbeid innebærer at tryggheten, forsvarligheten og
kvaliteten for innbyggerne i Saltdal opprettholdes.
5) Formannskapet skal vedta sammensetningen av kommunens forhandlingsutvalg.
Formannskapet skal løpende orienteres i prosessen/forhandlingene med Fauske og
Sørfold.
Henvendelsen fra Saltdal ble administrativt behandlet i Sørfold og Fauske kommuner og det ble
besluttet å nedsette en arbeidsgruppe med følgende mandat:
«Beskrive en komplett interkommunal legevakt for kommunene Sørfold, Saltdal og Fauske.
Felles legevakt skal lokaliseres på Fauske. Det skal utarbeides forslag for samarbeidsavtale
mellom kommunene.»
Arbeidsgruppen har bestått av:
1) Kjell Gunnar Skodvin, kommuneoverlege Saltdal (leder)
2) Aud-Helene Dragland, enhetsleder helse, Fauske (nestleder)
3) Lisbeth Bernhardsen, kommunalleder, Sørfold
4) Jarand Gjestland, helsesjef, Sørfold
5) Eli Hansen, sykepleier, Fauske/Sørfold legevakt/hovedtillitsvalgt Norsk
Sykepleierforbund, Fauske
6) Gregory Hautois, fastlege/legevaktansvarlig, Fauske
7) Helga Rørvik, fastlege/tillitsvalgt, Fauske
8) Marianne Franing, fastlege/tillitsvalgt, Saltdal
Styringsgruppen har bestått av:
1) Ole Reidar Sollund, kommunalsjef, Fauske
2) Maria Rolandsen, kommualleder, Saltdal
3) Ørjan Higraff, rådmann, Sørfold
4) Salwan Tariq, kommuneoverlege, Fauske
Vurdering
Arbeidsgruppas rapport følger vedlagt. Utdrag fra rapporten:
Side77
1. Sentrale rammer for legevaktsarbeid
 Helse- og omsorgstjenesteloven
 Forskrift om fastlegeordning i kommunene
 SFS 2305 for perioden 1.1.2014 – 31.12.2015 Sentral forbundsvis særavtale
mellom KS og Den norske legeforening
 Akuttmedisinsk forskrift 2015
 Veileder for etablering og drift av interkommunale legevaktordninger (IS13/2003)
2. Visjon for Indre Salten Legevakt
En legevakt for alle – men ikke for alt.
 Indre Salten legevakt skal tilby publikum råd og veiledning ved akutt oppståtte
helseproblemer.
 Indre Salten legevakt skal tilby nødvendig legeundersøkelse og behandling så
raskt som situasjonen tilsier.
3. Administrativ organisering
Arbeidsgruppas anbefaling angående organisering er at man etablerer IKS alternativt
samarbeid etter kommunelovens §27.
4. Faglig organisering
 Indre Salten legevakt skal ha åpent alle hverdager fra kl. 16.00 til kl.08.00 og
helg og høytidsdager kl.00.00 til 24.00
 Legevakten skal bemannes med hjelpepersonell, sykepleier i sin åpningstid
 Legevakten gjennomføres av fastleger/turnusleger i «vaktpar» som skifter på å ha
legevakt og være bakvakt for hverandre
 Bakvakt har som oppgave å veilede mindre erfarne leger som etter forskrift har
krav på dette, samt bistå ved samtidighetskonflikter, utrykninger og
skader/ulykker
 Det nedsettes arbeidsgruppe nedsettes for å utvikle nødvendige
samarbeidsrutiner, nye metodebeskrivelser og arbeidsavtaler
Det etableres et medisinskfaglig råd som ledes av medisinskfaglig ansvarlig lege.
Rådet skal ha sin oppmerksomhet retter mot den faglige aktiviteten av virksomheten.
5. Beredskapsløsning
De deltakende kommuner og Nordlandssykehuset HF må gjennomgå og revidere sine
beredskapsavtaler for sosial – og helseberedskap for større ulykker, kriser og katastrofer
i henhold til Tjenesteavtale nr.11 mellom kommunene og Nordlandssykehuset HF.
Nødnettet er implementert som en del av legevaktsformidlingen som ivaretas av Bodø
legevakt.
6. KAD/Øyeblikkelig hjelp tilbud
Den enkelte samarbeidskommune driver egne KAD/Øyeblikkelig hjelp senger. Ved
behov for øyeblikkelig hjelp ivaretas dette av legevakten.
7. Økonomi
Side78
7.1
Kostnadsdrivende krav til dagens og fremtidig legevakttjeneste
• Krav til bakvakt for leger uten kompetanse til å ha legevakt alene
• Rett til fri dag etter legevakt med utrykning etter kl. 23 eller tilstedevakt i
legevaktsentral, praksiskompensasjon til private leger.
• Behov for økt fastlegekapasitet (fastlegestillinger) på dagtid
• Legevaktformidling hele døgnet, nødnett
• Kompetansekrav sykepleiere i legevakt
• Krav til uniformering og bekledning
• Utgifter til legevaktlokale
• Hjelpepersonellbemanning hele vaktdøgnet i legevaktsentral
• Legevurdering av pasienter på KAD-plasser
7.2
Utgifter i ny interkommunal legevaktsordning
Kostnadsoverslag for Indre Salten legevakt er tatt med i rapporten vedlegg 1.
Kostnadsoverslag interkommunal legevaktsentral hverdager kl. 16-08,
helgedager kl. 00-24.
7.3
Utgifter
Kommune
Innbyggere
Andel
Sørfold
Fauske
Saltdal
Sum
2 000
9 500
4 700
16 200
12,30 %
58,60 %
29,10 %
100 %
2015
968 000
3 765 000
1 026 000
5 759 000
Hvis ikke
legevaktsamarbeid
4 800 000
Hvis
legevaktsamarbeid
1 087 294
5 164 648
2 555 142
8 807 085
Fordelingsnøkkel
Driftskostnader fordeles etter folketall i den enkelte kommune.
Etableringskostnader ble ikke diskutert særskilt i arbeidsgruppa.
Styringsgruppa foreslår at dette fordeles likt mellom de samarbeidende
kommunene.
Kravene til legevakttjenesten er blitt skjerpet gjennom endringer i lover, forskrifter og avtaler,
samtidig som helsepersonellets rett til fri og bedre arbeidstidsordninger er blitt forsterket.
Sammen medvirker disse endringene til at alle kommuner har fått, og får, økninger i sine utgifter
til legevakttjeneste.
Kommunene har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for
øyeblikkelig hjelp hele døgnet.
Etablering av Indre Salten Legevakt vil gi legevakten i de tre kommunene en styrket identitet og
plass i forvaltningen.
En interkommunal legevakt med en sterkere faglig profil og tyngde vil gi en riktigere bruk av
legevakten i de tre kommunene.
Legevakten skal være en moderne, faglig kompetent, effektiv og profesjonell nødetat som sikrer
befolkningen et trygt, bærekraftig og oversiktlig medisinsk nødhjelpstilbud av høy kvalitet.
Samtidig skal det legges vekt på at tjenesten skal gi bedre arbeidsmiljø for legene og
hjelpepersonellet særlig med tanke på vaktbelastning og sikkerhet, samt sikre rekruttering og
Side79
god kontinuitet av leger i fremtiden. I tillegg er det satt klare nasjonale kompetansekrav både for
legevaktsleger og annet helsepersonell i legevakt.
Utarbeidet forslag til samarbeidsavtale for Interkommunal legevakt Indre Salten tar hensyn til de
visjoner som er lagt til grunn for framtidens legevakt i Norge.
Side80
Samarbeidsavtale
interkommunalt legevaktsamarbeidet
for
Indre Salten Legevakt (ISLV)
Samarbeidsavtale mellom kommunene Sørfold, Saltdal og Fauske om legevaktsamarbeid,
jf. kommuneloven § 28-1 e.
1. Deltakere
Indre Salten Legevakt opprettes Indre Salten legevakt består av kommunene
Sørfold, Saltdal og Fauske.
2. Rettslig grunnlag
Samarbeidsavtalen har sitt rettslige grunnlag i lov av 25. september 1992 nr.107 om
kommuner og fylkeskommuner §28-1b; administrativ vertskommunesamarbeid.
Fauske er vertskommune. Fauske kommune overtar ansvar for den interkommunalt
legevakten fra senest 01.01.2016.
3. Formål
Legevaktsamarbeidets formål er å gi forskriftsmessig legevakttilbud til befolkningen i
samarbeidende kommuner.
4. Vertskommunens ansvar og myndighet
a. Rådmannen i vertskommunen har ansvar for at legevakten utfører tjenester i
tråd med retningslinjer og regelverk.
b. Tiltaket inngår som en ordinær del av vertskommunens virksomhet.
Kommunen har ansvar for alle administrative oppgaver, herunder
regnskapsføring, revisjon, ansettelsesavtaler, pensjonsordninger etc.
c. Vertskommunen er ansvarlig for å utarbeide budsjett som legges fram for
drøfting med rådmennene i samarbeidskommunene i god tid før
budsjettbehandlingen ferdigstilles i kommunene. Endelig budsjett for
legevakten foreligger når dette er vedtatt i samtlige samarbeidskommuner.
5. Daglig ledelse
Legevakten ledes av enhetsleder for enhet Helse i vertskommunen. Denne er ansvarlig
for at driften er i samsvar med gjeldende avtaler, regelverk og budsjett. Lederen
utarbeider forslag til budsjett og årsmelding samt ansvarlig for den daglige
personalforvaltning i legevakta med turnuser. Leder rapporterer til Rådmann i
vertskommunen.
Side81
6. Samarbeidsorganer
a. Overordnet Samarbeidsorgan(SO)
Det etableres et overordnet samarbeidsorgan bestående av rådmenn i
samarbeidskommunene eller de personer som den enkelte rådmann oppnevner.
SO skal behandle og vedta årlig virksomhetsplan og budsjett for legevakten.
Sekretær for SO skal være enhetsleder for Helse i vertskommunen. Vedtak som
treffes i vertskommunen vil bli underrettet rådmennene eller de personer som
den enkelte rådmann oppnevner.
b. Medisinskfaglig råd
Det faglige rådet består av medisinskfaglig ansvarlige lege, sykepleieansvarlig
sykepleier og en representant fra hver av kommunene. Dette skal være
kommuneoverlegen eller en lege oppnevnt av denne. Enhetsleder for Helse er
sekretær for rådet.
Det faglige rådet skal ha sin oppmerksomhet rettet mot alle sider rundt den
faglige delen av virksomheten.
Det skal utarbeide avtale som omhandler samarbeid mellom fastleger og
legevakt.
Rådet skal ha regelmessige møter, med minimum 4 ganger det første driftsåret.
Etter dette skal det minimum være 2 møter årlig. Referat fra rådets møter skal
sendes samarbeidskommunene.
7. Legevaktformidling
Legevaktformidling i henhold til Akuttforskriften §10 ivaretas gjennom
samarbeidsavtale mellom samarbeidskommunene og Bodø Kommune som
vertskommune. Dette samarbeidet ivaretar også nødnett.
Legevaktsentralen:
o Skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktnummer
innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette
og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier,
jordmor, kriseteam og andre relevante instanser.
o Skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om
akuttmedisinsk hjelp til AMK sentralen.
o Må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon og
bør ha utstyr for logging av viktig trafikk.
Side82
8. KAD
Den enkelte samarbeidskommune driver egne KAD/Øyeblikkelig hjelp senger i sin
kommune ved inngåelse samarbeidet.
Vaktlege kan legge inn pasienter i alle 3 samarbeidskommuner. Ved behov for
øyeblikkelig hjelp, ivaretas dette av legevakttjenesten i åpningstiden.
Det skal utarbeides felles rutiner for KAD.
Ordningen skal evalueres etter 6 måneder for å synligjøre mulig uønskede
konsekvenser innen ressursbruk ved legevakten.
9. Legedekning, andel pr. Kommune
Hver kommune forplikter seg, til en hver tid, å stille følgende antall leger,:
Fauske
Saltdal
Sørfold
Totalt
Kommune
Kommune
Kommune
10 leger
7 leger
3 leger
20 leger
10. Økonomi, ISLV
Driftskostnadene til legevakta fordeles mellom samarbeidskommunene etter
innbyggertall pr. 01.01 i året forut for budsjettåret.
Samarbeidskommunene betaler sin andel av driftsutgifter med like store beløp innen
15. februar, 15 mai, 15 august og 15 november. Endelig avregning og oppgjør skjer
når regnskap foreligger.
Låneopptak forutsetter vedtak i samtlige kommunestyrer.
Eventuelt økonomisk ansvar dekkes av kommunene etter den fordeling som gjelder på
ansvarstidspunktet. Unntak fra dette vil være anskaffelser av driftsutstyr som f.eks.
IKT, transportmidler, uniformer etc, som fordeles likt på alle samarbeidskommunene.
11. Endringer i samarbeidsavtalen
Alle endringer i samarbeidsavtalen skal vedtas av kommunestyrene i
samarbeidskommunene.
Side83
12. Utredning og avvikling
Ved uttreden og avvikling av samarbeidet skal kommuneloven § 28-1 i følges. Dersom
deltakerne er enige om det, kan samarbeidet oppløses med øyeblikkelig virkning. Den
enkelte deltaker kan si opp sitt deltakerforhold med ett års varsel.
Rådmann i…….. Kommune
Rådmann i Fauske Kommune
_______________________
Rådmann
________________________
Even Ediassen
Vedlegg: Budsjett
Side84
INDRE SALTEN LEGEVAKT
En legevakt for alle – men ikke for alt
Kjell Gunnar Skodvin
Leder arbeidsgruppen Indre Salten legevakt
2015
Side85
Sørfold-Fauske-Saltdal
Indre Salten Legevakt
1
Sammendrag
Fauske kommune har fra tidlig på 80-tallet vært vertskommune for legevaktsamarbeid med Sørfold.
Avtalen mellom kommunene har ikke vært revidert siden den ble inngått tidlig på 80-tallet. Når
Saltdal kommune nå har bedt om å få slutte seg til samarbeidet, er det grunn til å gjennomgå alle
deler av legevaktsamarbeidet på nytt.
Kravene til legevakttjenesten er blitt skjerpet gjennom endringer i lover, forskrifter og avtaler,
samtidig som helsepersonellets rett til fri og gode arbeidstidsordninger er blitt forsterket. Sammen
medvirker disse endringene til at alle kommuner har fått, og får, økninger i sine utgifter til
legevakttjeneste.
Krav til nytt nødnett og opprettelse av KAD-plasser er andre forhold som må tas hensyn til når
legevakttjenesten skal utformes.
Ei tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra Fauske, Saltdal og Sørfold
kommuner har fra november 2014 arbeidet med den utredninga som nå legges fram.
Arbeidsgruppa foreslår at











Fauske, Saltdal og Sørfold kommuner samarbeider om felles legevakttjeneste i Indre Salten
legevakt
Legevakttjenesten har åpningstid alle hverdager kl. 16-08 og helge-/høytidsdager kl. 00-24
Legevakten er bemannet med lege i tilstedevakt og hjelpepersonell (sykepleier)
Legevaktene gjennomføres av fastleger/turnusleger i vaktpar som deler vaktdøgnet og skifter
på å være vakthavende lege og bakvakt
Bakvaktens oppgave er å veilede leger som ikke har kompetanse til å ha legevakt alene, bistå
ved samtidighetskonflikter og utrykninger til institusjoner eller ved skader/ulykker
Legevaktsamarbeidet organiseres gjennom Indre Salten Legevakt IKS. Sekundært anbefaler
arbeidsgruppa at man organiserer legevaktsamarbeidet etter Kommunelovens §27 med et
styre. Samarbeidsavtalen må da være tilstrekkelig detaljert slik at alle forhold blir vurdert
Utgiftene til legevaktsamarbeidet fordeles etter de samarbeidende kommunenes folketall
Et felles saksframlegg utarbeides av Styringsgruppa for legevaktsamarbeid og legges fram i
de tre kommunestyrene for behandling våren 2015
Arbeidsgrupper nedsettes for å utvikle nødvendige samarbeidsrutiner, nye
metodebeskrivelser og arbeidsavtaler
Publikum og samarbeidspartnere informeres grundig
Indre Salten legevakt åpner høsten 2015
Legevakttjenesten er en nødetat som møter skjerpede krav og forventninger.
Sørfold, Fauske og Saltdal kommuner kan samarbeide for å gi innbyggerne en robust og kompetent
legevakt som er i stand til å møte fremtidens behov.
5. mai 2015
Side86
KGS
AHD
2
1 Innholdsfortegnelse
2
Bakgrunn: På vei mot en felles Indre Salten Legevakt ................................................................... 4
2.1
2.2
Utviklingstrekk ....................................................................................................................................... 4
Veien fram til legevaktsamarbeid .......................................................................................................... 4
2.2.1
2.2.2
2.2.3
2.3
3
Begrepsavklaringer ................................................................................................................................ 5
Dagens legevakttjeneste i Saltdal, Fauske og Sørfold .................................................................... 6
3.1
3.2
3.3
4
Saltdal .................................................................................................................................................... 6
Fauske .................................................................................................................................................... 6
Sørfold ................................................................................................................................................... 6
Legevakt – krav i dag og i framtida ................................................................................................. 6
4.1
4.2
4.3
Lover, forskrifter og avtaler ................................................................................................................... 6
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) .......................................................................................... 7
Fastlegers og turnuslegers plikter og rettigheter i forbindelse med legevakt....................................... 7
4.3.1
4.3.2
4.4
4.5
4.6
4.7
4.8
Fritaksordninger .............................................................................................................. 7
Bakvakt for turnusleger ................................................................................................... 8
Krav til hjelpepersonell og åpningstid ................................................................................................... 8
Legevakttjenestens forhold til andre tjenester ..................................................................................... 8
4.5.1
4.5.2
5
Styringsgruppe................................................................................................................. 5
Arbeidsgruppas sammensetning og arbeidsform ........................................................... 5
Arbeidsgruppas mandat .................................................................................................. 5
Fastlegetjenesten ............................................................................................................ 9
Ambulansetjenesten ....................................................................................................... 9
Sykehjem og kommunale pleie- og omsorgstjenester .......................................................................... 9
KAD-plasser (øyeblikkelig hjelp døgnopphold) ...................................................................................... 9
Legevakt – tilgjengelig og kompetent også når omgivelsene endres .................................................. 10
4.8.1
Legevakttjeneste i lys av ny kommunestruktur............................................................. 10
4.8.2
Legevakttjeneste i lys av endrede nasjonale krav ......................................................... 10
Legevaktsamarbeid gjennom Indre Salten Legevakt? .................................................................. 10
5.1
Formulering av mål .............................................................................................................................. 10
5.1.1
5.1.2
5.1.3
5.1.4
5.2
Legevaktsamarbeid – organisatoriske modeller .................................................................................. 13
5.2.1
5.2.2
5.2.3
5.2.4
5.3
5.4
Ledelse og fordeling av administrative oppgaver ......................................................... 16
Hjelpepersonell ............................................................................................................. 16
Samarbeidsutvalg i kommunene ................................................................................... 17
Arbeidsgruppas forslag til løsninger .................................................................................................... 17
5.5.1
5.5.2
5.5.3
5.6
Organisatoriske modeller - innledning .......................................................................... 13
Veileder for etablering og drift av interkommunal legevakt......................................... 13
Kriterier som er vektlagt ved vurdering av de ulike modellene: ................................... 13
Vurdering av de ulike modellene ut fra kriteriene ........................................................ 14
Arbeidsgruppas anbefaling om valg av organisasjonsform ................................................................. 16
Ledelse og daglig drift – arbeidsgruppas forslag ................................................................................. 16
5.4.1
5.4.2
5.4.3
5.5
Målsetting – samarbeid for bedre tjeneste................................................................... 10
Befolkningsgrunnlag og avstander i et nytt felles legevaktdistrikt ............................... 10
Reisetid og avstand til legevakt ..................................................................................... 11
Akuttmedisinsk tjeneste til legevaktdistriktets ytterkanter .......................................... 12
Legevaktturnus .............................................................................................................. 17
Bakvaktordning.............................................................................................................. 18
Bakvaktordning – øyeblikkelig hjelp døgnopphold, rus/psykiatri ................................. 19
Lokaler og adkomst ............................................................................................................................. 19
5. mai 2015
Side87
KGS
AHD
5.7
6
Øyeblikkelig hjelp hverdager 08 – 16 .................................................................................................. 20
Driftsutgifter – dagens status .............................................................................................................. 20
Andre legevaktrelaterte utgifter ......................................................................................................... 20
6.2.1
6.2.2
KAD-plasser.......................................................................................................................................... 21
6.4
Kostnadsdrivende krav til dagens og fremtidig legevakttjeneste ........................................................ 25
6.4.1
6.4.2
6.5
Organisasjonsuavhengige .............................................................................................. 25
Organisasjonsavhengige ................................................................................................ 25
Utgifter til legevaktordning som innfrir nye forskriftskrav ................................................................. 25
Tilgjengelighet ..................................................................................................................................... 27
Medisinsk utstyr, eksempler......................................................................................................... 27
8.1
8.2
Akuttmedisinsk kommunikasjon ......................................................................................................... 27
Faglig innhold ...................................................................................................................................... 27
8.2.1
8.2.2
8.3
Kvalitets- og internkontrollsystem for legevakttjenesten ............................................. 27
Opplæringsplan for sykepleiere og leger ...................................................................... 28
Evaluering og videreutvikling .............................................................................................................. 28
Legevakt – en nødetat i endring ................................................................................................... 28
Konklusjon og tilråding ................................................................................................................. 29
10.1
11
12
Sykebesøk/utrykning til pasienter på KAD-plass ..................................................... 22
Utgifter til sykebesøk/utrykning KAD-plasser .......................................................... 22
6.5.1
Utgifter til legevaktordning dersom det ikke blir legevaktsamarbeid .......................... 26
6.5.2
Utgifter til legevaktordning dersom det blir legevaktsamarbeid mellom Sørfold, Fauske
og Saltdal. ..................................................................................................................................... 26
Medisinskfaglige krav til legevakttjenesten ................................................................................. 27
7.1
9
10
Legevaktsentral/legevaktformidling ............................................................................. 20
Beredskapsgodtgjørelse – øyeblikkelig hjelp dagtid 08-16 ........................................... 21
6.3
6.3.1
6.3.2
8
3
Driftsutgifter knyttet til legevakt .................................................................................................. 20
6.1
6.2
7
Forberedelser før legevaktsamarbeidet iverksettes............................................................................ 29
Vedlegg ......................................................................................................................................... 31
Referanser .................................................................................................................................... 70
5. mai 2015
Side88
KGS
AHD
4
2 Bakgrunn: På vei mot en felles Indre Salten Legevakt
En legevakt for alle – men ikke for alt1. Slik kan legevakttjenestens plassering beskrives – midt mellom
befolkningens og myndighetenes krav om en bedre legevakttjeneste samtidig som
legevakttjenestens arbeidstakere er gitt større rettigheter i forhold til forsvarlige
arbeidstidsordninger. En robust og kompetent legevakttjeneste med større vektlegging av beredskap,
akuttbehandling og ivaretakelse av ressurssvake pasientgrupper nødvendiggjør styrking av
organisasjon og samling av krefter og kompetanse.
2.1 Utviklingstrekk
Fauske og Sørfold har hatt legevaktsamarbeid fra 1980-tallet. Ikke i noen av disse kommunene er det
fremkommet signaler om at man ønsker å trekke seg ut av legevaktsamarbeidet. Saltdal kommune
har under utredning av legevaktsamarbeid2 kommet fram til at legevakttjeneste uten samarbeid vil
kreve opprettelse av fem nye legestillinger og gi årlige driftsutgifter på kr. 4,8 millioner, mens
legevaktsamarbeid med Fauske og Sørfold ville kunne gi årlige driftsutgifter knapt halvparten.
Kravene til faglighet og profesjonalitet i legevakttjenesten øker samtidig som det er kommet sterkere
rettigheter for legevaktsleger til forsvarlige arbeidstidsordninger. Sterkere og mer robuste
legevaktsordninger står bedre rustet til å imøtekomme disse utfordringene enn små og svake.
Utfordringene ved et legevaktsamarbeid er særlig knyttet til geografi. Et nytt legevaktdistrikt vil bli
ett av de største i Nordland med hensyn til utstrekning. Det vil bli lengre reiseavstand for pasienter
fra legevaktdistriktets utkanter. Tilsvarende blir det lengre reisetid for legevaktslege til pasienter som
ikke oppholder seg i nærheten av Fauske.
Et legevaktsamarbeid forutsetter at man finner gode løsninger til hvordan de etablerte
KAD-plassene1 skal sikres forsvarlig legetjeneste. Se løsningsforslag på pkt. 4.5.1.5 Bakvakt for
turnusleger/KAD-tilsyn i alle kommuner – regelverk og gjennomføring.
2.2 Veien fram til legevaktsamarbeid
Fauske og Sørfold kommuner har samarbeidet om legevakt fra ca. 1985. Avtalene mellom
kommunene har ikke vært revidert.
Saltdal kommunestyre gjorde i sak PS 19/14 Legevakt i Saltdal – alternative modeller, 8. mai 2014,
slikt vedtak:
1) Saltdal kommune ønsker snarest mulig å innlede samarbeid med Fauske og Sørfold
kommuner for å sikre forsvarlig legevakttjeneste til sine innbyggere.
2) Endelig forslag til samarbeidsavtale legges fram for kommunestyret til behandling og
godkjenning.
3) Det er en forutsetning at Saltdal sykehjems eksisterende KAD plasser opprettholdes og sikres
forsvarlig legetilsyn. Bl.a. må bakvaktsordning vurderes/avklares i denne sammenheng.
4) Det forutsettes at et evt. legevaktsamarbeid innebærer at tryggheten, forsvarligheten og
kvaliteten for innbyggerne i Saltdal opprettholdes.
5) Formannskapet skal vedta sammensetningen av kommunens forhandlingsutvalg.
Formannskapet skal løpende orienteres i prosessen/forhandlingene med Fauske og Sørfold.
Henvendelsen fra Saltdal har vært behandlet administrativt i Sørfold og Fauske kommuner.
Et felles oppstartsmøte om legevaktsamarbeid i begynnelsen av november 2014 resulterte i
nedsettelse av styringsgruppe og arbeidsgruppe samt utforming av mandat.
1
KAD-plass: Kommunal akutt døgnenhet, kalles også ØHD - Øyeblikkelig hjelp døgnopphold
5. mai 2015
Side89
KGS
AHD
5
2.2.1 Styringsgruppe
1)
2)
3)
4)
Ole Reidar Sollund [email protected], kommunalsjef, Fauske
Maria Rolandsen [email protected], kommualleder, Saltdal
Ørjan Higraff [email protected], rådmann, Sørfold
Salwan Tariq [email protected], kommuneoverlege, Fauske
2.2.2 Arbeidsgruppas sammensetning og arbeidsform
1) Kjell Gunnar Skodvin [email protected] , kommuneoverlege, Saltdal (leder)
2) Aud-Helene Dragland [email protected] , enhetsleder helse, Fauske
(nestleder)
3) Lisbeth Bernhardsen [email protected] , kommunalleder, Sørfold
4) Jarand Gjestland [email protected] , helsesjef, Sørfold
5) Eli Hansen [email protected], sykepleier, Fauske/Sørfold
legevakt/hovedtillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund, Fauske
6) Gregory Hautois [email protected], fastlege/legevaktansvarlig, Fauske
7) Helga Rørvik [email protected], fastlege/tillitsvalgt, Fauske
8) Marianne Franing [email protected], fastlege/tillitsvalgt, Saltdal
2.2.3 Arbeidsgruppas mandat
Beskrive en komplett interkommunal legevakt for kommunene Sørfold, Saltdal og Fauske. Felles
legevakt skal lokaliseres på Fauske. Det skal utarbeides forslag for samarbeidsavtale mellom
kommunene.



Gruppen konstituerer seg medio november og velger selv leder
Prosjektbeskrivelse med framdriftsplan framlegges styringsgruppen medio desember 2014.
Framlegges av arbeidsgruppens leder og ett medlem.
Ferdigstilt forslag for ny interkommunal legevakt: Mars 2015
2.3 Begrepsavklaringer
Legevakt
Kommunalt organisert tjeneste som bistår ved helseproblemer som ikke kan vente til fastlege eller
tilsynslege er tilgjengelig
Medisinsk nødnett
Lukket nettverk for effektiv og sikker kommunikasjon i og mellom, politi-, brann- og helsetjenesten
AMK-sentral
Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral som mottar medisinske nødmeldinger og overvåker
ambulansetransporter
Legevaktsentral
Telefonsentral som utøver Legevaktformidling - tar imot telefoniske henvendelser til legevakttelefon
(fra 2016: tlf 116117) og formidler henvendelse til legevakt. Det er noe forvirrende at SFS 2305 (se
neste punkt) benytter begrepet Legevaktsentral om det lokale og den organisasjon hvor legevakten
er lokalisert, uten å ta hensyn til hva den organisasjon som skal formidle legevakthenvendelsene skal
kalles
SFS 2305: Særavtale (tariffavtale) som regulerer legevakttjenesten
KAD – kommunalt akutt døgntilbud
Kalles også Øyeblikkelig hjelp døgnopphold eller ØHD: Kommunene skal fra 2016 plikt sørge for
tilbud om døgnopphold (innleggelse) for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med
behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har
mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.
5. mai 2015
Side90
KGS
AHD
6
3 Dagens legevakttjeneste i Saltdal, Fauske og Sørfold
3.1 Saltdal
Saltdal kommune har et innbyggertall på ca. 4.700 og har et areal på 2.213 km2.
Legevakttjenesten opereres ut fra Saltdal helsesenter på Rognan, 85 km fra Nordlandssykehuset i
Bodø og 68 km fra kommunens mest fjerntliggende mest fjerntliggende bosetting (Skaiti ved
Junkerdalen, ca. 30 innbyggere). Etter kl. 15:30 består legevakttjenesten av én lege i hjemmevakt.
Legevaktslegen er uten hjelpepersonell. Vanligvis deles legevakttjenesten på 5-6 leger. Gjennom
2014 og 2015 har kortidsvikarer stått for ca. 2/3 av legevaktene.
Legevaktsøkningen på landsbasis og i Saltdal kommune holder seg stabilt. Et datautplukk fra Saltdal
helsesenters elektroniske journalsystem fra perioden 2002 – 2006 er dermed fortsatt representativt.
Registreringen viste at det på legevakt ble gjennomført omkring 5 konsultasjoner/sykebesøk pr.
vaktdøgn. På et helgevaktdøgn ligger gjennomsnittet nok nærmere 10 pr. døgn, og noe under 5 på
hverdagene. En lokal kartlegging i 2008 viste at bare 6% av henvendelsene hadde hastegrad
«akutt»/rød respons. 32% hadde hastegrad “Haster”/”Gul respons”, mens 62% hadde hastegrad
“Vanlig”/Grønn respons.
3.2 Fauske
Fauske har knapt 10.000 innbyggere, fordelt på 1.208 km2. Fauske er vertskommune for
legevaktsamarbeidet mellom Fauske og Sørfold. Legevakten er samlokalisert med Fauske legesenter
på Helsetun II. Fauske har 10 fastlegehjemler og 2 turnusleger. Pr. 2015 er det 12 – 13-delt
vaktturnus for legene i legevaktsamarbeidet.
Legevakten er bemannet med ca. 1,2 sykepleierstilling med sykepleier med vakter på 6 timer hver
ettermiddag/kveld, 8 timer hvert helgedøgn.
På dagtid mellom kl. 08 og 15 ivaretar fastlegene øyeblikkelig hjelp. Legevaktens overtar ansvaret fra
kl. 15.
3.3 Sørfold
Sørfold har knapt 2.000 innbyggere fordelt på 1.661 km2. 1,5 fastlegestilling og 1 turnuslege inngår i
legevaktsamarbeidet med Fauske.
På dagtid mellom kl. 08 og 15 ivaretar fastlegene øyeblikkelig hjelp. Legevaktens overtar ansvaret fra
kl. 15.
4 Legevakt – krav i dag og i framtida
4.1 Lover, forskrifter og avtaler
Legevakttjeneste er en ”skal-tjeneste” etter Helse- og omsorgstjenestelovens §3.23 og Forskrift om
krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus kapittel 34
En ny akuttmedisinforskrift5 med virkning fra 1. mai 2015 skjerper kravene til legevakttjenesten og gir
økte utgifter.
Legevakttjenesten skal gjennom hele døgnet kunne vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp,
herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig.
Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for
øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å:
5. mai 2015
Side91
KGS
AHD
7
a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til
spesialisthelsetjenesten ved behov
b) vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp
På dagtid har fastlegene også plikt etter Fastlegeforskriftens6 §22 til å ta imot pasienter som trenger
mer og mindre “øyeblikkelig hjelp”.
“Legevakt” er i dermed i praksis noe som organiseres for de pasienter som utenom
fastlegekontorenes åpningstid har behov for “øyeblikkelig hjelp”.
Legevakttjeneste er også regulert av særavtale - SFS 2305 for perioden 1.1.2014 – 31.12.20157
Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening om vilkår for leger og
turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen.
4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
Rundskriv I-5/15 fra 30. april 2015 om Akuttmedisinforskriften setter som et vilkår til § 6 om
Kommunens ansvar for kommunal legevaktordning at
Kommunens organisering av legevakt må vurderes på bakgrunn av en risiko- og
sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av bl.a. sykdoms- og skadeforekomst, tilgang til og
kompetanse hos legevakt, ambulansetjeneste og sykehus.
Kravet om ROS-analyse kom altså på bordet så seint som 30. april 2015, helt på tampen av arbeidet
med å utvikle felles legevakt for Fauske, Sørfold og Saltdal kommuner.
Arbeidsgruppa har derfor støttet seg til Sauda kommune i Rogaland sitt arbeid med risiko- og
sårbarhetsanalyse. Man har der utredet interkommunal legevakt som alternativ til egendrevet
legevakt8. ROS-analysen fra Sauda har stor overføringsverdi til Indre Salten legevakt, og er derfor lagt
til grunn for den raske ROS-analysen som presenteres i Vedlegg 7 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse).
4.3 Fastlegers og turnuslegers plikter og rettigheter i forbindelse med
legevakt
Det følger av Fastlegeforskriftens § 13 at det er fastleger som er ansatt i kommunen som har plikt til
å delta i legevaktordning. Den samme plikten har turnusleger.
4.3.1 Fritaksordninger
Samme forskrift sier at kommunen kan frita fastlegen fra plikt til legevaktdeltakelse, når legen av
helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. I denne vurderingen tas det særlig hensyn til
lege over 55 år.
Fastlegen har uansett rett til fritak fra plikten til legevaktdeltakelse dersom legen:



er over 60 år
er gravid i de tre siste måneder av svangerskapet eller når graviditeten er til hinder for
deltakelse eller
ammer barn som er under ett år
I tillegg gir særavtalen (SFS 2305 pkt. 7.4) rett til fri 8 timer etter vakt dersom legen har hatt
utrykning etter kl. 23 eller har hatt vakt i legevaktsentral med tilstedeplikt. I praksis innebærer dette
at det for hver legevaktordning må tas ut inntil ett årsverk for fastlege for å avvikle rettmessig fritid.
5. mai 2015
Side92
KGS
AHD
8
Kostnaden kan stipuleres til kr. 700.000 pr. år pr. vaktordning (hvis uttak av kr. 2.800 i
praksiskompensasjon, 250 hverdager årlig).
Legevakttjeneste kommer i tillegg til ordinær arbeidstid og innebærer en stor arbeidsbelastning for
fastleger og turnusleger. Utover de fritaksregler som gjelder, er det ikke anledning til å avspasere
dette.
4.3.2 Bakvakt for turnusleger
I tillegg til legevaktforpliktelsen har fastlegene på sin fritid bakvakt på telefon for turnusleger når
disse har legevakt.
Ny akuttmedisinsk forskrift skjerper i § 7 dette kravet. Alle turnusleger og andre leger som ikke har
gjennomført tre års veiledet tjeneste etter oppnådd autorisasjon som lege, har krav på å ha en
fastlege i bakvakt. Denne fastlegen skal være tilgjengelig i medisinsk nødnett og være og klar til
utrykning for å bistå legen som har krav på bakvakt.
4.4 Krav til hjelpepersonell og åpningstid
SFS 2305 pkt. 8.2 må forstås dithen at legevakt skal være bemannet med hjelpepersonell:


Legevakt (…) i interkommunal ordning etter § 9 skal organiseres som vakt med tilstedeplikt
Sentralen (= legevakten) skal være bemannet med hjelpepersonell.
4.5 Legevakttjenestens forhold til andre tjenester
Helse- og omsorgstjenestelovens §3.29 fastslår også at kommunene har ansvar for heldøgns
medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Disse tjenestene er delvis organsiert
gjennom legevakttjenesten, delvis ved at legevakttjenesten samarbeider med AMK-sentral og
Legevaktsentral tilknyttet Medisinsk nødnett.
5. mai 2015
Side93
KGS
AHD
9
Figur 1: Noen av legevakttjenestens samarbeidslinjer med viktige samarbeidspartnere10.
4.5.1 Fastlegetjenesten
Nasjonale og lokale tall indikerer at legevakt brukes for problemstillinger som normalt bør ivaretas
på annen måte. Når legevakten brukes for å løse andre oppgaver enn kjernevirksomheten, skaper
dette utfordringer med hensyn til ressursbruk, samtidighetsproblematikk og faglig kvalitet. Men skal
man kunne sortere problemstillingene på en faglig god måte, forutsetter dette tilstrekkelig kapasitet i
fastlegetjenesten på dagtid. Det forutsetter også godt integrerte kommunale tjenester og
kommunikasjon mellom f. eks. fastleger og hjemmetjenester.
4.5.2 Ambulansetjenesten
Ambulansetjenesten, som sorterer under spesialisthelsetjenesten, er blitt betydelig styrket i løpet av
de siste 15-20 årene. Akuttmedisinsk trenet personell kan på egen hånd eller i samarbeid med andre
sørge for at akutt syke pasienter transporteres til legevakt eller sykehus for behandling.
Nordlandssykehuset, Ambulanseavdelingen, dekker med sin sone 3 kommunene Sørfold, Fauske og
Sørfold11
 To ambulansebiler med døgnkontinuerlig vakt er lokalisert til Fauske. 14 ansatte utfører årlig
om lag 1.250 oppdrag
 To ambulansebiler med døgnkontinuerlig beredskap stasjonert i Saltdal. 8 ansatte utfører
årlig om lag 750 oppdrag
 Legebemannet helikopter fra Bodø kan gi bistand ved hendelser der det haster mye eller
man har behov for styrket akuttmedisinsk kompetanse


Eksempler på tilstander som ambulansepersonellet har kompetanse og utstyr til å håndtere
på egenhånd:
o
Akutt hjerneslag – transporteres hurtigst mulig til sykehus
o
Akutt hjerteinfarkt hos pasienter som skal ha nødvendig forbehandling med
blodproppoppløsende legemiddel
Legebemannet redningshelikopter er som regel tilgjengelig med kort responstid og vil
akkurat som i dag kunne tilkalles til pasienter som trenger akuttmedisinsk hjelp i
kommunenes ytterkanter, ved alvorlig sykdom eller ulykker der man trenger høyspesialisert
akuttmedisinsk bistand.
Nordlandssykehuset forbereder en ny ambulanseplan som vil bli gjort gjeldende fra 2016.
4.6 Sykehjem og kommunale pleie- og omsorgstjenester
Pasienter ved sykehjem og pasienter som er tilknyttet andre deler av kommunenes pleie- og
omsorgstjenester, kan ha særlig behov i forhold til behov for legevurdering. Faste tilsyns- og
veiledningsordninger er tilgjengelige innenfor vanlig arbeidstid og etter egne avtaler. Det er viktig at
legevakttjenesten har god kommunikasjon med disse tjenestene, f. eks. med godt utviklede
samarbeidsrutiner og elektronisk meldingssystem.
4.7 KAD-plasser (øyeblikkelig hjelp døgnopphold)
Kommuner som har KAD-plass(er), må etablere en legetjeneste som innfrir de nasjonale kravene som
er satt for å kunne etablere KAD-plasser. Det er naturlig at legevakten utfører den type legetjeneste
som har sammenheng med akutte sykdomsforverringer og ikke kan vente til neste ordinære
legetilsyn. Grenseoppgangen mellom hva som er ordinær legetjeneste ved KAD-plasser og
5. mai 2015
Side94
KGS
AHD
10
legevakttjenestens oppgave, må gås opp i klare retningslinjer. Spesielt må man sørge for at
legetjeneste i helger og høytider blir ivaretatt på en gjennomtenkt målte.
Fauske har 1 KAD-plass, Saltdal har 1 KAD-plass mens Sørfold pr. 2015 ikke har godkjent et KADtilbud.
4.8 Legevakt – tilgjengelig og kompetent også når omgivelsene endres
Legevakttjenesten nasjonalt og lokalt har gjennomgått betydelige endringer. Befolkningens behov for
legevakttjeneste må også sikres når rammene og omgivelsene endres.
4.8.1 Legevakttjeneste i lys av ny kommunestruktur
En bred prosess gjennomføres nå med tanke på endret kommunestruktur. Et mulig scenario er
etablering av «Salten storkommune» med Bodø som kommunesentrum.
Man kan da tenke seg at en slik ny storkommune vil innfri plikten til å etablere legevakttjeneste ved å
etablere én legevakttsentral med utgangspunkt i Bodø. Det er likevel grunn til å tru at Indre Salten
fortsatt vil trenge en egen, kompetent og fungerende legevaktorganisasjon med fysisk lokalisering på
f. eks. Fauske. Dette fordi det neppe vil være mulig å innfri de funksjonskrav som er rimelig å sette
for befolkningens oppmøtetid til legevaktsentral dersom man bare har legevaktsentral i Bodø.
Nærmere om dette under pkt. 4.1.3 Reisetid og avstand til legevakt.
4.8.2 Legevakttjeneste i lys av endrede nasjonale krav
Den nye akuttmedisinforskriften iverksettes f.o.m. 1. mai 2015 og skjerper kravene til
legevakttjenesten. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har i en rapport12 skissert hvilke
nasjonale krav som vil kunne bli stilt til fremtidens legevakttjeneste. I dette notatets pkt. 6 Legevakt –
en nødetat i endring har vi skissert i hvor stor grad vi trur et legevaktsamarbeid mellom Fauske,
Sørfold og Saltdal vil imøtekomme disse kravene.
5 Legevaktsamarbeid gjennom Indre Salten Legevakt?
5.1 Formulering av mål
5.1.1 Målsetting – samarbeid for bedre tjeneste
En legevakt for alle – men ikke for alt.


Indre Salten legevakt skal tilby publikum råd og veiledning ved akutt oppståtte
helseproblemer.
Indre Salten legevakt skal tilby nødvendig legeundersøkelse og behandling så raskt som
situasjonen tilsier.
5.1.2 Befolkningsgrunnlag og avstander i et nytt felles legevaktdistrikt
Fauske/Sørfold legevaktdistrikt dekker i dag ca. 11.500 innbyggere. Dersom også Saltdals 4.700
innbyggere skal innlemmes i distriktet, vil innbyggertallet totalt komme på over 16.000 innbyggere.
5. mai 2015
Side95
KGS
AHD
11
Innbyggertall Areal km2 Fastlege
andel
Legehjemler +
turnusleger
Fauske
9.556
59 %
1.208
9,5 + 2
Sørfold
1.987
12 %
1.661
1,5 + 1
Saltdal
4.690
29 %
2.213
4,5 + 2
Sum
16.233
5.082
15,5 + 5
Kilde: http://www.salten.no/om-salten.html
Kommune Innbyggertall
pr. 01.01.14
Kommunesenter
Fauske
Straumen
Rognan
Figur 2: Indre Salten legevakt med kommunegrenser og
befolkningsspredning. Kart: http://kart.ssb.no
5.1.3 Reisetid og avstand til legevakt13
Et nytt legevaktdistrikt som omfatter Sørfold, Fauske og Saltdal kommune vil omfatte et areal på
5.082 km2 og et folketall på drøyt 16.000 innbyggere.

Reisetid til legevakt

Kommune 

Postnummer

Bosted



Saltdal
Fauske

8250

8255

8200-8214
8218
8215


8230
+





8217




Legevaktsentral
Fauske
 Innbyggere
helsetun
Avstand km Kjøretid min.
Setså
Rognan
Røkland
Junkerdal
Skaiti
Fauske






16
30
44
75
96






20
31
35
80
105
Straumsnes/
Valnesfjord
Valnesfjord
Helsesportssenter
Sulitjelma

13

13

28

34

38

40

3600

1110

7600

1300

640
5. mai 2015
Side96
KGS
AHD

Sørfold




8226
8220
8264
8266





Sulitjelma Fjellandsby
Straumen
Røsvik
Styrkesnes
Mørsvikbotn





44
15
28
87
75





50
15
32
85
62




12
1200
400
250
130
Reiseavstand og reisetid er skjønnsmessig beregnet på grunnlag av www.gulesider.no
Det er i dag ingen krav til hvor lang reisetid innbyggerne kan ha til legevakt/legevaktstasjon,
responstid ved utrykning eller utrykningstid.
Men disse funksjonskravene er foreslått:
Utrykningstid for lege til pasient
Andel av befolkning
90 %
95 %
95 %
Maks. reisetid
40 min
60 min
45 min
Kravene til reisetid og utrykningstid er nærmere beskrevet i Vedlegg 1 Reisetid til legevakt og
utrykningstid for legevaktslege
Med ca. 16.200 innbyggere i et nytt Indre Salten legevaktdistrikt, vil kravene så vidt bli innfridd:
 Bare 386 innbyggere (8264 Engan med 250 innbyggere og 8266 Mørsvikbotn med 136
innbyggere) ligger utenfor 40-minuttersgrensen
 Dersom legevakten flytter til lokaler 2 km nord for Fauske sentrum, vil 1.114 innbyggerne
med postadresse 8255 Røkland i Saltdal få 41 minutters reisetid til legevakt. I såfall vil likevel
bare 1.500 eller 9% av innbyggerne i legevaktdistriktet ha mer enn 40 minutters reisetid til
legevakt
 Kravet om at maks. 5% av befolkningen (810 innbyggere) skal ha reisetid på > 60 minutter til
legevakt, vil antakelig bli imøtekommet også innenfor et nytt legevaktdistrikt.
På den annen side vil slike funksjonskrav antakelig nødvendiggjøre at man har en legevaktberedskap i
Indre Salten også etter at en fremtidig «Salten storkommune» er etablert.
5.1.4 Akuttmedisinsk tjeneste til legevaktdistriktets ytterkanter

Legevakttjenesten er én del av den akuttmedisinske kjeden.

Nordlandssykehuset HF Ambulanseavdelingen har 2 døgnbemannede ambulanser på Fauske,
og 2 i Saltdal. Ambulansepersonellet har kompetanse til å håndtere en rekke akuttmedisinske
situasjoner på egen hånd eller i samarbeid med lege, evt. ved å transportere pasienten til
legevaktsentral, ambulansehelikopter eller sykehus.

Legebemannet redningshelikopter er som regel tilgjengelig med kort responstid og vil
akkurat som i dag kunne tilkalles til pasienter som trenger akuttmedisinsk hjelp i
kommunenes ytterkanter, ved alvorlig sykdom eller ulykker der man trenger høyspesialisert
akuttmedisinsk bistand.
Ny akuttmedisinsk forskrift § 6 pkt. c stiller krav om at legevakt skal kunne «yte hjelp ved ulykker og
andre akutte situasjoner, blant annet ved å rykke ut umiddelbart når det er nødvendig». Dette
skjerper kravene til legevakttjeneste, og kan imøtekommes ved at det etableres en bakvaktordning.
Det er gjort en enkel Risiko- og sårbarhetsanalse for hendelser ved legevakt. Se Vedlegg 7 Risiko- og
sårbarhetsanalyse.
5. mai 2015
Side97
KGS
AHD
13
5.2 Legevaktsamarbeid – organisatoriske modeller
5.2.1 Organisatoriske modeller - innledning
Interkommunalt samarbeid om legevakt trenger en hensiktsmessig organisasjonsform for å gi ryddige
driftsrammer. Valg av organisasjonsform vil avgjøre i hvilken grad de deltakende kommunene får
innflytelse på driften.
Arbeidsgruppa har gjennomgått Helsedirektoratets Veileder for etablering og drift av interkommunal
legevakt sin beskrivelse der av ulike organisatoriske modeller. I tillegg er det brukt
bakgrunnsdokumenter utarbeidet av KS, og forskningsrapport i regi av Nordlandsforskning14.
5.2.2 Veileder for etablering og drift av interkommunal legevakt
Det finnes flere måter å organisere driften på. I Helsedirektoratets Veileder for etablering og drift av
interkommunale legevaktordninger IS 13/2003 presenteres de mest brukte modellene slik – se
Vedlegg 2 Organisering av interkommunalt legevaktsamarbeid – ulike modeller.
De ulike modellene som beskrives i Vedlegg 2:




Alternativ 1: Interkommunalt selskap (IKS) etter lov om interkommunale selskap
Alternativ 2: Legevakten er en avdeling av helseetaten i vertskommunen, og selger tjenester
til andre deltakende kommuner (vertskommunemodell, kommunelovens §28)
Alternativ 3: Legevakttjenester utført av en tilbyder, for eksempel privat aktør
Alternativ 4: Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27
5.2.3 Kriterier som er vektlagt ved vurdering av de ulike modellene:
I arbeidsgruppens vurderinger er det vektlagt best mulig faglig kvalitet i tjenestene. Utgangpunktet
er at man skal velge en organisatorisk modell som best mulig legger til rette for dette. I tillegg er det
viktig at modellen synliggjør at alle deltakende kommunene har likt ansvar for legevakttjenesten
uavhengig av kommunestørrelse.
De faktorene gruppa vektlegger er
1. Faglig kompetanse
2. Forutsigbarhet
3. Budsjettansvar og -kontroll
4. Mulighet til å fortløpende effektuere endringer
5. Kontaktflate mot politisk nivå
6. Etablere robust struktur i møte med kommunereform
Til pkt. 1 (Faglig kompetanse): Det er ønskelig at styring av legevakten er faglig sterk. Dette er en
type virksomhet som kan beskrives som faglig risikosport der man håndterer ukjente pasienter med
uavklarte, potensielt farlige tilstander på et ikke kjent arbeidssted. Det gjør at det må finnes
rammebetingelser som gjør risikoen så liten som mulig, og dette medfører behov for faglig
kompetanse i styringen.
Til pkt. 2 (Forutsigbarhet): Både i etableringsfasen av ny legevakt og i det langsiktige arbeidet er
forutsigbarhet essensielt. Det handler om etablering av gode rutiner, rekruttering og stabilisering av
bemanning og tilpasning til befolkningens ønsker og behov.
Til pkt. 3 (Budsjettansvar og -kontroll): Akseptabel budsjettkontroll forutsetter fortløpende kontroll,
mandat til endring og tilstrekkelig uavhengighet til at alle deltagende kommuners interesser blir
ivaretatt.
5. mai 2015
Side98
KGS
AHD
14
Til pkt. 4 ( Mulighet til å fortløpende effektuere endringer): Modell og styringsform må ha en form
som kan ivareta daglig drift, endringer i sentrale faglige og forskriftmessige endringer, forholdet til
ansatte og befolkning.
Til pkt. 5 (Kontaktflate mot politisk nivå): Legevakt er av de sentrale kommunale oppgaver, der alle
kommuner hver for seg har like stort ansvar for egen befolkning. I tillegg er dette en oppgave som
berører folk i en slik grad at det politiske nivå i mange sammenhenger blir berørt. Vi ønsker derfor en
modell som gir alle deltagere mulighet til å legge rammer for driften.
Til pkt. 6 (Etablere robust struktur i møte med kommunereform): Det er klare signaler om at
kommunegrenser i løpet av nær fremtid blir endret. Vi ønsker en modell som er mest mulig
uavhengig av dette, slik at vi nå etablerer en organisasjon som kan videreføres også med andre
grenser, og som enkelt kan utvides med flere samarbeidspartner.
5.2.4 Vurdering av de ulike modellene ut fra kriteriene
Gruppen har fått som mandat å vurdere alternative organisasjonsmodeller.
Alternativ nr 3 fra veilederen med å kjøpe legevakttjenester fra en privat aktør anses som uaktuelt og
er derfor ikke vurdert eller utredet videre av arbeidsgruppen.
5.2.4.1 Alternativ 1
Interkommunalt selskap (IKS) etter lov om interkommunale selskaper
Samarbeidet etter denne organisasjonsformen defineres etter klare kriterier. Det skal
oppnevnes styre, man får ekstern revisjonsplikt, man skal ha egen daglig leder, man får
spesifisert deltagernes ansvar, eierandeler og antall styremedlemmer. Styret forholder seg til
politisk nivå gjennom representantskap som vedtar budsjett og legger rammer for driften.
Organisering i IKS gir autonomi og faglig fokus som er et av de viktige kriteriene for
legevaktdriften. Styret får løpende mulighet for å evaluere tjenesten som leveres – og
korrigere tilbudet ved behov. Det er enkelt med tett økonomisk oppfølging, og tilpasning til
nye faglige og forskriftsmessige endringer kan ivaretas av styret. Alle kommunene blir
representert i styret og får dermed likt ansvar for driften og det faglige tilbudet i legevakten.
IKS kan enkelt videreføres i en endret kommunestruktur.
Organisering som IKS var det enighet om i arbeidet med felles legevakt som pågikk i 20072009. Samarbeidsavtale ble utarbeidet og vedtatt i alle tre kommunestyrene.
Vurdering
Ut fra diskusjonen over anbefaler arbeidsgruppa at det etablereres en interkommunal
legevakt etter reglene gitt i lov om interkommunale avtaler med Indre Salten legevakt som
navn, lokalisert på Fauske med ansvar for Fauske, Sørfold og Saltdal.
Samarbeid etter vertskommunemodell - kommuneloven § 28 1
§28-1 b) Administrativt vertskommunesamarbeid
Én kommune påtar seg vertsrollen for legevaktsamarbeidet og gir de andre tilsluttede
kommuner muligheten til å kjøpe legevakttjenester. Kommunene avtaler da en godtgjøring
for deltakelse. Det vil være vertskommunen som er arbeidsgiver for personellet og ansvarlig
for å organisere legevakten.
5. mai 2015
Side99
KGS
AHD
15
Innholdet og omfanget av samarbeidet er kun regulert i avtale mellom kommunene om kjøp
av tjenester som kan være mer eller mindre spesifiserte. Det er vertskommunen som driver
og leder driften, og som får delegert fullmakt fra samarbeidskommunene. Tjeneste og pris for
tjenester må spesifiseres nøye.
Det kan være en utfordring å imøtekomme alle kriteriene nevnt ovenfor i en slik
organisasjonsform, kanskje spesielt sett fra juniorpartnernes ståsted. At alle kommunene i
samarbeidet har likt ansvar for kvaliteten på tjenestene, blir utydelige innenfor
vertskommuneløsningen. Det kan også bli et utvisket skille mellom samarbeidets og
vertskommunens økonomi. Budsjettkontroll i forhold til legevaktdriften blir overlatt til
vertskommunen, og deltakere i samarbeidet får en mer perifer rolle. Arbeidsgruppen vil
poengtere at alle kommunen har faglig ansvar for den tjenesten som gis til innbyggerne, og
bør også derfor ha likt ansvar for økonomisk oppfølging og kontroll.
Klagebehandling
Oversendes direkte fra vertskommunen til Fylkesmannen. Underinstans blir vertskommunen.
Ved intern klage som skal behandles kommunalt skal dette skje i deltakerkommunen og ikke i
vertskommunen.
Vurdering
Denne modellen er nærmest det som vi har i samarbeidet mellom Fauske og Sørfold i dag.
Arbeidsgruppen har vurdert det slik at man ønsker mer likeverdig deltakelse og ansvar for
tjenestene. Det anbefales derfor ikke at man organiserer legevakten i en
vertskommuneløsning.
§28-1 c) Vertskommune med nemnd
Vurdering
Arbeidsgruppen ønsker fokus på faglig styring og utvikling. Det er derfor ikke anbefalt at man
organiserer som vertskommuneløsning, og dermed heller ikke etter lovens §28-1 c med
nemnd.
Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27 og lov om
interkommunale selskaper
Etableres ved at kommunestyrene oppnevner et styre og inngår en samarbeidsavtale.
Alle deltakende kommuner i samarbeidet skal være med i styret. Kommunestyrene styrer
gjennom sine representanter i styrene.
En samarbeidsavtale som er tilstrekkelig detaljert og presis for å ivareta de enkelte
deltageres interesser, vil antagelig innebære at legevakten vil være å betrakte som eget
rettssubjekt. Dermed vil legevakten bli arbeidsgiver få et betydelig utvidet ansvar, og
samtidig leve i et noe uklart juridisk landskap. Jfr. diskusjon og uklarheter i forhold til om
samarbeide etter § 27 er å betrakte som egne rettssubjekter eller ikke.
Hjelpepersonell ansettes av styret og ledes av daglig leder.
Denne organisasjonsformen gi muligheter for mer direkte politisk styring underveis enn f.
eks. IKS, den er fleksibel og kan være noe billigere driftsform enn IKS.
Samtidig er det vanskeligere å ansvarliggjøre styret og de samarbeidende kommuner enn i et
IKS. Modellen gjør samtidig at det er vanskelig med en integrasjon inn mot andre kommunale
5. mai 2015
Side100
KGS
AHD
16
tjenester. Sånn sett er vertskommunemodellen å foretrekke. Samtidig anser arbeidsgruppen
at i et interkommunalt samarbeid vil man sannsynligvis ikke få den sterke integreringen mot
kommunenes andre tjenester. Samarbeidet skal konsentrere driften om legevaktdrift av høy
kvalitet.
Klager behandles i kommunen der klager/personen bor.
Vurdering
Organisering etter §27 tilfredsstiller i stor grad kriteriene som er satt for legevakten som er
beskrevet ovenfor. Arbeidsgruppa viser her særlig til Helsedirektorates veileder, hvor det
heter at «dersom legevakten er et eget rettssubjekt, skal driften organiseres som et
interkommunalt selskap». Det er viktig at man er tydelige på det med eget rettssubjekt eller
ikke. Arbeidsgruppen anbefaler dette fordi det gir ryddigere forhold både innenfor økonomi,
bruk av utstyr og forholdet til ansatte. Mange kommuner har erfaringer med uklarheter som
har vært rundt PPT-tjenester, og det ønsker vi å unngå. Når man definerer/driver som eget
rettssubjekt unngår man også habilitetskonflikt i forhold til ansatte i kommunen og politisk
ledelse.
Denne organisasjonsformen vurderes av arbeidsgruppa som det neste beste.
5.3 Arbeidsgruppas anbefaling om valg av organisasjonsform
Arbeidsgruppa konkluderer med at et interkommunalt selskap gir deltakerkommunene mulighet for
innflytelse på planlegging og drift av legevaktordningen. Hvert kommunestyre utpeker ett eller flere
medlemmer til et representantskap som vedtar budsjett og regnskap og godkjenner overordnede
planer. Antall representanter kan gjenspeile den enkelte kommunes størrelse eller innskudd av
midler i selskapet. I tillegg skal det være et styre som er ansvarlig overfor representantskapet når det
gjelder drift av ordningen. Lik innflytelse på oppgaver som hver kommune har fullt juridisk ansvar for.
Ut fra kriterier for organisering som arbeidsgruppen har arbeidet etter, vil organisering som
Interkommunalt selskap tilfredsstille disse best.
Dersom styringsgruppa eller kommunestyrene ønsker en annen modell, anbefaler arbeidsgruppa at
man organiserer samarbeidet etter Kommunelovens §27 med et styre. Samarbeidsavtalen må da
være tilstrekkelig detaljert slik at alle forhold blir vurdert.
5.4 Ledelse og daglig drift – arbeidsgruppas forslag
5.4.1 Ledelse og fordeling av administrative oppgaver
Ledelse av legevakttjenesten foreslås gjennomført med disse stillingene:
Daglig leder 1,0 stilling (i dag: ca. 0,20 stilling).
Medisinsk faglig ansvarlig (lege) 0,5 stilling (i dag: 0,3 stilling).
Disse stillingene vil det være behov for uavhengig av om legevakttjenesten organiseres som
interkommunalt selskap (IKS) etter § 27 eller etter vertskommunemodellen.
5.4.2 Hjelpepersonell
Med hjemmel i SFS 2305 pkt. 8.2 skal legevakt være bemannet med hjelpepersonell i hele
åpningstiden, dvs. hvd. 16-08 og helg-/høytidsdager 00-24.
Bemanningen i dag er på 1,2 årsverk, noe som gir hjelpepersonell bare 6 t på hverdagsvakter og 8 t
på helgedager.
5. mai 2015
Side101
KGS
AHD
17
Full bemanning krever 3,7 stillinger for sykepleier.
5.4.3 Samarbeidsutvalg i kommunene
ASA 4310 Rammeavtalen ASA 4310 avsnitt 4 pålegger kommunene å opprette Samarbeidsutvalg som
skal legge til rette for at driften av allmennlegetjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gjennom
samarbeid mellom kommunen og allmennlegene.
Samarbeidsutvalget blir et særlig viktig organ ved utforming av nytt legevaktsamarbeid: Under pkt.
4.2.3 Samarbeidsutvalgets oppgaver er bl.a. disse oppgavene spesielt nevnt:


organisering av legevakt
fordeling av legevakt etter kontortid og øyeblikkelig hjelp på dagtid, herunder vaktfritak
5.5 Arbeidsgruppas forslag til løsninger
5.5.1 Legevaktturnus
5.5.1.1 Regelverk
SFS 2305 regulerer fastlegers og turnuslegers arbeidstid, dog innenfor svært vide rammer og med
viktige unntaksbestemmelser knyttet til lav bemanning. SFS 2305 fastslår at legevakter skal fordeles
likt mellom deltakende leger, og gir regler for hvem som kan få fritak fra vakt.
Behov for bakvakt er dels regulert i SFS 2305, dels gis skjerpede krav i høring til ny
akuttmedisinforskrift. KAD-plasser må ha tilgang til lege med rimelig kort responstid, uten at dette er
definert.
Øvrige forutsetninger:


Maks 9 t vakt sammenhengende, uten etter avtale med den enkelte lege (SFS 2305 pkt. 8.2)
Vaktklasse 3 (SFS 2305 pkt. 8.3, må avgjøres etter forhandlinger med legene)
Vakt med tilstedeplikt:




Legevakt med interkommunal ordning etter SFS 2305 § 9 skal organiseres som vakt med
tilstedplikt
Ikke mer enn 12-delt vakt (m.a.o. minimum 12 leger må inngå i vaktsamarbeidet)
Den enkelte legevakt skal ikke overstige > 9 timer, uten etter samtykke fra den enkelte lege
(SFS 2305 pkt. 8.2)
Kommunene kan bestemme at legen skal være tilstede i legevaktens lokale (ikke
hjemmevakt) i hele eller deler av vaktdøgnet. Slik legevakt skal være bemannet med
hjelpepersonell.
5.5.1.2 Antall leger i legevakt. Vaktbelastning
Antall leger tilgjengelig i vaktturnus er en av grunnforutsetningene for utforming av legevaktturnus.
Kommune
Fastleger +
turnusleger
Andel
Leger som trenger Sum leger i vakt
bakvakt
Fauske
9,5 + 2 = 12
50 %
3
12
Sørfold
1,5 + 1 = 3
14 %
1
3
5. mai 2015
Side102
KGS
AHD
Saltdal
Sum
4,5 + 2 = 7
36 %
3
7
(17 + 5) = 22
100 %
7
22
18
Det kan se ut til at vi har maksimalt 22 tilgjengelige leger. Til fratrekk går 2 – 3 leger som innvilges
fritak fra plikten til å delta i legevakttjenesten etter Fastlegeforskriften.
5 turnusleger har behov for bakvakt på telefon i henhold til gjeldende akuttmedisinforskrift. Nytt er
at 7 leger eller 1/3 av vaktstyrken trenger bakvakt som er utrykningsklar og tilgjengelig i nødnettet
etter ny akuttmedisinforskrift.
5.5.1.3 Arbeidsgruppas forslag: Vaktpar som har aktiv legevakt og bakvakt
skiftevis gjennom døgnet
Arbeidsgruppa foreslår at legevakt fra kl. 16 til kl. 08 deles på to leger, her kalt lege A og lege B. Kl. 16
til kl. 22 har lege A aktiv vakt mens lege B har bakvakt. Kl. 22 bytter de, slik at lege B har aktiv vakt og
lege A har bakvakt.
Helgedøgnet deles på lege A, lege B og lege C.
Nærmere beskrivelse av hvordan vaktdøgnet kan legges opp, tas med i Vedlegg 3. Vaktpar som har
aktiv legevakt og bakvakt skiftevis gjennom døgnet
5.5.2 Bakvaktordning
Ved å etablere en fast ordning med bakvakt til alle legevaktsleger, sikrer man at legevaktordningen
blir mer robust og kompetent. Men det må utarbeides klare retningslinjer for hva som er bakvaktens
funksjon, ansvarsområde og responstid. Det vil være ulike krav som ligger til grunn for dette,
avhengig av hvilken funksjon bakvakten skal dekke.
5.5.2.1 Bakvaktens oppgaver
Primært er det vakthavende lege som er tilstede i legevakten og har ansvar for å løse de løpende
legeoppgavene. Bakvakt tilkalles som ekstra ressurs dersom



vakthavende lege har behov for veiledning (der forskrift setter krav om tilgjengelig
veiledning)
samtidighetskonflikt med flere pasienter samtidig med høy hastegrad
samtidighetskonflikt overfor pasient med høy hastegrad samtidig som vakthavende lege har
rykket ut til pasient med akutt sykdom eller skade, eller til sykehjem/KAD-plass
Detaljer for hvordan bakvaktordning skal praktiseres må utarbeides og implementeres i legevaktens
kvalitetsdokument. Det må samtidig tas særlig hensyn til kommunenes behov for å ha en legeordning
som ivaretar Helsedirektoratets veileder i forhold til KAD-plasser.
5.5.2.2 Økonomi
Fast, organisert legetjeneste overfor pasienter på KAD-plass er ikke uten videre er å anse som en
forpliktelse for legevakt. Det vises her til SFS 2305 pkt. 7.1 Deltakelse i legevakt: Med henvisning til
fastlegens plikt etter fastlegeforskriftens § 13 defineres legevakt som ordinær allmennlegevakt
(beredskap, konsultasjoner og sykebesøk).
Men vi har likevel lagt til grunn at legevakt kan tilse pasienter på KAD-plass på linje med andre
pasienter i og utenfor sykehjem, som får behov for legetjeneste som ikke kan vente til neste
ordinære legevisitt.
5. mai 2015
Side103
KGS
AHD
19
For øvrig kan man gå ut fra at bakvakt i en legevaktordning godtgjøres etter vaktklasse 1 – årlig utgift
ca. kr. 880.000 pr. bakvaktordning inkl. sosiale utgifter (SFS 2305 pkt. 9.6).
5.5.2.3 Alternativ løsning: Bakvakt for turnusleger og KAD-plasser oppdelt på
hver av de tre kommunene
Dersom man ikke oppnår enighet om at det det innenfor legevaktordningen etableres en felles
bakvaktordning som integrert del av legevakttjenesten, må hver av de tre deltakende kommunene
dekke sine behov for bakvakt til turnusleger og evt. KAD-plasser på annen måte.
Alle legene innenfor legevaktsamarbeidet deler da på legevaktturnusen, som skissert i Vedlegg 3
I tillegg må kommunene organisere kommunevise ordninger med bakvakt for KAD-tilsyn og
turnusleger. Bakvakt må da organiseres i 30 døgn hver måned, som fordeles på det antall leger hver
kommune har i vaktkorpset.
Kommune Fastleger i vakt Leger som
Sum leger Andel av leger Antall bakvakt-døgn pr.
trenger bakvakt i vakt
i vakt-korps lege pr. mnd.
Fauske
7
3
10
50 %
3
Sørfold
2
1
3
14 %
10
Saltdal
4
3
7
36 %
4
Sum
13
7
20
100 %
En slik oppdeling berører dermed flere vaktdøgn enn om man klarer å organisere det felles. Det vil
også bli mer kostbart, idet hver av bakvaktordningene må honoreres etter vaktklasse 1, med årlig
kostnad (2015) på ca. kr. 880.000.
5.5.3 Bakvaktordning – øyeblikkelig hjelp døgnopphold, rus/psykiatri
Saltdal kommune har kommet langt i å utrede et interkommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp
døgnopphold innenfor rus/psykiatri. Disse pasientgruppene er jo ikke omfattet av den nåværende
ØHD-ordningen ved Saltdal sykehjem.
Hvilke lovkrav som måtte komme til bl.a. legetilsyn er imidlertid ikke klart så langt, og arbeidsgruppa
har derfor ikke gått inn på hvordan det kan la seg gjøre å etablere en ordning med tilfredsstillende
legetilsyn for dette mulig framtidige tjenestetilbudet.
5.6 Lokaler og adkomst
Pr. i dag holder legevakt for Fauske/Sørfold til i Fauske legesenters lokaler. En ROS-analyse (risiko- og
sårbarhetsanalyse) i 2014 viste at lokalene ikke innfrir de kravene som settes til en moderne og
funksjonell legevakt.
Man utreder nye lokaler nord for Fauske sentrum, sammen med Salten Brann og
Nordlandssykehuset Ambulansetjeneste. Dette vil gi endringer i husleieutgifter og medføre behov for
investeringer i inventar og utstyr.
Det er sterkt ønskelig at man i påvente av nybygg finner midlertidige lokaler for legevakten.
5. mai 2015
Side104
KGS
AHD
20
5.7 Øyeblikkelig hjelp hverdager 08 – 16
Fastlegeforskriftens § 13 og SFS 2305 pkt. 6.1 gir fastlegene plikt til å delta i kommunens organiserte
øyeblikkelig hjelp-tjeneste i kontortid. Etter SFS 2305 pkt. 7.3 Virketid for legevakt er Legevaktens
virketid er kl. 16.00-08.00 på hverdager samt helge og høytider, jf. ASA 4310 punkt 13.115.
De enkelte kommuner må derfor sørge for å organisere et øyeblikkelig hjelp-tilbud alle hverdager
mellom kl. 08:00 og 16:00. Dette er en endring i forhold til dagens praksis, hvor Fauske og Sørfold
overfører dette ansvaret til legevakt kl. 15:00, men Saltdal overfører ansvaret kl. 15:30.
6 Driftsutgifter knyttet til legevakt
I dette avsnittet gis en oversikt over kommunens utgifter knyttet til legevakttjeneste – både hver for
seg og samlet. Situasjonen beskrives slik den er i dag.
I avsnitt 5.4 Kostnadsdrivende krav til dagens og fremtidig legevakttjeneste oppsummeres de
skjerpede funksjonskrav legevakttjenesten stilles ovenfor, noe som vi medføre økte utgifter. I avsnitt
5.5 Utgifter til legevakt – fordelt på kommunene beskrives hvilke kostnader de samarbeidende
kommunene vil få til legevakttjeneste, gitt at arbeidsgruppas budsjett og forslag til utgiftsfordeling
følges.
6.1 Driftsutgifter – dagens status
De tre kommunene organiserer i dag sine legevakttjenester ulikt. Det er ingen enkel oppgave å
sammenlikne kommunenes utgifter på en oversiktlig måte. Detaljene for beregningene er tatt med i
Vedlegg 4 De enkelte kommunenes utgifter til legevakttjeneste 2015.
Med de forbehold som er tatt ovenfor om de tre kommunenes utgifter til legevakttjeneste slik det
drives og regnskapsføres pr. i dag, har kommunene disse utgiftene:
Kommune
Fauske
Sørfold
Saltdal
Sum
Legevaktutgifter
3 765 000
968 000
1 026 000
5 759 000
6.2 Andre legevaktrelaterte utgifter
6.2.1 Legevaktsentral/legevaktformidling
Legevaktsentral/sentral for legevaktformidling har som oppgave å formidle telefoniske henvendelser
fra publikum i telefonnettet til vakthavende helsepersonell i nødnettet. T.o.m. april 2015 har
Nordlandssykehuset HF v/AMK-sentralen tilbudt denne tjenesten for ca. kr. 55 pr. innbygger. Fra mai
2015 er tjeneste overtatt av Bodø legevakt til en kostnad på kr. 116 pr. innbygger. I dette ligger
heldøgns formidling av henvendelser til legevakttelefon. Henvendelsene vil bli sortert i henhold til
sorterings-/triageringssystemet Manchester Triage Scale (MTS)16 . Dette innebærer en
kvalitetsforbedring i forhold til dagens situasjon, der AMK-sentralen i liten grad siler ut henvendelser
som ikke naturlig hører hjemme på legevakt.
5. mai 2015
Side105
KGS
AHD
21
Utgifter for legevaktsentral/legevaktformidling fordeler seg slik:
Kommune Innbyggere
Totalt Nordlandssykehuset (før
01.05.15)
Totalt Bodø legevakt (etter
01.05.15)
Fauske
9 556
516 024
1 108 496
Sørfold
1 987
107 298
230 492
Saltdal
4 690
253 260
544 040
Sum
16 233
876 582
1 883 028
Arbeidsgruppa for legevaktsamarbeid har ikke fått noe mandat til å utrede om legevaktformidlingen
skal innarbeides i det interkommunale legevaktsamarbeidet.
6.2.2 Beredskapsgodtgjørelse – øyeblikkelig hjelp dagtid 08-16
Kommunene har utgifter til beredskapsgodtgjørelse for legeberedskap dagtid dersom det er
privatpraktiserende leger som utfører denne tjenesten. Kommunene har sjølsagt utgifter dersom det
er fastlønte leger som utfører denne tjenesten, men i såfall framkommer dette ikke som egen
budsjettpost. Hjemmel: SFS 2305 pkt. 6.5/8.3, vaktklasse 1.
Hvis hver av kommunene skal ha en øyeblikkelig hjelp beredskap på dagtid, blir det (avrundet) kr.
200.000 på hver.
Siden legevaktsamarbeidet er etter arbeidstid, og denne utgiften er «på dagtid» hører denne
utgiftsposten for så vidt ikke hjemme i utgiftsregnskapet for legevaktsamarbeidet.
6.3 KAD-plasser
Etter helse- og omsorgstjenestelovens §3-5 skal alle kommuner f.o.m. 1. januar 2016 sørge for tilbud
om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig
hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede,
behandle eller yte omsorg til. Dette tilbudet omtales Kommunal akutt døgnopphold eller øyeblikkelig
hjelp døgnopphold.
Saltdal har et slikt tilbud i funksjon ved Saltdal sykehjem med 1 plass, Fauske har startet ved Fauske
Helsetun med 2 plasser og Sørfold utreder sitt tilbud.
Beregnet behov for liggedøgn i KAD-/ØHD-plass
Kommune Liggedøgn
Saltdal
258
Sørfold
119
Fauske
516
Sum
377
Stønad i kr. (2012)
1 116 000
516 000
2 235 000
3 867 000
Samlet for de tre kommunene er det behov for 893 liggedøgn (tilsvarer 2,44 KAD-/ØHD-plasser) som
det gis en samlet stønad på kr. 3.867.000 for.
M.v.f. 2016 vil dette beløpet bortfalle som øremerket tilskudd, men inngå i det ordinære
rammetilskuddet.
5. mai 2015
Side106
KGS
AHD
22
Referanse: Helsedirektoratets Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Veiledningsmateriell,
utgitt: 02/2012 og revidert 01/2013. Beregnet behov for liggedøgn er ikke tatt med i den aller siste revisjonen
av veiledningsmateriellet (http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kommunenes-plikt-til-oyeblikkelighjelp-dognopphold-veiledningsmateriell/Sider/default.aspx
Drift av KAD-sengene ligger i de tre kommunene ikke direkte innunder legevakttjenesten. Men
legevakttjenesten må være en nær samarbeidspartner for KAD-plassene, og vil ha et delansvar for de
legevurderinger som skal utøves for disse plassene og pasientene.
6.3.1 Sykebesøk/utrykning til pasienter på KAD-plass
Henvendelse om medisinske vurderinger for KAD-pasienter rettes primært til vakthavende
legevaktslege, som har ansvar for å iverksette den mest mulig hensiktsmessige respons på
henvendelsen
•
•
•
•
•
•
Telefonisk avklaring med sykepleier
Pasienten transporteres unntaksvis til legevaktsentral for legevurdering, først og fremst
dersom det antas at videretransport til sykehus er aktuelt
Legen reiser i sykebesøk til pasienten på KAD-plassen
Responstid: 1 time
Ved samtidighetskonflikt eller ved behov for sykebesøk/legevurdering av pasienten på
sykehjem/KAD-plass, kan legevaktslegen kontakte lege i bakvakt
Legetilsyn til KAD-pasienter på dagtid i helger ved behov, dog alltid en telefonisk vurdering.
Denne prosedyren er utarbeidet i nær dialog med Nordlandssykehuset HF, jfr. Vedlegg 6
Legeberedskap knytta til kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser (KAD
Lege i bakvakt tilkalles ved behov.
6.3.2 Utgifter til sykebesøk/utrykning KAD-plasser
Styringsgruppa har særskilt bedt arbeidsgruppa vurdere utgifter ved ulike alternativer for
organisering av KAD-plasser.
6.3.2.1 Ulike modeller for organisering av KAD-plasser
Alternativ 1:
Arbeidsgruppen foreslåtte løsning med KAD tilbud i hver av kommunene. Hvilken løsning for
legeoppfølging velges mellom 15.00 og 08.00 og i helgene? Vil dette få økonomiske
konsekvenser for legevakt driften i.f.t ytterpunktene i legevaktområdet?
Alternativ 2:
Sørfold og Fauske går sammen om KAD løsning på Fauske Helsetun. Saltdal drifter sin KAD
seng i Saltdal. Hvordan vil denne løsningen kunne løses i.h.t legeoppfølging? Vil dette påvirke
responstiden for bakvakten? Hvordan vil denne løsning påvirke økonomien for den totale
legevaktløsningen?
Alternativ 3:
Det etableres felles KAD plasser for Indre Salten legevakt på Fauske. Hvordan vil denne
løsning påvirke legevakten og hvordan vil dette påvirke kostnadene i den enkelte kommune?
5. mai 2015
Side107
KGS
AHD
23
6.3.2.2 Praktiske og økonomiske konsekvenser av ulike modeller for
organisering av KAD-plasser.
Når det gjelder organiseringen av KAD-plassene, har arbeidsgruppa ikke gjort noen selvstendig
utredning av dette. Det er heller ikke gjort noe forsøk på å beregne om kommunene samlet sett får
lavere kostnader dersom man samler KAD-senger på bare ett sted. Slike beregninger ligger utenfor
arbeidsgruppas opprinnelige mandat
Praktisk er det mulig å løse utfordringene med legetilsyn/sykebesøk til pasienter på KAD-plasser i
hver av de tre kommunene, slik det er vist i avsnitt 6.3.1. Sykebesøk/utrykning til pasienter på
KAD-plass.
Arbeidsgruppa har forsøkt å beregne hvilke kostnader som vil påløpe ved utrykning/sykebesøk til
pasienter på KAD-plass som får akutt sykdomsforverring.
Dette er en relativt krevende øvelse, med mange ukjente variabler.
Hvilke satser man skal bruke for legetilkalling av bakvakt er f. eks. uavklart – det er verken gitt
sentrale føringer eller gjennomført lokale drøftinger om dette. Jeg har valgt å bruke Normaltariffen
og SFS 2305.
Hvor ofte det oppstår behov for slike sykebesøk, er også vanskelig å si. Nedenfor er kostnader
beregnet ut fra en antakelse om at legevaktslege drar i sykebesøk 1 gang ukentlig pr. KAD-plass.
Det er videre antatt at det brukes tidstakst (11ck) og at legen er spesialist i allmennmedisin (takst
11dk).
Bakvakt antas tilkalt alltid dersom legevaktslege rykker ut til KAD-plass i Saltdal, 80% av tilfellene ved
sykebesøk til KAD-plass Sørfold, 50% av gangene til KAD-plass Fauske. Godtgjørelse for reisetid er
beregnet ut fra ta bakvaktlege befinner seg 30 km fra legevaktstasjon. SFS2305 pkt 9.3 og 9.4.
avklarer ikke om bakvakt kan få dekket godtgjørelse for reisetid og km-godtgjørelse ved bosted
utenfor legevaktdistriktet.
1 sykebesøk pr. KAD-plass pr. uke
Alternativ 1: KAD-plasser i hver kommune
Sørfold
kr 25 987
kr 11 877
kr 37 864
Sum
kr 149 386
kr 56 415
kr 205 800
Alternativ 2: Fauske og Sørfold sammen om KAD-plasser Fauske, Saltdal aleine
Saltdal
Fauske/Sørfold
Sykebesøk: Betales av KAD-inst.
kr
77 532
kr 68 800
Bakvakt: Betales av legevaktordn.
kr
29 692
kr 22 269
Sum kostnader
kr
107 224
kr 91 069
Sum
kr 146 332
kr 51 961
kr 198 293
Alternativ 3: Fauske, Sørfold og Saltdal sammen om KAD-plasser Fauske
Faus/Sørf(Saltd.
kr 114 667
kr 18 558
Sum kostnader
kr 133 224
kr 114 667
kr 18 558
kr 133 224
Sum kostnader
kr
kr
kr
Saltdal
77 532
29 692
107 224
Fauske
kr 45 867
kr 14 846
kr 60 713
5. mai 2015
Side108
KGS
AHD
24
Oppsummert viser denne tabellen at kommunenes samlede utgifter til slikt legetilsyn blir kr. 205.000
i året dersom KAD-plassene er fordelt i hver kommune. Dersom KAD-plassene samles på Fauske, vil
utgiftene reduseres til kr. 133.000 i året.
For sammenlikningens del er også beregnet utgifter og kostnadsfordeling gitt behov for henholdsvis
2 og 3 sykebesøk pr. KAD-plass pr. uke.
Sum kostnader
Saltdal
Fauske
Sørfold
Sum
kr 155 064
kr 91 733
kr 51 974
kr 298 771
kr 59 384
kr 29 692
kr 23 754
kr 112 830
kr 214 448
kr 121 425
kr 75 728
kr 411 601
Saltdal
Fauske/Sørfold
kr 155 064
kr 137 600
kr 59 384
kr 44 538
Sum kostnader
kr 214 448
kr 182 138
Faus/Sørf(Saltd.
kr 229 333
kr 37 115
Sum kostnader
kr 266 448
Sum
kr 292 664
kr 103 922
kr 396 586
kr 229 333
kr 37 115
kr 266 448
Sum kostnader
Saltdal
Fauske
Sørfold
Sum
kr 232 596
kr 137 600
kr 155 922
kr 526 118
kr 89 076
kr 44 538
kr 71 261
kr 204 875
kr 321 672
kr 182 138
kr 227 183
kr 730 993
Saltdal
Fauske/Sørfold
kr 232 596
kr 206 400
kr 89 076
kr 66 807
Sum kostnader
kr 321 672
kr 273 207
Faus/Sørf(Saltd.
kr 344 000
kr 55 673
Sum kostnader
kr 399 672
Sum
kr 438 996
kr 155 883
kr 594 879
kr 344 000
kr 55 673
kr 399 672
6.3.2.3 Felles KAD-plasser for alle kommunene samlet på Fauske?
Arbeidsgruppa har også drøftet en alternativ organisering for KAD-plassene der Fauske tilbyr KADsenger for alle de tre kommunene på Fauske.
5. mai 2015
Side109
KGS
AHD
25
Samtidig drifter Sørfold og Saltdal hver sin legestyrte kortidsplass for behandling som i praksis
tilsvarer KAD-plassene. Disse plassene driftes med egne leger som tilsynsansvarlige på dagtid
hverdager.
Endret status gjør at disse kortidsplassene kommer innunder vanlige retningslinjer for tilsyn på linje
med andre sykehjemssenger.
Fra 01.01.16 vil det ikke lenger gis øremerket tilskudd til KAD senger. Kommunal medfinansiering
for sykehusbehandling har opphørt. Erfaringstall viser svært lav beleggsprosent i KAD sengene.
Det er derfor mulig å tenke seg formell tilknytning til felles KAD- seng, med en beskjeden, fast og like
stor tilknytningsavgift til Fauskes KAD seng. Det fastsettes en døgnpris for bruk av felles KAD som er
like stor for alle kommunene.
Så vil hver av de andre kommunene kunne velge å bruke denne, bruke egne korttidsplasser, eller
legge inn på sykehus.
På denne måten kan Fauskes ønske om felles KAD ivaretas, samtidig som utgiftene er nedskalert og
ønsket om lokal behandling er ivaretatt. En mulighet foreligger for at det påløper utgifter som følge
av bruk av KAD, men det er en usikkerhet man kanskje må akseptere for å få til felles legevakt.
En slik ny, felles KAD-løsning er ikke så godt utredet at arbeidsgruppa vil anbefale den nå. Men på et
seinere tidspunkt kan dette forslaget hentes fram fram.
6.4 Kostnadsdrivende krav til dagens og fremtidig legevakttjeneste
Som nevnt foran har kravene til legevakttjenesten blitt skjerpet gjennom endringer i lover, forskrifter
og avtaler, samtidig som helsepersonellets rett til fri og gode arbeidstidsordninger er blitt forsterket.
Endringene som særlig har gitt kommunene økte utgifter, kan sammenfattes slik:
6.4.1 Organisasjonsuavhengige









Krav til bakvakt for leger uten kompetanse til å ha legevakt aleine
Rett til fri dag etter legevakt med utrykning etter kl. 23 eller tilstedevakt i legevaktsentral
Behov for økt fastlegekapasitet (fastlegestillinger) på dagtid
Legevaktformidling hele døgnet, nødnett
Kompetansekrav sykepleiere i legevakt
Krav til uniformering og bekledning
Utgifter til legevaktlokale
Hjelpepersonellbemanning hele vaktdøgnet i legevaktsentral
Legevurdering av pasienter på KAD-plasser
6.4.2 Organisasjonsavhengige
Ved dannelse av et interkommunalt selskap (IKS) vil det påløpe utgifter til revisjon og evt.
styrehonorar.
6.5 Utgifter til legevaktordning som innfrir nye forskriftskrav
Dagens utgifter dekker en legevakttjeneste som drives på en måte som ikke er i tråd med de krav
som stilles. Uansett om det blir legevaktsamarbeid eller ikke, vil det derfor bli økte utgifter for
kommunene.
5. mai 2015
Side110
KGS
AHD
26
6.5.1 Utgifter til legevaktordning dersom det ikke blir legevaktsamarbeid
Det er bare Saltdal kommune som i kommunestyresak PS 19/14 Legevakt i Saltdal – alternative
modeller har utredet kostnader ved å innfri kravene samtidig som man står utenfor
legevaktsamarbeidet. Kommunen vil da få utgifter til tre nye fastlegestillinger, tre stillinger for
hjelpepersonell og kontorplasser i brakketilbygg. Årlige kostnadervil øke fra kr. 1.026.000 til kr.
4.800.000. Likevel er det ikke åpenbart at en egendrevet legevakttjeneste vil innfri de kravene som
skisseres i avsnitt 6.4.1.
Dersom Fauske og Sørfold ikke fortsetter med legevaktsamarbeid, vil kommunene få økte utgifter for
å kunne innfri krav til bakvakt, avtalefestet rett til fri etter vakt m.v.
Kommunene vil også ha et betydelig underskudd på tilgjengelige vaktleger, noe som vil medføre
behov for opprettelse av flere legehjemler.
Det vil derfor være en stor ulempe for Fauske og Sørfold om de ikke får med seg Saltdal i et
legevaktsamarbeid.
En konkret vurdering av alders - og kjønnssammensetning av dagens legekorps i de tre aktuelle
kommunene viser at det allerede nå er en andel som er fritatt vakt, det vil bli flere på relativt kort
sikt, og dette må dekkes opp på annen måte. Vikarbruk kan være et alternativ, uansett hvilken
modell som velges
6.5.2 Utgifter til legevaktordning dersom det blir legevaktsamarbeid mellom
Sørfold, Fauske og Saltdal.
Et kostnadsoverslag for Indre Salten legevakt er tatt med i Vedlegg 5. Kostnadsoverslag
interkommunal legevaktsentral hverdager kl. 16-08, helgedager kl. 00-24.
Arbeidsgruppas forslag til legevaktsamarbeid vil gi samlede driftsutgifter på kr. 8.807.000 pr. år.
Tabellen nedenfor gir en samlet framstilling av de enkelte kommuners netto utgifter til
legevaktjeneste etter tre ulike modeller: Dagens ordning, en mulig ordning uten legevaktsamarbeid
og legevaktsamarbeid der de samlede utgiftene fordeles etter innbyggertall.
Kommune
Innbyggere Andel
Sørfold
Fauske
Saltdal
Sum
2 000
9 500
4 700
16 200
12,30 %
58,60 %
29,10 %
100 %
Utgifter
Hvis ikke
legevaktsamarb.
2015
968 000
3 765 000
1 026 000
5 759 000
4 800 000
Hvis
legevaktsamarb.
1 087 294
5 164 648
2 555 142
8 807 085
6.5.2.1 Legevaktsamarbeid - fordelingsnøkkel
Arbeidsgruppens syn er at fordeling av utgifter etter folketall er fornuftig. Begrunnelsen er at dette
har vært praktisert i det eksisterende samarbeidet, det er en vanlig fordeling i mange andre
sammenhenger, og det reflekterer inntekstssiden. Kommunene får inntekter gjennom statlige
overføringer i henhold til folketall, og en utgiftsfordeling med samme fordeling er lett å praktisere og
lett å forstå.
Alternativt kan utgiftene fordeles slik:
- Faste utgifter deles likt på de tre deltakende kommunene
- Variable utgifter fordeles etter inbyggertall
5. mai 2015
Side111
KGS
AHD
27
Når det gjelder legevaktsamarbeid, er en slik fordeling problematisk. I diskusjon med Fauske
kommunes økonomisjef, er det avklart at så mye som 90 % av legevaktens totale utgifter vil kunne
klassifiseres som faste utgifter.
For Sørfold vi i såfall årlige utgifter øke fra kr. 968.000 til nesten 3 millioner kroner. Dette vil være en
utgiftsøkning som f. eks. vil kunne finansiere en fulltids legevaktsvikar, inkl. KAD tilsyn m.m. I praksis
vil det bli vanskelig for Sørfold kommune å delta i legevaktsamarbeidet på denne premissen.
7 Medisinskfaglige krav til legevakttjenesten
7.1 Tilgjengelighet
Legevakta er tilgjengelig for publikum og pasienter via telefon til den enkelte kommunes
legevaktnummer. Samtalene viderekobles derfra til Legevaktsentralen, fra 1. mai 2015 lokalisert til
Bodø legevakt. Nytt nasjonalt legevaktnummer blir i løpet av 2015 eller 2016: 116117.
Legevakta er også tilgjengelig via oppkall på helseradio, fra 2016 via nytt medisinsk nødnett.
Legevakta er også tilgjengelig ved oppmøte i legevaktslokalene, som for tiden er lokalisert til Fauske
Helsetun med inngang fra bakkeplan. Lokalene er tilgjengelige for funksjonshemmede.
8 Medisinsk utstyr, eksempler
Det må utarbeides lister for relevant utrustning på legevakt. IT og dokumentasjonsutstyr
Legevakttjenesten må ha fullt integrert elektronisk journalsystem med nødvendig elektronisk
kommunikasjon: E-resept, meldingsoverføring til spesialisthelsetjenesten m.v. Det må også etableres
elektronisk meldingsoverføring mellom legevakttjenesten og de enkelte fastlegekontorene samt
pleie- og omsorgsavdelingene (sykehjem, hjemmesykpleie m.v.) i de enkelte deltakende
kommunene. Ei tverrfaglig og flerkommunal arbeidsgruppe må utpekes for å legge til rette for denne
funksjonaliteten.
8.1 Akuttmedisinsk kommunikasjon
Legevakt, vakthavende lege og lege i bakvakt må være tilgjengelig i nødnett. Nytt nødnett etableres i
Nord-Norge i 2016. Inntil da brukes Helseradionettet.
Hurtigguide Radio leger i vakt:
https://helsedirektoratet.no/Documents/N%C3%B8dnett/MTP850%20Hurtigguide%20radio%20leger
%20i%20vakt%20v1.pdf
Personell ved KAD-enhetene bør også ha håndholdt radioterminal for kontakt med legevaktslege
gjennom nødnett.
8.2 Faglig innhold
8.2.1 Kvalitets- og internkontrollsystem for legevakttjenesten
Det er behov for grundig gjennomgang og utvikling rutiner og handlingsmønstre.
Rutiner/systembøker fra andre, f. eks. Røros legevakt17 kan legges til grunn.
os.kommune.no/symfonios/publikasjon.nsf/.vieShowWeb/2BD0C05A5DF19605C1257229004B7074?
OpenDocument
5. mai 2015
Side112
KGS
AHD
28
Hvis legevaktsamarbeidet etableres med Fauske kommune som vertskommune, må kvalitetshåndbok
og prosedyrer integreres i kommunens RISK manager.
8.2.2 Opplæringsplan for sykepleiere og leger
Dette avsnittet er ikke ferdigstilt. Ny akuttmedisinsk forskrift forventes å stille krav til
kompetansehevende tiltak både for leger og sykepleiere. Det må også utarbeides planer for
opplæring av nytilsatte og vikarer. Videre må tas høyde for forventede krav om medisinsk trening 25
t/år for alle ansatte. De budsjettmessige konsekvensene av slike krav er ikke tatt stilling til.
Faglige retningslinjer og metoder for implementering
Metodebok må utarbeides før et fornyet legevaktsamarbeidet iverksettes.
Det bør nedsettes ei arbeidsgruppe som får i oppgave å utvikle nye rutiner og prosedyrer for
legevakttjenesten.

Bodø legevakt foretar triagering/sortering etter prinsippene som Manchester Triage Scale
(MTS)18 har utviklet. Disse bør også innarbeides i Indre Salten legevakt

Felles rutiner/prosedyrer for KAD-plassene etter modell av Nordhordaland legevakt ØH-D19
inkluder nytt felles innleggelsesskjema bør utvikles. Observasjonsrutiner bør utvikles i
henhold til MEWS (Modyfied Early Warning Score20.
8.3 Evaluering og videreutvikling
Dette punktet er ikke ferdigstilt. Legevakten må bl.a. ha ordninger som gir pasienter og brukere
anledning til å komme med tilbakemeldinger.
9 Legevakt – en nødetat i endring
Legevakttjenesten vil møte endrede krav i framtida. Er legevakttjenesten i stand til å innfri de
kravene den blir stilt overfor?
I dette avsnittet skisseres de forventede funksjonskrav legevakttjenesten vil bli stilt overfor i de
nærmeste årene21 sammen med status i de tre aktuelle samarbeidskommunene.
Funksjonskrav
Status 2015
90% av befolkn. maks. 40 min.
reisevei til legevaktstasjon, 95%
maks. 60 min.
95% av befolkn. kan nås av
legvaktlege innen 45 min. ved
utrykning
Nasjonal norm: Legevakt rykker ut
ved minst 75% av «rød responstilfeller»
Ventetid sykebesøk: Gul hastegrad
< 2 t, grønn hastegrad < 6 t
Minst to leger på vakt
Alt legevaktarbeid fastlønnet
Innfridd
Status etter legevaktsamarbeid Sørfold –
Fauske - Saltdal
Innfridd
Innfridd
Innfridd
Ikke kartlagt
Forventes innfridd
Ikke kartlagt
Forventes innfridd
Ikke innfridd
Ikke innfridd
Ventetid i legevaktens venterom <
1 t for > 80% av pasientene
Uniformert og utstyrt legevaktbil
for utrykning
Innfridd
Innfris delvis (alltid bakvakt)
Ikke innfridd. Nasjonale avtaler legges til
grunn
Innfridd
Ikke innfridd
Ikke innfridd
5. mai 2015
Side113
KGS
AHD
Uniformert personell
Elektronisk journalsystem integrert
i den akuttmedisinske kjeden
Fjerntilgang til elektronisk
journalsystem for lege i bakvakt
eller sykebesøk
Fullt integrert i medisinsk nødnett
med all funksjonalitet
Bakvakt tilgjengelig innen 60 min
Legevaktlege innfrir bestemte
kompetansekrav eller har bakvakt
Medisinsk trening 25 t/år
Hjelpepersonell med
sykepleierkompetanse
Sykepleier særskilt
legevaktkompetanse
Språkkrav til leger og sykepleiere
29
Innfridd
Ikke innfridd
Innfridd
Ikke innfridd
Ikke innfridd
Forventes innfridd (investeringer, teknisk
relativt enkelt)
Ikke innfridd
Forventes innfridd når nytt nødnett er
etablert
Innfridd
Delvis innfridd
Ikke innfridd
Delvis innfridd
Ikke innfridd
Ikke innfridd (bare deler
av døgnet, ingen i
Saltdal)
Ikke inndridd
Forventes innfridd
Innfridd
Innfridd
Innfridd
Forventes innfridd
10 Konklusjon og tilråding
Styringsgruppas oppgave blir å lage et saksframlegg som fremmes for det tre kommunestyrene for
behandling våren 2015.
Arbeidsgruppa foreslår at











Fauske, Saltdal og Sørfold kommuner samarbeider om felles legevakttjeneste i Indre Salten
legevakt
Legevakttjenesten har åpningstid alle hverdager kl. 16-08 og helge-/høytidsdager kl. 00-24
Legevakten er bemannet med lege i tilstedevakt og hjelpepersonell (sykepleier)
Legevaktene gjennomføres av fastleger/turnusleger i vaktpar som deler vaktdøgnet og skifter
på å være vakthavende lege og bakvakt
Bakvaktens oppgave er å veilede leger som ikke har kompetanse til å ha legevakt alene, bistå
ved samtidighetskonflikter og utrykninger til institusjoner eller ved skader/ulykker
Legevaktsamarbeidet organiseres gjennom Indre Salten Legevakt IKS. Sekundært anbefaler
arbeidsgruppa at man organiserer legevaktsamarbeidet etter Kommunelovens §27 med et
styre. Samarbeidsavtalen må da være tilstrekkelig detaljert slik at alle forhold blir vurdert
Utgiftene til legevaktsamarbeidet fordeles etter de samarbeidende kommunenes folketall
Et felles saksframlegg utarbeides av Styringsgruppa for legevaktsamarbeid og legges fram i
de tre kommunestyrene for behandling våren 2015
Arbeidsgrupper nedsettes for å utvikle nødvendige samarbeidsrutiner, nye
metodebeskrivelser og arbeidsavtaler
Publikum og samarbeidspartnere informeres grundig
Indre Salten legevakt åpner høsten 2015
10.1 Forberedelser før legevaktsamarbeidet iverksettes
Tiltak
Politisk behandling i
kommunestyrene
Stifte IKS
Ansettelser
Hvis IKS
Hvis vertskommune
Ansvar
Rådmenn
Tidsramme
Våren 2015
X
X
5. mai 2015
Side114
KGS
AHD
Avtaler med hjelpepersonell
Individuelle avtaler med alle leger
Avklarer behandling av fritaksordning
legevakt
Avklare klagebehandling
Utarbeide felles rutiner KAD
Utarbeide prosedyrer legevakt
Etablere elektroniske
kommunikasjonsløsninger
Samordne beredskapsplaner
akuttmedisin
Gjennomgå og revidere
Tjenesteavtaler kommuner helseforetak2
Samordne smittevernplaner
Informasjon til publikum
Informasjon til samarbeidspartnere
Indre Salten legevakt åpner
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
30
X
X
X
X
X
X
Høsten 2015
2
Nordlandssykehuset HF har inngått Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus, Tjenesteavtale 4:Beskrivelse
av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5 tredje ledd og Tjenesteavtale nr. 11 Omforente
beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden2 med den enkelte av kommunene. Disse må gjennomgås og
evt. revideres før et legevaktsamarbeid iverksettes
5. mai 2015
Side115
KGS
AHD
31
11 Vedlegg
Vedlegg 1
Reisetid til legevakt og utrykningstid for legevaktslege
Det er i dag ingen krav til hvor reisetid til legevaktstasjon, responstid ved utrykning eller
utrykningstid.
Kravene til reisetid og utrykningstid er nærmere beskrevet artikkelen Reisetid og avstand til norske
legevakter (http://tidsskriftet.no/article/3258080/#reference-5 ) samt Akuttutvalgets delrapport til
helse- og omsorgsdepartementet
(http://www.regjeringen.no/upload/HOD/SHA/Akuttutvalgetsdelrapport.pdf ) .
Disse funksjonskravene er foreslått (Akuttutvalgets delrapport, pkt. 6.10.9 Lang reisetid for
innbyggerne (Nasjonalt krav til maksimal reisetid for innbyggerne)
Utrykningstid for lege til
pasient
Andel av befolkning
90 %
95 %
Maks. reisetid
45 min
60 min
95 %
45 min
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin foreslår videre i en rapport 22 at legevaktslegen må
kunne nå fram til 95 % av befolkningen og alle tettsteder i legevaktdistriktet innen 45 minutter ved
utrykning.
5. mai 2015
Side116
KGS
AHD
32
Vedlegg 2 Organisering av interkommunalt legevaktsamarbeid – ulike
modeller
Utdrag fra Helsedirektorats Veileder for etablering og drift av interkommunale legevaktordninger, IS
13/2003.
Alternativ 1: Interkommunalt selskap (IKS) etter lov om interkommunale selskap
Dette alternativet er utformet med tanke på å regulere interkommunalt samarbeid som
et eget rettssubjekt, og der deltakerne har ubegrenset ansvar for en brøkdel av selskapets
forpliktelser som følger av eierandel eller selskapsavtale (i motsetning til aksjeselskap, der eiernes
økonomiske ansvar begrenser seg til sine aksjer). Lov om interkommunale selskap (7) ivaretar og
regulerer innflytelse og ansvar for de deltakende kommunene. Denne loven er generell og brukes for
mange typer interkommunalt samarbeid.
Interkommunale selskap er således selvstendige, og har for eksempel arbeidsgiveransvar for ansatte.
Hvorvidt dette er ønskelig eller ikke, må vurderes i hvert enkelt tilfelle og i samarbeid med de
deltakende kommuner.
Det å stå fritt og selvstendig i forhold til vertskommunen må veies opp mot fordelen av å kunne
benytte kommunen til for eksempel lønns- og personalarbeid.
Støttetjenester kan selskapet kjøpe hos én av eierkommunene.
Før opprettelse av et IKS skal det opprettes en skriftlig Selskapsavtale (§4) Denne må vedtas med
samme ordlyd av samtlige deltakende kommunestyrer. Selskapsavtalen skal inneholde opplysninger
om:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Selskapets firma
Angivelse av deltakerne
Selskapets formål
Den kommune der selskapet har sitt hovedkontor
Antall styremedlemmer
Deltakernes innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser overfor selskapet
Den enkelte deltakers eierandel i selskapet og den enkelte deltakers ansvarsandel i selskapet
dersom denne avviker fra eierandelen
8. Antall medlemmer av representantskapet og hvor mange medlemmer den enkelte deltaker
oppnevner
9. Annet som etter lov skal fastsettes i selskapsavtalen
Dersom ikke annet er nedfelt i selskapsavtalen, er selskapet stiftet når alle kommunestyrene har
fattet vedtak. Av punkt 2 fremgår det at dersom antall deltakende kommuner endres, må
selskapsavtalen vedtas på nytt i alle kommunestyrene. Erfaringer fra forsøksordningene er blant
annet at dette kan være en tidkrevende prosess. Enkelte steder har en tilbudt nye kommuner
deltakelse på prøvebasis om kjøp av tjenester for en periode fram til politisk behandling har funnet
sted.
Et interkommunalt selskap gir deltakerkommunene mulighet for innflytelse på planlegging og drift av
legevaktordningen. Hvert kommunestyre utpeker et eller flere medlemmer til et representantskap
som vedtar budsjett og regnskap og godkjenner overordnede planer. Antall representanter kan
gjenspeile den enkelte kommunes størrelse eller innskudd av midler i selskapet. I tillegg skal det være
et styre som er ansvarlig overfor representantskapet når det gjelder drift av ordningen.
Alternativ 2: Samarbeid etter vertskommunemodell - kommuneloven § 28.1
5. mai 2015
Side117
KGS
AHD
33
Det er fullt mulig at en kommune påtar seg vertsrollen for legevaktsamarbeidet og gir de andre
tilsluttede kommuner muligheten til å kjøpe legevakttjenester. Kommunen avtaler da en godtgjøring
for deltakelse.
Det vil være vertskommunen som er arbeidsgiver for personellet og ansvarlig for å organisere
legevakten. Innholdet og omfanget av samarbeidet er kun regulert i avtale mellom kommunene om
kjøp av tjenester som kan være mer eller mindre spesifiserte.
Det er vertskommunen som driver og styrer driften. Tjeneste og pris for tjenester må spesifiseres
nøye.
Alternativ 3: Legevakttjenester utført av en tilbyder, for eksempel privat aktør
Dette kan være et privat legekontor eller et aksjeselskap som drifter hele tjenesten. Aksjonærer kan
enten være kommunene eller private investorer, eller en kombinasjon. Her vil kontrakten mellom
bestiller og utfører eller kjøper og selger være avgjørende.
Kommuner som velger denne driftsformen, bør overveie å lage en bestillerplan som går gjennom
hele tjenesten før man går til det skritt å utforme kontrakt med leverandør. Kontraktsutforming vil
måtte inneholde kvalitetsparametre og være så presis at det ikke åpnes for tolkninger av de forhold
som skal reguleres. Andre viktige momenter i kontrakt- syklusen kan være betaling, bruk av
underleverandør, ansvar for ferdigbehandlede pasienter, mislighold av avtalen, adgang til
reforhandling, varighet og oppsigelse av kontrakten med mer.
Alternativ 4: Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27
I kommuneloven (10) er det åpnet mulighet for at samarbeidet kan være styrt av et felles styre:
Kommunelovens § 27: ”To eller flere kommuner,... kan opprette et eget styre til løsning av felles
oppgaver. Kommunestyret ... gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan
kommunestyret ... selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og
organisering” ....
.... 4. For interkommunale selskaper og andre interkommunale samarbeidstiltak som
er egne rettssubjekter med ubegrenset deltakeransvar, gjelder lov om interkommunale selskaper.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om et samarbeidstiltak omfattes av første punktum.
Dersom legevakten er et eget rettssubjekt, skal driften organiseres som et Interkommunalt selskap.
Etter at loven om interkommunale selskaper kom, er anvendelsen av samarbeid etter
kommunelovens § 27 antakelig blitt mindre aktuelt.
5. mai 2015
Side118
KGS
AHD
34
Vedlegg 3 Vaktpar som har aktiv legevakt og bakvakt skiftevis gjennom
døgnet
Arbeidsgruppa foreslår at legevakt fra kl. 16 til kl. 08 deles på to leger, her kalt lege A og lege B. Kl. 16
til kl. 22 har lege A aktiv vakt mens lege B har bakvakt. Kl. 22 bytter de, slik at lege B har aktiv vakt og
lege A har bakvakt.
Helgedøgnet deles på lege A, lege B og lege C.
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Dag
Lørdag
Søndag
09-16
09-16
Aften
16-22
16-22
16-22
16-22
16-22/23
16-23
16-23
Natt
22-08
22-08
22-08
22-08
22/23-09
23-09
23-08
En helg foreslås delt mellom 3 leger på følgende måte:
Fredag
Dag
Lørdag
Søndag
Lege B
Lege C
Aften
Lege B
Lege C
Lege B
Natt
Lege A
Lege A
Lege A
Dette skjemaet gir mulighet for mange individuelle tilpasninger.



Én lege kan velge å gå aften + natt på vanlige hverdager
Lege B og C vil kunne være bakvakter for hverandre og evt også for lege A i helgene
Lege B og C vil kunne avtale annet tidspunkt for bytte av vakt midt på dagen, de vil kunne
overlappe ved behov for det, eller de kan velge at en jobber lang dag lørdag og en jobber
lang dag søndag
Uansett må man etablere en bakvaktordning i 11 døgn hver måned - for de 7 av 20
legevaktsleger som ikke har kompetanse til å gå sjølstendig legevakt. Ved å utvide
bakvaktordningen til å gjelde 30 døgn pr. måned får man en langt mer robust legevakttjeneste .
Krever forhandlinger og vilje fra alle parter
•
•
•
Bakvakt ingen plikt i Fastlegeforskriften
Bakvaktressurs kan brukes til
– Bakvakt for KAD-plasser
– Bakvakt for samtidighetskonflikter/dersom to akutthendelser samtidig
– Bakvakt for turnuslege/annen lege som trenger bakvakt
Vaktbelastning: Samme antall døgn som berøres, men dobbelt så lange vaktøkter
– 20 leger – 20-delt – 3,2 vakter á 16/24 t pr. mnd
– Helger: 3 leger pr. helg: helgevakt 20:3 = hver 7. helg
5. mai 2015
Side119
KGS
AHD
35
Vedlegg 4 De enkelte kommunenes utgifter til legevakttjeneste 2015
De tre kommunene organiserer i dag sine legevakttjenester ulikt. Det er ingen enkel oppgave å
sammenlikne kommunenes utgifter på en oversiktlig måte. Detaljene for beregningene tas med her.
4.1 Saltdal kommunes utgifter knyttet til legevakttjenesten
Utgiftene til legevakttjeneste i Saltdal kommer fram på ulike poster under kapittel 3108
Legetjeneste. Direkte legevaktrelaterte utgifter kan stipuleres slik:
Tekst
Beløp
Merknad
Beredskapsgodtgjørelse
legevakt
Kr. 926.000
SFS 2305 pkt. 8.3. Vaktklasse 1.
Inkl. arbeidgiveravg.
Sykefravær 5%.
Kr. 100.000
Forutsetning: Høy
vaktbelastning viktigste
begrunnelse for å ha legevikar
Se nedenfor
Utgifter til husleie, materiell,
oppvarming, brøyting m.m.
ikke tatt med
Utgifter til legevikar for å
opprettholde forsvarlig
vaktbelastning
Rett til fri etter legevakt
Sum
Kr. 697.000
Kr. 1.026.000
Tilleggsutgifter som ikke utgiftsføres direkte:


Legevaktsleges fri etter legevakt, inntil
Legevaktsentral Nordlandssykehuset
kr. 697.000
kr. 262.000
Vakthavende lege har rett til fri 8 timer dag etter vakt hvis utrykning etter kl. 23. Når
privatpraktiserende lege tar slik fri, har legen krav på praksiskompensasjon : kr. 2.800 x 249
hverdager = kr. 697.200. I praksis kreves ikke dette etter hvert natt. Fastlønte leger setter ikke fram
slikt krav, men kan ta fri uten trekk i inntekt. Kommunen har da inntektstap i form av tapte
egenandeler/refusjoner.
4.2 Sørfold kommunes utgifter knyttet til legevakttjenesten
Av Fauske kommunes utgifter til legevakttjeneste faktureres Sørfold kommune for ca. 20%, med et
skjønnsmessig påslag på 5% for utgifter som ikke direkte framkommer under ansvar 4026 Legevakt i
Fauske kommunes regnskap.
Sørfold kommune fører sine utgifter til legevakttjeneste på 3131 Legevaktordning. Netto utgifter til
legevakttjeneste beløper seg til ca. kr. 968.000.
Da er ikke disse utgiftene tatt med:
 Kjøp av tjenester fra private/praksiskompensasjon øyeblikkelig hjelp dagtid kr. 151.000
 1.3000 Kjøp av statlige tjenester/Legevaktsentral kr. 106.000
Heller ikke utgifter til legenes rett til fri etter legevakt er tatt med under dagens utgifter. For Sørfold
kan denne utgiften stipuleres til kr. 140.000 (20 % av kr. 697.000, som er kostnaden for fri etter hver
eneste legevakt hverdager i ett år).
4.3 Fauske kommunes utgifter knyttet til legevakttjenesten
Ansvar 4026 Legevakt Tjeneste 2415 Legevakt: Netto utgifter budsjett 2015: kr. 4 215 000.
5. mai 2015
Side120
KGS
AHD
36
Disse utgiftene kan trekkes ut av dette tallet:
1330 Til fylkekommunen 3 kr. 630.000
Fauskes netto utgifter på Ansvar 4026 Legevakt Tjeneste 2415 Legevakt blir da kr. 3.585.000.
Imidlertid opplyses det fra helseleder i Fauske at man i tillegg har utgifter til legevakt som føres i
andre budsjettkapitler, anslått til 5 % av kr. 3 585 000.
Beregnede utgifter til legevakttjeneste i Fauske med tallgrunnlag som er sammenliknbart med
Sørfold og Saltdal, blir da kr. 3 765 000.
Heller ikke for Fauske er utgifter til legenes rett til fri etter legevakt er tatt med under dagens
utgifter. For Fauske kan denne utgiften stipuleres til kr. 557 000 (80 % av kr. 697 000, som er
kostnaden for fri etter hver eneste legevakt hverdager i ett år).
3
I teksten for Fauske legevakts budsjett står det «fylkeskommunen»; det menes nok her «Helseforetaket/AMKsentralen»
5. mai 2015
Side121
KGS
AHD
37
Vedlegg 5. Kostnadsoverslag interkommunal legevaktsentral hverdager kl.
16-08, helgedager kl. 00-24
Budsjettoverslag interkommunal legevaktsentral
 Legebemanning hverdag kl. 16-08, helg kl. 00-24
 Beredskapslønn til kl. 23, fastlønn leger natt 23-08
 Hjelpepersonell hverdag kl. 16-08, helg kl. 00-24
 Felles bakvaktordning KAD/turnusleger for de deltakende kommune
 Utgifter og inntekter er stipulert ut fra dagens legevaktsamarbeid Fauske/Sørfold med
skjønnsmessige tilpasninger
 Utgifter til legefri etter vakt er belastet legevaktregnskapet ut fra gjeldende takst for
praksiskompensasjon, uavhengig av om vaktlegen på dagtid er fastlønnet eller
privatpraktiserende
 Godtgjørelse for reisetid til/fra vakttjenestelegevaktsentral er stipulert ut fra det antall
vakter Saltdalslegene antas å utføre
 Legevakttjenestens Inntekter for behandling av pasienter kl. 23-08 er stipulert ut fra dagens
inntekter i Fauske/Sørfold legevakt på natt.
Antall kommuner i vaktordningen
Antall timer (23.00-08.00)
Henv per 100 000 innb:
Telefon
Konsult
3
Interkommunal vaktklasse
Sum lørdager/søndager per år
Ant helligdager
Andel leger med spesialist utdanning
Andel privatpraktiserende
9
13
7
1
104
12
0,4
0,25
1. Beredskapsgodtj. lege legevaktsentral 16-23 + helg 08-23
Vaktklasse 3
Hverdag
Lør/søn
Helligdager
Sykefravær/vakansvakter 5%
Timelønn Timer Per kveld
31,95
7
224
55,91
15
839
63,33
15
950
Netter per
år
Bakvakter
249
1
104
1
12
1
55 685
87 218
11 399
7 715
162 017
Netter per
år
Andel spes
Per år
249
249
0,4 1 345 995
116
116
0,4
717 772
103 188
2 166 955
2. Lønn lege ved legevaktsentralen - timelønn 23-08
Tilstedelønn
Timelønn Timer Per natt
Hverdag
Normal
557
9
5 015
Spesialist
666
9
5 992
Helg
Normal
644
9
5 797
Spesialist
753
9
6 774
Praksiskompensasjon
Km-godtgjørelse
Reisetillegg
2800
Tariff
Antall
4,10
60
164
2
246
328
Andel krav
249
1
365
365
0,7
0,5
697 200
62 853
59 860
5. mai 2015
Side122
819 913
KGS
AHD
38
3. Utgifter drift/hjelpepersonell legevaktsentral, hv.d. 16-08 helg 00-24
Sykepleiere
434 000
Tillegg
137 800
FP+P+AGA
206 706
Stillinger
Per år
3,7
2 880 471
Ferievikar 5 uker 3,7 st.
276 968
Sykefravær 6%
189 446
Kontormateriell
15 000
Aviser og tidsskrifter
2000
150000
60000
Medisinsk forbruksmateriell
Legemidler
Annet forbruksmateriell
3 000
Telefonutgifter
35 000
Porto
15 000
Datakommunikasjon
15 000
Annonser, informasjon
4 000
Opplæring, kurs, HMS-opplæring
20 000
Følgevakter 1 vakt nye turnusleger
23 000
Transport/drift egne transportmidler
15 000
Person-/ yrkesskadeforsikring
5 000
Vakt-/alarmtjenester
5 000
Husleie, leie av lokaler
70 000
Avgifter, gebyrer, lisenser m.m.
40 000
Driftsavtaler, lisenser EDB
85 000
Inventar og utstyr
25 000
Medisinsk utstyr
25 000
Leasing transportmidler
60 000
Vedlikehold inventar og utstyr
10 000
Serviceavtaler og reparasjoner EDB
6 000
Vaskeritjenester
5 000
Konsulenttjenester, tolk
15 000
Samhandlingstrening (SFS 2305 pkt. 7.6)
100 000
Regnskap, revisjon (hvis IKS)
50 000
Styrehonorar (hvis IKS)
20 000
Forbruksmateriell, medisinsk og teknisk utstyr
Administrasjon og andre kostnader
130 000
150 000
4 504 886
443 210
387 319
51 756
52 937
935 222
4. Utgifter til bakvakt vaktturnus (KAD-vakt, bakvakt yngre leger)
Vaktklasse 1
Timelønn Timer Per natt
Hverdag
111,25
16
1780
Lør/søn
155,18
24
3724
Helligdager
179,71
24
4313
Netter per
år
249
104
12
5. Utgifter til administrasjon av ordningen
5. mai 2015
Side123
KGS
AHD
Lønnstr
0
0
Sykepleier
Med ansv lege
Årslønn
434 000
640 000
FP+P+AGA
157 352
232 514
39
Stilling
1
0,5
591 352
436 257
1 027 609
Brutto utgifter
9 454 585
Legevakttjenestens Inntekter for behandling av pasienter kl. 23-08
Per natt
Konsultasjoner/telefoner, egenand./Helforefusjoner
Per år
1500
547 500
100 000
Salg legemidler
8 807 085
Netto utgifter som skal fordeles på kommunene
Derav:
647 500
Netto utgifter felles legevaktsentral
Netto utgifter legebemanning og bakvakter
5 532 494
3 274 590
Dersom bakvakt skal gjennomføres oppdelt på hver av de tre deltakende kommunene, får hver av
dem bakvaktutgifter på kr. 882.285.
I tillegg kommer årlige utgifter til legevaktformidling. Legevaktsentral gjennom Nordlandssykehuset,
AMK-sentral, beløper seg til ca. kr. 54 pr. innbygger. Nordlandssykehuset har sagt opp avtalen m.v.f.
1. mai 2015. Fra den dato tilbyr Bodø legevakt denne tjenesten til kr. 116 pr. innbygger.
Kommune Innbyggere
Totalt
Nordlandssykehuset/AMK
Totalt Bodø
legevakt
Fauske
9 556
516 024
1 108 496
Sørfold
1 987
107 298
230 492
Saltdal
4 690
253 260
544 040
Sum
16 233
876 582
1 883 028
Arbeidsgruppa har ikke fått noe mandat til å utrede om legevaktformidlingen skal innarbeides i det
interkommunale legevaktsamarbeidet.
Satser som inngår i kostnadsberegningene
SFS 2305 2013 - 2015
arb
pensjon:
0,0965
avgift
0,1410
feriepenger: 0,1200
(Skraverte felt må fylles ut manuelt)
Legevakt i interkommunal legevaktsentral (tilstedevakt)
5. mai 2015
Side124
KGS
AHD
Timelønn for legen i
henhold til
befolkningsgrunnlag og
utdanning
Vaktklasse
I
II
III
IV
40
SFS 2305 pkt.
9.1, kl. 23-08
Allm lege
Hverd
436
577
735
862
Helg
504
646
804
930
Spesialist
Hverd
521
693
863
1 033
Helg
589
761
931
1 101
Helg
644
825
1027
1188
Spesialist
Hverd
666
885
1102
1319
Helg
753
972
1190
1407
Gj.snitt utb
pr vakt
4 424
5 805
7 270
8 565
- med feriepenger og
arbeidsgiveravgift
(ekskl pensjon):
Vaktklasse
I
II
III
IV
Allm lege
Hverd
557
737
939
1101
Kommunal legevakt - beredskapsgodtgjørelse (bakvakt = klasse 1)
Beredskapsgodgjørelse per løpende time
Vaktklasse
1
2
3
4
Man-fre
97,50
45,00
28,00
0,00
Lør-søn
136,00
69,50
49,00
0,00
Helligdag
157,50
79,00
55,50
0,00
Lør-søn
155,18
79,30
55,91
0,00
Helligdag
179,71
90,14
63,33
0,00
- med arbeidsgiveravgift
Vaktklasse
1
2
3
4
Man-fre
111,25
51,35
31,95
0,00
Utbetaling per år beredskapsgodgjørelse Vaktklasse 1
(Celler merket med en trekant skjuler en nærmere forklaring)
Vaktklasse 1
Vaktklasse 2
Vaktklasse 3
Vaktklasse 4
Totalt
882 285
428 450
285 067
0
Lønn personell ved vaktsentral
5. mai 2015
Side125
KGS
AHD
41
Kan brukes til beregning av lønn
sykepl/hjelpepersonell. Satser
ajourført feb. -15.
Sykepleier
Med ansv lege
Lønn
434
000
640
000
Tillegg
137 800
FP+P+A
Per år
207 630
728 180
232 514
157 352
Feriepenger 62 466
Pensjon
55 179
Arb. avg.
89 985
207 630
815 581
551 585
0
5. mai 2015
Side126
KGS
AHD
42
Vedlegg 6 Legeberedskap knytta til kommunale øyeblikkelig hjelp
døgnplasser (KAD)
Det har vært mye diskusjon omkring hvilken tilgjengelighet det må være til lege og med hvilken
responstid. Dette forholdet er grundig drøftet i dialog mellom kommuneoverlegene i Salten, Lofoten
og Vesterålen på den ene siden, og Nordlandssykehuset HF som avtalepart på den andre siden.
Kommuneoverlegenes syn er gjengitt i nedenstående notat datert 23.01.15. Nordlandssykehuset har
gitt sin tilslutning til de vurderingene som er gjort, seinest i e-post fra samhandlingsleder Steinar
Pleym Pedersen 29.04.15.
5. mai 2015
Side127
KGS
AHD
43
5. mai 2015
Side128
KGS
AHD
44
5. mai 2015
Side129
KGS
AHD
45
5. mai 2015
Side130
KGS
AHD
46
5. mai 2015
Side131
KGS
AHD
47
5. mai 2015
Side132
KGS
AHD
48
Vedlegg 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
Rundskriv I-5/15 fra 30. april 2015 om Akuttmedisinforskriften setter som et vilkår til § 6 om
Kommunens ansvar for kommunal legevaktordning at
Kommunens organisering av legevakt må vurderes på bakgrunn av en risiko- og sårbarhetsanalyse
(ROS-analyse) av bl.a. sykdoms- og skadeforekomst, tilgang til og kompetanse hos legevakt,
ambulansetjeneste og sykehus.
Kravet om ROS-analyse kom altså på bordet så seint som 30. april 2015, helt på tampen av arbeidet
med å utvikle felles legevakt for Fauske, Sørfold og Saltdal kommuner.
Arbeidsgruppa har derfor støttet seg til Sauda kommune i Rogaland sitt arbeid med risiko- og
sårbarhetsanalyse. Man har der utredet interkommunal legevakt som alternativ til egendrevet
legevakt23. ROS-analysen fra Sauda har stor overføringsverdi til Indre Salten legevakt, og er derfor
lagt til grunn for den raske ROS-analysen som presenteres nedenfor.
Risiko- og sårbarhetsanalysen legges fram slik:
Eksempler på hendelser som er identifisert som utfordringer i forhold til legevaktjenesten listes opp
Generelt om Sannsynlighetskategorier, konsekvenskategorier og risikomatrise – elementer som
inngår i risiko- og sårbarhetsanalyser
Risikogjennomgang – hovedkonklusjoner: De vurderinger som ble gjort i forkant av Saltdal
kommunes vedtak om å søke samarbeid omkring legevakttjenesten, er sammenfattet med den
metodikken som brukes ved ROS-analysen. ROS-analyse for det foreslåtte Indre Salten Legevakt er
gjennomført. Det er ikke gjennomført ROS-analyse for dagens Fauske/Sørfold legevakt.
Eksempel på hendelser
Fokusområde
1 Legeberedskap
2 Legebemanning
3 Sykepleierbemanning
4 Sikkerhet for ansatte og pasienter
5 Kvalitet på legevakttilbudet
6 Responstid
7
Rekruttering
8
Øvrige kommunale tjenester
9
Kommunikasjon med fastlegene
Uønskede hendelser
Ikke tilgjengelig lege
For få fastleger i vaktordning
Mangel på kvalifisert hjelpepersonell
Vold og trusler mot ansatte
Feilbehandling, underdiagnostisering
For lang responstid for lege ved alvorlige
akutte hendelser, «rød respons». Lang
reisevei for pasienter til legevakt
Klarer ikke å rekruttere nok faste leger, må
ofte benytte vikarer
Redusert kvalitet på medisinsk oppfølging i
institusjon inkl. KAD-seng, omsorgsboliger og
hjemmebasert omsorg
Mangelfull behandling/feilbehandling pga.
dårlig kommunikasjon/informasjon
5. mai 2015
Side133
KGS
AHD
Sannsynlighetskategorier
Sannsynlighet
1 Meget liten
2 Liten
3 Moderat
4 Stor
5 Svært stor
Sjeldnere enn én gang i året
Mellom én gang i halvåret og én gang i året
Mellom én gang i måneden og én gang i halvåret
Mellom én gang i uka og én gang i måneden
Oftere enn én gang i uka og
Konsekvenskategorier
Konsekvens
A Ubetydelig
B Lav
C Moderat
D Høy
E Svært høy
Ingen ekstra fare for skade/sykdom
Liten fare for skade/sykdom eller mangelfull behandling
Moderat fare for skade/sykdom eller mangelfull behandling
Kan medføre alvorlig skade/sykdom
Dødsfall kan forekomme
49
Sannsynligheten for og konsekvensen av hver enkelt hendelse vurderes, og danner grunnlaget for
risikomatrisen. Legevakt driver en virksomhet hvor alle feil potensielt har store konsekvenser.
Majoriteten av hendelser gjennomgått i analysen kan i ytterste fall føre til tap av menneskeliv. I
analysen har det blitt tatt utgangspunkt i de mest sannsynlige konsekvensene.
Risikomatrise
Samlet risikobilde uttrykkes ved bruk av risikomatrisen. Fargekodene i risikomatrisen uttrykker
graden av risiko. Risikomatrisen er delt inn i en rød, gul og grønn sone. Disse tre sonene indikerer i
hvilken grad det er nødvendig med avbøtende tiltak for å få ned den samlede risikoen. Hendelser
eller forhold som vurderes til å ha høy sannsynlighet for å inntreffe, og der konsekvensene er store,
har størst risiko (rød sone).
Høy risiko
Middels risiko
Lav risiko
Konsekvens
Sannsynlighet
Risikoreduserende tiltak må iverksettes
Risikoreduserende tiltak bør iverksettes
Risikoreduserende tiltak ikke vurdert nødvendig
Ubetydelig
Liten
Moderat
Høy
Svært
høy
Svært stor
Stor
Moderat
Liten
Meget
liten
5
4
3
2
1
A
B
C
D
E
Risikogjennomgang – hovedkonklusjoner
Saltdal kommune som eget legevaktdistrikt
Risikoforhold ble omhandlet i utredningen som ble gjort i Saltdal kommunestyre sin sak PS 19/14
Legevakt i Saltdal – alternative modeller. Nedenfor oppsummeres dette med metodikken som
benyttes i ROS-analyser.
5. mai 2015
Side134
KGS
AHD
Konsekvens
Sannsynlighet
Ubetydelig
Svært stor
Stor
Moderat
Liten
Meget
liten
Liten
Moderat
Høy
3
1, 8
2,5,7
9
A
B
Svært
høy
4
5
C
D
50
5
4
3
2
1
E
Rød sone – høy risiko: Risikoreduserende tiltak må iverksettes
1. Legeberedskap (5D)
2. Legebemanning (4D)
4. Sikkerhet for ansatte og pasienter (5E)
5. Kvalitet på legevakttilbudet (4D)
7. Rekruttering (4D)
8. Øvrige kommunale tjenester (5D)
Gul sone – Middel risiko. Risikoreduserende tiltak bør vurderes
Sykepleierbemanning (4C)
Grønn sone – Lav risiko. Risikoreduserende tiltak ikke vurdert nødvendig
6. Responstid (2B)
9. Kommunikasjon med fastlege (A2)
Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal kommune
Følgende forutsetninger legges til grunn:
Felles legevaktsentral på Fauske
Legevakt med vaktpar som skifter gjennom døgnet på å ha tilstedevakt og være bakvakt
Konsekvens
Sannsynlighet
Ubetydelig
Svært stor
Stor
Moderat
Liten
Meget
liten
Liten
1
Moderat
7
5
3,4
6
2
8,9
A
B
C
Høy
Svært
høy
5
4
3
2
1
D
E
Rød sone – høy risiko: Risikoreduserende tiltak må iverksettes
Ingen hendelser
Gul sone – Middel risiko. Risikoreduserende tiltak bør vurderes
Legeberedskap (4B)
Legebemanning (3C)
Responstid (4C)
Øvrige kommunale tjenester (2C)
Kommunikasjon med fastlege (2C)
5. mai 2015
Side135
KGS
AHD
51
Grønn sone – Lav risiko. Risikoreduserende tltak ikke vurdert nødvendig
3. Sykepleierbemanning (2B)
4. Sikkerhet for ansatte og pasienter (2B)
5. Kvalitet på legevakttilbudet (2A)
7. Rekruttering (2A)
5. mai 2015
Side136
KGS
AHD
52
Analyse av uønskede hendelser
Saltdal kommune som eget legevaktdistrikt
1
ROS Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal
Uønsket hendelse – ikke tilgjengelig lege Legeberedskap
Sannsynlighet
Sannsynlighetsgrad
Mulige årsaker
Forebyggende tiltak
1 lege aleine på vakt 15:30—08:00
Innarbeide tilstedevakt i ordinær arbeidstid – krever
Minst 7-delt vakt. Travle pasientdager på
ca. 3,7 nye legeårsverk
kontoret før og etter vakt. Helgevakt
Flere legehjemler gir mindre vaktbelastning
fredag – mandag
Hjelpepersonell på legevakt i hvert fall deler av
1 lege vaktfritak pga. alder
vaktdøgnet
1 lege alltid dagvakt
Flere legehjemler – bedre tilgjengelighet for
Flere ukers ventetid på fastlegetime
fastlegetime
Yngre leger med omsorgsoppgaver,
ønsker lavere vaktbelastning
Ferieavvikling, kurs gir merbelastning
gjenværende leger
Hjemmevakt
Alltid aleine på vakt, ingen hjelpepersonell
To pasienter kan samtidig bli akutt alvorlig
syke – Norsk indeks for medisinsk
nødhjelp hastegrad akutt/rød
Meget liten
Liten
Moderat
Stor
Svært stor
5
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Skadereduserende tiltak
Dagens legevakt: Vanskelig å beholde og
Etablere interkommunalt legevaktsamarbeid, redusert
rekruttere fastleger, svekker
vaktbelastning for legene
fastlegeordningen
Øke antallet leger til fordeling av vakt
Fravær – økt vaktbelastning for
resterende leger
For lite tid til samhandling med
hjemmesykepleie, opplæring, kurs, ledelse
og administrasjon
Sårbar legevakt, ikke beredskap for
samtidighetskonflikter
Ubetydelig
Lav
Moderat
Høy
D Svært høy
Risikoreduserendetiltak
Flere leger i vakt
Robust interkommunal legevakt
Legevaktbil tilgjengelig for legevaktslege
Hjelpepersonell på legevakt, i hvert fall deler v døgnet
5. mai 2015
Side137
KGS
AHD
2
Uønsket hendelse – Få fastleger i
vaktordningen
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Lege arbeidsdag etter vakt. Benytter i
begrenset utstrekning rett til fri etter vakt
Få ledige timer hos fastlege dagtid
Nyansatte og uerfarne leger har mindre
kapasitet enn mer erfarne
Vaktfritak pga. alder, omsorgsoppgaver,
ferier, permisjoner, kurs, etterutdanning –
da må resterende leger ta ekstra vakter
Fastleger må være bakvakt for turnusleger
og lege uten 1 ½ års veiledet tjeneste
etter oppnådd autorisasjon
Meget liten
Liten
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Legevakt og fastlegedekning henger
sammen. Ustabil legedekning gir
konsekvenser for legevakt og motsatt
Økte køer og misfornøyde pasienter, fører
il ytterligere pågang/henvendelser til
legekontor
Redusert kvalitet på tjenester
Arbeidsmiljøbelastninger på hele
personalgruppen
Legene får redusert hviletid før og etter
vakt, slitasje
Redusert motivasjon for leger til å arbeide
legevakt
Ubetydelig
Lav
53
Legebemanning
Forebyggende tiltak
Maksimalt 6-5-delt legevakt eller mindre: I dag er det i
beste fall 7-delt vakt, i lange perioder 3- og 4-delt
Bedre tilgjengelighet av legetimer på dagtid vil gi færre
«overliggere» til legevakt
Sykepleierassistanse på legevakt
Moderat
Stor
4 Svært stor
Flere legehjemler, innarbeide legevakt i ordinær
arbeidstid
Interkommunal legevakt mer robust
Moderat
Høy
D Svært høy
5. mai 2015
Side138
KGS
AHD
54
3
Uønsket hendelse – mangel på kvalifisert Sykepleierbemanning/hjelpepersonell
hjelpepersonell
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Forebyggende tiltak
Ingen sykepleier tilknyttet legevakt
Legen søker hjelp der det er å få – pårørende,
Legen alltid aleine på vakt
hjemmesykepleie, ambulansepersonell m.m
Meget liten
Liten
Moderat
Stor
4 Svært stor
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Kan svekke kvaliteten på legevaktarbeidet. Sykepleier på legevakt, i hvert fall deler av vaktdøgnet
Svekker beredskap overfor akutte
Bemannet interkommunal legevakt med tilstrekkelig
hendelser.
bemanning
Ubetydelig
Lav
Moderat
C
Høy
Svært høy
Vurdere å innfører sykepleierbemanning på legevakt, ihvertfall deler av vaktdøgnet
5. mai 2015
Side139
KGS
AHD
4
Uønsket hendelse – mangel på kvalifisert
hjelpepersonell
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Legen alltid aleine på vakt. Ingen
organisert hjelp til å håndtere aggressive
og truende pasienter
Legen aleine på sykebesøk
Lang responstid for politi
Innbruddsalarm på natt, men ingen annen
alarmordning enn «rød knapp» på
helseradio (AMK varsles)
Gode rutiner for håndtering av kontanter
Narkotika oppbevares i låst skap.
55
Sikkerhet for ansatte og pasienter
Forebyggende tiltak
Bemannet legevaktsentral
Utrede elektroniske alarmordninger
Forsterkede tekniske sikringstiltak
Kameraovervåking av helsesenter
Forbedret låsesystem ytterdører
Forbedre rutiner
Dialog med politi ved vurdering av truende pasienter
Gjennomgang sikkerhetsrutiner ved farlige pasienter
Forbedre nøkkel-/låserutiner
Utvikle prosedyrer for lege i sykebesøk. Lege ikke
aleine.
Moderat
Stor
Svært stor
5
Meget liten
Liten
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Sikkerheten for legevaktslege er lav.
Andre pasienter kan også trues, er
Etabler klare prosedyrer, øvelser
ubeskyttet
Bedre sikring av bygg og interiøre tiltak
Fysiske fasiliteter kan skades og ødelegges Interkommunal legevakt med bedre bemanning gir
Medisiner kan stjeles
høyere sikkerhet
Ubetydelig
Lav
Moderat
Høy
Svært høy
E
Lege får bærbar trygghetsalarm?
Større fokus på risikoreduserende tiltak, skaffe oversikt over kostnader.
5. mai 2015
Side140
KGS
AHD
56
5
Uønsket hendelse – feilbehandling,
Kvalitet på legevakttilbudet
underdiagnostisering
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Forebyggende tiltak
Relativt stor innslag av turnusleger og
Individuell opplæringsplan for nytilsatte leger
uerfarne leger. 2014: Meget stort innslag
Vedlikeholde skriftlige prosedyrer for nytilsatte leger
av utenlandske vikarleger. 2015: Bedring.
Ved vikarbruk, sjekke referanser, «gjenbruk» av
Kompetansekrav: Turnusleger og leger
vikarer, alltid gjennom vikarbyrå, sjekke merknader hos
uten 1 ½ års veiledet tjeneste etter
Fylkesmann/Helsetilsyn
oppnådd autorisasjon må ha fastlege som Redusert vaktbelastning
bakvakt
Ny akuttmedisinforskrift - skjerpede krav
til kompetanse/kurs for å kunne ha
legevakt aleine
Lange helgevakter i tillegg til travle
pasientdager på kontoret, legen blir trøtt
og lite opplagt
Meget liten
Liten
Moderat
Stor
4 Svært stor
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Feilbehandling/ikke-behandling
Sikre arbeidsforhold som gjør at fastlegebemanningen
Skade/død
blir stabil og kompetent
Dårlig service og omdømme
Utrygghet
Ubetydelig
Lav
Moderat
Høy
D Svært høy
Full legedekning hvor pasientene får god oppfølging av isn fastlege
Legevakter inkludert i ordinær arbeidstid, men må kompenseres med flere legehjemler
Reelle muligheter for avspasering/vaktfritak i henhold til gjeldende avtaleverk
Økt fokus på vaktreduksjon for fastleger som har bakvakt
5. mai 2015
Side141
KGS
AHD
6
Uønsket hendelse – for lang responstid
for lege ved «rød respons»/akutt
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Kort avstand til kommunal legevakt, et lite
mindretall har > 40 min. reisevei
Legen har hjemmevakt, økt responstid
sammenliknet med tilstedevakt
Vær/føreforhold, vegstegninger kan gi økt
reisetid/utrykningstid
Legen har ingen legevaktbil for utrykning
Lege og ambulansepersonell er ikke
samlokalisert, men noen få min.
kjøreavstand
Meget liten
Liten
2
Konsekvens
Mulige konsekvenser
For lang responstid kan forårsake
forverret sykdom/skade
57
Responstid
Forebyggende tiltak
God ambulanseberedskap med to ambulanser
Legevaktbil
Legevaktstasjon med tilstedevakt
Etablere «first responders» - ordning med
akuttmedisinsk trent personell i lokalmilljøet for første
respons
Samhandling med legebemannet helikopter ved akutte
hendelser i kommunens ytterkanter
Moderat
Stor
Svært stor
God ambulanseberedskap
«First responders»
God sykepleierdekning i øvrig kommunal helsetjeneste
B Moderat
Høy
Svært høy
Ubetydelig
Lav
Bakvaktordning hvis interkommunal legevaktordning
5. mai 2015
Side142
KGS
AHD
7
Uønsket hendelse – problem med å
rekruttere nok faste leger, vikarer
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Rekruttering til fastlegehjemler og
turnuslegestillinger er i perioder krevende.
Jo bedre arbeidsforhold i legevakt, jo
bedre og mer kompetent fastlegekorps får
man
Noen leger velger å gå i redusert stilling
fordi legevaktbelastningen er stor
Meget liten
Liten
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Legevaktordningen er svært sårbar
Ubetydelig
Lav
58
Rekruttering
Forebyggende tiltak
Redusert vaktbelastning
Robust legevaktordning med tilstrekkelig personell
God ledelse
Moderat
Stor
4 Svært stor
Utvikle legevaktordning som er mer attraktiv m.t.p.
rekruttering
Moderat
Høy
D Svært høy
5. mai 2015
Side143
KGS
AHD
8
Uønsket hendelse – redusert kvalitet på
medisinsk oppfølging i institusjon inkl.
KAD-plass, omsorgsboliger og
hjemmebasert omsorg
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Kvaliteten på helsehjelp i øvrige
kommunale tjenester svekkes når det er
ustabil og sårbar legedekning
Egne krav til legehjelp for KAD-plass
Begrenset mulighet for samhandling
Meget liten
Liten
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Legekontoret har viktige funksjoner som
påvirker hele helsetjenesten, NAV;
arbeidsgivere m.m.
Ubetydelig
Lav
59
Forebyggende tiltak
Gode samhandlingsrutiner må utvikles og prioriteres
God tilgjengelighet for legevurdering også på dagtid
Moderat
Stor
Svært stor
5
Bedre fastlegetilgjengelighet på dagtid
Økt legebemanning
Interkommunalt legevaktsamarbeid
Moderat
Høy
D Svært høy
5. mai 2015
Side144
KGS
AHD
9
Uønsket hendelse – mangelfull
behandling/feilbehandling pga. dårlig
kommunikasjon/informasjon
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Ett legekontor, ett elektronisk
journalsystem ved Saltdal helsesenter,
relativt god oversikt
Meget liten
Liten
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Kan bli feilbehandling hvis ikke korrekt
informasjon overføres i tide
Ubetydelig
Lav
60
Kommunikasjon med fastlege
Forebyggende tiltak
PLO-meldinger mellom legetjeneste og andre instanser
som har behov for medisinsk informasjonsutveksling
2
Moderat
Stor
Svært stor
Moderat
C
Høy
Svært høy
5. mai 2015
Side145
KGS
AHD
61
Ny felles legevakt Fauske, Sørfold og Saltdal kommuner
1
Uønsket hendelse – ikke tilgjengelig lege Legeberedskap
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Legevaktdistriktet øker til 16.000
innbyggere. Likevel mange
legevaktdistrikter i Norge med betydelig
større befolkning
Ved sykebesøk/utrykning/følge av
akuttpasient kan legevaktslege bli
fraværende fra legevaktstasjon
Sannsynlighetsgrad
Forebyggende tiltak
Styrke pasienters tilgjengelighet til fastlege på dagtid,
også ved behov for øyeblikkelig hjelp
Krav om tilstedevakt for lege
Alltid «vaktpar» hvor to leger skiftevis er legevaktslege
og bakvakt gjennom vaktdøgnet
Tilrettelegge i vaktordning slik at det alltid er maks 9
timers vakter (som SFS 2305 legger opp til). Lettere å
stå i vaktordning
Vurdere oppretting av «First responders» som rykker
ut i hver kommune inntil ambulanse og/eller lege
kommer til
Meget liten
Liten
Moderat
Stor
4 Svært stor
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Lenger ventetid for pasienter
Sykepleierbemanning i hele legevaktsentralens
Samtidighetskonflikter. Legevakten sårbar åpningstid
når flere akutte alvorlige hendelser inntrer First responders
samtidig
God ambulanseberedskap
Bakvakt kan bli reellt økt vaktbelastning,
dersom det ikke er klare kriterier for når
bakvakt skal kalles ut
Ubetydelig
Lav
Moderat
Høy
D Svært høy
Større og mer robust legevakt
Alltid lege i vaktpar (legevaktslege pluss bakvaktlege) samt sykepleier
5. mai 2015
Side146
KGS
AHD
2
Uønsket hendelse – Få fastleger i
vaktordningen
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Pr. i dag 16 – 20 leger i vaktkorpset i de tre
kommunene til sammen
Flere leger har vaktfritak grunnet alder,
omsorgsoppgaver eller annet
Fortsatt stor belastning å ha legevakt,
overtidsarbeid, ugunstig arbeidstid
62
Legebemanning
Forebyggende tiltak
Flere leger å dele vakter på hvis flere leger kommer i
vaktkorpset
Jo bedre arbeidsvilkår på legevakt, jo lettere å
rekruttere leger som ellers ville ha søkt vaktfritak
Øke mulighetene til å ta ut avtalefestet rett til fri etter
legevakt, også for bakvaktleger
Vurdere mulighet til å ha fleksible vaktturnuser, både
lange og korte vakter, etter ønske
Fast lønn hele vaktperioden
Innarbeide vaktarbeid i normal arbeidstid
Styrke legevaktens ledelse
2
Moderat
Stor
Svært stor
Meget liten
Liten
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Sykmeldinger blir stor belastning for
Flere legehjemler, innarbeide legevakt i ordinær
gjenværende leger, som må dekke fravær i arbeidstid
tillegg til egne vakter
Interkommunal legevakt mer robust
Vikarbruk belaster kolleger med
opplæring
Dårlig dekning på legevakt gir svak
dekning av fastlegetjenester, og motsatt
Økt pågang på legevakt gir økt pågang på
fastlegetjenester, og motsatt
Ubetydelig
Lav
B Moderat
Høy
Svært høy
Robust legevaktdekning og robuste fastlegeordninger i hver kommune
5. mai 2015
Side147
KGS
AHD
3
hjelpepersonell
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Kan være vanskelig å få tak i kvalifiserte
vikarer i ferier og helligdager
63
Sykepleierbemanning/hjelpepersonell
Forebyggende tiltak
Fast vikarpool som har gjennomført internt
opplæringsprogram
Meget liten
Liten
Moderat
Stor
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Kan måtte gjennomføre legevakt uten
kvalifisert og kompetent sykepleierhjelp
Ubetydelig
Lav
Moderat
C
Høy
Tilstrebe mer robust legevaktordning, men sykepleier og lege i tilstedevakt
4 Svært stor
Svært høy
5. mai 2015
Side148
KGS
AHD
4
hjelpepersonell
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Personer med truende og voldelig adferd
(f. eks. enkelte rus-/psykiatripasienter)
Pasienter/personer vil ha tilgang til
legemidler
Politi ikke alltid tilgjengelig uten en viss
responstid
Leger må dra aleine på sykebesøk uten
beskyttelse
64
Sikkerhet for ansatte og pasienter
Forebyggende tiltak
Utrede elektroniske alarmordninger
Forsterkede tekniske sikringstiltak
Kameraovervåking
Forbedret låsesystem ytterdører
Rømmingveier
Kontroll på verdisaker og legemidler
Forbedre rutiner
Dialog med politi ved vurdering av truende pasienter
Gjennomgang sikkerhetsrutiner ved farlige pasienter
Forbedre nøkkel-/låserutiner
nødalarmer
Utvikle prosedyrer for lege i sykebesøk. Lege ikke
aleine.
2
Moderat
Stor
Svært stor
Meget liten
Liten
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Sikkerheten for de ansatte på legevakten
trues.
Etablere klare prosedyrer, øvelser
Andre pasienter kan også trues, er
Bedre sikring av bygg og interiøre tiltak
ubeskyttet
Interkommunal legevakt med bedre bemanning gir
Fysiske fasiliteter kan skades og ødelegges høyere sikkerhet
Legemidler kan stjeles
Ubetydelig
Lav
B Moderat
Høy
Svært høy
Legevaktlokale må ha fysiske fasiliteter som muliggjør forsvarlig sikkerhet for personale og pasienter
Spesielt fokus på dører, vinduer og alarmsystem
Dialog med lokalt vaktselskap og politiet om utrykning ved hendelser, vurdere å gjennomføre
øvelser
Gjennomgå prosedyrer for leger på hjemmebesøk – etablere tiltak som øker legers sikkerhet
5. mai 2015
Side149
KGS
AHD
5
Uønsket hendelse – feilbehandling,
underdiagnostisering
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Pasienten ikke kjent i legevaktsystemet
Meget liten
Liten
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Feilbehandling/ikke-behandling
Ubetydelig
Lav
65
Kvalitet på legevakttilbudet
Forebyggende tiltak
Legemiddelopplysninger er tilgjengelig i «e-resept»
Elektronisk kjernejournal kommer 2016 og vil gi bedre
tilgang på medisinske opplysninger om ukjente
pasienter
Interkommunalt legevaktsamarbeid gir bedre grunnlag
for akuttmedisinsk samtrening
Moderat
3 Stor
Svært stor
Sikre arbeidsforhold som gjør at fastlegebemanningen
blir stabil og kompetent. Mindre vikarbruk
Moderat
C
Høy
Svært høy
5. mai 2015
Side150
KGS
AHD
6
Uønsket hendelse – for lang responstid
for lege ved «rød respons»/akutt
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Responstid = tid fra legen får melding om
oppdrag til han er på plassen.
Interkommunal legevakt med legevaktstasjon
Fauske gir lenger reisetid for pasienter fra Øvre
Saltdal enn tidligere
Vær, føreforhold, vegstegninger kan forlenge
reisetid
Lengre transporttid ved fremmøte på legevakt, kan
medføre større belastning for eldre og andre som
trenger syketransport
Krav om tilstedevakt på legevakten
Legevaktslegen må oppholde seg i vaktdistriktet under
vakten
Bemannet legevaktstasjon 24/7
Sykepleier på vakt hele tiden
Overnattingsplass vaktlege
Alltid lege i bakvakt, 60 minutters responstid
«First responders»
God tilgjengelighet for ØH-hjelp på dagtid slik at flest
mulig pas blir behandlet lokalt og slipper å reise til LV.
Stabil legedekning på legekontorene slik at de eldste
pasientene og de med kroniske og alvorlige
sykdommer blir fulgt godt opp av sin fastlege og med
det må benytte LV minst mulig.
Tilsynslegefunksjon på sykehjem som planlegger og
samarbeider med pasient / pårørende / personale slik
at det er forutsigbarhet i behandlingen og bruk av LV
kan minimaliseres
God informasjon om transportordninger og rettigheter
når en må reise langt for LV
God ambulanseberedskap som bidrar til å forebygge
samtidighetskonflikter
Legevaktsbil til utrykning
Legevaktslege rykker ut sammen med ambulanse
Legebemannet helikopter ved akutt/alvorlig sykdom/skade i
legevaktdistriktets ytterkanter
Meget liten
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Liten
66
Responstid
Forebyggende tiltak
Moderat
Stor
Svært stor
5
Både responstid og reiseavstand blir lenger for
befolkning i Øvre Saltdal ved interkommunalt
legevaktsentral
interkommunal LV. Konsekvens avhenger av
ambulanseberedskap og kvalitet/tilgjengelighet på
fastlegeordning og øvrig helsetjeneste
Ny akuttmedisinforskrift: Legevakt har plikt til utrykning ved akutt
skade/sykdom
Pålegge tilstedevakt.
God ambulanseberedskap viktig
First responders som kan aktiveres ved behov vil og
bedre beredskapen
God sykepleierdekning i øvrig kommunal helsetjeneste
Ubetydelig
Lav
Moderat
C
Høy
Svært høy
Bakvaktordning ved interkommunal legevakt
God fastlegedekning med god oppfølging av kronikere
5. mai 2015
Side151
KGS
AHD
7
Uønsket hendelse – problem med å
rekruttere nok faste leger, vikarer
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Usikkert hvor hyppig bakvakt blir aktivert, men også
bakvaktplikt vil oppleves som belastende og lite
attraktivt
Relativt hyppig vaktbelastning hvis både
bakvakt og tilstedevakt i ordningen
Interkommunalt legevaktsamarbeid
Lokale avtaler mht. økonomisk kompensasjon
Vurdere å opprette flere fastlegehjemler
Mindre (ingen) bruk av vikarer er risikoreduserende
både mh.t legeberedskap og legebemanning i disse
kommunene
Meget liten
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Liten
67
Rekruttering
Forebyggende tiltak
Moderat
3 Stor
Svært stor
Ubesatte fastlegehjemler og
sykepleierstillinger
Interkommunal legevaktsamarbeid som er robust nok
Ubetydelig
A Lav
Moderat
Høy
Svært høy
5. mai 2015
Side152
KGS
AHD
8
Uønsket hendelse – redusert kvalitet på
medisinsk oppfølging i institusjon inkl.
KAD-plass, omsorgsboliger og
hjemmebasert omsorg
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Kvaliteten på helsehjelp i øvrige
kommunale tjenester svekkes når det er
ustabil og sårbar legedekning
Egne krav til legehjelp for KAD-plass
Begrenset mulighet for samhandling
Meget liten
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Liten
68
Forebyggende tiltak
Gode samhandlingsrutiner må utvikles og prioriteres
God tilgjengelighet for legevurdering også på dagtid
Enhetlige rutiner og prosedyrer for KAD-plassene i
kommunene
Faste ordninger for planlagt legetilsyn på KAD-plasser.
Rutiner for legevurdering ved akutt/alvorlig sykdom
hos pasienter på KAD-plasser er utviklet i dialog med
Nordlandssykehuset HF.
Rutiner for PLO-meldinger mellom legevakt og PLOtjenester i alle kommuner må utvikles
2
Moderat
Stor
Svært stor
Økt belastning legevakt
Feilbehandling av pasienter
God kvalitet helsepersonell
Effektiv utnyttelse av PLO-meldinger mellom nivåene
Gode pasientjournaler, både lege og PLO med planer
for kronisk syke/risiko-pasienter
Ubetydelig
Lav
Moderat
C
Høy
Svært høy
5. mai 2015
Side153
KGS
AHD
9
Uønsket hendelse – mangelfull
behandling/feilbehandling pga. dårlig
kommunikasjon/informasjon
Sannsynlighet
Mulige årsaker
Legevakttjenesten kan få henvendelser
som egentlig hører hjemme hos fastlegen
Fastlegen får ikke informasjon om
medisinske vurderinger eller behandling
som er iverksatt av legevakt
Meget liten
Liten
Konsekvens
Mulige konsekvenser
Viktige helseopplysninger deles ikke med
fastlegen hvis pasienten motsetter seg det
Ubetydelig
Lav
69
Kommunikasjon med fastlege
Forebyggende tiltak
Tilgjengelighet av ø-hjelp-timer hos fastlege dagen
etter.
Innhente samtykke fra pasienten til å dele informasjon
mellom legevakt og fastlege
Iverksette PLO-meldinger i alle kommuner
Gode rutiner for samhandling mellom interkommunal
legevakt og legekontorene
Moderat
Stor
4 Svært stor
Moderat
C
Høy
Svært høy
5. mai 2015
Side154
KGS
AHD
70
12 Referanser
1
En legevakt for alle – men ikke for alt. Legeforeningens innspillrapport til en bedre legevakttjeneste for
framtiden. http://legeforeningen.no/PageFiles/207048/Innspillsrapport-legevakt.pdf
2
Saltdal kommunestyre, sak PS 19/14, 08.05.14: Legevakt i Saltdal - alternative modeller
3
Helse- og omsorgstjenestelovens §3.2 http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-2430?q=helse%20og%20omsorg*
4
Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus kapittel 3
http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-03-18-252/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3
Rundskriv I-5/15 Akuttmedisinforskriften (Helse- og omsorgsdepartementet, 30.04.15).
https://www.regjeringen.no/contentassets/bde3821703d44038a98b80923a1083ef/rundskriv_akuttmedisinfor
skriften_300415.pdf
5
Høringsnotat, ny akuttmedisinsk forskrift:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2014/Horing--forslag-til-nyakuttmedisinforskrift-og-forslag-til-endringer-i-forskrift-om-pasientjournal.html?id=761076
6
Fastlegeforskriftens § 13: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-29-842?q=fastlegeforskrift*
SFS 2305 for perioden 1.1.2014 – 31.12.2015 Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske
legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i
fastlegeordningen: http://www.ks.no/PageFiles/2402/sfs2305_2014-15.pdf
8
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av de tre legevaktene i Suldal, Sauda, Etne og Vindafjord, og ny
planlagt felles interkommunal legevakt i Ølen. Raport, 5. februar 2014, Agenda Kaupang/Sauda kommune.
https://www.sauda.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=1110&FilId=2258
9
Helse- og omsorgstjenestelovens §3.2 http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-2430?q=helse%20og%20omsorg*
10
Hunskår, Steinar: Nasjonale krav til legevakt. Utposten 1/2015, 8-12.
11
http://www.nordlandssykehuset.no/ambulanseavdelingen/category34500.html
12
Steinar Hunskår: Nasjonale krav til legevakt. Utposten nr. 1, 2015, s 8-12.
13
Folketall for de enkelte postnumre ligger i fritt tilgjengelige database som inneholder koordinater og folketall
for alle norske postnumre per 1.1. 2011 (http://www.erikbolstad.no/geo/noreg/postnummer/ ).
14
Lov om IKS https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-01-29-6 .
Kommuneloven kap. 5, § 27 http://lovdata.no/lov/1992-09-25-107/§27 og § 28 http://lovdata.no/lov/1992-0925-107/§28 .
Veileder : ”Vertskommunemodellen kommuneloven § 28 a flg.”
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/dok/veiledninger_brosjyrer/2011/vertskommunemodellen-ikommuneloven--28-.html?id=644574
15
ASA 4310 http://www.ks.no/tema/Arbeidsgiver/Lov-og-avtaleverk/Legeavtaler/Rammeavtalen-ASA-4310/
Rammeavtalen ASA 4310 regulerer forholdet mellom den privatpraktiserende legen og kommunen. Avtalen
gjelder fra 1. januar 2013. Avtalen er automatisk forlenget ett år til 31. desember 2015 ettersom ingen av
partene har sagt den opp til revisjon.Link til avtaleteksten:
http://www.ks.no/PageFiles/64267/ASA4310_Arundskriv4-2012.pdf
16
Manchester Triage Scale (MTS) - https://www.nakos.no/course/index.php?categoryid=100
17
Røros legevaktsentral – systembok
os.kommune.no/symfonios/publikasjon.nsf/.vieShowWeb/2BD0C05A5DF19605C1257229004B7074?OpenDocu
ment
18
Manchester Triage Scale (MTS) - https://www.nakos.no/course/index.php?categoryid=100
19
Faglige prosedyrer for Nordhordland legevakt ØH-D http://www.saman.no/nordhordland/file=1740
20
MEWS (Modyfied Early Warning Score)
http://www.helsebiblioteket.no/Kvalitetsforbedring/Pasientsikkerhet/ALERT
21
Hunskår, Steinar: Nasjonale krav til legevakt. Utposten 1/2015, 8-12
22
Hunskår S, Blinkenberg J, Bondevik GT, Ellensen E, Furu SF, Johansen IH, Melf K, Midtbø V, Morken T, Raknes
G, Rebnord IK. Nasjonale krav til legevakt og fremtidens øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene. Oppdrag fra
Akuttutvalget. Rapport nr. 7-2014. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Research
Helse, 2014: http://hdl.handle.net/1956/8919 pkt. 6.2.1 Rammer for legevaktdistriktet, tidskrav knyttet til
avstander, utrykningsplikt og krav til sykebesøk
7
5. mai 2015
Side155
KGS
AHD
71
23
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av de tre legevaktene i Suldal, Sauda, Etne og Vindafjord, og ny
planlagt felles interkommunal legevakt i Ølen. Raport, 5. februar 2014, Agenda Kaupang/Sauda kommune.
https://www.sauda.kommune.no/Handlers/fh.ashx?MId1=1110&FilId=2258
5. mai 2015
Side156
KGS
AHD
Arkiv:
Sørfold kommune
Arkivsaksnr:
2015/428-1
Saksbehandler: Ørjan Higraff
Saksfremlegg
Utvalg
Administrasjonsutvalget
Formannskap
Kommunestyret
Arbeidsmiljøutvalg
Utvalgssak
12/2015
68/2015
44/2015
10/2015
Møtedato
02.06.2015
02.06.2015
18.06.2015
10.06.2015
Strukturendringer 2015
Vedlegg
1
Strukturendringer 2015 organisasjonskart nytt
2
Strukturendringer 2015 organisasjonskart nåværende
3
Referat drøftingsmøte 25.5.2015
4
Fagforbundet innspill
5
MFO innspill
6
NSF innspill
7
Legeforeningen innspill
8
Rådmannens kommentarer til innspill fra
organisasjonene
1. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til overordnede strukturendringer, jf vedlegg.
2. Strukturendringer innenfor de ulike enhetene avgjøres av rådmannen, jf. delegert
fullmakt. Dette skjer i et nært samarbeid med organisasjonene. Kommunestyret
orienteres om disse endringene.
3. Strukturendringene skjer innenfor vedtatte budsjettrammer.
Side157
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 02.06.2015
Behandling
Vedtak
Behandling
Vedtak
Saksopplysninger
Side158
Vedlegg:
-
Nåværende organisasjonsstruktur
-
Forslag til strukturendringer
Organisering – prinsipper
Linje: Sørfold kommune er administrativt organisert i en 2-nivåmodell, med to formelle
beslutningsnivå;
 Rådmannen med to kommunalsjefer (strategisk nivå)
 Enhetsledere (enhetsledernivå – drift/tjenester/forvaltning)
To-nivå modellen legger til rette for enheter som, med stor grad av selvstendighet, bidrar til en
bedre og mer effektiv tjenesteproduksjon. Modellen legger opp til større grad av bruker
medvirkning, og gir de ansatte en mer reell medbestemmelse enn andre modeller (for eksempel
etatsmodellen).
Som øverste administrative leder i kommunen skal rådmannen påse at de saker som legges fram
for de folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen har rett til
å møte og tale i alle politiske utvalg, unntatt kontrollutvalget.
Kommunestyret har gitt rådmannen fullmakt til å treffe vedtak i en rekke saker som ikke er av
prinsipiell betydning.
For å gjennomføre arbeidsoppgavene videre delegerer rådmannen sine fullmakter til
administrasjonen, jf. oppgaver/ansvar knyttet til driftsutvalget og PRU (2 kommunalsjefer).
Stab og fellestjenester skal gi støtte, bistand, råd og veiledning til rådmannsnivået og enhetene.
Disse arbeider/server både interntjenestene og innbyggertjenestene. Disse er også tillagt
oppgaver knyttet til politisk sekretariat.
Fremtidig modell
Kommunestyret har vedtatt at en skal vurdere kommunens fremtidige administrative
organisering. Etter å ha informert organisasjonene i møte november 2014, og fått klarsignal fra
formannskapet den 14.11.2014, ble følgende vedtatt;
Kommunens strategiske ledergruppe (rådmannen + 2 kommunalsjefer) opprettholdes. Ansvaret
for enhetene og stab/støtte fordeles mellom rådmannen og kommunalsjefene. Det skal være
fokus på ledelse, myndighet, ansvar/roller, utvikling/planlegging og strategi mv.
Det gjennomføres en vurdering av kommunens enhetsledernivå, inklusiv rådgiverfunksjoner.
Det gjennomføres en vurdering av kommunens stab/støtte funksjoner på rådhuset.
Budsjett 2015
Rådmannen har i sine budsjettkommentarer (budsjett 2015) bl.a. skrevet slik;
Side159
«Rådmannen vil peke på nødvendigheten i å iverksette betydelige strukturelle tiltak knyttet til
hele oppvekstområdet og pleie og omsorg, men også innenfor øvrige deler av
kommuneorganisasjonen.
Målsettingen må fortsatt være å opprettholde et godt tjenestetilbud innenfor alle områder. Skal
vi få dette til må betydelige strukturelle tiltak og driftsmessige tiltak iverksettes både på kort og
lang sikt. Færre stillinger, digitalisering og omstilling er derfor nødvendig.
Nye driftsmodeller må bygge på faglighet, og kompetanse og service og tilgjengelighet ovenfor
innbyggerne og næringslivet i kommunen. Egen omstillingsprosess må igangsettes. Dette
arbeidet må gjennomføres i samarbeid med tillitsvalgte og ansatte, og prosjekt organiseres».
Tidsplan:
Nedsatte arbeidsgrupper har frist til innen 1. mai og komme med sine forslag. Rådmannens
vedtak og/eller politiske vedtak skal være gjennomført innen august 2015.
Forslag fra arbeidsgruppen
Innen fristen 1. mai 2015 mottok rådmannen forslag fra arbeidsgruppene. Arbeidsgruppe
stab/støtte hadde fått to oppdrag;
1. Foreta en gjennomgang av stab/støttefunksjonene, samt vurdere å komme med
forslag på færre enheter i hele organisasjonen
2. Foreslå reduksjon på totalt 2,5 årsverk i stab/støtte + færre ledere i enheten/øvrige
enheter
Denne saken omhandler punkt 1 (strukturendringer).
Punkt 2 (budsjettoppfølging) vurderes i egen sak. Her oppsummeres også arbeidet fra
gruppene oppvekst og helse, omsorg og nav.
Lederutviklingsprogram – sammen utvikler vi Sørfold kommune
Oppfølging av budsjett 2015 medførte at vi skulle jobbe med spesielt to tiltak;
1. Foreslå driftsreduksjoner for å oppnå budsjettbalanse
2. Foreslå strukturendringer
Samtidig med ovennevnte prosess planlagte rådmannen gjennomføring av et internt
lederutviklingsprogram for 2015 og 2016. Konkurransegrunnlag med utarbeidet og sendt 6
aktuelle firma, med frist 31.3.2015. Enhetene og organisasjonene støttet dette.
Da lederutviklingsprogrammet skal være et viktig redskap i arbeidet med strukturendringer, ble
det lagt vekt på følgende målsetting og fokusområder;
Målsetting:
 Helhetlig og ansvarliggjorte ledere/medarbeidere
 Vi organisasjonen
Side160
 Faglig gode tjenester for innbyggerne innenfor vedtatt budsjett
 Fokus på trivsel og arbeidsmiljø
 Felles verdier og gjensidig respekt
 Felles bedriftskultur
 Verdsettende inkluderende og helsefremmende ledelse
 Det gode vertskap - service
Fokusområder:
Vurderinger
Arbeidsgruppa skriver følgende i punktet «kort status»:
«I tillegg til krav om kostnadsreduksjon i organisasjonen som følge av budsjettvedtak for 20152016 er det er behov for å effektivisere og etablere en sterkere «vi følelse» i organisasjonen,
både som kommune men også innen de enkelte enheter. Organisasjonen mangler felles mål,
dette må være på plass for å sikre at organisasjonen «går samme vei». Felles mål og oppfølging
av disse vil også styrke vi-følelsen. Organisajonen har behov for tydelige styringslinjer og
avklaringer på hvilke oppgaver og ansvar/ myndighet (økonomi, fag, personalansvar,
internkontroll og HMS) som ligger i linja hos den enkelte leder.
Det er også behov for avklaringer på forventninger fra ledere til stab og fra stab til ledere.
Gruppa ser det som viktig at de som tildeles myndighet og ansvar utfører og følger opp og ens
rutiner/verktøy for oppfølging bør tas i bruk. I tillegg ser vi det som viktig at stab ikke
styrer/påtar seg lederansvar for linja, men fungerer som rådmannens stab og som støtte til
ledere i organisasjonen. Det bør utarbeides/jobbes videre med stillingsbeskrivelser for alle
stillinger i tråd med endret organisasjon.
Arbeidsgruppa registrerer et høyt arbeidspress i organisasjonen med dagens organisering og
bemanning. Det bør settes fokus på prioritering av oppgaver/tjenesteleveranse/kvalitet (hva er
godt nok). Antall møter/effektive møter, antall prosjektgrupper samtidig og nødvendig antall
deltakere bør vurderes redusert i organisasjonen. Mål/planer bør utarbeides og følges, ad hock
styring bør unngås der det er mulig. Registrering av og tiltak for å fjerne «tidstyver» i
organisasjonen foreslås.
Side161
Ovennevnte områdene bør det jobbes videre med, f.eks. i lederutviklingsprogram og egne
arbeidsgrupper. Vedtatte organisasjonsendringer bør vies god nok tid til i det forestående
lederutviklingsprogrammet for å få implementert endringen på en god måte, og arbeidsgruppa
ser det som meget viktig at ny organisering implementeres godt fra topp og helt ned i
organisasjonen.»
Rådmannen har vurdert arbeidsgruppas forslag. Rådmannens oppsummering er vurdert nærmere
nedenfor.
Med over 300 ansatte, er kommunen en stor bedrift med en omfattende tjenestevirksomhet
ovenfor sine innbyggere, samarbeidspartnere og næringsliv. Sentrale myndigheter stiller store
krav om at gjeldende lover, regler og forskrifter oppfylles. Krav til tilstrekkelig kompetanse for
alle ansatte er derfor viktig.
Kommunens struktur på alle nivå må legges til rette for at en klare å oppfylle disse
målsettingene. Stadige samfunnsendringer, prioriteringer og rammebetingelser, gjør at dagens
vurderinger ikke må defineres som en «fasit» på at slik skal vi ha det i mange år fremover.
Uavhengig av det vi bestemmer i dag, så er vi nødt til å ha et fortløpende fokus på kommunens
organisasjon. På alle nivå må vi påregne at fremtiden vil medføre nye strukturendringer. Vi må
bli mest mulig robust.
I tillegg til ovennevnte målsettinger og fokusområder, vurderer rådmannens også følgende
forhold som viktig når vi nå skal justere nåværende struktur;
 Styrke rådmannens ledelse og lederkraft
- Oppfølging, synlig ledelse, medarbeidersamtaler, helhetlig planlegging/utvikling,
internkontroll/HMS, økonomistyring mv.
- Bistå politikere, følge opp politiske saker mv.
 Styrke enhetslederne – mer ledelse og mindre administrasjon
Tydelig fokus på følgende hovedoppgaver;
- Personal (oppfølging av ansatte, medarbeidersamtaler mv)
- Økonomi
- Drift/faglig gode tjenester og tverrfaglig samarbeid (nettverk)
- HMS
- Arbeidsmiljø
 Sentralisering – samordning av kompetanse og fagmiljø for å redusere sårbarhet
 Større grad av tverrfaglige tjenester
 Sentralisering av fellesoppgaver (f.eks. saksbehandling, ressursstyring mv. ). Flytte
fellesoppgaver fra enhetene til felles stab/støtte.
 Sentralisering/samordning av merkantile oppgaver/saksbehandling




Etablering av felles brukerkontor og eventuelt vikarkontor
Ta i bruk digitale verktøy (forenkling av arbeidsoppgaver)
Fullført saksbehandling på alle nivå
Evaluering av kommunale oppgaver som i dag er tillagt NAV
Side162
 Organisering av rus/psykiatri
 Organisering og kapasitet knyttet til næringsarbeidet
 Styrke kommunens vedlikeholdsarbeid ved å samordne all renhold til
vedlikeholdsavdelingen
 Strukturendringene må medføre en mer samordnet/helhetlig organisasjon. Dagens
organisasjon er for mye fragmentert (oppsplittet).
Forslag til strukturendringer
Med bakgrunn i rådmannens fullmakter legges det opp til at kommunestyret behandler og vedtar
organisasjonskartet på et overordnet nivå. (overordnede prinsipper).
Ledelse/stillinger, oppgaver, detaljer mv. avklares i den videre prosess av rådmannen i et nært
samarbeid med organisasjonene. Rådmannen henviser her til gjennomføring av
lederutviklingsprogrammet, hvor oppfølging av vedtatte strukturendringer vil få en sentral plass.
Rådmannen viser her til vedlagte organisasjonskart.
Kommentarer:
Rådmannen og 2 kommunalsjefer (beslutningsnivå 1):
Oppgaver og myndighet i hht kommunelovens bestemmelser. Har et særskilt ansvar for
beredskap, overordnet planlegging, næringsutvikling, personalpolitikk og økonomistyring.
Oppfølging av enhetsledere og stab/støtte fordeles mellom rådmannen, kommunalsjef drift og
kommunalsjef teknisk / næring.
Rådmannen har direkte oppfølgingsansvar for stab- og støttefunksjonene, økonomi, personal og
organisasjon og enhet kultur. Rådmannen har sammen med ordfører et særlig ansvar ovenfor
næring og øvrig strategiarbeid.
Kommunalsjef drift har det overordnede ansvaret ovenfor enhetene helse, omsorg, nav og
oppvekst(skoler/barnehager) og stab med rådgiver oppvekst og rådgiver helse, omsorg og nav.
Kommunalsjef teknisk og næring har ansvaret for enheten teknisk/næring. Av særlige felles
oppgaver som er tillagt kommunalsjef teknisk/næring er; beredskap og overordnet planlegging.
Sentraladministrasjon: Stab og fellestjenester:
Med bakgrunn i det som er beskrevet ovenfor (les bl.a. sentralisering av oppgaver, kompetanse
og styring av kommunens ledelse) foreslår rådmannen følgende enheter;
 Økonomiavdeling.
 Personal og organisasjonsavdeling.
 Stab for planlegging, koordinering, utredning, rådgiving og saksbehandling;
- En rådgiver knyttet til oppvekst
- En rådgiver knyttet til helse/omsorg/nav.
Disse enhetene tillegges følgende hovedarbeidsoppgaver;
Side163
Økonomi:
-
Lønn
Regnskap - års rapportering
KOSTRA rapportering
Økonomiplan
Årsbudsjett
Økonomistyring
Finansforvaltning
Innfordring skatt
Skatteregnskap
Eiendomsskattekontor
Innkjøp
Personal og organisasjon (sammenslåing av dagens personal, servicekontor og IT)
- HMS
- Pensjon
- Ansatteforsikring
- Forhandlinger
- Rekruttering og ansettelse
- Kompetanseutvikling
- Sykefraværsoppfølging
- Arbeidsgiverpolitikk / personalutvikling
- IT oppgaver
- Arkivtjeneste
- Merkantile oppgaver
- Service /tjenester til innbyggerne
- Politisk sekretariat
Rådgiver oppvekst:
Jf. lov om opplæring skal det være opplæringskompetanse over kompetanse skolenivå. Tillegges
fellesoppgaver, saksbehandling, rådgiving, samordning og veiledning nyttet til skole og
barnehage. Rådmannen har et særlig ansvar i å ivareta skoleeierrollen.
Rådgiver helse/omsorg/nav.
Rådmannen må ha særlig fokus / kapasitet innenfor disse fagområdene. Tillegges
fellesoppgaver, saksbehandling, rådgiving, samordning og veiledning knyttet til hele helse,
omsorg og nav området.
Jf. egen rapport fra konsulentfirma Devold legges opprettelse av eget brukerkontor for
behandling av søknader om pleie og omsorgstjenester og psykisk helsetjenester til rådgiver.
Viktig å samle og profesjonalisere disse oppgavene. Brukerkontorets bemanning og kompetanse
vurderes nærmere.
Enhetsledernivå (beslutningsnivå 2):
Rådmannen vurderer følgende;
Side164
 Enhet for helse: Enheten blir som i dag. Ønske om samordning av tjenester knyttet til
rus og psykiatri gjør at denne tjenesten vurderes nærmere. 40 % av stillingen som
helsesjef (miljørettet helsevern) er rådgiveroppgaver knyttet til rådmannen.
Personalansvaret for stillingen i sin helhet ligger hos kommunalsjef drift.
 Enhet kultur: Enheten blir som i dag. 40 % av kultursjefens oppgaver er
Web/informasjonsarbeid for rådmannen. 40 % av stillingen som folkehelsekoordinator er
sektorovergripende oppgaver som utføres på vegne av rådmannen. Nærmeste leder for
folkehelsekoordinator er Kultursjefen.
 Enhet:
- Straumen skole
- Nordsia oppvekstsenter
- Røsvik skole
- Straumen barnehage
- Løkta barnehage,
Etter en total vurdering foreslår rådmannen at de blir egne enheter som i dag. Dette må
imidlertid vurderes i forhold til ledelse, samordning, fagmiljø og antall barn.
 Enhet teknisk/næring: Enheten blir som i dag. Ansvaret for oppfølging av leiebiler
legges til enheten. Organisering av enhetens stab/støtte, planlegging, oppmåling, kart,
næring vurderes nærmere. Kapasitet knyttet til alt næringsarbeid må ha prioritet og dette
vurderes nærmere. Enhetens økte inntektsmuligheter må vurderes.
Kommunens renhold sentraliseres til enheten.
 Enhet omsorg: Enheten har i dag 5 enhetsledere, inklusiv omsorgsleder. Jf. foreløpig
rapport fra egen utredning har vi store utfordringer knyttet til drift og struktur. Dette er
forhold som må ha sterk prioritering i årene fremover. Da rådmannen mener at ny
enhetslederstruktur må komme på plass snarest mulig, vil rådmannen allerede i denne
saken foreslå samordning til to enheter. Dette begrunnes i et særlig behov for
samordning og koordinering.
- en enhetsleder for institusjonstjenesten, og
- en enhetsleder for hjemmetjenesten, inklusiv miljøarbeidertjenesten
Jfr egen rapport om PRO fra ekstern konsulent Devold bør det opprettes eget
brukerkontor for behandling av søknader om pleie- og omsorgstjenester og psykisk
helsetjenester. Disse oppgavene og kapasitet/kompetanse legges til myndighetsnivå 1.
Behov for bedre samordning av tjenester knyttet til rus og psykiatri, gjør at denne
tjenesten vurderes nærmere.
 Enhet NAV: Enheten blir som i dag. Rådmannen vurderer det imidlertid som nødvendig
å se om de ulike kommunale oppgaver fortsatt enheten. Vurdering skal ha særlig fokus
på tverrfaglig ressursbruk og samordning.
Side165
Avslutning og konklusjon
Som beskrevet innledningsvis skal eget lederutviklingsprogram gjennomføres i 2015 og 2016.
Strukturendringene vil ha en sentral fokus i dette programmet. Hva vil ny struktur betyr for;
 Rådmannen og kommunalsjefene
 Enhetene og enhetslederne, og
 Stab og fellestjenestene
Lederavtaler for kommunalsjefene er nå godkjent. Strukturendringene vil også medføre
lederavtaler for alle enhetslederne.
Eventuelle endringer innen den enkelte enhet vil bli godkjent av rådmannen i samarbeid med
organisasjonene.
 Ovennevnte vil være en start på et større fokus på ledelse, ansvar/myndighet, tverrfaglig
samarbeid, økonomi og personalstyring, struktur og oppfølging av medarbeidere på alle
nivå.
Lokalisering av enheter og kontorplassering stab/støttefunksjoner/rådhuset vil også være av
betydning for ønsket resultat av strukturendringene.
Saken drøftes med HTV den 26.5.15. Alle enhetslederne informeres om saken samme dag.
Side166
Myndighetsnivå 1 : Rådmann og 2 kommunalsjefer
Myndighetsnivå 2: 12 enheter
Firkantet boks: Linjeledelse med økonomi og personalansvar
Oval boks: Stab (ikke linjeledelse)
Rådmann
Personal- og
Økonomiavdeling
organisasjonsavdeling
Kommunalsjef
Drift
Kommunalsjef
Stedfortreder rådmann
Teknisk/ Næring
Stab
rådgiver oppvekst
rådgiver
helse/omsorg/nav
Tildelingskontor
Straumen
Institusjon
skole
Straumen/Røsvik
Røsvik
skole
Nordsia
oppvekstsenter
Straumen
barnehage
Kultur
Bygg
Kulturkole/bibliotek/
Bygg/eiendom/leiebil
er/
Plan/næring/
renhold
landbruk
folkehelse/
info/web
Hjemmetjeneste
Sør/nord
Helse
Nav
Løkta barnehage
Side167
Fag
VVA
Myndighetsnivå 1 : Rådmann og 2 kommunalsjefer
Myndighetsnivå 2: 12 enheter
Firkantet boks: Linjeledelse med økonomi og personalansvar
Oval boks: Stab (ikke linjeledelse)
Side168
Rådmann
Stab
Støtte
Fagleder oppvekst
Økonomi, personal, IT,
Servicekontor
Helsesjef
Kommunalsjef
Kommunalsjef Planressurs
Drift
Helse
Omsorg
Sørfold eldresenter
Straumen
Sørfold sykehjem
Røsvik
NAV
Kultur
Oppvekst
folkehelse
ledet av kommunalsjef
Bibliotek
Kulturskole
Løkta barnehage,
Røsvik
Straumen barnehage
Hjemmetjeneste Nord
Elvheim bokollektiv
Leirfjorden skole
Leirfjorden
Hjemmetjeneste Sør
Mørsvik skole
Straumen
inkl miljøtjeneste
Røsvik skole
Straumen skole
Side169
Stab/
saksbehandlere
VVA
Bygg/eiendom
Kommentarer til organisasjonskartet
Helse
Frisklivssentral
Kreftsykepleier
Psykiatrisk sykepleier
Legekontor
Helsestasjon m/familiehjelper
Oppvekst
Består av enheter som er direkte ledet av kommunalsjef drift
NAV
Kommunale tjenester
Barnevern
Økonomisk sosialhjelp
Tjenester for funksjonshemmede
Side170
Referat
År 2015, den 25. mai ble det avholdt
drøftingsmøte mellom Sørfold kommune og
organisasjonene.
For Sørfold kommune møtte:
Ørjan Higraff
Gunn Ellingsen
For Fagforbundet møtte:
For Utdanningsforbundet møtte:
For Nito møtte:
For Musikernes fellesforbund møtte:
For FO møtte
For Sykepleierforbundet møtte:
For Legeforeningen møtte:
Delta:
Gunnbjørg Olufsen
Tor Eggesvik
Monica Åsheim
Sveinar Aase
Gjertrud Jensen
Lisbeth Elvebakk
Jarand Gjestland
Drøftingsmøte
Saksliste:
Sak 1. Strukturendringer 2015
Sak 2: Budsjettregulering – iverksetting budsjettreduksjon
Begge sakene ses i sammenheng.
Ad sak 1: Rådmannen la fram sin innstilling til strukturendringer, jfr sak inkl. nytt
organisasjonskart. Sakspapirer ble sendt organisasjonene via mail den 21.5.2015.
Saken oversendes til politisk behandling den 2.6.2015 og 18.6.2015.
Sak 2: Rådmannen la fram sin innstilling til budsjettregulering – iverksetting av
Budsjettreduksjon, jfr sak. Sakspapirer ble sendt organisasjonene via mail den
19.5.2015. Saken oversendes til politisk behandling den 2.6.2015 og 18.6.2015.
Rådmannen har innstilt følgende:
Oppvekst, jf budsjettets tiltaksliste pkt 6 reduseres med kr 1 344 000,Vaskeri, jf budsjettets tiltaksliste pkt 7 reduseres med kr 115 000,Omsorg, jf budsjettets tiltaksliste pkt 18 kr 3 044 000,Helse, jf budsjettets tiltaksliste pkt 13, kr 0
Kr 1 000 000,- på kjøpsposter reduseres prosentvis på alle ansvar tilføres,
investeringsbudsjettet på «Standardheving kommunale veier».
Side171
Etter rådmannens orientering om sakene ble det åpnet for spørsmål/merknader fra
organisasjonene. Det ble under møtet enighet om at organisasjonene leverer skriftlige innspill
til rådmannen til begge sakene innen 28.5.2015. Innspillene fra organisasjonene legges i sin
helhet ved sakene som oversendes til politisk behandling.
For Sørfold kommune
_______________________
For forbundene
________________________
Side172
Side173
Sørfold Kommune
v/Rådmannen
Budsjettregulering – iverksetting budsjettreduksjon:
Fagforbundet Sørfold viser til saksfremlegg om budsjettregulering og iverksetting av
budsjettreduksjon, samt drøftingsmøte den 26.mai omkring samme sak. Vi har nå fått
tilbakemeldinger fra våre stedlig tillitsvalgte og skal forsøke å samle dem her.
Budsjettets balanseringsliste pkt.6 «Oppvekst – strukturendring/generell reduksjon 6 årsverk:
For budsjett 2015 er det oppgitt 5 måneders virkning på kroner 1 729 172,-. Hvis dette tallet er riktig,
vil helårsvirkningen for 2016 være større enn de oppgitte 3 312 419,-.
1 729 172 : 5 x 12 = 4 150 013,Disse tallene må kvalitetssikres.
Stedlig tillitsvalgte er redd for at reduksjonen i faste årsverk, vil øke forbruket av vikarer. Dette fordi
det i enkelte enheter er økt sykefravær.
Budsjettets balanseringsliste pkt. 7 «Vaskeri»:
Det foreslås å sette kommunens vaskeridrift ut på anbud, og at en regner med å spare 500 000,- på
dette. Det er ikke oppgitt hva som ligger i disse 500 000,-. Tidligere gjennomgang av vaskeridriften
har vist at dersom Sørfold Sykehjem skal ivareta vask av pasientens privattøy, er det behov for
tilføring av 1 årsverk. Dette fordi vask av tøy ikke er noe som kan skilles fra som egen funksjon, men
er noe som gjøres inni mellom når/hvis man har ledig kapasitet.
Fagforbundet Sørfold etterspør om det er tatt høyde for dette årsverket når man har beregnet en
besparelse på 500 000,-? Den dagen man vi har fått samlet institusjonsomsorgen i ett og samme
bygg, og gitt at antall institusjonsplasser vil bli færre enn dagens 35, vil denne besparelsen på sikt
kunne bli større.
Budsjettets balanseringsliste pkt.18 «Omsorg/Helse/NAV – strukturendring/reduksjon 2
årsverk/vikarbruk:
Når det gjelder reduksjon i antall ledere innenfor omsorg på enhetsnivå er det ikke motstand mot at
man skal redusere antall ledere. Men det er en del betraktninger omkring i hvilken rekkefølge man
gjør tingene i. Omsorg er den eneste som har drift 24 timer i døgnet 365 dager i året, og dette gir
utfordringer som andre sektorer ikke har.
Rådhuset
8226 Straumen
[email protected]
Side174
Tlf: 75 68 50 20
Fax: 75 68 50 21
Det etterspørres hvordan man praktisk tenker å gjennomføre felles ledelse frem til man faktisk er
samlokalisert. Det er mange praktiske utfordringer frem til andre nødvendige strukturer er på plass.
Vi eksemplifiserer dette med ansvar for bemanningsplanlegging, innleie av bemanning,
saksbehandling i form av tildeling og skriving av vedtak og de daglige administrative oppgavene.
Dette er oppgaver som krever både tid og menneskelige ressurser i det daglige, og som det
pleiefaglige personellet ikke har rom for å påta seg på toppen av det pleiefaglige arbeidet i det
daglige.
Å redusere antall ledere fordrer at man har stabsfunksjoner/merkantil kapasitet som kan ivareta
disse funksjonene. Dagens stabsfunksjoner blir for små og for knappe til å ivareta dette. Disse må
styrkes, profesjonaliseres og være på plass før ledelsen reduseres. Det må finnes en plan for hvordan
spesialfunksjoner som Profil og Shift Manger skal ivaretas. Strukturene under enhetslederne må også
på plass. Hvem skal ivareta det faglige ansvaret og den daglige arbeidsledelsen? Igjen – det er ikke
motstand mot reduksjon i antall enhetsledere, men det er viktig at rekkefølgen på tiltakene blir riktig
og at man har et realistisk tidsperspektiv på dette.
Den foreslåtte strukturen fordrer også at man må ha faglig kompetanse på sentraladministrativt nivå.
Det var tidligere en rådgivende fagleder i omsorg. Denne ble senere omgjort til en omsorgssjef.
Hvilke erfaringer lå til grunn for denne omgjøringen? Og hva har endret seg siden da? Det er foreslått
en rådgiver for omsorg/helse/NAV i stab. Hvilke oppgaver og fullmakter skal denne rådgiveren ha?
Skal denne ivareta noen/flere av de oppgavene som dagens enhetsledere gjør? Hvem skal sy
sammen omsorg? Hvem skal kjøre ledermøtene i omsorg? Hvem skal ivareta nettverksarbeidet mot
RKK, KS, med flere? Fagforbundet Sørfold er opptatt av at man må ha et samordnende ledd for at
omsorg ikke skal bli for fragmentert.
Når det gjelder reduksjon i vikarmidlene innenfor omsorg, har alle våre tillitsvalgte full forståelse for
at kostnadsnivået må ned. Tidligere i år ble det bestemt at man skulle starte et prosjekt i omsorg
hvor man skulle lage turnuser med kun hele og ¾ stillinger. Det skulle blant annet bidra til flere større
og hele stillinger, større kontinuitet, mer kvalitet i arbeidet innenfor omsorgstjenestene og lettere
rekruttering av fagpersonell. Det ville utgjort en enorm forskjell for Sørfold Kommunes kvinnelige
ansatte (som er de som faktisk jobber deltid), og ville gjort en stor inngripen i likestillingsarbeidet.
Dagens familiestrukturer er annerledes enn før, mange lever alene med omsorg for barn. Den
økonomiske fordelingen innad i familier som ennå lever sammen er også annerledes enn tidligere.
Det forventes at hver av partene skal bidra med like deler i økonomien. Med dagens deltidsstillinger
stiller ikke kvinner likt med menn. De har ikke hele stillinger, det er et evig jag etter ekstravakter for å
få full lønn, de kan ikke planlegge fritid og samvær på samme måte som menn fordi de stadig må
være tilgjengelig for ekstravakter. Kvinner sliter med å etablere seg i boligmarkedet alene, og sånn
kunne vi fortsatt å eksemplifisere.
Fagforbundet Sørfold applauderte virkelig dette prosjektet av disse grunnene, og så virkelig frem til
at vi skulle få dette i gang. Prosjektet skulle finansieres ved omdisponering av vikarmidler til faste
Rådhuset
8226 Straumen
[email protected]
Side175
Tlf: 75 68 50 20
Fax: 75 68 50 21
stillinger. Med de reduksjonene som foreslås, ser vi at dette prosjektet i beste fall utsettes og i verste
fall utgår. Dette er en stor bekymring.
Samlet står omsorg for reduksjoner svarende til 3 044 000,-. Fagforbundet Sørfold kjenner til fra
gjennomgangen av Rune Devold og Bedriftskompetanse at det kan være knyttet uregelmessigheter
til andre enheter i Sørfold. Dette vil vi ikke ta opp knyttet til debatten om strukturendringer, men
sender et eget skriv omkring det.
Reduksjon 1 årsverk kulturenheten:
Fagforbundet Sørfold ber om at det gjennomføres en god prosess i samarbeid med tillitsvalgte for å
se på muligheten av reduksjon i dette årsverket.
Personal/Organisasjonsavdelingen i stab:
Fagforbundet Sørfold har tidligere lagt frem forslag om at lønn og personal bør ses i sammenheng.
Disse har svært mange felles saksfelt, og hører naturlig sammen. De fleste andre kommuner har også
disse funksjonene samorganisert. Vi ønsker fremdeles at disse skal ses i sammenheng.
Oppsummering:
Det er ikke motstand i Fagforbundet Sørfold knyttet til de fleste av forslagene knyttet til struktur,
men vi er opptatte av at rekkefølgen på tingene blir riktige slik at alle de viktige oppgavene blir
ivaretatt på en god måte. Dette har stor betydning både for driften av tjenestene, men også for
rekrutteringen av personer i nøkkelstillinger fremover. Mange av de tingene vi etterspør, som ikke
fremkommer i saksfremlegget, er av vesentlig betydning for å oppnå suksess med den foreslåtte
modellen. Og vi ser også at det til å begynne med vil kunne medføre kostnader som vil påvirke
innsparingen i budsjettet. Men på sikt vil dette kunne rettes opp, og man får kanskje mer igjen for
pengene som brukes.
Straumen den 28.mai 2015
Med vennlig hilsen
Gunnbjørg J. Olufsen
HTV
Rådhuset
8226 Straumen
[email protected]
Side176
Tlf: 75 68 50 20
Fax: 75 68 50 21
Uttalelse fra Musikernes fellesorganisasjon MFO
!
Deres referanse:
!
Arkiv: 151
Arkivsaksnr: 2014/534-35
!
«Rådmann innstiller på følgende: (…)
!
1 årsverk innenfor Kulturenheten legges ned. Det arbeides fortsatt med hvilke stilling(er) som
berøres og hvilket ansvar som skal reduseres. Gir effekt i 2016.»
!
MFO mener dette punktet bør utredes nærmere før det eventuelt legges frem for politikerne.
!
Forslaget er ikke i tråd med arbeidsgruppas innspill og kom helt uventet torsdag før pinse.
Det har ikke vært drøftet med tillitsvalgte eller etatsleder og har ikke vært konkret arbeidet med,
slik det kan se ut som i det rådmannen skriver.
!
I dokumentet forøvrig er det tydelig å lese hvilke stillinger som ellers tenkes nedlagt og hvor stor
budsjettreduksjonen er. Men det mangler for kultur. Det står ikke en gang i hvilken del av enheten,
selv om det er nærliggende å tro at 50% gjelder bibliotek.
!
Det gjør det vanskelig for tillitsvalgte å gjøre jobben sin overfor medlemmene.
Politikerne får også et dårlig beslutningsgrunnlag, siden det ikke står om det er kulturskole,
bibliotek, folkehelse, lederstillinger eller ungdomsarbeid som tenkes rammet.
!
MFO representerer ansatte i kulturskolen.
Hvis kulturskolelærere røres, går det ut over det samlede tilbudet til barn og ungdom i kommunen.
Vi kan heller ikke se at vi er tjent med eventuelt å redusere ressursen (50%) som er satt av til
produsentarbeid, DKS og ledelse av kulturskolen. Det vil i så fall redusere muligheten for tydelige
styringslinjer og felles mål og oppfølging. Det vil heller ikke gi mer ledelse og mindre
administrasjon for enhetsleder, slik rådmannen ønsker å oppnå. Vi kommer ikke forbi at det er mye
rapportering i offentlig sektor, og skal vi ha inn pengene og få samtidig få planlagt undervisning og
kulturproduksjon, må det settes av tid, ansvar og ressurser.
!
Kulturskolen er større enn noen gang, både i antall ansatte og elever. Den er en møysommelig
oppbygd suksesshistorie og et tilbud for barn og unge som virkelig fungerer godt.
Vi ønsker ikke å sette i gang tiltak som kan svekke kulturskolen.
!
MFO er ellers positiv til det nye organisasjonskartet, hvor kultur er direkte organisert under
rådmannen.
!
!
!
!
Sveinar Aase
MFO
Sørfold 26/5-15
Side177
NSF Sørfold
V. HTV Lisbeth Elvebakk
Sørfold kommune
v. Rådmann
Rådhuset
8226 STRAUMEN
Straumen 27.05.2015.
Uttalelse til sak 2015-428. Strukturendringer 2015. Administrasjonsutvalget 2.6.2015.
Det foreslås ny enhetslederstruktur for enhet omsorg med en enhetsleder for institusjon og en
enhetsleder for hjemmetjeneste/miljøtjeneste.
NSF Sørfold har betenkligheter til dette, spesielt i forhold til institusjonene. De to institusjonene har i dag
til sammen rundt 75 ansatte. Vi mener at det vil være en meget krevende oppgave for en leder å følge
opp så mange ansatte. Oppfølging av sykemeldte, medarbeidersamtaler o.s.v.
Det gjør det heller ikke enklere at de to institusjonene ligger så langt fra hverandre. På
informasjonsmøte med rådmann 26.05.2015 ble det trukket fram at faggrupper med overlappende
arbeidsoppgaver burde være nær hverandre fysisk, for å lette samarbeidet. (økonomi/personal) Vi
forventer at det er forståelse for at dette bør gjelde også innenfor vårt fagområde.
Vi foreslår derfor at Sørfold kommune ikke går inn for denne løsningen nå. Vi har imidlertid ingen
innvendinger mot (ser gjerne at vi får) en felles institusjon sentralt plassert i kommunen. Med færre
institusjonsplasser og en styrket hjemmetjeneste, vil det være en mer håndterbar situasjon for en leder.
For hjemmetjenesten sin del ser vi også utfordringer i forhold til geografi/ avstander.
Selv om det er noe mindre ansatte her, er det mange forskjellige områder som skal ivaretas;
hjemmehjelp, hjemmesykepleie, miljøtjeneste, BPA, barnebolig, Elvheim, omsorgslønn,
ergoterapeut/hjelpemidler.
Utover dette er vi positive til planene om å opprette et brukerkontor og vikarkontor. Begge disse bør
være på plass før en begynner å reusere på antall ledere. Det er også av stor betydning at andre
støttefunksjoner er tydelig på plass.
Side178
Vil også minne om HA del B §1-4-1.der det står at arbeidsgiver så tidlig som mulig skal informere,drøfte
og ta tillittsvalgte med på råd når det gjelder omorganisering av driften eller
rasjonalisering/driftsinnskrenking som kan få sysselsettingsmessige konsekvenser..
Forslag om ny lederstruktur innen pleie- og omsorg er, i våre øyne, ikke slik som rådmannen sier: "en
liten endring". Dette forslaget har heller ikke vært oppe i de nedsatte gruppene, slik at det er nytt for
oss. Det vil ha konsekvenser for de som i dag er ansatt i disse stillingene.
Vi ser for oss et videre samarbeid om endringer som skal gjøres og håper at det ikke tas noen forhastede
avgjørelser.
Mvh. Lisbeth Elvebakk
HTV NSF Sørfold
Side179
INNSPILLTILOMSTRUKTURERINGSPROSESS260515 - DENNORSKELEGEFORENING
Legeforeningenerimøtetidag260515inviterttilågiinnspilltilnyttorganisasjonskart
ogrådmannenssaksfremleggtilformannskapet.Foreningenønskergjennomgangav
organisering,ansvarsområderogarbeidstidensinnretningvelkommen.Rådmannen
vektleggerrolleforståelse,linjestyringogvi– følelseiorganisasjonen.Legeforeningen
understøtterdette,menvilpåpekenoenkonsekvenser avfremlegget:

Foreslåttendringberørerstillingensomhelsesjef. Kommuneoverlegefunksjoner
regulertdirekte avminst6ulikeloverogetstørreantallforskriftersomalle
medførersektorovergripendearbeid.Enrenlinjeorganiseringredusert
mulighettilåivaretadetteansvaretpåengodmåte.Iforholdtildagens
organiseringogfaktiskefunksjoninnebærerdetteennedgraderingiogmedat
funksjonenikkelengerharmøteplasserdirekteunderrådmann,ogikkedirekte
samarbeidmedøvrigledelsesnivå.
 Itilleggtildespesifikke,lovpålagtefunksjoneneønskerrådmannen åtahelsesjef
utavlinjepåenkeltearbeidsområder.Dettemedføreruklareansvarsforholdog
arbeidsforhold.Detvilmedførebehovforgrenseoppgangmellomkommunalsjef
oghelsesjefpåmangeområder.Foreningenvilminneomatmansnakkeromen
40%stillingsomsåskalstykkesoppvidere.Dennefunksjonenskalogså
samordnesmedfunksjonsomtilsynslegeogfastlege.Dettemedførerstadig
behovforprioritering.Nårstillingenblirplassertilinjemedførerdette minst3
ulikeledereoverseg,alle medinstruksjonsmyndighet.Deterbareåtelletimer
ogdager foråseatdetteblirenvanskeligkabal.Detteblirivaretattidagfordi
denansatteilederfunksjonharværtinnstiltpåen fleksibelsamordningav
funksjonene.
 Rådmann harpresisertatrådgiverNAV/helse/PLOikke erleder.Menreeltvil
dettefortkunnebliensurrogatlederfunksjon,fordikommunalsjef uten
spesifikkhelsefagligkompetansevilmåtteledemedstøtteavdennefunksjonen.
 Legeforeningenønskeråbidratilenvi– følelseikommunen.Skalmanoppnå
dette,ogsamtidigløseoppgaverpåtversavfagområder,forutsetterdetfaktiske
møteplasser.Primærhelsemeldingenfraregjeringensomnettopperlagtfrem,
problematiserer”silo– organisering”.Meldingenvektleggertverrfagligarbeid,
ogenorganiseringsomunderstøtterdette.
 Foreningenvileksemplifisereproblemetmedmanglendesamsvarmellomfaktisk
ansvarogorganisatoriskplassering.Lovomfolkehelseerpresismht.hvasom
menesmedfolkehelsearbeid,ogi§27stilles spesifikkekravtil
samfunnsmedisinskkompetanse.Helsesjef /kommuneoverlegenertillagtdette
ansvaret.Imidlertidvisernyttorganisasjonskartat rådmannens nærmeste
folkehelseressursnåerfolkehelsekoordinatoransattpåkulturkontoret. Detteer
enforståelseavfolkehelsearbeidsomlegeforeningenikkeerenigi.
Fylkesmannenstilsynharpåvistforsvakforankringavsamfunnsmedisinskarbeid
inkludertfolkehelsedeallerflestesteder.Primærhelsemeldingenpåpekerforlite
integreringavfastlegeordning, helsestasjon,psykiatritilbudiøvrigkommunal tjeneste.
Idagenstjeneste ihelse harkommunenmyeav dette påplass.Menmanmåfinneen
organisatoriskstrukturslikatdetblirmestmuligsamsvarmellomlovpålagteoppgaver,
mandat,organisatoriskplassering ogfagkompetanse.
Forlegeforeningen,J.Gjestland
Side180
Side181
Sørfold kommune
Notat
Til:
Formannskap
Kommunestyret
Fra:
Rådmannen
Referanse
Dato
2015/428 -2014/534
29.5.2015
Rådmannens kommentarer til innspill fra organisasjonene
Organisasjonene fikk i drøftingsmøte den 25.5. 2015 frist til 28.5.2015 på å levere sine innspill
skriftlig til sak strukturendring og budsjettregulering-iverksetting budsjettreduksjon 2015.
Fagforbundet, Legeforeningen, Sykepleierforbundet og Musikernes Fellesorganisasjon har levert
skriftlige innspill. Utdanningsforbundet har ikke levert innspill innen frist grunnet sykdom,
leveres ut i møtet den 2.6.2015. Delta, FO og Nito har ikke levert innspill.
Rådmannen kommenterer nedenfor innspillene enkeltvis pr. organisasjon.
Kommentarer til NSFs innspill:
Organisering og drift av kommunens omsorgstjeneste er særdeles utfordrende. Med to tydelige
beslutningsnivå med sterk fokus på helhetlig ledelse, foreslår rådmannen en enhetsleder for
institusjon og en enhetsleder hjemmetjenester. Hovedoppgaver skisseres i saken. Arbeidsgruppa
stab/støtte/reduksjon enheter fremmet samme forslag om reduksjon enhetsledere omsorg.
En enhetsleder skal selvsagt ikke ha personal oppfølging av 75 ansatte. Hvor mange ansatte en
leder har mulighet til å følge direkte opp må avklares nærmere (kontrollspenn). Da omsorg har
mange ansatte som krever oppfølging, vil også den interne organisering under enhetsleder være
av særlig stor betydning. Faglige oppgaver, oppfølging av ansatte m.v er detaljer som skal
avklares i den videre prosess mellom rådmannen og enhetsleder i et nært samarbeid med
ansatte/tillitsvalgte.
Reduksjon til en enhetsleder for institusjon og en enhetsleder for hjemmetjeneste er i tråd med
forslag fra arbeidsgruppe stab/støte/enheter.
Kommentarer til MFOs innspill:
Som opplyst i prosessen ville rådmannen vurdere arbeidsgruppa sine vurderinger og
konklusjoner. Det ble signalisert at det ville kunne komme endringer, jf kommunestyrets
budsjettkrav.
Side182
Ut i fra en total vurdering for alle enhetene/arbeidsgruppene, foreslår rådmannen at enhet kultur
reduseres med ett årsverk. Hele driften må da sees på. Rådmannen forutsetter imidlertid at
stillingen som biblioteksjef (ansvarlig) opprettholdes. Behov for stillingsstørrelse vurderes av
enheten.
Selv om vi reduserer driften med ett årsverk vil vi fortsatt ha meget kvalitativ god kulturtjeneste
(jf KOSTRA)
Kommentarer til innspill fra Helse:
Som beskrevet i saken er oppgaver knyttet til helsesjef funksjonen direkte underlagt rådmannen
(kommunalsjef). Foreslått strukturendringer medfører derfor ingen endringer i forhold til dagens
organisering.
Gode tverrfaglige nettverk må imidlertid utvikles videre, og eventuelle uklarheter må avklares i
den videre prosessen.
Rådmannen vurderer det som viktig i forhold til å tydeliggjøre, samordne og øke kapasiteten på
rådmanns nivået, at det opprettes stilling som rådgiver for hele helse, omsorg og nav området.
Helsesjefens nærmeste leder vil som nå fortsatt ha rådmannen (kommunalsjef)som nærmeste
leder.
Helsesjef har et betydelig ansvar knyttet til folkehelse. Slik vil det fortsatt være selv om
nærmeste overordnede til folkehelsekoordinator er enhetsleder kultur (en ansatt skal ha en leder)
Organisatorisk vil folkehelse være sterkt forankret direkte hos rådmannen. Etablering av et godt
tverrfaglig nettverk vil løse oppgaven med å integrere all folkehelse i organisasjonen.
Kommentarer til Fagforbundets innspill:
Fagforbundets innspill tas til etterretning.
De strukturendringer og budsjettreduksjoner som er fremlagt i de to sakene er på overordnet nivå.
De enkelte detaljer i forhold til bl.a. oppgavefordeling, faglig og daglig drift enheter omsorg vil
det måtte jobbes nærmere med videre i nært samarbeid med organisasjonene.
Planlagt lederutviklingsprogram og innhold i rapport og organisasjonskart fra konsulentfirma
Devold vil inngå i det videre arbeidet.
Side 2 av 2
Side183
Sørfold kommune
Arkiv:
U60
Arkivsaksnr:
2015/363-5
Saksbehandler: Anne Buvik
Saksfremlegg
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
45/2015
Møtedato
18.06.2015
Søknad om serveringsbevilling
På Bærtur Borghild Wingan innvilges serveringsbevilling.
Saksopplysninger
Enkeltpersonforetaket På Bærtur Borghild Wingan, organisasjonsnr. 991 368 248,
søker om serveringsbevilling for servering på Bjørklund gård på Strøksnes.
Bjørklund gård har produksjon av bær og grønnsaker og har ofte besøkende som kommer
for kjøp av produkter eller for selvplukk. I den forbindelse ønsker bedriften å kunne tilby
besøkende muligheten for kjøp av forfriskninger
Den gamle fjøsen restaureres og bygges om med kjøkken, serveringslokale og toalett.
Etablererprøven for serveringsvirksomhet er bestått og attest for skatt og merverdiavgift
er lagt ved søknaden.
Vedlagt er også utskrift av registreringsutskrift fra Brønnøysundregistrene samt bekreftelse
fra konkursregisteret
Anmodning om uttalelse vedrørende vandel er sendt til Politi og Skatt Nord.
Svar fra Politiet og Skatt nord er mottatt uten merknader.
Vurdering
Side184
Arkiv:
Sørfold kommune
Arkivsaksnr:
2015/449-3
Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
Møtedato
46/2015
18.06.2015
Investeringer overført fra 2014 til 2015
Følgende investeringsprosjekt overføres fra 2014 til 2015.
ANSVAR
TEKST
REST BUDSJETT
0209
0403
0522
0621
Straumen skole Rehabilitering
Røsvik kirke
Rådhussalen-oppgradering
Vannverk - godkjenning
1 130
788
206
75
000
000
000
000
0603
Standardheving veier
200 000
0607
0619
Avløpsstasjoner
Bruer og kaier, utbedring 2010
118 000
200 000
0628
Langmoen nærings-og industriområde, iv.
200 000
0514
Uteområde Røsvik skole, gymsal 2012
73 000
SUM
2 990 000
Disponering av rest ubrukte lånemidler, kr 5.660.014, fremmes som egen sak.
Saksopplysninger
Det kongelige Kommunal- og regionaldepartement har i brev datert 7. april 2010
redegjort for departementets vurderinger knyttet til budsjettering og avslutning av
investeringsregnskapet i kommuner og fylkeskommuner.
Departementets forståelse av regelverket er følgende:
Investeringsbudsjettet er ettårig og ikke årsuavhengig.
Årsbudsjettet er bindende for underordnede organer, og årlige bevilgninger er
Side185
nødvendig for å kunne pådra kommunen utgifter i budsjettåret.
Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstille lovens krav til
balanse, realisme osv.
Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet
bruk av midler i året, og ikke avvik på de enkelte investeringsrammene eller avvik
på enkeltprosjektnivå.
Med unntak av midler som er reservert særskilte formål i henhold til lov, forskrift
eller avtale (med giver), regnes alle midler i prinsippet som frie. All tilgang på frie midler
i investeringsregnskapet vil således måtte anses som felles finansiering av
investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig samlet
finansiell dekning i årets investeringsregnskap.
Regelverket kan ses i lys av det i forbindelse med vedtak av investeringsbudsjettet, vil
det overordnede for kommunen være at budsjettet samlet sett er i finansiell balanse det
enkelte år. I denne sammenheng er det tilstrekkelig at de ulike investeringene samlet
sett har den nødvendige (felles) finansiering. Det avgjørende for kommunens
finansielle utvikling er videre hvordan de totale utgifter til investeringer i bygg og anlegg
over tid er finansiert med henholdsvis egne midler, tilskudd og lån. Det vil her være av
underordnet betydning for den finansielle utviklingen hvordan midler fra de ulike
investeringskildene eventuelt henføres (internt) til enkeltprosjekter.
Ubrukte lånemidler pr 31.12.2014 er på kr 8.650.014.
Følgende prosjekter er ikke ferdigstilt og bes overført til 2015.
ANSVAR
TEKST
REST BUDSJETT
0209
0403
0522
0621
Straumen skole Rehabilitering
Røsvik kirke
Rådhussalen-oppgradering
Vannverk - godkjenning
1 130
788
206
75
000
000
000
000
0603
Standardheving veier
200 000
0607
0619
Avløpsstasjoner
Bruer og kaier, utbedring 2010
118 000
200 000
0628
Langmoen nærings-og industriområde, iv.
200 000
0514
Uteområde Røsvik skole, gymsal 2012
73 000
SUM
2 990 000
Disponering av rest ubrukte lånemidler, kr 5.660.014, fremmes som egen sak.
Side186
Arkiv:
Sørfold kommune
Arkivsaksnr:
2015/449-2
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
Møtedato
47/2015
18.06.2015
Finansforvaltning 2014
Sørfold kommunes finansforvaltning tas til etterretning.
Saksopplysninger
I henhold til Sørfold kommunes finansreglement skal kommunestyret ha rapportering om
finansforvaltningen foregående år (2014) og om denne har skjedd i henhold til reglementet.
INNLÅN.
Det er innhentet lånetilbud ved å legge ut anbudsdokumenter om opptak av lån i Doffin.
2 låneinstitusjoner ga tilbud, Norges Kommunalbank og KLP/Kommunekreditt.
Lån til kommunens investeringer i 2014 er tatt opp til fast rente i 5 år. Rentesats 1,76 %.
Det er tatt opp 2 million kroner i videreutlån i 2014.
Saldo videreutlånsmidler pr 31.12. er på kr 1.215.299, på samme tidspunkt i 2013 var saldo
kr1.279.299.
AVDRAG.
Det er ikke betalt ekstraordinære avdrag. Ekstraordinære avdrag i investeringsregnskapet er
tilbakebetaling fra utlån.
GJELD.
Kommunens lånegjeld var ved utgangen av 2014 på kr 177.902.104, tilsvarende tall for 2013
kr174.088.315. Det vil si en økning på kr 3.813.789.
Side187
Fordeling av kommunens gjeldsforpliktelse er:
Lånegiver
2014
Husbanken
2013
2012
2011
2010
9 620 378
9 128 705
8 473 244
5 848 819
6 388 702
Kommunalbanken
43 729 980
47 346 190
51 953 460
56 065 200
47 342 450
KLP
24 323 530
26 815 530
29 307 530
46 771 238
52 023 912
3 772 714
0
Kommunekreditt
100 228 216
90 797 890
64 787 564
31 799 530
34 291 530
KLP pensjonsforpl.
297 454 044
274 519 231
247 313 863
231 581 076
204 215 572
51 990 034
52 487 374
51 731 256
527 346 182
501 094 920
Sparebank 1 Nord-Norge
-
SPK pensjonsforpl.
Sum gjeld/forpliktelse
453 566 917
47 420 573
59 415 053
423 259 150
403 677 219
Lån opptatt i 2013, 2012 og 2011 er til fast rente, øvrige lån er til flytende rente.
Rentesatsen var gjennomsnittlig 2,865 % i 2014.
PLASSERING AV LEDIG LIKVIDITET SOM DISPONERES INNENFOR
ÅRSBUDSJETT PERIODEN.
I henhold til finansreglementet skal kommunen spre sine innskudd på minst to norske banker
slik at innskudd ikke overstiger 60 mill kroner.
Plassering er foretatt ut fra rentegodtgjørelse og behov for tilgjengelig kapital.
Sparebank 1 Nord-Norge
Kr 25 604 972
Storebrand Bank
DnB
Fauske S-lag
0
Kr 10 392 169
Kr
49 261
PLASSERING AV LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA.
Saldo pr 31.12.2014.
 Sparebank Nord-Norge Forvaltning kr 8 301 593.
Saldo pr 31.12.2013 var på kr 7.861.557.
Avkastning i prosent 5,60 % mot 9,62 i 2013 og 6,56 i 2012.
Beholdningen er plassert i bankinnskudd, obligasjoner, ansvarlige lån og fondsobligasjoner i
norske banker.
RAPPORTERING OG KONTROLL.
Det er foretatt økonomisk rapportering til formannskapet 2 ganger i løpet av 2014.
Side188
Arkiv:
Sørfold kommune
Arkivsaksnr:
2015/449-1
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
Møtedato
48/2015
18.06.2015
Regnskap 2014
Det fremlagte årsregnskapet fastsettes som Sørfold kommunes regnskap for 2014.
Driftsregnskapet avsluttes med resultat 0.
Investeringsregnskapet avsluttes med resultat 0.
Saksopplysninger
Driftsregnskapet avsluttes med et resultat 0.
Brutto driftsresultat er negativt med kr 1.075.612, det vil si at driftsutgiftene (kr 245.438.590)
er større enn driftsinntektene (kr 244.362.978).
For 2013 var brutto driftsresultat positivt med kr 8.668.358.
Netto driftsresultat er også negativt med kr 5.224.976.
Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat bør være positivt og utgjøre minst 3 % av sum
driftsinntekter for at kommunen skal ha et minimum av handlefrihet.
Momskompensasjon investering er i sin helhet inntektsført i investeringsregnskapet for 2014,
dette i tråd med regnskapsforskriftens bestemmelser.
Disposisjonsfondets saldo pr 31.12.2014 er på kr 13.605.396.-, en reduksjon fra 31.12.2013 på
kr 6.588.560.
Side189
Næringsfondets saldo pr 31.12.2014 er på kr 10.322.566, en økning fra 31.12.2013 på
kr 731.925.
Investeringsregnskapet for 2013 avsluttes med et resultat 0.
Ubrukte lånemidler pr 31.12.2014 er på kr 8.650.013.
Vurdering
Ytterligere kommentarer til den økonomiske utviklingen er beskrevet i årsmelding 2013 for
Sørfold kommune.
Side190
Arkiv:
Sørfold kommune
Arkivsaksnr:
2015/450-1
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
Møtedato
49/2015
18.06.2015
Årsmelding 2014
Årsmelding 2014 tas til etterretning.
Saksopplysninger
I samsvar med regnskapsforskriftens § 10 utarbeider administrasjonssjefen
årsberetning og fremmer denne for det organ som kommunestyret bestemmer.
Hvis årsberetningen ikke fremmes for kontrollutvalget, skal den oversendes
kontrollutvalget før kontrollutvalget avgir sin uttalelse til årsregnskapet.
Årsberetningen skal sendes til behandling i kommunestyret samtidig med at
årsregnskapet skal behandles.
Praksis i Sørfold Kommune er at kontrollutvalget behandler årsregnskapet og
årsmelding før den sendes videre til formannskap og kommunestyre.
Årsmeldingen består av rådmannens kommentarer, økonomiske vurderinger og
enhetenes vurderinger av 2014.
Vurdering
Side191
PS50/2015Spørretimen
Side192

18i - Sørfold kommune

Transcription

Similar documents

Søkerliste vaktmester/driftsoperatør

Oversendelsesbrev fra Nordland fylkeskommune

Infobrosjyre skoleåret 2015/2016

01.09.15 Referat UFAB

Nyhetsbrev nr. 2

Legevakt: 116 117 - Porsgrunn Kommune

15p - Sørfold kommune

25i - Sørfold kommune

Jul og juletradisjoner 1. trinn Arena: Fauske

16i - Sørfold kommune