Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige

Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 201
Kommunenes utgifter til bosetting
og integrering av enslige mindreårige
flyktninger i 2014
Sluttrapport fra Beregningsutvalget august 2015
1
Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 201
Innhold
1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
2 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.1 Beregningsutvalgets målgruppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.2 Tilskudds- og refusjonsordninger for enslige mindreårige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.2.1 Tilskuddsordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.2.2 Refusjonsordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.3 Hovedkonklusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
3 Kartlegging av utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad . . . . . . . . . . . . . . . . 8
3.1 Metode og representativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
3.2. Resultat for Sosialhjelp- og Introduksjonsstønadsundersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
4 Administrasjonsundersøkelsen for ­enslige mindreårige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
4.1 Metode og representativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
4.2 Resultat Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige . . . . . . . . . . . . . . . . 10
4.2.1 Barne- og ungdomsvernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
4.2.2 Sosial råd og veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
4.2.3 Ekstratiltak i grunnskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
4.2.4 Introduksjonsprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
4.2.5 Bolig-/boligadministrasjonstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
4.2.6 Eksamensrettet grunnskoleopplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
4.2.7 Støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet . . . . . . . . . . . . . . . 12
4.2.8 Kultur- og ungdomstiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
4.2.9 Felleskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
4.2.10 Det statlige tilskuddet til enslige mindreårige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
5 Barnevernsutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
5.1 Brutto barnevernsutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
5.2 Netto barnevernsutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
6 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
6.1 Sosialhjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
6.1.1 SSBs kontroller av data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
6.1.2 Beregning av utgifter til utbetalt sosialhjelp per person i målgruppen . . . . . . . 17
6.1.3 Vurdering av datakvaliteten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
6.2 Introduksjonsstønadsundersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
6.2.1 Bruk av KOSTRA og kontroll av data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
6.2.2 Beregning av gjennomsnittlige utgifter til utbetalt introduksjonsstønad
per person i målgruppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
6.2.3 Beregningsutvalgets vurdering av datakvaliteten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
6.3 Administrasjonsundersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
3
4 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
6.3.1 Valg av kommuner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
6.3.2 Gjennomføring av undersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
6.3.3 Kartlagte utgiftsområder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
6.3.3.1 Barne- og ungdomsvernet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
6.3.3.2 Sosial råd og veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
6.3.3.3 Bolig-/boligadministrasjonstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
6.3.3.4 Ekstratiltak i grunnskolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
6.3.3.5 Eksamensrettet grunnskoleopplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
6.3.3.6 Introduksjonsprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
6.3.3.7 Sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening . . . . . . . . . 21
6.3.3.8 Støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet . . . . . . . . 21
6.3.3.9 Kultur- og ungdomstiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
6.3.3.10 Felleskostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
6.3.4 Tilskuddsordning for enslige mindreårige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
6.3.5 Beregning av en gjennomsnittsutgift per person per år for 2014 . . . . . . . . . . 21
6.3.6 Vurdering av kvaliteten på datamaterialet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
6.3.7 Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
6.4 Utgifter til kommunale helsetjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
6.5 Drøfting – styrker og svakheter ved undersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
6.5.1 Styrker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
6.5.2
Svakheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
Vedleggstabell 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Tabeller
Tabell 2.1 Samlede utgifter per enslig mindreårig for kartleggingen av 2014 og 2013 . . . . . . . . . 7
Tabell 3.1 Andel mottakere av sosialhjelp og introduksjonsstønad av enslige mindreårige.
Landstall for 2014 og 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Tabell 4.1. Målgruppen i Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige (EM)
i 2014 og 2013. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Tabell 5.1 Andelsberegninger for enslige mindreårige (EM) i barnevernet 2014 og 2013 . . . . . . . 14
Tabell 5.2 Barnevernsutgifter før og etter refusjon 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Tabell 5.3 Kommunenes barnevernsutgifter per EM med tiltak i 2014 og 2013 . . . . . . . . . . . . . . 16
Figurer
Figur 4.1 Utgiftsfordeling Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige . . . . . . . . . . . 10
Figur 4.2 Antall enslige mindreårige fordelt på ulike boløsninger per 31.12.2014. . . . . . . . . . . . 12
Figur 5.1 Boløsning for enslige mindreårige 2014 og 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
1 Innledning
5
1 Innledning
Beregningsutvalget gjennomfører etter mandat fra Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet en
årlig kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting og integrering. Utvalget er sammensatt av fire
representanter fra kommunesektoren og fire representanter fra staten. Kartleggingens målgruppe er
flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag som i en femårsperiode omfattes av integreringstilskuddsordningen. Kartleggingens resultat presenteres i to rapporter. En hovedrapport viser
kommunenes utgifter til bosetting og integrering av alle flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Denne rapporten kalles heretter hovedundersøkelsen1. Den andre rapporten ser spesielt
på utgifter til enslige mindreårige over femårsperioden hvor de mottar integreringstilskudd. Målet er å se
i hvilken grad integreringstilskuddet, enslig mindreårige-tilskuddet og barnevernsrefusjon dekker kommunenes utgifter til denne målgruppen.
Kartleggingen er satt sammen av tre delundersøkelser som viser utbetalt sosialhjelp, introduksjonsstønad
og administrasjonsutgifter for enslige mindreårige. Sosialhjelp og introduksjonsstønadsundersøkelsen
består av landstall hentet fra kommunenes KOSTRA-rapportering. Administrasjonsutgiftene kartlegges
ved hjelp av spørreskjema i 14 utvalgskommuner. Dette blir gjort fordi det ikke er mulig å hente ut disse
opplysningene direkte fra allerede eksisterende kommunerapportering. I utvalgskommunene var 22 prosent av alle enslige mindreårige bosatt ved utgangen av 2014. Beregningsutvalget anser dette for å være
et representativt utvalg.
Kommunenes helseutgifter til målgruppen er ikke en del av undersøkelsen, men det legges en prisjustert
sats for helseutgifter til de kartlagte utgiftene.
Kapittel 2 i denne rapporten gir et kort sammendrag av innholdet i kartleggingen og dens hovedkonklusjoner. Utviklingen i utgifter til sosialhjelp og introduksjonsstønad fremstilles mer inngående i kapittel 3, mens
kapittel 4 utdyper resultatene i administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige. Kapittel 5 ser nærmere på barnevernsutgifter siden dette er den klart største utgiftsposten for enslige mindreårige. Metoden
brukt i de tre delundersøkelsene presenteres i kapittel 6, samt svakheter og styrker ved kartleggingen.
Alle utgiftsbeløp oppgitt i denne rapporten er avrundet, med mindre annet er oppgitt.
1 Nærmere beskrivelse av Beregningsutvalgets mandat og sammensetning finnes i hovedrapporten Kommunenes utgifter til integrering
og bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2014 på www.imdi.no.
6 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
2 Sammendrag
2.1 Beregningsutvalgets målgruppe
Målgruppen i denne undersøkelsen har vært personer som har utløst integreringstilskudd og enslig
mindre­årig-tilskudd i det aktuelle kartleggingsåret.
Personer som utløser enslig mindreårig-tilskudd er:
• Alle barn og unge under 18 år som kommer til landet uten foreldre eller andre voksne med foreldre­
ansvar i Norge.
• Tilskuddet utbetales selv om personene har fylt 18 år ved bosettingen, gitt at personen ved ankomst
til landet er registrert som enslig mindreårig og at søkerens faktiske alder da var under 18 år.
• Tilskuddet utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år.
Personer som utløser integreringstilskudd:
• Flyktninger eller personer med opphold på humanitært grunnlag bosatt i opp til fem år2.
2.2 Tilskudds- og refusjonsordninger for enslige mindreårige
2.2.1 Tilskuddsordninger
I 2014 var integreringstilskuddets sats for enslige mindreårige 669 600 kroner fordelt over fem år. I tillegg utbetales det et særskilt tilskudd for enslige mindreårige på 185 400 kroner per person per år. Det
særskilte tilskuddet differensieres første året. Det utbetales fra og med den måneden vedkommende blir
bosatt, til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år.
2.2.2 Refusjonsordning
Barnevernsutgifter til enslige mindreårige blir refundert av Bufetat utover en kommunal egenandel på
16 050 kroner per måned, eller 192 600 kroner per år (2014). Rundskriv Q-05/2004 gir retningslinjer for
hvilke utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger som kommunene kan få
refundert som klientrettede utgifter i barnevernet. Utgifter som ikke refunderes, i følge rundskrivet, er
blant annet kjøp eller tilpassing av bolig, møbler og inventar, skole/utdanning, helsetjenester, reiser for
barnet eller besøkende til barnet, vergelønn og tolk. I 2014 er regelverket endret slik at kommunene får
refundert 80 prosent av utgiftene til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen. Denne endringen fra tidligere 100 prosent refusjon trådte i kraft fra og med siste kvartal 2013.
2 For å lese mer om integreringstilskuddet, se Beregningsutvalgets hovedrapport «Kommunenes utgifter til integrering og bosetting av
flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2014».
2 Sammendrag
7
2.3 Hovedkonklusjoner
Tabell 2.1 Samlede utgifter per enslig mindreårig for kartleggingen av 2014 og 2013
Endring
2013
Administrasjonsundersøkelsen
2014
fra 2013
749 500
967 000
29 %
Sosialhjelpsundersøkelsen
33 100
28 600
–13,6 %
Introduksjonsstønadsundersøkelsen
40 700
34 900
–14 %
823 300
1 030 500
25 %
Samlede utgifter
Utgifter til helsetjenester
29 300
30 200
3,1 %
Samlede utgifter inkl. utgifter til helsetjenester
852 600
1 060 700
24,4 %
Integreringstilskuddet sats enslig mindreårig
616 800
669 600
8,6 %
Gap mellom tilskudd og samlede utgifter
235 800
391 100
65,9 %
72 %
63 %
–5 %
Integreringstilskuddets dekningsgrad
Kilde: Administrasjons-, sosialhjelps- og introduksjonsstønadsundersøkelsene
Kommunenes gjennomsnittlige utgifter er beregnet til 1 060 700 kroner per enslig mindreårig (EM) over
femårsperioden hvor det utbetales integreringstilskudd. Dette beløpet inkluderer da utbetalt sosialhjelp
(28 600), introduksjonsstønad (34 900), utgifter til administrasjon og integreringstiltak (967 000) per
person over femårsperioden, samt en prisjustert sats for helseutgifter (30 200 kroner).
Samlet sett er det en oppgang på 24,4 prosent eller 208 100 kroner fra 2013, men utviklingen er sammensatt. Det er en nedgang i utbetalt sosialhjelp og introduksjonsstønad per enslig mindreårig sammenliknet med 2013. Utgiftsveksten i 2014 skyldes derfor økte administrasjonsutgifter per enslig mindreårig
flyktning i utvalgskommunene over femårsperioden.
Økte administrasjonsutgifter per person kan spores tilbake til en kraftig oppgang i barnevernsutgifter.
Vekst i utgifter til barnevern vil ha stor effekt på gjennomsnittskostnad per person i undersøkelsen ettersom dette området utgjør 85 prosent av de totale utgiftene. Utgiftsøkningen skyldes i stor grad endringen
i den statlige refusjonsordningen for barnevernsutgifter for enslige mindreårige som ble innført med
helårseffekt i 2014. Fra og med siste kvartal 2013 fikk kommunene ikke lenger refundert 100 prosent,
men 80 prosent av utgiftene til barnevernstiltak utover den kommunale egenandelen. I tillegg var det i
2014 en høyere andel av enslige mindreårige i barnevernet med tyngre, dyrere tiltak som overstiger
kommunenes egenandel sammenliknet med 2013.
For å komme frem til kommunenes gjennomsnittlige utgift på 1 060 700 kroner per enslig mindreårig
over fem år er inntekter fra enslig mindreårig-tilskudd og barnevernsrefusjon trukket fra. Dette beløpet
kan dermed sees opp i mot integreringstilskuddets sats for å finne tilskuddets dekningsgrad. Etter at
integreringstilskuddets sats på 669 600 kroner er trukket i fra gjenstår en gjennomsnittlig utgift på
391 100 kroner per enslig mindreårig. Integreringstilskuddets dekningsgrad er 63 prosent av den beregnede utgiften. Kommunene har altså utgifter til enslige mindreårige utover det som dekkes av barnevernsrefusjon, enslig mindreårig-tilskudd og integreringstilskudd.
8 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
3 Kartlegging av utgifter til sosialhjelp og
introduksjonsstønad
3.1 Metode og representativitet
Siden formålet er å kartlegge utgifter på landsnivå brukes landsgjennomsnittet for sosialhjelp og introduksjonsstønad. Datakilden er innrapporterte data fra kommunene til SSB (KOSTRA), koblet mot
Utlendings­databasen.
Introduksjonsstønad utbetales til deltakere i introduksjonsprogrammet. For deltakelse i program er stønaden på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp, mens deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad.
Gjennomsnittlig sosialhjelpsutbetaling og introduksjonsstønadsutbetaling per enslig mindreårig beregnes
for hvert av de femårskullene som mottar integreringstilskudd. I 2014 gjelder dette personer som er
bosatt fra 2010 til 2014. Alle utbetalingene til enslige mindreårige som tilhører et årskull summeres og
deles på totalt antall enslige mindreårige i samme årskull. Til slutt summeres gjennomsnittsutbetaling per
flyktning for alle de fem årskullene som omfattes av tilskuddsordningen.
3.2. Resultat for Sosialhjelp- og Introduksjonsstønadsundersøkelsen
Summen av gjennomsnittlig utbetalt sosialhjelp per enslig mindreårig for hvert av de fem årskullene
(2010–2014), ga i 2014 et samlet beløp på 28 600 kroner. Utbetalt introduksjonsstønad per enslig
mindre­årig i 2014 var på 34 900 kroner for femårskullet. Dette er en nedgang i utgifter på 13,6 prosent
eller 4 400 per person fra 2013 for sosialhjelp. Samme utvikling ser man for utbetalt introduksjonsstønad
som synker med 14 prosent og 5 700 kroner per person.
Slik tabell 3.1 illustrerer, skyldes nedgangen i utgifter at det er en lavere andel enslige mindreårige som
mottar både sosialhjelp og introduksjonsstønad. Siden det beregnes utgifter per enslig mindreårig i målgruppen og ikke per stønadsmottaker, vil en nedgang i andelen av enslige mindreårige i målgruppen som
mottar sosialhjelp og introduksjonsstønad, gi en nedgang i gjennomsnittlige utgifter per person.
Endringer i alderssammensetning innenfor målgruppen kan forklare variasjon i utgifter til sosialhjelp og
introduksjonsstønad. Dette er fordi det er først ved fylte 18 år at man har rett og plikt til deltakelse i
introduksjonsprogram slik at man kan få utbetalt introduksjonsstønad. Yngre enslige mindreårige går ofte
i andre tiltak, som grunnskole eller eksamensrettet grunnskoleopplæring. I tillegg er det ofte eldre
­enslige mindreårige (18–20 år) som mottar sosialhjelp, mens de fleste enslige mindreårige under 18 år er
klienter i barnevernet. Andelen enslige mindreårige som er 19 år og over faller fra 51 prosent i 2013 til
39 prosent i 2014. Dette kan forklare mye av nedgangen i utbetalt sosialhjelp og introduksjonsstønad i
årets kartlegging.
Tabell 3.1 Andel mottakere av sosialhjelp og introduksjonsstønad av enslige mindreårige. Landstall for 2014
og 2013
2013
2014
Andel EM som mottar sosialhjelp
18 %
15 %
Andel EM som mottar introduksjonsstønad
13 %
9%
Andel EM 19 år og over
51 %
40 %
Kilde: Sosialhjelpsstatistikk og Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, Statistisk Sentralbyrå.
Utbetalt introduksjonsstønad per person beregnet for hele målgruppen av flyktninger er 199 600 kroner
over femårsperioden. Utbetalt sosialhjelp per person beregnet for hele målgruppen av flyktninger er
92 600 kroner over femårsperioden.
4 Administrasjonsundersøkelsen for e
­ nslige mindreårige
9
4 Administrasjonsundersøkelsen for ­enslige
mindreårige
4.1 Metode og representativitet
For å kartlegge kommunenes utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse for enslige mindre­
årige (EM) er det gjennomført en egen spørreskjemaundersøkelse. Dette blir gjort fordi det ikke er mulig
å hente ut disse opplysningene direkte fra allerede eksisterende kommunerapportering. De 14 kommunene som deltok i EM-undersøkelsen i 2014 er (nye kommuner er understreket) Sarpsborg, Ski, Bærum,
Gjøvik, Drammen, Lier, Sandefjord, Skien, Kragerø, Kristiansand, Bergen, Flora, Trondheim og Stjørdal.
I disse kommunene er 475 enslige mindreårige bosatt av totalt 2 137 enslige mindreårige i målgruppen i
Norge i 2014. Det er en dekningsgrad på 22 prosent.
Tjenesteområdene som kartleggingen omfattet var barnevernstjenester, sosialkontortjenester, innvand­
rer/flyktningkontortjenester, administrasjon av introduksjonsprogram, eksamensrettet grunnskoleopp­
læring for voksne, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, bolig/boligadministrasjons­
tjenester, støttekontakt og ekstratiltak i grunnskolen. Kultur- og ungdomstiltak og felleskostnader knyttet
til disse områdene er kartlagt i Beregningsutvalgets hovedundersøkelse, og det er samme beløp per
person i hovedundersøkelsen som er brukt i denne kartleggingen.
Beregningsutvalget har videre kartlagt hvor mye statlig, særskilt tilskudd til enslige mindreårige kommunene har mottatt, samt inntekter fra barnevernsrefusjon. Disse inntektene blir trukket fra de totale kostnadene i kommunene.
Undersøkelsen omfatter ikke kommunale nettoutgifter knyttet til helsetjenester. Det legges kun til en
pris­justert sats til de samlede kartlagte utgiftene basert på en tidligere kartlegging av helseutgifter til
målgruppen. I kapittel 6, som omhandler kartleggingens metode, skrives det nærmere om kartlegging av
helseutgifter.
For å beregne gjennomsnittsutgift per enslig mindreårig er utgiftene summert for utvalgskommunene, og
dividert på totalt antall personer i målgruppen i utvalgskommunene per 31.12.2014, korrigert for nettoflyttinger til og fra kommunene i løpet av 2014.
Tabell 4.1. Målgruppen i Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige (EM) i 2014 og 2013.
2013
2014
Endring
Endring i %
507
475
–32
–6 %
Antall EM, hele landet
2 469
2 137
–332
–13 %
Kartleggingens dekningsgrad
21 %
22 %
90
107
Antall EM, utvalgskommunene
Antall førstegangsbosatte EM 2014,
utvalgskommunene
Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen
17
19 %
10 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
4.2 Resultat Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige
Beregnede utgifter til integreringstiltak og administrasjon for de kartlagte områdene er 193 400 kroner
per person i målgruppen i 2014. Dette beløpet er da fratrukket refusjonsordninger, som barnevernsrefusjoner og sykelønnsrefusjoner, samt enslig mindreårig-tilskudd. Dette tilsvarer 967 000 kroner per
person for femårskullet. Det multipliseres med fem for å få utgifter for fem år. Dette gjøres fordi integreringstilskuddet blir utbetalt over fem år, og dermed må utgiftene også være for fem år.
Figur 4.1 viser utgiftsfordelingen blant tjenesteområdene som kartlegges i Administrasjonsundersøkelsen
for enslige mindreårige. Barnevernet er det området som har de største utgiftene og tjenesteområdet
med de sikreste tallene. I barnevernsutgiftene kan det ligge flere utgifter, som for eksempel boligutgifter
og lønn til personalet i kommunale tiltak. Dette kan være en av årsakene til at barnevernsutgiftene er en
stor andel av de totale utgiftene. Nedenfor gjennomgås resultatet for hvert enkelt utgiftsområde i
­Administrasjonsundersøkelsen.
Figur 4.1 Utgiftsfordeling Administrasjonsundersøkelsen for enslige mindreårige
Utgiftsfordeling – enslige mindreårige
Bolig
4%
Netto barnevern
85 %
Sosial råd- og
veiledning
1%
Ekstratiltak i
grunnskolen
1%
Eksamensrettet
grunnskoleopplæring
6%
Introduksjonsprogram
2%
Felleskostnader
1%
Kultur
0,5 %
Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen
4.2.1 Barne- og ungdomsvernet
Barnevernsutgift per enslige mindreårig er i årets kartlegging på 301 400 kroner etter at statlig barvernsrefusjon er trukket fra. Dette er en økning fra 2013 med 93 100 kroner, eller 44 prosent.
I 2014 er det en økning i både brutto og netto barnevernsutgifter per enslig mindreårig. En økning i
brutto­utgifter kan skyldes endring i sammensetning av kommunene i kartleggingen, samt et endret
behov for oppfølging av barnevernet innenfor samme kommune fra år til år. I 2014 er det høyere andel
barn med tiltak som overstiger kommunenes egenandel og en høyere andel barn som er bosatt i dyre
tiltak som bemannet bolig, sammenliknet med 2013. En økning i nettoutgiftene er i stor grad grunnet
endringen i refusjonsordningen for barnevernsutgifter for enslige mindreårige fra 100 prosent til 80 prosent fra og med siste kvartal 2013.
4 Administrasjonsundersøkelsen for e
­ nslige mindreårige
11
Kapittel 5 ser nærmere på kommunenes barnevernsutgifter for enslige mindreårige.
4.2.2 Sosial råd og veiledning
Kommunene blir bedt om å oppgi utgifter innenfor sosialtjenester til administrasjon, rådgiving, og tiltak
til målgruppen. I årets undersøkelse utgjorde dette tilsammen 1,7 millioner kroner; noe som gir en gjennomsnittsutgift per enslig mindreårig på 3 800 kroner. Fire kommuner oppga ingen utgifter på dette
området. Dette er en nedgang på 12,4 prosent fra 2013-kartleggingen. Nedgangen i administrasjons­
utgifter speiler utviklingen på landsnivå i sosialhjelpsundersøkelsen som vise lavere utbetalt sosialhjelp
per enslig mindreårig i 2014 enn i 2013.
4.2.3 Ekstratiltak i grunnskolen
Det ble oppgitt at det var i gjennomsnitt 73 enslige mindreårige mellom 6 og 15 år i grunnskoleopplæringen, og i gjennomsnitt 43 enslige mindreårige som var i innføringsklasser i 2014. Totale utgifter til
ekstratiltak i grunnskolen var på 2,1 million kroner, som gir en utgift per enslig mindreårig på 4 400
kroner. Fem kommuner oppga ingen utgifter på dette området.
Dette er en nedgang fra 2013-kartleggingen på 25 prosent eller 1 500 kroner per enslig mindreårig.
Utgifter til ekstratiltak kan variere mye fra år til år etter endringer i elevenes behov.
4.2.4 Introduksjonsprogram
44 enslige mindreårige deltok i introduksjonsprogrammet i utvalgskommunene. Beregningsutvalget
brukte tall fra hovedundersøkelsen for å beregne driftsutgifter til administrasjon av introduksjonsprogrammet per introduksjonsdeltaker i de ulike kommunene. Disse tallene ble brukt på de enslige mindre­
årige introduksjonsdeltakerne for å finne utgifter på dette området. I tillegg ble det beregnet driftsutgifter
per deltager på introduksjonstiltak som ble ført på andre KOSTRA-funksjoner enn 275. De totale utgiftene
for introduksjonsprogram var på 2, 9 millioner kroner, som gir en utgift per enslig mindreårig på 6 300
kroner. Fire kommuner hadde ingen enslige mindreårige deltakere i introduksjonsprogrammet.
Dette er en oppgang fra 2013-kartleggingen på 400 kroner eller 6,3 prosent per enslig mindreårig.
Her vil endringer i sammensetningen av utvalgskommuner fra år til år påvirke resultatet; enkelte kommuner har flere enslige mindreårige i introduksjonsprogrammet.
4.2.5 Bolig-/boligadministrasjonstjenester
Det spesielle med enslige mindreårige er at de ofte bor i bokollektiv eller barnevernsinstitusjoner. De
totale boligutgiftene kom på 7,4 millioner kroner, som gir en utgift på 15 600 kroner per person. Dette er
en oppgang på 26 prosent, eller 3 400 kroner fra 2013. Medianutgiften var på 11 000 kroner. To kommuner oppga å ha ingen utgifter på dette området.
Boligutgiftene består av boligutgifter til enslige mindreårige som ikke har barnevernsvedtak, som for
eksempel bor på hybel, boligutgifter for enslige mindreårige hvor utgiftene er lavere enn den kommunale
egenandelen, eller boligutgifter som ikke blir refundert av Bufetat.
Noen boligutgifter, spesielt til barnevernsinstitusjoner og bokollektiv ligger under barnevernsutgiftene
ettersom det kun delvis ytes refusjon for boligutgifter.
12 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
Figur 4.2 Antall enslige mindreårige fordelt på ulike boløsninger per 31.12.2014.
Boløsninger
Barnevernsinstitusjon; 40
Bolig med
0ppfølging; 135
Annet; 14
Fosterhjem i familie
og nære nettverk; 22
Fosterhjem utenom familie
og nære nettverk; 29
Egen
bolig/hybel; 221
Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen
4.2.6 Eksamensrettet grunnskoleopplæring3
Det var i gjennomsnitt 247 enslige mindreårige som deltok i eksamensrettet grunnskoleopplæring i 2014,
med en totalutgift på 9,8 millioner kroner. Delt på alle enslige mindreårige i undersøkelsen, gir det en
utgift per person på 20 800 kroner. Medianutgiften var på 19 400 kroner. To kommuner oppga å ha ingen
utgifter på dette området.
Dette er en nedgang fra 2013-kartleggningen på 14 prosent eller 3 400 kroner per enslig mindreårig.
4.2.7 Støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet
Det var kun tre kommuner som oppga å ha utgifter til støttekontakt. Her ble totalutgiften på 70 000
kroner, som gir en gjennomsnittlig utgift per enslig mindreårig på 150 kroner.
4.2.8 Kultur- og ungdomstiltak
Det ble ikke spurt om utgifter til kultur- og ungdomstiltak, men det ble brukt utgiftene per person i de
enkelte kommunene fra hovedundersøkelsen. Kommunenes gjennomsnittlige utgifter til kultur- og ungdomstiltak er beregnet til 1 500 kroner per enslig mindreårig i utvalgskommunene. Totale utgifter var på
732 000 kroner. Det er lite endring fra kartleggingen av 2013 på dette området.
4.2.9 Felleskostnader
Det ble ikke spurt om utgifter til felleskostnader, men det ble brukt utgift per person som ble oppgitt i
hovedundersøkelsen. De beregnede totalutgiftene til felleskostnader var på 1, 1 million kroner og snitt­
utgift per enslig mindreårig ble 2 300 kroner.
4.2.10 Det statlige tilskuddet til enslige mindreårige
Det statlige tilskuddet til enslige mindreårige blir trukket fra de totale utgiftene. Totalt enslig mindre­årigtilskudd i utvalgskommunene var 77,2 millioner kroner, som gir et gjennomsnittlig tilskudd per enslig
mindreårig på 162 700 kroner.
I 2013 var gjennomsnittlig mottatt enslig mindreårigtilskudd 118 800 kroner per enslig mindreårig, noe
som var 90 prosent av helårstilskuddet (satsen var 130 800 kroner i 2013). I 2014 utgjorde gjennom3 Det er beregnet et gjennomsnitt for elever i eksamensrettet grunnskoleopplæring, da kommunene har oppgitt antall elever på vårog høstsemesteret.
4 Administrasjonsundersøkelsen for e
­ nslige mindreårige
snittlig mottatt enslig mindreårigtilskudd 162 700 kroner, som er 88 prosent av helårstilskuddet (satsen
var 185 400 kroner i 2014). Dette vil si at det er noen færre enslige mindreårige med helårstilskudd i
2014 sammenliknet med 2013. Årsaken er at nybosatte EM utgjorde en større andel av målgruppen i
2014 enn i 2013.
13
14 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
5 Barnevernsutgifter
Beregningsutvalget ser nærmere på utgifter i barnevernet siden dette er det største utgiftsområdet for
enslige mindreårige. Økningen i barnevernsutgifter på 44 prosent fra 2013, er den store kostnadsdriveren
i EM-undersøkelsen for 2014.
Tabell 5.1 Andelsberegninger for enslige mindreårige (EM) i barnevernet 2014 og 2013
2014
2013
Andel av EM i barnevernet
91 %
90 %
Andel refusjonsberettigede av alle EM i tiltak
82 %
78 %
Andel refusjonsberettigede av alle EM
75 %
70 %
Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen
Det er vekst i både brutto og netto barnevernsutgifter per enslig mindreårig i barnevernet fra 2013 til
2014. I de 14 utvalgskommunene er det bosatt 475 enslige mindreårige, hvorav 433 har barnevernstiltak. Slik tabell 5.1 illustrerer, er det en høyere andel av enslige mindreårige i 2014 som har tiltak hvor
kostnadene overstiger kommunenes egenandel sammenliknet med 2013. Kommunenes månedlige egenandel for tiltak i barnevernet var i 2014 på 192 600 kroner årlig. Siden det beregnes utgifter per enslig
mindreårig i målgruppen og ikke per enslig mindreårig i barnevernet, vil en oppgang i andelen av enslige
mindreårige med dyrere barnevernstiltak, gi en oppgang i gjennomsnittlige utgifter per enslig mindreårig.
Den andre hovedårsaken bak økte barnevernsutgifter er endringen i refusjonsordningen hvor kommunene
ikke lenger mottar 100 prosent refusjon, men 80 prosent.
Totale barnevernsutgifter etter at barnevernsrefusjon er trukket fra er 301 400 kroner per person i målgruppen i 2014. Tabell 5.2. viser barnevernsutgifter for 2014 fordelt både på antall enslige mindreårige i
hele undersøkelsen og per enslig mindreårig i barnevernet. Kolonne 1 viser brutto og netto barneverns­
utgifter for hele gruppen av enslige mindreårige som er kartlagt. Kolonne 2 viser brutto og netto barnevernsutgifter for den andelen av enslige mindreårige som har barnevernsvedtak. De to neste avsnittene
utdyper veksten i både brutto- og netto barnevernsutgifter.
Tabell 5.2 Barnevernsutgifter før og etter refusjon 2014
Per EM med barnePer EM
vernstiltak
Barnevernsutgifter før refusjon og andre inntekter
819 500
898 100
Barnevernsutgifter etter refusjon og andre inntekter
301 400
330 200
Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen
5.1 Brutto barnevernsutgifter
Brutto utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige inkluderer utgifter til lønn, sosialutgifter og
andre driftsutgifter, før statlig refusjon og andre driftsinntekter er trukket fra. I de 14 utvalgskommunene
var det brutto utgifter til barnevernstiltak på 356 millioner kroner i 2014.
Økning i brutto barnevernsutgifter per enslig mindreårig i barnevernet i kartleggingen av 2014 kan
komme av en rekke forhold. Endring i sammensetning av kommunene i kartleggingen fra år til år vil føre
med seg noe variasjon. Som beskrevet i tidligere er det en høyere andel av enslige mindreårige i undersøkelsen som har dyre tiltak som overstiger kommunenes egenandel i 2014 enn i 2013. Boløsningene
kommunene rapporterer inn for 2014 viser at flere enslige mindreårige bor i bolig med oppfølging sam-
5 Barnevernsutgifter
15
menliknet med 2013. Figur 5.1 viser boløsninger for enslige mindreårige i 2013 og 2014. Samtidig er det
færre enslige mindreårige som bor i egen hybel i 2014 enn 2013. En høyere andel enslige mindreårige i
tiltak med oppfølging i bemannet bolig i stedet for egen hybel, vil gi høyere utgifter per enslig mindre­
årige i undersøkelsen. Enslige mindreårige mellom 18 og 20 år bor ofte i egen hybel, mens yngre enslige
mindreårige har bolig med oppfølging. Økte utgifter per enslig mindreårig kan skyldes at andelen EM som
er 19 år og over har sunket i 2014. Et stort bosettingskull av enslig mindreårige som var bosatt i 2009
går ut av målgruppen i 2014, fordi de ikke lenger mottar integreringstilskudd.
Figur 5.1 Boløsning for enslige mindreårige 2014 og 2013
Boligløsning enslige mindreårige
300
250
200
150
100
50
0
Fosterhjem
Egen
bolig/hybel
Bolig med
oppfølging
Barnevernsinstitusjon
2014
51
221
135
40
2013
53
252
118
43
Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen
5.2 Netto barnevernsutgifter
Netto barnevernsutgifter for enslige mindreårige er brutto barnevernsutgifter fratrukket statlig refusjon
for barnevern og andre driftsinntekter, som sykelønnsrefusjon. Enslig mindreårig-tilskudd er ikke trukket
fra.
Barnevernsutgiftene etter refusjon og andre inntekter er trukket fra (netto) var på 143 millioner i 2014
sammenliknet med 105,5 millioner kroner i 2013. Dette utgjør en kraftig økning på 44 prosent fra
230 800 kroner per enslig mindreårig med barnevernstiltak i 2013 til 330 200 kroner per enslig mindre­
årig med barnevernsvedtak i 2014.
Endringen i nettoutgifter skyldes i stor grad at fra og med siste kvartal 2013 fikk kommunene ikke lenger
refundert 100 prosent, men 80 prosent av utgiftene til barnevernstiltak utover den kommunale egen­
andelen. I tillegg er det enkelte barnevernsutgifter som ikke refunderes jf Rundskriv Q-05/2004, som
tolk, skoleutgifter, møbler og inventar osv. Kommunal egenandel for et år var i 2014 på 192 600 kroner.
Avviket mellom kommunal egenandel og utgift per enslig mindreårig med barnevernstiltak er 137 600
kroner.
16 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
Tabell 5.3 Kommunenes barnevernsutgifter per EM med tiltak i 2014 og 2013
Endring i
Utgifter per EM med barnevernstiltak
2013
2014
Endring
prosent
818 000
898 100
80 100
10 %
230 800
330 200
99 400
43 %
Barnevernsutgifter før refusjon og andre
inntekter
Barnevernsutgifter etter refusjon og andre
inntekter
Kilde: Enslig mindreårig-undersøkelsen
6 Metode
17
6 Metode
6.1 Sosialhjelp
På oppdrag av Beregningsutvalget beregner SSB kommunens utgifter til utbetalt sosialhjelp til personer i
målgruppen. Beregningene bygger på opplysninger innrapportert til KOSTRA og baserer seg på gjennomsnittstall for alle kommuner som har levert data til publisering av endelige tall rundt 15. juni 2015.
Årlig henter SSB inn oppgaver fra alle landets kommuner om personer som mottar sosialhjelp som grunnlag for produksjon av Norges offisielle statistikk om sosialhjelp. Det blir gitt individopplysninger om stønadsbeløp og antall måneder med stønad.
For å skille ut enslige mindreårige fra denne kartleggingen er SSBs befolkningsfiler koblet mot filer fra
utlendingsmyndighetenes Utlendingsdatabase (UDB). Sosialhjelpsoppgavene som er innrapportert fra
kommunene kobles så opp mot befolkningsfilene, for å finne ut hvem som er i målgruppen, samt utbetalinger knyttet til disse. Resultatet av koblingene viser samlede stønadsutbetalinger, og antall personer i
målgruppen fordelt på kommune og bosettingsår.
For mer informasjon om SSBs statistikk over sosialhjelp og for kommunefordelte tall, se:
www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra og www.ssb.no/soshjelpk
6.1.1 SSBs kontroller av data
Tall på utbetalt sosialhjelp publiseres i KOSTRA to ganger årlig – ureviderte tall rundt 15.mars og reviderte tall rundt 15.juni. I perioden fra den foreløpige KOSTRA-publiseringen 15.mars til den endelige
KOSTRA-publiseringen i juni, rettes feil i datagrunnlaget bl.a. ved innhenting av oppdaterte/rettede opplysninger fra kommunene.
For å eliminere eventuelle feil, er alle innsendte opplysninger fra kommunene kontrollert for de typer feil
som lar seg etterspore i SSBs egne kontroller (som ugyldig fødselsnummer, opplysninger som ikke er gitt,
opplysninger som er inkonsistente eller tall som avviker sterkt fra foregående år).
6.1.2 Beregning av utgifter til utbetalt sosialhjelp per person i målgruppen
For å gi best mulig bilde av utgiftene til bosetting over tid, uavhengig av størrelsen på de ulike årskullene,
er det etter Beregningsutvalgets mening mest relevant å bruke gjennomsnittlig utbetaling per person for
hvert enkelt årskull og summere disse gjennomsnittsbeløpene, siden denne summen ikke er påvirket av
antall personer i de enkelte årskullene. Med denne beregningsmåten tar man hensyn til at sammensetningen av hvert bosettingskull varierer fra år til år. Den gjennomsnittlige utbetalingen til alle i målgruppen
multiplisert med fem ville vært mindre presis enn summen av de gjennomsnittlige utbetalingene for hvert
enkelt årskull.
Gjennomsnittlig utbetaling av sosialhjelp per person i målgruppen i et bosettingsårskull er beregnet ved
at summen av alle utbetalingene til sosialhjelpsmottakere i målgruppen som tilhører dette årskullet, er
delt på totalt antall personer i målgruppen i samme årskull. Dette beløpet vil både være avhengig av hvor
stor andel av målgruppen som er sosialhjelpsmottakere og hvor høye beløp hver registrerte stønadsmottaker får i støtte. Tallene i rapporten viser dermed gjennomsnittlig sosialhjelpsutbetaling per person i
målgruppen, ikke per person som mottar sosialhjelp.
6.1.3 Vurdering av datakvaliteten
Sosialhjelpsundersøkelsen baserer seg på endelige KOSTRA-tall per 15. juni 2015 fra alle kommuner der
Beregningsutvalgets målgruppe var bosatt.
18 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
Utgiftene til utbetalt sosialhjelp utgjør 2,7 prosent av de samlede utgiftene i Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter til enslige mindreårige. Beregningsutvalget vurderer at datakvaliteten på
datauttrekk på sosialhjelpsundersøkelsen er god, fordi dette er individopplysninger som kan kvalitetssikres.
For SSB er det ikke mulig å avdekke i hvilken grad sosialhjelpsutbetalinger eller utbetalinger av introduksjonsstønad blir underrapportert, dvs. at personer har fått støtte uten at dette er innrapportert og ført på
SSBs registreringsskjema (KOSTRA-skjema 11 og 11B).
6.2 Introduksjonsstønadsundersøkelsen
Introduksjonsloven gir nyankomne innvandrere i alderen 18–55 år rett og plikt til fulltidsdeltakelse i et
introduksjonsprogram. Programmet kan som hovedregel vare i inntil to år, og deltakeren mottar introduksjonsstønad i programperioden. Etter behov og individuell vurdering kan programtiden utvides til inntil tre
år. Introduksjonsordningen ble obligatorisk fra 1. september 2004, og loven gjelder i første rekke personer som har fått opphold som flyktninger eller har fått opphold på humanitært grunnlag etter asylsøknad,
samt deres familiemedlemmer. Som nyankomne regnes personer som er bosatt i en kommune etter
avtale i løpet av de siste to år, og den enkelte må ha behov for grunnleggende kvalifisering, det vil si
trenge hjelp til å komme ut i ordinært arbeid eller ordinær utdanning.
På oppdrag av Beregningsutvalget beregner SSB kommunenes utgifter til utbetalt introduksjonsstønad til
personer i målgruppen. Beregningene bygger på endelige KOSTRA-tall per 15. juni 2015 for alle kommuner hvor Beregningsutvalgets målgruppe var bosatt.
For mer informasjon om SSBs statistikk over introduksjonsstønad og for kommunefordelte tall, se:
www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra og www.ssb.no/introinnv/.
6.2.1 Bruk av KOSTRA og kontroll av data
På samme måte som for sosialhjelpsundersøkelsen bruker SSB opplysninger fra KOSTRA for å beregne
utgifter til utbetalt introduksjonsstønad for Beregningsutvalgets målgruppe. Opplysninger om utbetalt
introduksjonsstønad hentes fra KOSTRA-skjema 11B «Registreringsskjema for introduksjonsstønad». Her
ligger individopplysninger om stønadsbeløp og antall måneder med stønad.
For å skille ut Beregningsutvalgets målgruppe i dette materialet er SSBs befolkningsfiler koblet mot filer
fra utlendingsmyndighetenes Utlendingsdatabase (UDB) på samme måte som for sosialhjelpsundersøkelsen. SSBs situasjonsfiler for befolkningen er korrigert for nettoflytting i løpet av året. Data om introduksjonsstønad som er innrapportert fra kommunene kobles så mot befolkningsfilene, for å finne ut hvem
som er i målgruppen samt utbetalinger knyttet til disse. Resultatet av koblingene viser samlede stønadsutbetalinger og antall personer i målgruppen fordelt på kommune og bosettingsår.
Opplysningene kontrolleres på samme måte som for sosialhjelpsundersøkelsen.
6.2.2 Beregning av gjennomsnittlige utgifter til utbetalt introduksjonsstønad per person
i målgruppen
Samme metode som for sosialhjelpsundersøkelsen brukes for å beregne gjennomsnittlig utbetaling av
introduksjonsstønad. Også for introduksjonsstønadsutbetalingene viser tallene i rapporten gjennomsnittlig utbetaling per person i målgruppen, ikke per person som mottar introduksjonsstønad.
6.2.3 Beregningsutvalgets vurdering av datakvaliteten
Introduksjonsstønads- og sosialhjelpsundersøkelsen baserer seg på data fra alle kommuner som har innrapportert data til KOSTRA. Beregningene i denne rapporten er basert på endelige tall per 15. juni 2015.
6 Metode
19
Introduksjonsstønad er en ordning som ikke ville eksistert dersom det ikke var bosatt flyktninger. Disse
utgiftene utgjør 3,1 prosent av de samlede utgiftene. Beregningsutvalget vurderer at datakvaliteten på
datauttrekk på introduksjonsstønadsundersøkelsen er god, fordi dette er individopplysninger som kan
kvalitetssikres.
6.3 Administrasjonsundersøkelsen
For å kartlegge kommunenes utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse er det gjennomført
en spørreskjemaundersøkelse. Dette blir gjort fordi det ikke er mulig å hente ut disse opplysningene
direkte fra allerede eksisterende kommunerapportering. Spørreskjemaet som er brukt er utarbeidet av
Beregningsutvalget. Innhenting og bearbeiding av opplysningene i spørreskjemaet er gjennomført av
sekretariatet i IMDi på anmodning av og i samarbeid med Beregningsutvalget.
Spørreskjemaet er vedlagt bakerst i rapporten.
6.3.1 Valg av kommuner
Kommunene som er med i Beregningsutvalgets hovedundersøkelse får tilsendt spørreskjemaet for Beregningsutvalgets kartlegging av kommunenes utgifter til enslige mindreårige. Rundt 20 kommuner deltar i
Beregningsutvalgets hovedundersøkelse. For å få kontinuitet og bedre datakvalitet deltar kommunene i
cirka fem år. Dette betyr at det hvert år er noen nye kommuner. Kommuner med mange personer i
hovedmålgruppen4 deltar hvert år.
Ved valg av kommuner til hovedundersøkelsen er det lagt vekt på å få med kommuner som er geografisk
spredt, er av ulik størrelse og samlet har en stor andel av hovedmålgruppen. Noen av kommunene har
ikke anledning til å svare på enslig mindreårig kartleggingen grunnet få eller ingen enslige mindreårige
bosatt i kommunen, eller vanskeligheter med å dokumentere utgiftene.
6.3.2 Gjennomføring av undersøkelsen
I hver enkelt kommune blir det oppnevnt en kontaktperson, som har som oppgave å koordinere arbeidet
med innhenting av opplysninger fra de ulike etater.
Beregningsutvalget inviterer hvert år utvalgskommunene til et to dagers introduksjonsseminar i desember, for kartleggingene for det inneværende året.
I februar og mars hvert år besøker Beregningsutvalget utvalgskommunene. Det avholdes møter med
representanter for de ulike kommunale etater/kontorer som fremskaffer grunnlagsdata. Foreløpig utfylte
skjemaer blir sendt inn på forhånd og gjennomgått under besøket, og uklarheter og spørsmål fra kommunene blir tatt opp.
Beregningsutvalget gjennomgår hvert enkelt svarskjema og ber om tilleggsinformasjon der noe synes
uklart, for å redusere usikkerheten i resultatene.
6.3.3 Kartlagte utgiftsområder
I spørreskjemaet blir kommunene bedt om å oppgi faktiske regnskapstall eller anslå hvor stor del av
kommunens samlede kapasitet innenfor de ulike tjenesteområdene som i det aktuelle kartleggingsåret
ble brukt på målgruppen.
Dersom kommunene ikke kjenner de faktiske regnskapstallene benyttes det som oftest en fremgangsmåte hvor kommunene bruker opplysninger om målgruppens andel av alle klienter for å beregne kapasitetsandelen. Først har en funnet opplysninger om hvor mange klienter som finnes totalt og hvor mange
4 Hovedmålgruppen er Beregningsutvalgets målgruppe i hovedundersøkelsen; flyktninger og personer med opphold på humanitært
grunnlag som utløste integreringstilskudd i 2014, og som var førstegangsbosatt i perioden 2010–2014.
20 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
av disse som tilhører målgruppen. Deretter vekter kommunene målgruppens utgifter ut fra hvor mye tid
som i gjennomsnitt brukes per klient i målgruppen sett i forhold til gjennomsnittet for øvrige klienter.
Utvalget har laget en veiledning for vurdering av vektingsfaktoren. Beregningsutvalget er kritisk til vekter
høyere enn 1,75.
Kommunale tjenester som inngår i denne spørreskjemaundersøkelsen er:
• Barne- og ungdomsvernet
• NAV/sosialtjenesten
• innvandrer-/flyktningkontortjenester
• tolketjenester
• bolig-/boligadministrasjon
• ekstratiltak i grunnskolen
• eksamensrettet grunnskoleopplæring
• introduksjonsprogrammet
• sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening
• støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet
Utgifter til kultur- og ungdomstiltak og felles kostnader er basert på kommunenes utgifter i hovedundersøkelsen.
Her følger en nærmere gjennomgang av de enkelte tjenesteområdene.
6.3.3.1 Barne- og ungdomsvernet
Klientrettede utgifter til enslige mindreårige med tiltak i barnevernet har de fleste kommunene oversikt
over, slik at man kan få frem eksakte tall for utgiftene på dette området. Ved beregning av barneverns­
tjenestens utgiftsandel på funksjon 244, administrasjons- og saksbehandlingsutgifter, er usikker­heten på
lik linje med sosialtjenesten. Kommunene har blitt bedt om å trekke fra barnevernsrefusjon og andre inntekter, som for eksempel sykelønnsrefusjon.
6.3.3.2 Sosial råd og veiledning
Beregningsutvalget kartlegger enslige mindreåriges andel av utgiftene til administrasjon og tiltak innenfor
sosialtjenesten knyttet til råd, veiledning og vedtak om økonomisk sosialhjelp, samt ikke-klientførte tiltak
og vergelønn. Noen kommuner har særskilt organisering av flyktningtjenester, som ved eget flyktningkontor, flyktningkonsulent m.m. I disse kommunene kan man lettere skille ut kostnadene til flyktninger
og deretter enslige mindreårige. Disse tjenestene føres på KOSTRA-funksjon 242. I kommuner der det
ikke er særskilt organisering, må man finne fram til de enslige mindreåriges andel av tjenestekapasiteten
i de forskjellige områdene.
6.3.3.3 Bolig-/boligadministrasjonstjenester
Totale utgifter til bolig kartlegges ved telling av antall boliger til de enslige mindreårige og et anslag av
markedsverdier. I tillegg kommer boligadministrative oppgaver (de enslige mindreåriges andel av disse).
Identifisering av boliger som reelt er disponert til de enslige mindreårige kan i noen tilfeller være vanskelig.
Disse boligutgiftene er utgiftene som ikke blir refundert av Bufetat, jamfør rundskriv Q-05/2004. For å få
refundert boligutgifter fra Bufetat må barnevernsutgiftene være høyere enn den kommunale egenandelen. I tillegg er det slik at kommuner som får refundert boligutgifter ikke får refundert alle utgiftene.
Bolig­utgiftene som blir oppgitt i boligdelen av skjemaet, er ikke ført andre steder.
6 Metode
21
6.3.3.4 Ekstratiltak i grunnskolen
Når det gjelder ekstratiltak, som norsk og morsmål, skal kommunene rapportere de enslige mindreåriges
andel av kostnaden til tiltak utover det som før 2006 ble dekket av det særskilte tilskuddet som nå inngår
i rammetilskuddet. Det knyttes usikkerhet til kartlegging av ekstra utgifter utover en tilskuddsordning
som ikke lenger finnes. Dette gjelder imidlertid svært få elever, og i kartleggingen av utgifter i 2014 har
utvalget i større grad enn tidligere år kartlagt merutgiftene på dette området.
6.3.3.5 Eksamensrettet grunnskoleopplæring
Mange flyktninger mangler grunnskoleopplæring eller har for svake grunnleggende ferdigheter til å kunne
klare seg i utdanningssystemet eller arbeidslivet. Dette er i svært liten grad en særskilt tjeneste for de
enslige mindreårige, derfor må kommunene finne i hvor stor grad de enslige mindreårige bruker tjenesten.
6.3.3.6 Introduksjonsprogram
I spørreskjemaet blir det kun spurt om hvor mange enslige mindreårige i kommunen som deltok i introduksjonsprogrammet. I hovedundersøkelsen finner Beregningsutvalget hvor mye administrasjonsutgifter
det var per deltaker i introduksjonsprogrammet per kommune. Dette blir da brukt som beregning.
6.3.3.7 Sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening
I tilfeller med særtiltak for de enslige mindreårige er det enkelt å identifisere utgiftene, men der det er
generelle tiltak, er det vanskeligere å beregne de enslige mindreåriges andel av utgiftene. På dette området føres det lite fordi kommunenes utgifter til aktivisering i hovedsak blir rapportert gjennom introduksjonsordningen og eksamensrettet grunnskoleopplæring.
6.3.3.8 Støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet
Dette er individbaserte tiltak til de enslige mindreårige minus andel av tilskudd til ressurskrevende brukere. Helseutgifter holdes utenfor.
6.3.3.9 Kultur- og ungdomstiltak
Det blir ikke spurt om utgifter til kultur- og ungdomstiltak, men det brukes utgifter per person i de
enkelte kommunene fra hovedundersøkelsen.
6.3.3.10 Felleskostnader
Det blir ikke spurt om utgifter til felleskostnader, men det brukes utgifter per person i de enkelte kommunene fra hovedundersøkelsen.
6.3.4 Tilskuddsordning for enslige mindreårige
Beregningsutvalget kartlegger hvor mye utvalgskommunene har mottatt i særskilt tilskudd til enslige
mindreårige, for de enslige mindreårige som også utløser integreringstilskudd. Dette trekker Beregningsutvalget fra utgiftene.
6.3.5 Beregning av en gjennomsnittsutgift per person per år for 2014
For å beregne gjennomsnittsutgift per enslige mindreårig summeres utgiftene for alle utvalgskommunene
og dette divideres på totalt antall enslige mindreårig som er bosatt i de samme kommunene (beløpene er
avrundet til nærmeste hundre kroner). Dette innebærer at kommuner med mange enslige mindreårige
har større betydning for resultatet enn kommuner med færre.
Beregningsutvalget kartlegger netto driftsutgifter. Det betyr at statstilskudd, bortsett fra integreringstilskuddet, refusjoner, salgs- og leieinntekter og andre inntekter blir trukket fra brutto driftsutgifter på de
områdene som inngår i undersøkelsen. Innenfor kartleggingen korrigeres det blant annet for de øremerkede/personrettede tilskuddene. Eksempler på dette er særskilte refusjoner innenfor barnevern, tilskudd
til enslige mindreårige, tilskudd for funksjonshemmede osv.
22 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
6.3.6 Vurdering av kvaliteten på datamaterialet
Enslig mindreårig-undersøkelsen har noen av de samme utfordringene som er beskrevet i hovedunder­
søkelsens rapport5 kapittel 10.
Beregningsutvalget mener datakvaliteten på denne undersøkelsen er god, fordi dette er en avgrenset
målgruppe som ofte trenger særskilt organisering fordi de er mindreårige uten foresatte i landet. Dette
forsterkes av at målgruppen får tjenester fra i hovedsak barnevernet og eksamensrettet grunnskoleopplæring. Dette er tjenester hvor brukere og utgifter er lett å identifisere.
For nærmere drøfting av datakvaliteten, se avsnitt 6.5.
6.3.7 Kvalitetssikring
Utvalget sikrer kvaliteten på de innrapporterte tallene gjennom en rekke tiltak. Kartleggingen startet med
å ha en gjennomgang av skjemaet og problemstillinger ved kommunebesøket i februar og mars. Kvaliteten sikres ytterligere ved en grundig gjennomgang av skjemaet fra hver kommune i Beregningsutvalget
og oppfølgingsspørsmål til kommunene i etterkant av kommunemøtene.
6.4 Utgifter til kommunale helsetjenester
Av metodiske årsaker omfatter undersøkelsen ikke utgifter til den kommunale helsetjenesten. I forbindelse med 1996-kartleggingen av hovedundersøkelsen ble det utarbeidet tre rapporter fra ulike
forskningsinstitusjoner hvor man så nærmere på utgifter i helsesektoren til målgruppen. Resultatene fra
disse undersøkelsene er noe forskjellige (se forøvrig Beregningsutvalgets rapport fra 1996). Helseutgiftene ble i 1997 stipulert til 15 000 kroner per flyktning over femårsperioden og er siden blitt justert for
etterfølgende utvikling i kommunal deflator. Kommunal deflator var på 3,1 prosent i 20146. Helseutgifter
per person i målgruppen over femårsperioden var dermed 30 200 kroner i 2014.
Beregningsutvalget satte i 2006 ned et underutvalg, helseutvalget, som gjennomførte en begrenset
spørre­skjemaundersøkelse om kommunenes helseutgifter til målgruppen. Følgende fire kommuner deltok
i denne undersøkelsen: Bamble, Stavanger, Trondheim og Rana. Hensikten var å prøve ut om det lot seg
gjøre å finne rimelig gode anslag for kommunenes kostnader til helsetjenester for personer i målgruppen,
ut fra kartlegging av utgifter til målgruppen på de aktuelle KOSTRA-funksjoner. Det ble samtidig gjort en
vurdering av hvor mye tid og arbeid det gikk med fra kommunenes side for å gjennomføre en slik kartlegging av helseutgiftene. Helsekartleggingen viste at de fire deltakende kommunenes helseutgifter lå
langt over de stipulerte helseutgiftene. For mer om helsekartleggingen, se Beregningsutvalgets rapport
om denne undersøkelsen fra høsten 2006 (Beregningsutvalget 2006).
6.5 Drøfting – styrker og svakheter ved undersøkelsen
6.5.1 Styrker
En styrke ved denne kartleggingen er at flere kommuner har ført barnevernsutgiftene til enslige mindre­
årige som egne prosjektkoder i regnskapet. Dette øker treffsikkerheten i tallene.
Beregningsutvalget mener datakvaliteten på denne undersøkelsen er god, fordi dette er en avgrenset
målgruppe som ofte trenger særskilt organisering fordi de er mindreårige uten foresatte i landet. Dette
forsterkes av at målgruppen får tjenester fra i hovedsak barnevernet og eksamensrettet grunnskoleopplæring. Dette er tjenester hvor brukere og utgifter er lett å identifisere.
52014-kartleggingen av kommunenes utgifter til integrering og bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært
grunnlag, eller hovedundersøkelsen, finnes på www.imdi.no
6 Rapport fra det Tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, mai 2015. Tilgjengelig på www.kmd.dep.no.
6 Metode
23
Dataene angående utbetalt introduksjonsstønad og sosialhjelpsstønad er basert på individopplysninger
som rapporteres til SSB fra kommunene hvert år. Denne rapporten viser endelige tall per 15.juni.
En annen styrke er kvalitetssikringen Beregningsutvalget gjør, gjennom kommunebesøk, gjennomgang av
alle skjemaene og oppfølgingsspørsmålene som blir sendt til kommunene.
Dekningsgraden av utvalget er på 22 prosent. Det vil si at Beregningsutvalget har kartlagt utgiftene til en
av fem enslige mindreårige bosatt i Norge per 31.12.2014.
6.5.2 Svakheter
På de fleste områdene, utenom barnevernet, er det de samme svakhetene som er beskrevet i Enslige
mindreårig tilskudd blir utbetalt til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. Noen kommuner
”glemmer” de eldste enslige mindreårige. Beregningsutvalget har sammenlignet antallet enslige mindre­
årige oppgitt i skjemaet med antallet IMDi har gitt kommunene enslig mindreårig tilskudd til, og tatt kontakt med kommunene der det er store forskjeller. I årets kartlegging var det generelt lite avvik mellom
IMDi og kommunens tall.
24 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
VEDLEGG
Vedleggstabell 1 Antall enslige mindreårige bosatt i landet, fordelt på kull (bosettingsår), 2014.
Ikke avrundet.
Bosettingsår
Antall førstegangsbosatte
enslige mindreårige
2009
606
2010
669
2011
629
2012
471
2013
421
2014
536
Kilde: IMDi
Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 201
Kommunesektorens
organisasjon
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi
Postboks 1378 Vika
Postboks 8059 Dep
0114 Oslo
0031 Oslo
Tlf. 24 13 26 00
Tlf. 24 16 28 00
25
Kartlegging av kommunenes netto driftsutgifter i 2014 til bosetting og
integrering av enslige mindreårige
Kommunenavn:
Denne undersøkelsen utføres på oppdrag fra Kommunesektorens organisasjon (KS) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
VEILEDNING TIL SKJEMAET
Formål
Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger.
Denne undersøkelsen omfatter de samme tjenesteområdene som vi kartlegger i Administrajonsundersøkelsen. Utgifter og inntekter ført i
dette skjemaet skal fortsatt være inkludert i Administrasjonsundersøkelsen.
Målgruppen
Målgruppen omfatter enslige mindreårige som oppfyller følgende kriterier:
* er førstegangsbosatt i landet i perioden 1.1.10 - 31.12.14,
* utløste integreringstilskudd i 2014,
* og utløste særskilt kommunalt tilskudd til enslige mindreårige i 2014 (NB! tilskuddet utløses t.o.m det året de
fyller 20 år)
Utgiftsbegrep
Beregningsutvalget kartlegger netto driftsutgifter. Det betyr at statstilskudd, refusjoner, salgs- og leieinntekter og andre inntekter skal
trekkes fra brutto driftsutgifter. Ordinært integreringstilskudd skal ikke trekkes fra i undersøkelsen.
Organisering i kommunen
Kontaktpersonen kommunen har utpekt, vil ha ansvaret for å koordinere innsamlingen av opplysningene i kommunen.
Dersom det skulle være spørsmål vedrørende undersøkelsen eller selve utfyllingen av skjemaet, ta gjerne kontakt på
[email protected] eller følgende personer:
Anne Marit Ryen, tlf: 41681490, e-post: [email protected]
Nina Gran, KS, tlf. 24 13 27 78 / 915 26 482, e-post: [email protected]
Peter Oftebro Baum, IMDi, tlf: 47 75 18 71, e-post: [email protected]
Svarfrist
Vi ber om at spørreskjemaet blir fylt ut og returnert pr. e-post til [email protected] innen
10. mars 2015.
Takk for hjelpen!
Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i
2014
Tilleggsundersøkelse enslige mindreårige 2013
Side 1
26 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
Kontaktperson fra kommunen vedrørende skjema om
enslige mindreårige:
Tlf. nr:
E-post:
1. ANTALL ENSLIGE MINDREÅRIGE - BOFORHOLD OG TILKNYTNING TIL BARNEVERNET
Målgruppen:
Målgruppen omfatter enslige mindreårige som oppfyller følgende kriterier:
* er førstegangsbosatt i landet i perioden 1.1.10 - 31.12.14,
* utløste integreringstilskudd i 2014,
* og utløste særskilt kommunalt tilskudd til enslige mindreårige i 2014 (NB! tilskuddet utløses t.o.m det året de
fyller 20 år).
Dette gjelder alle enslige mindreårige som kommunen har ansvar for. De fleste er bosatt i kommunen, men noen kan være bosatt
utenfor.
1.1
Hvor mange i målgruppen av enslige mindreårige hadde kommunen ansvar for pr 1.1. og 31.12.?
A) Antall pr. 1.1.14:
B) Antall pr. 31.12.14:
1.2
Hvor mange ble førstegangsbosatt i kommunen i løpet av 2014?
Antall førstegangsbosatte i 2014:
1.3
Hvor mange av de i målgruppen av enslige mindreårige bodde per 31.12.14 i:
- Fosterhjem i familie og nære nettverk:
- Fosterhjem utenom familie og nære nettverk:
- Egen bolig/hybel:
- Bolig med oppfølging (bl.a. heldøgns bemannet bolig):
- Barnevernsinstitusjon:
- Annet (spesifiser):
Sum (skal stemme overens med antallet per 31.12.14 i pkt 1.1):
0
1.4
Antall personer i målgruppen av enslige mindreårige med barnevernstiltak i 2014, som har utløst refusjon fra Bufetat:
1.5
Oppgi regnskapstall for utløst enslig mindreårigtilskudd til målgruppen av enslige mindreårige i 2014.
Tilskuddet deles ut månedsvis for bosatte i løpet av 2014:
Kontroll av enslig mindreårigtilskudd delt på antall enslig mindreårige (deltallet)
1.6
Redegjør kort for hvordan arbeidet med enslige mindreårige er organisert:
Tilleggsundersøkelse enslige mindreårige 2013
Side 1
#DIV/0!
Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 201
27
2. ADMINISTRASJON OG KLIENTRETTEDE TILTAK - BARNE- OG UNGDOMSVERNET
2.1 Barnevernstjenesten
Barnevernstjenesten - ledelse, saksbehandling og forvaltning
Lønnsutgifter og andre driftsutgifter knyttet til barnevernstjenesten (administrasjon og saksbehandling, KOSTRA-funksjon 244)
skal føres i spm 2.1.2
Dersom ikke kommunen kjenner de faktiske utgiftene, er det fornuftig å anslå utgiftene med basis i en vurdering av hvor mange
månedsverk/årsverk som er brukt i barnevernstjenesten.
Når kommunen beregner utgiftene er det viktig å ta med både lønn, sosiale utgifter og driftsutgifter (kontorhold, inventar/utstyr,
lokaler, sektoradministrasjon og ledelse)
Vær oppmerksom på at det (blant annet innen andre KOSTRA-funskjoner) kan finnes relevante utgifter som skal medregnes her, i
tilknytning til:
- PP-tjenesten
- advokatbistand
- psykolog
- helsestasjonens arbeid med forebyggende barnevern
2.1.1
Antall i målgruppen av enslige mindreårige med barnevernstiltak i løpet av
året:
Barneverns-tiltak Barnevernstiltak når
når barnet ikke er barnet er plassert av
plassert av
barnevernet
barnevernet
(funksjon 252)
(funksjon 251)
2.1.2
Utgifter til administrasjon og saksbehandling innenfor barne- og ungdomsvernet i 2014 (funksjon 244) knyttet til
målgruppen av enslige mindreårige
Regnskapstall
2014
Lønn og sosiale utgifter (art 010 - 099)
Andre driftsutgifter (art 100 - 480, men ikke
290
0
Brutto driftsutgifter
Brutto driftsinntekter (art 600 - 890, men
ikke 729 og 790)
0
Netto driftsutgifter
Kontroll: Netto driftsutgifter delt på ant EM med tiltak
#DIV/0!
Forklar kort hvordan utgiftene er beregnet
Tilleggsundersøkelse enslige mindreårige 2013
Side 1
28 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
2.2 Klientrettede tiltak i barnevernet
Klientrettede tiltak - brutto driftsutgifter og refusjonsinntekter fra staten
Rundskriv Q-05/2004 gir nærmere retningslinjer for hvilke utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger
som kommunen kan få refundert som klientrettede utgifter i barnevernet.
Godkjente brutto driftsutgifter til barnevernstiltak fratrekkes en månedlig kommunal egenandel på kr 15 524 (årlig egenandel kr.
186 288).
Utgifter til barnet som kan refunderes via Bufetat:
- lønn til personale i kommunale tiltak
- lønn inntil 3 mnd for leder, 1 mnd for ansatte ved etablering av nytt botiltak
- veiledning av fosterforeldre
- utgifter til livsopphold
- husleie
- renter på huslån når kommunen er eier
- støtte og oppfølging til særskilte behov. NB: ikke tiltak under sosialtjenesteloven
- leksehjelp
- innkjøp eller leasingutgift på bil (fordeles over flere år)
- løpende utgifter til bil (drivstoff, forsikring, årsavgift)
Utgifter til barnet som ikke refunderes via Bufetat:
- kjøp eller tilpasning av bolig
- møbler og inventar
- kjøp av bil som engangsutgift
- skole/utdanning
- helsetjenester
- reiser for barnet selv eller besøkende til barnet
- vergelønn
- tolk
- ekstrautgifter som fremkommer i ansvar- og betalingsrundskrivet: Q-06/2007
Lønnsutgifter og andre driftsutgifter knyttet til klientrettede tiltak i barnevernet skal føres under spm 2.2.1 (KOSTRA-funksjonene
251 - Barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet og 252 - Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet).
I tabellen under skal alle tiltaksutgifter i barnevernet for målgruppen av enslige mindreårige tas med - også der hvor tiltakene ikke
utløser statlig refusjon fra Bufetat.
2.2.1
Utgifter til vedtatte tiltak i henhold til Lov om barnevernstjenester i 2014 (funksjon 251 og 252) knyttet til målgruppen av
enslige mindreårige
Regnskap 2014
Funksjon 251
Funksjon 252
Lønn og sosiale utgifter (art 010 - 099)
Andre driftsutgifter (art 100 - 480, men ikke
290
0
0
Brutto driftsutgifter
Brutto driftsinntekter (art 600 - 890, men
ikke 729 og 790)
- herav statlig refusjon barnevernsutgifter
0
0
Netto driftsutgifter
Kontroll: Netto driftsutgifter per barn med tiltak
#DIV/0!
Forklar kort hvordan utgiftene er beregnet
Tilleggsundersøkelse enslige mindreårige 2013
Side 1
#DIV/0!
Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 201
29
3. SOSIAL
Her skal kommunen føre opp utgifter til administrasjon og tiltak innen sosialtjenester, knyttet til råd og veiledning, og vedtak om
økonomisk sosialhjelp. Utgiftene er som regel ført på KOSTRA-funksjon 242.
I mange kommuner er ansvar for mottak, bosetting og oppfølging av enslige mindreårige forankret i sosialtjenesten. Dette kan
være organisert gjennom et eget flyktningkontor eller som en del av sosialtjenesten i NAV.
Dersom kommunen har en særskilt enhet som kun arbeider med enslige mindreårige, kan andelen av utgiftene for målgruppen av
enslige mindreårige føres direkte inn i 3.3. Dersom det er behov for å anslå utgiftene er det mest hensiktsmessig å gjøre dette ved
å vurdere hvor mange månedsverk/årsverk i sosialtjenesten som jobber med enslige mindreårige. Når kommunen beregner
utgiftene er det viktig å ta med både lønn, sosiale utgifter og driftsutgifter (kontorhold, inventar/utstyr, lokaler, sektoradministrasjon
og -ledelse).
- Få enslige mindreårige mottar økonomisk sosialhjelp. Ta eventuelt med utgifter til saksbehandling og stønad.
- Dersom kommunen har utgifter til vergelønn tas dette med i pkt 3.2, med mindre utgiftene er ført under
barnevernet.
- Dersom tolkeutgifter er ført under sosialtjenesten, kan en viss andel henføres til målgruppen av enslige
mindreårige.
3.1
Antall personer i målgruppen av enslige mindreårige som mottok sosialhjelp i løpet av året
SUM utbetalt økonomisk sosialhjelp til målgruppen av enslige mindreårige i 2014 (funksjon 281)
3.2
Sum utbetalt vergelønn for personer i målgruppen av enslige mindreårige i 2014
3.3
Utgifter til administrasjon og tiltak innnen sosialtjenesten/flyktningkontoret i 2014 (funksjon 242) - knyttet til målgruppen
av enslige mindreårige
Regnskapstall
2014
Lønn og sosiale utgifter (art 010 - 099)
Andre driftsutgifter (art 100 - 480, men ikke
290
0
Brutto driftsutgifter
Brutto driftsinntekter (art 600 - 890, men
ikke 729 og 790)
0
Netto driftsutgifter
Forklar kort hvordan utgiftene over er beregnet
3.4
Mange kommuner har etableringsutgifter for enslige mindreårige, som ikke er klientført. Det kan være kjøp av møbler og inventar,
transportmidler, reiser for barnet. Ta med slike utgifter under dersom de ikke er ført i andre deler av skjemaet.
Etableringsutgifter til personer i målgruppen av enslige mindreårige som ikke er klientført
Type utgift/stønad:
Utgiftsført i 2014 Ført på funksjon:
Tilleggsundersøkelse enslige mindreårige 2013
Side 1
Kommunalt
tjenesteområde:
30 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
4. BOLIGER OG BOLIGADMINISTRASJON
Grunnlaget for utgiftene er i utgangspunktet hva kommunen fører på KOSTRA-funksjon 265 (Kommunalt disponerte boliger), 283
(Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig) og 121 (Forvalningsutgifter i eiendomsforvaltningen). Det er imidlertid
viktig å være oppmerksom på at utgifter også kan være ført på andre funksjoner. Dette kan være avhengig av hvordan arbeidet
med bosetting av enslige mindreårige er organisert i kommunen.
4.1. Kommunalt eide boliger
4.1.1
Eide kommunen i 2014 boligenheter som ble utleid til/disponert av enslige mindreårige?
ja
nei
- gå til 4.1.2
- gå til 4.2
4.1.2 Antall og hva slags type kommunalt eide boliger disponert for målgruppen av enslige mindreårige
Antall hybler/ordinære kommunale boliger pr. 31.12.2014
Antall kommunalt eide bokollektiv pr. 31.12.2014
Andre boliger pr 31.12.2014, spesifiser:
4.1.3
Samlet markedsverdi for kommunal bolig disponert for målgruppen av enslige mindreårige fratrukket tilskudd fra
Husbanken og fellesgjeld i borettslag:
Samlet markedsverdi for hybler/ordinære boliger for målgruppen av enslige mindreårige
Samlet markedsverdi for bokollektiv for målgruppen av enslige mindreårige
Samlet markedsverdi andre boliger disponert for målgruppen av enslige mindreårige
Antall boliger per 31.12.2014 disponert for målgruppen, som er anskaffet uten tilskudd til
utleieboliger fra Husbanken
Antall boliger i borettslag per 31.12.2014 disponert for målgruppen
Forklar hvordan dere har beregnet markedsverdien i kommentarfeltet under eller i egen arkfane:
Hvordan skjer utgiftsføring og inntektsføring av husleie i kommunen? Sender boligkontoret krav til barnevern eller
flyktningkontor?
Tilleggsundersøkelse enslige mindreårige 2013
Side 1
Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 201
4.1.4
Utgifter til utleie/disponering av kommunalt eide boliger disponert for enslige mindreårige i 2014
Kalkulatoriske kapitalkostnader anslås av beregningsutvalget
Vedlikeholdsutgifter fra driftsregnskapet
Energi
Kommunale avgifter
Forsikringer
Kommunal bostøtte
Andre utgifter
Brutto driftsutgifter
Leieinntekter i 2014
Andre inntekter
Sum driftsinntekter
Netto driftsutgifter
31
Regnskapstall 2014
0
0
0
Kontroll: Beregnet gjennomsnittlig husleie per bolig per mnd
Er denne beregnede månedlige husleien innenfor forventet verdi/nivå?
Ja
Nei
#DIV/0!
4.2. Kommunalt leide boliger
4.2.1
Leide kommunen i 2014 boligenheter som ble utleid til/disponert av enslige mindreårige?
ja
- gå til 4.2.2
- gå til 4.3
nei
4.2.2
Antall boliger kommunen leide for personer i målgruppen av enslige mindreårige pr. 31.12.2014
4.2.3
Utgifter til utleie/disponering av kommunalt leide boliger i 2014 - knyttet til personer i målgruppen av enslige
mindreårige
Regnskapstall 2014
Brutto driftsutgifter (art 010-480, men ikke 290)
Sum driftsinntekter (art 600-890, men ikke 729 og 790
0
Netto driftsutgifter
4.3. Boligadministrasjon
4.3.1
Utgifter til forvaltning/administrasjon av boliger til enslige mindreårige i 2014 - knyttet til målgruppen av enslige
mindreårige
Regnskapstall 2014
Brutto driftsutgifter (art 010-480, men ikke 290)
Sum driftsinntekter (art 600-890, men ikke 729 og 790
0
Netto driftsutgifter
Forklar kort hvordan utgiftene over er beregnet - utføres boligfremskaffelse/forvaltning av flyktningtjenesten?
Til kontaktperson for kartleggingen: Vennligst kontrollér at utgiftene som er ført i del 4 ikke er tatt med under andre
punkt i skjemaet.
Tilleggsundersøkelse enslige mindreårige 2013
Side 1
32 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
5. EKSTRATILTAK I GRUNNSKOLEOPPLÆRING
Ordinær grunnskoleopplæring for enslige mindreårige blir dekket gjennom statlig rammetilskudd til kommunen.
Under dette punktet skal kommunen føre opp ekstratiltak i grunnskolen som kommer i tillegg til ordinær grunnskoleopplæring.
Slike utgifter er som regel ført på KOSTRA-funksjonene 202 og 222.
Eksempler på relevante tiltak kan være:
- opplæring utover det som tidligere ble dekket av tilskudd til særskilt norsk/morsmål, og som gir ekstra utgifter i
forhold til ordinær opplæring (f.eks. tilleggskostnader ved organisering av elevene i egne innføringsklasser)
- støttelærer
- assistenter
- utgifter til leksehjelp
- miljøarbeider
- utgifter til tolk ved foresattsamtaler
- PP-tjenesten
Dersom kommunen i forbindelse med ekstratiltak i skolen har kostnader til bruk av lokaler, kan dette tas med her (husleie, renhold,
m.m.)
Det skal ikke tas med utgifter til leksehjelp, tolk eller andre utgifter som er utgiftsført i barnevernet.
5.1
Totalt antall personer i målgruppen av enslige mindreårige 6-15 år i
grunnskoleopplæring i løpet av året
5.2
Totalt antall elever i innføringsklasser/mottaksklasser i kommunen
- Herav antall i målgruppen av enslige mindreårige
Vektet gjennomsnitt av vår (7 mnd) og høst (5 mnd) for alle elever i kommunen
Vektet gjennomsnitt av vår 7 (mnd) og høst (5 mnd) for enslige mindreårige
5.3
Sum netto driftsutgifter til innføringsklasser/mottaksklasser i kommunen
- Herav netto driftsutgifter til personer i målgruppen av enslige mindreårige
Kontroll: Netto driftsutgifter/vektet gjennomsnitt per elev i kommunen
Kontroll: Netto driftsutgifter/vektet gjennomsnitt per enslig mindreårige elev i kommunen
5.4
Andre ekstratiltak i grunnskolen i 2014 - knyttet til målgruppen av enslige mindreårige
Tiltak 1
Tiltak 2
Tiltak 3
Tiltak 4
Tiltak 5
SUM
Kort beskrivelse av tiltaket
Høst
Vår
Høst
0
0
#DIV/0!
#DIV/0!
Netto driftsutgifter
0
Forklar kort hvordan utgiftene over er beregnet
Tilleggsundersøkelse enslige mindreårige 2013
Vår
Side 1
Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 201
33
6. EKSAMENSRETTET GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE
Utgifter knyttet til grunnskoleopplæring for målgruppen av enslige mindreårige over 16 år tas med i denne delen av skjemaet. NB:
personer i målgruppen av enslige mindreårige kan være t.o.m. det året de fyller 20 år. Asylsøkere skal ikke tas med her, da de
ikke omfattes av integreringstilskuddet. For de kommunene som gir slik undervisning til asylsøkere er det viktig å synliggjøre en
konkret beregning av målgruppens andel.
Dersom kommunen har egne undervisningsopplegg for enslige mindreårige, kan andelen for målgruppen av enslige mindreårige
utgiftene føres direkte inn i nederste felt under pkt. 6.2. Dersom det ikke er eget opplegg, beregnes utgiftene basert på andel
elever/undervisningstimer.
6.1
Totalt antall elever i grunnskoleopplæring for voksne i kommunen
- Herav antall i målgruppen av enslige mindreårige
Vektet gjennomsnitt av vår (7 mnd) og høst (5 mnd) for alle elever i kommunen
Vektet gjennomsnitt av vår 7 (mnd) og høst (5 mnd) for enslige mindreårige
6.2
Sum netto drftsutgifter til grunnskoleopplæring for voksne i kommunen
- Herav netto driftsutgifter til målgruppen av enslige mindreårige
Vår
Høst
0
0
Kontroll: Netto driftsutgifter/vektet gjennomsnitt per elev i kommunen
#DIV/0!
Kontroll: Netto driftsutgifter/vektet gjennomsnitt per enslig mindreårige elev i kommunen
#DIV/0!
Forklar kort hvordan utgiftene over er beregnet - er det egne grupper for enslige mindreårige?
7. INTRODUKSJON OG SYSSELSETTING
7.1. Introduksjonsprogram
7.1.1
Antall personer i målgruppen av enslige mindreårige i introduksjonsprogram i løpet av året:
7.1.2
Gjennomsnittlig, hvor lenge har enslige mindreårige introdeltagere deltatt i introduksjonsprogrammet i 2014?
mnd
7.2 Øvrige aktive tiltak - sysselsetting, yrkeskvalifisering og arbeidstrening
7.2.1
Utgifter til øvrige aktive tiltak i 2014 - knyttet til målgruppen av enslige mindreårige
Tiltak 1
Tiltak 2
Tiltak 3
SUM
Tilleggsundersøkelse enslige mindreårige 2013
Kort beskrivelse av tiltaket
Netto driftsutgifter
0
Side 1
34 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i 2014
8. STØTTEKONTAKT, AKTIVISERING OG PLEIE OG OMSORG I HJEMMET
Her tas med netto driftsutgifter for tiltak som er hjemlet i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §3.2. Det skal ikke tas
med helseutgifter, dvs. tiltak som er hjemlet i helselovgivningen. I den nye loven er det tjenester definert som omsorgstjenester
som er aktuelle.
Aktuelle tiltak er:
- Praktisk bistand (hjemmehjelp) og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse - knyttet til målgruppen av enslige
mindreårige.
- Støttekontakt og avlastingstiltak for de i målgruppen av enslige mindreårige og herboende slekt som har et særlig tyngende
omsorgsarbeid.
- praktisk bistand (hjemmehjelp) og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse - knyttet til målgruppen av enslige
mindreårige
- plass i institusjon for funksjonshemmede eller bolig med heldøgns omsorgstjenester eller avlastningsbolig - knyttet til målgruppen
av enslige mindreårige
Merk: IMDi gir (etter søknad) et eget tilskudd til å dekke utgifter til funksjonshemming eller adferdsproblemer. Hvis utgifter som
kommer med i denne undersøkelsen dekkes/delvis dekkes av dette tilskuddet, skal beløpet føres som inntekt der utgiften er ført.
Men ta kun med de inntektene som er med i kartlagte utgifter, ikke det som brukes til øvrige helsetjenester, som ikke kartlegges.
Anvendt statlig tilskudd til funksjonshemmede flyktninger/brukere med ressurskrevende tjenester skal trekkes fra.
8.1
Utgifter til støttekontakt, aktivisering og pleie og omsorg i hjemmet i 2014 - knyttet til målgruppen av enslige
mindreårige
Type tiltak:
Brutto utgifter
Brutto inntekter
Netto utgifter
Sum utgifter
Tilleggsundersøkelse enslige mindreårige 2013
0
Side 1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo | Besøksadresse: Tollbugata 20, 0152 Oslo
Telefon sentralbord: 24 16 88 00 | E-post: [email protected] | Bestilling av rapporter: [email protected]
www.imdi.no
IMDis regionkontor
IMDi Indre Øst: 24 16 88 00
IMDi Nord: 24 16 88 00
IMDi Vest: 24 16 88 00
Besøksadresse:
Storgata 16, 2815 Gjøvik
PB 8059 Dep., 0031 Oslo
Besøksadresse:
Dronningensgate 52/54, 8514 Narvik
PB 8059 Dep., 0031 Oslo
Besøksadresse:
Sandbrogaten 5-7, 5003 Bergen
PB 8059 Dep., 0031 Oslo
Dekker følgende fylker:
Hedmark, Oppland, Buskerud
Dekker følgende fylker:
Finnmark, Nordland, Troms
Dekker følgende fylker:
Sogn og Fjordane, Rogaland, Hordaland
IMDi Midt-Norge: 24 16 88 00
IMDi Sør: 24 16 88 00
IMDi Øst: 24 16 88 00
Besøksadresse:
Peter Egges plass 2, 7011 Trondheim
PB 2438 Sluppen, 7005 Trondheim
Besøksadresse:
Tordenskjoldsgate 65, 4614 Kristiansand
PB 527 Lundsiden, 4605 Kristiansand
Besøksadresse:
Tollbugata 20, 0152 Oslo
PB 8059 Dep., 0031 Oslo
Dekker følgende fylker:
Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal
Dekker følgende fylker:
Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark
Dekker følgende fylker:
Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold
Design og trykk: 07 Media – www.07.no | ISBN 978-82-???