Innkalling - Fredrikstad kommune

Comments

Transcription

Innkalling - Fredrikstad kommune
Møteinnkalling
Kontrollutvalget Fredrikstad
Møtested:
Tidspunkt:
Rådhuset, møterom Østfold
08.05.2015 kl. 09:00
Eventuelle forfall meldes til Anne-Karin F. Pettersen, telefon 41471166, e-post
[email protected]
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Fredrikstad 29.5 2015
Lars Petter Kuran
Leder
-1-
Kontrollutvalget Fredrikstads møte 08.05.2015
Sakliste
PS 15/9
Orientering om skatteregnskapet 2014 - Fredrikstad kommune
3
PS 15/10
Uttalelsen til årsregnskapet 2014 for FEVAR
21
PS 15/11
Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014
52
PS 15/12
Notat Forvaltningsrevisjon NAV-Fredrikstad
171
PS 15/13
Prosjektplan: Minoritetsspråklige barn
176
PS 15/14
Referater og meldinger
181
PS 15/15
Eventuelt
211
-2-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/160
4
27976/2015
106-187
Anne-Karin F. Pettersen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Fredrikstad
Møtedato
08.05.2015
Utvalgssaksnr.
15/9
Orientering om skatteregnskapet 2014 - Fredrikstad kommune
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Kemnerens redegjørelse om skatteregnskapet for 2014, tas til orientering
Fredrikstad, 26.03 2015
Vedlegg
1. Årsrapport for 2014 Fredrikstad kemnerkontor
2. Kontrollrapport fra skatteetaten, datert 15.02 2015
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
Skatteetaten har fra 1. juli 2004 i sin helhet oppgavene med kontroll av
skatteoppkreverfunksjonen. Riksrevisjonen er tildelt ansvaret for revisjon av
skatteoppkreverfunksjonen. Det er Stortinget som foretar desisjon av Skatteetatens samlede
regnskap.
Vurdering
I henhold til tidligere brev fra Skattedirektoratet, skal ikke kontrollutvalget behandle
skatteregnskapet særskilt. Det stilles heller ikke krav til formell behandling av
kontrollrapporten fra Skattefogden.
I likhet med tidligere år har kemner lagt frem en årsrapport for hele kemnerkontorets
område. I rapporten vises utviklingstrekk og nøkkeltall med utfyllende kommentarer.
Sekretariatet anbefaler derfor at kontrollutvalget kun tar kemnerens redegjørelse om
skatteregnskapet for 2014, til orientering.
-3-
1
Årsrapport for 2014
Fredrikstad kemnerkontor
-4-
2
Innhold
1.
Generelt om kemnerkontorets virksomhet .................................................................................. 3
1.1 Kemnerkontoret ............................................................................................................................... 3
1.1.1 Ressurser ............................................................................................................................................... 3
1.1.2 Organisering.......................................................................................................................................... 3
1.1.3 Kompetanse, regnskap, HMS og nærvær .............................................................................................. 3
1.2
Internkontroll ................................................................................................................................... 5
1.3 Vurdering av skatteinngangen......................................................................................................... 5
1.3.1 Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret .................................................................................... 5
1.3.2 Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret ........................................................................ 5
1.4 Skatteutvalg ....................................................................................................................................... 5
2.
Skatteregnskapet............................................................................................................................ 5
2.1 Avleggelse av skatteregnskapet...................................................................................................... 5
2.2 Margin.............................................................................................................................................. 6
2.2.1 Margin for inntektsåret 2013................................................................................................................. 6
2.2.2 Margin for inntektsåret 2014................................................................................................................. 6
2.2.3 Kommentarer til marginavsetningen ..................................................................................................... 6
3.
Innfordring av krav ......................................................................................................................... 7
3.1 Restanseutviklingen ........................................................................................................................ 7
3.1.1 Totale restanser og berostilte krav......................................................................................................... 7
3.1.2 Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser ........................................................... 7
3.1.3 Restanser eldre år .................................................................................................................................. 8
3.1.4 Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år........................................................... 8
3.2 Innfordringens effektivitet ................................................................................................................ 8
3.2.1 Vurdering av kontorets resultat pr. 31.12.2014 ..................................................................................... 8
3.2.2 Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat....................................................................... 9
3.2.3 Omtale av spesielle forhold................................................................................................................... 9
3.2.4 Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen ................................................... 9
3.3 Særnamskompetanse ................................................................................................................... 10
4. Arbeidsgiverkontroll ..................................................................................................................... 10
4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen.......................................................................................... 10
4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller ............................................................................................. 10
4.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen.............................................................................................. 10
4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen............................................................................................... 10
4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører............................................................................................ 11
4.6 Gjennomførte informasjonstiltak..................................................................................................... 11
5. Innkreving av kommunale krav .................................................................................................... 11
5.1 Utfakturert– kommunale krav ......................................................................................................... 11
5.2 Restanseutvikling ........................................................................................................................... 11
5.3 Utvikling fakturert – restanser......................................................................................................... 12
5.4 Innfordringstiltak ............................................................................................................................. 13
5.5 Rapportering til skattedirektoratet .................................................................................................. 13
5.6 Avskrivinger/Tapsføringer............................................................................................................... 13
-5-
3
1.
Generelt om kemnerkontorets virksomhet
1.1 Kemnerkontoret
1.1.1 Ressurser
Fredrikstad kemnerkontor hadde 37 ansatte i 2014, som foruten kemner og merkantil ble
fordelt på fire avdelinger.
I forbindelse med en større omorganisering av seksjonen for helse og velferd i Fredrikstad
kommune, så ble det foretatt en omorganisering av kommunens egenbetalingsenhet, noe som
blant annet innebar at deler av denne enheten ble tilsluttet kemnerkontoret fra 1. januar 2013.
Dette utgjør 4 årsverk.
Stillinger ved kemnerkontoret pr. 31.12.14 er:
Ledelse/merkantil
Innfordring skatt
Drift/regnskap
Kom.fakt.
Kontroll
3
12
5
11
6
ansatte
ansatte
ansatte
ansatte
ansatte
bruker 3 årsverk
bruker 11,6 årsverk
bruker 5 årsverk
bruker 10,2 årsverk
bruker 5,8 årsverk
Det er også en avdelingsleder i hver avdeling som er inkludert i tallene over. Det er i tillegg
blitt foretatt interne grep for mest mulig effektiv bruk av ressursene, blant annet er en av
medarbeiderne på merkantil funksjon ansatt i 70 prosent på innkreving av skatt og kommunale
krav. Dette er gjort for å sikre inntektene og måloppnåelsen, samt demme opp for fravær på
disse avdelingene.
1.1.2 Organisering
Det er tre avdelinger som arbeider innenfor skatteoppkreverfunksjonen og en avdeling som
arbeider med utfakturering og innkreving av kommunale krav, og disse er:




Avdeling for innkreving av skatt og avgift
Kontrollavdelingen
Driftsavdelingen
Avdeling for utfakturering og innkreving av kommunale krav
Fredrikstad kemnerkontor utfører også skatteoppkreverfunksjonen og innkreving av
kommunale krav for Hvaler. Vi har estimert at utførelse av skatteoppkreverfunksjonen for
Hvaler utgjør i underkant av ett årsverk. Ressursbruken er fordelt på de ulike avdelinger som
nevnt ovenfor.
1.1.3 Kompetanse, regnskap, HMS og nærvær
Kemneren vurderer kontoret slik at det er tilstrekkelig med ressurser til å drive en forsvarlig
virksomhet, jfr. blant annet skatteoppkreverinstruksen. Kontoret har god kompetanse innen alle
funksjoner og på hvert av hovedområdene skatteregnskap, utfakturering, innfordring av
kommunale og statlige skatter og avgifter og arbeidsgiverkontroll.
-6-
4
Regnskap
Det økonomiske resultatet for kemnerkontoret viser et overskudd på omtrent 429 000 kroner. I
2013 var overskuddet på 1,1 millioner kroner. Årsaker til overskuddet er blant annet mindre
lønnsutgifter enn budsjettert pga. sykefravær. I tillegg holdt vi meget nøktern linje på innkjøp
og andre driftsutgifter.
Det føres en stram og god økonomistyring på kontoret der utgiftene holdes lavest mulig.
HMS (Helse, miljø og sikkerhet)
Kemnerkontoret er så stort at det har sitt eget område for verneombud og hms-gruppe. Dette
innebærer at det er opprettet en lokal HMS-gruppe bestående av lokalt verneombud, 3 personer
fra ledelsen samt plasstillitsvalgte fra de to største fagforeningene, fagforbundet og delta.
HMS-gruppen har som mål at det skal være trivsel og et velorganisert miljø på arbeidsplassen.
Gruppen avholder 4 møter gjennom året, gjerne i forkant av et personalmøte, og det er
utarbeidet HMS-kalender som følges opp løpende.
De nytilsatte fikk vernerunde i 2014 og alle fikk tilbud. Det kom ikke opp alvorlige forhold av
noe slag. Det er avholdt regelmessige personalmøter. Det er avholdt måling på
medarbeidertilfredshet i 2014 (OLI-undersøkelsen). Dette viste for kontoret et snitt på 4,2 (av 5
mulige), noe som vi er meget godt fornøyde med. Det er riktignok en nedgang fra 2013 (4,59),
men dette skyldes nok i hovedsak den igangsatte statliggjøringsprosessen fra Skatteetaten, en
prosess som har vist seg å møte mye motstand i kommune Norge. Det er foretatt gode
prosesser i alle avdelinger når det gjelder utvikling av arbeidsmiljøet vårt.
Aktuell informasjon blir gitt til de ansatte, blant annet ved at alle får tilsendt referat fra
ledermøtet senest dagen etter. Brannvernrutiner følges, og øvelser er avholdt slik de skal. Det
er arrangert flere sosiale arrangement av lokal festkomite, og det er alltid stor oppslutning fra
de ansatte til fellesarrangementene på kemnerkontoret. Vi avholdte også en HMS-dag i 2014,
med temaet var kundebegeistring og service. På kvelden var det sommerfest med alle ansatte.
Å ha det hyggelig sosialt med kollegaene også utenfor arbeidstid, er med på å skape et godt
arbeidsmiljø på kontoret.
Det er lagt vekt på tilpassede kontorplasser, der de som har behov for heve- og senkebord har
fått det. Vi har også massasjestol, og denne benyttes hyppig av de ansatte.
Nærværet vårt
Kemnerkontoret
Nærværsprosent
2010
90,9
Nærværsprosent
2011
93,5
Nærværsprosent
2012
91,6
Nærværsprosent
2013
93,9
Nærværsprosent
2014
93,1
Arbeidsnærværet for 2014 viser at kontoret har en svak nedgang sammenlignet med 2013.
Kemnerkontoret har tradisjonelt hatt et noe høyt sykefravær generelt, men de siste årene har
dette bedret seg betraktelig. Det har vært et prioritert område hos ledelsen, der ulike tiltak er
satt i gang. Legemeldt fravær utgjorde i 2014 5,5 prosent av sykefraværet, og egenmeldt fravær
utgjorde kun 1,4 prosent. Det er positivt at egenmeldt fravær er lavt, og det satses bevisst for å
tilrettelegge for tilbakeføring til arbeid, spesielt for de langtidssykemeldte.
Utvikling av en god nærværskultur er et satsningsområde for kontoret.
-7-
5
1.2
Internkontroll
Rutinebeskrivelsene i SOFIE blir benyttet i det daglige arbeidet innenfor innkrevingsområdet
og skatteregnskapsarbeidet. I tillegg har kontoret utarbeidet egne lokale rutinebeskrivelser på
alle fagområder, tilpasset kontorets bemanning og organisering.
Tilganger og roller gjennomgås jevnlig i SOFIE. For øvrig følges rutiner for god internkontroll
på innkrevings-, arbeidsgiverkontroll- og skatteregnskapsområdet, etter den regionale
skattekontrollens anbefalinger.
1.3 Vurdering av skatteinngangen
1.3.1 Total skatte- og avgiftsinngang i regnskapsåret
Den totale skatteinngangen for Fredrikstad for 2014 er på kroner 7 786 374 195. I 2013 var den
totale inngangen på kroner 7 641 731 661. Dette er en økning på kroner 144 642 534, dvs. 1,90
prosent.
Økningen fra 2012 til 2013 var på kroner 515 072 356, dvs. 7,23 prosent.
1.3.2 Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret
Fredrikstad kommune sin andel av skatteinngangen for 2014 var på kroner 1 625 623 424. I
2013 var inntektene for kommunen på kroner 1 568 059 187. Det betyr at det har vært en
økning på kroner 57 564 237, dvs. 3,68 prosent fra 2013 til 2014.
Fra 2012 til 2013 var det en økning på kroner 97 552 332, dvs. 6,64 prosent.
1.4 Skatteutvalg
Det ble sendt 15 saker til skatteutvalget i 2014, hvorav 10 av disse er innvilget. 5 søknader er
fortsatt ikke ferdig behandlet. Utvalget har i 2014 behandlet to søknader fra 2013. Her ble 1
avslått og 1 innvilget. Det er ettergitt tilsammen kr 726.703 i 2014.
2.
Skatteregnskapet
2.1 Avleggelse av skatteregnskapet
Avleggelse av skatteregnskapet
Skatteoppkreveren i Fredrikstad kommune bekrefter at skatteregnskapet for 2014 er ført,
avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf. Instruks for
skatteoppkrevere § 3-1.
Årsregnskapet for 2014 følger som vedlegg til årsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren.
-8-
6
2.2 Margin
2.2.1 Margin for inntektsåret 2013
Innestående margin for inntektsåret 2013, pr. 31.10.2014 kr
For lite avsatt margin for inntektsåret 2013
0
kr
- 58 198 664
kr
448 682 629
Marginprosent
Prosentsats marginavsetning: 9 %. Gyldig fra: 01.01.2007.
2.2.2 Margin for inntektsåret 2014
Marginavsetning for inntektsåret 2014, pr. 31.12. 2014
Marginprosent
Prosentsats marginavsetning: 9 %. Gyldig fra: 01.01.2007.
2.2.3 Kommentarer til marginavsetningen
Til og med inntektsåret 2006 ble marginavsetningen beregnet med 8 prosent. Dette medførte
etter hvert store underskudd på marginoppgjørene. Daværende kemner tok opp dette med
kommunens ledelse, og bystyret vedtok i 2006 at marginavsetningen fra 01.01.07 skulle være
på 9 prosent, hvilket viser seg å være mer riktig.
Imidlertid ble det et stort underskudd på marginen i 2009 for inntektsåret 2008, på 57,2
millioner kroner, noe som skyldtes store utbetalinger i høstutlegget for inntektsåret 2008.
For inntektsåret 2009 bedret dette seg noe, med et underskudd på 32,7 millioner kroner. For
inntektsåret 2010 ble det igjen et stort underskudd på 42,9 millioner kroner, men for
inntektsåret 2011 et underskudd på 40,1 millioner kroner.
For 2012 er dette underskuddet noe mer redusert og ble på 36,9 millioner kroner. Dette viser en
positiv utvikling de siste 2 årene. For 2013 derimot har underskuddet steget til 59,1 millioner
kroner. Det skyldes blant annet store høstutlegg. Utbetalt overskytende for 2013 kontra 2012
viser en stigning på 54 millioner.
Med utgangspunkt i de store svingningene de to siste årene anbefales det derfor fortsatt å se an
før det vedtas en eventuelt ytterligere oppjustering av marginprosenten. Dette kan rette seg opp
mer i årene fremover, men det er viktig å ha fokus og følge med på utviklingen her.
-9-
7
3.
Innfordring av krav
3.1 Restanseutviklingen
3.1.1 Totale restanser og berostilte krav
Restanse
31.12.2014
Skatteart
Herav
berostilt
restanse
Restanse
31.12.2013
31.12.2014
Sum restanse
pr. skatteart
Arbeidsgiveravgift
Artistskatt
Forsinkelsesrenter
Forskuddsskatt
Forskuddsskatt
person
Forskuddstrekk
Gebyr
Innfordringsinntekter
Inntekt av summarisk
fellesoppgjør
Kildeskatt
Restskatt
Restskatt person
Sum restanse
diverse krav
Diverse krav
Sum restanse
pr. skatteart
inkl. diverse krav
Herav
berostilt
restanse
Endring i
restanse
Endring i
berostilt
restanse
Reduksjon (-)
Økning (+)
Reduksjon (-)
Økning (+)
31.12.2013
274 392 585
22 618 090
271 492 079
23 692 220
2 900 506
-1 074 130
14 915 973
0
19 387 735
626 300
44 287 010
0
0
1 250 820
0
2 116 091
17 200 644
0
18 986 709
1 006 568
44 390 679
0
0
1 460 261
0
2 369 999
-2 284 671
0
401 026
-380 268
-103 669
0
0
-209 441
0
-253 908
10 672 555
0
6 257 719
1 004 124
0
0
443 920
0
12 478 433
0
6 348 536
1 004 124
0
0
480 542
0
-1 805 878
0
-90 817
0
0
0
-36 622
0
0
11 144 083
166 097 087
1 523 126
0
0
18 807 259
0
0
10 425 847
159 650 539
2 080 628
0
0
19 381 418
0
0
718 236
6 446 548
----
0
0
-574 159
----
1 523 126
275 915 711
0
22 618 090
2 080 628
273 572 707
0
23 692 220
-------
-------
3.1.2 Kommentarer til restansesituasjonen og utviklingen i restanser
Sum restanse pr skatteart har økt totalt med kr 2.900.506 i 2014. Økningen skyldes økt restanse
på restskatt person med kr 6.446.548. Årsak til denne økningen skyldes i hovedsak 4 store
restskatter på totalt kr 7 millioner, som er påklaget og under behandling hos Skatt øst.
Det er imidlertid en nedgang i restansen på arbeidsgiveravgiften og forskuddstrekket, noe som
er positivt.
Avskrivninger:
Det er avskrevet kr 23.531.295 i 2014. Dette er krav som i hovedsak er knyttet til konkurser,
avsluttede gjeldsordninger og dødsbo.
Ettergivelser:
I 2014 ble det ettergitt kr 4.569.590. Dette er ettergivelser i henhold til ligningsloven § 9-12 og
vedtak i skatteutvalget.
Nedsettelse av pensjonsgivende inntekt:
Det er nedsatt kr 3.207.259 i pensjonsgivende inntekt i 2014.
-10-
8
Arbeidsgiveravgift:
Når det gjelder arbeidsgiveravgift, har det vært en økning i den utgående balansen fra 2013 til
2014 på kr 14.104.025. Fra 2012 til 2013 var økningen på kr 144.695.116, mens økningen fra
2011 til 2012 var kr 70.065.138.
Berostillelser:
Det er ikke berostilt noen krav i 2014, men vi har en reduksjon på kr 1.074.130 i de berostilte
kravene.
3.1.3 Restanser eldre år
Inntektsår
2012
2011
2010
2009 – 1990
Sum restanse
(debet)
22 121 710
19 452 695
16 180 999
129 847 447
Herav skatteart
”Restskatt – person”
14 383 883
13 822 387
10 086 540
----------------------------------
Restansene for årene 2000-2009 domineres av restskatt person, i tillegg til forskuddsskatt
person og forsinkelsesrenter. Det er kun restskatt person og forsinkelsesrenter som utgjør de
eldste restansene (1990-1995).
3.1.4 Kommentarer til restanser og restanseoppfølgingen for eldre år
Gi kommentarer til restanser for eldre år:
Antall krav som var foreldet pr. 31.12.2014: 40 krav.
Samlet beløp på krav som var foreldet pr. 31.12.2014: Kr 903 852 .
Kontoret har gjennomgått rapporten ”Restanseliste – forelda krav” dato t.o.m. 31.12.2014.
Rapporten følges opp pr. 30/6 og pr. 20/1 hvert år. Det jobbes aktivt med Skatt øst for å få til
avskrivninger av krav mot skattytere som er bosatt i utlandet, hvor vi enten mangler avtale om
innkreving, eller hvor beløpet er for lite til å kunne kreves inn etter avtale. Store deler av de
foreldede kravene har derfor ikke vært gjenstand for fristavbrytende tiltak. Dette er i tråd med
føringene fra Skatt øst.
Det jobbes også aktivt med Skattehjelpen for å få til endringer for skattytere som har fått
skjønnsligninger de siste 10 årene. Arbeidet er tidkrevende, men sett over flere år vil dette også
påvirke restansesituasjonen i en positiv retning.
3.2 Innfordringens effektivitet
3.2.1 Vurdering av kontorets resultat pr. 31.12.2014
Innkrevingsstatistikk pr. 31.12.14
Totalt innbetalt
Restskatt person 2012
Innfordret
Restskatt person 2012
Resultat pr.
31.12.14
93,2 %
Krav pr.
31.12.14
93,5 %
-0,3 %
57,8 %
64,0 %
-6,2 %
-11-
Avvik
9
Restskatt upersonlig 2012
Forskuddsskatt 2013
Forskuddsskatt upersonlig 2013
Arbeidsgiveravgift 2013
Forskuddstrekk 2013
98,0 %
99,8 %
99,8 %
99,7 %
99,8 %
95,5 %
98,8 %
99,9 %
99,7 %
99,8 %
2,5 %
0%
-0,1 %
0%
0%
Vi er godt fornøyd med resultatene, og vi har måloppnåelse på de fleste skattearter. Det er
sterkt fokus på krav og resultater gjennom hele året. Vi ligger noe under på innfordret restskatt,
men vi oppnår imidlertid 93,2% på totalt innbetalt restskatt, og dette anses som viktigst.
3.2.2 Vurdering av sammenheng mellom aktivitet og resultat
I 2014 ble det sendt 1380 varsel om utleggsforretninger til 1004 debitorer. Det er avholdt 863
utleggsforretninger for egne krav, der 505 hadde «intet til utlegg» som resultat og 358 hadde
utlegg registrert. Dette er en nedgang på 156 varsler til 126 færre debitorer. Vi har avholdt 60
færre utleggsforretninger, sammenlignet med 2013 (reduksjonen er henholdsvis 27 med «intet
til utlegg» og 33 med utlegg).
Det er nedlagt 668 utleggstrekk og vi har inngått 196 betalingsavtaler. Det er en reduksjon på
259 utleggstrekk, men vi har en økning på 1 betalingsavtale sammenlignet med 2013.
Det er sendt 37 varsler om tvangsdekning og 88 varsler med fullmakt. Det ble besluttet å sende
46 begjæringer om tvangsdekning. Til sammen er det registrert tvangsdekning i 118 saker.
Dette er en reduksjon i forhold til 2013, men vi ser samtidig at vi må bruke noe tyngre
virkemidler enn tidligere.
Vi behandlet 21 bistandsanmodninger fra andre skatteoppkrevere. I tillegg er det vurdert
resultatet av 9 bistandsanmodninger vi har sendt i 2013 og tidligere.
I 2014 ble det sendt 232 motregningserklæringer knyttet til 184 debitorer. 122 er ikke interne
motregninger.
Det ble sendt 78 konkursvarsler og 37 konkursbegjæringer i 2014. De fleste sakene har blitt
gjort opp etter bruk av dette sterke virkemiddelet, slik at det i 2014 ble åpnet 9 konkurser på
bakgrunn av egne begjæringer. I 2013 ble det åpnet 11 konkurser, så her har vi fått en nedgang.
Vi har ikke fått anmodning om å føre konkurser i retten på vegne av andre kontorer i 2014.
3.2.3 Omtale av spesielle forhold
Det har også i 2014 vært et godt samarbeid med Skattehjelpen. Målet er å få til korrekte
endringer på skattytere som har vært skjønnslignet gjennom mange år, og som først nå klarer å
bistå med nok informasjon til at skatteoppgjørene kan bli korrekte. Vi ser at prosessene tar lang
tid fra begynnelsen til endelig vedtak, da skattyterne må følges opp gjentatte ganger for å klare
å gjennomføre arbeidsoppgavene sine.
3.2.4 Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen
Det er en bevissthet i forhold til bruk av ulike innfordringstiltak. Effektiviteten anses som høy,
men det vil alltid være forbedringspotensialer. Dette er en kontinuerlig prosess. Vi vurderer
effektiviteten løpende i arbeidet, der virkemidler som organisering, systemverktøy, ressurser og
kompetanse vurderes jevnlig av ledelsen på kontoret.
-12-
10
3.3 Særnamskompetanse
Kontoret bruker sin særnamskompetanse i stor grad, og dette er helt avgjørende for et godt
innkrevingsresultat. I 2014 avholdt vi 863 utleggsforretninger, og vi ser at muligheten til å
avholde utleggsforretninger er vesentlig for å kreve inn restanser på en effektiv måte.
4. Arbeidsgiverkontroll
4.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen
Fredrikstad kemnerkontor har en egen avdeling for kontrollvirksomheten med 6 ansatte,
herunder en avdelingsleder. Fredrikstad kemnerkontor har også ansvar for
skatteoppkreverfunksjonen for Hvaler kommune og avholder da også arbeidsgiverkontroll for
dem.
4.2 Planlagte og gjennomførte kontroller
Antall planlagte kontroller for 2014: 143
Som utgjør: 5% av totalt antall leverandører av LTO i kommunen.
Antall gjennomførte kontroller i 2014: 146
Som utgjør: 5,1% av totalt antall leverandører av LTO i kommunen.
Antall gjennomførte kontroller i 2013: 141
4.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen
Endringsforslag i inntektsgrunnlag (endringsforslag og oppgaver) kr.
Endringsforslag i grunnlag AGA (endringsforslag og egenretting) «
Underkjent forskuddstrekk
«
Ansvar for unnlatt forskuddstrekk
«
Trukket ikke innberettet forskuddstrekk
«
Avdekket ikke avsatt forskuddstrekk
«
Beregnet avgift, ikke betalt
«
16.369.896.10.647.892.920.485.587.742.1.093.533.10.817.830.7.068.681.-
4.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen
Kontoret oppnår gode resultater. Mål og planer er fulgt. Vi har også høy avdekking. Av
gjennomførte kontroller er en vesentlig del av disse «spissede»/begrensede kontroller, samt
personallistekontroller.
-13-
11
4.5 Samarbeid med andre kontrollaktører
Samarbeidet med andre kommuner har fungert godt. Fylkets eget kontrollforum og
regnskapskontrollørforening fungerer også godt. Samarbeidet med Skatt øst er også bra.
4.6 Gjennomførte informasjonstiltak
Det er sendt informasjon til alle nye arbeidsgivere i kommunen. Videre er det sendt ut
veiledningshefte ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver. Generell informasjon gis ved alle
ettersyn, og det gis også mye informasjon ved telefonhenvendelser og ved besøk på
kemnerkontoret.
5. Innkreving av kommunale krav
5.1 Utfakturert– kommunale krav
Beløp i hele 1000 kroner
Type avgift
Barneh./skolefritid
Helse & Velferd
Legevaktkrav
Husleier
Div. fakturering
Plan og bygningssak.
Internfakt. Diverse
Interne eiendomsavg.
Eiendomsavgifter
DVPRO
Parkeringsgebyr
Sum
Fr.stad kirk.fellesråd
Sum
2010
75.255
37.156
60.579
95.677
14.498
199
14.700
426.066
121.711
3.046
848.887
2011
77.895
41.157
70.749
132.603
16.304
123
0
495.240
98.747
3.833
936.651
2012
73.882
46.530
73.301
147.990
20.775
104
0
512.184
54.046
4.204
933.016
2013
78.715
52.772
71.521
174.765
17.870
752
0
529.690
70.483
5.131
1.001.699
2014
82.258
54.492
960
83.322
221.442
18.391
9.629
0
549.089
49.595
4.663
1.073.841
6.280
6.280
8.436
8.436
7.323
7.323
7.767
7.767
8.617
8.617
Det har vært en økning i utfakturert beløp fra 2013 til 2014. Økningen har vært størst på
diverse tilfeldig fakturering med hele 46,6 millioner De øvrige reskontrotypene har hatt en
normal økning. Det har vært nedgang i fakturert beløp på DVPRO og dette har en klar
sammenheng med at DVPRO skal avvikles og sakene skal faktureres under diverse tilfeldig
fakturering.
Utfaktureringen vedr. Fredrikstad kirkelige fellesråd har en økning fra 2013 til 2014.
Økningen har vært på kr. 850 419,-. Vi har sett at det har vært store svingninger også tidligere
år. Dette kan ha sammenheng med fornyelse av festeavgifter på gravsteder som er knyttet opp
mot hvert 10 eller 20 år.
5.2 Restanseutvikling
Beløp i hele 1000 kroner
Type avgift:
2010
2011
-14-
2012
2013
2014
12
Barnehage/skolefritid
Helse & Velferd
Legevaktkrav
Husleier
Div. tilfeldig fakturering
Plan og bygningssaker
Internfakt. Diverse
Interne eiend.avg.
Eiendomsavgifter
DVPRO
Parkeringsgebyr
Sum restanser
3.001
1.426
1.418
2.709
1.592
0
6
6.186
1.995
420
18.753
3.005
1.249
1.476
9.495
1.189
47
0
5.027
5.857
492
27.837
2.639
1.314
890
3.483
1.727
47
0
3.357
579
314
14.350
2.741
1.321
953
7.130
567
0
0
3.417
1.180
386
17.695
2.850
851
210
2.093
2.930
874
0
0
2.744
230
424
13.206
Beløp i hele 1000 kroner
Type avgift:
Fr.stad kirkelige fellesråd
Sum restanser
2010
327
327
2011
118
118
2012
226
226
2013
199
199
2014
199
199
Totalrestansen i Selskap 1 – Fredrikstad kommune har aldri vært lavere. En restanse på 13,2
millioner av en utfakturering på over 1.073 milliarder, er utrolig bra. Det er pr 31.12. ingen
store enkeltsaker som ikke er avklart i forhold til innfordringstiltak.
Totalrestansen i Selskap 24 – Fredrikstad kirkelige fellesråd har en nedgang fra 2013 til 2014 .
Restansen i kroner er nesten identisk med 2013, men satt opp mot utfakturert beløp som har
hatt en stor økning, blir resultatet mye bedre i 2014.
5.3 Utvikling fakturert – restanser
Selskap 1 – Fredrikstad kommune
Beløp i hele 1000 kroner
År
Fakturert
2010
2011
2012
2013
2014
848.887
936.651
933.016
1.001.699
1.073.841
Restanser
18.753
27.837
14.350
17.695
13.206
Restanse% i forhold
til utfakturert
2,21
2,97
1,54
1,77
1,23
Selskap 24 - Fredrikstad kirkelige fellesråd
Beløp i hele 1000 kroner
År
Fakturert
2010
2011
2012
2013
2014
6.280
8.436
7.323
7.767
8.617
Restanser
327
118
226
199
199
Jfr. kommentarene under punkt 5.2
-15-
Restanse% i forhold
til utfakturert
5,21
1,40
3,09
2,56
2,31
13
5.4 Innfordringstiltak
Tiltak
Purringer/inkassovarsel
Betalingsoppfordringer
Forliksklager
Begj.tvangsalg fast eiend.
Kunngjort tv.salg fast eiend.
Utlegg/forliksklage §7-21
Utleggs forretning
Begj. Tvangssalg løsøre
Antall regn.bilag komfakt
Antall regn.bilag parkering
2010
Antall
22252
7236
2
170
60
259
29
77
3673
177
2011
Antall
21376
6490
2
207
76
218
11
105
3664
173
2012
Antall
19704
6198
2
149
65
128
8
104
3576
183
2013
Antall
17090
4782
2
244
94
265
8
114
3306
191
2014
Antall
20547
6685
2
249
38
210
11
108
3105
179
Oversikten viser at det i 2014 har vært mye høyere produksjon av purringer og
betalingsoppfordringer, mens den tyngre innkrevingen har vært tilnærmet lik i 2013 og 2014.
5.5 Rapportering til skattedirektoratet
Ligningsoppgaver for pass og stell av barn.
Tiltak
Antall oppgaver
Totalbeløp pr år
2010
3330
66.305.957,00
2011
3377
68.763.799,00
2012
3385
65.365.948,00
2013
3452
69.902.768,00
2014
3429
71.924.871,00
I forkant av rapporteringen har vi foretatt en gjennomgang og kvalitetssikret opplysningene.
Produksjon av oppgavene og overføring til ALTINN gikk greit og alt ble gjort innen fristen.
5.6 Avskrivinger/Tapsføringer
År 2014
Årsakskode
1
2
3
4
5
6
7
Føringer på art 1477 i regnskapet
Sum
Saker som har vært til inkasso, uten resultat
Saker vedr. konkurs eller akkord
Saker som er foreldet
Saker under gjeldsordning, som er avsluttet
Saker med avtale om delvis sletting av gjeld/ inngått forlik
Saker som ikke er sendt til inkasso
Annet – blant annet dødsbo uten midler
Andre saker som er belastet art 1477, poster av virksomheter
Tilbakeført saker som har vært avskrevet Barnehage/Sfo
Tilbakeført saker som har vært avskrevet Husleie
Tilbakeført saker som har vært avskrevet Pleie og omsorg
Tilbakeført saker som har vært avskrevet Diverse fakturering
Tilbakeført saker som har vært avskrevet TD drift & vedlikhold
Tilbakeført saker som har vært avskrevet Plan og byggesaker
TOTAL
480 387,93
28 962,00
15 279,00
39 765,16
18 818,94
280 909,91
259 528,00
350 737,49
(147 074,43)
(4 458,00)
(11 205,00)
(75 908,01)
(2 009,00)
(36 975,70)
1 196 758,29
Saker som ligger under årsaks-kode 1 er avskrevet i Visma økonomi i 2014. Samtlige av disse
sakene er overført til en overvåkningsrutine i Procasso CMS. Det er gjennomført
fristavbrytende tiltak på samtlige saker, dette betyr at foreldelsesfristen er utvidet med 10 år.
-16-
14
Det er derfor mulig å gjenoppta innfordringen dersom det skulle skje vesentlige endringer i
debitors økonomiske situasjon.
Overvåkingsrutinen har i 2014 resultert i mange tilbakeføringer av tidligere avskrevne saker.
Totalt tilbakeført på tidligere avskrevne saker i 2014 utgjør til sammen kr. 277 630,14. Dette
viser at saksbehandlerne har god oppfølging av slike saker.
Under årsaks-kode 6 ligger saker som anses å være håpløse å innfordre. Det kan være personer
som er flyttet til utlandet, er uten fast bopel eller at vi har hatt flere andre saker som det er kjørt
inkasso på uten resultat. Slike saker ligger under kategorien avdelingens vurdering og skjønn i
den enkelte sak. Alle saker er begrunnet og det er stoppet tjenester eller varer til slike kunder
der dette er mulig.
-17-
-18-
-19-
-20-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/160
2
27277/2015
106-187
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Fredrikstad
Møtedato
08.05.2015
Utvalgssaksnr.
15/10
Uttalelsen til årsregnskapet 2014 for FEVAR
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet 2014 for FREVAR KF som vist i
vedlegg 1 til saken.
2. Kontrollutvalgets uttalelse sendes bystyret med kopi til formannskapet
Fredrikstad,
20.04 2015
Vedlegg
1. Kontrollutvalgets uttalelse til FREVAR KF for 2014
2. Årsrapport og årsregnskap 2014, inkl. revisjonsberetningen for FREVAR KF.
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
I ”Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommunale foretak”, fastsatt av
Kommunal- og regionaldepartementet 17.12.1999 med hjemmel i kommunelovens § 46 nr.4,
heter det i § 5 at årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning skal fastsettes av
kommunestyret.
I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og
regionaldepartementet 15. juni 2004, § 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens
årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte.
Forskriftens § 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra
revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret.
Uttalelsen avgis til bystyret, kopi av uttalelsen skal sendes formannskapet.
-21-
Vurdering
Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning er avlagt innen gjeldende tidsfrister.
Revisor har den 17. februar 2015 avlagt revisjonsberetning for foretakets årsregnskap 2014.
Revisor har avlagt en normalrevisjonsberetning, uten presiseringer eller forbehold. I
revisjonsberetningen vises det til at det skal i selvkostkalkylen, beregnes alternativkostnad
(kalkulatorisk rentekostnad) for alle anskaffelser av varige midler. Som kalkylerente skal det
benyttes 5-årig swap-rente med et tillegg på ½ prosentpoeng. Foretaket har i sine
beregninger brukt faktisk betalt rente.
Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8
påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15.
Foretakets regnskapsmessige resultat for forretningsvirksomheten i 2014, ble et overskudd
på kr. 42 406 231,-. Av dette utgjør kr. 32 355 306,- regnskapsmessig håndtering av
skatteplikten og planendring pensjon, og har ikke medført reelle inntekter. Fra ordinær drift
er det generert et overskudd på kr. 10 050 925,- i 2014.
Selvkostområdene; Mindreforbruket innenfor selvkostområdene renovasjon, vann og avløp
på kr. 10 346 682,-, og er saldert mot budne selvkostfond.
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for FREVAR
KF som vist i vedlegg 1. Kontrollutvalgets uttalelse sendes bystyret med kopi til
formannskapet.
-22-
Østfold
kontrollutvalgssekretariat
Bystyret i Fredrikstad
Deres referanse
Vår referanse
2015/160-3-27391/2015-BJGU
Klassering
106-187
Dato
15.04.2015
Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 for FREVAR KF
I henhold til forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner, avgir kontrollutvalget
uttalelse til årsregnskapet til bystyret, før det endelig vedtas i bystyremøte. Kopi av
kontrollutvalgets uttalelse er sendt formannskapet.
Kontrollutvalget har i møte 8. mai 2015 behandlet årsregnskapet 2014 for FREVAR KF, og
avgir følgende uttalelse til bystyret:

Kontrollutvalget har behandlet årsregnskapet for 2014 for FREVAR KF. Sammen
med årsregnskapet forelå årsrapporten og revisjonsberetningen.

Avleggelsen av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetningen er avlagt rettidig og i
samsvar med lov og forskrifter.

Revisor har avlagt en normalrevisjonsberetning, uten presiseringer eller forbehold. I
revisjonsberetningen vises det til at det skal i selvkostkalkylen, beregnes
alternativkostnad (kalkulatorisk rentekostnad) for alle anskaffelser av varige midler.
Som kalkylerente skal det benyttes 5-årig swap-rente med et tillegg på ½
prosentpoeng. Foretaket har i sine beregninger brukt faktisk betalt rente.

Kontrollutvalget har etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner
§ 8, påsett at det ikke foreligger åpne revisjonsmerknader ved årsskifte 2014/15.

Foretakets regnskapsmessige resultat for forretningsvirksomheten i 2014, ble et
overskudd på kr. 42 406 231,-. Av dette utgjør kr. 32 355 306,- regnskapsmessig
håndtering av skatteplikten og planendring pensjon, og har ikke medført reelle
inntekter. Fra ordinær drift er det generert et overskudd på kr. 10 050 925,- i 2014.

Selvkostområdene; Mindreforbruket innenfor selvkostområdene renovasjon, vann og
avløp på kr. 10 346 682,-, og er saldert mot budne selvkostfond.

Kontrollutvalget har ingen ytterligere bemerkninger til regnskapet for FREVAR KF for
2014, og slutter seg til revisors beretning av 17. februar 2015.
Fredrikstad 08.05 2015
Lars Petter Kuran
leder av kontrollutvalget
Kopi: Formannskapet
Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS)
Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad
E-postadresse:[email protected]
Telefon: 400 05 206
Telefaks: 69 30 57 55
Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad
Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus
Tlf. saksbeh.: 452 55 251
Orgnr. 996 840 840
-23-
Årsrapport 2014
Innovative løsninger for miljøets beste
-24-
2
Innhold
Direktøren
3
Avfallshåndteringen
4
Vannverket
6
Energigjenvinning
8
Renseanleggene
10
Biogassanlegget
12
Forretningsområder
13
Åpne FREVAR
14
Styret
16
Beretning
17
Regnskap
19
Noter til regnskapet
21
Revisor
26
DISTRIKTETS MILJØBEDRIFT
-25-
3
Direktøren
FREVAR KF eier, driver, vedlikeholder og utvikler kommunens anlegg innen behandling av
avfall, rensing av avløp og produksjon av drikkevann. Vi er et foretak med fokus på drift,
utvikling og vekst basert på våre kjernevirksomheter, vår kompetanse og våre anlegg.
Om året som har gått
Etter mange år med stabil arbeidsstokk, har
foretaket det siste året opplevd større turnover.
Våre medarbeidere har vist god evne til
omstilling, og samtidig har organisasjonen
prestert bedre resultater enn budsjettert på de
fleste anlegg. I tillegg ble FREVAR enig med
industrien om ny energiavtale, med virkning fra
01.01.14. Dette gir gode forutsetninger for videre
drift med fokus på miljø, økonomi og samfunn.
Administrative prosesser har tatt mye tid i 2014.
En av de viktigste var når FREVAR stevnet
staten for usaklig forskjellsbehandling innen
sluttbehandlingsavgift for energigjenvinning av
avfall. Prosessen har pågått i over to år, og
FREVAR vant først frem i tingretten og tapte
deretter i lagmannsretten. FREVAR anket saken
til høyesterett, men fikk på nyåret melding om at
saken ikke tas opp. For FREVAR, og
Fredrikstad kommune som helhet, har saken
vært prinsipiell, og vi har gjennom denne saken
belyst at det kan stilles spørsmål ved
Finansdepartementet og Toll- og
avgiftsdirektoratets håndtering av
likebehandlingsprinsippet.
For å sikre konkurransedyktig drift, har det
gjennom året vært arbeidet med en
omorganisering innenfor vann og avløp på
FREVAR. Målet har vært å få en mer robust
driftsorganisasjon, og løsningen har blitt mer
kunnskap og mer fleksibilitet. Opplæring av
operatører som drifter alle anlegg innenfor vann,
avløp og biogass pågår.
Kompetanseoverføringen mellom operatører
oppleves meget positiv, og samhandling gir
bedre drift på alle anlegg.
Biogassanlegget som startet opp juni-2013 har
hatt et bedre driftsår i 2014 enn i oppstartsåret,
men krever fortsatt tilpassing av prosessen. Det
pågår flere prosjekter, og ytterligere fokus er
nødvendig i tiden framover. FREVAR driver
prosessindustri, og fortsetter arbeidet med
kontinuerlig forbedring, innenfor rammen av vår
visjon:
Vi trenger en
organisasjon
som løser de
oppgaver
FREVAR har, og
som samtidig er
rustet til å møte
fremtidens
utfordringer.
Underlaget for
dette skal være
en fremtidsrettet
strategi som
styret og
ledergruppa
fortsetter
arbeidet med i
2015. FREVAR driver prosessanlegg som blir
eldre og har et økende vedlikeholdsbehov.
Reinvesteringer i eldre anlegg eller investering i
nye anlegg er avgjørende eierspørsmål som
styret og bystyret må ta stilling til.
Strategiprosessen vil generere et grunnlag for
disse vurderingene.
Oppstart av kullfilterprosjektet på vannverket
ble, grunnet bemanningssituasjonen, utsatt fra
2014 til 2015. Nå gleder vi oss til å ta fatt i
oppgaven med nye og gamle medarbeidere.
Det er mange synergier mellom anleggene på
FREVAR, og enda flere på Øra industriområde. I
2014 ble den første Ørakonferansen avholdt, i
den gamle hydrogenfabrikken hos Fredrikstad
innovasjonspark. Høy deltagelse både lokalt og
regionalt gir grobunn for ytterligere samarbeid
og vekst hos aktørene på Øra.
Til slutt er dere hjertelig velkommen til å besøke
FREVAR sin webside på www.frevar.com
Vi kan miljøvennlig avfallsbehandling og
energiproduksjon, ta gjerne kontakt så kan vi
skape suksess sammen i 2015!
Fredrikstad, 05.02.2015
Innovative løsninger for miljøets beste! .
Fredrik Hellström, direktør
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-26-
4
Avfallshåndtering
Sortering, gjenbruk, gjenvinning, bærekraftig deponering
avfallshåndtering for framtiden.
Kretsløpstankegang
Avfallshåndtering er et spørsmål om å tilrettelegge for nyttige kretsløp av materialer og energi,
og samtidig sørge for kontroll med kretsløpet av forurensninger. Med mål om å være
nytenkende har FREVAR bevisst tilrettelagt for at de ulike interne behandlingsmetodene skal
være effektive, miljøtilpasset og godkjent av myndighetene.
Oppgavene i avdelingen er mangfoldige og utfordrende. Behandlingsområdene er oppdelt i
blant annet logistikk, deponidrift, kompostering, håndtering av farlig avfall, rensing og mottak av
forurenset jord med mer.
Gjenvinningsstasjonen
Gjenvinningsstasjonen (GVS) ved FREVAR er et tilbud for husholdningene i kommunen for å ta
imot grovavfall som ikke samles inn over den ordinære renovasjonsordningen. Næringsavfall
skal leveres til nabobedriften ØGAS.
Intensjonen ved drift av GVS ved FREVAR, er å tilrettelegge for en høyest mulig grad av
material- og energigjenvinning, og i tillegg bidra til en god tilrettelegging for mottak og
sluttbehandling av farlig avfall.
GVS mottok 27 950 tonn grovavfall fra husholdningene i 2014. Av dette var 1 650 tonn farlig
avfall. Tonnasjen er inkludert impregnert trevirke levert ved stasjonen. GVS brukes flittig av
innbyggerne i lokalsamfunnet, og er det anlegget ved FREVAR som blir mest besøkt.
På slutten av året ble det igangsatt en aksjon for å stoppe en økende trend med levering av
næringsavfall til GVS.
Venstre akse- tall i tonn
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-27-
5
Deponidrift
Ørakanalen lager et naturlig skille mellom deponiområdet og Øra naturreservat.
Bilder: mellomlagring og transport av slam, mellomlagring av avfall til energigjenvinning og deponi for rene muddermasser.
FREVAR har store deponiområder som blant annet består av:
• Deponi for restavfall fra industri, inert avfall, lettere forurenset masse, rene masser, ensartet
uorganisk masse, farlig avfall (asbest).
• Mellomlager av trevirke, plast fra plastinnsamling i kommunen, avløpsslam fra kommunalt
renseanlegg, avfall til energigjenvinning og annet.
• Mottak og mellomlagring av kvist og hageavfall.
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-28-
6
Vannverket
Vann er vårt viktigste næringsmiddel. FREVAR skal produsere nok vann og godt vann til
Fredrikstad kommunes innbyggere.
Vannets vei
Vannverket har Glomma som råvannskilde. Råvannsinntaketligger i Vestvannet/ Isnesfjorden,
en biarm av Glomma. Det er en terskelfjord, og vannet skiftes ut ca to ganger i året. Fra
Vestvannet graviterer vannet igjennom en 3 km tidligere tømmertunnel ned til et silhus. Videre
renner vannet ved selvfall ca 2,5 km inn til en råvannspumpestasjon. Fra pumpestasjonen løftes
vannet ca 60 m opp gjennom en ca 2 km lang pumpeledning, og videre med selvfall i en 2 km
rørledning ned til et råvannsreservoir, Borredalsvannet. Der renner vannet via en mikrosil før det
ved selvfall kommer inn til vannverket.
Vannverket er et fullrenseanlegg med koagulering, flokkulering, sedimentering, filtrering og
desinfisering. Det benyttes aluminimumsulfat som fellingskjemikalium, polymer som
hjelpekoagulant, natronlut til pH-justering og kloramin og et UV-anlegg til desinfisering.
Karbonatisering foregår med CO2 og marmorslurry. Koagulering og sedimentering er delt i 2
paralleller, mens filtrene er delt i 8 enheter. Filtrene er tomediafiltre med 0,65 m støttegrus og
sand, og 0,8 m Filtralite. Prosessen overvåkes og reguleres av et avansert
prosesskontrollsystem.
Kvalitet og kontroll
Vannkvaliteten på råvann og rentvann
overvåkes kontinuerlig. Det blir tatt
vannanalyser hvor resultatene fortløpende
blir overført til dataskjerm i kontrollrommet. I
tillegg utføres det et prøveprogram for
analyser i henhold til Drikkevannsforskriften.
Programmet er satt opp i samarbeid med
Mattilsynet, hvor det oversendes hvert år.
I 2014 har det vært gode og stabile forhold
på råvannet, bortsett fra siste kvartal av
året. Da startet arbeidene med ny
råvannsforsyning igjennom Borredalen opp
og dette arbeidet medførte til tider meget
dårlig råvann og vanskelige driftsforhold. Til
tross for dette viser resultatene for det ferdig
produserte at drikkevannet, er godt innenfor
gjeldende Drikkevannsforskrift, og av god
kvalitet.
DISTRIKTETS MILJØBEDRIFT
-29-
7
Vannproduksjon og avløp
Vannproduksjonen har i 2014 vært en del lavere enn i 2013. Reduksjon i vannforbruk for 2014
skyldes blant annet systematisk satsning på ledningsnett i Fredrikstad kommune, satsning på
tettinga av lekkasjer og noe naturlige variasjoner. Trenden over flere år er viser imidlertid en
nedadgående trend på vannforbruket.
2011
Produsert mengde (m3)
2013
2014
16 683 034
14 693 614
15 130 361
14 234 997
671 956
714 437
673 052
670 855
16 011 078
13 979 177
14 457 309
13 564 142
Internt bruk (m3)
Solgt vann (m3)
2012
Vannproduksjonen har økt betydelig fra den gangen vannverket var nytt. Hovedårsakene er økt
industrivirksomhet, det moderne menneskets behov og atferd, samt at ledningsnettet eldes og
lekkasjene øker. I 2010 ble det produsert den høyeste vannmengden som er gjort siden
anlegget ble satt i drift.
Historiskvannforbruk 1965- 2014
18000000
16000000
14000000
12000000
10000000
8000000
6000000
4000000
2000000
0
5
6
9
1
7
6
9
1
9
6
9
1
1
7
9
1
3
7
9
1
5
7
9
1
7
7
9
1
9
7
9
1
1
8
9
1
3
8
9
1
5
8
9
1
7
8
9
1
9
8
9
1
1
9
9
1
3
9
9
1
5
9
9
1
7
9
9
1
Vannproduksjonen 1965 2014 (inklusive Tvetervann 1995-1999)
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-30-
9
9
9
1
1
0
0
2
3
0
0
2
5
0
0
2
7
0
0
2
9
0
0
2
1
1
0
2
3
1
0
2
8
Energigjenvinning
Avfallet
en viktig energiressurs. FREVAR brenner for miljøet!
Bærekraftig avfallshåndtering
Et tilbakeblikk på driftsåret 2014 viser at drift og produksjon har vært i god overensstemmelse
med forventede resultater. Til tross for tidens tann har anleggene fortsatt høy driftsregularitet og
høy energiutnyttelsesgrad.
Det ble energigjenvunnet ca 87893 tonn avfall og derav produsert ca 230 GWh.
Total leveranse av prosessdamp til industri og fjernvarme utgjør ca 194 GWh.
Restenergien utnyttes i egne anlegg.
Totalt levert fra kjelesystem
År
2014
2013
2012
2011
2010
2009
Produsert
Mengde (tonn) energi (GWh)
87 893
230
88 778
226
87 887
207
89 893
217
87 841
222
90 302
225
Gj.v.-prosent
98,6
98,6
96,7
96,3
96,2
94,8
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-31-
Tilsv. tonn
fyringsolje
22 500
22 194
21 972
22 473
21 960
22 575
Redusert
tonn CO2
71 000
70 356
69 650
71 240
69 614
71 564
9
Anleggets miljøstandard
FREVAR har som et av sine hovedmiljømål
for anlegget å være miljøsertifisert etter
miljøstandarden ISO 14001. Årets
systemrevisjon i henhold til gjeldende
miljøstandard ble gjennomført i november.
Resultatene bekreftet at arbeidet som har
vært utført i løpet av året har vært i henhold
til aktivitetsstyrende prosedyrer.
ISO 14001 er et styringsverktøy som
medvirker til at avdelingens aktiviteter som
påvirker miljøet overvåkes og kontrolleres
kontinuerlig. Miljøstyringssystemet har også
føringer som kan integreres med andre krav
til styring. Det arbeides jevnlig med
avdelingens HMS- aktiviteter. I det årlige
oppsatte programmet inngår vernerunder,
stikkprøver avfall, slaggprøver,
utstyrskontroll, kontroll av oljeutskillere og
oljetanker, brannøvelser, kalibrering,
kursing, medarbeidersamtaler m.m.
To konsesjonsmålinger ble utført i 2014.
Kontrollmålingene bekrefter at FREVAR har
god styring og dokumentasjon på anleggets
miljøstandard.
Resultater av utslippsmålinger 2014
Første
Andre
KonsesjonsSnitt 2014 måling 2014 måling 2014
krav
Parameter
Snitt 2013
Støv
Hg
Cd+Tl
Sum av
1,8
0,25
0,07
3,53
0,12
0,18
0,26
0,09
0,24
6,8
0,15
0,21
10
30
50
mg/Nm3
µg/Nm3
µg/Nm3
42
50
0,5
1,2
0,005
0,18
0,0015
1,0
141
33
25
0,4
1,0
0,01
0,2
0,02
0,7
148
39
25
0,35
1,0
0,008
0,20
0,02
0,7
148
28
1,0
0,001
0,020
0,7
-
500
50/100
50
10
1
10
0,1
10
200
µg/Nm3
mg/Nm3
mg/Nm3
mg/Nm3
mg/Nm3
mg/Nm3
ng/Nm3
mg/Nm3
mg/Nm3
(Pb+Cr+Cu+Co+Mn+
Ni+As+Sb+V+Sn)
CO
SO2
TOC
HF
HCl
Dioksiner
NH3
NOx (NO2)
D I S T R I K T E T S M I LJ Ø B E D R I F T
-32-
Enhet
10
Renseanleggene
Rent badevann langs kysten vår. Avløpsrensing har en meget positiv
innvirkning på vannkvaliteten i Glomma/Ytre Oslofjord.
Avløpsrenseanlegget
FREVAR renseanlegg Øra RA er et mekanisk/kjemisk anlegg som renser avløpsvann fra
Fredrikstad og Hvaler kommuner. Tilhørende er også 10 pumpestasjoner med ledningsnett.
FREVAR drifter også et naturbasert renseanlegg Kvernhuset renseanlegg. Videre driftes et
anlegg for vannbehandling fra røkgassrensetrinnet fra forbrenningsanlegget - von Roll, samt
sigevannsnettet på deponiet med tilhørende pumpestasjoner. FREVAR renseanlegg Øra RA
har også driftsansvar for et Biogassanlegg og et oppraderingsanlegg for biogass til
drivstoffkvalitet.
Driftsdata
Vannmengde
tilført(m3)
Tilkjemisktrinn(m3)
Overløp(m3)
Forbrukav JKL(tonn)
Spesifikk
forbrukav JKL(g/m3)
2011
15 234 072
14 270 084
963 987
4819
360
2012
14 594 093
13 499 780
1 094 314
5073
393
2013
14 879 578
13 581 244
1 298 334
6147
478
2014
16 262 181
14 519 303
1 742 878
6177
460
En av utfordringene til avløpsrenseanlegget er at det i løpet av året er store variasjoner i
tilførselen av avløp til anlegget. Store nedbørsmengder gir store vannføringer grunnet
fellessystemer samt lekkasjer inn i nettet. Tilførte mengder avløpsvann til avløpsrenseanlegget
har variert fra ca 20 000 m3 til nærmere 120 000 m3 pr døgn gjennom 2014. Økningen i tilført
vannmengde har naturlig variasjon med økte nedbørsmengder i 2014 i forhold til 2013.
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-33-
11
Kvernhuset renseanlegg
Kvernhuset RA er et naturbasert renseanlegg som renser avløpsvann fra Kvernhuset skole og 6
eneboliger. Kvernhuset renseanlegg består kort fortalt av slamavskiller og innløpskum, etterfulgt
av et biofilter og to fosforfilter. I tillegg er det et barkfilter for luktfjerning. FREVAR har hatt
driftsansvar for anlegget siden oppstart.Anlegget fortsetter å levere imponerende
renseresultater, så også for 2014.
Driftsdata
Renset vannmengde ( m3)
Overløp (timer)
Slamtømming (m3)
2011
5848
195
0
2012
6812
519
0
2013
10 392
611
0
2014
5099
211
75-100
2011
32 732
10 463
8800
2012
27 094
10 644
8800
2013
22 175
7706
9000
2014
23 955
3902
9000
von Roll anlegget
Driftsdata
Vannmengde tilført (m3)
Vannmengde til utløp (m3)
Forbruk av (TMT-15) kg
I 2014 er det tilført 23 955 m3 til von Roll anlegget, av disse har3902 m3 gått til utløp. Resten er
blitt sendt tilbake til forbrenningsanlegget og gjenvunnet 20
( 053 m3). Innløpsmengden er noe
høyere enn 2013, dette skyldes en naturlig variasjon.Gjenvinning av vann tilbake til
forbrenningsanlegget blir bedre og bedre, og mengden gjenvunnet vann har i 2014 økt
ytterligere.
D I S T R I K T E T S M I LJ Ø B E D R I F T
-34-
12
Biogassanlegget
Vårt nyeste anlegg, som er en viktig brikke i biogassatsningen i Østfold.
Biogassanlegget er FREVARs nyeste anlegg. Første spadestikk ble foretatt november 2011, og
det stod ferdig juli 2013. Enova bevilget 15 mill. i støtte, den totale investeringen ble til sammen
ca 120 mill.
Hva skjer i biogassanlegget?
• Biologisk behandling av matavfall fra kommuner og fra næring.
• Produserer biogass som brukes til miljøvennlig drivstoff for busser og andre kjøretøy.
• Leverer biogass til de nye bussene i Østfold.
• Kapasitet på behandling av 30 000 tonn matavfall i året.
• Et viktig miljø- og klimatiltak; biogass erstatter produkter basert på fossile kilder.
Teknologi
Biogassanlegget er bygget med beste
tilgjengelige teknologi i markedet.
Oppgradering av gassen foregår med fjerning
av CO2 i en såkalt aminprosess. Dette sikrer at
biogassen som drivstoff blir CO2-nøytral, og gir
en miljøvennlig drift av gassbiler i fremtiden.
• 4 stk mottakstanker á 200 m3
• 1 stk utråtningstank på 3000 m3
• 3 stk hygieniseringstanker á 17 m3
• 1 stk luktreduksjonsanlegg
• 1 stk oppgraderingsanlegg av rågass til
drivstoffkvalitet
• 1 stk komprimerings- og flakfyllingsanlegg
for gassen
Biogass som drivstoff
Biogass er et CO2-nøytralt drivstoff, og er et av de mest miljøvennlige drivstoffalternativene vi
har i dag. Karbondioksidet som genereres ved forbrenning av biogass som drivstoff, er allerede
en del av det naturlige kretsløpet. Ved å bruke biogass i stedet for bensin eller diesel, unngår
man å tilføre ny CO2 til atmosfæren. Dessuten har biogass en positiv miljøeffekt, fordi bruk av
biogass reduserer utslipp av svevestøv og nitrogenoksider.
Biogass som drivstoff er svært godt egnet for både busser, taxier og næringsliv. Østfold
Kollektivtrafikk investerte i nærmere 100 nye biogassbusser som skal gå i Fredrikstad,
Sarpsborg, Hvaler og Råde. Til sammen vil disse bussene erstatte 1,62 millioner liter diesel og
redusere klimagassutslippene med ca 4 400 tonn CO2 (kilde Østfold Kollektivtrafikk).
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-35-
13
Forretningsområder
Alt forretningsengasjement bygger på foretakets verdier, vedtekter og vedtak i våre styrende
organer. Det fokuseres på positive synergier, kvalitet og kompetanse.
Østfold Gjenvinning AS ØGAS
(eierskap 34,02 %)
For FREVAR er ØGAS strategisk viktig.
Sammen med den andre eieren, Norsk
Gjenvinning AS, ønsker vi å delta i den
delen av verdikjeden som omhandler
sortering av næringsavfall for materialgjenvinning og brenselsproduksjon.
Siden 2004 har FREVAR hatt driftsansvaret
for selskapets varmesentraler, mens
utbygging av rørsystemet har foregått.
Hovedvarmekilde for FFAS er Hafslund
Varme AS Bio-El som kom i drift i 2008.
FREVAR er reservevarmekilde for FFAS.
Eierskap i ØGAS gir oss økonomisk
avkastning, samt innflytelse på utviklingen
av en viktig bedrift beliggende på vårt
område.
Bioressurs Østlandet AS BRØAS
(eierskap 50 % )
BRØAS er etablert sammen med Lindum
Ressurs og Gjenvinning AS. Hovedformålet
har for FREVARs del vært å skaffe ny
alternativ virksomhet til deponiområdet etter
at deponiforbudet trådte i kraft i 2009.
BRØAS er aktive innenfor sitt marked, og
deler årlig ut utbytte til sine eiere.
Fredrikstad Biogass AS FBAS
(eierskap 50 % )
FBAS var eid av FREVAR og Borg Buss
AS. Selskapet ble opprettet hovedsakelig av
miljøhensyn. FBAS har vært en betydelig
bidragsyter til utviklingen innen biogass i
Østfold og Norge.
I 2014 ble selskapet lagt ned, og all
produksjon av biogass på Øra, foregår nå i
FREVARs nye biogassanlegg (BA).
Fredrikstad Fjernvarme AS FFAS
(eierskap 32,5 %)
FREVAR eier FFAS sammen med
Fredrikstad Energi og Fortum Holding.
Bildet viser legging av fjernvarmerør.
Hafslund Varme AS - Bio -El - BEF
(25-års operatøravtale)
Hafslund Varme AS bygde i 2007 et
energigjenvinningsanlegg i tilknytning til
FREVARs eget anlegg på Øra. Anlegget har
vært i drift fra midten av 2008, og samdriftes
med FREVARs anlegg iht. operatør- og
samarbeidsavtaler. Anlegget er
hovedleverandør av energi til FFAS.
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-36-
14
Åpne FREVAR
Åpenhet ved alle sider av driften av anleggene gir trygghet for oss
og eiere i Fredrikstad kommune.
FREVAR KF er en del av Fredrikstad
kommune noe som betyr at Offentleglova
og Lov om offentlige anskaffelser gjelder
for oss. Det setter vi pris på. FREVAR
tilbyr full åpenhet og hvis noen ønsker å
se oss i kortene, er de selvfølgelig
hjertelig velkomne til det. Vi vet at
offentlig eierskap av samfunnsmessig
viktig infrastruktur sikrer allmennhetens
innflytelse på samfunnsutviklingen.
Driften av våre anlegg har stor
innvirkning på både miljø, økonomi og
samfunn her i distriktet. Vi tror at åpenhet
bidrar til at denne påvirkningen blir
positiv.
Samfunnsansvar i praksis
FREVAR ønsker å ta samfunnsansvar og
være medvirkende til at unge mennesker får
utvikle seg og utdanne seg. Derfor har
FREVAR til enhver tid, blant annet lærlinger,
utplasseringsplasser og praksisplasser. Vi
kaller det samfunnsansvar i praksis.
Miljøsertifiseri ng
FREVAR er sertifisert i henhold til miljøstandarden ISO 14001 siden 27.11.2000, og
vannverket er i tillegg kvalitetssertifisert etter
ISO 9001. Vi var blant de første innenfor vår
bransje med slik sertifisering.
og trygghet for våre naboer
Virksomheten medfører miljøpåvirkning når
det gjelder utslipp til luft og vann, støy og
lukt. De virkningene som anses vesentlige
for FREVAR totalt sett, er utslipp til luft og
vann. Dette begrunnes i lovbestemte krav,
samt:
•
•
•
Utslipp til luft fra energigjenvinningsanlegget i form av drøye 70 000 Nm3/h
renset røykgass.
Utslipp til luft fra ca 450 mål
deponiareale (diffuse utslipp).
Utslipp til vann i form av ca 30 000
m3/døgn renset avløpsvann fra
hovedrenseanlegget. I tillegg kommer
ca 90 m3/døgn fra røykgassrenseanlegget.
De største positive miljøpåvirkningene er:
•
•
•
•
Produksjon av drikkevann for
Fredrikstad og Hvaler kommuner.
Rensing av avløpsvann fra Fredrikstad
og Hvaler kommuner. Slam- og biogassproduksjon.
Avfallshåndtering, omfattende
forbrenning med energigjenvinning,
sortering, gjenvinning og deponering.
Leveranse av høytrykksdamp til
nærliggende prosessindustri, som
erstatning for drøye 20 000 tonn
fyringsolje/år.
En sertifikatperiode varer i 3 år, så må
virksomheten resertifiseres for å opprettholde status som sertifisert. FREVAR ble
resertifisert for nye 3 år høsten 2003, 2006
og 2009. Høsten 2012 ble det på ny
gjennomført resertifisering, da ved vår nye
partner Intertek Certifikation AS.
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-37-
15
Likestilling
Foretaket har et aktivt forhold til likestilling,
og kvinneandelen har vært økene i flere år,
med unntak i 2014. Kvinneandelen har gått
fra 24 % i 2013 til 19,4 % i 2014. Dette kan
forklares med en større turnover i 2014 enn
tidligere år. Ansettelser som er foretatt i
2014 vil medføre en økning i kvinneandelen
for 2015.
Ved foretaket var det ved utgangen av året
72 dyktige medarbeidere ansatt. Vi liker å
kalle dem hverdagshelter. Av disse er
andelen 19,4 % kvinner og 80,6 % menn.
Av styrets 7 medlemmer er 2 kvinner og 5
menn. Dette utgjør en andel på 28,6 %
kvinner og 71,4 % menn.
Foretakets ledergruppe består av 2 kvinner
og 3 menn.
Sykefravær og trivsel
FREVAR er en IA bedrift og arbeider
kontinuerlig med å tilrettelegge for
helsefremmende arbeidsplasser. Dette
ivaretas blant annet i arbeidsmiljøutvalget,
ved HMS tiltak, tett oppfølging og
tilrettelegging innenfor de rammene vi har til
rådighet. Det er av stor verdi at vi har
engasjerte og initiativrike medarbeidere som
administrerer og arrangerer ulike
trivselstiltak. Foretaket har blant annet en
velferdskomité som inviterer til ulike
arrangement og administrerer hytteutleie for
ansatte.
Sykefraværet for 2014 endte på 6,25 %.
Dette er en økning med 0,25 prosent fra
6 % året før. Vi er godt fornøyde med et
stabilt lavt sykefravær over flere år.
Gjennomsnittsalderen på FREVAR ved
utgangen av året er 49,3 år.
Kontinuerlig forbedringsarbeid og
utvikling
Vi har tro på et åpent samarbeid
regelmessige oppfølgingsmøter i foretaket .
Derfor praktiserer vi faste tillitsvalgtsmøter,
arbeidsmiljøutvalgsmøter og allmøter. For å
lære av andre og utvikle oss, har vi også
invitert andre bedrifter til å komme og
fortelle om sitt forbedringsarbeid. I arbeidsmiljøutvalget deltar også representanter fra
HMS-avdelingen i Fredrikstad kommune.
Kommunikasjon
Foretaket hadde behov for å fornye sin
hjemmeside, og arbeidet med dette har
pågått gjennom 2014. Lanseringsdato ble
satt til 30.1.15. www.frevar.no
Målet er bedre informasjon og
kommunikasjon med ansatte, innbyggere,
kunder og samarbeidspartnere.
FREVAR er et foretak med flere ulike
arbeidstidsordninger og arbeidssteder, noe
som gir utfordringer i kommunikasjon med
alle ansatte. Dette løser vi med via mobil,
mail, sms, intranett blant annet. I tillegg
snakker vi direkte med hverandre
Et bilde av noen av våre
hverdagshelter.
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-38-
16
Styret
FREVAR er et kommunalt foretak
Fredrikstad.
en del av kommunen. Styret rapporterer til bystyret i
Styrets sammensetning
Styret har sittet siden juni 2012. Alle styremedlemmene, 5 valgt av bystyret og 2 valgt av de ansatte
ved foretaket, er likeverdige medlemmer.
Victor
Kristiansen
Direktøren er direkte underlagt styret.
Hege
Dubec
De prinsippene som ligger til grunn for organisering i et
kommunalt foretak gir styret stor selvstendighet, uten å
svekke den kommunale styringen av virksomheten. Til
forskjell fra kommunalt eide aksjeselskap, som er
rettslig og økonomisk adskilt fra kommunen, er
kommunale foretak en juridisk del av kommunen.
nestleder
Styrets arbeid
I løpet av 2014 har styret avholdt 10 styremøter. Det
har blitt behandlet 36 saker, hvor saksframlegget har
blitt forberedt av administrasjonen ved foretaket. 3 av
sakene (årsregnskap 2013, revidert budsjett 2014 og
budsjett og handlingsplan 2015-2018) har blitt endelig
avgjort av bystyret som er foretakets representantskap.
I 2014 har styret deltatt på avfallskonferansen, som er
bransjens største fagkonferanse i Norge, samt enkelte
andre fagkonferanser.
I tillegg har styret og foretakets ledergruppe vært på
anleggsbefaring på Statkraft sitt
energigjenvinningsanlegg i Trondheim. Dette ble
kombinert med oppstart av foretakets strategiarbeid,
som fortsetter ut i 2015.
Året har vært preget av en større optimisme med tanke
på framtiden. Nye energiavtaler gir igjen grunnlag for å
tenke langsiktig på energigjenvinning. Samtidig
arbeides det kontinuerlig med å forbedre
driftstilgjengeligheten ved biogassanlegget.
Styret er, med det utgangspunkt foretaket hadde,
meget tilfreds med resultatet for 2014. Dette gjelder
både innenfor den selvkostfinansierte delen, og den
kommersielle delen. Årets reelle næringsoverskudd er
større enn budsjett, noe som er et resultat av målrettet
arbeid innenfor mange områder.
styreleder
Leif Eriksen
Rita
Holberg
Bjørn
Tindlund
Tom
Segerblad
Ørnulf
Nordli
Fredrik
Hellström
direktør
Ann-Kristin
Stedjeberg
sekretær
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-39-
17
Beretning
FREVAR er organisert som et kommunalt foretak og fører regnskap etter Regnskapsloven.
Den
største delen av omsetningen kommer fra andre enn eieren Fredrikstad kommune. Foretaket
framstår som en sterk og konkurransedyktig aktør i markedet.
Resultatet
I 2014 kom ca. 64 % av omsetningen fra
konkurranseutsatt næringsvirksomhet, mens ca.
36 % av omsetningen er avgiftsfinansiert og
drives etter selvkostprinsippet. Hvilke deler som
skal drives etter forretningsmessige prinsipper,
er spesifisert i stiftelsesgrunnlaget til foretaket.
Forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og
årsregnskapet for 2014 er satt opp under denne
forutsetningen. Regnskapet er revidert iht.
Regnskapsloven.
2014 har vært et år med høyt aktivitetsnivå og
mange utfordringer. Det har gjennom hele året
vært fokusert på god drift av anleggene og
optimalisering av organisasjonen. Driftsmessig
har den største utfordringen vært driften på det
nye biogassanlegget.
Det har gjennom året vært en utfordring at
foretaket har hatt en del turnover på
personalsiden. Dette har medført, lav
bemanning, og økt press på det øvrige
personalet.
Foretakets regnskapsmessige resultat for
forretningsvirksomheten i 2014, ble et overskudd
på kr 42,4 mill. Av dette utgjør ca. 32,3 mill.
regnskapsmessig håndtering av skatteplikten og
planendring pensjon, og har ikke medført reelle
inntekter. Fra ordinær drift er det generert et
overskudd på ca. kr 10 mill. i 2014, som er
kr 1,2 mill. bedre enn prognosene som er
presentert for styret.
Innenfor selvkostområdet er det utført tjenester
for totalt kr 77 mill. Dette er et mindreforbruk på
ca. kr 10,3 mill. i forhold til hva som er innbetalt
til selvkostområdet i 2014, og tilføres foretakets
andel av kommunens selvkostfonds.
Skatteplikt
Fra 01.01.14 har foretaket vært skattepliktig på
inntekt fra næringsvirksomhet innenfor
avfallshåndtering. Dette omfatter deler av
energigjenvinningsanlegget, deler av
avfallshåndteringen samt biogassanlegget.
Å implementere dette i foretakets regnskap har
vært en omfattende prosess, som har medført
en regnskapsteknisk utfordring i 2014.
Det har blitt beregnet en ny inngangsbalanse for
2014, som viser den skattemessige verdien av
de driftsmidlene som faller innenfor
skatteplikten. Det har blitt foretatten
verdifastsettelse av energigjenvinningsanlegget
og administrasjonsbygget, ellers har reelle
inngangsverdier blitt brukt. Dette har medført at
den skattemessige verdien av driftsmidlene er
høyere enn den regnskapsmessige verdien, og
utgjør en midlertidig forskjell på kr 117.012.348,pr. 01.01.14.
Den skattemessige effekten av dette er en utsatt
skattefordel på kr 31.593.334,- (27 %) pr
01.01.14. Dette er en engangseffekt ved
etablering av utsatt skattefordel. Ved utgangen
av 2014 utgjør den utsatte skattefordelen
kr 30.163.346,-, som rent regnskapsteknisk må
føres mot resultatregnskapet, og dermed øker
resultatet uten at det foreligger tilsvarende
inntekter.
Pensjon
Stortinget vedtok i 2009 å gjennomføre flere
endringer i offentlige pensjonsordninger,
herunder levealdersjustering av pensjonene.
Levealdersjusteringen medfører isolert sett at
foretakene får en lavere pensjonsforpliktelse.
Endringen ses på som en planendring, og skal
reflekteres i regnskapet pr. 31.12.2014. Det er
iht. God regnskapsskikk (GRS) å resultatføre
endringen i pensjonsforpliktelser. Dette styrker
foretakets overskudd i 2014 med kr 8,5 mill.,
uten at det foreligger tilsvarende inntekter.
Tabellen nedenfor viser regnskapsmessig
næringsoverskudd pr. avdeling, hvor mye av
overskuddene som kommer av pensjon og skatt,
og dermed ikke har en likviditetseffekt. Kolonnen
til høyre viser avdelingsmessige over- og
underskudd generert av årets drift.
DISTRIKTETS MILJØBEDRIFT
-40-
18
Tabellen nedenfor viser årets resultat ihele 1000:
Avdeling
Resultat drift Selvkost
-2 257
-2 257
11 RA
-14 397
-713
12 FA
-9
710
-2
824
13 AH
-4 921
-4 553
14 VA
6 590
38 NÆRING AVLØP
-24 695
-10 347
Næring
Næring
Herav
før skatt etter skatt pensjon
-13 684
-41 742
-3 704
-6 886
-6 886
-555
-369
-369
-37
6 590
6 590
-14 348
-42 406
-4 297
Resultatet fra energigjenvinningsanlegget
gjenspeiler at ny energiavtale har vært i funksjon
hele 2014. Årets drift har vært bra, og det
driftsmessige resultatet er bedre enn budsjettert.
Vedlikeholdsbehovet er økende pga. anleggets
alder.
Det har vært en merkbar nedgang i markedet for
forurensede masser i 2014. For
avfallshåndteringen har dette blitt veid opp av
overført utbytte fra datterselskapet Bioressurs
Østlandet AS, på kr 2,75 mill.
Biogassanlegget har medført mange og store
utfordringer i sitt første hele driftsår. Dette har
medført et underskudd på kr 6.590.270,14 for
2014. Det arbeides kontinuerlig med å bedre
inntjeningen på anlegget. Det fokuseres både på
optimalisering av drift og nødvendige
investeringer. Det er budsjettert med et mindre
underskudd også i 2015.
Resultatdisponering
Resultatet innenfor selvkostområdet er saldert
mot bundne selvkostfond pr. avgiftsområde.
Årets resultat ga følgende endringer i foretakets
selvkostfond:
IB 2014
Renovasjon
Vann
Avløp
-1 578
-989
1 556
-1 011
Herav Resultat av
skatt
drift
-28 058
-9 979
-6 331
-331
6 590
-28 058
-10 051
2014
UB 2014
Renter/ovf* Avregning
-40
-3 537
-5 155
-25
-4 553
-5 567
-1 555
-2 257
-2 256
-1 620
-10 347 -12 978
* Ved inngangen til 2014 hadde foretaket et negativt
selvkostfond innenfor avløp. Det har i året blitt tilført kr
1,5 mill. fra den delen av kommunens selvkostfond
som står i kommunens regnskap.
Selvkostfondene skal benyttes tildrift innenfor
de forskjellige avgiftsområdene innen 3-5 år.
Dette bidrar til at prisene kan holdes mer stabile.
Resultatet fra årets næringsdrift er et overskudd
på kr 10.050.928,51.
Resultatet av årets regnskapsmessige føring av
endringer med hensyn til pensjon og skatt,
innenfor næringsområdet, er kr 32.355.303,33.
Dette er en regnskapsteknisk andel av
overskuddet som ikke har medført inntekter til
foretaket i året.
Beslutning om disponering av
næringsoverskuddet treffes av foretakets
representantskap, som er bystyret i Fredrikstad
kommune.
DISTRIKTETS MILJØBEDRIFT
-41-
19
Resultatregnskap pr. 01.01.-31.12.
Note
Salgsinntekt
2014
9
2013
211 133 618
180 247 136
Annen driftsinntekt
13 577 858
13 613 130
Sum driftsinntekt
224 711 476
193 860 266
Varekostnad
-45 069 498
-42 120 658
Lønnskostnad
4,5
-47 485 768
-58 330 745
Avskrivning
1
-21 800 928
-15 640 651
Annen driftskostnad
-85 476 934
-77 663 659
Sum driftskostnad
-199 833 128
-193 755 714
Driftsresultat
24 878 348
104 552
Inntekt fra investering i datterselskap
2 750 000
1 450 000
Renteinntekter
2 615 751
2 253 309
59 100
387 370
-5 518 193
-4 787 162
-90 413
-107 108
24 694 593
-699 039
12,13
-10 346 682
14 347 911
-295 092
-994 131
15
28 058 320
0
42 406 231
-994 131
Andre finansinntekter
Rentekostnader
Andre finanskostnader
Resultat før selvkostavregning
Overføring selvkostfond
Ordinært resultat før skattekostnad
Skattekostnad på ordinært resultat
Årsresultat
Balanse pr. 01.01.-31.12.
EI ENDELER
Anleggsmidler
Utsatt skattefordel
Sum immaterielle eiendeler
Varige driftsmidler
Tomter, bygninger og annen fast eiendom
Anlegg under oppførelse
Maskiner, anlegg, inventar ol.
Sum varige driftsmidler
Note
2014
2013
15
30 163 346
30 163 346
0
0
1,14
1
1,14
300 182 763
37 815 544
41 580 704
379 579 011
313 357 276
10 580 788
46 934 047
370 872 111
7
14 051 000
14 051 000
14 101 000
14 101 000
423 793 357
384 973 111
8 289 484
7 117 495
29 917 762
2 732 833
32 650 595
23 687 689
3 318 116
27 005 805
74 803 797
99 176 169
Sum omløpsmidler
115 743 876
133 299 468
Sum eiendeler
539 537 234
518 272 579
Finansielle anleggsmidler
Finansielle anleggsmidler
Sum finansielle anleggsmidler
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varelager
Fordringer
Kundefordringer
Andre fordringer
Sum fordringer
Bankinnskudd, kontanter o.l.
8
D I S T R I K T E T S M I LJ Ø B E D R I F T
-42-
20
EGENKAPITAL OG GJELD
EGENKAPITAL
Opptjent egenkapital
Annen egenkapital
Sum opptjent egenkapital
Over- underskudd forretningsdrift
Sum egenkapital
GJELD
Avsetning for forpliktelser
Pensjonsforpliktelser
Andre avsetninger for forpliktelser
Sum avsetninger for forpliktelser
Annen langsiktig gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner
Sum annen langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld
Betalbar skatt
Skyldige offentlige avgifter
Annen kortsiktig gjeld
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld
Sum egenkapital og gjeld
Note
2014
11
2013
178 331 909
178 331 909
37 406 232
179 326 041
179 326 041
-994 131
215 738 141
178 331 910
4
2,13
1 611 413
64 030 828
65 642 241
10 156 115
51 997 473
62 153 588
3
224 490 432
224 490 432
240 488 370
240 488 370
12 128 427
2 105 026
6 923 068
12 509 897
33 666 418
323 799 091
539 537 232
23 437 549
11
15
Fredrikstad, 13.02.2015
DISTRIKTETS MILJØBEDRIFT
-43-
6 701 668
7 159 494
37 298 711
339 940 669
518 272 579
21
Noter til regnskapet
Regnskapsprinsipper
Regnskapet er satt opp etter Regnskapslovens regler.
tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en
fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle
foretakene, kommunene og fylkeskommunene som
deltar i ordningen, tilfredsstiller den kriteriene for det
som betegnes som en Multiemployer-plan. I tråd med
internasjonal praksis for slike Multiemployer-planer er
den regnskapsførte årlige pensjonskostnaden i 2014
lik påløpt (netto) pensjonspremie. Fremtidige premier
vil påvirkes av risikomessige over- eller underskudd
på nåværende og tidligere ansatte både i FREVAR og
i andre kommuner/foretak som inngår i ordningen.
Premien vil også være påvirket av avkastning,
lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp.
I tillegg til den ordinære tariffestede
tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av
avtalefestet pensjon til aldersgruppen 62 til 64 år.
Også denne ordningen er vurdert å være en
Multiemplyer-plan, og kostnadsføres i takt med faktisk
innbetalt premie. Forpliktelsen knyttet til
arbeidsgivers egenandel ved ansattes faktiske bruk
av ordningen er balanseført.
Klassifisering og vurdering av balanseposter
Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som
forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen,
samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige
poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig
gjeld.
Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost
og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til
nominelt beløp på etableringstidspunktet
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men
nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke
forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld
balanseføres til nominelt beløp på
etableringstidspunktet.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer er oppført i
balansen til pålydende.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over
driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og
har en kostpris som overstiger kr 50 000. Direkte
vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende
under driftskostnader, mens påkostninger eller
forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og
avskrives i takt med driftsmidlet.
Skatter
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i
utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på
alle forskjeller mellom regnskapsmessi g og
skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt
er beregnet med 27 % på grunnlag av de midlertidige
forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige
og skattemessige verdier, samt skattemessig
underskudd til framføring ved utgangen av
regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i
den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort.
Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte
mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer
seg til egenkapitaltransaksjoner.
Pensjoner
Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære
tariffestede pensjonsordningen er dekket gjennom
pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse.
Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til
Note 1
Varige driftsmidler
(Alle tall i 1000)
Kjøretøy/
anl.mask.
Inventar/
utstyr
Anskaffelseskost 1.1.2014
Tilgang driftsmidler
Avgang driftsmidler
Anskaffelseskost 31.12.2014
13 009
2 439
81
15 367
4 387
-
Akkumulerte avskrivninger
Maskiner
Bygninger
Ledninger/
dammer
Totalt
291 362
834
122 999
4 387
183 785
425
183 360
292 196
122 999
615 542
3 273
506
618 309
10 031
4 172
147 331
87 647
27 365
276 546
Balanseført verdi pr. 31.12.2014
5 336
215
36 029
204 549
95 634
341 763
Avskrivninger 2014
1 101
79
6 106
11 619
2 390
21 295
Varige driftsmidler avskrives lineært over den antatte
økonomiske levetiden for de enkelte driftsmidlene.
Følgendeøkonomiske
levetiderer benyttet:
* Bygningerog annenfasteiendom
* Bilerog maskiner
* Inventarog kontormaskiner
* Tomter,utearealer
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-44-
10-80år
7-20år
5-15år
0 år
22
Spesifikasjon av anlegg under oppførelse
Navn
Utskifting I/O og oppgradering PLS RA
Totalt
UB 1130
990
Budsjett
ramme
2 000
Prosjekt
5121
Avd.
11
Ny tt prosessty ringssystem RA
Tilstandskontroll og v edlikehold avløpsledninger RA
Ny Sellebakk pumpestasjon
Utslippsledning/diffusor RA
Rehabilitering by gg RA
Rehab sty ringssystem kontrollrom FA/RA
Ny matev annstank
5130
5131
5132
5133
5134
5229
5231
11
11
11
11
11
12
12
1 778
598
7 785
122
93
3 215
8
5 500
3 000
7 000
11 000
750
6 500
1 500
Utskifting av Eco 3
FREVAR øst (deponi 6)
Råv annsforsyning Eidet - Rostadneset
Ny tt prosessty ringssystem VA
Rør gjennom Borredalsv annet
Rør Rostadneset p.st. - Rostad
Frekvenssty ring råv annspumper Rostad
Ny v ekt
5232
5305
5418
5419
5420
5421
5427
5601
12
13
14
14
14
14
14
36
273
2 221
912
1 263
12 825
378
574
413
4 500
5 000
15 000
3 000
10 000
6 000
2500
1000
Hy bridv armepumpe
Tilleggsarbeider biogassanlegget
5803
5804
38
38
301
4 068
37 816
500
5000
89 750
Note 2 Avsetninger og forpliktelser
(Alle tall i 1000)
Andre avsetninger for forpliktelser består av:
2014
2013
Regnskapsmessig frie avsetninger:
Utsatt inntekt knyttet til avsluttet deponi
Utsatt inntekt knyttet til igangværende deponi
Utsatt inntekt knyttet til usikkerhet vedr. avgifter
Omstillings- og omsstruktureringsfond
Utsatt inntekt påbegynt prosjekt
Utsatt inntekt knyttet til andre forpliktelser
142
6 101
8 456
13 679
7 542
15 133
271
5 739
6 487
14 312
7 753
16 424
Regnskapsmessig bundne avsetninger:
Bundne selvkostfonds iht. avgiftsområder
12 978
1 011
Sum
64 031
51 997
Utsatt inntekt er en måte å periodisere regnskapet på.
Dersom man mottar inntekter et år, men forventer at
hele eller deler av de tilhørende kostnadene kommer
et senere år, kan man utsette inntektsføring av hele
eller deler av beløpet for å sikre regnskapsføring i
samme år.
Det er fortsatt generell usikkerhet i forhold til
sluttbehandlingsavgift på avfall til deponi og
deponirelatert behandling. Det er forskjell på tolkning
av hva som er avgiftsbelagte masser, og andre aktører
i bransjen har opplevd å få betydelige etterkrav. Det
avsettes derfor i henhold til tidligere praksis.
Stadig endrede rammebetingelser inenfor
avfallsmarkedet gjør det sannsynlig at både
avfallshåndteringen (AH) og energigjenvinningsanlegget (FA) må påregne kostnader til omstilling av
driften. AH må forholde seg til vedtatt deponiforbud fra
2009, og FA opplever usikkerhet rundt dagens
energiavsetning som kan medføre behov for rask
omstilling av drift og energiproduksjon. AH har satt av
kr 1,7 mill. og FA kr 12 mill. til
omstruktureringskostnader.
Utsatt inntekt knyttet til andre forpliktelser omfatter
bl.a. avsatte midler til riving av
sykehusforbrenningsanlegget (SYFA) på kr 2,7 mill. I
tillegg kommer bl.a. periodisering av engangsinntekt
på kr. 5 mill fra Bio-El Fredrikstad AS, nå gjenstående
kr 2,7 mill., avsetning til sigevanns- og deponigassrør i
aktiv fylling på kr 5,5 mill.
Se også note 13 vedrørende bundneselvkostfonds.
Note 3 Langsiktig gjeld
(Alle tall i 1000)
Langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år
2014
2013
Gjeld til kredittinstitusjoner
Sum
222 933
222 933
240 493
240 493
Spesifikasjon av lånekapital
Saldo
Avdrag Renter
Låneinstitusjon
31.12.13 2014
2014
Norges Kom munalbank
50 880
3 180
1 030
10 500
1 400
213
37 000
2 000
1 086
58 368
3 155
1 207
156 748
9 735
3 536
Komm unekreditt Norge
3 115
1 558
70
13 050
1 305
357
33 575
1 700
699
34 000
1 700
856
83 740
6 263
1 982
Sum total lånekap. 240 488
15 998
5 518
Saldo
31.12.14
47 700
9 100
35 000
55 213
147 013
1 557
11 745
31 875
32 300
77 477
224 490
Note 4 Pensjoner
Selskapet har en usikret pensjonsordning i form av
tariffestet avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP)
innen KLP. Denne forpliktelsen omfatter 74 aktive.
Ved beregningen er følgende foruts etninger lagt til grunn:
2014
2013
Årlig avkastning
3,80 %
4,40 %
Dis konterings rente
3,00 %
4,10 %
Lønnsveks t
3,25 %
3,75 %
G-regulering
3,00 %
3,50 %
Forventet frivillig avgang:
Under 20 år 20 %
20-23 år 8 %
24-25 år 6 %
26-30 år 6 % Med fradrag av 0,4% for hvert år over 25 år
31-45 år 4 % Med fradrag av 0,2% for hvert år over 30 år
46-50 år 1 % Med fradrag av 0,1% for hvert år over 45 år
over 50 år 0 %
Forventet uttaks andel:
62 år 25 %
63 år 35 %
64 år 41 %
65 år 55 %
66 år 65 %
Pensjonsforplik telse 31.12
Beregnede pens jons forpliktels er
Balans eført pr 31.12
2014
1 611
1 611
2013
10 156
10 156
-8 545
-8 545
1 041
1 041
Spesifik asjon av pensjonsk ostnader:
Årets pensjons opptjening
Pens jons kos tnad
Stortinget vedtok i 2009 å gjennomføre flere
endringer i offentlige pensjonsordninger, herunder
levealdersjustering av pensjonene.
Levealdersjusteringen medfører isolert sett at
foretakene får en lavere pensjonsforpliktelse.
Endringen ses på som en planendring, og skal
DISTRIKTETS MILJØBEDRIFT
-45-
23
reflekteres i regnskapet pr. 31.12.2014. Det er iht. God
regnskapsskikk (GRS) å resultatføre endringen i
pensjonsforpliktelser. Dette styrker foretakets
overskudd i 2014 med kr 8,5 mill., men er uten
likviditetseffekt.
(Alle tall i 1000)
2014
2013
Lønninger
41 1 99 43 31 4
Arbeidsgiveravgift
6 993 7 087
Pensjonskostnader * -1 71 7 6 978
Andre ytelser
1 01 1
951
Sum
47 486 58 330
Gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret
har vært 74 ansatte.
Ytelser til ledende personer
2014 2013
Daglig leder Lønn
Annen godtgjørelse
Lønn
Styret
Annen godtgjørelse
1 020
137
155
227
Revisjonshonorar utgjorde:
Ekstern bistand i forbindelse med
skatteplikt utgjorde:
Netto
Salgsinntekter
kr
kr
kr
73
kr
kr
35 892
kr
96 861
kr
36 008
kr
29 844
kr
12 521
-67 kr
211 199
Utsatt inntekt*
kr
kr
kr
278
kr
kr
kr
897
kr
-1 242
kr
kr
959
1 35
1 46
21 6
Note 10 Fordringer og gjeld til eierkommunen
(Alle tall i 1000)
2014
Fordringer
Gjeld
195
Selskapets drift er underlagt konsesjonsvilkår mht:
•
Drift av forbrenningsanlegg, avfallsbehandling
•
Avløpsrensing
•
Drikkevannsforskrifter
I tillegg følger selskapet bestemmelsene i
internkontrollforskriften, og er sertifisert etter
miljøstandarden ISO-14001. Jfr. øvrig omtale i
årsrapporten.
Note 7 Finansielle anleggsmidler
Finansielle anleggsmidler består av andeler i
NORVAR med kr 1.000,-, aksjer i Fredrikstad
Fjernvarme AS med kr 13.710.000 og aksjer i Østfold
Gjenvinning AS med kr 340.000,-.
Note 8 Bundne midler
kr 9 51 1 kr
kr
23 kr
8 073
1 65
(Alle tall i 1000)
Oversikt EK 2014
1 06
Note 6 Miljøforpliktelser
2013
Note 11 Endring av egenkapitalen
2014 2013
106
Brutto
Salgsinntekter
kr
kr
kr
351
kr
kr
35 892
kr
97 758
kr
34 766
kr
29 844
kr
12 521
kr
211 132
*Jfr. note 2 vedrørende avsetninger og forpliktelser
* Endring i avsetning for pensjonsforpliktelser, se note 4.
Revisor
(Alle tall i 1000)
Fordeling salgsinntekter 2014
Avdeling
Laboratoriet
IKT
Administrasjon
Vekta
Avløpsrenseanlegg
Forbrenningsanlegg
Avfallshåndtering
Vannverket
Forr.område avløp
Totale salgsinntekter
Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte,
godtgjørelser, lån til ansatte mm.
Lønnskostnader
Note 9 Spesifisering av salg
Konto
Navn
2050
2051
2052
2053
2054
EK FA
EK RA
EK VA
EK AH
EK BA
Sum
UB
Res.disp. Resultat Res.disp.
2013
2013
2014
2014*
-70 879
4 521
-65 723
-30 083
-221
-12 641
-7 516
4 210
-179 326
994
Resultat FA
4 521
-4 521
næring AH
-7 516
7 516
VA
-221
221
Forretn.dr. avløp
4 210
-4 210
Overført Fredrikstad kommune
994
Sum egenkapital i regnskapet
-178 332
UB
2014
-66 358
-65 723
-30 304
-20 157
4 210
-178 332
-41 741
-6 886
-369
6 590
5 000
-41 741
-6 886
-369
6 590
5 000
-994
-42 406
5 000
-37 406
-
-42 406
5 000
-215 738
* Kr. 5 mill.er i henhold til vedtak i bystyret disponert, og overført til kommuneni 2014.
Note 12 Selvkostavregning
Fredrikstad kommune
(Alle tall i 1000)
Avregning for 2014
Vann
Kapitalkostnader
Personalkostnader
Driftskostnader
Totalt
5 671 5 267
4 539 7 195
13 882 21 033
24 092 33 495
1 359
6 735
11 250
19 344
Selvkost FK
Innbetalt i året
Innbet. andre
Tot inntekter
24 041 33 495
28 594 35 752
0
0
28 594 35 752
19 544 77 081
17 551 81 897
5 530 5 530
23 081 87 427
Selvkostoppgjør 2014
Av foretakets bankinnskudd er kr 2.488.386,42
bundne skattetrekksmidler. Av foretakets avsetninger
er kr 12.977.542,05 bundne selvkostfonds.
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-46-
4 553
Avløp Renovasjon Totalt
2 257
12 297
18 469
46 165
76 931
3 537 10 347
24
Note 13 Oversikt selvkostfonds
(Alle tall i 1000)
Selvkostfond pr avgiftsområde
IB 2014
2014
Renter/ovf* Avregning
Renovasjon
-1 578
-40
-3 537
Vann
-989
-25
-4 553
Avløp
1 556
-1 555
-2 257
-1 011
-1 620
-10 347
UB 2014
-5 155
-5 567
-2 256
-12 978
Ved inngangen til 2014 hadde foretaket et negativt
selvkostfond innenfor avløp. Det har i året blitt tilført kr
1,5 mill. fra den delen av kommunens selvkostfond
som står i kommunens regnskap.
Note 14 Oversikt over finansiering av
nyanskaffelser
(Alle tall i 1000)
Anl.nr.
132
133
120
134
700
Sum
NavnAvdeling 2013 Egenfin. Lån Drift
Caddy 14
210
210
210
Truck 12
194
194
194
Lastebil13
340
340
340
Hjullaster
13
1 695
1 695
Biogassanlegg
38
834
834
3 273
744 2 529 744
Basert på denne regelen og de tilhørende
retningslinjene for hvordan dette skal håndteres, er
det utarbeidet et skattegrunnlag for den relevante
næringsvirksomheten i FREVAR. Dette omfatter
aktiviteter knyttet til avdelingene for
energigjenvinningsanlegget, deponiet samt
biogassanlegget, og hvor aktivitetene ved disse
avdelinger enten i sin helhet eller delvis er knyttet
opp mot det som skattereglene nå omfatter.
Det er videre etablert skattemessig åpningsbalanse
tilknyttet næringsvirksomheten hvor eiendeler delvis
er verdsatt basert på opprinnelig anskaffelseskost
fratrukket beregnede skattemessige avskrivninger fra
anskaffelsestidspunktet og frem til 1. januar 2014 og
delvis er verdsatt basert på foretatte verdivurderinger
relatert til virkelig verdi på eiendeler pr 1. januar 2014
i tråd med hvordan det nye regelverket åpner for at
dette skal gjøres.
Den største enkeltstående effekten er knyttet til
energigjenvinningsanlegget, som skattemessig er
verdsatt i henhold til innhentet verdivurdering relatert
til beregnet virkelig verdi pr 1. januar 2014.
Regnskapsmessig videreføres verdier i henhold til
tidligere regnskapsperioder og dette har medført at
den skattemessige verdien er satt betydelig høyere
enn den regnskapsmessige verdien.
Note 15 SKATT
ESA fastslo i en dom av 27. februar 2013 at
skattefritaket for norske kommuner for lovpålagt
behandling av husholdningsavfall fra egne innbyggere
ikke er i strid med EØS-avtalen. Videre fremkom det at
en kommune i tillegg kan behandle husholdningsavfall
fra andre kommuners innbyggere og/eller
næringsavfall fra private virksomheter, men at denne
eventuelle aktiviteten omfattes av EØS-avtalens
regelverk om offentlig støtte. ESA ga Norge frist til 1.
januar 2014 i forhold til å iverksette nye regler, og
norske myndigheter fastsatte nye skatteregler i
overenstemmelse med ESAs anbefalinger med
virkning fra 1. januar 2014.
Videre er skattereglene slik at pensjonsforpliktelser
utgjør en regnskapsmessig gjeld, men ikke en
skattemessig gjeld.
Samlet har dette medført at FREVAR pr 1. januar
2014 hadde samlede negative midlertidige forskjeller
på sine driftsmidler og pensjonsforpliktelser på kr
117 012 348, hvilket medfører etablering av en utsatt
skattefordel pr 1. januar 2014 på 27 % av dette
beløpet, tilsvarende kr 31 593 334. Skattekostnaden i
årsregnskapet for 2014 er derfor sammensatt som
følger:
Engangseffekt i forbindelse med etablering av
utsatt skattefordel pr 1. januar 2014:
kr
Årets endring i utsatt skatt (27% av endringen
av de m idlertidige forskjellene i løpet av 2014):
kr 1 429 989 (kostnad)
Årets betalbare skatt:
kr 2 105 026 (kostnad)
Sam let:
kr
31 593 334 (negativ kostnad)
28 058 319 (negativ kostnad)
DISTRIK TETS MILJØBEDRIFT
-47-
25
Kontantstrømoppstilling
2014
2013
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
Resultat
Ordinære avskrivninger
Nedskrivning anleggsmidler
Endring i varelager
Endring i kundefordringer
Endring i leverandørgjeld
Endring i andre tidsavgrensingsposter
Endring balanseført pensjonsforpliktelse
Endring andre avsetninger for forpliktelser
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
14 347 911
21 294 710
424 824
-1 171 989
-6 230 073
-11 309 122
6 157 086
-8 544 702
12 033 355
27 002 000
-994 131
15 640 652
3 279 121
1 430 877
6 090 112
-1 044 089
1 436 102
-1 462 845
24 375 799
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler
Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler
Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
81 394
-30 507 828
50 000
-30 376 434
125 234
-51 407 956
-51 282 722
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld
Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld
Utbetalinger av konsernbidrag
Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Netto kontantstrøm for perioden
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse
Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt
0
-15 997 938
-5 000 000
-20 997 938
-24 372 372
99 176 169
74 803 797
68 000 000
-13 022 938
-18 900 000
36 077 062
9 170 139
90 006 029
99 176 168
74 803 797
99 176 169
0
-1
Note
Denne består av:
Bankinnskudd m.v.
note 8
DISTRIKTETS MILJØBEDRIFT
-48-
26
DISTRIKTETS MILJØBEDRIFT
-49-
27
DISTRIKTETS MILJØBEDRIFT
-50-
0
FREVAR KF har vært sertifisert siden nov. 2000
FREVAR KF
Fredrikstad vann, avløp og renovasjonsforetak
Postboks 1430, 1602 Fredrikstad
Habornveien 61, 1630 Gml. Fredrikstad
Tlf.: 69 35 73 00
www.FREVAR.no
Design og trykk: AKRS og HEMB
Vedtatt av bystyret xx.xx.2015
-51-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/156
3
27077/2015
106-186
Bjørn Gulbrandsen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Fredrikstad
Møtedato
08.05.2015
Utvalgssaksnr.
15/11
Kontrollutvalget uttalelse til årsregnskapet 2014
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Kontrollutvalget avgir uttalelse til årsregnskapet 2014 for Fredrikstad kommune som vist
i vedlegg 1 til saken.
2. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet 2014 sendes bystyret med kopi til
formannskapet.
Fredrikstad, 29.04 2015
Vedlegg
1.
Uttalelsen til årsregnskap for Fredrikstad kommunes for 2014.
2.
Revisjonsberetning for 2014 – Fredrikstad kommune, datert 15. april 2015.
3.
Kommunens årsrapport 2014.
4.
Årsregnskapet for Fredrikstad kommune for 2014. (Eget vedlegg)
5.
Årsregnskap 2014 med noter – intern kontoplan for 2014 (Eget vedlegg)
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
I følge kommunelovens § 48 skal kommunen for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og
årsberetning. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og
fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.12.2000, skal
årsregnskapet inneholde driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap,
økonomiske oversikter og noter. I årsberetning fra kommunen skal det blant annet skal gis
opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme foretakets stilling og resultat.
Gjeldende tidsfrister for regnskapsavleggelsen, årsrapport og revisjonsberetning er:
 kommunens årsregnskap skal være avlagt innen 15. februar etter regnskapsåret
 kommunens årsrapport utarbeides innen 31. mars
 revisors beretning avgis innen 15. april
-52-
I forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kommunal- og
regionaldepartementet 15. juni 2004, § 6 - skal kontrollutvalget påse at kommunens
årsregnskap og kommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte.
Forskriftens § 7 sier videre at når kontrollutvalget er blitt forelagt revisjonsberetningen fra
revisor, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet før det vedtas i bystyret.
Uttalelsen avgis til bystyret og kopi av uttalelsen sendes formannskapet.
Vurdering
Årsregnskapet, årsrapport og revisjonsberetning for 2014 er avlagt innen gjeldende
tidsfrister.
Kommunens driftsregnskap 2014 er avlagt med et positivt netto driftsresultat på
kr. 71 601 064.-, og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 82 507 368,45.
Kommunens netto driftsresultat utgjør + 1,4 % av brutto driftsinntekter i 2014.
Revisor har avlagt revisjonsberetning med en presisering og to bemerkninger under avsnittet
«andre forhold».

Presisering:
«Sluttavregningen til de ikke-kommunale barnehagene er beheftet med beregningsusikkerhet
knyttet til kapitalkostnadene for 2014 som ikke er ferdigstilt og avdekkede feil i fordeling av
kostnader for arealer til felles bruk. Mer-utbetaling som følge av dette er ved den endelige
regnskapsavleggelsen 15.4.2015 estimert til kr 5 700 000,00. Dette forholdet har ingen betydning
for vår konklusjon om årsregnskapet for 2014.»

Andre forhold:
«Det regnskapsmessige mindreforbruket i driftsregnskapet er å anse som kommunens resultat
før skatt, da beregnet skattebelastning for kommunens egen håndtering av skattepliktig
næringsavfall på kr 1 639 207,00 ikke er utgiftsført i kommunens avlagte regnskap for 2014. Det
vises til informasjon som gis i årsrapportens kapittel «Økonomisk resultat».
For en mindre andel av kommunens kostnader henført til selvkostområdene bygge- og delesak,
husholdningsrenovasjon og slambehandling benyttes internt fordelte kostnader fastsatt etter
budsjett. Det korrekte, etter gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost (H-3/14 fra februar
2014), er å benytte faktiske kostnader. Beløpsmessig, utgjør slike internt fordelte kostnader til de
nevnte selvkostområdene kr 3 518 000,00 for regnskapsåret 2014».
Etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8 er det påsett at det ikke
foreligger åpne revisjonsmerknader.
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å avgi uttalelse til årsregnskapet 2014 for Fredrikstad
kommune som vist i vedlegg 1 til denne sak. Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet
2014 sendes bystyret med kopi til formannskapet.
-53-
Østfold
kontrollutvalgssekretariat
Bystyret i Fredrikstad
Deres referanse
Vår referanse
2015/156-4-27087/2015-BJGU
Klassering
106-186
Dato
08.05.2015
Årsregnskapet for 2014 - Kontrollutvalgets uttalelse
I henhold til forskrift om kontrollutvalg av 15. juni 2004 § 7 skal kontrollutvalget etter
fremleggelse av revisjonsberetning fra revisor, avgi uttalelse om årsregnskapet før det
vedtas av bystyret. Kopi av uttalelsen skal være formannskapet i hende tidsnok til at det kan
tas hensyn til den før dette organet avgir sin innstilling om årsregnskapet.
Kontrollutvalget har i sitt møte 8. mai 2015 behandlet kommunens årsregnskap og årsrapport
for 2014. Følgende dokumenter danner grunnlaget for vår uttalelse:
 Regnskap for 2014
 Årsrapport 2014
 Revisors beretning for 2014.
Avleggelsen av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetning er gjort til rett tid og i samsvar
med lover og forskrifter.
Kommunens driftsregnskap 2014 er avlagt med et positivt netto driftsresultat på
kr. 71 601 064.-, og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 82 507 368,45.
Investeringsregnskapet er saldert og avsluttet i balanse. Finansieringsbehov utgjør
kr. 1 088 329 919,-. Bruk av lånemidler som finansieringsmåte utgjør i følge budsjettet kr.
696 777 24,- av det totale behovet.
Kontrollutvalget merker seg følgende resultatelementer og nøkkeltall for 2014:

Virksomhetene totalt sett legger fram et positivt resultat med en innsparing i forhold til
budsjett på 34,6 millioner kroner

Innsparing i netto finansutgifter på 56,2 millioner kroner og innsparing i diverse
fellesposter med 30 millioner kroner hvorav ubrukte midler til pensjon, omstilling og
uforutsette hendelser er de største enkeltpostene.

Svikt i de frie inntektene med 38,3 millioner kroner herav 10 millioner kroner fra skatt
og 28 millioner kroner i rammetilskuddet (inntektsutjevningen).

Kommunens netto langsiktige lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) utgjør pr.
31.12.2014 i alt kr. 5 365 322 036.-. Kommunens samlede nettogjeld (eks. videre
utlån og ubrukte lånemidler) sett i forhold til brutto driftsinntekter, er på 88,9 %.
Til sammenligning var snittet for Østfold på 76 % i 2013.
Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS)
Besøksadresse: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad
E-postadresse:[email protected]
Telefon: 400 05 206
Telefaks: 69 30 57 55
Postadresse: Postboks 69, 1601 Fredrikstad
Webadresse: www.fredrikstad.kommune.no/okus
Tlf. saksbeh.: 452 55 251
Orgnr. 996 840 840
-54-
Saksnummer 2015/156-27087/2015
En økning i kommunens gjeldsbyrde i forhold til brutto driftsinntekter, vil medføre at
kommunen må bruke en stadig større andel av sine driftsinntekter til å dekke renter
og avdrag på lån med tilsvarende mindre til drift.

Kommunens netto driftsresultat utgjør + 1,4 % av driftsinntekter i 2014. Bystyret la i
sitt opprinnelige budsjett for 2014 opp til + 1,0 %. Fylkesmannen har anbefalt at nivå
på netto driftsresultat bør være minimum + 1,75 % av driftsinntektene for å
opprettholde kommunens formue.
Etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner § 8 er det påsett at det ikke
foreligger åpne revisjonsmerknader.
Revisor har avlagt revisjonsberetning med en presisering og to bemerkninger under avsnittet
«andre forhold».

Presisering:
«Sluttavregningen til de ikke-kommunale barnehagene er beheftet med beregningsusikkerhet
knyttet til kapitalkostnadene for 2014 som ikke er ferdigstilt og avdekkede feil i fordeling av
kostnader for arealer til felles bruk. Mer-utbetaling som følge av dette er ved den endelige
regnskapsavleggelsen 15.4.2015 estimert til kr 5 700 000,00. Dette forholdet har ingen betydning
for vår konklusjon om årsregnskapet for 2014.»

Andre forhold:
«Det regnskapsmessige mindreforbruket i driftsregnskapet er å anse som kommunens resultat før
skatt, da beregnet skattebelastning for kommunens egen håndtering av skattepliktig næringsavfall
på kr 1 639 207,00 ikke er utgiftsført i kommunens avlagte regnskap for 2014. Det vises til
informasjon som gis i årsrapportens kapittel «Økonomisk resultat».
For en mindre andel av kommunens kostnader henført til selvkostområdene bygge- og delesak,
husholdningsrenovasjon og slambehandling benyttes internt fordelte kostnader fastsatt etter
budsjett. Det korrekte, etter gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost (H-3/14 fra februar
2014), er å benytte faktiske kostnader. Beløpsmessig, utgjør slike internt fordelte kostnader til de
nevnte selvkostområdene kr 3 518 000,00 for regnskapsåret 2014».
Kontrollutvalget har ingen ytterligere kommentarer til årsregnskapet 2014 for Fredrikstad
kommune, og slutter seg til revisors beretning av 15. april 2015.
Fredrikstad, 8. mai 2015
Lars Petter Kuran
leder
Kopi: Formannskapet
-55-
-56-
-57-
-58-
-59-
Årsrapport
2014
Fredrikstad kommune
-60-
-61-
INNHOLD
RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR .....................................................................................1
ØKONOMISK RESULTAT......................................................................................................................3
Økonomiske nøkkeltall .......................................................................................................................4
Intern hovedoversikt ...........................................................................................................................6
SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER....................................................................................8
BALANSERT MÅLSTYRING................................................................................................................11
BEFOLKNINGSUTVIKLING .................................................................................................................14
ORGANISERING..................................................................................................................................20
Politisk organisering .........................................................................................................................20
Administrativ organisering ................................................................................................................21
SEKSJON FOR KULTUR, MILJØ OG BYUTVIKLING.........................................................................22
SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT.........................................................................31
SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST...................................................................................39
SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD ...............................................................................................51
SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING........................................................67
KOMMUNIKASJON OG BRUKERMEDVIRKNING..............................................................................75
MEDARBEIDERRESULTATER ...........................................................................................................77
Arbeidsmiljøutvikling.........................................................................................................................77
Nærvær.............................................................................................................................................79
Årsverk..............................................................................................................................................81
ÅRSBERETNING .................................................................................................................................82
Driftsregnskapet ...............................................................................................................................82
Investeringsregnskapet ....................................................................................................................87
Balanseregnskapet...........................................................................................................................89
Finansforvaltning ..............................................................................................................................92
Internkontroll .....................................................................................................................................96
FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD ..........................................................................................97
VEDLEGG
1. Revisors beretning
2. Likestillings- og inkluderingsrapport
-62-
-63-
RÅDMANNENS INNLEDENDE KOMMENTAR
Nok et år avsluttes med et positivt resultat; denne gang på drøye 82,5 millioner kroner. Svikt i frie
inntekter oppveies i hovedsak av god innsats og budsjettdisiplin i virksomhetene, i tillegg til positive
oppsider og et godt resultat fra finansforvaltningen. Som det framgår av de økonomiske
vurderingene, er det nødvendig å disponere noe av resultatet for å dekke av økte utgifter til blant
annet til skatt for næringsrenovasjon og overføringer til private barnehager.
Rådmannen er tilfreds med resultatet som gir kommunen en god mulighet til å bygge opp noe
økonomiske reserver. Dette er viktig for å kunne møte de utfordringer som kommer gjennom
innstramming i rammebetingelsene, spesielt i frie inntekter, økte brukerbehov og framtidige
pensjonsutgifter. Egenkapitalevnen bør styrkes slik at vi på sikt kan redusere gjeldsbyrden.
Vedlikeholdsetterslepet er fortsatt stort. Framtidig finansieringsevne sett i forhold til behov og politiske
prioriteringer er under press.
Det svært lave rentenivået og svak kronekurs har gitt et stort bidrag til resultatet. Nøkkeltallet som
viser andelen av inntekter som betjener gjeld er redusert fra 5,2 prosent til 4,1 prosent til tross for en
økende gjeldsbyrde. Med dette overholdes Bystyrets handlingsregel, men de gunstige rentene
«sminker» situasjonen. Faktum er at vår økonomiske sårbarhet øker i takt med gjeldsveksten.
Med denne bakgrunnen, er det svært bra at vi kan avslutte året finansielt styrket i forhold til utgangen
av 2013.
Viktige hendelser i 2014
Ny IA-avtale ble undertegnet. IA-avtalens overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke
jobbnærværet, forbygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.
Sykefraværsoppfølging og nærværsarbeid er et prioritert området i kommunen.
Bystyret vedtok helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Nedre Glomma regionen og en overordnet
beredskapsplan har vært lagt frem.
Fredrikstad kommune har mer enn oppfylt sin avtale med partene i arbeidslivet om å øke antall
lærlinger. Ved utgangen av 2014 hadde Fredrikstad kommune 90 lærlingekontrakter.
Et fireårig prosjekt for etablering av IP-telefoni og utskiftning av gamle telefonsentraler er sluttført.
Driftskostnadene er redusert med 80 prosent og kommunen benytter nå moderne og innovative
telefoniløsninger.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 1
-64-
Kommunedelplan for næringsutvikling i Fredrikstad 2014-2017 ble utarbeidet i tett samarbeid med
deltakere fra kommune, næringsliv og andre offentlige instanser.
Råd for mangfold og integrering ble opprettet. De skal gi uttalelser i saker som er relevante for
innvandrerbefolkningen og ta opp andre aktuelle saker på eget initiativ.
Byfergene har økt rutetilbudet og ny ferge ble satt i drift. Nye Stortorvet ble tatt i bruk 17. mai etter
omfattende oppgradering og Cicignon elvepromenade ble rehabilitert og sto ferdig til The Tall Ships
Races. Oppgradering av vann- og avløpsnettet fortsetter, og tunnel for ringledningen mellom
Veumbekken og Seut ble ferdig på høsten og settes i drift våren 2015.
Trara-prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Trara skole, Fredrikstad Idrettsråd (FRID) og
Kongstensvømmerne om fritidsaktiviteter på skolen etter skoletid, har fått nasjonal oppmerksomhet.
Det er høy deltagelse fra barn med minoritetsspråklig bakgrunn og tiltaket er derfor viktig i
integreringen. Et viktig suksesselement er tett dialog med foreldrene.
Seksjon for helse- og velferd har hatt stor oppmerksomhet på utvikling og omstilling av
driftsorganisasjonen for å kunne yte gode og mer likeverdige tjenester framover. Det ble igangsatt
arbeid med å etablere nye såkalte ressursenheter i de tre største etatene, med faste ansatte som
skal dekke det meste av de løpende vikarbehovene.
I mars åpnet ny akuttavdeling, rehabiliteringsavdeling og ni nye korttidsplasser på helsehuset. Ny
frisklivssentral åpnet i mai, og ungdomsteam rus og psykisk helse (RUPS) ble etablert. Det ble i 2014
fastslått at alle som mottar helse- og omsorgstjenester i Fredrikstad skal ha en tiltaksplan som sikrer
kvalitet i tjenesten gjennom avklarte mål og tiltak.
NAV etablerte det kommunale tiltaket Innsatsgjengen som er et arbeidsrettet tiltak for personer som
mottar økonomisk sosialhjelp, og det statlige tiltaket Tiltak på timen for å få flere unge i jobb. Vi kan
glede oss over at flere klarer seg selv og at det ble betydelig færre sosialhjelpsmottakere i 2014.
Arbeid mot radikalisering startet for alvor i 2014. Det ble gjennomført en stor konferanse i samarbeid
med Sarpsborg kommune, justis- og beredskapsdepartementet og politiet. Politirådet i Fredrikstad
rettet oppmerksomheten mot flere viktige tiltak og utviklingsområder.
The Tall Ships Races 2014 (TSR 2014) og Grunnlovsjubileet 1814 -2014 ble gjennomført med
omfattende program, stor publikumsoppslutning og flotte arrangement for og med byens innbyggere.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 2
-65-
ØKONOMISK RESULTAT
Positivt regnskapsresultat
Regnskapet avsluttes med et regnskapsmessig mindreforbruk på 82 507 368 kroner. Tilsvarende
resultat i 2013 var på 43 266 855 kroner. Nytt av året er at det skal betales skatt av overskuddet fra
næringsrenovasjon. Denne belastningen er på 1,6 millioner kroner og blir en resultatdisponering når
Bystyret vedtar regnskapet for 2014.
I tillegg er følgende note innarbeidet i regnskapet og presisert i revisjonsberetningen:
«Det er i sluttavregning for tilskudd for 2014 til ikke-kommunale barnehager oppdaget feil i fordeling
av kostnader mellom arealer i felles bruk, i barnehager og skoler. Driftsmessig medfører dette
merutbetalinger estimert til 5,7 millioner kroner i tillegg til at kapitalkostnader ikke er ferdig beregnet.
Dette innebærer at det i disponering av mindreforbruket bør avsettes tilstrekkelig midler til å
finansiere tilsvarende utgifter som vil ble belastet regnskapet i 2015».
Investeringsregnskapet avsluttes i balanse.
Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og driftsutgifter. Nøkkeltallet viser
en reduksjon fra 2013 på drøye 71 millioner kroner. Dette skyldes at utgiftsveksten er større enn
inntektsveksten. Det er en realnedgang i inntektene med 0,6 prosent, mens driftsutgiftene reelt har
økt med 0,9 prosent. Brutto driftsutgifter inkluderer avskrivninger.
Netto driftsresultat viser hva kommunen har igjen til egenfinansiering av investeringer eller sparing
etter at det er tatt hensyn til resultatet fra netto finansposter og avskrivninger er trukket fra. I
kommuneregnskapet er det avdrag og ikke avskrivninger som gir resultatvirkning. Netto driftsresultat
er på 71,6 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 2,7 millioner kroner fra 2013 eller 0,1
prosentpoeng (fra 1,5 prosent til 1,4 prosent).
Fra 2014 føres all kompensasjon for merverdiavgift fra investeringer i investeringsregnskapet mot
tidligere i driftsregnskapet. Inntektssiden og egenkapitalkravet fra driftsregnskapet er dermed
redusert. Anbefalt nivå på nøkkeltallet som uttrykker god økonomistyring over tid, er på sentralt hold
redusert fra 3 prosent til 1,75 prosent for kommunene.
Økonomisk vurdering
Resultatet består grovt sett av følgende hovedelementer:
 Svikt i de frie inntektene med 38,3 millioner kroner, herav 10 millioner kroner fra skatt og 28
millioner kroner i rammetilskuddet (inntektsutjevningen). Totalt sett ble skatteinngangen på
landsbasis lavere i 2014 enn regjeringen la til grunn i statsbudsjettet, men utfordringen er at
skatteinngangen per innbygger i forhold til landssnittet har økt fra 81,6 prosent i 2013 til 83,1
prosent i 2014. Sistnevnte har medført redusert inntektsutjevning i forhold til budsjett.
 Virksomhetene samlet sett legger fram et positivt resultat med et mindreforbruk i forhold til
budsjett på 34,6 millioner kroner (0,68 prosent) av et bruttobudsjett på drøye 5,5 milliarder kroner.
Dette er et tilfredsstillende resultat sett i forhold til bruttobudsjettet.
 Innsparing i netto finansutgifter på 56,2 millioner kroner. Med en gjeld på over 5 milliarder kroner
og likviditetsbeholdning på rundt 1,3 milliarder kroner, vil Fredrikstad kommune være utsatt for
markedssvingninger som i 2014 kan oppsummeres med fallende renter, lav kronekurs, oljeprisfall
og geo-politisk uro. Den løpende rapporteringen og styring av gjeld og likviditet viste at netto
finanspostene ville gi en positiv effekt som en motvekt mot svikten i frie inntekter. Alternativt ville
det være nødvendig å iverksette ytterligere tiltak i driftsutgiftene. Finansavkastningen ga et større
positivt bidrag i november og desember enn forventet.
 Innsparing i diverse fellesposter med 30 millioner kroner hvorav ubrukte midler til pensjon,
omstilling og uforutsette hendelser er de største enkeltpostene. Resultat på fellesposter består i
tillegg av mange mindre poster og en positiv korreksjon knyttet til arbeidsgiveravgift i forhold til
2013 på 4,6 millioner kroner.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 3
-66-
Rådmannen vil anbefale Bystyret til å disponere mindreforbruket (overskuddet) i lys av de forskjellige
elementene som overskuddet er satt sammen av samtidig som vi får en mulighet til å bygge reserver
for å møte framtiden.
Økonomiske nøkkeltall
Brutto driftsresultat i prosent av brutto
driftsinntekter
4,0
3,5
3,4
3,3
3,0
2,5
2,1
2,0
1,5
1,0
0,7
0,5
0,0
2011
2012
2013
2014
Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsinntekter og – utgifter og skal være
tilstrekkelig til å dekke netto finansposter, egenkapitalbehov og sparing. Siden regnskapet avsluttes
med et mindreforbruk er brutto driftsresultat korrigert for avskrivninger tilstrekkelig til å dekke alle
utgiftene inkludert muligheten til sparing.
Det er en nominell vekst i samlede driftsinntekter fra 2013 til 2014 på 2,43 prosent, mens samlede
driftsutgifter inkludert avskrivninger har økt med 3,9 prosent. Med en foreløpig anslått deflator på 3,0
prosent (samlet lønns- og prisvekst i kommunesektoren), innebærer dette en realnedgang i
inntektene på 0,6 prosent og realvekst i utgiftene på 0,9 prosent. Totalt sett er dette lavere enn lagt til
grunn i statsbudsjettet.
Prinsippendring for anordning av variabel lønn ga isolert sett et negativt utslag i 2013 med 13
måneders belastning av variabel lønn. Merutgiften ble finansiert med driftsfond avsatt fra
mindreforbruket i 2012. Fra og med 2014 viser regnskapet 12 måneders belastet variabel lønn.
Netto driftsresultat i millioner kroner
160,0
138,6
140,0
120,0
100,0
90,7
74,3
80,0
71,6
60,0
40,0
20,0
0,0
2011
2012
2013
2014
Netto resultatgrad bør over tid ha vært på 3 prosent fram til 2013 og 1,75 prosent fra 2014 for at
økonomien skal kunne karakteriseres som god. Et positivt netto driftsresultat gir muligheter for
egenkapitalfinansiering av investeringer og/eller å bygge opp fond for fremtidig handlefrihet.
Nøkkeltallet gir også uttrykk for formuesbevaring.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 4
-67-
Netto driftsresultat viser en reduksjon fra 2013 på 2,7 millioner kroner. I prosent av brutto
driftsinntekter (netto resultatgrad) har nøkkeltallet endret seg fra 2,0 prosent i 2011, 2,9 prosent i
2012, 1,5 prosent i 2013 og 1,4 prosent i 2014 for kommunekassa. I 2014 var målet for netto
resultatgrad satt til 1,0 prosent slik at oppnådd resultat er tilfredsstillende.
7,0
6,0
Netto renter og avdrag, i prosent av brutto
driftsinntekter
6,2
5,2
5,1
5,0
4,1
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
2011
2012
2013
2014
En økonomisk bærekraftig utvikling er avhengig av balanse mellom utviklingen i inntekter og netto
finansposter. Forhold mellom brutto driftsinntekter og netto finansposter er derfor et viktig nøkkeltall.
Som grafen viser er det en reduksjon på 1,1 prosentpoeng fra 2013 til 2014. Dette skyldes lavere
gjeldsrenter og økt finansavkastning. Nøkkeltallet gir ikke uttrykk for en varig positiv endring.
Rentenivået vil fortsatt ligge på historisk lave nivåer samtidig som netto gjeldsvolum øker, og
avkastningen fra den langsiktige forvaltningsporteføljen kan bli noe lavere i 2015.
Gjeldsutvikling i millioner kroner
5 600
5 365
5 400
5 200
5 000
4 905
4 938
2012
2013
4 800
4 600
4 594
4 400
4 200
2011
2014
Grafen viser utviklingen i gjeld de siste fire årene. Det er en netto økning på 427 millioner kroner fra
2013 til 2014. Gjeldsøkningen dekker selvfinansierende investeringer, lån til videre utlån (startlån) og
rammefinansiert investeringer. For ytterligere detaljer vises det til balansen i årsberetningen.
Den lave netto låneveksten fra 2012 til 2013 på 33 millioner kroner skyldes bruk av opptatte, men
ikke brukte lån fra 2012. I perioden 2008-2012, har det i snitt vært en netto gjeldsøkning per år på
373 millioner kroner.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 5
-68-
Intern hovedoversikt
Den interne hovedoversikten viser tilnærmet den samme strukturen som ligger til grunn for Bystyrets
budsjettvedtak og løpende rapportering gjennom året. Regnskapsoversikten viser bruttotallene og blir
mer detaljert enn budsjettvedtaket siden Bystyret vedtar budsjettet for tjenesteområdene/seksjonene
som netto driftsrammer. Når det gjelder avvik, kommentarer analyser og lignende vises det til
årsberetningen lenger bak i rapporten.
Tall i 1000 kroner
Netto
Justert årsbudsjett
Utgift
Inntekt
Netto
Avvik 1)
i kroner
1 625 641 -1 625 641
1 635 727 -1 635 727
-10 086
Regnskap
Utgift
Inntekt
Frie inntekter
Skatt
Eiendomsskatt
-202 000
-190
1 916 252 -1 916 252
201 810
1 944 314 -1 944 314
-28 062
0 3 743 703 -3 743 703
0 3 782 041 -3 782 041
-38 338
Rammetilskudd 2)
Sum frie inntekter
-201 810
202 000
Finansposter
Utbytte
Renter
157 475
Avdrag
184 996
Tap/Gevinst finansielle omløpsmidler
Overføring fra FREVAR KF
Kompensasjonstilskudd
20 256
-20 256
32 049
125 426
173 756
184 996
199 372
-18 050
2 206
25 550
148 206
22 780
199 372
14 376
72 976
-72 976
35 000
-35 000
37 976
5 000
-5 000
17 900
-17 900
-12 900
21 641
Kalkulatoriske inntektsposter
18 050
-117 821
151 922
-21 641
23 627
-117 821
-124 061
72 728
249 067
-1 986
-6 240
128 940
56 212
Netto kapitalkostnader
224 650
Til disposisjon drift
224 650 3 895 625 -3 670 975
249 067 3 902 168 -3 653 101
17 874
Fellestjenester
386 791
44 775
165 040
74 782
30 007
42 815
41 230
41 230
-1 585
342 016
120 127
-23 627
-124 061
90 258
Kirken inklusiv andre trossamfunn
42 815
Politisk og administrativ ledelse
17 934
664
17 269
18 387
75
18 312
1 043
205 567
59 891
145 676
200 118
50 615
149 503
3 827
2 080
2 080
0
1 916
1 916
0
0
Økonomi og organisasjonsutvikling
Østfold kontrollutvalgssekretariat
The Tall Ships Races
5 083
3 730
1 353
14 793
10 067
4 726
3 373
Kultur, miljø og samfunnsutvikling
240 933
110 551
130 382
245 233
109 951
135 282
4 900
Regulering og teknisk drift
958 454
631 273
327 182
951 789
619 746
332 043
4 861
Utdanning og oppvekst
1 644 952
295 515
1 349 436 1 571 260
211 848
1 359 412
9 976
Helse og velferd
2 048 537
516 157
1 532 381 2 012 776
472 165
1 540 611
8 230
Sum tjenesteområder
5 553 144 1 961 876
3 591 268 5 222 542 1 566 641
3 655 901
64 633
-2 800
0
Over- og underskuddsansvar
0
2 800
-2 800
0
2 800
Årets resultat
5 777 794 5 860 301
-82 507 5 471 609 5 471 609
0
82 507
Noter:
1) Positivt avvik = + og negativt avvik = 2) Regnskapsført rammetilskudd avviker i denne tabellen fra rammetilskuddet i de øvrige tabellene fordi noe av
tilskuddet er postert på seksjonenes ansvar og fremkommer i denne tabellen som en del av resultatet på
seksjonene.
Fellestjenester består av utgifter og inntekter som ikke direkte kan knyttes til et konkret ansvar eller
frie inntekter/finansposter. Netto innsparing består av ubrukte midler til pensjon (både i forhold til
dekning av økte pensjonsutgifter og tilskudd til private barnehager), omstilling og uforutsette
hendelser som de største enkeltpostene.
For øvrig omfatter posten blant annet en korreksjon (belastning) i forhold til endret
anordningsprinsipp for variabel lønn for virksomheten Friskliv og mestring på 860 000 kroner som
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 6
-69-
ikke ble finansiert over avsatt driftsfond i 2013 og en korreksjon (inntektsføring) av tilbakeført for mye
betalt arbeidsgiveravgift i 2013 på 4,6 millioner kroner.
Det store avviket på brutto-tallene mellom regnskap og budsjett skyldes avskrivninger med 251,5
millioner kroner som føres både på inntekts- og utgiftssiden uten resultateffekt. I
kommuneregnskapet er det i stedet avdrag på lån som føres som kostnad. Avskrivninger
budsjetteres ikke.
Når det gjelder øvrige inntekter og utgifter i den interne hovedoversikten, viser vi til kommentarer på
de enkelte tjenesteområdene og i årsberetningen.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 7
-70-
SAMMENLIGNING MED ANDRE KOMMUNER
Statistisk Sentralbyrå (SSB) utgir en rekke nøkkeltall basert på kommunenes regnskaps- og
tjenesterapportering (KOSTRA). I tråd med bruken av balansert målstyring (BMS) er sammenligning
med andre kommuner vektlagt i Fredrikstad kommunens styringsdokumenter. Aggregerte
styringsdata for samarbeidende storkommuner (ASSS) er et samarbeid mellom de ti største
kommunene i landet.
ASSS-arbeidet er forankret i en styringsgruppe bestående av rådmenn. Denne gruppen har oppnevnt
en programkomité som leder det løpende arbeidet. Kommunenes sentralforbund (KS) har ansvaret
for å gjennomføre nettverksarbeid innenfor tjenesteområdene: grunnskole, pleie og omsorg,
sosialtjeneste, barnevern, barnehage, byggesak, kommunehelse, kultur, eiendom, samferdsel og
religion, livssyn og gravplasser. I nettverkene fokuseres det på effektivisering, produktivitet og kvalitet
gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. En makrogruppe fungerer som et forum
for diskusjon og innspill om økonomiske konsekvenser for ASSS-kommunene.
I årsrapporten for 2014 er det benyttet ureviderte konserntall som grunnlag for sammenligning, det vil
si at tallmateriale fra kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) er tatt med i
beregningen. Tallene for Fredrikstad og Oslo kommuner er ikke med i beregningen av ASSSgjennomsnittet. Oslo kommune er utelatt på grunn av det fylkeskommunale ansvaret.
Kvalitetssikrede og reviderte tall vil bli innarbeidet i Handlingsplan 2016-2019 og i ASSS-rapporter
høsten 2015.
Netto resultatgrad
(Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter)
3,5
3,0
2,5
2,0
2,5
2,6
BÆR
FRE
2,8
2,8
DRA
SAN
1,6
1,5
1,0
0,6
0,5
0,8
0,9
ASSS
KRS
0,2
0,0
-0,5
TRØ
SAR
-2,0
Note:
BER
TRH
OSL
-0,7
-1,0
-1,5
STA
-1,4
-1,3
Kommunene som er tatt med i sammenligningen er Tromsø (TRØ), Sarpsborg (SAR), Stavanger (STA), Bergen
(BER), Trondheim (TRH), Kristiansand (KRS), Oslo (OSL), Bærum (BÆR), Fredrikstad (FRE), Drammen (DRA) og
Sandnes (SAN). I ASSS-gjennomsnittet er Fredrikstad, Oslo og Sarpsborg ikke tatt med i beregningen. Sarpsborg er
ikke med ASSS-samarbeidet.
ASSS-gjennomsnittet for netto resultatgrad er på 0,8 prosent i 2014. Fredrikstad kommune ligger 1,8
prosentpoeng over ASSS-gjennomsnittet.
Konserntallene inkluderer i tillegg til kommunekassetall, resultatene fra kommunale og
interkommunale selskaper. FREVAR KF har etter skatt et positivt resultat på 42,2 millioner kroner.
Resultatet av årets regnskapsmessige føringer med hensyn til pensjon og skatt innenfor
næringsområdet er på 32,4 millioner kroner. Dette er en regnskapsteknisk andel av overskuddet som
ikke har medført inntekter til foretaket i 2014, men bidrar til at netto resultatgrad på konsernnivå øker
fra 1,4 prosent til 2,6 prosent.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 8
-71-
Endring i netto resultatgrad
2,0
1,1
1,0
0,0
TRH
BÆR
STA
SAR
ASSS
TRØ
OSL
BER
DRA
SAN
-1,0
KRS
FRE
-0,8
-2,0
-2,6
-3,0
-3,5
-4,0
-2,4
-2,1
-1,8
-1,6
-1,4
-1,3
-3,3
-4,1
-5,0
Figuren viser endringer i netto resultatgrad. Dette kan tolkes som endringen i kommunens
handlefrihet. ASSS-kommunenes handlefrihet har samlet sett hatt en negativ utvikling fra 2013 til
2014. Fredrikstad er eneste kommune med en positiv endring fra 2013.
Ressursbruken i 2012, 2013 og 2014
Fredrikstad - ASSS
100 = Gjennomsnittet i ASSS
160
135
140
120
100
80
101100103
8786 87
110
94
90
136
119
101
95 95
102 101 102 105
100
94
92
70
67 67
97
96
92
74
61
60
40
20
0
2012
2013
2014
Note: Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme. ASSS-snittet er beregnet med
uvektede tall. Hvis en kommune ikke har rapportert eller det er feil i tallene er kommunen tatt ut av beregningen.
Barnehage: 1-5 år, Grunnskole: 6-15 år, Kommunehelse: 0-20 år, Pleie og omsorg: 80 år og over, Sosialtjenesten 2066 år og Barnevern: 0-17 år. Øvrig søyler er beregnet ut i fra totalt antall innbyggere.
Figuren viser ressursbruken per innbygger til ulike tjenesteområder for 2012, 2013 og 2014 i forhold
til aktuell aldersgruppe. Fredrikstads tall er beregnet i forhold til ASSS-gjennomsnittet og må leses på
følgende måte: Ressursbruken i Fredrikstad til eksempelvis barnehage ligger på 87 prosent av
ASSS-gjennomsnittet i 2014. Tallene som ligger til grunn for denne figuren er regnskapstall fra
KOSTRA-rapporteringen og er ikke korrigert for forskjeller i utgiftsbehov mellom ASSS-kommunene.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 9
-72-
Sosialhjelpsstatistikken viser en positiv utvikling. Antall sosialhjelpsmottakere er redusert med 182
mottakere, hvorav 66 mottakere er i aldersgruppen 18-24 år. For å snu tidligere års negative trender
har NAV igangsatt flere tiltak som gir utslag i ressursbruken innenfor sosialtjenesten.
Utviklingen i ressursbruken er relativt stabil i forhold til ASSS-snittet og tilnærmet lik ASSS-snittet
innenfor skole, pleie og omsorg, barnevern og administrasjon.
Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter
ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger.
1 500
1 000
913
795
545
500
334
168
113
18
0
-37
-102
-121
2012
-500
2013
2014
-1 000
-915
-1 500
-1 711
-2 000
Figuren over viser Fredrikstad kommunes fordeling av disponibel inntekt på ulike tjenesteområder
sammenliknet med landsgjennomsnittet. I figuren er det korrigert for forskjeller i utgiftsbehov og den
er en foreløpig framstilling basert på ureviderte tall. Dette betyr at endringer kan forekomme når de
reviderte tallene foreligger.
Figuren viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole,
barnevern, barnehage og administrasjon som landsgjennomsnittet.
Vi ser også at vi prioriterer å bruke en større andel av de disponible inntektene til helse og omsorg og
netto renteutgifter og avdrag enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av våre inntekter
som gikk til helse og omsorg i 2014 var omtrent 795 kroner høyere per innbygger enn
landsgjennomsnittet. Den relativt store endringen fra 2012 til 2013 skyldes i stor grad merforbruk og
endring av anordningsprinsipp for variabel lønn (engangsbelastning i 2013), og nettoutgiften har
derfor blitt lavere igjen per innbygger for 2014. For å kunne bruke mer på disse områdene, må
kommunen bruke tilsvarende mindre på andre områder. I figuren ser vi at sosialtjenesten og tjenester
utenfor inntektssystemet er områder som vi bruker en mindre andel av inntekten til enn
gjennomsnittet av landets kommuner.
I 2012 var andelen av disponibel inntekt vi anvendte til netto driftsresultat om lag 78 kroner høyere
per innbygger enn landsgjennomsnittet, i 2013 hadde denne andelen sunket til omtrent 830 kroner
mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens for 2014 har den igjen økt til 913 kroner mer
per innbygger enn landsgjennomsnittet.
For mer detaljerte nøkkeltall vises det til seksjonenes kapitler.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 10
-73-
BALANSERT MÅLSTYRING
Balansert målstyring innebærer at organisasjonen skal ha flere fokusområder som er viktige i forhold
til styring, prioritering og ressursbruk. Fredrikstad kommune har fire fokusområder; økonomi,
medarbeidere, brukere/kvalitet og interne prosesser. I tillegg har kommunen en egen utviklingstabell
for samfunn. Balansert målstyring handler om å tydeliggjøre visjoner og strategier og omsette disse til
konkrete mål og handlinger. Underveis gjennom året vil det gi god styringsinformasjon om målene
nås, alternativt vise behov for korreksjoner.
Målekortet viser resultater innenfor de fire valgte strategiske fokusområdene. Resultatmålene
fastsettes årlig i budsjettet. Grønn markering viser at vi har nådd resultatmålet. Gul markering betyr at
ønsket resultat ikke er nådd. Rød markering betyr at målet ikke er nådd og at tiltak må iverksettes for
å forbedre resultatet.
Fokusområde
Medarbeidere1)
Økonomi
Interne
prosesser
Note:
Mål
2014
Skala
3,43
4,0
%
933
964
880
antall
Dekningsgrad barnehage
89,0
88,4
91,0
%
Eksamensresultater:
- Norsk
- Matematikk
3,4
3,0
3,5
2,9
3,5
3,1
1-6
1-6
22
252
10
antall
Indikator
Økonomi og org.utvikling
Effektiv og god
skatteoppkreverfunksjon
Skattedirektoratets resultatkrav
på skatteartene (restanse)
3,46
Kultur
Tilpasse tjenester til
brukernes behov
Antall arr. i kulturhusene Blå
Grotte og St.Croix-huset
Utdanning og oppvekst
Tilpasse tjenester til
brukernes behov
Brukere/
kvalitet
Resultater
2013
2014
Kritisk suksessfaktor
Helse og velferd
Ferdigbehandlede
pasienter blir ikke
liggende på sykehus
Antall liggedøgn på sykehus for
utskrivningsklare pasienter
Godt arbeidsmiljø
Medarbeidertilfredshet
4,02
4,1
4,1
1-5
Økt tilstedeværelse
Nærvær i %
90,6
90,0
92,2
%
Medarbeidernes opplevelse av
å få hjelp og støtte
4,27
4,3
4,3
1-5
Læring og utvikling
Medarbeidernes opplevelse av
læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver
4,12
4,2
4,2
1-5
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
Medarbeidernes opplevelse av
hva som forventes av dem
4,59
4,6
4,7
1-5
Netto resultatgrad (kommune)
1,5
1,4
1,0
%
Avvik i drift ifht. budsjett i %
(seksjoner)
-0,9
1,0
0,0
%
1 148
109
1 873
74
1 286
89
antall
antall
5 104
124
1,25
5 368
97
2,68
5 016
140
0
antall
antall
%
God økonomistyring
Positiv avvikskultur
Avvik – HMS
Avvik – Informasjonssikkerhet
og personvern
Avvik-Tjenestekvalitet
Forbedringsforslag
Ubehandlet avvik etter 14 dager
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Måltallet for nærvær i 2014 tilsvarer målet i IA-avtalen.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 11
-74-
Fokusområde brukere/kvalitet
Det er gjennomført noen brukerundersøkelser innenfor enkelte tjenesteområder. Resultatene fra
disse fremkommer under tjenestekapitlene. Det har ikke vært mulig å aggregere disse dataene til
kommunenivå slik at det gir noen fornuftig mening. En utvalgt indikator fra seksjonen benyttes derfor i
kommunens målekort.
Fokusområde medarbeidere
Fredrikstad kommune bruker to enkle verktøy som bidrar til gode handlingsfokuserte prosesser. Først
måles medarbeidertilfredshet med en indeks som kalles operativ ledelsesindeks (OLI). Så følges
resultatene opp i interne prosesser med bruk av en løsningsfokusert tilnærmingsmåte (LØFT).
Prosessen med utarbeiding og gjennomføring av tiltak er langt viktigere enn resultatene fra den
aktuelle målingen, og er den beste garanti for å lykkes i utviklingsarbeidet.
Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført for niende gang på høsten 2014. Det er mange flere
inviterte i undersøkelsen og deltakelsen har gått opp med 0,9 prosentpoeng fra 2013. Målet for
nærvær er ikke nådd i 2014. Resultatet har hatt en negativ utvikling på 0,6 prosentpoeng fra 2013.
Fokusområde økonomi
Netto resultatgrad er positiv, og det er et positivt avvik på driftssiden. For utdypende informasjon
henvises det til kapittelet Økonomisk resultat.
Fokusområdet interne prosesser
Fokuset på avviksrapportering i seksjonene har økt, men det er likevel et stort forbedringspotensial
på sikt. Det jobbes videre med å forbedre avviksrapporteringen, og det er derfor et mål å få en
betydelig økning i antall meldte avvik. Samtidig vil det være fokus på å bedre kvaliteten på meldte
avvik og forbedre behandlingen av avvikene. De saker som allerede har kommet inn benyttes i
forbedringsarbeidet, og det forventes en enda mer aktiv bruk av avvikssystemet. En positiv
avvikskultur, som igjen vil være med å styrke kvaliteten på internkontrollen og kvalitetssystemet,
anses som viktige faktorer for at det også skal oppnås gode resultater innenfor de andre
fokusområdene.
Utviklingstabell samfunn
Utviklingstabell samfunn er ment å belyse samfunnets utviklingstrekk over en lengre tidshorisont.
Dette omfatter indikatorer som ikke nødvendigvis er direkte påvirkbare av kommunens drift, men som
sier noe om utviklingen i samfunnet. Det er viktig å se utviklingen på disse indikatorene i
sammenheng med utviklingen i Norge som helhet. Eksempelvis er sysselsettingstallene i Fredrikstad
nært knyttet til utviklingen i økonomien på landsbasis.
Kilde for indikatorene er angitt, og det framgår i størst mulig grad av tabellen hva indikatoren måles i
forhold til. Kildene for data er Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet (FHI), KOSTRA, egne
uttak fra det offisielle eiendomsregisteret (Matrikkelen), egen rapportering fra Seksjon for regulering
og teknisk drift (RTD) og KS’ kommunebarometer. Kommunebarometeret er en sammenligning av
landets kommuner, basert på 116 nøkkeltall. Nøkkeltallene er gruppert og vektet innenfor de enkelte
områdene. Tallene er korrigert for ulikheter i inntekt, i det hensikten er å vise hvor gode kommunene
er i forhold til sine rammebetingelser.
Videreutvikling av balansert målstyring
Prosessen med balansert målstyring er en kontinuerlig oppgave og vil hele tiden være under
utvikling. Målsettingen er at arbeidet med å definere gode indikatorer med utgangspunkt i strategi og
plandokumenter etableres som en kontinuerlig prosess på lik linje med selve utarbeidelsen av
plandokumentene og strategiene. Det skal være en tydelig sammenheng mellom strategi, måling,
handling og rapportering, som vil bidra til at det blir lettere å oppnå felles forståelse for retning og
mål. Målet er å få på plass et sett med gode måleindikatorer, samt å utvikle balansert målstyring til et
bedre system for styrings- og ledelsesinformasjon.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 12
-75-
Utviklingstabell samfunn
Innsatsområder fra
kommuneplan samfunn:
1. Befolkning, folkehelse og
levekår
2. Identitet, kultur, by- og
nærmiljø
3. Verdiskaping og næringsliv
4. Tjenester til befolkningen
5. Klima og miljø
6. Infrastruktur og arealstrategi
Noter:
Indikator
Kilde
Tidligste
måling
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Utdanningsnivå, høyere utdanning 16 år+, forholdstall hele landet = 100
SSB
86,6 (2003)
86,7
86,7
86,6
86,9
87,1
86,8
86,6
86,7
Utdanningsnivå, høyere utdanning 30-39 år, forholdstall hele landet = 100
Frafall i videregående skole (prosent)
FHI
FHI
88,0 (2005)
89,0
90,0
25,1
90,0
27,1
91,0
30,0
91,0
31,7
91,0
29,1
90,0
28,8
28,2
Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Menn
Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Kvinner
FHI
FHI
107 (2003)
104 (2003)
107
104
108
103
110
106
108
107
112
106
111
105
109
106
Andel innvandrere i befolkningen, landbakgrunn gruppe 11)
SSB
2,5 (2003)
2,5
2,7
2,9
3,3
3,6
4,0
4,6
5,1
5,3
Andel innvandrere i befolkningen, landbakgrunn gruppe 22)
Befolkningsvekst, prosent per 1.1.
SSB
SSB
3,6 (2003)
1,1 (2003)
5,3
0,5
6,5
0,7
7,1
1,0
7,6
1,1
8,0
1,2
8,5
1,3
8,8
1,3
9,3
1,6
9,7
1,0
Uføre 18-44 år, forholdstall (Norge = 100)
FHI
111 (2005)
112
115
118
122
125
128
133
139
Valgdeltakelse, i forhold til landet, landet =100
Kultur: Kommunebarometeret, skala 1 - 6, 6 er best
SSB/KRD
KS
88 (2003)
2,3
98
2,3
2,1
Nærmiljø: Kommunebarometeret, skala 1 - 6, 6 er best
KS
4,1
3,8
3,6
Skatteinngang
SSB
90 (2003)
88
86
85
86
84
84
84
85
Bruttoinntekt
Arbeidsledighet, totalt, bosatte i prosent av arbeidsstyrken
SSB
SSB
93 (2003)
4,6 (2003)
92
3,5
91
2,4
90
2,3
91
3,7
90
4,0
90
3,8
90
3,7
91
4,2
4,4
Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 11)
Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 22)
SSB
SSB
2,6
11,0
6,5
14,6
7,3
16,9
6,1
17,5
5,7
17,4
6,7
18,0
6,8
18,7
Vekst, antall sysselsatte totalt (prosent)
SSB
-2,3
1,2
1,6
1,3
0,3
Sysselsetting, totalt, andel av arbeidsstyrken 15-74 år
Sysselsetting, innvandrere gruppe 11)
SSB
SSB
66,8
68,6
64,4
68,0
64,1
69,1
63,9
71,7
63,6
71,3
63,0
71,1
Sysselsetting, innvandrere gruppe 22)
SSB
48,5
43,0
44,0
44,4
45,2
44,2
Andel minoritetsspråklige barn i barnehage (prosent)
Andel barn 3-5 år i barnehage (prosent)
KOSTRA
KOSTRA
55,8
94,7
61,7
95,8
66,0
96,0
63,8
96,0
Leseferdigheter, 5.trinn (laveste mestringsnivå, landet =100)
FHI
107
Vaksinasjonsdekning (andel 6 åringer)
FHI
Spesifikt energiforbruk i kommunale bygg - temperatur korrigert (kWh/m2)
RTD
Andel innbyggere som bor i tettsteder (prosent)
Andel boligbygging i byområdet (prosent)
KOSTRA
Matrikkelen
Andel boligbygging i tettstedet jfr Fylkesplanen (prosent)
Andel boligbygging, omlandet (prosent)
Antall reisende med byfergene (i hele tusen)
Gang- og sykkelvei i km som er kommunale
64,3 (2005)
65,7
67,0
97
96
..
..
..
90,2
93,2
93,5
65,5
96,1
57,6
95,2
102
107
105
108
95
95
94,8
95,4
96,0
96,0
96,2
96,2
186
190
198
203
203
199
198
90,1
90,1
25,4
90,2
14,4
90,0
48,0
88,9
0,0
90,2
22,2
89,8
22,4
90,8
21,0
90,2
29,0
Matrikkelen
63,7
76,1
43,9
75,1
67,7
63,4
66,0
60,0
Matrikkelen
RTD
KOSTRA
10,9
9,5
54
56
8,1
310
58
24,9
370
58
10,1
340
59
14,2
358
61
13,0
825
61
11,0
956
61
78,6 (2003)
90,5 (2003)
53 (2003)
1) Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.
2) Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.
-76-
99
2014
54
BEFOLKNINGSUTVIKLING
1. januar 2015 var det registrert 78 159 innbyggere i Fredrikstad. Befolkningsveksten i 2014 var på
568 personer, eller 0,7 prosent. Dette er den laveste vekstraten siden 2007 og det kan se ut som
veksten har flatet noe ut. For hele landet kunne man også se en lavere befolkningsvekst i 2014 enn i
2013 grunnet lavere innvandring fra utlandet.
Nettoinnvandringen til Norge var på 38 200 personer, og har ikke vært lavere siden 2006. Likevel
betraktes nettoinnvandringen som høy i et mer langsiktig perspektiv. Det var først og fremst
nettoinnvandringen fra ikke-europeiske land som gikk ned (38 prosent), mens den europeiske
nettoinnvandringen var konstant og utgjorde 62 prosent av den samlede nettoinnvandringen i 2014.
Innvandrere fra Syria kom inn som en ny gruppe og med en nettoinnvandring på 2 100 personer er
det nå den 4. største gruppen av innvandrere til Norge. Polske og litauiske innvandrere er fortsatt de
største gruppene.
Fra 2000 til 2007 var befolkningsveksten i Fredrikstad høyere enn for landet. Deretter har veksten
vært tilnærmet lik veksten i Norge. Telemarkforskning har studert attraktivitet og funnet at Fredrikstad
rangerer som nummer 96 blant de 428 kommunene. Det betyr at 95 kommuner har hatt høyere
befolkningsvekst enn Fredrikstad i denne perioden.
Antall innbyggere
80 000
78 000
76 807
78 159
75 583
76 000
74 579
74 000
72 000
70 000
77 591
69 288
69 867
70 418 70 791
71 297
71 976
72 760
73 638
68 000
66 000
64 000
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
Kilde: SSB
Fredrikstad har høy tilflytting
Den største andelen av befolkningsveksten kommer fordi det flytter flere til enn fra Fredrikstad.
Nettoflyttingen sto for 91 prosent av den samlede befolkningsveksten i 2014. 3 321 personer
registrerte flytting hit fra en annen kommune og 565 flyttet inn fra utlandet. Det flyttet 2 974 personer
ut av Fredrikstad til en annen kommune og 401 flyttet til utlandet.
Figuren under viser de sammenlagte tallene for inn- og utflytting til Fredrikstad.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 14
-77-
Inn- og utflytting til og fra Fredrikstad samlet sett
4 500
4 004
4 000
4 149
3 842
3 886
3 676
3 500
3 313
3 056
3 000
2 987
2 984
2 944
2 730
2 371
2 500
2 402
2 499
3 367
3 388
3 375
3 048
2 885
2 605
2 660
2 471
2 592
2 654
2 963
3 090
2 797
2 239
2 000
1 500
1 000
500
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Innflyttinger
Utflyttinger
Kilde: SSB
Antall registrerte utvandrere er relativt høyt, noe som skyldes en opprydding i det sentrale
folkeregisteret. SSB skriver: «Ein tredel av utvandringane siste året gjeld personar som har flytta frå
landet for lengre tid sida utan å melde frå til folkeregisteret. Skattedirektoratet har ein pågåande
opprydding i Det sentrale folkeregisteret som utregistrerar desse personane». Slike utvandringer
utgjør i alt 36 prosent av alle utvandringene registrert i 2014.
Som følge av denne oppryddingen har Fredrikstad kommune, i likhet med flere større bykommuner,
fått en relativt stor økning antall utvandrere. Figuren under viser antall utvandringer per år for
perioden 2007-2014.
Antall utvandret fra Fredrikstad til utlandet
450
400
350
300
250
200
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Kilde: SSB
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 15
-78-
Livets gang
Det fødes omtrent like mange som det dør i Fredrikstad. I fjor ble det født 761 barn. Differansen
mellom antall fødte og antall døde, fødselsoverskuddet, var i fjor på 48. Det er omtrent slik det pleier
å være for Fredrikstad. 2009 var et unntaksår da det ble født 884 barn. Samlet fruktbarhetstall (antall
barn per kvinne, i gjennomsnitt) har sunket noe de siste årene, men er fortsatt å regne som høyt i
europeisk sammenheng. For landet har fruktbarhetstallet sunket fra 1,95 i 2010, til 1,88 i 2011 og
1,85 i 2012. For 2013 var det samlede fruktbarhetstallet på 1,78. Det er det laveste som er registrert
siden 2002. Utviklingen for Østfold følger samme trend. Samlet fruktbarhetstall for Østfold var i 2014
på 1,73. Det er ikke publisert kommunetall for 2014.
Når fødselsoverskuddet i Fredrikstad er lavt er dette også fordi det relativ sett er færre kvinner i
fødedyktig alder, sammenlignet med landsgjennomsnittet. I 2013 var fødselsoverskuddet på 43, og
nettoflyttingen står for nær hele folketilveksten, slik det har vært de siste årene.
Folketilvekst og innflytting
1 400
1 200
1 000
800
600
400
200
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
-200
Fødselsoverskudd
Nettoinnflytting
Kilde: SSB
Innvandrerbefolkningen
I «Innvandrerbefolkningen» regner vi innvandrere og deres barn. Per 1. januar 2015 var det 12 056
innvandrere og barn med to innvandrerforeldre i Fredrikstad. Det er 478 personer, eller 4,1 prosent,
flere enn året før. Til sammen utgjør innvandrerbefolkningen 15,4 prosent av befolkningen i
Fredrikstad. Andelen er akkurat lik landsgjennomsnittet.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) benytter følgende gruppering for innvandrerbefolkningen:
Gruppe 1:
EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand,
Gruppe 2:
Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand
og Europa utenom EU/EØS.
Følges denne todelingen for Fredrikstad vil 7 857 personer, eller 10,1 prosent av befolkningen
klassifiseres i gruppe 2, mens 5,4 prosent er i gruppe 1.
For Fredrikstad kan imidlertid en alternativ gruppering være interessant, siden Fredrikstad har relativt
store innvandrergrupper fra land i Europa, utenom EU/EØS. Setter man sammen Europa (utenom
Tyrkia), Nord-Amerika og Oseania vil denne gruppen ha en andel på 7,7 prosent av samlet folketall,
mens innvandrere (og barn med to innvandrerforeldre) fra Asia, Afrika og Latin-Amerika har en andel
på 7,8 prosent.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 16
-79-
Innvandrerbefolkningen som andel av total befolkning
18,0 %
16,0 %
14,0 %
12,0 %
7,0 %
7,7 %
7,4 %
6,5 %
10,0 %
6,3 %
6,0 %
8,0 %
5,5 %
5,2 %
6,0 %
3,2 %
3,8 %
4,4 %
4,8 %
4,0 %
2,0 %
4,1 %
4,1 %
4,2 %
4,4 %
4,8 %
2004
2005
2006
2007
2008
5,3 %
5,7 %
6,1 %
2009
2010
2011
7,0 %
7,3 %
7,5 %
7,8 %
2012
2013
2014
2015
0,0 %
Europa unntatt Tyrkia, Nord-Amerika, Oseania
Asia med Tyrkia, Latin-Amerika, Afrika
Kilde: SSB
Det er svært mange ulike nasjonaliteter i kommunen. Fortsatt er irakere den største enkeltgruppen
(1 916), mens den sterkeste veksten har de siste årene kommet fra Polen (1 298). Blant andre
grupper har vi den sammensatte gruppen av eks-jugoslaver fra Bosnia og Kosovo (1 381), somaliere
(971) og svensker (672).
På landsbasis sank nettoinnvandringen til Norge med 1 900 i forhold til 2014, og endte totalt på
38 150. Tallet for 2014 er det minste for nettoinnvandring siden 2006, og om lag 9 000 mindre enn i
toppårene 2011 og 2012. Manglende flyttemeldinger påvirker tallene, som tidligere nevnt.
Befolkningsvekst
For 2012 hadde Fredrikstad en rekordhøy folketilvekst, og lå godt over landssnittet. For 2013 var
tendensen snudd, og befolkningsveksten var svakere enn veksten for landet. Men ser vi på perioden
fra 2005 (i figuren under er 2005 satt lik 100 for alle), ser vi at veksten er relativt moderat
sammenlignet med andre bykommuner. Både Drammen og Kristiansand har hatt en langt sterkere
befolkningsutvikling enn Fredrikstad. For Sarpsborg har utviklingen vært litt svakere de siste årene.
Befolkningsvekst. Indeks: 2005 = 100
120
115
110
105
100
95
90
2005
2006
Fredrikstad
2007
2008
Hele landet
2009
2010
2011
Sarpsborg
2012
2013
Kristiansand
Kilde: SSB
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 17
-80-
2014
2015
Drammen
Utdanningsnivå i befolkningen
Kunnskap er en viktig driver i overordnede planer for Fredrikstadsamfunnet. Kunnskap er viktig for
næringslivet gjennom tilgang på kompetent arbeidskraft. Kunnskap og utdannelse bidrar også til
lavere arbeidsledighet og ikke minst til bedre folkehelse. Å bedre utdanningsnivået i befolkningen er
en måte å måle kunnskapsnivået på. Samtidig er det også viktig å være klar over at ikke all kunnskap
og kompetanse kan måles på denne måten.
Utdanningsnivået endrer seg lite fra ett år til et annet, men ser vi over et litt lengre tidsperspektiv er
det store endringer. Går vi 20 år tilbake finner vi at 14,6 prosent av Fredrikstads befolkning over 16 år
hadde høyere utdanning. Tilsvarende var det 18,4 prosent på landsnivå. Andelen som hadde
grunnskolen som sin lengste fullførte utdanning var på 42,8 prosent i Fredrikstad i 1994 (mot 37,8 for
hele landet). I 2013 var denne andelen sunket til 32,0 prosent for Fredrikstad (og 27,9 for landet),
mens andelen med høyere utdanning nå var kommet opp i 26,2 prosent i Fredrikstad (og 30,4 for
landet). Grafene under illustrerer utviklingen.
Det er med andre ord stadig forskjeller, men utviklingen går i riktig retning. Det blir stadig flere av
Fredrikstads befolkning som tar høyere utdanning, og Fredrikstad holder tritt med utviklingen på
landsbasis, selv om andelen fortsatt er noe lavere her. Andelen med grunnskolen som sin lengste
fullførte utdanning synker, og her har utviklingen gått raskere enn for landet, men Fredrikstad har
fortsatt en høyere andel og figuren under viser at det er en relativt konstant avstand til
landsgjennomsnittet.
Utdanningsnivå i andelen av befolkningen over 16 år
45
42,8
40
37,4
35
32
30,4
30
27,9
26,2
25
20
18,4
15
14,6
10
Universitets- og høgskole (hele landet)
Universitets- og høgskole (Fredrikstad)
Grunnskolenivå, landet
Grunnskolenivå, Fredrikstad
Kilde: SSB
En stor utfordring i Fredrikstadsamfunnet er imidlertid hvordan dette, og andre indikatorer for levekår,
fordeler seg geografisk og sosialt innad i kommunen. Levekårskartleggingen for 2014 viste fortsatt
store geografiske forskjeller. Det gjøres en rekke tiltak på seksjons- og virksomhetsnivå for å møte
levekårsutfordringene. Neste levekårskartlegging kommer i juni 2016.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 18
-81-
Arbeidsledighet
Fredrikstad har lenge vært attraktivt som bosted, men er ikke så attraktiv når det gjelder
næringsutvikling og sysselsetting i følge Telemarkforskning. Næringsutvikling er et prioritert område
for kommunen, og det er et viktig mål å øke antall arbeidsplasser.
Når det gjelder arbeidsledigheten har den over lengre tid vært litt høyere i Fredrikstad enn for landet.
Utviklingen for 2014 viser at denne trenden fortsetter. Det er imidlertid en klar utfordring at
arbeidsledigheten er så forskjellig i ulike befolkningsgrupper.
Den høyeste ledigheten finner vi for innvandrere fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa
utenom EU/EFTA og Oseania (øvrig). I 2014 var arbeidsledigheten for denne gruppen på 18,7
prosent, målt i prosent av arbeidsstyrken.
Registrert helt arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (alle), årsgjennomsnitt
20,0
18,0
16,0
14,0
12,0
10,0
8,0
6,0
4,0
2,0
0,0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand
Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania (øvrig)
registrerte ledige i prosent av arb.styrken (alle)
Kilde: SSB
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 19
-82-
ORGANISERING
Politisk organisering
Figuren nedenfor viser den politiske organiseringen. Tallene viser antall medlemmer i de ulike
utvalgene. Mangfold- og integreringsrådet ble etablert i 2014.
Bystyret
53
Kontrollutvalget
5
Ordføreren
Formannskapet
13
Planutvalget
11
Administrasjonsutvalget
7+3
Teknisk
utvalg
9
Plan- og
byggekomitéen
3+2
Arbeidsmiljøutvalget
5+5
Kulturutvalget
9
Skattetakstnemda
3
Oppvekstutvalget
9
Helse- og
velferdsutvalget
9
Overskattetakstnemda
6
Eldrerådet
3+5
Råd for mennesker
med nedsatt
funksjonsevne
2+5
Kontrollutvalget
(Alkoholloven)
5
Klageutvalget
5
Primærnæringsutvalget
5
Fredrikstad
ungdomsråd
19
Fredrikstad studentråd
5+5+1
Mangfold- og
integreringsrådet
2+5
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 20
-83-
FREVAR KF
Styret
5+2
Administrativ organisering
Figuren nedenfor viser den administrative organiseringen med antall virksomheter fordelt på de ulike
seksjonene ved utgangen av 2014.
Seksjon for kultur og Seksjon for miljø og samfunnsutvikling ble i 2014 slått sammen til Seksjon for
Kultur, miljø og byutvikling, og det ble etablert en etat for Kultur.
I Seksjon for helse og velferd ble det etablert ressursenheter på de tre største etatene, mens i
Seksjon for utdanning og oppvekst ble Pedagogisk senter lagt ned fra høsten.
Andre organisatoriske endringer er sentraliseringen av personalfunksjonen og plan- og
økonomifunksjonen. Kommunearkivet byttet navn til Fredrikstad byarkiv.
Rådmann
Økonomi og
organisasjonsutvikling
11 avdelinger
Kultur, miljø og
byutvikling
Regulering og
teknisk drift
Utdanning og
oppvekst
Helse og velferd
1 etat med 6
virksomheter + 4
virksomheter som
rapporterer til
kommunalsjef+
staber
8 virksomheter +
stab og prosjektadministrasjon
2 etater med 50
virksomheter +
3 virksomheter som
rapporterer til
kommunalsjef +
staber
4 etater med 20
virksomheter +
4 virksomheter som
rapporterer til
kommunalsjef +
stab
Tjenesteyting organisert gjennom kommunale foretak og interkommunale selskaper
Eierandeler i kommunale foretak og interkommunale selskaper er en del av Fredrikstad kommune
som konsern. Dette inngår i analyser av kommunens tjenesteproduksjon sammenliknet med andre
kommuner.
FREVAR KF
Hovedformålet med foretaket er vannproduksjon, avløpsrensing og avfallshåndtering.
Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS)
Sekretariatet er organisert etter kommunelovens paragraf 27 som ett interkommunalt samarbeid.
Borg Havn IKS
Interkommunalt selskap som er eid av Fredrikstad kommune og Sarpsborg kommune med lik
eierandel. Formålet med selskapet er offentlig havnevirksomhet.
Østfold kommunerevisjon IKS
Interkommunal revisjonsordning som utfører revisjonstjenester. Oppdragsgiver er kontrollutvalgene i
kommunene.
Driftsassistansen i Østfold IKS
Bistår eierkommunene med rådgivende tjenester og teknisk assistanse innenfor vann- og
avløpsfagfeltet.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 21
-84-
SEKSJON FOR KULTUR, MILJØ OG BYUTVIKLING
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 22
-85-
Kjerneoppgaver
Seksjon for kultur, miljø og byutvikling har hovedansvar for kommunens strategi- og utviklingsarbeid
av overordnet og sektorovergripende karakter innenfor samfunnsutviklingsområdet. Seksjonen har
roller knyttet til tjenesteproduksjon, utvikling av tjenester, forvaltning og myndighetsutøvelse, kultur og
samfunnsutvikling.
Seksjonen har oppgaver innen fag- og virksomhetsområdene:
 Miljø, bærekraft- og klimaarbeid
 Internasjonalt samarbeid
 Lokalsamfunn- og områdeutvikling
 Byutvikling med vekt på transformasjon av større byområder
 Arealforvaltning
 Samferdselsplanlegging
 Næringsutvikling,
 Folkehelse, levekår, miljørettet helsevern, forebyggende overordnet helsearbeid og
samfunnsmedisin
 Landbruk/natur, herunder vilt, fisk, biologisk mangfold og friluftsliv/rekreasjon
 Eiendomsskatt
 Geomatikk, oppmåling og kart
 Kulturforvaltning, herunder tilskuddsordninger, nasjonale kulturordninger, kulturvern,
arrangementer og prosjekter
 Kulturutvikling, herunder utredningsarbeid, arenautvikling, kulturbasert næringsutvikling, og kultur
som del av byromsutvikling og samfunnsbygging
 Drift og utvikling av bibliotek som et sosialt og kulturelt kompetanse- og informasjonssenter
 Drift og utvikling av kulturskole med kunstfaglig opplæring, formidling og opplevelse
 Kinodrift med filmformidling, utvikling av kinosenteret og billettsentral for kulturlivet
 Drift og utvikling av fritidsklubber og skatehall
 Kulturhusdrift og utvikling av kulturhusene som sosiale, kulturelle og inkluderende møteplasser
 Anleggsutvikling og idrettsforvaltning, herunder planarbeid, tilskuddsordninger og prosjekter
Organisering
Seksjonen er organisert i etat for kultur, en felles stab og fire virksomheter. Kulturetaten består av en
egen kulturstab og seks virksomheter.
Ansvaret for drift og vedlikehold av idrettsanlegg ligger i Seksjon for regulering og teknisk drift, mens
svømmehallene Kongstenhallen, Gaustadhallen og Gressvik Ungdomsskole administreres av
kulturetaten.
Viktige hendelser 2014
The Tall Ships Races og Grunnlovsjubileum
The Tall Ships Races 2014 (TSR 2014) og Grunnlovsjubileet 1814-2014 ble gjennomført med
omfattende program og stor publikumsoppslutning.
Åpning av skatehall og skatepark
Skatehall på Lisleby åpnet i tillegg til et utendørsanlegg på Steffensjordet. Dette har gjort at
Fredrikstad har blitt omtalt som en kommende stor skateby i nasjonal sammenheng.
Kulturkonfirmasjon
Kulturkonfirmasjon, et prosjekt hvor unge får hjelp til å styrke og bekrefte sin egen måte å ytre seg på
gjennom kulturuttrykk, ble gjennomført som landets eneste eksempel på en lokal variant av nasjonal
samarbeidsavtale mellom Norsk kulturskoleråd, Den kulturelle skolesekken, Ungdommens
kulturmønstring (UKM) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.
Pilotprosjekt Lislebyhallen
Pilotprosjekt Lislebyhallen ble godkjent av miljødepartementet og startet opp i 2014. Det knyttes
kontinuerlige tiltak relevant til klimaarbeidet i gjennomføringsfasen. Prosjektet ble presentert under
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 23
-86-
avslutningskonferansen til Framtidens byer (samarbeidsprogram om klimavennlig byutvikling mellom
staten og de 13 største byene i Norge) og kåret til beste presentasjon.
Næringsplanen vedtatt
Kommunedelplan for næringsutvikling i Fredrikstad 2014-2017 ble utarbeidet i tett samarbeid med
deltakere fra både kommune, næringsliv og andre offentlige instanser.
Målekort
Fokusområde
Indikator
Tilpasse tjenester til
brukernes behov
- Ant. solgte kinobilletter
- Antall arr. i kulturhusene:
- Blå Grotte
- St.Croix-huset
- Totalt antall utlån biblioteket
- Antall besøk fritidsklubber
- Antall elevplasser kulturskolen
- Antall elever Kulturskoletimen
- Andel oppmålingsforretninger
behandlet innen 16 uker
- Saksbehandlingstid avløp
- Medarbeidertilfredshet
260 000
antall
248
685
355 863
21 644
1 025
323
98,4
263
701
356 087
22 168
726
350
99,3
265
615
350 000
30 000
900
400
100
antall
antall
antall
antall
antall
antall
%
2
4,26
2
4,2
3
..
uker
1-5
- Nærvær i %
- Medarbeidernes opplevelse av
hjelp og støtte på jobben
..
4,45
93,9
4,3
..
..
%
Læring og utvikling
- Medarbeidernes opplevelse
av læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver
4,13
4,1
..
1-5
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
- Medarbeidernes opplevelse
av hva som forventes av dem
4,64
4,6
..
1-5
God økonomistyring
- Avvik budsjett i %
4,3
3,6
0,0
%
9
3
7
7
2
9
1
13
0
0
27
5
22
0
0
antall
antall
antall
antall
antall
Økt tilstedeværelse
Interne
prosesser
Note:
Skala
2014
254 808
Godt arbeidsmiljø
Økonomi
Mål
2014
2013
266 414
Brukere/
Kvalitet
Medarbeidere1)
Resultater
Kritisk suksessfaktor
Positiv avvikskultur
-
Avvik- HMS
Avvik- Informasjonssikkerhet
Avvik- Tjenestekvalitet
Forbedringsforslag
Ubehandlede avvik over 14
dager
1-5
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. På grunn av omorganisering finnes det ikke felles mål for seksjonen for
2014.
Utvikling
Elevtallet ved kulturskolen er redusert som følge av at regjeringen avsluttet Kulturskoletimen
sommeren 2014. Ventelisten er redusert fra 450 til 376.
Biblioteket har hatt en økning i besøk på 4,3 prosent mens antall utlån har vært tilnærmet likt de to
siste årene. På landsbasis er tendensen ellers en nedgang i utlån. Økningen i antall besøk skyldes
en kombinasjon av en bevisst mediestrategi og en økning i aktivitet gjennom ulike arrangementer.
Kinoen hadde en liten nedgang i besøket fra 2013 til 2014, men det antas å være naturlige
svingninger fra år til år som ligger bak.
Det er en positiv utvikling i besøkstallet for fritidsklubbene. Dette har i stor grad sammenheng med
nyåpning av skatetilbudet i ny hall på Lisleby.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 24
-87-
Økningen på 2,3 prosent i antall arrangementer på St Croix fra 2013 til 2014 er jevnt fordelt på ulike
typer arrangementer. Økningen skyldes i hovedsak kurs og workshops som ble gjennomført i
forbindelse med kulturkonfirmasjon.
Antall arrangementer på Blå Grotte har økt med 15 fra 2013 til 2014, i hovedsak på grunn av økt bruk
av lokaler under TSR 2014. De fleste av arrangementene er rettet mot barn/familier og voksne. Antall
arrangement for ungdom er økt fra 21 til 36. Det største tilbudet er teater/revy og konserter. Danse-,
scenekunst- og nysirkusforestillinger er det mindre av, men antallet har økt med 19 forestillinger i
2014. Dette er i hovedsak forestillinger i regi av Den kulturelle skolesekken.
2011
387
1 448
2 019
Antall innkomne søknader om oppmålingsforretninger
Antall bestillinger situasjonskart og kartutsnitt
Antall bestillinger av eiendomsopplysninger – Infoland1)
Historikk/status
2012
2013
368
294
1 332
1 313
1 984
1 916
2014
279
1 204
1 880
Antall søknader om produksjonstilskudd
Antall saker Primærnæringsutvalget i alt
Omsatt skogvirke i Fredrikstad kommune i m3
Antall innkomne søknader om utslippstillatelse
Luftkvalitet (antall dager med overskridelse av grenseverdi)2)
Andel badevannsprøver som tilfredsstiller kvalitetskravene
(prosent)3)
306
37
28 470
51
39
100
292
50
27 234
66
22
99,9
280
44
18 015
88
39
98,6
285
43
38 373
58
13
94,4
Antall skattelagte objekter eiendomsskatt
Antall mottatte klager eiendomsskatt som er behandlet i
overskattetakstnemnda
29 813
0
30 269
2
30 697
0
31 256
1
7
59
30
7
62
32
12
71
31
7
73
32
Antall nye sertifiserte miljøfyrtårnsvirksomheter
Antall miljøfyrtårn i Fredrikstad
Andel miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter i Fredrikstad kommune
(prosent)4)
Noter: 1) InfoLand er en Internettapplikasjon for leveranse av eiendomsopplysninger til eiendomsmeglere ved eiendomssalg.
2) Grenseverdi luftkvalitet: Døgnmiddel av svevestøv PM10 (partikkelstørrelse) > 50 μg/m3. Denne grenseverdien må
ikke overskrides mer enn 35 ganger per år. Tallene er oppdatert i henhold til nye opplysninger fra Miljødirektoratet.
3) Antall gjennomførte badevannsprøver i perioden 2011-2014 er henholdsvis 52, 84, 72 og 71 fordelt på 13
badeplasser. Det ble gjennomført flere badevannsprøver i 2012 på grunn av kloakkutslippet fra Alvim i Sarpsborg.
4) I tillegg har Fredrikstad kommune hatt enkeltarrangementer som har vært sertifisert. Som følge av en endring i
rapporteringen avviker andel for 2013 fra tidligere årsrapport.
Det har vært en nedgang i innkomne saker for alle produksjoner innen geomatikk, men dette ligger
innenfor normale svingninger.
Antall reduksjoner i utslippstillatelser skyldes at innbyggere knytter seg til offentlig og privat
kloakknett istedenfor å bygge egne anlegg.
Gode priser på tømmer og mye vindfall forklarer økningen av omsatt skogvirke.
Nedgang i antall overskridelser av grenseverdi for luftkvalitet skyldes i hovedsak meteorologiske
forhold som mye nedbør.
I løpet av 2014 ble to nye virksomheter miljøfyrtårnsertifisert. Målsettingen om en andel på 50
prosent i løpet av 2014 ble ikke oppnådd på grunn av manglende ressurser. Fra og med 2015 vil
arbeidet med sertifiseringen derfor styrkes med en halv stilling.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 25
-88-
Sammenligninger/nøkkeltall
Netto driftsutgifter til kultur per innbygger
3 000
Kroner
2 500
2 000
1 500
1 000
500
FRE
SAR
2012
Note:
DRA
2013
KRS
ASSS
2014
Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme.
Det har vært en jevn økning i netto driftsutgifter til kultur. Økningen i 2014 skyldes blant annet økte
vedlikeholdskostnader for idrettsanlegg og kommunale kulturbygg og kjøp av tjenester fra private
aktører i forbindelse med TSR 2014.
Netto driftsutgifter til idrett per innbygger
Kroner
1 000
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
FRE
SAR
2012
Note:
DRA
2013
KRS
ASSS
2014
Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme.
Økningen fra 2013 skyldes i hovedsak økte drifts- og vedlikeholdskostnader samt avskrivninger.
Sammenlignet med de andre storkommunene har Fredrikstad kommune fortsatt lave netto
driftsutgifter til idrett.
Måloppnåelse
Seksjonen har i hovedsak utført vedtatte tiltak. De fleste av tiltakene som ikke er gjennomført er
planlagt gjennomført senere i handlingsplanperioden. Seksjonen har et netto mindreforbruk på 4,9
millioner kroner.
Fredrikstad kommune har utviklet kunnskapsgrunnlag for klima- og miljøvennlige løsninger og bidrar
aktivt til at disse blir iverksatt i kommunens egen drift, i planlegging og forvaltning og i et konstruktivt
samarbeid med de andre partene i Fredrikstadsamfunnet.
 Seksjonen har koordinert og deltatt aktivt i programmet Framtidens byer.
 Det ble bevilget tilskudd til etablering av ladepunkter for el-biler fra klimafondet.
 Handlingsplan om lokal luftkvalitet i Fredrikstad og Sarpsborg ble ferdig utredet og godkjent i
formannskapet.
Kommunen arbeider systematisk og målrettet med folkehelse og har helsefremmende og
forebyggende perspektiv i alt sitt arbeid.
 Høringsutkast kommunedelplan for folkehelse (folkehelseplanen) ble ferdigstilt, og det ble
utarbeidet en folkehelseoversikt som vitenskapelig grunnlag i forbindelse med dette arbeidet.
 Støtte og bidrag til lavterskeltilbudet «aktiv på dagtid» er gjennomført og videreført.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 26
-89-
 Prosjektet Grytidlig innsats ble startet i samarbeid med fylkeskommunen med fokus på å styrke
hjemmebesøk og foreldrekontakt i forbindelse med fødsler i utvalgte soner.
Fredrikstad kommune framstår som en tydelig og offensiv part i arbeidet med økt verdiskaping og
flere bedriftsetableringer i Fredrikstad og Nedre Glomma.
 En næringsvert er ansatt for å støtte samhandlingen mellom næringslivet og kommunen.
 Næringsplanen som er utarbeidet i samarbeid med Fredrikstad Næringsforening ble vedtatt.
Her ble Fredrikstad kommunes regionale ambisjoner for Nedre Glomma uttrykt, og det jobbes
videre i 2015 med en felles næringsstrategi sammen med Hvaler og Sarpsborg.
 Kommunens næringsfond er brukt som et strategisk virkemiddel for å få fart på spesielt
lovende prospekter for næringsutvikling. Fire av fem behandlede søknader ble innvilget i 2014,
som utgjorde 1,7 millioner kroner i tilskudd. Blant annet ble det gitt støtte til et prosjekt om
utvikling av fiskeoppdrettsanlegg på land og til et samarbeid med mål om å ta en ledende rolle
innen helserelatert næringsutvikling.
Kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen) og kommunedelplan for Fredrikstad byområde
(Byområdeplanen) er fulgt opp gjennom ulike typer utviklingsplaner for prioriterte områder i
kommunen.
 Områderegulering for Trosvikstranda ble igangsatt.
 Arbeid med områderegulering for FMV-området ble startet opp i samarbeid med grunneierne.
 Fortettingsanalyse langs elveløpene med sikte på økt arealeffektivisering, ble ikke
gjennomført. Vurderes gjennomført i 2015.
 Arbeidet for kommunedelplan for boligbygging ble startet og vil ferdigstilles i 2015.
 Case Fredrikstad, et byutviklingsprosjekt for å skape et attraktivt og tilgjengelig sentrum, ble
startet og rapport om nærhetsbyen Fredrikstad ble utarbeidet. Det ble konkludert med at
etablering av et by-laboratorium ikke er hensiktsmessig. Arbeidet videreføres.
Kommunen har igangsatt tiltak i tråd med søknad om belønningsmidler, og planarbeidet for prioriterte
prosjekter innen transportpakken for Nedre Glomma er godt i gang.
 Det har vært arbeidet kontinuerlig med samarbeidsavtalen med Sarpsborg kommune om areal
og transport, og det har blitt etablert velfungerende fora på flere nivåer. Arbeidet med Bypakke
Nedre Glomma (transportpakken) har løpt i henhold til intensjoner.
 Samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket ble etablert, og tidsplan for videre arbeid
med Grønli som trafikknutepunkt ble gjennomført. Mulighetsstudie gjennomføres i 2015.
 Analyse av indre ringvei ble gjennomført, men planleggingen er ikke fullført da denne er
avhengig av planleggingen av Grønli som trafikknutepunkt.
Kommunen har et kompetent og serviceinnstilt stabsledd i miljø- og samfunnsutviklingsspørsmål.
 Tiltak i temaplan for internasjonalt samarbeid har blitt gjennomført.
 Arbeid med studentboliger blir tatt opp i kommunedelplan for bolig.
Kommunen utvikler, anvender og tilrettelegger for bruk av effektiviserende og kvalitetshevende
teknisk støtteverktøy innen fagområdet geomatikk, for bruk internt og i forbindelse med dialog med
eksterne aktører.
 Det er utviklet en mobilapplikasjon for renovasjon, hvor abonnenten får SMS-varsling ved
avfallstømming. Den inneholder dessuten kart og informasjon om renovasjonsordningen.
 Geografiske informasjonssystemer (GIS) -analyser er levert til blant annet plassering av
bomstasjoner og optimalisering av bussruter til det nye sykehuset på Kalnes.
Attraktive kulturbegivenheter og arrangementer.
 Grunnlovsjubileet 1814-2014 ble gjennomført i samarbeid med lokale og regionale aktører.
 The Tall Ships Races 2014 ble et vellykket prosjekt med 73 fartøy og rundt 2 500 mannskaper
fra 15 ulike land, og et sydende folkeliv i byen. Et mål for kulturprogrammeringen var å ta i bruk
nye arenaer, og Isegran, Stortorvet, Kongsten og Gamlebyen ble valgt som hovedarenaer.
 Arbeidet med å formalisere Byjubileet 2017 er startet opp.
 Det er samarbeidet med Visit Fredrikstad/Hvaler om «kulturkalenderen».
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 27
-90-
Arenaer for deltakelse og utøvelse av ulike kultur- og idrettsaktiviteter.
 Fylkesscene Østfold på FMV-området er ferdig prosjektert.
 Skateanlegg i byen er etablert.
 Overraskende bruk av offentlige rom har vært et strategisk grep, som kunstinstallasjonen
under Fredrikstadbrua, parken under Kråkerøybrua og lydinstallasjon på Isegran.
 Gjennom prosjektet Business to Heritage er det etablert ferjeanløp til Isegran, som er vitalisert,
oppgradert og synliggjort som en attraktiv maritim arena både for næringsdrift og kulturaktivitet.
Gode kultur- og idrettstilbud til barn og unge.
 Prosjektet Kulturkonfirmasjon er etablert. Prosjektet er rettet mot alle 9. klassene i Fredrikstad,
med formål å inspirere og støtte ungdommer til å ha mot til å ytre seg og stå for eget uttrykk.
 Det er utarbeidet ny 3-årsplan for Den kulturelle skolesekken.
 Frivillighetsmeldingen 2014-2017 er ferdigstilt.
 Skatehallen er åpnet og har vært en god møtearena for byens skatere. Dette er en trygg arena
med gode forbilder til stede under åpningstid.
En synlig og tilgjengelig kulturarv.
 Biblioteket har en stor lokalhistorisk samling som dekker hele Østfold fylke. Lokalhistorisk
avdeling er en stor ressurs for slektsgranskere og lokalhistorikere, og det har vært et tett
samarbeid med historielaget.
 Det er inngått samarbeidsavtale med Fredrikstad Arbeidssamvirke (FASVO) og Østfold
fylkeskommune om sikring og skjøtsel av våre viktigste felt med helleristninger og steinringer.
 Det er etablert nettgalleri for presentasjon av kunst i kommunal eie.
 Prosjekt Insite er gjennomført, med blant annet samtidskunstinstallasjon på Isegran.
Et synlig og levende studentmiljø.
 Kulturhusene Blå Grotte og St. Croix har hatt fokus på å programmere arrangementer rettet
mot et ungt voksent publikum, hvor det har vært tilbudt studentpriser.
 På St. Croix ble det innført studentpriser i kafeen, og gratis prosjekt- og studierom.
 Studentene var invitert med i planleggingen av The Tall Ships Races 2014.
Et godt ry som arrangørby.
 Kulturetaten har samarbeidet med en rekke av festivalene i byen, og har alene eller sammen
med disse hatt større arrangement som har vært med å markere Fredrikstad som arrangørby.
 Junior NM i friidrett ble avholdt på sentralidrettsanlegget i samarbeid med Fredrikstad
idrettsforening.
 The Tall Ships Races 2014 ble gjennomført med bred involvering fra næringsliv, frivillighet,
kulturliv og offentlige myndigheter, med svært positive tilbakemeldinger og bred mediedekning.
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
Brutto utgifter
240 933
245 233
4 300
1,8
Brutto inntekter
110 551
109 951
-600
-0,6
Netto resultat
130 382
135 282
4 900
3,6
Seksjonen har en innsparing på 4,9 millioner. Av dette utgjør 0,7 millioner kroner avsatt til
fylkesscene, som ikke ble omdisponert til andre formål. Rådmannen vil komme tilbake til dette i
forbindelse med disponering av kommunens mindreforbruk.
Avvik på brutto utgifter skyldes besparelser på lønnsutgifter som følge av vakante stillinger deler av
året og nøktern bruk av vikarer ved sykefravær. Det har også vært noe mindre utbetaling av tilskudd
til eksterne aktører enn budsjettert. Noe av innsparingen er et resultat av stram styring.
Merinntektene er i hovedsak knyttet til sykelønnsrefusjoner og merverdiavgiftskompensasjon.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 28
-91-
I tillegg til beløpene i tabellen var det i 2014 bevilget 4,7 millioner kroner til TSR 2014. Resultatet
viser et mindreforbruk på 3,3 millioner kroner i forhold til budsjett. Bruk av dette avgjøres politisk i juni
2015.
Tall i tusen kroner
Regnskap 2014
Utgifter Inntekter
Etat kultur
KMB stab + adm. ledelse
Geomatikk
By- og næringsutvikling
Miljø og landbruk
Bærekraftig samfunnsutvikling
Sum
Netto
Justert budsjett 2014
Utgifter Inntekter
Netto
Netto avvik
i kroner
166 630 83 901 82 729
12 023
1 407 10 616
14 199 10 432
3 767
23 401
5 853 17 548
14 311
6 177
8 134
10 369
2 781
7 588
240 933 110 551 130 382
165 248 81 040 84 208
12 430
1 166 11 264
14 890 10 812
4 078
26 755
8 063 18 692
14 160
5 565
8 595
11 750
3 305
8 445
245 233 109 951 135 282
1 479
648
311
1 144
461
857
4 900
Noen av virksomhetene har hatt prosjekter hvor kostnadene ikke har påløpt som planlagt, blant annet
gjelder dette for omtakseringsprosjektet. Det har også vært innsparinger på driftsmidler avsatt til
prosjekter som kunne finansieres av eksterne midler.
I 2014 var det budsjettert med 2,1 millioner til kommunedelplan for ny glommakryssing. Denne
prosessen ble forsinket, og Bystyret vedtok å avsette midlene på disposisjonsfond for gjennomføring i
2015 og 2016.
Det er brukt av tidligere års overskudd avsatt for tidligere Seksjon for kultur til å finansiere
investeringer på kinoen og kulturhusene med til sammen 1,2 millioner kroner.
Selvkost
For 2014 var det budsjettert med en prognostisert kostnadsdekning på 64,8 prosent for
oppmålingssaker. Etterkalkylen viser en oppnådd kostnadsdekning på 52,1 prosent.
Innsparingstiltak/økte inntekter
Budsjettert
beløp
Tall i tusen kroner
Vedtatt handlingsplan 2014-2017
Økte inntekter Geomatikk.
Økte inntekter Miljø og landbruk.
Nedleggelse av stilling
kommuneoverlege.
Redusert vedlikehold av
idrettsanlegg, anskaffelse av
idrettsutstyr og tilskuddsmidler til
idrettslag og -foreninger.
Redusert nyanskaffelser og
vedlikehold av instrumenter.
Redusert vikarbruk i Biblioteket.
Kulturutviklingsmidler til Blå Grotte
og St. Croix-huset videreføres ikke.
Fritidsklubbene reduserer
aktivitetsnivået i klubbene på
Østsiden.
Kulturtilskudd reduseres.
Sum
Oppnådd
beløp
Kommentarer til oppnåelse
-150
0
Ikke oppnådd, men har hatt innsparinger på
lønnskostnader.
Oppnådd.
Gjennomført. Helårsvirkning fra 2015.
-150
-28
-150
-28
-364
-539
Noe større effekt enn planlagt grunnet
innkjøpsstopp høst 2014.
-116
-116
Gjennomført.
-231
-136
-231
-136
Gjennomført.
Gjennomført.
-124
-124
Juniorklubben på Østsiden ble stengt.
-378
-1 677
-378
-1 702
Gjennomført.
Investeringer
I 2014 investerte biblioteket i radiofrekvensidentifikasjon-teknologi. Samme år startet oppussingen av
aulaen. Under rehabiliteringen ble det avdekket større skader enn forutsatt, og Bystyret vedtok derfor
å øke budsjettrammen med 11 millioner kroner i 2015, hvorav 1 millioner kroner er avsatt til
investering i nytt inventar. Ferdigstilles høsten 2015.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 29
-92-
Det er bevilget 29 millioner kroner til Kongsten badeanlegg i 2014. Planprosess er igangsatt.
Framdrift og forbruk er i henhold til vedtak om finansiering av fase 1, som innebærer rehabilitering av
friluftsbadet og nytt vannbehandlingsanlegg inne- og utendørs.
Det er bevilget 2,5 millioner kroner i 2014 til utredning av ny multifunksjonshall for isidretter med
mer. Det er vedtatt 2 millioner kroner til videre utredningsarbeid i 2015.
Til ridesenter ble det i 2014 bevilget 19 millioner kroner. Reguleringsarbeid pågår, men en varslet
innsigelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling har bremset fremdriften. Det er forventet en mulig
behandling av reguleringsplanen i Bystyret i 2015.
Det er bevilget 27,5 millioner kroner til Lisleby flerbrukshall i 2014. Anbudsrunden avdekket behov
for å øke investeringsrammen med 30,0 millioner kroner og økt investeringsramme er vedtatt.
Ferdigstilles september 2015.
Til kunstisbane på Værstetorvet er det bevilget 6 millioner kroner i 2014. Utredning avdekket behov
for ytterligere finansiering og kostnadsrammen er vedtatt økt til 10 millioner kroner. Planlagt åpning
jul 2015. Arbeidet med kunstisbanen ble utsatt grunnet politisk behandling av dispensasjon fra
reguleringsplanen.
Til kunstgress på Fredrikstad Stadion er det bevilget 5 millioner kroner i 2014. Forprosjekt avdekket
et behov for tilleggsarbeider som ikke lå til grunn ved innarbeidelse av budsjettmidler for perioden.
Kostnadsrammen ble vedtatt hevet til 12,8 millioner kroner. Arbeidene er igangsatt og er i henhold til
fremdriftsplanen. Planlagt ferdigstillelse 1. mars 2015.
Grunnet manglende statlige bevilgninger ble fylkesscenen tatt ut av investeringsoversikten.
Innen strategisk næringsutvikling er prosjektering og investering i gjestehavn på Floa utsatt inntil
arealbruket på Trosvikstranda er nærmere avklart.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 30
-93-
SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 31
-94-
Kjerneoppgaver
Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og
forvaltningsoppgaver:
 Drift og forvaltning av kommunens utleieboliger og omsorgsboliger, som omfatter teknisk
forvaltning, avtaleforvaltning, strategisk utvikling, anskaffelse og utbygging av boliger for utleie til
innbyggere i kommunen
 Forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark
 Beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker samt informasjons- og motivasjonstiltak,
feiing og tilsyn med fyringsanlegg
 Renovasjonstjenester for husholdninger og fritidsboliger, næringsrenovasjon og slamtømming
 Parkering og fergedrift som også omfatter parkeringshus, torvdrift og toaletter
 Regulering og byggesak omfatter byggesaksbehandling, delesaker og behandling av reguleringsplaner, ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven
 Eiendomsforvaltning som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens egne
bygg og grunneiendommer samt innleie av eksterne lokaler til kommunal virksomhet
 Prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter
 Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalteknisk infrastruktur og grøntområder som omfatter
kommunale veier, broer, kaier og brygger, vann- og avløpsnett, parker, friluftsområder og lekeplasser
 Feltutbygging på kommunal grunn
 Investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier
Organisering
Seksjonen har vært organisert med en felles administrativ stab, prosjektadministrasjon for
kommunalteknisk infrastruktur og åtte virksomheter.
Fredrikstad kommune ved Brann- og redningskorpset er vertskommune for Østfold interkommunale
utvalg mot akutt forurensning (IUA Østfold). Brann- og redningskorpset ivaretar også beredskapsmessige og forebyggende oppgaver både for Fredrikstad og Hvaler kommune.
Teknisk utvalg er seksjonens driftsstyre. Plan- og byggekomiteen har ansvar for større byggeprosjekter. Planutvalget er fagutvalg for plan- og byggesaker.
Viktige hendelser 2014
Ny ferge
Ny ferge ble mottatt og satt i drift fra 1. juli. Byferga fikk utvidet rutetilbud fra samme dato.
Stortorvet
Stortorvet ble 17. mai tatt i bruk etter omfattende oppgradering.
Nye boliger
Boligforvaltningen har overtatt 12 nye boliger på Kråkerøy.
Leir for Rom-folket
Leir for Rom-folket ble etablert i Kiæråsen.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 32
-95-
Målekort
Fokusområde
Medarbeidere1)
4,3
4,2
1-5
93,1
93,0
93,0
%
4,31
4,4
4,3
1-5
- Medarbeidernes opplevelse av
læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver
4,01
4,2
4,0
1-5
- Medarbeidernes opplevelse av
hva som forventes av dem
4,62
4,8
4,7
1-5
0,6
0,5
2,8
55
2
42
10
11
-0,7
1,9
1,5
65
0
79
4
8
0,0
0,0
0,0
90
2
200
20
0
%
%
%
antall
antall
antall
antall
antall
Godt arbeidsmiljø
Økt tilstedeværelse
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
Økonomi
God økonomistyring
Interne
prosesser
Positiv avvikskultur
Note:
Skala
Indikator
Læring og utvikling
Resultater
Mål
2014
Kritisk suksessfaktor
2013
2014
- Medarbeidertilfredshet
4,14
- Nærvær i %
- Medarbeidernes opplevelse av
hjelp og støtte på jobben
- Budsjettavvik brutto utgifter
- Budsjettavvik brutto inntekter
- Budsjettavvik netto ramme
- Avvik - HMS
- Avvik - Informasjonssikkerhet
- Avvik - Tjenestekvalitet
- Forbedringsforslag
- Ubehandlede avvik over 14
dager
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best.
Utvikling
Areal utvalgte formålsbygg
Bruttoareal per 31.12 i m2
Administrasjonslokaler
Førskolelokaler
Skolelokaler
Institusjonslokaler
Kommunale idrettsbygg
Kommunale kulturbygg
Sum utvalgte formålsbygg
Eide bygg
2014
25 306
9 645
163 029
57 477
35 997
26 917
318 371
Innleid areal
2014
2 863
1 469
1 209
0
263
2 492
8 296
Sum areal
2014
28 169
11 114
164 238
57 477
36 260
29 409
326 667
Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til SSB. Areal for øvrige bygg, det
vil si helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet, er ikke med i rapporteringen. Det er
ikke endringer på utvalgte formålsbygg fra 2013 til 2014. Det er gjennomført en rekke rehabiliteringer
som ikke medfører endring i de totale arealene, og det har vært en anbudskonkurranse for
gjennomføring av tilstandskartlegging av kommunale formålsbygg. Energimerking av kommunale
bygg fortsatte også i 2014.
I 2014 forvaltet kommunen totalt 1 031 boligenheter. 18 boliger er kjøpt, tre boliger er solgt og en
bolig har blitt revet. Boligene tildeles av Seksjon for helse og velferd.
Fergene hadde 956 255 passasjerer. Dette er omtrent 256 000 passasjerer over målsettingen for året
og i overkant av 131 000 flere enn i 2013.
Totalt antall avgiftsbelagte parkeringsplasser er uendret siden 2013. Reduksjon i antall handicapplasser har hovedsakelig skjedd i sentrum av byen og ved jernbanen etter Europarks overtagelse.
Det har vært en økning av antall gratisplasser. De fleste nye plassene er midlertidige i påvente av
utbygging.
Selv om antall abonnenter øker, produseres det stadig mindre mengde vann på vannverket. Årsaken
til dette er lavere lekkasjevolum som følge av intensiv lekkasjesøking samt fornyelse av gammelt
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 33
-96-
vannledningsnett. De siste fem årene har 1 200 hytter fått innlagt vann og avløp. Per i dag er 2 568
hytter tilkoblet, noe som er mer enn halvparten av alle hytter i kommunen.
Utvikling plan- og byggesaker
2011
2 251
90
23
91
25 %
Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger)
Antall innkomne delingssaker
Antall innkomne planforslag/KU
Antall innkomne klager på vedtak
Andel av opphevede/endrede vedtak – Fylkesmannen
Historikk/status
2012
2013
1 857
1 833
95
84
20
23
75
30
20 %
23 %
2014
1 911
52
22
25
12 %
Antall byggesaker er litt høyere enn de to foregående årene, men fortsatt lavere enn i 2011. Antall
påklagede vedtak er fortsatt lavt og viser fortsatt synkende tendens.
Sammenligninger/nøkkeltall
KOSTRA nøkkeltall 1)
Fr.stad
Fr.stad
Fr.stad
Sarpsborg
Drammen
Kr.sand
ASSS
2012
2013
2014
2014
2014
2014
2014
3 811
-69
3 955
-32
4 152
-36
3 987
319
3 972
153
4 251
84
4 574
-221
604
227
591
250
658
239
672
356
441
522
603
437
683
314
67 075
68 343
125 836
121 538
350 126 194 836
232 076
Vann
Gebyrgrunnlag per innbygger
1 173
1 235
1 360
1 019
1 152
890
1 021
Avløp
Gebyrgrunnlag per innbygger
1 444
1 547
1 694
1 438
2 052
1 236
1 631
737
744
743
642
960
1 215
991
200
36
17
355
41
16
433
41
21
Eiendomsforvaltning
Netto driftsutgifter/inntekter per innb.
- utvalgte formålsbygg
- kommunalt disponerte boliger
Brannvern
Netto driftsutgifter per innbygger
Årsgebyr for feiing
Kommunale veier og gater
Netto driftsutgifter per kilometer
Renovasjon
Gebyrgrunnlag per årsinnbygger
Regulering og byggesak2)
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager)
- vedtatte reguleringsplaner
461
425
480
154
- byggesak med 12 ukers frist (kalenderdager)
39
68
44
75
- byggesak med 3 ukers frist (kalenderdager)
26
29
32
30
Noter:
1) Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme.
2) ASSS-snitt er uten Bærum kommune.
Økning i eiendomsforvaltning fra 2013 til 2014 er på 4,7 prosent som er litt i underkant av økningen
for snittet til ASSS-kommunene. I hovedsak skyldes dette lønns- og prisvekst.
Netto driftsutgifter per kilometer kommunale veier har hatt en betydelig økning fra 2013. Dette
skyldes endringer i regnskapsføringen som gir reduserte inntekter og økte utgifter. Inntekter fra
parkering og parkeringshus inngår ikke lenger i nøkkeltallet.
Saksbehandlingstiden for byggesaker med 12 ukers behandlingsfrist er redusert i forhold til
foregående år. Det er ikke gjort spesielle tiltak for å oppnå dette, men det er fokus på effektiv
saksbehandling og rasjonelle rutiner, og dette synes å gi resultater over tid. Saksbehandlingstiden for
plansaker er økende og er en følge av at kompleksiteten i plansaker stadig er tiltagende. Det er
mange instanser som skal medvirke i prosessene og lovverk som skal ivaretas, samtidig som det er
et krevende forhold mellom reguleringsplaner og overordnet kommunalt planverk. Det er en tendens
til et generelt økt konfliktpotensiale i plansakene.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 34
-97-
Måloppnåelse
Basis for seksjonens prioriteringer har vært hensyn til sikkerhet og beredskap og nødvendig dekning
av driftskostnader for bygg, vei og øvrige ansvarsområder. Utviklingen av medarbeidertilfredshet er
positiv og resultatene fra siste medarbeiderundersøkelse viser at seksjonen nådde alle målsettingene
under fokusområdet medarbeider i målekortet. I forhold til spesifiserte mål og strategier i
handlingsplanen, kommuneplan og overordnede målsettinger, kan følgende rapporteres:
Et vakrere Fredrikstad.
 I sentrumsparkene er grusganger oppgradert. Det er gjort en opprensking av ytterkanter i
Lykkebergparken med en tydelig definisjon av parkeringsarealene.
 Blomsterutsmykninger i bykjernen med egne blomsterskuter til The Tall Ships Race,
Halloweenbeplantning i gågata og egen forseggjort julebeplantning.
 Oppgradering av byrom, Stortorvet og gågatearealer.
 Nytt veidekke og ny belysning av hovedadkomst til Gamlebyen.
Et tryggere og sikrere Fredrikstad.
 Brannvernundervisning for 6. klasser ble videreført ved 26 skoler i Fredrikstad og Hvaler.
Omtrent 970 elever har deltatt.
 Kompetansegivende kurs på Norges brannskole har vært et fokusområde, men manglende
kapasitet på brannskolen har medført at det ikke er videreutdannet så mange som planlagt.
 Prosjektet Brannsikring i Gamlebyen er videreført.
 Tilsynsprosenten på særskilte brannobjekter er økt fra 67 prosent i 2013 til 81 prosent. Det er
gjennomført tilsyn med farlige stoffer og kommunen har deltatt i en nasjonal tilsynsaksjon. I
tillegg er det startet opp tilsyn av eldre leilighetsbygg.
 Samarbeidsprosjekt med Åpen omsorg om sikring av boliger for eldre pleietrengende med
røykdetektor direkte tilknyttet alarmsentralen er videreført.
 Det er utarbeidet felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Fredrikstad, Sarpsborg
og Hvaler kommuner på brannområdet. Arbeidet med tiltaksplaner fortsetter i 2015.
 Det er innført mobile kart- og navigasjonsløsninger i brannvesenets utrykningskjøretøyer.
 Gjennomført sikkerhetsgjennomgang av kommunale lekeplasser, og årlig visuell sjekk og
vedlikehold av apparater. Det er ikke rapportert ulykker som følge av feil på utstyret.
 Belysning av utsatte steder i sentrum virker kriminalitetsforebyggende og er et trygghets- og
trivselsfremmende tiltak.
 Endret adkomst til industriområdet ved Lisleby/Lislebystranda gjør at tungtransport går utenom
bolig og skoleområder.
 Ny holdeplass for drosjer i Nygata.
 Det har blitt iverksatt tiltak i trafikksikkerhetsplanen. Dette gjelder blant annet bedre belysning
av utvalgte gangfelt og gang- og sykkelveier, etablering av fartsdempende tiltak, etablering av
fortau og gangfelt.
 Det er prioritert bedre tilgjengelighet for gående og syklende, samtidig med høyere kvalitet på
vinterdrift for gående og syklende.
 Det har pågått planarbeid for Åledalslinja som avsluttes i 2015.
 Det har gjennom året vært flere større vann- og avløpsprosjekter som enten er planlagt eller
utført. Hovedplan for vann og avløp ble vedatt i 2013 med et investeringsvolum årlig på
omkring 140 millioner kroner. De totale investeringene innen kommunalteknikk ligger på
omtrent 170 millioner kroner.
Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager, bedre folkehelse og gode levekår.
 Det gjøres løpende tiltak for å forbedre inneklima i kommunale barnehager og skoler.
 Det er foretatt radonmålinger og radontiltak. Sluttkontroll og rapporter forventes ferdig første
kvartal 2015.
 Gjennom god utnytting av ressurser, samt godt samarbeid med frivillige organisasjoner og lag
tilbyr kommunen en lang rekke muligheter for fysisk aktivitet.
 Lysløypeanleggene i Fredrikstadmarka og på Østsiden er godt besøkt gjennom hele året, og
de frivillige bidrar med en betydelig innsats på vedlikeholdssiden.
 Gjennom den statlige belønningsordningen ble det gjort ekstraordinært vedlikehold på
Glommastien på østsiden. Dette arbeidet vil videreføres, og vil kunne stimulere til økt bruk av
turstien både til fots og med sykkel.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 35
-98-
Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene.
 Lokalsamfunnene er viktige høringsinstanser for vei og trafikksikkerhet.
 Det samarbeides med frivillige organisasjoner og lag om tiltak for fysisk aktivitet og
tilrettelegging i lokalmiljøene.
Sikre klima og miljø.
 Kommunen investerer i mer miljøvennlig bil- og maskinpark. 20 prosent av bilparken skal gå på
miljøvennlig drivstoff innen 2020. Ved årsskiftet hadde vi 25 biler på el-drift og 12 på biogass.
Dette utgjør 8,1 prosent av bil- og maskinparken.
 Det er jobbet videre med prosjekt Ren brannstasjon. Nytt vaskeri for vasking av forurenset
utrykningstøy og utstyr er ferdigstilt og det er utarbeidet rutiner for håndtering av forurenset
utstyr.
 Større tilgjengelighet for bruk av ferger, samtidig som flere fergeleier er oppgradert.
 Gjennomgangen og kontrollen av nedgravde oljetanker er påbegynt.
 Et prøveprosjekt er etablert for konvertering av olje til miljøvennlig bioolje.
 Flerbrukshallen på Lisleby er kommunens første bygg som er i henhold til
passivhusstandarden.
 Ved Fredrikstad korttidssenter er det skiftet ut lysarmaturer til LED-teknologi og ved gamle
Smedbakken sykehjem er det skiftet ut eldre ventilasjonsanlegg til nytt med bedre
varmegjenvinning.
 Det er arbeidet med overgang til flisfyring ved Manstad skole og Gaustadhallen.
 Gjennomført lokale støytiltak etter støyrapport, og det er gjennomført tiltak for å redusere
svevestøv.
 Bedre tilrettelegging for økt bruk av sykkel som transportmiddel.
Rasjonell og kostnadseffektiv drift.
 Det er innført en ny renovasjons-applikasjon.
 Nye ordninger for boligsoneparkering.
 Etablering og utvikling av anlegg for sentral driftsstyring av bygg (SD-anlegg).
 Oppfølging av energi- og vannforbruk (EOS).
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
Brutto utgifter
958 454
951 789
-6 665
-0,7
Brutto inntekter
631 273
619 746
11 527
1,9
Netto resultat
327 182
332 043
4 861
1,5
Seksjonen har et samlet mindreforbruk på omtrent 4,9 millioner kroner. Resultatet kan knyttes
spesielt til at både salgs- og gebyrinntekter som ikke gjelder kommunale årsgebyrer og
refusjoner/overføringer fra eksterne har vært høyere enn budsjettert. Utgifter til strøm og brensel har
vært om lag 4,4 millioner kroner lavere enn budsjett og et lavt rentenivå har gitt 6,7 millioner kroner
lavere kapitalkostnader innenfor selvkostområdene. På samme tid har andre løpende driftsutgifter
utenom lønn og husleie vært omtrent 13 millioner kroner høyere enn budsjett. I bruttotallene ligger
det i tillegg merverdiavgift, og tilsvarende kompensasjon, på omtrent 5,4 millioner over budsjett som
ikke får utslag i netto resultatet.
Regulering av festeavgifter har gitt en årlig merinntekt samtidig som en del grunn- og husleieforhold
har blitt avviklet i løpet av året. Husleieinntekter for kommunale boliger har blitt høyere enn antatt
som følge av at boligene fortere har kommet i omløp mellom leietakere og at nye kontrakter inngås
med gjengs leie. Parkeringsinntektene ble lavere enn budsjett til tross for økte priser. Dette kan
knyttes til reduksjon av antall parkeringsplasser i sentrum, en lavere parkeringsfrekvens og et lavere
antall tilleggsavgifter. Flere flyttinger, økt antall bestillinger og økt pris for utleieboliger i regi av NAV
har gitt en merinntekt innen renhold.
I budsjettet for 2014 er det innarbeidet en generell rammereduksjon på 5,0 millioner kroner gjennom
standardreduksjoner for drift av bygg, park og vei. Ved behandling av første tertialrapport ble
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 36
-99-
seksjonen styrket med 5,4 millioner kroner som en engangsbevilgning. 0,4 millioner kroner har
dekket ekstrakostnader for å opprettholde rutetidene på fergen mellom Lisleby og Selbak. 5,0
millioner kroner har blitt disponert til prioritert vedlikehold av bygg og vei.
Selvkost
Selvkostområdene omfatter kommunale tjenester der selvkost setter øvre grense for brukerbetaling.
Eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Etterkalkyle for selvkostområdene er
utført i henhold til Kommunaldepartementets retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale
betalingstjenester. For RTD omfatter selvkostområdene vann, avløp, husholdningsrenovasjon,
slamtømming, feiing, private reguleringsplaner samt bygge- og eierseksjoneringssaker (regulering og
byggesak).
Årsresultat for vann viser en kostnadsdekning fra gebyrer på 100,2 prosent. Som følge av dette er
det satt av 0,2 millioner kroner til fond mot et budsjettert bruk av fond på 2,3 millioner kroner.
Årsresultat for avløp viser en kostnadsdekning på 86,1 prosent. Det er brukt 17,8 millioner kroner av
avløpsfondet mot budsjettert 15,3 millioner kroner. Årsresultatet for renovasjon viser en
kostnadsdekning på 95,6 prosent. Det fører til at det er brukt 2,7 millioner kroner av fond mot
budsjettert 3 millioner kroner. Etterkalkylene for plansaker viser en kostnadsdekning fra gebyrer på
28,8 prosent. Underskuddet på dette selvkostområdet er dekket opp ved kommunalt
tilskudd/subsidiering. For byggesak viser etterkalkylen en kostnadsdekning på 100,8 prosent, som
innebærer at det er satt av 0,5 millioner kroner til selvkostfond for byggesak.
Bruk av selvkostfondene er i henhold til regelverket og totalt sett er selvkostfond redusert fra 35,8
millioner kroner i 2013 til 16,2 millioner kroner i 2014.
Investeringer
Kjøp av varer og tjenester utgjør den største del av investeringsvolumet. De største
byggeprosjektene har vært nye Borge ungdomsskole, nye Østsiden sykehjem, flerbrukshall på
Lisleby og skateanlegg på Steffensjordet. Naturgresset på Fredrikstad Stadion er fjernet og
kunstgress med varmekabler skal legges på plass. Arbeidet blir ferdigstilt til seriestart i 2015.
I løpet av året er flere rehabiliteringsprosjekter ferdig. Den største var for Fredrikstad internasjonale
skole. Av pågående rehabiliteringsprosjekter kan nevnes Bibliotekets aula og Kongstenhallen
svømmeanlegg. Det er gjennomført prosjektering av flere boligprosjekter som forventes startet i
2015.
Planlegging av nytt servicebygg på badestedet Foten er satt i gang og Trosvik torv planlegges i tråd
med oppsett i deltagende budsjett, med økt innflytelse for innbyggerne. Oppgradering av Stortorget
er fullført. Torvet er nyrehabilitert, modernisert og er tatt i bruk som bilfritt areal med rom for ny
aktivitet. Gamle vann- og avløpsledning ble skiftet før ny overflate ble anlagt.
Det har vært en samordnet utbygging i infrastruktur med asfaltering, gatebelysning og grunnarbeider
for nye dekker. Det er gjennomført rehabilitering av vann- og avløpsledninger, avløpssanering og
bygd tunneler for vannledninger og overvann flere steder. I tillegg ble hovedvannledningen ved
Torsnes sluttført på våren.
Fronten ved Cicignon elvepromenade har blitt utbedret med nytt fundament og gjenbruk av
opprinnelig granitt. Arbeidet ble ferdigstilt på våren.
Det er anlagt en avlastningsvei for næringstrafikk som tidligere gikk gjennom Lisleby og det er laget
en gang- og sykkelvei i Tomteveien. Arbeidet ble ferdigstilt på høsten. Investeringsplan for biler og
maskiner er fulgt opp.
Belønningsordningen
Sammen med Sarpsborg kommune og Østfold fylkeskommune har Fredrikstad kommune inngått en
fireårig avtale med Samferdselsdepartementet om tildeling fra belønningsordningen i perioden 20142017. Formålet er å stimulere til at antall kollektivreiser og gang- og sykkelreiser skal øke på
bekostning av reiser med privatbil. Totalt er Nedre Glomma tildelt 215 millioner kroner over fire år,
hvorav 60 millioner kroner var for 2014. Fredrikstad kommune hadde av dette ansvaret for tiltak
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 37
-100-
tilsvarende 22,8 millioner kroner. Det gjelder i hovedsak ny ferge, utvidet fergetilbud, utbedring av
Glommastien og ulike sykkelruter. Prosjektering av bygatenettet er foreløpig utsatt i henhold til
anbefaling i utredningen av en indre sentrumsring. Tiltak knyttet til byferga er gjennomført.
Mesteparten av de andre tiltakene er påbegynt i 2014 og ubrukte midler på omtrent 9,8 millioner
kroner er søkt overført til 2015.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 38
-101-
SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 39
-102-
Kjerneoppgaver
Seksjon for utdanning og oppvekst yter oppgaver innenfor følgende områder:
 Drift av kommunale barnehager
 Forvaltnings- og myndighetsutøvelse overfor kommunale og private barnehager i forhold til
godkjenning, veiledning, tilsyn og kompetanseheving
 Tilrettelagte tiltak - og spesialpedagogisk hjelp for barn med spesielle behov
 Grunnskoletjenester, inklusiv spesialundervisning og særskilt språkopplæring for elever fra
språklige minoriteter til barn og grunnskoletjenester og til voksne med særskilt rett til
voksenopplæring
 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og asylsøkere
 Skolefritidsordning
 Barnevern
 Helsevern for barn og unge (helsesøstertjenesten)
 Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Organisering
Seksjonen har to fagetater; skole og barnehage. I tillegg er det tre virksomheter direkte under
kommunalsjefen.
Seksjonen har en felles stabsenhet som skal koordinere og veilede hele seksjonen, samt stå for planog utviklingsarbeid. Den har også forvaltnings- og myndighetsansvar overfor 62 private barnehager.
Pedagogisk senter ble lagt ned høsten 2014.
Viktige hendelser 2014
Trara-prosjektet – Et vellykket samarbeidsprosjekt
Trara-prosjektet har fått nasjonal oppmerksomhet i 2014. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom
Trara skole, Fredrikstad Idrettsråd (FRID) og Kongstensvømmerne om fritidsaktiviteter på skolen
etter skoletid. Det er meget høy deltakelse fra barn med minoritetsspråklig bakgrunn i prosjektet og et
viktig tiltak i integreringen. Et viktig suksesselement er tett dialog med foreldrene. Tiltaket sees også
på i et nasjonalt forskningsprosjekt.
Ressursavdeling etablert
Arbeidet med etablering av en ressursavdeling (vikarpool) startet i 2014 og oppstart vil være 1. januar
2015.
Gode resultater
Elevundersøkelsen i 2014 viser høy trivsel og fortsatt redusert mobbing. Det er gode resultater på
eksamen i norsk og på nasjonale prøver i lesing.
Målekort
Fokusområde
Brukere/
Kvalitet
Resultater
Mål
2014
Skala
..
5,1
1-6
89,0
88,4
91,0
%
- Eksamen
- Norsk
- Matematikk
3,4
3,0
3,5
2,9
3,5
3,1
1-6
1-6
- Klasseledelse
3,8
3,8
3,8
1-6
Kritisk suksessfaktor
Indikator
Brukermedvirkning
- Brukertilfredshet barnehage2)
5,0
Tilpasse tjenester til
brukernes behov
- Dekningsgrad barnehage
2013 2014
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 40
-103-
Fokusområde
- Medarbeidertilfredshet
4,13
4,3
Mål
2014
4,2
- Nærvær i %
91,8
92,1
93,0
%
- Medarbeidernes opplevelse av
hjelp og støtte på jobben
4,34
4,4
4,3
1-5
Læring og utvikling
- Medarbeidernes opplevelse av
læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver
4,37
4,4
4,3
1-5
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
- Medarbeidernes opplevelse av
hva som forventes av dem
4,61
4,6
4,6
1-5
God økonomistyring
- Avvik budsjett i %
0,7
0,7
0,0
%
17
6
278
8
305
8
antall
antall
Positiv avvikskultur
- Avvik- HMS
- Avvik- Informasjonssikkerhet og
personvern
- Avvik- Tjenestekvalitet
- Forbedringsforslag
- Ubehandlede avvik over 14
dager
124
20
0
70
14
2
144
24
0
antall
antall
antall
Kritisk suksessfaktor
Godt arbeidsmiljø
Økt tilstedeværelse
Medarbeidere1)
Økonomi
Interne
prosesser
Noter:
Indikator
Resultater
Skala
1-5
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best.
2) Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2014.
Utvikling
Barnehagedekningen i Fredrikstad
Prosent
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
57,1
59,3
58,7
58,3
29,1
29,2
30,3
30,1
2012
2013
2014
2011
Andel barn i private barnehager
Andel barn i kommunale barnehager
Samlet sett er barnehagedekningen 88,4 prosent for 2014, som er en liten reduksjon fra 2013. Antall
barn med barnehageplass er likt som året før, men det er en liten nedgang i antall søkere.
Alle som har søkt til hovedopptaket har fått tilbud om barnehageplass slik at vi har full
barnehagedekning i henhold til loven. Søknadsfristen til hovedopptak var flyttet til en måned senere
(til 1. mars) i 2014. Likevel søkte mange familier plass i barnehage etter fristen og fikk dermed ikke
rett på plass selv om de var i rett alder.
Det er fortsatt stort press på barnehagekapasiteten i sentrum hvor det er ventelister ved flere av
barnehagene. Fordelingen mellom små barn og store barn er den samme som i fjor. Det forventes en
endring i dette neste år da det store 2009-kullet er over i skolen.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 41
-104-
Antall barn med rett til ressurser pr 31.12
etter opplæringsloven § 5.7
150
3,67 %
3,60 %
3,37 %
Antall barn
130
3,40 %
3,15 %
120
3,20 %
110
3,00 %
2,77 %
100
2,80 %
90
105
122
131
142
2011
2012
2013
2014
80
Andel barn - %
140
3,80 %
2,60 %
2,40 %
Barn med rett til ressurser etter opplæringsloven § 5.7 pr 31.12
Andel barn (%) i kommunen 1-5 år med vedtak pr 31.12
Flere barn får vedtak etter opplæringsloven i 2014. Det er ikke de største vedtakene som øker
sammenlignet med 2013. Antall barn med vedtak øker noe ut over befolkningsveksten. Gruppen
minoritetsspråklige barn øker mest i befolkningsgruppen, og vi ser at det er et stort behov for hjelp og
støtte i denne gruppen.
Barnehagene og PP-tjenestens innsats på å oppdage barns behov på et tidlig stadium etter Kvellomodellen sammen med full barnehagedekning har medført at flere barn enn tidligere år gis rett til
spesialpedagogisk hjelp.
Utvikling - elevtall
10 000
9 000
8 000
2 923
2 902
2 857
2 776
6 325
6 264
6 219
6 246
2011
2012
2013
2014
Antall
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
-
Antall elever på ungdomstrinn 13-15 år
Antall elever på barnetrinn 6-12 år
Årskullstallene i Fredrikstad er svært stabile over år. Årsaken til nedgangen i antall elever i kommunal
grunnskole fra 2011 til 2014 er etableringen av Children’s International School (CIS). Erfaring viser
også at Fredrikstad er en netto innflyttingskommune, slik at det ventes at det kommer flere elever i
løpet av skoleåret. Av tilflyttingen til Fredrikstad i skolealder er det mange tospråklige elever. Disse
bosetter seg gjerne i sentrumsområdene. Det er en av årsakene til press på skolekapasiteten i
sentrum.
Selv om nedgangen i elever er relativ stor, er den spredd på flere skoler og i flere aldersgrupper, slik
at utgiftsbehovet til klasser og basisgrupper er det samme. Siden elevtallet har gått noe mer ned enn
årsverk skulle tilsi er lærertettheten på barnetrinnet noe styrket.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 42
-105-
Antall elever med spesialundervisning
700
600
Antall
500
303
278
272
251
357
333
348
400
300
200
313
100
0
26
23
39
26
2011
2012
2013
2014
Antall elever med 1 – 75 årstimer
Antall elever med > 271 årstimer
Antall elever med 76 – 270 årstimer
Det er en svak nedgang i antall enkeltvedtak i tråd med målsettingen, og også antall vedtak over 271
årstimer går noe ned. Det som var en nedgang ved forrige rapport i forhold til bruk av ressurser, har
ikke gått ytterligere ned selv om antallet har sunket noe. Dette viser at de som har behov for ekstra
store ressurser bruker mer av ressursene enn i 2013.
800
Antall meldinger og undersøkelser i barnevernet
700
600
Antall
500
400
300
678
736
663
725
200
100
208
196
255
251
0
2011
2012
2013
2014
Antall nye meldinger i løpet av året
Antall undersøkelser som fører til tiltak
Antall meldinger til barneverntjenesten har holdt seg på omtrent samme høye nivå som forrige år.
Det er også omtrent samme mengde undersøkelser som fører til tiltak. Dette skyldes at vi de siste
årene har hatt større fokus på meldingsavklaring slik at det er de meldingene som klart hører under
barnevernsloven som går til undersøkelse. Det betyr at de undersøkelsene som iverksettes er mer
alvorlige og kostnadskrevende.
Sammenligninger/nøkkeltall
Barnehage
KOSTRA nøkkeltall1)
Netto driftsutgifter til barnehagesektoren per
innbygger 1-5 år
Fr.stad
Fr.stad
Fr.stad
2012
2013
2014
2014
2014
108 146 116 158
133 480
120 417
105 137
Sarpsborg Drammen
Kr.sand
ASSS
2014
2014
117 873 133 426
Andel barn fra språklige og kulturelle
minoriteter ifht innvandrerbarn 1-5 år i %
61,7
66,0
63,8
68,2
90,0
69,9
73,1
Andel barn 1-5 år med barnehageplass i %
88,5
89,0
88,4
87,5
88,9
89,6
91,2
44
45
46
Korrigert driftsutgifter per time til ordinær
43
42
46
47
barnehagedrift (funksjon 201)
Note:
1) Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme.
Dekningsgraden har gått noe ned i 2014. Det er like mange barn i barnehage som i 2013, men det er
12 flere 0-åringer. Dermed går antall barn i barnehage1-5 år litt ned, mens antall barn totalt i
aldersgruppen øker og dekningsgraden går ned.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 43
-106-
Den samme årsaken til endring har vi i lavere andel innvandrerbarn i barnehage. Det er 18 flere
innvandrerbarn i barnehage, mens det er 48 flere innvandrerbarn i aldersgruppen og andelen går
ned.
Økningen i netto driftsutgifter og kostnad per time har sammenheng med økte pensjonsutgifter.
Grunnskole
KOSTRA nøkkeltall1)
Fr.stad
2012
Fr.stad
2013
Fr.stad
2014
Sarpsborg Drammen
2014
2014
Kr.sand
2014
ASSS
2014
- grunn- og spesialskoleundervisning
71 422
73 089
76 362
77 942
- skolelokaler og skyss
16 282
16 785
17 643
16 144
72 596
76 890
74 142
11 448
17 554
16 633
- skolefritidsordningen
3 166
2 733
4 053
7,2
7,0
6,9
4 472
-212
3 510
3 759
5,6
7,6
6,9
7,5
- skolefritidsordning
25 799
25 960 27 951
27 398
17 444
Note:
1) Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme.
28 664
27 123
Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til:
Andel elever med spesialundervisning %
Korrigerte brutto driftsutgifter per elev til:
Økningen i netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoleundervisning og skolelokaler og skyss er en
normal utvikling. Økningen av driftsutgiftene til skolefritidsordningen skyldes at det har vært redusert
foreldrebetaling i kombinasjon med uendret aktivitets- og kostnadsnivå.
Hjelpetjenester
KOSTRA nøkkeltall1)
Barnevern
Netto driftsutgifter til barneverntjenesten per
innbygger 0-17 år
Andel barn med barnevernsvedtak 0-17 år
(%)
Netto driftsutg. per barn i barneverntjenesten
Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i
opprinnelig familie
Brutto driftsutgifter per barn med tiltak
utenfor opprinnelig familie
Helsestasjon for barn og unge
Netto driftsutgifter til forebygging,
helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr
innbygger 0-5 år
Netto driftsutgifter til forebygging,
helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr
innbygger 0-20 år
Pedagogisk og psykologisk tjeneste
Andel elever med spesialundervisning i %
Note:
Fr.stad
Fr.stad
Drammen
Kr.sand
ASSS
2012
2013
Fr.stad Sarpsborg
2014
2014
2014
2014
2014
7 232
7 197
8 003
8 304
9 741
6 781
7 932
4,6
4,8
4,8
4,6
5,5
4,4
4,2
105 399
103 675
114 283
132 178
115 518
106 874
122 284
32 748
32 707
28 083
32 370
47 203
17 777
36 488
277 473
369 382
422 469
361 113
347 226
366 636
354 901
5 807
6 417
7 324
6 368
6 194
7 366
7 099
1 528
1 684
1 925
1 703
1 800
2 094
2 092
7,2
7,0
6,9
5,6
7,6
6,9
7,5
1) Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme.
Barnevern har hatt samme antall barn i 2013 og 2014. Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor
opprinnelig familie har økt i forhold til 2013 og skyldes at kommunal egenbetaling for
institusjonsplassering har økt med 30 prosent, samt økt behov for forsterkning av fosterforeldrene og
endring i refusjonssats i ordning for enslige mindreårige flyktninger. Fra 2014 må kommunene selv
dekke 20 prosent av driftsutgifter til enslige mindreårige flyktninger. Dette påvirker også netto
driftsutgifter til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år og netto driftsutgift per barn i
barneverntjenesten. Vi har høyere brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie
enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene, noe som kan henge sammen med at vi også har høyere
andel av enslige mindreårige flyktninger i forhold til antall innbyggere.
Brutto driftsutgifter per barn med hjelpetiltak i opprinnelig familie er lavere i 2014 på grunn av mindre
kjøp fra private etter etablering av tiltaksavdeling med 5 tiltaksarbeidere.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 44
-107-
Økningen i netto driftsutgifter til helsestasjon skyldes statlig styrking av tjenesten i 2014.
Det er fortsatt en reduksjon i andel elever med behov for spesialundervisning. Satsingen på tilpasset
opplæring er videreført og kan se ut til å gi utslag i tallene.
Måloppnåelse
Seksjonen har under driveren kunnskap i kommuneplanen et spesielt ansvar i forhold til disse
målsettingene:
3.1. M-1 Alle barn og unge stimuleres til, og gis like muligheter for utdannelse.
3.2. M-2 Barn og unge motiveres til kunnskap.
3.4. M-1 Barn og unge i Fredrikstad har trygge og gode oppvekstsvilkår.
3.4. M-2 Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet.
3.4. M-3 En større andel av befolkningen har høyere utdanning.
Kommunedelplan oppvekst viser til felles satsingsområder som samlet skal bidra til å nå
målsettingene i kommuneplanen. Disse satsingsområdene er tidlig innsats, språk, overganger og
foreldresamarbeid. I tillegg vil de enkelte tjenesteområdene ha egne satsingsområder som er mer
spesifikt knyttet til tjenesten.
Andel barn i barnehage har gått svakt ned fra 89,0 prosent til 88,5 prosent. Kommunen har hatt full
barnehagedekning i 2014. Det er gode resultater innen medarbeidertilfredshet til tross for at
sykefraværet innen barnehagesektoren er høyt. Det er fast tverrfaglig samarbeid ved alle
barnehagene og hjelpetjenestene.
Det jobbes godt på mange områder i Fredrikstadskolen. Skolene kan vise til gode resultater på norsk
og engelsk på eksamen, og på elevundersøkelsen. Resultatet på eksamen i matematikk og på
nasjonale prøver viser ikke samme fremgang, men det jobbes med stor innsats for å bedre
leseferdigheter og ferdigheter innen realfag. I tillegg til satsinger om fremgang i elevenes ferdigheter
er klasseledelse også et satsingsområde. Denne satsingen vil ikke gi raske resultater, men det
forventes bedring over tid. Det har vært gjennomført kompetanseheving for lærere i temaet.
Ungdomsarbeidet drives fremover og utvikles i samarbeid mellom ulike seksjoner. Utvidelse av
ungdomsteamet i 2013 har vist seg å være vellykket. De jobber med alle ungdomsskolene.
Hjelpetjenester, barnehager og skoler legger til rette for et best mulig tilbud til de som trenger spesiell
tilrettelegging og oppfølging. God samhandling med foresatte vektlegges i alle tjenester.
Mange dyktige medarbeidere og ledere ivaretar kontakt med barn, ungdom, foresatte og øvrige
samarbeidspartnere innenfor tjenesteområdene. Seksjonen har høy medarbeidertilfredshet og
nærværet for seksjonen er 92,1 prosent.
Barn og unge har trygge og gode oppvekstsvilkår.
 Samarbeid med foreldre har økt fokus, og det er mer bevissthet i tiltakene, informasjonen og
forventningene til hjemmene.
 Hjelpetjenestene deltar i tverrfaglige møter med barnehager og skoler.
 Alle barnehager arbeider etter Tidlig innsats/Kvello-modellen som er en modell for tverrfaglig
tidlig innsats overfor barn i barnehage.
 Alle har førstegangssamtaler med nye foreldre og bruker et skjema som gir nyttig informasjon
til barnehagen om barnet. Mange har foreldremøter med fokus på de nye foreldrene.
 Daglige samtaler med foreldrene ved bringe- og hentesituasjoner av barn vektlegges av alle.
 Vennskap mellom barna arbeides med av alle for å forbygge mobbing.
 Skolene har satt inn tiltak når de avdekker at elever har faglige og/eller sosiale vansker.
 Flere skoler jobber aktivt for å holde størrelsen på klassegruppene nede slik at tilpasninger og
tiltak kan settes inn i den ordinære opplæringen.
 Skolene rapporterer om godt fungerende handlingsplaner mot mobbing og krenkende atferd.
 Elevundersøkelsen viser at elevene i Fredrikstad trives godt på skolene. Undersøkelsen viser
også at vi ligger stabilt lavt når det gjelder mobbing.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 45
-108-
Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet.
 De voksne i barnehagen er bevisst på eget språkbruk og at de er språkmodeller i alle
hverdagsmøter med barna. Begrepsmodellen og språksprell er metoder som brukes for å
stimulere til økt ordforråd og språkforståelse.
 Det benyttes rim, regler, sanger og lesing av bøker. Noen barnehager låner ut bøker.
 Sosial kompetanse og sosiale ferdigheter jobber alle barnehagene aktivt og bevisst med. De
knytter denne utviklingen hos barna inn i lek og læring av alle fagområdene og er bevisste på
at alle barna skal ha venner og gode relasjoner til mange barn i barnehagen.
 Barns medvirkning er opphavet til mange ulike prosjekter, som gir læring for både barn og
voksne i barnehagen.
 De fleste skoler har leseutviklingsprogrammer som følges opp og som gir resultater. Skolene
rapporterer videre at lesing har blitt et fokusområde i de fleste fag. Regneplaner er under
utvikling. Kartleggingen gjennomføres og følges opp mer systematisk enn tidligere.
 Foreldrene involveres i ulik grad i forhold til den faglige utviklingen.
 Flere skoler har kommet i gang med gode underveisvurderingsrutiner i tråd med Vurdering for
læring (prøver og oppgaver som gir informasjon om kompetanse på et gitt tidspunkt).
 Når det gjelder å bedre elevenes sosiale kompetanse følger mange skoler forskjellige
programmer/metoder som gir gode resultater som for eksempel Positiv atferd, støttende
læringsmiljø og samhandling (PALS) og Aggression Replacement Training (ART). Arbeidet
med klasseledelse har fortsatt høy prioritet.
Barn og unge motiveres til kunnskap.
 Alle barnehagene er opptatt av å gi barna gode overganger. Små barn får god tid til å venne
seg til stor avdeling ved besøk på forhånd.
 De fleste barnehagene deltar på skolebesøk. De som har nærskoler besøker
skolefritidsordningen (SFO).
 Alle barnehagene benytter pedagogisk dokumentasjon som metode for å utvikle prosjekter og
lage spor for barnas medvirkning i ulike prosesser.
 Etablerte rutiner ved overganger følges ved skolene. Dette gjelder overgang fra barnehage til
skole og fra barneskole til ungdomsskole. Noen av skolene har også etablerte rutiner for
overgang mellom ungdomsskole og grunnskole for voksne og videregående opplæring.
 Skolene melder at samarbeidet med videregående skole fungerer etter målsettingene og at
rådgivertjenesten gjør en god innsats. Faget utdanningsvalg bidrar også til dette. Det er utviklet
et samarbeid mellom Glemmen videregående skole og FRIS.
 Det gis helseopplysning i grupper i forhold til seksuell helse og prevensjon i 8. klasse. Det
tilbys et lavterskeltilbud for individuelle henvendelser i forhold til samme tema.
 Via helsestasjon for ungdom gis informasjon om forebygging av uønsket svangerskap og
abort, og seksuelt overførbare sykdommer.
Folkehelse og levekår er kraftig forbedret – knyttet til barn og unge.
 Alle barnehagene, elevkantiner og SFO har fokus på sunt kosthold og bruk av frukt og grønt.
Alle er opptatt av sukkerredusert mat, og noen også av salt- og fettredusert mat.
 Alle barnehagene vektlegger fysisk aktivitet. Alle er ute minst en gang om dagen og har en
turdag i uka. Barnehager i naturomgivelser er flittige brukere av skogen.
 Flere barnehager deltar på fotballarrangement for barna.
 Mange barnehager deltar med 5-åringene i Stjernehallen, i Turnhallen, i svømmehall eller
gymsal. Barnegruppene ellers er aktive i barnehagen, mange lager hinderløyper og arrangerer
aktivitetsdager.
 Skolene har stor aktivitet i de obligatoriske tiltakene rundt fysisk aktivitet.
 Holdningsskapende arbeid bærer resultater. Det meldes om svært lite bruk av rusmidler/
tobakk i skoletiden. Ungdomsteamet støtter ungdomsskolene og skolene samarbeider med
foresatte, andre fagetater og lag og foreninger om dette arbeidet.
 Helsesøster ved helsestasjon og skolehelsetjenesten veileder foreldre, barn og ungdom i sunt
kosthold.
 Helsestasjon motiverer foreldre til å få barna til å gå til barnehage og SFO.
 Det jobbes videre med gruppetilbud til barn og unge med psykiske vansker, rusmiddelmisbruk, vold og skilsmisse-problematikk i hjemmet.
 Helsesøster driver kunnskapsbasert forebyggende arbeid og oppfølgingsarbeid blant ungdom.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 46
-109-
Barn og unge har gode kultur- og idrettstilbud.
 Alle barnehagene deltar på en teateropplevelse i året.
 Alle barnehagene er aktive med å bruke nærmiljøet med de tilbudene det har.
 Alle barnehagene bruker buss og ferge til aktiviteter utenfor barnehagen.
 Flere skoler melder om positivt samarbeid med lokalsamfunnsutvalgene.
 Tilbudene fra Den kulturelle skolesekken gir elevene gode kulturopplevelser med profesjonelle
utøvere.
 Elevene deltar i andre kulturelle arrangementer, interne og eksterne.
Barn og unge har kunnskap om lokale og nasjonale miljøutfordringer.
 61 prosent av barnehagene er miljøfyrtårn. For å oppfylle målet om 70 prosent miljøfyrtårn
gjenstår 3 barnehager.
 De fleste barnehager deltar på miljødagen med 5-åringene, og barna arbeider med et
miljøtema.
 Miljøverktøyet Svanhild brukes av mange barnehager og gjør barna bevisste på
svanemerkede varer og CO2 utslipp.
 Alle barnehager kildesorterer, er opptatt av gjenbruk og strømsparing.
 Dette er tema som inngår i opplæringen i flere av fagene i grunnskolen. Virksomhetene driver
kildesortering på forskjellige nivå.
 Skolene rapporterer om deltakelse i ulike tiltak som Inspiria-besøk, deltakelse i Den naturlige
skolesekken og turer med NY-Vigra (undervisningsbåt for barnehager og skoler). Enkelte av
skolene arrangerer også såkalte miljødager eller skoleprosjekter innen miljø. Flere av skolene
bruker aktivt uteskole som læringsarena.
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Brutto utgifter
Brutto inntekter
Netto resultat
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
1 644 951
1 570 900
-74 051
-4,7
295 516
211 848
83 668
39,5
1 349 437
1 359 412
9 975
0,7
Seksjon har hatt streng prioritering og økonomistyring som har gitt et positiv økonomisk resultat for
2014. I tillegg har streik og virkningsdato for lønnsoppgjøret for lærerne bidratt til at resultatet ble
enda bedre. Samlet sett fikk seksjonen nesten 10 millioner kroner i mindreforbruk.
Det har vært en positiv økonomisk utvikling innenfor de store kostnadsdriverne i 2014. Dette gjelder
barn med behov for ekstra ressurser, innen barnevern og barnehage spesielt. Meget stram
prioritering på ressurser og tiltak har bidratt positivt på økonomien, men har blitt merket både i
virksomhetene og blant brukerne.
Avviket på bruttotallene er hovedsakelig knyttet til vikarutgifter og sykelønnsrefusjoner. I tillegg er
refusjonsinntekter for tjenester som er utført for staten, fylket og andre kommuner høyere enn
budsjettert.
Tall i tusen kroner
Etat barnehage
Etat skole
Barnevern
Helsevern barn og unge
PPT
Stab
Sum
Regnskap 2014
Utgifter
Inntekter
528 022
76 989
881 448
165 523
159 258
43 135
34 876
5 134
19 828
2 072
21 520
2 663
1 644 951
295 516
Netto
451 33
715 926
116 123
29 741
17 756
18 857
1 349 437
Justert budsjett 2014
Netto avvik
Utgifter Inntekter
Netto
i kroner
508 595
57 594
451 361
328
835 340
113 325
722 015
6 089
148 952
33 978
114 974
-1 149
34 111
3 431
30 680
939
20 400
1 770
18 630
874
23 502
1 750
21 752
2 895
1 570 900
211 848 1 359 412
9 975
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 47
-110-
Barnehage
De kommunale barnehagene fikk samlet et mindreforbruk, mens virksomhet Jonas fikk et merforbruk
på 1,7 millioner kroner. Dette ble lavere enn prognosen tidligere på året. Reduksjon i omfang/kvalitet
på tjenesten til førskolebarn med behov for ekstra ressurser ble iverksatt som tiltak. Det har også
vært økte kostnader knyttet til klagesak fra private barnehager fra 2011. Større inntekter enn
budsjettert på refusjoner fra andre kommuner (utenbysbarn) medførte at etaten likevel endte med et
mindreforbruk på 0,3 million kroner.
Skole
Skoleetaten har et mindreforbruk på 6,1 millioner kroner. Sparte lønnsutgifter på grunn av streik,
senere virkningsdato for lønnsoppgjør for lærerne, redusert kjøp av vikartjenester og merinntekter på
refusjoner fra andre kommuner for elever med skoletilbud i Fredrikstad har bidratt til
grunnskoletjenestens mindreforbruk på 5,4 millioner kroner. Det har også vært en merinntekt fra
fylkeskommunen på refusjon for skyss av elever.
For skolefritidsordningen har begrenset bruk av vikarer og merinntekter på sykelønnsrefusjoner
bidratt til et mindreforbruk på 1,9 millioner kroner. Egenbetalingsinntektene fra foreldre var 0,4
millioner kroner lavere enn budsjettert.
Voksenopplæringstjenesten samt tjenestene for flyktninger og innvandrere har et merforbruk på 3,5
millioner kroner. Hovedårsaken er at refusjonen fra staten som gis til opplæring i norsk og
samfunnsfag, er blitt redusert fra fem til tre år med refusjon. Samtidig kommer flere innflyttere til
kommunen med mer enn tre års botid og med fortsatt rett og plikt til slik opplæring.
Hjelpetjenester og stab
Barnevernet har et merforbruk på 1,1 million kroner som hovedsakelig skyldes at refusjonene for
bosetting av enslige mindreårige flyktninger er redusert fra 100 prosent til 80 prosent. Samlet er
øvrige tjenester innenfor barnevernet i tilnærmet balanse. Utgifter til tiltak i hjemmet har
mindreforbruk hovedsakelig på grunn av bruk av egne miljøarbeidere i tiltak istedenfor kjøp fra
private aktører. Endring i innslagsgrensen for inntektsmoderasjon for barnehageplass og SFO har gitt
økning i utgifter til barnevernet. Utgifter til barn i fosterhjem har et merforbruk på grunn av økning i
antall barn.
Helsevern for barn og unge fikk en styrking gjennom statsbudsjettet. Styrkingen medførte økt
bemanning knyttet mot skolehelsetjenesten, jordmortjenesten og tiltak rettet mot utsatte barn.
Bemanningsøkningen har ikke fått helårseffekt og gir et mindreforbruk på 0,9 millioner kroner.
PP-tjenesten har et mindreforbruk på 0,9 million kroner på grunn av merinntekter på
sykelønnsrefusjon. Vikarer i langtidsfravær ble satt inn på høsten.
Merinntekter på sykelønnsrefusjon, lavere utgifter til tap på fordringer og ufordelte midler på 1,6
millioner kroner til Oppvekstutvalgets disposisjon har bidratt til at staben samlet har et mindreforbruk
på 2,9 millioner kroner. De ufordelte midlene ble i løpet av året vedtatt som en salderingspost for
merutgifter innen barnevernstjenesten.
Innsparingstiltak/økte inntekter
Det ble i handlingsplan 2014-2017 innarbeidet innsparingstiltak for å redusere aktivitetsnivået i
forhold til 2013 hvor det var forventet et merforbruk på 10 millioner kroner på barnevern og Jonas.
Det ble omprioritert 5,4 millioner kroner til disse områdene i utarbeidelsen av budsjettet for 2014 og
virksomhetene måtte selv finne tiltak for det resterende beløpet på 4,6 millioner kroner.
Innsparingstiltak i barnevernet og Jonas
Tall i tusen kroner
Budsjettert
beløp
Vedtatt handlingsplan 2014-2017
Vedtak om nye rutiner i forhold til
-200
barnehage og skolefritidsordning
om foreldrenes inntekt.
Oppnådd
beløp
0
Kommentarer til oppnåelse
Ikke gjennomført. En av årsakene er at lavere
grense for inntektsmoderasjon har medført at
flere foreldre ikke oppfylte kravene til
moderasjon og utgiftene må dekkes av
barnevernet.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 48
-111-
Tall i tusen kroner
Egne ansatte skal gjøre mer
miljøarbeid som fører til redusert
kjøp.
Bevisst bruk/redusert kjøp av tiltak.
Redusere tiltak, støttekontakter,
økonomisk sosialhjelp.
Reduksjon i omfang/kvalitet for
førskolebarn med ekstra ressurser.
Sum
Budsjettert
beløp
-1 500
Oppnådd
beløp
-1 500
-1 000
-540
-600
-500
-1 300
-400
-4 600
Kommentarer til oppnåelse
Gjennomført. Egne miljøarbeidere brukes i
stedet for kjøp fra private.
Delvis gjennomført. Hyppigere evalueringer
medfører at antall timer ikke overstiger behovet.
Delvis gjennomført.
Faktisk reduksjon i omfang/vedtak var mindre
enn budsjettert på grunn av barnas bistandsbehov. En så stor reduksjon kunne ikke
gjennomføres med de vedtakene som ble gjort.
-2 940
I tillegg var det nødvendig med innsparingstiltak/økte inntekter for å tilpasse seg seksjonens
budsjettramme for 2014. Disse er omtalt i tabellen nedenfor.
Innsparingstiltak/økte inntekter
Budsjettert Oppnådd
beløp
beløp
Tall i tusen kroner
Vedtatt handlingsplan 2014-2017
Oppvekstutvalgets disposisjon.
Innsparing Fredrikstad
internasjonale skole (FRIS) ved
flytting til mer egnede lokaler.
Redusere kommunale midler til
sårbare barn og unge.
Øke SFO-prisen med lønns- og
prisvekst til kroner 2 247 per plass
per måned.
Reduksjon i inntektsmoderasjon på
barnehage og SFO.
Ikke iverksette International Child
Development Program (ICDP) som
skal styrke omsorgskompetansen.
Færre plasser på Alternative
læringsarenaer.
Sommerstengte barnehager –
utvidelse fra 3 til 4 uker.
Legge ned Pedagogisk senter som
egen virksomhet.
Generell reduksjon kommunale
barnehager.
Reduksjon i tilbudet til åpne
barnehager – ha 2 åpne
barnehager.
Redusere kurs/kompetansemidler
barnehage.
Redusere videre- og
etterutdanning.
Reduksjon i barnevernet.
-200
-200
-1 000
0
-200
-200
-1 150
-100
Tiltaket ga ikke ønsket økning i antall elever i
ordningen.
-200
-200
Gjennomført.
-400
-400
Gjennomført.
-300
-300
Gjennomført.
-500
-500
Gjennomført.
-500
-500
Gjennomført.
-300
-300
Gjennomført.
-1 400
-1 400
Gjennomført.
-100
-100
Gjennomført.
-100
-100
Gjennomført.
-400
-400
Gjennomført.
-1 600
Gjennomført.
Vedtatt gjennom året
Ikke disponere ufordelte midler til
utvalget.
Sum
Kommentarer til oppnåelse
-6 750
Gjennomført.
Kommunen ved Seksjon for regulering og
teknisk drift fikk reduserte husleieutgifter i 2014
som følge av ubekvem drift på grunn av
ombygging i noen måneder. Disse midlene ble
vedtatt overført til FRIS for å brukes til itinvesteringer. Innsparingseffekt som følge av
nye lokaler kommer først i 2015.
Gjennomført.
-6 300
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 49
-112-
I tillegg til innsparinger over har skoleetaten hatt innsparinger på streiken ved skolestart, samt senere
virkningsdato for lønnsoppgjøret for lærerne. Disse faktorene utgjør cirka 3,5 millioner kroner i sparte
lønnsutgifter.
Investeringer
Fredrikstad kommune har kjøpt og rehabilitert det gamle Institutt for journalistikk (IJ)-bygget som nye
lokaler for Fredrikstad Internasjonale skole (FRIS). Bygget har blitt oppgradert med hensyn til
luftkvalitet og branntekniske bestemmelser. Samtidig har det blitt utført mindre utbedringer. Bygget
ble delvis overtatt desember 2014, med fullverdig innflytting januar 2015.
Utbygging av Borge ungdomsskole har blitt iverksatt og skal etter planen stå ferdig årsskiftet
2015/16.
Utbyggingen av flerbrukshallen på Lisleby ved Nøkleby skole er i gang og er forventet ferdigstilt
november 2015. Dette vil øke kapasiteten til Nøkleby skole til 600 elever ved at skolen vil få
hallkapasitet og arealer til SFO. Eksisterende gymsal ombygges til annet formål.
Utvidelse av Leie barnehage har ikke startet, men arbeidet forventes å starte medio/høst 2015.
Innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi er det investert i:
 Digitale tavler til bruk i klasserommene. Interaktive tavler har vist seg å være et verdifullt verktøy
i klasseromsundervisningen. Arbeidet startet i 2014 og vil bli fullført i 2015.
 Utskifting av bærbare elev-pc’er. Ungdomstrinnet ble prioritert på grunn av avvikling av eksamen.
 Oppgradering av infrastruktur (datakabling og trådløse nettverkspunkter). Dette er et flerårig
prosjekt som vil bli avsluttet i 2015.
 Kjøp av pedagogisk programvare.
Det har blitt investert 0,3 millioner kroner i inventar og utstyr i 2014 grunnet elevtallsøkning. I tillegg er
det investert i inneklima og uteanlegg i tråd med planene.
Barnehage- og skolebruksplan 2015-2025 har blitt vedtatt politisk og vil legge føringer for fremtidige
investeringer i seksjonen.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 50
-113-
SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 51
-114-
Kjerneoppgaver
Seksjon for helse og velferd yter tjenester på følgende områder:
 Tjeneste- og boligtildeling
 Botjenester, aktivitet og avlastning
 Omsorgssentre; omsorgstjenester i omsorgsbolig og institusjon
 Medisinske tjenester med akuttavdeling, lindrende enhet, rehabiliterings- og korttidstilbud i
institusjon, legevakt, feltpleie, overgrepsmottak og tjenester i asylmottak
 Hjemmesykepleie, dagsentre for eldre og omsorgstjenester i omsorgsbolig
 Rus- og psykisk helsearbeid, miljøarbeidertjeneste
 Frisklivs-, lærings- og mestringstiltak (forebygging, behandling og rehabilitering)
 Fysio- og ergoterapitjenester
 Mat til eldre og funksjonshemmede, praktisk bistand i hjemmet og vaskeritjenester
 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og omsorgslønn
 Oppfølging av fastlegeordningen
 Sosiale tjenester, økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsprogram (KVP), arbeids- og
sysselsettingstiltak og introduksjonsprogram for flyktninger
Organisering
Seksjonen består av fire etater med til sammen 20 virksomheter og tre virksomheter som rapporterer
direkte til kommunalsjefen, i tillegg til stab og den kommunale delen av NAV.
Avdeling lindrende enhet og alle ordinære korttidsplasser på sykehjem ble i løpet av året flyttet og
samlet på Fredrikstad korttidssenter i etat medisinske tjenester. Dette for å samle kompetanse på
opptrening og utredning ett sted og sørge for bedre utnyttelse av legeressursene.
Det er etablert ressursenheter i de tre etatene hjemmesykepleie, omsorgssentre og tjenester til
funksjonshemmede. Målsettinger er å sikre stabil og trygg bemanning ved fravær, gjennom bruk av
egne fast ansatte medarbeidere, samt legge til rette for større stillinger til flere.
I 2014 ble kommunens fysio- og ergoterapitjenester omorganisert til en felles avdeling. Det ble også
etablert et nytt tildelingsteam for tildeling og prioritering av tjenester til voksne, etter utarbeidede
prioriteringsnøkler i ASSS nettverket.
Viktige hendelser 2014
2014 var et intenst arbeidsår i helse- og velferdsseksjonen, med stor oppmerksomhet på utvikling og
omstilling av driftsorganisasjonen for å kunne yte gode og mer likeverdige tjenester framover.
Aktivitetshus for eldre
Aktivitetshus for eldre ved Holmen eldresenter åpner i 2015. De eldre selv, kommunen og frivillige
organisasjoner vil samarbeide om etablering av aktiviteter. Det ansettes en koordinator.
Nye behandlingstilbud
I mars 2014 åpnet ny akuttavdeling, rehabiliteringsavdeling og ni nye korttidsplasser på helsehuset.
Friskliv og mestring
I virksomhet friskliv og mestring er det etablert nye rehabiliteringstiltak og et system for aktiv
brukermedvirkning. Innsatsområdet er styrket med kreftkoordinator, kommunal psykolog,
musikkterapeut og erfaringskonsulent. RUPS ungdomsteam rus og psykisk helse ble etablert.
Helsetorget, en informasjons- og likepersonsskranke, ble etablert i helsehusets 1. etasje. Dette er et
samarbeid mellom kommunen og ideelle organisasjoner om helsefremmende informasjon til
befolkningen.
Ny frisklivssentral åpnet i mai 2014, med helsefremmende tilbud som matkurs, røykeslutt og varierte
treningstilbud.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 52
-115-
NAV
NAV etablerte det kommunale tiltaket Innsatsgjengen som er et arbeidsrettet tiltak for personer som
mottar økonomisk sosialhjelp og det statlige tiltaket Tiltak på timen for å få flere unge i jobb.
Bosetting av flyktninger
Bystyret vedtok å bosette 69 flyktninger i Fredrikstad i 2014, inkludert enslige mindreårige, og en
opptrapping til totalt 105 flyktninger i 2015.
Tjenester til funksjonshemmede
For å forbedre og videreutvikle tilbudet til funksjonshemmede ble det i 2014 inngått avtale om å leie
Åsebråten, for utvikling av bedre og nye tilbud.
Tiltaksplaner
Det er fastslått at alle som mottar helse- og omsorgstjenester i Fredrikstad skal ha en tiltaksplan som
sikrer kvalitet i tjenesten gjennom avklarte mål og tiltak.
Bedre arbeidsforhold
Etat hjemmesykepleie flyttet i 2014 inn i nye tilpassede lokaler.
Målekort
Fokusområde
Indikator
Tilpasse tjenester til
brukernes behov
- Avvik tjenestekvalitet
- Legemiddelhåndtering 2014 i
omsorgssentre
Brukere/
Kvalitet 1) 2)
2013 2014
Mål
2014
Skala
787
551
400
antall
- Gjennomsnittlig tilfredshet,
pleie- og omsorg - institusjon
- Bruker
- Pårørende
5,3
4,6
5,0
4,4
5,5
5,0
1-6
1-6
- Gjennomsnittlig tilfredshet,
pleie- og omsorg hjemmetjenester
- Bruker
4,8
4,6
5,0
1-6
- Gjennomsnittlig tilfredshet,
hjemmetjenester – utviklingshemmede
- Pårørende
4,8
4,6
5,0
1-6
22
252
10
antall
Ferdigbehandlede
pasienter blir ikke
liggende på sykehus
- Antall liggedøgn på sykehus for
ferdigbehandlede pasienter
Antall
sosialhjelpsmottakere
reduseres
- Mottakere av økonomisk
sosialhjelp
- Mottakere av økonomisk
sosialhjelp 18-24 år
- Andel i KVP (kvalifiseringsprogram) med overgang til
arbeid eller utdanning
- Andel overgang til
arbeid/utdanning etter endt
introduksjonsprogram
- Medarbeidertilfredshet
2 470
2 288
2 050
antall
558
492
400
antall
21,4
45,5
30
%
18
34
55
%
3,80
3,9
4,1
1-5
- Nærvær i %
- Medarbeidernes opplevelse av
hjelp og støtte på jobben
88,1
4,13
86,7
4,2
90,0
4,5
%
1-5
Godt arbeidsmiljø
Medarbeidere2)
Resultater
Kritisk suksessfaktor
Økt tilstedeværelse
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 53
-116-
Fokusområde
Økonomi
Interne
prosesser
Noter:
Resultater
Kritisk suksessfaktor
Indikator
Læring og utvikling
- Medarbeidernes opplevelse av
læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
- Medarbeidernes opplevelse av
hva som forventes av dem
God økonomistyring
- Avvik budsjett i %
Positiv avvikskultur
- Avvik – HMS
- Avvik – Informasjonssikkerhet
og personvern
- Avvik – Tjenestekvalitet
- Forbedringsforslag
- Ubehandlede avvik over 14
dager
2013 2014
3,84
3,9
4,53
4,5
Mål
2014
Skala
4,2
1-5
4,7
1-5
-4,0
0,5
0,0
%
1 105
89
1 512
58
852
744
antall
antall
4 891
75
94
5 191
75
60
650
96
0
antall
antall
antall
1) Brukerundersøkelse for 2013 ble gjennomført i 2012. I 2012 var skåringsskala 1-4, her omregnet til 1-6 for
å kunne sammenlikne med 2014.
2) Ved undersøkelser er høyeste tall best.
Antall avvik knyttet til legemiddelhåndtering gikk tydelig ned i 2014. Det arbeides kontinuerlig med
opplæring og kvalitetssikring på området.
Brukerundersøkelsene i 2014 viste at kvaliteten på seksjonens tjenestetilbud lå tett på
landsgjennomsnittet av deltakende kommuner. Resultatet samlet sett har et noe lavere score enn
tidligere år. Dette kan ha sammenheng med omorganisering og økonomiske utfordringer som
medførte innstramming på bemanningssiden. Tiltak for kvalitetssikring innarbeides i handlingsplan
2015.
Antall døgn på sykehus for ferdigbehandlede pasienter økte betydelig i 2014. Kun Fredrikstad, av
kommunene i Østfold, hadde en slik økning, men sammenliknet med andre storbyer ligger
Fredrikstad svært lavt. Praksis for oppfølging av utskrivningsklare pasienter følges tett framover.
Andel deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) var høyere i 2014 enn i 2013. Det er jobbet
målrettet i NAV med å identifisere og rekruttere deltakere til KVP.
Utvikling
Omsorgstjenester
Befolkningsutvikling eldre
Historikk/Status
Innbygger per 31.12.
2011
2012
2013
2014
Over 67 år
10 603
10 892
11 197
12 096
Over 80 år
3 557
3 544
3 571
3 534
Over 90 år
575
606
601
632
Innbyggere i aldersgruppen 67 år og eldre har fra 2013 til 2014 økt med 899 personer. Veksten er
hovedsakelig i gruppen 67-79 år. Gruppen 80 år og eldre er ganske stabil. Behovet for helse- og
omsorgstjenester er tiltakende med alder. Når gruppen 67-79 år fra 2020 blir 80 år og eldre vil
etterspørselen etter tjenester øke betydelig.
Sykehjemsplasser/omsorgsboliger for eldre og dekningsgrad
Fredrikstad pr 31.12.2014
Boform
Institusjonsplasser
Omsorgsbolig med døgnbemanning
Sum
Antall plasser
583
87
670
Dekningsgrad 80 år+
16,5
2,6
19,1
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 54
-117-
Dekningsgraden for sykehjemsplasser og døgnbemannede omsorgsboliger for eldre har økt fra 18,4
prosent i 2013 til 19,1 prosent i 2014. Økningen har sammenheng med tilveksten av nye døgnplasser
på helsehuset og en liten nedgang i antall eldre over 80 år. Langtidsplassene i sykehjem benyttes til
de med høyest omsorgsbehov.
Fredrikstad har en lav dekningsgrad på disse botilbudene sett i forhold til sammenliknbare kommuner
som hadde et snitt på 27. Fredrikstad kommune kompenserer for dette med en noe høyere
dekningsgrad på hjemmetjenester, men presset på sykehjemsplasser er høyt. Det samme gjelder
andel plasser i skjermet enhet for personer med demens. Fredrikstad kommune har en andel på 24
prosent, mot en gjennomsnittlig andel for sammenliknbare kommuner på 27 prosent.
I 2014 måtte 122 personer med vedtak om langtidsopphold på sykehjem vente i en korttidsplass.
Gjennomsnittlig ventetid var på 6,5 uker. Dette er en utfordring fordi det begrenser muligheten for
hjemmeboende eldre til å få et målrettet korttidsopphold eller avlastningstilbud og øker presset på
hjemmesykepleien.
Det er åpnet ni nye korttidsplasser på helsehuset. Det medførte en økning i antall innvilgede
korttidsopphold fra 1 491 i 2013 til 1 766 i 2014. Økningen er høyere enn det som var forventet som
følge av kapasitetsøkningen. Dette kan skyldes at en større andel av korttidsplassene nå benyttes til
utskrivningsklare pasienter, som antas å ha noe kortere liggetid enn de som kommer fra hjemmet.
Det vil bli framskaffet statistikk for dette i 2015.
Tjenester til funksjonshemmede – botjenester og virksomhet Kiæråsen
2011
Antall brukere av hjemmetjenesten og Kiæråsen
- herav ant. brukere med bistand mer enn 35,5 t/uke
- herav ant. særlig ressurskrevende brukere med tilskudd1)
- andel (%) m/tilskudd av brukere m/mer enn 35,5t/uke
Snitt timer per uke vedtak avlastningstjenester i egen institusjon
Antall vedtakstimer i snitt pr uke i barnebolig
Note:
293
155
133
85,8
2 870
336
Historikk/Status
2012
2013
294
161
155
96,2
2 569
168
340
174
164
94,25
2 731
183
2014
329
154
139
90,2
2 868
103
1) Antallet særlig ressurskrevende brukere med refusjon fra tilskuddsordningen er en andel av brukere med mer enn
35,5 timer per uke.
Antallet brukere i etat tjenester til funksjonshemmede er stabilt. Reduksjonen på 11 brukere fra 2013
til 2014 skyldes at brukere med innvilget omsorgslønn og private kjøp av avlastning, bo- og
omsorgstjenester, samt avlastning utenfor institusjon, organisatorisk ble overført til tildelingskontoret i
2014. Per 31. desember 2014 bodde det to brukere under 18 år i bofellesskap (barnebolig).
Antall brukere som får mer enn 35,5 timer per uke i bistand er redusert med 20. Dette skyldes en
revurdering av tjenestevedtakene i 2014.
Hjemmesykepleie og praktisk bistand (hjemmehjelp)
2011
Antall brukere av hjemmetjenesten (ikke boveiledning)1)
- herav ant. brukere med mer enn 35,5 t/uke bistand
- andel (%) m/tilskudd av brukere m/mer enn 35,5t/uke2)
Noter:
2 367
71
47,8
Historikk/Status
2012
2013
2 358
73
50,7
2 237
78
43,6
2014
2 226
65
30,8
1) Antall brukere av hjemmetjenester gjelder kun hjemmesykepleie og praktisk bistand. Andre typer hjelpetjenester,
som trygghetsalarm, matombringing og liknende er ikke medregnet.
2) Antall særlig ressurskrevende brukere med refusjon fra tilskuddsordningen er andel av brukere med mer enn
35,5 timer per uke.
Driften av hjemmesykepleietjenester har de siste årene vært preget av høy sirkulasjon av brukere.
Høy sirkulasjon er administrativt krevende når det gjelder registrering i fagprogram, utarbeidelse av
tiltaksplaner, rapporter og samarbeid med lege, pårørende og spesialisthelsetjenesten.
Hjemmesykepleien yter tjenester og behandling til stadig sykere brukere som raskere skrives ut av
sykehus. Innføring av GericaPlan som logistikkverktøy på smarttelefonene har medført en forbedring
av arbeidssituasjonen. Etat hjemmesykepleie hadde gjennomsnittlig 91-104 inn- og utskrivinger per
måned i 2014, en liten økning fra 2013 (85-90).
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 55
-118-
Gjennomsnittlig antall timer tildelt hjemmesykepleie per uke gikk litt ned, fra 4,1 til 3,9 i 2014. Snittet
for sammenliknbare kommuner har derimot steget fra 4,3 til 4,5 timer. Sammenligningene kan være
upresise, da Seksjon for helse og velferd i perioden 2013- 2014 har gjennomført betydelige
forbedringer i datagrunnlaget. Tjenesteomfanget blir tilmålt ut fra en vurdering av hva som er et
forsvarlig og kvalitativt godt tilbud.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), avlastning og omsorgslønn
Historikk/Status
2012
2013
2011
48
..
49
..
2014
Antall brukere med personlig assistent (BPA)
-herav antall ordninger med kjøp
Antall mottakere av avlastning utenfor institusjon
43
..
47
32
101
92
89
87
Antall mottakere av omsorgslønn i alderen 18 år og eldre
158
146
152
144
Antall mottakere av omsorgslønn i alderen 0-17 år
127
141
162
155
Antall brukere i alderen 18 år og eldre hvor pårørende er innvilget omsorgslønn er redusert med åtte.
For aldersgruppen 0-17 år er det redusert med syv.
Tildelingskontoret har mottatt 529 flere søknader i 2014 enn i 2013 samtidig som restanser er
redusert. Antall søknader som lå til behandling var 624 per 31. desember 2014, mot 633 i 2013. Det
er mottatt 53 flere klager i 2014 enn i 2013, de fleste om omsorgslønn og kommunal bolig.
Tilskuddsordningen – for særlig ressurskrevende brukere
Historikk/Status
2012
2013
2011
2014
Totalt antall brukere godkjent for tilskuddsordningen
- herav antall brukere i alderen 0-15 år
167
25
192
41
198
50
188
50
Antall brukere i alderen 16-67 år
142
82
151
92
148
90
138
85
94
121
134
134
- herav antall brukere med psykisk utviklingshemming
Tilskudd utbetalt, beløp oppgitt i millioner kroner
Antall brukere som innrapporteres som særlig ressurskrevende for 2014 er ti færre enn i 2013. De er
i aldersgruppen fra 16-67 år. Revurdering av tjenestevedtakene i 2014 medførte reduksjon i
tjenestetildeling for flere brukere. Andre brukere har fått økt omfang av tjenester, spesielt brukere
med BPA-ordninger.
Sosial- og helsetjenester
Arbeids- og sysselsettingstiltak og økonomisk sosialhjelp (NAV)
Historikk/Status
Antall deltakere i kvalifiseringsprogram (KVP) 1)
Antall deltakere avsluttet i KVP
Antall registrerte helt arbeidsledige
Note:
2011
2012
2013
2014
124
69
69
87
77
28
28
22
1 407
1 441
1 762
1 533
1) Kvalifiseringsprogrammet er betegnelsen på et individuelt tilpasset program med tiltak og virkemidler som skal få
langtidsmottakere av sosialhjelp og andre som står langt unna arbeidslivet ut i arbeid eller aktivitet.
Etter Fylkesmannens tilsyn med gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet, er det utviklet bedre
rutiner på området. Dette er en medvirkende årsak til en økning i antall søknader til programmet.
Deltakere i KVP har sammensatt problematikk som fysisk og psykisk uhelse, og mange har lavt
norsknivå og/eller avbrutt skolegang. Mange har aldri vært i arbeid. Det kreves tett oppfølging av
brukerne.
Det har vært en positiv utvikling i arbeidsledigheten gjennom hele året. Per desember 2014 er det en
nedgang på 229 helt arbeidsledige personer sammenliknet med samme periode i 2013. Til tross for
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 56
-119-
nedgangen er Fredrikstad fremdeles kommunen med høyest ledighet i Østfold, med 3,9 prosent.
Arbeidsledigheten i fylket er på 3,3 prosent, landet for øvrig har en samlet ledighet på 2,7 prosent.
Økonomisk sosialhjelp, aldersgrupper og stønadstid
Antall sosialhjelpsmottakere totalt
Sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år
Stønadstid 7-12 måneder
Antall
2013
2014
Prosent
2013
2014
2 470
558
2 288
492
100,0
22,6
100,0
21,5
887
770
33,7
..
5,5
5,2
35,9
..
1 084
1 078
43,9
47,1
Antall sosialhjelpsklienter med trygd som hovedinntekt
848
718
34,3
31,4
Antall husstander i midlertidig botilbud i alt
136
78
5,5
3,4
Gjennomsnittlig antall måneder med økonomisk sosialhjelp
Antall klienter med sosialhjelp som hovedinntekt
Sosialhjelpsstatistikken i 2014 viser en positiv utvikling. Antall sosialhjelpsmottakere er redusert med
182 mottakere (7,4 prosent), hvorav 66 mottakere er i aldersgruppen 18-24 år (11,8 prosent). For å
snu tidligere års negative trender har NAV igangsatt flere tiltak slik som Innsatsgjengen, Tiltak på
timen og opprettelse av et internt beslutterteam. Sistnevnte godkjenner alle vedtak etter lov om
sosiale tjenester. Dette medfører en lik praksis ved kontoret og sikrer at alle rutiner blir fulgt.
Antall husstander i et midlertidig botilbud er redusert i 2014. Reduksjonen betyr ikke at antall
vanskeligstilte på boligmarkedet er redusert, men et godt samarbeid mellom virksomhetene i
seksjonen har medført at spesielt brukere med utfordringer innen rus- og psykisk helse og
manglende boevne har fått et annet og riktigere bo- og tjenestetilbud.
Tjenester til flyktninger
2011
Historikk/Status
2012
2013
2014
Totalt antall bosatte flyktninger1)
Antall bosatte flyktninger via IMDi2)
301
36
387
40
375
36
346
55
Antall flyktninger som mottar introduksjonsstøtte
125
132
134
125
Noter:
1) Antall flyktninger med botid under 5 år i kommunen.
2) Ordinære flyktninger ikke inkludert enslige mindreårige.
Det ble besluttet at kommunen skulle øke bosettingen i 2014 med 50 prosent, og bosette til sammen
60 ordinære flyktninger, i tillegg til 9 enslige mindreårige. Per desember 2014 var det bosatt 55
personer, mens 5 personer ventet på innflyttingsklare boliger på nyåret (totalt 60). I tillegg ble det i
2014 bosatt 13 personer via familiegjenforening.
Det er et statlig mål at 55 prosent av introduksjonsdeltakerne skal være i utdanning eller arbeid etter
to år i programmet. I 2014 var resultatet i Fredrikstad på 34 prosent, en forbedring fra 18 prosent i
2013. Det jobbes målrettet for et bedre resultat. Fredrikstad kommune har et tett samarbeid med
Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og mottar tilskudd til ett årsverk som blant annet jobber
for å skaffe arbeidspraksisplasser til introduksjonsdeltakere. Gjennom raskere tilknytning til
næringslivet tilegner introduksjonsdeltakerne seg kunnskaper som gjør dem mer attraktive på
arbeidsmarkedet.
Fylkesmannen gjennomførte i 2014 et skriftlig tilsyn med introduksjonsprogrammet. Temaet for
tilsynet var om deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid. Endelig
tilsynsrapport foreligger ikke.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 57
-120-
Tjenester til personer med rusavhengighet og psykiske lidelser
Historikk/Status
Antall brukere med rusproblematikk1)
Antall brukere i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
Antall brukere i lærings- og mestringsprogram 2)
Antall brukere som mottar psykiske helsetjenester 3)
Antall brukere av miljøarbeidertjenesten
Antall brukere som mottar psykiske helsetjenester 1)
Antall særlig ressurskrevende brukere, innen psykisk helse
Antall overdoseutrykninger AMK (hjemmehørende i Fr.stad) 4)
Antall overdosedødsfall (hjemmehørende i Fredrikstad) 5)
Noter:
2011
392
140
12
..
37
154
8
..
6
2012
333
142
10
..
26
154
12
..
5
2013
318
139
5
..
21
172
18
..
5
2014
337
144
12
143
34
184
11
15
1
1) Gerica tall per 31. desember 2014, Brukerplan 2014
2) Tidligere ettervern er i 2014 omorganisert til et fire måneders lærings- og mestringsprogram
3) Antall brukere per år (16-25 år). RUPS tilbyr gruppebaserte tiltak, individuell oppfølging, musikkterapi og
psykologtimer.
4) Alle typer overdoseutrykninger fra Ambulansetjenesten til personer med bostedsadresse i Fredrikstad. Flere
personer får overdose under opphold i kommunen. I 2014 var det totalt 25 overdoseutrykninger fra AMK til
Fredrikstad (medregnet de som midlertidig oppholdt seg i Fredrikstad).
5) Kilde: 2014-tall er innhentet fra kommunale dødsmeldinger. Lokale tall for 2014 verifiseres i det nasjonale
Dødsårsaksaksregisteret i løpet av 2015.
Rus- og psykiske helsetjenester hadde en økning på 31 nye brukere fra 2013 til 2014.
Tjenestetildelingen har vært mer ressurskrevende fordi antall pasienter i legemiddelassistert
rehabilitering (LAR), antall vedtak om tvangsplasseringer og antall brukere med individuell plan og
ansvarsgrupper har økt.
Ettervernet i sin opprinnelige form er avviklet. Virksomhet friskliv og mestring og sosialmedisinsk
poliklinikk i Sykehuset Østfold HF har i samarbeid igangsatt et nytt lærings- og mestringsprogram.
Miljøarbeidertjenesten var i 2014 en integrert del av avdeling rus- og psykisk helsearbeid.
Oppbyggingen av lærings- og mestringsavdelingen, frisklivssentralen og ungdomsteam rus- og
psykisk helse (RUPS) er eksempler på kostnadseffektive grep som sikrer bedre rehabilitering og
livsmestring for flere brukere. Fredrikstad er en av ni pilotkommuner i landet som deltar i den
nasjonale Overdosetrategien, med mål om å redusere antall overdosetilfeller og overdosedødsfall
ved å iverksette forebyggende, livreddende og rehabiliterende tiltak. Det utarbeides kommunal
statistikk, og rutiner og samarbeidsavtaler etableres. Tiltak og kompetanseutvikling iverksettes
fortløpende.
Fysioterapi, ergoterapi og støttekontakt
2011
499
115
Antall brukere innvilget støttekontakt per 31.12
Antall brukere i kommunalt psykiatrisk dagtilbud – U3
Historikk/Status
2012
2013
511
505
123
135
2014
488
123
Ansvaret for å fatte vedtak om støttekontakt er overført til tildelingskontoret. Antall enkeltvedtak er
redusert fra 2013 til 2014. Antall vedtakstimer er i snitt 4 timer per uke. Det er ønskelig å øke andelen
i gruppebaserte tiltak framfor individuell støttekontakt. Antall personer i aktivitetsgrupper har økt fra
51 personer i 2013 til 65 personer i 2014. Antall brukere av dagtilbudet U3 er noe redusert i 2014,
som følge av at enkelte tjenester er endret organisatorisk.
I 2014 ble kommunens fysio- og ergoterapitjenester omorganisert til en felles avdeling. Det ble også
etablert et nytt tildelingsteam for tildeling og prioritering av tjenester til voksne, etter utarbeidede
prioriteringsnøkler i ASSS-nettverket.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 58
-121-
Medisinske tjenester – legetjeneste og akuttilbud
Antall innleggelser i kommunale akuttplasser (KAD)
- belegg i prosent
Antall årsverk per 1 000 innbyggere – leger
Antall legekonsultasjoner
Antall voldsutsatte pasienter registrert ved Legevakten
Antall pasientbesøk per dag ved Feltpleien
Totalt antall pasienter ved overgrepsmottaket i Østfold
- herav ant. pasienter fra Fredrikstad ved overgrepsmottaket
2011
..
..
0,93
20 916
131
20
50
..
Historikk/Status
2012
2013
..
..
..
..
1,06
1,07
..
20 129
140
159
20
5
67
64
19
17
2014
477
47
1,07
25 662
109
20
69
15
Feltpleien tilbyr rusavhengige forebyggende og livreddende lavterskel helsetiltak. Antall pasientbesøk
ved feltpleien hadde en nedgang som følge av flytting til nye lokaler i helsehuset. Det har nå tatt seg
opp igjen og brukerne er svært fornøyde med nye lokaler. Felles lokalisering med legevakt,
overgrepsmottak og avdeling rus- og psykiske helsetjenester har ført til bedre samhandling om felles
pasienter.
Boligtiltak
2011
Tilskudd og utlån:
Bostøtte – antall behandlede søknader
Gjennomsnittlig antall husstander som mottok bostøtte hver mnd
Utbetalt bostøtte oppgitt i millioner
Startlån – antall innvilget
Startlån – antall avslag
Antall aktive lån
Boliger tildelingskontoret disponerer:
Kommunalt eide boliger
Antall utleide boliger per 31.12
Kommunalt eide omsorgsboliger
Historikk/Status
2012
2013
2014
2 807
..
..
212
166
905
3 928
..
..
141
209
929
5 656
2 603
61,3
168
177
962
5 751
2 249
61,2
156
178
950
978
1 223
310
974
1 225
310
954
1 228
310
988
1 243
310
Husbankens bostøtte bidrar til å redusere netto boutgifter for husholdninger som bruker en stor del av
sin inntekt på boutgifter. Antall husstander som har mottatt bostøtte er 354.
Fredrikstad har vært med i Husbankens boligsosiale program (BoSo) siden mars 2011. Tiltak i
aktivitetsplan 2014 for BoSo er gjennomført som planlagt. Tiltak i Boligsosial handlingsplan 20142017 blir det jobbet systematisk med fra år til år.
Sammenligninger/nøkkeltall
Netto driftsutgifter, pleie og omsorg per innbygger
80 år og over
450 000
400 000
Kroner
350 000
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
0
FRE
SAR
DRA
2012
Note:
2013
KRS
ASSS
2014
Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 59
-122-
Fredrikstad kommune har en økning i netto driftsutgifter til pleie og omsorg per innbygger over 80 år,
men ligger fremdeles lavere enn snittet i ASSS-kommunene. Økningen skyldes tilrettelegging av
tjenestetilbud til utskrivningsklare pasienter og for brukere innen øyeblikkelig hjelp, mindre refusjon i
tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester, merutgifter til kjøp av tjenester og at brukere i
omsorgssentre har behov for mer spesialiserte og omfattende tjenester.
Plasser i institusjon i prosent av
innbyggere 80 år og over
25,0
Prosent
20,0
15,0
10,0
5,0
0,0
FRE
SAR
2012
Note:
DRA
2013
KRS
ASSS
2014
Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme.
Dekningsgraden av plasser er lavere enn ASSS-kommunene og viser en liten økning sammenliknet
med 2013. Økningen har sammenheng med tilveksten av nye døgnplasser på helsehuset og en liten
nedgang i antall eldre over 80 år.
Andel hjemmetj.mottakere med omfattende
bistandsbehov, 80 år og over
25
Prosent
20
15
10
5
0
FRE
SAR
2012
Note:
DRA
2013
KRS
ASSS
2014
Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme.
Andel mottakere av hjemmebaserte tjenester med omfattende tjenestebehov, for de på 80 år og over
må ses i sammenheng med lav institusjonsdekning i Fredrikstad kommune. Nedgangen fra 2013 til
2014 betyr at antall brukere med omfattende bistandsbehov er redusert.
Prosent
Andel sosialhjelpsmottakere 20-66 år
i forhold til innbyggere 20-66 år i %
FRE
SAR
2012
Note:
DRA
2013
KRS
ASSS
2014
Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 60
-123-
Fra 2013 til 2014 er den en reduksjon i antall klienter i aldersgruppen 20-66 år som mottar økonomisk
sosialhjelp. Netto driftsutgifter for samme gruppe klienter er i Fredrikstad kommune redusert fra 4 668
kroner til 4 293 kroner, mot et ASSS-snitt på 3 519 kroner. Som nærmeste kommune ligger
Sarpsborg, med 4 486 kroner i netto driftsutgifter.
Måloppnåelse
Seksjonens hovedmål er å legge til rette for gode kvalitative tilbud til innbyggerne i kommunen. Dette
innebærer at den enkelte får dekket sine grunnleggende behov med vekt på individuelle, fleksible og
helhetlige løsninger, uavhengig av bosted. I saksbehandling og tjenesteyting skal det tilrettelegges
for medvirkning der det utvises respekt for brukernes egenverd og livsførsel. Trygghet og
forutsigbarhet for den enkelte bruker er sentrale verdier.
Brukerundersøkelser ble gjennomført høsten 2014. Resultatene viste et behov for sterkere faglig
fokus på god kommunikasjon og brukermedvirkning. Tjenestebeskrivelsene og lovverket vil være
rammen for fleksible løsninger.
Seksjonen har stort fokus på effektivisering og utviklingsarbeid og det er iverksatt en rekke aktiviteter
og tiltak. Det er i hovedsak god måloppnåelse.
Bedre levekår og reduksjon av sosial ulikhet i helse.
 Totalt 182 færre mottakere av økonomisk sosialhjelp i 2014, hvorav 66 færre
sosialhjelpsmottakere i alderen 18-24 år. Dette er et resultat av flere igangsatte tiltak ved NAV,
slik som innsatsgjengen og tiltak på timen.
 Prosjekt barnefattigdom har veiledet 47 voksne og 108 barn. Av disse er 16 foreldre ferdig
avklart, hvorav seks har kommet i arbeid og ti er over på andre ytelser enn økonomisk
sosialhjelp.
 Sosialfaglige konsulenter ved Glemmen videregående skole og ved Fredrik II videregående
har i alt hatt 174 nye henvendelser. Konsulentene jobber forebyggende med formål om å bidra
til reduksjon av frafallet fra videregående opplæring.
 Fredrikstad kommune deltar i den nasjonale overdosestrategien som en av ni pilotkommuner.
Programperioden er 4-årig fra 2014-2017. Målet er å redusere antall overdosetilfeller/dødsfall. I
2014 er det utarbeidet statistikk over antall overdoseutrykninger fra Akuttmedisinsk
kommunikasjonssentral (AMK) og antall overdosedødsfall i kommunen. Overdosestatistikk blir
en del av kartleggingsverktøyet BrukerPlan i 2015. I 2014 er det iverksatt tiltak for bedre
brukerkartlegging, hindre illegalt salg av LAR-medisin og tiltak for avvikling av helsefarlige boog ansamlingssteder for sprøytenarkomane. Overdosestrategien er et samarbeidsprosjekt
mellom kommune, politi, spesialisthelsetjeneste og Kirkens Bymisjon.
Økt sysselsetting blant innvandrerbefolkningen.
 Fredrikstad kommune har en løpende partnerskapsavtale med IMDi. Samarbeid om bedre
måloppnåelse i introduksjonsprogrammet.
 Etatene omsorgssentre og hjemmesykepleie har hatt personer på hospiteringstiltak i regi av
NAV. Etat omsorgssentre tar også imot elever fra Fredrikstad internasjonale skole (FRIS).
 NAV videreførte i 2014 prosjekt Jobbsjansen for innvandrere i aldersgruppen 18-24 år. Det har
vært 43 deltakere i prosjektet, hvorav 11 har kommet i arbeid og 6 har kommet i utdanning. I
tillegg ble det i september startet opp Jobbsjansen for kvinner, med mål om å øke
sysselsettingen blant innvandrerkvinner. 18 kvinner er i prosjektet.
Trivsel, aktivisering og kulturelle tilbud vektlegges i omsorgstjenesten.
 Det har vært en rekke arrangementer på dagsentre og sykehjem i regi av den kulturelle
spaserstokken.
 Det er etablert aktivitetskontakter i sykehjemmene i samarbeid med avdeling aktiv omsorg for å
styrke aktivitetstilbudet. Det er utarbeidet egen informasjonsbrosjyre om aktivitetstilbudet.
 Omsorgstjenestene har jobbet aktivt for å knytte til seg frivillige som bidragsytere til aktivitet og
trivsel både i boliger og på sykehjem. Det har vært arrangert flere samarbeidsmøter med de
største frivillige organisasjonene.
 Etat hjemmesykepleie samarbeider eksempelvis med ungdomsskole i valgfag Innsats for
andre ved Grønlien omsorgsboliger.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 61
-124-
Forebygging og tidlig intervensjon.
 Lærings- og mestringsavdelingen er etablert med 5,5 årsverk i tjenestene; frisklivssentral,
støttekontakt og samfunnskontakt. Ny frisklivssentral tilbyr helsefremmende tilbud i form av
matkurs, røykeslutt og varierte treningstilbud.
 Ambulant rehabiliteringsteam (ART) tilbyr vedtaksbaserte opptreningstjenester og er et
behandlingsalternativ for pasienter med ulike lidelser som slag, ortopedi, kreft, hjertelungesyke og alkoholisme med videre. 57 personer mottok ART-tjenester.
 Det er etablert godt samarbeid med fastlegene.
 Ungdomsteam rus og psykisk helse (RUPS) er etablert. Teamet tilbyr unge og deres
pårørende individuelle og gruppebaserte tiltak, musikkterapi og psykologbistand.
 Nytt mestring- og læringsprogram er etablert for voksne i rehabilitering for rus- og psykiske
lidelser. Et fire måneders mestringsprogram i samarbeid med Sosialmedisinsk poliklinikk.
 Nye faggrupper, som psykolog, musikkterapeut, kreftkoordinator og erfaringskonsulent er
ansatt. Ny kompetanse styrker kvaliteten og variasjonen på tjenestetilnærmingen.
Brukermedvirkningsperspektivet er styrket og satt i system ved ansettelse av ny
erfaringskonsulent.
 Økt samarbeid med interesseorganisasjoner har ført til etablering av nye mestringsgrupper og
selvhjelpsgruppe, samt etablering av Helsetorget – en informasjons- og likepersonsskranke i
helsehuset.
 Det er tildelt statlige tilskuddsmidler for utvikling av nytt LAR-team på helsehuset, et
samarbeidsprosjekt mellom virksomhet friskliv og mestring og sosialmedisinsk poliklinikk.
Målet er å gi svakt fungerende LAR-pasienter (60 personer) et mer samordnet og tilgjengelig
rehabiliteringsprogram.
 NAV har deltatt med ressursperson til FFKs gatelag.
Brukere under 67 år med utviklingshemming/funksjonshemming får et individuelt, faglig forsvarlig og
helhetlig tjenestetilbud.
 Kapasitet og bygningsmessige utfordringer ved Kiæråsen avlastningssenter er avklart og det
er besluttet at et team ved Kiæråsen skal flytte til andre lokaliteter på Begby og Åsebråten.
 Videreutviklet mobilt team slik at det yter tjenester til brukere i alle distrikter.
 Styrket tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å utnytte ressursene best mulig.
 Etablert et samarbeid med tildelingskontoret om prosedyrer og kriterier for tildeling av
avlastningstjenester.
 Etablert og utviklet et samarbeid mellom dag- og avlastningstilbudet for å imøtekomme ulike
avlastningsbehov. Etter skoletid ordningen er samlokalisert med det øvrige dagtilbudet i
eksisterende bygningsmasse.
 Utarbeidet risikoanalyser innenfor ulike områder og arenaer.
Eldre med behov for helse- og omsorgstjenester har en boligsituasjon der de opplever trygghet og får
nødvendig støtte og hjelp i hverdagen.
 Det er planlagt overflytting av personell og brukere til nytt sykehjem på Østsiden, som åpner i
juni 2015.
 Alle somatiske korttidsplasser er flyttet fra sykehjemmene til Fredrikstad korttidssenter i etat
medisinske tjenester for å samle kompetanse på dette tjenestetilbudet ett sted.
 Hjemmesykepleien deltar i et prosjekt for innføring av velferdsteknologi i tjenesten.
 Viktige milepæler er avklart i 2014 i satsing på velferdsteknologiske løsninger; avklaring av
felles plattform for bolig og institusjon for trygghetssignal og velferdsteknologi, etablert egen
visningsleilighet for velferdsteknologi og etablert elektronisk samhandling mellom
omsorgstjenesten, legevakt, helsestasjon og mot fastleger.
Samhandlingsreformen.
 Fire virksomheter innen hjemmesykepleien flyttet i 2014 inn i nye lokaler. Nye arbeidsmetoder
med bruk av Gerica Plan, nye funksjoner med fagutviklingssykepleier og
samhandlingssykepleier ble innført. Nye smarttelefoner med en programvare (LMP) er tatt i
bruk i 2014. Den gir til enhver tid tilgang til oppdatert informasjon, og legger til rette for effektiv
kommunikasjon mellom de ansatte i tjenesten. Dette er utstyr som effektiviserer
tjenestetilbudet og gjør det mulig å håndtere den store sirkulasjonen av brukere.
 Antall kommunale akutte døgnplasser (KAD-senger) er utvidet fra 5 til 11 i forbindelse med
innflytting i Helsehuset.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 62
-125-
Boligsosialt utviklingsprogram (BoSo).
 Det ble i 2014 startet et prosjektarbeid for opprettelse av mottaks- og utredningsenhet for
brukere med rus- og psykiske lidelser.
 Det er gjennomført kompetanseinnhenting og planlegging av Housing first-prosjekt (modell for
bosetting av bostedsløse).
 Leie-til-eie prosjekt er planlagt.
 Områdeløft – forstudie er igangsatt i Seksjon for kultur, miljø og byutvikling.
 Kommunen har kjøpt flere utleieboliger og det er inngått tildelingsavtaler med flere private
utbyggere.
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Brutto utgifter
Brutto inntekter
Netto resultat
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
2 048 536
2 012 776
-35 760
-1,8
516 156
472 165
43 991
9,3
1 532 380
1 540 611
8 231
0,5
Seksjonen endte i 2014 med et samlet mindreforbruk på 8,2 millioner kroner. Det skyldes i hovedsak
stram økonomistyring og effekt av vedtatte innsparingstiltak.
Avviket på brutto utgifter skyldes merforbruk på lønn eksklusiv sykepenger (på grunn av høyere
sykefravær enn budsjettert, med tilhørende behov for flere vikarer), behov for kjøp av tjenester fra
private tjenesteytere, merutgifter til kommunal medfinansiering ved sykehusinnleggelser og avsetning
til bundne driftsfond. Merinntekter relaterer seg til høyere sykepengerefusjoner enn budsjettert,
integreringstilskudd og øremerkede tilskudd.
Avvikene varierer i etatene og virksomhetene. Det negative avviket på tildelingskontoret er ikke
relatert til virksomhetens egen drift, men skyldes mindre inntekter enn budsjettert innenfor
refusjonsordningen til ressurskrevende tjenester (som er budsjetteknisk plassert i denne
virksomheten), hvilket er relatert til færre brukere og redusert tjenesteomfang i seksjonen som helhet.
Redusert refusjon må ses i sammenheng med omfanget av tjenester som til enhver tid gis i
etater/virksomheter.
Tall i tusen kroner
Regnskap 2014
Utgifter Inntekter
Netto
Stab helse og velferd
171 593 131 914
39 679
Tildelingskontoret
135 738 141 740
-6 002
Etat tj. til funksjonshemmede
395 052
47 733
347 319
Etat omsorgssentre
441 350
40 698
400 652
Etat hjemmesykepleie
320 711
29 302
291 409
Etat medisinske tjenester
209 394
48 258
161 136
Friskliv og mestring
88 836
18 596
70 240
Mat, vaskeri og praktisk bistand
88 322
30 583
57 739
NAV
197 540
27 332
170 208
Sum
2 048 536 516 156 1 532 380
Netto avvik
Justert budsjett 2014
Utgifter Inntekter
Netto
i kroner
167 389 124 122
43 267
3 588
133 238 147 126
-13 888
-7 886
392 739
37 208
355 531
8 212
429 306
31 722
397 584
-3 068
316 969
23 364
293 605
2 196
202 127
42 766
159 361
-1 775
86 015
14 314
71 701
1 461
88 789
30 435
58 354
615
196 204
21 108
175 096
4 888
2 012 776 472 165 1 540 611
8 231
Stab helse og velferd, inkludert fellestjenester, har et mindreforbruk på 3,5 millioner kroner, som i
hovedsak er relatert til økt integreringstilskudd, mindre utgifter til pasientskadeerstatning og
forskjøvet framdrift av velferdsteknologiprosjekter. Det er mottatt mindre inntekter enn budsjettert for
oppholdsbetaling i institusjon.
Tildelingskontoret har et merforbruk på 7,9 millioner kroner, som i hovedsak er relatert til mindre
refusjon i tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester i hele seksjonen, og styrte merutgifter til
kjøp av tjenester fra private. Vakante stillinger og lite bruk av vikarer har gitt en innsparing på lønn.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 63
-126-
Etat tjenester til funksjonshemmede har et mindreforbruk på 8,2 millioner kroner, som i hovedsak
skyldes merinntekt sykepengerefusjoner, stram økonomistyring og effekt av innsparingstiltak.
Etat omsorgssentre har et merforbruk på 3,1 millioner kroner. Sykefraværet har en økning på 1,2
prosent fra 2013 til 2014 og ligger på om lag 13,7 prosent. Omsorgssentrene opplever at brukerne
har behov for mer spesialiserte og omfattende tjenester. Dette medfører utstrakt bruk av sykevikarer,
overtid og bruk av bemanningsbyrå for å dekke behovet.
Etat hjemmesykepleie har et mindreforbruk på 2,2 millioner kroner. Merinntekter på
sykelønnsrefusjoner, stram økonomistyring og effekt av salderingstiltak har hatt en positiv effekt på
resultatet. For å dekke opp vakter med riktig kompetanse har det vært nødvendig å bruke forskjøvet
arbeidstid og overtid.
Etat medisinske tjenester har et merforbruk på 1,8 millioner kroner, som i hovedsak skyldes økte
utgifter til lønn, medisiner og kjøp av tjenester til brukere med omfattende tjenestebehov. Etaten har
også mottatt mindre inntekter enn budsjettert, da avtalen mellom kommunen og Volvat medisinske
senter om leie av 2 sengeplasser ikke ble gjennomført.
Friskliv og mestring har et mindreforbruk på 1,5 millioner kroner. Vakanser og redusert vikarinnleie
har gitt innsparing på lønn. Det har vært en utfordring å rekruttere nødvendig kompetanse på
områdene rus, psykisk helse og fysio- og ergoterapitjenester. I løpet av høsten ble det satt inn vikarer
i disse stillingene.
Mat, vaskeri og praktisk bistand har et mindreforbruk på 0,6 millioner kroner som i hovedsak skyldes
økt salg.
NAV har et mindreforbruk på 4,9 millioner kroner, som i hovedsak er relatert til mindre utbetalt
kvalifiseringsstønad, refundert sosialhjelp som følge av innvilgede trygdeytelser, bostøtte og
tilbakebetaling av lån. Det er utbetalt 110,5 millioner kroner i økonomisk sosialhjelp i 2014, en
reduksjon på 17,3 millioner kroner sammenliknet med 2013. I 2014 er det utbetalt 1,7 millioner kroner
til midlertid botilbud, en reduksjon på 3,8 millioner kroner fra 2013. For aldersgruppen 18-24 år er det
utbetalt sosialhjelp på til sammen 15,2 millioner kroner i 2014, hvilket er 4,4 millioner kroner mindre
enn i 2013.
Innsparingstiltak/økte inntekter
Ved inngangen til 2014 hadde seksjonen et salderingsbehov på 69,3 millioner kroner. I revidert
budsjett januar 2014 ble det vedtatt ytterligere tiltak på 9 millioner kroner.
I løpet av første halvår 2014 ble det gjennomført store strukturelle endringer i seksjonen, derfor var
det vanskelig å oppnå ønsket effekt av alle vedtatte tiltak. Innsparinger som følge av vakante
stillinger og stram styring på innleie av vikarer viste seg å være nødvendig for å kompensere
salderingsbehovet og finansiere nye utfordringer gjennom året.
Bystyret vedtok i juni å styrke seksjonen med 5 millioner kroner. 1,5 millioner kroner ble tilført
dagsentre for eldre og 3,5 millioner kroner ble tilført etat omsorgssentre og etat hjemmesykepleie,
med henholdsvis 2 millioner kroner og 1,5 millioner kroner.
Tall i tusen kroner
Vedtatt handlingsplan 2014-2017
Redusere ledelse i etat tjenester
til funksjonshemmede.
Redusere standarden på
dagsentrene i etat tjenester til
funksjonshemmede.
Kommentarer til oppnåelse
Budsjettert
beløp
Oppnådd
Beløp1)
-15 000
-15 000
Tiltaket er gjennomført ved
sammenslåing av avdelinger,
reduksjon av antall avdelingsledere og
reduksjon i administrative stillinger.
-9 000
-9 000
Begby dagsenter ble nedlagt fra 1. juli
2014. 32 brukere fikk redusert sitt
dagsentertilbud med en dag og 11
brukere mistet tjenestetilbudet.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 64
-127-
Tall i tusen kroner
Budsjettert
beløp
Oppnådd
Beløp1)
Kommentarer til oppnåelse
Dagsentrene ble holdt
sommerferiestengt i tre uker.
Generell standardreduksjon
innenfor tjenester til
funksjonshemmede.
-6 500
-6 500
Nye turnuser med reduksjon i årsverk
er gjennomført. Gjennomgang og
vurderinger av flere vedtak
videreføres.
Reduksjon i drift av dagsentre for
eldre i etat hjemmesykepleie.
-3 400
-2 400
Redusere kjøp av
institusjonsplasser (rus/psykiatri) i
virksomhet Friskliv og mestring.
Vakante årsverk ved fravær og
utsette ansettelser i virksomhet
friskliv og mestring.
Redusere innleie av vikarer i
virksomhet mat, vaskeri og
praktisk bistand.
-2 000
0
Det ble vedtatt å gjenåpne flere
dagplasser og det ble tilbakeført 1,5
millioner kroner. Justert
innsparingskrav 1,9 millioner kroner.
På grunn av delårseffekt ga det en
ytterligere innsparing på 0,5 millioner
kroner.
Vedtaket er reversert i tråd med
revidert budsjett januar 2014.
-700
-700
Gjennomført.
-700
-700
Gjennomført.
-14 400
-15 100
-6 800
-6 800
-12 000
-12 000
-5 000
-5 000
-2 000
-2 000
Gjennomført.
Minimal innleie av vikarer i seksjonen,
jfr. seksjonens positive resultat på 8,2
millioner kroner.
Gjennomført.
-1 000
-1 800
Gjennomført.
-1 000
-1 000
Gjennomført.
-79 500
- 78 000
Flere sosialklienter selvhjulpne,
samt redusere utgifter til
etablering av flyktninger.
Standardreduksjon i etat
hjemmesykepleie.
Standardreduksjon i etat
omsorgssentre.
Vedtatt gjennom året
Tildelingskontoret.
Standardreduksjon på tjenester i
seksjonen.
Medisinske tjenester.
Innsparing lønn.
Redusere satsingen på
velferdsteknologi (drift)
Mat, vaskeri og praktisk bistand
Standardreduksjon på tjenester.
Sum
Note:
Flere tiltak ble iverksatt og antall
mottakere av sosialhjelp ble redusert
med 182 personer. En innsparing på
4,9 mill. kr. Det er ingen reduksjon i
utgiftene til etablering av flyktninger,
men rutinen ble gjennomgått og justert
i tråd med praksis for innvilgelse av
sosialhjelp.
Etablering og utvikling av
ressursenhet. Ny turnus og stram
styring i innleie av vikarer har bidratt til
godt økonomisk resultat.
Gjennomført.
Nedbemanning og etablering av nye
turnuser er iverksatt.
1) Oppnådd beløp er et anslag. Flere etater/virksomheter har en større innsparing som i stor grad er relatert til
merinntekter på sykepengerefusjoner, stram økonomistyring og minimal innleie av vikarer.
Investeringer
Nytt Østsiden sykehjem er innflyttingsklart i juni 2015 med 64 plasser, samt en dagavdeling for
mennesker med demens på 12 plasser med planlagt oppstart fra 2016. Det er satset på investeringer
til helsehuset, velferdsteknologi og inventar, utstyr og andre omgjøringer og oppgraderinger. Det var
satt av 3 millioner kroner til ny teknologi på legevakten i 2014, som ikke ble benyttet.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 65
-128-
Ved NAV er det foretatt omgjøringer, sikringstiltak og kjøp av scanningutstyr og PC-er. I virksomhet
mat, vaskeri og praktisk bistand er det investert i en ny pakkemaskin på sentralkjøkkenet.
Hjemmesykepleien flyttet inn i nye lokaler i 2014, antall leasingbiler økte fra 90 til 106 og det er
etablert ladestasjoner til el-biler.
Etat tjenester til funksjonshemmede har foretatt innkjøp av inventar og utstyr, oppgraderinger og
omgjøringer ved Begby dagsenter for klargjøring til døgndrift. Det er også foretatt innkjøp av inventar
og utstyr til etatens administrasjon og til etablering av avlastningstilbudet i leid bygning på Åsebråten.
Det vil være nødvendig å bruke 1,9 millioner kroner av seksjonens resultat for 2014 til finansiering av
disse investeringene når regnskapet legges fram for avslutning i 2015.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 66
-129-
SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 67
-130-
Kjerneoppgaver
Seksjonen omfatter en rekke funksjoner som skal tilrettelegge for god og effektiv tjenesteproduksjon i
hele organisasjonen og ivareta stabs- og støttefunksjoner for politisk og administrativ ledelse.
Hovedområdene er:
 Yte frontservice til brukere, innbyggere, næringsliv og tilreisende og være førstelinje for
kommunens virksomheter
 Utredning og planarbeid, utarbeidelse av beslutningsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse
 Budsjett, økonomiforvaltning og finansforvaltning
 Regnskaps- og lønnsfunksjoner
 Personaladministrasjon og arbeidsgiverpolitikk
 HMS og bedriftshelsetjeneste
 Eksterne og interne informasjonstiltak for hele kommunen, samt veiledning og produksjonsbistand
 Utvikling og drift av IT-systemer/-base
 Arkivfunksjon for hele kommunen
 Kommuneovergripende innkjøpsavtaler
 Innkreving av skatt og kommunale krav samt kontrollere, informere og veilede arbeidsgivere og
skatteytere
 Utredning av juridiske spørsmål, råd og veiledning, forhandlinger, prosedyre (herunder barnevern)
og opplæring
 Beredskapsarbeid
Seksjonen har samarbeid med Hvaler kommune innenfor flere områder som for eksempel HMS- og
bedriftshelsetjenester, post- og budtjenester, trykkeri, IT-tjenester, budsjett, regnskap, lønn, innkjøp,
innkreving av skatt og kommunale krav, utførelse av arbeidsgiverkontroll og veiledning av
skatteyterne og arbeidsgivere.
Organisering
Seksjonen består av 11 avdelinger med ulike tjenesteområder. Personalfunksjonen ble sentralisert 1.
januar og Plan- og økonomifunksjonen ble sentralisert 1. september. Kommunearkivet byttet navn til
Fredrikstad byarkiv i oktober 2014.
Organisasjonsmessig ligger politisk ledelse, rådmannen og brukerombudet utenfor seksjonen, men
utgiftene til disse er en del av den totale budsjettrammen. Seksjonen har også en del fellesutgifter i
budsjettrammen som gjelder hele organisasjonen Fredrikstad kommune.
Viktige hendelser 2014
Ny IA-avtale er undertegnet
IA-avtalens overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forbygge og redusere
sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalen viderefører hovedtrekk og mål fra
tidligere avtaler, men legger nå større vekt på forebygging og inkludering.
Ny beredskapsplan
Bystyret har vedtatt en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Nedre Glomma regionen og har hatt
beredskapsplan oppe til behandling. Fredrikstad har valgt å samarbeide med Sarpsborg og Hvaler
kommuner for å gi et mer helhetlig bilde av hvilke risiko som kan være aktuelle for regionen og
kommunen.
Samfunnskontrakt for flere lærlingeplasser
I 2012 inngikk Fredrikstad kommune en avtale med partene i arbeidslivet (LO, NHO, KS, YS, Unio,
Virke og Spekter) om å øke antall lærlinger med 20 prosent (i forhold til antallet ved utgangen av
2011) innen 2015 som tilsvarer 86 læringer. Ved utgangen av 2014 hadde Fredrikstad kommune 90
lærlingekontrakter og målet er oppnådd. 24 prosent av lærlingene er ikke etnisk norske.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 68
-131-
Telefoniprosjekt
Et fireårig prosjekt har pågått for etablering av IP-telefoni og utskiftning av gamle telefonsentraler.
Disse var dyre i drift og mange var foreldet. Nå er alle telefonapparatene fjernet og alle ansatte
benytter pc eller digitale telefonapparater. De sentrale driftskostnadene er redusert med 80 prosent
og samtidig har alle pc-brukerne fått tilgang til videokonferanser og samhandlingsløsninger.
Fredrikstad kommune benytter nå moderne og innovative telefoniløsninger. Prosjektet ansees som
vellykket.
Målekort
Fokusområde
Brukere/
Kvalitet
Indikator
Serviceinnstilte
medarbeidere
Effektiv innkjøpsfunksjon
- Innkommende telefoner til
servicetorget
- Andel e-faktura (inngående)
ifht alle fakturaer
Effektiv regnskapsfunksjon
- Antall e-faktura (utgående)
avtaler
Effektiv og god
skatteoppkreverfunksjon
Effektiv og god
kommunal innfordring
- Skattedirektoratets
resultatkrav på skatteartene
(restanse)
- Skattedirektoratets
resultatkrav på
arbeidsgiverkontrollen
- Innfordring av kommunale
krav (restanse)
Godt arbeidsmiljø
Økt tilstedeværelse
Noter:
55
59
13 587 15 704
Skala
..
antall
65
%
13 500
antall
3,43
4,0
%
5,0
5,1
5,0
%
1,772)
1,23
2,50
%
- Medarbeidertilfredshet
4,4
4,2
4,5
1-5
- Nærvær i %
- Medarbeidernes opplevelse av
hjelp og støtte på jobben
93,9
4,6
93,0
4,6
95,0
4,7
%
1-5
- Medarbeidernes opplevelse av
læring og utvikling gjennom
utfordrende oppgaver
4,3
4,2
4,4
1-5
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
- Medarbeidernes opplevelse av
hva som forventes av dem
4,8
4,6
4,8
1-5
God økonomistyring
- Avvik budsjett i %
2,2
2,9
0,0
%
Stabil finansforvaltning
- Avkastning langsiktig likviditet3)
5,3
7,9
- Avkastning kortsiktig likviditet
2,8
2,8
- Avvik- HMS
- Avvik- Informasjonssikkerhet
og personvern
- Avvik- Tjenestekvalitet
- Forbedringsforslag
- Ubehandlede avvik over 14
dager
4
8
20
11
0
Positiv avvikskultur
Interne
prosesser
2013
2014
.. 139 637
Mål
2014
3,46
MedLæring og utvikling
arbeidere1)
Økonomi
Resultater
Kritisk suksessfaktor
Bankrente
+1,0
NIBOR
3 mnd
%
5
7
12
12
antall
antall
13
4
0
12
20
0
antall
antall
antall
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best.
2) Tallet for 2013 er endret i forhold til tidligere rapportering på grunn av feil.
3) Den langsiktige målsettingen i vedtatt finansreglement er 1,7 prosent utover risikofri bankrente.
Målsettingen i målekortet (budsjettet) er 1 prosent på grunn av lavere aksjeandel enn forutsatt i reglementet.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 69
-132-
%
Utvikling
Historikk/status
2011
11 226
110
104 036
44 782
80 234
8 740
24 176
trekkoppgaver1)
Antall lønns- og
Antall rammeavtaler
Antall inngående fakturaer
- herav elektroniske fakturaer
Antall registrerte dokumenter ved byarkivet
Antall periferiutstyrs-enheter (IT-avdelingen)2)
Antall CRM meldinger
2012
11 162
103
107 774
..
90 772
9 014
29 111
2013
11 128
106
103 770
57 074
146 499
10 048
27 127
2014
11 122
110
108 169
63 739
213 894
10 583
31 945
Noter: 1) Inneholder data fra Fredrikstad kommune, Hvaler kommune, Fredrikstad kirkelige
fellesråd og Hvaler menighetsråd.
2) Inkluderer også Hvaler kommune. Antallet er inkludert elev pc´er.
Det er et mål om å få flest mulige leverandører til å levere elektroniske fakturaer. Det er også et av
kravene når det inngås nye innkjøpsavtaler. Fredrikstad kommune er på tilbudssiden når det gjelder
utgående fakturaer. Det er en økning i antall inngående og utgående elektroniske fakturaer.
Økningen av antall registrerte dokumenter ved byarkivet skyldes fullelektronisk arkiv, som er gradvis
innført gjennom flere år. 2014 er første år med helårsvirkning for hele kommunen.
Økningen i datateknisk utstyr gjelder i hovedsak pc’er og håndterminaler.
Sammenligninger/nøkkeltall
KOSTRA nøkkeltall1)
Fr.stad
2012
Fr.stad
2013
Netto driftsutg. pr innb. i kr administrasjon
2 383
2 260
2 572
2 633
2 451
2 544
2 460
Netto driftsutg. pr innb. i kr politisk styring
191
200
185
138
229
206
247
Note:
Fr.stad Sarpsborg Drammen Kr.sand
2014
2014
2014
2014
ASSS
2014
1) Tallene for 2014 er ureviderte KOSTRA-tall. Korrigeringer av tallene kan forekomme.
Tallene i tabellen gjelder all administrasjon og politisk styring i Fredrikstad kommune og ikke bare
Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. Administrative ressurser er et av de vanskeligste
områdene for sammenligning siden organiseringen av oppgaver kan påvirke grunnlagstallene. I
ASSS-samarbeidet har det vært et prioritert fokus på dette med sikte på forbedring og utvikling av
sammenlikningsgrunnlaget mellom kommunene.
Når flere oppgaver sentraliseres og overføres til Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling,
medfører dette isolert sett økte kostnader i seksjonen. Sentralisering av oppgaver gjøres etter en
kost/nytte vurdering slik at sentralisering totalt sett innebærer er fornuftig bruk av felles ressurser.
Eksempler på dette er sentralisering av arkivfunksjonen som har skjedd gradvis de siste årene og
2014 er første år med helårsvirkning. I 2014 er personalfunksjonen og plan- og økonomifunksjonen
også sentralisert og overført til Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. Økte pensjonsutgifter
har også medført til at netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon har økt.
Netto driftsutgifter til politisk styring svinger ettersom det annet hvert år påløper ekstra utgifter til
gjennomføring av valg. Fredrikstad kommune ligger lavere enn ASSS-snittet for netto driftsutgifter til
politisk styring per innbygger.
Måloppnåelse
Seksjonens hovedmål er at den skal oppleves som en kompetent og nytenkende stabs- og
støttefunksjon for politisk og administrativ ledelse og for de tjenesteytende enhetene. Samtidig er det
et viktig mål å utvikle effektive tjenester av god kvalitet ved bruk av moderne og effektive løsninger
både til interne og eksterne brukere.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 70
-133-
Det er i hovedsak god måloppnåelse selv om det er noen prosjekter/oppgaver som har blitt skjøvet
på eller blitt forsinket. Seksjonen har bidratt med ressurser mot Seksjon for helse og velferd knyttet til
utvikling av ny budsjettfordelingsmodell og innføringen av ressursteam. Sentralisering av
personalfunksjonen og plan- og økonomifunksjonen har påvirket arbeidsprosessene i disse
avdelingene.
Seksjonen har fokus på effektivisering av driftsoppgavene og flere nye prosjekter er påbegynt eller
videreført. Et eksempel er innføring av GAT som blant annet er et turnussystem som skal benyttes i
hele organisasjonen. Det økonomiske resultatet for seksjonen er positivt.
God økonomistyring.
 Tett oppfølging av seksjonene med spesiell fokus på Seksjon for helse og velferd.
 Utviklet budsjettfordelingsmodell innen Seksjon for helse og velferd i samarbeid med stab og
fagkompetansen i seksjonen.
 Gjennomført praktiske økonomistyringskurs for ledere.
 Tilrettelagt og gjennomført to handlingsplanprosesser.
 Økt fokus på relevant styringsinformasjon (BMS).
 Målsetting innen finansforvaltning er nådd.
 Gode resultater på innkreving av skatt og kommunale krav som gir god sikring av inntektene.
God stab og støttefunksjon for å utvikle en effektiv tjenesteproduksjon.
 Lederutviklingsprogram (LUP) for virksomhetsledere og avdelingsledere er videreført.
 Ny mal for lederavtale er utarbeidet. Avtale skal inngås med alle ledere i organisasjonen.
 Felles intern kommunikasjonsplattform er under utvikling og nytt intranett og ny web portal for
Fredrikstad kommune vil bli tatt i bruk i 2015.
 Målet om at alle bestillinger skal gå gjennom innkjøpssystemet er ikke nådd, men det pågår en
kontinuerlig prosess og arbeidet fortsetter i 2015.
 Fredrikstad byarkiv er sentralarkiv i kommunen og 2014 er første år med helårsvirkning av
fullelektronisk arkiv for alle virksomheter.
Fredrikstad kommune er en konkurransedyktig arbeidsgiver.
 Lønnspolitisk plan følges opp.
 Arbeidet med tilrettelegging for strategisk og målrettet kompetansemobilisering er videreført.
 Ved utgangen av 2014 hadde 90 lærlinger arbeidskontrakt med Fredrikstad kommune.
Fredrikstad kommune har et felles verdisett som er kjent blant medarbeidere, ledere, tillitsvalgte og
folkevalgte, og synlig i kommunikasjonen internt og eksternt.
 MERK-logoen brukes i dokumenter som kommuniseres med de ansatte. Alle arbeidsplasser
oppfordres til å ta med verdiene i arbeid med arbeidsmiljøet og tjenestetilbudet.
 Rådmannens nyhetsbrev benyttes for å minne om kommunens verdier.
Medarbeidere i Fredrikstad kommune opplever at de har gode arbeidsmiljøer som fremmer egen
helse.
 Oppfølging og utvikling gjennom god nærværskultur.
 Rapportering av nærværet og HMS-avvik er oppe som fast tema i Samarbeids- og
arbeidsmiljøutvalgs (SAMU) møter.
Alle virksomheter gjennomfører tiltak for å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet
og bedre arbeidsmiljøet, og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.
 Ny IA-avtale er signert og følges opp. Livsfasepolitikk er vedtatt og legges inn som en del av
oppfølgingen av IA-handlingsplan.
 Jobbnærvær er et satsningsområde og er høyt prioritert. Det er satt ekstra fokus på oppfølging
av avdelinger og virksomheter med sykefravær over 10 prosent innenfor Seksjon for helse og
velferd.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 71
-134-
Alle virksomheter har forutsigbare og trygge arbeidsmiljøer. Dette innebærer arbeid med
korrigerende og forebyggende tiltak.
 IT-støtteverktøy for kvalitetssystem, HMS-system og plan for samarbeid er implementert og i
drift.
 Avvik registreres og følges opp i seksjonenes månedsrapporter.
Fredrikstad kommune har tiltak som inspirerer og motiverer kommunens medarbeidere til å ta vare
på og bedre egen helse.
 Det tilbys minitrim.
 SMART til jobben benyttes for å motivere ansatte til å gå, sykle eller benytte kollektiv
transportmidler til jobb.
 Det tilbys medlemskap ved treningssentre til rabatterte priser.
 Ansatte oppfordres til å delta i Glommaløpet.
Innvandrerbefolkningens sammensetning og størrelse i Fredrikstad samfunnet gjenspeiles blant
kommunens ansatte. Medarbeidere i Fredrikstad kommune har inkluderende holdninger og god
tverrkulturell forståelse.
 Av kommunes lærlinger er 24 prosent ikke etnisk norske.
 Det er stadfestet at Fredrikstad kommune er en rasismefri sone. Dette innebærer blant annet
at kommunen skal oppfordre personer med minoritetsbakgrunn å søke, og kalle inn kvalifiserte
søkere med minoritetsbakgrunn til intervju.
 Det er tilbudt kurs i flerkulturell kompetanse for kommunens ansatte.
 Målet om å øke andelen kvalifiserte lærere med minoritetsbakgrunn er et langsiktig arbeid som
i stor grad kommuniseres ut ved at Fredrikstad kommune er representert på
utdanningsinstitusjonene ved karrieredager og lignende. Det er også gitt ansatte
morsmålslærere tilbud om å delta i videreutdanning for å kvalifisere seg for
undervisningsstillinger i grunnskolen via Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring.
Kvinnelige og mannlige medarbeidere i Fredrikstad kommune er likestilt med hensyn til ansettelse,
lønn, stillingsstørrelse, avansement og opplæring.
 Det er opprettet ressursteam innenfor Seksjon for helse og velferd og Seksjon for utdanning og
oppvekst som bidrar til at flere får fast tilsetting og antall deltidsstillinger reduseres.
 Det tilstrebes at det kun tilsettes i heltidsstillinger der det er mulig.
Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne.
 Kommunen opprettet et prosjekt praksisplass i samarbeid med NAV. Formålet er å benytte
kommunens arbeidsplasser som arena for jobbpraksis for eksterne personer med nedsatt
arbeidsevne eller som av andre grunner har vanskeligheter med å komme ut i arbeid. Per 31.
desember 2014 var 82 personer i praksis i Fredrikstad kommune.
 Personer med redusert funksjonsevne blir oppfordret til å søke på ledige stillinger.
Ha god kommunikasjon og brukermedvirkning for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til
Fredrikstad kommunes tjenester, rettigheter og plikter.
 Kontinuerlig innsats for å bringe relevant informasjon ut til innbyggerne gjennom våre kanaler
som web, facebook og twitter.
 Pilot i klarspråkprosjekt i regi av KS. Resultatet er forbedret språk i flere standardbrev på
oppvekstområdet.
 I første fase av web-prosjektet har vi hatt workshops med flere grupper av innbyggere for å
finne ut hva som er viktig for dem ligger på kommunens portal.
 Servicetorget samarbeider tett med seksjonene om å forbedre og ajourholde kommunens
tjenestebeskrivelser.
 Ansatte på servicetorget «utdannes» til digitale verter for å bistå innbyggere som ikke har
grunnleggende digitale ferdigheter.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 72
-135-
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
223 501
218 505
- 4 996
- 2,3
60 555
50 690
9 865
19,5
162 946
167 815
4 869
2,9
Brutto utgifter
Brutto inntekter
Netto resultat
Seksjonen har en innsparing på underkant av 4,9 millioner kroner. Det gjenstod i overkant av 1,2
millioner kroner på formannskapets disposisjonskonto ved årets slutt. Formannskapets
disposisjonskonto ble styrket med 0,5 millioner kroner i forbindelse med 1. tertialrapport. Avdelingene
i seksjonen har en innsparing på 3,8 millioner kroner som skyldes restriktiv inntak av vikarer ved
sykefravær og stram økonomistyring hvor utgiftene har vært holdt nede til et minimum. Seksjonen ble
også styrket med 0,15 millioner kroner til velferdsarrangementer som ble avlyst på grunn av for få
påmeldte. Dette inngår som en del av mindreforbruket til seksjonen. Det er også brukt mindre til
omstilling enn budsjettert.
Det er brukt i underkant av 1,6 millioner kroner av tidligere års overskudd til å finansiere prosjekter og
ny teknologi for å effektivisere driften. Eksempel på dette er oppgradering av kommunens intranett
hvor hensikten er å gi brukerne av kommunens datasystemer lettere tilgang til de programmene de
trenger, bedre samhandling med andre og et enklere brukergrensesnitt. Dette tas i bruk i løpet av
2015. Andre eksempler er innkjøp av ny frankeringsmaskin som vil medvirke til å få ned utgiftene på
porto, samt programvaren Sticos kommune som er et oppslagsverk som er oppdatert på alle lover og
forskrifter som en kommune må forholde seg til.
Avvik på brutto utgifter skyldes i hovedsak merutgifter på lønn og vikarer,
merverdigavgiftskompensasjon og avsetning til bundet fond. Merinntektene er i hovedsak knyttet til
sykelønnsrefusjoner, merverdigavgiftskompensasjon og mottatte tilskudd fra fylkesmannen knyttet til
kompetanseløft.
Innsparingstiltak/økte inntekter
Budsjettert
beløp
Tall i tusen kroner
Oppnådd
beløp
Kommentarer til oppnåelse
Vedtatt handlingsplan 2014-2017
Velferdsarrangement.
Julebord for pensjonister.
-500
-100
-500
-100
Reduserte telefonutgifter.
-500
-500
Bystyret bevilget 0,15 millioner kroner i
forbindelse med 1. tertialrapport til
gjennomføring av velferdsarrangementet,
men på grunn av for få påmeldte ble
arrangementene avlyst.
Gjennomført.
Økt salg av tjenester til Hvaler
kommune.
Reduksjon bemanning
regnskaps- og lønnsavdelingen.
-175
-175
Gjennomført.
-400
-119
Team regnskap er redusert med en stilling,
men på grunn av høyt sykefravær og
manglende kapasitet har det vært
nødvendig å ta inn vikarer. Dette har
medført at regnskaps- og lønnsavdelingen
har et merforbruk på lønnsutgifter i 2014.
Tilskudd bedriftsinterne lag og
foreninger + HMS-pris.
-90
-90
Tiltaket ble ikke gjennomført da det ble
bevilget midler til dette med finansiering av
formannskapets disposisjonskonto.
Redusert bemanning byarkivet.
-330
0
Byarkivet har i løpet av året fått tilført nye
oppgaver knyttet til arkivering av
pasientjournaler uten at det er tilført midler
for oppgaven. Det har vært engasjert
ekstrahjelp for å håndtere dette arbeidet,
noe som har medført et merforbruk for
avdelingen.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 73
-136-
Budsjettert
beløp
-360
Tall i tusen kroner
Redusert ramme HMSavdelingen.
Reduksjon generelle driftsutgifter.
Sum
-18
-2 473
Oppnådd
beløp
-360
-18
-1 412
Kommentarer til oppnåelse
Jordmorstilling er tatt ut. Dette påvirker
arbeidet med bestillinger knyttet til Gravid i
arbeid (GIA) og konsekvenser av dette er at
ansatte kan miste
svangerskapspermisjonsrettigheter og
kommunen kan tape penger ved at gravide
blir sykmeldte istedenfor permisjoner.
Gjennomført.
Selv om ikke hele innsparingskravet er innfridd i forhold til de vedtatte tiltakene, har seksjonen hatt en
innsparing på andre områder som samlet har gitt seksjonen et mindreforbruk i 2014.
Investeringer
11 nye virksomheter er koblet opp på fibernett i løpet av 2014. Det er også investert i eksisterende
serverpark, kommunikasjonsutstyr og programvare for sentral IT-drift.
Det ble bevilget totalt 6 millioner kroner over to år for å bytte ut deler av maskinparken i kommunen.
Investeringen er gjennomført etter planen og avsluttes i balanse.
Investering i ny infrastruktur i rådhuset er gjennomført i henhold til planen og avsluttes med en liten
innsparing i forhold til budsjett.
Det er investert i lesebrett for politikere i henhold til bystyrevedtak for 0,4 millioner kroner.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 74
-137-
KOMMUNIKASJON OG BRUKERMEDVIRKNING
Internettsidene vår viktigste kanal
Kommunens internettportal og facebookside er de viktigste elektroniske kanalene vi har til å
informere og kommunisere med innbyggerne utover direkte tjenesteproduksjon. Portalens design og
teknologisk plattform har de fleste funksjoner som kreves av en kommunal nettside, men har ikke
vært fornyet på flere år. Det er derfor igangsatt et web-prosjekt for å forbedre og «brukerorientere»
portalen. Dette arbeidet vil pågå videre inn i 2015. Fredrikstad kommunes internettportal brukes aktivt
av alle seksjoner og virksomheter, og hadde cirka 4,5 millioner sidevisninger i 2014. Det er 900 000
flere enn året før.
Facebooksiden til Fredrikstad kommune har 11 640 følgere og opplever stor trafikk på siden daglig.
Kanalen er spesielt godt egnet til å skape engasjement og debatt.
Informasjon direkte til brukere skjer hovedsakelig på virksomhetsnivå. Virksomhetene bruker media
aktivt, men har også andre kanaler som brev, «ranselpost», facebookgrupper og brosjyrer. Flere
virksomheter har internettsider som de redigerer selv. Vi har cirka 4 000 aktive sider og det ble lagt ut
177 nyheter mot 190 i 2013.
Nye tiltak er iverksatt for å sikre at innbyggerne har god kjennskap til Fredrikstad kommunes
tjenester, rettigheter og plikter i sin helhet. Gjennom web-prosjektet har det blitt arrangert workshops
med flere grupper av innbyggere for å finne ut hva som er viktig for dem å finne på kommunens
portal. Servicetorget samarbeider kontinuerlig med seksjonene om å forbedre og ajourholde
kommunens tjenestebeskrivelser.
Ansatte ved Servicetorget «utdannes» til digitale verter for å bistå innbyggere som ikke har
grunnleggende digitale ferdigheter. Det er utviklet gaveartikler for profilering av kommunen som
seksjonene har nytte av i ulike sammenhenger, og i forlengelse av dette er det laget ny grafisk profil
og grafiske maler for Fredrikstad kommune.
Rådmannens nyhetsbrev
Rådmannens nyhetsbrev er igangsatt og sendes ut til alle ansatte hver 14. dag. Dette tiltaket er
igangsatt fordi vi vet at mange medarbeidere ikke har tilgang på pc i sitt daglige arbeid og derfor ikke
får med seg nyheter på intranettet. Det å få de viktigste nyhetene formidlet i en e-post er blitt positivt
mottatt.
The Tall Ships Races
I forbindelse med The Tall Ships Races i 2014 var det i løpet av året rundt 300 registrerte
medieoppslag, nærmere 400 tweets, flere YouTube-videoer og det ble bygd opp en solid «bildebank»
på Instagram. I løpet av et par måneder fikk The Tall Ships Races egen facebook-profil 7 000 unike
følgere. Til arrangementet ble det også produsert brosjyrer, løpesedler, profileringsartikler, digitalt
kart, filmer og bannere.
Ny renovasjons-app
I 2014 fikk kommunen en ny renovasjons-applikasjon som abonnentene kan laste ned på mobilen.
Appen gir varsel om når husstandene skal trille fram avfallsbeholderne for tømming. På appen kan
man også bestille henting av farlig avfall. Appen gir informasjon om kildesorteringsordningene i
Fredrikstad kommune og oversikt over hvor returpunktene er plassert.
Målrettet kommunikasjonsarbeid
Kinoen har de siste årene fått en tettere dialog med brukerne gjennom Facebook, hvor det ofte
kommer inn gode innspill og interessante spørsmål fra publikum. Flere filmvisninger har blitt satt opp
som direkte resultat av innspill fra publikum.
Alle ungdomsklubbene er nå på Facebook og noen er også på Instagram. Fritidsklubbene er synlig
med informasjon på infoskjermene som er plassert ute i mange av kulturvirksomhetene hver måned,
samtidig som de finnes på fronter ved et flertall av skolene. Noen av klubbene har faste besøk på
skoler der de deler ut informasjon om tilbudet de har til elevene.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 75
-138-
Det har blitt laget filmer og arrangert temamøter med meget stor oppslutning både om
næringsplanen, luftkvalitet, radonmålinger, Trosvik Torv, Holmen/Veumbekken og flere store og små
arrangementer. Dette har bidratt til økt brukerengasjement og medieomtale rundt prosjektene.
Kommunikasjonen og filmen som er laget om Lislebyhallen har vunnet pris som beste presentasjon
av et prosjekt under Fremtidens byer-konferansen. Det ble i 2014 laget en reklamefilm for St.Croix og
Blå Grotte som ble vist på Fredrikstad Kino i 26 uker. Den ble vist som web-tv-reklame på Fredrikstad
Blads nettsider, og ble senere kåret til beste web-tv-annonse for hele 2014 under Ille.Bra.-prisen.
Etter fylkesmannens tilsyn med gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet (KVP) høsten 2014, er
det utviklet bedre rutiner på området. Det kreves ofte tett oppfølging av brukerne og arbeidet er
styrket og satt i system gjennom ansettelse av ny erfaringskonsulent.
Øvrige arenaer for brukermedvirkning
Helsetorget er en informasjons- og likepersonsskranke som er etablert i helsehusets 1. etasje. Dette
er et samarbeid mellom kommunen og ideelle organisasjoner om helsefremmende informasjon til
befolkningen. Innen friskliv og mestring er det etablert et system for aktiv brukermedvirkning.
Innsatsområdet er samtidig styrket med kreftkoordinator, kommunal psykolog, musikkterapeut og
erfaringskonsulent.
De ansatte i barnehagene er bevisste sitt eget språkbruk og at de er språkmodeller i alle
hverdagsmøter med barna. Barns medvirkning er opphavet til mange ulike prosjekter som gir læring
for både barn og voksne i barnehagen.
Et godt samarbeid med frivillige organisasjoner og lag gjør at det kan tilbys en lang rekke muligheter
for fysisk aktivitet. Lysløypeanleggene i Fredrikstadmarka og på Østsiden er godt besøkt gjennom
hele året, og de frivillige bidrar med en betydelig innsats i vedlikeholdet. De ulike lokalsamfunnene
har også blitt en viktig høringsinstans for vei og trafikksikkerhet.
Flere av kommunens tjenester benytter seg også av BYPÅ Fredrikstad, som er et nettsamfunn hvor
lokalsamfunnene, lag og foreninger kan etablere egne sider og markedsføre seg og sine aktiviteter.
Brukerundersøkelser
Det er blitt gjennomført brukerundersøkelser på flere tjenesteområder i løpet av året. Blant annet
innen hjemmesykepleie, fysio- og ergoterapi og praktisk bistand. Elevundersøkelsen er gjennomført
og det har vært en bruker- og pårørende undersøkelse på sykehjem.
Brukerundersøkelsene og resultatene er nærmere beskrevet under de enkelte tjenesteområdenes
kapitler.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 76
-139-
MEDARBEIDERRESULTATER
Arbeidsmiljøutvikling
Medarbeiderundersøkelsen (OLI – Operativ Ledelses Indeks)
5,00
4,50
4,00
3,50
3,00
4,60 4,59 4,62 4,59
2,50
4,05 4,07
4,17
4,02
4,27 4,29 4,32 4,27
4,1
4,3
4,14 4,13 4,22 4,12
4,6
4,2
2,00
1,50
1,00
Medarbeidertilfredshet
Hjelp og støtte
2010
2011
Læring og utvikling
2012
2013
Avklarte forventninger
2014
Grafen viser utviklingen på de områder av medarbeiderundersøkelsen som er knyttet til kritiske
suksessfaktorer i målekortet.
I årets medarbeiderundersøkelse ble 5 749 personer spurt. Deltakelsen endte på 71,8 prosent. Dette
er en økning fra 2013 hvor deltakelsen var 70,9 prosent. Resultatene viser at
medarbeidertilfredsheten holder seg på et stabilt og høyt nivå. Det samlede resultatet for kommunen
viser en positiv utvikling fra 4,0 til 4,1 på en skala fra 1-5. Det er variasjoner innenfor de forskjellige
seksjonene, men generelt går utviklingen i riktig retning. Resultatene følges opp i interne prosesser
med fokus på handlinger som gir ønsket utvikling. Nye analyser er foretatt og brukes i
utviklingsarbeidet.
Lederutviklingsprogrammet (LUP)
LUP for alle ledernivåene ble videreført i 2014. Temaer på ledersamlingene har vært om kompetanse
og motivasjon, kommunikasjon og omdømme, relasjonsledelse, etikk og ytringskultur og personlig
effektivitet. LUP videreføres i 2015 etter samme konsept med ledersamlinger, samlinger i
tverrsektorielle ledernettverk og en egen kunnskapsbase for ledere. NAV Arbeidslivssenter og
Kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon (KS) har støttet programmet med
opplysning og utviklings (OU) -midler på i overkant av 0,5 millioner kroner i 2014.
Helse – Miljø – Sikkerhet (HMS)
Hovedansvaret for HMS-arbeidet ligger hos rådmannen, og det utøvende ansvaret er delegert til
linjeledelsen på de ulike nivåene. HMS-ansvaret er tatt på alvor i linjen og er en del av kommunens
styringsrapportering og en fast post i lederavtalen og samtaler med nærmeste leder. Det arbeides
generelt godt med HMS-arbeidet i kommunen. Ambisjonen er å bli enda tydeligere i
kommunikasjonen i forhold til hvordan ambisjonene om å være en helsefremmende arbeidsplass i
tråd med lovverket skal oppnås. Det gjennomføres systematisk analyse av HMS-avvik, og
resultatene fremlegges tertialvis for Hovedarbeidsmiljøutvalget. Det er iverksatt tiltak for økt innsikt i
datagrunnlag for å gi et bedre styrings- og beslutningsgrunnlag for politisk og administrativ ledelse i
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 77
-140-
forhold til kommuneovergripende og langsiktige strategiske HMS-grep. Endring gjennom
omstillingsarbeid er en kjent utfordring og krever ekstra innsats fra alle ansatte, ledere og
medarbeidere. Det arbeides aktivt for å minimalisere belastningene og investeres i utvikling av godt
lederskap og godt medarbeiderskap med en ambisjon om å gjøre arbeidskulturer mer robuste i
fremtidige endringsprosesser.
Det arbeides strukturert med kompetansehevende tiltak for systematisk HMS-arbeid. Målgruppen er
ledere, medarbeidere og vernetjenesten samt representanter i Hovedarbeidsmiljøutvalget og
seksjonsarbeidsmiljøutvalgene. Det er i 2014 lagt særlig vekt på risikovurdering, nærværs
fremmende aktiviteter og forebygging av vold og trusler.
Bedriftshelsetjenesten
Det er et myndighetskrav at alle virksomheter skal ha formalisert planverk for systematisk samarbeid
med bedriftshelsetjenesten. Det er implementert en digitalisert periodisk plan for dette. Det sendes
årlig ut pålegg om etablering av planverk, og det er behov for en proaktiv satsning fra både
linjeledelsen og bedriftshelsetjenesten i denne prosessen. Ambisjonen er å være i mål med 100
prosent innen 2018. Linjeledelsen og HMS-gruppene er sentrale pådrivere i forhold til å nå denne
ambisjonen.
Forslag til nye strategiske tiltak for rusforebyggende arbeid er sluttført. Tiltakene innarbeides som
systematiske HMS-tiltak i våren 2015. Vold og trusler og ansattes sikkerhet på arbeidsplassen er
fortsatt viktig og et område der Fredrikstad kommune har vært en foregangskommune nasjonalt og
internasjonalt. Hendelser i andre deler av landet og pågående forskriftsarbeid i forbindelse med vold
og trusler vil medføre økt satsning på dette fagområdet.
Det arbeides strukturert med helseundersøkelser. I 2014 er det kommet flere forskrifter som pålegger
ytterligere sertifisering, og det er innført ytterligere kvalitetskrav i forbindelse med helsesjekk av
enkelte yrkesgrupper. Virksomhetsledere er aktive brukere av veiledningsstøtte i det psykososiale og
organisatoriske arbeidsfeltet, og det er høyt fokus på yrkeshygiene samt risikovurderingsprosesser.
Virksomhetene ivaretar og tilrettelegger for ansatte som har redusert funksjonsevne. Gravide
arbeidstakere får fortsatt tilbud om oppfølging, men færre melder behov etter at
bedriftshelsetjenestens jordmorstilling er lagt ned. Der hvor det ikke er mulig med tilrettelegging innad
i virksomheten, søkes det om annet arbeid gjennom kommunens omstillingsutvalg. Det er satt ekstra
fokus på oppfølging av avdelinger og virksomheter med sykefravær over 10 prosent, og det arbeides
med å skaffe bedre styringsdata om sykefravær gjennom mulighetene i ulike datasystemer.
HMS-pris 2014
Torp skole tildeles HMS-prisen for 2014. Det er liten oppslutning om HMS-prisen og rådmannen vil i
2015 vurdere tiltak som kan bringe prisens attraktivitet tilbake i virksomhetene.
HMS-avvik og skader
Økonomi og organisasjonsutvikling
Kultur, miljø og byutvikling
Regulering og teknisk drift
Utdanning og oppvekst
Helse og velferd
HMS-avvik1)
2013
2014
4
5
9
9
55
63
270
273
1 110
1 489
Sum
1 448
Seksjoner
Noter:
Personskader2)
2014
3
0
15
27
91
1 839
136
1) HMS-avvik er definert som mangel på oppfyllelse av lov- og forskrifter, interne krav eller gjeldende prosedyrer.
2) Personskade er når lege er oppsøkt og ved tann-, nakke-, rygg- og øyeskader.
Avvik skal registreres i kvalitetssystemet og det er 12 kategorier (lovbrudd, brudd på prosedyre,
arbeidsmiljø-fysisk, arbeidsmiljø-psykososialt, mobbing/trakassering, vold/trusler, rus, nestenulykke,
ulykke, personskade ansatt, teknisk anlegg/utstyr/hjelpemidler samt annet) å velge mellom for HMSavvik. Det kan velges flere kategorier på samme avvik slik at antall valgte kategorier ikke
nødvendigvis stemmer med antall avvik. Kategorier registreres for blant annet å få oversikt over hva
slags HMS-avvik som blir registrert og kan også brukes i en virksomhet som grunnlag for
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 78
-141-
risikovurdering. Seksjon for helse og velferd har de fleste HMS-avvikene, men er også er den
seksjonen med flest ansatte.
Personskader meldes til NAV og forsikringsselskap. Det er i perioden ikke rapportert at noen av disse
har manglende rapportering til politi eller arbeidstilsyn. Det understrekes at systematisk HMS-arbeid
er sentralt og når det åpenbart er mulig å forebygge for gjentagelse, vektlegges slike tiltak. I tillegg til
personskader registreres også småskader som blant annet er klor/klyp, verbal utagering og lugging.
Det er registrert 38 631 småskader hvorav nesten alle er i Seksjon for helse og velferd. Det har vært
noe ulike rutiner for rapportering, men er iverksatt tiltak for å innarbeide like rutiner.
Nærvær
Nærvær i prosent fordelt på seksjoner
Økonomi og organisasjonsutvikling
Kultur, miljø og byutvikling1)
Regulering og teknisk drift
Utdanning og oppvekst
Helse og velferd
I alt
Note:
2012
93,7
..
92,9
92,2
88,3
90,8
Prosent
2013
93,9
..
93,1
91,8
88,0
90,6
2014
93,0
93,8
93,0
92,1
86,7
90,0
1) Seksjon for kultur og Seksjon for miljø og samfunnsutvikling ble slått sammen til Seksjon for kultur, miljø og
byutvikling i 2014.
Fredrikstad kommunes nærværsmål for 2014 er 92,17 prosent, og det vil si at sykefraværet ikke skal
overstige 7,83 prosent. Samlet nærvær for 2014 på 90 prosent er 2,17 prosentpoeng under
målsettingen og 0,6 prosentpoeng lavere enn i 2013. Av sykefraværet utgjorde det legemeldte
fraværet 8,8 prosent og det egenmeldte 1,2 prosent. Fraværet innenfor arbeidsgiverperioden var 3,5
prosent.
Inkluderende arbeidsliv (IA)
Fredrikstad kommune har signert en ny IA-avtale. Den nye IA-avtalen viderefører hovedtrekk og mål
fra tidligere avtaler, men legger større vekt på forebygging og inkludering. Andre endringer i avtalen
gjelder forenklinger i regelverket for oppfølging av sykemeldte og fjerning av sanksjoner til
arbeidsgiver og leger.
På bakgrunn av den nye IA-avtalen jobbes det med en IA-Handlingsplan og revidering av prosedyren
for oppfølging av sykemeldte. Planen inneholder blant annet strategiske initiativer, tiltak og aktiviteter
for systematisk HMS-arbeid. Det er lagt vekt på aktiviteter og tiltak knyttet til innovasjon og fornying
av fokusområder som arbeidsmiljøløft, nærværløft og rusløft.
BIA-tabellen nedenfor viser noe av omfanget og aktiviteten rundt oppfølging av sykemeldte
arbeidstakere. Jevnlige oppfølgingssamtaler mellom ledere og sykmeldte/delvis sykmeldte
arbeidstakere er hovedaktiviteten på området, og er ikke kvantifisert.
BIA-rapportering 2014 (1/1 – 31/12)
Alle ledere og ansatte som er sykmeldte skal følges opp i samsvar med
Fredrikstad kommunes BIA-prosedyre:
1.1 Antall person-saker (ikke eventuelt-saker) som er drøftet i BIAutvalget. (Samme person-sak i flere møter teller som 1 sak).
1.2 Antall individuelle oppfølgingsplaner som er utarbeidet
1.3 Antall person-saker som er arbeidsmiljørelatert
1.4 Antall tilsatte som er tilbakeført til egen stilling
1.5 Antall tilsatte som er tilbakeført til del av egen stilling
1.6 Antall tilsatte som er omplassert til annet arbeid i kommunen
1.7 Antall tilsatte som har vært gradert sykmeldt
1.9 Samlet tilretteleggingstilskudd innvilget fra NAV
2012
2013
2014
483
794
59
450
136
52
597
487 296
528
736
41
368
182
25
412
776 969
415
670
48
359
144
25
682
1 696 369
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 79
-142-
1.11
1.12
1.13
1.14
1.15
2012
255
367
93
35
57
Antall gjennomførte BIA-utvalgsmøter
Antall gjennomførte Dialogmøte 1
Antall personer over på arbeidsavklaringspenger (AA)
Antall personer over på avtalefestet førtidspensjon (AFP)
Antall personer over på uførepensjon (UFP)
2013
198
344
84
21
64
2014
160
234
117
44
50
IA-avtalens delmål 2a handler om å legge til rette for at ansatte med nedsatt arbeidsevne står lenger i
jobb. Det legges ned et betydelig arbeid i oppfølgingen av sykemeldte ansatte fra ledere. BIArapporteringen gir kun en indikasjon på omfanget av dette arbeidet. Det gjennomføres et betydelig
høyere antall oppfølgingsmøter enn det tabellen viser. I tillegg kommer oppfølgingen av ansatte som
har gått ut sykepengeåret og som har gått over på arbeidsavklaringspenger. Disse møtene inngår
ikke i Fredrikstad kommunes BIA-rapportering.
Som IA-virksomhet er det muligheter til å søke ulike tiltak og virkemidler fra NAV-Arbeidslivssenter.
Ett av disse virkemidlene er forebyggings- og tilretteleggingstilskudd. For 2014 er det blitt innvilget
forebyggings- og tilretteleggingstilskudd på cirka 1,7 millioner kroner og dette er en økning på cirka
0,9 millioner kroner sammenlignet med 2013. Av dette er cirka 0,5 millioner kroner innvilget til
opplæringstiltak knyttet til lederutviklingsprogrammet (LUP).
BIA-tabellen viser også en markant økning i bruk av gradert sykemelding, noe som er en positiv
utvikling og i tråd med føringene i IA-avtalen. I hvilken grad gradert sykemelding har påvirkning på
antall ansatte som blir tilbakeført helt eller delvis til egen stilling, er usikkert.
Tabellen viser også en betydelig økning i antall ansatte som har gått ut sykepengeåret og fått
innvilget arbeidsavklaringspenger, eller gått av med førtidspensjon (AFP). Dette gjenspeiles i tabellen
nedenfor som viser utviklingen i reell pensjonsalder.
Prosjekt praksisplass
Fredrikstad kommune og NAV Fredrikstad har inngått et to-årig samarbeidsprosjekt, Prosjekt
praksisplass, som er en oppfølging av IA-avtalens delmål 2b. Prosjektet skal jobbe for etablering og
gjennomføring av arbeidspraksis for personer som har behov for utprøving av sin arbeids- og
funksjonsevne i arbeidslivet. Fredrikstad kommune har i perioden på to år (1. september 2014 – 31.
august 2016) forpliktet seg til å ha 100 praksisplasser til disposisjon til enhver tid.
Prosjektet ble meget godt mottatt i seksjonene, virksomhetene og avdelingene i kommunen. Fra 1.
november 2014 var prosjektet operativt, og per 31. desember 2014 var 82 personer arbeidspraksis
knyttet til prosjektet.
Gjennomsnittlig pensjoneringsalder i Fredrikstad kommune
Pensjonskasser Ordning
Alderspensjon (AP)
inkludert tidligpensjon (AFP) i år
2011
2012
2013
2014
Kommunal
Sykepleiere
63,8
64,6
65,8
62,9
Landspensjonskasse
Fellesordningen
64,5
64,7
64,9
65,5
Statens
pensjonskasse
Undervisningspersonell
65,5
63,4
65,1
66,5
AP + AFP + Uførepensjon (UP) i år
= Reell pensjoneringsalder i år
2011
2012
2013
2014
53,3
53,2
57,0
51,6
56,4
57,7
55,5
56,7
61,3
59,8
62,8
61,9
Fredrikstad kommune har som mål å øke den reelle gjennomsnittlige pensjonsalder for kommunens
ansatte til 57,1 år. Gjennomsnittlig reell pensjonsalder for ansatte tilknyttet KLP har hatt en økning
med 0,5 år sammenlignet med fjorårets tall og ligger nå på 56,1 år. Samtidig ser vi at den reelle
pensjonsalder for sykepleiere knyttet til KLP har en nedgang på 5,4 år, fra 57,0 år i 2013 til 51,6 år i
2014. Denne nedgangen kan ha sammenheng med økningen i antall personer som har gått over på
arbeidsavklaringspenger og førtidspensjon (AFP).
Lærerne er tilsluttet Statens pensjonskasse og har en gjennomsnittlig reell pensjonsalder i 2014 på
61,9 år. Det vil si at lærernes gjennomsnittlige reelle pensjonsalder for 2014 ligger 4,8 år over
kommunens målsetting.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 80
-143-
Årsverk
Brukte faste årsverk
Seksjoner
2014
Økonomi og organisasjonsutvikling
195
Kultur, miljø og byutvikling
155
Regulering og teknisk drift
480
Utdanning og oppvekst
1 681
Helse og velferd
1 889
Andre årsverk 1)
15
I alt
Note:
4 415
1) Andre årsverk er politiske tjenester, ombud, kommuneledelsen, ØKUS og The Tall Ships Races.
Fredrikstad kommune brukte cirka 4 415 årsverk i 2014. Det er i fra i år brukt en ny metode for å
forenkle rapporteringen. Antall årsverk hentes og beregnes automatisk i kommunens
rapporteringssystem og gir et cirka anslag på brukte årsverk for året. Det er utarbeidet både nye
rutiner og beregningsmetode slik at tallene ikke kan sammenlignes med tidligere rapportering.
I tillegg til endret rapporteringsmetodikk er det gjort organisasjonsendringer som påvirker årsverkene
i de enkelte seksjonene. Eksempler på dette er sentraliseringen av personal- og
økonomifunksjonene, sammenslåing av to seksjoner og etablering av ressursenheter, akuttavdeling
og rehabiliteringsavdeling.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 81
-144-
ÅRSBERETNING
Driftsregnskapet
Tall i kroner
Regnskap
2014
Justert
budsjett 2014
Opprinnelig
budsjett 2014
Regnskap
2013
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
164 027 946
573 973 118
555 994 493
1 916 951 968
142 231 831
18 004 877
1 625 641 421
201 809 515
165 611 000
573 794 000
452 644 000
1 944 414 000
130 670 000
27 879 000
1 635 727 000
202 000 000
164 511 000
571 474 000
448 619 000
1 949 067 000
111 859 000
27 192 000
1 636 710 000
202 000 000
159 565 962
548 479 340
568 256 624
1 869 115 498
121 556 366
40 653 810
1 568 074 570
199 821 750
Sum driftsinntekter
5 198 635 169
5 132 739 000
5 111 432 000
5 075 523 919
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
2 546 764 505
694 165 739
735 323 387
619 294 230
436 937 218
251 503 981
-120 996 444
2 517 406 000
738 595 000
689 111 000
588 057 000
428 296 000
0
-96 389 000
2 497 314 000
732 732 000
675 505 000
573 198 000
424 455 000
0
-87 333 000
2 495 434 587
666 434 774
679 885 279
567 020 977
448 564 372
233 222 474
-121 436 148
Sum driftsutgifter
5 162 992 616
4 865 076 000
4 815 871 000
4 969 126 315
35 642 554
267 663 000
295 561 000
106 397 604
127 660 367
343 205 837
251 503 981
81 023 000
374 785 000
0
81 023 000
374 785 000
0
104 025 127
369 342 730
233 222 474
71 601 064
-26 099 000
1 799 000
74 302 475
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
43 266 855
50 811 403
32 402 156
126 480 414
43 267 000
50 812 000
31 065 000
125 144 000
0
1 200 000
28 386 000
29 586 000
67 698 681
53 783 066
22 941 233
144 422 979
Overført til investeringsregnskapet
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Sum avsetninger
28 292 760
68 764 311
18 517 039
115 574 110
28 392 000
68 765 000
1 888 000
99 045 000
23 732 000
7 653 000
0
31 385 000
51 671 775
92 528 681
31 258 144
175 458 599
82 507 368
0
0
43 266 855
Regnskap
1 625 641,4
1 916 952,0
201 809,5
3 744 402,9
Budsjett
1 635 727,0
1 944 414,0
202 000,0
3 782 041,0
Avvik
-10 085,6
-27 462,0
-190,5
-37 738,1
Brutto driftsresultat
Sum eksterne finansinntekter
Sum eksterne finansutgifter
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
Frie inntekter
Tall i tusen kroner
Skatteinntekter
Rammetilskudd
Eiendomsskatt
Sum
Skatteinntektene for 2014 er budsjettert med utgangspunkt i forutsetningene gitt i statsbudsjettet med
en vekst på 3,3 prosent og skatteprognosen per oktober 2013. I november og desember falt
skatteinntektene med i sum 14,7 millioner kroner slik at budsjettet tar utgangspunkt i et for høyt nivå.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 82
-145-
Skatteinngangen ble vedtatt nedjustert i januar med 983 000 kroner som følge av endelig vedtatt
statsbudsjett.
Endelig resultat for året ble en skattesvikt på 10,1 millioner kroner. I budsjettet for 2015 er det tatt
høyde for denne skattesvikten.
Veksten fra 2013 – 2014 er på 3,67 prosent (57 566 851kroner):
 Skatteinngang 2013:
1 568 074 570 kroner
 Skatteinngang 2014:
1 625 641 421 kroner
På landsbasis ble skatteinngangen lavere enn forutsatt med en vekst på 1,9 prosent. Totalt sett ble
skatteinntektene 2,3 milliarder kroner lavere for kommunene enn forutsatt i opprinnelig statsbudsjett.
Den relativt gode skatteinngangen i Fredrikstad kommune i forhold til landssnittet gir utfordringer i
inntektsutjevningen i rammetilskuddet. I 2013 lå skatteinngang på 81,6 prosent av landssnittet per
innbygger. I 2014 er denne økt til 83,1 prosent. Gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet
kompenseres skatteinngangen til 94,3 prosent av landssnittet. Mindreinntekten mellom budsjett og
regnskapet skyldes i hovedsak nivået på skatteveksten per innbygger.
Refusjon for merverdiavgift for investeringer er ført direkte i investeringsregnskapet fra 2014.
Øvrige inntekter
Dette er inntekter som føres på de enkelte ansvar og tjenester. Samlet sett og i forhold til volumet er
det små avvik i de øvrige inntektene. Det største avviket er på posten overføringer med krav til
motytelse. Disse inntektene har motposter på utgiftssiden. Denne samleposten omfatter blant annet
sykelønnsrefusjoner som viser en merinntekt på 85,2 millioner kroner.
Eventuelle større driftsrelaterte avvik på inntektssiden er kommentert på tjenesteområdene.
Utgifter
Det vises til økonomikommentarer på de enkelte tjenesteområdene.
Finansposter
Tall i tusen kroner
Regnskap
Budsjett
Avvik
Renteutgifter
Renteutgifter lån
Avdrag lån
Div. rådgivingstjenester, gebyrer og renter
Tillegg VARF - kalkulatoriske poster1)
Prisjustering av investeringsfond
Rentestyrking av diverse fond2)
Sum
157 337
184 996
1 428
6 240
5 000
739
355 740
173 756
199 372
2 400
0
5 000
0
380 528
16 419
14 376
972
-6 240
0
-739
24 788
Renteinntekter
Løpende renter
Langsiktig forvaltning (netto)
Formidlingslån
Sum
15 856
72 976
16 932
105 764
7 550
35 000
18 000
60 550
8 306
37 976
-1 068
45 214
Noter:
1) Gjelder selvkostregnskapet for vann, avløp, renovasjon og feier.
2) Fond vedrørende vilt, vann, avløp, renovasjon, feier, byggesak og IUA Østfold.
Det vises til balansen og eget kapittel – Finansforvaltning for utfyllende kommentarer når det gjelder
marked, resultater, beholdningsendringer, gjeldsutvikling og lignende.
Budsjettet følges opp løpende gjennom året med fokus på netto finansposter som også inkluderer
statlige kompensasjonstilskudd og utbytte. Forventet avkastning fra langsiktig forvaltningsportefølje
finansierer løpende drift og representerer en risiko når kommunen ikke har bufferfond. Finansstrategien tar utgangspunkt i netto finansposter for å redusere den samlede risikoen. Helheten i
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 83
-146-
utviklingen av renter/avdrag i forhold til renteinntekter og risiko blir vurdert ved utarbeidelsen av
budsjettet og i den løpende økonomioppfølgingen.
Innsparing på renteutgifter og avdrag skyldes lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet,
refinansieringer med tilpassing til rentekurven og utsatte låneopptak. Renteswaper (rentebytteavtaler)
budsjetteres netto, men regnskapsføres brutto. Dette innebærer at mottatte renter føres som løpende
renteinntekt, men er i realiteten en reduksjon av brutto renteutgifter. Inntekter av rentebytteavtaler er
inntektsført med drøye 7,5 millioner kroner.
Mottatte ordinære og ekstraordinære avdrag fra låntakere med startlån (formidlingslån) føres i
investeringsregnskapet. Ekstraordinære avdrag benyttes uavkortet til nedbetaling av lån fritt innenfor
porteføljen. Avviket mellom regnskap og budsjett på renteinntekter på formidlingslån skyldes et
lavere rentenivå enn forventet og noe mindre utlån. Det vises til nærmere omtale under
investeringsregnskapet.
Kalkulatoriske poster for vann, avløp, renovasjon og feier (VARF) viser et negativt avvik på 6,2
millioner kroner. Kalkylerenten er basert på nytt renteprinsipp fastsatt gjennom ny standard – 5 års
swap-rente med tillegg av 0,5 prosentpoeng. Kalkylerenten reflekterer bedre kommunenes
rentekostnader på lånefinansierte anlegg enn tidligere kalkylerente (3 års stat + 1 prosentpoeng). Det
negative avviket i forhold til budsjett skyldes et lavere gjennomsnittlig rentenivå. Budsjettet forutsatte
en kalkylerente på 3,6 prosent (3 års statsrente + 1 prosentpoeng), mens ny og reell rente ble 2,68
prosent. Når rentekostnaden endres gjennom etterkalkylen fra budsjetterte til faktiske rentekostnader
gir det resultateffekt for kommunekassa.
Selvkostfondene skal kompenseres med tilsvarende rentesats som benyttes i etterkalkylene. Dette
utgjør i underkant av 0,6 millioner kroner. Fondsmidlene kommer innbyggerne til gode gjennom
lavere fremtidige gebyrer i løpet av en fem-årsperiode og innarbeides som en inntekt i
gebyrgrunnlaget. Det vises til kommentarer i kapittel balanseregnskapet for fondsutviklingen.
Bystyret har tidligere vedtatt at investeringsfondet etter kapitaltransaksjonene i Fredrikstad Energi AS
skal prisjusteres. Det er avsatt 5 millioner kroner til eget disposisjonsfond i samsvar med budsjettet.
Avsetningen må sees i sammenheng med investeringsfondet.
Den langsiktige plasseringsporteføljen har gitt en merinntekt i forhold til budsjett på 38 millioner
kroner. Det er både aksje- og obligasjonsporteføljen som har bidratt til merinntekten. Det vises til eget
kapitel med analyser, resultater og kommentarer.
Statlige kompensasjonstilskudd
Tall i tusen kroner
Pleie- og omsorg (sykehjem og omsorgsboliger)
Skole (nybygg og rehabilitering)
Kirke (rehabilitering)
Sum
Regnskap
12 264,3
8 632,7
1 074,0
21 971,0
Budsjett
13 056,0
9 021,0
1 550,0
23 627,0
Avvik
-791,7
-388,3
-476,0
-1 656,0
Regnskap
13 259,7
5 142,9
20,7
18 423,3
Budsjett
12 750,0
5 300,0
0,0
18 050
Avvik
509,7
-157,1
20,7
373,3
1 833,1
5 000,0
0,0
17 900,0
1 833,1
-12 900,0
Negativt avvik skyldes det lave rentenivået.
Utbytte og overføringer
Tall i tusen kroner
Fredrikstad Energi (eierandel 51 prosent)
Østfold Energi (eierandel 4,3 prosent)
Hafslund
Sum utbytte
Kundeutbytte fra Gjensidigestiftelsen
Overføring fra FREVAR KF
Det er ikke budsjettert med kundeutbytte fra Gjensidigestiftelsen slik at dette blir en merinntekt.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 84
-147-
Styret i FREVAR KF innstilte på at den økonomiske situasjonen i foretaket ikke ga rom for overføring
av bystyrets budsjetterte inntekt på 17,9 millioner kroner. Bystyret vedtok på tross av dette at
foretaket skulle overføre 5,0 millioner kroner, men la til grunn at dette skulle tilbakeføres dersom
kommunen gikk med et mindreforbruk. Rådmannen kommer tilbake til dette i Bystyret gjennom en
helhetlig vurdering og forslag til disponering av kommunens resultat.
Resultater for seksjonene
Tall i millioner kroner
Regnskap
17,3
145,7
1,4
130,4
327,2
1 349,4
1 532,4
42,8
3 546,5
Politisk og administrativ ledelse
Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling
ØKUS og The Tall Ships Race
Seksjon for kultur, miljø og byutvikling
Seksjon for regulering og teknisk drift
Seksjon for utdanning og oppvekst
Seksjon for helse og velferd
Kirken inklusiv andre trossamfunn
Sum tjenesteområder
Budsjett
18,3
149,5
4,7
135,3
332,0
1 359,4
1 540,6
41,2
3 581,1
Avvik
1,0
3,8
3,4
4,9
4,9
10,0
8,2
-1,6
34,6
Det vises til kommentarer på de enkelte tjenesteområdene.
Pensjon
Fredrikstad kommune regnskapsførte i 2014 følgende pensjonskostnader til Kommunal
Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK):
Pensjonsutgifter 1)
Tall i millioner kroner
KLP
SPK
2014
2013
2014
2013
Ordinær premie, sikringsordning,
administrasjon og pensjonskontor
- herav reguleringspremie
381,4
202,4
277,8
94,2
66,9
.
62,1
.
Årets premieavvik
Amortisert premieavvik
117,2
31,4
38,9
27,5
-3,4
-2,0
-6,5
-1,4
44,3
11,0
29,8
9,6
.
.
.
.
Overføring fra premiefond
Egenkapitalinnskudd
Note:
I tillegg kommer arbeidsgiveravgift med unntak av på egenkapitalinnskuddet.
Positivt inntektsført premieavvik på (netto) 113,8 millioner kroner (32,4 millioner kroner i 2013) er en
del av resultatet. Positivt premieavvik er regnskapsmessig brukt til å finansiere pensjonsutgiftene,
men skal utgiftsføres over flere år. Samlet premieavvik inkludert arbeidsgiveravgift er ved utløpet av
2014 på 394,8 millioner kroner og skal nedbetales innenfor en periode på henholdsvis 7, 10 og 15 år.
Det er en relativt stor økning i pensjonspremien fra 2013. Dette skyldes i hovedsak høyere
reguleringspremie som følge av blant annet at 2014 var et hovedoppgjør. Det er små overheng fra
2013 til 2014, noe som påvirker nivålønnsveksten og derved reguleringspremien. Dessuten medfører
ny premietariff, som hensyntar økt levealder, også økt reguleringspremie. I tillegg er det en økning i
bruttogarantipremien som følge av forutsetningen om økt levealder og fordi det stadig er større
årskull som går over på pensjon. Det forventes at denne vil fortsette å øke i de nærmeste årene
fremover.
Det tilbakeførte overskuddet for 2013 til premiefondet er ikke utbetalt til kommunen, men har gått til å
redusere de ordinære premieinnbetalingene som kommunen foretar gjennom året. Dersom
overskuddet hadde blitt utbetalt ville ordinære premier blitt tilsvarende høyere slik at samlet kostnad
hadde blitt den samme.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 85
-148-
Beregning av netto pensjonskostnad er basert på prinsipper fastsatt i en regnskapsstandard og skal i
utgangspunktet gi en stabil og jevn fordeling av pensjonskostnaden over tid. Beregning av faktisk
innbetalt pensjonspremie er basert på andre prinsipper. Forskjellen mellom disse betegnes
premieavvik. Hvis innbetalt premie er større enn kostnaden, skal differansen inntektsføres i
regnskapet og omvendt hvis premien er lavere. Avviket til og med 2010 utgifts- eller inntektsføres
over 15 år, mens avvik oppstått fra og med 2011 føres over 10 år. Avvik opparbeidet fra 2014 skal
utgiftsføres over 7 år. Som følge av stadig redusert amortiseringstid på nye premieavvik, vil det
akkumulerte premieavviket som skal dekkes inn øke i årene fremover.
For 2014 er det for KLP inntektsført et positivt premieavvik med tilhørende arbeidsgiveravgift. Ved
utarbeidelsen av budsjett 2014 var det forutsatt et noe høyere premieavvik. I samsvar med
regelverket vil dette premieavviket utgiftsføres (belastes driftsregnskapet) over de neste 15, 10 og 7
årene for å jevne ut årets pensjonskostnad.
For SPK ble det utgiftsført et negativt premieavvik med tilhørende arbeidsgiveravgift. Det negative
premieavviket ble noe mindre enn forutsatt ved utarbeidelsen av budsjett 2014. I samsvar med
regelverket vil dette premieavviket inntektsføres over de neste 15, 10 og 7 årene for å jevne ut årets
pensjonskostnad.
I beregningen av tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal pensjonspremien, og ikke
pensjonskostnaden hvor det er tatt hensyn til premieavviket, legges til grunn. For 2014 medfører
sentralt fordelt pensjonspremie til barnehageområdet isolert et økt tilskudd til ikke-kommunale
barnehager, mens det positive driftsresultatet på de kommunale barnehagene bidrar til redusert
tilskudd. Netto utbetales det 11,7 millioner kroner mer til de ikke-kommunale barnehagene.
Det innbetalte egenkapitalinnskuddet til KLP på 11,0 millioner kroner er regnskapsført i
investeringsregnskapet og finansiert av det frie investeringsfondet.
Over- og underskudd virksomheter
Utgangspunktet for over- og underskuddsreglementet er at seksjoner, etater og virksomheter skal
kunne legge til rette for økonomistyring utover det enkelte budsjettåret. Mindreforbruk skal under
bestemte forutsetninger kunne disponeres til engangstiltak, og merforbruk skal dekkes inn innenfor
vedtatte driftsrammer. Reglementet forutsetter et økonomisk handlingsrom som kan finansiere bruk
av mindreforbruk fra tidligere år. Per 31. desember 2014 har vi et disposisjonsfond med en saldo på
16,4 millioner kroner fordelt slik:
Saldo over- og underskuddsfond per 31.12.14
Tall i kroner
Økonomi og organisasjonsutvikling
Kultur, miljø og byutvikling
Regulering og teknisk drift
Utdanning og oppvekst
Helse og velferd
Sum
8 123 000
5 758 000
0
2 500 000
0
16 381 000
Resultatet på virksomhetsnivå for 2014 blir satt av i balansen til disposisjon for seksjoner, etater og
virksomheter i samsvar med reglementet. Bystyret må imidlertid styrke ovennevnte disposisjonsfond
for at vi skal være i stand til å finansiere bruk av avsetningene fra 2014 i årene framover. Rådmannen
kommer tilbake til dette i forslag til disponering av kommunens mindreforbruk.
Interne finanstransaksjoner
Interne finanstransaksjoner omfatter bruk og avsetning til fond i tillegg til overføring av egenkapital til
finansiering av investeringsregnskapet. Den største enkelte transaksjonen gjelder disponering av
mindreforbruket fra 2013 med 43,3 millioner kroner som er avsatt til disposisjonsfond som
framkommer som bruk av disposisjonsfond. Det er i sum netto brukt 19,6 millioner kroner av
selvkostfondene (bundne fond for tjenesteområdene vann, avløp, renovasjon, feier og byggesak).
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 86
-149-
Overføring til investeringsregnskapet er i hovedsak generell finansiering av investeringene med 18,6
millioner kroner som egenkapital til kommunens investeringer. I tillegg er det overført 5,1 millioner
kroner til finansiering gjennom tilbakebetaling av tidligere lån fra fritt investeringsfond i henhold til
bystyrevedtak til delfinansiering av egenkapitalinnskudd i KLP og det resterende er virksomheters
finansiering av mindre investeringer finansiert over driftsrammene.
Bruk og status av fond omtales nærmere i forbindelse med investeringsregnskapet og balansen.
Investeringsregnskapet
Tall i kroner
Opprinnelig
budsjett 2014
21 900 000
129 591 000
416 209 000
3 000 000
2 500 000
2 600 000
145 100 000
31 400 000
137 000 000
78 700 000
968 000 000
Regnskap
2013
14 762 078
87 544 743
79 424 156
35 591
2 370 434
15 237 590
70 655 809
20 938 963
181 938 919
79 058 952
551 967 235
22 500 000
89 750 000
0
0
13 750 000
0
55 973 147
87 699 106
0
0
20 843 224
48 294 324
1 088 329 919 1 255 524 000 1 094 000 000
764 777 036
Overføring fra årets driftsregnskap
28 292 760
28 392 000
23 732 000
Tilskudd og refusjoner/merverdiavgiftskomp.
176 512 290
258 771 000
270 260 000
Salg av fast eiendom
23 050 437
28 986 000
18 850 000
Andre inntekter
6 426 525
0
0
Mottatte avdrag på utlån, salg av aksjer og andeler
76 698 932
28 000 000
22 500 000
Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk i inv.
0
0
0
Bruk av disposisjonsfond
1 508 462
2 516 000
0
ubundne investeringsfond
24 587 133
39 208 000
57 557 000
bundne investeringsfond
54 476 136
47 601 000
0
Bruk av lån
696 777 244
822 050 000
701 101 000
Sum finansiering
1 088 329 919 1 255 524 000 1 094 000 000
51 671 775
24 367 390
33 622 630
2 750 319
60 932 166
1 469 403
0
21 449 338
39 884 642
528 629 374
764 777 036
Administrasjon og fellesutgifter
Oppveksttjenester
Omsorgstjenester
Helse- og sosialtjenester
Næringsområder og miljø
Boligområder
Kultur
Kirke
Vann, avløp og renovasjon
Samferdsel og andre tekniske tjenester
Sum investeringsutgifter
Avdrag på lån til videreutlån
Utlån, kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års merforbruk i investering
Avsatt til disposisjonsfond
ubundne investeringsfond
bundne investeringsfond
Styrking av likviditetsreserven
Sum finansieringsbehov
Udisponert/udekket
Regnskap
Justert
2014
budsjett 2014
17 539 061
34 086 000
123 220 183
193 707 000
205 196 304
233 947 000
22 500 296
18 488 000
1 588 475
6 898 000
5 665 114
12 600 000
74 664 866
101 013 000
25 834 538
25 881 000
216 701 009
230 625 000
121 325 671
170 652 000
814 235 517 1 027 897 000
62 541 646
104 823 252
0
0
52 238 822
54 490 681
0
64 300 000
107 708 000
0
0
55 619 000
0
0
0
Investeringsregnskapet har et finansieringsbehov på i underkant av 1,1 milliarder kroner. Dette er
fordelt mellom:
 Investeringer med 814,2 millioner kroner.
 Avdrag på lån for videreutlån (startlån gjennom Husbanken) med 62,5 millioner kroner. Ordinære
avdrag utgjør 20,7 millioner kroner og ekstraordinære avdrag 41,8 millioner kroner fra 2013 brukt i
2014.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 87
-150-
0
 Avsetning til bundne og frie investeringsfond er i sum på 106,7 millioner kroner. Den største
enkeltavsetningen til bundet fond gjelder ekstraordinære mottatte avdrag på videreutlånsmidlene
(startlån) med 52,8 millioner kroner. Midlene skal brukes til nedbetaling av lån i 2015. Vi har
mottatt 29,3 millioner kroner i investeringstilskudd fra Husbanken når det gjelder helsehuset.
Tilskuddet er foreløpig avsatt til fritt investeringsfond. Rådmannen kommer tilbake til disponering
av fondet.
Finansieringsbehovet er dekket med:
 Bruk av lån med 696,8 millioner kroner fordelt med 87,8 millioner kroner i startlån (videreutlån) og
609 millioner kroner til finansiering av investeringer.
 Refusjon for merverdiavgiftskompensasjon (mva-komp) med 100,8 millioner kroner. All
merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer er fra 2014 ført direkte i investeringsregnskapet.
 Diverse tilskudd og refusjoner med 76 millioner kroner. Inntekten inkluderer investeringstilskudd
fra Husbanken, belønningsmidler til finansiering av ny ferge, tilskudd til finansiering av
kunstgressbaner (Lisleby og Skogstrand) og fylkeskommunens andel av forprosjektmidler til
fylkesscenen for å nevne noe.
 Overføring fra driftsregnskapet med 28,3 millioner kroner.
 Salg av tomt og grunn med 15,6 millioner kroner og boliger med 6,8 millioner kroner (avsatt til fritt
investeringsfond – eierstrategi).
 Mottatte avdrag lån gjelder i hovedsak ordinære og ekstraordinære mottatte avdrag fra utlånte
startlån.
 Bruk av ubundne investeringsfond gjelder i hovedsak budsjettert bruk av fritt investeringsfond, og
bundet fond gjelder bruk av ekstraordinære avdrag fra startlån fra 2013 med 41,8 millioner kroner.
Sistnevnte er brukt til nedbetaling av lån i 2014.
Noen større anlegg:
 Borge ungdomsskole, ombygging av IJ-bygget (FRIS)
 Østsiden sykehjem, ombygging av lokaler til bruk innen etat for hjemmesykepleie
 Boliger for utleie (boso)
 Flerbrukshall Lisleby
 Oppgradering av Stortorvet
 Vann og avløpsanlegg blant annet Gunnar Nilsens gate, ringledning Veum-Ørebekk og
rehabilitering av va-anlegg Torsnes.
 Oppgradering av elvebredden Cicignon-Phønix-Tollboden
Sist år er det gjennomført tre større rebudsjetteringsprosesser for at investeringsbudsjettet skal bli så
realistisk som mulig. Rebudsjettering baseres på en detaljert gjennomgang av budsjettrammer for de
enkelte investeringene, forbruk og en prognose med utgangspunkt i forventet framdrift ut året. Ut fra
bystyrets saksbehandlingsfrister, gjøres de siste vurderingene medio november. Avvik mellom
regnskap og justert budsjett skyldes endret framdrift på enkelt investeringer, men fortsatt også
forbedringspunkter når det gjelder rebudsjettering. Fredrikstad kommune har et stort volum på
investeringer slik at mange mindre positive avvik summeres til større beløp. Det er viktig å påpeke at
vi ikke skal tilpasse regnskap til budsjett.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 88
-151-
Balanseregnskapet
Tall i kroner
Regnskap 2014
Regnskap 2013
EIENDELER
Anleggsmidler
Faste eiendommer og anlegg
Utstyr, maskiner og transportmidler
Utlån
Aksjer og andeler
Pensjonsmidler
12 342 307 218
6 123 233 564
296 706 132
635 535 139
220 838 594
5 065 993 789
11 426 362 715
5 718 351 315
287 813 478
617 923 261
209 880 123
4 592 394 538
Omløpsmidler
Kortsiktige fordringer
Konserninterne kortsiktige fordringer
Premieavvik
Aksjer og andeler
Sertifikater
Obligasjoner
Kasse, postgiro, bankinnskudd
SUM EIENDELER
1 837 874 377
287 076 527
83 360 130
443 455 369
170 371 090
247 198 593
528 786 134
77 626 534
14 180 181 594
1 730 579 660
278 936 917
63 218 115
349 393 343
140 075 211
359 950 810
433 355 677
105 649 587
13 156 942 375
1 448 093 749
117 968 199
102 279 393
514 973 258
78 701 497
82 507 368
566 987 441
-15 323 408
1 333 652 506
101 523 754
116 164 509
487 321 569
78 686 952
43 266 855
522 012 274
-15 323 408
Langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelser
Langsiktig gjeld
11 898 601 309
6 533 279 273
5 365 322 036
11 049 436 818
6 111 549 546
4 937 887 272
Kortsiktig gjeld
Kassekredittlån
Annen kortsiktig gjeld
Premieavvik
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
833 486 537
0
784 810 315
48 676 222
14 180 181 594
773 853 051
0
722 931 304
50 921 747
13 156 942 375
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
Ubundne investeringsfond
Bundne investeringsfond
Regnskapsmessig mindreforbruk
Kapitalkonto
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift
Anleggsmidler
Volumveksten i faste eiendommer, anlegg, utstyr og maskiner skyldes nye investeringer.
Verdiøkningen i aksjer og andeler skyldes økt egenkapitalinnskudd i KLP med 11,0 millioner kroner.
Startlån
Volumet på startlån har netto økt med 17,2 millioner kroner fra 2013, og er totalt på 619,4 millioner
kroner. Øvrige utlån er sosiale lån.
Noen nøkkeltall:
 Brutto endring utlånsvolum med 87,8 millioner kroner.
 Lånekundene har innbetalt totalt 16,9 millioner kroner i renter og 70,9 millioner kroner i avdrag. Av
dette er 52,8 millioner kroner ekstraordinære avdrag som settes av til bundet investeringsfond.
Fondet benyttes til nedbetaling av lån i 2015.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 89
-152-
 Det er kun avskrevet lån for 9 000 kroner. I løpet av 2015 legger rådmannen fram en sak med
sikte på å avskrive uerholdelige lån i størrelsesorden 3-4 millioner kroner.
 Det er tatt opp 60 millioner kroner i nye innlån fra Husbanken (startlån).
Finansielle omløpsmidler
Kommenteres under kapittelet Finansposter.
Kortsiktige fordringer
Restanseprosenten for 2014 på kommunale krav viser en nedgang sammenlignet med 2013.
I 2014 ble restanseprosenten 1,23 mot 1,77 i 2013. Det har aldri tidligere vært så lav
restanseprosent.
Restansebeløpet er på 13,2 millioner kroner av utfakturert beløp på 1 073,8 millioner kroner. Det har
vært en økning i utfakturert beløp på 72,1 millioner kroner fra 2013. Den største økningen er i
eiendomsavgifter og diverse fakturering. De øvrige kravstypene har hatt en normal økning i
utfakturert beløp fra 2013.
Fond
Status og utvikling
Tall i tusen kroner
01.01.2014
101 524
116 164
487 322
78 687
783 696
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
Ubundne investeringsfond
Bundne investeringsfond
Sum
Endring
16 444
-13 885
27 652
15
30 226
31.12.2014
117 968
102 279
514 973
78 701
813 922
Utvikling i fond viser at det økonomiske handlingsrommet marginalt er bedret, men det er fortsatt
stramt. Dette gjelder spesielt for frie drifts- og investeringsfond. I forhold til totalvolum og framtidig
behov for reserver og egenkapital, har kommunen fortsatt lite reserver.
Status på større disposisjonsfond:
 Fritt disposisjonsfond – 43,7 millioner kroner.
 Overskuddsfond virksomheter – 16,4 millioner kroner.
 Næringsfond – 15,8 millioner kroner.
 Prisregulering av fond etter kapitaluttak i FEAS – 20,1 millioner kroner.
 Klima og energifond – 3,3 millioner kroner.
 Avsetning til finansiering av økt kompensasjon for frivillig helgearbeid sommeren 2014 innen
Seksjon for helse og velferd har en restsaldo på 2,8 millioner kroner.
 Nytt driftsfond «øremerket» investeringer avsatt fra mindreforbruket i 2013 - 10 millioner kroner.
I henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene, er det ikke mulig å avsette driftsmidler direkte til
investeringsfond. Avsetninger som ovennevnte prisreguleringsfond og nytt driftsfond internt
øremerket investeringer, må derfor vurderes i sammenheng med aktuelle investeringsfond. Konkret
gjelder dette investeringsfond etter kapitaluttak i FEAS og fritt investeringsfond (UK2004).
De bundne driftsfondene er ubrukte øremerkede tilskudd, ubrukte etablerings- og utbedringstilskudd
og selvkostfond (vann, avløp, renovasjon, feier og byggesak). Det er i 2014 brukt netto 19,6 millioner
kroner av selvkostfondene. Utviklingen i disse fremkommer i tabellen nedenfor.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 90
-153-
Utvikling i selvkostfond
Tall i tusen kroner
01.01.2014
846
25 467
3 533
1 408
541
3 986
35 782
Vann
Avløp
Renovasjon
Renovasjon slamtømming
Feier
Byggesak
Sum
Endring
206
-17 348
-2 692
-267
-95
568
- 19 628
31.12.2014
1 052
8 119
842
1 142
446
4 554
16 154
Status på større ubundne investeringsfond:
 Fritt disponibelt investeringsfond (UK2004) – er redusert fra 43,3 millioner kroner til 31,5 millioner
kroner. I investeringsbudsjettet for 2015 er det netto budsjettert å bruke 8,6 millioner kroner av
dette fondet.
 Investeringsfond etter kapitaluttak i FEAS er 240,3 millioner kroner. Avkastning etter prisjustering
brukes til finansiering av driftsbudsjettet.
 Fondsbeholdning etter salg av bolig- og næringstomter er 102,7 millioner kroner.
 Næringsfond på 15,1 millioner kroner.
 Investeringstilskudd fra Husbanken i forbindelse med helsehuset på 29,3 millioner kroner er satt
av på nytt investeringsfond. Rådmannen kommer tilbake til bruk av dette fondet i 2015 i samsvar
med formålet med tilskuddet.
 Diverse fond avsatt for å finansiere investeringer. Det er blant annet satt av et fond på 27,1
millioner kroner til delfinansiering av nytt sykehjem på Østsiden. Inntektsføring av fondet blir gjort i
2015. Salgsinntekter etter salg av uhensiktsmessige boliger er satt av på fond til finansiering av
nye hensiktsmessige boliger. Fondet har en saldo på 44,9 millioner kroner. Dette vil gradvis bli
brukt til delfinansiering av BoSo-planen.
Bundne investeringsfond gjelder hovedsakelige utlånsvirksomheten (etablerings- og startlån).
Ekstraordinære avdrag fra formidlingslån/startlån er mottatt og avsatt med 52,7 millioner kroner.
Fondet skal benyttes til nedbetaling av lån i 2015.
Langsiktig gjeld
Gjeldsutvikling
Tall i millioner kroner
Saldo 01.01. 2014
Nytt låneopptak i 2014
Nye startlån i 2014
Avdrag i driftsregnskapet
Avdrag i investeringsregnskapet
Saldo 31.12.2014
2014
4 937,9
615,0
60,0
185,0
62,5
5 365,3
Tabellen viser utviklingen i låneporteføljen. Alle lån er tatt opp i samsvar med bystyrevedtak. I tillegg
til lånegjeld har kommunen pensjonsforpliktelser på 6,5 milliarder kroner. Dette føres som en del av
kommunens totale gjeld. Tilsvarende føres kommunens pensjonsmidler på 5,1 milliarder som en
eiendel i balansen.
Ubrukte lånemidler er oppført med totalt 121,3 millioner kroner. Av dette skal 57,6 millioner kroner
finansiere investeringer, mens det resterende gjelder startlån for videreutlån.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 91
-154-
Likviditetsgrad
Likviditetsgrad 1
3,5
3,0
2,53
2,5
2,70
2,24
2,21
2013
2014
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
2011
2012
Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og uttrykker kommunens
evne til å dekke kortsiktige forpliktelser. Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene og
bør være over 2.
Som vist i grafen endte likviditetsgrad 1 på 2,21 i 2014. Dette er nedgang fra 2013, men den er
fortsatt over det anbefalte nivået. Nedgangen indikerer at økningen i den kortsiktige gjelden er større
enn veksten i omløpsmidlene.
Finansforvaltning
Kort om markedet i 2014
Utviklingen i verdensøkonomien i 2014 var ikke ensartet. De store utfordringene etter finanskrisen i
2008 er fortsatt ikke løst for Europa og mange land har store utfordringer med både lav vekst, høy
arbeidsledighet og svært lav inflasjon. I USA er den økonomiske veksten økende og
arbeidsledigheten er fallende. De store stimulanseprogrammene i form av statlig kapitaltilførsel ble
kuttet i 2014. Forhåpentligvis vil optimismen i USA kunne smitte over på resten av verden fremover.
I 2014 ble risikoen spesielt i det norske aksjemarkedet mer synlig i løpet av høsten. Oljeprisen mer
enn halverte seg, noe som medførte at oljerelaterte aksjer opplevde store verdifall. Norsk økonomi
blir ofte karakterisert med å være i utakt med verden for øvrig. En lavere oljepris er godt nytt for store
deler av verdensøkonomien. Andelen oljerelatert industri på Oslo Børs er fallende, og positiv utvikling
for flere andre industrier medførte at Oslo Børs endte året med en oppgang på 5 prosent. De globale
aksjemarkedene steg rundt 9,5 prosent, men en kraftig kronesvekkelse gjennom året medførte at
avkastningen målt i norske kroner ble rundt 28 prosent. Den største overraskelsen i 2014 var at de
historisk lave globale rentenivåene falt ytterligere. Avkastningen i norske og globale renter ble derfor
meget god samtidig som vi fikk en større innsparing i renteutgiftene enn forutsatt.
Gjeldsportefølje
Fordeling av gjeldsporteføljen
Saldo
Andel
Lån med fast rente:
Rentebinding > 1 år
2 349 776 102
43,85 %
Rentebinding < 1 år
Sum rentebinding
2 667 341 629
5 017 117 731
49,77 %
93,62 %
Flytende rente (p.t. vilkår)
342 123 539
6,38 %
Diverse lån
Sum total
5 663 401
5 365 322 036
100,00 %
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 92
-155-
Diverse lån består av billån i Nordea med 3,6 millioner kroner, gjeld overfor Fredrikstad fotballklubb
på 2,0 millioner kroner og noen smålån på 0,44 millioner kroner. Gjeldsposten overfor FFK er en del
av oppgjøret ved kjøpet av Fredrikstad stadion.
Det totale gjeldsvolumet er på i underkant av 5,4 milliarder kroner. Gjelden er fordelt mellom startlån i
Husbanken, lån i Kommunalbanken og lån i KLP. Gjennomsnittlig vektet rente er 2,66 prosent (3,13
prosent i 2013). Durasjonen (vektet gjennomsnittlig rentebindingstid) er på 1,64 år. Sistnevnte er i
samsvar med finansstrategien som legger vekt på forutsigbarhet i rentekostnadene.
Nedenfor følger en detaljert oversikt over gjeldsportefølje per 31. desember 2014. Denne legges til
grunn for refinansieringer i 2015.
Fordeling av porteføljen per lån
ISIN/lånenummer og
lånegiver
Husbanken
11495341.10
11498027.10
11503561.10
11505316.20F
11505867.10F
11507753.20F
11508899.10
11508899.40
11513011.10
11513011.40
11516864.10
11516864.40
11520509.10
11520509.30
11520509.40
11524019.10
11528671
11528671.20
Verdipapirmarkedet
NO0010670094
NO0010692114
NO0010715022
NO0010715204
NO0010722630
NO0010724222
NO0010724230
NO0010727852
NO0010727860
Kommunalbanken
20100322
20100637
20110612
20120253
20140114
20140515
KLP
8317.53.14744
SWAP 1
WSS20060111911443(b)
WSS20060111911443(b)
NO0010719982
Delportefølje
Saldo
Forfall
Rente
vilkår
Neste
rentereg.
43 309 185
32 894 730
45 302 286
33 181 810
41 595 254
20 346 475
45 866 841
17 608 275
45 191 629
50 000 000
75 000 000
75 000 000
37 300 525
75 000 000
37 500 000
75 000 000
29 500 000
30 000 000
809 597 010
01.06.2029
01.05.2027
01.04.2029
01.01.2033
01.04.2033
01.01.2034
01.04.2034
01.04.2032
01.04.2032
01.10.2032
01.03.2041
01.12.2036
01.04.2042
01.10.2042
01.01.2043
01.05.2043
01.06.2044
01.12.2044
3,100 %
3,100 %
2,287 %
2,182 %
2,188 %
2,188 %
3,100 %
3,100 %
3,000 %
2,879 %
2,869 %
2,673 %
2,379 %
2,182 %
2,182 %
2,188 %
2,188 %
2,188 %
01.01.2016
01.01.2016
01.09.2022
Fredrikstad-SP1M -Obligasjon-Forfall 15.01.18
Fredrikstad - OBL - Fast 3,085 % - 22.10.18
Fredrikstad - DNB - SRT 9MND - 10.04.15
Fredrikstad - DBM - Fast 2,36 - 22.07.19
Fredrikstad - DNB - SRT 12MND - 27.10.15
Fredrikstad - DNB - Fast 5 år - 18.11.19
Fredrikstad - SEB - SRT 6MND - 19.05.15
Fredrikstad - Swedbank - SRT 3MND - 17.03.15
Fredrikstad - DNB - SRT 6MND - 10.06.15
Sum verdipapirmarkedet
240 000 000
290 000 000
290 000 000
270 000 000
250 000 000
220 000 000
280 000 000
263 000 000
110 000 000
2 213 000 000
15.01.2018
21.10.2018
10.04.2015
22.07.2019
27.10.2015
18.11.2019
19.05.2015
17.03.2015
10.06.2015
2,865 %
3,085 %
1,820 %
2,360 %
1,755 %
2,070 %
1,700 %
1,690 %
1,790 %
15.01.2018
21.10.2018
10.04.2015
22.07.2019
27.10.2015
18.11.2019
19.05.2015
17.03.2015
10.06.2015
Fredrikstad - KB - Fast 3,72 % - 2015
Fredrikstad - KB - Fast 3,75 % - 2015
Fredrikstad - KB - Fast 5 år - 3,46 % - 2016
Fredrikstad - KB - Fast 5 år - 3,35 % - 16.05.17
Fredrikstad - KBN - 12MND sert. - 04.03.15
Fredrikstad - KBN - SRT 9MND - 10.06.15
Sum Kommunalbanken
263 000 000
198 000 000
429 494 260
286 000 000
300 000 000
200 000 000
1 676 494 260
17.06.2015
08.10.2038
27.10.2038
16.05.2043
04.03.2015
10.06.2015
3,720 %
3,750 %
3,460 %
3,350 %
1,775 %
1,805 %
17.06.2015
08.10.2015
27.10.2016
16.05.2017
04.03.2015
10.06.2015
Fredrikstad - KLP - Fast 2,79 % - 30.10.17
Sum KLP
192 000 000 30.10.2017
192 000 000
2,790 %
30.10.2017
SWAP 1 - Fredrikstad betaler fast 5.33 %
SWAP 1 - Fredrikstad betaler fast 5.33 %
Fredrikstad - SEB - SRT 6 MND - 13.03.15
Sum Swap 1
249 150 000 13.09.2015
-249 150 000 13.09.2015
249 150 000 13.03.2015
249 150 000
5,330 %
1,780 %
1,780 %
13.09.2015
13.09.2015
13.03.2015
Fredrikstad - HB - Fast 3,10 % 11/16
Fredrikstad - HB - Fast 3,10 % 11/16
Fredrikstad - HB - Fast 2,29 % 12/22
Fredrikstad - HB – Flytende
Fredrikstad - HB – Flytende
Fredrikstad - HB – Flytende
Fredrikstad - HB - Fast 3,10 % 11/16
Fredrikstad - HB - Fast 3,10 % 11/16
Fredrikstad - HB - Fast 3,00 % 10/15
Fredrikstad - HB - Fast 2,88 % 11/21
Fredrikstad - HB - Fast 2,87 % 11/21
Fredrikstad - HB - Fast 2,67 % 12/22
Fredrikstad - HB - Fast 2,38 % 12/32
Fredrikstad - HB – Flytende
Fredrikstad - HB – Flytende
Fredrikstad - HB – Flytende
Fredrikstad - HB – Flytende
Fredrikstad - HB – Flytende
Sum Husbanken
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 93
-156-
01.01.2016
01.01.2016
01.08.2015
01.11.2021
01.11.2021
01.03.2022
01.09.2032
ISIN/lånenummer og
lånegiver
SWAP 3
2010102801242(b)
2010102801242(b)
NO0010723067
Diverse lån
Delportefølje
Saldo
SWAP 3 - Fredrikstad betaler - Fast 5.25 %
SWAP 3 - Fredrikstad betaler - Fast 5.25 %
Fredrikstad - DNB - SRT 6 MND - 04.05.15
Sum Swap 3
Nordea - Billån samlet
Fredrikstad Fotballklubb
Opplysningsvesenets fond
Diverse lån
Forfall
49 000 000 01.11.2015
-49 000 000 01.11.2015
219 000 000 04.05.2015
219 000 000
Rente
vilkår
Neste
rentereg.
5,250 %
1,610 %
1,620 %
01.11.2016
01.11.2016
04.05.2015
3 638 401
2 000 000
417 364
25 000
Sum
5 365 322 035
I vurderingen av den totale låneporteføljen og rentetilknytningen, må det tas hensyn til volum,
fondsbeholdning som gir renteinntekter og inntektsstrømmene som betjener renter og avdrag.
Omtrent 50 prosent av låneporteføljen betjenes av eksterne inntekter. Det resterende dekkes
innenfor kommunenes frie inntekter.
Staten gir rentekompensasjoner og dekker delvis avdrag på et lånevolum på omtrent 460 millioner
kroner. Dette gjelder investeringer i omsorgsboliger, sykehjem, skolebygg og rehabilitering av
kirkebygg. Rentene følger Husbankens flytende renter, og vi bør derfor også minimum ha lån som
følger flytende renter på tilsvarende andel av låneporteføljen for å redusere denne renterisikoen.
Vi har lånt ut 619 millioner kroner gjennom ordningen med startlån (Husbanken) til kommunens
innbyggere. Dette er lånt ut med en blanding av flytende og faste renter. Omtrent 1,4 milliarder kroner
er finansiering av vann-, avløps- og renovasjonsanlegg som dekkes av de kommunale avgiftene. I
tillegg kommer lån til bygging og kjøp av ulike omsorgs- og kategoriboliger, kjøp av Fredrikstad
stadion og biler. Leietakere og brukere betaler her husleie og interne overføringer som dekker
kostnadene.
Langsiktig likviditet
Kommunen har en tredelt målsetting knyttet til plassering og forvaltning av langsiktige finansielle
aktiva adskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål:
1. Opprettholde realverdi (prisjustering) på en definert del av langsiktige finansielle aktiva.
2. I den grad kommunens økonomi tilsier det bør det avsettes til bufferfond som et virkemiddel til
bruk i perioder med lav avkastning/svikt i forhold til budsjettforutsetningene slik at kortsiktige
svingninger i finansmarkedet ikke gir umiddelbar negativ effekt i forhold til kommunens
tjenesteproduksjon.
3. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 1,7 prosentpoeng
høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko.
Bidrag fra den samlede finansforvaltningen skal i minst mulig grad være utslagsgivende for
kommunens tjenesteproduksjon for øvrig. Dette forutsetter realistiske budsjettanslag gjennom
ordinær budsjettprosess og i den grad er mulig skal det settes av til et bufferfond.
Den langsiktige porteføljen består av investeringsfond og opparbeidet avkastning. Løpende
avkastning/verdistigning har stort sett vært brukt til å finansiere driftsnivået og ikke til styrking av
framtidig handlefrihet gjennom avsetning til bufferkapital i form av et disposisjonsfond.
Det er en utfordring at avkastningen benyttes til å finansiere driften før pengene er opptjent. Ideelt
sett burde avkastningen først vært opptjent og i ettertid benyttet til finansiering av driften, alternativt
satt av til fond. Kommunens økonomiske handlingsrom har ikke gitt mulighet for dette.
I forvaltningen legger vi vekt på likviditet, risiko og avkastningsmuligheter. Hele porteføljen er likvid og
kan innløses i penger i løpet av tre dager, dersom behovet er til stede. En del av porteføljen vil til en
hver tid være plassert i pengemarkedsfond som også er tilpasset kravene til forvaltning av kortsiktig
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 94
-157-
likviditet med hensyn på risiko og avkastning. Denne delen av den totale likviditeten følges opp og
rapporteres sammen med langsiktig likviditet. Dette blir et risikoreduserende element, samtidig som
vi reduserer noe på det definerte omfanget på langsiktig likviditet.
Investeringsproduktene som benyttes skal være oversiktlige og relativt enkle å forstå. Risikoavklaring
er viktigere enn tilsynelatende avkastningsmuligheter. Fordelingen mellom aktivaklassene er innenfor
rammene som er nedfelt i finansreglementet.
I forvaltningen av den langsiktige porteføljen legges det opp til en relativt stor grad av forutsigbarhet,
det fokuseres mer på langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Sannsynligheten for
negativ avkastning et enkelt år er 8 prosent. Verdifall i henhold til Finanstilsynets definisjon av
stresstest er -9 prosent.
I 2014 har risikoen i porteføljen gjennomgående vært lavere enn normalposisjonen i
finansreglementet som følge av undervekt i aksjer. I desember ble det overført 60 millioner kroner fra
porteføljen til driftskontoen i banken for å styrke likviditeten. Reduksjonen ble tatt gjennom reduksjon i
pengemarkedsporteføljen slik at denne ble vektet ned, mens aksjer og obligasjoner ble tilsvarende
vektet opp. Porteføljen ligger innenfor tillatte rammer i kommunens finansreglement. Undervekten i
aksjer har bidratt negativt med cirka 0,4 prosentpoeng. Forvalterne har i sum bidratt med cirka 0,5
prosentpoeng meravkastning. I de ulike delporteføljene er det lagt stor vekt på å benytte
fondskombinasjoner som samlet har gode egenskaper.
Porteføljen skal minimum rebalanseres når porteføljevektene når minimums- eller
maksimumsgrensene.
Det har de siste årene vært et generelt fokus på forvaltning av kommunale midler, herunder ulike
investeringsprodukter, forholdet rundt selgere og rådgivere samt hvilke midler kommunen har brukt til
investeringer (for eksempel lånte midler). Kapitalforvaltningen i Fredrikstad kommune er bygget opp
rundt strenge krav til valg av forvaltere og produkter for alle investeringer. Det er en grundig prosess
som gjennomføres før det tas beslutninger om bruk av nye forvaltere eller produkter. Dette benyttes
konsekvent for alle investeringsbeslutninger i fondsforvaltningen.
Fordeling av langsiktig portefølje
Obligasjoner (Norge)
Obligasjonsfond utland
Pengemarkedsfond
Aksjer Norge (fond)
Aksjer utland (fond)
Bankinnskudd
2014
244 593 613
284 192 521
247 198 593
52 492 566
117 454 442
19 637
945 951 372
Andel
25,9 %
30,0 %
26,1 %
5,6 %
12,4 %
2013
230 294 735
203 060 942
359 950 810
48 320 484
91 369 758
Andel
24,7 %
21,8 %
38,6 %
5,2 %
9,8 %
932 996 729
2012
219 542 720
324 799 270
230 941 492
40 255 220
70 538 518
886 077 220
andel
24,8 %
36,6 %
26,1 %
4,5 %
8,0 %
2011
303 157 969
202 352 373
224 494 221
33 766 712
65 742 331
829 543 849
Avkastning i prosent
Totalportefølje
- Obligasjoner
- Pengemarked
- Aksjer
2014
2013
2012
2011
7,85 %
7,37 %
2,38 %
21,69 %
5,30 %
2,39 %
2,28 %
26,01 %
6,81 %
7,70 %
2,85 %
11,38 %
3,21 %
6,18 %
3,00 %
- 9,12 %
En avkastning på 7,85 prosent tilsvarer en verdistigning på 72,9 millioner kroner. I dagens
lavrenteregime må dette vurderes som tilfredsstillende. Årsaken til at de globale fondene har bedre
avkastning enn de norske fondene, er at rentenedgangen globalt var sterkere enn i Norge. Dette ga
store kursgevinster for fondene. Dette kan gi større utfordringer for 2015 siden potensialet for
ytterligere globalt rentefall er redusert og aksjeandelen ligger nær målsettingen.
Investeringsstrategien er utformet med bakgrunn i kommunens målsettinger og risikobærende evne,
og har som nevnt en langsiktig forventet avkastning som på indeksnivå er 1,7 prosent poeng høyere
enn en bankrente over tid. I 2014 er det oppnådd en meravkastning sammenlignet med bankrenten
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 95
-158-
andel
36,6 %
24,4 %
27,1 %
4,1 %
7,9 %
på 6,15 prosent. Reell oppnådd meravkastning i forhold til bankrenten er fra 2003 på 4,2
prosentpoeng per år.
Kommunens vedtatte strategi vil forventningsmessig forklare det meste av oppnådd avkastning og
svingninger i denne over tid. Frihetsgrader i strategien gir innenfor spesifiserte risikorammer mulighet
til aktive valg rundt seleksjon (valg av forvaltere) og allokering (avvik fra strategivekter).
Oppnådd avkastning siden oppstart i 2003 er cirka 104 prosent. Porteføljen har oppnådd cirka 3,5
prosentpoeng høyere avkastning enn referanseindeksen/finansreglement.
Allokeringsbeslutninger (avvik fra strategiske vekter i strategien), har i sum bidratt med cirka 4,6
prosentpoeng mindreavkastning hovedsakelig på grunn av undervekt i aksjer. Seleksjonsbeslutninger
(valg av forvaltere), har i sum bidratt med cirka 8,6 prosentpoeng meravkastning.
- Kostnader i forvaltningen
Forventet meravkastning for kommunens investeringsstrategi er som nevnt over tid 1,7 prosent i
forhold til en bankplassering. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er å holde kostnadselementet i
forvaltningen så lavt som mulig. Verdipapirfond har årlige forvaltningshonorar som varierer mellom
aktivaklassene, forvalterne og investert beløp. Variasjonene er størst innenfor aksjefond som følge av
ulike forvaltningsstiler, minsteinnskudd med mer. Oppnådd avkastning er etter fradrag for kostnader.
- Kortsiktig likviditet/driftslikviditet
Den kortsiktige likviditeten er plassert i bankinnskudd og følger flytende NIBOR-renter (renter som
gjelder bankene mellom i det interne bankmarkedet) med positive marginer. Renten har i snitt vært
omtrent på 2,8 prosent.
- Rådgivingsavtaler
Fredrikstad kommune benytter eksterne rådgivere i forvaltning av gjeldsporteføljen og den langsiktige
forvaltningsporteføljen. Alle beslutninger tas av kommunen.
Internkontroll (Kommunelovens § 48-5)
Internkontroll er en del av rådmannens planmessige arbeid. Målsettingen med internkontroll er å gi
god sikkerhet for måloppnåelse. Hovedformålene er blant annet å få en målrettet, effektiv og
hensiktsmessig drift innenfor rammene gitt av bystyret. Overholdelse av lover og regler, internt
regelverk og pålitelig intern og ekstern rapportering er viktige elementer i arbeidet.
Rådmannen har fokus på at kommunen har en betryggende internkontroll. Gode
internkontrollsystemer i forvaltningen er alene ikke nok. Holdninger og verdier vil alltid utgjøre et viktig
bærende element. Dette er et viktig element i arbeidet med felles verdigrunnlag og arbeidet gjennom
ledelsesutviklingsprogrammet for kommunens ledere - fra rådmann til avdelingsledere.
God internkontroll krever samspill mellom mange elementer, både av systemer og faktisk kontroll.
Innføring av gode elektroniske verktøy er en av nøkkelfaktorene. FREKIT er en viktig plattform for
informasjon og kommunikasjon internt. Kvalitets- og avvikssystemet er tilgjengelig for alle ansatte og
oppdateres fortløpende med rutiner, veiledere og skjemaer.
Det er etablert en organisasjonsdatabase. Ulike fagsystemer vil kunne hente inn opplysninger om
ansatte på et sted med hensyn til stilling, funksjon, fullmakter og riktige it-tilganger. Kommunens planog økonomifunksjon er sentralisert i Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling. Målsettingen er å
styrke økonomi- og analysekompetansen i et større fagmiljø noe vi gradvis vil se positiv effekt av.
Gjennom sist år har kursaktiviteten innen praktisk regnskap og økonomistyring økt. Målgruppene for
kurs spenner fra merkantilt ansatte til ledere.
Kommunens internkontroller er direkte underlagt rådmannen. Dialogen med Østfold
kommunerevisjon IKS og kontrollutvalget sikrer viktige innspill i arbeidet med god internkontroll.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 96
-159-
FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD
Kjerneoppgaver
Kjerneoppgavene til Fredrikstad kirkelige fellesråd omfatter:
 Kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd
 Ansvaret for å ivareta samfunnets oppgaver med gravferdstjenester og kremasjon
 Barne- og ungdomsarbeid, diakoni og omsorgsarbeid
 Kirkemusikk – kirkelig kulturarbeid
 Forvalte kirkebygg, herunder fredede og verneverdige bygninger
 Drive trosopplæringstiltak i samtlige menigheter
 Forkynnelse av evangeliet i gudstjenester og andre sammenhenger
Organisering
Fredrikstad kirkelige fellesråd er en egen selvstendig virksomhet bestående av 10 menigheter, og er
ansvarlig for den forvaltningsmessige driften av kirken og kirkegårdene. Fellesrådet er arbeidsgiver
for alle lokalt kirkelig ansatte og ivaretar kontakten med Fredrikstad kommune, mens
menighetsrådene er ansvarlige for det lokale kirkelige arbeidet.
Viktige hendelser 2014
Ny kirkeverge
Ny kirkeverge er ansatt.
Restaurering av domkirken startet opp
Våren 2014 startet den store og omfattende restaureringen av domkirken med blant annet nytt tak.
Nye salmebøker tatt i bruk
Den norske kirke fikk ny salmebok høsten 2013. I løpet av 2014 er nye salmebøker kjøpt inn og tatt i
bruk i alle kirkene i Fredrikstad.
Utvikling
Andel døpte i % av fødte
Andel konfirmanter i % av 15-åringer
Antall vigsler
2011
66,1
55,8
Antall begravelser
Antall kremasjoner
2014
56,5
55,3
126
136
128
131
60
42
45
38
38
29
38
45
558
62 898
544
59 334
566
57 989
549
55 640
700
286
717
282
715
291
718
312
Antall skole-/barnehagegudstjenester
Antall klassebesøk
Antall hovedgudstjenester søndag, helligdag
Antall deltakere v/ gudstjenester
Historikk/Status
2012
2013
66,5
56,8
58,0
55,7
Det er liten endring på de fleste områdene. Nedgangen i antall deltakere ved gudstjenester kan
skyldes at telling av deltakere er endret i forhold til tidligere og at flere fellesgudstjenester
(gudstjenester hvor alle menigheter deltar) kan gi en nedgang i antall deltakere da ikke alle ønsker å
delta i på denne typen arrangementer.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 97
-160-
Økonomisk resultat
Tall i tusen kroner
Regnskap
Budsjett
Avvik i kr.
Avvik i %
Brutto utgifter
65 533
63 416
- 2 117
-3,3
Brutto inntekter
29 745
26 983
2 762
10,2
Netto resultat
35 788
36 433
645
1,8
Avvik mellom på bruttotallene skyldes i hovedsak merutgifter til vikarer, kjøp av varer og tjenester og
merinntekter på sykelønnsrefusjoner, salgs- og leieinntekter og andre refusjoner. Stillingen som
kirkeverge var også vakant deler av året. Styrkingen av budsjettrammen fra Bystyret er brukt til
innkjøp av nye salmebøker samt styrking av kirkegårdsbudsjettet som forutsatt.
Investeringer
Rehabilitering av Domkirken ble satt i gang i 2014. Fase 1 med rehabilitering av tårn og deler av skip
er gjennomført i 2014. Fase 2, rehabilitering av resten av skipet fortsetter i 2015.
Reguleringsplanen for utvidelse av Østre Fredrikstad gravlund ble vedtatt høsten 2014 og arbeid med
detaljplanlegging er i gang.
Planlegging av utvidelse Rolvsøy kirkegård ble ikke startet opp i 2014, men vil bli startet tidlig i 2015.
Arealet er regulert og detaljplanlegging er i gang med tanke på utførelse 2015-2016.
Den generelle investeringsrammen for 2014 er benyttet innkjøp av utstyr til kirkegårdene, nytt toalett
på Rolvsøy kapell, ny drenering rundt Vestre kapell, planarbeid for rehabilitering av Kråkerøy kirke og
for nytt vann og avløp til Onsøy kirke.
ÅRSRAPPORT 2014 – FREDRIKSTAD KOMMUNE
Side 98
-161-
VEDLEGG
1. Revisors beretning
2. Likestillings- og inkluderingsrapport
-162-
Revisors beretning
-163-
-164-
Likestillings- og inkluderingsrapport
Alle kommuner er pålagt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre
diskriminering. Dette er hjemlet i likestillingslovens § 1A, diskrimineringslovens § 3A og likestillingsog tilgjengelighetslovens § 3. Likestillingsarbeid er å ha like mye fokus på individ og mangfold som
kjønn. Ha likeverdighet, toleranse for flerkulturelle, respekt for funksjonshemmede og dermed gi
mulighet og inkludere alle for å delta i det sosiale rom.
Det skal i kommunens årsrapport redegjøres for faktisk tilstand, igangsatte og planlagte aktiviteter
når det gjelder kjønn, etnisitet, religion og nedsatt funksjonsevne.
Plandokumenter som ligger til grunn for arbeidet med likestilling og inkludering:
 Kommuneplanen 2011-2014
 Fredrikstad kommunes arbeidsgiverstrategi 2011-2015
 IA- avtalen delmål 3
 IA avtalen – handlingsplan for Fredrikstad kommune 2014-2018
Arbeidsgiverstrategien ivaretar intensjonen i IA-avtalen. Nedenfor kommenteres mål, utfordringer og
måloppnåelse i forhold til de fire satsingsområdene i arbeidsgiverstrategien.
Arbeidsgiverstrategien har som hovedmål:
1. Fredrikstad kommune er en arbeidsplass med gode ledere og ansvarlige, myndiggjorte og
kompetente medarbeidere i et mangfoldig arbeidsmiljø.
2. Fredrikstad kommune er en attraktiv arbeidsgiver.
Arbeidsgiverstrategiens 4 innsatsområder:
1. Identitet
Felles verdisett utarbeidet. Implementering og bevisstgjøring i alle virksomheter og arbeidsplasser
pågår løpende.
Delmål:
 Innvandrerbefolkningens sammensetning og størrelse i Fredrikstadsamfunnet gjenspeiles blant
kommunens ansatte.
 Medarbeiderne i kommunen har inkluderende holdninger og god tverrkulturell forståelse.
 Kvinnelige og mannlige medarbeidere i Fredrikstad kommune er likestilt med hensyn til lønn,
stillingsstørrelse, avansement og opplæring.
 Fredrikstad kommune har oppfylt målene om økt sysselsetting av personer med nedsatt
funksjonsevne.
Utfordringer:
 Mange av kommunens flerkulturelle innbyggere har dårlige språkferdigheter i norsk. Dette
vanskeliggjør rekruttering.
Måloppnåelse:
 Kommunen hadde 90 lærlinger i henhold til Plan for lærlinger. 24 prosent av disse var ikke
etnisk norske.
 Kommunen opprettet et prosjekt Praksisplass i samarbeid med NAV. Formålet er å benytte
kommunens arbeidsplasser som arena for jobbpraksis for eksterne personer med nedsatt
arbeidsevne eller som av andre grunner har vanskeligheter med å komme ut i arbeid. Per 31.
desember 2014 var 82 personer i praksis i Fredrikstad kommune.
 Målet om å øke andelen kvalifiserte lærere med minoritetsbakgrunn er et langsiktig arbeid som
i stor grad kommuniseres ut ved at Fredrikstad kommune er representert på
utdanningsinstitusjonene ved karrieredager og lignende. Det er også gitt ansatte
morsmålslærere tilbud om å delta i videreutdanning via Nasjonalt senter for flerkulturell
opplæring for å kvalifisere seg for undervisningsstillinger i grunnskolen.
-165-
2. Leder – og medarbeiderutvikling
Utvikle felles plattform for god og effektiv ledelse. Ledere er tydelige og inkluderende
rollemodeller. Medarbeidere er aktive, reflekterte og ansvarlige med høy etisk bevissthet.
Måloppnåelse:
 Lederutviklingsprogram for virksomhetsledere og avdelingsledere (LUP) er videreført. Målet er
å styrke en felles plattform for god og effektiv ledelse. Programmet inneholder
ledernettverksprogram hvor ledere er sammensatt på tvers i organisasjonen og en
kunnskapsbase hvor kurs i praktisk ledelse tilbys. Mangfold, likestilling og inkludering har vært
aktuelle temaer.
 Fredrikstad kommune har inngått en intensjonsavtale om å være rasismefri sone. Alle
virksomheter har mottatt materiell til bruk i personalgruppene. Temaet rasismefri sone har vært
gjennomgått i våre lederutviklingsprogram.
 Som en part i et Østfold-samarbeid har Fredrikstad kommune vært med på å lage kurs i
flerkulturell forståelse. Disse kursene blir satt opp for alle kommuner i fylket. Fredrikstad
kommune har gjennomført kurs internt i 2014. Det var fulltegnet. Mange medarbeidere har
også deltatt på kurs i andre kommuner.
3. Helsefremmende arbeid
Fredrikstad kommune arbeider godt og systematisk med forebyggende og helsefremmende HMSarbeid og oppfyller de interne målene som er satt for IA-arbeidet i perioden 2014-2018.
Måloppnåelse:
 Arbeidet tilrettelegges for ansatte som trenger annet arbeid av helsemessige årsaker så langt
det er mulig.
 Virksomhetene åpner kommunens arbeidsplasser som praksis- og utprøvingsarena for
eksterne i økt grad ved hjelp av egen praksisplasskoordinator. NAV er samarbeidspartner.
 Det arbeides målrettet med nærværsfaktorer i virksomhetene.
 Arbeidstakere som trenger annet arbeid av helsemessige årsaker omplasseres/omstilles til
annet arbeid i kommunen. I 2014 gikk 25 medarbeidere over i annet arbeid av helsemessige
årsaker.
 Virksomhetene melder om stor vilje for tilrettelegging, men evnen til å tilrettelegge er begrenset
av mange faktorer. Den vesentligste er hensynet til øvrige arbeidstakeres arbeidssituasjon.
4. Konkurransedyktig arbeidsgiver
Fredrikstad kommune arbeider aktivt og målrettet med rekruttering av nye ansatte ut i fra
kommunens kompetansebehov.
Måloppnåelse:
 Prosjekt heltidskultur er videreført. Arbeid i heltidsstillinger bør være en rettighet for alle
ansatte.
 Ressursorganisering av virksomheter innenfor seksjonene Helse- og velferd samt barnehage
innebærer faste ansatte vikarer til bruk innenfor nevnte områder.
 Alle medarbeidere som ønsket det i det nye helsehuset, fikk 100 prosent stillinger.
 Ha en kjent og synlig lønnspolitikk som bidrar til kommunens evne til å være attraktiv
arbeidsgiver.
I 2014 har andelen for faste heltidsansatte kvinner økt fra 45 til 47 prosent, mens det for de minste
stillingsbrøkene fra 0-60 prosent er en nedgang på 3 prosent. Prosentandelen kvinner som
arbeider nær 100 prosent (81-99 prosent) har økt fra 7 til 9 prosent. Heltid for menn har økt fra 75
til 76 prosent.
Likestillingsutfordringer
Det kjønnsdelte arbeidslivet
Fredrikstad kommunes arbeidsmarked er i stor grad kjønnsdelt. Det er cirka 5 700 ansatte i
kommunen. Av disse utgjør kvinneandelen cirka 80 prosent. Mer balansert kjønnsfordeling i
-166-
virksomhetene antas å ha gode arbeidsmiljømessige gevinster. Det er lovmessige begrensninger i
forhold til hvor langt en kan gå for å rekruttere menn inn på kvinnedominerte arbeidsplasser.
Unntaksbestemmelsene innenfor skole, barnehage og omsorg gir adgang til å favorisere menn, for å
bedre kjønnsbalansen, dersom de står kvalifikasjonsmessig likt med kvinnelig søker.
Det arbeides aktivt for at ledige stillinger søkes av både kvinner og menn. Underrepresenterte kjønn
oppfordres til å søke. Rekruttering av mannlige assistenter/fagarbeidere og lærere, spesielt på
barnetrinnet er viktig. Alle barnehagene har fokus på og ønsker å tilsette menn i ledige stillinger. De
som har menn i barnehagen ser nytten og berikelsen det gir i barnehagemiljøet når begge kjønn er
representert.
Heltid/ deltidsproblematikk
Dette er den største likestillingsutfordringen i Fredrikstad kommune og i Norge som helhet. Det at
kvinner i langt større grad enn menn arbeider deltid gjør at kvinner taper på de fleste andre områder.
Fredrikstad kommune har i sitt prosjekt heltidskultur ønsket å prioritere retten til en jobb/stilling av en
størrelse det går an å leve av og oppnå gode pensjonsrettigheter i forhold til. Det er også en klar
fordel for arbeidsgiver og brukere av våre tjenester at flere har 100-prosent stillinger.
Den største utfordringen for å kunne øke stillingsstørrelsene vesentlig er turnusarbeid i helse- og
velferdsvirksomheter. Arbeidet pågår på samme måte med tilnærmet like stor ressurs og
kompetansebehov 7 dager i uka mens arbeidstakerne ønsker å ha fri mest mulig i helgene.
Utfordringer knyttet til å øke stillingsstørrelsene i helse- og velferd:
1. Manglende enighet om å alminneliggjøre turnus med hyppigere helgearbeid enn hver 3. helg.
2. Den enkelte arbeidstakers ønske om å arbeide deltid innenfor Seksjon for helse og velferd.
Andre utfordringer:
 Behovet for faglært arbeidskraft øker. Behovet for ufaglært arbeidskraft avtar tilsvarende.
 Dårlig språkutøvelse og forståelse hos deler av minoritetsbefolkningen.
 Dårlig/manglende grunnskole og yrkesopplæring hos minoritetsbefolkningen.
 Manglende eksamenspapirer på gjennomgått fag/yrkesopplæring.
 Vanskelig å vurdere realkompetansen fra innvandrerbefolkningens hjemland.
 Lang behandlingstid i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – Kunnskapsdepartementet
(NOKUT).
Redegjørelse for den faktiske tilstanden
Kjønnsfordeling seksjoner og etater (%)
2013
Seksjoner/etater
Økonomi og organisasjonsutvikling
Kultur, miljø og byutvikling1)
Regulering og teknisk drift
Utdanning og oppvekst
- Skoleetaten
- Barnehageetaten
- Hjelpetjenestene
- Stab
Helse og velferd
- Tildelingskontoret
- Tjenester til funksjonshemmede
- Omsorgssentre
- Hjemmesykepleie
- Medisinske tjenester
- Friskliv og mestring
Mat, vaskeri og praktisk bistand
- Stab
Totalt
Note:
2014
Kvinner
64
..
42
Menn
36
..
58
Kvinner
61
61
40
Menn
39
39
60
77
96
88
65
23
4
12
35
75
93
85
76
25
7
15
24
91
79
95
94
85
82
87
71
80
9
21
5
6
15
18
13
29
20
88
78
94
87
95
76
87
67
77
12
22
6
13
5
24
13
33
23
1) Seksjon for kultur og Seksjon for miljø og samfunnsutvikling ble slått sammen til Seksjon for kultur, miljø og
byutvikling i 2014.
-167-
Ansatte i Fredrikstad kommune fordeler seg på cirka 77 prosent kvinner og cirka 23 prosent menn.
Det er 3 prosent økning menn fra 2013 til 2014. De fleste seksjonene har overvekt av kvinnelige
medarbeidere. Seksjon for regulering og teknisk drift har en liten overvekt av menn blant
arbeidstakerne. Størst ubalanse mellom kjønnene finnes i de typiske omsorgsyrkene innenfor
barnehageetaten, hjemmesykepleien og i omsorgssentrene.
Kjønnsfordeling stillingsgrupper (%)
2013
Stillingsgrupper
St gr 1 Ufaglærte
St gr 2 Fagarbeidere
St gr 3 Stilling med krav til høyskoleutd.
St gr 4 Stilling med krav til høyskoleutd. + spes.
St gr 5 Arbeids-/avdelingsledere mv.
St gr 6 Virksomhetsledere
St gr 8 Akademikere
Kvinner
81
85
84
77
70
60
44
2014
Menn
19
15
16
23
30
40
56
Kvinner
79
81
83
76
66
58
45
Menn
21
19
17
24
34
42
55
Det er en liten økning i prosentvis andel menn i alle stillingsgruppene med unntak av
akademikergruppen, men dette er ingen vesentlig endring i stillingsgruppenes kjønnsfordeling.
Innenfor arbeidsområder og stillingsgrupper er det størst ubalanse i kjønnsfordelingen på ufaglærte,
fagarbeidere og medarbeidere på høgskolenivå. Andelen kvinner dominerer i alle stillingsgruppene
med unntak av stillingsgruppe 8 akademikerne. Dette er en naturlig følge av den store
kvinnedominansen som kommunen har blant sine medarbeidere.
Kjønnsfordeling ledere (%)
2013
Seksjoner/etater
Kommunalsjefer
Etatsjefer
Økonomi og organisasjonsutvikling
Kultur, miljø og byutvikling1)
Regulering og teknisk drift
Utdanning og oppvekst
- Skoleetaten
- Barnehageetaten
- Hjelpetjenestene
Helse og velferd
- Tildelingskontoret
- Tjenester til funksjonshemmede
- Omsorgssentre
- Hjemmesykepleie
- Medisinske tjenester
- Friskliv og mestring
- Mat, vaskeri og praktisk bistand
Note:
2014
Kvinner
50
60
36
..
40
Menn
50
40
64
..
60
50
100
100
100
100
80
60
100
50
40
Kvinner
Menn
40
70
45
20
33
60
30
55
80
67
50
0
0
45
100
100
55
0
0
0
0
20
40
0
50
60
100
100
80
60
100
75
40
0
0
20
40
0
25
60
1) Seksjon for kultur og Seksjon for miljø og samfunnsutvikling ble slått sammen til Seksjon for kultur, miljø og
byutvikling i 2014.
Det er ingen vesentlige endringer på kjønnsfordelingen av ledere. Endringene innenfor gruppen
kommunalsjefer og etatsjefer utgjøres av få personer.
-168-
Kjønnsdelt statistikk- lønnsforhold i stillingsgrupper
Stillingsgrupper
Kommunalsjefer
St gr 1 Ufaglærte
St gr 2 Fagarbeidere
St gr 3 Stilling med krav til høyskoleutd.
St gr 4 Stilling med krav til høyskoleutd. + spes.
St gr 5 Arbeids-/avdelingsledere mv.
St gr 6 Virksomhetsledere
St gr 8 Akademikere
2014
Kvinner
Menn
925 000
893 000
345 723
341 188
386 028
388 437
435 186
437 189
493 753
503 112
503 482
497 173
643 500
671 383
556 039
570 777
Kvinners andel
av manns lønn
2014
2013
104 %
102 %
101 %
103 %
99 %
99 %
100 %
100 %
98 %
98 %
101 %
100 %
96 %
94 %
97 %
100 %
Lønnsmessig er det små forskjeller mellom kvinner og menn, og det er ingen betydelig endring av
kvinners andel av menns lønn.
Heltids- og deltidsstillinger menn
80 %
75 %
73 %
76 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
11 %10 %
9%
7%6%6%
7%7%6%
35 - 60 %
60 - 80 %
2%2%3%
0%
< 35 %
2012
2013
2014
-169-
81 - 99 %
Heltid
Heltids- og deltidsstillinger kvinner
80 %
70 %
60 %
50 %
42 %
45 %
47 %
40 %
30 %
20 %
16 % 15 %
20 %
10 %
12 %
11 %
19 %21 % 20 %
7%7% 9%
9%
0%
< 35 %
35 - 60 %
60 - 80 %
2012
2013
81 - 99 %
Heltid
2014
Det har vært en økning i andelen større stillinger og heltidsstillinger både for menn og kvinner fra
2013 til 2014. Det har vært en tilsvarende reduksjon i stillinger under 80 prosent.
-170-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/163
4
38779/2015
106-188
Anne-Karin F. Pettersen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Fredrikstad
Møtedato
08.05.2015
Utvalgssaksnr.
15/12
Notat: Forvaltningsrevisjon NAV-Fredrikstad
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Notat: Forvaltningsrevisjon NAV, tas til etterretning.
2. Neste prosjekt i FR-planen, «Minoritetsspråklige barn», igangsettes
Fredrikstad, 28.4 2015
Vedlegg
Notat: Forvaltningsrevisjon NAV, datert 22.4 2015
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Bystyresak 1/14, 23.1 2014 - Plan for forvaltningsrevisjon 2014 – 2015
KU-sak 13/38, 29.11 2013 - Plan for forvaltningsrevisjon 2014 – 2015
Saksopplysninger
Det framgår av forvaltningsrevisjonsplanen at neste prosjekt er et
forvaltningsrevisjonsprosjekt angående NAV. I overordnet analyse er det særlig fokus på
hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere omfanget av sosialhjelp blant ungdom, og hvor
effektive har de vært. Revisjonen har hatt oppstartsmøte med administrasjonen og her
framkom følgende:
Fylkesmannens har planlagt tilsyn
I 2015 og 2016 skal landets fylkesmenn gjennomføre landsomfattende tilsyn med de
kommunale tjenestene i NAV. Tjenestene som skal gjennomgås er opplysning, råd og
veiledning og økonomisk stønad til unge mellom 17 og 23 år. Alle kommunene i Østfold er
invitert til å delta på egenvurdering av disse tjenestene hvor fokus skal rettes mot
tilgjengelighet, tildeling og oppfølgning, herunder samhandling av de individuelle tjenestene,
og plikten til å legge til rette for brukermedvirkning. Målet med egenvurderingen er at
kommunen skal få et godt grunnlag for forbedring av egen og NAV kontorets praksis det
viser seg nødvendig. NAV Fredrikstad skal delta i «prosjekt egenvurdering». Det er også
planlagt en systemrevisjon ved NAV Fredrikstad høsten 2015, med en oppfølgning av
-171-
tilsynet med «Barneforsørgere». Avhengig av hvor mange kommuner som sier ja til
egenvurdering kan det imidlertid være at dette blir utsatt eller ikke gjennomført.
Revisjonen anbefaler:
Basert på det overnevnte r anbefaler revisjonen kontrollutvalget å vurdere i hvilken grad det
er relevant å igangsette det planlagte prosjektet knyttet til NAV, eller om det vil være mer
hensiktsmessig å gå videre til neste prosjekt i forvaltningsrevisjonsplanen hvor tema er
minioritetspråklige barn.
Vurdering
Sekretariat anbefaler for kontrollutvalget at planlagt forvaltningsrevisjonsprosjekt angående
NAV-Fredrikstad ikke igangsettes i denne planperioden. Det er ikke hensiktsmessig for
administrasjonen at det foregår to parallelle revisjoner på området. Dessuten kan det synes
som om Fylkesmannens planer i noen grad dekker den problemstillinger som
kontrollutvalget har vært interessert i å få belys; økonomisk stønad til unge mellom 17 og 23
år. Det kan være hensiktsmessig å se resultatene etter dette tilsynet for så å vurdere på nytt
om det er behov for å se på effekten av tiltak knyttet denne gruppen, og da særlig med vekt
på tiltak som skal redusere omfanget av sosialhjelp.
Vi anbefaler at neste prosjekt i planen, «Minoritetsspråklige barn», igangsettes.
-172-
Notat til kontrollutvalget- Forvaltningsrevisjon NAV
Til kontrollutvalget i Fredrikstad kommune
Informasjon fra oppstartsmøte mandag 9. mars 2015
Deltagere på møtet: Nina Grønvold Tangnæs- kommunalsjef
Torhild Spernes- stab helse og velferd
Lise Mette Paulsen- nestleder NAV
Ann- Christin Aakre Olsen- stab NAV
Det er innført vilkår for sosialhjelp gjennom innsatsgjengen. Deltagere gjennomgår
en omfattende kartlegging i regi av NAV, og utfører enklere forefallende og
tidsavgrensede oppgaver i kommunen. Det er inngått samarbeid med seksjoner i
kommunen og det vises til at arbeidsoppgavene ikke fortrenger ordinære
arbeidsoppgaver.
Tiltakene som iverksettes skal bidra til at den enkelte blir økonomisk selvhjulpen via
lønnet arbeidet og/eller ved å fullføre utdanning. Alle nye søkere av økonomisk
sosialhjelp blir nå vurdert som mulige deltagere i innsatsgjengen.
Fra 1. mars 2014 ble det iverksatt besluttergrupper som kvalitetssikrer alle vedtak
om sosialhjelp. Dette har ført til nedgang både i andel utbetalinger og antall
brukere. I tillegg har det ført til mer lik lovanvendelse i vedtakene. Det skal også
iverksettes en kvalitetssikring av alle sosialsøknader i løpet av våren 2015.
Når det gjelder brukerombudets rapport (omtalt i Fredrikstad blad 9. mars 2014)
viser Paulsen til at 3.2 ‰ av alle klager ble omgjort av Fylkesmannen i 2014.
Generell informasjon
Det skal gjennomføres egne prosjekter knyttet til barnefattigdom. Kommunen skal
doble mottak av flyktninger fra 59 i 2014, til 100 i 2015.
Utfordringer NAV:
 Knyttet til kvalifiseringsprogrammet (KVP)- mange deltagere med dårlige
norskkunnskaper- denne gruppen skal nå kartlegges ytterligere- stort press
på saksbehandlere fordi de har mange deltagere å følge opp
-173-
 Samarbeid internt i kommunen- med Frisk liv- her er det imidlertid et
pågående statlig tilsyn, i tillegg til at det på nåværende tidspunkt
gjennomføres organisasjonsendringer
 Mulig revisjon: Gjennomgang av tjenesten økonomisk veiledning knyttet til
gjeldsrådgivning
 Dersom det skal være et krav at søkere om sosialhjelp skal arbeide for å få
utbetalt stønad må det legges til rette for dette gjennom etablering av
arbeidsplasser osv.
Artikler knyttet til NAV publisert i Fredrikstad blad 2015 (Papirversjon og på nett)
 Arbeidssøkere med utenlandske navn får ikke samme sjanse som etniske
nordmenn- selv om de skulle være bedre kvalifisert (20.1.2015)
 Har spart 17 millioner i sosialutbetalinger i 2014. Iverksatte tiltak har vært:
o Innsatsgjengen
o Tiltak på timen
o NAV ansatte som kvalitetssikrer hver sak og sørger for mer lik
lovanvendelse i alle sakene (20.1.2015)
 Brukerombudet opplevde i 2014 en stor økning i antall saker knyttet til
sosialhjelp. Videre påpekes det fra brukerombudet at NAVs saksbehandling
ofte er mangelfull:
o Lang saksbehandlingstid
o Manglende forvaltningsmelding
o Dokumenter som forsvinner
o Feil ved inntekts-og utgiftsgrunnlag
o Manglende utøvelse av skjønn og individuelle vurderinger (7.3.2015)
 NAV vil at flere skal oppsøke de stedene hvor de får best hjelp og intervjuer
brukere for å lage en enda bedre tjeneste. Gjennom NAVs kanalstrategi skal
brukere veiledes til å oppsøke hjelp på riktig sted (10.3.2015)
 Papirer blir bort i NAV systemet, jamfør brukerombudet (10.3.2015)
 NAV bygger om kontoret for å korte ned saksbehandlingstid og gi best mulig
informasjon så tidlig som mulig (11.3.2015)
 NAV herser med folk- Laabak mener det offentlige har en del å gå på i
behandling av enkeltmennesker (12.3.2015)
 Fra mai/april vil brukere få informasjon om kommunale tjenester gjennom
NAVs kontaktsenter. Det er et mål å gi bruker helhetlig veiledning uavhengig
av hvilke kanal som benyttes, samt gjøre flest mulig selvhjulpne på nett
(12.3.2015)
 NAV vil lage bedre rutiner knyttet til dokumenthåndtering av fysiske papirer
(12.3.2015)
 Færre mottar sosialhjelp- For sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen 18-24 år
er utbetalingene redusert med over fire millioner kroner (14.4.2015)
Byavisa: 11.2.2015- 298 færre arbeidsledige i Fredrikstad i forhold til i fjor.
2
-174-
Brukerombudets årsmelding 2014
I 2014 registrerte brukerombudet 572 saker noe som er en økning på 91 saker i
forhold til 2013. Økningen er knyttet til saker som omhandler økonomisk
sosialhjelp. Anbefalinger fra brukerombudet knyttet til NAV:
 Kommunen må sikre at brukerne av sosialtjenesten i NAV får oppfylt sine
rettigheter med hensyn til inntektssikring utfra brukers faktiske situasjon.
Barn og unge situasjon skal særlig hensyntas.
 Fylkesmannens avgjørelser bør i større grad legges til grunn ved behandling
av tilsvarende saker
 For barnefamilier som mottar økonomisk sosialhjelp bør det være et økt
fokus på kartlegging og vurdering av barnas konkrete behov. Det reelle antall
barn i en familie bør legges til grunn ved utmåling av sosialhjelp.
 Det må sikres at søkere av akutthjelp får sin sak raskt vurdert og behandlet,
uavhengig av hvordan søknaden er levert.
Fylkesmannens planlagte tilsyn
I 2015 og 2016 skal landets fylkesmenn gjennomføre landsomfattende tilsyn med
de kommunale tjenestene i NAV. Tjenestene som skal gjennomgås er opplysning,
råd og veiledning og økonomisk stønad til unge mellom 17 og 23 år.
Alle kommunene i Østfold er invitert til å delta på egenvurdering av disse tjenestene
hvor fokus skal rettes mot tilgjengelighet, tildeling og oppfølgning, herunder
samhandling av de individuelle tjenestene, og plikten til å legge til rette for
brukermedvirkning. Målet med egenvurderingen er at kommunen skal få et godt
grunnlag for forbedring av egen og NAV kontorets praksis det viser seg nødvendig.
Vi får opplyst fra Torhild Spernes at NAV Fredrikstad skal delta i «prosjekt
egenvurdering».
Det er også planlagt en systemrevisjon ved NAV Fredrikstad høsten 2015, med en
oppfølgning av tilsynet med «Barneforsørgere». Avhengig av hvor mange
kommuner som sier ja til egenvurdering kan det imidlertid være at dette blir utsatt
eller ikke gjennomført.
Anbefaling
Basert på de overnevnte punkter anbefaler revisjonen kontrollutvalget å vurdere i
hvilken grad det er relevant å igangsette det planlagte prosjektet knyttet til NAV,
eller om det vil være mer hensiktsmessig å gå videre til neste prosjekt i
forvaltningsrevisjonsplanen hvor tema er minioritetspråklige barn.
Rolvsøy 22. april 2015
3
-175-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/163
10
72894/2015
106-188
Anne-Karin F. Pettersen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Fredrikstad
Møtedato
08.05.2015
Utvalgssaksnr.
15/13
Prosjektplan: Minoritetsspråklige barn
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Prosjektplan «Minoritetsspråklige barn», vedtas
Fredrikstad,
28.4 2015
Vedlegg
Prosjektplan «Minoritetsspråklige barn», datert 22.4 2015
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Bystyresak 1/14, 23.1 2014 - Plan for forvaltningsrevisjon 2014 – 2015
KU-sak 13/38, 29.11 2013 - Plan for forvaltningsrevisjon 2014 – 2015
Saksopplysninger
Det framgår av forvaltningsrevisjonsplanen hva som er bakgrunnen for dette prosjektet.
Revisjonen har gjengitt de viktigste poengene i sin prosjektplan (jf. pkt. 1«Bakgrunnen for
prosjektet»). På grunnlag av dette, foreslår revisjonen to problemstillinger:
1. Hvilke tiltak har kommunen iverksatt til minoritetsspråklige barn, og hvordan tilpasses
disse?
2. I hvilken grad evalueres tiltakene?
Revisjonen presiserer at kontrollutvalgets ønske om å se på tiltak utover barnehageplass, vil
bli vurdert.
Revisjonen antar at det vil gå med 300 timer +/- 10 % til dette prosjektet. Rapporten vil være
klar til behandling i løpet av høsten 2015.
Vurdering
Sekretariatet finner problemstillingene relevante i forhold til omtalen i
-176-
forvaltningsrevisjonsplanen. Planlagt ressursbruk er på linje med et gjennomsnittlig
forvaltningsrevisjonsprosjekt. Samlet sett anser vi at metodevalget vil gi en tilfredsstillende
pålitelighet (nøyaktighet) og gyldighet1 til å trekke konklusjoner om temaet. Ellers har vi
ingen kommentarer til metode og gjennomføring.
Vi anbefaler at prosjektplanen godkjennes.
1
metodene måler hva de er tiltenkt å måle
-177-
Minoritetsspråklige barn
Fredrikstad kommune
Prosjektplan
Rolvsøy
22. april 2015
-178-
1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
I henhold til kommuneloven § 78 nr. 2 og forskrift om revisjon kapittel 3, skal det gjennomføres
forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar
med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning
av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater.
Det vises til vedtak i bystyret 23. januar 2014, hvor forvaltningsrevisjonplan 2014-2015 ble fastsatt.
I vedtatt plan fremkommer det:
«Integrering av minoritetsspråklige barn er en forutsetning for at kommunen skal lykkes med
integrering på sikt. Dersom dette ikke ivaretas kan det føre til økt press på sosiale tjenester og gi
merkostnader for kommunen. Kommunen har en plan for mangfold og integrering. Planen peker
på utfordringer knyttet til blant annet kompetanse hos de ansatte og språkkartlegging.
Flere av kommunens forebyggende tiltak er spesielt rettet mot, og spesielt viktig overfor
minoritetsspråklige barn. Barnehagen er den viktigste arenaen for minoritetsspråklige barn i
førskolealder. Rekruttering til barnehage fremheves som et viktig tiltak i integreringsarbeidet.
Andelen minoritetsspråklige barn i barnehage har økt, men kommunen ligger fortsatt lavere enn
gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Kontrollutvalget mener at dette prosjektet også bør se på
hvilke tiltak som finnes utover barnehage og hvordan de virker.»
2. PREMISSER FOR PROSJEKTARBEIDET



Kontrollutvalgets vedtak legges til grunn for revisjonens videre arbeide med prosjektet.
Det gis mulighet til å endre problemstillinger og avgrensninger hvis det oppstår uforutsette
forhold som har betydning for prosjektet.
Rapporten oversendes kontrollutvalget etter vanlige rutiner.
3. PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNINGER
 Hvilke tiltak har kommunen iverksatt til minoritetsspråklige barn, og hvordan tilpasses
disse?
 I hvilken grad evalueres tiltakene?
I prosjektet er det aktuelt å se på hvilke tiltak kommunen har iverksatt knyttet til språkopplæring,
også utenom rekruttering til ordinær barnehage. I FAFO rapport fra 2014 vises det blant annet til
at det er sammensatte årsaker til at minoritetsspråklige foreldre ikke har sin 3-5 åring i barnehage.
Det kan være både praktiske og holdningsmessige forklaringer. Videre fremgår det i rapporten at
familiens vurderinger og valg kan påvirkes gjennom god informasjon og tilrettelegging fra
kommunale myndigheter. I denne sammenheng er det aktuelt å se på hvordan Fredrikstad
kommune har tilpasset og tilrettelagt de tiltakene som er iverksatt.
4. REVISJONSKRITERIER
Revisjonskriterier, også kalt "foretrukket praksis", er en samlebetegnelse for de krav eller
forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier
fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Også
kommunens egne retningslinjer kan utgjøre revisjonskriterier. Revisjonskriteriene er et viktig
grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med
faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som
trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriterier:

Plan for mangfold og integrering i Fredrikstad 2011-2018
østfold kommunerevisjon iks
2
-179-
5. METODISK TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING
Databehov og hvordan forvaltningsrevisjonen tenkes gjennomført (metode), fremgår av
analyseskjemaet nedenfor:
Problemstillinger
Revisjonskriterier
Problemstilling 1
Hvilke tiltak har
Plan for mangfold og
kommunen iverksatt til integrering i
minoritetsspråklige
Fredrikstad 2011-2018
barn, og hvordan
tilpasses disse?
Databehov
Innhentings-/analyse
metode
Kommunens planer,
Dokumentanalyse
systemer og rutiner for
Intervjuer
iverksettelse av de ulike tiltak
Praktisering av tiltak
Problemstilling 2
I hvilken grad
evalueres tiltakene?
Kommunens egne
system og
retningslinjer for
evaluering
Kommunens planer,
Dokumentanalyse
systemer, rutiner og praksis Intervjuer
for evaluering og oppfølgning Mappegjennomgang
6. PROSJEKTORGANISERING, RESSURSBEHOV OG FREMDRIFTSPLAN
Prosjektdeltakere
Prosjektperiode
Antall timer
Vedtaksorgan:
Fremdrift
Når prosjektplan er godkjent i KU
Når rapport er sendt til rådmannen
Når rapport er sendt til ØKUS
Lena Longva-Stavem - forvaltningsrevisor
Anders Svarholt - oppdragsansvarlig revisor
April- september 2015
300 +/- 10 % timer
Kontrollutvalget i Fredrikstad kommune
Ferdig
8. mai 2015
Høst 2015
Høst 2015
Det estimerte antall timer for gjennomføringen av prosjektet er basert på omfanget av
problemstillinger og bruk av metode.
østfold kommunerevisjon iks
3
-180-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/169
4
33172/2015
106-191
Anne-Karin F. Pettersen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Fredrikstad
Møtedato
08.05.2015
Utvalgssaksnr.
15/14
Referater og meldinger
Sekretariatets innstilling
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Referater og meldinger tas til orientering
Fredrikstad, 29.4 2015
Vedlegg
1. Protokoll fra møtet 6.2 2015
2. Offentlig protokoll fra møtet 24.4 2015
3. Saker fra kontrollutvalget i bystyret:
- Eierskapskontroll ABØ
- Registrering av øvrige politiske verv (orienteringssak)
- Oppfølging av selskapskontroll Inspiria
- KUs årsmelding for 2014
4. Tilsynsrapport Introduksjonsloven m/oversendelsesbrev
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt)
Ingen
Saksopplysninger
I tillegg til vedlagte referater og melinger vil revisjonen gi en muntlig tilbakemelding
angående arbeidet med nye varslingssaker (i hht. bestilling, jf, møtet 24.4 )
Vurdering
Referater og meldinger tas til orientering
-181-
Møteprotokoll
Kontrollutvalget Fredrikstad
Møtedato:
Tidspunkt:
Møtested:
Fra – til saksnr.:
06.02.2015,
fra kl. 09:00 til kl. 14:45
Viuno AS Nedre Tomtegate 2 -4, 1651 Sellebakk,, kl. 09:00 -11:00
Unikom AS Råbekksvingen 9, 1617 Fredrikstad, kl. 11:30: 14:45 (ordinært møte fra 12:30)
15/1 - 15/6
Frammøteliste
Medlemmer
Lars Petter Kuran, leder
Ann-Cathrin Becken, nestleder
Vigdis Giltun
Arild Skau
Stian Bjerkebakke Westin
Møtt
x
x
x
x
x
Varamedlemmer
Merknader
Antall stemmeberettigede fremmøtte 5 av 5.
Møtende fra sekretariatet: Anne-Karin F Pettersen
Møtende fra revisjonen: Laila Nagelhus (hele møtet), Anders Svarholt og Jolanta Betker fra kl.
12:45
Møtende fra administrasjonen: Ingen
Andre: Viuno AS, daglig leder Jan Håkon Tolfsen m.fl. (virksomhetsbesøk)
Unikom AS, direktør Fred Magne Jahnsen m.fl. (virksomhetsbesøk)
Varamedlem Ole Østrup (H) var til stede i begge virksomhetsbesøkene
Innkalling og dagsorden:
Kontrollutvalgets møter er åpne. Dersom utvalget bestemmer at et møte, eller deler av et møte
likevel skal holdes for lukkede dører, da skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for
avgjørelsen skal framgå (jf. Kl. § 30 pkt. 4) Hvis møtelederen eller kontrollutvalget krever det,
skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte. Avstemningen skal skje i åpent
møte (jf. Kl. § 31a)
Dørene var åpne under gjennomgang av dagsorden/debatt om lukking.
For åpne dører ble det vedtatt at muntlig orientering fra revisor under «Eventuelt» skulle
behandles for lukkede dører. (hjemmel: KL § 31 pkt. 5, Jf. Offl. § 24,1. og 2. ledd,)
…………………….
Lars Petter Kuran, leder
…………………….
Ann-Cathrin Becken, nestleder
-182-
…………………….
Arild Skau
Kontrollutvalget Fredrikstads møte 06.02.2015
Sakliste
PS 15/1
Virksomhetsbesøk: VIUNO AS og Unikom AS
PS 15/2
Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014
Vedlegg u.off, offl. § 23 første ledd
PS 15/3
Inspiria science center AS - Oppfølging av tidligere gjennomført
selskapskontroll
PS 15/4
Kontrollutvalgets årsmelding for 2014
PS 15/5
Referater og meldinger
PS 15/6
Eventuelt
PS 15/1 Virksomhetsbesøk: VIUNO AS og Unikom AS
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Omvisning og informasjon om VIUNO AS og Unikom AS, tas til orientering
Kontrollutvalget Fredrikstads behandling 06.02.2015:
Vedtak ble som innstillingen
Kontrollutvalget Fredrikstads vedtak/innstilling 06.02.2015:
1. Omvisning og informasjon om VIUNO AS og Unikom AS, tas til orientering
PS 15/2 Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014, tas til orientering
Kontrollutvalget Fredrikstads behandling 06.02.2015:
Vedtak ble som innstillingen
Kontrollutvalget Fredrikstads vedtak/innstilling 06.02.2015:
1. Statusrapport etter utført forvaltningsrevisjon i 2014, tas til orientering
-183-
PS 15/3 Inspiria science center AS - Oppfølging av tidligere
gjennomført selskapskontroll
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, tas til orientering
2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
Bystyret tar rapport om oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science
center AS, til orientering
Kontrollutvalget Fredrikstads behandling 06.02.2015:
Vedtak ble som innstillingen
Kontrollutvalget Fredrikstads vedtak/innstilling 06.02.2015:
1. Oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria science center AS, tas til orientering
2. Rapporten oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
Bystyret tar rapport om oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria
science center AS, til orientering
PS 15/4 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2014, vedtas
2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 tas til orientering
Kontrollutvalget Fredrikstads behandling 06.02.2015:
Et par korrigeringer ble gjort på s. 5 i rapporten.
Vedtak ble som innstillingen
Kontrollutvalget Fredrikstads vedtak/innstilling 06.02.2015:
1. Kontrollutvalgets årsmelding for 2014, vedtas
2. Kontrollutvalgets årsmelding oversendes bystyret med følgende forslag til vedtak:
 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 tas til orientering
-184-
PS 15/5 Referater og meldinger
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. Referater og meldinger tas til orientering
Kontrollutvalget Fredrikstads behandling 06.02.2015:
Vedtak ble som innstillingen
Kontrollutvalget Fredrikstads vedtak/innstilling 06.02.2015:
1. Referater og meldinger tas til orientering
PS 15/6 Eventuelt
Kontrollutvalget Fredrikstads behandling 06.02.2015:
Revisjonen redegjorde for pågående undersøkelser i RTD. Møte var lukket under
orienteringen.
-185-
Møteprotokoll
Kontrollutvalget Fredrikstad
Møtedato:
Tidspunkt:
Møtested:
Fra – til saksnr.:
24.04.2015,
fra kl. 09:00 til kl. 12:50
Rådhuset, møterom Formannskapssalen
15/7 - 15/8
Frammøteliste
Medlemmer
Lars Petter Kuran, leder
Ann-Cathrin Becken, nestleder
Vigdis Giltun
Arild Skau
Stian Bjerkebakke Westin
Møtt
x
x
x
x
x
Varamedlemmer
Merknader
Antall stemmeberettigede fremmøtte 5 av 5.
Møtende fra sekretariatet: Anne-Karin F Pettersen og Bjørn Gulbrandsen
Møtende fra revisjonen: revisjonsdirektør Laila Nagelhus, seksjonsleder Anders Svarholt,
seksjonsleder Jolanta Betker
Møtende fra administrasjonen: rådmann Ole Petter Finess og kommuneadvokat Lars
Tobiassen og kommunalsjef Roy Jacobsen som var til stede i den delen av møtet som var
åpent.
Ordfører: Jon-Ivar Nygaard
Innkalling og dagsorden:
Kontrollutvalgets møter er åpne. Dersom utvalget bestemmer at et møte, eller deler av et møte
likevel skal holdes for lukkede dører, da skal avgjørelsen føres i møteboken og hjemmelen for
avgjørelsen skal framgå (jf. Kl. § 30 pkt. 4) Hvis møtelederen eller kontrollutvalget krever det,
skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket møte. Avstemningen skal skje i åpent
møte (jf. Kl. § 31a)
Dørene var åpne under gjennomgang av dagsorden/debatt om lukking.
For åpne dører ble det vedtatt at muntlig orientering fra revisor angående utdypende
informasjon om varslingssaker, skulle behandles for lukkede dører. (hjemmel: KL § 31 pkt. 5,
Jf. Offl. § 13, fvl. § 13)
Informasjon fra revisor ang. nye varslinger ble satt opp som egen sak (15/8)
…………………….
Lars Petter Kuran, leder
…………………….
Ann-Cathrin Becken, nestleder
-186-
…………………….
Arild Skau
Saksnr
PS 15/7
PS 15/8
Innhold
Forvaltningsrevisjonsrapport - Undersøkelse RTD
Nye varslinger til revisjonen - revisjonen orienterer
U.off. offl. § 24, andre ledd
PS 15/7 Forvaltningsrevisjonsrapport - Undersøkelse RTD
Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å fatte slikt vedtak:
1. (saken legges fram uten innstilling)
Kontrollutvalget Fredrikstads behandling 24.04.2015:
Revisjonen presenterte rapporten. Rådmannen gjennomgikk sin høringsuttalelse. Det ble gitt
anledning for kontrollutvalget å stille spørsmål. Møtet ble deretter lukket og revisjonen
orienterte nærmere om kap. 4 «Varsling». Rådmann og kommuneadvokat var til stede for å
svare på spørsmål. Dørene ble åpnet. Leder la fram skriftlig forslag til vedtak i åpent møte. På
bakgrunn av informasjon som var gitt tidligere i møtet, gjorde leder to endringer i dette
forslaget. Endringene ble lest opp.
Endelig forslag ble enstemmig vedtatt.
Kontrollutvalget Fredrikstads vedtak/innstilling 24.04.2015:
1 Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapport «Undersøkelser RTD», til etterretning.
Kontrollutvalget finner innholdet i rapporten svært alvorlig. Rapporten viser eksempler
på avvikspraksis som ikke er forenlig med kommunens retningslinjer for rapportering og
behandling avvik, og som kan sette innbyggernes sikkerhet i fare. Flertallet av
varslingene knyttet til Seksjon regulering og teknisk drift behandles ikke i tråd med
kommunens varslingsrutine. Dette har medført svært negative konsekvenser for flere
ansatte og det preger arbeidsmiljøet for de berørte ansatte på en svært uheldig måte.
Det er høy risiko for at praksis knyttet til avtaler om anleggsbidrag ikke er i tråd med
regelverket. Rammeavtaleleverandører som er undersøkt benyttes ikke i tråd med
inngåtte avtaler, og kommunens fakturakontroll knyttet til de undersøkte
rehabiliteringsprosjektene er kritisk. Dette kan få store økonomiske konsekvenser for
kommunen, og kommunens omdømme står på spill. Seksjon regulering og teknisk drift
må derfor i tiden framover følges opp tett, både av rådmann, Teknisk utvalg
kontrollutvalg og bystyret.
2 Kontrollutvalget finner det påkrevet å tydeliggjøre for bystyret det som etter
kontrollutvalgets oppfatning er noen av de mest alvorlige forholdene som er avdekket:
Kap.3
Avvik som har fått og kan få alvorlige konsekvenser, er ikke håndtert forskriftmessig, for
eksempel statuen som veltet i Kirkeparken 2014. Det samme forholdet ble meldt i 2011
uten at det ble foretatt tilstrekkelig sikring. Avklaringen om ansvarsforhold internt i
kommunen har ikke blitt prioritert. Kontrollutvalget finner det i hele tatt svært
kritikkverdig at kjente risikoforhold som løse statuer, råtne trær lyktestolper i lysløyper,
ikke tas tak i før det skjedd ulykker eller at avisene skriver om det.
Kap. 4
I forbindelse med arbeidet knyttet til rapporten «Prosjektstyring og antikorrupsjon»
opplyste administrasjonen om at rett e-post adresse var tydelig formidlet ut i
organisasjonen. Dette stemmer ikke overens med funnene gjort i denne
-187-
undersøkelsen. Kontrollutvalget finner det sterkt beklagelig for dem det angår at
varslinger ikke har blitt mottatt og behandlet. Kontrollutvalget finner det videre svært
kritikkverdig at en varslers krav på anonymitet ikke er overholdt og at roller blandes ved
at man har tatt stilling til et omstridt forhold i kraft sin «egentlige» rolle i kommunen, og
deretter vært med å behandle samme sak som medlem av varslingsutvalget.
Kontrollutvalget merker uenigheten mellom revisjon og rådmann når det gjelder krav til
dokumentasjon i varslingssaker. Kontrollutvalget anmoder om at dette blir juridisk
avklart med Datatilsynet.
Kap. 5
Anleggsbidragsmodellen som kommunen benytter velter i all risiko over på
avtaleparten, samtidig som i hvert fall en av disse er blitt fortalt at modellen er grundig
vurdert og tilnærmet risikofri. Kontrollutvalget kan ikke forstå noe annet enn at er dette
er brudd på kommunens prinsipper om redelighet, samt manglende kompetanse på
ledernivå. Kommunen har inngått avtaler om anleggsbidrag hvor samlet merverdiavgift
utgjør nesten 25 millioner kroner. Ved et eventuelt bokettersyn fra skattemyndighetene
betyr det at alle avtalene kan etterprøves. Dersom skattemyndighetene vurderer
avtalepraksisen på samme måte som Østfold kommunerevisjon IKS, risikerer
kommunen et vesentlig tilbakebetalingskrav. Skattemyndighetene vil i et slikt tilfelle
også, under gitte forutsetninger, ha hjemmel for å ilegge tilleggsavgift. Kontrollutvalget
har merket seg at ansvarlige vil kunne straffeforfølges samtidig som kommunen kan
måtte tilbakebetale et betydelig pengebeløp i størrelsesorden 50-60 millioner kroner.
Sett i forhold til de varslingene som kommunen har mottatt angående dette, så framstår
det som åpenbart for kontrollutvalget at kommunen burde ha endret praksis eller
innhentet en bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene basert på kommunens
nåværende praksis, på et tidlig tidspunkt.
Kap.6
Forskjeller i omsetning mellom enkelte parallelle avtaleleverandører er iøynefallende
store. Dette gjelder særlig mellom leverandørene D og E. Avtalen med disse fastsetter
en områdevis/geografisk fordeling, likevel har leverandør D 4/5 av omsetningen, i
tillegg er omsetningen flere ganger det stipulerte beløpet. Dette finner kontrollutvalget
svært betenkelig all den tid kommunen tidligere har vært stevnet for retten for lignende
praksis. Det gjennomføres videre store og omfattende anskaffelser som rene avrop på
rammeavtaler. Dette er ikke i tråd med intensjonen med rammeavtaler og
anskaffelsesregelverket. Likevel fortsetter praksisen selv om kommunen kan få
erstatningskrav mot seg. Dette er kjent for alle profesjonelle aktører i markedet,
inkludert seksjon Regulering og teknisk drift. Det framgår videre av rapporten at
revisjonen fant feil ved fakturahåndteringen i mer enn halvparten av fakturaene som er
kontrollert. I et tilfelle ble 119 fakturaer fra samme leverandør, til en samlet sum på 1,2
millioner kroner, sendt til kommunen samtidig (1. mars), med en ukes betalingsfrist –
for arbeid som var utført året før. Forholdet ble meldt som avvik og ble lukket uten
særskilte tiltak. Kontrollutvalget stiller et stort spørsmålstegn ved om dette er
forvaltningspraksis som danner grunnlaget for et godt kommunalt omdømme og
innbyggernes tillit.
Kap.7
Rapporten viser at man i noen saker tar «snarveier», som etter kontrollutvalgets
oppfatning bryter med kommunens etiske prinsipper og grunnverdier. Kommunalsjefen
har besluttet at seksjonen i større grad skal arbeide med eksemplifisering. Det betyr at
det er grunn til å forvente at fokuset vil være hvordan de etiske prinsipper har praktisk
betydning for saksbehandling og tjenesteutøvelse i «det daglige». Dette finner
kontrollutvalget positivt.
3 Kontrollutvalget slutter seg til revisjonens anbefalinger, men velger å erstatte «bør» med
-188-
«må»:
- Det fremgår at avvik i noen grad ikke tas til behandling innen 14 dager. Dette er ikke i
tråd med rutinen. Seksjon Regulering og teknisk drift må forsøke å minimere antall
avvik som blir liggende ubehandlet.
- Det synes å være vanlig praksis å lukke avvik før tiltak er gjennomført. Dette er ikke i
tråd med rutinen, og representerer heller ikke god praksis, jfr. det som er skrevet
ovenfor om risiko for nye avvik.
- Enkeltavvik som omhandler svikt internt eller eksternt, må være gjenstand for
ytterligere undersøkelser utover det enkelte avviket for å eliminere muligheten for
systemfeil.
- Spørreundersøkelsen har avdekket varierende oppfatninger blant de ansatte, knyttet
til ulike forhold ved avvik og behandling av avvik. Revisjonen anbefaler at seksjon
Regulering og teknisk drift bruker resultatene aktivt i et forbedringsperspektiv.
Revisjonen viser særlig til spørsmålene knyttet til i hvilken grad ledelsen har gitt
uttrykk for at avvik er ønskelig, og spørsmålene hvor respondenten bes om å
reflektere rundt mulige årsaker til at avvik ikke meldes, samt der hvor man bes om å
oppgi årsaker til at man ikke har tillit til ledelsen.
- Flere av avvikene gjelder behov for grensesnittavklaringer. Revisjonen viser her til
kommunalsjefens redegjørelse om at dette er ivaretatt, samtidig som at dette ikke
fremstår som like klart for alle ansatte. Etter revisjonens oppfatning viser dette at det
er viktig å få på plass nødvendige rutiner og prosedyrer i kvalitetssystemet, slik at det
er tydelig for alle virksomheter hva som er gjeldende. Dette gjør også
kvalitetssystemet til et levende system som ansatte aktivt må forholde seg til.
- I dette perspektivet må det fastsettes en endelig frist for når kvalitetssystemet i
seksjonen skal være ferdigstilt. Både dokumentmodulen og avviksmodulen i systemet
ble tatt i bruk 1. januar 2012, og det var forutsatt at alle seksjoner skulle være
oppdatert innen utgangen av 2012. Seksjon Regulering og teknisk drift ligger langt
etter i dette arbeidet. Aktivitetsnivået er imidlertid per tiden høyt, og det tar tid å bygge
et velfungerende internkontrollsystem. Fristen må således gi rom for å ivareta
prosessen og arbeidet på en kvalitativt tilfredsstillende måte.
- Kommunen må endre praksis knyttet til avtaler om anleggsbidrag, slik at denne
samsvarer med Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse 33/05. Alternativt må
kommunen innhente en bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene, basert
på kommunens fremgangsmåte slik den fremkommer i praksis.
- Kommunen må forsikre seg om at det er omforent forståelse knyttet til hvordan
fakturahåndtering i tilknytning til avtaler om anleggsbidrag skal ivaretas.
- Kommunen må ivareta at arkivforskriftens bestemmelser etterleves i
saksbehandlingen knyttet til slike avtaler.
4 Kontrollutvalget foreslår for bystyret at rådmannen rapporterer om sin oppfølging til Teknisk
utvalg innen en dato som bystyret bestemmer selv.
Det er også naturlig at kontrollutvalget følger opp i henhold til sitt ansvar for å påse at
bystyrets vedtak i forbindelse med forvaltningsrevisjon blir fulgt opp. Kontrollutvalget kan
selv rapportere til bystyret om rådmannens oppfølging i sin årsmelding for 2015.
Ved bruk av anleggsbidragsmodellen skal kommunen følge regelverket om offentlige
anskaffelser, som følge av at det er kommunen selv som må være kontraktspart opp mot
utførende entreprenør. Når rettmessig status for kommunens praksis med
anleggsbidragsmodellen er avklart, vil kontrollutvalget vurdere om anskaffelsespraksisen
må undersøkes nærmere.
Kontrollutvalget noterer seg at revisjonen skriver at den vil følge opp rådmannens varslede
internkontrolltiltak knyttet til rammeavtalebruk og fakturakontroll, gjennom utvidede
kontroller av fakturaer i tilknytning til seksjon Regulering og teknisk drift i arbeidet med
-189-
regnskapsrevisjon i 2015. Kontrollutvalget ber revisjonen om å orientere kontrollutvalget
underveis.
Kontrollutvalget vil vurdere oppfølging av avvikskapittelet i ny plan for forvaltningsrevisjon
(2016-2017). Det kan være hensiktsmessig å be revisjonen om å foreta en
oppfølgingsundersøkelse. I denne sammenhengen er det også relevant å evaluere
seksjonens arbeid med eksemplifiseringen av de etiske prinsippene.
Kontrollutvalget er kjent med at rådmannen vil fremme sak om ny sammensetting av
varslingsutvalget, samt revidert varslingsrutine. I lys av den evalueringen som nå
foreligger, er det er kontrollutvalgets oppfatning at bystyret ikke bør være fremmed for å
vurdere en ordning der hele eller deler av varslingsinstituttet outsources. Samtidig er det
viktig å påpeke at ansvaret for varslingsinstituttet må ligge hos kommunen.
5 Rapporten sendes til bystyret med følgende innstilling
1. Bystyret tar forvaltningsrevisjonsrapport «Undersøkelser RTD», til etterretning.
Bystyret finner innholdet i rapporten svært alvorlig. Rapporten viser eksempler på
avvikspraksis som setter innbyggernes sikkerhet i fare. Dette er alvorlig og ikke forenlig
med kommunens retningslinjer for rapportering og behandling avvik. Bystyret merker seg
videre at flertallet av varslingene knyttet til seksjon Regulering og teknisk drift ikke
behandles i tråd med kommunens varslingsrutine. Dette har medført svært negative
konsekvenser for flere ansatte og det preger arbeidsmiljøet for de berørte ansatte på en
svært uheldig måte. Bystyret ber rådmannen å sørge for at varslingsinstituttet fungerer i
tråd med kommunens etiske prinsipper og den arbeidsgiverrollen kommunen står for.
Bystyret viser her til egen politisk sak om ny varslingsrutine, og noterer seg kontrollutvalgets
uttalelse i denne sammenhengen.
Kommunen har inngått avtaler om anleggsbidrag for et betydelig beløp, og bystyret merker
seg revisjonens og kontrollutvalgets betenkeligheter knyttet til kommunens praktisering av
avtalene og momsrefusjonen i denne forbindelse. Bystyret merker seg at kommunen kan
risikere et vesentlig tilbakebetalingskrav på moms. Sett i forhold til de varslingene som
kommunen har mottatt angående dette, så framstår det for bystyret at kommunen burde ha
endret praksis eller innhentet en bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene basert
på kommunens nåværende praksis, på et tidlig tidspunkt. Den rettmessige status for
kommunens praksis angående avtaler om anleggsbidrag, må snarest bringes til klarhet.
Rammeavtaleleverandører som er undersøkt benyttes ikke i tråd med inngåtte avtaler, og
kommunens fakturakontroll framstår som kritikkverdig. Dette kan få store økonomiske og
omdømmemessige konsekvenser for kommunen. Bystyret noterer seg rådmannens
igangsatte tiltak, og revisjonens planer om utvidet fakturakontroll.
Det er bystyrets oppfatning at seksjon Regulering og teknisk drift i tiden framover må følges
opp tett, både av rådmann, Teknisk utvalg kontrollutvalg og bystyret
2. Bystyret ber rådmannen sørge for:
- Å minimere antall avvik som blir liggende ubehandlet.
- At ikke avvik lukkes før tiltak er gjennomført.
- At enkeltavvik som omhandler svikt internt eller eksternt, blir gjenstand for ytterligere
undersøkelser utover det enkelte avviket for å eliminere muligheten for systemfeil.
- At seksjon Regulering og teknisk drift bruker resultatene fra revisjonens
spørreundersøkelse aktivt i et forbedringsperspektiv. Bystyret viser særlig til
spørsmålene knyttet til i hvilken grad ledelsen har gitt uttrykk for at avvik er ønskelig,
og spørsmålene hvor respondenten bes om å reflektere rundt mulige årsaker til at
-190-
-
-
-
avvik ikke meldes, samt der hvor man bes om å oppgi årsaker til at man ikke har tillit
til ledelsen.
Å få på plass nødvendige rutiner og prosedyrer i kvalitetssystemet, slik at det er
tydelig for alle virksomheter hva som er gjeldende, bland annet
grensesnittavklaringer. Dette gjør også kvalitetssystemet til et levende system som
ansatte aktivt må forholde seg til.
At det fastsettes en endelig frist for når kvalitetssystemet i seksjonen skal være
ferdigstilt. Både dokumentmodulen og avviksmodulen i systemet ble tatt i bruk 1.
januar 2012, og det var forutsatt at alle seksjoner skulle være oppdatert innen
utgangen av 2012. Seksjon Regulering og teknisk drift ligger langt etter i dette
arbeidet.
At kommunen innhenter en bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene,
basert på kommunens fremgangsmåte slik den fremkommer i praksis.
At det er omforent forståelse knyttet til hvordan fakturahåndtering i tilknytning til
avtaler om anleggsbidrag skal ivaretas.
At arkivforskriftens bestemmelser etterleves i saksbehandlingen knyttet til slike
avtaler.
3. Bystyret noterer seg at rådmannen vil rapportere om sin oppfølging til Teknisk utvalg i møte
13. 8 2015
4. Bystyret slutter seg for øvrig til kontrollutvalgets oppfølgingsplan, pkt. 4 i kontrollutvalgets
vedtak).
PS 15/8 Nye varslinger til revisjonen - revisjonen orienterer
-191-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2010/5953
19
190711/2014
026
Anita Simensen
Møtebok
Behandlet av
Bystyret
Møtedato
05.02.2015
Utvalgssaksnr.
3/15
Rapport - Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS
Kontrollutvalgets innstilling
Kontrollutvalget anbefaler Bystyret å fatte slikt vedtak:
1. Bystyret tar Rapport – Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS, til orientering.
Fredrikstad, 21.11.2014
Bystyrets behandling 05.02.2015:
Votering:
Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Bystyrets vedtak 05.02.2015:
Bystyret tar Rapport – Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS, til orientering.
Fredrikstad, 06.02.2015
Rett utskrift
Anita Simensen
møtesekretær
Kopi til:
Østfold kontrollutvalgssekretariat v/ Anne-Karin F. Pettersen
Kommunalsjef Roy H. Jakobsen
Vedlegg
1 Kontrollutvalgssak 14/35: Rapport - Eierskapskontroll av Alarmsentral Brann Øst AS
Saksopplysninger
Det vises til vedlagte saksutredning. Kontrollutvalget 21.11.2014.
Rådmannens kommentar
Ingen kommentar.
Side 1 av 1
-192-
PS 1/15 Referatsaker
RS 1/15
Info om sanksjonering og ikrafttredelse 01.01.2015 av endringer i kommuneloven og
offentleglova
RS 2/15
Oversikt over øvrige verv for politikere og ansatte i Fredrikstad kommune - orienteringssak
fra kontrollutvalget til bystyret
RS 3/15
Særutskrift FSK sak 205/14 - Høringssvar: Forslag til endringer i privatskoleloven
RS 4/15
Særutskrift FSK sak 3/15 - Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til forslag om å
oppheve konsesjonsloven
Bystyrets behandling 05.02.2015:
RS 2/15:
Oversikt over øvrige verv for politikere og ansatte i Fredrikstad kommune, orienteringssak
fra kontrollutvalget:
Arne Øren (Ap) hadde merknader til kvalitetssikringen av oversikten.
Camilla S. Eidsvold (SV) hadde merknader til oppstilling av opplysninger i listen.
Ingen merknader til de øvrige referatsakene.
Bystyrets vedtak 05.02.2015:
Bystyret tok referatsakene til orientering.
Fredrikstad, 11.02.2015
Rett utskrift
Anita Simensen
møtesekretær
Utskrift til:
Kommunalsjef Kari Sørum
Kontrollutvalgssekretariatet v/ Anne-Karin F. Pettersen
Side 1 av 1
-193-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2009/15537
20
30999/2015
U02
Anita Simensen
Møtebok
Behandlet av
Bystyret
Møtedato
19.03.2015
Utvalgssaksnr.
17/15
Oppfølging av tidligere selskapskontroll - Inspiria science center AS
Kontrollutvalgets innstilling
Kontrollutvalget anbefaler Bystyret å fatte slikt vedtak:
Bystyret tar rapport om oppfølging av tidligere selskapskontroll av
Inspiria science center AS til orientering.
Fredrikstad, 06.02.2015
Bystyrets behandling 19.03.2015:
Votering:
Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Bystyrets vedtak 19.03.2015:
Bystyret tar rapport om oppfølging av tidligere selskapskontroll av
Inspiria science center AS til orientering.
Fredrikstad, 24.03.2015
Rett utskrift
Anita Simensen
møtesekretær
Utskrift til:
Østfold kontrollutvalgssekretariat IKS v/ Anne-Karin F. Pettersen
Kommunalsjef Kari Sørum
Vedlegg
1 Kontrollutvalgssak 15/3, 06.02.15: Oppfølging av tidligere selskapskontroll - Inspiria
science center AS
2 Rapport om gjennomgang og oppfølging av tidligere selskapskontroll av Inspiria
science center AS, gjennomført av Akershus og Østfold fylkesrevisjon i 2014
Saksopplysninger
Det vises til vedlagte saksutredning. Kontrollutvalget 06.02.2015
Side 1 av 1
-194-
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2014/5017
12
31134/2015
033
Anita Simensen
Møtebok
Behandlet av
Bystyret
Møtedato
19.03.2015
Utvalgssaksnr.
19/15
Kontrollutvalgets årsmelding for 2014
Kontrollutvalgets innstilling
Kontrollutvalget anbefaler Bystyret å fatte slikt vedtak:
Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 tas til orientering.
Fredrikstad, 06.02.2015
Bystyrets behandling 19.03.2015:
Kontrollutvalgets leder Lars Petter Kuran orienterte.
Votering:
Kontrollutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Bystyrets vedtak 19.03.2015:
Kontrollutvalgets årsmelding for 2014 tas til orientering.
Fredrikstad, 24.03.2015
Rett utskrift
Anita Simensen
møtesekretær
Utskrift til:
Østfold kontrollutvalgssekretariat IKS v/ Anne-Karin F. Pettersen
Kommunalsjef Kari Sørum
Vedlegg
1 Kontrollutvalgssak 15/4, 06.02.15: Kontrollutvalgets årsmelding for 2014
2 Kontrollutvalgets årsmelding for 2014
Saksopplysninger
Det vises til vedlagte saksutredning. Kontrollutvalget 06.02.15
Side 1 av 1
-195-
Fredrikstad kommune
Barnehage- og utdanningsavdelingen
Deres ref.:
Postboks 1405
1602 FREDRIKSTAD
Vår ref.:
2014/6246 716 KAS
Vår dato:
26.03.2015
Oversendelse av endelig rapport etter tilsyn med Fredrikstad kommune Introduksjonsloven
Fylkesmannen i Østfold har i perioden september 2014-mars 2015 gjennomført skriftlig tilsyn
med Fredrikstad kommune. Tema for tilsynet er om deltakerne får et introduksjonsprogram
som er helårlig og på fulltid, jf Introduksjonsloven § 4.
Foreløpig rapport ble sendt kommunen 04.12.14 med frist for kommunen til å kommentere
innholdet 05.01.15. Kommunen oversendte kommentarer og dokumentasjon datert 19.12.14.
Fylkesmannen har vurdert kommunens kommentarer.
Endelig tilsynsrapport har blitt noe forsinket i hht. tidligere plan for dette tilsynet. Dette
skyldes at Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet endret tolkning av begrepet
undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid i perioden mellom foreløpig
og endelig tilsynsrapport. Vi har videre avventet informasjon fra IMDI på hvordan
fylkesmanns-embetene skulle håndtere denne tolkningsendringen midt i en tilsynsperiode.
Vedlagt er endelig tilsynsrapport fra Fylkesmannen i Østfold sitt tilsyn med Fredrikstad
kommune. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner kommer fram av den vedlagte
tilsynsrapporten.
I foreløpig rapport ble det under punkt 4. gitt en orientering om at kommunen sammen med
endelig tilsynsrapport ville få en frist for å sende inn en plan som skulle vise hvilke tiltak som
skulle settes i verk for å få en tilsynspraksis som er i samsvar med lovverket. Fylkesmannen
har endret noe av praksisen knyttet til dette, og kommunen vil dermed få en frist for å rette
forholdene sammen med vedlagte tilsynsrapport, og vil ikke bli etterspurt en plan i tillegg. I
vedlagte tilsynsrapport er kommunen gitt frist til å rette lovbrudd som er avdekket i tilsynet,
jf. kommuneloven § 60 d. Fristen er 15.06.15. Innen denne fristen må kommunen sende inn
en erklæring til Fylkesmannen i Østfold om at lovbruddet er rettet. Sammen med erklæringen
sendes dokumentasjon som viser retting.
Dersom lovbruddene ikke blir rettet innen 15.06.15, vil Fylkesmannen vedta pålegg om
retting med hjemmel i kommuneloven § 60 d.
Statens hus · Postboks 325 · 1502 Moss · Telefon: 69 24 70 00 · Telefaks: 69 24 74 11
Besøksadresse: Vogtsgate 17 · e-post: [email protected] · www.fylkesmannen.no/ostfold
-196-
2
Med hilsen
Dette dokumentet er elektronisk godkjent av
Dag Løken e.f.
utdanningsdirektør
Karianne Åsheim
seniorrådgiver
Saksbehandler: Karianne Åsheim
-197-
ENDELIG TILSYNSRAPPORT
INTRODUKSJONSLOVEN
Fredrikstad kommune
2014
1
-198-
Innholdsfortegnelse
1.
Innledning ................................................................................................................... 3
Formålet med tilsynet ......................................................................................................... 3
Fylkesmannens tilsynshjemmel ............................................................................................ 3
Forholdet til kommuneloven ................................................................................................. 3
Begreper ........................................................................................................................... 4
Om rapporten .................................................................................................................... 4
Gjennomføring av tilsynet.................................................................................................... 4
2.
3.
Tema for tilsynet ........................................................................................................ 4
Beskrivelse av kommunens praksis og Fylkesmannens vurdering ....................... 5
Kommunens organisering av arbeidet med introduksjonsloven ................................................. 5
Tilsynstema: Introduksjonsprogrammet er helårlig og på fulltid, jf. § 4 andre ledd ..................... 5
Beskrivelse av kommunens praksis .................................................................................... 6
Fylkesmannens vurdering ................................................................................................. 6
Fylkesmannens konklusjon................................................................................................ 8
Lovbrudd ........................................................................................................................ 8
Merknader ...................................................................................................................... 8
4.
Oppfølging av tilsynet................................................................................................ 9
Vedlegg 1: Oversikt over dokumentasjon....................................................................... 10
Vedlegg 2: Lovkrav ........................................................................................................... 11
2
-199-
1. Innledning
Denne rapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Østfold etter tilsyn med Fredrikstad kommunes
forvaltning av introduksjonsloven. Tilsynet retter seg mot kommunen, jf. introduksjonsloven § 3 om
kommunens ansvar. Tema for tilsynet beskrives under avsnitt 2.
Formålet med tilsynet
Introduksjonsloven har som hensikt å sørge for at deltakerne blir aktive yrkesutøvere og samfunnsborgere
og at de blir økonomisk selvstendige.
For deltakerne kan brudd på introduksjonsloven ha rettssikkerhetsmessige konsekvenser som er i strid
med lovens målsetting. Det kan også ha samfunnsøkonomiske konsekvenser gjennom forsinkelser i den
enkeltes overgang til utdanning og arbeid. Forsinkelser kan føre til at det tar lengre tid før deltakeren blir
økonomisk selvstendig.
Tilsynet skal bidra til etterlevelse av loven som et bidrag til kommunens arbeid med å sikre kvaliteten i
sin tjenesteproduksjon.
Fylkesmannens tilsynshjemmel
Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gir
i § 23 Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kapitlene 2 til 4 og § 25 tredje og fjerde ledd. Det betyr
at det kan føres tilsyn med
 introduksjonsprogram ( §§ 2-7)
 introduksjonsstønad (§§ 8-16)
 opplæring i norsk og samfunnskunnskap (§§ 17-20)
 Nasjonalt introduksjonsregister - NIR (§ 25 tredje og fjerde ledd)
Tilsyn omfatter også forskrifter knyttet til disse lovbestemmelsene. I tillegg gjelder reglene etter
forvaltningsloven med de begrensninger som følger av introduksjonsloven, jf. introduksjonsloven § 21.
Kommunens internkontrollplikt
Etter introduksjonsloven § 24 skal kommunen føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester
etter introduksjonsloven kapittel 2 til 4 og § 25 tredje og fjerde ledd er i samsvar med krav fastsatt i loven.
Kommunen skal kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten, jf. § 24 annet ledd.
Selv om fylkesmannen ikke skal føre særskilt tilsyn med at kommunen oppfyller internkontrollplikten, vil
kommunens internkontroll kunne være en del av tilsynet når det gjelder kommunens oppfyllelse av plikter
etter introduksjonslovens kapittel 2 til 4 og § 25 tredje og fjerde ledd.
Forholdet til kommuneloven
Introduksjonsloven § 23 sier at reglene i kommunelovens kapittel 10A gjelder for Fylkesmannens
tilsyn.
Fylkesmannens tilsyn er et lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven § 60 b. Dette innebærer at tilsynet skal
være en kontroll av om kommunens virksomhet og vedtak er i samsvar med plikter pålagt i lov eller i
medhold av lov.
Kommuneloven § 60 c gir fylkesmannen rett til å be om opplysninger, rett til innsyn i saksdokumenter og
adgang til kommunale institusjoner eller andre som utfører oppgaver på vegne av kommunen.
3
-200-
Etter kommuneloven § 60 d kan fylkesmannen gi pålegg til kommunen om å rette forhold som er i strid
med loven og/eller tilhørende forskrifter. Før det gis pålegg om å rette lovbrudd, skal kommunen få en
rimelig frist til å rette forholdet.
Begreper
Disse begrepene brukes i Fylkesmannens konklusjon:
Lovbrudd
er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift.
Merknad
er et kritikkverdig forhold som ikke omfattes av definisjonen for lovbrudd, men der tilsynet med
utgangspunkt i krav fra myndighetene avdekker praksis som potensielt kan føre til lovbrudd.
Lovbrudd skal rettes, mens merknader er noe kommunen selv kan velge om man vil ta hensyn til.
Om rapporten
Tilsynet er basert på gjennomgang av et utvalg deltakermapper, redegjørelse fra kommunen, skriftlig
dokumentasjon og møte med kommunen. Derfor er konklusjonene i rapporten bare et uttrykk for hva man
har sett gjennom den dokumentasjonen som forelå ved tilsynet. Rapporten sier heller ikke noe om
kommunens forvaltning av introduksjonsordningen på andre områder enn de som er undersøkt gjennom
tilsynet.
Gjennomføring av tilsynet
Grunnlaget for Fylkesmannens tilsyn er vurdering av tilsendt dokumentasjon og annen dokumentasjon
Fylkesmannen har tilgang til. Fylkesmannen har i tillegg foretatt en gjennomgang av deltakermapper og
hatt møte med kommunen.
Tilsynet er gjennomført slik:
1. Skriftlig varsel fra Fylkesmannen til kommunen om åpning av tilsyn 09.09.14
2. Mottak av dokumentasjon fra kommunen 31.10.14.
3. Møte med kommunen 20.11.14.
4. Utsending av foreløpig rapport 04.12.14.
5. Frist for skriftlig tilbakemelding fra kommunen på foreløpig rapport 05.01.15
6. Sluttmøte 08.12.14
7. Utsending av endelig rapport 27.03.15
8. Frist for lukking av lovbrudd 15.06.15
2. Tema for tilsynet
Det overordnede temaet for Fylkesmannens tilsyn er kommunens forvaltning av introduksjonsloven, § 4
andre ledd.
Tema for tilsynet:
 Helårlig program
 Program på fulltid
Tilsynet tar utgangspunkt i lovbestemmelser og tolkninger av disse. Se Vedlegg 2: Lovkrav for nærmere
beskrivelse av de rettslige kravene.
4
-201-
3. Beskrivelse av kommunens praksis og Fylkesmannens vurdering
Kommunens organisering av arbeidet med introduksjonsloven
Fredrikstad kommune er organisert i fem seksjoner. NAV er organisert i Seksjon helse og velferd.
Fredrikstad kommunes arbeid med introduksjonsloven har siden 01.01.13 vært organisert som et eget
team under oppfølgingsavdelingen i NAV. Programrådgiverne ved flyktningtjenesten hadde frem til
01.11.14 ansvaret for bosetting og oppfølging av flyktninger, samt ansvaret for introduksjonsprogrammet
med unntak av organisering og undervisning i fagene norsk og samfunnsfag. Fra 01.11.14 ble alle
oppgaver tilknyttet bosetting av flyktninger skilt ut fra NAV og lagt til virksomhet ”Friskliv og mestring”.
Introduksjonsprogrammet ble værende i NAV, organisert under ”Team tett oppfølging” i
Oppfølgingsavdelingen. Kommunen opplyser at disse endringene ble iverksatt for å tilrettelegge for at
programrådgiverne i NAV skulle ha fullt fokus på introduksjonsprogrammet. NAV-leder rapporterer
direkte til kommunalsjef for helse og velferd.
Fredrikstad internasjonale skole (FRIS) har ansvaret for opplæring i norsk med samfunnskunnskap, samt
grunnskoleopplæring for voksne. FRIS er organisert under Seksjon utdanning og oppvekst, fagetat
grunnskole. Virksomhetsleder ved FRIS rapporterer til fagsjef for grunnskoleetaten. Fagsjef for
grunnskoleetaten rapporterer til kommunalsjef for utdanning og oppvekst.
Hver enkelt virksomhet utarbeider årlige virksomhetsplaner med budsjett og planer/tiltak innenfor det
enkelte fagområde. Kommunen opplyser at det blir rapportert både månedlig, tertial og årlig(årsrapport)
til politiske utvalg. Helse- og velferdsseksjonen rapporterer til helse- og velferdsutvalget. Utdanning- og
oppvekstseksjonen rapporterer til oppvekstutvalget.
I dokumentet ”Administrative fullmakter” datert 22.12.147 fremkommer det at i seksjon for helse og
velferd er leder av virksomhet NAV, kommunale tjenester, delegert myndighet til å fatte vedtak etter
kapittel 2 og 3 i introduksjonsloven.
I tilsendt dokumentasjon er det vedlagt vedtak knyttet til innvilgelse av introduksjonsprogram, forlengelse
av program og ulike permisjoner. I flere av vedtakene er det vanskelig å se om deltaker er innvilget
permisjon/stønad da det f.eks. står «å innvilge/avslå permisjon». Videre er det i ett vedtak innvilget
permisjon på bakgrunn av introduksjonsloven § 4, og forskrift om fravær og permisjon. Permisjonen er
innvilget på grunn av manglende tilbud om norskundervisning og at det anses som nødvendig for
brukerens beste.
Tilsynstema: Introduksjonsprogrammet er helårlig og på fulltid, jf. § 4 andre ledd
Gjennom tilsynet har vi vurdert om:
 introduksjonsprogrammet har en ytre ramme på 37,5 timer forutsatt at
o hver undervisningstime på 45 minutter teller som 75 minutter
o 60 minutter med andre introtiltak teller som 60 minutter
 programtiden er underlagt faste rammer og om kommunens har oppfølging/kontroll av om
aktiviteten er oppfylt
 programmet er tilpasset deltakeren slik at vedkommende får et program på fulltid
 tilbudet er helårlig, dvs 47 uker
 deltakeren har 25 virkedager/5 uker ferie per kalenderår
5
-202-
 deltakeren får fri på alle bevegelige hellig- og fridager
 deltaker som ikke tilhører den norske kirke får fri i opptil to virkedager hvert kalenderår i
forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider
Beskrivelse av kommunens praksis
Ved oppstart av introduksjonsprogrammet kartlegges deltakeren på NAV når det gjelder helsetilstand,
barnepassbehov etc. FRIS kartlegger hvilken kompetanse deltakeren har i norsk. Kommunen oppgir at det
utarbeides individuelle ”løp” for hver enkelt deltaker og at planene blir justert underveis i
utdanningsløpet. I samtale med kommunen fremkommer det at FRIS legger en plan for
norskundervisningen. NAV legger planer for øvrige tiltak knyttet til andre behov, som for eksempel
trening og arbeidspraksis. Deltakeren er med på planmøter 2-3 ganger i året hvor den individuelle planen
gjennomgås og evt. justeres. I disse møtene deltar veileder fra NAV, lærer og deltaker selv. Kommunen
har videre et arbeidsforum hver måned hvor markedskoordinator fra NAV, språkpraksiskoordinator fra
FRIS og programveiledere deltar. Mellomlederne deltar på siste del av møtet for å kunne ta beslutninger
direkte dersom det er behov for dette. I disse møtene vurderes enkeltdeltakeres tiltak og planer.
Kommunen opplyser i samtale med Fylkesmannen at det er planlagt å gjennomføre ledermøte 4 ganger pr
år, hvorav 2 ganger med kommunalsjefer tilstede. Her vil tema være helhet og strategisk tenkning. I disse
møtene vil de kunne avklare dilemmaer og uenigheter. Disse møtene er pt ikke satt i system. Kommunen
opplyser imidlertid at de har hatt mange ledermøter med tema introduksjonsloven og at de jobber med å
få gode systemer og strukturer på plass i nær framtid.
I kommunens redegjørelse om hvordan de sikrer lovens krav om at introduksjonsprogrammet er helårlig
og på fulltid, opplyser de at opplæringen i FRIS følger skoleåret. Videre at dette medfører at
flyktningetjenesten/NAV planlegger og gjennomfører program på full tid når det avvikles ferie ved FRIS.
Kommunen oppgir at dette utgjør fem uker i året. I skoleruten fra FRIS fremkommer det at skolen har
planleggingsdager 15. og 16.august, 11.november og 2. og 3. januar. De har videre juleferie, påskeferie,
høstferie, vinterferie og sommerferie i uke 26-33. I årshjul for intro står det at intro har program halve
planleggingsdagen 11.november, men at det ikke er program de øvrige planleggingsdagene. Intro har
videre program i høstferie, vinterferie (med unntak av 1 dag) og ukene 26, 32 og halve 33. Det er ingen
plan for 13.august samt jul og påskeferie. Til sammen utgjør dette 14 ½ fridag i tillegg til 5 uker
sommerferie for den enkelte deltaker.
Timeplanene til deltakerne Fylkesmannen har mottatt består av norskundervisning ved FRIS, tema fra
NAV, språkpraksis, AMO-kurs, selvstudium og leksehjelp. Kommunen opplyser at leksehjelp foregår i
grupperom med 1-2 veiledere til stede. Selvstudium foregår hjemme og uten direkte tilgang på veileder.
Deltakerne har fra 28 til 35 timer program per uke, inkludert leksehjelp og selvstudium.
Kommunen opplyser i samtale med Fylkesmannen at FRIS tilbyr skoletimer i norskundervisningen på 45
minutter, men at det rapporteres skoletimer av 60 minutter i NIR.
Fylkesmannens vurdering
Introduksjonsloven § 4 annet ledd fastslår at deltakerens introduksjonsprogram skal være helårlig og på
fulltid. Målsettingen er at deltakeren raskt skal tilpasses arbeidslivet og at ordningen skal være utformet
slik at den oppmuntrer til en mest mulig effektiv kvalifisering. I følge forarbeidene (0t.prp.28 (20022003) kapittel 12.4) betyr det at programmet skal følge arbeidslivets regler for ferie og ha en ramme som
6
-203-
samsvarer med arbeidslivet. Introduksjonsprogrammet skal som en følge av det være et helhetlig tilbud i
en avgrenset periode.
Helårlig
I forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen av
18.7.2003 nr. 973 § 6-2 fremkommer det at deltakerne skal ha opptil 25 virkedagers ferie. Det vil si at
introduksjonsordningen skal ha et 47 ukers program med fradrag for bevegelige fri- og helligdager, for å
være et helårlig program.
I dokumentasjon og ved samtale med Fredrikstad kommune ser Fylkesmannen at det arrangeres et
alternativt opplegg under skolens høstferie, vinterferie og deler av sommerferien. I kommunens årshjul
intro for 2014 har kommunen laget en oversikt over årets feriedager og programmet i høstferie, vinterferie
og deler av sommerferien. Det fremkommer her at deltakerne har 5 uker ferie om sommeren. I tillegg til
dette har deltakerne fri i juleferie, 1 dag i vinterferie, påskeferie, samt 13.-15. august og halve skolens
planleggingsdag 11.november. Dette tilsier at deltakerne i Fredrikstad kommune har 14 ½ feriedager i
tillegg til de 25 feriedagene de etter forskriften skal ha.
Fulltid
Det følger av introduksjonsloven § 4 annet ledd at introduksjonsprogrammet skal være på fulltid. At
introduksjonsprogrammet skal være på fulltid betyr at det skal være et heldagsprogram i samsvar med
arbeidslivets normalregler for arbeidstid. Programtiden skal derfor ha en ytre ramme på 37,5 timer per
uke. Programtiden skal fremgå av en ukeplan/timeplan eller annen fremstilling som sikrer planmessighet
og forutsigbarhet for deltakeren. Videre kan et heldagsprogram inneholde både norskopplæring,
samfunnskunnskap, utdanning, arbeid eller annet som kan defineres som tiltak for forberedelse til
arbeidslivet.
I deltakermappene oversendt fra kommunen har alle deltakerne en oversiktlig timeplan. Timeplanene er
noe ulike fra deltaker til deltaker, på bakgrunn av nivå og mål med introduksjonsprogrammet. Av de 10
deltakermappene Fylkesmannen har mottatt har seks av deltakerne 8 timer med selvstudium inkludert i
timeplanen. 1 har 6 timer selvstudium per uke og 2 har 4 timer selvstudium per uke. Kommunen oppgir at
selvstudiet er arbeid på egen hånd uten tilgang på veileder.
Fredrikstad kommune mottok den 04.12.14 foreløpig rapport med en beskrivelse av hvordan en
undervisningstime skulle beregnes. I perioden etter at kommunen mottok denne rapporten har Barne-,
likestillings og inkluderingsdepartementet endret tolkning av begrepet undervisningstime. Opplæring i
norsk og samfunnskunnskap, vil i likhet med andre typer undervisning, normalt forutsette innsats fra
deltaker utover programtiden. I samsvar med forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) punkt
12.4, skal deltakere som har opplæringstiltak som krever forberedelser og etterarbeid, få anledning til å
gjøre dette innenfor rammen av en fulltidsuke. Tid til forarbeid og etterarbeid, samt pauser mellom
opplæringsøktene, skal derfor beregnes automatisk i programtiden ved at en undervisningstime på 45
minutter skal telle som 75 minutter. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil også omfatte
språkpraksis. For alle andre tiltak i introduksjonsprogrammet skal hver time telle som 60 minutter. Dette
vil for eksempel gjelde for arbeidspraksis, ulike andre arbeidsrettede tiltak, forskjellige typer kurs,
ordinært arbeid som en del av programmet, samt eventuell undervisning som ikke gis etter
introduksjonsloven og læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere eller
opplæringsloven. Beregnet ved at en undervisningstime på 45 minutter teller 75 minutter og at 60
minutter med andre introtiltak teller som 60 minutter, skal introduksjonsprogrammet til sammen være på
37,5 timer per uke.
7
-204-
På bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at selvstudium ikke er et tiltak som kan regnes innenfor
programtiden. I den nye beregningsmodellen får deltakerne automatiske beregnet tid til å gjøre for- og
etterarbeid og selvstudium uten tilgang på veileder kan således ikke være en del av programmet på 37,5
timer per uke. Fylkesmannen vurderer videre at ingen av timeplanene, som har vært en del av dette
tilsynet, fyller kravene til å være et fulltidsprogram på 37,5 time. Dette gjelder også timeplanene i skolens
ferie.
Vedtak
I flere av vedtakene kan det være vanskelig å se om deltaker faktisk er innvilget eller ikke innvilget en
rettighet. I flere vedtak er det f.eks. skrevet «å innvilge/avslå permisjon». Det følger av
introduksjonsloven § 21 at forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven. I tillegg
gjelder de ikke-lovfestede saksbehandlingsreglene her som ellers i forvaltningen, som f.eks. normen for
god forvaltningsskikk, forsvarlig saksbehandling og veiledning og informasjon til deltakerne. Det stilles
krav til forvaltningen om å fatte vedtak som bl.a. er forståelig for mottakeren. Fylkesmannen vurderer at
uklare formuleringer i ett vedtak kan gjøre det vanskelig for mottaker å forstå innholdet.
Videre er det i ett vedtak innvilget permisjon på bakgrunn av introduksjonsloven § 4 og forskrift om
fravær og permisjon. Det fremkommer ikke hvilken konkret bestemmelse i forskriften som permisjonen
er hjemlet i. Permisjonen er innvilget på grunn av manglende tilbud om norskundervisning og at det anses
som nødvendig for brukerens beste. Fylkesmannen vurderer at det ikke er en konkret bestemmelse i
introduksjonsloven eller forskrift om fravær og permisjon som hjemler permisjon på et slikt grunnlag.
Fylkesmannens konklusjon
Deltakerne i kommunen får ikke et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid, jf. § 4 andre ledd.
Lovbrudd
1. Fredrikstad kommune tilbyr ikke et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid, jfr § 4
annet ledd.
Konstatering av lovbruddet bygger på følgende punkter som må rettes før tilsynet lukkes:
a) Fredrikstad kommune må tilby introduksjonsprogram som er helårlig, dvs 47 uker per år
b) Fredrikstad kommune må ha et introduksjonsprogram som har en ytre ramme på 37,5 timer
forutsatt at
o hver undervisningstime på 45 minutter teller som 75 minutter
o alle andre introtiltak teller som 60 minutter
c) Fredrikstad kommune må tilby fulltidsprogram også i skolens ordinære ferier
Merknader
I flere av vedtakene kan det være vanskelig å se om deltaker faktisk er innvilget eller ikke innvilget en
rettighet. I flere vedtak er det f.eks. skrevet «å innvilge/avslå permisjon». Det følger av
introduksjonsloven § 21 at forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven. I tillegg
gjelder de ikke-lovfestede saksbehandlingsreglene her som ellers i forvaltningen, som f.eks. normen for
god forvaltningsskikk, forsvarlig saksbehandling og veiledning og informasjon til deltakerne. Det stilles
krav til forvaltningen om å fatte vedtak som bl.a. er forståelig for mottakeren.
8
-205-
Videre er det i ett vedtak innvilget permisjon på bakgrunn av introduksjonsloven § 4 og forskrift om
fravær og permisjon. Det fremkommer ikke hvilken konkret bestemmelse i forskriften som permisjonen
er hjemlet i. Permisjonen er innvilget på grunn av manglende tilbud om norskundervisning og at det anses
som nødvendig for brukerens beste. Fylkesmannen vurderer at det ikke er en konkret bestemmelse i
introduksjonsloven eller forskrift om fravær og permisjon som hjemler permisjon på et slikt grunnlag.
4. Oppfølging av tilsynet
Tiltak for å rette lovbrudd skal iverksettes umiddelbart. Når lovbrudd er rettet og senest innen 15.06.15,
sender kommunen en erklæring til Fylkesmannen om at lovbrudd er rettet. Sammen med erklæringen
sendes dokumentasjon som viser retting.
Dersom Fylkesmannen ut fra erklæringen og dokumentasjonen finner det sannsynliggjort at lovbrudd er
rettet, avsluttes tilsynet gjennom brev til kommunen. Dersom Fylkesmannen ikke finner det
sannsynliggjort at kommunen har rettet lovbrudd innen fristen fatter Fylkesmannen enkeltvedtak med
pålegg om retting, jf kommuneloven § 60 d første ledd.
Hvis kommunen klager på vedtaket, avsluttes tilsynet når klageinstansen (BLD) har fattet endelig vedtak.
Hvis kommunen ikke får medhold, vurderes videre framdrift ut fra svaret fra klageinstansen.
Moss 27.03.15
---------------------------Tilsynsleder
------------------------Revisor
-------------------------Revisor
9
-206-
Vedlegg 1: Oversikt over dokumentasjon

















Organisasjonskart NAV Fredrikstad
Organisasjonskart FRIS
Avtale mellom Fredrikstad kommune og Fredrikstad Idrettsråd
Forvaltningsrevisjonsrapport fra Østfold kommunerevisjon
Rapport fra stiftelsen lMTEC
Organisasjonskart over Fredrikstad kommune
Administrative fullmakter Fredrikstad kommune
Skolerute 2013-2014
Skolerute 2014-2015
Ferieprogram
Årshjulintro
Timeplan høsten 2014
Skolerute for FRIS
Fremmøtelister introduksjonsprogrammet
Fremmøtelister norskopplæring
Fraværsoversikt introduksjonsprogram og norskopplæring
10 deltakermapper med
o Vedtak
o Individuell plan
o Melding om trekk i introduksjonsstønad
o Timeplan flyktningeavdelingen
o Timeplan FRIS
o Attester
o Deltakerbevis
o Arbeidspraksis/arbeidsavtale
o Postlister FRIS
o Kartlegging FRIS
o Journal
Ettersendt dokumentasjon:
 Delegert myndighet – kommunalt tjenesteområde NAV Fredrikstad
 Fraværsreglement
 Administrative fullmakter datert 22.12.14
10
-207-
Vedlegg 2: Lovkrav
Introduksjonsloven § 4 annet ledd fastslår at introduksjonsprogrammet skal være “helårlig og på full tid”.
Hovedmålsettingen med introduksjonsprogrammet er å legge til rette for rask deltakelse i arbeidslivet og
dermed økonomisk selvstendighet. Dette enten ved direkte overgang til arbeid eller via videre utdanning.
Det vises til introduksjonslovens formålsbestemmelse i § 1 og til forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 28
(2002-2003) punkt 12.4.
Helårlig
At introduksjonsprogrammet skal være helårlig betyr at det følger arbeidslivets regler for ferie. I
forskriften om fravær og permisjon § 6-2 fremgår det at programdeltakerne skal ha ferie i opptil 25
virkedager for hvert kalenderår. Deltakerne skal dermed ha fem uker ferie. Dette tilsvarer ferielovens
alminnelige ferietid, og betyr at introduksjons-programmet skal være 47 uker i året.
Deltakerne har i tillegg rett til fri på alle årets bevegelige hellig- og fridager. Forskriften om fravær og
permisjon § 6-1 første ledd opplister hvilke dager dette gjelder. Deltakere som ikke hører til Den norske
kirke har også rett til fri i opptil to virkedager for hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller
markering av religiøse høytider, jf. forskriften om fravær og permisjon § 6-1 annet ledd.
Det er kommunen som bestemmer når feriedagene skal avvikles. Kommunen kan gi alle
sammenhengende ferie i fem uker, eller gi noen dager til høstferie, vinterferie, juleferie og påskeferie og
det resterende om sommeren. Kommunen kan fastsette regler om ferieavvikling i et feriereglement.
Kommunens organisering av ferie skal være tydelig, forutsigbar og lik for alle deltakerne. Kommunen må
sørge for at feriereglementet/kommunens praksis for ferie kommuniseres til deltakerne. Det er ikke
adgang til å ha aktiviteter i planlagt ferietid, og dermed opparbeide seg fleksible rettigheter som kan tas ut
på et senere tidspunkt.
Dersom deler av innholdet i introduksjonsprogrammet er lagt til skolesektoren, må kommunen sørge for
aktiviteter i skolens ferier slik at deltakerne får et helårlig program. Kommunen kan i skolens ferier tilby
for eksempel opplæring i samfunnskunnskap, arbeidspraksis, ulike kurs eller andre tiltak som forbereder
til arbeidslivet.
Fulltid
At introduksjonsprogrammet skal være på fulltid betyr at det skal være et heldagsprogram i samsvar med
arbeidslivets normalregler for arbeidstid. Programtiden skal derfor ha en ytre ramme på 37,5 timer per
uke. Programtiden skal fremgå av en ukeplan/timeplan eller annen fremstilling som sikrer planmessighet
og forutsigbarhet for deltakeren. Denne oversikten bør vedlegges den individuelle planen.
Med programtid menes den tiden som fremgår av en timeplan eller ukeplan for den enkelte deltaker.
Dette er tid som er underlagt faste rammer og kommunens oppfølging eller kontroll av at aktiviteten som
inngår faktisk skjer eller er oppfylt. Tid til egenstudier kan kun være en del av programtiden dersom dette
gis etter avtale mellom kommunen og den enkelte deltaker, kommunen kan kontrollere oppmøte og ved at
kommunen følger opp at deltaker har gjennomført de oppgavene som etter avtalen skulle gjennomføres.
Kommunen skal registrere deltakelse og fravær i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) i samsvar med
forskrift av 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i
norsk og samfunnskunnskap (NIR-forskriften).
11
-208-
Introduksjonsloven § 17 første ledd gir de som er i målgruppen rett og/eller plikt til 600 timer opplæring i
norsk og samfunnskunnskap. Etter lovens § 18 annet ledd kan de med rett til opplæring i tillegg få
norskopplæring innenfor rammen av 2 400 timer.
Lovgivers intensjon og forvaltningspraksis tilsier at en undervisningstime etter disse bestemmelsene skal
være på 45 minutter. Dette vil også gjelde deltakere i introduksjonsprogram som har opplæring i norsk og
samfunnskunnskap etter de nevnte bestemmelsene som en del av programmet. Uavhengig av om
deltakeren har rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter §§ 17 og 18, skal introduksjonsprogrammet etter § 4 tredje ledd inneholde norskopplæring og samfunnskunnskap dersom deltaker har
behov for dette for å bli grunnleggende kvalifisert.
Innholdet i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er regulert i forskrift av 19. april 2012 nr. 358 om
læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. All undervisning som gis etter
introduksjonsloven §§ 4, 17 og 18, og i samsvar med denne læreplanen, skal regnes i undervisningstimer
à 45 minutter.
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vil i likhet med andre typer undervisning, normalt forutsette
innsats fra deltaker utover programtiden. I samsvar med forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 28 (2002-2003)
punkt 12.4, skal deltakere som har opplæringstiltak som krever forberedelser og etterarbeid få anledning
til å gjøre dette innenfor rammen av en fulltidsuke.
Tid til forarbeid og etterarbeid, samt pauser mellom opplæringsøktene, skal derfor beregnes automatisk i
programtiden ved at en undervisningstime på 45 minutter skal telle som 75 minutter.
Ved at den automatiske beregningen av tid til egenaktivitet er knyttet opp mot hver undervisningstime,
blir tiden til egenaktivitet gradert ut fra hvor mye undervisning introduksjonsprogrammet inneholder.
Dette medfører at deltakeren i perioder med mye undervisning vil få mer tid til egenaktivitet enn i
perioder med mindre undervisning. Dette ivaretar den graderingen forarbeidene til introduksjonsloven,
Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) punkt 12.4, gir anvisning på.
Kommunen står fritt til å organisere pauser mellom opplæringsøktene, forutsatt likebehandling og
forutberegnelighet for deltakerne. Når og hvor lenge det skal være pauser må avgjøres på bakgrunn av en
pedagogisk vurdering. Det er ikke adgang til å slå sammen alle undervisningstimene ved å legge pausene
til slutten av dagen, for å oppnå en kortere dag.
Ved at det forutsettes at opplæringen inkluderer egeninnsats utover selve undervisningen, og dette
automatisk regnes med i tiden for hver undervisningstime, vil ikke kommunen ha plikt til å kontrollere at
egenaktiviteten gjennomføres. I samsvar med vanlig praksis i undervisningssammenheng vil det være opp
til kommunen/lærer å vurdere om det skal kontrolleres at hjemmeoppgaver er gjort, gjennomføres
tester/prøver for å kontrollere at lekser er lest osv.
Det er kun for opplæring i norsk og samfunnskunnskap som gis etter introduksjonsloven i samsvar med
forskrift om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og opplæring som gis etter
opplæringsloven, at en undervisningstime på 45 minutter skal telle som 75 minutter. Opplæring i norsk og
samfunnskunnskap vil også omfatte språkpraksis som gis som en del av undervisningen i samsvar med
forskriften om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.
12
-209-
For alle andre tiltak i introduksjonsprogrammet skal hver time telle som 60 minutter. Dette vil for
eksempel gjelde for arbeidspraksis, ulike andre arbeidsrettede tiltak, forskjellige typer kurs, ordinært
arbeid som en del av programmet, samt eventuell undervisning som ikke gis etter introduksjonsloven og
læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere eller opplæringsloven. Programtiden
kan her inkludere pauser, forutsatt forutberegnelighet og likebehandling for deltakerne. Kommunen må i
denne sammenheng legge sin praksis til grunn som ellers i arbeidslivet. Det kan ikke gis flere eller lengre
pauser enn det som er vanlig i arbeidslivet og den praksis kommunen har for sine ansatte.
Beregnet ved at en undervisningstime på 45 minutter teller 75 minutter og at 60 minutter med andre
introtiltak teller som 60 minutter, skal introduksjonsprogrammet til sammen være på 37,5 timer per uke.
Det er rom for fleksibilitet i lengden på den enkelte virkedag. Introduksjonsregelverket sier ikke noe om
hvor lange dager deltakerne maksimalt kan ha. Det er arbeidslivets regler som ligger til grunn for
introduksjonsprogrammet. Arbeidsmiljøloven § 10-4 om at den alminnelige arbeidstid ikke må overstige
ni timer i løpet av 24 timer, samt normalarbeidstiden i henhold til kommunens tariffavtale for sine ansatte,
vil derfor legge føringer for lengden per dag.
Arbeid kan inngå som en del av programtiden hvis deltaker ønsker det og kommunen mener arbeidet er
relevant i forhold til deltakerens individuelle plan. Kommunen bør legge til rette for et fleksibelt
kvalifiseringstilbud ved at for eksempel aktiviteter eller praksis (arbeidspraksis eller språkpraksis) på
kveldstid regnes inn i programtiden dersom deltakeren selv ønsker dette. Arbeid i helger og på fritid i
tillegg til ordinær programtid må regnes som en aktivitet utenom programmet.
13
-210-
ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT
Saksnr.:
Dokumentnr.:
Løpenr.:
Klassering:
Saksbehandler:
2015/171
3
33224/2015
106-192
Anne-Karin F. Pettersen
Møtebok
Behandlet av
Kontrollutvalget Fredrikstad
Møtedato
08.05.2015
Eventuelt
Fredrikstad, 25.2 2015
-211-
Utvalgssaksnr.
15/15

Similar documents